Hjem
Ads sandvikplay
innhold
I DENNE UTGAVEN 3. JUNI

  • 6 Flomsikringstiltak på Røyslimoen – omlegging av elva Åretta
  • 8 Åpen lokal overvannshandtering i Ulvenparken – klimatilpasset uterom i praksis
  • 9 Storgata Nord – regnbed i subarktisk klima
  • 10 Vår på Økern Portal – en prisvinner blant norske grønne tak
  • 12 Brødrene Dahl har løsninger for lokal overvannsdisponering
  • 14 Fordrøyingstiltak bygd med naturstein
  • 16 NFGI vil fremme interessen for blå-grønne løsninger
  • 18 7 gode grunner til å velge grønt tak som klimatilpassing
  • 20 Inkompatibilitet – uforenelighet – dårlig samhøve
  • 21 Nytt liv i dødt tre
  • 23 Frøformering av viltvoksende lignoser. Del 3: Små busker
  • 27 Er sikringssonen rundt trær flytende?
  • 28 En jubileumsmarkering som har satt varige spor – park & anlegg fyller 20 år
  • 30 Praksis gir studiepoeng ved NMBU
  • 31 Hagemessen 2022
  • 32 Vei og Anlegg 2022

FASTE SPALTER:
  • 5 Leder: Vann – mangel og overflod
  • 25 Treportrettet: Japankirsebær ‘Kanzan’
  • 33 Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank
  • 35 Produkter og tjenester
  • 37 Nytt fra SOA
  • 39 Nytt om navn
Forsiden: Regnvannskanalen i Ulvenparken er beplantet med stauder og busker. Den ligger som et filter mellom private markterrasser og gårdsrom. Foto: Tove Lauluten

Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.no

Nr. 05/2022 ISSN 1503-1950 Årg. 21

Norsk Gartnerforbund

Schweigaardsgt 34 F, 0191 Oslo Tlf. 23 15 93 50

Redaktør:

Ole Billing Hansen
tlf. 48 07 56 41
oleb@gartnerforbundet.no

Journalister:

Dag Eivind Gangås
tlf. 95 83 18 89
deg@gartnerforbundet.no

Sosiale medier:

Ingunn Haraldsen
tlf. 48 12 39 58
ingunn@gartnerforbundet.no

Abonnement:

Eldbjørg Merkesdal
tlf. 92 88 98 99
eldbjorgm@gartnerforbundet.no

Annonser:

A2 Media
Knut Rismyhr
knut@a2media.no
tlf. 90 09 52 03

Redaksjonsråd:

Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00
Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33
Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19
Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48
Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83
Maria Fall, tlf. 92 22 56 45
Mari Myhrene, tlf. 94 14 32 10
Henriette Seyffarth, tlf. 97 73 18 48

Abonnementspris: kr 735 pr. år
Studentpris: kr 270 pr. år

Medlem i:

Grafisk produksjon

Mediavekst AS
Verksgata 28,
0566 Oslo
postboks 424 Sentrum
kontakt@mediadigital.no
Tlf: 21 62 78 00

Trykk:

Merkur Grafisk AS
Stansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 Oslo
Tlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16

Ads Gressenteret
leder
LEDER
Vann – mangel og overflod

Interessen for handtering av overvann er stor. Det viser blant annet henvendelsene til redaksjonen om ulike blå-grønne tiltak og ønsket om å bidra med artikler til denne utgaven av park & anlegg. Om lag halvparten av sidene handler om temaet, og det er flere vinklinger som kunne vært omtalt, men som det ikke ble plass til i denne omgang. Det innebærer at vann garantert vil bli tatt opp som hovedtema også i kommende utgaver av fagbladet. Men som alltid – artikler utenom utgavens hovedtema er alltid velkomne, så det er fritt fram for innspill uansett hvilken utgave vi arbeider med.

En av sakene som fortjener en kort omtale her, er en pressekonferanse på Teams den 29. april. Representanter for Nordisk Håndverksforum, Rørentreprenørene Norge, Norske anleggsgartnere – miljø- og landskapsentreprenører samt Norges grønne fagskole – Vea fortalte om det norske bidraget i det internasjonale prosjektet Water, Wastewater, Waste and Circular Economy (WWW&CE). Bidraget er høyere yrkesfaglig utdanning, Sirkulær disponering av vann, som gis av fagskolen på Vea. Utdanningen skal gi kunnskap om hvordan samfunnet kan utnytte overvann som en ressurs og hvordan vi kan gjenbruke vann i større grad.

Styreleder Harry Bjerkeng i Nordisk Håndverksforum fortalte at hans umiddelbare reaksjon på henvendelsen om norsk deltakelse i prosjektet, var at dette måtte da være noe som bare egnet seg for land som mangler vann? Men han erkjente at vi også her i landet har store utfordringer når det gjelder tilgang til vann. Som denne våren har vist på Østlandet, kan vi også i Norge komme til å måtte rasjonere rent vann. Oslo er i gang med et milliardprosjekt for å sikre seg framtidig reservedrikkevann. Dessuten har vi økende utfordringer med å handtere episoder med styrtregn, så vi trenger større oppmerksomhet om handtering av regnvann. Bjerkengs konklusjon ble at Norge bør delta i prosjektet. Kort fortalt har et samarbeid mellom organisasjonene for rørbransjen, anleggsgartnerne, maskinentreprenørene og fagskolen ført til et «eminent gjennomført» (sitat Bjørkeng) undervisningsopplegg i regi av Vea: «Dette er et utdanningsprogram som peker langt framover.»

Utdanningstilbudet Sirkulær disponering av vann er det første av sitt slag i Norge. Utførende i ulike yrker som handterer vann, kommer sammen i en felles utdanning. Denne våren er det andre kullet uteksaminert, og opptak til et tredje kull kommer i 2023.

I land som vårt, langt mot nord, har vi spesielle utfordringer med å handtere vann i vinterhalvåret. Perioder med kulde avbrutt av regnvær og snøsmelting kan være problematisk når bakken er frosset og vi ikke kan regne med infiltrasjon. Hvordan kan regnbedløsninger bidra i vinterhalvåret? Dette spørsmålet står på agendaen i Tromsø, og i denne utgaven av fagbladet presenterer deltakerne i prosjektet i Storgata Nord sitt arbeid med problemstillingen. Andre vanntemaer er flomsikringstiltak, åpen overvannshandtering i utbyggingsområder, takhager og matproduksjon på tak. God lesing!

Denne utgaven markerer at park & anlegg runder 20 år i juni. Vi satser på fornøyde lesere og annonsører også i de kommende årene!



Ole Billing Hansen, redaktør

Sneglesesongen
er i gang

Men denne kjempesneglen på Økern i Oslo truer hverken planter eller hageeiere. Tvert imot kan den more lekne barn i alle aldre. Skulpturen fra 1969 er utført i betong og malt polyester av billedhuggeren Sivert Donali (1931-2010).


FOTO: OLE BILLING HANSEN
Flomsikringstiltak på Røyslimoen – omlegging av elva Åretta
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Som et flomsikringstiltak har elva Åretta fått nytt, slyngende løp og tilrettelagte plasser for publikum. Foto: Kari Havnevik
Flomsikringstiltak på Røyslimoen – omlegging av elva Åretta
Lillehammer kommune har de senere årene vært utsatt for store flomskader etter intense nedbørhendelser. Multiconsult har fulgt oppdraget «Overvann- og flomsikringstiltak på Røyslimoen» fra prosjektering til byggeplassoppfølging. Anlegget ble åpnet onsdag 29. september 2021 med taler og snorklipping av ordføreren i Lillehammer kommune.

TEKST: MULTICONSULT

I 2013 og 2014 oppsto det store skader på infrastruktur, nærings- og boligbebyggelse i nærheten av elva Åretta på Røyslimoen. Noe av dette skyldes manglende kapasitet på viktige kulverter som fører elva forbi næringsbebyggelsen og under Røyslivegen. For å flomsikre området ønsket kommunen å legge om og åpne opp Åretta i et nytt flomløp over en strekning på rundt 350 meter. I 2014 tok vårflommen med seg hele veikrysset, og det måtte raskt settes opp en ny bro. I forbindelse med det nye flomløpet ville kommunen også at den opprinnelige veitraseen ble reetablert.


Ved åpningen av anlegget sørget Lillehammers ordfører Ingunn Trosholmen assistert av kommunens prosjektleder Tor Jostein Furu og en representant for Anlegg Øst Entreprenør for snorklippingen. Foto: Lillehammer kommune
Komplekst oppdrag

Det har vært et svært komplekst tverrfaglig oppdrag med mye logistikk og omlegging som skulle gå opp. Multiconsult har stilt med alle fagene i oppdragets prosjektering, og reguleringsplanarbeidet gikk parallelt med innspill fra Multiconsult. Det er utført store, forbedrende arbeider i grunnen med omlegging av vann- og avløp og elektro. To nye broer, veiflater, busslommer og kompliserte kryssløsninger er beregnet og prosjektert. RIB vassdrag og hydrologi har i samarbeid med landskapsarkitektene utformet det nye flomløpet, slik at det gir merverdi til området med oppholdssoner og grønne omgivelser.

Prosjektfakta Prosjekt: Flomsikringstiltak på Røyslimoen
Byggherre: Lillehammer kommune
Areal: 10.000 m2 opparbeidet uteareal / prosjektareal ca. 20.000 m2
Landskapsarkitekt: Multiconsult ved Kari Havnevik og Hilde Bruheim Johnsborg
Konsulenter: Multiconsult
Utførende: Anlegg Øst Entreprenør AS
Prosjektperiode: 2019-2021


Området før omlegging og åpning av bekkeløpet. Foto: Kari Havnevik

Ferdig flomløp med bekkeløpet i dagen ved flomsituasjon. Foto: Tor Jostein Furu

Mer enn bare et nytt flomløp

Prosjektleder for Lillehammer kommune, Tor Jostein Furu, oppsummerte resultatet av prosjektet i talen sin på åpningsdagen:

- Vi har utbedret veisystemet etter den siste storflommen i 2014. Generelt har vi forbedret trafikksikkerheten på Røysli-moen for både kjørende og ikke minst for myke trafikanter. For Innlandet fylkes-kommune har vi bygd ny bussholdeplass i Messenlivegen. Vi har oppgradert og sikret vann- og avløpsanlegg samt kablings- anlegg i bakken. Og vi har generelt opp- gradert hele området, med blant annet nye oppholds- og grøntarealer. Og ikke minst har vi flomsikret området med et helt nytt flomløp.

Da Multiconsult ble engasjert for å flomsikre området, var det allerede gjennomført to forprosjekter: - Det ble en lang diskusjon med kommunen om utforming av strekningen og endring av tidligere premisser i forprosjektene, sier Kari Havnevik, landskapsarkitekt i opp- draget. - Det ene forprosjektet hadde prosjektert en rett kanalutforming uten merverdi til området rundt. Stedet er et knutepunkt rett utenfor Lillehammer, så vi viste kommunen at det hadde potensial til å bli noe mer.


Oppholdsarealet har møblering og vegetasjon. Foto: Tormod Pedersen
Oppholdssone

- Vi fikk til slutt gjennomslag for å bruke sideterrenget til parkområde, inkludert et amfi som også gir tilkomst til flomløpet og tilrettelegger for en oppholdssone med benker og vegetasjon. Dessuten har vi også lagt til sprang i bekkeløpet for å få til vannspeil. Dessverre viste det seg at berget var av svært dårlig kvalitet, og det kunne ikke brukes til elvebunn slik det opprinnelig var planlagt. Dette fører til at vannet forsvinner i grunnen ved lav vannføring, sier Havnevik. - Det ville blitt en utrolig omfattende og vanskelig jobb å tette hele dette området, noe som hadde ført til store kostnader, uten garanti for suksess. Plastringen i elvebunnen vil sannsynligvis komme til å tette seg naturlig med årene, og vannføringen blir synlig igjen om noen år.

Bærekraftig løsning med merverdi

Både for Multiconsult og utførende entreprenør Anlegg Øst Entreprenør AS har det vært et komplekst VA-oppdrag. Det var nødvendig å legge om store vann- og avløpsinstallasjoner i bakken, og det har vært strenge rekkefølgekrav for å kunne opprettholde vannforsyningen til hele bydelen underveis i prosjektet.

Multiconsult er stolte over å ha utviklet prosjektet sammen med kunden. Vi har kommet fram til en bærekraftig løsning som gir merverdi til området: - Dette er mer enn et flomsikringsanlegg, det er blitt et utrolig fint bydelssentrum, sier ordfører Ingunn Trosholmen.

Steinamfiet ned mot flomløpet med oppholdsarealet i bakkant. Foto: Kari Havnevik

En ny gang- og sykkelbro krysser flomløpet, og et amfi ned mot terskler i flomløpet gir brukere av området mulighet til å komme nær vannet. Foto: Kari Havnevik

Ads Enviropac
Åpen lokal overvannshandtering i Ulvenparken – klimatilpasset uterom i praksis
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Slik kan Ulvenparken se ut ved ekstremvær og storflom. Illustrasjon: Landskaperiet
Åpen lokal overvannshandtering i Ulvenparken – klimatilpasset uterom i praksis
Hvordan bygger vi uterom for framtidens klima? Ulvenparken i Oslo har store ambisjoner og kan bidra til å sette en ny standard for åpen lokal overvannshåndtering i stor skala.

TEKST: LANDSKAPSARKITEKTENE CHRISTINA KROHN SKJÆVELAND OG MARIANNE THOMASSEN, LANDSKAPERIET AS
FOTO/ILLUSTRASJONER: TOVE LAULUTEN OG LANDSKAPERIET AS

Ulven er en helt ny bydel under utvikling. Her bygger Obos mer enn 2000 boliger og legger til rette for 4500 arbeidsplasser. De første beboerne har allerede begynt å flytte inn, og mange gleder seg over rause og sammenhengende grøntarealer. Ikke alle er klar over at det fine grønne gårdsrommet, lekearealene og parken har en viktig rolle i handteringen av overvannet.

Ulvenparken borettslag har 350 leiligheter, en barnehage og er første byggetrinn i den nye bydelen. Bebyggelsen ligger som en hestesko rundt et stort gårdsrom som vender ut mot en nyanlagt park. Gårdsrommet fungerer også som uteareal for en barnehage med fire avdelinger.


Regnvannskanal langs markterrasser på Ulvenparken borettslag.
Blå-grønn nabolagspark for framtidens klima

Den nye parken på Ulven skal først og fremst være et attraktivt uteområde for beboerne på stedet. Parken skal gi rom for mer arealkrevende aktiviteter, som aking, sykling og ballspill, i tillegg til flere mindre lekeområder. Den har et grønt hovedpreg og er en viktig del av den nye grønnstrukturen på Ulven.

Vegetasjonen er frodig og artsrik i flere sjikt. Vi har vært spesielt oppmerksomme på å øke den økologiske diversiteten i området ved å etablere naturlike og varierte vegetasjonsområder. Sentralt i parken ligger «økoøya» som skal få være et artsrikt og vilt område bestående av norske naturplanter.

Parken skal være for alle, og både beboere og andre bruker gangveien som slynger seg gjennom området. Gangveien har en langsgående, bred benk tilrettelagt for opphold for alle aldersgrupper. Innimellom finnes også større sitteplasser med benker og bord.

Parken, med sin utforming og alle sine aktiviteter, handterer samtidig både sitt eget overvann, takvann og overvann fra Ulvenparken borettslag. Boligområdet ligger i direkte tilknytning til parken og har hele gårdsrommet liggende over et kjellerdekke.

Åpen overvannsløsning i tre trinn

På Ulven renner vannet åpent hele veien, og som ute i naturen, er kanalene våte når det regner, men ellers tørre. Boligene har flate tak med takterrasser og utvendige nedløp som leder takvannet til gårdsrommet.

Planleggingen av overvannshandtering tar høyde for tre nedbørtrinn, kjent som tretrinnstrategien. Trinn 1 er det dagligdagse regnet som inntreffer flere ganger hvert år. Trinn 2 er de store nedbørhendelsene som vi kanskje ser hvert 20. år, mens nedbørmengdene i trinn 3 er ekstreme tilfeller. Hendelser i trinn 3 kan skje så sjelden som med 200 års mellomrom.

Interesseorganisasjonen Norsk Vann har lagt til et trinn 0. Det gjelder plan legging. Erfaring viser at det er utfordrende å handtere overvann etter intensjonen i tretrinnstrategien hvis ikke forutsetningene er nedfelt i en tidlig fase. I plansammenheng tilsvarer dette reguleringsfasen.

I Ulvenparken består trinn 1 av en sammenhengende regnvannskanal langs byggets fasade. Her blir vannet ledet fra taknedløp og gangveier til fordrøying, fordamping og opptak i vegetasjonen i den grønne kanalen. Nedslagsfeltet er på ca. 3500 kvadratmeter tak og om lag 1000 kvadratmeter gangveier.

Kanalen er beplantet med frodig vegetasjon med en blanding av busker og stauder. Det er et kjellerdekke under hele kanalen, så her er kun infiltrasjon i tilførte masser. Kanalen er bygd med et lite fall for overløp ut i parken. Når det regner veldig mye, blir det i en kort periode stående dammer i kanalen. Beboerne sier at de skulle ønske det var mer synlig vann i området.

Prosjektfakta Prosjekt: Ulvenparken
Byggherre: Obos
Areal: 8500 m2 opparbeidet uteareal, 3500 m2 takterrasser
Landskapsarkitekt: Landskaperiet ved Christina Krohn Skjæveland, Elin Liavik, Betina Øvstaas Amundsen, Kine-Marita Moi og Marianne Thomassen
Utførende: Team Veidekke DA, Veidekke Landskap, Betongpark AS
Ferdigstilt: 2021


En sammenhengende regnvannskanal tar imot overvann fra takflaten og gangveier i gårdsrommet. Kanalen er beplantet med stauder og busker og ligger som et filter mellom private markterasser og gårdsrom. Kanalen har overløp til regnbed og oversvømmelsesområder i parken. Den er bygd med bunn av elvestein, noe som gir lite synlig vann bortsett fra ved store regnhendelser.

Utløp fra regnvannskanalen til regnbed i parken. Her har vannet fritt leide når det regner mye. Regnbedet ligger bak benken og er del av den grønne rammen rundt parken.

Vannrenne utenfor barnehagen som blir tilført vann direkte fra fire taknedløp. Her vil det være masse synlig vann når det regner, til glede for barna i barnehagen.

Regnbed, grønne grøfter og et oversvømmelsesområde

Hele parken er utformet for å fordrøye og forsinke vannet gjennom mange tiltak som i normalvær ikke skal påvirke hvordan utearealet blir brukt av Ulvens befolkning. Regner det mye over lang tid, blir vannet ledet fra kanalen og videre ut i parken. Her ligger en serie med regnbed og grønne grøfter som infiltrerer og fordrøyer overvannet. Handtering i trinn 2 skal redusere risikoen for at overvannet samler seg på steder hvor det kan føre til skade, og dessuten unngå vannansamlinger der oversvømmelse kan være kritisk. Skadebegrensing er hovedformålet for handtering av de store nedbørhendelsene i trinn 2.


Ulike tverrsnitt for dimensjonerende regnhendelser, som bør få ulike svar i det bygde landskapet. Det er vannet i trinn 1 vi opplever når det regner.

Når renner, grøfter og regnbed blir for små, trenger vannet enda mer plass. Ballbanen og deler av gangveien er derfor lagt ned i terrenget og vil fungere som oversvømmelsesområde. Dette kan inntreffe ved store nedbørmengder i trinn 2. Som en siste sikring før flomvei og trinn 3 er det også lagt inn et magasin fordi grunnvannstanden er særlig høy i området. Kanskje kunne dette vært unngått ved grundigere grunnvannsmål- inger tidlig i planleggingsfasen.

Trinn 3 er dimensjonert for regn som kanskje inntreffer én gang i vår eller våre barns levetid. Ved ekstremvær skal vannet ledes i trygge flomløp langs veier og i vassdrag i retning fjorden. En slik værhendelse vil endre parkens karakter fullstendig. Før vannet går i flomvei, vil parken på Ulven forvandles til en grunn innsjø med små brygger og øyer. Der kan vannet lagres trygt og sikre bebyggelsen mot oversvømmelser og store skader. Forhåpentligvis vil en ekstremhendelse som dette aldri skje, men dersom det skjer, er parken på Ulven klar til å ta imot regnet!

Landskapsplan for Ulvenparken. Illustrasjon: Landskaperiet AS

Liten bro som fører vann fra renne og videre ut i parken.

Tverrsnittsberegning

Vi må overdimensjonere, men gjøre dette som «kamuflerte» tiltak i multiprogrammerte uterom. Hvis vi ivaretar trinn 1, har vi tatt hand om 95 prosent av alt regnet gjennom et helt år. Samtidig utgjør årsnedbøren bare om lag en tredjedel av nedbørmengdene med toårs gjentaksintervall. Vi må tilrettelegge for de store regnskyllene i trinn 2 og 3 for å sikre mot skader. Men dette er regn som faller sjelden. Dette vannet bør fortsatt handteres åpent og lokalt, men bør få et annet svar i det bygde landskapet. Dimensjonering av renner og regnvannsbekker må tilpasses i størrelse og i større grad bli integrert i brukbare uteområder.

Uteområdet skal ivareta trinn 2 og 3, mens de synlige tiltakene beregnet for opplevelse kan tilpasses det regnet som oppstår ofte – i trinn 1. Her har både landskapsarkitekten, VA-ingeniøren og anleggsgartneren viktige roller som fagaktører – for dette er vanskelig. Vi skal bygge for framtidens klima – dimensjonere for 25- til 200-årsregn med klimafaktor 1,5, og samtidig skape gode, brukbare og attraktive parker, gårdsrom og hager.


Tretrinnsstrategi for handtering av overvann basert på Norsk Vann. Til den opprinnelige figuren er det lagt inn et trinn 0 som omfatter planleggingen som er nødvendig for å sikre vannhandtering gjennom tre trinn. (Original illustrasjon: Lindholm og medarbeidere 2009)

Det er stor forskjell på vannmengder ved ulike regnhendelser, og en viktig faktor i planleggingen er beregning av ulike tverrsnitt. Det er stor forskjell på vannmengder ved ulike regnhendelser. Hverdagsregnet i trinn 1 sildrer av sted, kan tilby lek og opplevelse i uterommene, og i stor grad kan det infiltreres og fordrøyes gjennom åpne, grønne tiltak og vegetasjon.

Som oppsummering er det på sin plass å sitere Kim H. Paus fra Vann utgave 1-2018: «Mens hovedfunksjonen til trinn 2 og 3 er skadebegrensning, vil funksjonene til trinn 1 kunne inkludere å sikre en naturlig vannbalanse gjennom infiltrasjon, fordamping og opptak av vann i vegetasjon, rense forurenset overvann, redusere mengden uønsket vann tilført avløpsrenseanlegget, utnytte vannets estetiske eller økologiske potensial og/eller gjenbruke overvann.»

Det er vannet i trinn 1 vi opplever når det regner, og vi må derfor tegne og bygge anleggene tilpasset for ulike vannmengder.


Kilder
https://kriterieveiviseren.difi.no/nb/content/nb-apen-overvanns-handtering-overvann-utnyttes-som-ressurs
https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/1334879-1426836380/Tjenester%20og%20tilbud/Vann%20og%20avl%C3%B8p/Skjema%20og%20veiledere/Overvann/Strategi%20for%20overvannsh%C3%A5ndtering.pdf
https://landskaperiet.no/prosjekt/ulvenparken-borettslag/
https://landskaperiet.no/prosjekt/ulven-park/

Illustrasjon som viser hvor vannmengdene blir handtert (fordeling på ulike trinn) ved ekstremnedbør (til venstre) og på årsbasis (til høyre) i henhold til tretrinnstrategien. Etter Kriterieveiviseren (se Kilder)

Det koster å forebygge. Hva koster tiltakene, og hvem betaler? Å legge om overvannshandteringen i Norge er et langsiktig og kostnadsdrivende grep. Noen tiltak, som å legge om løsningene og tilrettelegge for flomhandtering i den eksisterende bebyggelsen, kan bli svært kostbare, mens andre ikke nødvendigvis trenger å koste så mye. Samtidig koster skadene overvann påfører disse områdene, allerede en hel del, og sannsynligheten for at kostnadene øker betraktelig i årene som kommer, er svært stor. Det vil derfor være mer samfunnstjenlig å bekoste forebyggende tiltak som samtidig gir en merverdi til byen og kommunen et godt omdømme, enn å kalkulere med store skadeutbetalinger.

Kilde: Sitat fra Strategi for overvannshandtering i Oslo kommune



Storgata Nord – regnbed i subarktisk klima
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Figur 1. Slik kan Storgata Nord i Tromsø bli når prosjektet er fullført. Illustrasjon: VERTE landskap-arkitektur AS v/Aaron Feicht
Storgata Nord – regnbed i subarktisk klima
Tromsø kommune har i løpet av de siste årene igangsatt et omfattende arbeid med en oppgradering av byens promenadegate Storgata. Første etappe, som inkluderte området rundt Domkirken, sto ferdig i 2018. Siden den gang har det vært arbeidet videre med å planlegge rehabiliteringen av de resterende 350 meterne kalt Storgata Nord.

TEKST: MARI BERGSET, LO:LE LANDSKAP AS, KENNETH DALLAGER OG KJELL E. GUSTAVSEN, HINNSTEIN AS, ANITA VEISETH, VERTE LANDSKAP-ARKITEKTUR AS

Storgata Nord strekker seg fra Fredrik Langes gate i sør til Bispegata i nord. Gata ble først etablert som gågate på begynnelsen av 1990-tallet. Storgata er ei aktiv utelivsgate med relativt høy belastning, så ønsket om en oppgradering har vært sterkt, både fra grunneier Tromsø kommune og næringslivet i området.

Høye miljøambisjoner

Etter en innledende tilbudsrunde ble Verte landskap & arkitektur AS, Lo:Le landskap AS og Hinnstein AS engasjert til å utvikle og detaljere prosjektet, basert på et forprosjekt utarbeidet av Asplan Viak. Prosjektplanen Tromsø kommune har utarbeidet for Storgata, definerer resultatmålet som «gode og moderne løsninger skal velges, og disse skal være i tråd med de førende retningslinjene i kommunen, både vegteknisk og strategisk». Kommunen har høye miljøambisjoner og ønsker å bygge grønnere. Prosjektleder Alexandra Dons har engasjert alle relevante fagavdelinger i en prosess hvor de sammen med prosjekteringsteamet har modellert, drøftet og detaljprosjektert framtidsrettede løsninger for prosjektet på flere områder.

Prosjektplanen anbefalte at grøntanleggene skulle etableres som regnbed, ettersom det bidrar til overvannshandtering, samtidig som det gir vann til plantene. Tiltakshaver ønsker å etablere ny gågate i sentrum hvor målet er en blå/grønn/hvit faktor på minst 0,2 for «Storgata – gågate», som definert i Sentrumsplanen. Denne planen er under kommunal sluttbehandling. De klimatiske forholdene i Tromsø, spesielt om vinteren, gir imidlertid spesielle utfordringer som det var nødvendig å studere nærmere i detalj. I nært samarbeid med Vann og avløp, Tromsø kommune (VA) ble det modellert ulike scenarier som omfatter sommer- og vintersituasjonen for overvannet, samt flomsituasjonen. Figur 1 viser hvordan vi ser for oss Storgata Nord om sommeren.

Eksisterende overvann og ny situasjon

Langs Storgata er det et eksisterende sluksystem som ledes til overvannsnettet og videre med utløp i sjøen. Sluksystemet har begrenset kapasitet, men Tromsø kommune har ikke erfart at det er kapasitetsutfordringer i normalsituasjonen. Ved en flomhendelse som overbelaster rørsystemet, vil overskytende overvann renne på overflaten.

Storgata inngår også som flomvei i dagens flomstrategi for Tromsø sentrum. Det er i prosjektet en intensjon om å avskjære denne flomveien i Fredrik Langes gate, da flomløp i Storgata gir risiko for oversvømmelse av butikklokaler som har terskelfri inngang fra gata.

Prosjektet innebærer å fornye Storgata fra Fredrik Langes gate til Bispegata. Innenfor prosjektet skal det opparbeides nytt dekke med snøsmeltingsanlegg, det skal bli nytt møblement og ny belysning samt nye grøntarealer.


Figur 2. Regnbedet slik det vil fungere om sommeren. Illustrasjon: Lo:Le v/Akie Kono
Grunnlag og vurderinger

Det er innledningsvis arbeidet med å finne korrekte nedbørmengder og arealer som skal betraktes for overvannshandtering. I nordområder tilsier klimaet at overvann om vinteren er viktig å ta med i betraktningen. Det er normalt ikke de store utfordringene med overvann som følge av brå episoder med sommerregn, men klimaendringer gir stadig oftere utfordrende situasjoner med mildvær om vinteren, når flomveier er stengt av snø, og jorda er frossen. Det er lite dokumentasjon og data på løsninger for lokal handtering av overvann som tar høyde for dette. VA har imidlertid lenge jobbet aktivt med å få fram og dokumentere gode løsninger som også tar lokal overvannshandtering inn i vintersituasjon og de utfordringene man i økende grad ser relatert til dette. Tromsø har en lang vinter, men det er mange norske byer som har lang nok vintersesong til at dette er en viktig dimensjon å ha med seg.

Følgende har vært med i vurderingene:

  • Størrelsen på arealer på bakken som gir avrenning til prosjektet
  • Andelen takflater som gir avrenning til prosjektet
  • Identifisering av vannveier
  • Identifisering av kritiske krav i veileder vann, avløp og overvann for ivaretakelse av disse
  • Definering av snødekte arealer (forenk- let antakelse)
  • Beregnet og simulert mengde overvann gjennom året
  • Betraktning av fire punkter (Fredrik Langes gate, Bispegata, Stortorget, Cora Sandels gate)
  • Innhenting av IVF-kurver og uttak av mengder.

Totalt nedslagsfelt er av begrenset størrelse og det er enkle forhold med hensyn til avrenning. For å beregne overvannsmengder fra feltet er derfor følgende lagt til grunn:

  • Konsentrasjonstid 10 minutter
  • Gjentaksintervall 5, 30 og 200 år (IVF-kurve for Tromsø 2018)
  • Klimafaktor 1,4

For tette flater er avrenningsfaktoren satt til 0,9 for tak og asfalt, mens 0,8 er brukt for arealer med belegning.

Begrenset infiltrasjon

Grunnen antas å være lite egnet for infiltrasjon, samtidig som det er risiko for at infiltrert vann kan finne veien inn til eksisterende bygningsmasse via grøfter og bunnfyllinger som allerede finnes. Derfor blir det anbefalt ikke å etablere infiltrasjonsanlegg i Storgata for å handtere de store vannmengdene. Det er likevel vurdert at noe infiltrasjon fra regnbed kan godtas, basert på at normal infiltrasjon gjennom jorda i regnbedene vil være begrenset og lite konsentrert. Tett bunn i regnbed vil kunne gi risiko for at de i fuktige perioder blir for våte, slik at jorda blir vassjuk og skader vegetasjonen. Det er i tillegg planlagt overløp i regnbed, slik at trygg bortleding av overskytende vannmengder blir sikret. Overløp føres til kommunalt overvannsnett via sandfang, siden det ikke er registrert utfordringer med kapasiteten, og det er kort vei til sjøen. Overvannet som fordrøyes i regnbedene, har en viktig funksjon i å gi gatetrærne tilgang på vann.


Figur 3. Regnbedets funksjoner i en vintersituasjon. Illustrasjon: Lo:Le v/Akie Kono
Gatas tverrsnitt

For å samle vannet inn mot regnbedene best mulig er gatesnittet endret fra det eksisterende tradisjonelle takfallet på kjøresonen til en V-profil (omvendt takfall). Det er planlagt et markert renneløp i lavbrekket. For overvannshandteringen medfører dette at overvann på alle flater i Storgata blir ledet til dette lavbrekket. Siden det er langsgående fall i Storgata, er regnbedene plassert inntil dette lavbrekket. Regnbedene sikres med innløpsfunksjon slik at de mottar overvannet.

Regnbed

Det blir lagt opp til at regnbedene skal kunne fordrøye små mengder overvann i normalsituasjon både sommer og vinter. Regnbedenes volum/kapasitet er vurdert både for vinter og sommer – se avsnittet Modellering av overvann. Overløpet er plassert i enden av regnbedet nedstrøms. Det ble lenge vurdert med pukksatt nedløp (eventuelt skumglass), men i dialog med VA er det blitt en tett/lukket løsning tilkoblet overvannsnettet. Figur 2 illustrerer systemet med regnbedene, men med pukksatt nedløp med skumglass, ikke lukket overløp. Det er også, etter ønske fra VA, lagt inn en løsning med tradisjonelle hjelpesluk i renne nedstrøms av hvert regnbed. Disse kan aktiveres dersom regnbedene ikke fungerer som tiltenkt eller om de ikke har tilstrekkelig kapasitet. I nær tilknytning blir det montert sandfangkum for tilknytning av hjelpesluk og overløp fra regnbedet. Sandfangsluket får tett lokk, men med mulighet for å legge inn rist ved behov. Det er viktig at disse nødslukene ble plassert nedstrøms, slik at de ikke stjeler vann fra trærne, men kan fungere som sikkerhetsventil.

Sommersituasjon

Vann blir ledet inn fra renne i lavbrekk via rist og over jord i plantebed for vanning av trær og fordrøying i rotvolum (Fig. 2). Jorda ligger 2 cm lavere enn innløpet for å hindre oppstuving og sikre fordeling langs bed som faller nordover/sørover avhengig av hvor i gata man står. Mellom innløpene til regnbedene er det lagt inn en terskel i rennen, slik at vannet i størst mulig grad blir ledet inn via øverste rist og fordeles på jordoverflaten fra denne nedover i regnbedet.

Vintersituasjon

Vann blir ledet fra det tinte bygulvet og rennene (Fig. 3). Det kommer inn til regnbedene gjennom de samme ristene som er beskrevet over. Langs bedet ligger snøsmeltingsanlegg som vil avgi noe varme inn mot kanten av bedet og tine snø på innsiden av stålet. Når jorda er frossen, vil vannet kunne renne langs kantene av bedet, selv om bedet ellers er snødekt, til den lavest liggende kortenden. Dersom jorda er helt frossen, vil vannet slippe inn via den risten som ligger nedstrøms, fordi denne har direkte kontakt med en «vannvei» med kuppelstein som ligger inne i bedet rundt overløpet. Kuppelsteinen fungerer også som nedløp til et begrenset volum glasopor som kan ta imot og fordrøye noe vann også vinterstid, før det går i overløp. Glasopor har tilstrekkelig høy isolasjonsverdi til å hindre at det går frost i denne delen av regnbedet. På denne måten vil systemet klare å fordrøye overvannet i normalsituasjoner om vinteren. Kuppelsteinen har også som funksjon å hindre at Glasopor flyter opp. Den blir ellers fylt i vedsekker slik praksis utviklet av VA tilsier. Over nedløpet i Glasopor er det planlagt et «lokk» av cortenstål, slik at det ikke legger seg snø akkurat i denne sonen. Lokket vil bli dekorert med et utskåret mønster som blir lyssatt nedenfra, slik at regnbedene blir et viktig miljøskapende element også når det ikke er blader på trærne. Snittene viser Glasopor-volum under natursteindekket videre nedstrøms fra regnbed. Denne løsningen har man gått bort fra fordi det ikke ble vurdert å være behov for så stor fordrøying her. I en situasjon der det offentlige nettet er mer presset på kapasitet, vil dette imidlertid være en god mulighet for å øke fordrøyingskapasiteten og sikre at kapasiteten er tilstrekkelig også ved frossen jord. Storgata Nord om vinteren er illustrert i figur 4.

Renner

Det er sett på rennenes funksjon i å lede vannet langs gata og inn i regnbed. Renner på tvers av gata er ikke aktuelt på grunn av universell utforming og utfordring med fritt takvann i vintersituasjon. Taknedløp skal derfor føres ned i bakken og kobles til overvannsnettet. Langsgående renne må utformes slik at vann blir ledet 90 grader inn til regnbedene ved hjelp av en terskel som også sikrer at mest mulig vann kommer inn oppstrøms i regnbedene. Med dette får vannet best mulig fordeling nedover i regnbedet (Fig. 5). Illustrasjonene viser ekstra nedsenk (40 mm) foran innløp til regnbed. Rennenes tverrsnitt og kapasitet er basert på beregning og simulering utført av prosjektteamets VA-rådgiver.

Rennene er planlagt som hovedsakelig glatte, massive elementer for at vannet skal bli ledet mest mulig effektivt fram til regnbed. Forprosjektrapporten konkluderer også med at det bør være glatte elementer, fordi dette vil være mest driftssikkert med tanke på at det gjør kosting og annet renhold enklest. Simulering har imidlertid vist at de største regnhendelsene ville kreve en bredde og dybde på tverrsnittet som virker fremmed ved de vanligere overvannssituasjonene. Rennen er derfor utformet med en asymmetrisk profil som tillater vann å flyte over mot kjørefelt der det er lagt inn en slak skrå som fanger opp vannet. I sonen hvor vannet tillates å flyte, får gatedekket en grovere overflatebehandling, slik at denne funksjonen antydes og viser at det er gitt rom for vannet.


Figur 4. Vinter i Storgata Nord etter gjennomført prosjekt. Illustrasjon: VERTE landskap-arkitektur AS v/Aaron Feicht

Modellering av overvann

Storgata Nord er modellert for simulering som ei gate med ensidig rennesteinsløsning, med fall inn fra sidene og med samme fall i lengderetning som eksisterende situasjon, men med noen lokale tilpasninger på nivået i gata.

Hvert regnbed er modellert med et nedsenket kjeftsluk, hvor det er lagt inn en strupet videreføring av vann ut av kjeftsluket for å holde seg innenfor maksimalt 10 liter pr. sekund. Det som ikke blir fanget opp, renner videre til neste kjeftsluk/regnbed. Det er en utfordring å beregne regnbedenes kapasitet, siden dimensjoneringserfaringer i kaldt klima mangler. Beregningen er gjort ut ifra følgende forutsetninger/antakelser:

  • Infiltrasjon ned i jorda under trærne er sett bort ifra (jorda antas å være frossen)
  • All nedsiving i grunnen skjer i nedre ende av regnbedet (pukk/elvegrus over Glasopor)
  • Permeabiliteten i Glasopor antas til 0,1 m/s
  • Kapasiteten settes til 10 l/s (konservativt anslag med ca. 50 % av teoretisk kapasitet)

Hvor mye hvert kjeftsluk/regnbed fanger opp, er styrt av:

  • Graden av nedsenkning
  • Bredden på nedsenket flate
  • Helning i side og lengderetning
  • Vått tverrsnitt i profilet i gata (bredt tverrsnitt og stor vannhastighet betyr at mindre fanges opp)

Gatearealet er delt opp i seksjoner som svarer til nedslagsfeltet til hvert regnbed og koblet til disse.

Det samme er gjort for takarealer.

Det er en stor ressurs for prosjektet at det er bygd opp en modell for simulering. Slik kan man løpende få testet det som er skissert og utformet. Forberedelsene til denne simuleringen tar tid, men det har stor verdi for de endelige løsningene at man kan få sjekket kapasiteten på denne måten.

Figur 5. Mulig oppbygging av regnbed med sandfang og hjelpesluk. Illustrasjon: Hinnstein AS v/ Kenneth Dallager
Blå/grønn/hvit faktor

Tromsø kommune har utvidet den ellers etter hvert vanlige blå-grønn-faktor-modellen med det hvite og kaller den blågrønn- hvit-faktor (BGHF eller BGH-faktor). Det er beregnet BGH-faktor for prosjektet på to forskjellige måter. Først er det beregnet for prosjektet (innenfor prosjektgrensen). Deretter er det beregnet for hele nedslagsfeltet.

Begge beregningene har disse forutsetningene:

  • Det er benyttet lavt gjentaksintervall på to år for regn. Dette medfører at mesteparten av tette flater på terreng blir ledet til regnbed i Storgata.
  • Vann fra takflater ledes til lukket overvannsnett og bidrar ikke til faktoren.
  • Snødeponier forutsettes fjernet før de smelter og bidrar derfor ikke til faktoren.

Ut ifra disse forutsetningene er BHG-faktoren for tomtearealet på 5.356 kvadratmeter innenfor prosjektet, det vil si uten arealer oppstrøms og ingen smug, beregnet til en BHG-faktor på 0,38. For hele nedslagsfeltet på 8.054 kvadratmeter er BHG-faktoren 0,42.

Tromsø kommunes målsetning om å oppnå faktor på minst 0,20 er dermed oppfylt med god margin.

Oppsummering

Tromsø kommune er en ambisiøs byggherre for dette prosjektet, og Vann og avløp bidrar på sin side med progressiv tilnærming til utvikling av løsninger som peker framover mot bærekraftig overvannshandtering og bidrar til kunnskapsutvikling. Regnbed er etter hvert tatt i utstrakt bruk for sommerfunksjonalitet, og det blir stadig bedre datagrunnlag og dokumentasjon av funksjonalitet i de milde årstidene. Løsninger for lokal overvannshandtering som er operative hele året, er imidlertid relativt ubeskrevet, og regnbed i subarktisk klima med vinterfunksjonalitet er lite utprøvd. Det er derfor ønskelig å bygge et av de planlagte regnbedene i år for å kunne teste løsningen i fullskala. Deretter kan resterende regnbed ferdigstilles i 2023/24 med justeringer basert på fullskalatesten. Det vurderes også å få til en registrering av ytelse ved at Vann og avløp får instrumentert ett av regnbedene. Innsamlet data vil da kunne dokumentere løsningen.

Prosjektet kan, med løsningene beskrevet her, bli et viktig bidrag til videreutvikling av regnbed som strategi for bærekraftig, lokal overvannshandtering. Men det aller viktigste er kanskje at strategien samler viktig vann for å få bytrærne til å trives, slik at den nye Storgata Nord blir ei grønn og trivelig gate som folk kan kose seg i og samles om til glede for bylivet i den arktiske hovedstaden.




Vår på Økern Portal – en prisvinner blant norske grønne tak
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Den imponerende store takhagen på Økern Portal rommer flere avdelinger og er verdt et besøk, selv om plantedyrking ikke skulle være besøkerens hovedinteresse.
Vår på Økern Portal – en prisvinner blant
norske grønne tak
Økern Portal er et stort, nytt bygningskompleks i Oslo med blant annet møtelokaler og flere serveringssteder. Det spesielle med bygningen er at store deler av taket har vegetasjon, og mye av arealet blir brukt til dyrking av spiselige produkter. Dette kommer både serveringsstedene i bygningen og ivrige hobbydyrkere til gode. Liv Opsahl er heltidsansatt markedskoordinator og gartner i anlegget, med tittelen bybonde og arbeidsgiver U.Reist.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Takflaten er på til sammen om lag 7000 kvadratmeter, og av dette arealet er 4400 kvadratmeter grønt. Det grønne arealet er inndelt i ulike avdelinger, og hver av disse har tematisk plantevalg. For eksempel finnes et område med gamle, norske kulturplanter, som kvann, løk, karve og rabarbra. Her kan kokkene i bygningens restauranter plukkhøste til bruk på kjøkkenet, men feltet er først og fremst til demonstrasjon. Et annet område er dominert av krydderurter, bær og frukt. Det skal skjøttes som en «matskog», mens en tredje avdeling er satt sammen av vegetasjon vi finner i naturen i oslo-fjord-området, blant annet en etterlikning av vegetasjonstypen kalkeng. Et fellestrekk ved plantevalget på taket er at mange har spiselige plantedeler, og her finnes selvsagt ingen giftige planter. Mellom og gjennom plantefeltene er det støpte ganger, noe som gjør det enkelt å ta seg fram, uansett mobilitetsevne.


Restaurantene i Økern Portal har gått sammen om å investere i en komposteringsreaktor. - Det er meningen at den lokalproduserte komposten skal brukes i takhagen, sier Liv Opsahl.
Samdyrkerlag er populært

Et eget område på taket er satt av til dyrking av grønnsaker, urter og bær. For 3000 kroner for sesongen fra april til oktober kan naboer og andre bli medlem av et samdyrkerlag og delta i dugnaden for å få fram avlinger. - Mellom kl. 13 og 19 er det bra aktivitet her i hagen i sesongen, forteller bybonden, som er til stede og veileder. - Dette er en ikke-prestasjons- basert fritidssyssel, og den passer for alle.

På taket er det ikke egne parseller for hvert enkelt medlem av laget. Isteden blir avlingen likelig fordelt mellom medlemmene etter hvert som den blir høstemoden. Litt overraskende for bybonden var det poteter og hodekål som var mest populært i fjor. - Det er noe eget med å spise de potetene du har dyrket selv, smiler Opsahl. Hun forteller at all dyrking foregår etter økologiske prinsipper, det vil si uten kunstgjødsel og bare med de plantevernmidler som er tillatt i økologisk landbruk.

Bier og mark

I et inngjerdet område har Frelsesarmeen ansvar for et par bikuber, så bybier sørger for både pollinering og honningproduksjon på taket. - Insektaktiviteten i vekstsesongen er overraskende stor her, er Liv Opsahls erfaring fra fjoråret. Hun forteller at de neste «husdyrene» i innhegningen blir meitemark. De flytter inn til sommeren og får sitt eget hotell. Etter hvert som de formerer seg, vil en del av dem bli flyttet ut i plantebedene med tanke på at de vil forbedre jorda.

Dyrkingsmedium etter oppskrift

Dyrkingsarealet er konstruert med magasiner som rommer 36 liter og er fylt med leca. Vannvolumet blir da ca. 30 liter. Dyrkingsmediet er framstilt etter oppskrift med en betydelig andel leca-kuler for å spare vekt på taket, og lagtykkelsen varierer med hvilke planter som dyrkes, fra 10-20 cm og opp til 100 cm der det er plassert trær. Opsahl erfarte at planteveksten var i minste laget fra start, så det ble behov for litt tilleggsgjødsling. Vanningen sørger de nedgravde dryppvanningsslangene for. Vannmengden er styrt av jordfuktighetsmålere, som kan fininnstilles for de ulike områdene i takhagen.

Prosjektfakta Prosjekt: Takhage på Økern Portal
Byggherre: Oslo Pensjonsforsikring (OPF)
Samlet takareal: Ca. 7000 kvadratmeter
Grønne tak: 4409 kvadratmeter Høydeforskjell i terrenget: 14,5 meter fra laveste til høyeste punkt (129 til 143,5 moh.)
Arkitekt: DARK Arkitekter
Landskapsarkitekt: LARK Landskap v/ Kjersti Erlandsen Tofte
Entreprenør: Vedal Skjøtsel og dyrking: U.Reist v/ Liv Opsahl
Totalkostnad: 23,9 millioner kr
Ferdigstilt: Desember 2020
Åpnet for besøkende: Oktober 2021 Sertifisering: BREEAM Excellent


Barna kan leke i egne pilehytter, som denne våren trenger litt reparasjon etter vinterens frostskader.

Luking må til, selv om det fyker inn færre ugrasfrø her enn på bakkenivå.


Komposterte matrester til jordforbedring

Serveringsstedene i Økern Portal har gått sammen om innkjøp av et varmkomposteringsanlegg for matrester. Komposteringsreaktoren er levert av miljøteknologiselskapet BioCoTech i Bergen. Selv om det var en stor investering, regner de med å ha betalt anlegget i løpet av fire år ved å spare utgifter til renovasjon. Anleggets mikroliv handterer alt matavfall unntatt grove bein, mens kyllingbein og løkskall er det som blir omdannet seinest. Komposteringsreaktoren er utformet som en liggende sylinder inndelt i flere rom og utstyrt med kvern og omrøring. Under prosessen blir det en deigliknende masse, men i det siste rommet fordamper vannet, og sluttresultatet er et tørt, findelt produkt som kan strøs ut på jorda. - For å få i gang komposteringen tilførte vi en startblanding med mikrober, men siden har prosessen gått av seg selv, sier bybonden. - Nå venter vi bare på godkjenning fra Mattilsynet, så tar vi komposten i bruk som gjødsel og jordforbedring i takhagen.

Opsahl har også bestilt en kvern til bruk ute på taket, slik at både urteaktige planterester og kvist kan inngå i en mer tradisjonell hageavfallskompost.


Løpebanen er anlagt med stigning og gir god trening for brukerne.

Det er upåklagelig utsikt fra takhagen på Økern Portal, men stedet er nokså vindutsatt.

Urtefavoritter om våren

Hvilke favoritter har så bybonden blant de mange nyttevekstene på taket? - Av de spiselige tidlige planteslagene om våren er grasløk en selvfølge, men også stauden anisisop er svært smakfull på denne tiden. De ferske bladene til bjørnerot er også lekre, både å se på og å spise. Snart kan vi høste de første stilkene av rabarbra, og noen i samdyrkerlaget har sådd reddikfrø, som spirer nå. Ja, det er mye å glede seg til utover sommeren. For mange er det førstegangsopplevelser å smake på krydderurter og planter de ikke kjenner til fra før. I fjor sommer var det flere som fikk smake de gule blomstene til daglilje for første gang. Både farger og smak kan gi overraskelser i planteverdenen, sier Liv Opsahl.

Taket på Økern Portal er også verdt et besøk for folk som ikke er så engasjert i planter og hagekultur. På det største taket er det anlagt en løpebane. Her er det dessuten plassert ut apparater for styrketrening. Et annet sted på taket er det bygd et stort publikumsareal med åpen plass og sitteplasser i ulike nivåer, og disse er selvsagt omkranset av bed med spiselige urter.


På samlingsplassen kan det formidles kunnskaper om plantedyrking i form av kurs og utstillinger, men den gir også mulighet for andre arrangementer.
Tilgjengelig for alle

Et besøk på taket på Økern Portal kan anbefales. Det meste av taket er tilgjengelig for alle, men det har en adgangsbegrensning, for et besøk forutsetter at én i følget har en smarttelefon som kan skanne en QR-kode og slik få adgangstegn til heisen opp til taket. Det er formidabel utsikt over hovedstaden fra takhagen, og de mange duftende plantene gir en egen stemning. Forsiktige smaksprøver er også tillatt, bare det er utenfor samdyrkerlagets hage. Et siste råd: Blåser det den dagen du tar en tur til den prisvinnende takhagen, så ta med vindtett jakke, for deler av taket er nokså vindutsatt.

Takhagen er selvfølgelig lagt til rette for rullende, enten det er med barnevogn, rullator eller rullestol.

I bedene ligger dryppvanningsslanger. En av bybondens arbeidsoppgaver er å styre vanningen og sørge for at vanningsanlegget ligger nede i jorda.

Bybondens spiselige staudefavoritter om våren



Anisisop (Agastache foeniculum) er en 50-80 cm høy staude i leppeblomstfamilien med friskt grønt bladverk og mørklilla, rosa eller hvite blomster om sommeren og utover høsten. Plantedelene har en duft som er karakterisert som en blanding av mynte, anis og sitron. Den opprinnelig nordamerikanske planten har vært dyrket kommersielt i mer enn hundre år, til pryd og matnytte.


Bjørnerot (Meum athamanticum) er en opptil 40 cm høy staude i skjermplantefamilien. Den har langskaftete, mørkegrønne blader og skjermer med gulhvite blomster i juli-august. Arten hører opprinnelig hjemme i Mellom- og Sør-Europa, men planter ble trolig innført med munkene allerede på 1200-tallet som pryd- og medisinplante. Bjørnerot finnes forvillet og naturalisert noen steder hos oss.


Grasløk (Allium schoenoprasum) er en tuedannende, flerårig løkplante med smale, innhule blader. Utover sommeren kommer rosa- til purpurfargete blomster i runde hoder i enden av 20-30 cm lange stengler. Arten er trolig opprinnelig viltvoksende i nordlige deler av Asia, men planter har vært dyrket i Europa i hvert fall siden seinmiddelalderen. Nå finnes den viltvoksende over store deler av Europa og Nord-Amerika.

Kilde: Urtekildens planteleksikon – Rolv Hjelmstad (www.rolv.no)


Ads Herremyrgaard
Brødrene Dahl har løsninger for lokal overvannsdisponering
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Et lekeområde kan fungere som overvannsdam i regnvær. Storbyparken Corktown Common i Toronto, Canada har en infrastruktur som verner de omkringliggende bebygde områdene mot oversvømmelser. I det daglige fungerer området som en lekepark. Illustrasjonsfoto: Helle Nebelong
Brødrene Dahl har løsninger for lokal overvannsdisponering
Episoder med intens nedbør har vist en økende tendens de siste 20 årene. Prognoser tilsier at økningen i regnintensiteter fram til neste århundreskifte kan bli ytterligere 50 prosent. Forebygging mot oversvømmelser og flom blir derfor viktig i de kommende tiårene.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

Brødrene Dahl er ett av de store firmaene som har kompetanse innen handtering av overvann. Det leverer ulike stedstilpassede løsninger. park & anlegg fikk en prat med salgsdirektør innen vann- og miljøteknikk Torbjørn Lothe Vik.

Overvann i byer

Lothe Vik har utdanning som sivilingeniør og bedriftsøkonom, og i 2012 fullførte han en mastergrad innen vann- og miljøteknikk ved NMBU. Han er en av fire ingeniører hos Brødrene Dahl som arbeider med lokal overvannsdisponering. En av arbeidsoppgavene er å drive intern opplæring og spre budskapet om at det finnes alternativer for vannhandtering både over og under bakken.

- I tillegg til endringer i klimaet er utbygging og urbanisering svært viktige årsaker til at vi stadig oftere opplever episoder med vann på avveier, framholder han. - I naturen vil 95 prosent av nedbøren bli infiltrert i jorda og i middel bare fem prosent renne av på overflaten. I en by med tett bebyggelse og mange flater som ikke slipper vann igjennom, er situasjonen motsatt. Da må kanskje så mye som 95 prosent av nedbøren ledes bort på overflaten. Vannet finner veien til nærmeste sluk og rørsystem, og blir det for mye, er det kjellere og andre lavtliggende steder som blir fylt med vann. Å få kjelleren oversvømt er en traumatisk og kostbar opplevelse. Enda verre er det når tilbakestuvning fører kloakkvann opp gjennom sluk og toaletter.


Vi tilbyr ulike alternativer for lokal overvannsdisponering, sier salgsdirektør Torbjørn Lothe Vik hos Brødrene Dahl AS. Foto: Ole Billing Hansen
Tretrinnstrategi

Manglende kapasitet i avløpssystemet er en situasjon som har fått utvikle seg over tid, men flere flomepisoder med dertil hørende skader og forsikringsutbetalinger i norske byer, har ført til at mange ønsker å se på alternative løsninger, både på bakkeplan og under overflaten. Tretrinnstrategien lansert av professor Lindholm og medarbeidere i 2009 er etter hvert blitt allment kjent og akseptert. Den innebærer kort oppsummert å satse på de tre trinnene infiltrering, fordrøying og sikker bortleding. Nedbør under 20 mm bør fanges opp og infiltreres i grunnen, ved mellom 20 og 40 mm nedbør bør vannet forsinkes og fordrøyes, mens nedbør over 40 mm og opp til hundreårsregn skal kunne ledes bort via trygge flomveier.

Det er ved store nedbørmengder på kort tid at risikoen for skade er størst. - Et vanlig problem er at avløpsrørene er underdimensjonert, sier Lothe Vik. - Gråvann fra husholdninger og industri blir ofte ledet bort i samme rørsystem som det mye renere overvannet. Å lage separate anlegg for henholdsvis forurenset husholdningsvann og nedbørvann er et svært aktuelt tiltak, og i flere nyere utbyggingsområder er dette gjennomført. Ved privatboliger kan nedbørvannet føres fra tak og harde flater enten til en tett tank for magasinering, eller til en tank med fiberduk i bunn og sider, slik at vannet over tid kan infiltrere ned i grunnen. Magasinert vann kan brukes til hagevanning, bilvask og andre formål som ikke krever kostbart vannverksbehandlet vann. Slike magasiner vil forsinke avrenningen, og utløpet fra tankene kan styres, slik at når risikoen for en ny flomepisode er stor, blir det automatisk gjort plass til nytt nedbørvann.

Et vanlig problem er at avløpsrørene er underdimensjonert, sier Torbjørn Lothe Vik.

Permeabelt dekke som tåler stor belastning og slipper igjennom overvannet. Under dekket er det et settelag av sand, en fiberduk og plastkassetter som fordrøyingsmagasin. Illustrasjon: Wavin AS

En enkel løsning for lokal overvanndisponering. Illustrasjon: Brødrene Dahl AS


Plastkassetter kledd med fiberduk for fordrøying av overvann i grunnen. Illustrasjon: Wavin AS

Utslippsgrenser

Grønne tak og regnbed er velkjente tiltak som kombinerer infiltrasjon og fordrøying av nedbøren. - Vi begynner etter flere års prøving å få erfaring med hvordan disse bør dimensjoneres for å fungere etter hensikten, og kommuner som Oslo har satt en grense for hvor mye vann som tillates å slippe ut på avløpsnettet per tidsenhet. Det innebærer at utbyggere må beregne og anlegge slike tiltak så grundig at kommunen kan godkjenne opplegget før det gis byggetillatelse.

Mange av de nyere bygningene i Oslo sentrum har nå grønt tak – de fleste er tak med ekstensiv skjøtsel, ofte kalt «sedumtak», men det er også eksempler på takanlegg med mer sammensatt vegetasjon, såkalte intensive grønne tak. Se for eksempel artikkelen om Økern Portal.

Lothe Vik viser også til store offentlige anlegg der en har valgt løsninger med magasin under bakken, for eksempel under parkeringsareal eller plasser for publikumsaktivitet eller uteservering. Slike anlegg er gjerne bygd opp av kassetter i hardplast, og overdekket er dimensjonert slik at det tåler forventet trafikkbelastning.

Sikre flomveier

Det tredje leddet i strategien for å handtere overvann er åpne, sikre flomveier. Det innebærer at når avløpsledningene blir overbelastet, skal vannet ha et planlagt system for avrenning på overflaten. Det kan innebære at en del av infrastrukturen midlertidig får en ny rolle; en lavtliggende vei med fast dekke og kanter kan bli et midlertidig bekkeløp, mens en avgrenset idrettsbane, en lekeplass eller et aktivitetsanlegg kan bli en dam i noen timer eller dager, inntil vannet er infiltrert, fordampet eller ledet bort. Regnbed og wadier er eksempler på vegetasjonskledde fordrøyingsanlegg og flomveier. - En flomvei bør dimensjoneres slik at den minst kan tåle en hundreårsflom. Men midlertidige vannveier kan utformes slik at de bidrar til miljø og estetikk i de periodene de ikke leder vann. Regnbed og flomveier kan lages slik at de blir et positivt innslag i byarkitekturen og kan være til glede for befolkningen, sier Lothe Vik og viser til flere slike nybygde anlegg her i landet.

Påvise flaskehalser og foreslå tiltak

I Lothe Viks masteroppgave fra 2012 beskriver han tiltak for å løse utfordringene med overvann i et konkret utbyggingsområde i Fredrikstad. Veumfeltet er på 13 kvadratkilometer og har om lag 10.000 innbyggere. Veumbekken går gjennom feltet og har utløp i Fredrikstad sentrum. Terrenget har høyde fra 103 moh. til havnivå. Omtrent 200 hus står i fare for å få overvann eller kloakkvann i kjelleren. Oppgaven gikk ut på ved hjelp av datamodelleringsprogram å påvise flaskehalsene i avløpssystemet, kartfeste problemområdene og foreslå tiltak både over og under bakken. Utgangspunktet var at området skulle tåle en episode med 50-årsregn pluss 50 prosent tillegg for klimaendringer. I alt ble det foreslått 17 tiltak som ble ansett nødvendige. I mange tilfeller besto løsningen i større rørdimensjoner, blant annet for å hindre oppstuving, men utvidelse av bekkeløpet og økt antall rør under den lokale veien var også blant de foreslåtte tiltakene. To fotballbaner på stedet skulle ved hjelp av ny innramming få en rolle som mottakere av overvann ved episoder med styrtregn. Av totalt nær 60.000 meter med avløpsledninger ble tre prosent (1823 meter) anbefalt skiftet ut med større dimensjoner.

Brødrene Dahl leverer enkle, små, men også atskillig mer avanserte løsninger for oppsamling og fordrøying av overvann, i dette tilfellet fra en privatbolig. Illustrasjon: PlastInject Watersystem

Eggformete avløpsrør i glassfiberarmert plast kan leveres i ulike dimensjoner. De blir montert med den smale siden ned. Da blir vannføringen raskere og vann blir ikke så lett stående, noe som forebygger groing.

Brødrene Dahl AS I 1867 etablerte brødrene Niels Smith og William Dahl bedriften Brødrene Dahl i Danmark. Femti år etter ble Brødrene Dahl etablert i Norge. Gjennom mer enn 100 år har selskapet dermed bygd en solid posisjon som leverandør av rør, ventiler og utstyr til infrastruktur her i landet.
Med 54 servicesentre og mer 1100 medarbeidere har selskapet en landsdekkende organisasjon og et førende prinsipp om god nærhet til kundene. Brødrene Dahl AS er en del av Dahl Optimera Norge, som er eid av det internasjonale storkon- sernet Saint-Gobain.


Ads Gusqvarna
Fordrøyingstiltak bygd med naturstein
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Fordrøyingstiltak bygd med naturstein
- Etter min mening bør overvann i størst mulig grad holdes oppe i dagen, sier Knut Dale hos Karmøy Naturstein. - Vi vil sannsynligvis oppnå en naturlig biologisk renseeffekt mens vannet er på vei mot utløpet i hav eller innsjø. Godt utformete vannløp med innlagte vannspeil er bra for både folk, dyr og småkryp. Det skaper omgivelser som er miljøvennlige og gir grunnlag for biologisk mangfold.

TEKST: OLE BILLING HANSEN FOTO OG ILLUSTRASJON: KARMØY NATURSTEIN


En åpen overvannsløsning kan anlegges med membran, jordfuktig betong og plater av naturstein. Konstruksjonen må være slik at vannet ikke renner ned i grunnen og kommer opp lenger nede i løpet. Da kan konsekvensen lett bli at hele løpet blir ødelagt.

Knut Dale har mange års erfaring med å bygge med naturstein. Han har også levert stein til og bygd anlegg som samler opp og fordrøyer vann. Bildene illustrerer noen eksempler på åpne løsninger.


Et vannløp med terskler gjør at det alltid er en vannstand der dyr, fisk, insekter og mikroorganismer kan trives. Foto fra den åpnede Hovinbekken på Ensjø i Oslo.
Et vannløp kan anlegges av stor blokkstein.

Et lite vannfall gir liv til anlegget.
Ads Friluft
NFGI vil fremme interessen for blå-grønne løsninger
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
Til Ryen gjenbruksstasjon i Oslo leverte Blomstertak i 2018 sedum-matter til et Veidekke-prosjekt. På taket hadde Energima Solel allerede installert solcellepaneler –kombinasjonen kan kalles «biosolar». Foto: Øistein Kvarme, Blomstertak
NFGI vil fremme interessen for blå-grønne løsninger
Økt urbanisering og klimaendringer gjør at samfunnet i større grad må ta hensyn til blå-grønne verdier, det vil si verdiene knyttet til vegetasjon og vann. Formålet til Norsk forening for grønn infrastruktur (NFGI) er å være en pådriver for utvikling av bærekraftig blå-grønn infrastrukturteknologi.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

NFGI er nok for noen en litt ukjent organisasjon innen «den grønne familien». Men den har egentlig eksistert i mange år og er en videreutvikling fra Norsk forening for grønne tak (NFGT), som opprinnelig ble stiftet som Norsk Torvtakforening. - I motsetning til foreningen av torvtakprodusenter, som var en ren bransjeorganisasjon, er NFGI en organisasjon som har som mål å fremme ideer og interesser for blå-grønn infrastruktur i samfunnet, spesielt i urbane områder, sier styreleder David Brasfield, som mener det engelske uttrykket «technology advocacy» er dekkende for foreningens aktiviteter.

Noen pådrivere

Selv om de fleste innen grøntanleggssektoren i dag kjenner begreper som grønne tak og blå-grønn faktor, har det tatt sin tid for å vekke interessen, ifølge Brasfield. Han var tidligere ansatt i Oslo kommune og minnes at han for ti år siden sammen med Morten Sandbekklien i Nittedal Torvindustri foreslo å utarbeide en strategi for grønne tak og vegger i Oslo. - Det ble raskt en kasteball i kommunebyråkratiet, hevder han, for det finnes ennå ingen slik vedtatt strategi, bare et utkast som ikke er behandlet politisk.

Men det forhindrer ikke at det i dag finnes en god del grønne tak i hovedstaden. - Vi arrangerte den første konferansen om grønne tak i Oslo i 2006. Det var en to dagers konferanse hvor den første dagen besto av foredrag fra internasjonale eksperter, og den andre dagen samlet vi deltakerne til verksted hvor de fikk prøve seg på aktuelle caser i byen. Til min overraskelse og store glede deltok den tids byplansjef Ellen de Vibe begge dager, til tross for at hun sikkert hadde en stram timeplan. Hun ble deretter en pådriver for grønne tak, noe som blant annet førte til kravet om at 50 prosent av takene i Barcode skulle ha vegetasjon. I parentes bemerket er jeg siden blitt kalt «faren til de grønne takene i Bjørvika», sier Brasfield med et smil. - Det ble jo begynnelsen på de mange grønne takene i denne delen av byen.

Det har også vært andre pådrivere, og Brasfield nevner Grønn Byggallianse som har fremmet ti strakstiltak, hvorav ett er å utnytte takflatene på fornuftige måter. Han roser også Omsorgsbygg, som nå er en del av Oslo Bygg. De har vært flinke til å satse på miljøtiltak, blant annet ved å ha en egen strategi for bærekraft og miljø. Mange av de bygningene dette foretaket hadde ansvar for, utnyttet takflatene aktivt. - Jeg håper folkene i Omsorgsbygg kan inspirere resten av det større kommunale foretaket de nå er en del av.

EEA-prosjekter

Brasfield legger ikke skjul på at den norske organisasjonen fikk seg en knekk når de for noen år siden måtte kaste inn håndkledet og avlyse en internasjonal kongress de hadde fått i oppdrag å arrangere for World Green Infrastructure Network (WGIN). - Heldigvis har det ikke ødelagt forholdet vårt til paraplyorganisasjonen, og jeg er for tiden styremedlem og sekretær i WGIN, sier Brasfield.

Den norske organisasjonen er engasjert i et European Environment Agencyprosjekt som skal samarbeide med og dele erfaringer med tre polske byer og regioner om blå-grønn infrastrukturutvikling. I sommer kommer to studiegrupper fra Polen for å se på norske prosjekter. Målet er at gruppens deltakere sammen med den polske søsterorganisasjonen skal inspireres av norske prosjekter når de gjennomfører pilotprosjekter i hjemlandet.

Wisłoka-regionen i Polen har tidligere mottatt EEA-støtte til et solenergiprosjekt. Studieturen inkluderer besøk til norske «biosolar» takprosjekter, som kombinerer skråstilte solcelleanlegg med grønne tak. - Denne kombinasjonen kan være en god miljøløsning, for solcellepanelene gir vandrende skygge til vegetasjonen på taket og dermed mer variasjon i habitater for både planter og småkryp. Vegetasjon vil også bidra til å senke temperaturen rundt panelene, noe som gjør at de faktisk produserer mer strøm. Det er viktig at slik informasjon blir kjent, for vi står foran noen år hvor mange tak på grunn av de høye strømprisene kommer til å få solcelleanlegg. NFGI skal være en formidler av all kunnskap om blå-grønn infrastruktur, framholder Brasfield.

For studenter og nybegynnere

NFGI ønsker å spre budskapet om for-delene med blå-grønne løsninger og vil gjerne rekruttere flere. Organisasjonen har nylig vedtatt å etablere en underavdeling for elever, studenter og nybegynnere. For en liten medlemsavgift kan interesserte få tilgang til et nettverk av folk med kompetanse innen fagfeltet: - Det er den yngre generasjonen som skal bringe verden videre. Vi tror et nettverk av nyansatte og studenter er en god idé. De kan utveksle erfaringer seg imellom og med de øvrige medlemmene, tipse hverandre om ledige stillinger, drøfte muligheter for forskning, og kan hende ende opp med en doktorgrad innen fagfeltet, smiler Brasfield. - I tillegg til medlemskapet i NFGI vil de som blir rekruttert til «Chapter for emerging professionals» få gratis medlemskap i WGIN – den internasjonale paraplyorganisasjonen. Det gir gode muligheter for besøk, studieturer og utveksling – en bro til internasjonalt samarbeid. Brasfield oppfordrer interesserte studenter og nybegynnere til å benytte e-postadressen post@nfgi.no.

Blå-grønne tiltak blir en viktig del av byutviklingen i årene framover, og NFGI ønsker å bidra med ideer og formidling av kunnskap, sier styreleder David Brasfield. Foto: Ole Billing Hansen

Norsk forening for grønn infrastruktur NFGI er medlem i og samarbeider med Scandinavian Green Infrastructure Association (SGIA) og World Green Infrastructure Network (WGIN). Medlemskap i NFGI er åpent for bedrifter, organisasjoner, offentlige instanser, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, privatpersoner og andre som har interesse for blå-grønne byer.

NFGI har nylig hatt årsmøte, og det ble foretatt valg. I inneværende periode er styret slik satt sammen:
David Brasfield – leder
Gonçalo Liberato – nestleder
Jostein Sundby – styremedlem
Hans Hermansen – styremedlem
Harald Smit – styremedlem
NFGI er registrert som en ideell forening som arbeider for kompetanseheving og samhandling.


Ads Cramertools
7 gode grunner til å velge grønt tak som klimatilpasning
OVERVANNSHANDTERING: BLÅ-GRÅ-GRØNNE TILTAK
7gode grunner til å velge grønt tak som klimatilpasning
Del 2 av FNs klimarapport, som kom ut 27. februar i år, fokuserte på konsekvensene av klimaendringer og det ikke å nå 1,5-gradersmålet. «Det er nå eller aldri», slår Del 3 av rapporten fast.

TEKST: KRISTIN AA, MATTAK


Med tilstrekkelig jordvolum kan mange planteslag trives på taket. Foto: Mattak

Den kom 4. april og tar for seg konkrete tiltak som gjennomføres av forskjellige nasjoner for å ikke bikke over. «Kode rød!» er begge delrapportene kort oppsummert.

Slaktet av Riksrevisjonen

Norges innsats for å ruste samfunnet for konsekvenser av klimaendringene ble regelrett slaktet da Riksrevisjon la fram sin rapport i mars. Ikke bare mangler landet klimatilpasninger og klimarobust utvikling, flere av de løsningene som allerede finnes, virker mot sin hensikt. Dette vil først og fremst få konsekvenser i lokalmiljøet. Vi risikerer tap av liv og enorme materielle skader idet vi går inn i en tid med mer regn, flere skred og hyppigere ekstremvær.

Det er ikke til å stikke under stol at bygg- og anleggsbransjen har stort forbedringspotensial innen miljø og klima, spesielt med tanke på utslipp og manglende gjenbruk av materialer. For å løse noen av disse utfordringene blir mange nybygg og transformasjonsprosjekter utarbeidet med miljøsertifiseringssystemer som CEEQUAL og BREEAM-NOR. Ett av mange tiltak som både BREEAM og Miljødirektoratet foreslår i det grønne skiftet, er å utruste nybygg med et grønt tak, selv om det vel er uten å spesifisere konkret hvordan dette skal hjelpe. Her følger derfor sju gode grunner til å velge et grønt tak i et byggeprosjekt for at vi skal være bedre rustet for framtidens klima.

1. Flomvern og lokal overvannsdisponering (LOD)

Overvann – regn- og smeltevann – er en sann utfordring for byer og tettbygde strøk. Asfalt og betong drenerer ikke, men kan bare lede vannet ned i kummer og rør med begrenset kapasitet. Denne kapasiteten blir jevnlig sprengt i våre tettsteder og i byer som Oslo og Bergen, og verre skal det bli.

Overvann på avveie medfører flom og kritisk vannstand med betydelige materielle skader hvert år, og handteringen av lokalt overvann vil derfor bli en av de viktigste lokale klimatilpasningene for framtiden. I dag er regnbed og andre fordrøyingstiltak derfor inkludert i de fleste store bygge- og anleggskontrakter. Vil byggherren øke LOD-evnen ytterligere, er grønne tak et utmerket tiltak for å fordrøye vann, og her i landet har vi lang historie i bondesamfunn med å la det spire og gro på takflater.

Avhengig av oppbygning kan et grønt tak virke som en svamp og holde fra 10 til 80 liter vann per kvadratmeter. Dermed kan overskuddsvann fordrøyes i over tre timer. Vann som blir holdt tilbake, tas opp av planter og fordamper fra bladverket uten noen gang å falle på asfalt. I byen vil derfor et godt oppbygd grønt tak virke sammen med regnbed og parkanlegg som effektivt flomvern i lokalmiljøet.


Frodige, høsteklare grønnsaker i en takhage bidrar til selvforsyning. Foto: Mattak
2. Energi- og strømbesparelse

Et grønt tak er en takflate der jordsmonn og beplantning er en del av oppbygningen. På de fleste grønne tak vil en legge et system med drenselementer over taktekkingen og under vekstsubstratet. Deretter kan taket beplantes og skjøttes som et parkanlegg i høyden. Flere grønne takflater får nå også et område der det er mulig å dyrke planter.

En av fordelene med grønne tak er at de reduserer strømforbruket i både varmt og kaldt klima. På sommeren vil fordamping fra vegetasjonen kjøle ned bygget og redusere behovet for å bruke strøm til nedkjøling. Effekten er størst i store bygg. Vegetasjonen fungerer også som et isolasjonslag som reduserer varmefluks, det vil si mengden energi overført gjennom en gitt overflate, med mer enn 70 prosent. På vinteren isolerer et grønt tak litt bedre enn ordinære tak. Dette er likevel ikke hovedgrunnen til at grønne tak er mer energieffektive enn vanlige tak. Fordampingseffekten og nedkjølingen av bygg på sommeren gir det største bidraget.

Grunnet den lokale kjøleeffekten forbedrer også grønne tak effekten av varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS), slik som air conditioning og varmepumpe. Disse bruker mindre energi på nedkjøling dersom enheten på utsiden av veggen fungerer i kjøligere omgivelser. Ikke bare sparer dette energi, en senker også CO2-utslippene fra denne typen utstyr.

3. Bedre luftkvalitet

Hvert år dør mer enn fire millioner mennesker av luftforurensning. Slik forurensning er ikke bare en kilde til karbonutslipp, men også en av våre største utfordringer for den globale folkehelsen. Ett av FNs bærekraftmål handler blant annet om å redusere dødsfall knyttet til forurenset luft. Både inne- og uteklima blir derfor en stadig voksende prioritering ved planlegging av nybygg.

Beplantning har lenge vært brukt i urbane strøk for å bedre luftkvaliteten og fjerne forurensende stoffer som kullos, CO2, sot og andre partikler fra bil- og skipstrafikk. Det grønne takets evne til å rense området er begrenset av vegetasjon og jorddybde. Busker og løvtrær er mest effektive i å stoppe luftforurensning, og jo større grøntområde, desto renere luft.

Grønne lunger i byen har nedkjølende effekt. Dette er også med på å redusere dannelsen av svevestøv. Siden grønne tak også reduserer energibehovet, kan de indirekte påvirke mengden CO2 og sot som slippes ut fra kraftverk. Denne evnen til å bedre luftkvaliteten er kanskje spesielt relevant i Bergen, der topografien gjør befolkningen ekstra utsatt for luftforurensning.


Også enklere vegetasjon på taket er bidrag til handtering av overvann samtidig som den gir insekter bedre livsmuligheter i byen. Foto fra Økern Portal: Ole Billing Hansen
4. Skape leveområder og øke biologisk mangfold

Biologisk mangfold er definert som en høy forekomst av arter på et avgrenset område. Stort biologisk mangfold er ønskelig, da et mangfoldig økosystem gjerne er et robust økosystem. Det kan fortsette å utføre økosystemtjenester til gagn for oss. Ifølge FNs naturpanel er tap av leveområder en av de største bidragsyterne til menneskeskapt masseutryddelse og generelt tap av biologisk mangfold.

Sett fra luften vil store deler av en by være sterilt, uutnyttet takareal. Dette er areal som får maksimal mengde sol, men som i liten grad blir utnyttet i grønn byutvikling. Selv svært enkle grønne tak vil bidra til å øke det biologiske mangfoldet i et område. Et såkalt intensivt grønt tak med tykkere jordlag og muligheter for dyrking vil være et attraktivt leveområde for dyr i alle ledd av næringskjeden; fra pollinerende villbier til hekkende fugler. Og for mennesker, selvsagt. Et grønt tak kan fint kombinere områder med naturtak, områder med kjøkkenhage og områder for rekreasjon (se eksempel i reportasjen fra Økern Portal).

En vanlig form for naturtak er å bruke en viss andel stedegen jord. Den skal sørge for en naturlig frøbank. Noen prøver å kopiere vegetasjon på bakkenivå, mens andre forsøker å lage helt nye habitater, slik som en blomstereng.

Å utnytte takarealene i byene i større grad har potensial til å lage grønne korridorer i områder som ellers kan være vanskelige for dyr å bevege seg i. De lager skjulesteder og matfat for fugler, flygende insekter og flaggermus, og kan slik være med på å stagge utryddelsen av arter som er karakterisert som truet eller nært truet.

5. Bevaring av bygningsmassen

I Norge blir bygninger ofte revet lenge før de behøver å gå ut av bruk, men vi skal inn i en tid med grønt skifte og sirkulær økonomi, og da må bygningsprosjekter planlegges i en større tidsskala. Å forsøke heller å vedlikeholde og forlenge levetiden på byggematerialer vil bli stadig mer relevant, om ikke påbudt.

Det har lenge vært kjent at et grønt tak kan forlenge levetiden på byggematerialene under. Den viktigste faktoren er at det beskytter taket under mot ultrafiolett stråling. UV-stråling fra solen degraderer mange materialer og er spesielt hard mot plast og andre syntetiske stoffer. Den andre effekten er at et grønt tak eliminerer temperaturtoppene og sparer materialet under for slitasje ved å holde temperaturen mer stabil. Dette er relevant for alle byggematerialer, spesielt for tre og plast. En siste faktor er generell beskyttelse mot vær og vind som tærer på overflatene på ordinære svarte tak.

Sollys og temperatursvingninger er to av faktorene som sliter mest på utsatt bygningsmasse. Et riktig installert og vedlikeholdt grønt tak kan derfor mer enn doble levetiden før materialet under må skiftes ut.

6. Matproduksjon

I motsetning til planter på bakkenivå, er ikke planter på tak like utsatte for skadedyr. På den måten kan en regne med mindre svinn til snegler og andre bakkelevende småkryp. Takhagelag og samdyrkerlag er blitt veldig populære blant beboere i mange byer. Etterspørselen og interessen for urban dyrking er enorm. Bare i Oslo må du vente i ti år for å dyrke grønnsaker, dersom du står på venteliste for parsellhage.

Ikke bare er samdyrking sosialt og morsomt, den kan også bedre livskvaliteten til beboerne, skape nye arbeidsplasser og hjelpe med integrering og økt språkforståelse. Å tilrettelegge for urban dyrking skaper også kortreist eller ureist mat, noe som etter hvert er blitt vanlig, blant annet i Danmark. I København finnes det en mengde slike initiativer. På tak og i bakgårder og nedlagte bilverksteder blir det dyrket grønnsaker som brukes i restauranter og hoteller, eller krydderurter som fraktes dagsferske til kunden med sykkelbud. Mange tiltak er i privat regi og på hobbybasis, men en del er også blitt kommersielle og eliminerer så godt som alle utslipp knyttet til mattransport. Hva stopper folk i norske byer fra å gjøre det samme?


Med godt stell er det fullt mulig å høste epler fra egne frukttrær på taket. Foto: Mattak
7. Motvirke urbane varmeøyer

Hetebølger er historisk sett ikke noe kyst-Norge har slitt mye med. Men alt tyder på at i tillegg til mer ekstremvær og nedbør, vil vi også få økt lokal oppvarming og perioder med intens varme.

Storbyer av typen «betongjungel» er spesielt utsatt for oppvarming i sommerhalvåret og skaper det som kalles en urban varmeøy («heat island»). En by vil generelt være et par grader varmere enn omliggende områder fordi stein, asfalt og betong lagrer varme så godt. Mangel på grønt gir også mangel på nedkjølingen vi får fra fordamping fra blader. Urbane varmeøyer øker ikke bare energiforbruket til nedkjøling, men også statistikken for sykdom og død knyttet til heteslag og overoppheting, og det øker mengden med gass- og partikulær luftforurensning.

Grønne lunger, slik som et grønt tak, er blant de mest effektive måtene å motvirke urbane varmeøyer på. Grønne tak absorberer mindre solvarme enn et vanlig tak og kjøler ned bygget gjennom fordamping. Temperaturtoppen over et grønt tak er i snitt mye lavere enn for et tilsvarende svart tak. Forskjellen kan være så stor som fem grader, avhengig av klimasone. Kombinert med beplantning på bakkenivå vil grønne tak i byen være en god måte å holde temperaturen nede på i varmeperioder.


Kilder og videre lesning
United States General Services Administration NA 2011. The benefits and challenges of green roofs on public and commercial buildings. (https://www.gsa.gov/governmentwide-initiatives/federal-highperformance-green-buildings/resource-library/integrative-strategies/green-roofs/)

Miljødirektoratet 2022. Hovedfunn i tredje del i sjette hovedrapport. (https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/fns-klimapanel-ipcc/dette-sier-fns-klimapanel/sjette-hovedrapport/hovedfunn-i-tredje-del-i-sjette-hovedrapport/)

Miljødirektoratet 2022. Klimatilpasning – forberede oss på og tilpasse oss til klimaendringene. (https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/klima/for-myndigheter/klimatilpasning/)

Riksrevisjonen 2022. Alvorlig kritikk til myndighetenes arbeid med klimatilpasning. (https://www.riksrevisjonen.no/rapporter-mappe/no-2021-2022/undersokelse-av-myndighetenes-arbeid-med-klimatilpasning-av-bebyggelse-og-infrastruktur/)

Bjerknessenteret for klimaforskning 2016. Klimatilpasning i Norge: Sakte og for seint. (http://bjerknes.uib.no/artikler/nyheter/klimatilpasning-i-norge-sakte-og-seint)



Ads Plantasjen
Inkompatibilitet – uforenelighet – dårlig samhøve
TRÆR OG BUSKER
Inkompatibilitet – uforenelighet – dårlig samhøve
Begrepet inkompatibilitet hos planter er knyttet til den vegetative formeringsmåten poding. Ved poding setter vi sammen plantedeler fra to eller flere individer på en slik måte at de vokser varig sammen og danner en enhet. Et typisk eksempel er et epletre hvor vi ønsker smakfulle frukter på et tre som er greit å høste.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

Et typisk utslag av ulik vekstkraft i grunnstammen og resten av treet, er oppsvulming ved podestedet. I dette tilfellet er en vekstkraftig ask podet på en grunnstamme av samme art, men med mindre vekst-kraft. Det innebærer imidlertid ikke automatisk at treet er mer utsatt for brekkasje i podestedet enn andre trær, men det kan i noen tilfeller være et faresignal. Foto fra Nederland: Ole Billing Hansen

Et epletre til kommersiell dyrking er derfor satt sammen av en grunnstamme som ikke har stor vekstkraft, men som likevel gir treet en rot som sørger for forankring og vann- og næringsopptak. Det kan ligge betydelig innsats i å foredle fram slike såkalte «svaktvoksende grunnstammer». Minst like mye foredling ligger bak den eplesorten vi ønsker å høste frukter av. Resultatet av podingen er at rota og den nedre delen av stammen i treet har en gensammensetning (genotype) som egner seg til grunnstamme, mens hoveddelen av stammen og krona for eksempel har genotypen ‘Aroma’ – en velkjent eplesort.

To eller tre genotyper

Tilsvarende sammensetninger kan vi også finne hos mange trær i grøntanlegg. Noen treslag kan formeres med stiklinger, og da er rot og stamme av samme genotype. Stiklingsformering er en enklere og mindre kostbar vegetativ formeringsmåte enn poding, så denne metoden blir foretrukket når det er mulig. Men mange treslag er vanskelige å formere med stiklinger, og noen kan få et dårlig utviklet rotsystem, som kan gi opphav til et risikotre. Derfor blir trær av mange utvalgte kultivarer formert ved poding. I noen tilfeller kan tre ulike genotyper inngå i et podet tre; én danner rota, en annen utgjør stammen, og en tredje danner krona på treet. Produksjon av slike trær er ekstra krevende, tar lengre tid, og kan derfor være en årsak til at treet blir kostbart i innkjøp.

Svakt punkt

Ved poding setter vi altså sammen individer med ulik genotype. Sammenvoksingssonen kalles «podested». Det er viktig å merke seg at det ikke foregår noen utveksling eller overføring av arvemateriale mellom cellene i podestedet. En varig sammenvoksing forutsetter imidlertid at cellene av de to genotypene vokser innimellom hverandre og danner en god bro for saftstrøm og næringstransport mellom rota og resten av treet. Det er når denne prosessen ikke har vært tilstrekkelig god, at fenomenet inkompatibilitet kan oppstå. Sammenvoksingen i podestedet har ikke lyktes godt nok, og podestedet er blitt et svakt punkt. Etter hvert som stamme og krone blir tyngre, får dette svake punktet stadig større belastning, og plutselig opplever vi en vindfull dag at treet faller over ende. Det som karakteriserer et brudd forårsaket av inkompatibilitet, er at bruddflaten ofte er ren og uten tydelig sammenvoksing – og selvfølgelig at bruddet har skjedd i podestedet.

Innlandet Trepleie observerte i fjor høst det som trolig var inkompatibilitet hos et brukket tre i en næringspark i Hamar. Både grunnstamme og kultivar var av lind, så sannsynligvis var dette et unntak, for det er sjelden vi ser lind med brekkasje i podestedet. Foto: Harald Smit

Prunus x eminens ’Umbraculifera’ er et treslag som kan være sammensatt av tre ulike genotyper av kirsebær; rot og stamme kan ha ulikt opphav, og den kompakte krona er egentlig en buskdannende art, som ved hjelp av rot og stamme blir til et tre med en liten, kuleformet krone. Arkivfoto fra Treforsøksparken, Norges landskapslaboratorium NMBU: Jeanette Brun
Slektskap

Ved poding er det en fordel at grunnstamme og «kvist», altså den foredlete kultivaren vi ønsker, har størst mulig slektskap. Det betyr for eksempel at vi bruker en eplegrunnstamme ved poding av eplesorter, eller en frøplante av ask når vi ønsker å pode en utvalgt type ask. Likevel finnes det mange eksempler på at vi kan lykkes bra med podinger der grunnstamme og edel del tilhører ulike arter, som for eksempel sargentkirsebær (Prunus sargentii) podet på søtkirsebær (P. avium). Innen underfamilien Maloideae (kjernefrukt) i rosefamilien er det ikke uvanlig å krysse både arts- og slektsgrenser. I tidligere tider var det for eksempel ikke uvanlig å pode pæresorter (Pyrus communis) på grunnstammer av rognasal (Sorbus hybrida) for at frukttrærne ikke skulle bli for store, og isteden enklere å høste. I våre dager finner vi, blant flere eksempler i markedet, små trær med en Sorbus-art som grunnstamme og hengemispel (Cotoneaster nanshan) eller storsurbær (Aronia mitschurinii) som krone. Den generelle regelen er at jo nærmere slektskap det er mellom grunnstamme og kvist, desto større er sannsynligheten for å lykkes med podingen.

Sjekk grunnstammevalget

En årsak til inkompatibilitet er at det er for stor forskjell i egenskaper mellom de to partene i podingen, for eksempel i årsrytme eller vekstkraft. En annen utfordring med podinger er vinterherdighet. Når vi importerer parktrær, er det som regel ikke kjent hvilken grunnstamme som er brukt, i hvert fall ikke dens opphav. Her i landet har vi opplevd at trær av svært vinterherdig koreahegg (Prunus maackii) har dødd, selv om det ikke er observerbar skade på stamme eller i krona. Da er det høyst sannsynlig brukt en sørlig og lite vinterherdig herkomst som grunnstamme, og rota kan ha opphav i frø av P. avium fra Frankrike eller Italia. Det er fullt mulig å produsere koreahegg uten poding, og det bør absolutt anbefales å bruke slike rotekte trær.

Vanskelig å forutsi

Hvor ofte ser vi trær som brekker på grunn av dårlig samhøve? Vi har ingen statistikk for dette, men sikker påvisning av inkompatibilitet virker å være nokså sjelden. Dessverre er det ingen helt sikre tegn på at et tre lider av inkompatibilitet. Stor podeknute, generell mistrivsel og gradvis redusert helsetilstand over noen år kan være indikasjoner, men svakere allmenntilstand kan ha mange ulike årsaker. I sjeldne tilfeller opplever vi trær som helt umotivert faller over ende, mens rota står igjen. Da bør vi sjekke sammenvoksingssonen, som kan gi en forklaring, selv om det dessverre hjelper oss lite i etterkant av hendelsen. Er vi heldige, har ikke treet gjort noen skade på omgivelsene da det ga etter for et tilfeldig vindkast.


Forslag til revidert og utvidet blå-grønn norm i Oslo

Oslo kommune ønsker ikke å bruke "Norsk Standard for blågrønn faktor" fra 2020, men har utarbeidet sin egen variant, en norm kommunen vedtok i desember 2019. Nå skal normen revideres etter en evaluering foretatt av kommunen og Asplan Viak. Byrådsavdeling for byutvikling legger fortsatt vekt på at normen skal ivareta klima-, natur- og miljøhensyn, men den skal samtidig være mest mulig brukervennlig og handterbar i plan- og byggesaksbehandlingen. Evalueringen peker på at gjeldende norm har litt lave normtall for boliger, at det er manglende variasjon i bruken av tiltak, og at det finnes tiltak som ikke blir brukt slik de er ment.

Hovedgrepene i det nye forslaget, som etter planen skal gjelde fra 2023, er:

  • Klimatilpasning (/overvann) og natur blir prioritert mer likt – slik som i den opprinnelige versjonen av normen.
  • Normtall for boligprosjekter blir litt oppjustert.
  • Det vil bli innført en rekke andre byggeformål enn bolig – både bebyggelses- formål og samferdselsformål.
  • Det vil bli fastsatt normtall for grupper av formål avhengig av plassering i byen.
  • Det blir større vektlegging av eksisterende grønt terreng, vegetasjon og trær.
  • Vilkår og/eller veiledning for mer variert og riktig bruk av tiltak vil bli vurdert.

Nye E6 Ranheim–Værnes får Norges høyeste grønne støttemur

Brødrene Dahl er nok mest kjent som leverandør til vannrelaterte tiltak. Men virksomheten omfatter mer, blant annet andre infrastrukturoppgaver. Støttemurer inngår i de fleste veiprosjekter. Plasstøpte betongmurer, betongelementer og natursteinsmurer er vanlige bærende konstruksjoner. Men grønne murer gir mindre miljøfotavtrykk enn betong, og dessuten bryter de det grå inntrykket og gir samtidig bedre levekår for insekter og andre småkryp.

Den grønne støttemuren på E6 Ranheim–Værnes blir 20 meter på det høyeste og totalt 96 meter lang. Med en helning på 70 grader vil den framstå som en nesten lodd-rett, grønn vegg: - Vi har levert grønne støttemurer og støyvoller i 25 år. Men med tanke på bærekraft har metoden fått en renessanse, sier salgssjef Thor Erik Johansen ved BD Geosyntias avdeling i Stjørdal. - Teknologien kan nå handtere slike høyder. Med 120 års garantert levetid er veimyndighetenes minimumskrav på 100 år godt og vel innfridd, og kostnadene er som for de grå alternativene, sier Johansen.

I korte trekk er teknikken basert på å strekke jordarmeringsnett opptil ti meter innover, dekke med tyngre masser og bygge et stålnett med 70 graders vinkel i forkant. Jord bak nettet danner vekstmedium for gras og andre planter, i dette tilfellet muligens med frø fra lokal flora.

Nye Veier AS er byggherre og oppdragsgiver for Acciona, som bygger den nye E6-strekningen mellom Ranheim og Værnes. Byggingen startet i 2020, og hele strekningen skal etter planen stå ferdig i 2025. Å minimere klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø er ett av Nye Veiers mål for dette prosjektet. - Acciona ønsker å levere så godt i samsvar med FNs bærekraftmål som mulig. Denne grønne muren vil skape bedre miljøbalanse for nye E6. Vi mener metoden er så interessant at den kan danne presedens for våre og andres prosjekter framover, sier kommunikasjonsrådgiver Sondre Lyngholm.

Kilde: https://www.dahl.no/aktuelt/vmt/nye-e6-ranheim (27. desember 2021)


Nytt liv i dødt tre
TRÆR OG BUSKER
Nytt liv i dødt tre
Det er ikke alltid fornuftig å felle og fjerne et dødt tre helt. Dersom man lar noe av stammen stå igjen, kan den fungere godt som stativ for klatreplanter.

TEKST OG FOTO: ESPEN GAARDER HAUG, GARTNER OG PROFESSOR I FINANS

Jeg hadde et stort sypresstre med gult bar i hagen. Det hadde blitt mange meter høyt, men alt har en slutt, og en sommer var treet dødt. Den døde sypressen var ikke akkurat til pryd, så jeg leide en lift og fikk en kamerat til å hjelpe meg med å ta det ned. Men sypress er kjent for å ha solid trevirke som kan motstå råte i mange år, så hvorfor fjerne treet helt? Nederst på stammen hadde en klatrehortensia som jeg hadde stående litt lengre borte langs muren, begynt klatringen oppover, godt hjulpet av plantens hefterøtter. Jeg bestemte meg derfor for å beholde de nederste ca. tre meterne og la klatrehortensiaen få vokse videre. Resultatet er blitt bra. Om man ikke ser nøye etter, vil man kunne tro at dette er et helt spesielt tre, og det er det jo for så vidt også. En død sypress-stamme med noen avkortede greiner kan altså fungerer som et utmerket stativ for en klatrehortensia.

Min konklusjon er: Før man tar ned døde busker og trær, bør man vurdere om de er egnet som stativ for klatre- eller slyngplanter. Dermed kan man forlenge gleden man har med trærne. Selvsagt skal man da følge med litt i årene framover, for stammen vil før eller siden bli så hardt angrepet av råte at den blir en fare for omgivelsene. Restene av treet må tas ned i god tid før stammen faller av seg selv. Men jeg tror trestammen og dens nye gjest vil stå støtt i ganske mange år før det skjer. Og i mellomtiden er det sikkert mangt et småkryp som finner et trygt og skjermet sted mellom klatre- plantens stengler og bladverk.

Ads Stiga
Frøformering av viltvoksende lignoser DEL 3: SMÅ BUSKER
TRÆR OG BUSKER
Hunnplanter av tindved kan sette store mengder oransje frukter med ett frø i hver frukt.
Frøformering av viltvoksende lignoser DEL 3: SMÅ BUSKER
Etterspørselen etter de viltvoksende norske lignosene er økende, blant annet fordi flere oppdragsgivere spør etter såkalt stedegne planteslag – arter og avarter som finnes i naturen i området de skal brukes. Planteskolene har et begrenset utvalg av slike planteslag, og i mange tilfeller må løsningen bli kontraktproduksjon.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

Det innebærer et annet tidsperspektiv på produksjonen enn plantemateriale som allerede finnes i planteskolenes sortiment, for produksjon av planter kan ta lang tid, særlig dersom planteslaget blir formert med frø. Ved frøformering av de vanligste lignoseslagene i norsk natur trengs kunnskap om hva som skal til for å få frøene til å spire. I del 1 og 2 i denne artikkelserien ble noen viktige begreper forklart – se utgavene 3 og 4/2022.

Noen av artene er ganske enkle å for-mere med stiklinger eller med annen vegetativ formeringsmåte, og da blir dette foretrukket. For å sikre genetisk variasjon bør planteskolene da bruke flere ulike morplanter.

Pors

Pors (Myrica gale) er en aromatisk busk som trives best på fuktige steder med lav pH, som på myr og i vannkanter. Hunnplantene setter frukter i tette samlinger. Fruktene er dekket av et vokslag og kan virke klebrige. Det er gunstig å fjerne vokslaget før kjølebehandlingen starter. Hver frukt inneholder ett lite, rundt frø og kan oppfattes som en nøtt. Spiringen hos porsfrø kan framskyndes med 30-90 dagers kaldstratifisering. Behandling i en løsning av plantehormonet gibberellin vil kunne øke spireprosenten ytterligere. Under spiring er lystilgang nødvendig for å oppnå størst mulig spireprosent. I praksis kan frøene sås både høst og vår. Ved vårsåing må frøene ha gjennomført kjølebehandling under kontrollerte betingelser i 90 dager før såing.

Alperips og villrips

Alperips (Ribes alpinum) foretrekker tørre voksesteder, mens vi finner villrips (R. spicatum) på litt mer fuktige steder og i skogkanter. Fruktene er bær med mange frø. Hvert frø inneholder mye frøhvite og en svært liten frøkim. Vi må være påpasselig med å høste bærene før de er full-modne. Ellers vil de lett bli spist av fugler. Renset frø kan lagres lenge i forseglede krukker. Frø av de fleste Ribes-artene trenger lang forbehandling – vanligvis en kombinasjon av varmstratifisering og kaldstratifisering. Kjølebehandling i opptil seks måneder kan være nødvendig. Noe spiring kan en oppnå ved å gi frøene en lang periode med veksling mellom lav og høy temperatur. De fleste arter i slekta er enkle å formere med stiklinger, og stiklingsformering blir vanligvis foretrukket som formeringsmåte.

Blokkebær er en vanlig art i fjellet og bidrar med sterke høstfarger. Bærene har dårlig spisekvalitet, men de inneholder mange frø. Foto: Ole Billing Hansen

Kreklingbærene er blanke og attraktive, men er ikke vanlig brukt til mat eller drikke. Frøene har hardt frøskall. Foto: Ole Billing Hansen
Reinrose

Reinrose (Dryas octopetala) er en krypende dvergbusk i rosefamilien. Den vokser på tørre steder med kalkrik grunn i nordområder både i Eurasia og Nord-Amerika. Fruktene er smånøtter med en varig, fjærformet griffel som bidrar til spredning. Frøene trenger om lag to måneder kjøling, noe de i naturen får gjennom vinteren. De er derfor i stand til å spire første vår etter at frøene er modne. Under kontrollerte forhold kan fruktene såes i fuktig jord i brett om høsten. Jorda må ikke tørke ut gjennom vinteren. Spiringen vil begynne etter at brettene er flyttet inn i veksthus med temperatur 15-20 °C.

Bringebær og bjørnebær

I norsk natur har vi flere arter av Rubus, som bringebær (R. idaeus), molte (R. chamaemorus) og åkerbær (R. arcticus). I tillegg kommer mer enn 40 småarter av ekte bjørnebær. Alle har sammensatte frukter, det vil si en samling av steinfrukter på en felles blomsterbunn. Fruktene bør høstes idet fruktene begynner å modne for å komme fuglene i forkjøpet. Frøene er nærmest uten opplagsnæring og inneholder i hovedsak de to frøbladene. Renset og tørket frø kan lagres lenge. Frø av bringebær trenger opptil 120 døgn kjøling, i praksis én vinter, mens en art som molte i tillegg har hardt frøskall og trenger en periode med varmstratifisering før kjølebehandlingen. De fleste Rubus-artene har en form for naturlig vegetativ formering, slik som utløpere, skudd fra røttene (bringebær) eller rotslående skuddspisser (bjørnebær). I praksis kan derfor deling eller avlegging være mer aktuelle formeringsmåter enn frøspiring.

Dvergmispel og svartmispel

De to viltvoksende mispelartene vår er dvergmispel (Cotoneaster scandinavicus) med røde steinepler og svartmispel (C. niger) med blåsvarte steinepler. Begge trives best på tørre steder, som berg og tørre bakker, helst der det er nokså høy pH i jorda. Artene er lite undersøkt med hensyn til spiringsfysiologi, men betingelsene for spiring er godt kjent hos innførte arter, som blankmispel (C. lucidus). Ettersom frøskall hos Cotoneaster er svært hardt, er det behov for en varmebehandling for at frøkimen skal få tilgang til vann og dermed sette i gang prosessen med bryting av frøhvilen. Renset frø som blir sådd ut høsten 2022, vil ikke begynne å spire før våren 2024. Under kontrollerte forhold kan det være mulig å oppnå raskere spiring, men i praksis kan det være vanskelig å få til.

Gyvel

Sandgyvel (Cytisus scoparius, syn. Sarothamnus scoparius) hører til erteblomstfamilien. Det innebærer symbiose med Rhizobium- bakterier og den fordelen plantene har med å hente nitrogen fra lufta. I Nord-Amerika er arten mange steder blitt en invaderende fremmedart. Fruktene er skolmer som inneholder mørkebrune frø. Frøene har hardt frøskall, men de er uten fysiologisk frøhvile. Frøskallet må derfor brytes ned eller fjernes før frøene er i stand til å spire. Under kontrollerte betingelser er både mekanisk fjerning, som sliping, eller behandling med varmt vann eller svovelsyre metoder som har vært brukt i praksis. Dersom en lykkes med slik behandling, vil såing om våren resultere i rask spiring. En spesiell utfordring med Cytisus er at plantene tåler omplanting dårlig. Plantene må derfor dyrkes i potter.


Alperips er en særbo art, og hunnplantene kan sette små, røde bær. Foto: Jeanette Brun

Klengebusken slyngsøtvier blir ofte omtalt som ugras. Potetslektningen setter røde bær om høsten. Foto: Ole Billing Hansen

Tysbast

Mange vet at tysbast (Daphne mezereum) er en av våre giftige lignoser. Samtidig er det en flott, liten prydbusk med duftende, lillarøde blomster på naken kvist om våren. Litt ut på sommeren modner de røde steinfruktene, som er attraktive for fugler. Frøformering er i praksis den aktuelle metoden, fordi virus smitter med rotstiklinger, det eneste alternativet for vegetativ formering. Det har vist seg unødvendig å fjerne fruktkjøttet før såing, som bør skje umiddelbart etter at fruktene er modne. Likevel vil bare om lag 15 % av frøene spire den første våren, mens de fleste spirer året deretter, noe som trolig skyldes en kombinasjon av ytre og indre frøhvile. Høy temperatur hemmer spiringen, så såing og spiring bør foregå utendørs.

Lapprododendron og finnmarkspors

De to viltvoksende representantene for slekta Rhododendron hos oss er lapprododendron (R. lapponicum), som er en sjelden fjellplante i Sør-Norge og noe vanligere i nord, og finnmarkspors (R. tomentosum, syn. Ledum palustre), som er vanligst i Troms og Finnmark. Rododendron har avlange kapselfrukter med mange bitte-små frø i hver frukt. Kapslene bør høstes idet de begynner å skifte farge fra grønt til brunt. Frøene har ikke frøhvile, men de krever lys for å spire. De spirende frøplantene er følsomme for mye næring i jorda, så næringsfattig, humusrik jord bør benyttes ved oppformering. Det kan være vanskelig å så de små frøene jevnt. En egnet metode kan være å strø frøene utover fuktig papir, som de kleber seg til og deretter snu papiret, legge det oppå såmediet, og så la det tørke, slik at frøene slipper. Frøene skal ikke dekkes med medium, men overflaten må holdes jevnt fuktig under spiringen.

Lyng

Felles for lyngarter i slektene Calluna, Erica, Phyllodoce, Loiseleuria, Cassiope, Andromeda og Chamaedaphne er kapselfrukter med små frø som er uten eller med svært grunn frøhvile. Framgangsmåten for spiring er den samme som for rododendron. Behandling av frøene med plantehormonet gibberellin før såing kan fremme spiringen og øke spireprosenten. For frø med antydning til frøhvile er det også gunstig at spiretemperaturen begynner lavt (10-12 °C) og økes til om lag 20 °C etter hvert.

Melbær

Melbær (Arctostapylos uva-ursi) minner i de fleste karaktertrekkene om tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), men ett av karaktertrekkene som skiller de to artene, er frøene. Der bærlyngartene har saftige frukter med flere små frø, her melbær melne frukter med ett eller få frø. Frøskallet er dessuten tykt og hardt. For at frøkimen skal få tilgang til vann, må skallet brytes ned. I Nord-Amerika er det flere Arctostaphylos-arter, og der har det vært vanlig praksis å bryte ned frøskallet ved å legge frøene i svovelsyre, slik at det blir etset tynne partier i skallet. Det er en risiko-fylt metode, for dersom etsingen varer for lenge, vil frøkimen bli ødelagt. En referert metode for å bryte frøhvilen hos melbær er behandling med svovelsyre i tre til seks timer fulgt av 60-120 dager varmstratifisering og til slutt 60 til 90 dager kaldstratifisering. Da har en oppnådd om lag 50 prosent spiring. I naturen vil hvilen bli brutt ned gradvis over tid, og det kan ta flere år før frøene er i stand til å spire.

Blåbær, blokkebær og tyttebær

Vaccinium-artene blåbær (V. myrtillus), blokkebær (V. uliginosum) og tyttebær (V. vitis-idaea) har, som navnene sier, frukttypen bær, det vil si saftige frukter med mer enn ett frø. Frøene er små og bør renses fra fruktene før såing. Spiringen er avhengig av lys, men samtidig blir den hemmet når belysningen er for sterk. Det er en fordel om temperaturen kan variere under spiringen. Som for lyng kan spireprosenten øke etter behandling av frøene med gibberellin før såing. Denne behandlingen kan erstatte behovet for lys under spiring. Noen arter innen slekta har fysiologisk frøhvile og behov for en kjøleperiode for å kunne spire. Slik variasjon kan også forekomme mellom frøpartier, så spiringen kan foregå over lang tid.

Tranebær

Tranebær (Oxycoccus spp.) er krypende, alltidgrønne planter. Artene vokser på fuktige steder som myrskog og myr på næringsfattig grunn. Frø av tranebærarter har om lag samme spiringsfysiologi som Vaccinium-artene. Frøene er små og trenger lys for å spire. Kaldstratifisering øker spireprosenten. Det er også en fordel med døgnveksling i temperatur, for eksempel åtte timer ved 30 °C og 16 timer ved 20 °C. Med lagring tørt og ved romtemperatur mister frøene spireevnen helt i løpet av tre år.

Hunnplanter av pors setter frukter i tette samlinger. Foto: Jeanette Brun

Vi har mange småarter av bjørnebær i Norge, og noen er sjeldne. Alle har kraftige barktorner, mens handelssorter som oftest er tornfrie. Foto: Ole Billing Hansen

Tyttebær er saftige og inneholder mange små frø. Foto: Ole Billing Hansen
Krekling

Tørr lyngskog, myrskog og lynghei er typiske næringsfattige steder vi finner krekling (Empetrum hermaphroditum) i naturen. Fruktene er blanke og svarte bær. Frøene har hardt frøskall, men skallet er ikke ugjennomtrengelig for vann. Likevel blir høyest spireprosent (over 80 prosent) oppnådd ved en kombinasjon av 12 uker varmstratifisering og 20 uker kaldstratifisering. Behandling med gibberellin kan øke spireprosenten når frøene ikke blir stratifisert. Frøene trenger tilgang til lys for å spire.

Slyngsøtvier

Slyngsøtvier (Solanum dulcamara) er en klengebusk i søtvierfamilien. Arten trives på fuktige, næringsrike steder, gjerne i skogkanter og kratt. Av mange blir den regnet som ugras. Fruktene er litt avlange, røde bær. Hvert bær inneholder flere små frø, som bør ekstraheres før såing. Tørt frø kan lagres i minst ett år ved lav temperatur, mens ferskt frø spirer med høy spireprosent. Frøpartier som er lagret tørt, kan få jevnere og bedre spiring etter kjøling i 30 dager. På friland vil såing om høsten gi bra resultat.

Litteratur

Baskin, C.C.; Zackrisson, O.; Baskin, J.M. 2002. Role of warm stratification in promoting germination of seeds of a circumboreal species with a stony endocarp. Am. J. Bot. 89(3):486-493 (https://bsapubs.onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.3732/ajb.89.3.486)

Brander, P.E.; Eriksen, E.N.; Thejsen, J. (red.) 2004. Planteskolebogen – Fysiologi, formering og dyrkning. Bifolia, Fredriksberg. 315 s. ISBN 87-9131905-6

Buchwald, W.; Kozlowski, J.; Bilińska, E. 2009. Biology of germination of medicinal plant seeds. Part XXIII: Seeds of Oxyccocus palustris Pers. from Ericaceae family. (www.researchgate.net/public- ation/228521368)

Lamb, J.G.D.; Kelly, J.C.; Bowbrick, P. 1975. Nursery stock manual. Grower Books, London. 298 s. ISBN 0-0901361-17-8

Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk flora, 7. utgave v/R. Elven (red.). Samlaget. 1230 s.

Nyholm, I. 1986. Håndbog i frøbehandling. Dansk Planteskoleejerforening. Upag.

Schopmeyer, C.S. (red.) 1974. Seeds of woody plants in the United States. Agricultural Handbook No. 450, Forest Service, U.S. Department of Agriculture, Washington D.C. 883 s.

Young, J.A.; Young, C.G. 1992. Seeds of woody plants in North America. Dioscorides Press, Portland, Oregon. 407 s. ISBN 0-931146-21-6

Young, J.A.; Young, C.G. 1995. Collect- ing, processing and germinating seed of wildland plants. Timber Press, Portland, Oregon. 236 s. ISBN 0-88192-057-6

https://courses.washington.edu/esrm412/protocols/2015/DROC.pdf (om Dryas octopetala)



Ads Stiga
Japankirsebær ‘Kanzan’ (Prunus serrulata Lindl. ‘Kanzan)
TREPORTRETTET
Det er lett å la seg imponere når kirsebærtrærne av kultivaren ‘Kanzan’ blomstrer. Foto fra Frogner i Oslo i 2018.
Japankirsebær ‘Kanzan’ (Prunus serrulata Lindl. ‘Kanzan)
Hva er vel et mer etterlengtet seint vårtegn enn et blomstrende kirsebærtre? Særlig trær med et vell av rosa blomster fanger oppmerksomheten. Japankirsebærkultivaren ‘Kanzan’ er et av de vanligste rosablomstrende kirsebærtrærne i kystbyene sør i landet. Trærne får etter hvert bred, vaseformet krone, og enkelte år imponerer de med oransje høstfarger før bladfall.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Den store slekta Prunus omfatter 430 arter og blir delt inn i flere underslekter. Én av disse er Cerasus (kirsebærgruppa). Japankirsebær hører til seksjon Sargentiella, som ofte har blomster med utrandete eller tannete kronblader. Arten er et løvfellende, vanligvis bare opptil 3 meter høyt, lite forgreinet tre med svært bred krone, men varieteten P. serrulata var. spontanea danner opptil 12-14 meter høye trær. Kultivaren ‘Kanzan’ hører trolig til denne, selv om trærne hos oss sjelden blir høyere enn seks til åtte meter. De er ganske rasktvoksende, og krona blir etter hvert bred.

Etter bladsprett er skudd og blader rødlig brune i en periode før de blir grønne. Modne årsskudd er olivenbrune til rødbrune med spredte lysegrå korkporer. Bladskaftet er 4-5 cm langt og har én eller to skjevt motstilte vorter nær bladplaten. Øreblader mangler eller er linjeformete. Bladplatene er 10-12 cm lange og 6-7 cm brede, eggformete, sagtannete og ender i en spiss. Oversiden er uten behåring, grønn og glinsende, mens undersiden er mattgrønn. Høstfargen er gul til oransje. Under våre klimaforhold kommer høstfargen seint.


Hver blomst hos P. serrulata ‘Kanzan’ kan ha opptil 30 rosa kronblader.

Kultivaren har som regel rik blomst-ring. Blomsterknoppene er mørkrosa. De sitter to til fem sammen i knipper og springer ut omtrent samtidig med bladene. Hver blomst er 3-4 cm bred, dufter svakt, er rosa og halvfylt til fylt med opptil 30 kronblader. De indre kronbladene kan være tannete langs randen. Begeret er rørformet til klokkeformet med smale begerblader. Fruktsetting forekommer vanligvis ikke.

Arten finnes først og fremst viltvoksende i Kina, og den har lang kulturhistorie både der og i Japan. Varieteten P. serrulata var. spontanea (Jamazakura) finnes viltvoksende i den sørlige delen av Hondo i Japan. Kultivaren ble introdusert i Vest-Europa i 1913 og har siden vært mye plantet her, men den skal ikke være så vanlig brukt i Japan. Den har tidligere vært omsatt i Europa under navnet «Hizakura» (rødt kirsebærtre). Navn som ‘Sekiyama’, ‘Kirin’, ‘Naden’ og ‘New Red’ har også vært brukt. Trærne krever gode jordbunnsforhold og en varm, solrik vokseplass for å komme til sin rett hos oss. De har greid seg overraskende godt i byene på steder med stein- eller asfaltdekke. Kultivaren er nokså tolerant med hensyn til jordforhold, men den trives best der det er relativt høy pH.

Trær av denne kultivaren kan brukes som frittstående, eller de kan plasseres i grupper på tre eller flere, noe som kan være enklere å handtere designmessig. Trær på stram rekke langs en parkeringsplass eller i en park kan også fungere godt.


Frittstående trær av japankirsebær ‘Kanzan’ får etter hvert en bredt vaseformet krone. Foto fra Grimstad i 2010.

I Sverige blir kultivaren oppfattet som nokså utsatt for frostskader, og den blir ikke anbefalt ut over sone 3. I Danmark blir den omtalt som hardfør og robust. Her i landet finnes gode eksemplarer i sone 3 til 4, men vi risikerer tilbakefrysing eller frostskadde blomsterknopper enkelte vintrer. I sone 4 og på lune steder i sone 5 er Prunus sargentii et godt alternativ.

Kultivaren er vanligvis podet i stammehøyde på en grunnstamme av P. avium. Eventuelle villskudd fra grunnstammen bør fjernes tidlig ved å rive dem av så nær festet som mulig. Halvmodne stiklinger av kultivaren skåret i juli danner røtter under gunstige betingelser. Trærne blir vanligvis bare beskåret forsiktig. Eventuell beskjæring blir i tilfelle utført rett etter avblomstring.


Kilder
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6



Ads Bergknapp
Er sikringssonen rundt trær flytende?
TREPLEIE
Er sikringssonen
rundt trær flytende?
I nabolaget mitt i Oslo går jeg forbi et tre daglig. Med egne øyne har jeg sett at det ofte blir flyttet på byggegjerder og at rotsonen rundt trestammen blir brukt til lagringsplass for mye forskjellig.

TEKST OG FOTO: HÅVARD RAMSDALEN, LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU


Seksjoner av gjerdet lener seg mot stammen, og to drivstofftanker ligger over rotsonen og for nær treet. Foto 28. februar

Rotsoner kan ikke flytte på seg. Så hvordan kan sikringssonen flytte seg i løpet av et anleggsprosjekt? Dette mysteriet ville jeg prøve å finne svar på.

Krav til sikringssone

Sikringssonen rundt trær i forbindelse med anleggsvirksomhet er viktig. Sonen er der for å sikre at treet har det bra i perioden det bygges i området rundt. Når den fungerer etter hensikten, vil resultatet etter at anleggsvirksomheten er ferdig, være at treet fortsatt står der like fint. Det tar flere tiår å etablere store trær. De gir kvaliteter som du ikke får ved nye trær.

Flere steder i Oslo er det krav om å bevare store trær, og det må søkes kommunen om tillatelse til eventuelt å felle trærne. I utbyggingsprosjekter blir det ofte vedtatt og bestemt at trær skal be- vares når dette er mulig.

I faglitteraturen heter det at et tre som et minimum må ha dryppsonen sikret. Dryppsonen er enkelt sagt avgrenset av de ytterste punktene hvor det kan dryppe vann fra bladene og ned på bakken. Ideelt sett bør hele rotsonen, som er mer omfattende, sikres, men dette er komplisert i praksis. Det aktuelle treet er sikret med et mindre areal enn dryppsonen.

Sikringssone som lagringsplass

Arborister er eksperter på trær og kan leies inn for å bidra med kunnskap om hvordan trær kan bevares. Dette er gjort i denne saken. Arboristen har til og med et fint skilt på anleggsgjerdet, med reklame for egen bedrift. «Trepleie» står det med store, gule bokstaver. Men hva skjer etter at arboristen har forlatt stedet?

I det prosjektet jeg har tatt for meg her, har noen flyttet på sikringsgjerdene for å skape ekstra plass etter hvert som prosjektet har utviklet seg og plassen er blitt mer begrenset. Det har skjedd i flere omganger. Enkelte gjerder står til slutt og lener seg mot stammen på treet de skal beskytte. Den plassen som blir skapt, er blant annet brukt til lagring av drivstoff. Planter er som mennesker og tåler lekkasjer av drivstoff svært dårlig. En etablert sikringssone vil hindre både marktrykk og forurensning, noe som er avgjørende når trær skal bevares.

Manglende kunnskap hos entreprenør

Trær er levende. Blir de utsatt for belastning eller skader, kan de bli ødelagt. Om de ikke dør, kan de likevel bli varig skadet. Et tre som er blitt utsatt for forurensning eller komprimering, kan få redusert vekst og utvikling, men effekten kan være vanskelig å måle.

Med begrenset plass på anleggsplassen er det svært fristende å utnytte plassen i sikringssonen til oppbevaring. Risikoen er at treet kan ta skade. Mest sannsynlig dør det ikke. Det kan likevel bli skadet og få en tilvekst som er svært redusert i forhold til det det kunne ha hatt. I denne konkrete saken er det vanskelig å vite hvor stor skade treet og rotsonen faktisk har fått.

I samtale med en hyggelig arborist fikk jeg forståelse av at det ikke var intensjonen at drivstoff skulle lagres så nær treet. Det samme gjelder gjerdene; det var ikke med i sikringsplanene at disse skulle flyttes på og til slutt lenes opp mot treet. Arboristen sa at han gjennomfører stikkprøver, men han har ikke mulighet til å ha kontroll hele tiden. Han var derfor fornøyd med å bli kontaktet av en fra publikum, slik at han lettere kan ha kontroll med sikringen han utfører.

Kontakt nytter!

Etter min samtale med arboristen tok han kontakt med utbygger, som igjen tok kontakt med entreprenør. Entreprenøren flyttet ganske umiddelbart på gjerdene, slik at sikringssonen ble større. Er det positivt at entreprenøren hører på kritikk, eller er det negativt at entreprenørfirmaet har så mangelfull sikring at man må ta kontakt om kritikkverdige forhold? Det er opp til leser å gjøre seg opp en mening.

Jeg kommer til å følge med sikringen av treet i resten av byggeperioden. Det blir spennende å se om sikringssonen flytter seg på nytt, eller om gjerdene blir stående slik at belastningen på treet ikke blir unødig stor.

Etter kontakt med arborist og entreprenør er gjerdene flyttet slik at de rammer inn det meste av dryppsonen, men en drivstofftank ligger fortsatt inne i sikringsområdet. Foto 4. mars

I emnet LAA231 «Bærekraftig grøntanleggsforvaltning – landskapsplanleggeren som influenser» ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU har studentene i oppgave å skrive en artikkel beregnet på fagpressen. Veiledere for oppgaven er instituttleder Tore Edvard Bergaust i samarbeid med redaktøren i park & anlegg. Temaet skal være aktuelt for grøntanleggssektoren og blir valgt av den enkelte student. Fagbladet trykker disse artiklene med ujevne mellomrom.



En jubileumsmarkering som har satt varige spor – park & anlegg fyller 20 år
TREPLEIE
Eks-redaktøren har stor glede av å stelle sin egen hage og formidler gjerne erfaringer om de 200-300 ulike planteslagene hun har der.
En jubileumsmarkering som har satt varige spor – park & anlegg fyller 20 år
Den 19. juni 2002 ga Norsk Gartnerforbund (NGF) ut den første utgaven av park & anlegg: - Det tradisjonsrike fagbladet Gartneryrket fylte 100 år året etter, og hva var vel en bedre markering enn å starte opp et nytt fagblad, smiler Asbjørg Røneid-Hansen, som var initiativtaker til nykommeren og fagbladets første redaktør.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

«Nykommer» er kanskje en liten over-drivelse, for det var også tidligere utgitt fagblader for lesere innen grøntanleggs-sektoren. Blant annet hadde anleggs-gartnerne hatt AG-teknikk, landskapsarkitektene hadde sine publikasjoner, Norsk Trepleieforum ga ut et fagblad i noen år og Utemiljø var kjent, men ikke alltid like godt likt blant leserne på grunn av sin tidvis i overkant provoserende journalistikk.

Et ønsket fagblad

- På begynnelsen av 2000-tallet var den tids Utemiljø ute av markedet, og jeg hadde gjennom noen tid fått forespørsler fra anleggsgartnere og andre aktører i bransjen om ikke vi kunne lage og utgi et fagblad med innhold noe liknende Gartneryrket, men som var rettet mot lesergrupper innen grøntanleggssektoren, forteller eks-redaktøren. - Jeg ønsket ikke å konkurrere med Utemiljø så lenge det tidsskriftet var oppgående, men nå lå veien åpen, mente jeg. (I parentes bemerket kom en ny versjon av Utemiljø på markedet samme måned som park & anleggs første utgave.)

På denne tiden var diskusjonene om å etablere FAGUS godt i gang, og i utredningsgruppen ble det foreslått at paraplyorganisasjonen burde utgi et eget fagblad. For å gjøre en litt lang historie kort, endte det med at redaksjonen i Gartneryrket, som allerede var godt etablert med redaktør og journalist, tok på seg oppgaven med å utgi fagbladet: - Det var ikke uten en viss spenning, for ville det være marked for et slikt fagblad? Derfor ønsket jeg at de fem sentrale organisasjonene innen sektoren skulle stille med et begrenset garantibeløp, i tilfelle satsingen ikke ville lykkes økonomisk. Faren var at den nye utgivelsen kunne gå ut over Gartneryrket, som var flaggskipet i informasjonsvirksomheten i NGF.


Denne pilebusken er annen generasjons stikling fra en bukett som var en del av dekorasjonene til Gartneryrkets 100-årsjubileum, og er nå et blikkfang i hagen, sier planteentusiasten. (Planten har navnet Salix x salamonii (syn. sepulcralis) ‘Erythroflexuosa’ – en kultivar av sørgepil.)
En suksess

Det ble imidlertid aldri aktuelt å be om innløsing av det beløpet som tre av organisasjoner sa seg villig til å garantere for. Fagbladet har hatt sunn økonomi helt siden starten. Røneid-Hansen er fortsatt en stolt fødselshjelper til denne nykommeren. Hun roser også samarbeidet med de ulike faggruppene innen grøntanleggsbransjen: - Vi fikk veldig mange gode tilbakemeldinger, og innsatsen fra redaksjonsråd og de faglige bidragene fra andre representanter for bransjen var uvurderlig i oppstartsfasen. Dessuten hadde jeg en svært dyktig annonseselger som hadde gode kontakter blant leverandørene til bransjen. Jeg har forstått det slik at fagbladet fortsatt har mange gode støttespillere, og at det fortsetter å være «liv laga».

Hage gir helse

Eks-redaktøren er fortsatt en ivrig leser av park & anlegg: - Artiklene spenner over et vidt register, og jeg finner alltid noe interessant, selv om jeg nå er pensjonist og vanlig hageeier.

Nåja, «vanlig hageeier» er nok også en sannhet med modifikasjoner. Den som har hatt fornøyelsen av å besøke Asbjørgs hage på Langhus, oppfatter raskt at eieren har planteglede og ikke skygger unna for hagearbeid: - Jeg mener at helseverdien ved å ha en hage er underkommunisert. Hagen har betydd svært mye for meg både før og etter at jeg ble pensjonist. Ikke minst var den viktig i korona-tiden med alle de varierende restriksjonene som fulgte med pandemien. Mange som passerte hagen på rusletur de to sesongene, stoppet opp og slo av en prat, ofte mennesker jeg ikke kjente. Underskuddet på sosial kontakt var åpenbart der, og mange var nysgjerrige på den og den planten som blomstret, noe som ga anledning til mange gode samtaler.

Planter gir minner

Asbjørg hører mange eldre si at de synes det blir for mye arbeid å stelle hus og hage, men hagen er svært viktig for henne: - Jeg kan ikke tenke meg å kvitte meg med hagen min. Det første jeg gjør om morgenen, er å rusle en runde i hagen. På denne tiden (samtalen finner sted 9. mai) er det noe nytt og spennende hver dag – noen nye planteslag blomstrer, mens andre er på hell. Og se på denne kristtornbusken som fortsatt står full av fjorårets bær – det har jeg aldri opplevd før.

Hageentusiasten fortsetter: - Jeg har ingen moderne og fancy hage tegnet av landskapsarkitekt, slik sett har jeg kanskje sviktet grøntanleggsbransjen litt, for dette er nok en typisk samlerhage. Jeg ønsker alltid å prøve noe nytt, og gjerne noe som ikke alle andre har. Jeg er derfor heller ingen stor kunde i hagesentrene, for mange planter har jeg byttet til meg fra slekt og venner. Søsteren min i Trøndelag er like «plantegal» som det jeg er, så vi har utvekslet mye. Noen av de fineste hageopplevelsene er tilknytningen til og minnet om dem jeg har fått planter av; den eplebusken fikk jeg for eksempel av Kjell, han er borte nå, men planten lever videre, og jeg kan minnes en god venn.

Sektoren trenger et godt fagblad

park & anleggs «mor» tror det i uoverskuelig framtid vil være behov for fagbladet. Hun viser til all byggeaktiviteten som foregår – i både offentlig og privat regi. - Alle skal ha et representativt uteområde, så det vil være behov for dyktige fagfolk. Og et fagblad skal formidle informasjon og kunnskap til stadig nye yrkesutøvere i grøntanleggssektoren. Hvilke saker som er dagsaktuelle, vil endre seg litt over tid, men gode uterom vil det alltid være behov for. Men nå avslutter vi fagpraten: - Det er tid for vafler og kaffe på terrassen, inviterer den gjestfrie bladgründeren.

Faksimile av første utgave av park & anlegg 19. juni 2002.

− Mange av plantene i hagen kan jeg knytte gode minner til, sier Asbjørg Røneid-Hansen.

Ads Log
Praksis gir studiepoeng ved NMBU
UTDANNING
Studenter kan få studiepoeng for å jobbe med planlegging, bygging, drift eller forvaltning. Praksisprosjekt i første studieår ved Eika sportssenter (t.v.) og gruppeprosjekt i planlegging (t.h.). Foto: Håkon Sparre, NMBUs fotoarkiv
Praksis gir studiepoeng ved NMBU
Institutt for landskapsarkitektur ønsker samarbeid med næringsliv og offentlig sektor gjennom praksiskurs. Studenter som utdanner seg til å bli landskapsarkitekt eller landskapsingeniør ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har mulighet for å få studiepoeng for relevant praksis i arbeidslivet.

TEKST: DOSENT KRISTIN BERG, INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, NMBU

Vi som underviser på de nevnte studiene, ser at de som begynner å studere hos oss, har et fjernere forhold til arbeidsliv og praksis enn tidligere. Samtidig har vi profesjonsutdanninger og er derfor opptatt av et godt samspill mellom profesjon og studiested. For mange studenter blir terskelen til å forstå innholdet i de teoretiske fagene og betydningen av dem, ofte unødig kronglete uten konkrete bilder i hodet av hva det dreier seg om. Det blir også vanskeligere for studentene å forstå hva som er vesentlig å legge vekt på og hva som er mindre vesentlig.

Nytt valgfritt emne

For å gjøre tilværelsen litt lettere for studentene, fikk vi i 2020 i gang et nytt poenggivende valgfritt emne – Praksisbasert læring for landskapsplanleggere. Emnet kan gi 5, 10 eller 15 studiepoeng, noe som tilsvarer 125, 250 eller 375 timer. En del av tiden skal brukes til å skrive daglig logg, levere timelister og til å forberede og gjennomføre et avsluttende seminar på NMBU. Her utveksler studentene erfaringer om arbeidsplassene, om hva slags oppgaver de hadde og hvilke refleksjoner de har gjort seg i etterkant. Læringen skjer ikke bare gjennom egne erfaring- er. Den knytter seg også til hva andre studenter forteller.

Kompetanse gjennom praksis

I kurset skal studentene tilegne seg følgende grunnleggende kompetanse:

  • hva det innebærer å være en profesjonell fagperson innen fagområdet
  • praksisbasert læring
  • arbeide selvstendig, delta i samarbeidsprosesser som team-medlem og bidra med problemløsing innen virksomheten
  • gjennomføre en systematisk og faglig begrunnet refleksjon over arbeidsoperasjoner og faglige oppdrag som de utfører
  • formidle nye innsikter som praksisoppdragene har gitt, og hvorfor.
Organisering av praksisperioden

Studentene kan melde seg opp i emnet enten i vår- eller høstsemesteret, men selve praksisperioden kan skje når som helst på året. Dette kan organiseres som en intensiv arbeidsperiode med arbeid hver dag, eller som arbeid én dag pr. uke over et lengre tidsrom. Før oppstart må det inngås kontrakt mellom studenten, arbeidsgiveren og universitetet. NMBU har en standardmal for dette som også regulerer fravær, forsikring og liknende.

Det er viktig at arbeidsplassen har en mentor som studenten skal forholde seg til. Dette er også universitetets kontaktperson dersom noe skulle oppstå som krever kontakt. Studenten bør få prøve seg på ulike arbeidsoppgaver, slik at ordningen ikke blir en form for billig arbeidskraft. Samtidig er det også viktig å kunne erfare mer rutinepregete oppgaver over tid, så her må det være en balansegang. Universitetet blander seg ikke opp i om studenten får lønn eller ikke – dette er noe arbeidsgiver og student må avtale seg imellom. Det er viktig at arbeidsgiver legger til rette for at påbegynt praksis kan fullføres, fordi tapte studiepoeng fører til at studenten får mindre økonomisk støtte gjennom Lånekassa.

Arbeidsgiver kan tjene på ordningen

Gjennom å ha studenter i praksis kommer arbeidsgiver i kontakt med flinke, oppegående ungdommer som er på vei inn i grøntanleggsbransjen – innenfor planlegging, bygging og forvaltning, inkludert drift og skjøtsel. Studentene har med seg ny kompetanse som arbeidsstedet antakelig vil trenge i framtiden. Til gjengjeld kan arbeidsgiver gi studentene et mer solid fundament å stå på og en mer realistisk forventning til hva de går til etter fullførte studier. Mange av disse studentene kommer til å få lederansvar med tiden, og da er relasjonsbygging også en viktig faktor å tenke på.

Bachelor i bedrift eller offentlig virksomhet

I tillegg til et praksisemne har studenter som går på det treårige studiet til landskapsingeniør, mulighet for å skrive bacheloroppgaven i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet. Det er laget en egen kontraktmal for dette. Da har studenten mulighet til å bruke praksisperioden som et utgangspunkt for å planlegge gjennomføring av bacheloroppgaven. I samarbeid med arbeidsgiver kan man oppdage problemstillinger og utfordringer som det er mulig å fordype seg i og få fram kunnskap om. I en hektisk arbeidshverdag er det mangt man gjerne skulle forsket på, men det er sjelden man tar seg tid. Nettopp dette er forhold som NMBU ønsker at studenter kan bruke tid på. Det vil bidra til å gjøre bacheloroppgavene mer relevante. Fra 2022 blir alle bacheloroppgaver på landskapsingeniørstudiet offentlig tilgjengelige i Brage. Da vil dette kunne bli en kunnskapsbank som næringsliv og offentlig sektor lettere får tilgang til.

Gjør porten bredere og terskelen lavere

Til nå er det for få studenter som har valgt relevant arbeidspraksis utenfor NMBU, og vi mener vi vet noe av årsakene til dette:

  • Studentene har allerede en betalt jobb ved siden av studiene som de er økonomisk avhengige av, selv om den ofte er lite faglig relevant.
  • Inngangsporten til å skaffe seg praksisplass er for smal.

At porten er for smal, håper vi å kunne gjøre noe med. Universitetsansatte opplever en nedadgående finansiering av studieporteføljen. Nye kurs skal stadig være mer bærekraftige, mer tverrfaglige og helst bedre rettet mot næringslivet, men de skal helst ikke koste noe. Derfor har vi ikke selv kapasitet til å skaffe praksisverter. Dette betyr at studentene på egen hånd må ringe rundt for å skaffe seg praksisplass. Det er mye god læring i dette, og noen har pågangsmotet som skal til. Men for enkelte studenter blir dette en uoverstigelig bøyg, selv om det er flinke og oppegående studenter på alle andre måter.

Dersom vi skal lykkes med mer samarbeid med næringslivet, må også næringslivet stille opp! Dette er ikke en dans som universitetene kan gjøre alene.

Vi ønsker derfor at dere som er potensielle arbeidsgivere, enten fra privat næringsliv eller offentlig forvaltning, kontakter NMBU ved Kristin Berg, krbe@nmbu.no – mobil: 975 52 658. Vi ønsker navn på virksomhet og en person som studentene kan kontakte. En slik liste tror vi kan være til nytte for mange.


Hagemessen 2022
FAGMESSE
Norsk Gartnerforbund hadde engasjert medlemsbedrifter blant planteskoler og gartnerier til en fargerik presentasjon av norskproduserte planter.
Hagemessen 2022
Etter to år uten hagemesse i Lillestrøm, inviterte NOVA Spektrum (tidligere Norges Varemesse) til årets begivenhet for hageinteresserte 22. til 24. april. Om lag 17.500 fant veien til fagmessen og hadde anledning til å besøke om lag 200 utstillere de tre dagene.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Det var som vanlig et stort spekter av varer å få kjøpt, både til hagearbeid og til opphold og servering på terrassen. Mange fylte handlevognen med planter og redskaper, ble inspirert og gjorde avtale om møbler, utegrill eller steinprodukter. Også i år hadde NAML Region øst bygd en «inspirasjonshage» på to dager med god hjelp av anleggsgartnerelever. Hvorvidt årets hage ga den helt store inspirasjonen til å tenke nytt innhold i hagen, kan nok diskuteres. Plasseringen i hallen var ikke den beste, og belysningen var noe mangelfull.


NAMLs inspirasjonshage var omfangsrik, men inspirasjonen den ga til potensielle kunder av medlemsbedriftene kunne nok ha vært større.

På 300 kvadratmeter hadde Norsk Gartnerforbund og samarbeidspartnere bygd opp en atskillig mer fargerik utstilling hvor det ypperste av norskproduserte planter ble presentert. Gartnerforbundet stilte med fagfolk som kunne gi informasjon om produktene. På dette viset fikk de besøkende et godt inntrykk av mengden og bredden i norsk produksjon av planter for privathagene. Mot slutten av messen fikk publikum anledning til å kjøpe plantene på utstillingen. I noen tilfeller ble det budrunde om varene, og salget og auksjonen ga bra resultat. Overskuddet går til organisasjoner som arbeider med dagsaktuelle utfordringer for flyktninger.

Også de yngste kunne bli inspirert til hageinteresse av Tante Plante.


Vei og Anlegg 2022
FAGMESSE
En av de mange utstillerne på messen var Rototilt, som produserer maskinfester, redskaper, tiltrotatorer samt styresystemer for maskinførere.
Vei og Anlegg 2022
Vei og Anlegg-messen skulle egentlig ha vært arrangert for et par år siden, men den har vært utsatt to ganger under pandemien. På grunn av restriksjoner og usikkerhet omkring smittesituasjonen valgte styret hos arrangøren Maskingrossisternes Forening (MGF) å flytte fagmessen til dagene 11.-14. mai i år. For første gang foregikk messen innendørs – i Nova Spektrum (tidligere Norges Varemesse).

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

«Vårens vakreste eventyr», ifølge arrangøren, lokket maskinentreprenører, industri- og anleggsfirmaer fra fjern og nær for å se det nyeste av nyvinninger innen bransjen. Det er for tiden lang leveringstid på mange maskiner på grunn av problemene med mangel på databrikker internasjonalt samt med krigen i Ukraina. Det var derfor mange som benyttet muligheten til å kjøpe en av utstillingsmodellene på messen. For grøntanleggsbransjen blir mange av maskinene på en slik messe for store, så blant de besøkende var det maskinentreprenører og andre med behov for litt maskinstørrelse som dominerte. En tydelig tendens, også for mange større maskiner, er utviklingen av modeller som er basert på el-drift.


NTT Trykkluft og verktøyteknikk presenterte en maskin som samler opp og renser gummigranulat fra idrettsbaner og lekeanlegg. Maskinen blir drevet med en-fase 230 V strøm eller med aggregat. Renset granulat kan brukes på nytt etter behandlingen.
En stor logistikkjobb før og etter

Med 190 utstillere og flere hundre maskiner er det en omfattende logistikkjobb å få alle maskinene transportert til messeområdet og inn i hallene: - Det er et stort puslespill som skal på plass, uttalte direktør Tone Linberg Grøstad i MGF på fagmessens nettside. - Men vi har med oss en dyktig arrangør og utstillere som er vant til å takle utfordrende logistikk, så det har gått veldig bra. De store maskinene, og ikke minst det beltegående utstyret, måtte på plass først. Deretter kunne de mindre maskinene kjøres inn gjennom portene, sier hun. - Det blir motsatt rekkefølge når hallene skal ryddes etter at messen stenger på lørdag.

Blikkfang 1 – en maskinutstilling har ikke så mange innslag av blomster og annet grønt, men hvorfor ikke bruke en gravemaskingrabb som underskål?

Blikkfang 2 – SMP Parts AB stilte med en fantasifullt dekorert gravemaskingrabb. Den skulle selges til høystbydende, og pengene var øremerket støtte for Ukraina.

De virkelig store maskinene – knuse- og sorteringsverk fra blant annet Keestrack – var en del av uteutstillingen.

Flyttet innendørs

Vei og Anlegg er Nordens største messe for anleggsbransjen. Dette var den 17. utgaven av fagmessen, som har en lang historie på Hellerudsletta. Etter forrige arrangement besluttet styret at nå var tiden inne for å flytte messen innendørs. Grøstad forteller at dette ble bestemt etter en spørreundersøkelse blant utstillere og besøkende. Et klart flertall ønsket å flytte arrangementet inn under tak. - Det er ikke til å legge skjul på at det har vært en del utfordringer med rigging, vær og logistikk ute, og for å sikre at flere av de større utstillerne ville være med videre, ble løsningen å flytte arrangementet til Nova Spektrum.

I år la utstillerne beslag på 26.000 kvadratmeter inne i hallene pluss et par tusen kvadratmeter ute på parkeringsområdet. Det var gratis inngang for besøkende, og særlig på lørdag var det mange barnefamilier som benyttet anledningen til å la poden og småjenta få prøve hvordan det er å sitte i så store maskiner – en virkelig forskjell fra lekegravemaskinene i barnehagen!


Mennesker blir små når de store dumperne får vise seg fram.
Maskiner til bruk i anlegg kan fås i alle størrelser, men stadig større gravemaskiner blir produsert med batteriteknologi.

Pon Equipment hadde messens beste stand

Ifølge en pressemelding fra Vei og Anlegg 2022 hadde Pon Equipment den beste standen under årets messe. En jury bestående av sjefsredaktør Arve Brekkhus, journalist Njål Hagen og prosjektleder Lene Eikefjord, bedømte utstillerne ut ifra kriterier som utnyttelse av standareal, stoppeffekt, messebetjening og kreativitet/lyssetting. I juryens begrunnelse for tildelingen heter det blant annet: «Det er i år første gang Vei og Anlegg arrangeres i Nova Spektrum. Pon Equipment har utnyttet denne overgangen godt. De har en stor stand med mye innhold, men framstår likevel som ryddig og oversiktlig. Standen er bygd opp på en god måte og gir et helhetlig inntrykk. Vi legger spesielt merke til hvordan hele utstillingen er rammet inn både med et stort banner som omkranser utstillingen i høyden, store takbannere og tydelige markeringer på bakkenivå for å bygge inn utstillingen i en samlet helhet. Pon Equipment har også engasjerende og imøtekommende personell som er dyktige i sin kommunikasjon med dem som er på utstillingsområdet. I tillegg til et bredt spekter av maskiner har Pon Equipment etablert flere stopppunkter, aktiviteter og blikkfang omkring på standen.»

Kåringen ble offisiell på fagmessens siste dag, fra venstre Arve Brekkhus (jury), Tone Lindberg Grøstad (direktør i MGF og arrangør av Vei og Anlegg), Erik Sollerud (direktør i Pon Equipment) og Lene Eikefjord (jury). Njål Hagen fra juryen var ikke til stede under utdelingen. Foto: Vei og Anlegg 2022


FAGUS
Fra innskuddene i
FAGUS Spørsmålsbank


Jordtykkelse til blomstereng
Spørsmål:

For beskrivelse av blomstereng ønsker jeg å vite nødvendig tykkelse på vekstjord der undergrunnsmassene består av oppfylling av løsmasser fra et anleggsområde for togparkering. Vi har beskrevet tykkelse på 200 mm, men vi er bedt om å redusere mengden. Hvor lite er nok? Vi ber også om tilbakemelding på beskrivelsesteksten.

Svar fra Agnar Kvalbein, FAGUS-rådgiver innen Gressarealer:

Det er nok mulig å etablere blomstereng med 10 cm jord. Uansett blir det utfordrende å få noe til å spire i tørr og skrinn jord. Jeg anbefaler sterkt å bruke akryl-duk for å bevare fuktig- heten etter såing, og vi ser god effekt av å bruke litt naturgjødsel i etableringsfasen for å få så rask etablering som mulig. Blomsterplanter vokser ikke fort uansett, men vekstpotensialet bør utnyttes de første månedene.

Beskrivelsen deres er veldig lite spesifikk. Sand kan være mye forskjellig, og i verste fall blir vekstmediet veldig tett (=god støpesand). Jeg skulle gjerne sett at innholdet av organisk materiale var definert som mold (det vil si omdannet humus) og angitt som glødetap 2-3 prosent, altså 2-3 vekt% organisk materiale. Med såpass mye organisk materiale blir sanden ganske stabil å gå på og lettere å etablere planter i.


Årsak til døde eiketrær
Spørsmål:

Vi har et anlegg hvor vi har plantet et stort antall eiketrær. Her har halvparten dødd i løpet av kort tid etter planting. De fleste ble erstattet med trær fra en annen planteskole, med samme resultat. Treslag som bjørk, or og agnbøk ble plantet i det samme området, men disse ser ut til å trives. Området var tidligere dyrket mark, og under anleggsperioden er det hovedsakelig brukt stedlige masser. Vi mistenker at det kan være forhold i jorda som gjør at eiketrærne ikke trives. Det er målt høy pH, og det skal tas jordprøver. Hvilke jordanalyser bør vi etterspørre?

Svar fra Erik Joner, FAGUS-rådgiver innen Jord, miljøgifter og forurensning:

Det er selvsagt mange mulige årsaker til at trær dør, men hvis dere har utelukket plantesykdommer og feil knyttet til oppbygging av plantehull (drenering), kan årsaken være jordkvalitet eller mangel/giftvirkning av plantenæringsstoffer. Det siste er enklest å avgjøre dersom man kan ta bladprøver, gjerne både fra friske og døende trær (og gjerne også sammenlikne med bladanalyser av trær fra planteskolen som leverte dem).

Når det gjelder jordanalyser, er pH svært viktig, og for jord med høy pH er det særlig mangan (Mn) det kan bli alvorlig mangel av. Her er tilleggsinformasjon om hvor godt eller dårlig jorda er drenert og hvor grov den er (en kornfordelingsanalyse) god tilleggsinformasjon. Ideelt bør Mn analyseres i magnesium-nitrat-ekstrakter av fuktig jord, men totalanalyser kan også gi gode indikasjoner. Standard analysepakker for jord til plantedyrking gir et gener- elt bilde på hvor godt egnet jorda er for planter. Her inngår moldinnhold, total- nitrogen (Kjelldahl-N), mineralsk N (ammonium og nitrat), plantetilgjengelige kationer (P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL) og mikronæringsstoffer (B, Cu, Mn, S, Zn). Analyse av B, Mn og S er ikke standard- analyser i de såkalte jordpakkene, men kan bestilles i tillegg. Disse tre stoffene er relevante for å få indikasjoner om mulig mangel/giftvirkning via jord, skjønt reelt opptak kan bare bekreftes ved hjelp av bladanalyser. I tillegg er densitet og ledningsevne nødvendig for henholdsvis å beregne C/N-forhold og utelukke saltskader som årsak.

Som sagt kan jordanalyser gi noen indikasjoner, men mange av disse er indirekte, og kunnskap om utforming av plantehull, drenering fra plantehullene, vanningspraksis o.a. kan ha mye å si for tolkning av jordanalyser. Mn-mangel/Mn-giftighet er for eksempel svært avhengig av såkalte reduksjons-/oksidasjonsforhold i jorda (som man ikke får analysert, da de endres i en jordprøve etter at den er tatt ut). I ettertid er det også en risiko for at en jordanalyse ikke beskriver forholdene som var i jorda når treet døde; dette gjelder særlig næringsstoffer og andre salter som kan vaskes ut. Som referanse kan det også være lurt å ta noen prøver fra plantehull der tilsvarende trær har overlevd.

Ads Poga
PRODUKTER OG TJENESTER
FAGMESSE

EGHOLM LANSERER NY ROTOR- OG MULTIKLIPPER TIL CITY RANGER 2260

Rotor-/multiklipper 1500 er det nyeste skuddet på stammen i det brede utvalget av redskaper til City Ranger 2260, skriver produsenten i en pressemelding. Det er en innovativ løsning med unike hydrauliske egenskaper og spesialutviklete kniver.

Med en arbeidsbredde på 1500 mm og en arbeidshastighet på opptil 10 km/t kan man slå grasplenen raskt med den nye rotor-/multiklipperen 1500. Det gjelder uansett om graset er langt, grovt eller vått. Redskapet til City Ranger 2260 er framstilt av kvalitetsmaterialer, noe som gjør det til en robust og holdbar løsning. Rotorklipperen kan bygges om til en multiklipper (ekstrautstyr) med et nytt knivsett og ved å plassere en skjerm innvendig i klipperen. Den gjør at redskapet kan finkutte og spre graset ved å blåse det ned i bunnen av plenen. Der gjødsler det jorda med naturlige næringsstoffer. Ved å bruke multiklipperen unngår man også jobben med å fjerne graset. Det hydrauliske vippesystemet gjør rengjøring og vedlikehold enkelt. Ved hjelp av maskinens hydrauliske system kan klippehøyden justeres enkelt og presist.

Rotor-/multiklipper 1500 er utstyrt med spesialutviklete kniver designet for å garantere et godt resultat og redusere både tids- og energibruk. Klipperen har et robust skjold med forsterkete kanter. City Ranger 2260 har leddstyring, noe som gjør maskinen lett å manøvrere, også der det er trangt og nær hindringer. Føreren har fri utsikt over klipperen under arbeidet. Det tar bare noen få minutter å skifte ut rotor-/ multiklipperen med et annet redskap.


NY HELELEKTRISK TRANSIT COSTUM KOMMER FRA FORD PRO

Kort tid etter at produksjonen av nye E-Transit startet i mars, annonserte Ford Pro ytterligere fire nye helelektriske nyttekjøretøyer som vil bli lansert innen 2024, og i mai ble den første av disse presentert.

E-Transit Custom er utviklet fra bunnen av for å sette en helt ny standard i 1-tonns segmentet.

Ved hjelp av kompromissløs helelektrisk arkitektur har den nye modellen en beregnet rekkevidde på opptil 380 km. Den kan lades med DC-hurtiglading og får god tilhengerkapasitet, noe som er viktig for at kunder i dette segmentet skal velge elektrisk.

Blant funksjonene E-Transit Custom kommer med, er Pro Power Ombord. Denne teknologien gjør bilen om til en energikilde for lys, utstyr og verktøy. Ytterligere produktdetaljer vil bli offentliggjort i september.

Ford vil starte produksjonen av nye E-Transit Custom i andre halvår 2023. Alle Transit Custom-variantene vil bli produsert av Ford Otosan – Fords joint venture-selskap på Kocaeli-fabrikken i Tyrkia. De annonserte nylig en investering på to milliarder euro i fabrikkene sine. Ytterligere et ledd i Fords plan for en helelektrisk framtid i Europa er nylig annonsert: Et nytt joint venture-selskap i Tyrkia skal etter planen bli en av de største fabrikkene for produksjon av batterier til elbiler i Europa. Målet er produksjonsstart rundt 2025 med en årlig kapasitet på mellom 30 og 45 Gigawatt-timer.


DIA PROFF NORGE SATSER PÅ TELETINING FRA FLEXIHEATER

Dia Proff Norge AS har i 22 år importert og levert teknologi innen diamantverktøy og spesialmaskiner for betong, granitt og asfalt i Norge, med en betydelig utstyrspark. Vinterstid er normalt en noe roligere periode for firmaet, men det har de bestemt seg for å endre, heter det i en melding.

Fra april i år har Dia Proff Norge inngått en langsiktig import- og distribusjonskontrakt med Flexiheater AB om salg og distribusjon i hele Norge av deres produktsortiment. Flexiheater er svenskproduserte teletiningsmaskiner. Firmaet er nylig blitt kjøpt opp av et større investeringselskap i Sverige. Det har ambisjoner om å øke produksjonskapasiteten på eksisterende modeller, men også tilføre det nordiske markedet flere innovative produkter innen blant annet teletining og oppvarming.


Modulbenk Twig.

Lungo Mare utemøbel.

ESCOFET INN I PORTEFØLJEN TIL WESP

Escofet er en stilsikker og spennende leverandør med utemøbler som oppfyller det nordiske markedets etterspørsel etter tydelige linjer, leken design og møbler som inviterer til sosialt samvær for både store og små, skriver wesp i en pressemelding. Escofet har sin base i Barcelona. Sammen med en rekke arkitekter, designere og landskapsarkitekter har de satt sitt preg på parker og plasser over hele verden siden 1886. Den levende byen, den lekne byen, den grønne byen, den tilgjengelige byen og den bærekraftige byen – dette er Escofets fem satsingsområder. Det er dette som er utgangspunktet for alle nye løsninger og produkter. Og møblene er virkelig lekne; de er levende, de skaper noe, får deg til å tenke og lar barn leke og voksne hvile.

Betongmøbler har lang levetid og svært lite behov for vedlikehold. Escofet tar bærekraft på alvor, og alle produktene kan også leveres i deres egenutviklede økobetong. Dette er resirkulert betong fra gamle broer og betongkonstruksjoner. Betongen blir farget av slagg fra stålindustrien.

- Vi har stor tro på Escofet i Norge, sier Ellen Johanne Winther, som eier og er daglig leder hos wesp. - De har et uttrykk vi har manglet i vårt sortiment, samtidig som det er økende etterspørsel etter mer skulpturelle møbler med bredt bruksområde. Den etterspørselen mener vi å ha funnet svaret på nå, og vi håper markedet tar dem imot med den nysgjerrigheten og interessen de fortjener.

Norsk Gartnerforenings

Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. mai 1922 12. aarg. Nr. 9


Skolebestyrer R. R. Hegdal


der, som tidligere meddelt, er beskikket som bestyrer av den nye havebruksskole for Sørlandet, er født 1881 i Aukra, Romsdalen. Landbruksskolen paa Gjermundsnes 1900. Hylla havebruksskole 1901. Medhjælper hos fylkesgartner Schie 1902. Lærling i havebruket paa Aas 1903 til optagelsen paa høiskolen samme aar. Havebrukskandidat 1905. Lærer paa Storhove landbruksskole 1906-07. Amtsgartner i Kristians amt 1907-19. Bestyrer av Opland havebruksskole 1919-22. Som amtsgartner fik han gjennemført en ny plan for herredsgartnerordningen, saa den stod som mønster for andre fylker. Opland havebruksskole begyndte han fra nyt av og har der utført de grund- læggende arbeider og skolen har vundet en meget god anseelse. Foruten det rent faglige kan nævnes, at hr. Hegdal i 1914 var sekretær i Kristians amts utstillingskomité, mangeaarig formand i foreningen Binæringerne, i Lillehammer–Gudbrandsdalens havebruksforening, Lillehammer parkstyre og nu sidst i Lena vel.

Red. anm.: «Den nye havebruksskole for Sørlandet» er gartnerskolen på Dømmesmoen ved Grimstad. Kristians amt var i perioden 1781-1918 betegnelsen på Oppland fylke. Opland havebruksskole ble etter en sammenslåing i 1922 til Opland smaabruks- og havebruksskole. Dette var forløperen for det som i dag er Valle videregående skole på Lena, Østre Toten. Lena-Valle vgs utdanner anleggsgartnere og deltok som Innlandets representant under årets skole-NM.

Årets første fagprøve ble bestått med glans
SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET

Årets første fagprøve
ble bestått med glans
Med karakteren «Bestått meget godt» på fagprøven har Elise Stave (26) en fin stjerne på CV’en
når hun nå skal søke jobb som fagarbeider i anleggsgartnerfaget.

TEKST: LINE STENBRENDEN FOTO: HENNING MEYER


Elise Stave sammen med prøvenemnda fra Viken – Henrik Andersen og Robert Flinterud.

Kreative Elise hadde gjennomført 3-årig formgivingsfag fra videregående da hun tegnet sin lærekontrakt med Gravferdsetaten i Oslo. Ettersom hun ikke hadde gjennomført eksamen i anleggsgartnerfaget fra skole var det litt teori og praksis som skulle på plass før hun kunne melde seg opp til sentralt gitt eksamen: - SOA har vært til stor hjelp med kurs og veiledning gjennom hele læretiden, og i slutten av april var jeg, etter snaue tre år, klar til å gjennomføre selve fagprøven, sier Elise.

Fagprøven startet og sluttet med et møte mellom Elise og prøvenemnda fra Viken. Hun fikk tildelt en oppgave med tegninger og beskrivelse av et oppdrag som skulle gjennomføres. Det ble blant annet utarbeid- et en framdriftsplan, materiell-liste, valg av maskiner og utstyr og bruk av assistent. Den praktiske gjennomføringen gikk over fem dager. Prøvenemda fra Viken kunne si seg særdeles godt fornøyd med både prøve og besvarelser fra Elise, noe som resulterte i den gode karakteren.


Fra fagprøven som ble gjennomført på Ullern kirkegård i Oslo.

Elise Stave er i dag bosatt på Spjærøy i Hvaler kommune og er fortrinnsvis ute etter å arbeide i samme kommune eller i Fredrikstad-området for øvrig: - I framtiden drømmer jeg om å jobbe med hagedesign og hjelpe folk med å få de hagene de alltid har drømt om. Jeg har alltid likt den grønne delen av faget best, men jeg er også veldig glad i å jobbe med skifer og naturstein.

Mer enn 50 lærlinger/lærekandidater hos SOA har utløp på sin læretid i 2022. Vi ønsker lykke til med fagprøvene, og ikke minst med en allsidig hverdag etter hvert som fagarbeidere i anleggsgartnerfaget!

Ads Steinriket
NYTT OM NAVN
NYTT OM NAVN
Sigurd Stave Maskin AS har fått ny produktsjef

Jonas Nicolai Angermo er ansatt som produktsjef for Bucher chassis-montert, som er et nytt innslag hos Sigurd Stave Maskin AS. Angermo har lang erfaring og bred bakgrunn innen transport- og maskinbransjen, de senere år blant annet som produktsjef for hjullastere hos PON Equipment AS og flere år innen Volvo Norge AS på lastebil.

Angermo forteller at han er en tekniker som er opptatt av ulike løsninger for kundene, men alltid har et klart kommersielt snitt. Han trives best iblant mekanikere på gulvet der praten ofte går om produktene og eventuelle utfordringer som må løses; tonen er rå, men hjertelig, sier han. - Min bakgrunn er i hovedsak fra lastebil, men også personbil. Men jeg har opparbeidet grei dybdekunnskap på chassis, noe jeg streber etter også på Buchers produkter. Her lærer jeg mye fra våre dyktige kunder. Vi fikk agenturet 1. mars og har hatt tett dialog med fabrikken i Danmark samt kunder, for å tilgodese løsninger for det norske markedet.

Sigurd Stave Maskin AS ønsker å rette oppmerksomheten mot chassis-segmentet som de nå har i hus, blant annet ved å gjennomføre demo-aktivitet utover i 2022/2023. De har biler i bestilling tross en utfordrende situasjon innen chassis. For en totalleverandør inngår også salg av service og reservedeler.


Stor interesse for utdanning i grønne fag på Vea

- Norges grønne fagskole – Vea har i år totalt 597 søkere, og av disse er det 352 som har Vea som førstevalg, sier markedsansvarlig Grethe Bøhn Busterud. - Med 230 søkerplasser betyr det 1,53 søkere pr. plass. Fra i fjor har antall søknader økt med 63 %. Vea hadde en utrolig bra økning (57 %) i fjor også, så jeg hadde ikke ventet en slik økning igjen i år. Med færre tilgjengelige studieplasser i år antok vi en liten nedgang, men at det skulle blir så stor oppslutning igjen i år, er veldig gledelig.

Blant de mest populære studietilbudene i år er den nye utdanningen innen interiør, med fokus på gjenbruk og redesign. Grønn helse, som ble utvidet fra 30 til 60 studiepoeng høsten 2021, er også en populær utdanning mange har søkt seg til. Grøntanleggsforvaltning inkludert Hageplanlegging er alltid en populær utdanning, og anleggsfagene med Anleggsledelse og Ledelse i maskinentreprenørfaget er studier bransjen tydelig etterspør. Det er fortløpende opptak til ledige plasser etter 25. mai.

I tillegg til fagskolestudier tilbyr Vea videregående utdanning for voksne i Gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse hadde søknadsfrist 15. mars, og skolen tok imot en stor søknadsbunke til disse utdanningene også. De som har fått tilbud om plass, har gitt tilbakemelding på om de tar plassen. Det er lange ventelister, så for denne utdanningen vil det ikke bli lagt ut ledige plasser.


Ads Abax
Ads Milwaukeetool