Hjem
Innhold
I DENNE UTGAVEN31. AUGUST

  • 5Det gir stor glede å arbeide med noe som øker folks trivsel
  • 6Frisbeegolf er populært – vi kan passere 200 norske baner i år
  • 7Ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet
  • 9Lislebyhallen har halvert klimagassutslippene
  • 11Nye Jordal Amfi – ishallen som setter ny miljøstandard
  • 13Stovnertårnet – en destinasjon øverst i Groruddalen
  • 14Jardin Majorelle i Marrakech – park med islamsk påvirkning
  • 16Dekkeforsøk med de store slirekneartene
  • 18Ny nasjonal pollinatorstrategi
  • 23Spleiselag gir moderne oase i Drammen
  • 24Et dødt eiketre er bevart
  • 26Skogens bindemiddel ga god forsterkning over tid
Forsiden: Stovnertårnet er blitt kalt «Norges lengste tårn». Det er bare 15 meter høyt, men veien til topps er 265 meter. Foto: Ole Billing Hansen


FASTE SPALTER:
  • 4Leder: Lek, aktivitet og idrett
  • 19Treportrettet: Blomsterkornell
  • 20Nytt fra norske uterom
  • 21Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank
  • 22Produkter og tjenester
  • 27Norsk Gartnerforenings Tidsskrift: «Den spanske syken»
  • 27Norsk Gartnerforenings Tidsskrift: Lærer i anlægsgartneri
  • 29Nytt fra SOA
  • 30Nytt om navn
Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.no
Følg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no

Nr. 07/2018 ISSN 1503-1950 Årg. 17

Norsk Gartnerforbund

Schweigaardsgt 34 F, 0191 Oslo
Tlf. 23 15 93 50

Redaktør:

Ole Billing Hansen
tlf. 48 07 56 41
oleb@gartnerforbundet.no

Journalister:

Dag Eivind Gangås
tlf. 95 83 18 89
deg@gartnerforbundet.no
Ingunn Haraldsen
tlf. 48 12 39 58
ingunn@gartnerforbundet.no

Abonnement:

Eldbjørg Merkesdal
tlf. 92 88 98 99
eldbjorgm@gartnerforbundet.no

Annonser:

A2 Media
v/Knut Rismyhr
knut@a2media.no
tlf. 90 09 52 03

Redaksjonsråd:

Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00
Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99
Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33
Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03
Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07
Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19
Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48
Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83
Maria Fall, tlf. 94 14 32 10

Abonnementspris kr 690 pr. år
Studentpris kr 250 pr. år


Medlem i:

Grafisk produksjon

Media Digital AS
Dronningens gate 3, 0152 Oslo
kontakt@mediadigital.no
Tlf: 21 62 78 00

Trykk:

Merkur Grafisk AS
Stansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 Oslo
Tlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16

Leder
LEDER
Lek, aktivitet og idrett

I mange tilfeller er det intet skarpt skille mellom lek og idrett. Vi oppfatter gjerne idrett som ensbetydende med organisert idrett, det vil si fysisk aktivitet i et idrettslag tilsluttet Norges Idrettsforbund. Slik har det vært inntil nylig, men barn og unge lar seg inspirere av aktiviteter de ser på Youtube og får høre om via sosiale medier. Hvor mange voksne kjenner begreper som panna-fotball, rollerderby, popping og waacking? Dette er former for fysisk aktivitet som ikke hører til de organiserte idrettene (enda?). Og hva gjør ungdommer som ønsker å drive med slik aktivitet, men som ikke har de nødvendige fasilitetene for å utøve aktiviteten?

Hittil har de interesserte måttet fi nne ut av ting på egen hånd, og det har vært en utfordring å få kommunal støtte til tiltak. Men dette vil trolig endre seg, for nå er det etablert et ressurssenter for egenorganisert fysisk aktivitet. Ressurssenteret er et pilotprosjekt som har fått midler av Stortinget for perioden 2018-21. «Vårt mål er å være så vellykket at det blir helt utenkelig ikke å fortsette senterordningen etter prøveperioden », sier styreleder Petter Hatlem. Han har engasjert seg sterkt for ungdom som satser på skating – rullebrettaktiviteter som i dag engasjerer et stort antall barn og unge. Ressurssenterets ambisjon er å spre kunnskap og kompetanse, skape gode nettverk og bidra til bedre lokal tilrettelegging for egenorganiserte aktiviteter.

Ikke all fysisk aktivitet trenger å øke utøvernes puls nevneverdig. Like viktig er det å få folk ut på en halvtimes spasertur i nærområdet eller noen timers vandring i marka. Ett tiltak som kan oppmuntre til aktivitet, er Stovnertårnet øverst i Groruddalen. Det påkostede tårnet vil kunne fungere som møtested, turmål og et utgangspunkt for gang- og sykkelturer i nettverket av turveier i Oslomarka og nabokommunene i nordøst. Ikke minst er tårnet et stolthetsskapende innslag i et område som ikke bare får positive oppslag i nyhetene. Landemerket har, som Holmenkollåsen, utsikt over store deler av hovedstaden.

Miljøbevisstheten vokser – også når det gjelder bygging av idrettsanlegg. Denne utgaven av park & anlegg omtaler både Lislebyhallen i Fredrikstad – første mottaker av hederen Årets idrettsanlegg, i 2016. Flerbrukshallen er bygd som passivhus og har halvert klimagassutslippene. Dessuten har prosjektet gjennomført fl ere blå-grønne tiltak, noe som reduserer faren for oversvømte kjellere i nabolaget. Byggingen av Nye Jordal amfi – ishockeyhall og arena for store arrangementer – er godt i gang. Ifølge byggherre Oslo kommune blir dette landets mest moderne og energieffektive ishall.

Selv om årets tørkesommer på Østlandet ikke er et entydig bevis på menneskeskapte klimaendringer, er årets sommervær en påminnelse og et faresignal. Alle monner drar, heter det. Da er det fornuftig at enhver sektor i samfunnet gjør sitt. De to eksemplene fra idrettssektoren er til etterfølgelse. I Fredrikstad kommune er erfaringene så gode at de ikke nøyer seg med passivhus i kommende hall prosjekt, men satser på plusshus, blant annet med solcelleanlegg på taket og delvis selvforsyning med energi.


Ole Billing Hansen
Redaktør



Tørkesommer og plantedød

Store deler av Østlandet har i år opplevd langvarig tørke. I perioden 24. juni til 7. august kom det helt sør i Østfold bare fi re millimeter nedbør, fordelt på to små bygeepisoder i juli. Denne perioden fulgte endatil etter en usedvanlig tørr og varm forsommer. Det vil i praksis si intet påfyll av regn som plantene kunne utnytte, i mer enn seks uker. Uten vanning gikk det som det måtte gå: Blåbærlyng og annen viltvoksende vegetasjon ble svidd bort mange steder, og stauder i privathagene – særlige slike som har et grunt rotsystem – hadde ingen mulighet til å klare seg uten vanning. Spirblom (Astilbe) er ett av de planteslagene som i minst grad tålte tørken, og når regnet endelig kom rundt 10. august, var det for seint. Konklusjon: Dersom dette blir framtidens somre, blir «rett plante på rett sted» enda viktigere enn det har vært fram til nå.

FOTO: OLE BILLING HANSEN
Håsteinarparken
IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG
Selvfølgelig er det meningen at folk i alle aldre skal bruke anleggene.
- Det gir stor glede
å arbeide med noe som øker folks trivsel
Park- og idrettsavdelingen krydrer Alta med parkanlegg for lek og trening.

TEKST OG FOTO: ARNE HAUGE, ALTAPOSTEN

- Folk som leker og har det gøy, er den beste inspirasjonen for oss i Park- og idrett, sier Per Erik Bjørnstad, som leder avdelingen i Alta kommune.

Folkehelse

Arbeidsordren er bedre folkehelse og mer bolyst, der målet er å tyne mest mulig fysisk aktivitet og trivsel ut av hver kommunale skattekrone.

- Ved å gjøre mest mulig selv sparer vi store summer på konsulenter og entreprenører, sier Bjørnstad.

Park- og idrett er blant kommunens minste avdelinger, men kanskje den som er mest synlig utad. Spesielt når sommerhjelperne er i sving, 45 til sammen. De steller kirkegårder fra Sopnes til Komagfjord, rundkjøringer, blomsterbed og sist, men ikke minst; parkanlegg – den livsglade sminken på Altas ansikt utad.

Liten sum og mye trivsel

- Ingen fl ytter til Alta fordi byen har rent vann og ordnet kloakk. Potensielle altaværinger velger oss for det som hever oss: Det lille ekstra som løfter Alta fra mengden av mulige steder å fl ytte til, sier Bjørnstad. Han disponerer fem av de 2.000 millioner kronene kommunen bruker årlig, altså en kvart prosent. Det er en liten sum for mye trivsel, mener avdelingen, som under idémyldringen i forkant av nye prosjekter har med seg landskapsarkitekt Anita Veiseth i VERTE landskap – arkitektur.

- Stor honnør til Anita som tegner skisser av det vi klekker ut, sier Bjørnstad. - Fjorårets store sommersuksess i regi av Park og idrett, Gakorivann Badeanlegg, er et perfekt eksempel på prosessen; fra å klekke ut løsninger og ordne med fi nansiering, til å ha gode dugnadshender med på laget (fra Hjemmeluft Bygdelag).

- Målet er at minst like mye penger som kommunen gir, skal vi hente fra andre. Når Alta-folket er med i prosessen, gir det lokal forankring og følelse av stolthet og ansvar, sier avdelingslederen.

Da tre ble fi re

Det er nokså vanlig her i landet at private med dype lommer gir parkanlegg i gave til folket, og her i Alta ga Amfi 300.000 kroner til Chillyou-parken ved Nordlysbadet. Amfi ønsket å bidra til å løfte Alta sentrum, og tidvis har Bjørnstad i tillegg spillemidler å ta av.

Per Erik Bjørnstad begynte ved avdelingen i 2007, men noe håp om en real ansiktsløfting for Alta kom først i 2011, da politikerne klubbet den første fi reårsplanen for offentlige uterom. I 2014 la Bjørnstad fram en ny plan. Vyene var så mange og store at det endte med økt bevilgning og ansettelse av et fjerde hjul på vogna, og i januar i år, under framlegging av planen for 2019-2022, var hovedutvalgets begeistring så stor at de ba om at avdelingens powerpoint-presentasjon skulle vises for kommunestyret – som etterpå ga framlegget skikkelig applaus.

Alta Vil så det holder

- I forhold til størrelsen på avdelingen har vi svært store forpliktelser i kommuneplanens samfunnsdel, kalt Alta Vil. Vi skal levere en betydelig andel av kommunens bidrag som tilrettelegger av store arrangementer, tiltak som gir bolyst og fremmer folkehelse, sier ildsjelen, som viser oss ei ønskeliste så lang at den kunne gjort julenissen rådløs.

Uten å ha spurt ingeniør Anna Utkilen og fagarbeiderne Ivar Erdal og Arnt Isaksen om de er enige med Alta kommunes interne måling, nevner vi at Park- og idrett er blant avdelingene med minst sykefravær og størst trivsel i kommunen.

- Det gir så stor glede å arbeide sammen om noe man etterpå kan gå til, og se mennesker trives og ha det gøy, sier Bjørnstad.


Artikkelen ble første gang publisert i Altaposten 12. juli 2018
Komsa SFO var til stede den dagen vi snakket med parksjefen sjøl. - Ungene hylte av glede da vi lovet dem tur til Chillyou i fi nværet, sier lærerne. Mot et depositum på 200 kroner kan man låne rekkerter og bordtennisball inne på Nordlysbadet.
Store beløp spares på å gjøre arbeidet selv. Her er Per Erik Bjørnstad ved Chillyou Aktivitetspark i Alta sentrum.
Per Erik Bjørnstad sier han er glad for å tilhøre en av avdelingene med aller minst sykefravær og aller størst trivsel i hele Alta kommune.
Avdelingsleder Per Erik Bjørnstad passer på at anlegget blir holdt ryddig.
Park- og idrettsavdelingen i Alta er svært aktiv

Etaten kan vise til 40 gjennomførte prosjekter i planperioden 2015-18.


image

image
Frisbeegolf er populært
IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG
Frisbeegolf er populært
– vi kan passere 200 norske baner i år
- De aller fleste banene her i landet er lavterskelbaner, gjerne lagt i tilknytning til en skole, forteller Espen Møkkelgjerd. - Banene kan ha 6, 9, 12 eller 18 kurver, og bare om lag 30 norske baner har 18 kurver. De holder enten nasjonal eller internasjonal standard.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Møkkelgjerd har drevet med frisbeegolf siden 1993 og er tidligere europamester i sporten (England 2003). Nå er han én av to reisende konsulenter i fi rmaet Sune Sport & Games. De gir gode råd til kommuner og andre som ønsker å etablere en bane for frisbeegolf.

Naturbane med få inngrep

- Vi har frisbeegolfbaner fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord, sier Møkkelgjerd, som har fått oppleve store deler av landet som reisende frisbeegolfentusiast. Han forteller at initiativet til å etablere en bane for frisbeegolf kan komme fra ungdommer som har prøvd seg på en bane et annet sted, har fl yttet til et nytt sted uten bane, eller fra kommuner som ønsker å utvide aktivitetstilbudet for innbyggerne. Det er ofte ikke så mye som skal til for å etablere en frisbeegolfbane, for det er sjelden nødvendig med store inngrep i naturen. Banen bør imidlertid ikke ha høyt gras, så den krever klipping gjennom vekstsesongen. Som regel er fi re eller fem ganger med klipping tilstrekkelig. Banen bør også ha utfordringer for utøverne, i form av hindringer som trær, stolper eller vannfl ater. Tiltakshaver må forsikre seg om at anlegget ikke vil skade kulturminner eller bidra til å ødelegge livsbetingelser for verneverdig fl ora eller fauna.

Fysiske inngrep i jorda er begrenset til stolpehull for stativet til kurvene samt forsterkning av underlaget på utkaststedene. Stativet bør fundamenteres 50 cm ned i bakken, og utkaststedet kan forsterkes med fast belegg i form av betongheller, treplatting eller kunstgress. - Vi prøver også ut om gressarmering kan være et alternativ, men det er viktig at underlaget gir godt grep når kasterne tar sats, så vi vet ikke om noen av typene armering vil fungere, sier Møkkelgjerd. Han legger til at det er viktig at forsterkningen ikke er til hinder for grasklippere i form av for høye kanter eller hjørner.

Grasklippingen på en frisbeegolfbane blir utført av den kommunale avdelingen som har ansvar for slikt, eller ved en kombinasjon av kommunens folk og dugnadshjelp fra den lokale frisbeegolfklubben, som også kan ta seg av rydding og fjerning av søppel.

På Stovner begynte man så smått med frisbeegolf for 25 år siden – i 1993. Øvingsbanen er gruslagt, men ellers har banen, som er lagt i terrenget, grasdekke. Det skal være det største sammenhengende grasklipte arealet i Oslo kommune.
Arealkrevende

Møkkelgjerd forteller at en lavterskelbane med ni kurver vil kreve et areal på 15 til 20 dekar. En typisk bane lagt nær en skole har kortere avstand mellom kurvene og færre hindringer enn en kvalitetsbane med 18 hull. - Skoleelever kaster frisbee’en 30-40 meter, mens en godt trent utøver kan få en slik skive til å fl y 150 meter, sier Møkkelgjerd. - Med kort gangavstand mellom kurvene på en ni-kurvs lavterskelbane kan det ta om lag en halv time å gjennomføre en runde, mens det gjerne tar mer enn tre timer å fullføre runden på en 18-hulls kvalitetsbane.

Et viktig moment å tenke på ved planlegging av en frisbeegolfbane er for øvrig hensynet til gang/sykkelveier i området. En frisbee i høy fart kan lett giskade om den treffer folk eller dyr. Derfor blir utkaststedene lagt slik at kastsektoren i minst mulig grad kommer i konfl ikt med gående og syklende. - Men det er svært sjelden vi opplever uhell som gir skade, understreker frisbee-entusiasten.

Frisbeegolf har enkle regler

- Målet er å bruke færrest mulig kast fra et fast utkaststed til en stålkurv.

- Når man har truffet med frisbee’en i en kurv, går man videre til neste utkaststed og forsøker seg på neste kurv.

- Vinner er den som har brukt færrest kast til sammen på hele runden.

- Man kan gå sammen med andre eller spille alene og sammenlikne med sine tidligere resultater.

- Det er fl ere kastemetoder, og man veksler mellom frisbee’er med ulike egenskaper, som driver til lange kast, disk for mellomdistansekast og putter for å treffe kurven på kort avstand.

- En bane er gjerne lagt opp slik at frisbee’en må skjene rundt stolper, trær, vanndammer og andre hindringer, og det er oppgitt for eksempel på hvilken side av en treklynge man må kaste.

- Ettersom frisbeegolfbaner som oftest er lagt i områder med fri ferdsel, må spilleren alltid forsikre seg om at det ikke er mennesker eller dyr innenfor kastsektoren.

En aktivitet for alle

Frisbeegolf er for alle, og banene er åpne året rundt og gratis å bruke. Møkkelgjerd forteller at de mest ivrige utøverne også bruker banen om vinteren når det er snø og de må lete fram skiven for hvert kast.

Utkastfeltene er som regel forsterket med et fast underlag, men området ved et utkastfelt blir likevel ofte utsatt for slitasje.

Ved Rommen skole kan elevene låne frisbee’er på biblioteket. - Jeg var selv elev ved gamle Rommen skole, og ble tidlig engasjert i sporten, sier den tidligere europamesteren. - De fl este opplever stor framgang i starten, og man blir opptatt av å prestere bedre og bedre. Det er vanlig å stagnere litt etter hvert, men de fl este synes likevel det er artig å drive med frisbeegolf. Selv om jeg nå er med og arrangerer årets NM, vil jeg delta, smiler han. (På nettsiden Frisbeegolf.no er han omtalt som en av forhåndsfavorittene, men nådde ikke helt opp i år.)

Det er ingen aldersbegrensning for å delta i frisbeegolf, og ofte går fl ere generasjoner sammen på en runde. Møkkelgjerd forteller at han har vært med på å planlegge baner der rullestolbrukere har tilgang til i hvert fall de første kurvene på en runde. Ja, det fi nnes også en bane med kurver tilrettelagt for blinde. Her er kurvene utstyrt med lydsøyler.

I Rommen/Stovner-området øverst i Groruddalen i Oslo har utøverne av frisbeegolf et unikt areal å boltre seg på. Små skogholt er blant de naturlige hindringene underveis på en 18-kurvsbane som det kan ta mer enn tre timer å gjennomføre.

Møkkelgjerd mener at det er positivt for et område at det blir tatt i bruk til frisbeegolf. Med stadig besøk av utøvere i området trekker gjerne mindre velkomne elementer unna. Han nevner et eksempel fra en av byene i Nord-Norge, der bruken av området er totalt forandret. Nå er til og med noen av de rusavhengige hektet på frisbeegolf!

Her i landet er det foreløpig ingen utøvere som kan leve av å utøve frisbee på heltid. Men Møkkelgjerd forteller at sporten har utviklet seg lenger i Finland, som har kommet lengst i Norden. Der har de mer enn 500 baner, og antall aktive utøvere er anslått til 100.000. De aller beste der har en brukbar inntekt fra sponsorer og premiepenger.

Braathen Landskapsentreprenører ISO-sertifi sert

Anleggsgartnerfi rmaet Braathen Landskapsentreprenør har over mange tiår opparbeidet seg et gode renommé og kan vise til en imponerende referanseliste. Firmaet har bidratt til å skape attraktive uterom på steder og med prosjekter som svært mange har et forhold til, slik som i Bjørvika, på Aker Brygge, Akershus festning og Vikingskipsmuseet. Nå har fi rmaet tatt et nytt steg: - Vi har alltid hatt gode rutiner i bedriften. Derfor var ISO-sertifi sering etter 9001:2015 en naturlig videreføring for å dokumentere god praksis, sier administrerende direktør Tom Borthen. Bedriften ser allerede mange fordeler med å være ISO-sertifi sert.

- Vi ser at ISO-sertifi sering er et kvalitetsstempel og en trygghet for store kunder som setter høye krav til sine underleverandører. Dette åpner nye dører for oss. Samtidig ser vi at det er lettere å levere anbud med ISO-sertifi sering, noe som gjør at vi sparer mye tid. I tillegg er det en anerkjennelse og bekreftelse på at styringssystemet er i samsvar med internasjonale krav, sier Borthen. - Triangel og minLedelse gjorde sertifi seringsprosessen enkel, sier en fornøyd prosjektleder, Knut Andre Bøgh, hos Braathen Landskapsentreprenør. Firmaet Triangel bistår, styrer og leder prosessen fra m til og med sertifi sering med ledelsessystemet minLedelse.

I området ved Rommen skole og kultursenter er det etablert to baner for frisbeegolf – en 18-kurvsbane av internasjonal standard (gule kurver) og en lavterskelbane med ni kurver beregnet på skoleelever og nybegynnere (røde kurver).
- Et anlegg for frisbeegolf krever bare små inngrep i miljøet, påpeker Espen Møkkelgjerd.
- Det er ikke mye som skal til for å begynne med frisbeegolf, og progresjonen er som regel rask i starten – man blir lett hektet, sier Espen Møkkelgjerd i Sune Sport & Games.
Dagene 2. til 5. august i år ble det arrangert NM i frisbeegolf i Stovner DiscGolfPark i Oslo.
Ved utkastfeltene er det plassert skilt med informasjon om hvordan det skal kastes. Avstanden til kurven er i dette tilfellet 89 meter, og man bør klare å treffe kurven på tre kast (par 3).

image



Ressurssenter for
IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG
En skatepark ønsker også sparkesykler velkommen, som her i Drammen. Arkivfoto: Ole Billing Hansen
Ressurssenter for
egenorganisert idrett og fysisk aktivitet
Våren 2017 bevilget Stortinget midler til etablering og drift av et ressurssenter for egenorganisert idrett og aktivitet. Ett år seinere fi kk organisasjonene Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening sammen oppdraget med å etablere senteret. Det skal blant annet drive med kunnskapsformidling og nettverksbygging.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

I revidert nasjonalbudsjett 2017 bevilget Stortinget to millioner kroner til et ressurssenter for egenorganisert idrett. Tilsvarende sum ble bevilget for 2018. Høsten 2017 utlyste Kulturdepartementet midler til å etablere og drive et slikt ressurssenter. Departementet mottok ti søknader om tilskudd. Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening leverte de sterkeste søknadene. Derfor ga Kulturdepartementet dem i fellesskap oppdraget med å etablere og drifte ressurssenteret. Dersom Stortinget godkjenner det, vil det bli bevilget midler til å drive senteret i prosjektperioden til og med 2021. Departementet vil ved utløpet av prosjektperioden foreta en evaluering av senterets arbeid.

I forbindelse med tildelingen av prosjektet uttalte kulturminister Trine Skei Grande: - Alle skal ha mulighet til å drive med idrett og fysisk aktivitet. For å nå dette målet må vi gjøre to ting samtidig: Vi må legge til rette for den organiserte idretten. Samtidig må vi ivareta dem som ønsker å drive egenorganisert aktivitet. Vi trenger et senter som kan spre kunnskap og kompetanse, som kan skape gode nettverk og bidra til bedre lokal tilrettelegging for egenorganiserte aktiviteter. Ungdom og Fritid og Oslo Skateboardforening har hver sine styrker og utfyller hverandre på en god måte. Sammen kan de skape et sterkt ressurssenter.

- Ungdom og fritid representerer ca. 600 fritidsklubber rundt omkring i landet. De har lang erfaring i å tilrettelegge for egenorganisert aktivitet. Klubbene kan derfor brukes som lokale ressurser og bidra til å løfte fram senterets arbeidsområder i kommunene, sier nyansatt daglig leder André Ruud i Ungdom og fritid.

Parkouranlegg er bygd i fl ere norske byer og kan brukes året rundt, som i Momentumparken i Tønsberg. Arkivfoto: Damian Dawid Pasek
Stort behov

Petter Hatlem i Oslo Skateboardforening er styreleder i ressurssenteret. Under BAD, PARK og IDRETTs jubileumsseminar i april presenterte han og Christina Søgård fra Ungdom og Fritid styrets tanker om behov for, innhold i og oppgaver for ressurssenteret. park & anlegg ba Hatlem om en oppdatert, nærmere redegjørelse.

- Er det egentlig behov for et Ressurssenter for egenorganisert fysisk aktivitet?

- Det er alltid behov for organisasjoner som legger til rette for aktivitet. Dersom en mener alvor med at alle skal ha mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet, mener jeg det er helt nødvendig å etablere et ressurssenter for egenorganiserte. Det er mer enn 200.000 unge mellom 13 og 18 år som velger å ikke delta i den organiserte idretten.

Lunsjpausen kan brukes til litt egenorganisert kurvballtrening i Strandvegparken i Trondheim. Arkivfoto: Ole Billing Hansen

André Ruud mener at det faktum at mer enn halvparten av ungdommene slutter med organisert idrett, kan skyldes at ungdomstiden innebærer en frigjøringsprosess. Mange slutter fordi aktivitetene er voksenstyrt og gjennomorganisert, mens egenorganisert aktivitet blir sett på som mer fristende.

Særtrekk

- Hvordan defi nerer dere egenorganisert aktivitet til forskjell fra det tilbudet som gis gjennom Norges Idrettsforbund (NIF)?

- Det er mange idretter hvor en svært høy andel av de aktive ikke er medlem av lag eller forening. Det er også mange idretter som ikke er en del av NIF. Det er derfor vi kaller dem egenorganiserte. De tar ikke del i den ressursfordelingen som skjer i den organiserte idretten. Mange av disse idrettene er nye og i rivende utvikling. Ressurssenteret skal hjelpe til slik at alle kan få anlegg og bli aktive i den aktiviteten de liker – uavhengig av om de er med i et idrettslag eller ikke. Vi tror at en moderne og lite byråkratisk organisasjon er godt egnet til disse idrettene, sier Hatlem.

En kortfattet illustrasjon av forskjellene mellom organisert og egenorganisert idrett er vist i Tabell 1. Søgård og Hatlem presenterte også en omfattende liste over typiske egenorganiserte aktiviteter – se tabell 2. Lista viser et utvalg av det som fi nnes, for spekteret av fysiske aktiviteter er stor, og stadig nye dukker opp, ofte inspirert via Youtube eller andre sosiale medier.

Tabell 1. Sammenlikning av organisert og moderne egenorganisert idrett/aktivitet.

Kilde: Oslo Skateboardforening
Anlegg og støtteapparat

- Hvilke hindringer er av størst betydning for at fl ere kan utøve sin egenorganiserte idrett eller aktivitet i dag?

- Først og fremst at barn og unge uten organisasjonstilknytning ikke får den hjelpen de fortjener til å utøve idretten sin. Det er krevende å fi nne fram i kommunale og statlige regelverk. Å skaffe penger til en god idé, som et nytt idrettsanlegg ingen har hørt om før, er ikke enkelt. Vi skal være tett på aktivitetsmiljøene, slik at vi forstår behovene og hjelper til med å skaffe ressurser.

Ressurssenterets arbeid

- Hvordan vil dere legge opp arbeidet i ressurssenteret?

- I år vil vi satse på å etablere ressurssenteret som et kompetansesenter hvor egenorganiserte miljøer som driver fysisk aktivitet utenfor rammene av den organiserte idretten, kan søke bistand. I den anledning ser vi fram til at Lisa Mari Watson begynner som daglig leder av senteret den 3. september.

Utover dette blir satsingen den nærmeste tiden å sammenstille kunnskap om egenorganiserte miljøer og starte arbeidet med å utvikle en digital plattform til nytte for aktive, ildsjeler, forskning og myndigheter. Vi kommer tilbake med detaljer om hvordan vi vil arbeide med kommuner, myndigheter og andre. Men generelt kan vi si at vi kommer til å satse der vi kan utgjøre den viktige forskjellen som utløser mer aktivitet i hele landet.

André Ruud
Petter Hatlem
Barn og unge kan bli svært dyktige utøvere på rullebrett. Foto: Gard Q. Hugaas, Betongpark AS

«VI KAN GJØRE MYE FOR MANGE FOR LITE OM VI GJØR DETTE RETT.»

PETTER HATLEM, STYRELEDER



«RESSURSSENTERET SKAL VÆRE SÅ VELLYKKET AT DET BLIR HELT UTENKELIG IKKE Å FORTSETTE SENTERORDNINGEN ETTER PRØVEPERIODEN.»

PETTER HATLEM, STYRELEDER

Tabell 2. Egenorganisert idrett og aktivitet kan være så mangt. Tabellen viser et utvalg.

Kilde: Ressurssenteret for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet
Hovedmål: Å gjøre seg uunnværlig

Ressurssenteret har et styre på seks personer – tre fra hver av de to organisasjonene. Vedtektene sier at ett av styremedlemmene skal være en ungdomsrepresentant og at styret for øvrig skal ha en representasjon som er balansert med hensyn til alder, kjønn, geografi og kompetanse. Hovedformålet med senteret er å bidra til at det blir lagt til rette for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet i hele landet. Den viktigste målgruppen er barn og unge som ønsker å være aktive.

- Vår overordnede målsetning for prøveperioden må være å gjøre senteret så vellykket at det blir helt utenkelig ikke å fortsette senterordningen etter 2021, sier styreleder Hatlem. - Senteret skal ha unik kompetanse og et landsdekkende nettverk av egenorganiserte. Vi vil bygge en digital løsning som samler og deler nyttig informasjon. Alt i alt skal den jobben vi gjør, bidra til økt fysisk aktivitet, også for dem som står utenfor rammen av den organiserte idretten.

Kilder:
Glasser, T. 2018. Nyskapende aktivitetsarenaer. Presentasjon på BPIs jubileumsseminar 11. april 2018
Hatlem, P.; Søgård C. 2018. Nytt ressurssenter for egenorganisert idrett:
«Vi tar lek på alvor». Presentasjon på BPIs jubileumsseminar 11. april 2018
Kulturdepartementet. Nytt ressurssenter for egenorganisert idrett og
fysisk aktivitet. Pressemelding nr. 16/18. 29. mars 2018.




Lislebyhallen har
IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG
Lislebyhallen har store fl ater med sedum på taket og et stort, allsidig område for utendørs aktiviteter. I forkant ses deler av Nøkleby skole. Dronefoto fra arkiv: Fredrikstad kommune
Lislebyhallen har
halvert klimagassutslippene
Lisleby flerbrukshall var det første idrettsanlegget som mottok BAD, PARK og IDRETTs heder som Årets idrettsanlegg – i 2016. Fredrikstad kommune gjennomførte planlegging og bygging av fl erbrukshallen som et pilotprosjekt i Framtidens byer, i samarbeid med NAL Eco-box. Prosjektet har høye klimaambisjoner både med hensyn til klimagassutslipp og tilpasninger til framtidig klima.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Har man oppnådd det man ønsket? Et klimagassregnskap satt opp av Lars Tellnes og Anne Rønning ved Østfoldforskning oppsummerer: «Prosjektet har hatt fokus på tilpassing til et våtere klima og krav til 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp over levetiden fra byggematerialer, energi til oppvarming og drift, samt transport av elever, ansatte og brukere av hallen på kveldstid. Reduksjon av klimagassutslippene knyttet til materialbruk og energibruk i drift ble oppnådd med god margin. Derimot ble målet ikke helt nådd for transport i drift isolert sett. Likevel viser resultatene av klimagassberegningene etter to års drift at totalt sett oppnådde man en samlet reduksjon for alle områdene på 51 prosent.»

Passivhus og blå-grønn faktor

Rapporten har beregnet energibesparelsen i forhold til et tilsvarende TEK10-bygg til 297.014 kWh pr. år. Det tilsvarer en reduksjon på 59 prosent. Klimagassreduksjonen ble oppnådd ved å følge passivhusstandard og ved at det er brukt bergvarme til oppvarming. Det er benyttet lavkarbon-betong i grunn og fundamenter. Omfattende bruk av massivtre i bærende konstruksjoner og innvendige fl ater har vært positivt for både klimagassregnskapet og inneklimaet. Nordveggen er kledd med skiferplater, og kledningen består ellers av værbestandig Accoya. Plassering av vindusarealer og utvendig solavskjerming er optimal med tanke på energibruk. Under planlegging av Lislebyhallen benyttet man seg av «blågrønn faktor», noe som var en nyttig bevisstgjøring om det at stadig større arealer får ikke-drenerende overfl ater. Flere blå-grønne tiltak ble gjennomført i prosjektet.

Overvannshandtering

Lislebyhallen har et bruttoareal på 2967 kvadratmeter (grunnfl ate 37 x 67 meter). Om lag 2000 kvadratmeter av takfl aten har dekke av sedum. Formålet er først og fremst fordrøying av nedbør. Sedumdekket tar opp vann og slipper det sakte ut ved drenering og fordamping. - Sedumtaket er også blitt en del av undervisningsopplegget ved Nøkleby skole, der et elevprosjekt bruker vegetasjonen på taket som et praktisk eksempel, forteller idrettssjef André Flatner i Fredrikstad kommune.

Parkeringsarealene er redusert. Det er nå 39 biloppstillingsplasser, inkludert tre handikapplasser og fi re plasser for elbiler. I tillegg er det 15 plasser for korttidsparkering for avlevering og henting av skolebarn. Store deler av parkeringsarealet har gressarmering, det vil si matter av hardgummi fylt med vekstmasse og tilsådd med gras.

På harde fl ater er det laget fall til renner som fører regnvannet til to regnbed. Ved ekstremnedbør vil regnbedet bli oversvømt, og vannet blir da ledet til den store skolegården på nedsiden. Her er det tillatt med en vannhøyde på opptil 20 cm, før vannet går i overløp til overvannsledning. - Tidligere var nabolaget plaget med vann i kjellere ved kraftige regnskyll. Situasjonen er atskillig bedre med de tiltakene som er gjennomført ved fl erbrukshallen og skolen, sier Flatner.

Flerbrukshallen har et innholdsrikt aktivitetsanlegg utendørs. Det blir mye brukt av barna i nærmiljøet utenom skoletid.
Uteaktivitet

I området ved hallen er det lagt betydelige midler i et stort og innholdsrikt uteområde, som ble åpnet samtidig med hallen. Anlegget omfatter en kurvballbane som blir isbane om vinteren, en moderne ballbinge, et lite skateanlegg som foruten utøvere på rullebrett også brukes mye av sparkesyklende, et parkouranlegg samt noen lekeapparater. En rad med agnbøk er tatt vare på og er blitt til et mye brukt, levende «klatreanlegg».

Sletner forteller at prispengene etter tildelingen av Årets idrettsanlegg i 2016 gikk til å bedre parkeringsmulighetene for sykler. Sykkelstativene har nå plass til 150 sykler. Også sparkesyklene har fått sine spesialdesignede stativer. - Mange barn kan nå trygt bruke sparkesykkel til skolen, låse fast sykkelen og ikke være redde for at den er stjålet når de skal hjem igjen. Ettersom vi ikke helt har oppnådd en halvering av klimagassutslippene forbundet med transport, er tilrettelegging for bruk av sykkel, både for barna og de voksne, noe vi må satse ytterligere på, understreker Flatner. Han legger til at det særlig er transport knyttet til bruk av Lislebyhallen etter skoletid, som belaster klimaregnskapet. Det skyldes nok at aktivitetene om kvelden trekker mange folk som har lengre vei til hallen.

En kortfattet illustrasjon av forskjellene mellom organisert og egenorganisert idrett er vist i Tabell 1. Søgård og Hatlem presenterte også en omfattende liste over typiske egenorganiserte aktiviteter – se tabell 2. Lista viser et utvalg av det som fi nnes, for spekteret av fysiske aktiviteter er stor, og stadig nye dukker opp, ofte inspirert via Youtube eller andre sosiale medier.

Kilder:
Tellnes, L.; Rønning, A. 2018. Klimagassregnskap
Lislebyhallen. Et byggeprosjekt med klimaambisjoner.
Rapport nr. OR.13.18, Østfoldforskning. 48 s.
ISBN 978-82-7520-779-9
www.godeidrettsanlegg.no/forbildeanlegg/lislebyhallen,
sist endret 19. juli 2018
- Erfaringene med passivhusprosjektet Lislebyhallen er så gode at neste tilsvarende prosjekt ikke bare blir et passivhus, men et pluss-hus, sier idrettssjef André Flatner i Fredrikstad kommune.
Renner og regnbed utgjør en del av overvannshandteringen ved fl erbrukshallen og Nøkleby skole.
Barn som bruker sparkesykkel til aktivitetsanlegg og skole har fått egen, populær sykkelparkering der syklene kan låses.
Prosjektfakta

Prosjekt: Lisleby fl erbrukshall

Funksjoner: Flerbrukshall, barneskole, SFO

Byggherre: Fredrikstad kommune

Arkitekt: Pluss Arkitektur

Landskapsarkitekt: Pro Landskap og Rambøll Norge avd. Fredrikstad

Rådgivere: Rambøll, Sweco, Total Klima & VVS, GK

Totalentreprenør: AF Bygg Østfold

Planlegging: 2012-2014

Byggeperiode: 2014-2015

Budsjett: 117 mill. kroner




Nye Jordal Amfi
IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG
Nye Jordal Amfi ligger pent i terrenget og får grønt tak og grønne omgivelser. Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter
Nye Jordal Amfi
– ishallen som setter ny miljøstandard
Oslo kommune ved Kultur- og idrettsbygg bygger ny Jordal Amfi . Den nye hallen for ishockey og andre arrangementer skal etter planen stå ferdig høsten 2019. Det blir landets mest moderne og energieffektive ishall.

TEKST: OLE BILLING HANSEN

Nye Jordal Amfi blir tilrettelagt for både topp- og breddeidrett. Hallen blir også en helt moderne arrangementshall. Bruksarealet blir om lag 11.500 kvadratmeter, og det blir plass til mer enn 5.000 tilskuere.

Viderefører Rinnans arkitektur

Gamle Jordal Amfi var et særpreget idrettsanlegg. Det var tegnet av idrettsarkitekt Frode Rinnan og sto ferdig til vinter-OL i 1952. Gjennom årene har hallen vært arena for en rekke store idretts- og kulturbegivenheter. Ikke minst var ishallen hjemmearena for Vålerenga hockey. Men anlegget ble etter hvert utdatert og nedslitt, og i februar 2017 ble hallen revet.

Nye Jordal Amfi er tegnet av Hille Melbye Arkitekter. Anlegget bygger videre på særpregene til det gamle amfi et. Tribuneformen vil likne forløperen, men den nye tribunen blir noe slakere. Det skråstilte taksløret utvendig minner om Rinnans Jordal Amfi med den særegne buen over det gamle scenehuset. Anlegget blir godt integrert i terrenget. Under planleggingen har Kultur- og idrettsbygg arbeidet tett med både byantikvaren og brukerne.

Arbeidet med den nye ishallen på Jordal er godt i gang. Den skal etter planen stå ferdig til ishockeyserien starter i 2019. Foto: Ole Billing Hansen
Miljøvennlige løsninger

Nye Jordal Amfi blir bygd fossilfritt. Alle anleggsmaskiner på byggeplassen er elektriske eller går på biodiesel. De samme kravene er satt til oppvarming og tørking av byggeplassen.

Den nye hallen blir ifølge Kultur- og idrettsbygg landets mest energieffektive isanlegg. Dette skyldes i stor grad hallens design. Anlegget er satt sammen slik at lokalene er delt i seksjoner og etter varmebehov. Det vil ikke alltid være behov for å varme opp hele tribuneanlegget for at publikum skal ha det komfortabelt. Varmen som er et resultat av isproduksjonen, blir tatt vare på og brukes til oppvarming av publikumsdelene av hallen og til å varme vann. Ettersom mesteparten av varmen blir produsert om høsten og våren, blir den lagret i energibrønner og hentet opp i løpet av vinteren.

Taket får solcelleanlegg og grønt dekke av sedum. Det gir både en isolerende effekt som reduserer energibehovet, og bidrar til å fordrøye og magasinere regnvann, noe som gir mindre press på det kommunale avløpsnettet.

Nye Jordal Amfi blir større enn den gamle ishallen, men den vil klare seg med omtrent en tredjedel av energien som gikk med til driften av den gamle. Bygningen har passivhusstandard.

Kilder:
Grimsby, E; Bakken, S. 2018. Nye Jordal Amfi
– ishall på lag med fremtiden.
Kommunalteknikk 3/2018
Tverrsnitt av nye Jordal Amfi . Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter
Prosjektfakta

Prosjekt: Nye Jordal Amfi

Byggherre: Kultur- og idrettsbygg KF, Oslo kommune

Arkitekt: Hille Melbye Arkitekter

Entreprenør: NCC Norge AS

Brutto- og bruksareal: Ca. 13.000 m2 og ca. 11.500 m2

Antall tribuneplasser: Ca. 5.500 fordelt på 22 rader

Miljøtiltak: Prosessanlegg som reduserer energiforbruket til en tredjedel av dagens forbruk. Grønt tak med solcellepanel. Passivhusstandard. Fossilfri anleggsplass.



Norges beste uterom 2019

Den 6. mars 2019 skal Norges beste uterom kåres av Norsk Kommunalteknisk Forening under kommunalteknikk-messen på Norges Varemesse. Påmeldingene har strømmet inn. Juryen møttes første gang tirsdag 26. juni for å gå gjennom en del av de innsendte bidragene. Juryen vil i bedømmelsen legge vekt på prosjektplan og det utførte arbeidet. Det blir også fokusert på universell utforming og bruk av området. Det skal kåres fi re semifi nalister som blir med videre til fi nalen på Norges Varemesse. Semifi nalistene kåres rundt om i landet i løpet av oktober og november. Juryen består denne gangen av følgende personer:

• Kirsten Lunde, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

• Birgitte Riegels Høiland, Norske landskapsarkitekters forening (NLA)

• Marianne Skjulhaug, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

• Tor-Jørgen Askim, Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML)

• Bea Antoniewicz, Norske landskapsingeniørers forening (NLI)

Kilde: Norsk Kommunalteknisk Forening 28. juni.



SL Stenlegging AS i Moss satser videre

Tapet etter konkursen i SL Entex AS og SL Gruppen AS er svært stort ifølge Moss Avis. Likevel har de tidligere eierne valgt å investere 7,5 millioner kroner for å redde livsverket. I mai i år var det 25 år siden Bjørn Larsen og Pål Sjursheim startet SL Stenlegging AS. En måned seinere måtte de til Moss tingrett for å begjære deler av selskapet konkurs. Det skyldes en fusjon som endte i katastrofe. Larsen og Sjursheim har tapt seks millioner kroner på konkursen. I tillegg kommer tapet de øvrige aksjonærene er påført, bare seks måneders drift etter fusjonen.

- Det har vært et mareritt, sier Larsen og Sjursheim til lokalavisen om det siste halve året. Siden SL Stenlegging AS ikke var del av konkursen, har dette selskapet kjøpt opp konkursboet og skal leve videre.

- Vi rykker tilbake til start, sier Pål Sjursheim om situasjonen.

- Å gi opp livsverket var egentlig ikke et tema, selv om vi ikke var sikre på om vi kom til å klare det. Dette kostet oss dyrt, men nå er vi forberedt på å jobbe hardt for å få virkso mheten på rett kjøl igjen, sier han. Hølje Folsland (26) er ansatt som daglig leder.

- Det blir mye jobb, men det blir spennende. Vi skal klare det her, sier Folsland om utfordringen som ligger foran dem.

Kilde: Moss Avis 3. juli



Stovnertårnet
IDRETTS- OG AKTIVITETSANLEGG
Utsikten fra Stovnertårnet mot Oslofjorden i sørvest er upåklagelig.
Stovnertårnet
– en destinasjon øverst i Groruddalen
Dersom utsiktstårnet på Fossumberget blir et så attraktivt turmål som initiativtakerne ser for seg, vil det bidra til økt fysisk aktivitet blant befolkningen i bydel Stovner og i Oslo for øvrig.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

Tårnet kan bli et mål for korte eller lengre turer, et stopp på Pilegrimsleden, en del av trimmen i aktivitetsanlegget Jesperudjordet eller et utgangspunkt for turer i det omfattende turveinettet i den tilgrensende marka nordøst for hovedstaden. Stovnertårnet kan også bli en viktig møteplass og en inkluderende arena for den multietniske befolkningen i bydelen. Belysning bidrar til at tårnet og nærområdet rundt blir oppfattet som tilgjengelig og trygt også på kveldstid. Prosjektet er en del av områdeløftet i Groruddalen, nærmere bestemt knyttet til Stovner senter og aktivitetsparken på Jesperudjordet.

Aktivitetsparken «Jesperjordet for alle» er nærmeste nabo til Stovnertårnet.
For alle

Det å nå opp til toppen av tårnet er en begrenset fysisk utskeielse, for det er bare 15 meter høyt, men for å komme til topps må man følge en 265 meter lang, sirklende gangbane som er universelt utformet. Rullestol, gåstol eller barnevogn er ingen hindring for å komme til topps. Gangbanen er så bred at to personer lett kan spasere side om side, og den er innrammet av et 130 cm høyt rekkverk. Underveis er det fl ere platåer med benker og belysning. Der kan man sitte og slappe av, eller nyte utsikten, som for øvrig er imponerende både mot sør og vest. På klarværsdager kan Oslofjorden skimtes i horisonten, og mange markante bygninger i Groruddalen er godt synlige mellom stedets åser.

På historisk grunn

På Fossumberget er det registrert flere skålgroper. Dette er den vanligste bergkunsten i Norge og forekommer fra seterområder i fjellet til kystbygdene nær Oslofjorden. Slike skålformede fordypninger er hogd eller slipt ned i bergflaten og blir gjerne datert til bronsealder eller tidlig jernalder. De er trolig knyttet til samfunn som livnærte seg av jordbruk og beitende husdyr, men den opprinnelige betydningen og funksjonen er uklar og gjenstand for tolkning. All bergkunst er fredet som kulturminne. Bergkunsten viser at det har bodd mennesker i Stovner-området i minst 2000 år. På Fossumberget bodde husmannen Nils og kona Maren Dortea med fem barn i 1865. Familien hadde én ku og livnærte seg av jordbruk og arbeid. Forbi gårdstunet gikk hovedveien mellom Kristiania og Trondheim, det vi i dag kaller Oldtidsveien eller Pilegrimsleden. I tilknytning til Oldtidsveien ligger flere gravrøyser, som trolig er anlagt i jernalderen. Familien på Fossumberget var del av en bygd med om lag 250 innbyggere. I første halvdel av 1900-tallet fikk området innslag av småhusbebyggelse, og på 1960- og 70-tallet kom den store drabantbyutbyggingen. Stovner har nå mer enn 30.000 innbyggere og er en av de 15 bydelene i Oslo kommune.

Eventyrlig

LINK arkitektur har lagt vekt på utforming, materialvalg og sikkerhet i dette prosjektet. «Da prosjektet landet på tegnebordet hos landskapsarkitektene i LINK arkitektur, oppsto ideen om å utforme en svevende gangbane heller enn et tradisjonelt tårnbyggeri», heter det i LINKs prosjektomtale. «Turen opp kan oppleves som en vandring blant tretoppene. Utformingen av tårnet er inspirert av fuglens fl ukt opp i luften der platåene er deres fuglereder. Limtrestolpene kan minne om greiner eller trestrukturer og er tilpasset bakken og de eksisterende trærne, slik at minst mulig inngrep og skade oppstår.»

Til inspirasjon

Besøkende som ser tårnet fra bakkenivå, kan få assosiasjoner til både berg-og-dalbane, rørene i Willy Wonkas sjokoladefabrikk og Reodor Felgens tegninger i Flåklypa. Tårnet er beskrevet som Norges lengste (ikke høyeste!) tårn. «Oppe i tårnet kan man trekke seg tilbake, samtidig som man observerer alt som skjer omkring. Stovnertårnet er et utsiktstårn, en attraksjon, et eventyrlig byggverk, en turvei, et møtepunkt, et monument, et populært fotomotiv, en romantisk arena og et fristed for tankene. Stovnertårnet er det du vil det skal være.» heter det i omtalen på stedets egen hjemmeside.

Det er etablert et formidlingsprosjekt knyttet til besøk i tårnet. Her kan elever og andre lære om utviklingen av Oslo fra istiden og fram til i dag.

- Stovner og Holmenkollen har begge spektakulær utsikt over byen, uttalte bydelsutvalgets leder, Rashid Nawaz i forbindelse med åpningen av tårnet i oktober i fjor. - Gjennom dette tårnet tydeliggjør vi dette for hele hovedstaden og skaper en lokal attraksjon som jeg håper bringer barn, eldre og alle nysgjerrige til Stovner for å se hvor fl ott det er her.

Stovnertårnet øverst i Groruddalen er blitt et samlingspunkt for lokalbefolkningen.
Platåer langs gangbanen er utstyrt med benker, belysning og en kikkert.
Solide, 130 cm høye rekkverk og bred gangbane gir de besøkende en opplevelse av trygghet.
Prosjektfakta

Prosjekt: Utsiktstårn i bydel Stovner

Beliggenhet: Fossumberget, nær Stovner Senter, ca. 200 moh.

Byggherre: Bymiljøetaten og Stovner bydel i Oslo kommune

Arkitekt: LINK arkitektur

Samarbeidende: Multiconsult AS og ÅF Lighting

Bruttoareal tårn og nærområde: Ca. 2000 kvadratmeter

Gangbanelengde: 265 meter

Tårnhøyde: 15 meter

Kostnad: 25. mill. kroner, del av områdeløft Stovner sentrum

Åpning: 12. oktober 2017




Jardin Majorelle
REISEMÅL
Sprudlende springvann, bassenger og kanaler med vannliljer og andre vannplanter understreker frodigheten i Jardin Majorelle.
Jardin Majorelle i Marrakech
– park med islamsk påvirkning
Den verdensberømte parken Jardin Majorelle i den marokkanske turistbyen Marrakech kan vise til en nær hundre år lang historie. Den forsvant litt i forfall og glemsel en periode, men etter at moteskaperen Yves Saint Laurent kjøpte stedet i 1980, har den store hagen gjenvunnet sin plass som turistmagnet. Parken er i dag eid og blir drevet av en stiftelse med base i Paris.

TEKST: ARNE SPÅNGBERG OG OLE BILLING HANSEN FOTO: ARNE SPÅNGBERG

Jardin Majorelle ligger i bydelen Ville Nouvelle («nybyen») like utenfor den rosa bymuren omkring gamlebyen i Marrakech – verdensarvstedet medinaen. Parken blir besøkt av mange turister og folk som vil studere plantelivet og botanisere. Den er et av de mest besøkte stedene i Marokko.

Kaktussamlingen i Jardin Majorelle imponerer. Foto: Rogier van Staveren, Wikipedia Commons
Fotopåbud

Vi, Arne Spångberg og frue, ankommer parken midt på dagen og går inn i en botanisk «pytt-i-panne» som er mer tettvokst og storslått enn vi hadde forestilt oss. Overalt er det krukker i sitrongult, appelsinfarge og framfor alt koboltblått. Pergolaer strutter av trillingblomst (Bougainvillea), slyngende, røde gangstier fører oss omkring, fuglene synger inne blant trærne, mens tre meter høye, piggete kaktus ikke frister særlig til nærkontakt.

Minner fra «fl ower power»-tiden dukker opp. I 1969 kom Crosby, Stills & Nash med hiten «Marrakech Express». Jeg skal vedde en krone på at disse tre sangfuglene likte «den majorellske blomsterkraften», selv om den ikke kunne røykes. Kan hende tok de bilder isteden. Det gjør i hvert fall dagens besøkende, som fi lmer og knipser stadig nye motiver. Én favoritt er tydeligvis signaturene på stammene i bambusskogen, andre er det koboltblå atelieret og de majestetiske kaktusene.

Jacques Majorelle

Hagen ble opprinnelig anlagt av en marokkansk gartner på begynnelsen av 1900-tallet. Han dyrket palmer, oliven og fi ken, og solgte produktene på markedet Jamaa el Fna (Djerma el Fna) i medinaen. I 1923 fi kk den franske kunstneren og arkitekten Jacques Majorelle (1886-1962) se hagebruksproduksjonen på stedet og falt for frodigheten og roen i den om lag 16 dekar store hagen. Majorelle hadde hjerteproblemer og var blitt anbefalt varme og avkobling, noe han fant på denne eiendommen, som han kalte Bou Saf Saf. I tillegg var han svært interessert i Marokko og landets folk, byer og landlige områder. Dette førte til at han ble boende i det nordafrikanske landet fra 1919 fram til sin død. To år etter det første besøket i hagen undertegnet Majorelle kjøpekontrakt og fi kk bygd en maurisk-inspirert bolig på stedet – en knapp kilometer fra medinaen ved Avenue Yacoub El Mansour. Herfra planla han reiser som gikk til andre steder i Nord-Afrika. På disse turene ble han i Atlas-fjellene fascinert av fargen koboltblå, som han særlig fant hos den lokale folkegruppen berbere. De brukte blåfargen på bygninger og ikke minst som farge på tekstiler i en cape-liknende drakt som kalles «bournous».

De er populært å sette initialene sine på stammer i bambusskogen.
Atelier

I 1931 fikk Jacques Majorelle bygd et kombinert bolighus og atelier på eiendommen. Han engasjerte den vel ansette arkitekten Paul Sinoir som prosjektleder og bestilte selvfølgelig koboltblå fasade. Etter innvielsen ble det fargerike, funkisinspirerte atelieret like bortenfor den opprinnelige boligen, kunstnerens sentrale holdepunkt i livet. Her tilbrakte han dagene i umiddelbar nærhet til plantene i hagen, noe som ga styrke og inspirasjon.

Fra 1937 begynte Majorelle å male husvegger, murer, fontener og krukker i sterke primærfarger. Koboltblå var en favoritt, og kunstneren tok faktisk patent på en egen fargeblanding som han kalte Majorelle Bleu. Koboltblått blir ansett som en særlig holdbar og værbestandig farge. Den samme fargen er også kjent fra kinesisk porselen og egyptisk glasskunst. I Norge kjenner vi Blaafarveverket, som i sin til utvant koboltblått (se p&a 8/2015).

De koboltblå innslagene inne blant plantene var til inspirasjon, noe også venner og bekjente fi kk oppleve. Sir Winston Churchill var en ivrig amatørkunstner og en fl ittig gjest hos sin franske venn.

Malte søyler i koboltblått er bare ett av fl ere elementer med den karakteristiske fargen.
Plantesamling

Gjennom nær 40 år opparbeidet Jacques Majorelle en imponerende hage og plantesamling. Han hentet inn planter fra fjern og nær, det vil si fra alle fem kontinenter. Slik ble det etter hvert en svært frodig hage med planteslag i fem hovedgrupper: storvokste kaktus, vaiende palmer, bambusskog, krukkevekster og vannplanter. Den dag i dag inneholder parken tjue ulike asiatiske bambus- arter.

Jardin Majorelle er blitt beskrevet som en moderne hage med islamske trekk. I parken fi nner vi nemlig fl ere elementer som nærmest er obligatoriske i islamsk hagekunst, slik som beskyttende murer, «paviljonger», skjønnhet, vann, skygge og steder for hvile og kontemplasjon. Dessuten kan Majorelle- parken lett oppfattes som «himmelsk » vakker, og islamske hager skal jo påminne om paradis. Av andre kjente islamske parker fi nner vi blant annet Taj Mahal i India og Alhambra i Spania.

Kostbar skjøtsel

Skjøtselen av Jardin Majorelle ble etter hvert et pengesluk for kunstneren, og i 1947 så han seg nødt til å åpne den viden kjente hagen for allmennheten, mot å ta inngangspenger. Folk strømmet til for å nyte synet av kokospalmer, oliven- og fi kentrær, bambus, banantrær, sitron- og appelsintrær, og planter som kaktus, agave, hibisk, pelargonium, jasmin, trillingblomst, bregner og sypresser. De kunne også oppleve fargerike terrakotta- krukker – de fl este gamle olje- og olivenkar – og sprudlende springvann, fontener, bassenger og kanaler med vannliljer og lotusblomster. Etter hvert som Majorelles hage ble kjent blant folk, ble den mer berømt enn kunstneren og hans kunstverker.

I 1955 ble Majorelle utsatt for en alvorlig trafi kkulykke som skulle vise seg å kreve mange operasjoner og til slutt amputasjon av venstre fot. I 1956 ble han dessuten skilt, og kunstneren ble nødt til å selge deler av eiendommen i årene som fulgte. Til slutt ble resten av eiendommen, som da omfattet i underkant av ti dekar, solgt. Deretter forfalt parken gradvis i noen år.

Jacques Majorelle
Jacques Majorelle i hagen ca. 1940. Foto: http://jardinmajorelle.com)

Jacques Majorelle var født i den franske byen Nancy i 1886. Han var sønn av en kjent møbeldesigner, som ønsket at Jacques skulle gå i hans fotspor og bli arkitekt. Men etter tre års arkitektstudier besluttet Jacques Majorelle å vie seg til sin virkelige pasjon, som var kunstmaling. Han studerte ved École des Beaux-Arts i Nancy og Académie Julian i Paris. I perioden 1910 til 1914 oppholdt han seg i Egypt. Her ble han fascinert av islamsk kultur, men Første verdenskrig satte en stopper for utenlandsoppholdet. Majorelle ble dimittert fra militæret i 1917 på grunn av sviktende helse og ble invitert til Marokko av en venn av familien. Han søkte raskt opp til det tørre klimaet i fjellene, malte bilder fra gatelivet i Marrakech, giftet seg i 1919 og slo seg ned i byen. I perioden fra 1919 til 1930 foretok han åtte lengre ekspedisjoner til den sørlige delen av Marokko. Dagboken fra ekspedisjonen i 1922 er Majorelles eneste utgitte skriftlige verk.

Gjennom karrieren som kunstmaler foretok Majorelle stadige skifter i temavalg, men motivene er stort sett hentet fra Nord-Afrika, enten det dreier seg om gateliv, bygninger eller mennesker. Kunstneren begrenset seg ikke bare til å male på lerret. Han lagde pyntegjenstander, lær- og snekkerarbeider, som gjerne ble malt i sterke farger. Taket i en restaurant i byen ble malt med berbermotiver. Majorelle designet også plakater som skulle lokke fl ere turister til Marokko.

Etter to alvorlige trafi kkulykker, fl ere operasjoner og ambutasjon av en fot ble Majorelle sendt til Frankrike for behandling i 1961. Han døde året etter i Paris og ligger gravlagt i Nancy.

Yves Saint Laurent

I 1962 døde Jacques Majorelle som følge av skader etter to trafi kkulykker. Fire år etter oppdaget moteikonet Yves Saint Laurent og hans samboer Pierre Bergé parken under deres første besøk i Marrakech. Private investorer la fram planer om å bygge et hotellkompleks på eiendommen, noe paret gikk sterkt imot. I 1980 kjøpte de stedet, for samboerparet bodde trangt inne i medinaen og søkte et større og roligere sted. Det fant de i villaen Bou Saf Saf, som de døpte om til Villa Oasis.

Etter kjøpet satte de i gang med en varsom opprusting av parken med mål om å få den tilbake til noe i nærheten av original stand. Et nytt innslag var et automatisk vanningssystem for å redusere vannforbruk og arbeidsbehov. I hele perioden med oppgradering var parken åpen for besøkende. Antall ulike planteslag i parken økte fra 135 til om lag 300, og 20 gartnere ble ansatt for å skjøtte parken. Atelieret er blitt bygd om til et museum som presenterer den lokale berberkulturen.

Yves Saint Laurent, mannen som ga oss klassiske plagg som safarijakken, buksedressen, losjakken og capen, døde av en hjernesvulst 1. juni 2008. Asken ble spredd i rosehagen i Jardin Majorelle, og Yves Saint Laurent fi kk sitt minnesmerke i parken. På dette tidspunktet var Jardin Majorelle allerede overført til en stiftelse som bærer Saint Laurents og Bergés navn. Stiftelsen eier og driver den ti mål store parken i dag.

Les mer om Jardin Majorelle på
http://jardinmajorelle.com

Fargerike terrakottakrukker og storslått vegetasjon møter deg ved et besøk i parken.
Bananplantene blomstrer i parken.

image



Dekkeforsøk
MILJØ
Figur 1. Felt med hybrid- og parkslirekne ble kuttet ned og dekket med vevd, svart jorddekkeduk i 2015. Etter ett og to år ble ruter på 2x2 meter avdekket og gjenveksten registrert. Her er et parkslireknebestand i Råde kommune avdekket i 2017.
Dekkeforsøk med de store slirekneartene
Flytting av jord og dumping av hageavfall er viktige spredningsmåter for de store slirekneartene. Selv små biter av både jordstengler og avkuttede, overjordiske stengler kan danne nye planter. Plantedeler kan også spres med vassdrag. Artene er problematiske ugras i mange ulike typer grøntområder og skaper utfordringer ved bygg- og anleggsarbeid.

TEKST: ANNE-KARI HOLM 1) , INGER SUNDHEIM FLØISTAD 1) OG LARS OLAV BRANDSÆTER1,2)
FOTO: ANNE-KARI HOLM
1)NIBIO 2)NMBU

Parkslirekne og de to nærstående slektningene kjempeslirekne og hybridslirekne omtales gjerne felles som de store slirekneartene. Alle de tre artene er på Artsdatabankens oppdaterte Fremmedartsliste 2018 og er vurdert å utgjøre svært høy økologisk risiko på grunn av et stort invasjonspotensial kombinert med stor negativ økologisk effekt.

Jordstenglene er viktige for de store slirekneartenes spredning og overlevelse, men det finnes lite dokumentert kunnskap om hvor lenge jordstenglene kan leve i jorda når de blir hindret i å danne overjordiske skudd. For å undersøke dette har NIBIO etablert flere ulike dekkeforsøk med vevd, svart jorddekkeduk. Dekking med duk hindrer plantene i å samle ny opplagsnæring i jordstenglene. På denne måten blir plantene utarmet over tid. Kunnskap om jordstenglenes levetid er viktig ved utvikling av tiltak for å bekjempe de store slirekneartene.

Figur 2. Antall skudd, relativ verdi i forhold til startkarakterisering, én måned etter avdekking i 2016 og 2017.
Dekking av intakte bestander med duk

Målet var å undersøke hvor lenge et intakt jordstengelsystem kan overleve dersom lystilgang og ny skuddvekst blir forhindret ved å dekke bestandet med duk. Åtte bestander i Råde, Rygge, Moss og Ås ble kuttet ned og dekket med duk høsten 2015. Startkarakterisering av antall slirekneskudd ble gjort på 2x2 meters ruter i hvert bestand før forsøksstart. En av disse rutene i hvert bestand ble avdekket i begynnelsen av juni 2016 og i juni 2017 (Fig. 1).

Antall skudd og biomasse av skuddble registrert på tidspunktet for avdekking og én måned etter avdekking. Også i 2018 ble avdekking foretatt på samme måte, men her presenteres bare resultatene fra de to første årene.

Det var en økning i antall skudd i 2016 og 2017 sammenlignet med startregistreringen i 2015, henholdsvis 4,5 og 3,8 ganger så mange skudd (Fig. 2). Det er naturlig at antall skudd øker etter nedkapping. Men skuddbiomasse produsert én måned etter avdekking var mer enn halvert i 2017 i forhold til 2016 (Fig. 3).

Figur 3. Biomasse (gram tørrvekt) av skudd i 4 m2 ruter én måned etter avdekking i 2016 og 2017.

Figur 4. Gjennomsnittlig biomasse registrert i 4 m2 ruter på tidspunktet for avdekking og én måned etter avdekking i 2016. Behandlinger: (1) Ingen jordarbeiding, bare nedkutting og dekking. (2) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp. (3) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp og fjerning av skuddklumper manuelt.
Jordarbeiding før dekking

Målet med dette forsøket var å undersøke om jordarbeiding med gravemaskin, enten (i) bare oppdeling av jordstengelsystemet eller (ii) oppdeling pluss fjerning av skuddklumper før dekking, ville redusere jordstenglenes overlevelse sammenlignet med dekking av intakte jordstengelsystemer (uten jordarbeiding, tilsvarende som i forsøket beskrevet på forrige side).

I dette forsøket ble et bestand av hybridslirekne kuttet ned og inndelt i ni 4x6 meter behandlingsruter. I hver behandlingsrute ble det merket to 2x2 meters registreringsruter hvor antall skudd ble registrert ved forsøkets start. Forsøket ble gjennomført med tre gjentak, og jordarbeidingen ble gjort rett før bestandet ble dekket med vevd duk i august 2015. Det ble gitt følgende behandlinger: (1) Ingen jordarbeiding, bare nedkutting og dekking. (2) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp. (3) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp og fjerning av skuddklumper manuelt. Ulike registreringsruter ble avdekket i henholdsvis 2016 og 2017, og antall skudd og skuddbiomasse ble registrert ved tidspunktet for avdekking og én måned etter.

Ved registrering i 2016 var skuddbiomassen registrert én måned etter avdekking betydelig redusert ved jordarbeiding og aller mest der skuddklumpene også var fjernet (Fig. 4 og 5), men forskjellene mellom behandlinger var mindre i 2017 (Fig. 6). Skuddbiomassen var etter alle behandlingene svært redusert i 2017 i forhold til i 2016. Antall skudd i rutene ble redusert tilsvarende (Fig. 7). Fjerning av skuddklumpene ved tildekking i 2015 (behandling 3) ga ingen gjenvekst i registreringsrutene etter avdekking i 2017, men enkelte skudd under duken på tidspunktet for avdekking viste at det fortsatt var levende jordstengler i rutene. I to av tre ruter som ble jordarbeidet (behandling 2) før dekking, var det ingen gjenvekst i 2017. Skuddproduksjon fra én jordstengel i den ene ruta resulterte i høyere gjennomsnittlig biomasse for denne behandlingen sammenlignet med de to andre behandlingene.

Figur 6. Gjennomsnittlig biomasse registrert i 4 m2 ruter på tidspunktet for avdekking og én måned etter avdekking i 2017. Behandlinger: (1) Ingen jordarbeiding, bare nedkutting og dekking. (2) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp. (3) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp og fjerning av skuddklumper manuelt.

Figur 7. Antall skudd én måned etter avdekking i 2016 og 2017, relativt til antall skudd ved start i 2015. Behandlinger: (1) Ingen jordarbeiding, bare nedkutting og dekking. (2) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp. (3) Jordarbeiding med gravemaskin til 50 cm dyp og fjerning av skuddklumper manuelt.
Konklusjon

Forsøkene viser at to år med dekking av intakte bestander effektivt reduserer voksekraften hos park- og hybridslirekne, men dette er ikke lang nok tid for å oppnå fullstendig bekjemping. Jordarbeiding og fjerning av skuddklumper i forkant av dekking ser ut til å kunne bidra til raskere reduksjon av gjenveksten, men forsøket illustrerer hvordan én gjenværende jordstengel kan hindre effektiv bekjemping. Ingen av behandlingene ga fullstendig bekjemping etter to år.

Trær til besvær

På Bygdøy i Oslo handlet en krangel i fjor om fi re søyleagnbøktræ r. Disse ble plantet av saksøkte på hans tomt i 2008. Fire år etter kjøpte saksøkeren en leilighet i et hus bakenfor. Trærne vokste, og sjøutsikten til saksøkeren forsvant. Dermed kom søksmålet.
Tingretten kom til at ett av fi re trær måtte fjernes, ettersom dette var i strid med naboloven. Retten mente at saksøkeren hadde vunnet saken i det vesentlige, og at saksøkte derfor måtte ut med 126.000 kroner, som var saksøkers saksomkostninger. Da ble det en ny runde i rettssystemet. Denne gangen dreide det seg ikke om trærne, men om saksomkostningene, for saksøkte mente at han ikke hadde tapt saken i tingretten, ettersom tre av fi re trær fi kk stå.
Han fi kk medhold i ankesaken, og hver av partene måtte dekke sine egne saksomkostninger for tingretten. Men den opprinnelige saksøkeren måtte dekke saksøktes saksomkostninger for lagmannsretten.

Kilde: Finansavisen 16. juli 2018
Figur 5. Etter ett år var det markant mindre gjenvekst der skuddklumper var fjernet før tildekking (behandling 3 til høyre), sammenlignet med der ingen jordarbeiding var gjort før nedkapping (behandling 1 til venstre).

image

image
Ny nasjonal pollinatorstrategi
MILJØ
Flere nyhetsmedier fulgte statsrådenes framlegging av den nasjonale pollinatorstrategien. Jon Georg Dale (t.v.) og Ola Elvestuen ble blant annet intervjuet av NRK. Foto: Eystein Ruud
Ny nasjonal pollinatorstrategi
Regjeringen la 29. juni fram en nasjonal strategi for å sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Dette er avgjørende for å ta vare på landets økosystemer. Åtte ministere har signert strategien, og landbruks- og matministeren og klima- og miljøministeren markerte framleggelsen ved å besøke et skoleprosjekt på Fjellstrand skole på Nesodden.

Styreleder Eystein Ruud i Norsk Gartnerforbund deltok under markeringen. Han forteller at de to statsrådene fi kk se og høre om elevenes humlehager. Elevene fortalte om humlevennlige hager og demonstrerte hvordan de hadde laget humlekasser med strå, fl is og bomull. Før Jon Georg Dale og Ola Elvestuen presenterte regjeringens strategi, vannet de staudebedene på skolen. Plantene har elevene selv dyrket fram fra frø. Lærere og elever fortalte at de har fått gjennomslag hos rådmannen i kommunen om at det heretter skal stå i alle stillingsannonser til skolejobber at søkerne må være glad i humler for å få jobben(!).

Forvalteransvar

- Mye av den maten vi setter på bordet, er avhengig av pollinering. Derfor er det viktig at vi tar vare på de pollinerende insektene, understreket landbruks- og matminister Jon Georg Dale. - Alle som forvalter et areal, kan tilrettelegge forholdene for humler, bier og andre insekter. Det gjelder bøndene, men også parkforvaltere og de som har egen hage. Med denne strategien ønsker vi å få fl ere med i en koordinert innsats for de pollinerende insektene våre.

Et viktig formål med strategien er å etablere felles mål og peke ut innsatsområder. Mye er allerede i gang på privat initiativ, og de frivillige organisasjonene og private virksomheter vil fortsatt ha en viktig rolle i den samlede innsatsen.

Møteplass

- I dag er en tredjedel av villbiene utrydningstruet, framholdt klima- og miljøminister Ola Elvestuen. - Det er mange gode eksempler på det som blir gjort for å ta bedre vare på de pollinerende insektene, men vi trenger en møteplass for å utveksle kunnskap og erfaringer. Samordning gir ofte merverdi. Miljødirektoratet vil derfor etablere et Pollinatorforum der organisasjoner, forskningsmiljøer og forvaltningen kan møtes for å lære og samarbeide. Direktoratet vil følge opp strategien med en koordinert tiltaksplan i løpet av 2019.

I tillegg til de to representerte departementene har seks andre sluttet seg til strategien. Også forsvaret, transportmyndighetene og energisektoren kan gjøre en innsats. Det fi nnes atskillige arealer omkring bygninger, langs veier og under kraftlinjer som med riktig skjøtsel kan være gode leveområder for insekter.

Puslete

I en kronikk i Nationen 20. juli gir Maja Stade Aarønæs og Christian Steele i Sabima sine kommentarer til strategien under overskriften Puslete pollinatorstrategi. De skriver blant annet. «Pollinatorene har vært i kraftig nedgang i mange år, og tap av leveområder er utpekt som den viktigste årsaken. Dagens forvaltning har med andre ord vist seg å være feil medisin for å ta vare på insektene. Stortinget beordret derfor regjeringen til å utarbeide en strategi for å snu de negative trendene. Imidlertid har regjeringen etter to års arbeid leverte en strategi som i hovedsak beskriver dagens forvaltning. Dette holder ikke mål.

De vage ambisjonene i regjeringens strategi vil måtte fylles med innhold for å kunne gjøre en forskjell. For at pollinatorforumet skal kunne gjøre det, må det komme tydelige signaler fra de åtte ministrene til de underliggende etatene om at arbeidet med tiltaksplanen skal munne ut i målbare tiltak for sektoroppfølging. Sabima skal bidra, men det er regjeringens ansvar at tiltaksplanen utarbeides raskt og viser at norske myndigheter faktisk skjønner alvoret og ønsker å snu utviklingen for våre ville pollinatorer.»


Kilder:
Pressemelding fra Landbruks- og
matdepartementet 29. juni
Kronikk i Nationen 20. juli

image

image

Blomsterkornell
TREPORTRETTET
Et tre av koreablomsterkornell i full blomstring er et praktfullt innslag i enhver park. Foto fra Sør-England.
Blomsterkornell
(Cornus florida L. og C. kousa (Buerg.) Hance)
Planter har mange triks for å lokke til seg pollinerende insekter. Hos blomsterkornell sitter vanligvis fi re hvite eller lysrøde høyblader (brakteer) omkring en blomsterstand med små, uanselige blomster. Om høsten danner røde frukter en tett samling, nærmest som hos morbær eller bjørnebær. I tillegg kan høsten by på et bladverk med fi ne, røde høstfarger.

Med så fl otte prydverdier skulle man tro dette ville være populære, små trær eller busker i norske grøntanlegg. Men vekstsesongen er kort hos oss og vinteren ofte for kald til at blomsterkornell-artene trives her i landet. De kan bare anbefales i de beste klimasonene langs kysten i sør.

Blomsterkornell, med synonymet Benthamidia florida (L.) Spach, fi nnes viltvoksende i den nordøstlige delen av Nord-Amerika. Der kan trærne bli opptil 10 meter høye. Frittstående trær har nærmest horisontale greiner og får vid krone. Bladene sitter motstilt og er eggformet, 6-13 cm lange. Blomstringen kommer rett etter bladsprett. Om lag 20 blomster sitter tett sammen i en nærmest hodeformet skjerm. Omkring dette 1-2 cm store blomsterhodet sitter fi re store, hvite til rosa høyblader. Hvert høyblad er 3-4 cm langt, avrundet og ofte utrandet, det vil si med et lite innhakk i spissen. Fruktene er sammensatt av to til ti separate steinfrukter. De blir vanligvis røde når de er modne, men i naturen forkommer også planter med oransje eller rosa frukter.

Koreablomsterkornell har synonymet Benthamia kousa (Buerg. ex Hance) Nakai. Som det norske navnet tilsier, finnes den viltvoksende i Øst-Asia, først og fremst i Japan og Korea. Underarten C. kousa var. chinensis vokser i Kina. Den har mer utpreget treform og større, rent hvite høyblader enn arten. Koreablomsterkornell blir i naturen et 8-12 meter høyt tre eller en stor busk. De eggformete bladene sitter motstilt og er 4-10 cm lange. Blomstringen kommer omkring midtsommer, om lag én måned etter bladsprett. Blomsterhodet sitter på et 4-6 cm langt skaft og har samme form som hos den amerikanske arten, men de fi re høybladene er tilspisset og 3-5 cm lange. Enkeltfruktene har vokst helt sammen til det vi oppfatter som kuleformede, 2-3 cm brede «bær». Disse er spiselige, smaker søtt og blir brukt til syltetøy i hjemlandene. Fruktsetting forekommer sjelden hos oss.

Det fi nnes mange utvalgte kultivarer av begge arter, og de to artene skal lett kunne krysse seg med hverandre. Ettersom den nordamerikanske arten er svært mottakelig for sykdom forårsaket av soppen Discula destructiva («dogwood anthracnose»), har den innførte slektningen koreablomsterkornell overtatt en større del av markedet i USA og Canada.

Her i landet kan vi ikke regne med at plantene oppnår trestørrelse. Vi er heldige om de blir 2-3 meter høye busker. For å lykkes må vi velge en lun lokalitet i klimasone 3 eller bedre, gjerne et sted med vandrende skygge og næringsrik, moldholdig jord som ikke tørker ut lett. Plantene vokser seint de første årene, og det tar en del år før frøplanter blomstrer. Vegetativt formerte kultivarer, som er vanligst i handelen, vil imidlertid kunne blomstre fra sesongen de blir plantet. Beskjæring av plantene er sjelden nødvendig. Tilbakeskjæring på seinvinter eller vår vil gå ut over blomstringen.


Det er de fi re høybladene omkring blomstene som gir plantene prydverdi under blomstringen.
Mange av kultivarene av blomsterkornell-artene er valgt ut fordi høybladene har innslag av rosarød farge. Foto fra Hamburg.
Fruktene hos koreablomsterkornell er botanisk sett en tett samling av steinfrukter.
Kilder:
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze,
Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN 3-489-57422-2
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens
planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
https://en.wikipedia.org


Nytt fra norske uterom
Nytt fra norske uterom
REDIGERT AV OLE BILLING HANSEN
HORTEN

Gamle trær krever innsats

Trær er så viktige i Horten at kommunen nå har ansatt en ny arborist i tillegg til treekspert Jan Kjetil Howden. Bare i Lystlunden har trepleierne ansvar for 382 trær.
For en stund siden ble det gjort en vurdering av tilstanden til trærne i Lystlunden. 35 var i så dårlig forfatning at videre levetid ble vurdert fra null til fem år. Tretti av disse trærne ble offer for motorsaga. De fem øvrige trærne er eiker som er blitt sikkerhetsbeskåret. Kommunen har plantet 35 mye trær i parken. Disse pryder en allé vestover fra Strandpromenaden. Dette betyr at det totale antallet trær i Lystlunden nå er 382. Park- og idrettssjef Sven-Erik Petersen sier at trærnes tilstand jevnt over er god, men at kommunen har en utfordring ved at alle trærne i Lystlunden er så å si like gamle. - Vi har noen skader, som resultat av at det i tidligere tider ble utført ufagmessig beskjæring. Og så har graving gjennom årene skadet røtter. Skader etter brøyting og plenklipping har også redusert trærnes helse. Alderen gjør skjøtselen stadig mer krevende. Sven-Erik Petersen orienterte hovedutvalget natur, miljø og teknikk 4. juni. Bakgrunnen for orienteringen var en stor grein som falt ned på plenen i parken i slutten av april. Årsaken var en stor, langsgående sprekk som ikke var avdekket. - Ting som dette skal ikke skje. Samtidig er jo trær levende organismer, sa park- og idrettssjefen. I tillegg til Lystlunden har Horten kommune ansvaret for fl ere tusen trær. Gjennom en avtale med Miljødirektoratet har kommunen overtatt skjøtselen av trær på det militære området i Hortensskogen.

Gjengangeren, 6. juni

STJØRDAL

Fontenene i Kimenparken virker igjen

I fjor fi kk Stjørdal en park i sentrum. Parkanlegget har 60 fontener – tre rekker med 20 i hver. Plutselig var Stjørdal en by, med kulturhus, kirke og bypark midt i sentrum. Innbyggerne var stolte. Naturlig nok var den nye byparken arena for markering av nasjonaldagen. Men 17. mai kom uten at det var vann i fontenene. Anlegget skal være Norges største, men det viste seg at det ikke var bare å sette på vannspruten. Eiendomssjef Bjørn Bremseth sier at det ikke var lett å fi nne feilen. Men nå er fontenene i drift. - Det spruter vann igjen, sier en lettet Bremseth. - Det viste seg å være rustangrep sammen med manglende programvare, noe som er leverandørens ansvar.

Stjørdalens Blad 14. juni

OPPDAL

Slitent uteområde blir oppgradert

Uteområdet ved Drivdalen oppvekstsenter blir oppgradert. Arbeidet med lekeplassen startet allerede da de rustet opp fotballbanen og la kunstgress for noen år siden. Thor Anders Berget er lærer ved oppvekstsenteret: - Planen er at området skal bli et nærmiljøanlegg som kan brukes hele døgnet av folk i området. Vi har bygd tribuner til fotballbanen. I tillegg har vi laget en akebakke som ble brukt gjennom hele vinteren, og vi har oppgradert til LED-lys, slik at området blir lysere når det mørkner ute. Nå arbeider de med en pumptrack – en bane hvor man skaper fart på sykkelen, rullebrettet eller rollerblades ved å bevege seg i pumpende bevegelser gjennom banen. I Drivdalen har de laget banen ved hjelp av store lass med sand og grus. - Pumptrack er blitt populært de siste årene. Banen her blir ikke for voldsom, så alle skal kunne ta den i bruk. Vi er opptatt av å tenke variert. Fotballbanen har veldig kort gress, slik at den også kan brukes til for eksempel tennis og volleyball, sier Berget og legger til at det var på tide med en oppgradering av uteområdet. Han håper å være helt i mål med nærmiljøanlegget rundt 2020.

Opdalingen 15. juni

KRAGERØ

Nytt kirkegårdsgjerde ble dyrere enn budsjettert

Den store, dystre hekken på Kalstad kirkegård mot Nordre Kalstad gård, er en saga blott. Nå har kirkegården fått nytt gjerde, men det kostet. - Det ble mye dyrere enn vi tenkte da vi la investeringsplanen for fi re år siden, sier kirkeverge Anne-Mette Bamle. - Det var snakk om å plante en ny hekk, en voll med gjerde på toppen eller andre løsninger. På mange måter ble veien til mens vi gikk. Resultatet som nå framstår, er vi veldig godt fornøyd med, og det vil bli stående i mange tiår.
De siste årene har trær på kirkegården gått over ende i de verste høststormene. Det var også en av årsaken til at den store furuhekken mot Nordre Kalstad gård måtte fjernes. - Den var en fare for liv og helse, påpeker Bamle.
Men kostnadene med å fjerne den rundt 50 år gamle furuhekken ble mye høyere enn tenkt. Kirkevergen søkte og fi kk 300.000 kroner fra kommunen. Det holdt imidlertid ikke. Nå har kirkevergen bedt om ytterligere 300.000 kroner.

Kragerø Blad Vestmar 17. juni

TROMSØ

Den nye Domkirkeparken i sentrum er snart fullført

I uka før sankthans arbeidet Kim Henning Grimsbo og Harald Stømner i Braathen Landskapsentreprenør AS med å plante syriner langs gågata. Til sammen ble fl ere tusen planter satt ut i dagene som fulgte. Etter planen skulle de fl este arbeidene være utført innen midten av juli, men noe av beplantningen vil ikke bli gjennomført før utpå høsten.
- Prosjektet ligger an til å holde både tidsplan og budsjett, opplyser prosjektleder Asle Ræder i Tromsø kommune. - Det vil bli en fantastisk park som vi virkelig håper blir til stor glede for byens befolkning. Det er utført en stor jobb for å utvikle parken. Vi tar vare på de eksisterende kvalitetene, men fornyer også en del ting. Resultatet håper vi vil falle i smak.
Det er fortsatt en del arbeid som gjenstår. Blant annet skal det monteres et kunstverk, en kokong, på østsiden av parken, og det blir lagd en vannkanal.

Nordlys 19. juni

STAVANGER

Geoparken kan bli ny vitenpark

Geoparken har vært en suksess helt siden den åpnet i april 2008. Ideen var å lage en lekeplass med elementer fra oljeindustrien. Det opprinnelige prosjektet «Offshore Culture» ble kostnadsberegnet til rundt 120 millioner kroner. Stavanger kommune viste interesse, men hadde ikke kapasitet til å gjennomføre prosjektet. Geoparken ble utviklet sammen med Helen & Hard i et redusert prosjekt til 7,5 millioner kroner. Den skulle stå i 2-3 år. Etter fem år tok imidlertid Oljemuseet initiativ til å ruste opp området og gjøre noe mer ut av det. Nå har ytterligere fem år gått, og Oljemuseet vil gjøre et nytt forsøk på oppgradering. - Geoparken skal ikke rives. I dag fungerer parken svært godt som lekeplass, men vi mener potensialet er mye større, sier utstillings- og formidlingsleder ved Oljemuseet, Anja W. Fremo. En vitenpark vil være en blanding av utstilling og tumleplass. - Vi ser for oss en åpen park uten inngangspenger. Det vi ønsker å legge til i Geoparken, er læring om energi, teknologi, naturvitenskap og den industrien som har vært så viktig for regionen vår, sier museumsdirektør Finn E. Krogh. Tanken er å lage noe som både er lekeplass, kan brukes i undervisning og fungere i samspill med Oljemuseet. - Vi vil understreke at det skal være et åpent område, som i dag. Vi vil ikke bygge det inn eller avgrense det på noe vis. Suksessen til Geoparken ligger i at den er tilgjengelig for alle alltid, sier Krogh.
Det arbeides med sentrumsplanen i Stavanger, noe som gir god anledning til å planlegge framtiden til området ved Oljemuseet. Noen nøyaktig prislapp har prosjektet foreløpig ikke fått. En ny vitenpark vil ligge omtrent på samme kostnadsnivå som «Offshore Culture», om lag 120 millioner kroner, anslår museumsdirektøren, som har luftet tankene med sentrale politikere i byen. Museet fi kk beskjed tilbake om å tenke stort.

Stavanger Aftenblad 27. juni

KONGSBERG

Nær 10.000 planter skal hindre nye E134 i å bli en asfaltørken

Når ny E134 Damåsen – Saggrenda åpner, skal planter sørge for at veien blir mer enn kilometere med betong, stein og asfalt. Den planlagte beplantningen består av til sammen 2.500 trær fordelt likt på bartrær og løvtrær, 4.500 busker og 2.400 stauder. I rundkjøringen på Darbu vil det bli lagt krokus. Resten av staudene fordeler seg på en lekeplass i Landstadsgate og langs et bekkeløp som blir lagt om på Tislegård. - Nær 10.000 planter kan kanskje høres mye ut, men det er ikke så mye når vi vet hvor store områder disse plantene fordeler seg på, sier landskapsarkitekt Cecilie Schjøtt-Høiholt i Statens vegvesen. Et miljøtiltak som allerede er satt i verk, er støydemping for om lag 125 boliger. I sommer og høst vil det også bli satt opp fl ere kilometer med støyskjermer og støyvoller langs veianlegget. Ved Tislegård skal det dessuten bygges en helt ny lekeplass på vestsiden av veien nær skolen. Den får også grønne planter. I tillegg skal det legges ut mer enn 2.500 kvadratmeter med sedum-matter.

Laagendalsposten 2. juli

JØLSTER

Plan for opprusting ved Eikaasgalleriet

Arkitektfi rmaet Nordplan har fått i oppdrag av Jølster kommune å lage ein plan for området rundt Eikaasgalleriet. Teikningane vart presentert for kommunestyret 19. juni. I forslaget er det lagt inn 27 parkeringsplassar, ein snuplass og to langsgåande parkeringsplassar for bussar. Piren som går ut i Jølstravatnet, skal få nytt toppdekke og ein skulpturell benk. Gangsonene skal få betongheller, og badestranda er føreslått fl ytta til nedsida av galleriet. - Uteområdet er tenkt som eit mindre parkanlegg og er skissert opparbeidd med frodige plenareal og store tre. Det er planlagt nokre mindre bed og planterekker som strammar opp og skjermar opphald- og gangsoner, skriv Nordplan i prosjektskissa. Bygget, trea og området elles er føreslått lyssett på ein måte som skal skape merksemd for forbipasserande, samt skape tryggleik for dei som oppheld seg der, står det på Jølster kommune sine heimesider. Når planane kan bli realisert er framleis usikkert. Grovt rekna vil oppgraderinga koste kring sju millionar kroner. - Vi har ikkje sett av fl eire midlar til prosjektet i økonomiplanen, så vi må eventuelt gjere ei ny politisk handsaming av saka før vi bestemmer oss for noko, seier Anne Grete Nøttingnes, tenesteleiar for plan og bygg i Jølster kommune.

Firda 5. juli

SANDVIKA

Badeland på Kadettangen åpnet

Den nye fjordparken i Bærum kommune er hele 356 dekar stor. Deler av parken og strandområdet ble åpnet i fjor sommer. Søndag 8. juli i år fi kk publikum slippe inn på en ny del av Kadettangen, som er et område fylt ut av masser fra nye tunneler langs E16. Strandlinjen i parken er blitt mer enn 400 meter lengre, og i området fi nnes blant annet stupetårn, kiosk, to sandvolleyballbaner og lekeplasser. Parkeringsplassen vil romme om lag 120 biler, men vil ved behov bli benyttet til festivalområde og til islegging om vinteren.
Området har allerede rukket å bli svært populært. Og da gjerdene etter Kadetten-festivalen ble fjernet på ettermiddagen fredag 6. juli, strømmet folk inn på det nye området. - Jeg tror alle er positivt overrasket over hvor fi nt det er blitt, sier parkforvalter Torbjørn Hansen i Bærum kommune. - Jeg har bare hørt positive tilbakemeldinger så langt. Ordfører Lisbeth Hammer Krog åpnet det nye stupetårnet offi sielt allerede 30. juni. Hun sa blant annet at bæringene ikke lenger trenger å dra ut av kommunen for å fi nne en fl ott badestrand med stupetårn.
Tørkesommer og festival har ført til at grasplenen på området ikke er så grønn som ønskelig. - Jeg synes festivalarrangøren har vært fl ink til å skåne det nye området, men ferdiggraset hadde nok litt for kort tid til å sette seg, sier parkforvalter Hansen.

Budstikka 9. juli

LØTEN

Aktivitetspark ved Løtenhallen

Landskapsarkitekt Ingvill Sveen har med inspirasjon fra Munch og Rokosjøen tegnet skissene til en trenings- og aktivitetspark ved Løtenhallen. Skissene tar utgangspunkt i åkerrennene og plogfurene som går igjen i fl ere av Edvard Munchs malerier. - Dette er også kjente linjer fra Løtens mange åkrer, påpeker Sveen. Sjø og hav er også kjente motiver i mange av Munchs bilder. Men for å gjøre koblingen til Løten tydelig, og med et lite innslag av humor, har sjøen i Ingvill Sveens tegning fått formen til selveste Rokosjøen. Sveen har ønsket å fange essensen i begge verdener når hun tegnet forslaget til dekke i den nye parken. For to år siden tegnet hun den nye lekeplassen i sentrum. Den var inspirert av Munchmaleriet «Solen». Aktivitetsparken ved Løtenhallen blir en såkalt Tuftepark. Den har enkle treningsapparater der utøverne bare benytter sin egen kroppsvekt under øvelsene. Ifølge Løten kommune er arbeidet med å bygge parken noe forsinket, men målet har vært å ha alt på plass til omkring skolestart. Et enstemmig kommunestyre bevilget i fjor høst én million kroner til bygging av parken, som skal være tilgjengelig og gratis for alle.

Østlendingen 11. juli

MOSJØEN

Bestemorhagen er åpnet

Sjøgata vern og utvikling tok initiativet til å etablere en bestemorhage ved Sjøgata i 2003, men ikke før i 2016 ble prosjektet besluttet og planlagt. Året etter ble grunnarbeidene og plantingen utført, og i år ble det satt opp gjerde. - Nå er hagen så ferdig at den kan åpnes, men det gjenstår fortsatt en del å gjøre. Et lysthus skal settes opp i sørenden av hagen. Tegningene er klare, og arbeidet skal settes i gang om ikke lenge, sier Åse Winther Neergaard. Reidun Kismul fortalte at dette bare er det første trinnet i Sjøgata og håper Bestemorhagen vil inspirere til fl ere prosjekter. - Det trengs blant annet en lekeplass, små grusveier og opprustning av smugene, sier Kismul. Ordfører Jann-Arne Løvdahl i Vefsn roste alle som har hjulpet med å få denne hagen på plass. - Det er blitt fantastisk fi nt her, og jeg tror denne hagen kommer til å bli mye brukt, sa han.

Helgelendingen 13. juli

HOVDEN

Fjellhagen vert restaurert

Fjellhagen som vart etablert ved Hovden grendehus for nokre år sidan, har forfalle. No vurderer kommunestyret i Bykle å bruke 140.000 kroner neste år for å få sett det store blomsterbedet i stand att.
Blomsterbedet vart for fl eire år sidan etablert som «fjellhage» med beplantning av planteslag som skulle vere typiske for dei lokale forholda i Bykle. - Vedlikehaldet har av fl eire årsaker blitt forsømt, og dette har resultert i at hagen i dag er tilgrodd og lite fi n, skriv rådmann Frantz Are Nilsen i saksutgreiinga til kommunestyret. Det store blomsterbedet er «fasaden» til fl eire offentlege bygg på Hovden, og rådmannen meiner det bør ryddast opp og beplantast på nytt med planter som gjer at bedet vert mest mogleg vedlikehaldsfritt og med plantesortar som toler klimaet på Hovden. Eit anleggsgartnarfi rma har gitt kommunen tilbod på oppdraget for 140.000 kroner inkludert mva.

Setesdølen 17. juli

RISØR

Ti millioner kroner til trappeamfi, skøytebane og trampoliner på Torvet

Torghandlerne er frustrert over regelverket for Torvet. Reglene sier at de må pakke ned og fjerne vogner og boder etter seg hver kveld. I den forbindelse forteller fungerende rådmann Nils Martin Andersen at det foreligger et planutkast for Nye Torvet. Han ser ingen grunn til å revurdere regelverket før man vedtar en ny plan for Torvet. - Vi mener Torvet er såpass viktig for å utvikle sentrum at vi foreslår en investering på ti millioner kroner til utbedring, sier han. - På Nye Torvet vil vi legge til rette for lekeområde, mer aktivitet, festivaler og liknende. Det vil bli et mer anvendelig og hensiktsmessig torg. En mulighetsstudie ble ferdigstilt i mars i år. I den forbindelse ble det blant annet satt opp en idékasse på Torvet. Folk leverte inn til sammen 317 forslag til hva torget kan brukes til. I planutkastet er det blant annet tegnet et trappeamfi som kan fungere som tilskuerarena ved arrangementer, et område for skøytebane, en lekeplass med nedfelte trampoliner, oppsett for scene og uteservering. Gata mellom Torvet og Sparebanken Sør er foreslått enveiskjørt, og man vil bygge trapper ned til vannet og forlenge handlebrygga.
Andersen ser for seg at reglementet for torghandelen, inkludert fjerning av vogner og boder på kveldene, kan diskuteres i de nye planene. - Man kan jo ta opp alt mulig til vurdering i den forbindelse, sier han.

Aust-Agder Blad 27. juli

MIDSUND

Tusenårsplassen er nypussa

I løpet av sommaren har området ved hamna fått eit kraftig løft. I forkant av Midsundfestivalen midt i juli vart det planert, planta til og lagt ut plen. Sherpaer laga benker på Tusenårsstaden, og plassen vart avgrensa med naturstein og kjetting. Det er grasdekke i ytterkant av området, og arealet ved steinsirklane er utført i dekorbetong. Ein flytande gangveg over til marinaen har også komme på plass. Belysning er på plass, og på eit innfelt område med raudt, fallvennleg underlag skal det bli leikeareal. Under festivalen var det midlertidig plassert ei stor trampoline der. - Her vil det komme leikeapparat eller leikestativ, seier rådmann Ketil Ugelvik. - Det blir sett i gang eit eige prosjekt for utforming av leikeplassen over sommaren. Der vil vi ha med barn og unge i prosessen. Det vert eit nærmiljøprosjekt som vi planlegg å søke tippemidlar for å realisere, og målet er å ha det ferdig til neste vår.
Midsund kommune hadde sett av om lag tre millionar kroner til opprusting av Tusenårsplassen, frå potten Midsund får i samband med kommunesamanslåinga til nye Molde kommune. I tillegg vedtok kommunestyret i vår ei ekstraløyving på 900.000 kroner for å få på plass belysning og til dekorbetong for å kunne ferdigstille plassen i sommar. Rådmann Ugelvik er glad og stolt over at plassen på kort tid er forandra og ikkje minst over resultatet. - Dette er eit fint løft for Midsund sentrum. Responsen frå folk er også sjeldan god, og tilbakemeldingane viser at folk set pris på opprustinga, seier han.

Romsdals Budstikke 2. august

Fra innskuddene i
Fra innskuddene i
FAGUS Spørsmålsbank


Ryllik i bygaterabatt
Spørsmål:

I et større, avgrenset plantefelt i en bygate skal vi ha en del stauder. Vi ønsker å bruke ryllik (Achillea fi lipendulina ‘Coronation Gold’, Achillea ptarmica var. multiplex ‘The Pearl’ og Achillea x hybrida ‘Terracotta’), men vi har fått kommentaren at de sprer seg og lett kan lage hybrider med vill ryllik. Er dette riktig? Er det eventuelt noen kultivarer som er mer egnet?

Svar fra FAGUS-rådgiver Tanaquil Enzensberger:

Her har vi å gjøre med tre ulike planteslag. Den første kultivaren hører til Achillea fi lipendulina, en art som ifølge fremmedartslista ikke kan reprodusere seg her i Norge.

Den andre, Achillea ptarmica, heter nyseryllik på norsk. Den forekommer ganske vanlig i norsk natur – ofte i fuktig, tidligere oppdyrket eng. Arten er innført av mennesker, trolig før middelalderen. Nyseryllik har underjordiske utløpere, noe som gjør at den har veldig stor vegetativ spredningsevne. Det skal ikke store rot(utløper-)biten til før den har kolonisert et nytt område. Den bør derfor brukes med forsiktighet på steder hvor jorda kan bli fl yttet. Kultivaren ‘The Pearl’ er en fylt form. Den kan derfor trolig ikke formere seg med frø.

Den tredje, Achillea x hybrida, er en krysning hvor en av foreldrene er vår hjemlige ryllik, Achillea millefolium. Det er kjent at fl ere av disse hybridene kan krysse seg med vanlig (vill) ryllik.

Krysningen skjer ved at pollen fra hybriden blir transportert i lufta eller med et insekt til en vill ryllikblomst og befrukter denne. Avkommet vil da bli genetisk annerledes enn viltvoksende ryllikplanter ellers.


Jord til etablering av plen på skoleområde
Spørsmål:

Jeg lurer på hva slags jord vi bør beskrive til reetablering av plen på et skoleområde. Det er svakt hellende terreng og naturlige masser under. Området blir lite brukt i vekstsesongen, men det er mye brukt til aking om vinteren.

Arealet er på ca. 1000 kvadratmeter. Eksisterende masser er stedegne med mye stein og grus etter gruvedrift i området. Vi skal oppgradere uteområdet til sommeren, og i den forbindelse vil det bli lagt på vekstjord for reetablering av plen. Arealet vil bli sperret av fra det sås til det er tilstrekkelig etablert. Det vil også være mulig å sperre av området om våren etter at snøen har gått til området har tørket opp.

Spørsmålet er hva slags jord vi bør beskrive i spesifi kasjonene som entreprenør skal prise og følge ved gjennomføring av oppdraget.

Svar fra FAGUS-rådgiver Erik Joner:

«Reetablering» av plen trenger ikke inkludere bytte av jord. Man kan ofte så i eksisterende jord og få brukbar plen ved å unngå tråkk i etableringsfasen og

Et mindre tre so 18-20/20-25 vil som regel ta igjen veksten til et tre som er større ved planting. Fem år etter planting kan de se like store ut. senere i våte perioder. Ingen jord eller plen vil tåle tråkk i våt tilstand, og tilsetning av mer jord vil ikke nødvendigvis løse slike problemer. En sandrik jord med lavt innhold av organisk materiale (og næringsfattig organisk komponent) er i utgangspunktet best egnet, men om det er leirjord under, vil dreneringsforholdene ha mye å si for resultatet.

For etablering av plen i dette tilfellet anbefaler jeg moldholdig anleggsjord med følgende innhold: Største partikkel i jord til plen: 10 mm Max andel grus (2-10 mm) av jordmassen: 20 %

Krav til leir (<0,002mm): 2-15 % Idealverdi leir (<0,002mm): 5-12 % Krav til leir + silt (<0,06mm): 15-50 % Idealverdi leir + silt (<0,06mm): 25-40 % Organisk materiale, % av TS (glødetap, korrigert): 4-6 %
pH: 5,5-7 (7,5*)
K-AL (mg/100g): 15-50
P-AL (mg/100g): 10-30
Mg-AL (mg/100g): 6-15
Na-AL (mg/100g): 15

*) Dersom pH ligger i området 7-7,5, må jorda i tillegg deklareres for løselig mangan (Mn) og sink (Zn), samt titrerbar alkalinitet. De anbefalte bruksområdene for moldholdig anleggsjord er øvre del av rotsonen for trær og busker, i prydplantefelt og i plen. Dette er en forskningsbasert norm utarbeidet av NIBIO. Den blir blant annet brukt av Statens vegvesen.

PRODUKTER OG TJENESTER
PRODUKTER OG TJENESTER
RÅTEDRILL FRA RINNTECH RESISTOGRAPH

Instrumentcompaniet AS introduserer et nytt produkt fra Rinntech – Resistograph råtedrill, heter det i en presseme lding.

Det kan være vanskelig å inspisere tilstanden på trær og treverk visuelt. Selv om tilstanden ser bra ut på overfl aten, kan treverket ha råteskader på innsiden. Med Resistograph kan man avdekke den indre tilstanden ved hjelp av en elektronisk styrt drill og motstandsmåling. På ett til to minutter har man avdekket fatale feil, kun ved å trykke på start- og stoppknappen. Målingene blir skrevet ut direkte på printeren og kan også overføres til datamaskin og analyseres med DECOM™-programvaren. Med standard batteri kan man utføre om lag 100 målinger, men måleren kan også leveres med et spesialbatteri som rekker til ca. 180 målinger. Du kan utføre om lag 50 målinger uten å skifte papir, og minnet rekker til inntil 500 målinger.

Instrumentet brukes blant annet for å sikre kvaliteten på telefonstolper, avdekke råte i trær og for å forsikre seg om at konstruksjoner i treverk ikke har skjulte og fatale råteskader.


SOLID GEAR LANSERER EN MER ATLETISK VERNESKO

Solid Gear fortsetter å utvikle moderne vernesko med atletiske egenskaper, skriver Hultafors i en melding. Selskapets siste innovasjon er Haze, en høyteknologisk vernesko.

Overdelen på Haze er produsert med lett og sømløs StarKnit®-teknologi som tilbyr maksimal ventilasjon, god passform og slitestyrke samtidig som det gir skoen et utpreget atletisk utseende. På grunn av dens mulighet til å variere i tykkelse på overdelen er StarKnit kalt en smart konstruksjon. Materialet justeres ut ifra hvilket behov det må dekke; tykkere på områder hvor man trenger mer beskyttelse og lettere der man trenger mer pusteevne og fl eksibilitet. Som en bonus resulterer StarKnit®-teknologien i et mer miljøvennlig produkt.

Nano-teknologien tilbyr maksimal beskyttelse. Nano tåhetten er 40 % sterkere enn fi berglass og lettere og tynnere enn andre ikke-metalliske tåhetter. For sikker bruk på alle typer underlag tilbyr gummisålen svært god anti-skli-beskyttelse, mens Boa lukkesystemet sørger for fl eksibilitet og presisjonsjustering på skoen.

Ifølge Johan Hult, grunnlegger av Solid Gear , er Haze verneskoen designet primært for bruk innen yrker som service og logistikk.


NY TYPE BALLBINGE OG BALLFANGERNETT FRA TITANSPORT AS

Omnistadium multisportarena er en ny type ballbinge med lang levetid og unikt design fra nederlandske Velopa, skriver Titansport AS i en melding. Velopa er eksperter på robuste og vandalsikre produkter. Ballbingene er vedlikeholdsfrie, støysvake og har 10 års garanti.

Titansport AS er spesialist på innendørs heisevegger for idrettshaller. TitanNett ballfangernett brukes til skjerming av fotballbaner, ballplasser, golf- og tennisbaner. Nettene bygges etter kundens ønsker. Man kan velge høyde fra én til 20 meter og nettets lengde. Stolpene er produsert i galvanisert stål og gir dermed både stor styrke og lang levetid. De kan pulverlakkeres etter kundens ønske. Nettet er i raknefri nylon og kan leveres i fl ere farger og maskestørrelser.

I løpet av 2019 fusjonerer Titansport AS med Killingmo & Tønsberg A/S, som er spesialist på å utstyre gymsaler og idrettshaller. Produksjon, markedsføring og salg foregår fra fabrikken i Aurskog. Killingmo & Tønsberg leverer trenings- og konkurranseutstyr til de fl este idretter, samt garderobe utstyr, heisevegger, sceneløsninger og fotballmål.


MICHELIN LANSERER NYTT LUFTLØST RADIALDEKK

Michelin X Tweel er et luftløst radialdekk til kompaktlastere og passer godt til mange bruksområder hvor man kjører på ulike veier og underlag, skriver produsenten i en melding. Dekket blir lansert med to ulike dekkmønster, der Hard Surface Traction- modellen har en maksimal levetid ved bruk på belagt veidekke.

Det er mange fordeler med å bruke luftløse dekk i motsetning til mer tradisjonelle dekk:

Michelin X Tweel erstatter nåværende dekk, hjul og ventilenhet. Det er ikke behov for eget utstyr for montering av hjul og dekk. Når de er montert på kjøretøyet, må man heller ikke kontrollere lufttrykket.

Ettersom dekket gir utmerket stabilitet, kan kompaktlasteren jobbe raskere og med høyere komfort, noe som kan øke produktiviteten. Føreren blir ikke like sliten, og effektiviteten vil bli bedre. Michelin X Tweel gir jevn kontaktfl ate med en levetid som er to til tre ganger lenger enn luftfylte dekk med samme mønsterdybde. I tillegg vil man på grunn av energioverføringen gjennom polyuretan-eikene oppleve mindre sprett og «rebounds», som er typisk for luftfylte dekk.

Michelin X Tweel har egenskapene til et luftfylt dekk, men det er ingen risiko for kostbare stopp i arbeidet på grunn av punktering eller andre ytre påvirkninger.

Michelin X Tweel består av en universell 8-hulls skive i tungt stål som gjør det enkelt å feste hjulet på alle vanlige kompaktlastere. Dekket har et dypt og åpent mønster som er ideelt for selvrensing og trekkraft. Et beskyttet underlag gjør det mulig å regummiere dekkmønsteret om og om igjen. Nullgradersbelter og ComposiCoil™, en patentert design, gir dekket god lateral stivhet, samtidig som dekket har stor motstandskraft mot skader og støt. De kraftige polyuretan-eikene gjør dekket i stand til å håndtere store belastninger.


NY SITTEKLIPPER MED SLAGKNIV FRA AS-MOTOR – PRODUKTIV OG BYGD FOR SKRÅNINGER

Felleskjøpet er eneforhandler av AS-Motor i Norge. Nå introduserer de AS 1040 Yak 4WD, heter det i en pressemelding. Den nye sitteklipperen kombinerer prestasjonene til en slagklipper med klatreegenskapene og komforten til en AS 4WD sitteklipper. AS 1040 Yak håndterer tett vekst i krevende terreng.

Med en vekt på bare 335 kilo sørger den kompakte designen til AS 1040 Yak 4WD for stabilitet i skråninger og vanskelig terreng. Slagklipperteknologien leverer stor klippekraft og et rent resultat i løpet av kort tid. Klippeaggregatet er asymmetrisk/sideforskjøvet plassert, noe som gjør det både mulig og enkelt å klippe langs kanter uten at hjulene havner utenfor eller slår borti en hindring.

Lavt tyngdepunkt og optimal vektfordeling kvalifi serer AS 1040 Yak 4WD til bruk i bratt terreng. Permanent fi rehjulstrekk og aggressive dekk gir utmerket trekkraft, mens den pendlende opplagrede støtten på forakselen sikrer kontinuerlig jordkontakt. Maskinen klipper og kutter opp opptil 1,5 meter høye planter til en fi n kompost. Alle disse egenskapene er fordelaktige i vanskelig terreng, for eksempel i bratte voller langs vei, som ofte ikke blir klipt mer enn et par ganger i året. Med 56 Y-formede slagkniver kjører AS 1040 Yak på og over hindringer og skjulte objekter, og beskytter både motor og fører, mens klippeaggregatet også gir etter oppover for å unngå skade. Et sideveis forskjøvet klippeaggregat gjør det mulig å klippe under kollisjonsbarrierer og autovern, langs veikanten og lignende trafi kkelementer.

Sitteklipperen er utstyrt med en 4-takts motor fra Briggs & Stratton. Med 100 cm klippebredde kan den klippe opptil 6,800 m2 pr. time. Klippehøyden kan justeres i syv nivåer, fra 30 til 110 millimeter. Setets fjærsystem og endeposisjonsdemping er to oppgraderinger i brukerkomfort. Med cruise control kan drivspaken settes til ønsket hastighet uten å måtte holde i spaken.



Spleiselag gir moderne oase i Drammen
GRØNTANLEGG
Den nye parken er på 1000 kvadratmeter og vil inneholde et sentralt amfi med sitteplasser, store husker, mye grønn plen og vegetasjon inkludert japanske kirsebærtrær. Illustrasjon: Norconsult og Drammen kommune
Spleiselag gir
moderne oase i Drammen
Oxer Eiendom, Glitre Eiendom og Drammen kommune går sammen for å gjøre Grev Wedels plass om til en grønn og moderne oase.

TEKST:PER-JAN BREKKE

Området i enden av gågata på Bragernes, mellom det gamle Drammensbadet og Grev Wedel Parkeringshus, har på mange måter ligget brakk og til liten nytte i mange år. Nå har Drammen kommune og utbyggerne av boligprosjektet Grev Wedels Plass (tidligere Doyèn) gått sammen og spleiser på en total forvandling av uteområdet. Prislappen er på anslagsvis ni millioner kroner. Av dette skal de private utbyggerne bidra med tre millioner.

Møte- og aktivitetsplass

Den 1000 kvadratmeter store parken, som har gode solforhold, skal bli en ny, grønn oase der byens befolkning kan slappe av og møtes, men det er også lagt opp til områder for lek og aktivitet. Mange av bygningene rundt Grev Wedels plass har dessuten et historisk sus, deriblant Onsager-villaen fra 1868 og Gjerdegården fra 1879. Begge er del av boligprosjektet til Oxer og Glitre.

En vinn-vinn-situasjon

Målet er at den nye parken skal være med på å skape et «estetisk byrom med røtter inn i historien», som det heter i planbeskrivelsen. - Dette er uten tvil et uteområde som skriker etter oppgradering, og det blir jo en skikkelig vinn-vinn-situasjon når kommunen og private utbyggere kan gå sammen og spleise på et prosjekt som kommer hele byens befolkning til gode, sier utbyggingssjef Johannes Devold i Drammen kommune. - Nå får vi en fi n forlengelse av gågata samtidig som det blir etablert et nytt, grønt møtepunkt på Bragernes. Devold legger ikke skjul på at en slik oppgradering ville ha latt vente på seg dersom samarbeidsavtalen med de private utbyggerne ikke var blitt inngått.

Utbyggerne av boligprosjektet Grev Wedels Plass (i bakgrunnen) og Drammen kommune vil bruke om lag ni millioner kroner på den nye parken mellom det gamle Drammensbadet og Grev Wedel Parkeringshus på Bragernes. Fra venstre: utviklingsdirektør John Martin Pedersen i Oxer Eiendom, utbyggingssjef Johannes Devold og prosjektleder Sylvia Karstad i Drammen kommune samt prosjektdirektør Sven Mile i Glitre Eiendom. Foto: Oxer Eiendom
Kvalitetsheving

- Det dreier som en skikkelig kvalitetsheving av hele området. Anlegget får mye grønn plen og vegetasjon med blant annet japanske kirsebærtrær. I tillegg får vi et stort og sentralt amfi i granitt med mange sitteplasser, og det blir store, høye husker som i neste omgang blant annet kan bygges om til å bli fi lmlerret for utendørs fi lmvisning, sier prosjektleder Sylvia Karstad i Drammen kommune.

- I og med at Gjetergata skal stenges for trafi kk, vil den nye parken smelte sammen med boligprosjektet og dermed bli et utmerket utetilbud også for dem som har kjøpt bolig i Grev Wedels Plass-prosjektet, påpeker utviklingsdirektør i Oxer Eiendom, John Martin Pedersen. Han legger til at utbyggerne har gått bort fra konseptet med nedre aldersgrense for å kjøpe bolig i prosjektet. Det er dermed åpent for alle. Oxer-direktøren opplyser at i tillegg til parken vil boligprosjektet inneholde ytterligere 500 kvadratmeter med fellesarealer. Her blir det blant annet gjesterom, treningsrom, velværeavdeling, aktivitetsrom, sykkelverksted, smørebod, storkjøkken, festsal, bibliotek, spisestue og bodega.

En ny byakse

Boligprosjektet vil være ferdigstilt i november i år. Dermed kan kommunen starte arbeidene med den nye parken våren 2019 med forventet ferdigstilling samme høst. - Den nye parken og boligprosjektet vil bli en naturlig portal i den nye byaksen som tar form fra Bragernes Torg, videre til Fjordparken, det nye sykehuset og den planlagte Fjordbyen, påpeker prosjektdirektør Sven Mile i Glitre Eiendom.


image
image
Et dødt eiketre er bevart
MILJØ
Et dødt eiketre er bevart
På campus Blindern ved Universitetet i Oslo har et dødt eiketre fått solid oppstøtting, slik at det kan bli stående som habitat for småkryp, sopper og lav i mange år framover.

TEKST OG FOTO:OLE BILLING HANSEN

Det døde treet på Blindern har fått solid oppstøtting.

Mellom Blindernveien og biologibygget ved Universitetet i Oslo (UiO) på Blindern fi nnes et lite skogholt som blant annet inneholder syv eiketrær med omkrets over 230 cm. De to groveste eiketrærne har stammeomkrets over tre meter, og de fl este eikene har en del død ved i krona. Det ligger også noe død ved på bakken. I tillegg til eik fi nnes det noen eldre trær av lønn, ask og alm på stedet, samt en god del oppslag av løvtrær. Området er registrert som en viktig naturtype og har fått B-verdi.

I utkanten av den lille skogen står et dødt eiketre, og dette ønsker universitetet at skal få lov til å stå. Men for å sikre at treet ikke er en fare for omgivelsene er enkelte greiner fjernet, og det er bygd en kraftig stålkonstruksjon til oppstøtting. Anleggsgartnerfi rmaet A. Tuvsjøen AS har støpt fundamentene og satt smågatestein som var midlertidig fjernet, mens Ekeland Service Mekanisk Verksted AS har laget og montert selve oppstøttingen.

Eiketrær er generelt viktige for en rekke sjeldne insekt- og sopparter. Slike trær er særlig viktige når de blir eldre og etter hvert hule. Bård Bredesen i Bymiljøetaten i Oslo uttaler om betydningen av å bevare det døde eiketreet stående: «Det er sannsynlig at treet har betydelig verdi for insekter og eventuelt sopper (inkludert rødlistearter), ettersom dette er ett av få døde, stående og samtidig virkelig gamle eiker vi kjenner til i Oslo, og at treet samtidig står inntil et område med fl ere virkelig gamle og synlig hule eiker. Treets verdi vil sannsynligvis øke hvis det får mulighet for å stå i området i lengre tid.» Han påpeker at bevaring av treet er i tråd med kommuneplanens bestemmelser om bevaring av verdifulle naturtyper, og at det ikke er anledning til å gjøre tiltak som forringer naturtyper med A- eller B-verdi. Konklusjon: «Vi anbefaler på det sterkeste at treet ikke blir fjernet, ei heller beskåret i nevneverdig grad.»

Parksjef Jorun Hovind i Eiendomsavdelingen ved UiO forteller at bevaringen av det døde eiketreet inngår som en del av miljø- og klimastrategien for UiOs eiendomsvirksomhet. Her heter det blant annet at det som et strakstiltak i år skal gjennomføres en kartlegging av biomangfoldet på campusene til universitetet. Et mål fram mot 2020 skal være at UiOs utearealer har et biomangfold som bidrar til Oslos naturmangfold og at det biologiske mangfoldet skal økes ved å legge til rette for fl ora og fauna. På lengre sikt skal «UiOs utearealer fremme miljø og biologisk mangfold og skape trivsel og naturglede.»

Representanter fra Parkavdelingen ved UiO deltok på en liten seremoni 21. juni for å markere at det døde eiketreet er sikret. F.v. Dag Vargset, Katrine Johansen, Martin Wynn, Morten Lønmo og Jorun Hovind.
Skogens bindemiddel ga god forsterkning over tid
VEGBYGGING
Crusher international dypstabiliserer grusveier i 2017. Foto: Rune Kilen, Lindå s kommune
Skogens bindemiddel ga
god forsterkning over tid
I 2015 startet vegavdelingen i Lindås kommune et prøveprosjekt med forsterkning av veier med dårlig bæreevne med «skogens eget bindemiddel» – lignin.

TEKST:OLE BILLING HANSEN

Kleivdalsvegen ligger like ved en av Lindås’ viktigste drikkevannskilder. Det var en utfordring å fi nne en metode som ga minst mulig fare for forurensning av vannet dersom det skulle bli avrenning mot drikkevannet.

Partier av Kleivdalsvegen i Lindås kommune ble forsterket med dypfresing og innblanding av lignin. Året etter ble hele veien asfaltert. Veiens bæreevne ble målt før og etter tiltaket, men målingene viste ingen overbevisende positive effekter av forsterkningen. Seinere observasjoner av skadeutviklingen på asfalten har imidlertid vist svært positive resultater.

Gjenbruk av stedets materialer En av knusefreserene til Crusher International ble brukt til å frese 25 cm av topplaget av veien. Det var gammel asfalt fra før og en god del stein i den øvre del av veilegemet. Maskinen jafset både asfalt og opptil 20 cm store steiner i diameter, og det var lett å kjenne lukten av knust stein når maskinen passerte. Metoden har klare miljøfordeler, ettersom man nytter massene på stedet og slipper å transportere nye masser til anlegget.

Veien ble synfart av veiavdelingen i april 2018, det vil si knapt to år etter at forsterkningstiltaket ble gjennomført. Strekningen der det bare ble lagt nytt toppdekke, oppnådde høyest teoretisk bæreevne, men der var skadeutviklingen på veidekket størst. Skaden besto hovedsakelig av langsgående telesprekker i midten av veien. På den delen som ble dypstabilisert med lignin, var det omtrent ingen skader, og slett ikke telehivskader.

Tilgjengelig og miljøvennlig Erfaringen med bruk av lignin er at herdetiden er langt lengre enn for eksempel bruk av bitumen. Det skyldes at det er mye vann i ligninblandingen. Vannet må tørke ut av veien før ligninet gir forsterkningseffekt. Tradisjonelle forsterkningsmetoder benytter i stor grad ikke-fornybare ressurser, først og fremst bituminøse bindemidler. Bitumen er restproduktet ved raffi neringen av olje. På lang sikt vil det kunne bli faset ut av hensyn til miljøet. Kommunene bør ha et ansvar for å fi nne bærekraftige tiltak som fører til redusert miljøbelastning. Lignin er et rent naturprodukt og en fornybar ressurs det er rikelig av i skogland som Norge, Sverige og Finland. Lignin er trevirkets bindemiddel og gir trærne sin mekaniske styrke. Stoffet blir skilt ut ved produksjonen av cellulose, blant annet ved framstilling av papp og papir.

Lindås kommune har for øvrig også gått over til å bruke lignin som støvbindingsmiddel på grusveiene. Dette har vist seg å holde lenger enn tradisjonelle støvbindingsmidler.


Kilder: Rune Kilen, avdelingsleder veg, Lindås
kommune i Kommunalteknikk

Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. august 1918 8. aarg. Nr. 15
Norsk Gartnerforenings
Tidsskrift 1.
august 1918 8. aarg. Nr. 15

Anlægsgartner Hans
A. Gulbrandsen,
Bestum, er avgaat ved døden av lungebetændelse som følge av den spanske syke*.

Hans Gulbrandsen har i de siste aar drevet en ganske betydelig anlægsgartnerforretning i forbindelse med et iaar aapnet havebrukskonsulentkontor i Kristiania.

Gulbrandsen hadde en nobel karakter, var en god kollega og en dygtig gartner.

Det er med sorg vi mottar budskapet om hans tidlige bortgang, og det er tragisk at en mand, som staar midt i sin bedste arbeidskraft, skal bli revet bort fra sit virke.

Tidsskriftet er desværre forsinket nogen dager denne gang paa grund av ferier og spanskesyke i trykkeriet, hvilket bedes undskyldt.

* Red. anm.: Spanskesyken var en verdensomspennende infl uensaepidemi som herjet fra 1918 til 1920. Totalt ble en tredjedel av verdens daværende befolkning på 1,8 milliarder smittet av viruset. Det er blitt anslått at pandemien tok livet av mellom fem og ti ganger så mange mennesker som Første verdenskrig, som gikk mot slutten da spanskesyken brøt ut. Globalt hadde spanskesyken en dødelighet på 3-5 %, i Norge ca. 1 %. Det er estimert at 1,2 millioner nordmenn ble smittet, og av disse døde ca. 15 000. Spanskesyken opptrådte i tre bølger; sommeren 1918, høsten 1918 og vinteren 1918/1919.

Kilde: Wikipedia

Norsk Gartnerforenings
Tidsskrift 1. august 1918 8. aarg. Nr. 15
Lærer i anlægsgartneri
Ved Statens Gartnerskole er stillingen som lærer i anlægsgartneri, havetegning og de herunder hørende fag ledig.

Den aarlige løn er kr. 1500,00. Foruten at forelæse og lede øvelserne i nævnte fag i vinterhalvaaret, vil læreren bli paalagt at være bestyreren behjælpelig med inspektionen av de elever som i sommerhalvaaret er beskjæftiget ved anlægsgartneri.

Ansøkninger indsendes til Landbrugsdepartementet inden 20de august 1918 gjennem Statens Gartnerskole, Akersgt. 44 hvor nærmere oplysninger kan erholdes.

(Heimdal)

En inkluderende lærebedrift
SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET
Arbeidsstab med fokus på utdanning. Fra venstre: Alexander Ask, Robin Lindviksmoen Larsen, Erik Føreland Johnsen, Bendik Olai Venstad, Kai-Remy Svindal, Martin Mundgjel Brustad og Kenneth Myrvold.
En inkluderende lærebedrift
Å være kommersielle og pompøse er ikke noe for alle og enhver. Det trenger man heller ikke være! Det er fi rmaet anleggsgartnermester Tronslien AS et meget godt bevis på.

TEKST: LINE STENBRENDEN FOTO: TORE MUNDGJEL

På Alnabru i Oslo fi nner man fi rmaet Tronslien AS som er blitt en erfaren og veletablert aktør, og som i 2018 kan feire sitt 25-årsjubileum. Man kan lett merke den gode og jordnære atmosfæren bare ved å stikke hodet på innsiden av bedriftens lokaler. Man blir møtt med raushet. Tonen er lett, og det er rom for gode samtaler og faglig påfyll.

Firmaet har en ganske avslappet holdning til den digitale verden, men det betyr overhodet ikke at de er utdatert! For i dette fi rmaet satses det bredt på utdanning og kompetanseheving.

Tronslien har i dag 16 ansatte, og fem av dem er lærlinger. Faglig leder Tore Mundgjel humrer fornøyd. - Vi har det veldig bra på det stadiet vi er i dag. Oppdragene kommer ofte gjennom anbudsrunder og faste kunder. Vi kan tilby våre lærlinger en spennende hverdag med varierte arbeidsoppgaver innen grått og grønt.

Som lærebedrift tar bedriften samfunnsansvar, bidrar til å dekke arbeidslivets behov og til å rekruttere nye fagarbeidere. Lærlingene settes tydelig i fokus og blir møtt med tett oppfølging og konstruktive tilbakemeldinger. Her vektlegges tilrettelegging for at den enkelte skal få mulighet til å utvikle sine evner og interesser.

Lærlingene Martin Johansen og Kenneth Myrvold er i ordinært utdanningsløp, to år skole (Hvam vgs.) pluss to år i bedrift. Firmaet har også tre voksne ansatte som ble oppfordret til å ta fagbrev, alle med forskjellig bakgrunn. Erik Føreland Johnsen var lastebilsjåfør og mekaniker for skipsteknikk, Robin Lindviksmoen Larsen har fagbrev som tømrer mens Martin Mundgjel Brustad var utdannet mekaniker. Teoretiske kurs ble tatt hos SOA vinteren 2017, og alle besto anleggsgartnereksamen med glans. Hvilken kompetanse disse vil ha når fagprøven er bestått!

Ikke nok med det. Hos Tronslien motiveres det og gis muligheter til kompetanseheving for ansatte som allerede har et fagbrev. Tre tidligere lærlinger gjennom SOA/Tronslien har gått i gang med videreutdanning. Bendik Olai Venstad studerer nå anleggsgartnerteknikerutdanning på Vea og tar mesterbrev. Kai-Remy Svindal setter i gang med sitt mesterbrev i september, mens Alexander Ask nettopp har avsluttet mesterbrevutdanningen.

Tusen takk til vår lærebedrift Tronslien AS, og takk til alle andre lærebedrifter som har «rom» for en lærling/lærekandidat: «Sammen utdanner vi fremtidens fagarbeidere!»


Lærling Martin Johansen i fri utfoldelse.

Kubota investerer 55 mill. euro i nytt europeisk FoU-senter

Det japanske selskapet Kubota kunngjør at det vil investere 55 millioner euro i et nytt forsknings- og utviklingssenter i Europa, skriver Svenningsens i en pressemelding. Det nye senteret vil ligge i Crépy-en-Valois i Frankrike og vil bli fullt etablert innen 2020.
Den japanske produsenten fortsetter å gjøre betydelige investeringer når de ekspanderer i Europa. Det nye FoU-senteret vil fungere som kompetansesenter for ingeniørarbeidet i landbruksmarkedene. Senteret vil få up-to-date tekniske valideringsverktøyer, noe som vil hjelpe Kubota til å utvikle avansert teknologi i de nyeste modellene. Slik kan man imøtekomme de spesifi kke kravene til europeiske bønder med hensyn til avlinger, jordforhold og arbeidsprosesser.
Kubota er til stede i mer enn 100 land over hele verden. Selskapet har som mål å fortsette å vokse internasjonalt, og med denne siste investeringen vil man akselerere ekspansjon og vekst. Siden Kubota Holding Europe BV ble lansert i 2017, har selskapet styrket sin identitet i Europa og synkronisert medarbeiderprosesser og -prosedyrer. Kubota s salg av traktorer og redskaper fortsatte å vokse i Europa i fjor, og produktene har mottatt fl ere prestisjefylte anerkjennelser og priser, inkludert FIMA TECHNICAL NOVELTY-prisen for Agri Robo autonome traktor og TRACTOR DE ESPAÑA-prisen i kategorien Specialty Tractor for M5101 Narrow Advance Cab-modellen.

Park og Anlegg-messen 2018: Foredragsprogrammet er klart

Også i år er det Tor Jørgen Askim i naml som har satt sammen et variert og spennende program til messen. Det er lagt opp til 45 minutters innlegg med fi re temaer hver av dagene 21. og 22. november. Foredragene bør være et viktig argument for å møte opp til årets messe, som blir arrangert litt seinere i november enn tidligere år. Det endrede tidspunktet er nok ingen hindring for de om lag 2000 grøntanleggsinteresserte som forventes å besøke messen. Programmet ser pr. 1. september slik ut:

Onsdag 21. november
  • Anbud; oppgaveforståelse og miljøoppfølging i byggefasen; naml
  • Framtidens møteplasser; Jan Christian Vestre
  • Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) – 3D-modeller; Hæhre og Steen & Lund
  • Nye regler for bemanning og innleie; BNL
Torsdag 22. november
  • Nytt om bruk av kunstgress; BPI
  • FAGUS ekspertpanel svarer; FAGUS
  • Ett år etter forskriften om fremmede organismer – erfaringer og endringer; NGF
  • Nytt innen grøntanleggssektoren; naml, BPI, Standard Norge, SOA, NGF og Vea

Louis Poulsen er kjøpt av Investindustrial

- Det er med glede jeg kan informere om at Investindustrial, et investeringsforetak med erfaring fra premium-markedet og design, har kjøpt Louis Poulsen, skriver adm. dir. Gjermund Tangen i Louis Poulsen Norway AS i en pressemelding.
Investindustrial er et av Europas ledende investeringsfi rmaer. Det bidrar med løsninger og kapital til mellomstore bedrifter. Blant selskapene i porteføljen i dag er merker som Aston Martin, B&B Italia og Flos, selskaper som er internasjonalt anerkjente for god design. - Med Investindustrial får Louis Poulsen en internasjonal og økonomisk sterk eier med kunnskap om og forståelse for dansk designtradisjon og vårt fi rma. Med andre ord får vi en eier som har erfaringen til å kunne fortsette den spennende utviklingen vi har sett de siste årene, og som videreutvikler Louis Poulsen som en global og sterk merkevare innen belysning.




Maria Fall – ny medarbeider i Norsk Gartnerforbund
NYTT OM NAVN



Ny daglig leder i
Killingmo & Tønsberg AS og Titansport AS

Kenneth Gabrielsen, som har vært trener for håndballaget Våg Vipers i eliteserien, er ansatt som ny daglig leder for selskapene Killingmo & Tønsberg AS og Titansport AS. De to selskapene fusjonerer i løpet av 2019.

Gabrielsen har de siste årene hatt stor suksess som håndballtrener for Glassverket Elite og nå Våg Vipers. Han har vært en samlende leder som viser vei ved å være analytisk, strategisk og ikke minst det å gi alt av seg selv.

- Vi er stolte og glade for at Kenneth ønsker å bli en del av vårt team i Killingmo & Tønsberg og Titansport, sier daglig leder Stian Møller i Titansport AS. - Jeg har kjent Kenneth siden vi var 14-15 år gamle og har jobbet med ham i 15 år i MøllerUndall. Som en del av det vi bygger opp i våre to selskaper med røtter innen produksjon av idrettsutstyr siden 1958, vil Kenneth tilføre oss mye med sitt vesen og sin kunnskap. Personlig gleder jeg meg veldig til å jobbe tett sammen med ham igjen.