{"status":"ok","message":"Success","data":[{"id":2782,"name":"parkoganlegg 03 2024","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1711090758.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_03_2024.zip","identifier":"parkoganlegg_03_2024.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_03_2024","introduction":"Overvannshandtering har v\u00e6rt en gjenganger i fagbladets\r\nspalter de siste \u00e5rene. Men ved oppstart av park & anlegg for\r\ngodt og vel 20 \u00e5r siden, var begrepet knapt brukt i gr\u00f8ntanleggskretser,\r\nog f\u00e5 landskapsarkitekter benyttet begreper som","is_free":"1","article":"Overvannshandtering har v\u00e6rt en gjenganger i fagbladets\r\nspalter de siste \u00e5rene. Men ved oppstart av park & anlegg for\r\ngodt og vel 20 \u00e5r siden, var begrepet knapt brukt i gr\u00f8ntanleggskretser,\r\nog f\u00e5 landskapsarkitekter benyttet begreper som","is_flipper":"false","issued_date":"March 22, 2024","issued_number":"03-2024","update_time":"2024-03-22 11:59:13","type":"web","version":2,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_03_2024","content":""},{"id":2763,"name":"parkoganlegg 02 2024","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1708602271.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_02_2024.zip","identifier":"parkoganlegg_02_2024.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_02_2024","introduction":"For f\u00f8rste gang i fagbladets historie er forsiden prydet av bildet\r\nav en mosk\u00e9. Norske moskeer er sv\u00e6rt forskjellige av utseende,\r\nofte fordi","is_free":"1","article":"For f\u00f8rste gang i fagbladets historie er forsiden prydet av bildet\r\nav en mosk\u00e9. Norske moskeer er sv\u00e6rt forskjellige av utseende,\r\nofte fordi","is_flipper":"false","issued_date":"February 22, 2024","issued_number":"02-2024","update_time":"2024-03-25 08:40:12","type":"web","version":5,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_02_2024","content":""},{"id":2754,"name":"parkoganlegg 01 2024","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1706182741.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_01_2024.zip","identifier":"parkoganlegg_01_2024.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_01_2024","introduction":"Lekeplasser og aktivitetsanlegg er alltid et tema som fenger\r\nblant landskapsarkitekter og annons\u00f8rer. Slik ogs\u00e5 denne gang,\r\nselv om","is_free":"1","article":"Lekeplasser og aktivitetsanlegg er alltid et tema som fenger\r\nblant landskapsarkitekter og annons\u00f8rer. Slik ogs\u00e5 denne gang,\r\nselv om","is_flipper":"false","issued_date":"January 25, 2024","issued_number":"01-2024","update_time":"2024-03-25 08:29:03","type":"web","version":5,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_01_2024","content":""},{"id":2730,"name":"parkoganlegg 10 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1701340261.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_10_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_10_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_10_2023","introduction":"park & anlegg har kommet til avslutningen av en ny \u00e5rgang \u2013 den 22. i rekken. Mot slutten av \u00e5ret er det mange","is_free":"1","article":"park & anlegg har kommet til avslutningen av en ny \u00e5rgang \u2013 den 22. i rekken. Mot slutten av \u00e5ret er det mange","is_flipper":"false","issued_date":"November 30, 2023","issued_number":"10-2023","update_time":"2023-12-29 10:21:49","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_10_2023","content":""},{"id":2716,"name":"parkoganlegg 09 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1699259566.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_09_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_09_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_09_2023","introduction":"NOVA Spektrum inviterer, i samarbeid med Norske anleggsgartnere\r\n\u2013 milj\u00f8- og landskapsentrepren\u00f8rer (NAML), igjen til\r\n\u00e5rets begivenhet for leverand\u00f8rer til gr\u00f8ntanleggsbransjen.","is_free":"1","article":"NOVA Spektrum inviterer, i samarbeid med Norske anleggsgartnere\r\n\u2013 milj\u00f8- og landskapsentrepren\u00f8rer (NAML), igjen til\r\n\u00e5rets begivenhet for leverand\u00f8rer til gr\u00f8ntanleggsbransjen.","is_flipper":"false","issued_date":"November 6, 2023","issued_number":"09-2023","update_time":"2023-11-22 11:02:16","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_09_2023","content":""},{"id":2698,"name":"parkoganlegg 08 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1695889992.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_08_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_08_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_08_2023","introduction":"Trening og lek blir av mange sett p\u00e5 som to atskilte aktiviteter.\r\nDette \u00f8nsker et par norske gr\u00fcndere \u00e5 gj\u00f8re","is_free":"1","article":"Trening og lek blir av mange sett p\u00e5 som to atskilte aktiviteter.\r\nDette \u00f8nsker et par norske gr\u00fcndere \u00e5 gj\u00f8re","is_flipper":"false","issued_date":"September 28, 2023","issued_number":"08-2023","update_time":"2023-09-28 09:46:02","type":"web","version":2,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_08_2023","content":""},{"id":2681,"name":"parkoganlegg 07 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1692861981.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_07_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_07_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_07_2023","introduction":"Det er mange begreper knyttet til material- og ressursbruk i\r\nbygge- og anleggsbransjen, og det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 forholde\r\nseg til dem. Men alle b\u00f8r ha oppfattet at begrepene er viktige i\r\nmilj\u00f8sammenheng, og selv om noen tiltak","is_free":"1","article":"Det er mange begreper knyttet til material- og ressursbruk i\r\nbygge- og anleggsbransjen, og det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 forholde\r\nseg til dem. Men alle b\u00f8r ha oppfattet at begrepene er viktige i\r\nmilj\u00f8sammenheng, og selv om noen tiltak","is_flipper":"false","issued_date":"August 24, 2023","issued_number":"07-2023","update_time":"2023-08-24 07:26:21","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_07_2023","content":""},{"id":2674,"name":"parkoganlegg 06 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1688036723.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_06_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_06_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_06_2023","introduction":"For 30 \u00e5r siden arbeidet kunstneren B\u00e5rd Breivik og andre\r\nentusiaster for at Oslo \u00f8st skulle f\u00e5 sin \u00abVigelandspark\u00bb. Breivik\r\nlaget en rekke skulpturer og utforminger i stein som skulle","is_free":"1","article":"For 30 \u00e5r siden arbeidet kunstneren B\u00e5rd Breivik og andre\r\nentusiaster for at Oslo \u00f8st skulle f\u00e5 sin \u00abVigelandspark\u00bb. Breivik\r\nlaget en rekke skulpturer og utforminger i stein som skulle","is_flipper":"false","issued_date":"June 29, 2023","issued_number":"06-2023","update_time":"2023-06-29 11:05:23","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_06_2023","content":""},{"id":2595,"name":"parkoganlegg 05 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1685693226.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_05_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_05_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_05_2023","introduction":"Et innlegg som gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 NLAs fagdag 21. april,\r\nvar landskapsarkitekt Line L\u00f8vstad Nordbyes presentasjon av\r\nCarpe Diem i B\u00e6rum.","is_free":"1","article":"Et innlegg som gjorde sterkt inntrykk p\u00e5 NLAs fagdag 21. april,\r\nvar landskapsarkitekt Line L\u00f8vstad Nordbyes presentasjon av\r\nCarpe Diem i B\u00e6rum.","is_flipper":"false","issued_date":"June 2, 2023","issued_number":"05-2023","update_time":"2023-06-02 08:07:06","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_05_2023","content":""},{"id":2444,"name":"parkoganlegg 04 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1683630045.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_04_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_04_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_04_2023","introduction":"Denne utgaven av park & anlegg tar for seg et stadig tilbakevendende\r\nog h\u00f8yst aktuelt tema. I skrivende stund har det etter\r\nnoen fl otte \u00absommerdager\u00bb regnet n\u00e6rmest kontinuerlig","is_free":"1","article":"Denne utgaven av park & anlegg tar for seg et stadig tilbakevendende\r\nog h\u00f8yst aktuelt tema. I skrivende stund har det etter\r\nnoen fl otte \u00absommerdager\u00bb regnet n\u00e6rmest kontinuerlig","is_flipper":"false","issued_date":"May 9, 2023","issued_number":"04-2023","update_time":"2023-05-09 11:00:45","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_04_2023","content":""},{"id":2418,"name":"parkoganlegg 03 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1679918082.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_03_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_03_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_03_2023","introduction":"- Med karbonfangst p\u00e5 plass vil vi f\u00e5 sement og betong med\r\nvesentlig lavere karbonavtrykk enn i dag. Dette er utrolig viktig\r\nfor v\u00e5r industri","is_free":"1","article":"- Med karbonfangst p\u00e5 plass vil vi f\u00e5 sement og betong med\r\nvesentlig lavere karbonavtrykk enn i dag. Dette er utrolig viktig\r\nfor v\u00e5r industri","is_flipper":"false","issued_date":"March 27, 2023","issued_number":"03-2023","update_time":"2023-03-27 11:58:12","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_03_2023","content":""},{"id":2404,"name":"parkoganlegg 02 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1677477133.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_02_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_02_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_02_2023","introduction":"Mot slutten av seminaret \u00abStauder i framtidens anlegg\u00bb i Vitenparken\r\nfredag 10. februar delte tre anleggsgartnere, som er\r\nengasjert i gr\u00f8ntanleggsskj\u00f8tsel, sine tanker om utfordringer\r\nved skj\u00f8tsel av staudefelt. Ett av punktene de var innom, ","is_free":"1","article":"Mot slutten av seminaret \u00abStauder i framtidens anlegg\u00bb i Vitenparken\r\nfredag 10. februar delte tre anleggsgartnere, som er\r\nengasjert i gr\u00f8ntanleggsskj\u00f8tsel, sine tanker om utfordringer\r\nved skj\u00f8tsel av staudefelt. Ett av punktene de var innom, vakte","is_flipper":"false","issued_date":"February 27, 2023","issued_number":"02-2023","update_time":"2023-02-27 05:52:13","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_02_2023","content":""},{"id":2389,"name":"parkoganlegg 01 2023","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1674721914.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_01_2023.zip","identifier":"parkoganlegg_01_2023.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_01_2023","introduction":"Et nytt \u00e5r er godt i gang, og med denne utgaven innleder park & anlegg sin 22. \u00e5rgang.","is_free":"1","article":"Et nytt \u00e5r er godt i gang, og med denne utgaven innleder park & anlegg sin 22. \u00e5rgang.","is_flipper":"false","issued_date":"January 26, 2023","issued_number":"01-2023","update_time":"2023-01-26 08:31:54","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_01_2023","content":""},{"id":2304,"name":"parkoganlegg 10 2022","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1671622312.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_10_2022.zip","identifier":"parkoganlegg_10_2022.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_10_2022","introduction":"En ny gravskikk \u00f8ker i popularitet her i landet. Stadig flere gravplasser f\u00e5r et tilbud om navnet minnelund, som et alternativ til tradisjonelle graver med individuelt","is_free":"1","article":"En ny gravskikk \u00f8ker i popularitet her i landet. Stadig flere gravplasser f\u00e5r et tilbud om navnet minnelund, som et alternativ til tradisjonelle graver med individuelt","is_flipper":"false","issued_date":"December 21, 2022","issued_number":"10-2022","update_time":"2022-12-21 11:31:52","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_10_2022","content":""},{"id":2263,"name":"parkoganlegg 09 2022","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1668148977.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_09_2022.zip","identifier":"parkoganlegg_09_2022.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_09_2022","introduction":"I desemberutgaven av Norsk Gartnerforenings Tidsskrift i 1921\r\nskrev redakt\u00f8ren f\u00f8lgende om \u00abdet nye Kristiania\u00bb: \u00abOg vi ser\r\nher hjemme","is_free":"1","article":"I desemberutgaven av Norsk Gartnerforenings Tidsskrift i 1921\r\nskrev redakt\u00f8ren f\u00f8lgende om \u00abdet nye Kristiania\u00bb: \u00abOg vi ser\r\nher hjemme","is_flipper":"false","issued_date":"November 11, 2022","issued_number":"9-2022","update_time":"2022-11-14 05:26:13","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_09_2022","content":""},{"id":2243,"name":"parkoganlegg 08 2022","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1664601530.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_08_2022.zip","identifier":"parkoganlegg_08_2022.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_08_2022","introduction":"I serien fra SLU om governance er brukerperspektiv et gjennom-\r\ng\u00e5ende tema. Ser vi hundre \u00e5r tilbake, var hovedform\u00e5let med\r\nbyparkene at de skulle...","is_free":"1","article":"I serien fra SLU om governance er brukerperspektiv et gjennom-\r\ng\u00e5ende tema. Ser vi hundre \u00e5r tilbake, var hovedform\u00e5let med\r\nbyparkene at de skulle...","is_flipper":"false","issued_date":"October 1, 2022","issued_number":"8-2022","update_time":"2022-10-17 10:48:29","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_08_2022","content":""},{"id":2229,"name":"parkoganlegg 07 2022","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1662710259.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_07_2022.zip","identifier":"parkoganlegg_07_2022.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_07_2022","introduction":"EU omtaler \u00e5rets t\u00f8rkesommer som \u00abden verste p\u00e5 500 \u00e5r\u00bb. I Regents Park i London og mange andre parker","is_free":"1","article":"EU omtaler \u00e5rets t\u00f8rkesommer som \u00abden verste p\u00e5 500 \u00e5r\u00bb. I Regents Park i London og mange andre parker","is_flipper":"false","issued_date":"September 9, 2022","issued_number":"7-2022","update_time":"2022-10-17 10:48:05","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_07_2022","content":""},{"id":2191,"name":"parkoganlegg 06 2022","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1656495414.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_06_2022.zip","identifier":"parkoganlegg_06_2022.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_06_2022","introduction":"I denne utgaven av fagbladet feirer vi mangfoldet, n\u00e6rmere\r\nbestemt det store spekteret av muligheter for fysisk aktivitet\r\nsom tilbys","is_free":"1","article":"I denne utgaven av fagbladet feirer vi mangfoldet, n\u00e6rmere\r\nbestemt det store spekteret av muligheter for fysisk aktivitet\r\nsom tilbys","is_flipper":"false","issued_date":"June 29, 2022","issued_number":"6-2022","update_time":"2022-10-17 10:46:43","type":"web","version":2,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_06_2022","content":""},{"id":2169,"name":"parkoganlegg 05 2022","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1653899552.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_05_2022.zip","identifier":"parkoganlegg_05_2022.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_05_2022","introduction":"Interessen for handtering av overvann er stor. Det viser blant\r\nannet henvendelsene til redaksjonen om ulike bl\u00e5-gr\u00f8nne tiltak\r\nog \u00f8nsket","is_free":"0","article":"Interessen for handtering av overvann er stor. Det viser blant\r\nannet henvendelsene til redaksjonen om ulike bl\u00e5-gr\u00f8nne tiltak\r\nog \u00f8nsket","is_flipper":"false","issued_date":"May 30, 2022","issued_number":"5-2022","update_time":"2022-06-09 11:15:26","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_05_2022","content":""},{"id":2163,"name":"parkoganlegg_2022_04","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1652354084.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2022_04.zip","identifier":"parkoganlegg_2022_04.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_04","introduction":"I denne utgaven av park & anlegg retter vi oppmerksomheten\r\nmot barns utemilj\u00f8. Barnehager og skoler er barnas \u00abarbeidsplass\r\n\u00bb","is_free":"1","article":"I denne utgaven av park & anlegg retter vi oppmerksomheten\r\nmot barns utemilj\u00f8. Barnehager og skoler er barnas \u00abarbeidsplass\r\n\u00bb","is_flipper":"false","issued_date":"May 12, 2022","issued_number":"4-2022","update_time":"2022-05-12 11:14:44","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_04","content":""},{"id":2141,"name":"parkoganlegg_2022_03","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1648968431.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2022_03.zip","identifier":"parkoganlegg_2022_03.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_03","introduction":"Etter at Putin-regimets angrepskrig mot Ukraina startet 24. februar, har denne saken selvsagt dominerte nyhetsmediene verden rundt \u2013 alle steder","is_free":"1","article":"Etter at Putin-regimets angrepskrig mot Ukraina startet 24. februar, har denne saken selvsagt dominerte nyhetsmediene verden rundt \u2013 alle steder","is_flipper":"false","issued_date":"April 3, 2022","issued_number":"3-2022","update_time":"2022-04-03 06:47:11","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_03","content":""},{"id":2116,"name":"parkoganlegg_2022_02","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1646630592.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2022_02.zip","identifier":"parkoganlegg_2022_02.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_02","introduction":"S\u00f8knadsfristene for opptak til skoler, fagskoler og universiteter n\u00e6rmer seg. Mange s\u00f8kende ungdommer bruker ettervinteren p\u00e5 \u00e5 finne ut av \u00abhva de skal bli\u00bb.","is_free":"1","article":"S\u00f8knadsfristene for opptak til skoler, fagskoler og universiteter n\u00e6rmer seg. Mange s\u00f8kende ungdommer bruker ettervinteren p\u00e5 \u00e5 finne ut av \u00abhva de skal bli\u00bb.","is_flipper":"false","issued_date":"March 7, 2022","issued_number":"02-2022","update_time":"2022-03-07 06:22:58","type":"web","version":3,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_02","content":""},{"id":2095,"name":"parkoganlegg_2022_01","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1643187848.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2022_01.zip","identifier":"parkoganlegg_2022_01.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_01","introduction":"\u00abBygg nytt \u2013 vrak det gamle\u00bb ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt et viktig refreng i noen ti\u00e5r. Det gjelder b\u00e5de bygninger og materialer. Bare i Oslo st\u00e5r if\u00f8lge Aftenposten 106 bygninger tomme, og 91 av dem har uavklart status. Mest kjent er gamle Norges","is_free":"1","article":"\u00abBygg nytt \u2013 vrak det gamle\u00bb ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt et viktig refreng i noen ti\u00e5r. Det gjelder b\u00e5de bygninger og materialer. Bare i Oslo st\u00e5r if\u00f8lge Aftenposten 106 bygninger tomme, og 91 av dem har uavklart status. Mest kjent er gamle Norges Bank i kvadraturen, Munchmuseet p\u00e5 T\u00f8yen og Nasjonalgalleriet p\u00e5 Tullinl\u00f8kka.","is_flipper":"false","issued_date":"January 26, 2022","issued_number":"01-2022","update_time":"2022-01-26 09:25:45","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2022_01","content":""},{"id":2079,"name":"parkoganlegg_2021_10","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1639385702.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_10.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_10.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_10","introduction":"Det foreligger store planer for jernbaneutbygging her i landet, selv om prosessen forel\u00f8pig er satt litt p\u00e5 vent. Utbyggingen vil i flere tilfeller inneb\u00e6re omlegging av traseer og flytting av stasjoner.","is_free":"1","article":"Det foreligger store planer for jernbaneutbygging her i landet, selv om prosessen forel\u00f8pig er satt litt p\u00e5 vent. Utbyggingen vil i flere tilfeller inneb\u00e6re omlegging av traseer og flytting av stasjoner.","is_flipper":"false","issued_date":"December 13, 2021","issued_number":"10-2021","update_time":"2021-12-13 09:31:15","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_10","content":""},{"id":2042,"name":"parkoganlegg_2021_9","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1635927199.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_9.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_9.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_9","introduction":"Vi kan treffes igjen! \nDenne utgaven av park & anlegg vitner om at samfunnet har \u00e5pnet opp igjen. Endelig er","is_free":"1","article":"Vi kan treffes igjen! \nDenne utgaven av park & anlegg vitner om at samfunnet har \u00e5pnet opp igjen. Endelig er","is_flipper":"false","issued_date":"November 3, 2021","issued_number":"9-2021","update_time":"2021-11-03 08:13:19","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_9","content":""},{"id":2010,"name":"parkoganlegg_2021_8","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1632812003.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_8.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_8.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_8","introduction":"Denne utgaven av park & anlegg inneholder flere artikler om turveier og aktivitetsomr\u00e5der n\u00e6r byer og tettsteder. Noen prosjekter er gjennomf\u00f8rt i regi av kommunen, for andre har initiativ, st\u00e5-p\u00e5-vilje og dugnadsarbeid v\u00e6rt avgj\u00f8rende for gje","is_free":"1","article":"Denne utgaven av park & anlegg inneholder flere artikler om turveier og aktivitetsomr\u00e5der n\u00e6r byer og tettsteder. Noen prosjekter er gjennomf\u00f8rt i regi av kommunen, for andre har initiativ, st\u00e5-p\u00e5-vilje og dugnadsarbeid v\u00e6rt avgj\u00f8rende for gjennomf\u00f8ringen.","is_flipper":"false","issued_date":"September 28, 2021","issued_number":"08-2021","update_time":"2021-09-28 06:53:23","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_8","content":""},{"id":1971,"name":"parkoganlegg_2021_7","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1630064244.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_7.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_7.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_7","introduction":"En sommer er snart over, og parkavdelingen i noen norske byer\nhar h\u00f8stet lite hyggelige erfaringer n\u00e5r en fl okk preget av\npandemi-restriksjoner langt om lenge fritt kunne ta i bruk de\ngr\u00f8nne fellesomr\u00e5dene.","is_free":"1","article":"En sommer er snart over, og parkavdelingen i noen norske byer\nhar h\u00f8stet lite hyggelige erfaringer n\u00e5r en fl okk preget av\npandemi-restriksjoner langt om lenge fritt kunne ta i bruk de\ngr\u00f8nne fellesomr\u00e5dene.","is_flipper":"false","issued_date":"August 27, 2021","issued_number":"07-2021","update_time":"2021-08-27 12:03:15","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_7","content":""},{"id":1862,"name":"parkoganlegg_2021_6","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1624519366.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_6.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_6.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_6","introduction":"Unge stemmer \u2013 minner og vyer \nI denne siste utgaven av park & anlegg f\u00f8r sommerferien har vi valgt \u00e5 gi...","is_free":"1","article":"Unge stemmer \u2013 minner og vyer \nI denne siste utgaven av park & anlegg f\u00f8r sommerferien har vi valgt \u00e5 gi...","is_flipper":"false","issued_date":"June 24, 2021","issued_number":"6-2021","update_time":"2021-06-24 07:22:46","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_6","content":""},{"id":1813,"name":"parkoganlegg_2021_5","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1621924737.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_5.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_5.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_5","introduction":"Men dugnaden var ikke d\u00f8d\u2026 \nI 2004 ble \u00abdugnad\u00bb k\u00e5ret til Norges nasjonalord. Bekymring- en for at begrepet skulle miste","is_free":"1","article":"Men dugnaden var ikke d\u00f8d\u2026 \nI 2004 ble \u00abdugnad\u00bb k\u00e5ret til Norges nasjonalord. Bekymring- en for at begrepet skulle miste","is_flipper":"false","issued_date":"May 25, 2021","issued_number":"5-2021","update_time":"2021-05-25 06:38:57","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_5","content":""},{"id":1792,"name":"parkoganlegg_2021_4","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1619510266.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_4.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_4.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_4","introduction":"Utfordrende tider for norske planteprodusenter\nDa Norge \u00abstengte ned\u00bb medio mars i fjor, fryktet norske produsenter av blomster og planter","is_free":"1","article":"Utfordrende tider for norske planteprodusenter\nDa Norge \u00abstengte ned\u00bb medio mars i fjor, fryktet norske produsenter av blomster og planter","is_flipper":"false","issued_date":"April 27, 2021","issued_number":"4-2021","update_time":"2021-04-27 07:57:46","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_4","content":""},{"id":1772,"name":"parkoganlegg_2021_3","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1616501356.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_3.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_3.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_3","introduction":"Norge har sv\u00e6rt store bergressurser, og opp gjennom tidene har\r\nbearbeidet stein hatt en betydelig rolle i lokal n\u00e6ringsvirksomhet","is_free":"1","article":"Norge har sv\u00e6rt store bergressurser, og opp gjennom tidene har\r\nbearbeidet stein hatt en betydelig rolle i lokal n\u00e6ringsvirksomhet","is_flipper":"false","issued_date":"March 23, 2021","issued_number":"03-2021","update_time":"2021-03-23 12:09:16","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_3","content":""},{"id":1743,"name":"parkoganlegg_2021_2","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1614157085.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_2.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_2.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_2","introduction":"Rett f\u00f8r jul presenterte byr\u00e5det i Oslo en gladmelding: Klosterenga\nmed sin skulpturpark skal fullf\u00f8res. Det har tatt sin tid f\u00f8r\nskulpt\u00f8ren B\u00e5rd Breiviks (1948-2016) store utsmykkingsprosjekt...","is_free":"1","article":"Rett f\u00f8r jul presenterte byr\u00e5det i Oslo en gladmelding: Klosterenga\nmed sin skulpturpark skal fullf\u00f8res. Det har tatt sin tid f\u00f8r\nskulpt\u00f8ren B\u00e5rd Breiviks (1948-2016) store utsmykkingsprosjekt...","is_flipper":"false","issued_date":"February 24, 2021","issued_number":"02-2021","update_time":"2021-02-24 08:58:05","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_2","content":""},{"id":1717,"name":"parkoganlegg_2021_1","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1611638165.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2021_1.zip","identifier":"parkoganlegg_2021_1.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_1","introduction":"\u00abFell tr\u00e6rne f\u00f8r de blir for store!\u00bb \u00abKommunen kuttet 200 \u00e5r\r\ngammelt bevaringsverdig tre\u00bb \u00abStor frustrasjon etter trefelling\u00bb\r\nDette er","is_free":"1","article":"\u00abFell tr\u00e6rne f\u00f8r de blir for store!\u00bb \u00abKommunen kuttet 200 \u00e5r\r\ngammelt bevaringsverdig tre\u00bb \u00abStor frustrasjon etter trefelling\u00bb\r\nDette er","is_flipper":"false","issued_date":"January 26, 2021","issued_number":"1-2021","update_time":"2021-01-26 06:01:07","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2021_1","content":""},{"id":1690,"name":"parkoganlegg_2020_10","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1607334119.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_10.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_10.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_10","introduction":"I park & anlegg 5\/2012 omtalte vi idrettslekeplassen p\u00e5 Jordal\r\n\u2013 en popul\u00e6r, lokal aktivitetsarena som var truet av nedleggelse.","is_free":"1","article":"I park & anlegg 5\/2012 omtalte vi idrettslekeplassen p\u00e5 Jordal\r\n\u2013 en popul\u00e6r, lokal aktivitetsarena som var truet av nedleggelse.","is_flipper":"false","issued_date":"December 7, 2020","issued_number":"10-2020","update_time":"2020-12-07 09:41:59","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_10","content":""},{"id":1663,"name":"parkoganlegg_2020_09","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1604979921.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_09.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_09.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_09","introduction":"Gr\u00f8ntanleggssektoren kan gi verdifulle bidrag til handtering av overvann \nStyrtregn, oversv\u00f8mmelser og nedb\u00f8rinduserte skred koster\nsamfunnet betydelige summer hvert \u00e5r...","is_free":"1","article":"Gr\u00f8ntanleggssektoren kan gi verdifulle bidrag til handtering av overvann \nStyrtregn, oversv\u00f8mmelser og nedb\u00f8rinduserte skred koster\nsamfunnet betydelige summer hvert \u00e5r...","is_flipper":"false","issued_date":"November 10, 2020","issued_number":"9-2020","update_time":"2020-11-10 03:45:21","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_09","content":""},{"id":1611,"name":"parkoganlegg_2020_08","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1601278787.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_08.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_08.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_08","introduction":"Det er rom for st\u00f8rre yrkesstolthet\nLandskapsingeni\u00f8r Nora \u00d8stern retter i bacheloroppgaven hun fi kk godkjent ved NMBU i v\u00e5res, et...","is_free":"1","article":"Det er rom for st\u00f8rre yrkesstolthet\nLandskapsingeni\u00f8r Nora \u00d8stern retter i bacheloroppgaven hun fi kk godkjent ved NMBU i v\u00e5res, et...","is_flipper":"false","issued_date":"September 28, 2020","issued_number":"8-2020","update_time":"2020-09-28 07:39:47","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_08","content":""},{"id":1485,"name":"parkoganlegg_2020_07","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1598441401.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_07.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_07.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_07","introduction":"Faddere for l\u00e6rlinger og studenter\nI denne utgaven av park & anlegg sier Bj\u00f8rn Aakerholt, som er ny fagansvarlig i Naml......","is_free":"1","article":"Faddere for l\u00e6rlinger og studenter\nI denne utgaven av park & anlegg sier Bj\u00f8rn Aakerholt, som er ny fagansvarlig i Naml...","is_flipper":"false","issued_date":"August 26, 2020","issued_number":"7-2020","update_time":"2020-08-26 11:30:01","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_07","content":""},{"id":1446,"name":"parkoganlegg_2020_06","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1596442738.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_06.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_06.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_06","introduction":"P\u00e5 denne plassen i park & anlegg 10\/2019 var overskriften\n\u00abFlytting av store tr\u00e6r er risikosport\u00bb. Utgangspunktet var\ntilstanden til...","is_free":"1","article":"P\u00e5 denne plassen i park & anlegg 10\/2019 var overskriften\n\u00abFlytting av store tr\u00e6r er risikosport\u00bb. Utgangspunktet var\ntilstanden til...","is_flipper":"false","issued_date":"August 3, 2020","issued_number":"06-2020","update_time":"2020-08-18 07:16:48","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_06","content":""},{"id":1189,"name":"parkoganlegg_2020_05","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1590741182.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_05.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_05.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_05","introduction":"Kortreist sprengstein, gjenbruk og transformasjon har gitt popul\u00e6re lekeomr\u00e5der\nDet \u00e5 se og utnytte muligheter som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av...","is_free":"1","article":"Kortreist sprengstein, gjenbruk og transformasjon har gitt popul\u00e6re lekeomr\u00e5der\nDet \u00e5 se og utnytte muligheter som oppst\u00e5r som f\u00f8lge av...","is_flipper":"false","issued_date":"May 29, 2020","issued_number":"5-2020","update_time":"2020-08-21 07:07:53","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_05","content":""},{"id":1176,"name":"parkoganlegg_2020_04","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1588586911.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_04.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_04.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_04","introduction":"En ny arbeidshverdag\u2026 og takk for tilliten\nNorge er i skrivende stund hardt rammet av en pandemi sv\u00e6rt\nf\u00e5 kunne forutse...","is_free":"1","article":"En ny arbeidshverdag\u2026 og takk for tilliten\nNorge er i skrivende stund hardt rammet av en pandemi sv\u00e6rt\nf\u00e5 kunne forutse...","is_flipper":"false","issued_date":"May 4, 2020","issued_number":"4-2020","update_time":"2020-08-21 08:05:11","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_04","content":""},{"id":1141,"name":"parkoganlegg_2020_03","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1585115823.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_03.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_03.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_03","introduction":"\u00abDet nye Munchmuseet, Lambda, er \u00e5penbart noe annet enn\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbygningen som ble markedsf\u00f8rt og vedtatt. En luftig, lys og gr\u00f8nt...","is_free":"1","article":"\u00abDet nye Munchmuseet, Lambda, er \u00e5penbart noe annet enn\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbygningen som ble markedsf\u00f8rt og vedtatt. En luftig, lys og gr\u00f8nt...","is_flipper":"false","issued_date":"March 25, 2020","issued_number":"3-2020","update_time":"2020-08-24 06:37:43","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_03","content":""},{"id":1105,"name":"parkoganlegg_2020_02","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1582786618.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_02.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_02.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_02","introduction":"\u00abInnherredsveien skal bygges om til en effektiv kollektiv\u00e5re\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tmed h\u00f8ye milj\u00f8standarder og gode forhold for myke trafikanter\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tsom ferdes langs...","is_free":"1","article":"\u00abInnherredsveien skal bygges om til en effektiv kollektiv\u00e5re\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tmed h\u00f8ye milj\u00f8standarder og gode forhold for myke trafikanter\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tsom ferdes langs...","is_flipper":"false","issued_date":"February 27, 2020","issued_number":"2-2020","update_time":"2020-08-24 07:56:12","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_02","content":""},{"id":1068,"name":"parkoganlegg_2020_01","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1580126080.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2020_01.zip","identifier":"parkoganlegg_2020_01.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_01","introduction":"For f\u00f8rti \u00e5r siden, i utgave 4\/1979 av AG Teknikk \u2013 en forl\u00f8per\n\t\t\t\t\t\t\t\t\ttil park & anlegg, er temaet vinterarbeider. Under tittelen...","is_free":"1","article":"For f\u00f8rti \u00e5r siden, i utgave 4\/1979 av AG Teknikk \u2013 en forl\u00f8per\n\t\t\t\t\t\t\t\t\ttil park & anlegg, er temaet vinterarbeider. Under tittelen...","is_flipper":"false","issued_date":"January 27, 2020","issued_number":"1-2020","update_time":"2020-08-24 09:44:18","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2020_01","content":""},{"id":1043,"name":"P&A_10_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1575285142.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_10_2019.zip","identifier":"p&a_10_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_10_2019","introduction":"\u00abUsikkert for eiketreet ved det nye Nasjonalmuseet\u00bb lyder en\noverskrift i Aftenposten 18. november. I v\u00e5res var det medieoppslag\nom...","is_free":"1","article":"\u00abUsikkert for eiketreet ved det nye Nasjonalmuseet\u00bb lyder en\noverskrift i Aftenposten 18. november. I v\u00e5res var det medieoppslag\nom...","is_flipper":"false","issued_date":"December 2, 2019","issued_number":"10-2019","update_time":"2020-08-24 10:26:42","type":"web","version":2,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_10_2019","content":""},{"id":1032,"name":"P&A_09_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1573470985.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_09_2019.zip","identifier":"p&a_09_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_09_2019","introduction":"Norske anleggsgartnere \u2013 milj\u00f8- og landskapsentrepren\u00f8rer\ninviterte 10.-11. oktober til Nordisk konferanse om b\u00e6rekraft i\nOslo. Den samlet engasjerte anleggsgartnere...","is_free":"1","article":"Norske anleggsgartnere \u2013 milj\u00f8- og landskapsentrepren\u00f8rer\ninviterte 10.-11. oktober til Nordisk konferanse om b\u00e6rekraft i\nOslo. Den samlet engasjerte anleggsgartnere...","is_flipper":"false","issued_date":"November 11, 2019","issued_number":"9-2019","update_time":"2020-08-24 10:56:49","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_09_2019","content":""},{"id":1011,"name":"P&A_08_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1569826124.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_08_2019.zip","identifier":"p&a_08_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_08_2019","introduction":"Torv er et viktig produksjonsmiddel for norske gartnerier og\nplanteskoler. N\u00e5r vi kj\u00f8per stueplanter, sommerblomster og\nplanteskolevarer er torv eller...","is_free":"1","article":"Torv er et viktig produksjonsmiddel for norske gartnerier og\nplanteskoler. N\u00e5r vi kj\u00f8per stueplanter, sommerblomster og\nplanteskolevarer er torv eller...","is_flipper":"false","issued_date":"September 30, 2019","issued_number":"8-2019","update_time":"2020-08-25 06:46:15","type":"web","version":3,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_08_2019","content":""},{"id":985,"name":"P&A_07_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1567056640.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_07_2019.zip","identifier":"p&a_07_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_07_2019","introduction":"Skoler og lekeplasser er et tema vi ofte tar opp i park & anlegg.\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tOppgradering av eksisterende skoleg\u00e5rder er et...","is_free":"1","article":"Skoler og lekeplasser er et tema vi ofte tar opp i park & anlegg.\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tOppgradering av eksisterende skoleg\u00e5rder er et...","is_flipper":"false","issued_date":"August 29, 2019","issued_number":"7-2019","update_time":"2020-08-25 08:31:05","type":"web","version":2,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_07_2019","content":""},{"id":964,"name":"P&A_06_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1561106858.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_06_2019.zip","identifier":"p&a_06_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_06_2019","introduction":"\u00abDette er ikke bare et torg, men et effektivt identitetsbyggende\n\t\t\t\t\t\t\t\t\ttiltak\u00bb, uttalte driftssjef Gunnar Yttrehus ved teknisk avdeling i\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tBremanger kommune ...","is_free":"1","article":"\u00abDette er ikke bare et torg, men et effektivt identitetsbyggende\n\t\t\t\t\t\t\t\t\ttiltak\u00bb, uttalte driftssjef Gunnar Yttrehus ved teknisk avdeling i\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tBremanger kommune ...","is_flipper":"false","issued_date":"June 21, 2019","issued_number":"6-2019","update_time":"2020-09-10 09:16:55","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_06_2019","content":""},{"id":939,"name":"P&A_05_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1559558020.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_05_2019.zip","identifier":"p&a_05_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_05_2019","introduction":"I denne utgaven har vi spandert litt ekstra plass til en omtale av\n\t\t\t\t\t\t\t\t\ten del av byenes uterom som var ...","is_free":"1","article":"I denne utgaven har vi spandert litt ekstra plass til en omtale av\n\t\t\t\t\t\t\t\t\ten del av byenes uterom som var ...","is_flipper":"false","issued_date":"June 3, 2019","issued_number":"5-2019","update_time":"2020-09-10 10:36:23","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_05_2019","content":""},{"id":925,"name":"P&A_04_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1556796629.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_04_2019.zip","identifier":"p&a_04_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_04_2019","introduction":"\u00abNoe av det morsomste med Charlottenlundprosjektet har v\u00e6rt\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\u00e5 se den enormt allsidige bruken av omr\u00e5det: Fra de som er p\u00e5...","is_free":"1","article":"\u00abNoe av det morsomste med Charlottenlundprosjektet har v\u00e6rt\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\u00e5 se den enormt allsidige bruken av omr\u00e5det: Fra de som er p\u00e5...","is_flipper":"false","issued_date":"May 2, 2019","issued_number":"4-2019","update_time":"2020-09-10 12:01:00","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_04_2019","content":""},{"id":907,"name":"P&A_03_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1553754916.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_03_2019.zip","identifier":"p&a_03_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_03_2019","introduction":"I l\u00f8pet av det siste halv\u00e5ret er det utgitt hele tre b\u00f8ker som hver\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tp\u00e5 sin m\u00e5te gir et historisk blikk...","is_free":"1","article":"I l\u00f8pet av det siste halv\u00e5ret er det utgitt hele tre b\u00f8ker som hver\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tp\u00e5 sin m\u00e5te gir et historisk blikk...","is_flipper":"false","issued_date":"March 28, 2019","issued_number":"3-2019","update_time":"2020-09-11 06:00:31","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_03_2019","content":""},{"id":884,"name":"P&A_02_2019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1551243397.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_02_2019.zip","identifier":"p&a_02_2019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_02_2019","introduction":"Bl\u00e5-gr\u00f8nn faktor og bl\u00e5-gr\u00f8nne l\u00f8sninger er popul\u00e6re begreper\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tfor tiden, og h\u00f8yst rangert p\u00e5 faktor-skalaen er \u00e5pne vannflater...","is_free":"1","article":"Bl\u00e5-gr\u00f8nn faktor og bl\u00e5-gr\u00f8nne l\u00f8sninger er popul\u00e6re begreper\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tfor tiden, og h\u00f8yst rangert p\u00e5 faktor-skalaen er \u00e5pne vannflater...","is_flipper":"false","issued_date":"February 27, 2019","issued_number":"2-2019","update_time":"2020-09-11 06:26:54","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_02_2019","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN1. MARS6Ålgård sentrum med stor satsing på barn og unge8Velg tørketålende planter til regnbed9Vondelpark i Amsterdam: En bypark som stadig må fornyes11Overvannshandtering og vanning i ett12Den urbane fjæra som potensielt opplevelseslandskap13Fonteneeksperten: - Bruk bare renset vann i fontener15Taket på Clarion Hotel The Hub: Vannfordrøying og matproduksjon16Vintersykdommer på gras i grøntanlegg (II)17Hvordan håndtere trakassering på arbeidsplassen18Er det lov til å jobbe om natten?21UTESTEMME feirer våre første landskapsarkitekter24Svein Boasson AS trapper opp klimaog miljøarbeidet25Ny park på Campus Ås åpnet i januar26Gode erfaringer fra LOD-studiet28«Stan är full av vatten!»Forsiden: Ved hjelp av ulikt utformede terskler er det anlagt sju små dammer langs et sideløp av Figgjoelva i Ålgård. Foto: Ragnhild Momrak         FASTE SPALTER:5Leder: Blå-grønt i grøntanlegg: Varsko og anbefalinger19Treportrettet: Kjempetuja20Nytt fra norske uterom22Produkter og tjenester23Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank27Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1919: Georg Clausen27Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1919: Utdannelse29Nytt fra SOAInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no Nr. 02\/2019 ISSN 1503-1950 Årg. 18Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00 Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33 Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19 Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48 Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83 Maria Fall, tlf. 94 14 32 10 Mari Myhrene, tlf. 94 14 32 10 Henriette Seyffarth, tlf. 97 73 18 48 Abonnementspris kr 700 pr. år Studentpris kr 250 pr. år            Medlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERBlå-grønt i grøntanlegg: Varsko og anbefalingerBlå-grønn faktor og blå-grønne løsninger er populære begreper           for tiden, og høyst rangert på faktor-skalaen er åpne vannfl ater.           Vann i bevegelse beriker gjerne et grøntanlegg. Men næringsrikt           vann som renner sakte eller blir stående, blir fort et negativt           innslag, med algeoppblomstring og vond lukt på varme           sommerdager. Fonteneekspert Tommy Holth er helt klar i sin           advarsel mot å bruke urenset overfl atevann i bassenger og           fontener. Hans anbefaling er at alle fonteneanlegg må kobles til           kommunalt vann som er renset og har god kvalitet. Bare svært           kostbare renseanlegg og gode rutiner på stedet vil gi så god           kvalitet at overfl atevann kan brukes i fontener.          Åpne vannfl ater inntil en sandstrand eller plen inviterer til           bading. Særlig barn og unge er opptatt av lek i vann. Ideelt           sett skulle blå-grønne løsninger gitt dammer og kulper som           kunne tas i bruk til badeaktiviteter. Men i de fl este tilfeller er           ikke vannet av tilstrekkelig god kvalitet til å tilfredsstille           normen for badevann. Den største faren er sykdomssmitte. Så           hva blir ofte resultatet? Plakater som advarer mot bading, selv           om vannet ser fristende ut, og omgivelsene innbyr til lek i           vannet. Det skal store kommunale investeringer til for å skifte           ut lekke avløpsledninger og begrense forurensningen. Og selv           om all menneskeskapt forurensning blir eliminert, vil det           fortsatt være fugler og dyr som bidrar med smitte i vannet.           Sannsynligvis må vi de fl este steder bekker er åpnet, inntil           videre bare akseptere vannfl atene som estetiske elementer i           grøntanleggene.          Vann kan vi få for mye av – i form av kraftige regnskyll om sommeren. Men for vegetasjonen er mangel på vann som regel av større betydning. Vi må være forberedt på fl ere somre med           tørke lik den vi hadde i 2018. Da kan vi lære av vanningsløsninger           som er utviklet for plantedyrking i områder med årviss           tørke. Stikkord kan være dryppvanning fra overfl aten eller           vanntilførsel under bakkenivå. Det siste er utgangspunktet for           et patentert svensk system. En videreutvikling av dette gjør at           det også kan være en blå-grønn løsning. Vann fra tak og harde           fl ater blir samlet i underjords tanker og rør, for på den måten å           bli holdt tilbake, sakte sive ut i jorda og komme trær, busker og           stauder til gode.          Søren Holgersen refererer til en dansk veileder som tar for           seg ulike overvannsløsninger. For noen vil det nok være           overraskende at veilederen anbefaler tørketålende planteslag           til regnbed. Men når vi tenker etter, er det ganske opplagt,           for i vårt sommerklima kan det gå lang tid mellom hvert           regnvær. Den danske veilederen angir at et regnbed i sørskandinavisk           klima vil ha synlig vann bare 10-15 ganger i           året. Og ettersom regnbedene er bygd opp slik at vannet skal           dreneres raskt til undergrunnen, må det bli lange perioder           med tørre forhold i et regnbed sommerstid. Forholdene er jo           ikke like i hele Skandinavia, men vi bør kunne bruke de           danske anbefalingene for vegetasjonsvalg som et utgangspunkt           også hos oss. Hittil har vi ikke særlig omfattende egne           erfaringer med vegetasjon i regnbed, men det er utprøving           på gang flere steder i landet, så norske anbefalinger vil           komme etter hvert.          Ole Billing HansenRedaktørUniversell utforming: Stein og stein… er det så nøye?Fra en artikkel i lokalavisen Østlandets Blad 10. januar om en               synshemmet som synes vegvesen og kommune har sviktet ved               omlegging av et veikryss: «Representanten for Statens               vegvesen forteller at de har sett på krysset tidligere. De har               planer om å legge taktile heller som ledelinjer i asfalten og               markere gangfeltet. - Dessverre nådde vi ikke opp i fjor, men               saken er ikke glemt. Vi håper å få gjort noe til våren.              Han sier at det kan være vanskelig å få til en fortauskant               på to centimeter, fordi de da må sette opp kampestein på               nytt.» (Redaksjonens understreking.)              Bildet viser hvordan det bør gjøres; ledelinjer, under to centimeter høy kant og ingen kampestein!              ILLUSTRASJONSFOTO: OLE BILLING HANSEN|||Ålgård sentrum med stor!!!BYENES UTEROMI Kanalparken er seks ulike terskler med en samlet høydeforskjell på to meter formet til sju dammer med ulik utforming. Tersklene fungere også som sitteplasser.Ålgård sentrum med storsatsing på barn og ungeGjesdal kommune satset stort på barn og unge da de gikk i gang med å utvikle det nye        sentrum i Ålgård: Et nedlagt industriområde ved Figgjoelva skulle transformeres til et attraktivt        småbysentrum tilrettelagt for alle aldersgrupper, med spesiell oppmerksomhet på de yngste.        TEKST OG FOTO: LANDSKAPSARKITEKT MNLA   RAGNHILD MOMRAK,DRONNINGA LANDSKAP         Arbeidet startet i 2013, da kommunen           initierte et parallelloppdrag med fl ere           arkitekt- og landskapsarkitektkontorer.           Målet var å belyse ulike måter å utforme           nye Ålgård sentrum på. Dronninga           landskap var med i et bredt sammensatt,           tverrfaglig team bestående av Arkitektfi rmaet           C.F. Møller Norge, Haugen\/Zohar           arkitekter, TØI, Vista Analyse og Erichsen           & Horgen. Vårt team utarbeidet et forslag til en kompakt og hyggelig småby           i Ålgård, der restene fra industriperioden           skulle tas vare på som den lille byens           varemerke. Kontakten til Figgjoelva           skulle styrkes, slik at Ålgård igjen blir en           elveby med tydelig grønt preg.          Prosjektet er et eksempel           på hvor viktig det er med gode            møteplasser i småbyer og tettsteder,            ikke bare i de store byene. Det            er skreddersydd til å være akkurat            her, basert på stedet og historien.            Gode møteplasser i grønne miljø gir            grunnlag for et godt og sunt liv.           Reguleringsplan og detaljprosjektering          I etterkant av parallelloppdraget med byplanstudier ble vårt team valgt til å utarbeide en reguleringsplan for nye           Ålgård sentrum, i hovedsak basert på           vårt byplanforslag. Denne reguleringsplanen           har vært styrende for alle etterfølgende           prosjekter for å utvikle den nye           elvebyen i Ålgård.          Dronninga landskap har hatt ansvaret for           utforming og har detaljprosjektert fl ere av           de åpne sentrumsområdene, som den nye           sentrumsgata Torgveien, Torget og Kanalparken           samt fl omsikring langs Figgjoelva.          Det er viktig med gode møteplasser i småbyer og tettsteder, slik som Ålgård, ikke bare i de store byene. Foto: Ivar Brekken           Byplankonsept for elvebyen          Stedenes geografi og historie er ofte           utgangspunktet for våre prosjekter. Basert           på stedets premisser innførte vi et hierarki           av tiltak innenfor byforming, gatenett,           grønn- og blå struktur og design som skulle           forsterke Torget som hjertet i den nye           småbyen. I Ålgård var det vann og en lang           industrihistorie som dannet bakteppet:          Knytte byen til elva:Figgjoelva danner grunnlag for tettstedet Ålgårds plassering.          Elva videreutvikles til stedets varemerke.           Den varierende vannstanden i elva er en           kvalitet som bidrar til mangfold og opplevelser.           Vannmotivet har fått en sentral           plassering i bybildet, slik at Ålgårds           identitet som elveby er forsterket.          Fortette sentrum:Flest mulig funksjoner           plasseres i sentrum, slik at «alt           ligger nær alt». Det bør heller bygges tett           og høyt i sentrum, enn å bygge villaer på           nutene og åsene rundt. Dette bidrar til           mer liv i sentrum og til mindre bilkjøring,           samtidig som det bevarer Ålgårds           omkringliggende, vakre natur- og kulturlandskap.          Ålgårds historie:Ålgård vokste som et           industristed rundt De Forenede Ullvarefabrikker           (DFU), som i 1870 ble lagt til           Ålgård på grunn av vannkraft og sau. Mange           av de gamle industribygningene står fortsatt.           De er viktige historiefortellere.          Et grønt sentrum:Parallelt med fortettingen utvikles det et mangfold av grønne fellesarealer og parker. Nye           Ålgård skal bli en frodig småby som er           attraktiv og helsebringende for mennesker,           samtidig som den gir grunnlag for et           rikt fugle-, fi ske- og dyreliv.          Brukermedvirkning          Kommunen har vært opptatt av brukermedvirkning           i prosjektet. Den har           gjennomført en medvirkningsprosess           med lokale brukergrupper i fl ere omganger,           slik at mange ulike grupper har hatt           mulighet til å påvirke utviklingen av           stedet. Det har vært egne brukergrupper           med barn og unge. Mange innspill fra           disse treffene har vært nyttige og er           innpasset i den endelige planen.          Den nye Torgveien med fortau i mørk marktegl gir gata et varmt og mykt preg, sammen med blomstrende trær og frodig bunndekke.             En sidebekk til Kanalparken er beplantet med vannelskende planter og fungerer som overløpskanal.             Flomsikring og muslinghotell          Figgjoelva er grunnlaget for tettstedet           Ålgårds plassering. Den er en av landets           10-15 største lakseelver. Her fi nnes også           ferskvannsmuslinger, noe som er en viktig indikator på god økologisk status.           Figgjoelva er imidlertid fl omutsatt, og           det lavtliggende området på Ålgård           måtte sikres mot fl om før sentrumsutviklingen           kunne settes i gang.          Det ble gjennomført fl omsikringsarbeid           langs Figgjoelva forbi hele sentrumsområdet.           Før arbeidene ble igangsatt, ble elvemuslingene           tatt opp og satt i «muslinghotell           » nedstrøms i elva. Etter at fl omsikrings-arbeidet var avsluttet, ble de fl yttet tilbake.           Flytteoperasjonen var vellykket, og muslingene           ser ut til å ha funnet seg godt til rette i           sitt gamle «hjem».          På Bystranda er det et yrende liv! Fra sommerdagen 28. mai 2018.           Ny elvepark langs elva            Flomsikringen er innarbeidet i den nye             elveparkens to terrasser: En øvre terrasse             med gang- og sykkelvei ivaretar vannsituasjonen             ved 200 års-fl om, og en nedre             terrasse med elvesti sikrer god kontakt             med vannet og elveløpet. Mellom disse er             terrenget tatt opp i murer, trapper og             utsiktspunkt samt graskledde skråninger.             Disse kan brukes til solbading og opphold             på solrike dager. Sammen med den lokale             vegetasjonen utgjør dette en naturbasert             elvepark som følger tett på elva. Elverommet             vil bli videreutviklet til en blå-grønn             elvepark med rom for aktiviteter og             møtesteder. Den varierende vannstanden             i elva er en kvalitet som bidrar til variasjon,             mangfold og opplevelser.            Torgveien – en ny sentrumsgate            Den nye Torgveien utgjør ryggraden i det             nye sentrum. Gata forbinder de to             kjøpesentrene Norwegian Outlet i sør             med Stasjonen i nord og er utformet som             ei beplantet gate med tosidig fortau kledd med en dyp rød teglsteinsparkett.             Gata er tilrettelagt for toveis trafi kk med             kantparkering, men den er utformet på             de gåendes premisser, med lav kantstein             og innsnevret kjørebane for å sikre lav             fart. Brede fortau med beplantning gjør             det trygt, hyggelig og rasjonelt å gå og             sykle i området. Gatetrærne strammer             opp gatebildet og bidrar med farger og             blomstring, slik at årstidene synes.             Torgveien ble offi sielt åpnet i november             2016. Etter hvert vil ny bebyggelse med             utadvendte fasader tydeliggjøre gaterommet,             slik at Torgveien forhåpentligvis             blir Ålgårds nye handlegate.            Ny kanalpark            Et sideløp av Figgjoelva utgjør et 220 meter             langt vassdrag på tvers av sentrum: Kanalparken             er en ny, blå-grønn tverrforbindelse,             som visuelt bringer de omkringliggende             nutene inn til sentrum. Ved hjelp av seks             ulike terskler er høydeforskjellen på to             meter formet til sju dammer. Både dammene             og tersklene er utformet på forskjellige             måter, slik at vannet endrer karakter             og håndteres på ulike vis i sitt løp nedover             mot Figgjoelva. Gangveier, stier, bruer,             klopper og hoppesteiner sørger for at man             kan gå nesten «over alt». De viktigste kanalstiene er universelt tilrettelagt, slik at             alle kan komme nær vannet. Vanntersklene             er lave, slik at fi sk kan vandre inn i             kanalen. Mange benker og sittemuligheter             gjør Kanalparken til et yndet møtested for             alle. Artsrike trær, busker og bunndekkende             planter tilpasset Ålgårds klima gir             skjerm, frodighet og variasjon gjennom             året. Også mange spesielle arter er plantet             langs kanalen, slik at Kanalparken blir en             botanisk samling.            Prosjektfakta             Prosjekt:Ålgård sentrum             Oppdragsgiver\/byggherre:Gjesdal kommune             Prosjektansvarlig:Sven Olav Jensen, Gjesdal kommune             Areal:Ca. 9 dekar park, 7 dekar gater og ca. 7 dekar fl omsikring\/elvepark             Ansvarlig landskapsarkitekt:Dronninga landskap             Rådgivere\/konsulenter:             Byplan\/arkitektur: C.F. Møller \/ Arkitema Lysdesign: Zenisk Arkitekt\/kunstner: Haugen\/Zohar              arkitekter Tekniske fag: Dimensjon \/ Sweco Flomsikring: Dr. Halvor Øverland Kunstnere bak Teglsteinsteppet:              Løvaas & Wagle             Entreprenører:             Hovedentreprenør: Georg Stangeland AS Gartnerarbeider:              Landskapsentreprenørene AS Betongarbeider: Kvia AS Sentrumsgata: Hovedentreprenør:              Bjelland AS Flomsikring: Entreprenør: Risa AS             Andre bidragsytere:             Arkitekt bak aktivitetsanlegg: KAP              arkitektur (skaterampe) og AtSite              (fl yvende benker)              Arkitekt for Lokstallen og nytt              serveringssted: Sjo Fasting arkitekter             Antatt totalkostnad:80 mill. kr             Prosjektperiode:2013-2018             Bystranda          Den største vanndammen ligger sør for Torget, og er omgitt av sitteamfi er og en           romslig sandstrand, også kalt Bystranda.           Dette ble raskt et yndet møtested i sommervarmen           2018. På varme dager blir det           badet og vasset i alle dammene, og tersklene           er utgangspunkt for mye lek med vann.          Torget og teglteppet          Det nye Torget er blitt sentrum i den nye           elvebyen. Torget ligger inntil Lokstallen,           som nå er pusset opp og kan tilby uteservering           på fi ne dager. Torget blir brukt til           konserter og arrangementer, som 17. mai           og tenning av julegrana.          Torgfl aten har fått et 260 kvadratmeter           stort teppe av teglstein, designet av kunstnerne           Løvaas & Wagle. Teppet er et unikt           kunstverk med klare referanser til Ålgårds           rike tekstilhistorie. Mønsteret er inspirert           av gamle vevmønstre fra den nedlagte           ullvarefabrikken. Teppet er bygd opp av hel           og halv teglstein i fem ulike farger av           typene Argenti, Fico, Bruno, Paviona og           Nero fra Wienerberger, Nederland.          Teglsteinsteppet på Ålgård torg er anlagt i fi refargete mønstre, etter inspirasjon fra vevmønstre fra den nedlagte ullvarefabrikken.           Lokstallen          Lokomotivstallen er et historisk minne           med skulpturell verdi. Ålgårdbanen           mellom Ålgård og Sandnes ble nedlagt i           1988. Stasjonsbygningen er bevart og blir           benyttet som ungdomshus. Den bevaringsverdige           Lokstallen har stor kulturhistorisk           verdi, men den lå som en enslig           ruin. Nå er Lokstallen totalrenovert og           omgjort til restaurant sammen med et           tilbygg i teglstein tegnet av Sjo Fasting           arkitekter. På Torget er det uteservering.           Lokstallen er blitt et vakkert og skulpturelt           element, sentralt plassert på Torget.          Møtesteder og aktiviteter          Det har gjennom hele prosessen vært           fokusert på å legge til rette for barn og           unge i nye Ålgård – ikke bare for voksne           og eldre. KAP arkitekter har utformet et           skateanlegg langs Kanalparken. Et aktivitetsområde           med svevende benker utformet           av AtSite landskapsarkitekter er           anlagt like ved. Generelt er det lagt opp           til mange sitteplasser og oppholdssteder.           Sentrum framstår i dag som allsidig og           rikt, med god plass.          Materialbruk med historisk forankring          Det er i hovedsak benyttet betong i alle           konstruksjoner. Plass-støpte betongkonstruksjoner           har muliggjort skreddersydd           tilpasning til hver situasjon, samtidig som           detaljene har fått et litt røft uttrykk. I gangarealer,           som fortau og plasser, er det benyttet           marktegl i ulike mønstre. Det ble valgt           marktegl for å få en lokalhistorisk forankring           til de teglsteinskledde industribygningene.           To ulike typer teglstein er benyttet; en dyp           rød (Norton) i rene gangarealer og en mørk           burgunder (Bretagne) i områder med           kryssende trafi kk. Til teglteppet på Torget er           det benyttet fem andre farger. Disse fargene skiller seg klart ut fra resten, selv på en tørr           og solrik dag. Taktile markeringer er i           støpejern, og kantstein er av granitt. Som           dekke på stier og gangveier er det benyttet           lokal grus.          En grønn og frodig elveby          Ålgård er blitt en småby med tydelig grønt           og frodig preg. Elveparken langs Figgjoelva           er forsterket, og den nye Kanalparken er           blitt en ny badepark som vil få et karaktersterkt           preg i kraft av plantene. Både           Lokstallen, Torget og Bystranda er omgitt           av romskapende vegetasjon, og Torgveien           strammes opp av gatetrær.          Det er plantet fl ere sjeldne eller uvanlige           planter rundt torget og langs Kanalparken.           Vi tok kontakt med lokale fagfolk for           å få et planteutvalg tilpasset Ålgårds           klima. Av treslag kan vi nevne fl ikbladet           svartor (Alnus glutinosa‘Imperialis’),           viftelønn med korallfarget bark (Acer           palmatum‘Sangokaku’), ekte kastanje           (Castanea sativa), kristtorn (Ilex aquifolium),           sølvpoppel (Populus alba), storvingenøtt           (Pterocarya fraxinifolia)og sommersyrin           (Syringa reticulata). Dessuten vakre busker som høstfl amme (Disanthus cercidifolius),           klokketrollyng (Enkianthus campanulatus),           kinatrollhassel (Hamamelis           mollis)og japanpieris (Pieris japonica). I           tillegg er det plantet mange bunndekkende           planter som etter hvert vil fargesette           skråningene rundt Kanalparken. Vårblomstrende           løker vil sørge for et tidlig fl or           sammen med trollhassel og magnolia.          Langs Torgveien er det plantet gatetrær           av naverlønn (Acer campestre), kobusmagnolia           (Magnolia kobus), søtkirsebær           med fylte blomster (Prunus avium‘Plena’), sargentkirsebær (P. sargentii) og           ullungrogn ‘Dodong’ (Sorbus ulleungensis‘Dodong’).          Belysning          Lysdesignerne i Zenisk har utarbeidet en           lysplan for hele sentrum. Den gjør           området åpent, trygt og attraktivt hele           året og gjennom hele døgnet. Torgveien           har fått gatebelysning som følger trerekkene.           Torget er belyst med høye master,           mens det langs Kanalparken er lavere           belysning som også lyser opp beplantningen           langs kantene.||||||Velg tørketolerante!!!BLÅ-GRØNNE LØSNINGERRegnbed med blant annet storkenebb (Geranium)og kjærminne (Omphalodes). Med regnbed er plantekunnskap viktig, og det handler ikke bare om        estetikk og biodiversitet, for plantene har også en aktiv teknisk rolle.Velg tørketoleranteplanter til regnbedDet lyder selvmotsigende, men et regnbed har synlig overfl atevann noe slik som 10-15 dager i året. I resten av vekstsesongen kan forholdene i bedet ofte være svært tørre.         TEKT: SØREN HOLGERSEN, GRØNT MILJØ FOTO: KIM TANG, DANSKE ANLÆGSGARTNERE           Et regnbed er en beplantet forsenkning           hvor regnvann fra tak og belegninger blir           samlet opp og siver ned i jorda. Avløpsteknikk           og vegetasjon blir forent i samme           anlegg, der plantene har en teknisk           funksjon når forurenset vann skal renses,           men hvor for eksempel estetikk og           biodiversitet også kan spille en rolle.          Dimensjonering          Selv om det heter regnbed, er bedet tørt           det meste av tiden, og det skal tilplantes           deretter. Dette er skuffende for mange, men jo tørrere et regnbed er, desto bedre           fungerer det faktisk, blir det fastslått i           Rørcenter-veiledningen «LAR-Anlæg»           fra Teknologisk Institut.          Normalt er det bare synlig vann i et           regnbed ti til 15 ganger i året, og det står           da vann i bedet noen få timer, avhengig           av hvor mye det har regnet. Ved normal           dimensjonering står regnbedet helt fylt           av vann bare hvert tiende år. Det meste           av tiden er regnbedet dermed uten synlig           vann, noe som må være utgangspunkt           for planteplanen. Man bruker svært allsidige arter og garderer seg med et lavt           overløp, slik at regnbedet har stående           vann bare i meget korte perioder.          Hvis man vil ha mer vann i bedet, kan           en løsning være å etablere mindre bed           bundet sammen i serie. Da kan regnet lett           fylle det første bedet nærmest kilden.           Først når vannet når overløpet i dette           bedet, renner det videre inn i neste bed,           som bør ha vegetasjon tilpasset tørrere           forhold. Det første bedet kan gjerne ha en           membran i bunnen, slik at det egentlig           blir et lite basseng.          Gladsaxe kommune har anlagt et regnbed i Rådhushaven for å inspirere           innbyggerne. På kommunens hjemmeside blir det opplyst om at plantene i et regnbed først og fremst skal tåle å stå tørt, men også tåle å stå med røttene i vann i opptil et par dager etter kraftig nedbør. Man kan ofte bruke planteslag man har i hagen fra tidligere, slik som akeleie, storkenebb, daglilje, aster og markjordbær. Se planteliste i egen faktaboks.           Veiledning om overvannsløsninger             Overvannshandteringer              et raskt voksende fagfelt.              På få år er det snakket og              skrevet mye om temaet.              Rørcentret ved Teknologisk              Institut i Danmark ga i fjor, i              et forsøk på å bevare oversikten,              ut en såkalt «rørcenteranvisning              » (nr. 026),              en veileder i å prosjektere,              dimensjonere, utføre og              vedlikeholde lokal overvannsdisponering              (LOD).             På 124 sider oppsummererHanne K. Jørgensen, Inge Faldager,              Ulrik Hindsberger, Kristoffer Ulbak og Kristoffer              Sindby erfaringene fra en styringsgruppe bestående              av 26 virksomheter, leverandører, kom-muner og              organisasjoner. Boka kan bestilles på molio.dk.             Planter for tørre forhold          Man skal altså ikke følge den umiddelbare innskytelsen og velge           arter som tåler å stå lenge i vann. Langt de fl este planteslag tåler           å stå under vann i kortere perioder én til to ganger i året. Derfor           bør man normalt ikke velge planter tilpasset fuktig miljø, men           likevel arter som tåler omskiftelige forhold. I plantevalget må           man også ta hensyn til jordtypen, infi ltrasjonsevnen, lyseksponeringen           og innholdet i vannet som blir ført til regnbedet, for           eksempel saltinnhold. Planteslagenes farge, duft og bidrag til           biodiversitet er andre faktorer som teller ved plantevalget. «Hvis           overveielsene og data fra dimensjonering, kapasitet m.v. blir           formidlet til de rette fagpersonene med stor plantekjennskap, vil           disse kunne sette sammen planter til det spesifi kke stedet,» heter           det i veilederen, som setter plantekunnskap i fokus. Landskapsarkitekten           og veiingeniøren står på like fot i slike prosjekter.          Regnbedet kan tilplantes med stauder, prydgras og busker. I et           vedlegg gir veilederen generelle retningslinjer og forslag til valg           av planter til ulike forhold, blant annet til vannrensing, vanlig           hagejord, fi ltreringsjord, næringsfattig jord og saltpåvirket jord.          Etableringen går, som med andre beplantninger, raskere når           man planter tett, slik at vegetasjonen lukker seg og konkurrerer           godt med ugraset. Ifølge veilederen blir frodigheten best sikret           «ved ikke å plante i for store grupper, men blande planteslagene           slik man ser det i naturen». Det blir også beskrevet som en           mulighet å la suksesjonen få råde, men det tar lengre tid, og i           mellomtiden kan man risikere erosjonsskader. Veilederen           peker også på at det er en fordel å bruke mange arter som           samlet gir en mer robust beplantning. Det er særlig en fordel           under pressede vekstbetingelser at det alltid er en art som kan           overta hvis en annen bukker under.          Det kan være en fordel å utføre bunnen i regnbedet slik at den ikke er helt plan. Da kan plantene stå i noe ulik høyde. Plantene på de høye partiene overlever best i           perioder med mye regn. I tørkeperioder           vil plantene i de laveste områdene klare           seg best. Man etterligner tuer og forsenkninger           slik vi fi nner i naturen. Det samme           prinsippet kan bidra til å fordele vannet           bedre i regnbedet.          Veibed med blant annet kattehale, mjødurt, iris og prydgras. I veibed må man i tillegg ta hensyn til forurenset vann fra veien.           Jordforbedring          Hvis den eksisterende matjorda på stedet           har god infi ltrasjonsevne, kan man plante           uten å gjøre noe med jorda. Dersom jorda           har høyt innhold av leir og dermed dårlig           infi ltrasjonsevne, kan man tilsette sand.           Det forutsetter imidlertid at også undergrunnsjorda           blir tilført sand, ellers vil           vannet kunne bli stående i det øvre           jordlaget. Infi ltrasjonsevnen til undergrunnsjorda           må derfor også sjekkes.          Matjorda blir ofte skiftet ut med fi ltreringsjord.           Dette er jord som i kraft av sin           tekstur er satt sammen for å holde tilbake           forurensende stoffer, typisk ved veier, det           vil si i veibed. Filtreringsjorda skal samtidig           være ganske permeabel og i stand til å           danne et vekstbed, for det er i stor grad           plantenes rotaktivitet som gjør jorda i           stand til å rense vannet. I bunn og grunn dreier det seg om en sandig moldjord med           ganske mye fi nstoff og et moldinnhold på           1-3 prosent. Dette er defi nert nærmere i et           vedlegg i veilederen.          En vanlig matjord renser nærmest like           godt som de fl este typene fi ltreringsjord.           Bare dersom den naturlige jorda har mer           enn fem prosent humus, kan den være           problematisk, fordi mange forurensende           partikler binder seg til humus. Velger           man fi ltreringsjord for å øke infi ltrasjonsevnen,           forutsetter det igjen at           undergrunnsjorda blir sjekket. Av hensyn           til planteveksten kan man blande inn           jordforbedringsmidler som har evnen til           å holde på noe av vannet i den gjennomtrengelige           jorda, for eksempel leca, knust           tegl eller pimpstein.          Jordarbeiding og tilførsel          Bedet kan anlegges i en naturlig forsenkning,           men det kan også graves ut. Bedets           volum blir bestemt av hvor stort areal           som leder regnvann til bedet, samt           jordas infi ltrasjonsevne. Typisk er regnbedet           10-40 cm dypt. Er det dypere, vil           plantene ha større problemer med å           overleve oversvømmelser.          I regnbedets bunn bør det ligge 30-40           cm matjord. Er laget tykt nok, kan bedet           graves ut i matjorda på stedet uten           bearbeiding av jorda. Ellers må man på           vanlig vis legge matjorda til side, fjerne           undergrunnsjord, og så legge matjorda           tilbake. Dersom det er for mye jord, kan           denne eventuelt brukes til å lage en liten           forhøyning omkring regnbedet slik at           kapasiteten blir større.          Er det tale om et stort regnbed og           normale episoder med nedbør, vil det           bare være den første delen av regnbedet           som tar imot regn. Derfor kan det ifølge           veilederen være praktisk med vannkanaler           som sikrer at hele bedet får vann, selv           ved mindre regnbyger. Plantene skal           helst ha vann hver gang det regner.           Alternativt kan man etablere tilførsler           fra fl ere steder i bedet og ikke bare ett           sted, som er det vanligste. Ellers må man           tilpasse plantevalget til de variable           fuktighetsforholdene.          Jordarbeiding skader normalt jordstrukturen.           Ganger etter meitemark og døde           røtter samt jordaggregatene blir lett           ødelagt. Det kan gå fl ere år før strukturen           er gjenopprettet. Inntil det skjer, kan           regnbedets kapasitet være mindre enn           beregnet. Det er det samme som skjer med           nyanlagte grasplener. I et nyanlagt bed kan           det også oppstå erosjon. Derfor kan det           være behov for erosjonsbeskyttelse, for           eksempel med en liten bord av brostein.          Noen stauder for regnbed – etter erfaringer fra Gladsaxe kommune             Alchemilla mollis– stormarikåpe             Echinacea purpurea‘White Swan’ – hvit purpursolhatt             Eupatorium maculatum‘Atropurpureum’ – storhjortetrøst             Geranium macrorrhizum‘Spessart’ – rosenstorkenebb             Geranium sanguineum‘Striatum’ – blodstorkenebb             Lythrum salicaria– strandkattehale             Persicaria amplexicaulis– blodslirekne             Succisa pratensis– blåknapp             Prydgras:             Calamagrostisacutifl ora ‘Overdam’ – hagerørkvein             Carex flacca– blåstarr             Miscanthus sinensis‘Undine’ – silkekinagras             Panicum virgatum‘Heavy Metal’ – staudehirse             Kum under regnbedet          Hvis det ikke er særlig stor plass til           regnbedet, kan man gjøre bedets overfl ate           mindre og isteden plassere en kum           under bunnen av regnbedet. Via et rør           som stikker opp i regnbedet, kan vannet           raskt fi nne veien ned i kummen når           regnbedet er fylt opp.          Hvis det allerede ligger en kum på           stedet, men den er for liten, kan man           anlegge et regnbed oppå. Tilførselsrøret           vil da fungere som et overløp som vannet blir trykket opp gjennom når kummen er full. Det vil da sige ut           og fylle opp fra bunnen av regnbedet. Det kan være en «enkel,           funksjonell og plassbesparende løsning, for eksempel i lukkede           gårdsmiljøer», heter det i veilederen, som kaller løsningen           «vannelevator».          Når regnbedet skal brukes til infi ltrasjon og til å forsinke vannet           før det blir ledet til avløpssystemet, kan det legges drensledninger           under det permeable regnbedet og koble det til           avløpet. Dreneringen fungerer først når grunnvannsspeilet er           drenert. Ellers er regnbedet et normalt regnbed, som skal følge           de vanlige avstandsreglene for regnbed.          Spesielle krav til veibed          Veibed er regnbed som ligger langs sidene av veien. Ettersom           vannet fra veien er forurenset av salt og andre stoffer, stiller det           andre krav enn vanlige regnbed. Det er blant annet for slike           bed det er særlig viktig å benytte fi ltreringsjord, og plantevalget           bør tilpasses slik at plantene kan bidra til å rense vannet.          Under bedet er det dessuten vanlig å bygge inn en kum. Den blir           pakket inn i en diffusjonsåpen fi berduk og dekkes med et 20-40           cm tykt lag med matjord eller fi ltreringsjord. Igjen kan det være en           fordel å tilsette et jordforbedringsmiddel som kan holde på noe av           vannet av hensyn til planteveksten. Lagets tykkelse avhenger av           hvilken renseevne og hvilke planteslag man ønsker. Gjennom jorda           blir det laget et overløp ned til kummen, som eventuelt kan ha et           lag grus eller små kulestein for å fremme infi ltrasjonen.          Innløpet til bedet, som veidekket faller inn mot, kan forsynes           med et sandfang, for eksempel et forbasseng eller en liten           steinkum, som imidlertid kan være vanskelig å rense.          Med veibed må man passe på at bedet ikke gir vannet adgang           til å trenge inn i veiens bærelag. Av hensyn blant annet til           syklistenes sikkerhet må bedets overfl ate heller ikke ligge mer           enn 10 til 40 cm dypt.          Artikkelen er hentet fra Grønt Miljø 1\/2019. Oversatt og noe bearbeidet av Ole Billing Hansen|||Vondelpark i Amsterdam:!!!VANN I ANLEGGGjennom det meste av den nær to kilometer lange Vondelpark er det åpent vann i form av slyngende sjøer og brede kanaler.Vondelpark i Amsterdam:En bypark som stadig må fornyesMed 30 års mellomrom må Nederlands mest populære bypark renoveres. Det skyldes         at parken er anlagt i et sump- og myrområde som synker sammen over tid. Dersom         man lar være å gjøre noe, vil parken etter hvert bli helt oversvømt.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENKortvarig oversvømmelse opplever           parken etter perioder med mye nedbør,           særlig når det nærmer seg tretti år siden           forrige renovering. Det er ikke aktuelt å           senke grunnvannstanden i området,           fordi det ganske sikkert vil føre til setningsskader           på bygningene nær parken,           som er fundamentert på tømmer.          Landskapspark          Vondelpark er den største byparken i           Amsterdam og trolig den mest kjente           parken i Nederland. Den 470 dekar           store parken strekker seg over nær to           kilometer mot vest fra Rijksmuseum,           van Gogh Museum og andre sentrale           museer i byen.          Parkens historie begynner i 1864 da           dette området lå helt i utkanten av byen.           Noen av byens rike menn dannet Vereeniging           tot aanleg van rij- en wandelpark           (Selskapet for anlegging av park for           ridning og spaserturer) som samlet inn           penger for å kjøpe en 80 dekar stor           eiendom med mål om å etablere en folkepark. Selskapet engasjerte landskapsarkitekten           Jan David Zocher (1791-           1870) til å designe parken i den tids           rådende parkstil – den engelske landskapsparken.           Den skulle inneholde           siktlinjer og utsiktspunkter, små sjøer, buskbeplantning og slyngende stier.           Parkområdet ble utvidet til dagens           størrelse i 1870-årene, og landskapsarkitektens           sønn Louis Paul Zocher (1820-           1915) ble engasjert for å fullføre parkplanleggingen.           Far og sønn Zocher var inspirert av studier i Paris og Roma og           tegnet også andre nederlandske parker           på denne tiden, blant annet velkjente           Keukenhof, som inviterer tusenvis av           besøkende til narsiss- og tulipanblomstring           hver vår.          Det tre meter høye bronsemonumentet av lyrikeren og dramatikeren Joost van den Vondel (1587-1679) er et sentralt møtested i byparken.           For spaserende, ridende og syklister        Parken ble åpnet for publikum i 1865. Den ble kalt Het Nieuwe Park (Den nye parken). Her kunne folk i Amsterdam         spasere eller ri på fridager. I 1867 ble det         plassert en tre meter høy statue i bronse av         poeten Joost van den Vondel sentralt i         parken. Skulpturen er utført av Louis Royer         og står på en nokså dominerende pidestall utført av Pierre Cuypers, arkitekten som         også tegnet Rijksmuseum (se p&a         10\/2018). Folk begynte nå å kalle parken         for Vondels park, og i 1880 fi kk parken det         offi sielle navnet Vondelpark. I løpet av         1870-årene ble det bygd både en jernplatting         og en musikkpaviljong i parken, som         deretter ble et yndet sted for friluftskonserter         med musikk og dans – en tradisjon som         har holdt seg fram til våre dager.        Allerede mot slutten av 1800-tallet ble         sykling oppfattet som et problem i parken.         Det ble innført egne stier for syklende,         åpningstiden ble begrenset, og det ble         skrevet ut bøter til syklister som holdt         større fart enn det hester kan gå. Men         syklistene dannet sin egen organisasjon, som bidro med fi nansiering av parken, og         dermed fi kk de igjen fri tilgang til Vondelpark.        Vondelpark har høy grunnvannstand med kanaler og små sjøer.         Den 470 dekar store byparken har om lag 10 millioner besøkende hvert år.           Pablo Picassos abstrakte skulptur «Fisk» fra 1965 er ett av fl ere kunstinnslag i parken.           Populær folkepark        Det er fl ere serveringssteder i parken, og         i løpet av året blir det gjennomført en         rekke arrangementer, blant annet et         mosjonsløp og en åpen golfturnering.         Siden 1997 har det hver fredag kveld blitt         arrangert rulleskøyteløp i parken. I         helgene er det konserter og friluftsteater.         Barna har til sammen seks ulike lekeplasser         å boltre seg på, og på Kongens dag 27.         april er det et eget marked beregnet på         barn. De store grasplenene blir fl ittig         brukt til piknik i sommerhalvåret. I 2009 noterte Guinness Book of Records verdens         største piknik i parken, med 433         deltakere.        De eldste trærne i parken er nå mer         enn 150 år gamle. I artsvalget er det         lagt vekt på treslag som tåler periodisk         høy vannstand. Treslag som sumpsypress         (Taxodium distichum), platan,         hestekastanje, trompettre (Catalpa) og         sølvlønn (Acer saccharinum)er blant         de vanligste i Vondelpark. Men parken         har et rikt utvalg av trær, busker og         stauder. Både vegetasjon og vannmiljø         inviterer et spekter av fugler som utnytter         matfatet av insekter og vannlevende         organismer.        Rosehagen ble opprinnelig etablert i 1935, men har vært fornyet fl ere ganger siden.         Forvaltet av byen        Utover mot midten av 1900-tallet ble det         for økonomisk krevende for det private         selskapet å stå for skjøtselen av parken. I         1953 ble derfor Vondelpark gitt til Amsterdam         by. Parken ble utover på 1950-tallet         fornyet av landskapsarkitekten Egbert         Mos. Formålet var å forenkle skjøtselen og         legge bedre til rette for større brukergrupper.         Blant annet ble beplantningen av         busker samlet i større felter, og overfl ødige         stier ble fjernet. På 1960-tallet ble fl ere av         lekeplassene etablert, og i de glade «fl ower         power»-årene på 1960- og -70-tallet         var Vondelpark kjent som et sted der         (nesten) alt var tillatt. I 1996 fi kk         Vondelpark status som riksmonument. Kilderwww.amsterdam.info\/parks\/vondelparkWikipedia        Vårmesse for planteskolevarer i Belgia         FLORALL er den belgiske fagmessen for prydplanter og planteskolevarer.             Vårens utgave av messen blir arrangert 12. mars fra kl. 9.00 til             18.30 i Waregem Expo. Adressen er Zuiderlaan 20, 8790 Waregem.             Til messen kommer om lag 90 utstillere fordelt på planteprodusenter             og leverandører til hagebrukssektoren. Fagmessen henvender seg til             internasjonale besøkere og gir et godt overblikk over hva produsenter             i Flandern, den nordlige delen av Belgia, har å tilby. Fagmessen             henvender seg til innkjøpere, grossister, hagesentere, anleggsgartnere             og parkforvaltere. Hovedvekten er lagt på planteslag som             presenterer seg godt om våren.             Det er fri adgang, men besøkende bes registrere seg i forkant.             Les mer om fagmessen på www.florall.be.||||||Overvannshandtering og vanning i ett!!!VANN I ANLEGGInstallering av Savaq-systemet i en staude- og buskrabatt i Kyrkparken i Sövde – byen der Terrigio holder til. Arbeidet ble utført av NCC. Foto: Peter EclundOvervannshandtering og vanning i ettDet svenske fi rmaet Terrigio tilbyr det patenterte systemet Savaq®, en         forkortelse for Save Aqua, for underjords vanning av planter. Etter at det ble         større oppmerksomhet om å handtere overvann i bymiljøer, har man utviklet         tilpasninger og tilleggsutstyr som gjør at systemet også kan brukes til         oppsamling av nedbør fra tak og andre faste overfl ater. Det gir en         fordrøyningseffekt som kan ha stor verdi ved episoder         med styrtregn i vekstsesongen.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENPrinsippskisse for Savaq brukt til handtering av overvann. Det tynne, gule røret til venstre er et vertikalt kontrollrør for måling av vann-nivået i det horisontale røret. Det tykkere gule røret er for rensing av systemet, mens det oransje røret er overløpsrør fra den blå brønnen. Illustrasjon: Terrigio           Savaq-systemet kan legges i opptil 36 graders helninger. Illustrasjon: Terrigio           - Savaq-systemet ble utviklet som et           vannbesparende vanningssystem basert           på rør i bakken, veker og vekstmediets           kapillære krefter. Målgruppen var i           utgangspunktet produsenter av frukt og           grønnsaker i land med lite nedbør, fortalte           Peter Eclund fra Terrigio under en           fagfrokost i regi av LOG Utemiljø i           slutten av januar. Med fjorårets tørkesommer           fortsatt ferskt i minne, er det           blitt mer aktuelt å installere faste vanningsanlegg           også i norske grøntanlegg.           Til systemet kan det også kobles et           opplegg for næringsløsning, slik at jorda           blir tilført de mengdene næring plantene           trenger gjennom vekstsesongen.           Systemet kan dessuten leveres med           avstengningsmuligheter, dersom man           vil unngå at det kommer saltløsning fra           veisalting inn i systemet om vinteren.          Kapillære krefter          Vanningssystemet Savaq er basert på           kapillær transport av vann. Ved vanning           under bakkenivå blir evaporasjonen fra           jorda sterkt redusert, og vanntilgangen           til plantene jevnere enn ved vanning           ovenfra. I rør av ulike valgfrie dimensjoner           er det montert en veke som transporterer           vannet ut i jorda på oversiden           av røret. Derfra blir vannet ved hjelp av           jordas egne kapillærkrefter fordelt i           vekstmediet over og omkring røret, slik           at det blir tilgjengelig for planterøttene.           Vannkilden kan være tilkjørt vann eller           overføring fra det kommunale ledningsnettet,           eller det kan samles i tanker og           rør fra takrenner eller andre faste overfl           ater. Da tar man være på regnvannet,           som kommer den lokale vegetasjonen           til nytte.          Savaq Flexi er en slange som kan legges i hjørner eller ringer, for eksempel til punktvanning av trær eller rundt hjørner i et bed langs en husvegg. Foto: Peter Eclund             Trykkløst            En fordel med Savaq-systemet er at det             er trykkløst. Det vil si at det ikke er             koplet til kommunens trykksatte vannledninger,             men kan legges hvor som             helst og, med instruksjon, av hvem som             helst. Systemet blir vanligvis lagt om lag             70 cm nede i jorda, men det kan legges             både dypere (til trær) og høyere (for             eksempel når jordvolumet er lite, som             på lokk). Det bør imidlertid alltid være             minst 20 cm jord over rørene. Eclund             forteller at Terrigio samarbeider med             Hasselfors for å komme fram til jordblandinger             som har best mulig kapillæregenskaper.            Røtter er opportunister og tar seg fram             der det er næring, vann eller oksygen å             fi nne. – Vi har nå 5-6 års erfaring, og har             ennå ikke sett antydning til rotinntrenging             i Savaq-systemet, sier Peter Eclund,             som forteller at han ofte får dette spørsmålet.             Han mener at når det gis jevnt             gode vekstbetingelser for røttene i jorda             utenfor rørene, har røttene «liten             grunn» til å vokse inn. Dessuten er             vekene satt inn med et eukalyptus-ekstrakt             som skal ha antagonistisk effekt på             rotvekst. For øvrig mener Terrigio at             rørene vil kunne holde i 250 år, mens             sugematerialet i vekene er garantert å             holde i 60-70 år.            Rask montering            Forutsatt at jordbunnen er planert og passe             komprimert, er systemet raskt å montere.             To trente personer kan legge 100 meter på             én time, ifølge Eclund. Rørene kan legges i             helninger opp til 36 grader. Systemet kan             brukes i større eller mer avgrensede bed,             til vanning av enkelttrær eller i en kjøkkenhage, til beplantninger på lokk eller i             rabatter oppå faste belegninger. Når             systemet er lagt og man er klar for å             tildekke med jord, er det viktig å prøvekjøre             systemet med vann, for å sjekke at det er             korrekt montert. Til denne kontrollen er             det utarbeidet en egen sjekkliste. Det er             også vanlig å tegne inn vanningsanlegget i             et kart, slik at man vet nøyaktig hvor det             ligger.            Dimensjonering            Når Savaq-systemet blir brukt for å             handtere overvann, blir det som regel             lagt en tank for oppsamling i forkant av             fordelingsrørene. Tanken kan være av             ulik utforming. Et annet alternativ er å             legge rør av større dimensjon eller legge             dem tettere sammen, slik at oppsamlingen             baserer seg på rørvolumet og ikke             størrelsen på tanken. Terrigio har satt             opp beregningstabeller som kan veilede             ved dimensjonering.            Dokumentasjon            Her i landet blir Savaq® markedsført av             LOG Utemiljø. Systemet er allerede tatt i             bruk i enkelte offentlige og private             anlegg hos oss. Terrigio arbeider med å             oversette bruksanvisninger, vedlikeholdsprogram             og all annen dokumentasjon             til norsk. Dette vil bli tilgjengelig på             hjemmesiden til LOG, opplyser Peter             Eclund. Et kapillært vanningssystem reduserer driftskostnadene til vanning i grøntanleggene med 30-40 prosent sammenliknet med systemer basert på vanning på jordoverfl aten, framholder Peter Eclund i Terrigio. Foto: Ole Billing Hansen|||Den urbane fjæra!!!VANN I ANLEGGTang og alger ved Bleikøya.Den urbane fjærasom potensielt opplevelseslandskapDoktorgradsstudien «Fra to verdener til ett landskap – den urbane fjæra som         potensielt opplevelseslandskap» tar for seg dagens praksis for utbygging i sjø         og undersøker nye design for den urbane fjæra og undervannslandskapet.         TEKST OG FOTO: ELIN T. SØRENSENByen som «granitthage»            Byen som en hard hage er et bilde             med opphav i boka «The Granite             Garden: Urban Nature and Human             Design» av landskapsarkitekt Ann             Whiston Spirn, som for øvrig kommer             for å motta en høythengende pris på             IFLAs verdenskongress i Oslo til             høsten. Hun staket ut kursen for             «ecological urbanism», som argumenterer             for å se byer som økosystemer,             der byutvikling og landskapsarkitektur             er verktøy for menneskelig tilpasning             til omgivelsene.            Min doktorgradsstudie startet på land, med spørsmål om             det gir mening å sammenligne byens morfologi og materialitet             med naturtyper som klippelandskap, nakent berg og juv.             Innenfor feltet urbanøkologi har vi også fagfolk som ser             byene – med sin tetthet av høyhus, dype gateløp, harde             mineralske og syntetiske overflater – som en verdensomspennende             hard habitat-mal. Min baktanke her er at dette             perspektivet kan være nyttig med tilrettelegging for en             spesialisert urban natur – en hard-core vegetasjon. For             byrom kan formes som rike- eller fattige granitthager. I             verste fall kan de harde byrommene oppleves som ødeland.             Og når det kommer til undervannsrommet, beskriver flere             marinbiologer og dykkere Indre Oslofjord som en sjøbunnsørken.            Utbygging i det blå            Mitt forhold til havet endret seg med utviklingen av kunstprosjektet             Kaurene som var en kunstnerisk bearbeidelse av             problemet med plast i verdenshavene, vist på Stenersenmuseet             i 2014. Herfra begynte jeg å se på hvordan vi landskapsarkitekter             og byutviklere forholder oss til havrommet.             Tendensen er at byutviklingen stopper på kaikanten. Lignende             er tilfellet med landskapsarkitekturutdanningen, som             heller ikke går inn i marine miljøer som et potensial.            Da jeg etter utstillingen fikk et oppdrag om en transformasjonstomt             i fjæresonen, oppsøkte jeg Norsk institutt for             vannforskning (NIVA). NIVA tipset om Louise Firth, en britisk marinbiolog som forsker på             effekten av kunstige strukturer i sjø.             Firth ble kontaktet. Studiene hennes             ble lest, og oppdragsgiveren ble introdusert             for nye måter å bygge ut i             strandsonen. Men forslagene fikk ikke             gehør... Det er her arkitekturforskning             spiller en viktig rolle for å drive faget             framover. Motstanden jeg opplevde i             landskapsarkitektpraksisen, pushet             meg fra land ut i sjø – og inn i en for             meg ukjent verden.            Om stipendiaten og prosjektet             Elin T. Sørensener utdannet billedkunstner og landskapsarkitekt. Hun er for tiden              stipendiat ved Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige              universitet. Doktorgradsstudien tar for seg dagens praksis for utbygging              i sjø og undersøker nye design for den urbane fjæra og undervannslandskapet.              Forskningen foregår som en eksplorativ og landskapsaktivistisk prosess, og gjennom              en praksisorientert tilnærming til landskapsarkitekturfaget. Studien går på              tvers av fakulteter som LANDSAM, REALTEK, BIOVIT og Innovasjonssenteret              CAMPUS Ås. I tillegg er det blant annet samarbeid med marinbiologer ved Norsk              institutt for vannforskning og geolog fra Universitetet i Oslo.             Stillbilder fra feltstudier med undervannsopptakfra Bleikøya, nord 3. august, og Frognerkilen ved Frognerelvas utløp, 9. august.             Muslinger ved Bleikøya.           Tilstanden står i sterk kontrast til den marine tilstanden ved Bleikøya           «HOW INAPPROPRIATE TO CALL THIS PLANET EARTH WHEN CLEARLY IT IS OCEAN»          ARTHUR C. CLARKE          Landskapsarkitekten i havet          I studien ser jeg på Oslos strandfront,           som for tiden er under sterk transformasjon.           Her er snorkling blitt en nødvendig           feltmetode for å forstå fjærelandskapets           dynamikk. Prosjektets           overordnede mål er å bidra til å få fram           ny kunnskap og nye arbeidsmetoder,           både for hvordan vi kan bygge ut i den           urbane fjæra for å fremme biologisk           mangfold og for opplevelseskvaliteter.          Med arbeidet er det oppdaget to           kunnskapshull. Det ene er knyttet til           kartdata, det andre til samhandling           mellom dem som kan land og dem som           kan sjø. Det er hull i kartgrunnlaget mellom land og vann; vi mangler rett           og slett data. For å synliggjøre og           kunne behandle overgangen land til           vann som ett sammenhengende landskap,           jobber jeg med å koble terrengdata.           Ett produkt av studien er høyoppløste           modeller ned til centimeter-nivå,           som foreløpig er sjelden å se i norsk           plansammenheng. For å oppnå bedre           dialog og informasjonsflyt på tvers av           kunnskapsfelt tar studien også mål av           seg å bygge bro mellom marinbiologi           og prosjekteringsfagene.          Den blå parken          Ved å dykke ned i fjorden er jeg blitt kjent med nye farger, planter, dyr – og en ny romlighet. Her ser jeg tidevannshabitatene           som en dynamisk arkitektur           i seg selv, med innbyggere av planter           og dyr som har utviklet smarte overlevelsesstrategier.          EUs forskningsprogram Horizon           2020 (2015) tar for seg en «re-naturisering           » av byene med «naturbaserte           løsninger» og oppfordrer til å sette i           verk fullskala demonstrasjonsprosjekter           i byene. Det har inspirert meg til å           gå aktivt inn i byutviklingsprosessen           – og jeg har forsøkt å drive lobbyvirksomhet           for å få fram fysiske forsøk           eller urbane, levende laboratorier i           Fjordbyen. Ønsket er å kunne demonstrere           hvordan blå-grønn infrastruktur           kan trekkes over kaikanten og ned           under vann. Men det er mange interesser           som skal spilles ut i byutviklingen.           Derfor kan det hende at forsøkene           først blir satt ut i livet etter at doktorgradsstudien           er levert. Dette setter           likevel ikke en stopper for å utvikle           aktuelle designprinsipper for den           urbane fjæra. Her, som på land, er           nøkkelen til suksess vekstsubstratet.           Spørsmålet er hvordan det blå byrommet           blir beriket som en «hard hage»?          Undervannsgartnere          På land har vi lang erfaring med blå-grønne, naturbaserte           løsninger, slik som konstruert våtmark, gjenåpning av           bekker og flytende renseøyer. Her er det vanlig å kombinere           oppalte vannplanter med planter hentet fra naturlige, lokale           bestander. Per i dag er det få, om ingen, gartnerier som           leverer planter for saltvann. For en «re-naturisering» av den           blå parken betyr det at kilden foreløpig er de naturlige           bestandene. På den ene siden kan det ses som et dilemma at           flere marine nøkkelarter som lever i grunne fjærelandskap,           nettopp er truet av utbygging og andre menneskelige aktiviteter           og påvirkninger. Ålegras (Zostera marina), en av svært           få marine blomsterplanter, er en slik nøkkelart. Det er fordi           ålegrasenger i seg selv utgjør en tredimensjonal habitatstruktur           som fungerer som livsgrunnlag for hele økosystemer           omkring. På den andre siden er dette et vektig           argument for å gi marine nøkkelhabitater mulighet til å           re-etablere seg.          Siden kysten er et trekkplaster og kystlandskapet er under           utbyggingspress, må det tenkes nytt når det bygges ut i           denne sonen. Og det vi lærer, når byene stadig oftere må           bryne seg mot naturkreftene, er at strukturene vi lager, må           være fleksible – og natursmarte.          Min drøm er at den blå parken blir behandlet på lik linje           med de grønne lungene på land. Da må vi også ha med oss et           team av undervannsgartnere på laget – som både kan forsyne           og forvalte det blå parkrommet. Referanser          European Commission (2015). Towards an EU research and           innovation policy agenda for nature-based solutions & re-naturing           cities: Final report of the Horizon 2020 expert group           on Nature-based solutions and re-naturing cities. Luxembourg:           Directorate-General for Research and Innovation.           Tilgjengelig på: http:\/\/dx.publications.europa.           eu\/10.2777\/765301(sett: 15.02. 2015)          NIVA (2017). Europeisk investering i marin restaurering.           NIVA. https:\/\/www.niva.no\/publikasjoner\/europeisk-investering-           i-marin-restaurering. Sist oppdatert 12.12. 2017. (sett           05.05. 2018)          Spirn, A.W. 2012. Ecological Urbanism: A Framework for the Design of Resilient Cities. Pp. 35 ©Anne Whiston Spirn 2012          Sørensen, E.T.; Ullerud, H.A. 2018. Byen – natur eller antinatur? En tverrfaglig refl eksjon om byutvikling med Natur i Norge [NiN] som verktøy. Arkitektur N 2\/2018:54-63|||Fonteneeksperten:!!!VANN I ANLEGGFontener med belysning i Jernbaneparken, Gjøvik i 2018Fonteneeksperten:- Bruk bare renset vann i fontener- Blå-grønne løsninger og bruk av overfl atevann er i skuddet som aldri før. Men urenset         regn- og smeltevann har ingenting i et fonteneanlegg å gjøre, advarer Tommy Holth i         fi rmaet Fontene-Teknikk AS. - I slike anlegg må vi bruke renset vann, og da er det         kommunale vannet den klart billigste løsningen.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: TOMMY HOLTH «Blå-grønn faktor» gir åpne vannfl ater           toppskår, noe som har gjort åpent vann           svært attraktivt i urbane byggeprosjekter.           - Dessverre fungerer mange slike anlegg           dårlig, sier Tommy Holth. - Med erfaring           fra mer enn 400 fonteneanlegg har jeg           ennå til gode å se vellykkede anlegg der det           blir brukt overfl atevann. Folk tar i bruk           «møkkavann» og forventer at resultatet           skal bli bra. Men vannet har i utgangspunktet           for dårlig kvalitet, og som kjent gir           forurenset vann ofte oppblomstring av           alger og etter hvert gjengroingsproblemer i           dammer. Jeg mener at overfl atevann har sin rette plass i naturområder, slik som myr           og sump, og til vanning. Da kan vannet           inngå i naturlige kretsløp og i biologiske           renseprosesser, sier fontenespesialisten.          Kommunalt vann          - Her i landet har vi billig, renset vann i de           fl este kommuner. Da bør vi benyttet dette i           fonteneanlegg. Alternativet er å installere           kostbart renseutstyr i hvert vannanlegg.           Det blir svært dyrt både å bygge og drifte,           sier Holth. En annen utfordring med åpne           overvannsløsninger som dammer og           kulper er at de inviterer til bading. Men de vil som oftest ha en vannkvalitet som ikke           tilsier slik aktivitet. I motsetning til strendene           ved sjøen er vannvolumene som regel           små og utskiftingen går seint, noe som kan           øke forurensningsgraden.          Konsulent, leverandør og utførende          Tommy Holths fi rma FonteneTeknikk AS           fungerer som et kinderegg innen vann og           fontener – tre funksjoner i ett. Holth er           konsulent under planlegging av nye           fonteneprosjekter, setter sammen en           best mulig pakke av pumper, innstøpingsdetaljer,           dyser og fi ltre fra ulike leverandører, og utfører anlegg som           underleverandør til anleggsgartnerfi rmaer           og andre entreprenører. Han er           utdannet elektroingeniør og har sertifi -           kat som elektrosveiser.          Vanlige feil          Hva er de vanligste feilene som blir gjort           i forbindelse med fontener?- En vanlig feil er å ikke ta med oppfølging           og vedlikehold i budsjettet når man investerer           i et vannanlegg, sier eksperten. - Som           regel er det egne budsjetter for prosjektering           og bygging. Men det er sjelden satt av           midler til driften, i form av daglig tilsyn og           jevnlig vedlikehold. En annen viktig feil er           manglende kompetanse hos den som blir           satt til å drifte vannanlegget. - Vi lærer som           regel opp den driftsansvarlige når anlegget           står ferdig, men det kan være stor utskifting           av personell, og den neste som får           ansvaret kan være nærmest «blank» når           det gjelder elektro og vann. I noen kommuner           kan fi re av fem anlegg være driftet i stykker i løpet av få år. Vi får gjerne tilbakemelding           om dårlig kvalitet på pumpene,           men i de fl este tilfeller er det ukyndig bruk           som gjør at de blir ødelagt, sukker Holth.          En tredje vanlig feil er knyttet til feilaktige           beskrivelser. - Beskrivelsen av et anlegg           kan være alt fra dårlig til ubrukelig, sier           Holth. - Dersom jeg da kommer inn som           konsulent for prosjekteringen, blir min           jobb å argumentere for løsninger som ofte           koster mer enn det opprinnelige forslaget,           men som ut ifra min erfaring vil fungere i           den aktuelle situasjonen.          10 gode råd          - For mer enn ti år siden ble jeg oppfordret           til å skrive en artikkel om fonteneteknikk           til park & anlegg. Den sto på trykk i utgave           8\/2007 og inneholdt blant annet ti viktige           tips for den som har planer om å bygge et           fonteneanlegg. Dessverre er det mange av           de samme feilene vi ser i dag, så dere må           gjerne trykke de ti tipsene på nytt, avslutter           Tommy Holth – se egen sak på neste side.          Her kommer det i løpet av året et fonteneanlegg med vann, lys og musikk, sier Tommy Holth, som har fått plassert en seks tonn tung steinskulptur utformet i samarbeid med Bård Breivik i et hjørne av hagen. Foto: Ole Billing Hansen|||Tommy Holths!!!VANN I ANLEGGTommy Holths«10 på topp-tips» for fonteneanlegg – en «ønskereprise»Disse gode rådene sto første gang på trykk i park & anlegg 8\/2007. Med mindre justeringer gjelder de like fullt i dag.          Mørtel og vann            Mørtel og vann hører ikke sammen. Mørtel             avgir stoffer over mange år og gir avsetninger             på alt som er i kontakt med vannet.             Man får en glasur på granitten og inni             vannrørene. Ved bruk av våtløper-pumpe vil             den sannsynligvis stoppe i løpet av noen             uker. For å få bort belegget, må man minst             ha 90 grader varmt vann med høytrykk             minst 140 bar. Benytt kun vanntett betong             type B35 (tidligere C45), men vær oppmerksom             på at slik betong ikke fås i             sekker.            Hva med brostein i bassenget? Brostein             blir som kjent satt i mørtel. Her blir et             vanntett basseng støpt, fylt opp med 2-4             mm grus, og brostein blir satt i dette. Husk             drenering fra laveste punkt under grusen.             Det fi nnes nå også egnede settemørtler med             fugemiddel til bruk i slike tilfeller.            Sprut            Sprut er et velkjent problem. En dyse med             vannstråle på 1,5 m krever et våtområde i             en avstand på minst 1,5 meter rundt             nedslagsfeltet. Dråper fra to meter spruter             omtrent to meter til siden. I de fem minuttene             man tester er det ikke vått, men det er             vått etter åtte timer. Test selv! Sett kjøkkenkranen             på drypp, kom tilbake etter 10             minutter for å sjekke. Noen anlegg kan tåle             litt sprut, men det er ikke pent når det etter             hvert blir et grønskelag på belegningen i             nærheten av fontenespruten.            Fossefall            Vannfall er dekorativt når det er heldekkende.             Her blir det ofte lagt fram for små             rørdimensjoner. For en foss med bredde og             høyde på én meter må man minst ha en             kapasitet på 300 liter pr. minutt, samtidig             som kanten er i vater. I vår atmosfære             splittes vann opp ved en høyde på ca. 1,8             meter, så dette er maksimum anbefalt             høyde innendørs.            Rørdimensjoner            Rørdimensjoneringen i tilfellet fossefall blir             for trykkside minst 63 mm utvendig diameter             og for sugeside pumpe diameter 75 mm.             Ikke dimensjoner rør og slanger ut ifra det             man tester med slange tilkoblet det kommunale             nettet. Her har vi ca. 4 bar trykk! Ved             pumpedrift og samme kapasitet må man             minst doble rørdimensjonen for å få samme             vannmengde. Det er ikke galt å velge for             stort rør, men for sent ved valg av for lite!             Vær også oppmerksom på dimensjonering             av selvfallsledninger. Ikke se i tabeller på             kapasiteter ved fallforhold m.v. Start heller             med detaljen hvor vannet skal renne ut. Et             retursluk for diameter 110 mm rør bør i de             fl este tilfeller være tre sluk som samles til ett             110 mm rør. Er rørene lagt i bakken før             fontenetypen er bestemt, er maksimum             kapasitet allerede fastsatt.            Rør            Det kan bli mange ulike rør i et fonteneanlegg:             Tur\/retur fontenesystem, tur\/retur vannbehandlingssystem,             påfylling, overløp, avløp,             trekkerør for lys og trekkerør for sensor. Disse             ni rørene er vanlige i større anlegg, men             selvsagt avhengig av ønsket type anlegg.            Økonomi            I større fonteneanlegg blir ofte kostnadsfordelingen             slik: Prosjektering 10 %, VVS 20 %,             elektro 10 % og bygg\/anlegg 60 %. Det er             ikke sjelden jeg sitter i møte med tre-fi re andre             konsulenter og diskuterer kostnadsreduksjoner             med mindre type dyse, for eksempel å             spare ved å velge en dyse til 3.000 kr i stedet             for 5.000 kr. (Da er møtekostnadene 8.000 kr             og totalkostnaden for prosjektet kan være én             million!) Det er viktig å ta kontakt med dem             som kan faget så tidlig som mulig i prosjektet,             så slipper man å få inn priser der det egentlig             mangler en 0! For anlegget vil bli bygd, men             det blir et dyrt blomsterbed, noe som lett er             resultatet etter to år!            Hva koster fontenen nedenfor? Anlegget består av et basseng på 40 m2, vulkandyse             med høyde fem meter og inkluderer tre undervannslys.            Svar: kr. 6000Bassenget er laget enklest mulig ved å             legge en folie som membran i en ferdig             grop. Bassenget er bygd med folieduk, billig             lensepumpe påmontert dyse, plast undervannslys             og el-kabel over kant. Man fyller             og tømmer bassenget med bøtte.            Hva koster fontenen i bildet nedenfor? Dette             anleget består også av et basseng på 40 m2,             vulkandyse med høyde fem meter og inkluderer             tre undervannslys.            Svar: kr. 600.000Dette bassenget ligger i offentlig uterom oppbygd             på lokk med kontorlokaler i etasjen under.             Det er støpt med membran og forblendet med             granitt. Gjennomføringer for membran er             vanntette. Anlegget har eget teknisk rom med             tørroppstilte pumper, separat vannbehandlingsanlegg             med sandfi lter og doseringsanlegg             for kjemikalier. Driften er helautomatisk.             Det er sikret mot vandalisme med sump             dekket med gitterrist. Nedfellbare undervannslys             er utført i bronse med panserglass.             Bassenget har integrert overløp og sensor i             bassengkanten. Anlegget er ferdig prosjektert             i forkant.             De to bassengene ser like ut, men kostnad og             kvalitet er svært forskellige.            Tetting            For betongplate eller betongkant: Alle støpeskjøter             er utført med mekanisk Waterstop eller             bentonitt svelleleire. Husk minst 80 mm overdekning.             Anlegget har vanntette rørgjennomføringer             i metall (bronse eller syrefast), utstyrt med             innstøpningsfl ens. Med membran, bruk kun             egne tekkefi rma, aldri smøremembran. Alle har             hørt om våtromsnormen for bad, og de kravene             som blir stilt der. I et fonteneanlegg med sump har vi som regel 50 cm vanntrykk!            Frost \/ vinter            Selv om en nedsenkbar pumpe blir tømt for             vann, ligger det alltid noen dråper igjen som             kan fryse og føre til at pumpehus sprekker.             Alle rør må tømmes og ha fall fra fontenen. De             fl este anlegg i Norge blir tømt før vinteren, det             vil si at vi kan ha fem måneder med tomt             basseng. Hva med å benytte undervannslyset             også når bassenget står tørt? Eller legge inn             et strømuttak for juletrebelysning? Eller hva             med en helårsfontene, nå som deler av landet             ikke ser ut til å ha vinter lenger? Kort fortalt             trenges minimum 100 W\/m2. Glem først             bassenget, tenk oppvarming av gangarealet             på utsiden av bassenget. Dette kan varmes             med varmepatron eller innstøpte varmekabler\/             vannbåren varme. I et basseng er det kantene             som fryser først. Slik har man vinterfontener\/             skulpturer som kan dusjes med friskvann i             vinterhalvåret, så sant det er minusgrader.            Forvaltning, drift og vedlikehold            Man har et byggebudsjett som selvsagt skal             være så lavt som mulig. Men tenk også på drift             de neste 10 årene! Jeg hører ofte man sier: «Vi har en vaktmester som tar seg av dette». Men             hva når man etter kort tid må ansette en             vaktmester til fordi vedlikeholdet er så komplisert             og dyrt at det går ut over de andre             gjøremålene? Vedlikeholdskostnadene for drift             av en offentlig fontene i sju måneder ligger på             10-200.000 kroner pr. periode, alt avhengig av             beliggenhet, type fontene m. v. Kostnadene er             også avhengig av hvilken vannkvalitet man             velger. Ingen fonteneanlegg er beregnet for             bading, for de vil inneholde bakterier som             oftest stammer fra fugler og dyr.            Filter            Det viktigste til slutt: Filteret må dimensjoneres             etter pumpetype, dysetype og tilhørende             kapasitet. Har man et dyseutløp på diameter 6             mm, så skal fi lterstørrelsen være 50 % mindre,             det vil si 3 mm. Arealet på dette fi lteret må ikke             være for lite. Om høsten, når bladene blåser             av i høststormene, kan man skru av anlegget. I             helårsanlegg bør man stoppe opp i ca. en             måned, da det er sjelden fi ltersystemet klarer             kontinuerlig drift. Man kjøper ikke en pumpe             med fi lter, men et fi lter med tilhørende pumpe!            Tommy Holth|||Fonteneeksperten:!!!BLÅ-GRØNNE LØSNINGERTaket på Clarion Hotel The Hub:Vannfordrøying og matproduksjonDet skjer mye med den «femte fasaden». Et tak er ikke lenger bare et tak. Det kommer stadig         nye løsninger som muliggjør en kombinasjon av oppholdsarealer og natur på takene. Likevel         er krav om overvannshåndtering den viktigste grunnen til at det blir bygd grønne tak i dag.         TEKST: ØISTEIN KVARME,BLOMSTERTAK AS          I 2016 mottok Blomstertak AS en noe           uvanlig forespørsel om grønne tak til et           prosjekt midt i Oslo sentrum: «The           Hub». Hotellet som ligger nær Oslo           Sentralstasjon og som tidligere het           Clarion Hotel Royal Christiania, blir           totalrenovert og åpner i mars i år som           Clarion Hotel The Hub. Hovedutfordringen           i det omfattende prosjektet er at alt           overvann skal fordrøyes på taket. Det           fi nnes ikke grøntarealer på bakken som           kan fordrøye regnvannet.          Hvorfor grønne tak?           Vannfordrøying på tak på grunn av for dårlig dimensjonerte rørledninger i bakken. Urbanisering og forte tting gjør at mer og mer vann skal ned i de samme rørene.Vannfordrøying på tak som klimatilpasningsstrategi: Samtidig som bakkens naturlige dreneringsevne svekkes, er grønne tak nødvendig for å håndtere ekstreme regnskyll.            Blomstertak AS fordrøyer vann på tak ved bruk av naturtakmatter og sedummatter, vannlagrende plater under plantene og takjorda samt takjord med pimpstein.            Forlenger takmembranens levetid.            Demper oppvarming av takfl atene.            Virker støydempende.            Binder CO2 og fanger svevestøv.            Er levested for dyr.            Skaper naturnærvær for mennesker.            Kan brukes til matproduksjon (urbant landbruk).            Utfordring 1 – fordrøyingskapasitet          Konsulentselskapet hadde regnet ut at           dette ville kreve en magasinering på           minst 40-60 liter vann pr. kvadratmeter på de grønne takene. Bygget har et samlet           grønt takareal på ca. 2500 m². Kravet i           reguleringsplanen til Oslo kommune er at           minst halvparten av de grønne takene i           det aktuelle kvartalet skal ha et vekstlag           på minimum 200 mm. Et standard           sedumtak ville dermed ikke være tilstrekkelig           for å imøtekomme kravene om lokal           overvannshåndtering. Isteden ble det lagt           naturtak og områder med pluggplanter,           samt at man supplerte med sedum på           takfl ater som ikke tåler tunge laster.          På noen tak var det høyt mellom           takfl atene og gesimskant. En plan for å           legge et naturtak med nok byggehøyde           måtte derfor komme på bordet. Planen           måtte samtidig ta hensyn til vekt, da vektberegninger for konstruksjonen allerede var utført.          Løsning – kombinasjon av materialer          Løsningen ble slik: For å hindre uønsket           materiale i sluk og samtidig sikre jevn           avrenning ble det lagt en drenerende og           trykkfast matte med pålimt fi lt oppå tekking.           Glasopor ble brukt på fl ater der ekstra           store høydeforskjeller skulle fylles opp.           Glasopor er et byggemateriale Blomstertak           AS bruker fl ittig i prosjekter, ettersom det           veier lite og er forholdsvis stabilt.          For å kunne lagre nok vann brukte man           ett eller to lag med spesielle 40 mm steinullmatter.           De har en tilbakeholdingskapasitet           på mer enn 30 liter vann pr. kvadratmeter.          Deretter ble det fylt på med næringsfattig takjord iblandet mye           pimpstein for å sikre luft og vann til plantene. Engmatter ble montert           til slutt. Disse inneholder mer enn 20 arter av blomstrende urter           og gras, deriblant to rødlista arter, som alle trives i tørre omgivelser.          Flere av hotellrommene har naturtak utenfor terrassen. Det skal           bli spennende for gjestene å observere hvilke dyrearter taket           tiltrekker seg. Andre rom har utsikt til skyggetålende planter som           blåbær, tyttebær og bregner. Mellom terrassene er det montert           plantekasser med påskrudd espalier. Denne frittstående veggen for           klatreplanter er utviklet av Blomstertak AS og vil være aktuell i           både små og store framtidige prosjekter.          Hotellet får til sammen mer enn to dekar grønne tak. Foto: Blomstertak AS           Utfordring 2 – matproduksjon          Et stykke ut i prosjektet ble Blomstertak tildelt en ny utfordring:           «Urban farming». Restauranten i hotellet skal dyrke egne grønnsaker           på taket, og målet er å produsere 10.000 enheter i året. Her           ble samme grunnoppbygning benyttet, men lettjord ble byttet ut           med en næringsrik jordblanding som blant annet inneholder           kompostert hestemøkk.          Konklusjon          Grønne tak er så mye mer enn et vannlagringsmedium. Det er           bare fantasien som setter begrensninger for hva tak kan brukes           til. Likevel er evnen til å fordrøye og magasinere vann hovedårsaken           til at det blir lagt grønne tak. Endringer i forskrift om plantehelse           1. januari år trådte det i kraft endringer i forskrift om planter               og tiltak mot planteskadegjørere (forskrift om plantehelse).               Endringene gjelder bestemmelser knyttet til plantesykdommene               pærebrann og rød marg, samt skogskadegjøreren asiatisk               askepraktbille (Agrilus planipennis).              Regelverkskravenesom er endret, retter seg mot birøkt, import av               grunnstammer til eple- og pæretrær, produksjon av vertplanter for               pærebrann i områder som ikke er anerkjente som frie for pærebrann,               produksjon av jordbærplanter som ikke skal omsettes til videre               kommersiell dyrking samt import av trevirke av ask fra Canada.              De viktigste endringene er:              Forbudet mot introduksjon og spredning av pærebrann er presisert, slik at bier er tatt inn i listen over smittebærende emner.               Importadgang for grunnstammer for eple og pære fra land der pærebrann forekommer, er utvidet.               Adgang til omsetning av vertplanter for pærebrann fra områder i Norge som ikke er anerkjent som frie for pærebrann, er utvidet.               Testkravene for rød marg for jordbærplanteprodusenter som ikke omsetter planter til videre ervervsmessig dyrking, er lempet på.               Saget trevirke av ask fra Canada kan importeres, dersom et sett av sammensatte tiltak er gjennomført. Kravene er de samme som gjelder for import fra USA.               Fire veiledere er blitt oppdatert etter forskriftsendringen.               Kilde: Melding fra Mattilsynet 5. februar – se www.mattilsynet.no|||Vintersykdommer!!!GRAS I GRØNTANLEGGVintersykdommerpå gras i grøntanlegg (II)De viktigste vintersykdommer på plengress er mikrodochiumfl ekk, rød grastrådkølle         og hvit grastrådkølle. Disse ble omtalt i del I i park & anlegg 1\/2019. Om det blir angrep         eller ikke, avhenger av grasart, grasets herding om høsten, værforholdene gjennom         vinteren og ulike skjøtselstiltak, blant annet gjødsling.         TEKST: TRYGVE S. AAMLIDOG TATSIANA ESPEVIG,NIBIO AVDELING FOR GRØNTANLEGG OG MILJØTEKNOLOGI          Denne andre delen omtaler integrert           skjøtsel av grasarealer til grøntanlegg for å           motvirke angrep av vintersykdommer.          Figur 1:Sykdomstrekanten.             Figur 2:Tunrapp er ofte en dominerende grasart i parker og på golf- og fotballbaner. Bildene viser at denne arten er svært utsatt for mikrodochiumfl ekk. Til venstre en sterkt angrepet tunrappgreen (foto: Agnar Kvalbein) og over en sterkt angrepet tunrapp-dominert fairway, der det også var anlagt forsøk med soppsprøyting (foto: Trygve S. Aamlid).             Samspill          Vintersykdommer, på samme måte som           andre sykdommer, utvikler seg som et           resultat av et samspill mellom de tre faktorene           mottakelig plante, tilstedeværelse av           patogen med en viss mengde smitte og et           miljø som er gunstig for sykdomsutvikling.           Dette samspillet illustreres av «sykdomstrekanten           » (Figur 1). For at en sykdom skal           utvikle seg, må vertplanten være mottakelig,           og et av de viktigste tiltakene mot vinter-sykdommer på gras er derfor å bruke mest           mulig resistente arter og sorter. En viktig del           av dette er å bekjempe tunrapp, som er           spesielt mottakelig for mikrodochiumfl ekk           (Figur 2).          Figur 3:Det er stor forskjell i resistens mot vintersykdommer hos grasarter og -sorter. Sortsprøving på NIBIO Apelsvoll, april 2018 (til høyre) og på NIBIO Landvik, april 2011. Begge foto: Tatsiana Espevig           Resistente arter og sorter          Det er stor variasjon mellom både arter og           mellom sorter innen art når det gjelder           resistens mot forskjellige vintersykdommer.           Nettsiden http:\/\/scanturf.org\/er basert på           sortsprøvingsprogrammene SCANGREEN           (prøving ved 3-5 mm klippehøyde på green,           Figur 3 ) og SCANTURF (prøving ved           klippehøyde 15-30 mm, Figur 4). Her kan man innenfor den enkelte art fi nne informasjon           om hvilke sorter som er best egnet i           Norden. De fl este tabellene inneholder ikke           bare informasjon om sortenes generelle           vinterstyrke, men også om deres spesifi kke           resistens mot mikrodochiumfl ekk og           grastrådkølle.          Norge hadde inntil på 1990-tallet et aktivt           foredlingsprogram for plengras, og sorter           med utspring i dette programmet er fremdeles           jevnt over mer vintersterke og har bedre           resistens mot mikrodochiumfl ekk enn           utenlandske sorter. Av rødsvingel uten           utløpere viser for eksempel www.scanturf.           org at de norske sortene ‘Linda’ og ‘Lystig’ er blant de sterkeste mot mikrodochiumfl ekk.           Den norske sorten ‘Frigg’ (med lange           utløpere) er også langt bedre enn andre           rødsvingelsorter når det gjelder generell           vinterstyrke. Av rødsvingel med korte           utløpere var den nederlandske sorten           ‘Barcrown’ i mange år en av de mest importerte           til Norge, men denne er svak mot           mikrodochiumfl ekk (Figur 4a) og bør av           den grunn ikke lenger brukes her i landet.           Av fl erårig raigras er de nye tetraploide           sortene ‘Double’, ‘Fabian’ og ‘Tetrastar’           sterkere mot mikrodochiumfl ekk og           grastrådkølle enn diploide sorter (Figur 4b),           men det gjenstår å se om de samme sortene også er sterkere mot fysiske vinterskader.          Figur 4:‘Barcrown’ er mer utsatt for mikrodochiumfl ekk enn andre rødsvingelsorter. Innen raigras er ‘Fabian’ og andre tetraploide sorter mer resistente mot både mikrodochiumfl ekk og grastrådkølle enn de mer brukte diploide sortene. Foto: Anne M. Austad Steensohn og Trygve S. Aamlid i henholdsvis 2016 og 2018 i sortsprøvingsfelt på NIBIO Landvik.           Figur 5:Liten nitrogengjødsling fra september til november 2014, totalt 2,8 g N pr. m2 førte ikke til mer mikrodochiumfl ekk i mars 2015 hverken i tunrapp eller krypkvein. Derimot ble det mer vinterskade dersom gjødselnivået økte ytterligere til 5,6 eller 8,4 g N pr. m2 (henholdsvis «normalt» og «høyt» N-nivå i fi guren). Foto: Agnar Kvalbein           Gjødsling          På 1970- og 80-tallet var det en vanlig           oppfatning at gjødsling med nitrogen (N) i           grasdekte grøntanlegg burde avsluttes allerede           i månedsskiftet august\/september fordi           seinere gjødsling stimulerer vekst, reduserer           herding og fører til mer vintersykdommer           og generelt dårligere overvintringsevne.           Seinere studier har vist at dette er riktig ved           bruk av store nitrogenmengder. Hvis det           derimot blir gjødslet lite og ofte med små           N-mengder tilsvarende grasets behov, vil det           ikke gå ut over herding og overvintring (Figur 5). Forsiktig og balansert gjødsling           vil dessuten gi bedre vinterfarge,           tidligere vekststart og bedre helhetsinntrykk           om våren (Kvalbein et al. 2017).          En annen gammel «sannhet» som           fortsatt henger igjen, er at store mengder           kalium om høsten vil føre til mindre           vintersykdommer og generelt bedre           vinterstyrke. Av denne grunn blir det           fortsatt solgt spesielle «høstgjødseltyper»           som typisk inneholder 3-5 ganger så mye           kalium som nitrogen. Bruken av slike           gjødseltyper har ingen forankring i           forsøk, tvert imot er det de siste årene           blitt publisert resultater som viser mer           mikrodochiumfl ekk etter gjødsling med           mye kalium (Moody 2011; Soldat & Koch           2016). Dette samsvarer med STERFs           gjødselhandbok (Ericsson et al. 2012) der det anbefales å gjødsle med N og K i mengdeforholdet 100:65 gjennom hele året.          Mer om høstgjødsling i grasdekte           grøntanlegg fi nnes i STERFs håndbøker           «Precision Fertilisation» og «Turf Grass           Winter Stress Management». Begge           håndbøkene kan lastes ned gratis fra           www.sterf.org.Kjemisk bekjemping av vintersykdommer          I Norge er pr. 1. november 2018 tre           kjemiske soppmidler godkjent for å           bekjempe vintersykdommer i grasdekte           grøntanlegg. Dette er de systemiske           preparatene Delaro (protiokonazol +           trifl oksystrobin) og Stratego (propikonazol           + trifl oksystrobin) og kontaktpreparatet Medallion (fl udioxonil).           De systemiske preparatene skal           brukes mens graset ennå er i vekst i           oktober, mens kontaktpreparatet skal           brukes når klippingen er avsluttet for           sesongen, vanligvis først i november.           Forsøk på golfbaner har vist at én sprøyting           med systemisk middel i gjennomsnitt           reduserer angrepet av overvintringssopp           med 60-70 %. Nivået øker til           rundt 90 % dersom kontaktpreparatet           blir etterfulgt av sprøyting med Medallion.           Denne typen kjemisk behandling er           først og fremst aktuell på golfbaner og           mindre aktuell i parker som er åpne for           allmenn ferdsel året rundt. På lekeplasser           og i idrettsanlegg som blir brukt av           barn, er det uansett forbudt å bruke           kjemiske plantevernmidler. Litteratur          Ericsson, T.; Blombäck, K.; Kvalbein, A.           2015. Behovsprøvd gjødsling – fra teori           til praksis. Handbok, 20 s. www.sterf.org.Kvalbein, A.; Espevig, T.; Waalne, W.;           Aamlid T.S. 2017. Turfgrass winter stress           management. A golf course manager’s           handbook. 35 s. www.sterf.org.Moody, D.R. 2011. The effect of potassium           fertilization on psychrophilic           pathogen susceptibility and carbon           metabolism of annual bluegrass. Ph.D.           diss., Cornell University, New York.          Soldat, D.J.; Koch, P.L. 2016. Potassium           fertilization increases Microdochium           patch incidence and severity on creeping           bentgrass. Annual meeting abstract.           ASA, CSSA, and SSSA, Madison,           Wisconsin, USA.|||Hvordan håndtere !!!ARBEIDSGIVERS OPPGAVERHvordan håndteretrakassering på arbeidsplassen        Mange arbeidstakere har én eller fl ere ganger vært           utsatt for trakassering på arbeidsplassen i løpet av sin           arbeidskarriere. Trakassering kan være alt fra fl eiping           og baksnakking, til trusler og seksuell trakassering.          TEKST: ADVOKAT CAROLINE W. HEIDE,NHO MAT OG DRIKKE Lovgrunnlag          I likestillings- og diskrimineringsloven §           13 defi neres trakassering slik: «Med           trakassering menes handlinger, unnlatelser           eller ytringer som har som formål           eller virkning å være krenkende, skremmende,           fi endtlige, nedverdigende eller           ydmykende.»          Arbeidsmiljøloven (aml) § 4-3 nr. 3           inneholder en regel som uttrykkelig sier           at «Arbeidstaker skal ikke utsettes for           trakassering eller annen utilbørlig opptreden           ». I tillegg til forbudet mot trakassering           i aml § 4-3 framgår følgende i           likestillings- og diskrimineringsloven §           13: «Arbeidsgivere og ledelsen i organisasjoner           og utdanningsinstitusjoner skal           innenfor sitt ansvarsområde forebygge og           forhindre trakassering og seksuell trakassering.           » Begge bestemmelser viser at           arbeidsgiver har en plikt til å forhindre           trakassering på arbeidsplassen.          I denne artikkelen gis en kortfattet           veiledning i hvordan arbeidsgivere kan           håndtere saker der det kommer inn           melding med påstand om trakassering på           arbeidsplassen.          Spørsmål: Hva gjør du dersom en ansatt melder fra om trakassering på arbeidsplassen?Opprette sak og oppnevne en habil saksbehandler          Saker om trakassering starter ofte med at           arbeidsgiver får melding fra en arbeidstaker           som opplever seg trakassert. Dersom           meldingen er kommet muntlig, bør           arbeidsgiver be arbeidstaker om å gi en           skriftlig redegjørelse om hva klagen           gjelder. Så snart arbeidsgiver er blitt           kjent med at det kan foregå trakassering,           bør arbeidsgiver så raskt som mulig, og           helst innen en uke, avklare om innholdet           i klagen er så alvorlig at det skal opprettes           en sak. Dersom arbeidsgiver mener at           de påståtte hendelsene kan være trakassering,           bør arbeidsgiver opprette sak på           henvendelsen. Når sak er opprettet, må           arbeidsgiver gi beskjed til arbeidstaker           om at sak er opprettet, hvem som skal           behandle saken, hva slags undersøkelser           arbeidsgiver har tenkt å foreta og når           arbeidstaker kan forvente en konklusjon.           Den som behandler saken, må ikke være           inhabil, og vedkommende bør iverksette           undersøkelse av saken så snart som           mulig.          Foreta undersøkelser          Undersøkelsene bør skje så diskret og skånsomt som mulig. Formålet med undersøkelsene er å fi nne ut om det           foreligger brudd på arbeidsmiljøloven,           bedriftens retningslinjer eller om det           foreligger forhold som arbeidsgiver bør ta           tak i på annen måte. Omfanget av undersøkelsen           vil blant annet avhenge av hvor           omfattende saken er. Undersøkelsene må           være tilstrekkelige til at saken blir godt           nok opplyst, slik at den som behandler           saken, kan konkludere. Arbeidsgiver skal           sikre kontradiksjon, det vil si at partene           må få anledning til å forklare sin side av           saken og til å imøtegå det motparten           eller andre har sagt om saken.          Gjennomføre intervjuer          Både klager og innklaget, samt eventuelt           leder og\/eller kollegaer intervjues. Undersøkelsen           bør innebære intervju av den           som klager, der målet er å avklare eller           utdype påstander, få fram navn på andre           som kan belyse saken, samt undersøke           om det foreligger relevant dokumentasjon.          Det må også gjennomføres intervju           med den eller de påstandene er rettet           mot – innklagede. Målet er å gi innklagede           en mulighet til å imøtegå eller bekrefte           påstandene og å få komme med sine           synspunkter.          Klager og innklagede må få anledning           til å vise til kollegaer, leder eller til           dokumentasjon som kan understøtte           deres synspunkter, og arbeidsgiver må           vurdere om kollegaer eller leder skal           intervjues.          Når ansatte blir innkalt til samtaler           med arbeidsgiver i en trakasseringssak,           bør vedkommende gis mulighet til å ha           med seg en tillitsvalgt eller annen person           vedkommende har tillit til.          Arbeidsgiver bør ikke innkalle klager og innklagede til et fellesmøte, men avholde separate intervjuer.          Konklusjon og tiltak          Når resultatet av undersøkelsene foreligger           og saksbehandler har konkludert,           må klager og innklagede orienteres om           utfallet og eventuelle tiltak som blir           iverksatt. Hvis konklusjonen av undersøkelsene           er at det foreligger trakassering           som innebærer brudd på arbeidsmiljølovens           bestemmelser eller bedriftens interne retningslinjer, har arbeidsgiver           plikt til å iverksette tiltak slik at trakasseringen           opphører. Hvilke tiltak som bør           benyttes, avhenger av sakens alvorlighetsgrad,           men aktuelle tiltak kan for           eksempel være konfl iktmekling med           hjelp fra bedriftshelsetjenesten, veiledning,           bedre tilrettelegging av arbeidet,           tydeligere fordeling eller endring av           ansvar og oppgaver innenfor styringsrettens           grense. Overfor innklagede kan det           være aktuelt å meddele en arbeidsrettslig           sanksjon, som for eksempel advarsel,           omplassering, eller oppsigelse. I hvert           enkelt tilfelle må det vurderes konkret           om det er saklig grunnlag for å meddele           en arbeidsrettslig sanksjon.          Arbeidsgivers oppgaver og plikter i           tilknytning til en trakasseringssak er ikke           avsluttet selv om det er iverksatt tiltak.           Det er svært viktig at arbeidsgiver kontrollerer           at de tiltakene som blir iverksatt,           blir fulgt, og at arbeidsgiver følger           opp om tiltakene har effekt.          Konsekvenser for arbeidsgiver          Spørsmål: Hvilke konsekvenser kan det få for arbeidsgiver hvis arbeidsgiver bryter forbudet mot trakassering?En arbeidsgiver som ikke tar påstander om mobbing eller trakassering på alvor, risikerer blant annet å bli ilagt pålegg fra Arbeidstilsynet. I ytterste konsekvens kan arbeidsgiver ilegges erstatningsansvar.          Arbeidstilsynet fører tilsyn med aml §           4-3 tredje ledd om at arbeidstakerne ikke           skal utsettes for trakassering eller annen           utilbørlig opptreden. Når Arbeidstilsynet           fi nner det dokumentert, kan tilsynet gi           generelle pålegg om at virksomheten skal           arbeide systematisk forebyggende og           gjenopprettende, slik at arbeidstakerne           ikke blir utsatt for trakassering. Dersom           bedriften ikke følger Arbeidstilsynets           pålegg, kan Arbeidstilsynet fastsette en           tvangsmulkt. Arbeidstilsynet kan også           helt eller delvis stanse virksomhetens           aktiviteter inntil pålegget er oppfylt.          I noen tilfeller av trakassering kan           arbeidsgiver bli idømt såkalt objektivt           erstatningsansvar for handlinger som én           eller fl ere av de ansatte utfører mot en           annen ansatt. Grunnlaget for at den trakasserte           arbeidstakeren kan kreve erstatning           av arbeidsgiver på grunn av trakassering           fi nnes i skadeserstatningsloven § 2-1 nr. 1.           Regelen sier blant annet at arbeidsgiver           svarer for skade som voldes forsettlig eller           uaktsomt under arbeidstakers utførelse av           arbeid eller verv for arbeidsgiveren. Høyesterett           har avsagt fl ere dommer der arbeidstaker           er tilkjent høye erstatningsbeløp fra           arbeidsgiver grunnet trakassering som én           eller fl ere av vedkommendes ansatte           utfører mot en annen ansatt.|||Er det lov til å !!!ARBEIDSGIVERS OPPGAVEREr det lov til åjobbe om natten?        Arbeid mellom kl. 21 om kvelden og 06 om morgenen regnes           som nattarbeid etter arbeidsmiljøloven og er i utgangspunktet           ikke tillatt. Det kan imidlertid være mange grunner til at en           arbeidsgiver eller arbeidstaker ønsker nattarbeid. Spørsmålet           blir da om dette nattarbeidet allikevel er tillatt.          TEKST: ADVOKAT JØRGEN WILLE,NHO MAT OG DRIKKE          Arbeidsmiljøloven § 10-11 som regulerer           nattarbeid, har fl ere unntak fra forbudet           mot nattarbeid.          Unntak i loven          Arbeid på to skift som legges mellom 06           og 24 regnes ikke som nattarbeid. Arbeidsgiver           og arbeidstaker kan også inngå           skriftlig avtale om at arbeidstaker, på eget           initiativ, kan utføre arbeid mellom kl.           2100 og kl. 2300. Videre kan også arbeidsgiver           og arbeidstakers tillitsvalgte ved           virksomhet som er bundet av tariffavtale           skriftlig fastsette et annet tidsrom for           nattarbeid på minst åtte timer som omfatter           tiden mellom kl. 00 og 06.          Ved virksomhet som er bundet av           tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakers           tillitsvalgte også inngå skriftlig avtale           om nattarbeid dersom det foreligger et           særlig og tidsavgrenset behov for dette. I den forbindelse er det viktig å merke seg           at det er krav om skriftlig avtale med de           tillitsvalgte, og at de altså må være enige i           behovet. Det må videre foreligge «et           særskilt og tidsavgrenset behov». Det vil           altså ikke holde med en skriftlig avtale           med de tillitsvalgte dersom behovet for           nattarbeid er permanent. Det må dreie seg           om spesielle forhold hvor det i kortere           perioder oppstår behov for nattarbeid, for           eksempel sesongmessige svingninger eller           uventet arbeidspress.          Det viktigste og mest praktiske unntaket           er imidlertid at nattarbeid er tillatt når           «arbeidets art gjør det nødvendig».           Vurderingen av om arbeidets art gjør           nattarbeid nødvendig ligger nå til arbeidsgiver.           Tidligere kunne det søkes Arbeidstilsynet           om lov til å arbeide om natten,           men det er ikke lenger mulig. Når grunnlaget           for å arbeide om natten er at «arbeidets art gjør det nødvendig», er det           hverken nødvendig eller tilstrekkelig med           enighet med de tillitsvalgte. Det er med           andre ord arbeidsgiver som må vurdere           om arbeidets art gjør nattarbeid nødvendig.           Arbeidstilsynet kan imidlertid vurdere           om arbeidsgivers vurdering er innenfor           loven.          Nødvendig nattarbeid          Hva slags arbeid er det nødvendig å utføre           på natten? Formålet med forbudet mot           nattarbeid er å verne arbeidstakerne mot           de helsemessige belastningene det er å           arbeide om natten. Dette tilsier en relativt           streng vurdering av når nattarbeid skal           tillates. Samtidig må nattarbeid tillates i           en viss grad for å ta hensyn til driften i           virksomheten og samfunnets eller allmennhetens           behov. Noen må kjøre nattog, og           sykehus må være bemannet om natten.          Videre vil den samfunnsmessige utviklingen           være av betydning. Vedlikehold som           tidligere måtte utføres når det var stans i           produksjonen, kan nå kanskje gjennomføres           på dagtid, samtidig som utviklingen i           samfunnet gjør at stadig fl ere tjenester må           være tilgjengelig døgnet rundt.          Tidligere hadde loven en oppramsing av           mulige grunnlag for nattarbeid. Denne er           tatt ut, men uten at det er ment å endre           kravet i loven. Eksemplene fra den tidligere           utgaven av loven er derfor fremdeles           relevante for vurderingen av «arbeidets           art». Oppsummert kan man si at unntakene           knytter seg til:          Arbeid som av driftstekniske grunner ikke kan avbrytes.           Arbeid som må utføres på natten for ikke å hindre den vanlige driften, eksempelvis vedlikehold og reparasjoner.           Arbeid som er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade.           Vakthold.           Tilsyn med og stell av dyr og planter.           Transportvirksomhet.           Arbeid i helsevesenet, politi, brann og tilsvarende samfunnsmessige oppgaver.           Servering og produksjon av bakervarer.           En særlig problemstilling knytter seg til           i hvilken grad økonomiske eller driftsmessige           hensyn hos arbeidsgiver kan vektlegges           ved vurderingen av om nattarbeid er           nødvendig. Det kan både dreie seg om           behovet for en effektiv utnyttelse av           maskiner og annet utstyr eller ønsker eller           krav fra kunder om åpnings- eller leveringstidspunkter           som krever nattarbeid           for å oppfylles. Det er trolig lettere å           oppfylle kravet til nødvendighet dersom           dette begrunnes i nødvendighet for driften           enn om dette begrunnes i rene økonomiske           hensyn.          Fritak for nattarbeid          Selv om vilkårene for nattarbeid er oppfylt           for virksomheten eller deler av denne, kan           likevel den enkelte ansatte ha rett til fritak           fra nattarbeid av helsemessige, sosiale           eller andre vektige velferdsgrunner, etter           arbeidsmiljøloven § 10-2, dersom de har           behov for det og fritaket kan gjennomføres           uten vesentlig ulempe for virksomheten.          Arbeidstilsynet skriver om dette: «Dersom           det er en vesentlig ulempe for arbeidsgiver           å gi arbeidstaker rett til fritak fra nattarbeid,           må arbeidsgiver sannsynliggjøre dette.           Ved spørsmål om overføring fra nattarbeid           til dagarbeid vil et vesentlig moment være           om det foreligger ledig dagarbeid som           vedkommende er kvalifi sert for i virksomheten.           Videre må det også legges vekt på om           arbeidsgiver av hensyn til de øvrige ansatte           kan omdisponere arbeidsstokken. Regelen           medfører ikke at arbeidsgiver har plikt til å           opprette nye stillinger det ikke er behov for,           eller å si opp andre arbeidstakere for å fi nne           plass til nattarbeideren.»|||Kjempetuja!!!TREPORTRETTETKjempetuja(Thuja plicataD. Don)I parker og andre store grøntanlegg kan vi ha plass til omfangsrike bartrær med stor krone.        Ett slikt treslag er kjempetuja, men innen denne arten fi nnes det også kultivarer med slank        krone og mer opprett vekst enn de majestetiske trærne vi fi nner i nordamerikanske skoger.        TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENFrittstående trær av kjempetuja beholder greiner helt ned til bakken. Foto fra Øverland arboret i Bærum 2008.Tujaslekta omfatter 5-6 arter av alltidgrønne, sambo, konglebærende           trær. To av artene fi nnes viltvoksende i Nord-Amerika,           og de øvrige i Øst-Asia. Her i landet bruker vi vanligvis de to           amerikanske artene. Særlig kjent er kultivarer av Thuja occidentalistil hekkplanting.          Arten T.plicata fi nnes viltvoksende i den vestlige delen av           Nord-Amerika fra kysten til 1200-1500 moh. i Rocky Mountains.           I lavlandet danner den bestand av 30-70 meter høye trær           med stammediameter opptil 4,5 meter, men vanligvis 0,6-2,5           meter. Arten er et viktig tømmertre, for veden er svært holdbar.          Langs vestkysten av Nord-Amerika er det tradisjon for å bruke           virke av kjempetuja til taktekking. Arten ble innført til Norge           omkring 1870 og har vært prøveplantet som skogstre enkelte           steder på Vestlandet. I dag regnes den som forvillet og invaderende           enkelte steder.          Barken er mørkt rødbrun, oppsprukket og løsner i en mengde           trevler. Krona er tett kjegleformet, men blir søyleformet hos           eldre trær. Stammen er gjennomgående og ender i et stivt           opprett toppskudd. Greinene er horisontale til hengende, og           greinspissene peker noe oppover. Baret et fl att og sterkt aromatisk.           Plantedeler av kjempetuja kan derfor nyttes til røkelse.           Plantesaften er imidlertid giftig og kan virke irriterende på hud           og slimhinner. Baret blir brunt og faller av etter 2-3 år. Bladene           har, i motsetning til T. occidentalis, blankt grønn overside,           mens undersiden har avgrensete og godt synlige, gråhvite felter           av harpikspulver, og grønn rand. Hannblomsterstandene er           avlange og opptil 3 mm lange. Konglene er 10-20 mm lange,           med fi re til fem par kongleskjell, der ofte bare fi re er fertile. De           modner i løpet av én sesong.          Indianerne langs vestkysten av Nord-Amerika brukte uthulte           stammer av kjempetuja til kanoer og stokker til totempeler.           Arten ble første gang beskrevet av europeere i 1793, men den           ble trolig ikke innført til Europa før i 1853, av engelskmannen           Thomas Lobb. Kjempetuja vokser raskere enn T. occidentalis,           og trærne kan bli opptil 30 meter høye hos oss. Arten hører           først og fremst hjemme i kulturlandskap og parker. Den er tilpasset et fuktig kystklima og er mindre           herdig i innlandet. Arten bør ikke plantes           utenfor sone 4 i innlandet, men den           greier seg til sone 5 langs kysten. Barfargen           holder seg bra grønn om høsten og           vinteren. Baret er attraktivt som pyntegrønt           og ble tidligere mye brukt til           kransebinding. Unge planter er imidlertid           utsatt for angrep av tujasopp.          Tuja-trær utvikler seg best når de står           fullt soleksponert. I skygge blir trærne ofte           glisne, og de innerste delene av greinene           blir lett nakne. Tuja-artene er lite kalktolerante,           og kjempetuja trives ikke der jorda           er dårlig drenert. Trærne liker seg best på           moldrik og litt sur jord. Det kompakte           rotsystemet gjør at også nokså store planter           kan fl yttes med hell. Plantene betraktes           som lite robuste mot vind.          Kultivarer av tuja er enkle å formere           med stiklinger. I naturen danner nedliggende           greiner ofte røtter, og det kan           oppstå ringer av ensartede trær når treet i           sentrum dør og avleggerne overtar. KilderKrüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze.           Parey, Berlin og Hamburg. 366 pp. ISBN           3-489-71422-9           Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon           – træer og buske. 674 pp. ISBN           87-7464-020-8 (Bind 2)           More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa.           Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6          Seks trær av T.plicata ‘Excelsa’ ble plantet i Dronning Eufemias gate i 2015.           Det finnes flere ulike kultivarer av kjempetuja i eldre grøntanlegg. Broketbladete T.plicata ‘Zebrina’ har bleikgule partier i baret. Fargen blir nærmest hvit når greinene sitter skyggefullt.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENARENDALIsbane på Sam Eydes plassInnen 1. desember i år håper Arendal By AS å ha åpnet en            splitter ny, permanent is- og skøytebane på Sam Eydes plass.            - Hvis alt går etter planen, og fi nregningen viser at kostnadsoverslaget            holder, blir dette en realitet innen desember, sier            styreleder i Arendal By, Peder Syrdalen.           Et overslag fra et konsulentselskap har beregnet utgiftene til 9,5            millioner kroner. Da får man en permanent isbane med kjøleanlegg            under belegningssteinen på Sam Eydes plass.           - Det skal ikke være til hinder for annen bruk i den varme årstiden, sier Syrdalen.           Helt tilbake til da den gamle rutebilstasjonen ble revet og            kulturhuset reiste seg, var det planlagt isbane på Sam Eydes            plass. - Da var det ikke penger i budsjettet til å gjennomføre            prosjektet. Nå har årene gått, og jeg mente det var på tide med            et nytt initiativ, sier Syrdalen.           Med på spleiselaget har Arendal By AS fått Sparebanken Sør,            Stiftelsen Arendal Byselskap, Los, Amfi Arendal og Arendal            kommune. - Det er stor vilje til å gjennomføre dette, sier styrelederen.            Han understreker også at det er vilje blant investorene            til å inngå i et spleiselag for å dekke driftskostnadene, som er            beregnet til 400.000 kroner i året.           Syrdalen mener plasseringen av isbanen er tilnærmet perfekt.           - Det er et knutepunkt og et veldig sentralt sted. Alle bussene            stopper jo rett ved siden av. Vi har stor tro på dette prosjektet.            Isbanen vil trekke mange barnefamilier til byen, slik som lekeplassen            på Torvet gjør det på sommerstid, sier styrelederen.           Agderposten 24. desemberIllustrasjon: Lillehammer kommune           LILLEHAMMERNordre park blir bygd om i sommer- Parken er ferdig prosjektert. Målet er å få den rustet opp i løpet            av sommeren. Det har lenge vært etterspurt å få gjort noe med            Nordre Park, så dette er noe vi gleder oss til. Jeg tror resultatet            blir veldig bra, sier prosjektleder Kari Nesdal, som er tjenesteområdeleder            for Park og idrett i Lillehammer kommune.           Rehabiliteringen av parken, som ble etablert i 1910, har en            kostnadsramme på rundt åtte millioner kroner, og fi nansieringen            er på plass. Planene innebærer at Nordre Park skal oppgraderes,            men den vil også få nytt innhold. Parken skal bli en attraktiv            bydelspark med tilbud til alle grupper av befolkningen.           Planene for oppgradering blir beskrevet slik i anbudsdokumentet:            «Nye, grusede gangstier skal knytte parkanlegget sammen med            omkringliggende områder på en bedre måte. Det skal etableres et            treningsanlegg med støpt gummidekke og utstyr samt utføres            grunnarbeider for et nytt lekeområde med terrengformer. Videre            skal det anlegges en plass med hellebelegg for opphold og arrangementer.            På plassen skal det være et fonteneanlegg bestående av            dyser med integrert belysning nedfelt i plassdekket. En buet kant\/            mur med integrerte benker og belysning omkranser plassen.»           Mot Fåberggata vil det bli satt opp en 1,8 meter høy            støyskjerm i tre samt pergolakonstruksjon i tre og stål med            integrert belysning. Ved atkomstene til parken er det planlagt            portaler i stål med integrert belysning. Parken for øvrig skal            oppgraderes med beplantning, sykkelparkering og sykkelpumpe,            stolpebelysning, oppholdssoner og møblering for ulike            brukergrupper og formål, blant annet parkgrill og drikkekran.           Selv om en del gamle trær må ofres, er Nesdal opptatt av at det skal være en grønn og frodig park, med fl ere områder med blomster.           Gudbrandsdølen Dagningen 7. januar           NARVIKBård Breiviks kunst skal igjen fram i lysetDet er håp om at Bård Breiviks (1948–2016) halvveis havarerte            verk «Uten tittel» får oppleve en renessanse. Et møte og en            befaring i fjor høst mellom den avdøde kunstnerens rettighetshavere            og representanter for Narvik kommune og fylkeskommunen konkluderte med at det som i sin tid var tenkt å            være en sentral del av kunstprosjektet Skulpturlandskap Nordland,            ligger i ruiner. Nordland fylkeskommune har nå gitt            tilsagn om drøyt 400.000 kroner til å rehabilitere skulpturparken            i Elvedalen. En forutsetning for tilskuddet er at kommunen            innen 1. juni 2019 sørger for at arbeidet blir gjennomført.           Kultursjef Randi Melgaard forsikrer at det vi skje: - Jeg er            veldig glad for at fylkeskommunen har tilgodesett oss med disse            midlene. Bård Breiviks verk kan nå få sin endelige plassering og            ferdigstilles slik det opprinnelig var forutsatt.           Det ambisiøse kunstverket til Breivik består av fl ere steinelementer.            Et «bålsted», en søyle og en portal utgjør hovedelementene.            Manglende vedlikehold har resultert i at søylen er            ødelagt av frostsprengning, bålplassen framstår som en overgrodd            ruinhaug, og portalen står malplassert på lager ved            utløpet av Taraldsvikelva. Elementene var tenkt som deler i et            større parkanlegg som kunstneren og Narvik kommune på daværende tidspunkt ønsket å utforme og bygge, men planene            kom aldri lengre enn til tegnebrettet. Tidligere planer om en            opprustning har heller ikke nådd forbi planleggingsstadiet.           Portalen vil nå bli fl ytte til Elvedalen, søylen skal i sin helhet            skiftes ut, og bålstedet blir satt tilbake i en slik stand at det kan            være til glede og nytte for brukere av friområdet. I tillegg vil stiene            bli ytterligere utbedret, og det blir skilting hele veien fra byen.           Fremover 14. januarIllustrasjon: Tromsø kommune           TROMSØI løpet av året vil Alfheimparken stå ferdigAlfheimparken på Tromsøya gjennomgår for tiden en etterlengtet            oppgradering. Den har i alle år vært brukt som snarvei ned            mot sentrum. Det er satt av 10 millioner kroner til å oppgradere            den gamle, ærverdige parken. - Eldre bilder og kart viser at det har vært stier gjennom parken fra gammelt            av, sier prosjektleder Kristina            Abrahamsson. - Eksisterende gamle stier            går i hovedsak øst\/vest gjennom parken.            En av disse er opparbeidet til gangvei            som kan brøytes, for øvrig byens bratteste            av sitt slag, og derfor utstyrt med rekkverk.            Det er først og fremst en lekeplass            vi bygger. Vi går i gang med den når            snøen forsvinner. Stier og gang- og            sykkelveien med lys er bonus.           Bydrift skal bygge en voll nederst i            parken. Der kommer det også et regnbed            for å ta vare på overvannet. Av de 10            millioner kronene vil en del bli fi nansiert            gjennom utbyggingsavtaler. Kommunen            vil opparbeide lekeplassen, mens utbyggere i inntil en halv kilometers            avstand til Alfheimparken bidrar til            spleiselaget.           På lekeplassen blir det klatrelek, noe            som snurrer og noen husker. Folkemøtet            om parken i høst ga fl ere innspill – ikke            minst fra barna. Bakken nedenfor            svømmehallen har vært brukt til både            akebakke, hoppbakke og skileik tidligere.            Håpet er å få liv i parken igjen året            rundt. Benker, bord, bålplass og en            gapahuk er også på tegningen. Kanskje            en sklie også.           - Drømmen hadde vært en lang, lang sklie, men det er veldig dyrt, sier prosjektleder Abrahamsson.           Nordlys 12. januarIllustrasjon: «Kompasset» av Norconsult           BODØAktivitetspark og parkeringsanlegg i sentrumParken tilknyttet parkeringsanlegget til            Kvartal 99 i Bodø sentrum er inndelt i            soner: en aktiv, en moderat og en roligere            sone. Disse er satt sammen med tilbud for            allsidig bruk for alle aldre og funksjonsnivåer            gjennom hele året, blant annet sitteplasser,            solingsplass, parkour, klatrenett,            husker, boligareal, fi tness- og treningsapparater, sjakkbord og arena for rollelek.            Et viktig element er en stor, sirkulær            fl eksifl ate på ca. 800 kvadratmeter. Den er            utstyrt med kjøleanlegg og kan brukes til            skøyteis om vinteren. I sommerhalvåret            vil det bli mulig med en rekke forskjellige            aktiviteter, blant annet streetbasket, dans            og musikkopptreden, gruppetrening og            labyrint. De grønne områdene vil være en            kombinasjon av plen og rabatter med            stauder, busker og mindre trær. Aktivitetsområdene            vil få gummidekke i ulike farger. I promenaden og fl eksifl aten er det foreslått betongdekke.           Promenaden gir rom for møtesteder, sitteplasser og ulike            mindre sosiale sammenkomster. Den kan også benyttes til            utstillinger, marked og andre arrangementer i regi av kommunen            eller lag og foreninger.           Etter planen vil parkeringsanlegget med tilhørende park stå ferdig høsten 2019. Prosjektet har en felles kostnadsramme på 250 millioner kroner.           Avisa Nordland 15. januarMOLDELys skal lokke barna til parkeneByutviklingsprosjektet Vinterbyen Molde skal gjøre byen            attraktiv også om vinteren. Onsdag 16. januar ble det arrangert            Lysfest i Reknesparken. Målet er å få fl ere barn og unge til å            bruke byens friområder vinterstid.           I samarbeid med Molde kulturskole, Sellanrå skole og Langmyra            og Banehaugen barnehage inviterte enhetsleder i Molde bydrift,            Stine Breivik og samarbeidspartnere til lysfesten. Vinterbyen            Molde er et samarbeid mellom Molde Sentrum AS og Molde            kommune. Det er ett av fl ere prosjekter i «Byen som regional            motor» i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune. I anledning            prosjektet lyssatte Molde bydrift trær og stier i Gotfred Lies park,            Alexandraparken og Reknesparken. - Mer bruk av friområdene vil            gi økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse, sier Breivik.           - Jeg synes dette er et kjempegodt initiativ, også som ledd i et            utvidet samarbeid mellom etatene i Molde kommune, sa Agnes            Mjåseth, daglig styrer i Banehaugen og Langmyra barnehager,            under lysfesten. - Vi er fl inke til å bruke nærmiljøet, og Reknesparken            er et naturlig turmål for oss. Når barna blir glad i            parken, vil de ta vare på den når de vokser opp.           Romsdals Budstikke 17. januar|||UTESTEMME!!!UTSTILLINGUTESTEMMEfeirer våre første landskapsarkitekterUtstillingen UTESTEMME åpnet på Nasjonalmuseet – Arkitektur i Oslo torsdag        7. februar. - Den er en påminnelse om at det tar tid å bygge med grønt, og at det grønne        skiftet har pågått i det stille i 100 år, forteller landskapsarkitekt og NMBU-professor        Jenny B. Osuldsen, som har kuratert utstillingen.        TEKST OG FOTO: INGUNN HARALDSENLandskapsarkitekt og professor Jenny B. Osuldsen (NMBU) har kurert utstillingen UTESTEMME.Utstillingen markerer at vi her i landet var           blant de aller første til å utdanne landskapsarkitekter           i Europa. Det skjedde ved           landbrukshøgskolen på Ås i 1919. I løpet av           de neste ti årene ble 14 landskapsarkitekter           utdannet ved institusjonen. - Nå blir det           årlig uteksaminert om lag 50 kandidater           innen landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet           (NMBU). Profesjonen er i vekst, sier           Osuldsen.          Norge lå lenge i teten. I Sverige og           Danmark ble ikke landskapsarkitektutdanningen           etablert som eget studium før i           1960, forteller Osuldsen. - Vi var oppsiktsvekkende           tidlig ute med en akademisk skolering av våre landskapsarkitekter. Man           kunne utdanne seg i andre land, men da           var utdanningen mer praktisk rettet, med           mindre skole og mer gartnervirksomhet.          Sterk bondekultur          Norge hadde ingen stor hagekultur å skjele           til. Vi hadde lite med adel, og vi mangler           de store herregårdene med imponerende           hageanlegg som vi fi nner i vårt naboland           Sverige.          - Dette var en tid da vi ønsket å markere           Norge som en kulturnasjon etter unionsoppløsningen           i 1905. Vi må ikke glemme at           bondestanden sto sterkt i Norge og at           landbrukshøgskolen var en viktig institusjon.           Vi hadde fl ere storslåtte bondehager,           og i bondekulturen fi nnes det mange           refl eksjoner av kontinentale skikker og           uttrykk. Noe av forklaringen på ønsket om           akademisk skolering ligger kanskje her.          Pionerene          Utstillingene viser prosjekter fra 1919 til           1960, den såkalte pionertiden. - Vi valgte å           avslutte med perioden fram mot 1960, for           da skjer det et tydelig skifte i profesjonen.          Da er det langt fl ere som utdanner seg,           og større infrastrukturprosjekter kommer           til. Utbyggingene, arealplanene og           inngrepene i naturen er store, og naturvern           kommer på dagsorden. Landskapsarkitektene           jobbet generelt mindre med           små anlegg og hageplanlegging, sier           Osuldsen.          I «landskapslabyrinten» kan du se           originale tegninger samt historiske og           nye fotografi er av anlegg. Du får innblikk           i de enkelte prosjektene, bruken av           uterommene og tiden de ble tegnet og           anlagt i – både nyklassisistiske og funksjonalistiske           hager, kolonihager, folke- og           institusjonsparker og gravlunder.          Originalarbeidene er fra landskapsarkitekturarkivet           ved NMBU, med tegninger           utført av blant annet Olav L. Moen,           Pål Sæland, Karen Reistad, Torborg           Zimmer Frølich, Marius Røhne, Eyvind           Strøm og duoen Morten Grindaker og           Egil Gabrielsen.          Installasjon i museets inngangshall.             Pinneskogen utenfor museet.             Tar hele museet i bruk          Utstillingen omfatter rom både innenfor           og utenfor museumsbygningen. I museets           inngangshall fi nner vi en installasjon           inspirert av det det japanske ordet           «komorebi», som beskriver lys- og           skyggespillet som blir skapt når sollys           fi ltreres gjennom trær og vegetasjon.           Her henger bambusskudd fra taket, som en stilisert bjørkeskog hvor sollyset           skinner gjennom greinene.          - Hvelvet er omgjort til et «sanserom» som åpner for assosiasjoner til landskapets           stadige forandringer i lys og lyd, forteller Osuldsen.          Og utenfor museet er det laget en           «pinneskog» av 180 bambuspinner, som           egentlig er brøytestikker. De er like høye           som muren tegnet av arkitekt Sverre Fehn.           Muren omkranser museet.          Landskap i forandring          Uterommene får beplantning til våren og           skal gjennomgå en langsom forvandling           med vekst og blomstring som varer hele           utstillingsperioden fram til 1. september.           - Her kommer det et blått teppe av vårblomsten           Scilla. Solsikker vil bli et annet           innslag. Bedene vil forandre seg gjennom           årstidene, så du kan fi nt besøke utstillingen           fl ere ganger, påpeker Osuldsen.          Utstillingen er et samarbeid mellom           Norges miljø- og biovitenskapelige universitet           (NMBU) og Nasjonalmuseet – Arkitektur.           UTESTEMME er en del av programmet til           Oslo europeiske miljøhovedstad 2019 og           fokuserer på landskapsarkitekturens rolle i           den grønne omstillingen. - Det er på tide å           skru opp volumet, bruke utestemmen og           bygge videre på det beste av arven fra pionerene           innen landskapsarkitektur, avslutter           Osuldsen.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERIKONISK LYKT FRA LOUIS POULSEN ER LANSERT MED TEKNISKE OPPDATERINGEREt nytt utbyggingsprosjekt ble påbegynt i 1963 i Albertslund,           vest for København, designet av arkitekt Viggo Møller-Jensen.           Arkitektens sønn, Jens Møller-Jensen, bestemte seg for           å skape en bedre, mer allsidig og rimelig belysningsløsning.           Det som begynte som en skisse, skulle bli en arketypisk           design som lyser opp utendørsområder langt utover Albertslunds           grenser. Jens Møller-Jensens design ble etter hvert å           fi nne i alle typer miljøer i hele Europa. Den rene, moderne           lykten passer inn, ikke bare i moderne nabolag med nåtidig           arkitektur. Lykten forskjønner også historiske torg og gater           med klassiske bygninger, ikke minst småbyer.          Albertslund Lykt glir naturlig inn der man ønsker blendefri           allmennbelysning for mennesker og rom, fra parker, veier og           havner i byområder og forstadsarealer til universitets-, sykehuseller           bedriftsområder, hvor mange, spredtliggende bygninger må           knyttes sammen i et sømløst nett som er lett å fi nne fram i.          Hvert element i lykten er designet for å forme lys for variert           utendørsanvendelse, skriver Louis Poulsen i en pressemelding.           Den store, runde skjermen i aluminium øverst refl ekterer lyset           og retter det nedover mot bakken der det trengs. En klar           glass-sylinder under topp-platen i midten er omgitt av en ring           som skjermer av og hindrer refl ekser. Hvitmalte refl ektorer bidrar           dessuten til å skape diffus, komfortabel lysfordeling. Resultatet           er symmetrisk, blendefri belysning som retter lyset nedover.          Louis Poulsen lanserte i fjor høst Albertslund Lykt i Miniog           Maxi-utgaver i oppdaterte versjoner. De har betydelige           tekniske oppdateringer, inkludert fl ere alternativer for dimming,           Smart City-kompatibilitet og enkle vedlikeholdsfunksjoner.          NYTT DRENERINGSSYSTEMPCD er en ny, revolusjonerende måte å drenere grøntanlegg          på, heter det i en melding fra importøren Global Turf System          as. Det nye dreneringssystemet er utviklet for å kunne          drenere områder som ikke lar seg drenere på en naturlig          måte. Systemet består av et 25 mm tykt rør framstilt av vevd          glassfi ber. Røret suger til seg vann, og når det er mettet, vil          det slippe overskytende vann ut i enden, som må henge          minst 25 cm lavere enn den ligger i bakken. Systemet kan          legges i bakken fra dybde 15 til 30 cm med en sandslisse          over. Det fungerer som en hevert. Dermed kan det også          legges i områder hvor det ikke er naturlig fall.          LR 500 hodelykt             SILVA MED NY SERIE HODELYKTER OG LOMMELYKTERSILVA har lansert hodelykter og lommelykter             utviklet for både hobbyarbeideren             og den profesjonelle, skriver             firmaet i en melding. Lyktserien består             av seks hodelykter og lommelykter som             er utviklet for ulike typer arbeid innendørs             og utendørs.             De finnes med USB-oppladbart batteri             eller alkaliske batterier.             Lommelyktene kommer i versjoner fra             20 til 700 lumen og er vanntette, klarer             tøffe forhold og har gripvennlig og             sklisikker design. Hodelyktene har             versjoner fra 220 til 500 lumen og er             utstyrt med SILVA Intelligent Light – en             lysstråleteknologi som kombinerer et             spotlys med lang rekkevidde og flomlys             for nær- og detaljarbeider.             Teknologien reduserer behovet for             hodebevegelse, er behagelig for             øynene, og brukeren unngår å få             tunnelsyn, da det blir skapt et naturlig             og behagelig flomlys.            PLANTEGUIDEN ER INNTIL VIDERE ÅPEN FOR ALLEPlanteguiden er et dataprogram utviklet           av BlomsterInfo til hjelp når man leter           etter gode hageplanter, heter det i en           melding fra Brynjulv Litlere.           Programmet har beskrivelse med bilder           av 7000 til 8000 hageplanter. Det har et           godt utvalg innen roser, nåletrær,           løvtrær og -busker, grønnsaker og           krydder, klatre- og slyngplanter, løk og           knollvekster, frukttrær og bærbusker           samt sommerblomster. Guiden har           også med en rekke andre plantegrupper.           Her er gode muligheter for søk for           å fi nne planter brukeren er interessert i.           Målet med Planteguiden er å gi alle           planteinteresserte en mulighet til å fi nne           informasjon om hageplanter (og en del           andre planter). Inntil videre er           Planteguiden åpen for alle.           Guiden har nettadressen www.           planteguiden.no. Brukerveiledningen           gir informasjon om hvordan man           kommer videre.          NY SMÅGRAVER TIL NORGENyheten Yuchai YC25-8 er en liten, kompakt og allsidig          gravemaskin tilpasset både entreprenører og landbruket,          heter det i en melding fra WeeGruppen. Graveren veier 2,5          tonn, har et stabilt understell og en maksimal gravekraft på          1835 kg. I bakenden av styrehuset ligger en Kubota D1803          motor som yter 30 HK og gjør maskinen kraftig nok til de          fl este mindre oppdrag.          YC25-8 blir levert med vanlig kombihydraulikk og har           ekstrautstyr som hurtigkobling S40 og kvikk-koblinger for           skuffer og annet relevant utstyr. Styrehytta er ryddig innredet           og byr på god plass og komfort for lange nordmenn.          Jan Sigurd Bakken, som er maskinansvarlig i Wee.no,           mener Yuchais nyhet bidrar med noe nytt i markedet: - Kinesiske           Yuchai har forstått at dersom de skal konkurrere i           Europa, må maskinene være tilpasset våre krav og vår bruk.           Dette er nye YC25-8 et godt eksempel på, med en klar           målgruppe, smarte detaljer, robust konstruksjon og fornuftig           pris. Det gir oss tro på en god start i relanseringen av Yuchai           i Norge, sier Bakken i Wee.no, som har overtatt agenturet for           Yuchai-maskinene fra Felleskjøpet.          SMÅ KOMPAKTLASTERE SOM OPPFYLLER DE NYE EU-KRAVENESom den første og muligens den eneste produsenten av          små kompaktlastere, er Thaler klar med en ny modell som          oppfyller EU Stage 5-kravene som trådte i kraft 1. januar i år,          skriver importøren Elmaas Maskiner og Utstyr i en pressemelding.          Formålet er å minimere utslippene av blant annet karbonmonoksid           (CO), nitrogenoksider (NOx) og hydrokarboner           (HC) som alle er miljø- og helseskadelige gasser. Med de nye           commen-rail motorene fra Yanmar har Thaler nå klar den           første kompaktlasteren som oppfyller de nye kravene.          Det er nytt at reglene nå også gjelder for motorstørrelsene           fra 19 til 37 kW. Innen dette området har Thaler sin kjernekompetanse.           Derfor ønsker Thaler også å være blant de           første med den nye motorteknologien. Resultatet er blitt den           nye hjullasteren 2438. Med den nye Stage 5-motoren skal           Thaler 2438 kunne redusere utslippene av farlige gasser og           partikler med opptil 90 prosent. Motoren er utstyrt både med           diesel-oksydasjons-katalysator (DOC) og diesel-partikkel-fi lter           (DPF). Sistnevnte har en oppgitt levetid på 6000 timer           uten rensing.          NY BENSINKANNE REDUSERER FORDAMPINGENGjennom samarbeidet med Titab Pac tilbyr          STIHL fra januar en drivstoffkanne som har          en rekke fordeler sammenliknet med tradisjonelle          plastbeholdere. Ved å bruke en ny          type plast i alkylat samt fl erlagsteknologi er          det laget en vegg som minimerer fordamping          og at kannen svulmer eller endrer form i          forbindelse med lagring. Med den nye          løsningen er det stort potensial for å          redusere utslippene betydelig.          Langtidsforsøk utført av fyllingsselskapet Titab Pac viser at en           tradisjonell plastbeholder avgir og slipper ut 8 ml drivstoff pr.           uke. En bensinkanne er i gjennomsnitt ca. seks måneder på           lager før salg. Dette betyr at 2 dl eller om lag fi re prosent           forsvinner rett ut i lufta: - Våre beregninger viser at ca. 3           millioner liter drivstoff fordamper i Norden hvert år utelukkende           fra femliterskanner, sier Anton Wicksell hos Titab Pac.           Titab Pac har de siste to årene arbeidet med å utvikle den nye           og tette beholderen av alkylat. STIHL er dermed den første som           introduserer en kanne på det nordiske markedet som gir mye           mindre belastning på vårt felles miljø. - Med denne beholderen           bidrar vi til å redusere utslippene og skåne miljøet. Nå kan vi           garantere at så å si alt drivstoffet blir i beholderen, selv om den           er lagret lenge før den tas i bruk. Vi er overbevist om at beholderen           vil vekke stor interesse hos miljøbevisste sluttkunder og           våre forhandlere, sier salgssjef Bjørn Sønsteby i STIHL Norge.          Norske landskapsingeniørers forening – fagdag og årsmøte         Fredag 8. februar inviterte NLI medlemmene til fagdag og             årsmøte på NMBU i Ås. Valgene resulterte i følgende sammensetning             av styre og varapersoner: Bak f. v. webansvarlig             Fredrik Fløgstad, studentrepresentant Mari Otterlei, nestleder             Astrid Seeberg og Einar Myhre (vikar\/medhjelper for leder             Bea Antoniewicz som er i barselpermisjon og ikke til stede).             Foran f.v. økonomiansvarlig Ellen Grennes, studentrepresentant             Nora Østern og webansvarlig Kristine Haugereid            FOTO: INGRID BØRSTING|||FAGUS!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankKrav til universell utforming            Spørsmål:Jeg arbeider med et prosjekt hvor det skal              anlegges atkomstområde til en bygning              med blant annet dagsenter og omsorgsboliger.              Det prosjekteres i henhold til              TEK 10 og blir spørsmål omkring UUkrav.              Jeg har lagt inn en gangbane med              granitt, kantet med storgatestein som en              naturlig ledelinje mot inngangsdør. Det              blir stilt spørsmål om dette er tilstrekkelig.              Videre lurer jeg på om det fi nnes noe              tallfestet krav om største avstand mellom              HC-plass og inngang i gjeldende forskrifter              eller lovverk.             Svar fra Trine Presterud, FAGUS-rådgiver innen Universell utforming:             Kravet til gangatkomst er i henhold til              TEK10 §8-6. Gangatkomsten skal ha fast              og sklisikkert dekke med visuell og taktil              avgrensning. Videre står det følgende i              veiledningen: Gangvei må være synlig i              terrenget, og det må være mulig å kjenne              avgrensningen på veien med føttene eller              med mobilitetsstokk. Vanligvis er gangveier              avgrenset med kantstein. Denne              utgjør da en taktil og visuell avgrensning,              både fordi den har en annen struktur              som er følbar, og fordi den har en annen              farge enn dekket på gangveien og omliggende              grunn.             En jevn gangsone i granitt kantet med              storgatestein vil tilfredsstille kravet til              taktil avgrensning. Du beskriver ikke noe om kontrastforskjell mellom granitt og              storgatestein, så jeg kan ikke uttale meg              om kravet til visuell avgrensning er              tilfredsstilt. Du må også påse at krav til              stigning, tverrfall og bredder er oppfylt.             Når det gjelder krav til avstand til              HC-parkering, står det følgende i TEK10              §8-9: Parkeringsplass skal være nær              hovedinngang. Videre står det i veiledningen:              Ved planlegging av parkeringsareal              må det legges vekt på trygge og korte              fotgjengerforbindelser til byggverk.              Avstand mellom hovedinngang og parkeringsplass              må være så kort som mulig.              Avstanden må vurderes i hvert enkelt              tilfelle.             Det er ikke konkretisert hva som ligger              i begrepet nær hovedinngang, men jeg              vurderer at man må forsøke å få til              løsninger så nær inngangen som mulig.             Beskjæring av gammel leddvedbuskSpørsmål:Hvordan beskjærer man en gammel           leddvedbusk (Lonicera)? Jeg vet ikke           hvilken art leddved det er. Busken ble           plantet på 1930-tallet, og den er vernet           av Riksantikvaren. Busken skal bevares,           men den må skjøttes faglig. Slik den           framstår i dag, er den ganske forvokst,           med mange grove greiner og mye brekkasje.           Den er tidligere blitt beskåret noe           (for kanskje 10-20-30 år siden?). Det eringen eller bare få nye skudd fra basis.          Må busken beskjæres, eller bør den           helst få vokse fritt? Hvis beskjæring er           best, hvordan beskjærer vi den? Det er           veldig trangt mellom greinene ved basis,           slik at det blir vanskelig å kappe enkeltgreiner           uten samtidig å skade en nabogrein           eller tre. Det er med andre ord           veldig vanskelig å foreta foryngelsesbeskjæring           – å ta bort to-tre gamle greiner           pr. år. Kan vi sage ned hele busken til           basis? Eller vil det bli for tøft, med det           resultat at den dør eller bruker svært lang           tid på å komme opp med nye skudd?          Svar fra Inger Hilmersen, FAGUS-rådgiver innen Busker og klatreplanter          Gamle leddvedbusker er ikke alltid særlig           vakre, og dersom denne i tillegg har mye           brekkasje, høres det ut som om den bør           beskjæres noe. Vanligvis ville jeg sagt at den           blir penest dersom den blir skåret helt           tilbake, men jeg skjønner at det ikke er så           aktuelt her. Hva med å fjerne skadde og           brukne greiner, stusse de lengste tilbake og           ta noen av de grove ned i litt ulike høyder?           Det går an å prøve seg litt fram. Uansett           ville jeg brukt noen år på å få busken fi n           igjen. Da ser du også hvor godt den bryter.           Leddved har også en tendens til å komme           med lange årsskudd som kan fryse i toppen           eller brekke, så jevnlig stussing er smart.           Uansett ville jeg sørget for fornying av           topplaget rundt busken, tilføre litt kompost           og gjødsel slik at den får de beste forutsetninger           for god bryting av nye skudd.|||Svein Boasson AS trapper opp!!!Svein Boasson AS trapper oppklima- og miljøarbeidetPå toppledermøtet til Klimapartnere Vestland 28. januar        signerte Svein Boasson AS avtalen om å bli klimapartner,        som den første entreprenøren i Klimapartnere Vestland.       - Vi ønsker med vårt medlemskap i           Klimapartnere å forsterke effekten av           egen miljøsatsing og være en aktiv part           for å nå målene om en grønnere region,           skriver K-HMS-leder Heidi Hallén-Rød           Verlo i en melding.          Klimapartnere Vestland ble offi sielt           lansert 4. juni 2014 som et samarbeid           mellom Hordaland Fylkeskommune og           Norsk Klimastiftelse. Klimapartnere           Vestland opptrer som et selvstendig           initiativ, men følger metodikken           til og arbeider i tett samarbeid med           Klimapartnere Agder. Pr. februar 2019 omfatter nettverket i Klimapartnere Vestland 35 virksomheter innen statlig, kommunal og privat sektor.          Svein Boasson AS har gjennom partnerskapet forpliktet seg til å:          Utarbeide en årlig rapport over egne utslipp av klimagasser (klimaregnskap), samt lage planer og gjøre tiltak for å redusere utslippene.           Videreutvikle eget miljøstyringssystem, forbli en Miljøfyrtårnbedrift og fortsette med kontinuerlig forbedring av systemet.           Delta på partnerarrangementer med representanter fra toppledelsen.           Arbeide for å utvikle produkter e ller tjenester som har fokus på å redusere utslipp. Avtalen ble signert av daglig leder Sigurd L. Boasson og prosjektleder for Klimapartnere Vestland Anne-Kathrine Torvund. Foto: Cecilia Bannow|||Ny park på Campus Ås!!!GRØNTANLEGGUnder vinterens snødekke fi nner vi den nyetablerte parkenNy park på Campus Åsåpnet i januarUnder et morgenarrangement 22. januar overleverte prosjektdirektør Erik Antonsen        den første delen av den nye universitetsparken til NMBU ved rektor Mari Sundli Tveit.        Overleveringen ble bevitnet av om lag hundre frammøtte som stilte opp til servering        av boller, solbærtoddy og musikalsk innsats av studentmannskoret Over Rævne.       TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENOverleveringen gjelder den sørligste           delen av parkdraget Uraksen, som           strekker seg fra Urbygningen til Nordskogen.           De nye park- og landskapsområdene           er en del av Statsbyggs store prosjekt           Veterinærbygget, der Veterinærinstituttet           og Veterinærhøgskolen skal           fl ytte inn i 2020. Samlet sett blir det           opparbeidet 150 dekar nye uteområder.           Området vil være tilgjengelig for studenter,           ansatte og befolkningen for øvrig.          Den delen av parken som ligger           nærmest Urbygningen, har nyplantede           trær, plen og staudebed dominert av           viltvoksende urter, mens de gjenstående           områdene blir gradvis mer naturlike mot Nordskogen. Overvannshandtering er en           viktig del av byggeprosjektet, og vann har           da også fått en sentral plass i den nye           parken. Anlegget har et bekkeløp som           forlenger eksisterende «Niagara» og har           fl ere små vannspeil i den øverste delen.           Det største vannspeilet, «Lille Årungen           », vil være på mellom 450 og 750           kvadratmeter, avhengig av nedbørmengdene.           Herfra vil bekkeløpene strekke seg           langs Veterinærbygget.          Det nye grøntanlegget på Campus Ås           er tegnet av Link Arkitektur og opparbeidet           av entreprenørfi rmaet Isachsen og           anleggsgartnerne hos Steen & Lund. Prosjektdirektør Erik Antonsen i Statsbygg overleverer den nye parken og bidrar med et par nye håndredskaper i parkskjøtselen.|||Gode erfaringer fra LOD-studiet!!!UTDANNINGGode erfaringer fra LOD-studietHøsten 2018 introduserte Norges grønne fagskole – Vea, studiet Lokal overvannsdisponering.        LOD-studiet omfatter planlegging og bygging av tiltak der overfl atevann blir brukt som        ressurs i blå-grønne løsninger. Fokus i studiet er på vann og vegetasjon.       TEKST: GUNN IREN KLEPPEFOTO:DORTE FINSTADSveinung Sviland er virksomhetsleder           for bydrift i Sandnes kommune med           driftsansvar for vei, grøntområder og           idrettsanlegg. Han er utdannet anleggsgartner           med mesterbrev, men hadde lyst           på en spesialisering. Arbeidsgiver er           positiv til videreutdanning innen LOD.          Aktuell spesialkunnskap          - Studiet er rettet mot det jeg holder på           med, sier Sviland. - Vi erfarer jo mer           ekstremregn nå enn før. Det er veldig           aktuelt å tenke alternativer for å ta vare           på vannet eller fordrøye det.          Studiet inkluderer planlegging, teknisk           utførelse og drift av tiltak. Jord- og plantekunnskap           er også inkludert, og man lærer           å beregne jordas infi ltrasjonsevne og           gevinsten av tiltak. Studiet inneholder           også ADK-sertifi sering, som innebærer           utførelse av VA-ledningsanlegg.          Tiltakene går ut på å håndtere lokalt           overvann fra veier, parkeringsplasser og           tak med regnbed, grønne tak, grønne           vegger, beplantning eller fordrøyingsbasseng           i parker og større grøntområder.          Stor nytteverdi          Sviland har hatt nytte av studiet fra dag én.          - Der jeg bor, er det mye regn, det svelger ikke unna, påpeker han. Av konkrete eksempler på blå-grønne tiltak           kan nevnes en ny brannstasjon som får           både grønt tak og grønn vegg. Eller en           skatepark som tåler å bli oversvømt i ett           døgn, men som likevel er klar til bruk           neste dag. LOD-tiltak langs en turvei kan           også beskytte den, slik at man slipper           kostnadene med å bygge den opp igjen.           Et annet tiltak er kjørbare, permeable           dekker på parkeringsplasser. Normale           regnmengder slipper da ned i grunnen,           mens slukene tar unna det overskytende.          Godt opplegg          - Jeg tar studiet i tillegg til jobben, så det           krever jo litt. Seks samlinger på en uke           hver og cirka en gang i uken med nettundervisning,           i tillegg til mye selvstudier og           oppgaver, gjør støtte fra familien nødvendig.           Men jeg synes det har fungert           veldig fi nt slik det er lagt opp, og lærerne           er tilgjengelige, slik at vi kan snakke med           dem underveis, sier Sviland, som synes           han får godt faglig utbytte av studiet.          Han synes også at fagskolen bruker           offentlige utredninger, veiledere og Norsk           standard på en god måte i undervisningen.           Diskusjoner, samarbeid og nettverksbygging           med de andre studentene er også           svært nyttig. Og lærdommen tar han med           seg videre i arbeidet sitt og formidler det           til lærlinger i kommunen. Sveinung Sviland, virksomhetsl eder for            bydrift i Sandnes kommune med driftsansvar            for vei, grøntområder og idrettsanlegg.           LOD-studiet på Vea           Den høyereyrkesfaglige utdanningen            passer for anleggsgartnere, VA-ingeniører            og andre som jobber med grøntanlegg            eller lokalt overvann. Opptakskrav            er bestått fagprøve i anleggsgartnerfaget            eller realkompetansevurdering.            Studiet foregår på deltid over ett år med            seks samlinger på fem dager, kombinert            med nettbasert undervisning.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. mars 1919 9. aarg. Nr. 5.           Georg Clausen,fhv. overgartner ved Kristiania parkvæsen,              fyldte den 25de februar 85 aar.              Hr. Clausen var knyttet til parkvæsenet              i 20 år, i en vanskelig tid, før det              egentlig var gaat op for byens befolkning              hvilken nytte og hygge man kan              ha av byens parker og beplantninger.              Bevilgningerne var da ogsaa derefter              og det skyldes bare hr. Clausens              dygtighet og interesse for sin gjerning              at han holdt byens parker i den stand som han gjorde.              Vi slutter os til alle dem som paa hans 85-aarige fødselsdag              gjorde ham en visit og uttalte tak for hvad han har været for sin              stand og ønsker ham en fortsat god livsaften.             Litt om utdannelse av moderne anlægsgartnere (et innlegg i danske Gartner Tidende)Emnet er farlig og jeg er klar over, at der kan komme til at staa strid om, hvad jeg anfører men «tiden og forhold» tvinger mig til omsider at komme frem med, hvad der længe har ligget mig paa sinde.           Anlægsgartneriet, som engang for mange aar siden var saa høit            utviklet her i landet, at fremmede fyrster ikke tok i betænkning at            kalde danske anlægsgartnere til deres hoffer for at utføre prægtige            anlæg, som til dels kan efterspores den dag i dag, forfaldt senere            sammen med folks trang til at omgi sig med skjønne haver og            parker, og – hvad verre var – det har ikke siden formaaet at følge            det kjendelige opsving i folkets interesse for havekunst, som            kjendetegner det siste 10-aar. Anlægsgartneriet stagnerte, man            blev i regelen sittende i den makelige og tarvelige vedlikeholdelse            av smaahaver og gravsteder, og man rakte sig sjældent videre end            til maadelige forsøk paa at forstaa hovedlinjene i en tegning og            maaske kopiere nogle forældede tyske og engelske planer. Undervisning            og utdannelse stræpte ikke ofte her ut over. Men utviklingen            bar videre, utenom anlægsgartneren. Publikum fordret stadig            mere, og havearkitekter og landskapsgartnere tok opgaverne op og            førte havekunsten videre frem.           Denne utvikling, som anlægsgartneren lot gli sig upaaagtet forbi, har imidlertid medført tilstande indenfor dansk anlægsgartneri, der maner til opvaagnen og hurtig handling. Anlægsgartneren            maa med, hvis han vil hævde sin stand og ikke la den            synke ned i en evig medhjælper- eller dagleierstand, uten            muligheter for nogensinde at drive det til selvstændighet og            uavhængighet. Dersom anlægsgartnerstanden vedblivende skal            staa som den solide, uundværlige medarbeiderstab ved havearkitektens            side, som haandværksmestrene ved arkitekternes, saa            maa der tas fat i tide og fra grunden, utdannelsen.           Det nuværende forhold, hvor det ikke sjælden hænder, at et            arbeides utførelse ligger saa langt under det projekterte, at            havearkitekten høster lutter ære av sit arbeide, er og maa            nødvendigvis være uholdbart, og det har da ogsaa indenfor de            to samarbeidende stænder, havearkitekter og anlægsgartnere, i            den senere tid skapt forhold, som kun er istand til at forplumre            situationen, forviske billedet overfor publikum og utsaa splid            og splittelses sæd imellem parterne. I begge leire vil man vist gi            mig ret heri. Den like linje mellem haandverker og den projekterende            og ansvarshavende ledende er ikke mere tilstede            indenfor vort «anlægsgartneri», – om end vi i vor forening            søker at dække over dette faktum ved en tvilsom sammenblanding            av begge elementers interesser. Det nuværende forhold er            som sagt uholdbart, og veien til bedring av forholdene gaar            ikke utenom, men kun tilbake! – saaledes forstaat, at det maa            bli anlægsgartneren klart, at han ikke kan hævde sin stilling            uten at utvide sin utdannelse saa vidt, at han til enhver tid            teknisk vil kunne følge havearkitekten og landskapsgartneren.            Hvis der ikke bydes ham anledning til at opnaa en saadan            utdannelse, maa det være hans pligt overfor sig selv at aapne            sig adgang til de kilder, der forefi ndes.           Uten her straks at ville gi noget program for anlægsgartnerens            fremtidige utdannelse, tør jeg maaske pointere, at saavel kjendskap            til som forstaaelse av tegning er uomgjængelig nødvendig            for at kunne avsætte en plan fuldt ut tilfredsstillende. Dette            gjelder ikke blot den arbeidsgivende anlægsgartner, «mester»            selv, men maa ogsaa kræves av formænd og medhjælpere.           Vil man hertil komme med indvendinger med hensyn til            arbeidsløn etc., skal jeg straks bemerke, at dette forhold av sig            selv regulerer sig, naar der kan ydes virkelig solid arbeide.           Bestræbelserne bør fra begge sider gaa ut paa at oprette – eller            gjenoprette – det samme naturlige forhold mellem havearkitekt            og anlægsgartner, som stadig – i begge parters velforstaaede            interesse – fi ndes mellom arkitekt og haandverker indenfor            byggefagene. Enhver anden bestræbelse er unaturlig og kan kun            avføde splittelse og uheldige forhold indenfor fagene.           Kjøbenhavn V., den 15de oktober 1918 Johan Lassen Ovenstaaende passer vistnok ogsaa for de norske forhold. Red.|||«Stan är full av vatten!»!!!KONFERANSE«Stan är full av vatten!»Konferanse i Malmö: Publika parker och stadsrum 2019Den 4. april inviterer Malmö by i samarbeid med Movium og Helsingborg by til dagsseminar.       Årets «Publika parker och stadsrum» har           temaet vann i bymiljøer: - I år handler           konferansen om vann i alle dets former.           Vann er både skremmende, nødvendig og           fantastisk i urbane miljøer. Vi må ta vare på           vannets potensial i byenes framtoning og           samtidig forberede byene våre i en tid med           klimaforandringer. I denne konferansen           får vi inspirasjon og kunnskap om vannets           muligheter i ulike sammenhenger, sier           konferansevert Agneta Sallhed Canneroth,           som leder Stadsmiljöenheten i Malmö by.          Malmö by bidrar med to innlegg under           konfarensen. Landskapsarkitekt Caroline           Larssonforteller om byens blå rom, mens           sivilingeniør Karin Nilssonog landskapsarkitekt           Magnus Svenssonpresenterer           hvordan Malmö by forbereder seg på           klimaendringene.          Konferansens mest omtalte gjest er           landskapsarkitekt Michel Desvigne fra           Frankrike. Han har bidratt i store byutviklingsprojekter           verden rundt. Foruten           utviklingen av offentlige parker og byrom           langs Garonne-elva i Bordeaux – som blir           hans fokus i innlegget – vil han også blant           annet omtale Detroit East Riverfront,           Vieux-Port i Marseille og Louvres «dattermuseum           » i Abu Dhabi i De forente arabiske           emirater.          Øvrige medvirkende er:          Aldo Crocileder Villa Borromeo Visconti Litta i Italia, som er mye besøkt på grunn av sin nyrenoverte vannkunst.          Antje Stokmaner landskapsarkitekt og professor ved HafenCity Universität Hamburg i Tyskland og foreleser om design med vann i urbane miljøer. Dirk van Peijpefra De Urbanisten i Nederland forteller om nye, fl erfunksjonelle byrom med fokus på vann. Licia Soldaviniog Sam Carvalhofra Raumlabor Berlin skapte den eksperimentelle undervisningen om vann ved The Floating University i Berlin i 2018. Zandra Nordin er tidigere bygartner og presenterer Älvbrinken og Vattentorget i Skellefteå.          Ytterligere omtale av seminaret fi nnes på www.movium.slu.se.|||SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETFramtidens fagarbeidere følgermed i utviklingen!            I januar og februar hadde SOA godt over 60 lærlinger innom på sine kurs i            Trondheim og Drammen. Nytt av året er at lærlingene har fått stifte bekjentskap            med StreamBIM og 3D-modellering beregnet for byggeplasser.                                       TEKST: LINE STENBRENDENFOTO: SOALirian Rusitifra Rendra AS var instruktør da StreamBIM sto på timeplanen for førsteårslærlingene i Drammen.            BIM er en forkortelse for BygningsInformasjonsModell,           en digital 3D-modell           av et byggeprosjekt. Målet med           StreamBIM er å øke produktiviteten           på byggeplassene og gjøre hverdagen           enklere for byggenæringen.          Rusiti forteller at under et masterstudium           ved NTNUs Entreprenørskole           i 2012 ble ideen om en lett tilgjengelig,           digital 3D-modell av et           byggeprosjekt skapt. Rendra AS har           videreutviklet ideen, og mottoet er;           enkelt – raskt – riktig! Bygg på kortere           tid med færre feil! En åpen           BIM-plattform fremmer god samhandling           mellom alle som jobber i et           byggeprosjekt.          Tidligere var 3D-modellene «låst»           til kontoret, fordi modellene var for           store for å kunne håndteres av nettbrett           og mobiltelefoner. Med stream-           BIM lar teknologien deg streame en           tegning til en mobil enhet.          SOAs daglige leder Lise Lotte Midthus           deltok også på kurs denne dagen.           - Jeg er imponert over alle mulighetene           BIM gir. Med BIM-modellen «på           lomma» blir bedriften mer effektiv, og           kommunikasjonen går raskere, da           ansatte til enhver tid kan jobbe med           de samme oppdaterte tegningene.          Har du også lyst til å teste Stream-BIM? Du finner en gratis prøveversjon på streambim.com\/no.||||||"},{"id":863,"name":"P&A_01_019","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1548762290.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_01_019.zip","identifier":"p&a_01_019.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_01_019","introduction":"BygningsInformasjonsModellering (BIM) er blitt et godt innarbeidet\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbegrep innen byggesektoren. Begrepet omfatter virtuelle\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tmodeller i tre dimensjoner som kan sees...","is_free":"1","article":"BygningsInformasjonsModellering (BIM) er blitt et godt innarbeidet\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbegrep innen byggesektoren. Begrepet omfatter virtuelle\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tmodeller i tre dimensjoner som kan sees...","is_flipper":"false","issued_date":"January 29, 2019","issued_number":"1-2019","update_time":"2020-09-11 08:28:39","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_01_019","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN1. FEBRUAR6BIM i landskapsplanleggingen12BIM ved utførelse av anlegg14Korte velferdspermisjoner16Hvem har krav på AFP?10Advarsler i arbeidsforhold og virkningene av en advarsel11Vintersykdommer på gress i grøntanlegg (I)12Heides planteskole – kunst og plantekultur i ett12Ulstein Arena fi kk Statens pris for byggkvalitet15Skudeneshavn er fredet som kulturmiljø16Nasjonal utstilling om landskapsarkitekturForsiden: Tre pæretrær i silhuett på Akershus festning en ettermiddag i januar. Foto: Ole Billing Hansen         FASTE SPALTER:5Leder: 3D-modeller erstatter plantegninger og kan bidra til informasjonsfl yt13Treportrettet: Nordlandsasal14Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank16Nytt fra norske uterom17Produkter og tjenester18Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1919: Slotsgartnerstillingen19Nytt fra SOA20Nytt om navnInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no Nr. 01\/2019 ISSN 1503-1950 Årg. 18Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00 Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33 Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19 Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48 Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83 Maria Fall, tlf. 94 14 32 10 Mari Myhrene, tlf. 94 14 32 10 Henriette Seyffarth, tlf. 97 73 18 48 Abonnementspris kr 700 pr. år Studentpris kr 250 pr. år            Medlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDER3D-modeller erstatter plantegninger og kan bidra til informasjonsflytBygningsInformasjonsModellering (BIM) er blitt et godt innarbeidet           begrep innen byggesektoren. Begrepet omfatter virtuelle           modeller i tre dimensjoner som kan sees på en datamaskin eller           et lesebrett. Men i tillegg er mye informasjon om de ulike           elementene i konstruksjonen innbakt i modellen. BIM blir           dermed et nyttig verktøy gjennom hele prosessen fra design via           bygging til forvaltning. I grøntanleggssektoren innebærer det at           informasjon kan fl yte fra landskapsarkitektens idéfase og design           av et anlegg til anleggsgartnerens utførelse og videre til skjøtsel           og vedlikehold i hele anleggets levetid. Kan hende er dette           løsningen på den hittil ofte sviktende kommunikasjonen mellom           planleggerleddet og utførerleddene? Dersom du spør en           anleggs- eller skjøtselgartner om vedkommende har sett landskapsarkitektens           intensjonsbeskrivelse av anlegget, vil du i de           fl este tilfeller få til svar at noe slikt har de aldri sett. Da er det           kan hende ikke så underlig at mange anlegg over tid ikke blir           slik landskapsarkitekten så for seg i designfasen?          Hvorfor det skal være så vanskelig å la en intensjonsbeskrivelse,           gjerne inkludert en skjøtselsplan, følge grøntanlegget           fra planlegging til utførelse og skjøtsel, kan man           undre seg over. Problematikken har vært kjent lenge, i hvert           fall siden «Planlegg, plant og plei» ble utarbeidet på 1970-           tallet. Dette heftet listet opp en rekke punkter som kunne           bidra til informasjonsfl yt og bedre rolleforståelse mellom de           ulike grøntanleggsaktørene.          Foreløpig er BIM særlig tatt i bruk i sammensatte prosjekter           med fl ere aktører. Store utbyggere som Statsbygg, BaneNor,           Statens vegvesen og Nye veier krever BIM av dem som planlegger infrastruktur og offentlige bygg. Etter hvert som           slike modeller blir godt innarbeidet, vil de trolig også bli tatt           i bruk til mindre prosjekter. Virtuelle og digitale løsninger           omfatter flere og flere deler av samfunnet, så det skal ikke           stor spådomskunst til for å se hvor vi ender, trolig i løpet av           noen få år.          Da er det viktig at utdanningsinstitusjoner og organisasjoner           følger opp med tilbud som kan gi nye og etablerte aktører den           nødvendige kompetansen. Det er interessant å høre at BIM er           blitt en nisje som fl ere nyutdannede landskapsingeniører har           gjort til sin spesialitet i de store konsulentselskapene. Temaet           BIM var også ett av de sentrale i Namls seminarer under Parkog           Anleggmessen i november i fjor. Naml ønsker å følge opp           med etterutdanningstilbud for sine medlemmer. Dersom           grøntanleggssektoren skal lykkes med å implementere BIM,           med modellens mange åpenbare fordeler, i en større andel av           byggeprosjektene, er det avgjørende at alle ledd i grøntanleggskjeden           har kompetanse til å forstå den og ta den i bruk.          Kan hende vil vi i årene framover oppleve at det blir større           samsvar mellom landskapsarkitektens intensjoner og grøntanleggets           framtoning fem, ti og tjue år etter at planene ble utarbeidet?           Sammen med øremerkede midler til skjøtsel allerede           fra byggestart, vil dette være en god medisin mot «snorklippersyken           » som vi så altfor ofte ser resultatene av her i landet.          Ole Billing HansenRedaktørEn mild oppfordring … fra BodøEtter at park & anlegg 9\/2018 trykte bildet av en               avfallsbeholder i Malmö med skiltet «9 av 10 slänger skräpet               här. Tack.», mottok redaksjonen følgende kommentar fra               idretts- og friluftskonsulent Aviâja Kleist i Bodø kommune:               «Så et bilde av en søppelboks fra Malmö på side 5 i siste               park & anlegg. I Bodø har vi noe tilsvarende. Jeg jobber med               forvaltning av kommunens friluftsområder, og våren 2015               var jeg på et seminar i København om urbant friluftsliv. Der               så jeg at alle søppelboksene hadde teksten «Ren kærlighed               til KBH». Jeg tente på idéen med en gang, for jeg er ikke               tilhenger av «pekefi ngerskilt».              Så våren 2016, i forbindelse med Bodøs 200-årsjubileum som               kjøpstad, monterte vi 60 skilt med samme tekst som i               København, men med egen design. Jeg er kjempefornøyd               med resultatet!»              FOTO: AVIÂJA KLEIST|||BIM i!!!MODELLERING OG INFORMASJONSFLYTBIM ilandskapsplanleggingenBygningsInformasjonsModellering med forkortelsen        BIM er etter hvert blitt et velkjent begrep innen byggesektoren.        Begrepet omfatter ikke bare den digitale modellen, som blir        tegnet i et CAD-program, men også hvordan informasjon blir        håndtert gjennom hele byggeprosessen fra design til        forvaltning, ja helt fram til en bygning eller et anlegg en        gang skal rives og materialene gjenvinnes.        TEKST: OLE BILLING HANSENILLUSTRASJONER: BIMFORLANDSKAP.NO- Kunnskap om de enkelte elementene i et anlegg er ofte lite tilgjengelig, og den kan være mangelfull. Med felles registrering        i BIM er informasjonen enkel å fi nne, noe som blant annet vil kunne gi bedre oppfølging av anlegget, sier landskapsarkitekt        Marius Sekse, som i en prosjektgruppe på oppdrag for Statsbygg har utarbeidet forslag til en standardisering av objekter og        bestanddeler ved bruk av BIM innen landskapsarkitektur. Foto: Ole Billing Hansen- Når det gjelder landskapsarkitektur           – den helhetlige koblingen mellom           bygninger, infrastruktur og landskap           – har ikke arbeidet med BIM kommet så           langt som innen byggesektoren, sier           landskapsarkitekt Marius Sekse, som er           utviklingssjef i Divisjon Transport og           byutvikling i COWI. - Men her i landet           har vi likevel kommet et stykke på vei,           noe som blant annet skyldes at Statsbygg           i 2010 begynte å stille krav om BIM i           sine prosjekter. Sekse viser til en gruppe           landskapsarkitekter fra fem norske           fi rmaer som på oppdrag fra Statsbygg i           årene 2015-17 utarbeidet et forslag til           standardisering av objekter og komponenter           til bruk i BIM for landskapsarkitektur.           Arbeidet er publisert i Journal of           Digital Landscape Architecture og er           blitt lagt merke til internasjonalt, blant           annet med tildeling av publikumsprisen           «Application in Landscape Architecture           » under en internasjonal konferanse           om digital landskapsarkitektur i Freising,           Tyskland i begynnelsen av juni i fjor.          Objekter og komponenter          Gruppens forslag til standardisering           inneholder 44 objekter og 14 komponenter.           Objektene er inndelt i de seks hovedgruppene           Anlegg, Sone\/Rom, Terrengelement,           Utendørs utstyr, Vegetasjon og           Konstruksjon – se fi gur 1. Stolpe, fundament, bordplate, belysningsarmatur           og oppmerking er eksempler på           komponenter. Alle objekter og komponenter           har fått en presis defi nisjon på           norsk og engelsk med krav til egenskaper           som skal legges til. Der det fi nnes standarder,           normer og prosesskoder, henviser           prosjektets objektskjemaer til slike.          Kartverkets Samordnet Opplegg for           Stedfestet Informasjon (SOSI) er den           største nasjonale standarden for geografi           sk informasjon, og siden november           2016 har SOSIs objektkatalog inneholdt           objekter til bruk i landskapsarkitekturen.           Arbeidet med SOSI Landskapsarkitektur           har pågått parallelt med Statsbyggs «BIM           for landskap»-initiativ, og disse har i dag           stort slektskap. - SOSI Landskapsarkitektur           kan sies å være versjon 1.0 av standardiseringen           på objektnivå, mens BIM for           landskap er versjon 2.0. De to prosjektene           har benyttet mange av de samme ressurspersonene,           sier Marius Sekse.          Objektskjema med egenskapsdata          Objektskjemaene med data om egenskaper           er den viktigste bestanddelen i BIM           for landskapsarkitektur. Skjemaene           inneholder alle de parameterne og           detaljopplysningene som trengs for hvert           objekt. All informasjon følger det enkelte           objekt gjennom planlegging, utførelse og           vedlikehold. I noen tilfeller vil et objekt bestå av fl ere komponenter. Da følger           informasjonen om den enkelte komponent           med i BIM gjennom alle fasene i           prosessen (Figur 2, 3 og 4).          Figur 1.Objekthierarki med obj ektgrupper (blå), objekter (grønn) og komponenter (grå). Stiplede linjer viser eksempler på koblinger mellom objekter og komponenter.           Figur 2.Objektet Tre med tilknyttede objekter og komponenter. Trebeskyttelsen er satt sammen av komponentene Stammevern, Rist og Ramme.           Figur 3.Utdrag av regnearket for objektet Tre viser i hvilken fase de enkelte egenskapene blir tilført og dermed får sin detaljerte beskrivelse. LOD = Level of development, FDVU = Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling           Figur 4.Informasjon om objektet Tre blir lagt til for hver fase (LOD = Level of development) i prosjektet. Den visuelle framstillingen av objektet kan ha ulike utforming og detaljeringsgrad i de ulike fasene.           Nytteverdi          Mange landskapsarkitekter ser umiddelbart nytteverdien i å bruke BIM. De større rådgiverselskapene og landskapsarkitektkontorene           som har oppdrag for           blant annet Statsbygg, Statens vegvesen,           Nye veier og BaneNor, er nødt til å           levere BIM, ettersom oppdragsgiver           krever dette. Noen har selvsagt også motforestillinger.           En vanlig motforestilling           er at så snart man begynner å operere med klart defi nerte objekter og krav til           egenskaper, vil det sette begrensninger           for kreativiteten. Det kan bygge terskler           for alternative bruksmåter av objekter           som for eksempel vegetasjon, eller skape           vansker for innovasjon og ny design. På           den annen side vil for eksempel fullstendige           og kvalitetssikrede menyer av plantemateriale kunne inspirere til bruk           av planteslag den enkelte landskapsarkitekt           i etablert praksis ikke benytter til           vanlig.          Brukervennlighet          - Det er viktig å levere underlag som           anleggsgartnere og entreprenører kan           bruke når de skal bygge, sier Marius           Sekse. - Tidligere fi kk anleggsgartnerne           en målsatt plan i to dimensjoner. Den           var så detaljert at den ble brukt som           byggetegning. I dag ser man i økende           grad at modeller blir benyttet på byggeplasser,           og at tegninger er på vikende front. Dette er blitt spesielt populært           hos de større entreprenørene. Med           totalentreprenører ser man også at           nivået på det prosjekterte materialet           som sendes til de utførende, er betydelig           mindre detaljert. Det gir stort rom for           tolkning og feil, noe som ofte gjør at           den estetiske kvaliteten på det som blir           bygd, ikke blir i tråd med det som var           intensjonene. Her kan man ikke skylde           på BIM, for snarere skyldes det en parallell frammarsj av digitalisering og           endrede kontraktsformer.          Sekse er overbevist om at BIM i årene           som kommer, vil overta for den tradisjonelle,           tegningsbaserte leveransen, og           både prosjekterende og utførende vil bli           nødt til å ta dette inn over seg: - Fordelene           er mange, men en av de enkleste å           forholde seg til er at metodikken gir en           virtuell modell i tre dimensjoner, og at           man kan sammenstille de ulike fagenes modeller i en tverrfaglig modell før man           genererer tegninger og sender ut           stikningsdata. Feil kan dermed lukes ut           på et tidlig stadium i prosessen. En           annen stor fordel med BIM er at informasjon           og data om innholdet i et anlegg           fi nnes på ett sted og er tilgjengelig så           lenge anlegget består. Det gir et godt           utgangspunkt for forvaltning, eventuelle           endringer og vedlikehold av anlegget som           helhet, og skjøtsel av de ulike elementene           hver for seg. Slik sett kan innføring av           BIM gi et viktig bidrag for å bekjempe           «snorklippersyndromet» – det at fl ott           planlagte og utførte anlegg raskt forfaller           på grunn av manglende ressurser til og           rutiner for oppfølging.          BIM – Bygningsinformasjonmodellering             Uttrykket er direkteoversatt fra engelsk Building Information Modeling. Det er              digitale modeller for bygninger og anlegg. BIM skal være kjernen i en samarbeidsmodell              mellom de ulike aktørene i en byggeprosess, som byggherre, prosjekterende,              entreprenør og offentlige myndigheter. Den skal fungere under              byggeprosessen og deretter gjennom hele byggets eller anleggets levetid,              inkludert riving og gjenvinning av materialer.             BIM kan gjeldefor hvert av de ulike fagområdene i et prosjekt, og ved kombinasjon              av modellene kan de til sammen utgjøre en tverrfaglig BIM. For full              effekt er det viktig at alle samarbeidende aktører deler informasjon. Da må de              benytte det samme systemet, noe som kan innebære begrensninger for enkelte              fagområder, eller aktørene må kunne dele BIM gjennom et fi lformat. Et åpent,              standardisert fi lformat er IFC – Industry Foundation Classes.             BIM for landskapsarkitektur             Prosjektet blefi nansiert av Statsbygg i perioden 2015 til 2017, men deltakerne              la også inn betydelig egeninnsats. Deltakende landskapsarkitekter var: Knut              Hallgeir Wik fra bar bakke landskapsarkitekter AS, Marius Sekse fra COWI AS,              Bjørn Amund Enebo fra Bjørbekk & Lindheim AS og Jostein Thorvaldsen fra              Asplan Viak AS. I tillegg deltok Åge Langedrag fra Multiconsult AS. Nå arbeider              de samme landskapsarkitektene med å implementere dette i Statsbyggs kommende              revisjon av den statlige forvaltningsbedriftens BIM-manual.              Prosjektethar egen hjemmeside (bimforlandskap.no) og publiserte et forslag til              standardisering i en artikkel i Journal for Digital Landscape Architecture i 2018.             Litteratur          Wiik, K.H.; Sekse, M.; Enebo, B.A.;           Thorvaldsen, J. 2018. BIM for landscape:           A Norwegian standardization project.           Journal of Digital Landscape Architecture           3\/2018:241-248|||BIM ved utførelse av anlegg!!!MODELLERING OG INFORMASJONSFLYTTinghuset - Tullins gate        Arbeidsfellesskapet Isachsen \/ Steen & Lund arbeider for tiden med et stort infrastrukturprosjekt i Tullins gate. Det omfatter blant annet utskifting        av vann- og avløpsledninger, legging av nytt trikkespor og overfl atearbeider. Sweco AS har utarbeidet 3D-modeller for prosjektet, som        blir utført med en samspillskontrakt, noe som forutsetter tett dialog mellom oppdragsgiver, entreprenørene og konsulentfi rmaet.BIM ved utførelse av anleggBygningsInformasjonsModellering (BIM) vil bli en stadig viktigere del av mange         anleggsgartneres hverdag. - Tegningshyllene i brakkeriggen vår er borte, smiler Fridtjof         Myhrene, som er prosjektsjef i Steen & Lund AS. - I dag fi nner vi alt det vi trenger av         informasjon i virtuelle 3D-modeller på et nettbrett vi kan ta med oss ut på byggeplassen.         TEKST: OLE BILLING HANSENpark & anlegg treffer prosjektsjefen i           brakkeriggen på Tullinløkka i Oslo sentrum.           Isachsen og Steen & Lund har           inngått et arbeidsfellesskap i et omfattende           prosjekt med fornyelse av Tullins gate til og           med plassen foran Oslo tinghus. Dette er et           prosjekt med en entreprisekostnad på 300           millioner kroner pluss MVA.          Mangler samlet oversikt          Ettersom gateløpet er trangt, var det av           hensyn til helse, miljø og sikkerhet for           arbeiderne nødvendig å legge om trikketraseen           mens arbeidene i Tullins gate ble           gjennomført. - Isachsen tar seg av alt           arbeidet i grunnen, mens vi har ansvar           for den øverste halvmeteren, sier Myhrene.           Han legger til at prosjektet ikke vil se så omfattende ut når det står ferdig. Men           det ligger mye infrastruktur i grunnen,           også slikt som ikke lenger er i funksjon. I           utgangspunktet er det ingen som har den           samlede oversikten over alt som ligger i           bakken. Derfor er det helt nødvendig å           skaffe seg så god oversikt som mulig før           arbeidene starter. Sweco AS har stått for           kartlegging og oppmåling og har lagt alt           inn i en 3D-modell. Denne blir oppdatert           etter hvert som det dukker opp momenter           det må tas hensyn til.          Grundige forberedelser          Myhrene forteller at arbeidet med prosjektet           begynte for om lag tre år siden.           - Prosjektet blir gjennomført med en           samspillskontrakt, som forutsetter tett dialog mellom oppdragsgiver, entreprenørene           og konsulentfi rmaet gjennom           hele prosjektet. Oppdragsgiver er Bymiljøetaten,           og det er første gang sistnevnte           inngår en samspillskontrakt på et anleggsprosjekt.           I prosjekteringsperioden,           der også Vann- og avløpsetaten og Sporveien           var involvert, gjennomførte Sweco           grundig kartlegging og utarbeiding av           3D-modeller i BIM, og etter 1,5 år startet           byggingen. Hele prosjektet skal være           fullført i løpet av 2019.          Påvist infrastruktur          All infrastruktur er målt inn ved satelittposisjonering           (GPS), og fargekoder i           modellen viser de ulike elementene i           infrastrukturen, både gammel som skal fjernes, og den nye som skal legges.           Underveis i prosjektet er det gjennomført           konfl iktkontroller for å påvise om noen           av infrastrukturelementene kommer i           konfl ikt med hverandre.          Det er viktig å ha best mulig oversikt før           gravemaskinene går i gang med arbeidet.           Det er åpenbart avgjørende å vite hvor           høyspentkabler ligger og kjenne til kulverter           og rørgater for annen infrastruktur.          - Den største verdien med 3D-modellene           er at vi er forberedt på hva vi kan regne           med å fi nne i grunnen, sier Myhrene. - De           mest omfattende avvikene som har betydning           for våre deler av prosjektet, fi nner vi           ofte i tykkelsen på overdekningen.          Myhrene har tidligere ledet prosjekter           som har innebåret omfattende terrengarbeider           med behov for fl ytting av store           masser. I slike prosjekter kan gode 3D-modeller           redusere behovet for transport           betydelig og gi bedre utnyttelse av massene           på stedet. Gravemaskinførere har           allerede i fl ere år styrt sitt arbeid etter           3D-modeller.          Prosjektsjef Fridtjof Myhrene leder Steen & Lunds arbeider med Tullins gate i Oslo sentrum. Foto: Ole Billing Hansen             «MED 3D-MODELLENE I BIM BLIR GJENNOMFØRINGEN MER FORUTSIGBAR. FÆRRE OVERRASKELSER GIR INNSPART TID, OG TID ER PENGER.»          PROSJEKTSJEF FRIDTJOF MYHRENE          Visualisering          En stor fordel med BIM er at modellen           til enhver tid er oppdatert og lett tilgjengelig.           Visualiseringen i tre dimensjoner           gjør at kunder og oppdragsgivere mye           lettere kan forholde seg til hvordan et           sluttresultat blir, sammenliknet med bare           å ha tegninger og 2D-illustrasjoner. - Og           ikke minst har vi stor nytte av 3D-modellene           når vi må forklare naboer og andre           berørte at et prosjekt må ta tid. All           infrastruktur i grunnen blir godt synlig i           slike modeller.          Prosjektsjefen legger til at for dette           konkrete prosjektet er utarbeiding av en           3D-modell av anlegget slik det framstår           når det er ferdig, noe som inngår som en           del av kontrakten med Bymiljøetaten.          Helhetsbilde          3D-modeller vil bli en stadig viktigere del           av anleggsgartnernes hverdag. - Slike           modeller betyr ikke all verden for den           enkelte som legger belegninger, men           under planleggingen kan modellene ha           avslørt momenter vi må ta hensyn til. En           3D-modell gir også et godt bilde av           helheten i et prosjekt, og det kan være           enklere å forklare hvordan et arbeid må           utføres for at helheten skal bli god. I           modellene ligger dessuten normer og           kravspesifi kasjoner, slik at det er enkelt å           avsløre om prosjektplanene oppfyller           krav til for eksempel universell utforming.           Med de tre dimensjonene vi får           fram i BIM, får vi et godt bilde av det           som skal være sluttproduktet i et prosjekt,           avslutter prosjektsjef Myhrene.|||Korte velferdspermisjoner!!!ARBEIDSGIVERS OPPGAVER Korte velferdspermisjonerNår kan en arbeidstaker kreve en kort velferdspermisjon?          TEKST:  CAMILLA SCHRADER ROANDER,ADVOKAT I NHO MAT OG DRIKKEPermisjon er en rett for arbeidstaker til å          få fri fra jobben i bestemte situasjoner og          for en begrenset periode. Får den ansatte          lønn fra arbeidsgiver under permisjonen,          regnes fraværet som lønnet permisjon.          Permisjoner kan også være ulønnede.          Lov, avtale eller personalhåndbok          Lengden på permisjonen vil variere alt           etter hvorfor arbeidstaker ikke kan være           på jobben. Permisjoner av noe lengre           varighet, som for eksempel fri i forbindelse           med svangerskap, utdanning og           militærtjeneste, fi nnes det regler om i           arbeidsmiljøloven (aml) kapittel 12. Når           det gjelder permisjoner av kortere varighet,           såkalte korte velferdspermisjoner, er           det bestemmelser i arbeidsmiljøloven           som gir ansatte rett til fri med lønn for å           gå til svangerskapskontroll (aml. § 12-1)           og for å amme (aml. § 12-8). Retten til           korte velferdspermisjoner er ellers           regulert i tariffavtaler, individuelle           avtaler eller de er tatt inn i en administrativ           personalhåndbok eller liknende.          Hvem kan kreve en kort velferdspermisjon?          Hva gjør du når en arbeidstaker krever fri           med lønn fordi vedkommende vet at           andre får velferdspermisjon i tilsvarende           situasjon?          Det vil alltids kunne forekomme           tilfeller der en arbeidstaker gis permisjon           fra jobben uten at en annen arbeidstaker           hos en annen arbeidsgiver har krav på           tilsvarende fri. Skal arbeidstaker gis en           kort velferdspermisjon, må bedriften ha           forpliktet seg til å gi arbeidstakeren fri, med eller uten lønn, når det oppstår en           situasjon som gjør at den ansatte ikke           kan være på jobb.          I en bedrift som er bundet av tariffavtalen           og hvor den ansatte utfører arbeid           som faller inn under tariffavtalens omfang,           kan reglene om korte velferdspermisjoner           stå i tariffavtalen. For bedrifter           som ikke er tariffbundet, må retten til fri           med eller uten lønn være fastsatt på en           annen måte. Finnes det ikke regler som           gir arbeidstakeren rett til en velferdspermisjon,           har arbeidstakeren heller ikke           krav på fri, selv om arbeidstakere hos           andre arbeidsgivere får permisjon.          Korte velferdspermisjoner inntatt i tariffavtale          I denne artikkelen er tema bestemmelsene           i «Bilag om korte velferdspermisjoner           » med 12 punkter, som blant annet           er tatt inn i tariffavtaler inngått mellom           LO og NHO. For bedrifter som ikke er           tariffbundet, kan det være lurt å kjenne           til disse reglene dersom bedriften har forpliktet           seg til å følge eller ønsker å følge           permisjonsbestemmelsene i tariffavtalen.          Når har en arbeidstaker rett til fri fra arbeidet med lønn?          I «Bilag om korte velferdspermisjoner»           nevnes konkrete situasjoner som kan gi           arbeidstakeren rett til lønnet fri fra           arbeidet. Fri ved dødsfall og begravelse i           nærmeste familie, fri for å følge barn           første gang det begynner i barnehage og           på skole, og fri resten av arbeidsdagen           når arbeidstakeren blir syk på jobb, er           eksempler på situasjoner hvor arbeidstakeren kan ha rett til permisjon.                Et vilkår for å få permisjon med lønn           er noen ganger at forholdet ikke kan           legges utenfor arbeidstiden. Kan en           arbeidstaker legge en legetime eller en           konferansetime utenom arbeidstiden,           har vedkommende ikke rett på fri med           lønn for å gå til legen eller gjennomføre           konferansetimen.          Hvor lang permisjon har den ansatte krav på?          Lengden på den korte velferdspermisjonen           er noen ganger fastsatt konkret til et           bestemt antall timer. Arbeidstaker har           for eksempel kun rett til permisjon i           inntil to timer når vedkommende blir           innkalt til konferansetime i grunnskolen           og konferansetimen ikke kan legges           utenfor arbeidstiden.               Der lengden på velferdspermisjonen           ikke blir nevnt konkret i bestemmelsen,           kan arbeidstaker ha krav på fri           med lønn for nødvendig tid, inntil én           dags varighet. En kort velferdspermisjon           kan altså ikke strekke seg utover           én dag. Videre gis det fri for «nødvendig           tid». Hva som er nødvendig tid, må           avgjøres konkret. Det er ikke slik at           selv om arbeidstaker har rett på permisjon           i inntil én dag, så har arbeidstakeren           rett til å være borte hele dagen.           Arbeidstaker skal så langt mulig begrense           lengden på fraværet. Må en           behandling av lege legges i arbeidstiden,           kan den legges på slutten eller           starten av dagen, slik at arbeidstaker           kan komme på jobb før eller etter           behandlingen.          Flere av bestemmelsen som gir arbeidstaker           rett til permisjon, må tolkes, og hver           situasjon må vurderes konkret. Når det           gjelder retten til permisjon ved fl ytting til           ny fast bopel, er det et krav at fl yttingen           innebærer at arbeidstaker endrer adresse i           folkeregistret. Når det gjelder permisjon           ved akutt sykdom i hjemmet, har Arbeidsretten avsagt en dom der det framgår at           arbeidstaker først må bruke opp omsorgsdagene           ved barn og barnepassers sykdom           som står i arbeidsmiljøloven § 12-9, før           arbeidstaker kan søke om en kort velferdspermisjon           fordi et barn blir akutt syk.           Og det er bare første gang barnet begynner           i barnehagen at arbeidstaker har rett til permisjon med lønn. Bytter barnet           barnehage, åpner ikke bestemmelsen for           en ny permisjonsdag.          Det anbefales at partene i den enkelte           bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer           for praktiseringen av de korte           velferdspermisjonene både hva gjelder           søknad og uttak. Bilag om korte velferdspermisjoner – en 12-punkts liste           Lista er tatt inn i tariffavtaler der LO og NHO er tariffparter. I tilslutning til Riksmeglingsmannens forslag av 1972 vedrørende likestilling            mellom arbeidere og funksjonærer når det gjelder korte velferdspermisjoner, skal det i alle bedrifter inngås avtale om slike permisjoner. Ordningene skal minst omfatte følgende tilfeller av velferdspermisjon:           Permisjon ved dødsfallog for deltakelse i begravelse når det gjelder den nærmeste familie. Med nærmeste familie siktes            det til personer som står i nært slektskapsforhold til arbeidstakeren, så som ektefelle\/samboer, barn, søsken, foreldre, svigerforeldre,            besteforeldre eller barnebarn. Permisjon ved begravelse av ansatte slik at de ansatte på vedkommendes avdeling kan            være representert.Permisjon for undersøkelse,behandling og kontroll av tannlege og lege, samt behandling av fysioterapeut og kiropraktor             når trygden gir stønad til behandlingen. Det dreier seg her om tilfeller hvor det ikke er mulig å få time utenfor arbeidstiden.             I enkelte tilfeller vil arbeidstakeren også måtte reise langt. Slike tilfeller faller utenfor bestemmelsene, som bare gjelder             for korte velferdspermisjoner. For øvrig vil arbeidstakeren i de sistnevnte tilfellene som oftest være sykmeldt.            Permisjon for resten av arbeidsdageni tilfeller arbeidstakeren på grunn a sykdom må forlate arbeidsstedet.            Permisjon til å følge barnførste gang det begynner i barnehage og første gang det begynner i skolen.            Kvinner som ammer barn,har rett til den tid hun av den grunn trenger, og minst en halv time to ganger daglig, eller hun             kan kreve arbeidstiden redusert med inntil én time pr. dag. Betaling til dette er begrenset til maksimalt én time om dagen,             og ordningen opphører når barnet fyller ett år.            Permisjon på grunn av akutte sykdomstilfelleri hjemmet. Det siktes til akutte sykdomstilfeller i hjemmet, forutsatt at             annen hjelp ikke kan skaffes, og arbeidstakerens tilstedeværelse i hjemmet er ubetinget nødvendig. Også her gjelder             bestemmelsene om korte permisjoner for at arbeidstakeren skal kunne få ordnet seg på annen måte.            Permisjon for ektefelleeller samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet e ller ved innleggelse på sykehus.            Permisjon ved flyttingtil ny fast bopel.            Permisjon i forbindelse med blodgivningdersom det er vanskelig å få dette gjennomført utenfor arbeidstiden.            Permisjon ved deltakelsei egne barns konfi rmasjon.            Permisjon når foreldre blir innkalt til konferansetimei grunnskole, og denne ikke kan legges utenfor arbeidstiden. Slik permisjon gis for inntil to timer.            Permisjon for frammøtetil sesjon.            Med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst to år, og har vært registrert i Folkeregisteret            på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom.            Partene i den enkelte bedrift treffer nærmere avtale om retningslinjer for ordningens praktisering.            Med korte velferdspermisjoner etter ovenstående regler menes permisjoner for nødvendig tid, inntil én dags varighet, betalt            med ordinær lønn.|||Hvem har krav på AFP?!!!ARBEIDSGIVERS OPPGAVER Hvem har krav på AFP?AFP (avtalefestet pensjon) er en tariffbasert pensjonsordning som kan tas ut           som en livsvarig ytelse fra fylte 62 år. Tidligere var AFP en tidligpensjon som           kunne tas ut mellom 62 og 67 år, men på grunn av pensjonsreformen ble           AFP-ordningen i 2008 endret til en livsvarig tilleggspensjon fra fylte 62 år.          TEKST:  ADVOKAT ANNE LØKEN, NHO MAT OG DRIKKEOrdningen fi nansieres ved et trepartssamarbeid           mellom arbeidsgiverorganisasjoner,           arbeidstakerorganisasjoner og           staten. Størrelsen på de månedlige           utbetalingene fra AFP-ordningen avhenger           av når uttak av AFP starter, og pensjonsgivende           inntekt fra 13 til 61 års           alder.          AFP i privat sektor          Når søknad om AFP er innvilget og uttak           har startet, kan AFP-mottakere ha inntektsgivende           arbeid i både offentlig og           privat sektor, og i bedrifter både med og           uten tariffavtale med AFP-ordning. Det           er ingen begrensning med hensyn til           størrelsen på inntekten, og det er heller           ingen begrensninger knyttet til hva           AFP-mottaker får utbetalt fra folketrygden           eller tjenestepensjonsordninger.          AFP i offentlig sektor skiller seg fra           AFP i privat sektor, og denne artikkelen           tar bare for seg hovedreglene om AFP i           privat sektor. Det fi nnes mer detaljert           informasjon om AFP på afp.no, som er           nettsiden til Fellesordningen for AFP.          For å ha rett på AFP må arbeidstaker           oppfylle ordningens vilkår ved fylte 62 år,           og når uttak av AFP starter (dersom           uttakstidspunktet ikke er sammenfallende           med tidspunkt for fylte 62 år).          Vilkår som må være oppfylt før fylte 62 år          For det første er det krav til at arbeidstaker           må ha vært ansatt i bedrift med AFP           i minst sju av de siste ni årene før fylte           62 år. Ansettelsen i AFP-bedrift må           utgjøre minst 20 prosent stilling og være arbeidstakers hovedarbeidsforhold.           Videre må lønnen fra AFP-bedriften           være høyere enn eventuelle øvrige           inntekter.          Kravet til ansettelse i AFP-bedrift i           minst sju av de siste ni år før fylte 62 år           innebærer at arbeidstaker må være reell           arbeidstaker under denne opptjeningsperioden,           og derfor ikke kan motta pensjon,           etterlønn eller annen ytelse uten arbeidsplikt           de siste tre årene før fylte 62 år.           Utbetalinger på opptil 1,5 G per år er           imidlertid tillatt, og påvirker ikke retten           til AFP. Videre regnes ikke uføretrygd           blant ytelser uten arbeidsplikt, og kan           dermed mottas i opptjeningsperioden.           Det er imidlertid viktig å merke seg at           AFP ikke kan kombineres med uføretrygd.          Vilkår som må være oppfylt på uttakstidspunktet          Uttak av AFP kan starte fra fylte 62 til 70           år. På uttakstidspunktet må arbeidstaker i           utgangspunktet ha vært ansatt og reell           arbeidstaker i minst 20 prosent stilling i           privat AFP-bedrift sammenhengende de           siste tre årene. Avbrudd på inntil 26 uker           godtas dersom det ikke skjer i begynnelsen           eller slutten av treårsperioden.          Dersom årsaken til avbrudd er skade           eller sykdom, godtas avbrudd på opptil           52 uker. Arbeidstakere som er sykmeldt           på uttakstidspunktet, kan dermed oppfylle           vilkårene for AFP.          Arbeidstakere som er permittert eller er i lovbestemt permisjon, mister ikke retten til AFP.          Ansatte som rammes av konkurs eller annen nedbemanning, vil i utgangspunktet           ikke oppfylle kravet til å være ansatt og           reell arbeidstaker på uttakstidspunktet           hvis de mister jobben før uttakstidspunktet.           For ansatte som har fylt 62 år eller           fyller 62 år i løpet av den ordinære oppsigelsestiden           er det gjort unntak fra dette           vilkåret. Vær imidlertid oppmerksom på           at sluttavtale kan medføre at vilkårene for           AFP likevel ikke blir oppfylt.          Videre er det krav om at arbeidstaker           må ha pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunktet           og foregående år som i           årsinntekt utgjør minst 1 G begge årene.           Det er også krav om at minst 20 prosent           alderspensjon fra folketrygden må tas ut           sammen med AFP, slik at arbeidstaker           må oppfylle vilkår for alderspensjon.          Viktig å huske på          Fra arbeidstaker fyller 53 år og ansiennitetsperioden           på siste ni år før fylte 62 år           begynner, er det viktig å være oppmerksom           på endringer i ansettelsesforholdet.           Det er derfor lurt å vurdere for eksempel           jobbskifte etter fylte 53 år på bakgrunn av           AFP-regelverket.                For arbeidsgivere er det viktig å ha           kontroll på hvilke enheter som er bundet           av tariffavtale, at alle ansatte registreres           riktig i Aa-registeret og at ingen arbeidstakere           får opplyst i arbeidsavtale eller           lignende at de har rett til AFP, dersom           dette ikke stemmer. Tariffavtale og           AFP-ordning er knyttet til virksomhetens           underenheter med eget bedriftsnummer           (hvis det er registrert underenheter). Det           er kun de ansatte ved enhet med tariffavtale           med AFP-bilag som omfattes av AFP-ordningen. Alle ansatte ved enhet           med tariffavtale med AFP er omfattet av           ordningen uavhengig av om de er organisert           eller ikke og uansett om de faller           innenfor tariffavtalens omfangsbestemmelse.          Hva skjer med AFP i framtiden?          Under tariffoppgjøret i 2018 ble partene           enige om å utrede AFP-ordningen           sammen med staten, for blant annet å           gjøre den mer økonomisk bærekraftig og           for å skape bedre sammenheng mellom           antall års ansettelse i AFP-bedrift og           utbetalingene fra AFP-ordningen. Det           skal også vurderes om ordningen på sikt           kan erstattes av en opptjeningsordning,           istedenfor dagens kvalifi seringsordning           hvor en arbeidstaker kan ha jobbet           mange år i AFP-bedrift uten å ha rett til           AFP dersom vilkårene ikke er oppfylt ved           fylte 62 års alder og uttakstidspunktet. Maskinfører skadet etter velt med gravemaskin             En arbeidstaker i virksomhetsområde kommunalteknikk i Porsgrunn kommune               ble skadet 20. juni 2018 da gravemaskinen han kjørte, veltet mens han fl yttet               gamle gravsteiner på kirkegården på Tørmo. Arbeidstilsynet skriver i sin               rapport: «Det kan se ut som om den skadete skulle rygge maskinen ned en               mindre skråning for å komme ned på veien. Maskinen tippet så over til venstre               side. Skadete fi kk da foten i klem mellom førerhytta og bakken. En kollega så               ulykken på avstand. Han sprang opp og så da at den skadete satt fastklemt.               Kollegaen ringte til AMK og hentet deretter en hjullaster som de hadde på               området. Han fi kk løftet maskinen opp og fi kk løs skadete.»               Den skadete mannen hadde vært ansatt i kommunalteknikk i mange år og har               god erfaring med gravemaskinen. Men Arbeidstilsynet påviste at etaten ikke               har tilstrekkelig godt system for risikovurdering, opplæring og maskinparkkontroll.               Tilsynet mener at en risikovurdering og klare instrukser om hvordan               arbeidet skal utføres, med sannsynlighet kunne ha bidratt til at ulykken ikke               hadde skjedd. Konklusjonen er at kommunen har brutt arbeidsmiljøloven på to               punkter og innen 1. februar må dokumentere forbedring av systemet.               Kilde: Porsgrunns Dagblad 27. november|||Advarsler i arbeidsforhold!!!ARBEIDSGIVERS OPPGAVERAdvarsler i arbeidsforholdog virkningene av en advarselEn advarse l er et virkemiddel en arbeidsgiver kan benytte overfor en           arbeidstaker for å korrigere arbeidstakerens uønskede adferd eller           handling og\/eller mangelfulle utførelse av arbeidet.          TEKST: ADVOKAT TRINE LISE ELMHOLT BERGET, NHO MAT OG DRIKKEI denne artikkelen blir det gitt en nærmere           redegjørelse av hva formålene med           en advarsel er, når en advarsel kan           benyttes, hvordan arbeidsgiver bør gå           fram før en eventuell advarsel blir meddelt,           innholdet i en advarsel, samt hva           virkningene av en advarsel er. NHO-fellesskapet           har utarbeidet veilederen           «Advarsel i arbeidsforhold». Den ligger           på nettsiden arbinn.nho.no, og artikkelen           tar utgangspunkt i denne veilederen.          Formålene med en advarsel          En advarsel vil vanligvis ha to formål:          - Å korrigere en arbeidstakers uønskede           adferd eller handling og\/eller mangelfulle           arbeidsutførelse.          En advarsel vil være en uttrykkelig           tilbakemelding fra arbeidsgiveren om at           en viss type adferd eller handling og\/eller           mangelfulle arbeidsutførelse ikke aksepteres.           En oppsigelse skal helst ikke           komme overraskende på en arbeidstaker.           Gjennom en advarsel vil arbeidstakeren           få en klar oppfordring til å korrigere sin           adferd eller handling og\/eller arbeidsinnsats           og samtidig bli klar over at gjentakelser           eller unnlatelser vil kunne få negative           konsekvenser for arbeidsforholdet.          - Å sikre dokumentasjon ved en avskjed eller oppsigelse.          En advarsel vil ofte være et sentralt bevis ved en eventuell framtidig avskjedseller oppsigelsessak.          Når kan advarsel benyttes?          Advarsel er ikke lovregulert, og det fi nnes dermed ingen bestemt terskel for           når arbeidsgiver kan gi en advarsel. Det           er imidlertid viktig at arbeidsgiver forholder           seg til det alminnelige saklighetskravet           som gjelder for arbeidsgiverens           beslutninger, før en advarsel eventuelt           gis. Det alminnelige saklighetskravet går           i korte trekk ut på at det er visse krav til           saksbehandlingen. Det må foreligge et           forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som           ikke må være vilkårlig eller basert på           utenforliggende hensyn.          Arbeidstakeren oppfatter ofte en           advarsel som en kraftig reaksjon. Den bør           derfor forbeholdes mer alvorlige eller           gjentatte tilfeller. Samtidig er det viktig           at arbeidsgiver ved en eventuell framtidig           avskjed eller oppsigelse kan dokumentere           at det er gitt informasjon til arbeidstaker           om mulige konsekvenser av en uønsket           adferd eller hendelse. Terskelen for å gi           en advarsel bør derfor ikke settes for           høyt. Dersom arbeidsgiver mener adferden           eller arbeidsutførelsen er utenfor hva           som kan aksepteres, vil advarsel normalt           sett være en adekvat reaksjonsmåte. Det           innebærer at også «bagatellmessige»           forhold som gjentar seg over tid, samlet           sett vil kunne kvalifi sere for advarsel.          I forkant av en advarsel          Hvordan bør arbeidsgiver gå fram før en           eventuell advarsel blir meddelt? Kontradiksjon           er retten for en part til å imøtegå           motpartens framstilling av en sak.           Det er et grunnleggende prinsipp i           norsk rett. Arbeidstakeren bør derfor normalt sett få anledning til å fremme           sin versjon av saken før en advarsel blir           meddelt. Å la arbeidstakeren få anledning           til å forklare seg kan også bidra til           at arbeidsgiveren for eksempel ikke           meddeler en advarsel på bakgrunn av           feil fakta eller for noe som viste seg å           være en misforståelse.          Det anbefales derfor at arbeidsgiver           holder et møte med arbeidstaker så snart           som mulig etter at den uønskede adferden           eller handlingen og\/eller den mangelfulle           arbeidsutførelsen ble avdekket. I           møtet gjennomgår man bakgrunnen for           hvorfor arbeidsgiver vurderer å ilegge en           advarsel. Det bør utarbeides et skriftlig           referat fra møtet. I referatet skal både           arbeidsgiverens og arbeidstakerens           synspunkter framgå.          Beslutter arbeidsgiver å gi en advarsel,           bør det heller ikke gå for lang tid før           denne blir meddelt arbeidstakeren.           Arbeidsgiver må likevel ta seg tid til å           foreta de nødvendige undersøkelsene for           å få klarlagt faktisk forhold før en           advarsel eventuelt blir meddelt.          Innholdet i en advarsel          Det fi nnes ingen formkrav for advarsler.           For at arbeidsgiveren skal kunne dokumentere           at forhold(ene) det er gitt           advarsel for har funnet sted, samt vise til           at arbeidsgiver har reagert overfor arbeidstaker,           bør advarsler være skriftlige.               En advarsel bør inneholde følgende:          At det er en advarsel.En beskrivelse av forhold(ene) det reageres på.En kort beskrivelse av hvilke forbedringer\/korrigeringer som forventes eller kreves.Hvilke konsekvenser som kan bli aktuelle dersom forhold(ene) inntreffer på nytt (for eksempel oppsigelse).Dato og underskrift fra arbeidsgiver.Underskrift fra arbeidstakeren der han\/hun kvitterer for at advarselen er mottatt.Virkningene av en advarsel          En utbredt misforståelse er at det må           foreligge en advarsel for at en oppsigelse           av en arbeidstaker skal være saklig. Selv           om domstolene i sin vurdering ofte ser på om advarsel har vært gitt av arbeidsgiver           i oppsigelsessaker, fi nnes det mange           eksempler på at oppsigelse kan gis uten           at advarsel har vært gitt først. Om det           skal gis én advarsel, to advarsler eller om           det ikke skal gis noen advarsel i det hele           tatt, må vurderes konkret i den enkelte           sak.                Høyesterett har i en dom uttalt at           dersom en arbeidsgiver har meddelt           arbeidstakeren en advarsel, innebærer           det at arbeidstakeren ikke kan avskjediges           eller sies opp uten at noe nytt er           kommet til. Når advarsel først er           meddelt, har arbeidsgiver valgt reaksjonsform,           og forholdet anses i utgangspunktet           opp- og avgjort. Dersom arbeidsgiver           for eksempel står overfor en           situasjon hvor arbeidstakerens mislighold           er så opplagt og grovt at det gir grunnlag for avskjed eller oppsigelse, bør man           derfor unnlate å ilegge en advarsel først.          I en kjennelse fra mars 2018 uttaler           Høyesteretts ankeutvalg at en domstol           etter omstendighetene vil kunne ta           stilling til et krav om å trekke tilbake en           advarsel. Høyesterett har ikke tatt stilling           til dette tidligere. I avgjørelsen presiseres           det at ikke alle advarsler vil kunne bringes           inn for domstolene. Høyesteretts           ankeutvalg gjør blant annet en avgrensning           mot arbeidsgivers mer uformelle           uttalelser, tilrettevisninger eller tilbakemeldinger           som ikke kan anses som           sanksjoner. I tillegg må søksmålet reises           innen rimelig tid etter at advarselen ble           gitt. Hvor grensen skal settes i praksis           mellom hvilke advarsler en domstol vil           kunne behandle og ikke, må avgjøres           konkret i hvert enkelt tilfelle.|||Vintersykdommer!!!GRAS I GRØNTANLEGGVintersykdommerpå gras i grøntanlegg (I)De viktigste vintersykdommene på plengras er mikrodochiumfl ekk, rød grastrådkølle og hvit         grastrådkølle. Om det blir angrep eller ikke, avhenger av grasart, grasets herding om høsten,         værforholdene gjennom vinteren og ulike skjøtselstiltak, blant annet gjødsling.         TEKST:TATSIANA ESPEVIGOG TRYGVE S. AAMLID,NIBIO AVDELING FOR GRØNTANLEGG OG MILJØTEKNOLOGI FOTO: TATSIANA ESPEVIGFigur 1.I motsetning til under isdekke fi nnes det under snø oksygen som trengs av både planter og sopp. Derfor forekommer isdekke og           vintersykdommer sjelden samtidig. På dette arealet med rødsvingel, engkvein og tunrapp på Toten Golfklubb ved Gjøvik var graset dødt i           forsenkingene der det hadde stått is og vann, mens graset ellers kom seg raskt fra et moderat angrep av vintersykdommer. Bildene er tatt           24. april 2018.          Artikkelen består av to deler. Den første           gir en beskrivelse av de viktigste vintersykdommene           på gras. Den andre delen           vil handle om integrert skjøtsel av           grasarealer til grøntanlegg for å motvirke           angrep av vintersykdommer.          Generelt om vintersykdommer på gras          Vinterskader på gras i grøntanlegg blir           vanligvis delt i biotiske skader forårsaket           av sopp og fysiske skader på grunn av           isdekke, smeltevann, uttørking, frostheving eller lave frysetemperaturer.           Denne artikkelen handler om soppskadene           – det vil si de skadene som ofte går           under navnet «snømugg». Riktignok er           ikke alle overvintringssopper avhengig           av snø for å angripe graset, men felles for           disse soppene er likevel at de er tilpasset           og konkurrerer bra med andre mikroorganismer           ved temperaturer rundt 0 °C,           som er vanlig under snødekke. Et annet           fellestrekk er at overvintringssoppene er           avhengige av oksygen for å utvikle seg.          Derfor ser vi sjelden vintersykdommer           på gras som har vært dekket av tett is           eller der det er blitt stående smeltevann i           forsenkninger (Figur 1).          Ifølge en spørreundersøkelse foretatt           av de nordiske golfforbundenes felles           forskningsstiftelse STERF (Scandinavian           Turfgrass and Environment Research           Foundation) i 2014 dominerer soppskader           sør for 60° nordlig bredde i Norden,           mens fysiske vinterskader dominerer           nord for 60° (Kvalbein et al. 2017).          Skillet går omtrent ved de tre hovedstedene           Helsinki, Stockholm og Oslo. Dette           er kanskje overraskende for dem som           forbinder vintersykdommer med snødekke,           men mikrodochiumfl ekk, som er den           vanligste vintersykdommen, er ikke           avhengig av snø for å utvikle seg.          abcdFigur 2.Mikrodochiumfl ekk (a) på tunrappgreen i juli 2011; (b) på tunrappgreen i mars 2017 etter en mild vinter (seks perioder med snødekke,             men ingen av periodene varte mer enn to dager); (c) på en rødsvingelgreen i oktober 2013; og (d) på hundekveingreen i oktober 2007.             Alle bildene er tatt på NIBIO Landvik.            Mikrodochiumflekk          Microdochiumfl ekk (tidligere kalt «rosa           snømugg» eller «fusariumfl ekk») er           forårsaket av soppen Microdochium nivale(Fries) Samuels & Hallet. I Sør-Norge ser           man som regel de første symptomene på           graset rundt 1. september, men soppen           kan også være aktiv i kjølige og fuktige           perioder om sommeren. Den sprer seg           med sporer eller smittede planterester           og gjør mest skade ved lave temperaturer           (0-13 °C), i regnvær og under snø der det           ikke er tele i bakken. Risikoen for skade           øker mot våren etter hvert som grasplantene           avherdes eller blir svekket gjennom           vinteren.          De første flekkene med sykt gras som           viser seg om høsten (eller i noen           tilfeller allerede om ettersommeren),           er runde, små og brune. Fasongen på           flekkene kan variere mellom de forskjellige           grasartene (Figur 2) og er           dessuten avhengig av klippehøyden.           For eksempel er flekkene mer diffuse           på rødsvingelfelt og ved klippehøyde 3           cm enn på kortklipte greener med           tunrapp, hundekvein eller engkvein.           Gråhvitt mycel kan finnes i flekkene i           fuktig vær eller rett etter at snøen har           forsvunnet om våren. Etter hvert som           flekkene vokser og smelter sammen,           blir graset i midten ofte blekt eller           lysegrått, mens kanten, der soppen fremdeles er aktiv, ofte er brun, rosa           eller oransje. Den rødaktige fargen           kommer av klumper av modne sporer           (sporodochia) av M. nivale som ligger           på bladenes overflate (Figur 3). Sporene           har form som en banan og består av           1-5 celler (Figur 3). Alle grasarter som           brukes i grøntanlegg, er mottakelige           for mikrodochiumflekk, men i forskjellig           grad. Mer om dette i del II.          Figur 3.Klumper med sporer av Microdochium nivale på blader av tunrapp (nede til venstre og øverst) og sporer av M. nivale (nede til høyre, forstørrelse 400x).           Figur 4.Rødbrune hvileknoller av Typhula incarnata (rød grastrådkølle, til venstre            i bildet) og mørkebrune hvileknoller av T. ishikariensis (hvit grastrådkølle, til høyre i            bildet) på en plen med engrapp på Apelsvoll i april 2018.           Figur 5.Rød grastrådkølle på hundekveingreen i april 2010.           Figur 6.Typhula incarnata: hvileknoller            (øverst), et fruktlegeme som vokser fra en            hvileknoll (nederst), og fruktlegemer spå            en krypkveingreen seint om høsten.            Foto: T. Haugen (bildet til høyre).           Rød og hvit grastrådkølle          Rød grastrådkølle forårsakes av soppen           Typhula incarnata, mens hvit grastrådkølle           er forårsaket av T. ishikariensis. Begge           soppartene hører til stilksporesopper           (Basidiomycota)og har fl ere stadier           (faser) i livssyklusen enn Microdochiumnivale, som hører til sekksporesopp           (Ascomycota).          Hvit grastrådkølle trenger 3-6 måneder           med snødekke for å forårsake           betydelig skade. Hos rød grastrådkølle           er dette behovet kortere (1-2 måneder),           men skadene blir mer alvorlige når           varigheten av snødekke øker. Ved           kortvarig snødekke er soppene ikke i           stand til å drepe graset, og skadene blir           derfor overfl adiske.          Under snøen danner Typhula-artene           hvileknoller (sklerotia). Om våren rett           etter snøsmelting er fl ekkene ofte           dekket med glissent, gråaktig mycel           (derav det amerikanske navnet «gray           snow mold»), og det kan se ut som de           visne grasbladene er «limt sammen». I           disse fl ekkene ligger hvileknoller som           er festet til grasbladene. Hvileknollene           hos T. incarnata er rødbrune og 0,5-3           mm i diameter, mens de hos T. ishikariensis           (var. ishikariensis) er mørkebrune           eller nesten sorte og ikke større enn 1           mm i diameter. Langs sørlandskysten           (for eksempel på NIBIO Landvik ved           Grimstad) har vi bare sett T. incarnata,           men i innlandet (for eksempel på           NIBIO Apelsvoll på Toten) og nordover           er begge Typhula-artene vanlige, og man           kan da fi nne hvileknoller av begge arter           ved siden av hverandre i samme fl ekk           (Figur 4).          Typhula-fl ekkene blir helt hvite når de           tørker ut om våren (Figur 5). Hvileknollene           faller da ned i fi lten, og slik overlever soppen sommeren. Om høsten           når temperaturen faller og det blir           fuktigere, spirer hvileknollene og danner           trådkøller (fruktlegemer) som er rosa           hos rød grastrådkølle (Figur 6) og hvite           hos hvit grastrådkølle. Fruktlegemene           inneholder mange små sporer som blir           spredd og smitter nye planter. Hvis man           ser disse fruktlegemene, forteller det at           sopp er til stede. Men det er varigheten           av snødekket, andre værforhold om           vinteren og herdingsstatusen på graset           som bestemmer om det kommer til å bli           et synlig angrep om våren eller ikke.          Litteratur          Kvalbein, A.; Espevig, T.; Waalne, W.;           Aamlid T.S. 2017. Turfgrass winter stress           management. A golf course manager’s           handbook. 35 s. www.sterf.org .|||Heides planteskole!!!PLANTEPRODUKSJONHeides planteskole– kunst og plantekultur i ettI utkanten av Thisted i Nordjylland ligger Heides planteskole. Bedriften er så mye         mer enn navnet tilsier, for Ole og Grethe Heide har i tillegg til planteproduksjonen         etablert et innholdsrikt hagesenter der planter, installasjoner og kunst går om         hverandre. De har til og med fått bygd et lite galleri der den russiske         kunstneren Anatoly Speka viser fram og selger sine oljemalerier.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENFire speilbassenger og et svart glasstårn er interessante installasjoner i rododendronavdelingen.           Før Ole Heide gjennomfører et prosjekt, utarbeider han en modell i skala 1:20 (øverst). Inne i slike pyramider er det plantet Forsythia som skal formklippes, men likevel lyse gult under blomstringen om våren.           Heides planteskole ble etablert i 1936 av           Ole Heides far, som drev planteskolen i           40 år. - Vi drev planteskolen sammen fra           1971 til 1976, etter at jeg hadde fullført           gartnerutdanningen, forteller Heide.           - Far var opptatt av produksjonen ute på           frilandsfeltene, mens jeg de første 15           årene mest ønsket å drive butikk. Så hadde jeg en femten års periode hvor           også jeg konsentrerte meg mest om           produksjonen, før jeg de siste 10-15           årene igjen har fokusert på å utvikle           hagesenteret.          «KUNSTEN HAR HJULPET MEG VIDERE I REKLAME FOR PLANTENE.»          OLE HEIDE          Estetikk og sortiment            Det er blitt et innholdsrikt hagesenter som trekker kunder fra fjern og nær. Den er også et yndet sted             for grupper av hage- og planteinteresserte. Eierens formsans og             interesse for estetikk har satt sitt preg. - Her har jeg kunnet             kombinere mine botaniske og kunstneriske interesser, sier             Heide. - Kunsten har hjulpet meg videre i reklame for plantene.             Jeg har mange prosjekter i hodet, og de blir realisert etter             hvert. Det er blitt forskjellige uttrykk, men det må være en linje             – riktig nok med variasjoner.            Hagesenteret er inndelt i avdelinger. Her fi nnes blant annet             en buksbomhage, et par rosehus, en kjøkkenhage, en syrinavdeling             og en rododendronhage. Innimellom er det plassert kunst i             form av skulpturer utformet i støpejern, stein eller keramikk.             Pergolaer i glass og tre langs hovedaksene gjør at de besøkende             kan få en god opplevelse, selv om været skulle være dårlig.            I avdelingen for prydbusker er det plassert fi re kjegleformede             jernstativer med gullfargede kupler, mens rododendron-avdelingen har fi re speilbassenger, som hvert har målene 3,6 x             3,6 meter. Når rododendronbuskene i hagesenteret blomstrer i             mai\/juni, speiler hvite, rosa, gule og røde farger seg i vannet. Et             annet sted i hagesenteret er det plassert en fem tonn tung             fontene i halmstadgranitt.            Hagesenteret er inndelt i avdelinger. Denne har en blanding av busker og løvtrær.             Sortimentet i Heides planteskole er svært stort, noe som også gjelder staudene i en egen avdeling. Disse blir levert av Bodil Hennecke Stauder på Sjælland.             Rosene står under tak og var spesielt fl otte og uten sykdom i 2017, fortalte en fornøyd Ole H eide.             Et mangfold av syriner          Syrinavdelingen er nøye planlagt. Her fi nnes mellom 300 og           400 ulike sorter fordelt på 20 arter. Mellom syrinene er det           anlagt grusganger som til sammen er 420 meter lange: - Dersom           du tar syrinvandringen hundre ganger, har du fullført en           maraton, smiler Ole Heide. Han har lagt vekt på at hver enkelt           plante skal kunne sees fra grusgangen når syrinblomstringen er           på sitt fl otteste siste uke i mai. Heide hevder at han ikke kjenner           alle sortene av utseende, men samlergenet slår ut hver gang           han kommer over noe nytt. Inspirasjonen kom særlig under et           besøk i Kiev i 1994. Syrinsamlingen der har 100.000 besøkende hvert år. I Heides egen samling inngår fl ere russiske sorter. Se           hjemmesiden www.heidesplanteskole.dk for fotogalleri og           planteliste.          I buksbomhaven fi nnes portaler av klipt bøk samt hekker og enkeltplanter av formklipt buksbom.             Marius (11) har fått sin egen eplesort, som han selv har podet, smiler en stolt morfar, Ole Heide.             Hovedkulturer          Planteskolen disponerer et areal på om lag 160 dekar og har syv           fast ansatte. Heides planteskole er nå den eneste planteskolen i           Nordjylland som produserer og selger egne roser. I august hvert           år blir det ifølge hjemmesiden okulert om lag 20.000 roseplanter           fordelt på 125 sorter. Syriner er en annen hovedkultur. I           tillegg kommer produksjon av bøk og andre treslag, samt ulike           hekkplanter og busker. Planteskolen er medlem av Danske           Planteskoler og et par av deres undergrupper av spesialprodusenter.          Takktil Staudegruppa og tidligere konsulent Ronny Berdinesen           i Norsk Gartnerforbund for planlegging og gjennomføring           av studietur til Jylland i september 2017. Ulstein Arena fikk Statens prisfor byggkvalitetUlstein Arena ble mot slutten av fjoråret kåret til vinner av Statens           pris for byggkvalitet i konkurranse med Moholt 5050 i Trondheim           og Youngskvartalet i Oslo. Kommunal- og moderniseringsminister           Monica Mæland og juryleder Erling Lae overrakte prisen til byggherren           Ulstein kommune under Byggkvalitetsdagen 31. oktober i           Oslo. Anlegget er tegnet av Lund+Slåtto Arkitekter.          Idretts- og kulturhuset Ulstein Arena rommer fl ere funksjoner. Barn           og voksne kan lese og låne bøker på biblioteket, ta seg en svømmetur i           svømmehallen, spille fotball, basket- eller håndball i idrettshallen, eller           klatre i klatrehallen. Byen har også fått nye møteplasser utendørs.           Store vindusfl ater bidrar til at aktiviteter og interiør blir godt synlig           utenfra, noe som gir liv til uterommene. De belyste uterommet øker           tryggheten for barn og unge når det er mørkt.          Juryen uttaler blant annet dette om prisvinneren: «Ulstein Arena er et forbildebygg som bidrar til å heve, fornye og utvikle byggkvalitet           lokalt og nasjonalt. Med gode byggeprosesser har byggherre, prosjekterende           og utførende sammen skapt et godt, bærekraftig og stedstilpasset           anlegg. Samlokalisering av fl ere offentlige funksjoner er           arealeffektivt og gir samtidig nye møteplasser for lokalsamfunnet,           både inne og ute. Den fremragende fortettingen gir god stedsutvikling           og løfter hele nærområdet. Ulsteinvik har fått et anlegg som           innbyggerne kan være stolte av og ha eierskap til.» FOTO: FREDRIK MYHRE|||Nordlandsasal (Sorbus neglecta Hedl.)!!!TREPORTRETTETNordlandsasal (Sorbus neglectaHedl.)I en artikkel på nrk.no i oktober ble nordlandsasal omtalt som en norsk art med bare         100 viltvoksende individer, noe som burde tilsi at arten er utrydningstruet. Men de fl este         individene står i så brattlendt og utilgjengelig terreng, at faren for at de skal bli         utryddet på grunn av menneskers aktivitet, er svært liten.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: PER HARALD SALVESEN,UNIVERSITETET I BERGEN          Nordlandsasal blir et opptil fi re til seks meter høyt tre. Bladene er           elliptiske med en bladplate som er nær dobbelt så lang som den er           bred. Hvert blad har avrundet bladspiss og kileformet bladgrunn.           Bladene er lappet med innskjæringer som går omtrent halvveis inn           til hovednerven. Bladskaftet og nervene er lysgrønne, og eksponerte           bladskaft får sjelden rødskjær.          Blomstene er om lag én centimeter brede. De har hvite           kronblader og vanligvis kremgule pollenknapper, men enkelte           individer kan ha lyst rødlige. Fruktene er litt avlange, oransjerøde           bærepler. Arten har mange likhetstrekk med småasal           (S. subarranensis),men skiller seg noe fra denne i bladform,           innskjæring i bladplaten og blomsterstørrelse.          Arten vokser i skogkanter, på skrinn jord og på berggrunn i           bratte skråninger. Nordlandsasal er en endemisk art, noe som betyr           at den ikke fi nnes andre steder enn her i landet. Alle forekomstene           er påvist i Bindal kommune i Nordland, i de fl este tilfeller på           steder med baserik grunn, noe som skyldes forekomstene av           marmor i berggrunnen.          Nordlandsasal er triploid og har til sammen 51 kromosomer.           Den har altså tre kromosomsett og formerer seg ved apomiksis, det           vil si at frø utvikler seg uten befruktning, slik at avkommet blir           genetisk likt morplanten. Botanikerne regner med at den har           oppstått ved hybridisering mellom rogn (S. aucuparia)som mor og           bergasal (S. rupicola)som far. Per Harald Salvesen har påvist           bergasal nær nåværende utbredelsesområde for nordlandsasal, og           rogn er svært vanlig i området. Det å sette frø uten befruktning har arten ifølge Salvesen trolig arvet fra bergasal. Men for at plantene           skal utvikle frø og frukter er de avhengige av at blomstene får           pollen fra enten rogn eller bergasal – en form for apomiksis som           kalles pseudogami.          Nordlandsasal er vurdert som sterkt truet i Norsk rødliste. Men           selv om antall eksemplarer er lite, er det ingen umiddelbare fare           for at arten forsvinner, ifølge Salvesen: «Forekomsten i Bindal ble           taksert i 2011 av Kristine Bakke Westergaard og undertegnede for           Fylkesmannen i Nordland på en ekskursjon de bekostet. Turen           resulterte i en rapport forfattet av Kristine B. Westergaard. Min           vurdering er at arten neppe er truet, selv om den ikke omfatter           mer enn knapt 100 eksemplarer slik vi vurderte det den gang.           Plantene står så utilgjengelig at det er vanskelig å se konkrete           trusler annet enn livets egne, som skred, skogbrann og elgbeiting.           Dessuten gror skogen til nå som beite og slått for lengst er oppgitt i           brattlendet.»          Som et tiltak for å bevare arten ble det 213 dekar store Reppen           naturreservat opprettet ved kongelig resolusjon den 15. desember           2000. Naturreservatet ligger på nordsiden av Reppsundet i Bindalsfjorden.           Ifølge Salvesen ligger imidlertid mange av forekomstene           utenfor det opprinnelige verneområdet: «Slik Ove Dahl klarla           ved sine funn allerede tidlig på 1900-tallet, har arten en forekomst           i bergene i Tosenfjorden mellom Oksbåsen og kommunegrensa til           Sømna, i tillegg til den ved Reppen lenger ute i fjorden. Ved           Reppen er de fl este trærne å fi nne i de bratte bergene utenfor           reservatet vest for Niseneset. Flere trær står også i bergene ved           Sæteråa og Kjerringpisset enda lenger vest og utenfor verneområdet.           Her freder de seg antakelig selv, så utilgjengelig som det er,           med mindre noen fi nner på å legge VM i klippe-klatring eller noe           lignende hit.» Kilder:Grundt, H. H.; Salvesen, P.H. 2011. Kjenn din Sorbus. Rogn og asal i           Norge. Rapport fra Genressurssenteret ved Skog og landskap 23\/2011           104 s. ISBN 978-82-311-0148-2           Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk fl ora. 7. utg. ved Reidar Elven. Det Norske           Samlaget, Oslo. 1230 s. ISBN 978-82-521-6029-1           Salvesen, P.H. 2012. Rogn og asal (slekten Sorbus) i Arboretet på Milde.           Årringen 2011 15:77-123.           Salvesen, P.H. 2018. pers. medd.           Westergaard, K.B. 2012. Deler av faggrunnlaget for smalasal Sorbus lancifolia           og nordlandsasal Sorbus neglecta. NINA-Rapport 835 (Tilgjengelig           fra NINAs arkiv)           www.nrk.no\/nordland\/dette-treet-finnes-det-bare-100-av-i-heleverden-           1.14243247 (11. oktober 2018)|||FAGUS!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankStaudefelt med dårlig etablering            Spørsmål:Jeg har et anlegg med svært dårlig etablering.              Dette gjelder spesielt staudefeltene.              Vi har tatt jordprøver av utlagt anleggsjord.              Det viser seg at jordmassene inneholder              svært mye silt, for fi nstoffi nnholdet er på              36 prosent. Jordmassene var svært våte da              de ble lagt ut, og vi antar at hele jordstrukturen              kan være ødelagt. Jordmassene er              tette, men næringsinnholdet er bra.              Vi har bedt entreprenør om å foreslå              tiltak for å utbedre jorden, og vi har              mottatt følgende forslag til løsning:             Stauder blir vurdert for hvert felt angående utvikling, om disse tas opp eller ikke.Legger et nytt lag med grov eller fin gjødslet torv oppå jorden.Der hvor det brukes grov torv, blir stauder tatt opp, og torv vendes deretter inn i eksisterende masse, enten for hånd eller med freser.Gjenplante staudene så snart som mulig i de feltene hvor disse er tatt opp.Kan dere hjelpe oss med en vurdering av tiltakene og eventuelt komme med  alternative råd til utbedring av jorden?             Svar fra Inger Hilmersen, FAGUS-rådgiver             innen Praktisk grøntanleggsforvaltning             og Busker og klatreplanter:Det høres ut til at det er blitt tett og oksygenfattig i denne massen. Hvordan er              høydeforhold og drenering på stedet? Har              entreprenøren garantiskjøtsel i anlegget?              Hvis alt er dårlig, bør entreprenøren              forbedre jorden i alle feltene og gjenplante              eller plante nytt. Hvordan ser plantene ut?              Halvdøde planter blir sjelden noen suksess              selv om de blir plantet på nytt. Det vil også              ta lang tid før feltet får god dekningsgrad,              og dermed er det fare for ugrasproblemer.              Så det spørs litt hvordan saken står.             Jeg skjønner ikke helt hva entreprenøren              skal med et lag torv oppå jorden. Dette vil              trolig bare gjøre det enda tettere. Innblanding              av grov sand og grov torv i jorden,              samt godt omdannet kompost blandet i de              øverste 10 cm vil ha positiv effekt, tenker              jeg. Det kan kanskje være mulig å stanse ut              huller eller lage slisser mellom plantene.              Disse fylles med grov sand og litt kompost.              Men dette tiltaket hjelper ikke hvis plantene              allerede er «druknet».             Er det ingen pH- eller slamproblematikk              her? Ved mye slam eller organisk              materiale kan næringskonsentrasjonen              bli høy i en kort periode. Høyt innhold av              fi nstoffer kan skyldes innblanding av mye              knust stein i anleggsjorden.             Avstand mellom lekeplassutstyrSpørsmål:Jeg ønsker å spørre om et tema jeg har           fått litt motstridende svar på. Dersom man setter opp en form for lekeutstyr           som er lavere enn 60 cm, trenger man           ikke fallunderlag, men må det fortsatt           være 1,5 meter i hver retning fritt for           hindringer? Jeg tenker for eksempel på           når man skal sette opp balansestolper.           Kan disse plasseres nær kanten på for           eksempel en sandkasse, eller må det være           1,5 meter klaring? Og dersom dette er           regelen, må man i prinsippet egentlig ha           1,5 meter mellom hver stolpe? Da mister           de jo hele sin hensikt.          Svar fra Øyvin Vestre, FAGUS-rådgiver innen Lekeplasser og nærmiljøanlegg:          Ifølge standarden NS EN 1176 er det ikke           krav til dokumentert fallunderlag på           lekeutstyr med mindre enn 60 cm fallhøyde.           Men det er fortsatt et punkt i           Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr           som sier at støtfl aten ikke skal ha           fjell, asfalt eller betong. Her har imidlertid           Direktoratet \/ DSB sendt ulike svar           det siste året. Generell regel om «sikkerhetssone           » eller rom fritt for hindringer           er 1,5 meter ved fallhøyder opp til 1,5           meter. Men det er et viktig unntak for           Gruppe. Elementer som brukes i hinderløype,           for eksempel stokker, kan plasseres           slik at barn kan hoppe mellom dem,           så der gjelder ikke kravet om 1,5 meter.           Når det gjelder sandkasse, kan du gjøre           egen vurdering av om den inngår i           løypen (balansere, hoppe), eller om           sandkassen skal være sitt egen miljø, som           er roligere rollelek.|||Skudeneshavn er!!!KULTURMILJØ«Sørlandsidyll» – Skudeneshavn på Karmøy har et av Norges best bevarte trehusmiljøer. Foto: Ørjan B. Iversen         Skudeneshavn erfredet som kulturmiljøSkudeneshavn på Karmøy i Rogaland ble fredet som kulturmiljø av kongen i statsråd         30. november i fjor. Dermed er gater, plasser, bygninger og parken fredet etter         kulturminneloven. Fredningen omfatter totalt 180 eiendommer og i overkant av 90 dekar.        - Med denne fredningen sikrer vi en helt           spesiell og godt bevart kystby, uttalte           klima- og miljøminister Ola Elvestuen i           forbindelse med fredningen. - Her ser vi           utviklingen fra et strandsted basert på           sildefi ske til et ladested med handel og           byfunksjoner.          Foreningen Gamle Skudeneshavn fi kk           Riksantikvarens kulturminnepris for           2018. Foreningen har arbeidet for å           bevare kulturmiljøet i 50 år.          - Det er ekstra gledelig at vi akkurat i           jubileumsåret er i mål med fredningen.           Karmøy kommune har også vært en positiv           medspiller for fredningen sammen med           engasjerte og stolte huseiere, sa Elvestuen.          Fredningen av Skudeneshavn er den           tolvte kulturmiljøfredningen i Norge og           den tredje i Rogaland. Ved å frede et           kulturmiljø blir helheten i området fredet, ikke bare enkeltobjektene.          Skudeneshavn er et av Norges best bevarte           trehusmiljøer. Fredningen skal sikre de           kulturhistoriske og arkitektoniske verdiene           i gater, havnebasseng, brygger, allmenninger,           park, hager og andre grøntområder.          Bygninger fra tiden etter 1940 skal           sikres i den grad det er nødvendig av           hensyn til kulturmiljøet. Fredningen er           ikke til hinder for at Skudeneshavn kan           opprettholdes og bli videreført som en           levende by med boliger, handel og annen           næringsvirksomhet. Fredningsområdet           er inndelt i to soner. Sone A omfatter           Gamle Skudeneshavn med trehusbebyggelsen,           mens sone B er det nye sentrum           som ble anlagt i begynnelsen av 1900-tallet.           Fredningsbestemmelsene er ulike i           de to sonene. For begge områdene er det           tillatt med vanlig utvendig vedlikehold, forutsatt at det blir brukt samme metoder           og materialer. Det er også tillatt å           modernisere og endre næringsbyggene           og boligene innvendig.          På avstand er Skudeneshavn preget av et           terreng dominert av små knauser og fl ekker           av barskog. Men mellom husene er det           frodige hager. I Gamle Skudeneshavn ligger           hagene ofte bak husene og i små forsenkninger           i terrenget, eller som små forhager. I           det gamle havneområdet er de få hagene           innpasset i kvartalsstrukturen. Parken ble           etablert som et folkehelsetiltak som skulle           komme byens befolkning til gode. Kilderwww.riksantikvaren.no\/Aktuelt\/Nyheter\/Skudeneshavn-            fredes(30. november 2018)            Riksantikvaren 2018. Skudeneshavn kulturmiljøfredning.            Faktaark 2s.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENHOLMESTRANDFrivillige gir Hagemannsparken en real ansiktsløftingMedlemmer i Holmestrand bys vel, i samarbeid med Lions,            Rotary, Dunkebekk vel, Holmestrand sanitetsforening og            badegruppen «Damer i fri fl yt», har store planer. Lagene har            dannet en prosjektgruppe som i noen måneder mot slutten av            2018 arbeidet for en betydelig oppgradering av Holmestrands            fritidspark mot sør – Hagemannsparken. Prosjektgruppen vil            samarbeide med kommunen og foreslår blant annet oppusset            friluftsscene, oppgradert badestrand, ny ballbinge, nye bord- og            sitteplasser, ny badebrygge, ny molo og fl ere grillplasser.           - Hagemannsparken mangler noe av det som må til for å gjøre            den mer ettertraktet, sier leder Toralf Cock i Holmestrand bys vel.           Prosjektgruppen foreslår tiltak som kan gi en oppgradering av            hele området. Et av de viktigste tiltakene blir å gi friluftsscenen,            også kalt Paviljongen, en ny giv: - Paviljongen ble bygd            tidlig på 1950-tallet. Den er nå nedslitt og blir nesten bare benyttet som scene for 17.mai-arrangementer. Med en oppgradering            kan den bli et ettertraktet arrangementssted hele sommerhalvåret,            påpeker Cock. Ifølge prosjektgruppen bør scenen i            underetasjen være velegnet for store og små lokale tilstelninger,            men også for underholdning fra tilreisende.           Prosjektgruppen har beregnet at forslagene til sammen vil            koste 1,8 millioner kroner. Prosjektet er allerede sikret            200.000 kroner fra Dnb-stiftelsen til en ny badebrygge i tre.            - Vi har nylig fått tildelt én million kroner i støtte til våre            barnevennlige delprosjekter fra Backersrådet. Dette gjelder            en badebrygge i betong og en ballbinge for barn i alderen fra            seks til 12 år, begge deler plassert helt sør i parken, forteller            Cock. - Vi mangler prosjektmidler tilsvarende 600.000            kroner, noe vi satser på å få dekket med sponsormidler fra            lokale bedrifter. Og så forventer vi at Holmestrand kommune,            som både eier og vedlikeholder området, bidrar med            egeninnsats og noe penger, avslutter Cock.           Saken var til politisk behandling i januar.           Jarlsberg 17. novemberForslag til innhold i Hagemannsparken.           SKIENNytt kunstråd skal passe på kommunal kunstSkien formannskap vedtok i november nye retningslinjer for            kunst i kommunale bygg og uterom. Et vedtak fra 2000 sier at            én prosent av byggekostnadene skal settes av til kunst.           Denne regelen er blitt brukt omtrent 30 ganger i løpet av            disse snart 19 årene. Skien kommune har i denne perioden            kjøpt kunst for mer enn 14 millioner kroner. I tillegg har Statens            organ for kunst i offentlige rom (KORO) bidratt med            760.000 kroner.           Nå mener rådmannen at regelen er moden for endring. Det            er behov for en ordning som tar mer hensyn til brukerne og            relevansen for publikum. Énprosent-regelen skal fortsatt gjelde,            men pengene skal hentes fra kommunens investeringsbudsjett,            ikke fra byggebudsjettene.           Rådmannen anbefaler dessuten å etablere et kunstråd. Det skal            være et organ for administrasjonen i kunstfaglige spørsmål, og det            skal ta over de oppgavene styret for Skien bildegalleri tidligere har            hatt. Kultursjefen skal lede rådet, som skal ha representanter for            kunstnerne samt politisk valgte representanter.           Skien kommune har i dag en samling på ca. 3.000 kunstverker,            hovedsakelig malerier og grafi ske verker. 90 prosent av            samlingen er utplassert i kommunale bygg. Mange av disse har            behov for ny innramming, og noen trenger mer omfattende restaurering. Etterslepet i vedlikehold er betydelig. Fem verker            har spesielt stort behov for vedlikehold. Blant disse er            «Rottejomfruen» av Marit Benthe Norheim. Den har stått på            Bakkestranda siden 2005.           Varden 19. novemberArkivfoto: Ole Billing Hansen           NOTODDENSentrum kan få to lekeparkerNotodden sentrum kan få ikke bare én, men to lekeparker allerede            til sommeren, henholdsvis i Skolandparken og på torget.           Brukerrådet på Skoland sa bestemt nei i oktober da tre politikere lanserte ideen om en lekepark i Skolandparken. En lekepark ville virke forstyrrende, mente brukerrådets leder Ivar Tolstad.           Men etter noen møter om saken snudde brukerrådet. Det er            nå enig med politikerne i at den øverste delen av parken, den            som vender mot Notodden kirke, kan bli et fl ott område for en            lekepark. Da forstyrrer den hverken minnesteinen eller speiderne,            er partene enige om.           Hele Skolandparken er på om lag 10 dekar. Parken skal være            for alle, innbyggere som turister. - Det blir hyggelig om vi kan            få litt liv i sentrum, med både unge og gamle, mener Grete            Trovi Duesund, en av politikerne som la fram forslaget.           Det er blitt arbeidet med mulighetene for en lekepark også på            torget i Notodden. Sentrumsforeningen har satt ned en lekeplassgruppe,            som har sett på hva man har fått til andre steder.            - Nå tror vi dette går i orden. Det vil bli fl ott å få en møteplass            midt i sentrum, sier Torgeir Ljosland, styreleder i Notodden i            Sentrum. Med de tre millioner budsjettkronene som ble vedtatt            av formannskapet i slutten av november, tror han at man ligger            innenfor summen for begge de tenkte lekeparkene, ut ifra det            gruppen har sett andre steder. - Kanskje kan vi få til noe allerede            til sommeren, håper Ljosland.           Telen 22. novemberrRJUKANNy aktivitetspark er klar til innvielseDet har tatt tid å realisere drømmen om en aktivitetspark            ved Rjukan videregående skole. Men tirsdag 11. desember            kom det siste lasset med flis til underlaget i parken, så nå er            den klar til å bli innviet. Administrativ leder Jan Skov Våer forteller at forsinkelsen skyldes at det            har vært vanskelig å skaffe nok flis. - I            alt er det brukt 170 kubikkmeter med            flis for å få et 40 centimeter tykt,            godkjent fallunderlag i parken, som er            anlagt etter normen for lekeplass, sier            Skov Våer. Aktivitetsparken er bygd            etter såkalt Tuftemodell. På et 300            kvadratmeter stort område er det satt            opp ni stasjoner som gir varierte treningsmuligheter            ved å bruke egen            kroppsvekt. Tufteparken har kostet 650            000 kroner, og fylkeskommunen og            Sparebankstiftelsen har bidratt med            hver sin halvpart av finansieringen.            - Det er kjempebra. Og så har skolen            lagt ned noen arbeidstimer, for elevene            på byggfag har støpt fundamenter og            satt opp apparatene. De har gjort en            flott innsats, sier Jan Skov Våer. - Det            er også montert belysning som blir slått            på om kvelden. Dermed kan apparatene            brukes hele døgnet, og det er fritt fram            for folk å bruke dem. Til våren skal vi            støpe noen griller og sette opp bord og            benker her. Dette skal være et nærmiljøanlegg            og en sosial arena i byen.            Parken er blitt enda flottere enn vi            hadde tenkt, og vi er veldig fornøyde,            sier Skov Våer.           Rjukan Arbeiderblad 13. desemberØLENFår regionens fl ottaste aktivitetsparkI desember starta riggingsarbeida, og ein            gong til neste sommar skal aktivitetsparken            til over ti millionar kroner stå ferdig            ved sjøkanten i Ølen sentrum. Ingen kan            måla seg med denne parken i tal aktivitetar:            - I tillegg til leikeplass for dei minste,            blir det crossfi t-anlegg og Tufte-stativ,            dobbel petanquebane (boccia), stor            rullebrettbane i betong, sandvolleyballbane,            bordtennis, puttebane for golf, badestrand,            ro-anlegg og padelbane, fortel ei            av eldsjelene, Magne Christiansen:            - Padeltennis er ein kombinasjon av            tennis og squash. Banemåla er 20 x 10            meter, og banen har fi re meter høge            vegger. Idretten er godkjent som ei grein            i Norsk Tennisforbund, og sporten er ein            av dei raskast veksande i verda.           På sjøsida skal anlegget innehalda badestrand,            fl ytebrygge med stupebrett og eit            ro-anlegg der det blir laga tilkomst for            kanoar og kajakkar, pluss eit spyleanlegg.           Aktivitetsparken blir open heile døgeret.            Det blir grillar og benkar ute og            under tak – med wifi , ladestasjonar og            mange lyseffektar. For dei som vil klatra,            skal det bli både buldrestein og eit høgt            klatretre.           Onsdag 28. november blei Komplett            Utemiljø i Tysvær tildelt byggekontrakten.            Totalsummen er litt over ti millionar            kroner. Kommunen gir tomt og har løyvt            1,5 millionar kroner. Vindafjord arbeidsgjevarforum            har løyvt 1,3 million, SRbank            nær 700 000 kroner, og resten har            større og mindre bedrifter i området            støtta parken med. Dessutan får parken            store midlar frå Nærmiljøfondet og i            momsrefusjon.           Vindafjord kommune står som byggherre,            men alt skjer i nært samarbeid            med Ølen grendalag.           Christiansen understrekar at aktivitetsparken            blir eit ope tilbod for alle. Komplett            Utemiljø har også skreve kontrakt            på inntil to års drift av deler av anlegget.            Grendalaget skal organisera dugnader,            kommunen tek bosstøming, og både            byggfaglinja og elever i murarfag på Ølen            vidaregåande skule skal ha praksis i            aktivitetsparken.           Haugesunds Avis 29. november           Aktivitetspark i Ølen. Illustrasjon: Komplett Utemiljø           SKIForbud mot gummidekke på lekeplasserPolitikerfl ertallet i Ski vil ikke lenger ha            gummigranulat på nye lekeplasser i kommunen.            Det ble vedtatt som en del av            kommuneplanen i et møte i november.           Marthe Arnesen (MDG) foreslo å få            inn dette punktet i kommuneplanen.            Hun er glad for at de andre partiene også            var med på forslaget: - Jeg er stolt og            veldig glad for at Ski kommune gjennom            den nylig vedtatte kommuneplanen har            vedtatt forbud mot plast og gummigranulat            på lekeplasser. Jeg vil mye heller ha            naturlige materialer som bark eller sand,            men jeg skjønner at utfordringen da kan            bli universell utforming og tilgang for            rullestolbrukere.           De fleste skoler og barnehager i Ski            kommune har de siste årene sikret            bakken under lekeapparater med fallunderlag            av gummi. Arnesen mener Ski er            en av de første kommunene i Norge som            nå har vedtatt et forbud. Hun er glad for            å ha fått med seg de andre posisjons-partiene: - Både Ap, SV, Venstre og Sp har grønne politikere i            Ski, noe jeg er utrolig glad for. Vi hadde ikke fått til et slikt            punkt i kommuneplanen uten andre grønne politikere, sier            MDG-politikeren.           Ideen kom fra partikollega Hans Martin Enger i Oppegård            kommune. Da reguleringsplanen for Skrenten ble behandlet            tidligere i år, fi kk han inn et punkt om at lekeplassen skulle            etableres uten plastmaterialer. - Jeg har fortsatt ganske stor tro            på at plast er et nyttig materiale, og ofte bedre enn alternativene.            Jeg ønsker derfor ikke plast generelt dit pepperen gror, men            plast på avveie i naturen er alltid en uting, kommenterer Enger.           Østlandets Blad 28. novemberMOSSKan få hundeluftegård på AlbyEn ny tomt på Alby er blinket ut som mulig plassering for en             hundepark i Moss. I vår ble det foreslått å legge en hundeluftegård             på områdene som tidligere ble benyttet til ponniridning på Alby.             Det viste seg imidlertid å by på en del utfordringer. Nå peker             rådmannen på en tomt som er bedre egnet til formålet. Det gjelder             området bak lageret til Moss drift og anlegg, ifølge kommunalsjef             Anne-Lise Stokmo. Dette området er på cirka to dekar.            Hvis hundeparken blir anlagt der, vil den bli skjermet fra             alleen med trær og fra innsyn med en hekk mot sør. - En eventuell             hundeluftegård vil bli foreslått etablert med et 1,8 meter             høyt viltgjerde. Rådyr ferdes på jordene på Alby, og det er ikke             ønskelig at rådyr skal hoppe inn i hundegården. Et såpass høyt             gjerde vil også hindre hunder i å forsøke å hoppe over og ut på             jordene, sier Stokmo.            Etablering av en hundeluftegård er beregnet å koste rundt             185.000 kroner. Det er ikke satt av penger til formålet på             budsjettet for 2018 og heller ikke i rådmannens budsjettforslag             for 2019. En etablering av hundeluftegård på Alby vil derfor bli             vurdert i forbindelse med framtidige budsjetter.            Moss Avis 10. desemberMOSSHele Torderød gård blir trolig fredetTorderød gårds venner har fått gjennomslag hos Moss kommune,            som nå går inn for at hele anlegget på Torderud gård blir            fredet. Hovedbygningen på Jeløy-gården ble fredet allerede i            1924. - Vi har arbeidet for dette i mange år. Hele Torderød gård            er i dag vernet gjennom plan- og bygningsloven, men det er            ikke tilstrekkelig, sier Arnulf Johannessen, som er leder av            Torderød gårds venner. Byantikvar Berit Kolden har anbefalt            fredning i en saksutredning. - Moss kommune bør henvende            seg til Riksantikvaren og Fylkeskonservatoren i Østfold med            henstilling om at også sidebygningen, dukkestuen og parken på Torderød gård blir fredet, tilrår Kolden.            Det er håp om at det vil foreligge et            fredningsvedtak innen åpningen av            anlegget sommeren 2020, i forbindelse            med byjubileet.           Til byjubileet vil rommene i 2. etasje i            hovedbygningen og hallen bli tilbakeført            til slik de var på 1700- og 1800-tallet.            Parkanlegget vil dessuten bli rustet opp,            og deler av parken blir tilbakeført til slik            den var på 1800-tallet, med blant annet            et vannfall, utsiktspunkt og terrasser.            - For Moss kommune er det viktig at hele            anlegget på Torderød blir bevart og tatt            godt vare på framover. Det skal være            tilgjengelig for befolkningen – med utleie            og offentlig bruk av lokalene og parken,            understreker Kolden.           Moss Avis 12. desemberANDEBUSentrum får bydelsparkBydelspark i Andebu er blant tiltakene som            er prioritert i rådmannens forslag til            kommuneplan for Sandefjord i perioden 2019–2031. Oppgraderingen av Sentrumsjordet            skal ivareta rekreasjons- og parkformål            og sørge for økt trafi kksikkerhet.           Planene ble presentert på novembermøtet            i hovedutvalget for kultur, friluftsliv,            by- og stedsutvikling. Politikerne            ønsket en befaring før behandling av            saken, for å gjøre seg bedre kjent med            blant annet hvordan trafi kkavviklingen            for gående, syklende og kjørende fungerer            når det er travelt i området ved            herredshuset og Andebu barneskole.           Asplan Viak har utredet både bydelsparken            og trafi kkforholdene, som har            fått stempelet «akseptable». Konsulentselskapet            har følgende forslag til hva            parkanlegget bør inneholde:           En skatebane som skal bestå av et fl att, asfaltert areal, en skrå betongfl ate og fl ere skateelementer i betong.Et sceneområde med en 60 centimeter høy og 18 kvadratmeter stor scene.Fem sykkelstativer sør for scenen.Klatrefrisbee nord for skateområdet med helstøpt fallunderlag av gummi under og rundt klatreapparatet.Oppholdsområde og sted for småbarnslek, med plantede furutrær, belysning fra lysmast, fugleredehuske, piknikbord og benker.Granittplater skal binde gangveisystemet            og bydelsparken sammen. Det tas            sikte på at deler av området skal islegges            om vinteren, mens det om sommeren skal            kunne brukes til kurvball.           Det er også foreslått å male sjakkmønster på dekket.           Prosjektet på Sentrumsjordet er beregnet            å koste rundt åtte millioner kroner.            Mesteparten av pengene ble bevilget av            gamle Andebu kommune. Med tilskudd            av spillemidler og forskuttering fra kommunen            vil bydelsparken kunne bli realisert            i 2019. De årlige driftsutgiftene vil bli            om lag 130.000 kroner.           Planen ble behandlet av hovedutvalget 12. desember.           Sandefjords Blad 7. desember           ÅLVIKMilliontilskot til torgprosjektetHordaland fylkeskommune løyver inntil            5,1 millionar kroner til Industriparken            på Torget i Ålvik. Det framgår av eit            tildelingsbrev sendt i november.           Prosjektet inneheld ei oppgradering av            Ålvik torg. Parkanlegget får element frå            Gamle Bjølvo kraftanlegg som vart fasa ut då            Nye Bjølvo kraftverk kom i drift i 2004. Det            gamle kraftanlegget vart rive i 2016\/17. Ved å            nytta materialar herfrå tek ein samstundes            vare på nokre av dei historiske byggesteinane            til industristaden Ålvik.           Prosjektet er utforma av MAD Arkitekter            i dialog med Kvam herad. Det kombinerer            tradisjonell industriestetikk med            nye formuttrykk og er meint å gje Ålvik            sentrum eit omfattande ansiktsløft.            Samstundes vert det nye møtestader for            både lokale og tilreisande. Dei arkitektoniske            og historiske kvalitetane i Industriparken            vil kunna gjera han til ein ny            attraksjon i Kvam og Hardanger. For Kvam            herad er det også viktig å leggja til rette for            auka bruk av torgområdet, auka handel og            positiv merksemd rundt Ålvik.           www.kvam.no10. desember           ELVERUMAktivitetsparken på Restvold er allerede tatt i brukProsjektleder Tom Henning Larsen er godt fornøyd med den            nye aktivitetsparken på Restvold, mellom Elverum ungdomsskole            og Glomma: - Det er artig å se at folk har begynt å bruke            det vi har satt opp, uten at vi har markedsført det, sier Larsen.            - Vi håper tiltaket vil føre til økt bolyst og at Elverum blir et            enda mer attraktivt sted.           Selve rulleområdet er ferdig og kan brukes, men det er            fortsatt inngjerdet fordi kommunen ikke blir ferdig med grøntanleggene            før neste år. - I helga var det sikkert 20 skatere her.            De syntes det var kjempefi nt, bedre enn på Koigen i Hamar, sier            Larsen. Han legger til at lekeplassen med sjørøverskip, borg og            husker har hatt besøk av barnehager nesten hver dag.           Ved siden av Rolfshallen er det etablert en treningspark,            sandvolleyballbane og bocciabaner med internasjonale mål.           Mellom lekeplassen og Glomma kommer det grillplass til sommeren.           Det går en asfaltert gang- og sykkelvei med belysning gjennom            området, noe som sikrer god tilgjengelighet for alle.            «Integrerings- og allaktivitetsarena» er navnet på prosjektet.            Tanken er å skape et område der alle kan møtes, uansett alder,            opprinnelse eller fysisk form.           Elverum kommunes ansatte har utført alle grunnarbeidene i            området. Kommunen har deretter kjøpt tjenester til å støpe skateparken            og til å montere treningspark og lekeapparater. Til            våren fullfører de kommuneansatte prosjektet med å legge ut            jord, så gress og plante trær og busker. - Alt som ikke er asfalterte            gangveier, skal være grønt, sier Larsen.           Hele prosjektet har kostet 20,5 millioner kroner. Hvis alle            søknader om spillemidler blir innvilget, blir kommunens andel            drøye 10 millioner kroner.           Østlendingen 22. november           Nasjonal utstillingom landskapsarkitekturNorge var det første landet i Europa med en egen utdanning for              landskapsarkitekter, i den tids språkbruk kalt «havekunst».              Landskapsarkitekturstudentene ved Norges landbrukshøiskole,              nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fi kk              sin egen utdanningsretning i 1919. Hundreårsjubileet blir              markert gjennom hele 2019. I Oslo blir utstillingen UTESTEMME              i Nasjonalmuseet – Arkitektur vist fra 8. februar til 1.              september.             Landskapsarkitektur er en viktig del av den grønne samfunnsbyggingen.              Med utgangspunkt i tegninger fra landskapsarkitekturarkivet              ved NMBU legger utstillingen vekt på fagets pionertid              mellom 1900 og 1960. Utstillingen er organisert omkring de              fem hovedtemaene hager, kolonihager, folke- og institusjonsparker              og gravlunder. Noen sentrale anlegg blir presentert,              blant annet Campusparken på Ås, Hydroparken i Oslo, teaterparken              i Bergen og Tjøtta internasjonale krigskirkegård på              Helgelandskysten. Originaltegninger av Olav L. Moen, Pål              Sæland, Karen Reistad, Torborg Z. Frølich, Marius I. Røhne,              Eyvind Strøm og duoen Morten Grindaker og Egil Gabrielsen              blir vist.             Utstillingen sprenger de fysiske rammene for museet. Den              brer seg derfor både innenfor og utenfor bygningen. I paviljongen              går man på oppdagelsesferd i en «landskapslabyrint» og              blir kjent med de ulike pioner-prosjektene og tiden de ble              tegnet og anlagt i. I inngangshallen foregår vandringen gjennom              en installasjon inspirert av det japanske ordet «komorebi».              Det beskriver lys- og skyggespillet som blir skapt når sollys fi ltreres gjennom trær og vegetasjon. Hvelvet er omgjort til et              «sanserom» som åpner for assosiasjoner til landskapets stadige              lys- og lydforandringer. Utenfor paviljongen er det en «pinneskog              » som gjennomgår en langsom forvandling med vekst og              blomstring i utstillingsperioden.             Utstillingen er laget av Nasjonalmuseet i samarbeid med              Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Kurator              er Jenny B. Osuldsen ved NMBU, og prosjektleder er Eva              Madshus ved Nasjonalmuseet. Hydroparken i Oslo er tegnet av landskapsarkitektene Grindaker og Gabrielsen. Foto fra Teigens Fotoatelier i Nasjonalmuseets samling.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERDONG FENG LANSERER NY TRAKTORMODELLKinesiske Dong Feng, som er en av           verdens største produsenter av mindre           traktorer og jordbruksmaskiner, lanserer           nå traktoren Dong Feng 304 gjennom           importør WeeGruppen. Nyheten er en           del av G2-serien, som fra før inneholder           modellene 254 og 404 på det norske           markedet.          Nykommeren er liten i volum og vekt.           Den veier 1650 kg, er 338 cm lang og 156           cm bred. Traktoren er spesielt tilpasset           småbruk, anlegg, vedlikehold, hagedrift og           snørydding. Dong Feng 304 har både           fi rehjulstrekk og servostyring, og blant           forbedringene fra tidligere modeller har           traktoren fullsynkronisert vendegir.           Betjeningsspakene er plassert på sidene,           noe som skaper bedre oversikt og et           ryddigere førermiljø. Modell 304 er utstyrt med en 1800 ccm, 4-takts dieselmotor           som yter 30 hk med PTO\/rpm på 540-1000. Traktorene kan leveres både           med frontmontert og bakmontert utstyr.          FLYTTBAR LYSMAST FRA GENETECHIT-03 er en transport- og brukervennlig lysmast med LED-lys .          Det er en inntil syv meter høy periskopmast tilpasset 230V, som          også kan leveres for batteridrift. Masten er utstyrt med fi re          150W LED som gir 4 x 12000 Lumen. Den er enkel å fl ytte med          tansportmålene 78 x 118 cm. Det vil si at den passer på en          standard pall ved lagring og under transport. Lysarmaturen er          hengslet, slik at den kan foldes sammen når masten blir          transportert. Vekten er 287 kg. Lysmasten er utstyrt med solide          hjul for enkel manøvrering, og dessuten blant annet løftekrok          og bremser. Opptil seks master kan seriekobles, og hver mast          er klargjort med hull for plugger i føttene, dersom det skulle          være aktuelt å ha dem stående på samme sted over lengre tid.          Produktet markedsføres av Genetech Norge AS.          SOMMERKATALOGEN 2019 OG 2020 FRA VERVER  EXPORT ER BIEVENNLIGI den nye katalogen fra Verver Export er          det mange produkter som kan bidra          betydelig til økt insektaktivitet, skriver          fi rmaet i en melding. - Vi er selv travelt          opptatt med å utvikle en hage som er          attraktiv for insekter, like i nærheten av vår          nye fi rmabygning.          I meldingen heter det: «Nedgangen i           antall insekter, som sommerfugler og bier,           gir grunn til bekymring. Det at slike arter           forsvinner er katastrofalt for naturen og           matproduksjonen. Bier og andre insekter           er av avgjørende betydning for naturen.           De sørger for bestøving og dermed           plantene s reproduksjon. De sørger også for at vi kan spise frukt og grønnsaker. For           å overleve trenger insektene pollen og           nektar gjennom hele sesongen.          Derfor vil Verver Export rette oppmerksomheten           mot symbolene vi bruker i           katalogen. Et symbol ved siden av hvert           slag blomsterløk og hvert konsept viser           om blomstene er interessante som           nektar- eller pollenplanter.»          I den nye katalogen presenterer Verver           også en ny serie georginer. Alfa-Zulu-serien           inneholder enkeltblomstrende dahliaer           med rotknoller som er dyrket økologisk.           De egner seg for eksempel til å settes           sammen med ettårige planter eller en           bie- og sommerfuglvennlig frøblanding.           Alfa-Zulu-serien sørger for mat til insektene           helt fram til den første nattefrosten.          FOTO: DAG EIVIND GANGÅS           MEDALJEVINNENDE SORTERINGSKLYPE FRA DMS TECHNOLOGIEFirmaet DMS Technologie GmbH holder til          i Fürth i Odenwald, Tyskland. Bedriften          begynner å bli vant med å bli tildelt priser          og utmerkelser, og i fjor høst vant den          Innovasjonsmedalje ved GaLaBau i          Nürnberg for et utstyr som går under          navnet Pipegrip. I 2014 lanserte DMS sin          sorteringsklype, og nå er prikken over i’en          kommet på markedet: tilleggsutstyret til          klypen som kalles Pipegrip. Førere av          minigravere har hatt stor glede av          sorteringsklypen, som har hatt mange          bruksområder på grunn av solid og robust          konstruksjon. De mest innlysende          fordelene med klypen er at det ikke          henger noen slanger under driftsenheten,          at stempelstangen er helt beskyttet, at          oljekanalene ligger inne i enheten, og at          smøreniplene er lett tilgjengelige. På lik          linje med alle DMS-produkter, har          sorteringsklypen en kraftig rotator.          Sorteringsklypen er driftssikker og har et          optimalt forhold mellom vekt og ytelse.          Tanken bak Pipegrip er å forenkle og           PRODUKTER OG TJENESTER           forbedre arbeidsoperasjoner for           anleggsgartnere. Med Pipegrip er           DMS-sorteringsklypen komplett for           profesjonell bruk. Det tar maksimalt ett           minutt å montere DMS Pipegrip på           klypekanten. Dermed kan man lett gripe           tak i runde så vel som kantete byggematerialer,           slik som rør, sjaktringer,           vannsisterner, forsyningssjakter og           kantsteiner. Man får materialene på           plass med et minimum av risiko for å           skade dem. På grunn av de t spesielle           sylinderkonseptet har DMS-klypen           samme kraft i spenntak som i grep.          GEORADAR FOR PÅVISNING AV TRERØTTERInnlandet Trepleie melder at fi rmaet,          som det første i Norden, fra våren 2019          vil introdusere en ny tjeneste. Det dreier          seg om bruk av georadar (Ground          Penetrating Radar – GPR), en ikke-destruktiv          måte å påvise blant annet          trerøtter i bakken. Dagens alternativ for          å undersøke forekomsten av røtter,          kabler, ledninger m.v. er å sperre av veier, grave og fjerne jordmasser. GPR          er til sammenlikning en rask og          skånsom måte landskapsarkitekter og          entreprenører kan benytte seg av for å          kartlegge forholdene i grunnen.          Innlandet Trepleie vil i løpet av våren          anskaffe og teste utstyr og programvare          fra leverandøren Sandmeier for          denne typen undersøkelse med formål          å påvise utbredelse og plassering av          trerøtter.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERNorsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. januar 1919 9. aarg. Nr. 2.           Slotsgartnerstillingen i KristianiaAverteres ledig med en løn av kr. 5 000 (under forbehold            av Stortingets bevilgning). Men ogsaa med denne lønsforhøielse            (den nuværende er kr. 4 400) tror vi det vil være            vanskelig at faa en virkelig habil mand. Vi gaar da ut fra at            der stilles saadanne betingelser at vedkommende ikke            tillates at søke nogen bifortjeneste i saadan utstrækning at            det virker uheldig for slotsparkens ledelse og drift. Der            ligger mange og store opgaver, som venter sin løsning, saa            en mand med ideer og virkelyst maa kunne anvende hele            sin tid i parkens interesser.           Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. februar 1919 9. aarg. Nr. 3.           Slotsgartnerstillingen i KristianiaStyret i Norsk Gartnerforening har sendt følgende henvendelse:           Til Finans- og Tolddepartementet, Kristiania           I anledning av at den averterte ledige slotsgartnerstilling kun er opført med en løn av kr. 5 000,oo stigende til kr. 6 000,oo med et alderstillæg à kr. 500,oo efter 5 og 10            aars tjeneste (forsaavidt Stortinget samtykker) skal styret            i Norsk Gartnerforening tillate sig at uttale:           Da slotsgartnerstillingen i Kristiania maa regnes som            en av de viktigste offentlige gartnerstillinger i landet, idet            indehaveren derav i stillings medfør og som fagmand skal            ha ansvaret for en av de største og paa grund av sin            beliggenhet betydeligste parker i landet, tror vor forening            i et tilfælde som dette at vareta publikums og standens            interesse bedst ved at fremholde at man ønsker at faa en            virkelig habil mand, velskikket og med de for stillingen            nødvendige kvalifi kationer og at en dygtig mand ikke vil            søke stillingen med en saadan løn, ti den slags fagmænd            faar langt bedre vilkaar ved andre vigtige stillinger eller            de tjener eller vil kunde tjene betydelig bedre i private            forretninger.           Her trænges en mand med ideer og erfaring og en som            gaar helt op i sin gjerning; og navnlig vil dette bli tilfældet,            naar Bygdø kongsgaards have og park – som man            gaar ut fra – senere blir henlagt under slotsgartneren.           Styret i Norsk Gartnerforening er derfor av een mening,            at lønnen maa sættes til kr. 7 000,oo pr. aar stigende med            to alderstillæg à kr. 500,oo efter 5 og 10 aars tjeneste til            kr. 8 000,oo.           Til sammenligning kan anføres at bygartneren i            Kristiania f. t. har en grundløn av kr. 8 000,oo stigende            med et alderstillæg à kr. 1 000,oo efter 5 aars tjeneste.           Dersom denne henstilling ikke kan bli tat tilfølge, ser            styret sig nødt til at advare sine medlemmer mot a t søke            stillingen eller eventuelt trække sine ansøkninger tilbake.|||SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETEtter:Utsiktspunkt med sitteplasser var ett resultat av oppdraget.            Før:Naturreservatet var nedtråkket og utsatt for slitasje og manglende vegetasjon i området rundt fossen.            Lærebedrift med spennende oppdrag i naturreservatPå oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag var Park & Anleggstjenester AS            hovedentreprenør da tilgangen til Storfossen i Homla            naturreservatet skulle rustes opp i fjor høst.                                       TEKST: LINE STENBRENDENFOTO: HARALD JENSENStorfossen er et av Trøndelags høyeste           urørte fossefall med om lag 40 meter.           Området har både et biologisk og           geologisk mangfold. Fossespruten gir           et unikt miljø og livsgrunnlag for           rødlistede lav- og mosearter. Et økende           antall friluftsfolk ønsker å se Storfossen.           Dermed er den delen av naturreservatet           som ligger rundt fossen,           gjennom årene blitt utsatt for slitasje.           Dette ønsket Fylkesmannen i Trøndelag           å gjøre noe med og hyret inn landskapsarkitekter           i Løvetanna Landskap AS for å komme med forslag til utforming av området.          Hovedentreprenøren for anlegget var           SOAs medlems- og lærebedrift Park &           Anleggstjenester AS i Trondheim. Daglig           leder Harald Jensen forteller om den           våteste høsten i manns minne: - Det           skapte en god del utfordringer underveis           da det ble veldig mye vann i fossen.           Materialene ble levert med helikopter,           og det ble krevende fl yging på grunn av           turbulens, mye vind og utfordrende           topografi .          På knappe seks uker ble det bygd stier           med tredekke tilpasset trær og vegetasjon,           rasteplasser og trapper. Nederst i           det bratte terrenget ble det utformet et           utsiktspunkt mot spektakulære Storfossen.           - Det var en vakker plass å jobbe, og           vi sitter igjen med en positiv opplevelse           til tross for store utfordringer med regn           og gjørme underveis. Vi har vært veldig           heldige som har fått lov til å være med på           å ivareta dette fantastiske rekreasjonsområdet           for framtiden, sier en fornøyd           anleggsgartner.|||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNBAD, PARK og IDRETThar fått ny medarbeider Natalie Fagergren er 26           år og kommer fra           Trollhättan i Sverige.           Hun fl yttet til Norge i           2011 og bor i Oslo.           Fagergren er utdannet           landskapsingeniør fra           NMBU, og har i løpet           av studietiden hatt et           utvekslingsopphold ved           Universität für Bodenkultur           i Wien. Hun har           tidligere jobbet som           overkonduktør i NSB.           Natalie er glad i grønne omgivelser og spesielt naturen. Hun er           aktiv på fritiden med blant annet gruppetrening, løping og           volleyball, og har en fortid som fotballspiller. Hun liker å ha           mange baller i luften, og er veldig glad i mennesker. Hun gleder           seg til å bli bedre kjent med BPIs medlemmer og samarbeidspartnere.           BPI ønsker henne hjertelig velkommen! Ny daglig leder iE-plant Norge SAHilde Liland er ansatt           som ny daglig leder i           E-plant Norge SA fra 1.           desember 2019. Liland           har bakgrunn innen           markedsøkonomi og har           bred erfaring fra markedsrelaterte           stillinger i           forskjellige bransjer. De           siste tre årene har hun           vært markedssjef i           Knupp hagesenter, hvor           hun blant annet har           opparbeidet seg god           kompetanse innen digital markedsføring.          Hilde setter stor pris på livet utendørs og stortrives med å           arbeide innen grøntsektoren. Nå gleder hun seg til å ta fatt på           videreutvikling av E-plant Norge. To nye selgere hosH&H Maskin           H&H Maskin AS har fra nyttår utvidet selgerstaben med to nye selgere.          Gunnar Hatlen (over) er ansatt           som ny selger for Oslo, Akershus           og Østfold. Han har tidligere           arbeidet hos Beck Maskin og i           seinere tid hos DAF lastebiler.          Bernt Dalen (t.h.) er ansatt som           ny selger for Telemark og Vestfold.           Han har tidligere hatt en stilling           hos Volvo Maskin og i seinere tid           hos Anlegg og Miljøservice. Både           Hatlen og Dalen har lang fartstid           fra anleggsbransjen og bred erfaring           med salg av anleggsmaskiner.|||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNNye eiere iTeBe Sport AS           Terje Berg (t.v.) har overlevert stafettpinnen og TeBe Sport           AS til Oddbjørn Lindebø-Tennebekk og Lars André Solberg.           Berg fortsetter som en del av teamet utover i 2019 og bidrar           derfor til at både kunnskapen og håndverket blir videreført til           nye drivere og ansatte.          - Vi skal videreføre det fantastiske arbeidet Terje har startet,           og skal fortsette med å levere produkter og tjenester som bidrar           til å redusere driftskostnader, forlenger levetiden og bidrar til           at hverken miljø eller mennesker tar skade, sier Oddbjørn           Lindebø-Tennebekk (t.h.), som er daglig leder i TeBe Sport.          TeBe tilbyr i dag produkter innen dyprens av kunstgress,           resirkulering og påfyll av granulat, samt reparasjon og installasjon           av kunstgressanlegg. Selskapet har utvidet produktporteføljen           med både utstyr og løsninger for oppsamling og resirkulering           av gummigranulat, i tillegg til en egenutviklet sensorplattform           for overvåking av luftkvalitet i innendørshaller.           Målingene vil kunne avdekke behov for vedlikehold av bane og           friskluftanlegg, og nødvendige tiltak kan dermed settes i verk           for å sikre trygge forhold for både utøvere og besøkende.          TeBe Sport har hovedsete i Trøndelag, men tilbyr tjenester og produkter over hele landet. NLI inviterer medlemmene til fagdag           I anledning av at 2019 er 100års-jubileumsår for landskapsarkitektutdanningen             ved NMBU, er årets fagdag for Norske             landskapsingeniørers forening (NLI) lagt til universitetet i Ås,             nærmere bestemt til Festsalen i Urbygningen. Dagen er 8.             februar, og programmet begynner klokken 08.30.             Landskapsingeniørene og LING-studentene vil få høre             innlegg om grønne tak og milliard-prosjektet Campus Ås, det             vil si utvidelsen av universitetsområdet og oppføringen av             bygningene i forbindelse med fl yttingen av Veterinærhøgskolen             og Veterinærinstituttet til Ås. Begrepet naturrestaurering             og temaet biologisk mangfold i byggesonen er andre prosjekter             med miljøprofi l, som vil bli omtalt. Institutt for landskapsarkitektur             har evaluert landskapsingeniørstudiet og vil             på bakgrunn av evalueringen legge fram tanker om det             framtidige studiet. Fagdagen har også plass til en bedriftspresentasjon             og blir som vanlig avsluttet med årsmøte.|||"},{"id":842,"name":"P&A_10_018","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543987582.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_10_018.zip","identifier":"p&a_10_018.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_10_018","introduction":"Nok en Park- og Anleggmesse er gjennomf\u00f8rt. \u00c5rets messe\n\t\t\t\t\t\t\t\t\thadde rekordmange utstillere \u2013 hele 135. Det ble ogs\u00e5 satt ny\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbes\u00f8ksrekord,...","is_free":"1","article":"Nok en Park- og Anleggmesse er gjennomf\u00f8rt. \u00c5rets messe\n\t\t\t\t\t\t\t\t\thadde rekordmange utstillere \u2013 hele 135. Det ble ogs\u00e5 satt ny\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbes\u00f8ksrekord,...","is_flipper":"false","issued_date":"December 5, 2018","issued_number":"10-2018","update_time":"2020-09-11 09:21:21","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_10_018","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN7. DESEMBER6Brukermedvirket uteromsbelysning i Træna kommune7Rijksmuseum i Amsterdam – hagehistorie og utendørs skulpturer8Skulpturer og monumenter i Riga9Flaggstangspesialisten - og to fusjonerte familiefi rmaer14Park- og Anleggmessen 201815Vakre vegers pris 201818Knopp- og blomsterfall hos planterForsiden: I museumshagen i tettstedet Husøy i Træna kommune skal belysningen friste til fl ere besøk. Foto: Bertine Tønseth         FASTE SPALTER:5Leder: Grøntanlegganleggsskjøtsel uten utslipp av CO2?10Nytt fra norske uterom11Treportrettet: Fjellhemlokk12Produkter og tjenester16Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank19Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 191820Nytt fra SOA21Nytt om navnInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 03\/2018 ISSN 1503-1950 Årg. 17Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 690 pr. årStudentpris kr 250 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERGrøntanlegganleggsskjøtsel uten utslipp av CO2?Nok en Park- og Anleggmesse er gjennomført. Årets messe           hadde rekordmange utstillere – hele 135. Det ble også satt ny           besøksrekord, og for første gang passerte antall besøkende           2000. En slik fagmesse er av stor betydning for grøntanleggssektoren.           Ikke minst er den viktig for å synliggjøre utviklingstrekk           som vil kunne endre rutiner og metoder ved anlegging og           skjøtsel av grøntanleggene våre. I noen år nå har vi kunnet følge           utviklingen av verktøy og maskiner som ikke lenger bruker           bensin som drivstoff, men batterier som lades av elektrisk           strøm. Tidligst ute var småverktøy for håndverkere. Nå fi nnes           også et stort utvalg av mer spesialiserte redskaper, inkludert til           grøntanleggsskjøtsel. Små el-kjøretøyer til lokal transport i           parker og på gravplasser har for lengst funnet sin plass i           oppegående forvaltninger. Foreløpig er det et begrenset utvalg           av større, mer kraftkrevende maskiner basert på batteridrift.           Men de kommer etter hvert, og de første modellene av           hjullastere og andre maskiner har vært på markedet i et           par år nå.          Terskelen kan for noen være høy for å ta i bruk batteridrevne           redskaper og maskiner. Er disse kraftige nok til fullt           ut å erstatte det bensin- eller dieseldrevne utstyret vi er           vant til å bruke? Og er det ikke mye plunder med stadige           batteriskift og -ladinger? For å hjelpe parkforvaltninger           over denne terskelen har blant annet Østfold fylkeskommune           satt i gang et prosjekt der de samarbeider med           maskin-leverandører om å låne ut utstyr for prøving i en           periode. Det gir brukerne mulighet til å prøve maskiner og           redskaper før de eventuelt (men forhåpentligvis) går til           innkjøp av utstyret.          Under Park- og Anleggmessen var Jonas Willaredt fra Husqvarna           invitert til å legge fram denne svenske maskinprodusentens           tanker om en «fossilfri» framtid, som må komme i løpet av           få år dersom vi skal unngå de verste utslagene av menneskeskapt           temperaturøkning på kloden. Deres målsetning er innen           30 år å kunne tilby klimanøytrale løsninger med null utslipp av           karbondioksid til atmosfæren, både med hensyn til framstilling           og bruk av maskinene. Dette skal man oppnå ikke bare ved å gå           over til fornybare energikilder, men også ved å ta i bruk datateknologi,           satelittbasert navigasjon og tekniske løsninger i form           av droner til overvåking og roboter til rutinemessig skjøtsel.           Framtidens roboter vil dessuten kunne registrere skader og           sykdomsangrep på vegetasjonen og gi tilbakemeldinger om           behov for skjøtselstiltak.          Willaredt tror framtiden ligger i delingsøkonomi. Han ser for           seg at maskiner som står ledige og ikke blir brukt av parketaten           i helgene, kan leies ut til hageeiere for skjøtsel av deres grøntarealer.           Maskinene kan i framtiden inngå i en pool, og forhandlernes           oppgave vil bestå i å ha ansvar for denne poolen og stå           for vedlikehold og service på maskinene, ifølge Husqvarnarepresentanten           .          Med denne utgaven av park & anlegg avslutter vi vår 17.           årgang. Redaksjonen takker for året som har gått, for gode           tilbakemeldinger, tips og henvendelser. Vi ønsker leserne en           riktig god jul og kommer sterkt tilbake med første utgave av           årgang 18 den 1. februar 2019.          Ole Billing HansenRedaktørMøblering i stor skalaMed møblering av uterom tenker vi vel først og fremst på plasseringen av               møbler, skulpturer, blomsterurner og avfallsbeholdere i bymiljøet, kan               hende også sykkelparkering, busskur og gatelykter. Ser vi møbleringen i litt               større skala, vil variasjonen i materialbruk og utforming av bygninger bidra               til det inntrykket vi får av bymiljøet. Glass og stål i hotellet Radisson Blu står               i skarp kontrast til gittervinduer, betongvegg og minaret i Islamic Cultural               Center Norway på Grønland i Oslo. Ospetreets gylne høstblader i takhagen               til Grønlandshagen barnehage bidrar med farger sammen med det rødmalte               boligkomplekset ved Grønland torg.              FOTO: OLE BILLING HANSEN|||Brukermedvirket uteromsbelysning!!!BELYSNINGPetter Dass-kapellet ligger i enden av en mørk vei med havet og utsikten til Trænfjellene i bakgrunnen. Ved å lyse opp de hvite veggene        til kapellet med et svakt, hvitt lys er det skapt et lyspunkt i enden av den mørke veien. Det kan bidra til å trekke fl ere folk mot siktpunktet.Brukermedvirket uteromsbelysningi Træna kommuneHvordan kan man få til god brukermedvirkning ved prosjektering av belysning i det         offentlige rom? Det var ett av spørsmålene Osram Lighting Norway ønsket å         undersøke i et pilotprosjekt. De kontaktet øykommunen Træna, som gjerne ble med         på pilotprosjektet. Nå er fem steder i kommunesenteret på Husøy lyssatt, og         prosjektet er nominert i Åpen klasse til Norsk Lyspris 2018.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: BERTINE TØNSETHI museumshagen er det sitteplasser og bålpanner. Prosjektlederne ønsket å gjøre stedet mer verdt et besøk ved å skape mystisk stemning.           Det er gjort ved å lyse opp fjellveggen og trærne nedenfra. På fjellveggen er det montert lyssatte fotografi er av lokale motiver.           Potensialet for lyssetting er stort i Norge,           særlig i de nordlige landsdelene. Der kan           mørketiden vare i fl ere måneder. Prosjektet           Træna Urban Lighting er utviklet           av tidligere distriktssjef Hilde Sofi e           Noreld Olaisen og lysdesigner Bulut           Büküm i Osram Lighting Solutions, i           samarbeid med Træna kommune. I           prosjektet ønsket de å prøve ut betydningen           av belysningstiltak i utkantstrøk i           Nord-Norge. Slike steder er kvaliteter           som urørt natur, mørketid og nordlys           viktige deler av identiteten og særpreget.          Merkevarebygging          «Med slike lysprosjekter kan man oppnå merkevarebygging for det aktuelle           stedet. Men for å få det til, er det viktig           at man beholder den lokale identiteten           og særpreget. Målet er å øke stedets           attraktivitet, og øke innbyggernes stolthet           over å bo der,» heter det i Osrams           prosjektomtale. Træna kommune er en           øykommune med mer enn 400 øyer,           holmer og skjær, men bare fi re av øyene           har fast bosetning, og Husøy med kommunesenteret           har mer enn 80 prosent av           de 457 fastboende. Under den årlige           Trænafestivalen i juli blir antall mennesker           i kommunen fl erdoblet. Det foreligger           nå planer om en vinterfestival i           årets mest værharde sesong. Da oppstår det et behov for attraktive og trygge           uterom i tettstedet, og belysning bidrar           til dette.          Dialog med brukerne          Brukermedvirkning har vært en sentral           del av prosjektet. Lysdesigner Bulut           Büküm oppholdt seg i lengre perioder på           Husøy i forkant av prosjekteringen. Mye           av tiden gikk med til samtaler med           kommunens folk og beboerne på stedet           om hvilke behov og ønsker de har for           lyssetting. Büküm fant ut hvilke områder           de bruker om sommeren, og hvilke som           er mest brukt om vinteren. Han kartla           dessuten hvilke områder innbyggerne ikke bruker, og hvilke områder de ville           bruke mer dersom stedet hadde hatt           belysning. Resultatet av kartleggingen           var at det ble utpekt fem steder på Husøy           som skulle lyssettes i en ettårig prøveperiode:           Træna kirke, museumsskogen,           lekeplassen utenfor barnehagen, Petter           Dass-kapellet og vanntårnet. Etter           testperioden vil trænværingene avgjøre           om belysningsinstallasjonene blir stående           permanent.          Belysningskonsept          I prosjektet har lysdesigner Bulut           Büküm og prosjektleder Hilde Olaisen           fra Osram samarbeidet med styrings- og           programmeringsansvarlig Nicholas           Mathiassen Hagen, Sinus Installasjon           og Træna kommune. I medvirkningsprosessen           med innbyggerne har Bulut           Büküm arbeidet med å fi nne ut hva som           er unikt og attraktivt nettopp med Træna for dermed å bygge opp under           særpreget med lyssetting. «Lysdesigneren           har søkt å skape sammenhenger           mellom identiteten og formidlingen av           ulike plasser i mørketiden med mål om           å lage gode uterom, tilrettelegge for           aktivitet hele året, gjøre plassene mer           tilgjengelige og samtidig øke den lokale           stoltheten,» heter det i prosjektomtalen.          Delprosjekter med ulike mål          Lysdesigner Büküm har søkt å rette           oppmerksomheten mot bygninger og           plasser som har en spesiell betydning for           lokalbefolkningen: «Hvert av de fem           delprosjektene er gitt en estetikk som gir           mening for dets plassering på øya og           brukerne. Træna kirke fra 1773 har for           eksempel fått understreket V-formen i           mønene med accent-belysning. Denne           V-formen som står opp-ned, symbol-iserer kirken som en plass hvor folket           samles under ett tak. V-formen leder           blikket oppover mot det guddommelige           og har på Træna også en sterk overføringsverdi           som et symbol på de mektige           Trænfjellene.          I et annet delprosjekt er Petter Dass-kapellet           belyst. Det åpnet i 1997 til minne           om dikterpresten og «alle som slet, og ble           borte på havet, i arbeid for det daglige           brød». Kapellet ligger i enden av en mørk           veistrekning med havet og utsikt til Trænfjellene           i bakgrunnen. Ved å vaske de hvite           veggene til kapellet i et svakt varmhvitt lys           blir det skapt et lyspunkt i enden av en           mørk vei, noe som bidrar til å trekke folk           mot dette punktet. Flere vil nå oppleve           både kapellet og den fantastiske utsikten           og stjernehimmelen man ser herfra.          På lekeplassen var ideen å tiltrekke seg           barnas oppmerksomhet, at de skulle           synes det er gøy å oppholde seg der, samt           å fremme barnas lyst til å leke og øke det           generelle aktivitetsnivået. Til dette ble det brukt en «livlig» dynamisk belysning           med farger. I museumshagen ønsket også           de prosjektansvarlige å skape noe mer           «liv» og mystisk stemning ved å lyse opp           fjellveggen og trærne nedenfra.          For veibelysningen var sikkerheten           viktigst. Dette ble gjennomført ved å skape           jevn belysning på den aktuelle veistrekningen.           Visuell komfort er også viktig. Det           innebærer å unngå blending fra veibelysningen.           Langs veien er det så lang mulig           brukt skjermede lyskilder som ikke blender           eller skaper unødig lysforurensning.»          Det er mulig å dimme alle installasjonene.           Lysnivåene er testet og justert           sammen med lokalbefolkningen.          Træna kirke har med belysning fått understreket den omvendte V-formen i mønene. Formen symboliserer kirken som samlingssted for folk, men på Træna er den også et symbol på de mektige Trænfjellene.           Træna kommune             Træna kommunebestår av 418 øyer,             holmer og skjær og ligger om lag 60             kilometer fra fastlandet på Helgelandskysten.             Det samlede arealet er 15,2             kvadratkilometer. Fire av øyene har fast             bosetning. Til sammen 457 mennesker             bor på øyene Husøy, Selvær, Sanna og             Sandøy. Kommunesenteret ligger på             Husøy med om lag 400 innbyggere.             Sanna er den største øya og har             kommunens høyeste punkt, 338 meter             over havet. Polarsirkelen går gjennom             øyene, som har midnattssol fra slutten             av mai til midten av juli. Om vinteren             har øyene nordlys.             Fiske og fi skeforedlinger hovednæringsveier             i kommunen. Hjørnesteinsbedriftene             Pelagia og Modolv             Sjøset AS sysselsetter mer enn 100             personer i høysesongen. Trænafestivalen             i juli er en viktig inntektskilde.              Prosjektfakta             Prosjekt:Træna Urban Lighting             Prosjektleder:Osram AS             Design:Bulut Büküm             Leverandører:Osram, Vikørsta             Installatør:Sinus Sandnessjøen             Miljøhensyn          «Kombinasjonen av produktteknologier           som Osrams høyeffektive LED-teknologi og           de smarte styringssystemene Tvilight og           e-cue, gjorde det sammen med konseptuelle           tilnærminger mulig å redusere det totale           energiforbruket og hindre lysforurensning,»           heter det i prosjektomtalen. Det understrekes           at belysningskonseptet er utviklet for å           tilgjengeliggjøre knutepunkter, landemerker           og samlingssteder for alle. Belysningsprosjektet           gjør det enklere å orientere seg           på øya. Med tilpasset lysstyrke og luminanskontrast,           samt plassering av armaturer har           man søkt å unngå blending. Belysningen ble           installert sist vinter av Sinus Sandnessjøen.           Osram opplyser at prosjektet nå er i dialog           med kommunen om videreføring av lyssetting           og utskifting av gamle armaturer. Kilder:Teknisk ukeblad 28. oktober www.tenktraena.nowww.osram.no|||Rijksmuseum i Amsterdam!!!KUNST I ANLEGGHagen i sørøst er dominert av et svært eksemplar av Pterocarya fraxinifolia (storvingenøtt). I renoveringsprosjektet er det etablert frodig undervegetasjon        av blomstrende stauder.Rijksmuseum i Amsterdam– hagehistorie og utendørs skulpturerDet nederlandske nasjonalmuseet har vært gjennom en omfattende og storstilt         fornying både innvendig og i uterommet som omkranser bygningen fra 1885.         I perioden 2003 til 2012 var hovedbygningene stengt. Utstillingslokalene åpnet         ikke igjen før i mars 2013. Renoveringsprosjektet, designet av de spanske         arkitekene Cruz og Ortiz, hadde da kostet 375 millioner euro.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENUtendørsarealene omkring museet ble           opprinnelig planlagt av samme arkitekt           som tegnet bygningen, Pierre Cuypers.           Det nederlandske landskapsarkitektfi rmaet           Copijn brukte hans tegninger fra           1901 som utgangspunkt for fornyelsen,           som ble gjennomført i samarbeid med de spanske arkitektene. I designen er det           lagt vekt på å gi hageanleggene et tradisjonelt           uttrykk med gjennomgående geometri           og symmetri. Men det renoverte           anlegget har også gitt fl ere åpne rom til           utstilte skulpturer, sitteplasser og mer           naturinspirerte beplantninger. Til sammen er det plantet om lag 100 nye trær           og etablert nær to kilometer med klipt           buksbomhekk.          Hager med ulike uttrykk          Flere eldre trær er tatt vare på, slik at anlegget fortsatt har noen levende tilknytningspunkter til det opprinnelige           anlegget. Mest imponerende er et svært           eksemplar av storvingenøtt (Pterocarya           fraxinifolia), men også enkelte store           poppeltrær er i behold. Under trærne er           det nå etablert frodig markvegetasjon av           ulike blomstrende stauder og prydgras.          De ulike hagene rundt museumsbygningen           har noe ulikt uttrykk – fra det           strengt formale i nord og barokkhagen i           øst til den mer lekne landskapsinspirerte           hagen mot sørøst. I denne solrike delen           av anlegget er det plassert ut møbler og           etablert en rekke sitteplasser i et frodig hagerom, blant annet omkring den           danske designeren Jeppe Heins vanninstallasjon           – et svært populært innslag for           de mange besøkende. I vest er hagen           inspirert av renessansen, og her fi nnes           også et lapidarium – en samling av steinhoggerarbeider, som portaler, søyler           og dekorative gavler.          Nord for museumsbygningen er grøntanlegget strengt formalt og symmetrisk anlagt med små plenfl ater og staudebed innrammet av klipt buksbom.             Mot øst er det plantet og formklipt en agnbøktunell.             Store deler av grøntarealet er avgrenset av et gjerde i støpejern, men med nyplantede trær og Piet Oudolf-inspirert underbeplantning innenfor.             Nasjonalmuseum           Rijksmuseumer Nederlands nasjonalmuseum for kunst og historie. Det bli etablert i           den Haag i 1800, men fl yttet til Amsterdam åtte år seinere. Bygningen som i dag           rommer museet, ble tegnet av Pierre Cuypers (1827-1921) og åpnet i 1885. Riksmuseet           er et av de mest besøkte museene i Nederland, med opptil 2,5 millioner besøkende           årlig. Det er også landets største kunstmuseum med om lag 8000 utstilte gjenstander,           mens samlingen totalt omfatter ca. én million objekter i form av kunstverker, brukskunst           og historie fra perioden 1200 til 2000. Mest kjent er ikoniske malerier av Rembrandt,           som «Nattevakten», Frans Hals og Johannes Vermeer, til sammen mer enn 2000 malerier           fra «den nederlandske gullalderen». En asiatisk paviljong designet av de spanske           arkitektene Antonio Cruz og Antonio Ortiz inneholder en mindre samling asiatiske           gjenstander.           Pierre Cuypersbygning består av to kvadrater, hver med et sentralt atrium. I sentralaksen           er det en tunnel med innganger fra bakkenivå og Æresgalleriet i første etasje.           Bygningen inneholder også et museum og «Philips fl øy», som har en samling bygningsdeler           og viser Nederlands arkitekturhistorie.           Siden 1970er Rijksmuseum erklært som nasjonalarvsted. Fra 2012 har museet           gjennomført et prosjekt der målet er å produsere høyoppløste bilder av alle museets           gjenstander og gjøre bildene nedlastbare via nettstedet Rijksstudio.           Flere byster av romerske keisere er plassert i nisjer i hekken. Caligula (Gaius Julius Caesar Germanicus) var den tredje keiseren etter Julius Cæsar. Han er beskrevet som både ond og gal. Bysten er utført av Bartholomeus Eggers i 1674.             Skulpturen Merkur og Psyke er en             kopi av Adriaen de Vries’ original som             nå står i Louvre. Bronsekopien er             utført av L. Garne i 1890 etter bestilling             fra Rijksmuseum.             Jeppe Heins fontene med tilsynelatende tilfeldig sprutende vannsøyler er populær blant både barn og voksne.             Noen observerte planteslag i nyanlegget høsten 2018           Trær og busker:Acer palmatum cv. – viftelønn Buxus sempervirens – buksbom Magnolia cv. – praktmagnolia Tilia cordata ‘Greenspire’ – småbladlind ‘Greenspire’Stauder:Brunnera macrophylla – forglemmegeisøster           Gaura lindheimeri – gaura           Geranium x oxonianum – høststorkenebb           Iris cv. (Germanica-gruppen) – hageiris           Liriope muscari – liriope           Molinia arundinacea ‘Transparent’           – kjempemolinia ‘Transparent’           Pennisetum alopecuroides cv. – lampebørstegras           Persicaria bistorta – storormrot           Salvia nemorosa cv. – steppesalvie           Tiarella cordifolia – klaseskumblomst           Verbena bonariensis – kjempeverbenaGrøntanlegget rundt Rijksmuseum har ulike hagestiler og er innrammet av klipte hekker. Plantegning: Copijn Tuin- en Landschapsarchitecten             Den spanske skulptøren Eduardo Chillida             (1924-2002) kombinerte moderne, abstrakte             uttrykk med tradisjonelt håndverk. Han             arbeidet med mange materialer, både stål,             betong, alabast, granitt og terrakotta.             Enkelte store poppeltrær er blitt tatt vare på fra det tidligere anlegget.             Restene etter en gavl fra Regulierspoort i Amsterdam er utformet i sandstein i 1654-55. Den er et eksempel på at Rijksmuseum også er et museum for steinarbeider.             Avgrensning og utstilling          Det meste av museumsområdet er avgrenset av et høyt gjerde i støpejern. Langs store deler av gjerdet er det plantet           trær og etablert stauderabatter           inspirert av Piet Oudolf. Formålet er å           kombinere en fysisk avgrensning med           opplevelsen av fl ere grønne hagerom i de           urbane omgivelsene.          I det nyrenoverte anlegget er det           etablert åpne rom for ulike utstillinger.           Sommeren 2013 var det her utstilt verker           av Henry Moore, i 2014 skulpturer av           Alexander Calder, og i 2015 var det           verker av Joan Miró som preget uterommet.           Det femårige programmet ble           fullført med skulpturer av Eduardo Chillida i 2016 (og 2018) og Jean Dubuffet i 2017. Kilder:Richardsson, A. 2016. Utomhusgalleri med fl exibilitet. Tidskriften landskap 3\/2016:34-37 Wikipedia www.rijksmuseum.nlHøystandard bussholdeplass i Lillestrøm           Statens vegvesen undertegnet i begynnelsen             av november kontrakt med             Braathen landskapsentreprenør AS om             ombygging av fylkesveg 120 Jonas Lies             gate i Lillestrøm. Før jul går entreprenørfi             rmaet i gang med arbeidet med å             bygge om Jonas Lies gate på strekningen             Adolph Tidemands gate – Brogata             til en høystandard bussholdeplass.             Det var totalt seks fi rmaer som              leverte tilbud på ombyggingen. Braathen              landskapsentreprenør vant anbudskonkurransen              med lavest pris.              Oppdraget går ut på å bygge en bussholdeplass              i Jonas Lies gate med plass              til tre leddbusser i hver retning. I tillegg              skal Braathen landskapsentreprenør              utføre arbeider med kantstein, gatevarme              i fortau, vann- og avløp, belysning              samt felling og nyplanting av trær.             Ombyggingen skal være fullført sommeren 2019.             Kilde: www.vegvesen.no8. november|||Skulpturer og monumenter!!!KUNST I ANLEGGSkulpturer og monumenteri RigaHovedstaden Riga i Latvia har store grøntområder. Hele 19 prosent av arealet er parker,         kirkegårder og andre grøntanlegg. I de fl este av disse fi nnes kunstnerisk utsmykning eller         minnesmerker. En vandring i Riga kan derfor by på mange estetiske inntrykk.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENFrihetsmonumentet er Rigas mest kjente minnesmerke. Det 42 meter høye monumentet er reist i 1935 til ære for de        soldatene som falt under den latviske uavhengighetskrigen 1918-20. Den er et symbol for latvisk frihet og uavhengighet. Basis        har trapper og menneskefi gurer i rød granitt. På den høye kalksteinsøylen står det en kvinneskikkelse i kopper. Hun holder tre        stjerner – symbolene på de tre opprinnelige landskapene i Latvia (Vidzema, Latgale og Kurland). Forsiden har en inskripsjon        som oversatt betyr «for fedreland og frihet». Monumentet er utformet av Kārlis Zāle. Kilde: WikipediaEn lekepark i sentrum av Riga har klatrevegger i betong og et beltedyr til å sitte på for små barn.           Livere (innbyggerne i Livland) og latviere er de innfødte folkene i Latvia. Symbolske Liivs hode er en kopi utført av skulptøren Ģirts Burvis.           Originalen er utstilt i museet for Rigas historie og sjøfart.           Krig og okkupasjon er viktige deler av latvisk historie. Minnesmerket for de latviske geværmenn 1915-20 (t.v.) står utenfor okkupasjonsmuseet. Det er utført av          skulptøren Valdis Albergs og oppført i sovjettiden (i 1971). De som falt under revolusjonen i 1905, er hedret med et stort minnesmerke nær elva (t.h.).          Bronseskulpturen «Spøkelset» er plassert i en nisje i den gjenoppbygde           bymuren langs en av gamlebyens brolagte gater. Skulpturen er utført av           Ieva Rubeze i 2015. Den inngår i programmet «Kunst i det offentlige rom»           fi nansiert av fi lantropene Boris og Ināva Teterev i samarbeid med Riga by.           George Armitstead (1847-1912) var Rigas fjerde borgermester fra 1901           fram til sin død. Han sørget for å få bygd mange av hovedstadens sentrale           bygninger og «gjorde byen om fra en mindre provinsby til en viktig europeisk           by». Skulpturen av Armitstead, hans kone Cecile og deres hund er           utført av Andris Varpa og støpt i bronse av Deniss Gočijajevs.           Enhver by med respekt for seg selv må ha en fontene som blikkfang i kveldssolen.           Sommeren 2018 var Riga rikt pyntet med blomster på grunn av Latvias 100-årsjubileum. Ampler med planter i to etasjer var ett av mange fargerike innslag.           Den store vasen er en del av utsmykningen i grøntområdet rundt Latvias nye nasjonalbibliotek. Vasen er utført av Ojārs Pĕtersons i 2014 og inngår i programmet «Kunst i det offentlige rom».           Benkene langs elva Daugava er utstyrt med stoppere som skal hindre akrobatikk med rullebrett.           Også ved det nye nasjonalbiblioteket har man ønsket å forebygge skade på sittebenkene i granitt forårsaket av rullebrettkjørere.           Seiersmonumentet, minnesmerket for heltene fra Annen verdenskrig, er           et karakteristisk sovjetminnesmerke, reist i 1985. I dag er obelisken, de to           skulpturgruppene og den svære paradeplassen mangelfullt vedlikeholdt,           etter at Latvia fi kk tilbake sin uavhengighet.|||Flaggstangspesialisten!!!MØBLERINGEn fl aggstang kan fungere som et imitert juletre ved å skråmontere mønster av LED-lyspunkter rundt fl aggstangen. Foto: Fairybell®Flaggstangspesialisten– og to fusjonerte familiefirmaerFor 26 år siden etablerte Thor Bjørn Andenæs fi rmaet Flaggstangspesialisten. I dag        har han med seg datteren Thea og sønnen Mikkel i virksomheten, og i høst fusjonerte        fi rmaet med Chr. Andersen AS, som har sine røtter tilbake til 1874. Den Bærumsbaserte        virksomheten har dermed seks ansatte og forhandler fl aggstenger og et        utvalg av andre uteromsprodukter til hele landet.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENFlaggstangspesialisten leverer i hovedsak fl aggstenger i glassfi           ber produsert av det svenske fi rmaet Formenta. Stenger av           glassfi ber har fordeler ved at de veier lite, har stor styrke, er           vedlikeholdsfrie og har gjennomgående koning helt til topps.           Dette er i motsetning til fl aggstenger i stål og aluminium som           er satt sammen av seksjoner med avtrappende tverrmål. Flaggstenger           i tre kan også skaffes på det norske markedet, blant           annet framstilt av Aaneslands Fabrikker AS i Birkeland.          Sammenslåing          Tidligere i høst ble fusjonen mellom Flaggstangspesialisten AS og           Chr. Andersen AS realisert. Sistnevnte fi rma var eid av bror og           søster, og når broren ønsket å pensjonere seg, var det enighet om å           selge fi rmaet. Ettersom Flaggstangspesialisten og Chr. Andersen har hatt kompletterende varespekter, har begge parter sett det           fornuftig med en sammenslåing, noe som blant annet betyr at de           samlokaliserer lagrene. - Fusjonen får ingen konsekvenser for           kundene våre, understreker Thea Andenæs og Hanne Elisabeth           Gidoin, som representerer de to fusjonspartnerne. - Vi styrker           virksomheten med et økt sortiment, større salg, bedre service og           muligheter for å rasjonalisere logistikken. Med seks ansatte vil           fi rmaet også bli mer robust med hensyn til bemanning. Og årets           julelunsj kan bli riktig så hyggelig med fl ere deltakere, smiler de.          Lager og spesialtransport          Markedet for fl aggstenger er der hele året, men søsknene           Andenæs forteller at det som regel er en topp om våren – i           ukene før grunnlovsdagen. - Vi har opplevd hastekjøp og montering natt til 17. mai, forteller Thea og Mikkel Andenæs. - Da er det greit å ha fl aggstenger på lager for rask levering.          Etter fusjonen består lagerbeholdningen av både glassfi berog           metallfl aggstenger. Transporten av fl aggstenger til ulike           steder av landet blir utført av lokale transportfi rmaer. Transport           av opptil 18 meter lange fl aggstenger kan være en utfordring.           Nå er Thor Bjørn Andenæs i gang med å bygge en spesialhenger           for fl aggstangtransport. I god dialog med veimyndighetene           blir vognen sveiset og satt sammen av godkjente deler. Til           sommeren vil derfor landets trolig eneste spesialtilhenger for           fl aggstangtransport rulle på norske veier. Den er tilpasset           pick-up som trekkvogn.          De fl este fl aggstenger blir levert i hvitt, men det er fullt           mulig å bestille fl aggstenger i ulike farger. Det kan for eksempel           være bedrifter som ønsker fl aggstang i en logo-farge. Prispåslaget           for slik spesialleveranse er vanligvis 15 prosent, men 25           prosent dersom kunden ønsker metallic-farge. Ved framstilling           av fl aggstenger i glassfi ber blir fargen tilsatt det ytterste gelcoat-           laget. Det betyr at fargen blir varig og ikke vil fl asse av.          Et hyggelig innslag          De fl este privatkundene ønsker en fl aggstang og mulighet for           fl agging fordi det er et hyggelig innslag på eiendommen. Det er           ingen grunn til å bekymre seg for fl aggreglene, mener fl aggstangspesialistene,           for det er frivillig for privatpersoner å fl agge på de           offi sielle fl aggdagene. Likevel er det greit å forholde seg til at det           bare er vimpler som kan henge oppe hele døgnet. Skikken tilsier           at i månedene mars til oktober skal fl agget heises kl. 0800 og           fi res ved solnedgang eller ikke seinere enn kl. 2100. Resten av           året foregår offi siell fl aggheising kl. 0900 i Sør-Norge, mens           fl aggheisingen i de tre nordligste fylkene er kl. 10.00 og fi ring kl.           15.00. Det er også innarbeidete tradisjoner for heising og fi ring           av fl agg i forbindelse med dødsfall og gravferd.          Montering          Montering av glassfi berfl aggstenger er såpass enkelt at mange velger å gjøre det selv, eller de lar arbeidet inngå i entreprenørens eller anleggsgartnerens oppdrag. Arbeidet består i å grave et om lag 35 cm bredt og 120 cm dypt hull som fylles med           vanntilsatt ferdigmørtel. Deretter blir festet satt i betongen og           rettet opp med vater. Etter noen døgns herding er det klart for           å reise fl aggstangen. På fjell må det bores tre 35-40 mm brede           hull. De blir fylt med ekspanderende mørtel som festet blir           montert i. - Vi har utarbeidet detaljerte monteringsanvisninger           for ulike situasjoner, sier Mikkel Andenæs. - Og selvfølgelig           utfører vi montering for de kundene som måtte ønske dette.          Gjenbruk av fl aggstangfeste          Flaggstangspesialisten har en del kunder med en eiendom der           den opprinnelige fl aggstangen i tre er blitt tatt ned på grunn av           råte eller annen skade. Men festene, som ofte er stående           U-jern, er fortsatt solide og kan brukes til en ny fl aggstang,           gjerne i glassfi ber. Løsningen er da å levere inn målene for           avstanden mellom U-jernene og plassering av boltehullene. Da           kan Formenta på bestilling tilpasse en fl aggstang som passer på           stedet.          Sykkelstativer, strøkasser, parkbenker og belysning          Selv om ca. 95 prosent av Flaggstangspesialistens omsetning er           knyttet til fl aggstenger, leverer bedriften også andre produkter           til møblering av uterom, som sykkelstativer i galvanisert stål og           strøkasser for sand eller grus i glassfi ber. Disse kan leveres i           størrelser fra 130 til 550 liter, men også etter spesialmål. Solide           blomsterkar med løftekroker er også framstilt i glassfi ber. Enkle           og stilrene kar i denne Happy-serien blir levert i fi re ulike           størrelser. Parkbenken PARX er designet av svenske Matilda           Lindblom og er beregnet på tøffe offentlige miljøer. Den er           konstruert i varmgalvanisert stål og har sete og rygg i 35 mm           bord av eik. Flaggstangspesialisten leverer også avfallsbeholdere           for offentlige miljøer.          Belysning montert i fl aggstenger blir stadig mer populært,           for eksempel på skoler, men også ved handelsvirksomheter og i           privathager. Flaggstangspesialisten forhandler det verdenspatenterte           produktet Fairybell®, som består av et mønster med           LED-punkter som kan monteres på fl aggstang og andre stolper,           slik at de til sammen minner om et opplyst juletre. I høst fusjonerte Flaggstangspesialisten og Chr. Andersen AS. Mikkel Andenæs           (f.v.), Hanne Elisabeth Gidoin (fra Chr. Andersen AS) og Thea Andenæs ser fram           til å samarbeide i den utvidete virksomheten. Foto: Ole Billing Hansen           Flaggstangens høyde og fl aggets størrelse           Tommelfi ngerregelen sier at 1\/3 av fl aggstangen skal rage over           husets møne. Men man bør alltid ta hensyn til eiendommen,           naturen omkring og fl aggstangens plassering. Ifølge Flaggstangspesialisten           blir en fl aggstang sjelden for høy. Til villaer           har en 10 eller 12 meter høy fl aggstang vært vanligst. Større           eiendommer velger gjerne 14 eller 16 meter høye stenger, og           gårder på landet kan gjerne velge en 16 eller 18 meter høy           fl aggstang. Ved hytter på fjellet blir det ofte valgt 8- eller           9-metere, mens det ved hytter ved kysten anbefales å velge en           noe høyere fl aggstang.           Flaggets lengste side bør utgjøre om lag 1\/3 av fl aggstangens           høyde. Det samme gjelder vimpler, men slike blir ifølge Flaggstangspesialisten           ofte valgt for små. Mange fi rmaer har nå           egne bannere med logo, og for disse gjelder andre regler.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENGRUADen nye gravplassen er tatt i brukI midten av oktober ble både den første kistegraven og den første urnegraven tatt i bruk ved den nye kirkegården på Grua. Allerede 10. juni ble den nye kirkegården vigslet av prost Kirsten Almås, men nå er alle godkjenninger på plass, og kirkegården kan endelig tas i bruk.           Grunnen til at det har tatt så lang tid henger blant annet sammen med tørkesommeren.           - Graset måtte sette seg skikkelig før vi ville bruke gravplassen. Nå vil alle nye graver bli på den nye delen, sier kirkeverge Ole André Torp.           Han har tidligere sagt til lokalavisen at dette er blitt Hadelands fi neste parkanlegg. Det har kostet om lag 24 millioner kroner å utvide kirkegården på Grua, noe som var helt nødvendig.           Hadeland 16. oktoberRÅDEOrdføreren åpnet Norges flotteste BMX-anleggMed ordførerkjedet om halsen tråkket René Rafshol til i det nyeste tilskuddet til Råde BMX Arena. - Kjempemorsomt! Man får et           kick, smilte ordføreren etter å ha testet den nye pumptracken – minibanen som er nærmiljøanlegg hvor alle som vil, får lov til å           sykle. I tillegg til pumptracken ble også en dirtbane åpnet. Der kan man trene hoppeteknikk og kjøring på bakhjulet.           - Da Råde BMX Arena sto ferdig i 2016, søkte vi om spillemidler til de to nærmiljøanleggene vi nå åpner, fortalte Lars Aslaksrud, som har ledet anleggsarbeidet for Råde BMX. - I 2017 fi kk vi tilsagn om midler, og nå er jobben gjort, smilte han.           Aslaksrud roste Råde Graveservice for uvurderlig og velvillig hjelp. Med deres innsats, spillemidler på 600.000 kroner, BMX-klubbens egne midler og dugnadsinnsats er det to anlegg til en samlet verdi av anslagsvis 1,4 millioner kroner som nå blir tatt i bruk.           Adrian Tell har designet dirtbanen og Sebastian Aslaksrud pumptracken: - Målet har vært å lage en lekeplass for alle. Det er utrolig kult å få på plass en bane hvor også de små føler seg trygge, og hvor alle kan ta med seg sin egen sykkel og leke seg. Å endelig få åpnet banen, er deilig, smilte de unge designerne.           Moss Avis 24. oktoberHALDENBusterudparken blir oppgradert for fem millioner kronerSentrumsparken i Halden kan bli rustet opp med 500 kvadratmeter kunstisbane, bowlsbane, lekeområder, vannspill og nye grøntarealer.            Allerede tidlig i oktober ble det kjent at prosjektlederen for Områdeløft Nord, Gun Kleve, jobber med å få på plass en            skøytebane i Busterudparken. Under ordførerens frokostmøte 3. oktober ble det lagt fram idéskisser fra Yolo tegnestudio.           Rådmannen presiserer i sin innstilling at ingenting av det som skal gjøres, vil endre parken for evig og alltid. Alle tiltak er reversible, noe som betyr at alt som blir bygd og anlagt, kan fjernes igjen dersom det er ønske om det. De nye tiltakene skal heller ikke gå ut over det som allerede er anlagt i Busterudparken, men komme som tillegg til det som fi nnes i der.           Tanken med de foreslåtte nyanleggene er å gi haldensere i alle aldre en mulighet til            å ta parken mer aktivt i bruk. Det er mulig å plassere en cirka 500 kvadratmeter stor            skøytebane her. Et permanent kjøleanlegg i bakken med en plate over kan ligge fast            året rundt. Styringssystemet kan ligge i et lagerrom under paviljongen. Rundt banen            kan det være benker med lys og eventuell bruk av overskuddsvarme fra kjøleanlegget.            Et musikkanlegg kan brukerne styre via mobiltelefonen eller ved å trykke på en knapp            som starter bakgrunnsmusikk. Noen meter unna skøytebanen\/fl aten for vannspill og            aktivitet kan det legges en «bowlsbane», for bowls og boccia er populære spill blant            godt voksne i Halden.           Rådmannen mener det er behov for å oppgradere grøntområdene i parken for å            gjøre stedet mer attraktivt, men eksisterende elementer i parken vil bestå. Rådmannen            foreslår vannspill, solbenk med lader til mobiltelefon, samt en plass for            spontan lek.           «Rådmannen er klar over at tiltak i parken vil kreve god tilpasning til kulturhistorisk            verdi, og til eksisterende utforming av parken,» skriver han. Derfor vil            kommunens planavdeling og fylkeskonservatoren bli involvert for å ivareta parkens            verdier.           Halden Arbeiderblad 24. oktoberHOBØLVelforening ble priset for bålplassKnapstad vel er tildelt Hobøl kommunes frivillighetspris for 2018. «Knapstad vel            knytter lokalsamfunnet sammen, arrangerer flotte og nyttige bruktmarkeder,            ordner dugnader og skaper lekeplasser, turområder og grillplasser,» heter det i            begrunnelsen. Prisen består av 5.000 kroner, blomster og et diplom. - Vi er overrasket,            glade og stolte, sier styreleder Per Finset, som understreker at velforeningen            har en solid og dyktig dugnadsgjeng: - Det startet med lekeplassen Snipp &            Snapp. Den ligger på kommunens grunn midt i bebyggelsen, men foreningen har            ansvar for å drifte og utvikle den på dugnad. Vi fikk 100.000 kroner fra Sparebankstiftelsen            Spydeberg til dette formålet i 2015. Årets prosjekt er bålplassen            like ved skolen og barnehagen. Der har vi blant annet oppført en gapahuk med            bålplass, krypetunnel, balansebommer og en klatrepyramide. Plassen blir benyttet            av barn og familier fra omtrent 700 husstander samt elever på skolens barnetrinn            og ikke minst barn i barnehagen. Til dette formålet ga Sparebankstiftelsen DNB            60.000 kroner.           Styrelederen forteller også om et nytt prosjekt: - I fjor inngikk vi en avtale med            kommunen om å utvikle et fi re dekar stort område i tilknytning til skolen og den nye            idrettshallen. Der blir det et nærmiljøanlegg med blant annet sandvolleyballbane. En            gruppe fra velforeningen jobber med planer og søknader om midler fra stiftelser, og            prosjektet vil bli realisert etter hvert som vi får penger til det.           Smaalenenes Avis 24. oktoberrLYNGDALIsbane i sentrumEn mandag i slutten av oktober startet arbeidene med Lyngdals nye isbane. - Nå har vi rustet opp miljøgaten. Parkeringsplassen            bak rådhuset er blitt oppgradert, og vi har bygd ny lekeplass i rådhusparken. I tillegg har ungdommen fått en skatepark ved stadion,            og nå kommer endelig isbanen. Dette blir kjempebra! sier Lyngdals ordfører Jan Kristensen. Den 18 ganger 30 meter store            kunstfrosne isbanen skulle i utgangspunktet ha stått ferdig til julehandelen i desember. Men forsinkelser har ført til at isbanen            ifølge ordføreren ikke vil kunne stå ferdig før i romjulen.           Isbanen har en kostnadsramme på om lag tre millioner kroner. Flere bankstiftelser har støttet prosjektet i tillegg til Vekst i            Lyngdal. Politikerne har bevilget inntil 1,5 millioner kroner for å realisere isbanen og har satt av 100.000 kroner for å drive anlegget            i år. Planen er at overskuddsvarmen fra kjøleaggregatet blir benyttet til oppvarming av lekeparken ved rådhuset, slik at apparatene            der kan bli holdt snø- og isfrie gjennom vinteren.           Lister 24. oktober           BERGENKnust barnegrav blir reparertSøstrene Henriette og Clorinde døde på 1800-tallet. Den eldste jenta, Henriette Ludoviska Konow, ble bare syv år, mens søsteren            Clorinde Mathilde ble knapt åtte måneder. Med syv dagers mellomrom døde de i oktober 1864, den yngste først. Søsknene fi kk en            vakker støpejernsgrav på Assistentkirkegården, som ligger mellom Kalfarveien og Jernbanestasjonen. Men siden 2016 har graven            ligget knust etter å ha fått et tre over seg. Nå blir graven omsider reparert. Ildsjelen Roger Iversen tar seg av det. Og ikke bare den.            Han skal reparere en annen grav også. - Jeg ville begynne med denne graven, siden det er en barnegrav, sier Iversen. - Det er ikke            alt det offentlige har penger til, og da bør vi gå sammen og gjøre noe selv, sier han. Derfor ligger det skadde gravmonumentet nå på            et lite verksted på Nøstet.           Akasia, som på vegne av Bergen kirkelige fellesråd er ansvarlig for vedlikehold av gravstedet, vil ifølge Iversen betale 10.000            kroner for arbeidet. - Men jeg vil ikke ha penger. Pengene kan de heller gi til Stiftelsen Ulfsnesøy skolehjem på Osterøy, en avdeling            av Bergen fengsel som er truet av nedleggelse. Innsatte der skal hjelpe ham med de ødelagte gravene, ta tunge løft og slipe            rust. Men å lage usynlige sammenføyninger av jerndelene, det vil han utføre selv. - Jeg gir 200 års garanti på dette arbeidet. Da må            det bli gjort riktig. Når restaureringen av barnegraven er ferdig, skal det markeres med avduking på kirkegården. Roger Iversen vil            gjerne invitere etterkommere av de døde småsøstrenes familie på markeringen.           Bergens Tidende 31. oktoberSTEINKJERHundelufteområde i sentrumEn inngjerdet hundeluftegård i Steinkjer sentrum har lenge vært ønsket og etterspurt av hundeeiere. Nå har bygartner Kristel Vaag             Moe satt fart i planene. Et tilskudd på 175.000 kroner fra Trøndelag fylkeskommune kan snart resultere i et eget friområde for             hundene i byen. - Vi ser for oss å bruke parsellen mellom nye og gamle E6 ved Figga-elva. Den ligger perfekt til og er ikke i bruk,             sier bygartneren.            Kommunen har allerede begynt rydding og klargjøring av området hvor det vil bli satt opp et 1,5 meter høyt gjerde. Tiltaket             krever ingen behandling etter plan- og bygningsloven og dermed heller ingen byggesøknad, men kommunen må få klarsignal fra             Statens vegvesen før gjerdestolpene kommer opp. - Jeg har et håp om at vi skal rekke å få ordnet det på denne siden av vinteren.             Det kommer selvsagt an på hva som kommer først – vinteren eller svaret på søknaden, sier Vaag Moe, som regner med at det går i             orden.            Formålet med en hundepark er å gi hundene god mosjon og gleden av å løpe fritt, spesielt i perioder med båndtvang. I tillegg kan hundeeiere sosialisere hundene med andre hunder – under tilsyn.            Steinkjer kommune skal i tillegg til hundeluftegård bruke noe av tilskuddsmidlene på 175.000 kroner til å ruste opp strandpromenaden som går fra Strandvegen (gamle E6) til Jektbyen på Sørsileiret. Her blir det montert fl ere benker og bord, og stien skal oppgraderes.            Trønder-Avisa 4. novemberNØTTERØYBygging av aktivitetsparken på Rosanes er i gangFærder kommune har kommet i gang med byggingen av det store parkanlegget på Rosanes badeplass. I fjor høst ble arbeidet utsatt på grunn av forurensingen etter en gammel avfallsplass i strandområdet.           - Til nå er det utført grunnarbeider, sier virksomhetsleder Mona Bjune. - Voller og stier er etablert. Stiene skal få dempet belysning, og vollene vil skjerme og gjøre at uttrykket blir fi nere enn om det bare skulle vært fl att terreng og gras her. Det er også blitt lagt steiner langs kanten, noe som gjør det fi nt ut mot vannet, sier Bjune.           Det nye parkanlegget med blant annet sandvolleyballbane, sandhåndballbane, treningsapparater, petanquebane, lekeplasser, hundeluftingsområder og grillplasser skal være klar for bruk til neste sesong.           Tønsbergs Blad 10. novemberFINNSNES30.000 lys lyser opp parkenParken på Finnsnes har vært lyssatt i fl ere år. Men i forkant av årets vintersesong er det gjort en betydelig oppgradering. Antallet            lys er betydelig større, og de er montert på et annet vis enn tidligere. Det er Lions Club Finnsnes som står bak lysene i parken. Jack            Trulssen leder lyskomiteen. Han forteller at de har valgt å montere lysinstallasjonen mer permanent. Blant annet gir vær og vind            lysene en litt for tøff behandling gjennom året. - Vi har derfor besluttet å ruste opp trærne med mange lyslenker på stammen. Det            er et omfattende arbeid som krever langt fl ere lyslenker, sier Trulssen. - Vi har montert rundt 22.000 lys i år og hadde et par            lyssatte trær fra før. Dermed vil jeg tro at det til sammen er rundt 30.000 lys. Totalt er 13 trær lyssatt, og på det meste er det brukt            3.200 lyspunkter på ett enkelt tre.           Lysmester Trulssen forteller at komiteen nok har brukt 200 dugnadstimer totalt, og da er ikke planlegging og forarbeid tatt med.            - Det er mye jobb, men vi i Lions Club Finnsnes ønsker å utgjøre en forskjell, sier Trulssen. Klubben har bevilget midler fra egen            kasse, men har også fått gode bidrag til oppgraderingen fra det lokale næringslivet. Trulssen og Lions Club-kollega Øystein Elvevold            forteller at de på sikt har ambisjoner om å utvikle lysparken ytterligere. - Vi har ikke gått i detalj på hvordan vi ser for oss at            det skal skje, og vi kan ikke gi noen lovnader. Men vi ønsker å holde på med lysparken og må ta ett steg av gangen. Det er en hårfi n            balanse mellom det koselige og det glorete, og i sistnevnte kategori har vi ikke lyst til å ende opp.           Folkebladet 14. november|||Fjellhemlokk!!!TREPORTRETTETFjellhemlokk(Tsuga mertensiana(Bong.) Carr.)Foruten utvalgte hengeformer eller dvergkultivarer av barplanter, som ofte er        heksekostmutasjoner, har vi ikke mange koniferer som egner seg godt i privathager. De fl este        artene utvikler seg til storvokste trær som bør ha et større parkareal for å utvikle en omfangsrik        krone. Et unntak kan være fjellhemlokk, som sjelden blir store trær hos oss.        TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENHos oss blir fjellhemlokk ofte en bred, tett busk eller et fl erstammet, knapt 10 meter høyt tre.Fjellhemlokk fi nnes viltvoksende i de           vestlige delene av Nord-Amerika, fra           kysten av Alaska til fjellområder i Montana.           Her danner arten tregrensen med           lave, forgreinete busker, men under mer skjermede forhold kan trærne bli opptil           45 meter høye. Krona får slank kjegleform,           og greinene er tynne og som regel           overhengende. Toppskuddet nikker.           Kvisten er skinnende rødbrun og langhåret mens den er ung. Vinterknoppene           er små, avlange og tilspisset. Nålene           står ut fra kvisten i mange retninger, noe           som gjør at kvisten kan minne om et           rosmarinskudd. Hvert nåleblad har et           kort skaft og er vanligvis 1-2 cm langt,           grågrønt til blågrønt med butt til avrundet           spiss.          Både hann- og hunnblomsterstander           blir dannet på fjorårsskudd. Hannblomsterstandene           er 3-6 mm lange, sidestilte,           runde til sylindriske og sitter på korte           skaft. De er ofte blålilla før blomstring.           Konglene sitter endestilt og er først           opprette, men snart hengende. De er           uten skaft, 3-7 cm lange, sylindriske og           avsmalende mot begge ender. Kongleanleggene           er som regel purpurfarget til           blålige før modning. Frøene er rødbrune,           4-5 mm lange, og med en om lag én cm           lang frøving.          Tsuga mertensianaer oppkalt etter den           tyske botanikeren og legen K. H. Mertens           (1796-1830). Arten er dokumentert           plantet i England fra 1736, men den var           ikke særlig vanlig i Europa før i siste           halvdel av 1800-tallet. Plantene vokser           langsomt, særlig de første årene. Hos oss           blir det ofte en bred, tett busk eller et           fl erstammet, knapt 10 meter høyt tre.          Arten kan derfor brukes i større privathager.           Plantene tåler noe skjæring, men           kvist som blir skåret inn til dekorasjoner           i stuetemperatur, mister nålene raskt.           Kongler som blir høstet noe før de er           fullmodne, skal beholde en god duft som           varer i fl ere år.          Hemlokkartene har grasiøs vekst og           små nåler. Plantene gir et helt annet           inntrykk enn de ofte mørke edelgran- og           barlindartene. Navnet hemlokk ble for           øvrig gitt av nybyggere i Nord-Amerika           som fant ut at harpiksen fra treet kunne           være giftig. De brukte derfor navnet «Pix           Hemlock» etter den giftige skjermplanten           Conium maculatum(giftkjeks,           skarntyde), som ble brukt i antikkens           Hellas.          Hemlokkartene fi nner vi i dag i Asia og           Nord-Amerika. Fossile funn viser           imidlertid at slekta var representert i           Europa før de siste istidene. Hemlokk           fi nnes viltvoksende i nedbørrike           fjellområder. Som unge kan de utgjøre undervegetasjon i skogen, men           fjellhemlokk er mindre skyggetålende           enn andre hemlokkarter. Den vil derfor           ikke naturalisere seg i særlig grad i           underskogen. Arten er tilpasset en           varmere og lengre vekstsesong enn den           fi nner i Norge. Derfor kan vi enkelte år           se frostskade på dårlige avmodnete           årsskudd. Dersom slik skade opptrer på           unge individer, kan det føre til           fl erstammete, buskliknende planter. Uttørkende vinder om våren, når det           ennå er dyp tele i jorda, kan også føre til           sviskader på baret. Alle hemlokkarter           foretrekker dyp og lett moldjord. De er           lite utsatt for skadegjørere.          Fjellhemlokk blir formert med frø, og           valget av frøkilde er viktig. De beste           frøkildene fra Washington, British Columbia           og Alaska greier seg i hvert fall til           sone 5-6. Det fi nnes fl ere kultivarer, men           disse er sjelden plantet her i landet. Kilder:Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze.            Parey, Berlin og Hamburg. 366 pp. ISBN            3-489-71422-9            Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og            trær – vintergrønne. Schibsted, Oslo. 119 pp.            ISBN 82-516-1505-4            Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon            – træer og buske. 674 pp. ISBN            87-7464-020-8 (Bind 2)            More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og            Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-            08517-6           Fjellhemlokk har grågrønt til blågrønt bar, noe som skyldes at nålene har spalteåpningsbånd både på over- og undersiden.           Til å være en hemlokkart har Tsuga mertensiana nokså store kongler.b|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERMILJØVENNLIG INNFYLLSMATERIALE FOR KUNSTGRESSUnisport introduserte tidligere i høst          Saltex BioFill™ i Norge – et 100 %          naturlig og miljøvennlig innfyllsmateriale          for kunstgress. Ifølge pressemeldingen skal det nye materialet være verdens          første helt organiske og helt biologisk          nedbrytbare innfyllsgranulat. Det er          framstilt av biopolymerer som er laget          med utgangspunkt i materiale fra planter.          Saltex BioFill™ er en del av det          FIFA-godkjente kunstgressystemet          Saltex Legacy™.          - Som en del av kunstgressystemet er           det nye innfyllsmaterialet laget av           organiske materialer og kan komposteres           fullstendig, forteller Anjo van der           Wende, som er Unisport Business and           Development Manager Artifi cial Turf. -           Innfyllet er sertifi sert biologisk nedbrytbart           og har fl ere «end of life»-alternativer.           Man kan blant annet resirkulere det. Vi           har laget pilot-installasjoner i fl ere land,           og tilbakemeldingene fra brukere og spillere har vært positive. Omsider kan vi           si at vi har utviklet det mest miljøvennlige           kunstgressystemet på markedet,           sier van der Wende. Han legger til at           Unisport tror på kontinuerlig utvikling,           kvalitetskontroll og samarbeid med           idrettsutøvere, leverandører av råmaterialer           og testlaboratorier. - I tillegg har vi           et resirkuleringsprogram for våre           installerte baner. Da kan vi maksimere           resirkuleringen av alle kunstgressbanens           komponenter.          Unisport har levert mer enn tusen           kunstgressbaner i de nordiske landene           og er en av få FIFA-foretrukne produsenter.           Den første fullformat fotballbanen           med Saltex BioFill™ i Norge ble           installert på Stampesletta i Lillehammer           tidligere i høst.          SKO MED INNEBYGD PIGGMEKANISMEDe nydesignede Sievi Spike-modellene          er pionerer i markedet og forebygger          skliskader, heter det i en melding fra Sievi          AS. Sålestrukturen i de nye Spike-skoene          har en helt nydesignet og patentert          innebygd piggmekanisme. Brukeren kan          enkelt vri piggene inn og ut, uten å ta av          seg skoene. De nye Sievi Spike-skoene          er betraktelig lettere, mer fl eksible og          enklere å bruke en forgjengeren. Dette er          gode vernesko under glatte forhold, selv          uten piggene. Slitesterke materialer,          elegant design og et svært godt grep          garantert av piggmekanismen gjør Sievi          Spike til en svært velegnet sko for          nordiske forhold.          Spike-skoene kommer i de tre modellene GT Roller, 3 og Soft.           Spike GT Roller har overdel i pustende           materiale, vanntett skinn og nubuck,           skaft i vannavvisende stoff og den nye           Boa-mekanismen M4. Fôret er en           kombinasjon av fl eece og det pustende           og vanntette Gore-Tex Sportive. Innleggssålen           Dual Comfort er støtdempende           og gir god avlasting til foten. Den           reduserer støt mot hæl og under fotsåle.           En refl eksstripe bidrar til sikkerhet.          Spike 3 har overdel i PU-behandlet           skinn og er spesielt velegnet for kalde           miljøer. Skoene har varmt fôr, snøring og           glidelås for enkelt å få dem av og på.           Innleggssålen Dual Comfort er støtdempende           og gir god avlastning til foten. Den           reduserer støt mot hæl og fotsåle.          Spike Soft har overdel i vannavvisende nubuck skinn og øvre del av skaft i           Cordura. Skoen har fl eece-fôr, snøring og           glidelås samt innleggssålen Dual Comfort           for støtdempende og avlastende effekt.          KULEVENTIL MED «ANTIFROST»-FUNKSJONDet svakeste leddet i et          vanningsanlegg når det gjelder          frostsprengning er gjerne ventiler og          kraner. I en kuleventil vil det bli          stående vann i selve kulen når man          stenger ventilen, og da er det fare for          at den blir sprengt ved frost. På          messen Agroteknikk 2018 stilte          Brødr. Freberg AS med en nyhet som          skal redusere denne faren. Den eneste forskjellen fra en ordinær          kuleventil er at det er boret et hull i          den siden av kulen som vender bort          fra vannet når ventilen er stengt.          Dermed dreneres vannet ut av kulen,          og faren for frostsprengning er – om          ikke over, så i alle fall betydelig          redusert. Kranen er ellers i messing,          med håndtak i rustfritt stål.          Maksimalt trykk er 30 bar og          arbeidstemperaturen skal være          mellom -20 °C og 120 °C.          FOTO: DAG EIVIND GANGÅS           EN AUTONOM OG UTSLIPPSFRI LØSNING FOR FRAMTIDENS PARKANLEGGHusqvarna Concept ZERO er en          selvstendig og bærekraftig løsning som          kombinerer robotgressklippere,          solenergi, kunstig intelligens,          induksjonslading, virtuelle kart og          sensorer. Det er et system designet for          at framtidens parkarbeidere skal kunne          klippe graset uten utslipp av          karbondioksid og støy samt ugunstige          ledninger – samtidig som det sparer tid.          Når byene vokser, øker også antallet          grøntområder som krever vedlikehold.          For å møte denne utviklingen ble et          designteam hos Husqvarna oppfordret          til å utvikle en løsning som reduserer          belastningen på byens ressurser og gir          velklipte grasplener uten direkte utslipp.          I tillegg skulle løsningen sikre så trygge          arbeidsforhold som mulig. Resultatet er          Husqvarna Concept ZERO – et          framtidsrettet konsept som presenterer          en autonom løsning basert på en          sensorstyrt, soldrevet ladestasjon for          robotgrasklippere.          - For å redusere byens karbondioksidutslipp          må vi teste ideer som tidligere          ikke er blitt prøvd ut, sier Rajinder          Mehra, designleder hos Husqvarna.          - Det nye designkonseptet er en katalysator          i utviklingen av nye løsninger          som gagner både mennesker og          planeten.          På dagtid genererer ladestasjonen           elektrisitet gjennom solceller. Når           robotgressklipperen nærmer seg           utladet, vender den automatisk tilbake           til ladestasjonen der den blir ladet med           induksjonslading bak innbruddsikre           skyvedører. LED-lamper på           ladestasjonen viser ladenivået og gir           samtidig et vakkert lys om natten.          For å overvåke og sikre at           robotgrasklipperne klipper på ønsket           område, skaper ladestasjonen et virtuelt kart over området. Når blomster,           busker og trær trenger stell, blir dette           oppdaget av klipperens sensorer, som           sender et signal til parkarbeiderne om           at det er på tide med vedlikehold.          Husqvarna Concept Zero har sitt           utgangspunkt i Husqvarnas ønske om å           bidra til å nå Paris-avtalens mål om at           den globale temperaturøkningen skal           holdes under 2 °C. Det er foreløpig ikke           tatt en avgjørelse om hvorvidt Husqvarna           Concept ZERO skal kommersialiseres.          LÅNGBORDET – EN NYHET I SORTIMENTET FRA NOLANola lanserer Långbordet – et          modulbasert benkebordsystem med          mange muligheter, heter det i en          melding fra den svenske          utemøbelprodusenten. Bordet er          designet av White Arkitekter og kan          bygges ut i lengde og\/eller settes          sammen i buer. Det kan tilpasses ulike          arkitektoniske miljøer, har fl ere          bruksområder og er designet for          tilgjengelighet. Långbordet kan          brukes i større utendørsselskaper eller          til avkobling, spill, loppemarked eller          lek i offentlige uterom.          Utgangspunktet for Långbordet er et          samarbeid mellom Nola, White Arkitekter,          Helsingborg by og kunstneren Ebba          Matz når de skulle lage en ny          møteplass i den svenske vestkystbyen. Nolas variant har en oppdatert konstruksjon          med større vekt på tilgjengelighet.          SPACER MELLOMBEKLEDNING I PYRAD-SERIENSpacer mellombekledning fra Devold          består av jakke, bukse og Spirit          balaklava, som er tilpasset hørselvern,          vindtett i nakken og med mesh ved          munn og hake. Produktene          kompletterer Pyrad-kolleksjonen eller          annen skallbekledning, heter det i en          melding fra leverandøren. Totalt          halverer dette vekten sammenlignet          med tradisjonelt lysbuegodkjent          arbeidstøy.          Arctic Pyrad og Pyrad Electric Arc          revolusjonerte lysbuegodkjent skallbekledning          da de kom på markedet i          2017, med økt sikkerhet og komfort for          plattformarbeidere i arktiske strøk så          vel som arbeidere i el-og kraft-bransjen.          Med Spacer-teknologien har man klart          å lage en mellombekledning der man          bevarer de unike egenskapene til ull, samtidig som man tilfører økt isolasjon.          Fysiologiske laboratorietester hos          SINTEF i Trondheim viser at Spacer veier          mindre, men likevel gir like god isolasjon          som annen tyngre mellombekledning.          Spacer er en tredimensjonal strikket          metervare, med ull på innsiden og          utsiden. Spacer-garn opprettholder          avstanden mellom lagene og åpner for          luftstrømmer, noe som øker isolasjonen          samtidig som vekten kan holdes lav.          Spacer byr dessuten på god temperaturregulering, høy fukttransport og tørker fort.          Mellombekledningen Spacer passer utmerket der kaldt arbeidsmiljø er en utfordring.          - Sammen med Spirit FR undertøy og           Spacer mellombekledning fra Devold,           gir Pyrad fra Wenaas en komplett           lysbuegodkjent og lettvekts arbeidsbekledning           som er komfortabel og beskytter under verdens mest krevende           forhold – de norske, sier Baard Tosterud,           markedssjef i Wenaas.          EN LITEN ELEKTRISK LASTERPå messen Agroteknikk 2018 presenterte          EuroPRO AS tre nye, multifunksjonelle          lastere fra italienske Cast Group, der den          aller minste kanskje er den største nyheten.          Worky Quad ECOQUAD er en elektrisk          minilaster med batterikapasitet som i de          aller fl este tilfeller holder til en hel dags          intens jobbing. 36V-batteriet med 240Ah og          8,6kW skal holde til minst sju timers          brukstid. Skulle det bli for lite kan man bytte          til et fulladet batteri på fem minutter.          Maskinen har hydrostatisk drift på alle hjul          og kan løfte 600 kg opp til drøyt to meter.          Løftekapasiteten er begrenset av at maskinen vil tippe over ved større          belastning, så ved mer vekt bak kan den          løfte mer. Høyden på selve maskinen er          1.250 mm, lengden er 1.525 mm, og          bredden er 705 mm. Bakkeklaringen er 150          mm og egenvekten 640 kg.          Redskapslisten for maskinen er lang, noe          som gjør bruksområdet bredt, enten du          jobber innen landbruk, gartneri, kommune          eller grøntanlegg. Siden det er en «null-utslippsmaskin          » er den ideell for innendørs bruk.          Har du behov for litt kraftigere saker          kan du gå for 30-serien eller 45T, som          også blir levert av EuroPRO AS.          FOTO: DAG EIVIND GANGÅS           MASSEY FERGUSON TILBYR OPERASJONELL LEASINGI september lanserte Eikmaskin          operasjonell leasing som et          fi nansieringsalternativ på store Massey          Ferguson traktorer. Kort fortalt betyr          operasjonell leasing at man betaler en          pris pr. time for en traktor, og da er «alt»          inkludert. Det betyr blant annet          fi nanskostnader, forsikring, service og          avskrivninger\/verdifall.          Ved operasjonell leasing er det utleier          som eier traktoren, tar restverdien og tar          den tilbake etter endt leieperiode. Leasingtakeren          disponerer traktoren i kontraktens          løpetid, men påtar seg ingen forpliktelser          utover å betale den avtalte leien.          - Vi har jobbet med dette et års tid,          forteller salgssjef for Massey Ferguson i          Norge, Gard Molvig. - Det er gøy at vi er          først ute i det norske traktormarkedet.          Dette er en del av vår satsing mot de          profesjonelle entreprenørene både i          landbruk og anlegg, og foreløpig er det          noen utvalgte traktormodeller som kan          fi nansieres på denne måten. Det vil være          mulig for kunden å konfi gurere de utvalgte          traktormodellene etter eget ønske.          - Vi har merket økt etterspørsel etter           våre store modeller fra det profesjonelle           entreprenørmarkedet, og nå gir vi entreprenørene           en fi nansieringsmåte de           kjenner igjen fra anleggsbransjen, sier           Molvig. Finansieringsformen betinger at man benytter AGCOs eget fi nansi eringsselskap AGCO Finance.||||||Park- og Anleggmessen 2018!!!FAGMESSEPark- og Anleggmessen2018Årets Park- og Anleggmesse ble arrangert på Norges Varemesse i Lillestrøm 21. og 22.         november. Hele 135 utstillere fylte en av de store hallene og ønsket 2047 besøkende         velkommen. Norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (naml) sto for et allsidig         seminarprogram med god oppslutning fra de besøkende.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENHer følger enkelte spredte glimt fra fagmessen.          Jonas Willaredt fra Husqvarnavar en av foredragsholderne           i seminarprogrammet under Parkog           Anleggmessen. Han fortalte om Husqvarnas           ambisiøse program for å redusere CO2-utslippene           i forbindelse med produksjon og bruk av maskiner           og redskaper fra den svenske produsenten. Målet           er at en optimal kombinasjon av elektrifi sering           og digitalisering gradvis skal gjøre produktene           klimanøytrale fram mot 2050.          Smart Go 840 Eler et lite og lett el-kjøretøy beregnet til bruk på gravplasser og i andre grøntanlegg. Med nærmest lydløs drift kan           arbeidene utføres uten at det sjenerer besøkende og pårørende på gravplassen. Batteridriften gjør at kjøretøyet også kan brukes innendørs. Smart Go har ifølge Jarle Høeg (bildet) en lastekapasitet på 250 kg, inkludert fører. Kjøretøyet har maksimal hastighet på           15 km\/h og er utstyrt med 2 stk. 12V 75 AH batterier. Det danskproduserte kjøretøyet blir markedsført i Norge av Konwi AS på Skjetten.          H&H Maskin AS presentertehjullasteren           5055e fra tyske Kramer. El-hjullasteren mottok           innovasjonspris på bauma-messen i 2016.           Representantene for H&H Maskin fortalte at           maskinen inngår i porteføljen av maskiner som           blir tilbudt i et prosjekt som blir gjennomført           av fylkeskommunene, med Østfold i spissen.           Formålet med prosjektet er å la park- og           tekniske etater få låne og prøve ut batteridrevne           redskaper og maskiner gratis, slik at           de skal bli oppmuntret til å gå over til fossil fritt           utstyr. Stadig fl ere offentlige virksomheter tar i           bruk el-maskiner, og etter hvert er det mange           kommuner og fylkeskommuner som stiller krav           i sine anbudsforespørsler om at entreprenørene           skal bruke slikt utstyr.          Safefl ex SF fra tyske Probster en av nyvinningene som mottok innovasjonspris           under årets GaLaBau i Nürnberg. Det er en metallstruktur           som beskytter fot og legg mot kuttskader når utøveren skjærer plater av           stein eller betongheller i grøntanlegg. Dette viktige HMS-produktet var en           av nyhetene fra Normann Olsen Maskin AS på årets messe.          Drammenssloddenhar eksistert i 15 år, men den ble presentert på           Park- og Anleggmessen for første gang. Asbjørn Berge (bildet) forteller at           slodden, som fi nnes i fl ere modeller, blir brukt blant annet til planering av           turveier og skogsbilveier. Den avbildete modellen er spesielt beregnet på           planering av grusganger på gravplasser, noe som ga god respons blant           besøkende fra gravferdsetatene under messen.|||Vakre vegers pris 2018!!!PRISTILDELINGVakre vegers pris2018 E6 Frya-Sjoa i Gudbrandsdalen og hovedgatene Hovedgata og Holgata         i Tvedestrand får Vakre vegers pris for 2018. I tillegg får Holmestrand         stasjon i Vestfold hedrende omtale.           TEKST:STATENS VEGVESENFOTO:           KNUT OPEIDEHovedgata og Holgata i TvedestrandFra 2008 blir det delt ut en egen pris til          anlegg som fokuserer på særlig høy          kvalitet i drift og vedlikehold. I dette          perspektivet står gatene i Tvedestrand i en          særstilling. Sørlandsbyene er kjent som          pittoreske klynger med hvitmalte trehus          og trange gater. Byene er anlagt ved gode          havner langs kysten i Sør-Norge, og det er          sjøen som er transportvegen. De trange          gatene er sjelden mer enn nødvendige          smett mellom vindskjeve bygninger.          Opprinnelig har gatene i sørlandsbyene          vært gruslagt eller hatt enkle steindekker,          men fra slutten av 1800-tallet fi kk de ofte          gatesteindekker.          Omfattende gravearbeider for ledninger          og rør har som regel ført til fl ekkvis          reparasjon med asfalt, og steingatene er          blitt skjult og glemt. Da full omlegging av          ledningsnettet i sentrumsgatene i Tvedestrand          skulle gjennomføres, ble det lagt          en uvanlig ambisiøs målsetting for          rehabilitering av gamle natursteinsdekker.          Mange steder lå gatesteinen intakt          rett under asfalten. Supplert med brukt          gatestein og et hellefelt sentralt i gateløpene          har byen fått en gjennomført          standard på gategulvene som gir den          helheten i kvalitet og utførelse den gamle          seilskutebyen fortjener.          Gateløpene fungerer også som fl omløp          slik at overfl atevann blir ledet bort. En          strekning av bekkeløpet gjennom sentrum          er også åpnet. Arbeidene med gategulvene er supplert med nytt lysanlegg          og godt avstemte, integrerte kunstprosjekter.          Tvedestrand kommune har, ifølge          juryen, gjennomført en gaterehabilitering          som kan stå som et forbilde for          tilsvarende arbeider i alle byer med          tradisjonelle gater med steindekker.          Tvedestrand prosjektfakta             Byggeår: 2016-2018             Beliggenhet: Tvedestrand sentrum             Byggherre: Tvedestrand kommune             Entreprenør: Haugsjå AS, Traftec AS             Konsulent: Feste Grenland AS             Kunstner: Ann-Kathrin Samuelsen             Gudbrandsdalen prosjektfakta             Byggeår: 2013-2016             Beliggenhet: E6 Gudbrandsdalen             Byggherre: Statens vegvesen Region øst             Entreprenør: AF-gruppen Norge AS, Arbeidsfellesskapet AS Implenia Aurstad ANS             Plan\/prosjektering: Multiconsult, Aas-Jakobsen, Johs Holt, L2 Arkitekter, Reinertsen AS, Plan arkitekter og Aasgard, Arnekleiv             E6 gjennom Gudbrandsdalen          Det er i år 30 år siden Vakre vegers pris           ble delt ut første gang. Da gikk prisen til           den nye Strynefjellsvegen. I 2018 er det           E6-parsellen fra Frya til Sjoa i Gudbrandsdalen           som får prisen og knytter           båndene til hedringen av Strynefjellsvegen           i 1988.          I Gudbrandsdalen er den 33 km lange           parsellen av E6 lagt i en ny vegtrasé           utenom bygdesentre og tettsteder. Det er           lagt stor vekt på en godt tilpasset veglinje           gjennom det rike dal-landskapet. Vegen           er bygd som en tofelts veg med midtdeler,           en trafi kksikker løsning som gir en           tverrprofi l som lar seg fl eksibelt legge inn i et krevende dal-landskap. Linjevalget           framstår som et helstøpt forbilde for den           krevende oppgaven det er å bygge et stort           veganlegg i en visuelt eksponert dalside,           heter det i juryens uttalelse.          Det er lagt stort arbeid i gjennomtenkt           massehåndtering gjennom hele anlegget,           og sluttregnskapet viser at veganlegget           har gitt et tillegg av dyrkingsjord på 50           dekar i det berørte landskapet. Dette er           oppnådd først og fremst ved å anvende           tunnelstein til heving av tidligere fl omtruede           arealer, som er foredlet til fulldyrket           mark.          Flombekker er erosjonssikret ved           kryssing av veganlegget, og det er           sikret gode forbindelser med lokalveger           og stier på tvers av nye E6. Avlastet E6           er nedbygd til lokalveg med lavere           fartsgrense og brede skuldre for fotgjengere           og syklister. Det er også           gjennomført en enkel urbanisering av           gammel hovedveg der den tidligere           gikk gjennom tettstedene.          Landet er i ferd med å gjennomføre mange store anlegg på de viktigste           nasjonale hovedvegene. Nye E6 er et           forbildeprosjekt for hvordan dette kan           gjennomføres, heter det fra juryen.          Hedrende omtale til Holmestrand stasjon          Holmestrand stasjon er bygd som en fjellhall helt inn mot bykjernen. Dette har vist seg som et svært vellykket byutviklingsgrep, der jernbanestasjonen danner et nytt omdreiningspunkt i Holmestrand og gir grunnlag for en po sitiv sentrumsutvikling, uttaler juryen.|||FAGUS!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankHar alle kaprifoler giftige bær?            Spørsmål:I hageselskapets sortsliste står det «noe             giftige bær» på de fl este Lonicera-slagene.             På noen få, slik som L. x brownii             ‘Dropmore Scarlet’, står det derimot bare             at den har lyst røde bær, men ikke noe             om at de er giftige. Jeg lurer derfor på om             det er slik at noen kaprifoler faktisk ikke             har giftige bær, eller om dette bare ikke             er skrevet i listen?            Svar fra Inger Hilmersen, FAGUS-rådgiver            innen praktisk grøntanleggsforvaltning og busker og klatreplanter:Alle Lonicera-arter med røde, lys røde, eller gule bær er regnet som giftige, selv om det skal spises noen bær for å bli syk. Den eneste som har bær som ikke er giftige, er leddved-varieteten L. caerulea             var. edulis. Denne har blå bær, og disse             blir i engelsk litteratur omtalt som             spiselige. E-plant har valgt ut denne             busken som markdekker.             Alle arter og hybrider vi bruker som             klatre- eller slyngplanter har giftige bær,             også Lonicera x brownii.            Slike bær må regnes som giftige. Foto: Ole Billing Hansen             Barns klatring på bodtakSpørsmål:Vi har en bod som skal bygges i et uteområde          og ønsker ikke et altfor ruvende tak.          Derfor har vi prøvd å fi nne ut om det er          noen høyderegel som sier hva slags høyde          man minimum må ha for å hindre at det          klatres opp på bodtaket? Vi ser for oss at          det er cirka 90-100 cm opp til der taket          begynner. Er det noen regler som gjør at          dette ikke går? Jeg har ikke funnet noe,          så jeg lurer på om dere eventuelt har noe          å henvise til eller erfaring med denne          problemstillingen..Svar fra Øyvin Vestre, FAGUS-rådgiver innen lekeplasser og nærmiljøanlegg:          En bod er jo en bygning og går ikke          normalt inn under lekeplass-standard          eller -forskrift. Men det er jo alltids          mulig å se på standarden – NS-EN 1176          del 1 punkt 4.2.8.1, Bestemmelse av fri fallhøyde. Dette gjelder tak på lekekonstruksjoner.          Her står det: «Det er ikke          nødvendig at tak og andre elementer som          ikke er beregnet på lek, omfattes i den          frie fallhøyden dersom de ikke inviterer          til tilgang.» Blant de forhold som nevnes her er:          lekefunksjon som er tilgjengelig fra takethånd- og fotfester for klatringhelning på taketru takoverfl ate.Vi regner vanligvis én meters høyde fra           ståfl aten (her bakken) til tak for å være           trygt. Samtidig er det jo lekens kjennetegn           at grenser skal overvinnes, og barn           kommer seg oftest opp på tak dersom de           har lyst. Derfor er det lurt å gjøre en           risikovurdering på hva som kan skje           dersom de faller ned fra taket – dersom           uhellet er ute.          Hva er utfallet i verste tilfelle? Og hva er           sannsynligheten? Med en fallhøyde på           opptil 1,5 meter bør det da ikke være           farlige gjenstander å falle ned på innen           1,5 meter fra boden. Denne vurderingen           er ikke forankret i lekeplass-standarden,           men i en vanlig måte å tenke risiko på.           Det spørs jo også hvor boden ligger. Er           det i en barnehage, på en skole, eller et           annet sted barn ferdes?||||||Knopp- og blomsterfall hos planter!!!DOKTORGRAD VED NMBUKnopp- og blomsterfall hos planterPlanter kvitter seg med organer de ikke lenger har bruk for. Dette innebærer         oftest knopp-, blomster- eller bladfall, men omfatter også frødryss,         tap av frukt, bær eller til og med røtter.         TEKST: EVEN BRATBERG FOTO: HÅKON SPARREDette skjer ved en svært kontrollert           prosess som kalles absisjon, en reaksjonsmåte           hos planter som forskerne           enda ikke helt forstår. Med avanserte           metoder der man ser på alle gener som           er aktive og alle proteiner i cellene til           enhver tid, har Luz Gabriela Muñoz           Sanhueza belyst fenomenet i doktorgraden           sin (PhD) med julestjerne           som modellplante. Avhandlingen har           tittelen: «Knopp- og blomsterfall i julestjerne,           en metode- og -omics-studie».           Den ble forsvart ved Norges miljø- og           biovitenskapelige universitet (NMBU)           16. november.          Viktig med kontroll          Absisjon er ofte knyttet til respons på           angrep av skadegjørere, eller det kan være           en del av normal utvikling hos planten.           Løvfellende trær mister bladene om           høsten, hos frukt og bær er absisjon ofte en           selvregulerende prosess der blomster-,           kart- og fruktfall bidrar til å redusere           fruktsettingen. Men absisjon er også knyttet til avlingstap hos kulturplanter,           som frødryss hos kornartene, eller knoppog           blomsterfall som vil påvirke verdien av           prydplanter. Alle disse reaksjonene betyr at           absisjon er en viktig prosess å ha kontroll           på innen jord- og hagebruk.          Grunnforskning          Tap av plantedeler skjer normalt i cellelaget           under den delen som planten skal           kaste. Det kalles absisjonssonen. Til tross           for at man er klar over at plantehormoner           påvirker knopp- og blomsterfall, vet           man ikke hvordan dette reguleres i           detalj. Doktoranden har ved bruk av svært avansert utstyr og teknikker klart å           kaste lys over mange av de prosessene           som fører til knopp- og blomsterfall hos           julestjerne, og som har vist seg å være           viktige for absisjon i mange andre plantearter.           Doktorgradsarbeidet er grunnforskning           på høyt nivå. Det bekrefter og           vil bidra til en utvidet forståelse av de           svært komplekse prosessene.          Doktorand og veiledere          Luz Gabriela Muñoz Sanhueza (41) er           fra Santiago i Chile. Hun har mastergrad           i biokjemi fra Chile (Licenciatura           en Bioquimica Universidad de Chile).           Doktorgraden er fi nansiert med NMBU-           stipend, og hun har vært tilknyttet           Institutt for plantevitenskap under           studiene. Hovedveileder har vært           professor Trine Hvoslef-Eide (NMBU)           med professor Jerry D. Cohen (University           of Minnesota), forsker Yeon Kyeong           Lee (NMBU) og forsker Mallikarjuna           Rao Kovi (NMBU) som medveiledere. Luz Gabriela Muñoz Sanhueza|||Ved Statens Gartnerskole!!!Norsk GartnerforeningsTidsskrift 15. desember 1918 8. aarg. Nr. 24          Statens gartnerstipendier          I forrige nr. meddeltes utdelingen av statens gartnerstipendier for iaar.          Vi vil benytte anledningen til at rette et spørsmaal til vore yngre gartnere.          Naar man hører at der ved ansøkningstidens utløp kun hadde           meldt sig 3 ansøkere til disse stipendier, saa maa man steile og           spørge: Hvor er de norske gartnere henne? Er vi da saa           fuldlærte at vi ikke behøver at komme ut og se os omkring? Er           vi da saa pengesterke at vi uten videre kan slaa vrak paa de           kroner som staten vil ofre paa os for at gjøre sit til en           fortfarende sund utvikling av os selv og vort fag? Eller er           interessen for faget saa liten blant os, at vi ikke gider at studere           vort fag, men mener at være fl inke nok? Eller er det nutidens           forholdsvis høie lønninger, som gjør at vi ikke har «raad» til at           reise litt? Ja vi spør.          Hvor er I henne alle I unge anlægsgartnere, baade           selvst ændige og underordnede, hvor er I henne alle I unge           medhjælpere i gartneriene, hvor er I henne alle I           herredsgartnere – ja amtsgartnere med og hvor er I henne           sammen. Dere som har raad til at kaste vrak paa et beløp fra kr.           200 til 1000, som kan faaes til hjælp ved Deres videre           utdannelse?          Man skulde tro at vi alle sammen vilde slaas om de 3000           kroner (ca. 65 000 kroner etter dagens pengeverdi. Red. anm.),           som Stortinget aarlig bevilger for at vi skal utvikles til gavn for           landet. Man skulde tro at det ansaaes for litt av en ære at faa           disse stipendier! Og saa melder der sig – 3 mand!          Der bevilges som sagt 3000 kroner til dette øiemed; men det           er vel ikke tvil om at dersom ansøkerne fl okkes i store rækker           om disse stipendier, da vilde ogsaa staten bevilge større beløp.           Men skal dette gjenta sig kan der være fare for at stipendiene           inddrages.          Det kan jo være for en del paa grund av tiderne at vore yngre gartnere ikke søker utlandet i den utstrekning som for nogen           aar tilbake, det er saa. Men der er fremdeles rik anledning til           at reise til Sverige og Danmark. For endel aar tilbake var det           en fast regel at gartnerne efter at ha traadt læreaarene           herhjemme, tok nogen aars ophold i utlandet – hyppigst i           Tyskland og England – og det er ikke tvil om andet end at           disse ophold har hat overordentlig stor betydning for den           norske gartnerstand. Faget har i de siste 10 aar hat en rivende           utvikling paa de forskjellige omraader, en utvikling som maa           hilses med glæde. Men vi maa ogsaa huske paa at denne           utvikling sætter krav til os hver især, den forplikter os til at           sørge for vor utdannelse, at de unge, som skal rekrutere faget,           faar en solid lærdom saa at ogsaa vi gartnere kan følge med           tiden og ikke bli agterutseilet. Det kan jo for øieblikket synes           som om man ikke behøver nogen synderlige kundskaper for           at tjene penger og det er jo noksaa meget sandt i det. Men           disse tider holder ikke i længden, der vil komme den dag, da           kun de beste naar frem, de som i ungdommen virkelig har           ofret noget paa sin utdannelse. Og da vil man ikke fortryde at           man i sine unge aar benyttet sig av de anledninger som gaves           for at øke sin viden.          Derfor vil vi rope ut til alle gartnere og da specielt de unge: Søk Statens gartnerstipendier!          De pleier at bli avertert i vort tidsskrift i juli-august. Slotsgartnerstillingen i Kristiania          blir ledig          fra 1ste mars, idet den nuværende slotsgartner, hr. I. O.          Nickelsen, har opsagt sin stilling for at overta ledelsen av en          stort anlagt gartneribedrift for hr. skibsreder Klaveness,          Fornebu pr. Kristiania.|||SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETOslo kommunes fagopplæringspristil Tronslien AS                                        Det ble en festdag under fag\/svennebrevutdelingen i hovedstaden i slutten av november.            I tillegg til hyllest til våre nye fagarbeidere skulle det deles ut pris til en bedrift            som har utmerket seg for sitt arbeid som lærebedrift.                                         TEKST OG FOTO: LINE STENBRENDENPrisvinnerne fra Tronslien AS; f.v. Gunn Bergan, faglig leder Tore Mundgjel og daglig leder Sigmund Johansen, sammen med Oslos ordfører, Marianne Borgen.            Det fi nnes vel knapt et bedre sted enn Oslo           Rådhus for prisutdelinger og høyt anerkjennende           utmerkelser. Denne kvelden var det           duket for fag\/svennebrevutdeling for våre           nyutdannete fagarbeidere i Oslo kommune.           I tillegg skulle Oslo kommunes fagopplæringspris           deles ut. Denne prisen til årets           beste lærebedrift ble innstiftet i 1996.           Byrådet ønsker med prisen å stimulere           lærebedrifter til å ivareta fagopplæring av           høy kvalitet og samtidig uttrykke anerkjennelse           for den bedriftsopplæringen som           fører fram til svenne-\/fagprøve. I Oslo er           det om lag 1900 lærebedrifter i dag.          Den gjeve prisen ble delt ut for 20. gang,           og skolebyråd Inga Marte Thorkildsen sto           for utdelingen. Juryen hadde følgende           begrunnelse for innstillingen: «Under           nominasjonen hadde fi rmaet 16 ansatte, og           fem av dem var lærlinger! Firmaet har også           tre voksne ansatte som er blitt oppfordret           til og på vei til å ta sitt fagbrev. Lærebedriften           legger til rette for et inkluderende og           godt arbeidsmiljø. Lærlingene og ansatte           settes tydelig i fokus og blir møtt med tett           oppfølging og konstruktive tilbakemeldinger.           Her vektlegges tilrettelegging for at           den enkelte skal få mulighet til å utvikle sine evner og interesser. Firmaet ligger på           Alnabru og har en god og jordnær atmosfære.           »          Det ble jubel i salen når skolebyråden kunngjorde at Årets lærebedrift er Tronslien AS.          Vi tar av oss hatt og fjær og gratulerer           vår medlemsbedrift med utmerkelsen! Vi           gratulerer også våre tidligere lærlinger           Robin Lindviksmoen Larsen (Tronslien           AS), Kjell Soto Østerud (Hageform AS)           og Erik Føreland Johnsen (Tronslien AS)           som fi kk sin utmerkelse som fagarbeider           i anleggsgartnerfaget denne kvelden.|||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNFAGBLADET FOR GRØNTANLEGGSSEKTOREN            UtgaveMaterialfristUtgivelsesdatoTema19. januar1. februarAnleggsprosessen – modellering, informasjonsfl yt og arbeidsledelse26. februar1. marsVann i anlegg – blå-grønne løsninger36. mars29. marsTrepleie, skjøtsel og renhold43. april3. maiIdretts- og aktivitetsanlegg58. mai31. maiiByenes uterom – torg og plasser65. juni28. juniMaskiner, redskaper og anleggsteknikk77. august30. augustSkoler og lekeplasser84. september27. septemberMøblering og belysningr99. oktober1. novemberGrøntanlegg som reisemål1013. november6. desemberrFriluftsliv, lek og aktivitet i grøntanleggNy salgskonsulent hos Beck Maskin ASEspen Wold er ansatt som ny salgskonsulent hos Beck             Maskin AS. Wold startet sin yrkeskarriere som             reisende truckreparatør i 1994. Han har vært innom             delelager og kundemottak på lastebil før han startet             egen bedrift som maskinentreprenør i 2001. Espen             Wold holdt på med dette fram til 2010. Da startet han             som bruktansvar lig\/selger i Volvo Maskin, Kolbotn,             noe han holdt på med fram til sommeren 2017. Da tok             han over som salgsansvarlig for Østfold fylke.             Espen Wold skal selge alle Beck Maskins produkter.|||"},{"id":824,"name":"P&A_09_018","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567308.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_09_018.zip","identifier":"p&a_09_018.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_09_018","introduction":"Forsiden av denne utgaven av park & anlegg viser gigantiske\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbetongskulpturer i minneparken Salaspils i Latvia. Noen vil...","is_free":"1","article":"Forsiden av denne utgaven av park & anlegg viser gigantiske\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tbetongskulpturer i minneparken Salaspils i Latvia. Noen vil...","is_flipper":"false","issued_date":"November 6, 2018","issued_number":"9-2018","update_time":"2020-09-11 10:09:23","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_09_018","content":"Hjem!!!MESSEKART og UTSTILLERLISTE til Park- og Anleggmessen side 120-122||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN9. NOVEMBER6Salaspils – monumentalt til minne om ofre i en konsentrasjonsleir8Et minne om en fangeleir i Norge10Barneminnelunden på Vestre Gravlund12Gravplasser i middelalderen14Utvidelse av Hovin gravplass i lys av middelalderens kulturelle strømninger18Hellige kilder – elsket, hatet…og glemt?16Johanneskirketrappene i Bergen i ny drakt19Signalprosjektet i Rakkestad: - Grønne innslag er «billig moro»22Portalen – en ny bydel for mennesker og insekter i Lillestrøm23Etablering av stedegne slåtteengarter25Brattøra i Trondheim – der mennesker møter fjorden og elementene26Fjordsti i Sogndal sentrum28Ny bypark på «Værste» i Fredrikstad31Bentzen AS: Alt til gravplassdrift, men også til andre grøntanlegg33Larvikittblokka AS: - Vi skal være gode på blokkstein34Plantevern i kommunale grøntanlegg35Fredningen av hestekastanjetrærne i Langesund er opphevet36Hva skjer med Klosterenga?37FAGUS nettverkstreff i Sandefjord38GrootGroenPlus 2018 – framtiden er grønn43Havstein kirkegård i Trondheim er Årets grønne park44Du kan bidra til revisjon av NS 3420-K47Flere unge bør velge anleggsgartnerfaget48Anleggsgartner = Byggfag i VestfoldForsiden: I Håsteinarparken i Bergen er vannet i den opprinnelige          Damsgårdselven løftet fram fra en skjult tilværelse for å bli del av en ny          bydelspark. Foto: Svein Petter Kveim, Bymiljøetaten i Bergen kommune         FASTE SPALTER:5Leder: Minnesteder er så mangt29Treportrettet: Japanlønn30Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank39Nytt fra norske uterom41Produkter og tjenester45Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 191851Nytt fra SOAInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 03\/2018 ISSN 1503-1950 Årg. 17Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 690 pr. årStudentpris kr 250 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERMinnesteder er så mangtForsiden av denne utgaven av park & anlegg viser gigantiske           betongskulpturer i minneparken Salaspils i Latvia. Noen vil           karakterisere slik gigantomani som «typisk sovjetisk», men det           er liten tvil om at et besøk på dette stedet gir sterke inntrykk,           ikke minst når man får med seg stedets historie under Annen           verdenskrig. Dette var under krigen i praksis en konsentrasjonsleir           for dem som satte seg opp imot den tyske okkupasjonsmakten.           Hele familier ble internert, og mange døde. Minst like           stort inntrykk som kolossene gjør den bevarte grunnmuren           etter barnebrakken i leiren. Her omkom fl ere hundre barn, de           fl este på grunn av sykdom forårsaket av sult og de ekstremt           dårlige sanitærforholdene i leiren. Mer enn 70 år etter at leiren           ble jevnet med jorden blir det fortsatt lagt kosedyr og leker ved           grunnmuren.          Som et lite apropos til den svære minneparken i Latvia,           har vi også med en omtale av et nokså anonymt informasjonsskilt           utenfor allfarvei nord i Telemark. Omkring           skiltet er det vel strengt tatt ikke et grøntanlegg i vanlig           forstand, men på dette stedet ble 150 sovjetiske krigsfanger           internert i to år. Dette var en arbeidsleir, og fangene avvirket           mer enn 10.000 kubikkmeter tømmer i løpet av de to           årene de ble holdt her. Rasjonene var magre, men lokalbefolkningen           risikerte represalier ved å smugle matpakker           inn i leiren, eller legge mat ut i skogen der hogsten foregikk.           Bare to av fangene døde. De ligger begravet på den           lokale gravplassen.          En av årets mastergradsoppgaver i landskapsarkitektur nøyer           seg ikke med å se bare 70 år tilbake i tid. Per Arne Hagen har           satt seg grundig inn den informasjonen som fi nnes om middelalderens vegetasjonsbruk, ikke minst hva gjelder klosterhagene,           som kan ha inspirert til plantebruk også på kirkegårdene           i by og bygd. Med utgangspunkt i de beskrivelsene og plantelistene           som er resultat av studiene, har Hagen utarbeidet et           forslag til hvordan gravplassen ved Hovin kirke kan inndeles i           ulike avdelinger med en vegetasjonssammensetning som           gjenspeiler middelalderen. Hvorvidt ideen blir realisert, er vel           fortsatt et åpent spørsmål, men oppgaven har interesse langt           utover det konkrete prosjektet.          Også naturlige vannkilder er minner fra tidligere kulturer. I           dag er det vel knapt noen i Norden som regner dem som hellige,           men det forhindrer ikke at de bør tas vare på. Her i landet           har vi fl ere Olavskilder, men også andre bevarte kilder, noen           med opparbeidet grøntanlegg omkring. Marina Gamborg           skriver om en slik kilde som fortsatt er intakt fordi det lokale           historielaget tok initiativ til bevaring når kilden var truet av           boligbygging. I dag er den utstyrt med et informasjonsskilt som           forteller om den geologiske bakgrunnen og litt om kildens           øvrige historie. Borettslaget nær kilden anser den som et           interessant tilknytningspunkt til historien og bidrar til å skjøtte           grøntområdet omkring.          Denne utgaven av park & anlegg er messeutgaven til Park- og           Anleggmessen 2018. Vi har aldri tidligere gitt ut en så omfangsrik           utgave av fagbladet og håper leserne fi nner innholdet variert           og interessant. Vi sees på årets fagmesse for grøntanleggssektoren           21. og 22. november!          Ole Billing HansenRedaktørEn mild oppfordring…kan ha større effekt enn en gretten påminnelse.               Minst ni av ti ønsker å være en del av fl ertallet. Malmö               stad plasserte slike avfallsbeholdere omkring i byen               i sesongen 2017.              FOTO: OLE BILLING HANSEN|||Salaspils!!!MINNESTEDERGjennom åpningen under den massive portalkonstruksjonen av betong får de besøkende det første glimtet av betongkolossene «Moren» (t.v.), «Den ubeseirede» (t.h.) og skulpturgruppen som ofte angis under fellesbetegnelsen «Solidaritet».Salaspils– monumentalt til minne om ofrene i en konsentrasjonsleirDet latviske minnestedet Salaspils ligger 18 kilometer sørøst for         hovedstaden Riga. Parken til minne om nazismens ofre på stedet er anlagt         der en tysk konsentrasjonsleir lå under Annen verdenskrig.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENDet første som møter den besøkende i minneparken er en svakt skrånende, 115 meter lang betongvegg med en innskrift           som tilnærmet betyr «Bak disse portalene er det bare sorgfull jord». Under det symbolske «falne treet» er en åpning, en           portal inn til den gamle leirplassen, som nå er helt uten bygninger.           Minneparken er med sine om lag 250           dekar og sine syv svære betongskulpturer           det største i Baltikum og inngår i den           latviske kanon for minnesteder. Men           som en besøkende bemerker: «Det           virker ikke som dette er et sted mange           besøker, for det ligger godt skjult fra vei           og jernbane, og det lokale turistkontoret           gir bare den aller mest nødvendige           informasjon.»          Grotesk forhistorie          I oktober 1941 initierte SS-sturmbannführer           Rudolf Lange planleggingen av en           fangeleir ved småbyen Salaspils. Formålet           var å fengsle latviske fanger og huse           deporterte jøder fra Tyskland og andre           europeiske land. Stedet ble valgt fordi           det ligger nær jernbanen mellom Riga og           Latvias nest største by Daugavpils. De           latviske fangene skulle utvinne torv, som           kunne tørkes og brukes til brensel.           Mannlige og kvinnelige jøder skulle holdes separat for å hindre at det ble født           jødiske barn. I februar 1942 deltok Lange           på Wannsee-konferansen, der nazistene           vedtok planene om å utrydde alle Europas           jøder.          Den første transporten med tyske           jøder kom allerede i oktober 1941, før           fangeleiren sto ferdig. De ble midlertidig           plassert i andre leire, men mange ble           etter hvert satt inn i arbeidet med å           bygge den nye leiren, sammen med           russiske krigsfanger og tsjekkiske jøder.           Et betydelig antall av disse fangene døde           på grunn av dårlige bo- og sanitærforhold,           lite mat og en svært kald vinter.          De siste jødene i Tyskland skulle           deporteres sommeren 1942. Det ble           derfor lagt planer om å utvide leiren i           Salaspils slik at den kunne romme           ytterligere 15.000 mennesker, men disse           planene ble aldri gjennomført. På dette           tidspunktet hadde leiren tre funksjoner;           den var et fengsel for ordinære fanger, et fengsel brukt av sikkerhetspolitiet (for           politiske fanger) og en tvangsarbeidsleir.          Høsten 1942 besto leiren av 15 store           brakker med 1800 innsatte, i hovedsak           politiske fanger og deres familier. Selv           om dette i navnet var et fengsel og en           arbeidsleir, fungerte leiren i praksis som           en konsentrasjonsleir, på linje med andre           og langt større leirer i Tyskland og det           okkuperte Polen. Forholdene i leiren var           elendige. Tyfus, meslinger og andre           smittsomme sykdommer herjet, og om           lag halvparten av barna døde, til sammen           fl ere hundre. Det samlede antallet fanger           som døde i leiren, er svært usikkert, men           et anslag indikerer ca. 2000 døde. Leiren           ble frigjort av russiske styrker høsten           1944, tømt for fanger og brent ned kort           tid etter.          Flere hundre barn døde av underernæring og smittsomme sykdommer i nazistenes konsentrasjonsleir,           og ved ruinene av barnebrakken blir det stadig lagt kosedyr og leker til deres minne.           De tre skulpturene «Protest», «Rød front» og «Solidaritet» viser fi re mannspersoner             «Den ydmykede» står alene foran en hengebjørk.             Gigantskulpturer og hjerteslag          I 1967 ble minnesmerket Salaspils bygd. På denne tiden var Latvia en del av Sovjetunionen, noe som åpenbart har infl uert dimensjonene i minneparken og utformingen av skulpturene. Hele det           gamle leirområdet inngår i minnesmerket, som er dominert av store arealer med skrinn eng, grasplen og svære betongskulpturer. Veien inn til minnesmerket går gjennom åpen furu- og bjørkeskog. Inngangen til det gamle leirområdet ligger under det som tilsynelatende           er en massiv betongkonstruksjon, men som inneholder rom med informasjonstavler og en nyetablert minneutstilling.          På det åpne grasarealet har tre latviske           skulptører bygd syv store skulpturer i           betong. Skulpturene viser menn og           kvinner i ulike positurer og skal vise           mennesker som ydmykede, utholdende,           beskyttende og solidariske.          Noen grunnmurer etter leirens brakker           er bevart, og i et eget hjørne av leiren           fi nner de besøkende grunnmurer som           det er lagt igjen kosedyr og leker inntil.           Her fi nnes også en ensartet buskas-beplantning med rynkerose. Dette er           restene etter barnebrakkene i leiren.           Minnet om den umenneskelige behandlingen           av barna i leiren holdes i hevd,           selv om det nå er mer enn 70 år siden de siste barnedødsfallene her.          I nærheten er det også et minnesmerke           for den katolske presten Maximilian           Kolbe, som ofret livet ved å ta plassen til           en dødsdømt fange i en tysk konsen-trasjonsleir, og siden ble helgenkåret.           Flere andre små minnesmerker fi nnes på           området, og ved siden av minneparken           ligger gravplassen til tyske krigsfanger,           som ble holdt tilbake etter at konsentrasjonsleiren           var lagt ned, og som døde her.          Midt på 1990-tallet var minnesmerket           nokså nedslitt, og det ble foretatt en           mindre oppgradering av området, inkludert           vei og portalbygning. Ved en stor           marmorblokk innenfor portalen ble det           installert et lydanlegg med høyttalere           som på dagtid sender ut en tung, dempet           lyd som minner om hjerteslag.          Vegetasjonen i minneparken er bevisst valgt å være ensartet og sparsom           – blomstereng dominerer mange av de store fl atene.           Salaspils – en kronologi           1941 –Konstruksjonen av et utvidet fengsel og arbeidsleir for jøder og opposisjonelle           til nazismen blir påbegynt i oktober og pågår gjennom vinteren. Arbeidet blir utført av           sovjetiske krigsfanger og deporterte jøder fra Tyskland, Østerrike og Tsjekkoslovakia.           1942 –Høsten dette året består leiren av 15 brakker med 1800 sivile og militære            fanger. Den fungerer i praksis som en konsentrasjonsleir. Planer om en utvidelse for å            huse 15.000 tyske jøder blir aldri gjennomført.           1944 –Leiren blir tatt av sovjetstyrker denne høsten. Fangene slipper fri, og leiren blir            etter kort tid brent. Et sted mellom 1162 og 1952 personer døde trolig i leiren. Den            fungerte i perioder som transittleir, og til sammen kan 20.000 fanger ha vært innom            leiren i kortere eller lengre tid. Mer enn 600 av de døde var barn i alderen fem til ni år.            (Alle tallene er svært usikre.)           1949 –Rettssaker mot noen av de ansvarlige for konsentrasjonsleiren blir igangsatt.           1967 –Minneparken blir etablert mens Latvia er del av Sovjetunionen. Arkitekter er            Gunārs Asaris, Olģerts Ostenbergs, Ivars Strautmanis og Oļegs Zakamennijs. Skulptører            er Ļevs Bukovskis, Oļegs Skarainis og Jānis Zariņš. Alle mottar Lenin-ordenen i            1970 – Sovjetsamveldets høyeste utmerkelse           1995 –Minnestedet får en ansiktsløfting, og lydskulpturen blir installert.           2017\/2018 –Minnested og museum blir renovert for 300.000 euro.           Restaurering og fornyelse          I perioden fra 2017 til våren 2018 ble           minnestedet oppgradert for 300.000           euro. Det meste av midlene gikk til           oppussing av portalbygget og etablering           av informasjonssenter og minneutstilling.           I første etasje blir historien om           etableringen av leiren fortalt. Den blir           fulgt opp av historien om de ulike gruppene           fanger som ble holdt fanget i kortere           eller lenge tid i perioden 1941-44. På           veien opp til annen etasje får enkeltfanger           komme til orde med sine historier og           minner fra tiden i fangeleiren, og i annen           etasje er den komplekse historien om           etableringen av minneparken fortalt, en           historie som hittil har vært lite kjent. I           tredje etasje har de besøkende god utsikt           over den store minneparken og kan se de           svære betongskulpturene på avstand. Skulptørenes intensjoner og det symbolske           innholdet som ligger bak utformingen           av skulpturene blir forklart, samtidig           som de besøkende får informasjon om           sovjettiden de ble uformet i.          - Arbeidet har vært omfattende både           med hensyn til reparasjoner og utstillinger,           uttalte museumsdirektør Zigmars           Gailis i forbindelse med at arbeidene ble           avsluttet i februar i år. - Men det meste           av restaureringsarbeidet er knapt synlig,           for både det nye taket og det nye golvet           er svært godt integrert i det eksisterende           minnesmerket.          Han roste arkitekt Līga Gaile som har           ledet restaureringsarbeidene, og historiker           Uldis Neiburgs og hans kollegaer som           i mer enn ti år har arbeidet med å fi nne           ut mer om historien bak leiren og minnestedet.          Takk til reiseleder Tore Edvard Bergaust           ved Institutt for landskapsarkitektur           og landskapsingeniørstudentene i           tredje studieår ved NMBU for god planlegging           av fagturen. Kilder:memorialplaces.lu.lv\/memorial-places\/vidzeme\/           salaspils-municipality-salaspils-memorial\/www.dark-tourism.com\/index.php\/15-countries\/           individual-chapters\/951-salaspilswikipedia           https:\/\/eng.lsm.lv (latvisk TV) 26. juli 2017 og7. februar 2018||||||Belysning!!!MINNESTEDEREt minne om enfangeleir i NorgeMinnesteder fi nnes i alle størrelser og utforminger. I sterk kontrast til minnestedet for konsentrasjonsleiren i Salaspils, fi nner vi et enkelt krigsminne utenfor allfarvei i Skien kommune. Her lå         det under Annen verdenskrig en tyskkontrollert arbeidsleir for sovjetrussiske krigsfanger.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENVed Valebø kapell nær grensen mot           Sauherad i Skien kommune drev Oberkommando           der Wehrmacht in Norwegen           under siste verdenskrig en fangeleir for sovjetiske krigsfanger. Leiren ble           etablert i løpet av sommeren 1943. Etter           hvert ble leiren fylt opp av 150 fanger.           Dette var soldater i den røde armé som ble tatt til fange i den tidlige fasen av           krigen mot Sovjetunionen – det tyske           angrepet som begynte 22. juni 1941 kalt           «operasjon Barbarossa».          Fangene i Valebø ble satt til å drive           tømmerhogst for den tyske okkupasjonsmakten.           De avvirket mer enn 10.000           kubikkmeter tømmer i løpet av krigen.           Det var hardt fysisk arbeid, og maten var           dårlig og uten mye næring. En vanlig           dagsrasjon besto av to-tre stykker tørt,           mørkt rugbrød, en kopp kaffe-erstatning           og én porsjon kål- eller potetsuppe til           middag. Lokale bygdefolk smuglet inn           matpakker eller la mat ut i skogen der           hogsten foregikk. Dermed sørget de for           noe tilskudd til den magre kosten.           Arbeidsdagen kunne være på opptil 12           timer, og det ble arbeidet seks dager i           uka. Den lille «fritiden» fangene hadde,           brukte de til å lage pynteartikler av           enkle materialer, slik som fl otte, utskårne           ørner og tiurer i tre og sigarettetuier i           metall. Det oppsto vennskap med           mange bygdefolk, og fl ere familier har           tatt vare på suvenirer etter de sovjetiske           krigsfangene.          Valebø ligger nokså avsides til, og det           var ikke før 11. mai 1945 at fangene følte           seg trygge nok til å gjøre opprør, etter at           tyskerne hadde kapitulert tre dager           tidligere. 49 fanger tok mot til seg og           marsjerte ut av leiren og opp til jernbanestasjonen.           Derfra tok de et tog til           Skien, hvor de ble mottatt som helter av           den norske hjemmefronten. I løpet av           noen dager avviklet tyskerne leiren og           brente alt som var av inventar.           Under krigen døde to av fangene i           leiren. Geogij Pavlovitsj Kabardin og           Aleksej Nikitovitsj Saprykin ligger           begravet på gravplassen ved Valebø           brygge. Fangenes skjebne er blitt markert           i Valebø hver 1. mai siden 1975. Kilder:Informasjonstavlen ved krigsminnetMinnesmerket består a v en informasjonstavle montert i to svartmalte H-stålbjelker.||||||På bysykkel i!!!GRAVPLASSERBarneminnelunden på Vestre GravlundOslo har fått en barneminnelund inspirert av Astrid Lindgrens beskrivelse av kirsebærdalen i boka Brødrene Løvehjerte.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT MNLAMETTE MELBY, GRINDAKER AS FOTO: DAMIAN HEINISCH Skulpturen «Midt i naturen» (t.v.) utformet av Solveyg W. Schafferer-Sigerus har fått en sentral           plassering i et felt med markjordbær. Den er ett av elementene som antyder stedets funksjon.           På et lite område på Vestre Gravlund           står noen unge kirsebærtrær med hvite           blomster i mai. De lyser opp mellom de           store, majestetiske trærne som ellers           kjennetegner gravplassen. En blå stripe           av perleblomster stikker opp av den           irrgrønne plenen. Fiolette, kulerunde           blomsterstander av Allium og spirende           stauder blant fjorårets grasstrå danner           rammene rundt. Slik har vi valgt å tolke           beskrivelsen av Kirsebærdalen, fra           fortellingen om livet etter døden i boka           Brødrene Løvehjerte – en beskrivelse           rettet mot barn og deres fantasi.          Fantasi og nysgjerrighet          Vi ønsket å bruke det vakre bildet av           kirsebærdalen som inspirasjon i vår           utforming av barneminnelunden på           Vestre Gravlund. Astrid Lindgren var           opptatt av å forstå barn og deres unike           fantasi. Hun skrev om vanskelige temaer           på en måte som barn forstår. Vi ønsket å           tilnærme oss temaet på en tilsvarende           måte ved å bruke barns lekenhet og           nysgjerrighet som premiss for utformingen.           Det er nærliggende å tenke at           nærmeste pårørende også er barn, og vi           ønsket å skape et sted for sorg og ettertanke           der barn kan være barn. Det har           vært viktig for oss å fi nne en utforming           som klarer å fange barns lekenhet uten å bli for direkte i uttrykket. Elementene           som er rettet mot barn, er kanskje ikke           så synlige ved første øyekast, men de vil           framkomme etter hvert som man tar i           bruk og blir kjent med minnelunden. Vi           har ønsket at minnelunden skal framstå           med en viss nøytralitet, ettersom temaet           barn og død er et vanskelig tema som           vekker sterke følelser hos mange.          «OG DA – DA SÅ JEG ENDELIG KIRSEBÆRDALEN. Å, DEN DALEN, DEN VAR HVIT AV KIRSEBÆRBLOMSTER           OVERALT. HVIT OG GRØNN VAR DEN AV KIRSEBÆRBLOMSTER OG GRØNT, GRØNT GRAS. OG GJENNOM ALT DET HVITE OG GRØNNE RANT ELVA SOM ET BÅND AV SØLV.»          ASTRID LINDGREN I BOKA BRØDRENE LØVEHJERTE          Den sentrale plassen er utstyrt med blomsterholdere i stål med hull i ulike størrelser. Her kan man sette medbrakte blomster eller blomster som er plukket på stedet.           Prosjektfakta           Prosjekt:Barneminnelunden på Vestre Gravlund           Byggherre:Oslo kommune, Gravferdsetaten           Landskapsarkitekt:Grindaker AS           Anleggsgartner:Braathen Landskapsentreprenør AS           Kunstner:Solveyg W. Schafferer-Sigerus           Areal:Ca. 1 dekar           Opparbeidet:2016.           Kostnad:Ca. 2,5 mill. kr inkludert skulptur           Minnelunden ble minnesmerke          Med Kirsebærdalen som forbilde og           konsept begynte vi med de første skissene           i januar 2016. I november samme år           sto minnelunden ferdig bygd, og i           september 2017 ble den første kisten           satt ned. Arealet avsatt til minnelunden           var i utgangspunktet en om lag 1000           kvadratmeter stor grasplen avgrenset av           grusstier og en terrengvoll. I sør grenser           området mot et etablert gravfelt.          Vi ønsket å skape et rom som delvis er           skjermet mot omgivelsene. Minnelunder           blir tradisjonelt ofte utformet med           et felles minnesmerke, enten en skulptur           eller et annet dekorativt element. Vi           ønsket å tenke litt annerledes og kom           fram til en idé om at det skulle være           minnelunden i sin helhet som utgjorde           selve minnesmerket. Ved å skape fl ere           små rom ønsket vi at hele plassen skulle           tas i bruk. Vi ønsket å lage et sentralt møtepunkt som kunne brukes under           seremonier og gravlegging. Dette ble           plassert der stiene møtes innenfor           siktaksene til eksisterende veier, slik at           punktet er synlig fra fl ere steder på           gravlunden. Granittgulvet går gradvis           over fra å være et heldekkende gulv på           sentralplassen til frittliggende tråkkheller           i graset lengst vekk fra sentralplassen.           Om vinteren er det tenkt at bare           det faste dekket vil bli brøytet.          Linjeføring          Minnelunden er delt inn med kistegravfelt           i midten omkranset av granittdekke           og plantefelt. Det er brukt en gjennomgående           linjeføring som er bygd opp med           en bredde som går igjen i heller og           granittelementer i et slags modulsystem.           Granittdekket har en varierende avslutning           mot grasplenen og har ingen           tydelig kant. Det er brukt norsk iddefjordsgranitt           som har lysgrå farge med           varme nyanser. Plantefeltene tar igjen           linjeføringen, og hvert felt har fått ulike           plantesammensetninger i et gjentakende           mønster. Det er tilrettelagt for opphold           med benker plassert mellom           plantefeltene, slik at hver benk føles           som en privat sone.          Gravferdsetaten i Oslo kommune har           vært oppdragsgiver. Etaten hadde i           forkant av prosjektet anskaffet en skulptur           som skulle være en del av minnelunden.           Skulpturen «Midt i naturen» er           utformet av kunstneren Solveyg W.           Schafferer-Sigerus og viser to små barn           som sitter på en stubbe og holder rundt           hverandre. Skulpturen passet godt til           konseptet og fi kk en sentral plassering i ett av plantefeltene. Den er med på å           underbygge stedets funksjon og betydning           på en enkel og diskré måte og           framstår som et naturlig element i           anlegget.          I sør grenser barneminnelunden mot et etablert gravfelt.           Inspirert plantevalg          Bruken av vegetasjon har vært svært           viktig i utformingen og er ett av hovedelementene           i anlegget. Inspirasjonen for           plantevalget har vært bildet av Kirsebærdalen.           Innslag av kirsebærtrær med hvite           blomster, et bånd av blå perleblomster           over plenen, og den grønne enga er med           på å skape dette bildet. I tillegg skal           vegetasjonen være romdannende, skape           opplevelser og ha et estetisk uttrykk som           varierer med årstidene. Staudefeltene           symboliserer enga. De består av planteslag           som enten fi nnes naturlig på enger,           eller som er i slekt med engplanter. Mange           forbinder blomsterenger med barn           som plukker blomster og gleden man får ved å lage sin egen lille bukett som man           kan gi til noen man er glad i. Dette var           noe vi ønsket å gjenskape, og det ble valgt stauder som kan plukkes – blant           annet prestekrage, stjerneskjerm og           anemoner. De små bukettene kan plasseres i blomsterholdere fl ere steder i           minnelunden. Blomsterholderne kan           også brukes til medbrakte buketter og           har hull i forskjellige størrelser tilpasset           både store buketter og enkeltblomster.           Det er også plantet egne felt med markjordbær,           som er planter man ofte fi nner           på norske enger. Markjordbær er en           markdekker som i tillegg til søte, røde           bær har små, hvite blomster. De danner           et vakkert, hvitt teppe på forsommeren.          Plantegningen viser hvordan den gjennomgående linjeføringen skaper ulike rom og danner rammer for plantefeltene. Illustrasjon: Grindaker AS           Skaper stemning          Vegetasjonen er en viktig stemningsskaper,           og det er valgt planteslag som           endrer seg gjennom årstidene. Minnelunden           vil framstå forskjellig gjennom           året, og vegetasjonen vil endre seg. På           våren er det kirsebærtrærne og løkplantene           som dominerer med hvite og blå           farger. Om sommeren er det spesielt           markjordbærene og prydgrasene som er i           fokus, før blomsterenga og sommerfuglbuskene           tar over utover sensommer og           høst. I kaldt vintervær med frost vil de tørre og brune grasene og de gylne           bøkebladene stå igjen som dekorative           elementer.          En annen effekt vi ønsket, var å tiltrekke           insekter, spesielt sommerfugler,           til minnelunden. Insekter interesserer           ofte barn, og innslag av insekter gjenspeiler           barns nysgjerrighet og lekenhet.           Felt med sommerfuglbusker og kuletistel           vil tiltrekke seg sommerfugler.          Lyshus og bamsehus          I tillegg til å tilrettelegge for blomster så           vi et behov for et sted man kunne sette           fra seg lys og private gjenstander til           minne om den døde. Vi ønsket å lage et           element som ivaretar denne funksjonen           samtidig som den framstår som et           dekorativt element. Dermed oppsto           ideen om små hus som kunne plasseres           rundt omkring i minnelunden. Husene           skal symbolisere hjemmet og familien.           Tanken med å spre husene utover er at           hver familie kan fi nne «sitt» hus og at           husene til sammen utgjør en liten landsby. Landsbyen representerer et           fellesskap mellom familiene som deler           en spesiell opplevelse og sorg, som andre           kan ha vanskelig for å forstå.          Det er laget to ulike hus. Det ene er           ment til kosebamser, leker og andre           gjenstander, mens det andre er til lys.           Lyshusene har fått små vinduer, slik at           man kan se lyset fra fl ere kanter, og i           front har det fått en glassdør. Husene           minner om små lekehus og er plassert på           en granittsokkel med høyde tilpasset           små barn. Lyshusene bidrar til å skape           stemning i minnelunden om vinteren.           Sammen med blomsterholderne skal           disse elementene være med på å aktivisere           minnelunden, slik at det blir et           levende minnested hvor det er rom for           individuell tolkning og bruk. Målet har           vært at barn skal føle at de kan være           barn, også på en gravplass.          Artikkelen har tidligere vært trykt i Gravplassen 4\/2017.||||||Gravplasser i middelalderen!!!GRAVPLASSERGravplasser i middelalderenI min mastergradsoppgave i landskapsarkitektur ved NMBU har jeg arbeidet med en utvidelse         av Spydeberg og Hovin kirkegård. I den forbindelse har jeg sett nærmere på hva man vet om         vegetasjonsbruk i middelalderen, klosterplanter og bruken av vegetasjon på den tids         gravplasser. Dosent Kirsten G. Lunde har vært veileder for oppgaven.         TEKST:PER ARNE HAGEN,LANDSKAPSARKITEKT MNLA ILLUSTRASJONSFOTO: OLE BILLING HANSENAsk (Fraxinus excelsior) ble ansett som et viktig treslag fordi det var del av klostermedisinen.Tidsrommet vi i dag kjenner som middelalderen i Norge, er som           regel regnet fra midt på 1000-tallet og fram til reformasjonen i 1537.           Denne perioden er videre delt inn i tidlig middelalder (1050-1130),           høymiddelalder (1130-1350) og senmiddelalder (1350-1537). I           europeisk sammenheng strekker middelalderen seg gjerne fra           omtrent år 500 til 1500.          Samfunn i endring          Det var store samfunnsmessige omveltninger i Norge i middelalderen.           Blant disse er innføringen av kristendommen. Vikingenes           utforsking av verden mot vest gjorde at det sent på 900-tallet ble           spredt kristne impulser til Norge via vannveien, og man gikk fra å           tilbe hedenske norrøne guder, til å tro på én allmektig Gud. I vikingtiden           var det vanlig å begrave de døde i gravhauger på gården de           tilhørte, eller på sentrale steder i bygda, mens det med kristen-dommen ble tradisjon at alle skulle gravlegges på kirkegården.           Bucht (1992) skriver at det ble innført et forbud mot å brenne           kroppene til de døde – noe som var vanlig praksis i vikingtiden.           Her kan man si at døden på mange måter gikk fra å være et privat           anliggende til å bli en del av den mer organiserte offentligheten.           Kirkegården fi kk sitt hegn, og det hadde som formål å beskytte den           vigslede jorda mot dyretråkk og annen utilsiktet ferdsel. Til tross           for dette kunne kirkegården, i tillegg til begravelser og samlinger           for soknet, også bli benyttet til handel og mindre markeder. Med           klostervesenets inntog ble kirken styrket, og det ble vanlig å skjøtte           kirkegården – et arbeid som bøndene i soknet sto for. Det var           sterke sosiale skiller i samfunnet på denne tiden, med kongen på           topp og kirken rett under. Videre nedover kom adelen, bymenn,           bønder, og nederst kom trellene. Denne samfunnsstrukturen           gjenspeilte seg også på kirkegården ved at de fornemme skulle begraves nærmest kirken – i sør og øst. Videre utover kirkegården           ble så bøndene gravlagt, deretter kom de frigitte trellene og ytterst           mot hegnet ble trellene jordfestet. Utenfor hegnet ble udøpte og           kriminelle begravet. Fra midten av 1200-tallet fi kk de fornemste i           samfunnet mulighet til å bli gravlagt inne i kirken, noe som           tidligere bare var forbeholdt de kongelige. Med dette ble rangordningen           ute på kirkegården mindre markert.          Svaleurt (Chelidonium majus) er en gammel legeplante.           Kirker og klostre          Tidsrommet fra andre halvdel av 1000-tallet til begynnelsen av           1200-tallet blir betegnet som den romanske perioden i arkitekturen.           Stilen kjennetegnes blant annet ved gjennomgående hvelv i           bygningsmassen, rundbuen, samt et massivt preg i bygningskroppen,           med små, avtrappede åpninger i murveggene. I kirkebygg avsluttes ofte østfasaden – koret, i apsis (en halvsirkelformet utvidelse av bygningen).          I denne perioden skjer det også en klosterreform, og alle nybygde           klostre skulle følge en idealplan for fordeling av bygningsmasse           og uterom. Den åpne klostergården står sterkt som midtpunkt i           anlegget, og rundt denne er klostergangen – en søylegang som           forbinder den ytre bygningsmassen med det sentrale, indre grøntområdet.           I tillegg til dens sentrale rolle i klosterlivet kunne klostergangen           også fungere som begravelsessted.          En idealplan som må nevnes i denne sammenheng, er den           bevarte klosterplanen fra St.Gallen fra år 830. Ifølge Borngässer           (2010) er dette den eneste kjente arkitekttegningen fra den tidlige           europeiske middelalder. Planen viser den tenkte organiseringen av           en klosterby og gir oss uvurderlig innsyn i liv og virke i klosteret.          Igjen er det er verdt å legge merke til den sterke posisjonen til den           indre klostergården – et formgrep som er konsekvent brukt i           denne typen arkitektur. Det var også innordnet egne urtehager,           grønnsakhager og kirkegård med beplantning.          Medisinplanter som valurt (Symphytum offi cinale) var viktige i klosterhagene.             I hagene ved St.Gallen fantes gladiolus.             Middelalderens hagekunst          Innen temaet hagekunst i Europa i middelalderen, blir man igjen           oppmerksom på klostervesenet. Bruun (1987) forklarer at klostergården           ble utformet som et hagerom, med blomsterbed, trær og           brønn. Dette skulle fungere som et sted for ro og kontemplasjon.           Klosteranleggene skulle romme alt munkene og nonnene trengte           til sitt opphold, og en viktig del av dette var hager og vann. Klostergården           i St.Gallen var delt inn i fi re felt – ifølge Bruun trolig med           blomsterbeplantning, og det fantes urtehager, hager med legeplanter,           kirkegård med trehage, samt kjøkkenhage. Kirkegården var           tilplantet som en regelmessig frukthage med graver mellom           trærne. Videre beskrives den strenge formen på urtehagene som           en forløper for senere tids blomsterparterrer.          Ifølge Bruun får hagekunsten en forsterket posisjon i det 12.           århundre. I malerkunsten blir hagen framstilt med streng, fi rkantet           form, omgitt av mur. Innenfor muren er det regelmessige           trerekker, og midtpunktet er brønnen. Løvgangen var et annet           viktig element i middelalderhagen, og Bruun sier det samme om           labyrinten, som var laget av «mer enn mannshøye hekker eller           tilvokste spaljer». Den lærde Albertus Magnus kom i det 13.           århundre med Nord-Europas første botaniske verk, hvor han lager           en «idealplan» for hagen. Denne skulle hovedsakelig bestå av tre           deler: trehage, blomstereng og urtehage. Dette er hovedelementene           i middelalderhagen, men de lå sjelden i innbyrdes sammenheng.          Bruun forklarer at det var klostervesenet som også la grunnlaget           for hagekunst og hagebruk i Norge, og at dette er en pionerinnsats           som skal verdsettes høyt. De fl este norske klosteranlegg ble oppført           etter europeiske forbilder, med det kjente grepet om å plassere bygningskroppen i fi rkant rundt det indre, lukkede gårdsrommet           – klostergården. På nordsiden lå kirken, og utenfor klostermurene           lå gjerne kirkegården mot nord og øst. I sør og vest lå frukt- og           urtehagene. Det er grunn til å tro at også de norske klosteranleggene           verdsatte en hagekunstnerisk utforming høyt.          Svarthyll (Sambucus nigra) var et vanlig innslag i klosterhager.           Vegetasjonsbruk i klostergården          Bruun (2007) diskuterer om klostergården virkelig hadde blomsterbeplanting           i middelalderen, slik man formodet i en bok av           samme forfatter 20 år tidligere. Det vises til moderne engelsk           litteratur som hevder at dette er en myte. Der beskrives klostergården           som en grasbakke som ble slått med ljå. Bruun påpeker at det           imidlertid var en overfl od av klosterhager og at man allerede i           1090, i Romney Abbey, hadde en blomsterhage som var åpen for           besøk. I klosterplanen fra St.Gallen vises klostergården med en           sabinaeiner i midten. I hagene som lå på utsiden av klosterkomplekset,           fantes det blant annet liljer, roser, gladiolus, salvie, karse,           rute, karve, løpstikke, fennikel, rosmarin og mynte.          Bruun (2007) er forsiktig med å konkludere bastant på om           klostergården var en hage eller ikke, men skriver at det riktige           svaret sannsynligvis er både ja og nei. Under norske forhold, med           begrenset lystilgang, spesielt inne i klostergården med bygninger           omkring, var sannsynligheten for å lykkes med lyskrevende arter           relativt lav. De blomstrende og duftende bedene må nok heller           tenkes å ha vært på utsiden av klostermurene ifølge Bruun. Av           prydplanter som er kjent brukt ved klostrene i Europa, nevner           Bruun blant annet roser, liljer, heliotrop, reinfann, hasselurt og           kattost, og han tilføyer at disse med sannsynlighet også fantes ved           norske klostre, så langt klimaet tillot det. Han forteller videre at de           norske klostrene var knyttet til England og landene på kontinentet,           og han viser til at det i Hamarkrøniken er nevnt at pilegrimer           hadde med seg planter og frø fra utlandet. Akeleie, såpeurt, madonnalilje           og kranslilje er andre prydplanter som ble innført til           norske klosterhager. Eplerose og jomfrurose er roseslag som er kjent i Norge fra den tiden.          Medisinplantene hadde en viktig plass i klosterhagene. Det var           blant annet vinrute, mesterrot, isop, valurt, svaleurt og humle.           Duft var ansett som en viktig egenskap i middelalderens hager, og           til dette var blant annet abrodd, balsamblad, krusreinfann og           vinrute gode innslag. Man vet ikke om prydvekstene ble plantet i           egne bed, eller om de sto sammen med nyttevekstene, men Bruun           (2007) gjetter på at engeltornen og madonnaliljen kunne stå i           sammenheng med korsgangens søyler, og at blå akeleier og gule           sverdliljer kunne lyse opp i urtehagen.          Ask ble ansett som et viktig tre – blant annet på grunn av treets           rolle i klostermedisinen. Slike trær var ofte å fi nne i og ved norske           klostre. Blant annet viser Bruun til at det på kirkegården ved           Utstein kloster står asketrær av «svært høy alder», og at det ved           Reinskloster i Rissa fi nnes et bestand som er plantet på en slik           måte at det «minner sterkt om middelalderens trehage».          Per Arvid Åsen har gjennom et drøyt tiår besøkt alle de kjente           norske klosterlokalitetene for å registrere fl ora og gjenværende           klosterplanter. Arbeidet er presentert i boka «Norske klosterplanter:           levende kulturminner fra middelalderen» (2015). Dette er et           uvurderlig bidrag til å ytterligere belyse norsk plantebruk i middelalderen.           Åsen har blant annet registrert medisinplanter, duftplanter,           krydder- og grønnsakplanter, samt vedplanter som alle beskrives           som reliktplanter. I tillegg til urteplantene nevner Åsen at           svarthyll, hagtorn, surkirsebær, villeple, hassel, rips, solbær,           stikkelsbær og beinved, samt fl ere rose- og løkarter var å fi nne i           middelalderens norske klosterhager.          Vegetasjonsbruk på kirkegården          Hos Bucht (1992) beskrives kirkegården i middelalderen som en           vill og usammenhengende grasmatte – eventuelt som en eng med           blomster, som lå omkring uregelmessig plasserte gravminner.           Bruun (2007) hevder imidlertid at det er tvilsomt om blomstereng           har vært et element ved norske klostre. Bucht stiller spørsmålstegn ved om «bevisst» utplanting noen gang har funnet sted og hevder           at det ikke fi nnes belegg for å mene at det har vokst trær på kirkegårdene           i middelalderen. Det refereres til klostervesenet og et eksempel fra cistercienserklosteret Nydala i Sverige, hvor man kun           har funnet et fåtall tilsynelatende tilfeldig plasserte trær på kirkegården.           Dette står i kontrast til funnene hos Bruun (1987 og 2007)           og Åsen (2015), samt fra idealplanen fra St.Gallen – hvor det           tydelig er tegnet inn trerekker i et strengt system på kirkegården.           Bucht skriver for øvrig at man må skille mellom klostrenes hager           og kirkegårder, og det øvrige samfunnets kirkegårder, men at           klostrene nok har kunnet påvirke kirkegårdene i nærheten hva           gjelder vegetasjonsbruk.          En motsats til synet om middelalderkirkegården som planløs og           uten særlig vegetasjon fi nner vi i Karin Krygers artikkel i tidsskriftet           «Kirkegårdskultur 2015-16». Hun viser blant annet til den           omtalte klosterplanen fra St.Gallen, og argumenterer med at den           viser idealet om hvordan en kirkegård skulle se ut, noe som neppe           var enestående tanker i samtiden. Inskripsjoner på planen forteller           at på kirkegården skulle det være «epler og pærer, blomster,           storfruktet rogn, misteltein, laurbær, kastanjer, fi ken, kvede,           hasselnøtt, mandeltre, morbær og valnøtt». Kryger vil ikke utelukke           at det i middelalderen ofte fantes planlagte, opptegnede kirkegårdsanlegg           – spesielt i tilknytning til større kirker og klostre. Hun           argumenterer med at befolkningen la stor fl id i å planlegge og           oppføre kirkebygg, klostre og inventaret i disse. Hvor sannsynlig er           det da at man neglisjerte kirkegården? Et annet argument er at det           på kirkegårdene (også) var gravlagt fornemme mennesker, og hun            lurer på om slektninger av disse ville ha avfunnet seg med at kirkegården var et rotete villnis.          For å understreke hvordan idealet for det etterjordiske livet i           tiden var, og hvor sentralt vegetasjonen sto i det, kan man legge til           det Langeland (2005) skriver: I Flateyjarbók fra 1380 blir det           beskrevet hvordan landskapet som ventet etter døden skulle være:           «Det var solskinn og grønne enger. Urtene var strålende som           purpur og fulle av blomster, og luften var mettet med lifl ig blomsterduft.           »          Avgrensning: Hegn eller grøft           Som nevnt tidligere fi kk kirkegården sitt hegn i denne tiden, og            man har etter utgravning funnet at avgrensingen også kunne være            løst med en grøft rundt kirkegården (Kryger 2015). Der utgravningene            kun viser funn av grøft alene – ikke mur eller diker – refl ekterer            Kryger over om det kunne ha vært plantet hekker i stedet.            Hegnet skulle holde buskap vekk fra den vigslede jorden, og Kryger            legger fram en teori om at det godt kunne vært løst ved å plante            hagtornhekk. Hun viser til at det ikke fi nnes dokumentasjon fra            middelalderen som underbygger denne teorien, men forklarer at            det kan påvises hagtornhekker fra renessansens tid og at dette            blant annet omtales i en kilde fra 1586. Åsen (2015) nevner            hagtorn som mulig middelalderplante ved fl ere norske klosterlokaliteter.            Kryger (2015) viser til tysk litteratur som omtaler det som            et faktum at hagtorn ble brukt som kirkegårdshegn for å holde ville            dyr ute. Samme kilde hevder at det i dette også lå en symbolsk            forbindelse mellom hagtornen og Kristi tornekrans.           Trær og gravminner           Kryger (2015) omtaler videre en artikkel av Vitus Gay fra 1953            hvor det blir hevdet at det på daværende tidspunkt fortsatt var trær            av eik og ask i live fra katolsk tid – noe som betyr at disse vil ha            vært i vekst på 1500-tallet. Hun forteller også om botaniker Johan            Lange som i boken «Levende Fortidsminder» hevder at det på            kirkegårdene vokste alm, lind, ask og hestekastanje, og at disse var            sett på som «vernetrær». Kryger viser videre til skotske forskere            som etter lengre tids studier av britiske gravminner fra middelalderen,            argumenterer for at middelalderkirkegården var overfylt med            gravmonumenter. Dette er for øvrig i motsetning til Klingbergs            antagelser om at det var helt uvanlig å markere middelaldergravene            med varige gravminner, og at dette i så fall var forbeholdt de få            og velstående. Kryger avslutter artikkelen med å poengtere at det            foreligger indisier på at middelalderkirkegården ikke var tilfeldig,            men planlagt. Hun sier at «idealet for kirkegården var, og er vel            stadig i dag, intet mindre end Paradisets Have».           På spørsmålet om det fantes planmessig vegetasjonsbruk på            middelalderens gravplasser, må konklusjonen bli: Det vet man            ikke sikkert. Det man kan si, er at det foreligger informasjon som            kan tyde på at kirkegårdene var mer planlagt enn det man tidligere            har sett for seg. Videre vet vi med sikkerhet at vegetasjonsbruk på            denne tiden i aller høyeste grad sto på agendaen hos klostervesenet,            og det vil være naturlig å tenke seg at dette også påvirket            praksisen utenfor klosteranleggene. Kilder:Kildeliste fås ved henvendelse til redaksjonen.           Hagtorn (Crataegus spp.) ble ofte brukt til hegn omkring kirkegårder.||||||Utvidelse av Hovin gravplass!!!GRAVPLASSERKvanngard.Utvidelse av Hovin gravplassi lys av middelalderens kulturelle strømningerGjennomgående for prosjekteringen av utvidelsen på Hovin gjelder prinsippet om det sterke,         innhegnede uterommet. Videre er det tatt i bruk kunnskap om middelaldervegetasjonen,         og gravfeltene er inndelt etter temaer fra middelalderen basert på datidens vegetasjonsog         hagebruk, samt prinsipper fra arkitekturen og hagekunsten.         TEKST OG ILLUSTRASJONER: LANDSKAPSARKITEKT MNLA PER ARNE HAGENGravfeltene er delt i ulike områder. De syv temaene er Kvanngard,           Laukgard, Urtehage, Blomstereng, Klostergård, Klostergang           og Trehage.          Kvanngard          Kvanngardene er blant de eldste norske former for hagebruk. Bruun           (2007) skriver at man allerede i den eldre Gulatingsloven (fra           1000-tallet) og i Frostatingsloven kan lese om dem. I planleggingen           av disse gravfeltene henter jeg inn elementer fra de gamle kvanngardene.           Dette gjøres blant annet gjennom vegetasjonsbruken, hvor jeg           innfører fjellkvann (Angelica archangelica ssp. archangelica) som           den førende arten i staudefeltene. Gravfeltene er tett innhegnet,           både av mur og vegetasjon, og følger med det prinsippet om det           sterke, innhegnede uterommet. Dette gjelder også for de gamle           kvanngardene, som ofte var små, innhegnet og fi rkantede. Elementene           med mur og trevirke blir også brukt, i form av gravplassmuren,           samt ved bruk av trekors som gravminner i fl ere av disse feltene.          Laukgard.           Laukgard          Laukgardene blir ofte nevnt i samme åndedrag som kvanngardene,           grasgardene og eplegardene. De er også omhandlet i middelalderens           lovverk (Bratberg 2016). I dette prosjektet er laukgardene plassert i           mindre rom – i tradisjon med hvordan de ble dyrket opprinnelig.           Flere av artene som er nevnt brukt i disse hagene, er dessuten mer           skyggetolerante, og fl ere ønsker voksesteder med mindre tilgjengelig           lys. Dette er brukt bevisst. Mange av artene har også spesielt dekorativ           blomsterstand, også når plantene ikke er i blomst. Løkartenes dypgrønne           og ofte tykke, glatte stengel gjør at de sammen med de noe           mer dynamiske blomsteranleggene og blomstene passer godt både i           naturpregede hager med naturstein, og i mer formale hager med           rettvinklet stein. De ulike laukgardene på Hovin inneholder gravminner           av stein i fl ere former og uttrykk.          Urtehage.           Urtehage          Urtehagen var én av tre komponenter i Albertus Magnus’ nedtegn elser om middelalderens idealhage. Der var det plantet et rikt antall           arter, og de inneholdt både medisinplanter, krydderplanter og grønnsaker           (Bruun 2007). Et kjennetegn for denne typen hage var ifølge           Bruun at de ble tilplantet uten en åpenbar idé om sammensetning av           arter, men med vekt på artsmangfoldet. Noe man derimot var opptatt           av i middelalderens urtehager, var duft, og sterktduftende arter var           ettertraktet. Utformingen av urtehagen fulgte et strengt, rettvinklet           mønster (Bruun 2007).           Urtehagene på Hovin søker å gjenskape idealene for middelalderens           urtehager. I kraft av de overordnede grepene på gravplassen           er de allerede del av et rettvinklet gravfeltsystem. Utover dette           tåler urtehagen som tema mer variasjon i romstørrelsen de er en           del av, enn for eksempel blomsterengene. En urtehage kan i           prinsipp enten være liten eller stor, men fortsatt være en urtehage.           Likevel bør man ha i tankene at de minste feltene med urtehager           ikke tåler like massiv og voluminøs vegetasjon som større felt.           Dette er igjen et spørsmål om dimensjonering.          Blomstereng.           Blomstereng          Blomstereng er den andre delen av Albertus Magnus’ nedtegnelser           om middelalderens idealhage. Bruun (2007) forteller at           blomsterengens opphav antagelig var i maurisk hagekunst, hvor           det var vanlig å blande frø av blomsterplanter og så disse ut i           kløverenger. Dette var idéer som ble godt mottatt nordover i           Europa, og blomsterengen ble etter hvert et hovedmotiv i litteratur,           poesi og billedkunst (Bruun 2007).          På Hovin er gravfeltene med blomstereng plassert i de større           rommene. Dette er gjort som et ledd i forsøket på å gjenskape det           klassiske bildet av den åpne, frie sletten som utgjorde blomsterengen           – gjerne med trevegetasjon langs kantene. Denne assosiasjonen           ville være vanskelig å oppnå på samme måte i de mest intime           rommene på Hovin. I gravfeltene med blomstereng vil det være           beplantning av urteaktig vegetasjon i ulike høyder i hele gravarealets           utstrekning. Her bør det så langt det lar seg gjøre, bli brukt en           artssammensetning som gir blomsterfl or sesongen igjennom.          Klostergård          Det var i den frodige, middelalderklostergården man tenkte seg at de           duftende rosene og aromatiske urtene befant seg. Men om denne           tanken er reell, hersker det delte meninger (se artikkelen side 20).           Like fullt er ikke dette noe man kan avvise at fantes allerede i middelalderen,           og man kjenner til eksempler på frodige, blomsterrike           klostergårder fra renessansen (Bruun 2007).          Gravfeltet som kalles klostergården på Hovin er tenkt å være en           navnet minnelund hvor urnene settes ned i jord innenfor de opphøyde           murene feltet består av. Murene følger de stramme, arkitektoniske           formene fra klosterhagene, og de er arrangert uten gjennomtrengende           veier, noe som er et lite hint til middelalderhagens labyrinter. Klostergården           er sammen med Klostergangen plassert sentralt i anlegget på           Hovin. Dette følger prinsippene fra middelalderarkitekturen, hvor de           var midtpunkt i anleggene. Samtidig er det et poeng at veien fra           inngangen til gravplassen og fram til minnelunden er av en viss distanse.           Forskning har vist at det for mange pårørende tar noe tid å forlate           hverdagen idet man går inn i «annerledesrommet» som gravplassen           er, og at det da er å foretrekke om veien fram til minnelunden ikke er for kort (Berglund 1994). Minnelunden er overbygd med bredkronte           trær. Disse er plantet tett nok til at kronene vil vokse i hverandre og           danne et tak over stedet.          Klostergang.           Klostergang          I klostrene var klostergangen en overbygd søylegang, tett inntil           klostergården. Den har sitt arkitektoniske forbilde i antikkens peristyl           (Bruun 2007). Dette var ofte et sted man trakk seg tilbake og kontemplerte           (Borngässer 2010). Her kunne også abbeder og andre personer           av rang bli begravet i murene ifølge Borngässer.          Klostergangen på Hovin er tenkt å være en unavnet minnelund.           Den er sammen med klostergården plassert sentralt i anlegget i tråd           med prinsipper fra middelalderarkitekturen. I tillegg til ønsket om           distanse fra inngangen viser forskning at minnelunden bør være           visuelt avskjermet fra resten av gravplassen og fungere som et sted           man kan trekke seg tilbake og være i fred (Berglund, 1994). Dette er           forsøkt oppnådd i Klostergangen på Hovin ved å ha to meter høye           hekker som avskjerming fra stedet rundt, samtidig som hver ende er           åpen for utsikt. Det utpregede rommet som klostergangen utgjør, er dessuten et nytt sted hvor man går inn i «noe annet», og blir omsluttet           av dette. Trærne fungerer som overbygningen, samtidig som man           har kontakt med himmelen. Dette er også et hint til middelalderens           løvganger. Blikket blir ledet naturlig oppover ved hjelp av de grønne           veggene og ved at trærne gir en vertikal tilleggsdimensjon. Her kan           man velge å sette seg et sted med oversikt over hele klostergangen,           eller mer privat og tilbaketrukket langs en av sidene.          Trehage          Trehagen er det tredje av hovedelementene i Albertus Magnus’           middelalder-idealhage. Denne kunne bestå av frukttrær, men også av           store, skyggefulle løvtrær (Bruun 2007). Ute i Europa var lind mye           brukt i disse hagene, mens det i Norge var ask som sto i en særstilling.          På Hovin er trehage foreslått som et sted for urnegraver. Her skal           det også være anledning til askespredning. Spredning av aske må det           søkes om tillatelse til, og det er Fylkesmannen som må godkjenne           dette i henhold til Gravferdslovens § 20, annet ledd. I forskningsprosjektet           til Inger Berglund (1994) påpekes det at skogen som minnelund           ofte blir oppfattet som beskyttende og trygghetsskapende. Videre kom det fram at man bør sette et tydelig preg av kultur på disse           stedene, slik at de ikke i for stor grad framstår som ubearbeidet. Et           annet viktig moment påpekt av Berglund er dynamikken mellom lys           og skygge, og betydningen av den symbolske spenningen dette utgjør.           Disse tingene er det tatt hensyn til i trehagen på Hovin. Det er foreslått           et blomstrende bunndekke, og man har gravminner som tydelig,           men dempet skiller seg ut ifra det naturlige miljøet de er omgitt av.           Det anlegges en lysning der skogen er på sitt tetteste. Det er også verdt           å merke seg at siden det er en åpen, nedadgående slette øst for stedet,           vil solen sørge for at skyggen inne i trehagen ikke vil være like påfallende           som i mange andre skogsmiljøer. Dette er en dynamikk som           endrer seg gjennom døgnet og gjennom året.          Overordnede virkemidler          Jeg legger her fram noen overordnede tanker som har ligget til grunn           for fl ere av valgene som er gjort i arbeidet med å utforme utvidelsen           på Hovin. Boken «Kyrkogårdens meditativa rum» av Inger Berglund           er resultatet av et fem år langt forskningsprosjekt hvor man undersøkte            hvilke tanker pårørende har rundt temaet gravplass generelt, og den konkrete, fysiske utformingen spesielt. Informasjonen som blir presentert i denne boken, har vært med på å prege deler av utformingen på Hovin. Noe av dette blir nevnt i punktene her.          Temagravfeltenes plassering på den utvidete Hovin gravplass.             Klostergård.             Hovedinngang og parkering          Hovedinngangen til utvidelsesdelen er lagt vis-à-vis inngangen til           Hovin kirke, i motsetning til å legge en direkte inngang fra parkeringsplassen.           Dette er gjort for å understreke og nyttiggjøre en viktig           siktlinje og akse mellom eksisterende gravplass og utvidelsesdelen,           samt for å oppfylle mange besøkendes behov for å passere eller se en           kirke på nært hold som en del av den sakrale opplevelsen (Berglund           1994). Plasseringen av parkeringsplassen gjør at de besøkende går           langsmed utvidelsesdelen fram til hovedinngangen, noe som ifølge           Berglund er et annet moment som ble påpekt som viktig for å oppnå           den sakrale følelsen. Videre er det foreslått å plassere en port her.           Denne blir ikke detaljutformet i denne oppgaven, men det er av stor           betydning at porten er lukket, og at den fysisk må åpnes ved håndkraft           når man skal tre inn på utvidelsesområdet. Dette er i forlengelse av           det å tydelig markere at man går inn i et nytt rom, et rom som ikke er           hverdagslig – det sakrale rommet. Ett av målene man forsøker å oppnå           i dette annerledesrommet, er å frambringe en følelse av noe ekstraordinært           – at dette er et sted hvor tiden går litt saktere, og med det           rydder plass til de kontemplative tankene.          Den store omhegningen          Et annet ledd i dette er å hegne om gravplassen, å lage et tydelig           overordnet rom. Det understrekes at det å bli skjermet for hverdagens           lyder og synsinntrykk er noe som er høyt verdsatt av de besøkende til           gravplassen (Berglund 1994). På Hovin blir det lagt til rette for dette           på fl ere nivåer. Først i den geografi ske beliggenheten til stedet – som           er landlig og allerede i utgangspunktet godt skjermet. Videre hjelper           nyplantingen av trær til ytterligere overordnet avskjerming, blant            annet mot den umiddelbare bebyggelsen i vest. Store trær fungerer også som innramming av det store rommet gravplassen som           helhet utgjør. Det er unnlatt å plante store tuntrær i sør for å           beholde kontakten med kirken og den eksisterende gravplassen.           Mot veien i nord er det plantet treslag i en mellomstørrelse.           Disse er lavere enn de store tuntrærne, men høyere enn           trærne inne på gravplassen. Dette er for å lage en bedre skjerm           mot veien, men samtidig opprettholde en fi n utsikt nordover           – spesielt i forbindelse med sentralaksen. Neste nivå av skjerming           og innhegning kommer i form av de mindre trærne, som           omkranser og rammer inn hvert enkelt gravfelt, i samvirke med           hekker og gravplassens mur. Til sammen gjør dette at Hovin vil           oppleves som godt innhegnet og avskjermet.          Romlighet          Behovet for trygghet er en fundamental del av mennesket. Ute i           det fysiske miljøet ligger det naturlig for oss å ville ha ryggdekning           for å unngå å føle oss for eksponert. Hvis gravplassen blir           for åpen, er dette noe mange besøkende opplever som negativt           (Berglund 1994). Rommene på gravplassen bør ofte være utformet           slik at de oppleves som varme og beskyttende. En av informantene           til Berglund beskriver det slik: «I ett eget litet bås där           bara en eller två får plats skulle man för en stund stänga in sig           med sin sorg.» Skala og romlighet er viktige parametere i dette           prosjektet og er blant annet utledet fra historie- og analysearbeidet.           Steder hvor vegetasjon setter tydelige visuelle grenser for           romopplevelsen, blir ofte oppfattet positivt (Berglund 1994). Ved           utformingen av gravfeltene i dette prosjektet har funnene fra           forarbeidene vært førende. Samtidig har funnene til Berglund,           spesielt hva gjelder skala og verdsettelse av den intime romligheten,           vært med på å underbygge utformingen. Resultatet er blitt           en gravplass med mange, små og intime romdannelser, hvor det           også er lagt vekt på siktlinjer, diagonaler og forskjellen på sittende           og stående romopplevelse. Kilder:Berglund, I. 1994. Kyrkogårdens meditativa rum.            Verbum, Stockholm. 96 s. ISBN 91-526-2169-3            Borngässer, B. 2010. Arkitekturens historie; fra antikken            til vår egen tid. Spektrum, Oslo. 336 s. 978-82-7822-837-1 Bratberg, E. 2016. Hagebruk. I: Store norske leksikon            (https:\/\/snl.no\/hagebruk) Hentet 11. mars 2018            Bruun, M. 2007. Norske hager gjennom tusen år.            Andresen & Butenschøn, Oslo. 384 s. ISBN 978-82-7694-210-1||||||Johanneskirketrappene!!!BYENES UTEROMJohanneskirken troner på toppen av Nygårdshøyden. Foto: Bent René Synnevåg.Johanneskirketrappenei Bergen i ny draktJohanneskirken er byens største kirke, med sitteplass til 1500.         Kirken troner på toppen av Nygårdshøyden og er et viktig blikkfang         i enden av Bergens viktigste tverrakse. Formålet med ombyggingen         var å skape et attraktivt rekreasjonsområde med et         særlig ønske om bruk av vann.         TEKST OG FOTO: PROFESSOR, LANDSKAPSARKITEKT MNLA ARNE SÆLENTrappeanlegget har en blanding av 17 cm høye gangtrinn og 34 cm høye trinn for opphold. Foto: Bent René Synnevåg           I bunnen av trappene er det to meter brede vannfall.           Anleggsområdet strekker seg fra Bohrs gate ved foten av           Nygårdshøyden til toppen på Sydnes plass. Midtveis er           gateløpet delt av den tverrgående, horisontale Rosenbergsgaten.          Glatt og bratt          Den øvre delen fra Rosenbergsgaten til Sydnes plass ble           bygd rundt 1880 som en sammenhengende trapp i granitt.           På grunn av trinnenes dimensjon – platekantsten           – var trinnene både for høye i opptrinn og for korte i           inntrinn. Trappen var glatt og vanskelig å forsere.          Den nedre delen hadde skifertrapper på begge sider.           Gateløpet i midten var opprinnelig gruslagt, men ble på           1930-tallet asfaltert. Fram til ombyggingen startet i 2013           var denne delen benyttet til parkering. Stigningsforholdet           er omtrent 1:4, og i forbindelse med Melodi Grand Prix i           1986, ble det i trappene arrangert hopprenn på snø fra           Finse, der hoppkanten var i Rosenbergsgaten.          Gjenbruk med endret profil          Den øvre delen hadde tre trappeløp med mellomliggende           repos. For å gjøre trappeløpene mer brukervennlige ble           det lagt til et ekstra trinn nederst og øverst i hvert trappeløp.           Eksisterende platekantsten ble gjenbrukt, men profilet           ble endret slik at opptrinn er redusert fra 22 til 17 cm,           og inntrinn økt fra 28 til 35 cm. De nye trinnene fikk en           grov teksturmarkering ytterst på trinnet, mens resten av           inntrinnet har flammet overflate. De nye trinnene er i en mørk grå granitt som ytterligere markerer kontrast til de gamle trinnene. Selve opptrinnflaten er polert.          Reposene er godt synlige når man går nedover trappen.           Belegningen her består av åtte cm tykk granitt i fem ulike           formater og i fem forskjellige farger og mønstre. Modulsystemet           er forskjøvet for å unngå lange, sammenhengende           fuger. Akrylskisser på lerret har dannet utgangspunkt           for fargesettingen av hver repos.          De rustne vannledningsrørene, som hadde fungert som           håndlister langs trappene, ble erstattet av solide, rustfrie           håndløpere. Opprinnelig belysning fra en høy mast på nedre           repos ble erstattet av rekker med lyspullerter på begge sider.          Vann og benker er opplyst, og trappene er belyst fra pullerter.             Et vannfat med 29 stråler er fokus i pausepunktet – trappeanleggets midtre del.             Store støpejernsfat med sesongens blomster utgjør et apropos til de små privathagene.             Vannet renner fra strålene ned i en spesialdesignet bronserist.             Pausepunkt med lokaltrafikk          Etter å ha forsert den nedre delen representerer den           horisontale Rosenbergsgaten et pausepunkt. Gatens flate           er forskjøvet mot øst og byens sentrum. Den avgrenses av           en tre meter høy natursteinsmur med et glassrekkverk           ytterst. Det gjør at også barn og rullestolbrukere får           utsikt mot Torgallmenningen og Fløyfjellet i bakgrunnen.          Utvidelsen får dermed et plasspreg. Plassen kan trafikkeres           av lokaltrafikk i begge retninger, men inn på plassen           kan det kun kjøre én bil av gangen i hver retning.           Avgrensningen er utført av fire solide plantekasser\/           benker i granitt. Dette fører til at man uvilkårlig reduserer           hastigheten ved passering over plassen, noe som er           viktig med tanke på alle fotgjengerne som hver dag trafikkerer           anlegget på vei til eller fra byen. Tre av plantekassene har prydgress, mens det i den fjerde er           plantet et tre av koreahegg (Prunus maackii).          Plassgulvet er utført etter de samme prinsippene som           for den øvre delen, bortsett fra at granittplatenes tykkelse           er 15 cm og at de er satt i og fuget med sand.          Et vannfat med diameter 3,5 meter er plassens fokuspunkt.           Det er utgangspunktet for vannanlegget i trappene.           Vannet renner i 29 stråler ned i en spesialdesignet           bronserist med detaljer fra Johanneskirkens fasade.          Vannfatet og plantekassene\/benkene er opplyst. Det           samme gjelder for treet i den nordøstre kassen. Ellers er           plassen belyst med overhengende armatur.          Granittbelegningen på reposene har fem ulike formater og fem ulike farger.             Renner og vannfall          Den nedre delen er hoveddelen av det nye anlegget           – både i lengde, bredde, høyde og kostnadsmessig.          Vannet kommer ut fra dysene i to granittelementer ved           foten av natursteinsmuren. Herfra renner det rolig i           grunne, polerte renner over reposene, i kaskader på tvers           av og i bratte løp langs trappene. Til slutt ender rennen i           et vannstråle-element, der vannet først faller i en fordypning           i granitten, deretter ned i et rustfritt, integrert           element. Til slutt faller vannet til ro i en dyp, uthulet           granittboks.          I bunnen av trappene mot Bohrs gate er det et to meter           høyt og to meter bredt vannfall som ender i to bassenger           med et mindre vannfall imellom. Lyden fra vannfallene           skaper en kontrasterende, hvit støy som nesten fjerner           støyen fra ringveitrafikken i Håkonsgaten.          Reposer og plantefat          På nordsiden av trappene ligger private hageanlegg med           natursteinsmurer som avgrensning mot trappene. Boligene           har også inngang fra hagesiden, noe som kompliserte           arbeidet med de ulike nivåene i anlegget. Boligene på           motsatt side har også innganger fra trappene, men ikke           på samme nivå som hageinngangene. Dette har resultert i           et trappeanlegg der det er 2,5 meter brede trapper langs           begge sider, og med reposer tilpasset de ulike inngangene.           Forskyvning av repos har gitt muligheter for å utvikle           et sammensatt trappeanlegg med både 17 cm trinn for           ferdsel, og 34 cm trinn for opphold. Reposene er utført           etter samme prinsipp som i den øvre delen.          Store plantefat i støpejern kompletterer de private           hagene i nord. Plantefatene blir tilplantet på nytt gjennom           sesongen og gir dermed et variert fargespill i sommerhalvåret. Prosjektfakta           Prosjekt:Ombygging av Johanneskirketrappene           Byggherre:Bergen kommune, Grønn etat \/ Bymiljøetaten.           Prosjektansvarlig:Landskapsarkitekt Mogens Lock Hansen           Landskapsarkitektur og lysdesign:Landskap DESIGN AS v\/            professor, landskapsarkitekt Arne Sælen i samarbeid med In`by AS v\/ professor, landskapsarkitekt Ola Bettum og landskapsarkitekt Peer Lehn-Pedersen, alle MNLA           Utførende entreprenør:Bergen Bydrift AS           Areal:1250 m2           Anleggskostnad:18 mill. kr||||||Hellige kilder!!!HISTORISKE ANLEGGDen hellige kilden i Kilehagen, Ås. Foto: Ole Billing HansenHellige kilder– elsket, hatet … og glemt?Hellige kilder er blant de eldste kulturminnene vi har i Norge.         Hva vet vi om dem? Og hvordan tar vi vare på dem?         TEKST: MARINA GAMBORG,,           LANDSKAPSINGENIØRI uminnelige tider har mennesker vært           fascinert av vannkilder som kom opp av           jorden eller ut av fjellet. Hvor kom dette           rene vannet fra? Var det en gave fra guder?           Vannet fra slike kilder ble gjerne regnet som           helbredende og beskyttende. Man følte man           måtte gi fra seg en gave for å få kildens           legedom til å virke. Man ofret mye forskjellig,           men det mest vanlige var klesplagg,           mynter, synåler, spenner, drikkekar og           andre gjenstander i metall. I førkristen tid           ble kildene oppkalt etter norrøne guder som           Tor, Odin, Balder og Loke. Kildene ble ofte           rammet inn av steiner. De var både for           individuell bruk og for kollektive feiringer,           slik som sommersolverv.          Ble velsignet og fi kk nye navn          Når kristendommen kom til Norge, ble           den gamle naturreligionen forfulgt, og           vannkildene skulle bort. Men folks sterke           tro på vannets legedomskraft var vanskelig           å motstå. Det førte til at kirkene ofte måtte           tolerere kildedyrking. Utveien var å inkludere           kildene i den nye religionen. Slik ble           de velsignet og fi kk nye navn. Tor ble           erstattet med Olav den hellige. Kirker ble           ofte bygd i nærheten av kilder, siden det           var steder der folk pleide å samles. Med           nye navn fortsatt kildedyrkingen.          Olavskilden i Fjære, Grimstad. Foto: KEN \/ Wikipedia Commons             Olavskilden på Hammerberget i Lørenskog. Foto: Bernt Rostad \/ Flickr \/Wikipedia Commons             Tetting og gjenmuring          Da reformasjonen ble innført i Norge i 1537 ble situasjonen for kildene mye verre. Det forekom hekseprosesser og dødsstraff. Nå skulle overtro og sporene av katolisisme bekjempes. Det ble strengt           forbudt å bruke kildene, men igjen var det vanskelig å stoppe tilstrømmingen av folk til helbredende vann. Når ikke forbud kunne skremme, ble kildene tettet og murt igjen. Men heller ikke det var nok for å stanse kildedyrking.          Bra for kroppen          På 1600-tallet begynte leger og vitenskapsmenn           å vise interesse for kilder og vannet           derfra. Er kildevannet virkelig helbredende?           Man fant ut at kildene var rike på           mineraler. Tilgang til mineraler var ganske           viktig, siden folk på denne tiden var           underernært og lett fi kk mangelsykdommer.           Det ble populært med drikking av           kildevann og bading. Kilder dannet grunnlaget           for de første kurbadene. Noen av dem           ble etter hvert til luksushoteller. Det tok heller ikke lang tid før mineralvannproduksjon           kom i gang.          Ikke like trygt å drikke lenger          En godt bevart kilde hvor man har mulighet           til å drikke vann blir mye brukt og verdsatt           av lokalbefolkning og turister. Et godt           eksempel på det er Kjelleolla i Tønsberg.           Men i 2014 kom det varsel om at man ikke           kunne drikke fra kilden. Etter kraftig           nedbør over lang tid ble vannet sterkt           forurenset av sykdomsbakterier. I dag kan           grunnvann være forurenset av aktiviteter           som jord- og skogbruk, samferdsel, avfallsdeponeringer           og bensinstasjoner.          Glemt av folk fl est          I nyere tid virker det som om hellige kilder           er blitt glemt av folk fl est. Det er få som           har vist interesse for det historiske, det           geologiske eller det spirituelle ved kildene.           Blant interesserte var det myntforskere som tømte og renset kildene og noen lokalsamfunn           som kjempet for å bevare enkelte           kilder. Mye har gått tapt, først og fremst           under veibygging, etablering av landbruksområder           og boligfelt. Ett eksempel på dette           er kilden i Kilehagen i Ås. Så sent som i           2007 mistet vi den nesten i forbindelse           med boligbygging. Kilden ble reddet i siste           liten av det lokale historielaget.          Aktiv bruk          Tilrettelegging for bruk av kildene er viktig           for å holde i live gamle tradisjoner som er           med på å identifi sere landet og kulturen.           Samtidig må man ta hensyn til dagens           miljøsituasjon. Vannprøver må tas ofte og           ikke minst etter værforhold som skaper fl om           og mulig forurensning i nærmiljøet. Det er           imidlertid mange eksempler på aktiv bruk av           kilder i fl ere land i Europa. Man kan lære           spesielt mye av Storbritannia og Irland. I emnet LAA231 Grøntanleggsforvaltning,            org. form og forvaltning ved NMBU har            landskapsingeniørstudentene i annet            studieår i oppgave å skrive en artikkel            beregnet på fagpressen. Veileder for            oppgaven er instituttleder Tore Edvard            Bergaust. Temaet skal være aktuelt for            grøntanleggssektoren og blir valgt av den            enkelte student. park & anlegg trykker            disse artiklene med ujevne mellomrom.|||Signalprosjektet i Rakkestad:!!!BYENES UTEROMDen fargerike veggen malt av kunstneren Are Burås er blitt et blikkfang i Rakkestad sentrum. Den sjeldne, rødlistede øyenstikkeren er funnet i kommunen. Foto: Ole Billing HansenSignalprosjektet i Rakkestad:- Grønne innslag er «billig moro»Landskapsarkitekt Nils Skaarer trekker i en del tråder for å skape trivelige utemiljøer i         stasjonsbyen i Indre Østfold. Han innser at et prosjekt med begrensede midler og lang         varighet trenger en koordinator og ildsjel. Landskapsarkitekten mottok Rakkestad         Næringsråds første miljøpris rett før jul i fjor. park & anlegg ønsket å vite mer om         Signalprosjektet, som har skapt større stedsidentitet til «landsbyen».         TEKST: OLE BILLING HANSENØstfoldingen Nils Skaarer driver eget           landskapsarkitektkontor i Rakkestad.           Han forteller at initiativet til Signalprosjektet           ble tatt for nesten ti år siden, i           januar 2009. Da hadde kommunen søkt           Husbanken om midler til en oppgradering           av sentrumsområdet to år på rad,           men fått avslag. Ordføreren sto på sitt:           - Vi må likevel få til noe.          Fra frustrasjon til spor          Dermed så Signalprosjektet dagens lys i           tettstedet, som allerede omkring 1990           hadde fått omgjort Storgata til en miljøprioritert           gate. Landskapsarkitekt           Skaarer hadde gjort seg bemerket, blant           annet ved å tegne Velhaven, en stor og           innholdsrik lekeplass i Rakkestad sentrum,           åpnet høsten 2006. Lekeplassen er           beskrevet i p&a 2\/2008. I påfølgende           utgave i 2008 var Skaarer invitert som           gjesteskribent. Han kaller selv gjesteopptredenen           for en frustrasjonsartikkel hvor           han ramser opp det meste av det han           mener er negativt med utemiljøet i           Rakkestad, men legger også fram hva           tettstedet etter hans syn skulle ha. Blant           de opplistede manglene er det ikke så           underlig å fi nne igjen mye av det som nå           er blitt resultater av Signalprosjektet,           blant annet lommeparker, staudebeplantninger,           løkvekster i mange farger,           enkle sitteplasser langs hovedgaten,           spennende belegg samt kunst og annen           utsmykning. Det er ingen tvil om at           landskapsarkitekten har fått sette spor i           «1890 Rakkestad – en landsby midt           imellom».          Synlige tiltak og temaplaner          Skaarer er den første til å påpeke at Signalprosjektet           ikke hadde kommet i gang uten           samarbeid mellom de mange som er           interessert i utviklingen av sentrum. Han           nevner kommunalpolitikere og kommuneansatte           med ordfører i spissen, BaneNor           (tidl. Jernbaneverket), Statens vegvesen,           gårdeierforeningen, Rakkestad handelsstand,           Rakkestad næringsråd (hele 130           bedrifter!), ungdomsrådet og representanter           for de bevegelseshemmede.          - Vi begynte med det grunnleggende,           påpeker Skaarer. - Søppelfjerning måtte           vektlegges, og det ble lagt en søppelplukkingsplan           med rodeinndeling. Dessuten           måtte de eksisterende grøntområdene           skjøttes bedre. Det var viktig at tiltakene           var synlige og konkrete, slik at det var           lett å se endringene.          De første årene ble det også tatt initiativ           til å utarbeide en plan for grøntstrukturen,           en konkret skjøtselplan for beplantningene,           en oversikt over bygningene i sentrum og en kunstplan. Sentrale medlemmer i           Signalprosjektet har hentet inspirasjon og ideer fra besøk i byer som Enköping, Stockholm og København.          Begrenset budsjett          Kommunen vedtok å sette av 150.000           kroner årlig til Signalprosjektet. Landskapsarkitekten           mottar en femdel for å           lede prosjektet, utarbeide plantegninger           og sørge for framdrift. Innkjøpsbudsjettet           kan ha ulikt innhold fra år til år. I           2018 gikk de største investeringene til en           pumpe i parken, innkjøp av trær og           busker, enkel belysning og noen møbler.           Resten av budsjettet ble brukt til innkjøp           av planter og skjøtsel av fellesarealer.          Gårdeierforeningen har bidratt økonomisk           til Signalprosjektet, og det fylkeskommunale           programmet LUK (Lokalsamfunnsutvikling           i kommunene) har           bevilget midler til planlegging. Dermed           ligger fl ere planer klare til iverksetting.           Både ekspertise utenfra og ikke minst lokalbefolkningen har gitt innspill til           planene, som er begrenset til det som er defi nert som Rakkestad sentrum.          Fargerike blomster og møbler          Skaarer refererer til den danske arkitekten           Jan Gehl, som har framholdt at det           viktigste innholdet i et byrom skal plasseres i øyehøyde, og at den som           vandrer i sentrum, skal motta et nytt,           positivt synsinntrykk hvert femte           sekund. Signalprosjektet har sørget for           innkjøp av seks store blomsterurner i           støpejern og plassert dem langs Storgata,           slik at det alltid skal være et nytt           fargeblikkfang å oppdage når folk spaserer langs gaten. Innholdet i urnene           blir skiftet ut tre ganger i året; stemorfi           ol om våren, sommerblomster om           sommeren og lyngvekster om høsten.           En lokal gartner leverer plantene og           sørger for planting, mens vanningen blir           utført etter avtale med folk som har sin           arbeidsplass i nærheten. I tillegg har           Signalprosjektet bekostet innkjøp av           mindre støpejernsurner som medlemmer           av handelsstanden selv skjøtter.           Dette har fungert svært bra, ifølge           prosjektlederen.          Et annet fargeinnslag i sentrum er de           102 utplasserte stolene i sterke farger,           mens spesiallagde, blå skilt i gammel stil er montert på sentrale vegger og informerer           om veinavn.          Jernbaneparken er forvandlet fra plen           til blomsterpark, selv om det er noen           utfordringer å informere ugraslukerne           om hva som skal fjernes og hva som bør           få stå. BaneNor vil neste år opparbeide           enda et lite grøntareal. Skaarer roser           BaneNor for å være lydhøre. Da det           tidligere Jernbaneverket foreslo å felle ett           av de gamle almetrærne som gir tettstedet           identitet, protesterte fagfolk og           menigmann. Den statlige etaten ble           overtalt til isteden å beskjære treet slik at           det nå ikke lenger utgjør noen fare for           togtrafi kken.          Et øyenstikkermaleri som blikkfang          Sommeren 2015 fi kk Rakkestad et nytt           blikkfang. På en naken vegg uten vinduer ble           det malt et kjempebilde av en øyenstikker.           Kunstneren bak insektbildet er Are Burås fra           Sarpsborg. Skaarer forteller at ideen om et           stort veggmaleri møtte motstand. Flere           mente at virkemidlet ville være for kraftig,           men etter at maleriet sto ferdig, har diskusjonen           stilnet. - Maleriet får folk til å stoppe           opp, inspirerer til aktivitet i nærområdet, og           besøkende blir mer oppmerksomme på           butikkene i denne delen av Storgata, sier           Skaarer. Han forteller at arbeidet med           maleriet tok omtrent to uker. Veggen måtte           først påføres to strøk med grunningsmaling           før selve motivet kunne tegnes opp og males.          Når det gjelder valg av motiv – en           øyenstikker mot et strå av kornslaget bygg           – så har dette lokal forankring. Rakkestad           er en av landets store jordbrukskommuner, med omfattende arealer brukt til kornproduksjon,           og nær sentrum ligger svære           kornsiloer. Øyenstikkeren er en tofl ekklibelle           – en svært sjelden art funnet bare           noen få steder i Østfold (se faktaboks).           Rødlistearten har status som sterkt truet.          Tofl ekklibelle (tofl ekkøyenstikker) – Epitheca bimaculataArten er en stor øyenstikker med            gulbrunt bryst og grønne øyne.            Insektene har en kroppslengde på            60-65 mm og et vingespenn på            90-95 mm. Bakkroppen er svart med            gule fl ekker langs sidene. Bakvingene            har tydelige svarte basalfl ekker,            og forvingene har gule felter, men            intensiteten varierer med kjønn og            alder. Arten er påvist i Hof i Vestfold            og noen steder i Østfold. Arten er            funnet sporadisk i Russland, Sibir og            Japan, og den blir regnet som sjelden            og truet i hele Europa.            Øyenstikkeren trives nær soleksponerte,            næringsrike og dype skogstjern            og sjøer, men den kan også            fi nnes ved mindre myrtjern med rik            sumpvegetasjon. Den jakter på            insekter over åpent vann og fl yr fra            slutten av mai til juli. Flyvetiden er            kort, og arten påtreffes oftest i            slutten av juni. Nymfen er 28-35 mm            og har 3-årig syklus.            Arten er ømfi ntlig for forurensning.            Habitatene er sterkt fragmentert, og            arten er rødlistet i Norge.           Kilde: Faktaark datert 2008 fra Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo           Framtid          Storgata har betydelig trafi kk, og det kunne           være ønskelig i hvert fall å fjerne tungtrafi kk           og landbruksrelatert trafi kk. Men det blir           svært kostbart å legge om veien. Blant annet           må det bygges en ny undergang under           jernbanen. Et annet forslag har også vært           luftet – å legge en gate for gangtrafi kk           parallelt med Storgata, men i dag har de           fl este næringsdrivende lokaler med fasade ut           mot hovedgaten, så dette er ingen ønsket           løsning for handelsstanden.          Innbyggertallet i Rakkestad kommune           øker moderat, men etter hvert som folk           trekker unna Oslo på grunn av høye boligkostnader,           kan det bli mer attraktivt å slå           seg ned i en kommune med rikelige tomtemuligheter.          En av planene i Signalprosjektet for kommende år er å få etablert små plantepunkter           inn mot husveggene etter eksempel           fra utenlandske byer, som Visby på           Gotland. Arrangementet «Grønn gate» er           dessuten blitt en tradisjon. Da blir Storgata stengt for biltrafi kk og Rakkestads hovedgate           blir fylt av glade mennesker i markedsstemning.           Under slike arrangementer           kommer alle tiltakene i Signalprosjektet           virkelig til sin rett. Signalprosjektet utlyste i 2015 en konkurranse blant ungdomsskoleelever om utforming av en 11 meter lang           skillevegg mellom Kong Oscars plass \/ Liensparken og parkeringsarealet på nabotomten. Det kom inn 27           forslag, og åttendeklassingen Viktor Stubberud gikk av med seieren. Hans skisser ble til en relieffvegg med           utskårne jordbruksrelaterte motiver i cortenstål. Foto: Ole Billing Hansen           «VI SATSER LITT ETTER LITT – I SUM OVER TID BLIR DET BRA.»          NILS SKAARER, LANDSKAPSARKITEKT          Skulpturen «Bølgende kornåker» av Jenny Alnæs er utført i iddefjordgranitt. Den står i rundkjøringen som           markerer begynnelsen på Storgata. Foto: Ole Billing Hansen           – Alle sentrale aktører må være med dersom           Signalprosjektet skal fungere, sier Nils Skaarer. Foto: Privat           «FELLER VI ETT TRE I SENTRUM, SKAL VI PLANTE TO NYE.»          NILS SKAARER, LANDSKAPSARKITEKT          Signalprosjektet har bekostet små støpejernsurner           som blir tilplantet og skjøttet av den enkelte handelsstandsforretning.           Foto: Ole Billing Hansen           Skoleelever er gitt anledning til å pynte en vegg i sentrum. Foto: Nils Skaarer           Rakkestads lokale gartner Vidar Ringsby sørger for sommerblomstplanting i ett av sentrumsgatenes små bed. Foto: Nils Skaarerr           Signalprosjektet har invitert skoleelever til å legge tusenvis av tulipanløk på sentrale steder i sentrum. Det           legges vekt på å fi nne sorter som vil kunne komme igjen med ny blomstring i fl ere år. Foto: Nils Skaarer           Seks store støpejernsurner med sommerblomster er plassert langs Storgata, slik at de gående alltid skal kunne se minst ett slikt fargeinnslag. Foto: Ole Billing Hansenr         Rakkestad         Rakkestad kommune ligger i Østfold fylke, på østsiden av Glomma, nordøst for Sarpsborg.          Arealet er 435 kvadratkilometer og innbyggertallet ca. 8200. Navnet Rakkestad          skal opprinnelig være et gårdsnavn etter mannsnavnet Rakk, men det kan også          komme av tilnavnet Rakki, som betyr den raske eller djerve. Kommunen ble opprettet          med innføringen av det kommunale selvstyret i 1837. I 1917 ble Degernes utskilt som          egen kommune, men i 1964 fi kk Rakkestad sine nåværende grenser da Degernes igjen          ble en del av kommunen. Rakkestad er den mest betydelige jordbrukskommunen i          Østfold etter jordbruksarealets størrelse. Driften er allsidig og er grunnlag for en betydelig          næringsmiddelindustri. Østfoldbanens østre linje har siden 1882 gått gjennom          kommunen, noe som førte til sentrumsbebyggelse. Dagens bebyggelse refl ekterer de          mange stilartene som har vært rådende fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag. For          noen er Rakkestad kan hende mest kjent for å huse Rudskogen Motorsenter – nasjonalt          senter for motorsport, som ble etablert sør i kommunen i 1990.         Kilder: www.snl.noog markedsavisen «Markens grøde 2016»|||||||||Portalen!!!BYENES UTEROMPortalen– en ny bydel for mennesker og insekter i LillestrømLike ved jernbanestasjonen i Lillestrøm har det nå vokst fram en ny bydel         med Portalen torg sentralt plassert. Den 10.000 kvadratmeter store, sentrumsnære         tomta har ligget brakk i mange år og bare vært benyttet som parkeringsplass.         Etter fl ere runder med planlegging utlyste Obos arkitektkonkurranse i 2012.         LPO Arkitekter fant det riktige grepet for tomta og la planen for utbyggingen         med tilhørende torg, gågater og takhager.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT MNLA, CHRISTINA KROHN SKJÆVELANDFOTO: NADIA FRANSEN\/ LANDSKAPERIET ASNå er det blitt plass til butikker, hotell,           144 boliger, kontorlokaler med 1000           arbeidsplasser, restauranter med uteservering           samt Lillestrøms perle – Rosenberg           spiseforening.          En ny bydel          Utviklingen av denne delen av sentrum har gitt Lillestrøm et nytt           tyngdepunkt mellom jernbanen og           elva. Torget har fått en intim skala           som fungerer svært godt på hverdager           samtidig som det er plass til store           arrangementer. Belegninger, kanter           og trapper er av høy kvalitet, og det           er etablert mange hyggelige sitteplasser           på terrasser ved kafeene og           på plassene.          Veidekke Entreprenør AS har vært           hovedentreprenør for prosjektet, hvor           landskapsarbeidene er utført som en           samspillsentreprise med utbygger Obos.           Vefl en Entreprenør AS har utført grunnarbeider,           mens dyktige fagarbeidere i Spydeberg Utemiljø har utført anleggsgartnerarbeidene.           Landskaperiet AS har           vært landskapsarkitekt.          Offentlig torg og gågate          Gjennom kvartalet er det bygd en gågate           hvor det i tillegg til byens befolkning,           hvert år vil ferdes tusenvis av besøkende           til Norges Varemesse. Målet har vært at           torg og gater skal ha et grønt, intimt preg           og høy materialkvalitet. Det er jobbet           mye med detaljer for rotvennlig forsterkningslag,           høyder og overganger for å få plass til nødvendig vekstjord i et urbant           miljø med mange underliggende konstruksjoner.           Materialer og løsninger er           valgt ut ifra ønsket om at anlegget skal           stå godt over tid og tåle stor belastning           og slitasje.          Blomstereng og vegetasjonspalett          Kontorbygget er sertifi sert til Breeam           Very Good, noe som medførte at alle           uteområdene ble dokumentert som del           av Breeam-sertifi seringen. Dette ga           landskapsarkitektene ideen om å lage en artsrik blomstereng som en av takhagene.           Økologene i Naturrestaurering ble           engasjert som fagrådgiver, og det ble           samlet inn frø fra aktuelle planter i           nærmiljøet. Godt hjulpet av en tørr og           solrik sommer står blomsterengen i full           prakt allerede det første året – et fantastisk           artsrikt tilskudd til en takhage.          Blomsterengen er vakker i sommersesongen,           men kan gi et annet inntrykk i           etableringsfasen og andre deler av året.           For å få aksept og forståelse for å plassere           et engareal i takhagen til beboerne har det vært viktig å behandle kantsonen           godt. Kanten gir en tydelig avgrensning           mellom eng og plen. Den er delvis formet           som plantekasser i cortenstål med høstblomstrende           stauder. Det er også satt opp           et pedagogisk skilt som forteller om alle           fordelene blomsterengen har for biologisk           mangfold og informasjon om hvordan           engen skal skjøttes. Innimellom           blomsterengen er det plantet trær og           busker som både gir skygge og skaper liv           og form om vinteren.          Materialpalett          Torg, gågate og ganglinjer til kontoret har           belegg av granittplater. Det er brukt           kinesisk granitt i mørk grå farge, type           G654 med gradhugget overfl ate og fasede           kanter. Platene er levert i 120 mm tykkelse,           og tre bredder fra 40 til 75 cm. De er           lagt i et rolig stripemønster. Stripene er           lagt parallelt med hotellet og med samme           leggeretning gjennom hele gågaten og           torget for å binde disse to sammen.           Leggemønsteret forsterker lengderetningen           i gågaten og gir torget en interessant           avslutning mot Jernbanegata. Granittplatene           er lagt med dynamiske fuger og           forsterket med skiver av neopren-gummi.          Murer er bordforskalet og plasstøpt i           mørk grå betong. Overkanten på alle murer           er forblendet med granitt. Likedan er           trapper støpt og forblendet med granitt.           Det er brukt spesialelementer for kantstein           og sittekanter. Disse er alle sammen tegnet og produsert etter mål fra granittleverandøren           Beer Steen AS. Det er også           tegnet eget «Portalen-rekkverk» i pulverlakkert           stål med spiler av royalimpregnert           treverk.          Logistikk og framdrift på byggeplass          For et prosjekt av denne størrelsen, på en           trang tomt midt i byen, hvor både innredning,           fasader og uteområder skal stå           klart samtidig, har god framdriftsplanlegging           vært et viktig suksesskriterium.           Veidekke organiserte alle uteområdene i           prosjektet, som ble delt inn i 16 soner,           hvor alle sonene fi kk egen framdriftsplan.           Planen ble knyttet mot alle deler av           anlegget, som fasadearbeider, trafi kkstyring           med stenging av vei, planlegging for           NSBs mulighet for «buss for tog» og           myke trafi kanters atkomst til naboeiendommer           og Norges varemesse. Prosjektfakta         Prosjekt:Portalen – torg, gangvei          og takhage Utbygger:Obos forretningsbygg \/          Obos nye hjem Landskapsarkitekt:LANDSKAPERIET AS v\/ Christina          Krohn Skjæveland, Kamil Jerzyk,          Mona Kittelsen Røberg og          Marianne Thomassen – alle MNLA.          (Bjørbekk & Lindheim fram til          forprosjekt) Arkitekt:LPO Arkitekter AS Økolog:Naturrestaurering AS Entreprenør:Veidekke Entreprenør AS          Grunnarbeider torg og arealer på gateplan:Vefl en Entreprenør AS          Anleggsgartner torg og arealer på gateplan:Spydeberg Utemiljø AS          Anleggsgartner takhager: Braathen          Landskapsentreprenør AS          Leverandør granitt: Beer Steen AS Areal:Ca. 5000 m2opparbeidet          uteareal på gateplan og          ca. 2500 m2takhager Miljømål:Breeam Very good          (for kontorbygget)         Hovedingredienser for anleggsgartner i prosjektet torg og gater         Kantstein: ca. 1000 løpemeterGranittplater: ca. 1500 m2Granitt spesialelementerStorgatestein: ca. 300 m2Belegningsstein: ca. 550 m2Betongheller: ca. 500 m2Forblending av trapper og murerRotvennlig forsterkningslagPlanting av busker og trærTre år med skjøtsel og           vedlikehold|||stedegne slåtteengarter!!!VEGETASJONSETABLERINGDersom etableringen av slåtteeng lykkes, kan området i Stensparken se slik ut en dag på forsommeren. Illustrasjonen inneholder blant annet krattsoleie, knollmjødut, marianøkleblom, engtjæreblom og fagerklokke.Etablering avstedegne slåtteengarterI mastergradsoppgaven med tittelen «Etablering av slåtteenger med stedegne         karplanter i Oslo» er det diskutert hvordan etablering av slåtteenger med stedegne planteslag         kan gjennomføres. Naturtypen slåtteeng har et stort mangfold av arter knyttet til lokalmiljøer.         Flere insektarter og rødlistede arter er også tilpasset slike miljøer.         TEKST, FOTO OG ILLUSTRASJONER: LANDSKAPSARKITEKT MNLA BETINA ØVSTAAS AMUNDSENEttersom slåtteeng også er truet som følge av           endring av drift, nedbygging og fragmentering,           er det interessant å se nærmere på           hvordan man kan integrere naturtypen i           fremtidens planleggingspraksis for å bidra til           å opprettholde stedegne bestander. Mastergradsoppgaven           omsetter kunnskap om           skjøtsel, økologi og design til en beskrivelse           av et tankesett for en god planleggingsprosess,           samt hvordan det kan velges arter som           regnes som stedegne i Oslo kommune.          Bevissthet om begrepet stedegenhet og valg           av arter tilhørende hvert sted er en viktig del           av prosessen. Oppgaven har en grundig           omtale av begrepet. I denne artikkelen           fokuserer jeg på noen viktige temaer for å           lykkes med å etablere en slåtteeng.          Forberedelse av jorden før etablering          Da jord i park og hage ofte er næringsrik           og har et stort innslag av dominerende           gress og urteplanter, er det nødvendig å gjøre konkrete tiltak for at engvegetasjon           enklere kan etablere seg. En jordanalyse           kan være hensiktsmessig for å vurdere           behovet for utmagring eller kalking.           Utgangspunktet før etableringen spiller           en betydelig rolle, og innslaget av åpen,           fortrinnsvis næringsfattig, jord blir vurdert           å ha svært stor betydning før etablering           av eng-artene (Austad og Rydgren           2014). Det er fl ere måter å gjennomføre           utmagringen på.          Fjerning av gress-sjikt og tilføring av skrinn jord          Ved å fjerne det eksisterende toppsjiktet av           konkurransesterke gress, urter og næringsrik           jord (ca. 15-20 cm) blir forholdene gjort           enklere for spiring og videre vekst av eng-artene.           Gressplen kan effektivt fjernes med           ferdiggresshøvel, manuelt eller med hjelp av           større maskiner, men arbeidet må utføres           slik at en unngår pakking. En ny, sandbasert jord blandet med litt hagekompost er           ideelt når det skal tilføres ny vekstmasse           (Dybdal 2017). Denne kan freses ned i           eksisterende jord for å unngå sjikting. Er           det ønskelig å ha mer veldrenert jord, kan           grovsand eller grus også brukes.          Endret skjøtsel med fjerning av slått over tid og perforering med rake          Der det er akseptabelt at etableringen tar lang tid, og der det ikke fi nnes svært dominerende           urte- eller gressarter, kan arealer           gjøres magrere av slått med ljå eller klipping           to til tre ganger per vekstsesong. Enghøyet           skal da fjernes fra området. Etter fl ere år           med gjentatt slått og fjerning av slåtten blir           området sakte men sikkert mer næringsfattig,           og arter som bringebær, villroser, brennesle           og mjødurt går vanligvis ut (Svalheim,           2012). Rett før etablering av eng-artene er           det anbefalt å perforere gressfl aten med en           rake. På denne måten blir mer åpen jord           tilgjengelig for frø å spire i (Austad et al.           2015).          Bruk av duk og ny tilført jord          I mange tilfeller med uønskede arter, slik           som skvallerkål, vil ikke fjerning av topplaget           eller utmagring holde de aggressive           vekstene unna. I slike tilfeller kan det være           hensiktsmessig å bruke termisk behandlet duk (Pratensis AB 2016) etter fjerning av           gressmatten, og deretter legge på ny, ugressfri jord.           Innsamling av stedegent plantemateriale          Når det er klart for å begynne etableringen,           er det fl ere måter å få tak i arter på. I dag er           lokale frøblandinger og oppformerte           planter i plugg ikke lett tilgjengelig. Etterspørsel           og produksjon øker, men fortsatt           kan det være fornuftig å se til hva som           fi nnes av enger i nærområdet med tilnærmet           like miljøforhold for å fi nne stedegne           frøkilder. En måte å hente ut frø fra slike           donor-enger på er å slå eller klippe enghøy           på sensommeren (Austad og Rydgren           2014). Grunneier må varsles før innsamling           fra det aktuelle området, og slåtten kan           samles i papirsekker før materialet fraktes           til etableringsstedet.          Enghøyet legges ut der det skal etableres           eng, og bakketørkes der i tre dager for at frø           skal rekke å falle ned på bakken. Etterpå er           det viktig å rake sammen og fjerne høyet for           å unngå å tilføre næring. Bruk av           donor-enghøy kan nyttes for i større grad å           få med en mer helhetlig frøbank, men en           kan samtidig få en blanding av både ønskede           og uønskede arter som må følges opp i           ettertid. Ved å samle inn frø er det enklere           å velge ut arter for å få et mer spesifi kt           utvalg. Når det etableres med frø, er det er           best å så i august til september (i sørlige           deler av landet også utover i oktober).          Vårsåing fra april til mai kan også fungere           bra, men det krever ofte mer vanning           (Runeson og Runeson 2016). Blandinger med fl ere arter har vist seg å gi best resultat,           og anbefalt mengde frø er 3-3,5 gram per           kvadratmeter. En må videre sørge for at           frøene ikke kommer for dypt, da mange           frøslag er tilpasset å spire under lyse forhold           (Kirmer og Tischew 2006). For å få økt           årstidsvariasjon i engen, anbefales det å           samle inn frø fra samme lokalitet i både           august, september og oktober (Bjureke, pers.           medd. 13.03.18).          Valg av metode          Bruk av fl ere etableringsmetoder er også å           anbefale for rask etablering, da en kombinasjon           av pluggplanter, frø og enghøy fra           donor-eng er å foretrekke. Transplantasjon           av deler av eng kan gjøres for å få med arter           som kun sprer seg vegetativt, men dette og           naturlig revegetering blir sett på som supplerende           og ikke særlig effektive etableringsmetoder.           Hva som oppnås etter de ulike metodene,           kan variere, og metode bør derfor           velges etter målsetting. Raske og potensielt           dyrere metoder kan for eksempel velges der           folk oppholder seg mest, og på mindre felter.          Av skjøtsel trenger slåttemark årlig           slått (Svalheim 2012, Kiehl et al. 2010).           Dette er nødvendig for å sikre blomstring           år etter år (Kiehl et al. 2010). Slåtten bør           foregå på sensommeren, i august, for at           alle plantene på slåttemarka får tid til           både å blomstre og sette frø.          Aggressive arter som kan fortrenge de           ønskede engartene, bør lukes bort og da           fortrinnsvis på vår eller forsommer. Andre           viktige faktorer som er en del av prosessen           ved etablering, er:          - Bevisst samspill med andre faggrupper          Enighet om begrepsforståelse og           måloppnåelse med andre faggrupperEn grundig analyse og registrering av           eksisterende arter, områdebruk og           miljøforholdKompetanse innen økologisk           plantedesignKunnskap om aktuelle stedegne arterOppfølgingInformasjon om tiltak til besøkende           fra oppstart av tiltak.Forventninger          Når en vurderer tilslag, er det viktig å vite           at de ettårige artene blomstrer det første           året, mens de fl erårige som oftest blomstrer           det andre året (Ignatieva 2017). En           må også være forberedt på at ikke alle           artene vil etablere seg. Dermed kan en           planlegge å tilføre frø, enghøy eller           pluggplanter også etter etableringsstart.           Selv med godt tilslag kan det likevel ta           fl ere år før en oppnår ønsket resultat.          Uttrykket i engene kan også endre seg           fra år til år på grunn av dynamikken i           engvegetasjonen, påvirkninger fra ulike           miljøfaktorer og fra arter som fi nnes i           nærområdet (Pedersen og Rosef 2015).           Det betyr at det ikke kan forventes at           uttrykket og blomstringen blir akkurat           likt det en fi nner i donor-engen.          Formidling          For å sørge for at stedegent genetisk           materiale blir bevart i fremtiden, blir det           i oppgaven konkludert med at det er           viktig med formidling av kunnskap om           bruk av lokalt plantemateriale og skjøtsel           av kulturmarker. Om det skal bli en           økende del av fremtidens planlegging,           sees det også som nødvendig å fokusere           på holdninger og ferdigheter for at           tiltakene skal bli oppfattet som attraktive           og verdifulle.          På dette punktet kan oppgavens fokus på           design, skjøtsel og økologi bidra. Også det å           etterspørre oppformering av stedegne           eng-arter når det skal etableres i grøntområder,           blir viktig, slik at det blir enda mer           attraktivt å oppformere slike arter blant           planteskoler og andre produsenter.          Takk til veilederne for mastergradsoppgaven;           førsteamanuensis Line Rosef og           professor Anne Katrine Geelmuyden ved           Institutt for landskapsarkitektur, NMBU. Les gjerne hele mastergradsoppgaven på: http:\/\/hdl.handle.net\/11250\/2567181Kilder:Kildeliste fås ved henvendelse til redaksjonen.           Slåtteeng rundt kirkeruinene til Margaretakirken i Maridalens kulturlandskap.           Eng på Øvre Silkestrå som i oppgaven er foreslått å kunne fungere som en av donor-engene for etablering av slåtteeng i Stensparken.           Striper av vanlig plen i en blomstereng gjør området mer tilgjengelig. Illustrasjonen viser arter som blomstrer på sensommeren, slik som hjorterot, rødknapp, gulmaure og prestekrage.|||Japanlønn!!!TREPORTRETTETJapanlønn ’Aconitifolium’ har sterkt fl ikete blader og fl otte høstfarger i rødt.Japanlønn(Acer japonicum Thunb.)Ett av de treslagene som virkelig imponerer med fl ott høstfarge, er japanlønn. Bladene har         nærmest selvlysende rød farge. Høstfargen er årviss, og selv om trærne ikke blir så store,         lyser de virkelig opp i omgivelsene.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENJapanlønn hører til en gruppe med           småvokste trær i den store lønneslekta           som har om lag 150 arter. Viltvoksende           planter blir fem til syv meter høye trær           eller busker med greiner som danner           etasjer. Arten fi nnes viltvoksende på de           nord-japanske øyene Hokkaido og Honshu           i høydelag fra 900 til 1800 meter. Den           har trolig vært dyrket i Japan i lang tid,           men den er først kjent i kultur i Europa           fra 1864.          Kvisten er rødlig til grønnlig og har få           korkporer. Vinterendeknoppen er dekket           av minst to synlige, jevnstore, rødlige skjell. Årsskuddene er snaue. Bladene er           8-15 cm brede, nærmest runde i omriss,           men med 7-11 lapper. Lappene er eggformet           til lansettformet, tilspisset og uregelmessig           dobbelttannet. Bladene har           bronseaktig farge i en kort periode etter           løvsprett, men blir snart lysgrønne. De           får rød til oransje høstfarge. Halvskjermene           med blomster sitter i enden av           lange, hengende skaft. De blir synlige før           bladene folder seg helt ut og er dekorative,           selv om de bare er om lag én cm           brede. Begerbladene er mørkrøde til           purpurfarget, mens kronbladene er rosarøde. De karakteristiske lønnefruktene,           samaraer som sitter to og to sammen,           er om lag 3 cm lange og sitter ofte noe           skjult i bladverket.          Japanlønn og den nært beslektede           arten viftelønn (A. palmatum) er blant de           viktigste lønneartene til prydformål. De           er representert i svært mange parkanlegg           i Europa, Øst-Asia og Nord-Amerika, og           særlig har de lange tradisjoner i hagekunsten           i Kina, Korea og Japan. Småvokste           kultivarer egner seg godt i fjellhager           og steinrabatter, mens de mer storvokste           nyttes som frittstående eller i plantinger           sammen med alltidgrønne, som rododendron,           eller andre blomstrende busker.           Hos oss blir de mest storvokste kultivarene           sjelden høyere enn 3-4 meter, og           derfor kan de egne seg i dagens små           hager.          De japanske lønneartene bør plantes i           godt drenert jord som ikke tørker for           raskt ut. Plantene tåler ikke å stå på           steder der jorda blir vannmettet om vinteren. Dekking med et porøst, organisk           materiale beskytter det grunne           rotsystemet mot frostskader. Japanlønn           trives best i nøytral til svakt sur jord,           gjerne i halvskygge fordi bladene lett får           sviskader i sterkt sollys eller når fordampingen           fra bladverket er stor. Arten er fullt           herdig i kyststrøk og klarer seg også litt           innover i landet i sør, dersom vintertemperaturen           ikke blir for lav.          Det fi nnes en del kultivarer av japanlønn           i handelen. De avviker i vekstform,           bladstørrelse eller bladform. Blant de           vanligste her i landet er A. japonicum           ’Aconitifolium’. Den skiller seg fra arten           ved at den har fl ikete blader. Kultivarnavnet           viser til at bladformen minner om           bladene hos Aconitum, ei slekt som blant           annet omfatter vår viltvoksende fjellstaude           tyrihjelm – planter med brede, håndfl           ikete blader. Kultivaren A. japonicum           ’Aconitifolium’ har 10-15 cm brede,           lysgrønne blader, med fl iker som går           nesten helt inn til bladgrunnen. Kilder:Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze,            Bd. I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 pp. ISBN            3-489-71222-6            Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon            – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-            020-8 (Bind 1)            More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa.            Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6           Blomstene hos japanlønn er små, men dekorative mot et lysgrønt bladverk.           De fåtallige fruktene hos japanlønn sitter ofte skjult mellom bladene.|||Brattøra i Trondheim!!!BYENES UTEROMBrattøra friområde er et eksempel på byutvikling som gjenetablerer kontakten mellom sjøen og byen. Foto: Carl-Erik ErikssonBrattøra i Trondheim– der mennesker møter fjorden og elementeneMed den oppgraderte strandsonen på Brattøra har Trondheims innbyggere og de besøkende         til byen fått enkel og nær tilgang til fjorden og naturelementene. I tillegg til at området inspirerer         til aktivitet, er det gjennom prosjektet skapt en etterlengtet forbindelse mellom øst og vest.         TEKST: NINA ELISABET BRENNEOG INGUNN GRØTTE,TRONDHEIM KOMMUNESvingbrua knytter sammen Brattøra friområde med Skansenparken, gjør friområdet lett tilgjengelig og skaper en effektiv gang- og sykkelforbindelse mellom øst og vest i byen. Foto: Matthias Herzog, Norconsult         Trondheim kommune vedtok reguleringsplanen for Nordre           Avlastningsvei 25. september 2003 og har brukt anledningen til           å oppgradere strandsonen på Brattøra til et friområde som er           tilgjengelig for alle.          Kontakt med naturkreftene          - Fjordpromenaden er både robust og urban. Her får folk           nærkontakt med vær og vind, og det er et attraktivt sted både i           ruskevær og for å oppleve solnedganger over Munkholmen,           forteller Elisabeth Schöttler, som er avdelingsleder for landskapsarkitektur           i Trondheim kommune.          Naturens rå kraft, himmelens skiftende uttrykk og det særegne           midtnorske lyset blir forent her. Det smale friområdet er           avgrenset mot biltrafi kken med beplantning og knekte betongmurer,           noe som gjør friområdet til en egen verden. Brattøra           friområde er et eksempel på byutvikling som gjenetablerer           kontakten mellom havet og byen. Byens befolkning er gitt           tilbake muligheten til å komme ut til sjøen og oppleve naturens           ville krefter på nærmeste hold.          Allsidige aktiviteter og gjennomfart          Friområdet er populært og mye brukt. Det er blitt et sted som inspirerer til opphold og aktiv bruk, slik som soling, bading, fi sking, lek og piknik.          - Samtidig fi kk vi etablert et effektivt gang- og sykkelveitilbud           for folk på gjennomfart. Svingbrua vestover knytter           bydeler sammen og skaper en arkitektonisk helhet, forklarer           Schöttler.          Tidevannsforskjellen i Trondheim er på rundt 2,5 meter.           Dermed blir det ofte langt ned til vannoverfl aten. Likevel er           det mulig å komme helt ned til vannet på fl ere steder ved           hjelp av trapper og ramper. Piren med sitt gittergulv leder ut           over vannet og gir spektakulære opplevelser når bølgene slår.          Universell utforming          Prinsippet om universell utforming           er fulgt, og friområdet er derfor           tilgjengelig for alle. Det er trinnfrie           adkomster til vannet både ut på piren og ned til tidevannsbassenget.           Kanten på betongdekket, muren og           strukturforskjeller i dekket danner           naturlige ledelinjer. Oransje håndlister           gir god støtte både i ramper og           sjøtrapper.          - Gang- og sykkelveien langs bilveien           og over fjordparken nærmest           svingbrua er også godt belyst. Friområdet           som ligger parallelt med gangog           sykkelveien og nærmest sjøen, er           derimot ikke opplyst. Denne løsningen           gjør at de som ferdes gjennom           området, kan velge å oppleve nattehimmelen           over sjøen uforstyrret av           belysning, forteller Schöttler.          «DE SOM FERDES GJENNOM OMRÅDET, KAN VELGE Å OPPLEVE NATTEHIMMELEN OVER SJØEN UFORSTYRRET AV BELYSNING.»          ELISABETH SCHÖTTLER, AVDELINGSLEDER FOR LANDSKAPSARKITEKTUR          Betong og tre          Materialbruken er røff og tilpasset           stedet. Det er brukt råbetong både i           dekke og murer, og halve tømmerstokker           av kjerneved fra furu er brukt           i lange benker. Som en kontrast til alt           det grå, er detaljer på treverk og alle           ståldeler i en svært synlig oransje           farge.          Plantebruken er enkel og består av           robuste planter som tåler klimaet og           saltspruten i området. Trollnyperose           (Rosa pimpinellifolia, syn. R. spinosissima)           og tindved (Hippophaë           rhamnoides)danner et frodig skille           mellom gang-\/sykkelveien og friområdet.           Trær er plassert i lunder i den           østre delen av friområdet, nærmest           svingbrua.          Med sitt lette og originale rekkverk og sin store, knekte flate er svingbrua blitt en forlengelse           av friområdet. Brattøra-området er blitt knyttet sammen med Ila, og den nye promenaden langs sjøen inngår i tillegg i byens øvrige gang- og sykkelveinett.          Se også omtalen av prosjektet i park & anlegg 2\/2015. Piren med sitt gittergulv leder ut over vannet og gir spektakulære opplevelser når bølgene slår oppunder den. Foto: SLA Oslo AS           Håndlister i oransje gir god støtte både i ramper og sjøtrapper. Foto: Carl-Erik Eriksson           Som en sterk kontrast til alt det grå er detaljer på treverk og alle ståldeler malt knall oransje. Foto: Carl-Erik Eriksson           Prosjekt oppgradering på Brattøra           Friområdet har et samlet areal på 23 dekar.Området ble ferdigstilt og åpnet høsten 2014.Gang\/sykkelveien Skansen – Brattøra utgjør i alt 700 meter.Svingbrua er 100 meter lang.Statens vegvesen var byggherre og oppdragsgiverSLA Oslo AS\/Pir II Arkitektkontor AS var arkitekter.Norconsult AS, COWI AS, SWECO og Bjørn Hjelde har vært rådgivere\/konsulenter.Søbstad AS, Grunnarbeid AS og Implenia (brua) har vært entreprenører.|||Fjordsti i Sogndal sentrum!!!BYENES UTEROMMed Fjordstien er strandsonen nå blitt tilgjengelig for alle.Fjordsti iSogndal sentrumFjordstien er en strandpromenade i tettstedet Sogndal i Sogn og Fjordane. Den går fra         den nye Lofnesbrui langs Sogndalsfjøra til Saften elvepark ved Sogndalselvi. Stien skal         til slutt ende ved Sjøkanten badeplass. Fjordstien ble offi sielt åpnet 24. august i år.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT MNLA SVANUR LARUSSON,MULTICONSULT FOTO:           TORE F. LIE,FALKEBLIKK AS          Turveier er vanligvis ikke kontroversielle          eller konfl iktfulle tiltak. Fjordstien i          Sogndal sentrum er imidlertid et unntak.          Siden de første forslagene om fjordsti          kom på 1980-tallet har den vært omdiskutert,          etterlengtet av mange, men ikke          av alle. Stien går gjennom eiendommene          til om lag 30 grunneiere. Det har vært en          lang prosess for kommunen med klagebehandling,          rettslig skjønnsprosess og          avtaleinngåelser med grunneiere.          Mer enn en gangvei          Sogndal kommune har stått for byggingen av Fjordstien, som går langs Sogndalsfjøra          og i Saften. I prinsippet er den en 2,5 til          3,2 meter bred gangvei med fast dekke,          støttemurer i naturstein ned til sjøbunnen          og belysning integrert i rekkverk – men          Fjordstien er ikke bare en gangvei. Med          Fjordstien har kommunen og politikerne i          Sogndal villet åpne opp den lukkede strandsonen          som tidligere har vært stengt for          allmennheten.          Aktiviteter          Langs stien er det lagt opp til møteplasser,          opphold og aktivitetstilbud fl ere steder.           Hvis man starter turen i øst ved kajakklageret          til Sogndal Turlag og går mot vest,          kommer man først til en treningspark med          et behagelig gummidekke. Treningsparken          består av fargerike apparater til bruk for          egenvekttrening.          Litt vest for treningsparken ligger en buldrevegg          langs stien. Veggen står på gummidekke          og er dekorert av den lokale kunstneren          Stine Lilloe Olsen. Klatreklubben          har bistått ved montering av klatregrep.          Ved siden av buldreveggen ligger en bruddhellebelagt          oppholdsplass med utegrill,          benker og bord som er tilrettelagt fors rullestol. Fra plassen har man en fantastisk          utsikt mot fjorden, fjellene og trehusbebyggelsen          i bukten. Noe lengre mot vest fi nner          man et amfi i førdegranitt. Her er det en          enda mer spektakulær utsikt mot fjorden          og omgivelsene.          Treningsparken består av fargerike apparater til bruk for egenvekttrening.           Innerst i Sogndalsbukta går Fjordstien mellom og forbi sjøboder            og gammel trehusbebyggelse.           En buldrevegg er dekorert av den lokale kunstneren Stine Lilloe Olsen.           På pelers          Når man kommer lengre inn i bukten,          går man fra asfaltbelegg til tredekke. Langs og forbi det 100 år gamle Hofslund          hotell er sjøbunnen så bratt at stien          er bygd på peler av tre. Foran hotellet er          det to brygger av tre som står rett ut fra          stien på store stålpeler. Innerst i Sogndalsbukta          ligger Fjordstien lavere. Her          går den imellom og forbi sjøboder og          gammel trehusbebyggelse og har dekke          av betong og tre.          Langs stien, inne mellom sjøbodene, er det bygd en liten lekeplass med          apparater og gummidekke. Like ved er          det anlagt to badeplasser med sittetrapper          i granitt langs stien og møblering.          Fra Helgeheimsvegen Rv.5 ved Hofslund          hotell er det anlagt gangveiforbindelse          som går ned til Fjordstien og treffer          denne ved ene enden av pelekonstruksjonen.          Fjordstien har breddeutvidelser i          svingene for at de som har sjøboder skal kunne kjøre med liten båt på henger til båtslippen ved naustet          til Sogndal Turlag.          Saften          Elveparken Saften ved munningen av Sogndalselvi har en 2,5          meter bred asfaltert sti med belysning. Parken har oppholds- og          aktivitetstilbud som buldresteiner, åpen plen for lek og sportslige          aktiviteter, utegrill, benker og bord.          Harmonisk materialvalg          Det har vært en målsetting å bruke materialer som harmonerer          med trehusbebyggelsen, sjøbodmiljøet og den eldste delen av Fjordstien, som ligger nærmest Lerumskaien. Murer,          trapper og kanter er av naturstein – øyegneis (Førde granitt).          Rekkverk er av galvanisert stål, og møblene er av galvanisert          stål og tre. I grenser mot naboer er det hekk eller hvitmalte          stakittgjerder, som mange steder i trehusbebyggelsen.          Fjordstiens dekkemateriale er av tre typer. Der stien ligger lavt, ers det brukt fi berarmert betong. Der den ligger          høyere, er det brukt asfalt, mens det er          tredekke der stien er bygd på peler. Rekkverk          på murer skulle være så transparent som          mulig og har integrert pullertbelysning som          lyser rett ned på stien. Lekeplass og treningsparker          har plasstøpt gummibelegg med          sandgul farge. Stigningen på Fjordstien er          svært gunstig for dem som triller barnevogn,          bruker rullestol eller ikke liker å gå i bratte          bakker.          Materialene er valgt slik at de harmonerer med trehusbebyggelsen,            sjøbodmiljøet og den eldste delen av Fjordstien.           Byggefaser og infrastruktur          Fjordstien har vært delt i tre etapper; Saften          elvepark (ca. 300 m), Del 1 (ca. 300          m) fra Rusebakken til Hofslund hotell og Del 2 (ca. 500 m) fra hotellet til rundkjøringen          og til Rv.5 om lag der Folkehøgskolen          ligger. Der møter den fortsettelsen          til Loftnesbrui som Statens          vegvesen har hatt ansvaret for.          I Fjordstiens Del 1 og 2 er det lagt          infrastruktur i veikroppen, spillvannsledning          og vannledning med tilhørende          pumpeanlegg. Private avløpsanlegg i          strandsonen er blitt sanert og knyttet til          det offentlige avløpssystemet. Flere          steder er det lagt trekkerør for fjordvarme          tvers igjennom veikroppen.          Med Fjordstien er strandsonen nå          blitt tilgjengelig for alle – til glede for          store og små. Fra den bruddhellebelagte, universelt utformede oppholdsplassen med            utegrill, benker og bord er utsikten mot fjorden og fjellene upåklagelig.           Belysning er integrert i rekkverket.           ProsjektfaktaProsjekt: Fjordsti i Sogndal sentrum Prosjektledelse: Sogndal kommune Byggeledelse: Sogndal kommune Konsulent: Multiconsult AS, Bergen Entreprenører:Hovedentreprenør del Saften:FS Anlegg AS Elektro: Mesta Elektro AS Asfalt: Instefjord Asfalt AS Hovedentreprenør Del 1: Contexo AS Elektro: Mesta Elektro AS Betong og trearbeider: Contexo AS Rør: Contexo AS Spunting: Hallingdal Bergboring AS Peling: Fundamentering AS - FAS Beplantning: Åberge Planteskule Hovedentreprenør Del 2: K.A. Aurstad AS Elektro: Mesta Elektro AS Betong og trearbeider: AH Bygg AS Rør: Ingmar Fimreite AS Peling: Hallingdal Bergboring AS Beplantning: Åberge Planteskule Asfalt: Instefjord Asfalt AS Prosjektperioder: 2013 og            2015-2018 Kostnadsramme: 38,5 mill. kr            (kontraktsum entreprenør) Forslag om forbud mot 8            PAH-stoffer i gummigranulater            på sports- og lekeplasser           EU gjennomførernå en internasjonal høring             av et forslag om forbud mot gummigranulater             som inneholder én eller fl ere av åtte polysykliske             aromatiske hydrokarboner (PAH) over             en gitt konsentrasjon under kjemikalieregelverket             REACH. Høringsfrist til det             europeiske kjemikaliebyrået ECHA er satt til             19. mars 2019, men det oppfordres til å sende             kommentarer innen 16. november i år.Forslaget om forbudgjelder for omsetning             av granulater som til sammen inneholder mer             enn 17 mg\/kg av spesifi kke PAH (se Miljødirektoratets             netts ide). Forslaget gjelder for             bruk av disse granulatene som fyll eller i løs             form ved lekeplasser, kunstgressbaner eller             andre sportsapplikasjoner.             Melding fra Miljødirektoratet 11. oktober 2018||||||Ny bypark på «Værste»!!!BYENES UTEROMNy bypark på «Værste»i FredrikstadLangs Vesterelven, som renner gjennom Fredrikstad sentrum, har byen fått         en ny, fargerik bypark på området til gamle Fredrikstads Mekaniske Verksted på Kråkerøy.         Byparken er etablert på sørvestsiden av elven langs kaianlegget         og er en del av et stort område som er under stadig utvikling.         TEKST OG FOTO: LANDSKAPSARKITEKT SIRI-LINN GARDAN SØRUM OG LANDSKAPSINGENIØR MNLI             NINA CHRISTINE SIMONSEN,COWI FREDRIKSTAD          Værste-området på Kråkerøy er en forlenget del av Fredrikstad          sentrum og har i de senere årene hatt fl ere spennende prosjekter.          I historisk sammenheng vil området først og fremst bli          husket som «FMV», Fredrikstad Mekaniske Verksted, et          mekanisk verksted og et meget stort skipsverft, i perioder          størst i Skandinavia. Dette medførte stor aktivitet i området i mer enn 100 år, fra 1870 til 1988, og har formet mye av identiteten          til Fredrikstad. Områdene eies i dag av Værste AS, som          ønsker å bevare den historiske forankringen i utviklingen av          området. Som en del av dette arbeidet er det utarbeidet en          egen designmanual som gir overordnede føringer for utforming          og design.          En bypark for alle          Vesterelven brukes som en viktig infrastruktur-åre. Blant annet          har byfergen, som har fergeleie fl ere steder langs elven, stoppested          ved parken. Dette er et viktig knutepunkt for myke trafi -          kanter, for her ligger Fredrikstad stadion, boligblokker, arbeidsplasser          og skoler. Stedet fungerer          derfor som uteområde for fl ere          forskjellige brukergrupper, og akkurat          dette har vært vesentlig i arbeidet          med utformingen av parken.          Det var viktig å ivareta naturlige          gangakser samtidig som man ønsket          et parkpreg og ikke en åpen plass.          Der hovedstrømmene av gangtrafi kk          beveger seg, er det lagt betongheller          i et spennende mønster, og gjennom          parken er det etablert en akse i          kileform. Formen på gangaksen er          naturlig ledende for gangtrafi kk til          og fra byfergen og i retningen nordvest          til sørøst. Arealet langs elven          følger mønsterlegging av betongheller          og bruk av cortenstål slik det          tidligere er etablert langs elven i          Værste-området. På denne måten          fortsettes en elvepromenade som          strekker seg omtrent 200 meter fra gangbroen som knytter Fredrikstad sentrum sammen på begge          sider av elven. Cortenstål er i dette tilfellet brukt som en          påminnelse til historien om bruk av stål til skipsbygging i          området.          Trening og lek          Med et areal på ca. 3.200 kvadratmeter          og ivaretakelse av gangakser var det også          andre brukergrupper man ønsket å legge          til rette for. Parken omfatter derfor          frodige grøntarealer med stauder og trær,          leke- og treningsarealer, sjakkbrett og          ulike sittearealer.          På gressområdene utenfor leke- og          treningsarealene er det rom for rekreasjon          i fl ere forskjellige oppholdssoner. Det er grupper av frittstående, fargerike          stoler som kan dreie 360 grader. Disse gir          mulighet for å velge om man vil sitte og          se mot vannet, dreie stolene etter solen          eller mot aktiviteter i parken. Stolene gir          mulighet for å sitte alene eller i grupper.          Ellers i parken er det benker i gressarealene,          og granittkantene ned mot aktivitetsarealene          består av to sittetrinn med          trebenker. Denne kanten kan brukes til å          sitte på og\/eller leke eller trene på,          samtidig som den utgjør en naturlig          avgrensning for de minste barna mellom          lekearealet og elven. Universell utforming          har vært i fokus for å gi tilgjengelighet          for alle aldersgrupper og for å ta          hensyn til ulik funksjonsevne. Det er          benyttet ulike leke- og treningsapparater          til å motivere for lavterskelbruk i et          folkehelseperspektiv. Treningsapparatene          gir mulighet til å trene ulike deler          av kroppen og utføre flere ulike øvelser          på hvert enkelt apparat. Lekeapparatene          består av en populær fugleredehuske,          hoppeknotter og hoppekuler i          gummi, balansebommer, klatrestativ          med sklie og klatrevegg, vippedyr,          turnstenger og sjakk.          Godt synlige i bybildet          Man ønsket å være litt dristig når det          kom til fargevalg i parken. Det plasstøpte          gummidekket ved leke- og treningsarealene          har derfor friske farger som turkis          og oransje med sirkulære mønster. De          dreibare stolene og lekeapparatene er i          forskjellige farger og står i kontrast til          øvrige farger og dekker i parken.          Vegetasjonen i parken er valgt for å          skape nysgjerrighet og årtidsvariasjon, da          parken er godt synlig fra områdene på          andre siden av elven. I gressarealene          sammen med stolene er det plantet          solitærtrær av japankirsebær, som har rik          blomstring om våren. Japankirsebær er          kjent for å tiltrekke seg oppmerksomhet          under blomstringen. Det er også plantet          hvitpil ‘Chermesina’, som er inspirert av          elvemiljøet. I prydbedet er det plantet          stauder av rosestorkenebb ‘Ingwersen's          Variety’, purpursolhatt ‘Magnus’, steppesalvie          ‘Ostfriesland’, blomsterløk av          kirgisløk og prydgress av hårfjørgras,          blåmolinia og Sesleria. I plantekassene er          det plantet magnoliatrær (‘Daybreak’) og          stauder av rosestorkenebb 'Ingwersen's          Variety'.          Belysning          Det er laget en egen lysplan for parken utført av Rambøll og          Storm Elektro AS. Det er benyttet effektbelysning i parken,          som uplights til de frittstående trærne og LED linjearmaturer          langs sittekanten ved leke- og treningsarealet. Effektbelysning          er benyttet for å skape et spennende og trygt parkområde          også etter mørkets frambrudd.          Utfordringer           Omtrent en tredjedel av parken er plassert over parkeringskjelleren          til de nye boligblokkene ved parken. Dette har vært en av          utfordringene gjennom prosjektets oppstart. Grøntarealene          over parkeringskjelleren er bygd opp med granittkanter for å          sikre nok vekstjorddybde til gress og vegetasjon, samt å hindre biler fra å kjøre opp på parkeringskjellertaket. Slike parkområder          etablert «på lokk» er svært utfordrende med tanke på          vegetasjon, bruk og skjøtsel. I denne parken var det ønsket          at parkeringskjelleren skulle integreres i parkens øvrige          utforming.          Under byggeprosessen var det også utfordrende å anlegge          park på parkeringskjeller med tanke på maskinbruk og vektbegrensning.          Den tørre sommeren gjorde det dessuten ekstra          utfordrende med nyetablering av beplanting. På et gammelt          mekanisk verksted og verft er det heller ikke fritt for forurensede          masser i grunnen. Kort byggetid og begrenset plass utfordret          logistikken, men entreprenøren løste dette med god planlegging          og stor aktivitet i byggeperioden.          Godt samarbeid har gitt et fi nt resultat          Det gode samarbeidet mellom oppdragsgiver, landskapsarkitekt          og entreprenør gjennom hele prosjekterings- og byggeprosessen          har vært avgjørende for det gode resultatet. Når det oppsto          uventede ting og endringer underveis, har alle parter lagt vekt          på å være løsningsorientert. Dialogen mellom partene har vært          god og ført til at utfordringer som har oppstått, er håndtert          fortløpende. Det gjør det morsomt å jobbe sammen om et          prosjekt, og man blir stolt av resultatet.          ProsjektfaktaProsjekt:Værste brygge byparkSted: Kråkerøy, Fredrikstad Størrelse: 3200 m2 Byggherre: Værste AS v\/ Sigbjørn Moe og Roy Jacobsen Prosjektleder: Magnus Holmskau, COWI Fredrikstad Fagansvarlig VA: Magnus Holmskau og Tor Arild Pedersen, COWI FredrikstadFagansvarlige landskap: Siri-Linn Gardan Sørum og Liv Marie Bodal, COWI Fredrikstad Lysdesign: Rambøll og Storm Elektro ASEntreprenør: Råde Graveservice AS, avdeling Råde LandskapProsjektleder, byggeleder og anleggsgartner: Petter Gabrielsen, Lars Erik Eriksen og Mikael Kristiansen, Råde Graveservice avd. Råde LandskapByggeperiode: mai – august 2018Kontraktsverdi: 4,7 mill. krFerdigstilt: august 2018||||||FAGUS!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankAllergivennlig vegetasjon langs elv            Spørsmål:Langs en regulert elv som renner ut i             sjøen, skal det plantes inn krattaktig             vegetasjon. På denne tomten i sone 8 er             det også omsorgsboliger. Det er derfor et             poeng at vegetasjonen er både naturlik             og allergivennlig. I tillegg må plantene             tåle høy vannstand. Vi har vært innom             gråor, selje, lappvier, istervier, hegg             og bjørk, men ingen av disse er særlig             allergivennlige. Hvilke andre planteslag,             som man kan anta avgir mindre pollen             enn de nevnte, kan passe inn i denne             situasjonen?             Svar fra Kristian Nyvoll, FAGUS-rådgiver             innen plantevalg for Nord-Norge:Folk har ulike allergier. Noen får reaksjoner             ved å berøre planter, andre får             allergiske reaksjoner av pollen som             svever i lufta.             Dere ønsker en naturlik krattbeplantning             mot elvebredd og strand. Om             planterøttene utsettes for saltvann 1-2             ganger i døgnet, blir det vanskelig å få             etablert tett vegetasjon av busker og trær.             Rogn (Sorbus aucuparia), villrips (Ribes             spicatum)og tindved (Hippophaë rhamnoides)er hardføre busker og trær med             naturlig utbredelse i Norge. Disse fi nner             man også i flomsonene langs elvebreddene.             Ripssorten ‘Losvar’ er valgt ut blant             villrips i Alta og får vakre høstfarger. Jeg             har så langt ingen informasjon om at             disse kan forårsake allergier.             Furu (Pinus sylvestris)og einer (Juniperus communis)vokser også naturlig i             Norge. Med rett opphav vil disse også             være aktuelle, men trolig ikke i flomsonen.             I planteskoler fi nnes det utvalgte             nord-norske sorter av einer.Dette er første gang jeg hører at hegg             (Prunus padus)og vier kan være problematiske             i forbindelse med allergier. Dette             er også hardføre arter som man fi nner             naturlig i flomsonene langs elvene, og             langs strender. Om pollen fra Salix-arter             framkaller allergi, kan man omgå problemet             ved å plante hunnplanter. Imidlertid             kan man da få et lite «snøvær» av frø om             sommeren. Jeg foreslår flere arter av             Salix; grønnvier (S. phylicifolia)– busk,             gråselje (S. cinerea)– busk, istervier (S.             pentandra)– busk til tre, og svartvier (S.             myrsinifolia)– busk til tre. Hegg (Prunus             padus)mener jeg bør være aktuell, men             hardføre kloner\/herkomster bør velges.             Jeg har forstått spørsmålet slik at dere             kun ønsker arter av busker og trær med             naturlig utbredelse i Norge og har derfor             ikke ført opp andre arter.             Oppdatert kunnskap          om settelagSpørsmål:Når vi skriver inn «settelag» i søkefeltet          på FAGUS, er siste spørsmål datert 2014.          Nå er vi nysgjerrige på om det fi nnes noe          mer oppdatert kunnskap og erfaringer          knyttet til dette.Vi kommer stadig bort i ulike meninger          og innvendinger om hva rett settelagsfraksjon          for gatestein er, spesielt i kjøreutsatte områder. Er det riktig at vi          alltid skal unngå 0-stoff i settelag? Hva er          ideell oppbygging for gatesteinbelegg i          kjøreutsatte områder?          Norsk Standard sier at det skal benyttes          fraksjon mellom 2 og 8, og for fuging          0,5 til 2(4). Hva med gatestein som          legges på varmesløyfer\/snøsmelteanlegg?          Visstnok er varmeledningsevnen bedre i          finstoff?          Svar fra René Kierstein, rådgiver innen          anleggsteknikk og steindekker:          Det er riktig at det fi nnes en del ulike          meninger om settelag, selv om det er          relativt enkelt. Norsk Standard (NS)          bidrar ikke akkurat til avklaring. Standarden          anbefaler kun 2\/8 uansett steintype          og bruksområde. Dette er farlig og          delvis feil. (Jeg tør være så direkte siden          argumentene er entydige.)          Spesielt gatestein i trafi kkerte arealer          er ekstremt avhengig av et stødig bærelag.          Det som kalles korning (uten fi nstoff)          har veldig liten stabilitet. Korning          lar seg i tillegg ikke komprimere, noe          som skal oppnås ved nedbanking av          stein. Steinene vil alltid ligge på noe som          ligner et «kulelager». I tillegg til manglende          styrke er korning ikke fi lterstabilt.          Det betyr at fugematerialet (som må          være 0\/4 eller 0\/8 ved storgatestein) blir          vasket ned i settelaget. Det er grunnen til          at vi ofte ser tomme fuger, noe som øker          faren for at steinene står ustabilt. På          trafi kkerte arealer vil dette føre til deformasjon          og skader.Settes stein i trafi kkøyer eller arealer          uten belastning, eller når overvann skal ledes gjennom med vilje, kan stein settes          i korning. Fugene fuges som ellers (ikke          ved permeable dekker) med materiale          med fi nstoff men det må fuges\/våtfuges i          fl ere omganger for å mette fugen.          Oppbygging i kjørearealer er som følger          (vil være i samsvar med ny N200):          Forsterkningslag forkiles med knust          berg 0\/32 (50 mm).Bærelag av knust berg 10, maksimum          15 cm, 0\/32-0\/63 (avhengig av tykkelse),          alternativt drensasfalt eller drensbetong          (se ny N200).Bærelag av knust berg 10, maksimum          15 cm, 0\/32-0\/63 (avhengig av tykkelse),          alternativt drensasfalt eller drensbetong          (se ny N200).Fuges med 0\/4 ved smågatestein og 0\/8ved storgatestein, våtfuges før komprimering,          kan bestå av knust berg eller støpesand.          Snøsmelteanlegg under gatestein          anbefales å ligge i bærelag av drensasfalt,          ikke i settelaget, siden gatestein blir          banket ned i settelaget, som i tillegg          ikke skal være mer enn 50 (smågatestein)          eller 60 mm (storgatestein) tykt.          Gatestein varierer en del i tykkelse, noe          som også eventuelt vil kunne skade          anlegget.          Ved bruk av heller eller plater kan          sløyfene legges i settelaget.          Løsningen vil være prosjektavhengig.          Det som er helt avgjørende og viktig, er at det trengs materialer med fi nstoff der          det er belastning. Videre må materialene          kvalitetssikres med tanke på siktekurve          for å unngå for mye fi nstoff!          At standarden generaliserer kun 2\/8          for samtlige steintyper er farlig og feil!          For eksempel må også belegningsstein          legges i 0\/8. Heller og plater kan derimot          legges i ensgraderte fraksjoner, men de          krever også et stabilt underlag som          inneholder fi nstoff.          Skal du håndtere overvann lokalt, vil          det være en helt annet overbygning. Det          kan ikke sammenlignes med tradisjonell          steinsetting. Ulike formål krever ulike          løsninger!|||Alt til gravplassdrift, men også til andre grøntanlegg!!!BEDRIFTSOMTALEBentzen AS:Alt til gravplassdrift,men også til andre grøntanlegg         Bentzen-navnet er velkjent i Moss. Virksomheten har røtter helt tilbake til et         snekkerverksted i 1873, og nå er fjerde og femte generasjon aktivt med i driften.         Men under samme paraply fi nner vi tre ulike fi rmaer, hvert med sin egen spesialisering         innen gravferd og gravplassdrift. Bentzen AS har i tillegg tatt steget ut av gravplassen         og har opparbeidet en solid kundekrets innen annen grøntanleggskjøtsel.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENMelex el-biler til bruk på gravplasser og i andre grøntanlegg er ett av hovedproduktene hos Bentzen AS.         De ansatte er f.v. Linda Wiseth, Helge Granly, Terje Chr. Larsen og Paul J. Bentzen.Under Bentzen-paraplyen fi nner vi Moss          Begravelsesbyrå AS, Bentzen Gravferdsutstyr          AS og Bentzen AS. Det er sistnevnte          som er fokus for denne artikkelen, for          Bentzen AS er blant annet kjent for å          levere små elektriske biler til parkdrift.          Fram til i dag har fi rmaet levert 470 slike          polskproduserte biler, forteller daglig leder          Helge Granly, som har 26 års fartstid hos          samme arbeidsgiver.          ElbilerInntil 1995 var leverandøren av Melex          el-biler og annet parkutstyr en del av Moss Begravelsesbyrå. - Men etter hvert ble det          litt underlig at kundene måtte ringe til et          begravelsesbyrå for å investere i en el-bil,          smiler Granly. Dermed ble Bentzen som          leverandør av park- og kirkegårdsutstyr          skilt ut som et eget AS. El-bilene er for          øvrig levert til fl ere brukergrupper, blant          annet industriforetak. I dag markedsfører          fi rmaet syv ulike Melex-modeller i fl ere          varianter. De kan ha lasteplan eller skap,          hydraulisk eller el-tipp og med en lastekapasitet          fra 250 til 1000 kilo. Bilene kan          også få spesialpåbygg etter kundens ønske.          Bentzen utfører service på bilene.- Vi henter inn bilene fra kunder som ikke          holder til for langt unna, og oppsøker ellers          de kundene som trenger service på bilen,          forteller Granly.          Bredt sortimentNorge er hovedmarkedet for kirkegårdsutstyr          fra Bentzen. Men fi rmaet har også          leveranser til blant annet Island og Sverige.          - Vi konkurrerer med andre leverandører,          men vi er nok den norske leverandøren av          utstyr til gravplasser med det bredeste          varespekteret, sier Granly. - Vi har alt det          som trengs på en ny gravplass, blant annet benker, avfallsskap, vannposter og          holdere for blomster og lys til minnelunder,          samt urner og urnebor, men også          gravrammer, senkeapparater og stemplingskasser,          som sikrer kantene rundt en          åpen kistegrav og gjør det tryggere for          deltakerne under jordfestelsen.          Bentzen produserer ikke noe av          utstyret selv. Det meste av gravplassutstyret          blir levert fra den svenske produsenten          AB Orax, de tyske fi rmaene          SPALT Trauerwaren GmbH og RölTec          GmbH, og de danske Frostline og G9          landskab, park og byrum As. Men noe er          også produsert her i landet, for Bentzen          har blant annet avtale med Mindus AS,          en arbeids- og inkluderingsbedrift i          Mandal, om produksjon av avfallsløsninger          og noe spesialutstyr.                   Nye produkterEn ny satsing er oppladbart verktøy til          gravplass- og parkdrift. Bentzen forhandler          slikt utstyr fra den japanske produsenten          Echo. - Ettersom vi har satset          lenge på el-drevne biler, er det bare          naturlig at vi utvider varespekteret til          annet utstyr basert på batteridrift, sier          Granly.          Han forteller at de på fjorårets Parkog          Anleggmesse presenterte K-vagnen          produkter – en allsidig produsent av          tilhengere, løvsugere og spesialkonteinere.          Tilhengeren for traktor har de fått bra          respons på, og den vil de vise fram også          på årets messe.          Ansatte fra Bentzen AS reiser to-tre          ganger i året på messer i Europa for å          sjekke trender og se på nyheter innen          gravplassutstyr som kan egne seg under          nordiske forhold. Generelt sett øker          kravet til framtoning og kvalitet på gravplassutstyr,          så i tillegg til nye gravplasser          er oppgradering av eksisterende en          målgruppe for leverandøren av gravplassutstyr.          Også innspill og henvendelser fra          kundene kan føre til utvidelse av porteføljen          hos Bentzen AS. - Det er gravplassarbeiderne          som først erfarer hvor skoen          trykker.          Enklere arbeid på gravplassenGranly forteller at arbeidene på en          gravplass er betydelig mindre fysisk krevende enn tidligere. Selvfølgelig          graver ingen lenger ut kistegravene med          håndmakt. Alle forvaltninger har en          liten gravemaskin, og en teletiner er nå          blitt standardutstyr. Her legger Granly          inn en et par viktig påminnelser: - Etter          hvert som teletineren blir brukt, legger          det seg et belegg på refl ektorene inne i          tineren. Dette belegget må fjernes, ellers          blir effekten raskt merkbart redusert.          Flere har erfart at de slett ikke trenger å          kjøpe ny teletiner bare de sørger for          regelmessig rensing. Dessuten er det          viktig å sørge for riktig dimensjon på          skjøtekablene. Feil dimensjon kan gi stor          motstand og redusert effekt, påpeker          Granly. Han understreker at slike råd er          en viktig del av det å opparbeide tillit hos          kundene.          I forbindelse med gravlegging er det          ofte nødvendig å løfte eksisterende          gravminne til side midlertidig. Bentzen          leverer selvsagt spesialbygd tralle til          dette arbeidet. Selve gravminnet hører          ikke til Bentzens portefølje. Gravminner          må den gravlagtes pårørende bestille hos          en monumentleverandør.          Populære selvvanningskasserEn av de største suksessene til Bentzen            AS de siste årene har vært selvvanningskasser            beregnet for plassering på kisteeller            urnegraver. - Vi leverer fem ulike            typer – tre rektangulære og to med            avrundet front. Alle har større vannvolum            enn jordvolum, noe som betyr at            man i praksis tilfører vann sjeldnere enn            hos konkurrerende produkter, forteller            daglig leder hos Bentzen.            I prinsippet består en selvvanningskasse            av to kasser med innstøpte løftehåndtak.            Den ytre kassen er uten hull og            fungerer som vannmagasin, samtidig            som den hindrer trerøtter i å trenge inn            og konkurrere med plantene man ønsker            på gravstedet. Selvvanningskassen har et            hull øverst for etterfylling av vann og            måling av vann-nivå. Den indre kassen            er atskillig mindre. Den har huller i            bunnen hvor det blir plassert en dobbel            veke som kan trekke opp vann fra magasinet            under. Den indre kassen blir ellers            fylt med vekstjord og tilplantet. Jorda bør            skiftes ut hvert år, og det er vanlig å bytte            ut plantene minst to ganger i løpet av sesongen. - Så langt har vi solgt om lag            26.000 slike selvvanningskasser.            Fabrikken garanterer 15 års levetid, men            vår erfaring er at de holder atskillig            lenger enn det, bare de blir plassert            riktig, sier Granly. Selvvanningskassene            er utført i slag- og frostsikker hardplast.            – Det har hendt at jeg har måttet gi en              hjelpende hånd i det praktiske arbeidet på              gravplassen, selv om jeg egentlig er der for å              demonstrere utstyr, sier daglig leder i Bentzen              AS, Helge Granly. Han vokste opp i Mjøndalen              som lærevillig sønn av en maskinfører, noe som              blant annet gjenspeiler seg i Granlys samling              av anleggsmaskinmodeller på kontoret.             KundepleiePark- og Anleggmessen er Bentzens          største økonomiske satsing på markedsføring          i løpet av året. På 100 kvadratmeter          får de vist fram det store spekteret av          utstyr til drift av gravplasser og parker.          - Vi treffer nye kundegrupper og får          demonstrert utstyret vi leverer, sier          Granly.          Han forteller ellers om svært gode          tilbakemeldinger på mini-messer de          arrangerer sammen med maskinleverandører          et par ganger i halvåret. Da tar de          kontakt med Kirkelig Fellesråd i noen kommuner          innen en region og inviterer fagfolk          til demonstrasjon og visning av gravplassutstyr.          - Vi har arrangert slike mini-messer          i fl ere år, noe som har resultert i et verdifullt          kontaktnett rundt omkring i landet.          På slike treff kan 20-40 fagfolk treffes og          utveksle erfaringer, mens vi demonstrerer          utstyr og serverer litt å bite i. Jeg tror dette          betyr en del for deltakerne, og for oss er det          viktig å pleie en av våre viktige kundegrupper,          understreker Granly.Styrket samarbeid           mellom anleggsgartnerfi            rmaer i VestfoldFra 1. oktober eier Vestfolds største           anleggsgartnerfi rma Håkonsen & Sukke           Landskapsentreprenør AS 1\/3 av           Horten-baserte Grøteig AS.          - Grøteig AS er et selskap som er i god utvikling, og de er like          engasjerte i faget som oss, sier daglig leder Roar Håkonsen i          Håkonsen & Sukke Landskapsentreprenør. De to selskapene          kjenner hverandre godt fra før og har over tid vært i dialog om          et mulig samarbeid.          - Vi ønsker Håkonsen & Sukke Landskapsentreprenør velkommen          inn på eiersiden hos oss. Vi ser mange muligheter ved          å ha fått inn en solid partner som dem, sier daglig leder Sindre          Book i Grøteig.          Det nye eierskapet betyr at selskapene kommer til å se på muligheter          for tettere samarbeid om enkelte prosjekter og se hvor de kan          utnytte synergier. Mens Grøteig har sin posisjon og styrke nord i          Vestfold, har Håkonsen & Sukke hatt fokus på den midtre og søndre delen av fylket. Nå dekker de to fi rmaene til sammen hele Vestfold i          tillegg til enkelte prosjekter i Buskerud, Oslo og Telemark.          Verken kunder eller ansatte vil oppleve store endringer etter          aksjekjøpet. Det er ikke snakk om en sammenslåing. Selskapene          skal driftes videre hver for seg, så det vil være «business as usual».          - Felles for selskapene er at kvalitet er prioritet én. Vi holder          avtaler og kommer til avtalt tid. Fagkompetanse, holdninger og          arbeidsmoral hos Grøteig var de viktigste grunnene til at vi ønsket          å gå inn på eiersiden. Disse folkene er hel ved, og vi ser at selskapene          våre er veldig like når det gjelder kultur og holdninger internt,          sier Håkonsen. - Jeg er sikker på at vi vil få stor glede av våre nye          medeiere. De kan bidra både med sin kompetanse og stå-på-vilje i          vårt allerede sterke fagmiljø, sier Sindre Book.||||||- Vi skal være gode på blokkstein!!!BEDRIFTSOMTALELarvikittblokka AS:- Vi skal være gode på blokkstein         Entreprenørselskapet Arne Olav Lund har etablert et avleggerfi rma i Klaastadbruddet         i Larvik kommune. I fi rmaet Larvikittblokka blir det produsert blokker av larvikitt blant annet         til bruk i sjøprosjekter, til støttemurer langs veier og i idretts- og grøntanlegg         – i konkurranse med importert blokkstein av granitt.         TEKST: OLE BILLING HANSENGjennom høst og vinter bygger Larvikittblokka opp lagre for levering til neste års byggeprosjekter. Foto: Ole Billing HansenSalgsansvarlig Jan Henrik Hansen forteller          at Arne Olav Lund har produsert          blokkstein i fl ere tiår, men med borepiper,          noe som er en tidkrevende prosess.          Etter at Rocks of Norway investerte i en          knekkemaskin, valgte Arne Olav Lund å          kjøpe en tsjekkisk knekker og produsere          blokker i larvikittbruddet på Klaastad.          Blokksteinen fra dette bruddet har en          mørkere farge enn steinen fra Rocks of          Norway, men framstillingsprosessen er          stort sett den samme.          Fra vrakstein til salgsproduktLarvikittblokka kjøper vrakstein fra          Lundhs og får de store blokkene levert          på produksjonsplassen. I disse emnene          blir det boret hull med en avstand fra          kanten som tilsvarer tykkelsen på den          endelige blokka. Neste trinn i prosessen          er å bruke en kilemaskin til å splitte          emnefl akene fra blokka. Emnefl akene          blir deretter lagt i knekkemaskinen, som          knekker blokkene i den dybden blokkene skal ha. Den vanligste dimensjonen er 50          cm høyde og 50 cm dybde. Blokkenes          lengde kan variere mellom 50 og 190 cm.          - Vi produserer høyder fra 40 til 100 cm          med 10 cm intervall, forteller Hansen.          - Produktene vil naturlig nok ha boret          topp og ender, men dersom de opprinnelige          blokkene er skåret, kan man lage          blokker med skåret overfl ate.          Under produksjonen blir det oppdaget          vrakstein som inneholder betydelige feil          og som derfor heller ikke kan brukes til          blokker. - Etter hvert som vi får erfaring,          vil vi lettere kunne sortere ut slike          råblokker før vi legger noen innsats i å          bearbeide dem, sier Jan Henrik Hansen.          - Vi må bli fl inkere til å lese steinen – få          samme kompetanse som de erfarne          arbeiderne nede i steinbruddet. Målet          vårt er å bli best på blokkstein.          - Blokker av larvikitt er kortreist miljøstein, sier salgsansvarlig Jan            Henrik Hansen i Larvikittblokka AS. Foto: Ole Billing Hansen           Knekkemaskinen fra Gestra i Tsjekkia knekker blokkene med et trykk på 800 tonn. Foto: Kai-Otto Melau           Kortreist miljøsteinEn stor fordel med knekte blokker er at framstillingsprosessen går raskere enn med borepiper, men produktene          gir også fl ere bruksmuligheter. Blokkene blir brukt til å bygge          moloer, brygger og kaier ved sjøen, også i innlandet. Jan Henrik          Hansen nevner den nye brygga til Skibladner i Brumunddal som et          ganske ferskt eksempel. I veiprosjekter og ved annen samferdselsutbygging          blir larvikittblokker blant annet brukt til å bygge støttemurer.          Også i parker og andre grøntanlegg blir det brukt larvikittblokker,          for eksempel i amfi er, til sitteplasser og i idrettsanlegg.                   Larvikittblokkene blir nesten utelukkende brukt til tørrmuring,          det vil si nøyaktig og sikker stabling. Høye murer må fundamenteres,          settes litt skrånende og forankres i massene bakenfor.          Nye bruksområderStadig nye bruksområder kommer til. Salgsansvarlig Hansen forteller          om blokker brukt til sittestein ved en bålplass og et prosjekt i          samarbeid med arbeidsmarkedsbedriften iVekst i Larvik om å utvikle          en benk i materialene larvikittblokk og treverk. Man tenker seg          benker både med og uten ryggstøtte, et produkt som vil veie 600 til          1000 kilo og derfor også fungerer som sikringsstein ved potensielle          terrormål.                 Mange ønsker trapper og portstolper av larvikitt. Larvikittblokka          overlater imidlertid til andre fi rmaer å bearbeide blokkene videre til          slike produkter. - Men vi leverer selvsagt gjerne blokker til de fi rmaene          som satser på slik bearbeiding, smiler den salgsansvarlige.          Et marked i vekstMarkedet for blokkstein av larvikitt er økende. Både blant private og          offentlige er det større oppmerksomhet om å velge norskprodusert          stein. Det har hjulpet på konkurranseforholdet til importstein at          importprisene har steget og at tilgangen, spesielt på kinesisk stein, er          blitt vanskeligere – blant annet fordi mange steinbrudd i Kina har          måttet stenge på grunn av betenkelige arbeidsforhold. - Jeg mener at          vi nå ganske greit skal kunne konkurrere med importert stein både          når det gjelder pris og kvalitet, konkluderer Jan Henrik Hansen.  Pr. dato er det borekapasiteten som er den begrensende faktoren i produksjonen av            larvikittblokker fra Klaastadbruddet. Foto: Ole Billing Hansen           Sandvolleyballbanen på Stag i Stavern har kanter av 50 cm høye og 50            cm dype blokker med skåret topp. Foto: Jan Henrik Hansen|||Plantevern i kommunale grøntanlegg!!!PLANTEHELSE OG PLANTEVERNPlantevern i kommunalegrøntanleggVåren 2018 skrev jeg min bacheloroppgave som avslutning på         landskapsingeniørstudiet. Oppgaven tar for seg praksis ved         plantevern i kommunale grøntanlegg.         TEKST: LANDSKAPSINGENIØR MARI NORDSTAD UTIGARDOppgaven tar utgangspunkt i Forskrift          om plantevernmidler (1. juni 2015 nr.          455). Formålet med oppgaven var å          avdekke eventuelle fl askehalser for          utvikling av integrert plantevern i kommunal          regi og belyse de største plantevernutfordringene          i kommunale grøntanlegg.          Forskrift om plantevernmidler          Den nye forskriften om plantevernmidler          tar i bruk begrepet integrert plantevern          og føre-var-prinsippet, som betyr at          tilgjengelige alternative metoder skal  vurderes før man tyr til bruk av plantevernmidler,          for å hindre utvikling av          skadegjørere. Det er krav om å benytte          integrert plantevern og føre-var-prinsippet.          Paragraf 21 om forbud mot spredning          av plantevernmidler på arealer som          er åpne for allmenn ferdsel, sier at spredning          av plantevernmidler med farebetegnelsen          «Giftig» eller «Meget giftig»,          plantevernmidler merket som «Akutt          giftig» og plantevernmidler merket med          «Kronisk helsefare» sammen med          varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger          som grenser mot offentlige veier eller private hager, samt parker          eller andre offentlig tilgjengelige områder.          På barns lekearealer er all bruk av          plantevernmidler forbudt.          Med dette som utgangspunkt ble det          gjennomført en spørreundersøkelse,          samt et intervju. Spørreundersøkelsen          ble sendt til 52 kommuner, og svarprosent          ble 38. Det var mellomstore og store          kommuner (med mer enn 5 000          innbyggere) fra ulike fylker som deltok i          undersøkelsen. Det ble også gjennomført          et intervju med en representant for Moss          kommune for å få fl ere utdypende svar.          Den overordnet ansvarlige i kommunens kjennskap til forskrift om plantevernmidler av 2015. Illustrert i QuestBackEndrede rutinerEtter at den nye plantevernforskriften          ble lansert har fl ere kommuner valgt å          innføre restriksjoner på bruk av plantevernmidler          i kommunale grøntanlegg.          Det kommer også fram i oppgaven at det          er fl ere kommuner som allerede før          forskriften trådte i kraft, hadde innført          forbud eller redusert bruken av plantevernmidler.          Den nye forskriften har          dermed ført til endringer i rutiner ved          utførelse på kommunenivå. Med eller          uten endringer, det virker som at kommunene          har samme mål: å redusere          bruken av plantevernmidler.                Resultatene viser at prinsippene for          integrert plantevern er tatt i bruk og          forstått på kommunenivå. Av fi guren          framgår det at overordnet ansvarlig for          plantevern har en eller annen form for          kunnskap om forskriften. Ingen svarer          «ingen kjennskap», noe som er bra.          Likevel kunne kjennskapen til forskriften          vært bedre hos noen.          Kunnskapen hos kommunalt ansatte          blir hovedsakelig opprettholdt med          autorisasjonsbevis som fornyes hvert 10.          år. Ett av spørsmålene i undersøkelsen          var om de utførende har slikt sprøytesertifi          kat. Av dem som utfører planteverntiltakene,          svarte 80 % at de har sprøytesertifi          kat, mens 20 % svarte at de ikke          sprøyter. Så lenge noen kommuner har          innført totalforbud mot sprøytemidler i          grøntanlegg, er det ikke behov for utgifter          til autorisasjonsbevis. Med dette kan          man spørre seg om det er tilstrekkelig          kunnskap, sett i forhold til den store          omveltingen fl ere nå står overfor med          interne endringer?          Alternativer til glyfosatGlyfosat er et aktuelt tema nå om dagen,          da ugrasmidlet nylig ble godkjent fram          til 2022. Det er også det mest brukte          sprøytemidlet mot ugras i grøntanlegg.          Det er interessant å se om betydningen          av et eventuelt forbud mot midlet ville          påvirke driften av grøntanlegg. Dersom          glyfosat blir forbudt i 2022, nevner          mange at det blir spesielt vanskelig å          bekjempe de invaderende fremmede artene, som er vanskelige å bekjempe          med mekaniske metoder. Kommuner          som har begrensede budsjettmuligheter          og manglende kapasitet til å satse på          andre former for plantevern, har her en          stor utfordring. Det er også noen som          svarer at de ikke bruker midlet per i dag.          Disse ser ikke på et forbud som et problem          for grøntanleggene.          Den største plantevernutfordringen          kommuner sliter med i grøntanlegg, er          bekjempelse av de invaderende artene.          Det er vanskelig å bekjempe disse artene,          siden de fl este har stor spredningsevne.          Bruk av kjemiske plantevernmidler har          tidligere kunnet holde dem i sjakk, men          det er vanskelig å skulle bekjempe dem          på annen måte enn med plantevernmidler.          Videre er det økonomien og ressursene          som er et stort problem. Endringer i          rutiner fører ofte med seg endringer i          budsjettet. Med endringer i metodene          bør det også avsettes ressurser, for det er          dyrere å drive mekanisk bekjempelse.          Drift av grøntanlegg uten          sprøytemidler?          Det er fl ere som har gått til innkjøp av          alternative løsninger til den kjemiske          bekjempelsen. Heatweed er et populært alternativ, med varmtvannsteknologi          som dreper overjordiske deler av ugraset.          Det er fl ere som mener dette ikke har          like stor ønsket effekt som sprøyting. Det          er en kostbar investering som fl ere          (gjerne små kommuner) ikke har råd til.          Ofte rekker man ikke mer enn 1-2          runder med Heatweed i sesongen, på          grunn av mangel på ressurser i form av          personell og budsjett. Skal man fase ut          plantevernmidler i grøntanlegg, er det et          behov for effektive alternative løsninger          og et driftsbudsjett som dekker alle          kostnadene.          Så lenge driftsbudsjettet dekker kostnadene          med å innføre endringer i          driften av grøntanlegg, er det gjennomførbart          å fase ut plantevernmidlene.          Per i dag ligger problemet i driftsbudsjettet,          som ofte ikke strekker til          for hva som kreves for å holde skadegjørerne          på et tilstrekkelig lavt nivå.          Det er ofte kostbart med endrede          løsninger, enten det er i form av bruk          av ny teknologi eller økt bemanning.          Det er tydelig at det kreves mer kunnskap          og nye løsninger for å klare å          redusere eller fase ut plantevernmidler          når det gjelder fremmede arter med          stor spredningsfare.|||Fredningen av hestekastanjetrærne!!!TRÆR I BYMILJØFredningen avhestekastanjetrærnei Langesund er opphevetDen 20. september 2017 vedtok Miljødirektoratet å oppheve fredningen av naturminnet         Torget 16 i Langesund. Dette skjedde etter tilrådning fra Fylkesmannen i Telemark.         TEKST OG FOTO: HEDDA LUNDEBERG AAS,LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU          Hestekastanjene ved Torget 16 våren 2018.I emnet LAA231 Grøntanleggsforvaltning, org. form og forvaltningved           NMBU har landskapsingeniørstudentene i annet studieår i oppgave å skrive en           artikkel beregnet på fagpressen. Veileder for oppgaven er instituttleder Tore Edvard           Bergaust. Temaet skal være aktuelt for grøntanleggssektoren og blir valgt av den           enkelte student. park & anlegg trykker disse artiklene med ujevne mellomrom.           De fi re hestekastanjetrærne er mer enn          300 år gamle og har hatt naturminnestatus          siden 1952. Nå er verneobjektet slettet          fra Naturbasen, og Bamble kommune          tar over ansvaret for trærne, som står i          sentrum av Langesund. Tett inntil trærne          ligger en fredet bygning fra 1775, kalt          Apotekergården. Trærne ble plantet før          gården ble oppført og kan dermed være          over 300 år gamle. Ut ifra foreliggende          kartdata uttaler Fylkesmannen usikkerhet          om trærne hører til Apotekergården,          som er privateid, eller om de står på          kommunal grunn.          Enkelttrærs naturminnefredning          I Norge begynte naturvernets historie i          «Lov om naturfredning av 25. juli          1910». Det ble et stort nasjonalt engasjement          for fredning av enkelttrær, og          på slutten av 1930-tallet var det registrert          fl ere hundre fredede trær. Deretter          fulgte lov om naturvern av 1954 og          1970, men få enkelttrær er fredet etter          disse lovene. Det er gradvis blitt etablert          et natursyn der man har fokusert mer på          økologien og områdevern istedenfor          enkeltfredninger. I dag er naturvernloven          erstattet av naturmangfoldloven          (2009). Den har bestemmelser om          regulering av fremmede organismer,          prioriterte arter og utvalgte naturtyper,          som blant annet hule eiker. Forskriften          om hule eiker er det nærmeste vi kommer          fredning av enkelttrær etter dagens          lovgivning. Naturminnefredningene          som har bakgrunn i den gamle naturvernloven,          skal bestå og skal ha samme          rettslige kraft i dag, såframt vernet ikke          blir opphevet eller inkludert i en annen          vernekategori.          Hestekastanjene med fredningsskilt.Oppheving av eldre fredningerSiden 1988 har Miljødirektoratet hatt          myndighet til å oppheve fredninger der          verneformålet ikke lenger eksisterer.          Dette gjaldt etter den gamle naturvernloven.          Etter at naturmangfoldloven kom i          2009, gikk det fl ere år før Miljødirektoratet          fi kk hjemmel til å oppheve naturfredning.          I 2015 ble det supplert med følgende          retningslinjer:                Der treet utgjør en fare for omgivelsene.Der treet er et utenlandsk treslag og          felling er ønskelig på grunn av fare for          spredning.Der fortsatt fredning framstår som et          uforholdsmessig tiltak.Det tredje kriteriet innebærer at det          skal gjøres en avveiing av de ulike interessene.          Dette kan være historisk, estetisk          og lokal betydning kontra den belastningen          treet utgjør økonomisk eller eventuelt          som trussel mot sikkerheten.          Første forsøk på å oppheve fredningenAllerede i 2006 kom Fylkesmannen med          en tilrådning om å oppheve vernet som          naturminne for de fi re hestekastanjene.          Begrunnelsen var at trærne ble ansett          som parktrær og ikke en naturlig art i          den norske fl oraen. Snarere kan den          konkurrere med det naturlige biologiske          mangfoldet ved frøspredning. Saken ble          liggende til behandling hos Miljødirektoratet          i fl ere år, da de ikke hadde fått          delegert hjemmel til å oppheve vernekategorien          naturminne på dette tidspunktet.          I mellomtiden påløp det fl ere utgifter          i forbindelse med greiner som falt ned på          både eiendom og biler.          Andre forsøk og opphør av fredningsvedtaketTrærne ble sett på som en potensiell fare          for omgivelsene i tillegg til å være en stor          økonomisk belastning. Fylkesmannen tok          derfor saken opp på nytt med Miljødirektoratet          og fi kk beskjed om å sende          saken ut på ny høring i starten av november          2016. På bakgrunn av naturmangfoldloven          og retningslinjene som er gitt          fra Klima- og miljødepartementet, fi kk          Fylkesmannen ønsket sitt innfridd, og 20.          september 2017 ble fredningen av naturminnet          Torget 16 i Bamble kommune opphevet. Dette ble gjort etter en totalvurdering          av kriteriene som følger          nedenfor.          Trær som trusselBasert på historikken om hyppigere tilfeller          av skade på bygning og biler blir trærne          vurdert som en trussel for omgivelsene.          Kroneutformingen og plasseringen til          trærne er utfordrende, da greinene          strekker seg over både hustak og bilvei.          Det må derfor påregnes store kostnader          til beskjæring og sikkerhetstiltak. Fram          til i dag er utgiftene knyttet til skjøtsel og          beskjæring blitt dekket av miljøforvaltningen.          Hestekastanje fi nnes viltvoksende bare på          Balkan. Arten er dermed fremmed hos oss.          Dette taler imot at trærne kan vernes som          del av et større landskapsområde. Avstanden          til nærmeste naturlig forekommende          vegetasjon er ca. 290 meter i luftlinje.          Sannsynligheten for spredning av frø til          naturlig vegetasjon blir regnet som liten.          Levested for mikrolivNaturminnet av trærne ble opprettet i 1952, men ifølge Lovdata er det ingen          egen verneforskrift for naturminnet. Det          er ikke oppgitt hva som er formålet med          fredningen. Ifølge Artskart er det ikke          andre funn av hestekastanje i området. I          utgangspunktet er eldre trær med grove          greiner og hul stamme ypperlige levesteder          for truede arter av lav, mose, sopp og          insekter. Grunnet tidligere gjennomført          beskjæring har trærne få slike mikrolevesteder,          og det er ingen kjent dokumentasjon          av at hestekastanjetrær huser          truede arter, slik som blant annet eik og          andre edelløvtrær gjør.          De fire hestekastanjetrærne har          heller ingen spesielle vitenskapelig          eller historisk betydning, annet enn at          de er av lokalhistorisk interesse, da de          er blitt stående helt siden det var et          torg her. Alle de negative sidene trærne          representerer, blir vurdert å veie mer          enn de estetiske og lokalhistoriske          kvalitetene.          En framtid for trærneDet er skapt et stort lokalt engasjement          for hestekastanjetrærne i Langesund. De har stått i sentrum i over 300 år og          blir sett på som et verdifullt element i          byen. Bamble kommune har vedtatt å          ta over ansvaret, og kommunegartneren          melder at det er foretatt en grundig          vurdering av alle de fire trærne. Konklusjonen          er at tre av trærne får stå,          mens det fjerde er fjernet, da sikkerheten          var truet grunnet råte i stammen.          De resterende trærne er erklært friske.          Disse er blitt beskåret av en arborist,          slik at store, tørre greiner ikke lenger          skal utgjøre en trussel for omgivelsene.          I utgangspunktet vil en arborist gjennomføre          vurdering og beskjæring hvert          femte år – oftere dersom det skulle          oppstå uforutsette hendelser. Hvert          annet år vil det bli fjernet stammeskudd,          og parkvesenet vil foreta visuell          inspeksjon av trærne hvert år. Kilder:Alstad Eid, Tone Lise 2017. Vedtaksbrev fra           Miljødirektoratet av 20.09. Hentet fra           https:\/\/www.fylkesmannen.no\/Documents\/Dokument%           20FMTE\/Miljø%20og%20klima\/Natu           rvern\/2017\/Torget%2016\/Mdir%20vedtak%20           oppheving.pdfHessner, Guro; Geelmuyden, Anne Katrine 2006.           Rettslig beskyttelse for trær. Hentet           fra http:\/\/www.umb.no\/statisk\/ilp\/rettsvern.pdfLangmyr, Unni. Pers. medd. Intervju med kommunegartneren           i Bamble kommune.Silsand, Trond Erik 2017. Høringsbrev fra Fylkesmannen           i Telemark 16.03. Hentet frahttps:\/\/www.fylkesmannen.no\/Documents\/Dokument%           20FMTE\/Miljø%20og%20klima\/Natu           rvern\/2017\/Torget%2016\/høringsbrev.pdfTre av hestekastanjene blir stående.|||Hva skjer med Klosterenga?!!!GRØNTANLEGGKlosterenga park inneholder en rekke skulpturer utført av Bård Breivik.Hva skjer med Klosterenga?         I et åpent brev til byrådet i Oslo spør Klosterengas Venner om byrådsleder         Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen nå svikter befolkningen i Oslo Indre øst.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENVenneforeningen, som viser til 60 borettslag          med 2500 medlemmer i området          ved parken, mener at byrådet legger opp          til løftebrudd i budsjettet for 2019,          ettersom det ikke er bevilget én krone til          å ferdigstille Klosterenga park.          «Byrådet garanterte så sent som i          sommer at det ville komme midler til          parken. Men etter 30 års kamp for belysning,          gangveier og ferdigstillelse, snur          dere.», heter det i brevet, som viser til at          investeringer i Klosterenga park er god miljøpolitikk, god sosialpolitikk, god          kulturpolitikk og god integreringspolitikk.          Klosterenga park ligger i bydel Gamle          Oslo, i overgangen mellom den nordre          delen av Gamlebyen og Grønland. Den          om lag 30 dekar store, langstrakte parken          strekker seg opp til Galgeberg i retning          sørøst mot nordvest. I nord er parken          avgrenset av murene rundt Oslo fengsel.          Hovinbekken rant tidligere gjennom          området, men bekken ligger nå i rør inntil          planene om gjenåpning blir realisert. I          1999 sto Klosterenga skulpturpark ferdig.          Den inneholder en rekke skulpturer av          Bård Breivik (1948-2016). I østenden av          parken ligger Breiviks «Den fl erkulturelle          plass» med store steinfl ater, en vegg med          gylne relieffer, skulpturer og et basseng.          Her er det også en idrettsplass, mens det i          motsatt ende av parken er bygd en lekeplass. Skulpturparken ble rustet opp i          2005-2007, men fullføring av resten av          parken er stadig satt på vent.          Brevet ble trykt som en helsides          annonse i Aftenposten fredag 26. oktober.          Innen denne utgaven av park & anlegg gikk i trykken, er det ikke publisert          noe svar fra lederne i Oslo kommune.          Fagbladet tar sikte på en mer detaljert          beskrivelse av denne litt bortgjemte          og «glemte» perlen av en park i Oslo øst          i en seinere utgave.|||FAGUS nettverkstreff i Sandefjord!!!FAGDAGERFAGUS nettverkstreffi SandefjordFAGUS nettverkstreff ble arrangert i Sandefjord 11. og 12. oktober. Fagfolk innen         ulike deler av grøntanleggssektoren var samlet til faglig påfyll og erfaringsutveksling.         En av befaringene på fredag gikk til Badeparken – den store, åpne parken nær sjøen         i Sandefjord sentrum.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENSeksjon for park, idrett og friluftsliv i          Sandefjord kommune under ledelse av          Ingrid Marie Eidsten har ansvar for utleie,          vedlikehold og skjøtsel av parken. Ettersom          mange hensyn skal ivaretas, har seksjonen          noen utfordringer med driften av parken,          og hva bør gjøres for at parken skal fungere          enda bedre? Deltakerne på nettverkstreffet          ble inndelt i grupper, og hver gruppe fi kk i          oppgave å peke på sterke og svake sider ved          Badeparken. Hva er bra og hva kan bli          bedre? park & anlegg presenterer stikkordsmessig          noen av synspunktene fra          gruppene her. Parkledelsen noterte fl ittig          og takket for de mange innspillene.          Positive tilbakemeldinger          Badeparkens viktigste kvalitet er størrelsen.Parken er stor til å ligge så sentralt, men          romfølelsen kan bli tydeligere.          I parken er det mange fl otte trær av ulik          alder og størrelse, fl ere med fi n høstfarge.          Her er potensial til enda mer (eksotisk)          vegetasjon.Lekeplassen er innholdsrik og fl ott          plassert.Det er bra at parken blir brukt til godt          besøkte arrangementer og andre          aktiviteter.          Negative observasjonerParken mangler direkte kontakt med sjøen          – ønskelig med et sjøbad i Badeparken!          I dag henvender den seg mer mot byen          enn sjøen.Parken mangler rammer og struktur          – noen mener den er «kjedelig».          Teltet som leier plass i parken, er et          forstyrrende element. Skulpturer og avfallsbeholdere kommer i          konfl ikt noen steder.          Gras og grusganger mangler tydelig skille.          Plenarealene nær lekeplassen kunne vært bedre utnyttet.                 Plenene trenger generelt gjødsling,          lufting og toppdressing.          Noen steder mangler det enkelte busker          i skjermende rabatter. Belysningen langs gangveiene kunne vært          bedre – det vil skape større trygghet, og          kan gjøres ved å belyse skulpturer og          enkelte trær i tillegg til gangveiene.          De utplasserte treningsapparatene har          ikke forskriftsmessig avstand til steinbelegg          og vei.          Mange muligheterDet er lov å tenke stort: Legg den trafi kkerte          veien mellom parken og sjøen i          kulvert!Forsterke aksene i parken og etablere          tydeligere inngangspartier og hierarki          med gangveier og stier. Ønskelig med et serveringssted ved en av          inngangene til parken. Etablere mer aktivitet og fl ere «spenningsmomenter          » for dem som spaserer gjennom parken: Hva med et sjakkbrett?          Lage tydelige kanter og avslutninger,          samt tydelige ledelinjer. Terrenget rundt bassenget bør heves noe          for å gi bedre utsikt, kanskje etablere et          amfi ?Defi nere et sceneområde, gjerne med          amfi.          Veiene som brukes av tunge kjøretøyer          ved rigging, bør styrkes.Er det mulig å få til en bedre tilknytning          til Kurbadet?Etablere fl ere møteplasser med benker          der fl est folk går – legg vekt på helhetlig          møblering.En islagt bane vil skape større aktivitet          om vinteren.v          Utarbeide en helhetlig plan for planting          av trær, gjerne med større innslag av          farger.Vurdere alternativer til plen på noen          arealer.Beskytte gressfl atene bedre under store          arrangementer.          Noen utvalgte sitater fra FAGUS nettverkstreffTil første dag av FAGUS nettverkstreff i Sandefjord var det invitert innledere som representerer ulike fagfelt og virksomheter          innen grøntanleggssektoren: Kaja Svenneby fra Statens vegvesen, Agnar Kvalbein med bakgrunn fra NIBIO, Torunn Hognestad          fra Rambøll, Silje Aksnes fra Vestplant, Tørres Rasmussen fra LINK arkitektur, Pål Lund fra Steen & Lund samt Inger Hilmersen          fra Fredrikstad kommune. Styreleder i FAGUS, anleggsgartnermester Tore D. Carlsen, Maskin & Utemiljø noterte noen sitater          fra innledningene og ledet erfaringsutvekslingen mot slutten av dagen:|||Årets grønne park!!!FAGMESSEPlantenyhetene var pent stilt opp og godt presentert for de besøkende.GrootGroenPlus 2018– framtiden er grønnFra 3. til 5. oktober ønsket 270 utstillere velkommen til den 28. utgaven av          planteskolemessen GrootGroenPlus i Zundert sør i Nederland, nær grensen til          Belgia. Årets messe hadde temaet «The Future = Green», og plantenes betydning i          kampen mot klimaendringer var ett av temaene under den godt besøkte messen.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENI forkant av messen var 16 innmeldte          plantenyheter blitt bedømt, og åtte fi kk          medalje i gull, sølv eller bronse. Det er          Koninklijke Vereniging voor Boskoopse          Culturen (KVBC) som står for bedømmingen.          Bare ett av planteslagene fi kk i år          medalje i gull. Tre planteslag ble bedømt til sølv og fi re til bronse. Anledningen ble          også benyttet til å presentere planteslag          som har vært med i tidligere bedømminger.          Flere steder underveis på den til          sammen kilometerlange ruten mellom          utstillingene hadde de besøkende muligheten          til å stemme på sine plantefavoritter.          Gullmedalje til blomsterkornell          Cornus(syn. Benthamia) ‘Pevé Sammy’          ble utpekt som beste nyhet ved åpningen          av fagmessen. Kultivaren er en          opprettvoksende busk. Bladene er          mørkt grågrønne med hvit bladrand.          Om høsten får de hvite partiene intens rød farge som varer en lengre periode          inntil bladene faller av. ‘Pevé Sammy’          har oppstått som en mutant av kultivaren          ‘Rutan’ (Galaxy) og er oppformert          av Piet Vergeldt BV i Lottum, Nederland.          Kultivaren er ikke rettsbeskyttet i          EU. Juryen framhever sunnhet, vekstform          og livskraft i tillegg til de gode          høstfargene. Planteslaget egner seg først          og fremst som en frittstående busk i          park og hage.          De besøkende ble oppfordret til å stemme på sin favoritt blant tidligere premierte plantenyheter.Sølvmedaljer til berglyng, rododendron og kinagras Krypberglyngkultivaren Gaultheria          procumbens ‘Slagmoer18’ med markedsføringsnavnet          Color Surprise er en liten          lyngvekst med nedliggende greiner.          Bladene er blanke og alltidgrønne.          Markedsføringsnavnet viser til bærene,          som kan ha tre ulike farger; hvit, rosa og          rød, avhengig av modningsgraden. Bærene modner utover høsten, og          plantene bidrar med farge i et steinbed          eller annen beplantning med lavtvoksende          lyng eller småvokste stauder. Kultivaren          er søkt rettsbeskyttet i EU av foredleren,          som er Boomkwekerij Het Slagmoer          i Wernhout, Nederland.          Rhododendron‘RLH1 8P1’ er en alltidgrønn          rododendron med små blader.          Den minner om stueasalea, men regnes i          Nederland som fullt herdig på friland.          Markedsføringsnavnet er Bloomchampion          Pink, og kultivaren er rettsbeskyttet i          EU. Blomstene er fylte og rosa. Hovedblomstringen          kommer i april-mai, men          noe blomstring forekommer helt fram til          første høstfrost. Kultivaren kan plantes          ute i hagen, men egner seg også i stor          krukke på terrassen eller i balkongkasse,          ifølge foredler Kwekerij Lendert de Vos          BV i Reeuwijk, Nederland.          Silkekinagras (Miscanthus sinensis)‘Boucle’ er et polsk utvalg. Prydgraset          blir opptil 80 cm høyt med blomsterskudd          opp mot 110 cm. De lange bladene          er nikkende, og hvert blad har en          hvit midtnerve. Bladspissene får en          rødlig farge under blomstringen, som          kommer om høsten. Aksene er purpurfarget          og beholder fargen lenge, men          de får et skjær av sølv mot slutten av          blomstringen. Bladene får guloransje          høstfarge. Silkekinagras regnes som          sikker til sone 2-3 her i landet. Blomstringen          kan komme svært seint i          sesongen. Den prisvinnende prydgraskultivaren          er godt egnet både for          småhager og i offentlige grøntanlegg.          Kultivaren er foredlet fram av planteskolen          Daglezja Artur Mai i Ryki,          Polen. Den er rettsbeskyttet i EU.          Framtiden er grønn           Årets messe hadde mottoet «The Future          = green». Arrangøren mener at planter og grøntanlegg er en del av svaret på fl ere          av tidens utfordringer, blant annet fangst          av karbondioksid. Bruk av vegetasjon kan          dessuten forebygge fl om. «Green» kan i          tillegg bety forbedret bomiljø, styrket          folkehelse og økt samfunnssikkerhet.          De fl este utstillerne på årets messe          kom naturlig nok fra Nederland og          nabolandet Belgia. Det var planteskoler,          grossistfi rmaer, samt produsenter av          maskiner, redskaper og materiell til          planteskoleproduksjon. Disse viste fram          sortiment og nyheter til besøkende og          potensielle kunder fra inn- og utland,          blant annet Tyskland, Storbritannia,          Skandinavia, Italia, Spania, Slovakia,          Ungarn og en rekke andre land, også          noen utenfor Europa.          Neste GGP-messe vil bli arrangert fra          2. til 4. oktober 2019. Men allerede 16.          og 17. januar inviterer arrangørene til          den andre utgaven av Spring Fair. Blomsterkornellkultivaren ‘Pevé Sammy’.Silkekinagraskultivaren ‘Boucle’ er forholdsvis kortvokst.Krypberglyngkultivaren blir markedsført under navnet Color Surprise.Bloomchampion Pink er til forveksling lik en stueasalea, men skal unne greie seg utendørs gjennom vinteren i Nederland.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENKRISTIANSUNDBruker 11 millioner kroner på tre nye områder i sentrumSentrumsprosjektet legger stor vekt på fysiske grep for å skape nye og attraktive plasser å oppholde seg. Opprustingen av rådhusplassen           og gågata er ferdigstilt. Arbeidet på Carolines plass blir ferdig i høst. Neste år står tre nye områder for tur: Parkdraget,           Piren og Vågen.           Det er satt av til sammen 11 millioner kroner til opprusting av disse tre sentrumsområdene i 2019. Fire millioner kommer fra           fylkeskommunen gjennom programmet Byen som regional motor. Resten blir tatt fra kommunalt budsjett.           - Alle disse områdene har et stort, uforløst potensial for å kunne omskapes til attraktive byrom, sier Asle A. Orseth. Han er leder           for hovedutvalget som har den politiske oppfølging av prosjektet.           Kommunen har inngått et samarbeid med Asplan Viak for å planlegge de nye fysiske tiltakene, som er omfattende. Parkdraget           strekker seg fra Kirkelandet kirke ned til Kirktomta. I Vågen blir det arbeidet med tiltak fra og med sirkustomta og til Brodtkorbgården.           Piren er det offentlige rommet for anløp av sundbåten og Gripruta.           - Jeg synes sentrumsprosjektet har vært kjempepositivt. Ferske målinger viser at det vi har gjort så langt, virker etter hensikten.           Tiltakene tiltrekker seg fl ere folk som oppholder seg lenger i sentrum. Barnefamiliene er på vei tilbake i sentrumsbildet, påpeker           Orseth.           Tiltak i den fysiske opprustingen vil dreie seg om nye sitteplasser, belysning, snarveier for gående og syklende, oppgradering av           parkanlegg, leke- og aktivitetsplasser for barn. I tillegg kommer kunst og kultur i det offentlige rom. De faglige føringene er i tråd           med det fylkeskommunale programmet Byen som regional motor. Landskapsarkitektene vil få spillerom til detaljplanlegging og           egne forslag til forbedringer.           Orseth gleder seg til å komme i gang med arbeidene neste år, med utlysing av anbud til våren. - Vi har et stort, tverrfaglig engasjement           i kommunen. Det er skikkelig artig å være med på denne praktiske delen av byutviklingen.           Tidens Krav 23. septemberMALVIKBedre tilgang til naturattraksjonen StorfossenArbeidet med vandrestien fra Selbuvegen til Storfossen i Homla nærmer seg ferdigstilling og skal være fullført i løpet av oktober.           - Vegetasjonen var preget av slitasje, og det var ikke særlig tiltalende å besøke fossen. Vi ønsket ikke at det skulle se slik ut i et           naturreservat, sier Jan-Erik Andersen, som er seniorrådgiver i Klima- og miljøavdeling hos Fylkesmannen.Ved fossen blir det først og fremst en rasteplass. Nedenfor blir det sittebenker med utsikt mot fossen, som er det nest høyeste           vannfallet i tidligere Sør-Trøndelag fylke.- Et arkitektfi rma ble hyret inn for å tegne prosjektet, forteller Andersen. - Den store kostnaden er arbeidet. Vi har valgt det           beste vi klarte å få tak i av miljøvennlig treverk, Kebony. Dette skal være varig og relativt vedlikeholdsfritt. Han forteller at prosjektet           er beregnet å koste 900.000 kroner. Park & Anleggstjenester fra Trondheim har stått for arbeidet. Vandrestien blir laget som en           slyngende platting opp mot rasteplassen. Stolpesko er satt ned i jorda for å skåne trærnes røtter. - Vi lager plattingen for å skåne           naturen og for å bedre tilgjengeligheten for dem som ønsker å se fossefallet, sier Andersen.Storfossen ligger seks kilometer opp i Homla med adkomst fra Kringelmyra ved Selbuvegen. Ned til fossefallet er det 800 meter.           Det første strekket går på en liten vei til et utsiktspunkt. Her er det hogd en del trær, slik at man nå kan se helt ned til Hommelvik.           Videre går en skogsti ned til fossen. Investeringene i vandrestien gjelder denne nedre delen. Her er det montert en teller som           registrerer antall personer som bruker stien.Storfossen ligger i Homla naturreservat, som er en av de viktigste bekkekløftlokalitetene i Trøndelag, med nasjonal verneverdi.           Det har samfunn med lavarter som ikke fi nnes mange steder. På denne siden av Trondheimsfjorden er det bare noen få fuktige           fossesprutlokaliteter med en slik vegetasjon. Lavartene vokser i trærne og er dermed lite sårbare for ferdsel. - Ved Storfossen er           ikke ferdselen en trussel, og fossefallet er en severdighet i seg selv, sier Andersen. - Her kan bruk og vern gå sammen.           Stjørdalens Blad 25. septemberFREDRIKSTADNytt gratis treningstilbud for ungdomFredrikstad har fått en ny parkour-arena for spenstige hopp, luftige saltoer og gode vennskap. I Glemmen Akropark kan alle over 13            år leke og trene gratis.- Jeg synes dette er veldig bra. Hvis man ikke har penger, kan man likevel trene her. Man kan også få gode venner, sier Elias            Moen. Han er en av ungdommene som var med på åpningen av Glemmen Akropark en lørdag i slutten av september. Parken ligger            i skolegården på Glemmen videregående, men er åpen for alle tenåringer.Dette er først og fremst et parkour-anlegg, men her kan man turne, danse og drive den friaktiviteten man selv har lyst til. Akroparken            er som en stor lekeplass, med turnstenger, ringer, vegger, «bruer» og bokser man kan hoppe til og fra, løpe og balansere på,            danse og ta salto – her er det bare fantasien som setter grenser.- Parkour er gøy, bra trening og passer alle. Det er ingen konkurranse, men dreier seg om mestringsfølelse og kroppsbeherskelse,            sier Dominik Cieszynski.Han har vært parkour-entusiast i 13 år og driver fi rmaet Exeo. Sammen med skolen har han designet og bygd anlegget på Glemmen.            Østfold fylkeskommune og DNB Sparebankstiftelsen har spleiset på kostnadene.v            Ordfører Jon-Ivar Nygård takket for anlegget: - Dette er en stor anledning. Jeg er veldig takknemlig for dette prosjektet. Det er            viktig for ungdom i Fredrikstad, for folkehelsa og for bedre levekår, slo han fast.           Fredriksstad Blad 29. septemberLUNNEROmsorgssenteret har fått fonteneDen flotte fontenen på utearealet ved Lunner omsorgssenter (LOS) ble offi sielt overlevert til senteret i slutten av august. Omtrent            alle beboerne var vitner til overleveringen. Sammen med ordfører Harald Tyrdal klippet Kaare Olimb den røde sløyfen som var            hengt opp foran fontenen – til stor applaus fra tilskuerne.Initiativtaker Kaare Olimb fra Lions Club Lunner fortalte hvordan fontenen er blitt virkelighet takket være et godt samarbeid            mellom Lions, pårørende- og venneforeningen og senteret. Nå står fontenen der og lager sine fi ne lyder av rennende og dryppende            vann. Både beboere og besøkende setter stor pris på fontenen, som virker som en magnet, for alle vil se på den.            Ordfører Tyrdal uttrykte sin takk til alle for arbeidet som er gjort for å forskjønne utemiljøet ved LOS. - Det frivillige arbeidet            som gjøres, har stor betydning for bomiljøet i kommunen, sa han.Ordføreren regnet med at fontenen vil få sin varige plass ved det nye omsorgssenteret på Harestua, når dette står ferdig.           Hadeland 3. oktoberKRISTIANSANDTilstandsvurdering av byens skulpturerFor første gang er byens utendørs skulpturer blitt vurdert og registrert. Tilstandsregistreringen skal brukes til en vedlikeholdsplan           og en rengjøringsanvisning for den enkelte skulptur.Tirsdag 25. til torsdag 27. september var skulpturkonservator Joanna Hench i Kristiansand for å vurdere tilstanden til byens           utendørs kunstsamling. Totalt 30 skulpturer i og rundt sentrum ble vurdert og registrert. - Skulpturenes generelle tilstand og           skader er blitt vurdert, og nå skal jeg lage en rapport til kommunen med vedlikeholdsplan og vaskeanvisning for hver skulptur. Det           blir en beskrivelse av hvilke materialer skulpturen består av, hva teknisk personell i kommunen trygt kan gjøre selv, og når de skal           ta kontakt med en spesialist. Boka kommer også til å ha kart som viser hvor alle skulpturene står. Målet med boka er å skape           trygghet hos dem som utfører vedlikeholdet hvert år, sier skulpturkonservator Hench.Hun forteller at byens skulpturer er preget av hardt klima, samt en god dose fugleskitt. - Det vil alltid være nedbryting, og et           såpass hardt klima som det er her i Kristiansand, sliter på alle materialer. Årsaken er mye salt i luften, mye fukt og mange fugler.           Skulpturenes tilstand varierer fra godt vedlikeholdt til fare for å bli ødelagt. I Kristiansand er det også noen få tilfeller av hærverk i           form av skriblerier og graffi ti, og én skulptur står i akutt fare, sier Hench. - Det viktigste nå er å få etablert rutiner for det tekniske           personalet, slik at skulpturene blir sett på og vedlikeholdt på riktig måte med jevne mellomrom, konkluderer Joanna Hench, som           er Norges eneste privatpraktiserende skulpturkonservator.Vedlikeholdsplanen er et resultat av kommunens nye retningslinjer for kunst i kommunale bygg og uterom. De ble vedtatt 31.           mai 2017. - Retningslinjene er ferdig utarbeidet. Nå arbeider vi med en strategisk plan for kunst i offentlige rom. Den skal være           ferdig i løpet av høsten, sier fagrådgiver for visuell kunst, Angjerd Munksgaard.           www.kristiansand.kommune.no3. oktober           FLISABygger ny turvei for å løfte bolysten i sentrumFlisa får et nytt løft i en helt ny del av sentrum. En turvei langs platået ut mot Glomma blir anlagt på Nedre Kjølen. Turveien blir            tilrettelagt for bevegelseshemmede og får gatelys og parkområder.- På kanten av platået ned mot Styggdalen, med fl ott utsikt over Glomma, vil det komme et fi nt turområde som vi håper vil løfte bolysten i            sentrum av landsbyen Flisa, sier Otto Langmoen. Han er kommunalsjef for samfunnsutvikling i Åsnes kommune og ser tiltaket som en viktig            brikke i utviklingen av et boligområde som er i ferd med å bli fylt opp. Det blir bygd fl ere blokker og et omsorgssenter på Nedre Kjølen.            Turstien skal gruslegges med fi n masse som gir god framkommelighet. Kvaliteten på underlaget blir slik at det skal være lett å            ferdes der med rullestol, barnevogn eller rullator. Med 32 omsorgsboliger i dette området kan turveien bli et godt aktivitetstilbud            for beboerne. - Turveien får belysning som i en park, og det blir anlagt stoppesteder hvor det kan være fi nt å slå seg ned. Ved enden            av turstien vil det bli opparbeidet et parkområde, og vi planlegger dessuten en sansehage, sier Langmoen.Det er anleggsfi rmaet Sandbæk Maskin som har fått anbudet, og jobben vil snart være i gang. Oppdraget vil koste vel 1,5 millioner            kroner inklusive mva.           Glåmdalen 5. oktoberJEVNAKERNy lekeplass på torget med en huske for rullestolbrukere-Vi må få noen lekeapparater på torget, sa lokalpolitikerne Bård Brørby og Anne Paulsen til lokalavisen i fjor. Nå blir det gravd            midt på torget, og resultatet blir nettopp en lekeplass. Mange har noe å glede seg til: - Det blir et fargerikt hoppeslott og en spennende musikksti, opplyser Øyvind Norstrøm i Jevnaker            kommune. - Dessuten blir det en huske som også passer rullestolbrukere – den eneste i sitt slag her i distriktet.            Lekeplassen skal etter planen stå klar i løpet av oktober.Jevnaker kommune opplyser at nåværende lekeplass blir stående. Dermed får alle lekelystne to steder å utfolde seg. Det er riktig            nok vedtatt å bygge en ny kulturscene ved Samfunnshuset. Detaljene er under utredning, men ett alternativ er at dette blir et bygg            ved den østre delen av bygningen, der dagens lekeplass ligger. På et seinere tidspunkt er det derfor mulig at nåværende lekeplass            blir omdisponert, presiserer kommunen. Men den blir altså værende foreløpig, i tillegg til de nye lekeapparatene på torget.            Hadeland 16. oktoberSTAVANGERDen nye Hermetikkparken på Storhaug er barnas favorittOnsdag 17. oktober ble den nye lekeparken til fem millioner kroner høytidelig åpnet av barn fra Storhaug og Nylund skole. Fiske og           hermetikk er temaet for den nye lekeplassen som ligger like nedenfor Kjelvene på Storhaug. Lekeplassen ligger midt i et område           som er sterkt knyttet til tiden da hermetikk var byens viktigste industri.- Hele 70 hermetikkfabrikker hadde vi til sammen her, og nesten alle i byen arbeidet på disse fabrikkene, sa leder for kommunalstyret           for miljø og utbygging, Per A. Thorbjørnsen. Han åpnet parken sammen med fl ere skoleklasser.Den nye parken og lekeplassen ligger i et grøntdrag som med tid og stunder skal strekke seg fra Johanneskirken til Spilderhaugvigå.           Åpningen av parken er en del av områdeløftet for Storhaug, en spesiell innsats som blir gjort for å sikre en fortsatt positiv           utvikling i området, blant annet ved god integrering og utvikling av nærmiljøanlegg i bydelen.Over tid har de nordøstlige delene av Storhaug bydel i Stavanger skåret dårligst på levekårsundersøkelser. Området skårer           fortsatt dårlig når det gjelder fattigdom, arbeidsledighet, ungdomskriminalitet og helse. Stavanger kommune har arbeidet systematisk           med områdesatsing i Storhaug bydel siden 2014. Nylig ble det kjent at Storhaug får 13 millioner kroner fra staten for ytterligere           å løfte levekårene.           Stavanger Aftenblad 17. oktoberSTAVANGERNye sykkelbane på HundvågEn ny pumptrackbane skal stimulere til økt sykkelglede og øke sykkelferdighetene blant barn og unge på Hundvåg.           Tusen trillebårlass med asfalt er trillet på plass av sterke arbeidskarer fra Nordbø maskin for å gjøre den forfalne BMX-banen fra           1990-tallet om til en topp moderne pumptrackbane. - Vanlige asfaltmaskiner er så tunge at de ville ødelagt humpene, sier Roar           Børresen, som er leder for sykkelsatsingen i Stavanger kommune.Under asfalten er det gamle bildekk og ulike lag med grus og sand som lager alle humpene. Det faste asfaltdekket på toppen           utvider bruksområdet og gjør det lettere å bruke andre framkomstmidler på hjul, slik som sparkesykkel, rollerblades og skateboard,           selv om banen nok egner seg aller best for sykkel.Arbeidet med pumptrackbanen startet i slutten av august, og den sto ferdig i begynnelsen av oktober. Prisen er i overkant av én           million kroner, men det inkluderer også arbeider i terrenget rundt og bedre drenering av overvann i området. - Entreprenøren           hadde aldri bygd en slik bane før, så de måtte lære litt underveis, men de lærte veldig fort, sier Børresen.En pumptrackbane kan på norsk best forklares som en humpete sykkelbane der man skaper fart og framdrift med pumpende bevegelser           opp og ned med kroppen i stedet for å tråkke med pedalene. Man kan også kalle den for en slags BMX-bane i miniatyr. Den nye generasjonen           av pumptrackbaner er et relativt nytt fenomen. Ifølge Wikipedia ble de første banene bygd i USA og Australia tidlig på 2000-tallet.- Vi har bygd banen for å øke sykkelgleden blant barn og unge. Det er også en bra måte å lære sykkelferdigheter på. Her lærer de å           behandle og håndtere sykkelen på et lukket område, og det gjør dem tryggere i trafi kken. I tillegg er det bra med bevegelse, og det er viktig           å oppmuntre ungdom til å komme seg ut i aktivitet, sier Roar Børresen. - Dette er først og fremst en bane for uorganisert aktivitet.           Sebastian Kartfjord er tidligere landslagsutøver og nå landslagstrener i BMX. Han kjører enkelt gjennom den 283 meter lange           banen på Hundvåg uten å bruke pedalene på sykkelen. Men man trenger ikke slike ferdigheter for å ha glede av den nye banen.           - Målet er at banen skal være et nærmiljøanlegg som fungerer både for nybegynnere og viderekomne – med alle slags sykler. Jeg           kunne nok vært enda snillere i utformingen, men nå får de testet seg litt på sykkel, sier Kartfjord.Pumptrack er for øvrig i ferd med å bli en egen gren i sykkelmiljøet der både BMX-syklister og terrengsyklister deltar.           Stavanger Aftenblad 19. oktober||||||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERNY BORHAMMER MED STOR KRAFTDet siste tilskuddet i DEWALTs batteridrevne          54V XR FLEXVOLT-sortiment          er en kraftig borhammer i 8 kg-serien          med SDS-Max-feste – den kraftigste          på markedet, heter det i en melding          fra produsenten.          Borhammeren DCH733 egner seg godt          til ekstreme og utilgjengelige byggeplasser          med begrenset tilgang til strøm. Den er          utviklet for tunge betongkonstruksjoner,          tøft rivningsarbeid og avanserte innfestinger          i murverk. Det kraftige 54V-batteriet          og den børsteløse motoren gir maksimal          ytelse og kjøretid.          DCH733 har en slagstyrke på 13,3          joule og kan bore opptil 48 mm i betong. Dette innebærer for eksempel          at borhammeren har kapasitet til å bore          åtte 32x180 mm hull på én enkelt ladning          med et DCB547-batteri.          Den nye borhammeren inngår i          DEWALTs sikkerhetsprogram Perform &          Protect, noe som betyr at den oppfyller          en rekke strenge kriterier for vibrasjoner,          brukervennlighet og støvhåndtering,          uten at det går på bekostning av          prestasjonen. Borhammeren er utstyrt          med et antivibrasjonshåndtak som gir          lave vibrasjonsnivåer på 9,0 m\/s2. Elektronisk          anti-roteringssystem gir full          kontroll og slår av maskinen umiddelbart          hvis noe skulle gå galt. Det fi nnes          også tilbehør som beskytter effektivt mot skadelige støvpartikler.          Designen er kompakt, velbalansert          og ergonomisk for best mulig komfort          og redusert tretthet under lange          arbeidsøkter.          FJERNSTYRTE MASKINER FRA MASKIN IMPORTØREN AS Maskin Importøren AS har fått agentur          på fjernstyrte maskiner fra italienske          MDB s.r.l., melder fi rmaet. Maskinene egner seg for klipping av gress og kratt          under tøffe forhold, særlig der det er          bratt og ulendt terreng. - Vi har nå          jobbet med fjernstyrte maskiner i fi re år.          Ingen kan måle seg med MDBmaskinene når det gjelder funksjonalitet          og innovative løsninger, sier markedssjef          i Maskin Importøren, Preben Kjos          Gabrielsen.          MDB er en av verdens fremste          produsenter av multifunksjonelle,          fjernstyrte maskiner designet for          landskapspleie. Maskinene er små og          kraftige, og de fl este er utstyrt med          hurtigkoblinger for raskt å kunne bytte          redskaper uten bruk av verktøy.          Fjernstyrte MDB Green Climber F300          klipper gress og kratt i bakker med          opptil 60 graders helning. Maskinen blir          levert med lys, varsellys, reversibel vifte          og veltebøyle som standard. MDB F300          Pro er en kompakt og lett maskin, der          beitepusseren på 100 cm er montert          mellom beltene.          «LYDLØSE» PROFFHENGERE          FRA TYSSE Tysse BL-tilhengerne er utstyrt med          gummidemping i bladfjærene og          gummiforinger på hengselfester.          - Resultatet er så stille og behagelig at          du må prøvekjøre selv for å forstå det,          heter det i en melding fra den norske          produsenten.          Tysse BL er resultatet av et samarbeid          mellom Tysse og nord-irske          Nugent om utvikling, produksjon og          salg. Tysse BL-serien har det patenterte          bladfjærsystemet til Nugent, Parabolic          Equalizer, noe som gir tilhengerne          bedre kjøreegenskaper enn standard bladfjærer. Bladfjærene er utstyrt med          en gummidemper og en glideplate mot          understellet som gir ekstra demping og          minimerer vibrasjoner og støy. Det gjør          at vibrasjoner ikke blir overført fra          tilhengeren til bilen. Hengerne har vært          gjennom Tysses omfattende kvalitetstesting          og er bygd for å vare.          Produktserien Tysse BL består av          kraftige, helsveiste hengere med          bladfjærer og varmgalvanisert understell.          Ettersom v-draget ofte blir utsatt          for slitasje ved røff bruk, er det gjort          enkelt å skifte det ut. LED-lys er          standard.          BL-serien inkluderer tipphengere, maskinhengere og proffhengere med          ulike kassestørrelser. Hengerne er et          supplement til Tysses allerede store          sortiment av tilhengere til proffmarkedet.          NY ROBOTGRESSKLIPPER MED          FIREHJULSTREKK FRA          HUSQVARNA Husqvarna setter ny standard med en          fi rehjulsdrevet robotgressklipper til det          profesjonelle markedet, skriver produsenten          i en pressemelding. Nye          Husqvarna Automower® 535 AWD er en          tøffi ng som behersker svært kupert          terreng og bratte bakker med opptil 70          prosent helning.          Husqvarna har vært ledende i utviklingen          av robotgressklippere siden lanseringen          av verdens første masseproduserte          robotgressklipper i 1995. Til våren lanseres          neste «game changer». Automower® 535          AWD bygger på en helt ny plattform.          Firehjulsdrift og leddstyring gjør at          klipperen behersker bratte bakker med          opptil 35 graders helling og svært kupert          terreng. - Vi har enda ikke funnet en          gressplen som Automower® 535 AWD          ikke takler, sier Sascha Menges, daglig          leder for Husqvarna Divison. For alle som          jobber med profesjonell parkdrift innebærer dette bedre sikkerhet og økt          produktivitet. Den nye robotgressklipperen          bidrar også til et sunnere arbeidsmiljø fordi          den blir drevet av oppladbare batterier          uten direkte utslipp av karbon. I tillegg har          den et lavt støynivå på bare 62 dB.          Klippehøyden, klippetiden og andre          innstillinger blir styrt via mobilappen          Automower® Connect, noe som sparer og          frigjør tid. Ytelse, maskinstatus og          plassering kan også styres via Husqvarna          Fleet Service – en programvareløsning          som gjør det mulig å holde oversikt over alle Husqvarnas produkter.            Nye Husqvarna Automower® 535          AWD klipper gressplener på opptil 3500          kvadratmeter og fordeler det avkuttede          gresset jevnt på plenen, noe som          reduserer behovet for gjødsling.          Gummistøtdempere og spesielle          hjulbørster gjør klipperen ekstra robust.          En smart ultralydsensor kjenner          hindringer og får klipperen til å senke          hastigheten, om nødvendig.          Husqvarna Automower® 535 AWD blir          tilgjengelig våren 2019.          YUCHAI GRAVEMASKINER FÅR NY          NORSK IMPORTØR WeeGruppen har inngått en importavtale          med Guangxi Yuchai Heavy          Industry Co. Ltd. Dermed har de sikret          seg agenturet for gravemaskinene til          den store kinesiske produsenten.          WeeGruppen starter med å ta inn          Yuchai-gravere opp til seks tonn.          Kinesiske Guangxi Yuchai Heavy          Industry Co. Ltd. har siden 1989 vært          en betydelig produsent av minigravere.          Fabrikkene i Yulin sør i Kina bygger i          dag mer enn 10.000 maskiner i året.          Yuchai var den første kinesiske          gravemaskinprodusenten som inntok          det europeiske markedet, og maskinene          ble i mange år importert av Felleskjøpet. Nå er det WeeGruppen og          dens landsdekkende netthandel Wee.          no som overtar agenturet.          Daglig leder i Wee.no, Rune Wee, har          klare ambisjoner for Yuchai i Norge:          - Yuchai har hatt en spennende utvikling,          noe vi har fulgt tett i mange år. Det fi nnes          i dag over 500 Yuchai-gravere i Norge, så          merkevaren er allerede godt kjent. Med          vårt fokus på mindre gravere til landbruket,          byggebransjen og privatmarkedet,          passer Yuchais nye maskinpark som          hånd i hanske, sier Wee.          WeeGruppen vil i første omgang ta          inn fem minigravere fra to til seks tonn:          Yuchai 18SR, 22SR, 40SR, 60SR Zero          Tailwing og YC55-8 (bildet). Graverne          er utstyrte med Yanmar dieselmotor med effekt fra 14,7 til 36,9 kW.          SR-graverne er såkalte korthekkmodeller,          der styrehuset er kortere enn          beltene. De første graverne kommer til          landet i november.          VIBROPLOG FRA VERMEERVermeer SPX25 er en vibroplog spesielt          tiltenkt entreprenører som legger fi ber          «helt inn». Den er beregnet for bedrifter          som ønsker en mer effektiv arbeidsdag,          med utstyr som gjør jobben, heter det i          en melding fra Vermeer Viking. Maskinen          er spesielt utviklet for å legge          fi berkabler i trange boligområder og for          å komme helt inn til husveggen.            Vibroplogen blir levert med fjernkontroll,          slik at operatøren får god oversikt          ved at han eller hun kan bevege seg          rundt maskinen. Den kan installere kabler på 30 cm dybde. Maskinen          har lav vekt og er lett å transportere.          Med 88 cm bredde er den smidig og          kommer fram de fl este steder. Vibroplogen          er utstyrt med en 25 HK Kohler          motor og har gummibelter som sliter          lite på underlaget. Den setter dermed          lite spor i bakken, noe som gjør at det          blir begrenset behov for etterbehandling          på stedet etter at fi berkabelen          er lagt.          Vermeer Viking er den offi sielle          forhandleren av Vermeer maskiner og          utstyr i Norge og Sverige.          TOKVAM LANSERER EASYPLAN          DIGITAL ASSISTENTTokvam har i 2018 jobbet i 60 år med          å gjøre vinteren enkel for norske          snøbrøytere, deres kunder og de som          bruker vinterveiene, heter det i en          pressemelding fra Tokvam. - Siden den          første snøfreseren ble utviklet i kjelleren          til gründer Kristian Tokvam i 1958 har vi          vært lidenskapelig opptatt av å løse          vinterens utfordringer på en enklere og          bedre måte. Dette har materialisert seg          i stadig nye produkter, utviklet og          produsert i høykvalitets stål på Toten          for et stadig voksende marked i Norge          og utlandet, sier Finn Kristian Tokvam.            I den digitale tidsalder er det ikke          lenger bare fysiske produkter i stål som          gjør at man kan gjøre snøryddingen          bedre, raskere, enklere. Ved å benytte ny teknologi har Tokvam utviklet          Easyplan – en digital assistent.          - Gjennom fl ere tiårs erfaring kjenner          vi brøyteentreprenørenes problemer          med å planlegge og gjennomføre          brøyting. Opptil hundrevis av adresser          pr. rode er ikke uvanlig, og alle skal ha          jobben gjort på «sin» måte. Dette er          kompleks planlegging og en stor          mengde informasjon som skal deles          med mange faste og innleide sjåfører. I          tillegg krever kundene i økende grad          dokumentasjon på jobben som utføres.          Og så skal jobben faktureres, noe som          er både kjedelig og tidkrevende med          manuelle systemer og gule lapper.          Easyplan er en digital assistent til          brøyteentreprenøren. Systemet legger          vekt på planlegging, deling av informasjon          til sjåfør og varsling av farer for å gi sjåføren de beste mulighetene til å          gjøre jobben riktig første gang og hver          gang deretter. Sjåføren får all relevant          informasjon, som hva som skal ryddes          eller strøs, hvor snøen kan plasseres og          hvor farer som gjerder, kumlokk og          likende befi nner seg. Man kan spare          tid, unngå reklamasjoner på jobber som          ikke er riktig utført, og man vil slippe          påkjørsler gjennom at man får varsel før          faren inntreffer.          - Verdien for entreprenørene er spart          tid ved at alle sjåfører har all informasjon          om utførelse av jobben til rett tid          og sted, og fakturering\/dokumentasjon          blir generert automatisk når man utfører          jobben. Dessuten vil man kunne spare          penger i form av at man slipper          reparasjoner ved å unngå å kjøre på          ulike typer hindringer, sier Tokvam .||||||Årets grønne park!!!PRISTILDELINGHavstein kirkegård i Trondheim erÅrets grønne parkNorske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenører (NAML)         har utnevnt Havstein kirkegård som Årets grønne park i 2018.         TEKST OG FOTO: TOR JØRGEN ASKIM,NAML          Prisen ble innstiftet og første gang delt          ut i 1989. I år blir prisen dermed delt ut          for 30. gang. Følgende statutter legges til          grunn ved utnevnelsen:          At parken har høy estetisk og bruksmessig          verdi, også sett i forhold til          anleggets omgivelserAt det fagmessige nivået på skjøtsel og          drift ligger høytAt parken er tilgjengelig for allmennheten.Havstein kirkegård ble anlagt allerede i          1854 – tre år før Havstein kirke ble bygd          i 1857. Kirkegården omfattet i 2007 61          dekar og hadde mer enn 5500 gravlagte.          Den gamle kirkegården ble utvidet på          slutten av 1990-tallet. Veisystemet ble          knyttet til den eldste kirkegården, og det          ble anlagt store treplantinger langs          veiene gjennom kirkegården. Den første          minnelunden for urnegraver ble anlagt          ved denne utvidelsen.          I 2011 ble det vedtatt å utvide kirkegården          med ytterligere 50 dekar og slik knytte          kirkegården til den tyske krigskirkegården.          Konkurransen om utforming ble vunnet av fi rmaet Agraff as i Trondheim. Denne          utvidelsen ble vigslet i 2014.          I 1943 ble Havstein krigskirkegård          anlagt av den tyske okkupasjonsmakten          for tyske soldater som ble drept eller          døde i Norge under Annen verdenskrig.          Krigskirkegården ble utvidet i 1955 til å          omfatte vel 3000 graver. Den blir vedlikeholdt          av Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge.          Krigskirkegården har          vært åpen for allmennheten siden 1960.          NAML har lagt følgende forhold til          grunn for utnevnelsen:          Havstein kirkegård viser et spenn fra den          tradisjonelle kirkegårdsutformingen slik          kirkegårder tradisjonelt ble anlagt på          midten av 1800-tallet, til en annen og          friere terrengforming og en spennende          og nytenkende plantebruk på 2000-tallet.          Det nye anlegget inkluderer og          omslutter den tyske krigskirkegården fra          1943 på en respektfull og verdig måte.Vedlikeholdet av Havstein kirkegård          er krevende. Det omfatter alt fra          oppfølging av store treplantinger til store plantefelt med blomstrende          stauder mot en bakvegg av store          grasarter. Kirkegården framsto sent i          august – da sommeren var på hell          – som vakker og velstelt. Dette er          etter fl ere sesongers drift.Kirkegårder er ved siden av sitt egentlige          formål ofte et mye brukt område          for rekreasjon. Havstein kirkegård innbyr          i særlig grad til ettertanke og opplevelse          også med hensyn til kultur og          natur. Den ligger skjermet og samtidig i          nær tilknytning til store boligområder.          Som det framgår av statuttene, legges det          stor vekt på fagmessig høyt nivå på drift og          vedlikehold av anlegget ved siden av          bruksmessige og estetiske kvaliteter.          Utmerkelsen i år er ment som en honnør          til Kirkelig fellesråd i Trondheim som har          satset på nytenking og kvalitet i kirkegårdsutviklingen.          Samtidig framheves innsatsen          til staben ved kirkegården, som med stor          faglig kompetanse og entusiasme har gjort          Havstein kirkegård til en perle og en          attraksjon på Byåsen i Trondheim.|||Du kan bidra til revisjon av NS 3420-K!!!STANDARDERDu kan bidra tilrevisjon av NS 3420-KVil du bidra til at Norsk Standard for anleggsgartnerarbeider henger med i tiden?         Vi vil gjøre jobben raskere enn vi pleier, så vær forberedt på en ekstra effektiv prosess.         TEKST OG FOTO: HANNE WELLS,STANDARD NORGE          Revisjonen av NS 3420-K Anleggsgartnerarbeider          vil blant annet vurdere behovet          for å revidere dagens poster og legge til          poster som ivaretar overvannshåndtering,          nye materialer, grønne tak og grønne          vegger. Andre temaer kan også være          aktuelle, noe du kan bidra med.          Revisjonen vil også se på generell          faglig oppdatering, brukervennlighet og          forenkling.          Revisjon av NS 3420-fagdeler er omfattende          arbeid. Vi vil i revisjonen teste ut en          ny metodikk for å sikre raskere revisjon.          Det viktigste grepet er at organisasjonene          som deltar i komiteen, gir sine innspill i          forkant av komitéarbeidet. Dette vil bli          gjort ved en-til-en-møter mellom Standard          Norges prosjektleder og organisasjonene          som har innspill. Slik får komiteen et bedre          grunnlag for sitt arbeid. Målet er en          raskere konsensusprosess og redusert          tidsbruk for de involverte ekspertene.          Anleggsgartnerbransjen har lang          tradisjon for å jobbe i henhold til NS          3420-K. Standarden ble utgitt første          gang i 1976. Siden da er den blitt fl ittig          brukt og forbedret fl ere ganger. Den ble          revidert i 1986, 1999, 2006 og sist i          2011. For å sikre overensstemmelse med          NS 4400 Planteskolevarer, ble det i 2018          utgitt et endringsblad til NS 3420-K.          Faget og våre omgivelser er i stadig          endring, og vi ser at det er behov for en          fullstendig gjennomgang av standarden.          Vil du bidra til at Norsk Standard for          anleggsgartnerarbeider henger med i          tiden? Det første møtet blir holdt 15.          november hos Standard Norge. De          individuelle innspillsmøtene vil fi nne          sted umiddelbart etter dette, så det er          bare å begynne arbeidet med innspill.          Meld din interesse til Standard Norges          prosjektleder Hanne Wells på e-post:          gw@standard.no.|||Ved Statens Gartnerskole!!!Norsk GartnerforeningsTidsskrift 1. oktober 1918 8. aarg. Nr. 19          Ved Statens Gartnerskole          er hr. havebrukskandidat Olav L. Moen ansat som lærer i          anlægsgartneri, tegning og tilliggende fag.          Hr. Moen er kandidat fra 1918 og kan se tilbake paa en lang          virksomhet i fl ere av utlandets større gartnerier for anlæg og          vedlikehold, han er dertil en udmerket foredragsholder og tegner.          For aaret 1918-1919 er i fællesklassen optat 15 elever, hvilket          betegner fuldt hus, endvidere er fi re elever med lavere havebruksskoleeksamen          optat i fagklasserne, to paa frilandslinjen,          én paa drivhus- og én paa anlægsgartnerlinjen.          Fællesklassen begyndte skoleaaret 15de september, fagklassene          1ste oktober.          Som hjælpelærer i norsk, tysk og botanik er antat hr. reallærer          Johannes Smith, kjendt fra sin mangeaarige lærerpraksis          ved vinterlandbruksskolen og ved de aftenkurser for gartnere          som i sin tid blev sat i gang av Norsk Gartnerforbund. Norsk GartnerforeningsTidsskrift 15. oktober 1918 8. aarg. Nr. 20          To budgetter          Det var almindelig ønske inden gartnerne at Kristiania parkvæsen          skulde utskilles fra ingeniørvæsenet og danne sin egen institution          med eget budget. Og da personskifte ved ledelsen skulde foregaa for          tre aar siden, blev saken aktuel og forandringen blev besluttet. Den          nu ansatte bygartner – Marius Røhne – kunde da ogsaa begynde et          selvstændig arbeide og faa det hele i sving efter tidens krav.          Det har ogsaa allerede vist sig at den nye ordning har hat          overmaade meget at si for parkvæsenets utvikling i Kristiania.          Da det kan interessere at se nogen tal fra Kristiania parkvæsen,          skal vi nævne nogen summer fra det sist vedtagne budget.          Bygartnerens lønkr. 8 000,00Avdelingsgartnerenkr. 3 800,00Tre undergartnerekr. 7 200,00Tre kontoristerkr. 5 200,00Kontorutgifterkr. 6 290,00Vakthold i parkenekr. 31 250,00Diverse utgifterkr. 712 660,00Tilsammenkr. 774 400,00Der er iaar ansat 3 undergartnere og 8 gartnerformænd. Byen          er inddelt i 8 roder med hver sin gartnerformand, som          forestaar det daglige eftersyn og arbeidene.          Den iverksatte organisation av Kristiania parkvæsen og de          forholdsvis store beløp som er bevilget har allerede sat store          merker efter sig, saa Kristiania er paa god vei til at hamle op          med andre storbyer hvad plantninger og parker angaar.          Red. anm.: I påfølgende utgave av tidsskriftet er lønnsbudsjettet          noe oppjustert. Samlet budsjett for 1919 blir da kr. 779 245,36. I          tillegg kommer dyrtidstillegg for funksjonærene. Det samlede          budsjettet tilsvarer ca. 165 millioner kroner etter dagens kroneverdi.          Akers beplantninger          Ogsaa et herredsgartnerbudget vil det være av interesse at          trække frem, nemlig Akers. Herredsgartneren, Karl Flod ansat i          1916, har ogsaa i den korte tid forstaat at hævde sin stilling og          faat sit budget betragtelig op. Akers beplantningsvæsen er          likeledes nu utskilt som egen administration med eget budget.          Av tal kan nævnes:          Herredsgartnerenkr. 7 500,00Undergartner + dyrtidstillægkr. 3 600,002 assistenter + cyklegodtgjørelsekr. 4 800,00Nyplantningerkr. 9 200,00Vedlikeholdkr. 5 000,00sGratisutdeling av frugttrærkr. 2 000,00Beplantning av skolehaver o. lign.kr. 2 800,00Til sammenkr. 34 900,00(Budsjettet tilsvarer ca. 740.000 kroner etter dagens          kroneverdi. Red. anm.)          Herredsgartneren har motorcycle, saa han i en fart kan inspisere          sit store distrikt.          Disse to budgetter er et godt bevis paa den utvikling gartneriet          for tiden gjennemgaar i Norge og bekræfter at faget har sin          store opgave i statshusholdningen.|||Norsk Gartnerforenings!!!Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. oktober 1918 8. aarg. Nr. 20Fra Rød have ved FredrikshaldVi bringer idag et par billeder fra den          vakre Rød have, hvor gartner Josef Carlson          har nedlagt saa meget godt arbeide.          Haven præsenterer sig da ogsaa som tip          top i alle dele med sin naturskjønne          beliggenhet like ved fjorden og sit avvekslende          terræng med de forskjelligste          plantninger, grotter, utsigtspunkter o. s. v.          Vi lar hr. Carlson selv tale og fremholde          de mest springende punkter ved havens          beplantning:          «Haven paa Rød er 42 maal stor og          parken ca. 30 maal, gangenes længde er          vel 4000 meter og gjennemsnitsbredden          er ca. 2 à 2½ meter, saa med aapne          grusplasser er her godt og vel 10 maal          gruslagt. I haven er der 150 trappetrin av          granit. Her er utplantet 1500 forædlede          roser foruten en del rotegte samt 50          stykker slyngroser i sorterne Hiawatha,          Tausendschön og Dorothy Perkins.          Stauderabatten er 225 meter lang og 2 meter bred. Dessuten er her 14 mindre          staudebed og stenpartier og en rabat er          tilplantet udelukkende med Iris germanica,          Lavendel og Lilium candidum med          Darwin-tulipaner som mellemplantning.          Lilium candidum har overvintret godt          uten dækning, men rabatten er godt          drænert saa den er tør. Av Clematis* har          vi utplantet 60 stykker i sorterne Jackmani          blaa, superba og alba. Viticella blaa og          Viticella kermesina, en udmerket vakker          rødblomstrende sort. Ville de Lyon rød,          en meget god sort, Montana rubens ogsaa          rød. Integrifolia Durandi, staalblaa          (Eisern Kreuz Clematis). Marcel eller          Nelly Moser er den største Clematis vi          har her, 22 cm gjennemsnit, farve rødlig          lilla, herlig farve og lang blomstringstid,          har nu staat i blomst over 2 maaneder.          Her er ca. 150 frugttrær og 5 maal kjøkkenhave.          Av faste folk har jeg 2 arbeidskarer          og i sommermaanederne en løvgut og 3 kvinder. Haven blev terrassert først          omkring 1800 av fru statsraad Tank, i          græsterrasser av natursten i havens nedre          del; de fl este har dog været tildekket med          jord og busker, men vi graver dem nu          frem igjen. Saaledes fandt vi ved utgravning          av en slik muret terrasse ihøst ogsaa          rester av en gammel vandfontæne.          Dessuten er der naturligvis fl ere drivhuser,          vinhus etc. samt et par større vinterhaver.          »          Herresætet Rød i Berg ved Fredrikshald          er en av landets best kjendte storgaarde fra          gammel tid, nævnt første gang i 1593. I          begyndelsen av det 18de aarhundrede skal          gaarden være eiet av familien Colbjørnsen. I          midten av aarhundredet kom den i familien          Tanks hænder og dermed oprinder gaardens          egentlige storhetstid. I 1831 blev gaarden          kjøpt av statsraad Tanks svigersøn, kjøbmand          Peder Anker. Senere har Ankerfamilien          indehat eiendommen. Herresætets          nuværende eier er som bekjendt godseier          Peder Martin Anker * Red. anm.: Gjeldende navn innen           Clematis: ‘Jackmanii’, ‘Jackmanii Superba’,           ‘Jackmanii Alba’, Clematis viticella, C.           viticella ‘Rubra’, ‘Ville de Lyon’, C. montana           var. rubens, C. x durandii, ‘Marcel           Moser’ og ‘Nelly Moser’.           Josef Carlson|||UTDANNING!!!UTDANNINGFlere unge bør velgeanleggsgartnerfagetVestfolds fire største anleggsgartnerfi rmaer og Gjennestad videregående skole har gått          sammen om en felles kampanje for å få flere unge til å velge anleggsgartnerfaget.         TEKST:BERG ALLUM CONSULTINGFOTO: ERIK ANDERSEN\/FOGRA«Med nettsiden Jobbute.no vil de vise          dagens ungdom hvilke muligheter som          ligger i å velge anleggsgartnerfaget»,          heter det i en pressemelding.          - Dagens unge stå r overfor et økt press          om å velge akademiske fag, men det          passer ikke for alle. Vi ønsker å vise at          anleggsgartnerfaget gir en spennende          karrierevei, med en variert og skapende          hverdag, sier avdelingsleder Arne-Olav          Klevsgård ved Gjennestad vgs.          De siste årene har det vært en nedgang          i søkertallet til anleggsgartnerfaget.          Denne kampanjen skal øke bevisstheten          om mulighetene for en variert jobb          utendørs.          Garanterer læreplass De anerkjente vestfoldfi rmaene Håkonsen          & Sukke, Strandman, Grøteig og          Aakerholt, Steen & Lund har tidligere          etablert en samfunnskontrakt som gir          garantert læreplass etter endt skolegang.          Dette betyr i praksis at alle elever som          tar anleggsgartnerutdannelsen på Gjennestad          og som oppfyller noen grunnkrav,          er garantert læreplass etter to år på          skolen. - Vi trenger fl ere lærlinger, og vi          ønsker oss ungdom som liker å være ute,          liker å ta i et tak og som liker kreativitet          og variasjon, sier Roar Håkonsen i          Håkonsen & Sukke. De fi re Vestfoldfi rmaene          er først ute i Vestfold med garanti          om læreplass.          #jobbenerbestute - Vi synes vi er heldige som får jobbe ute          og sette spor etter oss hver eneste dag.          Derfor har vi etablert emneknaggen          «jobbenerbestute», sier Håkonsen. På          #jobbenerbestute vil ansatte i anleggsgartnerfi          rmaene dele bilder og videoer fra sin arbeidshverdag gjennom årets fi re          sesonger. Bildene vil også være synlige          på nettsiden jobbute.no, Instagram og          Facebook          Elever kan teste seg selv På nettsiden jobbute.no er det laget en          enkel test. Der kan elevene få svar på om          anleggsgartnerfaget er noe for dem. - Vi          ser at elevene som trives best med valget          sitt, er de som er aktive, kreative og som          både liker og er vant til å være mye ute,          sier Arne-Olav Klevsgård. - Allerede fra          første året på videregående er elevene          ute to dager hver uke, de andre tre sitter          de på skolebenken. Det er mange som ikke trives med å sitte stille hver eneste          dag, og hos oss får elevene bruke både          hodet og kroppen fra første stund.          En utdanning med mange muligheterDersom man velger å starte på anleggsgartnerutdanningen,          er man på ingen          måte låst i dette ene yrket for alltid.          Etter Vg1 på Bygg- og anleggsteknikk          eller Naturbruk har man mange muligheter.          Vg2 anleggsgartner er én av disse.          Etter to år er det også mulig å fl ytte over          til studiespesialisering. Etter oppnådd          fagbrev fi nnes det også mange spennende          muligheter for videreutdanning for          dem som ønsker det.||||||UTDANNING!!!UTDANNINGUnder Bygg Camp er elevene innom fagdemonstrasjoner og besøker stands bemannet av           opplæringskontor, skoler og andre aktører tilknyttet bransjen. Det blir selvsagt også lagt til           rette med enkel servering for alle besøkende.          Ordførerkandidat Hilde Hoff Håkonsen i           Sandef jord fikk teste minigraveren.          Anleggsgartner = Byggfag i VestfoldBygg Camp ble arrangert på Gjennestad videregående skole i Stokke mandag         24. september. Det er et stort arrangement der alle byggfagene inviterer om lag         1200 ungdomsskoleelever til en «bli kjent-dag» om byggfag.         TEKST OG FOTO:KAI A. RAUNDALEN,GJENNESTAD VGS          Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget          (SOA) har en tid nå vært med på          samarbeidsmøtene mellom opplæringskontorene          knyttet til byggfag i Vestfold.          Anleggsgartnerfaget i fylket er dermed          blitt en del av byggfagfamilien og har          fått sin naturlige plass i dette store          markedsføringsarrangementet.          Vestfolds fi re store anleggsgartnerfi rmaer          Strandman AS, Håkonsen & Sukke landskapsentreprenør, Grøteig AS og          Aakerholt, Steen & Lund benyttet          sammen med Gjennestad vgs anledningen          til å lansere rekrutteringssatsingen          jobbute.no (se egen sak). Dette fl otte          samarbeidet vil være synlig også i forbindelse          med skolebesøk utover høsten.          Det er hyggelig når engasjerte          politikere besøker Bygg Camp’en.          Hilde Hoff Håkonsen er ordførerkandidat i Sandefjord. Hun fulgte          arrangementet og argumenterte sterkt          for verdien av yrkesfag, fordi vi trenger          håndverkere, men også fordi det          er en viktig arena for alle dem som          lærer mye gjennom å bruke hendene          sine. Hun sier også at en god håndverksutdanning          i bunnen er et godt          grunnlag dersom en ønsker å ta videre          utdanning senere i livet.||||||SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETKonkurransedag 3 – Kjetil Schwoch foretar en siste sjekk av anlegget.            Historisk gulltilunge norske anleggsgartnere under EuroSkillsDe vel 130 nordmennene som hadde tatt turen til Yrkes-EM i Budapest, fikk oppleve en            magisk lørdagskveld på tampen av september. Taket formelig løftet seg i Hungexpo arena i            Budapest da kveldens verter åpnet prisutdelingen med å kunngjøre at vinnerne innen            anleggsgartnerfaget var Nils Karjetta og Kjetil Sigurd Marius Schwoch fra Norge.                                         TEKST OG FOTO: LINE STENBRENDENMed 759 poeng av maksimalt 800 poeng          ble de også kåret til Best of Nation. Til          stor glede fra anleggsgartnerne uttalte dagens konferansier: «My personal          favourite skill is landcape gardening.».          Nils Karjetta (lærling hos Aakerholt, Steen & Lund AS) og Kjetil Schwoch          (lærling hos Strandman AS) kvalifi serte          seg til å representere Norge og anleggsgartnerfaget          under Yrkes-EM (Euroskills          2018) etter en uttakskonkurranse i mars.          I tillegg til fl ere samlinger med World-          Skills Norge har de brukt masse tid på          egentrening på det fl otte anlegget ved          Gjennestad videregående skole.          På vegne av bransjen har SOA de siste          årene hatt hovedansvaret for uttak,          opplæring og veiledning av deltakerne i          anleggsgartnerfaget som har deltatt i          WorldSkills og EuroSkills. I tillegg til å          trene på det faglige har deltagerne de siste månedene virkelig fått erfare hva          som kreves av motivasjon, samarbeid,          tempo og effektivitet, ikke minst under          konkurransen. I løpet av tre dager skulle          deltagerne utforme en takterrasse,          komplett med vegetasjon, vann, belegg,          gabionbenk, fuglehus og insekthotell.          Det ble noen utrolig intensive og nervepirrende          dager fra start til slutt!          Kjetil og Nils er fl otte ambassadører for          faget. På vegne av alle oss i bransjen          gratulerer vi så mye med innsatsen under          Yrkes-EM og den velfortjente gullmedaljen!          Mange har vært engasjert i og har          bidratt til at de to har hatt mulighet for          trening og kunnet delta i konkurransen.          Vi sender en blomstrende hilsen til støtteapparatet,          arbeidsgiver Anleggsgartnerfi          rma Strandman AS, arbeidsgiver Aakerholt,          Steen & Lund AS, WorldSkills-Norway og arbeidskollegaer. Og tusen          takk også til dere som stadig var innom          og heiet underveis i konkurransen! Takk          til sponsorer og støtte fra Asak miljøstein,          Carlsen Fritzøe, Benders, Okab og          Gjennestad videregående skole.          Heder og ære sendes også til Patryk          Chesy (SOA\/Skaaret Landskap AS) som          har vært ekspert under trening og selve          konkurransen. Vi sender en helt spesiell          hilsen til trener Ragna Berg og takker for          en fantastisk treningsplan og engasjement          i forbindelse med WorldSkills- og          EuroSkills-konkurranser – og ikke minst          for innsatsen som fagkonsulent i SOA          gjennom fem år.          - Jeg hadde i begynnelsen av oktober          min første arbeidsdag som koordinator i          det nyopprettede Norges Landskapslaboratorium          på NMBU og vil heretter følge WorldSkills og EuroSkills som en          interessert tilskuer, sier Ragna Berg.          Vi ønsker Ragna lykke til videre. Helt          på tampen smakte det nok fantastisk godt          med gull i Yrkes-EM i Budapest!          Nils Karjetta (t.v.) og Kjetil Schwoch sammen           med trener Ragna Berg fra SOA og ekspert           og do mmer Patryk Chesy fra SOA og Skaaret           landskap AS.|||||||||Utstillere Park og Anlegg 2018 !!!Utstillere Park og Anlegg 2018STANDNAMESTANDNUMBERABS Maskin ASD05-17AhlsellD01-34Akershus Traktor ASD04-13Aktiv Lek ASD02-19Anton´s Timber ASD05-30Antra ASAntra ASArstec ASD01-28Asak Miljøstein ASD02-22BB Produkter ASD04-23BellitaliaD02-24Benders Norge ASD03-09Bentzen ASD02-18Bentzen ASBentzen ASBerema ASBerema ASBerema ASD01-41D01-41D01-41Bioretur ASD02-24Birger N. Haug ASD03-03Blinken ASBlinken ASBlomstertakD02-17BT Plast Halden ASBT Plast Halden ASByarums Bruk ABD02-24CH Prosjekt ASD05-16D05-16D01-07Dansk Havedesign NorgeD05-24DegardoDegardoDia Proff Norge AS - Polarfl exD05-21Dia-Job A\/SD05-04Ecco ProductsD02-24EGO Power+D02-02El-Produkter ASD01-01Entrack ASD05-14EnviroPac ASD03-07EurocomachD05-05Euroskilt AS, OsloD02-04Evo Elsykler ASD05-06FAGUSD02-23HFelco SAD02-24FelleskjøpetD01-16FloraD02-24Fritzøe PlanteskoleD05-07Gantic ASD04-25GartensilberD02-24Gimle PlanteskuleD05-22Globus - Skuffer til kompaktmaskinerD04-13Granitt og Betongvare ASD02-15GressenteretD01-37Grønn VekstD01-27Grønt Maskin ASD02-16H&H Maskin ASD03-11H.F. Maskin Teknikk ASD01-40Hako Ground & Garden ASD01-12Hallabro PlastD02-24Heatweed Technologies ASD01-40Heatwork ASD04-10Hella Maskin ASD01-23Helms TMT-Centeret ASD02-08Hesselberg Maskin ASD01-24HK Container ASD04-14HozelockD02-24Ifor Williams Norge ASD04-11Importgruppen NorgeD05-26KastanjeprodukterD05-28Klingsheim Planteskole ASD05-22Konwi ASD01-09Kulstad Maskin ASD04-24Kvakestad Planteskole ASD04-17Lantmännen Aspen ABD01-35STANDNAMESTANDNUMBERLeica Geosystems ASD02-13Lekolar ASD01-30Lintho Maskin ASD04-09LOG UtemiljøD02-24Makita NorwayD02-07Maskin Importøren ASD03-05Mecondo GmbHD02-24Mellbyes Planteskole ASD01-13Miljø og Sikkerhet ASD01-15Miljø og StøyskjermD05-02Minilastere ASD04-07Multimaskin ASD02-09Namdal Ressurs ASD04-22NAMLD02-23Nasta ASD02-10Natur VGSD02-23CNaturgården ASD01-31Nissan Nordic Europe OYD03-03Nordic LawnD02-12Norges grønne fagskole – VeaD02-23DNormann Olsen Maskin ASD04-05Norsk Naturgjødsel ASD01-05Norske Naturplanter ASD05-18O.B. Wiik ASD02-21OrganoWoodD02-20Palfi nger Norge ASD03-04park & anleggD02-23AParkmaskiner ASD05-10Pelly Workwear Oslo ASD02-11PlantscapeD02-24ProResult ASD03-12Reiersøl PlanteskoleD05-18Rent Utemiljø ASD01-29Sanda Planteskole ASD05-20Sandvik Play ASD01-26Santa & ColeD02-24SavaqSavaqScanTurf ASD05-08Seim Trær og Planter ASD04-21Skogs Maskiner ASD02-24Skyvac Norge ASD01-29SOA-Senter for opplæring i anleggsgartnerfagetD02-23ESommerbutikken ASD03-10Stadtmöbel GmbH & CoD02-24Strømbergs Plast ASD03-06Sunnhordland Planteskule ASD05-22SwecoD05-34Tecnovap ASD01-29TF - Sport ASD03-25TF - Sport ASD05-36Thor Heldal ASD04-26Tjerbo Torvfabrikk ASD02-24Trebukken MotorsagkunstD01-03Tress UtemiljøD02-14Trigonor ASD03-08Trollgranite ASD04-19TTE PlastD01-17Tysse Mekaniske Verksted ASD04-15UtemiljøD05-32VA Systemer ASD05-12Veg Tech ABD02-17Vermeer Viking NorgeD04-08Verver ExportD01-25sVestplantD05-22Westermann feie- og mosefjerningsmaskinerD01-33ØRAS - Øvre Romerike Avfallsselskap IKSD01-21Aaltvedt Betong ASD02-15"},{"id":796,"name":"P&A_08_018","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567320.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_08_018.zip","identifier":"p&a_08_018.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_08_018","introduction":"Denne utgaven av park & anlegg fokuserer p\u00e5 torg og plasser.\nRedaksjonen ba medlemmene i Norske landskapsarkitekters\nforening om \u00e5 beskrive...","is_free":"1","article":"Denne utgaven av park & anlegg fokuserer p\u00e5 torg og plasser.\nRedaksjonen ba medlemmene i Norske landskapsarkitekters\nforening om \u00e5 beskrive...","is_flipper":"false","issued_date":"September 28, 2018","issued_number":"8-2018","update_time":"2020-09-14 05:43:50","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_08_018","content":""},{"id":756,"name":"P&A 2018 07","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567345.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/p&a_2018_07.zip","identifier":"p&a_2018_07.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_2018_07","introduction":"I mange tilfeller er det intet skarpt skille mellom lek og idrett.\nVi oppfatter gjerne idrett som ensbetydende med organisert\nidrett,...","is_free":"1","article":"I mange tilfeller er det intet skarpt skille mellom lek og idrett.\nVi oppfatter gjerne idrett som ensbetydende med organisert\nidrett,...","is_flipper":"false","issued_date":"August 24, 2018","issued_number":"7-2018","update_time":"2020-09-14 08:29:05","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/p&a_2018_07","content":""},{"id":741,"name":"parkoganlegg_2018_06","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567362.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2018_06.zip","identifier":"parkoganlegg_2018_06.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_06","introduction":"Framtiden er bl\u00e5-gr\u00f8nn\nBl\u00e5-gr\u00f8nne l\u00f8sninger for \u00e5 handtere overvann blir vist atskillig interesse for tiden. Ikke minst ser vi det...","is_free":"1","article":"Framtiden er bl\u00e5-gr\u00f8nn\nBl\u00e5-gr\u00f8nne l\u00f8sninger for \u00e5 handtere overvann blir vist atskillig interesse for tiden. Ikke minst ser vi det...","is_flipper":"false","issued_date":"June 28, 2018","issued_number":"6-2018","update_time":"2020-09-14 09:00:49","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_06","content":""},{"id":717,"name":"parkoganlegg_2018_05","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567371.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2018_05.zip","identifier":"parkoganlegg_2018_05.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_05","introduction":"Nye krav ved bygging av veger\nStatens vegvesen har gjennomf\u00f8rt en revisjon av H\u00e5ndbok N200 om vegbygging. En del krav...","is_free":"1","article":"Nye krav ved bygging av veger\nStatens vegvesen har gjennomf\u00f8rt en revisjon av H\u00e5ndbok N200 om vegbygging. En del krav...","is_flipper":"false","issued_date":"May 30, 2018","issued_number":"5-2018","update_time":"2020-09-14 10:35:06","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_05","content":""},{"id":705,"name":"parkoganlegg_2018_04","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567384.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2018_04.zip","identifier":"parkoganlegg_2018_04.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_04","introduction":"Etikk og estetikk \u00abAlle vet at det er mangler ved arbeidsforholdene i mange utenlandske steinbrudd, men f\u00e5 er villige til \u00e5...","is_free":"1","article":"Etikk og estetikk \u00abAlle vet at det er mangler ved arbeidsforholdene i mange utenlandske steinbrudd, men f\u00e5 er villige til \u00e5...","is_flipper":"false","issued_date":"May 4, 2018","issued_number":"4-2018","update_time":"2020-09-28 09:24:10","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_04","content":""},{"id":681,"name":"parkoganlegg_2018_03","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567392.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2018_03.zip","identifier":"parkoganlegg_2018_03.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_03","introduction":"D\u00f8de humler under lindetr\u00e6r har v\u00e6rt popul\u00e6rt stoff i aviser og\nandre medier de siste somrene. Vi har stadig f\u00e5tt...","is_free":"1","article":"D\u00f8de humler under lindetr\u00e6r har v\u00e6rt popul\u00e6rt stoff i aviser og\nandre medier de siste somrene. Vi har stadig f\u00e5tt...","is_flipper":"false","issued_date":"April 5, 2018","issued_number":"3-2018","update_time":"2020-09-14 12:09:22","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_03","content":""},{"id":658,"name":"parkoganlegg_2018_02","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567403.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2018_02.zip","identifier":"parkoganlegg_2018_02.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_02","introduction":"\u00abDen som i dag bygger en skoleg\u00e5rd uten skateanlegg, har sovet i timen\u00bb, sier Kasper Helle i firmaet Betongpark Anlegg...","is_free":"1","article":"\u00abDen som i dag bygger en skoleg\u00e5rd uten skateanlegg, har sovet i timen\u00bb, sier Kasper Helle i firmaet Betongpark Anlegg...","is_flipper":"false","issued_date":"March 7, 2018","issued_number":"2-2018","update_time":"2020-09-15 08:58:23","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_02","content":""},{"id":541,"name":"parkoganlegg_2018_01","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567410.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2018_01.zip","identifier":"parkoganlegg_2018_01.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_01","introduction":"Stabilt ustabilt\nI romjulen kunne vi lese i nyhetene at Bymilj\u00f8etaten i Oslo\nhadde kj\u00f8rt 2000 kubikkmeter kunstsn\u00f8 til Ola Narr,...","is_free":"1","article":"Stabilt ustabilt\nI romjulen kunne vi lese i nyhetene at Bymilj\u00f8etaten i Oslo\nhadde kj\u00f8rt 2000 kubikkmeter kunstsn\u00f8 til Ola Narr,...","is_flipper":"false","issued_date":"January 31, 2018","issued_number":"1-2018","update_time":"2020-09-17 08:48:38","type":"web","version":1,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2018_01","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN2. FEBRUARAltafirma med godt feste i nabobyenKunst, lek og hvile i snøenLys langs turveierBiologisk mangfold: Gamle, styvede trær er viktigeFrivillighet og friluft i LevangerGrønli gård på Jeløy er fredetTauranga – frodighet og fruktdyrking i overflodsbuktaGravferdsmelding i Oslo introduserer nye begravelsesmåterUnngå å sette igjen greinstubber ved beskjæringMiljøpris til Nils SkaarerBærekraftig design og grå-grønne løsningerEt avslag med konsekvenserRekordmange Østfold-elever vil bli anleggsgartner        Forsiden: Trær med hengende greiner får en kledelig hvit kalott i snørike vintrer. Foto: Ole Billing HansenFASTE SPALTER:Leder: Stabilt ustabiltTreportrettet: Osp ‘Erecta’Fra innskuddene i FAGUS SpørsmålsbankNytt fra norske uteromBokomtale: Biologisk mangfold i Østfolds kulturlandskapNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: Grupperingen inden Kristiania GartnerforeningProdukter og tjenesterNytt fra SOANytt om navnInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 01\/2018 ISSN 1503-1950 Årg. 17Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 690 pr. årStudentpris kr 250 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERStabilt ustabiltI romjulen kunne vi lese i nyhetene at Bymiljøetaten i Oslo          hadde kjørt 2000 kubikkmeter kunstsnø til Ola Narr, et          parkområde på Tøyen. Haugene av kunstsnø ble raskt forvandlet          til en rundløype – til glede for barna i nærområdet.          «Når vinteren ikke vil komme til byen, må kommunen ta          grep», skrev Aftenposten. Kunstsnø tåler regn og varme bedre          enn natursnø, så løypebas Roar Grønvold mener at rundløypen          vil ligge til langt ut i april. Så kom 15. og 16. januar, og          det falt 30-40 cm nysnø i Oslo-området. Det førte til kaos i          trafikken og mye arbeid for brøytemannskapene. Var innsatsen          for å lage rundløype på Ola Narr bortkastet? En utfordring          for politikere og planleggere i årene framover er at det vil          være umulig å forutsi hvordan snøforholdene blir: To-tre          grader varmere i lufta de to snødagene, og nedbøren ville ha          kommet «ferdig måkt». Ustabile vinterforhold er ikke noe          nytt, men global oppvarming vil etter prognosene gi enda          færre vintre med snødekke i hovedstaden.          En utfordring for dem som skjøtter slike grøntanlegg: Når de          hardpakkede løypene med robust kunstsnø blir liggende på          plenen langt ut i april, hvordan blir kvaliteten på grasdekket når          snøen smelter? Kombinasjonen fotballbaner med naturgras og          islegging for skøyteløpere har ikke vært uten problemer. Graset          blir svært utsatt for «isbrann» – det dør på grunn av oksygenmangel          under isen. Nå er det mange golfbaner som lager          kunstsnøløyper om vinteren, så kombinasjonen grasdekke og          skiløyper er kan hende likevel ikke noe stort problem?          Ikke alle ønsker snøen velkommen. I årets første utgaver vil          park & anlegg presentere noen vakre grøntanlegg fra den delen          av verden som har sommer i vårt vinterhalvår. New Zealand          har noen likhetstrekk med vårt land, selv om øystaten ligger          nærmere ekvator enn Norge. Jan Belt, som arbeidet i Grøntprodusentenes          samarbeidsråd, besøkte landet for et par år          siden. Med utgangspunkt i hans bilder presenterer vi plantesamlinger          og parker han og kona besøkte på reisen.          For 100 år siden var verden i krig. Første verdenskrig gikk          mot slutten, men det var en utfordring å skaffe tilstrekkelig          med mat. Landbruksdepartementet så seg nødt til å foreslå          tiltak for å fremme jordbruksproduksjonen. Norsk Gartnerforening,          som den gang organiserte både produksjons- og anleggsgartnere,          reagerte på følgende setninger i proposisjonen:          «Videre vil departementet foreslaa, at Kongen bemyndiges til          midlertidig at forby utførelse av visse arbeider, som trækker          arbeidskraft fra jordbruket. Man tænker i første række paa          arbeider, der utføres i luksusøiemed saasom kostbare planeringsarbeider          og haveanlæg omkring villaer og lign. ----» Gartnerforbundet          påpekte at mange villahager i betydelig grad bidro          til matforsyningen, og at «luksusanleggene» var få og ubetydelige.          Departementet svarte at «det har ikke været tænkt på          almindelige haveanlæg, men paa slike kostbare anlæg, særlig          planeringsarbeider, som lægger beslag paa en uforholdsmæssig          stor arbeidskraft.» I et hundreårsperspektiv må vår tids ustabile          snøforhold om vinteren betraktes som et luksusproblem, selv          om global oppvarming skal tas alvorlig. Ole Billing HansenRedaktørSmil!park & anlegg gleder seg til nok              et år med kunnskapsformidling              og reportasjer fra spennende              grøntanlegg i 2018. Vi deler              optimismen med Jesperhus              Blomsterpark i Danmark, som i              fjor sommer komponerte denne              levende smiley’en av staudesukkulenter              i ulike farger.FOTO: OLE BILLING HANSENTekst og foto: Ole Billing Hansen|||Altafirma med godt feste i nabobyen!!!BEDRIFTSOMTALEDet blir kjempeflott, synes Zydrunas Kanapinskas og Kristian Prebensen, som legger all sin ære i arbeidet i Hammerfest.        Altafirmamed godt feste i nabobyen- Hammerfest har turt å tenke stort. Helt siden Melkøya ble en realitet, har vyene vært         store og med tanke på framtiden. Og Hammerfest har gjennomført. De har rett og slett         vært tøffe. Det står det respekt av, sier anleggsgartner Odd Erik Oppheim.         TEKST OG FOTO: HELLE ØSTVIK,FINNMARK DAGBLADMed stein på stein har altafirmaet Odd          Erik Oppheim AS vært med på oppbyggingen          av nye Hammerfest. - Vi er blitt          seriøst glade i byen, sier ukependlere og          altafestinger Tommy Bull og Kristian          Prebensen.          Siden begynnelsen av 2000-tallet har          firmaet hatt sin største filial i nabobyen.          Det startet med den omfattende oppgraderingen          av Indrefjord skole. Siden har          det vært fullt opp å gjøre – hver eneste          sesong. - Av alle våre store prosjekter i          Alta og rundt om i hele fylket er oppgraderingen          av Hammerfest det aller største,          sier Oppheim (59).          Første private anleggsgartnerfirma          Odd Erik Oppheim var nyutdannet          anleggsgartner på begynnelsen av          1980-tallet og begynte som kommunegartner          i Alta. - Den gang var anleggsgartnervirksomhet          en gammel næring          sør i Europa, mens den var ung sør i          Norge. Jo lenger nord du kom, jo mer          fraværende var den. I Nord-Norge          mener jeg Tromsø var først ut på          1970-tallet. Når det gjelder Alta og          Hammerfest, tror jeg vi må si at kommunegartner          Svein Lind i Hammerfest          var først ute med å anlegge grøntanlegg          da han begynte.          Etter seks år i Alta kommune forsto          Oppheim at det ikke fantes noe privat          firma i Finnmark som utførte anleggsgartnerarbeider.          Dermed sa han opp en          trygg jobb for å starte for seg selv.- Jeg har aldri sett meg tilbake og har          ikke angret ett sekund, sier Oppheim,          som i dag har store oppdrag i kommunale          uteanlegg over hele Finnmark.          Fra 2011 til 2013 bygde Odd Erik Oppheim AS det Oppheim i ettertid synes er noe av det fineste           han har vært med på: Monumentbakken i Vadsø. Foto: Odd Erik Oppheim ASDen første gågataFørste oppdrag var uteområdet til          SAS-hotellet i Alta. Deretter kom Nyland          barnehage og Statnetts nye administrasjonsanlegg          i Raipas i 1989. Året etter          fikk Oppheim i oppdrag å anlegge den          første gågata i Finnmark. - Kirkenes var          tidlig ute med å oppruste byens offentlige          rom. Det var i en tid da kommuner med          et sentrumsutviklingsprosjekt fikk dekket          inntil 50 prosent av utgiftene fra Staten.          Oppheim bygde gågata. Han var selv          med på å legge den, stein for stein. I fem          år var altafirmaet i Kirkenes. Etter gågata          sto resten av sentrumsplassen for tur.          Han var heldig og fikk tak i dyktige          gartnere til å utføre anleggene.Altas eget bysentrumI 1999 kom hjemkommunen Alta på          banen med sitt eget sentrumsutviklingsprosjekt.          - Vi begynte på City, rundt gågata og          torget. Siden har vi vært med alle årene          hele veien fram til byggingen av området          rundt Nordlyskatedralen. Prosjektet tok          nøyaktig 15 år fra det begynte.          Innimellom har Oppheim bygd sentrumsanlegg          både i Vadsø, Tana, Karasjok          og Havøysund. Og etter å ha utført en del          prosjekter i Tromsø, ville Tromsø kommune          og Troms-entreprenører at Oppheim          skulle etablere et fast lokalkontor          over fylkesgrensa.          - Jeg gjorde det og ga meg selv tre år.Du er avhengig av dyktige folk. Det har jeg på jobb i Finnmark. Jeg har vært heldig, sier bedriftseier Odd Erik Oppheim. Foto: Ole Billing HansenSelvfølgelig er vi stolte og klart at vi er blitt glade i byen. Den er jo litt vår også. Så her blir vi nok, i ukedagene altså. For vi regner med at det stopper ikke her, sier Tommy Bull (t.v.) og Kristian Prebensen i altafirmaet Odd Erik Oppheim AS.Som en del av sentrumsplanen vil det ved spesielle anledninger være full fyr og flamme i toppen av portalen. Foto: Kristian PrebensenIngen penger i TromsEtter tre år var avdelingen i Tromsø mer enn          dobbelt så stor som den hjemme i Alta.          Oppdragene sto i kø, og arbeidsdagene var          lange. Men Oppheim tjente ikke penger:          - Jeg var ikke så heldig med arbeidsfolkene i           Troms som jeg var hjemme i Finnmark. Det          er som i alle yrker: Kvaliteten på det ferdige          resultatet avhenger av hvilke folk som jobber          for deg. Du er avhengig av dyktige folk, og          det har jeg her. Jeg har vært heldig. Kanskje          ble Tromsø for stort for vårt lille firma?Han prøvde litt til. Men etter det fjerde          året, fortsatt uten å tjene penger, la han ned          avdelingen i Tromsø for å konsentrere seg          fullt og helt om Finnmark.Fineste i VadsøOver tre sesonger i Vadsø, fra 2011 til 2013,          bygde Odd Erik Oppheim AS det han i          ettertid synes er noe av det fineste han har          vært med på – Monumentbakken i Vadsø:          - Det er noe så fantastisk monumentalt over          det anlegget.          Men så kommer Hammerfest ikke langt          etter. - Byen er blitt utrolig flott, synes          altaværingen, stolt over å kunne ta en del av          æren for det hele.          Gjennom de siste 12-14 årene har Oppheim          vært med på «gjenreisningen» av          byen. De første årene leide han hus til          arbeiderne. I dag eier firmaet egen enebolig i          Blåsenborg. Her bor arbeiderne i ukedagene.Samboer Kristian- Jeg pleier å si til Kristian (Prebensen):          «Nå har jeg bodd lenger sammen med          deg enn jeg har med kona.» Oppheims          stødige arbeidsleder gjennom alle år i          Hammerfest, Tommy Bull (41) flirer.          Han er ute og sjekker skiferplatene          utenfor rådhuset. Den første snøen har          lagt seg de siste dagene av oktober, og det          haster med å bli ferdig. Før jul skal alt av          steinarbeider være ferdig og alt skal være          klart til innvielse med juletreet midt ute          på plassen.          Kristian Prebensen har full kontroll: - Her          går alt etter planen. Med varmekabler under          platene er snøen null problem. Har du sett?          Anleggsgartneren peker mot toppen av          portalen hvor byvåpenet til Hammerfest          sitter som ei krone. - Berntsen har vært her          og fått fyr på flammen.          - Flammen?          - Visste du ikke at det er en flamme på          toppen? Jo da, nå er den koblet til gassen          og alt er klart til å fyre opp ved spesielle          anledninger, blunker anleggsgartneren.          Han lover å sende meg et bilde fra flammetesten.På millimeteren sager Kristian Prebensen og Zydrunas Kanapinskas til Alta-skiferen som skal bli nye trappetrinn i Hammerfest.Fnyser av by-kivingenHver mandag morgen kjører arbeidslaget          fra Alta med kurs mot Hammerfest, for          så å returnere torsdag kveld. Sånn har          laget jobbet de siste 12-14 årene.          - Men har vi det ikke fint, kanskje?          Straks vi runder Storsvingen, slår vi          automatisk over til hammerfestdialekt,          sier Kristian Prebensen og demonstrerer:          «Hoinn svømte over soindet med oilpledd          i moinn.»          Etter å ha jobbet i årevis rundt om i          sentrum, med byens pensjonister som          særlig engasjerte og meningsytrende          tilskuere, føler de to altafestingene seg          like hjemme i Hammerfest som i Alta.          - Du vet; et kystens folk. Hammerfestingene          er både trivelige og lette å komme          i kontakt med. Visst trives vi her, sier          Prebensen, som med mor fra Korsfjorden          er halvt fjording fra før av, ifølge arbeidskompis          Bull.          Kivingen mellom de to byene bare          fnyser de av: - Jeg tror svært få, både i          Alta og Hammerfest, kjenner seg igjen i          det som skrives i media og på Facebook.          Det er en håndfull gjengangere på begge          sidene. De roper og skriker hver gang det          er noe, men de er ikke folk flest. Alt          oppstyret og den påståtte kivingen er          mest bare tull. Folk flest på begge sider er          hyggelige mot hverandre, sier Tommy.Har gått gradeneFor 23 år siden, med et ferskt bilsertifikat i          lomma, fikk Tommy Bull sitt første anleggsgartneroppdrag          i Hammerfest, på sommerjobb          hos Odd Erik Oppheim AS. Det skulle          mures en støttevegg og anlegges plen ved          inngangen til sykepleierhøgskolen.          - Vi startet fra Alta klokka seks om          morgenen og jobbet i ett strekk før vi var          hjemme igjen klokka 07.00 morgenen          etter. Min første dag på jobb i Hammerfest          varte altså i 25 timer i strekk. Det er          ikke en vanlig arbeidsdag hos oss, for å si          det sånn, smiler altaværingen.          Som Kristian Prebensen, har også Tommy          utdannet seg til anleggsgartner mens          han har jobbet hos Oppheim: - Jeg er i dag          anleggsgartner, mens Kristian er anleggsgartner          med mesterbrev, så han har faktisk          den høyeste utdanningen av oss alle. Og          begge begynte vi fra scratch hos Odd Erik.          Oppgradert HammerfestSammen med Zydrunas Kanapinskas,          Aidas Daukintis og Vaidas Venskus, noen          av de faste litauiske sesongarbeiderne i          firmaet, har Tommy og Kristian steinlagt          og oppgradert stort sett hele Hammerfest:          Indrefjord skole, Fuglenes skole,          Reindalen skole, Breilia skole, Elvetun          skole, de fleste kommunale lekeplassene,          Batteriparken, nye Baksalen skole, alle          fortauene (noe som pågikk over tre år) og          nå selve kronen på verket: Rådhusplassen.          - Selvfølgelig er vi stolte, og det er klart          at vi er blitt glade i byen. Den er jo litt          vår også. Så her blir vi nok, i ukedagene          altså. For vi regner med at det stopper          ikke her. Steinarbeidet er fysisk tungt, men arbeiderne i anleggsgartnerfirmaet er sterke.|||Kunst, lek og hvile i snøen!!!MØBLERINGKunst, lek og hvile i snøenTEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: GEIR VAAGAN, AVANTORmoveART-skulpturen, som er en blanding          av kunstverk, lekeapparat og sittemøbel i          ett produkt, var et blikkfang under Park          og Anlegg-messen i november. Nå har          BURRI public elements installert en ni          meter lang spesialutgave i Nydalen i          Oslo. Oppdragsgiver var Avantor, og det          er Lala Tøyen som har planlagt parken.          Lekeskulpturen er plassert rett ved          Nydalen T-banestasjon.          moveART-skulpturene er framstilt av          Accoya®-trevirke og skal ha en levetid på          minst 25 år ute. Accoya® er framstilt ved en          acetyleringsprosess som utløser en kjemisk          reaksjon i cellestrukturen. Da mister trefibrene           evnen til å ta opp og holde på fuktigheten.          Skulpturene, som inngår i en serie          produkter under fellesbetegnelsen          moveART, oppfyller den europeiske standarden          for lekeplassutstyr (SN EN 1176). I          tillegg til standardproduktene er det mulig å          få skreddersydd en lekes kulptur slik at den          passer nøyaktig til et bestemt prosjekt.|||Lys langs turveier!!!BELYSNINGBelysning langs skiløyper gir folk bedre tilgang for fysisk aktivitet og øker bruksfrekvensen i et skianlegg. Foto: Fagerhult        Lys langs turveierStadig flere turveier, både bestående og nye, blir belyst. Det skyldes at vi         ønsker lengre brukstid, tryggere uterom, og at vi har fått bedre råd samtidig         som belysningsutstyret er blitt bedre og rimeligere. Dette er positivt, men det         er noen viktige punkter vi må forholde oss til.           TEKST: PETTER KRISTIANSEN, VEILYSKOMPETANSE ASVi må for eksempel passe oss for ikke å          overbelyse, eller at det blir lys over alt,          samtidig som det ikke tas tilstrekkelig          hensyn til miljø, dyreliv og naturen langs          veiene. Mange anlegg blir helårsanlegg,          og da er det viktig å huske at hvit snø          reflekterer lyset opptil seks ganger mer          enn mørk, våt asfalt.Master og kablerSkal man etablere et belysningsanlegg i           skog og mark, må det tas en del hensyn.           Når det gjelder det lystekniske, må man           tenke på lysnivå, jevnhet, kvalitet på           lyset og ikke minst ha et bevisst forhold           til blending og strølys utenfor selve           turveien. Mange tror fortsatt at et anlegg           med master av tre betyr ledninger           hengende fra mast til mast i lufta, og at           stålmaster er lik jordkabel. Det siste er i           og for seg riktig, da man bør unngå           stålmaster og luftstrekk, men det går           utmerket an å bruke tremaster, men med           kabel i bakken. I naturområder blir det           ofte lange avstander og dårlig med           tilknytningspunkter for strøm. Mange           tar således altfor lett på å etablere en           sikker strømforsyning og moderne           styrings- og administrasjonssystem for           anleggene.          Eksempler på plassering av mast og fundament. Tegninger: Ole Rømer SandbergPlassering av masterNår man har bestemt seg for å belyse en           turveistrekning, bør man begynne med å           bestemme hvilken side av veien lysanlegget           bør stå på. Selvsagt er det ikke slik at            man alltid kan ha lysanlegget på én side           hele veien, og det er heller ikke alltid           ønskelig, men på den annen side må man           ha et bevisst forhold til dette. Må man           skifte side, behøver man ikke vente helt           til hindringen dukker opp, men vurdere           hvor det er naturlig og blir penest å bytte           side. Går turveien langs vann eller elv,           skal lysanlegget stå lengst mulig unna,           slik at ikke fisk- og insektliv blir unødig           påvirket. Som for oss mennesker blir           mange dyr påvirket av kunstig belysning.           Lys skaper forvirring og skade når dyr må           leve i et område som aldri blir mørkt.          Skråner terrenget, er hovedregelen at           lysanlegget skal stå på oversiden av veien.           Da skaper anlegget minst «utsiktsbarriere           » for de gående, samtidig som master           som står på nedsiden\/helningssiden av           veien, har en tendens til å bli skjeve.           Også i skogen er siktlinjer og fondmotiv           viktig, så dette må man også tenke på før           valget av plassering. Når side av veien er           valgt, må man se på hvordan master og           fundamenter skal plasseres i forhold til           veien. Det beste resultatet får man hvis           mastene blir stående med en fast og           rettlinjet avstand fra «veikanten», for           eksempel 0,75 meter utenfor. Likeledes           bør toppen av fundamentet stå i samme           høyde som selve veien og ikke langt           under eller over denne. Det betyr at man           enkelte ganger må sprenge vekk fjell eller           stein, eller i andre tilfeller fylle opp en           grop for å få plassert fundamentene           riktig.          Med LED-armatur er lysfordelingen god, og det blir lite strølys. Foto: FagerhultMange vil synes det er flott å kunne ta en rolig skitur i dempet belysning, om kvelden eller i løpet av natten. Foto: FagerhultLysarmaturI dag er det kun LED-armaturer som er           aktuelle, og da får man en lysfordeling           som belyser veien på langs og ikke kaster           strølys langt ut på sidene. Blending er en           utfordring i alle sammenhenger, men der           det skal sykles, løpes eller gås på ski, er           det ekstra viktig å begrense blendingen.           De fleste av dagens armaturer er gode           med hensyn til blending, men man må           ha et bevisst forhold til det, og stille krav           til hva som kan aksepteres av blending.           Hvis traseen skal brukes både som turvei           om sommeren og skiløype om vinteren,           er det eneste riktige å velge et styringssystem           som kan fjernstyre lysnivået opp           og ned, alt etter forholdene. Som allerede           nevnt, reflekterer hvit snø lyset opp til           seks ganger så godt som våt og mørk           asfalt (eller grusvei), og da forstår vi at           man må differensiere etter forholdene.           Har turveien kun ett bruksformål, trengs           kanskje ikke dette, men da kan man           heller vurdere nattsenking av belysningen,           slik at anlegget dimmes ned i angitte perioder om natten, for eksempel mellom           kl. 2300 og 0500.          Også om sommeren kan belysning av turløypene friste til aktivitet. Foto: Jørn RaastadNoe annet som bør vurderes, er praksisen           med at belysningen langs de fleste           lysløyper for skigåing blir slukket om           natten. I gamledager var en typisk lyskilde           for lysløyper en 80 eller 125W kvikksølvlampe,           med kort levetid og dårlig           effektivitet. I dag trenger man kanskje           bare en LED-løsning på 30W, med svært           mye lengre levetid. Folks bruksmønster           og vaner endrer seg også, og det kan nok           hende at mange vil synes det er flott å           kunne ta en stille og rolig skitur, i litt           dempet belysning, for eksempel kl. 0200           om natten? Dette kan for øvrig også løses           ved hjelp av impulsbryter, bevegelsesdetektor           eller via mobiltelefoni.          Prinsippskisse for administrasjons- og styringssystem for belysningsanlegg langs turvei.DesignUtstyrets utseende er viktig, men mange           prøver å spare noen kroner her. En           ubehandlet, galvanisert mast blir helt feil           i skog og mark, og merkostnaden med           pulverlakkerte master er ikke så stor.           Kanskje passer det enda bedre med           master av tre, og i dag får man flotte           limtremaster med stålfot. Det vil si at           masten er av tre, men nederst er den som           en vanlig stålmast, hvilket betyr at man           kan bruke fotplatefundamenter, samtidig           som kablene kan føres inn og ut i bunnen           av masten, som ved en vanlig stålmast.           De siste årene har det for øvrig kommet           spennende aluminiumsmaster med en           flott overflate. Disse kan for eksempel ha           en mørk grønn farge anodisert inn i           metallet, noe som gir en flott og robust           finish, godt tilpasset skogen. Ved å bruke           fargeanodisering vil «malingen» aldri           kunne flasse av, og masten holder seg           derfor like pen i hele dens levetid. På           nedre del av masten er det lagt på et           ekstra plaststoff, Elastomér, i samme           farge som masten. Dette belegget hindrer           skader ved brøyting, eller annet           som kan påføre nedre del av masten           slitasjeskader i overflaten. Belegget           beskytter også mot syreangrep, for           eksempel fra hunder som markerer.           Administrasjons- og styringssystem           Som allerede nevnt, er det utfordrende å           belyse et område som om vinteren har           hvit snø og om sommeren har sort, våt           asfalt eller grus. Likeledes kan anlegg           som står langt inne i skogen, være kostbare           å befare eller utbedre feil på. I skog           og mark ønsker man heller ikke mer lys           enn det som til enhver tid trengs, og da           melder behovet for et moderne administrasjons-           og styringssystem seg. Med et           slikt system kan lysnivået tilpasses lokale           forhold, aktivitet, samt ta hensyn til fisk-,           dyr- og insektliv. Dette kan styres manuelt           for eksempel fra en PC eller mobiltelefon,           men man kan også legge inn forhåndsdefinerte            scenarioer, for eksempel           ukedag, terminlister eller spesielle temporære           aktiviteter. Eller hvorfor ikke rett og           slett la publikum styre lyset via en app?           Med slike systemer får man også god           oversikt over hvor anleggene står, da de er           knyttet opp mot et kartsystem, og man kan           ta ut statistikk og rapporter om brukstid,           strømforbruk og eventuelle hendelser. Den mest vanlig måten å belyse turveier på har vært med kraftige dimensjoner av master og armaturer. Denne typen anlegg er ikke så rimelig som man tror, og framtidig drift og vedlikehold blir krevende. Foto: Petter Kristiansen|||Biologisk mangfold: Gamle, styvede trær er viktige!!!TREPLEIEBiologisk mangfold:Gamle, styvede trær er viktigeMen t rærnes alder er viktigere enn at de er styvet for mangfoldet av lav, sopp og moser, viser en undersøkelse gjennomført av forskere ved Norsk institutt for naturforvaltning (NINA).        Alm fra Bømlo i Hordaland. Ikke-styvede trær som får bli gamle nok, kan trolig med tiden fylle samme økologiske funksjon som de gamle, styvede trærne. Foto: Björn Nordén, NINA.           Styving er høsting av greiner og bladverk av          løvtrær til bruk som dyrefôr. Helt fram til          Annen verdenskrig ga styving et viktig          tilskudd til fôret på norske gårder. I dag          finner vi trær som en gang har vært styvet,          som rester etter gammel gårdsdrift i kulturlandskapet          mange steder her i landet. Nye          undersøkelser viser at styvede trær har et          rikt mangfold av lav, sopp og moser, men          dette skyldes trolig først og fremst trærnes          høye alder, ikke at de i sin tid ble styvet.          På grunn av koblingen mellom styving og          artsmangfold kan eiendomsbesittere både i          Norge og Sverige søke om midler for å          fortsette med styving som et ledd i bevaringen          av biologisk mangfold, selv om det ikke          lenger er behov for ekstra dyrefôr. Men er          det verdt kostnaden? Dette var utgangspunktet          for studien i regi av forsker Björn          Nordén ved NINA. Ifølge Nordén er det          spesielt viktig å bevare gamle trær av ask og          alm på Vestlandet med tanke på truede          arter av lav, sopp og mose. Han har sammenlignet          styvede og ikke-styvede trær:          - Når de gamle, styvede trærne til slutt dør,          må vi ta stilling til om det fortsatt skal gis          tilskudd til styving av unge trær for å          erstatte de gamle. Hvis koblingen til arter           av lav, sopp og mose først og fremst er          forårsaket av trærnes høye alder, bør vi          heller prioritere vern av gamle ikke-styvede          trær, konkluderer Björn Nordén i en          nyhetssak på NINAs nettside.          Den største trusselen for arter av lav, sopp          og mose som lever på overflaten av gamle,          styvede trær, er at trærne skal dø uten at det          finnes andre egnede vertstrær i nærheten.          Det at trærne er gamle med tykk stamme og          sprekker i overflaten er hovedårsaken til at de          gir grobunn for så mange arter. Björn Nordén          og medarbeidere har funnet et høyt antall          truede arter både på styvede og ikke-styvede          trær, noe som tilsier at gamle, ikke-styvede          trær kan erstatte de gamle, styvede trærne          som levested for de truede artene.          - Én konklusjon er derfor at styving av          trær ikke er avgjørende for mangfoldet av          lav, sopp og mose i områder der det          finnes andre gamle trær. Derimot kan det          i noen tilfeller være viktig med styving av          yngre trær for å framskynde prosessen          med å danne egnede mikrohabitater i          områder hvor det er få gamle trær. Dette          må vi teste gjennom forsøk, sier Nordén.          Siden tidligere styvede trær fremdeles er          blant de eldste i Norge og utgjør såpass          viktige verter for truede arter av lav, sopp og          mose er det svært viktig at de blir forvaltet          riktig. - Selv om fortsatt styving kanskje kan          gjøre treet mer robust mot vær og vind, vet          vi fortsatt svært lite om i hvilken grad styving          av gamle trær også bidrar til økt dødelighet.          Det bør undersøkes nærmere, slik at vi får et          bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltning av          gamle trær og de artene som avhenger av          disse, sier Björn Nordén. Kilderwww.nina.no\/Aktuelt\/Nyhetsartikkel14. desember 2017           Nordén, B.; Jordal, J.B.; Evju, M. 2017. Can large           unmanaged trees replace ancient pollarded trees           as habitats for lichenized fungi, non-lichenized           fungi and bryophytes? Biodivers. Conserv. https:\/\/doi.org\/10\/1007\/s10531-017-1482-x|||Frivillighet og friluft i Levanger!!!FRILUFTSANLEGGRasteplassen på Bokkhaugen er utstyrt med grill og har flott utsikt over Trondheimsfjorden.Frivillighet og frilufti LevangerI Levanger ved Trondheimsfjorden lokkes sofabrukere og Hvermannsen ut i terrenget         for å bedre helsen. Kommunens tilrettelegging og innsatsen fra frivillige ildsjeler i de         lokale idrettslagene har resultert i over 20 ulike friluftstier rundt om i kommunen, også         kalt «10 på Topp». Flere av disse er helt eller delvis universelt utformet.         TEKST: GUNNHILD ALFNES, LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU FOTO: BJØRG ALFNESLevanger har en tydelig samfunnsdel i          kommuneplanen hvor satsing på bredde og          universell utforming, aktivitet og mestring          gjennom hele livet er overordnet. Det ble          også så tidlig som i 2012 utarbeidet en plan          for frivillighetspolitikk. Den vektlegger å          utnytte tilgjengelig fagkunnskap i lokalmiljøet.          Stor innsatsvilje og høy kompetanse          fra idrettsforeningene og andre frivillige          har ført til bygging av flere stier for blant          annet rullestolbrukere.Gjensidigestiftelsen og deres Turskiltprosjekt har bidratt med opplysningsskilt med avstand og stedsangivelser. Her trenger man ikke kunnskap om kart og kompass for å finne de flotte stedene.Pensjonistdugnad til BokkhaugenIdrettslagene som bygger anleggene, får          noe tilskudd fra kommunen, men Levanger          kommune har også definert bevilgninger          av spillemidler i en egen kommunal          plan. Prosessen forenkles ved å synliggjøre          hvilke økonomiske midler og tilskudd det          er mulig å søke på. Det største arbeidet er          selvsagt opparbeiding, drift og vedlikehold          av stiene. Dette arbeidet blir gjort på          dugnad, ofte av pensjonister.To av disse pensjonistene er Kjellrun og Oddvar Skjerve. De          hører til skigruppa i Skogn IL og har vært avgjørende for hele          prosessen med byggingen av Bokkhaugen\/Bukkhaugen – alt fra          initiativ til prosjektet til vedlikehold av ferdig anlegg. Anlegget          er et av de mest besøkte friluftsanleggene i kommunen. Ankomsten          til Bokkhaugen ligger i et vanskelig myrområde, så der          ble det anlagt kavlebruer, det vil si at det er lagt runde stokker          tett inntil hverandre på tvers av ferdselsretningen – et kjempestort          arbeid. På Bokkhaugen er det både do med papir, tak over          hodet, benker og utsikt. Det er derimot ingen søppelkasser,          men dette fungerer fint, da de besøkende rydder opp etter seg          og tar søpla med hjem.          I emnet LAA231 Grøntanleggsforvaltning,           org. form og forvaltningved NMBU har landskapsingeniørstudentene           i annet studieår i oppgave å           skrive en artikkel beregnet på fagpressen.           Veileder for oppgaven er instituttleder           Tore Edvard Bergaust. Temaet           skal være aktuelt for grøntanleggssektoren           og blir valgt av den enkelte           student. park & anlegg trykker disse           artiklene med ujevne mellomrom.           Kavlebruer er anlagt med tverrgående stokker lagt tett i tett oppå myra. Det er en svært gammel byggemåte         for å anlegge vei for hestekjøretøyer på bløte og uframkommelige myrområder.Biomangfold langs NessestienEn av de nye toppturene i 2016 var Nessestien, som ligger i          tilknytning til flere boligområder. Sturla Lorås, primus motor i          Nessegutten Sportsklubb, forteller om et vellykket dugnadsprosjekt          med materialsponsing fra et aktivt lokalt næringsliv. Han          poengterer at i en slik prosess er det ikke bare arbeidstimer og          fagkompetanse som blir stilt til disposisjon, det er også snakk          om brukskostnader på traktorer og maskiner, og det er viktig å          ikke ta dette for gitt.          Det er skilting langs veien som forteller hva du finner av          biologisk mangfold i området. Dette gir mulighet til å bli kjent i          kommunen du bor i og oppfordrer til undring blant store og          små brukere. De som bor på Nesset, er stolte av stien sin.          Brukerne føler eierskap, noe som fører til at anlegget blir tatt          godt vare på. Stien blir brukt som snarvei over åkeren av skolebarna          og er spesielt populær blant seniorer, da den er lett          tilgjengelig nær bebyggelsen.          Populære turer«10 på Topp»-turene gir vennlig konkurranselyst og er blitt en          trendy aktivitet hvor turgåere flittig deler bilder og oppdateringer          på Facebook og Instagram. Det har etterhvert gått sport i å          rekke så mange turer som mulig. Ung som gammel bruker          stiene. Ungdommer blir lokket ut i naturen, og familier med          unger i bæremeiser og barnevogner kommer seg ut. Rutinerte          og nye turgåere har fått flere muligheter til å gå tur i nærområdet           og mange nye mål å gå til. I 2016 ble det registrert          hele 29.444 besøkende på «10 på Topp»-turene i Levanger.          Turprosjektet er svært populært og fører til aktivitet på tvers          av generasjoner og at folk møtes. Folkehelse og tilrettelegging          for et aktivt livsløp gjennomsyrer alle planer i kommunens          sektorer. Levanger kommune anerkjenner frivillig innsats i stor          grad, og det å skape noe sammen settes høyt. Kommunen får          med dette tilgang på bred kompetanse og kapasitet innen          fagfeltet, noe som gir ny verdi i form av flotte anlegg innbyggerne          i og rundt Levanger nyter godt av. KilderLevanger kommune (www.levanger.kommune): Kommunedelplan for           Samkommunen Levanger og Verdal 2015-2030, Plan for Frivillighetspolitikk,           Levanger kommune 2012-2016 og Økonomiplan 2017-2020,           budsjett 2017 for Levanger.Sturla Lorås, leder i Nessegutten Sportsklubb (Nessestien)Kjellrun og Oddvar Skjerve, Skogn IL (Bokkhaugen)          Levanger kommuneTilhørerfra 1. januar i år det nyopprettede fylket Trøndelag.Antall innbyggere:20.102 per 1. januar 2018.Stor variasjoni landskapstyper – fra sjø og kyst til skog-,           myr- og snaufjellsområder.Av kommunenstotale areal på 646 km2 er 610 km2           landområde, og 35 km2 er ferskvann.Kommunensvisjon er «Livskvalitet og vekst».|||Grønli gård på Jeløy er fredet!!!HISTORISKE GRØNTANLEGGParkanlegget på Grønli gård inngår i fredningsvedtaket. Foto: Linda Veiby, Riksantikvaren.        Grønli gård på Jeløy er fredetGrønli ligger på søndre Jeløy ved Moss og          er omgitt av flere herregårder.          Herregårdsmiljøet på Jeløya er spesielt i          nasjonal sammenheng, for ingen steder i          Norge ligger herregårdene så tett som          her, og innenfor et begrenset område.          Ingen av disse eiendommene er hittil          fredet, bortsett fra hovedbygningen på          Torderød, som ligger i et tettbebygd          område på øya.          Grønli ble etablert som lystgård etter          at Momme Peterson kjøpte eiendommen          i 1814. Det ble anlagt et storslagent          parkanlegg som på det meste hadde to          gartnere i arbeid. Før denne tiden var          Grønli husmannsplass under Alby gård.          Hovedbygningen er oppført ca. 1830 og          ble mot slutten av 1800-tallet bygd om til          sveitserstil. Etter eierskifte i 1897 ble          Grønli i 1909 påbygd i jugendstil. I 1982          ble det oppført tilbygg både på vest- og          østsiden av bygningen. Hovedbygningen          er oppført i tegl med utvendig kalkpuss.          Gartnerboligen er bygd i samme          materialer som hovedbygningen og          oppført ca. 1830-1840. De øvrige          bygningene på gården er stabbur,          forpakterbolig, bryggerhus og låve. Disse          er fra midten av 1800-tallet til ca. 1900.          Grønli gård ligger innenfor Søndre          Jeløy Landskapsvernområde, som ble          opprettet i 1983. I 2010 ble store deler av          parkskogen på Grønli gård fredet som          naturreservat. Reservatet grenser til          området med parkskog som omfattes av          vedtaket datert 5. desember 2017.          Parkanlegget på Grønli er et unikt          kulturminne med særegne kvaliteter og er          en viktig del av norsk hagekunst. Store          deler av arealet er intakt fordi området har          fått ligge urørt i lang tid. Likevel kan man          ane fordums prakt i sporene etter den          romantiske landskapsparken med både          frukthage og parktrær som engelsk alm og          platanlønn. Til sammen viser dette parken          slik den var tidlig på 1800-tallet, til tross for          at lysthus, grusganger og prydbed ikke          lenger fins på stedet.          Fredningen etter Kulturminnelovens          §15 omfatter hovedbygningen, stabburet,          gartnerboligen, forpakterboligen,          veksthuset, hønsehuset, låve med          gangbro og grøntanlegget. Parken          inneholder blant annet alleer, karpedam          og hønsegård. Andehuset på øya i          karpedammen og pumpehuset i          hønsegården inngår ikke i fredningen,          men det gjør grunnen de står på.          I dag er det Knut Christen Mamen som          eier Grønli gård. Kilderwww.riksantikvaren.no\/fredninger|||Tauranga – frodighet og fruktdyrking i overflodsbukta!!!REISEMÅLTe Puna Quarry Park er en populær blomster- og kulturpark nær Tauranga. Dagliljer (Hemerocallis) blomstrer på denne tiden av året. Foto: www.quarrypark.org.nzTauranga– frodighet og fruktdyrking i overflodsbuktaMed 130.000 innbyggere er Tauranga den mest folkerike byen i regionen Bay of         Plenty på Nordøya i New Zealand. Området er kjent for fruktdyrking, særlig for         produksjon av kiwi og avokado i et mildt kystklima.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: JAN BELTNew Zealands plassering på den sørlige          halvkule innebærer at landet har          sommerhalvår når vi har vinter. Trekker          vi en tenkt linje fra Tauranga          gjennom Jordas sentrum, havner vi i          Jaén i Andalusia sør i Spania, så vi er          «på andre siden av jordkloden». Det          vil si at vi befinner oss på 37 grader sør          og 176 grader øst. Klimaet er atskillig          mildere enn i Norge, og jorda er næringsrik.          I dette området av Nordøya          finnes det vulkaner. Selv om flesteparten          ikke er aktive, forekommer det          jordskjelv fra tid til annen. Den inaktive,          230 meter høye vulkanen Mauao          (Mount Maunganui) – «the Mount»          – ligger som en beskyttende «sukkertopp          » rett utenfor byen.En lyngvekst med gult bladverk er brukt som kontrastplante.Turisme og fruktdyrkingMaoriene etablerte seg i dette området          mot slutten av 1200-tallet, mens de          første fastboende europeerne slo seg          ned her omkring 1830. Etter hvert ble           det konflikt mellom de to folkegruppene,          noe som ledet til kriger i siste          halvdel av 1800-tallet. I dag er området          kjent for forretningsvirksomhet, internasjonal          handel, kultur, moter, turisme          og for produksjon av en rekke hagebruksprodukter.          Herfra blir det eksportert          frukt og grønnsaker til mange          utenlandske markeder. Høyskolen Bay          of Plenty Polytechnic i Tauranga tilbyr          diplomutdanning innen blant annet          hagebruksvitenskap, arkitektur og          landmåling, turisme og økonomi.          Tauranga er en av byene med raskest          befolkningsvekst i New Zealand – med           hele 14 prosent økning i perioden 2001-2006, litt mindre i          dag. Byen er nå den femte største i landet.Naturopplevelser og parkerOmrådet rundt Tauranga kan by på en rekke naturseverdigheter.          Landskapet er preget av flotte sandstrender, åsrygger          med frodig vegetasjon, fosser og innsjøer. Omgivelsene innbyr          til fotturer, terrengsykling og bølgesurfing. All slags vannsport          er populært, og det blir arrangert delfinsafari for interesserte          turister.          Tauranga har en rekke parker. En av de største er Memorial          Park. Te Puna Quarry Park er en nokså ny, offentlig park          anlagt i et område med nedlagte dagbrudd etter gruvevirksomhet.          Den er blitt en attraksjon i regionen med sitt innhold          av planter, blomster og skulpturer. Og så er det et sted           for lokale kulturarrangementer. Av          andre kulturattraksjoner i byen er          Tauranga Art Gallery en severdighet          med lokale, nasjonale og internasjonale          utstillinger. En historisk landsby på          17. Avenue består av restaurerte og          gjenskapte bygninger fra pionertiden,          og for de flyinteresserte finnes opplevelser          både i et flymuseum og i Gyrate          Flying Club hvor man kan oppleve å fly          i et moderne gyroplan – en «himmelens          motorsykkel». Kilderen.wikipedia.org\/wiki\/TaurangaFra Abaconda Park. Foto: Wikipedia CommonsTauranga og byens havneområde. Foto: Paul Townley-Smith, Wikipedia CommonsTrillingblomst (Bougainvillea) er en vanlig hageplante i Tauranga.Her i landet bruker vi spinner (Cleome) som sommerblomst, men           i denne planteslekta finnes også arter av stauder og busker som           overvintrer i mildt vinterklima.En kultivar av en Metrosideros-art (tara) er foredlet fra australsk villflora. Det er alltidgrønne planter med fargesterke blomster.|||Osp ’Erecta’ (Populus tremula L. ’Erecta’)!!!TREPORTRETTETPopulus tremula ’Erecta’ er et vanlig treslag på gårdene i Trøndelag. Stiklestad 2007.Osp ’Erecta’(Populus tremulaL. ’Erecta’)Av og til blir det funnet individer med svært avvikende egenskaper blant viltvoksende planter         i naturen. I hage- og parksammenheng er man gjerne opptatt av slike avvikere, fordi de kan         bidra med verdifulle egenskaper og større variasjon i sortimentet av landskapsplanter.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENMidt på 1800-tallet ble det i Sverige          funnet et ospetre med ekstremt opprett          vekst. Treet ble oppformert, og treslaget          fikk eget navn. I dag bidrar slike trær          med slank krone blant annet til å sette          preg på kulturlandskapet i Trøndelag.          Kultivaren P. tremula ‘Erecta’ er en          hannklon med ekstremt smal, søyleformet          krone. Hos utvokste trær kan forholdet          mellom kronebredden og trehøyden være          så lite som 1 til 20. Treslaget har strengt          opprette greiner og blir sjelden høyere enn          15 meter. I dagligtale går det ofte under          navnet «søyleosp». Kultivaren stammer fra          Vestergötland i Sverige, hvor klonen har          vært kjent fra før 1847, men den ble ikke          beskrevet botanisk før i 1911. Det finnes          også andre kloner av osp med strengt          opprett vekst. P. tremula ’Trøgstad’ er en          hunnklon med noe bredere krone enn P.          tremula ‘Erecta’. Slike trær finner vi særlig i          Askim og området omkring østfoldbyen.          Ettersom kronebredden hos P. tremula          ’Erecta’ som regel er mindre enn en           tiendedel av høyden, tar trærne liten          plass. Dette er en fordel i dagens små          hager og der det er dårlig plass til trekroner          i nærheten av veier eller bygninger.          Kultivaren kan nyttes både frittstående          og i grupper eller rekker. Den er plantet i          enkelte rundkjøringer, og vi finner den          langs gateløp i flere norske byer.          Kultivaren er nøysom og kan klare seg bra          både på stiv leire og på mer næringsfattig og          tørkeutsatt mark. Den bør imidlertid ikke          plantes der det forekommer sterk vind.          Enkelte av greinene vil da lett bøye seg utover          fra stammen, slik at trærne mister den helt          regelmessige søyleformen. Det er vanskelig å          få slike greiner til å gjenoppta den vertikale          veksten, og vi bør derfor heller skjære bort          slike greiner som vokser utenfor krona.          Osp har som kjent en lei tendens til å sette          skudd fra rotsystemet. Dette gjelder også for          søyleosp når den er formert med stiklinger          eller ved mikroformering. I planteskolene blir          den gjerne podet på kjempepoppel (Populus          trichocarpa), og da skal trærne ha noe mindre          tendens til å sette rotskudd. En planteskole          nær Orkdal har hatt P. tremula ’Erecta’ som          en spesialkultur i mange år. Dette er trolig en          viktig årsak til at treslaget er så utbredt i          Trøndelag, der mange av gårdene har minst          ett eksemplar av søyleosp. Kultivaren regnes          som herdig til sone 7. Det vil si at den kan          klare overvintringen bra i store deler av          landet. Men treslaget er bedre egnet i innlandsklima          enn langs kysten, der trærne          gjerne er utsatt for vind. KilderBengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad &           Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9           Brander, P.E. 2010. Træer og buske i by og land.           Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN           978-87-7387-0110Hansen, O.B. 2008. Landskapsplanter – lignoser           i emnet PHG213. 2. utg. Inst. for plante- og           miljøvitenskap, UMB. 406 s.          Med sin stivt opprette vekst og slanke krone er           P. tremula ’Erecta’ godt egnet i rundkjøringer.           Kristiansand 2006Søyleosp får vakker, gul høstfarge. Oslo 2015Trerekker med søyleosp kan gi særpreg til et grøntanlegg. Hamar 2015|||Gravferdsmelding i Oslo introduserer nye begravelsesmåter!!!GRAVPLASSERDet mosaiske trossamfunn har en egen avdeling på Østre gravlund.Gravferdsmelding i Oslointroduserer nye begravelsesmåterByrådet i Oslo har utarbeidet en gravferdsmelding som skal legges fram for bystyret. Meldingen inneholder en gjennomgang av dagens situasjon, ny utfordringer og planer fremover.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENAv melding går det fram at befolkningen vil bli tilbudt tre nye måter å bli gravlagt på.          AskespredningFram til 1997 var det forbudt å spre asken          etter kremasjon, den skulle plasseres i urne          i urnegrav. Fra 1998 har man kunnet søke          om spredning for vinden på lite beferdete          steder i naturen. Fylkesmannen i Oslo og          Akershus mottok i fjor nær 200 søknader          om dette. Det samlede antallet døde var          7906. Selv om antallet ikke er særlig høyt,          er askespredning ikke lenger en sjeldenhet.          Av meldingen går det fram at Oslo i framtiden          vil etablere ett eller flere faste punkter å          spre asken. Da slipper de etterlatte å gå          gjennom søknadsprosessen.          KolumbariumEt kolumbarium er et hus man kan plassere          urnen i. Rommet har vegger med små nisjer          der urnen kan settes. Denne begravelsesmåten           er vanlig i katolske land, men er          knapt nok kjent her i landet, selv om          plassering i kolumbarier kan spores helt          tilbake til Romerriket i land lenger sør.          SkogskirkegårdI Stockholm ble Skogskyrkogården anlagt          allerede i 1920. Kirkegården har plass til          100 000 graver og står nå på Unescos          verdensarvliste. Her i landet har flere          kommuner anlagt mindre gravplasser i          naturområder. På slike gravplasser får trær          og annen vegetasjon stå så urørt som mulig.          I Oslo kommune er det ikke pekt ut noe          eget område for en skogskirkegård ennå, så          et slikt tilbud til befolkningen må oppfattes          som et framtidsmål.          Andre trosretningerI Oslo er egne områder på flere av gravplassene          satt av til medlemmer av tros- og livssynssamfunn          med egne gravferdsskikker. Blant           annet har Østre gravlund en egen avdeling          for Det mosaiske trossamfunn og Voksen          kirkegård har plasser for bahai og åsatru.          Muslimer har egne områder på flere gravplasser,          mens romfolk har et eget område på          Alfaset gravlund.          Ikke bare en gravplassPrimærformålet med en gravplass er å tilby et          fredfullt sted de etterlatte kan oppsøke for å          minnes avdøde. Samtidig er gravplassene          viktige grøntområder, særlig i urbane strøk,          og her bruker mange gravplassen til stillferdig          rekreasjon. Grøntområdene er også viktige          for å bevare biologisk mangfold. Forekomsten          av sjeldne eremittbiller på en gravplass i          Tønsberg er bare ett eksempel. Mange av de          eldste trærne i en by eller på et tettsted finnes          nettopp på gravplassen. På noen gravplasser          blir deler av arealet skjøttet ekstensivt slik at          viltvoksende urter får blomstre av hensyn til          pollinerende insekter|||FAGUS!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankBlomsterengSpørsmål:Vi skal anlegge «blomstereng» istedenfor vanlig gressbakke for          å ivareta økologiske hensyn i deler av et parkområde. Dette          gjelder skråninger i en park på Østlandet, og jeg trenger innspill          til frøblanding\/frøsammensetning. Bør dette spesifiseres          sort for sort, eller finnes det aktuelle frøblandinger som kan          brukes i parkanlegg? Det må være arter som er godkjent mht.          regelverket om biomangfold. Jeg trenger også innspill til hva          slags jord som bør velges til slik blomstereng.          Svar fra FAGUS-rådgiver Tanaquil Enzensberger:Det aller viktigste for å oppnå en fin blomstereng er lite næring i          jorda og at du legger opp til en skjøtsel som ikke tilfører mer          plantenæring. Slik vil du over tid oppnå fin eng uten innsåing.          Det er fordi frø fra engplantene vil komme inn fra omgivelsene.          Frø som tilfredsstiller kravene til økologiske hensyn, er nok enda          veldig vanskelig å få kjøpt. Jeg anbefaler en metode hvor du brer          ut nyslått høy fra en nærliggende (natur)slåttemark, det vil si den          såkalte donoreng-metoden. Du finner informasjon om slike          enger i databasen Naturbase.no. Der kan du også få kontakt med          dem som eier og bruker enga. Slåtten, og dermed etableringen av          ny eng, skjer i månedsskiftet juli-august. Om det er for mye          næring i massene du bruker, blir det en kraftig oppblomstring av          nitrofile og plagsomme «ugras» i begynnelsen. Da må du legge          opp til hyppig slått og fjerne slåttematerialet de første årene.          Natureng i boligområdeSpørsmål:Vi ønsker å etablere natureng i et stort boligprosjekt på Østlandet.          Intensjonen er å oppnå gressområder som er mer naturlike          enn vanlig plen. Vi trenger råd til type gressblanding. Finnes          det standardprodukter som kan benyttes, og har dere forslag til          jordblanding?Svar fra FAGUS-rådgiver Agnar Kvalbein:Mer naturlik gresseng er ikke et helt enkelt begrep. Vi kan se          for oss litt forskjellige bilder. Gressmark er gjerne knyttet til          beiteområder for dyr som bidrar til å holde annen vegetasjon          nede. Du må derfor regne med å slå gresset minst én gang i året          for å hindre at busker og trær tar over. Kombinasjonen av god          gressvekst og hyppig klipping gjør det mulig å holde de fleste          ugress i sjakk uten å bruke kjemiske midler. Å kombinere svak          gressvekst med lite ugress er utfordrende og krever at dere          starter med helt ugressfri jord. Det kan være en jord basert på          sand fra et sandtak innblandet med ren (varmebehandlet)          kompost (30 vol %).          I denne jorda ville jeg satset på gressarter som danner en tett          matte uten å vokse for høyt eller fort, som en blanding av          sauesvingel, rødsvingel og litt (5%) engkvein. En god frøleverandør          vil finne fram til egnede sorter. Det er ikke tillatt å så          rødsvingel uten utløpere (Festuca rubra ssp. commutata –          veisvingel) i områder der den kan sette frø, men gode sorter av          rødsvingel med utløpere kan brukes. På www.scanturf.orgfinner du beskrivelse av rødsvingel og engkvein (Agrostis          capillaris). Sats på sorter som vokser lite. Sorter av sauesvingel          finner du ikke beskrevet her, men 10-20 % av denne småvokste,          tørkesterke arten er et pluss for å øke inntrykket av mangfold.          Ved etablering er det viktig å bekjempe ugress. Når gressmatta          blir tett, vil ugress ha små muligheter til å etablere seg.          Unntaket er kløver og andre arter som er selvforsynt med          nitrogen fra lufta. De tar lett overhånd i svaktvoksende gress.          Mose kan også bli et problem om gressmatta er tynn. Gi gjødsel          første året for å få det til «å gro igjen» så raskt som mulig. Slå          gresset en gang eller to i løpet av sesongen og fjern avklippet.          Dette må deponeres som biologisk avfall. Det er altså ikke          vedlikeholdsfritt å ha en naturlik gressmatte.          Etablering av blomstereng er ikke omtalt her. Det er en enda          mer krevende vegetasjonstype, men den kan bidra positivt til          det biologiske mangfoldet. Om noen år blir trolig egnet frø til          blomstereng tilgjengelig. Da vil det være mulig å få inn noen          blomsterarter i gressmatta, dersom jorda er næringsfattig og          gresset ikke gror mye. Dette kan være et trinn to i prosjektet,          om tre til fire år.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENLEKNESVelforening bygger lekeplass og ballbingeHagebyveien velforening står for bygging av et nærmiljøanlegg med lekeplass og ballbinge i Leknes sentrum. Prosjektet er støttet av kommunen og lokalt næringsliv. - En ballbinge i dette området betyr en tilgjengelig arena for lek, aktivitet og inkludering. Prosjektet er basert på søknad om spillemidler, støtte fra lokalt næringsliv og stor dugnadsinnsats, skriver velforeningen på prosjektets Facebook-side Hagebyveien nærmiljøanlegg.           Velforeningen søker sponsorer som kan bidra med resterende finansiering på 25 000 kroner.                                      Lofot-Tidende 16. oktoberNØTTERØYNytt parkområde må sikres mot forurensningByggestarten for Rosanes nye parkanlegg må utsettes på grunn av gamle synder. Grunnen må undersøkes nærmere.           - Her var det et gammelt deponi. Nå skal vi ta prøver for å finne ut hva fyllplassen inneholder, sier drifts- og           anleggssjef Torgeir Bettum i Nøtterøy kommune. På den grønne sletta nord for Teie båthavn skulle arbeidere vært i           sving med å lage stier, bygge voller og legge opp til belysning. Men byggearbeidene på aktivitetsparken i vannkanten           er utsatt. - Vi må være sikre på at det ikke siger ut forurenset vann herfra, sier Bettum. Området på Rosanes var           fylling fra 1945 til omtrent 1970. Avfall ble fylt ut som landvinning mot sjøen. Etter at deponiet ble lagt ned, ble           området gjort om til utmark. I 2008 ble stedet regulert til friluftsformål, og tre år seinere ble det fylt på med nye           masser, planert og anlagt plen. Med parkanlegg over deponiet er det krav om dekking med minst én meter rene           masser. Dekket varierer i dag fra en halv til én meter, så det er behov for en del rene masser, og dersom det blir           påvist farlige stoffer, må større volumer først fjernes.           I løpet av oktober gikk arbeidere i gang med å grave opp mot 30 hull i plenen og langs vannet. Kartleggingsarbeidet vil legge grunnlaget for hva som må gjøres for å sikre området. - Når rapporten foreligger i februar, skal vi lage en tiltaksplan for sikring og bygging. - Det er trist å måtte ta et skritt tilbake før vi bygger dette anlegget. Vi hadde sett fram til å kunne sette i gang, men vi må forsikre oss om at forurenset vann ikke siger ut.           Nøtterøy kommune satte av 2,5 millioner kroner til oppgradering av området i inneværende år. For disse pengene skulle man komme et stykke på vei med stier og veier med belysning, voller med busker samt parkeringsplasser. I de parkplanene som først ble presentert, var det tegnet inn 23 trær for å gi ly for vinden i området. Naboene protesterte, så nå er det bestemt at det ikke skal plantes trær i parken.                                      Tønsbergs Blad 17. oktoberLUNDBelysningen langs gangsti er på plassI slutten av oktober ble arbeidet med å montere belysning langs stien ved Lundevannet – mellom Nygård skole og kirken – fullført. Det var en gjenstående strekning av denne gangstien som ikke var belyst. Det har vært en nokså komplisert prosess å få belysningen på plass, ettersom stiene passerer forbi kulturminner, blant annet fredede gravhauger.                                       I alle fall vil nok mange lunddøler være glade for en belyst gangvei i vinter.           John Skåland \/ www.lund.kommune.no19. oktoberTØNSBERGSøppelsug og parkering i fjellanlegg – park over atkomstenPlassering av sentralen for avfallsug ble det heteste temaet da politikerne i utvalg for           nærings- og samfunnsutvikling (UNS) behandlet planene for et fjellanlegg i Haugar           torsdag 23. november. Administrasjonen ville vente med å ta stilling til plassering av           sentralen for et søppelsuganlegg i Tønsberg sentrum, men politikerne vil det annerledes.           UNS vedtok enstemmig at sentralen skal plasseres i den planlagte Haugar fjellhall, under           forutsetning av at man får en godkjent reguleringsplan for området. Det er gitt et foreløpig           OK fra Statens vegvesen, men Riksantikvaren gir vanligvis ikke forhåndsgodkjenning.           Avfallsanlegget skal betjene opptil 2000 boenheter i sentrum og dessuten betjene           næringslivet. Det skal også knyttes nedkaststasjoner på gatenivå til anlegget. Avfallet           blir sugd med vakuum i rør fra nedkaststasjonene til komprimeringskonteinere. Disse           vil bli tømt én til to ganger i uken. UNS har vedtatt at det skal settes av seks millioner           kroner til prosjektering og oppstart av regulering for parkeringsanlegget, og en           finansieringsplan på 160 millioner kroner for avfallsuganlegget.           Et parkeringsanlegg for opptil 450 kjøretøyer og sykkelparkering med service- og           vaskemuligheter skal ligge lenger inne i fjellhallen. I planene er det lagt inn en           mulighet for å bygge 90 parkeringsplasser for en bildelingsordning. - Med en slik           ordning vil kanskje mange av beboerne ønske å kvitte seg med egen bil. For hver bil i           ordningen er det fem bileiere som kan selge bilen sin, sa virksomhetsleder Erik Lund i           Tønsberg Parkering i sin orientering. Litt av hensikten med et parkeringsanlegg i           Haugar er at man får fjernet noe av gateparkeringen. Sykkelen skal også ha sin           sentrale plass i et slikt anlegg. Mange har behov for låsbare plasser til sine dyre sykler,           og i en vaskehall kan eierne få vasket syklene sine.           Over atkomsten til fjellanlegget fra St. Olavs gate har Norconsult utarbeidet planer for           en park som skal strekke seg opp mot Villa Møllebakken. Parken vil få vannspeil og           lekeapparater. - Dette blir byens flotteste park, sa Kjell Thu i Bydrift under           presentasjonen for UNS.                                      Tønsbergs Blad 25. novemberLANGESUNDFredningen av trærne ved Apotekergården er opphevetDe store hestekastanjetrærne ved Apotekergården i Langesund går nå en høyst uviss tid i           møte. Trærne har vært fredet siden 1952, men Fylkesmannen foreslo tidligere i 2017 å           oppheve fredningen av naturminnet «Torget 16». Nå har også Miljødirektoratet gitt           klarsignal til dette. - Miljødirektoratet er enig i fylkesmannens vurdering av at trærne kan           utgjøre en fare for omgivelsene, og selv om trærne har en lokalhistorisk verdi og en kvalitet           som landskapselement, vurderes fortsatt fredning som et uforholdsmessig tiltak. Trærne           har de seinere år ført til skader både på bygningen og på parkerte biler, og tilstanden til           trærne er usikker, heter det i brevet fra Miljødirektoratet.           Hans Ødegaard i Langesund vel var blant dem som engasjerte seg i høringsrunden. Av hensyn til den lokalhistoriske verdien mente flere at fredningen ikke bør oppheves og at trærne bør bli stående, dersom de er friske: - Disse trærne har vært en pryd for Langesund i over 100 år, og vi mener det er viktig å bevare dem. Vi er bekymret for hva en oppheving av fredningen vil føre til. Om trærne er i en så dårlig tilstand at de må hogges ned, er det én ting, men vi håper i det lengste at de kan reddes. Derfor vil vi også be om at en treekspert tar en grundig vurdering før det blir gjort noe drastisk med dem, uttalte Ødegaard i mai.           Nå som avgjørelsen er falt, konstaterer han at saken trolig er tapt: - Nå ryker nok trærne, er hans umiddelbare respons.           Så lenge trærne er fredet, er det fylkesmannen som har måttet bekoste beskjæring og eventuelle erstatninger for skader som er blitt påført biler og eiendom. - Kostnader er et moment i helhetsvurderingen, men det er ikke avgjørende, heter det fra Fylkesmannen.                                      Telemarksavisa 26. novemberARENDALSaltrød får sin egen parkI et omfattende spleiselag mellom kommunen, næringsliv og privatpersoner håper Saltrød og omegn nærings- og interesseforening å skape et sosialt samlingspunkt. Håpet er at parken skal bidra til økt trivsel og til å få bukt med noen av de levekårsutfordringene som preger området i dag.                                      Området var tidligere søppelfylling, myr og skog, men skal gjøres om til en levende møteplass med muligheter for grilling, jogging, sykling, skiturer om vinteren, terrengsykkelbane og lekeplass. En akebakke, som er bratt nok også for de aller tøffeste, er allerede på plass. Og i bunnen av bakken vil det bli bygd en gapahuk med grillplass.           Parkplanene ble først lansert som en idé i prosjektet «Vekst i Arendal øst». Deretter har Arendal kommune bidratt ved å stille den kommunale tomta til rådighet, ved hjelp til å anlegge veier, utføre en del planering og ved å lyssette området.           - I fjor var det ordentlig liv her når snøen kom og folk samlet seg ved akebakken døgnet rundt. I år har vi fått på plass lys i bakken også, så nå håper vi stedet skal bli enda mer brukt, sier leder for interesseforeningen, Sonja Jensen.           Foreningen tror parken blir et positivt tilskudd til handel for Saltrød senter, men også for området generelt. De håper parken blir en møteplass for alle som bor på Saltrød og at skolen og barnehagene vil ta området i bruk. Nå vil interesseforeningen invitere alle som bor i området til dugnad.           Foreningen har søkt Gjensidigestiftelsen om penger til å få satt opp en svær gapahuk i bunnen av akebakken, slik at foreldre kan sitte lunt og godt ved grillen mens ungene er i bakken. Den som har egne tanker om hva en park på Saltrød bør inneholde, inviteres til å bidra: - Vi klapper oss selv på skulderen for alt vi har fått til på kort tid, sier Jensen. - Det har skjedd mye det siste året, og vi skal gjøre mer framover. Vi har flere planer, men vi vil gjerne ha innspill også. Dersom noen har ønsker for området, må de spille dem inn til oss, avslutter lederen for interesseforeningen.                                      Arendals Tidende 27. novemberEIGERSUNDKlatrepark i ÅrstaddalenFør jul ble arbeidet med å ruste opp den gamle lekeplassen i Johan Wittrupsvei i Årstaddalen satt i gang. Arbeidene består i totalrenovering av hele det gamle lekeområdet. Det skal settes opp støyskjerm mot fylkesveien, installeres to forskjellige klatretårn samt huske og sandkasse, beplantning og klargjøring for framtidig belysning. Arbeidene er tildelt firmaet Bertelsen & Garpestad, som skal stå for hoveddelen av arbeidene. Prosjektet ble initiert av Sparebankstiftelsen, og uten deres bidrag hadde ikke prosjektet blitt iverksatt.                                      Eigersund kommune – www.eigersund.no6. desemberULSTEINOpparbeiding av uterom ved Ulstein ArenaNyleg opna Ulstein Arena med bibliotek, klatrehall, idrettshall og symjehall. No skal           også utearealet utanfor bygget utviklast til ein attraktiv og funksjonell møteplass.           Tysdag 5. desember løyvde fylkespolitikarane 2,99 mill. kroner i støtte til prosjektet           frå Tettstadprogrammet.           - Med alle dei ulike bruksområda vil Ulstein Arena vere ein attraksjon som trekker til           seg folk store delar av døgeret. Då er det viktig med eit uteareal som inviterer folk til å           møtast og legg til rette for trygg ferdsel til fots mellom ulike aktivitetar, seier           tettstadkoordinator Arne-Dag Gjærde i Møre og Romsdal fylkeskommune.           Utearealet vil omfatte sykkelparkering, gummilandskap med leike- og klatreelement,           benkar, vassrenne og grøntareal. Det vert lagt til rette for universell utforming og bruk           også vinterstid.           - Det felles utearealet blir ein viktig del av Ulsteinvik og knyt saman skuleområdet           med sentrum. Vi trur at investeringane fører til auka folkeliv, handel og bruk av           servicetilboda. Anlegget vil også bidra til bulyst og attraktivitet, seier Gjærde.           Det nye uteområdet vil kunne innby til kulturelle aktivitetar. Eit mål for kommunen           er mellom anna fleire publikumsarrangement i sentrum på denne sentrale           møteplassen.           Uteområdet som no har fått støtte, er utforma i samarbeid mellom Ulstein kommune,           landskapsarkitekt og Tettstadprogammet i fylkeskommunen. Programmet arbeider for           at tettstader og kommunesenter i Møre og Romsdal skal ha fleire gode møteplassar og           bustadar for folk i ulike aldersgrupper, betre universell utforming og redusert           miljøbelastning.                                      https:\/\/mrfylke.no\/Nyheiter7. desemberVOLDAUtsiktsskoging langs Elvadalen gav innovasjonsprisKnut Gjengedal er utdanna prest, men han er no i full sving med motorsag i det           langstrekte hogstfeltet langs Elvadalen i Volda. Han har møtt problem som gjer at           han for tida ikkje kan vere i ordinært arbeid. Men i arbeidsfellesskapet Styrk Arbeid           i regi av Volda kommune fann han noko meiningsfullt å gripe fatt i.           - Skogen varmar minst fire gonger, har eg rekna ut, smiler Gjengedal. Han er svært           godt nøgd med å vere del av ein aktiv arbeidsgjeng, som ikkje minst får røyne seg           fysisk i eit godt fellesskap.           Mannen som fekk i gang prosjektet, er Styrk-arbeidsleiar og kommunepolitikar Odd           Harald Sundal (Sp). Han diskuterte lenge med tidlegare skogbrukssjef Roger           Nedreklepp korleis dei best kunne gripe an prosjektet reint praktisk, og samtidig få           ut statlege tilskotsmidlar som er avsette til rydding.           - Vi fekk innvilga 210.000 kroner, stipulert til 70 prosent av kostnaden med            skoginga. Dette ville ikkje rekke særleg langt, ettersom vi måtte ha dyrt utstyr, mellom anna flishoggar. Men også dette vart smidig ordna i kommunen, etter at eg tok kontakt med Malvin Kile i teknisk sektor. Han var særs velvillig til at vi kunne få låne utstyret, som dei elles brukar mest om sommaren. Dermed var vi i gong, fortel Sundal.           Prosjektet er tredelt. Først vart det rydda utsikt i til dels særs bratt terreng nord for Volda sentrum. No er det midtre Elvadalen, før neste etappe endar ved fotballstadion ved Rotevatnet. Heile vegen opp dalen er det etablert vakker natursti, som lenge har lege i skuggen av ein kompakt, grøn vegg av skog. Heile 16 grunneigarar har gitt løyve til skogfellinga. - Der har ikkje vore eitt nei, så velviljen til dette prosjektet lokalt er mildt sagt stor, konstaterer Odd Harald Sundal.           Ein av dei siste dagane i prosjektet fekk han vite at det vert sett pris på heilt til topps i kommunen: Styrk-prosjektet fekk torsdag           14. desember Volda kommune sin innovasjonspris for skogstiltaket sitt.                                      Sunnmørsposten 13. desemberBJØRKELANGENSpennende planer for StasjonsparkenDet blir lagt nye planer for utvikling av Stasjonsparken. Den grønne lungen skal bli en viktig møteplass på Bjørkelangen.                                      Fra 1896 til 1960 var Bjørkelangen stasjon, hovedstasjonen for Urskog-Hølandsbanen («Tertitten»), en naturlig møteplass i lokalmiljøet. Stasjonsbygningen og vanntårnet står nå som et samferdselsminne, men Bjørkelangen Vel og Bjørkelangen Næringsforening arbeider med å utvikle området rundt de lokalhistoriske minnesmerkene til en møteplass for innbyggerne.           I 2009 ble det 14 dekar store området rundt stasjonsbygningen kjøpt av Aurskog-Høland kommune, Bjørkelangen Næringsforening og Høland og Setskog Sparebank. Målet har vært å utvikle området til en aktivitetspark. Siden den gang er stasjonsbygningen blitt restaurert, noen av arealene rundt er ryddet, og Bjørkelangen Vel har bygd en fin lekepark. Neste trinn er en aktivitetspark, som nå er under planlegging i regi av velet og næringsforeningen. - Det vil bli et aktivitetsområde med forskjellige leke- og treningsapparater som kan benyttes av store og små, forteller Carl Fredrik Havnås, leder av Bjørkelangen næringsforening. - Aktivitetsparken skal gi et bidrag til folkehelsearbeidet. Tiltaket vil også kunne bidra til at området blir en enda bedre møteplass           for folk på Bjørkelangen. Vi ser allerede hvilken positiv effekt lekeplassen har.                                      Indre Akershus Blad 13. desemberHØNEFOSSTuristforeningen ønsker skilting av turstier fra Søndre torgDen Norske Turistforening Ringerike er 125 år i 2018. Foreningen har to store stiprosjekter i Hønefoss sentrum: Elvelangs og Vassfarstien. På strategiske steder ved stiene ønsker turistforeningen å sette opp tavler med kart, bilder og informasjon om hvert sted. I byen er de fem stedene Benterud, Schjongslunden, Petersøya, Glatved brygge og Hovsenga valgt ut. Neste mål for turistforeningen er å få tilrettelagt strekningen mellom Petersøya og Schjongslunden for turgåere. I første omgang er det tenkt en enkel sti, som kan anlegges på dugnad gjennom skog og skråninger, men på sikt er det ønske om en sti som også kan brukes av innbyggere med rullestol eller rullator.                                      På nordsiden mot Hovsenga er det vanskelig å komme fram langs elva til fots. Det er heller ikke enkelt å få gjort noe med dette. - Stien blir nok aldri helt ferdig, selv om jeg skulle ønske at den kunne gå langs elva hele veien, sier styreleder Tom- Erik Bakkely Aasheim. Han har også veldig lyst til å få utvidet stien sørover fra Benterud.           Vassfarstien er rundt 100 kilometer lang med gammel blåmerking og variabel skilting. I jubileumsåret har den lokale           turistforeningen fått midler til å merke og skilte stien på nytt helt fra byen til Fønhuskoia. Stien skal gå innom alle de sju hyttene turistforeningen har på strekningen. Aller helst ønsker turistforeningen å sette opp en informasjonstavle på torget, men da må kommunen involveres. Det må noen tillatelser til for å sette opp et skilt på byens mest sentrale torg.           Ringerike kommune, Buskerud fylkeskommune og Gjensidigestiftelsen er bidragsytere til turskiltprosjektet.                                      Ringerikes Blad 16. desemberBAMBLESikring av kirkegårdenKirkeverge Astrid Gundersen kan nå sette fart på planene om å sikre kirkegården ved Bamble kirke fra å rase ut. Kommunestyret vedtok før jul å bruke tre millioner over to år på dette tiltaket.                                      Problemene på kirkegården ved Bamble kirke har vært tema i mange år. Flere forslag til løsning er lagt fram, men så langt er alle vurdert å være så kostbare at de har vært vanskelige å realisere. Nå er det bestemt at det blir steinsetting, og kirkevergen vil be om tilbud fra entreprenører. Det er satt av to millioner kroner i 2018 og én million i 2019 til steinsettingen.                                      Porsgrunns Dagblad 27. desemberTVEDESTRANDKanal og tre broer i sentrumI Tvedestrand sentrum skal det lages en minikanal fra veien ved Hotellkleiva til under hjørnet av rådhuset og ut i sjøen. Over kanalen skal det anlegges tre broer, samt en velkomstplass for båtfolk. Feste Arkitekter AS har utarbeidet tegningene til Møllebekken-prosjektet, og i begynnelsen av januar gikk entreprenør Knut Haugsjå AS i gang med å grave opp Møllebekken. Firmaet fra Treungen vant anbudet kommunen hadde utlyst, og blir totalentreprenør med underleverandørene Oveland Utemiljø AS fra Froland, som skal utføre anleggsgartnerarbeidet, og Mesel & Sønner           AS fra Risør, som skal bygge de tre bruene. Tilbudet på 10,2 millioner kroner inkl. mva. omfatter både åpning av Møllebekken, legging av nye vann- og avløpsrør i Hotellkleiva og legging av nytt gatedekke i gågata.           Det første som skjer, er at brosteinene ved           rådhuset blir fjernet og at Møllebekken           graves opp. - Deretter skal vi mure opp de           gamle murene som bekken går i. Dette blir           natursteinsmurer, forteller prosjektleder i           entreprenørfirmaet, Pål Arne Haugsjå. Han           regner med at det på det meste vil være ti           mann i arbeid i Tvedestrand. Det siste som           blir gjort, er å oppgradere gågata med           samme type sklisikker granittløper som i           fjor ble lagt i den øvrige delen av           Hovedgata\/Holgata. Arbeidene skal være           gjennomført innen 1. mai.                                      Tvedestrandsposten 28. desember|||Unngå å sette igjen greinstubber ved beskjæring!!!LESERINNLEGG – TREPLEIEUnngå å sette igjengreinstubber ved beskjæringOm noen er i tvil: Å sette igjen greinstubber er nok bedre enn å fjerne greiner med «flushsnitt».         Det aller beste er å beskjære slik at det endelige beskjæringssnittet legges inntil barkåsen på         oversiden av greinfestet og inntil greinputa på undersiden av greina. Hos bartrær, og i enkelte         tilfeller hos løvtrær, dannes det en fullstendig utviklet greinkrage som omslutter hele greina.           TEKST OG FOTO: ERIK SOLFJELDDenne bjerka hadde nylig felt en grein langt            nede på stammen. Greinen var blitt skygget ut            av omgivende vegetasjon og løvverket høyere            opp i egen trekrone. Legg merke til det kileformede,            brune partiet av misfarget, brun ved rett            innenfor bruddkanten. Dette er råteinfisert ved            som er på vei til å spre seg inn i greinfestesonen.            Om ikke treet er i stand til å mobilisere            et effektivt forsvar av reaksjonssoner som kan            bremse infeksjonen fram til sårved har lukket            såret helt, vil råte kunne spre seg langt inn i            stammen.            Det mørke feltet langs kanten av infeksjonen            markerer grensesnittet, også kalt demarkasjonslinjen,            mellom treets reaksjonssoner og et            råteangrep (se pilene). I de fleste tilfeller går            utviklingen i treets favør. Når såret lukkes av            sårved, blir infeksjonen innkapslet og isolert            inne i stammen. Problemet er bare at denne            prosessen kun fungerer på mindre greiner.            For større greiner vil avstøtningen som regel            ta så lang tid at råte inn i stammen ikke er            til å unngå. Dette trenger ikke være noen            krise, men blir det flere slike døde greiner            langs stammen, vil det kunne utv ikle seg            overlappende råtelommer som kan bidra til å            svekke treet mekanisk. Misfarget, død ved og            råte i stammen bidrar også til å svekke flere            fysiologiske funksjoner, deriblant lagringen av            karbohydrater i form av stivelse (fotosynteseproduktet)            og vanntransporten.           Arborist Erik Solfjeldkommenterer           artikkelen «Greinstumpen kan få stå           – men skal fjernes seinere» som sto i           park & anlegg 9\/2017           Da skal snittet kun legges inntil greinkragen          hele veien rundt. Barkåsen benyttes          ikke som referansepunkt for plassering          av beskjæringssnittet i disse tilfellene.          Midlertidig gjensetting av døde greinstubber          kan være aktuelt i tilknytning til          taktisk beskjæringsstrategi. Permanent          gjensetting av greinstubber frarådes.          Søren Holgersens artikkel «Greinstumpen          kan få stå – men skal fjernes          seinere», som sto på trykk i det danske          fagbladet Grønt Miljø 5\/2017 og er          gjengitt i park & anlegg 9\/2017, har skapt          en del reaksjoner og ikke minst forvirring          i fagmiljøene som på hver sin side av          bestiller\/utførerlinjen arbeider med pleie          og beskjæring av trær. Noen omtalte          budskapet i artikkelen som et bombenedslag          som ville slå sprekker i dr. Alex          Shigos doktrine for det «gylne beskjæringssnitt          », som har rådet grunnen siden          tidlig på 1980-tallet. Selv kastet jeg meg          med stor spenning over artikkelen med          Shigos egne ord i minnet: «Før eller           siden vil også mine teorier kunne falle,          eller være gjenstand for revisjon som          erstattes av ny viten tuftet på vitenskapelig          framgang.» Han kunne vel ikke ha          mer rett. Allerede foreligger det som i          øyeblikket må kunne kalles for en konkurrerende,          eller alternativ forklaring på          hvordan sammenføyningen mellom          stammer og greiner formes og utvikles          (Towards a New Model of Branch Attachment,          Duncan Slater et. al). Men dette er          en annen historie og skal få ligge uten          videre kommentarer til en seinere anledning.          «Greinstumpteorien» gir inntrykk av å          tilføre ny fagkunnskap på området, men          dette er slett ikke tilfellet. Teorien er          gammel, og den delen som omhandler          oppstamming og kvisting av bartrær har          sin opprinnelse i skogbruket, der dette          har vært god skole i lang tid. På mange          bartrær, som gran og furu, kan stubber          eller tapper settes igjen uten større fare          for alvorlige råteangrep – i alle fall når vi           holder oss innenfor mindre og moderate          greindimensjoner. Noe annerledes er det          for løvtrær, som ikke har harpiks å          beskytte seg med, men også her vil          trærne selv være i stand til å avgrense og          isolere en råteinfeksjon som er på vei inn          gjennom en død grein, bare diameteren          på greina er liten nok. Denne egenskapen          har vært en del av trærnes evolusjon          gjennom millioner av år og er en viktig          faktor i individets kamp for å overleve.          En interessant side ved artikkelen er at          den trolig avdekker en utbredt manglende          forståelse for hvordan trær responderer på          mekaniske skader generelt og på beskjæringsinngrep          spesielt. Påstanden om at          «greinstumpbeskjæring» gavner treets          forsvar mot råteinfeksjon inn i stammen          er kun riktig når greinstumpene fjernes          helt og helst innen utgangen av den          påfølgende vekstsesongen. Hvilke begrensninger          som gjelder og konsekvensen          som følger om greinstubben ikke fjernes i          tide, blir ikke diskutert eller belyst i           artikkelen. Den som har beskåret trær en          god stund og samtidig inntatt en bevisst          innstilling til å observere resultater av          egne og andres beskjæringsarbeider over          tid, vil kunne bekrefte at gjensetting av          tapper øker sannsynligheten for råteskader.          Når en tapp settes igjen på permanent          basis, vil den være til hinder for          sårlukking, og den vil samtidig kunne          bidra til å invitere mer aggressive nedbrytere          og sykdommer inn i treet. Større døde          greiner felles ikke på naturlig vis slik som          smågreiner gjør når de skygges ut. De          større greinene blir sittende på treet i          mange år og felles ikke før råten er passe          moden. Hos eik blir ofte døde greiner          hengende på så lenge at de smuldrer opp.          Én enkelt råtelomme er kanskje ikke så          farlig, men når vi får flere råtelommer          som til og med overlapper hverandre på          innsiden av stammen, blir det snart verre.          Feil utført beskjæringsnitt, enten det var          snakk om gjensetting av tapper eller såkalte          «flushsnitt», skulle vise seg etter mange års          forskning i USA å være årsaken til et          økende problem med både råte og misfarget          ved. Dette betydde vesentlige økonomiske          tap i den delen av det nordamerikanske          skogbruket som skulle levere          kvalitetsvirke ment til finérproduksjon,          møbelindustri, båtbygging og liknende, der          kvalitetskravene er særlig høye. Dr. Alex          Shigo, som selv var forstpatolog og jobbet          på oppdrag for US Forest Service, sto i          spissen for forskningsarbeidet, der mer en          15000 forsøkstrær ble dissekert over en          periode på nærmere 20 år fra 1960-tallet til          1985. Da det virkelige gjennombruddet i          forskningen kom på slutten av 1970-tallet,          utviklet Shigo en helt ny doktrine for          beskjæring. Den beskriver i detalj hvordan          de optimale beskjæringssnittene for en          håndfull ulike situasjoner skulle utformes.          Etter en relativt trang fødsel, i alle fall her i          Europa, vant teoriene etter hvert terreng og          er i dag akseptert over store deler av verden.          Det ble også utviklet en modell som på          en forenklet og forståelig måte forklarer          hvordan trær responderer på mekaniske          skader og hvordan yteveden (der de levende          cellene i stammen befinner seg) er i          stand til å bygge opp et kjemisk forsvar som          hemmer – og under gunstige forhold          – isolerer råteinfeksjoner. Denne modellen          går under betegnelsen CODIT som er et          akronym for «Compartmentalization of          Decay in Trees» (Innkapsling av råte i          trær).          Fortsatt gjenstår mange spørsmål vi          mangler fullverdige svar på når det gjelder          beskjæring og beskjæringssnitt. Å sette          igjen tapper er ikke blant disse. Hva som          skjer når vi setter igjen større stubber,          enten ved brekkasjer eller beskjæring, er          godt kjent og dokumentert. Kunnskapen          og erfaringene vi allerede besitter innenfor          dette området, både kan og bør benyttes          i forbindelse med taktisk beskjæring          der hensikten er å gi reaksjonssonene i          greinfestesonen bedre responstid til å          omdanne lagret karbohydrat til fenoler og          andre antimikrobiske forbindelser som          kan styrke oppbyggingen av det kjemiske          forsvaret i hele greinfestesonen. Venter vi          imidlertid for lenge med å fjerne stubbene,          vil sårved begynne å vokse utover den          døde greinveden. Vi må da være ytterst          varsomme, slik at vi unngår å skade          sårveden. Denne øvelsen er særlig vanskelig          fordi sårved som vokser utover døde          greinstubber, ofte utvikler seg ujevnt og          kan være skjult av bark som fortsatt sitter          fast på greina og skjuler sårvedgrensen.          Klarer vi nå å skjære av stubben inntil          sårvedgrensen uten at denne blir skadet,          er alt vel og ingen skade har skjedd, men          selve sårlukkingen vil ta lengre tid i          forhold til om vi hadde fjernet hele greina          der den optimalt sett skulle vært fjernet til          å begynne med.          Legges beskjæringssnittet innenfor sårveden,          blir samtidig selve barrieresonen          ødelagt. Denne ble dannet til en høy          karbohydratkostnad etter at greina ble          kappet første gang (CODIT). Dette er noe          av de verste vi kan gjøre. Vi stresser og          svekker forsvaret av stammeveden i greinfestesonen,          men det kan samtidig være en          effektiv måte å fremme dannelsen av          råtelommer i et tre. I visse tilfeller kan          dette være nyttig å kjenne til, dersom en          ønsker å gjøre tiltak som kan forsere og øke          habitatskvaliteten til et tre. I enkelte          situasjoner kan dette faktisk være ønskelig,          men da først og fremst i en kontekst der          målsettingen er å fremme naturmangfoldverdier          på bekostning av treets ve og vel.          Ideen med å sette igjen midlertidige          stubber for så å komme tilbake og fjerne          dem seinere vil være en vanskelig tjeneste          å selge. Den vil jo nær doble kostnadene.          At gjensetting også er et estetisk          problem, trenger jeg vel knapt å nevne,          ettersom den siden av saken burde være          tilstrekkelig selvforklarende.          Den glade skogbrukskandidaten ved          Odsherred kommune i Danmark forsvarer          maskinell avhakking (av bildene i artikkelen          ser det ut som det må ha vært brukt          slaghakke) av greiner fordi det er økonomisk          sett mest fordelaktig. Det er sikkert          riktig på veldig kort sikt, men i det lange          løp vil det dukke opp en rekke uheldige          – og sikkert utilsiktede – konsekvenser som          vil kunne føre til betydelige kostnader. Med          erfaring fra linjeryddingsarbeider og          observasjoner jeg gjør i mitt daglige arbeid          med trær i Statens vegvesen ser jeg veldig          ofte at det blir satt igjen større stubber etter          beskjæring for fristilling av vei og kabelinfrastruktur.          I motsetning til en del andre          ser jeg også konsekvensene av denne          praksisen. Ett eksempel blant mange: På en          begrenset strekning langs en fylkesvei i Østfold          fant vi for en stund siden 23 bjørketrær          med angrep av kreftkjuke (Inonotus hispidus).          De aller fleste angrepene kunne          spores tilbake til beskjæring som var utført          for å sikre «veiens frie rom», som det heter.          Hadde beskjæringen vært utført fagmessig          med valg av det mest fordelaktige beskjæringssnittet          for treet, ville sannsynligheten          vært mindre for at kreftkjuka hadde klart          å etablere seg. Utsagnet baserer seg på          beskjæring av et stort antall bjørketrær          over et tidsspenn på mange år. Blant disse          har jeg ikke opplevd et eneste råtesoppangrep          i et beskjæringssnitt som er blitt          fagmessig utført. For ytterligere lesning anbefaler jeg          følgende litteratur:Modern Arboriculture av Alex Shigo           A New Tree Biologi           An Illustrated Guide to Pruning av Ed Gilman           The CODIT Principle, av Dirk Dujesiefken og Walter Liese           «Beste praksis for beskjæring av trær» https:\/\/trepleieforum.no\/images\/pdf\/BMP_9_juli_v2.pdf>|||BOKOMTALE!!!BOKOMTALEBiologisk mangfoldi Østfolds kulturlandskapI Østfold er det gjennomført supplerende          kartlegging av naturtyper i jordbrukets          kulturlandskap som en del av «Nasjonalt          program for kartlegging og overvåking av          biologisk mangfold». Kartleggingen er          oppsummert slik av forfatterne Harald          Bratli og Odd Stabbetorp: I løpet av 2008          ble det kartlagt 75 lokaliteter. 18 hadde          verdi A (nasjonalt viktige), 22 verdi B          (regionalt viktige) og 35 hadde verdi C          (lokalt viktige). Lokalitetene dekket et          areal på 1554,6 dekar, der 431,6 dekar er          lokaliteter med verdi A, 626,3 dekar med          verdi B og 496,7 dekar med verdi C.          Til sammen 21 lokaliteter ble avgrenset i          naturtypen naturbeitemark. Det ble også          registrert forholdsvis mange lokaliteter i          typene store, gamle trær med 13 lokaliteter,          og parklandskap, der 12 lokaliteter ble          kartlagt. Andre registrerte kulturmarkstyper          var artsrik veikant, hagemark, beiteskog,          kystlynghei og småbiotoper. Også noen          kulturpåvirkede lokaliteter i andre hovednaturtyper          ble avgrenset, blant annet syv          lokaliteter med strandeng og strandsump, og          seks lokaliteter med urterik kant.          Til tross for Østfolds beskjedne areal,          har fylket en stor andel av rødlistede          arter i kulturlandskapet. Dette gjelder          karplanter, moser, lav og sopp. Variasjon i          naturforhold og brukshistorie samt          gunstig sommerklima med forekomster          av sørlige og sørøstlige arter bidrar til          dette.          Et fåtall kulturlandskapsområder ble          foreslått som «stjerneområder», det vil si          viktige og representative helhetlige          kulturlandskap med særlig verdifulle          biomangfoldlokaliteter. I kystlandskapet          er Ytre Hvaler, Sletterøyene og Eløya og          Nordre Jeløya med Bile foreslått. I herregårdslandskapet          er Søndre Jeløy, Værne          Kloster, Tomb og Elingård foreslått. I          ravinelandskapet er Buer langs Rakkestadelva          og raviner langs Øyeren foreslått,          mens i skogsområder foreslås Bøenseter.          Bratli, H.; Stabbetorp, O. 2017. Supplerende          kartlegging av biologisk mangfold i          jordbrukets kulturlandskap i Østfold.          M775, Miljødirektoratet. 98 s. Trær kan bliframtidens gatelykterI framtiden vil det kanskje være mulig å bruke planter istedenfor vanlig          arbeidsbelysning eller trær som gatelykter. Det er ingeniører ved Massachusetts          Institute of Technology (MIT) som mener at de kan få til dette.          De har lagt inn spesielle nanopartikler i bladene på forsøksplanten          brønnkarse, noe som resulterte i at planten ga lys i nesten fire timer.          - Vår visjon er å lage en plante som kan fungere som en bordlampe. Lyset          kommer som et resultat av energiomsetningen i selve planten, sier          professor Michael Strano.          Forskerne har benyttet luciferase – det samme enzymet som får ildfluer til          å lyse opp. Luciferase får molekylet luciferin til å avgi lys ved hjelp av koenzym          A, som reagerer med et biprodukt som undertrykker luciferase-aktiviteten.          - Målet vårt er å behandle en plante på frøplantestadiet eller en eldre          plante på en slik måte at effekten varer hele plantens levetid, uttaler Strano.          Ingeniørene tror at man etter hvert også kan få trær til å lyse, slik at de          kan bli brukt som gatelys eller til å lyse opp inngangspartiet ved boliger.          Det er store fordeler med å bruke planter til belysning: - Planter er          selvreparerende, de har egen energi, og de er allerede tilpasset utemiljøet,          sier Strano.          Les hele pressemeldingen fra MIT på http:\/\/news.mit.edu\/2017\/engineers-create-nanobionic-plants-that-glow-1213Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. januar 1918 8. aarg. Nr. 2Grupperingen inden Kristiania GartnerforeningI anledning forslaget om dannelse av grupper inden          Kristiania gartnerforening, synes det at være en          utbredt tro at den nu i flere aar eksisterende anlægsgartnergruppe          inden foreningen ikke har været i          virksomhet og gjort nogen nytte. I den anledning          skal undertegnede, gruppens sekretær, meddele at          der har været holdt møter hver første tirsdag i          maanten hele aaret rundt i Sportskafeens lokale,          Frogner. Av saker som i de forløpne aar har været          behandlet, er bl. a. mindste priser og flere andre          saker av interesse for anlægsgartnere.          For øvrig henvises til beretningen, som blev avgit paa          siste generalforsamling.          Otto A. Bergh.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTEREN GATEBENK MOT BILTERRORWee Marine AS lanserer CarTrap, en gatebenk spesialutviklet          for å stoppe biler i stor fart.          Flere storbyer er de siste årene blitt utsatt for tragiske          terrorangrep der et kjøretøy er blitt brukt for å skremme og          skade tilfeldige personer. Ifølge en pressemelding er Wee          Marines nyhet bygd for å øke sikkerheten for folk som befinner          seg i travle gågater eller parker.          CarTrap er en gatebenk som utover å være et praktisk sted          å hvile eller møtes, utgjør en effektiv stopper for kjøretøyer.          Benken er utviklet med en stålramme som er vektfundamentert          og som ved hjelp av innebygde metallpigger raskt          punkterer større kjøretøyer som kjører inn i benken. Dermed          setter CarTrap en effektiv stopper for enhver lastebil eller          personbil som skulle komme seg inn i en gågate i fart.          Mannen bak tegningene er daglig leder i Wee Marine AS,          Åge Wee. - CarTrap er utviklet for å være en praktisk og          tidsriktig designbenk som passer inn i de fleste miljøer, men          som samtidig har en ekstra, sikrende funksjon, sier Wee. -          Flerfunksjonelle utemøbler som CarTrap er eksempler på          hvordan man kan gjøre gågater tryggere uten samtidig å          signaliserer eventuell fare for omgivelsene.          CarTrap har en ramme av varmgalvanisert stål og benk i          vedlikeholdsfri eik. Lengden er 300 cm, b redden 120 cm og          høyden 100 cm. Benken veier 380 kg.          CarTrap er del av en serie med forskjellige kjøretøystoppende          utstyr som for tiden blir lansert av Wee Marine          (wee.no).                         FULL KONTROLL OVER BATTERIDREVNE VERKTØY MED XR TOOL CONNECT                     DeWALT lanserer det første smartsystemet for batteridrevne         verktøy. Det innebærer at man enkelt kan styre verktøy og         batterier via mobil eller nettbrett.         Med DeWALTs nye digitale system XR Tool Connect får man         enkelt oversikt og kontroll over verktøyene ved arbeidsdagens         begynnelse og slutt. Dermed kan man sikre at batteriene er         fulladet, spore opp verktøy som er forsvunnet, og forhindre tyveri         eller uautorisert bruk ved å deaktivere verktøyene. Det nye         systemet bygger på Bluetooth 4.0-teknologi, noe som gjør det         mulig å koble opp verktøy og batterier til mobilen eller nettbrettet.         Via en gratis applikasjon kan man få oversikt over ladestatus og         innstillinger. Man kan for eksempel aktivere en alarm som varsler         hvis verktøyet forsvinner utenfor en rekkevidde på 30 meter, og i         tillegg legge inn en sperre for uautorisert bruk. Med funksjonen         last seen kan du se hvor verktøyet befant seg sist, du får tilgang         til serviceinformasjon og kan lokalisere nærmeste servicesenter.         Det finnes ulike måter å koble seg til XR Tool Connect på.         DeWALT lanserer flere nye verktøyer som en del av systemet; en         serie 18V XR-driller som er utstyrt med Bluetooth-funksjon. De         nye verktøyene kan programmeres i appen, der man for eksempel         kan stille inn hastighet og lys. XR Tool Connect er dessuten         kompatibel med alle DeWALTs tidligere 18V XR-modeller. Disse         kobles til systemet med DeWALT Connector DCE040, som festes         mellom verktøysfoten og batteriet. Ved hjelp av XR Tool Connect         Tag DCE041 er det også mulig å koble appen til andre gjenstander.         Denne festes til større verktøy, paller og annet utstyr, som         dermed kan styres og overvåkes.BÆRBAR FORSYNING AV VANN UNDER TRYKKHose2Go er en mobil enhet som leverer vann under trykk. Den bør være         ideell for dem som trenger vann der og da som bærbar vannforsyning,         skriver Dia Proff Norge AS i en melding.         Slangen til Hose2Go bidrar med en konstant strøm av vann som gjør at         man kan undertrykke støvet når man skjærer, borer og sager i betong. Til         forskjell fra andre produkter på markedet gir denne en konstant vannstrøm         uten bruk av en pumpe, batteri eller elektronikk.         Hose2GO er både mobil og enkel i bruk, heter det i meldingen fra Dia         Proff, som mener at produktet blant annet er svært aktuelt for leie- og         utleievirksomheter.|||Miljøpris til Nils Skaarer!!!HISTORISKE GRØNTANLEGGFoto: Privat        Miljøpris til Nils SkaarerLandskapsarkitekt MNLA Nils Skaarer ble         hedret med Rakkestad kommunes første miljøpris         under Næringslivets julemøte i Rakkestad         kulturhus onsdag 20. desember.        - Jeg ble så overrasket at jeg nesten ikke kom opp av stolen, sa Nils          Skaarer, ifølge Rakkestad Avis. Etter at daglig leder av Rakkestad          Næringsråd, Anja Guerrera hadde overrakt ham prisen og gratulert,          hadde han fått summet seg litt: - Dette var veldig hyggelig. Det har vært          artig å ha fokus på sentrum, og da er det ikke nok å ha ett fokus, man          må ha flere samtidig. På den måten har sentrum blitt bedre over tid, sa          Skaarer. Han understreker at det er mennesker som gjør stedet så bra.          Anja Guerrera begrunnet valget på følgende vis:          - Nils har lang erfaring med et bredt virkefelt fra hageplanlegging,          reguleringsplaner, områdeplaner og sentrumsutvikling til          sansehager og grøntanlegg for private og offentlige utbyggere. Han          har vært opptatt av å utvikle anlegg for brukergrupper med spesielle behov. Det kan være hager for demente eller uteområder          med spesielle krav. Nils er også opptatt av hvordan man ivaretar          hensynet til naturkvaliteter og skaper gode oppholdsområder. Det          er kanskje ikke noe vi tenker over, men sett fra et næringsutviklingsperspektiv          er forskjønning, et godt sentrum med sosiale          møteplasser og grøntanlegg svært viktig i stedsutviklingsarbeidet.          Et hyggelig sentrum er alfa og omega for at vi skal få tilflyttere, og for å få våre egne innbyggere til å trives, sa Anja Guerrera.KilderRakkestad Avis (r-a.no) 21. desember|||Lærlingsamling i Trondheim og Drammen!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETKarl Henrik Bjerke i god dialog med daglige leder Lise Lotte Midthus i SOA.Kristin Vestenborg fra Gol videregående skole plasserte sylinderen i røret på imponerende vis. Her sammen med Tore Jacobsen.Velg Naturbrukpå Yrkesmessa i HallingdalSammen med representanter fra Rosthaug videregående skole, Saggrenda videregående skole,           Viken Skog, Skogselskapet og ON stilte SOA på stand 9. og 10. januar for å fronte           naturbruksfagene mot ungdomsskoleelever og elever fra videregående skoler i distriktet.                                      TEKST OG FOTO: LINE STENBRENDENProsjektet Velg Naturbruk er et samarbeid             mellom offentlige og private aktører\/             skoler med fokus på å øke elevtallet             på naturbruksskolene i Buskerud fylke.             Prosjektleder er Karl Henrik Bjerke fra             Skogselskapet i Buskerud. Målet for             prosjektet er å øke opptak til studieretningen             i videregående skole. Samtidig             ønsker man å bidra til at flere elever             søker seg til studiekompetanse og går             videre på høyskoler og universitet.             Over 1000 entusiastiske ungdomsskoleelever             fra 9. og 10. klasse, samt elever fra             1. og 2. videregående skole, kom til Yrkesmessa             i Hallingdal, som ble arrangert i             messehallen på Storefjell Hotell på Gol.             Messen ga et mangfoldig og informativt             tilbud med totalt 60 utstillere fra ulike fag              På Naturbruk-standen fikk elevene             informasjon om de enkelte fagene, de fikk             teste ut skogs- og halmball-maskinsimulatorer             samt delta på en konkurranse med             minigraver. Daglig leder Lise Lotte Midthus,             Tore Jacobsen og Line Stenbrenden             representerte SOA under messen.             På ettermiddagen møtte elevene             sammen med sine foreldre og andre             interesserte. I tillegg ble standene besøkt             av mer enn 40 Buskerud-lærere som             underviser i faget «fordypning til valg\/             karriereveiledning».             Under kveldens middag mottok Velg             Naturbruk med stor begeistring prisen             for beste stand. Vi gleder oss til å følge             elevene videre og håper nok en gang på             god rekruttering til faget. Fakta om prosjekt Velg NaturbrukBleetablert i 2011               Er et samarbeidmellom offentlige                og private aktører\/skoler med fokus                på å øke elevtallene på naturbruksskolene                i Buskerud fylke               Er finansiertav Buskerud fylkeskommune,                Fylkesmannen i Buskerud                og Skogselskapet i Buskerud               Skal blantannet bidra til økt                rekruttering til landbruksnæringen i                Buskerud|||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNNy selger hos Beck MaskinTrond Berkana ble i november 2017 ansatt som ny selger hos            Beck Maskin. Berkana kommer opprinnelig fra anleggsbransjen            der han jobbet for G. Holth Grusforretning frem til 1997 som            anleggsreparatør, fører og sveiser. Etter det har han jobbet med            salg, markedsføring og ledelse.            Berkana kommer fra stillingen som salgssjef hos Hako Maskin            og er tilbake i anleggsbransjen etter å ha vært innom varmebransjen.            Der var han salgs- og markedssjef for Robert Bosch i            en årrekke STILLING LEDIG|||"},{"id":529,"name":"Parkoganlegg 2017 10","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567418.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2017_10.zip","identifier":"parkoganlegg_2017_10.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_10","introduction":"Vi er igjen inne i den m\u00f8rkeste tiden av \u00e5ret. Med ustabile vintre og\n\t\t\t\t\t\t\t\tstore temperatursvingninger kan vi de fleste...","is_free":"1","article":"Vi er igjen inne i den m\u00f8rkeste tiden av \u00e5ret. Med ustabile vintre og\n\t\t\t\t\t\t\t\tstore temperatursvingninger kan vi de fleste...","is_flipper":"false","issued_date":"December 22, 2017","issued_number":"10-2017","update_time":"2020-09-17 09:24:07","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_10","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN8. DESEMBERBelysningsprosjekt setter Svolvær på kartetLyskonsept for RjukanNy FAGUS-rådgiver belyser belysningsspørsmålLys i mørket – en workshop ved Norges grønne fagskole – VeaJordegenskapene er nøkkelen til varierte grøntanleggUtprøving av prydgras: Miscanthus sinensis (silkekinagras) og M. x giganteus (kjempekinagras)Anleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år. Del II: Mester, tekniker og landskapsingeniørPark og Anlegg-messen med ny besøksrekordGrønn Galla 2017Mekanisert planting av løkBærekraftig design og grå-grønne løsningerEt avslag med konsekvenserRekordmange Østfold-elever vil bli anleggsgartner        Forsiden: For første gang er Svolværgeita belyst gjennom hele vinteren. Foto: Roy StørkersenFASTE SPALTER:Leder: Belysning kan gi et sted særpregNytt fra norske uteromFra innskuddene i FAGUS SpørsmålsbankProdukter og tjenesterNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: Vore kirkegaardeNytt fra SOANytt om navnInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 10\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16|||||||||Leder!!!LEDERBelysning kan gi et sted særpregVi er igjen inne i den mørkeste tiden av året. Med ustabile vintre og          store temperatursvingninger kan vi de fl este steder i lavlandet ikke          lenger regne med hvit, refl ekterende bakke i vintermånedene. Det          kan bli lange mørkeperioder, selv om vi ikke opplever ekte mørketid          i sør. Derfor er det desto mer gledelig at man fl ere steder i Norge          satser på belysning, og gjerne belysning som skal understreke stedets          øvrige kvaliteter. I denne utgaven av fagbladet omtaler vi Svolvær,          som nå kaller seg «Svolvær lysets by». Mange andre byer i verden          har opp gjennom tidene kalt seg Lysets by, men Lofotens hovedstad          har spesielle forutsetninger. Nordlyset er nå én ting, men storslått og          særpreget natur og kulturminner i og rundt byen har inspirert en          gruppe ildsjeler til å gå i gang med et ambisiøst, dugnadsbasert          belysningsprosjekt. For første gang blir fjellformasjonen Svolværgeita          denne sesongen belyst gjennom hele vinteren. De belyste hornene til          geita vil garantert bli beundret av en økende mengde vinterturister          som reiser langs kysten med Hurtigruta. Også fl ere andre lokale          motiver er lyssatt langs innseilingen til Svolvær.Et annet sted med særpreget belysningsregime fra naturens side  er Rjukan i Telemark. Når prosjektforslaget til Zenisk blir gjennomført,  vil fastboende og besøkende kunne telle ned tiden til solas  gjenkomst i byen mellom høye fjell, også om natten. Ideen fra  lysdesignerne innebærer at solhøyden blir markert med en lyslinje  på fjellskråningen i nord. Etter hvert som tiden går fra vinter mot  vår og forsommer, vil lyslinjen markere lavere og lavere på fjellskråningen,  for til slutt å vise at i morgen vil innbyggerne igjen oppleve  solas varmende stråler direkte på kroppen. Lyslinjen kommer i  tillegg til Solspeilet, som allerede bidrar til å gi Rjukan særpreg med  sin refl eksjon av etterlengtet sollys i vinterhalvåret.park & anlegg legger med denne utgaven nok et år bak seg. Vi er  midt i tenårene, for om litt går vi løs på 17. årgang. Årets som har  gått, var det første hvor fagbladet kom ut i parallelle utgaver digitalt  og på trykk. Vi håper riktig mange har benyttet muligheten til også å  lese bladet på nett. Da trenger du ikke å huske på å ta med deg den  trykte utgaven, for i dag har de fl este en smart-telefon, og da er  bladet til enhver tid bare et par tastetrykk unna! Dersom du ennå  ikke har benyttet deg av muligheten – ta kontakt. Enhver abonnent  med egen e-postadresse har denne muligheten inkludert i prisen for  abonnementet på den trykte utgaven. Vi håper også at mange av  leserne følger oss på nettside og Facebook. Ambisjonen om å legge  ut minst to nye saker hver uke har vi stort sett greid å følge opp etter  at de nye nettsidene ble lansert i midten av november i fjor. Er det  noe du har gått glipp av – fortvil ikke, for alle sakene ligger i arkiv på  adressen www.parkoganlegg.no.Redaksjonen takker for året som har gått, for alle hyggelige  tilbakemeldinger og trivelige samtaler på møter og arrangementer.  Vi ønsker leserne våre en riktig god jul. Så treffes vi igjen på nyåret  med en ny utgave 2. februar. I mellomtiden holder vi kontakten på  hjemmeside og «fjesbok» – ikke sant? Ole Billing HansenRedaktørFOTO: OLE BILLING HANSENKunnskapens treUnder Park & Anlegg-messen i november presenterte Natur  videregående skole pensum i plantekunnskap på en spennende  måte. Skjelettet av en hjortesumak var dekorert med illustrerte  merkelapper som viste navn og bilde på alle planteslagene som  inngår i undervisningen og som elevene skal kunne når kurset  er gjennomført.            Tekst og foto: Ole Billing Hansen|||Belysningsprosjekt setter Svolvær på kartet!!!BELYSNINGSvolværgeita ble belyst i høst.           Belysningsprosjektsetter Svolvær på kartet- Svolvær har et helt spesielt lys – et lys som oppstår ved sterke lysbrytninger  mellom hav og fjell. Lyset her har fascinert kunstnere og besøkende i fl ere hundre  år. Men etter mørkets frambrudd har ikke Svolvær hatt så mye å by på, sier Baard  Nordby. Han er initiativtaker til og leder av en arbeidsgruppe som med lysinstallasjoner  ønsker å markere Svolvær som Lysets by.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: ROY STØRKERSENNå er ikke Svolvær den eneste byen i  verden som markerer seg som «Lysets by».  Flere europeiske byer har bevisst valgt å  bruke belysning til å framheve  severdigheter. I «Lysets by» Paris har de  valgt å lyse opp om lag 250 ulike bygninger,  monumenter, statuer, broer og fontener.  Aller mest kjent er nok Eiffeltårnet og  Triumfbuen. Også Lyon satser på å være «lysets by» og lar belysning være en viktig  del av byplanleggingen. Lyssettingen skal  bidra til å framheve arkitekturen, historien,  skape stemning og bidra til sikkerhet.  Alicante i Spania har blant annet lyst opp  en høyde i byen og bruker dette i sin  markedsføring. I Danmark ønsker Randers  å bli betegnet som lysets by. Den svenske  byen Alingsås har i en årrekke arrangert internasjonal lysfestival og seminar der  deltakerne får anledning til midlertidig å  belyse bygninger og uterom i byen.  Hovedhensikten med belysning er å  tilstrebe en opplevelse av byen som helhet,  det vil si at man forsterker inntrykkene  med en belysning på kveldstid. Lyset skal  bidra til å understreke en stemning på  stedet.Belysning av kapellet ved Svolvær kirkegård.Trang startTanken om belysning av sentrale steder i  Svolvær er slett ikke ny. Allerede i 1987  sto Baard Nordby fram i lokalavisen med  prøvebelysning av Svolværgeita. Han  mente at også andre attraksjoner i byen  kunne fortjene å bli belyst. Tanken var å  lage en belyst «portal» for å markere  innseilingen til byen, blant annet for å  ønske passasjerene på Hurtigruta  velkommen og gjøre Svolvær til et  viktigere turistmål også i mørketida. En  søknad om støtte til belysning av  Svolværgeita ble sendt Vågan kommune i  1987, men initiativtakeren fi kk ingen  respons. I oktober 1992 ble den første  belysningen av noen varighet – én uke  – gjennomført, og reaksjonene fra innbyggere og besøkende var overveiende  positiv. - Det ble ikke gjennomført noen  grundig undersøkelse, men mitt inntrykk  er at 70-80 prosent av befolkningen var  for en varig belysning, sier Nordby. - Vi  fi kk mange oppslag i media, blant annet  ti førstesideoppslag, og til sammen  omtrent 80 avisreportasjer og leserbrev.  Belysningsstuntet ble omtalt i NRK radio  og TV, og lokalradioen hadde egne  innslag.Hurtigruta i belysning av fi skehjeller og bunker fra Annen verdenskrig.Oppmerksomheten ga grunnlag for en  ny søknad vinteren 1993, men denne ble  heller ikke innvilget. - I forbindelse med  tusenårsmarkeringen i 2000 fi kk vi  imidlertid innvilget en søknad om  belysning i en kort periode ved jul og  nyttår, og dette tiltaket ble en ubetinget  suksess. Ikke minst var tilbakemeldingen  fra Hurtigruta svært positiv.- BETEGNELSEN  LYSETS BY ER BLITT  BRUKT AV BYER SOM  BEVISST BENYTTER  LYSET TIL Å FRAMHEVE  SEVERDIGHETER.                                                                                    BAARD NORDBYSvolvær kirke en sein høstkveld.Lysets byIdeen om en mer omfattende belysning  og slagordet «Svolvær – lysets by» ble  lansert i Lofotposten i desember 2005.  Året etter grep nettstedet  SvolværPortalen fatt i begrepet og har  siden brukt det på sine nettsider. Målet  med lyssettingen har vært å belyse byens  historie og noen severdigheter. - Flere  punkter langs innseilingen til havna  skulle belyses, og den opplyste  Svolværgeita skulle gi dybde i  belysningsprosjektet, framholder Baard  Nordby.Inkludert i «Portalen til Svolvær» ble  det foreslått å få til belysning av Feskarkjæringa,  moloen, Vårsetøyas fasade mot  havna, fi skehjeller ved moloen og på  Kuba, en bunker på Kuba, Svolvær kirke  og fjelltoppen Svolværgeita.I desember 2011 ble det arrangert lysfestival  i Svolvær i samarbeid med Nærmiljøkontoret  og Vågan kommune. De siste dagene i  november monterte en dugnadsgjeng  lyskastere for å belyse to fi skehjeller og  bunkeren på Kuba. Prosjektet mottok  lyskasterne fra Byggesystemer AS, og strømmen  ble sponset av Lofotkraft ut desember  måned. - Monteringsdagen falt sammen med  at stormen «Berit» kom på besøk, så det ble  en frisk opplevelse å få lyskasterne på plass,  minnes dugnadsgjengen.Initiativtaker Baard Nordby.Arbeidsgruppe og dugnadsgjeng  Arbeidsgruppen «Svolvær lysets by»  ble etablert høsten 2013 som en  undergruppe av Svolvær innbyggerforening.  Målet for arbeidsgruppen er  å arbeide for å befeste begrepet «Lysets  by» ved at det blir etablert faste  lysinstallasjoner, hovedsakelig med tanke  på å lyse opp byens severdigheter og  viktige steder i byhistorien.- Belysningsperioden skal vare fra 1.  oktober og fram til over påske, forteller  Nordby. Arbeidsgruppen består for tiden  av Steinar Jøraandstad, Bjørn Kenneth  Hansen, Knut Roar Johansen, Viggo Berg  og leder Baard Nordby.I 2013 ble det montert permanent  belysning på fi skehjellene og en stor gran  på Kuba. Dugnadsgjengen gravde ned  200 meter strømkabel og monterte  stativer for lyskasterne. I april året etter  ble det gjennomført en prøvebelysning av  Svolvær kirke i regi av arbeidsgruppen.- VI SKAL ARBEIDE  FOR AT DET BLIR  ETABLERT FASTE  LYSINSTALLASJONER,  HOVEDSAKELIG MED TANKE  PÅ Å LYSE OPP BYENS  KULTURHISTORIE.                                                                                    ARBEIDSGRUPPEN  «SVOLVÆR LYSETS BY»Fiskehjeller i Svolvær havn.Belysning av SvolværgeitaHøsten 2017 kom turen til en varig  belysning av Svolværgeita. Oppstarten  var 1. oktober, men det oppsto snart noen  tekniske problemer. - Strømforsyningen  greide ikke å drifte lyskasteren over  lengre tid, forklarer Nordby. - Men  problemet ble raskt løst, slik at  lyskasteren fungerer som planlagt nå.Han forteller at lyskasteren er en  Xenon søkelyskaster på 3000 watt. Slike  er vanligvis brukt i skipsindustrien.  Rekkevidden er 13.000 meter. - I  utgangspunktet ønsket vi en lyskaster  med LED. Slike har lavt energiforbruk,  men foreløpig har de ikke den  søkeegenskapen og styrken vi trenger til  denne belysningsoppgaven.Lyskasteren er plassert ved Øvreværet.  - Erfaringene så langt er at lysstrålen blir  svært synlig ved nedbør, og lyset på selve  fjelltoppen blir da for dårlig på grunn av  de optiske forholdene. Konklusjonen må  kanskje bli at vi skrur av lyset på nedbørsdager.Xenon-lyskasteren gir en farge som  ligger nær opptil dagslys, med en  Kelvin-verdi på omkring 5000. Det gir et  spekter mot kalde, blå\/hvite farger. Ved tidligere prøvebelysning er det brukt  halogenlyskastere med Kelvin-verdi  mellom 2500 og 3000 – noe som gir et  varmere lys. - Vi har prøvd å sette inn et  oransje lysfi lter, men det dempet lyset for  mye, så vi er på utkikk etter et mer  funksjonelt fi lter. En fordel med fi lter er  for øvrig at selve lysstrålen blir mye  mindre markert.Lysspredning uønsketLysstrålen er rund og kan stilles inn  slik at bare hornene på Svolværgeita  vises. Jo mer strålen blir utvidet for å få  mer av fjelltoppen opplyst, desto større  blir området rundt toppen belyst.  Arbeidsgruppen understreker: - Vi  ønsker ikke strølys på fjellet ved siden  av. Derfor må vi innstille lyskasteren  slik at overflødig lys går til venstre for  geita. For å redusere uønsket spredning  av lyset, som gir spesielle bilder av  geita høyt opp i atmosfæren, har vi  bestilt «låvedører» som skal monteres  direkte på lyskasteren. Da får vi mulighet  til å justere strålen slik at bare den  spesielle fjellformasjonen blir opplyst.Baard Nordby forteller at Vågan kommune  har innvilget søknaden om en  prøveperiode fra oktober i år til mars\/  april 2018. - Erfaringer og resultater fra  vinterens prøving vil avgjøre om vi  sender en ny søknad til kommunen om  en permanent belysning av Svolværgeita  i vinterhalvåret.Belysningsprosjektet i Svolvær denne  vinteren innebærer at følgende punkter  er belyst i tillegg til Svolværgeita: Fiskehjellene  og bunkeren på Kuba,  fi skehjeller og trær på Kjeøyskjæret,  Svolvær kirke og kapellet på Svolvær  kirkegård. På sikt har arbeidsgruppen  planer om å belyse moloen, bruer, parker og under noen kaier. Kanskje får  den også til en belyst fontene i havna. Til  sammen oppfyller belysningen av disse  utvalgte objektene, i tillegg til det naturlige  lyset, ønsket om å gjøre Svolvær til  en hyggelig by å bo i og et interessant  sted å oppsøke, også i vinterhalvåret.  - VI MOTTAR MANGE  GODORD, MEN HAR FORSTÅELSE  FOR AT IKKE ALLE  ER ENIGE I ALT VI GJØR.                                                                                    BAARD NORDBYSvolværgeitaSvolværgeita er en 150 meter høy  fjelltopp som ligger på sørvestsiden  av Fløyfjellet ved Svolvær – på  Austvågøy i Lofoten. Bakgrunnen for  det spesielle navnet er at toppen har  to «horn», kalt Storhorn og Lillehorn.  Svolværgeita ble ifølge Wikipedia  første gang registrert besteget 1.  august 1910 av Ferdinand Schjelderup,  Alf Bonnevie Bryn og Carl Wilhelm  Rubenson. Det er ikke uvanlig  at vår tids fjellklatrere tar det som en  utfordring å hoppe over den 1,5  meter åpningen mellom Storhorn og  Lillehorn på vei ned fra toppen.||||||Lyskonsept for Rjukan!!!BELYSNINGLyslinje projisert på fjellsiden i nord etter mørkets frambrudd.Lyskonsept for RjukanI begynnelsen av september i år ble det klart at Zenisk lysdesign hadde vunnet den  internasjonale idékonkurransen om det beste lyskonseptet for Rjukan, som står på  UNESCOs verdensarvliste. - Konseptet «Spirit of the possible» tilfredsstiller konkurransevilkårene  på en fremragende måte, uttalte juryleder Are Røysamb. - Det fanger  essensen av Rjukan og viser god forståelse for universell utforming og vern.         TEKST: OLE BILLING HANSENILLUSTRASJONER: ZENISK LYSDESIGN- Rjukan ligger dypt nede i en dal og har  lite synlig himmel. Det gjør stedet  spesielt mørkt store deler av året.  Denne situasjonen bør Rjukan kunne ta  større eierskap til ved å bruke belysning,  sier lysdesigner og daglig leder  Kristin Bredal i Zenisk. - Historien om  Rjukan er godt kjent og har stor symbolverdi.  God belysning kan bli ytterligere  et lag i stedets historie. Bruk av lys kan  bidra til opplevelser og aktivitet, noe  som kan forbedre livskvaliteten for  befolkningen og gjøre byen enda mer  attraktiv for besøkende.Hardt og myktTilnærmingen i konseptet «Spirit of the  possible» bygger på de to kvalitetene  «hardt» og «mykt». De harde kvalitetene  er håndgripelige, som natur, industribygninger,  boliger og gater, mens de myke er  selve historien, menneskenes liv, opplevelser, fortellinger og aktiviteter. For  Rjukan betyr det konkret at Vemork,  Vemork bru, Såheim, fabrikkområdene,  transportåren og gatene, boligområdet  «company town», øvrige bygninger, samt  naturen omkring er harde kvaliteter.  - Naturen er fjellsidene som omslutter  landemerkene og byen – et bakteppe.  Flombelysning av fjellsidene rundt sentrum  vil ramme inn bykjernen. Det vil  gjøre byen lysere om vinteren og samle  den visuelt, sier Kristn Bredal. - Gatene og  bydelene kan få strukturert, funksjonell  belysning som skaper visuell orden og  atmosfære. Det vil signalisere at Rjukan er  en hyggelig, historisk by.Stikkord for stedets myke kvaliteter er  historie, fortelling, komfort, opplevelse,  liv og aktivitet. - Måten landemerkene er  belyst på og hvordan de visuelt presenterer  seg som en del av helheten, er en del  av fortellingen om Rjukan. Når du  vandrer i byen om kvelden, vil landemerkene  være tydelig framhevet i en sammenheng  og helhet, understreker Bredal.Konseptet beskriver det mye omtalte  Solspeilet først og fremst som et fortellende  grep som uttrykker pionérånd.  «Det handler ikke bare om å få lys til  byen, eller å utnytte naturen for helse og  velvære. Dette er et «larger than life  »-grep som viser hvor unikt dette  stedet er og hva folk som bor her, kan få  til.» heter det i konseptomtalen. Solspeilet  gir allerede Rjukan en egen identitet.RJUKAN ER ET LITE STED  MED STOR HISTORIE.                                                                                    KRISTIN BREDAL, ZENISKPrinsippskisse for lyslinjens bevegelse fra januar til mars.Universell utformingKonseptet innebærer at landemerkene blir  markert med hvitt, nøytralt lys, mens  byens funksjonelle lys skal ha en varmere  lød. - Med en slik løsning vil beliggenheten  og status bli tydeliggjort, samtidig som  belysningen binder sammen byen og er  med på å fortelle historien, sier Bredal.Hovedløsningen skal være brukbar for  alle, det vil si være universelt utformet.  Ifølge konseptbeskrivelsen innebærer  dette blant annet at lesbarhet, orientering  og visuell orden må være god. Det  må være en balanse mellom vertikal  belysning (fasader) og horisontal belysning  (gatelys). Belysningen skal ikke  blende, og plasseringen av belysningsutstyr  må gi minst mulig fysiske hindre.Kraftproduksjon og fabrikkVemork bru krysser det bratte dalsøkket  som tungtvannssabotørene kjempet seg  over. Den dramatiske naturen her  foreslår Zenisk å lyssette: Fjellet, isen og  dalsøkket gir vannet kraften som ligger  til grunn for industrivirksomheten.  Belysning kan understreke den mektige  naturen på stedet, og historien kan  gjenfortelles ved å ta i bruk nye tekniske  løsninger. «Grepet skal ikke bare være  effekt. Det skal være meningsbærende.»,  heter det i konseptbeskrivelsen.Såheim og Vemork utgjør symboler på  industrieventyret på Rjukan. Bygningene  er vakkert arkitektonisk utformet. Kan  hende skal omgivelser og rørledning også  lyssettes for å vise funksjon og binde  sammen bildet fra toppen av fjellet ned  til dypet under Vemork bru.LyslinjePå grunn av sin beliggenhet nede i den             dype dalen mangler Rjukan-samfunnet             en horisontlinje. Men sola bak fjellet i sør             tegner skygge på fjellet i nord, og det blir             en alternativ horisontlinje. Etter hvert             som solhøyden øker utover våren, kryper             skyggen hver dag litt nedover fjellsiden,             inntil byen igjen er opplyst når sola står             høyt nok på himmelen. På skyfrie dager             indikerer derfor skyggen tiden på året og             illustrerer årets syklus. Om høsten vil             skyggelinjen tilsvarende bevege seg             gradvis oppover fjellsiden.Lyskunsten er tenkt som en enkel,  stram linje projisert på fjellsiden i nord om kvelden. Den skal markerer skyggelinjen  sola danner på fjellet om dagen.  Linjen viser tiden som gjenstår til sola  igjen blir synlig fra byen. Den understreker  forventningene innbyggerne på  Rjukan alltid har hatt om lysere tider  vinter og vår. Samtidig kan lysinstallasjonen  bli en attraksjon for besøkende,  på lik linje med Solspeilet i dag, heter det  i konseptbeskrivelsen: Lyslinjen blir et grafi sk uttrykk for folks forventninger, og  den rammer inn sentrum når mørket  senker seg om kvelden.Tettsted og industrisamfunn- For å skape en inviterende og hyggelig  atmosfære foreslår vi en glødende mastarmatur  i alle sentrumsgater, forteller Bredal.  - De skal være plassert i en ryddig struktur  som binder sammen nåtid og historie.Hun sier at mastene skal ha ulik høyde  og gi forskjellig lysintensitet, avhengig av  hvor de er plassert i gatehierarkiet. Belysningen  skal skape ledelinjer, ha glød som  fungerer som funksjonslys og bidra til å gi  oppmerksomhet til de fargerike fasadene  langs gatene. - Det kan godt være historisk  glødende armatur, og det beste ville være  om man kunne utvikle en egen design  inspirert av historien og de nytenkende  personene som var med på å skape stedet.  Hva med en spesialdesignet Birkelandlykt?  Det kan bli en armatur som ytterligere  forsterker Rjukans identitet. Da Rjukan  ble bygget, var alt spesialdesignet, selv  parkbenkene og postkassene.Siste nyttZenisk lysdesign fi kk 8. november vite at  Verdensarven har bevilget penger for at  de skal utforme en overordnet lysplan for  Verdensarven fra Notodden til Rjukan,  med utgangspunkt i vinnerforslaget i  konkurransen. - Det er vi kjempestolte  over, jubler Kristin Bredal. DET BETYR MYE FOR  OPPFATTELSEN AV ET STED  AT DU KAN SE FORGRUNN,  MELLOMGRUNN OG  BAKGRUNN.                                          KRISTIN BREDAL, ZENISKDe fire elementene«Spirit of the possible» er en hyllest til menneskene og historien på Rjukan. I konseptets tilnærming inngår fire elementer:Byener det håndfaste miljøet som viser den rike historien og vår tid i et fysisk bevart uttrykk.  Menneskeneer de som bor i og besøker Rjukan. Stedets folk har alltid vært pionérer og entusiastisk bygget og tatt vare  på stedet. Rjukan er et robust samfunn. Å håndtere naturens vanskelige forhold er grunnlaget for framskritt og velstand.  Menneskene er kraften som tar Rjukan videre.Historiener det immaterielle elementet som har påvirket all utvikling på Rjukan og som ikke kan adskilles fra stedet.  Både industrieventyret, krigshistorien og historien fram til i dag er formende for Rjukans identitet.Naturener det dominerende, håndfaste elementet som har formet Rjukans utvikling, og som er en attraksjon for videre reiselivsutvikling.  Naturen omkring Rjukan, med sine dramatiske og utfordrende uttrykk, omslutter alle de andre elementene og binder dem  sammen i konseptet. På grunn av det dramatiske terrenget med bratte fjell som blokkerer sollyset, har Rjukans beboere et bevisst  forhold til lys. Allerede ved etableringen for mer enn 100 år siden fantes det her kunnskap om lysets betydning for livskvalitet.  Kilde: Fra Zenisk lysdesigns konseptbeskrivelsePristildeling 6. september. Fra venstre: Juryleder Are              Røysamb, direktør for Norsk Industriarbeidermuseum              Runar Lia, Stefan Maassen og Kristin Bredal              fra Zenisk, ordfører i Tinn kommune Bjørn Sverre              Birkeland og daglig leder i Lyskultur Katia Valerie              Banoun. Foto: Inger Anne Vik, LyskulturFørste konkurranse i sitt slag- Det er første gang her i landet              at det blir holdt en åpen og              anonym konkurranse innen              lysdesign, sier leder i organisasjonen              Lyskultur, Katia Valerie              Banoun. - Med idékonkurransen              innen lysdesign og universell              utforming ønsket vi å sette              idé- og konseptutvikling i              lysfaget på dagsorden. Vi              ønsker å fremme faget og være              med på å legge premissene for              samfunnsdebatten innen urban              utvikling, med fokus på gode              og miljøvennlige arbeids- og              bomiljøer i kombinasjon med              høy livskvalitet.Idékonkurransen var støttet              av Husbankens kompetansetilskudd              til bærekraftig bolig- og byggekvalitet, og en lysfaglig jury vurderte de              innsendte bidragene for industriarven på Rjukan sammen med Norsk industriarbeidermuseum.              Blant åtte innsendte bidrag gikk Zenisk av med seieren.- Dette er en viktig milepæl for oss. Den bringer oss enda et steg nærmere vårt mål              om å forvandle norske uterom til attraktive, hyggelige og vakre steder i den lange              mørketida, sa daglig leder i Zenisk, Kristin Bredal, i forbindelse med pristildelingen.|||Ny FAGUS-rådgiver belyser belysningsspørsmål!!!BELYSNINGEn 20 cm lang stump på et asketre. Stumpen er 8-10 cm i tverrmål ved greinens basis. Greinen ble kappet to år tidligere og er død med unntak av den  nærmeste sonen ved stammen. Her har det brutt nye skudd fra sovende knopper. Gjenveksten er uheldig, for stammen skal helst blokkere alle ledningsbanene  i knastkjeglen. Ledningsbanene er den svakeste veggen i dr. Shigos CODIT-modell. Ifølge Christian Nørgård Nielsen burde stumpen også  vært om lag 50 cm lang. Foto: Christian Nørgård Nielsen, SkovByKonNy FAGUS-rådgiverbelyser belysningsspørsmålLysdesigner Kristhild Benjamine Hansen  vil heretter gi FAGUS-medlemmene råd  om belysning. I løpet av vinteren vil hun  også utarbeide tre publikasjoner i  FAGUS Fakta-serien. Til vanlig arbeider hun som  én av tre lysdesignere i fi rmaet Luminator AS.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN- Samspillet mellom lys og natur, årstider og endringene i lys gjennom  døgnet vekket tidlig min interesse, sier lysdesigneren med  bachelorgrad fra Høgskolen i Sørøst-Norge, Drammen. - Etter jobb i  et par andre bransjer ledet denne interessen meg inn på skolebenken  igjen. Jeg ønsket å studere nærmere hvordan lys kan endre vår  oppfatning av omgivelsene og hvordan belysning gir mange muligheter  for å påvirke menneskers miljø. Jeg er også opptatt av hvordan  lys påvirker biologien hos planter, dyr og mennesker – for eksempel  det interessante fenomenet cirkadianske rytmer – det vil si de  naturlige døgnsvingningene i levende celler.Belysning i uteromKristhild B. Hansen påpeker at belysning kan ha fl ere formål. En  lysdesigner vil legge vekt på å komme fram til løsninger som gir et  så godt som mulig sluttresultat for brukerne. I uterom kan belysning  blant annet fungere som retningsviser ved å lyse opp møtepunkter  og fasader. I en park bør man også se belysningen i et  trygghetsperspektiv.- Hvilket belysningsnivå er best for å oppnå størst mulig  trygghetsfølelse?- Flombelysning er i hvert fall ikke en heldig løsning, for sterk  belysning kan både blende og gi for stor kontrast til det omgivende  mørket. Dermed kan belysningen virke mot sin hensikt og heller  bidra til å redusere trygghetsfølelsen. Ved belysning i uterom er det  mange hensyn å ta, og disse må sees i sammenheng. Viktige faktorer  er blant annet stedsidentitet, trygghet og sikkerhet, universell  utforming og lysforurensning. I et konkret prosjekt vil vi også arbeide  med å lage et hierarki i belysningsnivåer. En fasade ønskes for  eksempel markert for å framheve en eiendom, mens strekninger  mellom markeringspunktene gjerne bare skal ha et belysningsnivå  som oppfyller kravene til uhindret framkommelighet.- Vi er opptatt av universell utforming. Belysning skal ivareta  alles behov, framholder FAGUS-rådgiveren, som forteller at Thor  Husby i Luminator er prosjektleder for utarbeiding av et eget hefte  i regi av Lyskultur. Heftet skal handle om nettopp belysningens  rolle i universell utforming. Det vil bli utgitt om kort tid.Spesialitet – undervannsbelysningEtt av Luminators spesialområder er belysning under vann.- Hva er særskilt viktig å tenke på ved installasjon av  lysarmaturer under vann?- Først må man ta stilling til om armaturen vil bli værende under  vann konstant eller om den i perioder vil være over vann. Noen  armaturer krever nemlig kjøling og må være under vann hele tiden for ikke å bli ødelagt. Så må armaturene ha glass som tåler trykk,  og alle pakninger, overføringer og ledninger må være absolutt  vanntette. Det er også et skille mellom armaturer som kan brukes i  henholdsvis saltvann og ferskvann. Armaturer som tåler salt, har  en bedre stålkvalitet enn andre armaturer.Plasseringen i vannet er et annet viktig punkt, understreker  lysdesigneren. Hvilken dybde skal armaturen plasseres på? Vil  vannet fryse om vinteren der armaturen er plassert? Er det partikler  i vannet som påvirker lyseffekten? Eller er det steiner eller  andre hindringer i vannet som det må tas hensyn til? Hvilken  fargetemperatur bør belysningen ha for at vannet skal se rent ut?Vi forstår at belysning under vann krever spesialkompetanse, og  under samtalen oppfordrer vi spesialistene i Luminator til å bidra med  en fagartikkel om temaet i park & anlegg, noe vi får positiv respons på.Ufarliggjøring- Jeg vil gjerne bidra til å ufarliggjøre temaet belysning, som mange  planleggere oppfatter som litt vrient, sier Kristhild B. Hansen. - En  lysdesigner vil i en innledningsfase bruke mye tid på å analysere  stedet og den aktuelle situasjonen. Hovedspørsmålet er: Hva  ønsker kunden å oppnå med belysningen? Andre stikkord kan  være ulike brukergrupper, når på døgnet og til hvilken årstid stedet  brukes, samspill mellom lys og skygge, uønskede refl eksjoner, med  mer. Belysningen skal gjerne bidra til at brukerne av området føler  større eierskap til det. Derfor er det så viktig å ta med brukergrupper  på råd. Det hjelper ikke om designen er aldri så god, dersom  ingen bruker stedet! Jeg synes også det er nyttig å arbeide i team.  Teamarbeid er en del av jobben som jeg trives spesielt godt med.Prøvebelysning anbefalesLysdesigneren mener at prøvebelysning nærmest er en nødvendighet,  i hvert fall blir det sterkt anbefalt. Hun arrangerer gjerne en  prøvebelysning og synes det er morsomt å høre responsen fra  publikum. - Under et prøveoppsett nylig lot jeg noen passerende  ungdommer få prøve seg med lyssettingen. Et opplyst tre vakte stor  begeistring, forteller hun. «Så kult», var responsen.En prøvebelysning vil avsløre om det blir mye spill-lys, det vil si  lys som ikke treffer det objektet som skal refl ektere lyset. Men en  prøvebelysning vil ikke nødvendigvis gi svar på om belysningen  fungerer under ugunstige forhold, som i tåke, når det er mye  svevestøv i lufta, eller i regnvær. Mange dråper eller partikler i lufta  vil gi mye diffust lys og ødelegge for lyssettingen av det objektet  man ønsker lyssatt.I en privathage er en vanlig feil å satse på for mange lyspunkter.  - Jeg mener det er en fordel med enkel belysning og bare noen få  belyste punkter i en liten hage. Det kan dreie seg om et belyst  vannelement, et tre eller en stor busk. Belysningen må fungere bra  både sommer og vinter, det vil si både med og uten bladverk på  trærne. Ideelt sett bør man teste ut belysningen til fl ere årstider.MiljøhensynEn annen side ved rådgivning om bruk av lys er miljøhensyn. - Vi  vet at lys kan påvirke både dyre- og planteliv. For eksempel kan  belysning påvirke noen fi skearters gytesyklus, og vi ser eksempler  på at trær blir påvirket, ved at bladfall inntrer seinere hos greiner  nær gatelykter enn i andre deler av treet. En lysdesigner bør derfor  ikke bare ta hensyn til at belysningen skal fungere for mennesker,  men også at den ikke unødig påvirker andre organismer. Også  naboer til lysanlegg kan oppfatte lyssettingen som en belastning, så  avskjerming og tidsstyring kan være viktige momenter ved planlegging  av belysning i det offentlige rom.Energibruk er et annet miljøaspekt. - I dag blir det gjerne brukt  armaturer med LED (Light emitting diodes). De er ofte noe mer  kostbare i innkjøp, men levetiden er lenger og energibruken  atskillig lavere. Prisen henger blant annet sammen med mulighetene  for å regulere lysets sammensetning. Styringssystem og vedlikehold  koster penger.Den nye FAGUS-rådgiveren forteller at det i noen tid har vært mulig  å installere belysning basert på solcelleteknologi og LED. Da er man  uavhengig av tilkopling til strømnettet, og belysningen blir svært  energieffektiv. Høyst sannsynlig vil utviklingen på dette området  fortsette, med stadig nye og mer brukervennlige løsninger. JEG ER KJENT FOR Å STILLE MANGE            SPØRSMÅL OG LIKER AT FOLK PÅ            STEDET BLIR ENGASJERT.                                          KRISTHILD BENJAMINE HANSENLuminator ASLuminator bleetablert i 1971 og er et av de eldste firmaene             innen norsk belysningsbransje. Firmaet har kontorer nær             Olavsgård på Skjetten utenfor Oslo. Fra årsskiftet 2016\/2017             fi kk Luminator nye eiere og ny ledelse. Firmaet har pr. i dag             åtte ansatte, men øker staben til ni i nær framtid. Staben             inkluderer fagpersoner innen design, teknikk og spesifi kke             bruksområder, fl ere med lang fartstid i belysningsbransjen.             Firmaet tilbyr løsninger for belysning innen de seks virksomhetsområdene             badeanlegg, uterom, innendørs møteplasser,             næringsbygg, læringsmiljøer og infrastruktur. Blant kundene             er arkitekter, landskapsarkitekter, interiørarkitekter og entreprenørfi             rmaer. Luminator er ofte konsulent på forprosjekter.             Firmaet har fl ere leverandører. Det gir mulighet for å kombinere             armaturer med ulike egenskaper, slik at den samlede             løsningen får best mulig kvalitet. Luminator er blant annet             kjent for å ha levert belysning til mange broer og fasader             – prosjekter som kan ha stor betydning for et steds utvikling.             Mer informasjon om firmaet finner du på www.luminator.no.|||Lys i mørket – en work-shop ved Norges grønne fagskole – Vea!!!BELYSNINGLyssetting skaper god stemning på Vea.Lys i mørket– en work-shop ved Norges grønne fagskole – VeaEt mørklagt uteområde er ingenting. Med riktig  lyssetting kan du forlenge kveldene, skape  stemning og rette fokus mot nye møteplasser.         TEKST: MORTEN ØVERBYEFOTO: MARKUS SØGÅRDLys er praktisk. Det er opplysende, framhevende og trygt. Det gir effekter,  styrker og er stemningsskapende. Mørket er det motsatte. Det kan være  skummelt, lukket og avvisende.Funksjonelt og estetiskMen en kombinasjon av lyset og mørket kan få fram det beste i både park  og hage.- Riktig lyssetting kan forhøye verdien av uteområdet, sier lysdesigner  Johan Moritz.Han holdt tidligere i år en work-shop for studentene ved Norges grønne  fagskole – Vea. Der lærte deltakerne blant annet om lysets funksjoner i en  hage og i det offentlige rom.- En gjennomtenkt lyssetting kan gi brukerne opplevelser de ikke får på  dagtid. Vi kan fokusere på detaljer og hente fram de kvalitetene som en  landskapsarkitekt har tenkt når idéen med området ble utviklet, sier Moritz.Der mennesket tidligere måtte tilpasse seg naturen, er det nå belysning  som bestemmer tidspunktet for det vi holder på med. Vi trenger ikke  lenger avslutte aktiviteter når sola går ned, og den sosiale utviklingen har  gjort lyset til en nødvendighet. En lysdesigners jobb er i tillegg å gjøre lyset  så funksjonelt og estetisk som mulig.- Som lysdesigner er min jobb å få så mye som mulig ut av riktig  lyssetting. I tillegg jobber vi ut ifra det store bildet. Når vi lyssetter, tenker  vi på hva slags betydning stedet har og hvilken funksjon det skal ha. Er det  en sti gjennom en park, en skogsti eller en slottspark? Vi tar hensyn til  plassenes ulike karakter og jobber med det som utgangspunkt, sier Moritz.Viser og skjulerFor lys er ikke lys. En av feilene som gjøres hjemme i privathager, er ofte at  man kjøper en lyskilde uten å tenke over hva man vil oppnå, lysets kvalitet  og ikke minst plassering.- Jeg vil påstå at god belysning er 90 prosent av et uterom på kveldstid,  sier elektriker Markus Søgård fra Edvardsen Elektro.Han er i tillegg en ivrig fotograf og kunne allerede mye om lyssetting før  han deltok på kurset til Vea. - God belysning kan justere hvordan øyene  skal se og oppfatte det du ønsker å vise fram. Det kan også skjule ting i  uteområdet du ikke ønsker fokus på, slik at du kan påvirke brukerne og  styrke deres opplevelser av uteområdet. Og rent praktisk er jo lyset det som  for eksempel viser deg hvor du skal gå i mørket. Da kan du også gi  opplevelser og skape stemning underveis, sier han.En busk i skumring er helt ordinær, men lyssatt kan den løftes fram og  gjøre området visuelt estetisk. Og tenk deg en fontene i mørket – den er  jo ingenting. Om den blir lyssatt, vil den kunne være interessant hele  døgnet. De samme prinsippene gjelder i private hager. Nordmenn har  brukt mye ressurser på oppussing av bolig de senere årene, og nå er det  økt oppmerksomhet om uterommet. Det selges lyskilder, armaturer og  belysning i alle slags prisklasser, noe som gjør det enkelt for forbrukeren å  utføre lyssettingen selv.- Nordmenn blir mer og mer opptatt av å lyssette hagen sin. Det er  mange som drar ut og plukker med seg noe, uten å tenke på hva man vil  oppnå. Det er også mange billigprodukter der ute, og folk vet ofte ikke  hva de skal se etter, sier Søgård.For lyset bør stå i forhold til de øvrige investeringene. Pusser du opp  stuen for 50 000 kroner, så har du antagelig ikke kjøpt de rimeligste  lampene. Jo mer penger man bruker på uteområdet, jo mer bør det også  settes av til belysning.- Du setter ikke billigbelysning i en hage du har brukt titusenvis av  kroner på å anskaffe deg. Jeg tenker at lys er en kunstform på lik linje med  plantene i hagen, sier Søgård.Godt samarbeidWork-shopen i lyssetting ved Norges grønne fagskole – Vea er en del av  fagskoleutdanningen Park- og hagedrift. Fagskolen synes temaet er viktig  å presentere for studentene. Tidligere har studenter fra Vea deltatt på  lignende work-shoper blant annet i Malmö, men dette er første gang Vea  har kurs i lyssetting på skolens eget område. Fagskolen er så fornøyd med  resultatet at den nå vurderer å holde fl ere samlinger i tiden framover.- Det er etterspørsel i markedet etter kompetanse på bruk av lys i  uterom, sier faglærer Magnus Nyheim på Vea.Han er med på å utdanne studenter innen fl ere fagskolestudier og  synes det er viktig at studentene får øynene opp for hva en profesjonell  lysdesigner kan tilføre deres arbeider.- Vi kan med fordel jobbe på tvers av fagfeltene. En designer kan  forsterke oppfattelsen og romfølelsen av ulike uterom som vår bransje  skaper. Vi er veldig bevisste på at dette kurset ikke skal erstatte bruken av  en lysdesigner, men heller gi forståelse for hvordan vi kan jobbe sammen,  sier Nyheim.Et godt samarbeid kan resultere i en helhetlig tanke som sørger for at  uteområdet blir oppfattet som trygt, spennende, praktisk og  opplevelsesrikt.- Du kan kombinere fagfeltene slik at du får et område som blir  brukervennlig. Kunstverk kan framheves, det kan legges til rette for  trygge møteplasser, og vi kan skape blikkfang. Dessuten vil en helhetlig  tankegang og presentasjon av et uteområde blant annet kunne kombinere  lyd og lys for å påvirke og skape bevegelse og ledelinjer, sier Nyheim.- Men da må vi i fagsektoren ha god kompetanse. Lysforurensning er  en stor utfordring, og det ønsker vi å bevisstgjøre våre studenter om. Ved  å gi dem både en teoretisk og praktisk innføring i bruk av lys i uterom vil  vi vise at det er uteområdet som skal belyses. Det er ikke lyskilden i seg  selv som skal vises fram.Skaper romIngeborg Olerud er deltidsstudent ved fagskolen på Vea og lærte en del  om prinsippene rundt lyssetting. Hun arbeider som lysdesigner og har i  fl ere år jobbet på blant annet Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Der  arbeider hun tverrfaglig sammen med scenografer. Målet er å skape  dynamiske rom det er godt å være i. Nå vil hun bruke erfaringene sine, gå  inn i hagedesign og bruke grøntfaglige erfaringer i videre arbeid med  scenekunst.- Det er spennende å analysere rom og menneskers bevegelsesmønstre.  På Vea var vi ute og prøvde ut belysningen. Det er nyttig å raskt  kunne se forskjellige løsninger og forstå hva man opplever som vakkert.  Og ikke minst erfare at enkelte steder kanskje er fi nest når det er mørkt,  sier hun.Olerud synes det mest spennende er når lyset kan sette fokus på  områder der sollyset ikke alltid er tilstrekkelig for å vise fram noe.- Om det er arkitektur, dekket man går på, eller et vakkert tre; plutselig  kan man se det på en helt annen måte som man ikke fanger opp i dagslys.  Dette er viktig i for eksempel en storby. Det offentlige rommet har mye å  by på, og man forlenger tiden vi kan oppleve gjenstandene.Hun synes ikke vi nordmenn er fl inke nok i dag til å utnytte lysets  kvaliteter.- Lyssetting kommer ofte helt til slutt i et budsjett. Da blir lyse t  nedprioritert, men i stedet kan det hjelpe til at plasser også blir brukt  etter mørkets frambrudd i vinterhalvåret.Olerud synes bruken av dyktige lysdesignere kan være vel anvendte  penger. - Det trenger ikke nødvendigvis være så dyrt. Det handler om å  velge ut noen steder der du vil utvide med lys og skape noen blikkfang. - GOD BELYSNING ER 90 PROSENT AV  ET UTEROM PÅ KVELDSTID.                                                                                    ELEKTRIKER MARKUS SØGÅRD|||Jordegenskapene er nøkkelen til varierte grøntanlegg!!!JORDFigur 2.Reinrose (Dryas octopetala) på kalkrik forvitringsjord i Troms. Foto: Tore KrogstadJordegenskapene er nøkkelen tilvarierte grøntanleggI naturen er variasjonen i plantesamfunn mellom områder en direkte respons på vekstbetingelsene.  Når en skal etablere grøntanlegg, må en kjenne til hvilke begrensninger som er  viktige for å oppnå at den planlagte vegetasjonen etablerer seg.           TEKST: TROND KNAPP HARALDSEN1OG TORE KROGSTAD2FOTO: TROND KNAPP HARALDSEN1 NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås  2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, ÅsI naturen er det en naturlig seleksjon av  planter tilpasset de voksebetingelsene og  den næringstilgangen vokseplassen har.  Her spiller både klimatiske egenskaper  og jordsmonnsforholdene en stor rolle. I  tidligere artikler har vi omtalt generelle  krav til jordegenskaper som trengs for å  oppnå god etablering av grøntanlegg  (Haraldsen & Krogstad 2017a), men også  pekt på at spesielle grøntanlegg krever  egnet jord for å oppnå tilslag av ønskede  arter (Haraldsen & Krogstad 2017b).Geologien gir viktig informasjonI naturen er det ofte en klar sammenheng  mellom mineralogien i berggrunnen  og jordsmonnet, og hvilke arter som har  etablert seg. Figur 1 viser et berggrunnskart  over Norge. Det gir i grove trekk god  informasjon om hvilke bergarter som dominerer  i ulike regioner. Selv om det var stor  transport og avsetning av løsmasser i  forbindelse med isavsmeltingen under og  etter siste istid for ca. 10.000 år siden, vil jordsmonnet i store deler av landet være  preget av berggrunnen på stedet eller i  nærområdet. Mange steder fi nnes bart fjell  eller svært tynt jorddekke over fjell. Forvitringsjorda  på slike steder har kjemiske  egenskaper med næringsinnhold direkte  koblet til berggrunnen. Andre steder med  mektige leiravsetninger er jordsmonnet  ikke i samme grad preget av berggrunnen  på stedet, men av berggrunnen på det  stedet avsetningene er transportert fra.Figur 1.Berggrunnskart over Norge. Kilde: Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)Rik eller fattig på næringUt ifra det geologiske berggrunnskartet  ser vi store områder i sørøstre, sørlige og  nordvestre del av landet preget av grunnfjellsbergarter  (prekambriske bergarter). Dette gir et næringsfattig jordsmonn ofte  preget av sandig morenemateriale. I  området fra sør for Oslo nordover til  områdene ved Mjøsa har vi Oslofeltet,  som er en innsunket del av jordskorpen og  som har en spesiell geologi preget av en  rekke ulike bergartslag over grunnfjellet.  Berggrunnen er næringsrik og består av  skifere, kalkstein og silt- og sandsteiner fra  kambro-silurperioden, samt permiske  bergarter av vulkansk opphav med blant  annet basalter, porfyr og granitt. De  grønne områdene på kartet fra Trøndelag  og nordover består blant annet av næringsrike  kambro-silur bergarter med stort  innslag av skifer og glimmer, og med  innslag av marmor og kalkforekomster i jordsmonn, som er dominert av jordsmonntypen  podsol, er lyngvegetasjon av  typene blåbærgranskog og blåbærbjørkeskog  vanlig. Men i mer næringsrik jord  med brunjordspreg er pH høyere og  vegetasjonstypene vesentlig mer næringskrevende  med både bregner, urter og  høystauder. Når naturlig jord blir brukt i  grøntanlegg, vil informasjon om hva som  vokser i jorda fra naturens side være til  god hjelp i valg av vegetasjon som passer  til jordsmonnet. Det er ofte et samspill  mellom jordsmonn og vegetasjon som en  vil ha stor glede av å lære seg å kjenne.Naturlig jordsmonn og uønskede stofferNaturlig jordsmonn kan inneholde  uønskede stoffer som tas opp i plantene  og i verste fall virker giftig og veksthemmende.  I en del jordsmonn er det forhøyet  nivå av fl ere typer tungmetaller, som  er å betrakte som naturgitte egenskaper.  For grøntanleggsplantene selv betyr det  lite om de tar opp uønskede stoffer, så  fremt det ikke påvirker etablering og  vekst. Men dersom hage\/parkavfall i  ettertid skal inngå i en kompost eller  jordblanding som brukes som vekstjord  for spiselige vekster, kan de uønskede  stoffene transporteres inn i de spiselige  delene av plantene. Derfor er det viktig i  størst mulig grad å unngå jord som  inneholder uønskede stoffer også i  grøntanlegg. Vi vil gi et par eksempler på  slike jordsmonn.AlunskiferjordDen kanskje mest særegne av denne typen  jordsmonn er alunskiferjord, som er  dominert av bergarten alunskifer. Denne  bergarten er å fi nne i den kambriske lagrekken  i kambro-silurbergarter i Oslofeltet, og  jordsmonnet av bergarten blir nærmest  svartfarget. Det har vært særlig fokus på  alunskifer som årsak til radongass i bygninger,  forårsaket av uran i berggrunn og  jordsmonn. Sammen med uran er det også  forhøyet nivå av tungmetaller som kadmium,  kobber, nikkel og sink, men også arsen.  Av disse stoffene er det særlig kadmium  som blir tatt opp i planter og kan være  problematisk, mens innholdet av kobber og  sink kan være nyttig, siden disse stoffene er  mikronæringsstoffer. Selv med høye  konsentrasjoner av arsen i alunskiferjordsmonn,  blir dette stoffet i liten grad tatt opp  av planter.Alunskifer inneholder ofte pyritt, et  jerndisulfi d (FeS2) som ved oksidasjon i luft  danner svovelsyre og er sterkt forsurende i  jorda. Pyritt vil derfor kunne løse ut tungmetaller  fra skifermaterialet på grunn av  sterkt sur reaksjon. I rotsonen i alunskiferjordsmonn  vil pyritt og andre sulfi der for  lengst ha oksidert, og jordlagene har såpass  høy pH at røttene utvikler seg normalt. I  slike jordlag vil en kunne se at det har  foregått sterk kjemisk forvitring av mineraler,  noe som vises ved brune og gulbrune  fargefl ekker i den ellers mørke jordmassen  (Figur 5). I dypereliggende jordlag av  løsmasser med alunskifer vil det være  større sannsynlighet for å fi nne pyritt og  andre sulfi der, som kan oksidere hvis slikt  materiale kommer nær jordoverfl aten.Naturlig tungmetallforurensningDet er fl ere steder rapportert om naturlig  tungmetallforurensning i jordsmonnet.  Dette er ofte svært lokalt og begrenser seg  til små arealer. Dersom en ser områder  uten vegetasjon eller med unaturlig vegetasjon,  for eksempel små områder kun med  graset smyle på steder hvor en normalt  forventer fl ere arter, er det et tegn på at det  kan være høye konsentrasjoner av tungmetaller  i jorda. Smyle er et svært tolerant gras  som tåler høye konsentrasjoner av metaller.  Jord fra slike områder må analyseres for  tungmetaller, og man bør unngå slik jord til  grøntanlegg eller som jord i jordblandinger,  dersom innholdet er høyt. Anrikning av  tungmetaller i jordsmonn kan indikere at  det fi nnes malmmineraler i berggrunnen,  og det er heller ikke uvanlig å fi nne indikasjoner  på tungmetallforurensning på gamle  fyllinger fra historisk gruvevirksomhet. I  mange typer avganger fra gruvedrift forekommer  ulike tungmetaller i såpass høye  konsentrasjoner at det ikke vil bli etablert  normal vegetasjon.I Trøndelag er det vanlig å fi nne jordsmonn  med forhøyet nivå av tungmetallene  nikkel og krom, men opptaket av disse  stoffene i planter er likevel normalt liten. I  det norske regelverket for forurenset grunn  legges det vekt på helsebaserte risikovurderinger  ut ifra inntak av jord direkte (Hansen  & Danielsberg 2009). Risikoen for  jordmiljøet og krav til dyrkingsjord, skog,  utmark, friluftsområder og verneområder  er ikke dekket av vurderingene til Hansen  og Danielsberg. Det er derfor viktig å  undersøke egenskapene til jordmasser også utenfor områder der en normalt regner at  det kan være forurenset jord.Jordoppbygning til naturlignende grøntanleggI mange planer fra landskapsarkitekter blir  det forutsatt etablert ulike naturlignende  vegetasjonssamfunn. Det kan være forskjellige  varianter av blomstereng, tørrbakkeeng,  kalkeng, fukteng, små skogholt, og  ikke minst forskjellige varianter av våtmark.  For å oppnå det planlagte vegetasjonssamfunnet  må en kjenne til de faktorene  som i sterkest grad favoriserer de  artene en ønsker å få fram. På dette området  synes det å være stor kunnskapsmangel  blant planleggere, og angivelsen av jordkrav  er ofte lite spesifi kke – i retning av «mager  jord». Våre erfaringer tilsier at en må ta  både fysiske og kjemiske faktorer med i  betraktning i tillegg til å vurdere klimaforholdene  på stedet. Det er alltid lurt å  undersøke jordegenskapene på områder  der en har naturlig vegetasjon av den typen  en ønsker å etablere. Et sandbasert dyrkingsmedium  med lavt moldinnhold vil  kunne fungere godt i nedbørrike områder  med årsnedbør på over 1500 mm, men vil  selektere sterkt for tørketolerante arter i  områder med 750 mm årsnedbør eller  mindre. Langs kysten har en ofte skjellsand  innblandet i sand i strandavsetninger. Da  ender en opp med et dyrkingsmedium med  høy pH og stort innhold av kalk. Med et  slikt utgangspunkt vil det være hensiktsmessig  å velge arter som er etablert naturlig  i slike masser. Arter som naturlig vokser i  strandenger, vil egne seg godt.Motsatt vil det være fåfengt å etablere  surjordsplanter i områder med kalkrikt  jordsmonn, og etablering av rododendron  i områder der jordsmonnet er dominert  av kambro-silurbergarter anbefales ikke,  uten at en også skaffer til veie egnet  dyrkingsmedium for surjordsplanter.Figur 6.Oppbygning av jordsmonn til forskjellige vegetasjonssamfunn.Ulike vegetasjonstyper har også forskjellig  rotutvikling, og det kreves dypere jordsmonn  for å få busker og trær til å trives  enn urter. Ved å variere tekstur, moldinnhold,  næringsinnhold og dybde av ulike  jordlag, kan en legge til rette for et mangfold  av vegetasjonssamfunn (Figur 6). ReferanserHansen, H.J.; Danielsberg, A. 2009. Tilstandsklasser  for forurenset grunn. SFT, TA 2553\/2009, 27 s.  Haraldsen, T.K.; Krogstad, T. 2017a. Anleggsjord  – produsert for bruk i grøntanlegg.park & anlegg 16(1):14-17  Haraldsen, T.K.; Krogstad, T. 2017b. Spesielle  grøntanlegg krever spesialjord. park & anlegg  16(2):38-40          Figur 3.Lyng- og lavvegetasjon på næringsfattig  podsoljordsmonn i grunnfjellsområdet i sørøst-Norge. Foto: Tore KrogstadFigur 4.Storbregnebjørkeskog på næringsrik  brunjord på kambro-silur berggrunn. Foto: Tore KrogstadFigur 5.Undergrunnslag i alunskiferjordsmonn  med høy pH og tydelige tegn på sterkt forvitrede  mineraler. Foto: Trond Knapp HaraldsenMolder dannet ved at mikroorganismer og jordfauna har fi nfordelt det organiske  materialet og blandet det med mineralmateriale. Naturlig mold består derfor i stor  grad av ekskrementer av ulike jorddyr (som meitemark, spretthaler, midd og insektlarver).  Det er disse ekskrementene som gir moldjorda god grynstruktur. I naturen  fi nnes mold oftest i lauvskog på fi nkornige jordarter.Råhumuser svært vanlig i barskog. Den er mindre nedbrutt enn mold og ligger som  et tydelig sjikt over mineraljorda. I råhumus spiller ulike sopper en viktigere rolle enn  jordfaunaen i nedbrytningen.Torvblir dannet ved delvis nedbryting av moser og andre våtmarksplanter. Nedbrytingen  foregår uten tilgang på oksygen (anaerobe forhold). Både råhumus og torv er  sure humustyper med lite innhold av næringsstoffer. De vil bli brutt ned videre hvis  miljøforholdene ligger til rette for det.Matjorder en folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Et matjordlag  er blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark  og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og  næringsstoffer som plantene kan utnytte.|||Utprøving av prydgras: Miscanthus sinensis (silkekinagras) og M. x giganteus (kjempekinagras)!!!STAUDERKultivarer av Miscanthus sinensisi prøvefeltet på Ås en solskinnsdag i november. Foto: Jeanette BrunUtprøving av prydgras:Miscanthus sinensis(silkekinagras) ogM. x giganteus(kjempekinagras)Miscanthus sinensiser blant de flotteste prydgrasene på markedet. Det fi nnes et stort utvalg  kultivarer, men ikke alle er aktuelle for vårt klima. Ni kultivarer samt M. x giganteusvar med i en  utprøving på Ås i perioden 2009 til 2015. Resultatene var overraskende gode.         TEKST OG FOTO: EVA VIKE, INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBUSilkekinagras (Miscanthus sinensis)finnes viltvoksende i skråninger  i lavlandet og i fjellområder i Japan, Kina og Korea. Arten er av de  mest iøynefallende og staselige prydgrasene. Det fi nnes mange  kultivarer. Tyske Ernst Pagels (1913-2007) var en av de viktigste  foredlerne av prydgras i vår tid. Han er særlig kjent for sine utvalg av  tidligblomstrende Miscanthusog er opphavsmann til mange av  kultivarene i denne utprøvingen.Silkekinagras er høyreiste og kraftige tuedannere som sprer seg  sakte med korte utløpere, men som beholder tueformen. Bladene er  mørk grønne med hvit midtstripe. Blomstene sitter i fjærformede,  endestilte topper. Toppene er ofte rødlige når de kommer til syne,  men går etter hvert over i sølvhvite farger. Kultivarene er seintblomstrende,  fra august til oktober, eller blomstrer ikke i det hele tatt i  kjølig klima. Dette setter begrensninger for hvor det er aktuelt å  dyrke mange av dem i Norge. Noen overvintrer også dårlig i vårt  klima. Å fi nne fram til gode, herdige, tidligblomstrende kultivarer for  østlandsklima var en viktig målsetning for utprøvingen innen denne  slekta.Miscanthusx giganteus er en hybrid mellom M. sacchariflorusog  M. sinensis (Darke 2007). Det var Aksel Olsen, grunnleggeren av  Den geografi ske have i Kolding, som innførte denne hybriden fra  Yokohama i Japan til Danmark i slutten av 1920-årene. Den blir høy  og har mørk grønne, elegant overhengende, 2,5 cm brede blader. På  våre breddegrader rekker den sjelden å blomstre.Ti slag til utprøvingNi kultivarer av M. sinensis samt M. x giganteus ble prøvd ut. Første  vinteren ble de dekket med halm for å bedre mulighetene for overvintring.  Siden har de overvintret uten dekke. Til tross for fl ere tøffe  vintre har alle de ti slagene unntatt Miscanthus x giganteus overvintret  uten store problemer, noe som betyr at de er herdige når de først  er godt etablert. De er noe trege med å sette i gang veksten om våren.  Den kom i gang første del av mai. M. x giganteus var seinest. Blomstringstiden  varierte fra år til år. Som forventet startet blomstringen  seinere i år med sein vår og kjølig sommer. Blomstringsstarten i  Tabell 1 er gjennomsnittsresultater for de første prøveårene (Vike og  Andersson 2013). De tidligste var M. sinensis (ukjent klon) og M.  sinensis ’Kleine Fontäne’. Middels tidlige var M. sinensis-kultivarene  ‘Dronning Ingrid’, ‘Flamingo’, ‘Undine’ og ‘Malepartus’. Seinest var  ‘Silberfeder’, ‘Purpurascens’ og ‘Yaku Jima’. Vi observerte ingen  problemer med skadedyr eller patogener i prøveperioden.Miscanthus x giganteus – kjempekinagrasDenne hybriden var god til og med sommeren 2010. I løpet av  vinteren 2010\/2011 gikk den for det meste ut, noe som er årsak til  den lave helhetskarakteren. Ett eksemplar overlevde, har siden greid  vintrene bra og hatt en fi n utvikling. Konklusjonen er at den ikke er  tilstrekkelig herdig. Skal den brukes i et klima tilsvarende Ås,  må den dekkes om vinteren. Hybriden blomstret aldri og fi kk  bare beskjedne, gule høstfarger.Miscanthus sinensis-kultivarer – sorter av silkekinagrasDen relativt nye kultivaren M. sinensis‘Dronning Ingrid’ fra 1997  er en utvalgt frøplante fra Overdam Planteskole i Danmark, en  spesialplanteskole for prydgras. De skriver i sin katalog: «Målet  med denne græs var at fi nde den ideelle græs til mindre terrassebede  (opret vækst, ikke for dominerende, og fyldig bladmasse). En græs  der gerne måtte indeholde en rødlig bladfarve og fl otte aks.» Bladene  er ca. 1,5 cm brede, og den blomstrer med opprette, rødlige topper.  I utprøvingen startet blomstringen i siste del av august. Den fi kk  vakre, rødoransje høstfarger og oppnådde middels god helhetsvurdering.M. sinensis’Flamingo’ er en seleksjon fra Ernst Pagels. Den er  middels storvokst og har opprett vekst. Bladene er smale, ca. 1 cm  brede. Den sølvaktige blomsterstanden er utpreget overhengende  og med rosa skjær. ‘Flamingo’ ble etter hvert et av de fl otteste grasslagene  i prøvingen, med en svært god helhetsvurdering. Blomstringen  kom i gang i slutten av august, og kultivaren  hadde dessuten fi ne, guloransje høstfarger.M. sinensis’Kleine Fontäne’ er også en seleksjon fra Ernst Pagels.  Den har opprett vekst, og plantene er middels store. Bladene er ca. 1  cm brede og toppene noe overhengende, sølvfarget med rosa skjær. I  utprøvingen startet blomstringen allerede tidlig i august. Utviklingen  var noe ujevn, så kultivaren oppnådde bare middels god helhetskarakter.  Høstfargene var guloransje.M. sinensis’Malepartus’ er en seleksjon fra Ernst Pagels. Dette er et  storvokst, opprett og frodig gras som krever plass. Bladene er relativt  brede, 1,8 cm, og overhengende. Blomsterstanden er tett og rød, men  blir lysere seinere i sesongen. I utprøvingen har kultivaren vært et av  de aller beste prydgrasene gjennom hele prøveperioden. Den oppnådde  svært god helhetskarakter. Plantene er dessuten praktfulle  under blomstringen i september og får fl otte, rødoransje høstfarger.M. sinensis(ukjent klon) kom til prøvingen med kultivarnavnet  ‘Nishidake Göteborg’. Siden ble det klart at dette ikke er korrekt. Det  er et storvokst og frodig gras. Plantene kom i gang med blomstringen  tidligst av alle kultivarene, allerede i månedsskiftet juli-august  enkelte år. Klonen oppnådde middels god helhetskarakter og hadde  gule høstfarger.M. sinensis’Silberfeder’ er en seleksjon fra 1963 fra tyske Hans  Simon. Den er dermed en av de eldste kultivarene innen denne  arten (www.overdamplanteskole.dk). I utprøvingen ble den høyest  av silkekinagras-kultivarene – 2,1 meter i bladtua og medregnet  blomstertoppene hele 2,3 meter. Bladene er ca. 2 cm brede. Kultivaren  er spesiell ved at blomstertoppene er sølvhvite helt fra de blir  synlige. I utprøvingen fi kk den god helhetsvurdering. Blomstringen  kommer seint, fra midten av september. Bladverket er grønt lenge  utover høsten, og det ble lite høstfarger. Kultivaren har vid vokseform  og krever stor plass. Den har også en tendens til å legge seg noe ut.M. sinensis’Undine’ er nok en seleksjon fra Ernst Pagels. Bladene  er overhengende og ca. 1,5 cm brede. Det spesielle med denne  kultivaren er den store avstanden mellom bladtue og blomsterstand.  I utprøvingen raget blomsterstanden 70 cm over tua. Stråene blomstret med rosa topper i september.  Kultivaren hadde noe svak utvikling i  begynnelsen av prøvingen (Vike & Andersson  2013), men de siste årene oppnådde den  god helhetsvurdering. Den fi kk svakt gule  høstfarger.Ifølge Darke (2007) regnes ikke M.  sinensis’Yaku Jima’ egentlig som en klon.  Den skiller seg ut ved å være uvanlig lav og  smalbladet. Slike former er vanlige på den  japanske øya Yaku. Frø fra denne øya ble  introdusert til USA av U.S. National Arboretum.  Dette var den klart minste kultivaren i  utprøvingen. Det er først og fremst de tette,  frodige tuene som er årsak til at den fi kk  meget god helhetskarakter. Det åpner for  andre bruksområder enn for de mer storvokste  kultivarene. Blomstringen er sein (september-  oktober), og toppene var mer  beskjedne. Kultivaren fi kk bare moderat  sterke høstfarger.Ukjent opphavDet er ikke kjent hvilken art kultivaren M.  ‘Purpurascens’ tilhører. Opprinnelsen er frø  fra Japan med navn M. purpurascens. Det  kom til Hans Simon i Tyskland på 1960-tallet.  Artsnavnet regnes nå som synonym til  Miscanthus sinensis. Ifølge Darke (2007) er  ‘Purpurascens’ trolig en hybrid der M.  oligostachyuser involvert. Veksten er tett og  opprett. Bladene er mattere og får allerede  tidlig i september rødoransje høstfarger.  Blomstringen er relativt sein, mer dekket av  bladverket og noe mindre dekorativ enn hos  mange av de øvrige Miscanthus-kultivarene.  Den oppnådde middels god helhetskarakter i  prøvingen.Miscanthus sinensis‘Flamingo’ med sine elegant overhengende  blomsterstander var en av de beste i prøvefeltet.Miscanthus sinensis‘Dronning Ingrid’ har vakre,  rødoransje høstfarger.Det er stor variasjon i høyder og habitus innen Miscanthus. Fra  venstre til høyre: M. sinensis‘Silberfeder’, M. sinensis‘Yaku Jima’  og M. sinensis‘Undine’.Fra venstre til høyre: Miscanthus sinensis‘Malepartus’, M. sinensis(ukjent klon) og M. ‘Purpurascens’i fin utvikling i prøvefeltet på Ås.Miscanthus x giganteus(i midten) raget høyest av alle Miscanthus i prøvefeltet.  Den er dessverre ikke herdig nok i klimaet på Ås. Foto: Jeanette BrunMiscanthus sinensis‘Kleine Fontäne’ blomstret  tidligst av kultivarene i prøvefeltet på Ås.Tabell 1.Totalhøyde (cm), høyde på bladtue (cm), bredde ved basis av tua (cm), tid for  begynnende blomstring (blom. mnd. – når den første blomsterstanden kommer til syne),  høstfarge (skala 0-9, der 0 = ingen høstfarge og 9 = svært sterke høstfarger) og helhet  (skala 0-9, der 0 = død plante og 9 = svært god plante) hos ti prydgrasslag i slekta  Miscanthus etter sju års prøvedyrking ved NMBU i Ås.                                  Art\/kultivarHøydeHøydetueBreddeBlom.mnd.HøstfargeHelhetMiscanthus x giganteus32532580-3 guloransje3M. sinensis ‘Dronning Ingrid’1651204187 rødoransje7M. sinensis’Flamingo’1531393186 guloransje9M. sinensis ’Kleine Fontäne’150113297)\/85 guloransje6M. sinensis’Malepartus’198163558)\/97 rødoransje9M. sinensis(ukjent klon)197143467)\/84 gul6M. sinensis’Silberfeder’2272107191 burgunder7,5M. sinensis’Undine’205137388)\/91 gul7M. sinensis’Yaku Jima’1381274893 rødoransje8,5M. ’Purpurascens’1651656398 rødoransje6Bruksområde og krav til voksestedSilkekinagrasene kan brukes både som  solitærplanter, i grupper, i samplanting med  trær og busker, i rabatter med andre stauder  og ved vann. Annen aktuell bruk er som  skjerming eller fritt hegn. De mest storvokste  kultivarene er plasskrevende. De mindre er  også aktuelle i store potter. Stråene er  attraktive som snittblomster. Dette er planter  med en klar «wow-effekt», men de bidrar  også med struktur og bevegelse i plantinger.  Høstfargene og de dekorative frøstandene  som blir stående, skaper interesse også høst  og vinter, i alle fall i snøfattige vintre.I vårt klima bør plantene få en solrik og  lun vokseplass. De foretrekker veldrenert,  næringsrik jord som ikke tørker helt ut. Det  er lite skjøtselskrevende planter. De bør  klippes ned på seinvinteren eller tidlig vår.SpredningsfareMiscanthus sinensis har i varmere klima,  der plantene rekker å utvikle spiredyktig  frø, blant annet i østlige deler av USA, vist  seg å ha potensial for å bli invasiv, særlig på  næringsrik og fuktig jord (Darke 2007,  www.missouribotanicalgarden.org\/Plant-  Finder). Spiretestene vi gjennomførte, viste  bare spiring av betydning hos M. sinensis  ‘Kleine Fontäne’ og i noen grad hos ‘Flamingo’.  Hos ‘Kleine Fontäne’ spirte om lag  10 % av frøene to av de tre årene etter  overvintring i såkasser ute. Hos ‘Flamingo’  spirte frøene bare ett av de tre årene, og da  bare ca. to prosent etter overvintring ute.  Ingen frø spirte hos de seintblomstrende  kultivarene ‘Purpurascens’, ‘Silberfeder’ og  ‘Yaku Jima’ de tre årene vi testet. Klimaendringer  aktualiserer økt bruk av  seintblomstrende kultivarer også hos oss.  For å hindre spredning kan frøstanden  fjernes etter avblomstring hos tidligblomstrende  kultivarer.   KilderDarke, R. 2007. The encyclopedia of grasses for  livable landscapes. Timber Press. Portland, Oregon,  USA. 487 s.  Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter –  utvalgsarbeid for norske grøntanlegg. Sluttrapport  III. Registreringer av stauder i anlegg og forsøksfelt.  Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB. 80 s.  http:\/\/www.missouribotanicalgarden.org\/PlantFinder\/www.overdam.dk|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AVOLE BILLING HANSENLONGYEARBYENØnsker å flytte kirkegård på grunn av skredfareKirkegården i Longyearbyen ligger på vestsiden av Longyeardalen  og ble etablert i 1917. Hundre år seinere er kirkegården  fortsatt i bruk, men på grunn av skredfare er det vanskelig å  etablere nye graver. I oktober i fjor gikk det et jordskred fra  fjellet og over kirkegården. Veien forbi kirkegården har dessuten  vært stengt fl ere ganger på grunn av skred og skredfare.                                      Nå planlegger Svalbard kirke å etablere en ny kirkegård.  Planleggingen gjøres i samarbeid med Sysselmannen og Longyearbyen  lokalstyre. - Det sier seg selv at en gravplass er et sted  man skal ha respekt for. Det er et sted mange har sterke følelser  for. Og at kirkegården er trygg, er viktig for byen, sier sysselmann  Kjerstin Askholt.Svalbard kirke ønsker å etablere en ny kirkegård et annet sted i  Longyearbyen. Samtidig blir det vurdert å fl ytte de eksisterende  gravene. - Sysselmannen og Svalbard museum har rutiner for hvordan  man fl ytter graver med verdighet for dem som hviler der og for  de pårørende, sier sogneprest Leif Magne Helgesen i Svalbard kirke.  Går alt etter planen, er ny kirkegård etablert og de gamle  gravstedene i Longyearbyen fl yttet innen to år.                                      Svalbardposten \/ nrk.no 7. oktoberSVOLVÆRByen får en grønn lunge i sentrumGrunnarbeidene i Langåsparken bak Svolvær kirke nærmer seg  slutten. Planene har vært klare i et par år, men det har tatt lengre  tid enn forventet å komme i gang. Nå har imidlertid parken  begynt å ta form. Grunnarbeidene er utført av Gerhard Svenning  AS med god hjelp fra GT Nøren AS. - Stien blir ferdig, og vi satser  på å få opp lysene i høst, sier Johnny Mosand i Vågan Eiendom  KF. Byggetrinn to vil trolig bli utført fram mot sommeren.                                      Planen er å skape et område for aktivitet: - Tanken er å få på  plass lekeapparater og et uteamfi . Da kan barnehager og skoleklasser  komme hit og leke, sier Mosand. I tillegg ønsker kommunen  å få plassert åtte til ti skulpturer langs stien. Lyspunktene  langs stien legger til rette for dette.Det er nedsatt en kunstgruppe for Langåsparken. Den har  søkt om midler fra Kunst i Offentlige Rom (KORO) og fylkeskommunen,  men fi kk avslag. Ferdigstillelsen av grunnarbeidene  kan være avgjørende for neste søkerunde. - Vår prioritet så  langt har vært å få opparbeidet området, men nå må vi inn i en  ny søkeprosess, sier Yngve Henriksen i kunstgruppen. - Nå er  området konkret utformet, vi har egne soner til skulpturer, og  man får en helt annen forståelse for hele prosjektet. Dette bør  være en fordel i en ny søknad.Ved gamle Lofotkraft i Svolvær sentrum står det en skulptur  utført av Aase Texmon Rygh. Vågan Eiendom ønsker å få denne  som første skulptur i parken. Skulpturen eies i dag av AMFI  Eiendom, så det blir arbeidet med en utlånsavtale.                                      Lofotposten 26. oktoberSOLATananger ungdomsskole har fått nytt uteområdeI løpet av sommerferien fi kk Tananger ungdomsskole nytt utemiljø.  Det har gått fra grått og kjedelig til innholdsrikt og spennende.  To fotballbaner er erstattet med bordtennisbord, utendørs  DJ-anlegg, trampoliner, fl ere sitteplasser, balanseapparater og  fl ere ulike klatreapparater. Flere installasjoner kommer og vil  ytterligere forbedre skolegården. I høst har fl ere vegger på skolen  fått street art (gatekunst) designet av gatekunstner-duoen Ella &  Pitr. Tiltakspakken mot økt arbeidsledighet i forbindelse med  oljekrisen har bidratt med 2,5 millioner kroner. Som en del av  denne tiltakspakken får også Tananger svømmehall 3,7 millioner  til en etterlengtet rehabilitering. Svømmehallen er fl ittig brukt av  elevene ved ungdomsskolen og av fl ere fritidsklubber i Tananger.  Solabladet 26. oktoberHAUGESUNDSkateparken i nordenden av Grytå står ferdigSkatere, sparksyklere og BMX-ere har fått sin egen lekeplass. Mot  slutten av oktober var parken klar til å tas i bruk. - Endelig har vi fått en  plass hvor vi kan henge og sykle sammen, sier BMX-erne Kristoffer  Apeland og Sondre Froestad. De har vært med på å utforme den nye  skateparken. Kristoffer Apeland har vært en BMX-er så lenge han kan  huske, i en by uten en egen uteplass for BMX-sykling. - De siste årene  har vi fått sykle i skatehallen i Idrettsparken. Utendørs har vi brukt  trapper og sånn i byens gater. Nå får vi endelig en plass hvor vi kan  henge og sykle sammen, sier han fornøyd. - Vi ble invitert med av  kommunen sammen med folk fra skateklubben, forteller Apeland. Så  satte vi oss ned og tegnet det vi ønsket oss i parken. Resultatet er blitt slik  vi vil ha. Elementene er universelle og fungerer bra både for skatere og  syklister, sier Apeland, som representerer det som kan være den største  BMX-klubben i Norge. Duoen Froestad og Apeland har tro på at den nye  parken vil skape ytterligere rekruttering. - Plasseringen midt i byen er  perfekt, og samarbeidet med skatemiljøet har vært veldig bra de siste  årene, sier Froestad.                                      Haugesunds Avis 21. oktober|||Anleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år!!!UTDANNINGDet første kullet med landskapsingeniørstudenter ved NMBU fi kk høsten 2006 øve seg på å anlegge små uterom med sponsede materialerAnleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 årDel II: Mester, tekniker og landskapsingeniørI anledning av at det i år er hundre år siden «Statens Gartnerskole» i Oslo ble opprettet,  med en egen linje for anleggsgartner, oppsummerer anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen  utviklingen fra den spede starten til dagens situasjon.         TEKST: ANLEGGSGARTNERMESTER KNUT A. THORVALDSENILLUSTRASJONSFOTO: OLE BILLING HANSENUtviklingen de første 70 årene ble gjennomgått  i del I i park & anlegg 9\/2017. I 1986 ble  det anledning til å få tildelt formalisert  mesterbrev i anleggsgartnerfaget.MesterbrevFra stiftelsen av Anleggsgartnerenes  Mestergruppe i 1931, senere Norsk Anleggsgartnermesterlag-  NAML, hadde laget selvbestaltet  ivaretatt og håndhevet mesterstatus  med basis i opptak og medlemskap i NAML.  Slik fungerte det i årene framover uten  innsigelser fra andre fag og laug med formelt  mesterbrev. I hovedsak var det strenge opptakskrav  med prøvenemd som oppsøkte  kandidaten for vurdering av tilstrekkelig  fagkunnskap, utførte arbeider og forretningsmessige  forhold i den grad det var mulig.  Endelig godkjenning og opptak skjedde i  samlet medlemsmøte.Ny mesterlov av 20. juni 1986 ga mulighet  for formalisering av mestertittel. Alle som var  medlemmer av NAML, fi kk utstedt formelt  «mesterbrev i anleggsgartnerfaget» på overgangsordning,  dersom de hadde drevet selvstendig  virksomhet i minimum seks år og hadde de  nødvendige dokumentasjoner. Denne prosessen  gjennomførte NAML for sine medlemmer i  1987. Senere tok det tid å få godkjent skoleutdanningen  på lik linje med fagbrev for dem som søkte om mesterbrev. I en periode måtte alle  med skoleeksamen i tillegg ta fagbrev for å  tilfredsstille Mesterbrevnemndas krav. Etter  mange runder mellom Mesterbrevnemnda,  NAML og opplæringsrådet ble det også på dette  området bestemt at eksamen fra anleggsgartnerskole  skulle være likestilt med fagbrev.I dag samarbeider anleggsgartnerfaget  representert ved NAML med de øvrige  bransjeforeningene med tilbud om mesterbrevutdanning  i byggenæringen. Det er i  senere år etablert en egen Mesterutdanning  for byggfagene for å dele og ivareta felles  kunnskap om dokumentasjon. Verktøy for  dokumentasjon av HMS (helse, miljø og  sikkerhet) og KS (kvalitetssikring) er en  forutsetning for å få Sentral godkjenning.NAML feiret sitt 75-årsjubileum i 2006.Senter for opplæring i  anleggsgartnerfaget – SOADen 30. mars 1987 ble Senter for opplæring i  anleggsgartnerfaget – SOA stiftet etter  initiativ fra NAML avdeling Oslo\/Østlandet  samt noen sentrale kommunale parketater i  Osloregionen. Opplæringskontor, lærebedrifter,  skoler og fylkeskommuner har felles mål  – de skal rekruttere ungdom til utdanning og  arbeid på ulike nivåer. SOA er godkjent som  en lærebedrift og følger opp lærlinger og  kvalitetssikrer opplæringen ute i lærebedriftene.  Mange norske anleggsgartnerbedrifter er  små og spesialiserte. De kan derfor vanskelig  gi opplæring i hele faget. SOA gjør det blant  annet mulig for lærebedriftene å samarbeide  om lærlingene, slik at den enkelte lærling får  full bredde på sin kompetanse gjennom å dele  læretiden på ulike bedrifter.Siden 2008 har SOA vært en stor og  betydelig leverandør av teorikurs og ulike  fagkurs for lærlinger\/lærekandidater og  praksiskandidater. I tillegg kommer tilbud om  dokumentert opplæring og ulike sertifi seringskurs.  Fagkonsulenter i SOA har også hatt  undervisningsoppdrag for fl ere av de videregående  skolene som tilbyr Vg2 anleggsgartnerog  idrettsfag. SOAs fagkonsulenter har i tillegg  vært involvert i utvikling av studieplan og  etablering av fagskoletilbudet ved Norges  grønne fagskole – Vea.I 1999 inngikk NAML avtale med Norges  Byggskole om utarbeiding av fjernundervisningskurs  for praksiskandidater (§20). Dette  gjorde det mulig å ta teorien til fagprøven som  brevkurs.AnleggsgartnerteknikerEn ettårig anleggsgartnerteknikerutdanning  var nytt tilbud på Jensvoll og i Norge fra 1974.  Kurset ble tilbudt hvert annet år fram til 1987.  Da var søkningen blitt så stor at det var  forsvarlig å ta opp først 12, senere 15, studenter  hvert år.Opptakskravet var fullført anleggsgartnerutdanning  og ett års praksis. Praksiskravet ble  fraveket fl ere ganger fordi mange fl inke elever  ønsket å bli ferdig med utdanningen og søkte  direkte fra anleggsgartnerkurset. Lærlingordningen  skapte et opptaksproblem. Teknikerkurset  bygde nemlig på et langt høyere  teoretisk kunnskapsnivå enn lærlingordningen.  I en overgangsperiode måtte disse  elevene ta VK2 i videregående skole før de  kunne komme inn på teknikerkurset. Ved  innføring av Reform ‘94, fi kk alle nye anleggsgartnere  lik kompetanse, og teknisk fagskole  ble toårig.Reform ‘94 førte også til andre forandringer  for teknikerkurset. Høsten 1999 startet det  første kullet som skulle utdannes etter nye  læreplaner. Anleggsgartnerteknikerutdanningen  var blitt en studieretning innenfor bygg og  anlegg. Utdanningen var toårig og var blitt  fl yttet til Drammen tekniske fagskole. De nye  læreplanene innebar et betydelig faglig løft,  men overgangen fra ettårig til toårig løp og økt  timetall i allmennfag ga redusert søkning til  tilbudet. Nedgangen i antall søkere skyldtes  nok også at omfanget av tidsbruk for å oppnå  «teknikerstatus» ikke samsvarte med lønnsmessige  uttellinger. Da Drammen tekniske  fagskole ble slått sammen med Kongsberg  tekniske fagskole og fl yttet til Kongsberg i  2003, ble anleggsgartnerteknikerutdanningen  lagt ned.Fagskole og teknikerutdanning på VeaFagskolen på Vea etablerte i 2005 til 2010 et  nytt tilbud for anleggsgartnerteknikerutdanning.  Fagskolen satser særlig på at utdanning  kan kombineres med aktiv yrkesutøvelse,  gjerne tilpasset anleggsgartnernæringen og  det behov den har. Videre er det etablert  utdanning for spesialisering innen skjøtsel og  drift av grøntanlegg på fagskolenivå i 2015. Fra  2017 løftes også denne retningen til teknikernivå  med fokus på forvaltning, drift og vedlikehold  av vegetasjon og ressursplanlegging av  grøntområder. Målet er at det blir lagt bedre  til rette for at slike fagskolekandidater oppnår  studiepoeng for landskapsingeniørstudiet ved  NMBU.LandskapsingeniørAllerede i 1975 la NAML fram «Strukturanalyse  av anleggsgartneryrket\/behovet for fagfolk  og utviklingstendenser innen yrket». Egil  Gabrielsen og Kjellaug Eik påpekte at bransjen har behov for kompetansen landskapsingeniør.  Et foredrag av Knut A. Thorvaldsen på Nordisk  Kongress for Anleggsgartnere i 1974 var  vedlagt analysen: «Det vesentlige er å heve  utdannelsen til ingeniørstatus. Undervisningen  skal ta sikte på å utdanne tekniske og  administrative ledere, arbeidsledere og konsulenter  for privat og offentlig virksomhet innen  anlegg og vedlikehold av markanlegg\/grøntanlegg  » (for øvrig etter inspirasjon av den tyske  utdanningsmodellen innen Landschaftsbau).I 1985 etablerte NAML et utdanningsråd  for om mulig å oppgradere teknikerutdanningen  til et regionalt høgskolestudium for  landskapsingeniører. Tre år senere ble landskapsingeniørutdanningen  igjen tatt opp som  sak på årsmøtet i NAML, uten at det førte til  noen umiddelbar endring i kurstilbudet.På 1990-tallet var det noen år mulig å bli  «landskapsingeniør» gjennom et toårig  studium ved Høgskolen i Agder avdeling  Dømmesmoen. Det ble ingen suksess, blant  annet fordi ingeniørkravene til matematikk\/  fysikk tok for mye plass fra de grønne fagene.I 2003 startet universitetet på Ås arbeidet  med å utrede mulighetene for en bachelorgrad  i landskapsingeniørfag. Arbeidsgruppen besto  av Kjellaug Eik, Ola Bettum og Per Anker Pedersen i tillegg til oppnevnt referansegruppe  fra bransjeorganisasjonene NAML, PARK  og NLA. Studiet ble etablert fra høsten 2006.  Arbeidet NAML startet i 1975 og 1985, fi kk  dermed sin løsning i året for NAMLs 75-årsjubileum.  Det tok 30 år!Den 3-årige landskapsingeniørutdanningen på  bachelor-nivå skal være et fullverdig, profesjonsrettet  anleggs- og forvaltningsstudium i landskapsfag.  Målet er å lære hvordan prosjekter for  uteanlegg blir gjennomført fra anbud til bygging,  og videre hvordan man skjøtter og forvalter  anleggene. Hele spennet fra detaljert teknisk  prosjektering til strategisk forvaltning blir berørt  gjennom studiet, ved kombinasjon av tekniske  fag, biologi og naturfag, juridiske, administrative  og økonomiske fag. I 2016 kunne landskapsingeniørene  (LING) feire 10-års jubileum. Det ble en  fi n markering av en vellykket og betydningsfull  kompetanse for grøntanleggs- og anleggsgartnerbransjen  i Norge.Takk til Tor Jørgen Askim i NAML for verdifull  informasjon. Allerede i 1975 la NAML fram en  strukturanalyse ført i pennen av professor  Egil Gabrielsen. I dokumentet ble det pekt  på at anleggsgartnerbransjen manglet  landskapsingeniørkompetanse.|||Framtidige utfordringer for fagutdanningen!!!UTDANNINGDet første kullet med landskapsingeniørstudenter ved NMBU fi kk høsten 2006 øve seg på å anlegge små uterom med sponsede materialer      Framtidige utfordringerfor fagutdanningenHelt fra etableringen i 1931 er det NAML som på vegne av anleggsgartnerfaget og  grøntanleggssektoren, det være seg offentlig som privat, har vært kontinuitetsbærer  og strategisk pådriver for utviklingen av anleggsgartnerutdanningen i Norge.         TEKST: KNUT A. THORVALDSENOG TOR JØRGEN ASKIMDe siste 10 årene har utviklingen av  fagutdanning endret seg mye. Fra å være  en leveranse fra Fagråd\/Utdanningsdirektoratet  hvor bransjen i liten grad har  kunnet påvirke hvilke utdanninger som  blir etablert, form og lokalisering, til at  fag\/bransje nå er blitt en premissgiver for  endringer og nyetableringer. Vi har sågar  fått betegnelsen «fageiere». Et reelt  behov for fagutøvere er en forutsetning  for etablering av en utdanning. Dette  behovet blir verifi sert av bransjeforeningene  og andre brukere av kompetansen.Sentral godkjenningDet faglige handlingsrommet for anleggsgartneren  er beskrevet i vårt godkjenningsområde,  og ser nå ut til å få navnet  «Anleggsgartnerarbeider». Tidligere har  «Grunnarbeid og Landskapsutforming»  vært et felles godkjenningsområde.  Grunnarbeid heter i dag «Veg- og grunnarbeider  ». Denne delingen synliggjør på  en bedre måte forskjellen på hva som er  godkjenningsområdene og tilhørende  kompetanse som er forankret i NS 3420  Del K: Anleggsgartnerarbeider og anleggsgartnerens  fagbrev. Om vi ikke  beholder eget godkjenningsområde, er  det fare for utradering av faget og at vi  «utslettes» i offentlige anbud. «Det  grønne» bygg- og anleggsfaget må kjempe  for vår posisjon mot maskinentreprenørene  og andre aktører for ikke å risikere  utradering eller reduksjon i fagets  omfang. Tiltaksklassene følger nivået på  relevant fagutdanning, det vil si at fagbrev  kreves i tiltaksklasse 1, mesterbrev  eller fagskole for tiltaksklasse 2, og  bachelor (som LING) på et relevant  fagområde for tiltaksklasse 3. Sentral  godkjenning er ofte beskrevet som et  seriøsitetsgrunnlag for å kunne utføre  arbeid i fl ere kommuner, uten at selve  tiltaket er meldepliktig.Anleggsgartnerfagets identitetNS 3420 Del K: Anleggsgartnerarbeider  er et viktig dokument for fagets identitet  og et tungt argument når fagets bredde,  grenser og grøntfaglige plattform skal  beskrives. Faget har med dette status og  anerkjennelse på linje med øvrige sentrale  faggrupper i Norges bygg- og anleggsbransje.Eierskap til faglig utviklingByggenæringen opplever at faglig utvikling  går raskere enn utdanning og  forskning, noe som krever en aktiv  holdning til fagets utvikling. Ett eksempel  på slik utvikling er LOD (lokal overvannsdisponering,  fordrøyning, infi ltrasjon,  grønne tak etc.). Her har  anleggsgartneren en grunnkompetanse  som ligger nær etterspurte oppgaver  innen LOD, uten at noen tildeler dette  kortet til vår næring.Vi må som næring ta eierskap gjennom å  hente kunnskap og dele denne med landskapsarkitekter,  anleggsgartnere, offentlig  forvaltning, universitet, videregående  skoler, fagskoler og opplæringskontorene.  Således vil det fra neste år bli opprettet et  LOD-studium på fagskolenivå.Anleggsgartnerfagets «Pedagogisk  nettverk» ble opprettet i 1999 etter initiativ  fra NAML. Det er et årlig møtested mellom  de forskjellige skolene, opplæringsnemd og  lærebedriftene hvor utdanning og utvikling  er et sentralt tema.Når fagplanene senere skal revideres,  blir den faglige utviklingen i kompetanseplattformen  på ulike utdanningsnivåer  innarbeidet. Det er svært viktig for vår  konkurransekraft at faglig videreutvikling  skjer innen faget.Krav til dokumentasjonDokumentasjon i henhold til faglige  referanser og utførelse krever stadig mer  av utførende. Et aktuelt eksempel er  Statens Vegvesens nye «Håndbok N200  Veibygging».Egen mesterutdanning for byggfagene  er etablert for blant annet å dele felles  kunnskap om dokumentasjon innen  byggenæringen. Verktøy for dokumentasjon  av HMS og KS er en forutsetning for  å få sentral godkjenning. NAML har i  samarbeid med aktører fra byggenæringen  utviklet et program som fyller nevnte  lovkrav og i tillegg et verktøy på smarttelefon  for dokumentasjon (EEB og  NAML app). Systemene blir benyttet i  utdanningen av anleggsgartnere og  anleggsgartnerteknikere.Fellesskapets tyngdeBNL – Byggenæringens Landsforening,  hvor NAML er tilsluttet, koordinerer  og framfører utdanningspolitikk på  vegne av fellesskapet med en tyngde  som er nødvendig for å få gjennomslag.  Uten denne samordningen ville det  være vanskelig å gjøre noe med næringens  og vår bransjes rammeforutsetninger.  For eksempel er «seriøsitetsprosjektet  » et viktig grep av fellesskapet  for å sikre like vilkår for konkurranse.  Nevnes skal også det fagligstrategiske  samarbeidet med landskapsarkitektene  hvor det ligger en erkjennelse om at  «Et prosjekt blir sjelden bedre enn det  er planlagt, ei heller bedre enn det er  bygget!»|||Park & Anlegg-messen med ny besøksrekord!!!FAGMESSEÅrets utgave av Park & Anlegg-messen hadde nær 100 utstillere og fylte messehall E på Norges Varemesse. Foto: Ingunn HaraldsenPark & Anlegg-messen medny besøksrekordTil sammen 1863 besøkende til årets Park & Anlegg-messe på Norges varemesse i Lillestrøm 8.  og 9. november er ny rekord. - Vi fi kk mange positive tilbakemeldinger underveis, sier en fornøyd  «messegeneral» Marit Sagen. - Vi håper selvsagt at mange utstillere fi kk gjort gode avtaler som  kan øke salget og at de besøkende fi kk faglig påfyll og god informasjon om produktene. Det blir  ny messe 21. og 22. november 2018, så det er bare å notere datoene!         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENNAML ved Tor Jørgen Askim hadde laget  et variert og godt seminarprogram, som  trakk mange besøkende. Utstillere med  nyheter og gode tilbud kombinert med  et dagsaktuelt fagprogram ser ut til å være  oppskriften på suksess for en grøntanleggsmesse  seint på høsten. I det følgende  presenterer vi noen av nyhetene på  årets messe.Solcelledrevne LED-lamperNaturgården AS er blitt norsk  forhandler av lamper fra østerrikske  Photinus. Det spesielle med disse LEDlampene  er at de får energien fra  solcellepaneler. Det gjør at de kan  monteres hvor som helst uten at man er  avhengig av graving av grøfter til kabler  eller tilkopling til strømnettet.- Dette er en virkelig nyhet og en  betydelig innovasjon, framholdt Ragnar  Thun i Naturgården. - Lampene kan  monteres uten å gjøre store inngrep i  naturen. De bruker fornybar energi  fanget på stedet og har lang levetid  – opptil 80.000 timer før batteriene må  skiftes. Dessuten er metallet i lampene  gjenvunnet, europeisk kvalitetsstål.Photinus-lampene er montert på  stolper som kan festes til  skrufundamenter fra Krinner, eller de  kan monteres på annet vis. Lampene gir  svært god lysfordeling, blender ikke og  virker ikke sjenerende hverken på  mennesker eller dyr, ifølge forhandleren.Braathen Landskapsentreprenør AS stilte med en stor, reklamedekorert arbeidsbrakke og  fi kk besøk av mange ungdommer som kan tenke seg å bli lærling i anleggsgartnerfaget.- Hvor mener du slike lamper har et  fortrinn?- De kan settes opp nærmest hvor som  helst – for eksempel langs gater, veier og  stier, i parker og på lekeplasser. Men  ettersom de ikke er avhengig av strømnett,  er kan hende de mest aktuelle  bruksområdene steder som lysløyper,  rasteplasser, nasjonalparker, kulturminner  og hytteområder uten strøm. En fordel  med systemet er at lampene uten  problemer kan fl yttes til et nytt sted,  dersom behovet for belysning endrer seg,  reklamerte Thon. - Jeg har hatt mange  interesserte innom standen. Her har jeg  blant annet snakket med representanter  for kommuner, byggmesterfi rmaer og  anleggsgartnere.Det danske fi rmaet Nordic Lawn deltok for første gang, og to  representanter viste fram hybridgras – det vil si kunstgress  som kan forsterke et areal med innsådd naturgras.Fire planteskoler deltok på årets messe, og tre av disse er E-plant-medlemmer.  Mellbyes planteskole hadde en sentral plassering i hallen.Griller og bålplasserSøve AS viste fram griller og bålplasser fra  Backyard A\/S under fagmessen. - Disse  produktene er kjennetegnet av fl ott design,  svært høy kvalitet og en levetid på minimum  20 år, sa Lise Ringen, som fortalte at det er  mange ulike modeller tilpasset forskjellige  behov i det offentlige rom.- Hva er spesielt med disse bålstedene?- De har grillrist som kan justeres  trinnløst eller vippes helt vekk fra  bålkjøkkenet. Dette gir brukeren både et  sikkert bålsted og en fl ott grillrist i 13  mm massivt rundjern. Det må da være  det perfekte stedet å grille kjøtt eller  grønnsaker? Grillristen kan også brukes  som en «kokeplate», da den alltid vil  være vannrett, uansett i hvilken høyde  man plasserer den, fortalte Ringen.En hel serie av produktene fra  Backyard A\/S er universelt utformet, slik  at tilgjengeligheten er enkel for alle. De  skiller seg ut fra alminnelige bål- og  grillplasser ved at man ikke kommer i  nærheten av selve bålet eller glørne når  man lager mat.- Andre fordeler?- Produktene er hærverk- og tyverisikre,  og de passer like godt ved sjøen og på  fjellet som i et byrom, sa Ringen. - Det  store produktutvalget for grill- og  bålsteder fra Backyard A\/S kombinert  med høy kvalitet var avgjørende for oss,  da vi valgte å bli eneforhandler i Norge.  For Søve er det viktig å tilby  kvalitetsprodukter, og i tillegg er det  viktig å kunne tilby produkter som  tilfredsstiller behovene til funksjonshemmede,  understreket representanten.Ny, slitesterk grasklipperI kategorien maskiner og redskaper var  det som vanlig mange nyheter. Her  nevner vi én: Hako Ground & Garden  presenterte en ny grasklipper fra Toro.  ProLine H800 Direct Collect har  roterende kniver og høytløftende  oppsamler. Klipperenheten har sveiset,  avrundet støtfanger, kraftige styregafler  og varig støtteplatebeskyttelse.Motoren yter 19,2 kW (26,1 hk), og  drivstofftanken rommer 41 liter.  Oppsamlerbeholderen er på 810 liter,  noe som gjør at klipperen kan arbeide  lenge mellom hver gang beholderen må  tømmes. Når beholderen er full, slår  klippeenheten seg av automatisk, slik  at beholderen ikke blir overfylt.  Løftefunksjonen sørger så for at den  enkelt kan tømmes på et lasteplan.  Klippesystemet kutter graset jevnt og  ryddig. Dette er spesielt viktig når  klipperen skal brukes i idrettsanlegg.Firmaet Unik Wall ved Jan R. Wetting (t.v.) og Pål Johansen presenterte et alternativ  til støttemurfront i stein eller betong. Produktet består av paneler av relieffsplittet,  impregnert tre montert på en støttekonstruksjon i armert jord.Unik vegg i linoljebehandlet, impregnert treverkUnik Wall AS fra Stjørdal presenterte  et frontpanel i impregnert trevirke som  kan være et alternativ til støttemur i  stein eller betong. Trevirket består av  A-impregnert furu behandlet med  Royal linolje der man kan velge mellom fire ulike farger, eller jernvitriolbehandlet  A-impregnert furu. Ettersom  frontpanelet er satt sammen av splittet  trevirke, framstår fronten med et relieff  som gir et naturlig preg. Mellom  elementene i panelet er det luftespalter  som sikrer rask opptørking. Ved  konstruksjon av en støttemur med slikt  panel, begynner man med gabbionliknende  stålkasser i det nederste laget.  Vinkelen denne settes i, blir  bestemmende for hellingsvinkelen på  panelet. I stålkassen blir det montert  armering i form av geonett. Deretter  blir kassen fylt med pukk eller kult. Slik  bygger man muren høyere med  avvekslende lag med geonett-armering  og stein til man når ønsket høyde  (under tre meter). Toppen av panelet  kan avsluttes med en kant, og med et  tilstrekkelig lag vekstmedium kan man  etablere plen eller bed fram mot kanten.- Levetiden til panelet er minst 30 år,  og når man unngår jordkontakt og  vedlikeholder panelet jevnlig med linolje,  regner vi med en levetid på 50 år, fortalte  Jan R. Wetting i Unik Wall. Han la til at  panelene er enkle å tilpasse og at de også  kan brukes til konstruksjoner som  plantekasser, levegger og støyskjermer.  - Jeg regner med at det dukker opp nye  ideer til bruk av disse miljøvennlige  panelene etter hvert, konkluderte han og  fortalte at han vil markedsføre den nye  typen paneler både under Grønn Galla og  på Hagemessen til våren.Ragnar Thun i Naturgården AS kunne stolt vise fram en  nyhet på det norske markedet – solcelledrevne LEDlamper  for utemiljøer.Møbler kan vekke oppmerksomhet ved originalitet (BURRI øverst) eller sterke farger (WESP)Hybridgras for steder med stor slitasjeDet danske fi rmaet Nordic Lawn viste  fram hybridgras – det vil si kunstgress  som kan forsterke et areal med naturgras.  Kunstgresset er framstilt i Sør-Korea og  blir levert i de to utgavene Green Hybrid  32 og Green Hybrid 43. De er produsert ved å feste grønne, 20 millimeter lange  «blader» av polyetylen i et fl ettverk av  SBR-lateks. Flettverket danner et  rutenett med henholdsvis ca. 2 x 3 og 3 x  4 centimeter åpning i hver rute. I disse  rutene skal det sås gras slik at  sluttresultatet blir en blanding av  plastfi ber og naturgras. Kunstgresset  veier 1,1 til 1,2 kg pr. kvadratmeter og  skal legges ut på planert jord eller en  jevn, kortklipt naturplen.Produktet er først og fremst beregnet  på steder med dårlige vokseforhold eller  der man vet det blir stor slitasje, som på  lekeplasser og i skolegårder, foran  fotballmål eller i veirabatter.- Green Hybrid 32 gir en fl ate  bestående av om lag 60 prosent  kunstgress og 40 prosent naturgras, mens  Green Hybrid 43, som har større huller,  gir det omvendte forholdet mellom  kunstgress og naturgras. Med mer  levende gras i sistnevnte, blir grasdekket  litt mindre slitesterkt, noe som gjør at det egner seg best i barnehager, langs  veikanter, i offentlige byrom og i  privathager, fortalte representantene  for Nordic Lawn.Lærlinger ønskes!For første gang var et anleggsgartnerfi rma  representert med egen stand under Park &  Anlegg-messen, og skal vi tro  representantene for Braathen  Landskapsentreprenør AS, blir de trolig  ikke de eneste neste gang. For nå blir det  kniving om å rekruttere lærlinger!- Vi bestemte oss brått for å ha en  stand på messen med rekruttering av  lærlinger som mål, sier avdelingsleder  Einar Braathen i en e-post. Han  FAGMESSE  begrunner satsingen blant annet med  «Oslo-modellen», som sier at bedrifter  som utfører oppdrag for Oslo kommune,  skal ha lærlinger. Nærmere bestemt er  kravet at minst 10 prosent av  arbeidstimene skal være utført av  lærlinger. I tillegg skal minst halvparten  av arbeidet være utført av fagarbeidere,  det vil si folk med formell kompetanse,  som et fagbrev.- Politikerne har endelig skjønt at  Reform 94 har ført til en generasjon  med få eller ingen håndverkere, noe  alle byggfagene sliter med i dag. Vi  ønsker å dyrke fram flere flinke,  opplærte håndverkere i egen bedrift. Vi  trenger kompetente håndverkere som  behersker norsk godt, og som vi kan  bruke som baser, formenn og  anleggsledere, sier Braathen.Prosjektleder Tim Fosvold fortalte at  de har notert navn og kontaktinfo på  40-50 interesserte. - Disse vil vi ta  kontakt med etter hvert, med tanke på at  noen av dem kanskje kan bli lærlinger  hos oss. Vi har vanligvis 4-5 lærlinger i  vår bedrift, men vi trenger fl ere, sa  Fosvold, som ellers benyttet anledningen  under Park & Anlegg-messen til å fornye  og utvide kontaktnettet sitt innen  grøntanleggsbransjen. Det er nemlig også  et viktig mål med en slik fagmesse, noe  både utstillere og besøkende tilsynelatende  utnyttet godt. ProLine H800 Direct Collect fra Hako            Ground & Garden var en av mange            nyheter innen maskiner og redskaper på            fagmessen. Foto: Ingunn Haraldsen|||Grøntanleggssektorens kunnskapsdager – Grønn Galla 2017!!!ARRANGEMENTDet første kullet med landskapsingeniørstudenter ved NMBU fi kk høsten 2006 øve seg på å anlegge små uterom med sponsede materialerGrøntanleggssektorens kunnskapsdager– Grønn Galla 2017Organisasjonene i grøntanleggssektoren går hvert annet  år sammen om å arrangere Grønn Galla, med FAGUS som  koordinator. Det var stor oppslutning da den syvende utgaven  av arrangementet ble gjennomført 16. og 17. november i Oslo.         TEKST: OLE BILLING HANSENOG INGUNN HARALDSENÅrets program fokuserte blant annet på  trær og miljøutfordringer under overskriften  «Fra visjon til virkelighet». Dag 1 var i  sin helhet viet trær. Deltakerne fi kk blant  annet høre om vern av trær i kulturhistorisk  perspektiv, en omfattende og grundig  restaurering av alleer på Fredensborg slott i  Danmark, og suksessen med innblanding  av biokull i vekstmediet ved treplanting i  Stockholm. - Trær er et av de viktigste  elementene i grønne anlegg, men de får lite  av den oppmerksomheten de fortjener. Det  gjelder både planlegging og utførelse,  uttalte daglig leder Maria Fall i FAGUS ved  åpningen av årets Grønn Galla.Dag 2 var dels viet overordnede temaer,  som Norsk Standard for planteskolevarer og  verdisetting av økosystemtjenester, og mer  konkrete problemstillinger, som miljøutfordringene  med gummigranulat på avveie fra  idrettsbaner. Dagen ble avrundet med synspunkter  på hvilken eventuell rolle grøntanleggssektoren  skal spille i motefenomenet  urbant landbruk. Tor Smaaland i Små landskap  konkluderte dagen med å spørre hvem  som er tidens bærebjelker i formidling av kunnskap om grøntanlegg. Han svarte selv:  - Det er TV-programmer som NRKs Grønn  glede og entusiastiske talspersoner for urban  dyrking. Ingen av de politiske partiene hadde  ett ord om parkpolitikk i sine programmer  ved siste stortingsvalg. Det er kan hende ikke  så underlig at det alltid mangler midler til å  skjøtte grøntanlegg, sa han og hevdet at andre  enn fagfolk innen grøntanleggssektoren har  overtatt eierskapet til parkene.Framtidige utgaver av park & anlegg vil  følge opp fl ere av de interessante temaene  som ble formidlet under konferansen.|||FAGUS!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankStaudegras langs fortauSpørsmål:Vi planlegger planting av staudegras og stauder i en stripe langs  et fortau. Bedet er ca. 80 meter langt og bare 70 cm bredt. I  fl ere år har vi hatt løk og sommerblomster her, men nå planlegger  vi å bytte til stauder. Det er sol\/skygge og relativt tørre  forhold (etablert dryppvanning til sommerblomstene). Noen  steder langs stripen er det store trær som stjeler vann\/næring  og gir vandrende skygge. Vi ser for oss å bruke et staudegras  som hovedplanteslag for å gi et sammenhengende uttrykk.  Graset må stå godt og være transparent, i hvert fall i toppen.  Videre må det være robust, hardført nok, etablere seg raskt og  dekke godt. Ut ifra erfaring, resultater fra forsøksplantingen  med staudegras i planteskolen NMBU og beskrivelser vurderer  vi følgende: Molinia caerulea‘Dauerstrahl’\/’Overdam’\/ ‘Edith  Dudszus’, Sesleria heufleriana og Deschampsia cespitosa‘Goldschleier’.Tror du ett eller fl ere av disse vil fungere som hovedplanteslag,  er noen bedre enn andre, eller har du andre forslag?Svar frå FAGUS-rådgjevar Torunn Hovland Ljone:Av dei grasa du nemner, vil eg tilrå dei tre sortane av Molinia.  Sesleria heuflerianahar meir knappeliknande aks og har  gjerne ikkje det transparente uttrykket. Deschamsia caespitosa‘Goldschleier’ vil høva godt i høve til form og uttrykk,  men den spreier seg lett med frø, om det er opne flater i  nærleiken.Molinia caerulea‘Dauerstrahl’ og ‘Edith Dudszus’ er ganske like  i vekstform og vil begge høva godt i denne samanhengen. M.  caerulea ‘Edith Dudszus’ er litt høgre og har mørkare aks enn  M. caerulea‘Dauerstrahl’. Begge får aks i juli og har vakker  haustfarge. M. caerulea ‘Overdam’ kjenner eg lite til enno, men  eg har sett han i forsøksplantinga på Ås. Det kan sjå ut for at  han har noko meir stivt opprett vekst enn dei to andre, men  han vil sikkert fungera godt.Eit anna gras som kan vurderast, er Stipa calamagrostis (syn.  Achnatherum calamagrostis). Dette er 70 cm høgt, med aks 110  cm. Aksa kjem alt i juni. Då er dei lette og transparente. Utover  ettersommaren og hausten vert dei meir duskete, men dei står  fi nt like til ut i november. Graset er hardført og dannar lett  overhengande tuer.Sporobolus heterolepisville òg høva godt. Grastua er 30 cm  høg. Aksa, som kjem i juli, sit på 70 cm lange strå og er svært  lette og transparente. Arten vil ha lett, steinete jord og full sol.  Men dette graset er lite utprøvd hjå oss. Me har overvintra det  kun ein sesong og har difor for dårleg grunnlag til å seia om  dette er robust nok for vårt klima.Trærs forventede levealderSpørsmål:I forbindelse med et skoleanlegg skal en rekke treslag merkes  med forventet høyde og levealder samt herdighet. Sortslista sier  ikke noe om levealder, så det hadde vært fi nt om du kunne  svare meg på dette.Svar fra FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad:Det er vanskelig å angi alder. Det kommer an på hvor trærne  skal plantes og hvor stort rotvolum de kommer til å få. Gatetrær  lever normalt kortere enn park- og hagetrær.  Du kan fi nne lister over trærnes alder i fl ere bøker, blant annet  VAT 03 (kun noen gatetrær) og boka «Trær i Norge» av Olav  Skard.Generelt sett og under gode forhold kan du regne med følgende:  Rasktvoksende trær som selje, or, osp og bjørk ca. 80-100 år.  Middels rasktvoksende trær som bøk og spisslønn ca. 200 år.  Eik kan bli mer enn 500 år.Trær som er podet, blir ofte ikke så gamle som når de ikke er  podet.Trærnes alder er basert på følgende litteratur og tilpasset  norske forhold:Randrup, T.B.; Poulsen, L.; Holgersen, S. VAT 03, Verdisetting  af træer. ISBN 87-7387-0323  Skard, O. 2002. Trær, røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget.  ISBN 82-529-2636-3.park & anleggMedieplan 2018park & anlegg i 2018UtgaveMaterialfristUtgivelsesdatoTema110. januar2. februarGrøntanlegg om vinteren27. februar2. marsSkoler og lekeplasser37. mars6. aprilTrepleie, skjøtsel og vedlikehold411. april4. maiNaturstein og faste belegninger59. mai1. juniVeger, samferdsel og turistmål66. juni29. juniVann i anlegg – blå-grønne løsninger78. august31. augustIdretts- og aktivitetsanlegg85. september28. septemberByenes uterom – torg, plasser og parker910. oktober2. novemberKirkegårder, gravplasser og minnesteder1014. november7. desemberMøblering, kunst og belysningLes gjerne park & anlegg digitalt – på datamaskin, lesebrett eller mobiltelefon. Se www.parkoganlegg.nofor nyheter, informasjon om abonnement og annonsering. Har du tips om saker vi bør skrive om, ta kontakt  med redaktør Ole Billing Hansen på telefon 48075641 eller oleb@gartnerforbundet.no.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERINFRARØD PUNKTVARMERLimaco i Holmestrand har fått importen av infrarød punktvarmer fra Bison Products i England,  melder fi rmaet. RedRad Swivel Head er en fl yttbar Quartz infrarød punktvarmer. Den sies å  utkonkurrere alt annet på markedet. De små, trillbare varmeenhetene er utstyrt med en  refl ektordesign som gir effektiv punktvarme opp til seks meter. Den har totrinns varmeregulering  1,5 eller 3 kW, og fi nmasket frontbeskyttelse for sikker bruk på publikumsområder.  Punktvarme er effektiv der den treffer, inne eller utendørs. RedRad er utstyrt med svingbart  hode for å kunne styre varmeeffekten mot objekter, personer, tørking av maling, lim, lakkfl ater,  og som innen- og utendørs tilleggsvarme, for eksempel i verkstedtelt, konteinere eller på  feltreparasjoner ute.Punktvarmer en er tilpasset 230V, 1-fas. Den er 82 cm høy, 59 cm bred, og dybden er 66 cm.                      NYUTVIKLET LØSNING FOR GRØNNE TAK – PILOTPROSJEKTER ETTERLYSESDe tre leverandørene Leca Norge, Bergknapp og Multiblokk har i samarbeid utviklet en ny løsning for fordrøyende tak. Løsningen  markedsfører de nå i partnerskapet de kaller «Urbane Uterom». Leverandørene etterlyser pilotprosjekter. - Vi vet at løsningen virker,  men trenger fl ere prosjekter å vise til, sier markedsdirektør Rune Eliassen i Leca.For å komme i dialog med byggherrer og andre med interesse for innovasjon oppfordret leverandørene til et besøk på standen under  fagmessen Bygg Reis Deg i oktober. Den som ikke hadde anledning da, oppfordres til et besøk på nettsiden.  Grønne tak kan bidra til å redusere fl omproblemer forårsaket av klimaendringer. De har god fordrøyningseffekt, reduserer avrenningsintensiteten  og forsinker og holder tilbake vann. I tillegg byr de på trivelige og anvendelige økologisk grønne lunger i byområder.  Den nye løsningen er basert på løs Leca som har et plantedekke, gjerne av bergknapp-arter – planter som har stor evne til å magasinere  regnvann. Flaten kan imidlertid også dekkes av et permeabelt belegg eller en kombinasjon av planter og permeabelt belegg.  Regnvannet blir lagret i den knuste Lecaen, som så slipper det langsomt ut til avløp. Multiblokk har utviklet en svært lett prototype  permeabel belegningsstein til bruk på fordrøyende uterom.Bergknappmattene suger opp regnvannet, noe fordamper gjennom planten og noe siger sakte ned i underlaget og går mot sluk.  - Frodige, grønne tak skaper levende biotoper for fl ere truede arter, som humler og sommerfugler. Takene trenger ikke å være sammenhengende  fl ater. Sedum-matter kan også dekke forhøyninger, og kan gjerne kombineres med gras, blomster, busker og trær, sier  Bengt M. Tovslid i Bergknapp.Kilde: Fremtidens byggenæring 10. oktoberFOTO: DAG EIVIND GANGÅSJOHN DEERE 4049R OG 4066R4R-serien av John Deere er relativt små traktorer, men de kan  leveres med mange av de fi nessene man fi nner på de større  søsknene, opplyser Felleskjøpet. Antall hestekrefter fra «common  rail» dieselmotorene tilsvarer omtrent de to siste sifrene i  modellbetegnelsen, og den største motoren har partikkelfi lter, men  ellers er det meste likt. De har blant annet løsninger som justerer  kjørehastigheten til motorbelastningen for optimal ytelse uten fare  for å kvele motoren, og transmisjonens respons blir også justert  etter arbeidsoppgaven. Cruise-kontroll tilsvarende dem man fi nner  på biler er standard, og farten kan justeres i trinn på 0,1 km\/t.  Løftekapasiteten er på 1420 kg, og man kan styre eventuelle  front- og midtmonterte redskaper med en joystick med 3.  funksjon, slik at man for eksempel kan styre en multifunksjonsskuffe  med blant annet løft\/senk, tømme og gripe. Hydraulikken  kan også styres fra utsiden. Dessuten kan traktoren også kjøres  fram og tilbake med trykknappkontroller på bakskjermen, slik at  man slipper å løpe inn og ut for å få koblet til utstyr.Trepunktsfestet kan for øvrig presse nedover med et trykk på drøyt  225 kg, slik at redskap kan presses gjennom hard jord og lignende.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                ANLEGGSGRUPPEN AS BLIR IMPORTØR AV TROMBIA  FEIEREDSKAPERDet finske firmaet Snowek Oy produserer redskaper for  vedlikehold av veier, blant annet til snøfjerning og feiing.  Anleggsgruppen AS blir norsk forhandler av Trombia-redskapene,  som i juni i år ble verdens første feieredskap uten vann til  å oppnå høyeste nivå i en europeisk PM10 veistøvtest.  Anleggsgruppen vil ta seg av salget av Trombia-produktene i  Norge, heter det i en pressemelding. Den første modellen som  kommer hit til landet er den 2,24 meter brede Trombia 220.  Den er beregnet til frontmontering på redskapsbærere fra ni  tonn og oppover. I løpet av 2018 vil en mer kompakt modell  for mindre redskapsbærere bli introdusert på det norske  markedet.- Vi er svært fornøyde med å presentere vår første eksportavtale  for Trombia-innovasjonen – vårt fl aggskip innen nordisk  veivedlikehold. Norge er som skreddersydd for Trombia på  grunn av de utallige veitunnelene, der det ikke er mulig å  bruke vann ved feiing om vinteren. Feieredskapen har vært i aktiv bruk i to år nå i Finland, og etter å ha oppnådd  topp-plassering i PM10-testen i juni, vil vi nå inngå fl ere  eksportavtaler i Norden og etter hvert i Nord-Amerika, sier  Antti Nikkanen, administrerende direktør i Snowek.Foto: Ole Billing Hansen                                                NY AVFALLSBEHOLDER FRA RØROS PRODUKTER  TIL KILDESORTERINGI Konsis-serien lanserer Røros Produkter AS nå avfallsbeholderen  Koti, en stilig beholder med toppinnkast for kildesortering,  fortrinnsvis innendørs, men den kan også brukes utendørs  på skjermede områder, bare man unngår ekstreme korrosjonsmiljøer.  Koti avfallsbeholder er en slank og robust beholder i  stål til 60 liters plastsekk. Den er lakkert i antigraffi ti, grå  pulverlakk som standard. En innfelt stållist i sidene kan  lakkeres i kontrasterende RAL-farge tilpasset omgivelsene, for  helhetlig design eller for universell utforming i forbindelse med  kildesortering. Koti fi nnes også som frittstående askebeger  utendørs og da med avansert, selvslukkende løsning.  Alle materialene i beholderen er resirkulerbare og tilfredsstiller  Svanemerkets krav til metaller i innendørs og utendørs møbler.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                IMPORTERER NY LASTER UNDER 20 HKElmaas AS i Lier har begynt å importere tyske hjullastere fra  Thaler Gmbh, skriver fi rmaet i en pressemelding. Thaler har  særlig to interessante modeller under 20 hk-grensen. De er  dermed fritatt for årskontroll og maskinførerbevis. Med  tipplast på over 1200 kg dekker maskinene behovet for  mange bransjer.                      Thaler Gmbh er familieeid, ligger nær München, har  produsert maskiner i 20 år og er en stor tysk leverandør. De  produserer og monterer hjullastere fra 1,5 til 3 tonn hjemme  i Tyskland. I tillegg til vanlige hjullastere har de også tre teleskop-  lastere. Thalers maskiner er kjennetegnet ved stor  løftekapasitet og oljeytelse. Dette gjør maskinene til  multimaskiner som kan håndtere forskjellige redskaper, slik  som snøfreser, feiekost m.m.  Elmaas AS vil i tillegg til Thaler også føre et utvalg av  redskaper og utstyr for anleggsbransjen.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                NYE ITALIENSKE KRATTKNUSERE FRA MASKIN  IMPORTØRENKrattknuserne fra Zanon har ankommet Norge, skriver  Maskin Importøren AS i en melding. De er effektive  redskaper for å rydde bort skog og kratt. Med sterk  stålstruktur og en stor rotor med hammere er det en  smal sak for maskinen å knuse vegetasjon, kvister og  stokker på opptil 30 cm tykkelse. Krattknuserne for  traktormontering er produsert i Italia og kommer i  størrelser fra 1,2 til 2,5 meters arbeidsbredde.Foto: Ole Billing Hansen                                                NYTT TERRASSESYSTEM FRA ROCKWOOLEnkel og rask utlegging, høy belastningsevne og god brannsikkerhet. Det er de viktigste egenskapene i det nye terrassesystemet  basert på en tre-i-en-løsning for isolering av tak, melder Rockwool. Systemet heter TOPROCK Terrace System og ble i oktober  lansert på det nordiske byggmarkedet.                      Stadig fl ere boligeiere ønsker å lage takterrasse for å utnytte kvadratmeterne best mulig. Med lanseringen av det nye terrassesystemet  er Rockwool den første leverandøren av et komplett takterrassesystem laget av mineralull som tåler persontrafi kk eller  permanente belastninger, som møbler eller plantekasser. I tillegg gir steinull bedre lydisolering, slik at man ikke hører skritt fra terrassen  inne i boligen.Det nye terrassesystemet er en kostnadseffektiv løsning for isolering av fl ate tak. Systemet er en videreutvikling av den eksisterende  TOPROCK CFT-løsningen for takisolering. Med dette systemet er det enkelt å bygge energieffektive tak der fallet blir skapt ved  hjelp av isolasjonen. Det nye systemet består av tre deler: lameller som gir fall, en underlagslamell og en trykkfordelende topp-plate,  som raskt og enkelt kan plasseres på en takfl ate. Systemet er enkelt uten mye forarbeid, og det sparer tid og effektiviserer arbeidsprosessen.  Det blir levert samlet på en miljøpall som inneholder en komplett leveranse for et bestemt antall kvadratmeter. Dette  minimerer mengden avfall og gjør utleggingen effektiv. Miljøpallen er laget av isolasjonsmateriale, så alt som blir igjen etter monteringen,  er en resirkulerbar beskyttelsesfolie. Dessuten er systemet uorganisk, noe som gir en holdbar og bæredyktig løsning.  På grunn av steinullens brannegenskaper behøver ikke takterrassen å bli brannsikret med andre materialer. Dette bidrar til en  effektiv arbeidsprosess både ved rehabilitering og ved nybygg.Foto: Ole Billing Hansen                                                ROBOTGRESSKLIPPERE FOR PROFESJONELL DRIFT  AV GRØNTAREALERHusqvarna lanserer to modeller for drift av grøntarealer. Målet  er bedre gressplener, bærekraftig drift, lavere kostnader og  tidseffektivitet, skriver fi rmaet i en melding. Den nye 500-serien  Husqvarna Automower® bygger videre på eksisterende  robotgressklippere, men med en rekke nye funksjoner tilpasset  profesjonell bruk. Det er kraftige maskiner som takler store  gressfl ater opptil 5 000 kvm., bratte skråninger med opptil 45  prosent helning og fl ater på opptil 208 kvadratmeter per time.  Lydnivået er lavt (58 dB(A)), noe som betyr at de kan klippe  døgnet rundt uten å forstyrre omgivelsene.                      De nye robotgressklipperne er utstyrt med Automower®Fleet  Management System, som er kompatibelt med Husqvarnas  nettbaserte skytjeneste Fleet Services – en tjeneste som gjør  det mulig å jobbe smartere og mer effektivt. Maskinene  overvåkes i sann tid og blir fjernstyrt via data, nettbrett eller  smarttelefon. Dermed kan tid frigjøres til mer avansert arbeid.  Et ubegrenset antall robotgressklippere kan kobles til systemet.  Begge modellene i 500-serien er utstyrt med en sensor for  trådløs tilkobling, og operatøren får enkelt oversikt over status  og geografi sk posisjon. Han eller hun kan fjernstyre innstillinger  som klippehøyde, start, stopp og strømsparingsmodus, samt  få gressklipperen til å returnere til ladestasjonen. Husqvarna  Fleet Services inkluderer også en vedlikeholdsplanlegger som  gir beskjed om når det er tid for service, noe som reduserer  risikoen for uventet driftsstans. En nettportal er tilgjengelig for  tekniker og arbeidsledere, og det fi nnes en mobil-app som kan  brukes av operatører ute på jobb.Husqvarna Automower®520 er optimalisert for gressplener på  opp til 2200 m2, mens Husqvarna Automower®550 kan klippe  en flate opp til 5000 m2. Modell 550 har også raskere kjørehastighet  og er utstyrt med ultralydsensorer, noe som gjør at den  sakker farten ved hind re for å unngå harde støt. Begge modellene  kommer med tyveribeskyttelse og mulighet til å spore  maskinen.Foto: Ole Billing Hansen                                                WÜRTH MED DØGNÅPEN BUTIKKWürths nye konsept med  døgnåpen butikk er en realitet.  Den første WüCon selvbetjente,  døgnåpne butikken er  plassert rett ved siden av  Würth på Økern i Oslo, og alt  tyder på suksess, skriver  fi rmaet i en melding.  Markedssjef Kari Helene  Hagen sier at dette er et tiltak  Würth Norge setter i gang for å  gjøre det enklere for fagfolk å  gjøre en god jobb. Et tverrsnitt  av Würths sortiment er representert, slik som verktøy, festemateriell, kapp, slip og  bor, kjemi og HMS. Vareutvalget skal analyseres med jevne mellomrom, og vil bli  tilpasset behovet.                      Würths konteinerbutikk er ubemannet, og fagfolk bruker utlevert nøkkelkort fra  butikken for å låse seg inn og for å registrere varer for betaling. Framgangsmåten  er slik: Døren i konteineren låses opp med kort, og varene legges i pose. Produktene  er merket med RFID-etiketter, og når man forlater konteineren, blir de  automatisk registrert. - Skjermen kan brukes til merking av ordre med navn eller  prosjektnummer, forklarer prosjektleder Are Sparby. - Det er ikke nødvendig å  skanne inn alle produktene, det er bare å klikke OK to ganger, så er det rett ut på  jobb igjen, forteller han.- Vi mener det er behov for en døgnåpen selvbetjeningsbutikk. Det er mange  dyktige fagfolk på jobb dag og natt. De skal ha valgmuligheten, alle har ulike  behov, og vi tilpasser oss markedet. Dette er et fi nt tilskudd til Würths øvrige tilbud  med ekspresslevering, 49 butikker sentralt plassert over hele landet, nettbutikk og  350 selgere som er ute i felt, sier Sparby.FOTO: DAG EIVIND GANGÅSAVANT E6 FRA FELLESKJØPETFor et års tid siden lanserte       Avant sin første helelektriske       kompaktlaster under navnet       e5. Nå lanserer de en versjon       som på de fl este områder er       helt lik e5, men i stedet for       blybatterier har den nye e6       Litium-Ion-batterier og opptil       fem timer brukstid på én       ladesyklus. Ifølge Avant skal a6       ha dobbelt så lang brukstid       under middels og hard       belastning som «lillesøsteren».       En annen fordel med de mer moderne batteriene er at de er raskere å lade. Man       kan enten lade e6 med en integrert lader over det vanlige 220V-anlegget med 16A,       noe som tar inntil 6,5 timer. Alternativene er å kjøpe egne ladestasjoner på 400V,       enten med 16A eller 32A, der den første lader opp på to timer, mens den andre tar       én time.                      Legg også merke til stubbefreseren som påmontert. Det er en ny modell som       skal være prisgunstig og effektiv, med utskiftbare slitedeler, fl eksibelt og       vibrasjonsdempende oppheng, og trygg i bruk.|||Reiseindtryk fra Hardanger og Voss!!!JUBILEUM       Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. november 1917 7. aarg. Nr. 21Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. november 1917 7. aarg. Nr. 21Vore kirkegaarde– et besøk på Rosendal anno 1917        TEKST: PARKSJEF INGER HILMERSENFOTO: MAGDALENA CHLOSTA OG INGER HILMERSEN        Der læses ikke saa sjelden i pressen utover landet misnøie med  vore kirkegaarde og deres tilstand. Man hører stadig om  «vildnis», overgrodde graver o. s. v. Og i det store og hele taget er  dette en berettiget kritik.Det at smykke de dødes graver er en gammel og meget pen  skik, som bør holdes i ære. Det er jo en symbolistisk tanke dette  at smykke de bortgangnes baarer og gravsteder med blomster.  En velluktende blomst er jo symbolet paa noget rent og fredelig  og ved det at man pynter den bortfarendes baare, saa ser man  deri at den døde gaar til et fredelig sted, fri for denne verdens  sorger. Derfor vil uvegerlig de samme følelser melde sig, naar  man vandrer paa en vakkert holdt kirkegaard, hvor pent vedlikeholdte  graver peker en imøte.Men det er desværre ikke alle steder kirkegaardene er i den  forfatning de bør være. Og særlig paa landsbygden er det ofte  misserabelt. Der ser man almindeligvis gravene ligge helt overgrod  av ugræs, næsten jevnet med jorden. Gravene er ofte planløst  gravet her og der uten det mindste stil eller orden. I mange  byer er det jo bedre, men ogsaa her mangler det adskillig. Kristiania  er jo som det sig hør og bør, en av de bedste i denne retning  og der ofres da ogsaa aarlig store summer av kommunen for at  holde kirkegaardene i orden. Der hvor kirkegaarden ligger  indenfor byens grænser, tjener den som oftest ogsaa som park og  da er der jo end mer grund til at ofre penger paa deres vedlikehold.  Som oftest er det jo mangel paa fagmæssig opsyn, som gjør  at kirkegaardene forfalder og ligger som en vildnis. Tidligere, da  her ikke var f. eks. herredsgartnere i bygderne, var det jo vanskelig  og forholdsvis dyrt at faa kyndig hjælp. Men nu, naar der  stadig oprettes herredsgartnerposter, skulde det ikke være vanskelig  at ofre noget paa kirkegaarden. Vi mener at dette bør være  en av herredsgartnerens opgave at sørge for at stedets kirkegaard  holdes i anselig stand. Men der maa ogsaa faglig bistand til skal  det bli til noget. Vi hadde isommer et godt bevis paa hvordan det  gaar, naar kirketilsynet skal greie op paa en kirkegaard uten at ta  en sakkyndig med paa raad.Av Ibsens digt Terje Viken kjender alle Fjære kirkegaard ved  Kragerø*. Kirkegaarden ligger omkring den gamle stenkirke straks  utenfor Kragerø og er efter sagnet den fjerde kirke som blev bygget  i landet. Kirkegaarden er beplantet helt rundt og delvis indi med  lindetrær. Disse var like til ifjor store, prægtige trær og gav hele  kirkegaarden et usedvanlig vakkert og imponerende utseende. Paa  billedet faar man da ogsaa indtryk av hvor lunt den gamle, erværdige  kirke ligger omkranset av disse prægtige trær. Men her, som saa  mange steder, trængte trærne en regulerende haand, idet de sine  steder skygget vel meget for gravene. Amtsgartneren blev da  pligtskyldigst tilkaldt. Han var der et par dager og viste, hvordan  man skaansomst skulde behandle trærne for at kirkegaarden kunde  beholde sit gamle, koselige præg. Men om forladelse: da «rette»  vedkommende kom til, fandt man at det gik for smaat at utføre en  ordentlig, forsvarlig beskjæring og gav saa ordre til at man skulde  beskjære trærne saadan som hosstaaende fotografi viser. Amtsgartneren  var da ikke tilstede og hadde ikke mer med det at gjøre.Gartner Henriksen og frue i et valnøttre.Den som saa kirkegaarden isommer kunde græde blod over  saadan vandalisme. Heldigvis er det lindetrær, som taaler en saadan  behandling, men der gaar en menneskealder før trærne blir saa  stolte som de var. Og ikke nok med det, men der maa jo nu meget og  sakkyndig arbeide til for at trærne skal danne pene kroner og ikke bli  nogen søiletrær som venstre side av billedet viser tegn til.Nu, saa ilde er det heldigvis ikke overalt og vi skal da se litt  nærmere paa Kristiania kirkegaarde som bør og ogsaa er mønsteranlæg.Den ældste og ærværdigste er den gamle «Vor Frelsers gravlund»,  som ligger omtrent midt i byen og derfor samtidig er en prægtig  park. Den kunde for 3-4 aar siden feire sit hundrede aars jubilæum.  Vor Frelsers gravlund har en rigdom av store, prægtige løvtrær, som  danner herlige alleer paa kryds og tvers. Omtrent midt paa kirkegaarden  er der et litet vakkert parkanlæg, hvor vore store digtere – Ibsen  og Bjørnson – hviler. Wergeland, Stang og mange andre av Norges  bedste sønner er stedt til hvile under Vor Frelsers gravlunds prægtige  trær. Til gravlunden er knyttet et noksaa stort gartneri og den  samlede arbeidsstok kan til sine tider av aaret gaa op til 120 mand  – gartnerne iberegnet Forstanderen – hr. Arnesen –, som snart i 20  aar har været knyttet til gravlunden, har forstaat at holde den i en  pen stand paa høide med tidens krav.Som et synlig bevis paa hvad kirkegaardene kræver av mandskap  i den travle tid, bringer vi et billede av arbeidsstokken ved  denne gravlund.Dette var den ældste.Den yngste er Vestre gravlund, hvor forstander Alf Lundh residerer.  Vestre gravlund er anlagt av gamle Abel Bergstrøm for ca. 15 aar  siden. Den er jo ikke ordentlig tilvokset endnu og vil derfor med  tiden vokse sig penere og penere. Man lægger forresten allerede nu  merke til de 3 paralelle, side om side løpende poppelalleer, der fører  til kapellets hovedindgang, som noget særlig imponerende. De  smaa «parkgravsteder» rundt kapellet i egte renæssancestil er  meget morsomme. Rundt krematoriet er den saakaldte urnelund,  anlagt av bygartner Marius Røhne. Dette er noget nyt hos os og  virker avvekslende fra det øvrige anlæg. Som noget nyt kan nævnes  at der rundt græskantene er anbragt tynde jernbaand for at holde  græskantene skarpe. Dette er meget praktisk, et uøvet øie blir ikke  oppmerksom paa det og det letter vedlikeholdet betydelig.Hele gravlunden var isommer holdt i en ypperlig stand og fortjener  hr. Lundh til al ære.Fra vest tok vi en tur til øst, til Østre gravlund. Vi kom dit med  noksaa store forventninger, da vi allerede paa forhaand hadde hørt  tale om den pene Østre gravlund.Ogsaa her er hovedindtrykket de lange alleer av de forskjelligste  slags trær, fra rogn og bjerk, til gran og furu. Forstanderen – hr.  Kiserud – har fundet paa at plante et utal av alle mulige slags busker  indimellem gravstederne, hvor der fi ns en liten aapen plass. Det er jo  saa, at paa denne kirkegaard hjemfalder gravstederne langt oftere  end ved andre av byens kirkegaarde. Der blir da stadig en mængde  ledige plasser, hvor der saa plantes en busk eller to. Ved at gjennemføre  dette, var der opnaad et særdeles heldig, koselig helhetsindtryk.  Østre gravlund er forresten en hel liten botanisk have med et utal av  de forskjelligste naale- og løvtrær, hvor vore anlægsgartnere meget  godt kan øke sin viden om disse ting.Byen kan være tilfreds med sine kirkegaarde og disses forstandere,  som har forstaat at skape noget vakkert ut av anlæggene.  Budgettet for Kristiania samtlige kirkegaarde er paa ca.  300 000 kroner med en indtægt paa ca. 175 000 kroner.  Vi vil anbefale landets øvrige kommuner at ta eksempel efter  Kristiania og sørge for at disse fredede steder ser skikkelig ut.  Der mangler mange steder meget paa at saa er tilfældet. * Korrigering i Nr. 22: Det er selvfølgelig helt unødvendig at gjøre opmerksom paa  at trykfeilsdjævelen i forrige nr. hadde lagt Fjære kirkegaard til Kragerø istedetfor til  Grimstad. At Terje Vikens grav ligger ved Grimstad vet vi alle, saa dengang var  nævnte fyr uheldig med sit vovelige spil!«HAVEN VED DET GAMLE BARONI ROSENDAL ER IKKE ALENE EN AV DE  ÆLDSTE OG INTERESSANTESTE I LANDET, MEN VISTNOK DEN, SOM BEDST  HAR BEVARET SIN ALDERDOMMELIGE OG STILFULDE KARAKTER.»CARL W. SCHNITLER«OG VI VIL INDERLIG HAAPE, AT DEN SVÆRM AV ANLÆGSGARTNERE,  SOM NU DUKKER OP, AT DE VIL STUDERE SIT FAG GRUNDIG...  OG BE DEM STUDERE SCHNITLERS «NORSKE HAVER»H.K.Gartner Henriksen og frue i et valnøttre.|||Mekanisk planting av løk i Oslo!!!BEDRIFTSOMTALE          Parks gave til byen var en gigantisk blomsterbukett – godt synlig fra bryggepromenaden.Mekanisk planting av løk i Osloi Bjørbekk & Lindheim AS           På oppdrag fra Bymiljøetaten i  Oslo kommune plantet Verver  Export den 12. oktober i  samarbeid med Vaktmesterkompaniet  24.000 krokusløk  på Kontraskjæret.           TEKST OG FOTO: TOR JØRGEN ASKIM          På grøntarealet mellom Rådhusgata og  Akershus festning ble det lagt fire  brede striper med løk i plenen ved  siden av stien som fører inn til  området.Arbeidet ble utført i løpet av en halv  dag, og plenen var tilsynelatende i  nærmest original stand etter at jobben  var utført. Mens plantingen pågikk,  fant operatøren ut at det gamle  festningsverket fortsetter under jorda  utover det som er synlig. Men store  stein hindret ikke den robuste  plantemaskinen i å utføre løksettingen.Vi gleder oss til krokusblomstring i  blått til våren, heter det i en melding fra  den nederlandske løkeksportøren. Jåttå barnehage fikk Stavanger kommunes byggeskikkprisStavanger kommunes byggeskikkpris for 2017 er tildelt Stavanger eiendom ved  arkitekt Inger Lise Faltinsen og oppdragsgiver Stavanger kommune for Jåttå  barnehage. Barnehagen er planlagt med 16 avdelinger og er den største kommunale  barnehagen i Stavanger som ikke består av midlertidige modulbygg. I dag har  den 230 barn fordelt på 16 avdelinger. Ordfører Christine Sagen Helgø overrakte  prisen under en høytidelig seremoni på Ledaal fredag 20. oktober.Årets tema for byggeskikkprisen var «Gode b ygninger og steder for barn og  unge». Juryen melder om stort engasjement. Den mottok i alt 20 kvalifi serte forslag,  og av disse var følgende fi re prosjekter nominert til årets pris: Tasta skatepark,  Ajaxparken, St. Petri menighetshus og Jåttå barnehage.I juryens begrunnelse for tildeling av prisen til barnehagen heter det blant annet:  «Fellesrommet gir mulighet for alt det som krever ekstra plass, og ved å stenge det  av, kan det leies ut til andre når barna har gått hjem. Med en stor barnehage følger  mange kollegaer. Dette gir blant annet et sterkt faglig miljø, fl eksibilitet og robusthet  i den daglige driften.Bygget er plassert med fasade i gateløpet, og åpner seg opp mot friområder og  sola i sørvest. Parkering er lagt under bygget for å frigjøre arealer på bakkenivå til  uteopphold. Utearealet er på hele 11 dekar. Her er det opparbeidet forskjellige  lekeområder med faste elementer og beplantning som utfordrer både motorikken  og fantasien hos barna. Og rett over gjerdet ligger et stort friområde som gir fl otte  turmuligheter for små og store føtter.»  Kilde: www.stavanger.kommune.no|||Lærlingsamling i Trondheim og Drammen!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETBowling og pizza i Drammen.Pizza og bowling i TrondheimLærlingsamlingi Trondheim og DrammenSOA arrangerte nylig «Obligatorisk samling for nye lærlinger» i Trondheim og Drammen.  Det skulle bli en innholdsrik dag for de vel 45 frammøtte  lærlingene og lærekandidatene.                                      TEKST: LINE STENBRENDENFOTO:  SOASamlingen startet med en deilig lunsj.  Lærlingene og lærekandidatene ble bedre  kjent med fagkonsulentene i SOA, som  vil følge dem gjennom læretiden i samarbeid  med lærebedriften.                                              En rekke aktuelle temaer som har med  læretiden å gjøre, ble gjennomgått under  samlingen.                                              På agendaen sto blant annet gjennomgang  av ny ko mpetansebok og ny  SOA-hjemmeside, hvor alle fi kk testet og  logget seg inn på de nye portalene. I  Trondheim fortalte representanter fra  Fellesforbundet om plikter og rettigheter  i arbeidslivet, og om hvordan arbeidslivet i Norge er organisert.  Dagen ble begge steder avsluttet med  bowling og pizza. Konkurranseinstinktet  og engasjementet var på topp, så dette  tegner godt for entusiastiske, framtidige  fagarbeidere!|||Ny hos Tress sport & lek!!!NYTT OM NAVNNy hosTress sport & lekOle Eidsheim har begynt hos Tress          sport & lek. Ansvarsområdet er          marked\/prosjekt innenfor utemiljø          og sport. Eidsheim har tidligere          jobbet som prosjektleder i Gravdal          hage & anlegg og Milas. Landskapsingeniørenes fagdagNorske Landskapsingeniørers Forening (NLI) inviterer  medlemmene til fagdag på Scandic Helsfyr fredag  9. februar. Av programmet framgår det at de to  temaene Stein og Miljø dominerer dagen. Foredragsholdere  er Monica Sander fra Beer Sten, Tore Edvard  Bergaust fra NMBU samt Dan Paulsen og Terje  Laskemoen fra Bymiljøetaten i Oslo kommune.  For nærmere info rmasjon – se NLIs hjemmeside  www.ling.no. EU forlenger godkjenningsperioden for glyfosat med fem årGlyfosat er aktivstoffet som inngår i en rekke  preparater som brukes mot ugras.  Produkter som inneholder stoffet er det  mest brukte av alle plantevernmidler i  Norge. Ifølge Mattilsynet lå den årlige  omsetningen i årene 2007-2011 i snitt på  300 tonn. Totalomsetningen av plantevernmidler  var i samme periode gjennomsnittlig  750 tonn.Det var i EUs appellkomité saken ble  stemt over den 27. november. Medlemslandene  deltok med representanter på politisk  nivå, noe som understreker hvor mye  politikk det har gått i saken. Tyskland, som  tidligere har stemt blankt, sørget denne  gangen for et så vidt kvalifi sert fl ertall.  Frankrike og Italia stemte begge mot en ny  forlengelse. Kort tid etter at det ble klart at  det ble forlengelse, uttrykte begge landene  at de ønsker å jobbe med å fi nne alternativer  til glyfosat og et forbud i eget land.Det er ikke første gang EU har stemt  over den videre skjebnen til glyfosat i  Europa. Saken har utviklet seg til å bli  svært betent, og motstandere har mobilisert  underskriftskampanjer og demonstrasjoner.  Striden handler i stor grad om  glyfosat er helseskadelig eller ikke. Verdens  helseorganisasjon (WHO) konkluderte i  2015 med en mulighet for at det er kreftfremkallende,  mens blant annet EFSA  (European Food Safety Authority) landet  på motsatt konklusjon. Den nye godkjenningen  ble bare gitt for fem år. Ved utløpstiden  i desember 2022 er saken sannsynligvis  igjen et politisk brennbart tema i EU.||||||"},{"id":506,"name":"park-and-anlegg 2017 09","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567426.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/park-and-anlegg_2017_09.zip","identifier":"park-and-anlegg_2017_09.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/park-and-anlegg_2017_09","introduction":"N\u00e5r denne utgaven av park & anlegg foreligger ferdig trykt, er det bare fem dager igjen til \u00e5rets store begivenhet...","is_free":"1","article":"N\u00e5r denne utgaven av park & anlegg foreligger ferdig trykt, er det bare fem dager igjen til \u00e5rets store begivenhet...","is_flipper":"false","issued_date":"November 10, 2017","issued_number":"9-2017","update_time":"2020-09-17 11:25:32","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/park-and-anlegg_2017_09","content":"Hjem!!!|||||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN3. NOVEMBERMykorrhiza – den usynlige støttespillerenKurs i Italia om trærnes biomekanikkGreinstumpen kan få stå – men skal fjernes seinereDen majestetiske Kopås-eika kan få stå i enda mange årRegnvann får trær til å trivesKartlegging av Phytophthora ramorumGamle hager i Stavanger: MunkehagenOransjerienes historieViktorianske veksthus i West Dean GardensUtprøving av stauder- Avfallet skal under bakkenOrganiske avfallsmaterialer i grøntanlegg og anleggsjordPrestegårdshagen i Spydeberg er Årets grønne parkAnleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år (I)Betongblokkene takler pressetHave & Landskab 2017 med ny besøksrekordBuskprosjektet – bruk busker bedre!Møblering av utearealet på Frogner skoleFredrikstad feiret 450 årBærekraftig design og grå-grønne løsningerEt avslag med konsekvenserRekordmange Østfold-elever vil bli anleggsgartner        Forsiden: Den gamle Kopås-eika i Enebakk fikk trepleie tidligere i år. Foto: Knut A. ThorvaldsenFASTE SPALTER:Leder: Grøntanleggssektoren er en messe verdFra innskuddene i FAGUS SpørsmålsbankNytt fra norske uteromProdukter og tjenesterNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: Reiseindtryk fra Hardanger og VossBokomtale: Optimal gjødsling av planterTil minne: Morten R. GrindakerNytt fra SOAInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 09\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16|||||||||Leder!!!LEDERGrøntanleggssektoren er en messe verdNår denne utgaven av park & anlegg foreligger ferdig trykt, er det bare fem dager igjen til årets store begivenhet for norsk grøntanleggssektor – fagmessen på Norges Varemesse i Lillestrøm. Til messen har redaksjonen produsert et rekordstort blad. Mange annonsører har ønsket å være synlige i messeutgaven, og dette kommer leserne til gode i form av omfattende redaksjonelt stoff.Vi er inne i en tid av året hvor anleggsgartnerbransjen og parkforvaltningene kanskje har muligheten til å puste litt roligere. Det bør gi tid og anledning til å lære noe nytt, få demonstrert det nyeste innen maskiner og teknikk, og treffe kollegaer man ikke ser så mye til resten av året. Alle disse forventningene, og mere til, vil arrangør og utstillere legge seg i selen for å oppfylle 8. og 9. november. Ikke minst tilbyr messen i godt samarbeid med NAML et rikholdig seminarprogram. Her er mye interessant å velge blant.Også i dette fagbladet vil du finne lesestoff du kan lære noe av, enten det er om trepleie, plantesykdom, gjødsling eller andre skjøtselstiltak. Internasjonale konferanser kan være viktige arenaer å oppsøke for å erverve ny kunnskap. Arborist Andreas Løvold rapporterer fra en konferanse i Italia om biomekanikk hos trær, mens NAMLs Tor Jørgen Askim har deltatt på Husqvarnas Silent City-konferanse i Edinburgh. Han rapporterer om «månelandingsvyer» innen framtidig skjøtsel av grøntanlegg. Om noen år vil vi trolig oppleve dronetransporterte robotgrasklippere som er styrt av GPS-signaler og som rapporterer tilbake om tilstanden til plen, trær og buskrabatter i grøntanleggene. Parkforvaltningene får dermed raskere og bedre oversikt over de skjøtselsoppgavene som bør utføres.Vi gir også plass til en fyldig omtale av vår danske «storesøster» i fagmessesammenheng – Have & Landskab, som blir arrangert på ettersommeren annet hvert år i Slagelse. Denne fagmessen er i hovedsak et utendørs arrangement, med fordelen av å ha store arealer å boltre seg på. Med mer enn 11.000 besøkende i løpet av tre dager til denne trettende utgaven er messen blitt et «must» for de aktive innen dansk (og skandinavisk) grøntanleggsbransje. Have & Landskab begynte selvsagt også i det små, så det tar tid før en fagmesse etablerer seg som en viktig begivenhet i bransjen.Etablerer vi lettskjøttede grøntanlegg, og utfører vi skjøtselsoppgavene på mest mulig rasjonelt vis? Stikkord kan være dyp planting av trær, ujevn plantekvalitet, for stor planteavstand i buskrabatter (som resulterer i omfattende ugrasarbeid), overdosering av gjødsel og unødvendig presisjon i trepleien. Vi må alltid være åpne for å tenke nytt. Kunnskap og ny teknologi vil bidra til at også vår bransje vil nyte godt av mer rasjonelle løsninger i framtiden. Noen slike løsninger får du kan hende se allerede på årets fagmesse? Ole Billing HansenRedaktørLeonardo da Vinci er blant 14 kloke hoder som har fått sine moseportretter på muren ved Forskningsparken i Oslo. Foto: Ole Billing HansenMosegrodd kunstVed en nylig åpnet del av Gaustadbekken i Oslo har kunstnere fra det store atelierfellesskapet Påfuglen i sommer fått boltre seg med en ny form for utsmykning. En 40 meter lang betongvegg har fått fjorten portretter av kjente mennesker innen vitenskap og kultur. Det spesielle med portrettene er at all hårvekst – hodehår, barter og skjegg – består av levende mose, noe som gjør at portrettene vil endre seg over tid. Gabriel Bøen fra Oslo husgartnere har stått for mosen, som har fått etablere seg på filt gjennom tre sesonger i Tyskland. Jonathan Chedeville og Jonathan Varcoe fra SOW har malt portrettene med god hjelp av Jesse Enqvist og Rasmus Lyche Iversen.  Prosjektleder Ask Rosseland i Påfuglen forteller at barn fra skoler og barnehager i nærområdet stadig er bortom muren for å kikke på portrettene. Et mål med prøveprosjektet er å se om utsmykningen kan forebygge tagging.Kilde: Aftenposten 17. oktober            Tekst og foto: Ole Billing Hansen|||Mykorrhiza – den usynlige støttespilleren!!!TREPLEIE, PLANTEVERN OG SKJØTSELFigur 2.Hvit mykorrhiza på gran. Finrøttene til et grantre er innhyllet i en kappe av hyfer av en ukjent mykorrhizasopp. Enkelte hyfer er flettet sammen til tykke tråder, såkalte rhizomorfer, hvor næring og vann fraktes mellom mykorrhizapartnerne.           Mykorrhiza– den usynlige støttespillerenMykorrhiza, eller «sopprot», er en usynlig, men livsviktig symbiose mellom planterøtter  og sopper. Gjennom sine utstrakte nettverk forbinder mykorrhizasoppene  trærne i et underjordisk samfunn hvor næring utveksles.         TEKST: SENIORFORSKER ISABELLA BØRJAOG FORSKER VOLKMAR TIMMERMANN,NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI (NIBIO)  FOTO: ISABELLA BØRJASoppene er grunnpilarer i skogøkosystemer. De sørger for at dødt organisk materiale brytes ned og resirkuleres videre i naturen. Uten sopper ville verden bli begravd i dødt organisk materiale. Soppene består av tynne tråder, såkalte hyfer, som skiller ut tallrike enzymer. Disse bryter ned organisk materiale i sin nærhet. De fleste soppene ernærer seg på denne måten og kalles nedbrytersopper (Figur 1). Men det finnes en annen gruppe sopper, som ikke klarer å skaffe seg næring på egen hånd, men isteden trenger en plantepartner for å få det til – mykor-  rhizasoppene (Figurene 2, 3, 4 og 5).Utsikten mot storhavetFra Kleivodden er det utsikt mot  sandstrendene, tindene og kulturlandskapet  rundt tettstedet Bleik. I vest troner den karakteristiske Bleiksøya  opp av havet, og i nord skimtes fyret  på Andenes. I bakkant er Kleivodden  rammet inn av forrevne tinder. Den  viktigste kvaliteten er imidlertid  utsikten mot storhavet med stadig  skiftende vær og lysforhold og ikke  minst nordlyset. Intensjonen med  formgivingen av prosjektet var å framheve  og tydeliggjøre disse kvalitetene.Hva er mykorrhiza?Ordet «mykorrhiza» oversatt fra gresk betyr «sopprot» (mykos = sopp og rhiza = røtter) og beskriver en symbiose, et gjensidig fordelaktig samliv, hvor mykorrhizasoppenes hyfer og plantenes finrøtter utveksler næringsstoffer. Sopphyfene vokser inni eller mellom rotcellene, eller danner en kappe av sopphyfer rundt finrøttene (Figur 2). Gjennom denne kontaktflaten får soppene sukkerforbindelser fra plantene. Til gjengjeld skaffer de vanskelig tilgjengelige næringsstoffer som fosfor og nitrogenforbindelser samt vann til plantene. Fordi mykorrhizasoppenes hyfer sprer seg i lange avstander fra røttene på leting etter næringsstoffene, øker de betraktelig effektiviteten av næringsopptak for plantene (Figur 2 og 3). På denne måten, selv om trærnes røtter er fast forankret i bakken, gir mykorrhizasoppenes raske vekst og enorme underjordiske nettverk trærne «bevegelighet» og bedre tilgang til vann og næringsstoffer.Hver plante sin partnerMykorrhizasoppene utviklet seg sammen med plantene da de koloniserte landområdene på Jorda, og gjennom felles evolusjon tilpasset de seg forholdene. De fleste planter har en eller annen form for mykor-  rhiza. Plantene som ikke har mykorrhiza, representerer en seinere utvikling. Det er estimert at omtrent 50.000 sopparter danner mykorrhiza med omtrent 250.000 plantearter.De to viktigste mykorrhizatypene er arbuskulær mykorrhiza (AM) og ektomykorrhiza (EM). Typiske tegn på AM er at sopphyfene vokser inn i rotcellene, hvor de forgreiner seg, noe som minner om små trær (arbuskler) når man ser i mikroskopet, derav navnet. De fleste (90 %) av planteslagene på Jorda har denne type mykorrhiza, særlig planter i tropiske\/tempererte skoger, og alle gressartene. Soppene som danner denne type mykorrhiza er relativt få. Hittil er det beskrevet omtrent 200 arter på verdensbasis. Samtlige av disse soppene tilhører få taksonomiske grupper og danner ikke de typiske synlige overjordiske fruktlegemene vi kjenner fra høstens skoger i Norge. AM-soppene klarer ikke å skaffe sukkerforbindelser på egen hånd og er derfor fullstendig avhengige av vertsplantene sine.Ektomykorrhiza (EM) betyr «utvendig mykorrhiza». I motsetning til AM, vokser EM-hyfene på utsiden av finrøttene som et lag, derav navnet. På EM-røttene ser vi ofte med det blotte øye store mengder hyfer som strekker seg langt fra selve røttene og danner store, underjordiske nettverk (Figur 2 og 3). Det er stort sett i de boreale (nordlige) skogene vi finner EM, særlig assosiert med skogstrær. Mer enn 40.000 forskjellige sopparter danner EM, og mange av disse er kjente matsopper som danner synlige fruktlegemer i skogen (Figur 4 og 5). Enkelte av EM-soppene kan til en viss grad bryte ned organiske stoffer og på denne måten skaffe seg næring. Derfor kan de delvis overleve uten full støtte fra sine plantepartnere.Bidrar til karbonlagringOmtrent 85 % av karbon i boreale skoger ligger lagret i jorda. I lang tid var gjengs oppfatning når det gjelder karbonbinding i jord at karbonet kommer fra overjordiske planterester. Nyere undersøkelser, blant annet av skog på øyer utenfor kysten av Nord-Sverige, har imidlertid vist at så mye som 50 til 70 % av karbonet i jorda kommer fra røtter og mykorrhizanettverk. Fordi mykorrhizasoppene gjennom sitt samliv med plantene i stor grad har mistet evnen til selv å bryte ned ved og planterester, er de avhengige av næringen de får fra trærne. Gjennom fotosyntesen  fanger trærne CO2 fra atmosfæren og  frakter det, i form av sukkerforbindelser,  ned i bakken til finrøttene og derfra  videre til symbiosepartnerne – soppene.  Når soppene og deres hyfer etter hvert  blir brutt ned, blir dette karbonet lagret  i jorda.Figur 1.Hyfene til nedbrytersopp på overflate av død ved. Nedbrytersoppene har evnen til å bryte ned organisk materiale selv, uten noen form for symbiose med andre organismer.Figur 3.Gulltråd (Piloderma croceum) er en av de vanligste og lettest gjenkjennelige  mykorrhizasoppene i norsk skog. De knallgule hyfene flettes sammen og danner tykke,  teppe-lignende nettverk som forbinder trærne.En superorganisme (wood-wide web)I 1997 viste den amerikanske forskeren  Suzanne Simard at planter er koblet  sammen gjennom mykorrhizanettverk i  skogsjord (Figur 3) og danner et internett-  lignende system, populært kalt  «wood-wide web». Gjennom et elegant  eksperiment hvor hun plasserte to planter i  hver sin beholder slik at de bare hadde  hyfekontakt, men ingen rotkontakt, tilførte  hun radioaktivt merket karbon til den ene  planten. Etter en stund fant hun det merkede  karbonet også i den andre planten.  Karbonet ble fraktet fra den ene planten til  den andre utelukkende gjennom hyfene  som forbandt plantene. Eksperimentet viste  at plantene ikke bare er passivt forbundet  med hverandre, men at de også aktivt  utveksler stoffer gjennom hyfene.Som videreføring av dette arbeidet har  Simards team vist at til og med treslag så  forskjellige som douglas og bjørk kan bli  bundet sammen gjennom mykorrhizanettverk.  De oppdaget at disse mykorrhizanettverkene  fungerer som underjordiske  rørledninger for frakt av karbon fra de  større\/eldre løvtrærne til de unge douglasplantene  som hadde behov for næring. I  tillegg viste de at små douglasplanter i  skyggen fikk tilførsel av næringsstoffer fra  planter som hadde tilgang til sollys. På  denne måten kunne småplantene overleve  under de store trærne og sikre naturlig  foryngelse i skogen. Forskerne oppdaget  også at dette ikke bare er ensidig støtte;  douglasplantene sendte tilbake næringsstoffene  til bjørka på våren og på høsten,  når bjørka er uten blader og ikke kan drive  fotosyntese. Da de ved hjelp av DNA skilte  mellom enkelte individer av sopper og  trær, fant de at trærne danner underjordiske  «samfunn» med tallrike individer,  forbundet med hverandre gjennom soppenes  hyfenettverk. Overlevelse av småplanter  i dette samfunnet ble betydelig forbedret  når de ble knyttet til eldre trær, hvor  karbon, nitrogen og vann blir fraktet  gjennom hyfene fra gamle til yngre trær.  Denne fram-og-tilbake-strømmen mellom  trærne sikrer skogenes diversitet og stabilitet.  Den viser også viktigheten av mangfold og  bevaring av gamle trær for naturlig foryngelse.Kommersiell brukDa mykorrhizaens store betydning for  plantenes vitalitet ble allment kjent, begynte  samtidig produksjon og bruk av kommersielle  produkter som inneholder AM eller  EM. Disse har som mål å forbedre plantenes  vilkår. Tilførsel av mykorrhizasopper er viktig i områder som krever gjenoppretting  av vegetasjon etter ekstreme inngrep, for  eksempel etter gruvedrift, flytting av  jordmasser eller hvor jordsmonnet er  forurenset.Effekten av disse er ikke helt kartlagt;  noen ganger er plantenes vitalitet stimulert,  andre ganger er det ingen effekt å se. Det  ser ut til at plantene som får tilført naturlig,  lokalt forekommende mykorrhizasopper,  klarer seg best. Likevel, selv om det er  vanskelig å kvantifisere og evaluere effekten  av kommersielle mykorrhizaprodukter i  jord, kan de øke tilførsel av vann og næring  i den viktige etableringsfasen for plantene.  Suksessen av kunstig tilførsel er ikke bare  avhengig av hvilke sopparter som blir  tilført, men også av jordforhold, organismer  i jorda, samt værforhold.Figur 5.To år gammel granplante med fruktlegemer av lakksopp (Laccaria laccata), en mykorrhizasopp som vi ofte finner på småplanter. Planter i norske skogplanteskoler har ofte naturlig tilført mykorrhizasopp. Nederst i rotpluggen ser vi soppenes hvite hyfer som danner mykorrhiza med finrøttene til gran.Råd ved utsettingFordi spredning av fremmede arter ofte er  umulig å kontrollere, er det nyttig å ta visse  forholdsregler også ved bruk av  mykorrhizaprodukter. Generelt anbefales  det å bruke podingsmateriale som er rent  og inneholder stedegne sopparter. Hvis  podingsmaterialet ikke er rent (for eksempel  i form av jord), og inneholder ukjente  sopper i tillegg, kan disse spre seg og  potensielt bli invaderende. I tilfeller der det  er nødvendig å bruke ikke-stedegne arter,  anbefales det at soppene har 1) høy spesifisitet  for sin vertplante, 2) liten evne til å leve som nedbrytersopper, noe som gjør dem avhengige av sin plantepartner og gir mindre risiko for egen spredning, 3) liten evne til å spre seg, og 4) liten evne til å utkonkurrere andre arter. Det er viktig å vurdere de økologiske egenskapene, som sprednings- og konkurranseevne, til de forskjellige mykorrhiza-  soppene. For eksempel har mange EM-arter små, luftbårne sporer som kan spres raskt (se eksempel med fluesopp i teksten under), mens arter som lager underjordiske sporer (AM-mykorrhiza) teoretisk sprer seg saktere, enten med dyr eller jordflytting.Invasivt potensial?Kan kunstig tilførsel av mykorrhizasopper resultere i innførsel av nye sopparter som potensielt kan bli invaderende?Foreløpig finnes det ingen bevis på at poding med mykorrhizasopper har ført til en vedvarende og storskala invaderende spredning. Det er uklart om mangelen på bevis betyr at dette ikke er et problem, eller at spredningen foreløpig er uoppdaget. Et kjent eksempel er da mykorrhizasoppen rød fluesopp (Amanita muscaria) ble introdusert til Australia og New Zealand i det 19. århundre, koloniserte den nye vertplanter som sydbøk (Nothofagus), som er stedegen for disse områdene. Spredningen ble raskt oppdaget takket være fluesoppens iøynefallende fruktlegemer (Figur 4), gjenkjent selv av tilfeldig forbipasserende. Vi kan altså fastslå at fluesoppen danner symbiosen med nye arter, men vi vet ikke om den også erstatter\/fortrenger stedegne sopparter, eller hvilke konsekvenser den-  ne etableringen har for økosystemene i de nye områdene.Et annet eksempel er innførsel av eukalyptustrær fra Australia til Europa. Vellykket dyrking av disse trærne krevde samtidig import av deres naturlige mykorrhizapartner fra Australia, noe som for øvrig også demonstrerte viktighet av riktig mykorrhizasopp for trærnes vekst. En utilsiktet konsekvens av denne soppimporten ble at eukalyptus har spredt seg langt utover de opprinnelige plantasjene i Spania og nå blir ansett som invaderende i disse områdene. DNA-analyse av de invaderende eukalyptustrærne har vist at de fremdeles har med seg mykorrhizasopper av australsk opprinnelse, noe som har gjorte treslagets invasjon mulig.Økologer har i lang tid forsøkt å finne sammenheng mellom forutsigbare, økologiske mønstre og organismenes potensial til å bli skadelige, invaderende arter. Generelt, desto større og mer synlig en art er, desto lettere er det å anslå konsekvensene av artens introduksjon. Fordi mykorrhizasoppene danner underjordiske strukturer, er det vanskelig å anslå deres mengde, samspill og spredning. I tillegg er kolonisering av røtter en dynamisk prosess som varierer med årstid, vær og lokale jordforhold. Derfor vil én enkelt prøvetaking bare vise en situasjon «her og nå» uten å gi et sikkert svar på om organismen har klart å etablere seg eller ikke.En evolusjonsvinnerMykorrhiza er en evolusjonsvinner.  Den sørger for næringsutveksling mellom planter og sopp, beskytter finrøttene mot skadegjørere, sørger for vanntilførsel til plantene under ekstrem tørke, deltar i karbonlagring i skogsjord og skaper underjordiske nettverk som knytter sammen skogstrær av ulike arter til et samfunn som sikrer  overlevelse. Figur 4.Rød fluesopp (Amanita muscaria) er en vidt utbredt mykorrhizasopp som danner iøynefallende  fruktlegemer. Den danner mykorrhiza med både løvtrær og bartrær i norske skoger.||||||Kurs i Italia om trærnes biomekanikk!!!TREPLEIE, PLANTEVERN OG SKJØTSELYtre påvirkning kan forme trekroner – som hos denne platanlønnen på Lista. Illustrasjonsfoto: Ole Billing HansenKurs i Italia omtrærnes biomekanikkFra 5. til 7. juni i år arrangerte Società di Ortoflorofrutticoltura Italiana i  samarbeid med trepleierorganisasjonen ISA kurset «Advanced course  on Biomechanics of the Trees» i Pistoia. Kurset dreide seg om trærnes  biomekanikk, det vil si læren om de mekaniske prinsippene som  virker på biologiske systemer.         TEKST OG FOTO: ARBORIST ANDREAS LØVOLDDet ble arrangert et tilsvarende kurs i Firenze i juni 2011, men  årets kurs konsentrerte seg om nyere forskning, og det var  mange nye foredragsholdere. Professor Frank W. Telewski fra  Michigan State University, USA, var imidlertid også med til  Firenze for seks år siden. På tilhørerbenken den gang satt i  tillegg til undertegnede, Lars Honningsvåg og Erik Solfjeld fra  Norge. I år reiste Oliver Ø. Henriksen, Vegar Høllan og jeg til  Pistoia, som ligger mellom Pisa og Firenze, nord i Toscana i  Italia. Pistoia er en typisk italiensk middelalderby med ca.  300.000 innbyggere. I forhold til Pisa, Lucca og Firenze er det  lite turisme i byen, som er kjent for å produsere tog (som kjøpes  inn til Norge), og for å være Italias planteskolehovedstad. I og  rundt Pistoia skal det være mer enn 800 planteskoler.Thigmo-morfogeneseDet har lenge vært kjent at ytre mekanisk påvirkning har  stor betydning for trær og andre planters vekst og anatomi.  Mest kjent er nok hvordan trær og busker legger seg etter  vinden og stivner i den formen vindtrykket gir, spesielt i  kystområder. Det er også beskrevet hvordan vegetasjonen  endres fysiologisk, og kanskje styrkes, når for eksempel dyr  dytter borti greiner idet de passerer langs et tråkk. I veksthus  har man registrert at plantene blir høyere og får tynnere  stengler enn hvis de står ute og blir beveget av vinden. Som  følge av denne observasjonen har det i veksthuskretser vært  kjent at man ved å lee på plantene regelmessig oppnår  mindre strekningsvekst, mer tykkelsesvekst, og dermed mer  stabile planter.Professor Telewski er blant dem som har studert og vist  hvordan vinden er en viktig faktor for formingen av trær og  planters anatomi. Stammene, greinene og forgreiningene  beveger seg i vinden etter hvordan de er plassert i trekronen  og etter hvilken form og vekt de har. Studerer man en trekrone, særlig når det blåser med en viss styrke, kan det se ut som trekronen og greinene beveger seg i en slags tur og orden – den ene delen som følge av den andre i en dansende bevegelse. Dette bevegelsesfenomenet kalles demping, og er, i hvert individs tilfelle, en anatomisk spesialdesign, formet av det ytre miljøet, og treets respons på dette. I praksis har det vist seg at hvis man kronereduserer et tre for å minske vindseilet, kan det tvert imot føre til at treet tåler mindre vind, fordi dempingsmekanismen blir forstyrret.Fysioterapi for trær?I Pistoia presenterte forskningsdirektør Bruno Moulia resultater der han viser hvor lite påvirkning som skal til for å få en betydelig reaksjon og endring i plantenes vekst. I ett av forsøkene ble 100 vegetativt formerte, ett år gamle trær plassert i veksthusmiljø, under mest mulig like forhold. 70 av trærne fikk stå i fred, mens 30 fikk bøyd en av greinene noe ned én gang i døgnet. Etter en viss tid ble alle plantene tatt opp og målt, og det var overraskende store forskjeller i veksten mellom de 30 og de 70. Særlig strekningsveksten hos røttene til de plantene som ble bøyd, var betydelig større enn hos dem som fikk stå i fred. I grove trekk er dette kjent stoff fra før. Graden av følsomhet hos plantene var imidlertid oppsiktsvekkende for kursdeltagerne, og noen fikk ideer om å tilby fysioterapi for trær, mens andre fikk nytt innhold til floskelen «It’s all in the wind». Moulia forklarer at alle celler er utstyrt med mekano-sensorer som gir signaler til veksthormonene…Naturlig forankringDr. Duncan Slater fra Storbritannia presenterte nyere forskning knyttet til inngrodd bark og naturlig forankring eller oppstøtting. På forhånd hadde jeg store forventninger til dette temaet, idet jeg har latt meg fascinere av fenomenet gjennom mange år som trepleier. Jeg har observert hvordan stammer og greiner på forskjellig vis gror sammen, og det har for meg sett ut som det gjerne er for å styrke strukturelle svakheter eller områder svekket av råte. Jeg har tatt dette til inntekt for trærnes mer enn 100 millioner års evolusjonære tilpasning, eller en slags naturens intelligens.Det viste seg at Slater hadde en noe annen innfallsvinkel. Naturlig forankring er svært vanlig. Det skjer på forskjellige måter, og den sterkeste naturlige forankringen er når veden fra møtende deler fusjonerer, eller så å si smelter sammen. Ellers tvinner stammer seg rundt hverandre. Greiner tvinner seg rundt hverandre. Greiner krysser hverandre, og greiner gnisser inntil stammen. Klatreplanter vokser opp i trekronen og kan både virke hemmende og styrkende. Til sammen ni forskjellige naturlige forankringer ble nevnt.Inngrodd bark og greinfesterJeg har sett eksempler der stammer og greiner svekket av inngrodd bark er blitt støttet og stabilisert av en naturlig forankring. Det er snarere tvert imot, påstår Duncan Slater. Naturlig forankring hemmer bevegelsen og dannelse av barkås. Dette er for så vidt i tråd med det vi har lært om bevegelse som vekststimuli, men personlig opplevde jeg påstanden som litt tung å svelge. I ettertid har jeg tatt en runde og funnet flere eksempler der forming av naturlig forankring må ha skjedd etter at det er dannet inngrodd bark.Slaters resultater bygger hovedsakelig på studier i et  større felt av plantede og selvsådde løvtrær i England. Ingen av trærne i datamaterialet var blitt beskåret siden 1987. 33 prosent hadde en form for naturlig forankring,  og 93 prosent av disse hadde inngrodd bark.Duncan har også studert greinfester og har kommet til at Alex Shigos modell bør revideres. Han peker på hvordan strukturen i veden der greinen møter stammen danner virvler. Visuelt kan dette minne om to elver som møtes: Enten renner de parallelt, eller de blander seg, og det dannes virvler. Virvlene i veden er svært sterke sammenføyninger, og det må bevegelse til for at de skal dannes.Bestemors pelargonierGrunnlaget for de resultatene vi fikk servert på kurset, er gammel kunnskap, mer eller mindre intuitiv. Resultatene er likevel oppsiktsvekkende. De bidrar til forståelse på et noe dypere nivå. I hvilken grad oldemor forsto hvor viktig det var for pelargoniene at hun plukket og stelte med dem, er uvisst. At hun registrerte at behandlingen virket, er rimelig sannsynlig. Mekanisk påvirkning av trestamme. Skulptur i Prato, mellom Pistoia og Firenze.Naturlig forankring av grein. Årsak eller virkning?Virvler i veden.|||Greinstumpen kan få stå –men skal fjernes seinere!!!TREPLEIE, PLANTEVERN OG SKJØTSELEn 20 cm lang stump på et asketre. Stumpen er 8-10 cm i tverrmål ved greinens basis. Greinen ble kappet to år tidligere og er død med unntak av den  nærmeste sonen ved stammen. Her har det brutt nye skudd fra sovende knopper. Gjenveksten er uheldig, for stammen skal helst blokkere alle ledningsbanene  i knastkjeglen. Ledningsbanene er den svakeste veggen i dr. Shigos CODIT-modell. Ifølge Christian Nørgård Nielsen burde stumpen også  vært om lag 50 cm lang. Foto: Christian Nørgård Nielsen, SkovByKonGreinstumpen kan få stå–men skal fjernes seinereNår store greiner må kappes, kan man gjerne gi stammen  tid til å aktivere forsvaret mot angrep av sopp.         TEKST: SØREN HOLGERSEN,GRØNT MILJØNår en grein skal skjæres av ved  stammen, er ikke det beste  beskjæringssnittet nødvendigvis like  utenfor greinkragen. For store greiner  kan det være bedre å la det være igjen en  greinstump, i hvert fall hvis man sørger  for å kappe av stumpen seinere.God latinDet at greinen blir sagd av like utenfor  den såkalte greinkragen har vært god  latin siden den vitenskapelig baserte  trepleien slo igjennom på 1980-tallet,  anført av amerikanske dr. Alex Shigo.  Greinkragen inneholder stammeved, og  ved å sage like utenfor greinkragen  skader man ikke stammeveden. Slik  unngår man å skape råte i stammen  utenfor «knastkjeglens» ved (se Figur  side 17). Knastkjeglen er det tidlige  greinmaterialet som er overvokst av  stammen og som sitter som greinensforlengelse inn i stammen. Man skal  altså avgrense såringen til grein og ikke  skade knastkjeglen. Da unngår man også  å etterlate en stump som raskt dør og  blir infi sert av sopp – som deretter lett  kan spre seg til stammen.Javisst. Men i skogen går man normalt  ikke og beskjærer sidegreinene på hvert  enkelt tre for å oppnå en lang, rett  stamme uten store greiner og knaster.  Konkurransen mellom tettstående trær  sørger for at de nedre greinene blir  skygget, slik at treet stammer seg opp  selv. Sidegreinene dør i skyggen og faller  av. Som regel etterlates det ingen stump  utenfor barken.Nå skulle man tro at stammen ville  være utsatt for råte fra de mange  greinene som faller av naturlig. Men nei.  Så lenge greinen ikke har vokst seg altfor  stor og tykk før den dør, beskytter treet  seg mot råte fra såret. Ellers ville jo ikke  metoden blitt brukt i skogbruket, der  man er helt avhengig av å oppnå store  stokker uten knaster og lommer av råte.  Men metoden krever at trærne står med  jevnt kort avstand, slik at de nederste  greinene blir skygget ut og dør uten å bli  for tykke.Trestamme og «knastkjegle». Illustrasjon: Christian Nørgård Nielsen, SkovByKonKorrekt beskjæringDette har fått skogforskere til å stille  spørsmålstegn ved å beskjære greiner  helt inntil greinkragen, også når det  gjelder trær utenfor skogen. For  eksempel forteller skogbrukskandidat og  fagleder i Odsherred kommune, Lars  Jespersen, at forvaltningen bevisst  etterlater stumper når de beskjærer  trærne.- Da jeg studerte til skogbrukskandidat,  var riktig beskjæringsteknikk å  skjære greinen av like utenfor stammen.  Men nå er den faglig korrekte måten at  den blir skåret 20-30 cm eller mer fra  stammen. Greinen vil dø og lukker  dermed inngangen for sopper gjennom  såret. Normalt vil man etter noen år  skjære bort de døde greinstumpene ved  greinkragen, eller vente på at de døde  stumpene selv faller av, sier han til Nordvestnyt  25. april i år.Foranledningen til uttalelsen er  publikumsreaksjoner på en voldsom  beskjæring av trær og busker langs  hovedveien Odsherredsvej.  Beskjæringen er blitt utført med  maskin. Man har fått grove, fl isete snitt,  men hva gjør vel det når de sitter på  stumper som likevel bare skal dø?  Metoden kan derfor også ha  driftsøkonomisk interesse.Til Grønt Miljø påpeker Lars Jespersen  at behandlingen kommer an på treets  funksjon: - Det er stor forskjell på  selvsådde oppslag i en veirabatt og for  eksempel gate-, allé- eller parktrær som  er plantet på utvalgte steder. Man vil  ofte unnlate å bruke maskiner til  beskjæring av trær av stor verdi, da det  er større risiko for utilsiktede barkskader  på stammen ved bruk av maskin enn når  man bruker sag, sier han.Shigo tok nok ikke feilTok dr. Shigo feil, da? - Nei, det gjorde  han ikke, sier skogbrukskandidat og  trekonsulent Christian Nørgård Nielsen  i SkovByKon. Han er godt orientert om  skogforskningen og arbeider blant annet  med å overføre viten om skogen til trær i  byer og landskap.- Men det er likevel noe med disse  stumpene, forklarer han. Ikke alt er  vitenskapelig påvist, og mye er  deduksjon, det vil si biologisk slutning  på grunnlag av teori. Men likevel. Når  man beskjærer en grein og etterlater en  stump, danner treet en barrieresone av  blant annet fenoler, slik det er beskrevet  i CODIT-modellen. Det kan også bli  utviklet et avstøtningssjikt av korkceller  i greinens ved (se kommentar i egen  boks, red. anm.). Det ødelegger fi brenes  styrke og bidrar til at stumpen faller av.  Det samme skjer når en grein blir  skygget ut og dør.Forutsetningen for at en større grein  danner en barriere mot sopper og kan  hende et avstøtningssjikt på yttersiden av  stammen, er at parenkymcellene i  knastveden mottar signal via hormoner  om at greinen er døende. Dette signalet  framkommer når greinens leveranse av karbohydrater er mindre enn forbruket.  Beskjeden oppstår altså når greinen får  negativ karbonbalanse. Det betyr også at  det ikke må være en kraftig gjenvekst fra  sovende knopper i stumpen.Barrieren og avstøtningssjiktet inne i  greinfestet har bedre tid til å utvikle seg  når greinen blir kappet slik at det står  igjen en stump. Det vil jo gå tid når råten  skal begynne helt ute i enden av stumpen.  Hvis beskjæringssåret etter en stor  grein derimot sitter like utenfor greinkragen,  vil det komme et soppangrep  og råte før treet rekker å få aktivert en  barriere innenfor greinkragen. Dette  gjelder selv om man utfører beskjæringen  korrekt. Man vil jo alltid etterlate litt  greinved og en sårfl ate som soppene  kan angripe.Trærne er beskåret med maskin som etterlater grove, fl isete snitt.  Faksimile fra den danske avisen Nordvestnyt 25. april i år.Gjelder bare for store greinerMetoden er likevel relevant for store  greiner som ikke vil kunne lukke såret  med kallus innen om lag to til fem år. For  greiner under tommelfi ngertykkelse bør  beskjæringen alltid foretas inntil  greinkragen.- Man skal dessuten fjerne stumpen  etter to til tre år, fastslår Nørgård  Nielsen. Samme grein må følgelig  beskjæres to ganger, noe som er  ulempen ved denne metoden. Stumpen  skal fjernes før soppangrep i stumpens  beskjæringssår når inn til stammen.  Stumpen skal også vekk fordi den står i  veien for stammens kallusdanning og  effektiv lukking av såret.Nørgård Nielsen anbefaler at den  etterlatte stumpen bør være minst 50 cm  lang, slik at det tar lengre tid før råten  når stammen.Men hvorfor er det nødvendig å fjerne  stumpen? Det gjør man da ikke i skogen,  og der er det jo ikke problemer med at  råte brer seg inn i stammene.  Forklaringen er ifølge Nørgård Nielsen  at i god skogproduksjon står trærne så  tett at greintverrmålet er lite, høyst 2-3  cm, når greinen skygges ut. Den faller  etter hvert av under påvirkning av snø og  vind, eller ved at greiner fra nabotrær  slår mot hverandre når trærne svaier.  Særlig hos nåletrær kan greinene også  falle av når det blir tynnet, idet  tynningstrærne river med seg de døde  greinene i fallet.Ettersom skogens utskyggede greiner  er svært tynne, etterlater hver grein  bare et lite sår. Det gir normalt ingen  problemer med råte i stammen. Det  samme er tilfellet hos trær utenfor  skogen når man skjærer bort  smågreiner med 1-2 cm diameter.  Risikoen for akutt soppangrep er  markant mindre i det lille  beskjæringssåret, særlig når treet er  vitalt. Treet rekker å lukke såret med  kallusvekst innen den blottlagte  knastkjeglen i stammen tørker ut,  sprekker og gjør det mulig for soppen å  få tak.Men der det er snakk om større  greiner, er det en annen sak. Her er det  en fordel først å etterlate en lengre  stump, hindre gjenvekst fra stumpen og  siden kappe av den tørre stumpen, i  hvert fall hvis greinen er minst 5-10 cm  i diameter, vurderer Nørgård Nielsen.  Det er også et spørsmål om alle treslag  reagerer likt, men ifølge Nørgård  Nielsen kan man regne med at alle de  alminnelige skogstrærne gjør det.Rett-tidig omhuDet var landskapsarkitekt Per Toft  Larsen som tipset Grønt Miljø om  artikkelen i Nordvestnyt. Han bemerker  at økonomien ikke nødvendigvis er et  argument for metoden med å etterlate  stumper når man må følge opp med  håndbeskjæring. Dessuten risikerer  man – som man kan se på avisbildet  – at greiner kan fl ekke av helt inntil  hovedstammen og dermed likevel  initierer et råteangrep direkte i  stammen.- Jeg har dessuten helt sett bort fra det  opplevelsesmessige og visuelle  inntrykket av inngrepet, sier Per Toft.  - Mitt råd må være å huske utsagnet om  rett-tidig omhu og fortløpende foreta de  billige, små beskjæringene som former  beplantningen langs veiene, slik at  problemet aldri oppstår.Artikkelen er tidligere trykt i Grønt  Miljø 5\/2017. Oversatt fra dansk av Ole  Billing Hansen. Kommentar: Forvirrende begrunnelsePraksisen etterligner naturligsvekkelse av greinen ved å skjære den sterkt tilbake. Dette fører til at greinen dør eller blir sterkt  svekket. En fordelaktig konsekvens for trepleieren er at greinkragen da gradvis blir tydeligere, og det er lettere å se hvor det  ideelle snittet bør legges. Å gi treets forsvar tid til å virke i greinfestet før greinen skjæres av inntil stammen virker også logisk.  Derimot er det vanskeligere å forstå hvorfor naturlig felling av små greiner brukes som eksempel på at det ikke går råte i trær,  samtidig som det oppfordres til å skjære nettopp disse i henhold til vanlig praksis.Endring av praksis synes altsåå gjelde for større greiner, og i forbindelse med større, døde greiner er det neppe vanskelig å  fi nne råte også i skogen. Sammenligningen med små greiner halter derfor noe. Det er dessuten vanskelig å se at det skal kunne  dannes noe avstøtningssjikt i veden som skal svekke greinen slik at den faller av. På enkelte Salix og Populus brekker riktignok  levende smågreiner lett av, noe som kan indikere et slags latent «skillesjikt», men ellers vil jo døde greiner uansett svekkes av  naturlig nedbrytning med ulik hastighet avhengig av treslaget (vedens egenskaper) og greinens størrelse. Da kan de brekke  hvor som helst og neppe på grunn av dannelse av et avstøtningssjikt inne i greinfestet, eller de kan vare lenge, som for eksempel  store greiner hos eik.  Personlig har jeg aldri sett fellingav døde greiner som skulle tyde på at det dannes et avstøtningssjikt som fører til at  greinstubber faller av. Jeg har riktignok hørt uttrykk som at «treet avsnører» greinen også i norsk fagmiljø, men denne delen av  forklaringen på hvorfor beskjæringspraksis bør endres, virker etter mitt syn mer forvirrende enn oppklarende. Videre defi neres i  artikkelen den såkalte knastkjeglens utstrekning ut fra greinkragen, og det presiseres at knastkjeglen ikke må skades. Jeg tror  det er pedagogisk viktig at oppmerksomheten først og fremst er rettet mot greinkragen og at stammevevet i den ikke må skades.  Unngår man det, skades heller ikke knastkjeglen.  Per Anker Pedersen, førsteamanuensis ved LandSam, NMBU|||Den majestetiske Kopås-eika kan nå få stå i enda mange år!!!TREPLEIE, PLANTEVERN OG SKJØTSELEika på Kopås etter fullført trepleie 23. juni.Den majestetiske Kopås-eikakan nå få stå i enda mange årDen gamle eika på Kopås i Enebakk må regnes som et bemerkelsesverdig tre. Treet kan være opp  mot 500 år gammelt, har en stammeomkrets på 440 cm og er høyst sannsynlig det største  eiketreet i kommunen – et vakkert og vitalt tre som bør kunne få stå i noen hundre år til.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: KNUT A. THORVALDSENEttersom treet står nær sykehjemmet i  Ytre Enebakk, i et område der folk ferdes,  var blant andre anleggsgartnermester  Knut A. Thorvaldsen bekymret for at en  eventuell episode der en død grein skulle  falle ned, ville utløse et krav om at treet  må felles: - Jeg har fulgt med på eika og  har sett at den har fått noen tørre greiner  i krona. Treet er jo friskt og vitalt ellers,  så jeg synes det er viktig å få fjernet  tørrgreinene. Jeg har vært redd for hva en  eventuell hendelse ville kunne føre til.Forebyggende tiltak«Bedre føre var enn etter snar», lyder  ordtaket. Anleggsgartnermesteren tok et  initiativ overfor kommunen om å gi treet  nødvendig pleie – det er trolig aldri blitt  beskåret tidligere.Enebakk kommune tok raskt utfordringen,  og driftsleder Tom Haugvaldstad i  Eiendomsforvaltning og kommunalteknikk  bestilte trepleie, som ifølge tilbud  ville koste 14.000 kroner. Rundt sankthans utførte de sertifi serte arboristene Ådne Haugen og  Tor Anders Syversen arbeidet, som foruten å fjerne døde greiner  besto i å letne et par av de nederste greinene for å forebygge  brekkasje. Med motorsag og annen trepleieredskap tok de seg  rundt i krona på profesjonelt vis. - Vi kunne se at treet har hatt  en årstilvekst på bortimot 20 cm i toppen. Det er kjempebra,  alderen tatt i betraktning, uttalte trepleierne til den frammøtte  journalisten fra lokalavisen.Verdifullt landskapstre- Treets alder tilsier at eika neppe er plantet som tuntre, selv  om det nærmest fungerer slik i dag, sier Thorvaldsen. - Men  dersom treet skulle være hult, er det automatisk vernet etter  naturmangfoldloven, og uansett er det et verdifullt landskapstre  som bør bli tatt godt vare på. Thorvaldsen anbefalte også kommunen  å felle to bjørketrær som sto så nær eika at de skygget  deler av trekrona. Dette ble også gjennomført.   KilderNotat fra Knut A. Thorvaldsen til Enebakk kommune datert 6. juni 2017.  Gro Arneberg Thoresen 2017. «Klatret til værs og beskar eika på Kopås»  Enebakk Avis 29. juni.  Trepleierne Ådne Haugen og Tor Anders Syversen tok på seg oppdraget.|||Regnvann får trær til å trives!!!TREPLEIE, PLANTEVERN OG SKJØTSELFigur 1.DeepGreen kan løse utfordringene bytrær har med  vannmangel og begrenset rotvolum. Illustrasjon: MilfordRegnvann fårtrær til å trivesØkt nedbør, håndtering av overfl atevann og bytrær som mistrives  er noen av utfordringene grønne fagfolk møter. En utvei  er å bruke regnvannet til å gi trærne bedre vekstvilkår. Dette  kan gjøres ved å koble regnvannshåndtering og treplanting.  Regnvannet blir en ressurs.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT MARTIN THEILL JOHANSEN,MILFORD P\/SEn løsning kan være å bruke Milfords  Deep-Green system. Det er et system av  underjordiske kassetter som bærer en  belegning. Kassettene gir et større rotvolum  og kan motta større mengder regnvann  (Figur 1). Det er også mulig å regne  ut hvor store mengder vann systemet kan  motta, slik at effekten kan inngå i prosjektets  beregnede regnvannshåndtering.Løsningen gjør nedbør til en ressurs og gir  nyplantede trær bedre vilkår for vekst. Den  håndterer og forsinker overfl atevannet, slik  at mindre mengder vann ender i avløpssystemet.  Man er også bedre forberedt dersom  det brått er trær som må fl yttes.Figur 2.Konstruksjon av plantehull med DeepGreen. Konstruksjonen blir tilpasset det enkelte prosjekt, slik at det oppfyller forutsetninger og lokale forhold. Den kan eksempelvis også bestå av KerbCell, rotbarriere, underjordisk forankring og utvidet vannreservoar. Illustrasjon: MilfordUgunstige forholdDet er mange gode grunner til å gi bytrær  bedre forhold. Trær blir ofte etablert i  plantegroper av utilstrekkelig størrelse,  hvor særlig vanntilførsel, luftskifte og  tilgjengelig rotvolum er altfor begrenset.  Konsekvensen er at byområder og gater  får trær i sterk mistrivsel og dårlig utvikling.  I verste fall får vi trær som etter  10-15 år står stagnert og uten nevneverdig  tilvekst. Nyplantede trær vil raskt bli  utsatt for stressende forhold, som vannmangel,  komprimering og salt fra vinterens  veisalting. Dette påvirker overlevelsesmulighetene  i betydelig grad.Overflatevannet blir gjerne ledet  vekk fra plantegropene for å unngå  saltskader. I noen tilfeller blir vannet  ledet inn til trærne, men konsekvensen  er ofte opphopning av salt i de små  jordvolumene, og når det oppstår  mangel på plantetilgengelig vann i  sommerperioden, kan saltkonsentrasjonen  i jorda bli ytterligere problematisk  for trærnes vitalitet.Videreutviklet prinsippDeepGreen tar utgangspunkt i modulbaserte  plastkassetter som StrataCells eller  RootSpace. Plastkassettene bærer en  belegning og gir god plass til et rotvolum.  Metoden er utprøvd og har vist seg å  fungere for bytrær i befestede og trafi kkerte  områder.Milford har videreutviklet prinsippet  ut ifra egen kunnskap og erfaringer, og i  samarbeid med ingeniører, landskapsarkitekter  og byggherrer (Figur 2). Grunnlaget  for ideen har også vært inspirasjon fra utlandet, blant annet Rowbs (Rightof-  way bio-swales) i New York.Det unike med DeepGreen er at man kan  regne ut vannmengden og hvor mye vann en  plantegrop med en gitt størrelse og form kan  magasinere. Samtidig sikrer systemet et  effektivt avløp, luftskifte og en jevn fordeling  av innløpsvannet over hele rotnettet.Videre kan plantegropen utstyres med  en utløpsbrønn, eventuelt med et utløp til  kloakk, slik at man kan oppfylle et krav  om maksimalt avløp. Dersom gropene blir  tilført mer overfl atevann enn de kan holde  på, blir overskuddsvannet infi ltrert,  fordampet og ledet direkte til utløpet.Unik beregningMed DeepGreen kan man foreta beregninger  slik at trærne kan inngå i planlegging  av vannhåndteringen. Man kan  beregne hvor mye vann den enkelte  plantegrop kan ta imot og håndtere eller  hvor mange trær som bør plantes for å  handtere en gitt regnepisode og prosjektets  samlede areal.Beregningen tilpasses forutsetninger  og problemer i de enkelte prosjektene og  gjør det mulig å dimensjonere med  hensyn til hvor ofte man forventer nedbørepisoder (Tabell 1). Man tar  utgangspunkt i oppdaterte nedbørsdata,  og anbefalinger for dimensjonering er  basert på Aron og Kiblers metode.De prosjekterende får et forsterket  argument for å prioritere det grønne når  trærne er integrert som en del av områdets  vannhåndtering. Det vil kreve ny  prosjektering hvis plantegruppene skal  gjøres mindre eller antallet trær skal  reduseres. Beregninger vil også gi bedre  muligheter til å få en andel i anleggsmidlene  som er forbeholdt avløpsstrukturen.I beregningen inngår ikke infi ltrasjon  og trærnes potensielle fordamping fordi  dette er faktorer som varierer mye fra sted  til sted. Dersom forholdene på stedet  muliggjør det, kan også betydelige mengder  vann infi ltreres til underliggende jord.Trærne kan også fordampe mye vann  via transpirasjon hvis treet er i god  vekst og har et betydelig krone- og  bladareal. Økt løvdekke over arealer  med fast belegning bidrar også til å  redusere overflateavrenningen og  fordrøyer mye av normalnedbøren. Ved  regn over lengre tid vil en fordrøyning  bety både en reduksjon og forsinkelse i  avrenningen.Økt rotvolumDet er velkjent at trær ofte lider under  tørkestress og har begrensede muligheter  for å utvide rotsystemet. Det blir ofte  brukt plantegroper med en størrelse som  gjør at treet aldri kan oppnå sitt potensial.  Hvis vi ønsker store og frodige trær  som skal gjør byområdene grønnere og  vakrere, må vi starte med å tilby trærne  mer optimale vekstforhold. Plantegropene  må være større, og vekstmediet skal  være egnet og ukomprimert slik at det  kan forsyne treet med vann og næringsstoffer  (Figur 3).Andre land ligger langt foran Skandinavia  når det gjelder prioritering av rotvolum.  Mange plantegroper rommer et totalvolum  på kanskje 5-7 kubikkmeter. Om de er  etablert med rotvennlig bærelag (skjelettjord),  som vanligvis inneholder 25-30  prosent jord, er det tilgjengelige jordvolumet  på maksimalt to kubikkmeter. Dersom  trærne blir etablert i et system av modulkassetter,  kan mer enn 90 prosent av  volumet fylles med vekstmedium. Dermed  oppnår man allerede her mer enn en tredobling av tilgjengelig volum på det  samme overfl atearealet.Inspirasjon fra andre landNår vi snakker om framtidsrettede plantegroper,  bør vi la oss inspirere av eksempelvis  tyske GALK, gruppen av framtredende  bytrespesialister, og en lang rekke av storbyene  i USA. Her i Norden bestreber man seg  på å oppnå plantegroper med rotvolum på  15-25 kubikkmeter pr. tre i byen. Plantegropenes  tilgjengelige rotvolum bør være  mellom 20-25 kubikkmeter og minimum 10  kubikkmeter. Ellers bør man vurdere om  treplantingsprosjektet lar seg gjennomføre,  redusere antallet trær og optimalisere  kvaliteten på de gjenværende plantegropene.  Alternativt må man bruke små trær som  lettere kan nå full utvikling før plantegropens  volum begrenser treets vekst.Omkostningene til en optimal plantegrop  er samlet sett ikke en vesentlig  større utgift ettersom den primære  utgiften allerede ligger i selve etableringen,  frigraving og oppbygging av et  rotvennlig bærelag, samt vekstmediet. De  samlede omkostningene for innkjøp av  trær, etablering, pleie og skjøtsel er de  samme uansett om det blir skapt ugunstige  eller optimale forhold.Undersøkelsen av lindetrærne på  Kongens Nytorv i København, som ble  utført i forbindelse med utvidelse av  metrostasjonen, viser tydelig et behov for  økt oppmerksomhet om plantegropens  dybde. Det gjelder både totaldybden og  den effektive dybden med rotvennlig  bærelag. Hvis vekstforholdene er tilstrekkelig  gunstige, kan plantegropens effektive  dybde være opp mot både 75 og 100  cm, om ikke enda større.Tabell 1.Eksempler på  beregning. De angitte  verdiene er omtrentlige og  oppgir bare informasjon for å  forstå prinsippet. Beregning  og illustrasjon: Milford1MarkOtto@mdo2JacobThornton@fat3Larrythe Bird@twitter    Salt vintervannEn av de helt store utfordringene for  LOD-løsninger (lokal overvannsdisponering)  under nordiske forhold er vannet i  gaten som inneholder store mengder salt.  Det er selvsagt best å holde overfl atevann  som inneholder mye salt, vekk fra rotsonen,  enten ved å lede det til avløpssystemet eller  ved å bruke et miljøvennlige middel for å  hindre isdannelse på veiene. Med DeepGreen  kan saltholdig vann håndteres, særlig hvis  man arbeider med forskjellige vekstmedier,  for eksempel med et redusert innhold av  mold. Forutsetningen er at myndighetene  kan tillate saltholdig vann i plantegropen  dersom det skjer en vis infi ltrasjon.Milfords sluseløsning Kerb-Cell kan  brukes til å avskjære overfl atevannet i de  mest utsatte vintermånedene og fortsatt  lede saltvannet til avløpssystemet. Alternativt  kan bunnen av plantegropen  forsegles, slik at avrenning utelukkende  skjer til avløp. Ulike muligheter kan  utfordre kommunenes lyst og mot til å  prøve nye løsninger.Erfaringer fra Stockholm tyder på at  man med det rette vekstmediet ikke vil  se nevneverdige saltskader. Det er også  danske eksempler der trær trives, selv om  de står i gressrabatter som mottar alt  overfl atevann hele året. Forskjellen er at  disse trærne ikke blir utsatt for den  samme vannmangelen som trær i små  plantegroper i byområder blir.RenseeffektRenseeffekten av overfl atevann med  kassettmoduler eller bærelagssystemer er  vel dokumentert. Det er også et par  foreløpige vitenskapelige resultater for  renseeffekter i en jordmatriks oppbygd av kassettmoduler. Ved prøvetaking er det  konstatert tydelig reduksjon av både total  nitrogen og fosfor. Det er også konstatert  reduksjon i TSS (total suspended solids  – tørrvekten til faste partikler fanget opp  av et fi lter), sink og kobber.Med DeepGreen forventer vi en fordrøyningseffekt  og rensing i vekstmediet,  slik man ser ved bio-infi ltrerende anlegg og  regnbed. Mengdene dette utgjør er nå i ferd  med å bli undersøkt i et pilot- og innovasjonsprosjekt  i København. Vi forventer  foreløpige resultater i løpet av året.Drift og billigere skjøtselKlassiske LOD-anlegg som fordrøyningsbassenger,  trau, renner og regnbed kan  lett oppleves som hindringer. Det kan  også oppstå problemer med erosjon,  tilslemming og mistrivsel hos vegetasjonen.  Noen løsninger, særlig innløp,  likner tekniske installasjoner som ikke  nødvendigvis pryder gaten. Dette er  ulemper man ikke vil oppleve med en  løsning som DeepGreen. Det betyr også  at driftsutgiftene kan reduseres, noe som  kan være til god hjelp i kommuner hvor  driftsbudsjettene stadig må kuttes.Stor interesseMot slutten av 2016 ble de to første prosjektene  med DeepGreen ferdigstilt i Danmark, i kommunene Frederiksberg og  København. Det er generelt stor interesse  for å bruke overvannshåndtering ved hjelp  av trær blant leverandører, kommuner og  rådgivere, noe som viser seg ved stor  etterspørsel etter materiale, beregninger og  arbeidsbeskrivelser. Flere prosjekter er nå  under detaljplanlegging, blant annet et  stort prosjekt med overfl atevann fra 25.000  kvadratmeter i et trafi kkert område.  ForfatterenMartin Theill Johansen er landskapsarkitekt  hos Milford P\/S. Han arbeider med  bærekraftige løsninger for etablering av  bytrær, regnvannshåndtering, sokkelrenner  og kantavgrensning i byrom og  landskap.Redaksjonens kommentarPå markedet finnes det konkurrerende  systemer og produkter til dem som er  omtalt i denne artikkelen.Figur 3.Trær som blir plantet på hardt dekke, kan med stor fordel etableres med rotvennlig  bærelag og bli tilført overfl atevann for å fremme veksten. Eksempel fra Svendborg Bussterminal.  Landskapsarkitekt: Cowi. Foto: Milford|||Kartlegging av Phytophthora ramorum!!!TREPLEIE, PLANTEVERN OG SKJØTSELabcFigur 2.Symptomer forårsaket av P. ramorum på rododendron. a) bladfl ekker; b) grein- og bladvisning; c) greinvisning.Kartleggingav Phytophthora ramorumEn kartlegging gjennomført av Mattilsynet og NIBIO viser at planteskadegjøreren  Phytophthora ramorumblir introdusert med importerte planter. Men smitte  fi nnes også i norske planteskoler og i planter som omsettes i hagesentre.         TEKST OG FOTO: MARIA-LUZ HERRERO,NIBIO OG BRITA TOPPE,MATTILSYNETPå Sør- og Vestlandet er sykdommen, kalt  ramorum-greinvisning, dessuten etablert  i grøntanlegg, men ellers i landet er det  gjort få funn. En hurtigtest for å påvise  Phytophthora, og en metode for å  undersøke eventuell forekomst av  Phytophthora-arter i rotklumpen hos  tilsynelatende friske planter, ble prøvd ut  med lovende resultater.KaranteneskadegjørerPhytophthora ramorumer en pseudosopp  som kan gjøre skade på en rekke  planteslag. I Norge har den status som  karanteneskadegjører. Patogenet har ført  til omfattende skader på eik i USA og lerk  i Storbritannia. I de fl este europeiske land,  inkludert Norge, er arter og kultivarer av  rododendron de viktigste vertplantene. I  2016 ble det gjennomført en undersøkelse  av P. ramorumi importsendinger,  planteskoler, hagesentre og grøntanlegg.  Planteprøver ble tatt ut av inspektørene i  Mattilsynet og sendt til laboratoriet ved  NIBIO for analyse (se tabell 1 og fi gur 1).Om lag 200 importsendinger ble  visuelt kontrollert. Totalt ble det tatt  prøver fra 13 sendinger med mistenkelige  symptomer. På tross av at plantene var  fulgt av plantesunnhetssertifi kater ble  det påvist P. ramorum i seks av  sendingene. Alle funnene ble gjort på  rododendron, med unntak av ett tilfelle  på Pieris.Andre Phytophthora-arter som  P. syringaeog P. cambivora ble også  funnet i importsendingene.Vanskelig å utryddeVidere ble ramorum-greinvisning funnet i  11 av 40 planteskoler og hagesentre som  var med i kartleggingen. Etter at tiltak  (destruksjon av infi serte planter og  plantene i nærheten) var gjennomført, ble  det ved etterkontroll påvist P. ramorumi  tre av planteskolene. Dette viser at det er  vanskelig å utrydde patogenet når det først  har infi sert en lokalitet. Alle påvisningene  ble gjort på rododendron.Kartlegging i grøntanlegg viser at  kysten av Sørvestlandet er mest utsatt for  infeksjoner av P. ramorum. Her ble  sykdommen påvist på mange lokaliteter.  I mange av de undersøkte grøntanleggene  har det tidligere vært påvist ramorum-greinvisning. Det er  gjennomført tiltak for å redusere  sykdomsangrepet, men det har ikke vært  tilstrekkelig til å eliminere smitten.  Sykdommen ble også påvist i mange nye  anlegg. I Stjørdal ble P. ramorum påvist  for første gang i grøntanlegg. Alle  påvisningene ble gjort på rododendron.Muligheter for egenkontrollAlle registreringspliktige virksomheter  plikter å utøve internkontroll (IK) i  henhold til forskrift om planter og tiltak  mot planteskadegjørere. Forskriften  stiller krav til kontroll med  planteskadegjørere, særlig  karanteneskadegjørere. Under  kartleggingen prøvde vi ut to ulike  metoder som kan brukes ved  egenkontroll for P. ramorum.Rask påvisning av Phytophthora-arterSymptomer ved angrep av P. ramorumvil  variere på ulike vertplanter. I  rododendron er bladfl ekker, grein- og  bladvisning de vanligste symptomene  (fi gur 2). Sykdommen kan være vanskelig  å skille fra andre årsaker til bladfl ekker i  rododendron.«Pocket Diagnostic» er en serologisk  hurtigtest som kan brukes for å få en rask  indikasjon på årsaken til symptomer.  Prøver av blad\/stengel ristes i en fl aske  med væske, og en dråpe av dette blir lagt  i en beholder på hurtigtesten. Dersom  det er én eller fl ere Phytophthora-arteri  prøven, blir to blå streker synlig (fi gur 3).  Ved våre undersøkelser i 2016 virket  testen tilfredsstillende, selv om vi ikke  kan utelukke falske positiver eller  negativer. I noen få tilfeller var  resultatene vanskelige å tolke, og prøvene  måtte sendes til laboratorieanalyse.  Hurtigtesten skiller ikke mellom  Phytophthora-arter, og planteprøver må  derfor sendes til laboratorieanalayse for å  bekrefte om det dreier seg om P.  ramorum.abcFigur 4.Testing av rotklumper. a) Blader av sorten ‘Cunningham’s White’ blir plassert i en skål.  b) Planten som skal testes, blir plassert over bladene, som blir holdt konstant fuktige. c) Bladene syv  dager etter at testen startet. De to bladene til høyre ble skadet for å stimulere infeksjon av Phytophthora.Test for å påvise sykdomssmitte i rotklumpDet er kjent at P. ramorum kan overleve i  røtter og dyrkingsmedium hos planter  som tilsynelatende ser friske ut. Slik kan  sykdommen bli spredd videre ved handel.Vi har prøvd ut en metode, beskrevet  av Vercauteren m.fl . (2013), for å teste  for latent smitte i rotklumpen. Blader av  rododendron-kultivaren ‘Cunningham’s  White’ blir lagt i skåler under plantene  som skal testes. Andre mottakelige  kultivarer, som ‘Catawbiense  Grandifl orum’ eller ‘Scarlet Wonder’, kan  også brukes.Bladene som skal brukes i testen, må  komme fra friske planter og ikke vise  tegn på sykdom. Noen av bladene kan  med fordel snittes for å stimulere  infeksjon av Phytophthoraspp., men  uskadde blader kan også brukes. Plantene  blir vannet godt for å stimulere  sporulering og for å hindre uttørking av  bladene. Vann tilsettes skålen slik at  bladene blir holdt permanent fuktige.  Bladene fungerer som agn («bait») for  Phytophthora. Etter 5-7 dager blir  bladene sendt til laboratorium for  analyse (fi gur 4).Ved «baiting»-undersøkelser av  rotklumper ble det påvist P. ramorum i  seks rododendronprøver fra en  planteskole. Disse plantene hadde ikke  synlige symptomer og kunne uten  påvisningene blitt lagret for omsetning  året etter. I denne planteskolen var det  påvist P. ramorum i en tidligere kontroll.  Undersøkelse av rotklumpen er særlig  aktuelt ved etterkontroll på steder hvor  P.ramorum har vært påvist tidligere.  KilderMattilsynets nettsider.  Veileder for internkontroll plantehelse.  Herrero, M.L.; Rafoss, T.; Brurberg, M.B. 2017.  Kartlegging av Phytophthora ramorumi 2016.  NIBIO rapport 3 (45).  Vercauteren, A.; Riedel, M.; Maes, M.; Werres,  S.; Heungens, K. 2013. Survival of Phytophthora  ramorum in Rhododendron root balls and in  rootless substrates. Plant pathology, 62(1),  166-176. (http:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/10.1111\/j.1365-3059.2012.02627.x\/full)  Totalt antallAntall med påvisning av P. ramorumVisuelt kontrollertMed prøvetakingImportsendingerCa. 200136Planteskoler og hagesentre404011Figur 1.Lokaliteter hvor Phytophthoraramorum ble påvist i 2016.Figur 3.Test for rask påvisning av Phytophthora-  arter. Positiv prøve får blå bånd både  på T og C (kontroll). Hvis bånd på T uteblir, er  testen negativ. Hvis bånd på C uteblir, er testen  ugyldig. Foto: Marit Larssen Sekse, Mattilsynet|||Gamle hager i Stavanger: Munkehagen!!!HISTORISKE GRØNTANLEGGUten bolighus er Munkehagen blitt en park med store trær og åpne plenarealer. Foto: Anette Normann JohnsenGamle hager i Stavanger:MunkehagenVi forsetter presentasjonen av gamle hager på Eiganes og har kommet til Munkehagen,  en gammel herskapshage som i dag er uten bolighus. Villaen brant ned i 1979,  ett år etter at Stavanger kommune overtok eiendommen.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT ANETTE NORMANN JOHNSEN,STAVANGER KOMMUNEI 1897 ble løkke 9, som lå der Munkehagen  ligger i dag, skjøtet bort til Frederik  Racine. Året etter dukket navnet Munkehagen  opp i et reguleringsforslag for  «Strøget omkring Ledaal». I denne  planen er det regulert inn to gater som  leder inn på tomten. Disse ble aldri bygd.Forhistorie – en herskapshage med villaPoul Holst Poulsson fi kk i oppdrag å  tegne hagen til huset, antakelig mens  huset ble prosjektert i 1897. I 1902 ble  eiendommen solgt til skipsreder Georg T.  Monsen. Med kone og barn fl yttet Monsen  inn i Munkehagen. Eiendommen ble  i 1911 solgt til fabrikkeier Christian  Bjelland. Hans datter Thora Margarethe  Bjelland Norem tok over huset i 1927.  Munkehagen ble overtatt av Stavanger  kommune i 1978. Villaen ble stående  tom, og året etter brant den ned.Fotografi er fra 1930- og 1940-tallet viser  en hage der det er etablert markdekkende  planter omkring huset, i samsvar med  Poulssons tegninger. I et rundt bed foran  huset er det plantet roser, og ute i hagen er  det klipte hekker og en rosebue. Poulssons  hageplan viser slyngende stier og organiske  former som var typisk for hager i overgangen  mellom 1800- og 1900-tallet i Norge.Tomten var innrammet av steingarder i  nord, øst og vest, trolig rester etter den  tidligere løkkeinndelingen. Hovedatkomsten  fi nner vi i det nordøstre hjørnet av  tomten. Huset lå sentralt plassert, og midt  foran var det en sirkelformet plen med tre  buskgrupper. Vest for den midtre sirkelen  var det et lindelysthus. Rundt huset var det  variert beplantning på alle sider. Driftsbygningen  var oppført helt vest i hagen og var  skjult av hekker. I den nordøstre delen av  hagen tegnet Poulsson en stor nyttehage  med frukttrær og bærbusker. Langs  Eiganesveien og mot nabotomten i øst  viser tegningen rekker av store trær.Nåtid – store trær og bygningsminnerMunkehagen er fortsatt eid av Stavanger kommune, som står  for driften av eiendommen. Den er uten bygninger, med  unntak av en dobbeltgarasje som i dag disponeres av Stavanger  Natur- og Idrettsservice KF. Hovedatkomsten til  Munkehagen er fra Eiganesveien. Det ligger en steingard i  nord og i østenden av hagen. Langs Eiganesveien er det fl ere  rekker med store, skyggegivende løvtrær, og under trærne er  det tett og frodig mose. Parallelt med Eiganesveien går det en  vei fram til garasjen i det nordvestre hjørnet av hagen. Store trær på rekke omkranser hagen i nord,  øst og vest.Langs eiendommens østside går det en  gruslagt sti gjennom hagen mellom  Eiganesveien i nord og Erling Skjalgssons  gate i sør. Denne stien har moderne  belysning. To buskfelt danner en avgrensning  mot det bakre rommet mot garasjen  fra resten av hagen. Der huset i sin tid  sto, er det nå et buskfelt, to benker, en  avfallsbeholder og en åpen plen. Møbleringen  har behov for oppgradering.Munkehagen fotografert 1. april 1902. I tråd med Poul H. Poulssons  hageplan er det plantet trær i grasplenen. Hekken langs veien er ikke med  – heller ikke store plantefelt med blomster og busker nærmest huset.  Isteden er det anlagt plen også der. Bak huset ligger steingarden, som har  et plankegjerde på toppen. Foto fra Stavanger Byarkiv.På 1930-40-tallet hadde hagen lave, formklipte hekker og en rosebue.  Foto fra Stavanger Byarkiv                               Store eksemplarer av skjellkranstre (Araucaria araucana) og matvalnøtt (Juglans regia) står sentralt i  Munkehagen og kan være fra hagens opprinnelse for 120 år siden. Foto: Ole Billing HansenØst for hovedplenen er det en rektangulær  skiferplatting med en liten barlindbusk  i hvert hjørne. Den sirkelformete  plenen foran hustuften fi nnes fortsatt.  Den er omkranset av grusganger. I plenen  ligger det en betongfl ate med gatestein  omkring. Denne har trolig vært fundament  for en pidestall med en krukke eller  en skulptur.Store trær dominererØst for sirkelplenen er det en betongkonstruksjon  i en halvsirkel med rygg av  marmor. Her har det tidligere vært en  fontene. Konstruksjonen er omgitt av  klipte lindetrær – et slags lysthus, men  halvsirkelen mangler noen trær. I sør er  det en trerekke av klipt lind. I det sørøstre  hjørnet av hagen møtes fl ere stier  som knytter Munkehagen sammen med  naboeiendommen Breidablikk, og sør for  hagen ligger en moderne lekeplass.Den gamle fontenen med usammenhengende «lindelysthus» som mangler noen planter. Foto: Anette Normann JohnsenVegetasjonen i Munkehagen er i dag  dominert av store trær av bøk og lind.  Her fi nnes også hestekastanje, hengebjørk,  kristtorn og valnøtt, i tillegg til  bartrær som atlasseder, lawsonsypress  og vokstuja, samt to eksemplarer av  skjellkranstre («apeskrekk») og noen  sammensatte buskrabatter.De fi re historiske hagene på Eiganes i Stavanger.Både gangstier og trær i Munk ehagen har nå fått belysning. Foto: Anette Normann JohnsenFramtid – park med aktiviteterDet er ønskelig å bevare hagens  landskapsstil. Her skal det fi nnes gode  oppholdsarealer for både barn og  voksne, og i sommerhalvåret kan hagen  gjerne ha innslag av fargerik  blomsterprakt. Følgende konkrete tiltak  kan bidra til å ruste opp parken og  invitere til bruk, her nevnt i prioritert  rekkefølge:Sette opp skilt med informasjon (kart,  tekst og foto) om parken.Etablere gangpassasje mot Holmeegenes.Anskaffe benker og avfallsbeholdere  som passer til formspråket i parken.Vurdere å bytte ut buskmurefelt med  stauder (etter gamle plantelister).Restaurere eller fjerne betongkonstruksjon  for fontene i lindelysthuset.Plante inn nye planter i lindelysthuset.Lage en belysningsplan, med ønske  om å lage mer stemnings- og punktbelysning.Vurdere restaurering av steingarden  langs Eiganesveien.Vurdere å lage en fast grillplass i  hagen, gjerne ved skiferplattingen.Sette stålkanter langs alle grusstier og  supplere med grus for å lette vedlikeholdsarbeidet.Fjerne eller kamufl ere fundamentet i  den midtre plenen.Sette opp fuglekasser i noen av trærne.Vurdere å endre bruken av garasjen.Vurdere å forlenge parkarealet mot nord  ved å redusere grusarealet ved garasjen.Av ønskede aktiviteter kan nevnes  intimkonserter, pop-up-aktiviteter som  hengekøyer, krokket og badminton, små  markeder, og aktiviteter på grunnlovsdagen.Gjennomføring av tiltakInformasjonsskilt er under utvikling,  og arbeidet med å etablere gangpassasjen  er i gang. Nye benker er plassert ut, og  både grusveier og trær har fått belysning.  Steingjerdene omkring eiendommen er  restaurert. Det er også montert stålkanter  langs grusstiene.Takk til Knut Langeland som har kartlagt  trær og busker i Munkehagen. KilderFosså, K. 1954. Hager i Stavanger. Hovedoppgave  ved Norges landbrukshøgskole.  Schnitler, C.W. 1916. Norske haver, den norske  havekunstens historie.  Schöberle, I.W. 2004. Munkehagen – Bevaring  av en 1800-talls prydhage i Stavanger.  Stavanger kommune 2014. De historiske  hagene på Eiganes – før, nå og i fremtiden. 55 s.  Poul H. Poulssons hageplan, trolig fra 1897.||||||Oransjerienes historie!!!HISTORISKE GRØNTANLEGGPå slottet Gross Sedlitz i Dresden er det et langt oransjeri plassert under den store terrassen foran hovedbygningen.Oransjerienes historieDet er drømmen om eksotiske og varmekjære planter som har  skapt behovet for oransjerier.         TEKST OG FOTO: KNUT LANGELANDDen som leser annonser, får inntrykk  av at oransjeri er et glorifisert ord for  drivhus. I annonsene ser vi påkostede  drivhus med brennlakkerte profiler  og litt uvanlig form. De likner mer på  det engelskmennene kaller conservatory.  Et oransjeri er ikke et drivhus  der man dyrker kostbare planter, men  et sted der de kan overleve vinteren.  Det viktigste er at de overlever, men  skal de trives og sette nye skudd, må  de få tilgang på lys i tillegg til varme  og vann. Likevel er et oransjeri i  gammel betydning mer preget av  vegger enn av glass.For sitrus og fikenOransjeriene har en lang historie. Allerede  romerne i antikken hadde ønske om å  dyrke planter som egentlig ikke tålte å stå  ute om vinteren i deres klima. De hadde  egne bygninger eller rom som de kunne  sette potteplanter inn i. Ellers regner man  med at oransjerienes historie begynner på  1400-tallet med den franske kongen Karl 8.  (Charles VIII) og hans hage Amboise. Han  hadde et felt i hagen der han dyrket sitrusfrukter  og fi ken. De tålte ikke vinterkulda,  og det ble bygd et midlertidig vinterhus  over dem. Dette var et hus uten vinduer.  Det ble åpnet på varme dager for å slippe  lys og frisk luft inn, og i kalde netter ble det  dekket med matter, eller det ble satt inn  fyrfat. Når sommeren kom, ble bygningen  tatt ned og lagret til neste vinter.PomeranshusNeste steg i utviklingen kom med landgreve  Wilhelm 4. av Hessen. Han hadde en hage med sjeldne frukttrær fra Italia  ved sitt slott i Fulda. Landgreven var  personlig svært interessert i planter og  medisin, så han elsket å vise fram plantene  sine og ikke minst gi medisiner til  andre innen adelen. I årene 1568–69 ble  det oppført en permanent bygning, et  såkalt pomeranshus. Nå kunne ikke  trærne lenger vokse i bakken, for det var  en stor påkjenning for dem å bli gravd  opp og fl yttet i hus hver vinter. Derfor ble  det vanlig å dyrke selv ganske store trær i  leirkrukker eller trekasser slik at de ble  lettere å fl ytte.Andre rike godseiere lærte av det som  var gjort i Fulda. Da trettiårskrigen tok  slutt i 1648 og det ble vanlig å reise fra  Mellom- og Nord-Europa til Italia og de  andre middelhavslandene, var det mange  som opplevde de herlige fruktene der og  ønsket å dyrke sitrus, granatepler, fi ken  og laurbær hjemme hos seg selv. I siste  halvdel av 1600- tallet utviklet oransjeriene  seg raskt og ble mer funksjonelle.Selv i et oransjeri vil fruktene modnes  langsomt, og det vil bli en forsiktig  blomstring som skaper herlig duft.Vinter i oransjeriet i Villa Castello i Firenze.  Her er det murt opp trappetrinn, så fl ere  planter kommer opp i lyset fra vinduene.I Villa Castello i Firenze er oransjeriet bygd inn i hagemuren til venstre.Vinduer i én veggEt oransjeri, eller som det fra først av ble  kalt, et pomeranshus, hadde en form som  var bestemt av sin funksjon. Det var et  langt og smalt hus med høye vegger med  vinduer mot sørvest og ingen eller få og  små vinduer på motsatt side. Meningen  var at vinduene skulle åpne for lys om  dagen og at ettermiddagssolen skulle  skinne inn på bakveggen og varme den  opp. Bakveggen var laget av stein eller  teglstein slik at den hadde evnen til å ta  opp varme om dagen og avgi den om  natten. Slik ville den jevne ut temperaturen  i rommet.Også gulvet i oransjeriet var som oftest  laget av teglstein, slik at det hadde evnen  til å lagre varme. Gulvet måtte være solid  for å tåle at det ble kjørt på med vogner  for å frakte de tunge plantekarene.  Pottene og kassene ble plassert rett på  gulvet, og ofte var det også murt opp en  avsats langs bakveggen for å løfte fl ere  planter opp i lyset.Oransjeriet på Rød herregård står fremdeles, men er ombygd og inneholder i dag kontorer.Lys og varmeI Horticultura fra 1694 skriver Christian  Gartner om Gevext-stue til vinterlagring  av planter. Han forteller om hus i Trondheim  som var gravd 160 cm ned i bakkenfor varmens skyld. Det stakk litt opp over  bakken, og der var det to glugger i veggen  og en luke i taket. Disse ble åpnet på  milde vinterdager, slik at lyset kunne  slippe inn.Lenger sør i Europa, der rikdommen  var større og klimaet mildere, kunne  man ha vinduer med glass. I begynnelsen  var det smårutete vinduer, men  etter hvert som ferdigheten i å lage  vindusglass økte, ble glassfl atene større  og større. I virkelig mildt klima hadde  man ofte hus uten vinduer, men med  åpne glugger og dører som man kunne  lukke igjen med skodder og dører om  natten og på virkelig kalde dager.Fra først av ble oransjeriene varmet  opp med fyrfat, men det hadde den  ulempen at varmen nærmest ilden ble  for sterk, så det ble mer vanlig med ovner  av murstein, kleberstein eller metallplater.  Senere fant man på å plassere ovnen  utenfor husveggen og lede røkkanaler  gjennom rommet. Da ble varmen bedre  fordelt. På 1700-tallet var det mange som  ledet oppvarmet vann i rør i gulvet og  bakveggen.Interiøret fra et oransjeri på slottet Oranienbaum i  Tyskland viser et røkkanalsystem som ble utviklet på  1700-tallet for å skape jevn og skånsom varme.Det gamle, frittliggende oransjeriet på Ulefoss hovedgård blir  bare i liten grad brukt til overvintring av planter. Bygningen blir  blant annet brukt som galleri. Foto: Ole Billing HansenOpprinnelig var det plassen der sitrustrærne sto ute som het «orangeri», mens bygningen var et orangehus eller pomeranshus.Norske oransjerierVi har ikke hatt så mange prangende  oransjerier i Norge; langt færre enn i  Danmark og Sverige. Det var ikke så  mange rike mennesker som ønsket å  investere i den slags murbygninger her i  landet. De mest kjente oransjeriene var  på Frogner hovedgård og Bogstad gård  hos brødrene Bernt og Peder Anker.  Malerier fra Bogstad viser at det dreide  seg om et såkalt «svanehalsorangeri», og det på Frogner skal ha hatt samme form.  Et slikt oransjeri hadde et svunget takutspring  i front, slik at mer lys ble refl ektert  inn gjennom vinduene til plantene  innenfor.Det har ikke gått så bra med oransjerier  i Norge. De på Frogner og Bogstad er  revet for lenge siden. Oransjeriet på  Ulefos står fremdeles, men brukes knapt  nok til overvintring av planter. Oransjerier  i treverk, som det fantes en del av,  hadde kort levetid på grunn av den  fuktige luften innendørs. Den trebygningen  for planter og gartnerbolig som vi  kan se på malerier fra Gulskogen, ble for  dårlig og er revet. Det samme gjelder  oransjeriene av tre svært mange steder.Det er vinter i Versailles. Når sitrustrærne tas ut fra oransjeriene under  terrassene, vil de bli plassert nøyaktig i henhold til krittstrekene.Alternativ brukPå Rød herregård i Halden står oransjeriet  fremdeles, men det ble restaurert og  gjort om til kontorer for en del år siden.  Det har en hall som forbinder oransjeriet  med hovedbygningen. Dette oransjeriet ble brukt til selskapelig samvær og må ha  vært imponerende den gang rommet var  fylt med planter. Her var det en slags evig  sommer. Det er jo det de fl este av oss  drømmer om.Fra listen over planter som fantes i  oransjeriet på Bogstad gård i 1792, ser vi  at de samme plantene ble dyrket her til  lands som lenger sør i Europa: pomerans,  sitron, appelsin, laurbær, granateple,  myrt, rosmarin, oleander, druer og agave.  Drømmen om sydfrukter var den samme  alle steder, men da det ble lettere å kjøpe  disse produktene i dagligvarehandelen,  forsvant også en viktig grunn til å holde  de kostbare oransjeriene. Mange steder i  Europa fungerer de gjenværende bygningene  som fl otte utstillings- og selskapslokaler,  slik det også har skjedd  ved Ulriksdal slott i Stockholm (se park  & anlegg 5\/2017). Villa Grabau utenfor Lucca i Italia har et oransjeri uten glass. Her er det  vanligvis så mildt om vinteren at dører og skodder kan stå åpne om dagen.Et oransjeri er et fi nt oppholdssted også for folk om vinteren.||||||Viktorianske veksthus i West Dean Gardens!!!HISTORISKE GRØNTANLEGGWest Dean Gardens har fl est frittstående veksthus, men også mange andre veksthustyper fra viktoriatiden.Viktorianske veksthusi West Dean GardensVeksthusene på West Dean College i Sussex i Sør-England utgjør en av de best  bevarte samlingene av viktorianske veksthus i Storbritannia.  De fl este av de 13 husene på godset er bygd i tidsrommet 1890 til 1900.         TEKST: ANDERS SANDOG OLE BILLING HANSENFOTO: ANDERS SANDWest Dean College er i dag en stiftelse som driver undervisning  i kunst, kunsthåndverk, hagebruk og restaurering. Her kan  du delta på ett av over 700 korte kurs eller også ta en mastergrad,  om du ønsker. Historien til godset West Dean går mange  hundre år bakover i tid, og de bygningene vi ser i dag, ble  påbegynt i 1804. Siste private eier var Edward James (1907-84)  som i 1964 la godset inn i en stiftelse.Et mangfold av veksthusDet er ingen tilfeldighet at de mange veksthusene ble bygd på  en herregård. Fram til midten av 1800-tallet hadde England en  glass- og vindusskatt som gjorde at bare de aller rikeste hadde  anledning til å bygge slike hus. Glass-skatten forsvant, og  tilgang på nye materialer som støpejern og smijern gjorde  husene rimeligere.De første husene var ofte oransjerier som ble bygd som en  forlengelse av boligen. Etter hvert bygde man kjøkkenhage  omkranset av en mur, og her oppsto de ulike bygningstypene.  Var muren høy nok, bygde man et «lean-to»-hus fordi det var  billigst. I prinsippet er dette en skrå glassfl ate vendt mot sør og  støttet opp mot en murvegg på nordsiden. Var muren lavere,  satte man opp et «three-quarter span»-hus. Her er det noe glass  mot nord, men ellers tett vegg.Kaldbenker var vanlig, mens «pit-house» er en spesielt  utformet varmbenk. Det er et nedgravd hus med en sjakt rundt  muren. I denne sjakten ble det fylt husdyrgjødsel og bark som  gjæret til kompost og avga varme inn til dyrkingsrommet  gjennom utsparinger i muren.Det siste trinnet i utviklingen er «clear-span»-veksthus, det  vil si frittstående veksthus, slik vi kjenner mange hus i vår tid.Det er interessant å se de ulike tekniske løsningene i slike  gamle veksthus, enten det er lufteluker i muren eller en sinnrik  mekanisk anordning med spaker for å åpne sideluftingen i  druehuset.I benkegården var det valgt ulike løsninger for lufting. Hengslede  vinduer var én løsning, mens man på de eldste kaldbenkene  kunne løfte benkevinduene og plassere dem i passende hakk  for å regulere lukeåpningen.Noe av det vi forbinder med viktorianske veksthus, er de fi ne,  malte jernornamentene i mønet. Disse har som oftest en  funksjon. Det er en luftemekanisme som løfter selve mønet når  jernbukkene blir satt i loddrett stilling. Resultatet er gjennomgående  utlufting i toppen.Ikke bare konstruksjonen, men også innredningen var av  viktoriansk merke. Varmerørene var lagt i golvet med smijernsrister  over.Manuell lufting ved at vinduene blir plassert i passende hakk for å  regulere lukeåpningen.Vedlikehold og ordenDet koster mye å holde de mange veksthusene ved like, og  besøkende blir oppfordret til å donere penger for å bevare  samlingen. Guide og overgartner Sarah Wain fortalte at totalrenovering  av ett veksthus i snitt koster 30.000 til 40.000 pund,  det vil si fra 330 til 440 tusen kroner. De har derfor økonomi til  høyst å renovere ett hus hvert år. Selvfølgelig er treverket byttet  fl ere ganger etter mer enn 100 års drift. Selv om de antikvariske  myndighetene ønsker at de skulle bruke historisk korrekte  trematerialer, bruker de nå Accoya-treverk, det vil si spesialbehandlet  virke som er motstandsdyktig mot råte. (Accoya® er  framstilt ved en acetyleringsprosess som utløser en kjemisk  reaksjon i cellestrukturen. Trefi brene mister da evnen til å ta  opp og holde på fuktigheten.)Generelt var vedlikehold og orden helt på topp, selv om  malingen fl asset av på enkelte hus. Veksthusene blir malt hvert  fjerde år og grundig vasket hver vinter. Inne i veksthusene var  både planter og utstyr «in impeccable order». Her var hverken  rusk eller algevekst, og sykdom og ugras var tilsynelatende helt  fraværende. Et «three-quarter span»-hus har det meste av glassfasaden vendt mot sør, mens nordsiden er dominert av en teglsteinsmur.Kaldbenk til venstre og lufting gjennom muren i huset til høyre.Flotte jernornamenter i mønet var typisk for viktorianske veksthus.||||||Utprøving av prydgras: Spartina pectinata ‘Aureomarginata’ – kansas-spartina og Stipa gigantea – kjempefjørgras!!!STAUDERStipa giganteai Trädgårdsföreningen i Göteborg.Utprøving av prydgras:Spartina pectinata‘Aureomarginata’ –kansas-spartina og Stipa gigantea– kjempefjørgrasSpartina pectinata‘Aureomarginata’ og Stipa giganteavar med i en utprøving av 35 prydgras  på Ås i perioden 2009 til 2015. Mens Stipa giganteaviste seg å være for lite herdig, spredte  Spartina pectinata‘Aureomarginata’ seg aggressivt med utløpere.         TEKST OG FOTO: EVA VIKE, INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBUSpartina pectinata‘Aureomarginata’ –  kansas-spartina ‘Aureomarginata’  S. pectinata‘Aureomarginata’ er en kultivar  av en storvokst, nordamerikansk art som  forekommer i ferskvannsmyrer og på  fuktig og tørrere prærie over store deler av  Nord-Amerika. Den sprer seg med utløpere  og kan danne store bestander. I  utgangspunktet ønsket vi bare tuedannende  gras i utprøvingen. Kansas-spartina  virket imidlertid så pass interessant både  av utseende og bruksområde, at vi gjorde  et unntak for denne. Bladene er overhengende,  har skarpe, sagtannete kanter,  er ca. 15 mm brede og blankt grønne. Det  er de brede, tofargete bladene med gule  striper langs bladranden, som i første  rekke er dekorativt ved denne kultivaren.  Den blomstrer med småaks i gulbrune  topper over bladverket.I utprøvingen målte den over to  meter. Veksten kom i gang i månedsskiftet  april\/mai. Blomstringen startet  ikke før i slutten av august og var  unnselig. Helhetsinntrykket var godt  de første årene og holdt seg slik utover  seinhøsten\/tidlig vinter inntil første  snøfall (Vike og Andersson 2013).  Høstfargen var gul. Vi så ingen symptomer  på sykdom.I spiretestene vi gjennomførte, spirte  mindre enn fem prosent av frøene og  bare i ett av de tre årene testene ble  gjennomført. Det store problemet med  plantene var at de spredte seg svært  aggressivt med utløpere i prøvedyrkingsfeltet.  Vi valgte derfor å ta  kultivaren ut av utprøvingen etter få år.  Den måtte sprøytes fl ere ganger med glyfosat før plantene døde, og vi er ikke  helt kvitt dem enda. Dessverre var  kultivaren for aggressiv i prøvingen til at  jeg kan anbefale den brukt i norske  grøntanlegg.Bruksområdet har i første rekke vært  ved vann, i fuktige rabatter og i regnbed.  Dette prydgraset er tørketålende når det  først er etablert og tåler også stående  vann i kortere perioder. Arten er også  salttolerant. Det tette, kraftige og svært  dyptgående rotsystemet gjør at kultivaren  også benyttes til å hindre erosjon i  skråninger og langs vassdrag. Under tørre  forhold skal arten være mindre aggressiv.Stipa gigantea– kjempefjørgrasS. giganteaer en vakker grasart som har  sin naturlige utbredelse på solrike, tørre  områder i Sørvest-Europa og Nord-Afrika.  Det er en tuedanner med alltidgrønne, 3 mm brede, opprette, grågrønne blader.  Tua blir gjerne ca. 40 cm høy. Blomsterstanden  rager høyt over bladene, og  stråene blir vel 1,5 meter høye med  småaksene samlet i åpne, gylne topper  som fanger opp og blir særlig vakre i  sollyset både sommer og høst. Småaksene  har snerp. Stråene er transparente, stabile  og beveger seg fi nt med vinden.I utprøvingen startet blomstringen i  siste del av juni. Blomstringen var rik  og frøstandene dekorative i mange uker  de to første vekstsesongene. Gjennomsnittlig  helhetskarakter hos denne arten  ble imidlertid svak. Årsaken var utgang  av planter etter vinteren 2010\/2011.  Plantene var i utgangspunktet store  eksemplarer. Første vinteren  (2009\/2010) ble de dekket med halm.  Da overvintret også denne arten bra.  Helheten i vekstsesongen 2010 var akseptabel, mens den var svært dårlig i  2011. Etter neste vinter gikk den helt  ut. Stipa gigantea er ikke herdig nok for  et klima tilsvarende det vi har i Ås. Skal  den prøves, må den vinterdekkes og  dyrkes på en solrik, veldrenert vokseplass,  for eksempel i grushager. Den  tåler dårlig stående vann og mye vinterfuktighet.  Arten er mest aktuell som  solitærplante og i mindre grupper.Det var ingen sykdomsproblemer med  denne arten. Spiretesten for var ufullstendig.  Den ble bare gjennomført ett år,  og ingen frø spirte. Royal Horticultural  Society (2010) trekker den fram som en  ikke-invasiv art.  Stipa giganteavar fi n det første året i  prøvedyrkingsfeltet. Den viste seg å ikke  være vinterherdig nok i Ås.Spartina pectinata‘Aureomarginata’  i blomst i prøvedyrkingsfeltet, hvor  kultivaren etter hvert spredte seg svært  kraftig med underjordiske utløpere.||||||Avfallet skal under bakken!!!MILJØ OG MØBLERINGEt undergrunns avfallsanlegg bidrar til ryddige omgivelser – Holmen brygge i Arendal. Foto: Strømbergs Plast- Avfallet skalunder bakkenStrømbergs Plast arbeider med miljøtiltak langs to linjer; kildesortering av avfall og gjenbrukshandtering  av varer og materialer. Strømberg-ledelsen mener at framtidens handtering av avfall vil være  basert på at det blir kastet i sentralt plasserte, nedgravde beholdere. Det er plassbesparende,  effektivt og betyr en estetisk forbedring av omgivelsene.         TEKST: OLE BILLING HANSEN- Allerede året etter at Strømbergs Plast  AS ble etablert i 1996, lanserte vi våre  første nedgravde avfallskonteinere,  forteller Svein H. Strømberg. - Vi jobbet  iherdig i et helt år, men det viste seg at vi  nok var forut for vår tid. Mange syntes  løsningen var god, men vi omsatte bare  to enheter. Situasjonen er en helt annen i  dag. Helt eller delvis nedgravde avfallsløsninger  er blitt et viktig miljøtiltak i  mange utbyggingsprosjekter. Anleggsgartnere  er blant de entreprenørene som  monterer slike avfallsløsninger.UndergrunnskonteinereMetro er avfallskonteinere som er fullt ut  nedgravd i bakken. Det synlige arealet er  bare 145 x 145 cm, mens det reelle  arealbehovet under bakken er 166 x 166  cm og en dybde på tre meter. Hver  konteiner er plassert i en standard,  vanntett betongkasse og kan romme  opptil 5000 liter avfall. - I praksis vil den  kunne romme mer, for det nederste laget  vil bli komprimert av tyngden av avfallet  øverst i konteineren, sier Strømberg.Selve konteineren er en robotsveiset  trommel i rustfritt stål. Den er tilpasset  det tømmesystemet kunden benytter, og  har mulighet for skjulte kroker. Mens  konteineren blir tømt, vil et sikkerhetsgulv  dekke det tomme hullet. En annen  sikkerhetsfordel er at systemet består av  ikke-brennbare materialer og er lukket,  slik at et eventuelt branntilløp raskt vil  dø ut av seg selv når oksygenet er brukt  opp.Tilgangen til avfallskonteineren kan  ved behov styres manuelt med sylinderlås  eller med elektronisk nøkkelkort. Det betyr at bare beboere eller andre med  tillatelse er gitt anledning til å benytte  avfallsbeholderne. Innkasttrommelen er  plassert 110 cm over bakken, slik at også  småvokste og rullestolbrukere enkelt kan  benytte seg av systemet. Trommelens  dimensjoner begrenser hva som kan  kastes i konteineren, og utformingen  hindrer innsyn. For øvrig er systemet  tilpasset alle typer avfall. Det er vanlig å  installere fl ere konteinere ved siden av  hverandre med tanke på kildesortering.Under tømming dekker en sikkerhetsplattform det tre meter  dype hullet i betongelementet. Foto: Strømbergs Plast- Framtidens avfallshandtering ligger i smarte løsninger under bakken, sier f.v. markedssjef for  kildesortering Michael Fr. Strømberg og daglig leder Svein H. Strømberg. Foto: Ole Billing HansenAvfallsbrønn – delvis nedgravde konteinereEn økonomisk mindre krevende løsning  består i å plassere ut delvis nedgravde  konteinere. Strømbergs Plast forhandler  systemet Molok, der 60 prosent av  beholderen ligger under bakken. Inne i  kontaineren er det montert en stor sekk  som er enkel å heise opp og tømme for  renovatørene.- Molok er verdens mest solgte system  for semi-nedgravd avfallshandtering, sier  Michael Fr. Strømberg. - Det ligger 25 års  erfaring bak systemet, og mer enn  100.000 konteinere er til nå levert på  verdensbasis.Strømberg forteller at Molok-systemet  er særlig velegnet i parker, på turiststeder  og i hyttefelt, men det er også mange  borettslag som har installert systemet.  Den synlige delen av Molok har en  diameter på opptil 170 cm, mens det  reelle arealbehovet har en diameter på  om lag to meter for den største versjonen.  Kunden har gode muligheter for å  velge materiale og utseende på den synlige delen av konteinerne. Dermed  kan de tilpasses omgivelsene. Sikkerheten  er ivaretatt ved at den øverste delen  av Molok danner en 90 cm høy inngjerding.Foreløpig blir Molok levert med manuell  lås, men det blir arbeidet med en  elektronisk tilgangskontroll.Arealeffektiv nyhetVidereutvikling av Molok-systemet har  ført til lansering av Molok Domino.  Ifølge Svein og Michael Strømberg er  dette markedets mest arealeffektive  avfallssystem. Det er modulbasert, noe  som blant annet gjør snøryddingen på  utplasseringsstedet enklere. Molok  Domino foreligger i tre utgaver; Light er  overfl atekontainere med sekk, Global har  en rund plastbrønn, mens den mest  avanserte utgaven har betongbrønn.  - Dette nye systemet har vakt stor interesse  blant arkitekter, framholder  Michael Fr. Strømberg.Metro undergrunnskonteiner består av et helstøpt betongelement og en  innvendig trommel i rustfritt stål. Prinsippskisse fra Strømbergs Plast.           Molok Domino er en nyhet som blir presentert på årets Park og Anlegg-messe. Ifølge Strømbergs  er dette det mest arealeffektive avfallshandteringssystemet på markedet. Illustrasjon: MolokFramtidsutsikter«Ressurser på avveie» er et velkjent  begrep når vi snakker om avfall og avfallshandtering.  Strømberg-lederne  forteller at det fortsatt er overraskende  mye metall og glass som blir kastet med  restavfallet. Nye løsninger vil tvinge seg  fram, men utfordringen er å skape  økonomi i gjenvinningsløsningene.- Vi tror avfallshandteringen om noen  år vil følge den utviklingen vi har sett innen postombæring. Det vil ikke være  avfallsbeholdere ved hver enebolig i  framtiden. Postkassene er jo mange  steder plassert på fellesstativ et stykke  unna boligen. Vi tror kommunene av  økonomiske og rasjonelle hensyn vil  etablere tømmesteder med kildesortering  som dekker fl ere husstander, gjerne basert på et nedgravd system. Prøveprosjekter  i Kristiansand og Bergen er  allerede i gang, og med moderne datateknologi  bør det være enkelt å fordele  kostnadene på de enkelte husstandene  basert på elektronisk tilgangskontroll.  Det vil nok komme en diskusjon om det  er akseptabelt at husstander med bleiebarn da må betale mye mer enn  enslige pensjonister, men det er kan  hende rimelig at prinsippet «forurenser  betaler» også bør gjelde her.Strømbergs slagord er «Reduce –  Reuse – Recycle» (redusere – gjenbruke  – gjenvinne). Miljøhensyn står i fokus.  - Felles avfallspunkter og en personlig, oppmuntrende tilbakemelding fra avfallsselskapet på smarttelefonen  din, kan motivere til økt kildesortering. Samtidig får  renovatørene utført tømmejobben raskere. Det innebærer  kortere opphold i boligfeltet og redusert støy – også et miljøgode,  smiler to blad Strømberg.  Den delen av Molok avfallsbrønn som er synlig over bakken,  kan utformes slik at den står i stil med omgivelsene – Vestparken  i Lørenskog. Foto: Strømbergs PlastStrømbergs Plast ASDagens firmable etablert i 1996, men røttene innen plastprodukter  går så langt tilbake som til 1946. Først ble det produsert  husholdnings- og leketøysartikler, blant annet var forløperfi rmaet  første produsent av Lego på lisens utenfor Danmark. Plastkasser  til øl og mineralvann var et stort produkt på 1960-tallet,  og fi skekasser i plast ble introdusert i 1963. Disse revolusjonerte  handteringen av fi sk. I 1972 var fi rmaet først ute i Nord-Europa  med sprøytestøping av europaller.Per S. Strømbergutviklet et system for sammenleggbare  fi skekasser: FoldBox ble introdusert midt på 1990-tallet og ble et  viktig produkt for nyetablerte Strømbergs Plast AS. Siden er det  utviklet fl ere produkter for materialhandtering, alle basert på at  de skal kunne brukes om igjen og ha lang levetid. Firmaet leverer  i dag dessuten et omfattende sortiment av fl yttbare og fastmonterte  avfallsbeholdere for parker og uterom.Strømbergs Plast ASholder til i Rælingen øst for Oslo. Her  har fi rmaet kontor og lager, mens et avdelingskontor ligger i  Åndalsnes. Strømbergs Plast har 10 ansatte og omsatte i 2016  for om lag 95 millioner kroner.Kilde: www.strombergs-plast.no|||Organiske avfallsmaterialer i grøntanlegg og anleggsjord!!!JORDHorisontal utvikling av bjørkerøtter i kompost tilført som jorddekke.Organiske avfallsmaterialer i grøntanlegg og anleggsjordOrganiske avfallsmaterialer inneholder både resirkulerte næringsstoffer og organisk materiale.  De egner seg både som ingrediens i anleggsjord og til innblanding i stedlig jord ved  etablering av grøntanlegg, men kontroll med doseringen er viktig.           TEKST: TROND KNAPP HARALDSEN1OG TORE KROGSTAD2FOTO: TROND KNAPP HARALDSEN1 NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, ÅsI denne artikkelen tar vi opp variasjonen i  kjemiske og fysiske egenskaper mellom ulike  typer behandlet organisk avfall og peker på  forhold en må være oppmerksom på for å  oppnå god etablering og unngå forurensning.Naturlig toppsjiktDet er økende etterspørsel etter vekstmedier  som ikke inneholder torv, og organiske  avfallsmaterialer vil i mange tilfeller være et  bedre alternativ i anleggsjord og vekstmedier  til grøntanlegg. I grøntanlegg ønsker vi å  lage vekstmedier som ligner på forholdene  plantene har i naturen. Naturlige jordsmonn  har alltid et toppsjikt med mye organisk  materiale. Toppsjiktet kan være tynt eller  tykt, klart eller utydelig avgrenset nedover  mot undergrunnen. I topplaget blir råtnende  plantemateriale som legger seg på bakken  dratt ned i jorda, blandet med mineralske  stoffer og omsatt til ulike humusformer:  mold, råhumus og torv (se faktaboks).Mengden av organisk materiale i jord blir  angitt i ulike klasser, som vist i Tabell 1.Topplag i grøntanleggTopplaget i grøntanlegg skal ha tilsvarende  funksjon som «matjordlaget» i dyrka jord,  og de fl este grøntanleggsplanter vil trives  med organisk materiale som mold i topplaget. Surjordsplanter fi nnes ofte i jordsmonn  der topplaget har råhumuskarakter,  og utfordringen med surjordsplanter er at de  krever surt organisk materiale i topplaget. I  de fl este naturlige økosystemer i Norge er  tilgangen på nitrogen den faktoren som  sterkest begrenser tilveksten. Det er derfor ikke vanlig å se kritiske mangler av andre  næringsstoffer i naturen. I motsetning til i  konstruerte plantesystemer som et grøntanlegg,  vil det i naturen være en naturlig  seleksjon av planter tilpasset de voksebetingelsene  og den næringstilgangen vokseplassen  har. Hvor høyt moldinnhold som er  vanlig i naturlige jordsmonn avhenger av  biologisk produksjon og nedbrytningsforholdene.  Det er høyere moldinnhold i jord i  nedbørrike strøk langs kysten enn i innlandsdistrikter,  men også økende moldinnhold  med høyde over havet opp til tregrensa.  I de fl este tilfeller vil et moldholdig topplag  egne seg godt i grøntanlegg. Noen planteslag  krever mer moldrik jord, mens det i andre  tilfeller er hensiktsmessig med så lavt  moldinnhold som 1-2 % (moldfattig jord).Tabell 1.Inndeling i moldklasser basert  på organisk innhold.Betegnelse på moldklasseOrganisk innhold (vekt-%)Moldfattig0-3Moldholdig3-6Moldrik6-12Svært moldrik12-20Mineralblandet mold20-40Organisk jord40Aktuelle organiske avfallsmaterialerMens torv og råhumus er sure og næringsfattige, er mold mer  næringsrikt og har svakt sur, nøytral eller svakt alkalisk reaksjon. Ved  valg av egnet organisk avfallsmateriale må en kjenne til egenskapene  til de forskjellige materialene for å velge riktig mengde og type til  formålet. En må også kjenne til regelverket for bruk av organiske  avfallsmaterialer, gjødselvareforskriften (Landbruks- og matdepartementet  2003). Denne forskriften er under revisjon og blir sendt ut  på høring i høst. Det er derfor viktig å sette seg inn i endringene som  er foreslått og gjerne nytte muligheten til å gi innspill på endringsforslagene  under høringsprosessen.KompostDen vanligste behandlingsmåten for organisk avfall er en aerob  prosess, det vil si kompostering. Kompostenes egenskaper blir sterkt  preget av materialene som behandles. I denne artikkelen gir vi en  oversikt over egenskapene til de ulike typene kompost.Barkkomposter gran- eller furubark som er omsatt ved nedbryting  med tilgang på oksygen. Denne komposttypen har svakt sur til  nøytral reaksjon og inneholder lite næringsstoffer. En skal imidlertid  være klar over at bark inneholder mye større mengder av mangan  enn andre typer planterester. Mangan er et mikronæringsstoff som  endrer løselighet ettersom forholdene i jorda er reduserende eller  oksiderende. Det er vel kjent at manganforgiftning kan forkomme  ved bruk av barkkompost som ikke er tilstrekkelig aerobt behandlet.  Det er derfor angitt at løselig mangan skal deklareres i slike produkter  i henhold til punkt C.8 i NS 2890 (Standard Norge 2003).  Hage\/parkavfallskomposter oppkuttede kvister, plenklipp, visne  potteplanter og lignende som er omsatt ved aerob nedbrytning. Slik  kompost inneholder de samme plantenæringsstoffene som plantematerialet  som var utgangspunkt for komposteringen, men mesteparten  av nitrogenet har gått tapt som ammoniakk og andre gasser  under behandlingen. Denne komposttypen har relativt lavt innhold  av organisk materiale og kan som oftest karakteriseres som mineralblandet  mold. Det gjør at en bør dosere mengden kompost etter  innholdet av fosfor og kalium, slik at nivået av disse stoffene blir  passende i vekstmediet. Dosering med sikte på å bruke denne typen  kompost for å oppnå moldholdig topplag vil føre til overdosering av  næringsstoffer i forhold til plantenes behov. Hage- og parkkompost  kan også brukes som jorddekkemateriale når den er i kvalitetsklasse  0. Da vil en typisk få horisontale røtter av trær i overgangssonen  mellom kompostlaget og underliggende mineraljord på lignende  måte som med mold i naturen (Bildet side 54).Matavfallskomposter sortert husholdningsavfall som er kompostert  sammen med strukturmateriale (bark eller hage- og parkavfall).  Denne komposttypen er ofte ganske næringsrik og preget av  matvarene som er kompostert. Noen avfallsanlegg tilsetter lesket  kalk under komposteringsprosessen, og den ferdige komposten blir  derfor kalkrik med høy pH. Denne typen kompost bør doseres  etter virkningen av nitrogen og fosfor, slik at en oppnår passende  mengder av disse næringsstoffene i vekstmediet. Matavfallskompost  har som regel svært lavt innhold av tungmetaller, men den  kan inneholde betydelige mengder salt (NaCl). Saltinnholdet vil  påvirke elektrisk ledningsevne når slik kompost blir blandet inn i  vekstmedier.Hestegjødselkomposter hestegjødsel og fl is som er kompostert.  Hestegjødsel kan også være kompostert sammen med andre materialer,  som halm, hage- og parkavfall samt andre typer planterester. Når  denne komposten er moden, har den vanligvis større innhold av  næringsstoffer og organisk materiale enn hage\/parkkompost.  C\/N-forholdet bør være under 30 og helst lavere enn 25 for at  virkningen skal være god. Hestegjødselkompost egner seg minst like godt i grøntanlegg som hage- og parkkompost. Mattilsynet kan kreve  at det kan dokumenteres at hestegjødselkomposten er tilstrekkelig  varmebehandlet og at det ikke inngår materiale som kan representere  smitte av fl oghavre (jfr. fl oghavreforskriften og gjødselvareforskriften,  Landbruks- og matdepartementet 2003, 2015).Kompost av grønnsakavfaller kompostert av planterester. Potetog  grønnsakpakkerier har mye avfall som kan komposteres sammen  med grovt hage- og parkavfall eller bark som strukturmateriale. Slik  kompost har oftest lavt innhold av tungmetaller og god balanse av  næringsstoffer, omtrent tilsvarende det som er i plantematerialet.  Utfordringen med denne typen kompost er at materialet som  komposteres kan inneholde sykdomssmitte og farlige planteskadegjørere  (jfr. Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere,  Landbruks- og matdepartementet 2000). Ved god kompostering ved  en så høy temperatur at alt materialet blir varmebehandlet kan slik  kompost egne seg godt til bruk i grøntanlegg.Slamkomposter avløpsslam som er blandet med strukturmateriale  (bark eller hage- og parkavfall) og omsatt ved nedbryting med  tilgang på oksygen. Egenskapene til slamkompost varierer mye og  har sammenheng med egenskapene til avløpsslammet (fellingskjemikalier  og eventuell tilsetning av kalk) og hvilket strukturmateriale  som er benyttet. Noen typer slamkompost har høyt C\/N-forhold,  noe som medfører at det blir svært begrenset tilvekst. Andre  typer har lavt C\/N-forhold og inneholder betydelige mengder løselig  fosfor. Siden spennvidden i egenskaper mellom ulike typer slamkompost  er så stor, er det viktig å skaffe seg oversikt over egenskapene  til den typen en planlegger å bruke eller som er blandet inn i  anleggsjorda en planlegger å kjøpe.Meitemarkkomposteller vermikompost er organisk avfallsmateriale der meitemark er benyttet  for å øke nedbrytingsgraden og lage et  materiale med grynet struktur. Kompostering  med meitemark brukes i Norge som  etterbehandling av organiske avfallsmaterialer,  siden meitemarkbehandling alene ikke  gir tilfredsstillende hygienisering. De fl este  typer meitemarkkompost er svært næringsrike  og bør doseres etter innholdet av  næringsstoffer i mengder tilpasset plantenes  behov.SlamMens komposter vanligvis har relativt høyt  tørrstoffi nnhold og er enkle å blande med  andre jordmaterialer, inneholder ulike typer  slam og biorester relativt mye vann. Det  høye vanninnholdet gjør disse materialene  mindre enkle å blande med jord, både i  jordproduksjonsanlegg og på bruksstedet.  Ved å benytte forblandinger av slammaterialer  og sand eller steinmel, kan en oppnå  jevne jordblandinger med bedre egenskaper.Avløpsslamer materiale som skilles ut ved  rensing av avløpsvann. Det er avvannet og  hygienisert. Avløpsslam har generelt svært  god nitrogenvirkning, og i en jordblanding  (anleggsjord) bør andelen avløpsslam ikke  overstige 10 volumprosent. Fem volumprosent  vil ofte gi tilstrekkelig tilvekst. Avløpsslam  inneholder også mye fosfor, men  tilgjengeligheten av dette varierer avhengig  av hvilken type og mengder av fellingskjemikalier  som er benyttet i vannrensingen.  Kalkbehandlet avløpsslam har høy pH og vil  også fungere som et kalkingsmiddel. Ved  bruk av slikt slam må en være påpasselig og  ikke bruke for mye, slik at pH i voksemediet  blir for høy, noe som kan forårsake mangel  på enkelte mikronæringsstoffer.Vannverksslamer fi npartikulært, organisk  materiale som er skilt ut ved rensing av  drikkevann. Slammet er avvannet. Den  fysiske konsistensen til vannverksslam ligner  sterkt omdannet torv (H 9-10 etter von Posts  skala). Vannverksslam er sammenlignbart  med torv når det gjelder innhold av plantenæringsstoffer,  men det inneholder  fellingskjemikalier (aluminiumsalter) og  andre tilsetningsstoffer som benyttes under  rensingen av drikkevann. Vannverksslam vil  binde noe fosfor fra andre kilder, men noen  typer slikt slam er tilsatt fi nmalt kalkingsmiddel  som bidrar til å oppheve den sterke  bindingen av fosfat til aluminium. Vannverksslam  egner seg derfor til bruk i grøntanlegg  der en doserer vannverksslammet til  ønsket nivå av organisk materiale og tilsetter  i tillegg et mer næringsrikt organisk avfallsmateriale.  Det utfordrende er da å behandle  vannverksslammet slik at det blir blandbart  med andre jordmaterialer.Biorest og biokullBiorest er materiale som blir igjen etter  biogassproduksjon. Det er splittet i fl ytende  og fast fase ved sentrifugering eller ved  bruk av mekaniske fi ltre. Flytende biorest  er organisk gjødsel med tilsvarende egenskaper  som tyntfl ytende blautgjødsel.  Matavfall inneholder en god del salt  (NaCl), og det følger i stor grad den fl ytende  fasen av bioresten. Fast biorest har  lignende fysiske egenskaper som avvannet  avløpsslam. Den faste bioresten er anriket  på fosfor, som er svært løselig dersom  utgangsmaterialet er matavfall. Derfor er  egentlig bruksområdet for fast biorest likt  som for fosforgjødsel. Fordi mange anlegg  sliter med konsistensen av fast biorest har  en ofte brukt dette materialet i samkompostering  med hage- og parkavfall, mens  andre har brukt meitemark. Uansett er  dette et næringsrikt materiale som har  betydelig virkning som nitrogen- og fosforgjødsel.  Ved overdosering av fast biorest av  matavfall har vi dokumentert sterk  misvekst på grunn av sinkmangel (Bilde  side 57). Årsaken er det høye fosforinnholdet  i bioresten. Det binder sink i en form  som ikke er tilgjengelig for plantene.En type organisk avfallsbehandling som  har vært mye omtalt, er å lage biokull.  Biokull blir produsert ved ufullstendig  forbrenning, tilsvarende prosessen med å  lage trekull. Hensikten med biokull er å  kunne lagre organisk materiale i jord uten  at det brytes ned og danner drivhusgasser.  Foreløpig er det lite biokull tilgjengelig på  det norske markedet, men det pågår mye  forskning med denne typen behandlet  organisk avfall.Unngå overdoseringI denne artikkelen har vi vist at det er svært  stor spennvidde i fysiske og kjemiske  egenskaper hos forskjellige typer behandlet  organisk avfall. Som vi har pekt på ved  omtalen av de ulike materialene, er det  svært viktig å dosere ut ifra mengde tilgjengelige  plantenæringsstoffer når en skal  benytte organiske avfallsmaterialer i  grøntanlegg. Dette gjelder også for produsenter  som leverer jordblandinger (anleggsjord).  Ut ifra materiale vi har mottatt fra  ulike grøntanlegg rundt omkring i Norge,  kan vi slå fast at det ofte er brukt for store  mengder av næringsrike, organiske avfallsmaterialer.  I noen tilfeller har det resultert  i misvekst og dårlig tilslag, men et like stort  problem er at det medfører en langvarig  risiko for utlekking av nitrogen og fosfor til  vannkilder. Dersom en ønsker å redusere  bruken av torv i anleggsjord, må en kombinere  bruken av næringsfattige og mer  næringsrike organiske avfallsmaterialer for  å unngå overdosering av næringsstoffer. ReferanserLandbruks- og matdepartementet 2000.  Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere.  https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2000-12-01-1333Landbruks- og matdepartementet 2003.  Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk  opphav. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2003-07-04-951Landbruks- og matdepartementet 2015. Forskrift  om fl oghavre. https:\/\/lovdata.no\/dokument\/SF\/forskrift\/2015-06-22-752Standard Norge 2003. Dyrkingsmedier,  jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler.  Varedeklarasjon, pakking og merking. Norsk  Standard NS 2890, 2. utgave juni 2003.          Forsøk med vannverksslam og avløpsslam i ulike blandingsforhold.Vekstforsøk med organiske avfallsmaterialer til raigras. Pottene med fast  biorest og misvekst på grunn av sinkmangel er midt i bildet. Til venstre  for disse står potter med vermikompost av samme opphavsmateriale  med voldsom tilvekst.Molder dannet ved at mikroorganismer og jordfauna har fi nfordelt det organiske  materialet og blandet det med mineralmateriale. Naturlig mold består derfor i stor  grad av ekskrementer av ulike jorddyr (som meitemark, spretthaler, midd og insektlarver).  Det er disse ekskrementene som gir moldjorda god grynstruktur. I naturen  fi nnes mold oftest i lauvskog på fi nkornige jordarter.Råhumuser svært vanlig i barskog. Den er mindre nedbrutt enn mold og ligger som  et tydelig sjikt over mineraljorda. I råhumus spiller ulike sopper en viktigere rolle enn  jordfaunaen i nedbrytningen.Torvblir dannet ved delvis nedbryting av moser og andre våtmarksplanter. Nedbrytingen  foregår uten tilgang på oksygen (anaerobe forhold). Både råhumus og torv er  sure humustyper med lite innhold av næringsstoffer. De vil bli brutt ned videre hvis  miljøforholdene ligger til rette for det.Matjorder en folkelig betegnelse på dyrket jord med høyt moldinnhold. Et matjordlag  er blitt til gjennom langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark  og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og  næringsstoffer som plantene kan utnytte.||||||Prestegårdshagen i Spydeberg er Årets grønne park!!!PLANTEHELSEBEGGE FOTO: TOR JØRGEN ASKIMPrestegårdshagen i Spydeberg erÅrets grønne parkNorske anleggsgartnere – miljø- og landskapsentreprenører,  NAML, har utnevnt prestegårdshagen  i Spydeberg til «Årets grønne park».         TEKST: VENCHE TALGØ, ARNE STENSVAND, MAY BENTE BRURBERGOG JORUNN BØRVE,NIBIO        Prisen ble innstiftet og første gang delt ut i 1989. I 2017 blir  prisen følgelig delt ut for 29. gang. Følgende statutter er  lagt til grunn ved utnevnelsen:At parken har høy estetisk og bruksmessig verdi, også sett i  forhold til anleggets omgivelserAt det fagmessige nivå på skjøtsel og drift ligger høytAt parken er tilgjengelig for allmennheten.Juryleder Guri Vallevik Håbjørg og Tor Jørgen Askim i  NAML omtaler årets tildeling slik:Den gamle prestegården i Spydeberg med hovedbygning,  stabbur og hage ble fredet av Riksantikvaren allerede i 1991.  Etter at prestegården gikk ut av bruk som prestebolig og ble  frafl yttet i 2005, ble stiftelsen Spydeberg prestegård etablert i  2007 med formål blant annet å forvalte prestegården som  nasjonalt minnesmerke og formidle historien om opplysningstiden  i Norge på 1700-tallet gjennom Jacob Nicolai Wilses  arbeid lokalt og nasjonalt.NAML har lagt følgende forhold til grunn for utnevnelsen:Stiftelsen Spydeberg prestegård har lagt ned et stort og grundig  arbeid med å gjennomføre restaurering og gjenoppbygging av  det gamle prestegårdsanlegget. Det har betinget et nært samarbeid  med antikvariske myndigheter og krevd stor innsats for å  legge et økonomisk grunnlag for gjennomføring av arbeidene.I forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014 sto prestegårdshagen  gjenoppbygd i henhold til Wilses opptegnelser og  tegninger. Utgangspunktet var et fullstendig overgrodd og  ødelagt hageareal. Nitide hagearkeologiske undersøkelser  ble foretatt i 2011. Disse ga grunnlag for å kunne rekonstruere  den gamle hagen med grusganger, støttemurer, utsiktspaviljong  og skulpturer.Prestegårdshagen er blitt et tidsbilde fra opplysningstiden på  1700-tallet. Wilse var en uvanlig kunnskapsrik prest – en  vitenskapsmann innen natur- og kulturvitenskap – og  prestegårdshagen ble anlagt som en nyttehage med et stort  sortiment av urter og grønnsaker. En slik nyttehage krever  tett oppfølging og regelmessig skjøtsel gjennom vekstsesongen  og framstår forbilledlig velholdt. Det er imponerende at  alt hagearbeid gjennom vekstsesongen blir utført av en  gruppe frivillige ledet av en engasjert og kompetent anleggsgartner,  som har fulgt opp hagen etter ferdigstillelse.Som det framgår av statuttene, blir det lagt stor vekt på fagmessig  høyt nivå på drift og vedlikehold av anlegget ved siden av  bruksmessige og estetiske kvaliteter. Utmerkelsen i år er ment  som en inspirasjon og heder til stiftelsens styre, som uredd satte  seg høye mål. Samtidig vil NAML berømme innsatsen til  gruppen av frivillige som har gjort at prestegårdshagen framstår  som en sjelden perle i Østfoldlandskapet.           Pærebrann er påvist i Herøy kommune, mistanke om funn i Sande kommunePlantesykdommen pærebrann forårsaket av  bakterien Erwinia amylovoraer påvist i Herøy  kommune i Møre og Romsdal.Det er også mistanke om pærebrann i nabokommunen  Sande, men her er ikke funnet bekreftet ennå.  Fra før er pærebrann påvist i en rekke k ommuner  på Sør- og Vestlandet. I Møre og Romsdal er pærebrann  tidligere påvist i kommunene Haram, Giske,  Ålesund og Misund. Alle tidligere funn i Møre og  Romsdal er sanert.Mattilsynet vil kartlegge omfanget av utbruddet,  fjerne planter med smitte og starte en ryddeaksjon  for å fjerne bulkemispel (Cotoneaster bullatus) og  pilemispel (C. salicifolius) i området. Innbyggerne  som blir berørt av utbruddet, vil få mer informasjon  fra Mattilsynet.Herøy kommune er nå fjernet fra lista over områder  i Norge som er fri for pærebrann.Kilde: Mattilsynet 25. september|||||||||Anleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år!!!UTDANNINGLegging av gatestein er viktig kunnskap for anleggsgartnere, og praktiske øvinger må til under utdanningen. Foto: John SikkelandAnleggsgartnerutdanningeni Norge er 100 årDel I: Elev, lærling og fagbrevI år er det hundre år siden «Statens Gartnerskole» ble opprettet i Oslo. Skolen hadde en egen linje  for anleggsgartner. I to artikler oppsummerer anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen utviklingen  fra den spede starten til dagens situasjon. Del II følger i kommende utgave av fagbladet.         TEKST: ANLEGGSGARTNERMESTER KNUT A. THORVALDSENFra den spede begynnelsen i 1917, med en  håndfull anleggsgartnerelever, har det fram  til i dag vært en enorm utvikling i utdanningstilbudet,  på lik linje med det som er  tilfellet i mange andre fag. I dag kan den  som interesserer seg for anleggsgartnerfag,  gjennomføre en fi reårig kombinasjon av  videregående skole og læretid fram til  fagbrev, ta fagbrev som praksiskandidat  etter §20, bli anleggsgartnertekniker ved  fagskole, eller studere tre år ved NMBU og  oppnå tittelen landskapsingeniør. Men  veien fram til dagens tilbud har ikke vært  uten aktivt arbeid og noen tilbakeslag  underveis. Uten tvil er det også framtidige  utfordringer i å ivareta anleggsgartnerfaget  og vår grøntfaglige kompetanseplattform i  samfunnet.De første utdanningsmuligheteneNorges første hagebruksskole startet i privat  regi på Lillenes i Grimstad i 1880. Det ble  forløperen til Staten gartnerskole Dømmesmoen.  Fra 1887 var det mulig å utdanne seg til hagebrukskandidat ved «Havebrugsavdelingen ved Den Høiere  Landbrugsskole» i Ås. Dette studietilbudet varte til 1919 da virksomheten  ved Norges landbrukshøgskole, NLH, ble lagt om til  3-årig vitenskapelig høyskole. Av 68 hagebrukskandidater uteksaminert  før 1919 var det seks som valgte hagearkitekt\/anleggsgartneryrket.  Det var Marius Røhne og Karl Flood, som begge ble bygartnere  i Oslo, Stener Stenersen og Olav Viddal, som ble lærere ved Statens  gartnerskole i Oslo, Trygve O. Andersen, som ble overgartner i  Norges Statsbaner, og Olav L. Moen som ble professor ved NLH.Det første kullet ved Statens Gartnerskole 1917-1919. Lærerne sitter foran og er f.v. Oddvar  Lund, Johs. Smith, Einar Getz, Salve Justnæs og Olav L. Moen. Elevenes navn er også oppgitt –  interesserte bes henvende seg til redaksjonen. Bildet er hentet fra Flora Festskrift i forbindelse  med skolens 40-årsjubileum i 1957.Statens GartnerskoleI 1917 ble «Statens Gartnerskole» etter fl ere års utredninger opprettet  i Akersgaten 44 i Oslo. Åtte år senere fl yttet skolen til nye lokaler  i Schwensens gate 6. I 1941 var skolen igjen på fl yttefot, denne  gangen til St. Olavs gate 35. Ved oppstart hadde skolen 18 måneders  kurs med tre linjer: anleggslinje, frilandslinje og veksthuslinje.  Kursene begynte i september, og avgangseksamen ble gjennomført i  slutten av mars halvannet år senere. Det første vinterhalvåret var  undervisningen felles for de tre linjene. Deretter hadde elevene ca.  seks måneders praksis i gode offentlige eller private bedrifter. Det  siste vinterhalvåret var undervisningen stort sett linjedelt.Anleggslinjen ble lagt ned i 1927. Etter gjentatte krav kom den i  gang igjen i 1938, men da som 3-årig aftenskole for gartnere. Ellef  Grobstok, skolestyrer Oddvar Lund og Oddvar Berntsen var ildsjeler  i arbeidet med å få anleggslinjen på plass. De greide å få kommunene  Oslo, Asker og Bærum til å bevilge midler til opprettelse av både  anleggslinje og veksthuslinje etter mønster fra øvrige håndverkstekniske  aftenskoler. På anleggslinjen ble det tatt opp 19 elever det  første året. Det ble også søkt staten ved Landbruksdepartementet  om kr 3000 til støtte, til som det het: «av elevene er det mange som  har stor sesongledighet». I 1941 ble anleggslinjen igjen et dagtilbud  på lik linje med frilands- og veksthuslinjen.Statens gartnerskole Jensvoll 1960. Postkort med Foto: H. SønstrødStatens gartnerskole JensvollI 1960 fl yttet Statens Gartnerskole inn i helt nye bygninger med  internat på Jensvoll i Lier. Skolen hadde både veksthuslinje og anleggsgartnerlinje.  Skolens første rektor var Knut S. Castberg. Norsk  Anleggsgartnermesterlag (NAML) ga skolen et solur i åpningsgave og  markerte sin tilknytning til skolen gjennom møter og arrangementer.  For å oppnå opptak til anleggsgartnerlinjen var det generelt krav til 4  år praksis. Basis for opptak var også i stor grad rekruttering av dem  som hadde gjennomført utdanning på ulike hagebruksskoler i landet.  I 1966 ble det organisert skoleutvalg på Jensvoll, og bransjeorganisasjonene  krevde å bli representert. NAML hadde i mange år Gunnar  A. Rønningen som aktiv representant, også i skolens styre fra 1977. I  1973 ble Jensvoll en ren anleggsgartnerskole etter at Landbruksdepartementet  bestemte at Jensvoll skulle være eneste anleggsgartnerskole  i østlandsområdet. Gjennestad Gartnerskole la derfor ned sin anleggsgartnerutdanning  i 1973 og satset helt på å utdanne produksjonsgartnere.  Jensvoll utviklet seg til å bli et kraftsenter for utdanning innen  anleggsgartnerfaget i Norge.Statens gartnerskole Jensvoll tilbød fra 1972 ettårig grunnkurs i  tillegg til ettårig anleggsgartnerkurs (og veksthuskurs til 1973).  Anleggsgartnerelevene forlot skolen ett år mellom disse kursene for  å ta et 6-måneders maskinkurs og skaffe seg praksis. Fra høsten  1974 kunne skolen også tilby ettårig anleggsgartnerteknikerkurs  som videreutdanning for anleggsgartnere. I 1985 ble det opprettet  eget forkurs (første år av et femårig høgskolestudium) for studieretning  landskapsarkitektur ved NLH på Jensvoll. Dette forkurset ble  tidlig på 1990-tallet fl yttet til Høgskolen i Agder avdeling Dømmesmoen.  I dag gis hele landskapsarkitektutdanningen ved NMBU påÅs. I ettertid må det kunne sies at det var en  fordel for bransjen at landskapsarkitektene i  mange år måtte gjennomføre fagutdanning  før de fi kk opptak til studiene på Ås.Ekspansjon og nedleggingInteressen for anleggsgartnerfaget vokste,  og Jensvolls kapasitet var ikke tilstrekkelig.  I 1982 søkte NAML Landbruksdepartementet  om å opprette anleggsgartnerlinje på  Staup i Levanger. Den kom på plass i 1983.  I 1988 ble det også etablert anleggsgartnerlinje  på Hjeltnes gartnarskule i Ulvik. I 1998  tok Lier videregående skole i bruk nytt bygg.  Gamle Jensvoll var ombygd og utvidet til en  funksjonell skolebygning som skulle romme  alle de nye studieretningene skolen hadde  fått gjennom sammenslåingen med den  gamle «husmorskolen» Linnesvollen.Rektor Knut S. Castberg gikk av med  pensjon i 1977 og ble avløst av Albrigt  Myrstad i 1978. Myrstad ble avløst av Daniel  Klykken i 1991. Han ble etterfulgt av Tone  Guldahl. Bjørn Kolstad kom til skolen midt i  bygge- og sammenslåingsprosessen.Etter Reform ‘94 opprettet fl ere fylker  rundt Oslofjorden egne anleggsgartnerklasser,  og søkningen til Jensvoll gikk ned.  Den genuine interessen for anleggsgartnerfaget  blant alle skolens ansatte var betydelig  utvannet etter skoleutvidelsen, Buskerud  fylke var ikke spesielt interessert i å tilby en  så kostbar utdanning til elever fra nabofylker,  og i 2002 gikk det siste kullet av anleggsgartnere  ut fra Lier videregående skole.  Da hadde Gjennestad Gartnerskole allerede  i 2000 igjen begynt å tilby anleggsgartnerutdanning,  og Buskerud, Telemark og Vestfold  fylker gjorde en avtale om at det fra nå av  var Gjennestad Gartnerskole som skulle  utdanne anleggsgartnere i disse fylkene.Utvannet utdanningEtter innføringen av Reform ‘94 registrerte  NAML at kompetansen til mange nyutdannete  anleggsgartnere var blitt lavere. Utdanningen  føltes utvannet ved at første året var  felles for alle landbruksfag og at andreåret  også skulle kvalifi sere for driftsoperatør  idrettsanlegg. En annen faktor var at gjennomsnittsalderen  til elevene hadde sunket  betydelig. Nå skulle alle nye anleggsgartnere  være lærling i godkjent lærebedrift i to år  før fagprøve. Dette var nytt for anleggsgartnerbedriftene,  som til nå hadde kunnet  rekruttere fagfolk direkte fra gartnerskolene,  og for skolene, som var vant til å ha full  kontroll på hele utdanningsløpet.Kontakten mellom skolene som utdannet  anleggsgartnere, og fagmiljøene for øvrig,  var ikke bra nok. NAML tok derfor på  slutten av 1990-tallet initiativ til «Anleggsgartnerfagets  pedagogiske nettverk» – et  møtested mellom de forskjellige skolene,  lærlingenemder og anleggsgartnerbedrifter  som tok imot lærlinger. Gjennom årlige  møter i 18 år har bransjen, skoler og opplæringskontorer møttes for kvalitetssikring  av anleggsgartnerutdanningen  samt påvirke og tilpasse til framtidens  utfordringer. NAML har vært, og er  fortsatt sentral i det faglige engasjementet.Elevene ved anleggsgartnerlinjen på Jensvoll 1961-63. F.v. Knut A. Thorvaldsen, Asbjørn  Schølberg, Kjellaug Hidle, Eivind Thune, instruktør Einar Ellingsen, Dag Solberg, Einar  Strømsmoen, Tone Vadlid og Jan Olsson. Foto: PrivatLærlingordningenNAML begynte tidlig å arbeide for å få  anleggsgartnerfaget tilknyttet lærlingordningen.  Men det var først etter at fagopplæringsloven  ble revidert i 1980 og NAML  fi kk fast sekretariat, at man hadde mulighet  til å gjennomføre dette store arbeidet.  Den 4. oktober 1982 fremmet det midlertidige  opplæringsrådet for anleggsgartnerfaget  den formelle søknaden om å få lagt  anleggsgartnerfaget inn under Lov om  fagopplæring i arbeidslivet. I statsråd 8.  juli 1983 ble søknaden behandlet med  positivt utfall.I 1985 tok de første fi re fagbrev etter  §20-ordningen (nå praksiskandidater). Et  problem som oppsto etter at faget var  kommet inn som lærefag med fagbrevstatus,  var lønnsplasseringen i det offentlige.  I 1990 ble det i forbindelse med tarifforhandlingene  inngått særlig avtale mellom  NAML og Fellesforbundet, med følgende  protokollerte overenskomst: «Arbeidstaker  med 3-årig Statens gartnerskole,  anleggslinjen, og vitnemål skal lønnsmessig  likestilles med fagarbeider.»NAML etablerte i 2004 rekrutteringsprogrammet  «bli anleggsgartner.no».  Gjennom årene har dette bidratt til å sikre  jevn tilgang på søkere til faget, til tross for  generell nedgang for søkning til byggenæringen.  Programmet og facebook-sider fra  2013 har bidratt til bygging av merkevaren  anleggsgartneren.I 2006 førte det såkalte «Kunnskapsløftet  » til at utdanningsstrukturen ble noe  endret. Fireårsløpet ble nå VG1 Naturbruk  og VG2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag  i skole pluss to år i lærebedrift. Etter  gjennomføring av dette opplegget blir det  avlagt fagprøve. I tillegg er det fortsatt  anledning for praksiskandidater med  dokumenterbar arbeidserfaring å ta  teorikurs og avlegge fagprøve.StrukturendringI 2016 fremmet Utdanningsdirektoratet  strukturendring i utdanningsløpet, og  anleggsgartnerfaget byttet over til programfag  Bygg og Anlegg. Innstillingen  tilsa et kryssløp med anleggsgartnerutdanning  i Bygg og Anlegg og Naturbruk.  Anleggsgartnerfaget består som eget fag  etter grundig og omfattende arbeid fra  NAMLs side. Dette vil bedre fagets konkurransevilkår  og kunne posisjonere faget  i bygg- og anlegg. Det vil også kunne øke  mulighetene til rekruttering. Faget vil bli  bedre kjent i norsk byggevirksomhet, og vi  får ytterligere mulighet til å promotere  faget til et større ungdomskull.I skoleåret 2017\/18 er det ifølge Senter  for opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA)  og www.utdanning.no hele 16 skoler som  tilbyr utdanning innen Anleggsgartner- og  idrettsanleggsfag:Halden vgs – ØstfoldKalnes vgs – ØstfoldHvam vgs – AkershusSolør vgs – HedmarkLena-Valle vgs – OpplandRosthaug vgs – BuskerudGjennestad vgs – VestfoldNome vgs – TelemarkTvedestrand og Åmli vgs avd. Holt – Aust-AgderSøgne vgs – Vest-AgderTveit vgs – RogalandØksnevad vgs – RogalandVoss vgs – HordalandSkjetlein vgs – Sør-TrøndelagØya vgs – Sør-TrøndelagMære landbruksskole – Nord-TrøndelagDet er gode erfaringer med at bransjen\/  NAML inngår samfunnskontrakt for å  sikre rekruttering av framtidige lærlinger  til faget. Dette har man gjort i NAML  region Vest gjennom samfunnskontrakt  med Stend videregående skole i Bergen.Takk til Tor Jørgen Askim i NAML og  Line Stenbrenden i SOA for verdifull  informasjon. Korrekt planting av trær er ikke nødvendigvis så enkelt, men øvelse gjør mester. Foto: John SikkelandDe første lærebøkeneI 1694 ble Norges første lærebok i hagebruk,  Horticultura, gitt ut. Forfatteren var  Christian Hansen Gartner. Han arbeidet en  tid i urtehagen i Tuileriene i Paris. Senere  ble han «Planermester for byens gader» i  Trondheim.Peter Nøvik ble Norges første, og eneste,  statsgartner i 1894. Han la grunnlaget for  anleggsgartneri og hagekunst som  selvstendige fagdisipliner og ga ut «Norsk  Havebog», en lærebok på norsk i anleggsgartneri  med basis i kunnskaper og  prinsipper fra Tyskland.I 1941 ga Olav Aspesæter ut boka «Anleggsgartneryrket  » på Norsk Gartnerforenings  Forlag. Det var den første virkelige  læreboka i anleggsgartnerfaget på norsk.  Det har aldri vært stor tilgang på lærebøker  i dette faget. Reform ‘94 førte til at  Forlaget Fag og Kultur ga ut en lærebokserie  som var dekkende for hele fagutdanningen.  Teknologisk Forlag ga i 1979 ut  boka «Anleggsgartneren». A-88 Undervisning  ved John Sikkeland har i perioden fra  1989 til 2015 gitt ut syv ulike temafagbøker  for utdanning i anleggsgartnerfaget.                                        «Den Gyldne Spade»«Gartnerskolen Forening 1919» ble stiftet  som en «kameratskapets og vennskapets  forening» av skolen, lærerne og  elever. Ordenen «Den Gyldne Spade» ble  tildelt medlemmer av foreningen og  personer tilknyttet skolen, personer som  ved sin store innsats i foreningsarbeidet  hadde gjort seg fortjent til den. Ridderne  av «Den Gyldne Spade» måtte se det  som ære og plikt å verne om foreningen  og Statens Gartnerskole. Da foreningen  feiret 20-årsdag, ble det avduket et eget  banner under en fest i Handelstandens  lokaler i Oslo. Dagen etter var det tur til  Jensvoll i Lier. Interessen for å drive  «Gartnerskolen Forening 1919» videre  sluknet gradvis da Statens Gartnerskole  fl yttet til Jensvoll i Lier i 1960.                                        Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. oktober 1917             Gartnerskolens aapningDen 1ste oktober 1917 blir en merkedag i  det norske gartneris historie, det blir en  dag, som vi altid vil se hen til som den  betydeligste milepæl i vort fags utvikling.  Statsminister Gunnar Knudsen holdt en  overmaade smuk inledningstale, hvorunder  han dvælede ved vort fags betydning  for samfundet og fremhævet som en av  de betydningsfuldeste opgaver vi gartnere  har, nemlig at høine folkets estetiske  sans gjennem planterne. Statsministeren  pekte paa den rivende utvikling gartneriene  har hat i de siste aar, noget som viste  sig paa saa mange omraader, særlig ved  at der nu oprettes talrike offentlige  gartnerstillinger i by og bygd. Han  henvendte sig til de unge, der nu skulde  begynde som det første kuld ved skolen,  at de foruten at tænke paa det materalistiske  ved sit fag, maatte tænke paa den  store estetiske opgave gartnerne hadde  og la dem paa hjertet at ha kjærlighet til  sit fag for da først naar man til fuld høide.  Statsministeren gav ogsaa gartnerne sin  komplement for den intense agitasjon  man gjennem aarene hadde ført for at  bringe gartnerskolen til virkelighet. I  forbindelse hermed uttalte Statsministeren  at departementet endnu ikke hadde  tat standpunkt til skolens videre utvikling,  men indrømmet at utviklingen gaar mer  og mer i retning av specialisering av  faget. Med ønsket om alt held for skolen  og dens utvikling erklærte Statsministeren  statens gartnerskole for aapnet.||||||Prestegårdshagen i Spydeberg er Årets grønne park!!!STEIN I ANLEGG- I denne skråningen med stort trykk i bakkant har vi god nytte av Verti-Block, sier anleggsgartner Terje Kristiansen hos Torstein Solvang AS.Betongblokkenetakler presset- Her skal vi være forberedt på alt, også klimaendringer som gir styrtregn og  store vannmasser på kort tid, sier anleggsgartner Terje Kristiansen i fi rmaet  Torstein Solvang AS. Han er bedriftens spesialist på trapper og murer.         TEKST OG FOTO: ASAK MILJØSTEINMed en lett dytt på steinen som henger i lufta fra gravemaskinskuffen,  hjelper han enda en del av muren på plass i skråningen  i Prestmovegen på Jevnaker. Her er det bratt, og det vil bli stort  press fra jordmassene bakenfor.Tåler ekstreme trykkDen ferdige muren skal bli 75 meter lang og to meter høy. Blokkene  er hule og blir fylt med løs stein. På den måten blir muren  ekstra tung og stabil, i tillegg til at den er selvdrenerende. Den  skrå toppsteinen kan fylles med jord, slik at man for eksempel  kan etablere vegetasjon helt ut til overkanten av muren.I bakkant blir skråningen fylt opp med drenerende masser av pukk  og kult, mens man rett under blokkene legger et lag med grus.- Verti-Block passer svært godt der vanlige hagemurer må gi tapt.  I denne skråningen trengte vi en tung og solid mur. Samtidig er  elementene lette å håndtere og plassere når vi har en gravemaskin  med stropper, og ankere som festes i steinen, sier Kristiansen.Han er også fornøyd med at det ikke blir svinn: - Her er det  ingen prøving og feiling, eller sortering av stein, noe som vanligvis  medfører mye rester. Her kan alle blokkene brukes fordi de er  skreddersydd til hverandre. Slik sparer vi mye tid, sier han.Stor fl eksibilitetVerti-Block skal se ut som vanlig naturstein og blir levert med ti  ulike fronter samt ulike tilbehørsblokker. Man kan for eksempel  tilpasse forskjellige hjørner med ulike lengder.- Alle variantene av blokken låser seg selv med et not- og  fjærsystem, noe som sikrer riktig montering. Vi har også fått  gode tilbakemeldinger på å bruk vår spesielle løfteklype til  gravemaskinen. Den er tilpasset muren og gjør at én mann kan  stable muren alene, forklarer Halvor Lund, distriktsansvarlig  Østlandet for Asak Miljøstein.Verti-Block-systemet har også egne fundamentforsterkere.  Det gjør det mulig å bygge på svært vanskelige områder, der  skråningen dytter ekstra mye på eller man ønsker å bygge  muren særlig høy.På Jevnaker fortsetter Terje Kristiansen å styre blokkene på  plass, og dirigere hvor gravemaskinskuffen skal fylle opp hulrommene  med grus.Hvor lenge vil denne muren stå, egentlig?- Jeg håper til evig tid. Eller minst til jeg er kvittert ut fra  gamlehjemmet, sier Kristiansen. Verti-Block støttemurVerti-Blockblir levert med ti ulike fronter og fl ere typer  lengder og hjørner. Den fås i høyder på 61 og 30,5 cm. Blokkene  blir produser lokalt ved tre av Asak Miljøsteins fabrikker i  Norge. Blokkene er hule og mye lettere enn naturstei n. Dermed  sparer man transportkostnader. Systemet er opprinnelig  amerikansk og blir benyttet over store deler av verden.||||||Have & Landskab 2017 med ny besøksrekord!!!FAGMESSESom vanlig fylte Have & Landskap et betydelig antall dekar grønne jorder med maskiner og annet som har interesse for utøvere i grøntanleggssektoren.Have & Landskab 2017med ny besøksrekordHvert annet år blir grøntanleggsbransjen invitert til utstilling  og fagmesse i danske Slagelse. Årets utstilling var den trettende i rekken  og satte rekord både i antall utstillere og besøkende.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENIfølge registreringer ved inngangen  besøkte 11.259 fagfolk årets utstilling,  som var åpen fra 30. august til 1. september.  Det gjorde årets utstilling, som  markerte et 25-årsjubileum, til den mest  besøkte noensinne – en økning på 430  fra forrige arrangement i 2015.God stemningAllerede ved åpningen av jubileumsutstillingen  på Selandia i Slagelse sto rekordmange,  hele 278 utstillere klare til å ta  imot besøkende fra grøntanleggsbransjen.  - Det rekordhøye besøkstallet er en stor,  positiv overraskelse, uttalte Have &  Landskabs styreformann, slottsgartner og  assosiert professor ved Københavns  Universitet, Palle Kristoffersen. - Det er  særlig imponerende, når vi tenker på at  det var desidert dårlig vær to av de tre  dagene. Heldigvis avsluttet vi med full sol  og altså igjen med rekord i antall utstillere  og besøkende. Men jeg synes det er enda  viktigere å fastslå at det også har vært den  beste Have & Landskab noensinne. Stemningen  og humøret var fantastisk uansett  hvem man spurte. Så jeg må bare konkludere  med at vi er svært, svært fornøyde,  smiler Palle Kristoffersen.Litt moro skal man unne seg, selv om Have & Landskab er en seriøs fagmesse. To fjernstyrte  klippere fi kk yppe seg mot hverandre på utstillingsområdet.Feiemaskinen Hako City Master 2200 fi kk 3.premie i Maskinleverandørernes Innovationspris.Under varemerket Norðîc har flere danske planteskoler gått sammen om  å markedsføre spesielt utvalgte planteslag, som Tilia cordata’Skjold’.Stolte vinnere av de tre innovasjonsprisene. Borgermester Stén Knuth i Slagelse (nr. 3 f.v.) og direktør Klaus Nissen  i Dansk Maskinhandlerforening (nr. 2 f.h.) sto for prisoverrekkelsen. Foto: Have & LandskabInnovasjonspriserDen elektriske redskapsbæreren Nimos  Posi-Trac fi kk førsteplass i den nystiftede Maskinleverandørernes Innovationspris  (se bilde side 16 p&a 8\/2017). Den ble  lansert som verdensnyhet, og direktør  Karsten Fog i fi rmaet H.A. Fog A\/S  kunne stolt motta prisen fra borgermester  Stén Knuth i Slagelse. Direktør Klaus  Nissen i Dansk Maskinhandlerforening  roste verdensnyheten: - Det er jo en  el-drevet redskapsbærer som rent faktisk  kjører på batterier. Og med dét mener jeg  at tidligere måtte slike maskiner nærmest  lades opp hvert femte minutt.  Deretter kunne de kjøre i en halv time.  Men her kan det faktisk la seg gjøre å  kjøre en hel arbeidsdag på én batteripakke.  Det er reell innovasjon. Ekspertutvalget bak innovasjonsprisen  valgte å belønne Reesink Turfcare med  2.-plass for deres Toro Timecutter HD  MyRide Z-turn rotorklipper. Maskinen  ble berømmet for sin ergonomi og ensartede  klipping. Hako Danmark la beslag  på 3.-plassen med feiemaskinen Hako  City Master 2200, som utmerker seg ved  hastighet, miljøvennlighet og sikkerhet.E-benk ble «Årets bænk»Den norskutviklede E-benken ble kåret  til Årets benk i en avstemning blant  publikum under fagmessen. Benken er  presentert i park & anlegg 3\/2017 i et  intervju med landskapsarkitektene i bar  bakke landskapsarkitekter AS. I Danmark  er det Urban Elements som markedsfører  benken, som har Wifi , 220 V strømuttak  og to markante lysstaver som lyser opp  byrommet i mørke.Partner Simon Rosendal i Urban  Elements fortalte at dette var første gang  E-benken ble vist i Danmark. - Inntil  videre har bare nordmenn hatt glede av  den interaktive benken, sa Rosendal. Nå  ser han fram til å introdusere benken i  Danmark.Det var nettopp E-benkens mange  funksjoner som var grunnen til at anleggsgartner  og jordbruksteknolog Katja Peterhänsel  stemte på den til publikumsprisen, slik også 17 prosent av stemmegiverne gjorde. Hun vant loddtrekningen  blant dem som avga stemme og mottok et gavekort på 5000  kroner. - Jeg er ikke i tvil om at et møbel som e-benken vil være til  gavn i mange byrom, sa hun til messens presseansvarlige. - Når  man tenker på en klassisk benk, tenker mange på et sted der eldre  mennesker kan sitte og hvile beina, men jeg synes det er viktig at  man kan bruke uterommet på mange måter. Det kan man her. Og  det er jo ikke slik at bare fordi det er strøm og Wifi , så vil folk kun  være opptatt av telefonen når de sitter på benken. Med lyset vil  benken tiltrekke folk, og så kan man lade telefonen mens man  prater med andre, mente Katja Peterhänsel.Artikkelen bygger dels på pressemeldinger fra Have & Landskab  v\/Lars Lindegaard Thorsen. E-benken er utviklet av norske designere og vant publikumsprisen som «Årets bænk».Kompost og andre dyrkingsmedier hos fi rmaet Champost er kan  hende ikke det som fanger størst oppmerksomhet på en fagmesse.  Da kan et spesielt blikkfang være tingen.|||Buskprosjektet – bruk busker bedre!!!!FAGMESSEEr et fargerikt og frodig markdekke i starten til fordel eller ulempe for en varig beplantning av busker?Buskprosjektet– bruk busker bedre!PhD-student Marie Schnell er i gang med et doktorgradsarbeid om etablering av buskrabatter.  En demonstrasjonsplanting bestående av 16 ulike bed ble etablert på Landbrugsog  Gartnerskolen Selandia i Slagelse våren 2017. De ble vist fram under  Have & Landskab i månedsskiftet august\/september.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENPlantingen er designet av doktorgradsstudenten  under veiledning av Torben Dam  og Anders Busse Nielsen ved Institut for  geovidenskab og naturforvaltning, Københavns  Universitet og Björn Wiström  ved Sveriges Lantbruksuniversitet.  Danske Planteskoler støtter prosjektet,  og elever og lærere ved Selandia sørger  for skjøtselen.ArtsvalgDet er valgt arter som til sammen skal  gi opplevelsesverdi gjennom året.  Hvert tema inneholder arter som  utvokst vil oppnå ulik høyde i de tre  intervallene lavere enn én meter,  mellom én og tre meter, og høyere enn  tre meter. I hvert høydeintervall er det  to arter. Den ene av disse er «mobil»  – det vil si at den brer seg med utløpere,  mens den andre er stasjonær.Markdekket består av ulike arter prydgras,  blomstrende stauder og markdekkende  lignoser, slik som krypende  einer og barlind.PlanteprinsipperFire ulike prinsipper er kombinert med  de fi re plantesammensetningene. Planteprinsippene  har forskjellig plantetetthet,  sjiktdanning og plantekvalitet\/  størrelse. I noen felter er planteavstanden  lav og valgt slik at busksjiktet tetter  seg når plantene når full utvikling. Ved  tett planting er buskene plantet med én  plante pr. kvadratmeter eller enda  tettere.Mange spørsmålDet er mange spørsmål knyttet til  plantetetthet og etablering. Demonstrasjonsplantingen  vil forhåpentligvis gi  svar på noen av dem: Hva betyr plantetettheten  for beplantningens utvikling?  Hvordan blir trivsel, levetid og estetisk  uttrykk påvirket av planteavstanden?  Hva betyr det for plantefeltet om man  velger planteslag som sprer seg med  rotuløpere? Vil disse kunne dekke for  planter som går ut, eller vil de kvele  naboplantene? Kan og bør vi plante  tettere når vi velger sammensetninger  av lavtvoksende og høyere busker? Får vi  mindre problemer med ugrasoppslag?  Kan et markdekke av frodige stauder  redusere skjøtselsbehovet? Og vil det  øke opplevelsesverdien og gi større  biodiversitet?Det er mange spørsmål og foreløpig få  svar. Men det er meningen at feltet skal  bli liggende i mange år framover – forhåpentligvis  også etter at doktorgradsarbeidet  til Marie Schnell er fullført.Demonstrasjonsfeltet består av 16 ulike bed – fi re artssammensetninger kombinert med fi re planteprinsipper.Noen utfordringerDet kan være enklere å planlegge et  slikt plantefelt enn å gjennomføre planene. Dette har også doktorgradstudenten  fått erfare: Til prosjektet er det  valgt tre arter av Salix. Men om prosjektet  har fått levert de ønskede  artene, er hun usikker på. For eksempel  er det blitt levert svært opprettvoksende  S. repens, mens den var valgt  som markdekker. Villkornell (Swida  sanguinea) er ikke en del av standardsortimentet  i danske planteskoler, og  prosjektet har dels måttet ta til takke  med en mer småvokst kultivar med  avvikende greinfarge. Tindved er valgt  som en av artene med rotutløpere og  fordi hunnplantene får uttraktive,  oransje frukter – når blomstene blir  pollinert av hannplanter. Men plantene  blir ikke omsatt med fastslått kjønn, og  pollineringen i feltet er blitt svært  variabel. Leveranse av samme planteslag  fra ulike planteskoler viser også at  størrelse og kvalitet varierer for mye. Doktorgradstudent Marie Schnell orienterte interesserte besøkende om prosjektet.|||Møblering av utearealet på Frogner skole!!!SKOLER OG LEKEPLASSERI storefriminuttet er det mange elever som er aktive i det nyåpnede anlegget.Møblering av utearealetpå Frogner skoleI oktober arrangerte Frogner skole og kultursenter i Sørum kommune offi siell åpningsuke.  Nå har de endelig fått på plass all utemøbleringen – til stor glede for skolebarna.         TEKST OG FOTO: INGUNN HARALDSENI storefriminuttet på Frogner skole myldrer  det av barn som leker på utearealene og i de  nye apparatene. Skolen har akkurat fått på  plass all utemøbleringen til åpning av  skolen og kultursenteret 19. oktober.- Det er så mange ulike ting vi kan gjøre  her. Det er kjempegøy, roper fem fjerdeklassinger  i kor. De har allerede testet ut både  sklier og husker. Entusiasmen er stor.  - Endelig har vi enda mer plass å leke på.  Før var det ikke så mange lekeapparater her.Smidig samarbeidFørste byggetrinn av Frogner skole sto  ferdig allerede i august 2016. Den første  utemøbleringen var klar til nyttår, mens  installeringen av resten ble fullført til  åpningen nå i oktober. Sørum kommune  har sørget for et variert uteområde til  elevene, og det er Søve som har levert  lekeapparatene fra 1. til 10. klasse. Aktivitetssonene  er fordelt rundt på skolens  område tilpasset alle alderstrinn.- Vi har fått gode tilbakemeldinger fra  skolen. Det har vært et godt samarbeid hele  veien mellom alle parter, sier Lise Ringen i  Søve til park & anlegg. Hun har vært  ansvarlig salgsleder i prosjektet.Mens Søve har levert alle apparatene, er  det Nannestad Grøntmiljø som har stått  ansvarlig for monteringen. Sørum kommune  er byggherre, Østengen & Bergo er  landskapsarkitektfi rma, og Betonmast var  entreprenør i prosjektet.Noe for alleSkolebyggene og kulturhuset er samlet rundt et sentralt torg mot  Frogner sentrum. Arealet utgjør ca. 43 dekar, som også omfatter  plen, beplantning og trær. Søve har levert uteromsmøblering som  fyller om lag 1000 kvadratmeter for skoleklassene. Her fi nnes  rikelig med lekearealer på forskriftsmessig fallunderlag av gummi,  alt fra husker, sklier og klatrestativ, til hinder- og treningsløyper.- Leveransen har vært stor og komplett. Alle løsningene er  skreddersydd ut ifra ønsker. De minste barna har fått apparater i  liten skala, mens ungdomsskoleelevene kan boltre seg i en crossfit\/  parkourløype. Denne ligger i forlengelsen av fotballbanen, og er  også tenkt som et tilbud for de voksne, sier Ringen.Rundt omkring fi nnes det dessuten sitteplasser. Når barna blir  større, handler det også om å kunne sitte sammen, prate og kikke  seg rundt. Skolegården har derfor fått fl ere sitte- og oppholdsrom  av både benker og bord. - Vi har i tillegg plassert ut noen spesialtilpassede  sittehusker som er blitt populære. Her kan barna fortsatt  bevege seg litt mens praten går.Hovedfargene på apparatene fra Søve er brunt og limegult etter landskapsarkitektenes ønske.  Fargene er dempet og tilpasset det omgivende ravinelandskapet.Tilpasset landskapetUteområdet byr på variasjon og tilbud til alle aldersgrupper,  samtidig som det er godt tilrettelagt for at elevene kan være i fysisk  aktivitet i friminuttene. Apparatene skal ivareta både trening,  aktivitet, lek og sosiale ferdigheter. Utstyret er plassert og satt  sammen slik at de innfrir kravene til universell utforming og  tekniske standarder.En av Søves spesialiteter er å levere skreddersydde løsninger: - Vi  har laget apparater i samsvar med landskapsarkitektenes ønsker.  De ville ha et nedtonet uttrykk og en utemøblering tilpasset  landskapet. Vi har virkelig fått vist vår fl eksibilitet som leverandør.Det som umiddelbart slår en, er at apparatene er godt tilpasset  omgivelsene. Frogner skole ligger i et gammelt ravinelandskap: - Vi  skulle levere utstyr i farger som gjenspeiler området skolen ligger i.  Mørkebrunt er en farge som går igjen, men med elementer av lime  og gult. Fargene er også tilpasset fasadene i skolebygget.Crossfit-løypa er for de eldste elevene. Den ligger i forlengelsen av fotballbanen.  Foto: Max EmanuelsonFlerbruksanleggFrogner skole og kultursenter er det nye  fellesnavnet på skoleanlegget, etter at  Frogner barneskole og Melvold ungdomsskole  ble slått sammen. Skolen har 1200  elever og mer enn 100 lærere. Den  eksisterende svømmehallen er totalrehabilitert,  og det blir nå bygd en ny idrettshall.Skolebygningene ble tatt i bruk allerede  i mars 2016, mens den offi sielle  åpningen fant sted ved årets skolestart  18. august. Første byggetrinn besto av tre  skolebygninger som er bundet sammen  med en rehabilitering av den eksisterende  barneskolen samt utomhusanlegg.Kortreiste, skreddersydde produkterSøve har produsert og solgt lek- og  parkutstyr i 43 år. Apparatene blir laget  på Ulefoss i Telemark.- Produksjonen skjer på fabrikken ved  hovedkontoret vårt. Det gir stor fl eksibilitet,  og vi kan kvalitetssikre produksjonen  underveis. Det skjer rett som det er  at tegnerne og selgerne tilbringer ettermiddagen  i produksjonshallen, forteller  Lise Ringen.Søve har et bredt standardsortiment,  men leverer også skreddersydde løsninger  etter kundens ønsker og behov.- Vi bruker primært nordiske råvarer  og pulverlakkert aluminium og stål, som  kan leveres i alle farger. Du kan trygt si at  varene er kortreist, avslutter Ringen. Fjerdeklassingene på Frogner skole er godt fornøyd med de nye  lekeapparatene.Gullmedalje til sommerfuglbuskUnder årets GrootGroenPlusble Buddleja alternifolia‘Pmoore12’PBRUnique®tildelt gullmedalje. Juryen fra KVBC (Det kongelige nederlandske hageselskap)             mener at denne kultivaren er unik og innovativ i Buddleja-sortimentet. Kultivaren             er tettvokst og har relativt småfallent, frisk grønt bladverk. Buskene blir bare             opptil 120 cm høye og 70 cm brede. Derfor egner de seg godt i krukker på en             terrasse eller balkong. Men også i buskrabatter, parkanlegg og sommerfuglhager             vil den egne seg. Det oppgis at kultivaren skal være vinterherdig ned til minus             25 °C. Den blomstrer på årsskudd. Etter blomstring blir det anbefalt å skjære             plantene tilbake for å beholde den kompakte veksten. Likevel vil neste års             blomstring bli rik.Det premierte planteslaget ble funnet av britiske Peter Moore og ble påmeldt til             bedømmelse av planteskolen Boomkwekerij Out. Rettighetene handteres av             fi rmaet Plantipp BV.||||||!!!Fra innskuddene iFAGUS SpørsmålsbankDimensjonering av rotvolum for trærSpørsmål:Vi jobber med et gateprosjekt hvor vi må plante trærne i plantekummer.  Det er blitt diskutert hvor dype plantekummene bør  være og hvor stort jordvolum de bør ha. Vi ønsker at trærne  skal få så gode vekstvilkår som mulig. Det skal i hovedsak  plantes lind og hestekastanje. Hvor dypt rotsystem har disse  trærne? Det er blitt nevnt at trærne ikke benytter seg av mer  enn den øverste meteren av jorda og at det derfor ikke er vits å  lage kummer som er dypere enn én meter. Er dette riktig? Vi  har også hørt at for eksempel lind har et kraftig og dyptgående  rotsystem. Hvor dypt er dypt i en slik sammenheng? Klarer  treet å benytte seg av næring lenger ned? Hvor stort bør vi  dimensjonere et hull i en tregruberist ved planting av lind og  hestekastanje i plantekasse?Svar fra FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad:Svaret avhenger av hvor store og gamle trærne skal bli og hvor  ofte dere planlegger å skifte ut trærne. I enkelte prosjekter er  kravet at trærne skal kunne bli minst 50 år. Dette setter strenge  krav til rotvolumet og er ofte ganske vanskelig å få til i et  gatemiljø. Til sammenligning kan eksempelvis et fullvoksent  lindetre som får vokse helt fritt, ha et rotvolum på rundt 80  kubikkmeter. Mindre trær har mindre rotvolum. Den vanligste  utfordringen er å få nok plass. Svar på hvor stort volum de bør  få, er: «Mest mulig».Det fi nnes kalkulatorer for dette på internett, eksempelvis:  http:\/\/www.greenblue.com\/gb\/resources\/soil-calculator\/og  http:\/\/www.deeproot.com\/blog\/blog-entries\/our-recommended-soil-volume-for-urban-treesRøttene i et parkanlegg og i en skog ligger som regel i de  øverste 40 cm av jorda. I konstruerte dekker kan de gå dypere,  men de må ha tilgang på luft, og det må være godt drenert. Det  er mulig å konstruere vokseforholdene slik at røttene kan gå  dypere.Dimensjonen på hullet i tregruberisten er avhengig av hvor  stort treet skal kunne bli. Det fi nnes løsninger der hullet kan  utvides etter hvert som treet vokser.Fruktdyrking og forurensningSpørsmål:Hvor farlig er det å spise epler fra et tre som står i et tungt  belastet veikryss? Det er en del eksos der, selv om det også  blåser en del.Svar fra FAGUS-rådgiver Pernille Leivestad:Så lenge eplene blir godt vasket og inntaket av epler er  moderat, vil det ikke være farlig å spise eplene.Foreningen Majobo (Mat og jord der du bor) fikk i 2013  hjelp fra Erik Joner ved NIBIO til å undersøke om mat  produsert i utsatte urbane områder inneholder for mye  miljøgifter til å kunne ansees som trygge å spise. Konklusjonen  er:«Svevestøv (hovedsakelig veistøv) inneholder både  organiske miljøgifter som PAH (polysykliske aromatiske  hydrokarboner) og tungmetaller, men disse blir i liten  grad tatt opp i planten gjennom bladverk. Så dersom man  får i seg disse stoffene gjennom planter, er det fordi man  får i seg partikler som sitter på blader og frukt. Vanlig  vasking av grønnsaker og frukt vil fjerne det aller meste av  slikt støv og dermed redusere eksponeringen betydelig. Å  spise moderate mengder grønnsaker som er utsatt for  svevestøv, men som blir vasket før de blir spist, vil generelt  utgjøre en langt mindre eksponering enn for eksempel  å puste i den samme lufta som plantene lever i. Risikoen  er derfor svært liten for at dette skal ha noen som helst  negative helsemessige konsekvenser.»Størrelse og oppstamming av trærSpørsmål:Jeg jobber i et prosjekt hvor vi ønsker å plante hestekastanje  ( Aesculus hippocastanum Sauherad). Hvert tre skal stå i en plantekasse med ca. åtte kubikkmeter vekstjord. Det er  ønskelig med store trær som kan stammes opp tre  meter fra start. Vi ønsker trær som etablerer seg godt  og lurer i den forbindelse på hvor stor hestekastanje  kan være når man planter den, og hvor høyt den da kan  stammes opp? Dersom man ikke kan stamme den opp  tre meter fra start, hvordan skjøtter man treet slik at  dette blir tilfellet etter hvert? Vi skal også plante Tilia x  europaea ‘Pallida’ i plantekasser med 1,5 kubikkmeter  vekstjord.Vi har beskrevet 180 mm stammeomkrets og lurer på  hvor høyt dette treet da er og hvor høyt det kan stammes  opp?Svar fra FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad:Hestekastanje kan bli store trær på opp mot 20-25  meters høyde og 10-15 meters kronebredde. Dersom  det er ønskelig at trærne skal bli store, er åtte  kubikkmeter for lite jord. Det er i tilfelle en  fordel dersom plantekassene har kontakt med  hverandre. Til sammenligning kan utvokst lind i  en park kan ha et rotvolum på omtrent 80 kubikkmeter.  Dette betyr ikke at dere ikke kan plante  trærne, men de vil mest sannsynlig ikke bli så  store, med mindre det finnes åpne arealer utenfor  plantekassene.Det er ikke lurt å stamme opp til tre meter fra starten  av. Jeg anbefaler at trærne ikke blir stammet opp  mer enn det planteskolen leverer og at oppstamming  blir lagt inn i skjøtselsavtalen. Det er viktig at trærne  har nok bladmasse i etableringsperioden.Hvordan treet skal skjøttes, kommer blant annet an  på hvor stort treet er ved planting, hvordan treet etablerer  seg og vanningsforhold, så dette er vanskelig å gi et  eksakt svar på.Dersom det ikke er mer jord en 1,5 m³tilgjengelig  for Tilia x europaea‘Pallida’, vil jeg råde dere til å plante  busker isteden. Angående oppstamming, se svaret til  spørsmålet om hestekastanje.Vegetasjon for tak og vegger på VestlandetSpørsmål:Vi beskriver et utendørs anlegg på terreng og på tak i  Hordaland. Her er det også ønskelig å lage grønne vegger  på nybygget. Vi har som mål å etablere en artsrik vegetasjonsflate  med lokale arter. De skal fremme biologisk  mangfold, og bygget skal innfri krav til BREEAM Excellent.  Vi tenker at det bare skal brukes arter som er naturlig  hjemmehørende, eller arter som ikke står oppført  med kjent risiko i artsdatabankens lister over fremmede  arter i Norge.Har dere planteforslag basert på tidligere erfaringer fra  grønne vegger? Finnes det forslag til lokale arter av pluggplanter som eventuelt kan integreres i et dekke av  Sedum? Og har du oversikt over naturlig hjemmehørende  arter av Sedum?Svar fra FAGUS-rådgiver Torunn Hovland Ljone:Fyrst stauder til grøn vegg. Sortar som tidlegare er brukt i  grøn vegg i Bergen er:Geranium x cantabrigiense‘Biocovo’Geranium macrorrhizum‘Spessart’Sesleria heuflerianaHosta‘Halcyon’Rhodiola rosea (syn. Sedum rosea)– rosenrotPolypodium vulgare– sisselrotDei to sistnemde er artar frå norsk natur. Ein annan art av  norske naturstauder som kan prøvast i vegg  er Alchemilla  alpina– fjellmarikåpe.Elles er det ein småvaksen Hosta med gult og grønt bladmønster  eg trur det kunne vera verdt å prøva: Hosta June®. Sidan  denne sorten er patentert, ligg han forholdsvis høgt i pris.Når det gjeld norske artar til grønt tak med tynt lag jordsmonn,  vil eg føreslå fylgjande. Det vil nok vera ein føremon  med noko tjukkare lag jord enn det ein brukar for Sedum-tak.  Difor trur eg at eg ville planlagt desse i gruppe for seg, ikkje i  Sedum-dekke.Achillea millefolium– ryllikAlchemilla alpina– fjellmarikåpeArenaria maritima– fjørekollCampanula rotundifolia– blåklokkeFestuca ovina– sauesvingel (fleirårig gras)Festuca rubra– raudsvingel (fleirårig gras)Fragaria vesca– markjordbærLotus corniculatus– tiriltungeRhodiola rosea (syn. Sedum rosea)– rosenrotThymus pulegioides– bakketimianViscaria vulgaris– tjøreblomDet er viktig å bruka gras i ei planting med desse artane.Norske Sedum-artar for grøne tak:Sedum album– kvitbergknappSedum anglicum– kystbergknappSedum acre– bitterbergknappRhodiola rosea (syn. Sedum rosea)– rosenrot|||||||||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AVOLE BILLING HANSENMJØNDALENVanningsnekt ved Knudsensmia var en glippSmedene fi kk ikke én kommunal vanndråpe til  blomsterbedet sitt i sommer. - Det var en glipp, erkjenner  Høyre-politiker Tor Tveter. - Jeg må innrømme at akkurat  Knudsensmia, blomsterbedet der og manglende vanning av  blomstene utenfor smieveggen i Mjøndalen gikk meg hus  forbi da vi behandlet innsparingene på parkbudsjettet i mai.  Det skulle spares inn 800.000 kroner da politikerne vedtok  en lang kuttliste som blant annet inneholdt vanning av  sommerblomster og skjøtsel og vedlikehold av løkker og  lekeplasser. I høst foretar parkvesenet befaringer for å se  hvor nedgrodd det er blitt i løpet av sommeren.  Eiendomssjef Erik Mathiassen sier at det vil bli utarbeidet  en evaluering.                                      Knudsensmia er en kommunalt eid bygning – et smykke i  Mjøndalen, og stedet blir drevet på dugnad. Politikerne  synes nok det er fl aut at beplantningen ikke ble vannet i  sommer. - Men jeg mener fortsatt at folk må kunne klippe  graset på lekeplasser og ball-løkker på dugnad, sier Tor  Tveter, som lover at han personlig skal ta med vannkanne  og vanne blomstene ved Knudsensmia neste sommer –  dersom man ikke kommer fram til en annen løsning.                                      Eikerbladet 12. septemberLIERFra krattskog til park i Tomineborgdalen?På grensen mellom Drammen og Lier kommuner ligger  Tomineborgdalen. - Her har Lier kommune nå en gyllen  mulighet til å få et fantastisk idretts- og parkanlegg til en  verdi av 24 millioner kroner. Det håper jeg de vil takke ja  til, sier daglig leder Ravi Sunder i DepoNor. Prosjektet vil,  dersom det blir realisert, gi alt fra barnehage- og skolebarn  til beboere på Nøstehagen bo- og omsorgssenter et  fl unkende nytt idretts- og parkanlegg.                                      - Slik Tomineborgdalen ligger i dag, er det et område preget  av skog, busker og kratt, sier Sunder. - Det er svært lite  tilgjengelig for folk fl est. Vi ønsker å skape det om til et  eldorado for idrett og friluftsliv, med skiløyper om vinteren  og turvei om sommeren, med sykkelløype, fotballbaner,  akebakker og lekeapparater og gapahuker. Målet er å gjøre  området tilgjengelig for allmennheten – og det skal ikke  koste Lier kommune én krone.Nederst i Tomineborgdalen ligger det i dag en grasslette  som tidvis blir brukt til løkkefotball. Her ønsker DepoNor,  Feiring Bruk AS og grunneier Ole Rudolf Gilhuus å  etablere en ny inngangsport til marka, med 1,2 kilometer  turvei fra øverst til nederst i dalen. Turveien vil følge  bekken, som initiativtakerne ønsker å heve for å gjøre den  mer synlig.- Et slikt anlegg vil kreve oppfylling med masser for å få  planert ut parkområdet og de til dels bratte skråningene i  dalen. Planen er derfor å etablere et massemottak der vi tar  imot rene masser fra andre anleggsprosjekter som må bli  kvitt overskuddsmasser. Sammen med spillemidler vil et  slikt massemottak bidra til å fi nansiere anlegget, sier  Sunder.Forslaget ble spilt inn til kommuneplanarbeidet før fristen  20. august. Ordfører Gunn Cecilie Ringdal bekrefter at hun  er informert om planene og synes de ser spennende ut.  Men forslaget er ennå ikke behandlet verken administrativt  eller politisk.                                      Drammens Tidende 15. septemberÅSNye bygninger på Campus Ås får 17,5 dekar med grønne takDe laveste av de nye veterinærbygningene vil få tak med  dekke av bergknapp-arter. - Siden vi dekker hele taket med  bare denne plantetypen, vil vegetasjonen bli ensartet, men  den vil variere med årstidene, sier landskapsarkitekt Hege  Gultvedt i Statsbygg. Ved Fougnerhaugen vil det bli oppført  et nytt felles driftsbygg med kantine. På dette taket vil det  bli lagt tykkere vekstmedium. - Med dypere jord kan vi  bruke et større mangfold av planteslag, blant annet  blomsterplanter som er attraktive for de lokale biene, sier  Gultvedt.Det er ikke bare takene som blir grønne i den nye delen av  Campus Ås. Mellom bygningene er det mange gårdsrom, og  fl ere av disse vil bli anlagt som parker: - I alt er det syv slike  plasser. Fire av dem blir park, og i tre blir det mulig å  oppholde seg. Den største er omtrent like stor som en  håndballbane, forteller Gultvedt.  Det er fi rmaet Bergknapp AS som har fått oppdraget med å  etablere de grønne takene. I alt vil det bli lagt 17.500  kvadratmeter, og kontrakten har en verdi på om lag 10  millioner kroner.  Ås Avis 21. septemberVADSØDugnadsånden eksisterer fortsattUnder møte i hovedutvalg for plan, miljø og kommunaltekniske  saker fredag 22. september mottok Randi Sjølie og Arve Sæther  heder for sin innsats for miljøet denne sommeren. - Vi må  erkjenne at vi ikke har vært fl inke nok. Den innsatsen dere har  gjort er betydelig, og dere fortjener å bli satt pris på. Dere har  vist at dugnadsånden fortsatt eksisterer, sa utvalgsleder Johnny  Aikio før han overrakte blomster.                                      Sæther har i sommer plukket søppel langs gang- og sykkelveien  mot Thomaselv, mens Sjølie ble hedret for innsatsen for  sammen med andre frivillige å ha fjernet ugras i sentrum. - Som  pensjonister har vi litt bedre tid til slike ting. Vi er ivrige, tenker  på byen vår og at det skal være fi nt her, sier Sjølie. Hun håper  hun har inspirert fl ere til å ta i et tak, og at kommunen vil vise  større oppmerksomhet om det grønne miljøet i tida framover:  - Det er lagt opp til fi ne parkanlegg i byen, men trær står døde,  og det gror mye ugras. Det bør lages en grønn arbeidsplan, noe  som er særlig viktig når vi ikke har en bygartner.                                      Johnny Aikio lovet de to hedrede at kommunen skal få en grønn  plan på plass: - Vi lover at vi skal fl ytte hver eneste stein på  organiseringen av dette framover og fremme en god plan på  området, sa han.                                      Finnmarken 25. septemberSKIFramtidens sentrum i stasjonsbyenEtter fem uker med «Skiliv – torget for framtiden», et  prosjekt som inneholdt drivhus med ønsketre, bøker og  spill, sjakkbrett med kjempebrikker, blomsterkasser og  «slepebrøler» i sement, ble alt pakket ned eller fl yttet til  andre steder i kommunen. Ikke alle innbyggere er glade for  at Nedre torg igjen blir inntatt av bilene. «Flere  hengekøyer» og «Bort med bilene» står det på to av lappene  som er hengt på ønsketreet. Annette Nohr, Kristine Sand og  Cecilie Høgden Mæle fra avdelingen for by- og  arealplanlegging tar vare på alle lappene. - Folk ønsker seg  mer grønt, salg av grønnsaker og markedsdager, sier Mæle.  - De vil ha møteplasser og steder som er lagt til rette for  aktivitet; lekeplasser, parkour og sitteplasser. Vann er en  gjenganger som element i bybildet – et element som både  gir lyd og som er pent å se på. I tillegg kan det lekes med.  Skøytebane, drikkefontene, treningspark og toalett,  spisesteder, som gjerne er åpne på kveldstid, er andre  ønsker.                                      By- og arealplanleggerne i Ski kommune forklarer hvorfor  «Skiliv – torget for framtiden» er viktig: - Byutvikling er ikke  gjort over natten. Lange og tunge prosesser påvirker  byutviklingen. Det tar tid. For folk fl est kan det være vanskelig å følge med på prosessene. Vi ønsker at folk engasjerer seg.  Mange reiser mye og får ideer av det de opplever andre steder.  Ved å fange opp ønskene fra folk håper vi å få dem til  engasjere seg i hvordan byen skal utvikle seg. På denne måten  får vi også med andre grupper enn de som er med på åpne  møter. Vi får med oss barn og ungdom og en bredere del av  befolkningen. Det er målet med et slikt prosjekt, sier Mæle.                                      Østlandets Blad 26. septemberÅSNESFørst ute med gravlysautomatPå gravplassene i Gjesåsen og Arneberg vil de besøkende fra  november kunne kjøpe gravlys fra en automat. Åsnes  kirkelige fellesråd og biskopen i Hamar har sagt ja til et  prøveprosjekt som skal vare ut 2018. Gravlysautomatene vil  få en diskret utførelse, men sentral plassering.                                      Ole Jørgen Oddvar Nordtorpet har etablert fi rmaet 1-Lys AS  etter at han en romjul for noen år siden kjørte forbi en godt  opplyst gravplass i Brandval og kom på at han skulle ha  plassert et gravlys der selv. Men det var ingen steder å få tak  i gravlys, og Nordtorpet tenkte at det burde være mulig å få  kjøpt lys til gravstedet i nærheten av kirken. - Jeg er veldig  usikker på hvordan dette vil bli tatt imot. Noen vil nok  synes at det er upassende, mens andre sikkert vil hilse  tiltaket velkommen. Jeg håper det vil bli fl est positive  tilbakemeldinger.Tilsvarende automater fi nnes i fl ere land i Europa, og i  Sverige fi nnes de to steder. Gravlysene vil i første omgang  bli importert fra Kroatia, mens automatene er laget i  Tyskland og er til salgs i Oslo. Nordtorpet hevder at lysene  er av bedre kvalitet og brenner lenger enn tilsvarende lys  som er til salgs andre steder. Gründeren håper at han på  lengre sikt kan leve av denne virksomheten. Han har for  øvrig avtalt med kirkene i prøveprosjektet at de skal få en  ikke ubetydelig del av utbyttet av gravlyssalget. - Det er  viktig for meg å gi noe tilbake til kirkene, sier han.                                      Glåmdalen 27. september \/ Østlendingen 27. septemberASKIMSkogen skal hogges – folkeparken og rådhusparken blir ettI høst forsvinner skogen mellom den gamle grusbanen og  rådhusparken. Til vinteren skal kommunen fylle på masse  for å planere den bratte skråningen. Etter at dette arbeidet  er utført, skal bakken tilplantes på nytt. Sammen med  hogsten blir det trepleie i alleen langs Kirkegata. Dermed  smelter i praksis folkeparken og rådhusparken sammen.  Det blir et stort, sammenhengende parkområde fra  sentrum og opp til skogen, der lysløypa starter.- Vi fi kk bevilget 500.000 kroner av bystyret fra fjorårets  overskudd i kommunen, sier Øyvind Bakke fra  Folkeparkens venner. - Opprinnelig var målet å gjøre noe  med den gamle grusbanen og sørge for at den blir mer  brukt. Men så fant vi ut at vi må løfte hele området først.  Derfor tar vi jobben i to eller tre trinn.  Første del av trinn 1 er allerede ferdig. To nye husker kom  på plass i folkeparken i august. I tillegg har dugnadsgjengen  ordnet nye sittetribuner ved Scansis-løkka.Trinn 2 blir å gjøre noe med selve plassen. I dag er det  ball-løkke, skatepark og basketballkurver på stedet. Det blir  arbeidet med planer for tiltak som kan trekke barn og unge  til å bruke plassen enda mer i framtiden.To av ideene som er diskutert så langt, er en bane for  frisbeegolf og oppgradering av skateparken. Istilbudet på  vinteren skal bestå. Derfor bør de nye aktivitetene være  fl yttbare.Den halve millionen fra bystyret rekker til trinn 1, men for  å få til trinn 2 trengs det mer penger.                                      Smaalenenes Avis 27. septemberHAUGESUNDKvednatunet blir forbildeprosjekt for HusbankenKvednatunet i Haugesund er blitt historisk allerede før  byggingen starter. - Vi har veldig få prosjekter som dette i  landet, sier regiondirektør Mabel Johansen i Husbanken.  Hovedbegrunnelsen for å utpeke boligprosjektet som  forbilde er at det retter seg mot alle – både barnefamilier  og godt voksne. Leilighetene er svært varierte, universelt  utformet, og prosjektet legger vekt på kvaliteter som er  essensielle for følelsen av trygghet og trivsel.Idéskaper og utbygger Øystein Grønhaug mener at gode  kvaliteter ikke nødvendigvis trenger å bety luksus: - Dette  er et prosjekt hvor jeg har lagt ned ekstra ressurser, og noe  jeg er svært kry av.Jan Ove Bjørheim i arkitektkontoret Brekke Helgeland  Brekke forteller om et godt samarbeid med både Grønhaug  og Husbanken gjennom hele prosessen: - I arbeidet er det blitt lagt stor vekt på det estetiske, både når det gjelder  materialvalg og frodige uteområder. Området vil bli  opparbeidet med både beplantning og naturelementer, sier  han. Grønhaug legger til at utearealet vil bli tilrettelagt for  en del aktiviteter som gjør at hagen blir en naturlig  møteplass for beboerne, med blant annet bocciabane,  puttebane for golf og en tørrlagt elv. I tillegg vil det komme  en vanlig lekeplass for barn og en egen spyleplass for  hunder og sykler. Det blir også lagt til rette for lading av  elbil. - Samtidig vil det være godt tilrettelagt for sosialt  samvær inne, med blant annet trimrom med utsikt til  naturen rundt. Dette er rett og slett laget av kjærlighet,  smiler Grønhaug.                                      Haugesunds Avis 30. septemberSPYDEBERGHylliparken er offi sielt åpnetOnsdag 27. september ble Hylliparken i Spydeberg offi sielt  åpnet. Parken har lenge vært et grøntareal med slitte  lekeapparater. Den ble i sin tid etablert av en velforening.  Nå er den betydelig oppgradert. Blant annet er  tusenårsstedet med spydet, kommunevåpenet, fl yttet dit. I  tillegg har parken fått et fl ott lekeapparat til 300.000  kroner – fi nansiert av Sparebankstiftelsen DNB. Parken ble  offi sielt åpnet av ordfører Petter Schou. Under åpningen  viste frisklivskoordinator Helén Christoffersen aktiviteter  folk kan utføre i parken, som også inneholder en  volleyballbane.                                      Smaalenenes Avis 30. september|||Fredrikstad feiret 450 år!!!JUBILEUMParks gave til byen var en gigantisk blomsterbukett – godt synlig fra bryggepromenaden.Fredrikstad feiret 450 årFredrikstad by fylte 450 år i år. Den store begivenheten ble feiret med mange større  og mindre arrangementer gjennom året. Virksomhet Park bidro til festen med dekorasjoner,  farger og fagarbeidere som både kunne representere og ta i et tak.         TEKST: PARKSJEF INGER HILMERSENFOTO: MAGDALENA CHLOSTA OG INGER HILMERSENVåren startet med løkblomstring i rødt  og hvitt, og vi fulgte opp med byens  farger i sommerblomster og ampler.Jubileumsgaven fra Park til byens  innbyggere var en gigantisk blomsterbukett.  Denne ble plassert på Bjølstadjordet,  et åpent område ved elva som er  synlig fra store deler av bryggepromenaden.  Buketten ble bygd opp av plater,  brukte bildekk, geonett, jord og ungtrestammer  – med rikelig improvisasjon  underveis. Vi var mektig stolte av  resultatet og fikk enormt mange positive  tilbakemeldinger. Faktisk er dette  den saken som har fått flest Liker-klikk  på Facebook-siden til Fredrikstad  kommune noensinne.Store, flyttbare urner med sommerblomster i byens farger ble brukt som et vennlig sikkerhetstiltak.Jubileumsårets høydepunkt var den  to uker lange festen i september som  startet med kongebesøk i Gamlebyen,  og ble avsluttet med kulturnatthelg i  sentrum. HM Kongen overvar den  tradisjonelle krokusplantingen på Barnas Dag sammen med gartner  Ragnar Dahl og blomsterdekoratør  Emilie Rybom.Stortorget, sentrum og gangbroa ble  pyntet med rød tyll og jubileumsmaskoten  Bjørnen.Ampler med blomster i byens røde og hvite farger dekorerte sentrum i jubileumsåret.Lucid Dream var en fantastisk lyd- og  lysforestilling i skogen i Bjørndalen.  Publikum gikk i små grupper i en løype  i mørket, og installasjonene spilte opp  gjennom trekronene. Kulturetaten og  Fredrikstad skiklubb gjorde en formidabel  innsats, og Park bidro i forbindelse  med stinettet.Store arrangementer krever også en  del sikkerhetstiltak, og her kom urner  og blomsterkasser til sin rett. Flytting  og handtering ble dagligdags arbeid  for Park i de to ukene i september, og  det er ingen tvil om at blomsterurner  er et mye vakrere og vennligere innslag  i sentrumsgatene enn betongsperringer. Store arrangementer krever en god  maskinpark og engasjerte fagfolk som  kan stille på kort varsel for å fl ytte på  ting, tilrettelegge for ferdsel og løse  utfordringer i det offentlige rom.|||Husqvarnas månelanding?!!!KONFERANSEHusqvarnas månelanding?Husqvarna arrangerte konferansen Silent City for tredje gang  5. til 6. oktober i Edinburgh. Konferansen behandlet mange spennende  muligheter knyttet til ny teknologi gjennom foredrag og workshops.           TEKST OG FOTO: TOR JØRGEN ASKIMDen inneholdt spennende temaer av  betydning for framtidens vedlikehold av  grøntanlegg.Hvordan vil grøntanlegg bli vedlikeholdt i 2030?Er roboter framtidens løsning for vedlikehold av grøntanlegg?Hva kan kunstig intelligens bety for framtidens vedlikehold av grøntanlegg?Hva kan vi gjøre i dag for å bedre helsen i byene i morgen?Husqvarna er et gammelt foretak, hele  328 år gammelt. Men alderen står ikke i  veien for friske tanker om utvikling av  framtidens vedlikehold av urbane grøntanlegg.«Svevende og elektrisk» er vel en  passende betegnelse på virksomhetens  planer for dronebasert klippeutstyr.  Presentasjonen viste elektriske sveveklippere  som fl ys ut med drone – et  imponerende framtidsscenario. Like  interessant er utstyrets muligheter til å  samle informasjon; om vekst, vekstbetingelser  og hendelser i grøntanleggene.  Det spenstige prosjektet kan du se presentert  på YouTube https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=rp0npJDS0s8&t=17sDette må vel være Husqvarnas månelanding?  De har jo allerede vært i orbit  med sin teknologi fra Flymo.Utviklingen av elektrisk drevne  verktøyer går fort. Det kommer  lettere batterier med lengre driftstid.  Flåtestyring som viser plassering,  status og tilstand åpner for nye muligheter.  Deling av utstyr er et eksempel  på dette.Sesjonen Carbon Lab var en fl ott  introduksjon til et ellers krevende tema  om karbon og karbondioksid og klimamål  presentert av Jonas Willaredt. Han leder  avdelingen for bærekraft i Husqvarna.  Eksempler fra svenske byer viser at det er  mulig å redusere karbonfotavtrykket  betydelig.Konferansen ble holdt i The Royal  Botanic Gardens Edinburgh. Den kjente  botaniske hagen blir ledet av David  Knott. Han avsluttet konferansen med å  presentere institusjonens virksomhet,  samlinger og forskning – alt sammen  absolutt verdt et besøk. Pappa og datter på vei til skolen. De er heldige som får avslutte skoleveien i naturskjønne omgivelser ved Teglverksdammen i Oslo.          Byggenæringens Innovasjonspris 2017 gikk til HeatWorkVinneren av Byggenæringens Innovasjonspris 2017ble kåret under åpningskonferansen til Bygg Reis Deg, onsdag 18.  oktober på Norges Varemesse i Lillestrøm.HeatWork med produktet CliWi stakk av med seieren og det gjeve trofeet, som ble delt ut for fjerde gang.  Det er et mangfold av innovative, norske produkter og løsninger i byggenæringen, og Bygg Reis Deg mottok mange søknader i  første runde. I september presenterte de åtte fi nalistene seg for juryen. Det var stor b redde i kandidatenes løsninger, men felles  for alle er at det er innovative produkter og løsninger i sitt fagområde. Alle bidrar til utvikling av norsk byggenæring.  «Byggenæringens Innovasjonspris 2017 går i år til en aktør som har jobbet innovativt for å møte morgendagens krav til en  grønnere og smartere byggenæring. Vinneren har utviklet en unik kompetanse innen sitt fagfelt, og produktet har muligheter for  bred anvendelse i fl ere bruksområder. Vinneren representerer mangfoldet i norsk byggenæring og framstår som en god representant  for norsk kvalitet og design. Vinnerens produkt bidrar til en fossil- og utslippsfri byggeplass med betydelig økonomiske  og miljømessige gevinster», siterte leder Kristin Malonæs fra juryens begrunnelse.HeatWork har gjennom utvikling og produksjon i Narvik utviklet produktet CliWi, som bruker væskebåren varme på byggeplasser  (se omtale av oppfi nnelsen i p&a 5\/2015). Produktserien CliWi er utviklet med en helt ny teknologi som gir brukerne stor  effekt og god fl eksibilitet. HeatWork er en norsk produsent med genuint fokus på kvalitet, ytelse og design.- Denne prisen er en tilbakemelding på den jobben vi har gjort, med fokus på bærekraft og effektivisering. Det beviser at det  gjør en forskjell om man velger å gå en annen vei, at det går an å satse. Ikke la deg stoppe av folk som sier det ikke er mulig. Ha  visjoner og tør! sier daglig leder Reidar J. Schille i HeatWork i en kommentar til Bygg Reis Deg.  Kilde: presse@byggreisdeg.no||||||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERELEKTRISKE NYTTEKJØRETØYER FRA MULTIMASKIN ASMultimaskin AS har overtatt importen av Goupil elektriske  nyttekjøretøyer. Under Park og Anlegg på Lillestrøm 8. og 9.  november viser de nyheten Goupil G4, et elektrisk nyttekjøretøy  som med sine egenskaper og muligheter vil sette en helt ny  standard for kompakte, elektriske nyttekjøretøyer, skriver fi rmaet i  en pressemelding.Goupil Industrie har siden starten i 1996 spesialisert seg på  produksjon av elektriske nyttekjøretøyer. I 2011 ble selskapet en  del av Polaris Industries ltd. Med mer enn 10.000 produserte  kjøretøyer og mer enn 800 kunder i 25 land, er Goupil en ledende  aktør på dette nye markedet.                      - Vi ser at markedet for elektriske nyttekjøretøyer, konfi gurert for  dedikerte oppgaver, har et stort potensial i Norge, sier Ole Kristian  Svads, daglig leder i Multimaskin AS.                      - Kombinasjonen med høye bomavgifter, «lukking» av bykjerner for  eldre dieselbiler og utfasing av biler drevet med fossilt drivstoff,  gjør elektriske nyttekjøretøyer meget attraktive.                      Goupil produserer elektriske nyttekjøretøyer for både person- og  varetransport. Med modeller som har lasteevne over 1200 kg (G4)  og rekkevidde på inntil 170 km per opplading (G5), samt utallige  konfi gurasjonsmuligheter, kan Goupil tilby skreddersydde  løsninger for mange aktører, som kommunale etater og til varedistribusjon.                      Goupil G4 registreres som ATV og har en rekkevidde på opptil 135  km per lading. Den kan ha 1200 kg nyttelast, og har en toppfart på  50 km\/t. G4 er kun 1,2 m bred, har store glassareal, er støysvak og  utslippsfri. Dette gjør den til et framtidsrettet, nullutslipps nyttekjøretøy.                      Øvrige modeller er Goupil G1, Goupil G5 Lithium og Goupil Gem.  Goupil 1 er beregnet på bruk på industriarealer og andre lukkede  områder. G1 kan ha ett tonn nyttelast, er kraftig nok til å trekke tre  tonn og kan ta fi re personer. Goupil G5 Lithium har utallige  konfi gurasjonsmuligheter og ett tonns lasteevne. Den er velegnet  for innhenting av avfall, rengjøring av gater, sykkelveier og fortau,  skjøtsel av grøntanlegg, transportoppgaver m. m. Rekkevidden per  lading er inntil 171 km, og den har en toppfart på 70 km\/t. Med  Goupil Gem kan man transportere inntil seks mennesker. Den er et  smart alternativ til en golfbil, liten lastebil eller varebil. Gem har høy  komfort og kan konfi gureres etter brukerens ønske og behov.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                HUSQVARNA LANSERER NY 70CC MOTORSAGDen nye 572XP®er den første sagen i neste generasjon for  profesjonelle brukere. Seks forbedringer gjør sagen godt egnet til  hurtig avvirkning og kapping uansett klima, skriver produsenten i  en pressemelding.Sammenlignet med eldre modeller i 70cc-serien har 572XP®12 % forbedret skjærekapasitet, selv ved bruk av lange sverd.  Dette er gjort mulig av den nye motoren og forbedret kjøling.Et godt vekt\/effektforhold gir mer tilgjengelig effekt i motoren,  noe som innebærer høyere produktivitet. Det forbedrede vekt\/  effektforholdet er et resultat av en bedre fordeling og balansering  av vekten, samt ny utforming av selve motoren.Bedre motorkjøling gir sagen mer kraft, høyere ytelse og  forlenget levetid. Kjølekapasiteten er økt med opptil 20 %  sammenlignet med tidligere generasjoner motorsager fra  Husqvarna. Nye materialvalg, digitalisering og motorstyring  sørger for dette.Den nye motorsagen er utstyrt med et svært effektivt luftfi lter.  Ekstra stor overfl ate gir lengre brukstid og bedre fi ltrering. Dette  reduserer behovet for rengjøring og gir lengre arbeidsintervaller.I 2009 introduserte Husqvarna AutoTuneTM, som gir optimal  motorytelse gjennom automatisk forgasserinnstilling. Motorsagen  blir alltid korrekt innstilt uansett hvilket klima den brukes i.  Det maksimerer driftstiden, og brukeren får et renere arbeidsmiljø.  I forbindelse med lanseringen av 572XP®er AutoTuneTM  oppdatert, slik at den automatiske innstillingen nå er ti ganger  raskere enn tidligere versjoner.Det nye motorsagkjedet X-CUT C85 er det andre kjedet som er  produsert i Husqvarnas nye kjedefabrikk. Det vil være standard  på den nye motorsagen fra 2018. Chiselkjedet på 3\/8” er  beregnet til profesjonell bruk. En gyllen lenke gjør at brukeren  kan se kjedets begynnelse og slutt. Kjedet er ferdig slipt,  forsterket, svært holdbart og har forbedret skjærekapasitet.Av andre viktige funksjoner på 572XP®: Anti-vibrasjonssystem for  minimale vibrasjoner, Air InjectionTM fi ltrerer bort 98 % av  innkommende støvpartikler, forbedret sponutslipp forhindrer  tilstopping av sylinder, solide siktmerker er støpt i deksel,  gummiinnlegg i håndtaket gir et godt grep, og drivstoffvinduet er  gjennomsiktig.                      572XP®kommer for salg i Norge i begynnelsen av 2018.      NYE KINESISKE GRAVEMASKINER TIL NORGENante NT10 er først ut i en ny serie gravemaskiner på det  norske markedet, skriver Wee-gruppen i en pressemelding.  Kinesiske Jianxi Nante Construction Machinery Co. Ltd. har  utviklet og eksportert et stort antall anleggsmaskiner siden  oppstarten i 1980. Nå kommer produsenten til det norske  markedet ved at maskinleverandøren Wee.no legger gravemaskinene  i Nante-serien til sine varemerker.Wee.no vil i første omgang satse på seriens minstemann,  Nante NT10. Det er en liten gravemaskin tilpasset privatmarkedet  og bygg\/anleggsbransjen. Med en egenvekt på bare  910 kg er dette en liten og smidig arbeidshest. - Det er stor  etterspørsel etter mindre og prisgunstige gravemaskiner som  ikke krever maskinførerbevis. Derfor er det naturlig at NT10 blir  vår første modell fra Nante på det norske markedet. Dette er  en kraftig, liten maskin som har et bredt bruksområde, og vi  har allerede merket interesse for modellen, forteller  maskinansvarlig Jan Sigurd Bakken i Wee.no.                      Nante NT10 har en 11,5 hk, énsylindret dieselmotor og  toppfart på 4,5 km\/t. Den er utstyrt med hurtigkobling på  skuffen og har maksimal graverekkevidde litt under tre meter.  Maksimal gravedybde er 1375 mm. Maskinens bredde er 90  cm, høyden er 138,5 cm, og lengden 287 cm. Wee.nofortsetter med modellene NT18 på 1,9 tonn og NT50R på fem  tonn. Disse blir snart tilgjengelige på det norske markedet.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                BLOMSTERKRUKKER I GALVANISERT STÅLThy Metal i Danmark leverer blomsterkrukker i 1,5 mm tykt,  galvanisert stål produsert av KK Metal, som ligger i Thy på  Jylland. Krukkene er robuste og motstandsdyktige mot vær og  vind. Vekten er 15 kg, og med planter og jord står de støtt på  heller og fl iser. Krukkene blir framstilt i tre ulike størrelser (fra  31x31x40 cm til 40x40x60 cm) og kan fås med eller uten  mønster i form av to eller mange rader utstansede, fi rkantede  hull. Bak hullene er det svart folie som hindrer jord og vann i å  renne ut på sidene av krukken. Blomsterkrukkene blir levert med  eller uten bein og kan stå ute gjennom vinteren. De egner seg  spesielt godt ved inngangspartier, på altaner og terrasser, og er  aktuelle både ved privatboligen og foran off entlige bygninger.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                LP CAPSULE FRA LOUIS POULSENEtter mer enn to års utviklingsarbeid var LP Capsule klar til å  tas i bruk i september, skriver Louis Poulsen i en melding. LP  Capsule er designet med utgangspunkt i LED-lyskilden og  utmerker seg ved både å belyse området under armaturen  med direkte lys samtidig som den lyser opp selve lykten.  Dermed myknes luminansen og overgangen mellom lyset og  de mørke omgivelsene, slik at den blir behagelig å se på og  skaper stemning i byrommet.                      Den grunnleggende ideen bak designen var å lage en  sylindrisk kapsel, der lyskilden er i én sylinder som igjen  befi nner seg i en større, opal sylinder. Det er herfra det direkte  nedadrettede lyset kommer, men ved å skape avstand mellom  den indre og ytre sylinderen trekker armaturen strølyset ut i  mellomrommet. Her refl ekteres lyset og lyser opp den ytre  sylinderen som vil stå og gløde som en glorie rundt lyskilden i  midten. Det reduserer lyktens lysblødning og gir en mykere  overgang til omgivelsene. Armaturen fås i to varianter – med  rund, symmetrisk og asymmetrisk lysfordeling. Den er  aluminiumsfarget pulverlakkert med strukturert overfl ate.  Det er Henning Larsen som har vært med på å utvikle  LP Capsule. Samarbeidet hans med Louis  Poulsen ble lansert i 2015. Visjonen var å  skape en lykt som forener det beste fra  LED-teknologien med Louis Poulsens  lysfi losofi ske prinsipper om et vennlig og  blendefritt lys. Carsten Fischer ble tildelt  oppgaven med å designe den nye  parkarmaturen. - Lykten skal ikke bare  være en lyskilde som lyser opp en plass  eller en sti. Den skal også lyse opp seg  selv og være et behagelig og gjenkjennelig  element som i estetisk forstand bidrar til  byrommet – både når den lyser og når den  ikke gjør det, sier Fischer.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                NY TILHENGERSERIE FRA TYSSE I SAMARBEID MED NUGENT ENGINEERINGNorges største tilhengerprodusent tilbyr nå helsveiste  tilhengere med bladfjærer gjennom en samarbeidsavtale med  proffhengerprodusenten Nugent, skriver Tysse i en pressemelding.  Den nye produktserien Tysse BL er nå i salg over  hele landet.                      Samarbeidsavtalen mellom Tysse og nord-irske Nugent  gjelder utvikling, produksjon og salg av tilhengere. Resultatet  er kraftige, helsveiste hengere med bladfjærer og varmgalvanisert  understell. Hengerne er robuste, allsidige og konstruert  for røff bruk. - Vi har avtale om å føre modeller fra Nugent for  å imøtekomme den økende etterspørselen etter profesjonelle  tilhengere. Nugent har produsert tilhengere for det profesjonelle  markedet i over 30 år og møter Tysses høye standarder,  sier salgssjef Kåre Stokken i Tysse.                      BL-serien består av tipphengere, maskinhengere og proffhengere  med ulik kassestørrelse. Hengerne er et supplement  til Tysses store sortiment av tilhengere til proffmarkedet.  Tilhengerne er grundig testet og tilfredsstiller strenge  kvalitetskrav.                      Tysse BL-serien kommer med det patenterte bladfjærsystemet  til Nugent, Parabolic Equalizer. Det gir tilhengerne  enda bedre kjøreegenskaper enn standard bladfjærer.  Bladfjærene er utstyrt med en gummidemper og en glideplate  mot understellet, noe som gir ekstra demping og  minimerer vibrasjoner og støy. Det gjør at vibrasjonene ikke  blir overført fra tilhengeren til bilen.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                PULLERTER TIL PERIMETERSIKRING FRA ITALIENSKE PILOMATAvtakbare pullerter benyttes typisk der det er tidvis behov for å fjerne pullertene eller der  hvor dybdeforhold ikke tillater installasjon av automatiske pullerter, heter det i en melding fra  Laud Produkter. De bør monteres der det ikke er spesielt stor trafi kk gjennom sperringen.  Der det forventes stor trafi kk, anbefaler produsenten å velge pullerter som kan senkes  automatisk.                      Avtakbare 275 K4RM-700 med sikkerhetslås har samme design som de automatiske og  faste K4 700-pullertene og kan derfor utmerket kombineres med disse. Pullertenes diameter  er 275 mm, høyden 70 cm og ståltykkelsen 10 mm. Pullertene er testet til å tåle 100.000 J  uten å deformere. Motstandskraft mot gjennomtrenging av en pullertsperring er målt til  750.000 J. Laud Produkter viser til at Pilomat perimetersikring er montert ved Statoils  hovedkontor på Fornebu.Foto: Ole Billing Hansen                                                VERDENS FØRSTE MOTORSAG MED DIREKTE INNSPRØYTNINGSTIHL lanserte nylig verdens første motorsag med direkte  innsprøytning, skriver fi rmaet i en melding. Motorsagmodellen  STIHL MS 500i blir satt i serieproduksjon nå.                      Det var i forbindelse med STIHLs årlige høstpressekonfe- ranse den store nyheten om verdens første motorsag med  direkte innsprøytning ble sluppet. - Dette åpner et helt nytt  felt innen motorsager. MS 500i vil være kjennetegnet av  maksimal effekt, svært lav vekt og samtidig enkel betjening,  sier markedssjef Pål Virik Nilsen hos den norske importøren  Andreas Stihl AS.Han mener den nye motorsagen setter en ny standard for  hele bransjen. I tillegg til rask akselerasjon vil den være  enklere å bruke enn forgjengerne takket være lagring av alle  driftsdata i styreenheten, som også er noe helt nytt på  motorsager. Man slipper forgasser, drivstoffblandingen er  sensorstyrt og blandingen blir justert direkte ved start.  - Dette blir vårt nye fl aggskip når det gjelder motorsager, og  den vil være utrolig dynamisk. Kjedet akselerer fra 0 til 100  km\/t på bare 0,25 sekunder. Sagen har også et veldig lavt  forhold mellom vekt og effekt på mindre enn 1,3 km per KW.  STIHL MS 500i kommer for salg i Norge i midten av 2018.Foto: Ole Billing Hansen                                                VÆR BEREDT VED OLJESØL OG KJEMIKALIESPILL- Bark og sagfl is er for lengst utgått som relevante løsninger i  krisetilfeller. Disse gammeldagse remediene kan selvfølgelig  ha en viss effekt, men skal man være godt nok sikret, vil jeg  anbefale at alle skaffer seg en beredskapspakke med et  minimum av midler for å kunne suge opp og fjerne kjemisk  søl, sier produktsjef Helge Seim hos Würth.                      Alle som har en virksomhet som bedriver lagring, eller er  transportør, må ha både en plan og nødvendig utstyr for å  løse krisetilfeller. Det er strenge regler. Driver du for eksempel  innen transport og får en olje- eller hydraulikklekkasje – ja, så  skal du ha riktig utstyr på plass for å løse problemet. En  beredskapspakke sikrer nødvendig beredskap i forbindelse  med transport og lagring av olje. Dette gjelder for nesten alle  profesjonelle kjøretøyer, anleggsmaskiner, servicebiler,  brenselleverandører etc.Beredskapspakkene brukes gjerne i forbindelse med  transport og lagring av olje, men absorbenter kan også med  hell benyttes ved trafi kkulykker (beredskapspakke bør  oppbevares i utrykningskjøretøy). Det er helt naturlig at en av  de kompakte beredskapspakkene blir utplassert i anleggsmaskiner,  servicebiler, hos brenselleverandører, på baner for  billøp og hjemme hos bonden – bare for å nevne noen.  - Vi har satt sammen to ulike beredskapspakker som dekker  de aller fl este akutte situasjoner som man vet skjer fra tid til  annen. Seim forklarer hvorfor det er nødvendig at beredskapspakken  er med i hvert enkelt kjøretøy: - Med en beredskapspakke  har du den nødvendige beredskapen, slik at du selv  kan foreta opptak av kjemikalier og oljer og utføre god  skadebegrensning. Det kan ta tid før annen hjelp kommer til  stedet, og da har kanskje en alvorlig forurensning av sårbar  grunn allerede skjedd.Würths beredskapspakker er bare en del av det totale  tilbudet. Det spesielle med mattene i beredskapspakkene er  at de har evnen til å ta til seg alt utslippet. De holder på det,  slik at man får deponert oljesølet sikkert på en dertil egnet  mottaksstasjon.Foto: Ole Billing Hansen                                                STAMA BATTERIDREVNE ARBEIDSMASKINERSøreng Maskin AS introduserer nyutviklede Stama batteridrevne  arbeidsmaskiner for det norske markedet, skriver  fi rmaet i en melding. Produsenten er den godt kjente GMR  Maskiner AS i Danmark. Porteføljen består av fem ulike  modeller – fra små til større:                      Stama Micro EL 24V er en trehjuls «ståmaskin» med god  plass til håndredskaper. Med en lasteevne på 350 kg kan den  også brukes til fl ytting av masser. Maskinen har et stort  utvalg av ekstrautstyr.Stama Parker EL 24V er blant annet utstyrt med 3-veis tipp  og totrinns gir. Den har 500 kg lasteevne og en bredde på 90  cm.Stama Mini EL 24V er en fl eksibel maskin med midjestyring  og vendbar førerplass. Totalbredden er 83 cm. Mini EL har  750 kg lasteevne både med baktipp og eventuelt med  dreieplan.Stama Evo EL 48V er 116 cm bred med avfjæret foraksel og  hydraulisk tipp på planet. Den har 1400 kg lasteevne og kan  utstyres med hytte, varmeapparat og hydraulisk frontløft eller  bakløft.Stama Maxi Truck EL 4WD 48V er storebroren til Mini EL.  Denne blir levert med fi rehjulstrekk og vendbar førerplass.  Maxi EL har også midjestyring. Lastekapasiteten er på hele  1500 kg med baktipp og 1000 kg med dreieplan. Bredden er  100 cm. Modellen kan også utstyres med hydraulisk løft  kategori 0.Det finnes et stort utvalg av ekstrautstyr til alle Stamamaskinene,  slik som redskapsholdere, løvgrinder, litiumbatterier,  blomsterhyller, tilhengerfeste og hydraulisk  front- eller bakløft me d mer.|||Reiseindtryk fra Hardanger og Voss!!!JUBILEUM       Rosendal hovedfaçade. Clicheene fra Rosendal er velvillig utlaant av Alb. Cammermeyers forlag – hentet fra Schnitler: «Norske haver»Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. september 1917 7. aarg. Nr. 17Reiseindtryk fra Hardanger og Voss– et besøk på Rosendal anno 1917Av H. K. (NGFs sekretær og tidsskriftets redaktør Harald  Kobro) (utdrag ved redaksjonen)         TEKST: PARKSJEF INGER HILMERSENFOTO: MAGDALENA CHLOSTA OG INGER HILMERSEN        Det første av faglig interesse var i Rosendal, som ligger omtrent  et døgns reise fra Stavanger (turen gikk med dampbåt red.  anm.). Rosendal er en forholdsvis bred bygd omgit av høie,  imponerende fjelde, som enkelte steder antar en storartet,  malerisk karakter. Ved foten av et av disse fjelde ligger baroniet  «Rosendal», som er en storstilet herregaard fra 1660-aarene og  anlagt av en dansk baron Ludvig Rosenkrands, men kanske  mest av dennes søn Aksel Rosenkrands i aarene 1671-1722. Om  haven siger Schnitler i «Norske haver» følgende:«Haven ved det gamle baroni Rosendal er langt interessantere end Østraat i  Trondhjem og er desuten komponert i sammenhæng med bygningene. Den er  ikke alene en av de ældste og interessanteste i landet, men vistnok den, som  bedst har bevaret sin alderdommelige og stilfulde karakter. Trods utvidelser,  som er foretat i de siste menneskealdre, ligger de oprindelige anlæg som  kjernen i det hele. Det ligger der beskyttet av den gamle borgs høie, hvitkalkede  stenmure paa den ene side og av kjæmpemæssige, snorrette buksbomhækker  paa den anden – med et bugnende væld av roser, som man meget sjelden ser  make til her i landet. Den er en av disse gamle herregaardshaver, som minder  en om eventyrets sovende skog – fyldt av stemning, av moden skjønhet og  bevisst fornemhet. Beliggenheten bidrar selvfølgelig en god del til det sterke  indtryk den gjør. For det første har den som bakgrund denne skjønne historiske  gaard med sine høie murer og smaa høitsittende vinduer, tre fl øier og lukket  borggaard. Dernest den overordentlige virkningsfulde motsætning mellom  havens rigdom, lunhet og fargepragt, – og saa omkring dette Hardangers vilde  og knugende skjønhet – med dump fossedur i det fjerne, med Malmangernuten  og Mellerskin truende over dalen, mens fjorden paa motsat kant aapner  befriende utsyn mellem tindrækken. – Imidlertid er anlæggets egen værdi det  avgjørende.Det er tvilsomt om Ludvig Rosenkrands, som mellom aarene 1661-1665  bygget gaarden, ogsaa har grundet haven. Han bodde litet paa Rosendal og led  altid under daarlig økonomi. Rimeligere er det, at først hans yngste søn Aksel,  som mellem aarene 1691-1722 bodde fast her, har anlagt den. For fra hans død  1722 stod godset atter hyppig ubebod til 1812. Aksel Rosenkrands var en adelig  grand seigneur med overdaadige vaner. Og folk av hans type satte i denne  tidsalder sin stolthet i stilfulde haveanlæg, – det var en av tidens noble passioner.  Traditionen peker ogsaa i retning av ham, naar den bl. a. fortæller at  havens anlægger nede i det sydvestre hjørne skal ha opført en muret pavillon,  den samme, som nu er omgjort til gartnerbolig – hvor han tilbragte mere end  en munter stund, saa havehuset blev berygtet vidt og bredt. (Det sees paa det  gamle maleri.)Den ældste og centrale del av haven falder i et og alt stilistisk inden for den  bergenske renæssance-gruppe, uagtet sagnet gaar, at den skal være anlagt av en dansk gartner. Den ligger frem for bygningens vestfl øi nedover skraaningen  mot fjorden og har form av en ikke helt regelmæssig kvadrat – litt skjævt  beliggende ogsaa i forhold til huset. Hele denne oprindelige have er paa egte  bergensk vis samlet paa en eneste meget stor og paa sydsiden fi re alen høi  terrasse, som hviler paa et lag av sten, hvorover fl omose og saa et tykt lag jord.  Hvor det gjaldt et stort herskapelig anlæg som her – hvor bakken skraaner saa  sterkt og likesom aapner sig mot en storartet utsigt –, vilde en organisation av  terrænet som en arkitektonisk sammenhængende række av synkende terrasser  været den naturlige løsning for et anlæg omkring aar 1700, hvis ikke den gamle,  primitive renæssanseterrasse – som det senere skal vises – hadde været  eneherskende teori som i praksis i disse trakter. Hele den store terrasse har  – likeledes et typisk vestlandsk træk – været omgit av stenmur, som nu er revet.  Langs yttersiden av muren paa den ene side skal der ha staat en stram række  valnøttrær. Et av dem staar igjen nær borggaardsportalen, men er saa gammelt  og skrøpelig at det har maattet støttes op med barduner. Her staar ogsaa en over  10 m. høi barlind som maa være fra havens anlægstid. – Terrassehaven har siden den ældste tid været inddelt i 9 like store, kvadratiske kvarterer med gang  imellem. I hvert av kvarterenes fi re hjørner har altid staat frukttrær – stundom  paa hver side delvis med bærbusker imellem. Der er nu fi re pæretrær, som man  mener stammer fra den ældste tid. Den norske sædvane at plante frukttrær  inde i selve prydhaven har saaledes meget gamle traditioner. Forøvrig har  vistnok endel av kvarterene været brukt til nyttevækster. I 1781 omtales haven  kun som «En stor og smuk frukthave, forsynet med fornødne Huse for Gartneren  og under samme Kjeldere at sætte Geväkster udi om Vinteren». Men  iallefald det midtre av bedene nærmest borgen har vistnok siden havens  begyndelse været fyldt med blomster. Utformningen av dette blomsterkvarter er  særlig interessant. Grundformen viser en slags stjerne av i hverandre gripende  ganger mellem et kompleks av blomsterrabatter. De smale, retvinklede randbed  viser hen til samme kilde som de i haven paa Akerhus fra 1590-aarene, og som  vi vil fi nde igjen paa Dreiers Bergensbilleder endnu ca. 1800 – til nederlandsk  eller tysk renæssance, særlig Vredemann de Vries. Hver enkelt av de smale bed  er begrænset av en kant av græstorv. Det hele gjør et utsøkt, sirlig og tiltalende indtryk og er vistnok det eneste helt velbevarte eksempel paa denne en gang saa  almindelige bedform hertillands.De to andre ornamentale kvarterer er først utlagt til blomster 1880 og 1888,  men er fortrinlig holdt i stilen. I disse kvarterer utfolder sig et væld av roser  – dels høistammede, dels andre –, som neppe har sin like i Norge. Desuten i et  av dem pæoner, asters m. m. De øvrige seks kvarterer er betydelig enklere  – kantet av en bred skarptskaaret ramme av torv og med den indre fi rkant fyldt  av tarvelige blomstersenger. Nærmest hovedbygningen er i senere aar lagt et  stort avlangt rosenbed av husfl øiens længde.Paa vestsiden – mot fjorden – er dette ældste parti, «Gamlehaven», begrænset  langs den nedre gang av en dobbelt række av ca. 4 m. høie, prægtige  buksbomhækker. De er berømte inden fagkredse og skal skrive sig fra havens  anlægstid. Tidligere har der været adskillig fl ere av dem, som nu er fjernet  – uvist hvorfor. Paa nordsiden av en av gangene nedover fra borgen staar nu en  høi og tæt hæk av ædelgran til beskyttelse istedenfor tidligere buksbom.Omkring dette kvadratiske parti, som altsaa hviler paa terrasse og oprindelig  var omgit av en mur, er haven fra ca. 1850 av parkmæssig utvidet i det 19de  aarhundredes stil, som det ikke hører hit at skildre. Terrassen kan nu vanskelig  spores andetsteds end mot syd, hvor den græsgrodde vold skraaner brat ned.  Mot vest paa den anden side av buksbomhækken, er den horisontale terrasseforhøining  i 19de aarhundrede ikke fortsat, men skraaner nedover som en oval  spiss – med græsplæner og indlagte blomsterbed. En række sammenløpende  alléer av ek, bøk, ask, løn og bjerk fører op til gaarden. Langs «Gamlehavens»  nordside fører nu opkjørselen gjennem en lindeallé, som har erstattet de  oprindelige valnøttrær.»Som man ser har haven meget av historisk interesse og det  vilde være glædelig om de nuværende eiere kunde holde den i  fuld stand, saa den kunde ligge der som et talende bevis paa  havekunsten i Norge fra det 17de aarhundrede. Men da haven  er ca. 50 maal stor og da gartneren – hr. Henriksen – omtrent  ikke har hjælp, saa kan man tænke sig at det ikke er saa greit at  holde den vedlike. Hr. Henriksen er en mand paa omkring de  otti og har været ansat i haven i fi rti aar. Han var da ogsaa  rørende interessert for haven og saa med vemod paa at han ikke  maktet at holde den som den burde. Ægteparret, som sees inde  i valnøttræet paa billedet, er hr. Henriksen og frue.Anlægsgartneriet har skudt vekst her i Norge i de siste 5 aar  og glædelig er det. Der er kommet en hel stab av anlægsgartnere  og mange av disse er dygtige folk, som har studert sit fag.  Men det nytter ikke at lægge skjul paa at der for tiden er en hel  mængde folk, som gir sig ut for anlægsgartnere og som anlægger  haver fort væk, folk som burde banlyses fra saadant arbeide.  Man behøver ikke at gaa langt op i Aker før de grelleste eksempler  kan vises. Og vi har hørt mer end en beklage sig over at han har været utsat for den eller den mand, som skulde anlægge  hans have. Derfor virket det endnu mer manende, nar man  saa Rosendal og fi k en liten føling av det standpunkt havedyrkningen  stod paa i det 17de aarhundrede. Ikke for det at vi ynder  den stil som her er saa utpreget, men fordi vi følte at datidens  anlægsgartnere la alvor i arbeidet. Og vi vil inderlig haape, at  den sværm av anlægsgartnere, som nu dukker op, at de vil  studere sit fag grundig og vi vil ikke undlate bl. a. at be dem  studere Schnitlers «Norske haver.». «HAVEN VED DET GAMLE BARONI ROSENDAL ER IKKE ALENE EN AV DE  ÆLDSTE OG INTERESSANTESTE I LANDET, MEN VISTNOK DEN, SOM BEDST  HAR BEVARET SIN ALDERDOMMELIGE OG STILFULDE KARAKTER.»CARL W. SCHNITLER«OG VI VIL INDERLIG HAAPE, AT DEN SVÆRM AV ANLÆGSGARTNERE,  SOM NU DUKKER OP, AT DE VIL STUDERE SIT FAG GRUNDIG...  OG BE DEM STUDERE SCHNITLERS «NORSKE HAVER»H.K.Gartner Henriksen og frue i et valnøttre.||||||Utvidet eierskap i Bjørbekk & Lindheim AS!!!BEDRIFTSOMTALEParks gave til byen var en gigantisk blomsterbukett – godt synlig fra bryggepromenaden.Utvidet eierskapi Bjørbekk & Lindheim ASStyret i Bjørbekk & Lindheim - Landskapsarkitekter har arbeidet fram en ny aksjonæravtale  som åpner for utvidet eierskap, heter det i en pressemelding fra fi rmaet.           TEKST OG FOTO: TOR JØRGEN ASKIM          Det primære målet med eierutvidelsen er å  legge til rette for at fi rmaet skal fortsette  inn i framtiden som et sterkt og selvstendig  landskapsarkitektfi rma.Grunnleggerne Tone Lindheim og Jostein  Bjørbekk ønsker at eierskapet over tid skal  bli overført til fi rmaets egne ansatte. I første  omgang er 1\/3 av aksjene overført til nye  medeiere. «Med et gradvis utvidet eierskap  vil vi legge forholdene til rette for kontinuitet  og utvikling av fi rmaet», sier styreleder  Jostein Bjørbekk. Han utdyper: «Bjørbekk  & Lindheim skal fortsette å utvikle landskapsarkitekturfaget  og lage fremragende  prosjekter. Det vil være oppdrag som vi  utvikler med egne krefter, og i mange  tilfeller vil det være prosjekter hvor vi  samarbeider med arkitekter, ingeniører,  entreprenører eller utbyggere».I juli i år ble fem ansatte med lederroller i  fi rmaet tatt opp som partnere; Svein Erik  Bergem, Jon Christian Dannevig, Simen  Gylseth, Aina Skjærvø og Line Løvstad  Nordbye (daglig leder). Fra september har  også alle øvrige ansatte fått mulighet til å  kjøpe en aksjeandel i fi rmaet. Jostein  Bjørbekk og Tone Lindheim eier fortsatt 1\/3  av aksjene hver. De sitter begge i styret.  Firmaet ønsker å møte framtiden som et  stort og samlet team, der hver enkelt ansatt  er avgjørende for å oppnå felles mål og  visjoner.Bjørbekk & Lindheim er en av partnerne  i Team Urbis som nylig vant konkurransen  om nytt Regjeringskvartal. Firm aet har også  levert et stort utviklingsprogram for Oslo  S- området og kan vise til ferdigbygde  uteområder for fl yplassene på Gardermoen  og Flesland. For tiden blir det arbeidet mye  med områdeutvikling og byggeprosjekter på  Ensjø og Hovinbyen i Oslo, der blå-grønn  byutvikling, utendørs fellesarenaer, infrastruktur  og bekkeåpning står i fokus.  Firmaet har blant annet ansvar for pågående  sentrumsutvikling på Stabekk, skoleprosjekter  i Hammerfest, Kongsvinger, Hønefoss  og Oslo, prosjekter knyttet til helse og  omsorg i Åndalsnes, Oslo, Bærum og Alta,  samt uteanlegg til kultur- og idrettsbygg på  Jordal i Oslo, Haugesund og Ulsteinvik.  Bogstadveien, Ekebergparken. Nansenparken  og en rekke andre landskapsprosjekter  på Fornebu er blant fi rmaets allerede  ferdigstilte prosjekter Grønt i by-konferanse i StockholmMovium og Ekologigruppeninviterer til dagskonferanse i Stockholm 30. november med tittelen «Hårda fakta om mjuka värden:  Den urbana grönskans betydelse för hälsa och välbefi nnande». Tre internasjonalt kjente forskere er invitert som hovedtalere; professor  Dagmar Haase fra Humboldt-Universität zu Berlin, forsker Amir Hajrasouliha fra California Polytechnic State University og professor i  landskapsarkitektur Catharine Ward Thompson fra The University of Edinburgh i Storbritannia. Noe av konferansen vil bestå av workshops  i konferansens temaer.- Vi mener konferansen er viktig for alle s om arbeider med byens offentlige miljøer og grøntområder. Våre internasjonale gjester og  øvrige medvirkende kommer til å løfte fram og informere om verktøy og modeller som fremmer arbeidet innen praktisk planlegging,  sier Caroline Dahl og Tim Schnoor, som utgjør konferanseledelsen. Detaljert program finner du på  www.movium.slu.se.||||||Optimal gjødsling av planter!!!BOKOMTALEOptimal gjødsling av planterHusqvarna arrangerte konferansen Silent City for tredje gang  5. til 6. oktober i Edinburgh. Konferansen behandlet mange spennende  muligheter knyttet til ny teknologi gjennom foredrag og workshops.           TEKST OG FOTO: TOR JØRGEN ASKIM                              «Bedre ressursutnyttelse av fosfor og andre  næringsstoffer er avgjørende for bærekraftig  utvikling og for å redusere sult», skriver Agnar  Kvalbein og Toril Drabløs Eldhuset i forordet til  et hefte som har undertittelen «Om  sammenhenger mellom næringstilgang, vekst  og kvalitet». På 21 sider gir boka en kortfattet  oversikt over et tema mange synes er vanskelig.  Et hovedsynspunkt hos forfatterne er at  forskningen ofte har fokusert på detaljerte  problemstillinger, noe som har gått på  bekostning av oversikt: «Vi mener at planter  har så mye felles at de her kan omtales samlet,  vel vitende om at det fi nnes mange unntak.»  Målgruppen for boka er rådgivere, lærere og  yrkesutøvere innen landbruk, hagebruk,  parkforvaltning og omsetning av planter.Et utgangspunkt for forfatternes omtale av  gjødsling er at det relative innholdet av næringsstoffer  i levende planteceller er ganske likt  fra art til art. Med nitrogen som målestokk kan  man da beskrive hvor mye plantene bør tilføres  av de 13 øvrige grunnstoffene for å oppnå  maksimal vekst og kvalitet. I norsk natur er  nitrogen vanligvis minimumsfaktoren blant  næringsstoffene, mens tilgang på andre  ressurser (vann, karbondioksid, lys) også kan  begrense veksten når vi produserer planter  eller planteprodukter.«Riktig gjødsling er å tilføre det plantene  kan utnytte til vekst, men ikke mer!» Det  lyder enkelt, men alle plantedyrkere vet at  kompliserende faktorer ved gjødsling er  blant annet årstid, nedbør, jordart og  frigjøring av næringsreserver i jorda. En  hovedkonklusjon fra forfatterne er: - Vi bør  fl ytte fokus fra næringskonsentrasjon i jorda  til den mengden næring plantene til enhver  tid kan ta opp. Næring skal tilføres i takt  med plantene behov – ikke for å gjøre jorda  mer næringsrik. I teorien er dette selvsagt  en fornuftig konklusjon, men når vi dyrker  planter ute, uten kontroll med tørke og  nedbør, blir det mer vrient i praksis. Likevel  er det et viktig prinsipp å fordele næringstilførselen  gjennom vekstsesongen og ikke gi  all gjødsel i et par store porsjoner vår og  sommer. Det gir mest optimal plantevekst  og resulterer i minst forurensning.Forfatterne har lyktes med å framstille et  litt vrient tema på en grei og oversiktlig  måte. Boka anbefales for alle med yrkesmessig  tilknytning til grøntanleggssektoren. Kvalbein, A.; Eldhuset, T.D. 2017.Optimal gjødsling av planter.NIBIO Bok 3(7). 21 s. ISBN 978-82-17-01912-1Pappa og datter på vei til skolen. De er heldige som får avslutte skoleveien i naturskjønne omgivelser ved Teglverksdammen i Oslo.|||TIL MINNE Vidar Lundetræ!!!VI GRATULERER      TIL MINNEMorten R. GrindakerDet var med stor sorg vi mottok beskjeden om landskapsarkitekt  Morten R. Grindakers bortgang 11. september. Han sovnet stille inn 91 år gammel.  Firmaet Grindaker Landskapsarkitekter AS har mistet sin grunnlegger og frontfi gur.  Landskapsarkitektfaget og anleggsgartnerfaget har mistet en bauta.           TEKST OG FOTO:NATALIE FAGERGREN,LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU          Gjennom sin karriere som privatpraktiserende  landskapsarkitekt, overlærer  ved anleggsgartnerskolen på Jensvoll  og tiden som kirkegårdskonsulent vil  han bli husket som en viktig fagperson  for utviklingen av landskapsarkitekturfaget,  anleggsgartnerfaget og  gravplasskulturen. For sitt arbeid ble  han æresmedlem både av Norske  Landskapsarkitekters Forening og  Norsk Forening for Gravplasskultur.Morten R. Grindaker startet  hagearkitektfirma etter fullførte  studier ved NLH i 1953. Han var  med på å utvikle hagearkitektur til  landskapsarkitektur og en profesjonalisering  av faget. Han var med på  mange av de store prosjektene etter  krigen, som Regjeringskvartalet,  Rikstrygdeverket, Hydroparken,  NVEs hovedkontor på Majorstuen  og Elkem-bygget. Han hadde også  store oppgaver med den sosiale  boligbyggingen.Morten begynte tidlig å samarbeide  nært med arkitekter. Tidligere kom  landskapsarkitektene inn i byggesakene  mot slutten av planleggingsprosessene.  Morten ville være med fra  starten for å sikre gjensidig forståelse  og et optimalt samarbeid.Han hentet inspirasjon fra samtidskunsten  og hadde et nært samarbeid  med viktige kunstnere som Odd  Tandberg og Carl Nesjar, men han så  heller ingen motsetning mellom  landskapsarkitekturen som en akademisk  disiplin og anleggsgartnernes  håndverkstradisjon.Etter mange års drift av fi rmaet ble  Morten lærer for anleggsgartnerne på  Jensvoll. Det bidro til grunnlaget for  en profesjonalisering av den ut- førende delen av faget. Dette har vært  viktig for den faglige utviklingen av både  landskapsarkitekturen og anleggsgartnerfaget,  og for forståelsen de to faggruppene  imellom. Morten var spesielt opptatt  av anleggsgartnerens plass i gjennomføring  av ulike utomhusanlegg. Han arbeidet  aktivt for at anleggsgartnermestere  skulle utføre anlegg som han og hans  kontor hadde prosjektert. Tidlig så han  behovet for å utarbeide gode beskrivelsestekster  som grunnlag for prissetting  og utførelse. På mange måter ble dette en  forløper til førsteutgaven av NS 3420 Del  K-Terrengarbeider, som den het da den  kom ut i 1976. Med interessen for anleggsteknikk  og materialkunnskap ble  han engasjert som hovedredaktør av  Teknologisk Forlag i anledning utgivelse  av «Anleggsgartneren» i 1974 – en  omfattende undervisnings- og håndbok i  grøntanleggsteknikk. På sine eldre  dager deltok han i etableringen av  Seniorklubben-NAML. Her var han et  kjært medlem som velvillig bidro med  oppdaterte meninger og historiske  tilbakeblikk.Etter fem år som lærer på gartnerskolen  ble Morten kirkegårdskonsulent  i Kirkedepartementet før han  igjen var tilbake i egen praksis som  landskapsarkitekt. Han var sentral i  utformingen av den nye Gardeleiren  på Huseby, var med på den første  ilandføringen av olje og gass med  anleggene på Kårstø og den siste  store vannkraftutbyggingen på  Svartisen. Olympiaparken på Lillehammer  var et av de siste store  prosjektene, men han fortsatte med  prosjektering av kirkegårder og  boligområder til han var langt opp i  80-årene.Morten hadde evnen til å se helheten  i faget og manet til samarbeid for  felles mål. Han var ikke ute etter egen  berømmelse. Han motsa ikke oppdragsgiverne,  men klarte å få dem til å  se verdien i det han ville skape. Han  tegnet anlegg som kunne bygges, og  som kunne eldes med verdighet – se  bare på Hydroparken. Vi tror han så  på det som en ære å få lov å tegne  anlegg som kunne stå der til glede for  menneskene.Morten R. Grindaker vil bli husket  for hva han har betydd i sitt mangeårige  virke. Vi er mange som har fått  arbeide sammen med ham. Vi er  takknemlige for hva han har gitt oss  av faglig inspirasjon og vennskap. Lars FlugsrudKnut A. ThorvaldsenFoto: Damian Heinisch|||SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET                                  Et godt støtteapparat av familie, veiledere og bedriftsrepresentanter er viktig.Yrkes-VMi Abu DhabiVM (WorldSkills) i yrkesfag ble åpnet med en storslagen seremoni 14. oktober i Abu  Dhabi i De forente arabiske emirater. Dette er verdens tredje største arrangement, etter  OL og fotball-VM. Førsteårslærlingene Mads André Joakimsen og Kasper Aurstad fra  Nordland representerte anleggsgartnerfaget (Landscape gardening).                                      TEKST: LINE STENBRENDENOG  RAGNA BERGFOTO: LINDA LOUISE NÆSSI fi re hektiske dager, under enormt  arbeidspress kjempet Mads André Joakimsen  (lærling hos Anleggsgartner  Svein Erik Johansen i Bodø) og Kasper  Aurstad (lærling hos Tangen Uteanlegg i  Mo i Rana) om en gjev pallplass i anleggsgartnerfaget  under Yrkes-VM. Det å  være med i et verdensmesterskap er en  seier i seg selv, og gutta gjorde en suveren  innsats med 663 poeng – ikke langt fra  den magiske grensen på 700 poeng som  gir Medallion for Excellence.                                              Etter en fastsatt hageplan skulle anleggsgartnerlærlingene  blant annet sette  opp mur, bygge trapper og legge plater av  sandstein, lage benker, sette opp levegg og  plante variert vegetasjon. Selvfølgelig var  ørkenplanter en del av oppgaven. Arrangøren  hadde store utfordringer med å  skaffe nok og riktige materialer, og av alle  ting var det mangel på sand (i ørkenbyen!),  noe som skulle vise seg å hindre  lærlingene i å komme i gang til riktig tid  på dag 3. Oppgaven viste seg å være svært  stor, så dommerne ble enige om å utelate  vannarrangementet, som alltid tidligere  har vært en del av WorldSkills-oppgaven.                                              Mads André og Kasper hadde med seg en  solid heiagjeng fra Norge til Abu Dhabi.  Foruten familie stilte Ragna Berg (veileder  for laget og fagkonsulent i SOA), Linda  Louise Næss (fagkonsulent i SOA) og Patryk  Chesy (dommer fra SOA\/Skaaret Landskap  AS). Minna Crozier fra den norske ambassaden  deltok også i heiagjengen.  20 norske deltakere i 18 ulike yrkesfag  kjempet mot 1300 andre deltakere fra  hele verden. Dessverre ble det ingen  medaljefangst for de norske deltakerne  denne gang, men det la ingen demper på  avslutningsseremonien. Norge fi kk for  øvrig hele fem Medallion for Excellence,  noe som betyr at deltakerne har fått en  poengsum på 700 eller mer. Høyest  mulige poengsum er 800, og det tilsier at  de norske deltakerne ligger på et høyt  internasjonalt nivå!  I kategorien Landscape gardening var  det Italia som gikk av med seieren. Sølvet  gikk til Sveits, og bronsemedalje ble delt  mellom Kina og Estland. Billakkerer  Gullbjørg Ekre fra Tuven Billakkering på  Notodden ble kåret til Best of Nation.WorldSkills er en storstilt yrkesmesse.  Skoleklasser og ungdommer fra et stort  område rundt Abu Dhabi ble busset inn  for å se og oppleve konkurransen. De fi kk  informasjon om de mulighetene yrkesfag  gir. Dette er en fantastisk arena for å bli  kjent på tvers av fag, kultur og religion! Mads André og Kasper i gang med siste innspurt på den arbeidskrevende oppgaven.|||||||||Utstillere på Park og Anlegg-messen 2017!!!Utstillere på Park og Anlegg-messen 2017NavnStand nummerACO Nordic ASE02-04Anleggsgruppen ASE05-07BAnton’s Timber ASE01-02Arilds Motorsenter ASE05-10Asak Miljøstein ASE03-26Asker og Bærum SteinimportE02-03BellitaliaE05-30Benders Norge ASE04-17Bentzen ASE04-07Bentzen ASE05-08Berema A\/SE04-15BetomurE01-04Bibbis StauderE05-17Bioretur ASE05-30Blinken ASE03-19Blomstertak ASE02-14Brødrene Dahl ASE03-23BT Plast Halden asE05-30BURRI public elements AGE03-09Byarums Bruk ABE05-30Bærum Ferdigplen GressenteretE05-19Donovan Nordic ASE05-09CEnviroPac ASE04-20FAGUSE03-20GartensilberE05-30Global Turf Systems ASE03-05Granitt og Betongvare ASE02-03Grønn Industri ASE05-30Hako Ground & Garden ASE05-12Heatweed Technologies ASE04-11Hesselberg Maskin ASE02-07Husqvarna Norge ASE05-25Ifor Williams Norge ASE02-10Importgruppen Norge ASE05-21Ingmar Vatvedt, parkbenkdesign.noE05-15Konwi ASE03-07Kärcher ASE02-02Lantmännen AspenE04-16LOG ASE05-30Maskin Importøren ASE03-03Mellbyes PlanteskoleE02-12Miljø og Sikkerhet A\/SE05-04Minilastere ASE02-06Mobile WorkerE01-06Multimaskin ASE02-13Mölltorps Växtinnredningar ABE05-30NavnStand nummerNAML – norske anleggsgartnere, miljø- og landskapsentreprenørerE02-15NastaE01-10Natur VGSE03-24Naturgården ASE05-23NiigataE05-13Nissan Nordic \/ Birger N. HaugE01-22Nordic Garden ASE03-17Nordic LawnE05-01Norges grønne fagskole – VeaE03-18Normann Olsen Maskin ASE05-03Norsk Ferdigplen ASE03-13Norsk Naturgjødsel ASE05-02Palfi nger Norge ASE03-02park & anlegg - fagbladet for grøntanleggssektorenE02-17Parkmaskiner ASE05-20Pelly Workwear Oslo ASE02-08Prodok SamsungE05-07ProffhagenE04-14ProResult ASE04-10Røros Produkter ASE05-30Santa & ColeE05-30ScanTurf ASE04-02Seim Trær og Planter ASE04-12Sivertsen TradingE01-18Skogs Maskiner ASE05-30SOA - Senter for opplæring i anleggsgartnerfagetE03-22SommerbutikkenE04-18Strømbergs Plast ASE04-13Stubbeservice ASE03-03Sven Myrvold AS Planteskole og HagesenterE05-06Svenningsens ASE04-09SwescanE04-08Søreng MaskinE05-26Søve ASE05-11Tecnovap DampvaskereE03-15The Backyard CompanyE05-09Tress UtemiljøE04-19Trigonor ASE04-03Unik Wall ASE04-01VA-Systemer ASE02-01Verver ExportE04-05Wacker Neuson ASE03-21WESP ASE03-11Øyhovden Trading ASE05-30Aaltvedt Betong ASE02-03||||||"},{"id":505,"name":"ParkogAnlegg 2017 08","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567438.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2017_08.zip","identifier":"parkoganlegg_2017_08.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_08","introduction":"Mye har endret seg i anleggsgartnernes hverdag siden v\u00e5re nestorer i faget fikk sin utdanning p\u00e5 1960-tallet. Atskillig tungt,...","is_free":"1","article":"Mye har endret seg i anleggsgartnernes hverdag siden v\u00e5re nestorer i faget fikk sin utdanning p\u00e5 1960-tallet. Atskillig tungt,...","is_flipper":"false","issued_date":"October 25, 2017","issued_number":"8-2017","update_time":"2020-09-17 11:38:34","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_08","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN29. SEPTEMBERMaskinstyring ved fl ytting av masser           og terrengformingFra stamping med jomfru til styring med           laser og GPSUtviklingen innen elektrisk drevne maskiner            og verktøy fortsetter           Multimaskin bidrar til feiing for dine            og andres dører           Gressklipperen – den gode hjelperen            i grøntanleggene våre           Slik lages et motorsagkjede           Utprøving av prydgras:            Panicum virgatum – staudehirse           Kalking er ofte et nødvendig tiltak i sur jord           Forberedelsene til Park og Anlegg-messen 2017            er godt i gang           Enemærkets Hostahave– privathage og paradis for plantesamlere           Leserbrev: Produksjon av trær i norske            planteskoler – undring om rotsnurr           Lokal overvannsdisponering            som eget fagskolestudium           FAGUS satser friskt på kvalitetssikret kunnskap           Forsiden: Terrengforming med maskinstyring i det  nedlagte avfallsdeponiet på Grønmo i Oslo. Foto: Torgeir Vefl en, SwecoFASTE SPALTER:Leder: Teknologi og samlingerNytt fra norske uteromProdukter og tjenesterNorsk Gartnerforenings Tidsskrift:Er norske planteskoler leveringsdyktige eller kan de bli det?Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 08\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERTeknologi og samlingerMye har endret seg i anleggsgartnernes hverdag siden våre           nestorer i faget fi kk sin utdanning på 1960-tallet. Atskillig           tungt, fysisk slit er erstattet med programmering, trykking på           knapper og handtering av spaker og ratt. Bare legging av brostein,           tilhogging av skiferplater og noen få andre oppgaver må           utføres manuelt – inntil videre? Når det gjelder de store inngrepene,           som massefl ytting og terrengforming, er det rett og           slett imponerende hva man kan utføre med dagens teknologi.           Ved hjelp av skanning med droner, modellutvikling og styring           med GPS kan gravemaskiner i dag forme terreng med ned til én           centimeters avvik fra modellen. Maskinføreren har helt andre           forutsetninger for å utføre presist arbeid enn for bare noen år           siden.           Også ved utføring av andre oppgaver innen anlegg og skjøtsel           blir ny teknologi stadig viktigere. De fl este redskaper, og mange           mindre maskiner, fi nnes nå i batteridrevne utgaver. Med stadig           bedre batteriteknologi vil også større maskiner bli drevet av           strøm. De mindre redskapene vil få stadig bedre «utholdenhet           ». Å velge miljøvennlig vil om noen år være en selvfølge.           Redaksjonen har også i år besøkt Nordens største fagmesse           for anleggsgartnerbransjen – Have & Landskab i danske           Slagelse, en fagmesse som blir arrangert hvert annet år.           Denne utgaven av fagbladet omtaler noen av nyvinningene           innen det tekniske området. I kommende utgave vil andre           deler av fagmessen bli omtalt. park & anlegg 9\/2017 blir også           en messeutgave for den norske fagmessen Park og Anlegg,           som blir arrangert 8. og 9. november i Lillestrøm. Her vil           mange utstillere garantert vise fram det nyeste av batteridrevne           maskiner og redskaper. Den som vil holde seg           oppdatert om spekteret av miljøvennlige løsninger innen           grøntanleggsbransjen, bør benytte anledningen, for dette er           en sjelden mulighet til å studere hva et samlet maskinmiljø           har å tilby. I tillegg tilbyr messen en serie kortkurs i regi av           naml, så her bør noen hver ha mulighet til å oppdatere           kunnskapene sine.           Nylig deltok redaktøren på en fagtur i regi av Norsk Gartnerforbunds           staudegruppe til Jylland. Reisemålene var skreddersydd           for staudeinteresserte norske gartnere – både produsenter           og brukere. Én erfaring fra turen er at enkelte plantesamlere           legger ned nesten ubegrenset med tid og ressurser for å skape           en særpreget samling. Ett reisemål blir presentert i denne           utgaven av park & anlegg: Enemærkets Hostahave er en park           med om lag 1500 slag bladliljer. Men det var ikke bare antall           planteslag som imponerte – skjøtselen var også på topp, og           plantene var merket som om parken skulle være en botanisk           hage. Det var ikke vanskelig å la seg imponere!           En plantesamling er et slags museum av levende organismer.           Når det gjelder samling og utstilling av den teknologiske utviklingen           innen anleggsgartnerfaget, ble det for omtrent 20 år           siden tatt et initiativ til en «historisk samling vedrørende           anlegg og drift av grøntanlegg». Dessverre lyktes det ikke å           etablere en slik samling, og i dag må vi beklageligvis regne med           at mye av det potensielle innholdet har gått tapt. Det er synd,           for ethvert fag bør ta vare på sine røtter – helst manifestert i           noe håndgripelig – som et museum. Ole Billing HansenRedaktørFoto: Ole Billing HansenFra bok til blyantOrdet bøk (bok) kommer fra et indoeuropeisk ord for «tre», men              vi finner det igjen i ordene «bok» og «bokstav». Det henger              sammen med at bøketrærnes glatte bark ble brukt til å skrive på.              Forbindelsen mellom skriving og blyant er åpenbar, også for              barn, men hvorvidt dette er bakgrunnen for utformingen av denne              bøkestammen etter at treet ble felt, er ukjent. Uansett er blyanten              blitt et svært synlig og høyt verdsatt landemerke (og benk)              ved en lekeplass i småbyen Aulum i Jylland i Danmark.|||Maskinstyring ved fl ytting av masser og terrengforming!!!ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINERDeponiavslutningen på Grønmo er ett av de store prosjektene som har benyttet maskinstyring ved terrengutformingen. Foto: Torgeir Vefl en, SwecoMaskinstyringved flytting av masser og terrengformingVed hjelp av droner, GPS og egnet programvare kan planlegging og gjennomføring          av massefl ytting og terrengforming utføres raskere, sikrere og med større          presisjon enn noen gang tidligere.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENLandskapsingeniør Kristine Borgersen i          COWI har fl ere års erfaring med maskinstyring,          blant annet fra to omfattende          prosjekter – først Sykehuset Østfold på          Kalnes i Sarpsborg og seinere deponiavslutningen          på Grønmo i Oslo, et avfallsdeponi          som skal gjenskapes til en naturlik          park med gjenåpnet, gjennomgående          bekk.          - Kalnes var et pionerprosjekt. Maskinstyring          var tatt i bruk i vegbyggingsprosjekter,          men ikke i et så omfattende byggeprosjekt,          forteller Borgersen. - Det var også et          spesielt prosjekt fordi sykehuset ble bygd på          jomfruelig mark, og fl yttingen av masser          ble svært omfattende – anslagsvis én          million kubikkmeter. Grønmoprosjektet er          også stort, men her er hovedutfordringen å          skille mellom forurensede og rene masser          samt å oppfylle kravet om at det skal være          minst én meter rene masser over de          forurensede.          Skanning med dronerTil innmåling av eksisterende terreng          blir det i dag brukt droner som bruker          GPS-teknologi og bildematching til å          lage et detaljert bilde eller en såkalt          punktsky av terrenget. De større rådgivningsfi          rmaene disponerer eget utstyr til          skanning med droner. Dronepiloter må          ha sertifi kat. På lukkede områder er det          krav om et mindre krevende sertifi kat          enn på åpne områder. Vanligvis gjennomfører          entreprenørfi rmaet som får          oppdraget, i tillegg sine egne målinger          basert på samme teknikk eller med          tradisjonell profilering.                    Kart og 3D-modellProgramvare omarbeider de innsamlede           dataene til kotekart og 3D-modell. Dissebrukes til visualisering, analyse og til å           beskrive omfanget av massefl yttinger.           - Det er bare fantasien som setter grenser           for hvilke analyser vi kan utføre, sier           Borgersen, som gleder seg til hver gang           det kommer ny eller oppgradert programvare           å sette seg inn i.          Informasjonen fra innmålingen blir lagt           til grunn for de terreng-endringene som           er nødvendige for å oppfylle kravene           oppdragsgiver og myndigheter setter.           Modellen man kommer fram til, kan           brukes direkte av den som skal utføre massefl           yttingsarbeidet. Gravemaskinen leser           modelldata som blir synlige på en skjerm           hos føreren. Det er også en GPS-leser i           maskinens grabb. Dataene blir brukt til å           posisjonere gravemaskinen riktig i forhold           til terrengmodellen den skal grave etter.           De kan for eksempel fortelle at gravemaskinen           ett sted må fjerne tre meter masse,           mens det andre steder er behov for å fylle           på fi re og en halv meter. Små høyder           forsvinner og søkk kan bli fylt opp, eller           man kan lage kunstige koller.          Gjennom det nedlagte avfallsdeponiet på Grønmo er det gjenskapt en bekk. Foto: Torgeir Vefl en, SwecoVisualisering og dialogEt fargekodet kart visualiserer informasjon          om hvor det trengs mer masse          og hvor det er for mye, som må fjernes. I          en fyllings- og skjæringsanalyse fra          COWI betyr rød til oransje farge at          masse må fjernes, mens grønn farge          betyr behov for oppfylling. Fargestyrken gir informasjon om mengden som må          handteres. Slik får man god oversikt.          Data fra modellen kan entreprenøren          også bruke til å planlegge hvor på området          det er mest rasjonelt å utplassere          gravemaskinene.          - God kontakt mellom konsulent og          den sakkyndige landmåleren hos entreprenøren          er avgjørende for et godt resultat,          understreker landskapsingeniøren.          - De to partene må snakke «samme          språk» og ha jevnlig kontakt. God dialog          underveis i prosjektet kan forhindre at          det blir gjort feil.          I et møte før byggingen starter avtaler          COWI og entreprenøren i hvilket format          stikningsdataene skal leveres. - Vi leverer          det entreprenøren ønsker, sier Borgersen.          Entreprenøren mottar vanligvis både          maskinstyringsdata og tradisjonelle          stikningsdata.          - Maskinstyring fører til bedre kontroll, reduserer tidsbruk og gir et mer presist resultat enn tradisjonelle metoder, sier Kristine Borgersen hos COWI Fredrikstad.«TRADISJONELLE STIKNINGSDATA ER IKKE LENGER TILSTREKKELIG.         DE FLESTE ENTREPRENØRER VIL HA DIGITAL INFORMASJON SOM         KAN BRUKES TIL Å STYRE MASKINENE.»         KRISTINE BORGERSENFordelerDe fl este entreprenører ønsker i dag          digital informasjon som kan brukes til å          styre maskinene. Borgersen framholder:          - Min erfaring er at også mindre entreprenører,          som ofte er underentreprenør,          gjerne har minst én ansatt som har satt          seg inn i mulighetene de nye teknikkene          gir. Det er fl ere fordeler: Entreprenøren          har bedre kontroll på masseregnskapet,          man sparer tid, unngår å måtte gjenta          arbeid for å rette feil, og ikke minst          slipper man det utsatte arbeidet med å ha          «en mann i grøfta» med laser. Landmåleren          behøver ikke lenger løpe rundt          mellom maskinene og utsette seg for den          faren dette innebærer. Borgersen legger          til: - Risikoen for å gjøre feil er på mange          måter fl yttet over fra entreprenøren til          planleggeren. Derfor er det viktig med          stor nøyaktighet fra vår side, og vi er fl ere          involverte som deltar i hvert prosjekt og          kan oppdage eventuelle feil før oppdraget          er fullført fra vår side.          PresisjonKristine Borgersen understreker at det er          viktig å utarbeide gode modeller for at          maskinstyringen skal fungere optimalt.          Entreprenøren vil vanligvis etablere faste          kontrollpunkter på stein eller betong for          å kalibrere GPS-signalene og maskinene.          Det er også vanlig å sette opp en GPS-forsterker          på stedet, slik at signalene blir          klare og tydelige.          Etter at arbeidene er utført på et sted, er det vanlig med en           kontroll med droneteknologi eller annen måling. Da kan man           oppdage avvik, men maskinstyringen er som regel så presis at           avvikene ligger innenfor én til tre centimeter.          Et massefl yttingskart basert på droneskannet, eksisterende terreng og            oppdragsgivers \/ myndighetenes ønsker og krav visualiserer hvilke masser            som må fl yttes (rødt\/oransje) og hvor de kan legges eller må suppleres            (grønt). Eksempel fra Sykehuset Kalnes. Illustrasjon: COWI           Eksempel GrønmoDet mer enn 500 dekar store avfallsdeponiet sørøst for Oslo             sentrum var lenge landets største mottaker av avfall fra virksomheter             og husholdninger. Deponiet ble lagt ned i 2007. Det             er vedtatt at området skal bli et publikumstilgjengelig turområde             med gjenskapt natur, i tillegg til å ha kontroll med sigevann, og             utnytte metan fra nedbryting som biogass. Fylkesmannens krav             til terrengforming er at det skal være minst én meter masse             overdekning over fyllingen. Av denne meteren skal de øverste             30 cm være vekstjord for gras og innvandrende vegetasjon,             mens de 70 cm under er valgfri masse som bare skal oppfylle             minimumskrav. Terrenget skal utformes med maksimalt fall på             33 prosent (1:3) og for å hindre stående vann et fall på minimum             5 prosent (1:20). Der dette ikke er mulig, må det søkes om             dispensasjon. For eksempel blir det noen steder for fl att på             toppen av høydene, slik at man må ha dispensasjon fra kravet             om minimum fall. En spesiell utfordring på Grønmo er at det må             tas høyde for setninger og etterfylling av masse på steder hvor             det tidligere er dumpet mye organisk avfall. Dette avfallet blir             brutt ned over tid, noe som vil føre til at terrenget synker             sammen. I veger og bekker er det lagt membran for å hindre at             nedbørsvann drar med seg forurensninger.Arbeidet på Grønmo blir utført av entreprenørfi rmaet Isachsen             etter oppdrag fra Renovasjonsetaten i Oslo. Det har pågått             siden 2015 og skal være fullført i 2019.|||Fra stamping med jomfru til styring med laser og GPS!!!ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINERBjørn Løvold (t.v.), Sigmund Lunde og Knut A. Thorvaldsen i samtale om den tekniske utviklingen i anleggsgartnerfaget. Foto: Ole Billing HansenFra stamping med jomfrutil styring med laser og GPSArbeidet som anleggsgartner har endret seg mye siden 1960-tallet. park & anlegg inviterte         nestorene Bjørn Løvold, Sigmund Lunde og Knut A. Thorvaldsen til en hyggelig prat om den         tekniske utviklingen de har opplevd siden de selv tok anleggsgartnerutdanning.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENDe tre anleggsgartnermesterne har erfart         en stor overgang fra mye tungt, manuelt         arbeid til stadig nye løsninger som         reduserer slitet, sparer tid og gjør det         mulig med nye metoder og arbeidsprosesser.         - Nå er det nesten bare planting,         legging av brostein og tilpassing av         skiferplater som gjenstår av tidligere         tiders manuelle arbeid, forteller de.                  Rå muskelkraft«Anleggsarbeid er blitt ansett for å være et         arbeid for de sterke. Manuelt arbeid og         muskelkraft var den viktigste ressursen til         etter 2. verdenskrig og langt inn i 1950-årene.         Dette til tross for et vendepunkt i         1930-årene da man begynte å se de første         maskinene og annet teknisk utstyr. Spett og         hakke, krafse og brett, slegge, lasting for         hånd på trillebør, hest\/kjerre og enkle         lastevogner, ofte uten tipp, lite løfteutstyr         og ingen maskiner å snakke om, tunge         bører med materialer, stein og jord var         arbeidernes hverdag. Det var rå muskelkraft         i lange dager og arbeidsuker.» Slik         innleder Knut A. Thorvaldsen avsnittet om         teknologisk utvikling i anleggsgartnerfaget i         NAMLs 75-års jubileumsskrift fra 2006.         Planering og plenleggingPå 1950- og 60-tallet gikk en del anleggsgartnerfi         rmaer til innkjøp av         landbrukstraktor med lesseapparat og         henger. Dette var et stort framskritt,         forteller anleggsgartnerne. Til plenlegging         og bygging av idrettsanlegg ble det         gjerne brukt vanlige jordbruksredskaper         som harv, slodd og trommel, supplert         med planeringsskjær. Jordfresere i ulike         størrelser hadde vært tilgjengelige en         stund. Nå ble det vanligere med traktormonterte         fresere. - Tidlig på 1960-tallet         kom «lawnmaker». Jeg tror parken ved         Hafslund hovedgård var et av de første         anleggene denne ble brukt på, minnes         Lunde, som arbeidet hos anleggsgartnermester         Kristen Seim i Askim. Dette         var en maskin som fi nplanerte, gjødslet,         sådde og tromlet i én omgang, noe som         sparte mye tid. «Lawnmakeren» kom i         både en selvgående og en traktormontert         versjon, og særlig sistnevnte ble         populær. Rundt 1980 kom plansmuldreredskap         til traktor og som mindre         tohjulstraktor. Den jevnet ut overfl aten         og gjorde klart for såing. Slik ble tidkrevende         raking for hånd erstattet av en         mer rasjonell metode.         «Jomfru» fantes i større og mindre utgaver.            De ble brukt til stamping, det vil si til komprimering            og jevning av brostein og andre faste            belegninger. Foto: Knut A. Thorvaldsen           Sluskebøra var et viktig hjelpemiddel for            anleggsgartneren. - Tidlige modeller hadde            jernhjul, og seinere fi kk de metallkledning innvendig            for å redusere slitasjen. Denne trillebøra            var solid og lett å balansere, men lasset kunne            ofte være tungt, forteller de tre anleggsgartnermesterne.            Arkivfoto: Egil Gabrielsen           Krafsebrettet var mye brukt i Norden, men            ukjent i Tyskland. - Tyske anleggsgartnere på            besøk hos oss kjente ikke til slikt enkelt utstyr            og var begeistret for både brettet og krafsen            som ble brukt til å fylle brettet, forteller Thorvaldsen.            Foto: Knut A. Thorvaldsen           Dagens trillebører for yrkesbruk er gjerne            motorisert og helst batteridrevet. Foto fra Have            & Landskab 2015: Ole Billing Hansen           MasseflyttingAnleggsgartnere hadde i 1950-årene tatt i           bruk bulldosere, også på mindre arealer,           selv om disse var tunge og lite fl eksible           massefl yttere. Når shoveldoserne kom           litt seinere, var det en klar forbedring, for           disse hadde kombinert planeringsskjær           og skuffe. - Men de var litt klønete å           bruke, krevde stadig justering av beltene           og var ikke tilstrekkelig slitesterke fordi           beltene var smale og ikke tålte noe særlig           av vridningsbelastning når de handterte           større lass, forteller Løvold.          I seinere år er opplasting blitt gjort           med gravemaskin eller hjullaster, transport           utført med lastebil eller dumper, og utlegging med hjullaster, veihøvel eller           gravemaskin med utstyr for fi nplanering.          Kompaktlastere ble i sin tid utviklet som           et hjelpemiddel til å rydde i kriker og           kroker i lasterom på bulkskip. - De kunne           snu på en femøring, var kjappe og effektive           over korte avstander, sier Løvold.           Thorvaldsen supplerer: - Dermed egnet de           seg til lasting og forfl ytning av masser og           materialer, eller til grovplanering. I og           med at de snurret rundt sin egen akse, ble           det store vridningsbelastninger på underlaget.           Derfor er denne maskintypen i stor           grad erstattet med minilaster og kompakte,           leddstyrte hjullastere av ulike størrelser           og med mange typer skuffer, løftegafl er og           andre redskaper.          Graving- Da traktorgraverne ble introdusert, ble           disse tatt godt imot, og slike ble mer og           mer brukt av oss anleggsgartnere, men           de kunne ikke grave mer enn 180 grader,           forteller nestorene.          De tidligste gravemaskinene var av           typen vaiermaskiner. De var tunge og           kraftige. - Det vakte derfor oppsikt da           ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINER           anleggsgartnermester Kristen Seim på           begynnelsen av 1960-tallet leide inn en av           de første Brøyt gravemaskinene til arbeidene           på universitetet på Blindern, forteller           Thorvaldsen. - Dette var en norsk           nyskapning basert på hydraulikk med 360           grader rundtsving og understell av to           stålhjul og to gummihjul uten framdrift.           Ganske raskt kom rundtsvingende           gravemaskiner som var hjulgående eller           hadde belter av stål eller gummi. Fra           1980 kom minigraverne, som er uunnværlige           for mange av dagens yrkesutøvere.           Utstyr som hydraulisk klypegrep,           planeringsskuffer og tiltrotator (rotortilt)           har forenklet mange arbeidsoperasjoner           for anleggsgartnerne, ikke minst til           fi nplanering av masser. - En spesialmaskin           som kjedegraver har vært til stor           nytte for dem som driver mye med           dreneringsarbeider eller graver kabelgrøfter,           supplerer Bjørn Løvold.                     InterntransportSluskebøra var et viktig hjelpemiddel for           anleggsgartneren gjennom mange tiår.           Professor Heje omtalte denne norske           trillebøra som «alle andre fullstendig overlegen           » i boka «Håndbok for undervisning           og praksis i vei- og jernbanebygging» fra           1941. Dette skyldtes 53 prosent større           lastekapasitet enn testens nest beste samt           behov for lavere løftekraft og skyvkraft.          Små maskiner og fjernstyring forenkler og            trygger arbeidet der det er liten plass. Foto            av stubbefreser på Have & Landskab 2015:            Ole Billing Hansen             Vakuumløftere har rasjonalisert arbeidet med            løfting av kantstein og steinplater. Foto fra            Have & Landskab 2017: Ole Billing Hansen             Motoriserte trillebører, som ble introdusert           i 1965, har forenklet transporten av           jord og materialer over korte avstander           eller for eksempel på lokk eller tak. - De           tidligste utgavene av motoriserte trillebører           kunne romme 100 liter og var godt egnet til           å kjøre sand, for selve kassen kunne tippes           og lesses ved å kjøre inn i sandhaugen. De           var imidlertid best egnet på fl atmark og           ikke særlig gode å handtere i terreng, forteller           Lunde. Moderne utgaver av motoriserte           trillebører fi nnes i et utall varianter, fra           tunge til lette og fra dieseldrevne til dagens           modeller med ladbare batterier.          Løft«I tidligere tider ble behovet for å løfte           tunge elementer som steinblokker løst           ved stropping eller ved krokgrep eller           klyper. Stubbebryter var et godt egnet           hjelpemiddel. Det ble et kvantesprang da           vi fra 1990 fi kk tilgang til vakuumbasert           løfteutstyr», skriver Thorvaldsen i jubileumsskriftet.           I dag fi nnes vakuumløftere           i mange varianter, og de fl este           anleggsgartnere har behov for å løfte           kantstein og granittplater som kan veie           500-600 kilo. De største vakuumløfterne           har en kapasitet på ett tonn.          Ikke alt maskinelt utstyr er nødvendigvis           skreddersydd. Mange nevenyttige har           tilpasset utstyr etter sine egne behov:           - Jeg har hatt god nytte av en tømmerbil           med kran og lastekasse, forteller Løvold.           - Kranen ble utstyrt med en grabb eller           klo og kunne brukes til henholdsvis           jordfl ytting og muring. Med kranen           kunne man løfte høyt, for eksempel ved           prosjekter i bratte skråninger eller på tak.                     Dagens stampere krever mindre muskelkraft.            Denne moderne utgaven fra Wacker            Neuson er batteridrevet. Foto fra Have &            Landskab 2017: Ole Billing Hansen             KomprimeringDet tidligste utstyret til stamping var basert          på håndmakt. Ulike versjoner av «jomfru»          ble benyttet til å stampe og jevne overfl aten          i forbindelse med legging av brostein og          andre faste belegninger. Rundt 1960 ble de          første vibrostamperne introdusert. Populært          kalt «hoppetusser» gjorde de komprimeringsarbeidet          av løsmasser bra og          effektivt. Vibroplater i mange størrelser og          til ulike formål ble introdusert noe tidligere.          For anleggsgartnerfaget har anvendelsen          i stor grad vært til komprimering av løsmassefylling,          fundamentlag og ikke minst          til ulike belegningsoverfl ater.         «SPADEN ER ERSTATTET           AV MINIGRAVEREN.»          PlantevernMange anleggsgartnere tok i 1950- og          60-årene på seg oppdrag med sprøyting          mot sopp og skadedyr i private frukthager          og hagebyer. - Noe av sprøytingen var          gjerne vinterarbeid, forteller anleggsgartnermesterne.         Bruk av laserstyring og tiltrotator (rotortilt) forenkler planering og tromling av tilkjørte masser. Foto fra Have & Landskab 2017: Ole Billing Hansen             På denne tiden hadde mange privatfolk          stor hage med mange frukttrær, og trærne kunne være store. HMS-tiltak          (helse, miljø og sikkerhet) var et ukjent          begrep, så mange gikk ubeskyttet rundt i          en tåke av sprøytemidler som vi i dag          anser som potensielt svært skadelige.          Løvold forteller om en anleggsgartner          som klødde over hele kroppen etter en          dag med sprøyting. Thorvaldsen supplerer          med en historie der en anleggsgartner          blandet 200 liter sprøytevæske ved å          bruke armen som «rørepinne».         Ugrasmidler til bruk i grøntanlegg kom          utover på 1960-tallet. De aller fl este av          disse tidlige plantevernmidlene er det          forbudt å bruke i dag. Moderne ugrastyning          foregår nå ofte uten bruk av kjemikalier,          men ved å bruke varme; fl amme, damp          eller vann nær kokepunktet.         «DAGENS TRILLEBØR          ER EN KOMPAKTLASTER          ELLER MINILASTER.»          Sprøyting anno 1955. Sprøytevæsken ble blandet og transportert i en tank på lasteplanet og            fordelt gjennom slanger og dyser derfra til trærne som skulle sprøytes. Masker og beskyttelsesklær            ble ikke ansett som nødvendig. Personene på bildet er f.v. Kr. A. Bergh, Andersen            og Olav Kvam. Arkivfoto: Egil Gabrielsen             Innovasjon- Tyske anleggsgartnerfi rmaer i samarbeid          med maskin- og redskapsprodusenter          har i stor grad drevet fram utviklingen          av maskinelt utstyr til vår bransje, framholder          Knut A. Thorvaldsen. - Men          norske anleggsgartnere har vært offensive          og ganske raskt tatt i bruk nyvinningene.          Mange anleggsgartnere har benyttet          muligheten av å delta på fellesturer til          vår sektors ledende fagmesse i Europa,          GaLaBau i Nürnberg, der nyhetene innen          anleggsteknikk og maskiner er blitt          presentert helt siden tidlig på 1970-tallet.          - En rekke ganger har gartnerne også selv          besøkt kollegaer og maskinprodusenter          for å lære mer og gjerne investere i nytt          utstyr, skyter Lunde inn.         Mange viktige nyvinninger har redusert          arbeidsbelastninger, tidsbruk og bedret          sikkerheten ved bruk av maskiner. Hurtigkoblinger          på redskapsbærere er bare ett          slikt eksempel. Laserstyringsteknikk og          satelittnavigasjon (GPS) har bidratt til          enklere målinger og større presisjon. De siste årene har både maskiner og redskaper          kommet i utgaver med oppladbare          batterier. Dette er trolig bare begynnelsen          på en utvikling der fl ere og fl ere maskiner          vil være drevet av elektrisitet istedenfor          fossilt brensel. KilderSamtale med Bjørn Løvold, Sigmund Lunde          og Knut A. Thorvaldsen 4. september 2017.          Norske anleggsgartnere NAML 75 år 1931-          2006. Jubileumshefte 80 s.Stubbebryter var et godt egnet hjelpemiddel,            også ved planting av store trær. Foto: Ukjent|||Utviklingen innen elektrisk drevne maskiner og verktøy fortsetter!!!ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINERVerdens første elektrisk drevne redskapsbærer Nimos Posi-Track tok førsteplassen i den nyinnstiftede Maskinleverandørernes Innovationspris. Foto: Ole Billing HansenUtviklingen innen elektriskdrevne maskiner og verktøy fortsetterUnder Have & Landskab 2017 ble både noen verdensnyheter og fl ere nasjonale nyheter presentert.         Mange av disse dreide seg om batteridrift. Krav om mer klimavennlig utstyr sammen med forbedret         batteriteknologi har ført til større satsing på elektrisk drevne verktøy og maskiner.         TEKST OG FOTO: PROFESSOR NILS BJUGSTAD, FAKULTET FOR REALFAG OG TEKNOLOGI, NMBUBlant flere nominerte maskiner ble          den leddstyrte fullelektriske redskapsbæreren          Nimos Posi-Track på standen          til Henrik A. Fog A\/S tildelt nyinnstiftede          Maskinleverandørernes Innovationspris.          Maskinen yter 35 hestekrefter,          og det hevdes at den kan kjøre i          opptil 15 timer på én oppladning.          Batteriet er på 48 V. Tilsvarende er          det også utviklet fullelektriske, mindre          gravemaskiner og hjullastere fra          andre firmaer, men disse var ikke          representert på messen i år.                  Rå muskelkraft«Anleggsarbeid er blitt ansett for å være et          arbeid for de sterke. Manuelt arbeid og          muskelkraft var den viktigste ressursen til          etter 2. verdenskrig og langt inn i 1950-årene.          Dette til tross for et vendepunkt i          1930-årene da man begynte å se de første          maskinene og annet teknisk utstyr. Spett og          hakke, krafse og brett, slegge, lasting for          hånd på trillebør, hest\/kjerre og enkle          lastevogner, ofte uten tipp, lite løfteutstyr          og ingen maskiner å snakke om, tunge          bører med materialer, stein og jord var          arbeidernes hverdag. Det var rå muskelkraft          i lange dager og arbeidsuker.» Slik          innleder Knut A. Thorvaldsen avsnittet om          teknologisk utvikling i anleggsgartnerfaget i          NAMLs 75-års jubileumsskrift fra 2006.         Eksempel på 2 x 18 V satt inn i en hekksaks.           El-verktøyUtstillingen viste også et økende utvalg          av elektriske verktøy. Prisen kan holdes          nede ved å bruke samme batteripakke til          fl ere typer utstyr. Eksempelvis kan          Makita tilby over 170 ulike verktøy          drevet av samme batteripakke. De har          også utviklet en serie der man kan sette          inn to 18 V batterier ved siden av hverandre,          slik at de utgjør 36 V for maskiner          som krever dette, eller de kan          brukes enkeltvis på maskiner som          krever kun 18 V.         Batteriytelsen går stadig oppover.          Blant annet kunne fi rmaet EGO Power          vise batterier på 56 V. Disse kan brukes          på fl ere ulike maskiner, deriblant          plenklippere.         Det franske fi rmaet Pellenc har utviklet          batteripakker på opptil 1500 Wh          som kan bæres på ryggen i en anatomisk          godt tilpasset bæresele. Vekten bæres          mest over hoftene for å skåne rygg og          skuldre. Batteripakken kan også lett tas          ut av selen og eksempelvis settes på en          elektrisk gressklipper.         Eksempel på 2 x 18 V satt inn i en gressklipper.           Pellenc batteri på 1500 Wh satt inn i en            bæremeis med hurtigkobling. Meisen har en            meget ergonomisk og lett innstillbar bæresele,            og batteriet sitter tett inn mot ryggen.           Pellenc batteripakke påsatt en gressklipper.           Weed-It består av en tradisjonell sprøytetank bak og en frontenhet med sensorer som sikrer at kun            grønne fl ater blir behandlet. Sprøytebredden per enkeltdyse er bare åtte cm.           UgrastyningFlere utstillere viste utstyr og metoder           for å bekjempe ugras med minimal eller           ingen form for kjemiske plantevern-midler. Ett eksempel er Weed-It – et           fi rma som allerede i fl ere år har hatt           løsninger med en sensor som ser «grønne           » områder og åpner tilhørende dyser           som kun behandler disse områdene med           plantevernmiddel. Utstyret har spesielt           vært tiltenkt landbruket, men er i den           senere tid også tilpasset skjøtsel av           grøntanlegg. Det har fl ere dyser med           liten toppvinkel, slik at kun et minimalt           felt omkring observert grønt område blirbehandlet. Weed-It-utstyret brukes           eksempelvis på brosteinsbelegg, veier og           andre urbane arealer der grønnmasse           bare opptrer sporadisk. Utstyret kan           monteres på blant annet kompakttraktorer,           redskapsbærere eller ATVer. Arbeidshastigheten           er opptil 12 km\/h.           Heatweed Technologies er et norsk           fi rma som tilbyr et bredt utvalg av utstyr           som bruker kun varmt vann mot ugraset.           Dette utstyret kan også utstyres med           tilsvarende sensorer som nevnt ovenfor,           men her blir det ikke brukt kjemiske           plantevernmidler. Ved bruk av sensorer og           behandling kun der det er grønnmasse,           økes arbeidskapasiteten, og forbruket av           varmt vann og energi blir lite. I Norge er           de minste variantene uten sensorer mest           aktuelle. Fordelen ved bruk av varmt vann           i forhold til damp ved samme temperatur,           er at vannet har større energioverføring og           trenger lettere noe ned i jorda. En regner           at behandlingen må gjentas fi re ganger           per sesong for å holde ugraset nede.           StopDigging består av galvaniserte            skrustolper som skrus ned i bakken ved            hjelp av en elektrisk eller hydraulisk            motor eller en stor momentnøkkel.             HeatWeed leverer utstyr i ulike størrelser og            prisklasser. Her er en XL-modell med arbeidsbredde            1,4 meter.             WeedSteam er utrustet med en infrarød            strålingsovn under dekselet. Den varmer            opp dampen til ca. 180 grader. Her er            nyeste utgave.             WeedSteam er et utstyr som baserer           seg på bruk av vanndamp. Etter at vannet           går over i dampform, kan dampen varmes           til langt over 100 0C. WeedSteam har           en variant der vanndampen blir ettervarmet           med en infrarød varmer, og dampen           kan få en temperatur på om lag 180           grader. En slik høyere temperatur er mer           effektiv mot ugras, men effekten av damp           i forhold til vann ved samme temperatur           har lavere energioverføring og effekt. Det           er også viktig å huske på at bruk av           stråleovner eller gass til oppvarming øker           risikoen for brann.          Arbeidsbesparende metoderFlere utstillere vektla mer ergonomiske           og arbeidsbesparende metoder. Et nytt           konsept for oppsetting av stolper er           såkalte skruestolpefester som ved hjelp           av grove gjenger lar seg skru ned i bakken.           Dermed står stolpene stødig uten at           det er nødvendig å grave hull. Før stolpefestene           skrus ned, er det anbefalt å kjøre           ned et steinbor for å sikre at festet lar seg           skru enkelt ned i bakken. I Danmark           tilbys dette som en tjeneste, og prisen er           ca. 400 DKK per stolpefeste inkludert           arbeid og materiell. Nettsiderhttps:\/\/stadspark.se\/http:\/\/www.weed-it.com\/applications\/otherhttp:\/\/www.fjern-ukrudt.dk\/Dampere\/Weed-Steam.htmwww.stopdigging.dk|||Multimaskin bidrar til feiing for dine og andres dører!!!ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINERFeiemaskiner fra franske Mathieu og RAVO utgjør en økende del av omsetningen hos         Multimaskin. Salgssjefen demonstrerer en Mathieu-maskin som er inne til service.        Multimaskin bidrar til feiingfor dine og andres dørerMaskiner til feiing og støvsuging utendørs er to av Multimaskins satsingsområder.         - Det er behov for feiemaskiner i Norge, og etterspørselen øker, sier salgssjef Jan Hestbråten.         - Under Park og Anlegg-messen i november vil vi legge vekt på å informere om maskiner til         slikt vedlikehold, samt porteføljen vår av Wille-maskiner.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENHestbråten trekker særlig fram en maskin         som er velegnet til støvfjerning i urbane         områder: - Mange er opptatt av å få fjernet         svevestøv fra veier og gater i byen, og vi         har maskinen som klarer dette.                  Ionisering fjerner svevestøvSalgssjefen viser til maskinen HYGiON fra          den nederlandske produsenten RAVO B.V.          Den samler opp støv med partikkelstørrelse          helt ned til 2,5 mikrometer (PM 2,5), ikke          ved fi ltrering, men ved en patentert          ioniseringsprosess fi rmaet har utviklet i          samarbeid med ENS Europe. Partikkelfjerningssystemet          går under navnet Saiga,          oppkalt etter den utrydningstruede antilopearten          saiga som holder til på steppene i          Russland og Kasakhstan. Denne antilopen          er spesielt kjennetegnet ved et stort,          fl eksibelt neseparti som er til hjelp når den          må puste i luft med mye sandstøv i de tørre          områdene der arten holder til.          De elektrisk ladete partiklene i Saiga-          systemet resulterer i at mikropartiklene          klumper seg sammen og kan          fjernes sammen med større støvpartikler          (som PM 10). HYGiON fjerner selvfølgelig          også større smuss, og den kan dessuten          brukes som slamtømmer. Hestbråten          peker på at myndighetene har begynt å          stille strengere krav til tømming av          sandfangkummer, noe denne maskinen          også er velegnet til.          HYGiON er ingen lettvekter – maskinen          veier 12 tonn og kan romme opptil          4,3 kubikkmeter smuss. Den er enkel å betjene, har «to spaker og tre knapper»,          men føreren trenger litt øvelse for at          resultatet skal bli optimalt. I Norge          regnes HYGiON som anleggsmaskin, noe          som gjør at den ikke skal registreres og at          den kan kjøre på avgiftsfri diesel. Det          stilles ingen spesielle krav til føreren. - Vi          anbefaler maskinførerbevis, ettersom          maskinen er tung og farten langs vei kan          komme opp i 50 km\/h, sier Hestbråten.          - I vår portefølje av maskiner og redskaper satser            vi mer på vedlikeholdsoppgaver enn anlegg, sier            salgssjef Jan Hestbråten hos Multimaskin.           Batteridrevet vakuumsugerMultimaskin forhandler også Glutton          vakuumsugere. - Slike maskiner går det          svært mange av i land lenger sør i Europa,          forteller Hestbråten, som undrer seg over          hvor få som har oppdaget fordelene ved en          slik utendørs støvsuger her i landet. - Den          suger opp alt som ligger løst på bakken og          fungerer etter søppelkasseprinsippet. Det          vil si at operatøren ikke selv behøver å          komme i direkte kontakt med søppelet.          Vakuumsugeren bidrar til renere luft          og triveligere omgivelser. - Det norskemarkedet for slike støvsugere har hittil          vært nokså tregt. Men tenk hvor mye tid          man kunne spare når alternativet er å          plukke opp sneiper av sigaretter enkeltvis          med klype, slik det blir gjort mange          steder i dag, sier Hestbråten, som er klar          over at mye av slik rydding i dag forgår          som sysselsettingstiltak i regi av NAV          eller organisasjoner som driver sosiale          hjelpetiltak.          Maskiner og redskaper fra Wille har siden 1988            vært hovedprodukter hos Multimaskin AS.           Finske maskiner og en avansert snøplogMultimaskin forhandler små hjullastere fra          fi nske Norcar – «altmulig-maskiner» ifølge          selskapet. Dette er smale og smidige          hjullastere som kan ta seg fram der det er          trangt. Førersetet er plassert på bakvognen,          som hos større hjullastere. - Føreren sitter          på riktig sted for å kjenne og kontrollere          maskinens bevegelser, sier Hestbråten.          - Det gir trygg og kontrollert kjøring.          Norcar-lasteren har pendlende midtstyring,          lavtbygd framvogn og kompaktløftebom. Minilasteren er stødig og lett å          manøvrere. Føreren har god oversikt og          kan utføre svært presist arbeid. - Norcars          lastere er minilasternes panservogn,          smiler Hestbråten. - De er produsert av          stål av høy kvalitet og har metalldeler som          tåler både støt og slitasje. Minilasterne er          spesielt populære blant dem som trenger          en maskin for trange steder. Firmaer som          legger asfalt på mindre arealer, er blant          dem som bruker den.          Salgssjefen viser også fram den fi nske          snøplogen fra POME. Dette er trolig den          mest fl eksible plogen på markedet, med          en rekke innstillingsmuligheter.          Stort spekter av maskiner til vedlikeholdSalgssjefen understreker at Multimaskin          satser utelukkende på velrenommerte          maskiner og redskaper. Hovedkundegruppene          er kommunale          virksomheter som teknisk avdeling,          skoler og omsorgsinstitusjoner, men          også borettslag samt entreprenører som          har spesialisert seg på vaktmestertjenester.          Anleggsgartnere er også kunder          hos Multimaskin. - Jeg undrer meg          noen ganger over hvor forsiktige mange          er i å investere i teknisk utstyr, sier          Hestbråten. - En investering i noe så          enkelt som en steinklype bør firmaene          betrakte som forebyggende HMS-arbeid.          Mange belastningsskader kunne          vært unngått i armer og rygg med          nokså små investeringer.          Apropos rygg: Verktøybærere og          redskaper fra Wille utgjør fortsatt          ryggraden i Multimaskins portefølje.          Selskapet har 75-80 prosent av omsetningen          av Wille-produktene i Norge.          - Vi skreddersyr kombinasjoner av          maskin og redskaper etter kundens          behov, understreker salgssjef          Hestbråten.          Service, vedlikehold og reparasjonSelskapet har tre servicebiler som          oppsøker kundene for vedlikehold og          enkle reparasjoner, samt et fullt utbygd          verksted ved hovedkvarteret på Alnabru.          - De fleste kundene ønsker i dag          en serviceavtale når de kjøper en          maskin. Da er det vi som passer på at          service blir utført til riktig tid. Vi harnytt datasystem som sørger for god          logistikk, og skal ha alle slitedeler på          lager, slik at vi kan utføre service og          fikse småreparasjoner innen kort tid.          For andre reservedeler er vi avhengige          av rask leveranse fra produsentene, slik          det er blitt vanlig i alle bransjer i dag.          Systemet er sårbart, noe vi fikk merke          i sommer, da flere fraktselskaper var          utsatt for angrep av datavirus, og          mange varer kom på avveie. Det gikk          ut over kunder i hele Europa, uten at          vi kunne gjøre noe fra eller til, sier          Hestbråten om den litt skremmende          erfaringen.          Det kommer nyheter innen flere av          Multimaskiners produktgrupper i          2018.          Snøplogen fra fi nske POME er trolig den mest fl eksible på markedet og            er blitt svært populær. Skjæret kan stilles i et utall posisjoner.          MultimaskinNorcar minilaster.Multimaskin A\/S er en        direkte videreføring av        Oslo-avdelingen av        Eikmaskin A\/S. Firmaet        ble etablert da Eikmaskin        gikk over til å drive        franchisevirksomhet i        1985. Selskapet har        kjedeavtale med Eikmaskin        A\/S og markedsføres        under logoen Eik Senteret        i stor-Oslo for Massey        Ferguson-produktene. I        1988 begynte selskapet        å selge Wille-maskiner,        og disse er selskapets        hovedprodukter i dag.        Multimaskin A\/S er norsk eneimportør også av en rekke andre maskiner innen        vedlikehold, utendørs renhold og anleggsvirksomhet. Det gjelder blant annet        vegkantklippere fra Bomford, feiesugemaskiner fra RAVO og Mathieu, og vakuumsugere        fra Glutton. Selskapet har høy markedsandel på mange av importproduktene        og er blant annet markedsleder på maskiner fra Wille de siste årene, med        anslagsvis 75-80 prosent av markedet. Om lag 95 prosent av omsetningen er        knyttet til maskiner selskapet importerer.        Multimaskin A\/S holder til på Alnabru i Oslo. Selskapet disponerer en tomt på 4,8        dekar og en bygningsmasse på ca. 1500 kvadratmeter fordelt på verksted, delelager,        butikk og kontorlokaler. Årlig omsetning ligger på 75-80 millioner kroner.        Selskapet har 17 ansatte inkludert en selger i Kristiansand. De dekker alle fagområdene        i porteføljen, og mange har lang erfaring i selskapet, men det har til enhver tid også        minst én lærling. Et forhandlernettverk dekker Nord-Norge, Hordaland og trøndelagsfylkene.        I tillegg til egne serviceansatte har selskapet serviceavtaler med frittstående        fi rmaer som dekker Agder, Rogaland, Hordaland og Trøndelag, www.multimaskin.as|||Gressklipperen – den gode hjelperen i grøntanleggene våre !!!ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINERRobotklippere tar over gressklippingen på stadig større arealer – både i privathager og offentlige grøntanlegg. Arkivfoto: Ole Billing Hansen        Gressklipperen– den gode hjelpereni grøntanleggene vårerMye har skjedd siden gresset ble slått med ljå, fram til dagens moderne maskiner.         Vil klipperoboter etter hvert helt ta over skjøtselen av gress         i grøntanleggene våre?         TEKST OG FOTO: OLAF SKURDAL TOFTE, LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT, NMBU Tidligere tiders parker krevde et stort          antall arbeidere. De var dårlig lønnede          landarbeidere på rikfolks gods og landeiendommer.          Plenene ble slått med ljå          og gresset fjernet med hest og kjerre.                  Den første sylinderklipperDen første gressklipperen ble oppfunnet av           briten Edwin Beard Budding i England i           1827. Inspirert av en maskin som ble           benyttet på tekstilfabrikker, bygde han en           sylinderklipper med tre knivblader i           støpejern, roterende rundt en horisontal           aksling. Den samlet til slutt opp gresset i en           beholder lengst framme på maskinen.          Gressklipperen ble testet ut av gartneren           i den zoologiske hagen i Regent´s           Park i London. Denne maskinen reduserte           arbeidet fra åtte menn med ljå til én           mann med gressklipper. Det var på           denne tiden ikke vanlig med gressklipper,           og bare noen få, større anlegg med           god økonomi hadde slik mekanisering.          Rotorgressklipperen blir introdusertEuropas første rotorgressklipper ble bygd av           svensken Karl Dahlman, grunnleggeren av           gressklipperfi rmaet Klippo i 1954. Av           barnevognhjul, hydrofortank, motor fra           Clinton Company, smådeler og rørdeler           satte han sammen klipperen som revolusjonerte           gressklipping i europeiske grøntanlegg.           En gressklipper var fortsatt en betydelig           investering, men den ble mer vanlige           også i private hager, og til slutt allemannseie.           Etter hvert kom større maskiner, såkalte           sitteklippere, til. Den vanlige «gåklipperen»           er i dag fl ittig brukt både i private og offentlige           grøntanlegg. Slike klippere kommer til           der større maskiner har problemer med å ta           seg fram. De er fortsatt basert på samme           prinsipp som Dahlmans klipper.          Det vesle museet ved West Dean College i England har tatt vare på fl ere            tidlige utgaver av sylinderklippere. Illustrasjonsfoto: Ole Billing Hansen           Framtidens arbeidereSolar Mower ble verdens første robotgressklipper da den ble lansert           av Husqvarna i 1995. Den var drevet av solcelleteknologi. Tre år           seinere kom første generasjon batteridrevne klippere på markedet.           Siden da, og spesielt de siste tre-fi re årene har markedet for robotgressklippere           eksplodert. Robotene blir bedre, mer avanserte og           billigere. Dermed blir de også mer tilgjengelige for folk flest.           Det å investere i én eller fl ere robotgressklippere kan lønne           seg på mange måter, også i et offentlig anlegg. Innsparing av           arbeidskraft, bedre og friskere gressarealer samt større miljøbevissthet           er bare noen argumenter for å investere i robotklippere.           Sliter du med mose, vil roboten etter kort tid tyne mosen           ved at du slipper å klippe gresset veldig kort. Isteden kan du øke           klippehøyden noe og heller klippe litt oftere.           Innsparinger på arbeidskraft er lønnsomt økonomisk sett. Du           slipper å ha en fast ansatt som må klippe gresset hele sommeren.           Isteden kan personalet drive med annen skjøtsel. Du får i dag           robotklippere som kan skjøtte opptil 5000 kvadratmeter, men           kapasiteten vil trolig øke. Uansett vil ikke robotgressklipperne           slik de er i dag, klare å overta all gressklipping, i og med at de må           ha et avgrenset, fast område. Hvem vet hva som skjer om noen           år? Kanskje blir vi som skjøtter grøntanlegg overfl ødige? Kilderhttp:\/\/natgeo.no\/vitenskap\/oppfi nnelser\/hvem-oppfant-gressplenen  (Lastet ned 7.3.2017)http:\/\/illvit.no\/teknologi\/oppfi nnelse-og-patent-nar-ble-gressklipperen-  funnet-opp (Lastet ned 7.3.2017)http:\/\/www.klippo.com\/no\/about-us\/history\/ (Lastet ned 7.3.2017)http:\/\/www.byggfakta.no\/stiller-ut-verdens-forste-robotgressklipper-  54366\/nyhet.html(Lastet ned 8.3.2017)|||Slik lages et motorsagkjede !!!ANLEGGSTEKNIKK OG MASKINERSlik lages etmotorsagkjede- Det er nok mer komplisert enn du tror, skriver STIHL i en melding.         TEKST OG FOTO: OLAF SKURDAL TOFTE, LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT, NMBU           Som urverkEt sagkjede av topp kvalitet er blant de           aller viktigste komponentene for sikker           og effektiv kutting med motorsag – enten           man er proff skogsarbeider eller jobber i           hagen hjemme. Det mange kanskje ikke           vet, er hvor mye arbeid som ligger bak           hvert enkelt kjede. Utenfor Zürich i           Sveits, nærmere bestemt i Wil, har           STIHL en av verdens største sagkjedefabrikker.          Det er ikke uten grunn at fabrikken           ligger akkurat her. Noe av det første           mange forbinder med Sveits, er presisjonshåndverk           av høy kvalitet – blant           annet i form av verdens beste klokker. De           mange små bestanddelene og det høye           kravet til kvalitet i sagkjedene kan sammenliknes           med kravene til de verdenskjente           urverkene.          Tre ståltyperAlt som kommer ut av kjedefabrikken i           Wil starter som tre forskjellige typer           ruller med stål. Store kveiler med rund           stålvaier blir i løpet av produksjonen til           naglene som holder kjedet sammen,           mens sagtennene, sammenkoblingene og           drivkoblingene stanses ut av ruller med           fl att metall. Før produksjonen starter blir           alle rullene med materiale kontrollert for           å sikre at de lever opp til kvaliteten som           kreves.          Naglene som kobler sammen kjedene,           blir utsatt for sterke krefter når motorsagen           brukes, og de må derfor være veldig           sterke for å garantere brukernes sikkerhet.           Etter å ha blitt formet til riktig           fasong, blir de ledet inn til én av STIHLs           mange spesialutviklede maskiner. Her           blir bare de midterste millimeterne av           naglene utsatt for sterk varme ved hjelp           av induksjon. Dermed blir de herdet, og           etter rengjøring og kvalitetskontroll er de           klare til bruk.          Herding og forkrommingSagtennene og de andre elementene blir           stanset ut av stålrullene i spesielle maskiner.           Disse lager fl ere hundre slike elementer           i minuttet og gir de forskjellige           delene sin grunnleggende form. Deretter           går delene gjennom fl ere herdeprosesser           som sørger for å gi stålet den styrken det           trenger for å takle kreftene i en motorsag.          Etter herdingen får den delen av           sagtannen som er i kontakt med treverket           et lag med krom. Dette bidrar ytterligere           til tennenes styrke, og mot slutten           av deleproduksjonen blir disse varmebehandlet           nok en gang. Denne behandlingen           er det som gjør at STIHLs sagtenner           får en karakteristisk blåfarge.          Sliping og kvalitetskontrollNår sagtennene er ferdig konstruert, blir           de montert i spesielle magasiner som mates           gjennom en spesialutviklet slipemaskin.           Her blir hver enkelt tann slipt med           stor presisjon. Slipingen blir etterfulgt av           en manuell kvalitetskontroll hvor hver           enkelt sagtann blir kontrollert for feil før           kjedene blir montert sammen i spesielle           maskiner og lagret på ruller som           inneholder 30 meter med kjede.          STIHL har kontroll på hele prosessen           fra start til slutt og får etter egen mening           derfor markedets beste sagkjeder. Den           grundige kvalitetskontrollen gjennom           hele produksjonen sørger for at brukeren           kan være sikker på at kjedet er i perfekt           stand når det monteres.||||||Utprøving av prydgras: Panicum virgatum – staudehirse!!!STAUDERPanicum virgatum-kultivarer i kombinasjon med andre stauder, busker og trær i et regnbed ved en parkeringsplass ved Cornell Botanic Gardens,        Ithaca, New York State. Denne arten tåler både episoder med stående vann og perioder med tørke når den er vel etablert.        Utprøving av prydgras:Panicum virgatum– staudehirsePanicum virgatumer en vakker og svært variabel grasart fra den amerikanske         prærien. To kultivarer av denne arten var med i en utprøving av 35         prydgrasslag på Ås i perioden 2009 til 2015. Resultatet var noe ujevnt.         TEKST OG FOTO: EVA VIKE,INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBU                                      Staudehirse (Panicum virgatum)har et          stort naturlig utbredelsesområde. Vi          fi nner arten i østlige deler av Canada,          sentrale og østlige deler av USA og          sørover til Mellom-Amerika. Her vokser          den både på tørre og fuktige steder på          prærien, i åpne skoger og langs elver.Den er tuedanner, men med en sakte          spredning med utløpere. Veksten er          opprett eller noe overhengende, og arten          kan bli fra én til vel to meter høy under          blomstring. Den karakteristiske, sterkt          vertikale strukturen holder seg godt          gjennom hele vekstsesongen. Under          blomstring på ettersommeren sitter          småaksene i luftige topper som danner          en vakker sky, ofte med rødlig eller rosa          skjær, over bladtuene.Stor variasjonPanicum virgatum er en art med stor           variasjon. Det var i Europa man først           fattet interesse for og så skjønnheten hos           denne grasarten. Den tyske planteskolemannen           og prydgraspioneren Karl           Foerster gjorde på 1950\/60-tallet et av de           første utvalgene innen denne arten,           kultivaren ‘Rotstrahlbusch’. Siden haramerikanerne kommet etter og lansert           mange nye kultivarer.          To kultivarer var med i utprøvingen,           ‘Heavy Metal’ og ‘Squaw’. Begge er seleksjoner           gjort av Kurt Bluemel, en amerikansk           planteskolemann og landskapsdesigner           særlig kjent for sine utvalg av prydgras.                     Ujevnt resultatResultatene av utprøvingen var noe          ujevn. Det var utgang av noen planter hos          begge kultivarer tidlig i prøveperioden,          noe som kan skyldes hard barfrost. Siden          har plantene utviklet seg bra, og de har          overlevd fl ere tøffe vintre. Jeg er likevel          noe usikker på herdigheten. De to kultivarene          var generelt ikke like robuste som          mange av de andre prydgrasene i utprøvingen.          Resultatene i Tabell 1 representerer          de individene som har overlevd.Panicum virgatum‘Heavy Metal’ i prøvedyrkingsfeltet på Ås.En negativ egenskap ved denne arten er          at den starter veksten seint om våren. I vår          utprøving startet veksten først i midten av          mai, og utviklingen gikk sakte. Tidspunktet          for vekststart varierte noe fra år til år.          Plantene krever en varm vår og forsommer          for å komme skikkelig i gang. Blomstringen          startet i begynnelsen av august, noen få          dager før hos ‘Squaw’ enn hos ‘Heavy          Metal’. Også dette varierte noe mellom år.          Prydverdien er stor under blomstringen, og          stråene er dekorative langt utover høsten,          helt til første tyngre snøfall.          P. virgatum‘Heavy Metal’ – staudehirse ‘Heavy Metal’Kultivaren er kjennetegnet ved sin           utpreget opprette vekstform og gråblå           bladfarge. Den blomstrer med småaks           med rødlig skjær i luftige topper. Darke           (2007) oppgir at ‘Heavy Metal’ skal være           noe mer tørketolerant enn vanlig for           denne arten. Ifølge samme kilde skal den           også være mer utsatt for rustsoppangrep,           spesielt i varme, fuktige somre. I denne           utprøvingen oppnådde de individene           som hadde overlevd, god helhetskarakter           (Tabell 1). Plantene ble noe lavere enn           det som oppgis i litteratur (Darke2007).           Vi observerte ingen soppangrep eller           andre sykdomsproblemer i utprøvingen.           Høstfargene var beskjedne.          P. virgatum‘Squaw’ – staudehirse ‘Squaw’Hos denne kultivaren er bladverket friskt           grønt, og blomstertoppene har et vakkert           rosa skjær. Den ble noe høyere enn ‘Heavy           Metal’ (Tabell 1), men lavere enn det som           oppgis i litteratur (Darke 2007). Vekstformen           var også her opprett, men ikke like           stramt som hos ‘Heavy Metal’. De individene           som overlevde, hadde meget god helhetskarakter.           Spesielt fi ne var plantene på           høsten med gode, guloransje høstfarger.           Også denne kultivaren holdt seg frisk.          Hakonechloa macra‘Albostriata’ utviklet seg fi nt når den ble dyrket i skygge i prøvedyrkingsfeltet.Bruksområde og krav til voksestedAktuelle bruksområder for staudehirse er           både som solitære planter og i små og           store grupper\/masseplantinger, enten           alene eller i samplanting med merfargerike stauder. Ved vannkanten kan de           være et vakkert innslag. De vil også           fungere fi nt i store, dekorative potter.          Panicum virgatum bør plantes i full sol,           der jorda varmes opp tidlig om våren, slik           at veksten kan komme tidlig i gang. Under           mer skyggefulle forhold har den også en           tendens til å miste noe av sin opprette           vokseform. Den er fl eksibel når det gjelder           jord. Fuktig jord foretrekkes, men denne           arten tåler også noe tørke når den først er           vel etablert. Perioder med stående vann           tolereres også (www.missouribotanicalgarden.           org\/PlantFinder). Disse egenskapene           gjør arten aktuell i regnbed.          Dette er lengelevende, normalt friske           planter med små skjøtselskrav. Skjøtselen           består i hovedsak i tilbakeskjæring sein           vinter eller tidlig vår.          SpredningsfareVi testet frøspiring hos alle prydgrasene           som var med i prøvingen, både inne i           veksthus og ute i kasser under normale           vinterforhold. Det ble ikke observert           spiring de tre årene vi testet disse to           kultivarene. Det ble heller ikke observert           selvsåing i prøvedyrkingsfeltet, men           dette ble ikke nøye undersøkt. Vi kan           ikke utelukke at det kan forekomme.           Ifølge Darke (2007) er selvsåing vanligvis           minimal, men det kan bli et problem på           åpen, fuktig jord. Panicum virgatum-kultivar langs veksthusvegg i kombinasjon med roser og iris i Trädgårdsföreningen i Göteborg.Tabell 1.Totalhøyde (cm), høyde på bladtue (cm), bredde ved basis av tua (cm), høstfarge (skala 0-9, der 0 = ingen høstfarge og 9 = svært god          høstfarge) og helhet (skala 0-9, der 0 = død plante, 9 = svært god plante) hos to kultivarer av Panicum virgatum etter sju års prøvedyrking ved          NMBU i Ås. Resultatene er fra plantene som overlevde.         Art\/kultivarHøydeHøyde tueBreddeHøstfargeHelhetPanicum virgatum‘Heavy Metal’90853517P. virgatum‘Squaw’1201003578KilderDarke, R. 2007. The encyclopedia of grasses           for livable landscapes. Timber Press.           Portland, Oregon, USA. 487 s.Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter           for norske grøntanlegg. Sluttrapport           III. Registreringer av stauder i anlegg           og forsøksfelt. Institutt for plante- og           miljøvitenskap, UMB. 80 s.http:\/\/www.missouribotanicalgarden.org\/PlantFinder\/|||Kalking er ofte et nødvendig tiltak i sur jord!!!JORDKalksteinsbrudd: Knust kalkstein gir kalkingsmiddelet kalksteinsmel. Foto: Trond Knapp HaraldsenKalking er ofte etnødvendig tiltak i sur jordForskjellige planter har ulike krav til pH i jorda. Både jorda selv og gjødslingen påvirker surheten.            For å sikre god etablering, god overvintring og friske planter kreves det at surheten i jorda er tilpasset            plantene som vokser der. Kalking er et viktig hjelpemiddel for å sikre god plantevekst.           TEKST: TORE KROGSTAD1OG TROND KNAPP HARALDSEN21 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Ås2 NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, ÅsJordas surhet er en av de viktigste faktorene           som påvirker planteveksten. Dette ble           beskrevet i en tidligere artikkel i denne           serien (Krogstad og Haraldsen 2017).Naturlig jord og anleggsjordVåre jordsmonn er ofte sure, med pH           lavere enn 6. Vekstmedier lagd av naturlige           jordsmonn, både mineraljord og           organisk jord, må ofte kalkes for å gi           optimale vekstbetingelser såfremt det ikke           er surjordsplanter som bli brukt i anlegget.           Når det gjelder anleggsjord, er det           særlig blandinger av sand og torv som har           kalkingsbehov. Tidligere var det betydelig           forsurende virkning av sur nedbør både           direkte på plantene og på jorda. I dag er           mengden sur nedbør sterkt redusert, og           effekten på planteveksten er liten. Den           største forsurende kilden i dag i tillegg til           jorda selv, er gjødsel, men effekten avhenger           både av type og mengde.           På grunn av jordas bufferegenskaper,           det vil si evnen til å motsette seg endring i           pH, vil kalking ha ulik effekt på ulike           jordtyper. Jord som inneholder kalk, vil           være bufret mot høy pH så lenge det er           kalk i jorda som kan nøytralisere syre. Jord           som har høyt innhold av organisk materiale           og\/eller leire har også høy bufferkapasitet.           I slik jord vil pH både gå saktere ned,           og det må mer kalk til får å heve pH.           Denne jorda er mer robust mot endringer           i pH enn en skarp sandjord med lite           organisk materiale. Slike faktorer er det           viktig å ta hensyn til når det skal kalkes.           Effekten av gjødsling på pH i jordaOrganisk gjødsel har som oftest høy pH,           og innholdet av organisk materiale gjør           at den forsurende effekten på jorda           reduseres. For eksempel har husdyrgjødsel           både av storfe og fjørfe pH som oftest           ligger i området 7-8, men pH sier lite om           kalkingsvirkningen av slik gjødsel.           Forsøk har vist at gjentatt bruk av husdyrgjødsel           og annen organisk gjødsel gir           svak økning av pH.           Figur 1.pH-utvikling over tid etter kalking.             Først får vi en rask økning i pH, men etter noen             dager eller uker stabiliserer pH seg på det nye,             ønskelige nivået. Illustrasjon: Tore Krogstad            Den forsurende effekten er størst ved           bruk av ammonium- og svovelholdig           mineralgjødsel. I jord med god lufttilgang           vil mikroorganismene omdanne ammonium           (NH4+) til nitrat (NO3-) under avspalting           av hydrogenioner. Denne forsurende           prosessen er illustrert i følgende reaksjoner           for ammoniumnitrat og ammoniumfosfat:           NH4NO3(ammoniumnitrat) + 2O2   2NO3- + 2H++ H2ONH4H2PO4(ammoniumfosfat) + O2   NO3-+ 2H++ H2PO4-+ H2O           Begge gjødseltypene produserer like mye           syre i form av H+ for lik mengde gjødsel           brukt. Men ser man det mot mengden           tilført nitrogen, vil lik mengde tilført           nitrogen i form av ammoniumfosfat ha           dobbelt så stor forsurende effekt som           ammoniumnitrat. Den teoretiske mengden           kalk i form av CaCO3 som trengs for å           nøytralisere 10 kg N, vil for ammoniumnitrat           være 36 kg og for ammoniumfosfat 72           kg. I praksis trengs mindre mengder både           på grunn av planterøttenes opptak av ioner           og på grunn av jordas bufferegenskaper. I           pH-området 5 til 7 vil normal gjødsling           med mineralgjødsel i praksis kunne føre til           en nedgang i pH på 0,2-0,3 enhet over en           femårsperiode. Hvor stor nedgangen i pH           blir i praksis avhenger både av mengden           gjødsel og typen nitrogengjødsel. Dersom           nitrogen i gjødsla er nitrat i stedet for           ammonium, vil man ikke få denne forsurende           effekten i jorda. I grøntanlegg er det           særlig plenarealer som blir gjødslet såpass           sterkt at man vil kunne observere nedgang           i pH på grunn av gjødslingen.           Særegen vegetasjon: Sand med skjellsand er vanlig på områder langs kysten med strandengvegetasjon           . Foto: Trond Knapp HaraldsenHva skjer med surheten i jorda når vi          kalker?Med pH måler vi løste H+-ioner i jordvannet.          Når vi kalker med for eksempel kalksteinsmel          (CaCO3) vil H+-ionene i jordvæska raskt bli          nøytralisert av karbonationene (CO32-) under          dannelse av CO2og vann. Ca-ionene vil          angripe jordpartiklene og bytte ut sure ioner          som H+og Al3+. Den sure effekten av dette i          jordvannet blir nøytralisert av karbonationene,          mens bindingen av Ca på partiklene øker          jordas basemetningsgrad. Kalkingen virker          altså i to trinn: Først nøytraliseres surheten i          jordvannet, noe som er en rask prosess.          Samtidig starter en langsommere prosess for          å øke jordas basemetningsgrad. Dette er den          langsiktige og mer varige, positive effekten av          kalkingen. Prosessen er illustrert i fi gur 1,          som viser at vi først får en rask økning i pH,          for deretter at pH etter noen dager eller uker          stabiliserer seg på det nye, ønskelige nivået.KalkverdiKalk er et jordforbedringsmiddel og regnes           ikke som gjødsel. Hensikten med kalking er           ikke primært å tilføre næringsstoffet kalsium,           men å heve jordas pH. Ved valg av           kalkingsmiddel må vi vite hvor stor andel av           råvaren som har kalkvirkning. For å kunne           sammenligne ulike kalkmidler angis kalkvirkningen           i form av CaO. Jo høyere tall,           desto høyere kalkvirkning.           Kalkverdien er et ubenevnt måltall som           forteller hvor mye kalk som løses opp i           jorda over et gitt tidsrom. Den er et           samlende kvalitetsbegrep som bygger på           kalkens totale kalkinnhold multiplisert           med oppløseligheten:Kalkverdi = Totalt kalkinnhold x løselighet           Veiledende kalkverdi for de forskjellige           kalkmidlene oppgis for ett år og fem år, og           skrives 1 år\/5 år i varedeklarasjonen.           Dersom disse verdiene er like, betyr det at           kalken har full effekt det første året og at           det ikke blir noen ytterligere virkning           etter fem år. Dette gjelder for eksempel           Brentkalk som har en kalkverdi på 95\/95.           Det betyr at en virkning på 95 % allerede           er oppnådd etter ett år.           Er kalkverdien 39\/54 som i grovdolomitt,           betyr det at kalken løser seg seinere.           En virkning på 54 % av råvaren er først           oppnådd etter fem år.           Virkningsgraden er avhengig av kornstørrelsen           på kalken. Jo fi nere den er malt,           jo større spesifi kk overfl ate har den, og           desto raskere virker den i jorda. Grovmalt kalk løses seinere, men over mange år vil           samlet effekt på pH i jorda ikke være           vesentlig forskjellig mellom fi nmalt og           grovmalt kalk.           Det fi nnes tabellverk hvor alle kalktypene           på markedet er klassifi sert med kalkverdi.           Ved å dividere kalkprisen på kalkverdien etter           fem år, får vi en pris pr. kg virksom kalk.           Denne kan brukes til å sammenligne prisen           på ulike kalkingsmidler. I tabell 1 er det gitt et           eksempel som viser at selv om prisen pr. kg           vare er lav, betyr ikke det nødvendigvis at           prisen pr. kg CaO, som er det virksomme stoffet,           er lavest.           Dersom man har lave magnesiumverdier           i jorda (lave Mg-AL-tall, 5 mg\/100 g)           og man har behov for å kalke, anbefales           det å bruke dolomittkalk som inneholder           både Ca og Mg. Da vil kalken både være et           kalkingsmiddel og gjødsel.           Skjellsand er et mye brukt kalkingsmiddel,           spesielt langs kysten. Det er viktig at           den er godt avvannet og vasket før bruk for           å unngå saltskader på plantene. Skjellsand           er et jordforbedringsmiddel og ikke et           dyrkingsmedium. I rein skjellsand vil pH           holde seg på omkring 8 så lenge det er           karbonater igjen i jorda. Den egner seg           derfor ikke til å dyrke planter i uten å           blande den med annen jord, men det           fi nnes både grasarter og urter som kan           vokse godt i slik jord.           Hvor mye kalk skal vi bruke?I kalkanbefalingene angir man ofte           mengde CaO-enheter som trengs for å           øke pH i jorda med 0,1 enhet. Det er et           system som kan anvendes på alle kalkingsmidler           når man kjenner kalkverdien for           den kalken som skal brukes. Prinsippet for           tallene i tabell 2 er at leirinnholdet og           mengden organisk materiale er de dominerende           faktorene når det gjelder bufferegenskapene           i jorda. Jo mer av disse, desto           mer kalk må brukes for å øke pH i jorda.           Dette er veiledende tall som kan brukes i           pH-området 5,5 til 7. Er man usikker på           hvor mye som skal brukes, er det alltid en           god regel å bruke litt for lite enn for mye.           Dersom pH i jorda blir for høy, er det           blant annet fare for at plantene vil mangle           mikronæringsstoffer, og det er lite man           kan gjøre bortsett fra å bruke forsurende           gjødsel. Det kan ta mange år å senke pH           dersom den er blitt for høy.           Behovet for kalking avhenger både av           JORD           vekstmediet og hvilke planter som skal           vokse i jorda. På grunn av lite aluminium i           organisk jord er kravet til kalking mindre           enn i mineraljord. Torvjord med pH           høyere enn 6 har vanligvis ikke behov for           kalking. Har jorda et høyt innhold av           kalsium målt som Ca-AL, er også behovet           for kalking mindre enn om Ca-AL er lavt.           I flere typer avløpsslam og komposter er           det tilsatt kalk under behandlingen. Ved bruk           av disse i grøntanlegg er det viktig å vurdere           kalkingsvirkningen i tillegg til mengden           næringsstoffer og organisk materiale som blir           tilført. For å vurdere kalkingsvirkningen av           slike materialer kan man grovt regne at når           pH er >8,5, kan man multiplisere Ca-AL-verdien           med 1,4 og få et estimat på CaO.           Tidspunkt og metode for kalkingHøsten er den beste tiden for å kalke. Da           får kalken tid til å reagere i den fuktige           jorda gjennom høsten og vinteren, og pH           har økt når veksten kommer i gang på           våren. Om mulig bør kalken blandes inn i           jorda. Dette gir best effekt både på kort og           lang sikt. Kalk spredd på overfl aten krever           regn eller vanning for at virkningen i jorda           skal bli god. Tørke vil ofte føre til at kalken           blir liggende på jordoverfl aten uten effekt.           Tilfør aldri kalk og nitrogenholdig           gjødsel samtidig i jorda. På grunn av den           umiddelbare pH-økningen er det stor           sannsynlighet for at noe av ammoniumet i           gjødsla blir omdannet til ammoniakk og           går tapt som gass. Nitrogeneffekten i jorda           vil dermed bli mindre enn ønsket.           pH bør kontrolleres med ny jordprøvetaking           tidligst om høsten året etter at det           er kalket. KalkverdiPris kr\/kg varePris kr\/kg CaODolomitt, halvbrent79\/790,490,62Kalksteinsmel45\/480,340,70Tabell 1.Eksempel på utregnet pris pr. kg CaO ved bruk av kalkverdi etter fem år.% organisk materiale (OM)Jordart0-34-67-1213-20Sand, siltig sand5 % leire25303540Silt5 % leire30354045Sand, siltig sand, silt5 % leire35404550Lettleire10-25 % leire40455060Mellomleire, stiv leire>25 % leire40505565Mineralblandet moldjord (21-40 % OM)60Organisk jord (41-75 % OM)75Organisk jord (>75 % OM)90Torv, lite omdannet (>75 % OM)40Tabell 2.Mengde CaO i kg pr. dekar for å øke pH i jorda med 0,1 enhet. Kilde: Krogstad, upubl.ReferanserKrogstad, T.; Haraldsen, T.K. 2017. pH – en            viktig kjemisk parameter for plantevekst.park & anlegg 16(4):52-55.|||Forberedelsene til Park og Anlegg-messen 2017 er godt i gang!!!PLANTESAMLING      Forberedelsene til Park og Anlegg-messen 2017er godt i gangPark og Anlegg-messen byr på det siste av teknikk og utstyr til grøntanlegg.          Messen er en arena for nettverksbygging, faglig input og handel, så merk av          dagene 8. og 9. november til et besøk på Norges Varemesse i Lillestrøm.         Park og Anlegg-messen i 2016 var en god          møteplass for grøntanleggsbransjen. Vel 2000          besøkte messen, og av disse deltok omtrent          halvparten på kurs i løpet av de to dagene.          Korte, inntil 30 minutter lange innlegg var          mest populært. - Norske anleggsgartnere,          miljø- og landskapsentreprenører (naml)          arrangerer også i år kurs innen aktuelle          temaer, forteller prosjektleder Tor Jørgen          Askim. - I år vil vi prioritere de korte, 20-30          minutter lange innleggene. Kursene vil daglig          ble gjennomført fra kl. 11.00 til 14.30.          Kursene vil ha følgende ti temaer:Nye krav til kvalitet og bærekraft i kontrakter          – er vi klar for Oslo-kontrakten?          Utdanningsveier i anleggsgartnerfaget          og kompetansekrav i sentral          godkjenning.          Nytt fagskoletilbud på Vea i lokal          overvannsdisponering (LOD) (se          omtale side 49)          Ti grep for mer bærekraftige grøntanlegg.          Kjemikaliefri kamp mot invaderende          arter.          Grønne standarder i dag og i morgen.          Kunstgras til idrett, lek og          rekreasjon.          Nytt fra Norsk forening for          gravplasskultur (NFG).          Fra drone til digitalt kart – ny metode          med spennende muligheter.          Svarteliste og naturmangfoldlov – hva          er hva?          Prosjektleder Askim lover dyktige          foredragsholdere til alle de ti          kortkursene.  Pappa og datter på vei til skolen. De er heldige som får avslutte skoleveien i naturskjønne omgivelser ved Teglverksdammen i Oslo.|||Enemærkets Hostahave – privathage og paradis for plantesamlere!!!PLANTESAMLING«Jakthytten» i skogen er omgjort til enebolig i en velstelt park fylt av samlerplanter.Enemærkets Hostahave– privathage og paradis for plantesamlereI løpet av tolv år har Ester og Wilhelm Knudsen forvandlet 15 dekar         granskogplantasje til en vakker og frodig park nær Ringkøbing i Vest-Jylland.         Her fi nner du blant annet 1800 ulike slag Hosta. Dette er garantert Danmarks største         samling av bladliljer, muligens den mest omfattende i hele Europa.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT OLE BILLING HANSEN- Vi kjøpte denne 50 dekar store skogeiendommen           i 2004, innleder Wilhelm Knudsen           omvisningen for en gruppe staudeprodusenter           og -interesserte fra Norge.          På eiendommen lå det en jakthytte           som en gang i tiden var eid av en lokal           skoleinspektør. Også på deres tidligere           eiendom hadde ekteparet etablert en           imponerende samling ulike bladliljer. De           ønsket større boltreplass og så muligheter           i å omskape en kjedelig skog til en           attraktiv park på den nye eiendommen.           Året etter kjøpet fl yttet de inn i «jakthytten           ».          - Hvorfor akkurat Hosta?- Vi liker plantene, og de er hardføre,           nøysomme og enkle å stelle, sier Ester og           Wilhelm.          Rydding og plantingDet første året gikk med til å rydde skog            og klargjøre for såing av grasplen. - Framgangsmåten            vår etter at trærne er felt og            stubbene fjernet, har vært å så til arealet            med plengras. Deretter har vi lagt ut            vannslanger for å markere omriss av            bedene og brukt glyfosat (Roundup) til å            drepe graset. Så har vi brukt åkerstein til å avgrense bedene med en kant, og til            slutt fylt bedene med planter.                     Parken er blitt utvidet steg for steg og           omfatter i dag nesten en tredjedel av           skogeiendommen. - Vi utvikler ikke           parken etter tegninger eller noen fast           plan. Alt blir gjort etter innfallsmetoden           men basert på hva vi liker og synes passer,           sier Ester Knudsen. Wilhelm forteller at           det er tilkjørt utallige tonn «markstein»           fra omkringliggende gårder for å bygge           opp kanter og innhold i bedene.          Kompaktvoksende planterAv planter er det bladliljene som dominerer,           men her fi nnes også en rekke andre           staudeslag og mange busker. Wilhelm           kjører selv varebilen til Nederland for å           kjøpe inn planter. Dessuten har Hostahaven           avtale med en nederlandsk planteskole           om utstilling og kommisjonssalg av dvergkoniferer.           Det betyr at planter som ikke blir           solgt i løpet av sesongen, står ekteparet           Knudsen fritt til å returnere til produsenten           i Nederland. Hvert år selger Enemærkets           Hostahave om lag 10.000           hostaplanter fordelt på omtrent 500 ulike           slag fra eget utsalg og over internett. Men           stort sett alle plantene er innkjøpt – de produserer           ikke planter selv.          Generelt har eierne av parken lagt vekt           på kompaktvoksende kultivarer av de           treaktige plantene. Av blomstrende           busker er magnolia og blomsterkornell           godt representert. I tillegg fi nner vi en           rekke representanter for lønneslekta,           særlig sorter av småvokste arter som           viftelønn og japanlønn. Eierne har en           ambisjon om at alle planteslag skal være           merket med botanisk navn og kultivar,           som i en botanisk hage. Det er Ester som           sammen med en gartner holder styr på           plantenavn og etikettering i parken.          Dvergbarplanter, grusdekt jord, kanter av åkerstein og velfrisert plen skaper en attraktiv og striglet park.Ikke til å leve avEnemærkets Hostahave er ingen gullgruve           for eierne, som legger ned mye tid og           penger i parken. Så selv om de årlig 4000-           5000 besøkende hver betaler 50 kroner i           inngangspenger, er ikke besøksvirksomheten           og kommisjonssalget nok til å leve av.           Wilhelm forteller at deres faste jobber er å           være fosterforeldre for unge med særlige           behov. For tiden har de ansvar for fi re           tenåringer. - Bare én av dem har vist           interesse for arbeidet i parken. Han klipper           gressplenene og gjør annet enkelt arbeid           – mot betaling, smiler Wilhelm, som ikke           har forhåpninger om at parken vil bli           drevet videre når han og Ester ikke orker           alt arbeidet mer. - Det må være et menneske           med en nokså spesiell interesse som ser           verdien i å ta vare på en så stor samlerhage,           sier han om en potensiell framtidig kjøper.          I verden skal det fi nnes minst 10.000 ulike registrerte kultivarer av Hosta,            og Enemærkets Hostahave har en anselig del av dem.           Grusdekte ganger leder de besøkende gjennom en park med innslag av fargesterke stauder og busker.SkjøtselEkteparet Knudsen forteller at skjøtselen           i parken er nærmest fri for kjemikalier.           Det eneste de tyr til, er litt Roundup for å           holde grusstripen mellom plen og steinkant           fri for ugras.                     - Hvordan klarer dere å holde så fl ott           plen og opprettholde så fi ne kanter?Alle de interesserte staudegartnerne           legger merke til de velstelte plenene, som           minner om golfgreener. Wilhelm svarer           at han klipper plenen hver annen dag og           at kantene blir slått jevnlig med en           grastrimmer.          Stiene i parken er gruslagt. De er imponerende           fri for ugras. Gangene holder de fi neved regelmessig å rake overfl aten, ifølge           Wilhelm. Mange av bedene har også et           topplag av grus, uten duk mellom jorda og           grusen. - Vi holder det fritt for ugras med           vanlig luking, understreker Ester Knudsen.          Verdt et besøkDersom du skulle være på reise i Vest-Jylland, fi nner du Enemærkets            Hostahave et par kilometer fra Ringkøbing i retning            Herning. Adressen er Schuberts vej 2 – det er bare å programmere            GPS’en.                     De mer enn 4000 som årlig besøker Hostahaven fordeler seg           på grupper; busslaster med pensjonister og hageinteresserte,           men dessuten mange enkeltbesøkende. Parken ligger nær           Vesterhavet, som er et populært område for tyskere med fritidsbolig           eller på feriebesøk.          Les mer om Enemærkets Hostahave og parkens åpningstider           på www.enemaerkets-hostahave.dk.- Vi ser sjelden på fjernsyn, for da sovner vi altfor lett etter en dags            arbeid i hagen, sier Ester og Wilhelm Knudsen.           Foto: Ronny Berdinesen           Staudegruppa i Norsk GartnerforbundÅrets årsmøte ble gjennomført under en studietur til Danmark fra 14. til 17. september.            Både medlemmer og observatører deltok. Ole Lima (t.h.) ble gjenvalgt som leder.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AVOLE BILLING HANSENKRISTIANSANDSiste fi npuss på Torvet- Det er vanvittig gøy å se resultatet nå            når en tenker tilbake til hvordan det så            ut. Det var et eneste stort hull her, sier            lærling Erling Rønne hos Vågen og            Hansen utemiljø til Fædrelandsvennen.                        Onsdag 16. august var det offi siell            åpning av Torvet og parkeringshuset.            Dagen før arbeidet de tre lærlingene            Kai Oethe, Erling Rønne og Edvard            Rimås iherdig med siste fi npuss. Det            var etterfuging som sto på programmet            – det siste arbeidet før lærlingene            kunne pakke sammen. - Det er noe            tilfredsstillende ved det. Endelig er vi            ferdig. Nå har vi stått på lenge, og vi            har jobbet hardt, sier Rimås, som            forteller om arbeid nærmest døgnet            rundt og både lørdager og søndager.            Lærlingene har vært med på det meste            av arbeidsoppgavene på Torvet. De har            lagt stein, granittplater, brostein og            utført etterarbeid. - Jeg har noen            kamerater som skryter av at bestefaren            deres var med på å bygge Varoddbrua.            Nå kan jeg fortelle mine barnebarn at            jeg var med på å legge Torvet, smiler            Erling Rønne.             Fædrelandsvennen 15. augustNITTEDALTre arkitektforslag til nytt sentrumTre arkitekt-team har siden mai arbeidet            med å utarbeide kreative forslag til            hvordan Nittedals nye sentrum kan            utvikles. Tirsdag 22. august ble de tre            forslagene i parallelloppdraget presentert            under et folkemøte i Kulturverket            Flammen. Ordfører Hilde Thorkildsen            var begeistret: - Jeg er kjempeimponert            over hvordan arkitekt-teamene har tatt            inn over seg og forstått Nittedals            verdier – ikke minst betydningen av            vannet, naturen og Nitelva som kulturog            identitetsbærer. De har også tatt til            seg våre krav til gode uterom og            byrom. Alle forslagene har dessuten            fokusert på aktivitet, idrett og friluftsliv.            Forslagene er til stor inspirasjon,            sier hun.            Både omleggingen av riksveg 4 i bue            rundt sentrum og planene om Nittedalsbane            fra Grorud via Nittedal            sentrum og med påkobling til Gjøvikbanen            på Varingskollen, danner viktige            premisser for de lanserte forslagene.            - Arkitektene tenker seg riksvegen            som en aveny med gang- og sykkelfelt            på siden. Med ny bane og stasjon i            Nittedal sentrum vil det ta 17 minutter            med tog til Oslo S. Og så kan en stor            del av godstrafi kken fl yttes fra veg til            bane. Dette vil forandre mye i Nittedal,            sier ordføreren.Det skal arbeides videre med forslagene,            og lag, foreninger og innbyggere            får anledning til å si sin mening.            - Dette blir viktige verktøy når kommuneplanen            og kommunedelplanen            for sentrum skal revideres, understreker            Thorkildsen.                                        Romerikes Blad 24. augustRJUKANMannheim-hagen kan bli en fl ott byparkDa Mannheimen ble bygd i 1914 som            hybelhus for enslige arbeidere på            Hydro, fulgte det med tegninger av et            hageanlegg med fontene og blomsterbed.            Hagen er nå redusert til overgrodde            buskas og trær. Kommunalsjef            Finn-Arild Bystrøm mener det bør            gjøres noe med dette. Han etterlyser            bilder fra 1920- og 30-tallet som viser            hvordan hagen så ut på den tiden. I            forbindelse med rehabiliteringen etter            brann håper kommunalsjefen at det            kan la seg gjøre å tilbakeføre hagen til            slik den var da den ble anlagt. - Vi har            tegningene, men vi vet ikke om hagen            ble anlagt etter planen. Derfor håper            vi at det fi nnes bilder som kan vise            hvordan det så ut her før hagen grodde            igjen.                        Hagen på Mannheim har vært avskjermet            siden bygget var alders- og sykehjem.            - Parken vil selvfølgelig bli åpen            for publikum etter at den er rehabilitert.            Dette kan bli et fantastisk fi nt            område, også for turister. Det er vel            verdt å tilbakeføre hagen, sier teknisk            sjef Jan Arvid Gravklev.            Rjukan Arbeiderblad 26. augustKVINNHERADNy fart i skulekvardagen etter stor dugnadTil stor begeistring har elevane ved            Sunde skule fått nye, fl otte leikeapparat.            Det gir friminuttane nytt innhald.            Bak dei populære apparata står FAU,            undergrupper av FAU og Sunde Grendalag.            Skulen har bidrege med positiv            innstilling og har stilt grunnen til            disposisjon.            Ståle Harsvik er primus motor for            foreldrerepresentantane i prosjektet            og har koordinert arbeidet undervegs.            - Ein del jobb var det, men vi er veldig            nøgde med resultatet. Ikkje berre er            det kjekt i skuletida, men det er òg            kjekt å bruka for born på fritida. Etter            at kunstgressbanen og desse nye            leikeapparata kom på plass, ser vi at            langt fl eire enn før brukar skuleplassen            utanom skuletida. Det likar vi,            seier Harsvik.                        Leikeplassen har kosta 800.000            kroner pluss verdien av gratis dugnadsarbeid            av foreldre og medlemer            i grendelaget. For desse pengane er            ein klatrekube og eit klatrestativ av            typen Spidernett komme på plass.            Gummidekket under leikeapparata            kosta åleine 250.000 kroner. Prosjektet            er finansiert med 150.000            kroner frå Sparebank 1-stiftinga,            pengegåver frå fire lokale bedrifter,            foreldresal av store mengder toalettpapir,            og gratisarbeid.                                          Kvinnheringen 14. septemberFLISAStasjonsbygningen og parken bør tas i bruk igjenBåde den ærverdige, stilrene stasjonsbygningen            og lokstallen ble reist i            forbindelse med den historiske åpningen            av Solørbanen for 124 år siden.            Inntil bygningene ble det etablert en            vakker park. Bevisstheten om dette ble            på ny vekket ved Sommertogets besøk            20. juli.Det første sentrum i stasjonsbyen Flisa er            et spennende område. Bare den ene delen            av lokstallen er i bruk, men svingskiva like            ved er i seg selv en påminnelse om tidligere            tiders togtrafi kk. Stasjonsbygningen er            en arkitektonisk perle i sveitserstil. Den            står i dag ubrukt, mens parken er holdt            godt i stand, selv om fl ere trær er blitt            svært store. Den gang jernbanen ble            anlagt, var det prestisje i å ha en fl ott park            ved hver stasjon.Det er mer enn nok av historiske belegg            og lokal kultur som tilsier at stasjonen            med omkringliggende herligheter må            bli tatt vare på og brukt ved atskillig            fl ere anledninger enn ved besøk av et            sommertog.                                      Solungavisa 14. septemberSARPSBORGSkolegårder blir oppgradertTindlund barneskole har fått litt            av Sarpsborg kommunes overskudd            fra i fjor. Teknisk etat i            Sarpsborg kommune har ofte            vært en enhet som har måttet            kutte når kommuneøkonomien            har vært trang eller andre enheter            har overskredet sitt budsjett.            Men i fjor hadde kommunen et            overskudd på 114 millioner kroner,            og en del av overskuddet            kommer nå barneskoler til gode,            til stor jubel blant barna.                        - Det er første gang jeg opplever            at Teknisk har fått noe ekstra,            sier utvalgsleder Egil Brusevold.            - Dette er utrolig hyggelig for alle            dem som jobber i Teknisk, men            ikke minst for dem som får nytte            og glede av pengene. Tre skoler i            kommunen; Hafslund, Hornnes            og Tindlund har fått generell            oppgradering av skolegårdene            sine. På Hafslund og Hornnes er            det i tillegg bygd små fotballbaner,            og på Tindlund er det blant            annet blitt innebandybane og            kurvballstativer ute.                                      Sarpsborg Arbeiderblad 16. septemberBERGENNygårdsparken ble gjenåpnetI flere tiår var Nygårdsparken et sted            med lovløse tilstander, åpent salg av            narkotika, overdoser, trusler, slåsskamper            og overfall. Parken ble stengt i            2014, og siden har bergenserne ventet            på at den skulle åpne igjen. Lørdag 9.            september var dagen for gjenåpning,            og det ble en folkevandring av små og            store for å oppleve den nyrenoverte            parken. Det ble trangt om plassen.            Klokken 13 erklærte ordfører Marte            Mjøs Persen parken for åpnet. Bergens            Tidendes utsendte så ingen politibiler            – bare fornøyde mennesker. Solveig            Trædal har fått ansvaret for å skape            aktivitet i parken. Det blir kafédrift på            dagtid fra mandag til fredag. Prosjektet            Ny sjanse står for driften mandag,            onsdag og torsdag, mens Kirkens            Bymisjon driver kafeen tirsdag og            fredag. I helgene blir det åpnet for at            andre kan drive kafeen, og en prøveperiode            vil vare fram til mars neste år. Av            aktiviteter kan nevnes nybegynnerkurs            i tai-chi, petanque og gategymnastikk.            - Vi skal fylle Nygårdsparken med            mange tilbud som vil skape aktivitet,            sier Trædal.                                      Bergens Tidende 10. september|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERFoto: Ole Billing Hansen                                                NY TOTRINNS SNØFRESER FRA DALENDalen 2118 er en ny totrinns snøfreser beregnet for de største        traktorene og oppdragene, skriver produsenten Lid Jarnindustri        AS i en melding. Den nye snøfreseren er for frontmontering og        rygging. Den har en helt ny og svært kraftig drivlinje som tåler        motoreffekt opp til 350 HK. Arbeidsbredden er 270 cm, og        diameter på innmaterskrue og utkastervifte er henholdsvis 95        og 90 cm.Freseren har mye utstyr som standard, blant annet hydraulisk        nedbrekk, solide støttehjul og hydraulisk nedlegging av hele        tuten for transport. Markeringslys, kantskjær og hydraulisk        justerbar teleskopisk lastetut er tilgjengelig ekstrautstyr. Vekten        er fra 1830 kg og oppover, avhengig av hvordan den er utstyrt.                      REVOLUTION INFINITY VERNESKO MED RESPONSIV       STØTDEMPING FRA SOLID GEARIfølge Johan Hult, grunnlegger av Solid Gear, er verneskoen       Revolution Infi nity designet for dem som har en aktiv hverdag       og som trenger en lett og fl eksibel sko.Revolution Infi nity har overdel som kombinerer elastiske       materialer og Cordura som sørger for god ventilasjon, fl eksibilitet       og slitestyrke. Skoen introduserer den nyutviklede NANO       vernetuppen, som er 40 % sterkere enn glassfi ber og tynnere       og lettere enn andre ikke-metalliske vernetupper.                   I tillegg til lav vekt, stor slitestyrke og god motstandsdyktighet       mot kjemikalier gir mellomsålen i E-TPU optimal responsiv       støtdemping. Det betyr at jo mer energi du gir, desto mer får       du tilbake. Videre sikrer den pustende og fukttransporterende       såleteknologien i PU-skum god komfort, samtidig som       yttersålen i gummi sørger for optimal sklisikring.                 Verneskoen markedsføres av Hultafors.       STORE BLOMSTERURNER OG PLANTEKASSER TIL       SIKRINGSFORMÅLTunge, store blomsterurner er godt egnet til sikring av offentlig       utemiljø istedenfor ulike former for inngjerding, heter det i en       melding fra LOG. En velstelt blomsterurne eller plantekasse gir       først og fremst et godt estetisk uttrykk, men den kan samtidig oppfylle fl ere viktige funksjonelle behov. Den kan sperre for       biltrafi kk i avgrensede områder eller brukes som midlertidig       avsperring mot trafi kk under arrangementer. Store plantekasser       kan også brukes som sjikane – for å redusere kjørehastighet i       gågater. Gullsmedforretninger, urmakere, minibanker og andre       utsatte virksomheter vil kunne bruke store blomsterurner eller       plantekasser for å forebygge mot ran der kjøretøyer blir brukt       som rambukk. Det samme er tilfellet ved terroranslag – episoder       vi dessverre har fått erfare fl ere av de siste månedene.For å oppfylle behovet for solid sikring bør man tenke på       momenter som vekt, volum og fl yttbarhet. Man bør også ta       hensyn til stil og formuttrykk på området planteurnene skal       plasseres. - Jo tyngre planteenheten er, desto bedre. Vi       anbefaler planteurner i støpejern (Hamjern Design), støpt       aluminium (Byarums Bruk), betong (St. Eriks) eller støpt stein\/       marmor (Bellitalia). Vekten bør være minimum 250 kg, skriver       LOG i meldingen. - Tunge urner bør kunne fl yttes, fortrinnsvis       med innfelte kroker for løftestropper.                LOG understreker at et stort jordvolum ikke bare gir økt vekt,       men bedrer mulighetene for et frodig og vellykket resultat med       plantene.       PLYMÅ BENK I BETONG FRA NOLAPlymå er designet av formgiveren Mattias Stenberg.       Benken ble produsert i en spesielt stor modell til       Holma torg i Malmö, som var én av tre finalister til       Malmö bys Stadsbyggnadspris, heter det i en melding       fra Nola. Plymå er framstilt i fiberbetong og har en       integrert bordflate i svartlakkerte treribber. Holma torg       er utformet av landskapsarkitekt Susanna Kapusta ved       gatukontoret i Malmö og Arkitektlaget Skåne. Torget       kom på delt annenplass i konkurransen om årets       byromspris i Malmö.         NY GRASTRIMMER FRA STIHL TIL PROFFENESTIHL FSA 130 er en kraftig, men enkel batteridrevet trimmer       for fl atearbeider i seigt gras, heter det i en melding fra       produsenten.Standardutstyr er trimmerhode med en klippediameter på       42 cm, men den kan også utstyres med metallverktøy.       Maskinen har tre effektinnstillinger og justerbart styre. Den       kan brukes både med ryggbatteri for lange arbeidsøkter eller       med en batteriryggsekk for AP-batterier (tilbehør).              - Dette er en trimmer med imponerende skjærekraft. Den       har de samme standarddelene som bensinryddere og et       bredt utvalg av skjæreutstyr. Maskinen er enkel å betjene,       stille, slank og moderne, sier markedssjef Pål Virik Nilsen hos       Andreas Stihl AS.       STIHL FSA 130 kan brukes med de bærbare Litium-Ion       ryggbatteriene AR 1000, AR 2000 eller AR 3000, samt de       bærbare AP 100, AP 200 og AP 300, som legges i en       spesiallaget sekk fra Stihl.       Trimmeren er robust, holdbar og pålitelig og kan brukes når       det regner eller er fuktig. Øreklokker er ikke nødvendig.       Maskinen har en høykvalitets EC-motor, og Litium-Ion-teknologien       er for langtidsbruk. Trimmeren er enkel å betjene.       Den starter ved å trykke på en knapp. Man har tre innstillinger       for hastighetsvalg. Makshastighet i trinn 3 er 7700       o\/min (eller 9800 o\/min med metallverktøy).       TWINCA BATTERIDREVNE MINIDUMPERE ER       FRAMTIDENS MASKINERDanske Twinca produserer hydrauliske mini-dumpere med       navnet Contractor til kunder over hele verden. Firmaet       setter en helt ny standard for bruke av mini-dumpere,       skriver den norske forhandleren Dia Proff AS i en melding.       Conctractor har et unikt styresystem og er enklere å styre       enn noen annen mini-dumper på markedet – ett tonn kan       styres med én hånd ifølge DiaProff.        Twinca contractor motoriserte trilleborer er drevet på       4x6 volt batteri og har en driftstid på opptil 14 timer.       Ladetiden er seks timer. Mini-dumperen er utstyrt med       hydraulisk høy tipp og sakselift. Det gjør den til en allsidig       arbeidsmaskin. Contractor har i utvikling av maskinen       vektlagt stabilitet og god ergonomi.       NYE LASERE FRA DEWALTDeWALT utvider sortimentet med tre       modeller, skriver selskapet i en melding.       Det er en 5-punktslaser, en 2-punkts       krysslinjelaser og en 5-punkts krysslinjelaser.       Alle laserne er kompatible med       DeWALTs oppladbare batterisystem       10.8 V. Dette gir høyere presisjon og       lengre driftstid, men også muligheten til       å bytte batterier mellom ulike verktøy i       10.8 V-serien. Det å slippe å bytte       AA-batterier sparer tid, penger og øker       produktiviteten.Alle modellene er utstyrt med moderne,       selvnivellerende laserteknologi og fi nnes       med enten rød eller grønn stråle. Den       grønne strålen egner seg best til arbeid       innendørs fordi den er opptil fi re ganger       lettere å se enn den røde, spesielt i sterkt       lys. En ny diode gjør den grønne strålen       enda mer effektiv, både med hensyn til       driftstid og temperatur.              Laserne har også fått ekstra robuste       hus. Disse er motstandsdyktige mot       støv og vann, og er konstruert for å tåle       tøffe arbeidsmiljøer.       Den nye 5-punktslaseren DCE085 er       utviklet spesielt for trekking av kabler,       montering av armaturer og lignende.       Laseren viser fem punkt-stråler for       presis loddrett og vannrett markering,       med en nøyaktighet på +\/-0,3 mm per       meter.       Nye DCE0822 og DCE0825 er       krysslinje-lasere med henholdsvis to og       fem punkter. Disse laserne er ideelle for       både vertikale og horisontale arbeidsoppgaver,       slik som montering av       undertak eller fl islegging. Begge er       svært nøyaktige med ekstra lyse       punkter og linjer som kan brukes       uavhengig av hverandre eller i kryss.       Alle modellene har en magnetisk festeog       låsefunksjon som hindrer skader       under transport.       Beck Maskin har fått            nye samarbeidspartnere            og ny selger           Beck Maskin AS og Beck Maskin Gruppen (inkludert            Beck Sverige) vil passere 300 millioner kroner i            omsetning i 2017, skriver selskapet i en pressemelding.            Nytt bygg på Langhus sør for Oslo betyr økt effektivitet og kapasitet.           Det gjør også utvidelsen av verkstedet i Göteborg som står ferdig i           november. I Vestfold startet VMU AS (Vestfold Maskin & Utstyr AS)           opp for Beck Maskin den 1. september med to erfarne           servicemedarbeidere med til sammen mer enn 35 års fartstid. Både           Rune Jansrud og Kjetil Tveiten kommer fra NASTA og kjenner           markedet svært godt.Valdres Landbruksmaskiner AS er ny partner i Vestre Oppland og           Øvre Buskerud. Her har Geir Løken og Håkon Bergene lang erfaring           fra bransjen og fra landbruksmaskiner. Demomaskiner vil snart være           tilgjengelig hos begge samarbeidspartnerne.Videre heter det i pressemeldingen at Ragnar Kvilesjø er ansatt som           inneselger i det nye anlegget på Langhus. Han kommer fra stillingen           som produktansvarlig hos Sigurd Stave Maskin AS og tiltrer ca. 1.           oktober. Kvilesjø har lang erfaring med markedsføring og salg.                            Etterlysning av faglig engasjementPedagogisk nettverk ble etablert i 1999 av anleggsgartnerbransjen.         Første gang var arrangementet et         rektormøte med tittelen «Kvalitetssikring av anleggsgartnerutdanningen,         anleggsgartnerfagets pedagogiske         nettverk».Møtet i år er kanskje det viktigste i de 18 årene møtene har         vært holdt. Markedet krever mer enn hva vi kan levere, og         mulighetene er større enn på lenge. Men hvordan kan vi         levere nok anleggsgartnerarbeid? Hva er         anleggsgartnerarbeid? Hva skal framtidens anleggsgartner         kunne? Hvilke veier fører fram til fagbrev? Hva er det behov         for av etterutdanning?         Utdanningen er fagets identitet og framtid, men bransjen         må delta NÅ for påvirke innhold og organisering av         framtidens anleggsgartnerutdanning.         Utdanningen er dimensjonerende for hva bransjen kan         utføre i norsk byggeri. Mange vil ha en bit av vårt allsidige         og fl otte fag, så hvor starter og slutter         anleggsgartnerarbeidet?         Har du en mening om dette, regner jeg med at vi møtes i         Bergen den 2. og 3. november. Der vil bransje, skoler og         opplæringskontor fra hele landet møtes for å forme         anleggsgartnerfaget for framtiden.         Tor Jørgen Askim|||Produksjon av trær i norske planteskoler – undring om rotsnurr!!!LESERINNLEGG - TRÆR I ANLEGGProduksjon av trær i norske planteskoler– undring om rotsnurrRotsnurr hindret planting av 32 trær i en park i Oslo våren 2017.           Prosjektet måtte utsettes i påvente av trær med god kvalitet.           TEKST :TORE NÆSS,FAGLIG LEDER BYTRÆR, OSLO KOMMUNE BYMILJØETATENKvalitetsfeilI forbindelse med utskifting av gamle           og utlevde trær i en park i Oslo bestilt           Bymiljøetaten i Oslo kommune nye           trær – rognasal frøkilde Stord E (Sorbus           hybrida fk Stord E) fra en norsk planteskole.           Trærne ble levert i mai i år, og           det ble undersøkt om de var i henhold           til bestillingen med hensyn til kvalitet           og størrelse. I første omgang undersøkte           entreprenøren trærne, slik det er           vanlig ved mottak. Arboristene hos           entreprenøren mente at trærne ikke           holdt mål på grunn av rotsnurr. De           tilkalte oppdragsgiver Bymiljøetaten.           To arborister fra vår etat undersøkte           trærne, og uavhengig av hverandre kom           de til samme konklusjon: Trærne måtte           avvises på grunn av for mye rotsnurr.           Produsenten opplyser at ungplanter av           trærne hadde stått en tid i én-liters           plastpotter innen de ble plantet ut på           friland og alt opp på tradisjonelt vis før           de ble levert som klumpplanter.SnurrerotBymiljøetaten fikk seinere levert nye           trær av samme treslag, men også disse           ble avvist – med samme begrunnelse.           Etter en periode som pisk i små plastpotter           var disse trærne blitt satt over i           luftbeskjærende potter før de i 2016           ble plantet ut på friland og så levert           som klumpplanter denne våren.           Det var ikke med lett hjerte jeg de to           gangene måtte ringe til planteskolen og           meddele at snurrerøtter gjorde trekvaliteten           totalt sett for dårlig. Kvaliteten           over bakken var for øvrig meget god           ved begge leveransene; gjennomgående           stamme, gode greinvinkler, jevn           greinfordeling, skadefri bark og andre           kjennetegn på utmerket kvalitet.           Oslo kommune har egen planteskole           for produksjon av trær. Jeg tok kontakt           med planteskolen for å finne ut om de           hadde trær av dette treslaget, slik at           man kunne rekke å plante før sommeren.           For å være sikker på å få god           kvalitet valgte jeg derfor å plukke ut           hvert enkelt individ. Det viste seg at           også trær i vår egen planteskole hadde           snurrerot. Noen treslag er kjent for å           ha anlegg for denne kvalitetsfeilen,           men jeg mener fenomenet i hovedsak           ligger i produksjonsmetoden.           SnurretankerMine tanker begynte også så smått å           snurre. Hvorfor har det seg slik at trær           fra begge planteskolene hadde for mye           snurrerot? Tør jeg ut fra et lite og           snevert utvalg i disse to planteskolene           stille spørsmålet: Er det noe fundamentalt           galt med hvordan norske planteskoler           aler opp trær fra ungplante til           salgsferdig produkt? Resonnementet           bygger på hva jeg fant av rotvekst fra           trærnes tidligste leveår. I begge planteskolene           hadde pisken stått i små,           tradisjonelle potter med glatte vegger.           Plantene ble så tilsynelatende dyrket           videre på friland eller i luftbeskjærende           potter, uten at rotsnurren var blitt           skåret bort. Dermed kunne røttene           fortsette å vokse på samme måte.           Gjennom treets livsløp vil røttene           klemme omkring stamme og rothals           slik at transporten av vann og næringsstoffer           blir hindret. Treet vil stagnere           og i verste fall dø.           Norsk StandardGjeldende Norsk Standard 4402 sier           ikke noe spesifikt om rotsnurr. Ordlyden           i forslaget til ny, norsk standard for           planteskolevarer, som har vært på           høring i sommer, er som følger: «…           Det skal ikke forekomme rotsnurr som           kan være til hinder for etablering og           normal utvikling av planten. …».           Spørsmål til treprodusenterRotsnurr er et velkjent, men slett ikke kjært begrep ved           produksjon av trær. Jeg stiller noen flere spørsmål:           Står ungplantene\/pisken for lenge i små potter?Kan potter med glatte vegger benyttes uten at det oppstår           rotsnurr?Kan framtidige snurrerøtter unngås om røttene blir skåret           tilbake ved omplanting fra pottene?Finnes det andre pottealternativer for produksjon av trær           enn luftbeskjærende potter?Hvilken eller hvilke produksjonsmetoder kan gi trær av           god kvalitet uten rotsnurr?Jeg er klar over at kravene til kvalitet for de nye trærne i           parken var høye. Begge langsidene i et rektangelformet           anlegg skulle beplantes med en trerekke der alle individene           må utvikle seg likt. Men tilsvarende krav må vel kunne           stilles ved alle leveranser?           Jeg håper treprodusenter kan bidra med nyttige synspunkter           og erfaringer om saken, som bør ha betydelig interesse           for grøntanleggssektoren. Framtidas vei- og grøntanlegg           trenger solide trær. Vår egen planteskole har lagt seg i           selene for å få dette til, men vi er ikke i mål. Rotsnurr hos rognasal. Foto: Tore NæssPærebrann er påvist i            Romsdal for første gang           Plantesykdommen pærebrann er påvist i Midsund            kommune i Romsdal. Fra før er pærebrann påvist i            en rekke kommuner på Sør- og Vestlandet.            Påvisningen i Midsund er det hittil nordligste funnet av            pærebrann i Norge. I Møre og Romsdal er pærebrann tidligere            påvist på Sunnmøre, i nabokommunen Haram og i Giske            og Ålesund. Alle tidligere funn i Møre og Romsdal er sanert.            Mattilsynet vil kartlegge omfanget av utbruddet, fjerne            planter med smitte og starte en ryddeaksjon for å fjerne            bulkemispel og pilemispel i området. Innbyggerne i Midsund            kommune vil dessuten få et informasjonsskriv i postkassen.             Pærebrann (forårsaket av bakterien Erwinia amylovora) er            en sykdom som gir visning av blader, skudd, greiner og            blomsterstander i eple, pære og andre vertplanter i rosefamilien.            I Norge er det særlig observert store skader hos            ulike mispelarter (Cotoneaster spp.) med bulke- og pilemispel            som de mest mottakelige artene. Smitten på Otrøya            i Midsund ble funnet på bulkemispel.            Midsund kommune er nå fjernet fra lista over områder            som er anerkjent fri for pærebrann.            Kilde: Mattilsynet 15. august|||Er de norske planteskoler leveringsdygtige eller kan de bli det?!!!Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. august 1917 7. aarg. Nr. 14Er de norske planteskolerleveringsdygtige eller kan de bli det?Overgartner Wangs foredrag ved aarets repræsentantskapsmøte.          Ærede kolleger!          Dette er det spørsmaal eller rettere sagt de to spørsmaal, hvis  diskussion jeg har faat den ære at skulle indlede.            Jeg gaar ut fra, at der med spørsmaalet menes, om planteskolene  for tiden kan dække landets behov for planteskoleartikler, som  her let kan kultiveres, eller om de kan komme til at gjøre det.              Til det første spørsmaal maa da desværre svares nei.            Der er rigtignok nogen ganske faa artikler de norske planteskoler  de fl este aar har nok av f. eks. ribs- og solbærbuske; vi var ogsaa  godt igang med stikkelsbærbuske, da stikkelsbærdræperen kom  med sit følge av panikforholdsregler og gjorde et stort skaar i  produktionen av dem; den er endnu paa langt nær kommet op til  den størrelse, den hadde før sygdommen optraadte for første gang.            For de fl este artiklers vedkommende kan vore planteskoler  ikke tilnærmelsesvis dække behovet, vi er henvist til import i  stor maalestok, selv av artikler, vi meget let selv kunde kultivere.  At dette ikke er som det skal være, skulde synes unødig at  paavise. Denne sak er av saa pas stor betydning baade for den  norske gartnerstand, det norske havebruk og hele landet, at det  godt kan lønne umaken at søke grundene til misforholdet  opklaret; ti før man tilbunds kjender og erkjender dem, kan  man ikke gjøre sig noget begrundet haab om bedring.            Den væsentligste for ikke at si den eneste grund, er absolut den, at  vi ikke kan staa os i konkurrancen med utlandet. Men hvorfor kan vi  ikke det, spørges der. Jo, siger nogen: Jorden og klimaet er ikke slik i  landet, at her kan tiltrækkes ordentlige trær, roser og busker.            Kan nu dette ræsonnement være rigtig?Jeg mener nei, nei og atter nei!Paa den jord og i det klimaet, hvor indførte utenlandske trær  og busker kan vokse godt, blomstre og bære fi n frukt, maa da  ubetinget ogsaa disse planter kunne tiltrækkes i planteskolen.  Selv om man aldrig endnu hadde set virkelig førsteklasses  norske planteskoleprodukter, maatte man kunne si sig selv, at  klimatet og jordbundens beskaffenhet ikke kan stille nogen  uoverstigelig hindring i veien for, at vi kan bli selvhjulpne paa  omraadet, de kan i det høieste fordyre kulturerne endel for os,  idet vi ofte trænger 1 aar længer til forskjellige kulturer.  Les hele artikkelen på www.parkoganlegg.no.Norsk Gartnerforenings Tidsskrift          15. august 1917 7. aarg. Nr. 15          Docentstilling          i havebrukved Norges Landbrukshøiskole er ledig           og ønskes besat snarest mulig med en           havebrukskandidat.          Docenten vil efter skoleraadets nærmere bestemmelse ha at          overta undervisningen i blomsterdyrkning, anlægsgartneri          og eventuelt andre dicipliner samt at foreta de herhen          hørende praktiske bedrifter.          Lønnen er kr. 3 500 pr. aar med 3 alderstillæg à kr. 500          efter 3, 6 og 9 aars tjeneste. 1ste alderstillæg vil bli tilstaat          ved ansættelsen. Hvis docenten anvises bolig paa høiskolen,          skal han derfor erlægge en husleiegodtgjørelse av 1 000 kr.          pr. aar.          Docenten ansættes med 6 maaneders gjensidig opsigelsesfrist          og forpligtelse til at gjøre indskud i Statens Pensjonskasse          med indtil 10 % av lønnen. Han vil forøvrig ha at rette sig          efter den for stillingen til enhver tid gjældende instruks.          Ansøkningen, stilet til kongen, med attester i bekreftet          avskrift, indsendes til Norges Landbrukshøiskole, Aas st.,          inden 18de august førstkommende.|||Lokal overvannsdisponering som eget fagskolestudium!!!UTDANNINGRensedammer med vegetasjon og fontener for å sikre sirkulasjon kan være        del av LOD-løsningen, som på Fornebu. Foto 4. mai 2017: Ole Billing HansenLokal overvannsdisponering som eget fagskolestudiumNorges grønne fagskole – V ea har det siste året jobbet med å få på plass ett fagskolestudium for         Lokal overvannsdisponering (LOD). Nå er studieplanen godkjent, og planlagt oppstart er høsten 2018.        Stadig fl ere steder i Norge blir det prosjektert og bygd LOD-løsninger          for å håndtere overvannet til både bygg, gater og uteområder.          Det er tydelige signaler om at LOD er et felt det satses på          i dag og at det vil bli utviklet og utprøvd mer og mer i framtiden.          Det er derfor viktig at vi som bransje sikrer vår posisjon og          tilhørighet for LOD til anleggsgartnerfaget.          Norges grønne fagskole – Vea ønsker å bidra til at anleggsgartnere,          VA-ingeniører, kommunalt tilsatte og andre aktører som jobber          med overvann, skal få økt kunnskap og god forståelse for hva LOD          er, hvordan vi kan bruke slike løsninger, og hvilke samfunnsmessige          fordeler det gir. Det at en samlet bransje får felles forståelse av          LOD, og at ulike rolleinnehavere i planlegging og gjennomføring          samarbeider godt, kan være avgjørende for å sikre kvaliteten og          funksjonaliteten for LOD-tiltakene.          På Vea har vi i tett samarbeid med NAML og øvrige aktører i          bransjen utviklet og nå fått godkjent et fagskolestudium som tar          for seg LOD. Arbeidet med studietilbudet ble påbegynt i 2015,          og målet er at alt skal være på plass for oppstart av fagskoleutdanningen          innen høsten 2018.Studiet har et omfang på 30 studiepoeng og er basert på samlinger. Undervisningen blir gitt på nett, i klasserom og ute på befaringer for          å se aktuelle LOD-løsninger. Faglærere på Vea og forelesere fra          bransjen vil sikre god og relevant undervisning. Studiet består av de          tre hovedemnene kommunalteknikk med ADK1, LOD – tiltak,          funksjon og virkemåte, og planlegging og bygging av LOD-tiltak. Fordrøyning er ett eksempel på LOD-tiltak.           Foto: Anne Hagen Bakken|||FAGUS satser friskt på kvalitetssikret kunnskap!!!KUNNSKAPSFORMIDLINGDenne t rioen har høye ambisjoner for videreutviklingen av FAGUS. F.v. prosjektmedarbeider         Anne Kari Heen Skjørdal, daglig leder Maria Fall og styreleder Tore D. Carlsen.        FAGUS satser frisktpå kvalitetssikret kunnskapTidligere i år fi kk FAGUS ny logo. I løpet av det siste året er nettsiden           oppgradert, og fra 15. august har utviklingssenteret ansatt           en prosjektmedarbeider i 40 prosent stilling. - Med to personer           i sekretariatet blir FAGUS atskillig mindre sårbart, understreker           styreleder Tore D. Carlsen.             TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENCarlsen påpeker at det siste årets satsinger          er det største løftet FAGUS har          gjennomført siden utviklingssenteret ble          etablert for snart 14 år siden.          Med omleggingen er ikke abonnementet          lenger knyttet til person, men bedrift. - Dermed          blir det enklere å administrere abonnementene          – å vite hvem som betaler for tilgang          til rådgivningstjenesten og publikasjonene          som er reservert for abonnentene.          RådgivertjenestenFAGUS har fram til nå hatt 26 rådgivere          knyttet til seg. Dette tallet øker, for det er          kommet til en rådgiver innen belysning og en          innen universell utforming. Bredden i          FAGUS’ kompetanse har økt gradvis gjennom          årene og dekker nå alle de mest relevante          temaene. - Det er viktig, for byggeprosjektene          blir mer og mer komplekse. Det er mye man          må ta hensyn til, sier FAGUS-trioen. Hittil          har det vært en overvekt av spørsmål til den                     grønne delen av faget, men utviklingen ser ut          til å gå i retning av fl ere spørsmål også om          andre temaer, som de grå elementene i          grøntanlegg. Siste nytt er for øvrig at Norsk          forening for grønn infrastruktur (NFGI)          legger sekretariatsfunksjonen til FAGUS. Det          betyr en ytterligere satsing på kunnskap om          blå-grønne løsninger, blant annet handtering          av overvann, såkalte LOD-løsninger. Innen          feltet kommer det også to nye rådgivere, så til          sammen vil utviklingssenteret heretter ha 30          rådgivere.          «FAGUS SKAL VÆRE STEDET           MED BEST SAMLET           KOMPETANSE I GRØNTANLEGGSSEKTOREN.           »STYRELEDER TORE D. CARLSENRådgiverne har vært opptatt av forbedringer          og større brukervennlighet. Under enrådgiversamling 4. september fi kk rådgiverne          opplæring i det nye systemet. Engasjementet          var stort, og FAGUS fi kk fl ere tips          og innspill til hvordan tjenesten kan videreutvikles.          Den nye løsningen innebærer blant          annet at rådgiverne vil bli automatisk varslet          via e-post når det kommer inn et nytt          spørsmål, og påminnelsene slutter ikke før          spørsmålet er besvart. Det sikrer at abonnentene          får svar i løpet av kort tid.                    Uavhengig tredjepartskontroll?I forrige rådsmøte ble det tatt opp om ikke          FAGUS er rette instans for å administrere en          tredjepartskontroll. I dag fi nnes ingen fungerende          ordning der en uavhengig tredjepart          kan bistå når det oppstår uenighet mellom en          oppdragsgiver og utfører. I Sverige har de en          ordning med besiktningsmenn (se p&a          1\/2016). Kan hende er det FAGUS som bør ta          på seg oppgaven med å organisere noe          liknende her i landet, for eksempel som en          egen avdeling under rådgivningstjenesten.          Styret i FAGUS har i første omgang bedt om          utredning av en modell. Så vil det bli tatt          endelig stilling til om en slik kontrollordning          er noe FAGUS bør satse på og ha eierskap til.          Oppgradert nettside- Vi har satset en betydelig investering i den          nye og oppgraderte hjemmesiden til FAGUS,          sier styreleder Tore D. Carlsen. - Nettsiden          måtte fornyes. Nå presenterer den tydeligere          alle de tilbudene og mulighetene          FAGUS-abonnentene har. Nettsiden er          forenklet og er blitt mer brukervennlig.          Skjørdal understreker at søkbarheten i          kunnskapsbanken er blitt mye bedre. Det          betyr blant annet at abonnentene lettere          fi nner fram til spørsmål som er stilt og svar          som er gitt tidligere. Søket er basert på          fritekst, slik at når et ord er nevnt i et spørsmål          eller svar, kommer alle saker med dette          ordet opp som resultat av søket. Abonnentene          blir oppfordret til å bruke søkefunksjonen.          Kan hende fi nnes det allerede et svar i arkivet          på det abonnenten lurer på? - Abonnentene          har tilgang til en stor kunnskapsbank, så her          kan det være penger å spare, understreker          Carlsen: - Kan hende blir det unødvendig å          kjøpe kostbar konsulenthjelp, fordi svaret          allerede fi nnes i FAGUS’ spørsmålsbank? Han          legger til at abonnementet ikke er noen stor          utgiftspost for den enkelte bruker, men det vil          jo lønne seg å bruke tilgangen til kunnskapsbanken          mest mulig.||||||"},{"id":504,"name":"ParkogAnlegg 2017 07","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567446.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2017_07.zip","identifier":"parkoganlegg_2017_07.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_07","introduction":"Oppmerksomheten omkring verdien av levende byrom er\n\u00f8kende. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har\nutarbeidet en id\u00e9h\u00e5ndbok som kan hjelpe kommunene...","is_free":"1","article":"Oppmerksomheten omkring verdien av levende byrom er\n\u00f8kende. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har\nutarbeidet en id\u00e9h\u00e5ndbok som kan hjelpe kommunene...","is_flipper":"false","issued_date":"September 4, 2017","issued_number":"7-2017","update_time":"2020-09-18 06:02:09","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_07","content":"Hjem!!!|||||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN1. SEPTEMBERLandskapsarkitekturprisen 2017: Kleivodden utsiktspunktLevende, grønt torg i LillestrømVåre gater og plasserTiltak på fredet vegstrekningOmbygging av Vangsveien i Hamar til bygateBilen står, mens barna – de går!Plastring og vegetasjonsetablering under bruVakre veger – vegdirektørens pris 2016Statsråden mottok rapport om økologisk kompensasjon- Ta vare på miljøet og mist ikke magemålet!Utprøving av prydgras: Hakonechloa macra – hakonegrasMangelsymptomer – hvordan kan de se ut?Ny sopp er funnen på sargentepleIGA 2017 – imponerende stor hageutstilling i BerlinVåtere skog gir større metanutslippVellykket pilot våren 2017Bærekraftig design og grå-grønne løsningerEt avslag med konsekvenserRekordmange Østfold-elever vil bli anleggsgartner        Forsiden: Den fredede Berbyveien i Østfold har fått vegetasjonskamufl ert fjellskjæring og  pent opplagt støttemur etter et nødvendig tiltak mot overvann. Foto: Ole Billing HansenFASTE SPALTER:Leder: Plasser og torg – populære byromNytt fra norske uteromProdukter og tjenesterNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: En indtægtskilde vi bør ta medNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: Bygartner G. RosenkildeVi gratulerer: Dag Eivind GangåsNytt fra SOATil minne: Vidar LundetræNytt om navnInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 07\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16|||||||||Leder!!!LEDERPlasser og torg – populære byromOppmerksomheten omkring verdien av levende byrom er  økende. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har  utarbeidet en idéhåndbok som kan hjelpe kommunene videre  med å utvikle gode byrom og byromsnettverk. Riksantikvaren og  Statens vegvesen har siden 2012 samarbeidet i prosjektet «Våre  gater og plasser». Bergen har for første gang siden 1970-tallet  ansatt en byarkitekt. Blant hennes oppgaver er å sørge for at byen  har byrom som er attraktive for alle.Med et torg forbinder vi handelsvirksomhet, mens en plass i  utgangspunktet er uten handel, men et viktig møtested i byen  – enten det er to som treffes til et stevnemøte eller noen tusen  som møter til en demonstrasjon eller konsert. I våre dager kan  navnet på et byrom være litt misvisende, for slett ikke alle «torg»  er torg i ordets opprinnelige betydning. I redaksjonens nabolag er  ikke lenger Grønlands torg et sentralt sted for omsetning av  grønnsaker, men en plass som i disse dager er dominert av  politikere og en rekke partiboder i forkant av stortingsvalget.  Ellers i året er torget en viktig møteplass for folk av mange  hudfarger. Når riksmediene trenger intervjuobjekter blant våre  nye landsmenn, er Grønlands torg et sted journalisten er sikker  på å treffe et egnet utvalg.Hva gjør en plass attraktiv? Mange nye eller renoverte, mindre  plasser er kritisert for å være for «grå», nakne og lite innbydende.  Faste belegninger, massive sitteplasser i stein og mangel på  grønne innslag er trolig resultat av et ønske om minst mulig  vedlikeholdsbehov. Men fargerike møbler i varmere materialer,  sittegrupper og innslag av varig eller sesongbetont vegetasjon gir  omgivelser der det frister mer å oppholde seg. Og så kan attraktiviteten  økes ved å gjennomføre midlertidige prosjekter lik  «Levende torg» i Lillestrøm. Parkeringsplasser for biler må her  vike for mer miljøvennlige tiltak om sommeren.I denne utgaven av fagbladet omtaler vi fl ere ulike vegprosjekter.  Statens vegvesen har ansatt en rekke landskapsarkitekter. De  setter synlige og varige spor, enten det dreier seg om linjeføring  eller detaljutforming. Oppegående landskapsarkitekter er villige  til å prøve nye løsninger, som en ny versjon av rotvennlig bærelag  for trær i Hamar, en kombinasjon av vegetasjon og plastring med  lokal sprengstein under broer i Moss, økologisk kompensasjon  ved veibygging i naturområder, eller premierte løsninger for  rasteplasser langs de mange naturskjønne landeveiene våre.Noen ganger går det litt fort i svingene, som da det oppsto  problemer med overvann og isdannelse langs Berbyveien ved  riksgrensen sør i Østfold, og tiltak måtte settes i verk. Veien er  fredet, og Riksantikvaren var ikke glad for de omfattende inngrepene  som ble utført. Men et samarbeid mellom Vegvesenets  planleggere, riksantikvarens ekspertise og en dyktig entreprenør  resulterte i at Berbyveien i dag framstår uten overvannsproblemer,  men med pent opplagt støttemur og vegetasjonskamufl erte  fjellskjæringer. Det er blitt et godt eksempel på at når direktorater,  som ofte blir oppfattet som motpoler, samarbeider, kan  resultatet bli utmerket.  Ole Billing HansenRedaktørTil kamp mot brunskogsnegl«Det er lite som engasjerer plantefolk så mye som brunskogsnegl for  tiden, spesielt på sosiale medier», skriver landskapsingeniør Ivar Gaaserud  Pettersen i en e-post til redaksjonen. «Det er også helt fantastisk  hvor kunnskapsrike folk er om å bekjempe snegler. Min avdeling i  Svelvik kommune fi kk 50.000 øremerkede kroner fra kommunestyret,  og det var jo supert, men hvordan skal man bruke pengene? Det enkleste  for meg var å kjøpe inn sneglebekjempelsemiddel for pengene og  dele ut til innbyggerne, nærmest ukritisk og etter første mann til mølla-  prinsippet. Men jeg er forkjemper for landskapspleie og ryddighet og  vet at sneglene ikke trives dersom arealene er ryddige og man unngår  skrotemark. Så jeg tenkte at her må det skiltes for å unngå formeringsplasser  og spredning. For dessverre er det en rekke kommunale arealer  som blir benyttet til dumping av hageavfall, noe som blir steder for  egglegging og overvintring. Jeg er ikke med på å fi nansiere bruk av bekjempingsmidler  før man legger ned «snegleformeringsfarmene».  Men dette er veldig tungt å kommunisere ut til befolkningen. Jeg sammenligner  denne bekjempingen med integrert plantevern; vi må gjøre  en innsats, både fysisk og planmessig før vi springer etter med gift. Så  bildet viser mitt egendesignede skilt, som kan være til påminnelse og et  lite bidrag til sneglebekjempingen.»            Tekst og foto: Ole Billing Hansen|||Landskapsarkiteturprisen 2017: Kleivodden utsiktspunkt!!!VEIER, PLASSER OG TORGKleivodden er et populært stopp- og utsiktspunkt. Med dette prosjektet blir kvalitetene i de skiftende lys- og værforholdene på stedet framhevet.  Foto: Roger EllingsenLandskapsarkiteturprisen 2017:Kleivodden utsiktspunktAndøya er et fascinerende sted. Ingen steder langs norskekysten er  kontinentalsokkelen så smal som utenfor Andøya. Utenfor eggakanten  går havdypet ned til 1000 meter, hvor fl okker av spermhval beiter.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT MNLA INGE DAHLMANIkke langt fra Kleivodden ligger Andøya  rakettskytefelt som er base for geofysiske  observasjoner og oppskyting av  forskningsraketter. Skytefeltet har en  spesielt gunstig beliggenhet for å studere  nordlys og den polare atmosfæren. I  dette landskapet, der tinderekken på  Andøya stuper i havet, ligger Kleivodden.  Opprydding og reparasjon  Kleivodden var et populært stopp- og  utsiktspunkt for både fastboende og  tilreisende før det nye utsiktspunktet  ble bygd. Her var det en enkel parkeringslomme  og rester etter et anlegg for  utskyting av raketter. På grunn av vei- og  rakettanlegget var stedet mer eller  mindre sprengt i stykker. Prosjektet kan  derfor på mange måter sees som et  oppryddings- og reparasjonsprosjekt.Utsikten mot storhavetFra Kleivodden er det utsikt mot  sandstrendene, tindene og kulturlandskapet  rundt tettstedet Bleik. I vest troner den karakteristiske Bleiksøya  opp av havet, og i nord skimtes fyret  på Andenes. I bakkant er Kleivodden  rammet inn av forrevne tinder. Den  viktigste kvaliteten er imidlertid  utsikten mot storhavet med stadig  skiftende vær og lysforhold og ikke  minst nordlyset. Intensjonen med  formgivingen av prosjektet var å framheve  og tydeliggjøre disse kvalitetene.UtsiktsterrasseProgrammet for oppgaven var å rydde  opp, tilrettelegge for parkering og ikke  minst lage og videreutvikle et attraktivt  stoppunkt for utsikt og foto.  Møbler og utstyr skulle være robuste.Plassen ved stoppunktet er begrenset.  Det var derfor en utfordring å få  plass til utsiktsterrassen og nødvendig  parkering samtidig som krav til trafi  kksikkerhet blir ivaretatt.Utsiktsterrassen er etableret som en  stor, enkel, horisontal fl ate i slipt  betong. Det er benyttet standard  betong, med standard tilslag fra nærmeste  blandeverk. Betongfl aten er  hevet 15 cm over veibanen og parkeringssonen  for å hindre innkjøring og  for å organisere parkeringen. Ramper  fra parkeringsplassene sørger for at  terrassen er tilgjengelig for alle.Mellom fjellknauserUtsiktsterrassen er strukket ut mellom  to istykkersprengte fjellknauser i nord  og sør slik at terrassen knyttes godt til  tilstøtende terreng. Mot fjellknausene  er terrassen støpt i rette strekk som en  stilisering av fjellformene.Mellom knausene er terrassen  etablert delvis på en tidligere veifylling.  Mot vest, mot utsikten der terrassen  avsluttes på toppen av fyllingen,  er terrassekanten utformet med  en tydelig skyggefuge slik at kanten  blir presis og svever over terrenget. På  utsiden av terrassen er det en 0,5 m  bred fl ate før skråningen begynner.  Hele terrassekanten blir på denne  måten en fin sittekant.Mattslipte blokker av lødingengranitt på en betongfl ate gir robuste sitteplasser.  Foto: Espen TollefsenStorslått utsikt mot storhavet i godvær. Foto: Inge DahlmanTrapp, amfi og rampeI sørenden av terrassen er det laget en bred trapp ned mot den gamle anleggsveien  og atkomsten ned til sjøen.  Denne 12 meter brede trappen fungerer  som et raust amfi med lune sitteplasser  og storslått utsikt mot vest og  fuglefjellet Bleiksøya.I nordenden av terrassen er den  tidligere utskytingsrampen for raketter  utviklet til utsiktsrampe. Denne er  avluttet med trappetrinn ned mot  terrenget på utsiden. Dette gir fi ne sitteplasser, og man unngår rekkverk  som stenger for utsikten.Med unntak av terrassekanten er utsiktspunktet knapt synlig fra sjøsiden.  Foto: Inge DahlmanLødingengranittBetongfl atene brytes kun av mattslipte  steiner av lokal lødingengranitt som  speiler lys og himmel og som gir  robuste sitteplasser. NB! Dette er de  siste steinblokkene fra dette steinbruddet,  som nå er kjøpt opp og drives  som pukkverk. Nyt dem.Betongfl ater, trapper, rissanvisninger,  ramper og skulptursteinene i  granitt er gitt et kantete formspråk  som avspeiler det oppsprukne og  forrevne fjellet som omgir Kleivodden.  Alle opptrinn i trappene, kantene på  terrassen og kantene på sittesteinene  er skråstilt som en del av dette formspråket. ProsjektfaktaProsjekt:Kleivodden utsiktspunkt                                      Sted:Andenes kommune, Andøya                                      Oppdragsgiver:Statens vegvesen Turistvegprosjektet                                      Landskapsarkitekt:Inge Dahlman, Landskapsfabrikken AS                                      Medarbeidere:Aaste Gulden Sakya, Andreas NypanKonsulenter RIB:Dr. Kristoffer Apeland AS v\/ Snorre Larsen, Agatha Al-SaadiProsjektledelse:Hugo Fagermo (byggeplan), Hedvig Pedersen, begge Statens vegvesen TuristvegprosjektetByggeledelse:Hugo Fagermo, Statens vegvesen TuristvegprosjektetHovedentreprenør:Senja Entreprenør ASUnderleverandør:Sintron AS (skulptursteiner)Brutto areal:Ca. 4000 m2Kostnader:5,6 mill. kr ekskl. mva (2013)Prosjektperiode:2008-2013Ferdigstilt:2013                                      Landskapsarkitekturprisen 2017Årets pris ble tildelt Landskapsfabrikken AS for Kleivodden utsiktspunkt. Juryens  begrunnelse lyder: «Vinnerprosjektet har vist en ærbødighet for et storslått og  mektig fjell- og fjordlandskap. Prosjektet har et lavmælt, men sofi stikert uttrykk.  Byggesteinene og mosaikkdetaljene i de store formene er «meislet ut». Ruhet og  råhet er omskapt til et polert smykke. Samspillet og kontrastene mellom natur og  kunst er tilpasset på en elegant, skråsikker, men samtidig ydmyk og enkel måte.  Landskapsarkitekten har skapt «et sted i stedet». Å fi nne fram til det særpregede  ved et landskap eller et sted, slik dette prosjektet viser oss, er en inspirasjon for  alle prosjekter. Vinnerprosjektet har skapt et helt unikt møtested for mennesker på  sin ferd gjennom landet.». I denne artikkelen beskriver landskapsarkitekt MNLA  Inge Dahlman i Landskapsfabrikken det prisvinnende prosjektet på Andøya.||||||Levende, grønt torg i Lillestrøm!!!VEIER, PLASSER OG TORGFra travel parkeringsplass til et godt sted å nyte lunsjpausen. Årets Levende torg i Lillestrøm legger vekt på opphold, lek og urban plantedyrking.  Foto: Roger EllingsenLevende, grønt torgi LillestrømI sommer har Skedsmo kommune forvandlet en av byens større parkeringsplasser til en frodig  hage – dyrket fram av innbyggerne selv.         TEKST OG FOTO: INGUNN HARALDSENDe siste fi re årene har Stortorget i Lillestrøm  fungert som en midlertidig møteplass  kalt Levende torg. Fra sankthans til  midten av september er parkeringsplassene  blitt tatt i bruk til nye aktiviteter. I  år har plassen bestått av nesten 200  pallekarmer fylt med jord og planter.  Urbant hagebruk har samlet innbyggerne  til lek og læring. - En slik midlertidig  løsning gir oss muligheten til å prøve ut  ideer til hvordan vi kan lage attraktive  byrom, forteller rådgiver Marianne  Larsen i Skedsmo kommune.Grønt i urbane romLillestrøm er inne i en periode med stor  utbygging i sentrum. Gjennom Levende  torg kan kommunen vise hvordan  omdanningen av byen skal skje. En  høyere og tettere by vil også skape åpne  rom som gir plass til aktivitet for innbyggerne.  Plassen er ment som et eksperiment  for å teste hvordan byrom kan  etableres og brukes av innbyggerne.- Grønne lunger blir bare viktigere i en  framtid med økt urbanisering. Med dette  prosjektet har vi vist hvordan slike plasser kan bli gode. Byutviklingsbegrepet gir  fortsatt negative assosiasjoner hos noen.  Her viser vi at både natur og det sosiale kan  ivaretas. I sommer har torget vært en  attraktiv grønn møteplass, påpeker Larsen.Kunstner Lars Kjemphol har blant annet tegnet og bygd hengekøyer, sittemøbler og enkle lekeapparater i materialer som kan gjenbrukes.Tårnet med blomsterpryd inviterer til klatring.Tverrfaglig samarbeidDet er fjerde år på rad at Skedsmo kommune  har fylt torget med ulikt innhold. I år  inviterte de inn nye samarbeidspartnere.  Sammen med kunstneren Lars Kjemphol  og landskapsarkitekt Agnes Lyche Melvær  fra Regionkontor Landbruk, har de skapt et  levende byrom på Stortorget. Alle parter er  opptatt av gjenbruk og økologi, noe som  gjenspeiles i løsningene.Kunstner Lars Kjemphol har stått for  selve konstruksjonen av torget. Paller er stablet i et tårn, og plassen er fylt med en  labyrint, sittemøbler, hengekøyer og  enkle lekeapparater. Det meste er tegnet  og bygd av kunstneren.- Plassen har hatt et fritt og rufsete  uttrykk, og det er fl ere som sier de føler  seg som i utlandet her. Alle konstruksjonene  er egnet for gjenbruk og kan  returneres når vi pakker sammen igjen i  høst, forteller Larsen.Kjemphol har lang erfaring med denne  typen konsepter. - Kunstnere bruker og  angriper rommet annerledes enn en  arkitekt eller ingeniør ville gjort, og det  er positivt. De har kanskje litt større  mot? spør rådgiveren.Frodig planteliv- Kriteriet for beplantningen har vært  at plantene skal kunne spises og at de  er pollinatorvennlige, forteller Agnes  Lyche Melvær. Hun har hatt plantedugnad  med barnehager, skoleklasser,  Lillestrøm museum og kirken. Dessuten  har hun delt ut pallekarmer, frø og  jord til alle barnehager og skoler som  vil være med å dyrke. All dyrking og  skjøtsel av planter er hundre prosent  økologisk.- I labyrinten finner vi både bygg- og  linåker, samt poteter og hvete. Av blomster  fi nnes solsikker, blomkarse og kornblomster.  Og det fi nnes mange grønnsaker her, alt fra grønnkål og brokkoli til rødbeter og  spinat, sier Melvær.«Hva synes du om Levende torg?» Besøkende barn oppfordres til meningsytringer med kritt på tavle.Hun forteller at ingenting er blitt stjålet  eller ødelagt i sommer. - Det er tydelig at  folk bryr seg om fellesarealene. Hun håper  av torget vil inspirere til videre dyrking i  byen. Flere av kassene skal gjenbrukes  senere som miniskolehager for kommunens  skoler og barnehager.Torget har også fungert som et  showrom for ideen om at nyttevekster i  tillegg kan være prydplanter. Det er en  gammel tradisjon at spiselige planter  også ble brukt til pryd. Denne tradisjonen  ønsker Agnes Lyche Melvær å hente  fram igjen: - Det bør ikke være et skille  mellom bruks- og prydlandskap. Slik blir  det en vinn-vinn-situasjon for alle.Matjorda må utnyttes maksimalt i byene.  Vi har hverken råd eller tid til noe annet.Betongfl ater, trapper, rissanvisninger,  ramper og skulptursteinene i  granitt er gitt et kantete formspråk  som avspeiler det oppsprukne og  forrevne fjellet som omgir Kleivodden.  Alle opptrinn i trappene, kantene på  terrassen og kantene på sittesteinene  er skråstilt som en del av dette formspråket.Landskapsarkitekt MNLA Agnes Lyche Melvær  (t.v.) og rådgiver Marianne Larsen har sammen med kunstner Lars Kjemphol sørget for årets Levende torg i Lillestrøm.I labyrinten av pallekarmer og planter trives barna.Kartlegger brukeropplevelserPlanen er at alt som høstes, også skal gå til et  stort fellesmåltid på slutten av sommeren.- Vi inviterer til et gilde med mat som  skal kastes fra dagligvarebutikkene, der  inntektene går til områder med hungersnød.  Til dette arrangementet vil vi samarbeide  med Røde Kors, som har kontorer i  en bygning her ved torget. Det er også en  måte å skape en sosial møteplass for dem  som bor i sentrum. Vi vet jo at fl ere ønsker  seg møteplasser og sosiale arenaer i byen,  understreker Larsen.- Har sommerens dyrking endret folks  holdning til byrommet?- Vi tror bestemt det. Når folk får være  med på å plante og bygge selv, så får de et  annet forhold til byrommet. Det er mange  som oppholder seg her og som tar rommet  i bruk. Vi har engasjert stedsantropolog  Katja Braseth som skal se på hvordan  Levende torg oppleves av dem som  besøker stedet, og hvilken sosial effekt  torget har på beboere og besøkende.  Antropologen vil nok få litt andre svar  enn dem vi får når vi møter innbyggerne.  - Målet vårt er å skape gode byrom.  Denne undersøkelsen vil gi oss en  pekepinn om hvordan slike plasser kan  planlegges enda bedre, avslutter Marianne  Larsen.  Alle plantene, som er til pryd og nytte, dyrkes i pallkarmer etter økologiske prinsipper.|||Våre gater og plasser!!!VEIER, PLASSER OG TORG- I dette prosjektet har to direktorater med ofte ulike interesser kommet sammen i en felles  forståelse av å utvikle gode byrom, sier prosjektleder Jørn Hilmar Fundingsrud hos Riksantikvaren. Foto: Ole Billing HansenVåre gater og plasseri Lillestrøm        I 2011 ble de to direktoratene Riksantikvaren og Statens vegvesen enige om et tettere  samarbeid om utforming og bruk av byenes offentlige rom. Det munnet ut i prosjektet  «Våre gater og plasser» med oppstart i januar 2012. Den første prosjektperioden  er over, og de to direktoratene er enige om at samarbeidet skal fortsette.         TEKST: OLE BILLING HANSENpark & anlegg fi kk en prat med prosjektleder  sivilarkitekt Jørn Hilmar Fundingsrud  hos Riksantikvaren. Sammen  med landskapsarkitektene Anne Aude,  Riksantikvaren og Alf Støle og Sunniva  Schjetne i Statens vegvesen har han hatt  hånd om prosjektledelsen fra høsten  2016. Tidligere leder var sivilarkitekt  Ingun B. Amundsen, Riksantikvaren.Bakgrunn- Hva var bakgrunnen for at dere tok  initiativ til dette prosjektet?- Prosjektet ble igangsatt fordi Statens  vegvesen og Riksantikvaren fant sammenfallende  interesser knyttet til gater  og byrom i fl ere norske byer, sier  Fundingsrud. - Bilene har gjennom fl ere  tiår tatt stadig større plass i byene våre,  på bekostning av menneskevennlige  byrom, men dette er i ferd med å endre  seg.Vegvesenet har i nyere tid fått gjennomført  en rekke prosjekter der hovedveier  blir lagt utenom sentrum, og  sentrum får gå- og miljøgater. Samtidig  har mye av handelsvirksomheten fl yttet  ut, i form av etablering av bilbaserte  kjøpesentre utenfor byene. - Riksantikvaren  har interesser i å ta vare på  bygninger og miljøer i byene. Både  bebyggelse og bymiljø kan være under  press når handels- og servicevirksomhet  ønsker å møte utfordringene fra  kjøpesentrene. Begge direktoratene har  interesse av å opprettholde byliv i  sentrum. Da må folk erfare aktivitet og  trivsel i bymiljøet. Biltrafi kken må bort  eller reduseres, og torg og plasser må få  nytt liv.Praktboka ble utgitt i starten av prosjektet  (2012).Felles kronikkProsjektet startet med en felles kronikk  i Aftenposten 11. januar 2012 forfattet  av riksantikvar Jørn Holme og vegdirektør  Terje Moe Gustavsen: «Om vi vil  forstå den norske urbaniseringen gjennom  de siste hundreårene, trenger vi å  verdsette det offentlige rommets betydning,  ikke bare som transportkanal, men  også som sosial, politisk og kulturell arena. I vårt arbeid med en mer miljøvennlig  byutvikling trenger vi å legge  stor vekt på gatens og plassens historiske  rolle og betydning som offentlighetens  arena. Riksantikvaren og Statens  vegvesen ønsker å skape økt bevissthet  om gater og plassers betydning. Dette  ønsker vi å gjøre ved å invitere til en  nasjonal dugnad for å heve kvaliteten  ved noen av nasjonens viktige fellesområder,  » skrev de to direktørene, og  avisen kommenterte at direktoratene nå  ønsket «å ta byen tilbake fra bilen». Det  ble også arrangert to fagseminarer ved  oppstart av prosjektet.PraktbokBåde Ålesund og Kristiansund var  aktuelle, men i dette tilfellet trakk  «lillebror» det lengste strået: - I Kristiansund  var de svært motiverte og viste  stort engasjement. De satte i gang med  møter og workshops, og lokalavisen tok  aktivt del i prosessen. Dette ble kanskje  det beste av de tre pilotprosjektene,  smiler Fundingsrud.Kongsberg var i en periode Norges  nest største by etter Bergen, på grunn  av sølvgruvene. En stor utfordring har  vært gjennomgangstrafi kken og å få  ledet denne utenom sentrum uten at  det går på bekostning av det historiske.Felles for alle de tre byene er at  lokalavisen arrangerte fotokonkurranse  – ett av tiltakene for å engasjere innbyggerne  i prosjektet. - Ut ifra hva som var  aktuelle utfordringer, ble oppstarten litt  forskjellig fra by til by, sier prosjektlederen.  - Mens avslutningen har vært en  konferanse i hver av byene.Samarbeid med NMBU- Studenter innen landskapsarkitektur  ved NMBU har deltatt aktivt i prosjektet.  Hvordan kom det i stand?- Som kjent har Statens vegvesen i  mange år hatt et tett samarbeid med  NMBU om undervisning og studentoppgaver,  framholder Fundingsrud. - Fellesprosjektet  benyttet seg av muligheten til  et tett samarbeid, og vi fi kk mange  engasjerte studenter med på utredningsarbeid.  Det har vært en styrke at studenter  utenfra er gitt anledning til å fremme  nye ideer og lansere friske forslag.  Prosjektet har støttet studentene med  reisepenger, og jeg tror mange studenter  synes det har vært morsomt å komme til  nye deler av landet, og ikke minst å  kunne gå inn i pågående prosesser og få  presentere alternative løsninger.Oppgavene ble knyttet til kurset  «Planlegging og utforming av byrom»  (LAA325) med professorene Einar  Lillebye og Ola Bettum som ansvarlige.  Dette er et kurs som gis i løpet av vår og  forsommer i landskapsarkitektenes  fjerde studieår, det vil si mot slutten av  det femårige studiet deres. I kurset skal  de ta i bruk den kunnskapen de har fått  tidligere i studiet. Studentene arbeider i  grupper på et utvalgt sted og skal ved  endt kurs legge fram en temaoppgave  (registrering og analyse) og en prosjektoppgave  (forslag til stedsutvikling).- Hele opplegget ble innledningsvis  møtt med en viss skepsis i noen av  kommunene. De forsto ikke helt hva  samarbeidet ville innebære, sier Fundingsrud.  - Imidlertid var opplegget  med studenter absolutt noe av det mest  vellykkede ved hele samarbeidet. Studentene  kom utenfra og så med friske  øyene på alternative muligheter, løsninger  som gjerne ikke hadde vært vurdert  tidligere.Prosjektoppgavene er tilgjengelig på  prosjektets hjemmeside www.gaterogplasser.  no. De viser kreativitet og stort  spenn i ideer og forslag.Overføringsverdi?- Det er jo fi nt for de tre K-byene at de  har fått ideer og innspill til hvordan  deres by kan bli i framtiden. Men i  hvilken grad kan andre byer bruke  denne kunnskapen i sin egen  byutvikling?- Det er en sentral problemstilling, og  vi arbeider hele tiden med å gjøre den  kunnskapen vi får og de erfaringene vi  gjør, lett tilgjengelig for alle. Selv om  temaene kan være ulike fra by til by, har  de tre pilotprosjektene bidratt med  ideer som andre byer i tilsvarende  situasjon kan ha nytte av. Det er nå  vedtatt at prosjektet skal forlenges fram  til 2021, og hvordan vi skal få til en  enda bedre, mer relevant og lettforståelig  erfaringsoverføring blir et sentralt  tema. Jeg ser fram til diskusjonene som  kommer i styringsgruppe- og direktørmøter  i høst, avslutter Fundingsrud.  Praktboka ble utgitt i starten av prosjektet (2012).          Idésamling om gode byromKommunal- og moderniseringsdepartementet  har utgitt en 108 siders  publikasjon med tittelen «Byrom  – en idéhåndbok. Hvordan utvikle  byromsnettverk i byer og tettsteder  ». Med denne håndboka ønsker  departementet å inspirere kommuner  og andre til å utvikle gode  byrom og byromsnettverk. I idéhåndboka  blir byrom defi nert som  alle offentlig tilgjengelige rom i byen,  som gater, plasser og torg, parker,  løkker og blå-grønne områder.  Håndboka understreker betydningen  av byrommene, peker på  prinsipper for hvordan man kan  utvikle en byromstrategi i kommunen  og presenterer gode ideer og  eksempler på prosjekter og planverktøy  som kan gi inspirasjon.  Målgruppen er i første rekke planleggere  i kommunen, men også  andre offentlige og private aktører  som jobber med byrom. Håndboka  er relevant for by- og stedsutvikling,  areal- og transportplanlegging, men  også for dem som arbeider med  barn og unge, inkludering, folkehelse  og eiendomsutvikling. Idéhåndboka  er utarbeidet av planavdelingen  i departementet ved  prosjektleder Ellen Husaas med  bistand av Guro Voss Gabrielsen og  Kristin Omholt Jensen.  Bergen har fått byarkitektMaria Molden (52) er ansatt som byarkitekt  i Bergen. En stilling med slik tittel har  ikke vestlandsbyen hatt siden 1970-tallet.  Journalist Arve Henriksen i Aftenposten  ber henne defi nere et godt byrom: - Det  er et rom som ligger der det er naturlig å  møtes, et sted som gir deg oversikt og  kanskje utsikt og som forsterker kvalitetene  i omgivelsene. Et godt byrom gir  plass til mange og kan fungere på  forskjellige måter. Det er litt som et åpent  lerret der det én dag er fest og en annen  dag et godt hverdagssted med plass til  ulike typer mennesker, svarer Molden.  Den nye byarkitekten har i sitt tidligere  virke blant annet samarbeidet med  fysioterapeuter for å skape gode, aktivitetsbaserte  byrom som en del av stedsutviklingen.Kilde: Aftenposten 15. august|||Våre gater og plasser!!!VEIER, PLASSER OG TORGDet er lagt ned et omfattende arbeid for å utbedre deler av den fredede Berbyvegen i Østfold. Foto: Ole Billing Hansen 2017Tiltak påfredet vegstrekningBerbyvegen, fylkesveg 102 i Østfold, er fredet etter kulturminneloven. En langsgående  bekk hadde for noen år siden undergravd en eldre støttemur av betong,  og vegbanen var i ferd med å rase ut på stedet. Tiltak mot skaden var  gjennomført uten avklaring fra Riksantikvaren.         TEKST: INGVILL HOFTUNOG ANNE SOFIE WESTERN LILENG,STATENS VEGVESENDen aktuelle vegstrekningen ble bygd  under unionstiden, i 1883. Det er en  tidstypisk chaussé som innordner seg  kotene i terrenget med minimale fjellskjæringer.  I 2010 ble det historiske  vegprofi let markant endret, som resultat  av utførte arbeider på grunn av problemene  med vann i den langsgående  bekken.Nye fjellskjæringer ga store sår  På motsatt side av vegen var det problemer  med kjøving, det vil si is som bygger  seg opp i løpet av vinteren og demmer  opp vannet i bekken. Dette skyldtes for  liten dimensjon på grøft. Tiltaket innebar  blant annet sprenging av fjell, fjerning av  vegetasjon og grusfylling der det tidligere  gikk en bekk. Tiltakene var ikke avklart  med Riksantikvaren, og inngrepet endret  det historiske vegprofi let i stor grad.  Utvidelse av profi let brøt sterkt med  vegens tilpasning til landskapet.Eksisterende situasjon på fredningstidspunktet. Foto: Ingvill HoftunVarig løsning for å lede bort vannDet ble holdt fl ere møter om saken, og det  var enighet om at fylkeskommunen skulle  søke etter løsninger for å minimere skaden. Prosjektgruppen jobbet sammen  som et kreativt team med mange interessante  diskusjoner under arbeidsmøtene. Hovedkonseptet i forprosjektet var å  reetablere et smalere optisk tverrsnitt og  å avbøte sårene som følge av fjellsprenging.  Siden det til tider er stor vannføring  i området, ble løsningen å reetablere  bekkeløpet som en varig løsning for å  lede bort vannet.Tilbakeføring av det tidstypiske vegprofi letSårene i fjellskjæringen er søkt utbedret  ved hjelp av støttemurer og jordmasser,  og stedlige toppmasser har vært benyttet  for å reetablere den naturlige vegetasjonen.  Vegen ble delvis lagt på tørrmurer i  bakkene med svinger og slake stigninger  – et grep som er i tråd med vegens  historikk.Situasjonen etter inngrepet (2011). Fjellsprenging ga et bredere vegprofi l. Enkelte steder var høyden  på skjæringen 4-5 meter. Men lagdelingen i fjellet gir en god helningsvinkel og potensial for å  redusere skjæringshøyden. Foto: Elise Brunstad OddenSkjøtsels- og vedlikeholdsplanDet ferdige anlegget er utført i tråd med  plangrunnlaget, og vegstrekningen har fått  et estetisk løft. Vegetasjonen har nå etablert  seg og vil trolig bidra til å snevre inn  vegrommet etter hvert. En egen skjøtselsog  vedlikeholdsplan inngår i driftskontrakten.  Dette sikrer og gir føringer for jevnlig  vedlikehold og ytterligere reparasjoner på  hele den fredete strekningen.   ProsjektfaktaProsjekt:Kleivodden utsiktspunkt                                      Sted:Fylkesveg 102 Berbyvegen, Halden kommune i Østfold                                      Omfang:200 meter av fredet vegstrekning på totalt 5,6 km                                      Områdetype:Landlig                                      Prosjektleder:Ingvill Hoftun, Statens vegvesenKulturminner, nasjonal verneplan og arkeologi:Ann Kristin Engh, Statens vegvesenFagressurs landskap, oppfølging under bygging, sluttrapport:Anne Sofi e Western  Lileng, Statens vegvesenFagressurs landskap, kreativ fase, forprosjekt, konsepttegninger:Elise Brunstad  Odden, Statens vegvesenFerdigstilt:2014                                      Etter inngrepet ble vannet ledet bort i en åpen grøft uten vegetasjon. Foto: Elise Brunstad OddenDet historiske vegprofi let er tilbakeført.  Tørrsteinsmurer, jordmasser og stedlige  toppmasser har vært benyttet for å reetablere  den naturlige vegetasjonen. Vannet blir ledet  bort på en måte som er tilpasset den historiske  vegstrekningen. Foto: Ole Billing Hansen,  august 2017BerbyvegenBerbyvegen er en chaussé oppført i 1883, det vil si i unionstiden mellom Norge og Sverige.  Den har historisk verdi som en mellomriksveg fra denne perioden. Vegen har i stor grad  beholdt sin opprinnelige karakter og er relativt uforandret fra den gang den ble bygd med  tørrmurer, slake stigninger og smalt vegprofi l. På deler av strekningen er de gamle stabbesteinene  av Iddefjordsgranitt bevart. Vegen er, slik den framstår, et typisk eksempel på  hvordan vegene så ut på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.Det fi nnes få bevarte autentiske chausséveger som denne over en lengre strekning.  Vegen har stor opplevelsesverdi med sin myke kurvatur i et lett kupert skogsog  kulturlandskap. Berbyvegen har verdi som dokumentasjon på en viktig periode  i vegbyggingshistorien. Den er fredet etter kulturminnelovens § 22a og er objekt nr.  263 i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.|||Ombygging av Vangsveien i Hamar til bygate!!!VEIER, PLASSER OG TORGBred fortaussone, sammenhengende allé, staudebed og kjørebane. De rødmalte sykkelfeltene oppleves til dels som utrygge. Foto: Steinar Semmingsen 2016Ombygging av Vangsveien i Hamartil bygateVangsveien, riksveg 25, er hovedinnfartsåren til Hamar sentrum for alle trafi kantgrupper,  men samtidig også ei bygate. Gata har et romslig tverrsnitt på tjueto meter. Det er et godt  utgangspunkt for å løse utfordringene med å få plass til alle trafi kantgruppene.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT STEINAR SEMMINGSENOG OLE BILLING HANSENProsjektet har utstrakt bruk av vegetasjon  gjennom hele gata, med ca. 5000 stauder  og om lag 110 trær, de fl este plantet i en  allé. Det ble brukt mye tid på å fi nne  løsninger for rotsonene som ville gi  tilstrekkelig jordvolum, og det ble lagt et  avansert rotvennlig bærelag. Det var også  stor oppmerksomhet omkring sykkel- og  kryssløsning med tanke på myke trafi kanter  og universell utforming.Teori og praksisSykkelløsningen har vist seg ikke å fungere i  praksis slik det var tenkt. Dette skyldes delvis  liten sammenheng i sykkelvegnettet for  øvrig og at det er altfor stor trafi kk i kjørebanen  til at det oppleves trygt for syklister.  Brede fortau gjør at de fl este syklister i stedet  velger fortauet. Prosjektet har hatt fokus på  prioritering av de myke trafi kantene, deretter  buss og til sist bil, i tråd med overordnete  mål. Men løsningen med to-felts veg fører i  praksis til at kollektivtrafi kken må dele  vegbanen med øvrig biltrafi kk, noe som gjør  at bussene står i kø inn om morgenen, og ut  om ettermiddagen.Syklistene har kanskje fått den dårligste  tilretteleggingen, med sykkelfelt i  samme nivå som kjørebanen. Fotgjengerne  er prioritert. Fotgjengerovergangene  fortsetter rett fram i kryssene, noe som gjør at fotgjengerne slipper å gå inn i  sidegatene for hvert kvartal. En utilsiktet  konsekvens av dette er at biler ofte blir  stående i gangfeltene når de skal ut på  Vangsveien. Her kan de bli stående lenge  på grunn av den store trafi kken i denne  hovedveien.Busslomme er valgt som holdeplassløsning. Foto: Steinar Semmingsen 2016Frodig gate med trær og stauderPrioriteringene om å lage en «grønn  gate» sto sterkt hele veien. Det bidro til  at Vangsveien framstår som en frodig  gate med allébeplantning og staudebed.  Vegvesenet sto selv for detaljtegninger  for rotvennlig bærelag for trærne. Alternativt  kunne man ha beskrevet formålet  og antall kubikkmeter jord per tre og så  bedt entreprenør om å tegne forslag.  Dette ville krevd at Statens vegvesen  hadde laget en tydelig beskrivelse.Hovedrute for bussVangsveien er hovedinnfartsåren mot  Hamar sentrum, samtidig som det er  hovedrute for fl ere busser. En alternativ  løsning kunne ha vært egne kollektivfelt  (for buss, taxi og el-bil) med sykkelveg  med fortau på innsiden av trerekkene,  dersom det var plass. Det fi nnes også  alternative sykkelruter som kunne gitt en  bedre og tryggere løsning for denne  trafi kantgruppen.Blomstrende kirsebær og et mangfold av prydgrasIngvild Irgens er grøntfaglig rådgiver og  har vurdert vegetasjonen underveis i  prosjektet. Hun forteller at trærne langs  Vangsveien er ulike slag kirsebær som blomstrer på naken kvist om våren, slik  som sargentkirsebær, tokyokirsebær og  kultivaren Prunus ‘Umineko’. - Etter at  noen trær måtte leveres på nytt på grunn  av dårlig rotkvalitet, har treplantingen  blitt riktig så fi n, sier hun.Fotgjengerovergang vinkelrett på kjørebane, noe som er viktig for orienteringsevne og  universell utforming. I ettertid er det blitt gjort tiltak for å øke kontrasten mellom taktil  merking og fortau ved å male med hvitt. Foto: Steinar Semmingsen 2016Staudene ble plantet etter tanken om et  mer og mer urbant inntrykk etter hvert  som man nærmer seg sentrum – Land  møter by. - Det er brukt fl ere ulike slag  prydgras og blomstrende stauder med  blomstring gjennom sommer og høst, slik  som marikåpe, storkenebb, mjødurt,  kattehale og duehode. Hovedinntrykket er  at det blir for mange ulike slag i hvert felt,  så vi kommer til å foreta en opprydding og  forenkling av plantefeltene, sier Irgens,  som legger til at fl ere staudeslag har gått  ut, noe som kan skyldes for stor fuktighet i  perioder, eller at dryppvanningen ved en  forglemmelse ikke ble slått på denne  tørkesommeren. - Men dette er noe vi ser  som fagfolk. Jeg tviler på at det er så  mange andre som legger merke til slikt.Brede, hellelagte fortau rammet inn av frodig beplantning gjør det attraktivt  å bevege seg til fots langs Vangsvegen. Foto: Ingvild Irgens 2017.Det som imidlertid har vært en respons,  er konfl ikten mellom høye stauder og  oversikten for små fotgjengere der skolebarn  krysser veien.En annen utfordring er løvtrær som  fortsatt har så lav krone at de skygger for skiltene  langs veien – visstnok en ganske vanlig  erfaring innen vegvesenets rekker: Er det  skilt eller trær som skal komme først?  Storvokste stauder er dekorative,  men kan være problematiske nær  fotgjengeroverganger.  Foto: Ingvild Irgens 2017.Kart: Arild W. Solerød, Statens vegvesenProsjektfaktaProsjekt:Ombygging av rv. 25 Vangsveien til bygate                                      Lokalisering:Rv. 25 Ringgata – St. Olavsgate, Hamar sentrum i Hedmark fylke                                      Områdetype:ByOmfang:600 meterKostnad:Ca. 55 mill. kronerFerdig bygd:2015Vegeier og driftsansvar:Statens vegvesenLandskapsarkitekt – byggeplan og anleggsfase:Steinar Semmingsen, Statens vegvesenLandskapsarkitekt – staudebeplantning:Rambøll ASVegplanlegger – byggeplan og anleggsfase:Trond ElveosByggeleder – byggeplan og anleggsfase:Tom Erik OlstadGrøntfaglig rådgiver – byggeplan og anleggsfase:Ingvild Irgens|||Bilen står, mens barna – de går!!!!VEIER, PLASSER OG TORGBilen står,mens barna – de går!Mange foreldre velger å kjøre barna til og fra skolen på grunn av farlig skolevei. Dette har negativ  effekt på barnas fysiske aktivitet, samtidig som det fører til mer utslipp av klimagasser. Er det mulig  å skape trygge skoleveier som inviterer og motiverer til å gå og sykle til og fra skolen?           TEKST OG FOTO:NATALIE FAGERGREN,LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBUI en studie som ble gjennomført av forsikringsselskapet If, ble hele  1036 skoleveier i Oslo registrert av foreldre som farlige. Dette er et  tegn på at det fi nnes et stort engasjement i debatten om skoleveier,  men også at vi har et problem som må løses. Farlig bilkjøring,  trafi kkerte veier, ufokuserte bilister, dårlig sikt… ja, det fi nnes  mange årsaker som bidrar til problemet.Bilfri soneEn side som er blitt mer belyst den siste tiden, er at foreldre som  kjører sine barn til og fra skolen, selv bidrar til den utrygge skoleveien.  Dette er funnet i en undersøkelse som If har gjennomført i  samarbeid med Sentio, der 250 rektorer ble intervjuet om skole-veien. I undersøkelsen mente mer enn halvparten av rektorene at  levering og henting er det som utgjør den største risikoen for  barna.«Hjertesone» er et nytt prosjekt som ble startet høsten 2016 av  blant annet Trygg Trafi kk. Hjertesone er en bilfri sone rundt  skolen. Den skal gjøre det tryggere for barna å gå og sykle til og fra skolen. I informasjonsbladet om prosjektet fi nnes det også en  veiledning for hvordan man selv skal gå til verks med å starte  Hjertesone på sin egen skole. Først må man kontakte foreldrenes  arbeidsutvalg (FAU) eller skoleledelsen. Deretter blir området som  skal være bilfritt før, under og etter skoletid, merket. Utenfor den  markerte sonen må man også legge til rette for en på- og avstigningsplass  for barn som må kjøres.Noen utfordringerSpørsmålet er hvordan dette skal fungere i praksis? Hva med dem  som bor i nærheten av skolen og deres behov for å kjøre bil i  skoletiden? Det er kanskje lettere å legge opp til et slikt tiltak for  nye skoler der man kan legge til rette for Hjertesonen i en tidlig  planleggingsfase. For eksisterende skoler kan det også bli problemer  med å sette av tilstrekkelig areal for av- og påstigning utenfor  Hjertesonen, samtidig som man også må passe på at det er en trygg  trasé derfra til skolen.Å få bilene på litt avstand fra skolene har, i tillegg til tryggere  skolevei, fl ere andre positive effekter. For eksempel blir man kvitt  stresset når mange biler skal slippe av eller hente barn på samme  tidspunkt. Det blir også et hyggeligere miljø for skolen, som unngår  både støy og forurensning når trafi kken avgrenses. Kan Hjertesone  være et tiltak som faktisk motiverer barna til å gå og sykle? Finnes  det andre alternativer eller noe som kan komplettere Hjertesonen i  jakten på å fremme trygge skoleveier også utenfor skoleområdet?Registrering og rapportNorge er et dugnadsland. Kanskje dette engasjementet i frivillig  innsats kan hjelpe oss til å fi nne løsninger for trygge skoleveier? Ett  eksempel på en idé som utnytter dugnadsånden, er den GPS-styrte  applikasjonen Trafi kkagenten. Her kan 1.-7.-klassinger i Oslo selv  melde fra om utrygge steder langs egen skolevei. Data som kommer  inn, skal ifølge Bymiljøetaten gi grunnlag for en rapport som  klargjør prioriterte tiltak for trygge skoleveier.Flere løsningerEngasjement i skoleveidebatten fi nnes allerede, men problemet er  der fortsatt. Bilfrie miljøer og barn som selv informerer om vanskeligheter  ved skoleveien, kan på mange måter være et godt bidrag  for å løse problemet. Men det fi nnes nok ikke én enkel løsning for  trygge skoleveier. Hver enkelt skole må selv vurdere hva som  fungerer for dem, for det som fungerer for én skole, behøver ikke  nødvendigvis å være den rette løsningen for alle skoler. Uansett  hvilke tiltak man ender opp med, bør den endelige løsningen gå i  retning av å motivere og engasjere fl est mulig til å gå og sykle til og  fra skolen. Bilen er ikke en bærekraftig løsning for å få barna trygt  til og fra skolen – bilen bør stå, mens barna bør gå.  Kilderwww.if.no\/privat\/forsikring\/bilforsikring\/slowdowngps\/engasjementnyhetsrom.bymiljoetaten.no\/2015\/02\/27\/trafikkagent-2015-oppdrag-skolevei\/www.tryggtrafikk.no\/pressemeldinger\/rektorfrykt-for-trafikkulykker\/www.tryggtrafikk.no\/content\/uploads\/2016\/08\/HiRes_A4_Informasjonsskriv_  om_Hjertesone.pdfPappa og datter på vei til skolen. De er heldige som får avslutte skoleveien i naturskjønne omgivelser ved Teglverksdammen i Oslo.|||Plastring og vegetasjonsetablering under bru!!!VEIER, PLASSER OG TORGPlastring med naturstein og klatrehortensia holder skråningen på plass.Plastring ogvegetasjonsetablering under bruSkråningsarealene under bruer er ofte utsatt for erosjon i overgangen mellom bruareal og  skråningsareal. Det kan se ut som et anleggsområde også etter at prosjektet er ferdigstilt.  I dette prosjektet ønsket vi å fi nne en løsning på problemet. Løsningen ble plastring og  vegetasjonsetablering langs gang- og sykkelvegen under brua.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT KRISTIN MARIE BERG,STATENS VEGVESEN FOTO: OLE BILLING HANSENI forbindelse med utbyggingen av fi re  felts motorveg gjennom Østfold for om  lag 15 år siden ble Patterødkrysset bygd  om. Krysset ligger langs E6 ved Mosseporten  og tar unna mye av gjennomgangstrafi  kken til og fra svenskegrensen  ved Svinesund samt den trafi kkerte  ferjestrekningen Moss-Horten, i tillegg  til mye lokal trafi kk.Den valgte løsningen med plastring  med stor, lokal sprengstein kombinert  med å tilplante hele skråningen med  klatrehortensia stoppet erosjonsproblemene.  Samtidig ble reiseopplevelsen  større for trafi kantene, inkludert ventende  passasjerer på holdeplassen like  ved. Samtlige trafi kantgrupper har glede  av de visuelle kvalitetene i et område som ellers er dominert av betydelig  trafi kk.Plastring med lokal sprengstein under motorvegbru.I utførelsesentreprisen var det beskrevet  heller, men diskusjoner mellom  prosjektleder og landskapsarkitekt  sammen med byggeleder og entreprenør  i byggefasen resulterte i en løsning  med plastring og vegetasjonsdekke.  Statens vegvesen hadde på dette tidspunktet  ingen tidligere erfaringer med  denne løsningen. Det var knyttet usikkerhet  til om klatreplantene ville klare  seg i en så bratt skråning og dekke  tilstrekkelig godt. Det har vist seg at  løsningen står seg svært bra.  ProsjektfaktaLokalisering:Patterødkrysset langs E6 i Moss kommune                                      Omfang:RDetalj i prosjektet E6 Østfold                                      Områdetype:Skråningsareal under motorvegbruFerdig bygd:2003Vegeier og driftsansvar:Statens vegvesenLandskapsarkitekt:Kristin Marie Berg, Statens vegvesenProsjektleder:Trond Berby, Statens vegvesenByggeleder:Karl-Erik Willadsen, Statens vegvesenEntreprenør:Veidekke                                      Klatrehortensia (Hydrangea anomala ssp. petiolaris) i frodig utvikling og ubetydelige innslag av ugras 14 år etter bygging.|||Vakre veger – vegdirektørens pris 2016!!!VEIER, PLASSER OG TORGMange bidragsytere til omgjøringen av Carl Berners plass mottok synlig bevis på den hederlige omtalen til Vakre vegers pris 2016.Vakre veger– vegdirektørens pris 2016Prisen for 2016 gikk til Ifjordfjellet fylkesveg 98 i Finnmark (se park & anlegg 2\/2017).  To prosjekter fi kk hedrende omtale: Riksveg 3 i Østerdalen (se p&a 3\/2017) og Carl  Berners plass i Oslo. Torsdag 22. juni markerte Statens vegvesen tildelingen til Carl  Berners plass med et arrangement i Freiasalen.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENJuryen uttaler: «Juryen fi nner ombyggingen  av Carl Berners plass som et forbildeprosjekt  for en bevisst, ambisiøs byromutforming  tilpasset en ny tid med skjerpede  krav til bymiljø og trafi kkløsninger. Det er  gledelig at ambisjonene for kvalitet blir  videreført i drift og vedlikehold i regi av  Oslo kommune.»Det var taler og innlegg fra vegdirektør  Terje Moe Gustavsen, riksantikvar Jørn  Holme, miljøbyråd Lan Marie Nguyen  Berg, seksjonssjef i vegvesenet Øystein  Tandberg, juryleder Ola Bettum og landskapsarkitekt  Rainer Stange i Dronninga  landskap.Prisen blir delt ut hvert annet år. For  2016 var det mer enn 35 nominerte  prosjekter, og de som pekte seg ut, ble  gjenstand for en grundig vurdering av  juryen, blant annet ved befaring. - Prisen  betyr mye for Statens vegvesen, sa Moe  Gustavsen. - Men også for stedene som mottar prisen. De bruker gjerne tildelingen  i markedsføringen sin. Vi i Vegvesenet  trenger forbilder; noe å hente inspirasjon  fra.Vegdirektøren framholdt at Carl Berners  plass er et framtidsrettet anlegg som passer godt inn i Vegvesenets helhetlige  strategi: - Anlegget reduserer biltrafi kken  (målt til 16.000 færre biler pr. døgn),  bedrer trafi kksituasjonen og bidrar til et  rolig, sindig trafi kkbilde.Talerne påpekte at det 55 x 70 meter  store byrommet Carl Berners plass utgjør,  nå er gitt tilbake til byen. Den rektangulære  rundkjøringen var nokså omdiskutert  da den sto ferdig. Men til tross for fortsatt  betydelig trafi kk av trikker, busser, privatbiler  og nyttekjøretøyer, er det god plass til  fotgjengere, og trafi kken i ov ergangene er  regulert av dem. En uteservering og et  grønnsakutsalg har etablert seg langs de  brede fortauene, noe som ville ha vært  utenkelig før den storstilte ombyggingen.  Carl Berners plass framstår også som et  grønt innslag i byen, for det er gjort plass  til et betydelig antall trær, busker og  stauder i selve trafi kkøya og langs de fem  tilførselsveiene.  Det er fortsatt betydelig trafi kk over Carl Berners plass, men trafi kken skjer nå på fotgjengernes premisser. Ved pristildelingen inspiserte blant andre byråd Lan Marie Nguyen Berg, vegdirektør Terje Moe Gustavsen, riksantikvar Jørn Holme og juryleder Ola Bettum det ombygde veianlegget.||||||Statsråden mottok rapport om økologisk kompensasjon!!!VEIER, PLASSER OG TORGStatsråden mottok rapport omøkologisk kompensasjonRett før sommerferien fi kk samferdselsminister Ketil Solvik  Olsen overlevert en viktig rapport fra Statens vegvesen.  Rapporten handler om hvordan ødelagt, verdifull natur skal erstattes.           TEKST OG FOTO:NATALIE FAGERGREN,LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU          Selve rapporten «Evaluering av pilotprosjekter  innen økologisk kompensasjon  » er fra januar i år. På Statens  vegvesens nettsider kan vi lese at statsråden  med politisk ledelse inviterte  Statens vegvesen for å høre hvordan  man kan kompensere for ødelagt natur.  Fagfolkene Karianne Thøger Haavestad,  Astrid Skrindo og Gyda Grendstad fra  Statens Vegvesen overrakte rapporten.Naturmangfoldloven sier at hvis det  gis dispensasjon til å gjøre inngrep i  verneområder, kan miljømyndighetene  kreve at arealene skal erstattes fysisk.  Ett eksempel er når vi bygger vei gjennom  våtmark eller skog som er naturreservat  eller Ramsarområde med internasjonal  status.Kompensasjon for natur betyr at vi  må lage ny natur, noe som gir en rekke  utfordringer. Det kan også være aktuelt  å verne tilsvarende natur som vi ødelegger,  et annet sted. Og vi vet at ikke all  natur kan kompenseres. Ett slikt eksempel  er gammel skog som det kan ta fl ere  hundre år å få opp igjen.Statens vegvesen har ingen erfaring  med kompensasjon i praksis ennå. Det  er derfor viktig å framskaffe kunnskap.  Vegvesenet har jobbet fram fem pilotprosjekter  siden 2013 på oppdrag fra  Samferdselsdepartementet. Det dreier  seg om vegprosjekter hvor tapte våtmarksområder  og ulike skogstyper blir  berørt og skal kompenseres for.Et konkret eksempel er når ny E6 skal  bygges forbi våtmarksområdet Åkersvika  ved Hamar. Her blir 1200 dekar  berørt. Problemet er at det ikke er et  stort nok areal til at en kan få erstattet  et tilsvarende stort område som blir  ødelagt. Løsningen ble i dette tilfellet å verne tilsvarende type område langs  Nordre Øyeren ved Lillestrøm der de  samme våtmarksfuglene har rasteplass  på sine trekk vår og høst.Statsråd Solvik Olsen reiste til  Nord-Norge i slutten av juni. Han ba  om forslag til steder han kunne besøke  for å lære mer om dette. - Da foreslo vi  at han skulle se nærmere på et prosjekt  der vi utbedrer E8 mellom Riksgrensen  og Skibotn. Prosjektet påvirker et  naturreservat med gammel kalkfuruskog,  sier Thøger Haaverstad til Vegvesenets  nettsider. Kilde:www.vegvesen.noPappa og datter på vei til skolen. De er heldige som får avslutte skoleveien i naturskjønne omgivelser ved Teglverksdammen i Oslo.||||||Ta vare på miljøet og mist ikke magemålet!!!!GRAS I GRØNTANLEGGAdamsrød Ferdigplen bruker en høstemaskin koplet til traktoren, som kan fjernstyres fra maskinen og dermed betjenes av én person.- Ta vare på miljøet ogmist ikke magemålet!De to oppfordringene kommer fra Yngvar Hellum i Adamsrød Ferdigplen AS. Han  viser til endringer han har gjennomført i sitt eget produksjonsopplegg og dagens  markedsforhold i våre naboland, der overproduksjon har ført til lavere priser og dårlig  lønnsomhet i en næring som fortsatt er i god vekst her i landet.         TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSENAdamsrød Ferdigplen holder til nær  Åsgårdstrand i Vestfold. park & anlegg  besøkte bedriften en tidlig morgen på  forsommeren. Da var høstingen av dagens  leveranser allerede godt i gang, for ferdigplen  er ferskvare og bør helst leveres til  kunden samme dag som den er skåret. Det  kan gi noen utfordringer i perioder med  mye nedbør, men maskinene er i dag godt  tilpasset ulike vær- og føreforhold. - Vi  begynner gjerne skjæringen klokken 6 om  morgenen. På jorder nær boligfelt kan det  være en utfordring, for noen naboer reagerer  på støy så tidlig, men stort sett går det  bra, sier plenprodusenten.Ettertraktet leiejord- Gode dyrkingsarealer her i Vestfold er  svært ettertraktet, forteller Hellum. - Vi  konkurrerer blant annet med svært dyktige  grønnsakprodusenter om de beste jordene.Adamsrød Ferdigplen disponerer om  lag 100 dekar på gårdens grunn, men  driver i dag produksjon på 380 dekar, og  noen arealer ligger fl ere kilometer fra  gården. Hellum forteller at god jord til  ferdigplen i størst mulig grad bør være  steinfri, men som de fl este jordbrukere  må han erkjenne: Stein gror! Det vil si at  stadig ny stein kommer til overfl aten ved  jordarbeiding og må fjernes. Hellum  bruker både maskinell steinplukker og en  «steinbegraverfreser» som gjemmer  mindre stein ned under plengras-sjiktet.  En litt siltig leirjord på et godt arrondert  areal med muligheter for vanning er  velegnet for produksjon av ferdigplen.- Vi har en pedagogisk utfordring, for  mange tror at det blir fjernet store  mengder jord når vi skjærer plenen for  leveranse. Det strider mot folks holdning  om å ta vare på matjorda og miljøet. Men  i praksis er det svært små mengder jord  som følger med plenrullene, og vi har  endret litt på rutinene, slik at alt grasklipp  og vrakede plenruller nå blir ført  tilbake til jorda, enten på stedet eller  kompostert sammen med avfall hos en  løkprodusent. Frasorterte plenruller blir  frest opp og pløyd ned om høsten. Tidligere  ble avfallet bare kjørt «på skogen»,  men dette er jo en verdifull ressurs. Nå er  målet at alt organisk materiale skal  tilbake i jorda, understreker Hellum.Vekstskifte er ønskeligEn annen misforståelse er at ferdigplenproduksjon  resulterer i mer komprimert  jord enn andre produksjoner på grunn av  mye kjøring på arealene. - Jeg mener at  også dette er en feilaktig oppfatning, i og  med at de maskinen vi bruker i dag har  lite marktrykk. Men når jorda blir brukt  fl ere ganger til ferdigplenproduksjon,  opplever vi litt seinere spiring, noe som  kan være resultat av komprimering.  Dersom vi hadde hatt mer jord til disposisjon,  ville vekstskifte med kulturer som  korn, oljevekster, erter eller bondebønner  vært svært gunstig. Med 500 dekar til  disposisjon hadde en ideell løsning vært å  bruke 200 dekar til ferdigplen, og andre  kulturer på resten. Her i Vestfold skulle vi  dessuten gjerne hatt vintre med skikkelig  tele igjen, for frost i pløyd jord gir bedre  jordstruktur. Men dette gjelder jo for alle  som driver med åkerkulturer.- Norske ferdigplenprodusenter er både kollegaer og konkurrenter, sier Yngvar Hellum. - Hovedutfordringen framover er at vi ikke mister magemålet, slik at det fortsatt skal være brukbar lønnsomhet i denne produksjonen.AKTIV LÆRING OMFATTER  HELE KROPPEN  OG ALLE SANSER.                                                                                    HELLE NEBELONG                       Grasklipp blir samlet opp i store hauger og enten kompostert eller spredd ut over jordet og pløyd ned om høsten.Grei produksjonsteknikkAdamsrød Ferdigplen satser på en frøblanding  som blir kalt «VillaSport» – en god bruksplen som i utgangspunktet består av halvparten hver  av engrapp og rødsvingel. Hellum forteller at han fra neste år  vil prøve med 10-15 prosent fi nbladet raigras i frøblandingen.  Raigras spirer raskt og etablerer seg hurtig.- Etter såpass mange år er produksjonsteknikken nå vel  etablert, mener Hellum. - Vi klipper hver annen dag med  klippehøyde 25 millimeter og har gått ned fra 40 millimeter. I  perioder med fare for tørkestress slutter vi å klippe, slik at vi  skal unngå tørkeskader. Når graset er i god vekst, kan det bli så  mye avklipp at det må fjernes med en oppsamler.I løpet av vekstsesongen gjødsler Hellum fem ganger med om lag  fi re ukers mellomrom. Han bruker en allsidig sammensatt gjødsel  og en mengde som tilsvarer tre kilo nitrogen pr. dekar hver gang.  - Vi sprøyter ikke mot skadegjørere og sopp. Den lave klippehøyden  virker forebyggende mot soppsmitte. Vi sprøyter imidlertid mot  tofrøbladet ugras og bruker dessuten Hussar OD, et middel som  skal ha effekt mot tunrapp. (En svært vanlig, kortlevd og problematisk  grasart i plenkulturen. Red. anm.). Men jeg synes ikke slik  behandling fungerer like godt hver gang, og i Danmark er det ikke  tillatt å bruke dette middelet i ferdigplenproduksjon.Enkle maskinerNorske ferdigplenprodusenter bruker ulike løsninger når det  gjelder mekanisering. Adamsrød Ferdigplen har satset på lett og  enkelt utstyr som er greit å reparere og vedlikeholde. - Vi har  ukrainske ansatte som har vært med oss i mer enn ti år. De  kjenner utstyret og hele produksjonen svært godt. Sammen fi kser vi alle reparasjoner og har svært lite nede-tid. De viktigste  reservedelene har vi alltid tilgjengelig, understeker Hellum.Høstemaskinen er koplet til traktoren, og traktoren kan  styres fra maskinen, slik at det er tilstrekkelig med én person  for å høste plenrullene. Føreren handterer hver rull, legger dem  på pall og gjennomfører kvalitetskontroll.Adamsrød Ferdigplen har satset på en maskin som skjærer 40  cm brede plenruller. Plenprodusenten mener at denne maskinen  skjærer tynnere og lettere ruller. Det vil si at det følger med  mindre matjord i rullen enn når det blir brukt maskiner som  skjærer 60 cm brede ruller.Vis magemålPå grunn av restriksjoner mot innførsel av potensielle skadegjørere,  først og fremst potetcystenematoder, er det svært begrenset import  av ferdigplen, og da gjerne til rehabilitering av idrettsanlegg.- Markedet for ferdigplen til privathagene er stabilt, mens  omsetningen til anleggsgartnere varierer fra år til år, sier Hellum.  - Det avhenger jo av hvilke og hvor store anlegg de får i oppdrag å  utføre. Jeg legger opp til en produksjon basert på tidligere års  erfaringer og salg. Vi må prøve å lese markedet og passe oss slik at  vi ikke kommer i samme situasjon som ferdigplenprodusentene i  våre naboland. Der er det til tider stor overproduksjon med betydelig  prispress som resultat. Jeg mener at den enkelte produsent må  vise magemål, slik at vi kan fortsette å ha lønnsomhet i den norske  ferdigplenproduksjonen. Da blir det mulig fortsatt å produsere  førsteklasses kvalitet – til glede for alle i årene som kommer.  På dette arealet blir det dyrket 60 dekar med ferdigplen. Hos Adamsrød  Ferdigplen regner de med et gjennomsnittlig svinn på 7-8 prosent.Adamsrød Ferdigplen ASBeliggenhet:Adamsrød gård nær Åsgårdstrand i VestfoldEtablert:i 2006Styreleder:Yngvar Werner HellumDaglig leder:Marit AdamsrødAntall ansatte:3 årsverkSesong:April til oktoberHovedproduksjon:Ferdigplen til privatmarkedet og anleggsgartnereViktigste nedslagsfelt:Vestfold|||Utprøving av prydgras: Hakonechloa macra – hakonegras!!!STAUDERHakonechloa macrai de omfattende staudeplantingene i The Battery, en park på sørspissen av Manhattan, New York designet av Piet Oudolf. Bildet er tatt i begynnelsen av oktober.Utprøving av prydgras:Hakonechloa macra – hakonegrasHakonechloa macraer et vakkert grasslag som fi nnes viltvoksende i fjellområder i  Japan. Arten og to kultivarer med variegerte blader var med i en utprøving av  prydgras på Ås i perioden 2009 til 2015. Resultatene varierte,  men plantene utviklet seg best i skygge.         TEKST OG FOTO: EVA VIKE,INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBUHakonegras-slekta hører til grasfamilien  og er monotypisk – det vil si at det bare  fi nnes én art i slekta. Arten vokser i  fuktige, steinete fjellområder på øya  Honshu i Japan, blant annet i området  nær Hakone-fjellet, som har gitt den  navn (Darke 2007). Plantene brer seg  sakte med korte utløpere og danner tuer  som kan bli tette med tiden. Bladverket  er grønt og stråene elegant overhengende.  Utseendet kan minne noe om  bambus. Det vakre og myke bladverket  beveger seg med vinden og gir plantene  stor prydverdi. Flere japanske kultivarer,  mange med variegerte blader, er tilgjengelig  på markedet. Blomstene er nokså  anonyme. De sitter i spinkle topper som  utvikler seg fra de øverste nodiene.Arten og de to kultivarene ‘Albostriata’  og ‘Aureola’ ble testet i utprøvingen. De  ble prøvd i to gjentak i full sol og i ett  gjentak i skygge. Etableringen første  vekstsesong var relativt dårlig hos alle,  spesielt ved etablering i full sol. I utgangspunktet noe svake planter og  tørkeperioder den første vekstsesongen  bidro til et svakt resultatet i starten av  prøveperioden. Gjennomsnittlig helhetskarakter  for de tre første årene var  dårligere enn akseptabel (Vike og Andersson  2013). Ved dyrking i full sol gikk  enkeltplanter ut allerede den første  vekstsesongen. Andre enkelteksemplarer  tok seg opp, spesielt i den regnfulle  sommeren 2011. Målene som er oppgitt i  Tabell 1 i full sol, gjelder de beste individene.  Utover i prøveperioden utviklet  plantene seg mye bedre i gjentaket som  var plantet i skygge. Her vokste plantene  etter hvert sammen og dannet et bra  markdekke. Det var heller ingen utgang.  Hakonegraset har overlevd fl ere virkelig  tøffe vintre i prøveperioden. Både art og  kultivarer må derfor regnes som herdige.  Grasveksten kom i gang i første del av  mai for alle de tre slaga, noe seinere i  skygge. Blomstringen startet i siste del av  august. Alle de tre hakonegras-slaga var  friske gjennom hele prøveperioden og  dekorative helt fram til første snøfall.Hakonechloa macraog H. macra’Aureola’ i Wisley Garden i England. Plantene  gir fi ne kontraster i et dekke av Ophiopogon planiscapus‘Nigrescens’.Hakonechloa macrahar nokså unnselige blomster seinsommer og høst.Hakonechloa macra– hakonegras  Arten har vanlige, grønne blader. I  skyggen vokste plantene sammen, og  høyden var ca. 50 cm. Plantene var  frodige, dekket godt, og arten oppnådde  etter hvert svært gode helhetskarakterer  (Tabell 1). Ved dyrking i full sol gikk mer  enn 50 prosent av planene ut, og helhetskarakteren  ble dårlig. Mens plantene  utviklet rødlige høstfarger i full sol,  forble de grønne om høsten i skygge.H. macra‘Albostriata’ – hakonegras ‘Albostriata’Denne japanske kultivaren har også vært  markedsført som H. macra‘Albovariegata’.  Den ligner arten, men har grønn- og  hvitstripete blader. Ifølge Darke (2007) er  det fl ere ulike hvitstripete kloner av  japansk opprinnelse i salg under disse  navnene. Klonene kan variere en del i  vitalitet og fargetegninger. Det hevdes  også at kultivaren skal være noe mer  tolerant for varme, solrike voksesteder  enn mange andre kultivarer (Darke 2007),  noe som delvis ble bekreftet i utprøvingen.  Utviklingen i full sol var dårligere  enn akseptabel, men bedre enn hos de to  andre slaga av hakonegras. Bare 20 prosent  av plantene gikk ut, og det var stor  variasjon i helhetsinntrykk mellom individer.  I skygge ble kultivaren omtrent like  høy som arten, dekket bra og oppnådde  svært god helhetskarakter. Bladtegningene  ble imidlertid noe svakere i skygge enn   ved dyrking i sol, men de var fortsatt  framtredende. Også denne fi kk rødlige  høstfarger i sol.H. macra‘Aureola’ – hakonegras ‘Aureola’Denne kultivaren, som også har vært  markedsført under navnet H. macra  ‘Albo-aurea’, var det første hakonegraset  som ble introdusert til Vesten. Det  spesielle med kultivaren er bladverket,  som er gul- og grønnstripete. Den regnes  som mindre robust enn arten. Bladtegningene  og fargen hos ‘Aureola’ skal  variere betydelig med forholdene på  voksestedet og med klima (Darke 2007).I utprøvingen utviklet kultivaren seg  svært dårlig ved dyrking i full sol. Mer enn  50 prosent av plantene gikk ut. I skygge  ble den frodig, dekket godt og ble høyest  av de tre prøvde hakonegras-slaga. Her  oppnådde den også en svært god helhetsvurdering.  I full sol var stripene på bladverket  mer kremhvite enn gule. Bladtegningene  ble imidlertid svært utydelige i  skygge, og plantene framsto stort sett som  grønnere. At kultivaren var så lite stabil, er  negativt, men dette ble ikke vektlagt i  helhetskarakteren (Tabell 1). Den fi kk  rødlige høstfarger ved dyrking i sol.Hakonechloa macra‘Albostriata’ utviklet seg fi nt når den ble dyrket i skygge i prøvedyrkingsfeltet.Gulbladet kultivar av Hakonechloa macrai mai i en vakker samplanting med blant annet Helleborus-kultivarer i Le Jardin du Vasterival i Normandie, Frankrike.Bruksområde og krav til voksestedHakonegras trives best i et relativt kjølig  og fuktig miljø som likner deres naturlige  voksested. I kjølig og fuktig klima kan  arten dyrkes både i sol og skygge. I et  varmere og tørrere område, som på  Østlandet, er erfaringen vår at plantene  bør få en vokseplass i halvskygge eller  skygge.Arten krever humusrik, fuktig, men  veldrenert jord.I Japan har hakonegras historisk sett ofte  vært dyrket i potter og gjerne stilt ut i  sammenheng med bonsai. Også hos oss  kan vi bruke den i potter, men plantene må  settes frostfritt om vinteren. Hakonegras er  aktuell i rabatter og som markdekker. Den  må i tilfelle plantes relativt tett fordi den  sprer seg langsomt, og det tar tid før den  dekker. Arten vil fungere fi nt i woodlandplantinger  og under busker og trær. Bladtegningene  gir fi ne fargekontraster.Plantene lever lenge og er lite skjøtselskrevende.  De blir klipt ned tidlig om  våren. Dersom plantene skal plantes om, anbefales omplanting om våren. Det grunne rotsystemet kan  være utsatt for frostskader ved omplanting om høsten.Spredningsfaren anser jeg som svært liten. Frøet spirte ikke i  spiretestene vi gjennomførte i tre år, hverken inne i veksthus  eller ute under naturlige forhold, og selvsåing i feltet ble ikke  observert. Plantene sprer seg svært sakte med korte utløpere,  og slett ikke på noen aggressiv måte. Tabell 1.Totalhøyde (cm), høyde på bladtue (cm), bredde ved basis av tua (cm) og helhet (skala 0-9, der 0 = død plante og 9 = svært god plante)  hos arten og to kultivarer av Hakonechloa macra (hakonegras) etter sju års prøvedyrking i sol og i skygge ved NMBU i Ås.Art\/kultivarLysforholdHøydeHøyde tueBreddeHelhetHakonechloa macrasol3535271,5H. macraskygge5050Sammenvokst9H. macra ’Aureola’sol2525251H. macra ’Aureola’skygge8585Sammenvokst9H. macra ’Albostriata’sol3735353H. macra ’Albostriata’skygge4545Sammenvokst9KilderDarke, R. 2007. The encyclopedia of grasses for livable landscapes.  Timber Press, Portland, Oregon, USA. 487 s.Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter – utvalgsarbeid  for norske grøntanlegg. Sluttrapport III. Registreringer av stauder  i anlegg og forsøksfelt. Institutt for plante- og miljøvitenskap,  UMB. 80 s.www.missouribotanicalgarden.org\/PlantFinder\/|||JORD!!!JORDUnormal vekstform og klorotiske busker. Hva kan dette skyldes? Forklaringen kommer mot slutten av artikkelen. Foto: Trond Knapp HaraldsenMangelsymptomer – hvordan kan de se ut?Plantene har ulike transportmekanismer for forskjellige næringsstoffer.  Symptomer på mangel vil derfor vises ulikt fra stoff til stoff.  Noen symptomer er selektive og svært karakteristiske, men  ofte er det et samspill mellom næringsstoffene som gjør det vanskelig  å sette en diagnose bare ved å se på visuelle symptomer.           TEKST: TORE KROGSTAD1OG TROND KNAPP HARALDSEN21 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Ås2 Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, ÅsNæringsmangel kan påvises på fl ere  måter. Én måte er å analysere jorda eller  vekstmediet, slik vi har omtalt i tidligere  artikler i denne serien. En annen måte er  å se etter symptomer på plantene. Om  man kombinerer dette med å ta planteanalyser  fra områder hvor mangel viser  seg, kan man ofte sette en god diagnose  på hva som mangler av næringsstoffer.  Ulike planter viser varierende symptomer,  og forskjellige næringsstoffer gir  også ulike symptomer på plantene. Det  kreves erfaring for sikkert å kunne stille  en diagnose på grunnlag av visuelle  symptomer. Enkelte symptomer er  imidlertid svært karakteristiske og lette å  kjenne igjen.For bedre å forstå hvor ulike symptomer  opptrer på plantene og hva man skal  se etter, er det nyttig å vite litt om hvordan  næringsstoffene blir tatt opp og  transporteres i plantene. Vi vil derfor ta  for oss de viktigste næringsstoffene og gi  noen eksempler på hvordan ulike symptomer  kan se ut. Dette er mest studert i  jordbruksvekster, men symptomene er  tilsvarende på planter som brukes i  grøntanlegg. En utfyllende oversikt over  mangelsymptomer fi nnes i Aasen  (1997).NitrogenNitrogen blir tatt opp gjennom røttene som  ammonium og nitrat. Ammonium blir  raskt omdannet til nitrat, som transporteres  til bladene. For at nitrat skal kunne  benyttes i plantenes stoffskifte, må det  omdannes til ammoniakk. Deretter blir det  bygd inn i organiske forbindelser. Når det  blir mangel på nitrogen, brytes proteinet i  eldre blader ned til aminosyrer og transporteres  til yngre blader og plantedeler som er  i vekst, for å forsyne disse med nitrogen.  Dette fører til at klorofyllinnholdet i eldre  blader minker og bladene gulner. Bleiking  og gulning av eldre blader er klare symptomer  på for liten nitrogentilførsel.Også mangel på kalsium, jern og svovel  gir gule og bleike blader. Men symptomer  på slik mangel kommer først på de  yngste bladene.FosforPlantene har et aktivt opptak av fosfor, og  konsentrasjonen inne i cellene og i led- ningsvevet kan være opptil tusen ganger  høyere enn i jordvæska. Fosfor tas opp som  fosfationer, i hovedsak i uorganisk form, og  blir lett transportert i plantene. Det blir  også lett omfordelt mellom ulike plantedeler.  Unge blader får fosfor både fra rota  og fra eldre blader. Mangel på fosfor fører  til nedsatt vekst. Danningen av protein  reduseres, mens sukkerinnholdet i bladene  øker, noe som fremmer danningen av det rød-blå fargestoffet antocyan. Antocyanfarge  er et svært typisk symptom på fosformangel.  Planter med fosformangel får derfor  ofte en rød-blå farge, særlig på eldre blader  og nedre del av stengelen. Plantene ellers  har ofte mørkegrønn eller blågrønn farge.  Fordi fosfor transporteres lett i planten,  opptrer typiske mangelsymptomer først på  de eldste bladene.KaliumPlantene har et aktivt opptak av kaliumioner  (K+), og det skjer raskt. Det meste av kaliumet  tas opp i den vegetative vekstfasen. Det  er lett mobilt i plantene og blir ofte omplassert  fra eldre til yngre blader. Spesielt grasplanter  har et svært sterkt opptak av kalium  (luksusopptak), noe som kan føre til hemmet  opptak av stoffer som kalsium og magnesium,  og dermed fremme mangel av disse.Kaliummangel fører først til redusert  vekst, et symptom som gjelder mangel på  mange næringsstoffer. Etter hvert opptrer  mer spesifi kke symptomer, som klorose og  visning av bladspisser og bladrender. Sterk  kaliummangel forstyrrer proteinstoffskiftet  hos plantene og fører til danning av giftige  aminer som agmatin og putrescin. Opphoping  av disse er årsaken til nekrotiske  fl ekker i bladkanten på eldre blader. Hos  gran fører kaliummangel til gulfarging av  hele nålen. Siste nåleårgang vil være grønn  fordi kalium er svært mobilt i treet. På  grunn av lett bevegelighet i plantene  opptrer mangelsymptomene generelt først  på de eldste bladene.Mangel på kalium fører til slappe planter,  saftspenningen avtar og evnen til å tåle  tørke svekkes. Plantene blir også mer utsatt  for frostskade.MagnesiumMagnesium tas opp som Mg2+. Dersom  konsentrasjonen av næringsstoffer som  kalium, kalsium og ammonium er høy i  jordvæska, kan det lett føre til hemmet  opptak av magnesium. Stoffet er lett  bevegelig i planten og transporteres enkelt fra eldre til yngre blader.Den viktigste oppgaven til magnesium i  grønne planter er som sentralatom i  klorofyllmolekylet. Innholdet er derfor  viktig for fotosyntesen. Det første synlige  tegnet på magnesiummangel er dermed  bleking og gulning av bladvevet på grunn  av nedbryting av klorofyllet. Det dannes  karakteristiske sjatteringer mellom bladnervene.  De utvikler seg etter hvert til  klorotiske fl ekker. På grunn av lett mobilitet  i plantene kommer mangelsymptomene  først på de eldste bladene.I kløver skiller symptomene seg fra kaliummangel  ved at klorosen utvikler seg rundt  bladnervene. Etter hvert opptrer også nekrose  i bladkantene.Magnesiummangel i gras opptrer som  svært karakteristiske, klorotiske småfl ekker,  ofte i sikksakkformet mønster på tvers  av bladene, også kalt tigerstriper.KopperKopper tas opp aktivt som Cu2+ og synes i  liten grad å være påvirket av andre næringsstoffer.  Dette stoffet er ikke lett bevegelig i  planten, og transporten fra eldre til yngre  plantedeler går langsomt. Mangel vil derfor  først vise seg på de yngste bladene. Den vises  oftest som klorose på unge blader og fører til  forstyrrelser i den anatomiske oppbyggingen  av planten. Dette resulterer i hemmet transport  av vann og næringsstoffer, og både  stengel og blader får et slapt utseende.  Koppermangel kan ofte ligne på tørkeskade. I  gras opptrer gulning langs bladkanten på øvre  del av bladene, bladene ruller seg sammen på  langs til en gulhvit tråd som etter hvert  knekker og henger slapt ned fra den grønne  delen av bladet.JernJern blir aktivt tatt opp som Fe2+ eller  bundet til organiske molekyler. Det blir  sterkt bundet i plantene og kan vanskelig  omfordeles mellom eldre og yngre blader.  Unge plantedeler er derfor avhengig av  stadig tilførsel fra røttene. På grunn av  liten mobilitet vil mangel på jern først  opptre på unge blader. Ved mangel blir  bladplaten klorotisk, mens bladnervene  ofte holder seg grønne og sees som grønne  striper mot den gulgrønne til gule bladplaten.  Ved sterk mangel vil også bladnervene  bli klorotiske. SinkSink blir tatt opp aktivt som Zn2+. Høye  konsentrasjoner av næringsstoffer som  kalsium, magnesium, kopper og fosfor i  jorda rundt røttene hemmer opptaket av  sink. I plantene blir sink transportert svært sakte, og en omfordeling fra eldre til  yngre blader går seint.Mangel på sink fører ofte til klorose  med blek til hvit farge i bladvevet mellom  nervene, små og stive blader samt hemmet  strekningsvekst i stengler og skudd.  Flekkene kan gå tvers over hele bladet og  være gjennomsiktige som smørpapir. Det  er kombinasjonen av klorose og unormalt  korte årsskudd som gjør at man kan få  mistanke om sinkmangel i lignosefelt.ManganMangan tas opp aktivt som Mn2+. Også for  mangan kan høye konsentrasjoner av andre  stoffer, spesielt magnesium, hemme opptaket.  Når tilførselen av mangan er god, blir  det lett transportert til alle organer i aktiv  vekst i plantene. Dersom tilgangen er dårlig,  går transporten i plantene svært seint.Mangel på mangan gir helt spesielle og  lett gjenkjennelige fl ekker på bladene.  Mangan er blant annet viktig for å opprettholde  strukturen i kloroplastene. Det er her  fotosyntesen skjer, og disse små, grønne  organene i plantecellene er svært følsomme  for manganmangel. Nedbrytingen av  kloroplastene på grunn av mangel på mangan viser seg som klorotiske fl ekker på  bladene, ofte fordelt som brune til hvite  fl ekker langs med og mellom bladnervene.  Symptomene kan ligne på magnesium- og  jernmangel, men til forskjell fra magnesiummangel,  som oftest viser seg på de eldste  bladene først, og jernmangel, som vises på  de yngste bladene, kommer manganmangel  først til syne på de mellomliggende bladene.SvovelMangel på svovel har vist seg i fl ere  grøntanlegg de seinere år. Slik mangel ble  omtalt i forrige utgave av park & anlegg  (Haraldsen og Krogstad 2017) og blir ikke  tatt med i denne artikkelen.Forgiftning eller mangel?Når det er brukt store mengder avløpsslam  eller kompost med tungmetallinnhold  i kvalitetsklasse III i jordblandinger,  kan det oppstå mange forskjellige komplikasjoner.  Gjeldende regelverk angir at  maksimalt tillatt mengde er 30 volumprosent  av slikt materiale i jordblandinger,  men våre undersøkelser tyder på at det i  fl ere tilfeller er brukt langt større mengder  enn tillatt. Da kan resultatet bli som  vist på plantefeltet i bildet på side 42, med  klorotiske planter og unormal vekstform. I  slike tilfeller er det ganske åpenbare symptomer  på at det er noe alvorlig galt, men  det kreves en kombinasjon av visuelle  symptomer, jord- og planteanalyser for å  avdekke årsakene.I tilfellet vist på bildet førte forhøyede  konsentrasjoner av fosfor, kalium, kobber og  sink i tilført anleggsjord til en rekke biologiske  og kjemiske reaksjoner. Kobberforgiftningen  i jordsmonnet påvirket rotveksten og forårsaket forstyrrelser i opptaket av andre  næringsstoffer. Der plantene hadde gått helt  ut, hadde røttene i liten grad vokst ut av  rotklumpen. Bladanalyser viste mangel på  fl ere næringsstoffer. Nivåene for kalsium,  svovel, magnesium, bor og sink var klart i  området for mangel, mens konsentrasjonene  av mangan og kobber var i grenseområdet  for mangel.Mangel på kalsium og magnesium var  forenlig med de svært høye nivåene av  løselig kalium i jorda og tilsvarende høy  konsentrasjon i blader. Svovelmangelen var  trolig et resultat av at høye kobber- og  sinkkonsentrasjoner påvirket mikrobiologiske  prosesser i jorda. Dermed ble mineraliseringen  av nitrogen og svovel hemmet. Med  de høye nivåene for kobber og sink i jorda  var det forventet at planteanalysene skulle  indikere forgiftning av disse stoffene. Når  det i stedet ble funnet mangel, er den mest  sannsynlige forklaring svært høyt nivå av  løselig fosfor i kombinasjon med høy pH.  Dette eksemplet viser hvor komplisert det  kan være å forstå årsakene til misvekst, spesielt  når mange faktorer virker samtidig ReferanserAasen, I. 1997. Mangelsjukdomar  og andre ernæringsforstyrringar hos  kulturplanter. 2. utg. Landbruksforlaget.  95 s. + 16 sider illustrasjoner.ISBN 82-529-2258-9  Haraldsen, T.; Krogstad, T. 2017.Svovel – det glemte makronæringsstoff.park & anlegg 16(5): 44-47           Aasen, I. 1997. Mangelsjukdomar og andre  ernæringsforstyrringar hos kulturplanter. Landbruksforlaget. 96 s.Krogstad, T.; Haraldsen, T.K. 2017.Mikronæringsstoffer – nødvendige, men i  små mengder. park & anlegg 16(5):44-48  Standard Norge 2003. Dyrkingsmedier,  jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler.Varedeklarasjon, pakking og merking. Norsk  Standard NS 2890, 2. utg. juni 2003.          Plen med nitrogenmangel og stor andel eldre, visne blader. På de grønne områdene er det lagt på næringsrik kompostjord. Foto: Trond Knapp HaraldsenFosformangel i bygg og tomat. Rød-blå farge  på eldre blader, nedsatt vekst og sterk blågrønn  farge, spesielt på tomatplanten, er tydelige  mangelsymptomer. Foto: Tore KrogstadKaliummangel hos hvitkløver med nekrotiske  fl ekker litt innenfor bladranden. Foto: Tore KrogstadMagnesiummangel i hvitkløver. Arkivfoto: Ivar AasenKlorotiske områder mellom blodnervene  indikerer magnesiummangel. I dette tilfellet ble  magnesiummangelen bekreftet av bladanalyser.  Foto: Trond Knapp HaraldsenSterk koppermangel i havre.  Arkivfoto: Sverre IngebrigtsenSvært typiske symptomer på jernmangel i gras. Foto: Tore KrogstadSinkmangel i havre. Arkivfoto: Ivar AasenManganmangel på gras og blad av kløver. Arkivfoto: Ivar Aasen||||||Ny sopp er funnen på sargenteple!!!PLANTEHELSEFigur 1.Daude kvistar (venstre) og kreftsår (litt nedsokne parti med råte under) kring fruktsporar på Malus toringovar. sargentii fk Ås etter angrep av soppen Phacidiopycnis washingtonensis.Foto: Venche TalgøNy sopper funnen på sargentepleSoppen Phacidiopycnis washingtonensiser nyleg funnen på planter av  sargenteple på Austlandet. Soppen kan gi visne blomar, bladfl ekkar, kreftsår  på skot og lagerråte på eple i grøntanlegg og i fruktdyrkinga.         TEKST: VENCHE TALGØ, ARNE STENSVAND, MAY BENTE BRURBERGOG JORUNN BØRVE,NIBIOSargenteple (Malus toringo var.  sargentii)er ei populær grøntanleggsplante  som er mykje brukt i hekkar  eller som solitære buskar i hagar og  andre grøntanlegg.Vertplanter og symptomTidlegare i år vart Phacidopycnis  washingtonensisfunnen på ein  planteprøve av sargenteple frøkjelde  Ås som kom inn til Planteklinikken  ved NIBIO frå ein planteskule på  Austlandet. Alle dei 21 plantene som  stod att i planteskulen hadde kreftsår  og daude skot og kvistar (Fig. 1).  Infeksjonen såg ut til å ha gått via  blomane. Dei gamle fruktstilkane  hang enno på, og det var små kreftsår  i veden ved basis av fruktsporane  stilkane var festa til. Under barken  var det eit skarpt skilje mellom levande  og daudt vev, i motsetnad til slik  det vert ved angrep av bakteriar. Då  er det meir flytande overgangar.  Soppen P. washingtonensis(Fig. 2)  vart isolert frå overgangar mellom  sjukt og friskt vev i kreftsår, men også frå skadde fruktstilkar\/frukter og  bladflekkar (Fig. 3). Soppen vart  identifisert til art ved hjelp av  DNA-analyse.Vanleg?Etter det første funnet undersøkte vi  også for symptom på sargenteple i  fleire hagar og andre grøntanlegg i Ås  for å finna ut om soppen er vanleg på  dette planteslaget. Det vart ikkje  observert tydelege kreftsår, men  bladflekkar førekom (Fig. 4), spesielt  der buskane stod skuggefullt. Isolering  på kunstig vekstmedium (agar)  frå slike bladflekkar førte til vekst av  P. washingtonensis.Funn på eplefruktFrå USA er det rapportert at denne  soppen kan gi kreftsår på  pollensorten Malus sylvestris‘Manchurian’ (Xiao et al. 2009).  Soppen er funnen på lagra eple i USA  (Xiao et al. 2005, Kim & Xiao 2006),  Tyskland (Weber 2011), Danmark  (Maxin & Weber 2011) og Chile (Diaz  et al. 2016). I Tyskland vart soppen  funnen i store mengder på frukt av  pollensorten Malus × zumi‘Golden  Hornet’. Dei undersøkte også  fruktmumiar av prydeplesortane  Malus × zumi‘Professor Sprenger’ og  Malus‘Everest’ i Tyskland utan å  finna soppen (Weber 2011).Figur 2.Vekst av  soppen Phacidiopycnis  washingtonensispå  agar. Veksten stammar  frå vevsbitar som vart  skorne ut i overgangen  mellom sjukt og friskt vev  i kreftsår på Malus toringovar. sargentiifk Ås.  Foto: Venche TalgøFigur 3.Soppen Phacidiopycnis washingtonensisvart isolert frå skadde frukter\/fruktstilkar  (øvre rad) og bladfl ekkar (nedste rad) av sargenteple (Malus toringo var. sargentii fk Ås) frå ein  planteskule i juli 2017. Foto: Venche TalgøFunn på furuFrå prøvar av furu (Pinus sylvestris)  (Fig. 5) har vi isolert ein sopp som er  nærast identisk (99,4 %) med P.  washingtonensis frå sargenteple, så  lik at han må reknast som same art. I  ein database over isolat som er lagra  ved CBS i Nederland (http:\/\/www.  westerdijkinstitute.nl\/Collections\/Biolomics.aspx?Table=CBS%20strain%20database), finns det også  opplysingar om norske isolat av  soppen frå furu, gran (Picea abies)og  douglas (Pseudotsuga menziesii)som  vart samla inn for nærare 70 år sidan  av H. Robak og F. Roll-Hansen. Nyleg  vart soppen også identifisert frå  barkbille (Waalberg 2015).BiologiPå infi serte plantedelar dannar soppen  sporehus med ukjønna sporar (konidiar).  Konidiane spreier seg med vassprut innan  same busken\/treet eller til naboplanter.  Dersom det er tilstrekkeleg med fukt dei  næraste timane etter at sporane har landa  på nytt vev, vil dei kunna spira og infi sera.TiltakDei som driv den aktuelle planteskulen  der P. washingtonensisvart  funnen, hadde avgjort at dei  resterande plantene av sargenteple  skulle destruerast, noko som er  viktig for å hindra unødig spreiing  av soppen.Sidan P. washingtonensis kan gi  kreftsår og lagerråte på frukt av eple  («rubbery rot» eller «speck rot» på  engelsk), er det viktig å finna ut kor  aggressiv han er. Det er difor sett i  gong smitteforsøk ved NIBIO i Ullensvang  med eit isolat av soppen frå eit  kreftsår på sargenteple. I tillegg til M. toringo var. sargentiiog eplesorten  ‘Aroma’, vart små tre av prydepla  Malus‘Dolgo’, ‘Professor Sprenger’ og  Malus × robusta‘Red Sentinel’ smitta.  Resultata vil føreliggja seinare i år.  Kor vidt isolat av soppen frå furu kan  infisera eple er enno ikkje undersøkt.Figur 4.Bladfl ekkar på sargenteple (Malus  toringovar. sargentii) i parken ved Norges miljøog  biovitenskapelige universitet i Ås. Isolering  på agar førte til vekst av soppen Phacidiopycnis  washingtonensis. Foto: Venche Talgø           Figur 5.Mellom anna frå denne furua (Pinus sylvestris) med daude skot vart soppen Phacidiopycnis washingtonensisisolert. Ved DNA-analyse av isolatet  synte det seg å vera svært likt eit isolat av soppen frå sargenteple (Malus toringovar. sargentii fk Ås). Nyrud, Finnmark, 2016. Foto: Venche TalgøSidan ulike sortar av prydeple vert  brukt som pollensortar i frukthagar,  er det for tida også fokus på å sjå etter  denne soppen i fruktdistrikta våre.I USA vert P. washingtonensisknytt  til pollentre (crabapple disease  complex) (Amiri & Ali 2016), og det  vert tilrådd å skjera attende pollentrea  for å halda veden ung og frisk og  fjerna fruktmumiar (Xiao & Kim  2017). Frå USA vert det også tilrådd å  unngå vatning med spreiarar, fordi  det kan skapa gunstig mikroklima for  soppen. I tillegg tilrår dei bruk av  soppmiddel både før og etter hausting  (Xiao & Jones 2017).  LitteraturAmiri, A.; Ali, E.M. 2016. Prevalence of storage decays of apple: Lessons from the 2016  survey. http:\/\/treefruit.wsu.edu\/news\/prevalence-of-storage-decays-of-apple-lessons-fromthe-  2016-statewide-survey\/Diaz, G.A.; Zoffoli, J.P.; Lolas, M.; Blanco, A.; Latorre, B.A.; Ferrada, E.E.; Elfar, K.;  Naranjo, P. 2016. Occurrence of Phacidiopycnis wahingtonensiscausing speck rot on  stored Pink Lady apple fruit in Chile. Plant Disease 100:211.Kim, Y.K.; Xiao, C.L. 2006. A postharvest fruit rot in apple caused by Phacidiopycnis  washingtonensis. Plant Disease 90:1376-1381.Maxin, P.; Weber, R.W.S. 2011. Control of Phacidiopycnis washingtonensisstorage rot of  apples by hot-water treatments without the ethylene inhibitor 1-MCP. Journal of Plant  Diseases and Protection 118(6):222–224.Waalberg, M.E. 2015. Fungi associated with three common bark beetle species in  Norwegian Scots pine forest. Masteroppgåve ved Norges miljø- og biovitenskapelige  universitet. 40 s.Weber, R.W.S. 2011. Phacidiopycnis washingtonensis, cause of a new storage rot of apples  in Northern Europe. Journal of Phytopathology 159:682-686.Xiao, C.L.; Jones, W.E. 2017 (lasta ned 16. aug.). Guidelines for Control of Speck Rot in Apples.  1 s. (http:\/\/entomology.tfrec.wsu.edu\/Cullage_Site\/downloads\/Guide-Speck-rot.pdf)  Xiao, C.L.; Kim, Y.-K. 2017 (lasta ned 16. aug.). Guidelines on pruning ‘Manchurian’  crabapple for fruit rot. 2 s. (Pruning%20Guidelines-crabapple.pdf).Xiao, C.L.; Kim, Y.-K.; Boal, R.J. 2009. A new canker disease of crabapple trees caused by  Phacidiopycnis washingtonensisin Washington state. Online. Plant Health Progress  doi:10.1094\/PHP-2009-0612-01-BR.Xiao, C.L.; Rogers, J.D.; Kim, Y.K.; Liu, Q. 2005. Phacidiopycnis washingtonensis– A new  species associated with pome fruits from Washington State. Mycologia 97:464-473.           Aasen, I. 1997. Mangelsjukdomar og andre  ernæringsforstyrringar hos kulturplanter. Landbruksforlaget. 96 s.Krogstad, T.; Haraldsen, T.K. 2017.Mikronæringsstoffer – nødvendige, men i  små mengder. park & anlegg 16(5):44-48  Standard Norge 2003. Dyrkingsmedier,  jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler.Varedeklarasjon, pakking og merking. Norsk  Standard NS 2890, 2. utg. juni 2003.|||IGA 2017 – imponerende stor hageutstilling i Berlin!!!HAGEUTSTILLINGPrydbed med stemorfi oler og pelargonier i forgrunnen og utstillingens gondolbane i det fjerne.IGA 2017 – imponerende storhageutstilling i BerlinDen internasjonale hageutstillingen IGA 2017 pågår i Marzahnparken  i Berlin i perioden 13. april til 15. oktober. Det er en stor og rikholdig utstilling,  så for alle hage- og parkinteresserte er den verd å få med seg.         TEKST OG FOTO: KNUT LANGELANDInngangen til IGA ligger bare et par  hundre meter fra metrostasjon Kienberg  (Gärten der Welt) på U5-linjen. Det  første som møter de besøkende ved  inngangen, er en paviljong der vegger og  tak er dekket av levende planter. Dette er  en beplantningsform som er svært  aktuell i vår tid. På den måten er den  grønne stemningen satt helt fra begynnelsen  av. Fra inngangen er det bygd en  1,5 km lang gondolbane over en kolle og  tvers over parken til det viktigste utstillingsområdet.  Der er det store drivhus  med planteutstillinger og restauranter,  men før man kommer så langt, får man  en god oversikt den grønne parken og  den tettbygde bydelen rundt – og ikke  minst over hva utstillingen omfatter.Etablert og populær parkMarzahnparken er mer enn 100 hektar  stor og ble etablert i 1987 til feiringen av  Berlins 750-årsjubileum. Da het den  Berliner Gartenschau (Berlins hageutstilling).  I 1991 ble den lagt om og omdøpt  til Erholungspark Marzahn (Marzahn  rekreasjonspark). Den er et sted der folk i  de nærmeste bydelene kan slappe av og  drive med idrett.Fra året 2000 er Marzahnparken blitt  beriket med avdelingen Gärten der Welt  (Verdens hager). Det er et 21 hektar stort  område med en serie hager som viser internasjonale hagetrender: Orientalsk hage, japansk hage,  kinesisk hage, labyrinthage, Karl Foerster-staudehage, kristelig  hage, italiensk renessansehage, en balinesisk hage i et stort  tropehus, og ny av året er en stor engelsk hage\/park.Denne gravbeplantningen er premiert med gullmedalje.I den tradisjonelle orientalske hagen fi nner vi en herlig vannkanal og fontene.Alt lå til rette for årets IGA 2017 med nærhet til offentlige  kommunikasjoner, parkeringsplasser, utstillingshaller med  spisesteder og toaletter. Her var det også et bredt utvalg av  busker, trær og stauder fra før. Det var lett å utvide med flere  haller og attraksjoner uten å ødelegge den permanente  parken.I tillegg til de permanente hagene er det til årets utstillingen  anlagt noen moderne hager tegnet av tyske landskapsarkitekter. Dette er hager som det er interessant å studere for alle som  driver med hagebruk, enten det er som hobby eller som yrke.Mange prangende planterI den største drivhushallen er det en vekslende planteutstilling.  Forskjellige planteskoler og fi rmaer har egen stand med egne  blomster. Om våren er det mye løk- og knollplanter, samt  rododendron, og utover i året er det nye kultivarer av mange  andre plantegrupper som blir vist fram. De beste blir premiert.  Plantene er struttende friske, frodige og blomstrende. De er  mer perfekte enn det meste vi kan se i plantesentre, hager og på  terrasser. Naturlig nok er de gjødslet, vannet og gitt femstjerners  behandling før de blir stilt ut. En gullmedalje fra IGA 2017  betyr mye. Den vil fortelle at dette er en utmerket kultivar og  fremme salget.Langs en av gangveiene i parken er det plantet et utvalg av  vanlige prydbusker og små hagetrær. Her er det meningen at  folk skal kunne gjøre seg kjent med disse plantene, som er så  viktige i alle hager. De skaper vegger, innramming, innsynsvern  og bakgrunn for andre planter, og har en verdi som går langt  utover eventuell blomstringstid. Her får man et godt inntrykk  av hvordan de vil fungere i en vanlig hage.En egen avdeling viser en mengde forslag til gravstedsbeplantning.  Gartnere og planteskoler fra hele Tyskland konkurrerer  om priser, og her er det faktisk gode ideer å hente for folk  som arbeider med dette. Det gjelder både utformingen av  gravsteiner og forslag til beplantning. Mange av beplantningene  vil for øvrig fungere like godt i små byhager eller som bed i  villahager.Ved beplanting av et gravsted trengs både hjerne og aktive hender.En av mange utstillingshager er «Contemporary Brazilian Garden» tegnet  av den brasilianske landskapsarkitekten Alex Hanazaki.           Paviljong med planter dyrket hydroponisk – i vannkultur.Aktiv undervisning og grønn informasjonÅrets IGA-utstilling har som ett av sine siktemål å lære  skoleungdommer mer om natur og plantedyrking på forskjellige  måter. På flere poster kan de besøkende se og  eksperimentere. Derfor har mange skoler lagt en del av sin undervisning til utstillingen. Det er morsomt å se alle  ungdommene i aktivitet med å undersøke jordsmonn, ta  vannprøver, sammenlikne kornsorter og mye annet. Det er  lagt opp til arbeid individuelt og i grupper, og toppeksperter  var til stede for å informere og veilede. Dette tiltaket vil  sikkert være til inspirasjon ved valg av videre utdannelse og  senere i yrkeslivet.IGA 2017 har mye kunnskap for voksne også. Inne på området  er det en «Campus-paviljong» der all undervisning blir  presentert. Det er laget en hage for nybegynnere i hagebruk, et  treningssenter for hagebruksteknikk og en utstilling som viser  omstilling til en mer naturvennlig og grønn hverdag. Som et  eksempel på noe man kan foreta seg, er taket på paviljongen  tekket med brukte drikkekartonger.Vegg og tak på informasjonspaviljongen er plantet til med ulike slag fargerike stauder.Solid og innbydendeAlt virker veldig gjennomtenkt og velstelt på denne utstillingen.  Allerede ute på veien og på metrostasjonen blir folk opplyst om hvor  de skal gå, og inne på området blir de vist vei mellom attraksjonene.  Riktig nok fører gondolbanen over området og mellom de to inngangene,  men hvis man ønsker å se alt, må man nok belage seg på en ganske  lang tur til fots, eventuelt med et lite kjøretøy. I prydbedene er det  planlagt et forløp av blomstring gjennom året, fra tulipaner og rododendron  tidlig på våren, og georginer og hortensia mot slutten av  sesongen, så det er mye å se på gjennom hele utstillingsperioden.Det er svært god plass på utstillingsområdet og nokså stor  avstand mellom de forskjellige attraksjonene. Derfor virker IGA  2017 mer avslappet enn Chelsea Flower Show i Storbritannia  og Floriaden i Nederland.Det er tatt høyde for at det kan komme store menneskemengder  til utstillingen. Mange er spesielt interessert i hager  og planter, men på IGA 2017 er det også et stort innslag av  vanlige mennesker som er ute for å ha en hyggelig dag i parken.  Det er en god del aktiviteter for barn, så dette er en utstilling  også barna vil ha glede av å være med på.  Informasjonspaviljongen har tak tekket med drikkekartonger.I planteutstillingen er japansk lønn blant de premierte planteslagene.|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AVOLE BILLING HANSENFJÆRLANDMundal sentrum er rusta opp for 6,5 millionar24. juni var det offi siell opning av nye Mundal sentrum med  Fjærland gjestehamn, universelt utforma sørvisbygg og parkanlegg.  - Dette er noko bygda har jobba med i fl eire tiår, og det er  stort at det no er ferdig, seier Hans I. Haugen i bygdautvalet.  Det har vore arbeidd med å få i gong oppussing av Mundal  sentrum sidan 1990-talet. I 2005 vart det laga ein plan om å  pynta fjordkanten med ei fi n steinfylling. Prosjektet var då  kostnadsrekna til 2,1 millionar. På eit bygdamøte i 2010 blei  desse planane forkasta. Fjærlendingane ville ha båthamn og  parkanlegg på området.                                      Nye planar blei utarbeidd og kostnadsrekna til 6,5 millionar.  Sidan Sogndal kommune hadde søkt bygdautviklingsmidlar til  det første prosjektet, var det ikkje høve til å sende ny søknad  etter det nye kostnadsoverslaget. Av ein totalkostnad på 6,5 millionar  er difor 4,4 millionar dekka inn delvis av dugnadsarbeid,  delvis av innsamla pengar. Både utfl ytte og hyttefolket har ytt  sitt. Sogndal kommune har vore prosjekteigar, og Fjærland  Bygdalag har hatt ansvar for planlegging og utføring.                                      Det krevst litt å driva anlegget, mellom anna skal toaletta  vaskast kvar dag om sommaren. Bygdautvalet har god dialog  med kommunen om drift av anlegget. Utvalet kan også gle seg  over at gjestehamna allereie har fått god omtale. «Verdas vakraste  gjestehamn?» var Båtmagasinet si overskrift då dei hadde  ein stor biletreportasje frå det nye kaianlegget i Fjærland sist  haust.                                      Sogn Avis 17. juniMOSJØENEn million til bystrand- Det er helt strålende at Nordland fylkeskommune har kunnet  være med på dette spleiselaget. Bystranda utenfor Mosjøen blir  et sentrumsnært tilbud som alle innbyggerne kan nyte godt av.  Dette blir en berikelse av sentrum, uttaler varaordfører Åshild  Pettersen i Vefsn kommune i en pressemelding fra Nordland  fylkeskommune.                                      Kommunen ønsker å etablere en strand i tilknytning til fritidsområdet  Baustein-Pålgarden som sto ferdig i 2013. Ut over å  etablere stranden legger kommunen stor vekt på at den ønsker  å få satt opp skilt på området for å formidle informasjon om  kulturminnet Pålgården og stedets historie. Området er lett  tilgjengelig og i gå- og sykkelavstand for byens innbyggere.  Nordland fylkeskommune har avsatt ni millioner til tilskuddsordningen  for stedsutvikling i 2017. - Gjennom denne ordningen  ønsker vi å bidra til at byer og tettsteder får styrket sin  attraktivitet. Gode uterom fungerer som arenaer for både  fellesskap og stedsidentitet, og er med til å styrke kultur og  handel, framholder fylkesråd for næring Mona Fagerås.  Området ligger i umiddelbar tilknytning til gjestehavna som er  et viktig tilbud også for tilreisende. Dette er et godt eksempel  på at man gjennom å utvikle attraksjoner og tiltak i samme  område, bidrar til å gjøre regionsenteret Mosjøen attraktivt  både for bofaste og besøkende, noe som er i tråd med nylig  vedtatt regional plan for bypolitikk. Her er ett av målene å  utvikle regionsentrenes bymessige kvaliteter.                                      Helgelendingen 20. juniTRONDHEIMTiller kirkegård er utvidet med ytterligere 2000 graverMandag 19. juni arrangerte Kirkelig fellesråd i Trondheim  offi siell åpning av nye Tiller kirkegård. - Jeg synes det føles trygt  og godt å være her, så jeg tror dette vil være et positivt sted å  komme til når folk har behov for ettertanke, sa ordfører Rita  Ottervik.- Folk har behov for en plass for sorg over livets avslutning.  Ettersom bydelen Tiller vokser, har det vært viktig å utvide  kirkegården, påpekte Svein Willy Danielsen, leder for Kirkelig  fellesråd i Trondheim. Sommeren 2014 startet anleggsarbeidet  på gravplassen ved Tiller kirke. Totalt er utvidelsen på 25 dekar.  Av dette blir fem dekar brukt til driftsgård med garasjer og  personalbygg. Som følge av utvidelsen har den 116 år gamle  kirken fått rom til ytterligere 1090 kistegraver, 346 urnegraver,  53 kistegraver i minnelund, 444 urnegraver i minnelund og 234  graver for muslimer. Arbeidet med utvidelsen er gjort i regi av  Søbstad AS.  Danielsen er fornøyd med at den nye delen av kirkegården  gjenspeiler et mer fl erkulturelt samfunn. - Vi har fokusert på  mangfoldet vi har i byen, og derfor har vi lagt til rette for at  man også kan utføre muslimske begravelser her.Kjellaug Jule og Nina Wang Bjørsvik fra Norconsult Solem  Arkitektur, landskapsarkitektene i prosjektet, har vært opptatt  av at den nye gravplassen skal være mer enn bare et siste  hvilested. - Denne kirkegården ligner mer på et parkanlegg enn  en tradisjonell kirkegård, sier Jule. - Det er gjort for at plassen kan brukes til rekreasjon, samtidig som de små, adskilte delene  gir besøkende rom for å kunne være for seg selv.Utvidelsen av Tiller kirkegård føyer seg inn i rekken av oppgraderinger  av Trondheims kirkegårder de siste årene. - Havstein,  Saupstad, Leira, Ila og Leinstrand har fått nye eller utvidede  kirkegårder. Samtidig jobbes det med utvidelse på Charlottenlund  og Ranheim, fortell Svein Willy Danielsen. - De to siste  utvidelsene vil sannsynligvis være klare rundt oktober 2019.  Utbyggingen av Tiller kirkegård har totalt kostet 66 millioner  kroner.  Adresseavisen 20. juniTRYSILAktivitetspark på PrestgardsjordetKvinnenettverket i Trysil er et fem år gammelt, uformelt nettverk  for engasjerte kvinner. De har blant annet ordnet det slik  at det ble lekeapparater ved biblioteket på Prestgardsjordet og  ved Kremen konditori. I desember i fjor fi kk nettverket 260.000  kroner fra Gjensidigestiftelsen. Da ønsket de å utvide med  aktiviteter for større barn og eldre.                                      Flere eldre fl ytter fra hus og hage til leilighet i sentrum. Da har  de ikke lenger den uteplassen de er vant til. Kvinnenettverket  ønsket derfor å gi dem og andre eldre en grønn møteplass med  apparater som frister til fysisk aktivitet.                                      Lekeplassene som kvinnenettverket allerede har etablert, er for  småunger. Med det nye bidraget fra Gjensidigestiftelsen ville de  gi storskole- og ungdomsskoleelevene et tilbud.                                      - Vi kommer nok til å konsentrere oss om å utvide den populære  plassen ved biblioteket og samle aktivitetene for alle aldersgruppene  der, sa Gudrun Sanaker Lohne i desember. Og slik er  det blitt.                                      www.trysil.kommune.no 19. juniTYNSETTettpakket program i MuseumsparkenTynset bygdemuseum har hatt åpent i hele juli, med unntak av  mandager. Av sommerens program kan nevnes fotokveld med  seterliv og gardsdrift, bakst- og husfl idsdag hver onsdag, og  fredagsfester med musikk og dans. Som i fjor var to unge karer  fra Folldal og Tynset museumsverter og omvisere.                                      - Museumsparken er en perle i sentrum, og nå har den blitt  enda mer tilgjengelig, mener avdelingsdirektør Bersvend Salbu  ved Anno museum, Musea i Nord-Østerdalen.Bondelaget på Tynset har bidratt med overskudd fra Landbrukets  Dag og kostet felling av trær i parken. Salbu mener det har  blitt både lysere og triveligere – og dessuten sunnere for bygningsmassen.Tynset Bygdemuseum ble grunnlagt i 1923 av Embret Godtland.  Han hadde sett seg lei på at store kulturverdier forsvant ut av  bygda, og han ville bevare og vise fram den lokale kulturen i  hjembygda i stedet. I løpet av årene har museet vokst til å  omfatte 24 hus, og her er både seter, gardstun og gate. Tynset  bygdemuseum eies av Tynset museums- og historielag. Området  er på om lag 20 dekar, og her er blant annet ei barfrøstue fra  1760, ei bu med kulehull fra general Armfeldts felttog i 1718-  1719, og Fedraheimstua der Arne Garborg, Ivar M. Egnund og  Rasmus Steinsvik holdt til på slutten av 1800-tallet.                                      Arbeidets Rett 21. juniMJØNDALENVikhagan blir folkepark- På grunn av den store utbyggingen i sentrum trenger vi en  grønn lunge i Mjøndalen, sier ordfører Bent Inge Bye. - Den  nye parken skal bli en møteplass for alle generasjoner. Ungene  kan benytte lekeplassene, og de voksne kan sette seg ned og  nyte roen.                                      Prosjektet er utviklet takket være midler i forbindelse med  sammenslåingen med Drammen og Svelvik kommuner. Hver av  de tre kommunene får ti millioner kroner til stedsutvikling, og  kommunestyret i Nedre Eiker vedtok at fi re av disse millionene  skal brukes til å utvikle dagens Vikhagan til folkepark. I tillegg  kommer to millioner fra utbygger Vestaksen som resultat av en  inngått avtale om nærlekeplass.Arbeidene er så smått i gang, og i løpet av neste sommer skal  parken, med blant annet gjennomgående spaserveier, en stor,  sentral lekeplass, et lite amfi og en fontene, stå ferdig. Den nye  Vikhagan vil få WiFi, og det blir dessuten vurdert å installere en  barnevennlig skulptur.                                      Eikerbladet 8. augustGLOPPENTeinaparken i Reed er offi sielt opnaDen offi sielle opninga midt i juli markerte overføringa av den nye  parken til Gloppen kommune. Parkprosjektet er eit resultat av  samarbeidet mellom Kandal Maskin, Gloppen Hageselskap, Per  Svein Reed og fl eire andre. Reed var ein av dei ivrigaste initiativtakarane,  men han presiserer at mange har hatt ulike roller i prosessen.  Hovudsakleg er det Per Åge Kandal i Kandal Maskin som har  gjort arbeidet med å bygge parken: - Vi er veldig glad for at kommunen  valte Per Åge til å gjere jobben. Han er enormt dyktig.Dei ferdige planane vart presentert for kommunen i april. Det  som før var ein grå og urørt skråning, er no blitt til eit vakkert  samlingspunkt i den vesle tettstaden. Innbyggarane har tatt  godt i mot den vesle parken. Også Kandal er nøgd med resultatet:  - Prosessen har vore krevjande. Hadde eg visst det var så  omfattande og så mykje arbeid, hadde eg neppe teke det på  meg. Eg har nok gjort meir enn det som var føresett, men eg  ville ikkje slurve det ifrå meg. Men når eg ser resultatet og at  folk brukar det, då er eg glad eg tok jobben, slår han fast.                                      Firda 13. juliTØNSBERGEremittbillene har fått tilleggsbostedMagne Flåten fant den sjeldne og rødlistede eremittbillen i  hule trær på Tønsberg gamle kirkegård i 2008. Det bor fortsatt  noen biller der, men trærne er gamle, slik at billenes framtid er  utrygg. Nå har han i samarbeid med forskere fra Norsk institutt  for naturforskning (NINA) fått fl yttet seks voksne biller og  fi re larver til et hult tre i eikehagen ved Berg fengsel. - Vi  tenker å supplere med et par biller hvert år framover, sier  prosjektleder Anders Endrestøl i NINA. Flåten har testet om  eremittbillene vil tåle overgangen fra mold i hule asketrær til  eikemold. Katja Langensteiner ved Berg fengsel har sørget for  å tynne i eikehagen, slik at sola skal treffe trestammen og  varme den. Eremittbillen holder seg som regel til det treet der  den er født, men av og til blir det etablert en ny koloni ved at  hanner søker ut og fi nner en egnet hul stamme. Så skiller den  ut luktstoffer for å lokke hunner til det nye treet.                                      Tønsbergs Blad 7. augustTROMSØPoplene i Tromsø gir «snøhelvete»Et årlig fenomen i Tromsø er alle poppeltrærne som sprer  frøene sine utpå sensommeren. Frø med frøull samler seg i  mengder langs gater og fortau, men trenger også inn gjennom  åpne dører og vinduer. Mange setter pris på det spesielle fenomenet,  men det skaper også problemer for enkelte næringsdrivende.  Bjørn Skjold Jensen i Perfekt Renseri er én av dem: - Når  det er så varmt som nå, må vi jo lufte. Frøene kommer inn  gjennom vinduet eller blir dratt med når noen åpner døra. Så  legger «ullen» seg på kundenes rensede klær. Det var en kunde  her i dag som lurte på om vi hadde hatt et uhell med en dyne!  Enhetsleder for Park og vei i Tromsø kommune Håkon Gjertsen gir  Jensen rett i at poppelfrøene kan være plagsomme. - Jeg må nesten  beklage på trærnes vegne, sier han, og legger til at epoken med  popler i sentrum nærmer seg slutten. De fl este sentrumsnære  poplene ble plantet mellom 1985 og midten av 1990-tallet. Det vil  trolig ikke bli plantet fl ere i kommunens regi, for popler er også  problematiske ved at røttene bryter opp gatebelegningen. Gjertsen  vil i samarbeid med det botaniske miljøet ved universitetet i byen  undersøke nærmere hvilke treslag som bør kunne klare seg under  de klima- og jordbunnsmessige forholdene man har i Tromsø.                                      Nordlys 3. augustÅLESUNDVerneverdig allé blir fjernetLandskapsingeniør Linda Fiskarstrand Sperre i Virksomhet  for veg, anlegg og park i Ålesund kommune  forteller at Tafjod kraftvarme ønsker å legge fjernvarmerør  i Keiser Wilhelmsgate, en gate som opprinnelig  trolig hadde 16 trær av arten platanlønn. Noen av de  knutekollede trærne er frodige, men flere av de gjenværende  11 trærne har stammeskader etter påkjørsler.  Noen er så ødelagt at det er et tidsspørsmål når de dør.  - Poenget med en allé er jo at trærne skal ha lik form og  være av samme alder for å gi et ensartet inntrykk. Lar vi  disse trærne stå, vil ett og ett tre dø. Det blir vanskelig  å gi nye enkelttrær gode vekstbetingelser, så dette er en  gyllen anledning til å skifte ut alle trærne, sier Fiskarstrand  Sperre. Hun legger til at når arbeidene i grunnen  er utført, vil de nye trærne bli plantet i rotvennlig  bærelag og utstyrt med stammebeskyttelse. Dette er  tekniske løsninger som ikke har vært prøvd før i gatemiljøet  i Ålesund.                                      Sunnmørsposten 3. juliLENVIKAggressive fugler skaper problemer i sentrumsparkenHver sommer går måker og terner på Finnsnes til  angrep på folk med skit og klør. Det er spesielt ille i  området ved Olderhamna og rundt Finnsnesvannet, der  det ligger en lekeplass. Flere har henvendt seg til Lenvik  kommune for å høre om noe kan gjøres, for barn og  voksne føler seg utrygge når de besøker lekeplassen i  hekkesesongen. Det kan virke som problemet er økende.  Utplassering av kopier av rovfugl for å skremme  fuglene bort har vært prøvd, men uten særlig hell. - Det  er naturlig adferd at fuglene vil verne ungene sine, sier  saksbehandler for viltsaker Svein Georg Hove. - Reglene  er strenge, og fjerning av reir, egg og unger er i utgangspunktet  ikke tillatt for noen arter i hekkesesongen.  Mulige løsninger er å etablere kunstige hekkeområder  eller at de enkelte huseiere dekker til potensielle hekkeplasser  på bygninger med nett, skråbrett eller liner,  sier han.                                      Folkebladet 27. juli||||||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERKRONEBARDUNERINGSSYSTEMERGefa Fabritz har utviklet kronebarduneringsutstyr som er enkelt  å anvende. Det er mykt og derfor lett å installere også om  vinteren, skriver Harald Smit i Innlandet Trepleie i en melding.  Tauet blir raskt og enkelt montert ved hjelp av en spleisenål.Tauene fi nnes i ulike styrker; 2, 4, 7, 10, 14 og 20 tonn. De blir  levert i 5 eller 20 prosent strekk. Det semi-statiske tauet er laget  av polyester og har 5 % strekk. Det dynamiske tauet er laget av  polyamid og har 20 % strekk. Fra 10 tonn og oppover er tauet  statisk og laget av Dyneema.                      Alle tauene opp til 10 tonn har en innebygd varslingsmekanisme  – en bruddindikator. Den viser når barduneringen er  belastet til 80 prosent av maksimal belastning. Varslingen er  synlig fra bakken, så det er ikke lenger nødvendig å klatre opp  for inspeksjon.                      Stropper eller sløyfer anvendes for å skåne bark og kambium.  Disse er enkle, raske og rimelige i bruk. Stropper fi nnes i alle  styrkeklasser og fl ere lengder. Sløyfer fi nnes i styrkeklassene 2,  4 og 7 tonn.                      Alle produkter fra Gefa kan bestilles separat, men leverandøren  har også ferdige barduneringssett for dem som ønsker  det. Innlandet Trepleie er norsk forhandler av produktene.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                DINOSAURENE KOMMER!Norsk lek og Park AS lanserer i høst en helt ny serie med  lekeapparater, skriver fi rmaet i en melding. Dino-serien er  klatre- og aktivitetsapparater formet som dinosaurer og  andre forhistoriske dyr, som fl yveøglen Pterandon med stort  vingespenn og Brachiosaurus med lang hals (bildet).Hovedelementene er store, buede bjelker i impregnert limtre  og rene, buede linjer i rustfritt stål. Apparatene kan også leveres  med galvanisert og pulverlakkert stål i en rekke farger.                      - Apparatene i vår nye Dino-serie er ikke bare artige og  utfordrende å leke i – de er også visuelt tiltalende. Designen  er enkel og tydelig i sin form og vil appellere til både arkitekter,  utviklere og brukere. Vi har ventet på denne serien i snart  ett år nå, og vi er sikre på at den blir godt mottatt. Apparatene  har et helt unikt utseende, og kvaliteten er upåklagelig,  sier markedssjef Trygve A. Tvedt i Norsk lek og Park AS.                      Apparatene i serien er store. De lengste er over ni meter lange  og nesten fi re meter brede. De blir levert delvis sammenskrudd i  store, sammensveisede elementer og er enkle å montere. I  tillegg til dinosaurer og andre skapninger, består serien av en  rekke klatreapparater og kombinasjonsapparater der særlig de  massive, buede bjelkene kommer til sin rett. Apparatene er  tilgjengelig på markedet i løpet av september.      NY LØSNING FORENKLER ANBUDSSØKETI Norge utlyses det hvert år offentlige anbud for mer enn 450  milliarder kroner. For å forenkle arbeidet med å søke etter relevante  oppdrag og gi tilbud lanserer Millstream tjenesten Anbud Direkte til  norske selskaper, opplyser fi rmaet i en pressemelding.Med Anbud Direkte får norske selskaper de samme  mulighetene som selskapets britiske kunder får gjennom  Tender Direct. Det er en anbudsvarsling og nettside utviklet  gjennom de siste 16 årene. Den er blitt en av markedets  ledende løsninger i Storbritannia for å fi nne kontrakter fra  offentlig sektor. Løsningen gjør det enkelt å administrere  aktuelle anbud innenfor relevante sektorer og arbeidsoppgaver.  I tillegg forenkler den selve anbudsprosessen.                                              Selskaper som er interessert i anbud, kan i Norge bruke  nettstedet anbuddirekte.no for bedre å styre og planlegge  arbeidet med anbud gjennom kalenderfunksjonen som er  bygd inn i løsningen. Nettsiden gir brukerne mulighet til å  legge inn kommentarer til anbud, samle og sende relevant  anbudsinformasjon når man er inne på siden.                      Millstream leverer en varslingstjeneste som kan hjelpe  selskaper som ønsker å øke oppdragsmengden for offentlig  sektor i Norge. Det er et resultat av endringene som er  gjennomført for innkjøp i offentlig sektor. Millstream arbeider  tett med DIFI, som forvalter den nasjonale innkjøpsportalen i  Norge, Doffin.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                YANMAR TEREX OG NY FORHANDLERSom følge av Yanmar Construction Equipment Europes  oppkjøp av Terex kompaktdivisjon i Tyskland i starten av året  har H&H Maskin som importør for Yanmar fått fl ere nye  modeller i porteføljen, skriver importøren i en melding.                                            Flere av modellene fra Terex vil fra nå være å fi nne som  Yanmar, i gul og svart farge og med litt nye betegnelser i  forhold til tidligere Terex-betegnelser.                      To nye modeller av beltegående gravemaskiner, SV85 på  ca. 8,5 tonn og SV120 på rundt 12 tonn har begge to ulike  varianter av bomløsning; standard bom eller treleddet bom.  Videre er det tre nye modeller av hjulgående gravemaskiner:  B75W på ca. 7,5 tonn, B95W på ca. 9,5 tonn og B110W på  ca. 11 tonn. Alle har fl ere valgmuligheter av bomløsninger,  doserskjær, hengerfeste, to- eller fi rehjuls styring og ulik type  dekk. Alle modellene har tilstrekkelig kraftig motor til separate  hydraulikkretser for drift og arbeidshydraulikk.  H&H Maskin nevner også fi re nye modeller av leddstyrte  hjullastere, blant annet V70S med svingbart lasteapparat.  Den største modellen har betegnelsen V120. Den veier syv  tonn, har 101 hk og skuffe på 1,2 til 1,8 kubikkmeter.                      Med mange nye produkter i sortimentet har H&H Maskin  fått forhandleravtale med selskapet Anlegg og Miljøservice  AS i Sandefjord. Tom og Dag Erland Aarøe, og mange av  deres ansatte, har lang erfaring fra tidligere med Terex og  andre merker av anleggsmaskiner og utstyr. Anlegg og  Miljøservice AS vil satse på fylkene Vestfold, Buskerud,  Telemark og Agder samtidig som selskapet vil ha hele  spekteret av produkter innen det kompakte segmentet  Yanmar har av minigravere fra 1000 kg og til nå 12 tonn,  samt beltedumpere.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                NY OPPLADBAR 36 V HEKKSAKS FOR PROFESJONELLE BRUKEREStihl introduserer ny 36 V hekksaks, skriver fi rmaet i en pressemelding.  STIHL HSA 94 kommer i to versjoner; HSA 94 R for  beskjæring og grovere greiner og HSA 94 T for formklipping og  tynnere greiner. Begge modellene har dreibart håndtak.                      HSA 94 R er ekstremt kraftig med en tannavstand på 38  mm, skjærelengde på 60 cm og en justerbar knivhastighet på  opptil 3200 o\/min. Vekten er bare 4,1 kg. Med såpass lav  vekt er den enkel å bruke, og R-modellen er så stillegående  at man ikke trenger hørselvern, ifølge Stihl. Hekksaksen kan  brukes i regnvær. Versjonen har høyt dreiemoment, lav  bladhastighet og et rent kutt som fungerer på tykke greiner.                      - Denne hekksaksen har samme ytelse som besindrevne HS  82 R, sier markedssjef Pål Virik Nilsen hos Andreas Stihl AS.                      Versjonen HSA 94 T passer spesielt bra for tynnere greiner  og formklipping. Den gir ekstra fi ne snittfl ater takket være  høy knivhastighet. HSA 94 T har en tannavstand på 30 mm,                      Versjonen HSA 94 T passer spesielt bra for tynnere greiner  og formklipping. Den gir ekstra fi ne snittfl ater takket være  høy knivhastighet. HSA 94 T har en tannavstand på 30 mm, skjærelengde på 60 cm, justerbar knivhastighet på opptil  5000 o\/min og en vekt på 3,9 kg.                      Batterisystemet PRO kan benytte alle AP-batterier. Skal  man jobbe lenge, kan man enten legge batteriene i en  spesiallaget ryggsekk eller benytte ryggbatteriet AP 1000, AR  200 eller AR 300.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                SNØPLOGER FRA SLOVENSKE RIKOSigurd Stave Maskin AS utvider produktsortimentet  med ploger fra Riko, en slovensk  bedrift som har røtter helt tilbake til 1881.  Siden 1969 har de produsert snøploger og  annet snøryddingsutstyr, og har i dag et stort  utvalg ploger. Sigurd Stave Maskin satser i  første omgang på V-ploger og snøskuffer.                      Foto: Ole Billing Hansen                                                NY STRØMASKIN FRA TOKVAMDet nærmer seg 30 år siden første  hydrauliske strømaskin ble utviklet hos  Tokvam as. Den ble framstilt etter en  vinter med lite snø og mye is på slutten  av 1980-tallet. Fra august 2017 er den  nyeste utgaven av Tokvam strømaskin  leveringsklar, skriver den norske produsenten  av vintermaskiner i en melding.                      SMA800 er en selvlastende strømaskin  bygd etter skuffeprinsippet for mellomstore  bæremaskiner opp til 5-6 tonn. Strømaskinen  har 800 liter volum og 2 meter  strøbredde. Maskinen er forsterket med  utstrakt bruk av Domex 655 høyfast stål i  konstruksjonen. Under utviklingsprosessen  er det lagt mye arbeid i å redusere vekten  for å kunne kjøre maksimal mengde  strømateriale i frontlaster eller fronthydraulikk  med mindre traktorer og hjullastere.Ren konstruksjon og smarte løsninger  gjør at Tokvams SMA-modeller kan  brukes på de aller fl este strømasser,  inkludert 0-8 mm. Alle lagre og hydraulikk  er plassert på utsiden av kassen, det er  skrudde innfestinger tilpasset de fl este  bæremaskiner, og omrørervals er  standard. Maskinen blir levert standard  uten strupeventil.|||Våtere skog gir større metanutslipp!!!MILJØVåtere skog gir størremetanutslippMålinger i Gribskov i Danmark viser at metan avløser karbondioksid når man reetablerer våtmark.  Ettersom metan er en langt mer potent drivhusgass enn karbondioksid, blir resultatet at den  samlede drivhuseffekten øker, viser et dansk bachelorprosjekt.           TEKST:OLE BILLING HANSENReetablering av våtmarker innebærer  mer natur, renere vann ved biologisk  rensing og etablering av biotoper som  kan være attraktive å besøke. Men tiltaket  kan også ha noen negative effekter  ifølge danske undersøkelser.Våt jord blokkerer opptaket av oksygen,  og anaerobe prosesser fører til at det  blir dannet metan når organisk materiale  brytes ned. Våtområder er derfor generelt  en av de viktigste kildene for frigjøring  av metan. Reetablerte våtmarker  bidrar ytterligere. Dette blir bekreftet i  målinger utført av studenter ved Københavns  Universitet. De målte metanutslipp  fra et nylig reetablert våtområde i  Gribskov. I mars 2016 målte de utslippet  av metan på seks ulike steder med 15  målinger hvert sted.I 88 prosent av målingene ble det målt  utslipp på opp til 1,6 kg metan pr. hektar  og døgn. Men variasjonen var stor, både  over tid og fra sted til sted, noe som blir  forklart med at metan samler seg i  lommer i dynnet før gassen slipper ut. På  ni av stedene ble det observert metan  som boblet til overfl aten. Studentene  fant også at produksjonen av metan  begynner så snart jorda blir vannmettet.Undersøkelsen omfattet i tillegg naturlig  veldrenert og kunstig drenert skogsmark.  Her ble det ikke påvist utslipp av metan,  men derimot et lite opptak, som tilsvarer  fra 0,0002 til 0,026 kg pr. hektar og døgn.  Selv om opptaket er svært lite, kan det bety  en del i skogens metanbalanse, ettersom  det er atskillig større drenerte arealer enn  våtmark. Forsøkene ble utført i skog, men  resultatene kan overføres til landbruket,  hvor det i Danmark for tiden blir reetablert  våtmark på en del tidligere jordbruksareal.Drenerte våtmarksområder slipper  også ut drivhusgasser, men først og  fremst karbondioksid, som har svakere  drivhuseffekt. Oksygentilførsel fører til  aerob nedbryting. Men når våtmark blir  etablert igjen på slike områder, begynner  metanutslippene snart etter. Regnestykket  er komplisert når man vil forsøke å  beregne den samlede drivhuseffekten på  et bestemt areal.Artikkelen er basert på Rudd, Mygind  og Vellings bacheloroppgave «Naturgenopretning  i Gribskov – i et metanperspektiv  » veiledet av Jesper Riis Christiansen.  Oppgaven er gjennomført ved  Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning,  Københavns Universitet. Den  fi kk prisen «Beste poster» i «Beste  bachelorprosjekt 2016».Kilde:Holgersen, S. 2017. Prutteriet starter så  snart vådområdet igen er vådt. Grønt Miljø  35(5):31Rudd, D.; Mygind, M.; Velling, R.; Christiansen,  J.R. Vådere skove giver mere metan.  Skoven 5\/2017||||||Det nye bygartneri!!!      Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. juli 1917 7. aarg. Nr. 12En indtægtskildevi bør ta medJeg var saa heldig her forleden dag at træffe verkseier Em. Simonsen i hans hjem paa Hana  ved Sandnes. Den alsidig interesserte og sterkt optagne mand hadde intet imot at ofre nogen  minutter paa mig til en liten samtale om pileplantning. (For hundre år siden var pil til kurvfl etting  og som bindemateriale en stor importartikkel. I dag har plast i all slags former erstattet pil til de  fl este aktuelle formål. Kurvfl etting er blitt en fritidssyssel. Red. anm.)          Vi lar hr. Simonsen ha ordet:  - I mange aar har jeg interesseret mig  for spørsmaalet om plantning av pil. For  at høste videre erfaringer, ved siden av  mine egne praktiske, foretok jeg høsten  1911 en reise til forskjellige lande;  Holland, Danmark og Tyskland samt  England og Frankrike.Det var for mig en meget lærerik reise  som bøtet godt paa det jeg tidligere ved  selvstudium hadde læst mig til om  pilens egenskaper og behandling.I ca. 7 aar har jeg holdt paa tildels med  forsøk og tildels med rationel plantning  av pil og jeg er meget vel fornøiet med  resultatene av dette arbeide.Jeg synes det er en stor skam at vi her  i Norge skal indføre aarlig for omkring  en million i pil (tilsvarer nær 33 millioner  kroner i dag, red. anm.). Her i  landet baade trives og vokser pilen  udmerket, det vil si naar vi ofrer den  nødvendige tid og det nødvendige  arbeide paa den.Da jeg antar at mange vil ha interesse  av det, saa skal jeg her nævne litt om  plantning og behandling av pil:Hvis man vil ha glæde og nytte av  pilen saa maa den passes og stelles godt.  Jorden maa dypspades og avgrøftes  – helst med aapne grøfter. Den trives  udmerket i nærheten av indsjøer og ved  elveleier. Stillestående surt vand er gift  for pilen.Pilen behøver ikke absolut at staa i  nærheten av vand, den kan drives frem  paa almindelig jord med almindelig  gjødning, hvorav man ikke maa bruke  for meget, da den derved blir for skjør  og topfryser. Man skal ved plantninger  gjødsle omtrent som til almindelig aker,  og siden – hvis det viser sig nødvendig  – f. eks. hvert 3dje eller 4de aar.Det er av pil omkring 200 forskjellige  sorter, deriblandt mange ganske vakre  arter. Av de heldigste sorter for plantning  av baandpil skal jeg her nævne  Salix Vermenelais (trolig Salix viminalis,  red. anm.) og Salix Lanceolata  L.(ukjent art – båndvier i Sverige, red.  anm.). Til kurvarbeide vil jeg anbefale at  plante Salix Purpuræa L. Disse sorter har en vakker og hurtig  vekst og trives godt her paa vestlandet.  Jeg skal her bemerke at pilen trives paa  omtrent alslags jord undtagen lerjord og  sandjord. Der fi ndes dog en sort som  kan vokse ogsaa i denne slags jord,  nemlig Salix Arenaria L. (den saakaldte  kryppil eller «jærvidje») (I dag S. repens  var. argentea red. anm.) og denne har  ogsaa sin mission, idet den nemlig egner  sig godt til at hindre sandfl ugt.  Pilen sættes av 30 cm. lange stiklinger  helst i skraa stilling og med bare 3 cm av  stiklingen over jorden. Der maa helst  brukes plantepinde.Baand- og kurvpilen plantes 50 cm.  mellem hver stikling og mellom radene for  begge sorter maa der være 75 cm.s mellemrum  for at man skal kunne faa benytte hest  og hestehakke til fjerning av ugræs.Begge sorter – baand- og kurvpilen  altsaa – skal nu staa urørt i 2 aar for at  sætte kraftige røtter. I denne tid maa  plantene holdes aldeles fri for ugræs.Efter at plantene har staat i 2 aar  beskjæres de til omtrent helt ned til  jorden. Kurvpilen kan da senere skjæres  hvert aar. Baandpilen skal efter skjæringen  vokse til fuld baandhøide, vel 2  meter, med ren og pen stamme og staa i  3 aar for at faa den nødvendige baandtykkelse.  I alt skal altsaa planten staa i 6 aar  fra plantningen, før pilen kan anvendes,  og i denne tid maa man nøie tilse plantene.  Efter hver beskjæring gjødsles godt.Det avskaarne som man faar av de  2-aarige planter kan man anvende til  stiklinger for videre plantning eller  ogsaa til kurvarbeide.Baandpilen skjæres senere hvert 4de  aar, saa man maa altsaa ha 4 årsklasser,  hvis man hvert aar vil ha færdig pil. Det  er kun efter den første beskjæring, at  den skal staa urørt i 2 aar.For at faa mest mulig av kraftige skud  er det ikke værdt at ha mere end 3-4  skud aarlig paa hver rot.Utenom de før nævnte anvendelser av  pil kan den brukes til mange andre ting,  f. eks. til læbælter, allétrær samt i  parker og paa kirkegaarder.Jeg sa, at det var en skam, at vi skulde  importere saa meget av pil her i landet,  og det har mange gange gjort mig ondt  at se det ene store dampskib efter det  andet komme lastet til langt op paa  mastene med pilebaand. Denne skam  maa vi ikke længere være bekjendt av!Dyrk pil, du som har anledning, og du  vil hjælpe saavel dig selv som dit landNorsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. juli 1917 7. aarg. Nr. 13Bygartner G. RosenkildeHaugesunds Dagblad. Bergens nye bygartner er født i Kristiansand  i 1873. I 1890 begyndte hans  gartneriske løpebane hos handelsgartner  Christensen, Kristiansand, reiste saa  til Danmark, hvor han først gjennemgik  Vilvorde havebrukshøiskole, hadde saa  forskjellige plasser i større herregaardshaver  i Danmark. Var efter nogen aar  formand hos handelsgartner Sigv. Chr.  Berle, Bergen, og indehadde senere  privatplasser i samme by. Rosenkilde  ledet havebruksutstillingen i Bergen  1898. Siden har han opholdt sig i Danmark  dels som anlægsgartner og dels  som herskapsgartner indtil han i 1913  blev ansat i sin nuværende stilling som  overgartner ved Aalholm slotshave – et  anlæg paa 58 tønder land.Rosenkilde har foretat fl ere reiser i  Tyskland og møter saaledes med de  bedste forutsætninger for at klare den  vanskelige stilling som bygartner i  Bergen.For gartneriet i Norge er det en  brytningens tid. Kristiania har faat sit  eget parkvæsen, Bergen skal nu faa sit  og rundt om i de forskjellige byer ansættes  «bygartnere» som mer eller mindre  uavhængige stillinger. Handelsgartneriet  har svunget sig op, bedriftenes antal  og størrelse vokser stadig og anlægsgartneriet  over hele landet har hat et opsving  som aldrig før. Naar dertil staten  har oprettet gartnerskolen, saa maa vi  indrømme at faget har vind i seilene.  Men da er det ogsaa tiden for os at passe  paa, passe paa at vi alle og hver især gjør  vort yderste for at tilfredsstille de krav  som sættes til os i de forskjellige stillinger.  Vi maa være vore opgaver voksne, vi  maa være paa vakt efter os selv og vi  maa fremfor alt sørge for at vore unge  gartnere faar en solid og grundig utdannelse.Først da, naar vi staar ordentlig rustet til  at løse vore opgaver, først da kan vi sætte  vore krav med hensyn til løn og posision i  samfundet. Derfor har det været en  tilfredsstillelse i de siste aar at se de vigtigere gartnerplasser bli besat med  mænd, som har ofret noget paa utdannelse  og som i den retning kan være eksempel  for de unge, der kommer efter.Vi ønsker hr. Rosenkilde tillykke med  den store opgave, som venter ham, – at  reise det nye Bergen som en vakker  parkby derborte blandt de syv fjelde. Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. juli 1917 7. aarg. Nr. 12Grønsaker istedetfor blomster i Sveriges parkerDirektør Lind har for nogen tid siden  vakt motion for at blomsterrabat og  nyanlæg i parkene skal indskrænkes saa  meget som mulig i sommer og istedet  dyrke grønsaker.Direktør Lind har for nogen tid siden  vakt motion for at blomsterrabat og  nyanlæg i parkene skal indskrænkes saa  meget som mulig i sommer og istedet  dyrke grønsaker.Ingen ansøker meldte sigTil den ledige lærerstilling i blomsterdyrkning  og anlægsgartneri ved Norges  Landbrukshøiskole har der ikke meldt sig  nogen ansøker. Lønnen er kr. 2500,oo  med 2 alderstillæg à kr. 500,oo, men med  utsigt til forhøielse av lønnen.Bygartnerstillingen i BergenIdet bladet gaar i pressen meddeles  at den nye bygartnerstilling i Bergen  er besat med slotsgartner Georg  Rosenkilde.Georg Rosenkilde er født i Kristiansand  og er nu ansat som slotsgartner ved  Aalholm slotshave pr. Nysted,  Danmark.|||Vellykket pilot våren 2017!!!UTDANNINGFornebuporten ble bygd av Steen & Lund AS og sto ferdig i 2016. Det var ett av de fem anleggene som ble studert i Søvolds bachelor-oppgave.Vellykketpilot våren 2017En bacheloroppgave gjennomført etter innspill fra og i samarbeid med et anleggsgartnerfi rma ble  svært vellykket. Nå er det bare for andre bedrifter å kjenne sin besøkelsestid. - Er det temaer som  bør undersøkes nærmere og som egner seg for en bacheloroppgave for en landskapsingeniørstudent,  tar Institutt for landskapsarkitektur gjerne i mot en henvendelse – fra offentlig  eller privat bedrift, sier Kirsten G. Lunde ved NMBU.         TEKST: OLE BILLING HANSENFOTO: TORMOD SOLADen 23. juni forsvarte landskapsingeniør  Amalie Søvold sin bacheloroppgave for  sensor og et lite knippe engasjerte fagfolk  fra den «grå» siden av grøntanleggssektoren.  Temaet var «Platebelegg av granitt  på betongdekker – en vurdering av ulike  overbygninger». Fem anlegg var gjennomgått  og ble sammenlignet. Ideen til  temaet kom fra Steen & Lund AS. Tormod  Sola i fi rmaet har også vært biveileder  for oppgaven, som har vært veiledet  av dosent Kirsten G. Lunde ved Institutt  for landskapsarkitektur, NMBU.ObligatoriskFra og med kullet 2016-2019 er en  bacheloroppgave blitt obligatorisk del av  studieplanen for landskapsingeniørstudentene.  I den anledning ønsket instituttet  å prøve ut «bachelor i bedrift». Lunde  forteller at det ble signert en avtale  mellom studenten, bedriften og instituttet  hvor roller, ansvar og studentens  integritet var nedfelt. - Som hovedveileder  er jeg godt fornøyd med dette forsøket.  Bedriftens interesse for å få belyst  temaet ga studenten svært god uttelling i  veiledning basert på anleggserfaring  generelt og spesifi kt for ett av anleggene i  undersøkelsen.Viktig med stabil overbygning- Det som er viktig i bacheloroppgaven, er  at man må vite at det er av stor betydning å  tilpasse de forskjellige fraksjonene i lagene i  overbygningen for å unngå at lagene  blander seg med hverandre. Det er i utgangspunktet  lite rom for dimensjonering,  og det er nødvendig at overbygningen er så  stabil som mulig.Søvold forteller at et annet viktig tema  hun ser på i oppgaven, er å bruke et  varmelag med drensasfalt. - Drensasfalten  vil fungere som avretningslag og  bidrar til å stabilisere overbygningen.  Selv om drensasfalt er et «dyrt» alternativ,  har det mange fordeler, understreker  landskapsingeniøren.- Fuger er et gjennomgående problem i  nesten alle anleggene. Manglende fugemasse  fører til vridninger og etter hvert avskalling  og knusing. Det kan være lurt å undersøke  og prøve ut forskjellig fugemasse og  vedlikeholdsmaskiner for å fi nne ut hvordan  fugene skal holde seg lengst mulig.Positive erfaringer- Jeg synes det har vært veldig spennende  å samarbeide med en bedrift. Jeg tror  det var lettere å utforme oppgaven, da  bedriften og veileder Tormod Sola  hadde klare meninger om hva de ønsket  oppgaven skulle handle om. Det var  også en trygghet å vite at når jeg trengte  hjelp, var det personer med god kompetanse  jeg kunne kontakte, sier Amalie  Søvold, som nå har Steen & Lund som  arbeidsgiver.- Det kan være vanskelig å trekke helt  klare konklusjoner ut fra oppgaven, men  den oppsummerer på en veldig god måte  problemstillinger og anbefalinger for  anlegg som blir bygd over betongdekker.  Faktadelen tar for seg viktig fagkunnskap  som det ofte kan være mye diskusjon  rundt, sier Tormod Sola i Steen & Lund  AS. - Alt i alt har dette har vært en positiv  erfaring for oss. Det er en fi n mulighet  for kontakt og samarbeid mellom bransjen  og NMBU, og det har vært spennende  å følge utvikling av oppgave og kunnskap  hos kandidaten.- Instituttet håper nå at fl ere bedrifter,  både offentlige og private, vil melde inn  forslag til temaer for bacheloroppgaver  av særskilt egen interesse, for deretter å  inngå «bachelor i bedrift»-avtale med  oss, sier Lunde.  Amalie Søvold.|||Dag Eivind Gangås rundet 50 år!!!VI GRATULERERDag Eivind Gangåsrundet 50 årDag Eivind startet sitt arbeid i Norsk Gartnerforbund (NGF)  som journalist i Gartneryrket i 1999.           TEKST OG FOTO:NATALIE FAGERGREN,LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU          Et par år seinere utvidet NGF bladutgivelsen  med det nye fagbladet park &  anlegg, og sammen med redaktør Asbjørg  Røneid-Hansen ga han nykommeren en  god start, før forbundet innså at det var  behov for å utvide redaksjonen med  ytterligere én journalist. Dag Eivind har  siden arbeidet i redaksjonen og skrevet  for begge fagbladene. Fra 2013 var han  fungerende redaktør for Gartneryrket, og  i 2014 overtok han ansvaret og ble  redaktør for dette fagbladet. Samtidig har  han vært journalist for park & anlegg.  Her har han etter hvert spesialisert seg  på stoff om maskiner og redskaper for  grøntanlegg.Dag Eivind er en dyktig redaktør. Han  har utviklet Gartneryrket til et moderne  fagtidsskrift med en aktuell og fl ott  nettside. Bladet høster stor anerkjennelse  blant gartnerne og hele miljøet rundt  næringen vår. Han har gjennom disse  årene skrevet en rekke reportasjer og  artikler i fagbladene.Dag Eivind er en friluftsmann og har  allsidige hobbyer fra trening i Aikido,  tur- og båtliv til ølbrygging. Han har sans  for teknologi, maskiner og motoriserte  kjøretøy. Selv foretrekker han motorsykkelen  som framkomstmiddel til jobb.  Fritiden tilbringer han helst sammen  med familien og hundene på hytta med  båt- og sjøliv. På jobb bidrar trønderen  gjerne med historier og anekdoter som  kaller på kollegaenes latter.Vi gratulerer vår kjære kollega med de 50  den 1. september, og ønsker mange gode år  og fortsatt godt samarbeid i årene framover. På vegne av oss i NGF Katrine Røed Meberg Ole Billing HansenRønvik Sykehuspark ble prisetHageselskapets hagekulturpris for 2017 gikk til Rønvik  sykehuspark i Bodø. Prisen blir tildelt for innsatsen  institusjonen og frivillige står for, i tråd med Hageselskapets  formål og til glede for hele samfunnet, heter  det i en pressemelding fra Hageselskapet.Tekst: Ole Billing HansenDet norske hageselskap omtaler parken slik: Rønvik sykehuspark  er en frodig oase i nærheten av Bodø sentrum. Det  store grøntområdet er offentlig tilgjengelig for byens befolkning  og besøkende til enhver tid. Parken er anlagt tidlig på  1900-tallet. Den er beplantet med sjeldne og eksotiske trær  for området nord for polarsirkelen og har staudebed og  sommerblomster som gir fl otte farger gjennom vår, sommer  og høst.Stor parkJuryen har lagt vekt på at hele parkanlegget på om lag 43  dekar blir forvaltet av to gartnere, som har rikelig å gjøre, blant  annet når det blir lagt vel 12.000 løk om høsten. Hagen har  også eget drivhus hvor det blir produsert 12-13.000 sommerplanter  til parken.Rønvik sykehuspark er eid av Nordlandssykehuset og ble  fredet av Riksantikvaren i 2012. Parken er anlagt som en  1800-tallspark i to hagestiler – en landskapspark med innslag  av formal hagestil. I forbindelse med utbygging på 1960-tallet  ble det opparbeidet et nytt parkanlegg i sørvest der det  tidligere var kjøkkenhage. Denne delen er etablert som et  moderne, funksjonalistisk anlegg.Vel fortjentAdministrerende direktør i Nordlandssykehuset, Paul Martin  Strand, tok imot prisen. - Jeg synes det er veldig hyggelig å  vinne denne prisen. Jeg har også en følelse av at det er vel  fortjent, sier han til Avisa Nordland. Svein Nygaard har jobbet i  parken i 32 år. Selv om han gikk av med pensjon for et år  siden, er han selvsagt delaktig i at parken vant prisen. Han  synes det er fl ott at sykehusparken blir lagt merke til. - Jeg  synes det er helt fantastisk. Vi har noen klimatiske utfordringer.  Så når det blir lagt vekt på hva vi klarer å få til i forhold til  andre deler av landet, så synes jeg det er veldig bra, uttaler  Nygard til lokalavisen.Det norske hageselskap deler ut tre hagekulturpriser i 2017.  De to øvrige går til henholdsvis Folkeparkens venner i Askim  og Hagegruppa ved Prestgardshågein i Ullinsvin i Vågå.  Begge fremmer Hageselskapets formål på en forbilledlig  måte, heter det i pressemeldingen.KilderPressemelding fra Hageselskapet 9. augustAvisa Nordland 14. august||||||SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET                                  Mads-André og Kasper i full gang med treningen mot VM, sammen med veileder Ragna  Berg og dommer\/veileder Patryk Chesy. Foto: Rune TangenVM i yrkesfag(WorldSkills) i Abu DhabiDet er ikke fritt for at de er spente de to gode kameratene som tidligere gikk i samme  klasse ved Mære Landbruksskole, Sparbu i Nord-Trøndelag. Fra 14. til 19. oktober  bærer det av sted for å representere Norge og anleggsgartnerfaget i VM i  yrkesfag (WorldSkills) 2017 i Abu Dhabi i De forente arabiske emirater!                                      TEKST: LINE STENBRENDENUnder WorldSkills møtes ungdommer fra  hele verden for å konkurrere om VM-tittelen i  51 ulike fag. Norge stiller denne gang med 20  deltakere i totalt 18 fag.                                              Mangfoldet av yrkesfag skal vises fram, og  vi i SOA er stolte over å ha fått med oss fl inke  lærlinger fra to av våre gode medlemsbedrifter  i Nordland: Mads André Joakimsen fra  Saltstraumen er lærling hos Anleggsgartner  Svein Erik Johansen i Bodø og Kasper Aurstad  fra Sparbu i Nord-Trøndelag er lærling hos  Tangen Uteanlegg i Mo i Rana. De to har hatt  fl ere samlinger med WorldSkills Norge og har  trent sammen i Mo i Rana. Men det gjenstår  fremdeles en god del egentrening.                                              På vegne av bransjen har SOA de siste  årene hatt hovedansvaret for opplæring\/  veiledning av lærlinger som har deltatt i  WorldSkills og EuroSkills. Også denne gang  utgjør veileder Ragna Berg fra SOA og dommer  Patryk Chesy fra SOA\/Skaaret Landskap  AS et godt team. Teamet hadde samme  oppdrag da Anleggsgartnerfaget deltok under  Euroskills 2016 i Göteborg. Gutta fra Norge  endte den gang på en god fjerdeplass, etter en  utrolig spennende innspurt.Med denne konkurransen friskt i minne er  årets deltagere blitt drillet i hva som kreves av  motivasjon, samarbeid og ikke minst tempo  og effektivitet, når startskuddet for yrkeskonkurransen  går.Vi gleder oss til å følge Mads André og  Kasper videre, og ønsker lykke til med innspurten.Dette blir en fantastisk «stjerne» på CV’n,  når gutta etter læretiden skal ut i jobb! Deltakelse i VM i yrkesfag krever ferdigheter, samarbeid, tempo og presisjon. Foto: Ragna BergWorldSkills- Næringslivets Hovedorganisasjon  (NHO), Landsorganisasjonen i Norge  (LO), Utdanningsdirektoratet, Kommunesektorens  Interesseorganisasjon  (KS) og en rekke landsforeninger,  fagforbund, opplæringskontorer,  skoler og fylkeskommuner står bak  organisasjonen WorldSkills Norway.- Norge stiller i år med 20 deltakere i  18 fag.  - Øvre aldersgrense for deltakelse er  22 år.- 60 land, fra alle kontinenter, har  deltatt i WorldSkills siden 1950-tallet.- Norge ble medlem i 1990 og deltok  første gang i 1991.Kilde: WorldSkills Norway|||TIL MINNE Vidar Lundetræ!!!VI GRATULERER      TIL MINNEVidar LundetræDet var med stor sorg vi mottok meldingen om at Vidar Lundetræ  var gått ut av tiden den 13. juni, kun 69 år gammel.           TEKST OG FOTO:NATALIE FAGERGREN,LANDSKAPSINGENIØRSTUDENT VED NMBU          Raus og engasjert, faglig dyktig, klare  meninger og stor humoristisk sans; ja  slik vil vi huske vår tidligere kollega,  venn og sparringspartner.Vidar var utdannet anleggsgartner  ved Statens Gartnerskole på Jensvoll,  og han fi kk etterhvert en bred yrkesfaglig  bakgrunn både fra offentlig og  privat sektor. Helt fra tiden i Park- og  idrettsvesenet i Oslo kommune så han  behovet for utdanning av dyktige  fagfolk. I 1986 ble Vidar ansatt som  den første daglige lederen av SOA,  anleggsgartnerfagets eget senter for  opplæring.I 1989 var Vidar med å etablere  Park- og landskapspleie as, og omtrent  samtidig bestemte Oslo kommune at  driften av Bydel 5 Grünerløkka skulle  konkurranseutsettes. Dette var den  første driftskontrakten på skjøtsel av  det grønne i en norsk by. Park- og  landskapspleie as vant anbudet, og  dette ble starten på noe som utviklet  seg til å bli en mønsterbedrift, som  spesialiserte seg på skjøtsel og drift av  store grøntområder. En av grunnene  til at fi rmaet lyktes var uten tvil Vidars  evne til nytenkning og entusiasme, og  at det ble satset på dyktige medarbeidere  som kunne sitt fag og som fi kk  anledning til å videreutvikle sin  Vidar Lundetræ  Det var med stor sorg vi mottok meldingen om at Vidar Lundetræ  var gått ut av tiden den 13. juni, kun 69 år gammel.  fagkompetanse.Vidar engasjerte seg også for å få på plass  en norsk standard for skjøtsel og drift av det  grønne, og han var et selvskrevent medlem  av arbeidsgruppen da den første NS 3420  CK så dagens lys i 2000.Men det var treet som stod Vidars  hjerte nærmest. Ved etableringen av  Norsk Trepleieforum i 1994 var han  aktivt med, og han var både styreleder og  styremedlem i organisasjonen. Etterhvert  ble det Treets Venner som  kunne nyte godt av Vidars kunnskap  og engasjement. Senest i mars i år var  han leder av juryen for prisen «Trevennen  2017».En av Vidars kongstanker var en  samlet og sterk grøntanleggssektor.  Han så tidlig nødvendigheten av å  kunne dele erfaringer og få et felles  talerør for de grønne verdiene.  Etableringen av FAGUS (Faglig  utviklingssenter for grøntanleggssektoren)  i 2003 var han svært stolt av å  ha bidratt til å få på plass.Vidar Lundetræ talte med høy og  klar stemme, han hadde humor, og  han var raus. Av og til lynte han til  med bulder og brak, og hans engasjement  kunne gnistre.Vidar vil bli husket som en god og  solid støttespiller for folk både i og  utenfor grøntanleggssektoren. Vi er  mange som vil savne hans stemme,  kunnskap, iver og varme. Vi skulle så  gjerne ha hatt ham blant oss i mange  år til. Hege AbrahamsenHelene BuggeJorun HovindKnut A. ThorvaldsenFoto: Long N. Nguyen|||Ny medarbeider i FAGUS!!!NYTT OM NAVNNy medarbeider iFAGUSAnne Kari Heen Skjørdal er  ansatt i 40 prosent stilling i  Faglig utviklingssenter for  grøntanleggssektoren (FAGUS).          Hun begynte 15. august og kommer fra en  deltidsstilling i byggebransjen. Heen  Skjørdal er cand. agric. innen plantevitenskap  fra NLH (NMBU) i 1999. I tillegg til  engasjementet i FAGUS er hun daglig leder  i produsentnettverket Oslofjorden frukt og  bær og driver et lite agentur for hageredskaper. Foto: Ole Billing HansenFoto: Ole Billing Hansen          Ny prosjektleder hosA. Markussen ASIngeniør- og mesterbedrift A. Markussen AS har ansatt Kjell  Arne Thomassen som ny prosjektleder i Tromsøavdelingen.          Han kommer fra en stilling i Consto AS og er  utdannet fagskoleingeniør med betongfag  som sitt kjerneområde.Thomassen er oppvokst og bosatt i Tromsø  og har jobbet i anleggsbransjen de siste 10  årene. Han har spesialisert seg innen betongfaget  og har god kunnskap og erfaring innen  bransjen.A. Markussen ser med ansettelsen  muligheter for etter hvert å utvikle seg innen  nye markedsområder: - Vi er veldig glade for  å ha Kjell Arne som en del av vårt team. Hans  bakgrunn og kunnskap er svært spennende  for videre utvikling av A. Markussen AS,  samtidig som vårt kjerneområde blir godt  ivaretatt, sier daglig leder Mats Jørgensen.Thomassen begynte i stillingen som  prosjektleder 1. august.  Kurs i skjøtselstandardHanne Wells informerer om at Standard  Norge i høst tilbyr kurs for dem som bruker  eller leverer etter NS 3420 Del ZK, Skjøtsel  og drift av park og landskapsområder.Denne standarden har gjennom de siste 20 årene etablert seg  som det viktigste verktøyet ved beskrivelse og innhenting av  anbud for skjøtsel av grøntanlegg. Denne grønne delen av NS  3420 ble revidert i 2016 og inneholder mange nyheter.  Kurset tar for seg følgende temaer:  Viktige prinsipper fra NS 3450 (redigering av anbud) og forhold som er viktige når et anbud skal utarbeides.Oppbyggingen av NS 3420, hva man fi nner i standarden og hvordan den skal brukes.Hvordan fylle ut et postgrunnlag, hvordan  gjøre riktige valgav skjøtselsnivå og hva som er inkludert i posten.Nyheter i 2016-utgaven: Forberedende ytelser, andre skjøtselsrelaterte oppgaver og komplette skjøtselbeskrivelser.Kapitler som er vesentlig omarbeidet: drift av lekeplasser, skjøtsel av utplantingsplanter, busker og trær samt trepleie.Kurset passer for dem som skal utarbeide beskrivelser etter  NS 3420 Del ZK, men er også egnet for entreprenører som  skal prise og utføre arbeider beskrevet etter standarden.  Kurset er godt egnet for grøntanleggsforvaltere, landskapsarkitekter,  landskapsingeniører og skjøtselsentreprenører,  skriver Hanne Wells i en melding.Dagskurset blir arrangert 24. oktober og 24. november  på Lysaker. Se arrangementsiden til www.standard.nofor ytterligere informasjon.||||||"},{"id":503,"name":"Park&Anlegg2 2017 05","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567454.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/park&anlegg2_2017_05.zip","identifier":"park&anlegg2_2017_05.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/park&anlegg2_2017_05","introduction":"De kommer med jevne mellomrom \u2013 innleggene i lokalavisen om bhnov for opprydding p\u00e5 torg  og i parker, sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor...","is_free":"1","article":"De kommer med jevne mellomrom \u2013 innleggene i lokalavisen om bhnov for opprydding p\u00e5 torg  og i parker, sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor...","is_flipper":"false","issued_date":"May 26, 2017","issued_number":"5-2017","update_time":"2020-09-18 08:07:53","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/park&anlegg2_2017_05","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN26. MAI 2017Testfelt før rehabilitering av Torvet i TrondheimPå befaring og pirketur til Sandvika, Asker og DrammenSettelag og fuging med betongAnklagene mot Aaltvedt Betong er fullstendig tilbakevistGamle hager i Stavanger: BreidablikkUtprøving av prydgras: Sesleria – svenskegrasslektaMarihøneteametParque Güell – eventyrparken i BarcelonaMikronæringsstoffer – nødvendige, men i små mengderDen elskede TV-ekens død var forutsettBlomstrende vårfest i kongelig oransjeriHagemessen 2017Bærekraftig design og grå-grønne løsningerEt avslag med konsekvenserRekordmange Østfold-elever vil bli anleggsgartnerMarihøneteamet – fem innsatte damer på Bredtveit under ledelse av anleggsgartnermester Tone M. Almehagen anla ny luftegård i fengselet i løpet av ti uker forsommeren 2016. Foto: Tone M. Almehagen, TNT landskap.FASTE SPALTER:Leder: Det skal så lite til, men det må få prioritetNytt fra norske uteromNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: Frognerparken i KristianiaNorsk Gartnerforenings Tidsskrift: Et varsko!Nytt fra SOAInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 05\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERDet skal så lite til, men det må få prioritetDe kommer med jevne mellomrom – innleggene i lokalavisen          om behov for opprydding på torg og i parker, spørsmål om          hvorfor fontenen står tørr, hvorfor gresset på gravplassen er          blitt så langt, eller hvorfor påkjørte lyktestolper og pullerter blir          stående på en snei i lang tid. Mange er opptatt av at våre felles          uterom skal presentere seg fordelaktig. Vi er stolte av tettstedet          vårt og vil gjerne vise fram byen for andre. Dessverre er ikke alt          like presentabelt til enhver tid – og det kan heller ikke publikum          forvente. Men at mindre feil og skader skal få stå i måneder          og år uten at de blir utbedret, burde være unødvendig. I          enkelte tilfeller kan et dårlig vedlikeholdt dekke eller skeive          kantsteiner bli en direkte belastning på helsebudsjettet. Folk          kan snuble i løse steiner eller vippende plater.- Det hadde tatt én mann et par timers arbeid å rette opp denne          kansteinen, sukket anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen          under en befaring i begynnelsen av mai. På oppfordring fra redaksjonsrådet          ønsket park & anlegg å se på materialvalg, materialkvalitet          og kvaliteten på utførte arbeider med naturstein, tegl og betong          i noen tettsteder. Denne gangen falt valget på tre av byene vest for          hovedstaden. Vårt motiv er ikke å henge ut enkeltkommuner, for          slike feil og mangler fi nner vi overalt. Tidligere har vi presentert          eksempler fra Oslo. Denne gangen spanderte vi noen timer på          vandring i sentrum av Sandvika, Asker og Drammen. Et utvalg av          observasjonene kan du lese om på side 10-15.Kommunens folk er selvfølgelig klar over mange av feilene.          De vil med rette kunne hevde at ressursene ikke strekker til.          Men er det ikke også et spørsmål om prioritering? De fleste          tettsteder smykker seg med vakre løk- og sommerblomstplantinger.          De er flotte blikkfang for fastboende og besøkende.          Torget skal feies jevnlig, høstløvet skal bort, gangveier strøs, og          om våren skal grusen fjernes igjen. Hvorfor får ikke feil og          mangler ved de grå elementene i byen like stor oppmerksomhet          som rutineoppgavene? Er arbeidet ubehagelig tungt fysisk?          Mangler parketaten utstyr og kompetanse? Eller faller grå          arbeider, som ikke er rutinepreget, rett og slett igjennom når          knapp tid og begrensede midler skal fordeles? Er det på tide å          reservere noen årlige innsatsdager på å utbedre mindre feil og          mangler ved «det grå»? Det vil garantert bli lagt merke til, og          ivrige publikummere vil kan hende spandere tid på en positiv          tilbakemelding i avisen eller på kommunens fjesbokside?En svært gledelig nyhet er at årets søkning til anleggsgartnerutdanningen          er så god . Ved Kalnes vgs i Østfold er det i år flere          søkere til Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag enn det er          plasser. En venteliste er ikke positivt for den som venter, men          den er et tegn på økt popularitet. Innebærer dette en ny giv for          grønne bygg- og anleggsfag? I så fall er det svært gledelig, og når          lærlingen etter fi re år mottar fagbrev, er kvalifi sert arbeidskraft          svært ettertraktet blant anleggsgartnerfi rmaene. Noen av de          nyutdannede blir dyktige steinleggere. Samfunnet trenger dem,          og med litt omprioritering i etatenes budsjetter blir det kan          hende mindre å ergre seg over på torg og gangveier i framtiden?          Det er lov å håpe. Ole Billing HansenRedaktørRosa fliskutter ga penger til KreftforeningenStubbeservice as solgte og leverte denne rosa             fliskutteren før 17. mai. I forbindelse med salget             donerer firmaet kr 20.000 til Kreftforeningen.             En hyggelig gest, og et tiltak som andre gjerne             kan se som en utfordring.Foto: Joakim Unnli, Stubbeservice|||Testfelt før rehabilitering av Torvet i Trondheim!!!NATURSTEIN OG BELEGNINGERDet rehabiliterte Torvet i Trondheim vil framstå som lyst, åpent og med dekorativt åkle-inspirert skiferbelegg når det etter planen står ferdig i 2020. Illustrasjon: Agraff AS \/ VisualisTestfelt før rehabilitering avTorvet i TrondheimTorvet med den velkjente statuen av Olav Tryggvason vil også etter rehabilitering måtte         tåle store belastninger i forbindelse med arrangementer og aktiviteter. Her skal det         blant annet ved jevne mellomrom rigges scene, noe som krever trafi kk av tunge         kjøretøyer. Underlag og belegning må derfor være svært solid.         TEKST:OLE BILLING HANSENDet fi nnes eksempler på både vellykkede og lite vellykkede          anlegg med skiferdekke. For best mulig å sikre at prosjektet på          den utendørs storstuen i Trondheim blir vellykket, har kommunen          valgt å gjennomføre en test av materialer som skal brukes i          belegg og underlag.Variablene i testenI august 2016 ble det etablert et testfelt på Nyhavna i Trondheim          i et samarbeid mellom kommunen, Agraff AS, SINTEF og          Rene Kierstein i Stein og Veg Consult. Formålet med testen er å          undersøke hvordan ulike underlag og skiferdekker tåler stor          belastning til ulike tider av året. Fem forskjellige underlag blir          prøvd: Felt 1 er korning på drensasfalt, felt 2 er et setteprodukt          fra Betomur på drensasfalt, felt 3 er tilsvarende produkt på          drensbetong, felt 4 er 6-8 cm ukalibrert skifer på betongplate,          og felt 5 er 6 cm kalibrert skifer på betongplate, begge limt med          produkter fra Mapei. Felt 2-5 er fuget med faste fuger. Hvert          felt er på om lag 20 kvadratmeter (4 x 5 meter pluss fuger).          Testfeltet er dermed i overkant av 100 kvadratmeter stort.Før og etter. Rehabiliteringen av Torvet innebærer en betydelig oppgradering. Foto Trond Hellem \/ Illustrasjon Agraff AS \/ VisualisSkiferplater i åklemønsterNatursteinplater i dimensjonen 50 x 50 x 6 (6-8) cm er hentet          inn fra flere potensielle leverandører av kvartsskifer, blant          annet lys og mørk oppdalskifer fra to ulike leverandører, samt          liskifer. Det gir muligheter til å teste både styrkeegenskaper og          å se hvordan ulike fargetoner fungerer sammen. Mønsteret erutviklet av kunstneren Edith Lundebrekke. Hun har latt seg          inspirere av tradisjonelle trønderåkler, og belegget skal bygges          av skifer i to ulike fargegraderinger. - Vi bruker testfeltet blant          annet til å se hvor stor kontrast som kreves for å få fram den          ønskede effekten av mønsteret, sier landskapsarkitekt MNLA          Trond Heggem hos Agraff AS. - Vi gleder oss til å se resultatene          av testen. Det gir stor trygghet når vi får prøvd ut alternative          løsninger i en 1:1-test før vi lager de endelige detaljplanene.Trondheims viktigste byromI 2015 vedtok formannskapet i Trondheim å fortsette arbeidet          med å fornye Torvet, som er det viktigste byrommet i Trondheim.          Torvet skal bli et verdig, funksjonelt og varig torg som          skal kunne brukes både til hverdag og fest. Belegningen utgjør          golvet på plassen og vil være et sentralt element i fornyingsprosjektet.          Til sammen 12.000 kvadratmeter vil få belegg av stein.Testfeltet blir utsatt for hard belastning ved at det er mye          tungtrafi kk på Nyhavna. Blant annet kjører vogntog fra Norsk          stål daglig over feltet, og det er også en vanlig rute ved utrykninger          fra Brannvesenet. Heggem opplyser at dekket i løpet av          mai vil bli utsatt for særskilt store påkjenninger, blant annet          ved vridningsbelastning av tunge kjøretøyer. SINTEF vil stå          for testene og utarbeide en rapport med testresultater. Denne          vil ligge til grunn for beskrivelser og anbudsdokumenter som          blir tilgjengelig for prekvalifi serte steinleverandører og potensielle          entreprenører.Belegget i en av de fem rutene i testfeltet blir rengjort og forvannet før fuging. Foto: SøbstadParkeringshuset er skrinlagtUnderveis i prosessen med rehabilitering av Torvet har det vært          foreslått å bygge et parkeringsanlegg under plassen. Formannskapet          i Trondheim sa seg i møte rett før jul i fjor enig med rådmannen          i at planene om et parkeringshus under Torvet blir skrinlagt.          Et parkeringsanlegg er ikke i samsvar med samfunnsmessige mål,          det har ikke riktig lokalisering og er heller ikke økonomisk forsvarlig,          ifølge rådmann og formannskap. Vedtaket betyr samtidig at          arbeidet med å fornye Torvet kan fortsette uten forsinkelser.Nyåpning i 2020Gjennomføringen av fornyingsarbeidet vil påvirke alle som          bruker Torvet i lang tid. Prosjektleder Marit Solum i Trondheim          kommune framholder at arbeidene skal gjennomføres på en slik          måte at både gårdeiere, forretningsdrivende og publikum vil bli          tatt hensyn til. Arbeidene kommer trolig i gang i høst, og det          mest omfattende byggearbeidet vil bli utført i 2018 og 2019.          Deler av Torvet vil da til enhver tid være en byggeplass, og det          vil bli lagt til rette for at entreprenørene får så rasjonell framdrift          som mulig, for ikke å fordyre prosjektet unødig. Dersom          alt går etter planene, vil det rehabiliterte Torvet stå klart til          nyåpning en gang tidlig i 2020. KilderTrondheim kommune http:\/\/torvetitrondheim.no\/aktueltv\/kommunikasjonsansvarligTine NilsenAgraff AS v\/landskapsarkitekt Trond Heggem, www.agraff.noRudi Grimelid, www.betomur.noBelegget i en av de fem rutene i testfeltet blir rengjort og forvannet før fuging. Foto: SøbstadDet nye TorvetTorvet skal ligge i mange generasjoner og vil bli            utformet så fleksibelt som mulig. Trondheim kommune            har satt følgende kriterier for rehabiliteringen og det            nye Torvet:- Torvet skal få et solid, varig og vakkert            natursteinsdekke med universell utforming slik at det            blir enkelt å bevege seg og orientere seg fritt uten å            støte på hindringer.- Utformingen skal være av høy kvalitet og skal            understreke det storslagne ved Torvet. Samtidig skal            det inviteres til hverdagsbruk.- Det legges til rette for aktivitet, uteservering og            handel i områdene inn mot bygningene, og disse skal            være godt belyst.- Marked og arrangementer får gode forhold ved at            golvet blir flatt og fleksibelt og får god teknisk            infrastruktur.- Torvet får mange og gode offentlige sitteplasser.- Historien om byen og Torvet skal tas vare på ved at            statuen, kompassrosen og soluret består. Disse elementene            blir et naturlig midtpunkt på den åpne plassen.DeltakereFølgende deltar i arbeidet med rehabiliteringen av torget:Byggherre:Trondheim kommuneLandskapsarkitekt:Agraff ASTekniske fag:Multiconsult ASBeleggmønster:Edith LundebrekkeBelysningskonsept:ÅF LightingVisualisering:Agraff AS \/ VisualisEntreprenør ved etablering av testfelt:Søbstad ASKonsulent ved etablering av testfelt:Kierstein, Stein og Veg Consult||||||På befaring og pirketur til Sandvika, Asker og Drammen!!!NATURSTEIN OG BELEGNINGEREn gjenganger i mange offentlige anlegg når stein, heller eller plater blir ødelagt, er at «man tar det man har liggende». Erstatningen er ikke nødvendigvis vakker, men den fungerer jo på et vis......og det er kanskje bedre enn å la åpne sår bli liggende? Løse steiner og uventede kanter er lette å snuble i, og noen kan la seg friste til å bruke slike steiner til å utøve hærverk på bygninger eller biler. Dessuten har slike skader lett for å bli stadig større.På befaring og pirketurtil Sandvika, Asker og Drammenpark & anlegg inviterte nestor Knut A. Thorvaldsen på befaring til de nærmeste byene         sørvest for Oslo 2. mai – årets første «sommerdag» på Østlandet. Formålet med turen         var å se på utførte steinarbeider i form av blant annet belegninger, kanter og renner i         nye og gamle anlegg. Anleggsgartnermesteren var, som vanlig, ikke vanskelig å be.         Han stilte dessuten med kjøretøy.         TEKST:OLE BILLING HANSENOG KNUT A. THORVALDSENFOTO:OLE BILLING HANSENFagbladet har tidligere foretatt et par befaringsrunder i Oslo og          påpekt eksempler på feil og lite fagmessig utført arbeid. Men          gode og dårlige eksempler på belegninger og andre steinarbeider          fi nner vi overalt, så det var ikke vanskelig å fi nne eksempler          å kommentere hverken i Sandvika, Asker eller Drammen. Vi          presenterer en fotokavalkade med kommentarer.Lett å fi kse – men lavt prioritertThorvaldsens generelle kommentar er: - Det skal så lite til for          å rette mange av disse feilene. Noen timers arbeid er kanskje          alt som skal til, men det kan gå år og dag før slike småfeil blir          rettet.Mange vil kan hende oppfatte noen av påpekningene i          denne artikkelen som pirk, og reparasjoner som småsaker          langt ned på kommunens prioriteringsliste. Det er heller ikke          sikkert «folk flest» er så opptatt av slike mangler, men de          ødelegger lett helhetsinntrykket av ellers flotte anlegg. Erfaring          tilsier dessuten at når et anlegg først begynner å forfalle,          er det lettere for publikum å kaste fra seg avfall og la være å ta          vare på omgivelsene.Kan hende burde parketaten i kommunen sette av én uke i          løpet av året til å rette slike småfeil i den grå delen av anleggene?          Det blir jo satt av tid og ressurser til sommerblomstplanting,          løklegging og løvfjerning. Hvorfor ikke avsette tilsvarende          tid og midler til småarbeider med de harde materialene i          grøntanleggene våre?Et belegg av teglstein gir spesielle utfordringer, for slik stein kommer            oftest bare i ett format. Det kan bety fantasifulle tilpasninger, og i dette            tilfellet har man lyktes godt, mener anleggsgartnermesteren.Hjørner og kanter er utsatt for skade ved snøbrøyting.            Reparasjoner kan bli svært synlige dersom man velger feil            materiale, og hjørnet er fortsatt like utsatt..Også private anlegg trenger oppfølging. Knekte og knuste betongheller er            blitt liggende, og den blottlagte varmekabelen er allerede blitt skjøtet et            par ganger, så dette inngangspartiet har trolig ligget slik i lang tid. Skal            noe bli gjort, må en eller annen ta et initiativ og en beslutning om å koste            på en reparasjon må tas...Fyllittskifer kan ha et attraktivt fargespill i overflaten, men til trafi kkerte            belegninger kan det være et uegnet materiale, fordi de ulike sjiktene blir            brutt, slik at hele flak av skiferen blir liggende løse.Kantstein setter seg eller forskyver seg av og til. Det er enkelt og lite tidkrevende å rette dem opp, men det er dessverre sjelden det blir gjort.Grunne vannrenner er en driftsmessig utfordring. Her har man gitt opp og fylt rennen med gatestein.Med litt fantasi og god sagteknikk er det absolutt mulig å få til fi ne tilpasninger.Kulestein kan være fi nt å se på, men når de er satt i jord, eller løv og annet            avfall blir liggende og omdannes, blir skjøtselen en utfordring. På beferdete            steder kan vi ikke bruke kjemikalier til å ta knekken på ugras, som garantert            etablerer seg. Vi må derfor velge skjøtselsmetoder basert på flamme,            damp eller varmt vann, men også slike er krevende.En ikke-fungerende og stygg reparasjon. Det er liten hjelp i å legge 1-2            cm ny fugemasse som «plombering» oppå løst fugemateriale. Resultatet            skjemmes dessuten av mye lys fugemasse som er blitt liggende størknet            igjen på overflaten av smågatesteinen.Benken beskytter lyslistene som er lagt i belegningen. Men en slik løsning            krever et strengt skjøtselsregime, ellers blir undersiden av benken et fristed            for høstløv, ugras og det som verre er.Når store dimensjoner av granittplater eller kanter blir montert tett eller            knas, skal det ikke store vridningsbelastningen til før det blir kantskade og            avskalling. Neoprenskiver mellom steinene ville forebygget slike skader,            eller rett og slett montere steinene med fem millimeter fugeåpning.Sluk som på grunn av setninger i belegget omkring ligger høyere enn            belegningen, er dessverre ikke uvanlig å observere. Det bør være en            overkommelig sak å senke slukristen litt, slik at overvannet får sitt tiltenkte            avløp, på en ellers fi nt utført belegning.De fleste belegning med smågatestein sliter med at fugemateriale forsvinner når sugemaskinene jevnlig står for renholdet av veier og plasser.I hvor mange år har denne tregruberisten og ståloppstøttingen stått ødelagt?Har kommunen mottatt klager fra bevegelseshemmede om at kanten er for            høy? «Vi klasker på et lag asfalt – som en nødløsning.» Nødløsninger har en            tendens til å bli varige og ødelegger inntrykket av ellers godt utførte steinarbeider.            Hvorfor ikke engasjere et fi rma til å skråskjære kantsteinen isteden?Når man velger teglstein som belegningsmateriale, må man være sikker            på at kvaliteten er tilstrekkelig god for norske vinterforhold. Dette produktet            er porøst og suger vann, noe som fører til frostsprenging. Belegningens            overflate blir ødelagt. Det kan føre til store kostnader for kommunen            når hele belegningen på en stor plass må skiftes ut etter få år.Og til slutt et hjertesukk fra en av anleggsgartnermester-nestorene i BergenEr det mulig? Jeg kom tilfeldig over dette tilfellet og kunne            ikke dy meg med å ta et bilde. Det er fra et helt nytt anlegg            med kostbare, kjøresterke granittplater. Arbeidet er utført av            en anleggsgartner. Hvor er den faglige kunnskapen? Og hva            med stoltheten for vårt fag? Jeg blir så f…Foto: Svein Boasson|||Settelag og fuging med betong!!!NATURSTEIN OG BELEGNINGERHer er det tydelig variasjon i betongfugene. De mørke partiene er porøse, suger og holder på fuktighet.Settelag og fugingmed betongKunnskap om mørtlenes innhold og egenskaper er alfa og omega ved fuging.         Like viktig er grundig og påpasselig utførelse. Et fullgodt og varig resultat kan vi         oppnå uten å ty til kostbare spesialmørtler. Er det ønskelig at fugematerialet skal         koste mer enn steinen i et belegg?         TEKST OG FOTO: ANLEGGSGARTNERMESTER KNUT A. THORVALDSENSettelag og fuger i en ferdig konstruksjon          skal ha minimum fasthetsklasse          B-35 ifølge NS 3420 – Del K. Statens          vegvesen krever B-30. Et ordinært          mørtelprodukt er tørrbetong i sekker          med angivelse B-30. Det betyr at produktet          har en varedeklarasjon som angir          at det kan oppnås fasthetsklasse B-30,          forutsatt rett behandling av betongen i          alle faser fram til herding har skjedd.Vann\/sement-forholdetOrdinær tørrbetong tilsatt vann for å          lage egnet konsistens som støpemørtel          skal således oppnå fasthetsklasse B-30.          Vann\/sement-forholdet (v\/c-tallet) er          en avgjørende faktor. Dersom det tilsettes          mindre mengde vann for å oppnå          konsistens jordfuktig («snøball») kan          faktisk en tørrbetong B-30 greit kunne          oppnå fasthetsklasse B-35. Det betyr at          sementen har lite vann å reagere med,          og dermed et stort potensial til å bli          meget fast, fordi flere sementpartikler          må binde seg til færre vannpartikler.Optimal komprimeringBetongmørtel er ferskvare. Den skal ikke være uttørket når den benyttes.I tillegg til rask bruk av betongblandingen          er det en forutsetning at den må          komprimeres. Maksimal komprimering          av betong sikrer binding mellom komponentene          i betongen. Dårlig komprimering          gir et porøst og sprøtt produkt          som lett suger vann og er utsatt for          frostangrep. Betongen krakelerer,          smuldrer, og fuger går i oppløsning.          Settelag av porøs betong gjør belegget          svakt for trykk- og vridningsbelastninger.          Belegningen vil bli ustabil og krakelere.          God komprimering er også en av          forutsetningene for godt feste og heft          mellom betong og elementet som          monteres. Komprimering av tørr eller          jordfuktig fugemasse må utføres omhyggelig,          enten med flattjern eller fugeskje for          å trykke\/pakke godt ned i fugestrengen. Våtfuging med «flytende» fugemasse          fyller fugene bedre.En smal fugeskje eller et flattstål er egnet redskap til komprimering av betongfuger.Krav om ekspanderende mørtel kan ivaretas ved å blande inn tilsettingsstoff som «Masterlife 80 P» til betong. Foto: Ole Billing HansenHerdeprosessHerding er den kjemiske prosessen i          betongen hvor all sementen omdannes til          sementfi lm. Herdingen begynner ved          avsluttet størkning når betongen er blitt          hard, og fortsetter i lang tid, opptil flere          måneder.God herding er altså en av forutsetningene          for at betong skal få den styrken\/fasthetsklassen          som er ønsket. Tørker betongen          ut, stopper herdingen opp. Ved lav          temperatur går herdingen langsomt. Fryser          betongen, stopper herdingen helt opp.Dårlig herding er i tillegg til dårlig          komprimering årsak til sprø og dårlig          betong, og dermed en betong som lett          suger vann med de problemene dette fører          med seg.Vann, fuktighet og tildekkingDet er helt avgjørende med tilgang på          vann og fuktighet, spesielt tidlig i          herdeprosessen. Ved tilstrekkelig          fuktig herding vil man oppnå ca. 75 %          av full fasthet etter om lag syv døgn. Vanning og tildekking vil hindre          fordamping og borttransport av vann          fra fuger og settebetong.Soloppvarming på nylagte flater vil kunne føre til ekstrem oppvarming og          uttørking av betongen – ikke minst til          skade for betongfuger. Det anbefales          opptil 14 døgn tildekking, relatert til          værforholdene.Fabrikkproduserte spesialmørtlerI markedet er det et omfattende tilbud          av ulike fugemasse-produkter. Noen          tilbyr harpiksbasert herdemiddel, og          noen mener at det er nok å «plombere          » øvre del av fugen i 2-4 cm dybde.          Det anbefales uansett å utføre fuging i          hele beleggets tykkelse, og å benytte          sementbaserte produkter.Statens vegvesen er nå i gang med å          foreslå oppdatering av Håndbok N200,          som skal overta etter Håndbok 18. I en          presentasjon av forslag til viktige krav          til settebetong og fugemasse sies det:          «Kun fabrikkproduserte mørtler skal          benyttes. Egne blandinger på lokasjon          vil ikke lenger aksepteres.» Det må          være riktigere å stille krav til sluttkvalitet          samt iverksette kontroll og testing!Uforholdsmessige kostnaderDersom man tar utgangspunkt i fuging          av smågatestein med ovennevnte krav          til spesielle fabrikkproduserte mørtler,          kan vi oppleve følgende realistiske          eksempel. Det gjelder for eksempel fuging av smågatestein i trafikkøy og          midtrabatt på E-18:Angitt forbruk er 1 sekk\/25 kg pr.          m2.Materialkostnader kr. 340 pr. sekk =          kr. 340 pr. m2 + mva.Altså kostnad for kun selve fugematerialet          før arbeid og eventuelt påslag.          Tilsvarende materialkostnad for ordinær          tørrmørtel B-30 vil være ca. kr 70          pr. sekk\/25 kg = kr 70 pr. m2 + mva.Vegvesenets hovedmål er å få en          overflate som tåler frost, renhold\/          spyling, salt og er ugrasfri.Dette kan oppnås uten uforholdsmessig          merkostnad på rundt kr 250 pr.          m2 +mva.Dersom det i tillegg skal benyttes          spesialmørtel til settelag i fem cm          tykkelse, blir merkostnadene betydelig          høyere.Det kan være grunn til å nevne at          smågatestein produsert i fjerne Østen          og transportert nær halve kloden          rundt, blir levert til en pris av ca.          250-300 pr. m2 + mva.Hvordan øke fasthetsklassen til B-40La oss ta utgangspunkt i ordinær          tørrbetong B-30 i 25 kg sekker. Den          inneholder ca. 22 % sement, og sandfraksjonen          er 0-4 mm. Anbefalt vannmengde          til støpekonsistens er 3-3,4          liter pr. sekk.For å oppnå fasthetsklasse B-40 kan          det tilsettes og blandes inn ekstra 1 kg          sement pr. sekk. Ganske enkelt og          greit oppnår man høyere fasthetsklasse          enn det kravet som vanligvis blir stilt, nemlig B-30 eller B-35.Hvordan ivareta krav til ekspanderende mørtelI beskrivelser ser man at det angis:          «Fuging utføres med ekspanderende          mørtel». Kravet blir enkelt imøtekommet          ved å benytte ekspanderende          tilsettingsstoff til betong. Et egnet          produkt er for eksempel «Masterlife          80 P» som leveres av BASF A\/S på          Lysaker. Produktet er hovedsakelig          basert på aluminiumspulver og leveres          i sekker. Volumøkning inntil 15 %          er oppnåelig. Dosering 0,4 % av          sementvekten gir ca. 5 % volumøkning          og anses å være tilstrekkelig til          fuging av natursteinbelegg.En optimal betongfugemørtelBasert på erfaring kan det anbefales          en betongmørtel som ble utviklet i          samarbeid med betongindustrien i          2007. Den har følgende sammensetning:50 kg industrisement (rapid)40 kg «grov» tørket finsand 0,5-1,2 mm80 kg «fin» tørket finsand 0-1 mmFor å oppnå beste homogenitet må det benyttet tvangsblandingsmaskin.Byggforsk\/SINTEF ble engasjert til          testing av betongfugemassen i støpte          terninger med målene 100x100x100          mm.Prøving av trykkfasthet og vannabsorpsjon          ga følgende resultater:Trykkfasthet etter 7 døgn = C 41,7Trykkfasthet etter 28 døgn = C 46,8Vannabsorpsjon etter 28 døgn = 10,8 %Noen erfaringer med andre typer          fugeprodukter er gitt i artikkelen          «Refuging av Stortorvet i Oslo» i park          & anlegg 9\/2010. Se kopi på www.parkoganlegg.no. Innblanding av ekstra sement vil øke fasthetsklasse i tørrbetong B-30.|||Anklagene mot Aaltvedt Betong er fullstendig tilbakevist!!!NATURSTEIN OG BELEGNINGERAaltvedt Betongs fabrikk på Vold i Skien kommune. Foto: AaltvedtAnklagene mot Aaltvedt Betong erfullstendig tilbakevist- Aaltvedt Betong har betalt for sand til riktig pris, skriver daglig leder Egil Aaltvedt i en pressemelding         datert 19. april. Konklusjonen kommer etter en granskning gjennomført av kommunerevisjonen         i Skien kommune, BDO og Sweco. Påstander framsatt av NRK Telemark i februar         antydet snusk og korrupsjon i forbindelse med uttak av masser fra flyplassen på Geiteryggen.         TEKST: OLE BILLING HANSENEgil Aaltvedt- Selv om vi i Aaltvedt Betong AS var trygge i vår sak fra første          stund, er vi i dag glade for at hver og en av de uriktige påstandene          nå er ettertrykkelig tilbakevist som feil, skriver Egil Aaltvedt.          Firmaet er svært kritisk til at påstandene ble framsatt. - Bedriftens          verdigrunnlag går ut på å drive butikk ærlig, oppriktig og skikkelig.          Da kjennes det sårende at slike ubegrunnede påstander bare          slenges ut. Våre ansatte opplevde dette som en påkjenning, og vi          ser alvorlig på de belastningene omdømmet vårt selskap er blitt          utsatt for som følge av mediedekningen og debatten som fulgte.Aaltvedt viser til framstående kommunepolitikere som ga          uttrykk for at Skien kommune var lurt og at det kunne dreie seg          om korrupsjon.Påstand etter påstandSaken dreier seg om uttak av sandholdige masser fra området til          Skien Lufthavn Geiteryggen. NRK påsto i sitt første oppslag at          det var tatt ut hele 800.000 tonn med slike masser. Aaltvedt          hadde imidlertid solid dokumentasjon på det reelle uttaket, og          dette samsvarte godt med den mengden kommunen mener          fi rmaet ut ifra målinger har tatt ut. - Saken stoppet dessverre ikke          med det, for på Dagsrevyen søndag 26. februar påsto NRK at          Aaltvedt hadde fått massen gratis av Skien kommune, noe som          selvsagt ikke var riktig, skriver Egil Aaltvedt. - Dersom påstanden          hadde vært korrekt, hadde dette vært kriminell virksomhet fra          selskapets side. Etter at vi kontaktet Dagsrevyen og la fram          dokumentasjon på alle transaksjoner, gikk da også Dagsrevyen ut          med et dementi og en beklagelse noen dager seinere. Men det          hadde festet seg et inntrykk av at noe måtte være galt, og dementier          var ikke tilstrekkelig. Lokale medier fulgte dessuten opp med          å spekulere i utbredt korrupsjon.Grundige undersøkelserAlle måtte oppfatte at dette var alvorlige anklager, og de største          byggevarekjedene i landet, som selger Aaltvedts produkter, reagerte.          - Kjedene er selvfølgelig opptatt av å ha seriøse underleverandører,          og fra den dagen de uriktige oppløsningene var oppslag i nyhetene, har vi måttet forklare hvordfor vi er blitt beskyldt for å          ha tilegnet oss noe på uhederlig vis, og hvorfor vi er blitt beskyldt          for å være innblandet i korrupsjon. Dette er en sak som lett kunne          innskrenke mulighetene for et selskap som vårt, skriver Aaltvedt.          Han viser til at også arbeidsplasser lett kunne kommet i fare.Aaltvedt er imidlertid klar på at kommunens administrative          ledelse har håndtert saken på en god måte. Undersøkelser er          blitt igangsatt, noe som har ført til at alle forhold er blitt gransket          og dokumentert. Kommunens folk har ikke ønsket å          kommentere saken ytterligere før alle fakta er lagt på bordet.          - De fleste lokalpolitikere og andre involverte aktører har          forholdt seg lojalt til denne linjen, konkluderer Egil Aaltvedt. Egil AaltvedtFakta fra granskningen utført av kommunerevisjonen, BDO og Sweco- Aaltvedt Betong har betalt markedspris for sand         på tonn-basis og har selv tatt alle kostnader med å         grave ut råmassen, sikte, harpe og bearbeide, laste         og transportere sanden. Sanden som er tatt ut, er         dokumentert med vekt og pris, og fakturaene         stemmer godt med de beregningene kommunen         har gjort.- Aaltvedt Betong har kjøpt denne sanden fordi         Skien Lufthavn AS og Skien kommune år for år har         ønsket å selge sand som en normal del av         forretningsvirksomheten i Skien Lufthavn.- Virksomheten med sanduttak ved Geiteryggen har         vært rapportert til bystyret årlig i forbindelse med         framleggelsen av regnskapet for Skien Lufthavn AS.         Forholdet med salg av sand har også vært behørig         behandlet i flere bystyresaker, hvor den mest         grundige var i sak 175\/13.Les rapporten på https:\/\/www.skien.kommune.no\/         aktuelt\/ingen-store-avvik-i-sanduttaket\/|||Gamle hager i Stavanger Breidablikk!!!HISTORISKE GRØNTANLEGGForan hovedinngangen har Breidablikk en stor, grusdekt plass med benk samt en plen med flaggstang. Foto: Anette Normann JohnsenGamle hager i StavangerBreidablikkVi forsetter presentasjonen av gamle hager på Eiganes og har kommet til hagen ved herskapshuset Breidablikk. Eiendommen er i dag en del av Stavanger museum.         TEKST: LANDSKAPSARKITEKT ANETTE NORMANN JOHNSEN, STAVANGER KOMMUNEI 1878 overtok Lars Berentsen fi rmaet          «E. Berentsen» etter sin far Erik. Firmaet          drev forretninger innen sildeindustri og          skipsrederi. Berentsen var en av Stavangers          framtrende menn. Han fi kk tillitsverv          som ordfører og ble stortingsrepresentant          (1886-88), og han var blant          stifterne av blant annet Stavanger Privatbank,          Stavanger Preservering Co. og          Arbeidsskolen for gutter. Lars Berentsen          ble britisk visekonsul og utnevnt til          ridder av St. Olavs orden i 1890. Han fi kk          åtte barn med sin første hustru Hendrikke          Housken. Fire av barna vokste opp. To          år etter Hendrikkes død giftet han seg          med Elisa Haaland og fi kk sønnen Lars          Berentsen jr. med henne.Forhistorie – historisme og landskapsstilI 1881 bygde Lars Berentsen Breidablikk          på løkke nr. 8 på Eiganes. Villaen ble          tegnet av arkitekt Henrik Nissen og bygd          i sveitserstil med gotiske og romanske          innslag, slik 1880-årenes historisme tilsa.          Håndverksmessig er dette en av de mest          forseggjorte boligene i Rogaland. Hagen          ble planlagt og utført av anleggsgartner          og hageplanlegger Poul Holst Poulsson,          som også sto bak omgjøring av hagen på          Ledaal. Hagen er anlagt i engelsk landskapsstil,          og hovedtrekkene er godt          bevart fram til nå. Singeldekte, slyngende stier, uregelmessige plenfelt med blomsterbed          samt eksotiske treslag kjennetegner          stilen og hagen.Erik Berentsen overtok fi rmaet etter          faren og dreide virksomheten mer mot          skipshandel. Barna hans overtok huset,          men ingen av dem giftet seg og fi kk          arvinger. Huset ble bevart slik faren          hadde bygd det. Olga Berentsen var siste          gjenlevende, og hun skrev i sitt testamente          at legatet som skulle overta          eiendommen skulle «søke å bevare de          parkmessige anlegg på Breidablikk og          slektens gamle hjem der – med utstyr og          inventar som har fulgt det i mine søskens          og mine foreldres generasjon til minne          om en svunnen kulturepoke i byen».          Familien holdt hus og hage i god stand          fram til legatet ble opprettet i 1965. I          1972 ble Stiftelsen Breidablikk opprettet,          og huset har vært åpent for publikum fra          1979. Stavanger museum overtok eiendommen          i 1989 og er ansvarlig institusjon          i dag.Flere eksemplarer av skjellkranstre (Araucaria araucana), populært kalt «apeskrekk», fi nnes i hagen. Foto: Ole Billing HansenDen søndre delen av hagen har innslag av eksotiske trær og busker, som magnolia, naverlønn og broketbladet kristtorn. Foto: Anette Normann JohnsenNåtid – store trær og gjengroingPoulssons opprinnelige hageplan er ikke          funnet. En opptegning av hagen fra 1972          viser hvordan den så ut da, med innmålte          trær, busker, stier og murer. Den          sentrale delen av hagen blir driftet av          Stavanger kommune, mens de mer          ekstensivt skjøttede områdene betegnet          som Breidablikk øst, der Sævareides          planteskole skal ha ligget, samt Breidablikk          vest, utgjør en naturlig del av det          historiske området. Derfor er disse          inkludert i prosjektet. Øst for hagen er          det et parkområde som fungerer som en          gjennomfartsåre i form av en gruslagt sti          for fotgjengere. Vest for Breidablikk          ligger en eng med store trær. Her blir          graset slått én eller to ganger i året.Hovedatkomsten til Breidablikk er          gjennom en portal fra Eiganesveien. Vest          for porten ligger en låve, og mot øst er          det et bolighus som i dag er kommunal          bolig. En rett akse leder fra porten og          mot sør gjennom hagen. Fra porten kan          man se det historiske huset bak store          trær. I hele hagen er det slyngende stier          som en gang var grusdekte, men som før          fornyingen 2016\/17 var nokså gjengrodd          av mose. Langs den rette aksen fra          porten er det hekk et lite stykke. Den          framstår som ufullstendig og ustelt.Sommerblomstfelt og eksotiske treslagLangs Eiganesveien i nord og mot Breidablikk          øst er det gamle steingarder. Rundt hele huset er det en grusdekt plass          som er knyttet til stinettet i resten av          hagen. Ved grusplassen foran huset er det          en svær rododendron. Her er det plassert          en sittebenk. Denne delen av hagen er          preget av store trær av lind, ask, hestekastanje          og rødbladet bøk. Langs vestsiden          av huset er det et bed som blir          tilplantet med sommerblomster, og sør          for huset er det to plantefelt med          markdekkende planter. Her slynger          stiene seg rundt bærbusker og andre          planteslag. På denne siden av huset          fi nner vi eksotiske innslag av trær og          busker, som magnolia, skjellkranstre          («apeskrekk») og flikbladet sommereik          (Quercus robur ‘Filicifolia’), en kultivar fra          midten av 1800-tallet. Andre treaktige          planter i dette området er ulike broketbladete          kristtorn, naverlønn, barlind og          rododendron. Et eksemplar av manna-ask          (Fraxinus ornus) er plantet i hagen nokså          nylig. I sørenden av hagen går det et          tråkk i retning øst-vest mellom en ballbinge          på Kannik skole og hagen. I dette          området fi nnes gullregn og flere plommetrær.Kombinasjonen av store trær, fremmede treslag og blomstrende rododendron gjør et besøk i den gamle hagen i mai\/juni spennende. Foto: Ole Billing HansenFramtid – museum og parkDet er ønskelig å forsterke landskapsstilen          i hagen. I dag er vegetasjonen for tett          og skyggegivende til at nyetableringer kan lykkes. Hagen kan nyttes som et sted å legge til rette          for aktiviteter for barn og voksne. Følgende konkrete          tiltak kan bidra til å ruste opp parken og invitere til          bruk, her nevnt i prioritert rekkefølge:Sette opp skilt med informasjon og kart over parken           og noen gamle bilder ved inngangene til parken. Dette           kan bidra til at eiendommen framstår tilgjengelig og           kan brukes av alle.Rydde inngangspartiet for private avfallsbeholdere og gamle trestubber for å gjøre det mer innbydende.Endre belysningen slik at lyssettingen får en varmere fargetone.Anskaffe benker og avfallsbeholdere som passer til stilen i hagen.Vurdere å etablere plen og\/eller frukthage på arealet mot vest.Lage en lang steinbenk i inngangspartiet.Flytte slipesteinen ved inngangspartiet til et bedre egnet sted.Supplere med planter i hekken inne i hagen.Reparere, vedlikeholde og male gjerder og porter etter behov.Sette opp fuglekasser i enkelte av trærne for å gjøre besøk i hagen mer spennende.Aktiviteter i hagen kan være i regi av          kommunen eller etter initiativ fra          ulike organisasjoner. Leker som          boccia, fotball og krokket er aktuelle i          området mot vest, og det kan legges          til rette for grilling og volleyball. Kafé          og småmarkeder er også mulig. Av          spesielle arrangementer kan det være          aktuelt med mindre konserter og          kostyme- og skuespillerdager som for          eksempel kan illustrere hvordan livet          artet seg i hagen i tidligere tider.Hovedatkomsten til Breidablikk er gjennom en gulmalt treportal. Foto: Anette Normann JohnsenGjennomføring av tiltakVinteren 2016-17 ble det tynnet i          vegetasjonen i hagen ved Breidablikk.          Målet er å slippe mer lys inn i hagen,          åpne opp området omkring den          staselige bygningen og fristille de          største og eldste trærne. I stor grad          var det selvsådd bjørk, or, gran og          kristtorn som ble fjernet, særlig langs          murene, men også enkeltplanter som          hadde vokste opp inne i annen vegetasjon          og konkurrerte med denne.          Enkelte rododendron var blitt så store          og dominerende at de ble skåret          tilbake. Dette blir samtidig en foryngelse          som kan sikre ny frodighet. For          å forenkle vedlikeholdet av gangveiene          ble det satt ned stålkanter og lagt          på ny grus.Ny gangvei er etablert helt sør i          hagen for å få en sammenhengende          gangforbindelse mellom de historiske          hagene og Stavanger sentrum.          Det er montert belysning          langs gangveiene og ett av de mest          skulpturelle trærne har fått effektbelysning.          Takk til Knut Langeland som har          kartlagt trær og busker i parken på          Breidablikk. KilderBrun, M. 2007. Norske hager gjennom tusen år.Andresen & Butenschøn, Oslo. 384 s. ISBN 978-82-          7694-210-1Fosså, K. 1954. Hager i Stavanger. Hovedoppgave          ved Norges landbrukshøgskole.Schnitler, C.W. 1916. Norske haver, den norske          havekunstens historie.Stavanger kommune 2014. De historiske hagene på          Eiganes – før, nå og i fremtiden. 55 s.De fi re historiske hagene på Eiganes i Stavanger. Illustrasjon: Stavanger kommuneBreidablikk sett fra sør. Foto: Anette Normann JohnsenVinteren 2016-17 ble de slyngende stiene i hagen ved Breidablikk bygd opp igjen og forsterket. Foto: Ingjerd Bratterud||||||Utprøving av prydgras: Sesleria – svenskegrasslekta!!!STAUDERSesleria autumnalismed gulgrønn bladfarge om våren i omfattende staudeplantinger designet av Piet Oudolf i Trentham Gardens, Stoke on Trent, England.Utprøving av prydgras:Sesleria– svenskegrasslektaTre arter i svenskegrasslekta, Sesleria autumnalis, S. heufleriana og S. nitida, var med i         utprøvingen av prydgras ved NMBU i perioden 2009 til 2015. De er alle gode markdekkere         og relativt tørketolerante, men én av artene fi kk overvintringsproblemer.         TEKST OG FOTO: EVA VIKE,INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, NMBUSesleria (svenskegrasslekta) er ei slekt i          grasfamilien med mange alltidgrønne          eller delvis alltidgrønne arter. Alle de          tre prøvde artene lever lenge og vokser i          lave, tette tuer med smale blader. Bladfargene          gjør dem spesielle og attraktive,          kanskje i større grad enn blomstringen.          Plantene blomstrer med småaksene          samlet i tette topper. Pollenknappene er          lyse og framtredende hos enkelte arter          under blomstringen. Alle de tre artene          etablerte seg relativt raskt og godt, og          det ble ikke observert sykdom på noen          av dem. Enkelte hadde også prydverdi          utover høsten og vinteren, men lite          etter første tyngre snøfall. Ingen utviklet          høstfarger av betydning. Vinterherdigheten          varierte noe.Sesleria autumnalis– høstsvenskegras          Denne arten finnes viltvoksende på          enger og i åpen skog i kalkrike fjellområder          i Sør-Europa og Kaukasus. Den          har et vakkert, gulgrønt bladverk, er delvis alltidgrønn, og med årene vokste          plantene til kraftige, tette, relativt          breie tuer som dekket godt i          prøvedyrkingsfeltet (Tabell 1). Plantene          blomstrer svært rikt med slanke,          tette topper som rager over tua ettersommer          og høst. Blomstringen startet          vanligvis i juli. Det ble ikke observert          vinterskader til tross for tøffe vintre,          også med streng barfrost. Arten oppnådde          god helhetskarakter alle år.          Høstsvenskegras fikk en viss gyllen          høstfarge, og den er fortsatt vakker          gjennom snøfattige vintre.Sesleria heufleriana- vårsvenskegras          Arten finnes viltvoksende i Sørøst-Europa.          Den er alltidgrønn og har blå og grønne bladfarger i et interessant fargespill. Bladoversiden er mørk          grønn, mens undersiden er blålig.          Også denne arten danner etter hvert          kraftige, tette tuer som dekker godt.          Blomstringen starter svært tidlig,          allerede først i april. Småaksene sitter          i lubne, tette topper. De har en helt          spesiell fargekombinasjon – blåsvart          med kremgule pollenknapper. Plantene          har vært friske og har heller ikke          hatt vinterskader. Også denne arten          oppnådde god helhetsvurdering, men          plantene kan se noe uryddige ut i siste          del av vekstsesongen.S. autumnalisblomstrer rikt på ettersommeren i prøvedyrkingsfeltet ved NMBU.Bladverk med fargespill i blått og grønt hos S. heuflerianai prøvedyrkingsfeltet.S. autumnalismed rimfrost om vinteren i en rundkjøring i Ås.Sesleria nitida– blåsvenskegras          Arten finnes viltvoksende i sentrale og          sørlige deler av Italia. Den er alltidgrønn          og danner tette tuer med smale,          dekorative, blågrå blader. De lubne,          lyse, kjegleforma toppene er også fine          når plantene blomstrer i mai\/juni.          Arten oppnådde imidlertid dårlig          helhetsvurdering i utprøvingen (Tabell          1). Årsaken er skader etter vinteren          2010\/11, en hard vinter med en periode          med streng barfrost. Plantene ble          kraftig svekket og tok seg aldri skikkelig          opp igjen. Herdigheten er dermed          usikker under våre klimaforhold.Bruksområde og krav til voksestedBruksområdet er mangfoldig. Disse          artene er aktuelle i store kar, som          solitær eller i grupper, i fjellhager, som          kantplante i rabatter eller som markdekke.          De er relativt tørketolerante          når de først er etablert. S. nitida og S.          autumnalis er aktuelle på semi-ekstensive          grønne tak, forutsatt at de ikke          blir utsatt for svært langvarig tørke          (Dunnett og Kingsbury 2008). Ifølge          Overdam planteskole (www.overdam.          dk) er de også relativt salttolerante.          Skjøtselskravene er små. Visne blader\/          tuer skjæres tilbake tidlig om våren.          Rask etablering og mange gode egenskaper          gjør artene aktuelle også for          offentlige anlegg.Svenskegras-artene tolererer de fleste          jordtyper som ikke er ekstreme i          sammensetning. Dyrk dem i sol eller          halvskygge på et tørt eller middels          fuktig, men veldrenert voksested.          Enkelte kilder anbefaler halvskygge og          noe fuktig, humusrik jord for S. heufleriana          (Adams og Pelz 2015).Dekorativ fargekontrast i blomsterstanden hos S. heufleriana.Sesleria heuflerianablomstrer tidlig på våren i prøvedyrkingsfeltet ved NMBU.Tabell 1.Totalhøyde (cm), høyde på bladtue (cm), bredde ved basis av tua (cm) og helhet (skala 0-9, der 0 = død plante og 9 = svært god plante) hos tre arter i slekta Sesleria etter sju års prøvedyrking ved NMBU i Ås.Art\/kultivarHøydeHøyde tueBreddeHelhetSesleria autumnalis7347457S. heuflerianaca.7543507S. nitida3732212Spireforsøk – spredningAlle de tre artene utviklet spiredyktige          frø, spesielt S. autumnalis og S. heufleriana.          Spiringsprosenten varierte noe          mellom år. Hos S. nitida spirte fra 0,5          til 5 % av frøene etter overvintring ute          i såkasser, mens S. autumnalis oppnådde          0,5-15 % spiring. Det var få frø av          disse to artene som spirte når frøene          ble satt direkte til spiring inne i veksthus          samme høst som de ble sanket. Hos S. heufleriana, som blomstrer          svært tidlig, spirte fra 2 til 25 % av          frøene som ble overvintret ute, mens          hele 10-50 % av frøene som ble satt til          spiring inne i veksthus samme høst,          spirte. Det ser ikke ut til at artene har          spredd seg i prøvedyrkingsfeltet så          langt, men vi vil følge nøyere med på          disse artene framover. KilderAdams, K.; Pelz, P. 2015. Grasses in the          garden. Garden Art Press. 160 s.Darke, R. 2007. The encyclopedia of grasses          for livable landscapes. Timber Press, Portland,          Oregon, USA. 487 s.Dunnett, N.; Kingsbury, N. 2010. Planting          green roofs and living walls. Timber Press,          Portland og London. 328 s.Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter          – utvalgsarbeid for norske grøntanlegg.          Sluttrapport III. Registreringer av          stauder i anlegg og forsøksfelt. Institutt for          plante- og miljøvitenskap, UMB. 80 s.www.overdam.dkSesleria nitidaer tørketolerant. Her er den plantet i forkant på et grønt tak i Malmö.|||MILJØPSYKOLOGI!!!MILJØPSYKOLOGIØynene og prikkene til Marihøna ble støpt i store fendere. Her er øynene på plass i marihønehodet.MarihøneteametEt ti ukers kurs i anleggsgartner\/gartnerfag, litt                              mat og landbruk på Bredtveit fengsel.         Tekst Og Foto: ANLEGGSGARTNERMESTER TONE M. ALMEHAGENI begynnelsen av mars i fjor kom det ønske                                      fra fengselet om et nytt kurs i anleggsgartnerfag                                      på Bredtveit. Fengselet er et høysikringsfengsel                                      for kvinner, og det ligger i                                      Oslo. Mange tanker gikk igjennom hodet                                      før kurset skulle starte: Hvem er de? Hvor                                      mange er de? Hva kan de? Hva kan vi få til?                                      Hvorfor er de der? Og ikke minst: Vil de                                      høre på meg?          Da jeg gikk inn porten siste uke i april,                                      var alle disse tankene borte. Jeg skulle gjøre                                      en jobb sammen med disse damene, samme                                      hvem de var og samme hva de hadde gjort.                                  Hver deltaker hadde sin pallekarm som vi etter hvert kunne høste grønnsaker fra.Mål og oppgaveMålet var anleggsfaglig kompetanse etter                                      målene i læreplanen i anleggsgartnerfaget                                      Vg3. Det betyr at de som er med, skal                                      være med å planlegge, utføre, ferdigstille,                                      dokumentere og evaluere en tverrfaglig                                      oppgave innen faget. Sist, men antagelig                                      først, skal kurset gi erfaring i                                      samarbeid, tillit, kreativitet, diskusjoner,                                      utholdenhet, personlig vekst og mestring.                                      Dette er den generelle delen av                                      læreplanen. Den ligger til grunn for all                                      organisert undervisning og er lovfestet.                                  Oppgaven skal være praktisk og teoretisk.                                      Det vil si at vi måler opp arealene                                      ute og tegner det på ark inne. Vi måler                                      høydene ute og omformer utfordringene                                      inne under planleggingen. Derfor ble det                                      blant annet satt en trapp.                                  TNT landskap asVi er et lite anleggsgartnerfi rma med stor                                      grøntfaglig kompetanse, pluss kompetanse                                      på opplæring. Firmaet har base i                                      Vestfold, men vi jobber på hele Østlandet.                                      Det eneste som er sikkert hos oss, er                                      at det blir forandring, og de ansatte har                                      høy grad av endringskompetanse.                                  Vi er fem ansatte og til sammen kompetanse                                      tilsvarende to anleggsgartermestere,                                      én anleggsgartner, tre gartnere, to fagteknikere                                      fra Vea innen park- og hagedrift, én                                      agronom, én yrkesfaglærer, samt veileder                                      og coach innen prosjektledelse, relasjonsledelse                                      og relasjonspedagogikk.                                  Hver deltaker hadde sin pallekarm som vi etter hvert kunne høste grønnsaker fra.Øving i bruk av motorsag med Tore Felin som instruktør.MarihøneteametDa kurset startet, var det fem damer som                                      hadde meldt sin interesse til (eller blitt                                      bedt om å delta på) kurset. Vi var seks individer med helt forskjellig bakgrunn,                                      og damene mine hadde ingen erfaring fra                                      faget. De kjente heller ikke hverandre.                                  Etter ti uker var vi fortsatt seks forskjellige                                      individer, med stor respekt for                                      hverandre, damer som samarbeidet for at                                      prosjekt «Marihøne» skulle bli ferdig.                                      Ofte kan en klasse med elever eller en                                      kursgruppe bli sett på som en utfordring.                                      Alle er ulike, og jeg som lærer, kursholder                                      eller leder må tilpasse til den enkelte.                                  I et team er forskjeller en styrke, og                                      gjennom positiv psykologi vet vi at det en                                      fokuserer på, blir det mer av. Derfor leter                                      jeg etter styrkene til den enkelte og                                      fokuserer kun på det som er bra. Slik får                                      alle sin plass i teamet.                                  Enkeltmennesket er unikt, men det                                      betyr ikke at vi ikke kan stille krav og ha                                      forventninger, heller tvert om. Som                                      menneske er det godt å vite at andre tror                                      vi kan noe, og at vi faktisk blir sett og                                      hørt for den vi er. Jeg sørger for at vi alle                                      får et felles ansvar for å delta og at alle er                                      viktige i prosessen for å komme i mål.                                   Deltakerne ønsket seg så inderlig hagemøbler. Gode kollegaer i fengselet på Slidreøya hjalp oss å lage møbler uten at damene visste om det. Gleden var stor når møblene kom på plass.AnleggetVi skulle jobbe i luftegården som tilhører                                      skolen\/biblioteket i fengselet. Arealet var                                      en ca. 500 kvadratmeter flat grasmatte,                                      med høye nettinggjerder rundt. Det var                                      ikke et stort areal, men med alle sikkerhetssonene                                      i fengselet blir logistikk en                                      utfordring et slikt sted.                                                                    Det snødde da vi sådde, det som                                      seinere skulle bli hver enkelt deltakers                                      kjøkkenhage i en pallekarm. Det var                                      kuldegrader da vi målte opp, satte ut                                      stikk og tegnet målene over på papir                                      inne, til det som skulle bli drømmehagen                                      ute.                                  Damene trodde jeg var gal da vi bestemte                                      oss for å bygge ei marihøne, etter                                      en idémyldring.                                  Det regnet da anleggsgartner Narve                                      Åsberg kjørte inn en liten gravemaskin                                      som alle skulle prøve. Vi måtte grave ut                                      arealene til Marihøna, som skulle dekke                                      hele luftegården. Så kom sola og skinte                                      gjennom alle dagene med brosteinsetting,                                      skiferhugging, belegningsteinbæring                                      og planting.                                  STOLTHETEN OVER                                          DET VI GJORDE,                                          VOKSTE FRAM.                                      Vi trillet tre lastebillass med knuste                                      masser og la der all steinen skulle                                      legges, fi kk blå fi ngre og vannblemmer, stekte sveler på takke, og skuldrene ble                                      solbrente.                                  Fantastisk var dagen da Tore Felin kom                                      med motorsag og ryddesag. Årringer ble                                      telt, og sagflisa føyk. Etter 6-7 uker var                                      fem damer blitt skikkelige slitne, hadde                                      fått muskler, sov mye bedre om natta og                                      forstod at jeg mente alvor i det vi hadde                                      startet på. Vi lagde brenneslesuppe og                                      stekt lammekjøtt ute.                                  Deltakerne ønsket seg så inderlig hagemøbler. Gode kollegaer i fengselet på Slidreøya hjalp oss å lage møbler uten at damene visste om det. Gleden var stor når møblene kom på plass.STOLTHETEN OVER                                          DET VI GJORDE,                                          VOKSTE FRAM.                                      Norsk standardAlt ble utført etter NS 3420. Det som                                      ikke var bra nok, måtte tas opp, og etter                                      hvert diskuterte vi hva som var «godt                                      nok». Det var damer som skulle levere                                      kvalitet, for da var øyet trent og stoltheten                                      over det vi gjorde, vokste fram.                                                                    Vi la 15 kvadratmeter smågatestein i                                      granitt i en runding, hogde 15 kvadratmeter                                      oppdalskifer, la 150 kvadratmeter                                      belegningsstein og satte trapp.                                  ALLE ER VIKTIGE I                                          PROSESSEN FOR Å                                          KOMME I MÅL.                                      Vi trillet og spadde tre lastebillass med                                      jord som ble til marihønas kropp, somigjen ble tilplantet med de plantene                                      deltakerne hadde valgt.                                  Det ble kjøpt inn store, runde fendere                                      som ble fylt med betong,og disse ble til                                      prikker og to øyne på marihøna.                                  Og vi i Marihøne-teamet ferdigstilte til                                      tiden, med støpte bondesjakkbrett,                                      solsenger og krakker.                                  Konditor Helene Tormodsrud lagde Marihøne-kaker til avslutningen.Om å troJeg tror at mennesket kan og vil, men det                                      er ikke alltid vi får det til. Prikkene i                                      marihøna er ikke mange, og de representerer                                      det dumme vi har gjort i livet. De                                      fleste vet hva de ikke mestrer så godt                                      – ingen trenger å fortelle oss det. Gi den                                      enkelte tillit til å stole på at han eller hun                                      er god nok, så vil de tørre å øve på det                                      som ikke fungerer så godt.                                  Jeg tror at all opplæring bygger på tillit                                      til den som leder og evnen vi har til å                                      gjøre faget interessant.                                  Jeg tror at vi ikke bare er et arbeidsmenneske,                                      men at alle er et helt menneske                                      24 timer i døgnet. Jeg tror at jeg som                                      leder må tørre å se alle fasettene i den                                      enkelte; arbeid, framtid, fortid, fritid og                                      familie.                                  Om nysgjerrighetVær litt nysgjerrig, istedenfor å dømme.                                      Med nysgjerrighet vil du oppdage hvilke                                      ressurser som ligger gjemt i den enkelte.                                   Konditor Helene Tormodsrud lagde Marihøne-kaker til avslutningen.ALLE ER VIKTIGE I                                          PROSESSEN FOR Å                                          KOMME I MÅL.                                      Prosjekt Marihøne er ferdigstilt.Marihøna... har et skall som kan være lukket, med           to vinger under.           ... kan brette ut vingene og fl y.           Det er frihet.Mennesker... kan være lukket.... kan velge å åpne seg opp og dele.Det er frihet.Rødfargen er symbolet på kjærlighet.De svarte prikkene er det dumme vi har           gjort i livet.Om nysgjerrighetVi mennesker er en del av naturen. Planter                                      og jord gjør at vi kan flytte fokuset bort fra                                      oss selv en liten stund. Vi m                                      å sørge for at                                      blomstene får vann slik at de overlever. Det                                      trener omsorgsgenet vårt. Jo mer vi steller,                                      jo mer får vi igjen, uten forbehold. Å bygge                                      hage gjør at våre drømmer blir virkelige                                      – ikke alle drømmer, men noen. Det er                                      godt for oss å realisere noe av kreativiteten                                      vi har, det bygger menneskeverd og stolthet.                                      Det er fi nt når tankene våre kan få fri                                      mens vi pusser og steller blomster.                                   Ingen ting er konstant i naturen. Vi kan                                      sitte på samme sted og se noe nytt hver                                      dag. Det spirer, blir grønt, blir blomst, blir                                      frø – høst, vinter, vår og sommer.||||||REISEMÅL!!!REISEMÅLDobbelttrappen leder opp til søylehallen.Parque Güell– eventyrparken i BarcelonaDen legendariske arkitekten Antoni Gaudís eventyrlige Parque Güell, midt i Barcelona,                              må vel være verdens morsomste park? Her fi nner vi blant annet trolsk og vakker                              beplantning, «pepperkakehus», mosaikkdrager, eventyrtårn og en storslagen                              «Hollywood-trapp». Men om sant skal sies, så er parkens opprinnelse egentlig ikke en                              park, men et mislykket eiendomsprosjekt.         Tekst Og Foto:  ARNE SPÅNGBERGDen 170 dekar store Parque Güell ligger på høyden Montaña                                      Pelada – Det skallete fjellet – i Gràcia-distriktet og er en av                                      de største attraksjonene i den katalanske hovedstaden.                                      Parken ble anlagt mellom 1900 og 1914. Nå er den med på                                      UNESCOs verdensarvliste.          EventyrligNår vi får stablet oss ut av taxien på Carrer d´Olot utenfor                                      inngangen og for første gang hviler øynene på parken,                                      kommer det spontant: «Dette er som en fornøyelsespark!».                                      Fargene og formene antyder noe festlig og morsomt.                                  Gratis inngang er det, utenom til Gaudís hus La Torre                                      Rosa, så vi går inn og ser til venstre et eventyrhus med hvitt                                      mosaikktak og et 16 meter høyt tårn som på toppen har et                                      fi rearmet kors. Huset, som opprinnelig var tenkt som administrasjonskontor,                                      er blitt sammenlignet med huset som blir                                      beskrevet i brødrene Grimms eventyr om Hans og Grete.                                  Parque Güell med La Torre Rosa ligger på en høyde i Barcelona.Til høyre ser vi vaktmesterboligen, også det et eventyraktig                                      og humoristisk farget hus i keramikk- og mosaikkdrakt.                                      Rett fram breier den storslagne dobbelttrappen seg. Den                                      kaller vi Hollywood-trappen takket være dens pompøse                                      framtoning.                                  Midt i trappen åler den svære mosaikkdragen «Dragon                                      Del Parque Güell» seg nedover. Til drage å være er det                                      imidlertid en ganske snill, salamanderlignende sak i blå og                                      gul keramikk. Det er for øvrig den samme dragen som                                      verdenspressen rapporterte om i februar 2007 da vandaler                                      gikk løs på den og påførte den store skader. I dag er den                                      reparert og i god stand igjen.                                  Til venstre ligger Güells gule hus. Det gjør tjeneste som                                      skole i dag. Til høyre fi nner vi en gaudisk versjon av en                                      engelsk park. Her merker vi duften fra parkens pinjetrær og                                      krydderdufter fra jasmin og salvie.                                  Parque Güell med La Torre Rosa ligger på en høyde i Barcelona.Parken byr på arkader og frodig vegetasjon.SøylehallOvenfor trappen ligger «Hallen med hundre søyler». Egentlig                                      dreier det seg om ganske nøyaktig 86 doriske søyler. Den                                      opprinnelige planen for hallen var at den skulle romme etmarked for dem man trodde ville kjøpe tomt og bygge hus i                                      området, som ble kalt The Garden City og som ifølge Gaudís                                      direktiv ble formet ut ifra stedets geografi ske forutsetninger.                                      Med hensyn til form hentet ellers Gaudí inspirasjon fra                                      naturen og fra geometrien der det var kjeglesnittet som                                      inspirerte med fi gurer som ellipse, parabel og hyperbel.                                  Oppå hallen er det et stort, åpent torg med fantastisk utsikt                                      over Barcelona. Rundt torget, som sammen med søylehallen                                      under skulle tjene som et sentrum i hagebyen, slynger en lang                                      sofa seg – noe man aldri har sett maken til. Det er en slyngende                                      sak som er formgitt etter forbilde av en sjøorm – en serpentin.                                      Skapningen er på samme vis som mange andre kreasjoner                                      i parken, kledd med tusenvis av ulikt fargede og ulikt formede                                      mosaikkbiter. Her skal den store kunstneren Joan Miró                                      (1893-1983) ofte og gjerne ha tilbragt tid. I dag blir sofaene                                      brukt av blant annet svermende par og lekende barn.                                  Det sies at parkens skapere fylte på lagret av mosaikkbiter                                      ved jevnlig å arrangere store smadre-orgier. Gaudís kollega,                                      Josep Maria Jujol (1879-1949), sto for keramikk- og mosaikkskissene.                                  Vi spaserer rundt og tar bilder av kjempekrukker med                                      ekte palmer og arkader av palmer utformet i stein, med en                                      kroneform som om trærne er blitt påvirket av vinden fra                                      Middelhavet i årevis. Her og der er det sitteplasser, og vi                                      slår oss ned og leser om Gaudí, som åpenbart var en representant                                      for den katalanske La Renaixença-bevegelsen på                                      begynnelsen av 1900-tallet. Det var en tid som blant annet                                      inneholdt en blomstringstid for arkitektur.                                   Servering under palmene.Servering under palmene.De mange mosaikkene i Parque Güell er satt sammen av knust poselen og keramikk.Mosaikkdragen er utformet som en fargerik, vennlig salamander.SøylehallDet var aldri meningen at Parque Güell skulle bli en                                      park. Grev Eusebi Güells tanke med kjøpet av det store                                      området var å bygge et nytt, fornemt boligområde i                                      elegant parkmiljø «slik engelskmennene gjør». Güell                                      (1846-1918) var nemlig tilhenger av «The garden city                                      movement» som satte vegetasjon, frisk luft og fri utsikt i                                      sentrum. Her skulle han dessuten bli nabo til de fine                                      statuskvarterene i La Salud.                                   Greven hadde reist en hel del i England og fulgt arbeidet                                      med såkalte «Garden citys» (hagebyer), «housing                                      developments», som vokste opp utenfor blant annet                                      London og Leicester. Tanken var å skape et grønt bomiljø                                      og utstyre det med all den service de innflyttende kunne                                      tenke seg å etterspørre.                                   Tilbake i hjemlandet ga Güell vennen Gaudí i oppdrag                                      å virkeliggjøre planene om en spansk hageby. Området                                      ble delt opp i 62 trekantede boligtomter, og de ble lagt ut                                      for salg til høye priser. Men det var bare to personer som                                      slo til på tomtetilbudet og bygde hus på Det skallede                                      fjellet.                                   Folk protesterte ganske enkelt mot prisene og syntes                                      området lå for avsides. Man hadde også synpunkter på                                      alle reglene som gjaldt for byggingen og arbeidene på                                      tomtene. Salget gikk rett vest, og projektet ble lagt ned.                                      Men to hus ble altså ferdigstilt. Ingen av dem var tegnet                                      av Gaudí, som likevel noe seinere gikk til anskaffelse av                                      en av villaene. I La Torre Rosa bodde kunstneren fra                               1905 til sin død i 1926. Og det var der Gaudí gjorde om                                      på planene om boligområde og isteden skapte en park.Oversatt av Ole Billing HansenDe mange mosaikkene i Parque Güell er satt sammen av knust poselen og keramikk.Gaudís mest berømte arkitektoniske prosjekt er katedralen Sagrada                                          Familia i Barcelona, som ennå ikke er fullført. (Retusjert foto – kraner er                                          digitalt fjernet.) Foto: Bernard Gagnon \/ Wikipedia Commons                                      Den slyngende sofaen er kledd med tusenvis av mosaikkbiter.                                      Gaudís mest berømte arkitektoniske prosjekt er katedralen Sagrada                                          Familia i Barcelona, som ennå ikke er fullført. (Retusjert foto – kraner er                                          digitalt fjernet.) Foto: Bernard Gagnon \/ Wikipedia Commons                                      Den slyngende sofaen er kledd med tusenvis av mosaikkbiter.                                      Antoni GaudíAntoni Gaudí i Cornet (1852-1926) var sønn av en kobbersmed og fi kk sin utdannelse                                              ved Arkitekthøyskolen i Barcelona i perioden 1873-77. I løpet av karrieren tegnet han og                                              fi kk oppført en rekke særpregede byggverk i tillegg til parken Park Güell. Omtrent halvparten                                              av disse bygningene ligger i Barcelona, og flere av dem er på UNESCOs verdensarvliste,                                              blant annet kirken Sagrada Familia, som det har tatt over hundre år å fullføre,                                              men som er planlagt ferdigstilt i 2025.Gaudís byggverk er kjennetegnet av naturlige, avrundete former. Rette linjer forekommer                                              svært sjelden. Arkitekten ble tidlig påvirket av jugendstil (art nouveau), men tradisjonelt                                              katalansk håndverk i smijern og murverk ga også inspirasjon. Han var dessuten                                              inspirert av middelhavslandenes tradisjoner med mosaikk og brukte gjerne bruddstykker                                              av fargerike, glaserte keramikkfliser og potteskår til å kle benker og andre overflater.                                              Gaudí ville helst stå for alle detaljene i sine egne byggverk. Han fi kk derfor et begrenset                                              antall klienter, men de var til gjengjeld ofte svært velstående og hyret ham gjerne til å                                              tegne flere bygninger. Antoni Gaudí var en dypt religiøs mann som levde asketisk. Mot                                              slutten av livet viet han seg helt til byggingen av Sagrada Familia, som var langt fra                                              halvferdig da han døde 74 år gammel, etter å ha blitt påkjørt av en trikk. Store deler av                                              Barcelonas befolkning fulgte den populære arkitekten til graven. Kilde: WikipediaAntoni Gaudí (Portrett 1878 av Pau Audouard)||||||JORD!!!JORDFigur 3.Misvekst i en buskplanting – mangler\/forgiftning ble avklart ved en kombinasjon av         visuelle symptomer, jordanalyser og bladanalyser. Foto: Trond Knapp Haraldsen Mikronæringsstoffer – nødvendige, men i små mengderMikronæringsstoffene er viktige for å gi en balansert næringstilgang og for å dekke alle nødvendige           funksjoner i planten med tanke på god etablering og vekst. De opptrer både som positivt og           negativt ladde forbindelser. Forholdene i jorda er derfor av stor betydning for tilgjengeligheten.           Tekst:Tore Krogstad1Og Trond Knapp Haraldsen21) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Ås2) Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, ÅsI denne artikkelen vil vi ta for oss temaet          mikronæringsstoffer. Vi vil gi en beskrivelse          av de viktigste mikronæringsstoffene,          i hvilken form de er tilgjengelig for          planter og hvordan tilgjengeligheten er          under ulike forhold i jorda. Vi vil dermed          vie størst oppmerksomhet til forholdene          i jorda i denne artikkelen, mens          vi i en senere artikkel tar for oss transport          av næringsstoffer i planten og          symptomer på mangel. Hva er et mikronæringsstoff?Plantenæringsstoffene blir delt inn i de          to gruppene makro- og mikronæringsstoffer.          Vi har tidligere sett på makronæringsstoffene,          som plantene trenger i          relativt store mengder. Et mikronæringsstoff          er også absolutt nødvendig for          plantenes vekst og utvikling, og mangel          vil gjøre det umulig for planten å fullføre          sin livssyklus. Det betyr at plantenes          vekst bli hemmet av det stoffet som er i          mangel eller som er vanskeligst tilgjengelig.          Dette er kjent som Liebigs minimumslov,          og prinsippet er vist i figur 1.          Som navnet sier, trengs mikronæringsstoffene          i små mengder. Ofte er          innholdet av disse stoffene omkring          tusen ganger mindre i plantene enn          innholdet av makronæringsstoffer. Man          må ikke forveksle mikronæringsstoffer          med sporstoffer, som kun betyr at det er          et stoff som finnes i små mengder, men          som plantene ikke nødvendigvis har          behov for. Vi regner følgende grunnstoff som          mikronæringsstoffer for planter: Kopper          (Cu), sink (Zn), mangan (Mn), bor (B),          molybden (Mo), jern (Fe), klor (Cl) og          nikkel (Ni). Ikke alle disse er like viktige          i all form for plantevekst. Når det gjelder          binding i jord og tilgjengelighet for          planter, har vi mest erfaringer fra          jordbruksvekster, men prosessene i jorda          er de samme uavhengig av planteslag. Vi          velger her å fokusere på de stoffene som          har mest betydning for planter i          grøntanlegg. Kopper (Cu)Plantene tar opp kopper fra jorda i          hovedsak som et to-verdi ion (Cu2+).          Kopper bindes spesielt godt til organisk          materiale ved at det enten blir bundet til          den negative overfl aten på organiske          molekyler eller at det danner komplekser          med løste organiske forbindelser i          jordvæska. Slike løste metallkomplekser          kan til en viss grad tas opp, men det          forutsetter at røttene har evnen til å          spalte av Cu-ionene slik at de kan transporteres          videre inn i planten. Kopper har mange viktige funksjoner i          plantene. Det går inn i ulike enzymsystemer,          virker inn på fotosyntesen,          proteinstoffskiftet, blomsterdanningen          og har spesielt innvirkning på pollendannelse          og dermed frøsettingen. God          kopperstatus har også vist seg å gjøre          plantene mer motstandsdyktige mot          blant annet spesielle soppsykdommer,          som mjøldogg. I Norge analyseres innholdet av Cu i          jord med en ekstraksjonsløsning som er          en kombinasjon av EDTA og ammoniumklorid,          betegnet som EDTA-løselig          Cu. Grenseverdien for mangel er satt til          2 mg Cu\/kg jord. Dersom jordanalysen          viser en verdi nær mangelgrensen og          jorda er rik på organisk materiale med          pH høyere enn 6,5, er det viktig å tilføre          Cu med gjødsel til spesielt utsatte planteslag. En kombinasjon av høyt innhold av           organisk materiale og høy pH gjør          kopper lite tilgjengelig i jorda. Det er          derfor størst fare for koppermangel i          slike situasjoner. Marine leirer har          normalt et høyt innhold av Cu, og det er          sjelden mangel i slik jord. Næringsfattig          torv og sandjord er mest utsatt for          mangel. Her er utvaskingen stor. I grøntanlegg          er det ikke vanlig å observere          kobbermangel, og i jordblandinger som          inneholder kompost eller avløpsslam, er          det noe tilførsel av kobber gjennom det          organiske avfallsmaterialet. Figur 1.Prinsippet med Justus von            Liebigs minimumslov fra 1855.Sink (Zn)Plantene tar opp sink fra jorda som et          to-verdi ion (Zn2+). Sink bindes vesentlig          svakere i jorda enn kopper, men også her          er binding til organisk materiale viktigst.          Bindingen øker med økende pH, og som          en generell regel kan man si at          konsentrasjonen av sink i jordvæska          avtar med en faktor på hundre for hver          enhet pH øker med. I plantene er sink sterkt knyttet til          nitrogenstoffskiftet. Mangel på sink          hemmer dannelsen av RNA i cellene,          noe som fører til nedsatt proteindannelse          og opphoping av lavmolekylære          nitrogenforbindelser. Sink er også helt          nødvendig for at veksthormonet auxin          skal bli dannet. Standardanalysen for sink i jord i          Norge baserer seg på to metoder hvor          resultatene kombineres for å sannsynliggjøre          om det er fare for sinkmangel. I          den ene metoden blir jorda ekstrahert          med saltsyre (syreløselig Zn). Den andre          metoden er å måle titrerbar alkalinitet,          som er et mål på jordas bufferevne. Best          tilgang på Zn har man dersom jorda har          høyt innhold av syreløselig Zn samtidig          som titrerbar alkalinitet er lav. Sinkmangel opptrer først og fremst i          jord som er kalket opp mot 7 eller høyere,          og sinkmangel kan opptre på alle          jordtyper når pH er høy. Mangel på Zn i          sur sandjord skyldes utvasking. Det er          sjelden man får sinkmangel på jord med          mye leire. Sinkmangel kan oppstå i jord på grunn          av antagonisme med andre næringsstoffer          som fi nnes i store mengder. Høye          konsentrasjoner av Cu, Mg og Ca i          rotsonen kan hemme opptaket. I tillegg          bindes Zn svakere enn disse ionene og          kan lett tape i konkurransen om bindingsplasser          på jordpartiklene. Dermed          blir sink vasket ut av jorda eller ned til          for store dybder for planterøttene. Sink          kan også danne forbindelser med andre          næringsstoffer som reduserer tilgjengeligheten          i jorda. Dette gjelder spesielt           dersom det er høye konsentrasjoner av          fosfor. Da kan sink felles ut som sinkfosfat.          Høye P-AL-tall i jorda vil dermed          være et faresignal med tanke på sinkmangel.          I artikkelen om jordanalyser (se          park & anlegg 3\/2017), tabell 2 vil          jordprøve 3 og 4 ha så høye P-AL-tall (30          og 98) at man må være oppmerksom på          sinkmangel som et mulig problem.          Sinkmangel har vært påvist i grøntanlegg          der det har vært brukt kalkbehandlet          avløpsslam eller slamkompost i          dyrkingsmediet. I enkelte typer torvtak med høy andel          kompostprodukter i kvalitetsklasse II har          det vært observert sinkforgiftning fordi          konsentrasjonen av løselig sink er for          høy. Det samme er observert ved nedløp          fra galvaniserte takrenner og platetak.          Slike områder kan bli helt fri for plantevekst          der sinkkonsentrasjonen er høyest. Mangan (Mn)Plantene tar opp mangan fra jorda som          et to-verdi ion (Mn2+). I mineraljorda          fi nnes det meste av Mn som manganoksid,          vesentlig som 4-verdig i formen          MnO2. Det betyr at mangan i denne          formen må reduseres til 2-verdig          mangan for at plantene skal kunne nytte          seg av det. Red\/oks-forholdene i jorda er          derfor en viktig faktor for tilgjengelighet.          I tillegg er pH viktig, da den i stor          grad styrer overgangen fra manganoksid          til Mn2+. Syklusene som viser overgangen          mellom ulike manganformer i jord          er vist i figur 2. I plantene har mangan flere viktige          funksjoner, men den viktigste er å virke          som en katalysator i enzymsystemene. I          fotosyntesen er Mn viktig i spaltingen av          vann, og Mn er ellers delaktig i energiomsetningen          i planten og i proteinstoffskiftet. Standardmetoden i Norge for å vurdere          faren for Mn-mangel er å ekstrahere          jorda i en løsning av 0,05 M Mg(NO3)2.          En analyseverdi på 4 mg Mn\/kg jord er          satt som grenseverdi for mangel. For          mangan er imidlertid jordanalysen bare          en grov pekepinn på risiko for om det          kan utvikles mangel eller ikke, fordi          både red\/oks-forholdene i jorda og pH          styrer dette sterkt. En tørr jordprøve på          laboratoriet kan ikke gjenspeile red\/          oks-forholdene som er i felt. Hvordan            red\/oks og pH styrer plantetilgjengelig          Mn2+ er vist i følgende ligning hvor H+          er en indikasjon på pH: Faren for Mn-mangel er størst når det          er lite Mn2+ i jorda. Ut fra ligningen over          ser vi at det er tilfellet når pH er høy          (lite H+) og når jorda har god lufttilgang,          dvs. oksiderende forhold. Da vil likevekten          i ligningen forskyves mot venstre. I          praksis vil det si at porøs jord som for          eksempel sandjord med høy pH er mest          utsatt for mangel. I tillegg vil mangel          kunne forekomme på kalkrik jord og på          sand og siltrik jord på grunn av utvasking.          Å komprimere jorda og å ha noe           høyt vanninnhold er faktorer som bedrer          tilgangen på mangan. Bark inneholder mye mangan, og bark          som er vannmettet og anaerob kan          inneholde store mengder løselig          mangan. Det er vel kjent at barkkompost          som ikke har vært tilstrekkelig aerobt          behandlet, kan inneholde så mye Mn2+          at plantene tar skade når det brukes          store mengder av slikt materiale i dyrkingsmedier.          Derfor er det angitt deklarasjonskrav          i NS 2890 for barkholdige          produkter, og mengden løselig mangan          skal ikke overstige 0,02 % av kompostens          tørrstoffi nnhold. I Bergensområdet regner det vanligvis          så mye at det i normale, regnrike somre          ikke er problem med mangantilgjengeligheten          (reduserende forhold). Når det i          dette området blir en god sommer med          langvarige perioder uten nedbør (oksiderende          forhold), er det rapportert om          store skader i grøntanlegg på grunn av          manganmangel. I disse tilfellene er          mangelen påvist ved kombinasjon av          jordanalyser, planteanalyser og visuelle          symptomer. Når alle tre metoder peker i          retning av manganmangel, anses          mangelen som påvist. Figur 2.Syklus som viser hvordan oksiderende og reduserende forhold påvirker plantetilgjengelig Mn2+ i jorda. Etter Mengel og Kirkby 1987.Bor (B)Bor er det eneste av mikronæringsstoffene          som ikke er et metall. Det finnes i          flere mineraler i jorda, men løses seint,          og vanligvis er det derfor lite bor i          jordvæska. Det finnes mye bor i havvann,          og jordarter avsatt i havvann, slik          som marine leirer, har et høyere innhold          enn annen jord. Ved de pH-nivåene vi          vanligvis dyrker planter, finnes bor som          borsyre i jordvæska, og det er også i          denne formen plantene tar opp bor. pH          må være godt over 9 før det er like mye          ladede borationer som borsyre i jordvæska.          Det betyr at bindingen av bor ved          høy pH skjer på overflaten til oksider og          til leirmineral. Bindingen øker med          økende pH, med det resultat at tilgjengeligheten          for planter avtar. Bor har mange funksjoner i plantene.          Blant annet øker det aktiviteten til          mange enzymer, er viktig for dannelsen          av nukleinsyrer og sukker, og påvirker          strukturen av cellemembraner, transporten          av næringsstoffer gjennom cellemembraner          og dannelsen av lignin. Bor          er også viktig for plantens frøsetting.          Knolldannelsen på røttene hos          belgvekster er avhengig av bor, som          dermed er viktig for binding av nitrogen          fra lufta hos slike planteslag. I og med at bor blir tatt opp som          borsyre, er standardmetoden for å måle          plantetilgjengelig bor i jord å ekstrahere          med kokende vann. Alt tilgjengelig bor i          jorda er vannløselig. Grenseverdien for          mangel er i sandjord satt til 0,3 mg B\/kg          jord, mens den i leirjord er satt til 0,6          mg\/kg. Sand og siltjord er spesielt utsatt          for bormangel på grunn av fare for          utvasking, næringsfattig torv og kalkrik          jord på grunn av binding av borat. Bor er et mikronæringsstoff med kort          avstand mellom det som er behov og det          som er giftvirkning. Dersom innholdet i          vekstmediet overstiger 5 mg B\/kg, kan          det gi giftvirkning. I nedbørfattige          områder kan en opphopning i topplaget i          jorda ha skadelige effekter på plantene. Det er stor forskjell mellom ulike arter          i følsomhet for bormangel, og mangel er          ikke vanlig rapportert fra grøntanlegg.          Fullgjødsel er tilsatt litt bor, og det          bidrar nok til å sikre at grøntanlegg som          gjødsles, i stor grad unngår bormangel. Molybden (Mo)Plantene tar opp molybden i form av          molybdationer (MoO4          2- og HMoO4          -).          Dette er det eneste av mikronæringsstoffene          som opptrer som et negativt ion i          sur jord, og det oppfører seg svært likt          fosfor med hensyn til binding. Det vil si          at det bindes sterkest i sur mineraljord          til oksider. Bindingen avtar når pH øker,          så tilgjengeligheten øker når pH øker.          Dette er ulikt de andre mikronæringsstoffene. Molybden er viktig for en rekke enzymprosesser          i plantene. Stoffet er svært          sentralt som katalysator i prosessen for å          redusere nitrat til nitritt. Mangel på          molybden fører til opphopning av nitrat          og dermed til at proteinstoffskiftet blir          forstyrret. For plantetilgjengelig molybden          ekstraheres jorda med Tamms løsning,          som er en sur oksalatløsning (pH 3).          På grunn av at bindingsstyrken varierer          med pH er det også satt ulike grenseverdier           i jorda avhengig av pH. Grenseverdiene          for mangel ved pH 6, 7 og 8 er          satt til henholdsvis 0,20, 0,15 og 0,10 mg          Mo\/kg jord. Molybdenmangel er først og fremst          knyttet til sur jord med høyt innhold av          jern og aluminium. Det vil i praksis si          sur, humusfattig sandjord og morenejord.          Kalking vil som regel være nok til å          fjerne molybdenmangel i slik jord.          Torvjord er også utsatt for mangel, i          hovedsak på grunn av et molybdenfattig          opphavsmateriale. Jern (Fe)Plantene tar opp jern som Fe2+. I mineraljord          inngår jern i gitteret til ulike          mineraler og finnes som utfelt i oksider.          I denne formen er det meste som Fe3+ og          dermed i en form som plantene ikke kan          ta opp direkte. Løseligheten av jern er          sterkt avhengig av pH, og ved høy pH er          det meste av løst jern felt ut som jernhydroksid.          I sterkt pakket og vannmettet          jord hvor det er reduserende forhold, vil          Fe3+ bli redusert til Fe2+. Reduserende          forhold og lav pH øker innholdet av          plantetilgjengelig jern i mineraljord. I          torvjord bindes jern ofte så sterkt at          tilgjengeligheten blir svært redusert.          Jern danner lett komplekser med organiske          forbindelser i jordvæska og kan tas          opp av røttene i denne formen. I plantene virker jern som en katalysator          på flere viktige funksjoner. Det er          viktig for dannelse av klorofyll og for          bl.a. fotosyntese, proteinstoffskifte og          symbiotisk binding av nitrogen fra lufta          hos belgvekster. Vi har ingen god jordkjemisk metode for          å måle innholdet av plantetilgjengelig jern i          jorda. I mineraljord er det ofte så mye jern          at det svært sjelden er påvist jernmangel i          slik jord i Norge, selv ved høy pH. Mineralfattig torv har imidlertid ofte          et lavt innhold av jern, og her er det ikke          uvanlig med jernmangel, særlig når pH          er lav. Ved lav pH kan løst jern lett felles          ut med fosfor og danne uløselig jernfosfat.          Sterk gjødsling med P vil kunne          fremme jernmangel i torvjord. Det kan          også være antagonistiske effekter ved at          sterk gjødsling med K, Mg eller Ca          hemmer opptaket av Fe og dermed          fremkaller jernmangel i et vekstmedium          som i utgangspunktet har lite tilgjengelig          jern. Generelle kommentarerJordanalyser er et vanlig hjelpemiddel til          å forutsi fare for mangel av et næringsstoff.          For makronæringsstoffene har vi          en gradering av innholdet i jorda, et          hjelpemiddel som brukes for å balansere          tilførselen av gjødsel best mulig. For          mikronæringsstoffene, som plantene          trenger i langt mindre mengder, er det          vanlig å vurdere jordanalysene mot en          grenseverdi for fare for mangel. Selv om næringsstoffene analyseres          hver for seg, er det svært viktig at man          vurderer tilgjengelighet og fare for          mangel ut ifra mengden av alle stoffer.          Plantene reagerer på alle næringsstoffer          samtidig, og mengden av et stoff i jorda          påvirker ofte tilgjengeligheten av et          annet. Analysetallene fra laboratoriet er          derfor en veileder for innhold i jorda,          men i praksis må alle tallene vurderes          under ett og sees opp mot hverandre. Et          eksempel som vi har påpekt i denne          artikkelen, er at innholdet av fosfor i          jorda kan påvirke tilgjengeligheten av          sink uavhengig av hva analyseresultatene          for sink forteller isolert sett. Det er viktig å huske på at det er          plantene som er fasiten når det gjelder          vekst og symptomer på at noe er galt.          Ideelt sett bør man bruke både jord- og          planteanalyser sammen med en visuell          vurdering av mangelsymptomer på          plantene for sikrest å bestemme årsakene          til misvekst og dårlig etablering av          plantene (Figur 3). Når jord og          planteanalyser tas med tanke på å          forklare et vekstproblem, er det viktig at          det blir tatt prøver både fra friske og          skadede planter, og fra jord med god          vekst og jord med dårlig vekst for å ha          referansemateriale. Dette gjør det lettere          å vurdere hva som er årsaken til          problemet. ReferanserKrogstad, T.; Haraldsen, T.K. 2017. Jordanalyser            – et viktig hjelpemiddel for å sikre god            plantevekst. park & anlegg 16(3):46-49.Mengel, K.; Kirkby, E.A. 1987. Principles of            plant nutrition. 4th Ed. International Potash            Institute, Bern. 689 s.||||||TRÆR I BY!!!TRÆR I BYErik Solfjeld besiktiger TV-eken i november 2011. Mange protestbrev fra publikum er festet på stammen, og en platting er nøye tilskåret for å passe rundt stammen. Den laveste av de to kronesikringsinstallasjonene (den statiske) er markert med gul pil. Foto: Ingjerd SolfjeldDen elskede TV-ekens dødvar forutsettGamle trær i byen blir stadig sjeldnere. At de skal bevares                           lengst mulig, er noe både forvaltere og allmennheten kan                           være enige om. Men når spørsmålet om felling kommer opp,                           kan bølgene gå høyt, og fagligheten går lett tapt.                                   Tekst:                                  Erik Solfjeld,Statens Vegvesen, Iben M. Thomsenog Simon Skov,Københavns Universitet                                  Midt i Stockholm vokste det for noen år                                  siden en stor, gammel eik med tilnavnet                                  «TV-eken» – et navn den hadde fått fordi                                  den sto plassert i gaten like utenfor                                  bygningene til Sveriges Television (SVT).                                  Når en ny trikkelinje skulle planlegges, ble                                  det aktuelt å se nærmere på tilstanden til                                  det historiske og biologisk verdifulle treet.                                  TrikketraséStockholm kommunes fagansvarlige                                      forvaltning hadde lenge vært klar over at                                       treet hadde problemer og åpenbart trivdes                                      dårlig. Flere faglige vurderinger mellom                                      2001 og 2011 hadde vist at eiketreet var i                                      så dårlig forfatning at bevaring ville være                                      svært problematisk av sikkerhetshensyn.                                      Forvaltningen meldte derfor at treet ikke                                      lenger var til hinder for å anlegge en                                      trikkelinje der treet i noen hundre år                                      hadde hatt sin plass. Treet kunne altså                                      felles. Når dette ble kjent, reiste det seg en                                      storm av protester. Det ble skrevet avisinnlegg,                                      holdt protestmøter og hengt opp                                       plakater på treet. Det hele kulminerte i at                                      folk sto vakt rundt treet for å hindre                                      felling. Vurderingen av treet ble angrepet                                      fra flere hold, og både lokale og nasjonale                                      medier kastet seg over historien. Saken                                      ble spesielt båret fram og holdt varm av en                                      svært engasjert journalist.                                      Bilde fra 1957, kort tid før Radiohuset ble bygd. Den minste av de to stammene fra delingspunktet                                      ca. én meter over terreng, er allerede beskåret (svart pil). Ytterligere to store greiner er fjernet lengre                                      nede på de to sidestammene (gule piler). Sårflater på denne dimensjonen gir perfekte forhold                                      for svovelkjuke (Laetiporus sulphurus) og eikemusling (Daedalea quercina), som begge er i stand til                                      å bryte ned kjerneved. Etter nærmere 40 år dukker sopplegemer opp på sårflatene.                                      Foto: Herman Ronninger, utlånt av Stockholms Stadsmuseum                                      Internasjonal ekspertiseI et forsøk på å løse konflikten og sikre et                                  best mulig beslutningsgrunnlag ba                                  fagforvaltningen i Stockholm kommune eksperter fra Norge, Danmark, Tyskland                                  og Storbritannia om å foreta nye, uavhengige                                  «second opinions» av eikas tilstand.                                  Denne gang deltok også forstpatologer,                                  med inngående kunnskap om soppangrep,                                  trebiologi og trestabilitet. Uansett                                  om det skulle bygges en ny trikkelinje,                                  eller ikke – deres konklusjon var klar:                                  TV-ekens tilstand var ikke akseptabel for                                  et stort tre midt i en travel hovedgate.                                  Eika ble deretter felt – til stor fortvilelse                                  og frustrasjon for interesseorganisasjoner                                  og mange av Stockholms innbyggere.                                  Folk var rasende på embetspersoner, politikere                                  og eksperter. Argumenter om at                                  treet kunne forårsake en ulykke og for                                  øvrig var døende, prellet av på de fleste.                                  Opplysninger om at det var fortidens                                  feiltrinn som til slutt hadde innhentet og                                  forseglet eikas skjebne, vant heller ikke                                  gehør. Det burde det ha gjort.                   Når tredekket ble fjernet, kom en pent oppmurt                                      brønn til syne. Den opprinnelige terrenghøyden                                      ved rotutløperne lå 2,5 meter under dagens                                      terrenghøyde. Foto: Anders Ohlsson Sjöberg                                      Eiketreet sett fra sør mot nord i mai 1963, mens det fortsatt var venstrekjøring i Sverige. Den                              minste stammen (bak veiskiltet med pil) er fortsatt der. Treets vitalitet kan ikke vurderes ettersom                              bladverket ikke er fullt utsprunget enda. Foto: Ingemar Gram, utlånt av Stockholms Stadsmuseum                              TV-eken i 2003 etter to varme og tørre somre.                                      Forvaltningen erkjente på denne tiden at                                      eikas tilstand var uopprettelig dårlig. Det                                      ble installert kronesikring, og døde greiner                                      ble beskåret. I tillegg ble det samlet inn                                      eikenøtter som sikret at avkom kunne settes i                                      produksjon. Foto: Anders Ohlsson Sjöberg                                      Første påviste trusselUnder undersøkelsen av eika ble en                                  platting som omkranset stammen i flukt                                  med eksisterende terrenghøyde, fjernet.                                  Dette avslørte den dypereliggende årsaken                                  til treets dårlige tilstand. Helt bokstavelig,                                  for det viste seg at eikas opprinnelige                                  rotsystem opp gjennom tidene var                                  blitt begravd under store mengder fyllmasse.                                  Under oppbyggingen av gaten                                  som går forbi treet på begge sider, var                                  terrenget hevet med hele 2,5 meter. Selv                                  om det var bygd en slags brønn rundt                                  stammen, slik at diametertilveksten                                  kunne fortsette uten hindring, var konsekvensen                                  for røttene likevel å bli levende                                  begravd dypt under veifundamenteringen.                                  At treet hadde overlevd så lenge som det                                  faktisk gjorde, må kunne karakteriseres                                  nærmest som en sensasjon.                                  Stockholms bymuseums bilder fra                                  området i 1957 og 1960-tallet viser at                                  eikas rotsystem allerede den gang må ha                                  vært dekket av et tykt lag med fyllmasser,                                  hovedsakelig bestående av stein til                                  fundamentering av veien som var under                                  bygging. Avstanden fra den nye terrenghøyden                                  og opp til første stammedeling                                  var nemlig nesten den samme i 1957 som                                  i 2011.                                  I 1957 forelå det planer om å felle eika,                                  men dette ble forhindret av protester,                                  blant annet fra beboerne i de nye høyhusene                                  i nabogaten Gyllenstierngatan. Det                                  er vanskelig å fastslå om brønnen som                                  omslutter stammen, ble bygd i forbindelse                                   med en tidligere oppfylling, eller                                  om det faktisk fant sted i 1957. Man kan i                                  alle fall på foto fra dette året både se                                  toppen av brønnen og store                                  beskjæringssår. Angrepet av svovelkjuke,                                  som ble synlig knapt 40 år seinere, kan                                  godt ha startet på denne tiden.                                  Råtesopp og kronereduksjonBilder fra de følgende ti år viser et tre som                                  i økende grad blir omgitt av bygninger og                                  asfalt. Mengden av regnvann og oksygen                                  som når ned til røttene, blir svært redusert.                                  Kroneomfanget var noenlunde det                                  samme fram til 1969, men det er tegn på                                  nedsatt vitalitet i form av kvister som dør i                                  noe større omfang enn hva som må regnes som normalt.                                  Det finnes ikke mange bilder av treet i                                  perioden 1970-2000, men i en beskrivelse                                  fra 1975 er det nevnt at eika står i en to                                  meter dyp brønn og at manglende tilgang                                  på vann og oksygen til røttene har svekket                                  treets tilstand. På bildet fra 1957 ser den                                  laveste sidestammen helt død ut. Eksakt                                  årstall er noe usikkert, men omkring 1980,                                  eller seinest i 1990 skal denne sidestammen                                  ha blitt fjernet helt inntil hovedstammen.                                  Deretter ble det fri adgang for angrep                                  av råtesopper som er spesialisert på nedbryting                                  av kjerneved i eik.                                  Som følge av nedsatt vitalitet og greindød                                  ble det påkrevet å foreta en gradvis reduksjon                                  av eikas krone fram mot tusenårsskiftet.                                  I 2002 beskrives det i et notat fra                                  fagforvaltningens egen trebesiktigelse at                                  eika har vært angrepet av svovelkjuke de                                  siste 10 år. Samtidig blir det påpekt at                                  treet har flere døde greiner. På et bilde fra                                  2003 er det tydelig å se at treet er blitt en                                  del mindre enn 30 år tidligere. Treet er                                  også blitt mer glissent i bladverket, men                                  dette kan skyldes at somrene 2002-03 var                                  særdeles varme og tørre.                                  Fruktlegemer av soppen eikemusling ble                                  også funnet under besiktigelsen av treet i                                  2002. De satt ved et langstrakt sår i barken                                  og ved et beskjæringssår på en av de store                                  sidestammene. Det er nærliggende å anta                                  at skaden oppsto da beskjæringen gikk galt                                  og flekket av en del bark. En annen mulighet                                  er at greinen er blitt rammet av lyn som                                  drepte deler av kambiet på sin vei mot                                  bakken. Det er ingen nedtegnelser som kan                                  bekrefte skadens årsak, men konsekvensen                                  er tydelig nok i 2006. Både svovelkjuke og                                  eikemusling ble da påvist og har bidratt til                                  TV-ekens forfall.                                  Forsøk på bevaringI 2003 ble det utført en råtemåling. Som                                  forventet viste den kraftig utbredelse av                                  råte på oversiden av sidestammen med                                  sopplegemer. Det ble også påvist framskreden                                  råte på oversiden av den andre sidestammen,                                  samt i den midtre delen av                                  hovedstammen. Ut ifra en samlet vurdering                                  var forvaltningen av den oppfatning at                                  eikas tilstand var så dårlig at den egentlig                                  burde fjernes.                                  I et forsøk på å utsette fellingen fjernet man                                  døde greiner i krona. I tillegg ble det                                  montert en dynamisk kronesikring i den                                  øvre delen av krona og en statisk sikring i                                  den nedre delen. Dessuten ble det samlet                                  eikenøtter for å kunne starte en produksjon                                  av avkom til avløsning for det gamle treet                                  når tiden var inne. Man benyttet også                                  anledningen til å opplyse offentligheten om                                  at TV-ekens framtid nå var tvilsom.                                  Flere alvorlige funnOm kronesikringen forhindret uhell med                                  fallende greiner og stammer, vites ikke                                  – det er umulig å bevise, men i hvert fall                                  brøt ikke treet sammen, slik man fryktet.                                  Sikringene gjorde verken fra eller til for                                  treets fortsatte vitalitetstap. Sommeren                                  2010 så selve krona ganske fi n ut, men                                  soppangrepene fortsatte å utvikle seg                                  med fruktlegemer på nye steder. Ved en                                  tilstandsvurdering sommeren 2011 fant                                  man at en av de bærende greinene i                                  kronesikringsinstallasjonen var døende                                  eller allerede død. Firmaet som hadde                                  utført installasjonsarbeidet, vurderte at                                  den statiske kronesikringen nå var under                                  særlig stor belastning, mens den dynamiske                                  stadig fungerte.                                  Den døde greinen var åpenbart en vesentlig                                  svakhet i sikringssystemet. Det                                  var enighet om at det ville være vanskelig                                  å installere et nytt kronesikringssystem,                                  og det ga heller ingen mening. Sammenholdt                                  med omfanget av råtesoppangrep                                  og treets generelle tilstand var det tydelig                                  at treets endelikt nå var nær. Da plattingen                                  rundt stammen ble brutt opp, slik at                                  den nedre delen av stammen også kunne                                  inspiseres, ble det funnet sopplegemer av                                  oksetungesopp like over basis. Dessuten                                  ble det registrert omfattende skader på                                  barken. Den var nærmest forsvunnet på                                  en større del av stammens omkrets.                                  Årsaken var ukjent, men skaden var                                  tydeligvis av eldre opprinnelse og har                                  opplagt bidratt til å redusere forsyningen                                  av fotosynteseprodukter til rotsystemet.                             TV-eken i 2003 etter to varme og tørre somre.                                      Forvaltningen erkjente på denne tiden at                                      eikas tilstand var uopprettelig dårlig. Det                                      ble installert kronesikring, og døde greiner                                      ble beskåret. I tillegg ble det samlet inn                                      eikenøtter som sikret at avkom kunne settes i                                      produksjon. Foto: Anders Ohlsson Sjöberg                                      Resultatet av tre tomografmålinger utført med Picus sonic. Diagrammet til venstre er fra den største av sidestammene, mens diagrammet i midten er fra                              hovedstammen like over treplattingen. Diagrammet til høyre er fra sidestammen med utbrudd av både svovelkjuke og eikemusling. De brune fargenyansene                              tilsier frisk ved, mens lilla og blått indikerer framskreden råte. Målingene ble utført av Anders Ohlsson Sjöberg, Dr. Bernd Gustke og Thilo Beeker i 2003.                              Den tunge beslutningenForvaltningen var klar over at den ville                                   være erstatningsansvarlig dersom deler av                                  treet skulle falle ned og forårsake en                                  ulykke med alvorlig skade. Uansett hva                                  den foretok seg av tiltak, ville ikke treets                                  tilstand kunne bedres. Det var heller ikke                                  mulig å råde bot på de alvorlige skadene                                  treet var påført som følge av den omfattende                                  terrengendringen og den påfølgende                                  harde beskjæringen treet hadde vært                                  utsatt for siden 1950-tallet. Hadde treet                                  stått i en park, slik at det mest utsatte                                  området rundt kunne sperres av for                                  ferdsel, ville det kanskje vært mulig å la                                  det naturlige forfallet fortsette på ubestemt                                  tid. Men en slik plassering hadde                                  altså ikke TV-eken i Oxenstiernsgatan i                                  Stockholm.                                  Man kunne også valgt å styve krona                                  kraftig, slik at treet ikke lenger kunne                                  utgjøre noen sikkerhetsrisiko. Men da                                  ville en vesentlig del av den estetiske                                  opplevelsen og inntrykket av TV-eken som                                  et mektig tre, gå tapt. Fjerning av det aller                                  meste av treets produksjonsapparat, som                                  en styving av et gammelt tre innebærer,                                  ville også medføre en rask framskynding                                  av treets endelige død. Forvaltningen var                                  av den oppfatning at en treruin ikke                                  kunne oppfylle verken deres eller befolkningens                                  ønske om å bevare det en gang så                                  staselige eiketreet på en verdig måte. Til                                  tross for motstand og manglende aksept i                                  befolkningen valgte man å felle treet.                                  Forsvarlig avgjørelseEtter at treet var felt, ble det meste av                                  stammen lagt i en naturpark hvor råtesopper,                                  insekter og andre vedboende organismer                                  kan fortære restene i mange tiår                                  framover, uten at noen trenger å bekymre                                  seg for sikkerheten til forbipasserende.                                  Omfang og plassering av råteskader svarte                                  godt til målingene som var foretatt åtte år                                  tidligere. I ettertid kan vi si at det var en                                  forsvarlig avgjørelse å bevare eika i såpass                                  mange år, enda den hadde flere synlige                                  soppangrep. Når felling endelig ble aktuelt,                                  fant den sted innen treet rakk å bli en                                  akutt fare for omgivelsene eller en risiko                                  for dem som skulle utføre arbeidet.                                  Fortidens mishandling tatt i betraktning                                  burde man kunne glede seg over de 60                                  årene treet var i live, snarere enn ergre seg                                  over de få årene treet kunne hatt igjen,                                  uten å ta høyde for konsekvensene ved en                                  hel eller delvis kollaps. Men motstanderne                                  av felling så altså ikke saken på samme                                  måte.                                  TV-eken i Oxenstiernsgatan i begynnelsen av juli 2011. Den dynamiske forankringen er montert           i en døende grein, og krona produserer en større mengde vannris. Foto: Anders Ohlsson Sjöberg                                      Unngå «skittstormen»«Shitstorm» er et nyere mediefenomen,                                  men mange i forvaltningen                                  kjenner befolkningens vrede når et                                   kjent og kjært tre må felles. Det er ofte                                  lettere å skape forståelse for felling når                                  beslutningen er begrunnet med risiko,                                  enn om treet bare står i veien for et                                  eller annet. Det kan også være bedre å                                  utsette felling av et tre gjennom en                                  anleggsfase, selv om treet ikke vil                                  kunne klare seg på lengre sikt. For                                  TV-ekens del fikk man 60 år ekstra                                  glede av treet. Dette er et moment som                                  bør tas med i beslutningsprosessen,                                  selv om tidshorisonten ikke alltid kan                                  forutses. Uansett er det viktig å spille                                  med åpne kort og at det blir gitt tid til                                  innsigelser og en bearbeidingsfase slik                                  at publikum og interesseorganisasjoner                                  kan stille relevante spørsmål, diskutere                                  og forholde seg til beslutningen.                                  Voldsomme reaksjonerOm man gjør et søk på TV-eken på                                  internett, vil man fi nne mange innlegg                                  og kommentarer – flest fra den gang                                  saken pågikk, men nye ytringer dukker                                  fortsatt opp. Saken har også sin egen side                                  på svensk Wikipedia. Den førte til betydelig                                  svekket tillit mellom publikum og                                  forvaltningen. Prosessen har gitt anledning                                  til mange tanker hos forvaltningen                                  av Stockholms park- og gatetrær. Både                                  embetspersoner og politikere var rystet                                  over de voldsomme reaksjonene, spesielt                                  de anonyme trusselbrevene og de hissige                                  angrepene som kom på trykk i pressen og                                  gjort kjent i de sosiale mediene. Saken fi kk                                  særlig stor oppmerksomhet i den lokale                                  avisen Östermalmsnytt. Det var en                                   overraskende erfaring at faglige input og                                  saklige argumenter i så liten grad påvirket                                  folks holdninger, heller ikke når eikas                                  dårlige tilstand ble dokumentert. For oss                                  som eksperter fra utlandet (Iben M.                                  Thomsen og Erik Solfjeld) var det også                                  en forstemmende opplevelse når det ble                                  satt spørsmålstegn ved vår kompetanse,                                  erfaring og uhildethet.                                  LærdomEn viktig lærdom av TV-ek-affæren er at                                  når saken først eskalerer, er det nærmest                                  umulig å trenge gjennom med saklighet                                  og forslag til løsning på konflikten. Slike                                  situasjoner medfører også tap av tillit                                  mellom publikum og myndigheter, og slik                                  tillit kan det ta mange år å gjenopprette.                                  Uten nødvendig faglig integritet vil forvaltningen                                  også risikere å trekke med seg                                  den sviktende tilliten til nye saker og                                  prosesser.                                  Uansett hvor grundig og velforberedt man                                  forsøker å være i denne typen saker, kan                                  ikke negative reaksjoner unngås helt.                                  Ved vanskelige og tunge avgjørelser som                                  berører særlig betydningsfulle trær, vil                                  forløpet bli mer ryddig dersom viktige                                  interessenter blir invitert med og gis en                                  plass i prosessen på et tidlig tidspunkt.                                  Det er også viktig å sørge for at det alltid                                  gis god, saklig og oppdatert informasjon                                  på forvaltningens hjemmesider, sosiale                                  medier og i de lokale mediene som er                                  tilgjengelig. Tenk gjennom mulige scenarierNoen sentrale og nyttige læringspunkter til forberedelse ved tilsvarende situasjoner:                                      Bruk kun risikoog sikkerhet som en begrunnelse når dette kan dokumenteres i                                      form av klare tegn og symptomer.                                      Få gjerne fleretil å se på treet (Second opinions).                                      Få uhildede ekspertertil å beskrive ulike scenarier og konsekvenser.                                      Bruk medier somlokalaviser til å formidle informasjon                                       og til omtale av saken. Hold                                      kontakt med interesserte journalister som kan presentere historien og sakens fakta.                                      Overveihvordan de negative konsekvensene av beslutningen kan avhjelpes.                                      Forberedsvar på henvendelser og omtale.                                      Vær åpenom muligheter og ønsker om bevaring\/ikke bevaring. Forklar hvorfor det                                      eventuelt ikke er mulig, for eksempel at man ikke tør løpe risikoen det vil innebære og                                      at det ut fra et helhetsperspektiv vil være mer fornuftig å bruke pengene på å plante et                                      nytt tre med bedre framtidsutsikter.                                      Andre sentrale læringspunkter å ta med seg:Har treet høyhabitatverdi? Vurder muligheten får sette                                       igjen en høy stubbe på noen                                      meter, og fi nn et egnet sted for gjenlegging av resten av stammen, helst så nær som                                      mulig det stedet treet vokste.                                      Har treet en historiskverdi eller spesielle estetiske                                       kvaliteter? Ta bilder for arkivering,                                      legg ut bilder og informasjon om treets historie og betydning på forvaltningens                                      hjemmeside og om mulig sørg for omtale i lokale medier slik at minnene blir bevart.                                      Har treet høy affeksjonsverdi?Gi publikum mulighet for å ta                                       avskjed og komme                                      med tanker og ideer om tiltak som kan realiseres på stedet der treet sto. Kan det felte                                      treet benyttes på annen måte, som skulptur, sittebenk, lekeapparat eller annet? Man                                      kan også overveie å gjøre et historisk tre «udødelig» ved å høste frø eller ta podekvister                                      av det opprinnelige treet, ale opp et nytt tre med tilsvarene gener og plante det ut                                      på mortreets plass når tiden er inne.                                      Skribenter og kilderErik Solfjeld er arborist og seniorrådgiver i Statens vegvesen. Iben Thomsen og Simon Skov                                      er seniorrådgivere ved Institut for Geovidenskab og Naturforvaltning, Københavns Universitet.                                      Takk til Anders Ohlsson Sjöberg, Arbor Konsult AB for hjelp med fotografi er og opplysninger                                      om TV-eken, og til Stockholms Stadsmuseum for utlån av bilder.                                      Komplett kildeliste fi nner du på www.parkoganlegg.no.||||||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENÅNDALSNESNytt lekeområde på Vøra- Tanken er å skape liv og røre i sentrum, sier landskapsarkitekt MNLA Mari Klauseth Hagen, som har tegnet det 15 ganger 15                                      meter store lekeområdet på Vøra. Sammen med parkeringsplass og bussterminal sto det nye lekeområdet etter planen ferdig 16.                                      mai. - Jeg har sett mange lekeplasser som har ett apparat her og et annet der. Men jeg tenker at unger går litt lei av enkeltapparater.                                      Derfor ville jeg skape et terreng som gir muligheter for mer kreativ lek. Da er det ikke bare apparatene som bestemmer leken, men                                      de blir et element i helheten.                                      Lekeområdet er tenkt for barn opp til fem år. Det får plasstøpt dekke av gummi, en sklie, en tunnel, to trampoliner og en «rampoline                                      » – runde kuler barna kan sitte og vippe på. Landskapsarkitekten understreker at det blir et lekeområde der barna må ha tilsyn.                                      Derfor er det satt opp benker og et lite gjerde ut mot veien, mens fjorden ikke vil bli avskjermet.                                      - I sentrum skulle det ha vært noe for de større barna og ungdommene også, når nå skaterampen i byparken er stengt på grunn av                                      støy, mener Hagen. Bussterminalen vil få fem busslommer med kanter som bare er to centimeter høye. Antall stolper er redusert                                      til et minimum, og de kan demonteres når det blir nødvendig, som ved arrangementene Rauma-Rock og Romsdalsmartnan. - Vi er                                      i god dialog med arrangørene slik at de skal få den plassen de trenger, sier Dag Søvik, som er prosjektleder i Rauma kommune.                                      Åndalsnes Avis 18. aprilSTRYNDen tørrlagte fontena er tilrådd flytta«Tidene endrar seg, og i dag blir Per Bolstad plass og områda rundt nytta til ulike arrangement gjennom store deler av året. Ein ser                                      difor behovet for å kunne utnytte plassen annleis», heiter det i rådmann Rune Hovde si vurdering av saka.                                      «Ein vesentleg føresetnad for å få til dette er at fontena vert fjerna, då den tek opp store delar av Per Bolstad plass. Ei fjerning av                                      fontena må altså gjerast av reint praktiske og funksjonelle grunnar, for best mogleg utnytting av plassen etter tida og tilhøva»,                                      heiter det av vurderinga. Fontena har vore tørrlagt sidan 2013. Fjerninga frå Per Bolstad plass skal gjerast under fylgjande føresetnader:                                      - Fontena skal så langt det let seg gjere flyttast i eitt, med unntak av mosaikk og basseng.                                      - Bassenget der fontena står i dag, skal fyllast igjen for å få ei meir samanhengande flate.                                      - Fontena skal lagrast i påvente av eventuell ny plassering.                                      - Når ei eventuell ny plassering er føreslege, skal kommunen kontakte utøvande kunstnar Svein Rønning, slik at han får høve til å                                      uttale seg både om plasseringa og utforminga av det nye bassenget. I saksframlegget går det fram at Stryn kommune vil heve Per                                      Bolstad plass til gatenivå, fjerne murane og såleis skape eit nytt topografi sk landskap som knyter plassen og områda rundt saman                                      på ein naturleg måte. Planen er å etablere ny gangforbindelse mellom Per Bolstad plass og Petterneset\/Stryneelva, og Per Bolstad                                      plass og eit parkeringsareal mot aust. Endringane inngår i forprosjektet «Utvikling av Stryn sentrum – attraktive uterom».                                      Fjordingen 8. maiNES I TVEDESTRANDHesten Pilatus trår til med skånsom gjødslingRiksantikvaren bidrar med midler for at parken Lunden ved Næs Jernverk skal få enda bedre skjøtsel. - Lunden har trolig ikke vært                                      gjødslet på hundre år, sier museumsdirektør Knut Aall, som også er innehaver av gården Nes Verk. - Vi er glade for at parken blir                                      så flittig brukt. Det er jo ingen strøken prydpark, men den opprinnelige parken fra 1810-25 var et romantisk hageanlegg. Nå blir                                      både kalking, gjødsling og trepleie en del av skjøtselen, for vi ønsker å løfte parken litt år for år. Vi vil sette ut benker, rydde blomsterbed                                      og prioritere parken som en del av museets tilbud.                                      Parken inneholder stier, kanaler, bruer, lysthus og en grotte i tillegg til trær, busker og stauder. Ikke langt unna ligger                                       «landbruksskolen på Holt», som nå er en avdeling av Åmli og Tvedestrand videregående skole. Aall forteller at han inviterte til et                                      samarbeid med skolen, som eier dølahesten Pilatus. - Å bruke hest til arbeidet i parken er mer skånsomt enn å bruke                                      maskiner, sier han.                                      Faglærer og elever ved Holt er svært fornøyde med å få øvelse i å bruke hest til denne typen jobb. For å spre kalk og gjødsel                                      bruker de redskap som egentlig er beregnet til en fi rehjuling. Pilatus tar runde på runde med den tilpassede ATV-hengeren,                                      så denne sommeren kan besøkende i Lunden regne med ekstra grønne plener.                                      Agderposten 4. maiFLORØKommunen vil stenge fontena i KyrkjeparkenOrdførar Ola Teigen har fått ein heil del reaksjonar frå folk etter at lokalavisa skreiv at kommunen ville stenge fontena i Kyrkjeparken                                      for godt.                                      - Det er veldig mange som engasjerer seg i saka. Folk er opptekne av at byen vår skal stå fram på ein forbilledleg måte. Og eg                                      skjønar godt at folk synest dette er ei trist sak, seier Teigen.                                      Han innrømmer at saka nok er symptomatisk for tilstanden til parkanlegga i Florø sentrum. - Vi har ikkje prioritert parkane våre                                      godt nok i løyvingane dei siste åra, seier han.                                      Ordføraren vil no få ei endring på tilstanden, men han vil gjere det skikkeleg: - Det er mogleg vi må tenke heilt nytt, i staden for å                                      flikke på det vi har. Teknisk drift seier at fonteneanlegget og bassenget er så gammalt at det er krevjande berre å flikke på det. Eg                                      har difor teke initiativ til at Flora kommune, kyrkja og kyrkjerådet om kort tid set oss saman for å lage ein heilskapleg plan for å                                      utvikle Kyrkjeparken til å bli ein verdig kyrkjepark. Eg har og bede rådmannen sette av midlar til planlegging, slik at vi kan lage ein                                      plan for parken til hausten, seier Teigen.                                      Firdaposten 11. maiKRISTIANSUNDGamle Kripos og rydderussen samarbeiderFor tiende gang trår «ungguttene» i Gamle Kripos til med dugnad for vårryddingen og pynting på Vanndamman og Kringsjå. Kuling,                                      vinter, mennesker og dyr setter sine spor, så det er behov for en våraksjon. - Vi samarbeider med Kristiansund kommune og Parketaten                                      som stiller med raker, spader og trillebårer. Kommunens bil kjører også vekk rusk og rask – ja de stiller med en mann selv også,                                      sier Tor Peder Andresen i dugnadsgjengen, som trolig vil telle 25 mann.                                      For ti år siden var det hele 500 frivillige som stilte opp, men i fjor var bare 50 med på ryddeaksjonen. - Det er for få, sier Per-Jan Hoem                                      i Gamle Kripos. Han legger imidlertid til at folk er blitt mye flinkere til å rydde etter seg: - Jeg har ikke sett så mye som en ølboks eller                                      en engangsgrill her oppe. Det er jo strøkent her. Men det hjelper at det ser ryddig ut. Da blir det ikke så lett å kaste fra seg søppel.                                      Også i år har Gamle Kripos invitert med seg russen på ryddeaksjonen, og de stiller i år som i fjor. - Vi blir i hvert fall 15 sier                                      rydderussen, representert ved Kristine Haavde Stenseth og Lasse Sogge fra Kristiansund vgs. - De som deltar, får en knute i lua                                      – en grønn mutter, smiler Andresen.                                      Tidens Krav 4. mai||||||HISTORISKE PLANTER!!!HISTORISKE PLANTERTulipanene og stemorfi olene må dele plassen med klassisk svensk skulptur.Blomstrendevårfest i kongelig oransjeriEn utstilling av 150 historiske tulipaner og 100 stemorfi oler        samlet blomsterinteresse rte til fest på Ulriksdal.                                   Tekst:Knut LangelandSnø og slaps gjennom vinteren skaper                                      hvert år en intens lengsel etter vår, lys,                                      varme og blomster. Vårblomstenes farger                                      og dufter er et velkomment vårtegn.                                      Oransjeriet på Ulriksdal viste i år en                                      storslått blomsterutstilling som ga en                                      forsmak på gledene vi har i vente.                                                                                                                  BlomstergallaÅr om annet inviterer slottsgartner                                      Paulina Landin til vårblomstenes galla på                                      ett av de kongelige slottene i Stockholm.                                      Da har hun skaffet inn mengder av                                      planter til å fylle et stilig lokale, og hun                                      har engasjert dyktige blomsterdekoratører                                       til å vise fram blomstene på en                                      spennende måte. Denne våren var det                                      tulipanene og stemorfi olene som var de                                      utvalgte plantene. Slike planter har vært                                      dyrket her i Norden gjennom mange                                      hundre år, og hele denne tiden er det                                      kommet stadig nye sorter i dyrking.                                      Når slottsgartneren, det svenske hoffet og                                      gartnernæringen inviterer presse og publikum                                      til en blomstrende vårfest, har det flere                                      siktemål. De ønsker å slå et slag for blomsterdyrking                                      generelt, enten det er i liten eller                                      stor skala. Dernest vil de vekke folks interesse                                      for planter som en del av kulturhistorien                                      og som samtidig er så enkle å dyrke at alle                                      kan få det til. Utstillingene er også en viktig                                      brobygger mellom publikum, hoffet og                                      slottsparkene. Folk kommer i store skarer i                                      de to ukene som utstillingen varer. De                                      spesielle lokalene og tilknytningen til det                                      kongelige hoffet setter en spiss på utstillingen.                                      Det var gjort kjent at dronning Silvia                                      selv ville åpne utstillingen 19. april.                                      Tulipansort fra 1595. Plantenes festantrekk er patinerte leirpotter.Lord Beaconsfi eld (Benjamin Disraeli) var engelsk                                  statsminister i 1860- og 70-årene og er knyttet til                                  denne stemorfi olen.Sveriges eldste oransjeriUlriksdal slott ligger i utkanten av Stockholm.                                      Slottet og oransjeriet ble opprinnelig                                      bygd i 1660-årene av adelsmannen                                      Magnus Gabriel de La Gardie. Han bygde                                      det for å huse sin store plantesamling.                                       Planter, og særlig sjeldne planter som                                      pomeranstrær og appelsintrær, hørte til                                      tidens viktige statussymboler. Oransjeriet                                      er det eldste som er bevart i Sverige.                                      En av de aller siste beboerne på Ulriksdal                                      slott ble Gustav 6. Adolf, bestefar til                                      den nåværende svenskekongen. Han var                                      kjent for sin store planteinteresse, men                                      den store orkidésamlingen hans hadde                                      tilhold i mer moderne drivhus bak oransjeriet.                                      Gustav 6. Adolf var også kjent for                                      sin kjærlighet til rododendron, men disse                                      plantene ble vesentlig dyrket på sommerslottet                                      Sofi ero ved Helsingborg.                                      Etter Gustav 6. Adolfs død ble oransjeriet                                      stående tomt i mange år, men i 1988                                      ble det bestemt at det skulle bli et utstillingssted                                      for klassisk svensk skulptur. I                                      tillegg er skulpturene noen ganger blitt                                      supplert med helt andre utstillinger,                                      denne gangen altså blomstrende planter.                                      Det er kanskje en av forskjellene på                                      svensk og norsk kultur at svenskene kan la                                      en blomsterutstilling få en litt høytidelig                                      og svært stilig ramme. Dette er ikke en                                      utstilling man bare slenger innom i                                      joggetøy. Her er det ikke gjort noe for å                                      allminneliggjøre utstillingen; det er ingen                                      andre attraksjoner enn plantene og skulpturene.                                               Tulipansort fra 1595. Plantenes festantrekk er patinerte leirpotter.Dronning Silvia kommenterer noen av plantene.                                   Oransjeriet ble bygd i 1660.                                  Årets utstillingDronning Silvia åpnet den blomstrende                                      vårfesten med inviterte gjester og                                      pressen til stede. Hun holdt en tale der                                      hun fortalte om tulipanene og stemorfi olenes                                      historie i hagekunsten og i Sverige.                                      Deretter gikk hun en runde og studerte                                      blomstene med gjestene på slep. Slottsgartner                                      Paulina Landin fortalte om de                                      utstilte plantene. Den aller eldste tulipanen                                      i utstillingen er sorten ’Duc van Tol                                      Red and Yellow’ fra 1595. Ellers fi nnes                                      det flere tulipaner fra 1700- og 1800-tallet                                      og en mengde fra første halvdel av                                      1900-tallet.                                      Hva skal man med gamle tulipaner                                      bortsett fra at det er morsomt med                                      gamle ting? Jo, de brukes til å plante i                                      hager fra den tidsperioden for å skape et                                      så autentisk inntrykk som mulig. Det                                      samme gjelder stemorfi olene. De blir                                      også plantet i gamle hageanlegg eller                                      brukes i potter i historiske bygninger.                                      Folk som har ansvar for plantene på                                      slike steder, kan komme til utstillingen                                      og se og lære. Hvilke former og farger                                      vil passe akkurat hos dem?                                      Gjestene spaserte rundt i sine fi ne                                      klær, med et sjampanjeglass i hendene                                      mens de konverserte med hverandre og                                      studerte blomstene. Selvfølgelig var de                                      nysgjerrige på hva Dronningen ville                                      feste seg ved når hun gikk rundt. Dette                                      ville også pressefolk få med seg, slik at                                      publikum kunne lese om det i avisene                                      dagen etter, når utstillingen åpnet for                                      vanlig publikum.                                      Løker og frø – en utfordringDet vanlige publikum forstår oftest ikke                                      den gartnertekniske ferdigheten som                                      ligger bak en vellykket utstilling eller en                                      vakker park. Derfor er det viktig at                                      pressen kan fortelle om dette, slik at folk                                      setter pris på det og er med på å hegne                                      om utstillingen og parkene.                                      Det å skaffe historiske planter til en                                      slik utstilling er en utfordring. Tulipanene                                      har løker som må settes og drives i                                      blomst til riktig tidspunkt, mens stemorfi                                      olene blir produsert fra frø som skal sås,                                      og planter ales opp. Dette har slottsgartneren                                      fått hjelp til av gartnerier i Stockholm.                                      Gartnernæringen har store kunnskaper                                      om begge disse planteslagene, og                                      den minste utfordringen var å få plantene                                      i blomst til riktig tid. Men hvor skulle                                      plantene komme fra, og hvordan kan                                      slottsgartneren garantere at det virkelig                                      dreier seg om gamle sorter? Det har vært                                      foretatt en innsamling i Sverige, og                                      dessuten har løkmuseet Hortus Bulborum                                      i Nederland bidratt med løker av                                      historiske sorter.                                      På mange måter er tulipanene de                                      enkleste å forholde seg til. Hvis du setter                                      en tulipanløk i jorda og lar den blomstre,                                      vil den produsere én, kanskje flere, nye                                      løker som nesten bestandig er genetisk                                      lik morplanten. Hvis derimot tulipanen                                      blir formert med frø, vil neste generasjon                                      kanskje bli svært ulik morplanten og                                      dermed eventuelt være en ny sort. Hvis                                       forskjellige tulipanarter og -sorter har                                      vært brukt som foreldre, kan avkommet                                      bli svært interessant. De frøplantene som                                      viser seg å ha den fi neste blomstringen,                                      har vært tatt vare på og formert vegetativt                                      senere. Slik har nye sorter oppstått i                                      kultur. Ellers er løk en ganske enkel måte                                      å oppbevare tulipanene på fra år til år.                                      Det har skjedd en stadig utvikling av                                      stemorfi olene fra tidlig på 1800-tallet til i                                      dag. Til dels er nye sorter bedre enn de                                      gamle, med lengre blomstring, og til dels                                      er de friskere enn før. Stemorfi oler er i                                      dag vanligvis en frøsådd, ettårig kultur,                                      men sortsekte frø er en relativt ny mulighet.                                      Å utvikle frøekte sorter er helt                                      avhengig av at frøene blir solgt i store                                      mengder for å forsvare utgiftene.                                      Dessuten viser det seg at sortsektheten                                      ikke alltid er 100 %. Det dukker alltid                                      opp en avvikende plante.                                      Gamle stemødre formeres med stiklingerFrøformering blir bare i liten grad brukt                                      for historiske stemorfi oler. De blir formert                                      med stiklinger tidlig på høsten og                                      dyrkes kjølig, men frostfritt gjennom                                      vinteren.                                      Det er en tydelig svensk forbindelse til                                      stemorfi oler. For det første har de i                                      Sverige en lang tradisjon for å dyrke det                                      de med det franske navnet kaller penseer.                                      Etter en massakre på hugenottene, dvs.                                      kalvinistiske protestanter, i Paris i 1572,                                      rømte mange til Nederland og derfra                                       videre til Sverige hvor det var religionsfrihet.                                      De bosatte seg der og ble håndverkere                                      og gartnere. Hugenottene var kjent                                      for å være ivrige dyrkere av noen planteslag,                                      slik som aurikler, nelliker, tulipaner                                      og stemorfi oler. Dette var planter som                                      var lette å dyrke og formere. Ved frøformering                                      og kryssing fi kk man fram mange                                      nydelige sorter. Disse ble formert vegetativt                                      og solgt og byttet bort. Noen entusiaster                                      skaffet seg store samlinger som de                                      stilte ut i spesiallagde reoler.                                      Den svenske botanikeren Veit Brecher                                      Wittrock (1839–1914) var blant dem som                                      arbeidet med foredling av stemorfi oler.                                      Han brukte den russiske arten Viola                                      altaica i sitt arbeid og utviklet både                                      gulfargen i blomsten og en bredere                                      blomst. Han ble æret for arbeidet ved at                                      stemorfi olene fi kk det botaniske navnet                                      Viola x wittrockiana. Det fi nnes mange                                      gamle sorter i kultur i Sverige. Motene                                      har skiftet for stemorfi oler, og i perioder                                      skulle blomstene være enormt store, eller                                      de skulle være så runde som mulig, eller                                      kanskje spraglete eller ensfarget.                                      Denne våren har det vært kaldt med                                      dager med snø og slaps, regn og blåst.                                      Da har det vært hyggelig å komme til                                      Ulriksdal og gå inn i det varme oransjeriet                                      og nyte fargen og blomstringen. Her                                      har det også vært et lite utsalg av hagerelaterte                                      ting og bøker, slik at de besøkende                                      kunne ta med seg et minne fra                                      utstillingen hjem. Lord Beaconsfi eld (Benjamin Disraeli) var engelsk                                  statsminister i 1860- og 70-årene og er knyttet til                                  denne stemorfi olen.||||||ARRANGEMENTER!!!ARRANGEMENTERLarvikittblokker og stablemurer i betong rammet inn hagen og avgrenset gangveiene.Hagemessen 2017Femtenhundre og tyve kvadratmeter. Det var størrelsen på det imponerende utstillingsarealet naml                                  Region Øst hadde til sin disposisjon under årets hagemesse på Lillestrøm. Til tross for kjølig vå rvær                                  lokket messen 20.596 hageinteresserte til et besøk 21.-23. april. Her var noe for enhver smak, og de                                  fleste lot seg imponere stort av den flotte inspirasjonshagen til anleggsgartnerne.           Tekst og Foto:Ole Billing HansenAnleggsgartnerne Torgeir Koteng (t.v.) og                                  Ricki Meerloo var to av de kreative kreftene                                  bak årets inspirasjonshage på Hagemessen.                                  Ildsjeler i naml Region Øst legger stadig                                      større arbeid i å vise fram hva fagutdannede                                      anleggsgartnere kan tilby av materialer                                      og arbeider for den som ønsker en ny                                      eller fornyet hage.                                                                            Steinblokker og frodighetÅrets inspirasjonshage imponerte med                                      sin størrelse og sin materialbruk. Særlig                                      bruken av store larvikittblokker fra Rocks                                      of Norway til innramming og lave murer                                      fanget interesse, men også Asaks nye                                      stablemur og andre betongprodukter ble                                      vist fram på en fi n måte. - Den samlede                                      vekten av årets utstilling er 1200 tonn,                                      fortalte Torgeir Koteng, som la til at                                      logistikken var noe enklere i år, ettersom                                      materialene kunne kjøres helt fram til                                      utstillingsområdet uten omlasting.                                      Trekløveret Koteng og Jeanette Hagaløkken                                      Lenoci i Hagespesialisten og Ricki                                      Meerloo i Kreativt Landskap sto bak                                      utformingen av årets hage. Men en rekke                                      aktører inkludert anleggsgartnerelever                                      fra samtlige skoler i Region Øst pluss                                      Norges grønne fagskole Vea hadde stått                                      på siden 30. mars for å få inspirasjonshagen                                      ferdig i tide. - I år har vi også hatt                                      med noen lærlinger fra bedrifter som                                      ikke er medlem i naml, forteller Koteng,                                      som legger til at det er stor forskjell på                                      lærlinger: - Noen utmerker seg som                                      allerede dyktige yrkesutøvere, mens                                      andre får prøvd seg på helt nye utfordringer                                      og får virkelig kjørt seg.                                      Idémyldring og engasjementTorgeir Koteng forteller at planleggingen                                      begynner med en idémyldring rundt                                      årsskiftet. Da blir en mengde mer eller                                      mindre realistiske ideer kastet fram. Etter                                      hvert som de mange «galskapsideene» blir                                      vurdert, må mange forkastes som ikke                                      gjennomførbare. Men noen blir det                                      arbeidet videre med, og Koteng forteller at                                       de for første gang i år kunne forholde seg                                      til tredimensjonale tegninger av utstillingen,                                      slik at de enkelt kunne studere den                                      fra mange ulike vinkler.                                      I løpet av vinteren får skolene besøk                                      der prosjektet blir presentert, slik at                                      elevene skal bli motivert for å delta i                                      byggingen under mottoet «Dette skal vi                                      bygge!». Premien for å delta er en                                      T-skjorte og gratisbilletter til Hagemessen.                                      Mange stolte elever tar med seg                                      foreldre og besteforeldre for å vise fram                                      det de har vært med på å bygge.                                      Frodige planter og fargerike blomster lokket                                      mange besøkende til den mer enn 1500 kvadratmeter                                      store inspirasjonshagen til naml Region Øst.                                      Imponerende frivillig innsats                                      - Jeg er imponert over Ricki. Han driver et                                      enkeltmannsforetak, men bruker likevel                                      flere dager på å bygge inspirasjonshagen                                      for anleggsgartnerfellesskapet. Han                                      fortjener honnør og stor takk, sier Torgeir                                      Koteng, som selv legger ned mye ubetalt                                      innsats for regionavdelingen hver vår.                                      - Men vi er tross alt flere som kan holde                                      driften av Hagespesialisten i gang.                                      park & anlegg blir nysgjerrig på Ricki                                      Meerloo og får overtalt ham til et lite intervju.                                      - Kjærligheten brakte meg til Norge for                                      syv år siden, forteller Meerloo, som er                                      «horticulturist» fra England og hadde 16                                      års erfaring som gartner før han flyttet hit                                      til landet. I dag driver han anleggsgartnerfi                                      rmaet Kreativt Landskap AS og tar på seg                                      oppdrag i Oslo og omegn.                                      - Jeg liker å bruke kreativiteten min og                                      har vært med på planlegging og bygging av                                      namls inspirasjonshage alle de årene                                      organisasjonen har deltatt på Hagemessen,                                      sier Ricki, som de fleste kaller ham.                                      - Uansett hvor detaljert og godt vi planlegger                                      i løpet av vinteren, blir det alltid                                      noen forandringer på grunn av materialer                                      som ikke blir levert, dimensjoner eller                                      antall som endrer seg. Dessuten finner vi                                      noen ganger en bedre løsning når vi                                      jobber 1:1 enn når vi forholder oss til                                      illustrasjoner på en skjerm eller en                                       tegning i hånden. Det er da kreativiteten                                      kommer til sin rett. Og på en slik utstilling                                      kan vi dessuten «jukse» litt, ettersom                                      inspirasjonshagen uansett skal demonteres                                      etter noen få dager, smiler Ricki, som                                      ute på oppdrag ellers er kjent for å stå for                                      nøyaktighet og kvalitet – en perfeksjonist.                                      Verdsetter fellesskapet                                      Hvorfor spanderer du hvert år så mye gratis                                      tid på namls inspirasjonshage?                                      - For det første trives jeg god med                                      samarbeidet og fellesskapet i slike prosjekter                                      – på norsk kalles vel slik frivillig                                      innsats for «dugnad»? Her blir jeg kjent                                      med mange dyktige kollegaer. Fra England                                      er jeg vant med mye tøffere konkurranse                                      mellom de ulike firmaene, mens                                      her synes jeg tonen mellom konkurrenter                                      er mye hyggeligere. Dessuten er det                                      viktig å profi lere faget vårt og vise hva vi                                      kan få til, samtidig som vi må stå på at                                      kvalitet koster.                                      Ricki irriterer seg over «irske asfaltarbeidere                                      » som kommer til Norge hver                                      sommer for å tilby billig steinlegging for                                      norske hageeiere. Noen ganger har han                                      møtt forståelig skepsis i første møte med                                      potensielle kunder når de får høre den                                      engelske aksenten hans og forveksler                                      ham med en omreisende «anleggsgartner                                      ». Men slike misforståelser blir raskt                                      oppklart, og mange oppdrag kommer fra                                      naboer til oppdragsgivere når de ser                                      arbeidene som er utført.                                      - Hagemessen er det nærmeste vi                                      kommer Chelsea Flower Show her i                                      landet, smiler Ricki og rusler tilbake for å                                      fortsette å besvare henvendelser fra folk                                      som besøker årets naml-hage. Anleggsgartnerne Torgeir Koteng (t.v.) og                                  Ricki Meerloo var to av de kreative kreftene                                  bak årets inspirasjonshage på Hagemessen.|||ARRANGEMENTER!!!ARRANGEMENTERBærekraftig designog grå-grønne løsningerI dagene 23.-26. mars var mer enn 250 anleggsgartnere og andre                                  grøntanleggsfolk samlet i Stockholm til en nordisk konferanse som fokuserte på                                  bærekraft og innovasjon. Nederlandske Nico Wissing og svenske Björn                                  Schouenborg holdt hvert sitt innlegg om bærekraft, henholdvis om design og                                  grågrønn innovasjon.           Tekst og Foto:Ingunn HaraldsenNico WissingBjörn SchouenborgNico Wissing er opptatt av bærekraftig                                      planlegging. Under konferansen presenterte                                      han mange av prosjektene sine fra                                      idé til utførelse av uterom.                                      Grønn planleggingDen nederlandske hagedesigneren er                                      grunnlegger av Greenm2 og NL Greenlabel.                                      Han har mer enn 30 års erfaring                                      innen hagedesign og skjøtsel, og blir av                                      mange ansett som en sentral og visjonær                                      bidragsyter til grønn planlegging. Wissing                                      forstod tidlig at vi må planlegge på                                      naturens premisser.                                      - Vi kan ikke fortsette å dekke landet                                      med betong og stein. Det er vist at folk blir                                      mindre stresset og mer motstandsdyktige                                      mot sykdom – og faktisk lykkeligere – når                                      de bor i et grønt miljø. Grønne arealer må                                      bli like selvsagt som å ha butikker og veier i                                      nærheten av boligen din. Det kan gjøre                                      boligen litt dyrere, men den vil også være                                      verdt mer.                                      Wissing ønsker også at parkene skal være                                      funksjonelle, og ikke bare til pynt og pryd.                                      - En plen kan være attraktiv, men i en                                      by trenger du mer enn bare et gressfelt.                                      Det er langt mer attraktivt å lage noe som                                      inngår i det daglige livet. Ved noen få,                                      enkle inngrep kan landskapet brytes ned                                      i funksjonelle grøntområder til lek og                                      rekreasjon.                                      De grønne lungene skal også være                                      steder for kontemplasjon, ifølge Wissing:                                      - Her skal du kunne sitte stille uten                                      forstyrrelse av telefonen. Steder der folk                                      for eksempel kan konsentrere seg om en                                      ny idé eller design.                                      Han ivrer dessuten for nytenkning om                                      materialer: - Naturen bør få lov til å lukte                                      igjen, og du bør gis anledning til å søle deg                                       til i gjørme og regnvann. Betong vil alltid                                      bli brukt til bygging, men betong i dag kan                                      blandes med materialer som fibre og kokos,                                      slik at det ser langt mer naturlig ut.                                      Wissings arbeider gjennom NL Greenlabel                                      er tilgjengelig for alle, slik at du kan                                      laste omtale og illustrasjoner av dem ned                                      fra internettet. - «Open source» og transparens                                      er et viktig prinsipp i den bærekraftige                                      tiden vi er inne i, understreket han.                                      Grå-grønne løsninger- Å tilpasse byene til dagens klimaendringer                                      er kanskje den største utfordringen                                      anleggsbransjen står overfor. Det                                      sier seniorforsker Björn Schouenborg.                                      Han leder prosjektet «Klimatsäkrade                                      systemlösningar för urbana ytor». Prosjektet                                      koordineres av CBI Betonginstituttet                                      AB, er finansiert av Vinnova og                                      avsluttes i løpet av året. Schouenborg                                      regnes også som en av Nordens fremste                                      eksperter på marmor.                                      - Det dreier seg i stor grad om å håndtere                                      store mengder regnvann som kommer                                      på kort tid.                                      Schouenborg har gjennom en rekke                                      forskningsprosjekter undersøkt handtering                                      av overvann i byer, blant annet hvor                                      mye ulike dekker i byrom faktisk tåler av                                      vann og hvordan disse kan konstrueres for                                      å slippe gjennom mest mulig av vannet.                                      Målet er å kombinere fortetting av byer og                                      bærekraftig handtering av vannet.                                      På konferansen i Stockholm fortalte                                      Schouenborg blant annet om det igangværende                                      prosjektet «Klimatsäkrade systemlösningar                                      för urbana ytor». Han forsker                                      for å finne fram til løsninger som gir et bra                                      bymiljø og som ivaretar byvegetasjonen.                                      Samtidig skal løsningene redusere risikoen                                      for oversvømmelse og flom.                                      - Permeable dekker vil gjøre at byer                                      klarer en økende urbanisering og et mer                                      nedbørutsatt klima. Slike dekker tåler                                      store mengder nedbør.                                      Schouenborg har blant annet forsket seg fram til multifunksjonelle,                                      harde flater, og han har sett nærmere på regnbed og                                      forhold som bedrer livsvilkårene for trær. Mange trær lever på                                      overtid i svenske bymiljøer, hevder han. Kompakt jord slipper                                      for lite regnvann ned til røttene. Trærne har det bedre om                                      vannet slippes gjennom en gruslagt overflate.                                      I et annet delprosjekt er betong og naturstein blitt utsatt for                                      statisk belastning for å vurdere dagens verktøy for dimensjonering.                                      Schouenborg ønsker å teste løsningene i ulike klima og bymiljøer.                                      - I dagens bymiljøer er mulighetene for å anlegge helt nye                                      overvannsløsninger og anlegg begrenset. Man må heller jobbe                                      for flere delløsninger som kan virke sammen. Det er avgjørende                                      å jobbe bredt for å fi nne flere løsninger, mener han. Her finner du noen av prosjektene           signert Nico Wissing:Pret a loger:https:\/\/nicowissing.com\/wp\/index.php\/2014\/08\/                                      pret-a-loger\/?lang=en                                      Azora den es:https:\/\/nicowissing.com\/wp\/index.php\/2017\/04\/                                      azora-den-es-3\/?lang=en                                      Water Board:https:\/\/nicowissing.com\/wp\/index.php\/2017\/04\/                                      waterschap-rijn-en-ijssel\/?lang=en                                      Nytt styre i NLANorske landskapsarkitekters forening holdt sitt årsmøte på                                      Jeløy Radio i Moss lørdag 1. april. Rainer Stange avløste Aase                                      Margrethe Hørsdal som president i foreningen. Det var ingen                                      særskilt kontroversielle saker til behandling på årsmøtet.                                      Foreningen ønsker flere medlemmer, og styret bes kartlegge                                      hva som skal til for at flere landskapsarkitekter melder seg inn.                                      Fra venstre: I nternasjonal delegat Yngvar Hegrenes, nyvalgt president                                      Rainer Stange, styremedlemmene Mads Engh Juel, Kjersti Vallevik                                      Håbjørg og Ann-Kjersti Johnsen, nytt æresmedlem Bjarne Aasen,                                      avtroppende president Aase M. Hørsdal og ny visepresident Pål Dixon                                      Sandberg. Anna Cecilie Holand, som har et særlig ansvar for IFLA 2019,                                      var ikke til stede. Foto: Mona Vestli                                                                                                              Nico WissingBjörn SchouenborgHer finner du noen av prosjektene           signert Nico Wissing:Pret a loger:https:\/\/nicowissing.com\/wp\/index.php\/2014\/08\/pret-a-loger\/?lang=en                                      Azora den es:https:\/\/nicowissing.com\/wp\/index.php\/2017\/04\/azora-den-es-3\/?lang=en                                      Water Board:https:\/\/nicowissing.com\/wp\/index.php\/2017\/04\/waterschap-rijn-en-ijssel\/?lang=en|||Frognerparken i Kristiania!!!Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. mai 1917 7. aarg. Nr. 9Frognerparken i KristianiaBygartner Marius Røhne har for en tid                                  siden fremlagt for Frognerkomiteen og                                  formandskapet sine planer for parklæggelse                                  av hele Frognerterrænget. Samtidig                                  er der fremlagt nogen andre herrers                                  utkast, deriblandt stadsarkitektens. Det                                  var ganske interessant at studere og                                  sammenligne disse utkast og derav                                  trække slutninger om de forskjellige                                  opfatninger av opgaven. Disse er da ogsaa                                  meget forskjellige; men det glæder os at                                  kunne si, at hr. Røhnes utkast har saa                                  mange og store fortrin fremfor sine                                  konkurrenters, særlig stadsarkitektens, at                                  det tydelig fremgaar at det er en fagmand                                  som har git sig i kast med opgaven, og                                  som har git et saa tydelig bevis paa at han                                  har den rette forstaaelse av hvordan en                                  saavidt stor park skal være. Dette glæder                                  os dobbelt at kunne fremholde i dette                                  tilfælde, hvor den usakkyndige konkurerer                                  med den sakkyndige.                                  Der har i mange aar baade i og utenfor                                  Kristiania været begaat uhyrligheter av                                  de ikke sakkyndige, hvad vi endnu mange                                  steder er utsat for. Derfor er det glædelig,                                  at vi nu har faat et saa slaaende bevis paa                                  at sakkyndighet maa til ogsaa paa gartneriets                                  omraade for at skape noget virkelig                                  vakkert og virkningsfuldt.                                  Før vi nærmere uttaler os om hr.                                  Røhnes utkast, skal vi i det efterfølgende                                  gjengi et avsnit av hans uttalelser som                                  medfølger hans plan, som lyder saaledes:                                  «Det ligger i navnet: en folkepark skal                                  være for folket. Den bør saaledes rumme                                  de forskjelligste ting, som menes at være                                  betinget av dyrkningen av et frit og                                  utvungent friluftsliv. En folkepark kan,                                  om end i utvidet forstand, sammenlignes                                  med en familiebolig, idet indhold og                                  utstyr og fordeling av de forskjellige deler                                  og deres samvirken bør avpasses efter                                  bruken. En god plan for en folkepark bør                                  derfor i første række gi uttrykk for, at der                                  under planlæggelsen har været tat tilstrækkelig                                  hensyn dertil.                                  Folkeparken skal saaledes tilfredsstille                                  mange krav – ogsaa det at yde med rik                                  haand for de forskjelligstes smak.                                  Enkelte fi nder behag og glæde ved at se                                  et havearkitektonisk bygget anlæg, hvor                                  de store linjer i plan som plantning gir                                  perspektiver og interiører, som virker                                  med sin masse og regelbundethet – hvor                                  de enkelte individer tilsyneladende ikke                                  har nogen anden opgave end den at være                                  med paa at gi den tilsigtede masse- eller                                  helhetsvirkning. Man fornemmer overalt                                  den regulerende haand.                                  Andres sind passer derimot bedre ind i                                  forhold, hvor man faar indtryk av at naturen                                  alene har været den raadende, og                                  hvor der høist er foregaat en idealisering                                  av denne.                                  Trær og busker, græs og blomster, veier                                  og jordform m. v. gir i skjøn forening                                  landskapet sit harmoniske præg. Man                                  fornemmer ikke den regulerende haand.                                  Folkeparken bør – hvor der er anledning                                  til – indeholde aapne, store og rolige                                  perspektiver samt interiører av mere                                  intim karakter: krat og bugtede veier                                  gjennem dalsænkninger og høidedrag,                                  vandløp og dammer, græsflater omgit og                                  formet av veier, som følger med og                                  bestemmes av den naturlige jordform                                  terrænget har, skyggefulde spaserveier og                                  sitteplasser med utsigt til partier badet i                                  lys og sol, og hvor kontrastvirkningene                                  mellem de lys- og skyggegivende partier                                  kommer fuldt ut til sin ret; smaa tilfældigheter                                  i hensigt at skape avveksling                                  og liv, lekeplasser for barn, sportsplasser,                                  restaurations- og koncertlokaler, dyr- og                                  fugleliv, arkitektur og kunst m. m.                                  Som man ser skal en ideel folkepark                                  rumme meget; men skal det ideelle                                  naaes, er det i første række avhængig av                                  arealets størrelse og beskaffenhet. Det                                  sisste ikke det mindst viktige. Derfor ser                                  man ogsaa, at man – hvor valg kan gjøres                                  – vælger et areal med variabel formation.                                  Hvor derimot intet valg kan ske, og hvor                                  terrænget er flatt og ensformig – f. eks.                                  Fælledparken i Kjøbenhavn – ofres der                                  store summer paa ad kunstig vei at skape                                  den fornødne variation.»                                  Det mest karakteristiske ved planen er                                  den store perspektivlinje, som gaar tvers                                  igjennem hele parken fra hovedindgangen                                  over den allerede eksisterende bro,                                  videre helt op til toppen av «Tørtberg»                                  paa den anden side – den vestre – av                                  parken. Denne linje blir ca. 600 meter                                  lang og tildels med noksaa sterk stigning.                                  I slutten av dette perspektiv høit oppe                                  paa «Tørtberg» troner en koncerthall,                                  som altsaa danner bakgrunden paa denne                                  lange imponerende linje.                                  Et stykke længer nede i denne perspektivlinje                                  kneiser Helhesten omgit av et                                  naturlig stenparti, beplantet med en                                  alpin flora. Som man ser av hosstaaende                                  generalplan, vil denne lange allétilplantede                                  perspektivlinje virke ganske imponerende                                  og ta sig glimrende ut.                                  Et stykke indenfor hovedindgangen har                                  Røhne tænkt sig en række 4 meter brede,                                  nedsænkede plæner. Dette har Frognerkomiteen                                  foreløbig ikke gaat med paa, da                                  der er forskjellige meninger inden komiteen                                  om hvordan dette vil komme til at ta                                   sig ut. Men vi synes ikke det er paa sin                                  plass at en saadan usakkyndig komite                                  gaar saadan i detaljer og blander sig i                                  denslags arbeider, naar man forøvrig er                                  enig i utkastets store linjer. Vi mener, at                                  bygartneren i dette spørsmaal som i                                  andre lignende av mindre betydning bør                                  ha frie hænder. Skulde det vise sig at                                  være uheldig, saa er det en let sak at                                  rette paa. Men efter alt at dømme saa                                  tror vi, at Røhne vet hvad han gjør. Det                                  hele terræng er behandlet med pietet og                                  forstaaelse, og han har git med rik                                  haand mange koselige interiører, heldig                                  anbragt efter terrænget. Den frie engelske                                  stil er den fremtrædende, men ogsaa                                  den franske er repræsentert. Saaledes er                                  den ovenfor nævnte perspektivlinje                                  holdt i den franske stil. Ut fra denne                                  linje fører der smaa avstikkere som f.                                  eks. pergular med flere andre mindre                                  anlæg.                                  Den brede promenade paa dammenes                                  østside, som allerede blev anlagt under                                  utstillingen, er bibeholdt. I det nordre                                  hjørne er der anlagt en større sportsbane                                  for travsport, cykelsport o. s. v., og en                                  større sportsplass er lagt i det østre                                  hjørne. Den store folkerestaurant er                                  anbragt et stykke østenfor dammene.                                  Les resten av artikkelen og se illustrasjonene           på www.parkoganlegg.no.Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 15. mai 1917 7. aarg. Nr. 9Et varsko!bør ropes, hr. redaktør, til samtlige                                  handelsgartnere over det hele land,                                  nemlig at ruste sig mot den for hvert aar                                  mere og mere omsiggripende trafi k at                                  plukke vore bedrifter for medhjælpere til                                  anlægsgartneriet.                                  La d’hrr. anlægsgartnere beholde sine                                  folk aaret rundt; om forretningen ikke er                                  saapas, saa la den i Guds navn dø ut. Vi                                  handelsgartnere bør ihvertfald ikke støtte                                  d’hrr. anlægsgartnere med denne trafi k,                                  og la os være enige om ikke at ansætte en                                  eneste mand, som har været paa anlæg i                                  sommer; vær sikker, disse løpere                                  kommer nok igjen til høsten ogsaa, for                                  saa at stikke av i travelheten vaaren 1918.                                  La os handelsgartnere tænke paa os selv                                  og lære disse herrer anlægsgartnere til at                                  beholde sine folk fast, ikke som nu                                  plukke vore bedrifter for folk i den                                  travle tid. Handelsgartner                                  UTDANNINGEt avslag medkonsekvenser- NMBU fikk avslag på søknaden om Y-vei for anleggsgartnerteknikere                                  fra Norges grønne fagskole – Vea, skriver dosent                                  Kirsten G. Lunde ved Institutt for landskapsarkitektur, NM BU                                  i en melding datert 8. mai.          Landskapsingeniørstudiet tar opp studenter                                  med generell studiekompetanse                                  og realkompetanse. Realkompetansesøkerne                                  må ha relevant fagbrev, relevant                                  yrkeserfaring og ha fylt 25 år.                                  - NMBU og Norges grønne fagskole                                  – Vea har en rammeavtale som gir anleggsgartnerteknikere                                  fra Vea som søker                                  opptak til landskapsingeniørstudiet, en                                  avkortning av studiet på 25 studiepoeng,                                  skriver Lunde. - Tidligere i år søkte                                  NMBU kunnskapsdepartementet (KD)                                  om godkjenning for en tredje opptaksmulighet,                                  Y-veien. Det ville gitt realkompetanseopptak                                  uten alderskravet på 25 år.                                  NMBU fi kk avslag på søknaden begrunnet                                  i at Y-vei krever et spesielt tilrettelagt                                  første halvår eller første året av studiet                                  for å kompensere for manglende fag som                                  ligger i generell studiekompetanse.                                  Søknaden fra NMBU la opp til et direkte                                  opptak i landskapsingeniørstudieløpet,                                  noe som ikke er i henhold til Forskrift                                  om opptak til høyre utdanning.                                  Lunde fortsetter: - KD pekte på en                                  mulighet for å få til en mer direkte vei                                  mellom anleggsgartnerteknikerutdanningen                                  og landskapsingeniørstudiet ved en                                  søknad om endring i opptaksforskriften                                  fra generell studiekompetanse. Kapittel 3                                  i opptaksforskriften åpner for at det kan                                  gjøres unntak dersom studiestedet fi nner                                  at søkere fyller spesielle faglige krav                                  fastsatt av studiestedet. En slik søknad                                  innebærer imidlertid en omfattende                                  prosess, med full høringsrunde til alle                                  universiteter og høgskoler – en prosess                                  som forventes å ta to år. De fleste som                                  har fått innvilget unntak, er kunstutdanninger,                                  da det er blitt begrunnet med at                                  søkerne har ferdigheter (innen sang,                                  dans mv.) som kan veie opp for generell                                  studiekompetanse.                                  Fagskolen på Vea og NMBU vil over                                  sommeren starte arbeidet med å vurdere                                  om anleggsgartnerutdanningen med                                  teknikerpåbygning har kvaliteter\/ferdigheter\/                                  kunnskaper som kan veie opp for                                  generell studiekompetanse. En eventuell                                  søknadsfrist er 15. april 2018, og tidligste                                  opptak ville kunne være 2020. - Inntil da,                                  og kanskje lenger, kommer vi ikke utenom                                  alderskravet på 25 år for realkompetansesøkere,                                  avslutter Kirsten G. Lunde.|||UTDANNING!!!UTDANNINGDet var folksomt i finværet når skolen og det lokale bondelaget inviterte til Kalnes-dagen i år.Rekordmange Østfold-elevervil bli anleggsgartnerKalnes videregående skole har plass til 15 elever på Vg2 Anleggsgartner- og                           idrettsanleggsfag. I år er det 17 primærsøkere, og noen må stå på venteliste.                           - God rekrutteringsinnsats, stort behov for fagfolk og et bra rykte for dyktige                           lærerkrefter ligger bak, mener rådgiver Thor Flink Andersen. Kan hende ser vi                           starten på en renessanse for bygg- og anleggsfag?         Tekst og Foto:Ole Billing Hansen- Både lærere og elever trår til med stort                                  engasjement for å informere om skoletilbudene                                  våre, sier lærer Kirsti Norsted og rådgiver                                  Thor Flink Andersen.Til sammen har Kalnes vgs ved Sarpsborg i                                  år 430 elever fordelt på fi re programområder                                  i Vg1 og syv yrkesutdanninger i Vg2.                                  Årets anleggsgartnerklasse har 11 elever.                                  Det er noen år siden skolen hadde eget                                  internat, så enkelte elever har lang vei.                                  - Elevene blir busset inn fra hele fylket, og                                  noen stå må opp klokka halv fem for å                                  rekke første time, smiler rådgiveren, som er                                  imponert over mange elevers innsatsvilje.                                  To veier til anleggsgartnerfagKalnes videregående skole er den eneste                                  fylkeskommunale skolen i Østfold med                                  tilbud innen Naturbruk. I tillegg tilbyr                                  skolen utdanning innen de tre programområdene                                  Design og håndverk, Idrettsfag og                                  Bygg- og anleggsteknikk. For å komme inn                                  på Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag                                  kan eleven ha fullført enten Vg1 Naturbruk                                  eller Vg1 Bygg- og anleggsteknikk. Etter                                  Vg2 følger to års læretid i bedrift for å                                  oppnå fagbrev som anleggsgartner. En                                  annen mulighet er å velge Vg3 påbygning,                                  som gir generell studiekompetanse for                                  studier ved høgskole eller universitet.                                  Den rosa minigraveren var populær blant de minste barna.Kalnesdagen- Vi arrangerer Kalnesdagen med Åpen                                  gård for 30. gang i år, forteller Kirsti                                  Norsted, som er en av lærerne for                                   Vg2-elevene i anleggsgartnerfag. - Faktisk                                  var det elevrådet den gang jeg selv gikk                                  her, som tok initiativ til en slik dag. Vi                                  møtte litt skepsis fra de ansatte, men etter                                  at arrangementet ble en suksess, fi kk vi                                  mange gode tilbakemeldinger. Nå blir                                  Kalnes-dagen arrangert i samarbeid med                                  Sarpsborg-avdelingen av Norges Bondelag.                                  Arrangementet er blitt en tradisjon som                                  folk i Sarpsborg og omland ser fram til                                  denne lørdagen i månedsskiftet april-mai                                  hvert år, smiler Norsted.                                  Det er ingen tvil om at arrangementet                                  har vokst, for folk strømmer til i godværet,                                  og ett av de store jordene på gården er                                  smekkfullt av parkerte biler. - Både lærere                                  og elever trår til denne dagen, understreker                                  Norsted. - Det er imponerende å se                                  hvor flinke elevene er til å ta seg av unger,                                  grille pølser og ta ansvar i sammenhenger                                  som er uvante for dem, sier hun. Norsted                                  brukte selv det meste av dagen i det svært                                  populære planteutsalget. Hagebrukskandidaten                                  fra NLH\/NMBU forteller at det er                                  elevene i en ungdomsbedrift som gjennomfører                                  Prosjekt plantedyrking. De                                  tjener inn rundt 50.000 kroner til spesielle                                  tiltak denne dagen. Med godværet                                  fulgte mange kjøpelystne, og stor omsetning                                  av planter. - I motsetning til i fjor. Da                                  hadde vi regnvær hele dagen, og mange                                  planter som bare måtte tas med tilbake til                                  drivhuset, sier Norsted.                                  Anleggsgartnerklassen på Kalnes vgs 2016\/17. F.v. Joel Swapnil Barsjø,                                  Steffan Johansen, Andreas Trulsrud, Andreas Krugerud, Simen Berg Wold,                                  Marius Aasberg, lærer Morten Olsen, Paal Fredrik Gulbrandsen, Amelia                                  Naruszewicz og lærer Kirsti Norsted. Mats Marthinsen, Daniel André Zahl                                  og Faysal Mohamed Abdullahi var travelt opptatt med andre gjøremål                                  under arrangementet.Utallige tilbudPlanteutsalget er nok mest attraktivt for                                  de voksne, men dette er et arrangement                                  som i stor grad henvender seg til barn i                                  alle aldre. Smådyr og hester er svært                                  populære, og det er anledning til å se                                  både fjøs og stall, i tillegg til traktorer,                                  landbruksredskaper og anleggsmaskiner                                  av ymse slag. Noe av de mest spennende                                  for 3-4-åringene var å sitte bak spakene                                  på den vesle minigraveren, mens en av                                  elevene styrte grabben. Ellers var det en                                  rekke aktiviteter og utfordringer for barn                                  og modige voksne, som kjempehuske og                                   bruskassestabling\/klatring. Anleggsgartnerelevene arrangerte                                  konkurranse i å stable smågatestein. Steinene skulle                                  plasseres så mange som mulig enkeltvis oppå hverandre.                                  park & anlegg var vitne til et imponerende tårn en pappa                                  bygde av 18,5 stein, mens rekorden etter sigende var 21                                  stein. Både flaks og dyktighet må til for å lykkes med slik                                  balansering av ruglete stein!                                  Kalnes vgs har Vg2-utdanning innen både frisør- og blomsterdekoratørfag.                                  Da er det kanskje ikke så underlig at et av de mest publikumsvennlige innslagene på Kalnes-dagen er                                  et brudeshow. Men dette ble gjennomført etter at park &                                  anleggs medarbeider hadde forlatt åstedet...                                   Nytt styre i FAGUSUnder årsmøtet i FAGUS 15. mars ble følgende valgt til            medlemmer og varamedlemmer til styret: (f.v.) Ole Lima            (vara), Ingrid Marie E idsten(styremedlem), Ruben Høie            (styremedlem), Frida Helland (styremedlem), Tørres            Rasmussen (vara), Maria Fall (daglig leder), Hilde            Mangerud (styremedlem) og Mona Vestli (styremedlem).Foran: styreleder Tore D. Carlsen.Foto: Ole Billing Hansen- Både lærere og elever trår til med stort                                  engasjement for å informere om skoletilbudene                                  våre, sier lærer Kirsti Norsted og rådgiver                                  Thor Flink Andersen.||||||Nina Åshaug hedret under Hagemessen 2017!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETFra årets hagemesse. Hedersprismottakerne Jan Peder Strandman og Nina Åshaug sentralt i bildet. Foto: Torgeir KotengNina Åshaug hedretunder Hagemessen 2017For fjerde år på rad satte naml Region Øst – Norske anleggsgartnere – miljø- og                                      landskapsentreprenører sitt preg på Hagemessen på Lillestrøm, da flere Regions Øst-bedrifter                                      nok en gang gikk sammen om å bygge en felles inspirasjonshage, med lekre designløsninger.                                                                            Tekst:Line StenbrendenMer enn 20.000 besøkende tok turen                                              innom messen denne helgen. De lot seg                                              inspirere av hager, blomster, hagemøbler og                                              alt man måtte ønske for bygging av en                                              funksjonell og spennende hage. Nok en                                              gang ble det knyttet bånd og avtaler mellom                                              nye kunder og samarbeidspartnere.                                              Under årets Hagemesse fi kk også SOAs                                              tidligere daglige leder, Nina Åshaug                                               tildelt hedersutmerkelse av styreleder                                              Stein Wikholm, på vegne naml. Wikholm                                              konstaterte at Nina gjennom 16 år har                                              styrt SOA med innovativ hånd og stadig                                              funnet nye og spennende løsninger og                                              prosjekter. Dette har betydd mye for hva                                              opplæringskontoret er i dag, med sine                                              godt over 100 lærlinger og lærekandidater                                              og 160 medlemsbedrifter.                                              Vi benytter også anledningen til å                                              gratulere vår venn Jan Peder                                              Strandman, som mottok æresmedlemstittelen                                              og hedersbevis for                                              fremragende innsats gjennom lang                                              tid for naml, og for sitt øvrige                                              engasjement for faget.                                              Vi gratulerer Nina og Jan Peder så mye                                              med vel fortjente utmerkelser!||||||"},{"id":502,"name":"ParkogAnlegg 2017 05","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567463.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2017_05.zip","identifier":"parkoganlegg_2017_05.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_05","introduction":"Kan et aktivitetsanlegg bli et sted? Ingjerd Bratterud i Stavanger kommune stilte et betimelig sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende en ny turvei langs...","is_free":"1","article":"Kan et aktivitetsanlegg bli et sted? Ingjerd Bratterud i Stavanger kommune stilte et betimelig sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende en ny turvei langs...","is_flipper":"false","issued_date":"May 5, 2017","issued_number":"5-2017","update_time":"2020-09-18 08:26:38","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_05","content":""},{"id":501,"name":"ParkogAnlegg 2017 03","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567471.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2017_03.zip","identifier":"parkoganlegg_2017_03.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_03","introduction":"Du kj\u00f8rer langs en litt kjedelig landevei med ensforemig skog p\u00e5 begge sider av veien. Br\u00e5tt oppdager du en...","is_free":"1","article":"Du kj\u00f8rer langs en litt kjedelig landevei med ensforemig skog p\u00e5 begge sider av veien. Br\u00e5tt oppdager du en...","is_flipper":"false","issued_date":"March 28, 2017","issued_number":"3-2017","update_time":"2020-09-18 09:24:25","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_03","content":"Hjem!!!+||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN24. MARS 2017Oransje konteinere langs Havnepromenaden«En blå tråd» – byutvikling med installasjoner i TrondheimEbenk – utvikling av et trygghetsskapende element for byromSykkelhoteller – aktuelle bygninger i det offentlige romThe Arctic PyramidFritz Røed skulpturpark på BryneAvtale om parkanlegg på Campus ÅsVestre lanserer svanemerket benkBjøråa rasteplass – en opplevelse for trafi kanteneTrafi kantenes opplevelser – et tiltak for økt trafi kksikkerhetNorges lengste rette trikketrasé er gjenåpnetUtprøving av prydgras:Molinia arundinacea – kjempemoliniaJordanalyser – et viktig hjelpemiddel for å sikre god plantevekstStihl: Batteridrevet framtidStabilitetsundersøkelse av trærAlleen ved Værne kloster blir sikret og bevartEvakuering av trær fra Dronning Eufemias gateLeserinnlegg: Et samlet grep for sikkerhetenHeatweed vokser og lanserer program mot invaderende arterAgder naturmuseum og botaniske hage blir del av Universitetet i AgderForsiden: Verdens største elg, utført i høyglanspolert stål av kunstneren Linda Bakke, er et blikkfang på Bjøråa rasteplass ved riksveg 3 i Østerdalen. Foto: Sven Arne Wright HagenFASTE SPALTER:Leder: Installasjoner fanger oppmerksomhetenNytt fra norske uteromNytt fra SOANytt om navnInnholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.noNr. 03\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. årMedlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERInstallasjoner fanger oppmerksomhetenDu kjører langs en litt kjedelig landevei med ensformig skog på          begge sider av veien. Brått oppdager du en «totempæl» i form          av en furustamme med fargerike elggevirer langs veien. Hva i          all verden er dette? Oppmerksomheten din blir i et sekund eller          to dratt fra veien, eller du gir slipp på de tankene som slett ikke          hadde med trafi kken å gjøre. Du «våkner». Kan hende smiler          du av påfunnet. Uansett blir du, etter å ha passert, mer oppmerksom          på samspillet mellom kjøretøy og vei – i hvert fall for          en stund. Kan hende dukker det opp noe mer spennende langs          veien? Noen mil lenger framme, og kanskje er det blitt mørkt i          mellomtiden, tror du at du ser syner: En belyst, omtrent ti          meter høy, skinnende blank elg på en rasteplass. Den må du se          nærmere på! Det er på tide med fem minutter beinstrekk og en          kopp kaffe fra termosen.Slik kan turen langs riksveg 3 gjennom Østerdalen erfares          for den som kjører raskeste vei mellom Oslo og Trondheim for          første gang. Hva er poenget med disse installasjonene? Tiltaket          er del av et større prosjekt med mål om å redusere antall          trafi kkulykker – både utforkjøringer, møteulykker og elgpåkjørsler          – langs en vei som trafi kantene oppfatter som ensformig,          kjedelig og med viltkryssinger oftere enn man egentlig          ønsker. Foreløpige tall tyder på økt oppmerksomhet hos          trafi kantene og redusert antall ulykker. Installasjonene har          trolig noe av æren, sammen med blant annet bedre krattrydding          langs vegkantene.Installasjoner kan også være blikkfang og bidra med informasjon          i et bymiljø. På godt synlige, oransje konteinere plassert          langs Havnepromenaden i Oslo får du anledning til å lære lokalhistorie          samtidig som den opptil ni kilometer lange søndagsturen          tar deg forbi noen av de mest omtalte byggeprosjektene i          hovedstaden. Du skal ikke se bort fra at også smilebåndet får litt          trim, for hver av de 14 konteinerne har en fargerik tegning med          gjennomgangsfi gurene Krüger og Krogh plassert på samme sted          i 1960-tallets Oslo.Installasjoner i det offentlige rom vekker oppmerksomhet,          begeistring, men i noen tilfeller også undring eller til og med          harme, noe leserinnlegg i landets aviser og diskusjoner i sosiale          medier vitner om. En type installasjon, eller riktigere en ny          kategori bygninger, har vekket både positive og negative reaksjoner.          Utformingen av såkalte sykkelhoteller, låste bygninger          for trygg oppbevaring av sykler, er svært varierende, slik omtalen          i denne utgaven av park & anlegg viser. Enkelte får hederlig          omtale i Arkitektur N, mens andre møter motbør allerede på          planleggingsstadiet. Et avgjørende moment er hvilket areal som          står til disposisjon så nær kollektivknutepunktet at sykkelhotellet          oppfyller sin funksjon. Det er åpenbart enklere å bygge et          rosverdig «hotell» på en solrik plass nær stasjonsbygningen          eller bussterminalen, enn å måtte utnytte deler av en mørk          jernbaneundergang. Men uansett plassering og utforming          svarer tilbudet om en tørr og sikker oppbevaringsplass for          sykkelen på et ønske fra politikere og publikum – ønsket om at          fl ere bruker sykkel når det er mulig, framfor å bringe plasskrevende          privatbiler inn til allerede overfylte bysentra. Ole Billing HansenRedaktørSliten? Behov for visuelle vitaminer?Foto: Ole Billing HansenVed St. Olavs Hospital i Trondheim kan du slappe             av på fem bronsestoler plassert ulike steder på             sykehus området. Denne finner du i Sykehusparken.             Den gir fra seg mekaniske pling-plong-lyder når du             dreier den rundt – populært blant barn i alle aldere.             Kunstner Mari Røysamb (f. 1964) har gitt stolen             navnet «Spilledåsen». Stolene er bronseavstøpninger             av en gammel trestol. Ifølge kunstneren skal de             både sees og brukes. Kunstverket (2000-2007)             inngår i sykehusets omfattende kunstsamling, som             kalles «Visuelle vitaminer».|||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERInfopunkt nr. 06 Vestbanen langs Havnepromenaden står ved Terminalen for Nesodden-båtene – godt synlig fra Rådhusplassen.Oransje konteinerelangs HavnepromenadenHavnepromenaden er en del av det store byutviklingsprogrammet Fjordbyen           langs sjøfronten i Oslo. Arealer som tidligere var brukt til havn og transport, skal           brukes til andre formål. Som svært synlige landemerker og som punkter for           formidling av historie har designerne valgt å bruke oransje konteinere.           TEKST OG FOTO:OLE BILLING HANSENHavnepromenaden ble vedtatt av Oslo          bystyre i februar 2008. Den er en del av          det omfattende Fjordbyen-programmet.          Promenaden skal ifølge kommunens          plandokumenter gå «langs hele sjøen som          gjennomgående, tilstrekkelig bred og være          offentlig tilgjengelig hele døgnet».Koble øst og vestFormålet med promenaden er å binde          sammen øst og vest langs sjøkanten.          Promenaden går fra Grønlia (Kongshavn)          under Ekebergåsen i øst til innerst          i Frognerkilen i vest. I begge ender          går den over i kyststien – mot Ljanselva          øst for fjorden og over Bygdøy mot          Lysaker i vest. «Det som gjør Oslos          havnepromenade unik i forhold til          andre promenader, er det varierte          landskapet med nes, dype viker og          bukter. Her ligger også mulighetene til å          skape noe ekstraordinært.», skriver kommunen i prosjektplanene for Fjordbyen.          Til sammen er Havnepromenaden          ni kilometer lang, men ettersom det          fortsatt gjenstår fl ere utbyggingsprosjekter          langs traseen, er den hittil ferdigstilt          bare stykkevis. Tjuvholmen, Langkaia og          vestre del av Sørengautstikkeren er          ferdig opparbeidet, mens traseen på          Filipstad og i deler av Bjørvika er midlertidig.          På Frognerstranda er det behov          for oppgradering.I tegningen på infopunkt 07 Akershusstranda er både Akershus festning og Oslo rådhus tydelig illustrert. Illustrasjon: Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald Kabíček.SærpregI 2014 vant Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter,          mmw arkitekter, Halogen          og GRID design konkurransen om          prosjektledelse og koordineringsansvar          for totalprosjektet som omfattet planlegging,          prosjektering, produksjon, levering          og gjennomføring fram til åpningen i          juni 2015. Prosjektet innbar utvikling av et designprogram, prinsipper for ferdselsmønster          og landskapsarkitektoniske          grep. Et særegent innslag i prosjektet var          tegneseriebildene om Krüger og Krogh,          som er lagt til 1960-tallets Oslo.Havneområdet og sjøfronten har          gjennomgått dramatiske endringer de          siste femti årene. Mange av endringene          knytter seg til nedlagt industrivirksomhet,          omlegging av vei og jernbane samt          nye transportformer, ikke minst introduksjonen          av konteinere til frakt av varer.          Slike frakteenheter er derfor et viktig          element i designprogrammet. «Konteinere          symboliserer havnevirksomheten som          nå blir fl yttet ut av sentrum. De formidler          Oslos historie og byutvikling samtidig          som de er visuelle og gjenkjennelige          landemerker.» skriver GRID design i en          presentasjon av designløsningen. Langs          traseen er de oransje konteinerne plassert          som såkalte infopunkter nummerert          fra 01 til 14, med start innerst i Frognerkilen.          Konteinerne varierer i størrelse fra          10 til 40 fot.Hver konteiner er utstyrt med et           symbol – som fi sken ved infopunkt 08           Vippetangen, der Fiskehallen ligger og           hobbyfi skerne har sin faste plass.Deler av Havnepromenaden er anlagt midlertidig på grunn av byggeaktivitet.Tegneserie og «fun-facts»Havnepromenaden er delt i ni delstrekninger,           og hver av disse har sitt særpreg.           Her er historier om sjauing av gods,           sabotasjer og jødetransport, om Amerikabåtene,           Havnelageret og verftene. Som           en del av designprogrammet inngår også           merking av traseen og et trasékart.Infopunkt 09 Langkaia er en 40 fot høy           kontainer ved Havnelageret. Sittemøbelet fra           Vestre har matchende farge og er av samme           slag som står på Aker Brygge.Hver konteiner er utstyrt med omtale          av historien knyttet til området. På én          side av hver konteiner har tegnerne          Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og          Ronald Kabíček illustrert en fortelling          som gir et humoristisk innspill til områdets          historie. Ved å bruke fi gurene Jacob          Krüger og Otto Krogh fra tegneserien          «Brennpunkt Oslo» knytter de hovedstadens          historie til 1960-tallet. Den motsatte siden av konteinerne omtaler          glimt fra den virkelige historien og          spenner over et lengre tidsrom. Tekstene          er såpass korte at de fl este vil fi nne tid til          å lese dem. Fotografi er kompletterer de          informative og underholdende stoppestedene.          I designprogrammet ligger også          utvikling av symboler – ett for hvert av          de 14 stoppene. For eksempel illustrerer          en banan Filipstad – stedet der Banan-          Matthiessen hadde sitt importlager,          mens en propell er symbolet nær Aker          Brygge, der Akers Mek. verksted lå i sin          tid. Ved Fiskehallen på Vippetangen er          symbolet en fi sk, fergeterminalene på          Langkaia er symbolisert med en skipsbaug,          og ved Kongen langs Frognerkilen          er symbolet selvsagt en krone. Infopunkt 10 Bjørvika ligger like ved           Tollboden, noe tegnerne Bjarte Agdestein,           Endre Skandfer og Ronald Kabíček tar opp           som tema i tegneserien om Krüger og Krogh.ProsjektfaktaProsjekt:Havnepromenaden i Oslo med 14 informasjonspunkterByggherre:Oslo kommune v\/Plan- og bygningsetatenProsjektledelse og koordineringsansvar:Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter, mmw arkitekter, Halogen og GRID designIllustratører:Bjarte Agdestein, Endre Skandfer og Ronald KabíčekStrekning:9 kilometer fra Kongshavn til FrognerkilenProsjektperiode:2014-2015Åpning:14. juni 201|||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERNidelvas slyngende tråd med Bakklandet nærmest og Marinen, Erkebispegården og Nidarosdomen til         høyre. Øverst i bildet ses Elgeseter bro og St. Olavs Hospital. Flyfoto fra «En blå tråd»s hjemmeside«Enblåtråd»– byutvikling med installasjoner i Trondheim«Nidelva er en helt vesentlig del av opplevelsen av Trondheim. En rekke av byens           viktigste kulturminner ligger i tilknytning til elva og havna, og disse utgjør i dag           store uutnyttede ressurser.» heter det i prosjektomtalen fra Trondheim kommune.           Elva er den blå tråden – et samlende element for byen.           Tekst Og Foto:Ole Billing HansenI havneområdet og langs elva, som var           utgangspunktet for etableringen av           Nidaros, finnes en mengde kulturminner.           Prosjektet ønsker å løfte fram           disse slik at de i enda større grad kan           bidra til å utvikle byen. Kulturminnene           kan styrkes ved å legge til nye           elementer som kan overraske og fange           oppmerksomheten i områder som i           dag ikke er blant de mest attraktive i           byen. «En blå tråd» er samlebetegnelsen           for flere byutviklingsprosjekter           langs Nidelva.En pir over NidelvaNoen bidrag til «En blå tråd» kom i           form av installasjoner i tre i forbindelse           med at konferansen Holzbau Nordic           ble arrangert i Trondheim 24.-26.           september 2014. «Piren» ble prosjektert           av arkitekturstudentene Anders           Gunleiksrud og John Haddal Mork           under veiledning av Bendik Manum           og Anders Rønquist. Installasjonen er           både til pryd for området og et nyttig           utkikkspunkt over Nidelva mot           Bakklandet. Et mål med Trondheim           kommunes satsing «En blå tråd» er å           aktivisere elverommet og Kjøpmannsgata           innenfor husrekken ut mot elva.           Studentene fikk hjelp av Nathalie           Labonnote ved SINTEF til å optimalisere           konstruksjonen, og Harboe og           Leganger v\/Ole Stenmo samt Reinertsen           hjalp til med prosjekteringen.           Piren er integrert i en parametrisk           datamodell utviklet av studentene.           Konstruksjonen ble produsert ved           Snekkeriet i Verdalen og montert som           byggesett. For å få realisert prosjektet mottok studentene hjelp fra en rekke           støttespillere og sponsorer.Ei trapp i KjøpmannsgataTil den samme trekonferansen designet           17 arkitekturstudenter ved NTNU           ei trapp som knytter sammen øvre og           nedre del av Kjøpmannsgata. Trappa           er laget som et symbol på det gode           samarbeidet mellom Trondheim           kommune, Studio:Beta og Fakultet           for arkitektur og billedkunst ved           NTNU. Prosjektet ble gjennomført på           13 dager ved en kombinasjon av           testing i 1:1, konseptutvikling i skala           og diskusjoner i studentgruppen og           med dens veiledere. Trappa ble bygd           av de ivrige studentene sommeren 2014. Konseptet skal illustrere bølgen           av studentengasjement og kommer til           uttrykk ved tverrgående linjer av           golvbord som skaper en sammenhengende           form nedover skråningen. I           trappa er det blitt sitteplasser og           platåer. I konstruksjonen er det også           plass til en utskiftbar utstilling. Med           ulike presentasjoner gjennom året er           ønsket at det skal bli større aktivitet i           Kongens allmenning.Piren ble bygd i 2014 i forbindelse med konferansen «Holzbau Nordic». Den er             prosjektert av arkitekturstudentene Anders Gunleiksrud og John Haddal Mork.Piren ble bygd i 2014 i forbindelse med konferansen «Holzbau Nordic». Den er            prosjektert av arkitekturstudentene Anders Gunleiksrud og John Haddal Mork.Bryggene langs Nidelva og bybroene har vært og er fortsatt bærende elementer i trønderhovedstaden.og utgjør en del av oppgraderingen langs Kjøpmannsgata.Veita ned til vannetSommeren 2015 ble enda et tiltak for           å tilgjengeliggjøre Nidelva gjennomført.           Da kom en ny forbindelse til elva           på plass sør for Nidarosdomen. Den           21. august sto et midlertidig trappeamfi           ned til Marinen klart – til           åpningen av musikkfestivalen Pstereo.           Fra våren 2015 samarbeidet en gruppe           studenter fra NTNU Live Studio med           Kristin Solhaug Næss, Hanna Holm           Landmark og Maria Therese Nervik i           spissen med Pstereo og «En blå tråd»           om en installasjon som skulle stå klar           til festivalen i august.Prosjektet i 2015 var ikke et rent           kunstprosjekt. Oppgaven var å utvikle           en installasjon med formål å løse           sirkulasjonsutfordringene under           festivalen, samtidig som den skulle           tilrettelegge for bruk resten av året.           Resultatet ble ei midlertidig trapp og           tribune på Marinen. Denne ble svært           populær under festivalen.Marinen er en Trondheims mest           populære parker, men selv om skråningen           er sørvendt, har den i liten           grad blitt brukt til å oppholde seg i.           De nye sitteplassene i trappa er blitt           et sted i den grønne vollen der man           kan sitte og se utover Nidelva og det           som skjer på Marinens gressplen           nedenfor. Trappa skal etter planen stå           på stedet i to år.BelysningsplanSom ett av flere virkemidler for å           styrke og synliggjøre kvalitetene langs           Nidelva og kanalen, blir det gjennom           «En blå tråd» utarbeidet en overordnet           plan for lysdesign. - Som kjent er           lys et godt virkemiddel for å skape trygge og vakre steder, sier prosjektleder           Nadja Sahbegovic. - Lys kan også           skape overraskelser, gi ulike stemninger,           iscenesette kvaliteter på stedet og           skape identitet i bybildet. Den overordnede           belysningsplanen gir retningslinjer           før man går i gang med           detaljprosjektering på de enkelte           stedene. Rammer og retningslinjer           bidrar til å ta riktige valg. Den overordnede           planen viser potensialet som           ligger i belysning langs elva. Trondheim           skal på sikt ha en helhetlig           belysning som bidrar til trygghet og           trivsel og framhever byens identitet           på en miljøvennlig måte.Arbeidet med belysningsplanen           kom i gang i fjor, og landskapsarkitekt           MNLA Magnhild Lunde er Trondheim           kommunes prosjektleder. ZENISK ved           lysdesigner Kristin Bredal sammen           med Selberg Arkitekter ble utpekt           som vinner blant elleve innsendte           tilbud. ZENISK er nå hovedkonsulent i prosjektet. To strekninger langs           Nidelva er først ute med nytt lysanlegg.           Marinen og promenaden mellom           Bakklandet og Elgeseter bro blir           lyssatt. - Forhåpentligvis blir dette           starten på en sammenhengende lyssetting av elva og kanalen, sier           prosjektlederen.«En blå tråd» tar initiativ til og vil           gjennomføre en rekke prosjekter i           årene framover. Så her er det bare å           følge med! Prosjektet følger tre hovedstrategier:1. Kartlegging og kommuniseringav ulike aspekter rundt kulturminner, naturressurser             og opplevelsesmuligheter langs elv og havn på måter som når fl ere på en bedre måte.2. Iverksetting av fysiske tiltakog aktiviteter som vil løfte fram og forbedre situasjonen             for byens kulturminner og elva, og som vil styrke de urbane kvalitetene i byen.3. Etablering av en plattformfor samarbeid og bedre kontakt mellom ulike             kunnskapsmiljøer, eierinteresser, offentlige etater, organisasjoner og byens befolkning             for å sikre og videreutvikle kulturminner og bylivet gjennom ny bruk. Dette bidrar til             å sikre antikvariske verdier for kommende generasjoner.Trondheim kommune ble tildelt prosjektmidler for oppstart av prosjektet vinteren             2013 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet er en del av             «Plansatsingen mot store byer», rettet mot de fi re største byene i Norge.Prosjektet har egen hjemmesidehttp:\/\/enblåtråd.no.Se ogsåwww.trondheim.kommune.no.Prosjektet følger tre hovedstrategier:1. Kartlegging og kommuniseringav ulike aspekter rundt kulturminner, naturressurser            og opplevelsesmuligheter langs elv og havn på måter som når fl ere på en bedre måte.2. Iverksetting av fysiske tiltakog aktiviteter som vil løfte fram og forbedre situasjonen            for byens kulturminner og elva, og som vil styrke de urbane kvalitetene i byen.3. Etablering av en plattformfor samarbeid og bedre kontakt mellom ulike            kunnskapsmiljøer, eierinteresser, offentlige etater, organisasjoner og byens befolkning            for å sikre og videreutvikle kulturminner og bylivet gjennom ny bruk. Dette bidrar til            å sikre antikvariske verdier for kommende generasjoner.Trondheim kommune ble tildelt prosjektmidler for oppstart av prosjektet vinteren            2013 av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Prosjektet er en del av            «Plansatsingen mot store byer», rettet mot de fi re største byene i Norge.Prosjektet har egen hjemmesidehttp:\/\/enblåtråd.no.Se ogsåwww.trondheim.kommune.no.|||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERDer ebenken er prøvd ut, er den blitt et populært samlingspunkt. Foto: NorfaxEbenk– utvikling av et trygghetsskapende element for byromEt av hovedmålene for prosjektet «Trygghetsskapende tiltak for levende byrom» har           vært utvikling og evaluering av trygghetsskapende park- og gatemøbler. Et delmål har           vært å fi nne et konkret element som kan gi attraktivitet til offentlige møtesteder uansett           årstid og tid på døgnet – og dermed skape trygghet og trivsel. bar bakke landskapsarkitekter           og Norfax har i samarbeid utviklet elementet ebenk.           Tekst Og Foto:Ole Billing Hansen- Vi har tegnet møbler før, sier landskapsarkitekt           MNLA Kjersti Håbjørg i           bar bakke landskapsarkitekter. - Det er           som regel fastmonterte møbler designet           til et konkret oppdrag. I dette tilfellet           endte prosjektet med utvikling av en           benk til et spesielt formål – fl yttbart og           med fl ere innebygde funksjoner. Det er           ikke helt vår nisje, men samarbeidet med           Norfax AS om utvikling av møbelet har           vært utmerket.En pir over NidelvaKetil Tveten i Norfax forteller at Transportøkonomisk           Institutt (TØI) tok           kontakt med dem siden fi rmaet har god           erfaring med å utvikle leskur og møbler           til holdeplasser for kollektivtrafi kk. - En           bussholdeplass er man nødt til å oppsøke           dersom man skal ta bussen. Derfor har vi           lagt stor vekt på «følt trygghet» ved           utvikling av produktene våre.Ideen – et støpsel- Integrering av tilgjengelig wifi og           el-uttak i det offentlige rom? Etter noen           runder med idémyldring, både med           Norfax og de ansatte, kom vi opp med           idéen om å basere utformingen av benken på et støpsel – den elektriske pluggen som settes inn i           en stikkontakt, sier Håbjørg. - Tanken var at møblet kunne gi           assosiasjoner til funksjonen i møbelet.Et rundt sittemøbel har den fordelen framfor en rett benk at folk           som ikke kjenner hverandre, lettere slår seg ned. Samtidig var det           ønskelig at benken kunne være fl yttbar. - Det begrenset størrelsen           og gjorde at møbelets diameter burde være under omtrent to           meter. En belyst benk vil være lite attraktiv å bruke til overnatting,           noe som kan være et problem med benker på offentlige steder,           legger landskapsarkitektkollega Even Reinsfelt Krogh til.          Strømuttak til lading og gratis WiFi inviterer til bruk av ebenken. Foto: NorfaxStrømuttak til lading og gratis WiFi inviterer til bruk av ebenken. Foto: Norfaxlandskapsarkitekter AS har utviklet benken sammen med Norfax AS. Foto: Ole Billing HansenUtfordringer- Vi måtte tenke på at åpent wifi vil kunne misbrukes av dem           som ikke er så nøye på å følge lover og regler. Møbelet måtte           også få et formspråk som gjør at benken kan passe inn de fl este           steder uten å bryte med eksisterende bygningsmiljø, framholder           landskapsarkitektene i bar bakke.Av mer tekniske temaer var tilkopling til strøm, hvilken           kapasitet og hvor mange uttak som trengtes, saker de og representantene           fra møbelprodusenten måtte ta stilling til. Dessuten:           Skulle møbelet forankres eller være lett å fl ytt til et nytt           sted? Og hvem skulle ta seg av driftingen av nettsiden som er           knyttet til bruken av ebenken?MålgruppeDe trygghetsskapende tiltakene har først og fremst ungdommer           og voksne som målgruppe. I urbane rom vil barn vanligvis ha           følge med voksne. At benken lar seg klatre og leke på vil ikke           være annerledes enn for andre bymøbler, og ble derfor ikke           betraktet som et problem.- Sittemøbelet vil kunne fungere som sosial arena og           vrimleplass for ungdommer, sier Even Reinsfelt Krogh. - For           ungdom er det viktig å se og bli sett. I dag er sosiale medier           så avgjørende for kommunikasjon i denne aldersgruppen at           man føler seg isolert uten en smarttelefon.           Da er det viktig å ha tilgang til           internett og kunne lade telefon eller           laptop. Dessuten gjør strømuttaket i           benken det mulig for mobile serveringssteder           («food trucks») å koble seg           til, slik at møtestedet i perioder kan           tilby mat og drikke. Et eget nettsted           sørger for at den som vil, kan få informasjon           om når det skjer noe ved           ebenken, i form av spisemulighet eller           andre opplevelser.For voksne med jobb i butikk eller på           kontor i nærheten kan ebenken være et           aktuelt sted å møtes til lunsj. Og muligheter           for nettilgang og lading kan være           like viktig for denne målgruppen.«Støpselets» to stifter lyser opp omgivelsene når det er mørkt ute. Foto: NorfaxNETTSIDEN TIL           BENKEN FORMIDLER           NYHETER OM           ARRANGEMENTER OG           MATSERVERING.EVEN REINSFELT KROGH«Støpselets» to stifter lyser opp omgivelsene når det er mørkt ute. Foto: NorfaxUtforming og konstruksjonSittemøbelet er foreløpig utformet i to           størrelser, med diameter henholdsvis 180           cm og 100 cm. Bare den største benken           har integrert belysning, WiFi og el-uttak,           men begge er konstruert etter samme prinsipp. Materialene er gjenvinnbare, og           det er godt mulig at samme design vil bli           brukt i en serie med fl ere møbler.Den største utgaven har loddrette staver           med belysning, tilsvarende de to stiftene           på et støpsel. De meterhøye stavene er           utformet i massiv, sandblåst polykarbonat.           Belysningen er valgt slik at den ikke skal           virke blendende. Selv sittefl aten består av           9 cm brede lameller i limtre. Disse er satt           på høykant og festet med gjennomgående           stag og avstandsskiver som holder lamellene           fra hver andre i 35 mm avstand. I           tillegg er lamellene festet til en stålprofi l           på undersiden.Limtre av furu har den fordelen at           materialet ikke sprekker. Overflaten           er ubehandlet, slik at den vil gråne           naturlig over tid, eller den kan leveres           oljet. Med avstand mellom limtrelamellene           vil mye søppel bare forsvinne           mellom lamellene og kan enkelt spyles           fram fra dekket under benken i forbindelse           med rydding. Dersom en eller flere av lamellene skulle bli skadet,           kan de lett skiftes ut.Møbelet har føtter som kan reguleres           litt i høyden, men sittefl aten er vanligvis           45 cm over bakken. På to sider av møbelet,           på hver av de ytterste lamellene,           sitter en stålplate festet til de gjennomgående           stagene og stålrammen. Et midtkonsoll           i stål innholder el-teknikk og           WiFi. Topp-platene i konsollen er vanligvis           låst, men de kan åpnes, slik at stikkkontakter           er tilgjengelige for dem som           har nøkkel. Med nøkler får man også           tilgang til sikringsboks og andre komponenter           som trenger ettersyn. BENKEN SIGNALISERER            ELEKTRISITET – HER KAN            DU LADE MOBIL ELLER PC.KJERST VALLEVIK HÅBJØRGBENKEN SIGNALISERER           ELEKTRISITET – HER KAN           DU LADE MOBIL ELLER PC.KJERST VALLEVIK HÅBJØRGTrygghetsskapende tiltak for levende byromI prosjektet«Trygghetsskapende tiltak for levende byrom» ønsker forskerne å utvikle            bedre kunnskap om tiltak og en metodikk som kan skape økt trygghet i Oslo og andre            byområder. Oslo kommune Bymiljøetaten er prosjekteier, mens Transportøkonomisk            institutt (TØI), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Design against            Crime Research Centre, University of the Arts London er FoU-partnere. Andre offentlige            partnere er Oslo kommune Plan- og bygningsetaten og Statens vegvesen, mens            Norfax AS og Movement Strategies AS er bedriftspartnere. Prosjektet er fi nansiert av            Regionale forskningsfond Hovedstaden.I prosjektetønsker man blant annet å utvikle nye målemetoder for å måle trygghet, for eksempel            ved å ta i bruk videoopptak for å telle antall brukere på utvalgte steder og hvorvidt            brukerne synes bare å være på gjennomreise, eller om de tilbringer lengre tid på stedet.Prosjektetevaluerer også dagens rutiner for å skape trygghet ved belysning og utforming            av vegetasjon. Resultater fra evalueringene vil bli brukt til å foreslå nye rutiner og            evaluere rutinene. Prosjektet ønsker også å designe nye trygghetsskapende park- og            gatemøbler, produsere prototyper og evaluere effekten av de nye møblene på opplevd            trygghet. I hovedaktiviteten terrortiltak studerer prosjektet effekten av ulike typer            kjøretøysperrer på trygghet og formulerer en kravliste til kjøretøysperrer som i minst            mulig grad reduserer trygghetsfølelsen.Resultatenefra arbeidet blir publisert i en håndbok rettet mot offentlig ansatte med            ansvar for å gjennomføre trygghetsskapende tiltak. Prosjektet vil dermed bidra til å            støtte behovet i offentlig sektor for å skape «trygge gater».Kilde: TØI|||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERSykkelhotellet på sørsiden av Lillestrøm stasjon. Det er ingen tvil om hva bygningen skal brukes til. Foto: Ole Billing HansenSykkelhoteller– aktuelle bygninger i det offentlige romKollektivtransport over lengre avstander og gange eller sykling ved nærtransport er dagens           mantra i byer og tettsteder. I tidligere tider var syklistene fornøyde om de fant en plass i et           enkelt sykkelstativ ved stasjonen. Slik er det ikke lenger.           Tekst Og Foto:Ole Billing HansenSykler er blitt kostbare, tyveribølgene er           utbredte, og kravene til komfort øker.           Egne bygninger for sykkelparkering i form           av hus eller hoteller dukker nå opp ved           kollektivknutepunktene våre. Formålet           med sykkelhoteller er å tilby lett tilgjengelig           og trygg parkering for sykler ved et           kollektivknutepunkt. Det gjør sykling til et           mer naturlig valg for folk som ønsker å           benytte seg av kollektiv transport. Brukerne           av hotellet tegner vanligvis et SMSabonnement           og betaler for eksempel 50           kroner i måneden for en tørr og trygg           plass til sykkelen sin. Sykkelhotellene er           vanligvis døgnåpne og kameraovervåket.           Noen er utstyrt med pumpe og verktøy til           enkle reparasjoner av sykkelen.Nylig åpnet landets sjuende sykkelhotell           i Sandvika. De øvrige ligger i Sandefjord,           Drammen, Gulskogen, Asker,           Lillestrøm og Moss. I tillegg er det           parkeringshus for sykler i Bergen, Arna,           Gausel, Stavanger, Sandnes og Tønsberg.           I Fredrikstad er det også en egen tyverisikker           sykkelstall. Atskillig fl ere hus og           hoteller for sykkelparkering er under           planlegging her i landet. park & anlegg           har sett nærmere på fi re ulike sykkelhoteller           i pendleravstand til Oslo.LillestrømDet 500 kvadratmeter store sykkelhotellet           med plass til 394 sykler åpnet 10.           oktober 2016. Lillestrøm er fl ere ganger           blitt kåret til Norges beste sykkelby, og           jernbanestasjonen er landets fjerde mest           trafi kkerte. Det nye sykkelhotellet ligger           50 meter fra stasjonen og 200 meter fra           bussterminalen. Bygget har et buet tak i           tre som ved hjelp av stålpilarer og buede           limtredragere hviler på en boks av           gjennomskinnelige glassvegger montert           på en betongmur av vekslende høyde.           Belysning innendørs sørger for at bygget           lyser opp omgivelsene når det er mørkt.           På dagtid er det ikke behov for annet enn           dagslys som slipper inn gjennom veggene.           Lys innvendig både natt og dag øker           trygghetsfølelsen inne og i området           rundt stasjonen. Taket fungerer som en           forlengelse av torget. Det har dels ekstensiv           beplantning med bergknapp, og           dels er det utstyrt med trapper og benker.           De synlige, buede limtredragerne           forsterker inntrykket av et bølgende tak.           Bygningen er tegnet av Various Architects           AS, og Sweco AS og Norconsult AS har           vært konsulenter. Den er oppført av HAB           Construction AS. Oppdragsgiver var           Rom Eiendom, mens Jernbaneverket           (nå Bane NOR) var byggherre. Bygget er           fi nansiert av Akershus fylkeskommune.Et tilsvarende, noe enklere utformet sykkelhotell på bysiden av stasjonen åpnet           8. mars. Dermed har Lillestrøm stasjon           landets største innendørs sykkelparkering,           med plass til nærmere 800 sykler.          Sykkelhotellet i Moss er oppført i stål og glass. Foto: Renate NyrudSykkelhotellet ved Asker stasjon har transparente vegger av elokserte             aluminiumsplater. Foto: Dag Eivind GangåsSykkelhotellet i Moss er oppført i stål og glass. Foto: Renate NyrudSykkelhotellet ved Asker stasjon har transparente vegger av elokserte            aluminiumsplater. Foto: Dag Eivind GangåsSykkelhotellet i Sandvika ble offi sielt åpnet 6. mars. Den røde snora ble klipt av f.v. representant for          Bane NOR, arkitekt Vidar Knutsen fra Element arkitekter, leder av Akershus fylkestings hovedutvalg          for samferdsel, Solveig Schytz, ordfører i Bærum, Lisbeth Hammer Krog og Petter Eiken, konserndirektør          for Knutepunkt og eiendom i Bane NOR. Foto: Ole Billing HansenMossØstfold fylkeskommune, Moss kommune           og Jernbaneverket samarbeidet om å få           bygd sykkelhotellet i Moss, som åpnet 11.           august 2014. Fylkeskommunen har           bidratt med midler, og Moss kommune           har vært byggherre. Jernbaneverket har           eierskapet og samtidig ansvaret for           videre drift og vedlikehold av anlegget.           Sykkelhotellet er på 66 kvadratmeter og           gir trygg og tørr parkering for 96 sykler i           to høyder. Tre videokameraer sørger for           kontinuerlig overvåking og bidrar dermed           til økt trygghet for brukerne av anlegget. Huset er oppført i stål og glass.           Dette gir et lyst inntrykk, og økt sosial           kontroll. Det er Brødrene Bjønnes AS, og           SykkelByProdukter som har levert hus og           utstyr. Steinsetting AS har stått for           grunnarbeider og montering.AskerSykkelhotellet ved Asker stasjon er oppført           på to plan med samlet areal på 300           kvadratmeter, fordelt med 100 kvadratmeter           på nedre plan og 200 på det øvre. Det           nedre nivået har tilgang for abonnenter,           mens det øvre er åpent for alle, også de           som bare har ærend i sentrum og ikke skal           videre med kollektivtransport. Bygget sto           ferdig til høytidelig åpning 18. mai 2016           og har plass til 296 sykler.Sykkelhotellet er bygd på nordsiden av           stasjonen, over den tidligere sykkelparkeringen           og en beplantet skråning. Ved å           bygge i to etasjer er det lagt til rette for           syklister som kommer til stasjonsområdet           fra ulike retninger.Råbygget er av stål fundamentert i           betong, og bygningen er kledd med           perforerte, elokserte aluminiumsplater.           Mønsteret i platene er designet spesielt           for prosjektet og er inspirert av barken           på gamle asketrær. Ask er som kjent           kommunetreet i Asker, og tre kollede           asketrær er gjengitt i kommunevåpenet.           Sett fra torget blir sykkelhotellet et           bakteppe for aktiviteter og uteservering           i sentrum. Det fungerer også som en           skjerm mot støyende togtrafikk. De           gjennomsiktige veggene og god belysning           gir trygghet for brukerne, som har           tilgang til sykkelhotellet døgnet rundt.Bygningen er tegnet av mmw arkitekter           as, og Sweco Norge AS, Norconsult AS,           Brannrådgiving SØR-ØST samt Brannrådgivning           Kåvenes & Sundene AS har vært           konsulenter. Den er oppført av HAB           Construction AS. Akershus fylkeskommune,           Asker kommune, Jernbaneverket (Bane           NOR) og Rom Eiendom var tiltakshavere.SandvikaSykkelhotellet ved Sandvika stasjon           åpnet 6. mars i år. Det er plassert under           jernbanesporene, inne i søndre passasje           mellom torget ved drosjeholdeplassen og           der gågata begynner. Sykkelhotellet har           plass til 160 sykler plassert i to høyder.           Fasaden er designet av Element arkitekter og laget i laserfrest Cor-Tenstål           levert av Euroweld. Den er transparent           med gradvis større åpninger oppover           mot taket. Perforeringen er så liten i den           nederste delen at det ikke vil være mulig           å låse fast sykkelen på utsiden, bare inne           i hotellet. Barnetegninger dekorerer litt           av veggen i undergangen, og det er           ønskelig med mer. Sykkelhotellet er           opplyst når det er mørkt ute.Bygningen er tegnet av Element arkitekter           på oppdrag av Bane NOR. Norconsult           AS og Bravida AS har vært konsulenter,           mens Vika Entreprenør AS har stått           for byggingen. KilderArkitektur N 99(1): 46-57           Nygaard, A. Info fra Bane NOR om sykkelhotellet           ved Moss stasjon. 15. mars 2017www.syklistene.no\/2017\/03\/apner-landets-           sjuende-sykkelhotell1. mars 2017www.akershus.no\/nyheter\/?article_id=20445811. oktober 2016www.banenor.no\/Nyheter\/Nyhetsarkiv\/2014 11. august 2014www.asker.kommune.no\/vei-trafikkog-           parkering 18. mai 2016Glade barnetegninger dekorerer en del av veggen i sykkelhotellet i Sandvika. Foto: Ole Billing HansenGlade barnetegninger dekorerer en del av veggen i sykkelhotellet i Sandvika. Foto: Ole Billing Hansen|||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERThe Arctic Pyramid er en 70 meter lang fi skehesje som er del av en nord-norsk vandreutstilling.         SALT-prosjektet har som mål å øke bevisstheten om våre viktige havressurser.The ArcticPyramidSALT er en vandreutstilling som for tiden befi nner seg i hovedstaden. Utstillingen består           av fire trekonstruksjoner, hvorav The Arctic Pyramid utgjør den største – en 70 meter           lang pyramidehjell, også kalt fiskehesje. I skumringen kan man lytte til lyden av blant           annet hval, sel og fisk inne under hesjen.           Tekst og Foto:Ole Billing HansenEn typisk fiskehesje har form av et hustak           med et møne som ligger 6–8 meter over           bakken. Når den nyttes til sitt egentlige           formål, henger fisken på stålstenger som           er spent vannrett i to takfl ater. De fi re           konstruksjonene i kunstprosjektet er           plassert på et 5000 kvadratmeter stort           område på Langkaia, mellom Havnelageret           og Operaen i Bjørvika.Nord-norsk kystkulturKunstprosjektet SALT har sitt opphav i           Nord-Norge. Folket langs kysten i nord           har flere tusen års erfaring med å leve i           harmoni med naturen, et barskt klima og           krevende vær. Tradisjonelt har folket           vært nomader. De fulgte dyrenes           vandringer og lot virksomheten til havs           styre av vind og havstrømmer. Fotavtrykket           har vært varsomt. Fiskehesjen kan           oppfattes som et symbol på denne måten           å leve på. I flere hundre år har ulike typer           tørkestillas for tørking av usaltet fisk vært           et symbol for kysten i nord. Tørket fisk           ble eksportert, og fiskehesjen viser derfor           også til internasjonale forbindelser.           Tørrfi sken kunne lagres og var en svært           ettertraktet vare i Europa.Truede ressurserHavet har vært ressursgrunnlag for           utallige generasjoner nordmenn og har           bidratt til å bygge dagens velferdssamfunn.           De samme ressursene vil også være           viktige for framtidige generasjoner.           Havets rikdom vil fortsatt være av stor           betydning for det norske samfunnet, men           kunstnerne bak prosjektet mener at folks           kunnskap om havet og de næringene som           er knyttet til dette, er mangelfulle. Med           prosjektet SALT ønsker de å bidra til           større kunnskaper, samtidig som de           peker på at vi trenger mer kunnskap om           effektene av klimaendringer og forurensning           av havene på våre norske kystsamfunn.            - Dersom vi skal nå målene om           stanse klimaendringene og opprettholde           bærekraftig forvaltning av havets ressurser,           må vi endre synet vårt på havet og           hvordan vi forholder oss til det, er prosjektets           mantra.Fire trekonstruksjonerKonstruksjonen Árdna, et samisk uttrykk           som betyr «skjult skatt», er et sted for ro og           kontemplasjon. I løpet av våren blir det           framført musikk av nordnorske musikere           her. Langhuset, oppkalt etter det tradisjonelle           vikinghuset der folk og husdyr på           gården holdt til i hver sin del, er et møtested,           selskaps- og konsertlokale bygd i           samme form som en pyramidehjell. Det           vesle båthuset Naustet er delvis bygd av           drivved funnet langs kysten i nord. Stedet           blir brukt som bar og kafé med inventar i           bestemorstil.Samarbeidspartnere i prosjektet er           KORO (Kunst i offentlige rom), Kulturrådet,           Oslo kommune og Oslo Liftutleie AS.           Les mer om prosjektet påwww.salted.no.||||||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERSkulpturparken ligger i frodiggrønne omgivelser ved Mølledammen på Bryne.Fritz Røed skulpturparkpå BryneI snart tretten år har Fritz Røeds skulpturer           gjort et besøk i det frodige parkdraget ved           Mølledammen på Bryne til en spennende           opplevelse. - Dette skal ikkje bli ein sigersallé           eller eit Vigelandsanlegg langs elva, men ein           8-10 skulpturar i større og mindre format som           føyer seg inn i miljøet, sa kunstneren da           planene ble lagt fram i desember 2002.           I disse dager blir det gjennomført en           storstilt fornyelse av parken.           Tekst og Foto:Ole Billing Hansen«Kentaurspranget» står ved en åpen plass i parken.Røed døde brått bare åtte dager etter at           planene var presentert, men skulpturparken           ble realisert i løpet av et par år. Den           er nå en litt anonym attraksjon for den           tilfeldige turist. Men parken, med sin           frodige vegetasjon og rike fugleliv, har i           mange år vært et yndet mål for folk på           Bryne og resten av Time kommune.Gjøglerfamilie n består av de tre            figurene «Carnevale a Venezia»,            «Klovn» og «Pierrot».Leken i kunstenSkulpturparken ble offisielt åpnet 1.          oktober 2004. Den ble finansiert av          Time kommune og en rekke lokale          sponsorer. Vi finner i alt ti skulpturer          med stor variasjon i stil og størrelse i           parken, som Fritz Røed selv var med på          å planlegge og utforme. Temaene          kretser om frihet, omsorg, alvor, fred,          håp og livsglede. Røeds skulpturer fra          den siste delen av hans kunstneriske          virke er ofte hentet fra fabler, komediefi          gurer og karneval. «De viser tydelig en          kunstner som likte å uttrykke leken i          kunsten», skriver Jarle Strømodden i          Norsk biografi sk leksikon.Kilderwww.nbl.snl.no– Norsk biografi sk leksikonwww.nrk.no13.12. og 23.12.2002www.time.kommune.noEG HAR TENKT            MEG PARKEN SOM EI            VISE, DER DEN EINE            SKULPTUREN TEK DEN            ANDRE I HANDA – DER            KVART VERS HENG            SAMAN MED            DEI ANDRE.FRITZ RØED«Kentaurspranget» står ved en åpen plass i parken.EG HAR TENKT           MEG PARKEN SOM EI           VISE, DER DEN EINE           SKULPTUREN TEK DEN           ANDRE I HANDA – DER           KVART VERS HENG           SAMAN MED           DEI ANDRE.FRITZ RØED«Memento mori» – «husk du skal dø», viser            at det også er alvor i Røeds kunst.Vannfl aten ved torget i Bryne sentrum blir brutt av denne Fritz Røed-skulpturen.Fritz Røed (1928-2002)Fritz Røedvar født på Bryne 15. august 1928 og vokste            opp der og i Oslo. Den kunstfaglige utdannelsen begynte            som hospitant ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole            i perioden 1946-48. Siden ble det studier ved Statens            Kunstakademi i 1948-51, Kunstakademiet i København i            1951 og ved Académie de la Grande Chaumière i Paris året            etter. Seinere ble det fl ere opphold i Paris, og i lange perioder            fra 1970-årene oppholdt han og ektefellen Kari Fostervoll            seg i fjellandsbyen Villa Faraldi i Italia. De var fast bosatt der            fra omkring 1990.Røed debutertepå høstutstillingen 1956 med to barnefi gurer,            men verkene hans skulle etter hvert vise stor variasjon i            uttrykk og materialer. Han er mest kjent for bronsemonumentet            «Sverd i fjell» (1980-83) i Hafrsfjord, Stavanger. Monumentet            over slaget ved Hafrsfjord, som markerer Norges samling            på slutten av 800-tallet, symboliserer den bilagte striden og            synliggjør vikingtidens fredshandling da man som symbol            stakk sverdene i jorda. Seinere i kunstnerkarrieren ble uttrykket            mer lekent. Med fauner, klovner, komedianter og karnevalsfi            gurer viste kunstneren et formspråk enkelte skribenter            beskriver som tydelig «røedsk».Fritz Røed var styreformanni Kunstnerforbundet i 1981-82            og formann i Norsk Billedhoggerforening 1984-88. Han døde            20. desember 2002 under et familiebesøk i Tønsberg og er            gravlagt i Villa Faraldi.Parken ved Mølledammen blir rustet oppEn av de største sammenhengende rododendronplantingene i Rogaland lå langs            Bryneåna, kalt Kongo på folkemunne. Et langt, tre til fi re meter bredt belte av mer            enn tusen alltidgrønne rododendronplanter har gledet de besøkende i Mølledam-            parken i fl ere tiår, men nå er det slutt. Allerede i 2008 ble det påvist smitte av            den alvorlige skadegjøreren Phytophthora ramorum på noen planter i parken.            Disse plantene og restene etter disse ble fjernet og destruert. Etter at inspektører            fra Mattilsynet tok nye prøver i oktober i fjor, ble det påvist smitte i seks av seks            prøver. Mattilsynet har derfor pålagt Time kommune å fjerne alle de smittede            plantene. - Nå ser vi at den beste løsningen er å fjerne all rododendron i parken,            pluss jorda, uttalte fagleder for park, idrett og kirke, Jan Oskar Haugen til Stavanger            Aftenblad i november.Ingen ser med glede på massedestruksjonen av rododendron, men det lå allerede            i planene at parken ved Mølledammen skulle rustes opp. Nå er det satt fortgang i            disse planene. Jobben blir svært omfattende. Time kommune bruker 47 millioner            kroner på arbeidet, som skal være fullført i løpet av året. Det blir blant annet            utvidelse av torget, ny scene, nye sitteområder med benker, mer belysning, ny            støyskjerm med glassfelt langs hovedveien ved siden av parken, utkikksplattform,            promenade i vannet og ny gangbro over elva. Mange store trær er allerede felt,            men det vil bli plantet nye trær og busker i parken, fortrinnsvis slike som kan            utvide blomstringssesongen. Phytophthora ramorum er en karanteneskadegjører.            Det betyr at det må gå minst ett år etter at alle planterester er fjernet før det blir            aktuelt å plante arter som kan være mottakelig for smitte.Ordfører Reinert Stangeland forteller at benker og lekeapparater vil ha design i            skulpturparkens ånd. - Jeg gleder meg stort til å se arbeidet fullført. Dette blir et            løft for Bryne, sier han til Jærbladet. Han ber folk være tålmodige i anleggsfasen.Kilde: Stavanger Aftenblad 30. november 2016 og Jærbladet 10. mars 2017«Liten søndagsprinsesse» er en favoritt blant barna.«Fred»Kong Harald avduket Fritz Røeds skulptur            av Arne Garborg (1851-1924) på torget ved            Mølledammen i Bryne sentrum ved 150-jubileet            for dikterens fødsel.||||||!!!Avtale om parkanleggpå Campus ÅsStatsbygg inngikk 7. mars           avtale med Steen & Lund AS           og Isachsen Anlegg AS om å           bygge det nye parkanlegget           på Campus Ås.Arbeidsfellesskapet vant byggeprosjektet           i sterk konkurranse med syv andre           tilbydere. - Vi gleder oss til samarbeidet           om å bygge en ny, fl ott og velfungerende           park til glede for NMBU, Veterinærinstituttet           og besøkende, sier byggherredirektør           Synnøve Sandberg i Statsbygg.De planlagte park- og landskapsområdene           på om lag 100 dekar skal forsterke           kvalitetene i dagens parkområde og binde           sammen ny og gammel campus når det           nye veterinærbygget ved Norges miljø- og           biovitenskapelige universitet står klart.Isachsen Anlegg har sin styrke innen           grunnarbeider. Overvannshåndtering vil           være en sentral del av prosjektet der           vann skal samles, fordrøyes og renses i           åpne løsninger. Det skal blant annet           bygges et vannspeil sentralt i parken, et           bekkeløp som har funksjon som fl omvei,           og fordrøynings- og renseanlegg. Parken           skal beplantes med et stort antall busker,           stauder og trær. Skjøtselen de tre første           årene er en viktig del av avtalen. Den           skal sikre god etablering av parkanlegget.           Arbeidet starter opp i månedsskiftet           april\/mai. Kontrakten har en verdi på                      150 millioner kroner. Kilde og illustrasjonwww.statsbygg.noVestre lanserersvanemerket benkI vinter lanserte Vestre sin første           svanemerkede bybenk April.           Svanemerket er et av verdens           strengeste miljømerker.           Tekst:Ingunn HaraldsenFoto: VestreUnder Stockholms Light and Furniture           Fair i februar lanserte Vestre sin nye           kolleksjon. Messen regnes som den           viktigste møteplassen for skandinavisk           møbel- og lysdesign.- Vi er veldig stolte av å presentere et           utemøbel med Svanemerket. Det viser at           vi mener alvor når det kommer til miljø           og bærekraft, sier Jan Christian Vestre,           daglig leder i Vestre.SvanemerkeEt svanemerket utemøbel skal bestå           av råvarer av tre fra bærekraftig           skogbruk og resirkulerte plast- og           metalldeler. Konstruksjonen skal           være slik at plast- og metalldeler           enkelt kan gjenvinnes i ny resirkulering.           Og de kjemikaliene som brukes           i produksjonen, skal være lite belastende           for miljøet.          Bærekraftig profilVestre legger stor vekt på miljø og           bærekraft i sine produkter.- Klimaendringene er en våre største           trusler. Alle har et ansvar for å bidra til å           nå klimamålene. Bedrifter som ikke spør           seg selv hvilken forskjell de kan utgjøre           for mennesker og natur, har gått ut på           dato, mener Vestre.All produksjon hos Vestre skjer i           Sverige og Norge. Produksjonen er           basert på fornybar energi, kortreiste,           nordiske materialer og minimal ressursbruk.           Møblene kommer alltid med           livstidsgaranti mot rust og er konstruert           for å stå utendørs i fl ere tiår.- Selv om vi lager miljøvennlige           produkter som varer i generasjoner, er           det ikke nok. Vi i Vestre har satt oss           som mål å bli verdens mest bærekraftige           utemøbelprodusent. Det betyr at vi           i løpet av de neste årene vil ta nye           skritt for å bidra til å realisere FNs 17           bærekraftmål, sier Jan Christian           Vestre.||||||MØBLERING OG INSTALLASJONER!!!MØBLERING OG INSTALLASJONERStorelgen med servicebygget i bakgrunnen. Når det er mørkt, lyser det sirkelrunde oppholdsarealet som         en lanterne i skogen. Dette er med på å tilføre Bjøråa et mystisk slør. Foto: Sven Arne Wright HagenBjøråa rasteplass– en opplevelse for trafikanteneRasteplassen på Bjøråa er hovedrasteplassen mellom Oslo og Trondheim langs riksveg 3. Verdens           største elg er rasteplassens blikkfang. Den er laget i Kina og utført i høyglanspolert, syrefast stål.           Tekst:Mari Gotteberg, Anne Helga GaustadOgSilje Andrea Sæverud, Statens VegvesenElgen er for øvrig gjennomgangsfigur           i FoU-prosjektet «Trafikantens opplevelse           rv. 3 Østerdalen». Overordnede           mål i prosjektet er å skjerpe trafikantenes           oppmerksomhet, øke reiseopplevelsen           og redusere antall trafikkulykker.           På Bjøråa har målet vært å           oppgradere eksisterende rasteplass til           god internasjonal kvalitet. Her kan           bilistene stoppe, få frisk luft og gode           opplevelser. Så kan de kjøre videre           med bedret oppmerksomhet. Trekløveret           kunst, arkitektur og landskap er           tillagt stor vekt.Skulpturene innbyr til bevegelse og lek for barn og voksne, også for            personer med nedsatt funksjonsevne. Foto: Mari GottebergSkogen som konseptOmrådet er dominert av skog, og treslaget          er hovedsakelig furu. Gangvegsystemet          ble markert ut i terrenget slik at vi          unngikk å felle trær. Det ble lagt inn          botsatser for skade på trærne, og arkitekten          tilpasset bygningens fotavtrykk etter           trærne på stedet. Med skogen som den          bærende tanken i arkitekturen er skogsuttrykket          tatt inn i bygget. Det er brukt          vertikale stålrør som understøtte til          taket, noe som skjeler til trestammenes          form. At skogen på plassen var «hellig»,          ble en utfordring for entreprenøren,          men det gikk bra. For prosjektets konsept          var det svært viktig at landskapsansvaret          ble fulgt opp gjennom byggefasen          fram til sluttføring. Det var viktig å få          videreført hovedprinsippene som hadde          sitt utspring i reguleringsplanen og som          ble bearbeidet og skjerpet i byggeplanen.                   I granittskulpturene er det risset inn figurer. Foto: Mari GottebergLekeskulpturer i granitt er plassert mellom furustammene på eksisterende          skogbunn og danner en fargekontrast. Foto: Mari GottebergI granittskulpturene er det risset inn figurer. Foto: Mari GottebergFleksibilitet i planleggingenFør arkitektkonkurransen var det           usikkert om finansiering av en kiosk i           servicebygget gikk i orden, så arkitektene           ble bedt om å lage to alternativer:           Ett der servicebygget hadde           kiosk, og en versjon med takoverbygg           som kunne brukes til lokalt marked.           Utover i byggeplanfasen viste det seg           at det ble vanskelig for det lokale           næringslivet å finansiere og drive           kiosken. Den ble til slutt kuttet ut, og           versjonen med et takoverbygg for           marked ble valgt i stedet.Storelgen er laget av kunstneren Linda Bakke. Det er verdens største elg med en høyde på mer enn            ti meter. Den er framstilt i høyglanspolert stål og produsert i Beijing i Kina. Skulpturen er en gave til            Stor-Elvdal kommune fi nansiert av Sparebanken Hedmarks kunstfond. Foto: Sven Arne Wright HagenPublikumssuksessProsjektet er noe utradisjonelt, og det var vanskelig          å forutse hvor populær plassen ville bli.          Det har vært tilfeller der store vogntog har          kjørt over grønt- og gangarealer for å parkere          under Storelgen og ta bilder. Noen trafi kanter          bruker passeringslommen på riksveg 3          som parkeringsplass for å ta bilder av elgen.          Som tilpasning til den faktiske bruken er det          satt i gang ekstra trafi kksikkerhetstiltak etter          at rasteplassen ble åpnet.Litteratur\/dokumentasjonwww.vegvesen.no\/Riksveg\/rv3opplevelseProsjektfaktaProsjekt:Bjøråa rasteplassSted:Riksveg 3 i Østerdalen, mellom Koppang             og AtnaOppdragsgiver, eier og driftsansvarlig:Statens             vegvesenProsjektperiode:2009-2016Fagansvarlige landskap:Mari Gotteberg og Anne             Helga GaustadLandskapsarkitekt:MNLA Ragnhild Lie, Norconsult             ASProsjektledere og byggeleder:Anne Helga Gaustad,             Anne Jorde og Stein Morten Lieng, alle Statens             vegvesenArkitekt for servicebygg:Tanja Lie, Lie Øyen             Arkitekter ASLekeskulptur:Linge & StubStorelgen:Linda BakkeLysdesign:Redlight design v\/Lorang BrendløkkenEntreprenører:Alvdal graveservice og Lemminkäinen             ASAnleggsgartner:Anleggsgartner Arnesen ASKostnad:19,5 mill. krFerdigstilt:2016            ProsjektfaktaProsjekt:Bjøråa rasteplassSted:Riksveg 3 i Østerdalen, mellom Koppang            og AtnaOppdragsgiver, eier og driftsansvarlig:Statens            vegvesenProsjektperiode:2009-2016Fagansvarlige landskap:Mari Gotteberg og Anne            Helga GaustadLandskapsarkitekt:MNLA Ragnhild Lie, Norconsult            ASProsjektledere og byggeleder:Anne Helga Gaustad,            Anne Jorde og Stein Morten Lieng, alle Statens            vegvesenArkitekt for servicebygg:Tanja Lie, Lie Øyen            Arkitekter ASLekeskulptur:Linge & StubStorelgen:Linda BakkeLysdesign:Redlight design v\/Lorang BrendløkkenEntreprenører:Alvdal graveservice og Lemminkäinen            ASAnleggsgartner:Anleggsgartner Arnesen ASKostnad:19,5 mill. krFerdigstilt:2016||||||VEGANLEGG!!!VEGANLEGGFargesterke elggevirer på nakne furustammer, noen lyssatte, bidrar til å gjøre sjåførene mer oppmerksomme         langs riksveg 3. Design ved kunstnerne Linda Bakke og Inge Iversen. Foto: Knut OpeideTrafikantenes opplevelse– et tiltak for økt trafikksikkerhetFoU-prosjektet «Trafikantens opplevelse rv. 3 Østerdalen» startet opp i 2009. Bakgrunnen var           de høye ulykkestallene på strekningen mellom Kolomoen i sør og Ulsberg i nord. En stor del           av ulykkene skyldtes utforkjøring, og uoppmerksomhet kunne være én årsak.           Tekst:Marit NyhuusOgMari Gotteberg, Statens VegvesenI 2009 viste statistikken for riksveg 3           gjennom Østerdalen at i snitt ble fi re           mennesker drept, ni ble hardt skadet, og 90           ble lettere skadet hvert år. Det er en høy           ulykkesfrekvens sammenliknet med tilsvarende           vegstrekninger andre steder i landet.Visuelle stimulanserProsjektet bygger på en rapport som tok           for seg trafi kantenes opplevelse langs rv.           3, sett i sammenheng med stimulanser           langs vegen. Forskning viser at bilister           med jevne mellomrom må stimuleres for           å beholde konsentrasjonen. Rapporten           kartla blant annet behov for strekningsvise           utbedringer, nye traseer, behov for           vegetasjonsrydding og mulighet for           utsiktspunkter. Riksveg 3 går gjennom           kommunene Stange, Løten, Elverum,           Åmot, Stor-Elvdal, Rendalen, Alvdal,           Tynset og Rennebu i fylkene Hedmark og           Sør-Trøndelag. Den 290 kilometer lange           vegen ble oppfattet som monoton av           trafi kantene.De fargerike elggevirene designet av Inge             Iversen og Linda Bakke ble støpt i glassfiber.             Gevirene er blitt et gjennomgangstema langs             riksveg 3. Foto: Mari GottebergTre tiltaksområderFoU-prosjektet ble delt i de tre tiltaksområdene          vegetasjonsrydding (inkludert          småstopp-plasser), landskapskunst samt          lys og lyssetting.Det ble arbeidet parallelt med alle          områdene og lagt spesiell vekt på          vegetasjonsrydding langs Glomma,           samt å legge til rette for utsiktspunkter          med opparbeiding av småstopp-plasser.          Målet var å gjøre det mer fristende for          bilistene å stoppe og strekke på beina.          Landskapskunst bryter monotonien i          skogen.Til sammen 100 elggevirer i sterke          farger ble produsert i helstøpt glassfi ber,          og rundt 60 av disse henger oppe i trærne          langs vegen. Temaet elg underbygger          stedsidentiteten i Østerdalen, samtidig          som gevirene minner om elgfaren. Noen          lokaliteter med gevirer er lyssatt. Jernbaneundergangen          på Atna er dekorert med          elgtrykk i pop-art-farger, med lysegrønt          rekkverk. Låven på Stai er lyssatt i blått og          hvitt. Siste del av landskapskunsttiltakene          var verdens største elg på Bjøråa rasteplass,          laget i høyglanspolert, syrefast stål.                   De fargerike elggevirene designet av Inge            Iversen og Linda Bakke ble støpt i glassfiber.            Gevirene er blitt et gjennomgangstema langs            riksveg 3. Foto: Mari GottebergDekorert jernbanebro ved Atna designet av          kunstnerne Linda Bakke og Inge Iversen.          Foto: Knut OpeideEvalueringerJevnlige evalueringer av tiltakene var           viktig. Dybdeintervjuer i april 2010 lå til           grunn for den innledende kvalitative           undersøkelsen. Det ble foretatt 20 dybdeintervjuer.           Opplevelsen av å kjøre på           rv. 3 ble kartlagt, og ønsker om forbedringer           ble fremmet. Spørsmålene var           åpne og ikke knyttet mot prosjektets mål.De reisende syntes det er positivt at           rv. 3 er den raskeste vegen fra Oslo til           Trondheim, men vegstandarden og           «farlig kjøring» ble sett på som problematisk.           Elgfaren og at strekningen           oppfattes som kjedelig ble nevnt i           forbindelse med trafi kksikkerhet. Konklusjonen           fra undersøkelsen var at           utbedring og bredere veg, mer skulder           og vegetasjonsfjerning ville bidra positivt.           Den kvalitative undersøkelsen var           imidlertid liten, og resultatene er ikke           generaliserbare.Mål for prosjektet:Defi nere, utvikle og gjennomføre tiltak             for å skjerpe trafi kantenes oppmerksomhet,             slik at reiseopplevelsen økes             og ulykkene reduseres.TrafikantundersøkelserDet ble utført trafi kantundersøkelser to          ganger; vår og høst 2012. Om lag 590          trafi kanter ble intervjuet. Den siste          undersøkelsen høsten 2012, da alle          gevirene var montert på trestammer          langs vegen, viste følgende:          Trafi kantene sa at de får økt oppmerksomhet            av tiltakene (72 %).De får en bedre kjøreopplevelse (73 %).Folk har tro på at tiltakene hjelper på            trafi kksikkerheten (73 %).Vegetasjonsrydding er spesielt            positivt (81 %).Oppsiktsvekkende mange ønsket mer            av lyssetting (46 %) og kunst (40 %).Ut ifra de gode resultatene fra trafi kantundersøkelsene          er prosjektgruppa fornøyd          med tiltakene som ble valgt. Det gjenstår å          se hvordan tiltakene vil påvirke ulykkestallene          over tid. Parallelt med FoU-prosjektet          ble det gjort fl ere utbedringer langs          strekninger av rv. 3. Dette vil forhåpentligvis          også bidra positivt og senke ulykkestallene.          Tendensen viser færre ulykker.LitteraturStatens vegvesen 2014. Trafi kantens          opplevelse rv. 3 Østerdalen. FoU-rapport          nr. 299.www.vegvesen.no\/Riksveg\/rv3opplevelse Mål for prosjektet:Defi nere, utvikle og gjennomføre tiltak            for å skjerpe trafi kantenes oppmerksomhet,            slik at reiseopplevelsen økes            og ulykkene reduseres.|||VEGANLEGG!!!VEGANLEGGTrikketraseen i Prinsens gate er 700 meter lang og går fra Stortinget til Jernbanetorget.Norgeslengste rette trikketraséer gjenåpnetDet er 93 år siden sist trikken gikk i begge retninger gjennom           Prinsens gate i Oslo. Mandag 27. februar åpnet den 700 meter lange,           oppgraderte gaten som går mellom Paleet nær Jernbanetorget og Wessels           plass ved Stortinget. Når Dronning Eufemias gate etter hvert åpner for           trikketrafi kk, blir den rette strekningen nær dobbelt så lang.           Tekst Og Foto:Ole Billing HansenPrinsens gate har fått om lag 1,5           kilometer nye trikkespor og to nye           holdeplasser. Prosjektet har kostet           496 millioner kroner, men mesteparten           er brukt på det som ikke er           synlig, for arbeidet med fornying av           alt som ligger i bakken har vært           omfattende.Trikken er prioritertDet meste av strekningen er forbeholdt           trikken, men gaten er åpen for sykkeltrafi           kk, selv om de fl este syklister helst           unngår gater med trikkeskinner. Uansett           er det opparbeidet plasser til å parkere           sykkelen langs gaten. Overfor Posthallen           er gateløpet utvidet langs en 35 meter           lang strekning, slik at korttidsparkering           for varelevering er mulig. Ellers må biler           og varetransport bruke sidegatene.Under hele Prinsens gate er det støpt           en 30 cm tykk betongplate. Den skal           fordele trykket fra trikketrafi kken. Det er           også anlagt et støydempende lag under           platen.Tilrettelagt for forgjengerePrinsens gate er godt tilrettelagt for           fotgjengere. Det meste av strekningen           har opptil 5,5 meter brede fortau på           begge sider. Dekket i fortauene er           prikkhogde granittplater, mens gatelegemet           har asfaltdekke. I fortauet er det           lagt renner og sluk for overvann, og ut           mot gaten har granittplatene opphøyde           knaster som ledelinjer. I kvartalene med           trikkeholdeplass er kantsteinen, i rødlig           granitt, om lag dobbelt så høy som i           gaten for øvrig, slik at av- og påstigning           til trikken blir enklere for dem med           rullestol eller barnevogn. Fotgjengerfeltene           som krysser sidegatene, er lagt med           avvekslende striper av granittplater og           storgatestein. Inn mot en del av fasadene           er det satt en stripe med smågatestein.           Steinen til anlegget er for øvrig           levert av Beer Sten.MøbleringNedstigningstårn som gir adgang til           elektriske anlegg under jorden fi nnes et           par steder i gaten. Standard avfallsbeholdere           er plassert med jevne mellomrom,           og gateløpet er utstyrt med           LED-belysning. Det er ikke plass til mye           vegetasjon i Prinsens gate, men nederst           i gaten er det på solsiden plantet til           sammen seks trær av osp med slank           krone(Populus tremula ‘Erecta’). Langs           solsiden av gaten er det også montert benker fra Streetlife. De fl este er uten           ryggstø og armlener, men det fi nnes           noen slike også, for dem som trenger           det. I området med fl est benker er det i           betongdekke ut mot gateløpet montert           svarte pullerter som markerer skillet           mellom gangsone og trikketrasé.Det er ikke plass til mye grønt i Prinsens gate, men i den nedre delen er            det plantet seksPopulus tremula‘Erecta’ – trær med svært slank krone.Arbeidene fortsetterDet er Bymiljøetaten i Oslo kommune          som er byggherre, sammen med Sporveien          og Vann- og avløpsetaten i kommunen.          En rekke firmaer har vært          involvert i prosjektet. Torpol AS har          vært generalentreprenør, mens Asplan          Viak har bidratt som hovedkonsulent.          Selv om trikketraseen er åpnet også          over Wessels plass, pågår det fortsatt          arbeider ved Stortinget, slik at gaten          for tiden er stengt for all annen trafikk          der, også for fotgjengere. Dette vil vare          i en periode fram til Stortingets pro-sjekter er fullført. Fortauet har dekke av granittplater med            nedfelte vannrenner og ledelinjer med            knaster ut mot kantsteinen i rødlig granitt.I Prinsens gate har trikken førsteprioritet.Langs gaten er det montert sittebenker, og i ett kvartal er disse skjermet av svarte pullerter.|||STAUDER!!!STAUDERDe fire kultivarene avMolinia arundinaceai prøvedyrkingsfeltet. Fra venstre mot høyre ‘Karl Foerster’, ‘Cordoba’, ‘Transparent’ og ‘Windspiel’.Utprøving av prydgras:Molinia arundinacea– kjempemoliniaFire kultivarer avMolinia arundinaceavar med i en utprøving av prydgras i perioden 2009           til 2015 på Ås. I prøveperioden var det flere harde vintre. Alle kultivarene viste seg å være           svært herdige, og tre av dem oppnådde meget gode vurderinger. Dette er storvokste,           lengelevende og grasiøse prydgras med et stort bruksområde, også i offentlige anlegg           Tekst og Foto:Eva Vike, Institutt For Landskapsarkitektur, NMBUSeint på høsten fikk kultivarene avM. arundinaceagylne høstfarger enkelte år.             Fra venstre mot høyre ‘Karl Foerster’, ‘Cordoba’, ‘Transparent’, ‘Windspiel’.M. arundinacea (syn. Molinia caerulea           ssp. arundinacea) regnes nå som synonym           til M. caerulea (www.theplantlist.           org),men siden de aktuelle kultivarene           fortsatt ofte blir salgsført under dette           artsepitet, benyttes det her.Mange spennende, storvokste kultivarerArten finnes viltvoksende i Mellom- og           Vest-Europa samt Asia på fuktige,           solåpne steder, grassletter, på myrer og           langs elveleier (Clarke 2007). Den           skiller seg fra vår viltvoksendeMolinia           caerulea(blåtopp) ved å være betydelig           høyere og kraftigere. Bladene er overhengende,           ca. 10-12 mm brede og samlet           i grunnstilte tuer. Stråene rager høyt           over tua. Under blomstringen, fra juli og           august, kan enkelte kultivarer bli over to            meter høye. Småaksene sitter samlet i jogra.no\/bildedatabase           åpne, brungrønne topper. Kultivarene           byr på spennende, skulpturelle former,           og stråene beveger seg elegant i vinden.Det fi nnes en rekke interessante           kultivarer på markedet. I denne utprøvingen           bleM. arundinacea‘Cordoba’,           ‘Karl Foerster’, ‘Transparent’ og ‘Windspiel’           testet (Tabell 1). De er relativt           like, men varierer litt i høyde og habitus.           Høydene i utprøvingen er noe           større enn hva du vil fi nne i en del           oppslagsverk. Næringsrik jord og god           fuktighet i prøvedyrkingsfeltet har           bidratt til dette. Alle kultivarene begynte           å bli grønne omtrent samtidig om våren,           i slutten av april\/ begynnelsen av mai.Høstfargen hos alle var beskjeden i           utprøvingen, men enkelte år fi kk de en           gyllen høstfarge seint på høsten. Prydverdien           er stor helt fram til første           kraftige snøfall. Da faller plantene           sammen.Seint på høsten fikk kultivarene avM. arundinaceagylne høstfarger enkelte år.            Fra venstre mot høyre ‘Karl Foerster’, ‘Cordoba’, ‘Transparent’, ‘Windspiel’.M. arundinacea‘Transparent’ i staudeplanting i den botaniske hagen i Göteborg.Cordoba’Denne kultivaren er et utvalg gjort av           den tyske foredleren Ernst Pagels (1913-           2007).M. arundinacea’Cordoba’ danner            en kraftig tue. Stråene, som ble opp           imot 2,40 meter i utprøvingen, er           vakkert overhengende med en nyanse           mørkere blomsterstand enn de øvrige           kultivarene. ‘Cordoba’ var frisk i hele           utprøvingsperioden og oppnådde alle           år svært god helhetskarakter. Det var           ingen utgang av planter i prøveperioden.I snøfattige vintre kan kjempemolinia være dekorativ, slik somM. arundinacea‘Transparent’ vakkert rimkledd i Staudebølgen i universitetsparken ved NMBU.‘Karl Foerster’Dette er en av de eldste kultivarene som          fortsatt er i salg. Den har navn etter den          tyske prydgraspioneren Karl Foerster          (1874-1970). Tuene er relativt smale og          veksten karakteristisk opprett med          stråene mer samlet. I denne utprøvingen          var kultivaren den høyeste av alle.          Blomstringen begynte noe seinere.          Kultivaren var frisk og oppnådde meget          god helhetskarakter i hele utprøvingsperioden.          Heller ikke hos denne var          det utgang av planter.’Transparent’Karl Partsch (1922-2009), som er kjent          for sine utvalg av gras og tyske viltvoksende          stauder, er opphavsmann til          denne kultivaren. Dette er den mest          kjente av kultivarene i utprøvingen og          er velprøvd i offentlige anlegg i          Skandinavia. Tuene er relativt kraftige,          med overhengende blader. Dekkevnen          etter syv år var noe bedre hos denne          kultivaren enn hos de andre, sjøl om          bredden ved basis var lik. Stråene var          noe lavere. Den litt utbredte vokseformen          og de åpne toppene har en særegen          transparent kvalitet som gjør          kultivaren veldig attraktiv i samplantinger.          Den gir høyde til rabatter          uten å stenge utsikten. Det var ingen          utgang, og kultivaren var frisk og          oppnådde meget god helhetskarakter          alle år.M. arundinacea‘Windspiel’ i fi n utvikling i Alvimkrysset i Sarpsborg.‘Windspiel’Også dette er et utvalg av den tyske          planteforedleren Ernst Pagels. Kultivaren          skal ha kraftige, breie tuer med          opprett vekst og responderer spesielt          fint på vind ifølge Darke (2007). I          utprøvingen oppnådde den ikke like          gode resultater som de øvrige, fordi den          hadde betydelige soppangrep på          bladverket, noe som svekket plantene          alle år. De andre kultivarene ble ikke          smittet i prøveperioden, noe som må          bety at de er relativt motstandsdyktige.          Det er usikkert om dette er et generelt           problem for denne kultivaren. Smitten          fulgte trolig med plantene fra planteskolen.          Jeg har sett kultivaren i fi n utvikling          andre steder.         Tabell 1.Totalhøyde (cm), høyde på bladtue (cm), bredde ved basis av tua (cm), og helhet (skala          0-9, der 0=død plante og 9= svært god plante) hos fi re kultivarer av Molinia arundinacea etter sju          års prøvedyrking.Art\/kultivarHøydeHøyde tueBreddeHelhetMolinia arundinacea’Cordoba23098309M. arundinacea’Karl Foerster’247123327,5M. arundinacea’Transparent’20780328,5M. arundinacea’Windspiel’240110326,5Spredningsfare – spiretestIngen av kultivarene hadde frø som          spirte det første året spiretestene ble          gjennomført. Bare hos ‘Karl Foerster’ og          ‘Windspiel’ spirte mindre enn 0,2 % i          henholdsvis to og ett av de tre årene          frøene var satt til spring med overvintring          ute i såkasser. Det ble ikke observert          selvsåing i feltet. Jeg regner          spredningsfaren som svært liten.Krav til voksested og bruk.Molinia arundinaceatrives i sol og          halvskygge og foretrekker en fuktig,          men veldrenert jord, helst med svakt sur          til nøytral pH. De fleste jordtyper som          ikke er ekstreme i sammensetning,          tolereres. Kultivarene trenger to til tr           sesonger på å bli utvokst. De er vakre          når de er plantet med tilknytning til          vann, men også svært aktuelle å bruke i          rabatter, gjerne i kombinasjon med mer          fargerike stauder med kontrasterende          blad- og blomsterformer. Plantene er          mer eller mindre transparente. De          trenger nedklipping om våren, men          ellers er de lite skjøtselskrevende. Det          gjør dem aktuelle både i offentlige          anlegg og i privathager.KilderAdams, K. ; Pelz,P. 2015. Grasses in the garden.           Garden Art Press. 160 s.Darke, R. 2007. The encyclopedia of grasses for           liveable landscapes. Timber Press, Portland, Oregon,           USA. 487 s.Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter –           utvalgsarbeid for norske grøntanlegg. Sluttrapport           III. Registreringer av stauder i anlegg og forsøksfelt.           Institutt for plante- og miljøvitenskap, U MB. 80 s.www.theplantlist.orgM. arundinacea‘Windspiel’ i fi n utvikling i Alvimkrysset i Sarpsborg.|||JORD!!!JORDFigur 2.Ekstraksjon av jord med AL-løsning løser ut næringsstoffer og gir ekstraktene ulik farge. Foto: Tore KrogstadJordanalyser– et viktig hjelpemiddel for å sikre god plantevekstNæringsfattig jord, svært høye konsentrasjoner av næringsstoffer og metaller, eller feil forhold           mellom næringsstoffene i jorda vanskeliggjør etablering av et robust og varig plantedekke.           Jordanalyser vil påvise dette og være til god hjelp for å lage et godt vekstmedium for plantene.           Tekst:Tore Krogstad1OgTrond Knapp Haraldsen21) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Ås2) Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, ÅsI denne artikkelen vil vi ta for oss           temaet jordanalyser. Vi vil gi en kort           beskrivelse av analysemetodene som           brukes for de viktigste makronæringsstoffene,           samt gi noen eksempler på           reelle analyser av jord fra jordblandinger           og grøntanlegg. Til slutt vil vi vise           hvordan disse resultatene kan tolkes           med tanke på vekstmiljøet i jorda.Figur 1.Jordartstrekant med anbefalt tekstur for grøntanlegg            markert med gult. Illustrasjon: Statens vegvesen 2015.JordanalyserKjemiske og fysiske jordanalyser har i          mer enn 50 år vært viktige hjelpemidler          både for å lage gode jordblandinger og for          å sikre balansert gjødsling til planter. I          dag er jordanalyser obligatorisk i norsk          landbruk som grunnlag for en gjødslingsplan.          Også innen grøntanlegg er jordanalyser          blitt et hjelpemiddel for å sikre god          og varig planteetablering. Plantene          utnytter kun en liten del av det totale          innholdet av næringsstoffer i jorda.          Jordanalysemetodene baserer seg på          svake ekstraksjoner og er lagd slik at de          skal etterligne planterøttenes funksjon i          jorda. I praksis betyr det at vi må ha ulike          metoder for ulike næringsstoffer eller          grupper av næringsstoffer. De mest          reaktive komponentene i jorda er leire,          oksider og organisk materiale, og disse          har ulike overfl ateladninger hvor næringsstoffene          bindes, avhengig blant          annet av pH. Jordanalysene må derfor          være tilpasset disse variasjonene i jorda.KornfordelingDen vanligste fysiske jordanalysen er          bestemmelse av kornfordeling, det vil si          innholdet av leir, silt og sand. Jordarten (se          fi gur 1) forteller mye om jordas egenskaper,          både når det gjelder evnen til drenering og          til å holde på vann, muligheter for god          rotutvikling og innhold av næringsstoffer.          Desto mer leir jorda inneholder, jo mer          kaliumreserver har jorda. Kornfordeling er          en kostbar analyse, men den er viktig for å          karakterisere vekstmediet og er angitt som          deklarasjonsanalyse for anleggsjord i NS           2890 (Standard Norge 2003). Kornfordelingen          endrer seg ikke med tiden dersom          man ikke planerer eller blander inn ny jord.Prinsippet for de vanligste kjemiske          jordanalysene er beskrevet her. For mer          detaljert beskrivelse henvises til Krogstad          (1992).Figur 3.AL-analyser blir nå gjennomført med ICP (induktivt koblet            plasma emisjonsspektrometrisk analyse). Foto: Tore KrogstadSurhetsgrad – pHSurheten styrer både hvor sterkt næringsstoffene          bindes, plantenes evne til å          ta opp næring, rotutvikling og strukturforholdene          i jorda. pH er en så viktig          faktor for plantevekst at vi vil ta opp          temaet i en egen artikkel i kommende          utgave av park & anlegg. I de fl este          tilfeller vil pH i intervallet 6-7 være          optimalt for plantevekst.Organisk materiale – moldinnholdOrganisk materiale er viktig både for god          jordstruktur, næringsinnhold og jordas          evne til å holde på fuktighet. En nedre          grense for organisk innhold settes ofte til          omkring 3 vektprosent for at jorda skal gi          gode vekstbetingelser, men det er likevel          forskjell på en jord med moldinnhold på 1          og 2 prosent. Innholdet av organisk materiale          blir bestemt ved en glødetapsanalyse.          Jorda glødes ved 550 °C, og glødetapet er          vekttapet i forhold til tørking ved 105 °C.          For myrjord vil glødetapet angi moldinnholdet          direkte. For mineraljord må glødetapet          reduseres med et korreksjonstall for å gi          moldinnholdet. Dette er på grunn av at          krystallvann bundet i mineralstrukturen          blir brent av i glødingen, men ikke ved          tørking ved 105 °C. Det er en direkte          sammenheng mellom mengde krystallvann          og leirinnhold. Desto mer leir jorda inneholder,          jo mer må glødetapet reduseres for          å gi et mål på organisk innhold. Denne          reduksjonen blir gjort av laboratoriet og          framgår av analyserapporten som differansen          mellom glødetap og moldinnhold. En          mer eksakt analyse for moldinnhold er å          måle organisk karbon i jord (TOC).          Moldinnholdet blir da TOC x 1,72.                   Figur 4.Innblanding av store mengder          uvasket skjellsand i anleggsjord resulterte i          null spiring før saltet var vasket ut. Foto: Trond          Knapp HaraldsenMakronæringsstofferDe fem næringsstoffene fosfor, natrium,          kalium, magnesium og kalsium bestemmes          etter AL-metoden, som har vært          standardmetode i Norge siden 1960.          Ekstraksjonsløsningen består av en          blanding med ammoniumacetat-laktat          med pH 3,75 (Figur 2). Analyseinstrumentene          er blitt videreutviklet siden          AL-metoden opprinnelig ble beskrevet,          og alle elementene måles i dag på ICP          (induktivt koblet plasma emisjonsspektrometrisk          analyse) (Figur 3). I analyserapporten          angis stoffene som P-AL,          Na-AL, K-AL, Mg-AL og Ca-AL.Metoden egner seg best for sur jord og          gir en indikasjon på hva som er lett plantetilgjengelig,          det vil si tilgjengelig i en          vekstsesong. På planert jord og i undergrunnsjord          med pH høyere enn 7 vil          metoden overestimere innholdet av fosfor.          Grunnen er at den sure AL-løsningen løser          opp mineralet apatitt i jorda, og dermed          frigis fosfor. I naturen vil apatitt være          stabilt ved høy pH, og fosfor fra dette          mineralet vil ikke være plantetilgjengelig.          For mineraljord med pH høyere enn 7 bør          Olsens metode brukes i stedet for AL-metoden          for fosfor.Mineraljord, og spesielt leirjord, kan ha          store reserver av kalium som gir et bidrag          til plantene over mange år. Dette bestemmes           som syreløselig K (K-HNO3) – en          metode som skal etterligne en langsiktig          og naturlig forvitring i jorda. Høyt innhold          av leir gir normalt også høyt innhold av          syreløselig K. Norsk marin leire er lite          forvitret og har betydelige reserver av          kalium. En del typer steinmel har også          høyt innhold av syreløselig K.Tolking av jordanalyserInnholdet av næringsstoffene i jorda eller          jordblandingen blir klassifi sert i klassene          lavt, middels, høyt og meget høyt som vist          i tabell 1. Dette gir god informasjon om          jordkvalitet relatert til plantevekst og er          en bra veiledning om behovet for gjødsel          for å oppnå gode vekstbetingelser. Næringsstoffer          i klassen lavt indikerer mangel          på stoffet, og det er stor fare for misvekst          dersom det ikke blir supplert med gjødsel.          Næringsinnhold i klasse middels indikerer          en jord med balansert innhold av næringsstoffer,          mens innhold i klasse høyt og          meget høyt indikerer unødvendig høyt          innhold av næringsstoffer. Meget høyt          innhold av K kan medføre mangel på          andre stoffer som Mg og Ca på grunn av          antagonistiske effekter. Meget høyt          innhold kan også indikere fare for          forgiftning og saltskader på røttene.                   Tabell 1.Klasseinndeling av jordanalyser etter innhold i mg\/100 g tørr jord. Dersom          volumvekten er mindre enn 1, representerer tallene mg\/100 ml jord.Klasse2234InnholdLiteMiddelsHøytMeget høytP-AL0 – 45 – 78 – 14>14K-AL0 – 67 – 1516 – 30>30Mg-AL0 – 23 – 56 – 9>10Ca-AL50 – 99100 – 199>200K-HNO330 – 7980 – 119>120Eksempler på vurdering av jordanalyserI tabell 2 vises eksempler på jordanalyser          fra jord i grøntanlegg og jordblandinger.          Dette er reelle tall hentet fra situasjoner          med brukbare vekstbetingelser, fra          situasjoner hvor det er problemer med          veksten, og fra jordblandinger som er          tenkt brukt i grøntanlegg. Vi kommenterer          disse tallene for å vise hva som kan          trekkes av konklusjoner med utgangspunkt          i slike analyser.Nr. 1: Dette er en godt balansert jord          både med hensyn til organisk innhold,          næringsstoffer og pH. Lave verdier for          natrium viser at det ikke er saltproblemer          i jorda. Dette er en god dyrkingsjord          som trenger en normal tilførsel av næringsstoffer          gjennom gjødsling.Nr. 2: Dette er en jord som er rik på          skjellsand. Det framgår av høy pH og          svært høye verdier for Mg og Ca. Jorda vil          ha stor bufferevne mot å senke pH på          grunn av mye kalsiumkarbonat (CaCO3).          Høy pH kan medføre mangel på          mikronæringsstoffer som er bundet sterkt          til det organiske materialet. Videre har          jorda et høyt saltinnhold (høy Na-AL), noe          som viser at skjellsanden ikke er blitt          vasket rein for sjøvann. I slik jord blir det          ingen spiring før saltet er vasket ut (Figur          4). På sikt vil en slik jord selektere kalktolerante          arter, slik at disse artene dominerer.Nr. 3: Denne jorda har omtrent samme          pH og organisk innhold som nr. 2, men          kalsiuminnholdet er vesentlig lavere. Jorda          er fattigere på CaCO3, og pH vil derfor          synke raskere. Jorda har svært høyt fosforinnhold.          Dette er ikke skadelig for          plantene, men potensialet for avrenning av          fosfor er stort og kan medføre eutrofi ering          av nærliggende vannforekomster. Her er          det bare behov for tilførsel av nitrogen,          eventuelt nitrogen og svovel, for å oppnå          god vekst. Det kan ikke utelukkes at høy          pH vil kunne gi problemer med tilgjengelighet          av mikronæringsstoffer som sink og          mangan.Nr. 4: Dette er en ekstremt næringsrik          jord med høyt innhold av organisk          materiale og høy pH. Men det svært høye          innholdet av Na-AL og K-AL viser at dette          er en jord med så høyt saltinnhold at det          ikke kan vokse planter i den. I denne          jorda ble det ingen spiring. Det svært          høye fosforinnholdet gir potensiell fare          for avrenning og forurensing av vannforekomster,          og det er brukt langt mer          matavfallskompost i denne jorda enn          gjødselvareforskriften gir anledning til.Nr. 5: Jorda har god næringsstatus av K          og Mg, og innholdet av organisk materiale          er høyt. Men pH er lav, og fosforinnholdet          er svært lavt. I denne jorda er det          stor risiko for fosformangel. Aluminiumskader          på røttene er sannsynlig på grunn          av lav pH, noe som reduserer næringsopptaket          og fører til dårlig vekst. Her er          det både behov for kalking med dolomitt          og tilførsel av fosforrik gjødsel for å          oppnå god planteetablering.Nr. 6: Dette er en svært næringsfattig          sandjord med lavt innhold av organisk          materiale. Jorda har ikke næringsstoffer å                   Tabell 2.Eksempler på reelle jordanalyser fra grøntanlegg og vekstmedier i mg\/100 g          tørr jord. Dersom volumvekten er mindre enn 1, representerer tallene mg\/100 ml jord.Jo-rdp-røveGl-øde-tap, %Vol. vekt, kg\/lpHP- ALK- ALMg- ALCa- ALNa- ALK- HNO314,81,36,3>4107110>4524,51,47,761412956115912535,61,37,8302518550580415,80,97,59817351549172350525,50,85,311117731012961,61,75,7142382677,31,25,5474294082,71,88,5410361500-frigi til plantene og har også liten evne til å          holde på næring som blir tilført med          mineralgjødsel. Tilførsel av resirkulert organisk          materiale eller organisk gjødsel anbefales          for slik jord. Innblanding av hage\/          parkkompost eller hestegjødselkompost vil          være effektive jordforbedringstiltak.Nr. 7: På samme måte som nr. 5 er          denne jorda næringsfattig, men en viktig          forskjell er at jorda inneholder vesentlig          mer organisk materiale. Siden næringsinnholdet          i jorda er lavt, består trolig det          organiske materialet i denne jorda av          torv. Det organiske materialet vil bedre          jordstrukturen og evnen til å holde på          næring og vann. Jorda vil derfor være et          bedre egnet dyrkingsmedium enn jord          nr. 5 og vil trenge en normal gjødslingsstrategi.          pH ligger helt i grenseland for          om det er kritisk å kalke eller ikke.Nr. 8: Jorda er en kalsium- og magnesiumrik          undergrunnsleire med høy pH,          lavt innhold av organisk materiale og          lite plantetilgjengelig fosfor. Dette er en          jord som mest sannsynlig har dårlig          struktur; den er kompakt, og det vil          være vanskelig å etablere plantevekst.          Risikoen for mangel på mikronæringsstoffer          er betydelig. Jorda er lite egnet          som dyrkingsmedium i grøntanlegg,          men kløver og andre belgvekster vil          kunne etablere seg i slik jord. ReferanserKrogstad, T. 1992. Metoder for jordanalyser.            Rapport nr. 6\/92, Institutt for jordfag,            Ås-NLH. 32 s.Standard Norge 2003. Dyrkingsmedier,            jordforbedringsmidler og jorddekkingsmidler.            Varedeklarasjon, pakking og merking. Norsk            Standard NS 2890, 2. utgave juni 2003.Statens vegvesen 2015. Prosesskode 1.            Standard beskrivelse for vegkontrakter.            Hovedprosess 1-7. Håndbok R761.http:\/\/www.vegvesen.no\/_attachment\/61418\/binary\/1077236?fast_title=H%C3%A5ndbok+R761+Prosesskode+1+Standard+beskrivelsestekster+for+vegkontrakter.pdf|||MASKINER OG REDSKAPER!!!MASKINER OG REDSKAPERBjørn Sønsteby, leder for Stihl Norge, ved Stihl STG fra 1926. Sagen på bildet er utstilt i Stihl-museet         i Waiblingen, og er en av de aller første sagene som ble produsert i fabrikken.Stihl:Batteridrevet framtidVi har i en god del år nå sett at batteridrevne maskiner som hekktrimmere, plenklippere           og motorsager er blitt bedre og bedre, og markedsandelen for slike           maskiner har økt. Inntil nylig var de mest egnet for hageeiere og småjobber, men           nå er de blitt høyst aktuelle alternativer også for profesjonelle brukere.           Tekst Og Foto:Dag Eivind Gangåspark & anlegg og andre fagblader var           invitert til å besøke Stihl-fabrikkene i           Tyskland og Sveits i februar i år. I den           forbindelse sa Stihls salgs- og markedsføringssjef,           Norbert Pick, at det i løpet av få           år vil komme batteridrevne motorsager           som vil være konkurransedyktige i markedet           for skogsarbeidere. For anleggsgartnere           – og kanskje spesielt for arborister – er           batteridrevne motorsager allerede i dag et           klart alternativ.Tidlig, men tungtNår tror du Stihl startet produksjonen av           elektriske motorsager? Sannsynligvis           gjetter du feil, for det var utrolig nok           samme år som Stihl ble etablert som           selskap. Faktisk var det den første motorsagen           de laget for salg. Den kom allerede           i 1926 og ble produsert fram til 1948.           Dette var en tomanns-maskin på 2,2 kW,           drevet av 220V likestrøm. Den veide 37,5           kg. Det er selvfølgelig en voksen vekt for           en motorsag, men sammenlignet med           den omtrent samtidige bensindrevne           motorsagen, med tosylindret boksermotor,           var det ikke så ille. Den veide 58           kg, og vittige tunger skal ha det til at dette           var en tremanns-maskin; én foran, én           bak, og én som sprang etter mer bensin.Den første motorsagen som kunne håndteres av én            mann, kom i 1950. Stihl BL hadde 5,5 hk og veide            19 kg. Sverdet var koblet til et gir, slik at man kunne            legge det vannrett eller loddrett etter behov.Tosylindret bokser-motor og 58 kilo. Vittige            tunger skal ha det til at det var en tremannsmaskin;            én foran, én bak, og én som sprang            etter mer bensin.Samme siden 1959Den første Stihl-motorsagen som kunne           håndteres av én person, kom i 1950. Den           veide 19 kg, og den 123 cc store motoren           leverte 5,5 hk. Problemet med disse           sagene var at forgasseren ikke taklet å bli           lagt på siden, så om man skulle sage           vannrett i stedet for å kappe loddrett,           måtte man snu selve sverdet på sagen via           et gir. Først i 1959 kom den første sagen           som kunne legges i alle retninger, og           siden da er bensindrevne motorsager           blitt produsert i stor grad over samme           lest. Forbedringer har selvsagt kommet i           form av styrke, mindre vekt, brukervennlighet og            ikke minst sikkerhet, men grunnformen           var lagt i 1959. Faktisk blir denne modellen produsert fremdeles           i et begrenset opplag, med mindre oppdateringer opp           gjennom årene. Noen skogsarbeidere i blant annet Brasil           foretrekker disse sagene fordi de er enkle, solide og lette å           reparere når jobber ute i regnskogen.Tosylindret bokser-motor og 58 kilo. Vittige             tunger skal ha det til at det var en tremannsmaskin;             én foran, én bak, og én som sprang             etter mer bensin.Størst i verdenSiden 1971 har Stihl vært verdens største motorsagprodusent,          og deres egne beregninger anslår en andel på over en tredjedel          av verdensmarkedet. Dette tallet er basert på antall solgte          enheter, men siden de leverer relativt kostbare maskiner, vil          markedsandelen målt i omsetning være enda høyere. Omsetningen          i fjor var på over 30 milliarder kroner, og om man          regner alle innen produksjon, salg og administrasjon, har Stihl          om lag 14.800 ansatte på verdensbasis.SatsingsområdeTilbake til elektriske maskiner, eller mer bestemt batteridrevne          maskiner, så er dette et satsingsområde for Stihl, og de lover en          voldsom utvikling de neste årene. I dag består porteføljen av 15          produkter, men innen 100-årsjubileet i 2026 vil de trolig ha          passert 75 batteridrevne produkter, med en kapasitet som er          langt større enn vi ser i dag.- Bensindrevne maskiner vil nok utgjøre ryggraden for oss i          minst ti år til, men utviklingen går raskest innen batteridrevne          produkter. Et av de produktene som står nær lansering nå, er en          ryddesag med «ryggsekkbatteri» for proffmarkedet, fortalte           Pick. Han mener også at markedet for          hekktrimmere kommer til å bli dominert          av batteridrevne produkter i løpet av de          neste årene.                   På 1950-tallet produserte Stihl også traktorer. De var lette og smale, beregnet på bruk i vingårder. Den mørkest grønne ble produsert          fra 1949 til 1961, veide 750 kg, og var motorisert med en to-takts dieselmotor på opptil 14 hk. Den lysegrønne ble bare produsert i 1962.          Den var litt tyngre – 910 kg – men den 763 cc store motoren hadde fortsatt beskjedne 14 hk.Stihls salgs- og markedsføringssjef, Norbert            Pick, tror bensindrevne maskiner vil utgjøre            ryggraden for Stihl i lang tid framover, men at            batteridrevne produkter vil øke kraftig både i            antall og kvalitet de kommende årene.BatteriNoen av fordelene med batteridrift er at           maskinene er lettere, det er færre deler           som kan gå i stykker, mindre vedlikehold,           mindre driftskostnader, og til en           viss grad mindre støy. Nå skal det sies at           heller ikke elektriske maskiner er helt           støyfrie. For motorsagenes del kommer           en god del av støyen fra kjededrift og           selve sagingen, men den høyfrekvente           motorlyden er i alle fall borte. Det teller           mye i urbane strøk, og for operatøren av           maskinen.- Færre deler og mindre vedlikehold er           selvfølgelig ikke nødvendigvis godt nytt           for forhandlernettet, som til en viss grad           lever av deler og vedlikehold. Samtidig er           det slik at vi må satse på batteriprodukter           for å henge med i framtiden.           Proffmarkedet blir ikke større, og med           vår store markedsandel er det vanskelig å           bli særlig større på det området. Derfor           ligger vekstpotensialet i privatmarkedet           og en større portefølje av maskiner,           herunder batteridrevne maskiner, forklarte           Pick.Teknologisk sentrumStihls hovedkontor ligger i Waiblingen, en           forstad til Stuttgart. Her ligger også to av           fabrikkene. Stuttgart er en by på størrelse           med Oslo i folketall, kanskje litt større når           man tar med omliggende områder. Det er           altså en relativt liten by, men likevel er det           et massivt tyngdepunkt når det gjelder           teknikkbaserte selskaper. Her fi nner vi           hovedkvarteret til en rekke av verdens mest           kjente konserner, som Mercedes-Benz,           Porsche og Bosch. BMW har hovedkvarter i           «nabobyen» München, og Audi har en stor           fabrikk like utenfor byen. En forklaring vi           har hørt på denne konsentrasjonen av           vellykkede, tekniske bedrifter, er at området           ikke har særlige mange naturlige           ressurser. Skulle man opp og fram, måtte           man være kreativ og villig til å satse. Denne           forklaringen kan nok være sann for hvordan           den spede begynnelsen, men den videre           utviklingen kom trolig delvis av at suksess           gjerne avler suksess. Fabrikkene genererte           – og tiltrakk seg – dyktige ingeniører, noe           som ga fabrikkene ytterligere suksess, og slik har utviklingen fortsatt. Disse synergieffektene           nyter fi rmaene trolig godt av den dag i dag.Stihl Lightning kom i 1959, og denne sagen hadde de fleste funksjonene            vi finner hos en moderne motorsag. Selv om det står på skiltet            at de stoppet produksjonen i 1968, blir det fortsatt laget noen få            eksemplarer hvert år i Brasil.Presisjon i SveitsDerfor er det i utgangspunktet litt pussig          at all produksjon av motorsagkjeder ble          fl yttet fra Waiblingen til Wil i Sveits i           1974. Sveits er ikke akkurat et lavkostland,          og lønningene er tilsvarende høye.          At Stihl likevel valgte å legge fabrikken          hit har fl ere årsaker. En av dem er at          grunnleggeren, Andreas Stihl, var født i          Sveits, og konsernet er fortsatt en familiebedrift          som nå er eid og ledet av tredje          generasjon. En annen årsak er at sveitsere          riktig nok har høye lønninger, men til          gjengjeld arbeider de lengre dager, og          fl ere dager i løpet av året, sammenlignet          med tyskere. I forhold til produktiviteten          er altså ikke kostnadene så høye som          man skulle tro. En tredje forklaring er at          Sveits er kjent for presisjon, og produksjon          av motorsagkjeder krever stor          presisjon. Om disse forklaringene er          plausible er vanskelig å si, men at kjedene          blir produsert med en svært stor grad          av presisjon, er i alle fall sikkert. Alle          ledd i prosessen kontrolleres igjen og          igjen, både av roboter, optiske kameraer          og manuelt av mennesker. Stihl har          apparater som kan fi nne feilmarginer på          de enkelte leddene på kjedene helt ned i          1:10.000-del av en millimeter. Det var          imponerende å se hvor systematisk og          gjennomkontrollerte fabrikkene i Waiblingen          var, men fabrikken i Wil var enda          to hakk mer imponerende.Nå skal det understrekes at vi ikke har          vært i andre motorsagfabrikker enn          disse, så vi har ikke noe å sammenligne          direkte med.Fabrikken i Wil har 833 ansatte, og de          produserer alle Stihls motorsagkjeder for          hele verden. Totalt blir det produsert 70          ulike kjeder, og i tillegg lager de 30 ulike          hekktrimmerblader. Fabrikken har direktesalg          og distribusjon til over 160 land.Noen av batterisagene fra Stihl har i dag kapasitet til cirka tre kvarters             kontinuerlig drift og veier rundt tre kg. 45 minutter høres ikke så mye ut,             men i praksis holder det trolig til flere timers arbeid. Dessuten er det svært             enkelt å bytte til et oppladet batteri.Viking blir StihlProduksjon og utvikling av motorsager og          andre slike maskiner er kostnadskrevende,          spesielt om man ønsker å være markedsledende.          Da kan man ikke sette sammen          maskinene av hyllevare fra andre produsenter.          Stihl produserer derfor nesten alt          selv, og for å greie det har de også i stor          grad utviklet produksjonsutstyret sitt selv.          Det gir en viss kontroll og et forsprang på          konkurrenter.Av denne grunn ønsket ikke Stihl å sette          merkenavnet sitt på produkter fra Viking,          da de i 1992 kjøpte fabrikken i Tyrol i          Østerrike. Kvaliteten var litt ymse, og mye          var satt sammen av «hyllevare-deler».          Siden den gang har Stihl sakte men sikkert          endret på produkter og produktlinjer. Nå          mener de at Viking-fabrikken leverer          produkter som er Stihl-navnet verdig.          Derfor er det besluttet at alle Viking-produkter          skal døpes om til Stihl fra neste år,          og fargen på maskinene blir derfor endret          fra grønn til oransje. Noen av batterisagene fra Stihl har i dag kapasitet til cirka tre kvarters            kontinuerlig drift og veier rundt tre kg. 45 minutter høres ikke så mye ut,            men i praksis holder det trolig til flere timers arbeid. Dessuten er det svært            enkelt å bytte til et oppladet batteri.|||TREPLEIE!!!TREPLEIEElastometer og inklinometer blir montert på stammen ved treets rothals.Stabilitetsundersøkelseav trærEt friskt og sunt rotsystem er avgjørende for et tre. Det er viktig for           stabiliteten, men også for transporten av næringsstoffer som hentes fra           jorda omkring. Skader på rotsystemet øker risikoen for rotvelt og utgjør           dermed en fare for folk og materiell på stedet. En draprøve tester           stammen i hele dens lengde og rotstystemets soliditet i alle vindretninger.           Dette er den eneste testen som analyserer treet fra topp til rot.           Tekst Og Foto:Harald Smit,Innlandet TrepleieNår stabiliserende røtter blir påført større skader, reduserer det           ikke bare treets maksimale levetid, men øker risikoen for at treet           skal utgjøre en fare for omgivelsene. Skader på stammen, som for           eksempel angrep av en patogen sopp, er dessverre en ofte brukt           begrunnelse for å felle et tre. En vanlig, men ikke særlig god test           for å sjekke treets tilstand er en boreprøve. Når man borer i treet,           får man imidlertid intet bevis for treets stabilitet. Det kan sammenlignes           med å undersøke et kjedes styrke bare ved å teste ett           av leddene i kjeden. Boring er dessuten ugunstig for treets helse           på sikt. Derfor er det utviklet en test som gir bedre samlet innsikt           i treets styrke – en draprøve – internasjonalt kjent under begrepene           «Storm Test» eller «Static Integrated Measuring».En elektronisk kraftmåler registrerer størrelsen på de             kreftene som blir brukt for å dra krone og stamme.BruksområderDraprøven blir brukt når det er tvil om treets stabilitet i både          stamme og rotsystem, som ved gravearbeider eller mistanke om           råteangrep. Ved rehabilitering av områder med trær får man kunnskap          om hvor man kan grave og hvor tett inntil treet man kan tillate graving.Metoden TreeQinetic®Ved en draprøve blir treets stabilitet bedømt på en nøyaktig og          kontrollert måte. TreeQinetic-metoden blir brukt til å utføre en          belastnings test på trær som krever en grundig risikovurdering.          TreeQinetic-testen måler både trestammens bøyefasthet          (bruddstyrke) og forankringsevnen til treets rotsystem (tilt-sikkerhet).          Testmetoden er utviklet av Günther Sinn og Lothar Wessolly          på midten av 1980-tallet. I et samarbeid mellom to tyske selskaper          og fl ere internasjonale arborister er TreeQinetic videreutviklet til å          bli verdens hittil mest nøyaktige og pålitelige stabilitetstest.Prinsippskisse for stabilitetsmåling.            Illustrasjon: PiCUS Tree Qinetic® Static Tree Pulling Test EguipmentTreeQinetic har allerede vært i bruk i fl ere tiår sørover i          Europa. Nå har Innlandet Trepleie introdusert systemet i          Norge. Med denne høyteknologiske metoden har man muligheten          til å bistå i prekære situasjoner, noe som kan være av stor          betydning for alle parter. Under testen er sikkerhet for treet og          området rundt høyt prioritert. Etter at testen er gjennomført,          gir vi anbefalinger om treet kan beholdes og hvilke tiltak som          bør gjennomføres for å redusere den risikoen treet eventuelt          utgjør for omgivelsene. Levetidsforventninger med og uten tiltak          ut ifra dagens situasjon blir beskrevet. Dessuten blir det presentert          alternativer, slik at en kunde vet hvilke valgmuligheter han har og          hva man kan forvente av treets utvikling med og uten tiltak.Bedømmelser før draprøvenI forkant av testen blir voksestedet, jordsmonn, treets framtoning,          mulige skader, råte og eventuelle fremmedlegemer grundig          vurdert. Før man går i gang med den fysiske testen, beregner          man hvilken vindstyrke treet bør tåle på det aktuelle voksestedet.          I beregningen inngår diverse faktorer, som for eksempel bebyggelsen          rundt treet, nabotrær, stedets høyde over havet, hovedvindretning,          stammediameter (som tilsvarer treets bærende          konstruksjon), treets høyde og kronas overfl ate i kvadratmeter.                   En elektronisk kraftmåler registrerer størrelsen på de            kreftene som blir brukt for å dra krone og stamme.For å bedømme treets stabilitet må man ta hensyn til trekronas størrelse          og form. Et omriss av krona blir lagt inn i beregningsgrunnlaget og kan          manipuleres for å gi anbefaling om eventuell kronereduksjon.Fysisk testUnder en TreeQinetic draprøve blir treet belastet ved hjelp av en          vinsj med stålkabel som er festet høyt oppe i treet. Belastningen          skal illudere vindtrykket. Treets reaksjon blir målt med svært          sensitive instrumenter i form av et elastometer og et inklinometer.          Alle data blir deretter sammenlignet med måltall fra et          tilsvarende friskt, massivt tre.Elastometeret måler belastningen på de ytterste trefi brene av          stammen med en nøyaktighet på 0,1 mikrometer (μm), me ns          inklinometeret måler skråstillingen av rotsystemet med en           nøyaktighet på 0,002 grader. De registrerte dataene blir behandlet          i programvaren Arbostat(http:\/\/www.arbosafe.com),som er utviklet i henhold til Eurocode 1 og DIN 1055-4.Beregner nødvendig kronereduksjonResultatet av beregningene blir presentert i diagrammer som          viser stammens bruddsikkerhet og rotsystemets stabilitet og          bæreevne. I tilfelle de beregnede sikkerhetsmarginene er for lave,          kan Arbostat beregne hvilken kronereduksjon i både kvadratmeter          og høyde som er nødvendig for å gjøre treet sikkert.Opptil ni sensorer (av elastometer, inklinometer og kraftmåler)          kan brukes samtidig. Alle data blir registrert kontinuerlig          på datama skinen. Sensorene kobles til trådløst med en Zig-          Bee-radioforbindelse eller via kabel i tilfeller der det er mye          radiotrafi kk, som for eksempel på et universitetsområde.Basert på det vitenskapelige grunnlaget for denne metoden          er det satt grenser for hva som anses sikker belastning. Hvis et          tre blir belastet opp til 40 prosent av den maksimale vindbelastningen          og skråstillingen ikke overstiger 0,25 grad helning,          anses treet å være trygt (Wessolly & Erb 1998).Praktisk gjennomføringFor å få belastning på treet blir det montert en vinsj på lang          avstand fra treet og en stålkabel festes høyt oppe i treet som          skal testes. Under vinsjingen blir kreftene kontinuerlig registrert          og overvåket med en elektronisk kraftmåler. Det trengs          bare å vinsje fra to vindretninger med 90 graders vinkel på          hverandre for å få innsikt i alle retninger.Under testen registrerer inklinometeret helningen i treets          rothals kontinuerlig i all vindretninger, mens elastometeret måler            kompresjon eller strekk i stammen. Under testen følger vi med på          pc-skjermen for å overvåke belastingene. Alle sensorer har innebygde          sikkerhetsmarginer som gir et lydvarsel når de kommer i          nærheten av den maksimale tåleevnen for veden og skråstillingen.          Dermed er vi sikre på at treet ikke blir påført skade, og testen er          derfor også den som i minst grad påvirker treet uheldig.En vinsj blir koblet til en stålkabel som er festet høyt oppe i krona.Analyse og presentasjonI løpet av testen blir det samlet inn data for både stammen og          rotsystemet. Datasettene blir beregnet hver for seg i Arbostat          og blir til slutt lagt sammen i rapporteringsskjemaet for å gi en          samlet oversikt. Tre-spesifi kke parametere blir laget og vist i en          grafi kk for vindtrykkanalyse på treets krone. I grafi kken for          treet blir det tatt hensyn til alle faktorer på voksestedet. Den          viser hvor godt eller dårlig treet er forankret i jorda, det vil si          rotsystemets stabilitet.Data som er samlet inn under den fysiske testen, blir lagt inn          i grafi kken som er laget i vindtrykk-analysen. Dette vil gi innsikt          i risikoen for stammebrudd, altså bruddsikkerheten.Etter at både rotsystemet og stammen er analysert, bedømmer          vi treets stabilitet i forskjellige vindstyrker og med ulik framtidig          kroneform. Til slutt kan vi beregne og foreslå hvordan treets          krone bør beskjæres i henhold til de parameterne som gjelder for          voksestedet. I rapporten beskriver vi konsekvenser for treets          framtoning og gir alternativer for en langsiktig skjøtselsplan. KilderWessolly, L.; Erb, M. 1998. Handbuch der Baumstatik und Baumkontrolle.272 s. ISBN 978-3-87617-093-0http:\/\/www.argus-electronic.de\/index.php\/en\/treeqineticEn vinsj blir koblet til en stålkabel som er festet høyt oppe i krona.|||TREPLEIE!!!TREPLEIEAlleen ved Værne klosterblir sikret og bevartSkjøtsel av en fredet allé innebærer et kompromiss mellom           trafi kksikkerhet og ivaretakelse av biologisk mangfold. I vinter har           trepleiere fjernet trafi kkfarlige, døde greiner på en rekke hule eiker, felt           uskjøttede bjørketrær og bardunert trekroner i den fredede Klosteralleen           – alt for å sikre trafi kantene uten at det går ut over det biologiske           mangfoldet.           Tekst Og Foto:Ole Billing HansenAlleen langs fylkesveg 314 i Rygge inngår i           Værne kloster landskapsvernområde. Den           ligger mellom krysset ved Fuglevikveien           og jernbaneundergangen ved Carlberg, en           strekningen som til sammen er 825 meter           lang. I sør forbi Værne kloster er trerekken           for en stor del enkel og ligger vest for           fylkesvegen. Så følger en lengre strekning           med trerekker på hver side av vegen.           Langs den nordre delen av strekningen           med vegtrær står trærne på østsiden av           vegen. Klosteralleen er vurdert til å ha           både kulturhistorisk verdi og ha verdi for           landskapsbildet. Målpunktet for alleen er           den historiske gården Værne kloster           (se p&a 6\/2014).Hule eikerDe eldste trærne i alleen er oppgitt å           være 300 til 350 år gamle. Blant disse trærne           er det til sammen 22 hule eiker. Slike           eiketrær er automatisk vernet etter naturmangfoldloven,           for de kan være bo- og           oppholdssted for opptil 1500 ulike arter av           småkryp. Derfor er det bare de døde greinene           over veibanen som er fjernet, mens           greiner på den siden av treet som er utenfor           veien, blir beholdt, uansett om de er friske           eller døde. Denne vinteren har om lag 50           trær vært gjenstand for trepleie. De fl este er           sommereik, men det er også enkelttrær av           bøk, spisslønn og ask. Bjørketrærne langs           veien var generelt skjøttet så dårlig at de ble           vedtatt felt. Det vil bli plantet nye trær for å           komplettere alleen.Aktiv SkogpleieStatens vegvesen har inngått en treårig           kontrakt for perioden fram til høsten           2018 med entreprenørfi rmaet Park &           Anlegg AS om skjøtsel av store trær langs           veiene i Østfold, slik disse er registrert i           boka «Alleer og trerekker i Østfold»           (Statens vegvesen \/ Vegdirektoratet           2009). Til arbeidene på Klosteralleen har           entreprenøren hyret inn fi rmaet Aktiv           Skogpleie. Hoveddelen av arbeidet ble           utført i januar. - Det viktigste har vært å           fjerne døde greiner slik at de ikke skal           falle ned i veibanen og være en fare for           trafi kken, sier arboristene Pål Alexandersen           og Roger Eklund i Aktiv Skogpleie.           Arbeidet omfattet også felling og stubbefresing           av om lag 20 bjørketrær. Det ble i           tillegg foretatt bardunering i krona til tre           av de store eiketrærne.- Arbeidet har gått svært bra, og vi er godt fornøyd, sier overingeniør Mikael           Torberntsson i Statens vegvesen Region           øst. - Et samarbeid med profesjonelle           arborister er nytt for oss og egentlig           noe vi har savnet. Vi har satt av           900.000 kroner i år til treprosjektet,           som også inkluderer nyplanting, blant           annet av trær til erstatning for de           bjørkene som måtte felles. Midlene           kommer fra Fylkeskommunen og fra           budsjettet til riksveger. Samarbeidet           med Fylkeskommunen og entreprenøren           har vært utmerket. KilderBlørstad, P. U. 2016. Hageavfallet ditt skaper jobber. Smaalenenes Avis 17.12.2016.           Stokke, S. 2017. Produserende forhandler. Jordnært, Hasselfors Garden AS          Søsters hvilePå vestsiden av Klosteralleen litt nord for Værne kloster ligger det fredede kulturminnet         «Søsters Hvile». Det er to godt bevarte langhauger fra jernalderen. Haugene er bevokst med         gras og store trær, i hovedsak sommereik, men med innslag av bøk. Ifølge Riksantikvaren         har den nordre haugen målene 18 x 14 meter, mens den største i sør måler 40 x 34 meter og         stikker 2-3 meter opp fra omliggende terreng. I jernalderen gravla folk sine døde på gravfelt         ved gården de bodde på. Gravene ble lagt slik at det skulle være nærkontakt mellom gården         og gravplassen. Enkelte av de døde ble brent, mens andre ble gravlagt ubrent. Noen fi kk         med seg rike gaver i graven. Andre fi kk lite eller ingen ting. Det var som regel avdødes         posisjon på gården som avspeilte mengden gravgaver. Store gravfelter vitner om kontinuerlig         bosetning gjennom lang tid – gjennom jernalder og noe inn i vikingtid, det vil si fra om lag         600 før vår tid til ca. 1000 etter. Med kristendommens inntog ble det innført en tradisjon for         gravlegging ved kirken i bygda. Gravfeltet er et automatisk fredet kulturminne og fi kk vernestatus         etter kulturminneloven den 19. juni 1974.|||TREPLEIE!!!TREPLEIEEtter rotskjæring og fragraving ble trærne løftet med pallegaffel opp på pall. Rotnett og strie pakket inn klumpen under fl yttingen.Evakuering av trær fraDronning Eufemias gateBjørvika er fortsatt et utbyggingsområde. Det innebærer at trerekkene i Dronning Eufemias           gate er utsatt for nærgående byggevirksomhet, og i midten av februar måtte fi re trær fl yttes.           Tekst Og Foto:Hege Abrahamsen,Statens VegvesenFlyttingen betyr ikke at det er for mange           trær i Bjørvika, eller at de ikke trives der.           Men for Deichmanske Hovedbibliotek           må selv Dronning Eufemia bøye seg. To           svære rulletrapper skal heises inn i           bygget i løpet av våren. Men deretter blir           det plantet nye trær, og gata vil framstå           som før.Praktgate og treforsøksparkDa Dronning Eufemias gate var ferdig           bygget, trærne var plantet og anlegget           kunne gå over fra anleggsplass til           drift, var byggingen på sørsiden av           gata ikke kommet ordentlig i gang. Nå           bygges det flere steder, og dette er en           utfordring for trærne. Det er satt opp           byggegjerder nesten inntil trestammene,           elementer blir heist inn, det           spuntes, og det er i det hele tatt mye           aktivitet bare meter fra plantekassene.           I Statens vegvesen forsøker vi så godt           vi kan å ta vare på investeringene vi           har gjort, både i rede penger og ikke           minst i prestisje.God rotutvikling hos spisslønn ‘Deborah’.Dronning Eufemias gate er med sine          43,5 meter Norges bredeste gate.          Trærne er det bærende elementet i          gatemiljøet. Det er plantet ca. 300          trær, fordelt på mer enn 80 ulike arter          og kultivarer (se park & anlegg          10\/2016). Så i tillegg til å være ei          praktgate, er det også en treforsøkspark,          der vi og andre kan høste erfaringer          og få ideer til plantebruk. Trærne          har fått egne skilt, med geografisk          opprinnelse, norsk og botanisk navn          samt navn på noen andre språk. Målet          er at trærne skal glede mange i flere          generasjoner framover.                   Rotklumpens størrelse refl ekterer to års rotutvikling etter planting.            Spisslønn (t.h.) hadde atskillig kraftigere rotutvikling enn småbladlind.Rotklumpen er forsvarlig emballert, stropper er festet rundt          klumpen, og treet er klart til å bli løftet opp på lastebilen.Rotklumpens størrelse refl ekterer to års rotutvikling etter planting.           Spisslønn (t.h.) hadde atskillig kraftigere rotutvikling enn småbladlind.OpptakingAlle trærne i dette kvartalet lengst vest          i gata ble plantet våren 2015. De har          altså fått vokse i to vekstsesonger på          stedet. Trærne er plantet i støpte          betongkasser av litt ulik størrelse.          Kassene rommer seks til ni kubikkmeter          dyrkingsmedium og blir vannet via          dryppvanning.Trærne som måtte vekk, er to småbladlind          (Tilia cordata ‘Rancho’) og to spisslønn          (Acer platanoides ‘Deborah’). De fi re          trærne er en ressurs vi ønsker å ta vare          på, så vi har funnet et nytt voksested til          dem. Maritim, ved Skøyen lenger vest i          Oslo, ble valgt som plantested, og trærne          er nå plantet der.Framme ved Maritim. Trærne kan losses på sitt nye voksested.Trærne ble rotskåret, og jorda rundt          ble gravet ut, dels med gravemaskinskuffe.          Det var plass til en pallegaffel          under rotklumpen, og trærne ble          løftet ut og plassert på rotnett og strie          oppå en pall. Etter innpakking av          rotklumpen ble denne stroppet til          pallen og pakket inn i vintermatter før          transport.De evakuerte trærne beriker uterommet ved Maritim. Foto: Ole Anders ØstbyRotutviklingVi var svært spente på rotutviklingen.          Spisslønn ‘Deborah’ hadde utviklet svært          mange røtter, og klumpen holdt godt          sammen under opptaking og frakt.          Småbladlind ‘Rancho’ kom derimot opp          med en rotklump som bare var litt større          enn ved planting.Trærne ble flyttet med lastebil med          kran. Løftestroppene ble festet rundt          rotklumpen, slik at stammen ikke          skulle bli utsatt for skade. Videre          pakket vi inn krona i duk for å beskytte          mot uttørking under frakten. Pallen ble          stroppet fast innerst på lasteplanet, og          stammen hvilte mot en stropp festet          over karmene. Etter kjøreturen ble          trærne losset nær endelig plantested.          Deretter ble de plantet ut på de tiltenkte          plassene på Maritim.Takk til mannskapene fra Nannestad          Grøntmiljø AS som utførte arbeidet,          og AB Trepleie som stilte med          arborist. Framme ved Maritim. Trærne kan losses på sitt nye voksested.||||||Nytt fra norske uterom!!!Nytt franorske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENSKIENLandskapsplan for KlosterøyaHovedutvalget for teknisk sektor i Skien kommune krevde i oktober i fjor at det måtte utarbeides en ny landskapsplan for Klosterøya i            forbindelse med rammetillatelse og dispensasjon for nye Skien videregående skole. Bakgrunnen var utfordringene med parkeringsmuligheter,            noe som til slutt ble løst ved at parkeringsanlegget blir lagt under bakken på fylkeskommunens tomt nord for skolen.            I landskapsplanen er området delt i fire soner:En tydelig og optimal trafi kksikker atkomst ved Tømmerkaia.Torget foran skolen – et bilfritt område med oppholdssoner for elevene.Økonomigården med kaifront.Grøntanlegg med parkeringsanlegg for sykler og mopeder, og etablering av P-kjeller for biler.Terrenget i området faller fra nord mot sør, fra Tømmerkaia til skolens torg. Det nye garasjeanlegget skal anlegges med            terrengets høyeste profi l og vil ikke bli synlig i terrenget. Garasjeanleggets tak skal bygges som et grøntanlegg med terrasser for            opphold, og fra garasjetaket skal det etableres grønne sitteamfi er til parkens flatere partier hvor det er planlagt arealer for ballspill,            trening og opphold. I tillegg vil det bli sykkelparkering på taket.Telemarksavisa 16. januarSTAVANGERFem rådyr skutt på gravplasserRett etter at begravelsen er over kommer rådyr og spiser opp blomstene på kranser og buketter. De uredde hjortedyrene er blitt et            problem i tettbygde strøk. Viltnemnda i Stavanger kommune har hittil i år felt fem rådyr ved gravplasser, tre dyr på Hinna og to på            Tjensvoll. I fjor ble det felt fi re ganger så mange rådyr som vanlig i Stavanger. Etter vinterens fellinger håper viltforvalter Vegard            Ankarstrand at det skal bli færre konfl ikter i framtiden.Stavanger kirkelige fellesråd har fl ere ganger meldt om at rådyr spiser opp alle blomstene på kranser og buketter så snart begravelsen            er over. Det har kommet mange klager fra pårørende. Gravplassene på Hundvåg, Hinna, Jåttå og Tjensvoll har vært særlig            plaget. - I fjor sommer økte problemet mye, sier Ankarstrand. - Da beitet rådyrene på omtrent hver eneste gravplass i kommunen.Altfor få dyr er felt over lang tid, og rådyrstammen har fått vokse seg for stor. Rådyrene har bare motorkjøretøyer som sin fi ende            her. Hvert år blir det utstedt fellingsløyver for rådyr på privat eiendom og landbruksjord i Stavanger, men antall løyver har vist seg            å være for lavt i forhold til bestanden.- Rådyrene er jo søte, men når det blir for mange av dem og de skaper så store problemer, må vi gjøre noe for å holde bestanden på et            levelig nivå. Derfor vedtok politikerne å fi redoble antall fellingsløyver i fjor. I tillegg felte vi 25 dyr selv, sier viltforvalter Ankarstrand.Fellingen ved gravplassene skjedde i samråd med Stavanger kirkelige fellesråd, som forutsatte at den ikke skulle foregå når det            var folk i nærheten, og at alle synlige tegn på fellingen skulle fjernes umiddelbart.Stavanger Aftenblad 6. februarHALDENStore furutrær er felt på Fredriksten festningI vinter er det blitt felt fl ere store trær på festningsområdet. - Vi tynner ut og fjerner enkelte trær fordi vi ønsker at Fredriksten festning            skal framstå som et mer åpent parkområde, sier Morten Kjølbo i Forsvarsbygg. - Dessuten ønsker vi at folk skal kunne se de ulike            forsvarsverkene bedre. Ved å fjerne noen trær ved Gyldenløve Fort vil man kunne se fortet fra Stortårnet. Vi vurderer også å fjerne             noen fl ere trær nær minnestøtten for Karl 12. innen neste år. I            2018 vil det være fl ere arrangementer på festningen i forbindelse            med 300-årsmarkeringen for svenskekongens fall.Halden Arbeiderblad 16. februarSTAVANGERNytt sykehus ønsker ikke grønne takStavanger kommune stiller strenge miljøkrav ved utbygging            av Stavanger Universitetssykehus (SUS). Områdereguleringen            for Ullandhaug tilsier fl ere konkrete miljøkrav, blant            annet at alle bygninger skal ha grønne tak og\/eller vegetasjon            på fasade. På Ullandhaug er det lagt opp til storstilt            utbygging, og SUS vil utgjøre en tredjedel med 310.000            kvadratmeter. I et brev til kommunen skriver adm. dir.            Cathrine Bryne i Helse Stavanger at det lite fl eksible kravet            vil bety store merkostnader. Hun mener at SUS vil kunne            oppfylle kravet om blågrønn faktor 0,7 ved andre tiltak.            Noen politikere i kommunalstyret for byutvikling er villig til            å se på andre løsninger, mens andre står fast på kravet om            grønne tak. I samme sak er det også uenighet om helhetlige            løsninger for oppvarming og kjøling i utbyggingsområdet.Stavanger Aftenblad 14. januarJESSHEIMPark til ære for landets sterkeste mann?Alle de store byene har åpne fl ater og parker i nærheten av            jernbanestasjonen, sier generalsekretær Ola Fjeldheim i            Fortidsminneforeningen. Han er bekymret for at politikerne            i kommunen ikke ser for seg hvordan stasjonsbyen skal være            tilstrekkelig langt fram i tid. - Den dagen Jessheim har            40.000 innbyggere, vil området ved jernbanestasjonen være            langt viktigere som park enn med et stort sentrumsbygg. En            park vil binde sammen signalbygg som stasjonen, Herredshuset            og rådhuset.På 1940- og 50-tallet var området rundt Jessheim stasjon            nettopp en stor park. Parken hadde egne ansatte, og den skal            ha vært kåret til landets fi neste. Men moderne tider kom,            blant annet med behov for en bussterminal. Høringsfristen            for framtidig utforming av stasjonsområdet og rådhusplassen            gikk ut 30. januar.Karl Norbeck (1867-1939) var ifølge Store norske            leksikon bryter og sirkusdirektør. I samtiden var han            kjent som «Norges sterkeste mann». Han kunne blant            annet rive over en dobbel kortstokk og klemme sammen            en femøring. I 1904 kjøpte Norbeck et konkursrammet            svensk sirkus, og fra 1905 til 1930 var Cirkus Norbeck            fast inventar på Bestefarstomta i Oslo. Hjemme på Jessheim            lot han sirkusdyrene beite på et grøntområde i            nærheten av stasjonen.Romerikes Blad 27. januarTØNSBERGBlir middelaldermuren på Slottsfjellet gjenoppbygd?Halvparten av middelaldermuren kan nå bli gjenoppbygd – med heis til toppen. I lang tid har en styringsgruppe med medlemmer fra Tønsberg            kommune, Vestfold fylkeskommune og Vestfoldmuseene arbeidet med planer om et løft for Slottsfjellet og området rundt. Nå foreligger de første            tegningene utarbeidet av Rambøll. Rådgiver Arild Braa Norli ved kulturavdelingen i Vestfold fylkeskommune forteller at det kan være aktuelt å            bygge deler av ringmuren opp til en høyde på én til tre meter. Muren i teglstein vil stå på en sokkel av naturstein.Den opprinnelige muren rundt Slottsfjellet var 650 meter lang, men det foreslåtte prosjektet omfatter bare om lag halvparten. I tillegg            ønsker imidlertid styringsgruppen å få på plass en heis opp til platået på Slottsfjellet. Det er ikke utarbeidet noe kostnadsoverslag, og det er            følgelig ikke gjort vedtak i saken. Sist saken var oppe, i 2011, kom det inn mange andre forslag til opprusting av området, blant annet ny kafé,            åpning av hulene i Slottsfjellet, tilgjengeliggjøring av ruinområdet, opparbeiding av en vandringsrute rundt Slottsfjellet, og tilrettelegging av            hele området som en grønn lunge og middelalderpark.Tønsbergs Blad 28. februarLØKVOLL I KÅFJORDTunnelmasser gir ansiktsløftningByggingen av tunnelen som fører E6 gjennom Nordnes, fører til mye trafi kk og omfattende masselagring på nedsiden av veien i Løkvoll. Men når            tunnelen står ferdig sommeren 2018 vil massene blant annet ha resultert i gang\/sykkelvei og en park – et løft for Løkvoll sentrum. Kåfjord kommune            samarbeider med Statens vegvesen og NVE om det store prosjektet. De kommunale investeringene ligger på omkring 10 millioner kroner, noe som            inkluderer mudring av småbåthavna og gir mer enn 100 båtplasser. Ordfører Svein Leiros berømmer de næringsdrivende i området. De holder ut            med grushauger over alt. Henrik Solberg i Manndalen Sjøbuer har stor tro på at sluttresultatet blir bra: - Hvis det blir slik planene ser ut, blir det et            kvantesprang for oss og naboene våre på Løkvollstranda Camping. Vi får grøntarealer der det nå er «en ørken».Framtid i nord 14. februarSANDANE I GLOPPENNy utforming av sentrumBilen blir ikkje lenger kongen i sentrum viss konsulentane kommunen har leigt inn, får bestemme. Heile 24 fi rma la inn bod på jobben med å            forme framtidsskisser for Sandane sentrum. Lala\/Pushak og Haugen\/Zohar\/Asplan Viak fekk jobben i prosjektet. Dei skal legge fram endelege            planskisser til utforming av Sandane sentrum i den siste prosjektsamlinga 29. mars. Arkitekt Marit Justine Haugen ønsker eit sentrum der            syklande og gåande kan ferdast trygt: - Det handlar om å etablere gode uterom der folk kan møtast. Ambisjonen må vere å tenke på dei som vil            sykle og dei som vil gå side om side på eit breitt fortau; ikkje som i dag der dei må gå etter kvarandre som kyllingar fordi det ikkje er lagt til rette            for nok anna. Haugen vil utvikle eit sentrum med identitet og ein handelsstad som skil seg frå alle andre.Begge konsulentfi rma legg vekt på at landbruksidentiteten blir trekt inn i sentrumsbildet. Dei meiner også at det er viktig å utvikle aksen mellom            Firda vidaregåande skule og sentrum. Konsulentane er også samstemte i verdien av gamle bygningar og grøntareal i sentrum. Representantar frå 11            kommunar i Sogn og Fjordane var tysdag 14. februar inviterte til å bli kjent med prosjektet Parallelloppdraget, som er det første av sitt slag i fylket.Firda 16. februar||||||MASKINER OG REDSKAPER – LESERINNLEGG!!!MASKINER OG REDSKAPER – LESERINNLEGGFoto: EngconTil debatt: Styresystemer og            tilleggsutstyr til anleggsmaskinerEt samlet grep for sikkerhetenEn ulykke på en arbeidsplass er en ulykke for mye,           og alle må bidra med sitt for å unngå at ulykker skjer.           Hva kan så en leverandør av maskinredskaper           bidra med i denne sammenhengen?           Tekst:Stig Engström,Grunnlegger Av Engcon GroupFor tre år siden raste en het debatt i           Sverige og deler av Norden rundt sikre           redskapsfester til gravemaskiner. Våre           største byggeselskaper gikk ut og krevde at           produsentene måtte lage sikrere redskapsfester           enn det som hadde vært vanlig praksis.           Man kan si hva man vil om framgangsmåten,           men det ga gjennomslag i hele           bransjen, og alle brukere av gravemaskiner,           forhandlere og produsenter av redskapsfester           snakket ikke om annet enn           sikre redskapsfester en god stund.Alle i bransjen var sikre på at dette ville           resultere i noe varig når det gjelder           sikkerheten på anleggsmaskinene, og at           man ville begynne å tenke nytt om           sikkerhetsnivåer. Men den gang ei.           Merkelig nok døde hele diskusjonen om           redskapsfester ut, og det kom heller           ingen endringer i regelverk eller arbeidsmetoder.           Noen produsenter har imidlertid           tatt med seg problemstillingen rundt           sikrere redskapsfester videre, for å øke           sikkerhetsnivået generelt i forhold til           dagens standard.Redskapsfestet er en viktig, og kanskje           den mest påtakelige, risikoen for allmennheten           ved gravemaskiner. Mister           man en skuffe, er det lett å se faren, og           risikoen tolkes som om den sitter i enden           av gravemaskinarmen. Det som er vanskeligere           å fastsette, er hvor risikoen           egentlig er størst. Er det i selve redskapsfestet,           er det føreren eller er det styresystemet           som skal samvirke i alle maskinens           deler? Det fi nnes altså en rekke           andre risikoer på anleggsmaskiner enn           bare redskapsfestet, men dette er ikke           noe tema i det hele tatt i dag, verken hos           byggeselskapene eller i maskinbransjen.           Det er tvert om en trend i bransjen at           ansvaret for hele systemer, og dermed           også sikkerheten for systemene, blir delt           på fl ere aktører. Grensesnittene mellom           produkter, systemer og leverandører blir           gjennom dette mildt sagt diffuse, og           ingen tar fullt ansvar for den viktigste           oppgaven, nemlig sikkerheten.Jeg vil nå vise til et par ting som vi           oppfatter som fullstendig galt i et sikkerhetsperspektiv.Som bransjen i hele Norden vet, blir           mer enn 90 % av alle gravemaskiner           utstyrt med en tiltrotator, ofte også med           beltehjulstyring. Dette blir dessverre som           regel gjort på en helt vanvittig måte om           man ser på den potensielle ulykkesrisikoen,           men det er også galskap om man bare           vil gjøre en lønnsom installasjon.Produsenten i et eller annet land gjør           klart alt i førerhuset og setter inn sine           utvalgte styrespaker. Produsenten gjør også           en risikoanalyse av helheten, verifi serer           funksjonene, og alt blir dokumentert i           produsentens egen instruksjonshåndbok,           der det også framgår hvilken funksjon som           styrer hva og hvordan alt skal håndteres. Så           langt er alt vel, produsenten tar sitt ansvar           og følger bestemte regler. Men hva skjer           når maskinen kommer til et nordisk land?           Jo, det første man gjør, er å løfte ut stolen           og slenge ut det meste av innredningen i           førerhuset. Deretter klipper man kabler og           bytter styrespaker, kapper slanger og setter           inn ventiler på ulike måter. Fjerner, endrer           og bygger på mye greier for å kundetilpasse           maskinen til nordiske forhold der det           skal være mye ekstra utstyr. Etter           endringene setter man vanligvis på et           klistremerke som viser hva som er gjort           og hvilke knapper på styrespakene som           styrer hva, men man har dessverre gjort           mange uautoriserte inngrep i maskinen,           for ingen kan kjenne helheten, og produsentens           risikoanalyser og anvisninger           gjelder ikke lenger. Det er utvilsomt den           som har gjort endringene, som ene og           alene står ansvarlig for risikoen som kan           oppstå. Men hva hjelper den kunnskapen           når ulykken først er ute? I tillegg blander           man produkter fra ulike leverandører uten           å vite om de virkelig passer sammen. I et           forsøk på å standardisere og forenkle           monteringen av ekstra utstyr ønsker fl ere           forhandlere å bygge inn standardiserte           styresystemer på forhånd, gjerne på           fabrikken, og deretter koble styringen til           valgfrie produkter. En salig blanding av           leverandører av tiltrotator, redskapsfester,           beltehjulstyring, maskinstyring m.m. er           heller regelen enn unntaket.Det jeg ønsker å sette fokus på, er denne           totale mangelen på risikokunnskap om           hva som skjer om det verst tenkelige           skulle skje. For meg er det åpenbart at           disse typene produkter trenger både en           kropp (den mekaniske delen) og en hjerne           i form av et styresystem. Man trenger vel           ikke minne om at hjernen og kroppen må           kjenne hverandre ut og inn for å kunne gi           et godt resultat? I beste fall mister produktet            bare noen funksjoner eller kapasitet,           men i verste fall skjer det som ikke må           skje – en alvorlig ulykke. Jeg kan ikke ta           på meg ansvaret for systemsikkerheten           hvis maskinforhandlerne eller maskinprodusentene           fortsetter å blande produkter           av ulike fabrikater. Jeg mener at tiltrotator           og beltehjulstyring og deres styresystem           er samme produkt og at det ikke kan deles           opp. Om jeg skal kunne garantere full           sikkerhet på helheten, må jeg også ha fullt           innsyn i helheten. Grensesnittet mellom           gravemaskinen og det øvrige utstyret skal           være FØR hjernen, ikke etter.Jeg vil at følgende skal skje:Maskinprodusentene eller forhandlerne            monterer inn de aktuelle            styrespakene og ventilene, og installerer            de nødvendige kablene for            ekstrautstyret. Det blir det beste og            rimeligste, siden man da slipper            dobbelt arbeid i monteringen.Maskinprodusentene eller            forhandlerne står ansvarlig for risikoanalyse,            dokumentasjon og brukerinstruksjoner            for gravemaskinen,            inkludert manøvrering og bruk av            ekstra utstyr – et absolutt krav for å            følge gjeldende sikkerhetsregler.Ekstra utstyr, som tiltrotator, beltehjulstyring            og styresystem må komme            fra samme leverandør, og leverandørens            og maskinprodusentens monteringsanvisninger            må følges.Hvis gravemaskinen dessuten skal ha            maskinstyring, må den aktuelle            leverandøren innta en tydelig rolle            som den ytterst ansvarlige for sikkerheten            på helheten.Ovennevnte er et krav for en sikker           ettermontering av komplekse systemer,           og i tillegg til sikkerheten får man dessuten           rimeligere montering og mye enklere           support. Man trenger ikke fjerne deler fra           gravemaskinen og sette den sammen           igjen, og om man får et           funksjonsproblem, kan ingen skylde på           andre, da man vet hvem som er ansvarlig           og hvem man skal kontakte. Med ovennevnte           arbeidsmetode står alle maskinprodusenter           eller forhandlere helt fritt til                      å velge leverandør av tiltrotator\/beltehjulstyring           og redskapsfeste med tilhørende           styresystem, uten ekstra komplikasjoner           eller kostnader. Alle blir vinnere, men           den klart største vinneren blir sikkerheten.Produktene som er beskrevet ovenfor,           er dessuten fortsatt i rask utvikling når           det gjelder sikkerhet og ytelse. Det er           etter min mening altfor tidlig og helt feil           å bygge inn et generelt og forenklet           styresystem for dagens behov, når           produktene vil trenge noe mer, kanskje           allerede neste uke. Å hemme den positive           produktutviklingen med hensyn til           sikkerhet gjennom innlåsing av styresystemer           på fabrikkene, noe som pågår           blant mange produsenter akkurat nå, vil           være direkte ødeleggende.|||MASKINER OG REDSKAPER!!!MASKINER OG REDSKAPERHeatweed vokser og lansererprogram mot invaderende arterFra 1. mars overtar Scandinavian Heatweed Technologies AB og den tyske           maskinfabrikanten Max Holder GmbH nederlandske WAVE Weed Control B.V. En måned           seinere lanserer Heatweed «Invasive Species Reduction Program».           Tekst:Ole Billing HansenTo pressemeldinger viser at Heatweed           ekspanderer og satser på utvikling av nytt           digitalt verktøy.Opprinnelse i NederlandWAVE Weed Control startet virksomheten           i 2003. Det nederlandske fi rmaet           utviklet utstyr for å bekjempe uønsket           vegetasjon uten bruk av kjemikalier, men           ved hjelp av vann som er varmet til nær           kokepunktet. Ettersom fi rmaet var en           avlegger av anleggsgartnerfi rmaet Van de           Haar Landscaping, brukte de i første           omgang utstyret til skjøtsel av arealer de           hadde kontrakt for, blant annet offentlige           arealer i kommunene omkring. Etter           hvert ble utstyret solgt til Belgia og           Tyskland. Den første importøren var           Heatweed Technologies AB i 2013, og           siden har veksten vært stor. I dag blir           utstyret brukt i 17 europeiske land, med           stor suksess i Skandinavia.Nytt Heatweed-selskapHeatweed er etter hvert godt kjent i Norge.           Max Holder er mindre kjent hos oss, men           maskinene deres blir markedsført i 62 land           og øker år for år. Firmaet produserer           lastbærere og andre kjøretøyer som kan           brukes til en rekke formål. De to fi rmaene           har nå gått sammen om å kjøpe WAVE           Weed Control og etablere Heatweed Technologies           GmbH. Hovedkvarteret blir inntil           videre liggende i Veenendaal i Nederland,           der WAVE har holdt til. Heatweeds Cecilie           Ruud vil fungere som administrerende           direktør for det nyopprettede selskapet.ISPR – et styringsverktøy for ugraskampDen 1. april lanserer Heatweed programmet           «Invasive Species Reduction Program           », forkortet ISRP. Det er et app-basert           program som skal gjøre det enklere å           styre bekjempelsestiltakene mot invaderende           arter som kjempebjørnekjeks,           kanadagullris og parkslirekne, foreløpig           til sammen mer enn ti problemarter.           Programmet består av app’en, lokal           programvare og et opplæringsprogram.           Ugraset kan identifi seres ved å ta bilder           av det og sammenlikne med ulike           utviklingsstadier i en bildebank. Lokaliteten           blir automatisk kartfestet. Når ugras           og utviklingsstadium er identifi sert,           foreslår programmet de beste bekjempelsestiltakene           på bakgrunn av klimasone og           årstid. Slik kan tiltak også planlegges for           kommende sesong. Brukeren vil til           enhver tid ha oversikt over hvor de           invaderende artene fi nnes innen vedkommendes           ansvarsområde. Programmet           varsler om når de planlagte tiltakene skal           utføres, og kartet vil gi en oppdatert           oversikt over hvilke tiltak som er gjennomført.           Effekten av tiltakene kan           fastslås ved å sammenlikne med bilder           som er tatt samme sted tidligere.||||||!!!Vårstemning i parken på Gimlemoen. Foto: Ole Billing HansenAgder naturmuseum og botaniske hageblir en del av Universitetet i AgderDe to departementene for henholdsvis Kultur og           Kunnskap er enige om at UiA overtar Agder           naturmuseum og botaniske hage (ANM).Begrunnelsen for sammenslåingen er           primært å koble sammen fagmiljøene,           slik at begge blir sterkere. Fagfolkene           samarbeider godt allerede, men samarbeidet           vil komme inn i fastere i former           og bli mer framtidsrettet når alle ansatte           er i samme organisasjon. Sammenslåingen           vil få betydning for lærerutdanningene           ved UiA, for utdanningskvaliteten           blir styrket når studentene får et           bredere miljø å hente kunnskap fra.Museet ble opprettet i 1828. Ingen andre           kommuner i Norge har bygd opp et vitenskapsbasert           naturmuseum på samme måte           som Kristiansand. Museet og parkanlegget           rundt Gimle gård, med arboretet, rosehagen,           samlingene og mange dyktige fagfolk,           øker nærheten mellom sørlendinger fl est           og universitetet. Hvert år deltar mange           skoleklassen i museets skoleopplegg.Tanken om sammenslåing ble sådd           tilbake på 1960-tallet, så det har vært en           langdryg prosess. - Dette er en gledens dag,           og vi er svært fornøyde. Vi har arbeidet for å           bli universitetsmuseumseiere i mange år, og           det er godt at det nå er på plass, sier universitetsdirektør           Seunn Smith-Tønnessen. Hun           trekker fram formidlingen ved Agder           naturmuseum og botaniske hage som en           positiv tilførsel til UiA. Det vitenskapelige           arbeidet i naturfagene utfyller UiAs fagkompetanse           på en god måte.De tolv ansatte ved museet jubler også:           - Vi er svært fornøyde med at den lange           ventetiden er over, og ser fram til å bli           universitetsmuseum. Det er viktig for oss           med faglig tilknytning til det miljøet der           vi faglig sett hører hjemme, sier konstituert           daglig leder ved ANM, Torill Gjelsvik.UiA og ANM holder til på samme           eiendom på Gimlemoen – dagens campus           grenser til arboretet og uteanlegget ved           museet. Statsbygg får dermed kontroll           med en stor, sammenhengende tomt. Det           er kort vei fra dagens undervisningslokaler           til museets utstillinger. Hovedbygget           og et lager på Gimle gård følger for øvrig           ikke med på lasset. Disse bygningene er           fortsatt en del av Vest-Agdermuseet.  Kilde:www.uia.no17. februarEtablererBjørnstad, Steen & Lund AS på GeiloSteen & Lund-gruppen           samler sin virksomhet i           Hallingdal og innlandet øst i           det nyetablerte selskapet           Bjørnstad, Steen og Lund           AS. Virksomheten har sitt           hovedkontor på Geilo og           blir ledet av Jostein           Bjørnstad (27).Steen & Lund-gruppen har gjennom           selskapet Aakerholt, Steen & Lund AS i           flere år hatt virksomhet i Hallingdal og på           Geilo. Det er denne avdelingen som nå           skilles ut i et eget selskap, skriver fi rmaet i           en pressemelding. - Jostein Bjørnstad har           vært en sentral person i driften av prosjekter           og utvikling av avdelingen. Han kjenner           virksomheten og området svært godt. Det           er derfor naturlig at han nå får ta et enda            større ansvar for videre utvikling i dette           området, sier en fornøyd administrerende           direktør Pål Lund i Steen & Lund AS.Virksomheten de siste årene har blant           annet omfattet de store sentrumsoppgraderingene           som er gjort på torgområdet og           jernbanestasjonen på Geilo og utomhusarealer           på Gol nye skole. Aakerholt, Steen &           Lund AS har også en stor løypekjøringskontrakt           for Hol kommune og etablerer og           vedlikeholder hver vinter 95 km med           skiløyper. Denne blir driftet videre i samarbeid           med Bjørnstad, Steen & Lund AS.- Selv om sesongen er kort for en anleggsgartner           på Geilo, er det mange spennende           oppgaver som står foran oss, sier Jostein           Bjørnstad. Det nye fi rmaet vil beholde           anleggsgartnerprofi len som de andre selskapene           i Steen & Lund-gruppen, og satser på alt           fra mindre privatoppdrag for hus- og hytteeiere           til større prosjekter som sentrumsutvikling           og offentlige utomhusanlegg.|||Beskjæring og idémyldring!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETBeskjæringogidémyldringEtter seks uker på skolebenken var det endelig duket for utendørs praktiske            beskjæringsøvelser og trening på vinterdendrologi for deltakerne under            SOAs lærlingskole\/praksiskandidatkurs i Trondheim.            Tekst:Line StenbrendenFoto:Ragna BergFebruardagen ble tilbrakt ved St. Olavs              Hospital i Trondheim med beskjæring i              bevegelseshagen og sykehusparken.              Deltakerne ble ønsket velkommen av              Terje Haukås, som er fagansvarlig gartner              for utomhusarealene ved St. Olavs Hospital.              Grønne omgivelser stimulerer fysisk              og mental helse, og ved sykehuset er det              derfor lagt betydelig vekt på helhetlig              landskapsarkitektur og planløsning av              sykehusområdet.Terje har tidligere vært deltaker på              praksiskandidatkurset i Trondheim, men              de siste årene har han selv stilt opp som              instruktør. For at alle deltakerne skulle få              testet fl est mulige beskjæringsmetoder,              ble de delt inn i tre grupper som rokerte              mellom kurslederne Terje Haukås,              Thomas E. Alstad og Nina Pevik. Elevene              fi kk blant annet grunnleggende innføring              i beskjæringsprinsipper for trær og              busker, snitt, tynningsbeskjæring, samt              gjennomgang av kjennetegn for å               artsbestemme noen av de vanligste              trærne og buskene om vinteren.Elevene besøkte også hagen ved Kvinne-              barn-senteret, hvor St. Olavs barnehage,              skole og SFO har tilhold. Der ble de møtt av              ansatte, som utfordret lærlingene\/praksiskandidatene              til å komme med forslag på              hvordan hagen kunne bli mer spennende og              tilgjengelig for barna som skal oppholde seg              der. Elevene tok utfordringen på strak arm              og gikk i gang med et spennende prosjekt              der de skulle få bruk for alt de har lært i              løpet av lærlingskolen! Gruppevis eller              enkeltvis laget de utkast som skal overrekkes              St. Olavs Hospital. Forhåpentligvis vil              oppdragsgiver la seg inspirere av de kreative              og morsomme ideene. Resultatet kan bli et              enda mer spennende uterom for barna.   STILLING LEDIG|||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNFoto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIONils Vagstad erny adm. direktør i NIBIONils Vagstad (60) er tilsatt som ny adm. dir. i           Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).- Vi er svært godt fornøyde med å ha fått på plass en fast leder for           NIBIO, sier styreleder Victor Norman. - Vi har vært igjennom en           bred og grundig prosess, og styret er trygge på at vi nå får en           framtidsrettet og kunnskapsrik leder som kan se både de nasjonale           og internasjonale mulighetene for instituttet.Vagstad har en allsidig og mangfoldig bakgrunn innen           FoU-organisasjoner, både innen ledelse og organisasjonsutvikling.           De siste 25 årene har han hatt ulike lederfunksjoner i fl ere           institutter. Vagstad har en omfattende bakgrunn innen strategisk           og operativ fagledelse, nettverksbygging og markedsutvikling,           både nasjonalt og internasjonalt. Han har i tillegg en           betydelig egen faglig aktivitet på ulike områder, i form av           ordinært vitenskapelig arbeid, teknisk planlegging, faglige           utredninger og analyser for myndigheter og organisasjoner,           referee-arbeid samt utadrettet virksomhet i form av foredrag og           forelesninger. I tillegg er han medlem i Bioteknologirådet og           Nasjonalt råd for ernæring. Vagstad har vært konstituert i            stillingen som administrerende direktør siden juni 2016 og           tiltrer umiddelbart.- Instituttet er fortsatt preget av fusjonen i 2015, men med           Vagstad som administrerende direktør vil involvering, kontinuitet           og framdrift i de ulike prosessene bli ivaretatt, sier           Victor Norman.Nils Vagstad er født og oppvokst i Fjaler i Sogn og Fjordane. Han           har sin utdannelse fra Norges landbrukshøgskole, nå NMBU.||||||"},{"id":500,"name":"ParkogAnlegg 2017 02","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567482.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/parkoganlegg_2017_02.zip","identifier":"parkoganlegg_2017_02.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_02","introduction":"Befolkningen er opptatt av kommunens gravplasser, noe som gjenspeiles i lokalavisene landet. Bare den siste m\u00e5neden har avisene lokalt rapportert...","is_free":"1","article":"Befolkningen er opptatt av kommunens gravplasser, noe som gjenspeiles i lokalavisene landet. Bare den siste m\u00e5neden har avisene lokalt rapportert...","is_flipper":"false","issued_date":"February 28, 2017","issued_number":"2-2017","update_time":"2020-09-29 08:34:48","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/parkoganlegg_2017_02","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN 24. FEBRUAR 2017Gjenskapt renessanseinspirert hage på Stend        Alexandra Gardens i Windsor – med minnesmerker fra perioden 1902 til 2016                          Støyskjerm tilpasset vegetasjon og gravplass        Undergrunnsforholdene på norske gravplasser – eksempler fra Trondheim                          Sikring av gravminner – et nytt prosjekt ved NMBU                          Gravplassene og nye religiøse grupper                          Utprøving av prydgras:Calamagrostis – rørkveinslekta                          Spesielle grøntanlegg krever spesialjord                          Maskin og Utemiljø komposterer forHasselfors Garden                          IGA 2017 – Berlin i et hav av farger                          Vakre vegers pris 2016                          Forsiden: Vinter på Østre gravlund i Oslo. Foto: Ole Billing Hansen                          FASTE SPALTER:Leder: Gravplassene endrer innhold                          Nytt fra norske uterom                          Norden rundt                          Bokomtale: Ville vekster for hager og grøntanlegg                          Bokomtale: Bytræer – økologi, biodiversitet & pleje                          Produkter og tjenester                          Nytt fra SOA                          Nytt om navn                          Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no                          Nr. 02\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50                                  Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03                                  Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 675 pr. årStudentpris kr 240 pr. år                                  Medlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00                                  Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDERGravplassene endrer innholdBefolkningen er opptatt av kommunens gravplasser, noe som gjenspeiles i lokalavisene landet rundt.                                   Bare den siste måneden har avisene lokalt rapportert om gravplasser som er plaget med hundelufting –                                   hundeeiere på Romerike som slipper hunden sin løs på gravplassen og ikke sørger for å ta med seg dens                                   etterlatenskaper når de forlater stedet. I Sarpsborg er det klager over villparkering inn på gravplassen,                                   fordi folk synes det blir for langt å gå for å stelle gravene. I Porsgrunn stjeler kråker og skjærer gravlysene,                                   og i henholdsvis Stavanger og Bergen vekker sultne rådyr og hjort harme fordi de forsyner seg av de velsmakende                                   blomstene i buketter og på kranser så snart begravelsen er over. I Vågsøy og andre kommuner ser man seg nødt til                                   å slukke belysningen og redusere grasklippingen på grunn av dårlig økonomi, og i Lofoten er det blitt en utfordring                                   av turistene slår opp telt og overnatter på gravplassenes plener.           Tidligere har vi skrevet om kirsebærtrær på en av Hamars gravplasser, trær som på grunn av stor avling skaper                                   problemer for de besøkende. De sklir i overmoden frukt på bakken og får ødelagt klær og sko. I Bodø har fugler                                   tatt med seg talgholdige gravlys, noe som skaper problemer for driften av den nærliggende flyplassen, og fra                                   Sør-Sverige hører vi om gravplasser som må gjerdes inn for å unngå at villsvin raserer graver og plantefelt.          Men gravplasser er ikke nyhetssak bare på grunn av problemer. Av positive oppslag noterer vi at gravplassene mange                                   steder fungerer som viktige grøntanlegg for dem som går tur eller vil oppleve et område med fargerik og frodig                                   beplantning. Så lenge det ikke går ut over den roen og verdigheten som bør herske på en gravplass, må dette være                                   greit. Men gravplassen er jo først og fremst et siste hvilested for de døde og et sted de etterlatte kan                                   oppsøke som minnested.          Norske gravplasser har ofte en lang forhistorie med godt innarbeidede tradisjoner. Hvor åpne er vi for endringer?                                   Mange gravplasser har nå en såkalt navnet minnelund – et fellesområde der den gravlagte ikke har et eget gravsted,                                   men blir minnet med et lite skilt på en felles gravstein. Gravplassen skal være for alle, og de siste om lag femti                                   årene har det kommet mange hit til landet med en annen religion og kulturbakgrunn. Da oppstår det et behov for å                                   tilby graver som samsvarer med vedkommendes religion eller tradisjon. Mange norske gravplasser har nå et eget område                                   for dem som blir gravlagt etter muslimsk skikk. Det var nok en del gravplassmyndigheter som så for seg store problemer                                   med å takle utfordringene. Men det ser ut til å gå nærmest knirkefritt. Mange religioner kan greit akseptere norsk                                   gravskikk, og de som i utgangspunktet var vant til ganske annerledes gravskikker, har kommet til at mye er tradisjon                                   fra hjemlandet og atskillig mindre er definert i de religiøse skriftene.          Et multikulturelt samfunn vil oppleve at også gravplassene blir stadig mer multikulturelle. For den som har et                                   åpent sinn, kan denne utviklingen innebære at et besøk på nærmeste gravlund ikke bare blir en rekreativ tur                                   i et vel skjøttet grøntanlegg, men også gi en impuls til forståelse av andre kulturer. Ole Billing HansenRedaktør                                  Å bygge en murFoto: Ole Billing Hansen           Murer er ikke et nytt fenomen. Ønsket om å hegne om «sitt eget» har nok eksistert siden mennesker og                                   folkegrupper begynte å hevde eiendomsrett. Hadrians mur skulle beskytte romernes nordgrense i Storbritannia                                   og Den kinesiske mur skulle verne dynastiene i Kina mot invasjon av fremmede folkeslag. Begge er klassiske                                   eksempler. Den revne Berlinmuren og Israels murbygging i Midt-Østen er av atskillig nyere dato. Murer                                   forekommer i mange varianter – bygd av ulike materialer. Denne muren i Windsor vest for London er nok                                   en mur mest til pynt og er lite egnet som fullgodt stengsel. Med sin mosegrodde framtoning utgjør den                                   imidlertid et interessant element i omgivelsene.|||HISTORISKE ANLEGG!!!HISTORISKE ANLEGGDe gjenskapte kvarterene foran hovedbygningen på Stend. Dronefoto: Jens Christian Lindheim Skulstad                      Gjenskapt renessanseinspirerthage på StendFra seint 1600-tall og utover på 1800-tallet var Stend hovedgård viden kjent for sin vakre hage                                       med blomsterparterrer, bueganger og karpedammer. Den vakre, renessanseinspirerte hagen forsvant                                       bokstavelig talt under torven i løpet av de neste 200 årene, men nå er hagen dels rekonstruert                                       og dels gjenskapt.                                                                                                                              Tekst og Foto: Landskapsarkitekt Mnla Anne K. Irgens, Norconsult BergenStend (Steene gaard) er en av de eldste gårdene i Fana i Bergen. Den har en interessant og lang historie.                                       I løpet av 1700-tallet ble det opparbeidet en stor og rik hage etter kontinentale forbilder; rektangulære                                       bed med pryd- og nyttevekster, fiskedammer og løvganger, samt diverse paviljonger symmetrisk plassert.                                       Hagen forfalt utover på 1800-tallet, og den gamle prakthagen var nesten helt usynlig da fylket i 2008                                       ønsket å få utarbeidet et faglig forprosjekt for området. Konkurransen ble vunnet av landskapsarkitekt                                       Sveinung Skjold, professor emeritus ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. På grunnlag av                                       forprosjektet ble det et politisk vedtak i 2010 om å starte et arbeid med undersøkelse av området med                                       formål om en rekonstruksjon av den historiske hagen.                                      Prosjekt gjenskapingIngebjørg E. Astrup fikk oppdraget med å følge opp det politiske vedtaket, og hun har vært primus motor for                                           arbeidet med undersøkelsene og gjenskapingen av hagen på Stend. Arbeidene bygger på forprosjektet med utvidede                                           undersøkelser, og ble igangsatt i 2011. Både georadarundersøkelser og hagehistoriske utgravninger ble foretatt                                            av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med spesialister fra NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning),                                            NMBU og den svenske hagehistorikeren Inger Ernstsson. Ut ifra de registrerte funnene på stedet, samt gamle kart,                                            bilder og skriftlige kilder ble hageplanen tegnet opp på nytt. Utover sommeren 2014 ble arbeidet med gjenoppbygging                                            av den fordums hagen igangsatt på grunnlag av funnene fra undersøkelsene. Hovedtrekkene i hagens proporsjoner har                                            latt seg rekonstruere, mens inndelingen av kvarterene er en gjenskaping. Hagen ble innviet høsten 2016 og framstår                                            nå som en historisk perle, selv om ikke alle plantene er på plass. Fordi alt plantematerialet skal være historisk                                            korrekt tar det litt tid før rammen av formklipt buksbom kan bli plantet. Det samme gjelder en fullverdig historisk                                            riktig beplantning i parterrene.                                                                                      Parterrene mangler innrammingen av klipt buksbom, som er under oppformering,                                           men inneholder i hovedsak urter til pryd og nytte samt sommerblomster og historisk korrekte stauder.                                          Parterrene mangler innrammingen av klipt buksbom, som er under oppformering,                                           men inneholder i hovedsak urter til pryd og nytte samt sommerblomster og historisk korrekte stauder.                                          Av sommerblomster er det valgt historiske arter, men foreløpig ikke historisk korrekte sorter. Grusgangene har                                           fått et lag naturgrus fra Modalen med ganske lite finstoff.                                          Hagens historieStend hovedgård kan vise til historie helt tilbake til 1600-tallet. Den danske embetsmannen Hans Christophersen                                           Hiort skal ha fått bygd hovedhuset i 1682, og det er sannsynlig at han anla den første hagen på Stend. Tilsvarende                                           påkostede embetsmannshus fra slutten av 1600-tallet hadde vanligvis et vakkert hageanlegg. Hovedhuset har hesteskoform                                           og er oppført i tre, med tegl på taket. Huset var kjent som en av de største og fineste lystgårdene utenfor Bergen på                                           1700-tallet. Familien Krohn eide stedet i tre generasjoner gjennom 1700- og 1800-årene og brukte det som lystgård i sommermånedene.                                          Bergen hadde mange lystgårder på denne tiden. De fungerte som et slags sommerhus for byens velstående                                           borgere, med herskapelig bebyggelse og store hageanlegg. Her kunne beboerne komme i kontakt med naturen                                           og arrangere store fester for de kultiverte.            Riddersalen i hovedhuset er usedvanlig vakkert dekorert med malerier på vegger og i tak – av landskap,                                           blomster og frukt. Det er tydelig at hageinteressen har vært stor, med sterk påvirkning fra land lenger                                           sør i Europa. Kildene forteller at gartnere ble hentet fra kontinentet for å få ønsket standard på hagen.                                          «Den smukkeste Hauge»Kart fra 1700- og 1800-tallet, samt en                                          illustrasjon fra Stend hovedgård malt av                                          Johan Fredrik Leonard Dreier (1775-                                          1833) i 1816 (se bilde side 8) gir verdifull                                          informasjon om hagen på Stend. I tillegg                                          er det i skriftlige kilder funnet sitater                                          som på ulikt vis forteller om hagens                                          fordums prakt. En topografisk skildring                                          fra 1779 beskriver hagen slik: «...i Størrelse                                          og Smukhed neppe har sin Lige paa                                          disse Grændser.» I 1821 omtaler biskop                                          Pavel hagen som: «...en av de smukkeste                                          Haver i Bergens Stift. Gud ved overalt,                                          om det findes en saadan Buegang i                                          Norge; i Christiania eller dets Omegn,                                          Bogstad, Ullevold, Frogner findes den i                                          det mindste ikke.» Og i 1825 kaller                                          biskop Neumann den for «den smukkeste                                          Hauge, jeg har fundet i Bergens Stift                                          med en kostelig – i lange Strækninger sig                                          slyngende – Buegang som ingen                                          Solstraale gjennemtrænger, og et vakkert                                          Orangerie, hvor Vindruerne stundom                                          modnes.» Slike samtidige vitnesbyrd om                                          hagens ry er blitt gjenfortalt og har holdt                                          historien om den vakre hagen levende.                                          I dag er det Stend videregående skole                                          som tar seg av skjøtselen av området til                                          den tidligere jordbruksskolen. Skolen har                                          faglige tilbud knyttet til driften av gården.                                          Forsiktige utgravningerDen praktiske rekonstruksjonen av hagen startet opp våren 2014 som et samarbeid mellom Hordaland                                           fylkeskommune v\/Ingebjørg E. Astrup og de to landskapsarkitektene og hagehistorikerne Annegreth                                           Dietze-Schirdewahn og Bjørn Anders Fredriksen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.                                           Norconsult, ved landskapsarkitekt Anne K. Irgens kom inn i prosjektet på tampen av de hagehistoriske                                           registeringene, for å tegne detaljerte arbeidstegninger og følge opp prosjektet på stedet.                                           Anleggsgartnerfirmaet Tommys Hage & Anlegg var med som entreprenør da de siste arkeologiske                                           utgravningene ble utført. Daglig leder Tommy Michelsen, som har en lidenskap for historiske                                           hager, styrte spakene i gravemaskinen med nennsom hånd. Den gamle hovedaksen og sporene etter                                           kvarterene med jordbed og grusganger ble gravd fram, samtidig som nye drensgrøfter ble anlagt.                                                                                    Dreiers prospekt fra Stend (Steene gaard) i 1816.                                           Originalen er utstilt hos KODE – Bergen kunstmuseum. Foto: David \/ Wikipedia Commons                                          Dreiers prospekt fra Stend (Steene gaard) i 1816.                                           Originalen er utstilt hos KODE – Bergen kunstmuseum. Foto: David \/ Wikipedia Commons                                          Hagearkeologiske utgravninger ledet av Inger Ernstsson                                           og Bjørn Anders Fredriksen (med ryggen til) var en viktig del av forundersøkelsene.                                          Fire kvartererFor å finne riktig plassering av de ulike hageelementene var det nødvendig å se hageanlegget i                                           sammenheng med proporsjonene i hovedhuset og vinduenes plassering. På bakgrunn av dette ble sidene                                           i kvarterene satt til 9,45 meter (15 alen) og vegbredden til 3 meter. Der en mente tverraksen mellom                                           kvarterene hadde gått, ble det funnet plantegroper i kvarterhjørnene. Et par steder i tverraksen lå                                           grunnfjellet høyt oppe, og det var logisk at dette hadde fungert som fundament for hagegangen. Disse                                           funnene ga rom for fire kvarterer mellom huset og Fanavegen. I hovedaksen ut fra huset hadde kvarterene                                           avkuttede hjørner, slik at vegen fra huset ble mer inviterende. Spor av grusdekket som ble funnet,                                           viste at det var brukt naturgrus med fraksjon 0-4 mm. Steinen var gneis med en mørk sandfarge, noe                                           som brøt med forventingene om hvite hageganger av skjellsand.                                          Pollenanalyser og forvillet floraPollenanalyser av bunnlaget i dammene viste spor etter platanlønn, hestekastanje, ask og lind, samt                                           prydplanter som prakthjelm, frøstjerne og soleier. Det ble også registrert levende planter forvillet                                           i skogen på Stend. Det er naturlig å tro at disse historiske plantene kan stamme fra den opprinnelige                                           hagen. Her ble det funnet krøllilje (Lilium martagon), krokus, blåstjerne (Scilla)og vill tulipan,                                           men også stauder som krypfredløs og spansk kjørvel.                                          På grunnlag av undersøkelsene og kjennskapen til hagen og omgivelsene utformet landskapsarkitekter og                                           hagehistorikere ved NMBU den overordnede planen «Stend hovedgård – plan for fremtidige tiltak». Det                                           undersøkte området i hagen er på 20 dekar, og den rekonstruerte hagen omfatter ca. 3 dekar. Store                                           deler av området der den opprinnelige hagen lå, er i dag asfaltert og brukt til parkeringsplass,                                           fylkesveg og bebyggelse som en del av Stend videregående skole. Det skal med andre ord litt til for                                           å få tilbakeført hele hageanlegget slik som vist på Dreiers prospekt fra 1816.                                          Prosjektgruppen i arbeid i Riddersalen på Stend.                                           Fra venstre rundt bordet: Per Harald Salvesen, Dagfinn Moe, Tommy Michelsen, Sveinung Berland (Stend vgs.), Ingebjørg                                           E. Astrup, Bjørn Anders Fredriksen, Inger Ernstsson og Astrid Matland. Synnøve Kløve-Graue sitter med ryggen til fotografen.                                          DreneringHagen på Stend ligger i et fuktig område som veksler mellom dype partier og grunne fjellnabber med                                           lommer imellom. De gamle kisteveitene var ikke lenger brukbare. Dreneringen bød derfor på store                                           utfordringer og måtte legges på kryss og tvers for å komme klar av bergnabbene, uten sprenging.                                           Overvannssluk ble lagt på strategiske steder, med firkantlokk av Kebony-tre. For ytterligere å                                           forsikre oss mot problemer med overvann er hagen lagt med et ensidig fall på 1:40 mot nord-øst.                                           Dette er ikke synlig for det blotte øye, men har vært svært effektfullt. Selv på regnfulle dager                                           er det ikke problemer med overvann på grusdekker eller i bed.                                          Historiske planteslagPlantevalget i anlegget er basert på gammelt kildemateriale fra denne hagen og tilsvarende hager i                                           området. Dette er planteslag som ble introdusert før 1816. Det har vært en utfordring å skaffe gamle                                           sorter, særlig av sommerblomster og busker. Astrid Matland fra Bymuseet\/Damsgård hovedgård har bistått                                           med planteplan for prydkvarterene. Planen inneholder ettårige sommerblomster, toårige vekster og stauder.                                           Den bygger i utgangspunktet på oversikter over hageplanter i bruk på Vestlandet før 1816. Oversikten er                                           utarbeidet av botanikerne P. M. Jørgensen, D. Moe og P. H. Salvesen ved Universitetet i Bergen. Historiske                                           sorter ble kjøpt fra Heidatun Staudegartneri på Sunnmøre, mens sommerblomstene er dyrket i gartneriet ved                                           Stend videregående skole. Det ble valgt historiske arter, men en var ikke påpasselig med å få frø av historiske                                          sorter – mye må læres underveis!                                          Det er prydkvarterene som har hatt                                          fokus disse to første årene når det                                          gjelder valg av riktig plantemateriale.                                          Nyttekvartene er plantet med «moderne                                          » urter i ytterrammen, mens det i                                          dyrkingsfeltet har vært sådd havre og                                          bygg – mest for prydverdi. Tanken er at                                          en gradvis skal få historisk korrekte                                          sorter også av nytteplantene. For å                                          unngå jord i grusen ble det satt en kant                                          av Kebony rundt dyrkingsfeltet.                                                                                                                  Prosjektgruppen i arbeid i Riddersalen på Stend.                                           Fra venstre rundt bordet: Per Harald Salvesen, Dagfinn Moe, Tommy Michelsen, Sveinung Berland (Stend vgs.), Ingebjørg                                           E. Astrup, Bjørn Anders Fredriksen, Inger Ernstsson og Astrid Matland. Synnøve Kløve-Graue sitter med ryggen til fotografen.                                          Mannskapene fra Tommys Hage & Anlegg har brukt                                           tid på å tilegne seg erfaring og finne riktig spesialutstyr til skjøtselen av anlegget.                                          Naturgrus og hagtorntreValg av grus til grusgangene har vært                                          utfordrende. Det ble funnet et tynt lag                                          med mørk sandfarget til grålig naturgrus                                          nede i jordlagene under utgravningen.                                          Dette var antakelig fra de gamle grusgangene,                                          og grusen ble trolig hentet fra                                          fjæren i fjorden nedenfor. Denne dannet                                          utgangspunkt for jakten på riktig grustype.                                          Moderne grus fra knust fjell gir en                                          helt annen overflatestruktur og farge enn                                          den naturgrusen som ble brukt i historiske                                          anlegg. Valget falt derfor på en naturgrus                                          fra Modalen med ganske lite finstoff,                                          men mye sand. Dette førte til litt                                          løst grusdekke i starten, men dekket har                                          satt seg rimelig godt etter hvert.                                          En portal med humle danner inngangen                                          til hagen fra parkeringsplassen. Dette er                                          en slyngplante og staude til pryd og nytte,                                          som så mange av de gamle hageplantene                                           Et gammelt, delvis liggende eksemplar av                                          en hagtorn har en lang historie i hagen.                                          Parterrene er tilpasset treet slik at dette                                          kunne bevares og gi hagen en historisk                                          forankring. I forbindelse med den offisielle                                          åpningen av hagen ble det plantet et                                          valnøttre. Valnøtt er kjent fra Baronihagen                                          i Rosendal, og det blir spennende å se                                          hvordan det vil trives på Stend.                                          HOVEDTREKKENE I                                          HAGENS PROPORSJONER                                          HAR LATT SEG REKONSTRUERE,                                          MENS INNDELINGEN                                          AV KVARTERENE                                          ER EN GJENSKAPING.                                          Buksbomrammer og gresskanterDet er ikke plantet buksbomhekker i hagen                                          ennå. Arboretet på Milde, tilknyttet Universitetet                                          i Bergen, dyrker fram buksbomplanter                                          til hagen. Stiklinger ble tatt fra en                                          busk som stammer fra 1700-tallet og som                                          fortsatt står på Store Milde hovedgård noen                                          kilometer unna. Ferdig oppalte planter vil                                          være klare til utplanting denne våren. Det                                          ble for øvrig også plantet åtte frittstående                                          buksbom fra samme kultivar i stikrysset                                          midt i hagen der utgravningene viste                                          antydning til plantehull. Disse buskene er                                          formklipt til store kuler.                                          Som kant mellom plantefelt og grusganger                                          er det lagt 25 cm brede striper av gress.                                          Kantene mot grusvegene er midlertidige og                                          skal erstattes av buksbomhekker, men de                                          kantene som vender inn mot de smalere                                          grusgangene, inngår i den opprinnelige                                          utformingen av hagen og blir beholdt.                                                                                                                      HOVEDTREKKENE I                                          HAGENS PROPORSJONER                                          HAR LATT SEG REKONSTRUERE,                                          MENS INNDELINGEN                                          AV KVARTERENE                                          ER EN GJENSKAPING.                                          Kvarterer med ferdiggress og grusganger er lagt ut                                          våren 2015. Parterrene er tilpasset det skulpturelle                                          hagtorntreet som har lang historie i parken.                                          Krevende skjøtselVedlikeholdet av anlegget er tidkrevende                                          og fordrer millimeterpresisjon. Når                                          gresskanter danner hovedgeometrien i                                          anlegget, er det helt avgjørende at disse                                          til enhver tid er nyklipte og skåret. Bare                                          en liten gresstust på avveie forstyrrer                                          hovedinntrykket. For å få til snorrette                                          kanter slik at retningene ikke endres over                                          tid, er det satt ned øyeskruer for feste av                                          retningssnor i hvert hjørne av kvarterene.                                          Disse er skjult under grusen og skal                                          brukes hver vår for å justere vinkelen på                                          gresskantene.                                          I de to første vekstsesongene har                                          entreprenøren for utførelsen, Tommys                                          Hage & Anlegg, hatt vedlikeholdet.                                          Mannskapet har brukt tid på å tilegne seg                                          erfaring og finne riktig spesialutstyr, med                                          prøving og feiling for å holde hagen i tipp                                          topp stand. Stend videregående skole                                          skal ta over vedlikeholdet fra denne                                          sesongen. Kunnskapsoverføring fra                                           Tommys Hage & Anlegg er viktig for å                                          holde hagen så velholdt som den er i dag.                                          Gresskantene i parterrene er skåret med                                          brødkniv hver 14. dag, og selve plenflaten                                          er slått med nyslipt, manuell sylinderklipper.                                          De øvrige plenene er klipt med                                          motorklipper. Grusgangene rakes ofte og                                          blir holdt fri for gressklipp og løv.                                          Dynamikk og tradisjonEn hage er alltid i endring og utvikling,                                          og det er denne hagen også. Det blir                                          spennende å se hvordan hagen skifter                                          karakter når buksbomhekkene får etablert                                          seg, staudefeltene tar form og det                                          kommer roser i senter av prydkvarterene.                                          Vi har en lang tradisjon i Norge for å ta                                          vare på historisk viktige bygninger fra                                          ulike epoker. Men disse står oftest helt                                          uten sin opprinnelige kontekst, med                                          asfalterte flater eller åpne gressplener                                          helt inn til husveggen. Hvor ble det av                                          alle de flotte hagene og alleene som                                          omkranset mange av disse bygningene?                                           Det er på tide at også omgivelsene til de                                          historiske byggene blir tatt vare på og                                          restaurert eller gjenskapt, slik at hus og                                          hage kan fortelle historien sammen, slik                                          den egentlig var.                                          Les mer om StendAstrup I.E. 2016. Den historiske hagen på                                          Stend. Hordaland fylkeskommune. ISBN                                          978-82-91679-74-6                                          Bruun, M. 2007. Norske hager gjennom tusen                                          år. Andresen & Butenschøn. 384 s. ISBN                                          978- 82-7694-210-1                                          Dietze-Schirdewahn, A.; Fredriksen, B.A.;                                          Irgens, A.K. 2017. På jakt etter fortiden.                                          Arkitektur N 99(1): 36-45                                          Nedrebø, Y.; Losnegård, G. 2016. Stend                                          – kultursentrum gjennom to tusenår. Skald                                          forlag. 228 s. ISBN 978-82-7959-248-8                                          Skjold, S. Den forsvunne hagen på Stend.                                          Forprosjekt. Hordaland fylkeskommune,                                          Stend hovedgård – hageprosjekt. 30 s.                                          Se flere bilder på www.parkoganlegg.no. ProsjektfaktaProsjekt:Gjenskaping av renessansehage                                          på Stend videregående skole                                          Byggherre:Hordaland fylkeskommune                                          v\/seniorkonsulent Ingebjørg E. Astrup                                          Forprosjekt:Landskapsarkitekt Sveinung                                          Skjold                                          Landskapsarkitekter \/ hagehistorikere:Annegreth Dietze-Schirdewahn og Bjørn                                          Anders Fredriksen, NMBU                                          Hagehistoriker – utgravninger:Inger                                          Ernstsson                                          Landskapsarkitekt detaljplaner:Anne K. Irgens, Norconsult Bergen                                          Øvrige deltakere i referansegruppen:Astrid Matland, Bergen museum;                                          Dagfinn Moe og Per Harald Salvesen,                                          Universitetet i Bergen; Synnøve Kløve                                          Graue, landskapsarkitekt; Mette Eggen,                                          landskapsarkitekt                                          Entreprenør \/ anleggsgartner:Tommys Hage & Anlegg                                          Prosjektperiode:2012-2016                                          ProsjektfaktaProsjekt:Gjenskaping av renessansehage                                          på Stend videregående skole                                          Byggherre:Hordaland fylkeskommune                                          v\/seniorkonsulent Ingebjørg E. Astrup                                          Forprosjekt:Landskapsarkitekt Sveinung                                          Skjold                                          Landskapsarkitekter \/ hagehistorikere:Annegreth Dietze-Schirdewahn og Bjørn                                          Anders Fredriksen, NMBU                                          Hagehistoriker – utgravninger:Inger                                          Ernstsson                                          Landskapsarkitekt detaljplaner:Anne K. Irgens, Norconsult Bergen                                          Øvrige deltakere i referansegruppen:Astrid Matland, Bergen museum;                                          Dagfinn Moe og Per Harald Salvesen,                                          Universitetet i Bergen; Synnøve Kløve                                          Graue, landskapsarkitekt; Mette Eggen,                                          landskapsarkitekt                                          Entreprenør \/ anleggsgartner:Tommys Hage & Anlegg                                          Prosjektperiode:2012-2016|||HISTORISKE ANLEGG!!!HISTORISKE ANLEGGAlexandra Gardens tilbyr åpne plenarealer, majestetiske trærog flott utsikt mot den kongelige residensen Windsor Castle.                                          Alexandra Gardens i Windsor– med minnesmerker fra perioden 1902 til 2016Planene om å etablere en elvepark langs Themsen i småbyen Windsor kan spores tilbake                                      til 1893. To år seinere var tomtegrunn kjøpt, og i 1902 var parken såpass ferdig at det første treet kunne plantes. Parken fikk navnet                                       Alexandra Park fordi åpning fant sted i kroningsåret                                      til kong Edvard VII og hans danskfødte dronning Alexandra.                                                                                                                              Tekst og Foto: Ole Billing HansenPlatantreet (Platanus x hispanica)står fortsatt sentralt plassert i parken etter 115 år. Det er utstyrt                                       med en original minneplakett fra august 1902. På samme tid ble det bygd en paviljong med plass til The Royal                                       Horse Guards, som spilte under åpningen. Paviljongen eksisterte i mange år, men ble til slutt revet. I fjor                                       kom det imidlertid på plass en tilsvarende paviljong i forbindelse med at dronning Elizabeth II oppnådde å bli                                       den lengst regjerende monarken i Storbritannia. Paviljongen er utstyrt med seks plaketter som skal minne om                                       de nære forbindelsene mellom kongehuset, det britiske militæret og Windsor.                                      Åpen byparkAlexandra Gardens er ikke særlig stor. Parken har form av et rektangel i retning fra sør mot nord.                                           Den omfatter et areal på om lag 38 dekar – 420 x 90 meter. Du vil bruke bare om lag 1200 skritt for                                           å fullføre en rundtur langs gangveiene i ytterkant av parkområdet, heter det i HANSENomtalen av parken,                                           der stiene har fått betegnelsen «The Queen’s Walkway».                                          Parken har svakt slyngende gangveier, store plenarealer og trær av ulik størrelse og alder, i hovedsak                                           plassert langs sidene ut mot Themsen i øst og mot vei og parkeringsplasser i vest. Det er bevisst lagt                                           vekt på å presentere et spekter av ulike treslag i parken. Et majestetisk eksemplar av gudetre (Ailanthus altissima)på en av plenene er ett eksempel på eksotiske innslag.                                          Alexandra Gardens har også et solur der du ved å plassere deg på korrekt måned kan lese av skyggen din enten på                                           GMT (Greenwich Mean Time) eller britisk sommertid.                                          I den nordre enden av parken ligger en lekeplass og en forseggjort minigolfbane.                                                                                    Platantreet ble plantet til minne om åpningen av parken i 1902.                                          Platantreet ble plantet til minne om åpningen av parken i 1902.                                          Det er lagt vekt på å plante en del eksotiske treslag, som gudetre (Ailanthus altissima)i Alexandra Gardens.                                          Parken har en forseggjort minigolfbane og andre aktivitetsmuligheter.                                          Labyrint i teglsteinI forlengelsen av Alexandra Gardens mot Windsor Castle ligger The Goswells. I viktoriatidens England                                           var dette området nærmest en slum, men de skrøpelige boligene ble revet, og tomtene ble et offentlig                                           grøntareal. Fra 1910 inngår The Goswells i porteføljen til The National Trust. Hensikten med offentlig                                           eie er å bevare den åpne aksen med storslagen utsikt fra parkområdet mot Windsor Castle.                                          I 1999 ble det bygd en labyrint på en stor del av det åpne grøntarealet. Labyrinten er konstruert av Adam                                           Fisher Maze Design og består av smale, slyngende teglsteinstier med poster underveis laget som mosaikk av                                           sjakkfigurer. Labyrinten kan brukes på flere ulike måter, og det er laget regler for dem som vil spille                                           seriøst, mens små barn morer seg med bare å løpe langs de enkle stiene.                                          Labyrinten av teglstein er bygd på The Goswells med prima utsikt til Windsor Castle.                                          JubileumsfonteneI den delen av The Goswells som ligger nærmest Alexandra Park, ble det i 2012 anlagt en stor fontene.                                           The Diamond Jubilee Fountain markerer dronning Elizabeth IIs 60 år på tronen. Fontenens design er inspirert                                           av de britiske kronjuvelene: En lang, septerliknende kanal inneholder en rekke vertikale vannjetstråler. I                                           senter av kanalen ligger hovedfontenen som huser «The Crown» – et hevet steinbasseng med konsentriske ringer                                           av vannstråler som buer innover mot en storslagen geysir i midten. Kronen er utsmykket med 60 steinkuler –                                           én for hvert av dronningens regjeringsår. Vannstrålene er tidsstyrt og varierer i styrke. Undervannsbelysning                                           gjør at fontenen også vekker oppsikt når mørket faller på. I området omkring fontenen er det lagt fast belegg                                           og satt ut benker. Ytterkantene av anlegget er tilplantet med prydplanter og plen. Plantefeltene gjentar temaet                                           fra fontenen ved at de er utformet som konsentriske bølger med blomster og bladverk i hvitt, grått, sølv og purpur.                                          Fontenen er designet av Mark Oliver og sponset av firmaet ISS Facility Services. Design av omgivende grøntanlegg                                           og anlegging av plantefelt står Dorney Court Kitchen Garden for.                                           Kilderwww.windsor.gov.ukwww.thejoyofshards.co.uk\/visits\/southtrip\/windsorWikipedia Parken har en forseggjort minigolfbane og andre aktivitetsmuligheter.                                          The Diamond Jubilee Fountain fra 2012 ligger i en forlengelse av Alexandra Gardens.                                          Windsor og Windsor CastleFoto: Mark S. Jobling \/ Wikipedia Commons                                      Windsor er en historisk handelsbyi Berkshire, England. Byen ligger langs Themsen                                          37 km vest for Charing Cross i London og                                          34 km øst for Reading. Windsor er beliggende                                          sør for Themsen, mens søsterbyen Eton med                                          sitt velkjente college ligger nord for elva. Byen                                          er mest kjent for Windsor Castle, som sammen                                          med Buckingham Palace i London og Holyrood                                          Palace i Edinburgh er hovedresidenser for den                                          britiske kongefamilien. Slottet gjør Windsor til                                          en av de mest besøkte turistbyene i England.                                          På grunn av stor turisttrafikk har den lille byen                                          to jernbanestasjoner. Legoland Windsor er den                                          arealmessig største Legoland-parken i verden.                                          Byen har om lag 27.000 innbyggere og kan                                          vise til skriftlig historie tilbake til normannerne                                          og Vilhelm Erobreren på 1000-tallet.                                          Siden Henrik Is tid omkring 1100 har Windsor                                          Castle vært kongelig residens. Det er                                          dermed verdens eldste nåværende sete for en                                          regjerende monark. Det er også det største                                          bebodde slottet i verden, for det bor og arbeider                                          mer enn 500 mennesker her. Windsor                                          Castle blir ofte brukt ved representasjon og                                          statsbesøk, og det er dronning Elizabeths                                          favorittsted i helgene. Etter brannen på Windsor                                          Castle i november 1992 og flere uønskede                                          begivenheter i kongefamilien samme år, kalt                                          dronningen dette året for Annus horribilis.                                          Hawker Hurricane – et minne fra Annen verdenskrigFullskalakopien av en Hawker Hurricane er et minnesmerke                                          for flykonstruktøren Sir Sydney Camm (1893-1966), som bodde i                                          Windsor. Sir Sydney startet karrieren som flykonstruktør i ung                                          alder, med å bygge modellfly. Disse solgte han i smug til guttene                                          på kostskolen Eton College. Under Første verdenskrig ble han                                          ansatt hos GH Martinsdale Aeroplane Company og i 1922 hos                                          Hawker Engineering Company i Kingston. Her arbeidet han seg                                          opp fra seniortegner til sjefsdesigner og blir regnet som en av de                                          mest produktive flydesignere i verden. I tillegg til Hurricane utviklet                                          han også jagerflyene Hunter og Harrier. Hurricane kom på vingene                                          for første gang i 1935 og ble innlemmet i Royal Air Force to år                                          seinere. Modellen var den første enkeltdekkeren med lukket                                          cockpit og understell som kunne trekkes inn i flykroppen. Flyet var                                          utstyrt med en Rolls Royce Merlin-motor. Det utmerket seg ved å                                          være solid, enkelt å reparere, stabilt under ildgiving og lett å                                          manøvrere. Under Battle of Britain i 1940 skjøt disse flyene ned                                          flere fiendtlige fly enn alle andre flytyper og luftvern til sammen.                                          Det ble produsert mer enn 14.000 fly av denne typen, som deltok                                          under alle britiske slag i siste verdenskrig. Det siste Hurricane i                                          tjeneste for RAF ble satt på bakken i 1947, men det finnes fortsatt                                          noen eksemplarer som deltar i historiske flystevner.|||GRAVPLASSER!!!GRAVPLASSERMidtre del av støyskjermen sett fra østsiden av Nedre Kalbakkvei. Adkomstsonen er markert       med en teglsteinsmur, samt ved at skjermen er trukket lenger unna gang- og sykkelvegen.                      Støyskjerm tilpassetvegetasjon og gravplassStøyskjermen langs Alfaset gravlunds østre grense ble anlagt i forbindelse med bygging av to                                       nye kjørefelt på Nedre Kalbakkvei. Med unntak av adkomstsonen var og er gravplassen visuelt                                       skjermet med et frodig vegetasjonsbelte mot veien. Utfordringen var at det ikke er krav om                                       støyskjerming av gravplasser, samtidig som funksjonen krever spesiell omtanke for utførelse og uttrykk.                                                                                      Tekst: Kjersti Nummedal RøiseEksisterende situasjon i 2009 ved adkomsten til gravplassen fra sør.                                          Situasjonen i 2015 ved samme adkomst.                                          Støyskjermen var ikke en del av reguleringsfasen fordi det ikke var krav om tiltaket, men Statens                                       vegvesen ble likevel pålagt å skjerme gravplassen mot støy. Skjermen ble da tegnet inn i reguleringsplanen.                                      TilpasningI reguleringsplanen fulgte støyskjermen i hovedsak gjerdelinjen som delvis ligger midt i det brede vegetasjonsfeltet.                                       Vegetasjonen er viktig både som en visuell skjerm og som et grøntdrag langs turvei og sykkelrute i henhold til                                       hovedstadens grøntstrukturplan og hovedveinettet for syklister. I byggeplanfasen var ikke lokalisering og utforming                                       av skjermen påbegynt før konsulent var engasjert. Det var ikke                                                                                                                                                        Eksisterende situasjon i 2009 ved adkomsten til gravplassen fra sør.                                          Støyskjermen tilfører overgangen mellom gravlunden og veirommet arkitektoniske kvaliteter.                                          Trærne tegner skygger på treskjermen. Dette gir variasjon i                                          opplevelsen for dem som beveger seg langs vei og gang- og sykkelvei.                                          engasjert arkitekt som del av konsulentteamet, og tanken var at det skulle velges en ferdig eller prefabrikkert                                       løsning som konsulenten kunne legge inn i tegningene. Dette ville vanskelig kunne ivareta tilpasningen til                                       vegetasjon og gravplass. En intern idégruppe med arkitekt, landskapsarkitekt og grøntfaglig rådgiver utarbeidet                                       en løsning som konsulenten la inn i konkurransegrunnlaget. Tilstandsvurdering av vegetasjonen ble lagt til grunn                                       for plassering, utforming og fundamentering. I henhold til reguleringsbestemmelsene ble utformingen fastsatt i                                       samråd med forvaltningsmyndigheten for gravplassen og friområdet. løsning som konsulenten kunne legge inn i tegningene.                                       Dette ville vanskelig kunne ivareta tilpasningen til vegetasjon og gravplass. En intern idégruppe med arkitekt,                                       landskapsarkitekt og grøntfaglig rådgiver utarbeidet en løsning som konsulenten la inn i konkurransegrunnlaget.                                       Tilstandsvurdering av vegetasjonen ble lagt til grunn for plassering, utforming og fundamentering. I henhold til                                       reguleringsbestemmelsene ble utformingen fastsatt i samråd med forvaltningsmyndigheten for gravplassen og friområdet.                                      Glasselementet i overgangen mellom muren            og skjermen av tre gir mulighet for innsyn.                                          Eksisterende skilt i adkomstsonen er festet på «kirkegårdsmuren».                                          Glasselementet i overgangen mellom muren            og skjermen av tre gir mulighet for innsyn.                                          Varighet og verdighetUtformingen tilstreber å uttrykke den varighet og verdighet vi forbinder med en                                       kirkegårdsmur. For å skape sammenheng med gravplassen og markere adkomstsonen er det her valgt en mur                                       med samme grå tegl som krematoriet har. For å ivareta vegetasjonen som er en viktig visuell ramme rundt                                       gravplassen og som kontrast til firefeltsveien og næringsområdene rundt, er det valgt en skjerm av tre                                       med enklere fundamentering enn murskjermen. Dette gir mindre inngrep i rotsonen, slik at vi kunne beholde                                       det meste av vegetasjonen. Overgangen mellom mur og treskjerm er løst ved å sette inn et glasselement.                                       Trappingen av treskjermen, samt knekkene i linjeføringen reduserer barrierefølelsen for dem som ferdes                                       på og langs Nedre Kalbakkvei. Det er også gitt rom for ny vegetasjon langs skjermen for å gi variasjon                                       i opplevelsen på strekningen. ProsjektfaktaSted:Alfasetveien – Strømsveien langs Alfaset gravlund, Oslo                                          Omfang:Ca. 400 meter lang støyskjerm mellom gravplass og gang- og sykkelvei                                          Tiltakshaver og driftsansvarlig:Statens vegvesen                                          Arkitekt \/ landskapsarkitekt:Hjellnes Consult AS (byggeplanlegging generelt),                                           Alf-Anders Langhelle og Kjersti Nummedal Røise, Statens vegvesen (utforming)                                          ProsjektfaktaSted:Alfasetveien – Strømsveien langs Alfaset gravlund, Oslo                                          Omfang:Ca. 400 meter lang støyskjerm mellom gravplass og gang- og sykkelvei                                          Tiltakshaver og driftsansvarlig:Statens vegvesen                                          Arkitekt \/ landskapsarkitekt:Hjellnes Consult AS (byggeplanlegging generelt),                                           Alf-Anders Langhelle og Kjersti Nummedal Røise, Statens vegvesen (utforming)|||GRAVPLASSER!!!GRAVPLASSERFigur 2. Undersøkelser av jordsmonn i kistegrav på nytt gravfelt på Havstein                      Undergrunnsforholdene på norske gravplasser– eksempler fra TrondheimUndergrunnsjorda på mange gravplasser i Norge består av massiv                                      siltig mellomleire eller andre typer masser med svært høyt siltinnhold.                                      Slike materialer er helt uegnede til kistegravfelt og lar seg ikke drenere.                                                                                    Tekst og Foto: Trond Knapp Haraldsen, Seniorforsker NibioUlike dreneringstiltak, som kontaktdrenering                                      har i mange tilfeller vært                                      anbefalt og forsøkt, men resultatet har                                      ikke gitt gravplasser som tilfredsstiller                                      dreneringskravene i gjeldende forskrift.                                      Følgelig er det nødvendig med                                      masseutskifting for å oppnå egnede                                      forhold for nedbrytning av kister med                                      innhold.                                      Figur 1. Jordprofil med utskiftede masser av            grusholdig, siltig grovsand på Tiller.                                          NedbrytingNedbrytingsforholdene er påvirket av                                      flere faktorer:                                      - Klima: Temperatur (vekstsesong),                                      nedbør (tørke, nedbørsfordeling, nedbøroverskudd).                                      - Jordfysikk: Tekstur, lagdeling,                                      avsetningstype (som bestemmer                                      infiltrasjonsevnen), vannlagringsevne,                                      vannledningsevne, porestørrelsesfordeling                                      og -kontinuitet, fasthet, bæreevne.                                      - Jordkjemi: Surhetsgrad, mineralogi,                                      innhold av potensielt løselige makro- og                                      mikronæringsstoffer.                                      - Biologi: Innhold og kvalitet av organisk                                      materiale i jordsmonnet, mikrobiell                                      flora, jordfauna.                                      Gravplasser på eldre kirkegårder som                                      ligger på veldrenert, dypt jordsmonn, har                                      som oftest en kombinasjon av disse                                      faktorene som gjør at graver kan gjenbrukes                                      etter 20 til 40 år. Det er svært viktig                                      at det er tilstrekkelig oksygentilgang                                      nede på kistedybden, samtidig som det                                      må være tilstrekkelig fuktighet til å holde                                      i gang biologiske prosesser. I naturlig                                      jordsmonn er det best omsetningsforhold                                      for organisk materiale i det øverste                                      jordlaget, og det avgjørende for funksjonen                                      av kistegravfelt er om det er tilstrekkelig                                      biologisk aktivitet på den dybden i                                      jordsmonnet der en gravlegger kister                                      med lik. Anaerobe forhold gir liten                                      nedbryting av organisk materiale, mens                                      pH, saltinnhold og ikke minst temperaturen                                      er viktige faktorer som påvirker                                      nedbrytningshastigheten (Petersen og                                      Bergersen 2012, Martens et al. 2012, se                                      også Gulden 2014). Det som anses å være                                      gode bevaringsforhold for kulturminner,                                      er altså det motsatte av det man ønsker å                                      legge til rette for på gravplasser for                                      kistegraver.                                                                                                                  Figur 1. Jordprofil med utskiftede masser av            grusholdig, siltig grovsand på Tiller.                                          Figur 3. Grav på Havstein gravplass            i masseutskiftet kistegravfelt.                                          KravspesifikasjonerDet er utarbeidet ulike forslag til kravspesifikasjon                                      for masser til erstatning for                                      problematiske, stedegne masser på gravplasser                                      (Moe 2011, Stople 2011). Felles for                                      disse er at det er brukt svært grove masser.                                      Det løser åpenbart problemene med at                                      vann blir stående i jordsmonnet. Massene                                      som er brukt av Stople (2011) er beskrevet                                      som bærelagsmasser, 0-22 mm. Teksturen                                      av slike masser er i en jordsmonnssammenheng                                      (Sveistrup og Njøs 1984) å                                      betrakte som grusrik grovsand, der 65-88                                      prosent av massen består av partikler                                      større enn 2 mm. Slike masser har nærmest                                      ingen vannlagringsevne og vil ikke gi                                      noen form for biologisk aktivitet i dypereliggende                                      lag. Noen røtter som følger soner                                      med finmateriale nedover, kan finnes i                                      slike masser. Det som likevel kan berge                                      slike konstruksjoner, er nedbøroverskudd                                      og stadig tilførsel av fuktighet. Når slike                                      undergrunnsmasser blir kombinert med                                      et jordlag på toppen, der en skal forsøke å                                      etablere et plantedekke, vil det lett oppstå                                      tørkestress i nedbørfattige perioder. I                                      nedbørrike perioder oppstår derimot                                       overmetning og hengende vann. Slike                                      forhold ble også observert på et felt på                                      Tiller i Trondheim, der man hadde brukt                                      masser av grusholdig, siltig grovsand                                      (Figur 1). Disse massene var komprimert,                                      svært vanskelige å grave i med håndredskap,                                      og hadde ingen rotutvikling.                                      På Tiller hadde det opprinnelig vært et                                      topplag på 10 cm tykkelse av vekstjord,                                      som i regnrike perioder ble fullstendig                                      vannmettet. Etter å ha doblet tykkelsen                                      av dette laget, ble det mulig å gå over                                      arealet også i nedbørrike perioder.                                      FeltundersøkelseVed en feltundersøkelse 20. oktober 2011                                      hadde det regnet kraftig siden kvelden                                      dagen før, og det regnet også mye mens                                      undersøkelsen pågikk. Ifølge nærmeste                                      målestasjon hadde det kommet om lag                                      100 mm nedbør siste 30 døgn, noe som                                      tilsvarer normalen (met.no). Topplaget                                      på Tiller var blitt overmettet av nedbøren,                                      mens de underliggende lagene av                                      grusholdig, siltig grovsand var bare svakt                                      fuktige. Disse massene var imidlertid så                                      kompakte at måleinstrumentet som ble                                      brukt for å måle jordfuktighet, fikk bøyde                                      tinder, og det var rimeligvis ingen rotutvikling                                      i dette laget.                                      Tabell 1.Kornstørrelsesfordeling til masser på Tiller.                                  SandSiltLeirGrus2 - 0,6 mm0,6 - 0,2 mm0,2 - 0,06 mm0,06 - 0,02 mm0,2 - 0,006 mm0,006 - 0,002 mmmm2 - 20mm0-239124467226Anbefalinger holder ikke vannNår en vurderer anbefalingene til Moe                                          (2011) og Stople (2011) og sammenholder                                          dem med resultatene fra feltundersøkelsene                                          på Tiller (Tabell 1), er det mye                                           som tyder på at anbefalingene ikke holder vann, bokstavelig talt. Det største problemet                                           er at det ikke ser ut til å bli forhold for biologiske prosesser nede på kistedybden.                                           Dermed får man ikke den ønskede nedbrytingen av kiste med innhold. Dette stemmer godt                                           overens med Klingberg (1997), som peker på at verken tette jordarter, dominert av silt                                           og leire, eller visse typer sandjord gir tilstrekkelig nedbryting av gravinnholdet.                                           Mens problemet med de tette jordartene er liten tilgang på oksygen, er problemet i                                           sandjord liten mikrobiell aktivitet på grunn av begrenset vanntilgang og lavt innhold                                           av organisk materiale. Lik i kister i gravkjellere blir i stor grad mumifisert fordi                                           det er for lite fuktighet til å fullføre nedbrytingsprosessene.                                          Figur 4. Vertikalt profilsnitt av oppbygd jordsmonn i kistegravfelt på Havstein.                                          Utskifting av jordVed masseutskiftingen på Havstein gravplass i Trondheim ble det brukt en jordsmonnsmessig                                           tilnærming, basert på erfaringene med at gamle kirkegårder med dypt og veldrenert jordsmonn                                           har fungert til gravlegging i lange tider. Det ble laget en jordblanding av stedegen leire                                           og sand fra et nærliggende sandtak. Luftinnhold og vannlagringsevne ble beregnet ut ifra en                                           modell basert på tekstur (Riley 1996). Ved feltundersøkelser på det nye gravfeltet på Havstein                                           i november 2014 (Figur 2) ble det foretatt målinger av rotutvikling og vanninnhold og tatt ut                                           jordprøver for vurdering av om blandingen var blitt i tråd med anbefalingene (Figur 3).                                          I det nye kistegravfeltet på Havstein ligger det et drenslag på ca. 160 cm dybde, og massen i laget                                           over består av lettleire, som er en blanding av stedegen leire og sand. Massen var jevnt over godt                                           blandet, men det fantes noen partier med større leirklumper og noen med sand. På toppen er det et                                           lag anleggsjord av siltig grovsand, som hadde litt lavere moldinnhold enn planlagt. I gravprofilet                                           utgjorde topplaget 45 cm. Det hadde høyere moldinnhold og mindre finstoff enn i laget under. Røtter                                           av plengras ble observert ned til 70 cm dybde, og det var jevn fuktighet på om lag 30 volumprosent                                           vann i hele profilet ned til 130 cm. Det var ingen tegn til anaerobe soner, og massene i dybden var                                           gråbrune uten fargeflekker (Figur 4).Massene på Havstein fikk ikke helt den sammensetningen som var                                           planlagt, men resultatet ble likevel tilfredsstillende.                                                                                    GODE BEVARINGSFORHOLD FOR KULTURMINNER ER DET MOTSATTE AV DE EN BØR LEGGE TIL RETTE FOR PÅ GRAVPLASSER FOR KISTEGRAVER.                                          Figur 4. Vertikalt profilsnitt av oppbygd jordsmonn i kistegravfelt på Havstein.                                          Figur 5. God etablering av grøntanlegg på nytt gravfelt på Havstein.                                          Stor kontrastKontrasten i egenskaper hos massene på kistegravfeltene på Tiller og på Havstein er svært store, og det er ingen tvil om                                           at anlegget på Havstein fungerer godt som grøntanlegg (Figur 5).Det har også vesentlig bedre funksjoner                                           for nedbryting av organisk materiale i dypereliggende jordlag enn på Tiller. Mens det er utviklet kriterier for hva som er                                           god anleggsjord til ulike typer grøntanlegg (Haraldsen 2010, Haraldsen og Krogstad 2017), synes de publiserte anbefalingene                                           for utskifting av masser i kistegravfelt å være laget på svært tynt vitenskapelig grunnlag. Det er også kjent at det er                                           betydelige problemer med jordsmonnfunksjonen på gravplasser rundt om i Norge, og mange steder kan man ikke gjennomføre ny                                           gravlegging etter at festetida er gått ut, fordi kiste med innhold ikke er brutt ned i tilstrekkelig grad. Det er derfor                                           viktig å framskaffe informasjon om hva som er suksesskriteriene for å oppnå god omsetning av gravlagt kiste med innhold,                                            slik at det ikke oppstår uverdige forhold ved oppgraving av ufullstendig nedbrutte rester.                                          ForskningsbehovDet bør gjennomføres en større kartlegging der man søker å få samlet informasjon om reell omløpstid på graver                                           jamført med jordsmonn og klima. På bakgrunn av data fra en spørreundersøkelse rettet mot kirkelige fellesråd                                           og gravferdsetater bør man velge ut noen gravplasser for nærmere undersøkelser. Målet må være å kartlegge                                           egenskaper til jordsmonnet på steder med uproblematisk nedbryting og klargjorte graver etter 20-25 år, områder                                           som er klare til ny gravlegging etter 30-40 år, 50-60 år, samt områder der man ikke kan foreta ny gravlegging.                                          Resultatene fra en slik jordundersøkelse vil kunne nyttes for å lage mer spesifikke og sikre angivelser av krav til masser som egner seg til bruk i                                           kistegravfelt. Det kan også være aktuelt å anlegge forsøksfelt med opparbeiding av kistegravfelt med anbefalte masser. Her vil det være mulig å følge                                           nedbryting av for eksempel gravlagte griser i kiste. En vil kunne utstyre kiste og jordsmonnet rundt kista med ulike følere og sensorer som kobles til                                           datalogger og registrere faktorer som temperatur, vanninnhold, luftinnhold, red.\/oks.-forhold og gassammensetningen i jordlufta.                                           GODE BEVARINGSFORHOLD FOR KULTURMINNER ER DET MOTSATTE AV DE EN BØR LEGGE TIL RETTE FOR PÅ GRAVPLASSER FOR KISTEGRAVER.                                          Referanser                                  Gulden, K.T. 2014. I jord er den havnet, i jord bør den forbli. Bevaring av kulturminner for ettertiden.                                   http:\/\/www.bioforsk.no\/ikbViewer\/page\/forside\/nyhet?p_document_id=108984                                  Haraldsen, T.K. 2010. Vurdering av prosesskoder for jord til grøntanlegg. Bioforsk Rapport 5(165), 29 s.                                  Haraldsen, T.K.; Krogstad, T. 2017. Anleggsjord – produsert for bruk i grøntanlegg. park & anlegg 16(1):14-17.                                  Klingberg, H. 1997. Kirkegårdsboka. Forsythia forlag.                                  Martens, V.V.; Amundsen, C.-E.; Bergersen, O. 2012. Research on conservation state and preservation conditions in unsaturated                                   archaelogical deposits in Oslo. Conservation and Mgmt. of Arch. Sites 14(1-4).                                  Moe, S. 2011. Utskifting av masse ved oppgraving av graver. FAGUS Fakta 8(7), 2 s.                                  Petersén, A.; Bergersen, O. 2012. An assessment of the status and condition of archaelogical remains preserved in situ                                   in the medieval town of Trondheim based on archeochemical investigations conducted during the period 2007-2010.                                   Conservation and Mgmt. of Arch. Sites 14(1-4).                                  Riley, H. 1996. Estimation of physical properties of cultivated soils in southeast Norway from readily                                   available soil information. Norw. J. Agric. Sci., Suppl. No. 25. 51s.                                  Stople, E. 2011. Utskifting av løsmasser i forbindelse med opparbeidelse av gravlunder. Erfaringer                                   fra Hundvåg gravlund i Stavanger. FAGUS Fakta 8(10), 8 s.                                  Sveistrup, T.E.; Njøs, A. 1984. Kornstørrelsesgrupper i mineraljord. Revidert forslag til klassifisering. Jord og myr 8(1):8-14.|||GRAVPLASSER!!!GRAVPLASSEREndringer i jorda på grunn av telehiv og sammensynking kan over tid føre til at gravsteiner blir stående skjevt. Så lenge                       boltene til sokkelen holder, behøver det ikke innebære fare, men etter gjeldende forskrift er det den enkelte eier som har                       ansvaret dersom noe skulle skje. Illustrasjonsfoto: Ole Billing Hansen                      Sikring av gravminner– et nytt prosjekt ved NMBUForskrift til Lov om gravplasser, kremasjon og gravferd setter krav til gravminner, blant                                       annet dimensjonering, sikring, godkjenningsprosedyrer og ansvar. Likevel har det skjedd                                       tragiske uhell der gravminner har veltet og skadet folk. Alle de tre skandinaviske landene                                       har opplevd dødsulykker med gravminner som har falt over ende.                                                                                    Tekst: Ole Billing HansenPå et forsøksfelt ved NMBU blir det gjennomført tester av ulike sikrings- og monteringsmetoder,                                       blant annet to svenske systemer og et norsk system fra Gravsteinsikring AS, samt kravet i dagens                                       forskrift for sikring av gravminner. Målet er å komme fram til sikrere metoder og eventuelt endre                                       forskriften på bakgrunn av erfaringene i prosjektet.                                      SamarbeidGravminneprosjektet blir gjennomført i et samarbeid mellom Institutt for landskapsarkitektur                                       v\/dosent Kirsten G. Lunde og Fakultet for realfag og teknologi v\/professor Nils Bjugstad. Andre                                       samarbeidspartnere er Norsk forening for gravplasskultur (NFG), KA arbeidsgiverorganisasjon for                                       kirkelig virksomhet, Fagforbundet, Norsk bergindustri og rådgiver for gravplasssaker Åse Skrøvset.                                       Prosjektet er finansiert ved FoU-startmidler fra NMBU og firmaet Gravsteinsikring AS, samt                                       Kulturdepartementet\/NFG. Totalrammen er nokså begrenset, slik at de opprinnelige prosjektplanene                                       måtte reduseres. Prosjektet startet i fjor, og etter to vintre vil det etter planen bli fullført                                       i 2018. Prosjektgruppa vil mot slutten av testen ta stilling til hvilke undersøkelser som skal                                       utføres når gravsteinene blir fjernet fra prøvestedet.                                      Sokkelen er fundamentert, to bolter montert og                                       to samsvarende hull er boret i gravsteinen, som nå kan løftes på plass. Foto: Nils Bjugstad                                          GRO-sokkelen er framstilt av lettklinker og betong. Foto: Nils Bjugstad                                          Sokkelen er fundamentert, to bolter montert og                                       to samsvarende hull er boret i gravsteinen, som nå kan løftes på plass. Foto: Nils Bjugstad                                          Norsk og svensk forskriftI testen er nye og gjenbrukte gravminner montert på ti ulike måter, hver med tre gjentak i et blokkforsøk.                                       Til grunn for testen ligger kravene i henholdsvis norsk og svensk forskrift, som skiller seg litt fra hverandre.                                       Der den norske forskriften krever en sokkeldybde på 20 prosent av gravminnets høyde, er svensk forskrift strengere                                       og krever 30 prosent. Og der boltlengden etter norske krav skal være minst 15 cm i dimensjon 12 mm, krever den                                       svenske forskriften 24-30 cm lengde avhengig av gravminnets høyde, og boltenes diameter skal være fra 14 til 25 mm.                                       I tillegg sier de svenske kravene at gravminnet skal tåle en horisontal belastning på 35 kg (350 N) 70 cm over bakken.                                       Norske gravsteiner er vanligvis 12 cm tykke, mens de er 10 cm i Sverige.                                      - I Norge er det fortsatt slik at det er gravminnets eier – det vil si du og jeg – som er ansvarlig for at gravminnet                                       står sikkert. I Sverige er dette ansvaret flyttet over til forvaltningen, og slik mener jeg det bør bli også her i landet,                                       sier Kirsten G. Lunde. - For hvor mange av oss er det som kjenner til regelverket og er klar over ansvaret, som i verste                                       fall kan føre til erstatningskrav dersom en ulykke skulle skje?                                      Den midlertidige «gravplassen» i prosjektet er etablert i et åpent jordbrukslandskap på NMBUs grunn. Foto: Ole Billing Hansen                                          Skjeve steiner og gjenbrukte gravminnerGravsteinenes stabilitet er blant annet påvirket av jordkvaliteten og dreneringsforholdene på gravplassen.                                           Gravearbeider, telehiv, rotveksten hos større trær, og jord som synker sammen på grunn av omdanning i                                           kistegraver, kan føre til at både sokkel og gravstein kan komme ut av stilling og til slutt velte. Selv                                           om dagens bolter er av rustfritt stål, vil de kunne forvitre over tid, og eldre bolter kan ha vært av                                           dårlig kvalitet fra starten av, slik at gravsteinen brått velter av fundamentet. Steinene som er brukt i                                           testen er virkelige gravsteiner, og mange av dem er gjenbrukte. - Det er gravplassforvaltninger i                                           Oslo-området som svært velvillig har stilt opp med å plukke ut steiner og klarere dem for transport, sier Lunde.                                          Når den ansvarlige for en grav ikke lenger ønsker å ha ansvaret for graven, skal gravminnet fjernes. Mange                                           overlater denne jobben til gravplassforvaltningen, samtidig som de sier fra seg eiendomsretten. Det betyr                                           at mange forvaltninger blir sittende med mange brukte gravsteiner, som enten blir destruert etter en tid,                                           eller slipt ned og brukt på nytt, gjerne i samarbeid med en monumentleverandør. Steinene i dette prosjektet                                           er derfor ikke i privat eie, men stilt til rådighet av gravplassforvaltningene. I prosjektet er det også                                           brukt en del nye gravsteiner.                                          Systemet som er utviklet av det norske firmaet Gravsteinsikring AS,            er basert på uvanlig dyp forankring og en fjær som bidrar til å ta opp krefter                                           ved fysisk belastning. Foto: Nils Bjugstad                                          Spørreundersøkelse og dybdeintervjuerInkludert i prosjektet er også innsamling av informasjon fra                                           medlemmer i Norsk forening for gravplasskultur. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i 2002.                                           Våren 2016 ble undersøkelsen utvidet og sendt ut til forvaltningene på nytt. Svarene vil bli                                           gjennomgått, systematisert og publisert av nytilsatt KA-rådgiver Eirik Stople.                                          I tillegg er 14 forvaltninger kontaktet med sikte på dybdeintervjuer. Disse intervjuene vil bli                                           gjennomført av gravplassrådgiver Åse Skrøvset i løpet av 2016 og 2017. Forvaltningene er plukket                                           ut på bakgrunn av geografi, jordbunnsforhold og gravplassens helning. Formålet med intervjuene                                           er å få fram utfyllende opplysninger om lokale forhold knyttet til gravplasser, gravminner og                                            sikring av gravminner, men også næringsvirksomhet og offentlig forvaltning i den forbindelse.                                            Et forventet resultat av intervjuene er å finne ut i hvilken grad kravene i forskriften blir                                            etterfulgt i praksis, eller om det er behov for innskjerping, endringer og kontroll.                                          Takktil Kirsten G. Lunde og Nils Bjugstad for skriftlig og muntlig orientering om prosjektet. – Ett av vurderingskriteriene for å bedømme stabiliteten til gravminner er å måle endringer i                                           gravminnets helningsvinkel gjennom testperioden, sier professor Nils Bjugstad, som sammen med dosent                                           Kirsten G. Lunde leder testingen. Foto: Ole Billing Hansen                                          – Ett av vurderingskriteriene for å bedømme stabiliteten til gravminner er å måle endringer i                                           gravminnets helningsvinkel gjennom testperioden, sier professor Nils Bjugstad, som sammen med dosent                                           Kirsten G. Lunde leder testingen. Foto: Ole Billing Hansen                                          Montering av gravminner – dagens praksis og noen utfordringer                                          Montering av gravminner blir i all hovedsak foretatt i privat regi. Eieren av graven bestiller stein                                           og montering som blir utført av leverandør eller steinhoggerfirma. Bare unntaksvis blir arbeidet                                           utført av forvalteren av gravplassen. Monteringen er en tillitssak, og representant for forvaltningen                                           er sjelden til stede når arbeidet blir utført. Noen utfordringer ved montering er:                                          - Gravlengden varierer fra 2,4 til 3 meter. Fra 1997 er 3 meter lovpålagt i nyanlegg.                                           Lengden på gravåpningen er vanligvis 2,2 meter, men kister kan være opptil 2,3 meter lange,                                           noe som krever en åpning på 2,4 meter. Ved kort gravlengde vil fundamentet og gravminnet være                                           plassert på omrørte masser.                                          - Et eventuelt fundament av knust stein vil ved åpning av korte graver bli                                           forstyrret eller rase ut i gravåpningen.                                          - Flere graveiere monterer undervanningskasse i plantebedet foran steinen. Slike kasser                                           er fra 20 til 40 cm dype og blir montert inntil gravminnets sokkel. Dette kan lett                                           destabilisere fundamentet til gravminnet.                                          - Framkommeligheten til en grav inne på et gravfelt krever ofte at montørene bruker handmakt og                                           sekketralle. Dette begrenser blant annet hvor omfangsrikt fundamentet kan være ved montering av gravminner.                                          Kilde: Notat av Kirsten G. Lunde 26.5.2016|||GRAVPLASSER!!!GRAVPLASSERGravminner på det muslimske gravfeltet ved Ås kirke. Det sentrale muslimske symbolet       halvmånen brukes nesten alltid på muslimske gravminner. Foto: Ole Billing Hansen                      Gravplasseneog nye religiøse grupperingerMed nye landsmenn følger nye skikker. Også skikkene knyttet til gravlegging er forskjellige, som           oftest knyttet til religion eller livssyn. Hvordan har norske gravplassmyndigheter taklet utfordringene?                                                                                    Tekst: Helge KlingbergDen første større gruppen med en annen                                      kulturell og religiøs bakgrunn enn nordmenn                                      flest, kom hit til landet som arbeidsinnvandrere                                      i 1967. Det var vesentlig                                      pakistanere, men også tyrkere og nordafrikanere                                      i arbeidsfør alder og med muslimsk                                      tro. Gjennom 1970-årene skjedde det en                                      betydelig innvandring fra Pakistan. Deres                                      plan var å bli i Norge en periode for å tjene                                      penger og dernest returnere til hjemlandet.                                      Men slik gikk det stort sett ikke. De aller                                      fleste ble værende her, og etter forholdsvis                                      kort tid skjedde de første dødsfallene.           Egne krav?Til å begynne med var skikken å sende de                                      døde tilbake til hjemlandet. Men nokså raskt                                      ble det spørsmål om å få en grav her i landet.                                      De aller fleste var bosatt i Oslo og omegn.                                      Det var derfor gravplassmyndigheten i Oslo                                      som ble utfordret, og i hovedstaden etablerte                                      de et gravfelt for muslimer på Gamlebyen                                      gravlund. Den første graven ble tatt i bruk i                                      1978. Siden har det kommet flere slike                                      gravfelt på andre gravplasser i byen.                                      I 1970-årene rådde det en viss frykt for, og                                      kanskje noe usikkerhet om, hva muslimske                                      gravlegginger ville føre med seg. Muslimsk                                      skikk krevde gravfelt som var orientert slik at                                      den døde kunne «se» mot Mekka, og de                                      krevde graver som ikke hadde vært brukt før.                                      Det vil si at de måtte ha nye gravfelt på                                      jomfruelig mark. Dessuten kunne de ikke                                      akseptere gravlegging i to høyder (i sjargongen                                      omtalt som graving i dobbel dybde).                                      Dertil ble det uttalt at muslimske graver bare                                      var til én gangs bruk.                                      Ubegrunnet fryktDette var stort sett en ubegrunnet frykt.                                       De aller fleste muslimer må riktig nok                                      gravlegges slik at de kan «se» mot Mekka,                                      men for øvrig er hverken bruk av                                      tidligere brukte graver eller gravlegging i                                      dobbel dybde noen begrensning.                                      Saken var den at de til å begynne med                                      forfektet de gravskikkene som var vanlig i                                      deres hjemland, men gjennom samtaler                                      har en kommet fram til at «den norske                                      måten» ikke er i strid med deres religion                                      eller kultur.            Rom-folk benytter et gravfelt på Alfaset gravlund. Her er hver           grav anlagt som en betongkum. Arkivfoto: Dag Eivind Gangås                                          Ut av OsloHelt fram til 2010 ble de aller fleste                                  muslimer gravlagt i Oslo, selv de som                                  ikke bodde der. Dette ble endret da                                  gravplassmyndigheten i byen innså at                                  den ikke hadde kapasitet til å ta i mot et                                  stadig stigende antall døde. Oslos sjenerøse                                  holdning førte til at de fleste andre                                  gravplassforvaltninger satt med hendene                                  i fanget med hensyn til muslimsk gravlegging.                                  Men da Oslo måtte si stopp og                                  bare kunne imøtekomme egne                                  innbyggeres behov, ble det etablert en                                  rekke muslimske gravfelt på norske                                  gravplasser. I tillegg ble gravferdsloven,                                  slik det er nevnt nedenfor, skjerpet med                                  hensyn til respekt for avdødes religion                                  eller livssyn, og det ble bestemt at alle                                  kommuner med muslimsk befolkning                                  skulle tilrettelegge for dem.                                  Da gjaldt det ikke bare for pakistanere,                                   men for muslimer fra andre deler av Asia                                  og ikke minst fra Afrika, innvandrere som                                  har kommet til Norge gjennom de siste                                  førti år. Dessuten gjelder det for andre                                  grupperinger som krever tilrettelegging.                                  GravferdslovenGravferdslovgivningen fra 1996 hadde fra                                  begynnelsen av ingen særskilt omtale av                                   den respekten en skal utvise for de dødes                                  religion eller livssyn. Men ved en lovendring                                  i 2011 ble loven styrket. Paragraf 1                                  fastsetter nå at gravlegging skal skje med                                  respekt for avdødes religion eller livssyn.                                  Ved samme anledning ble det bestemt                                  at graver skal tilrettelegges for å imøtekomme                                  religiøse og livssynsmessige                                  minoriteters behov (§ 6). Slike graver skal                                  ikke påføre etterlatte ekstra utgifter.                                  Minoritetene er altså ivaretatt!                                  En tilrettelagt grav er en grav som må                                  anlegges spesielt for å imøtekomme                                  avdødes behov. Flere religioner har et slikt                                  behov.                                  Hvem krever tilrettelegging?Muslimer.Av det som er nevnt ovenfor                                  framgår det klart at de fleste muslimer                                  krever tilrettelegging. Den består i at                                  avdøde skal «se» mot Mekka (by i Saudi-                                  Arabia) når vedkommende ligger på                                  høyre side i graven. Muslimer ligger altså                                  ikke på ryggen i graven. Det betyr at                                  gravens lengderetning skal være på tvers av                                  retningen mot Mekka, og det vil i mange                                  tilfeller ikke passe med hovedstrukturen på                                  gravplassen. Muslimer blir ikke kremert.                                  Det ville være feil ut ifra deres gravleggingsskikk.                                  Baha`i-samfunnetpraktiserer heller ikke                                  kremasjon. Deres graver skal orienteres slik                                  at den gravlagtes hode vender mot Akka                                  (by i Israel). Baha`i-samfunnet, som har få                                  tilhengere her i landet, har et eget tilrettelagt                                  gravfelt på Voksen kirkegård i Oslo.                                  Rom-folket (sigøynerne)er ikke et tros- eller                                  livssynssamfunn, men derimot en                                  folkegruppe som det finnes ganske få av i                                  Norge. De praktiserer ikke kremasjon og                                  har ganske spesielle krav til selve graven.                                  Rom-folk benytter et tilrettelagt gravfelt på                                  Alfaset gravlund i Oslo. Graven skal være                                  utformet som et underjordisk kammer slik                                  at kista ikke er berørt av jord. I praksis skjer                                  det ved bruk av en tett betongkum.                                  Åsatrufellesskapet Bifroster et trossamfunn                                  som i hovedsak bygger på de førkristne                                  religiøse tradisjonene i Norden. Dette                                  fellesskapet benytter et særskilt gravfelt på                                  Voksen kirkegård i Oslo.                                  Jødeneer i en særstilling. De skal gravlegges                                  uten kremasjon og etter jødisk tradisjon.                                  Deres graver skal aldri slettes. De har                                  derfor egne gravplasser, men jødenes                                  tilstedeværelse i Norge er ikke en følge av                                  innvandring i løpet av de siste 40–50 år.                                  Her i landet ble nemlig den første jødiske                                  gravlunden etablert ved siden av Sofienberg                                  kirkegård i Oslo i 1869, og den første                                  gravleggingen skjedde i 1885. Seinere                                  (1917) ble Helsfyr gravlund tatt i bruk. Den                                  er nærmeste nabo til Østre Gravlund i                                  Oslo. I Trondheim ble det etablert en jødisk                                  gravlund i 1903. Den ligger i tilknytning til                                  Lademoen kirkegård.                                  Jødene er som trossamfunn ikke alene                                  om å ha egne gravplasser her i landet. En                                  rekke lokale kristne frimenigheter har fra                                  gammelt av hatt gravplasser som fortsatt er                                  i bruk. Eksempler på slike er Vennenes                                  Samfunn (kvekerne) i Stavanger, Samfundet                                  i Eigersund og Guds menighet på                                  Vegårshei.                                  Gravminne på Helsfyr gravlund i Oslo. Davidstjernen er et sentralt symbol i jødedommen. Merk også            at gravene ikke blir pyntet med blomster. Foto: Helge Klingberg                                          De som ikke krever tilretteleggingBuddhisteneer det største av våre nyere                                  trossamfunn, nest etter muslimene.                                  Buddhistene anerkjenner både kremasjon                                  og jordbegravelser. Hva som blir                                  valgt, ser ut til å være bestemt av kulturelle                                  forhold. Buddhister gravlegges på                                  våre offentlige gravplasser. Men det                                  finnes også en rekke eksempler på at                                  askeurner blir sendt tilbake til den dødes                                  opprinnelsesland.                                  Hindueneer også nokså tallrike i Norge.                                  De kremerer alltid sine døde, og urnene                                  sendes tilbake til India hvor asken blir                                  spredt. På Jåtta gravlund i Stavanger ble                                  det reservert et eget urnegravfelt for                                  hindu-gravlegginger da gravplassen ble                                  tatt i bruk i 2012. Dette fordi en tenkte                                  seg at denne befolkningsgruppen ville bli                                  mer vestlig orientert etter hvert. Men                                  foreløpig er det ikke gravlagt noen urner                                  på stedet.                                  Sikhervelger også alltid kremasjon, og                                  urnene sendes som hovedregel til India.                                  I tillegg til det som er nevnt ovenfor,                                  finnes en rekke små religiøse og livssynsmessige                                  grupper som ikke stiller særskilte                                  krav til gravplassene.                                  FornorskingNår en ser tilbake på den siste førtiårsperioden,                                  er det lett å observere at mange                                  har adoptert skikker som vi innfødte                                  nordmenn har på gravplassen. På muslimske                                  gravfelt observeres ofte mosekranser                                  som legges på til jul, det tennes lys,                                  og det pyntes med sommerblomster.                                  Gravminnene blir stadig oftere mer lik                                  det vi ser på andre gravfelt, og teksten er                                  gjerne på norsk eller både på norsk og på                                  morsmålet.                                  Disse endringene er selvsagt helt                                  normale, i og med at de yngre generasjonene                                  som er født her i landet, får større                                  og større avstand til foreldrenes og                                  besteforeldrenes hjemland. Gravminne på Helsfyr gravlund i Oslo. Davidstjernen er et sentralt symbol i jødedommen. Merk også            at gravene ikke blir pyntet med blomster. Foto: Helge Klingberg                                          Endringi forskrift om plantehelseMattilsynet varsler at det vil                                      bli endringer i forskriften om                                      plantehelse på grunn av faren                                      for å få inn fire farlige                                      skadegjørende biller. Det                                      gjelder amerikansk                                      bjørkepraktbille (Agrilus                                      anxius), asiatisk                                      askepraktbille (Agrilus                                      planipennis), citrustrebukk                                      (Anoplophora chinensis)og                                      asiatisk trebukk (Anoplophora                                      glabripennis).                                      Alle er planteskadegjørere som kan                                      angripe slekter og arter av løvtrær som                                      vokser i Norge. De to førstnevnte er små                                      biller som angriper henholdsvis bjørk og                                      ask, mens de to siste er store trebukker                                      med mange flere vertplanter.                                      Ingen av disse planteskadegjørerne er                                      til nå påvist i Norge. Men risikovurderinger                                      fra EPPO (Plantevernorganisasjonen                                      for Europa og Middelhavsområdet) og                                      VKM (Vitenskapskomiteen for mattrygghet)                                      har vist at risikoen for at de kan                                      komme inn til landet er til stede og at de                                      kan føre til store ødeleggelser i norske                                      skoger og grøntmiljøer. De kan være                                      vanskelige å oppdage tidlig, og de vil                                      kunne være umulige å utrydde dersom de                                      først får fotfeste i landet.                                      Alle artene er listet av EPPO som                                      karanteneskadegjørere som organisasjonen                                      anbefaler risikoutsatte medlemsland                                      å regulere. EU har fulgt dette rådet. De to                                      Anoplophora-artene har allerede hatt flere                                      utbrudd i EU-land, og medlemslandene                                      er pålagt bekjemping. Funnet av A.                                      glabripennis i Finland i 2015 bekrefter at                                      risikoen er til stede for etablering under                                      nordiske forhold. Mattilsynet mener                                      derfor at alle artene også bør reguleres                                      som karanteneskadegjørere i Norge og at                                      det må fastsettes forebyggende tiltak i                                      forskrift om plantehelse for å hindre                                      introduksjon, etablering og spredning.                                      Regelverkskravene som skal utarbeides,                                      vil i hovedsak rette seg mot import                                      av planter og formeringsmateriale, men                                      også trevirke som for eksempel tømmer,                                      trelast og flis. Mattilsynet vil bruke EU’s                                      plantehelseregelverk som utgangspunkt                                      for dette arbeidet. Forslag til nye                                      bestemmelser vil etter planen bli sendt                                      på høring før sommeren, og nytt                                      regelverk forventes å være fastsatt innen                                      utgangen av oktober i år. Kilde: www.mattilsynet.no|||STAUDER!!!STAUDERCalamagrostis x acutiflora‘Karl Foerster’ beveger seg vakkert i vinden under blomstringen i Staudebølgen i universitetsparken, Ås.                      Utprøving av prydgras:Calamagrostis– rørkveinslektaI rørkveinslekta ble to kultivarer av Calamagrostis x acutiflora, samt de to mindre kjente                                      artene C. brachytrichaogC. viridiflavescens(syn.C. splendens) prøvd ut i et                                      prøvedyrkingsfelt på Ås i perioden 2009 til 2015. Alle viste seg herdige og har stor                                      dyrkingsverdi både i offentlige anlegg og privathager.                                                                                    Tekst: Eva Vike, Institutt For Landskapsarkitektur, NmbuC. brachytrichablomstrer på ettersommeren i prøvedyrkingsfeltet.                                          Calamagrostis x acutiflora– hagerørkvein                                      C. x acutifloraer en hybrid mellom                                       C. epigejos og C. arundinacea, som begge                                      forekommer viltvoksende i Europa. C.x                                      acutiflora’Karl Foerster’ er et av de mest                                      populære prydgrasa over store deler av                                      verden. Denne hybriden ble funnet i                                      naturen og frambrakt av den kjente tyske                                      planteskolemannen, planteforedleren og                                      skribenten Karl Foerster (1874-1970). C.x acutiflora’Overdam’ er en nyere, dansk                                      kultivar fra Overdam Planteskole i                                      Danmark. Den er et resultat av en mutasjon                                      i et morplantefelt med førstnevnte                                      kultivar i 1981 (www.overdam.dk).                                      Sistnevnte skiller seg blant annet ut ved å                                      ha grøn- og hvitstripete blader, noe som                                      danner svært vakre, lyse tuer på våren og                                      forsommeren.                                      Begge kultivarene av C.x acutifloraoppnådde gode resultater i prøvedyrkingen                                      (Tabell 1). Det har ikke vært utgang                                      av planter, selv om flere vintre har vært                                      tøffe i denne perioden. Plantene etablerte                                      seg raskt, er tidlig grønne om våren,                                      allerede i månedsskiftet mars\/april, og                                      blomstrer i juni med rødlige topper.                                      Spesielt vakre er de stivt opprette, smale,                                      gylne toppene utover ettersommeren og                                       høsten. I snøfattige vintre har disse stor                                      prydverdi også om vinteren. Men ved                                      tungt snøfall faller de sammen. Bladverket                                      får ikke høstfarger av betydning.                                      C. x acutiflora‘Overdam’ i blomst i prøvedyrkingsfeltet.                                          Denne hybriden er nærmest søyleforma                                      og spesielt godt egna til å skape                                      bevegelse og vertikale strukturer i                                      plantinger. Kultivaren ‘Overdam’ er noe                                      mindre enn ‘Karl Foerster’, både når                                      det gjelder høyde og bredde. Det som                                      trekker noe ned på helhetskarakteren                                      hos begge disse flotte kultivarene, er en                                      tendens til at stråene brekker ved                                      kraftig nedbør og under haglskurer                                      enkelte somre, noe mer hos ‘Karl                                      Foerster’ enn hos ‘Overdam’. Spesielt                                      påfallende var dette i år med mye                                      nedbør. Kraftig vekst som følge av mye                                      nedbør har trolig ført til noe svekka                                      stråstivhet. Kanskje ville det også vært                                      mindre brekkasje i en noe magrere jord                                      enn i den næringsrike jorda i prøvedyrkingsfeltet.                                      Enkelte år var det også noe                                      soppangrep på bladverket.                                      Begge disse prydgrasa er tuedannende                                      og har et stort bruksområde. De er                                      aktuelle som solitærer, i grupper, i                                      masseplantinger, som hekk og i samplanting                                      med mer fargerike stauder. De har                                      små skjøtselskrav og er aktuelle i offentlige                                      anlegg. Plantene trives best på solrike                                      voksesteder med næringsrik, veldrenert                                      jord, men tåler også halvskygge og mer                                      leirholdig jord.                                                                                                                                                                                                                                                                                    C. brachytrichablomstrer på ettersommeren i prøvedyrkingsfeltet.                                          C. brachytrichai masseplanting på High Line, New York, tidlig i oktober.                                          Calamagrostis brachytricha– korearørkvein                                          C. brachytrichafinnes viltvoksende i                                          fuktig løvskog\/bryn i Sentral- og Øst-                                          Asia. Mesteparten av materialet som                                           dyrkes i Vesten, skal stamme fra fjellområder i Korea (Darke 2007). Arten er tuedannende                                           og etablerte seg godt allerede første vekstsesong. Hos C. brachytrichable det vakre,                                           blankt grønne, noe overhengende bladverket relativt tidlig grønt om våren, i slutten av                                           april. Arten blomstrer med dekorative, åpne, rødlige topper først i august-september.                                           Det har ikke vært utgang av planter, så arten må regnes som herdig, og det ble ikke                                           observert soppangrep som betyr noe. Bladverket fikk ingen høstfarger av betydning, men                                           dette prydgraset har likevel prydverdi utover høsten, fram til snøen faller. Arten                                           oppnådde meget gode helhetskarakterer, men noe dårligere i tørkesommeren 2014. Den                                           trives i halvskygge og sol, og på de fleste vanlige jordtyper som ikke er ekstreme i                                           sammensetning. Fuktighetstilgangen må være god, for arten er ikke av de mest tørketålende.                                           Den er aktuell enkeltvis, i grupper eller som masseplanting. Jeg har også sett den brukt i regnbed i USA.                                          C. viridiflavescensi prøvedyrkingsfeltet har et noe glissent preg om høsten.                                          C. viridiflavescens– glansrørkveinC. viridiflavescenskommer fra Mexico og Sør-Amerika. Arten finnes i handelen under synonymet                                           C. splendens. Også denne arten er tuedannende og etablerte seg godt første vekstsesong. Det har ikke                                           vært utgang av planter. Arten kan minne om C.x acutiflora,                                           men den er lavere, og vekstformen er utpreget                                           bredt vaseformet. En fin egenskap er at den blir relativt tidlig grønn om våren, i slutten av april, og                                           blomstrer allerede i juni. Plantene gir et litt glissent inntrykk på ettersommeren og hadde noe soppangrep                                           på bladverket enkelte år. Dette trakk helhetsvurderingen noe ned. Arten fikk ingen utprega høstfarge, men                                           den har likevel en viss prydverdi om høsten fram til snøen faller. Glansrørkvein trives i sol og halvskygge,                                           helst i jord som holder på fuktigheten. Arten er aktuell enkeltvis og i grupper.                                          C. viridiflavescensi blomst på forsommeren i prøvedyrkingsfeltet på Ås. Foto: Jeanette Brun                                          Tabell 1.Kornstørrelsesfordeling til masser på Tiller.                                  Art\/kultivarHøydeHøyde tueBreddeHelhetCalamagrostis x acutiflora’Overdam’15372328C. x acutiflora‘Karl Foerster’170102367C. brachytricha12787318C. viridiflavescens (syn.C. splendens)14367357SpredningsfareIngen av de fire prøvde prydgrasslaga i denne slekta utviklet frø som spirte i spiretestene det                                           første året de ble testet. Hybriden C.x acutiflorautvikler ifølge Darke (2007) svært sjelden                                           spiredyktige frø. I ett av de tre årene spirte imidlertid et svært lite antall frø av begge                                           kultivarene av C.x acutiflora. Det var likevel                                           såpass få at det er liten grunn til å bekymre                                           seg for uønska spredning. Hos C. brachytricha og C. viridiflavescensspirte mindre enn 0,5                                           prosent av frøene når de ble overvintra ute i henholdsvis ett og to år. Det ble ikke observert sjølsåing i feltet.            Kilder                                          Darke, R. 2007. The encyclopedia of grasses for liveable landscapes.                                           Timber Press, Portland, Oregon, USA. 487 s.                                          Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter – utvalgsarbeid for norske grøntanlegg.                                           Sluttrapport III. Registreringer av stauder i anlegg og forsøksfelt. Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB. 80 s.www.overdam.dkC. viridiflavescensi blomst på forsommeren i prøvedyrkingsfeltet på Ås. Foto: Jeanette Brun|||JORD!!!JORDFigur 1.Parken på Vestre Torg i Hamar er bygd oppå et parkeringshus.                      Spesielle grøntanleggkrever spesialjordFor de fleste typer grøntanlegg lar det seg gjøre å lage fullgode konstruksjoner med anleggsjord med                                       topplag og undergrunnslag, slik som angivelsene i Statens vegvesens prosesskoder beskriver. Grønne                                       flater for ballspill, regnbed, takhager, surjordsplanter og kalkvegetasjon krever spesielle dyrkingsmedier                                       tilpasset formålet. I denne artikkelen tar vi opp utfordringene ved å lage spesialjord.                                                                                                                              Tekst: Trond Knapp Haraldsen1Og Tore Krogstad2Foto: Trond Knapp Haraldsen1) Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås2) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Ås                                          Det er stor forskjell i kunnskapsgrunnlaget for de ulike typene spesialjord. Når det gjelder                                       dyrkingsmedier til grasflater for ballspill, finnes det omfattende forskningsbasert dokumentasjon.                                       På den annen side finnes det få studier som dokumenterer hvilke krav kalkvegetasjon må ha for å                                       selektere de riktige artene og unngå at ugrasarter utkonkurrerer dem. Å lage dyrkingsmedier som                                       gir grunnlag for etablering av urterike engsamfunn (blomstereng) er en stor utfordring. Mange av                                       disse vegetasjonssamfunnene er historisk sett etablert gjennom en kombinasjon av jordsmonn og                                       arealbruk (som beiting, slått eller brenning). Blomstereng er derfor en av de grøntanleggstypene                                       som krever mest skjøtsel for å oppnå ønsket vegetasjonsutvikling, fordi denne typen vegetasjon i                                       liten grad representerer stabile vegetasjonssamfunn i naturen.                                      Grasflater til ballspillDe viktigste kriteriene for grasflater til ballspill er å oppnå rask nedtrenging av vann etter nedbør,                                           kombinert med god evne til å motstå komprimering og tiltetting av vekstmediet. De mest detaljerte og                                           spesifikke beskrivelsene til slike grasflater er utarbeidet til oppbygging av USGA-greener, der en har                                           svært kortklipt gras. Karlsson (1988) har gitt et stort forskningsbidrag til hvordan dyrkingsmediet til                                           grasbaner bør være under nordiske forhold. Angivelsene av krav i Norsk Standard 3420 K til tilsvarende                                           dyrkingsmedier samstemmer ikke fullt ut med angivelsene til Karlsson. Det viktigste prinsippet for slike                                           dyrkingsmedier er å bruke sortert sand over et drenerende lag. Hovedfraksjonen bør være mellomsand, som                                           har en partikkelstørrelse mellom 0,2 og 0,6 mm. Karlsson fant at det jevnt over var brukt sand med for                                           høyt finstoffinnhold og for stort innhold av organisk materiale på store, svenske fotballarenaer, ofte                                           kombinert med for tynt topplag. Derfor anbefaler han at tykkelsen av dyrkingsmediet til grasbaner skal                                           være 30-40 cm, med et absolutt kritisk minimum på 25 cm. Videre angir Karlsson at dyrkingsmediet bør                                           være moldfattig med et moldinnhold på 1 vektprosent eller mindre for å kunne klassifiseres som velegnet                                           til grasbaner. I NS 3420-K er kravet moldinnhold lavere enn 3 vektprosent. På Sørlandet, Vestlandet og                                           i Trøndelag er det større nedbøroverskudd enn i Sverige, og forskjellen i anbefalt moldinnhold kan                                           medføre problemer med infiltrasjons- egenskapene på norske grasbaner. Et lavere moldinnhold gir bedre infiltrasjon.                                          Figur 2.Områdene rundt lekeapparatene på Vestre Torg er mest utsatt for tråkk og slitasje.                                          Jord til takhager og på lokkDyrkingsmedier til takhager og som jordsmonn bygd over bygningskonstruk-            sjoner har mange funksjoner. For det første må dyrkingsmediet egne seg til den typen vegetasjon som er                                           planlagt, og dette byr ofte på utfordringer. De fleste bygnings- konstruksjoner er laget ut ifra en maksimal                                           statisk takbelastning, noe som setter klare begrensninger for vekten av dyrkings-             mediet. En annen viktig funksjon er at dyrkingsmediet skal ta opp og lagre nedbørvann, som både plantene skal                                           kunne utnytte og som skal holde tilbake mye av vannet ved ekstreme nedbørepisoder. Dyrkingsmediet må lages slik                                           at planterøttene får tilstrekkelig oksygentilgang også i de kritiske periodene med ekstremnedbør.                                          På dette området har det utviklet seg flere retninger for oppbygging av dyrkingsmedier. Noen har satset på                                           lettvektsløsninger, enten basert på organiske materialer eller lette mineralske materialer. Ulempen med organiske                                           materialer er at de brytes ned over tid og endrer både fysiske og kjemiske egenskaper. Når det gjelder mineralske                                           lettvektsmaterialer, er noen lite kjemisk reaktive, mens for eksempel Leca og andre leirbaserte materialer kan ha                                           til dels sterk alkalisk virkning på dyrkingsmediet. Det er derfor viktig å se fysiske, kjemiske og biologiske                                           egenskaper til materialene som nyttes i slike spesialjordtyper, i sammenheng.                                                                                                                  Figur 2.Områdene rundt lekeapparatene på Vestre Torg er mest utsatt for tråkk og slitasje.                                          Figur 3.Tørrbakkeeng med dominans av bitterbergknapp i Nansenparken på Fornebu.                                          Evaluering for å utvikle kunnskapSiden det er lite forskningsbasert kunnskap å bygge på, er evaluering av anlegg der en kjenner til                                           oppbygningen av dyrkingsmediene, en måte å utvikle kunnskapen på. Som et eksempel viser vi derfor til                                           Vestre Torg i Hamar, der det er etablert park oppå et parkeringshus (Figur 1). Bedene med busk- og                                           treplantinger har dypere dyrkingsmedium med annen konstruksjon enn dyrkingsmediet til grasplenen.                                           Busk- og treplantingene står over områder med bærende søyler, noe som gir anledning til større statisk                                           last og tykkere jordlag enn områdene mellom søylene. Dyrkingsmediet som ble benyttet til grasplen, hadde                                           tekstur som mellomsand, men var dårligere sortert enn sand som nyttes til etablering av grasbane. For                                           normal ferdsel i en park ga det tilfredsstillende resultat for grasveksten, mens områdene med sterkest                                           tråkk og slitasje nærmest lekeapparatene hadde svakere grasvekst og mer ugras (Figur 2). For å oppnå                                           enda større slitestyrke på de mest tråkkutsatte områdene måtte en ha benyttet en konstruksjon tilsvarende                                           grasbaner til ballspill. I denne parken er det etablert vanningsanlegg som betjener både plantefelt og grasareal.                                          Er varige blomsterenger en utopi?I de senere år har en fått større forståelse av betydningen av pollinerende insekter som humler og villbier.                                           Det har økt interessen for å etablere blomsterenger. Som nevnt innledningsvis, er de fleste urterike                                           vegetasjonssamfunn sterkt kulturpåvirket, og vegetasjonen endres raskt når en slutter med slått, beiting                                           eller jevnlig nedsviing av vegetasjonen. For å opprettholde et urterikt engsamfunn kreves det derfor                                           skjøtselstiltak. Noen urterike vegetasjonssamfunn er imidlertid dannet på grunn av at vekstforholdene                                           hindrer etablering av mer konkurransesterke arter, og slike er stabile over tid. I anbudsbeskrivelser                                           står det gjerne at en ønsker «mager» jord, i betydningen næringsfattig jord, til blomstereng. I mange                                           tilfeller er det andre faktorer enn næringstilgangen som styrer vegetasjonsutviklingen, og det aller                                           viktigste er tilgangen på vann. Vegetasjonssamfunn som består av tørketolerante grasarter og urter kan                                           være stabile over tid fordi arter som krever større vannlagrings- evne i jorda blir utkonkurrert.                                          I Nansenparken på Fornebu er det etablert vegetasjonssamfunn som tørrbakkeeng, der ideen er at                                           vegetasjonen skal ligne det som naturlig forekommer i forvitringsjord på koller av kalkstein og                                           skifer i indre Oslofjord (Figur 3). Hovedingrediensen i jordblandingen var steinmel\/subbus fra lokalt                                           pukkverk på Fornebu. Samme jordblanding er benyttet til dyrkingsmedium på taket av kjøpesenteret Fornebu                                           S. Der er det etablert lignende vegetasjon som på kalkkollene (Figur 4). Urtene på taket gir grunnlag for                                           lokal honningproduksjon, og senteret har flere bikuber.                                          Figur 4.Blomstereng (tørrbakkeeng) på taket av Fornebu S kombinert med hauger med annen jord som gir rikere vegetasjon.                                          Regnbed– en utfordrende konstruksjon                                          I byområder med høy arealutnyttelse er det utfordrende når det kommer store nedbørmengder, og høye                                           nedbørintensiteter har de senere år skapt flomepisoder både i Oslo og andre større byer. Takhager                                           og andre konstruksjoner som etablerer vegetasjon på tak, er viktige for å ta opp vann under slike                                           episoder, mens en også har arbeidet med konstruksjoner der en nytter planter i bed der vann samler                                           seg. Basisen for konstruksjonen av regnbed er forståelsen av hydrologi og jordfysikk, kombinert med                                           plantenes krav til dyrkingsmedium i de kritiske periodene med ekstremnedbør. På den ene siden skal                                           plantene ikke drukne under ekstremnedbørepisodene, men det skal samtidig være tilstrekkelig vannlagringsevne                                           i regnbedet til at plantene klarer seg i perioder med lite nedbør. Dessuten må ikke dyrkingsmediet være så                                           næringsrikt at det oppstår utvasking av næringsstoffer av betydning i periodene med mye nedbør. Vi stiller                                           oss derfor tvilende til rådene om å bruke større mengder kompost i dyrkingsmedier til dette formålet.                                          Paus og Braskerud (2013) har utarbeidet forslag til dimensjonering av regnbed for norske forhold.                                           Konstruksjonene har gjerne filtermedium som skal fungere som dyrkingsmedium, drenslag, og der massene                                           rundt er tette, er det nødvendig med drensrør. Maksimal vannstand skal reguleres av et overløp, og                                           plasseringen av overløpet må tilpasses de fysiske egenskapene til filtermediet. Det er også viktig at                                           de fysiske egenskapene til filter\/dyrkingsmediet og drenslaget passer sammen. Etter hvert som det blir                                           tilgjengelig mer erfaringsmateriale basert på forskningsbaserte studier, er det sannsynlig at en får                                           mer kunnskap om de faktorene som er kritisk viktige for funksjonen til regnbed, både når det gjelder                                           tilbakeholdelse av vann og hvordan vegetasjonen etablerer seg og trives. Referanser                                          Karlsson, I.M. 1988. Soil construction, drainage and maintenance for Swedish grassed parks and sports fields. Acta Agriculturæ Scandinavica Suppl. 26.                                          Norges Standardiseringsforbund 2011. Norsk Standard NS 3420-K. Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner.                                          Del K: Anleggsgartnerarbeider.                                          Paus, K.; Braskerud, B. 2013. Forslag til dimensjonering og utforming av regnbed for norske forhold. Vann 01\/2013:54-67                                          Figur 4.Blomstereng (tørrbakkeeng) på taket av Fornebu S kombinert med hauger med annen jord som gir rikere vegetasjon.||||||JORD!!!JORDJordproduksjonen basert på lokalt hageavfall er allerede godt i gang ved Maskin og Utemiljø på Mysen. Foto: Tore D. Carlsen                      Maskin og Utemiljø kompostererfor Hasselfors Garden- Vi har fem års erfaring med å produsere kompost basert på hage- og parkavfall og mener å ha                                       kommet fram til et svært godt produkt, sier anleggsgartnermester Tore D. Carlsen i Mysen-firmaet                                       Maskin og Utemiljø AS. Mot slutten av fjoråret inngikk firmaet hans en avtale med Hasselfors                                       Garden Sverige om å videreutvikle og produsere ugrasfri, kompostbasert anleggsjord for det norske markedet.                                                                                                                              Tekst: Ole Billing HansenSamarbeidet med Hasselfors Garden innebærer at det finskeide selskapet bidrar med kompetanse,                                       råvareanalyser, resepter og opplæring, mens Maskin og Utemiljø står for selve produksjonen og produksjons-           arealer. - Det har vært en utfordring å finne kvalitetskompost i større volum her i landet, sier produksjonssjef                                       Pär Lennartsson i Hasselfors Garden. Han mener de har funnet en utmerket løsning i form av den nye samarbeidsavtalen.                                      Kompostering av hageavfallMysen-firmaet begynte så smått å produsere kompost i 2012. Råstoffet til jordproduk-            sjonen er park- og hageavfall som blir samlet inn hos Indre Østfold Renovasjon (IØR). Daglig                                           leder Tor Morten Mandt ved IØR forteller til Smaalenenes Avis at innsamling og mottak av                                           hageavfall inntil videre vil ligge hos IØR i Askim, men at produksjon, bearbeiding og salg                                           av jord vil foregå hos Maskin og Utemiljø. Med reseptene fra Hasselfors Garden vil utvalget                                           av jordprodukter øke, og produksjonsvolumet vil bli doblet allerede denne våren, ifølge Tore D. Carlsen.                                          Sentrale personer i samarbeidet mellom                                           Hasselfors Garden AS og Maskin og Utemiljø AS – under et besøk på Høytorp fort ved Mysen. F.v. Siri Stokke,                                           Pär Lennartsson, Peter Johansson, Tore. D. Carlsen og Jan Vidar Krugerud. Foto: Maskin og Utemiljø                                          - Det å lage god kompost er ikke så enkelt som man skulle tro, sier anleggsgartnermesteren.                                           - Det er mye som skal klaffe: Værgudene bør være snille, vi må sørge for at komposthaugene                                            oppnår rett temperatur, haugene må bearbeides og kontrolleres, og sist, men ikke minst må                                            råmaterialet, hage- og parkavfallet, være av rett kvalitet. Etter 23 års erfaring som                                            anleggsgartner mener jeg å vite hva som kreves av både innhold og kvalitet. Dessuten har                                            jeg fått bruke kompetansen til en av «guruene» innen kompostbransjen i Norge.                                                                                                                  Sentrale personer i samarbeidet mellom                                           Hasselfors Garden AS og Maskin og Utemiljø AS – under et besøk på Høytorp fort ved Mysen. F.v. Siri Stokke,                                           Pär Lennartsson, Peter Johansson, Tore. D. Carlsen og Jan Vidar Krugerud. Foto: Maskin og Utemiljø                                          Samarbeidsavtalen er i boks. F.v. ordfører i Eidsberg kommune Erik Unaas, adm. dir. Royne Lundblad,                                           anleggsgartnermester Tore D. Carlsen og produksjonssjef Pär Lennartsson. Foto: Maskin og Utemiljø                                          Svenske resepterHasselfors Garden startet med produksjon av park- og anleggsjord i Norge i fjor, basert på                                           kompetanse og resepter fra Sverige. Ett år seinere har de nå inngått den første avtalen med                                           en produserende forhandler. - Dette er veldig gøy. Vi forventer at det vil komme til flere                                           produserende forhandlere etter hvert, men er svært fornøyde med at entusiastiske og kvalitetsbevisste                                           Maskin og Utemiljø AS ble den første, sier relasjonsansvarlig Siri Stokke hos Hasselfors Garden.                                           - Det blir viktig å fordele jordproduksjonen på flere steder i landet. Både vi og kundene ønsker                                           å unngå transport over store avstander. I Sverige brukte de 29 år på å etablere 18 produksjonssteder.                                           Dersom vi finner de riktige firmaene med rett holdning og interesse, behøver det ikke ta så lang                                           tid å dekke store deler av landet for oss.                                          DET Å LAGE GOD KOMPOST ER IKKE SÅ ENKELT SOM MAN SKULLE TRO.                                          TORE D. CARLSENØker bemanningenTore D. Carlsen forteller at alle de ansatte i Mysen-firmaet er stolte over å ha fått til samarbeidsavtalen. - Avtalen innebærer at vi             HANSENvil øke bemanningen, forteller Carlsen, som i dag har 25 ansatte. - Først og fremst vil                                           vi trenge en driftsoperatør til jordproduksjonen her hos oss. Vedkommende vil få en sentral                                           rolle i den daglige driften og utviklingen av produksjon og prosesser, sammen med driftssjef                                           Jan Vidar Krugerud og produksjonssjef Pär Lennartsson. Dessuten vil det bli behov for én til                                           to lastebilsjåfører som skal stå for transporten av ingredienser og utkjøring av jord- og                                           kompostprodukter til kundene. Carlsen regner private, kommuner, næringsliv og utbyggingsprosjekter                                           på det sentrale østlandsområdet som kundegrunnlaget for produktene, i tillegg til dem som allerede                                           er vant til å hente jord hos Utemiljøcenteret på Mysen.                                          Carlsen har også ambisjoner om å bygge et besøks- og kunnskapssenter i tilknytning til Utemiljøcenteret.                                           Der vil kunder og andre brukere av park- og anleggsjord kunne tilegne seg kunnskaper om jordproduktene                                           og selv se hvordan komposteringen og jordproduksjonen foregår. Kilder                                          Blørstad, P. U. 2016. Hageavfallet ditt skaper jobber. Smaalenenes Avis 17.12.2016.            Stokke, S. 2017. Produserende forhandler. Jordnært, Hasselfors Garden AS                                          DET Å LAGE GOD KOMPOST ER IKKE SÅ ENKELT SOM MAN SKULLE TRO.                                          TORE D. CARLSEN|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt fra norske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENRØYKENTusenårstreet var nærmest glemtI 2000 ble det plantet 40 trær i Røyken for å markere tusenårsskiftet. Ett av disse var tusenårstreet i Røyken sentrum. Nå er eiketreet  skadet. - Jeg synes det er svært beklagelig at ingen ansvarlig kjenner historien og at treet blir ødelagt, sier Bjørn Eric Hansen i  Røyken historielag. - Det er fint at kommunen, etter mange år med flom i Røyken sentrum, endelig tar ansvar og rydder langs  Skithegga. Men hvor ble det av tusenårstreet, undret Hansen, da han oppdaget anleggsarbeidene. Han fryktet først at treet var  borte for alltid. Nå viser det seg at treet fortsatt står der, men det har fått hard medfart.  Bjarne Hyggen, som har ansvar for parkanleggene i kommunen, mener det skal være mulig å redde treet, selv om flere av greinene  er flekket av stammen. - Dette må være den eika som ble plantet for 17 år siden. Det var før min tid i jobben, sier Hyggen. I  entreprenørens bestilling finnes det ingen opplysninger om minnetreet, men de beklager skadene de har påført treet. - Hva som  var tanken bak trærne utover å markere tusenårsskiftet, kjenner jeg ikke til, sier kommunalsjef for kultur og næring Jan Erik  Lindøe. - Det var ikke merket av i våre kart at trærne har historisk verdi. Han beklager skadene og lover at det vil bli plantet et  erstatningstre dersom det ikke skulle finnes andre løsninger. Han støtter også tanken om at trærne heretter må merkes.  Røyken og Hurum Avis 5. januarSKIENIbsenhuset vil lage Skiens spikersuppe i LundeparkenLundeparken foran kulturkvartalet er i dag lite brukt og framstår litt dunkel vinterstid. Ledelsen i Ibsenhuset mener parken er  perfekt som skøytebane og har utarbeidet et innspill til kommunedelplanen for kultur og idrett, som skal behandles politisk til  våren. - Lundeparken er en skjult perle som er lite i bruk, og vinterstid ligger den mye brakk. Vi ønsker mer aktivitet i kulturkvartalet  hele året, og derfor kom vi opp med ideen om en skøytebane, sier styreleder i Ibsenhuset, Roger Hegland.  Ifølge ham har Lundeparken flere fordeler, først og fremst fordi mange barn og unge bruker tilbud i området i dag, slik som  kulturskolen, biblioteket, Lunde barneskole, Hedvigs hybel og Ibsenhuset. - Parken har egnet areal i trygge omgivelser. Vi ser for  oss en 700 kvadratmeter stor skøytebane med fin lyssetting. Den kan være åpen fra november til februar. Det må være uorganisert  og gratis, slik at man bare kan komme og skøyte, for eksempel mens søsken er på kulturskolen, sier Hegland.  Styrelederen mener det bør være mulig å få til skøytebanen allerede neste vinter: - Det er et realistisk prosjekt som ikke trenger  å koste så mye. Tomten er kommunal, og vi har undersøkt med kommunen at det ikke er begrensninger for slik bruk i planene, sier  han.  Lundeparken er en gammel kirkegård, som nå er avvigslet: - Det er lenge siden det var kirkegård her. Nå ligger området der som  et stort areal midt i sentrum, og vi ser for oss at det kan brukes til utekonserter for 3000-4000 mennesker om sommeren, avslutter  Hegland.    Telemarksavisa 10. januarSKEDSMOGravplassen som hundetoalettEtter at gravplassen ved Skedsmo kirke ble bygd ut, har hundeeiere brukt området som toalett og luftegård for hundene sine:  - Hundene gjør fra seg på gravplassen, og eierne dropper å plukke opp skiten, sier avtroppende kirkeverge Reidar Kavli Borge.  Gravplassen, som også er en minnelund, er et sted hvor man kan besøke gravene til både kristne og muslimer. I vedtektene til  Skedsmo kirke står det presisert at hunder skal føres i kort bånd og ikke slippes løs på kirkegården. Men dette blir ikke respektert.  Det er skilting på gravplassen, og ansatte henvender seg dersom de ser hundeeiere som ikke følger anvisningen: - Men de ansatte  kan ikke overvåke plassen til enhver tid. Vi ber hundeiere respektere dette, oppfordrer Borge. - Gravplassen skal være et sted for  verdighet og respekt, men når folk slipper hundene løs og lar dem gjøre som de vil, er det lite hyggelig.  Den avtroppende kirkevergen og hans etterfølger Peter Straumann mener Skedsmo kommune selv har noe av skylden for at  hundeeierne tar seg friheten til å slippe løs hundene på gravplassen: - Parktilbudet i kommunen er for dårlig, og da benytter folk  muligheten til å bruke gravplassen, sier Borge. Han forteller om tilfeller hvor det er lagt igjen hundeavføring på selve gravene til de  avdøde: - Det viser lite respekt for både de avdøde og deres pårørende.  De to kirkevergene forteller også at det er spesielt lite hyggelig nå på vinteren, siden urin og avføring synes så godt i snøen. Nå  oppfordrer Borge og Straumann hundeeierne til å følge henvisningen på skiltene og vise mer respekt overfor dem som er gravlagt  der og deres pårørende.    Romerikes Blad 6. januarKRISTIANSANDDe gamle kålrabisteinene skal tilbake på Øvre TorvArbeidet med å tilbakeføre Torvet i Kristiansand er i full gang. Den første kvadratmeteren med «kålrabistein» ble lagt på Øvre Torv  5. januar. Det er ingen liten jobb. - Dette er både den vanskeligste og den mest gøyale delen av jobben, for dette steindekket er helt  unikt og en faglig utfordring man kanskje bare får én gang i livet, sier Rune-André Hansen, som er formann i Vågen & Hansen  Utemiljø. Firmaet har jobben med å legge alle de 9000 kvadratmeterne med stein på Torvet. Det er 4000 kvadratmeter med brostein,  4000 kvadratmeter med granittplater, mens resten er de gamle kuppelsteinene som også blir kalt kålrabisteiner. Sju mann er i sving  med å legge kuppelsteinene. Rune-André Hansen antar at de vil holde på fram til påske med denne delen av jobben.  Drensasfalten er lagt med et lag singel oppå. Til slutt legges steinen. - Alle steinene har forskjellig tykkelse. De største går nesten 30 cm  dypt, mens de minste er mellom 8 og 10 cm. De ansatte må sortere ut steinene i forskjellige bredder, og hver enkelt stein må bankes på plass.  Når jobben er fullført, skal det være samme mønster på Torvet som før steinene ble fjernet. - Etter det jeg har hørt, ble noen av disse steinene  båret hit fra gårdene rundt Kristiansand for 350 år siden. Nå skal de legges tilbake. Det er utrolig sjelden vi får et slikt oppdrag, sier Hansen.  Kålrabisteinene ble trolig lagt rundt år 1700. Før krigen ble det lagt asfalt oppå steinene. Den ble fjernet tidlig på 1990-tallet.  - Planen var å legge et nytt dekke, men da de fjernet asfalten, kom det gamle dekket til syne. Det var vi faktisk ikke klar over. Da ble  det bestemt at vi skulle la det gamle dekket ligge og i stedet lage gangfelt slik at folk kommer seg fram med barnevogn og rullestol,  sier Harald Sødal, som er tidligere varaordfører i Kristiansand.  Når kålrabisteinene er lagt, går steinleggerne i gang med brosteinene, som er langt enklere å legge. På Nedre torv blir det helt  nytt dekke. Gamle betongheller skal byttes ut med granittplater.    Fædrelandsvennen 6. januarVEFSNØnsker å etablere gårdstun bak Dolstad kirkeVefsn Museums- og historielag vil ha gårdstun og kulturlandskap i lia bak Dolstad kirke: - Kommunen må enten skrinlegge eller realisere den 19 år gamle planen. Vi ønsker å ta fatt i planen igjen, sier Jim Nerdal, styremedlem i museumslaget.                                      Han viser til planen «Dolstad kirke- og museumspark» som ble vedtatt av Vefsn kommunestyre i 1998. Planen legger opp til en rekke konkrete tiltak for et parkanlegg på Dolstad: Beplantning, stier og gangveier, restaurering av kirkegårdsmurer, vannposter og innretninger for avfall, en St. Mikaels statue, portaler, parkering, skilting, hovedatkomst, opparbeiding av gårdstun- og kulturlandskap i nærområdet, samt en rekke andre tiltak.  Ideen bak planen er å utvikle Dolstad-området for å vise den historiske betydningen stedet hadde i Vefsn helt tilbake til 1100-tallet. Her kan den eldre historien koples sammen med historien om byutviklingen i Mosjøen fra siste halvdel av 1800-tallet.  - En del tiltak ble utført i perioden 1998-2002. Men så gikk lufta ut av ballongen. Planens tidsperspektiv strakte seg til 2005, forteller Nerdal.  Museumslaget har nylig sendt et brev til kommunen der en reorganisering av parkprosjektet blir tatt opp. - Museumslaget har diskutert dette flere ganger siden 2002. Det at Helgelendingen sist høst skrev om status for garver Wolds hus på Dolstad, bidro også til at vi nå ser at planen gjerne kan få ny vind i seilene, sier Nerdal.  Han ser for seg at en eventuell revitalisering av planen bør fokusere på å etablere gårdstun- og kulturlandskap i lia like øst for Dolstad kirke. Nerdal ønsker også en hovedport inn til parken rett sør for kirken. - Vi har bygninger opplagret og vet at slåttekulturlandskap er i ferd med å forsvinne. Det blir mer og mer viktig å bevare slike natur- og kulturskatter. Vi mener også at et historisk bondegårdsmiljø kan brukes til aktiviteter spesielt for unger. Museums- og historielaget ønsker å gjøre opp status for planen, og så eventuelt lage et kostnadsestimat for å gjennomføre tiltak.  Helgelendingen 4. januarNORDKAPPVandalisert kirkegård er nå fredetKjelvik kirkested har fått status som automatisk fredet. Det er håp om at stedet heretter vil bli bedre ivaretatt. - Kirkegården er ett av få minnesmerker vi har i fylket. Den er en av fylkets eldste gravplasser, sier slekts- og lokalhistoriker Svein Aasegg. Tidlig i januar sendte han brev til Riksantikvaren med søknad om å frede Kjelvik kirkegård. Stedet er nå automatisk fredet og tatt med i Riksantikvarens kildegjennomgang for kirkesteder fra middelalderen i Finnmark. Ifølge Riksantikvaren er en kirke på Kjelvik i Nordkapp kommune nevnt første gang i en skriftlig kilde i 1556. Kirken skal ha hatt en klokke støpt til ære for St. Nicolaus i 1521. Kjelvik var det sentrale kirkestedet i Nordkapp kommune helt til kirken ble ødelagt i en orkan i 1882. Etter det ble Honningsvåg det sentrale kirkestedet i kommunen, og i dag finnes bare kirkeruiner, gamle gjerder og gravminner på stedet, men det blir jevnlig holdt friluftsgudstjenester her.  - Det er et sjeldent og unikt minnesmerke som vi har vært i ferd med å ødelegge, sier Aasegg. - I 2015 var det vandaler på stedet, og flere gravstøtter er blitt knust. Det er skammelig. Tyskerne klarte ikke å ødelegge stedet under krigen, men vi, som er etterkommere etter dem som er gravlagt her, klarer det. Nå håper jeg at det som er ødelagt, blir reparert, sier Svein Aasegg.  Finnmarksposten 19. januar|||Glimt fra våre søsterfagblader Norden rundt!!!Glimt fra våre søsterfagbladerNorden rundtMidnattssolens hage planlegges i Jokkmokk                                      Jokkmokk kommune i Norrbottens län planlegger en ny park inntil den eksisterende Fjällbotaniska trädgården. Ulf Nordfjell og Tiina Henning Wedemeier hos Ramböll har utarbeidet et forslag. Det samme har Lekplatsbolaget, Lindberg Stenberg Arkitekter og White Arkitekter.  - Intet vedtak er fattet, men det blir arbeidet med finansieringen og ulike prosjekter i tilknytning til denne, sier Anna-Karin Aira i styringsgruppen. - Vi håper blant annet på EU-penger, for prosjektet er helt avhengig av vi får på plass finansieringen.  Målet med den nye hagen er å koble sammen hage og natur samt å vise muligheter og fordeler med dyrking i nord. Takket være kontakter i øst har hagen tilgang til mange planteslag som ikke finnes sør i Sverige. Vinteren i hagen vil bli synliggjort ved strukturer og belysning.  Området er på om lag 50 dekar og vil etter planene inneholde et besøkssenter med restaurant, butikk, utstillingsområde og konferanselokaler. Det vil være kjøkkenhage, inspirasjonshager, en lekeplass, natursti langs elva, og den fjellbotaniske hagen. Ulf Nordfjell vil utforme de permanente hagene, mens en rekke mindre hager vil bli anlagt i samarbeid med innbudte hagedesignere, skoler og lokal kompetanse.  Jokkmokk er arealmessig den nest største kommunen i Sverige. Den planlagte hagen vil ligge nærmest på polarsirkelen. Bare Lycksele Kulturbotaniska Trädgård litt lenger sør har en tilsvarende stor idéhage i de svenske nordområdene.    Tidskriften landskap 1\/2017 \/ Anna PerssonKøbenhavn får sin egen hagemesse                                      I juni åpner en ny, stor hagemesse i Danmarks hovedstad. Den er inspirert av Chelsea Flower Show og utstillingen på Hampton Court. Det er Haveselskabet som inviterer til hagemesse i Valbyparken 21.-25. juni. I fem dager står plantedyrking, møblering, trender og design i fokus. Det er plass til 200 utstillere, og arrangøren regner med 20.000 entusiastiske besøkende. - Haveselskabet har i mange år fått spørsmål om hvorfor vi ikke arrangerer store, flotte hageutstillinger slik de gjør i England. Nå kan vi endelig svare: «Det gjør vi også», skriver Charlotte Garby på Haveselskabets hjemmeside.                                      Hagemessen vil inneholde åtte visningshager, hver på om lag 50 kvadratmeter. Blant temaene er strandhagen, livsnyterhagen og «det ultimate uterommet». En vinnerhage vil bli kåret av en oppnevnt fagjury. Se mer informasjon om hagemessen CPH Garden på www.haveselskabet.dk.    Tidskriften landskap 1\/2017 \/ HaveselskabetEn vei av plast                                      PlasticRoad er en nyutviklet veimodul i plast. Den største veientreprenøren i Nederland, KWS, olje- og gasselskapet Total og Wavin, som produser plastrør til vann- og avløpssektoren, har gått sammen om utvikling av en prototype. Ideen om slike veimoduler har vært lansert tidligere, men det nye initiativet har ført fram til noe som kan bli et praktisk alternativ. Idéutviklerne mener at PlasticRoad kan bidra til å forebygge problemene som oppstår som følge av klimaendringer og oversvømmelser. Overvannet skal håndteres i et hulrom under veibanen. Det samme hulrommet kan brukes til å trekke kabler gjennom. En annen fordel vil være at veidekket i hardplast blir mindre utsatt for sprekkdannelser og groper, noe som gir bedre trafikksikkerhet. Framstillingen av standardiserte moduler vil gjøre det enkelt å konstruere veien.                                      Hardplasten vil ifølge gruppen bak PlasticRoad gi veier med reduserte kostnader til vedlikehold og opptil tre ganger så lang levetid som vanlige veidekker. Det vil bidra til å redusere CO2-belastningen. Men plast blir framstilt av olje, en ressurs som vil bli knapp etter hvert. Derfor lanserer gruppen ideen om at plastråstoff kan hentes ved å fiske opp «løpsk» plast fra verdenshavene.  Troikaen har som mål å få gjennomført den første testen av konseptet i løpet av inneværende år. Les mer om PlasticRoad på www.plasticroad.eu\/en    Grønt Miljø 1\/2017God informasjon om karanteneskadegjørere                                      Leter du etter god informasjon om karanteneskadegjørere på et skandinavisk språk? Den danske NaturErhvervsstyrelsen har utarbeidet gode, illustrerte faktaark om ulike insekter og soppsykdommer som er karanteneskadegjørere i EU og dels allerede er det i Norge, eller som det blir arbeidet med regelverk for. Dette året gjelder det de fire billeartene Agrilus anxius(amerikansk bjørkepraktbille), Agrilus planipennis(asiatisk askepraktbille) som kan angripe henholdsvis bjørk og ask samt Anoplophora chinensis(citrustrebukk) og Anoplophora glabripennis(asiatisk trebukk) – se notis fra Mattilsynet på side 33. De to sistnevnte har fått egne faktaark, og det samme gjelder Phytophthora ramorum– den fryktede soppsykdommen på blant annet rododendron.    Grønt Miljø 1\/2017 \/ www.naturerhverv.dk|||BOKOMTALE!!!BOKOMTALEFagerknoppurt (Centaurea scabiosa)har fargerike randkroner og dekorative kurvdekkblader. Foto: Leif Hauge                      Et hjelpemiddel ved valg avframtidens grøntanleggsplanterForskriften til naturmangfoldloven innebærer noen restriksjoner på bruk av innførte planteslag i norske                                       grøntanlegg. Forfatterne av boka «Ville vekster for hager og grøntanlegg», som kommer i mars, peker på                                       at det finnes mange viltvoksende arter med verdifulle egenskaper. Disse kan være alternativer til planteslag vi bruker som landskapsplanter i dag.                                                                                                                              Tekst: Ole Billing HansenI innledningen i boka skriver forfatterne Ingvild Austad, Leif Hauge, Alf Ivar Oterholm, Leif Ryvarden og Nils Skaarer: «I denne boken er det valgt ut et begrenset antall som kan ha en god funksjon som hage- og grøntanleggsplanter. De har god frostherdighet innenfor naturlig utbredelsesområde, er relativt lite utsatt for sykdom, de kan ha duftende og vakre blomster, fargerike frukter, gode høstfarger m.m. Videre kan de være egnet som bunndekke (god vegetativ vekst, mye bladmasse og\/eller karakteristisk bladform), de kan passe som kantplante og omkranse bed, eller de har en karakteristisk form og vekst slik at de kan plantes alene eller i gruppe. De fleste av plantene bør være relativt lette å formere.»  Boka henvender seg til to målgrupper; den enkelte interesserte hageeier og yrkesutøvere innen grøntanleggssektoren, det være seg landskapsarkitekter, landskapsingeniører eller anleggsgartnere. Planteskolefolk vil ha nytte av en systematisk gjennomgang av hvilke viltvoksende planteslag som kan være aktuelle å ta inn i sortimentet. Den første delen av boka tar for seg temaer som planlegging, vegetasjonsmiljøer (for eksempel under overskriften «Skjulte skatter i grøftekanten»), plantebruk og skjøtsel, samt råd om hvordan man kan få tak i plantematerialet.  Boka omtaler 150 arter. Utvalget er basert på to kriterier; hva norske planteskoler produserer av viltvoksende arter i dag, og hva som kan være egnet for produksjon i framtiden. Boka gir opplysninger om tilgjengelighet, det vil si om det er planteskoler som har det aktuelle planteslaget i sitt sortiment, eller hvordan artene kan formeres fra viltvoksende bestand. Forfatterne peker på at oppformering av sårbare arter må gjennomføres av profesjonelle aktører på en forsvarlig måte. Opplysninger om planteskolenes sortiment er basert på dagens situasjon. Det vil kunne bli endringer, for markedet vil trolig i økende grad etterspørre plantemateriale som er opprinnelig norsk. Denne boka kan være et bidrag til slik økt oppmerksomhet og dermed bidra til å fremme planteskolenes satsing på produksjon av norske planter.  Boka er blitt til som resultat av et prosjekt initiert av Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren (FAGUS). Slik presenterer forfatterne to planteslag som bør kunne velges oftere til norske grøntanlegg – en blomstrende staude og en busk.  Fagerknoppurt Centaurea scabiosaKurvplantefamilien AsteraceaeUtbredelse:Fagerknoppurt er vanlig på Østlandet, i indre dalstrøk til Lesja i Oppland og finnes nordover til Bodø og Steigen. Arten vokser sør til Mandal i Vest-Agder, men er sjelden i kyst- og fjordstrøkene. Den kan vokse opp til 970 moh. i Vang i Oppland.  Naturlig voksested:Arten vokser på tørrbakker, i dyneenger og i vegkanter.  Utseende:Fagerknoppurt er en middels høg flerårig urt hvor det er de karakteristiske 3-4 cm brede, fjærlignende og purpurfargete blomsterkurvene med de iøynefallende kurvdekkbladene som en først og fremst legger merke til. Kurvene sitter i åpne halvskjermer. Bladene er 1-2 ganger fjærdelte med småfliker mellom de store. Frukten er en flattrykt nøtt med fnokk.  Krav til vokseplass og jord:Plantene er lyskrevende og krever tørt, godt drenert grus- og steinholdig, baserikt jordsmonn.  Vekst og formering:Arten har frøformering.  Bruk:Under blomstring er plantene vakre med sine fargerike kurver og fint oppdelte blader.  Fagerknoppurt kan brukes som staude i grupper og bed. Arten egner seg også godt i baserike tørrenger sammen med blant annet krattalant (Inula salicina).Kan erstatte:Fagerknoppurt kan erstatte hageplanter som blant annet brannknopp-  urt (Centaurea pulcherrima)og honningknoppurt (C. montana).Tilgjengelighet:Enkelte planteskoler har norsk materiale av engknoppurt (C. jacea)som er et tilgjengelig alternativ, men fagerknoppurt er ikke å få kjøpt i dag. En kan selv hente inn frø og små planter fra naturen. Store planter kan deles.  Hannrakler av pors (Myrica gale). Foto: Alf Ivar Oterholm                                          Pors Myrica galePorsfamilien MyricaceaeUtbredelse:Pors er vanlig i et smalt belte langs kysten av Sør-Norge nord til Lofoten. Planten vokser også på myrer i indre strøk av Telemark og Aust-Agder og ellers i indre fjordstrøk på Vestlandet.  Naturlig voksested:Pors trives best på myr, i myrkanter og i kratt langs vassdrag.  Utseende:Arten er særbu og har små, læraktige, kileformete blader som felles om vinteren. Dette er en lav busk som kan bli opptil 80 cm høg, med harpikskjertler som det lukter sterkt av. Pors har nøttefrukter som sitter tett sammen i opprette aks.  Krav til vokseplass og jord:Plantene er lyskrevende og trives best på jevnt fuktig, relativt næringsfattig og basefattig mark.  Vekst og formering:Arten har frøformering.  Bruk:Pors passer som kantvekst til avgrensning av bed, i fjellhager og i noe frisk-fuktige naturbiotoper. Arten kan vokse sammen med lyng og bartrær. Plantene har vært brukt både som krydder og droge, som tilsetning til brennevin og ellers i ølbrygging før humle kom i vanlig bruk. Arten passer også godt inn i krydderhagen.  Kan erstatte:Pors kan erstatte hageplanter av pors med ukjent opphav og ellers små rododendron-arter.  Tilgjengelighet:Flere planteskoler har materiale av pors, delvis av ukjent opphav, men også stedegent. Frø og små planter kan hentes inn fra naturen, og en kan også bruke rotdeler, rotskudd og skuddstiklinger.  Austad, I.; Skaarer, N.; Ryvarden, L.; Hauge, L.; Oterholm, A.I. 2017. Ville vekster for hager og grøntanlegg.  Vigmostad & Bjørke. 240 s. ISBN 978-82-4191-217-7.|||BOKOMTALE!!!BOKOMTALELeseverdig om bytrærAnmeldt av Per Anker Pedersen, Instituttfor landskapsarkitektur, Fakultet forlandskap og samfunn, NMBU.                                          Boka «Bytræer – økologi biodiversitet & pleje» av Sten Porse og Jens Thejsen gir en helhetlig tilnærming til bytrærne og beskriver de viktigste temaene knyttet til trærnes egenskaper, økologiske tilpasning, etablering og skjøtsel. Den gir en lett forståelig innføring i trebiologi og skogøkologi, samtidig som den gir mange konkrete anvisninger for etablering og skjøtsel.  I det første kapittelet beskrives skogens økologi, med vekt på forholdene i skogbunnen. I kapittel to presenteres de spesielle forholdene i byer med en bred tilnærming, mulighetene for vellykket etablering av trær sett i sammenheng med forholdene i økosystemene trærne kommer fra, og hvordan etablering av trær må trekkes sterkere inn i byplanleggingen. Kapittel tre gir en god oppsummering av viktige momenter i etableringsprosessen, men alternative løsninger, som rotvennlig forsterkningslag, omtales i liten grad. I kapittelet om beskjæringsbiologi omtales en rekke beskjæringsmåter, og det trekkes forbindelseslinjer til beskjæring for innhøsting i landbruket. Omtalen av skjøtsel mer generelt er delt i tre kapitler som omfatter henholdsvis unge trær, eldre trær og beplantninger.  Det er lagt betydelig vekt på å tolke endringer i trærnes utseende for å kunne stille diagnoser og utføre nødvendige tiltak. Her er tilnærmingen allsidig og praktisk. Det ligger utvilsomt også mye egen erfaring bak denne teksten. Som grunnlag er det også skrevet et eget kapittel om de trusler bytrærne er utsatt for. Boka har en ordforklaringsliste og flere vedlegg med informasjon om ulike skogstyper, beskrivelser av treslag, liste over løk og urter til undervegetasjon, sjekkliste og vurderingsskjema.  Boka er illustrert og har en del gode bilder, hvorav en betydelig andel er fra skogsmiljøer. Kapitlene om trebiologi, beskjæringsbiologi og etablering kunne med fordel vært rikere og bedre illustrert.  Bokas styrke er den faglige bredden, den økologiske forankringen, den gode praktiske tilnærmingen og leservennligheten. Et hovedbudskap som kommer godt fram i boka, er viktigheten av å «se» trærnes egenart og forstå og respektere deres behov. Boka framhever en rekke viktige momenter for den som skal jobbe med og forstå trær, og gir mange gode anbefalinger. Forfatterne har forsøkt å favne «hele» treets univers. Det er en styrke, men samtidig en svakhet. Forfatterne kunne vært tydeligere på de avgrensningene som settes i boka og hva som er argumentasjonen bak disse. En rekke viktige skadegjørere er ikke beskrevet, og kronestabilisering er i liten grad omtalt. Videre har forfatterne valgt å beskrive en rekke europeiske skogøkosystemer og ett asiatisk (kryptomeria-skog). Omtalen av skjøtsel av de enkelte artene i vedlegg 2 framstår som noe tilfeldig og av varierende relevans. Valg av arter som presenteres, blir heller ikke begrunnet. Ordforklaringene omfatter mange begreper, også mange vanlige, men mangler noen viktige faguttrykk.  Forfatterne påpeker at boka ikke er en vitenskapelig avhandling eller manual i praktisk trepleie. Siden det ikke er referanser i teksten, er det derfor vanskelig å skille mellom de utsagn og råd som er preget av personlige erfaringer og standpunkter, og det som er basert på forskning. Hovedinntrykket er likevel at dette er ei bok som i hovedsak er nøkternt fundert på faglige fakta. I noen tilfeller vises det til konkrete forsøk, og da burde det være mulig å finne en referanse i litteraturlista. Den gjelder eksempelvis nokså oppsiktsvekkende påstanden om at de fleste urter, blant annet hagestauder, i motsetning til skogbunnens naturlige staudedekke, konkurrerer med de nyplantede trærne om vann og mineraler. Litteraturlista inneholder hovedsakelig håndbøker, veiledninger og rapporter. Den gir en nyttig oversikt over relevante publikasjoner, men en del nyere håndbøker mangler.  På enkelte områder og i deler av teksten har forfatterne forenklet og framstilt en del fenomener på en unødvendig bastant måte. Det er sikkert gjort i pedagogisk hensikt, men bidrar neppe til bedre forståelse, snarere tvert imot. Ved å utelate nyansene svekkes egentlig budskapet. Det hevdes for eksempel at treet i dets ungdomsfase (som oppgis å kunne vare 40–50 år i skog) består «nesten utelukkende av levende celler». Dette er i beste fall misvisende, siden en stor del av cellene i vedvevet (kar og trakeider) dør på et tidlig tidspunkt. Det samsvarer heller ikke med den store vekten forfatterne helt riktig legger på at de viktigste prosessene skjer i de ytterste lagene av treet. En påstand om at «all beskjæring er et livstruende inngrep» er en spissformulering, men samtidig en unødig forenkling. Det gjelder også påstanden om at «alle greinene på unge trær streber oppad i en spiss vinkel». Det er grunn til å stusse ved en del andre punkter: Det blir advart mot dyp planting på grunn av muligheten for soppangrep, mens faren for oksygenmangel i den forbindelse ikke blir nevnt. I kapittelet om beskjæringsbiologi kunne effektiviteten av de ulike typene «blokkeringer» i treets forsvar mot råteangrep vært tydeligere beskrevet, og det burde framkommet tydeligere at barrieresonen er mye sterkere enn de øvrige blokkeringene. Innkapsling av råte beskrives for øvrig som en helt spesiell form for nyvekst, mens det jo bare er barrieresonen som kan betraktes som nyvekst i denne sammenhengen. Videre omtales nydannet «vedmasse omkring tapt ved» som reaksjonsved. Det er feil bruk av begrepet, som for øvrig heller ikke er oppført i lista over ordforklaringer. Forklaringen av begrepet bark er mangelfull, slik at det ikke blir tydelig at barken, i tillegg til å være et beskyttende lag, også omfatter silvevet (innerbarken) og dermed er et organ for transport. Det finnes flere eksempler på diskutabel eller manglende informasjon.  Strukturen i beskrivelsen av ulike typer beskjæring kunne vært bedre. «Formningsbeskæring» og «styning» har sterke fellestrekk, men er likevel plassert under likeverdige overskrifter på ulike steder i kapittelet. Anbefalte tidspunkter for beskjæring framstår heller ikke som helt konsekvente.  Alt i alt har forfatterne gjort et godt forsøk på å dekke det store faglige spekteret som bytrær involverer, og formidle det på en enkel måte. De har ikke kommet helt i mål når det gjelder fullstendighet og faglig presisjon, men boka er absolutt leseverdig som et supplement til håndbøker i trepleie. Det danske begrepsapparatet kan være litt forvirrende for norske lesere, særlig i tre- og beskjæringsbiologi, men dette er ikke veldig problematisk.  Dette er ei komprimert men likevel bredspektret bok for personer som arbeider med trær, eller har overordnet ansvar for trær. Erfarne fagfolk som leser denne boka, vil nikke gjenkjennende til viktige påminnelser og råd, og de vil sikkert finne noen nye og nyttige. Boka kan også leses med godt utbytte av ufaglærte med interesse for trær, og den passer godt som inspirasjonskilde og «huskeliste» for utøvende fagpersoner. Porse, S.; Thejsen, J. 2016. Bytræer –  økologi, biodiversitet & pleje. Forlaget  Grønt Miljø. 232 s. ISBN 978-87-7387-023-4|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERNY TEKNOLOGI FRA ABAXABAX Worker er en moderne, skybasert løsning som skal gjøre oppgaver som prosjektstyring, ordrehåndtering, timeføring, og HMS\/KS-arbeid i felt mye enklere for ansatte og eier av bedriftene. I framtiden kan alle disse oppgavene gjøres 100 prosent papirløst. Det er lagt stor vekt på brukervennlighet, design og god dokumentasjon av data i sanntid. ABAX Worker er tilgjengelig via en egen webportal, samt mobilapplikasjonen ABAX Worker for Android og iOS.                                  - Våre kunder har ønsket et produkt som enkelt kan håndtere flere prosesser – et dynamisk produkt som gir dem oversikt og kontroll over prosjektstyring, timeføring, HMS-arbeid og kvalitetssikring i bedriftene. Vi er derfor stolte over å kunne lansere produktet ABAX Worker – et produkt som vil sette en helt ny standard, sier Petter Quinsgaard, administrerende direktør i ABAX Group.  Produktet ble tilgjengelig i Norge fra 26. januar. Det vil i løpet av året også bli lansert i resten av landene hvor ABAX er til stede. NY VINTERVERNESTØVEL FRA SYNFIBEROrion er en høy, vanntett vinterstøvel i vannavvisende, fullnarvet lær med pustende OutDry®-membran, heter det i en pressemelding fra Synfiber AS. Membranen blir via en patentert prosess påført baksiden av overlæret og etterlater ingen ubeskyttede sømmer eller åpninger hvor vannet kan trenge inn. Dette forbedrer støvelens passform og gjør den behagelig på foten. I tillegg er OutDry®-membranen svært tynn og gir god plass til et varmt 400 gram 3M ThinsulateTM Ultra vinterfôr. Orion har kompositt tåhette samt myk og lett spikertrampsåle i tekstil. Dette bidrar til at skoen ikke leder kulde og at man holder seg varm og tørr på beina gjennom arbeidsdagen. Yttersålen er en solid, helstøpt gummisåle med tåforsterkning og kraftig gripemønster, velegnet for bruk utendørs og på glatte overflater.                                  Orion er sertifisert i henhold til EN ISO 20345 SBP E HRO FO WR CI SRC. MICHELIN LANSERER LUFTTRYKKRÅDGIVERMichelins nye lufttrykkrådgiver øker sikkerheten og effektiviteten for operatører av anleggsmaskiner. Verktøyet er tilgjengelig for alle mobile enheter og er det første i sitt slag som spesifikt retter seg mot anleggsbransjen, heter det i en melding fra dekkprodusenten.  Det er velkjent i anleggsbransjen at det er ulønnsomt å kjøre med feil lufttrykk. Hittil har det vært vanskelig å vite hva som er det optimale lufttrykket for anleggsmaskiner, men med Michelins nye lufttrykkrådgiver kan operatørene raskt og enkelt finne informasjonen de trenger.  Systemet iverksettes enkelt ved å skrive inn kjøretøyets merke og modell på skjermen. Deretter definerer man optimalt dekktrykk for området kjøretøyet brukes ved å angi maskinens arbeidshastighet, tomvekt, belastet vekt, samt belastning ved tipping og individuell akselbelastning. Med den informasjonen kan Michelins lufttrykk-  rådgiver raskt finne det optimale lufttrykket for hver aksel på kjøretøyet.  Fordelene ved å bruke lufttrykkrådgiveren er økt sikkerhet, lengre levetid på dekkene, lavere risiko for skader på dekk og maskin, samt lavere drivstofforbruk. Produktiviteten øker takket være lave dekkostnader og mindre stillstandstid for maskinene.  Lufttrykkrådgiveren kan brukes helt kostandsfritt  av alle, inkludert bilteknikere, dekkforhandlere, maskin-  operatører og førere. Michelins lufttrykkrådgiver er tilgjengelig på http:\/\/pressureadvisor.michelinearthmover.com.NYTT TRAKTORSKJÆR FRA DALENDalen introduserer et nytt traktorskjær som er særlig egnet til mindre traktorer, skriver Lid Jarnindustri, Norheimsund i en melding. Det nye Dalen 1720 har samme gode kvalitet, men er smalere og lettere enn de andre traktorskjærene fra Dalen. Bredden er 244 cm, og høyden på skjærbladet er 61 cm.  Dalen 1720 leveres med integrerte koplinger for 3-punkt, triangel eller HMV. Skjæret er tilgengelig i flere modeller, og man kan velge mekanisk eller hydraulisk styring av bom og skjærblad. Glatt slitestål med 305 mm hullavstand er standard. Det er også mulighet for fortannet og perforert slitestål.  Skjæret veier 300 kg. Høydejusterbare støttehjul, sjokkbelastningsventil og varsellys er tilgjengelig ekstrautstyr.|||IGA 2017!!!IGA 2017IGA 2017 har spesielle arrangementer for barna. Foto: IGA Berlin 2017                      IGA 2017– Berlin i et hav av fargerInternationale Garten Ausstellung Berlin 2017 byr på internasjonal hagekunst og grønn livsførsel i Tysklands hovedstad                                       – den skal være et utstillingsvindu for vår tids urbane landskapsarkitektur, et sted for læring og eksperimentering,                                       for kulturdialog og et laboratorium for innovasjon.                                                                                                                              Tekst: Ole Billing HansenUnder mottoet «Ein MEHR aus Farben» viser utstillingen mangfoldet og de interessante motsetningene i metropolen Berlin,                                   en by som overrasker med mange moderne ideer.                                  Fra 13. april til 15. oktober, i 186 dager, inviterer IGA til en opplevelsesrik festival med en rekke overraskelser.                                   På et mer enn 1000 dekar stort areal vil det være om lag 5000 presentasjoner som viser moderne hagekunst,                                   landskapsutforming, naturopplevelser og grønne lunger i byen.          Høydepunkter for planteinteresserte  Utstillingen Blumenhalle i Tropehallen og mange utendørs beplantninger vil presentere variasjonsrikdommen i plantemateriale og plantebruk. Det gjør også et vell av stauder og mange andre planter langs 1900 kvadratmeter med grasdekte gangarealer. Hageskulpturer, rosebed og klatreroser danner spennende komposisjoner. Andre steder viser spesielt sammensatte plantefelt nyvinninger innen bed- og potteplanter. Klassikere som georginer, rododendronplantinger og en spesialutstilling av gravsteder og minnesmerker utvider spekteret. Dessuten vil det finnes særpregede sammenstillinger i form av «steinbilder» og skyformasjoner.  Frukttrær og blomstrende busker som hortensia, hibiskus og klematis vil binde utstillingen ute sammen med Blumenhalle. Märkische Garten er en plantehilsen fra gartnerorganisasjonen i Berlin-Brandenburg. Den vil vise typiske planter i natur og kulturlandskap fra denne delen av Tyskland. Tett ved ligger Gärtnermarkt med planteslag som er spesielle for hver av forbundsrepublikkens regioner.  En engelsk hage inngår i hageutstillingen IGA 2017. Foto: Lichtschwärmer                                          Interessante byggverkIGA er ikke bare en utstilling av blomster og planter, men også en framvisning av byggekunst. Over tretoppene på Kienberg rager utsiktsplattformen Wolkenhain. Den er et nytt landemerke og gir storslått utsikt til både bysentrum og det omliggende landskapet i Brandenburg. Fra Berlins aller første taubane kan gjestene oppleve utstillingen i fugleperspektiv. Friluftsscenen, som rommer opptil 5000 tilskuere, det nye besøkssenteret og IGA-campus med utdannelsessentrum utgjør andre høydepunkter. I tillegg kommer Tropenhalle, landskapsvinduet Belvedere, Wuhlesteg for naturelskere og Aquatica-promenaden. Fire nye lekeplasser inviterer store og små IGA-gjester til en helt spesielle reise i Erich Kästners barnebokhelt Konrads verden fra «Der 35. Mai».  EtterbrukIGA Berlin profilerer seg som forbildeprosjekt for bærekraftige beplantnings- og utviklingsprosesser. Den internasjonale hageutstillingen har som mål å sikre et godt samspill mellom natur og miljø, også når det gjelder videreutvikling av arealet. Etterbruksstrategien er å skaffe lokalbefolkningen varige verdier. For gjester til utstillingen vil IGA Berlin framstå som en bærekraftig, grønn metropol – et bidrag til en urban framtid med høy livskvalitet. For mer informasjon, se www.iga-berlin-2017.de.|||NOTIS!!!NOTISPublika parkeroch trädgårdar 2017Den 30. mars                                      inviterer Malmö by til 10-årsjubileumskonferanse                                      for Publika parker och trädgårdar.                                                                               Årets tema er We love plants!med inspirasjon og trender om planter for offentlige utemiljøer og plantedesign: - Det blir litt «back to basics». Vi vil understreke den blomsterprakt, estetikk og skjønnhet våre offentlige parker og hager kan tilby innbyggerne. Plantene er jo en svært vesentlig bestanddel ved anlegging av parker og hager, så jeg tror vi alle trenger å stikke fingrene i jorda innimellom, sier konferansens leder Ola Melin, som er bygartner i Malmö.                                  En av dem som forteller om hva Malmö kan tilby innen temaet planter, er velkjente sjefsgartner John Taylor ved Slottsträdgården i Malmö. Men konferansen har også en rekke andre forelesere, blant andre Fergus Garrett, som er sjefsgartner ved Great Dixter, en av Englands mest berømte parker, skapt av den legendariske plantespesialisten og hageskribenten Christopher Lloyd (1921-2006). Konferansens mest langveisfarende er Scott Stewart, direktør for The Millennium Park Foundation i Chicago og dermed ansvarlig for et av verdens mest omtalte parkanlegg. Under konferansen kommer han til å fortelle mer spesifikt om planter og plantedesign i Lurie Garden, en del av Millennium Park.  To plantedesignere, Sarah Price fra England, kjent blant annet for arbeidet med Olympic Park til London-OL i 2012, og irske Ingrid Swan foreleser om plantebruk under konferansen. Professor Cassian Schmidt fra universitetet i Geisenheim i Tyskland leder den botaniske hagen i Hermannshof. Han har blant annet forsket på naturlige plantesamfunn og estetiske og økologiske modeller for plantesammensetninger. Sist men ikke minst kommer Sophie Leguil fra Frankrike. Hun er botaniker i England der hun leder flere projekter innen botaniske plantesamlinger og bevaringsspørsmål.  Mer informasjon om konferansen finner du på www.movium.slu.se.|||VAKRE VEGERS PRIS!!!VAKRE VEGERS PRISVakre vegers pris 2016Vakre vegers pris for 2016 er tildelt fylkesveg 98 Ifjordfjellet i                                      Finnmark. I tillegg får Carl Berners plass i Oslo og riksveg 3                                      gjennom Østerdalen hedrende omtale.                                                                                 Tekst: Statens VegvesenFylkesveg 98 IfjordfjelletIfjordfjellet er et flatt, viddepreget fjellområde                                  i Lebesby, Gamvik og Tana kommuner                                  i Finnmark. Fylkesveg 98 går over                                  fjellet, og snø er hovedutfordringen for å                                  sikre helårs framkommelighet.                                  I perioden 2010 til 2015 er det foretatt                                  en fullstendig ombygging av høyfjellsovergangen,                                  som samlet har en lengde på                                  knapt 30 km. Utfordringene med snø er løst                                  ved å heve veglinja, slik at vinden feier                                  vegbanen fri for snø. En slik endring av                                  veglinje er svært krevende i et åpent og                                  visuelt eksponert høyfjellslandskap.                                  Juryen finner Ifjordfjellvegen som et                                  fremragende eksempel på hvordan                                  driftshensyn kan omsettes i en nennsomt                                  lagt ny veglinje der overordnede hensyn                                  til vinterdrift er kombinert med en                                  følsomhet for landskapets storlinjete                                  bevegelser. Vegens linjeføring gir et godt                                  avstemt møte mellom vegtekniske krav                                  og det åpne landskapet.                                  Veganlegget gir en tilleggsdimensjon til                                  den storslagne kjøreopplevelsen med frie                                  og lange utsyn når det er finvær. Skjæringer                                  og fyllinger er utført med god tilpassing                                  til det naturlige sideterrenget. På deler av                                  strekningen ligger det samiske kulturminner                                  som det er tatt hensyn til ved den                                  endelige plasseringen av veganlegget.                                  Det er også en viktig erfaring at vegen er                                  planlagt og prosjektert av Statens vegvesens                                  egne fagfolk, som har kunnet bygge                                  løsningene på kompetansen opparbeidet                                  gjennom organisasjonens mangeårige,                                  praktiske erfaringer fra vinterdriften på de                                  mest værharde strekningene i Finnmark.                                  Riksveg 3 gjennom ØsterdalenRiksveg 3 gjennom Østerdalen har hatt                                  mange utforkjøringsulykker og viltpåkjørsler.                                  Her er det gjennomført tiltak langs hele                                  vegstrekningen for å skjerpe trafikantenes                                  oppmerksomhet, slik at reiseopplevelsen                                  blir bedre og ulykkene redusert. Vegetasjonsrydding                                  har gitt bedre visuell kontakt                                  med landskapet langs vegen, og det er                                  brukt punktvis lyssetting og opplyst landskapskunst                                  med fargerike elggevir langs                                  strekningen. Juryen finner arbeidet med                                  trafikantens opplevelse som et utradisjonelt,                                  driftsbasert trafikksikkerhetsprogram                                  som særlig interessant og med stor overføringsverdi.                                  Evalueringer viser at tiltakene                                  har gitt nedgang i ulykkestallene og oppfattes                                  entydig positivt av trafikantene.                                  Carl Berners plass i OsloOmbyggingen av Carl Berners plass er et                                  forbildeprosjekt for en bevisst, ambisiøs                                  byromutforming tilpasset en ny tid med                                  skjerpede krav til bymiljø og trafikkløsninger,                                  mener juryen. Den gjennomførte                                  ombyggingen, med konsekvent prioritering                                  av kollektivtrafikk og fotgjengere er en                                  løsning som reetablerer byrommets                                  storslagne kvaliteter. Nye gatetrær er                                  plantet, og biltrafikken er redusert med en                                  tredjedel uten målbar vekst i trafikken i                                  parallelt gatenett.|||På befaring i storbyen!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETKnut Myklebust fra Braathen Landskapsentreprenør                                  informerer interesserte lærlinger                                  om heller og fundamentering.                                  På befaringi storbyenKursdeltakerne fra SOAs 1.-års lærlingkurs besøkte nylig                                      Oslo sammen med fagkonsulentene Ragna Berg og                                      Linda Louise Næss.                                                                                 Tekst: Line Stenbrenden Foto: Ragna BergFerden gikk først «rett til himmels» på  KLP-byggets grønne tak i Bjørvika.  KLP-bygget har flere takflater. Selv om  leilighetene tilbyr lys, luft og utsikt, er også  noen av takflatene opparbeidet til takhager  til glede for beboere og ikke minst ansatte i  byggene. Her finnes trivelige oppholdssoner  med beplantning og tremmegulv. Et av  kommunens reguleringskrav sier at minst  50 prosent av takflatene skal være grønne.  - Dette resulterte i at alle takflatene i større  eller mindre utstrekning har sedumdekke  som bidrar med en fordrøyningseffekt,  fortalte omviser Jostein Sundby fra Vital  Vekst.  Tilbake på bakkenivå ble lærlingene  guidet i Barcode-området og Dronning  Eufemias gate i Bjørvika av Knut Myklebust  og Carl Aksel Søndenaa fra SOAs medlemsbedrift Braathen Landskapsentreprenør.  I Deichmans gate fikk gruppa blant annet  innblikk i et pilotprosjekt i Oslo kommune  med fokus på overflatevann. Carl Aksel ga  interessant informasjon om planene og det  arbeidet Braathen Landskapsentreprenør  har bistått med i prosjektet.  Til slutt gikk ferden til Botanisk hage,  Oslos egen storstue. Botanisk hage på  Tøyen er som en grønn lunge i storbyen  – et fantastisk rekreasjonsområde for  Oslos befolkning, så vel som turister! Her  ble det tid til en god lunsj før en spennende  omvisning i veksthusene med Jens  Skinnarland. Vi takker så mye til våre  medlemsbedrifter Braathen Landskapsentreprenør  og UiO – Botanisk Hage  samt Vital Vekst for en lærerik og inspirerende  omvisning!|||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNNy daglig lederi Aakerholt,Steen & Lund ASFra 01.01. 2017 er Jørn Molteberg ansatt som ny daglig leder i Aakerholt, Steen & Lund AS. Molteberg har de to siste årene jobbet som prosjektleder i selskapet. Han kjenner dermed firmaet godt.  Jørn Molteberg er ingeniør i bygg- og anleggsfag fra Göteborg Tekniske Institutt. Han har meget allsidig praksis og har tidligere jobbet i Larvik Kommunale Eiendom KF, Mesterhus, Arctic Seaworks Construction, for å nevne noe.    Tidligere daglig leder Per Anders Lund blir nå ansatt i Steen & Lund AS, som har hovedsete på Liertoppen. Hans kompetanse forblir dermed i organisasjonen.   Ny Vice PresidentRegion North i BernerBerner startet det nye året med å ansette ny Vice President Region North. Sara Brandt startet i den nye jobben 1. januar og tar det øverste ansvaret for de nordiske landene samt fungerer som daglig leder for Berner Sverige.                                      Brandt har lang erfaring fra ledende stillinger internasjonalt og i Norden primært innen «Fast-Moving Consumer Goods», i selskaper som Unilever, Coca-Cola og Cederroth\/Orkla. Hun har ledet avdelinger innen salg, marked og utvikling. Brandt har også arbeidet tett mot dagligvarehandelen i flere land i Europa samt Norden.  Sara Brandt har viktig erfaring fra styre- og konsulentarbeid innen Business-to-Business-selskaper og kommer fra en stilling som Head of Nordic Division og Vice VD i Cederroth AB\/Orkla Care. Hennes viktigste oppgave blir å lede den nordiske regionen og den svenske organisasjonen, og fortsette endringsprosessen med fokus på lønnsomhet og vekst. Arbeidsstedet vil være ved Berners nordiske hovedkontor i Hägersten utenfor Stockholm. Nordisk Fond forBytrær støtter bytreforskningBerner startet det nye året med å ansette ny Vice President Region North. Sara Brandt startet i den nye jobben 1. januar og tar det øverste ansvaret for de nordiske landene samt fungerer som daglig leder for Berner Sverige.                                      Brandt har lang erfaring fra ledende stillinger internasjonalt og i Norden primært innen «Fast-Moving Consumer Goods», i selskaper som Unilever, Coca-Cola og Cederroth\/Orkla. Hun har ledet avdelinger innen salg, marked og utvikling. Brandt har også arbeidet tett mot dagligvarehandelen i flere land i Europa samt Norden.  Sara Brandt har viktig erfaring fra styre- og konsulentarbeid innen Business-to-Business-selskaper og kommer fra en stilling som Head of Nordic Division og Vice VD i Cederroth AB\/Orkla Care. Hennes viktigste oppgave blir å lede den nordiske regionen og den svenske organisasjonen, og fortsette endringsprosessen med fokus på lønnsomhet og vekst. Arbeidsstedet vil være ved Berners nordiske hovedkontor i Hägersten utenfor Stockholm. Mutleie AS er etablertMutleie AS er etablert i nye lokaler på                                      Kløfta mellom Gardermoen og Oslo,                                      skriver firmaet i en melding.                                      Eierne bak Mutleie AS er Gimlegruppen og Emaskin AS, noe som gir en bred kompetanse og styrke for å kunne lykkes som maskin-  utleier. Odd Petter Pedersen er ansatt som daglig leder. Han har mer enn 30 års erfaring fra entreprenør- og utleiebransjen.  Kjerneområdene til Mutleie vil være maskiner og utstyr til bygg- og anleggsbransjen, men landbruk og andre relaterte maskinbrukerbransjer er også relevante. Ikke minst ønsker Mutleie tidlig å satse på miljømaskiner, som det er økende etterspørsel etter.  På maskinsiden har Mutleie inngått et tett samarbeid med blant annet Wacker Neuson AS. De ble valgt med bakgrunn i stor produktbredde, kjent merkevare i bransjen og som en fleksibel partner med kort responstid.  - Vi er foreløpig en liten, men fleksibel administrasjon, og et styre med lang erfaring fra utleiebransjen. Nå gleder vi oss til å møte kundene og ønsker alle velkommen til oss, heter det i pressemeldingen.   STILLING LEDIG|||"},{"id":499,"name":"Park  og Anlegg 012017","image":"https:\/\/dittmagasin.no\/images?image=resources\/uploads\/releases\/images\/1543567491.jpg","zip_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/resources\/uploads\/releases\/zipfiles\/park__og_anlegg_012017.zip","identifier":"park__og_anlegg_012017.zip","extracted_file":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/park__og_anlegg_012017","introduction":"En av m\u00e5lsetningene med park & anlegg har siden oppstarten i 2002 v\u00e6rt \u00e5 formidle fagstoff leserne kan bruke som...","is_free":"1","article":"En av m\u00e5lsetningene med park & anlegg har siden oppstarten i 2002 v\u00e6rt \u00e5 formidle fagstoff leserne kan bruke som...","is_flipper":"false","issued_date":"April 6, 2015","issued_number":"1-2015","update_time":"2020-09-25 10:55:00","type":"web","version":0,"url":"https:\/\/dittmagasin.no\/parkoganlegg\/utgivelser\/park__og_anlegg_012017","content":"Hjem!!!||||||Innhold!!!I DENNE UTGAVEN 20. JANUAR 2017DesignIce Norway: Alt i is – fra isbiter til ishotell        Nesjars ikoniske fonteneskulptur er underrestaurering                          Spikersuppa om vinteren:Kunstisbane for alle        Anleggsjord – produsert for bruk i grøntanlegg                          «Sittekongler» i Strandgateparken i Hamar                          Eremittbillen får bedre levekår                          Utprøving av prydgras ved NMBU                          Alnastien er Norges kandidattil Europarådets landskapspris                          Norges grønne fagskole – Vea                          Seks nye fagarbeiderei Steen & Lund-gruppen                          Forsiden: Isskulptur utformet av kunstneren Elisabeth Kristensen.                          Skulpturen var en del av Thon Arctic Adventure 2016, et stort isprosjekt                          i Kautokeino utført av Trøgstad-fi rmaet DesignIce Norway. Foto: Emile Tolba                          FASTE SPALTER:Leder: Et fagblad med ambisjoner om kunnskapsformidling                          Nytt fra norske uterom                          Produkter og tjenester                          Bokomtale: Jubileumsbok fraBjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter                          Nytt fra SOA                          Nytt om navn                          Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg: www.parkoganlegg.noFølg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no                          Nr. 01\/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16Norsk GartnerforbundSchweigaardsgt 34 F, 0191 OsloTlf. 23 15 93 50                                  Redaktør:Ole Billing Hansentlf. 48 07 56 41oleb@gartnerforbundet.noJournalister:Dag Eivind Gangåstlf. 95 83 18 89deg@gartnerforbundet.noIngunn Haraldsentlf. 48 12 39 58ingunn@gartnerforbundet.noAbonnement:Eldbjørg Merkesdaltlf. 92 88 98 99eldbjorgm@gartnerforbundet.noAnnonser:A2 Mediav\/Knut Rismyhrknut@a2media.notlf. 90 09 52 03                                  Redaksjonsråd:Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83Maria Fall, tlf. 94 14 32 10Abonnementspris kr 650 pr. årStudentpris kr 230 pr. år                                  Medlem i:Grafisk produksjonMedia Digital ASDronningens gate 3, 0152 Oslokontakt@mediadigital.noTlf: 21 62 78 00                                  Trykk:Merkur Grafisk ASStansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 OsloTlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16||||||Leder!!!LEDEREt fagblad med ambisjonerom kunnskapsformidlingEn av målsetningene med park & anlegg har siden oppstarten i                                  2002 vært å formidle fagstoff leserne kan bruke som uformell                                  videre- eller etterutdanning. I tidligere årganger har vi blant                                  annet publisert artikkelserier om ulike treslag, bergarter, kjuker                                  på trær, ugras, vanlige insekter og annet småkryp i grøntanlegg,                                  samt veibroer og norske og internasjonale lekeplasser. Spennet                                  i temaer har vært stort. Vi håper slike artikkelserier blir oppfattet                                  som nyttige av leserne våre. I årgang 2017 er redaksjonen                                  spesielt ambisiøs; med velvillig innsats fra fagpersoner ved                                  NMBU og NIBIO vil to ulike serier ta opp temaene jord og                                  prydgras. Redaksjonen retter en stor takk til professor Tore                                  Krogstad, seniorforsker Trond Knapp Haraldsen og førsteamanuensis                                  Eva Vike for initiativ til og innsats med utarbeiding av                                  dette fagstoffet. Følg med og frisk opp gammel kunnskap, eller                                  lær noe helt nytt!                                  Innen denne utgaven av fagbladet når fram til leserne vil det                                  også foreligge en oppdatert versjon av serien Treportrettet på                                  våre nettsider. Serien sto på trykk fra utgave 7\/2006 til 10\/2015.                                  Til sammen ble det 94 omtaler av ulike treslag – i tekst og                                  bilder. I nettversjonen er teksten noe omarbeidet, og det er lagt                                  til ny informasjon. Omtalen er dessuten supplert med fl ere                                  bilder. Treportrett-serien ligger åpent på www.parkoganlegg.no,                                  og vi håper vårt lille treleksikon kan fungere som inspirasjon for                                  landskapsarkitekter og andre plantebrukere. Det er ingen                                  ulempe om vi satser på et noe større mangfold av trær i gater og                                  parker enn vi, med noen hederlige unntak, har gjort de siste                                  tiårene. Selvfølgelig må dette skje uten å gå på akkord med                                  hensynet til naturmangfoldet.                                  Fra og med denne utgaven av park & anlegg vil det foreligge                                  en nettutgave av fagbladet. Etter hvert som abonnenter på                                  aviser og andre publikasjoner er blitt vant til å kunne lese nye                                  utgaver på dataskjerm, lesebrett eller smarttelefon, har også vi i                                  park & anlegg bestemt oss for å bli tilgjengelige på denne                                  måten. Det gir større fl eksibilitet for leserne; du slipper å ha                                  med deg den trykte utgaven, og enten du er på befaring, sitter i                                  anleggsmaskinen eller er på utenlandsbesøk, vil du nå ha                                  tilgang til innholdet i bladet. Etter hvert håper vi også å kunne                                  tilgjengeliggjøre tidligere utgaver av fagbladet på nett. Da vil du                                  som leser ha med deg vårt lille «grøntanleggsbibliotek» uansett                                  hvor du er. Nettversjonen av fagbladet er forbeholdt abonnenter.                                  For å få tilgang til den digitale utgaven er det eneste du                                  trenger å gjøre å sende oss e-post-adressen din. Vi kan ikke                                  garantere at alt fungerer optimalt fra starten av, men vi håper                                  de av leserne våre som liker å lese på skjerm, etter hvert vil bli                                  godt fornøyd med dette tilbudet.                                  2017 blir et spennende år for redaksjonen. I tillegg til den                                  trykte og digitale utgaven av fagbladet er vi også aktive på                                  hjemmesiden og på Facebook: @parkoganleggfagblad.no.                                  Etter oppstarten i november har vi allerede mange følgere i                                  «fjesboka». Vi legger fortløpende ut nye saker og lenker til                                  annen relevant informasjon for alle som interesserer seg for                                  grøntanlegg.                                  Vi ønsker alle våre lesere et informativt og framgangsrikt nytt                                  år! Ole Billing HansenRedaktør                                  Naturens egne skulpturer av isFoto: Ole Billing Hansen           Naturen kan selv utforme flotte isskulpturer.                                  Forutsetninger: En rennende bekk, en langvarig                                  kuldeperiode uten mildværsavbrekk og gjerne                                  fargespill i frossent vann eller omgivelser.|||ISANLEGG!!!ISANLEGGI flere år har DesignIce stått for byggingen av Thon Arctic Adventure i Kautokeino.Byggematerialene er snø og is. Foto: Thomas Orderud                      DesignIce Norway:Alt i is – fra isbiter til ishotell- Vårt firma er totalentreprenør innen is, sier daglig leder Thomas Orderud i den                                      Trøgstad-baserte bedriften DesignIce Norway AS. - Som eneste firma her i landet leverer                                      vi kunnskap, materialer, design, transport og konstruksjon, alt med utgangspunkt i natur-is.                                                                                                                              Tekst: Ole Billing HansenIdeen til virksomheten oppsto vinteren                                      2003\/2004: - Jeg kom i prat med en                                      iskunstner på Lillehammer. Han etterlyste                                      en leverandør av isblokker til                                      kunstprosjektene sine. Allerede året                                      etter var jeg i gang med å skjære ut                                      isblokker fra en lokal innsjø, sier                                      Orderud.                                      I dag teller firmaet fire fast ansatte. I                                      tillegg kommer tre deltidsansatte i den                                      mest hektiske delen av året.                                      Årsomsetningen ligger på om lag 4,5                                      millioner kroner. Den er økende, og                                      målet for 2017 er seks millioner.                                      Natur-isOrderud forteller at det trengs tillatelse                                          fra grunneier og søknad om dispensasjon                                          fra forbudet mot motorisert ferdsel                                          i utmark for å ta ut is fra den lokale                                          sjøen. Hver vinter skjærer han mellom                                          300 og 500 kubikkmeter is. Behov og                                          ønsker fra kundene avgjør, og noe is blir                                          også skåret på vann nær kundene.                                          Isblokkene blir lagret i det kombinerte                                          arbeidslokalet og fryselageret han fi kk                                          oppført et par år etter at virksomheten                                          var etablert.                                                                                - Konkurrerende produkter til isskulpturer er framstilt av plast, sier daglig leder Thomas Orderud  i firmaet DesignIce Norway.- Det er materialer som ofte gir et avfallsproblem. Frossent vann er derimot svært miljøvennlig.  Foto: Ole Billing Hansen                                          De største kunstig frosne isblokkene                                          veier opp imot 1,5 tonn. En vanligere                                          størrelse er om lag ett tonn med målene                                          1 x 2 x 0,5 meter, men tykkelsen på                                          natur-isblokkene kan variere med                                           istykkelsen. Den lagrede isen skal                                          være tilstrekkelig til ett års forbruk,                                          men så lenge isen er frosset, kan den                                          lagres lenge. - Her på lageret har jeg is                                          helt fra 2009, smiler Orderud. Han                                          forteller at iskvaliteten ikke blir dårligere                                          av lagring. Det ytterste laget                                          fordamper, slik at kanter og hjørner                                          blir avrundet over tid, men ellers er                                          isen helt OK.                                          Thomas Orderud forteller at han                                          foretrekker natur-is. På en sjø fryser                                          overflaten først. Deretter bygger isen                                          seg sakte nedover i sjøen. Den blir                                          klar, gjennomsiktig og svært godt                                          egnet til skulpturer og inventarer.                                          - Det er atskillig mer liv i natur-is enn i                                          kunst-is, mener isleverandøren. - I                                          sammenlikning ligner kunstfrossen is                                          mer på materialer som plast eller glass.                                          ISKVALITETEN BLIR IKKE                                          DÅRLIGERE AV LAGRING                                          PÅ FRYSELAGER                                          THOMAS ORDERUDDesignOrderud framholder at DesignIce                                          Norway kan lage det kunden etterspør,                                          og viser til at han tidlig gikk 5-akse                                          maskineringskurs og at han nå har                                          ansatt en produktdesigner samt investert                                          i en programmerbar robot som                                          utfører fem-akset fresing. Roboten ble                                          innkjøpt i Liverpool for tre år siden.                                          Den har betydd at DesignIce kan utforme                                          mer avanserte skulpturer. Og ikke                                          minst går fresingen raskt og nøyaktig                                          bare roboten er korrekt programmert.                                                                                                                                                            Orderud forteller at han også samarbeider                                          med kunstnere og nevner sandog                                          iskunstner Elisabeth Kristensen og                                          arkitekt Luca Roncoroni. Sistnevnte var                                          for øvrig mentor for arkitektene Lars                                          Egge Johnsen og Magnus Sandberg                                          Johansen da de sto for utformingen av                                          isanlegget under ungdoms-OL på                                          Lillehammer i fjor vinter – se park &                                          anlegg 3\/2016.                                          Thomas Orderud viser hvordan roboten                                          freser ut dessertskåler utformet som                                          eple-silhuetter. De er bestilt av en                                          restaurant som skal servere eplesorbet i                                          skålene. I den andre enden av størrelsesskalaen                                          får vi se bilder av en Tesla                                          utformet i is til en bilutstilling og en                                          dumper i is levert til en fagmesse for                                          anleggsmaskiner. Bilder må til, for                                          kunsten er forgjengelig. Etter at den er                                          vist fram, blir den sakte men sikkert til                                          vann; isskulpturer er bygd av et svært                                          miljøvennlig materiale. Det eneste som                                          trengs er at utstillingsstedet må sørge                                          for at vannet blir samlet opp eller ført                                          vekk, slik at det ikke forårsaker skade på                                          bygning eller inventar.                                                                                 ISKVALITETEN BLIR IKKE                                          DÅRLIGERE AV LAGRING                                          PÅ FRYSELAGER                                          THOMAS ORDERUDTil et julebord på Skøyen i Oslo leverte DesignIce Norway en om lag 200 kg            tung isskulptur utformet som firmaets logo. Foto: Ole Billing Hansen                                          InternasjonalOrderud forteller at han har levert                                          isskulpturer også utenfor Norges grenser,                                          blant annet til Sverige, Danmark,                                          Italia og Frankrike. Han har til og med                                           fått forespørsler fra USA, men prosjektet                                          kunne dessverre ikke gjennomføres                                          fordi de ikke disponerte rotasjonsbord                                          med tilstrekkelig stor kapasitet –                                          Design-Ice Norway har rotasjonsbord                                          som tåler å handtere opptil 10 tonn.                                          Thomas Orderud forteller om et                                          prosjekt i Frankrike: - Det var svært                                          spesielt og ble nokså utfordrende med                                          hensyn til logistikk. Skulpturer av is må                                          selvsagt transporteres i frysevogn, og                                          leveransen må være presis når det                                          gjelder tid og sted. Til en konferanse om                                          skulderkirurgi i Lyon skulle vi levere tre                                          modeller av implantater – «reservedeler                                          » – utformet i is. Utfordringen var at                                          de tre modellene skulle leveres tre dager                                          etter hverandre!                                          Et annet prosjekt var bygging av et tre                                          meter høyt «isfjell» inne i et konferansesenter                                          i København.                                          Konferansen varte fra søndag til                                          onsdag, og ved romtemperatur vil is                                          naturligvis smelte, men ikke mer enn                                          6-7 cm ved 25 °C. Denne konferansen                                          foregikk i det nedlagte Carlsberg-bryggeriet,                                          med overløpsrenner langs veggene                                          i lokalet, så smeltevannet ble enkelt                                          tatt hånd om.                                                                                    Den programmerte roboten freser raskt ut skulpturer og borddekorasjoner.                                          Den programmerte roboten freser raskt ut skulpturer og borddekorasjoner.                                          Til lanseringen av ny Tesla lagde DesignIce                                          en egen utgave av bilen i full størrelse i is.                                          Foto: Thomas Orderud                                          Overnatting i isIshoteller er en spesialitet, og Design-                                          Ice Norway har stått for bygging av                                          ishotellene på Hunderfossen og i                                          Kautokeino i henholdsvis elleve og syv                                          år. Dessuten har de levert is til ishotellet                                          i Kirkenes, og for første gang blir                                          det gjort et forsøk med å bygge ishotell                                          i Tromsø. - Med de ustabile vintrene vi                                          nå opplever i kystnære områder i                                          Nord-Norge, er dette blitt et noe i                                          overkant spennende prosjekt, sier                                          Orderud, som er litt skeptisk til om                                          planene på Kvaløya lar seg realisere.                                          Til prosjekter langt fra hjemmebasen                                          i Østfold samarbeider DesignIce                                          med lokale entreprenører om leie av                                          maskiner. - Men jeg bruker førere som                                          kjenner systemet og som har kompetanse                                          på arbeider med is, understreker                                          Orderud.                                          Det er lett å tenke seg at ishoteller                                          blir bygd av isblokker, omtrent slik                                          igloer er bygd opp av snøblokker. Men                                          dette er ikke tilfellet. Selve konstruksjonen                                          er bygd i hardpakket snø. Bare                                          deler av innredningen samt skulpturer                                          og eventuell pynt består av tilskårne                                          isblokker.                                          EN SKULPTUR AV                                          IS VIL FORSVINNE AV                                          SEG SELV – SVÆRT                                          MILJØVENNLIG                                          THOMAS ORDERUDØkt sommeraktivitetThomas Orderud har det travelt om                                          vinteren, men ønsker mer aktivitet om                                           sommeren. - Vi ser gjerne at fl ere kunder                                          oppdager is som et velegnet materiale til                                          utforming av strukturer og skulpturer også                                          i sommerhalvåret, sier han.                                          Når det gjelder isbitproduksjonen, er                                          konkurransen om leveranser til dagligvaremarkedet                                          svært stor. - Kundene er lite                                          villige til å betale for kvalitet, sukker Orderud,                                          som understreker at isbiter er næringsmidler                                          og at produksjonen krever god                                          kontroll med hygiene. Den er selvfølgelig                                          underlagt inspeksjon fra Mattilsynet. EN SKULPTUR AV                                          IS VIL FORSVINNE AV                                          SEG SELV – SVÆRT                                          MILJØVENNLIG                                          THOMAS ORDERUD|||IS- OG VANNANLEGG!!!IS- OG VANNANLEGGFonteneskulpturen kommer til sin rett i kalde vintre                      når vannet fryser til is utenpå stålkonstruksjonen,                      slik det var tilfellet på 1970-tallet.                      Arkivfoto: Leif Olav Moen                      Nesjars ikoniske fonteneskulptur erunder restaureringDersom neste vinter byr                                      på tilstrekkelig lange kuldeperioder,                                      vil den kombinerte                                      vann-, ild- og isskulpturen igjen                                      pryde adkomsten til studentenes                                      høyborg i Ås.                                                                                      Tekst: Ole Billing HansenOm sommeren var bassenget tidligere                                          fylt med vann – et populært sted for barn                                          på varme sommerdager.                                          Arkivfoto: Leif Olav Moen                                          Auditorium Maximum (Aud Max) med                                      uteanlegg er fredet av Riksantikvaren                                      som et kulturmiljø. Anlegget ble                                      tegnet av arkitekt Leif Olav Moen                                      (1928-86), mens fonteneskulpturen er                                      formgitt av kunstneren Carl Nesjar                                      (1920-2015). Fontenen ble bygd til                                      adkomstplassen foran Aud Max omkring                                      1970.                                      KorrosjonsskaderInstallasjonen er den første av Carl                                          Nesjars kombinerte fontene-, ild- og                                          isskulpturer. I kalde vintermåneder er                                          det meningen at den skal gi en unik                                          kombinasjon av elementene ild, vann                                          og is, mens fontene og dam om sommeren                                          inviterer barn til vannlek. - I                                          mange år nå har ikke fontenen vært i                                          bruk. Hverken vann eller gass har vært                                          tilkoplet, sier seksjonssjef Bjørn                                          Anders Fredriksen i Teknisk avdeling                                          ved NMBU. - Det er dessuten påvist                                          betydelige korrosjonsskader som                                          svekker bærekonstruksjonen av stål.                                          Fredriksen forteller at man ved restaureringen                                          har valgt å male søylene i                                          samme brunfarge som søylene på Aud Max. Bærekonstruksjonen                                           var opprinnelig                                          utført for å ruste slik som cortenstål,                                          for å skape en kontrast til de                                          syrefaste ståldelene på fontenen. På                                          grunn av de store mengdene med rust                                          var maling det eneste aktuelle alternativet                                          for å bevare hele skulpturen.                                          Stein og betong- Det opprinnelige gatesteinsdekket                                          under skulpturen vil bli bevart. Det                                          samme gjelder den opprinnelige                                          støttemuren i betong langs bassenget,                                          sier Fredriksen. - Men selve damkonstruksjonen                                          var opprinnelig i asfalt, og                                          det har vist seg å være en teknisk                                          svært dårlig løsning. Derfor har Riksantikvaren                                          gitt dispensasjon fra                                           fredningen og tillatt støping av ny                                          dam. Den opprinnelige gatesteinen vil                                          bli satt tilbake som kant.                                          Planen tilsier at funksjonen med                                          vintervann og istapper skal være i                                          gang igjen neste vinter. Bassenget                                          omkring fontenen blir støpt på nytt                                          og vil stå ferdig våren 2017. Om sommeren var bassenget tidligere                                          fylt med vann – et populært sted for barn                                          på varme sommerdager.                                          Arkivfoto: Leif Olav Moen                                          Carl NesjarCarl Nesjar ble født6. juli 1920 i Larvik. Han het opprinnelig Carl Carlsen,                                      men tok etternavnet Nesjar, som er det gamle navnet på Brunlanes.                                      Nesjar utdannet seg ved Pratt Institute i New York i 1935-38 og siden ved                                      Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Kunstakademiet.                                      Debuten var i 1940,og siden hadde han mange utstillinger med grafikk,                                      fotografi, malerier og skulpturer, både nasjonalt og internasjonalt.                                      Nesjar nedla et banebrytende arbeid for gjennombruddet av abstrakt                                      kunst i Norge.                                      Hans mest kjenteoffentlige arbeid er betongrelieffet på Høyblokka og                                      Y-blokka i Regjeringskvartalet i Oslo. Dette er eksempler på arbeider i                                      naturbetong (sementmørtel med naturstein) som han utførte i samarbeid                                      med Pablo Picasso i perioden 1956-71.                                      Nesjars helårsfontener,som utnytter vannspillet i sommerhalvåret og                                      isens skulpturelle former vinterstid, fi nnes blant annet ved Moderna Museet                                      i Stockholm, i OL-byen Lake Placid i USA og på Universitetet i Buffalo                                      i delstaten New York. En monumental fonteneskulptur, en tetrahedron, ble                                      oppført på Rotvoll i Trondheim 1997, som en gave fra Statoil til byens tusenårsjubileum.                                      Nesjars arbeiderer innkjøpt av en rekke gallerier i innland og utland.                                      Han ble utnevnt til æresborger av Larvik i 2001 og var ridder av den franske                                      Ordenen for kunst og litteratur. Kong Harald V utnevnte i 2011 Nesjar                                      til kommandør av St. Olavs Orden for hans omfattende kunstneriske virke.                                      Carl Nesjar døde 23. mai 2015.                                      Kilder: Wikipedia og Store Norske Leksikon|||IS- OG VANNANLEGG!!!IS- OG VANNANLEGGSpikersuppa om vinteren:Kunstisbane for alleI vintersesongen blir Spikersuppa forvandlet til en isbane. - Dette er et                                      lavterskeltilbud for alle, enten de bor i byen eller bare er på besøk, forteller                                      parkforvalter Morten Anker-Nilssen i Bymiljøetaten.                                                                                    Tekst: Ingunn HaraldsenKarina Schjerven Løwe og Morten Anker-Nilssen                                          i Bymiljøetaten er ansvarlig for henholdsvis                                          vinter- og sommerdriften av Spikersuppaanlegget.                                          Foto: Ingunn Haraldsen                                          Mellom Stortinget og Nationaltheatret i                                      Oslo finner du «Spikersuppa». Plassen                                      heter egentlig Eidsvolls plass vest, men                                      klengenavnet henger igjen etter at                                      fontenen i bassenget i sin tid ble gitt i                                      gave av Christiania Spigerverk. Gaven                                      vakte stor oppmerksomhet i media, og                                      dette er blitt en viktig møteplass i byen.                                      VinterattraksjonUnder OL på Lillehammer i 1994 ble det                                          anlagt en midlertidig isbane i bassenget.                                          - Isbanen ble en umiddelbar suksess.                                          Året etter ble kunstisanlegget bygd om,                                          forbedret og gjort til en varig installasjon,                                          forteller parkforvalter Anker-Nilssen.                                          - Vinterstid blir banen brukt daglig av både                                          barn og voksne.                                          Isbanen eies av Statsbygg og blir driftet                                           av Oslo kommune. Det tar fi re dager å                                          bygge opp isfl aten før den åpner i desember.                                          Fontenen i vannspeilet skal ut, og                                          tårnet skal inn.                                          - Vi preparerer banen én gang daglig                                          før åpningstid. Gjør vi det oftere, blir                                          banen fort for glatt for brukerne. Det                                          er flest barn, foreldre og turister som                                          bruker den, ikke de proffe, forteller                                          Karina Schjerven Løwe i Bymiljøetaten.                                          Hun er ansvarlig for vinterdriften                                          av anlegget. Hver preparering tar to til                                          tre timer.                                                                                                                                                                    Karina Schjerven Løwe og Morten Anker-Nilssen                                          i Bymiljøetaten er ansvarlig for henholdsvis                                          vinter- og sommerdriften av Spikersuppaanlegget.                                          Foto: Ingunn Haraldsen                                          I området mellom Stortinget og Nationaltheatret skal det alltid være noe vakkert å se på i sommerhalvåret. Foto: Morten Anker-Nilssen                                          DET ER FLEST                                          BARN, FORELDREOG TURISTER SOM                                          BRUKER ISBANEN                                                                                    KARINA SCHJERVEN LØWE,MILJØETATENTravelt strøkI mange år lå kjøleanlegget til kunstisbanen                                          i restauranten Saras Telt. Restauranten                                          ble imidlertid revet av Statsbygg i                                          2013. Et nytt og moderne kjøleanlegg har                                          nå fått plass under bakken. Utleievirksomheten                                          av skøyter og hjelmer er fl yttet inn i                                          et eget hus – en tidligere Narvesen-kiosk.                                          - Hvilke utfordringer har dere med å                                          skjøtte et slikt anlegg midt i byen?                                          - Vi befinner oss i hovedstadens kanskje                                          travleste område. Her er det utrolig                                          mange mennesker som ferdes, døgnet                                          rundt. Det er en utfordring i seg selv. Blir                                          det mildvær, hender det at de drar med                                          seg kvister og jord fra bakken inn på                                          isbanen. Da blir det skittent og dårlige                                          forhold for skøyterne, sier Anker-Nilssen.                                          Særlig i julebordsesongen hender det                                          at isen får besøk nattestid, men så langt                                          er det ikke registrert noen uhell – heller                                          ikke på dagtid. Isen er gjerdet inn, men                                          kan brukes døgnet rundt.                                          - Isflaten kan fort bli stygg hvis folk                                          spiser og drikker på banen, legger                                          Løwe til.                                          Isbanen har rundt 100 driftsdøgn, og                                          det er viktig at den ser bra ut: - Vi befinner                                          oss i et sentralt område i byen og skjemmer                                          ikke stedet med skilting. Det skal se                                          pent ut, og isen skal være for alle. Den er                                          gratis å bruke og inngår i kommunens                                          tilbud til befolkning og besøkende, understreker                                          Anker-Nilssen.                                          SommerdriftParken skal også skjøttes sommerstid:                                          - Alle dager skal det være noe vakkert å se                                          på for publikum. Anlegget er komplekst,                                          med sommerblomster, hekker og gamle                                          trær. Bedene er opphøyde, og store fl ater                                          med fast belegning gjør at anlegget er                                          relativt lett å skjøtte, forteller Anker-Nilssen,                                          som er ansvarlig for sommerdriften.                                          - Det hender at folk bader i fontenen,                                          og vi må plukke opp søppel som blir                                          kastet i vannet.                                          Da Saras telt ble revet etter pålegg fra                                          staten, startet tilbakeføringen til en enkel                                          park som sto ferdig til grunnlovsjubileet                                          17. mai 2014. Området er regulert til                                          park, og dette innebar en tilbakeføring til                                          det opprinnelige formålet.                                          Tilbakeføring fullførtOpparbeidelsen av parkområdet er en                                          tilbakeføring av park og bevaring av                                          gode forbindelseslinjer gjennom                                           parken. Parkdraget fra Studenterlunden                                          til Eidsvolls plass framstår som et                                          sammenhengende parkbelte, slik                                          området opprinnelig var regulert til.                                          Sammenheng er oppnådd ved å bruke                                          samme type belegning, belysning,                                          beplantning, møblering og bebyggelse. Fontenebassenget og skøyteisen i SpikersuppaGrunneier:Statsbygg                                      Drift og vedlikehold:Bymiljøetaten, Oslo kommune                                      Fontenen består av tre speilbasseng                                      med to forskjellige nivåer, til sammen                                      1071 m2.                                      Vannet blir løftet i én pluss fi re                                      søyler av to separate pumper.                                      Isflatens størrelse:Ca. 1000 kvadratmeter                                      Åpningstider for isbanen:Alle dager fra lørdag før 1. advent til                                      ca. 10. mars fra kl. 11-21.                                      Kjøleanlegget er fra 2014 og med                                      CO2 som kjølemedium.Isen blir preparert med en ombygd                                      Olympia mini-isprepareringsmaskin.                                      Kilde: Morten Anker-NilssenFontenebassenget og skøyteisen i SpikersuppaGrunneier:Statsbygg                                      Drift og vedlikehold:Bymiljøetaten, Oslo kommune                                      Fontenen består av tre speilbasseng                                      med to forskjellige nivåer, til sammen                                      1071 m2.                                      Vannet blir løftet i én pluss fi re                                      søyler av to separate pumper.                                      Isflatens størrelse:Ca. 1000 kvadratmeter                                      Åpningstider for isbanen:Alle dager fra lørdag før 1. advent til                                      ca. 10. mars fra kl. 11-21.                                      Kjøleanlegget er fra 2014 og med                                      CO2 som kjølemedium.Isen blir preparert med en ombygd                                      Olympia mini-isprepareringsmaskin.                                      Kilde: Morten Anker-Nilssen|||JORD!!!JORDFigur 1.Sortering av gravemasser i jordproduksjonsanlegg. Foto: Trond Knapp Haraldsen                      Anleggsjord– produsert for bruk i grøntanleggVekstresponsen hos plantene er ofte en god indikator på jordkvaliteten. I naturen er                                      egenskapene til jorda en viktig faktor i konkurransen mellom arter. Når en skal etablere                                      grøntanlegg, bør en være opptatt av jord som egner seg til de vekstene som er planlagt.                                                                                    Tekst: Trond Knapp Haraldsen1Og Tore Krogstad21) NORSK INSTITUTT FOR BIOØKONOMI, DIVISJON FOR MILJØ OG NATURRESSURSER, ÅS2) NORGES MILJØ- OG BIOVITENSKAPELIGE UNIVERSITET, INSTITUTT FOR MILJØVITENSKAP, ÅS                                          I denne artikkelen gir vi en innføring i bakgrunnen for                                      kravspesifikasjoner for anleggsjord som gir forutsigbar                                      etablering av grøntanleggsplanter. Det finnes ingen samlet                                      oversikt over årlig omsatte volum av anleggsjord i Norge,                                      men markedet er stort. Det er mange aktører som er tilbydere                                      av slike dyrkingsmedier, og det er betydelige kvalitetsforskjeller.                                      Ulike produksjonsprinsipperAnleggsjord kan lages med mange forskjellige råvarer, og                                          basert på forskjellige prinsipper:                                          Soldetjord er framstilt av gravemasser fra forskjellige                                          utbyggingsprosjekter, der stein og blokk er utsortert. Jorda                                          kan være blandet med torv, kompost, sortert sand eller                                          steinmel for å oppnå gode egenskaper som dyrkingsmedium.                                          Blandinger av sand, torv og komposter anleggsjord som                                          kan være både rene sand\/torv jordblandinger og varianter                                          med innblanding av kompost.                                          Torvfrie jordblandinger av steinmel og komposter laget                                           utelukkende av avfallsfraksjoner (steinmel fra pukkverk og komposter                                          fra avfallsanlegg). Noen av disse jordblandingene er iblandet                                          sortert sand eller annet naturlig mineralsk jordmateriale.                                          Uansett type råvarer brukes det sorteringsanlegg (Figur 1)                                          for å skille ut grus, stein, grove røtter og trebiter fra jorda.                                                                                Figur 2.Stående vann i 15 cm tykt lag av anleggsjord over  komprimert lag av leire og sprengstein. Foto: Tore E. Sveistrup                                          Figur 3.Oppbygging av topplag og undergrunnsjord til ulike  typer grøntanleggsplanter. Fra Haraldsen og Pedersen 2001a                                          Vektlagte egenskaperEgenskapene til anleggsjord basert på de tre hovedgruppene                                          kan være ganske forskjellige. Når en skal vurdere anleggsjord,                                          legger en vekt på følgende egenskaper:                                          Håndterbarhet; smuldring, klumpdannelse                                          Erosjonsrisiko; infi ltrasjonsevne, tilslemming av overfl aten                                          Vannledningsevne, vannlagringsevne, drenering                                          Næringstilstand og surhetsgrad; næringsfrigjøring,                                          saltinnhold, behov for gjødsling og kalking                                          Evne til å motstå tråkk, kjøring og komprimering                                          For å fungere godt som dyrkingsmedium må de fysiske, kjemiske                                          og biologiske egenskapene være slik at plantene utvikler seg                                          normalt og får normal rotutvikling. I grøntanlegg brukes både                                          ettårige og fl erårige vekster, urter og lignoser. Disse kan ha                                          ulike krav til dyrkingsmediet og ikke minst forskjellig rotsystem.                                          Derfor må en se på vekstenes totalbehov for dyrkingsmedium,                                          altså: Hvor mye jord trenger plantene for å utvikle                                          normalt rotsystem vertikalt og for trær også horisontalt?                                          Mangelfulle standarderNorsk Standard 2890 (Standard Norge 2003) omhandler deklarasjon                                          og merking av ulike typer dyrkingsmedier og jordforbedringsmidler.                                          Punkt B3 angir hvilke analyser som skal benyttes                                          for å deklarere anleggsjord. Standarden er en ren deklarasjonsstandard.                                          Den sier ikke noe om kvaliteten til dyrkingsmediene.                                          Den sier heller ingen ting om hvordan analysene skal tolkes.                                          Norsk Standard 3420 K (Standard Norge 2011) beskriver hvordan                                          anleggsgartnerarbeider utføres. Det som omhandler dyrkingsmedier,                                          er beskrevet i KB 2 med tilhørende underpunkter.                                          Kravet om at vekstmediets mineralbestanddel skal inneholde                                          maksimalt 50 % knust stein, steinmel (KB2.2 b2), er i samsvar                                          med forskningsbasert kunnskap. Derimot er angivelsene av                                          tykkelser på vekstjordlag, angitt i Tabell K1, verken forankret i                                          forståelse av vekstmedienes fysiske egenskaper eller plantenes                                          behov for rotutvikling. Det eneste som er riktig angitt i denne                                          tabellen, er tykkelsen av vekstjordlag til green og grasbane på 30                                          cm, noe som i praksis er tykkelsen over drenslaget.                                          I de fl este typer grøntanlegg tar en sikte på å legge ut selvdrenerende                                           masser og bygger opp jordsmonnet slik at det                                          ligner forholdene vegetasjonssamfunnene har i naturen. I                                          mange prosjekter er det levert et 15 cm tykt topplag av anleggsjord                                          til plen. Uansett om undergrunnen er hardpakket                                          leire og sprengstein eller gjennomtrengelig materiale, oppnår                                          en da overmetning av vann i regnrike perioder (Figur 2) og                                          tørkestress i perioder med lite nedbør. Det er enda verre når                                          en legger ut 10 cm anleggsjord i hellende terreng og håper å få                                          etablert grasbakke. Ved første kraftige regnskyll blir jorda                                          overmettet, og massive erosjonsskader vil da oppstå fordi det                                          kommer mye mer vann enn det som kan lagres i topplaget.                                                                                                                  Tabell 1.Krav til egenskaper til mineraljord, anleggsjord  moldfattig og anleggsjord moldholdig.                                          *Dersom pH er i området 7-7,5, må jorda i tillegg deklareres for løselig Mn og Zn, samt titrerbar alkalinitet.                                          Kravspesifi kasjonerSelv om det er mest grasrøtter i de øverste 10 cm av jorda, har gras  ofte røtter til 30-40 cm dybde. Når de fysiske forholdene er gode,  kan kortklipt plengras ha røtter helt ned til 70 cm dybde. Ved  etableringen av grøntanlegg på Fornebu ble det stilt krav både til  egenskapene til jordblandingene og til oppbygning med topplag og  undergrunnslag av defi nert kvalitet (Figur 3). Dette konseptet er  videreutviklet i ulike prosjekter i Statens vegvesen og kravspesifi kasjoner  for jord ved planting av trær (Solfjeld og Solfjeld 2012).  Generelle krav til anleggsjord, prosess 74.44, ble utviklet av Statens  vegvesen (2015).  Det er etter hvert fl ere jordprodusenter som kan levere anleggsjord  i henhold til kravspesifi kasjonene i prosess 74.44. Kravene er  laget med utgangspunkt i at jorda skal være selvdrenerende, ha  tilstrekkelig vannlagringsevne under normale nedbørsforhold og  inneholde tilstrekkelige mengder næringsstoffer (Tabell 1). Tilveksten  forutsettes i hovedsak styrt av tilgangen på tilført nitrogen  gjennom gjødsling (se kolonnen Anleggsjord moldholdig).                                          KornfordelingI tillegg til at det er angitt teksturkrav i Tabell 1, skal også  anleggsjord ha en kornfordelingskurve innenfor angitt intervall  (Figur 4). Figuren viser kornfordelingskurver for to typer  anleggsjord. Anleggsjord 1 har tekstur sandig lettleire og ligger  godt innenfor det anbefalte. Anleggsjord 2 er siltig grovsand,  som ligger utenfor det anbefalte området, og er et typisk eksempel  på en jordblanding basert på steinmel. Når steinmel er  eneste mineraljordmateriale, får vi jord med for høyt innhold av  grov sand kombinert med silt. Det gir uheldige fysiske og  kjemiske egenskaper. Forsøk med etablering av grøntanleggsplanter  i dyrkingsmedier med steinmel som eneste mineraljordmateriale  har gitt dårlig tilslag og tilvekst (Figur 5).                                      Figur 4.Kornfordelingskurver for anleggsjord etter  krav i prosess 74.44. Statens vegvesen 2015                                          Figur 5.Forsøksfelt med steinmel og kompost med dårlig  tilslag av plantede busker og trær. Foto: Trond Knapp Haraldsen                                          Standardjord eller spesialjord?Siden norske standarder er til liten hjelp for å vurdere hva                                          som er egnet og uegnet som dyrkingsmedium til forskjellige                                          typer grøntanlegg, bør en benytte seg av kravspesifikasjoner                                           som har vist seg å gi god etablering. Det beste grunnlaget en                                          har til nå, er beskrevet i Statens vegvesens prosesskoder,                                          prosess 74.44 (Statens vegvesen 2015). Sammenholdt med                                          anbefalingene om jorddybder i Solfjeld og Solfjeld (2012) og                                          beskrivelsene som ble lagt til grunn på Fornebu (Haraldsen og                                          Pedersen 2001a), har en et godt grunnlag for å sette opp                                          kravspesifi kasjoner som gir mulighet for etablering av velfungerende                                          grøntanlegg.                                          Dessverre viser det seg at en del planleggere lager anbudsgrunnlag                                          med anvisninger om jordblandinger som har innbyrdes                                          motstridende krav, og til dels krav som gir jordblandingene svært                                          uheldige egenskaper. Det er for eksempel ikke mulig å lage en                                          torvfri jordblanding med pH Foredle lokale jordressurserDet er nå mange jordprodusenter som har fått utviklet jordblandinger  som tilfredsstiller kravene i prosess 74.44, og det  er mulig å komme fram til gode blandinger med utgangspunkt  i ulike materialer som hovedråstoff. Jordblandinger utelukkende  basert på steinmel og kompost oppnår verken tilfredsstillende  kornfordelingskurve eller pH innenfor angitt   intervall. I mange tilfeller har en tilgang til en del jordressurser  i anleggsområdet, og det kan ofte være hensiktsmessig å  foredle disse lokalt med innblanding av steinmel og kompost.  Kombinasjon av sur skogsjord, steinmel og produkter basert  på organisk avfall har vist seg å gi dyrkingsmedier som egner  seg til etablering av så vel gras som busker og trær (Haraldsen  og Pedersen 2001b).    Referanser  Haraldsen, T.K.; Pedersen, P.A. 2001a. Fra fl yplass til grønne parker.  Håndbok for massehåndtering på Fornebu. Jordforsk rapport 57\/01. 16 s.  Haraldsen, T.K.; Pedersen, P.A. 2001b. Utprøving av Franzefoss  vekstjord. Resultater fra vekstforsøk med raigras og grøntanleggsplanter.  Jordforsk rapport 108\/01.  Solfjeld, I.; Solfjeld, E. 2012. Etablering av trær. Statens vegvesens  rapporter nr. 89. (Finnes på www.vegvesen.no.)  Standard Norge 2003. Dyrkingsmedier, jordforbedringsmidler og  jorddekkingsmidler. Varedeklarasjon, pakking og merking. Norsk  Standard NS 2890, 2. utgave juni 2003.  Standard Norge 2011. Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner.  Del K. Anleggsgartnerarbeider. Norsk Standard NS 3420-K:2011.  Statens vegvesen 2015. Prosesskode 1. Standard beskrivelse for vegkontrakter.  Hovedprosess 1-7. Håndbok R761. (Finnes på www.vegvesen.no.)|||KUNST I GRØNTANLEGG!!!KUNST I GRØNTANLEGG«Sittekonglene» er plassert like ved den nye lekeplassen i Strandgateparken.                      «Sittekongler»i Strandgateparken i HamarI november i fjor kom en ny kunstinstallasjon på plass nær           lekeplassen i den betydelig oppgraderte Strandgateparken.                                                                                    Tekst: Ole Billing HansenInstallasjonen er utformet av arkitekt og  kunstner Marit Justine Haugen i arkitektfi  rmaet Haugen\/Zohar, som vant konkurransen  om en utsmykking av parken. - De  tredimensjonale skulpturene skal innby  til opphold for både unge og litt eldre,  sier Haugen. Før hun gikk i gang med  prosjektet, undersøkte hun hvordan unge  mennesker bruker benkene i en by. Hun  fant at de sjelden bare sitter rett opp og  ned, men gjerne ligger mer henslengt og  med beina oppå benken, og ofte fl ere  ungdommer sammen. Derfor ble de nye  sitteskulpturene utformet slik at man kan  både sitte og ligge i dem, og det er plass  til to eller tre samtidig.  Sparebanken Hedmarks kunstfond har  betalt for installasjonen, som har kostet  én million kroner. Tore Verne og Ingrid  Ottermo i kunstfondet sier at de ønsket å  gi Hamar kommune en gave som kan  brukes, og at installasjonen burde plasseres  et sted barn og unge kommer til å  oppholde seg. - Dette ble derfor midt i  blinken ut ifra våre ønsker, sier Verne.  Arkitekt og kunstner Marit Justine Haugen har utformet fem nye sittemøbler for barn og unge i Strandgateparken.                                          «Sittekonglene» er utformet i furu og  laget som en slags kokong. Her kan man  sitte delvis skjult for omverdenen, men  lyset slipper gjennom sidene på kokongene,  slik at mindre barn ikke skal  føle det skummelt å bruke dem. Parkforvalter  Anne H. Midtveit i Hamar   kommune forteller at det er plantet  epletrær mellom sittemøblene, som  etter hvert vil få en grålig patina, og det  er montert lyskastere på stedet. Tanken  er at dette med tid og stunder blir en   liten lund med frukttrær og kunstnerisk  utførte sitteplasser helt inntil den nye  lekeplassen i Strandgateparken. Oppgraderingen  av Strandgateparken vil bli  fullført til våren. Blant annet vil det bli  anlagt et stort staudebed mellom jernbanen  og den nye gang-\/sykkelveien  gjennom parken. Kilde: www.hamar.kommune.noEremittbillenfår bedre levekårAskealleen på Tønsberg gamle kirkegård  ble anlagt for vel 150 år siden. Nå er  mange av trærne blitt hule og dermed et  godt levested for mange insekter. Nærmest  ved en tilfeldighet ble arten eremittbille  (Osmoderma eremita)funnet i  2008 av insektentusiast Magne Flåten  fra Nøtterøy. Da var den ikke sett i  Norge siden slutten av 1800-tallet.  Funnet førte til et hastevedtak om  fredning av arten. Fylkesmannen i  Vestfold har forvaltningsansvaret.  Kolonien blir også overvåket av Norsk  institutt for naturforskning (NINA), og   man forsøker dessuten å ale opp fl ere  individer for å sikre artens overlevelse.  I november fikk Kirkegårdsforvaltningen  i Tønsberg ved hjelp av tilskudd  fra Fylkesmannen et trepleiefirma til å  beskjære, tynne og fjerne vanskudd på  34 asketrær på den gamle kirkegården.  Reduksjon av kronestørrelsen har en  positiv effekt for eremittbillen. Det  beskytter trærne mot å få så lange og  tunge greiner at de spjærer. Men  åpning av krona gir også mer sol og  varme på stammene der denne varmekjære  billen holder til. Larvene til  eremittbillen lever i hulrom inne i  treet i 3–4 år før de klekkes. Den  voksne billen lever bare 2–4 uker på  slutten av sommeren. I og med at  billen er stor og tung kan den ikke fly  langt for å lage nye kolonier. Kilde: Fylkesmannen i Vestfold                                                                                Hann av eremittbille (Osmoderma eremita).Foto: Magne Flåten \/ Wikipedia Commons|||STAUDER!!!STAUDERUtprøvingsfeltet med 35 prydgrasslag i planteskolen ved NMBU. Foto: Jeanette Brun                      Utprøving avprydgras ved NMBUPrydgras er aktuelt plantemateriale både i offentlige anlegg og privathager. I perioden 2009  til 2015 var 35 prydgrasslag med i en utprøving ved NMBU, Ås i prosjektet «Planter for norsk  klima». I ti artikler i park & anlegg presenterer vi de ulike prydgrasslaga og erfaringene med  disse staudene etter sju års dyrking, med fl ere tøffe vintre i prøveperioden.                                                                                    Tekst: Eva Vike, Institutt For Landskapsarkitektur, NmbuPrøvedyrkingsfeltet i oktober når mange av silkekinagraskultivarene (Miscanthus cvv.) er på sitt beste. Foto: Jeanette Brun                                          Prydgrasa hører til de tre familiene Poaceae                                      (grasfamilien), Cyperaceae(starrfamilien)                                      og Juncaceae(sivfamilien). De er moderne                                      og elegante innslag i alle typer grøntanlegg.                                      Viktige egenskaper er vakkert bladverk i                                      mange fargenyanser og dekorative blomster-                                      og frøstander som spiller sammen                                      med vinden og skaper bevegelse. Noen har                                      flotte høstfarger, og mange er dekorative                                      også om høsten og vinteren.                                      Stort sortimentDet finnes et stort og variert sortiment                                          innen prydgrasa. Det gjør dem anvendelige                                          under ulike miljøforhold og i                                          mange sammenhenger. De er aktuelle i                                          samplanting med mer fargerike stauder,                                          med busker og trær eller som                                          solitærplanter, i grupper, som hekk                                          eller i krukker. Noen fungerer også                                          utmerket som markdekkere og i                                          masseplantinger. Mange prydgras er                                          lite skjøtselskrevende.                                          Til tross for mange gode egenskaper                                          har det tatt lang tid før prydgrasa har                                          slått igjennom her i landet. I de seinere                                          åra har det vært økende interesse for                                          bruk av denne plantegruppa både i                                          offentlige anlegg og private hager.                                          Tilbudet av prydgras er fortsatt relativt                                          begrensa her til lands sammenligna                                           med tilbudet fra mange planteskoler                                          lenger sør i Europa, der prydgras har                                          vært populært i flere tiår. Vi har derfor                                          fortsatt lite kunnskap om denne plantegruppa                                          og mangler erfaring med                                          blant annet herdighet og krav til klima                                           i vekstsesongen hos mange av de mest            attraktive prydgrasslaga.                                                                                Prøvedyrkingsfeltet i oktober når mange av silkekinagraskultivarene (Miscanthus cvv.) er på sitt beste. Foto: Jeanette Brun                                          Calamagrostis x acutifl ora ‘Karl Foerster’ med vakkert gyllengule, slanke topper i            samplanting med fargerike stauder. Alvim-krysset i Sarpsborg. Foto: Eva Vike                                          Prosjekt og utprøvingI forbindelse med prosjektet «Planter                                          for norsk klima» ved Institutt for                                          plantevitenskap, startet vi i 2009 en                                          utprøving av prydgras i planteskolen                                          ved NMBU på Ås (herdighetssone 3 jfr.                                          Det norske hageselskaps sortsliste                                          2005). Hensikten var å prøve ut en del                                          av sortimentet innen noen aktuelle                                           slekter av prydgras med hensyn på herdighet                                          og egenskaper knytta til prydverdi og bruk.                                          Feltet var også tenkt som et demonstrasjonsfelt                                          for studenter og interesserte fagfolk.                                          Totalt ble det valgt ut 35 prydgrasslag innen                                          slektene Calamagrostis, Carex, Molinia,                                          Miscanthus, Hakonechloa, Panicum,                                          Sesleria, Stipa og Spartina.Utvalget av                                          prydgrasslag ble gjort delvis etter innspill                                          fra staudeprodusenter, i første rekke                                          Torunn Hovland Ljone, Ole Lima og Britt                                          Olsen. Med noen få unntak ble relativt                                          storvokste, tuedannende prydgrasslag valgt                                          ut. Plantene ble levert av Ljono Stauder,                                          Bibbi’s Stauder, Overdam Planteskole og                                          Hafrsfjord Staudegartneri.                                          Prydgrasa ble planta på en lun og solrik                                          vokseplass i rader med tre gjentak av                                          hvert slag. For Hakonechloa ble ett                                          gjentak planta i skygge, to i sol. Etter den                                          første frosten i månedsskiftet november\/                                          desember ble feltet dekka med halm den                                          første vinteren. Siden har prydgrasa                                          måttet tåle vinteren uten dekke. Det ble                                          gjødsla årlig med ca. 30 kg fullgjødsel pr.                                          dekar om våren, og hver seinvinter\/tidlig                                          vår ble det visne graset skåret bort.                                          Registreringer i feltetVi registrerte blant annet følgende:                                          høyde på bladtue og høyde på                                          blomsterstand etter tre og sju år                                          bladtuas bredde ved basis etter sju år                                          dato for når grasveksten kom i gang om                                          våren, og dato for begynnende blomstring                                          (første synlige blomsterstand)                                          sjukdomsangrep                                          høstfarge                                          helhet, det vil si plantenes vitalitet,                                          sunnhet og prydverdi. Denne ble                                          bedømt etter en skala fra 0 til 9, der                                          0=død plante, 1=noe liv, 2=veldig svak                                          plante, 3=svak plante, 4=svekket og                                          med liten prydverdi, 5=akseptabel,                                          6=nokså god, 7=god, 8=meget god,                                          9=svært god.                                          Prydverdi om vinteren samt dekkevne ble                                          også notert.                                          Mange prydgras er interessante også om vinteren: Molinia arundinacea  ‘Transparent’ i Staudebølgen i universitetsparken i Ås. Foto: Eva Vike                                          Spredning av fremmede arterVi har et ansvar for ikke å introdusere   invasive, fremmede arter. Selvsåing og  kraftig vegetativ spredning ble notert i  utprøvingsfeltet. I tillegg ble det gjennomført  spiretester av frøet. Frø ble  samla fra de fleste prydgrasslaga i tre  år. Et visst antall frø, samt i noen  tilfeller hele frøstander der frøet var  dårlig utvikla, ble sådd i kasser på høsten  og deretter behandla på to måter:  - Kassene ble satt direkte til spiring i  veksthus ved 13-16 °C og 16 timer lys i  døgnet. Antall spirende frø ble talt etter  vel to måneder.  - Kassene ble satt ut på en lun plass  under agrylduk for overvintring ute  under normale vinter- og vårforhold.  Antall spirende frø ble talt i månedsskiftet  mai\/juni.  Flere harde vintre  Ettersom utprøvingen bare har foregått  på Ås, har den begrensa verdi for  områder i Norge med tøffere klima.  Vintrene 2010\/11 og 2012\/13 var  imidlertid en virkelig prøvelse som de  fleste prydgrasslaga besto. Disse slaga  må regnes som herdige.  Plantenavn i artiklene om prydgras  følger Hoffman (2016) «List of names  of perennials. International standard  ISU 2016-2020». Mange prydgras er interessante også om vinteren: Molinia arundinacea  ‘Transparent’ i Staudebølgen i universitetsparken i Ås. Foto: Eva Vike|||Nytt fra norske uterom!!!Nytt fra norske uteromREDIGERT AV OLE BILLING HANSENMÅLØYGigantprosjekt kan starte i 2018Tomta på sentrumsfyllinga i Måløy kan få et spektakulært  hotell, nye leiligheter, kontor, park, badeanlegg, småbåthavn  og kulturhus. Prislappen er på 400-600 millioner kroner, og  byggingen kan starte allerede i 2018.  - Det blir som en helt ny bydel, forteller Svein Skibenes i  Måløy Eiendomsutvikling. Han har det siste året utarbeidet  forprosjektet for sentrumstomta sammen med Gunnar  Carlson i Måløy Eiendomsutvikling og Sverre Søraa i Coast  Seafood, samt Nordwest 3D og Gro Flølo i Stryn-selskapet  Farmhouse.  Målet med forprosjektet er å vise mulighetene en slik  utbygging vil kunne gi, ikke bare for Måløy sentrum, men  også for Vågsøy kommune og hele regionen. - Vi mener dette  er noe som er helt realistisk og gjennomførbart, understreker  Søraa.  Prosjekteierne i Coast Seafood og Måløy Eiendomsutvikling  håper dette er noe hele lokalsamfunnet i Vågsøy vil stå  bak: - Næringslivet, innbyggere og kommunen må være med  på dette prosjektet, sier Søraa.  I forbindelse med at Kystverket utbedret leia i Måløysundet  og ved Trollebøflua i Ulvesundet ble det etablert to   fyllinger i Måløy sentrum. Dette var i 2010-11. På den  sørligste fyllinga i sentrum er det i dag bobilparkering og  fasiliteter til gjestehavna Måløyhopen. Den andre sentrumsfyllinga  er eid av Ariel Eiendom og Måløy Eiendomsutvikling.  Denne har de siste åra stort sett vært brukt  som parkeringsareal i tillegg til at tivoliet har nyttet arealet  i forbindelse med Måløydagene.  Nå ønsker eierne å gjøre langt mer ut av tomta som  ligger «midt i smørøyet» i Måløy. Gro Flølo i Farmhouse  mener Måløy har et stort potensial innen reiseliv og at  prosjektet kan legge bedre til rette for en utvikling innenfor  turisme: - Jeg ser på Måløy litt som Klondike før gullrushet,  og vi har bare så vidt begynt med å grave, sier Flølo.  Prosjektgruppa mener at uteområdene rundt kulturhuset  også kan bli brukt til å løfte kulturlivet i sentrum. - Det er  skissert et parkanlegg som kan bli brukt til torgdager,  festivaler og andre ting som vil gi folk flere kulturopplevelser.  Det er mange muligheter her, understreker Flølo. I  2017 skal prosjektgruppa bruke tid på å videreutvikle  prosjektet.  Fjordenes Tidende, 21. oktoberVADSØOpposisjonslederen fikk kommunal gressklipperKommunalpolitiker Wenche Pedersen (Ap) i Vadsø lovte å  klippe kommunens plener dersom hun fikk en lyserød  gressklipper. Dette var et tilbud ordfører Hans-Jacob Bønå  (H) ikke kunne avslå. - Hun har sparket meg mye i skinnleggen,  smiler ordføreren, som mener at gressklipperen vil gi  Pedersen mindre tid til andre ting: - Hun har for mye tid til  å tenke ut trollskap, sier han med glimt i øyet.  I formannskap og kommunestyre har det vært diskutert  hvordan de grønne arealene skal forvaltes: - Hun slengte  med leppa og sa at hvis jeg ga henne en lyserød gressklipper,  så skulle hun klippe gresset på torsdager, forteller ordføreren.  Pedersens kommentar til debatten om parker og grønne  arealer lyder slik: - Jeg gjentok noe jeg har vært opptatt av i  mange år. Jeg mener det er ekstremt viktig at kommunen  klarer å ta vare på de grønne arealene man har i dag.  Saken har vært tatt opp av politikerne i formannskapet  flere ganger. Pedersen understreket at det er viktig å få   orden og et system når det gjelder å klippe plenene man  allerede har, i stedet for å ta på seg nye ting. - Så var jeg stor  i kjeften, som vanlig, og sa at jeg er så opptatt av denne  saken at jeg vil bruke en del av de frikjøpte dagene til å bidra  til å klippe plenene på kirkegården og ellers. Hvem kunne  vite at ordføreren skulle ta meg på ordet, humrer Pedersen,  som legger til at den innkjøpte gressklipperen er rød og ikke  lyserød. Gressklipperen er for øvrig utstyrt med kommunens  logo, og ordføreren, som er næringsdrivende, forteller at  kan gjorde et godt kjøp og ikke trengte å bruke så mye av  kommunens disposisjonsfond.  Når våren kommer, vil opposisjonsleder Pedersen bruke  deler av torsdagene til plenklipp. - Jeg regner med at  teknisk sjef setter meg i arbeid sammen med ungdommen.  Jeg er nøye når det gjelder å klippe kantene, sier hun  muntert.  iFinnmark \/ Finnmarken 21. desemberARENDALEn skog av trær i Barbu-parken?Naboer i Barbu er bekymret for at trær i parken skal ta enda  mer av utsikten som er igjen etter utbyggingen. Magne Jessen  fra kommunens tekniske avdeling kunne under et møte i  slutten av november berolige med at de framlagte skissene til  Barbu-parken bare er illustrasjoner. Illustrasjonene viser en  rad med relativt høye trær på støyvollen i bakkant av parkområdet  mot Kystveien. Vollen i seg selv vil rage 2,5 meter  over fylkesveien.  - Planen viser en rad med trær, og disse er blitt påtalt av en  del beboere. Vi ser at planen framstiller dette lite nyansert og  at det er litt misvisende, sa Jessen. Han mener det skyldes at  dataverktøyet landskapsarkitektene har brukt, har standard  klipp og lim-trær. Ifølge Jessen er den egentlige planteplanen  satt sammen av en kombinasjon av høy og lav beplantning.  Overingeniør Hilde Åsheim fortalte at landskapsarkitekten  mener at en park ikke er en park uten trær, og at hun er enig i  at det må være noen trær i parken. Det skal imidlertid beplantes  slik at det blir tatt hensyn til dem som bor bak. Hun la til  at hun er mer spent på hvordan den kommende støyskjermen  lengst øst langs Kystveien vil virke.  Arendals Tidende 30. novemberLARVIKMer enn bare ny bøkeskog i skråningen ned mot Farris?Om kort tid er massedekkingen av miljøtunnelen på nye E18  ved Bøkeskogen fullført. Da kan arbeidet med å anlegge ny  bøkeskog over tunneltaket starte. Nå fremmer Knut H. Leinæs  tanker om at området bør kunne brukes til noe mer: - Området  vil ligge vanvittig fl ott til med vestvendt utsyn mot Farris  og Kilen med mye kveldssol. En utvidelse av Bøkeskogen vil  bli fl ott, men likevel tenker jeg at det nye området kanskje kan  brukes til noe mer, sier Leinæs.  I romjula sendte han en e-post til Bøkeskogen og Kilens  venner, der han luftet tanker rundt bruken av stedet. - Området  blir jo et fl ott «amfi » opp fra Farriskilen med gresslette  med muligheter for konserter utendørs, og kanskje plass for  sandvolleyballbane og ballbinge, eller Tuftepark med treningsapparater,  skriver Leinæs. - Jeg har bare noen ideer, men det  kunne være morsomt å høre hva andre tenker om dette, sier  Leinæs i en kommentar til e-posten.  Øyvind Grøn i Bøkeskogen og Kilens venner sier han er  positiv til alle kreative innspill for området i og ved Bøkeskogen.  Han vil ta med seg innspillene til styret i foreningen.  - Vi er bare et rådgivende organ i sånne saker, men vi er  veldig positive til at det kommer slike tanker på banen. Jeg vet  at det har vært diskutert mulighet for en klatrepark i området,  men kjenner ikke til at lekeplass, ballbinge og annet har vært  diskutert, sier han. Både Leinæs og Grøn håper at fl ere kan  komme på banen med innspill til bruk av området.  Østlands-Posten 28. desemberVERDALSentrumsutvikling i kommende fireårsperiodeDe kommende fire årene er det satt av syv millioner kroner til  sentrumsutvikling i Verdal. Fem millioner vil gå til uteområdet  ved nye Nord-Trøndelag teater, mens to millioner skal brukes til  oppgradering av Moeparken. Dette ble klart da kommunestyret  vedtok budsjettet for 2017 og økonomiplanen for perioden  2017-20 i miden av desember.  Moeparken ligger ved Verdalselva og er kjent for sin paviljong.  Parken har vært planlagt oppgradert i fl ere år. Utarbeidede  skisser viser sitteområder, grillplasser, treningsapparater og  muligheter for et amfi . Kommunalsjef for samfunnsutvikling   Trond Selseth sier at de fl este detaljer vil være spikret til prosjektet  skal ut på anbud på nyåret 2017. - Vi ønsker å trekke folk  til parken og gjøre det trivelig å være der. Det må kanskje  vesentlig mer midler til enn det vi har satt av, sier han.  En rekke andre trivselstiltak for Verdal er også listet opp i  økonomiplanen. Det gjelder blant annet en revitalisering av  Minsaas plass, belysning og møbler i skateparken, et parkanlegg  mellom jernbanen og Tindved, samt oppgradering av Jernbanegata  og tilrettelegging for syklister og gående langs Sørgata.    Trønder-Avisa 14. desemberGJØVIKGammelt fotografi resulterte i god gjerdeløsningDet gamle steingjerdet rundt Gjøvik gård har vært under  restaurering og tilbakeføring siden høsten 2014. Den delen av  gjerdet som går inn på tunet mot Drengestua var til å begynne  med ikke satt opp med tårn og stakitt på toppen. Dette førte til  en del klager og frykt for at barn på lekeplassen inntil gjerdet  ville bli fristet til klatring og risikere å rive seg på steinene. I et  gammelt album fant Lissi Norland et fotografi som viste hvordan  steingjerdet så ut på 1950-tallet. Dette bildet viser hvordan  muren var utformet med små tårn og stakitt mellom tårnene.  Slik ble også den nye muren.  Etter hvert skal parkvesenet plante staudebed inntil steingjerdet.  Da blir det mindre naturlig å klatre opp på steinmuren.  Gjerdet er bygd med rund åkerstein som er tørrmurt, mens   det i tårnene er brukt mer kantet stein satt i kalkmørtel. Metoden  har ført til noen forsinkelser, for det må være plussgrader  ved bruk av kalkmørtel. På toppen av tårnene er det brukt  enkel, krum takstein uten mønepanner. Arbeidet er utført av  Byggservice Innlandet AS.  Landskapsarkitekt Heidi Froknestad ved Mjøsmuseet er stolt  av steingjerdet. Hun forteller at når gjerdeprosjektet er ferdig  til høsten, vil det framstå slik det var da Alf Mjøen fi kk satt det  opp i 1925. Mye av dokumentasjonen er hentet fra gamle  fotografi er. Trolig har det vært steingjerder rundt Gjøvik gård  helt fra den tiden gården het Nedre Gjøvik gård, men da uten  tårn og stakitt.    Oppland Arbeiderblad 19. desemberASKVOLLPlanar med park, strandpromenade, benkar og leikeplass- Dette er spenstige greier, seier teknisk sjef Per Jan Ryland i  Askvoll kommune. Der det no berre er ein grøn plen, kan det  bli park, leikeapparat, tre og benkar. I Askvoll sentrum ønskjer  kommunen å byggje ein park. I tillegg vil dei lage ein samanhengande  strandpromenade fra Rådhuset til badeplassen  på Øyra.  Det er Ny giv i Askvoll sentrum som står bak forslaget om  promenade og park. Handelsnæringa har vore med i prosjektetgruppa,  som har leigd inn landskapsarkitekt Nina Fredriksen til  å lage teikningane: - Dette er ein sentrumspark for alle. Det er   opphøgde bed, lyst grusdekke, leikeområde og benkar. Området  skal kunne brukast heile året, og parken er designa slik at det  blir god tilgjengelegheit, med moglegheiter til å gå inn i parken  på ulike sider. I tillegg er det eit amfi , med utsikt mot småbåthamna,  fortel Fredriksen. Kostnadane har ho prøvd å halde  nede. Parken er nøktern, men av god kvalitet.  I rådmannen sitt forslag til budsjett ligg det inne rundt 1,8  millionar kroner til å oppgradere Askvoll sentrum. Seier politikarane  ja, kan det første spadetaket for parken setjast i år.  Firda 28. november|||NOMINASJON TIL PRIS!!!NOMINASJON TIL PRISStrekninger langs Alna med høy natur- og kulturlandskapsverdi skal tas vare på og sikres for framtiden.       Bildet viser Kullsyrefabrikken og Kværnerdammen. Foto: Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune                      Alnastiener Norges kandidat til Europarådets landskapsprisOslo kommunes arbeid med å styrke Alna-elva og tilhørende                                      elvelandskap er fremmet som kandidat til Europarådets                                      landskapspris 2016-2017. Forslaget er også knyttet opp                                      mot Oslo kommunes mer overordnede arbeid med å                                      bevare og styrke byens blågrønne strukturer.                                      - Alna miljøpark med Alnastien og de fi re  bydelsparkene i Groruddalen er et planarbeid  og en strategi jeg er svært stolt av å  kunne fremme som Norges kandidat til  Europarådets landskapspris, sier kommunal-  og moderniseringsminister Jan Tore  Sanner. - Oslo kommune har ut ifra en  god og langsiktig strategi rundt Alna klart  å samle en rekke fagområder og myndigheter  til et samarbeid med konkrete  fysiske resultater av meget høy kvalitet.  Dette er et eksempel mange kan lære av.  Kommunedelplanen for Alna miljøpark  tilrettelegger for gjenåpning og  miljøoppgradering av Alna og viktige  sidevassdrag fra Alnsjøen til fjorden  innen 2020. Den gir også grunnlag for en  variert utvikling av vassdraget med  sidearealer for å øke attraktiviteten og gi  en styrket identitet til hele Groruddalen.  Planen for Alna miljøpark samler og  svarer på utfordringer på en rekke områder.  Den har en strategi der nødvendige  klima- og miljøtiltak brukes til å fremme  folkehelse og livskvalitet, en bærekraftig  byutvikling, synlig landskaps- og miljøopprustning,  og samlet sett bedre  levekår i Groruddalen.  – Oslo kommune har brukt plan- og  bygningsloven på en strategisk måte og  gjennom vedtak om Alna Miljøpark  forankret alt arbeidet som har pågått  med og rundt Alna siden årtusenskiftet i  en overordnet plan. Det er forbilledlig,  sier statsråden  Det er Bymiljøetaten som på vegne av  Oslo kommune har fremmet forslaget. Kilde: www.regjeringen.no|||UTDANNING!!!UTDANNINGRektor Stein Aarskog (t.v.), faglærer (og anleggsgartnertekniker fra Vea) Magnus Nyheim, markeds- og informasjonsrådgiver       Dorte Finstad og styremedlem Tor Rullestad gleder seg over det nye navnet, men understreker at navnet forplikter.                      Norges grønne fagskole– VeaFra 1. januar skiftet fagskolen på Vea navn, fra Vea – Statens fagskole for gartnere og                                      blomsterdekoratører til Norges grønne fagskole – Vea. Navneskiftet gjenspeiler det utvidete                                      spekteret av studier skolen nå tilbyr og skal signalisere skolens ønske om å være en viktig                                      aktør i framtidens grønne utdanninger på nivået over videregående skole.                                                                                    Tekst og Foto: Ole Billing Hansen- Vi skal fortsatt utdanne blomsterdekoratører,                                      men vi tilbyr allerede mange                                      andre utdanninger innen grønne fag, og                                      forhåpentligvis blir det flere, sier rektor                                      Stein Aarskog. - Begrepet grønn fagskole                                      kan favne vidt og gir oss flere muligheter                                      i et kompetansemarked som endrer seg.                                      FagskolekandidaterI forbindelse med navneskiftet inviterte                                          fagskolen pressen til en orientering om                                          skolen og bakgrunnen for navneskiftet,                                          en prosess som har pågått i omtrent ett                                          år. Samtidig ga julelunsjen anledning til                                          kort å presentere hovedpunktene i                                          stortingsmeldingen om fagskolene, som                                          ble lagt fram 2. desember. Det viktigste                                          formålet med meldingen er å tydeliggjøre                                          fagskolene og deres rolle som en                                          yrkesbasert utdanning på nivået mellom                                          videregående skole\/fagbrev og høgskole\/                                          universitet. Meldingen angir 48 punkter                                          som skal bidra til å synliggjøre fagskolene                                          og kandidatene derfra. For eksempel                                          blir fagskolepoeng nå samordnet med                                          studiepoeng, kandidater med mer enn                                          60 poeng fra fagskole får fellesbetegnelsen                                          fagskolekandidat (ikke fagtekniker                                          som i dag), og det vil bli lagt bedre til                                          rette for at slike kandidater kan gå                                           videre til studier på høgskole- og universitetsnivå.                                          Når det gjelder overgang til                                          landskapsingeniørstudiet ved NMBU,                                          får for eksempel en fagskolekandidat                                          med fullført anleggsgartnerteknikkstudium                                          fra Vea godkjent poeng tilsvarende                                          et halvt års studium på Ås.                                          Tilpasset næringeneGartnerutdanning startet opp på Vea i                                          1923, da som en regional skole for                                          kvinner som ønsket å bli gartner. Nå                                          nærmer 100-årsjubileet seg, skolen har i                                          lang tid vært landsdekkende, og selv om                                          Vea i mange år først og fremst har vært                                          kjent som utdanningsstedet for kommende                                          blomsterdekoratører, har skolen                                          også tilbud innen ni andre grønne                                          emner. Fagskolen satser særlig på utdanninger                                          som kan kombineres med aktiv                                          yrkesutøvelse. Mange av tilbudene er                                          derfor modulbasert, med selvstudier                                          hjemme kombinert med samlinger på                                          skolen.                                          Styre og rektor understreker at skolens                                          tilbud skal være tilpasset næringene                                          og det behovet disse har. Derfor er de                                          svært fornøyd med den gode dialogen de                                          har hatt med anleggsgartnerorganisasjonen                                          naml, blant annet når det gjelder                                          innspill til innholdet i anleggsgarterteknikerstudiet.                                          Også styret er svært aktivt: - Det går                                          nesten ikke ett møte i styret uten at det                                          kommer opp en ny idé til et område vi                                          bør kunne gi et kurstilbud på, sier                                          styremedlem Tor Rullestad, som er blant                                          dem som ser mange muligheter for                                          skolen framover.                                          Norges grønne fagskole – Vea har i                                          dag til sammen 132 elever og studenter.                                          - Vi har plass til fl ere, smiler Rullestad.                                          På Vea gir de fortsatt tre tilbud om                                          opplæring på videregående skole-nivå:                                          Vg2 Blomsterdekoratør, samt blomsterdekoratør-                                          og gartnerutdanning for                                          voksne.                                          Stor fleksibilitetFagskolen på Vea har områdegodkjenning                                          innen Grønn design og miljøfag.                                          Det betyr at skolen har stor fl eksibilitet                                          til å opprette nye studier eller legge ned                                          studietilbud som ikke har tilstrekkelig                                          god søkning. - Fagskolens mål er å                                          utdanne folk til en jobb, fastslår representantene                                          for skolen. - Etter hvert som                                          det oppstår behov for nye spesialiseringer                                          i det grønne arbeidslivet, kan vi                                          opprette tilbud. Men dersom det viser                                          seg at det ikke er marked for kandidater                                          med bakgrunn fra et av våre tilbud, kan                                          vi også kutte ut tilbudet.                                          Rektor forteller at skolen ett år etter                                          at kandidatene har fullført studiet spør                                          om de har fått en jobb som er relevant                                          for utdanningen. Mange har jobb mens                                          de studerer og fortsetter i denne jobben,                                          andre får en relevant stilling, mens noen                                          etablerer egen virksomhet.                                          - Vi mener det nye navnet vil skape                                          større forventninger og bidra til enda                                          fl ere og interessante samhandlinger                                          med bransjer, fagmiljøer og institusjoner                                          innen privat og offentlig sektor, sier                                          rektor Aarskog. - Vi håper også at navnet                                          bidrar til at fl ere potensielle studenter                                          blir oppmerksomme på studietilbudet                                          ved fagskolen vår, og at det bidrar til økt                                          rekruttering i framtiden.                                          Grafi sk profil- Når det gjelder fagskolens nye logo, er                                          det snakk om en viderutvikling av den vi                                          har hatt siden 2007, sier rektor Aarskog.                                          - Den grafi ske profi len vår har vi vært                                          godt fornøyd med, og den er gjenkjennelig                                          for folk utenfor skolen. Det viktigste                                          ved den nye logoen er navnet, men                                          det er jo lett å se forbindelsen med den                                          vi har hatt.                                          Markeds- og informasjonsrådgiver                                          Dorte Finstad forteller at hovedfargen                                          til den nye logoen vil være grønn på hvit                                          bakgrunn, men den vil også kunne                                          brukes med andre fargeinnslag. Hun                                          viser til skolens nye profi leringsplagg,                                          der logo og navn framkommer i hvitt                                          på svart. De ni studiene ved Norges grønne fagskole – VeaAnleggsgartnerteknikerBotanisk designDriftsledelse gartner og grøntEksperimentell formgiving med plantematerialeGrønn gründerHistoriske grøntanleggLedelse i håndverksfagPark- og hagedriftSkjøtsel og drift av uteområderVinterkonferanse i Fagus                                          Årets vinterkonferanse blir arrangert                                          14. februar. Den har temaet «Fra frø                                          til frodig» og blir holdt i Miljødirektoratets                                          lokaler på Helsfyr i Oslo. Se                                          www.fagus.nofor mer informasjon.                                          De ni studiene ved Norges grønne fagskole – VeaAnleggsgartnerteknikerBotanisk designDriftsledelse gartner og grøntEksperimentell formgiving med plantematerialeGrønn gründerHistoriske grøntanleggLedelse i håndverksfagPark- og hagedriftSkjøtsel og drift av uteområderVinterkonferanse i Fagus                                      Årets vinterkonferanse blir arrangert                                      14. februar. Den har temaet «Fra frø                                      til frodig» og blir holdt i Miljødirektoratets                                      lokaler på Helsfyr i Oslo. Se                                      www.fagus.nofor mer informasjon.|||PRODUKTER OG TJENESTER!!!PRODUKTER OG TJENESTERASAK MILJØSTEIN LANSERER TO NYE PRODUKTER I NORGESTØTTEMURVerti-Block er blokker til en stor støttemur beregnet for profesjonelle landskapsprosjekter,                                  skriver firmaet i en melding. Muren blir håndtert maskinelt, og blokkene har et                                  naturtro relieff av virkelig stein, som er vel tilpasset norsk natur. Blokkene er i tillegg                                  hule, noe som gjør det enklere å håndtere dem. Blokkene er kortreiste med produksjon                                  lokalt ved tre av Asaks fabrikker i Norge. Den lave vekten gjør transporten                                  rimelig og miljøvennlig.                                  - Dette er et støttemurkonsept som gjør det enkelt å lage store murer av alle slag,                                  med kurver og hjørner. Med ti ulike fronter sikrer man også estetikken med et                                  naturtro utseende, sier administrerende                                  direktør Jørn-Andre Hammer i Asak                                  Miljøstein.                                  Verti-Block er et patentert konsept med                                  blokker i ulike størrelser og former. Det                                  har en fl eksibilitet som passer til både                                  private og offentlige anlegg. Fordi                                  blokkene er hule er de rimelige, lette og raske å montere. Det selvlåsende systemet                                  med not og fjær sikrer riktig montering. Når man i tillegg fyller opp hulrommet                                  med pukk, får man en meget stabil og selvdrenerende støttemur.                                  - Vi har stor tro på at Verti-Block vil bli spesielt populær i offentlige uterom, ved                                  skoler, parker og i veianlegg, der man ønsker en stabil mur som forskjønner                                  landskapet. I tillegg er den velegnet der man krever gjerder eller sikring, ved at                                  stolper blir montert direkte i murens toppblokk. Verti-Block benyttes over store deler                                  av verden, så systemet er veldokumentert og sikkert, sier Hammer. BELEGNINGSSTEIN MED NOX-REDUSERENDE EGENSKAPERAsak Miljøstein og Bellona har undertegnet                                  en samarbeidsavtale om å bidra til                                  reduksjon av nitrogenoksider (NOx) i                                  norske byer, heter det i en felles pressemelding.                                  Samarbeidet skal fokusere på                                  den miljø- og helseskadelige effekten av                                  NOx og skissere muligheter for hvordan                                  Asak Miljøstein kan bidra til å løse dette                                  samfunnsproblemet. Sentralt i samarbeidet                                  står Asak Miljøstein og deres danske                                  samarbeidspartner Photocats arbeid med                                  å utvikle belegningsstein med NOx-reduserende                                  egenskaper.Teknologien bak ClearNOx er basert på                                  naturens egen metode, fotokatalyse.                                  Virkestoffet er titandioksid, et naturlig                                  stoff som fungerer som en katalysator og bryter ned NOx i lufta til ufarlige nitrater                                  ved hjelp av UV-lys. ClearNOx skiller seg fra andre fotokatalytiske produkter ved at                                  titandioksidet er i væskeform og blandet i sementen hvor den binder seg og blir en                                  del av betongoverfl aten. Det kan dermed ikke skrapes av eller frigjøres. Steinen                                  kan brukes på fortau, torg og parkeringsarealer, og gir en aktiv NOx-nedbrytende                                  overfl ate. Et delvis EU-fi nansiert prosjekt viser effekten av fotokatalytiske dekker.                                  Prosjektet gikk over tre år og ble avsluttet og evaluert i 2015. Forsøkene foregikk i                                  en bygate i Valencia og på en motorvei og bygate i København. Forsøket i København                                  viste en NOx-reduksjon på 19 %, mens resultatene fra Valencia viste en                                  NOx-reduksjon på hele 56 %. En tilsvarende test av ClearNOx ved Kastrup i                                  Danmark viste en reduksjon på opptil 24 %.|||BOKOMTALE!!!BOKOMTALEJubileumsbok fraBjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter                                  I fjor rundet landskapsarkitektfirmaet  Bjørbekk & Lindheim 30 år. Det har  gitt de to grunnleggerne Jostein Bjørbekk  og Tone Lindheim, og deres  medarbeidere, anledning til å presentere  19 sentrale prosjekter firmaet har  vært involvert i siden oppstarten i  1986. Prosjektene representerer ulike  typer arbeider innen landskapsarkitekturen,  slik som parker og friområder,  byrom og boligområder, skoler, veianlegg,  helseinstitusjoner og gravplasser.  Innimellom prosjektomtalene tar  forfatterne for seg mer generelle og  dagsaktuelle temaer, som transformasjon,  universell utforming og blågrønne  strukturer.  Men formålet med boka er ikke  utelukkende å «skryte» av egne prosjekter.  Den har også som ambisjon å  være en ambassadør og døråpner for  landskapsarkitur som fag, et fag som  for mange er heller usynlig. I introduksjonen  skriver forfatterne: «I dag bor  flere og flere av oss i byer. Samtidig  står fellesarealene våre under stadig  press – både fra kommersielle interesser  og fra den økende fortettingen.  Behovet for økologisk forsvarlige  løsninger blir stadig større. Likevel er  landskapsarkitekturens kunnskaper og  innsikter fortsatt i liten grad del av den  offentlige debatten om byutvikling og   offentlige rom. Det gir oss en snevrere  og mindre informert diskusjon om  temaer som er viktige for alle.» Den  pedagogiske vinklingen er blant annet  løst ved at de første avsnittene i boka  presenterer landskapsarkitektenes  virkemidler: Terrengforming, materialer,  vann, vegetasjon, møbler, utstyr og  belysning.  Landskapsarkitekturen lever ikke i et  vakuum, og Bjørbekk & Lindheim har  bevisst gått inn for samarbeid med  andre faggrupper, slik de formulerer  det i bokas introduksjonskapittel: «Vi  bestemte oss tidlig for å være et spisset  landskapsarkitektfirma. Heller enn å  romme alle fag innenfor egne vegger,  ville vi gå inn i nære prosjektrelaterte  samarbeidskonstellasjoner med ulike  arkitekt- og ingeniørfirmaer.» Ved  ansettelse av nye medarbeidere har  dessuten de to grunnleggerne valgt å  knytte til seg landskapsarkitekter med  interesse for og erfaring fra ulike sider  av det vide spekteret landskapsarkitekturen  rommer. Firmaet har i dag om  lag 20 ansatte landskapsarkitekter. I  løpet av de første 30 årene har dessuten  godt og vel 40 medarbeidere hatt  kortere eller lengre ansettelse i firmaet.  Det betyr at mer enn 60 landskapsarkitekter  har bidratt i firmaets mange  prosjekter og høstet erfaringer som er  brakt videre til nye oppdrag og engasjementer.  Landskapsarkitektene Annemarie  Lund fra Danmark og Thorbjörn Andersson  fra Sverige setter mot slutten  av boka Bjørbekk & Lindheims arbeider  inn i en nordisk og internasjonal  kontekst.  Boka er trykt i stort format, noe  større enn A4, og ettersom den er rikt  illustrert med et utall gode fotografier i  storformat, fungerer den også som en  «coffee table»-bok. Ivar Kvaal har tatt  mange av bildene, men de er supplert  med landskapsarkitektfirmaets egne  bilder og bidrag fra mange andre. Den  som ikke umiddelbart har anledning til  å sette seg inn i teksten, vil bare ved å  bla i boka få et godt inntrykk av hva  landskaparkitektenes arbeid går ut på  og hvordan deres innsats resulterer i  gode løsninger for våre uterom.  Bjørbekk & Lindheim 2016. Spor.  Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter.  Forlaget Press. 304 s. ISBN  978-82-328-0036-0  Ole Billing Hansen|||Heder og ære!!!SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGETHeder og ære                                  Fagprøven til Marius Marthinsen, lærling hos Håkonsen & Sukke.                                  I 2016 besto 26 lærlinger og lærekandidater  tilknyttet SOA sin fag- eller  kompetanseprøve. Stor heder og ære til  dem alle. Vi retter også en stor takk til  våre medlemsbedrifter som gjør en  fantastisk jobb. Som lærebedrift bidrar  firmaene til bedre omdømmebygging,  setter fokus på faget, og samtidig  rekrutterer de framtidens fagarbeidere!  Fra fagprøve til Ellen Aarstrand Bolstad som var                                  lærling hos Din Gårdsplass AS, avbildet sammen                                  med prøvenemnda i Sør-Trøndelag.                                  I SOAs lokaler i Trondheim og Drammen  får våre neste fagarbeidere et solid  faglig påfyll i disse dager, da nærmere  70 lærlinger\/praksiskandidater deltar  på teoretiske og praktiske kurs som  strekker seg over fire eller åtte uker.  SOA har ved dette årsskiftet mer  enn 100 registrerte lærlinger og   lærekandidater. Hele 53 av disse skal  etter planen opp til sin fag- eller  kompetanseprøve i løpet av 2017. Vi  ønsker lykke til og lar oss gjerne inspirere  av noen av våre lærlinger og lærekandidater  som besto sin prøve i 2016. Fagprøven til lærling Marianne Søraa hos          Anleggsgartnerfi rma Strandman AS.                                  Fra fagprøve til Ellen Aarstrand Bolstad som var                                  lærling hos Din Gårdsplass AS, avbildet sammen                                  med prøvenemnda i Sør-Trøndelag.||||||NYTT OM NAVN!!!NYTT OM NAVNNye fagarbeidere (bak f.v.): Tomasz Krupa,                      Marek Przywitowski, Dawid Niemiec og                      organisasjonsdirektør Svein Erik Bjerkrheim. Foran                      f.v.: Lukasz Ziomek og Zenon Kakol. Fagarbeider                      Jerek Nosek var ikke til stede da bildet ble tatt.                      Seks nye fagarbeiderei Steen & Lund-gruppenAnleggsgartnerfi rmaene i Steen & Lund-gruppen satser sterkt på fagutdanning i egne rekker.                                      I løpet av høsten 2016 ble seks fagprøver i anleggsgartnerfaget gjennomført og bestått. Alle                                      er resultat av intern satsing på videreutdanning og et godt samarbeid med Senter for                                      opplæring i anleggsgartnerfaget (SOA).                                      Det er fantastisk gøy å gratulere disse  gutta med fagbrev. Det er fortjent etter  arbeidsinnsats og resultater de har vist  gjennom flere år i Steen & Lund-gruppen,  sier organisasjonsdirektør Svein  Erik Bjerkrheim.  Steen & Lund AS har gjennom mange  år leid mannskaper fra gruppens bemanningsbyrå  Ditt Mannskap AS, og var  tidlig ute i bransjen med å plukke ut  mannskaper med relevant erfaring fra  Polen. Hvis motivasjon og praksis er til  stede, gis de innleide mannskapene fra  Ditt Mannskap mulighet for fagbrev og  fast ansettelse. Høsten 2013 skrev de  første syv utvalgte avtale om et opplæringsløp.  Disse gjennomførte og fikk sine  fagbrev i 2014. Det er den samme ordningen  som nå har resultert i seks nye  fagbrev i anleggsgartnerfaget i Steen &  Lund-gruppen. En av kandidatene fikk  karakteren Meget godt bestått.  Opplæringen er gjennomført i samarbeid  med SOA. Det ble gjennomført fagkurs  gjennom 10 uker vinteren 2015\/2016.  Kandidatene har dokumentert praksiskrav  og gjennomført tverrfaglig skriftlig eksamen  på norsk, og selvsagt vanlig fagprøve.  Ordinære skolelærlinger er også en  viktig del av rekrutteringen i selskapene  Steen & Lund AS og Aakerholt, Steen &  Lund AS. - Som det største fi rmaet i  bransjen har vi et stort ansvar for å  rekruttere nye fagarbeidere. Vi tilrettelegger  opplegg etter de ansattes ønsker  og behov, men er tydelige på at dette  uansett krever en innsats av hver enkelt.  Hos oss er de garantert oppdatert kunnskap  fra en byggebransje som er i voldsom  utvikling, sier hovedaksjonær Pål  Lund. Det er likevel praksiskandidatene  som er i fl ertall når de nye fagbrevene  telles opp. For disse kandidatene er det  fl ere veier til målet. SOA, der Steen &  Lund AS er medlem, tilbyr tilrettelagte  kurs i flere varianter.  Selskapene i Steen & Lund-gruppen  kommer til å fortsette å motivere og tilby  sine ansatte muligheter for fagbrev. I 2017  ønsker firmaene 5-6 nye lærlinger. Ny daglig lederi A. Markussen ASStyret i A. Markussen AS har ansatt ingeniør Mats Jørgensen (37)  som ny daglig leder. Han går også inn på eiersiden i selskapet.                                      Med sin brede ingeniørfaglige kompetanse  innen bygg- og anleggsbransjen vil  Jørgensen tilføre A. Markussen et solid  fundament å bygge videre på.  Mats Jørgensen er fra Bjerkvik, oppvokst  med stor interesse for maskiner og  anlegg, og utdannet bygg- og anleggsingeniør.  Han kommer fra prosjektlederstilling  i Skanska hvor han gjennom  10 år har gått gradene og nylig avsluttet  sitt største prosjekt for LKAB med en  kostnadsramme på ca. 700 millioner  kroner. Bransjen A. Markussen AS  opererer i, er av et annet format, men  ikke ukjent terreng for bedriftens nye  daglige leder. Foto: Eidsberg kommune                      Eidsberg kommune gir pristil Tore D. CarlsenUnder kommunestyrets                                      julemiddag 15. desember                                      mottok Tore D. Karlsen i Maskin                                      & Utemiljø Eidsberg kommunes                                      nærings- og tiltakspris.                                      Ordfører Erik Unaas (t.h.) sa at det var  mange gode kandidater til årets pris, men  at juryen ikke hadde vært i tvil om at  anleggsgartnermesteren er en verdig  vinner. Tore D. Carlsen (45) har de siste  årene bygd opp Utemiljø-gruppen til å bli  en mønsterbedrift. I dag er de om lag 25  ansatte. Juryen la vekt på disse punktene  i forbindelse med utdelingen:  - Tore D. Carlsen er en ekte Indre Østfolding  – som ser og bidrar for å løfte\/fremme  regionen, ikke bare Eidsberg kommune.  - Han er en ambassadør som bidrar til  å bygge et godt omdømme\/attraktivitet  – både for næring, bosetning og besøk.  - Han deltar aktivt på etablerte møteplasser  for å styrke sitt nettverk, for så igjen å  skape ny business under mottoet «hva kan  jeg kjøpe av deg, mer enn hva kan jeg selge  til deg».  - Carlsen har planmessig lærlinger inne til  enhver tid. De er framtidens arbeidskraft og  bidrar til å skape fl ere lokale arbeidsplasser.  - Han er en typisk gründer, skapende og  innovativ.  - Tore er en JA-person som ønsker å  bygge relasjoner og samarbeidsarenaer i  alle sammenhenger.  Eidsberg kommunes nærings- og tiltakspris  er en pris som årlig blir tildelt som en  anerkjennelse til bedrifter og enkeltpersoner  i Eidsberg som har gjort en innsats for  næringsutviklingen og bidratt til nyskaping  og omstilling som ledd i å utvikle nye, og  trygge eksisterende arbeidsplasser.|||"}]}