Der har i den sidste tid været ført forhandlinger mellem de arbeidsgivende handelsgartnere i Kristiania og omegn gjennem handelsgartnergruppen angaaende en utvidet ukentlig arbeidstid fra 48 til 54 timer. Inden gruppen hadde man delt sig i to leire, den videstgaaende vilde ha 54 timer uten økning i ukelønnen, den anden – majoriteten, idet formandens stemme gjorde utslaget – vilde betale den ordinære timeløn for de 6 timer.

Kredsmæglingsmanden fremsatte forslag i denne retning og som blev vedtat av gruppens majoritet. De underordnede forkastet imidlertid forslaget og gik til streik den 9de ds.

Imidlertid hadde de tilstedeværende chefer ved sit navns underskrift vedtat kredsmæglingsmandens forslag og var enig om at staa fast ved dette. Men hvad sker! Den ene efter den anden kryper i skjul og vil ikke staa ved den engang vedtatte beslutning! og dermed var det hele sprængt.

Paa grund av dette har gruppens formand, handelsgartner Fr. Johanson, tilskrevet Kristiania Gartnerforening at han melder sig ut av foreningen og dermed ut av gruppen, ti han finder det haapløst at arbeide i en stand som er i den grad vinglende, som tilfældet har været i dette tilfælde. Saameget mere som han saavel som flere andre fra den 11te ds. har indført den nye ordning og de underordnede er gaat med paa det uten nogen betingelser. Og naar man vet at det kun er i Kristiania og nærmeste omegn 8 timers dagen har været indført i et par aar, saa er det end merkeligere at en slik ation, som var optat av cheferne, skulde faa et saa latterlig forløp. Artikkelen er forkortet. Red.

Hovedproduksjonen på gården er tidliggulrot, som tar omtrent 100 mål av eiendommen. Øystein hadde startet såing dagen før GY slo av en prat i midten av mars, så sesongen er stort sett i rute. Resten av arealet er fordelt på litt mais, noe potet, med gress som veksling. Arealet er fordelt på mange smale og delvis kronglete teiger.

-Det ble mye farting for å justere, starte og stoppe, og så videre, så når jeg har muligheten til å styre alt dette fra telefonen vil det trolig spare meg for mye styr, mener Fredriksen, som er først i landet med den nye teknologien.

Utstyret ble levert noen dager før, av Brødr. Freberg AS. Det de har levert er Rain- Dancer Beacon, et apparat som gjør at Fred- Telefonstyrt vanning Øystein Fredriksen er en av de heldige gartnerne som ikke er veldig bekymret for om han får tak i nok arbeidskraft til årets sesong. Den ene årsaken til dette er at gården på Tromøy utenfor Arendal er på relativt beskjedne 160 mål dyrket mark, og det andre er at han har valgt å investere i arbeidsbesparende teknologi. Nå har han kjøpt det aller siste innen vanningsutstyr, der det meste kan styres fra telefonen. Tekst: Dag Eivind Gangås Foto: Privat/leverandør riksen kan styre pumpen via telefon, med start og stopp, trykkjustering, overvåkning og statuskontroll. Videre har han kjøpt Irtec SMART Rain, for å kunne styre start, stopp og hastighet på inntrekk, samt motta alarmer om for eksempel trykkfall eller problemer ved inntrekket. Sektoren på sprederen kan han nå styre og justere via telefonen ved hjelp av RainDancer sektor kontroll, og med den kan han også forhåndstinnstille sektoren på sprederen til inntrekket.

Overvåking og dokumentering av all vanningen gjøres med RainDancer Pro. Det gir kontinuerlig overvåkning av vanntrykk og utkjørt vannmengde. All informasjon lagres i «skya» slik at han kan få ut et vanningsregnskap med vanningsdag, hvilket jorde, utkjørt vannmengde, og antall m.m. vannet. Her kan man også få alarmer ved for eksempel velt, trykkfall under innstilt grense, eller stillstand.

-Jeg har ikke tatt dette utstyret i bruk ennå, men det gleder jeg meg til. Det aller viktigste er at det gir bedre oversikt og er arbeidsbesparende, men det skader jo ikke at jeg synes teknologi er utrolig spennende og morsomt i seg selv. Spesielt når det har stor nytteverdi, slik dette utstyret ser ut til å ha. Jeg gleder meg til å få satt det i sving, ler Fredriksen.

Det er ikke bare på vanningsfronten Øystein Fredriksen har vært «på hugget» med teknologi. Han var også relativt tidlig til å anskaffe GPS-styring på traktoren, slik at han kan kjøre med en presisjon innenfor et par centimeter. Dette ble han så fornøyd med at han like godt gikk til anskaffelse av en til nå i vår.

-Det sparer tid, ressurser og arealer. Dessuten gjør det oppgavene enklere for både meg og ikke minst for andre som skal kjøre, forklarer han. Det kan også nevnes at han rett før intervjuet hadde SoilSteam International på besøk. Det som opprinnelig hadde arbeidstittelen «Lågendalen Kok & Damp» har nå kommet godt i gang - også kommersielt - og dypdamper jorder mot ugress og andre skadegjørere i stadig større omfang.

Det som er helt klart er at Øystein Fredriksen ikke er redd for å prøve nye ting, så når det igjen blir mulig å reise rundt på besøk til gartnere, står Tromøy høyt på listen over steder det frister å reise til.

For å undersøke hvordan fangvekstene etablere seg ved ulike næringsinnhold i jorden sådde vi fangvekster etter tidlig spisskål resp. på et nabofelt der lå brakk. Sådato i 2019 var 29.07 og i 2020 20.07. I 2019 var etableringen noe dårligere enn i 2020 (Fig 1). Dette skyldes antakelig at vi i 2019 sådde med forsøkssåmaskin og at frøene ble lagt for dypt. I 2020 sådde vi for hånd og rakte over feltet etter såing. Det var en tendens til at honningurt dekker jorden best i 2019 mens det i 2020 er lite forskjell mellom honningurt, jordkløver og sikori i dekke av jorden Som konkurranse mot ugraset ser det ut til at honningurt gir best konkurranse. Andelen med bar jord er begge årene størst i feltet etter brakk, med lavest næringsinnhold.

Våren 2020 har vi målt mengde av nitrogen i jorden etter de ulike behandlingen i 2019. Før etablering av fangvekster i 2019 målte vi også nitrogeninnhold i jorden og fant ingen forskjell i Nmin mellom felt etter spisskål og etter brakk (4,2 og 4,6 kg/daa respektivt). Våren 2020 var det i begge feltene en tendens til at fangvekstene bidro til å tilbakeholde nitrogen og at det er forskjell mellom de ulike artene (Figur 2) Samtidig er det stor forskjell mellom mengde av nitrogen på våren i feltet etter tidlig spisskål og etter brakk (Fig 3). Honningurten som hadde best dekke mot ugras har ikke tilbakeholdt størst mengde N. Her er det en tendens til at rug og It. raigras som hadde lavest dekningsgrad er mellom de av fangvekstene som har tilbakeholdt mest nitrogen. En del av forklaringen kan være at honningurten dør ut på vinteren og dermed ikke har et levende rotnett på våren.

Plantehakk er tidligere testet ut i forsøk og har gitt godt dekke mot ugras og god gjødslingseffekt (McKinnon og Løes 2005). Vi har videreført og utvidet forsøkene og i 2020 etablerte vi et felt med ulike typer av jorddekke i purre. Til dekke brukte vi plantehakk, plantehakk + halm eller innsåning av jordkløver. Plantehakk +/- halm ble tilført to eller tre ganger i sesongen og kløver ble sådd inn tidlig eller midt i sesongen. I behandlingene med plantehakk med eller uten halm ble det ikke gitt annen gjødsel. I behandling med jordkløver og kontroll med gjødsel ble det gjødslet med 16 kg N/daa som pelletert hønsegjødsel.

Målet var å undersøke hvordan behandlingene kunne 1) dekke mot ugras 2) om plantehakk kunne dekke behov for næringsstoffer og 3) om dekke av plantehakk med halm kunne redusere tap av næringsstoffer.

De foreløpige resultatene viser at det var god utvikling av purren i behandlingen med plantehakk (Fig 4). Antallet av planter med dm > 2cm ved høsting var like stort til større enn behandling med pelletert hønsegjødsel. Samdyrking med kløver ga et lavere antall av salgbare planter. Det skylles antakelig av kløveren har konkurrert med purren ved de valgte såtidspunkter. Plantehakk dekket helt mot ugras og det var ikke behov for andre tiltak mot ugras i sesongen. Videre analyser vil vise hvor mye næring der er tilført og hvor mye der er tilbakeholdt i systemet.

De samme jordbærprodusentene ble intervjuet i 2018/2019 om bruk av arbeidskraft og om hvordan jordbærplukkinga organiseres, se Gartneryrket 04-2020. Høsten 2020 kontaktet vi jordbærprodusentene for å høre hvordan fjorårets jordbærsesong gikk i lys av covid-19-pandemien.

Pandemien førte til at Norge stengte ned torsdag 12. mars 2020. En stund innebar dette at hverken EØS-borgere eller borgere utenfor EØS kunne ha sesongjobb i landbruket i Norge. Dette skapte stor usikkerhet og uro for hele grøntnæringen i Norge, som er avhengig av arbeidskraft til en kort og intens sesong. Regjeringen åpnet opp for innreise av utenlandske sesongarbeidere i landbruket i to omganger. Først ble det åpnet opp for EU/EØSborgere mandag 30. mars1. Rett over en måned senere, onsdag 6. mai2, ble det også åpnet opp for sesongarbeidere fra land utenfor EØS-området.

Alle jordbærprodusentene vi snakket med fortalte at situasjonen fremsto som svært usikker i starten av pandemien og at usikkerheten gjaldt tilgang på arbeidskraft. Selv om grensene ble åpnet for innreise, fjernet ikke dette hele usikkerheten som pandemien skapte. Begrenset flytrafikk og hyppige flykanselleringer innebar at det ikke var sikkert at arbeiderne ville ankomme Norge til riktig tid. Det var heller ikke sikkert at den utenlandske arbeidskraften kunne dra hjem igjen med fly når sesongarbeidet i Norge var over. Begrenset flytrafikk var derfor både en bekymring for arbeidsgivere i landbruket i Norge, men også for sesongarbeiderne som valgte å reise til Norge.

Sesongarbeiderne betaler for reisen selv. Begrenset flytrafikk innebærer at sesongarbeideren tar risiko når hen reiste til Norge under en pandemi. Dersom sesongarbeideren i tillegg reiser fra land utenfor EU, har hen også utlegg knytta til visum. Vanligvis er det jordbærprodusenten som legger ut for søknadsgebyret hos Utlendingsdirektoratet (UDI). Senere trekkes søknadsgebyret fra lønnen til jordbærplukkerne.

Syv av elleve jordbærprodusenter vi snakket med benyttet arbeidskraft fra land utenfor EU. Av disse oppga samtlige at visumutlegget er for høyt. I fjor lå visumutlegget på 6 300 kroner. I 2017 lå visumgebyret på 3 700 kroner. Dette innebærer at visumgebyret nominelt har økt med 70 prosent fra 2017 til 2020. Dette er en betydelig økning over en svært kort tidsperiode. Et høyt visumutlegg er trolig krevende i en normalsituasjon også, men under fjorårets pandemi føltes nok dette som en ekstra stor utgift ettersom det fremstod noe usikkert om arbeiderne i det hele tatt fikk komme til Norge.

Dyrere reise og større usikkerhet som følge av korona, innebar at enkelte jordbærprodusenter valgte å kompensere jordbærplukkerne noe. Kompensasjonen kom i form av støtte til reise, økt lønn, utbetalt bonus eller gratis innlosjering på gården.

I forkant av fjorårets sesong var det mye snakk om å ta i bruk norsk arbeidskraft. I 2020 hadde åtte av de elleve vi snakket forsøkt å ta i bruk arbeidskraft som var bosatt i Norge. To av åtte hadde gode erfaringer med dette, mens resten oppga at det i stor grad ikke fungerte. Viktige grunner til at det ikke fungerte var blant annet at jordbærplukkerne ikke holdt ut å plukke en hel arbeidsdag, at de plukket for lite eller at de trakk seg før sesongen var i gang. I det ene tilfellet der det fungerte å ta inn arbeidskraft bosatt i Norge hadde produsenten rekruttert via annonser hos NAV. I det andre tilfellet hadde rekruttering foregått via kjente og dette var noe som allerede hadde blitt gjort i noen år.

Å rekruttere ny arbeidskraft i nettverket til sesongarbeidere som allerede har vært med i plukkinga på gården tidligere år, er en strategi som brukes av flere jordbærprodusenter. Denne rekrutteringsstrategien benyttes uavhengig hvilket land jordbærplukkerne kommer fra. Å rekruttere i nettverket til sesongarbeiderne sikrer nemlig at ny arbeidskraft vet hva de går til når de takker ja til å plukke jordbær. Det er alltid utfordringer knyttet til å ta i bruk ny arbeidskraft, men så lenge de nye arbeidstakerne går i grupper sammen med plukkere som har vært med før, som kjenner rutiner og som snakker samme språk, går det lettere. Slik sett er det gjerne ikke så rart at det har vært vanskelig eller utfordrende å ta i bruk arbeidskraft som er bosatt i Norge for første gang under en pandemi.

1 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/innreisemuligheter-for-eos-borgere/id2695783/
2 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apner-for-innreise-for-sesongarbeidere-i-landbruket/id2701300/

Å få på plass nok plukkere i åkeren i løpet av en sesong er viktig for å sikre at avlinga blir høsta til riktig tid. Blant de jordbærplukkerne vi snakket med oppga flesteparten at de fikk nok plukkere inn til fjorårets sesong, mens rett i underkant av halvparten måtte greie seg med færre plukkere enn vanlig.

Til tross for færre jordbærplukkere i åkeren hos enkelte produsenter, gikk det greit for de fleste og det var ulike grunner til det. En jordbærprodusent kom i mål med fjorårets sesong fordi hen fikk låne arbeidskraft fra en nabogård med avlingssvikt, mens hos en annen førte kaldt vær til sen modning slik at hen kunne greie seg med færre plukkere. For en annen ble avlinga berga fordi det bare var de mest effektive plukkerne som kom av de som vanligvis pleier å komme. Hen omtaler disse plukkerne som den «harde kjerne». En produsent fikk likevel en noe redusert omsetning på grunn av for seint ankomne arbeidere. Nok arbeidskraft er viktig for å sikre lønnsomhet i jordbærproduksjonen, men godt vær, god pris og et normalt kostnadsbilde er også avgjørende.

Generelt hadde flertallet av jordbærprodusentene vi snakket med god eller grei avling i 2020, men fire jordbærprodusenter hadde en noe dårlig sesong med lavere avling. Hovedårsaken til at avlingen slo feil hos disse fire produsentene skyldtes ikke pandemien, men snarere et litt uheldig vær. Enkelte opplevde frostnetter eller forsinket vår og da gjerne med påfølgende varme, mens andre opplevde en varmeperiode med påfølgende store nedbørsmengder.

Selv om været slo feil hos enkelte, kompenserte en god jordbærpris noe for dette for noen, men ikke for alle. Blant de elleve jordbærprodusentene vi snakket med var åtte fornøyd med fjorårets pris på bær til konsum og til industri, en var misfornøyd med jordbærprisen, mens resten ikke kommenterte jordbærprisen.

I et normalår har ikke jordbærprodusenter kostnadsutlegg knyttet til smitteverntiltak. Hvordan de jordbærprodusentene vi snakket med hadde innrettet seg i forhold til smitteverntiltak, hang sammen med om de leverte til industri, til konsum eller til industri og konsum i kombinasjon. Det er færre krav knyttet til industribær ettersom bærene på et senere tidspunkt skal varmebehandles, mens for jordbær til konsum er det strengere regler og kvalitetskrav. Dette innebærer at behovet for smitteverntiltak har vært størst hos produsentene som leverer bær til konsum.

Ikke alle jordbærprodusentene vi snakket med oppga at de hadde økte kostnader knyttet til smitteverntiltak i 2020. Flertallet oppga likevel at det var ekstra kostnader knyttet til håndsprit, munnbind og engangshansker.

De største kostnadsutleggene opplevde nok produsentene som innlosjerte arbeidskraften på gården. For å løse utfordringer knyttet til karantene og sanitære forhold, leide enkelte inn ekstra brakker, en kjøpte inn campingvogner, mens andre fikk leid innlosjering hos andre. Videre leide enkelte inn ekstra toaletter og enkelte fikk økte utgifter til renhold.

Selv om fjorårets jordbærsesong var preget av usikkerhet knyttet til tilgang på arbeidskraft og rekruttering av arbeidskraft, ønsker de fleste vi snakket med å fortsette jordbærproduksjonen fremover. Flere jordbærprodusenter uttrykker likevel noe usikkerhet for årets jordbærsesong når det gjelder tilgangen på arbeidskraft.

Jordbærprodusenter er avhengig av sesongarbeidere. Vårt inntrykk er at produsentene hovedsakelig ønsker å benytte samme arbeidskraft om tidligere år og at produsentene ønsker å rekruttere nye plukkere i nettverket til plukkerne som har vært på gården før. Videre er det vårt inntrykk at jordbærprodusentene har god tilpasningsevne og at dette, i tillegg til god avling og god pris ikke førte til store tap som følge av pandemien. Det er likevel viktig å poengtere at tilgang på arbeidskraft er svært viktig. Slik sett var det nok avgjørende at myndighetene åpnet opp for innreise av utenlandsk sesongarbeidere i landbruket i forkant av fjorårets jordbærsesong.

I februar vedtok Mattilsynet å godkjenne Apron XL til videre bruk i veksthus, men til å utfase bruken på friland. Apron XL fra Syngenta brukes til beising av frø mot soppsykdommer som Pythium og Phytophtora, og mot algevekst fra vanning i veksthus. Fra 1.juni tillates frø beiset med Apron XL kun i veksthus. Bakgrunnen for utfasingen er at det er farlig dersom fugler og pattedyr spiser frøene og det er en risiko ved direkte såing av grønnsaker. Derfor fases alle bruksområder på friland ut, men Apron XL kan importeres, selges, lagres og brukes frem til og med 31.mai 2021. Småplanter kan altså såes beiset i veksthus og deretter settes i jorda. Dette gjelder også løk på friland, men dette har mindre relevans i Norge.

«Vi valgte Signify siden de kan gjøre mer enn bare å levere LED-belysningen», sier Kåre Wiig.

Sammen med partneren LOG og LEDbelysning fra Signify, tar Miljøgartneriet nå de første stegene for å øke tilbudet av norske tomater og paprika gjennom hele året under LED-belysning.

Hensikten er å øke mulighetene for lokal produksjon og redusere klimafotavtrykket som kommer fra import av utenlandske matvarer. Signify har levert Philips Horti LED-lamper til det 70.000 kvadratmeter store drivhuset, noe som skal gi de best mulige forholdene i drivhuset.

Signify har i mange år forsket på belysning og planter og har funnet den perfekte lysoppskriften til tomater, paprika, agurk og andre frukt og grønnsaker. Miljøgartneriet kan derfor gi plantene riktig fargespekter og riktig lysstyrke til rett tid. På denne måten kan de kontrollere vekst, planlegging og ikke minst øke produktivitet

«Flere matvarekjeder vil kunne tilby sine kunder friske og smakfulle grønnsaker og frukt med et betydelig lavere klimafotavtrykk enn de som kommer fra Sør-Europa. Dette er noe vi kan levere hele året, takket være vårt samarbeid med Signify», sier Kåre Wiig fra Miljøgartneriet og fortsetter: «Vi valgte Signify siden de kan gjøre mer enn bare å levere LED-belysningen. Vi har et godt og tett samarbeid med deres planteeksperter for å få det optimale ut av belysningsløsningen, slik at grønnsakene får best mulig vekstforhold. Dette betyr at vi enkelt kan justere produksjonen ettersom vi blir flinkere til å dyrke grønnsaker, og i tillegg kan Signify hente inn forskjellige eksperter om nødvendig.»

Miljøgartneriet har installert Philips GreenPower LED kompakt toppbelysning i kombinasjon med GrowWise-kontrollsystemet. Dette gjør det mulig å dimme, slik at du kan gi et jevnt lysnivå gjennom dagen og avlingssyklusen. Videre kan du dempe lysene når det er nødvendig. Enten for å spare energi eller når det er nok dagslys.

Philips GreenPower LED kompakt toppbelysning

Miljøgartneriet starter med LED på 10 mål tomater og 4 mål paprika, men har som mål å utvide dette på litt lengre sikt.

Selv om Signify har jobbet med LEDbelysning for veksthus siden 2012, er det fortsatt mange produsenter som ennå ikke har vært klare for den nyeste vekstbelysningsteknologien. Henrik Nørgaard, som er kommersiell sjef for Agriculture i Signify, håper at dette samarbeidet med Miljøgartneriet, som er en av de ledende aktørene i markedet, kan inspirere andre gartnerier til å installere Signify Horti LED-belysning og øke produksjonen.

«Vi er veldig stolte av at Miljøgartneriet kan se potensialet i å dyrke med belysningen vår. Våre belysningsløsninger bør sees på som en hjørnestein i produksjonen. Vi tar utgangspunkt i det som dyrkes, det fysiske rammeverket i drivhuset og målet for produksjonen, og ut fra dette skaper vi og produsenten en optimal blanding av umol, spektrum og timing. Med disse løsningene kan vi unngå både overforbruk av strøm og vann, og miljøbelastningen ved transport fra Sør-Europa, og i stedet får mange ferske grønnsaker lokalt produsert i Norden hele året», sier Henrik Nørgaard.

Utvalgte steinbedsplanter blir voktet av afrikanske rovdyr utformet av metallplater

Hagesenteret ligger om lag fem kilometer utenfor sentrum av Stratford og er samlokalisert i en Shopping Courtyard med en restaurant, et frukt- og grønnsakutsalg samt interiør- og leketøysbutikker. I hagesenteret finner kundene et stort utvalg av trær, busker, stauder og sommerblomster, i tillegg til mye annet man kan bruke eller plassere i hagen, som krukker, redskaper, møbler og andre nødvendigheter. Originale leker, gaveartikler og metallskulpturer setter særpreg på varetilbudet.

Hagesenteret tilbyr gratis medlemskap i en hageklubb, med et variert program av arrangementer, plantetilbud og rabatter. Til lokalmarkedet tilbys innpakning av gaver og levering til mottaker. Ved kjøp av konteinerplanter gir hagesenteret livstidsgaranti og erstatningsplanter eller tilgodelapp (forutsatt at planteutgangen ikke skyldes mangelfull skjøtsel). Det er lagt stor vekt på informativ utstilling av plantene med temautstillinger og plakater som anbefaler plantevalg basert på vekstforhold eller bruksmåter.

Bildekavalkaden gir et inntrykk av hvordan et hagesenter kan være noe mer enn et planteutsalg. Takk til LOG som la opp programmet for fagturen til England i 2015.

Plantene er plassert etter vekstbetingelser eller bruksegenskaper – i dette tilfellet med informasjon til hageeiere som sliter med tung leirjord.

Hva med en ny grill til terrassen?

Massey Ferguson introduserer fem nye modeller fra 105 hk til 145 hk i MF 5S-serien. Med frisiktpanser og en rekke praktiske detaljer har disse allsidige traktorene klassens beste frisikt, og svingradius på 4 m. Med større tillatt totalvekt og økt løfteevne på trepunktshydraulikken er dette kraftige arbeidstraktorer både ute i felten og langs veien.

Alle modellene har 4-sylindrede motorer med maksimal effekt fra 105 hk opptil 145 hk som er ny topp i denne serien. Man kan velge mellom tre spesifikasjonsnivåer - Essential, Efficient og Exclusive, pluss en rekke alternativer, inkludert enestående brukervennlighet basert på ny og moderne Smart Farming-teknologi.

Med sine kompakte dimensjoner og 2,55 m akselavstand, god frisikt, stor hydraulikkapasitet og komfortabel styring, bygger MF 5S videre på Massey Fergusons anerkjente rykte som den beste frontlastertraktoren. Alle modeller kan leveres klar for frontlaster, eller med frontlaster i Massey Ferguson MF FL-serien ferdig montert fra fabrikk.

MF 5S-traktorene har en rekke egenskaper som gjør dem spesielt egnet for gårder med husdyr og kombinert produksjon. Løftekapasiteten i trepunktshydraulikken bak er økt til 5 700 kg over hele sektoren og opp til 6 000 kg i deler av den. Trepunktshydraulikken foran har fått økt løftekapasitet fra 2 500 kg til imponerende 3 000 kg. Sammen med en høyere tillatt totalvekt på 9 500 kg, gjør dette at traktorene blir mer effektive fordi de trygt kan håndtere bredere og tyngre redskaper. Den nyeste Smart Farming-teknologien forbedrer ytelsen og effektiviteten ytterligere med brukervennlige funksjoner, inkludert MF Connect-telemetri, MF Guide auto-steering, MF Section Control og MF Rate Control.

• Man kan velge mellom tre utstyrsnivå – Essential, Efficient og Exclusive slik at man finner akkurat den traktoren som har de egenskapene man virkelig trenger. Og når man har valgt et utstyrsnivå kan man gjøre flere nye valg som virkelig skreddersyr traktoren til det den skal brukes til.
• Til de nye, fabrikkmonterte frontlasterene hører et komplett redskapsutvalg og man kan velge mellom ulike betjeningskonsepter.
• Markedets beste kombinasjon av frisikt, tilpasset transmisjon og styring gjør disse traktorene ideelle til frontlasterarbeid.
• Støysvake førerhus med effektiv klimakontroll, nytt ergonomisk armlene samt betjenings- og fjæringsalternativer gir bedre førerkomfort.
• Den nyeste AGCO Power 4,4-liters motorene med 4 sylindre oppfyller utslippskravene i Stage V-med enkel ‘All-In-One’ teknologi designet for hele traktorens levetid.
• Velg mellom de anerkjente Dyna-4 eller Dyna-6 transmisjonene med kløtsjfunksjon på bremsepedalen som standard og Speedmatching eller AutoDrive.
• Ny og kraftigere fjærende foraksel.
• Sterkere trepunktshydraulikk bak med løftekapasitet på 5700 kg i hele løfteområdet og mulighet for trepunktshydraulikk foran med løfteevne på hele 3000 kg. Tillatt totalvekt er økt til 9 500 kg
• Nye intuitive Datatronic 5 og Fieldstar 5 terminaler med berøringsskjerm med Smart Farming-teknologi bidrar til optimalisert drift, større nøyaktighet og bedre økonomi.

Alle fem traktorene i MF 5S-serien leveres med Essential, Efficient eller Exclusive spesifikasjoner. Uansett hvilket nivå man velger, inkluderer det en rekke ytelses- og komfortforbedrende funksjoner som passer til alle traktorens bruksområder. Typiske varianter av utstyr innbefatter hydraulikkpumpens kapasitet, styring av de eksterne hydraulikkventilene, AutoDrive, joystickbetjening og førerhusfjæring.

Exclusive-modellene er ‘fullspekket’, og inkluderer blant annet en 110 l/min hydraulikkpumpe med opptil åtte elektrisk betjente hydraulikkventiler, hydraulisk joystick, Multipad-kontroll, AutoDrive-transmisjon, automatisk klimaanlegg, førerhusfjæring, Superluxe luftfjæret sete og Datatronic 5 terminal med berøringsskjerm.

Efficient-modellene er like, men har to elektrisk og to mekanisk betjente hydraulikkventiler bak, manuell aircondition og luftfjæret sete, mens Datatronic 5-terminalen blir tilleggsutstyr.

Essential-modellene har giring med T-spak i stedet for Multipad, hydraulisk joystick er tilleggsutstyr og AutoDrive er erstattet av Speedmatching på Dyna-4 transmisjonen. Den har hydraulikkpumpe med kapasitet på 58 l/min og to mekanisk betjente hydraulikkventiler bak – men kan leveres med opptil fire eksterne ventiler og større pumpekapasitet.

Les mer på http://www.AGCOcorp.com.

*Maks dreiemoment ved 1500 o/min; **Trepunktshydraulikk foran er tilleggsutstyr

Grønnsaksprodusentene trenger flere sesongarbeidere nå, også innenfor blomster og prydplanteproduksjonen. Innreiserestriksjonene er fortsatt svært strenge, og tiden er ikke på vår side. Norsk Gartnerforbund har bedt regjeringen om at innreiseordningene må utvides, og også omfatte blomster og planteskoleprodusentene. Våren er her - nå haster det!

I grønnsaker, frukt, bær, blomster og planteskoleproduksjonen er vi avhengig av de gode medarbeiderne som år etter år kommer til Norge. De kan sine oppgaver, vet hva som skal gjøres og hva som trengs. De har den rette kompetansen og de har den nødvendige erfaringen. Grøntproduksjon krever at alle oppgaver følges opp til rett tid. Beslutninger må tas fortløpende, produksjonene er forbundet med høy økonomisk risiko, og feiltrinn kan koste dyrt.

NGF har utallige ganger gjentatt for statsråder, politisk ledelse i departementene og myndighetene at det er ekstremt viktig at næringen får personell som har rett erfaring, og at disse får mulighet til sikker innreise til Norge. Vi presiserer at produksjonene er arbeidsmessigog faglig krevende. Det er helt avgjørende at bedriftene nå og fremover får inn sitt personell.

Vi har i utallige møter, brev og telefoner forsøkt å få til tilpasninger som kan hjelpe. Det har vært dialog og diskusjoner. Regelverket endrer seg raskere enn noen og enhver kan henge med på, og NGF gjør sitt ytterste for å få klarhet i dette og videreformidle til medlemmene. Vi stiller spørsmål, responderer og påvirker myndighetene for å få til forbedringer. Eksempelvis vil vi at 3. landsborgere som er i landet må få anledning til forlenget opphold og vi jobber for at 3.landsborgere får komme inn.

Vi jobber i alle kanaler for at ordningene for innreisemulighetene må åpnes ytterligere, og inkludere for blomster- og planteprodusentene.

Parallelt jobber vi også for at butikker og utsalg skal gjenåpnes.

Samtidig har vi, sammen med flere organisasjoner, foreslått en kompensasjonsordning som et risikoavlastende tiltak. NGF har i et tilleggsbrev til LMD bedt om at en slik kompensasjonsordning må inkludere prydplanteprodusentene fordi utfordringen med mangel på arbeidskraft er for mange den samme.

«Bruk norsk arbeidskraft» har blitt gjentatt. Mottatt! Det hadde jo vært en god løsning, men har vist seg å være krevende på flere vis. For noen bedrifter har det fungert. Noen norske har blitt lært opp, og kan gjøre enkelte oppgaver, men dette er langt fra tilstrekkelig. Det tar tid å lære opp, det er kostbart og det er risikofylt dersom det gjøres feil. Noen er redd for introduksjon av smitte ved å ta inn folk som kommer «utenfra» gården og reiser frem og tilbake. I tillegg er erfarer vi at det er få ledige med nødvendig yrkesmessig bakgrunn som kan rekrutteres. NGF har vært i flere møter og kontakt med NAV for å finne gode kandidater og er fortsatt i dialog. Noen bedrifter har fått norske og det er bra, men det kan på ingen måte erstatte det vante mannskapet. Det kan virke som om politikerne nå har oppfattet at det ikke er så lett, og at de forstår at næringen trenger den vante og erfarne arbeidsstokken sin. Uansett har vi på stort alvor fått merke sårbarheten. Vi kommer til å trenge utenlandsk arbeidskraft i uoverskuelig fremtid, men samtidig jobbes det for å styrke rekruttering fra Norge som et mer langsiktig arbeid. NGF jobber også med dette sporet blant annet for å få fart i gartnerutdanningen. Men, nå gjelder det å redde årets sesong!

Som en klok mann sa til meg: «Det er ikke under en storbrann at brannvesenet skal reorganiseres».

Det har vært en berg- og dalbane. Gartnerne har stått i det med uforutsigbarhet, frustrasjon og spørsmål. Samtidig kjenner jeg styrken som finnes i denne næringen. Vi venter alle på neste pressekonferanse. Det er alltid et håp og forventning om at det vil komme løsninger. Vi kjemper sammen og vi må ha troen på at vi får det til. Det blir ikke noe normalår i år heller, men vi gjør alt vi kan. Forbrukerne vil ha norske grønnsaker, frukt, bær, blomster og planter. Næringen har et godt omdømme og alle positive trender som peker på kosthold, mat og hageglede. Vi har ikke tiden på vår side, men vi har forbrukerne.

Nå må det gå fort. Særlig innreisemulighetene må endres og butikkene må gjenåpnes. Det vil vi gjøre det på en trygg måte innenfor rammen av smitteverntiltak. Nå venter vi på regjeringens gjenåpning og vaksinering. Vi holder dialogene åpne og vi informerer våre medlemmer fortløpende. Vi håper på en lys vår.

NGF gjør det som står i vår makt – vi gir oss aldri, og la oss minne hverandre om at sammen er vi sterke.

Den nyeste tohjulstraktoren fra landbruksmaskinprodusenten BCS, BCS 770 HY, kommer med hydrostatisk drift, noe som gjør det enda enklere enn tidligere å regulere hastigheten. Tohjulstraktoren kommer med en kraftig Honda-motor og styret kan dreies 180 grader, noe som gjør at maskinen kan utstyres med det meste som kan kobles på en tohjulstraktor.

-BCS 770 HY bygger videre på BCS 740 som er den mest solgte tohjulstraktoren i Norge, men på grunn av hydrostatisk hastighetsjusteringen er den enda enklere å bruke med ulike jordbruksredskaper, sier markedssjef Preben Kjos Gabrielsen.

Den helt nye jordfreseren med dybdejusterer, er blant utstyret som kan kobles til tohjulstraktoren. Med enkelhet kan man stille inn den fresedybden man ønsker, og man får noen av fordelene med en rotorharv samt at den er en fullverdig jordfreser. Den kommer i to størrelser, 66 eller 80 cm.

Ta kontakt med Maskin Importøren AS for mer informasjon: www.maskinimp.no.