H
elge Rysjedal har vært adm-inistrerende direktør i Eviny Solutions i litt over tre år, og arbeidet i selskapet i drøyt fire år. Han har tidligere jobbet over tjue år i Siemens, innenfor olje- og gass, industri og byggteknologi.
Rysjedal synes det er en spennende bransje å jobbe i, men mener energibransjen har et stykke å gå når det gjelder å se på leverandørindustrien som en viktig del av løsningen.
– Når man ser på andre bransjer jeg har jobbet i, som olje og gass, har byggherrene eller energiselskapene valgt å bruke leverandørindustrien aktivt som et verktøy for å få gjort sine ting. Byggebransjen, med Statsbygg, gjør det samme. Kommunene, som Oslo og Bergen, har en veldig aktiv bruk av leverandørindustri, det samme gjelder Statens vegvesen. Jeg tenker at denne bransjen, nettselskapene, kan utfordres litt på det. De er konservative med hensyn til å tenke på at dette kan vi best selv. Forståelig nok, de kan jo nettet sitt best, men jeg tror det ligger et potensial i å bruke markedet mer aktivt, og jeg tror det blir nødvendig de neste årene. Det er jo enorme oppgaver som ligger foran oss.
Forutsigbarhet og dialog
Han viser blant annet til hvordan Equinor hele tiden legger vekt på å gi leverandørindu-
strien forutsigbare rammer, og at de snakker om hele verdi-kjeden som en del av løsningen.
– Det savner jeg litt i denne bransjen, sier Rysjedal.
– Hvordan burde tenkt annerledes? Gjelder det å ha en forutsigbar mengde prosjekter?
– Det er et viktig premiss. Forutsigbarhet og dialog. Det er masse rom innenfor lov om offentlig anskaffelse til å ha dialog med markedet og gi informasjon og be om råd om hvordan man
legger opp kontraktene og planene. Det er absolutt både lovlig og fullt mulig, og jeg tror det ville gitt verdi både for byggherrene og for leverandørene.
Sårbar kompetanse
– Et av målene da er at man kan ha en jevnere prosjektportefølje og et jevnt antall folk gående?
– Absolutt, helt klart. Det vil gjøre oss i stand til å satse på kompetanse, på arbeidsprosesser, metoder, verktøy og ta inn lærlinger og ruste oss på de oppgavene vi ser kommer, og som er gedigne.
Rysjedal har tro på vekst.
– Det er enorme investeringer som må gjøres i nettet. Det må jo bety at markedet blir bra for leverandørene, men det kommer til å bli et kompetanseunderskudd.
– Når skje det?
– Det kommer nok litt an på hvilke segmenter du ser på. Det er naturlig å tenke at det skjer først i transmisjonsnettet og de høyere spenningsnivåene, der det kanskje allerede holder på å skje, og så vil det trolig spre seg utover etter hvert.
Statusen og attraktiviteten til de tekniske fagene må økes, både når det gjelder montører og ingeniører, mener Helge Rysjedal, administrerende direktør i Eviny Solutions. Foto: Øyvind Zambrano Lie
Beredskap
Eviny Solutions bygger helt opp til 420 kV i stasjonsmarkedet og kabel. Linjer bygger de helt opp til 132 kV.
– Tenker dere å komme opp på 420 kV når det gjelder linjebygging?
– Vi ser ikke at det markedet er tilgjengelig i praksis for norske leverandører i dag.
– Har dere gitt opp det?
– Jeg tenker at det burde være en ambisjon både for oss og ikke minst med tanke på kritisk infrastruktur å ha mer kompetanse på dette i Norge. Å kunne både bygge det, skape verdier i Norge, og av beredskapshensyn. At de som jobber på det overliggende nettet på 420 kV i all hovedsak er utlendinger, det er en bekymring.
Krevende 420 kV
– Hvordan?
– Blant annet når det gjelder beredskap. Hele Europa vil snart oppleve en felles situasjon, med behov for store investeringer. Ukraina kommer på toppen. Da er spørsmålet om kapasiteten er tilgjengelig for oss de neste ti årene.
– Om alle utlendingene drar, kunne dere da bygget 420 kV-linjer, eller er det så annerledes at dere ville slitt med det?
– Det er nok et gap for oss, men det er noen norske selskaper der gapet er relativt lite. Noen er i stand til å gjøre det teknisk og kompetansemessig, men det spørsmål rundt kontrakter og størrelser og investeringer. Dette krever mye spesielt utstyr i store mengder og mye folk, som gjør at det ikke har vært mulig å være med i de store konkurransene som har vært utlyst.
Statnett-strategi
– Men hvis dere hadde gått sammen med alle norske selskaper, er det ikke mulig å by inn da?
– Det ville nok kanskje vært mulig. Spørsmålet er hvordan det er å delta i et slikt samarbeid når utbudet består av få og veldig store kontrakter uten en forutsigbarhet. Da er det vanskelig. Jeg tror det må være en uttalt strategi og kanskje en litt annen konkurranseform om man skal få det til. Vi opplever ikke det som en uttalt strategi nå å aktivt ønske norsk leverandør-industri på banen.
Vokse i vest
Eviny Solutions har i dag ca. 235 ansatte, og målet er å vokse.
– Vil dere vokse geografisk, og i tilfelle i hvilken retning?
– Vi har jo befestet en posisjon på en god del av Vestlandet. Og det er nok naturlig å tenke videre at vi utvider oss i kystaksen. Så kan det skje helt andre ting, og det kan vi ikke utelukke på noen måte. Men det er ikke noe konkrete planer som jeg kan si noe om, sier Rysjedal.
Selskapet er aktivt på Møre i dag, i praksis til rundt Ålesund.
– Er det slik at når man har kommet dit, så prøver man å komme videre geografisk?
– Det tror jeg alle tenker. At markedet sånn sett virker. Er det fornuftig for oss å etablere oss i Trondheim, det sitter sikkert konkurrenter også og tenker på.
Tøft på Østlandet
– Men å konkurrere på Østlandet, blir det vanskeligere, med fjellene imellom?
– Om det er fysisk barriere eller en mental barriere eller en markedsbarriere, det vet jeg ikke. Men vi har gjort lite på Østlandet. Vi har vært med i noen prosjektkonkurranser, som vi stort sett tapt. På prosjektmarkedet ser vi på hele landet som nedslagsfelt. Men å etablere oss med lokasjoner på Østlandet, har vi ikke seriøst vurdert.
Jeg tror kanskje det er tøffere konkurranse der, eller flere aktører, og kanskje lettere tilgjengelig for utenlandske aktører. Når det gjelder linjedelen, er vi jo dessuten eksperter på den geografien som er her vestpå. Bratt, ulendt og fjell sammenlignet med østpå. Så noen forskjeller er det nok der med hensyn til metode, sier Rysjedal.
Kapasitetsmangel
Selv om det den siste tiden har vært overkapasitet i entreprenørmarkedet, tror Rysjedal det vil snu, og at kapasiteten blir for liten. Da frykter Rysjedal at elektrifiseringen og det grønne skiftet blir forsinket, og at strømprisene blir så høye at både ny og gammel industri flytter andre steder.
– Kapasitetsmangel kan i verste fall gå utover kvalitet og sikkerhet hvis trøkket blir for stort. Det kan tiltrekke se ufaglært kompetanse og mindre erfaring som skal inn og løse oppdragene.
Han mener det er en svært viktig oppgave å få opp statusen og attraktiviteten til de tekniske fagene, som elkraft, hos montører og ingeniører.
– Der har hele bransjen en jobb å gjøre.
Advarer mot lønnsspiral
Han har ingen fasit på hvordan det skal gjøres.
– Men tenker dette er en felles utfordring både for politikere, utdanningsinstitusjoner, media med flere, men ikke minst at vi som er i bransjen, må ta et ansvar for å øke synligheten, viktigheten og statusen til fagene. Det er antagelig vi ledere og selskapene i bransjen som må «utdanne» politikere, utdanningsinstitusjonene og media også.
– Hvis det blir mangel på arbeidskraft, kan man vel tenke seg at det vil presse prisene opp, slik at det blir bedre betalt?
– Det kan være en mulig effekt, ja, absolutt. Det er både positivt og negativt. En slik spiral vi har hatt i olje- og gassnæringen er vel antakelig ikke sunt.
– Folk i dag vil jobbe med det grønne skiftet. Det tiltrekker seg arbeidskraft, det opplever vi. Men i det øyeblikk Equinor, Aibel, Aker, Shell og Conoco-Phillips blir like grønne som Hafslund, snur vel kanskje det bildet, sier Rysjedal.
