BFO deltok også i år, denne gang i samarbeid med Parat Forsvar. Innleid seilbåt sentralt plassert i Pollen og med det også god synlighet med beachflagg, vimpler og flagg! Båten fungerte som overnatting for fem, kontor og sted for intervjuer og samtaler med både statsråder, politikere og forbipasserende BFO-medlemmer. Besøk fikk vi også av leder LO Stat og leder i NOF, og mange flere. Debatten som BFO og Parat Forsvar gjennomførte på Arendals-uka første dag, ble en av de mest vellykkede under uka sett under ett. Temaet var:

Leder BFO Jens Jahren innledet, og i panelet satt forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H), medlem av Utenriks- og Forsvarskomiteen Liv Signe Navarsete (SP) og leder av Utenriks- og Forsvarskomiteen Anniken Huitfeldt. Her er en litt forkortet innledning som Jens hadde:

«BFO har gjennom de siste to årene brukt ekstra mye tid på å møte store deler av Forsvarets avdelinger, sjefer og ansatte. Et av målene har vært å få et best mulig bilde på situasjonene ute i avdelingene. Det har vært viktig for oss å få en oversikt over status, stemning og virkning av de store personellreformene som er gjennomført. Mye av dette arbeidet har vi brukt når vi ga vårt innledende innspill til arbeidet med det fagmilitære rådet som startet opp våren 2019 og som skal levers til Forsvarsministeren 8. oktober i år. For oss er det viktig å lytte til og forstå den opplevelsen den enkelte har.

Et av de funnene vi har gjort kan oppsummeres kort og konsist:

Det er ikke lengre god stemning! Bak dette uttrykket ligger det en opplevelse som føles på kroppen hver dag ute i organisasjonene. Vi hører mange som jobber for mye, har dårlig samvittighet for arbeidsoppgaver som blir liggende, og fra ledere som ikke har tid eller kapasitet til å følge opp. Det er mange vakanser, noe som bidrar til økt press på de som er igjen. Denne opplevelsen understøttes også med tall som viser mange vakante stillinger, mye overtid, utstrakt bruk av arbeidstid utover normaldagen, og store overføringer av timer og ferie som er opparbeidet. I sum viser dette en organisasjon som har for mange oppgaver og oppdrag i forhold til antall ansatte. I inneværende og foregående langtidsplan er det satset mye på ny teknologi og anskaffelse av nytt moderne materiell. Dette har vært et nødvendig løft. Samtidig er Forsvaret stadig mer presset på drift og det er vanskelig å se at de nye systemene får full effekt uten av dette understøttes med tilstrekkelig kompetanse og nok personell. Denne balansen må nå sees på raskt.

Noen konkrete utfordringer til debatten:
I fjor var vi på denne debatten kritiske til nedleggelsen av 2 Bn (eller omgjøringen) det står fortsatt ved lag. Hæren må styrkes og bli større, samtidig som en utnytter reservepersonell på en bedre måte. Ikke la det gå på bekostning av. Den nye utdanningen, som ikke er en styrking, må sees på å evalueres raskt. Det å feile med utdanningen nå gir store konsekvenser i lang tid og tallene etter opptak er ikke oppløftende. Sjøforsvaret må styrkes, dagens situasjon med det ambisjonsnivået som ligger på seiling er ikke bærekraftig over tid. Det må på plass mer personell for å utnytte fartøyene på en mer effektiv måte. I tillegg må det på plass kapasitet for å møte nye trusler innen det digitale domenet, noe som krever ny kompetanse. Vi mener at mandatet som nå er gitt til FSJ for et fagmilitært råd gir muligheter. Det innebærer et styrket Forsvar. Dette vil kreve mye politisk og løsningene finnes ikke først og fremst i mer effektivisering, mer press på personelt og trangere driftsrammer. Løsningene finnes i mer satsning på personell, økte bevilgninger og ta vare på det som virker».

DEBATTEN OPPSUMMERT

Kort fortalt så kom det heller ikke i denne debatten frem så mye nytt, men det var en ryddig og respektfull debatt. Bakke Jensen forsvarte hva Regjeringen har gjort, og presiserte at vi er på god vei, det tar tid å bygge opp igjen et forsvar. Navarsete sto fast på at Forsvaret er for lite, spesielt Hæren! Vi må få lovnader om å nå 2%’en! Huitfeldt kom inn på at økt alliert tilstedeværelse i Nord provoserer Russland mer enn om vi hadde fått en oppbygging av egne styrker (personell og materiell) til å gjøre jobben med beredskap og avskrekking. Hun ønsker seg også et betydelig større Forsvar enn det vi har i dag.

Både Navarsete og Huitfeldt kom inn på behovet for helikoptre til Hæren, men Navarsete sto alene om å bevare Andøya som base for maritim overvåking. Paneldeltagerne var meget fornøyde med gjennomføringen. Hovedinntrykket var at det var to imot en i debatten, men Bakke Jensen fikk litt mer støtte fra Huitfeldt, hvis parti har støttet noen av Regjeringens forslag, blant annet Andøyavedtaket.

Leder BFO Jens Jahren innleder debatten med debattantene Frank Bakke Jensen (H), Liv Signe Navarsete (SP) og Anniken Huitfeldt (A).

BESØK PÅ BÅTEN

Med BFOs og Parat Forsvars sentralt beliggende båt i Pollen, ble det mye besøk og mange gode samtaler. Forsvarsminister Frank Bakke Jensen tok etter invitasjon seg god tid under besøket, og vi fikk pratet om alt fra fordeler og ulemper med Ny Militær Ordning og Utdanningsordning, til mangler og svakheter med dagens Forsvar. BFO produserer egen podkast fra samtalen. Vi møtte en både saklig og humørfylt forsvarsminister, selv om han måtte tåle litt konstruktiv kritikk.

Liv Signe Navarsete ble også tatt vel imot, og lyttet villig til det BFO og Parat Forsvar orienterte om. Senterpartiet har markert seg godt som et forsvarsvennlig parti i opposisjon, og under den gode og lange samtalen, fikk hun flere tips som kan tas med videre i forsvarsdebatten. Også denne samtalen vil bli lagt ut som podkast.

DELTAGELSE PÅ ØVRIG FORSVARSDEBATT

Både leder BFO Jens Jahren, nestleder Rune Rudberg og redaktøren av Offisersbladet (under- tegnede), prøvde å få med seg øvrige forsvarsdebatter på de mange stedene i Pollen. Kvalitet og utbytte av disse var variabelt, men det er positivt at det under disse debattene er fullt i salen/lokalet. Det betyr at folk er opptatt av forsvarsdebatten! Flere av debattene handlet om at vi har et for lite Forsvar, Norges forpliktelser overfor NATO, det positive med, men også utfordringene med stadig større alliert tilstedeværelse i Norge. Forholdet til et stadig mer «offensivt» og selvhevdende Russland var et interessant tema. Økende fokus på Arktis var også tema for debatt.

Konklusjonen er at BFOs og Parat Forsvars tilstedeværelse på den politiske arenaen som Arendals-uka er, utvilsomt er nyttig, også for politikerne. Det er en Vinn Vinn-situasjon.

PASSERT FØRSTE OPERASJONELLE TESTER

I mai i år ble blokk 1 og 2 av AN/TPS-80 Ground/ Air Task-Oriented Radar, eller G/ATOR godkjent av US Marines i de første operasjonelle testene, kjent som IOT&E.

IOT&E er en streng fase av testing som et nytt system gjennomgår for å fastslå at det er egnet for operasjonelt bruk og klart for full innfasing. Milepælen demonstrerer systemets levedyktighet og indikerer at US Marines er klare til å bruke radaren i felt, skriver Northrop Grumman i en pressemelding.

“Gjennom vårt nære partnerskap med US Marines er vi nå klare for at operative enheter kan benytte seg av fordelene dette radarsystemet tilbyr,” sier Christine Harbison, visepresident for land og avionikk C4ISR hos Northrop Grumman.

Så langt er åtte systemer blitt levert til US Marines. Tidlig i 2017 leverte Northrop Grumman seks system fra den første produksjonslinja, mens de første Galliumnitrat (GaN) systemene ble levert fra juli 2018. Det er Galliumnitrat-versjonen av systemet som har blitt brukt til utviklingstesting og IOT&E godkjenningen.

I GANG MED FULL PRODUKSJON

Tidligere i sommer ble Northrop tildelt kontrakten for full produksjon av G/ATOR av US Marines verdt 958 millioner dollar. Kontrakten inkluderer ytterligere 30 radarer.

“Northrop Grumman og US Marines har kommet sammen for å lage den beste mulige bakkebaserte radarløsning som overgår alle kjente trusler på dagens slagmark,” sier Christine Harbison i pressemeldingen.

LENGRE REKKEVIDDE

Dagens konfigurasjon av G/ATOR er hovedsakelig en middels rekkevidde radar. Etter det Offisersbladet forstår vurderer US Marines også å erstatte sin nåværende langdistanseradar (AN/TPS-59) med G/ATOR i en lang-rekkevidde konfigurasjon. Ifølge åpne kilder har AN/TPS-59 en rekkevidde på 400 nautiske mil. Offisersbladet er kjent med at Northrop har gjennomført flere vellykkede tester med den langtrekkende versjonen av G/ATOR.

OPPSATT PENSJONSRETT

Vi har i tidligere utgaver vært innom begrepet oppsatt pensjonsrett og hva dette betyr, men i kjølvannet av at alle som er født i 1964 og senere skal få beregnet en oppsatt pensjon pr. 31.desember 2019, får vi daglig spørsmål om tema. Vi beskriver derfor hva oppsatt pensjon er og hva dette betyr for deg, når den nye ordningen trer i kraft fra 1.januar 2020.

Dersom du slutter hos en arbeidsgiver i offentlig sektor, får du godskrevet arbeidsforholdet som opptjening til offentlig tjenestepensjon, men siden du slutter før oppnådd aldersgrense for stillingen kan opptjeningstiden for maks pensjon gå fra 30 år og opp mot maks 40 år.

Etter dagens regler kreves det minst 3 års opptjeningstid før får denne pensjonsretten i Statens Pensjonskasse. Dvs alt personell som har tjenestegjort i Forsvaret mer enn 3 år og som har sluttet i offentlig sektor har opparbeidet seg oppsatt pensjonsrett etter de gamle reglene. De med særaldersgrense 60 år, som har sluttet før oppnådd aldersgrense, har fått en oppsatt pensjon, men pensjonen blir først utbetalt fra fylte 65 år.

Fra 1.januar 2020 går alle som er født i 1964 og senere fra en bruttoordning med garantert 66 % pensjon, til en påslagsordning, dvs. at pensjonen opptjenes måned for måned og akkumuleres i en pensjonsbeholdning for tjenestepensjon. Som følge av ny ordning, vil alle som er født i 1964 og senere få omgjort opparbeidede pensjonsrettigheter til en oppsatt pensjon. Det kan føre til at opptjeningstiden øker fra 30 til maks 40 år.

Du startet i Forsvaret som 20 åring i 1990. I 2019 vil du ha 30 års opptjening i SPK. Det er fortsatt 20 år igjen til aldersgrensen for stillingen (60 år). Du vil da få 30/40 av pensjonsgrunnlaget som en oppsatt pensjon. Dersom du startet som 20-åring i 1985, vil du i 2019 ha 35 års opptjening og 5 år igjen til aldersgrensen. Du vil da få 35/40 av pensjonsgrunnlaget som en oppsatt pensjon.

Din oppsatte pensjon vil bli stående på en oppsatt tjenestepensjonskonto. Personer født i 1964 og senere kan ta ut oppsatt brutto tjenestepensjon tidligst fra måneden etter fylte 62 år, denne kan ikke tas ut gradert eller stanses slik som alderspensjon fra NAV kan. Man kan samtidig ha arbeidsinntekt uten at denne oppsatte pensjonen avkortes, vel å merke seg er at dette arbeidet må være i privat sektor.

NYE PENSJONSKALKULATORER SPK OG NAV

BFO har testet ut den nye pensjonskalkulatoren for de med vanlig tjenestepensjon (ikke særalderspensjonister) på SPK og NAVs hjemmesider. Vi oppdaget at om du legger inn status gift eller ugift så blir beregningene tilnærmet like i SPKs pensjonskalkulator. Feilen ligger ikke hos SPK, men hos NAV som er den instansen som gir data til SPK.

Statsråd Anniken Haugli har ved flere anledninger uttalt at ved å redusere grunnpensjon (ett grunnbeløp) for gifte/samboende til 90 % av G-beløpet (tidligere var det 85 %) så har pensjonen blitt styrket for disse personene og det har jo vært korrekt.

Det synes som om denne faktoren er utelatt i påslagsmodellen, hvor du opptjener pensjon i en pensjonsbeholdning. I den gamle ordningen hadde vi grunn- og tilleggspensjon. Grunnpensjonen var ett grunnbeløp i folketrygden som ugift/enslig og 0.9 % av et grunnbeløp om du var gift/ samboende. Når vi testet kalkulatoren ble forskjellen mellom gift og ugift mindre desto yngre du var. For de som er født i 1964 og senere er det ingen forskjell.

Bakgrunnen for at vi tok opp saken, er at vi er avhengig av korrekte inndata, når vi utvikler BFOs pensjonskalkulator for særalderspensjonister født etter 1964, så snart forhandlingene er ferdig. Det er jo å håpe at forskjellen gift/ugift er fjernet med hensikt, men det er mer sannsynlig at man har glemt å beskrive det i eksemplene og i teksten.

Det som utfordringen nå er at de nye kalkulatorene som er konstruert ut fra reglene i Prp. 87 L (2018-2019) ikke har med seg faktoren gift/ugift. Dvs det ser tilsynelatende ut som om det blir tatt høyde for, men tallenes tale er klar. Det utgjør ingen forskjell ved å velge det ene eller andre. BFO har selvsagt tatt opp dette med både NAV, SPK og departementet, uten at vi har fått noen klare svar.

La oss håpe at det er gjort med hensikt, da har man fjernet en urettferdighet for pensjonistene, som har vært der fra tidenes morgen. De yrkesaktive mister ikke 5 % av en del av inntekten sin for de de er gift/ samboende.

BFOS PENSJONSKALKULATOR FOR ALDERSGRUPPEN 1954-1962 (1963)

Vi har utviklet pensjonskalkulatoren og bruker den manuelt når vi regner ut pensjon for våre medlemmer. Nå skal et sivilt firma inn og utvikle en APP, som gjør at medlemmer kan logge seg inn på sin side i BFO.NO, legge inn etterspurte data og få pensjonsberegningen.

Tilsvarende blir det for de som er født i 1964 og senere, men den kalkulatoren får vi ikke gjort ferdig før på nyåret.

Vi ønsker partene i Forsvaret lykke til med lokalt lønnsoppgjør og husk at de som nærmer seg pensjonsalder, tenk seniorpolitikk og framtidig pensjon.

Dette var den 31. flydagen i rekken, og denne gang ble også Lufforsvarets 75-års dag markert med deltagelse av F-35 fra Ørland hovedflystasjon, F-16 fra Bodø base og skoleflyene Saab Safari med oppvisnings-teamet «Yellow Sparrows».

Flydagen er populær som aldri før! Publikum strømmer til, store som små. Innbyggere i Skedsmo kommune og mange andre tilreisende, setter tydeligvis stor pris på flyoppvisning med gamle som nye fly, propell eller uten propell!

Det er så mye annet som også skjer på en slik dag. Frivillige sørger for at salget av is, brus og pølser går unna. De minste kan hoppe i hoppeslott og sette seg i minimodeller av fly, godt hjulpet av en pappa eller mamma, og hele tiden er det fly i luften som viser sine kunster. Speaker under flydagen, Tommy Steine (som selv er flyentusiast) sørget for både humor og trygg informasjon gjennom hele dagen. Med seg hadde han erfarne piloter, som tok seg av den tekniske og faglige informasjonen.

I år hadde flydagen også et interessant inn- slag der lokalpolitikere fra de politiske partiene i Skedsmo kommune fikk holde appeller, som alle inneholdt lovnader om at veteranfly-miljøet på Kjeller skulle bestå også i fremtiden. Som alle vet, sikler kommunen og sivile utbyg- gere på hele området, som de ønsker til utbygging av næringslivs-aktivitet og til boliger. Steine forsikret publikum om at nå har de lovnadene på video, så nå kan de ikke gå tilbake på det de sa.

For Kjeller flyplass ble etablert allerede i 1912 som Norges første, og det har vært aktivitet der hele tiden. Flyplassen er verdens nest eldste flyplass i stadig drift. Det har også vært flyfabrikk på Kjeller. Veteranflymiljøet på Kjeller flyplass skal ha ros for en meget vel og sikker gjennomført flydag på denne søn- dag og for deres nitidige jobb for å beholde deler av området til veteranfly-aktivitet, samt det med å få anlagt et luftfartøyvernsenter.

Det er jo svært tydelig at denne aktiviteten blir satt stor pris på av innbyggerne, i tillegg til at helt klart er Norgeshistorie, flyhistorie, forsvarshistorie og kulturbevaring.

Her er noen bilder fra den flotte dagen, der sola dessverre glimret med sitt fravær.

Under BFOs årlige informasjonsrunde til norske tjenestegjørende og flyelever i USA, var det naturlig å besøke den norske ambassaden i Washington også. En ambassade som skal totalrenoveres, og i skrivende stund er midlertidig flyttet til en annen lokalisering. Renoveringen vil ta 2-3 år faktisk.

Ole Martin Sandquist har en solid militær utdanning med Sjøkrigsskole I og II, i tillegg til Joint Services Command and Staff College UK, Naval War College USA og informasjonskurset ved Forsvarets Høgskole. Han har også en Master of Art (MA) ved Kings College UK. Sandquist har varierende tjeneste på fregatt, og har vært sjef på både KNM Fridtjof Nansen og KNM Otto Sverdrup. Han har også vært sjef maritime operasjoner ved FOH, sjef Kysteskadren og sjef SNMG1. Han tiltrådte som forsvarsattache i Washington i 2018.

Forsvarsattache kontreadmiral Ole Martin Sandquist var dessverre syk da vi besøkte ambassaden, men dialog og e-poster med spørsmål ordner det meste likevel. Her er hva Sandquist svarer på Offisersbladets spørsmål:

Hva ditt hovedoppdrag som Forsvarsattaché/ Forsvarsråd? – Hovedoppgavene til FA er å holde seg godt orientert om de sikkerhetspolitiske, forsvarspolitiske og militære forhold i landet vi er akkreditert til og gjennom tidsriktige og gode rapporter bidra til beslutningsprosessen hjemme i FD og i Forsvaret forøvrig. Videre er det FA sin oppgave å fremme norske interesser og redegjøre for norske syn på aktuelle saker militære og Forsvarspolitiske saker. Og til sist, bistå norske myndigheter og Forsvaret i saker som omhandler Forsvarsmateriellsamarbeid. I tillegg er FA en del av Utenriksstasjonen (ambassaden) og således underlagt ambassadøren. Det er derfor en viktig funksjon å støtte ambassadøren og understøtte aktivitet ved ambassaden for øvrig.

Hvordan kan en typisk arbeidsdag/uke se ut for deg? – Dagen starter typisk med frokost og kaffe hjemme kl 0645. Drar deretter på jobb for å lese siste oppdateringer hjemmefra, før vi starter dagen med en felles morgen-oppdatering kl 0800. Deretter varierer dagene, men det er vanlig med interne møter på ambassaden, turer til Pentagon, interessante foredrag i Washington DCs mange tenketanker samt å ta imot og understøtte besøk hjemmefra og eller lokalt. Videre er det ulike arrangementer og debattfora i attachemiljøet som det er interessant og nyttig å følge med på. Ingen dager er like!

Hvordan er samarbeids-formen mellom deg og ambassadøren? – FA og Forsvarsråd er ambassadørens militære rådgiver i Forsvars- og Sikkerhetspolitiske saker. Det er derfor viktig at jeg holder ambassadøren fortløpende orientert om saker av betydning, og at jeg sørger for å samordne mine (FAene) sine rapporteringer med ambassadens øvrige virksomhet.

Er du ofte på besøk hos norsk personell på de forskjellige basene? – Jeg besøker norsk personell i USA ved spesielle hendelser, eller når tid og anledning tillater dette. Så langt har jeg klart å kombinere dette med andre oppdrag ved flere anledninger, men har som målsetning å besøke flere i løpet av året vi er inne i.

Hvordan er samarbeidsklimaet mellom amerikanske forsvarsmyndigheter og deg som forsvarsattaché? – Jeg opplever samarbeidsklimaet mellom meg som FA fra Norge og Amerikanske forsvarsmyndigheter som svært godt. USA er Norges viktigste allierte, og vi har et sterkt og godt samarbeid som strekker seg mange år tilbake i tid. Det er derfor en prioritert oppgave fra min side å bevare, videreutvikle - og om mulig - styrke dette gode forholdet.

Du har flere assisterende FA hos deg. Hva kreves av en assisterende FA på dette nivået og hvordan jobber de? – De har stillinger som assisterende FA, og tildeles varierende fagfelt og ansvarsområder. Ettersom jeg går i Marineuniform er jeg både Forsvarsattache og Marineattache. I tillegg har vi en hæroffiser som dekker rollene som Hærattache med ansvar for å følge opp Army, SF, USMC og National gard. Luft offiseren er Luftattache med tilleggsoppgave å følge opp Forsvars- og industri samarbeid. Vi har en FLO Liaison som også bekler rollen som Ass Marineattache.
– Det er viktig at dette er mennesker med bred erfaring, og at de har evne til å jobbe selvstendig. Som det fremgår av oversikten jeg gav, er oppgavene mange så det er viktig med evne til å strukturere hverdagen og prioritere mellom oppgavene. Å være attache er en funksjon hvor en aldri blir ferdig, men er et pågående arbeid. Viktig egenskap at en er flink til å kommunisere og knytte bekjentskaper.

Det poengterer viseadmiral Ketil Olsen, sjef for Militærmisjonen i Brussel og Norges militære repre- sentant i militærkomiteen. I juli var han spesielt invitert som NATO-ekspert til NATO Defense College (NDC) i Roma for å overvære sjefskursets fremleggelse av sine hovedoppgaver, som også markerte avslutningen for årets vårsemester.

NDC er underlagt militærkomiteen. Skolens hovedleveranse er sjefskurset som gjennomføres to ganger i året og varer i fem og en halv måned. Elevene er både offiserer og sivile fra medlemsland i NATO og partnerland.

Skolen har følgende visjon: «To be the Alliance premier academic institution preparing senior leaders from NATO and Partner countries for service in an international security environment.»

Konsensus

Vårens kurs hadde 77 studenter fra 34 land, hvorav fire norske. Gjennom semesteret har kullet vært delt inn i åtte grupper som gjennom hele perioden har jobbet med hovedoppgavene.

I starten av kurset blir studentene delt inn i ulike grupper, hvor de selv velger en oppgave ut fra en temaliste gitt av NDC. I tillegg skal studentene besvare individuelle oppgaver som skal bli til gruppens hovedoppgave.

Gjennom kursets varighet skal studentene kom- me frem til konsensus for besvarelsen, og dette skjer på tvers av kultur, nasjonalitet og språk. Dette gir en rekke ulike utfordringer som skal løses sammen med oppgaven. Studentene jobber i små grupper hvor de kan oppleve at det også her kan gjenspeile seg de samme utfordringene som det militærkomitéen kan oppleve i Brussel. Konsensus er en utfordring som må løses!

Meget relevant

De norske studentene var oberst Erlend Bekkestad, kommandørkaptein Jens Arne Høilund, direktør Odd Reidar Humlegård og assisterende direktør Jakob Rusten.

– Det å arbeide i et multinasjonalt miljø har vært utviklende både faglig og personlig. Kursinnholdet har vært meget relevant og gitt en svært god oppdatering på globale og strategiske forhold samt tilhørende teoretiske grunnlag, understreker oberst Bekkestad.

Kultur og nettverk

Tanken bak kurset er altså å bringe sammen militære og sivile ledere på et høyere nivå fra ulike nasjoner. På denne måten blir studentene gitt en unik multikulturell ramme for å jobbe på tvers av nasjoner samt gi den enkelte muligheter for en unik nettverksbygging.

Kommandørkaptein Høilund og oberst Bekke- stad mener studiet er nyttig på flere plan og gir kunnskap på en helt annen måte enn om undervisningen hadde vært i Norge.

– Skolen er nyttig for både sivile og offiserer som skal tjenestegjøre i Forsvarsdepartementet, Forsvarsstaben, andre høyere staber og i NATOstillinger, men også fra andre sektorer i et totalforsvarsperspektiv. De kulturelle erfaringene som følger av å jobbe tett i et multinasjonalt miljø har også vært lærerikt. Vi har fått et nettverk med kolleger fra ulike nasjoner, både NATO og partnerland. I tillegg gir oppholdet selvsagt god trening i engelsk muntlig og skriftlig.

NATOs mange utfordringer

Vårkullet har vært på tre studiereiser i Europa og i USA, der besøk til organisasjoner som blant annet EU, FN og selvfølgelig NATO inngår.

– Vår del av verden, nordområdene, kan synes som litt lavt prioritert på kurset. Samtidig viser dette at NATO har mange andre utfordringer. Dette er nyttige perspektiver å ta med seg videre, mener obersten og kommandørkapteinen.

Godt tilrettelagt

Erlend Bekkestad og Jens Arne Høilund er begge meget godt fornøyd med oppholdet i «Den evige stad».

– NDC har lagt forholdene veldig godt til rette med mange dyktige interne og ikke minst eksterne foredragsholdere. Det har vært et privilegium å få delta på kurset. Vi har fått ny teoretisk kunnskap kombinert med oppdatering på aktuelle og relevante forhold, både transatlantiske og globale.

NATO like viktig

De to offiserene har flere tanker om NATOs rolle, som i 2019 kunne markere 70 år.

– Vi har fått en god forståelse for de mange utfordringene alliansen har hatt og fortsatt står overfor, samtidig også hva alliansen faktisk har oppnådd gjennom 70 år og at den har tilpasset seg nye utfordringer. Alliansen står overfor et nytt trusselbilde, som ikke kun er militært. Også utfordringer som terrorisme, migrasjon, cyber, økonomi, energi og klimamessige forhold medfører stadig skiftende utfordringer i et stadig høyere tempo. Disse utfordringene, i tillegg til forskjellige sikkerhetsutfordringer blant medlemslandene, innebærer også utfordringer for samholdet. Vi tror likevel at NATO vil ha evne til å tilpasse seg i tiden som kommer. NATO vil fortsatt være relevant framover, og er kanskje viktigere enn noen gang!

Kunnskapsdeling

Viseadmiral Ketil Olsen satte stor pris på å møte norske og internasjonale studenter.

– Disse har stor fagkunnskap som villig bidrar med unik lokalkunnskap og kompetanse inn i diskusjonene.

– Når det gjelder selve presentasjonene av hovedoppgavene, var de noe varierende i kvalitet, men gjenspeilet likevel på de fleste områder de tema som vi er opptatt av i NATO HQ og var således meget relevante. Derfor var det viktig for meg å formidle til studentene hva som preger diskusjonen blant nasjonene og de viktigste poengene, så dette var en god anledning til å formidle siste nytt fra NATO HQ og ikke minst Norges syn på flere viktige NATO saker.

Bedre utnyttelse

MMB-sjefen fremhever også at Roma-reisen ga god anledning til å diskutere dagens NDC samt hvordan Norge bedre kan utnytte de ressursene skolen og staben representerer.

-Sett fra norsk side er det viktig at vi først og fremst benytter colleget til å undervise og gi innsikt i hva NATO står for. Korrekt og rettidig informasjon er helt avgjørende i disse tider hvor sannheten strekkes og bevisst feilinformering er en del av mediebildet. I tillegg er collegets rolle opp mot partnere også med på å fylle NATOs rolle i arbeidet med å spre god og riktig kommunikasjon også til våre partnere.

– Jeg oppfatter at det er meget god faglig kompetanse og kunnskap i den forskningen skolen gjennomfører og at dette er en viktig del av en akademisk organisasjon og dennes arbeidsoppgaver. Derfor har jeg tro på dagens modell, men jeg mener at prioriteringen er helt klar; NATO nasjonene er prioritet nummer èn. Dessuten må vi i militærkomiteen følge bedre opp og gi klare retningslinjer og mål for produksjonen uten at vi legger oss opp i selve driften. Den friheten tilligger kommandanten.

«Kalibr» blir sett på som Russlands motsvar til den eldre og legendariske amerikanske kryssermissilet ‘’Tomahawk’’. Ifølge russerne selv er den ett motsvar til de kommende amerikanske kryssermissilene. Russland har med produksjonen og utviklingen av «Kalibr» snudd et mer enn tiårig langt amerikansk forsprang, over til å være ledende på kryssermissil-fronten. Det store spørsmålet blir nå hva amerikanerne og NATO vil foreta seg?

SUPERMISSILET «KALIBR»

Det russiske høyteknologiske kryssermissilet er kanskje det mest omtalte blant russiske våpen. Missilet er i all hovedsak tiltenkt i bruk av det russiske forsvaret. Men det er også aktuelt å produsere ulike eksport-varianter, men da med betydelig kortere rekkevidde. Russland ønsker selvsagt ikke å eksportere av de «Kalibrmissilene » som innehar lengst rekkevidde til andre land i verden. Dette fordi de ønsker å være enerådene i besittelsen av slike missiler, som innehar så toppmoderne teknologi og ekstreme egenskaper. Missilet har over de siste årene blitt mer og mer kjent i store deler av verden. Dette er på grunn av de allerede godt demonstrerte ytelsene og kapasitetene de har vist i krig, blant annet i Syria.

Sammenlignet med de eldre kryssermissilene som diverse øvrige land i verden er i besittelse av, så har russerne selv vært ute og hevdet at det nye missilet har helt ekstreme høyteknologiske egenskaper. «Kalibr» innehar alle funksjonene og teknologiene som alle de tidligere kryssermissiler har, slik man finner i ‘’Tomahawk’’. Men til forskjell fra disse har «Kalibr» ett nytt sett med videreutviklede og toppmoderne egenskaper.

Russerne kan også vise til et stadig økende antall med skarpe missiltester på «Kalibr». Og man ser derfor nå klarere at dette er det våpenet som Russland har valgt å utvikle for å kunne forsvare seg mot en eventuell trussel på størrelse med NATO og vesten for øvrig.

Missilet er en del av en betydelig stor opprustning i det russiske forsvaret. Det hevdes av mange i vesten, også av Russland selv at denne utviklingen er konkret rettet mot den trusselen som Russland føler at NATO og vesten utgjør mot dem.

LANG REKKEVIDDE OG HØYE YTELSER:

Missilet «Kalibr» sammenlignet med alle de eldre kryssermissilene er kjent for å kunne fly i ekstreme hastigheter og med ekstreme manøvre inn mot målet. Dette er manøvre som i all hovedsak skjer i den terminale fasen av flygingen. Det vil være en stor fordel siden det kan bidra til at missilet er vanskelig å skyte ned av luftvern. Russerne hevder selv at «Kalibr» har lengre rekkevidde enn alle eksisterende kryssermissiler. Man kan jo også legge til at det med stor sikkerhet er kjent at missilet har en rekkevidde på minst 2500km. Mens russerne selv står fast på at det er kapabelt for opptil 4000km. «Tomahawk» som da er USA sitt noe eldre, men fortsatt deres hovedvåpen innenfor missiler av samme kategori, er til sammenligning kapabelt for maksimalt 2500km.

Rekkevidden er noe av det aller viktigste med kryssermissiler, dette da det ofte kan gi ett forsvar muligheten til å nå svært langt inn i en fiendes territorium. Missilet er kapabelt til å fly så lavt som kun 10 meter over vann- flaten. Det kan velge mellom 1000 meter og helt ned til 10 meter over vannflaten. Men det vil normalt fly ved 20-50 meters høyde. Missilet følger også automatisk det terrenget det flyr over. «Kalibrmissilet » er allerede utplassert på flere plattformer slik som på overflate krigsskip, ubåter, fly og lastebiler med «missile launchere». Men også på en ny løsning som russerne har laget, hvor missilene avfyres fra containere.

Missilet kan innen få minutter kan nå mål Nord for den arktiske sirkelen i både Norge, Sverige og Finnland. Tidligere i år ble «Kalibr-missilet» fyrt av fra en Yasen-klasse-ubåt, som lå til kai ved basen i den russiske Nordflåten, som ligger mindre enn 60 km fra grensen til Norge. Det vi har sett til nå av de første årene til «Kalibrmissilet » i operativ bruk, gir en klar og tydelig bekreftelse på det man i vesten har fryktet i flere år. Nemlig at Russland har snudd situasjonen til at de har det største forspranget på kryssermissiler.

MASSEPRODUKSJON OG STORE LAGRE:

Russland har i en årrekke masseprodusert «Kalibr» etter at missilet ble erklært operativt for skarp bruk. Det hevdes fra Russerne selv at årlig produksjonsvolum ligger et sted mellom 70-290 «Kalibr-missiler». Det er estimert at de i 2017 hadde rundt 1800 «Kalibr-missiler» totalt. Siden dette er ett av Russlands nye hovedvåpen på kryssermissil-fronten, så er det å forvente at de også de kommende årene masseproduserer «Kalibr-missilet» i store antall for å kunne dekke opp behovet for kapasitet hva gjelder nødvendige antall missiler til ulike typer konflikter i framtiden.

FÅ KJENTE MOTTILTAK FOR ØYEBLIKKET:

For Norge, NATO og vesten er det som amerikanerne har erklært ingen effektive mottiltak mot «Kalibr-missilet» per idag. I teorien finnes det flere luftvern og rakettskjold-systemer, blant annet i USA som kan ta ut kryssermissiler. Men selv med jevnlige oppdateringer, så er disse stadig aldrende og utdatert, sammenlignet med de nye høyteknologiske kryssermissilene generelt -og da spesielt «Kalibr».

De få systemene som kan ha en mulighet til å ta ut «Kalibr» er blant annet luftvernet «Patriot», som er det systemet amerikanerne bruker som sitt hovedsystem.

Alle norske forsvarsbaser, samt mange av USAs og NATOs baser er svært utsatt for raskt angrep med store antall «Kalibr-missiler». Vesten og NATO bør nå absolutt vurdere en kraftig opprustning av radar- og varslingssystemer, betydelig opprustning av luftvern av både «NASAMS 3», samt et mer langtrekkende luftvern som allerede er tiltenkt anskaffet. Det bør også gjøres betydelig utbygging av luftvern på samtlige baser av en viss betydning, spesielt i Nord- Norge. Det bør tas i bruk en annen struktur i Forsvaret i dag, hvor man snarest mulig går helt bort fra kraftsamlingen man gjør på viktige kapasiteter.

Det kan bli nødvendig med et større antall ubåter, flere «NSM» og «JSM-missiler», samt flere fregatter. MTB-ene kan måtte beholdes, samt anskaffelse av flere P-8 Poseidon.

For å understreke bygningens historiske verdi for både Norge, Oslo by og for Forsvaret, velger jeg først å la dere få lese litt om Tollbugata 10 fra året 1629 og frem til i dag. Bygningen er blant de eldste i Kvadraturen i Oslo, og er vernet.

HISTORIEN TIL TOLLBUGATA 10

(sakset offisielle kilder) Norges kansler, Jens Bjelke skaffet seg skjøte på eiendommen den 19. april 1629. Tomten lå i et av Christianias største kvartaler, nærmest Bjørvika, som var byens fineste strøk. Bygningen var ferdig satt opp på 1630-tallet. Jens Bjelkes sønn, Jørgen Bjelke, solgte i 1662 eiendommen til landkommisær Orolof. Senere ble gården overdratt til general Caspar H. Hausmann og gikk så videre i arv innen familien.

I 1736 ble gården solgt til Cicignon og i 1761 til Caspar Herman Storm. Han var sønnesønn av Arvid Storm, den første sjefen for Den norske fortifications-etat. Selv var han major, før han i 1757 ble stiftsamtmann i Akershus. Storm forenet en arvet formue (Toller-Hausmann) med høye militære og sivile embeter og aktivt engasjement både i norsk industrireisning og norsk allmuedannelse. En av døtrene hans kunne overføre engasjement og dannelse til sin eldste sønn, den senere så kjente grev Caspar Herman (oppkalt etter morfaren) Wedel-Jarlsberg. Gården ble om- og tilbygget til et rokokkoanlegg, med høyt mansardtak, innvendige stukktak og ny fasade etter tegninger av arkitekt Reichen. Sidebygningen mot Dronningens gate (Ordresalen) ble oppført som stall, senere tatt i bruk som ordreog eksersersal. Hoved-bygningen har vegger av utmurt bindingsverk, med utvendig teglsteinskledning. Storm var en av tidens store menn, med Oslo Ladegård som lyststed. Men han forstrakk seg, gikk fallitt i 1772 og dro til Danmark.

Eiendommen var deretter en periode residens for prins Carl av Hessen. Veggmaleriene i «Jaktrommet» stammer fra hans tid. Ny eier ble tollkasserer Jacob Juel, som ble fengslet for underslag i 1783 og siden rømte til Sverige. Jess Anker kjøpte gården, men døde under tragiske omstendigheter etter å ha gått konkurs i 1798. Jess Ankers bror, Bernt Anker, kjøpte ut gården og forærte den senere til Krigsskolen ved et gavebrev til generalmajor Haxthausen den 13. november 1802. Undervisningen kom i gang fra desember 1803. Fra tidligere - i 1798, hadde Krigsskolen overtatt en hage i tilknytning til eiendommen, som ble brukt som ridebane og ekserserplass. Et kart fra rundt 1805 viser et dekorativt forhageanlegg med fontene.

I 1841 ble den nåværende minnebautaen over general Hegermann reist (Krigsskolesjef og sentral på Eidsvold i 1814). Før denne tid var allerede loftet innredet og taket utstyrt med arker. Krigsskolen flyttet fra bygningen i 1899, først til St. Olavs plass, senere til Akershus festning. I 1898 solgte Staten Tollbugata 10 til murmester Hansen (tinglyst skjøte 18. jan 1901). Dette ble det protestert på, bl.a. av arkitekt H. Sinding- Larsen, senere restaureringsarkitekt på Akershus, fordi gavebrevet fra Bernt Anker var stilet til Krigsskolen, ikke til Staten. Stortinget måtte derfor omgjøre salget og den 4. august 1902 ble nytt skjøte utstedt til Staten v/ Forsvarsdepartementet.

Fra 1902 ble Tollbugata 10 benyttet av Ingeniørvåpenets underoffisersskole. Fra 1940–45 var Hirdens hovedkvarter forlagt her. En sabotasjeaksjon med sprengstoff den 7. november 1944 gjorde stor skade på stukktakene. Etter krigen ble bygningen brukt til forlegning og undervisningslokaler for Krigsskolen frem til skolen flyttet til Linderud i 1969. Hans Majestet Kong Harald kjenner godt til Tollbugata 10, fra sin tid som kadett på Krigsskolen. Bygningen brukes i dag som møte- og festlokaler for Krigsskolen og for Hæren.

I perioden 1966–1976 gjennomgikk bygningen store restaurerings- og oppussingsarbeider under tilsyn av Riksantikvaren. Utvendig puss ble hugget av og erstattet med slemming, inngangspartiet ble restaurert, veggdekor ble avdekket og restaurert, malte flater ble malt opp etter fargeundersøkelser og det ble satt opp nye tapeter, delvis etter mønster av avdekkede tapetrester. Gulvene i flere saler ble nylagt med furugulv. Gamle jernovner med elektriske ovner inni ble montert til erstatning for det eksisterende sentralfyranlegget. Kjelleren ble tatt i bruk til oppholdsrom, bl.a. med nytt, senket gulv. Møbler og annet inventar er i stor grad gaver fra privatpersoner og legater som «Didrik Hegermanns æresminde» og «Jan Hvoslefs gave», i tillegg til 300.000 kroner til møbler i «Tre graners sal» og kjelleren, som daværende kaptein på Krigsskolen Einar Holst Clausen som fikk sponset av For- svarsdepartementet, Postbanken (Petter Jansen) og DnB (Sverre K. Seeberg) i forbindelse med Krigsskolens 250-års jubileum i år 2000.

I perioden 1999–2000 ble det gjort betydelige oppussings- og restaureringsarbeider i forbindelse med Krigsskolens 250-års jubileum. Innvendige overflater ble pusset opp med tradisjonelle materialer og metoder. Enkelte rom, bl.a. det tidligere biblioteket og tilstøtende kontor i 2. etasje, ble restaurert etter grundige undersøkelser. Nye garderober og toaletter ble etablert i 1. etasje. Alle vinduer ble pusset opp. Brannsikringen ble forbedret, med sprinkleranlegg og nytt varslingsanlegg. Bakbygningene ble pusset opp utvendig med kalkpuss med opprinnelige farger.

STOPP AVHENDINGEN!

Fra år 2000 og frem til i dag, har Forsvarsdepartementet og Forsvarsbygg ikke løftet en finger for å vedlikeholde den ærverdige bygningen. På nesten 20 år er forfallet betydelig! For å forsvare en avhending, har FD og Forsvarsbygg nå beregnet kostnadene for rehabilitering til astronomiske 300 millioner kroner. Beregninger har økt med 50-60 millioner kroner hvert år, de siste årene.

For noen år siden kom FD på den geniale idéen at Hæren selv skulle ta over ansvaret og renoveringskostnadene, den gang på drøye 50 millioner kroner. For de visste jo utmerket godt at Hæren med sitt sterkt pressede budsjett ikke kunne klare det. De påfølgende 2-3 år (uten vedlikehold), er som nevnt nå renoveringskostnadene beregnet til svimlende 300 millioner. I skrivende stund får jeg vite at FD nok en gang har oppjustert renoveringskostnadene, nå til 350 millioner kroner! De må ha beregnet med gaffel, for nå vil de tydeligvis ha avhendet T-10 raskt! Det eneste partiet på Stortinget som nå reagerer på denne galskapen, er Senterpartiet med en tydelig røst fra Liv Signe Navarsete. Takk til henne for engasjementet!

FORSLAG

Det bør kunne være andre løsninger på dette. Her er et par forslag:

– La Statsbygg overta ansvaret og ta renoveringskostnaden for denne nasjonale kulturhistorisk viktige bygningen. La Forsvaret ha enerett på å leie bygget.

– Etabler så en stiftelse med Krigsskolen sammen med flere aktører, som sammen driver T-10 forretningsmessig med utleie av lokalene til kontor, møter og til selskap/bryllup etc. Inntekter kan dekke årlige vedlikeholdskostnader, kanskje med et mindre tilskudd fra Hæren/ Krigsskolen. Krigsskolens Venner er nevnt som noen som kan sitte i et eventuelt styre.

HØYTIDELIG SEREMONI

Den Nederlandske ambassadøren Ton van Oorschot overrakte medaljen med tilhørende diplom under en høytidelig og hyggelig tilstelning hjemme hos Kirkestuen i Ski. Stuen var ommøblert og pyntet og Odd Fellow sto for bevertningen. Ambassadøren hadde med seg militærattaché Captain (Navy) Sim Schot, oberstløytnant Roel Cuppes (Luft) og oberstløytnant Arjan van Geldes (Marine Corps). I tillegg til familie og venner, var også sjefen for 2. bataljon oberstløytnant Nervik og kaptein Paxton fra Krigsskolen blant de inviterte. Naboene i leilighetskomplekset ble nok litt overrasket når det på en helt vanlig tirsdag strømmet på med offiserer i fineste uniform og andre festpyntede gjester.

Bataljonssjefen gir «Girkogamma» et kart over kjent operasjonsområde.

«MEDAL OF MERIT»

Utmerkelsen «Medal of Merit» deles ikke ut ofte, men tildeles de som på en eksepsjonell måte har støttet og/eller hjulpet de Nederlandske væpnede styrker, i dette tilfellet Kirkestuens nære kontakt og instruksjon i vintertjeneste for det Nederlandske marinekorpset (Whisky Company) på 70-tallet. Han var svært sentral når Whisky Company skulle lære vintertjeneste, men også andre allierte avdelinger som Green Howards, The Green Berets og Sabersqn 22 SAS Regiment, samt rep avdelinger og HV avdelinger.

Finn Kirkestuen holdt flott takketale på flytende engelsk etter overrekkelsen, der han også håpet på fortsatt samarbeid mellom 2. bataljon og det Nederlandske Marinekorpset i fremtiden.

EN TØFF SKOLE!

Jeg har hatt gleden av flere lange samtaler med Finn, og har fått høre mange interessante og gode historier av denne veltalende offiseren med det skarpe, men vennlige blikket. Finn har en bemerkelsesverdig god hukommelse. Han kunne fortelle om en tøff oppvekst med svært strenge foreldre og mye pryl med lærbelte, noe som herdet han i ung alder. Som 9-åring sto han på fortauet der Markveien krysser Sofienberggaten, og var vitne til at Gestapo skjøt Gregers Gram og Edvard Tallaksen på kaféen. Etter frigjøringen satt han på Vaterlandsbroen og så det hjemkomne norske fallskjerm-kompaniets demohopp over Grønland. Det var da han bestemte seg for å søke seg inn i Forsvaret når han ble gammel nok.

Han søkte da også Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge (BSIS) på Gimlemoen kom inn og ble uteksaminert i 1955. Han gikk på Krigsskolen 1956-58, og tok Stabsskolen i 1969. Første beordring etter Krigsskolen, og etter eget ønske, ble som jegertroppssjef ved Bn2/Brig N. Det ble en tid med mye praktisk læring, også fra norske og svenske flyttsamer han kom i kontakt med under øvelser. Her lærte han noen triks i vinteroverlevelse. Det var fra samene at han etter hvert også fikk tilnavnet «Girkogamma». De ville ha en samisk vri på Kirkestuen, så da ble det Kirke=Girko og stuen=gamma, dermed ble Kirkestuen til «Girkogamma». Her er et lite utdrag av det store skriftlige materialet «Girkogamma» har skrevet om sin tjeneste, og om praktisk opplæring i vintertjeneste: «På en vinterøvelse lå vi (jegertroppen) som feltvakt for bataljonen. Vi lå faktisk på et område med rester av et høyt piggtrågjerde som markerte yttergrensen for en av nazistenes dødsleire øverst i Norddalen. Her fikk jeg besøk av en stridsdommer, en vernepliktig kaptein fra IR 16. Han var veteran og finlandsfrivillig soldat i Vinterkrigen 1939-40. Av han lærte jeg hvordan vi kunne få varme føtter ved å løpe en kort tur barbent i snøen! Det ble en viktig lærdom som jeg alltid senere har brukt i undervisningen».

GARDESJEFEN BLE HANS VEILEDER OG PROTEKTOR

I januar 1961 tiltrådte daværende løytnant Kirkestuen, etter beordring H.M.K.G. som nestkommanderende ved 1. Gardekompani/skiløperkompaniet. Allerede da var han svært opptatt av å tøye grenser innen alle sider av friluftslivet og feltlivets gleder og påkjenninger. Interessen for vintertjeneste var også vekket. Omtrent på samme tid fikk H.M.K.G ny gardesjef, oberstløytnant Jens Anton Poulsson. Bedre kjent som sjefen for patruljen «Grouse, som landet med fallskjermer på Hardangervidda i 1943 for å forberede mottak av en styrke commandos som skulle sprenge og ødelegge Norsk Hydros produksjon av tungtvann på Vemork. Flyet med commandos styrtet før det kom over Hardangervidda, og alle omkom. Poulsson og tre andre i «Grouse» var i «Kompani Linge». De fikk mange harde vintermåneder i fjellheimen, og overlevde på reinkjøtt, mageinnhold og lav. Poulsson var en god reinjeger.

En stolt medaljemottaker foran sin «Wall of fame».

Poulssons lederskap og dyktighet skulle bli meget viktig for Kirkestuens videre utvikling som offiser og leder. For Poulsson var grundig og stilte tøffe krav til utdanning og ferdigheter hos sine gardister. For det første han gjorde etter tiltreden var å erklære at mitraljøseskytterne var for dårlig opplært og trent. Han beordret de på kurs og var selv instruktør! Når vinteren kom, erklærte han at samtlige kompanier var for svake i vintertjeneste. Han tok seg av opplæringen selv! Slik lærte Kirkestuen seg at man skal være grundig, detaljer skal terpes til de sitter, og man skal lede fra front. Jens Anton Poulsson ble en øyeåpner for den unge løytnanten, som tok med seg all lærdommen videre i sin tjeneste. Kirkestuen er den dag i dag svært takknemlig for å ha møtt, blitt kjent med, og lært så mye av en bunnsolid offiser som Poulsson. Det var for øvrig i H.M.K.G Kirkestuen ble kjent med kaptein Herman Skutle, som da var sjef 5. Gardekompani. Skutle var en trenet kommandosoldat fra opphold i England under 2. verdenskrig, og Kirkestuen lærte mye også av Skutle. Denne harde krigsveteranen prates det fortsatt om i Gardeleiren, i gode vandrehistorier.

BEINHARD, RETTMESSIG OG RETTFERDIG!

Januar 1965 fikk Kirkestuen etter eget ønske beordring som kompanisjef KpB/Bn 2/Brig N, og der fikk han nå praktisert sitt lederskap og sine kunnskaper fra tiden som jegertroppssjef og ikke minst fra tiden i H.M.K.G. under læremesteren Poulsson. Slik jeg har forstått det, var det i tiden som kompanisjef at Finn befestet sitt rykte som en beinhard og utpreget feltoffiser, med aversjon mot garnisonstjeneste (han fikk Maukeorden blant annet for dette). Et godt eksempel på det er som følger: Hans kompani ankom samtidig med han, etter seks måneders rekruttskole på Evjemoen. Soldatene var i hovedsak sørvestlinger. Kirkestuen fikk vite at bataljonen skulle ha vinterøvelse allerede i månedsskiftet januar/februar! Som kompanisjef lurte han på hvordan han skulle forberede og stable sørlendinger og jærbuer på ski med 35 kg ryggsekk på kroppen på så kort tid? Her slo hans kunnskaper og lederskap til. Han flyttet hele kompaniet ut i «vintergarnison» i telt i området Fjellfrøsvann i 14 dager!
Der ble det gjennomført teoretisk og praktisk kurs i vintertjeneste etter følgende plan:
– En åtte timers dag med teorileksjoner (etter Poulsson-metoden)
– To syvdagers-uker med intensiv teori og praksis etter følgende timeplan: Revelje 06:00, oppstilling 08:00, 1. økt 08:00-12:00, Lunsj 12:00-13:00, 2. økt 14:00-17:00, Middag 17:00-1900, 3. økt 19:00- 23:00. «Kveldstjeneste“ 23:00-01:00 avhengig av soldatens dagsform. Denne tiden brukte eventuelt Kirkestuen til instruksjon og gjennomføring av skimarsj i mørket, legging av pulkespor, kompasspatruljer og navigasjon.

«TRAIN AS YOU FIGHT – FIGHT AS YOU TRAIN”

Det begrepet har vi jo hørt i nyere tid av blant andre generalløytnant Robert Mood, men Jens Anton Poulsson og Finn Kirkestuen praktiserte dette godt i sitt lederskap allerede i 60-årene og tiden etter! Dette sier Kirkestuen om hans første vinteropplæring av sitt kompani før bataljonsøvelsen:

«Vi etablerte bivuakken på et lite høydedrag. Alle bodde lagvis i knappetelt, og kokkene etablerte kokeplass på samme sted. Lørdag var det tjeneste som en vanlig hverdag. Søndag var «hviledag », og ble brukt til vedlikehold av utstyr, og nødvendig forbedringer av bivuakken. Det var ekstremt kaldt i Troms på den tiden, og vi hadde jevnlig -35 C, men av og til ned mot -48 C. Kulden tvang soldatene til å lære fort! De kjente på kroppen forskjellen på å utføre de nøyaktige anvisningene de fikk for å unngå frostskader, og overleve med komfort. Da vi dro ut på bataljonsøvelsen, hadde jeg et kompani som struttet av selvtillit».

Fra bataljonsøvelsen skrev Kirkestuen:
«På bataljonsøvelsens første dag, lå mitt kompani i fredsbivuakk på en liten høyde Nord for Gåvdajãrvi i Østre del av Lyngsalpene. Jeg var på vei fra BNKO, hvor jeg hadde fått ordrer for fremrykningen. Vi skulle bryte opp kl 23:00 og starte fremrykningen som fremre venstre kompani. Jeg kjente det ruske i buksebeina mine, og forsto at vi ville få motvind om natten. Etter å ha gitt mine ordrer, kom Peder Greg Emblemsvåg, min bataljonssjef, rådgiver og farsfigur krabbende inn i teltet. Han satte seg til rette på reinskinnet, fikk en kopp te med melk og sukker. Etter litt småsnakk, tok han omkring meg og sa: «det blir dårlig vær i natt. Det er spådd sterk vind med snødrev. Hva mener du gutt, skal vi kansellere angrepet i natt?» Underforstått fordi jeg hadde bataljonens yngste og uprøvde kontingent. Før jeg rakk å samle meg til å gi et fornuftig svar, grep min vernepliktige kompaniassistent, korporal Syrrist ordet og sa: «Det æ’kke nødvendig oberstløytnant, for vi har vært i helvete med han der før». Peder sa ingenting, han bare nikket på hodet, drakk ut teen og forlot teltet».

«---angrepet var i gang, været var ille, motvind med isnåler som stakk i ansiktet og øynene. Vi hadde avansert uten annen kontakt med de andre kompaniene enn over sambandet. Før det ble lyst, ble jeg beordret til å møte Peder i fremskutt kommandoplass. I det jeg kom frem grydde det frem en ny dag, det hadde sluttet å snø og vi kunne beskue hele bataljonens fremrykning. Hovedstyrken som hadde avansert i bunnen av det flate dalføret, der det var lett å ta seg frem, så vi avdelingene som et uryddig og usammenhengende tog av individer. Bildet vi så minnet om Napoleons tilbaketog fra Moskva. Én løytnant ble rapportert evakuert på grunn av frostskader. Det var et sørgelig syn. Plutselig utbrøt artillerisjefen, som alltid fulgte bataljonssjefen; «Faen! – dette har jeg aldri sett før, og ikke tror jeg at jeg får se det om igjen!». Alle snudde seg og så i den retningen han anviste. Der kom kompaniet mitt til syne i et berglendt skråterreng. Kompaniet rykket frem i angrepsformasjon med to tropper fremme og fem meter mellom hver mann, som på et modellbord! Ingen sa noe, ikke Peder heller. Her så jeg resultatet av to uker med intens trening i helvete, som korporal Syrrist så vakkert hadde uttrykt det. Jeg var tilfreds».

HAN LÆRTE AV DE BESTE!

Etter flere lange og hyggelige samtaler med Finn «Girkogamma» Kirkestuen, i tillegg til å ha lest hans mange memoarer fra tiden som en høyst operativ offiser. Så skjønner jeg at det ikke er mulig å yte hans varierte og spennende år i grønt rettferdighet, med en liten artikkel som denne. Det burde vært skrevet en bok! En bok om en gutts tøffe oppvekst på 1930-40 tallet, befalsskole- og krigsskoleutdanningen på 50- tallet, om tøft og rettferdig lederskap basert på gjensidig respekt og tillit, om Kirkestuens møte med og tjenestegjøring med heltene Jens Anton Poulsson, Knut Haukelid og Hans Storhaug fra Tungtvannsaksjonen på Vemork, om hans 12 år sammenhengende i Brig N, der han ble spesialist på vintertjeneste og taktiske helikopteroperasjoner, om hans fallskjermutdanning ved Hærens Jegerskolen og senere tjenestegjøring der, om hans ledelse av Norsk Militær Fjellgruppe, om hans jobb i den ikke eksisterende «Stay Behind». For ikke å snakke om alle nasjonale og allierte avdelinger han han har kurset i vintertjeneste under ekstreme forhold.

Jeg har aldri møtt en offiser med en klarere lederfilosofi! En offiser som alltid har ledet fra front, en kompromissløs, kreativ og utradisjonell leder med ett mål for øyet, å utdanne og øve soldater og kollegaer til gode soldater under alle forhold! Hans utradisjonelle ledelses-stil og pågangsmot møtte etter hvert motstand fra de med mer akademisk legning, og Kirkestuen søkte, som major, avskjed fra Forsvaret i 1981. Han fortsatte å instruere i det sivile, blant annet som sjef for Rådgivningsgruppen i Securitas (Region Østlandet), som skolesjef i Securitas A/S, som adm.dir. i Norsk Sikkerhetsinstitutt A/S. Han var også avsnittssjef i Ytre Sogn HVavsnitt.
Jeg håper det blir skrevet en bok om «Girkogamma ».

Bergen: Det ble arrangert «Tall Ships Races» i Bergen, og det er vakre skip og folk å se overalt på Bryggen.

Noen av verdens vakreste skuter ligger fortøyd her. Totalt er det 59 skuter fra 18 nasjoner med i år, som ligger til kai før de skal delta i regattaen siste etappe ute på havet. Under- tegnede møter en flokk med unge menn i russiske marineuniformer som er identiske med de som ble brukt under Den kalde krigen. Det er oppsiktsvekkende å se uniformer som man assosierer med Sovjetunionen i norske gater. De store matrosluene er spesielt oppsiktsvekkende, siden de er så store i forhold til de norske.

De russiske sjømennene er hyggelige og imøtekommende og stiller gjerne opp på bilde. Et par dager senere får Offisersbladet lov til å komme ombord i skipet og få en hyggelig omvisning både under og over dekk. Ved siden av det polske skipet Dar Mlodziezy er MIR fra Russland den lengste skuten på arrangementet. Lengden på skroget er på 94,80 meter. Liason og tolk er Anne Gjoelme som har hovedfag i russisk språk og kultur.

TSAR PETER DEN STORE HEDRES

Med et vennlig håndtrykk tar kaptein Andrej Orlov imot oss på dekket. - Vi kan ta en prat under dekk, sier han og leder an nedover trappene. På veggen henger et stort maleri av tsar Peter den Store, som la grunnlaget for maritim satsing i Russland og fikk mye hjelp av Holland. Mange av de russiske maritime ut- trykkene som «mast», «dekk» og «skott» kom fra sjøfartsnasjonen Holland takket være Peter den Store, blir jeg forklart. Tsaren er også grunnlegger av St.Petersburg, hvor skip og mannskap har sin base. - MIR er et skoleskip og kadettene ombord får undervisning ved det maritime universitetet i St. Petersburg, forklarer han. Selv har han vært på skipet siden 1994 og har gått gradene fra kadett til kaptein. - Jeg har lært mye ombord, ikke minst å snakke engelsk med turister, smiler Orlov, som fore- trekker å snakke engelsk og bare unntaksvis går via tolken på russisk.

BYGGET PÅ LENIN-VERFTET I 1987

- Disiplin er det viktigste ombord i skipet, forklarer han. Kadettene går i tradisjonelle sovjetiske marineuniformer som en del av en tradisjon, kommenterer Orlov. Fra vår til høst er han på havet, men om vinteren er han landkrabbe i St. Petersburg. Fregatten ble bygget i Gdansk i 1987, på Lenin-verftet, som Lech Walesa gjorde verdensberømt. På dekk er det også bilde av Lenin, ved siden av flere utmerkelser fra «Tall Ships Races», som MIR har vært med på siden tidlig på 1990-tallet.

MIR skal delta i den prestisjefylte regatta «Tall ship races» om et par dager etter at det legger ut fra havn i Bergen. Etter det går turen til Aarhus i Danmark, som er siste regatta-etappe i «Tall Ships Races» 2019 og videre til Rostock Tyskland før de returnerer til St.Petersburg, blir jeg forklart. På verftet i Gdansk 1987 ble MIR bygget sammen med fem søsterskip. – På åttitallet husker jeg også at jeg gikk i denne tradisjonelle marineuniformen, sier kaptein Orlov som elsker å være på havet og liker godt den norske kysten. - Naturen i Norge minner meg om området rundt Karelen, sier han. - Det er veldig vakkert i Bergen havn, ikke minst med fjell og fjord. Også i Nord-Russland har vi fjorder, men det er små fjorder sammenlignet med Norge. Vi seiler mye i Barentshavet og Østersjøen og vi har også vært en del i Nordsjøen og Middelhavet, samt i Atlanterhavet, men aldri i Stillehavet. Det er min store drøm, men det er ikke jeg som avgjør det, smiler kapteinen, som uttrykker seg i knapphet i utøvelse av sin jobb som kaptein, men han gir likefullt et sympatisk inntrykk.

OMVISNING AV KADETTER

Etterpå får jeg og tolken en hyggelig omvisning av to oppvakte kadetter, som er flinke i engelsk. Den ene er fra Arkhangelsk og den andre fra Toljatti, og er henholdsvis 19 og 20 år og sier at det er fint og lærerikt å være kadetter på MIR. - Vi lærer mye blant annet navigasjon og forskjellige skipsknuter og slikt. Disiplinen kan være streng, men det vi kjenner mest på er nok at man kan få hjemlengsel av å være flere måneder borte fra familiene våre i Russland. Å være noen måneder borte fra Russland er lang tid når man har familie, forteller de to kadettene.

De heiser det russiske flagget og poserer stolt ved det, og forklarer velvillig om skipsdetaljer ombord. – MIR er 108 meter lang over alt, mens skroget er på 94,80 meter.

Fartøyet har tre master. A-masten er 49 meter lang. Det er 46 seil på skipet. Vi har fire dekk. Totalt har vi 199 ombord på skipet og 123 kadetter, deriblant 12 kvinnelige. Med seilene oppe kan den komme i 21 knop. I tillegg til seil har vi også to motorer. Etter en hyggelig omvisning blir vi også forklart at MIR kan bety både “fred” og “verden”. Idet vi går av skipet, og ønsker kadettene et vennlig «Spasiba. Do svidanija! », som betyr «Takk. På gjensyn!». MIR kan bety to ting på russisk forklarer min tolk meg etter at vi har gått ned leideren og er tilbake på land. Det kan bety både «fred» og «verden», men det er nok helst fred navnet på fregatten viser til, sier hun til meg. Og fredelig er også inntrykket av russerne ombord i MIR.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

TYRKIA UTE
– OGSÅ INDUSTRIELT

Tyrkia og F 35.

Dermed er Tyrkia ute av F-35 partnerskapet, også industrielt. Tyrkia har en meget avansert flyindustri som har hatt monteringslinje og andre store arbeider på F-16. De har hatt forholdsvis store kontrakter på F-35, som nå blir å fordele på andre partnerland og kjøpere. Trolig vil mange av de nå ledige kontraktene bli brukt som agn i mulige nye kjøperland. Samtidig hevder Erdogans Tyrkia at de nå utvikler sitt eget 5-generasjons kampfly, TF-X, og på Le Bourget flyshow i sommer viste de frem en mock-up (fullskala modell) av flyet. Mye kryssfinér og plast der. Styreformann og direktør i TAI (Turkish Aerospace Industries), Temel Kotil, lovet at TF-X skal fly i 2025 og være operativ fra 2028. Kanskje aldri så lite optimistisk hevdet han at dette vil bli Europas beste kampfly, og tilføyde i overkant friskt: «Forhåpentlig vil dette også bli et godt kampfly for NATO-allierte.»

Amerikanerne innførte begrensninger på tyrkisk deltakelse i F-35 allerede i vår og tidlig i sommer. Disse var åpenbart ment som advarende signaler, og USAs da fungerende forsvarsminister, Pat Shanahan, sa den gang at disse tiltakene var uavhengige av «Russland-relaterte» CAATSA (Countering America’s Adversaries Through Sanctions Act) sanksjoner. Dette betød at beslutningene ennå kunne gjøres om; og det betyr at etter de første leveransene av russiske S-400 luftvern missilsystemer, er beslutningen om å kaste Tyrkia ut å anse som irreversibel. Tyrkerne har hatt kontrakter på ca. 400 komponenter til F-35. Den mest spektakulære var vel kanskje Ayesas´ kontrakt som eneleverandør av F-35s «vegg-til-vegg» panoramiske cockpit display.

SVENSKENE STYRKER

Korvett Visby klassen.

JAS Gripen.

Sverige legger nå opp en langsiktig plan for å styrke forsvaret. Det kommer blant annet etter alt å dømme en ny generasjon Visby-klasse «stealthy» korvetter, sammen med nye A26- klasse ubåter. Et viktig og godt synlig tiltak er at Flygvapnets 90 Gripen C/D (én- og to-seters) kampfly foreslås holdt i tjeneste til «etter 2030», og at de ikke tas ut etter hvert som de 60, muligens 70, nye Gripen E blir operative. Tidligere var planen at bare et antall Gripen D, altså to-setere, skulle beholdes. Trolig betyr dette at svenskene nå oppretter en fjerde kampfly-wing, ved å gjenopprette F (Flottilj) 16, i tillegg til nåværende F7 (Såtenäs), F17 (Ronneby) og F21 (Luleå). Det kan ikke utelukkes at det blir enda en flottilj.

Som allerede kjent har Sverige bestilt Patriot luftvern missilsystemer for 3,2 milliarder dollar (ca. 27,5 milliarder norske). Dette er selve bestillingen og inkluderer ikke oppbyggingen av personellstyrke og infrastruktur. En forsvarskommisjon har lagt frem en innstilling om Försvarsmakten videre fremover, og et regjeringsforslag vil bli lagt frem for Riksdagen, trolig i høst.

Samtidig har Saab høynet sitt tilbud i den finske HX kampflykonkurransen, ved å legge på to GlobalEye AEW&C (Airborne Early Warning & Control) fly. GlobalEye er en AWACS basert på Bombardier 6000 business tomotors jetfly. Den er utviklet parallelt med Swordfish maritime overvåkingsflyene, basert på samme businessjet. Swordfish koster 70 prosent av prisen på vår nye P-8A Poseidon og kan fly for halve driftskostnaden. 121)

INNBRUDD HOS KIM!

Christoffer Ahn fra sin tjeneste i US Mareines.

En ganske spenstig affære er under utvikling i Madrid, etter et dramatisk raid i den nordkoreanske ambassaden i byen. Trolig er det koreanske Joseon, en organisasjon for menneskerettigheter, som står bak. En tidligere US Marine, Christopher Ahn, er arrestert i USA mens et Joseon-medlem bosatt der, Adrian Hong, er i søkelyset. FBI har ransaket boligen hans. Joseon arbeider blant annet med å bistå nordkoreanere som ønsker å hoppe av, og har som mål å styrte Kim.

Christopher Ahn, åpenbart en skikkelig soldat, skal ha ledet raidet som fant sted midt på lyse dagen i februar. Omtrent ti personer stormet plutselig og rimelig kontant den intetanende nord-koreanske ambassaden, bemektiget seg lynraskt computere, mobiltelefoner og enheter for elektronisk lagring og forsvant igjen; og overlot kort etter alt sammen til FBI! Noe av informasjonen skal gjelde Nord-Koreas kjernefysiske program. Man får anta at alt ble kopiert før overleveringen til FBI.

Vedrørende hvor kontant raidet egentlig var, verserer det tre ganske motstridende versjoner: En nordkoreansk, der det hevdes at dette var terrorisme (noe blant annet drapet i sin tid på Kims bror åpenbart ikke var); en spansk som et stykke på vei hevder at vold ble brukt; og en fra Joseon som bedyrer at «Neida! Ingen ble kneblet osv.» Rette vedkommende her hos oss anbefales å hente hit tidligere US Marine Christopher Ahn som instruktør. Man vet aldri hva slags ferdigheter man kan få bruk for. Sann våre ord der!