KONFERANSEÅPNING

Leder BFO Jens Jahren åpnet Lederkonferansen med å si at han lenge har gledet seg til denne konferansen, der lokalforeningene og de lokale tillitsvalgte skulle få fortjent oppmerksomhet. Jahren fortalte også om den gledelige medlemsveksten, og BFOs vellykkede informasjonsog rekrutteringsrunde i årets første måneder, kalt «BFOs Flying Circus». BFOs ledelse og tillitsvalgte har nemlig besøkt de fleste leirer/baser, med informasjon om alt fra ny militær ordning, utdanningsreform, tjenestepensjon, lønnsforhand- linger og lokale saker.

Konferansedeltagerne fikk også høre om BFOs iherdige og seriøse arbeid i forbindelse med de ovennevnte områder. Grundige forberedelser,seri- øse gjennomføringer av drøftinger og forhandlinger, samt det å fremstå som en kunnskapsrik og kritisk/konstruktiv partner på alle nivåer, er noe som kjennetegner BFO sentralt, men også hos BFOs lokalt tillitsvalgte.

Leder i BFOs kommunikasjonsavdeling Viggo Holm fulgte opp med å presisere hvor viktig det er med lokal BFO-tilstedeværelse og dyktige tillitsvalgte som hjelper og støtter sine medlemmer. Han viste også frem grafer med BFOs medlemsutvikling fra 2012 og frem til og med i dag. La oss slå det fast én gang for alle, med BFOs 5.800 tjenestegjørende og betalende medlemmer (totalt rundt 10.500 medlemmer, inkl fordelsmedlemmene), så er BFO den klart største befalsorganisasjonen!

OM DET Å VÆRE LOKALTILLITSVALGT OG LOKALFORENINGSLEDER

Resten av oppmøtedagen var satt til å høre beretninger og vitnesbyrd fra utvalgte medlemmer og lokalforeningsledere. Det er verdifullt å bli orientert om hvordan det er å være BFO-medlem ute ved avdelingene, men også hvordan det er å drive en av mange lokalforeninger.

Ragnild G. Desserud har tidligere vært tillitsvalgt på flere nivå i BFO, men er nå «bare» BFOmedlem. Hun fortalte om gleden av, og det lærerike ved å være tillitsvalgt, men også utfordringen ved å etter hvert sitte i lederstillinger (arbeidsgiverrollen) samtidig som man er organisert. Kanskje spesielt hvis man er tillitsvalgt.

Joacim Agledal (tidligere NOF-tillitsvalgt), ga blant annet en ærlig og kritisk tilbakemelding på innføringen av OR/OF-innføringen i Sjøforsvaret, som han mener er kritisk dårlig. Dessuten ønsket Agledal seg et enda større BFO-fokus på aktuelle saker som opptar medlemmene ute, kanskje på be- kostning av tid og økonomi satt av til rekruttering.

Hanna S. Mikalsen er i dag lokalforeningsleder og arbeidstillitsvalgt ved 133 luftving på Andøya. Hun fortalte om et interessant, lærerikt og hektisk liv som tillitsvalgt, der man er nødt til å være strukturert for samtidig å kunne gjøre primæroppgavene ved avdelingen. BFOs lokalavdel- ing på Andøya er for øvrig en av de mest aktive og veldrevne i BFO. Hanna roste ledelsen ved luftvingen, som har gitt henne mulighet til å sette av 20 % av arbeidstiden til tillitsarbeid. Det gir meg tid til å bidra til økt trivsel for mine medlemmer, samt gi nødvendig støtte til tjenestelige forhold, sa Hanna.

Bjørn Antonsen er lokalforeningsleder på FOH/ Reitan og har meget lang fartstid som BFOtillitsvalgt. Mannen med det store «BFO-hjertet» har da også tidligere blitt tildelt BFOs Hederspris.

Bjørn er en ærlig sjel, og sa at det er mye jobb å være lokalforeningsleder, men samtidig meget givende og lærerikt! Utfordringen er å få tid til å følge opp enkeltmedlemmet til enhver tid. Derfor uttrykte han glede over å ha med seg så mange gode ressurser med seg i BFO, og samtidig ha en ledelse som evner å trå til når det trenges! Dagen ble avsluttet med en spørsmål & svar-runder mellom salen og foredragsholderne, før de tillitsvalgte fikk litt egentid, og en enkel hamburgermiddag.

GRUPPE-ARBEID PÅ KONFERANSENS ANDRE DAG

Før gruppeinndeling og temaene ble klarlagt, var det tid for et tankevekkende og motiverende foredrag av Bjørnar Erikstad. Erikstad er kortvokst og uten armer. Det vil si, hendene er festet rett på skuldrene. Han er seiler, og har med viljestyrke, kreativitet og spesialtilpasninger vunnet en rekke gull- og sølvmedaljer, også i åpen klasse, der han konkurrerer sammen med funksjonsfriske seilere. Vi fikk vite at utfordringer er til for å overvinnes! Hans foredragstema var «Motvind er til for å seile i». I ord og handling fikk vi et innblikk i hvordan vi bør fokusere på det man kan gjøre, og slutte å bry seg om det man ikke er god på. Han var klar på at du er ansvarlig for egen suksess, og at det enkle ofte er det beste! Stor applaus i salen.

Oberst Busch kom med tilleggskommentarer etter statssekretærens foredrag.

Noen av temaene under selve gruppearbeidet var, hvordan videreføre BFOs konkurransefortrinn? BFO er for alt militært tilsatt personell. Hva kan vi gjøre bedre? BFO skal være en god samarbeidspartner i alle ledd. BFO skal fortsette med kvalitet og kompetanse. BFO skal bli bedre på informasjonsflyt mellom lokalforeningene. De fem gruppene jobbet i over to timer med temaene, før gruppenes løsninger/forslag/kommentarer ble fremlagt i plenum. En meget givende, og lærerik seanse, som vil gjøre BFO til en enda bedre befalsorganisasjon. UAVHENGIGHET - STYRKE - SAMARBEIDSVILJE

Etter lunch snakket nestleder BFO Rune Rudberg om ”ting i tiden”, og hvordan BFO jobber internt og eksternt, samt bedriver politisk påvirkning. Her kom han inn på BFOs syn på, og arbeid med alt fra fagmilitært råd, langtidsmeldingen, OMT, utdanningsordningen, alderspensjon, særaldersgrenser og lønnsoppgjør. Og på sedvanlig måte med saklighet og humor, fikk han full oppmerksomhet fra alle i salen.

FORSVARSDEPARTEMENTET PÅ PLASS

På slutten av dag to fikk vi besøk av Statssekretær i FD, Tone Skogen. Hun holdt et foredrag om dagens sikkerhetspolitiske situasjon, den militærteknologiske utvikling i Øst, og verden for øvrig (sensorer-autonome systemer-kunstig intelligens). Hun kom også inn på nye sårbarheter som oppdages (eks.vis cybertrusler). Statssekretæren sa også at Forsvaret må være ”designet” for fremtidige utfordringer. Skogen orienterte også om behovet for langtidsplanlegging, innføringen av militær ordning for tilsatte, og behovet for ny utdanningsordning. Flere i salen satt urolig på stolene på dette tidspunkt, spesielt når statssekretæren fortalte om rekordsøknad til krigsskolene.

Under spørsmålsrunden etter foredraget, konfronterte BFOs HTV Sjø Tor Erik Eide Statssekretæren med at personell i Sjøforsvaret til sammen har nesten 120 dagsverk i opparbeidet overtid/ avspasering/ferie på grunn av personellmangel og krav om økt operativ aktivitet og beredskap. Flere andre spørsmål og kommentarer gikk på manglende økonomi.

BFOs tillitsvalgte på FOH Hans Petter Myrseth, ba Statssekretæren om å ta en tur inn i fjellanlegget på Reitan, og se hva Forsvaret har av gripbare styrker/materiell i dag.

BFOs hovedtillitsvalgt i Luft, Lars Erik Jamtli sa hva han mente om valget av Evenes som ene-base i Nord! Et uforståelig valg sa Jamtli, og tilføyde at her har man ikke tenkt på mottak av alliert støtte og egne styrker, heller ikke ut- bygging av takse-baner, fuel-anlegg etc.

Konferansier på festmiddagen var Marte Stokstad.

Statssekretæren svarte så godt hun kunne på stående fot, men kom vel ikke med noe fullgodt svar, eller umiddelbar løsning på dette, men noterte flittig. La oss håpe at hun tar med seg noe fra realitetsbeskrivelsene hun fikk fra den virkelig verden.

På kvelden fikk vi være med på en strålende festmiddag, og en meget god konferansier i Marte Stokstad. BFOs Hederspris gikk i år til Helge Gulaker, for hans årvise kjempe- innsats for BFO som tillitsvalgt. En meget vel fortjent heder! Se begrunnelsen og stort bilde på Gule Sider i denne utgave.

Gunnar Lie Eide fikk de tillitsvalgtes egen pris, Den Gylne Blink! En pris også gitt for ekstraordinær innsats for BFO og felleskapet. En vel fortjent heder dette også!

BFOs forhandlingsleder Lars Omberg fylte for øvrig 50 år denne kvelden og ble behørig feiret fra scenen med Marte Stokstad, bursdagssang fra salen, og med videohilsen fra Cecilie Skog.

LEDERKONFERANSENS SISTE DAG

På hjemreisedagen var tiden satt av til litt om rekruttering, medlemsveksten, ”myteknusing” og ledelsens oppsummering av de tre givende dagene på Farris Bad/hotell i Larvik. Lars-Andreas Irgens gikk gjennom erfaringene etter informasjons- og rekrutteringsrunden ”BFO Flying Circus”, en svært godt mottatt runde i de fleste leirer/ garnisoner.

Hedersprisvinneren Helge Gulaker holdt en meget god takketale (med stort BFO-hjerte), før tiden var inne for å knuse noen myter, som har fått lov til å utvikle seg, ofte med hjelp av andre organisasjoner. Det ble slått fast: BFO er den største organisasjonen, BFO har de beste og billigste forsikringene, BFO har den laveste kontingenten, BFO er partipolitisk uavhengig og gir ikke indirekte støtte til AP og SV.

Leder BFO Jens Jahren orienterte lederkonferansen om all den politiske påvirkningen BFO bedriver til daglig, og metodikken rundt dette. Han roste den jobben de tillitsvalgte gjør, i tillegg til sitt daglige virke, og at han er stolt over at BFO er i stadig vekst. Vi har dyktige tillitsvalgte og er stadig mer relevante sa Jahren. Han presiserte videre at BFO er og alltid skal være troverdig, saklig, løsningsorientert, faglig sterk og ryddig. Sist men ikke minst, sa leder BFO at vi skal bygge gode relasjoner, stille krav og følge opp, samt fokusere på vår kjerneoppgave, nemlig ivaretagelse av personellet!

Det finnes kadetter som slenger med leppa når KAFO har møte eller konferanse, fordi de mener at slike arrangementer handler om å sløse bort medlemmenes penger. For de som har et noe mer reflektert syn, vet at KAFO er et viktig organ for medlemmene, og for BFO sentralt. På møter og konferanser tar KAFO opp dagsaktuelle temaer, finner løsninger på medlemmenes utfordringer, og planlegger videre arbeid. I år ble Vårkonferansen avholdt i Paris, og temaene som ble tatt opp var blant annet KAFOs fremtid etter utdanningsreformen (URE), og rettigheter og vilkår for kadettene på ny reform. Den følgende teksten omhandler konferansens innhold, opplevelser og resultat.

Vårkonferansen varte fra torsdag til mandag, med en god blanding av faglig- og kulturelt innhold. Delegasjonen landet på Charles de Gaulle 18:50 torsdag kveld, og turen gikk rett til hotellet. Etter innsjekk vartet Hard Rock Café velvillig opp en sulten gjeng på 25 med en tapasbasert kveldsmat. Deretter gikk turen tilbake til hotellet for de fleste, mens en håndfull stemningssøkere stoppet på et irsk vannhull på vei hjem. Det kan nevnes at det eneste som var irsk med dette stedet var navnet, siden alt annet minnet mer om en spansk pub.

Stabsskoleelev, Major Einar Berntsen, loset KAFO trygt gjennom Ecole Militaire og delte villig historier fra sin egen elevtilværelse - bak fotografen var rideområdet.

Fredag startet med et foredrag av forsvarsattaché, Oberst Johan Terje Alvsaker. Ettersom den norske ambassaden i Paris for tiden er under oppussing, åpnet ambassadøren velvillig opp sin residens for samtaler med militærattacheen. Videre gikk turen til Ecole Militaire (stabsskolen i Paris) som har en av byens aller flotteste beliggenheter. Tiden mellom omvisning og middag ble brukt til gaterebus for å bli litt kjent i byen.

På stabsskolen besøkte vi nåværende elev, Major Einar Berntsen. Han ga oss en omvisning på Ecole Militaire, og holdt et foredrag blant annet om Norges forhold til Frankrike militært, Frankrikes posisjon i NATO og Europa, og hvordan det er å gå på stabsskolen i Paris, og i utlandet generelt.

Gaterebusen hadde som formål å gjøre kadettene kjent med viktige monumenter og bygninger i bykjernen. Sentralt for rebusen var også å bli kjent med hverandre på tvers av krigsskolene. Dette var viktig for å få til gode diskusjoner og samarbeid på den faglige delen av Vårkonferansen. Kvelden ble avsluttet med middag på Pony Polo.

Lørdag var første konferansedag, og Lars- Andreas motiverte kadettene med følgende i konferanseblekka: “Gjør deg klar for en tung faglig dag!” Etter en oppdatering på status fra Landsstyret og lokalforeningene, fikk vi påfyll av informasjon om lokalforeningsdrift, den pågående utdanningsreformen i Forsvaret, og forsikringer. Dette var utgangspunktet for de kommende gruppeoppgaver og -diskusjoner. Den første konferansedagen ble avsluttet med fremlegging av resultatet etter gruppearbeidet. Kvelden ble fullbyrdet på en begivenhetsrik måte på Nos Ancetres Les Gaulois. Denne restauranten hadde et utpreget vikingetema, både hva gjelder mat, drikke og møbler.

Søndag var andre konferansedag, og den startet med et foredrag av Kerstin Ramsjø. Hun pratet om hvordan det er å være fersk heltidstillitsvalgt, hva hennes fokusområder er, og hvordan tillitsvalgterfaringen blir nyttig den dagen hun skal tilbake til avdeling. De påfølgende gruppeoppgavene og -diskusjonene omhandlet hvordan KAFO og BESO skal tilpasses den nye hverdagen uten en toårig befalsskole, og uten lønnet krigsskoleutdanning. Kvelden ble avsluttet på et særdeles bra vis, med show på Crazy Horse. Denne fremragende underholdningen førte til at majoriteten av reisefølget gikk rundt med et bredt glis resten av kvelden.

Mandag morgen var det satt av noen timer til sightseeing, før bussen gikk til flyplassen klokken halv elleve. Noen la seg i fornuftig tid kvelden før, og fikk nyte Paris i strålende sol før tilbaketuren, mens andre, de som var mest ivrig på å utforske nattelivet, hadde nok med å rekke bussavgangen. Alt i alt er KAFO, og de fremmøtte fra BFO sentralt, veldig fornøyd med det faglige- og kulturelle utbytte av Vårkonferansen 2018.

KAFO-FAGLIG

Forvaltningen av fremtidens kadetter og studenter er landet. Det har vært en lang prosess hvor Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) har utarbeidet et nytt reglement som tar for seg personellforvaltningen av den nye kategorien studenter. Det har vært ute på høring, blitt drøftet og endret. BFO har vært tungt involvert i prosessen og kommet med flere innspill som har blitt tatt til følge. Fremtidens kadet- ter og studenter skal forvaltes etter Fredsregulativet del 1, noe som i praksis vil si at de vernepliktiges vilkår og rettigheter, men med noen modifikasjoner. Deltakerne på Vårkonferansen var enige i at dette var et steg i riktig retning i forhold til skisserte løsninger tidligere i prosessen hvor man skulle få dårligere vilkår enn vernepliktige.

Som følge av dette må KAFO tilpasse seg den nye kategorien medlemmer som starter på skolene i august 2018, men samtidig ivareta de eksisterende medlemmene som vil fortsette å gå på gammel ordning. Dagens organisering av ungdomsorganisasjonene, KAFO og BESO, er uhensiktsmessig i fremtiden ettersom dagens kadetter vil gå over på vilkår slik vi kjenner de fra dagens Befalsskole. I tillegg vil den nye organiseringen måtte favne de andre studentene på andre skoler enn krigsskolene, slik som FIH. Vårkonferansen mente det var hensiktsmessig å legge ned BESO og heller tilpasse KAFO til de nye vilkårene som møter oss fra høsten av. Vi arbeidet oss gjennom hvordan det vil se ut i fremtiden og la grunnlaget for en effektiv og god Høstkonferanse.

Kadettene organiserte selv gaterebusløpet denne konferansen - noe som høstet svært gode tilbakemeldinger. De rakk å bli godt kjent med hverandre før den faglige del.

Som nevnt tidligere fikk vi en omvisning på stabsskolen av major Einar Berntsen, og med det en gjennomgang av det franske militære systemet. Det er til dels annerledes fra det norske. Det er allerede et etablert ORog OF-korps i Frankrike hvor man ved starten av karrieren velger hvilken vei man tar. Dette i seg selv en sannhet med modifikasjoner ettersom de som går krigsskole og blir offi- serer gjerne er folk fra de øvre samfunns- lag, godt bemidlede og med militær tradi- sjon innad i familien. Utdannelsen deres likner veldig på den fremtidens norske offiserer skal igjennom med krigsskole rett etter videregående, stabsskole og sjefsskole etterhvert. Noe av forskjellen ligger i at det er veldig høy konkurranse inn mot stabsskolen hvor en svært lav prosentandel av de krigsskoleutdannede får plass, og videre rundt ti prosent av stabsoffiserene får plass på sjefsskole på et senere tidspunkt.

Kompetansen man innehar før man søker seg inn på stabsskolen er også høyere blant franskmennene da man gjerne er oberstløytnant og har hatt bataljonssjefstjeneste fra før av. En annen kuriositet er at det er en pågående konkurranse innad i kullene om hvem som er den beste taleren og retorikeren, og dermed er det tid for taler ukentlig. Men det skal også nevnes at offiserene er avhengig av sine underoffiserer. OR-ene i Frankrike, eller underoffiserer som de tituleres der, er helvervede soldater som har gått gradene. En starter som vervet, eller grenader, også går en gradene gjennom visekorporal, korporal og korporal 1.kl før en potensielt blir underoffiser i form av sersjant. Dette er potensielt, fordi det er ingen selvfølge at man får opprykk i grad, i motsetning til i Norge. Det som avgjør hvorvidt en stagnerer på et gitt gradsnivå er skikkethet og dyktighet i jobben. Med andre ord kan en få opprykk til sersjant etter fire år om man er drivende dyktig, eller ti år dersom en er litt tunglært. Den viktigste jobben til en fransk underoffiser er ledelsen av de vervede og understøttelsen av offiseren sin, og dette krever stå-tid. Hvordan skal Forsvaret sikre dette hos sine ansatte?

Kommandør Sigurd Smith.
Foto Tor Husby.

MLU-prosessen er allerede i gang, men skyter fart når alt er beskrevet, kvalitetssikret og konseptet godkjent, definisjonsfasen sluttført ca 2022, og kontrakter med verft og underleverandører underskrevet. Først da kjenner Sjøforsvaret prisen.

2024-2029

Under programkonferansen Sjøsystemer i mars i regi av FSI i Bergen ble det fremholdt at gjennomføringsfasen kan ta fem år, slik at hver fregatt er på verft i ett år om gangen i perioden 2024-2029. Noe kan Forsvaret selv gjøre, men resten må ut i mar- kedet. Spanske Navantia, som bygget fregattene, kjenner både Sjøforsvaret og fartøyene godt, kan være en nærliggende partner igjen. Offisersbladet spør kommandør Sigurd Smith;

HVORFOR ER EN MLU NØDVENDIG?

-Husk at fregattprosjektet startet i 1994, kontrakten var omfattende og volumet kjempestort med hundretusener av komponenter i hver fregatt. Noen hadde levetid på mindre enn 10 år, andre 10-15 år, det skipstekniske på over 20 år mens skroget skulle vare i mer enn 30 år. En stor del av teknologien er fra 1990-tallet eller enda eldre. Den første fregatten, KNM «Fridtjof Nansen» ble levert i 2006, mens KNM «Thor Heyerdahl» seilte inn i flåten i 2011 som den siste. Nå er det tid for handling! Vi ønsker at under- leverandørene kan forplikte seg til vedlikehold i 15-20 år, som er vanlig i våre kontrakter. Ofte vil det ikke være mulig å få reservedeler etterpå. Skal vi i disse tilfeller skifte hele systemet? Det er slike faktorer som gjør en MLU hensiktsmessig, svarer kommandør Sigurd Smith, som stod for presentasjonen av MLU-prosjektet.

Personellet som skal ta imot NH 90 helikoptre på dekk må nok fortsatt vente.

HVA PRIORITERES?

-Samband og noen våpensystemer kommer først. Skal AEGIS-systemet få en levetidsforlengelse? Teknologien har endret seg og operativ ukurans oppstår etter hvert. Det samme har trusselbildet. Sjøforsvarets behov i 2020 er ikke de samme som da vi skrev kravdokumentene og kontrakten for snart 20 år siden. Den siste versjonen av sjømålsmissilet er forskjellig fra det fregattene fikk opprinnelig. Det samme gjelder for Oto Melara 76 millimeter-kanonen på fordekket.

FARLIGERE MOTSTANDER

Marinen har behov for bedre beskyttelse mot lufttrusselen og styrke anti-ubåt kapasiteten. Ubåt- ene er blitt stillere, opererer mer skjult, har større rekkevidde, utholdenhet og kan frakte mer utstyr, deriblant kryssermissiler. De er blitt farligere motstandere. Den russiske ubåtflåten er under rask utvikling. Det ble vist en serie med nye rus- siske ubåter og nye våpensystemer under Programkonferansen. Russland legger stor vekt på sjøkontroll av «Bastionen» som omfatter hele Finnmark kysten og Barentshavet og sjønektelse for våre allierte i Norskehavet. På den annen side er NATOs strategiske mål maritim overlegenhet, ikke minst i Atlanterhavet.

MAN HAR GODE ERFARINGER MED FREGATTENE SOM KOMMANDOFARTØYER?

-Ja. Fregattene var designet for denne rollen. De viste meget gode ytelser og vi hadde meget gode erfaringer. Fire ganger har vi ledet multinasjonale marineoperasjoner, bl.a. utenfor Øst Afrika. Flest ganger har Norge vært i spissen for NATOs stående Atlanterhavstyrke SNMG-1 – Standing Naval Maritime Group. Gjennom hele 2017 ledet vi NATO-gruppen Tre av fregattene har fått oppgradert forlegningskapasiteten fra 148 til 170 lugarer. Pluss andre tilpasninger. Det vil være fornuftig at de to siste fregatter også får den samme kapasitetsutvidelsen. Å være lederfartøy innebærer å ha større ambisjoner enn bare å være medlem i en multinasjonal styrke. Når logistikkfartøyet «Maud» blir operativt øker ytelsene av fregattene ytterligere. En annen stor forbedring er at det nå er besetninger til alle fem fregatter.

MEN NH90-HELIKOPTRENE MANGLER FORTSATT?

-De er sårt savnet, men ingen andre ligger over eller ved siden med hensyn til ytelser, sier Sigurd Smith.

Generelt ble det lagt vekt på viktigheten av å implementere langtids- planen, ta igjen ettersle- pet m.h.t. vedlikehold, styrke reservedelsnivået, opp-bemanne, trene og øve Sjøforsvarets fartøy- er, redusere landbeman- ningen til fordel for sjøtjeneste og skape høyere tilgjengelighet. Så snart ubemannet mine- leting/sveiping er introdusert skal «Alta»- og «Oksøy»-klassene gå ut av marinestrukturen.

40-års markeringer ble gjennomført over hele landet, med oppstillinger og medaljeutdeling til de som ikke hadde fått medaljen for tjeneste i internasjonale operasjoner. Alle militære leire/baser gjennomførte oppstillinger med inviterte veteraner, men størst var nok oppstillingen, medaljeutdelingen og det sosiale arrangementet på Akershus festning.

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen hilste på mange av de over 2000 oppstilte veteranene på Akershus festning.

Over 2000 FN-veteraner fylte hele oppstillingsplassen på festningen. Det hele ble kry- dret med alle deltagende nasjonale og internasjonale korps og band fra Norsk Militær Tattoo, som ble gjennomført denne helgen! Etter tale av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen og påfølgende medaljeutdeling foretatt av kommandanten på Akershus festning brigader Ole Asbjørn Fauske og sjef forsvarsstab generalløytnant Erik Gustavson, gikk alle i parade opp Karl Johan og endte opp på Oslo Rådhus. Dette skapte stor oppmerksomhet blant så vel Osloborgerne som hos turistene!

Senere på ettermiddagen/kvelden var alle invitert inn i det enorme teltet som var satt opp på festningsplassen, der de fikk oppleve flere taler, musikkunderholdning og ølservering med eget spesial-bestilt FN-øl for anledningen. Selv forsvarsminister Frank Bakke Jensen kom på scenen og sang sammen med sitt gamle band!

Kransenedleggelse på monumentet over falne FN soldater pa Akershus festning.

I 2018 er det 40 år siden kontingent 1 i UNIFIL, og 20 år siden den norske hovedstyrken forlot Libanon. Fra 1978 til 1998, tjenestegjorde mange tusen nordmenn i denne FN-styrken. Totalt deltok rundt 3.000 veteraner rundt om i landet på seremonier. Norge mistet 21 soldater/befal i UNIFIL-tjeneste, fire av disse i direkte stridshandlinger, i tillegg til fire omkomne under et helikopterkrasj (Bellhelikopter).

Dette ble en minnerik dag for FN-veteranene, de pårørende, øvrig forsvarspersonell, tattoo-deltagere, og et stort sivilt publikum. All ære til Forsvarets Veteranavdeling, Forsvarets ledelse og alle andre som støttet denne markeringen! Her er en liten bildekavalkade fra den store dagen.

Tradisjonen følges på denne dagen, med flaggheis klokken 08:00 av HMKG, deretter kransenedleggelse på retterstedet., og gudstjeneste i Akershus slotsskirke. Nede på festningen legges det ned krans ved Max Manus statuen, før den større seremonien med kransenedleggelser i Minnelunden. Leder av Utenriks- og forsvarskomi- teen, Anniken Huitfeldt holdt en god minnetale. Etter seremonien i Minnelunden, fikk spesielt inviterte gjester servert lunch på Artilleriloftet, før alle kom på plass på festningsplassen for å se på årets drillprogram til HM Kongens Gardes 3. Gardekompani. Et vel gjennomført program!

Mye å se på festningsplassen. Med strålende vær, hadde man kanskje forventet enda flere mennesker til dette arrangementet, men tatt i betraktning at det var en vanlig arbeidsdag, så var det godt oppmøte. Veteranorganisasjonene, og i særdeleshet «Veteran møter veteran» med Pekka i spissen, markerte seg godt. Kaffe og vafler er alltid populært. Feltkapellet var også godt besøkt (var det pga vaflene?).

Veteran, men like stram og korrekt den dag i dag!

Artig var det også å se at Politiet var på plass med egen stand. De har og har tross alt hatt mange politi-tjenestemenn i internasjonale operasjoner opp gjennom tidene. Utstillingen av diverse militære og kjente militære kjøretøy fra «Historiske Militære Kjøretøyers Forening» var til glede for både store og små.

Også i år mottok vi en stor gjeng veteraner som hadde syklet fra Bæreia Veteransenter. Her var det flest vanlige sykler, men også noen trehjulinger. Noen av de syklende veteranene har fysiske og psykiske skader etter sin tjeneste, og det gjør deltagelsen enda mer imponerende.

Hans Majestet Kong Harald ankom festningsplassen til hovedseremonien på slutten av dagen. Etter en rask overflyging av fire F-16 fly, og avspilling av «Ja, vi elsker», inspiserte Kong Harald den oppstilte honnøravdelingen, før han bekranset Nasjonalmonumentet. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen holdt sin tale med et tilbakeblikk. Harald Stanghelle hadde gleden av å holde veteranenes tale. Han har tjenestegjort i UNIFIL. Årets soldat-tale var det kaptein Thea Charlotte Andersen som holdt. Vel talt fra alle.

Selve medaljeseremonien gikk stramt og korrekt for seg. Forsvarssjef admiral Haakon Bruun- Hanssen delte ut følgende medaljer: Forsvarets medalje for edel dåd ble tildelt Jan Ivar Hoff UNMISS 2014, Sør Sudan Forsvarets innsatsmedalje m/rosett ble tildelt Håvard B. Bakken ISAF 2009 Afghanistan

Forsvarets innsatsmedalje ble tildelt: Kjell Edgard Ruud UNIFIL 1978 (Post Mortem), Libanon Svein Halvor Danielsen UNIFIL 1978, Libanon Kjell Hans Martinsen UNIFIL 1978, Libanon Bjørn Olav Trønnes UNIFIL 1980, Libanon Gjermund Hagesæter UNIFIL 1980, Libanon Frode Staurset UNMIS 2011, Sudan Etter avspillingen av «Fedrelandssalmen», ble Kong Harald takket og ønsket vel hjem av Stortingspresidenten, forsvarsministeren, forsvars- sjefen og kommandanten på Akershus festning. En flott dag, og en verdig markering!

Flyfemkamp består av øvelsene hindersvømming, ball-presisjon/koordinasjon, fekting, orien- tering, skyting og hinderbane. Den skiller seg litt ut ifra Hærens femkamp, som består av skyting, hinderløp, hindersvømming, granatkast- ing og terrengløp.

Lagleder og trener for flyfemkamp-laget (siden 2008), Frank Sandberg kunne fortelle at landslaget deltar i NM, Nordisk og VM, med guttelag og jentelag. I tillegg er det hvert fjerde år Military World Games (MWG militær-idrettens svar på OL). I 2015 konkurrerte 8.700 deltagere fra hele verden under MWG.

Fellessamlingen i Askim ble gjennomført i godt samarbeid med Mysen svømmeklubb, i stedets svømmehall. En dårlig trent badekarsvømmer blir selvfølgelig lettere imponert når han ser svømmeteknikken og farten de beveger seg i vannet på! I løpet av en treningsdag i svømmehallen, svømmer de til sammen flere kilometer.

Alle på landslaget er stadig tjenestegjørende og får av sine repektive avdelinger anledning til hyppige treningsøkter, samt 60-80 dager i året til treningssamlinger og konkurranser. Noe Sandberg setter stor pris på, men som også er nødvendig for å kunne prestere på et høyt nivå.

Frank Sandberg roser hjemmeavdelingene som gir de anledning til å utøve flyfemkamp, men også samarbeidet med Mysensvømmeklubb. Men som han sier, det er jo viktig å holde seg i form! Fysisk fostring i Forsvaret burde vært enda høyere prioritert enn i dag. Det er for mange som gruer seg til årlig fysisk test. Sandberg avslutter med å si at jentene i flyfemkamp gjør det veldig bra! De har vunnet «alt» individuelt, og både herre- og damelaget har vunnet VM de seneste årene!

Årets flyfemkamp-lag består i dag av lagleder Frank Sandberg, førsteårs rekrutt Bendik Falch, Eskil Søreng Stein, Glenn Müller, Joackim Eide, Stine Sjo, Stine-Mari Gabrielsen og Idunn Assev (ikke med på bildet).

To prosjekter i US Air Force’s budsjettforslag FY2019 viser at F-35A etter alt å dømme vil miste sin tiltenkte rolle som nærstøttefly. Årsak: F-35A er dårlig egnet og koster alt for mye. F-35A skal ifølge gjeldende planer erstatte alle USAFs taktiske kampflytyper, inkludert nærstøtteflyet A-10 men med unntak for superjageren F-22 som blant annet skal forsvare F-35 i luftkamper denne ikke kan klare selv. Nå levetids-forlenges A-10 mens OA-X prosjektet (tidligere omtalt i Forsvar 2020) for å utvikle et topp moderne men lett og langt rimeligere nærstøttefly går målbevisst videre. I tillegg øker bevilgningene til to andre prosjekter som delvis vil fortrenge F-35A, det nye langtrekkende bombeflyet B-21 Raider og neste generasjons kampflyprosjekt NGAD (Next-Generation Air Dominance).

AMERIKANSK REALISME

Her er noen uttalelser fra høytstående amerikanske offiserer og statsmenn:

«I am deeply concerned about the sustainment issues of the F-35.»
(Will Roper, påtroppende USAF sjef for Acquisition.)

«If we can’t reduce the projected overall costs for this very capable platform (fly), we simply won’t be able to afford the current planned buy.»
(Generalløytnant. Jerry Harris, USAF, høring i Kongressen.)

Genlt. Harris opplyste, under ed, at F-35A (vår versjon) for tiden koster 50.000 dollar per time i luften. Man har et «ultimat mål» om med tiden å komme ned i 35.000 dollar. Her i Norge prøvde FD å smyge seg bort fra disse realitetene da Aftenposten spurte. Det kommer vi tilbake til helt til slutt i denne artikkelen.

Under Secretary of the Air Force Matt Donovan, 12. februar:

OPPTIL 281 NÆRSTØTTEFLYET A10

Levetidsforlengelse av A-10 begynte opprinnelig i 2006, da Boeing fikk kontrakt på 242 nye vingesett. Det har stått heftig strid om A-10 vs. F-35A, og det ble med 173 vingesett. Men 8. februar i år gikk USAF ut med anbud på ytterligere 116 vingesett og diverse oppdateringer, til 108 av sine 281 A-10 og med åtte sett i reserve. Kontrakt, initielt på 103 millioner dollar, ventes mars 2019 for leveranse over syv år; det betyr at A-10 flyr til etter 2040.

OA-X - UTENFOR BOKSEN

Mens alt utenfor boksen blir strengt straffet her i Norge, går USAF videre med sitt OA (Observation Attack)-X; et lett angrepsfly til en kostnad på en liten brøkdel av F-35, spesielt i drift. Det står nå om Beechcraft AT-6 Wolverine, egentlig en sveitsisk Pilatus, og Sierra Nevada A-29 Super Tucano, som er en brasiliansk Embraer. Begge ser ut som jagerfly fra andre verdenskrig, men de er to-seters turboprop’er og søkk fulle av moderne teknologi. USAFs plantall er foreløpig 300 fly.

Så hvor ender det? F-35A skvises trolig ut av nærstøtterollen. Det blir A-10, som etter hvert suppleres og erstattes av OA. Antall F-35A kuttes deretter. Mens Norge blankt nekter å tenke en ny tanke.

HVILKEN NY TANKE – HVILKEN VISJON?

OA er neppe noe for oss. Men skal vi redde vårt forsvarsbudsjett, uansett fremtidig økning, må antall F-35A kuttes med 12 mens de 12 siste Stortinget har godkjent utsettes med adskillige år. Vi har hittil lagt inn våre bestillinger når Lockheed Martin har trengt det og bedt om det, og det må vi slutte med. Hvis vi med kostnadene ut over det lovede som argument - kan oppnå å ikke bare utsette men kutte også de 12 sist godkjente, ender vi med 28 F-35A. Da kan Norge spare penger og allikevel finansiere 18- 24 Saab Gripen E; et fly som vekker stadig større internasjonal oppmerksomhet og som vil kunne fly syv, åtte timer eller mer for det en eneste F-35A-time vil koste i luften. Vi vil kunne oppnå:

A 10.

Fra start og i marsjfart vil Gripen E kunne fly Bodø-Svalbard på 62 minutter, mens F-35A vil bruke 76 minutter. Med fire Meteor langtrekkende luftkamp-missiler vil Gripen E kunne patruljere over Svalbard i 30 minutter mens F-35A knapt vil klare mer enn å vise seg frem før den må snu (begge uten fylling av drivstoff i luften). Gripen E kan operere fra kortbaner og til og med veibaner; den er utviklet for et meget lett støtte- og vedlikeholdsapparat som i sin helhet, for feltmessige operasjoner over en viss tid, kan transporteres med kjøretøy. Mens F-35A, med sitt tunge og meget kompliserte støtte- og vedlikeholdsapparat, i stor grad vil være bundet til Ørland, vil Gripen Es støtte/ logistikk kunne kjøre dit flyet lander. Følgelig vil vi kunne redusere den dødelige konsentrasjonen på Ørland, og slik også redusere de svimlende investeringene i langtrekkende luftvern med kapasitet mot ballistiske missiler som denne konsentrasjonen krever.

NÅ NÆRMER VI OSS VISJONEN

USA, Storbritannia, Australia, Japan, Sør-Korea, Israel utvikler konsepter der F-35 opererer tett sammen med andre typer kampfly. F-35 kan utnytte sin formidable kapasitet til å samle informasjon og analysere den til et klart helhetsbilde, som kan distribueres til andre, mens andre fly manøvrerer, fører mye våpen og skyter. Dette vil vi kunne gjøre med kombinasjonen F-35A og Gripen E. Gripen E vil kunne driftes maksimalt effektivt ved at vi oppretter en «flottilj» med norsk personell og under norsk kontroll, men driftsmessig integrert i den svenske Gripen-organisasjonen med dennes tre flottiljer; F7 på Såtenäs (på Vänerns vestbredd), F17 ved Ronneby (nær Malmø) og F21 i Luleå.

HER ER VISJONEN!

Overnevnte visjon åpner for et kvantesprang, et langt tettere samarbeid med svenska Flygvapnet, og et svensk-norsk forsvarssamarbeid som mange har snakket om men ingen har gjort noe virkelig substansielt med. Et slikt kampflysamarbeid kan bli en bro for Sverige inn mot NATO og gi svenskene en valgfrihet, med et langt tettere samarbeid med NATO enn det som allerede utvikler seg som et alternativ til, eller en «myk overgang» til fullt medlemskap. Hele den svenske Gripen-flåten vil kunne øves inn i et norsk F-35A-Gripen E konsept; og slik vil et lokomotiv komme på skinnene. «Destination NATO», men med stasjoner med mulighet til å gå av underveis. Skal det svensk-norske samarbeidet bli annet enn snakk, er dette veien å gå. Selv om noen i FD kommer til å gråte under dynen.

Britene utvikler nå et F-35-Eurofighter Typhoon operasjonskonsept. Et alternativ for Norge til 18-24 Gripen E, kan være 14-16 Typhoon, og et tett samarbeid med britene der vi henger oss på konseptet de utvikler. Men Typhoon er dyrere enn Gripen E. Dermed vil vi neppe klare å frigjøre hardt tiltrengte penger til andre formål.

GENERALLØYTNANT HARRIS’ 50.000 DOLLAR - FD OG STORTINGET

Med utgangspunkt i generalløytnant Harris’ uttalelse om at F-35 vil koste 50.000 dollar (med kurs på kr. 7,80 blir det kr. 390.000) per time, utesket Aftenposten FD om driftskostnadene. Uvirkelig nok fastholdt FD sin kalkyle på kr. 110.000 per time! Vi gjentar et spørsmål vi har stilt mange ganger: Hva er det FD vet om dette flyet som amerikanerne selv ikke vet? Foreløpig har ikke Stortingets Utenriks- og forsvarskomité reagert på FDs «kokkelimonke». Forsvarsdepartementet har aldri gitt fyldestgjørende informasjon om F-35, overensstemmende med det som fremkommer offisielt i USA. Når skal dette bli en politisk sak?

Veteranhuset har fått leie eiendommen av Forsvarsbygg, og har i samarbeid med Forsvarsbygg, og med stor egeninnsats, pusset opp og gjort i stand huset, uthuset og naustet, på den fantastiske eiendommen helt nede ved vannet. Plattingen ligger 4 meter fra vannkanten, med egen strandkant. Dette blir et flott tilbud til alle veteraner og vetranfamilier i Frogn kommune og tilliggende kommuner.

Til stede på åpningen var ordføreren, veteraninspektøren, og mange veteraner. Styreleder for Veteranhuset Camp Oscarsborg Frode Åshold og resten av styret, sto for arrangementet med grilling, smørbrød og forfriskninger, på en stor egen-snekret platting ned mot vannet.

«Camp Oscarsborg» blir et åpent hus som også kan leies til forskjellige veteran-arrangementer. Tanken videre er ifølge styrelederen at det skal arrangeres familiedager, søndager med middags-servering, aktivitetsdager/kvelder, turer m/overnatting og kursaktivitet. Vil du vite mer, så gå inn på Facebook-siden til Veteranhuset og sjekk tilbudene: https://www.facebook.com/CampOscarsborg/ Her er noen bilder fra åpningsdagen.

Helgen den 20-21. april fikk over 16.000 med seg årets Norsk Militær Tattoo! To av helgens fire forestillinger var helt utsolgt. På fredag var også flere tusen FN-veteraner m/familier spesialinvi- tert i forbindelse med 40-års markeringen av de- ployeringen til UNIFIL (se egen artikkel i denne utgaven). Slike arrangement mener jeg bidrar til å knytte Forsvaret nærmere det sivile samfunn.

Livgardets Dragonmusikkår med sine flotte hester og fanfarer entret Oslo Spektrum til stor glede for publikum.

Offisersbladet var til stede også under forberedelsene til forestillingene, og allerede da kunne man se at dette ville bli en av de beste tattoo-forestillingene i Norsk Militær Tattoo sin historie helt tilbake til 1996 i Viking-skipet på Hamar. Og slik ble det! Dette ble en fantastisk forestilling ikke bare for de som elsker militærmusik, men et show for hele familien. For det er slik Norsk Militær Tattoo har utviklet seg. Her er noe for de aller minste til de eldre og garvede korps-elskere. Profesjonelle musikkorps, sekkepiper, dansere, dragoner til hest og supre solister og fiolinister, og selv- følgelig vår alles H M Kongens Gardes Drill-Musikk (3. Gardekompani). Og helt til slutt en flott avslut- ning til tappenstrek, med alle deltagerne samlet.

The United States Marines Silent Drill Platoon har ogå under tidliere Tattooer gjort stor suksess.

ÅRETS DELTAGERE

The Marine Band of the Royal Netherlands Navy, Top Secret Drum Corps (Sveits), Den Kongelige Livgardes Musikkorps (Danmark), Livgardets Dragon- musikkår (Sverige), Kgl norske marines musikkorps (Norge), Forsvarets stabsmusikkorps (Norge),

Fanfara Bersaglieri «A Caretto » di Bedizzole (Italia), Solist Frode Vassel (Norge), Oslo Filharmoniske Kor (Norge), Lochiel Marching Drill Team (New Zeeland), The 21st Grey Coats Batallion Fife and Drum Corps (USA), United States Marine Corps Silent Drill Platoon (USA), Solist og fiolinist Marie Klåpbakken (Norge) og gjesteopptreden fra et sammensatt ensemble direkte fra Edinburgh Military Tattoo!

21st Grey Coat Batallion Fife and Drum Corps i øverste verdensklasse.

Norsk Militær Tattoo arrangeres annethvert år i Oslo Spektrum av Forsvarets musikk. Dette er Norges største innendørs-show, og har normalt over 800 medvirkende. Dette være seg fra Forsvarets musikk sine profesjonelle musikkorps, utenlandske profesjonelle militærmusikk- korps og Hans Majestets Kongens Garde. I tillegg deltar kor og artister fra andre kunstarter.

Showet er sentrert rundt norsk- og internasjonal militærmusikk, fra klassisk, via marsjer til rytmisk underholdningsmusikk. Deltakerne presenterer egne showinnslag koordinert inn i en marsj- og drilloppvisning. Showet rundes av med en triumferende finale med samtlige medvirkende på scenen i Oslo Spektrum.

Brigader Ingrid Margrethe Gjerde hadde gleden av å åpne Norsk Militaer Tattoo 2018.

HVA BETYR TATTOO?

Ordet tattoo kommer av det nederlandske uttrykket doe den tap toe, som betyr «sett tappen i øltøn- na». Historien går tilbake til garnisonsbyene i Europa på 1600-tallet. Her var det alltid en tambur som gikk rundt og spilte tappenstrek-signal når soldatene skulle tilbake til kasernen, og vertshusene og ølkra- nene skulle stenge.

Internasjonale kriser kommer som perler på snor – Nord Korea, Syria, gassangrep mot sivile i Syria og Storbritannia, usikkerhet om atomavtalen med Iran, ISIS, ulmende krig i Ukraina, russisk aggresjon i Europa, Trump, Brexit, pluss opptakt til handelskrig. Statssekretær Jan Salestrand i Sveriges forsvarsdepartement så ikke mange oppmuntrende tegn i det internasjonale bildet.

ENTYDIG SVENSK SVAR

Sveriges militære svar på truslene var imidlertid entydige, forsikret statssekretæren. Sikkerheten i Østersjøen er bestemmende for svensk utenriksog forsvarspolitikk. I 2016 inngikk Sverige en «Host Nation Agreement» med NATO om å lette mottak av allierte styrker i en krise eller krig og i 2017 gikk øvelse «Aurora» av stabelen med 20.000 mann fra 9 land. Den var den største militærøvelsen i Sverige på over 20 år. Samme år gjeninnførte man verneplikten. I noen år har Sverige økt sine militære styrker, bygger nye ubåter, kjøper «Patriot» anti-missil-system for 10 mrd. svenske kroner fra USA og styrker det militære samarbeidet med Finland. Sverige, Finland og NATO holder også felles øvelser. Sverige har dessuten inngått militære innkjøpsavtaler med hvert av de baltiske land. Vi må lære av våre tidligere feil. For vi er mer gjensidig avhengig av hverandre enn tidligere, slo statssekretæren ydmykt fast. I 2017 fikk regjeringen også på beina Sveriges første strategi for informasjons-og cybersikkerhet og vedtok å arbeide for en sammenhengende totalforsvarsplanlegging. I den skal det psykologiske forsvar sikre det demokratiske samfunnet og frie medier.

Gøran Mårtenson, sjef for det svenske forsvarets materiellverk (FMV) fremhevet at når alle land i Europa nå øker sine forsvarsbudsjetter gir dette bedre muligheter for våpensamarbeid. I neste omgang vil dette gi oss bedre militær kapasitet, beredskap og sikkerhet. -Vi bør arbeide mer sammen i Norden og utvikle mer felles militære innkjøp. Men først og fremst bør vi utvikle en klar visjon om retningen av det nordiske forsvarssamarbeidet, selv om det fortsatt er store forskjeller mellom oss på dette feltet, innrømmet Mårtenson.

BUDSKAP FRA WILNOR

Adm. Dir i WilNor Governmental Services, Vidar Hole, presenterte Wilhelmsen gruppens aktivitet med å støtte allierte deployeringer. Gjennom datterselskapet American Roll-on Roll-off carriers og deres landbaserte kapasiteter yter selskapet omfattende bistand til USA under større deployeringer. Wilhelmsen har en lang historie med bistand til allierte operasjoner som strekker seg tilbake til andre verdenskrig da fartøyene fraktet drivstoff, ammunisjon, materiell og soldater i de fleste innsatsområder.

Her hjemme har WilNor et nært samarbeid med Forsvaret. Under deres «Rammeavtale for strategisk logistikkstøtte for Forsvarets operasjoner i fred, krise, konflikt og krig» leverer WilNor landbasert logistikk til HV, Host Nation Support til allierte, basetjenester og annen støtte. Under kommende øvelse Trident Juncture skal WilNor bygge og drifte mer enn 35 camper, yte bistand på mer enn 70 lokasjoner, samt levere mer en 1,3 millioner måltider.

Hole poengterte at virksomheten i realiteten er en «insourcing» av kapasiteter til Forsvaret. Gjennom en «hybrid-logistikk modell» tas sivile forsyningsbaser og en enorm logistikk leveransekapasitet inn under militær kommando. Samvirket med Forsvaret foregår gjennom WilNor sin Koordineringscelle som er samlokalisert og integrert i Forsvarets Nasjonale logistikk operasjonssenter (NLOGS). Dette sikrer en rask reaksjonsevne.

Vidar Hole oppfordret NORDEFCO til å utvikling felles nordiske løsninger for operativ logistikk. Eksempelvis bør man etablere et felles konsept for Host Nation Support ettersom allierte forsterkninger i Norden i flere scenarioer vil innebære operasjoner over landegrensene. Han anbefalte også NORDEFCO å vurdere et felles konsept for strategisk sjøtransport, samt felles løsninger for logistikkstøtte til egne styrker.

Den norske modellen for Host Nation Support vekket oppmerksomhet fra det svenske Forsvaret. Sjefen for langtidsplanlegging, admiral Jonas Haggren, mente modellen var en interessant og fremtidsrettet løsning.

PRIORITETER 2018

En fortsettelse av den regionale sikkerhetspolitiske dialogen, om Russlands intensjoner og forholdet til NATO og EU står høyest på NORDEFCOs prioriteter for 2018. Man trenger også en ny revidert visjon for samarbeidet basert på militære innspill. Samarbeid i forbindelse med fremtidige internasjonale operasjoner vil også bli diskutert i denne rammen, sa generalmajor Trond Ragnarson Karlsen, formann i NORDEFCOs militære koordinasjonskomite.

«Easy Access» seiler opp som et viktig kodeord ikke bare i NATO og EU, men også i NORDEFCO. For NATO og EU gjelder det å forflytte militære styrker fra alle våpengrener over landegrenser uten byråkratiske hindringer i krise og krig, mens for NORDEFCO gjelder det foreløpig trening og øving i fredstid. Temaet burde ikke være ukjent i Norden. På Nordkalotten har svenske, finske og norske jagerflyskvadroner i mange år øvd på tvers av grensene under navnet Cross Country Training. Skvadronene avtaler ukentlig seg imellom hvor og når og scenarier. Det er lite byråkrati.

I 2016 ble det inngått et «Easy Access» memorandum - for fredstid - der alle nordiske forsvarsgrener inngår. Memorandumet bærer frukter. I 2018 innførte Sverige en bestemmelse der ethvert marinefartøy, militære fly og hæravdeling fra de andre nordiske land kan krysse grensen for å trene, øve eller stille ut sammen med svenske enheter. Tidligere bestemmelser om hvilke typer våpen og ammunisjon som kan medbringes oppheves. Varslingstiden er 48 timer, men i mange tilfeller kan dette senkes til 1 time, som for marinefartøyer.

Generalmajor Trond Ragnarson Karlsen mente at Norden kan komme raskere i mål med sitt «Easy Access» opplegg enn EU der 29 land må bli enige.

Han så positivt på avtalen om innføring av en felles uniform for de nordiske land – fra innerst til ytterst for alle klimasoner. Det ventes stordriftsfordeler i produksjon, vedlikehold og logistikk. Norske Forsvarsmateriell (FMA) er prosjektleder.

Hvorfor har man ikke flere slike fellesprosjekter? Forklaringen ligger i de betydelige forskjeller i nasjonal politikk, lover og reguleringer for innkjøp. I denne situasjonen trengs en sterk vilje for å finne kompromisser, sa generalmajoren.

BEGRENSET

På materiell-området har NORDEFCO-samarbeidet primært til nå vært begrenset til informasjonsutveksling og dialog mellom de fire nordiske land. Så langt er det bare blitt enighet om en konkret avtale om å anskaffe en felles uniform, men uten enhetlig kamuflasjemønster. Leveransene kan tidligst starte fra rundt 2021. Hvem som skal produsere uniformene er åpent for konkurranse, fremholder Torbjørn Svensgård, adm. direktør i Forsvars-og sikkerhetsindustriens forening (FSI) i en kommentar til Offisersbladet.

Konferansen var smekkfull, men danskene glimret med sitt fravær. Svenske, finske og norske representanter ga under foredragene uttrykk for at samarbeidet har betydelig potensiale, men det ser ut til at landene holder fast på sine forskjellige regler.

– Spørsmålet er i hvilken grad landene ønsker å tilpasse seg til hverandre. Så lenge de ikke gjør det, kommer det lite konkret ut av NORDEFCO, mente Svensgård.

I tilknytning til konferansen var det utstilling av militære produkter både i friluft og innomhus. 40 firmaer, hovedsakelig svenske og finske, var representert. Fem norske var til stede med produkter og informasjon: Alfa Solution, Data Respons, Galleon Embedded Computing, Maritime Robotics og Nammo.

Konkret får Marinen gjennom dette tilgjengelig ressurser som vi selv har lite av – som f.eks. fly, helikoptre og tankfartøy. Det er tydelig at dette er veien å gå. Slik vurderer sjefen for Marinen, flaggkommandør Ole Morten Sandquist, de grunn- leggende fordelene vi har med å samarbeide med verdens største marine.

DELTOK I USS «HARRY S.TRUMANS» HANGARSKIPSGRUPPE

Som eksempel på det tette samarbeidet nevner han KNM «Roald Amundsens» over tre måneders lange trening sammen med USS «Harry S. Truman» hangarskipsgruppe fra januar til påske. Fartøyet er nettopp klappet til kai på Haakonsvern når Offiserbladet entrer admiralens sjefskontor. Treningstoktet demonstrer samholdet. Siden en del av Marinens utstyr er amerikansk, er det naturlig å teste det i felles øvelser og utveksle erfaringer – som vi deler med andre allierte.

– Våre moderne fregatter passer godt til å samarbeide med US Navy. Forsvarsminister Mattis har da også snakket godt om dem, sier marinesjefen.

– Det må være en ulempe at de fortsatt seiler uten faste NH90-helikoptre?
– Akkurat mens vi snakker sammen driver helikoptre og fregatter med integrasjonstester vest av Haakonsvern. Ventetiden går forhåpentligvis mot slutten, svarer Marinesjefen smilende.

KNM Fridtjof Nansen.

NORGE «HOST NATION» I TRIDENT JUNCTURE

Marinen drar ikke bare til østkysten når den skal trene sammen med amerikanerne. Den har i tillegg også deltatt med fregatter på verdens største marineøvelse «Rimpac» som foregår i farvannet rundt Hawaii. Og til høsten kommer den store øvelsen «Trident Juncture» som skal gå langs norskekysten og med Trondheim som sentrum. Trident-øvelsen blir ledet av NATO, med Norge som «host nation» som betyr at vi får ansvaret med tilretteleggingen.

Marinesjefen venter en stor amerikansk deltag- else både på land og på sjøen. Sist, men ikke minst, er Norge en aktiv bidragsyter til SNMG-1 (NATOs stående marinestyrke) som Norge ledet i hele 2017. Under slike oppdrag møtes norske og amerikanske marinefartøyer hyppig. Videre er norske marineoffiserer fast inventar ved en rekke baser og kommandoer. Som for eksempel den svære marinebase i Norfolk og i Washington. Til sistnevnte sted skal også Sandquist selv til høsten når han blir norsk forsvarsattache ved ambassaden.

Sandquist legger til at Marinen også har tett samarbeid med de fleste andre allierte mariner, men at US Navy står i en særstilling for oss. Samarbeidet, som alltid har vært tett og godt, iallfall fra 1949, viser at våre to mariner er godt samkjørt, har interoperable systemer som «snakker» godt sammen uavhengig om man opererer sammen i norske farvann eller ute. Volumet rundt samarbeidet er alltid stort, selv om det er svingninger i frekvensene. US Navy har de siste årene økt tilstedeværelse i Europa, men ikke så mye som under den kalde krigen.

For øvrig er Norge NATOs nordflanke, noe som fører til at mange andre allierte trener, øver og opererer i nordområdene. Sandquist ønsker at de skal kjenne utfordringene og hvordan det er å operere i disse områdene slik at vi er godt integrert.

– Hva får US Navy ut av samarbeidet med Norge?
– Det er vanskelig for meg å svare på hva vårt samarbeid gir US Navy, men jeg tror at det har verdi for amerikanerne å komme til våre farvann og jobbe sammen med norske styrker og drive kystnære operasjoner under krevende forhold og i et vanskelig klima. US Navy satser på kvalitet og ønsker å beherske alle typer forhold. Vårt felles fokus blir å trene på de mest krevende oppgaver.

LONDON: Wilbur Smith har solgt mer bøker enn de fleste forfattere kan drømme om, 100 millioner på verdensbasis, hvorav mer enn 1 million bare i Norge. Smith har skrevet om alle konflikter i Afrika fra slag med sverd og skjold i Det gamle Egypt til italienernes motoriserte invasjon av Etiopia i 1936 og frigjøringskrigene på 1960-tallet.

EN MODERNE EVENTYRFORTELLER

Selv tenker 84-åringen på seg selv som en eventyrforteller av den gamle skolen. - Jeg tar det som en kompliment at litteraturprofessor John Sutherland ved Cambridge University kaller meg den moderne Henry Rider Haggard. De første bøkene jeg leste var Allan Quatermain og Kong Salomos miner. Jeg møter forfatteren i hans lille tre-etasjers murhus i London. Et helt vanlig britisk hus, rent bortsett fra at det står at par gedigne elefant-støttenner nede ved inngangpartiet.

- Jeg vil helst ikke skrive om det moderne Afrika, sier Wilbur Smith på sitt karakteristiske ”colonial English” med korte vokaler og litt morsomme uttale. Men han har visselig gjort unntak. De som er i storm og fare (2011) tok for seg Vestens kampen mot somaliske pirater. I denne boken var også noen siders handling fra Norge, med ørretfiske i Namsen-elva i Trøndelag. Å fiske i Norge er blant hans hobbyer. I serien om den britiske elitesoldaten Hector Cross er også bøkene Ond Sirkel og Dyret. Sistnevnte kom på norsk tidligere i år.

- Min skriving omhandler hovedsakelig handling den europeiske erfaring i Afrika. Nå er det igjen ”black Africa”, og de svarte forfattere får skrive om det selv. Et annet problem med moderne konflikter er at idet du har skrevet halve boka må du starte på nytt igjen på grunn av at konflikten endrer seg totalt, og du blir aldri ferdig! forteller han. - Og helt ærlig har jeg ikke de samme følelsene for dagens afrikanere som jeg har for de gamle europeiske pionerene og oppdagerne, sier Smith, som blant har beskrevet historiske personligheter som Cecil Rhodes, General Charles Gordon og zulukongen Cetawayo med stor innlevelse.

DA MENN VAR MENN

Handlingene i de første Courtney-bøkene og Ballantyne-serien er fra en tid da England var den mektigste nasjonen i verden og Union Jack vaiet over halve Afrika. De er fra en tid der menn var menn og kvinner var kvinner. Briter er som regel helter, tyskere skurker og de innfødte underdanige tjenere. Hans siste bok «War cry» kommer på norsk i 2018 og handler om den andre verdenskrig i Afrika.

I forløperen Assegai er året 1913, og det bygger opp til en storkrig mellom Storbritannia og Tyskland. Det merkes også i Det britiske imperiets utkanter. I Kenya får safarilederen Leon Courtney i oppdrag av sin onkel i britisk etterretning, general Penrod Ballantyne, å spionere på en av sine velstående tyske klienter, som bærer med seg konspiratoriske planer til Afrika.

- Leon Courtney er en ung mann på jakt etter lykke og å finne sin skjebne. En mann som utforsker livet til det fulle, er måten Smith selv beskriver sin hovedperson på. Jegeren og soldaten Leon er en typisk Smith-helt, med en bakgrunn som han kjenner inngående til.

- Jeg har vært en jeger fra ung alder, og jeg har jaktet på alle de farlige dyrene i Afrika, sier Smith. - Jeg kjempet i ”the Rhodesian War” (journ.anmden zimbabwiske frigjøringskrigen på 1970-tallet), så jeg vet også hvordan det er, når menn som skyter på meg, forteller forfatteren, som har nok av eventyrlige erfaringer til å øse av i bokform. Selv vokste han opp på en kveg-farm i Nord-Rhodesia (nå: Zambia), en røff oppvekst med hardt arbeid, jakt og vennskap med de svarte innfødte. - Siden jeg var hvit ville de svarte barna være venn med meg. Jeg var deres lille Cæsar og de var mine legionærer. Vi hadde så mye moro sammen, humrer den gamle forfatteren nostalgisk. En av mine venner fra den tiden ble senere en minister i den zambiske regjeringen. Fremdeles har vi god kontakt.

VERDSETTER IMPERIET

Forfedrene til Wilbur Smith var stolte og modige briter som jobbet for Det britiske imperium, som er det største verden har sett. – Far min var en tøff type. Han var soldat, bokser, farmer og hadde jobbet i gruvene i Nord-Rhodesia. Som guttunge var han som en gud for meg. Jeg husker han hadde noen kjempesterke never. Hver kveld hadde han et ritual med å ta seg en drink, en sundowner, på verandaen på ranchen mens han så på at solen gikk ned i horisonten. Jeg tror ikke han hadde lest en eneste bok i hele sitt liv, og det plaget ham ikke heller. Da jeg fortalte han at jeg skulle bli forfatter, ble han alt annet enn imponert. Han sa at jeg kom til å sulte i hjel, humrer Smith, som har tjent mer penger på skriving enn det ville vært mulig som farmer eller som regnskapsfører, som var yrket Smith utdannet seg innen.

Det var fra moren han fikk kjærlighet for bøker og ord og hver kveld leste hun til ham fra britiske klassikere. – Jeg var heldig nok til å vokse opp i en tid uten fjernsyn og kunne drømme meg bort til de mest eksotiske steder. Smith gikk på boarding school og da han begynte å skrive fortellinger selv var det ikke vanskelig å finne inspirasjon. Hans egen bestefar var leder for et team maskingeværskyttere under Zulukrigene og kunne fortelle de mest trollbindende historier.

I all hemmelighet tok han også litt inspirasjon fra sin egen far som den barske hovedpersonen, Sean Connery kriget mot zuluene og ble styrtrik i gullgruvene i Witwaterstrand før han var fylt tyve år gammel og tapte hver eneste penny. Deretter måtte Connery ut i villmarken og jakte på elefanter. Ung manns land (1964) ble en verdenssuksess. Senere skrev Smith også drivende oppfølgerne om Courtney som soldat i Boerkrigen og som general i Den første verdenskrig. Hvor Sean Courtney beveget seg på eventyr lå det en tykk eim av kruttrøyk, elefantmøkk, whisky, og sterk tobakk.

SKREV OM MUGABE

Et tilsvarende vennskap skriver han om i en av sine mest solgte bøker, Leoparden jager i mørket (1984). Den hvite eventyreren og forfatteren Craig Mellow, som vokste opp i Ian Smiths Rhodesia, vender tilbake, for å ”drikke vann fra Zambezi-elven igjen”, og for å gjenoppta driften av familiens gamle ranch. Dette skaper en malstrøm av konflikter. Mugabes menn fratar Mellow farmen med fysisk makt, og gjør alt som står i sin makt for å fordrive den hvite farmeren fra landet.

Scenarioet som Smith beskrev ble en blodig realitet 15 år senere, da Mugabe, som nylig gikk av som diktator og president i Zimbabwe, gjennomførte sine kontroversielle jordreformer. - Jeg skjønte tidlig at Mugabe var en tyrann, selv om han ikke ble oppfattet som det i Vesten. - Mange av mine venner som jeg også gikk på skole sammen med i oppveksten var blant de fordrevne farmerne på 1990-tallet. De fleste var ganske velstående. I dag sitter de igjen med ingenting.

- Jeg har vært tilbake i Zambia for ikke så lenge siden, men ikke i Zimbabwe. Det er et fryktelig kaos der nå, sier Wilbur Smith, som også har en ranch i Sør-Afrika. -Jeg gjort det til en regel at jeg bare ansetter folk fra shonastammen som er politiske flyktninger fra Mugabes Zimbabwe.

SØR-AFRIKA OG APARTHEID

Familien Courtney har han fulgt i 12 bøker og flerfoldige generasjoner, fra de kom som sjømenn fra England på 1600-tallet og kriget mot den nederlandske flåten. Senere ble de farmere i Natal og kjempet mot de ville zuluene. Utover 1900-tallet fremstår Courtney-familien som et familieimperium, som har blitt velstående gruveselskap-eiere og støttestpille til apartheidregimet i Sør-Afrika. Romanen Svart Hevn (1987) er kanskje en av de aller mest spennende fra Wilbur Smith. Den vanskelige apartheidtiden i Sør-Afrika på 1950- og 1960-tallet blir beskrevet, med den blodige Sharpevillemassakren som dramatisk bakteppe.

Noen av de svarte apartheid-motstanderne, spesielt de som tilhører den militante delen av ANC, blir femstilt som renspikkede terrorister, og de hvite som støtter opp om motstandskampen er forrædere. Bokens hovedperson og helt, Shasa Courtney, er på sin side minister i Nasjonalistpartiet (riktignok av opportunistiske årsaker).

Smith tilhørte selv det kontroversielle hvite mindretallet i Sør-Afrika i apartheidtiden. - Jeg verken støttet regimet eller gikk i demonstrasjonstog mot det. For meg var det naturlig å bo der. I oppveksten studerte jeg der, og jeg hadde og har fremdeles mange venner der.

HVOR ER ALLE HELTENE?

I Smiths bøker er som regel en britisk ung og sterk mann av britisk herkomst helten , enten det er en Courtney eller en Ballantyne eller en annen. Er det mangel på helter i dagens verden? - Det er kanskje ikke like mye mulighet for helte-gjerninger nå som før, mener han. - Men helte-gjerninger skjer ennå, i konfliktområder.- For unge menn i dag er det et trist faktum at livet er så kjedelig. Før, i Victoriatiden, kunne menn på 19-20 år reise ut og slåss i kriger i India eller Afrika eller på Krim, og ri sinnet av seg, sier Smith med et smil. - ”Action- genene” bruker dagens menn mer på å drikke øl og være fotballhooligans, flirer han godmodig.

Langt ifra alt som Smith mener kan regnes som stuerent. I de fleste av hans spenningsbøker er det også et vell av politisk ukorrekte beskrivelser, (i alle fall sett ut fra et skandinavisk, sosialdemokratisk ståsted). Sex og vold er det ikke mangel på, og måten han omtaler stammer og innfødte kan fort bli oppfattet som rasistisk, og hans dyrking av elite-mennesker kan virke nesten litt reaksjonært

- Jeg er konservativ, presiserer Smith. - Hvis du er 20 år og ikke liberal da har du ikke hjerte. Hvis du er 40 år og ikke er konservativ, har du ikke hode. - Men joda, jeg sier meg skyldig i noen av de beskyldningene. Kanskje det er derfor mine bøker appellerer til så mange lesere, sier Wilbur Smith, som tror at de norske viking-genene er en grunn til at så mange nordmenn er så begeistrer for romanene hans.

Arbeidsmiljøloven pålegger virksomheter å legge til rette for varsling og etablere rutiner for dette. I Forsvaret ivaretas dette blant annet gjennom rutinen «Bestemmelse for ivaretakelse av arbeidsmiljø i Forsvaret» og en sentral varslingskanal. Denne forvaltes av Sjefen for Forsvarssjefens intern- revisjon (FSJ IR), som har en objektiv og uavhengig funksjon innen Forsvaret.

Videre pålegger arbeidsmiljøloven arbeidsgivere å oppfordre de ansatte til å si fra om kritikkverdige forhold. Ledere og medarbeidere på alle nivå har et ansvar for å bidra til et godt psykososialt arbeidsmiljø, som blant annet kjennetegnes med at terskelen for å si fra kritikkverdige forhold er lav.

Linjeledere på alle nivå, skal minst en gang pr. år informere alt undergitt personell om muligheten for å varsle om kritikkverdige forhold jfr. «Bestemmelse for ivaretakelse av arbeidsmiljø i Forsvaret». Forsvarets verdigrunnlag; «Respekt, Ansvar og Mot» er et godt utgangspunkt for å lykkes i denne sammenheng. Dersom alle bidrar til et godt arbeidsmiljø og en kultur for å ta opp kritikkverdige forhold, vil dette kunne redusere risikoen for at slike forhold inntreffer.

Det kommer mange henvendelser til Forsvarets varslingskanal, og antallet har vært sterkt økende de siste tre årene. En årsak til dette kan være at vi har jobbet bevisst og målrettet med å få ut informasjon om varslingskanalen. Forsvarets varslingskanal har så langt i 2018 mottatt 50 henvendelser, hvorav om lag halvparten kan defineres som kritikkverdige.

En henvendelse kan imidlertid inneholde flere påstander. Sakene varierer sterkt i kompleksitet og omfang. Blant de vanskelige er konflikter på arbeidsplassen. Enkelte saker tar kort tid å behandle, mens andre tar svært lang tid. Det er mange forhold som påvirker saksbehandlingstiden, blant annet antall involverte og omfanget av påstander knyttet til hver varslingssak.

PLIKT OG RETT TIL Å VARSLE - NÅR ER NOE KRITIKKVERDIG?

Arbeidsmiljøloven gir oss plikt og rett til å varsle. Plikten til å varsle for arbeidstakere handler f.eks. om forhold som er til fare for liv og helse, eller når vi er kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. I hovedsak skal slik varsling gjøres i FIF, som er etablert for å håndtere dette. Forsvarets RAPP kan også benyttes. Saker som mottas i FIF eller Forsvarets RAPP vil automatisk bli fordelt til nærmeste linjeleder for håndtering. Dårlig ledelse, faglig uenighet eller andre konflikter på arbeidsplassen er i utgangspunktet ikke kritikkverdig. Det er når forholdene ikke håndteres forsvarlig, at dette blir kritikkverdig. Det kan være aktuelt å si at et arbeidsmiljø er kritikkverdig når:

• Atferd er grovt krenkende for den som utsettes for dette, og hvor forsøk på å korrigere slik atferd ikke har gitt noen endring.
• Farlige arbeidsmiljøforhold er tatt opp som arbeidsmiljøsak, og man gjennom normal saks- gang via nærmeste leder, verneombud, hovedverneombud og arbeidsmiljøutvalg har disku- tert saken uten at adekvate tiltak er gjennomført. Det kritikkverdige her vil da være at det ikke er tatt tak, og dermed en underforstått aksept for at de farlige forholdene fortsetter. Dette kan gjelde alt fra konflikter til sikkerhetsutfordringer.

Følgende karakteriseres normalt ikke som kritikkverdige forhold:

• Misnøye med resultat etter behandling av personalsaker. Varslingskanalen skal i utgangspunktet ikke være en klageinstans for slike saker. Men dersom det er gjort feil i saksbehandlingen kan det likevel bli en sak for varslingskanalen.
• Saker som omhandler faglig meningsutveksling. Det skal være rom for diskusjon og uenighet i vår organisasjon.
• Arbeidsgiver benytter sin styringsrett selv om det ikke er oppnådd enighet i organisasjonen. Dersom arbeidsgiver har fulgt arbeidslivets spille- regler vil heller ikke slike saker kunne defineres som kritikkverdige.

Det er mange instanser i Forsvaret som det kan meldes fra til eller søke råd hos, om det har foregått noe kritikkverdig:

• Alle saker som vedrører sikkerhetsbrudd skal meldes i til personell i Forsvarets sikkerhetsorganisasjon, det være seg lokal sikkerhetsansvarlig eller G-2 eller direkte til FSAs postboks for mottak av slike saker.
• Personellsaker skal forsøkes løst på laves mulig nivå, og deretter løftes i egen DIF før eventuelt den må fremmes for behandling i FPVS.
• Alle saker med mistanke om lovbrudd skal i utgangspunktet meldes til MP
• Forhold av økonomisk karakter som misligheter skal meldes til FST/Ø iht. egen bestemmelse for håndtering av slike saker.
• Videre skal alle forhold som omhandler narkotikabruk meldes til Forsvarets narkotikatelefon, og mistanker om rusmisbruk skal håndteres i linjen.
• Dersom arbeidsmiljøet ikke oppleves som tilfredsstillende er det verneombud og BHT, som primært skal kontaktes.
• Flere benytter også fagforeningene til å ta opp forhold samt søke råd og veiledning

Dersom disse ikke behandler saker de får inn på tilfredsstillende måte, kan det være grunnlag for å melde saken til varslingskanalen. Vår oppfatning er at disse instansene i hovedsak er godt kjent blant forsvarets personell:

HÅNDTERING AV VARSLINGSSAKER

En hovedregel er at kritikkverdige forhold skal tas opp direkte med nærmeste foresatte, slik at forhold kan håndteres på et så lavt nivå i Forsvaret som mulig. Dersom saken ikke lar seg løse på lavere nivå, kan varsleren kontakte f. eks. tillitsvalgte, verneombud, bedriftshelsetjenesten eller feltpresten før en går til det skritt å varsle til Forsvarets varslingskanal. Det samme gjelder om man opplever å ikke bli tatt på alvor eller ikke tør varsle tjenestevei. I særskilte tilfeller kan det også varsles eksternt, men da stilles det strengere krav til forsvarlighet iht. arbeidsmiljøloven. Forsvarsdepartementet har også en varslingskanal, som kan benyttes (www. regjeringen.no).

Etter et varsel til Forsvarets varslingskanal vil varsler få en bekreftelse på at henvendelsen er mottatt (muntlig eller skriftlig). I samråd med den som varsler vurderes det om henvendelser er å ansees som kritikkverdig, og hvem som er best egnet til å forestå den detaljerte saksbehandlingen. Vår erfaring er at saker ofte finner den beste løsningen, dersom saken håndteres der hvor det er best kompetanse til å vurdere forholdene.

FSJ IR samarbeider med ulike aktører, avhengig av omfang og innhold i den enkelte sak. Ofte er det naturlig å samarbeide med drifts- enheten hvor det kritikkverdige skal ha foregått, FPVS og FST/HR i personellsaker, FLO i saker om anskaffelser og FST-Ø for økonomiske saker. Dersom det er mistanke om strafferettslige forhold vil saken bli oversendt til militærpolitiet, og dersom saken omhandler sikkerhetsbrudd vil den normalt sendes til FSA.

Uansett hvem det er som ivaretar den detaljerte saksbehandlingen, følger FSJ IR opp saken til den kan anses som avsluttet. Da vil varsler få en tilbakemelding. Dersom henvendelsen ikke omhandler kritikkverdige forhold, vil vi henvise saken videre til den instans i Forsvaret som kan bistå. Enkelte som tar kontakt med oss har behov for å diskutere saken og få råd for videre håndtering. Det kan være lurt å gjøre, og helst så tidlig som mulig.

Vi ser at DIFene nå etablerer rutiner og system for mottak og oppfølging av saker som kommer til dem, og dette vil kunne bidra til å styrke kompetansen innen håndtering av varsler.

Både varsler og den det varsles på skal ivaretas, og arbeidsgiver har en omsorgsplikt for begge parter. Den det varslers om skal normalt gjøres kjent med at det foreligger et varsel. Begge parter har krav på kontradiksjon og konfidensialitet i tillegg til at det er et forbud mot prosesser som fører til selvkriminalisering.

Det er forbud mot gjengjeldelse mot varsler jfr. arbeidsmiljøloven. Opplever varsleren at han/hun blir utsatt for gjengjeldelse, skal man uten unødig opphold meldes tilbake til linja, verneombud, BHT eller tillitsvalgte.

Informasjon om varslingskanalen og om mulig- heter til å varsle er tilgjengelig både på intranettet og på https://forsvaret.no/hjelp/varslingskanalen.

Erlend Larsen og Jan Helge Kaiser arrangerer også årlige guidede turer i Vestfold, der turen går innom gamle Torp flystasjon, Oddane kystfort, Sivilforsvarets beredskapsanlegg i Sandefjord (i fjellet) og kompani-bunk ersene i Eidsfoss/Lågendalen, med KOMØD forberedelser (veisprengning). Offisersbladet var i slutten av mai med på denne guidede turen, en svært interessant heldagstur, med et gufs av «kald krig» periode. Dette er tydeligvis interessant, for bussen var fullsatt med nesten 50 deltagere. Larsen og Kaiser øste hele dagen av sin kunnskap om en tid som dessverre for mange er noe ukjent. Nå som totalforsvars-konseptet på nytt er aktualisert, burde flere lese boken, og kanskje være med på en slik guidet tur. Dette var tiden da vi hadde et godt bemannet forsvar, politisk forsvarsvilje, der politikerne lyttet til fagmilitære råd. Det ble bygget operative forsvarsanlegg, og økonomi ble ikke brukt som unnskyldning for å ikke øke landets beredskap.

Forfatterne og tur guidene Jan Helge Kaiser og Erlend Larsen henholdsvis fylkes-beredskapssjef og stortingsrepresentant (H).

Under den utrygge «kald krig» perioden, var hele samfunnet preget av mistenksomhet, frykt, spionasje/ overvåking, våpenkappløp og atom-krig. Det ble en kraftig oppbygging av Forsvarets baser, kystfort og andre installasjoner i hele Norge, så også i Vestfold. Dette som forberedelser for et mulig angrep fra Sovjetunionen. Marinen hadde sin hovedbase i Horten frem til 1963. Luftforsvarets radaranlegg på Tjøme og flystasjonen på Torp var eksempelvis strategisk viktig for NATO. Torp var bygget og forberedt til å motta inntil 75 jagerfly. Fem kystfort sikret skipsleden, skjærgården, innløpet til Skien, Porsgrunn og Larvik, og da også innseilingen til Oslo. På land hadde HV 2-3000 soldater og like mange fra Hæren. Veier, tuneller og broer var klargjort for sprengning. Til sammen 10.000 soldater skulle forsvare Vestfold!

«Radarparet» Larsen og Kaiser tok oss først med til den gamle delen av Torp flystasjon, som var bygget for mottak av inntil 75 amerikanske jagerfly, som skulle kunne eskortere US bombefly på sine planlagte bombetokt inn i Sovjetunionen. Dette var informasjon som i lang tid var strengt hemmelig. I dag kan man se de falleferdige bygningene til skvadron-ledelse, sykestue, befalsmesse- og forlegninger, bilverksted, tank-anlegg for jet-fuel, samt de mange «druene» (utplassering/spredningssteder for jagerfly) i det gamle området. Det er som å bli tatt tilbake i tid.

Inngangen til Fjellanlegget ved Torp.

Videre ble vi tatt med til Oddane fort på kysten utenfor Larvik. Fortet ble og området er overraskende godt vedlikeholdt! Kystfortet ble lagt ned som operativt fort i 1993, og har i senere tid vært benyttet av Heimevernet. Omvisningen fikk vi av nittiåringen Halvard Oddane, hvis familie eide hele området før tyskerne beslagla området og bygde fortet. Vi ble møtt ved hovedinngangen med nymalt skilderhus og sambandsutstyret på plass. Inne på området ble vi møtt av nyslåtte plener/stier, nymalte hus og kontorbygninger. Oddane og venne-foreningen gjør en stor innsats for å ta vare på kystfortet, men det er Forsvarsbygg og festningsverket som har hovedansvaret for vedlikeholdet. Kystfortet ble vernet av Riksantikvaren i 2015. Også her på Oddane fort, ble vi tatt tilbake i tid. Kontorer, forlegning, kjøkken, spisesal er akkurat slik det var når Kystartilleriet forlot det i 1993. Skulle nesten tro at fortet fortsatt var i bruk. Kommando-bunkeren med lysende glasstavle der målene ble plottet inn, fungerer. Kanonene ser overraskende vedlikeholdte ut. Noen påstår faktisk at alle systemer fungerer og at det kan være mulig å fortsatt avfyre skudd med kanonene. En meget spennende omvisning!

Turen gikk også innom Sandefjord og fjellanlegget til Sivilforsvaret. Dette er fullt operativt og brukes av Sivilforsvaret i dag. Det er et ABC-sikkert fjellanlegg, med kommando-rom, kontorer, kjøkken, spisesal, lagre og egen strømforsyning. Vi fikk orientering om anlegget og Sivilforsvarets oppgaver, som i dag primært er rettet mot rene fredsoppgaver. De har i dag noe over 250 mannskaper, mot over 2.000 for noen år tilbake. Da hadde de også en mer krise/krig-innretning på sine oppgaver. Økonomien rammer også Sivilforsvaret i dag.

Tunnellen inn til fjellanlegget kommandosentralen til gamle Torp flystasjon ved eventuell krig. Foto Festningsverkene.

På slutten av dagen kjørte vi opp Lågendalen, og fikk se kompanistillinger/bunkere ved Eidsfoss!

Dette var området til lokalvern-bataljonene, og var en «Forsvar og hold!» posisjon. En godt bevart hemmelighet, frem til Forsvaret i nyere tid solgte området til sivile interesser. Dette var dagens overraskelse! Anlegget fremstår nesten som nytt! Privat sponsing sørger imidlertid for avfukting og påkoblet strøm - alt fungerer! Tidligere områdesjef i HV fører et visst oppsyn, og var vår guide. I tillegg til bunker-stillingene, oppholds- og forlegningsrom og tekniske rom (hvor dieseltanken til strømaggregatet var ¾ full!), fikk vi se KOMØD (forberedt veisprengning), som vil fungere den dag i dag! Hele området oser av militær-taktisk tenkning i forhold til overhøyde, skuddfelt, dekning og det faktum at dette er det eneste stedet kjøretøy kan passere på vei opp Lågendalen. Det er trist at slike relativt nye og kostbare anlegg avvikles/selges.

Av John Berg

Forsvarsanalytiker

TERROR MOT FOTBALL-VM?

To trusler synes å interessere observatører som kommer til å følge fotball-VM i Russland ut fra litt andre interesser enn fotball. For det første faren for terror, og for det andre, muligheten for at russerne vil utnytte VM i den pågående striden med Storbritannia, som ikke er blitt mindre opphetet etter giftattentatet mot Sergeij og Julia Skripal.

Den hemmelig innenrikstjenesten FSB har i siste uker og frem til skrivende øyeblikk offentliggjort meldinger om at fire terroristgrupper med tilknytning til IS er satt ut av spill. Så vidt det fremgår skal i alt 11 terrorister ha blitt drept mens 10 skal ha blitt tatt til fange. I alle fall to av gruppene hadde planer om angrep mot fotball- VM, pussig nok ble begge angivelig tatt på steder ikke spesielt langt fra der England skal spille. Den første gruppen skal ha blitt avslørt i Rostov som ligger ca. 48 mil fra Volgograd (tidligere Stalingrad), der England skal spille sin første kamp, mot Tunisia. Her ble tre terrorister tatt mens gruppens leder sprengte seg selv i luften. I St. Petersburg, der det engelske lagets hovedbase vil være, skal syv terrorister ha blitt tatt.

Samtidig anses det å være interessant å følge utviklingen rundt de britiske fotball-fansene som kommer til å strømme til Russland. Blant disse er det som kjent elementer som pleier å ha enkelte problemer med å holde seg i skinnet. Spørsmålet er om disse vil bli planmessig og behendig provosert og manøvrert inn i situasjoner der de kan ydmykes foran all verdens TVkameraer, i slagsmål med «fredelige, kultiverte russere», som egentlig er spesialstyrker eller politi i sivil, kampsportutøvere eller kanskje kosakker etc. Scenarioet vil da være at «her gjør russisk politi, med fare for sine egne liv, alt de kan for å beskytte britene mot terror, og takken er at britiske pøbler herjer, ødelegger eiendom og angriper helt uskyldige russiske borgere. Men britisk pakk duger ikke til annet enn å drikke øl, bare se hvordan alminnelige russere uskadeliggjør dem og overlater dem til politiet.» Det kan jo bli moro å se om det går slik. Følg med.

NYE STRIDSVOGNER 2040

Neste generasjons stridsvognteknologi, ikke minst nytt hovedskyts og ny og bedre beskyttelse, ventes å komme på markedet fra ca. 2040, skriver Jon Hawkes og Neil Gibson i Jane’s International Defence Review. Nytt skyts ventes å bli en konvensjonell kanon, glattboret og med ammo med fast drivladning. Det virker ifølge Hawkes og Gibson lite sannsynlig at man vil gå for mer radikale løsninger som flytende drivladning, ETC (Electro-Termal Chemical) eller EM (Electro-Magnetic) teknologi, eller laser. Det må mye forskning og penger til for at slike løsninger skal bli aktuelle.

Leopard 2 A7.

Skytset på Leopard 2A7, glattboret 120 mm 55 kaliber (løpslengde på 55 ganger 120 mm) har ikke særlig utviklings-potensiale igjen, mener forfatterne. To problemer med grovere skyts er ammo-vekt hvis man ikke velger autoladning, og lagringsplass ombord. Å erstatte Leo 2s 120 mm med en 140 mm er dessuten kalkulert å gi en brutto vektøkning på opptil 14 tonn. I 2015 startet Rheinmetall utvikling av et 130 mm skyts. Det er under testing og skal ha demonstrert opptil 50 prosent bedre gjennomslag i panser, og med mer avansert ammo som bedre utnytter 130 mm’erens større kammer hevder man å kunne oppnå mer enn 50 prosent. Det er forholdsvis sannsynlig at dette, eller en videreutvikling, vil bli det nye skytset. Skytset utvikles med tanke på modernisering av eksisterende stridsvogner.

T-14 Armata

Russernes nyeste stridsvogn, T-14 Armata, er bevæpnet med en videreutvikling av velkjente 125 mm 2A46 glattboret, med betegnelsen 2A82-1M.

BTR Bumerang 8x8.

En 152 mm lavtrykkskanon skal også være under utvikling, primært beregnet på bevæpning av en panserjager eller stormpanser versjon av nye BTR Bumerang 8x8 hjulgående stridskjøretøy. Enkelte rapporter kan tyde på at russerne også arbeider med en 152 mm høytrykks kanon, kanskje beregnet på Bumerang eller Armata. Det anses som usikkert om russerne vil få råd til å innføre Armata i særlige antall.

CV 90120 med 120 mm kanon.

Forfatterne refererer også til tanker om å erstatte stridsvogner med medium vekt kjøretøyer og viser blant annet til BAE Systems (tidligere svenske Hägglunds) CV90120; med andre ord versjonen av vår CV9030 stormpanser med 120 mm skyts. Stort skyts på medium kjøretøyer gir rekylproblemer. Forfatterne lufter derfor også muligheten for medium vekt kjøretøyer med rekylfri kanon, som RAVEN prosjektet som amerikanerne arbeidet med en tid etter år 2000. (Jane’s International Defence Review juni 2018)