Hjem
Innhold
I DENNE UTGAVEN4. MAI

  • 5Natursteinleverandør Beer Sten: Kompetanse og etisk handel
  • 7Trollgranite AS: Tre unge gründere satser på gatestein av larvikitt
  • 8Mangelfull komprimering – en viktig årsak til setningsskader
  • 9Helge Lundström – mannen som skapte hagekunst av stein
  • 11Muligheter for landskapslaboratoriet i Ås
  • 12Larnach Castle – et restaurert spøkelsesslott i New Zealand
  • 14Leveringstid for noen norskproduserte planteskolevarer
  • 16En rektor, en sider og en Kølle
  • 19Viktig å huske ved permittering
  • 22Trær for fred
  • 23i-Tree Europa er her
  • 24Hagemessen 2018
  • 28Asplan Viak vant Landskapsarkitekturprisen 2018
  • 30Årets idrettsanlegg: Gamlingen utendørs svømmeanlegg i Stavanger


Forsiden: Vrakblokker av larvikitt brukes til framstilling av smågatestein hos Trollgranite. Foto: Ole Billing Hansen
FASTE SPALTER:
  • 4Leder: Etikk og estetikk
  • 15Treportrettet: Judastre
  • 18Nytt fra norske uterom
  • 25Bokomtale: Inspirasjonshefte om universell utforming
  • 26Produkter og tjenester
  • 29Norsk Gartnerforenings Tidsskrift: Aftenskole for gartnere
  • 31Nytt fra SOA
  • 32NYTT OM NAVN
Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.no
Følg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no

Nr. 03/2018 ISSN 1503-1950 Årg. 17

Norsk Gartnerforbund

Schweigaardsgt 34 F, 0191 Oslo
Tlf. 23 15 93 50

Redaktør:

Ole Billing Hansen
tlf. 48 07 56 41
[email protected]

Journalister:

Dag Eivind Gangås
tlf. 95 83 18 89
[email protected]
Ingunn Haraldsen
tlf. 48 12 39 58
[email protected]

Abonnement:

Eldbjørg Merkesdal
tlf. 92 88 98 99
[email protected]

Annonser:

A2 Media
v/Knut Rismyhr
[email protected]
tlf. 90 09 52 03

Redaksjonsråd:

Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00
Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99
Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33
Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03
Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07
Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19
Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48
Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83
Maria Fall, tlf. 94 14 32 10

Abonnementspris kr 690 pr. år
Studentpris kr 250 pr. år


Medlem i:

Grafisk produksjon

Media Digital AS
Dronningens gate 3, 0152 Oslo
[email protected]
Tlf: 21 62 78 00

Trykk:

Merkur Grafisk AS
Stansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 Oslo
Tlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16

Leder
LEDER
Etikk og estetikk

«Alle vet at det er mangler ved arbeidsforholdene i mange utenlandske steinbrudd, men få er villige til å ta ansvar for å gjøre noe med det.» Sitatet er hentet fra Monica Sander i Beer Sten. Hun representerer den eneste norske steinimportøren som har tatt seg bryet med å bli medlem av Initiativ for Etisk Handel. Sander vil nødig framstå som bedre enn andre, men hun mener at etisk bevissthet er god forretningsskikk og utgjør en del av produktkvaliteten, særlig når det gjelder et høyrisikoprodukt som naturstein. Hun er glad for at § 5 i den nye anskaffelsesloven pålegger oppdragsgivere å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er risiko for brudd på rettighetene. park & anlegg oppfordrer alle som importerer naturstein til å forsikre seg om at produsenten, enten vedkommende befi nner seg i Kina, India eller Portugal, følger internasjonale regler for HMS og arbeidsforhold.

Betenkelighetene ved å transportere stein «halve kloden rundt» har vi tatt opp før, men hittil har økonomi trumfet miljø. Kan hende er det endringer på gang? Ett bidrag til løsning på de etiske dilemmaene er nemlig at vi selv, i steinlandet Norge, begynner å tilvirke en større andel av natursteinen selv. For noen år siden tok Torger Lingelem initiativ til å produsere murblokker av larvikitt. Han baserer produksjonen i Rocks of Norway på de store mengdene vrakstein som blir liggende igjen i larvikittbruddene. Nå har gründeren inspirert en trio av yngre gründere til å satse på framstilling av gatestein av larvikitt. Det begynner å bli en del tiår siden det var omfattende produksjon av gatestein her i landet. Vi ønsker derfor Trollgranite lykke til med satsingen og håper på deres suksess.

Bruk av naturstein i grøntanlegg dreier seg ikke bare om fordelene med varige og lite vedlikeholdskrevende belegninger. De fl este vil si at estetikk også er et viktig tema når det gjelder naturstein. Hos Beer Sten etterlyser de tiltakshavere som ikke bare velger standardløsninger, men som tør å satse på anlegg med særpreg. Valgmulighetene er nemlig mye større enn hva folk tror, også når det gjelder lagerført vare fra norske steinleverandører.

Naturstein har inspirert mange. Ett eksempel er Helge Lundström, som har motivert mange svenske hageeiere til å bruke stein som viktige elementer i privathagen. Noen år etter Lundströms bortgang formidler landskapsarkitekt Helga Johanne Fjær Lindland sine inntrykk etter et besøk i hans privathage. Det er ikke vanskelig å se at lokal naturstein kan gi en hage særpreg, i et anlegg som oppstår litt etter litt, bygd bokstavelig talt stein på stein.

Anleggsgartnere må vanligvis jobbe raskere. Vi er nå inne i en tid med hektisk aktivitet og lange arbeidsdager for mange grøntanleggsarbeidere. Mye skal være gjort før Norge tar sommerferie, og i hvert fall før tele og snø slår til igjen. Likevel er det noen entusiastiske anleggsgartnere som frivillig tar på seg å planlegge og bygge en inspirasjonshage til den årlige Hagemessen, godt assistert av elever og lærlinger i anleggsgartnerfaget. Vi blir like imponert hvert år!

Ole Billing Hansen
Redaktør



Den grønnkledde

Under NLAs fagdag i Porsgrunn 6. april måtte den oppsatte konferansieren melde sykdomsforfall. Men en svært så kvikk slektning tro til på kort varsel. Hun ble selvutnevnt «landskapsinteriørarkitekt» og ledet forsamlingen på en humørfylt møte gjennom programmet. Til og med etter at selve konferansen var avsluttet og deltakerne la i vei på en gaidet tur gjennom sentrumsparkene, fulgte Landskapsinteriørarkitekten opp, kledd i «kamuflasjedrakt». Hun fulgte flokken av landskapsarkitekter på behørig avstand. Dog ikke helt ubemerket.

FOTO: OLE BILLING HANSEN
Natursteinleverandør Beer Sten:
NATURSTEIN OG FASTE BELEGNINGER
Beer Sten AS har et av Europas største lager av bearbeidet naturstein. For å overskue den rikholdige steinansamlingen, må man opp i høyden.
Natursteinleverandør Beer Sten:
Kompetanse og etisk handel
Neste år kan Beer Sten AS se tilbake på 140 års erfaring med granitt til uteanlegg. - Kundene våre blir stadig mer bevisste på geologisk og estetisk kvalitet, men det er fortsatt litt å gå på. Vi står til tjeneste med innspill når det gjelder valg av naturstein, enten det gjelder farge, bearbeidingsmetode eller generell kvalitet, sier Monica Sander, som er femte generasjon i familiebedriften.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Det er selvsagt ikke slik at noen enkeltperson i fi rmaet i dag sitter på 140 års erfaring, det ville vært en biologisk sensasjon. Men et viktig fortrinn for et gammelt og tradisjonsrikt fi rma er at det har bygd opp et svært stort internasjonalt kontaktnett gjennom mange års virksomhet. - Vi kjenner fl ertallet av de norske og mange av de internasjonale aktørene i steinbransjen, noe som betyr mye når vi for eksempel skal skaffe noe helt spesielt. Sander viser til et nylig gjennomført prosjekt i Bergen der det måtte framskaffes supplerende vanger i grorud-syenitt for at inngangspartiet skulle bli restaurert historisk korrekt.

Smågatestein kan leveres i fl ere forskjellige farger og med ulike tilvirkningsmåter, sier daglig leder Monica Sander. - Vi har 9-10 forskjellige i sortimentet.
Kvalitet – et sammensatt begrep

Granitt er så mangt, og mye som blir kalt granitt utenlands, har andre egenskaper enn det materialet vi vanligvis forbinder med granitt. Fellestrekket er at det dreier seg om dypbergarter. Den geologiske kvaliteten er altså forskjellig, og da må man forholde seg til viktige måltall som bøyestrekkfasthet og vannabsorpsjon, det vil si hvor stor belastning materialet tåler før det knekker og hvor mye vann det tar opp. Slike måltall skal være fastsatt av akkreditert laboratorium, og her i Europa inngår de som en del av den obligatoriske CE-merkingen. Dersom informasjonen er vanskelig å tolke for kunden, skal steinleverandøren kunne svare utfyllende på spørsmål om kvaliteten, som blant annet har betydning for hvor tykke plater man bør velge til konkrete prosjekter.

Produktets kvalitet henger også sammen med bearbeiding, det vil si nøyaktighet, toleranse for avvik og overfl atens beskaffenhet. Det er for eksempel stor forskjell i produktkvalitet mellom kantstein som har sagde endefl ater og slike som har hogde fl ater. - Hogde fl ater gir atskillig bedre heft når kantsteinen skal settes, sier salgsleder Tor- Bjørnar Olsen, som legger til at sagde fl ater bør fl ammes for å gi større ruhet og bedre heft. - I Kina blir det i større grad brukt saging i steinbruddene, mens India er kjent for å ha en stor andel håndhogde produkter. Det er en fordel, blant annet fordi håndhogd kantstein er mindre utsatt for avskaling ved trafi kkbelastning og snøbrøyting.

I anlegget på Vikaterrassen er det lagt granittplater av Beer mix – en spesialkomponert, harmonisk fargeblanding av plater som er grad to håndhogd med én-piggs meisel. Storebrand var byggherre for anlegget, som ble utført av anleggsgartnerne hos Skaaret for hovedentreprenør Skanska. Foto: Beer Sten AS 2017
Utseende og framtoning

Den estetiske eller utseendemessige kvaliteten viser stor variasjon. Granitter kan ha nesten alle nyanser i grått, fra svært lyse til nesten svarte, og det fi nnes rødlige granitter mange steder i verden, også hos oss. Korningen eller kornstørrelsen i granitten har stor betydning for utseendet og jevnheten i overfl aten. Iddefjordsgranitt (jfr. Vigelands skulpturer) er kjent for å være fi nkornet. Derfor er de svært godt egnet til utforming av skulpturer. I fagterminologi skiller man gjerne mellom «storblomstret» og «småblomstret» granitt. Gneiser er bergarter som ofte har årer og annen naturlig variasjon, noe som er etterspurt av dem som ønsker et livlig og markant natursteinspreg.

En annen viktig side ved estetisk kvalitet er bearbeiding av overfl aten. Det betyr mye for utseendet om den for eksempel er fl ammet, fi nhugget eller grovt pigget, og om den er tilvirket maskinelt eller manuelt.

Kort oppsummert gir kvalitetsforskjeller mange valgmuligheter. Derfor er en nøyaktig og detaljert beskrivelse av det produktet man ønsker, svært viktig. - Vi deltar gjerne så tidlig som mulig i en planleggingsprosess. Vi kan veilede gjennom jungelen av muligheter og gi anbefalinger om hva som vil egne seg godt med hensyn til funksjon og estetikk i ulike sammenhenger, framholder Monica Sander. - Hvilke materialer det er mulig å få tak i, endrer seg stadig. Det er lettere for oss, som utelukkende jobber med stein, å holde oss faglig oppdatert med spisskompetanse. For landskapsarkitekter og landskapsingeniører er stein bare ett av en rekke materialer de må ha kunnskaper om.

Stort lager gir rask levering

Beer Sten AS har et av de største lagrene av naturstein i Europa. Det betyr at mange varer kan leveres svært raskt til alle deler av landet. På lager fi nnes et stort spekter av gatestein, plater, trinn, murblokker og kantstein. Her er det mye å velge i med hensyn til farger og overfl atebearbeiding. - Det sortimentet vi har på lager, er større enn mange tror, så jeg anbefaler å ta kontakt for å få en oversikt. Ved å beskrive lagervarer vil man kunne spare mye tid, noe som gjør det enklere for de utførende. Det er alltid spennende med et prosjekt som går litt utenfor standardløsningene, og det kan man få til også med lagervare, sier Monica Sander. - Det gjelder både større, offentlige prosjekter og den enkelte hageeier som ønsker noe annet enn det naboen har.

Beer Sten har levert stein til en rekke større prosjekter, og ofte må steinen tilvirkes spesielt. Da kan tiden fra bestilling til leveranse bli lang. Tor-Bjørnar Olsen opplyser at man i tillegg til produksjons- og transporttid fra ulike land, må ta høyde for lokale forhold, kapasitet og produksjonskø.

Beer Sten holder til på Øra i Fredrikstad. Utenfor hovedkontoret viser salgsleder Tor-Bjørnar Olsen og daglig leder Monica Sander fram noe av hva som kan skaffes i bearbeidet naturstein.
Etisk handel

Salgsleder Tor-Bjørnar Olsen forteller at de fl ere ganger i året reiser til de landene fi rmaet importerer stein fra. Sander supplerer: - Vi har besøkt alle de steinbruddene vi handler med. Dette er svært viktig for å få et inntrykk av forholdene på stedet, ikke bare når det gjelder kvaliteten på steinproduktene, men også hvordan arbeidsforholdene er. Beer Sten er den eneste norske steinimportøren som er medlem av Initiativ for Etisk Handel (IEH). - Vi ønsker ikke å bidra til å opprettholde uheldige eller farlige arbeidsmiljøer. Helse, miljø, sikkerhet, lønninger, overtidsbestemmelser, regulering av arbeidsforhold og organisasjonsfrihet kan være utfordringer. Det blir ofte fokusert på barnearbeid, men det er heldigvis sjelden en problemstilling i steinindustrien.

Myndighetene i Kina har siden våren 2017 gjennomført aksjoner for å rydde opp i steinindustrien. De har stengt mange virksomheter, noe som har ført til redusert tilgang på kinesisk stein i markedet, og økt etterspørsel etter stein fra India og Portugal. - Vi mener omstillingen den kinesiske steinindustrien nå går igjennom, er utelukkende positiv, understreker Sander.

Gjenbrukt storgatestein innkjøpt fra Sverige. - Pent brukt brostein er vanskelig å få tak i, så vi er på skattejakt hele tiden, forteller representantene for Beer Sten.

Hun forteller at organisasjonen ITUCs Global Rights Index Hotspots peker på Kina og India som lavkostland hvor man må være ekstra oppmerksomme og ha god kontroll på egen leverandørkjede. Rapporter har pekt ut naturstein og lekeplass- og aktivitetsutstyr som to av fem høyrisikokategorier med hensyn til etiske kvalifi kasjonskrav og kontraktsvilkår.

I januar 2017 kom den norske anskaffelsesloven der § 5 pålegger oppdragsgivere å ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser i de tilfellene det er risiko for brudd på slike rettigheter. - Som medlem av IEH har vi arbeidet systematisk med dette området gjennom ti år, sier Monica Sander.

«VI SYNES DET ER SPENNENDE MED UNIKE PROSJEKTER, SÅ BARE SPØR OSS!»

MONICA SANDER


En monolitt

Granittblokken fra Beers steinbrudd i Iddefjorden er det største enkeltstykket tatt ut av fjell i Europa i moderne tid. Under et vennlig slag kortspill pratet Gustav Vigeland og Anders Beer om utfordringen med å fi nne gode og store nok steinemner. Samtalen førte til at herr Beer ga Vigeland et løfte: «Jeg skal klare å ta ut en slik sten til deg». Slik gikk det til at Beer Sten sto for Norges trolig mest berømte steinleveranse, et 250 tonns emne av granitt. Av dette emnet skapte Vigeland Monolitten, det sentrale verket i Vigelandsparken på Frogner i Oslo – besøkt og beundret av turister fra fjern og nær.


Trollgranite AS:
NATURSTEIN OG FASTE BELEGNINGER
Utgangsmateriale til gatesteinproduksjon er det nok av i larvikittbruddene.
Trollgranite AS:
Tre unge gründere satser på gatestein av larvikitt
I larvikittbruddene sør i Vestfold fi nnes det nærmest utømmelige mengder av vraket blokkstein. Åtti til nitti prosent av blokkene har kvalitetsfeil som gjør at de ikke kan foredles til kledninger, inventar eller annet. Vrakblokkene er imidlertid et godt egnet utgangsmateriale for produksjon av stableblokker, slik Rocks of Norway gjør. Men hvorfor ikke ta skrittet videre, dele opp de store blokkene og produsere smågatestein?

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

- Vi har vært gjennom en lang tankeprosess og er blitt inspirert og motivert av Torger Lingelem i Rocks of Norway, forteller Ole-Jørgen Sivertsen. Sammen med Ingeborg Louise Johansen og Christian Fossum har han etablert fi rmaet Trollgranite AS. - Uten samarbeidet med Torger tror jeg ikke det hadde blitt noen satsing fra vår side sier Sivertsen, som er daglig leder i fi rmaet. De leier areal av grunneieren, som har drevet bearbeiding av larvikitt i en liten hall på stedet. Her er det blant annet blitt produsert gravsteiner. Bruddet ligger nær grensen mellom Vestfold og Telemark.

For første gang på mange år vil det bli produsert norsk smågatestein i større mengder. De unge gründerne har investert i én stor og tre mindre knekkemaskiner og har som mål hver dag å produsere nok stein til å dekke 90 til 100 kvadratmeter.

Ingeborg Louise Johansen, Ole-Jørgen Sivertsen og Christian Fossum har stor tro på norsk produksjon av smågatestein med utgangspunkt i larvikitt. - Det er synd at steinlandet Norge i lang tid ikke har greid å produsere sin egen gatestein.
Norsk stein i ulike nyanser

I første omgang satser vi på å produsere smågatestein og stein til buesetting, sier Christian Fossum. - Kan hende vil vi med tiden også produsere storgatestein.

Trinnene i prosessen er å dele de opprinnelige vrakblokkene i stadig mindre stein slik at dimensjonen blir terninger med bredde ni til 11 cm. Den største knekkemaskinen presser med et trykk på 150 tonn, mens de mindre utøver 43 tonns trykk. Utgangsmaterialet bestemmer fargen, for larvikitt fi nnes i både lyse og mørke nyanser. Gatesteinen blir derfor levert i sortering med ulike farger. Etter at steinene er knekt, blir de ført gjennom en trommel der steinene slår mot hverandre i 7-8 minutter. Dermed blir de skarpeste kantene avrundet.

Ved spesialbestilling kan Trollgranite også levere larvikittprodukter i store dimensjoner, som bord, benker og massive portstolper.
Hektiske forberedelser

Under park & anleggs besøk torsdag 12. april var det hektisk aktivitet på stedet. Trailerne med maskinene til knekkelinjen hadde ankommet en dag seinere enn planlagt. Samtidig skulle det gjøres klart utstillingsmateriale i larvikitt til Hagemessen uka etter. - Vi satser på å montere knekkelinjen og ventilasjonsanlegget kommende helg, forteller daglig leder. - Så blir det opplæring og prøvekjøring for å sjekke at alt virker og vi samtidig har lært å operere maskinene.

Det er imponerende dimensjoner på maskiner og samlebånd, som ikke bare skal ta seg av ferdige gatestein, men også store mengder vrak og avfall fra knekkingen. I den nyoppførte produksjonshallen arbeider elektrikere og andre håndverkere på spreng for å få alt klart. Gründerne forteller at den oppvarmede produksjonshallen vil gjøre det mulig å produsere gatestein for lager gjennom vinteren, slik at velfylte lagre skal tåle etterspørselen vår og forsommer.

Den nye produksjonslinjen hos Trollgranite består av én stor knekkemaskin og tre mindre t il knekking av gatestein. Foto: Ole-Jørgen Sivertsen
Maskinførere
En nyoppført, oppvarmet produksjonshall gjør det mulig å produsere gatestein for lager gjennom vinteren.

Trollgranite AS har foreløpig fi re ansatte, men utvider staben og vil trolig ende opp med åtte ansatte i løpet av året, blir vi fortalt. De fl este ansatte har maskinførerutdanning, og eierne har tidligere drevet som anleggsgartnere. Det trengs ingen formell utdanning for å betjene maskinene i knekkelinjen. - Når vi har lært oss å betjene maskinene, satser vi på at intern opplæring av de øvrige ansatte vil være tilstrekkelig, sier daglig leder.

Vi tror det skal være mulig å konkurrere prismessig med leverandører av importert gatestein, sier Christian Fossum. - Kan hende er det et marked for gatestein av larvikitt også i andre nordeuropeiske land?


image
Mangelfull komprimering
NATURSTEIN OG FASTE BELEGNINGER
Forkilt forsterkningslag øker fi lterstabilitet og stivhet.
Mangelfull komprimering
– en viktig årsak til setningsskader
René Kierstein i Stein & Veg Consult inviterte 15. februar til et fagkurs for utførende, byggherrer og planleggere. Temaet var «Bærekraft i overbygning – materialer – utførelse – kontroll». - Alle lag i overbygningen må være jevnt og godt komprimert, understreket Kierstein.

TEKST: OLE BILLING HANSEN FOTO: RENÉ KIERSTEIN

Noen viktige forutsetninger for å bygge veier som holder lenge, er blant annet at overbygningen har tilstrekkelig bæreevne året rundt og at materialene i overbygningen må være slik at de ikke er utsatt for teleskader eller er ømfi ntlige for vann. På kursdagen gikk vegbyggereksperten gjennom hvordan overbygningen bør bygges og hvordan bæreevnen kan måles og bør dokumenteres. Han trakk fram Statens vegvesens publikasjoner «Vegbygging» og håndbok R761 som de mest komplette, og sammenliknet med Norsk Standard. Etter Kiersteins mening kan en del punkter i begge normene forbedres, fl est i standarden.

Overbygningens funksjon og sammensetning

Overbygningen skal fordele belastningen fra trafi kken til undergrunnen uten at det oppstår varige deformasjoner, påpekte Kierstein. - Man må velge riktig fraksjon og lagtykkelse for å oppnå optimal bæreevne og lastfordeling etter komprimering. Det er forskjell på egenskapene til ensgradert materiale uten fi nstoff og velgradert materiale med fi nstoff. Til forkilingslag, som ikke lenger bør kalles avrettingslag, anbefaler jeg materiale med fraksjonene fra 0 til 32 mm i de fl este tilfeller. Det eneste tilfellet der man ikke skal ha med 0-frak- sjonen, er ved setting av betongstein til permeable dekker. Her er permeabilitet hovedformålet, og betongsteinen vil selv sørge for forkiling. Permeabilitet betyr i dette tilfellet at større mengder vann blir ledet med vilje gjennom overbygningen. Ved tradisjonell dimensjonering blir overfl atevann i hovedsak ledet via fall på overfl aten, og materialene i overbygningen skal ikke være vannømfi ntlige. At et materiale inneholder fi nstoff, betyr ikke at det er vannømfi ntlig, det er andelen fi nstoff som er avgjørende.

Kravene til materialer i overbygningen er angitt i NS-EN 13242. Disse kravene avhenger av hvor i konstruksjonen materialene skal brukes. Motstandsevnen mot nedknusing og slitasje er av stor betydning og vil variere mye med hva slags bergart materialet består av. Dermed vil det kunne variere atskillig fra sted til sted. - Materialet må også tilfredsstille krav til evne til komprimering, stabilitet og telefarlighet, noe som avhenger av faktorer som kornform, korngradering og fi nstoffi nnhold, understreket Kierstein.

- Et svært viktig punkt er at det ikke må forekomme massetransport gjennom overbygningen. De ulike materialene fra de ulike lagene skal ikke trenge inn i hverandre, og derfor må fraksjonene tilpasses hverandre. Dersom dette svikter, kan det føre til mindre permeabilitet, overmetning i underliggende lag, økt frostømfi ntlighet og nedsatt stabilitet og stivhet.

René Kierstein viste fram aktuelt utstyr for kontroll av komprimering under fagkurset 15. februar. Foto: Ole Billing Hansen
Steinmateriale og komprimeringsevne

Steinstørrelsen og korngraderingen har stor betydning for komprimeringsarbeidet. - Det er ikke nødvendigvis slik at større stein har større styrke enn mindre stein, sa Kierstein. - Som regel har velgraderte materialer større densitet og stivhet enn ensgraderte materialer. De mindre fraksjonene legger seg mellom de større. Ensgraderte materialer er vanskelige å komprimere. De er avhengige av et dekke med god lastoverføringsevne. Om kornene er avrundet, kantete eller fl isete har også stor betydning for komprimeringsevnen og potensiell stivhet.

Til forsterkningslag er det vanlig å bruke materialer av knust berg. Pukk og kult gir et mer stabilt lag med større bæreevne enn grus. De mest aktuelle sorteringene til forsterkningslag er kult av størrelse 22/120 og 22/180, mens pukk kan ha sorteringen 22/90. Anbefalt lagtykkelse avhenger av trafi kkgruppe (klasse A til F) i Statens vegvesens håndbok N200 samt telefarlighetsklasse.

Dårlig geologisk kvalitet med mangelfull motstandsevne mot nedknusing fører gjerne til deformasjon på dekket etter hvert. Slike langtidsskader kan skyldes leveranse av materiale fra ulike steder. - Min påstand er at spordanning på veger med asfaltdekke ikke alltid skyldes bare slitasje, men noen ganger faktisk skyldes deformasjoner på grunn av overbelastning av mangelfullt utførte bære- og forsterkningslag. For grov kult har til tross for forkilingslag forholdsvis dårlig styrke og stivhet, noe som på sikt fører til spordannelser, hevdet Kierstein. - Resultatene etter utallige stivhetsmålinger med statisk platebelastning bekrefter en dårlig trend.

Overbygningen for vei er bygd opp lagvis. Merknad: I bunden utførelse og stive dekker, som plater av stein eller heller av betong, skal det generelt frostsikres. Frostsikring bør også vurderes for dekker av stein med mekanisk stabiliserte materialer i fugene. Illustrasjon: Stein & Veg Consult
Forkiling og bærelag

René Kierstein understreket at forkiling av toppen av forsterkningslaget er avgjørende. Formålet er å sikre tilstrekkelig stabilitet og fi lterstabilitet. Derfor bør ikke dette laget misvisende kalles et avrettingslag, men et forkilingslag. Det skal være maksimum 50 mm tykt. Dersom man bruker knust berg i bærelaget, bør det samme materialet brukes til forkiling. Om det er bitum i bærelaget, står valget mellom knust asfalt og knust berg. Knust asfalt kan også brukes som midlertidig dekke. Som bærelag bør slikt materiale, i sorteringene 0/22 eller 0/32, brukes på veger med begrenset trafi kk. Man må selvsagt forsikre seg om at innholdet av miljøgifter i den knuste asfalten ligger under gitte grenseverdier.

Bærelagsmaterialer skal være permeable, men de må være fi lterstabile med hensyn til settelagsmateriale ved steinlegging. Bærelaget skal være så jevnt som mulig. Ved dekker av stein er tillatte avvik +/- 10 millimeter. Til bærelag er de mest aktuelle fraksjonene 0/32, 0/45 og 0/63. Anbefalt lagtykkelse avhenger av trafi kkgruppe, men ligger mellom 10 og 20 cm. Størst fraksjon anbefales bare til tykkelser over 15 cm. Det blir stilt krav om komprimeringskontroll, det vil si den kvaliteten man faktisk har oppnådd.

Dårlig geologisk kvalitet med mangelfull motstandsevne mot nedknusing kan skyldes leveranse av materiale fra ulike kilder. I dette tilfellet er det i tillegg lagt altfor grove masser inntil kummen.
Komprimering

En rekke faktorer påvirker komprimeringsgraden, blant annet grunnforhold, hvilket utstyr som er brukt, steinmaterialet og den praktiske gjennomføringen av komprimeringsarbeidet. Komprimeringen kan utføres på én av to måter; statisk eller dynamisk. Ved statisk komprimering er det bare tyngden av valsen som påvirker resultatet. Dynamisk komprimering innebærer vibrasjon, og komprimeringsenergien påført via vekt, hastighet, amplitude (svingningsavstand) og frekvens. I dag er mange valser utstyrt med GPS, slik at informasjon blir stedfestet.

Større anleggsarbeider krever en valseplan og en plan for kontroll, understreket Kierstein. - Det er utarbeidet kontrollskjemaer, slik at resultatene enkelt kan dokumenteres. Det er også satt minstekrav til hva dokumentasjonen skal inneholde. Kontrollen kan legges på tre nivåer; en begrenset basiskontroll blir gjennomført av den utførende, en normal kontroll innebærer at entreprenørfi rmaet utfører systematisk og regelmessig kontroll etter fastsatte rutiner, mens en utvidet kontroll blir gjennomført av en ekstern og uavhengig instans. Jeg mener at bare en utvidet kontroll egentlig er godt nok i større prosjekter. Dokumentasjon av komprimeringskontrollen må foreligge før dekket blir lagt.

Noen steder er det en utfordring å komme til med komprimeringsutstyr. Derfor er det særlig viktig å kontrollere komprimeringen i ledningssoner og rundt kummer og sluk.

Manglende stabilitet i bærelaget kan skyldes at det er levert feil fraksjon.
Komprimeringskontroll

Kierstein mener at platebelastning er den eneste gode metoden for å kontrollere komprimering. Statisk platebelastning er et «skal-krav» i Håndbok N200. Andre metoder måler ikke faktisk oppnådd stivhet og kompakteringsgrad. - Responsmålinger er bare et supplement, men for en anleggsgartner som utfører et anlegg av begrenset størrelse, kan det være godt nok. Men lette fallodd skal bare brukes på bærelag og ikke der man har brukt kult. Både responsmåling og lett fallodd må kalibreres opp mot platebelastning.

Statisk platebelastning måler stivheten i ubundne lag og kompakteringsgraden. Vanlig utstyr har de to ulike platestørrelsene 30 mm og 60 mm. Førstnevnte er standard i alle land, mens den største platen særlig blir benyttet der det er brukt grove fraksjoner eller for eksempel Glasopor som materiale. Måledybden er to til tre ganger platediameteren. For å gjennomføre målingen kreves en motvekt på 10 kN over største påførte spenning. Det er vanlig å bruke en anleggsmaskin eller et tungt kjøretøy som motvekt. Minstevekt på maskinen som fungerer som motvekt, er 5 tonn for 300 mm plate og 9 tonn for 600 mm plate.

Jeg greier to målinger med statisk platebelastning pr. time forutsatt at det ikke er stor avstand mellom teststedene, sa Kierstein. Resultatene foreligger umiddelbart og kan skrives ut på stedet, men det er som regel behov for vurdering av og kommentarer til tall og kurver.

Bærelagsmateriale skal ikke avmettes med et fi nere materiale. Ujevnheter skal alltid jevnes ut med bærelagsmateriale.

image

image
Helge Lundström
NATURSTEIN OG FASTE BELEGNINGER
Natursteinsbelegget i den indre gårdshagen magasinerer varme og er med på å gi hagerommet et lunt og trivelig preg.
Helge Lundström
– mannen som skapte hagekunst av stein
Den profi lerte svenske kunstneren og landskapsdesigneren Helge Lundström opplevde stor suksess med sine grøntanlegg av stein, vann og vekster. Vi fi kk et inspirerende møte med Helge i hans hage, bare et par måneder før han døde.

TEKST : LANDSKAPSARKITEKT MNLA HELGA JOHANNE FJÆR LINDLAND FOTO: LINDLAND & AASHEIM, GARDENS AND LANDSCAPE

Steiner kan ha stor tiltrekningskraft på oss mennesker. Det er som om disse landskapselementene, formet av vær og vind gjennom uminnelige tider, har en egen, iboende magi.


Fasinasjon, meditasjon og kreativitet

Det er god meditasjon i å gå langs en strand og lete etter fi ne steiner, og beroligende å holde en rund og glatt stein i hånda. Helge Lundström mistet aldri barndommens fasinasjon for stein. Kreativ steinkunst ble hans varemerke og ga de mange hage- og parkanleggene han var med på å skape, en unik karakter. Han lette helst etter steiner i steinbrudd og på sprengningstomter. Der kunne han fi nne steiner med klare bruddfl ater som ga ekstra fi ne lys/skyggeeffekter i parkog hageanleggene.


Barndommens landskap

Han vokste opp i den lille, svenske landsbyen Gislöv, ca. én mil fra Simrishamn. Landskapet omkring var spennende å dra på oppdagelsesferd i, og Helge var stadig på farten. Han begynte tidlig å samle på steiner og syntes det var spesielt spennende å finne steiner med fossiler i. Lysets refleksjoner på steinoverflatene i det österlenske kystlandskapet gjorde inntrykk, selv på en liten gutt, og disse minnene fra barndommens landskap bar han med seg som en inspirasjonskilde gjennom hele livet. Da han etter flere år i inn- og utland overtok hus og hage etter sine foreldre i Gislöv, satte han sitt eget preg på hagen og var ikke redd for å gjøre endringer. Der kom samspillet mellom stein, vann og vekster tydelig til uttrykk.


Helges hage

På en steinlagt gårdsplass, foran et sjarmerende bindingsverkshus fra 1600-tallet, ble vi en varm sommerdag i 2011 ønsket velkommen til hagebesøk hos Helge. Han var vant til at hageinteresserte kom langveis fra for å se hagen, og holdt «åpen hage» i en årrekke. Helge delte raust av sine hagekunnskaper og pratet gjerne om plantesamlingen, med innslag av sjeldne planter fra fjerne strøk, og om sitt virke som kunstner og landskapsdesigner.


I en alder av 88 år tok Helge fremdeles imot besøk i hagen sin i Gislöv.
Lun oase

Han geleidet oss tvers gjennom huset, og en gang med et fantastisk steingulv. - Steingulvet er fra gammelt av, fortalte han. - Det var kro her i huset før i tiden, men et slikt gulv blir jo aldri slitt. Stein er et fantastisk materiale – det blir vakrere jo mer det blir brukt. Han visste hva han snakket om. Gjennom en hagedør og ut til en skjermet oase av frodig vegetasjon ble vi stående et øyeblikk for å la førsteinntrykket synke inn. Hagen, som ikke var større enn ca. 250 kvadratmeter, hadde et lunt og intimt preg. Vegetasjonen besto av trær, busker og stauder i mer eller mindre fri utfoldelse. Hagen var rammet inn av tett hekkbeplantning av agnbøk og hagtorn. Selvsådde akeleier og sibirvalmuer spirte mellom fuger i steindekket og fi kk lov til å stå. Han fortalte at det var faren som lærte ham respekt for naturen og det som spirer og gror. Det tok han med seg gjennom hele livet, og han ville derfor at hagen skulle ha et mest mulig naturlig preg.

Men hagen hadde sitt eget mikroklima. All steinen i hagen magasinerte varme og gjorde at vekstsesongen ble ekstra lang. Noen ganger måtte Helge ta en real ryddesjau for at ikke enkelte planter skulle ta helt overhånd. Han siktet spesielt til orientvalmuene som helt og holdent hadde lagt beslag på et av hagens hjørner.


Hagen har et frodig preg, selv om hagegulvet er dekket av naturstein og ikke gress.
Hagens hjerte

Trærne speilte seg vakkert i hagedammen Helge hadde anlagt. Blodhasselen med sitt mørke bladverk dannet en fin fargekontrast til den ellers grønne rammen. Dammen var hagens hjerte, og vannspeilet ga en egen følelse av ro som bare vann kan gi. I dammen lå en gammel møllestein som Helge hadde funnet i strandkanten, et sted hvor man tidligere pleide å dumpe slike steiner når de hadde gjort sin nytte. Helge var veldig glad for den steinen. - Ikke bare er den skulpturell, men den har også en kulturhistorisk verdi, konstaterte han. Tidligere var det fisker i dammen. Da pleide katten å legge seg strategisk oppå møllesteinen, men katten klarte aldri å fange noen fisk. Dammen hadde gjennom tidene hatt ulike plasseringer i hagen, men nå syntes Helge at han hadde funnet det riktige stedet for den.


Variert bladverk

Vegetasjonen i hagen hadde bladverk i mange ulike former og fargenyanser. Vi tenkte at det neppe kunne være tilfeldig. Helge bekreftet at han syntes bladverk var minst like viktig som blomster. Planter fl est blomstrer jo bare i en kort periode, mens bladverket skal være til pryd fra vår til høst, sa han, så det må være interessant å se på! Spesielt begeistret var han for bregner, og han hadde et velassortert utvalg av dem i bedet langs husveggen. Der dannet de blant annet bunndekke under gule asaleabusker, sammen med bladliljer og andre lavere stauder. Det som fasinerte ham med bregner, var den store variasjonen i bladverket, fra det sarte, grasiøse til det kraftige, opprettvoksende. Vegetasjonen som dannet et variert bakteppe for dammen, besto blant annet av bambus, blodhassel, humle og bregner.


Den steinsatte gårdsplassen bærer sine år med stil og står godt til de gamle gårdshusene.
Hagens gulv

I stedet for gress var hagen steinsatt med store, fl ate steinheller av typen «Komstadfl is». De var laget av kalkstein navngitt etter byen Komstad, men brytes ikke lenger. Helge la vekt på at steinbelegningen skulle ha en helhetlig fargeskala og blandet generelt ikke steiner med ulike farger. For å skape variasjon hadde han i stedet brutt belegningen med felt av gatestein. Også alltidgrønn beplantning, som for eksempel en formklipt buksbom, skapte variasjon i hagens gulv. Helge valgte steinbelegg i hagen fordi det er praktisk, vedlikeholdsfritt og særdeles slitesterkt. De små, grønne gresstustene som kom opp i fugene fi kk stå i fred, sammen med de selvsådde staudene.


Unik gravstein

At dette var hagen til en kunstner kom tydelig til uttrykk, ikke bare gjennom bevisst bruk av vegetasjonens farger og former, men også gjennom enkle stilleben med stein – stein i ulike former, og selvlagde fuglebad hugget ut i stein. Helge Lundström er begravet på kirkegården i Östra Nöbbelöv. Gravsteinen er utformet med et vannkar på toppen, slik som Helge selv hugget dem ut. Gravstedet er fl ittig besøkt av fugler som tar seg et bad, akkurat slik Helge ønsket at det skulle være.


image

image
landskapslaboratoriet i Ås
GRØNTANLEGG
Muligheter for
landskapslaboratoriet i Ås
Norges landskapslaboratorium NMBU er lansert og i ferd med å bli etablert ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Det skal bli en arena for forskning, undervisning og demonstrasjon i 1:1-skala.

TEKST OG ILLUSTRASJONER: HANNAH ØKSENDAL OG KRISTIN KVAM LYNGSTAD

Førsteamanuensis Ingrid Merete Ødegård ved Institutt for landskapsarkitektur er prosjektleder for landskapslaboratoriet og har vært vår veileder i arbeidet med mulighetsstudien , som vi presenterer et lite utdrag fra her. Vår masteroppgave ble publisert i januar i år. I oppgaven utforsker vi hva et landskapslaboratorium på NMBU kan være og foreslår et rammeverk for mulig innhold.


Ser til Sverige

Roland Gustavsson introduserte begrepet landskapslaboratorium i Skandinavia da han tidlig på 1990-tallet tok initiativ til etableringen av Alnarp landskapslaboratorium utenfor Malmö. Ved å se til etablerte landskapslaboratorier i Sverige og Danmark har vi fått idéer til hva det kan være på NMBU. Utgangspunktet for de ulike landskapslaboratoriene er forskjellig. Det samme gjelder innholdet. Stedets kvaliteter og problemstillinger bør ligge til grunn for utvikling av forskningsspørsmål og tema. Idégrunnlaget fra Alnarp har likevel stor overføringsverdi for NMBU. Fysiske utprøvinger i 1:1 og tverrfaglig samarbeid er viktige funksjoner. Det romlige og estetiske aspektet av vegetasjonen er en del av kjernen i landskapsarkitektfaget, og en viktig del av Alnarp landskapslaboratorium (Folkesson 1996).


Hva kan landskapslaboratoriet i Ås være?

Landskapsarkitektur handler om å forme og forvalte våre fysiske omgivelser, i tett samarbeid med andre fag. Vi ser stadig utfordringer som følge av de globale klimaendringene, spesielt i tettbygde strøk. Byene og tettstedene våre må rustes til å takle et klima i endring. Globale og nasjonale klima- og miljømål, så vel som NMBUs egne miljømål, underbygger viktigheten av å utvikle nye løsninger som kan møte klimautfordringene på en bærekraftig måte. Vi undersøker i masteroppgaven mulighetene for hvilken rolle Norges landskapslaboratorium kan ha for bærekraftig by- og tettstedsutvikling i møte med dagens og framtidens klimaog miljøutfordringer. Flerfunksjonelle, blå-grønne strukturer spiller en nøkkelrolle ved at man ser sosiale, økologiske og tekniske funksjoner og verdier i sammenheng (Thorén 2014). Planlegging og utforming av gode, fl erfunksjonelle blå-grønne strukturer krever tverrfaglig kunnskap og kompetanse.


Bruke det eksisterende som ressurs

Det stedlige landskapet er utgangspunktet for Norges landskapslaboratorium. Det er formet av naturen og mennesker gjennom mange år. De ulike vegetasjonsdekte områdene, bekkene, dammene og Årungen utgjør blå-grønne strukturer som, i tillegg til topografien, er viktige komponenter i dette landskapet. Vi har kartlagt arealer og fagmiljø ved og tilknyttet NMBU som kan være aktuelle for forskning i landskapslaboratoriet.


Tolv forskningskonsepter for fl erfunksjonelle, blå-grønne strukturer på campus skal bidra til kunnskapsutvikling ved demonstrasjon, forskning og undervisning ved NMBU.

Informasjon fra kartleggingene og diskusjoner med ulike fagpersoner har ledet fram til temaer det er behov for mer kunnskap om i Norge og som areal og fagmiljø ved NMBU gjør det mulig å forske på. Våre forslag til muligheter har som intensjon å belyse ressursene og noen av mulighetene som finnes under de stedlige forholdene. Utvikling av løsninger og forsøk må utarbeides i møter mellom ulike fagmiljøer i 1:1-situasjoner. Det er en viktig del av lab-aktiviteten.

Lokal håndtering av vann Teste økologiske prinsipper i praksis
Planters tilpasningsevne til et klima i endring Skjøtsel og forvaltning
Jord- og vekstmedium i klimaendringer Utprøving av opplevelse og estetikk
Urban dyrking for lokal matproduksjon og som en sosial møteplass Historisk identitet
Aktivitet, rekreasjon og tilgjengeliggjøring i et folkehelseperspektiv Arealplanlegging og prosjektering
Etter kartleggingen av de stedlige forholdene ved NMBU kom vi fram til 10 overordnede temaer som er relevante for landskapslaboratoriet.

Overordnede temaer for NMBUs arealer

De overordnede temaene omfatter hele NMBUs eiendom og viser muligheter som ligger i de ressursene som fi nnes ved universitetet. Fagmiljøene representerer kompetanse på fagfelt som kan utvikle bærekraftige løsninger for noen av utfordringene som følger med klimaendringene. Den blå-grønne strukturen på NMBU kan brukes til å forske på, utvikle og demonstrere klimatilpasningstiltak.


Forskningskonsepter for Campus Ås

Vi foreslår 12 forskningskonsepter for universitetsområdet med utgangspunkt i noen av de overordnede temaene. Forsøkene kan utføres på campus ved hjelp av tverrfaglig samarbeid. Her kan man i kontrollerte former undersøke og evaluere utvikling og effekter over tid. Man kan i ett og samme forsøk undersøke fl ere ulike problemstillinger, som for eksempel hvordan ulik type nedbør og frost påvirker vannhåndteringskapasiteten, vegetasjonen og opplevelsesverdien.


Forsenkninger som blå-grønn infrastruktur

Et av konseptene vi foreslår er forsenkninger som blå-grønn infrastruktur. Skal man håndtere mest mulig overvann lokalt og åpent i byer og tettsteder, må man utnytte tilgjengelige areal. Takfl ater og vegger kan håndtere en viss mengde vann i form av evapotranspirasjon og fordrøyning. Forsenkninger i form av vegeterte grøfter, rabatter og regnbed bidrar til infi ltrasjon, fordrøyning og rensing av overvann. Ved å snu opp ned på de tradisjonelle, grønne rabattene som fungerer som midtdelere, avgrensninger på parkeringsplasser med mer, kan disse arealene få en viktig rolle i håndtering av vann. Grøfter og sammenhengende nettverk av forsenkninger langs veier kan fungere som trygge fl omveier ved store nedbørmengder. Dersom forsenkningene blir beplantet, vil kapasiteten øke ved at plantene tar opp vann samtidig som det biologiske mangfoldet blir større. Opplevelsesverdien vil også bli betraktelig større sammenlignet med en tradisjonell grønn rabatt. I landskapslaboratoriet kan man for eksempel undersøke hvordan forskjellige grader av helning, utforming, oppbygging og vegetasjonsbruk påvirker infi ltrasjon og fordrøyning, vannkvalitet, biologisk mangfold og opplevelsesverdien.


Forskningskonseptene i Planteskolen

Planteskolen blir utpekt som den potensielle kjernen i landskaps- laboratoriet. Området brukes allerede i dag til både undervisning og forskningsvirksomhet. Planteskolen består i dag av ulike felt med varierende grad av bevaringsverdi. I noen felt pågår det aktive forsøk, mens andre formelt sett er avsluttet. Denne forsøksaktiviteten er høyst relevant for utvikling av landskapsarkitekturfaget og interessant for landskapslaboratoriet.

Våre forslag til forskningskonsept i Planteskolen har som mål i størst mulig grad å ta hensyn til den eksisterende strukturen og aktiviteten. Forslagene tar i bruk og supplerer det eksisterende med utgangspunkt i målsetningen om å utvikle og forske på fl erfunksjonelle blå-grønne strukturer. Det romlige og estetiske aspektet mangler til en viss grad i Planteskolen i dag, og er tema som landskapsarkitektene kan introdusere og utforske her.

Konseptet «forsenkning som blågrønn infrastruktur» foreslås som en grøft med plantedekke gjennom Planteskolen. Den kan ha variasjoner i bredde, lengdefall og tverrfall. Variasjonen kan gjøre traséen mer interessant for opplevelse og muliggjøre fl ere ulike forsøk. Disse faktorene deler bekken inn i sekvenser med forskjellige problemstillinger. Der helningsgraden er høy, vil det være behov for tiltak som kan redusere vannets hastighet. Her må det også gis plass til fordrøyning av vannet. Dette kan gjøres ved blant annet å utforske bruk av forskjellige typer terskler og utforming. De ulike sekvensene vil ha forskjellige forhold for planter, i tillegg til variasjoner i tverrsnittet. Graden av fuktighet varierer fra bunnen av bekken til øverst i sidene, men også nedover bekken, avhengig av infi ltrasjons- og fordrøyningsforholdene.


Etablering og utvikling av Norges landskapslaboratorium NMBU

Planteskolen kan være et fornuftig startsted for etableringen av Norges landskapslaboratorium. Vi foreslår å starte lokalt og utvikle landskapslaboratoriet i utstrekning og innhold over tid. Landskapslaboratoriet ved NMBU må utvikles med utgangspunkt i de stedlige forholdene og utnytte ressursene som fi nnes her. Det skal på samme tid være Norges landskapslaboratorium og utvikle løsninger som er overførbare til norske byer og tettsteder. Ved hjelp av kunnskap kan løsninger tilpasses ulike steder og forhold. Det vil likevel være behov for å forske på problemstillinger som ikke fi nnes på NMBU og i Ås. Eksempler på dette kan være fl omproblematikk. I slike tilfeller kan det være relevant å knytte til seg satellitter andre steder i landet.

Landskapslaboratoriets hovedfunksjon skal være fagutvikling i form av forskning og undervisning. Fagpersoner, forskere, undervisere og studenter er de viktigste deltakerne i laboratoriet, som kan fungere som et faglig møtested på tvers av fagmiljø og rolle. De må involveres i utviklingen av problemstillinger og forskningsinfrastruktur. Landskapslaboratoriet kan være en arena som tilrettelegger for møter og samarbeid mellom fagmiljøer. Laboratoriet kan synliggjøre den kompetansen som fi nnes og den faglige utviklingen som foregår ved NMBU.

Landskapslaboratoriet kan tilby studenter en unik praktisk tilnærming. Det er viktig at studentene gis muligheter for å delta aktivt i laboratoriet. Praktiske øvelser og prosjekter kan inngå i fl ere av kursrekkene i landskapsarkitektutdanningen. Dette kan være relevant for andre studieretninger også. Fra et landskapsarkitektperspektiv vurderes dette som verdifullt, og noe som kan skille utdanningen ved NMBU fra andre liknende utdanningsløp. Studentene vil også kunne bidra med verdifulle idéer og nytenkning i landskapslaboratoriet.


Kilder:
Folkesson, A. 1996. Att forma ett rikare landskap Alnarp: Sten Göransson, Movium, SLU. Thorén, K.H. 2014. Bærekraftig byutvikling? Blågrønne strukturer og klimaforandringene. Arkitektur N 05/2014:82-90.

image


Larnach Castle
REISEMÅL
Om kvelden er slottets fasade lyssatt. Foto: thecuriouskiwi.co.nz
Larnach Castle
– et restaurert spøkelsesslott i New Zealand
Man kan lett bli overrasket over å fi nne et «europeisk» slott på Sørøya i New Zealand. Men nær byen Dunedin ligger et slikt slott, med en omgivende park på om lag 40 dekar. Slottet og parken slik de framstår i dag, vitner om innsatsen til ekteparet Barry og Margaret Barker, som kjøpte eiendommen nærmest som oppussingsobjekt i 1967. TEKST: OLE

TEKST: OLE BILLING HANSEN FOTO: JAN BELT

I fjellhagen er det plantet stauder av forskjellig høyde og med ulik blomstringstid.
Lyngbedet skifter farge gjennom året avhengig av blomstring og bladfarger.

Larnach Castle er et imponerende herresete beliggende på en åskam på Otago-halvøya innenfor Dunedins bygrense, nær tettstedet Pukehiki. Det er én av bare noen få boligeiendommer av denne størrelsen i New Zealand, og i dag er eiendommen tilgjengelig for publikum i faste åpningstider. Parken ved slottet er én av bare fem parker i hele New Zealand som har fått betegnelsen «Garden of International Signifi cance» av New Zealand Gardens Trust. Bare to slike parker fi nnes på Sørøya – den andre er den botaniske hagen i Dunedin (se p&a 3/2018).


Det meste av parken slik den ser ut i dag er et resultat av Margaret Barkers iherdige innsats.
Rikdom og tragedie

Larnach Castle ble oppført i perioden 1871 til 1887 for den framstående entreprenøren og politikeren William Larnach (født 1833). Arkitekt for den storstilte, fi re etasjer høye bygningen, som også er utstyrt med et tårn, var Robert Arthur Lawson (1833-1902). Han står bak en rekke gotisk inspirerte bygninger i Dunedin og omland. Slottet har 43 rom og en ballsal. Den store ballsalen ble bygd som 21-års fødseldagsgave til Larnachs favorittdatter Kate i 1887. Kate døde av tyfus allerede som 26-åring, og det heter seg at hennes gjenferd fortsatt oppsøker ballsalen. Larnachs første kone, Eliza, er et annet gjenferd som etter myten skal hjemsøke slottet. I det hele ble ikke slottet noe lykkelig sted for William Larnach. Personlige og økonomiske tap førte til at politikeren tok sitt eget liv i New Zealands parlamentsbygning i oktober 1898.


Fra slottets tårn er det fl ott utsikt over Otago-halvøya og Dunedin havn, som ligger om lag 10 kilometer unna.
Turistattraksjon

Dødsfallet førte til langvarig strid om arven, og i 1906 ble slottet solgt. Slottseiendommen hadde en rekke ulike eiere og brukere i tiårene som fulgte, noe som førte til at slottet og parken forfalt, inntil ekteparet Barker kjøpte eiendommen i 1967. I dag er Larnach Castle en betydelig turistattraksjon i Dunedin. Eierne bygger markedsføringen bevisst på de ulike spøkelseshistoriene knyttet til slottet, som har vært presentert med sine påstått paranormale hendelser både i nasjonalt TV og i amerikanske Ghost Hunters International. Barker-familien har kjøpt et mer moderne hus i nærheten. I 2010 investerte de også i en naboeiendom og driver nå utleie av luksuriøse Camp Estate.


Slottets fasade er et yndet fotoobjekt.
Litt parkhistorie

Parken framstår i dag som et resultat av ideer og planer utviklet av Margaret Barker. Likevel fi nnes noen rester etter tidligere eieres innsats, først og fremst fra William Larnachs tid i perioden 1871 til 1898 og fra hageinteresserte fru Purdies periode fra 1927 til 1939. I mellomperiodene har parken vært preget av forfall og gjengroing. Fra Larnachs tid har parken kjøreveier, gamle tørrmurer, muligens en del av en kristtornhekk og noen enkelttrær som nå er blitt store. Tre av disse representerer endemiske arter i New Zealand: rimukvaetre (Dacrydium cupressinum), «red beech» (Fuscospora fusca, syn. Nothofagus fusca) og nordlig rata (Metrosideros robusta). I tillegg kommer en del små parkbygninger med ulike historiske formål; til framstilling av fl øte, metangass, vin og til oppstalling av hestene.

I fru Purdies tid ble parken ryddet for villnis etter at den hadde grodd igjen. Det eneste vi fi nner igjen etter hennes innsats i dag, er restene etter en fjellhage – The Lost Rock Garden, en fontene på den opphøyde plenen, en Cupola i glass og de to barlindtrærne på plenen utenfor ballsalen.

De siste 40 årene har Margaret Barker stått for all renovering av parken. Alt som er gjort og fortsatt blir utført, er fi nansiert av inngangspenger. Derfor er renoveringen utført etappevis etter hvert som det har vært økonomiske midler til rådighet.


Kilder
en.wikipedia.org/wiki/Larnach_Castle www.larnachcastle.co.nz



Leveringstid
TRÆR OG BUSKER
Aronia x prunifi olia fk Moskva E (syn. A. melanocarpa) i 3,5 liters potter under produksjon på karplanteplass i Mellbyes Planteskole. Foto: Torbjørn Mellbye
Leveringstid
for noen norskproduserte planteskolevarer
Under fjorårets konferanser i regi av FAGUS holdt Torbjørn Mellbye fra Mellbyes Planteskole et innlegg om tidsaspektene ved produksjon av trær og busker i norske planteskoler. Mange aktører i grøntanleggssektoren har begrenset kunnskap om markedet og hvor lang tid det tar å produsere plantene de etterspør.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

Det norske markedet er begrenset i omfang, og for planteskolene kan det være vanskelig å forutse hva som blir etterspurt. Trær av en viss størrelse kan ha en produksjonstid på seks til ti år, og i løpet av denne tiden kan etterspørselen endre seg når det gjelder sortiment og størrelser. Treprodusenter må ha is i magen, og kundene kan ikke forvente at planteskolene alltid greier å dekke ethvert behov. For begge parter er det en fordel om en større andel av produksjonen kunne være basert på kontraktproduksjon. park & anlegg har bedt Torbjørn Mellbye om å utdype noen av de problemstillingene en norsk planteskole står overfor med hensyn til produksjon og levering.


Erfaringstall

Mellbye understreker at salgsstatistikken for et planteslag kan variere mye fra år til år. Blant annet er etterspørselen avhengig av når store, offentlige prosjekter blir ferdigstilt. Dette gjør produksjonsplanleggingen vanskelig. Imidlertid er det et godt samarbeid mellom mange produsenter, slik at det er tradisjon for å supplere hverandre når etterspørselen er større enn varebeholdningen i den enkelte planteskole.

Torbjørn Mellbye: - I foredraget valgte jeg å ta utgangspunkt i det plantematerialet som blir produsert i norske planteskoler, både når det gjelder sortiment og størrelser. De produksjonstidene jeg presenterer, er stipulert, men basert på erfaringer fra vår egen planteskole gjennom mange år. Mellbye viser til far Morten, farfar Lennart og oldefar Johan E. som til sammen har drevet planteskolen på Nes i Ringsaker gjennom snart hundre år. - Ettersom vi først og fremst produserer løvfellende planteslag, er eksemplene hentet fra denne delen av det norske sortimentet.


Utplanting av pisker (ungplanter av trær) på friland. Foto: Torbjørn Mellbye
Formering av trær og busker

Løvfellende busker blir vanligvis formert på én av tre måter, forteller Mellbye. - Det kan være vegetativt med stiklinger eller mikroformering, eller generativt med frø. Formeringsmetoden avhenger av planteslag. Der avkommet blir tilstrekkelig jevnt, og spiringsfysiologien ikke er for innfl økt, vil produsenten som regel bruke frøformering.

Mange frøformerte planteslag stammer fra en utvalgt frøkilde, så forkortelsen fk mellom plantenavnet og en stedsbetegnelse er et sikkert tegn på at plantene er formert med frø. Vegetativt formerte planteslag er kloner og har et kultivarnavn. Aronia melanocarpa fk Moskva E er eksempel på et frøformert planteslag, mens Forsythia x intermedia ‘Nana’ E er vegetativt formert.


Leveringstid for busker

- Hva vil du si er normal leveringstid for prydbusker?
- De fl este vanlige slag av løvfellende prydbusker i standard buskstørrelse kan leveres på kort tid, ettersom de inngår i kjernesortimentet hos oss eller planteskoler vi samarbeider med. Ved bestilling i løpet av vinteren vil slike planter kunne leveres om våren eller i hvert fall i løpet av vekstsesongen. Sjeldnere planteslag vil vi kan hende trenge ett eller to år ekstra på å levere i ønsket størrelse.


- Gjelder dette uansett antall?
- Nei, blir antallet stort, kan det hende planteslaget rett og slett ikke fi nnes i tilstrekkelig mengde i det norske markedet. La oss si at kunden trenger opptil 250 stk. av det norske utvalget av sibirlønn (Acer tataricum ssp. ginnala fk Sauherad) produsert av en planteskole som er med i E-plant, slik vi er. Ved bestilling om vinteren vil vi kunne skaffe et slikt antall i løpet av vekstsesongen året etter. Det vil si av leveringstiden er én til seks måneder. Øker behovet til opp mot 1000 stk., vil vi vanligvis kunne levere innen ett år. Men dersom antallet blir høyere, kan hende opp imot 2000 stk., vil det sannsynligvis ikke være tilstrekkelig med planter i Norge, selv om man støvsuger markedet. Det betyr i så fall et leveringstiden blir et sted mellom ett og tre år, for i det minste deler av produksjonen må da begynne fra frø. Normal produksjonstid vil være tre vekstsesonger.

For vegetativt formerte planteslag som er enkle å formere med stiklinger, er det utviklet opplegg for hurtigproduksjon, så i slike tilfeller kan produksjonstiden bli noe kortere, og dersom det er tilstrekkelig mormateriale, kan antallet planter også bli stort.


- Hva med et mye brukt planteslag som svartsurbær?
- Dette er et frøformert planteslag som fi nnes i fl ere planteskolers kjernesortiment, forteller Mellbye. - Det betyr at vi enklere kan skaffe et stort antall planter på kort varsel. Vi vil trolig kunne levere opptil 1000 stk. busker kjapt og uten problemer. Men også i sånne tilfeller vil vi før eller siden nå taket, for produksjonen er tross alt begrenset, og i dette tilfellet er det ingen løsning å se til utlandet for om mulig å skaffe en annen frøkilde eller kultivar ved import. Ettersom Aronia melanocarpa er mottakelig for pærebrann, er det i praksis forbudt å innføre planter av denne arten, uansett hvor de måtte være produsert. Opptil 5000 norskproduserte planter vil vi trolig kunne skaffe i løpet av én vekstsesong, men dersom det trengs mer enn omtrent 5000 planter, må trolig en del lages fra frø, og det betyr en leveringstid på tre år.


Beskjæring av unge trær fra arbeidsplatt form. Foto: Morten Mellbye

«STORE TRÆR TRENGER MYE LYS OG PLASS FOR Å UTVIKLE SEG TIL ET GODT PRODUKT.»

TORBJØRN MELLBYE
Busker av unike planteslag

- Hva gjør du når kunden ønsker noe som ikke fi nnes i produksjon?
- Dersom heller ikke våre samarbeidspartnere har det aktuelle planteslaget i sitt sortiment, må vi begynne med blanke ark, det vil si skaffe frø og så, eller hente stiklinger og få røtter på dem. Det tar ett år å lage ungplanter. Neste år blir ungplantene pottet i 10 cm potter og får vokse gjennom sesongen, før de i løpet av vinteren blir fl yttet over i 3,5 liters potter klare for vekst i den tredje sesongen. Ettersom plantene står i potter, altså er det vi kaller konteinerplanter, vil de kunne leveres til kunden i løpet av eller etter denne tredje sesongen. Fra bestilling til levering vil vi følgelig trenge nær tre vekstsesonger. Dette dreier seg som regel om bestillingsvare og er ikke en del av vårt vanlige sortiment, så det vil typisk være en kontraktproduksjon. Det er nærmest et krav fra vår side, for det er ikke sikkert at andre aktører i markedet er interessert i det aktuelle planteslaget i det hele tatt. Den som prosjekterer slike beplantninger, må dermed ha en planleggingshorisont på minst tre år.


Produksjon av trær – kort fortalt

- Ettersom trær gjerne er større enn busker ved levering, går jeg ut fra at produksjonstiden er lengre?
- Du har rett. Når vi produserer trær, begynner vi vanligvis med en såkalt pisk, sier Mellbye. - En pisk er et to-tre år gammelt, lite tre uten eller med lite utviklet krone. Piskene er 125-175 cm høye. De står vanligvis i en potte som har sørget for at røttene er godt forgreinet. Vi kjøper dem som oftest fra en ungplanteprodusent i august/september og planter dem fortløpende ut på friland med en plantemaskin.

For at det skal bli mulig å fl ytte trærne fra planteskolen og ut til plantestedet hos kunden, må vi seinere sørge for å lage et kompakt rotsystem på hvert tre. Det vil si at vi må kutte de lengste røttene slik at det kan utvikle seg nye røtter innenfor den diameteren salgsklumpen skal ha. Første rotskjæring blir normalt utført om høsten to år etter utplanting, når de fl este treslag har stammeomkrets (so) 10-12 cm, mens bjørk, or, pil og andre rasktvoksende treslag kan ha so 12-14. Vanligvis foretar vi en ny rotskjæring hvert annet år, men det avhenger av jordtypen på stedet og hvilken tilvekst treslaget har hatt gjennom sesongen. Første rotskjæring gir et rotklumptverrmål på 50-60 cm, og for hver rotskjæring blir diameteren litt større.


«VED SEIN BESTILLING MÅ KUNDEN TA TIL TAKKE MED MINDRE TRESTØRRELSER.»

TORBJØRN MELLBYE

Treslag som avmodner seinere på høsten, blir vanligvis rotskåret om våren. Andre viktige arbeider ved produksjon av trær er binding til stokk for å oppnå rett stamme og oppbyggingsbeskjæring av krona.

Store trær trenger mye lys og plass for å utvikle seg til et godt produkt. Slike trær fl ytter vi med et 80 cm skjær til en oppgravd grøft. Vanlig radavstand er 2,5 meter, og vi bruker samme avstand mellom trærne i hver rad.


Leveringstid for løvfellende trær

- La oss si at jeg er en anleggsgartner som i løpet av vinteren sender en forespørsel om fl ikbladet bjørk med so 16-18 og prydepletrær av utvalgte sorter med henholdsvis so 10-12 og 12-14. Når kan jeg forvente at dere kan levere trærne?
Jeg forutsetter at alle de tre planteslagene hører til vårt kjernesortiment, for eksempel Betula pendula ‘Dalecarlica’ E, Malus ‘Dolgo’ E og Malus x purpurea ‘Eplmar’ MARI® E.

Da er leveringstiden bestemt av hvilket antall trær du ønsker av hvert treslag. Prydepletrær med so 10-12 fi nnes i sortimentet i dag, og med antall under 10 stk. vil leveringstiden være én til seks måneder. For prydeple ‘Dolgo’ med so 12-14 og et antall mellom 10 og 25 vil vi ta utgangspunkt i de so 10-12-trærne vi har, merke ut og reservere trærne. Etter ett år har de oppnådd ønsket størrelse. Det vil si at trærne må bestilles seks til tolv måneder før de ønskes levert. «Ornäsbjørk» lager vi mye av, men dersom du trenger mer enn 50 stk. av so 16-18, tar vi utgangspunkt i det vi har av størrelse so 10-12, reserverer og merker. Så vil det ta tre vekstsesonger før trærne er blitt så store som so 16-18. I verste fall vil vi følgelig trenge tre år før vi kan levere dette antallet, men sannsynligvis vil vi ha trær under produksjon og vil kunne levere raskere.


Unike planteslag og store størrelser

- Hva med trær som er litt utenfor det vanlige?
- Av og til får vi henvendelser fra kunder som ønsker trær som ikke inngår i vårt kjernesortiment. Vi hjelper gjerne til, men dersom vi skal produsere slike trær, må det være på kontrakt. Ofte må vi da begynne produksjonen fra frø, stikling eller ungplante. Et vanlig produksjonsforløp vil være:

  • 1 år gammel i pottebrett
  • 2 år gammel i 10 cm potte eller tilsvarende
  • 3 år gammel i 7,5 l potte (treet har oppnådd piskstørrelse)
  • 4 år gammel ved so 6-8
  • 5 år gammel ved so 10-12
  • 6 år gammel ved so 12-14
  • 7 år gammel ved so 14-16
  • 8 år gammel ved so 16-18

Mellbye understreker at planteskolen kan levere store trær, bare kunden tar høyde for at produksjonstiden kan være lang: - Vi vil helst ha en god dialog med kunden, gjerne så tidlig som fra anlegget blir prosjektert. Kontraktproduksjon er den mest sannsynlige løsningen.


Sein bestilling

- Hva skjer når bestillinger kommer seint?
- For oppdragsgiver innebærer sein bestilling at prosjektet ikke blir som ønsket og planlagt, sier Torbjørn Mellbye. - Da må kunden ta til takke med mindre trestørrelser. Plantekvaliteten kan være like god, men trærne er blant annet mer utsatt for hærverk, og det tar lengre tid før de fyller den plassen de er tiltenkt. Det er heller ikke uvanlig at kunden må velge et annet treslag, en annen sort eller en alternativ frøkilde. I noen tilfeller vil det være umulig å skaffe treslaget her i landet, og vi må ty til import. Det er ikke heldig dersom vi ønsker å opprettholde norsk produksjon av planter til grøntanleggene våre, konkluderer treprodusenten.

Malus x purpurea ‘Eplmar’ MARI® E under produksjon på friland – klare for salg kommende høst eller vår. Foto: Torbjørn Mellbye
Store trær trenger mer plass for å utvikle god krone. Hvert annet tre blir fl yttet over til en ny rad, mens de øvrige blir rotskåret. Foto: Torbjørn Mellbye
Eksport av norske trær til Nederland er ikke vanlig, men her er Betula pendula fk Stange E klare for transport. Foto: Torbjørn Mellbye
Mellbyes Planteskole

Johan E. Mellbye, Torbjørns oldefar, etablerte Mellbyes Planteskole i 1920 under navnet Grefsheim Planteskole. Planteskolen ble drevet allsidig med prydbusker, frukttrær og roser fram til omkring 1990. De siste 25 årene er produksjonen blitt dreid over mot løvtrær, og disse utgjør i dag om lag 120 dekar av planteskolens areal. I tillegg kommer et kjernesortiment av prydbusker på ca. 30 dekar. Kundene er anleggsgartnere og entreprenører over det meste av landet. Østlandsområdet får leveranser på egne biler. Mellbyes Planteskole samarbeider tett med 12 andre planteskoler på Sør- og Østlandet i E-plant Norge SA.


Judastre
TREPORTRETTET
Der orientjudastre trives, blomstrer trærne rikt med små, fargesterke erteblomster på naken kvist om våren. Foto fra Alnarp i Sør-Sverige 22. mai 2017.
Judastre
(Cercis siliquastrum L. og C. canadensis L.)
Orientjudastre og amerikajudastre er treslag som dessverre krever en lang vekstsesong for å trives og blomstre. Men på sørligere breddegrader, og i de aller beste strøk hos oss, vekker trærne oppsikt med sine mange rosapurpur blomster på naken kvist i april-mai.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Judastreslekta (Cercis) omfatter seks eller syv arter av løvfellende busker og trær. Slekta hører til erteblomstfamilien. Bladene sitter skruestilt og er enkle og helrandet. De er bredt hjerteformet, nyreformet eller tolappet. Blomstene er lillarøde til lys rosa. De sitter i skaftløse klynger eller kortskaftete klaser, ofte på eldre greiner eller stammer. Dette fenomenet kalles «caulifl ori» og forekommer hos en rekke tropiske treslag. Alle judastre- artene trives best på jevnt fuktig, men godt drenert, moldrik jord som bør inneholde en del kalk. I Sør-Europa og andre steder med lang vekstsesong får bladene gode høstfarger i gulbrunt.


Amerikajudastre

Det botaniske navnet til amerikajudastre (Cercis canadensis) er nokså misvisende, for arten vokser ikke i Canada, men som underskogsart i fuktig skog og elvedaler fra New Jersey til Florida og Mexico. I naturen blir plantene store busker eller opptil 12 meter høye, bredkronte trær. Bladene er 7-12 cm lange, nærmest runde med hjerteformet grunn og brått tilspisset. Oversiden er glinsende grønn, mens undersiden har hår i nervevinklene. Blomstene sitter 2-8 sammen og er om lag én cm lange, lyst purpur eller sjelden hvite. Fruktene er 4-8 cm lange, noe fl attrykte og ofte blålig grønne skolmer. Hver frukt inneholder fl ere fl ate frø. Blomsterprakten er ikke så stor som hos orientjudastre, men plantene er mer vinterherdige. Imidlertid er ingen av artene særlig vintersterke, og de bør bare prøves i de klimatisk beste områdene her i landet. Arten er tatt i kultur i Europa fra 1903.


Orientjudastre

Det botaniske navnet til orientjudastre (Cercis siliquastrum) viser til at trærne har skolmer eller skulper. Arten forekommer viltvoksende i Sørøst-Europa og Lilleasia. Den er kjent tatt i kultur allerede før 1600. Trærne blir opptil 10 meter høye der arten forekommer i naturen, men i Nord-

Europa opptrer den oftest som en busk eller et lite, fl erstammet tre med uryddig krone. Unge skudd er rødbrune. Bladene er nærmest snaue, nyreformet og butte. Bladgrunnen er bredt hjerteformet. Bladoversiden er matt blåliggrønn. Blomstene er purpurrosa og sitter 3-6 sammen, ofte på eldre stammer. De springer ut før bladsprett. Skolmene er 9-10 cm lange og om lag 2,5 cm brede. Unge planter er svært frostutsatte. Skal vi lykkes med denne arten, og forutsatt at vi er i de beste klimastrøkene i landet, bør nyplantinger skjermes godt gjennom de første vintrene..

Det dansknorske navnet «judastre» skal ha sitt opphav i en oppfatning av at Judas Iskariot etter sitt forræderi skal ha hengt seg i et judastre og at treet siden rødmer av skam. Dette må nok føres til overtro. En mer nærliggende forklaring er at treet er funnet i Judea, en del av det østlige utbredelsesområdet.


Kilder
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-71222-6 Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6

image
image
En rektor, en sider og en Kølle
HISTORISK PORTRETT
Køllehuset slik det sto før det ble revet. Maleriet er utført av den lokale kunstneren Sigurd E. Undeland og henger på rektors kontor på Hjeltnes.
En rektor, en sider og en Kølle
Catharine Hermine Kølle (1788-1859) – en av våre første vandrere
For mitt vedkommende begynte interessen for denne historien for mange år siden, og jeg hadde vel mer eller mindre lagt den i glemmeboken. Men plutselig den 13. august 2014 dukket minnene opp igjen da jeg så et bilde av Asbjørn Børsheim i Aftenposten.

TEKST: KNUT GEIR BJARTLAND

På bildet står han sammen med den tids landbruks- og matminister Sylvi Listhaug og «Ulvikbonde», fylkesmann og eks-landbruksminister Lars Sponheim og reklamerer for sin sider, som han mener han må få lov til å selge fra egen eplegård! Og siden har jeg sett ham med jevne mellomrom i pressen.


Gartnerskole-rektor

Året var 2001 og naml arrangerte «Pedagogisk nettverk» på Hjeltnes Gartnarskule i Ulvik i Hardanger. Asbjørn Børsheim var rektor der da. Han bodde rett nedenfor skolen, og på tomta hans, på Holmen, var det rester av grunnmuren til et bolighus. Huset som hadde stått der, hadde tilhørt familien Kølle – ja tenk de het det – og slik ble min interesse for denne spesielle familien fanget. Siden har den egentlig ikke helt sluppet taket. Historien er hentet fra slutten av 1700-tallet og i første halvdel av 1800-årene.


En familie fl yttet vestover

Vi skal følge en av døtrene, Catharine Hermine, i denne familien. Hennes far var språklærer og teolog – sterkt preget av datidens ideer og særlig ideene til opplysningsteologene. Han var det vi kan kalle en original og kunnskapsrik person. Catharine ble født på Snarøen gård i Bærum i 1788. Det var den gang hvor «kvinden er et saa zart og fi nt væsen, som i grunden ikke duer til andet end at gjøres kur til». Cand.theol. Christian Kølle (1736-1814) drev pensjonatskole og var ansett som både streng og dyktig. Han mente imidlertid at de bodde litt for nær hovedstaden, Christiania. Utviklingen der virket truende, med økende umoral og kriminalitet, og det kunne således være mange fristelser og utfordringer for små piker. De kunne i tillegg bli utsatt for mange herrers pågåenhet og fristelser. Derfor besluttet han å fl ytte hele familien, og i 1803 fl ytter de til Kopervik. Moren blir sinnsyk og bortsatt i pleie.


Til Ulvik

I 1807 fl yttet familien til Holmen i Ulvik, og det er her mitt sammentreff starter med denne litt snodige historien. Ulvik blir for alltid Catharines faste holdepunkt i livet, et sted faren også mente var et trygt sted å vokse opp for henne og de to søstrene. Og så var det kort vei til stedets kirke, noe faren satte pris på. Her levde de et nøkternt liv med en spartansk livsførsel. Jentene gikk nå bare under navnet «Holmenjomfruene». Dette var likevel et slags samlingssted for mange i bygda. Her var det enkel oppvartning med kaffe, kveldsmat og ifølge kilder endog servering av hjemmebrygget øl. (Se det, du Børsheim, her har det vært laget og servert alkohol før din tid!)


På kryss og tvers

Så til selve historien. Catharine Kølle ble Norges første fotturist, en skikkelig eventyrer som gikk til fots gjennom store deler av Norge og to ganger hele veien gjennom Europa.

Catharine Kølle gikk sin første lange fottur i 1826-27. København var utgangspunktet. Dit hadde hun reist for å få bedre legebehandling for sin lungesykdom. Legene rådet henne til å foreta fotturer, og den første turen tok nesten et helt år – til og fra ulike steder i Danmark. Helt bra av sykdommen ble hun ikke, men det gjorde henne likevel godt. Det ble ny tur i 1831, med frakteskute fra Bergen til Brevik, så til fots fra Skien til Kongsberg og videre til Lier og Hurum. Deretter gikk turen over Christianiafjorden til Drøbak, så til fots til Fredrikshald (Halden) og tilbake til Moss, derfra med båt over til Horten og videre til fots via Larvik til Fredriksvern (Stavern), og til slutt med båt til København.


Dagens utsikt fra Holmen mot Ulvik sentrum. Foto: Andrid Solaas Innset
Sørover

Catharine Kølle gikk Norge på kryss og tvers gjennom de ulike dalførene, over fjellovergangene mellom Øst- og Vestlandet. Hun vandret i kystfjellene og gjennom bygdene i Hardanger, Sogn og Sunnmøre. Tre ganger gikk hun til Trondheim og tilbake. Hun gikk til Stockholm og nye turer til København, og i 1841 la hun ut på fottur til Wien og Venezia, hvor hun var en fl ittig gjest i de mange kunstgalleriene.

Det vil føre altfor langt å skildre hele hennes lange vandrerliv, så vi får nøye oss med dette lille utdraget. Vi vet at straks etter at hun kom til Ulvik som 15-åring, begynte hun å vandre omkring i de nære fjellene, men hun utvidet stadig vandringsområdet. Catharine Kølle må ha vært en ganske karaktersterk dame; selvstendig, intelligent og kunnskapsrik. Hun behersket fl ere språk og kunne derfor uten vanskeligheter ta seg fram gjennom de fl este land i datidens Europa.


Trygg som stygg

Et kopparret ansikt, en mindre vakker skikkelse og et mannhaftig vesen gjorde henne «ualminnelig heslig», som en av hennes bekjente uttrykte det. Dessuten kledde hun seg i tunge og lange vadmelsskjørt, mønstrete strømper og klumpete beksømstøvler. Slik vakte hun nok oppsikt på lang avstand, noe hun hevet seg høyt over.

Hennes gudsønn, statsråd Nils Hertzberg (1827-1911), spurte en gang hvordan hun som enslig kvinne torde begi seg ut på slike lange turer. Catharine Kølle følte seg trygg: «Jeg er så stygg at mannfolk fl yr av veien bare de ser meg». Hennes medbrakte revolver var nok mer for å beskytte seg mot sinte hunder enn skumle mannfolk. (Rabies var utbredt på den tiden.)

I 1858 la Catharine Kølle ut på sin siste store utenlandstur. Den gikk gjennom Tyskland helt til Genova. Da hadde hun fått brystkreft, og søsteren Helene, som fulgte henne på veien, var redd hun ikke skulle få Catharine med hjem igjen. Kreftene holdt så vidt til hun var hjemme. I 1859 reiste hun til Bergen for å oppsøke lege og døde der utpå høsten, 71 år gammel.


Dagbøker og akvareller

Catharine Kølles dagbøker inneholder detaljerte naturskildringer i sirlig, gotisk skrift. Et par hundre skisser og akvareller er oppbevart i Universitetsbiblioteket i Bergen. Og uansett hennes manglende kunstskjønn er hennes skisser og akvareller av stor kulturhistorisk verdi, da de gir detaljerte beskrivelser av konstruksjoner, former på bygninger med tårn, og farger. Interiører beskriver hun svært detaljert. Hennes kunst var naivistisk og manglet perspektiv, og hun malte landskapene slik hun mente de skulle males. Hun visste hvordan fargene var og malte derfor bakgrunnen i samme sterke og friske farger som forgrunnen.


Epilog

En spennende historie som begynte med et spennende og lærerikt skolebesøk, etterfulgt av et hyggelig besøk på Holmen. Så kom et par fl asker god eplesider med i bagasjen (den gang alkoholfri, selvsagt) fra en hyggelig eplebonde og eks-rektor. Mange gode minner fra Ulvik og Hjeltnes Gartnarskule dukker opp.


Les mer

Jan E. Hansen 1991. Catharina Kølle vår første vandrerske. J.M. Stenersens Forlag ISBN 9788272011740 www.nbl.snl.no, no.wikipedia.org/wiki


Knut Geir Bjartland
er historieinteressert pensjonist og tidligere naml`er.

image

image
Nytt fra norske uterom
Nytt fra norske uterom
REDIGERT AV OLE BILLING HANSEN
HARSTAD

Byen får nytt skulpturlandskap, og snart flyttes Hvalrossen

Stien med eksisterende og nye skulpturer mellom Holstneset og Sjøkanten senter blir Harstads versjon av Skulpturlandskap Nordland. Kunststien blir en fin turløype langs sjøen. Prosjektet har navnet «Kunststien Harstad» og kan sammenlignes med det kjente kunstprosjektet i Nordland, som markerte sitt 25-årsjubileum i fjor. Skulpturlandskap Nordland er en samling kunst fordelt på mer enn 30 nordlandskommuner. Utviklingen av kunst-stiprosjektet er et samarbeid mellom Harstad kommune, Statoil, Stien langs sjøen og HSI Eiendom. De ønsker å løfte fram eksisterende kunst langs stien, og ny kunst vil bli lagt til. Harstad skal bli en enda mer attraktiv by for innbyggere og tilreisende. - Vi har engasjert landskapsarkitekt til å utarbeide en plan for hele stien. Med utgangspunkt i denne planen har vi laget et forløp for når ting kan gjennomføres, sier prosjektleder Nina Dons-Hansen. - Vi har gått gjennom byrom for byrom. Prosjektet skal ha en rød tråd, slik at man skjønner at man går langs denne stien. Det vil bli en helhet med benker, belysning og informasjonsskilt. Arbeidet med kunst-stien skjer i etapper. Kunsten som i dag står på Ottar Håløygs plass, blir flyttet. - Kjetil Nilsen ved UIT har foreslått å flytte Skule Waksviks skulptur Hvalrossen til Svalbardparken utenfor Store Norske-bygget. Parken er vernet, så vi har tatt kontakt med Statsbygg, som er i dialog med Riksantikvaren om å få flytte Hvalrossen dit. Skulpturen vil da kunne bli vist fram i all sin prakt, sier Dons-Hansen, som håper hele prosjektet skal være fullført i løpet av 2020.

Harstad Tidende 19. februar

HAUGESUND

Får lekeplass og trær på Hollenderhaugen

Det har skjedd mye med Hollenderhaugen det siste tiåret. Vinteren 2012 ble mange av trærne og like mye villnis fjernet, til glede for dem som mente parkområdet var overgrodd og fortjente å bli åpnet opp, men litt smertefullt for dem som ønsket å bevare trærne. Seks år seinere er den nordligste delen av Hollenderhaugen blitt forvandlet til et nytt terrasseblokkområde. Resten av parken framstår fortsatt som bar og åpen, men med utsikt i alle retninger. Nye benker er kommet på plass, og stiene er bedre tilrettelagt. Men lekeplassen er borte, og den gamle hoppbakken ser man bare konturene av.
- Planene for Hollenderhaugen er ikke ferdige, sier Torgeir Haugen, som er sjef for park, vei og idrett i Haugesund kommune.
- Det er planer om et nytt lekeområde i den sørlige delen av Hollenderhaugen, men endelig plan foreligger ikke enda. Innholdet vil være aktiviteter for både små og større barn, sier Haugen. Lekeområdet er en del av utbyggingsavtalen mellom Haugesund kommune og firmaet som bygger leilighetene ved Hollenderhaugen og Stadion. - Når det gjelder trær, er det allerede plantet kirsebærtrær i den nordøstre delen. Vi vil også se om det er plass til trær når planene for lekeplassen foreligger.

Navnet på denne haugen var Doktorhaugen så lenge den var eid av distriktslege Anton Mathias Eye. Da Lars Mathiassen overtok i 1894 og giftet seg med en hollandsk kvinne, ble den omdøpt til Hollenderhaugen. I 1935 startet bygartner Eystein Wang arbeidet med å omforme Hollenderhaugen til park. Den 14. juni 1951 åpnet den 25 dekar store parken for publikum. Den inneholdt da 2.500 kvadratmeter med stier og veier, 4.000 planter, tusenvis av trær i form av alm, lønn, bøk, lind, hestekastanje, en rekke ulike slag gran og furu, blomstrende gullregn, rododendron og andre trær og busker. Anlegget hadde kostet rundt 35.000 kroner, og finansieringen ble besørget av Haglands legat. Hoppbakken ble åpnet med renn den 26. januar 1958. I hopprennet deltok 61 gutter i alderen 11 til 16 år i nærvær av ca. 1.200 tilskuere. De lengste hoppene ble målt til 16 meter.

Haugesunds Avis 26. februar

TRONDHEIM

Nye utendørsanlegg er under planlegging

Trondheim kommune vil bruke flere millioner kroner på bygging av nye og oppgradering av eksisterende aktivitets- og utendørsanlegg. Nye Dalen aktivitetspark skal ligge på Saupstad. Ungdommer i området har vært med på å utvikle planen, som blant annet inneholder en ny ballbinge med gummidekke for ballspill, lek og trening. Volleyballbanen skal oppgraderes, og det er planlagt et område til parkour. Aktivitetsparken vil også inneholde grøntarealer, en scene, lekeplass, møteplasser og kunst. - Dette er en aktivitetspark initiert av ungdommene. Parken er et av de viktigste tiltakene i områdeløftet for Saupstad og Kolstad, sier rådgiver Mona Rise ved enhet for idrett og friluftsliv. - Den økonomiske rammen for parken er 15 millioner kroner, og regjeringen har bevilget 11 millioner. Byggearbeidet vil etter planen starte i høst. Da bør parken stå ferdig neste år. Planleggingen av parken er ikke helt ferdig, og det kan derfor komme endringer i innholdet. Det er satt av 300.000 kroner til å oppgradere Havstad sykkelpark. - Her vil baneanlegget bli oppgradert med flere «sykkel-linjer», slik at det blir tilrettelagt for flere ferdighetsnivåer, sier Rise.
På Dalgård idrettsanlegg er det i dag tre tennisbaner som ligger brakk. Denne vinteren er det blitt gjennomført arbeider med vann og avløp i området. Samtidig vil det bli lagt nytt, fast dekke på tennisbanene. - I dialog med tennisregionen blir det planlagt én fullverdig tennisbane og to mindre baner, sier Rise. - De vil få et dekke av en type sand som ikke blir hard. I tillegg vil vi oppgradere banene med nye nett og stolper der det er behov. Det er budsjettert med 700.000 kroner, og kommunen håper å sluttføre arbeidet i løpet av våren. Ranheim IL jobber med å få en ny 9er kunstgressbane på den eksisterende grusbanen ved Vikåsen skole. Idrettslaget planlegger også en ny grusbane ved siden av. Trondheim kommune ønsker fast dekke, håndballmål og basketballkurver på området, som får navnet Vikåsen flerbruksbane. Kommunen har satt av 700.000 kroner til dette tiltaket.

Adresseavisa 2. mars

BERGEN

Lekeplass til ti millioner

Opprustingen av Nygårdsparkens øvre del går inn i en ny fase. Byrådet har gått inn for å bruke totalt 24,5 millioner kroner på videre opprusting i år. Ti millioner skal gå til trim- og lekeplassutstyr på Flagghaugen. For øvrig vil pengene blant annet gå til opprusting av gjerder, rehabilitering av trapper og detaljprosjektering av området rundt fontenen. Det vil også bli arbeidet med en såkalt utvidet spiralbenk på Flagghaugen. Den øvre delen av Nygårdsparken ble stengt for allmennheten i 2014. Bare hovedveien ble holdt åpen for ferdsel inntil den øvre delen ble gjenåpnet for publikum i fjor. I denne perioden gjennomgikk parken en betydelig oppgradering, som blant annet inkluderte et kafébygg med tilhørende lekeapparater. Dessuten ble stien rundt Langedammen hellelagt og fikk benker. Den øvre delen av parken har en fortid preget av kriminalitet og rus. En viktig målsetting framover er å hindre at de rusavhengige tar parken tilbake. Økt aktivitet og flere mennesker i parken skal motvirke dette. Bergen kommune har ansatt en koordinator som skal sørge for økt aktivitet uten at det går på bekostning av terreng og vegetasjon.

Bergensavisen 12. og 16. mars

LANGESUND

Kastanjetrærne er friskmeldt

På seinvinteren foretok en trepleier en grundig sjekk av de gamle hestekastanjetrærne ved Apotekergården i Langesund. Trærne var tidligere fredet. Nå har kommunen overtatt oppgaven med å skjøtte dem. Mange fryktet at trærne er i så dårlig forfatning at de måtte fjernes, men nå ser det ut til at hestekastanjene vil fortsette å pryde Langesund.

Varden 15. mars

HOKKSUND

Byens framtid ligger i støpeskjeen

Sentrumsplanen for Hokksund har vært ute på høring med frist 6. april. På 626 sider fordelt på 22 dokumenter er planene om den framtidige Hokksund by presentert. Hokksund har hatt bystatus siden 2002, og nå skal det gjøres flere grep for å øke trivselen. I planene er det tatt høyde for å bevare byens særpreg. Plansjef Anders Stenshorne i Øvre Eiker kommune understreker at ingenting er bestemt, men at planene er et godt utgangspunkt for utviklingen av Hokksund som by. Et av de mest spennende forslagene er Hokksund Pavillion. - Her ser vi for oss en spennende møteplass med serveringsmuligheter, hvor folk kan nyte utsikten til elva året rundt, sier plansjefen. Han forteller at dette er det eneste stedet som er igjen, hvor byen og elva møtes direkte. Kommunen eier bare deler av tomta, men Stenshorne forteller at grunneier til resten av tomta er positiv til ideen. En annen spennende del av planene er å anlegge en bypark på «branntomta» ved rådhuset. - Etter hvert som det blir bygd tett og høyt i Hokksund er det viktig å ha en grønn lomme i sentrum. Dette området kan bli en park, med lekeplasser og kanskje en uteservering tilknyttet rådhuset, sier plansjefen. Hvis parken blir realisert, vil Skolegata bli stengt og erstattet med en gangvei. - Det er også planlagt en parkeringskjeller under parken, sier Stenshorne, som selv står bak ideen om en vinbar i en ny gågate. Vinbaren vil gi nye Hokksund sentrum en urban touch. Den skal ligge i en foreslått gågate som går i vestlig retning ut fra midten av Stasjonsgata.

Eikerbladet 15. mars

FAGERNES

Fagernes inn i framtiden!

Tirsdag 20. mars inviterte Nord-Aurdal kommune rundt 40 personer til en workshop på Fagernes hotell. Anledningen var at det skal utarbeides en gatebruksplan og fortettingsstudie for Fagernes sentrum. Dette planarbeidet blir ledet av et team på tre arkitekter fra Norconsult med lang erfaring innen by- og stedsutvikling.
- Fagernes trenger en ny sentrumsplan som kan føre regionsenteret inn i framtiden, forteller prosjektleder i SATS, Kristi Westerbø i forkant av møtet. Gatebruksplanen og fortettingsstudien blir grunnlaget for en slik reguleringsplan. - Vi ønsker at Fagernes skal bli et enda mer attraktivt sted å bo. Det skal bli ytterligere attraktivt å videreutvikle og etablere den typen næringsvirksomhet som hører til i et regionsenter. Et Fagernes med hyggelige byrom kan stimulere til mer aktivitet og folkeliv. Resultatet av dette arbeidet er derfor svært viktig. Det vil være førende for utviklingen av Fagernes som by de neste tiårene. Vi har fått tak i dyktige fagfolk som kan dette med god byutvikling. Ved å kombinere fagkunnskapen med god lokalkunnskap tror vi resultatet kan bli meget vellykket. Hovedmålet med workshopen var å få inn så mange gode innspill som mulig. SATS står for «samordna areal og transportstrategi for Fagernes – Leira». Det er et 5-årig samarbeidsprosjekt mellom Nord-Aurdal kommune, Oppland fylkeskommune, Statens vegvesen og det lokale næringslivet. Arbeidet med en gatebruksplan og en fortettingsstudie er ett av 14 tiltak som er tatt inn i handlingsprogrammet for SATS. Norconsult stiller med planarkitekt Sander Dekker, landskapsarkitekt Kristine Presterud og planarkitekt Maria Hatling. Andre tiltak i SATS-prosjektet planlagt gjennomført i 2018 er ferdigstilling av gang- og sykkelvei ved Valdres storhall, utbedring av en gangakse, videreutvikling av Fagernes park, fortau langs Jernbanevegen og tilretteleggingstiltak av Kongevegen mellom Leira og Fagernes. - Fagernes er en fantastisk by. Den har mange gode kvaliteter vi kan spille videre på. Samtidig er det så utrolig mange positive og engasjerte folk som ønsker å bidra i denne utviklingen. Jeg gleder meg til å se hva vi kan få til sammen de neste årene, sier prosjektleder Westerbø.

Valdres 14. mars

img

img

img
Viktig å huske ved permittering
ARBEIDSGIVERS OPPGAVER

Viktig å huske ved permittering
Når bedriften ikke kan sysselsette arbeidstakeren på en økonomisk forsvarlig måte og bedriften mener situasjonen kun er midlertidig, kan ansatte permitteres for en periode. Vilkårene for å permittere er ikke lovregulert, men reglene står i Hovedavtalens kapittel VII.

TEKST: ADVOKAT CAMILLA SCHRADER ROANDER, NHO MAT OG DRIKKE

Selv om en bedrift ikke er bundet av Hovedavtalen, har domstolene lagt til grunn at vilkårene for å permittere gjelder. Vær klar over at det gjelder egne regler for permittering under konfl ikt/ streik. Disse vil ikke bli behandlet her.

NHO-fellesskapet har utarbeidet veilederen «Permittering skritt for skritt». Den ligger på nettsiden arbinn. nho.no. Denne artikkelen tar utgangspunkt i veilederen.

Første skritt: Kan virksomheten i det hele tatt permittere noen?

Hovedavtalen krever at virksomheten har en saklig grunn for å permittere. Det er imidlertid bare forhold ved bedriften som kan begrunne permittering. Typiske tilfeller kan være ordremangel, fulle lagre, råvaremangel, ulykker eller uforutsette naturhendelser. Forhold ved medarbeideren, som for eksempel dårlige prestasjoner eller fravær, gir ikke grunnlag for permittering.

For å permittere må den saklige grunnen være midlertidig/forbigående. Virksomheten må altså regne med å kunne gi arbeidstakerne full beskjeftigelse igjen, i tråd med arbeidskontrakten, i løpet av rimelig tid – helst innen seks måneder. Permittering kan ikke fi nne sted utover seks måneder, med mindre partene er enige om at det fortsatt foreligger saklig grunn. Hvis det er på det rene eller overveiende sannsynlig at arbeidsstansen blir permanent, må virksomheten eventuelt vurdere oppsigelse av medarbeidere.

Hvor lenge kan virksomheten permittere ansatte?

Permittering kan vare i totalt 52 uker i løpet av de siste 18 måneder. Det betyr at permitteringen med korresponderende rett til dagpenger, kan vare i maksimalt 52 uker. Dette inkluderer lønnspliktperiodene (arbeidsgiverperiode I og II), som er 10 dager ved iverksettelsen og fem dager etter 30 uker. Det spiller ingen rolle om permitteringen er hel eller delvis. Vær oppmerksom på at det kreves saklig grunn for å opprettholde en permittering, slik at permitteringsgrunnlaget kan falle bort før det har gått 52 uker. Hvis det for eksempel halvveis ut i permitteringstiden blir klart at situasjonen ikke vil bli midlertidig, men langvarig og kanskje permanent, må permitteringen opphøre. I stedet må virksomheten eventuelt starte en oppsigelsesprosess. Permitterte arbeidstakere vil da måtte tas inn igjen i arbeid og har krav på lønn som normalt i oppsigelsestiden.

Andre skritt: Konferer med tillitsvalgte

Hvis virksomheten mener vilkårene for permittering er oppfylt, må den etter Hovedavtalens § 7-2 konferere med de tillitsvalgte før varsel om permittering gis. Det vil her være naturlig å redegjøre for årsaken til at virksomheten vurderer permittering. Omfanget – hvor mange og hvor lenge – og utvelgelsen av dem som eventuelt skal permitteres, må også drøftes.

Fra møtet med tillitsvalgte må det settes opp en protokoll. I protokollen må det framgå:

  • at det er enighet om at det foreligger en saklig grunn for permitteringen,
  • at permitteringen skyldes mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, og
  • at arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permittering.
  • Hvis bedriften ikke har noen tillitsvalgte i Hovedavtalens forstand, kan det være fornuftig å drøfte med en annen representant for arbeidstakerne, for eksempel et verneombud. Uansett bør virksomheten informere de ansatte, for eksempel i et allmøte, før permitteringsvarsel blir sendt ut.
Tredje skritt: Utvelgelse – fi nn ut hvem som må permitteres

Alle ansatte kan i utgangspunktet permitteres i den grad de ikke kan beskjeftiges. Om bare deler av en ansattgruppe skal permitteres, må utvelgelsen være saklig begrunnet. Dette betyr at arbeidsgiver må ta stilling til utvelgelseskrets og ta i betraktning alle saklige momenter. De vanligste utvelgelseskriteriene er en kombinasjon av ansiennitet, kompetanse og sosiale hensyn. Hovedavtalens § 7-1 sier at ansiennitet kan fravikes ved saklig grunn, og dette innebærer at ansiennitet er ett av fl ere kriterier virksomheten plikter å ta med i vurderingen. Dersom ikke andre kriterier kan tillegges avgjørende vekt, vil ansiennitet være avgjørende. Ansiennitet kan ha mindre betydning ved permittering enn ved oppsigelse, fordi permittering er en midlertidig situasjon. Det kan bety at omdisponeringer og opplæring vil være mindre aktuelt.

Fjerde skritt: Sende ut permitteringsvarsel. Varsle NAV?

Når det er konferert med de tillitsvalgte og det er foretatt en saklig utvelgelse, må de som skal permitteres, varsles. Permitteringsvarselet skal være ubetinget. Det kan således ikke gis varsel av typen «dersom vi ikke får den eller den kontrakten, varsles du herved om at du vil bli permittert». Permitteringsvarselet bør normalt gjøres skriftlig til hver enkelt, om man ikke er blitt enig med de tillitsvalgte om noe annet. Varselet skal opplyse om den sannsynlige lengden av permitteringsperioden, men det er lov å varsle permittering «inntil videre». Dersom virksomheten permitterer «inntil videre», må fortsatt permittering drøftes hver måned med de tillitsvalgte, med mindre man er enige om noe annet. Arbeidstakeren som blir permittert, har også krav på et skriftlig bevis fra arbeidsgiveren som angir grunnen til permitteringen og permitteringens sannsynlige lengde. Beviset skal tjene som legitimasjon for arbeidstakerne i forbindelse med krav om ledighetstrygd. Et skriftlig permitteringsvarsel vil kunne oppfylle kravet til skriftlig bevis. Hvis permitteringsvarselet omfatter minst ti personer, skal NAV-kontoret der bedriften ligger, varsles samtidig.

Permitteringen gis med 14 dagers varsel. Varselfristen begynner å løpe fra arbeidstidens slutt den dagen varselet er gitt. Det vil si at permitteringen ikke starter før 14 dager etter at permitteringsvarselet er sendt. Det er ikke avgjørende når arbeidstakeren mottar permitteringsvarselet. Vær klar over at varselfristen ikke begynner å løpe før det er avholdt drøftelser med de tillitsvalgte etter Hovedavtalens § 7-2. De 14 dagene telles etter kalenderen slik at fristen løper, selv om det faller helger, helligdager eller ferier i perioden. Ved ulykker, naturhendelser eller andre uforutsette hendelser som gjør det helt eller delvis nødvendig å innstille driften, er varselfristen to dager, likevel 14 dager ved brann.

image
Femte skritt: Virkningene av permitteringen – dette må virksomheten betale – arbeidsgiverperioder

Permittering kan vare i totalt 52 uker i løpet av de siste 18 måneder. Når varselfristen er ute og permitteringen starter, må arbeidsgiver betale lønn i 10 arbeidsdager uten noen motytelse fra den permitterte arbeidstakeren (arbeidsgiverperiode I). Etter 30 uker oppstår en ny lønnspliktperiode på fem arbeidsdager (arbeidsgiverperiode II). Med «arbeidsdag » menes dager hvor den ansatte skulle ha arbeidet og mottatt lønn. Ved brann, ulykker eller naturomstendigheter gjelder ingen arbeidsgiverperiode.

Kan den permitterte jobbe noe under permitteringen?

Etter Hovedavtalen § 7-3 nr. 7 kan permitterte inntas til kortvarige oppdrag, men arbeidsperioden må ikke strekke seg ut over seks uker. Varer arbeidet mer enn seks uker, vil videre permittering anses som en ny permittering. Dermed kreves ny varselfrist på 14 dager og ny arbeidsgiverperiode med lønn. Korte arbeidsperioder i permitteringsperioden går ikke til fradrag i den tiden det kan permitteres. Om permitteringen skal være i 20 uker, og en medarbeider er inne og jobber i to av dem, blir altså ikke permitteringen forlenget til 22 uker. Dette betyr også at dersom en permittering passerer 30 uker, påløper de vanlige fem nye dagene med lønnsplikt, også dersom vedkommende har jobbet i to uker i løpet av 30-ukersperioden.



img

image
Fra innskuddene i
Fra innskuddene i
FAGUS Spørsmålsbank


Dimensjon og type skifer
Spørsmål:

Jeg ønsker anbefaling på dimensjon og type skifer til bruk i et anlegg. Dekket vil bli mye brukt av gående og syklende. I tillegg må det tas hensyn til at brøyting med traktor kan forekomme.

Vår konsulent har beskrevet 600x300x110 mm, men vi har fått tilbakemeldinger om at 110 mm dybde er unødvendig tykt. Stemmer det?

Svar fra FAGUS-rådgiver René Kierstein:

110 mm tykk skifer vil du neppe få som belegg. (Det blir noe annet når skifer brukes til mur.)

Du beskriver brøyting med traktor. Vil du ta høyde for bruk utenom gåing og sykling, anbefaler jeg tykkelser 60-80 mm. Den kalles ukalibrert og er noe billigere enn en definert tykkelse. Selve skiferen tåler mye last grunnet høy bøyestrekkfasthet; vesentlig mer enn for eksempel granitt. Reduserer man tykkelsen på grunn av teoretiske beregninger, vil dette heller ikke være fordelaktig, fordi samtlige typer stein trenger litt tykkelse for å kunne overføre krefter til nabosteinene. I tillegg resulterer tykkelse i mer vekt, noe som også bidrar til bedre stabilitet. Problematisk blir det når skiferen (generelt plater/heller) begynner å vippe, noe som vil føre til at den knekker etter hvert.

Jeg hadde ikke valgt skifer tynnere enn 60 mm, men heller ikke tykkere enn 80 mm. Settelaget må være maksimum 50 mm for å kunne ta opp differanser.


Nytteplanter på svartelisten
Spørsmål:

Det har tidligere ikke falt meg inn at veldig vanlige planter som rips og eple faktisk er svartelistet. Men når jeg tok en gjennomgang av planter jeg ofte bruker, oppdaget jeg dette.

Slike planter kan ha stor verdi i et grøntområde ved at alle kan få muligheten til å plukke frukt og bær. Samtidig er de utrolig mye brukt.

Hvordan bør man forholde seg til dette? Er det gode erstattere som eventuelt kan brukes?

Svar fra FAGUS-rådgiver Tanaquil Enzensberger:

Kunnskapen vi har om hvordan menneskenes fl ytting av planter og dyr rundt omkring på kloden påvirker det lokale naturmangfoldet, er oppsummert i svartelista og fremmedartslista. Hver enkelt oppføring representerer en unik historie. Det er riktig at eple og rips er svartelista, det vil si at de er vurdert å innebære høy økologisk risiko (svartelistekategori SE) i fremmedartslista. I begge disse tilfellene skyldes statusen (hovedsakelig) at begge kan krysse seg med stedegne planter og dermed komme til å forandre gensammensetningen i de ville bestandene. Hageeple (Malus x domestica) kan krysse seg med villeple (Malus sylvestris), og hagerips (Ribes rubrum) med villrips (Ribes spicatum). Villrips klarer seg ganske bra, men villeplene, som er utbredt langs kysten nord til og med Trøndelag med noen nordlige utposter, er kommet på rødlista (kategori sårbar, VU) fordi det har vist seg at arten er veldig trua av «genetisk utvanning».

Det er viktig å merke seg at det ikke er eller vil bli noe forbud mot å plante disse nyttevekstene. Men der vi kan, bør vi som har mulighet til å påvirke plantevalg, bruke fantasien for å unngå skadelige effekter. Det kan innebære å erstatte med andre planteslag eller for eksempel hindre pollenspredning, frøspredning eller vegetativ spredning. For hvert enkelt planteslag bør vi sjekke «hva er problemet?» for å gjøre riktige tiltak (unngå, forhindre, erstatte, bekjempe?). Det vil alltid være viktig også å gjøre oppdragsgiver, byggherre, hageeier eller grunneier oppmerksom på problemet. For eple sin del vil jegs anbefale å fi nne alternativer dersom det er bestand av villeple i nærheten. Har du oppdrag i nærheten av et naturreservat med villrips er det veldig lite aktuelt å plante rips på stedet!


image
image
Trær for fred
ARRANGEMENT
Trær for fred
Den 10. desember i fjor ble Nobels fredspris overrakt til organisasjonen ICAN i Oslo rådhus. Prisen ble tildelt for arbeidet med å hindre spredning av atomvåpen. Dagen før hadde Botanisk hage på Tøyen i Oslo besøk av en 39 personer stor delegasjon fra Japan, hvorav 22 var overlevende fra atombombeangrepene i Hiroshima og Nagasaki i august 1945. De var kommet til Oslo i anledning fredsprisutdelingen.

TEKST: ANDREAS LØVOLD, NATURHISTORISK MUSEUM I OSLO

Formålet med besøket var at ordførerne i Hiroshima og Nagasaki, samt byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, skulle plante et frø fra fi re forskjellige treslag som vokser nær der bomben eksploderte. Trærne overlevde de voldsomme ødeleggelsene handlingen forårsaket. Den seremonielle såingen trakk pressefolk fra inn- og utland. Ti japanske aviser og TV-stasjoner, Die Zeit TV fra Tyskland, NRK, TV2 og en rekke andre møtte fram.


Symbolsk såing

Nagasakis ordfører Tomihisa Taue sådde et frø fra en bredkronet japansk kristtorn, Ilex rotunda (rundbladkristtorn) som står ved Hiroshima slottsfestning, 910 meter fra hyposenteret, der bomben detonerte i luften, omtrent 180 meter over gaten. Hiroshimas ordfører Kazumi Matsui sådde et frø fra et tre av kinajujube, Ziziphus jujuba, som står 1430 meter fra hyposenteret, mens Raymond Johansen sådde et frø fra et nesletre, Celtis sinensis var. japonica, som står 530 meter fra hyposenteret, og rektor Svein Stølen sådde et frø fra et tempeltre, Ginkgo biloba, som står 1890 meter fra hyposenteret. Så langt er det bare ett frø som har spirt. Det er et vakkert, lite tempeltre som viser blader med en mer tannete rand enn de trærne av arten som står i Botanisk hage fra før. De resterende frøene som ble overrakt, mellom 50 og 100 frø av hver av de fi re artene, høstet i 2016, ble først sådd i begynnelsen av mars 2018. De har foreløpig ikke spirt. Halvparten ble sådd inne i veksthus, og den andre halvparten i kaldbenk ute.


Frø, fred, håp og livskraft

Trærne som overlevde katastrofen over Hiroshima 6. august 1945, er blitt tatt hånd om av frivillige. De er sterke symboler på håp og livskraft. FN-organisasjonen UNITAR, med Green Legacy Hiroshima, er et frivillig initiativ som ser til trærne, plukker frøene og formidler dem til botaniske hager og egnede offentlige instanser verden rundt. Hiroshima botaniske hage står for forsendelsene. Av de trærne som overlevde bomben, er 170 fortsatt i live, fordelt på 50 arter. De aller fl este er subtropiske og lite egnet for norske forhold. 34 land har fått frø fra Hiroshima. På listen fi nnes Sverige, Rwanda, New Zealand, Iran og USA.


Ordførere for fred

«Mayors for Peace» er en organisasjon som pr. 1. april 2018 teller 7568 byer i 163 land. Organisasjonen var representert både ved såingen av fredstrær og ved fredsprisutdelingen. Fredrikstad er medlemsby, og ordføreren med hjelp fra unge borgere sådde tempeltre- og jujubefrø i oktober 2015. Tidligere ordfører i Frogn kommune, Tore Vestby, ba om hjelp fra NMBU til å ale opp planter fra frø han mottok fra Hiroshima samme år. Avdelingsingeniør Ellen Zakariassen i planteskolen ved NMBU tok seg av saken. Frøene spirte og resulterte i om lag 20 trær. Disse har overvintret i kaldhus og fått utvikle seg i veksthus noen sesonger til de nå er om lag 1,5 meter høye. Det første treet ble plantet ut i Drøbak i fjor. Kommunene Halden, Kvinesdal og Larvik har bedt om trær for utplanting i år. Zakariassen opplyser at prosjektet har hatt fl ere avisoppslag, noe som forhåpentligvis fører til etterspørsel etter de resterende trærne, som nå begynner å bli for store til å stå i konteinere. Tore Vestby har fulgt opp prosjektet også etter at han gikk av som ordfører og kan kontaktes ved forespørsel om planter.


Landskapsarkitekter i nettverk

Green Legacy Hiroshima ble stiftet i 2011. Norske landskapsarkitekters forening (NLA) har siden 2015 jobbet aktivt for formidling av frø til Norge, frø som bærere av et budskap om fred, økologi og livskraft. Responsen fra Botanisk hage på Tøyen lot vente på seg, grunnet stort arbeidspress og mange prosjekter på gang. Etter at undertegnede skrev en artikkel om trær i park & anlegg 9/2017, tok José Gonzalez Plaza fra Stavanger kontakt for å informere om Hiroshima-frøene. Han ba meg ta kontakt med landskapsarkitekt Ekuko Naka, som er medlem av NLA og ildsjel for alt som har skjedd med Hiroshima-frøene i Norge. Litt etter, under Grønn Galla 16. november, falt det seg slik at NLAs daglige leder, Marit Hovi, direktør Tone Lindheim ved Naturhistorisk museum og undertegnede var til stede og fi kk snakket sammen. Det ble etter hvert klart at Naturhistorisk museum Botanisk hage ønsket å være mottaker av frø fra Hiroshima. NLA hadde en drøm om å koble dette sammen med fredsprisutdelingen, men innså at tiden var blitt for knapp. Så viste det seg at fl ere heldige sammentreff og stå-på-vilje hos en rekke involverte, på rekordtid førte til en verdig seremoni som skaffet stor oppmerksomhet til selve budskapet.

Det handler om nettverk, gjerne faglig, og om formidling av noe viktig.


image

image
i-Tree Europa er her
TREPLEIE
i-Tree Europa er her
Et viktig argument for å plante og bevare trær i tettstedene våre er å sette økonomisk verdi på trærnes ulike økosystemtjenester. Dataprogrammet i-Tree er utviklet i USA. Det er gratis og utfører slike beregninger basert på oppdatert forskning. Programmet er nå spredt rundt om i verden, og fra månedsskiftet april-mai er det tilgjengelig i hele Europa.

TEKST: JOHAN ÖSTBERG1, INGJERD SOLFJELD2 OG DAVID BARTON3
FOTO: INGJERD SOLFJELD

1Forsker ved Institutionen för landskapsarkitektur, planering och förvaltning ved Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), Alnarp, 2førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (NMBU) og 3seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Trær i et bymiljø leverer økosystemtjenester, og verdien av disse blir beregnet i dataprogrammet i-Tree.
Hva er i-Tree?

Trærnes positive egenskaper for byene består blant annet i at de renser luften og skaper attraktive grøntområder for byens innbyggere. De tar opp overfl atevann, reduserer temperaturen på varme dager og øker verdien av nærtliggende leiligheter. Trærne bidrar dermed også økonomisk og muliggjør ikke bare å skape et bra liv for byens innbyggere, men bidrar også til husholdningenes økonomi.

i-Tree er et amerikansk dataprogram som er utviklet av US Forest Service for å kunne beregne den økonomiske verdien av trærnes økosystemtjenester. Økosystemtjenestene er de funksjonene hos økosystemer som mennesker har fordel av. Det vil si at de opprettholder eller forbedrer menneskers trivsel og livsvilkår. Dette inkluderer også biologiske og kulturhistoriske verdier. i-Tree fokuserer imidlertid bare på de økosystemtjenestene vi kan måle i pengeverdi. Ett eksempel er hvor mye overfl atevann som blir holdt tilbake av trekronene og som dermed ikke trenger å renses i det kommunale avløpssystemet. Andre eksempler på målte økosystemtjenester er lagring av karbondioksid, opptak av partikler og reduserte kostnader til kjøling og oppvarming av boliger.

Det som er spesielt interessant med programmet, er at det utelukkende bygger på vitenskapelig publiserte studier. Alle data er dermed blitt gransket av uavhengige forskere innen de er blitt implementert i programmet, noe som gir i-Tree større troverdighet. I tillegg til vitenskapelige studier, som blant annet viser hvordan overfl atevann og partikler ett tre tar hånd om, bygger beregningene også på lokale data som daglengde, temperatur, nedbør, luftforurensing, bygrenser med mer. Disse dataene, sammen med formler og opplysninger om trærne, gjør det mulig å beregne hvor mye trærne bidrar med økosystemtjenester rent økonomisk.


Tilpasninger

Forberedelsene til bruk av i-Tree i Skandinavia krevde omfattende innsamling av data fra blant annet sentrale meteorologiske stasjoner over hele Europa. Dataene er samlet hos USDA, og i april-mai slippes den europeiske versjonen. Dette betyr at i-Tree er tilgjengelig for alle europeiske land, basert på lokale data på bynivå. Det eneste vi nå behøver å gjøre for å bruke i-Tree, er å samle informasjon om trærne. Da i-Tree krever en hel del opplysninger for å kunne gi et sikkert resultat, velger mange å undersøke et tilfeldig utvalg. Det innebærer at rundt 200 tilfeldig utvalgte områder rundt om i byen blir vurdert (istedenfor at samtlige trær i hele byen blir vurdert enkeltvis). Men det er også mulig å samle inn data for alle eller en andel av byens trær. Uansett hvilken metode som benyttes, er det nødvendig å innhente følgende opplysninger for trærne:

Obligatoriske
  • Treslag (slekt, for eksempel Acer (lønn) eller Tilia (lind)
  • Stammediameter
Anbefalte
  • Kronediameter
  • Trehøyden til øverste levende topp
  • Høyde til nederste del av krona
  • Prosentandel av krona som mangler
  • Toppdød (i %)
  • Beskjæring (i %)
For ytterligere analyser
  • Andel av krona som får direkte sollys
  • Treets plassering i forhold til bygninger
  • Treets bruk av areal

For mange forvaltninger kan noen av disse parameterne være relativt ukjente og noe som ikke er samlet inn ved en vanlig treregistrering, spesielt informasjon om trekrona. Dette er relevant informasjon fordi trær fanger opp mer regnvann og større mengde partikler dersom de har mye løvverk eller bar, og dette påvirkes selvsagt av kronevolumet og om krona er død i toppen eller mangler greiner.


Nytteverdi

En stor gevinst ved å bruke i-Tree er ikke bare å skaffe et økonomisk grunnlag for politiske beslutninger. Det er også et viktig redskap for å øke den allmenne forståelsen for trærnes verdi. Eksempelvis kan det være lettere å akseptere de problemene som oppstår med trær, for eksempel røtter som ødelegger faste belegninger, løvfall og skyggedannelse hvis man samtidig vet hvor mye trærne bidrar med. I USA er det blitt utviklet enkle app’er der man kan klikke på et utvalgt tre og se hvor mye dette ene treet bidrar med. i-Tree er en uvurderlig ressurs for å øke allmennhetens forståelse for trær og bevaring av trær i byene våre.


Styringsinstrument for bytreforvaltning

i-Tree kan være en viktig støtte i beslutninger takket være at programmet viser trærnes bidrag til å gjøre byene våre attraktive å bo i. Mye arbeid legges for tiden ned i å forberede byene på økt nedbørintensitet og økt middeltemperatur, samtidig som det foregår en fortetting av byene. Dette fører til at hver del av byen må kunne håndtere sine egne utfordringer med økt nedbørintensitet. i-Tree kan derfor være et viktig redskap for å begrunne og styrke de argumentene som er nødvendige for å forsvare trærnes og grøntområdenes eksistens og videreutvikling.

Hvorledes kan da i-Tree påvirke hvordan vi ser på bytrær, og hvordan kan i-Tree påvirke politiske beslutninger som berører trær og grøntanlegg? Det viktigste med i-Tree er at det gir parkforvaltningen berettigelse til å være med i mer overgripende diskusjoner omkring eksempelvis fortetting og hvordan byene skal yte større motstandskraft mot miljøendringer. Med de verdiene i-Tree peker på, kan parkforvaltningen lettere forsvare å gå inn for å beholde trær eller at det skal plantes nye trær når det skjer forandringer i byen. i-Tree peker også på verdien av å skjøtte eksisterende trær godt, slik at de har god vitalitet og kan generere fl ere eller bedre økosystemtjenester. I disse diskusjonene kan man også peke på de øvrige verdiene trærne bidrar med, som kulturhistoriske eller estetiske verdier, og dermed gi ytterligere argumenter for bevaring og nyplanting.


image
Hagemessen 2018
HAGEMESSEN
Inspirasjonshagen under Hagemessen 2018.
Hagemessen 2018
Årets hagemesse ble arrangert fra 20. til 22. april i Norges Varemesse, Lillestrøm. I år besøkte 19.800 personer messen – en liten nedgang fra fjorårets besøkstall. Men arrangøren er godt fornøyd. Messegeneral Marit Sagen er imponert over hvor mye arbeid som ble lagt ned i utstillingene.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Årets inspirasjonshage var designet av anleggsgartnerne i Trollgranite AS og Ricki Meerloo i Kreativt landskap. Den omfattet om lag 300 kvadratmeter og inneholdt blant annet utekjøkken, mur av larvikittblokker, skifer- og brosteinsganger, hagemøbler i naturstein samt mose- og sedum-matter, noen busker og blomstrende påskeliljer og magnolia.

Inspirasjonshagen ble bygd av designerne med god hjelp av folk fra Anleggsgartnerfi rma Strandman og elever fra Kjelle videregående skole og Norges grønne fagskole Vea. Naturstein var et bærende element, og for første gang i de årene Hagemessen er blitt arrangert, var inspirasjonshagen utelukkende bygd av norsk naturstein, i hovedsak larvikitt fra Rocks of Norway og Trollgranite, samt skiferplater fra Minera skifer. Sigvartsens Steinindustri bidro også med stein til hagen.

Tromlet smågatestein av larvikitt ble for første gang i nyere tid brukt til å legge gangstier i buemønster, slik det kan gjøres både i privathager og i større anlegg. Steinen er en prøveproduksjon fra det nyetablerte fi rmaet Trollgranite, som benytter vrakstein fra Lundhs larvikittindustri som utgangsmateriale. De grønne innslagene i inspirasjonshagen var dominert av mosedekke og sedummatter levert av Vital Vekst / Bergknapp. Hageland-hagesentrene Gjennestad og Rom bidro med busker og blomster.

Ole-Jørgen Sivertsen hos Trollgranite forteller om hektiske og lange dager i forkant av messen, men også om et godt samarbeid med de øvrige bidragsyterne. Han retter dessuten en stor takk til EDH Utleie i Sem som har sponset leide maskiner, til uvurderlig hjelp når all natursteinen skulle på plass før og fjernes etter messen.


image

image
Inspirasjonshefte om universell utforming i norske kommuner
BOKOMTALE
Inspirasjonshefte om universell utforming i norske kommuner

Kommunesektorens organisasjon KS har utgitt heftet «Nyttig for alle, nødvendig for noen».

Heftet presenterer 33 rikt illustrerte eksempler på universell utforming i norske kommuner og fylkeskommuner. Arbeidet er inspirert av medlemmene i KS’ kommunenettverk for universell utforming, som ble opprettet i 2013. Mål et med nettverket er å bidra til et inkluderende samfunn gjennom å dele erfaringer og fjerne hindre. Nettverket og realiseringen av gode løsninger i et lokalsamfunn for alle vil fortsette i årene framover.

«Universell utforming handler om å skape gode, inkluderende lokalsamfunn der alle kan delta. I dette heftet presenterer vi noen av mange spennende og innovative tiltak norske kommuner og fylkeskommuner har gjennomført for å gi bedre tilgang for alle til offentlige uterom, møteplasser og bygninger», skriver KS-styreleder Gunn Marit Helgesen i forordet. «Ved å lære av hverandre kan vi bli bedre og komme lengre i det å skape gode, inkluderende lokalsamfunn for alle.»

Eksemplene omfatter blant annet sju bygg, seks uterom, fi re friluftsområder og kulturminner, to belysningsprosjekter og ni eksempler på kompetanseheving, kartlegging og medvirkning.

Heftet foreligger med ISBN 978-82-93100-27-0 og kan lastes ned fra www.ks.no.

Fagmesser i Polen

Fagmessene «Green is life» og «Flower Expo Polska» blir arrangert fra 6. til 8. september i Expo XXI i Warszawa.
«Green is life» har én gang i året de siste 25 årene vist fram planter for hager og andre grøntanlegg. Messen sørger dessuten for god kontakt mellom representanter for ulike deler av grøntanleggssektoren. Av andre utstillingstemaer enn planter kan nevnes teknologi, tjenester, produksjonsmetoder og produkter for etablering og skjøtsel av grøntanlegg, i tillegg til utsmykking, programvare, fagbøker og andre publikasjoner.
Utstillerne er for en stor del polske fi rmaer, og medlemmene av det polske planteskolelaget er svært godt representert. I tillegg kommer en rekke utenlandske fi rmaer fra ulike europeiske land. Hovedmålgruppen er engrosfi rmaer, anleggsgartnere, hagesentere og planteskolegartnere. De to første dagene er beregnet på kommersielle aktører, mens siste dag først og fremst henvender seg til allmennheten.
Under messen blir det arrangert seminarer og presentasjoner – de aller fl este på polsk. En viktig begivenhet er kåringen av beste plantenyhet. Forrige års arrangement hadde mer enn 300 utstillere fra 13 land. Messen ble besøkt av 16800 personer. Av disse var mer enn 7000 yrkesutøvere innen grøntanleggsbransjen. De representerte 40 ulike land.

image
OPPGRADERINGSSETT FOR LOUIS POULSEN-LYKTER
PRODUKTER OG TJENESTER
OPPGRADERINGSSETT FOR LOUIS POULSEN-LYKTER

LED-teknologien utvikler seg svært raskt. Når man velger en belysningsløsning for et prosjekt, er det mange hensyn som må tas i betraktning. Man baserer valget sitt på hvordan designen passer til arkitekturen og omgivelsene, om den har riktig lysfordeling og om den avgir enten symmetrisk eller asymmetrisk lys. Ønsket er å opprettholde identiteten og atmosfæren på stedet, og utskifting av den valgte armaturen når en ny energibesparende teknologi blir introdusert, er ikke et alternativ.

Louis Poulsen-ikoner som Albertslund, Toldbod og Kipp har i fl ere tiår vært foretrukket på grunn av tidløs design som passer til mange arkitektoniske stiler. Disse armaturene varer både sett fra et estetisk perspektiv, men også ut ifra bærekraft. Selv om mange av produktene har en lang historie, tester Louis Poulsen hele tiden ny teknologi, slik at de best mulig oppfyller strenge krav til energisparing.

«LED-upgrade» er en løsning som gjør at produktene varer lenger. LED Retrofi t kit består av et originalt LED-oppgraderingssett til den spesifi kke armaturen. Dermed skal man bare skifte ut de gamle el-tekniske delene med nye, komplette og oppdaterte LED-enheter. På den måten kan man beholde den originale armaturen.

Louis Poulsen har utviklet skreddersydde LED-upgrade for egne produkter for å opprettholde identiteten og kvalitetene i hver enkelt armatur. De er alle dokumentert og testet for erstatningsansvar.

Det er fl ere fordeler med en ombygging. Man får 40-80 prosent redusert energiforbruk fra første dag og minimaliminimalisert avfallsproduksjon ved bare å endre lyskilden og ikke hele armaturen. Legg til 15 minutter ekstra til LED-upgrade når pærer skal byttes ut, og levetiden til den nye lyskilden vil bli ca. fi redoblet. Med oppgraderingssett opprettholder man estetikk og lyskvalitet til armaturen og dermed stemningen og identiteten til stedet den er valgt for.

Alfred Homann designet Kipp-lykten i 1997 for urbane miljøer der både praktisk og behagelig belysningskomfort var ønskelig. Den er laget for å tåle røffe værforhold og vandalisme år etter år. Derfor var det innlysende at Kipp var én av de første Louis Poulsen-armaturene som måtte tilpasses fremtidig LED-teknologi.


LOKAL BORTLEDNING AV OVERFLATEVANN FRA VEI

Trær trenger vann. I bymiljø har trærne ofte begrenset tilgang til vann, så mange velger å lede overvannet fra veien ned i plantehullene, noe som bidrar positivt til trærnes vitalitet. Om vinteren blir det ofte saltet, og når det salte veivannet ledes til plantehullene, kan det på sikt gå ut over trærne. Noen velger derfor treslag som tåler salt, men utvalget av ellers gode treslag blir dermed nokså begrenset. En annen løsning kan være å ta i bruk en spesialløsning som ikke leder vann til trerøttene om vinteren.

Milfords KerbCellTM er en slusekonstruksjon som blir bygd inn i veiens kantstein og kan regulere tilstrømningen til LOD-anlegg, veibed og plantehull i de periodene veier og stier blir saltet.

Konstruksjonen gjør det mulig å lede veivannet til beplantningen om sommeren og stenge av om vinteren, slik at det saltholdige vannet i stedet blir ledet videre til avløp. Dermed får plantene det vannet de trenger i vekstperioden. Samtidig kan løsningen bidra til å redusere belastningen på avløpssystemet i tilfeller med intens nedbør.

KerbCellTM fås både i rustfritt stål og cortenstål, i forskjellige størrelser og modeller. Systemet kan derfor tilpasses de fl este prosjekter. KerbCellTM er utviklet i Danmark og blir i dag brukt fl ere steder i København og i andre danske byer.


SORTERINGSTROMMEL FRA RETURTEKNIKK

- MS 1600 er en liten, hendig 3-fraksjons sorteringstrommel på 3500 kg. Den er blitt en hit blant tyske anleggsgartnere som ønsker enkel og effektiv jordsortering på små anleggsplasser, sier Eirik Enerstvedt i Sandnes-fi rmaet Returteknikk. - Vi har tro på at dette er noe som også vil slå godt an her hjemme med et økende antall mindre entreprenør- og anleggsgartnerfi rmaer som nå kan redusere transportbehovet sitt. Trommelen kan trekkes med en pick-up og lett fl yttes mellom ulike prosjekter.

Returteknikk, tidligere kjent som L. Bekkelund, har solgt dobbelttromler i Norge siden tidlig på 1980-tallet, og mange tromler fra fi rmaet sorterer daglig matjord rundt om i Norge. Den lille MS 1600 er bygd på samme prinsipp med en kraftig indre trommel og utskiftbar sikteduk på yttertrommel. Til tross for sin lille utførelse har trommelen hele 11,7 kvadratmeter sikteflate.



NY, LITEN GRAVEMASKIN MED TILPASNINGER FRA KINESISK PRODUSENT

Kinesiske Jianxi Nante Construction Machinery Co. Ltd. har så langt hatt stor suksess med sin minigraver NT10. Den ble lansert på det norske markedet i 2017. Nå følger importøren Wee.no opp med storesøsteren Nante NT18 DR, som er tilpasset det norske markedet på fl ere måter.

2-tonneren er utstyrt med et mer designriktig, oppvarmet styrehus med vindusviskere, og sideruter som kan åpnes. Den kommer med forlenget stikke på 1,4 meter, noe som gir en gravedybde på opp til 2,4 meter. Gravemaskinen er utstyrt med en driftssikker, 3-sylindret Laidong dieselmotor som yter 19 kW, og leveres med skuffer som er designet i og tilpasset bruk i Skandinavia. I likhet med lillesøsteren er det en lett håndterbar maskin tilpasset små og mellomstore oppdrag, slik som drenering, gartner- og parkvirksomhet, mudring og diverse landskapsarbeider.

- Dette er en smidig arbeidshest på knappe to tonn, sier maskinansvarlig i Wee.no, Jan Sigurd Bakken. - Kineserne har forstått at det ikke bare er kvalitet og pris som gjelder i markedet for mindre gravemaskiner i Skandinavia. Her må det, for å vekke interesse, gjøres tilpasninger, ikke minst på design og tilleggsutstyr. Med tanke på populariteten til NT10 i Norge er tilpasningen og satsingen på storesøster NT 18 DR et fornuftig valg, sier Bakken.


LØKBLOMSTRING OVER FLERE ÅR – ET NØKKELELEMENT

Verver Export har gjennom fl ere år testet et stort utvalg av blomsterløk med hensyn på fl ere års blomstring i plen eller grasbakke. Hvert år registrerer fi rmaet antall blomster hos en spesifi kk sort med vedvarende blomstring, på ulike jordbunnstyper. Med slik kunnskap blir det satt sammen nye blandinger til plantemaskinen for utprøving. Blomstring over fl ere påfølgende år er ett av nøkkelelementene for å få avkastning på en investering i maskinplanting. Da regner man ikke ut prisen pr. kvadratmeter, men kan dele investeringen på fl ere år med blomstring. Investeringskostnadene blir da i virkeligheten mindre for attraktive og fargerike grøntarealer.

Kombinasjonen av blomsterløk med stor størrelse og kvalitet, og et balansert sortiment har ført til en liste med gode nyheter i 2018-katalogen. I mange nye blandinger spiller narsissene en hovedrolle. De er perfekte vårblomstrende og fl erårige løk på mange typer jordbunn. Sammen med andre løkplanter med fl erårig blomstring gir de farger som forlenger blomstringssesongen. Etterspørsler fra enkelte kunder har ført til utvikling av særskilte kombinasjoner – med tanke på at vårblomstringsshowet skal gjenta seg fl ere år på rad.

Blandingen ”Prima Vieux Narcisses de Montreux” inneholder fi re gode fl erårsblomstrende sorter av narsisser. Den har en blomstringsperiode på seks uker. Mange kunder spør etter klassiske narsissblandinger tilført fl ere farger. Et resultat av slike forespørsler er blandingen ”Prima Fun”. Det er en narsissblanding med fargepreg fra tulipaner og Camassia. Sistnevnte gir også mulighet for en forlengelse av vårblomstringen. Et annet kreativt supplement til narsissblandingene er ”Prima Paradiso” (bildet). Her har narsissene følge av tulipaner, hyasinter og botaniske iris.


MINILASTERE INNGÅR SAMARBEID MED MARCO AB

For å imøtekomme økende etterspørsel har Minilastere nå inngått et samarbeid med Marco AB, som er ledende produsent av løftebord i Europa. Samarbeidet vil bidra til økt tilgjengelighet og bedre oppfølging for både nåværende og framtidige kunder i Norge, skriver fi rmaet i en melding.

Prosessen med samarbeidet startet i fjor på bakgrunn av at Minilastere fi kk stadig fl ere henvendelser angående løftebord. Det ble derfor viktig å fi nne en fast samarbeidspartner med solide produkter og et bredt utvalg. Marco AB tilfredsstiller med sine strenge krav om produktutvalg og kvalitet kravene til en god samarbeidspartner. Minilastere vil nå sørge for salg, distribusjon og oppfølging av Marco løftebord i Norge. I dag kan Minilastere levere blant annet enkelsaksebord, dobbelsaksebord, vertikalsaksebord, horisontalsaksebord, lasteramper, lavtbyggende løftebord, billøftebord, palleløftebord og vareheis med opptil 20 tonns kapasitet.

Med mer enn 80 års erfaring kan Marco AB imøtekomme industriens stadig tøffere krav om skreddersøm, kapasitet, service og vedlikehold for å kunne effektivisere den daglige driften uten å sette sikkerheten på spill. - Med et løftebord fra Marco kan effektiviteten øke uten at man må gå på kompromiss med kvalitet og sikkerhet på arbeidsplassen, sier eier og daglig leder Morten A. Edvardsen i Minilastere.


image

image
Asplan Viak AS vant
PRISTILDELING
Glade prisvinnere ved tildelingen under NLAs fagdag i Porsgrunn 6. april: F.v. seksjonssjef for byromsprosjekter i Bymiljøetaten Cathrine Carlsen, landskapsarkitektene Janicke Ramfjord Egeberg og Lisbet Haug fra Asplan Viak Sandvika og Hanne Marit Mikalsen fra Plankontoret i Rana kommune. Foto: Ole Billing Hansen
Asplan Viak AS vant
Landskapsarkitekturprisen 2018
Landskapsarkitekturprisen 2018 gikk til Asplan Viak for Deichmans gate/Wilses gate i bydelene Grünerløkka og St. Hanshaugen sentralt i Oslo. Det er et nyskapende overvannsprosjekt som representerer en toneangivende transformasjon av byrom.

TEKST: NORSKE LANDSKAPSARKITEKTERS FORENING

Under NLAs fagdag Byperspektiver i Porsgrunn fredag 6. april delte Norske landskapsarkitekters forening ut sin årlige hederspris for fjerde gang. Landskapsarkitekturprisen er en hederspris for landskapsarkitektur som kan bidra til å heve, fornye og utvikle norsk landskapsarkitektur. Prisen skal synliggjøre og fremme faget. De ni regnbedene i gatetunene i Deichmans gate og Wilses gate er de første ferdigbygde anleggene for lokal overvannshåndtering i Oslos sentrumsgater.


Juryens begrunnelse

Juryleder Torunn Hognestad presenterte vinnerne og overrakte prisen. Juryens begrunnelse lyder: «Med mer ekstremvær og tettere byer vil vi i framtiden måtte håndtere mer overvann lokalt. Landskapsarkitektur er et nøkkelfag for å skape klimatilpassede, robuste og attraktive byer. Åpen overvannshåndtering kombinert med god design og riktig vegetasjon gir tilleggsverdier utover det å håndtere overvann.

Årets vinnerprosjekt er et pilotprosjekt som har gjort nettopp dette; tatt naturens prinsipper tilbake til byen og skapt et sted med identitet – fra trist og grått til grønt og blått. Bærekraftige og framtidsrettede løsninger for håndtering av overvann tilfører byrommet opplevelseskvaliteter samtidig som det bidrar til økt biologisk mangfold. Ikke bare har beboerne fått et hyggelig og vakkert miljø, prosjektet er også et verdifullt bidrag til byøkologi. Godt for folk og godt for naturen!

Vinnerprosjektet viser på forbilledlig måte hvordan overvannet kan håndteres akkurat her, på dette stedet og i denne gata. Dette er synliggjort ved vakre, gjennomarbeidede og funksjonelle detaljer som viser solid håndverk i material- og vegetasjonsbruk.

Prosjektet er enkelt, pedagogisk og forståelig, og vil gi energi og inspirasjon til både oppdragsgivere og prosjekterende i oppgaver som kommer. Et prosjekt om overvannshåndtering med overføringsverdi til små tettsteder så vel som store byer er derfor etterlengtet og av stor verdi.»


Prosjektbeskrivelse

Nye plantebed, møbler, belysning, sykkelstativer og bygulv har bidratt til å løfte gaterommene. Gatetunene hever nærområdekvalitetene, både for byens befolkning og ikke minst for barna på Møllergata skole. Regnbedene har en beregnet fordrøyningskapasitet på 60 kubikkmeter. Det er plantet stauder med ulik struktur som gir prydverdi gjennom hele året. Vannskulpturer, vannrenner og innløp til regnbed er spesialdesignede granittelementer som er integrert i belegningen. Vannet renner åpent via elementene til regnbed og gjennom gatetunene. Vannskulpturene forsinker vannet og synliggjør vannmengden. Gjennomgående er det brukt permeable dekker, som gangbaneheller, granittlisenner, gressarmering og naturgrus. Lokal storgatestein og smågatestein er gjenbrukt. Gatene har ikke ordinær biltrafi kk, og alle parkeringsplassene er fjernet, bortsett fra to plasser for bevegelseshemmede.

Pilotprosjektet blir fulgt opp av Vann- og avløpsetaten, Bymiljøetaten og Asplan Viak AS for å høste erfaring og kunnskap for framtidige, innovative overvannsprosjekter.


Hederlig omtale til Sjøfronten Mo i Rana

Sjøfronten Mo i Rana, Arkitektgruppen Cubus ved Axel Nitter Sømme og Rana kommune fi kk hederlig omtale. Prosjektet har løftet fram stedsidentitet og ved bruk av enkle virkemidler gitt et sterkt formuttrykk og engasjement. park & anlegg tar sikte på en omtale av dette prosjektet i en kommende utgave.


image
Aftenskole for gartnere
Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. mars 1918 8. aarg. Nr. 6
Aftenskole for gartnere
Da jeg nu ser at Norsk Gartnerforening har tat op tanken for oprettelse av aftenskole for gartnere, vil jeg gjerne faa komme med en del uttalelser til fordel for samme.

Tanken om oprettelsen av en saadan aftenskole har jeg længe baaret paa og ved en samtale med hr. redaktør Kobro beroliget denne mig med at saken ville komme op ved første møte i Gartnerforeningen i det nye aar. Da nu saken endelig er bragt paa bane mener jeg det gjælder om at «smi mens jernet er varmt». For Kristianias vedkommende er dette en sak som Kristiania Gartnerforening burde sætte litt fart i. Hvor mange unge gartnere findes der ikke i Kristiania og nærmeste omegn som ved en saadan aftenskole kunde bibringes de manglende teoretiske grundsætninger samt forskjellige praktiske vink inden gartnerfaget.

Hvor mange av dem er det f. eks. som kan bruke de mest enkle maale- og nivellerapparater. De fleste av dem i hvertfald betragter disse ting som noget der kun kan benyttes av ingeniører. Saadan maa det ikke være. Enhver gartner maa kunne opmaale og nivellere et stykke jord, føre maalebok og tegne et kotekart, samt kunne avsætte en haveplan i marken. Dette er fag som jeg synes maa op paa planen for en aftenskole for gartnere.

At faa en saadan aftenskole i gang indeværende vinter er det nu selvfølgelig for sent til, men jeg mener programmet og det hele nu burde ordnes saaledes at man fik benyttet de første søndage før frosten kommer til praktiske øvelser, som opmaaling og nivellering i marken.

Der skulde vel kunne bli tilstrækkelig deltagelse til en saadan aftenskole, naar forskjellige fag inden hanelsgartneriet blev tat med saa disses elever og medhjælpere kunde ha interesse av at delta.

Med hensyn til lokale skulle man vel ved henstilling til myndigheterne faa gartnerskolens lokale stillet til raadighet 2 kvelder i uken og gartnerskolens lærerpersonale kunde man muligens faa til at overta en væsentlig del av undervisningen. Fik man saa en dygtig anlægsgartner eller muligens en ingeniør til at forestaa opmaaling, nivellering og de forskjellige jordberegninger saa var dermed lærerpersonalet ordnet. Noget kostbart foretagende skulde dette saaledes ikke bli.

En saadan aftenskole burde av hensyn til de før nævnte praktiske øvelser begynde allerede i august maaned og vare til i mars. Med undervisning 2 timer 2 gange i uken skulde man i disse ca. 6 maaneder komme op i ca. 80 timer. Hertil kommer saa de omtalte søndagstimer. I alt skulde vi saaledes kunne regne med ca. 100 timers undervisning.

I haab om at saken av Kristiania Gartnerforening blir tat op til nærmere drøftelse vil jeg fremsætte et forslag til plan. Denne er kun beregnet for anlægsgartnere. For elever og medhjælpere inden handelsgartneri kan enkelte av disse fag ombyttes med fag der henhører til handelsgartneri.


Plan til aftenskole for anlægsgartnere:
  • Regning: Repetition av de 4 regningsarter.
  • Mindre opmaalinger og optegning av kort efter maalebok.
  • Nivellement: Flate- og linjenivellement.
  • Utregning av arealer kubikindhold. Beregning av det kubiske indhold av en jordflytning efter en nivellementsplan der angir det nuværende og omforandrede terræng.
  • Forstaaelse av arbeidstegning og kurvekort m.m. i forbindelse med praktiske øvelser i avsætning.
  • Avvandning, gravning av grøfter, lægning av rørledninger, trasé o. s. v.
  • Omkostningsoverslag samt formen for et tilbuds avgivelse. I samme forbindelse forretningskorrespondance.
  • Bokholderi.

Har man en gang iblandt anledning til at variere undervisningen med et eller andet aktuelt foredrag inden gartnerfaget vil det selvfølgelig være bra.

Foreløpig kun dette som er mit syn paa saken. Haaber der nu kommer vind i seilene saa ikke den lille gnist som nu er tændt slukner med en gang.


Kjøbenhavn i februar 1918
Gunnar Grorud


image
Gamlingen utendørs svømmeanlegg i Stavanger
PRISTILDELING
Årets idrettsanlegg:
Gamlingen utendørs svømmeanlegg i Stavanger
I konkurranse med de fl otteste nye idrettsanleggene i landet gikk «nye» Gamlingen av med seieren som Årets idrettsanlegg 2018. Prisen ble delt ut under 40-årsarrangementet til organisasjonen BAD, PARK og IDRETT på Gardermoen 11. april.

TEKST: ALICE BOYD, BAD, PARK OG IDRETT

Stavanger Svømmestadion på Gamlingen åpnet i 1957. Gamlingen hadde lange tradisjoner som byens eneste oppvarmede utendørsbasseng fram til 2015. I forbindelse med endring av motorvei og infrastruktur i Stavanger ble det bestemt at Gamlingen Svømmestadion skulle rives og bygges opp på et nytt sted. «Nye Gamlingen» åpnet sommeren 2017 ved Mosvangen campingplass i Stavanger.


Juryen uttaler om prisvinneren:

«Gamlingen utendørs svømmeanlegg har vært en institusjon i Stavangerregionen helt siden 1950-tallet. Etter at det opprinnelige anlegget måtte vike plass for nye veiprosjekter, tok Stavanger kommune ansvar og erstattet dette unike tilbudet for svømmemiljøet. Sommeren 2017 stod den nye Gamlingen ferdig på Mosvangen. Det er svært hyggelig at besøket fra idrett, skole og de ordinære badene har eksplodert i dette anlegget som er åpent hele året.»

Juryen berømmer anlegget for sin innbydende og gjennomtenkte arkitektur. I tillegg er det gledelig at miljøaspektet er godt forankret i hele prosessen med blant annet oppvarming fra 26 energibrønner. Gamlingen framstår som inkluderende, tilgjengelig, funksjonelt og attraktivt.


image
Reisebrev fra Kjell Soto Østerud
SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET
Foto: Linda Louise Næss
Fagdag i Bodø
For fjerde år på rad ble SOA booket til å holde kurs for ansatte ved Parkavdelingen i Bodø kommune og SOAs medlemsbedrift Anleggsgartnermester Svein Erik Johansen AS.

TEKST: LINE STENBRENDEN

SOAs fagkonsulent Linda Louise Næss er en aktiv dame. Det er etter hvert blitt utallige turer langs landeveien, da hun følger opp lærlinger og lærekandidater i hele seks fylker. Etter noen hektiske vintermåneder med kurs reiste hun helt på tampen av kurssesongen til Nord-Norge for å kurse bodøværinger.

Bestillingen denne gang var et fordypningskurs innen «Jord, jordforbedring og ugras». Disse temaene ble belyst: Ugrasbehandling med hensyn til lovverket og miljøet, indikatorplanter som forteller hva slags jord vi har med å gjøre, ulike typer jord, dekke av jord, samt mikroorganismer og andre kryp i jorda. Vi håper og tror dagen var inspirerende og motiverende for deltakerne.

De ansatte i Parkavdelingen har et ansvar i kommunens satsing på vekst og utvikling, ved å skape harmoni og trivsel til både innbyggere og tilreisende. Hverdagen består gjerne av arbeid i form av drift/vedlikehold av parker, friområder, badeplasser, turstier og kommunale grøntanlegg.

Nå går bransjen inn i sin høysesong, og snart kan vi glede oss over overfylte blomsterkasser, grønne parker og estetiske omgivelser, til glede og rekreasjon for oss alle i Norges langstrakte land!

Sidebar Img

Ny daglig leder
NYTT OM NAVN
Ny daglig leder i FAGUS
Mari Myhrene (t.h.) fra Hurum begynner som daglig leder i FAGUS 1. august. Hun kommer fra jobben som daglig leder i Norwegian Greenkeepers’ Association, organisasjonen for dem som skjøtter norske golfbaner.

Mari Myhrene har sin utdanning fra hagebrukslinjen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Hun har fått oppdraget med å fortsette utviklingen av FAGUS som den samlende organisasjonen for grøntanleggssektoren.

Randi Flagstad Bøen (t.v.) fortsetter i et 40 prosent engasjement i FAGUS.

Randi er landskapsingeniørstudent ved NMBU og har yrkesbakgrunn fra forlagsbransjen. Hun deler sin tid likt mellom ansvar for sekretariatet i Norsk Trepleieforum og koordineringen av FAGUS rådgivningstjeneste.

Avtroppende daglig leder i FAGUS Maria Fall og styreleder Tore D. Carlsen er svært tilfredse med den nye bemanningen i FAGUS. Som kjent begynte Maria i en stilling som konsulent i Norsk Gartnerforbund 1. mai.

Foto: Ole Billing Hansen

Nordisk park- og friluftskonferanse på Island

Hvert fjerde år blir det invitert til park- og friluftskonferanse i ett av de nordiske landene. I år er turen kommet til Island, som arrangerer konferansen 15.-17. august. Konferansen tar opp eget lands og felles utfordringer for de nordiske landene. Se program og påmelding på www.parksandnature2018.is.

STILLING LEDIG