HVA TENKTE DU DA NORGE BLE STENGT NED I MARS I FJOR?

– Min første tanke, var at dette er alvorlig, og her må vi handle. Utfordringen var vel også at vi kanskje ikke helt skjønte hva som hadde truffet oss. I den forbindelse ble det også vanskelig å umiddelbart avgjøre hva som ville være rett å gjøre. Jeg bestemte derimot å samle sammen kompetanse innenfor dette området, slik at vi raskt kunne beslutte en handlingsplan for å opprettholde tilstrekkelig operativitet, i henhold til vårt oppdrag.

HVORDAN OPPLEVER DU Å HA SÅ MANGE ANSATTE PÅ JOBB, MED SÅ STRENGE SMITTEVERNTILTAK?

– Dette oppleves krevende og i tillegg er det en kilde til konstant litt høyere press. Jeg må også ærlig innrømme at jeg er veldig bekymret for å få smitte inn i fjellanlegget. En utfordring er derfor å balansere antall ansatte inne i fjellanlegget, opp mot evnen til å gjennomføre de operative prosessene på en tilfredsstillende måte. Jo flere som er i anlegget, jo større blir jo i prinsippet smitterisikoen. Som arbeidsgiver er jeg også bekymret for at noen av mine ansatte skal bli smittet. Ikke minst dreier bekymringen seg om hvor alvorlig syke de kan bli av dette viruset. Jeg har selv møtt mennesker som har fått alvorlige senskader av COVID 19, så jeg kjenner virkelig på denne følelsen.

KAN FOH LØSE SITT OPPDRAG, HVIS STORE DELER AV DE ANSATTE ER PÅ HJEMMEKONTOR?

– Her er svaret helt klart, NEI. I hvertfall ikke over særlig lang tid. Noen ugraderte prosesser kan gjennomføres fra hjemmekontor, men det løser bare deler av FOHs oppgaveportefølje. For å løse hovedkvarterets oppgaver, så er vi avhengig av mange forskjellig kompetanser på jobb og tilgang til høygraderte systemer. Både for å gjennomføre våre operative prosesser, samt utøve operativ ledelse.

HVORDAN HAR FOH TILPASSET DRIFTEN FOR Å TILFREDSSTILLE KRAV TIL SMITTEVERN?

– Vi har iverksatt og etablert mange konkrete tiltak for å imøtekomme smittevern. Helt konkret dreier dette seg om at vi så langt det er mulig har spredd de ansatte på flere lokasjoner. Det vil si at vi i mye større grad har tatt i bruk arbeidsstasjoner også utenfor fjellanlegget. Vi har justert arbeidstid, forpleiningsrutiner, utarbeidet klare transportrutiner, samt at det er gitt begrenset frihet til de vernepliktige. I tillegg har vi en kontinuerlig ambisjons vurdering, som regulerer behovet for antall bemannede posisjoner i fjellanlegget. Jeg vil også trekke frem at vi har hatt ett veldig profesjonelt samarbeid med lokale myndigheter i Bodø. Bodø kommune har virkelig skjønt FOH sin rolle, og dermed har det vært mulig å finne løsninger som ivaretar hovedkvarterets behov innenfor smittevern konteksten.

Det har også vært et stort fokus på å informere de ansatte om status. I den forbindelse er det, blant annet utarbeidet 2 videoer, der jeg som arbeidsgiver og Nestkommanderende snakker til de ansatte om fakta, hva som gjelder, og ikke minst mine forventninger til hvordan de som ansatte skal forholde seg i denne situasjonen.

Etter min mening har de tiltakene som er etablert, samt de rutiner som er innarbeidet, vært så gode, at vi i november 2020, klarte å gjennomføre øvelse Polaris/Gram med suksess. For meg er dette en god målestokk på at vi har lykkes med vår tilnærming til smitteverntiltak.

HAR ETT ÅR MED COVID 19 SITUASJONEN, PÅVIRKET ARBEIDSMILJØET VED FOH?

– Det er nok feil å si at arbeidsmiljøet ikke er påvirket, men jeg vil allikevel hevde at vi har opprettholdt ett godt arbeidsmiljø, selv om ting er annerledes. Jeg opplever at det er god stemning. Folk smiler ofte, og det er mange blide fjes. Det er nok ett savn at mange av de sosiale arenaene er fraværende, men det virker som at de ansatte faktisk har hatt fokus på at de gleder seg til det blir mulig igjen, istedenfor å bli negativt preget.

Jeg opplever jo også at vi er veldig privilegert. De ansatte ved FOH har hatt en arbeidsplass å gå til. Vi har opprettholdt operativ evne og vi har løst oppdraget. Vi har rett og slett hatt produktive og meningsfylte dager også det siste året. Dette har helt klart bidratt til at det gode arbeidsmiljøet ved FOH har fått leve i beste velgående. I tillegg må jeg få lov til å skryte av forpleiningsavdelingen ved hovedkvarteret. De har tilrettelagt og servert topp mat, til tross for inngripende smitteverntiltak. God mat, gir god stemning, og god stemning er alltid en viktig faktor for å opprettholde et godt arbeidsmiljø.

Forsvarets Operative Hovedkvarter.

HAR DIGITAL MØTEAVVIKLING - OG REDUSERT REISEVIRKSOMHET KOMMET FOR Å BLI, NETTOPP FORDI DET ER PENGER Å SPARE?

– Jeg tror dette er kommet for å bli, da det viser seg at de digitale arenaene fungerer veldig godt. Det vil fortsatt være behov for fysiske møter, men de kan helt klart reduseres betraktelig. Jeg tror vi vil bli mere sunt kritiske til reiser og fravær, samt at vi vil innse at utnyttelse av den digitale løsningen vil virke særdeles tids og ressurs besparende. I tillegg vil reduksjon i reisevirksomhet frigjøre ressurser. Etter min mening ressurser som kan brukes til aktiviteter som bidrar til mer robust og bedre operativ evne.

HVA ER DIN STØRSTE BEKYMRING/TANKER RUNDT COVID 19 OG FOH I ROLLEN SOM FORSVARETS ØVERSTE OPERATIVE TOPPNODE?

– Jeg vil gjenta at jeg hele tiden går rundt med en liten bekymring for at vi får smitte inn i fjellanlegget, og hvilken innvirkning dette vil få på vårt oppdrag og evne til å utøve operativ ledelse. På den annen side er dette en bekymring jeg har lært meg å leve litt med, da jeg opplever å ha en stab og rådgivere som gir meg faglige kloke vurderinger på hvordan vi kontinuerlig bør håndtere situasjonen for å holde denne risikoen så lav som mulig.

I tillegg til denne klare bekymringen er det også andre tanker som rører seg i hodet. Dette gjelder spesielt rettet mot de som tjenestegjør i internasjonale operasjoner, og som virkelig har stått og står i det. I tillegg har jeg helt klart noen tanker rundt at vi ikke har fått øvet eller trent våre styrker med den samme høye kvaliteten som vi er vant til. Uansett, så er jeg imponert over hvordan styrkesjefene har tilpasset sine trening og øvingsaktiviteter i denne vanskelige situasjonen og fått mye god effekt ut av de aktivitetene som tross alt er gjennomført. Jeg har også gjort meg noen tanker rundt øvelse Cold Response som skal gjennomføres til neste år. Dette er en stor øvelse med betydelige bidrag fra våre allierte. Det betyr at det må legges ned mye ressurser i planlegging og koordinering. Dette vil helt klart være en utfordring i den COVID 19 situasjonen vi fortsatt befinner oss i. Da FOH har ansvaret for denne planleggingen, så føler jeg litt på at dette må vi lykkes med, slik at øvelsen i 2022 gir den læringseffekten vi etter et annerledes Covid -19 er avhengige av å få for å opprettholde den operative evnen for Forsvaret og for Forsvaret i tett samvirke med både våre allierte og med Totalforsvaret.

Major Jarle Birkeli,
Forsvarsmateriell (FMA)

HVORDAN FØLES DET Å LEDE/GJØRE JOBBEN FRA HJEMMEKONTOR?

– Bortsett fra mindre gode arbeidsstillinger som gir smerter i nakken? Siden jeg er teknisk saksbehandler i FMA som jobber litt opp mot leverandører og en god del i SAP så møter jeg en del hindringer. Oppfølging av leverandører går ganske bra selv om man ikke får fysiske møter, men det som skal gjøres etter møter med leverandør skjer kanskje i SAP og da må det utsettes. Siden det er mye som skal gjøre på FisB har jeg erfart at jeg kan jobbe inntil 4-5 dager før jeg må på kontoret for å hente mer å gjøre eller for å jobbe i SAP og svare på e-poster. Det er pr.nå umulig å kommunisere med alle jeg trenger på FO365.

HVILKE KOMMUNIKASJONSPLATTFORMER BRUKES, OG ER DET/DE TILFREDSSTILLENDE, OG HVA MISTER MAN NÅR MØTER GJENNOMFØRES DIGITALT?

– Teams og de andre app’ene i FO 365 er plattformer vi bruker til de aller fleste møter internt og eksternt. Om Signal er lov å bruke så brukes nok den også. Idémyldring, og kreative løsninger kommer sjeldent frem på digitale møter. Og siden teams mister oppløsning/kvalitet etter 30min så blir det hakkete og det er fort gjort å miste noe av sammenhengen.

Det har skjedd at jeg har sittet i møte og brukt tid på å finne frem dokumentene som det snakkes om i møtet og dermed mistet litt av sammenhengen og blitt «hengende etter».

HVA ER UTFORDRENDE VED Å JOBBE FRA HJEMMEKONTOR, OG HVA SAVNER DU MEST, ETTER EN LENGRE PERIODE PÅ HJEMMEKONTOR?

– Det må jo være fagmiljøet og diskusjonene. Og ikke minst det sosiale, øltime og kake på fredagen.

ER DET NOEN FORDELER MED Å HA HJEMMEKONTOR?

– Får mer tid til FYFO, og jeg slipper å smøre matpakke :-) Lengre arbeidsdager hvor man jobber fleksibelt (til langt på kveld uten ekstra betaling), men du styrer dagen mer eller mindre selv. Man «drar» på jobb selv om man er litt syk, men det positive er jo at du selv kan tilrettelegge dagen. Man rekker enda flere møter, men får kanskje ikke gjort noe av etterarbeidet?

TROR DU AT DIGITAL MØTEAVVIKLING- OG REDUSERT REISEVIRKSOMHET KOMMET FOR Å BLI?

– Helt klart! Vi har dager på kontoret innimellom hjemmekontordagene og da har vi valgt Teams og Skype mellom kontorene for å spare tid i «adming» av møterom og rot med pålogging. Flere av oss har travle dager med mange møter som går i ett. Nå kan du ta møtene fra plassen din og således hente informasjon og oppgaver fortløpende under møtet. Ulempen er disiplin under møtet mtp tlf og «skal bare lese en mail eller svare en tlf».

Jeg føler meg sikker på at vi kommer til å kutte en del ned på reisingen senere også. Når en skal ha møte med folk på andre siden av byen så spares det mye tid som går bort i bilen som en heller kan benytte på en joggetur eller jobb.

Viseadmiral Elisabeth Natvig,
Sjef Forsvarsstab

HVORDAN FØLES DET Å LEDE/GJØRE JOBBEN FRA HJEMMEKONTOR?

– I starten var det uvant å skulle jobbe fra hjemmekontor, men jeg syntes det har gått overraskende fort å bli vant til en ny arbeidshverdag. Jeg har tilgang på de samme systemene hjemme som jeg har på kontoret, det gjør det selvfølgelig enklere.

Å jobbe fra hjemmekontor krever en litt annen tilnærming enn normalt, blant annet fordi man mister muligheten til de uformelle samtalene vi har når vi er fysisk på kontoret. Vi har blitt flinke til å ringe eller ta et kjapt digitalt møte når det er behov for en uformell samtale hvilket kompenserer noe. Hjemmekontor gjør at vi må ha en tettere oppfølgning av våre ansatte. I Forsvarsstaben har vi, i de periodene hvor mange har jobbet fra hjemmekontor, innført daglige digitale møter for å få en tettere oppfølgning og mulighet for diskusjoner. Mange trives og fungerer godt på hjemmekontor, andre savner sine kolleger og fysiske møtepunkter – de må vi også ta vare på.

HVILKE KOMMUNIKASJONSPLATTFORMER BRUKES, ER DET/DE TILFREDSSTILLENDE, OG HVA MISTER MAN EVENTUELT NÅR MØTER GJENNOMFØRES DIGITALT?

– Jeg har som sagt de samme løsningene hjemme som på kontoret og det fungerer meget bra. Etter hvert har vi alle lært oss digital disiplin og vi får gode diskusjoner på digitale møter.

Det at man ikke kan snakke i munnen på hverandre eller avbryte er gode vaner jeg håper vi fortsetter med når vi møtes fysisk igjen. Når det blir mange møtedeltakere på digitale medier og spesielt hvis det vises presentasjoner samtidig, blir det vanskelig å fange opp ansiktsuttrykk og annet kroppsspråk. Da blir det vanskeligere å utfordre hvis det er noen som ikke er helt fornøyd, men som ikke utrykker det hvis de ikke blir utfordret.

HVA ER UTFORDRENDE VED Å JOBBE FRA HJEMMEKONTOR, OG HVA SAVNER DU MEST, ETTER EN LENGRE PERIODE PÅ HJEMMEKONTOR?

– Det mest utfordrende med hjemmekontor er at det blir veldig intense og lange dager. Det ene møtet avløser det andre og jeg blir sittende veldig mye stille. Man går ikke engang fra møterom til møterom. Og i hvert fall jeg blir mer sliten i hodet når jeg sitter foran en skjerm hele dagen. Det jeg savner mest er mine kollegaer, og de uformelle samtalene som kanskje ikke er direkte jobbrelatert, men som bidrar til bedre nettverk og gode forhold mellom oss. Jeg innrømmer at jeg blir i godt humør når jeg kan være fysisk på kontoret etter flere dager hjemme. Så vil jeg også nevne sikkerheten, fordi det selvsagt krever bevissthet og disiplin å ikke omtale graderte ting under digitale møter som omgivelsene og hjelpemidlene ikke er sertifisert for.

ER DET NOEN FORDELER MED Å HA HJEMMEKONTOR?

– Ja, det har mange fordeler. Jeg bruker ikke tid på å reise til og fra jobb, og heller ikke tid på å reise. Det er fleksibelt og man kan i litt større grad legge opp sin egen arbeidsdag. Jeg tror vi kan tiltrekke oss kompetanse vi ellers ikke ville fått fordi mange ikke vil pendle, ved bruk av hjemmekontor kan våre medarbeidere jobbe mer hjemmefra. I perioder i livet hvor man har små barn, det er sykdom i familien, eller ved samlivsbrudd osv kan det være gunstig med fleksible løsninger som gjør at man kan jobbe fra andre steder enn sitt fysiske kontor. Jeg heier derfor på digitaliseringen og utviklingen av nye løsninger som gjør at alle får mulighet til mobilt kontor. Jeg er helt sikker på at den fleksibiliteten det gir er svært viktig for å beholde kompetente medarbeider.

TROR DU AT DIGITAL MØTEAVVIKLING- OG REDUSERT REISEVIRKSOMHET HAR KOMMET FOR Å BLI?

– Ja, det er jeg helt sikker på. Det ville dessuten være sløsing med ressurser hvis vi har brukt så mye energi og penger på å utvikle og anskaffe gode digitale løsninger for så å ikke bruke dem. Vi sparer masse i reiseutgifter og vi ser at til tross for at mange jobber hjemmefra uten fullgode løsninger, får vi gjennomført mesteparten av jobben vår fordi vi reiser mindre, vi sparer tid og miljø – rene kinderegget. Forsvaret skal bidra til å løse en av de andre store utfordringene vi står ovenfor, nemlig klimaspørsmålet. Dette er ett av mange bidrag.

Forsvaret skal varig endre måten vi jobber på gjennom digitale løsninger, dette er bare starten på noe som kan vise seg å bli både praktisk og spennende.

Kadett Håvard Ommundsen, Kull 20-2

Ommundsen forteller i en kommentar til Offisersbladet at kadettene ikke har noen form for hjemmekontor. Undervisningen på Krigsskolen Linderud går relativt greit. De møter fysisk opp til undervisning i de større salene, med meget god avstand mellom pultene. Det er utstrakt bruk av munnbind, unntatt når man sitter ved pulten. Kadettene er delt opp i kohorter og mindre grupper. Fysisk fostring i treningslokalitetene er stanset, så all fysisk aktivitet må foregå ute. Ifølge Ommundsen får de altså for tiden nødvendig teoretisk undervisning, men savner blant annet de sosiale sammenkomstene, som også er viktig for unge mennesker under utdanning.

Fungerende leder BFO, Rune Rudberg

HVORDAN FØLES DET Å LEDE/ARBEIDE FRA HJEMMEKONTOR?

– La meg si først at jeg fungerer som leder BFO, da Jens Jahren har permisjon et halvt år fordi han tar langkurset på Forsvarets Høgskole

Det å jobbe fra hjemmekontor synes jeg går overraskende bra, men det er utfordrende å ikke daglig møte kollegaer og Forsvarets arbeidsgivernivå fysisk, og ikke minst det å møte medlemmene ute ved avdelingene. Det å kontinuerlig ivareta og informere våre medlemmer har alltid vært viktig for BFO. Det beste er selvfølgelig å møte medlemmet fysisk. Når det gjelder interne møter og oppdateringer i BFOs sekretariat, så har vi fast oppdateringsmøte på Teams hver onsdag med alle, i tillegg til en mer grundig «Command Update Brief» på fredager, der hele sekretariatet deltar med egne plansjer og gir sin status i pågående saker. Det fungerer veldig bra.

HVILKE KOMMUNIKASJONSPLATTFORMER BRUKES, OG ER DET/DE TILFREDSSTILLENDE, OG HVA MISTER MAN NÅR MØTER GJENNOMFØ- RES DIGITALT?

– BFO var langt framme i skoa her, fordi vi allerede før koronaen hadde anskaffet Office 365, med muligheten til å bruke bl.annet Teams, SharePoint og CRM som møte-, lagring-, medlem-, og saksbehandlersystemer. Der ligger all informasjon i «skya» og er like tilgjengelig for alle, selv om du sitter hjemme og jobber. Når det gjelder saker som er begrenset og sendes på FisBasis, så må vi jevnlig inn på kontoret for ta unna saker der. Det fungerer tilfredsstillende, men av og til kan møter på disse plattformene være en utfordring. Teams fungerer meget bra for oss, Forsvarsstaben og YS bruker andre kommunikasjonsplattformer, uten at dette representerer noen utfordringer for oss. Men når alt kommer til alt, så er kommunikasjon mellom mennesker best når man møtes fysisk. Når det gjelder BFOs store kursportefølje, så har den alltid vært basert på personlig oppmøte og tradisjonell undervisning. Kursene er nå i ferd med å bli digitalisert, enten gjennomført ved bruk av Teams, eller powerpoint-basert. BFO-skolen har også laget korte videoer over aktuelle temaer. Her har BFO tatt sjumilssteg i denne perioden.

HVA ER UTFORDRENDE VED Å JOBBE FRA HJEMMEKONTOR, OG HVA SAVNER DU MEST, ETTER EN LANG PERIODE PÅ HJEMMEKONTOR?

– Det er utfordrende å ikke møtes fysisk, kanskje spesielt i møter med arbeidsgiver i forhandlinger/drøftinger, der det ikke alltid er enighet. Det å «krangle» på digitale plattformer, trykke på «rekk opp hånden-knappen », av og på med mikrofonen, er noe helt annet enn å sitte rundt bordet og se motparten inn i kvitauget. Men, det jeg savner mest ved å ha hjemmekontor er å få besøkt de tillitsvalgte, personellet og lokale sjefer ute ved avdelingene, og føle litt på stemningen, samt få tilbakemeldinger. Det er vi som arbeidstaker-organisasjon avhengig av.

ER DET NOEN FORDELER MED Å HA HJEMMEKONTOR?

– Sånn helt konkret, så sparer man jo mye tid på reise tur/retur jobb, med andre ord mer tid til jobb. Så er det helt klart en innsparing, i og med at det blir betydelig mindre reiseaktivitet i disse tider. Man kan nå være på møte med FPVS på Hamar, og ett minutt senere i møte med Forsvarsstaben i Oslo, uten å ha beveget seg en centimeter. Møter har også en tendens til å bli noe mer effektive, uten for mye snikksnakk, når de gjennomføres digitalt. Men det er uansett alltid best å møtes fysisk.

HAR DIGITAL MØTEAVVIKLING- OG REDUSERT REISEVIRKSOMHET KOMMET FOR Å BLI, NETTOPP FORDI DET ER PENGER Å SPARE?

– Det er helt klart penger å spare her, så jeg tror til en viss grad at digital møteavvikling vil bli videreført, men i betydelig mindre grad enn i dag.

Spørsmålene til sjef Hæren;

KAN DU UTDYPE NOE MER HVA SOM LIGGER BAK ØNSKET OM EN VIDERE DIGITALISERING OG HVA DU ØNSKER AT HÆREN SKAL OPPNÅ MED DENNE SATSNINGEN?

– Samfunnet rundt oss digitaliseres i et raskt tempo og vi tror at vi for å møte fremtidens utfordringer må følge med på og for enkelte områder være ledende på digitalisering. Digitalisering gir oss muligheter for å gjøre ting mer effektivt, mer presist og mer nøyaktig. Hærens plattformer og avdelinger må kunne snakke sammen digitalt, og ikke minst er vi sikre på at digital kommunikasjon er sentralt for å kunne samvirke på tvers av nivåer, domener og sektorer. Vår ambisjon er at Hæren skal utvikles til å bli et kampsystem som kan operere høyteknologisk i hele konfliktspekteret. Vi skal også, når det er hensiktsmessig, kunne velge en lavteknologisk tilnærming.

HVILKE ERFARINGER NÅR GJELDER ØKT STRIDSEVNE HAR DERE ERFART GJENNOM INNFØRINGEN AV DEN MODERNE CV90-EN OG HVORDAN VIL DERE BYGGE PÅ DISSE ERFARINGENE I DEN VIDERE UTVIKLINGEN AV HÆREN?

– Våre CV90 kampvogner er for det første svært relevante som kampplattformer med en god balanse mellom beskyttelse, mobilitet og kapasiteter som er tilpasset bruksområdet. I tillegg er CV90-familien konfigurert på en måte som gir grunnlag for digitale løsninger – både internt på den enkelte vogn og som del av nettverk. Fremtidens plattformer og avdelinger i Hæren må ha disse egenskapene.

VI KAN VEL GJERNE SI AT MER ENN 20 ÅR I FREDSSTØTTEOPERASJONER PÅ BALKAN, I AFGHANISTAN OG IRAK HAR LEDET HÆREN INN I EN 2 DIMENSJONAL TILNÆRMING HVOR TRUSLER FRA LUFTA HAR VÆRT IKKE-EKSISTERENDE. VI SER NÅ AT LANGTREKKENDE MISSILER, RAKETTARTILLERI OG DRONER VIL UTGJØRE EN DEL AV DET NYE TRUSSELBILDET. HVORDAN SER DU AT MODERNE TEKNOLOGI KAN HJELPE TIL MED Å BESKYTTE MOT DENNE TYPE TRUSLER?

– Først og fremst har erfaringene fra operasjoner i utlandet lært oss masse og gjort oss mer moderne og profesjonelle. Samtidig vet vi at erfaring er ferskvare og at vi kontinuerlig må utvikle egen taktikk og tilpasse oss nye trusler. Derfor er jeg veldig glad for at vi nå, i tett samarbeid med Luftforsvaret, reetablerer organisk luftvern i Hæren. Den relativt raske utvikling innenfor ubemannende systemer er også gledelig og vi vil i løpet av noen år se et betydelig økt omfang og typer systemer i bruk. Dette vil øke vår evne til å bruke og beskytte oss mot ulike typer teknologiske trusler. Samtidig vil jeg også understreke at en respons mot høyteknologiske trusler vil være fellesoperativ og at det dermed kan være Sjøforsvaret som støtter oss på håndtering av trusler i landdomenet og visa versa. Til slutt – høyteknologiske trusler kan ikke bare møtes med teknologi, stridsteknikk med søkelys på områder som god kamuflasje og spredning vil fortsatt være svært viktig.

DEN NESTE STORE INVESTERINGEN TIL HÆREN VIL BLI NYE STRIDSVOGNER. I DITT FOREDRAG I TROMS MILITÆRE SAMFUNN UTTALTE DU AT DU VAR MINDRE OPPTATT AV KANONEN PÅ DEN NYE STRIDSVOGNA, MEN MER OPPTATT AV HVORDAN DEN SKULLE OPERERE I EN NY INTEGRERT FORSVARSSTRUKTUR. HVILKE KRAV HAR DU I DENNE SAMMENHENG (DIGITALISERING OG INTEGRASJON) SATT TIL DEN NYE STRIDSVOGNA?

– Forsvarets fremtidige stridsvogn må kunne integreres i et multinasjonalt domene og sektorovergripende nettverk. Dette betyr at fremtidens stridsvognmannskap må ha mulighet til å digitalt snakke med relevante samvirkepartnere i hele spennet fra sivilt politi via en norsk F-35 til en amerikansk kommandoplass.

Det at jeg sier at jeg er mindre opptatt av kanonen betyr dog ikke at den ikke er viktig. Men kanonen må i likhet med resten av stridsvognen utvikles gjennom hele dens levetid. Det vil si at utvikling av ny ammunisjon, digitalt ledelsesverktøy, understøttelseskonsept og sensorer vil være en viktig del av hele livsløpet til stridsvognen.

Generalmajor Lars Lervik

Sjef Hæren

HJEMMEBANE

Den tidligere drillgardisten i Hans Majestet Kongens Garde er ugift, bor i dag i Horten sammen med sine to tenåringer. Offisersbladet møtte Geir Aker på det som må kalles hans hjemmebane, nemlig Karljohansvern, der han tjenestegjorde som løytnant og instruktør på Befalsskolen for Sjøforsvaret, de siste årene av sine 10 år i Forsvaret.

Geir Aker ankommer Sjømilitære Samfund presis på minuttet, for anledningen kledd i HV-uniform og kapteins grad. Han har nemlig et verv som områdesjef i Horten HV-område. Dessuten er det visse restriksjoner på bruken av uniform og beret benyttet i Kompani Lauritzen. Torill på Samfundet åpnet velvillig lokalene for anledningen, og serverte kaffe. Men det ble vann på Geir Aker, for han har aldri hatt sansen for hverken kaffe eller te, og ikke snus og sigaretter heller for den saks skyld. Blir nesten litt utafor blant forsvarskollegaer da, smiler han.

DINE 10 ÅR I FORSVARET?

– Etter endt førstegangstjeneste i Drilltroppen, gikk jeg Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag (BSIT), med påfølgende pliktår som HV jeger, før jeg var tilbake i Garden som nk i drilltropp for en periode på to år. Så kom jeg tilbake til hjembyen og til Befalsskolen for Sjøforsvaret på Karljohansvern. Der jeg fikk ansvaret for instruksjonslære, det å lære å lære bort, og jeg lærte selv mye av det, sammen med at jeg instruerte i faget lederskap. Lederskap er erfaringsbasert, det er en modningsprosess. Man kan ikke lese seg til godt lederskap.

Men i 2006, da valgte jeg å slutte, da utdanningen på Befalsskolen for Sjøforsvaret skulle foregå på kjøl. Jeg var en hærmann, og hadde ingen ønsker om å seile og instruere til sjøs. Jeg hadde heller ingen ønsker om å være borte fra mine små barn over lengre perioder.

Allerede 15 dager etter at jeg hadde sluttet i Forsvaret, ringte en venn av meg og ønsket at jeg skulle fylle en stilling i HV-området, men jeg ba han vente et år. Når ett år var gått, startet jeg i HV Horten, og gikk gradene og stillingene opp til nå 1. januar 2021 til å bli områdesjef. Dette er jo et verv, så jeg har jobbet på fulltid i Horten kommune med ungdom og vanskeligstilt ungdom som utekontakt/ungdomskontakt, og senere som sosialsjef i kommunen. En rød tråd i mitt arbeidsliv, har vært å hjelpe andre i å lykkes.

KAN DU NEVNE ET HØYDEPUNKT FRA DINE 10 ÅR I FORSVARET?

– Det må være da jeg som 20-årig gardist i Drilltroppen marsjerte opp Karl Johan på 17. mai med påfølgende drilloppvisning, det var et meget stolt øyeblikk. Jeg hadde jo spilt i korps siden jeg var 8 år, og Gardens musikk- og drilltropp var et forbilde.

DU ER I DAG FORDELSMEDLEM I BFO, VAR DU MEDLEM OGSÅ UNDER DIN TJENESTE?

– Ja, jeg meldte meg inn under pliktåret etter befalsskolen, og var BFO-medlem helt til jeg sluttet. Jeg så ingen grunn til å bytte organisasjon, og etter min siste tjenestedag, ønsket jeg å fortsette som fordelsmedlem, for å beholde forsikringsordninger, medlemsfordeler, samt å kunne motta Offisersbladet.

HVORDAN HAR FORSVARET FORMET DEG SOM MENNESKE?

– Det spørsmålet liker jeg godt. Forsvaret har vært en god skole. Jeg har lært mye om meg sjøl, og potensialet jeg nok ikke ellers hadde fått tak i. Det å gjennomføre en befalsskoleutdanning, og la seg forme i løpet av et skoleår, det har jeg alltid satt pris på. Som gutt var jeg stillferdig og ingen bajass. Men tiden i Forsvaret har trigget og utfordret meg på en rekke områder, noe jeg vokste på. Det blir aldri feil å stille krav. I dag skal utdanningen og formingen til å bli en befalsmann/kvinne skje på kortest mulig tid, og det er økonomisk drevet. Nå skal man inn på noen korte kurs, og så lykke til.

Hvorfor ble akkurat du plukket ut til å spille rollen som fenrik i kompani Lauritzen? – Ja, det er så tilfeldig at det nesten ikke er til å tro. Espen Simonsen en tidligere kollega av meg, og som tidligere har vært på TV med programmet Øya i TV2. Simonsen og jeg var sammen på villmarksleir for ungdom, da han fikk en telefon fra TV2. De var på jakt etter noen med militær bakgrunn som kunne fungere på TV. Han tipset på direkten om meg som tidligere gardeoffiser, og fikk til svar at han kunne ta meg med, så fikk de se. Det ble auditon/prøvespilling, og de likte det de så. Jeg skulle i utgangspunktet være med i tre episoder av første sesong, men ble etter hvert spurt om jeg kunne være med i alle episoder.

Noen har spurt meg om skuespillerferdigheter, og om det er vanskelig å spille rollen som fenrik. Til det er det å si at det er lett, jeg spiller bare meg selv.

HVORDAN REAGERER KJENDISENE PÅ DEG, ER DE REELT NERVØSE?

– Ja, de er nervøse. Jeg ser ikke kjendiser når jeg inspiserer, jeg ser folk som har et potensiale, som de vil ha godt av å ta ut. Da gjelder ikke deres regler, men våre regler. Slik får vi frem vekstpotensialet. I situasjoner der de er livredde, er det viktig å la de stå i seg sjøl, det er der veksten skjer! Og når de først tør å presse grensen, og tør å gjennomføre det, er reaksjonen helt euforisk. Mestringsfølelse og stolthet! Vi skaper en mestringsarena, og et unikt samhold. Det at deltagerne fra sesong 1 nå har hatt sin andre samling, er et bevis på dette.

En morsom historie er at jeg har mottatt videoer av barn som har redd opp senga si, og melder av dette til sine foreldre. – Fikk til og med et bilde fra en voksen mann, av en tallerken der han hadde spist opp all maten sin. – Jeg er tilhenger av disiplin. Ikke for å disiplinere, men for å skape forutsigbarhet, for derigjennom å redusere stress. Som HV områdesjef er jeg opptatt av å delegere. Ikke for å sjøl å slippe oppgaver, men for å gi andre sjansen til å kjenne på ansvar. Når alle føler at de bidrar, får de også eierskap til oppdraget/ oppgaven.

Offisersbladet takker for en meget hyggelig prat med den rakryggede fenriken fra Kp Lauritzen, den like rakryggede HV områdesjefen Geir Aker – dette er hel ved hele veien.

SELGER NASAMS OVER HELE VERDEN

Offisersbladet tok turen til Kongsberg og møtte Hans Christian Hagen, Vice President Business Development i Integrated Defence Systems, Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) AS. Det har de siste årene vært stor pågang etter det norskproduserte luftvernsystemet NASAMS. Qatar signerte i 2019 en luftvernkontrakt med Raytheon til en verdi på rundt 20 milliarder kroner. Raytheon har igjen en avtale med KDA, så rundt 30-40 prosent av en slik leveranse står KDA for. Hans Christian Hagen forteller at andre land som opererer NASAMS foruten Norge, er USA, Australia, Finland, Nederland, Spania, Chile, Oman, Qatar, Indonesia og Ungarn. I tillegg benyttes NASAMS-komponenter av Hellas, Tyrkia og Polen.

NÅ GJENOPPRETTES KAMPLUFTVERNET

I februar 2017 ble det offentliggjort at kampluftvernet til Hæren skulle gjenopprettes, og i august 2018 ble Kampluftvernbatteriet opprettet, som en del av Artilleribataljonen i Brigade Nord. Våren 2019 ble det første materiellet overlevert til batteriet i Setermoen leir. Kampluftvernbatteriet skal etter planen bli stasjonert på Porsangmoen i Finnmark som en del av Finnmark Landforsvar.

Offisersbladet blir orientert om at det er KDA som blir leverandøren av disse systemene, der et kampluftvernbatteri består av seks FFG G5 panservogn med IRIS-T-missiler og tre HMMWEfeltvogner med AMRAAM-missiler fra NASAMSsystemet. Kampluftvernet vil bestå av to systemer: NASAMS III og SHORAD (Short Range Air Defence)/IRIS-T. Det skal etter planen være operativt fra 2024. Hvis kommando-, kontrollog nettverksløsninger gjenbrukes, får KDA ansvaret for tekniske løsninger som gjør at systemene «snakker» sammen (mobilt luftvern og NASAMS). Systemet skal også klare å samvirke med andre nettverk, sensorer og våpen. Her fikk Offisersbladet også anledning til å se den kommando- og kontrollenheten som er utviklet. Dette er 5. generasjons K2 arbeidsstasjoner som leveres til fremtidige/kommende NASAMS brukere. Norge har ikke disse 5. generasjons arbeidsstasjonene i dag. De skal ikke i SHORAD vogna, da de er for store, og de er ikke en del Hærens NASAMS fordi Hæren overtok NASAMS K2 (CTOC) fra Luftforsvaret. Disse kan imidlertid bli en del av fremtidens NASAMS i Norge.

STADIG UTVIKLING

Norge har nå tatt NASAMS III i bruk. Allerede under øvelse Sølvpil i Nordmela skytefelt i mai 2020, gjennomførte Luftforsvaret den første skarpskytinga med NASAMS III. Denne generasjonen består av blant annet «High Mobility Launcher» (HML), ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og de gamle launcherne, samt et helt nytt kommunikasjonssystem, basert på IP-teknologi.

Luftvernet er i kontinuerlig utvikling med stadig mer sofistikerte missiler (Raytheon), sensorer og kontrollstasjoner. NASAMS har dessuten under tester vist seg å være interoperabelt med langtrekkende missilsystemer, slik som Patriot, kunne Hagen fortelle.

NASAMS består av opptil fire såkalte «Fire Units», bundet sammen i ett nettverk som deler sensorinformasjon i sanntid, reduserer forsinkelse, korrigerer «sensortrack» og sørger for mest mulig effektiv utskytning av missilene. NASAMS III bruker standardmissilet AIM-120 AMRAAM, men drevet av internasjonale kundekrav, kan nå NASAMS ha tre forskjellige missiltyper i systemet. De fyres fra den nyutviklede multi-missil launcheren, forteller Hans Christian Hagen. Disse er AIM-120 AMRAAM, AMRAAM Extended Range (ER), og nå AIM-9X Side-winder block II. Med AIM-9X i porteføljen øker vi kortholdskapasiteten, med andre ord større fleksibilitet og bedre ytelse sier den tidligere luftvern-offiseren.

På spørsmål om hvordan NASAMS-plattformen sømløst inngår i den omfattende digitaliseringen som Forsvaret nå gjennomfører, og da hvordan NASAMS inngår i det nettverksbaserte Forsvaret, svarer Hagen;
– For å gå litt tilbake i tid her så vil jeg minne om at NOAH systemet og NASAMS I i sin tid var de første nettverksbaserte våpensystemene i Norge, og kanskje til og med i verden. NOAH ble faset ut og NASAMS utviklet seg videre, og man innførte ny teknologi, blant annet kraftigere computere/ prosessorer, etter hvert som ny teknologi ble tilgjengelig. Mht den omfattende digitaliseringen som pågår i Forsvaret i Norge så har jeg ikke nok innsikt i hva den går ut på og hvilken teknologi som ligger i bunnen. Det kan hende vi må gjøre noen tilpasninger i NASAMS for å møte eventuelle krav om sømløs integrasjon. Disse kravene vil vi få av Forsvaret og imøtekomme når den tid kommer.

HVA ER DE VIKTIGSTE FORBEDRINGENE PÅ NASAMS III I FORHOLD TIL NASAMS II?

– Overgangen fra NASAMS II til NASAMS III bestod av flere delprosjekter. Man fikk en ny kommunikasjonsløsning, K2 enheten CTOC (FDC) ble også oppgradert med noe hardware og software. Delkomponenter på launcheren ble oppgradert, samt at man anskaffet et antall High Mobility Launchere (HML). HML ble først og fremst anskaffet for å få en hurtigere strategisk mobilitet da HML kan kjøre direkte på/av en C-130 Hercules. Dette muliggjør en hurtigere deployering mellom landsdeler og ift deployeringer til oppdrag utenlands.

FORSVARETS MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

Forsvarets medarbeiderundersøkelse gir signaler om at Forsvaret er i ferd med å tape konkurransen om kompetansen. Det er mange årsaker til det, men i Hæren oppgir et urovekkende antall at arbeidsbelastning, pensjon, materielltilstand og boforhold som årsak til at de kommer til å slutte de neste to årene.

EKTEFELLEBIDRAG OG SAMLIVSBRUDD

Mange ektefeller har fulgt med på flyttelasset rundt omkring i inn og utland. Det kan være mange årsaker til at ektefellen ikke tar seg jobb, men det er en kjensgjerning at forsvarets virksomhet ikke ligger i områder med flust av arbeidsplasser for medflytter. Mange pendler og antallet er økende, nettopp av samme årsak. I dag må du nesten ha to inntekter for å ha råd til eget hus/leilighet.

Dersom ektefellen ikke har hatt lønnet arbeid pga tjenestemannens tilsetting i Forsvaret, kan tjenestemannen komme i en situasjon ved et evt samlivsbrudd og kan måtte betale et ektefellebidrag som varer livet ut. Dette oppstår dersom ektefellen ikke har hatt mulighet til å ha inntektsbringende arbeid som følge av jobben eller familiesituasjonen i den tiden du har vært ansatt i Forsvaret og ektefellen velger å gå ut av samlivet.

Etter ekteskapslovens § 80 skal bidraget utmåles på grunnlag av den bidragsberettigedes behov for bidrag og den bidragspliktiges betalingsevne. Dette skal dermed foretas en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Slik vi forstår ekteskapsloven kan tjenestemannen risikere å måtte betale underhold resten av livet til en fraskilt ektefelle, dersom tjeneste ikke har muliggjort at den andre part kan ta seg lønnet arbeid.

BFO følger opp denne utfordringen, med utgangspunkt i at vi har et beordrings- og søknadssystem som er blitt betydelig utvidet de siste årene, herunder innføring av tidsbegrensinger på stilling. Kan fort bli at noen går lei av en uforutsigbar familiesituasjon.

PENSJONSGIVENDE VARIABLE TILLEGG

Så langt i pensjonsbrevene har vi snakket om pensjonssystemet som har vært og hvordan det nye vil treffe ungdommen. Det er kjent for alle at BFO og de andre organisasjonene har krevd at tillegg etter ATF, skal være pensjonsgivende. Vi utfordrer fungerende leder i BFO Rune Rudberg, til å gi oss en oppdatering på hvor vi står og hvorfor dette er viktig for medlemmene.

Vi stiller Rune følgende spørsmål:
Kan du gi oss en status og angi hvorfor dette er viktig for forsvaret og medlemmene?

Det holdt med ett spørsmål, så setter han i gang på «fri miter»:

BFO og de øvrige organisasjonene har i snart 2 år, jobbet med denne saken, som dreier seg om ATF som pensjonsgivende tillegg for Forsvarets personell. Denne delen, som er en vesentlig andel av inntekten til den enkelte, blir i dag ikke rapportert som pensjonsgivende inntekt.

Dette gjelder blant annet øving, fartøytjeneste og vakt- tillegg. Ved enkelte avdelinger er belastningen høy og tilleggene utgjør en vesentlig del av inntekten. At disse tilleggene blir rapportert som pensjonsgivende inntekt har stor betydning for pensjonsnivået til den enkelte i den nye pensjonsordningen.

Pensjonskravet til BFO og øvrige organisasjoner vil medføre noe økte kostnader for Forsvaret, men er helt nødvendig for at militært personell skal ha samme vilkår som øvrige statstilsatte, og for at Forsvaret skal kunne rekruttere og beholde kritisk kompetanse.

Som følge av bruddet i de lokale lønnsforhandlingene i 2019 ble saken behandlet i Statens lønnsutvalg (SLU) 9. november 2020, uten at det kom til endelig løsning. SLU fastslår imidlertid at Forsvaret har de nødvendige fullmakter til å finne en løsning med BFO og de øvrige organisasjonene.

Partenes enighet om vedlegg 5 i Hovedtariffavtalen

Partene i Staten er enige om forståelsen av vedlegg 5 i hovedtariffavtalen om at alle variable,

forutsigbare og regelmessige tillegg som er vederlag for arbeid i ordinær stilling, er pensjonsgivende for de som er født i 1963 og senere. BFO og de øvrige organisasjonene registrerer at Forsvaret fortsatt ikke har startet innrapportering av ATF tillegg som pensjonsgivende.

Pensjonsgivende tillegg for de som er født i 1962 og tidligere er beskrevet i vedlegg 4 og gjelder faste variable avtalte tillegg begrenset til mellom kr 6400 – 66 000.- som del av pensjonsgrunnlaget. Mindre eller mer, telles ikke med. Så pensjonskampen er å sikre de på ny ordning en best mulig pensjon.

BFO ønsket jo at dette skulle gjelde alle, men forhandlingene endte opp med det som er beskrevet ovenfor. Vi går derfor ikke videre med de som er født før 1963 her.

Forsvarets ståsted

Forsvaret har frem til nå vært enige med organisasjonene i at ATF i all hovedsak er pensjonsgivende. Dette bekreftes av Forsvarsstaben i flere skriv som Forsvaret har fått innsyn i. Det er på det rene at Forsvarsdepartementet har blandet seg inn i partsforholdet i Forsvaret og dermed, etter vårt syn, brutt med de generelle spillereglene i arbeidslivet om partsforhold og fullmakter. KMD ved Personaldirektøren i staten bekrefter også at Forsvaret har de nødvendige fullmakter til å avklare -og bli enige med organisasjonene, og dermed iverksette innrapportering av ATF tillegg som pensjonsgivende.

Vårt krav og absolutte ståsted

BFO og de øvrige organisasjonenes påstand og krav er at ATF i all hovedsak er å anse som forutsigbare og regelmessige tillegg som vederlag for arbeid i ordinær stilling, og dermed pensjonsgivende variable tillegg etter vedlegg 5 i hovedtariffavtalen.

Videre fremdrift

BFO og de øvrige organisasjonene på vår hovedtariffavtale står samlet om videre tiltak og prosess. Det jobbes med flere alternativer for videre fremdrift. I dette ligger også en juridisk prosess, som etter vårt syn vil bli en trist affære, uavhengig av resultat, og nok en sak som vil bidra til et dårlig omdømme for Forsvaret som arbeidsgiver, avslutter fungerende leder i BFO Rune Rudberg.

FORSVARSDEPARTEMENTET MÅ ANSVARLIGGJØRES

Med bakgrunn i Runes redegjørelse ovenfor har leder BFO Jens Jahren i samarbeid og på vegne av BFO, NOF, NTL Forsvaret og Parat fremsendt et skriv til Forsvarsministeren med en kort redegjørelse for organisasjonenes standpunkt ifh til hovedtariffavtaleforhandlingene pr 2019, i relasjon til de store endringene som kom i ny offentlig tjenestepensjon pr 1.1.2020

Organisasjonene har tatt opp problemstillingen med Forsvaret og departementet flere ganger i kontaktforum med FD også adressert direkte til statsråden.

Organisasjonene viser til de nevnte uformelle dialogen med Forsvarsdepartementet om variable tillegg og opptjening i ny offentlig tjenestepensjon. I skriv av 23. februar fra Forsvarsstaben klargjøres Forsvarsdepartementet sitt syn i saken.

Som følge av ny offentlig tjenestepensjon og bortfall av samordningsregelverket, har spørsmålet om pensjon for variable tillegg blitt særlig aktuelt. FD og Forsvaret har gjennom 2020 gjort en fornyet og grundig vurdering av tilleggene i ATF. Etter departementet og Forsvarets vurdering tilsier ordlyden, forhandlingsforløp og etterfølgende praksis at tilleggene i ATF er kompensasjon for merarbeid ut over ordinær stilling/overtid.

Med bakgrunn i det FD kommuniserer ønsker vi en redegjørelse fra FD på følgende:

• En utdypning av hva som legges inn i; ordlyden, forhandlingsløp og etterfølgende praksis at tilleggene i ATF er kompensasjon ut over ordinær stilling/overtid.
• Vi ønsker også FD sin tolkning av teksten i HTA vedlegg 4 og 5 når det gjelder ordinær stilling. Hva legger FD inn i begrepet ordinær stilling.
• Vi ønsker et eget møte med statsråden for å gå gjennom mulige konsekvenser for den tolkningen og vurderingen som nå er gjort sett opp mot unntaksavtalene hvor vi er avtalepart med FD.

BFO følger saken tett og har ingen intensjoner om å la Forsvaret ofre de ansattes pensjonsrettigheter til fordel for bedret operativ evne. Dette er et statlig ansvar og ikke en dugnad mellom forsvarets ansatte og Forsvarssjefen. Vi er trygge på at dette er organisasjonenes, de ansatte og hovedsammenslutningenes syn.

-Stig på. Velkommen skal du være, sier den gamle mannen i inngangsdøra, og rekker frem hånden. I bakgrunnen står datteren, Bjørg Elin, som jeg har avtalt intervju med på forhånd. 106-åringen leder an opp trappa til stuen i Holtevegen. Vi setter oss. På stuebordet ligger dagens aviser, og et eksemplar av boka hans, med han som ung, staut kaptein på forsiden. ”Aldri gi opp” ble utgitt i samarbeid med Sveio Kystlag i 2020 og er basert på notater som Nils Severin Økland har gjort om sitt liv siden 1980-tallet, og hans datter har hjulpet å ferdigstille den. Krigsseileren som ble født på Valestrand i 1915, i en tid da verden så helt annerledes ut, og Norge var preget av fattigslige kår. Unge menn måtte ut i arbeidslivet da de ble konfirmerte. Det gjaldt også for Nils Severin Økland, som fikk hyre som kokk på fraktebåt som femtenåring. Siden 1968 har han bodd i Fana.

ET DRAMATISK LIV

I ”Aldri gi opp” forteller Økland om oppveksten sin på Eikeland i Sveio, og om sitt liv til sjøs i krig og fred, først i kystfart og siden i langfart. Han har tilbrakt mesteparten av sitt yrkesaktive liv om bord på båter og skip, og har seilt over hele verden. Det har i tillegg vært en personlig klassereise for han, der han har innehatt de fleste stillinger om bord, fra kullemper og fyrbøter til styrmann og kaptein. Under krigen tjenestegjorde han i Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten. Han var skytter om bord på ni skip og var med på ca. 50 turer i konvoifart mellom USA og Europa. Han var om bord da M/T «Daghild» ble torpedert i februar 1943. Det skulle ta mange år før krigsseilernes innsats ble verdsatt av myndighetene, men ifølge brev signert 15.02.2017 av daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, var Den norske handelsflåtens innsats, Norges viktigste bidrag til den allierte seieren i andre verdenskrig. Konvoifarten fra Nord-Amerika til Storbritannia var avgjørende for krigens utfall. På alle hav satte nordmenn liv og helse på spill for et fritt Norge. Som eneste beskyttelse hadde de hovedsakelig en og etter hvert et par kanoner, og en og etter hvert et par utdannede skyttere fra Sjøforsvarets skytteravdeling for handelsflåten. Det står stor respekt av innsatsen til han og alle de som var med å kjempe for vårt lands frihet og selvstendighet. Etter krigen tok han styrmannsog skipperskole i Haugesund, og reiste deretter som styrmann og kaptein i utenriksfart i 20 år, inntil han måtte slutte på grunn av for liten hørsel. Han har hatt et langt og innholdsrikt liv med flere uvanlige hendelser, og det er vel ingen overdrivelse å si at han har hatt minst ni liv.

FLYKTET TIL SHETLAND

- Kan jeg by deg på noe? Vil du ha kaffe eller cola? spør 106-åringen høflig i det vi setter oss ned i hver vår lenestol. - Kan du fortelle meg om hva du opplevde under krigen? spør jeg høyt og tydelig. – Han hører ikke, du må skrive det ned, sier Bjørg Elin og gir meg en notatblokk. Fortell om flukten til Shetland under krigen, leser han halvhøgt fra lappen jeg overrekker han og ser opp. Han snakker med høy, klar stemme.

– Min bror hadde overtatt «Silden», en 40 år gammel fiskeskøyte på 30 fot og 10 hestekrefter motor etter vår far. Den ble vi enige om å bruke på overfarten til Shetland. Den 13. oktober 1941, rømte jeg sammen med min bror Gregorius og min fetter Theodor, fra Norge med kurs for Shetland. Vi fikk storm og uvær på turen, og en kraftig brottsjø over hele båten resulterte i motorstopp. Jeg klarte å få start på motoren igjen, men båten var blitt lekk, og vi måtte nå bruke håndpumpen kontinuerlig for å holde båten flytende. Kompasset var blitt ødelagt og vi visste lite om hvor vi var. Men vinden hadde vært vestlig og vi hadde prøvd å styre mye sørover. Vi skulle ikke risikere å gå nord for Shetland og ikke finne land, men nå satte vi kursen rett vest. På morgenen den tredje dagen fikk vi se et stort fyr oppe på et fjell. Gleden var stor da det viste seg at det var fyret som står ved innseilingen til Lerwick på Shetland, akkurat der vi hadde satt kursen for ved avreise fra Norge. Det er utrolig at vi kom oss velberget over til Shetland, forteller Økland engasjert. At båten sank ved bryggen få timer etter ankomst Lerwick, forteller sitt tydelige språk om en dramatisk overfart.

SKYTTER I ATLANTERHAVET

Etter en uke ble de sendt til et hotell i London der de gjennomgikk flere forhør før de ble uttatt til skyttere for handelsflåten. - Der ble vi forhørt. Jeg hadde lært litt engelsk etter å ha seilt med amerikanere før krigen. Som skytter på konvoier ble det omtrent 50 turer. Konvoiene gikk fra Amerika til Europa med transport under krigen, forteller 106-åringen om den livsviktige transportlinjen. Han var også med på operasjoner i Italia og i Afrika, og i Middelhavet så han mye vondt og grusomt. Det er hendelser som sitter fast i han livet ut, men det vil han helst ikke snakke om i dag. Mange av krigsseilerne gikk tidlig i graven. Hva tror han er grunnen til at han klarte seg så bra? - Heldigvis har jeg svært gode nerver, og jeg var også forsiktig med alkoholen, det var ikke alle som var det. Den viktigste lærdommen jeg fikk med meg hjemmefra var imidlertid dette: «Aldri gi opp». Pågangsmot, god tro og en sterk vilje til å arbeide hardt og aldri gi opp, har vært min drivkraft gjennom hele livet. I dag er jeg heldig som har en flink datter som passer så godt på meg, forteller 106-åringen, og gir et varmt blikk til datteren Bjørg Elin.

Som vanlig heises kommando slik at skuta formelt sett får status som marine fartøy og dermed tituleres KNM Statsraad Lehmkuhl. Årets tokt ble noe annerledes grunnet COVID-19. Likevel ble alle sentrale mål nådd. Ruten var COVID vennlig med operasjoner fra Bergen til Tenerife, ut i Atlanterhavet og retur til Bergen. I skrivende stund ligger skuta godt fortøyd ved kai på Sjøkrigsskolen der kadettene forbereder seg til å mønstre av.

Hvorfor bruker Forsvarets Høgskole – Sjøkrigsskolen en mer enn 100 år gammel seilskute for å utdanne og utvikle fremtidens marineoffiserer? Det finnes mange gode grunner til det, la oss se på noen sentrale.

BLI GODE SJØFOLK

Begrepet godt sjømannskap forbindes gjerne med det å ha et godt skjønn og ta kloke beslutninger i møte med havets lunefullhet. Godt sjømannskap utvikles ikke på skolebenken, men på sjøen! Toktet heter «Sette Sjøbein» og er mange kadetters første møte med elementene til havs. Det å erfare bevegelsene, bli sjøsyk og fysisk kjenne på kroppen hvordan vær og vind påvirker operasjonene er en sentral del av det å utvikle en ekspertise for havet.

Seilskuta er unik i så måte. Her kommer man tett på siden skuta ikke beveger seg en eneste nautisk mil uten manuelt hardt samarbeid. Seil skal settes og berges i takt med vær og sjø. Det blir tydelig hva som kreves av risikovurdering både når det gjelder klatring i rigg, arbeide på dekk og fornuftig påkledning. Alt beveger seg, så det er ikke bare å sette fra seg ting hvor man vil. I virkelig dårlig vær kan det kreves ni tidige forberedelser for selv de enkleste oppgaver, som igjen kan bli uoverkommelige med en tilstrekkelig dose sjøsyke. Dette utvikler «sjøbeinet » og kadettene får et praktisk grunnlag for å videreutvikle godt og klokt sjømannskap.

RESPEKT

Respekt betyr å se en gang til. Det åpenbare er jo å ha respekt for havet og skuta – ikke ta lett på oppgavene fordi hjelp kan være langt unna. Enda viktigere er respekten for sine skipskamerater. Det er lite plass på en seilskute, man bor trangt og får lite tid for seg selv. Det å lære seg å respektere de andre rundt seg blir en nødvendighet. Ingen kan bare stikke seg bort. Alle må være rause for forskjellighet og egenart. Man må ha respekt for at ikke alle er på topp hele tiden. Noen blir slitne på grunn av sjøsyke, andre får mindre søvn, atter andre frykter høyden i riggen. Respekt blir da grunnlaget for felleskap. Alle er i samme båt – bokstavelig talt – dette gjør at båndene styrkes gjennom en reell opplevd gjensidig avhengighet. Videre får man respekt for maritim kunnskap. Alle må lære seg hvordan skuta virker for at det skal bli fremdrift. Denne kunnskapen erverves fra erfarne sjøfolk i sivil besetning – som nyter stor respekt av kadettene. Sivil besetning respekterer kadettens ståsted som noviser og lar dem slippe til og lære gjennom prøving og feiling innenfor trygge rammer. Man må også respektere kulturen om bord, med sine særegenheter og egne koder for behørig oppførsel.

På årets tokt passet det seg slik at vi fulgte i sporene til den tyske invasjonstyrken inn Oslofjorden 9. april 1940. Dette gav anledning til en «battlestudy» der kadettene fikk anledning til å lære viktig krigshistorie «on location» og fikk dermed respekt både for eget yrkesvalg, men også for de dilemma som oppstår i krig og konflikt. Oberst Birger Eriksens valg ble drøftet grundig i så henseende. At yrket også kan være spennende fikk kadettene oppleve mot slutten av toktet der de fikk øve sammen med Sjøforsvarets kystkorvetter. Et mini krigsspill som kadettene vant!

ANSVAR

En ting som gjennomsyrer all leder og offisersutvikling i Forsvaret er muligheten for å få tidlig ansvar. Toktet med KNM Statsraad Lehmkuhl er intet unntak. Kadettene setter en egen skipsledelse med stab (N-struktur). Hensikten er at så mange som mulig skal få bryne seg på leder og ansvarsroller tilpasset eget nivå. Her er det noe for alle. Man kan være kadettsjef, øvingsansvarlig, kvartersjef (leder for operasjoner på dekk), havariansvarlig, akademisk ansvarlig, ansvarlig for offisersutvikling mv. Vi prøver å la kadettene styre mest mulig av aktivitetene selv. For eksempel, for noen akademiske emner, så får kadettene oppdrag om å undervise hverandre under veiledning en lærer.

I sum så fører dette til at kadettene må sette egne mål, løse egne problemer og kommunisere mye med hverandre. Når kadettene selv bekler mange ulike funksjoner som hver for seg har ansvar for deloppdrag som henger sammen med det overordnede oppdraget, så medfører det behov for mange avklaringer av både roller, ansvar, oppgaver og myndighet. Dette må de avklare selv seg imellom, noe som krever interaksjon og kommunikasjon. Her ligger nok hoveddelen av læringen om det å ha og ta ansvar noe som igjen gir personlig vekst og utvikling som offiser og leder.

MOT

Den meste åpenbare treningen på eget mot om bord er å jobbe i riggen. Øverste rå (Røylen) er om lag 45 meter over vannlinjen. For de aller fleste kiler det godt i magen å måtte klatre opp der for så å jobbe med seil og tauverk, gjerne i full storm om nødvendig. Sjøgangen krever også sitt. Det kan bli skummelt og skader kan oppstå både på personell og materiell i dårlig vær.

Admiral Prytz ble spurt på nyhetene etter KNM Oslo forliset i 1994 om det var farlig å seile langs kysten? Ja, så absolutt svarte han uten å nøle. Det er altså iboende farer på havet som krever et visst klokt mot for å mestre. Da er vi tilbake til det gode sjømannskapet der kalkulert skjønnsmessig risiko tas for at skuta med mannskap kommer seg gjennom stormen. Uttrykket «alle mann til brasene» sier noe om dette. Uvær kan komme fort. Da må alle mann og kvinner trå til og utvise mot for å sikre skute og personell. Dette uavhengig hvor trøtt, sliten eller sjøsyk man måtte være.

I tillegg må det utvises mellommenneskelig mot på toktet. En viktig del av offisersutvikling er å gi og få tilbakemelding på egen adferd både som leder og teammedlem. Den som gir tilbakemeldinger, må være modig nok til å si det man mener på en konstruktiv og oppbyggende måte. Den som mottar, må være modig nok til å ta til seg tilbakemeldinger selv om de kan være vanskelige å svelge. Dette motet gjelder ikke bare i formelle tilbakemeldingsrunder, men også i hverdagen om bord. Det å si fra om standarder som glipper, både bevisst og ubevist, er et viktig hverdags mot. Når man lever så tett over tid så oppstår det fort gnisninger som bør tas tak i så fort som mulig. Det krever mot å ta tak i ting som er ugreit og få det landet og ut av verden. Ingenting er så ødeleggende for oppdragsløsning som underliggende sosiale konflikter eller friksjoner.

En siste type mot er det å være lenge hjemmefra. Det er ikke internett eller mobildekning og sparsommelig med kommunikasjonsmuligheter hjem. For noen blir dette en viktig trening, nemlig å ha mot nok til å tåle lange dager uten å vite hvordan det står til hjemme, eller kunne søke trøst og omsorg derfra. COVID 19 har gjort dette enda mere aktuelt. Slikt sett trenes en viktig militær ferdighet; isolasjon fra hjem og kjære. Krever sitt.

Så, derfor bruker vi en over hundre år gammel seilskute til å trene vordende marineoffiserer. De skal bli gode sjøfolk, og de skal ikke minst trenes i Forsvarets viktige kjerneverdier; Respekt, Ansvar og Mot (RAM)

Med Ramsalt hilsen
Stein Hatlem Forsdahl
Orlogskaptein/Førstelektor
Lærer Sjømilitær ledelse
FHS/Sjøkrigsskolen

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

RUSSISKE HANGARSKIP?

Mens det russiske 30 år gamle hangarskipet Kuznetsov, på 59.000 tonn, fremdeles ligger til omfattende ombygging etter en lite vellykket karriere, verserer det nå nye russiske planer. Et tidligere Prosjekt 23000E Storm plan om atomdrevne fartøyer på opp mot 100.000 tonn er for lengst skrinlagt grunnet kostnadene, og nå ser det ut til at en noe redusert plan om hangarskip på ca. 90.000 tonn også er i papirkurven. Siste nytt er planer om en Varan-klasse hangarskip, fortsatt trolig atomdrevne, på 45.000 tonn. Fartøyene skal kunne operere 24 kampfly, seks helikoptre og opptil tyve droner. Hverken i størrelse eller kapasitet vil slike hangarskip kunne konkurrere med Royal Navy’s to nye 65.000 tonnere HMS Queen Elisabeth og HMS Prince of Wales. De vil ligge mer i klasse med Frankrikes atomdrevne Charles de Gaulle på 38.000 tonn, men dette planlegges erstattet med et nytt atomdrevet hangarskip på ca. 75.000 tonn.

Det Russiske hangarskioet Kuznetsov.

HAR BRITENE PENGER?

I britisk debatt hersker det tvil om det vil bli mulig å finansiere statsminister Boris Johnsons foreløpig noe løse forsvarsplan, som inkluderer en ekstrabevilgning til materiell på 16,5 milliarder pund over fire år. Planen markedsføres som grunnlag for en global strategi, som en slags parallell til den globale økonomien Johnson har lovet velgerne. Men hvor skal pengene hentes, etter Brexit og pandemien?

Planen vil trolig bli fastere i fisken når regjeringen legger frem sin lovede Integrated Review (IR) of Security, Defence, Development and Foreign Policy langtidsplan. Kritikere leser navnet som en indikasjon på at planen vil sause sammen forsvar med eksempelvis utviklingshjelp, slik at det blir vanskelig å skille ut hvor mye midler som faktisk går til forsvar. Samtidig har Riksrevisjonen NAO (National Audit Office) for fjerde år på rad meldt at eksisterende materiellplan for 2020-30 er underfinansiert, per i dag med minst 7 milliarder pund.

Det Egelske hangarskioet HMS Queen Elisabeth.

Det har vært flere lekkasjer om IR-planen, blant annet, som tidligere meldt i spalten, at Royal Marines skal reduseres og omorganiseres.

Hangarskipet HMS Queen Elizabeth stikker i vår ut på sitt første globale tokt. Fartøyet er imidlertid ennå ikke fullt operativt. En del våpentyper mangler.

NY US NAVY FLÅTE?

Etter at USA gjenopprettet US Navy’s 2. Flåte for Nord-Atlanteren, vurderes det nå å gjenopprette også 1. Flåte, for farvannene det østlige Sør-Kinahavet til Det indiske hav. Råtipset er at flåten i så fall vil få hovedbase i Singapore. Områdene dekkes i dag av 7. Flåte med hovedbase i Yokosuka i Japan. Hvis 2. Flåte gjenopprettes, vil en hovedoppgave være at hindre Kina i å etablere seg som kontrollerende makt i Sør-Kinahavet og i viktige farvann for sivil skipsfart som Malakkastredet. Singapore, en øystat på bare 720 kvadrat km, er i så måte ideelt plassert. Det var derfor Singapore var britenes hovedbase i regionen før andre verdenskrig, for å demme opp for Japan. Britene i Singapore måtte som kjent kapitulere 15. februar 1942, med 70.000 mann. Dette forrykket balansen i regionen dramatisk.

I dag er imidlertid US Navy for liten til alle oppgavene. Fra Obama arvet Trump en utbyggingsplan for å øke fra knappe 300 til 355 havgående fartøyer. Trump lot planen ligge og tok til og med penger fra US Navy’s budsjetter til muren mot Meksiko. I de nærmeste årene fremover bør dessuten hele 48 havgående fartøyer tas ut av tjeneste, blant dem det eldste av de 11 store hangarskipene, USS Nimitz. Kort før presidentskiftet, da det var klart at Trump måtte gå, fremmet han plutselig Obamas flåteplan, med en finansieringsplan som ligger langt utenfor rekkevidde for president Joe Biden, tatt i betraktning hans store hjelpepakke og USAs enorme statsgjeld og årlige underskudd.

Det har i flere år vært diskutert hvordan US Navy skal håndtere fremtiden. Blant annet vurderer man mindre hangarskip, på størrelse med «assualt» helikopterhangarskipene i Wasp- (41.000 tonn) og America-klassen (45.000 tonn). Disse fartøyene opererer allerede i dag USAs marinekorps’ F-35B STOVL (Short Take-off Vertical Landing) versjon, slik Royal Navy’s 65.000 tonns Queen Elizabeth-klasse hangarskip også gjør. Videre kommer US Navy etter alt å dømme til å gjeninnføre fregatter, for første gang siden Oliver Hazard Perry-klassen. Det blir en fregatt basert på den italienske FREMM-klassen. Det vurderes også å innføre et betydelig antall mindre, ubemannede fartøyer.

Amerikansk hangar og amfibieskip i Wasp klassen.

USAs USS Nimitz.