Allerede dagen før kongressens første dag, var BFOs hovedstyre, regionrepresentanter, redaksjonskomitéen og sekretariat på plass for å gjøre de nødvendige forberedelsene. Gjennomgang og testing av de digitale løsningene sto sentralt. Firmaet JCP var leid inn for at lyd, lys og digitale systemer skulle gå sømløst, et oppdrag de løste på en utmerket måte.

PÅ KONGRESSENS FØRSTE DAG

Med to tredjedeler av delegatene pålogget digitale plattformer rundt omkring i kongeriket, ønsket Jens velkommen til BFOs 11. Ordinære kongress 2020. Kongressen sendte sin ærbødige hilsen til H M Kongen fra Kongress-lokalet. De som har gått bort siden forrige kongress, ble minnet med ett minutts stillhet.

Nestleder BFO Rune Rudberg var konferansier og leste opp Hovedstyrets oppsummering av kongressperioden. Så ble beretningen for kongressperioden gjennomgått kapittel for kapittel, uten kommentarer fra delegatene, og dermed godkjent. Regnskapet for perioden ble gjennomgått av leder BFO Jens Jahren. Den viste en solid økonomi, og ble godkjent.

Forsvarssjef general Eirik Kristoffersen ankom kongressen, og holdt en manusfri tale, der han blant annet presiserte sine fire prioriteter:

• Respekt Ansvar Mot
• En sterk beredskap innenfor de rammene vi har fått. Volum og utholdenhet.
• Evnen til samvirke nasjonalt og internasjonalt. Støtte hele samfunnet.
• Utvikling - må hele tiden søke å utvikle oss. Alle må involveres i dette.

Han presiserte her at arbeidstakerorganisasjonene er en viktig del for å klare dette, før han kommenterte LTP’en, og konkluderte med å si at den er gjennomførbar, så lenge Stortinget/ Regjering følger opp bevilgningene i årene som kommer. Kristoffersen gjentok også sitt tidligere budskap at vi må ha samme organisering i fred-krise-krig. Forsvarssjefen avsluttet med å ønske lykke til med kongressen, og BFOs videre arbeid.

Erik Kollerud leder YS hilste kongressen digitalt, med en meget god tale. Kollerud snakket blant annet om trepartssamarbeidet, dagens trusselbilde, den store og vanskelige omstillingen Forsvaret gjennom tiår har stått i. Leder YS uttrykte ønske om en positiv videreutvikling av Forsvaret, med søkelys på Forsvarets viktigste ressurs, nemlig personellet.

Leder BFO Jens Jahren som i sin tale til Kongressen uttrykte glede over at en digitalt gjennomført kongress på grunn av corona-restriksjonene, likevel blir en fullverdig kongress. BFO er i vekst, sa en stolt leder. Også Jahren kom inn på LTP’en og de grundige kommentarene BFO har hatt som innspill i prosessen. Han understreket at BFO alltid har hatt et sterkt fokus på per-sonellet. Å få belyst viktigheten av en bedre fag- og funksjonsutdanning, har også vært viktig for BFO. Jahren kommenterte også viktigheten av et fungerende trepartssamarbeid, og kom også innom temaer som dårlig boforhold for befal, lønn/tilleggsutfordringer, krangelen om grunnlags beregning for pensjon, samt KKTprosjektet. Det er vanskelig å gå i detalj i denne artikkel, men talen ligger ute på BFOs Facebookside. Jahren konkluderte med at det er nødvendig med god hverdagsforvaltning!

BFOS HEDERSPRIS

I år ble BFOs Hederspris tildelt Rune Pettersen!

Hedersprisen tildeles enkeltpersoner som har opptrådt, handlet eller utvist et engasjement av en slik art at det er å betrakte som fremragende.

Årets prisvinner har vært BFO-medlem siden 1985 og beskrives som en dedikert mann som sjonglerer rollen som familiemann, jobb og tillitsvalgtsrollen på en imponerende måte. I BFO beskrives prisvinneren som en lojal, positiv og empatisk person. Han har lang og bred erfaring, har hatt og har en rekke BFO-tillitsverv. Dette gjør at han er i stand til å finne løsninger på de fleste situasjoner som tillitsvalgt og som medmenneske. Prisvinneren er uredd og med en røst som taler fra hjertet. Han er et forbilde for oss alle. Vi gratulerer Rune Pettersen!

BFOS «GYLNE BLINK»

Dette er en anerkjennelse og tildeles internt fra kollegaer og da BFOs personalforening. I år ble den tildelt forhandlingsleder Lars Omberg, for hans omtanke og raushet for medlemmer og kollegaer, og ikke minst sitt gode humør. Lars har vært forhandlingsleder en årrekke, og kjennetegnes for sin faglige dyktighet. Prisen har også et humoristisk tilsnitt, der det på plaketten står at prisen også tildeles for høy sigarføring, og at prisvinneren med sitt nærvær eller sitt blotte fravær, har bidratt til almen forlystelse. Latter i salen ble det også da leder av personalforeningen Grethe Bergersen spøkte med at Lars alltid avslutter en samtale med hadet, hadet, hadet!

KONGRESSENS ANDRE DAG

Leder BFO Jens Jahren startet kongressens andre dag med å lese opp H M Kongens hilsning til kongressen! Tradisjonen tro ble det navneopprop, for å se om alle delegatene var koblet på det digitale systemet. Denne dagen gikk til behandling og votering på innmeldte saker. Temaer var BFOs medlemssystem, BFOs kommunikasjonsstrategi, samt BFOs prinsipp- og handlingsprogram. Voteringene ble litt vanskeligere denne gang, i og med at de fleste delegatene deltok på den digitale overføringen, også de i utlandet i forskjellige tidssoner. Det ble en lengre debatt om hvordan man skulle votere, og i hvilken grad delegatene fikk tilstrekkelig informasjon før avstemming. Tidsskjemaet sprakk noe, og det ble en avkortet lunsj for å ta inn litt tid. Forslag til en bedre kommunikasjonsstrategi og en justering/forbedring av vårt medlemssystem ble vedtatt.

PRINSIPP- OG HANDLINGSPROGRAM

BFOs Prinsipp- og Handlingsprogram er et viktig dokument for kommende kongressperiode. Det handler om BFOs verdier, hva BFO skal stå for og jobbe for/med i kommende kongressperiode. Det var overraskende få kommentarer under gjennomgangen punkt for punkt, noe som tyder på at BFOs hovedstyre har gjort en grundig jobb. Hovedstyrets fremlagte forslag ble vedtatt med små justeringer.

VEDTEKTER

Under gjennomgangen av BFOs vedtekter, kom det noen mindre endringsforslag som med noen justeringer ble vedtatt. Vedtektsendringer krever 2/3 dels flertall.

KONGRESSENS SISTE DAG

På kongressens siste dag måtte kongressen starte med gjennomgang av økonomiplan, som det ikke ble tid til dagen før. Jens Jahren ledet gjennomgangen avsnitt for avsnitt. Den viste at BFOs økonomi og økonomistyring er meget solid. Det ble derfor ingen stor debatt, og ble vedtatt godkjent av Kongressen.

ALLTID SPENNING RUNDT VALG

Så var det tid for den store avslutningen, nemlig valg av leder, nestleder og hovedstyre med valgkomité. Tore Kvalvik i valgkomiteen gikk meget grundig gjennom valgkomiteens innstilling, med bilder av alle de innstilte, med tjenestebakgrunn og BFO-erfaring.

Det fremkom ingen forslag om motkandidater, og innstillingen til hvem som i neste kongressperiode skal sitte i Hovedstyret ble vedtatt.

Og sist, men ikke minst ble Jens Jahren og Rune Rudberg gjenvalgt som leder og nestleder.

De ble dermed historiske, for det har i BFOs historie ikke skjedd før, at leder og nestleder har blitt gjenvalgt for en tredje kongressperiode! Stående applaus i salen, og der ute ifra det digitale rom. Det tyder jo på at politisk ledelse i BFO har gjort en meget god jobb.

KONGRESSEN TO DIRIGENTER

En svært viktig funksjon under en kongress er dirigentene. De styrer og leder gjennom hele kongressen. I år var det nok mer utfordrende en tidligere kongresser, da over to tredjedeler av delegatene deltok digitalt. De to dirigentene Laila Kvammen Lie og Stig Taraldsen, klarte imidlertid dette på en utmerket måte, med god teknisk hjelp fra firmaet JCP, som hadde det teknologiske ansvaret gjennom hele kongressen. Hyppige pauser var en suksessfaktor, også med tanke på alle delegatene som fulgte kongressen på små PC-skjermer.

RESOLUSJONER

Tradisjonen tro ble kongressen avsluttet med å vedta resolusjoner. Følgende resolusjoner ble vedtatt:

1. Uholdbar bolig- og kvartersituasjon!
BFO krever at tilgangen på tilfredsstillende bolig og kvarter økes umiddelbart, slik at behovet dekkes. I tillegg må standarden på eksisterende bolig og kvarter heves. Videre krever BFOs kongress at kadettene sikres tilgang på tilfredsstillende fasiliteter. Bolig- og kvartertilbud må være tilpasset antall personer som skal bo et spesifikt sted og kadettene må sikres en forutsigbar boligsituasjon under utdanning. Der kadetter ikke gis tilfredsstillende kvarter etter boligreglementet, må det gis økonomisk kompensasjon på lik linje som ansatte.

Et bedre bolig- og kvartertilbud vil være et viktig incentiv for å beholde personell.

2. Pensjon er for viktig til å tulles med!
BFOs 11. ordinære kongress mener at særalder og pensjonsnivå må sees i sammenheng. Kongressen krever at aldersgrensen må sees i sammenheng med innholdet i yrket. Det må sørges for gode overgangsordninger. BFO krever at variable tillegg skal være en del av opptjening i ny pensjonsordning som alle andre i staten.

3. «BFO er svært overrasket over forsvarsministeren sin uttalelse om at det er behov for mer fleksible bemanningsløsninger i Forsvarssektoren.»
Regjeringen har lagt frem langtidsplanen for Forsvaret (LTP), som poengterer viktigheten av å beholde og rekruttere ansatte. Det understrekes der at personellet er Forsvarets viktigste ressurs. BFO vil ikke akseptere at den militære profesjonen utvannes og uthules ved lite gjennomtenkte tilsettingsordninger. Dersom Regjeringen opplever at de vedtatte omveltningene som ligger i Ny Militær Ordning (OMT) og utdanningsreformer ikke er vellykkede, bør de kalle inn oss tillitsvalgte for å få gode råd om en vei ut av uføret.

I tillegg vedtok kongressen en uttalelse:
Koronapandemien har gjort at BFOs aktivitetsnivå er endret og et underforbruk på aktivitetsbudsjettet. BFO satser på kompetanse, ved å ompostere og øke posten for BFO stipend med 500.000 kroner på neste års budsjett. Dette for å gi våre medlemmer økte muligheter for kompetanseheving! Dermed kunne alle delegater ute ved avdelingene i inn- og utland klappe sammen laptoppen, og sekretariatet starte nedpakkingen av materiell og utstyr i salen på Quality Airport Hotel Gardermoen. Hotellet skal ellers ha ros for meget god service, samt svært gode koronatiltak.

Regjeringens nye langtidsplan for forsvarssektoren bygger videre på beslutningene Stortinget har fattet tidligere. Satsingen på Forsvaret fortsetter, og prioriteringene fra gjeldende langtidsplan videreføres. Den legger opp til ytterligere styrking av reaksjonsevne og beredskap, økt evne til mottak av allierte forsterkninger og økt tilstedeværelse og beredskap i nord som sammen vil gi Forsvaret økt operative evne.

Truslene Norge står overfor i dag er mer sammensatte og uforutsigbare enn tidligere. Angrep mot det sivile samfunnet kan også ramme den nasjonale sikkerheten. Det tradisjonelle skillet mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet blir stadig utfordret. Det er bra at regjeringen samtidig har lagt frem samfunnssikkerhetsmeldingen. Forsvaret skal ta sin del av ansvaret.

Styrket beredskap og reaksjonsevne er avgjørende for forsvarsevnen vår. Innenfor rammene denne langtidsplanen gir vil jeg vektlegge at Forsvaret er organisert og virker mest mulig likt i fred, krise og krig. Denne langtidsplanen vil gi meg gode muligheter til å utvikle og styrke Forsvaret hvis vi lykkes med gjennomføringen. Når Stortinget har fattet sin beslutning kommer jeg til å ta et helhetlig ansvar innenfor mitt handlingsrom for å implementere og gjennomføre planen. Oppfyllingen av styrkestrukturen er viktig tidlig i perioden.

Det stilles krav til effektivisering som en forutsetning for gjennomføring av planen. Jeg anser disse som ambisiøse, men fullt mulig å realisere i forsvarssektoren.

Hæren styrkes med en mekanisert bataljon, kystkorvettene videreføres, fregattene oppgraderes og ubåtene levetidsforlenges. Evnen til å operere i cyberdomenet styrkes, luftradarene oppgraderes og spesialstyrkene styrkes samtidig som arbeidet med å erstatte Bell-412 helikoptrene starter. Rekruttutdanningen flyttes ut av de operative avdelingene slik at de kan konsentrere seg om hovedoppdragene sine.

Det vil alltid være flere ting vi skulle ønsket oss, eller noe vi helst hadde sett kunne skje fortere. Hadde det vært rom for ytterligere satsing hadde jeg ønsket meg en hurtigere styrking av bemanningen. Vi i Forsvaret ønsker mest mulig effekt fortest mulig. Når Stortinget har fattet sin beslutning er det opp til oss. Vi kan alle bidra til å finne gode løsninger, jobbe smartere, tenke litt utenfor boksen og få til mer med de ressursene vi har. Jeg skal være tydelig på de prioriteringene som vi må gjøre for å få best mulig forsvarsevne ut av det vi har. Og jeg vil oppfordre alle i Forsvaret til å ta ansvar, utnytte det handlingsrommet den enkelte har, og søke nye veier til å finne løsninger i møte med hindringer eller utfordringer. Og vi må engasjere samfunnet rundt oss. Fordi et forsvar av Norge mot et militært angrep angår hele landet og berører oss alle.

BFO KREVER BEDRE STANDARD PÅ BOLIG OG KVARTER

År med nedbygging har ført til uholdbare boligforhold for både soldater og ansatte. BFO krever at det ryddes opp. Forsvarssjefen svarer at han er klar over situasjonen.

Kommandérsersjant og avdelingstillitsvalgt for Brigade Nord, Tony Johansen, forteller om ansatte som bor i campinghytter og brakkerigger, bygg som ikke har vært rengjort på 72 uker og ansatte og soldater som aldri kan senke skuldrene fordi de må bo sammen.

Vi har bygd ned og bygd ned. Solgt ut og solgt ut. Resultatet er at mye av det Forsvaret hadde av boliger i for eksempel Lakselv har gått til det private markedet. Det vi har er både for lite og for dårlig. Mye av det Forsvaret sitter igjen med av bygningsmasse er fra 50-tallet, sier Johansen. Han mener at situasjonen fører til at Forsvaret mister ansatte.

Folk mistrives på grunn av dårlige boforhold, og velger å slutte. Dette er alvorlig, fordi Forvaret allerede sliter med å beholde personell med rett kompetanse, påpeker han videre.

SLIK BOR DE ANSATTE

• I Indre Troms bor de ansatte i kaserner med 6-mannsrom.
• På Sætermoen bor 200 ansatte i det som kalles «Cowboylandsbyen». Her fins ingen mulighet for å vaske klær. Bygget er ikke rengjort på 72 uker.
• I Porsanger bor de ansatte i campinghytter på to ulike steder, nærmere en mil unna leiren.
• På Høybuktmoen bor ansatte i midlertidige brakkerigger på 14 kvadratmeter.
• På Skjold bor soldater og ansatte sammen, noe som gjør at ingen av dem får anledning til å senke skuldrene. De ansatte er konstant på jobb og soldatene får aldri pause fra befalet.

FORSVARSSJEFEN:
– EN SITUASJON VI ER KLAR OVER

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, som deltok på BFO-kongressen, sier både han og Forsvarsbygg er klar over at tilstanden på Forsvarets bygningsmasse ikke holder mål:

– Det er en stor utfordring vi har. Det at tilstandsgraden på alle byggene våre, både kontor, kaserner og ikke minst kvarter, går nedover. Det er en utfordring både jeg og direktøren for Forsvarsbygg er klar over. Det er noe vi kommer til å jobbe videre med.

FINT HAN ER FORBEREDT PÅ Å GJØRE NOE MED DET

– Jeg synes det er fint å høre at forsvarsjefen er klar over de utfordringene vi har, og at han er forberedt på å gjøre noe med det. Det svarer sersjant Tove Maalen, medlem av BFOs hovedstyre og representant for KAFO (Kadettenes Fellesorganisasjon).

– Og så er det fint at han påpeker at det ikke bare gjelder bolig, men også de andre fasilitetene, som kontor. Jeg tror det er veldig viktig å gjøre noe med situasjonen for å øke stå-tiden for folk. For det her er faktisk hjemmet vårt og det stedet vi møter på hver dag når vi er ferdig på jobb, understreker Maalen.

BFO-KONGRESSEN MED RESOLUSJON OM BOLIG

De utilfredsstillende boforholdene ble også behandlet av BFOs kongress, som vedtok følgende resolusjon:

UHOLDBAR BOLIG- OG KVARTERSITUASJON!

«BFO krever at tilgangen på tilfredsstillende bolig og kvarter økes umiddelbart, slik at behovet dekkes. I tillegg må standarden på eksisterende bolig og kvarter heves. Videre krever BFOs kongress at kadettene sikres tilgang på tilfredsstillende fasiliteter.

Bolig- og kvartertilbud må være tilpasset antall personer som skal bo et spesifikt sted og kadettene må sikres en forutsigbar boligsituasjon under utdanning. Der kadetter ikke gis tilfredsstillende kvarter etter boligreglementet, må det gis økonomisk kompensasjon på lik linje som ansatte.

Et bedre bolig- og kvartertilbud vil være et viktig incentiv for å beholde personell».

UTILSTREKKELIG SIKRET

I Norge har vi i dag kun ett luftvernsystem og det er NASAMS som primært brukes til forsvar av våre flystasjoner. NASAMS er et av verdens beste luftvernsystemer i sin klasse med blant annet god kapasitet mot kryssermissiler, men med begrenset rekkevidde og høydedekning. Systemet har ingen kapasitet mot ballistiske missiler. Videre er NASAMS en svært begrenset ressurs når det gjelder mengde. Det er planer for å øke systemets kapasiteter både når det gjelder mengde og ytelse, men det er langt frem før dette er en realitet.

For å sikre et godt forsvar mot fly og missiler er det helt nødvendig å integrere ulike luftvernsystemer med forskjellige karakteristika. Trusselbildet vi stå overfor er godt beskrevet i regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret (LTP). Her står det at «Norge og allierte står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelse av forrige langtidsplan i 2016». Alvorligheten underbygges blant annet av at «langtrekkende presisjonsvåpen som kan nå hele Norges territorium utfordrer varslingstidene».

LTP er videre tydelig på at «Russland utvikler og har utplassert sjø- og luftleverte langtrekkende kryssermissiler, samtidig som avanserte systemer for å trenge gjennom vestlig missilforsvar er under utvikling». Dette trusselbildet tilsvarer det som lå til grunn for Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) i 2019 og som er understreket i E-tjenestens Fokus-rapporter i 2019 og 2020.

Patriot Air Defense System.

VI SKAL FORSVARE OMRÅDER SOM ER ØREMERKET FOR MOTTAK AV ALLIERTE FORSTERKNINGER

Norges Forsvar er på ingen måte dimensjonert for å stå alene i en konflikt. Derfor er hele vår sikkerhetspolitikk bygget på mottak av alliert hjelp. Det er etablert gode planer for mottak av allierte forsterkninger, men for at vi i det hele tatt skal kunne dra nytte av disse forsterkningene MÅ områdene hvor forsterkningene skal ilandsettes forsvares. Hovedmottaksområdene for alliert forsterkninger ligger henholdsvis i Ofoten-, Trøndelags-, og Oslofjordområdet. Alle disse områdene bør ha en luftvernparaply som sikrer en trygg ilandføring.

NASAMS på Evenes kan ved riktig gruppering gi en viss luftvernbeskyttelse av Ofotenområdet, men i Trøndelag og Oslofjordområdet er det ingen luftvernbeskyttelse. Dette kan vise seg å bli kritisk. Deployerte NASAMS enheter til disse kritiske områdene vil ha en begrenset effekt og vil alene ikke kunne etablere en tilfredsstillende luftvernparaply.

Igjen er eneste alternativ å anskaffe langtrekkende luftvern med kapasitet mot ballistiske missiler. Først da er vi i stand til å møte trusselen mot vitale mottaksområder og sikre mottak av allierte forsterkninger.

VI SKAL FORSVARE LUFTFORSVARETS KAMP-BASER

«Luftmaktens største begrensing og sårbarhet er baseavhengigheten. Uten operative kampbaser som er godt understøttet og beskyttet, kan ikke Luftforsvaret løse oppdragene sine» hevdet sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, i sin tale i Oslo Militære Samfund i september. Dette understøttes og forsterkes av både avtroppende og ny forsvarssjef. Regjeringens anbefaling innebærer både en utsatt innføring og en lavere satsing på luftvern enn hva avtroppende FSJ anbefalte i FMR. Dette vil medføre at Forsvaret på kort og mellomlang sikt vil ha mangelfull beskyttelse mot trusler fra langtrekkende presisjonsild. Dette øker sårbarheten særlig mot F-35, deres baser og tilhørende støttestruktur. Bruun-Hanssen ba om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler, men ble ikke hørt av regjeringen. Svaret i LTP var at dette planlegges på lengre sikt. Dette er kritisk!

«Våre kampbaser er attraktive og selvsagte mål for en motstander. Dette forsterkes av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det være mye enklere å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er ikke beskyttelsen av våre baser tilfredsstillende», advarte Skinnarland videre i sin tale. I forrige LTP, ønsket regjeringen å «..styrke beskyttelsen av Luftforsvarets baser, mottaksområder for alliert støtte og annen viktig infrastruktur». Begrunnelsen var tydelig: «Det er helt avgjørende for utnyttelsen av F-35 og andre flysystemer at basene flyene opererer fra er beskyttet». Dette medfører behov for både aktivt og passivt forsvar i form av luftvern, baseforsvar, fortifisering og evne til rask rullebanereparasjon, samt muligheten for å kunne operere i kortere eller lengre tidsrom fra spredningsbaser.

Her beskrives en helhet i investeringen som er helt nødvendig for å få full effekt av F 35. Dessverre blir denne ambisjonen forlatt i ny LTP og helheten i F-35 anskaffelsen ble borte. Norge har investert nærmere 100 milliarder i F-35, men viljen til å beskytte denne investeringen er tydeligvis ikke til stede.

I dag er det kun Ørland som er satt opp med NASAMS systemet. Evenes skal få en tilsvarende kapasitet fra 2022. Den tredje basen som er planlagt for F-35 operasjoner er Rygge. Her er det ikke planlagt noen form for luftvernbeskyttelse. Enheter kan deployeres fra nord, men med den svært begrensede mengde av materiell som finnes er dette nærmest en teoretisk mulighet. Dessuten kan tidsfaktoren bli kritisk. NASAMS som eneste luftvernkapasitet, er på langt nær tilfredsstillende i forhold til det eksisterende trusselbildet. «Det er kun med en riktig mengde og miks av Luftvernsystemer at vi kan etablere god nok beskyttelse på kampbasene og for styrker i felt» hevder sjef Luftforsvaret. Derfor er eneste alternativ for å kunne møte trusselen mot våre kampbaser å anskaffe langtrekkende luftvern med kapasitet mot ballistiske missiler.

Sea Viper.

VI SKAL FORSVARE NASJONAL STRATEGISK INFRASTRUKTUR, BESLUTNINGSAPPARATET OG BEFOLKNINGSSENTRA

Fra 1960 til 1990 hadde Norge et meget effektivt langtrekkende strategisk luftvernsystem, NIKE systemet. Fire batterier var gruppert rundt Oslo til forsvar av nettopp nasjonal strategisk infrastruktur, beslutningsapparatet og befolkningssentra (kjerneområdet). Dette systemet ga en meget effektiv luftvernparaply over store deler av Østlandsområdet, fra Tretten i nord til Arendal i syd, fra Karlstad i øst til Haukliseter i vest.

NIKE systemet ble nedlagt i 1990. Primært fordi trusselen var endret og teknologien var i ferd med å løpe fra systemet tross stadige oppdateringer. Hovedargumentet var imidlertid at NIKE var overflødig da det var en operativ F-16 skvadron på Rygge som kunne ivareta forsvaret av Østlandet, et relevant argument den gang. Men da F-16 skvadronen på Rygge ble flyttet i 2000 var både begrunnelsen for nedleggelse av NIKE og det strategiske luftforsvaret av Østlandsområdet glemt, og Østlandet ble liggende «åpent». Nå er det på tide å reetablere luftvernparaplyen over Østlandet ved å anskaffe en langtrekkende luftvernkapasitet.

LØSNINGEN

De tre basene som er utpekt som kampbaser/ alternative baser for operasjoner med F-35 ligger alle nær hovedområdene for mottak av allierte forsterkninger. Rygge ligger også nær nasjonal infrastruktur, beslutningssentra og landets mest folkerike område. Et langtrekkende luftvernsystem med kapasitet mot ballistiske missiler sammen med en videre satsing på - og utvikling av NASAMS systemet, vil gi den beskyttelse som er nødvendig for forsvar av alle de tre kritiske områdene som er beskrevet. Dette forutsetter riktig gruppering, mengde og miks av luftvernsystemene.

Tidligere Forsvarssjef Bruun-Hanssen ba om tre enheter langtrekkende luftvern til forsvar mot ballistiske missiler i FMR. La oss lytte til dette rådet. Men våpensystemet alene gir ingen operativ evne. Det må investeres i personell, kompetanse og beredskap. En av de store fordelene med bakkebasert luftvernsystem sammenlignet med fly er at luftvernet kan ha en høy beredskap over tid. Det er svært kosteffektivt.

Planleggingen av en slik løsning bør starte umiddelbart. En anskaffelse av strategisk luftvern kan ikke utsettes til langt etter 2028. Det finnes både Europeiske og Amerikanske systemer på markedet (hyllevare) som er operative og vel utprøvd.

HYPERSONISK SUPERVÅPEN

Russlands utvikling av våpensystemer Kalibr, S-400 og Kinzahl, har lenge bekymret NATO. Nå er Russland i ferd med å utvikle og teste enda et nytt krysser-missilsystem, nemlig «Zircon», et hypersonisk antiskipsmissil. Dette krysser-missilet har allerede vært testet, og med hastigheter opp imot hele 8 Mach (9800 km/t). Det vil si at missilet beveger seg 3 km per sekund!

«Zircon»- missilet er så raskt at det oppstår en sky av plasma rundt missilet, som gjør det svært vanskelig å oppdage på radar. Dette kalles «plasma stealth». Missilet skal angivelig ha en rekkevidde på opptil 1000 km. Det som bekymrer NATO, er at «Zirkon» missilet potensielt kan trenge gjennom alle de eksisterende missile forsvarssystemene som dagens krigsskip har til rådighet. Systemer som eksempelvis luftvernet på de norske fregattene av typen ESSM.

EN REKKE TESTER ER GJENNOMFØRT

Allerede i 2012/13 ble en prototype av «Zircon»- missilet avfyrt fra det russiske bombeflyet TU- 22M3. Dette ble etterfulgt av missiltester fra bakkebaserte utskytnings-plattformer allerede i 2015.I november 2017 uttalte General Viktor Bondarev at flere missiler allerede var operative og i tjeneste. En interessant hendelse for Norge og NATO i Nord-områdene, er at det i januar 2020 ble gjennomført den første testskytingen av krysser-missilet i Barentshavet. Missilet ble avfyrt fra den russiske fregatten «Admiral Gorshkov», og testen ble erklært vellykket da missilet traff målet sitt over 500 km fra fregatten.

TRUSSEL MOT BÅDE SJØ- OG BAKKEMÅL?

Norske fregatter er bevæpnet med ESSMmissiler i VLS-celler, så de vil uten tvil være i stand til å beskytte seg mot en rekke trusler. Men våre fregatter har per i dag ikke våpensystemer som kan ta ut trusselen som det hypersoniske kryssermissilet «Zircon» representerer. Disse ekstremt raske krysser-missilene kan antageligvis også rettes mot bakkemål, og hverken Hæren eller Luftforsvaret har våpensystemer som kan stoppe innkommende missiler med slik hastighet.

NATO/USAs planer om plassering av rakettskjold- installasjon i Norge er som kjent på grunn av sterke reaksjoner fra Øst, lagt på is. Anskaffelse av langtrekkende presisjonsild og utbygging av vårt luftvern er skjøvet ut i tid. Da gjenstår det å se om våre F-35 kampfly, når faren truer, er i stand til å kunne ta ut land- og sjøbaserte «Zirkon» utskytningsplattformer før det er for sent.

GAMMEL PENSJONSORDNING

Den tidligere pensjonsordningen var en såkalt bruttoordning, hvor du fikk 66 % av pensjonsgrunnlaget den måneden du gikk av med en maks opptjeningstid på 30 år. I pensjonsgrunnlaget inngår grunnlønn og alle avtalte faste variable tillegg etter hovedtariffavtalens vedlegg 4 for de som er født før 1963 og vedlegg 5 for de som er født i 1963 og senere.

Når du skal gå av med pensjon må du sende oppsigelse, Forsvarets lønnsavdeling vil sende pensjonsmelding til SPK, som vi sende deg et beregnet pensjonsgrunnlag. Du har 6 uker på å klage på dette om du ser at noe er feil.

Pensjonsordningen var at du fikk alle pensjon opptjent i folketrygden og så dekket Statens pensjonskasse (SPK) differansen opp til 66 % av det aksepterte pensjonsgrunnlaget. Dette inkluderer manglende opptjening i folketrygden (40 år).

2009 - forhandlinger om ny offentlig tjenestepensjoner

I 2009 behandlet vi folketrygden som hadde blitt utredet og vært gjennom omfattende endringer i Stortinget i perioden 2001-2010. I prinsippet gikk folketrygden over fra en grunn- og tilleggspensjon, basert på gjennomsnittet av de 20 beste opptjeningsårene gjennom karrieren, herunder om du var gift/samboende eller ikke.

Ny ordning var en «årlig påslagspensjon» hvor du opptjente 18.1 % av all inntekt opp til 7.1 ganger grunnbeløpet. Pensjonsbeholdningen ble lønnsregulert med lønnsveksten i samfunnet.

Med utgangspunkt i den nye folketrygden startet vi forhandlinger om en ny offentlig tjenestepensjon i staten, basert på samme ordning som i folketrygden. Det ble brudd, da totalpakken- og særlig de som jobbet i helsevesenet kom for dårlig ut.

INDIVIDUELL GARANTI

Det man imidlertid ble enige om var en individuell garanti for de som var født i 1958 og tidligere. SPK beregner pensjonen som om folketrygden og pensjon fra SPK tas ut samtidig ved fylte 67 år. Den individuelle garantien var gitt uavhengig av når du tok ut fleksibel alderspensjon, men du ville ikke få dekket tidlig uttak av pensjon fra folketrygden. Her gir SPK forskjellige svar til våre medlemmer når de spør – vi har et skriftlig spørsmål inne hos SPK og vil presentere det i neste utgave.

PENSJONSAVTALEN 3. MARS 2018

Det skulle gå 8-9 år før forhandlingene kom i gang igjen og 3.mars 2018 hadde vi en ny avtale på plass. Den avtalen som ble inngått er en avtale som var den beste vi kunne få til på det tidspunktet den ble inngått. Utfordringen var at vi ikke sluttførte forhandlingene om særalderspensjon på samme tidspunkt – vi ble enige om de overordnede rammene og det var sikringsregel for de med flere- eller færre år igjen enn 10 år, regnet fra 1.januar 2020 til pensjonsalder.

De med færre år fikk beholde dagens bruttoordning på 66 %, inklusive avgang på 85-årsregelen (du kunne gå av 3 år før aldersgrensen om alder og tjenestetid ved fylte 57 år tilsvarte 85 år). De med flere enn 10 år til aldersgrensen var sikret en pensjon på om lag samme nivå som i dag, men ingen 85-årsregel. Det var videre regulert i avtalen at man skulle forhandle frem særalderspensjon, før man begynte å diskutere særaldersgrenser.

I avtalen innføres også en individuell garanti for de som er født i 1959 (90 %), 1960 (80 %), 1961 (70 %) og 1962 (60 %). Man inngikk også avtale om et 2011-tillegg.

PENSJONSAVTALE FOR DE SOM VAR FØDT I 1963

Mot slutten av 2018 så partene at man ikke kom i mål med pensjonsforhandlingene om særalderspensjon og man inngikk avtale i desember 2018, som sikret at de som iht avtalen fra 3 mars 2018 kunne gå av ved bruk av 85-års regelen ikke kom ut som den tapende part. Disse skulle fortsette med dagens ordning, de kunne ikke ta ut oppsatt pensjon fra 62 år, som de andre, da pensjonen blir samordnet ved fylte 67 år.

FORHANDLINGER OM SÆRALDERSPENSJON HØSTEN 2019

Høsten 2019 ble partene enige om å gjenoppta pensjonsforhandlingene om ny særalders-pensjon, som følge av NAV-skandalen ble partene enige om å utsette forhandlingene om særalderspensjon – organisasjonene forsto at statsråden ikke kunne behandle to så vidt komplekse saker samtidig.

I desember 2019 hvor alt var så vanskelig ifh til forhandlinger om særalderspensjon, finner vi i Forsvarsdepartementets postjournal en beslutningssak om statssekretærutvalg om talepunkter mht særaldersgrenser til møte 10.desember 2019. Beslutningene finner vi at FD har mottatt 15.januar 2020.

Medio/ultimo januar kom forhandlingene om særalderspensjon i gang igjen, men etter kort tid (februar) ble det på nytt brudd i forhandlingene, da partene ikke kunne enes om særalders-tillegget. Så kan man jo undres på om yrkesorganisasjonene ble holdt for narr og regjeringen kjørte et spill som egner seg dårlig mellom parter som respekterer hverandre.

Ved bruddet er vi like langt, men deler av pensjonsavtalen fra 2018 er allerede implementert. Alle som er født i 1963 og senere får en oppsatt pensjon fra des 2019. Dette betyr at alle pensjonsrettigheter, inklusive intops i perioden 2006-2012 er omgjort til oppsatt pensjon. Fra 1.januar gjelder påslagsmodellen og da rapporteres pensjon mnd for mnd.

OPPSATT PENSJON FRA DESEMBER 2019

Vi vet enda ikke om de som er født i 1963 og senere får med seg hele pensjonsgrunnlaget ved avgang på 85-års regelen i samsvar med pensjonsavtalen fra 2018. Vi har fremmet et spørsmål til SPK om dette. Utfordringen kan synes å være at oppsatt pensjon skal samordnes med folketrygden ved fylte 67 år.

I neste utgave skal vi beskrive opptjening, opparbeidelse av pensjonsbeholdninger og uttak av oppsatt pensjon, folketrygd ved fylte 67 år eller tidligere. Da tar vi også for oss svaret vi får fra SPK om gullpensjon, evt bortfall av individuell garanti, hvorfor blir pensjonene dårligere ved en påslagsmodell kontra bruttopensjon mv.

BORTFALL AV PLIKTEN TIL Å FRATRE PÅ SÆRALDERSGRENSEN

Det er nå tilliten til regjeringen settes på prøve. Statsråd Torbjørn Rød Isaksen (H) sender ut et høringsnotat om bortfall av plikten til å fratre på særaldersgrensen. Her er Forsvaret delvis unntatt da de hadde et lite avsnitt i LTP om at særaldersgrenser mv skulle gjennomgås i langtidsperioden.

Spørsmålet vi stiller oss er om det er et problem for de med særaldersgrense at plikten bortfaller eller er det et problem for Forsvaret? Svaret er usminket en ulempe for forsvaret, de mister en mekanisme for arbeidsgiver styrt avgangsmekanisme, noe FD er klar på at de trenger.

BFOs vurdering av plikten til å fratre er helt motsatt av FDs tilnærming, vi tenker på individets behov for å ha forutsigbarhet, en akseptabel pensjon med de forutsetninger man ble tilsatt på. FD er ikke der – på langt nær, det har de vist blant annet i det siste årets kamp om hva som skal være pensjonsgivende tillegg.

Etter BFOs skjønn, kan bortfall av plikten til å fratre, ivareta både Forsvarets behov for en tariffstyrt avgang, samtidig som individets behov for fortsatt deltakelse i arbeidslivet ivaretas. Dette krever at samtlige stillinger i Forsvarssektoren gjennomgås og man må i felleskap fastsette alders-grensen for den enkelte stilling. Ingen av de analysene FFI har gjort, har inkludert de ansatte i samsvar med arbeidsmiljølov og hovedavtalen i Staten.

For å sitere FFI i omtalte rapport: En ansatt som fortsetter å arbeide i forsvarssektoren etter heving av særaldersgrensen vil motta lønn fra offentlige budsjetter, men staten sparer samtidig utgifter ved å redusere antallet yngre ansatte i forsvarssektoren. Det er her politisk nivå møter seg selv i døra, etter at man i perioden 2001-2005 brukte nærmere 5 mrd kr til å redusere aldersgjennomsnittet i Forsvaret, nå gjør man akkurat motsatt – merkelig utvikling om FFI mener det de skriver. Vi tror forslaget vil gi betydelige og uønskede konsekvenser når vi ser 10-20 år frem i tid.

SÆRALDERSGRENSENE UNDER PRESS

FD ønsker å endre særaldersgrensene og denne påstanden dokumenteres med at det i postjournalen står: Arbeidsgruppe Forsvarets særaldersgrense – anmodning om deltakere. Saken ble behandlet allerede i august 2020 og journalført 17.9.2020.

Helt fra 2015, har Forsvarsdepartementet kjørt en prosess på siden av alle andre prosesser. De har brukt millioner av kroner for å utrede konsekvenser ved endringer av særaldersgrensene. Pengebruken betyr ikke nødvendigvis at konklusjoner og arbeidet ivaretar en akseptabel pensjonsordning.

ER BEREGNINGENE GJORT PÅ GAMLE DATA?

Alle beregningene er vel gjort på litt sviktende grunnlag etter vårt skjønn. For det første hadde vi ikke en ferdig avtale om pensjonsordninger for de med særaldersgrense, kun pkt 10 i avtalen fra 2018. Det andre er at det er brudd i forhandlingene om ny særalderspensjon og det tredje aspektet er at det er ikke utredet hvilke nye overgangsordninger som må til med de modellene som følger av FDs forslag.

FFI har utført en ny analyse 20. mai 2019 om samfunnsøkonomisk beslutningsgrunnlag for heving av særaldersgrensen. Dette er åpen informasjon, som vi av en eller annen grunn ikke har blitt informert om. Vi mener jo FD bevisst omgår pensjonsavtalens rekkefølgebestemmelse. Hvor troverdig er de tall analysene FFI har kommet med uten at de har kjennskap til den endelige avtalen?

Gå gjerne inn på FFI og les flere rapporter som omhandler særaldersgrenser, særalderspensjon mv. Blir vi ikke informert, får vi hente informasjonen selv. Informasjonen er offentlig, men husk det er enda ikke fattet noen politisk beslutning. Vi antar at forsvarsdepartementet må sende saken ut til høring før den besluttes politisk og behandles i Stortinget. https://www.ffi.no/sok?q=samfunns%C3%B8konomisk+beslutningsgrunnlag+for+heving+av+s%C3%A6raldersgrensen

Analysen behandler 3 modeller fremlagt av FD, aldersgrensen heves til 62 år (modell 1), 65 år (modell 2) og 60 år for operative og bortfall av særaldersgrensen for resten, dvs aldersgrense 70 år (modell 3).

Innsparingspotensiala er modell 1 kr 219 mill, modell 2 kr 373 mill og modell 3 kr 547 mill. Beregningene er gjort med dagens pensjonsordning og det blir litt ukontrollerbart når man sammenlikner hummer og kanari.

AVSLUTNING 2020

For BFO fremstår pensjonsvirvaret på en slik måte at regjeringen bereder grunnen til å gå utenom avtalen fra 2018. Vi synes det er leit at FD holder de ansattes organisasjoner utenfor behandlingen, men vi er forberedt på å gi tydelige og reflekterte svar når muligheten byr seg – tro oss.

BFO føler at informasjon holdes tilbake – vi er usikre på hva FD driver på med og vi undrer oss over at de ansattes organisasjoner nærmest holdes uinformert i en slik kontroversiell sak.

Kreml skal ikke i det skjulte og ustraffet få fortsette med cyberkriger. Vesten skal hver gang gi det en hard smekk over fingrene. Kanskje den alvorligste trenden er at Russland gjennomfører omfattende cyberangrep mot vestlige parlamenter. Stortinget var ikke det første som opplevde hacking. For et par år siden ble også Riksdagen i Berlin utsatt for et alvorlig tilfelle. Trolig har Ukraina vært mest utsatt. Det er dokumentert at valg, folkeavstemninger, partier, organisasjoner og media har fått føle russisk innblanding og påvirkningsforsøk.

Etterretnings- og sikkerhetskomiteen i det britiske Underhuset la i juli 2020 frem en bred rapport om russiske cyberangrep. Den russiske debuten på valginnblanding skjedde trolig i 2014 da man prøvde å påvirke folkeavstemningen om uavhengighet for Skottland ved å bruke både «bots» og «trolls». Kreml kom enda sterkere på banen under den langvarige Brexit-prosessen. Komiteen rapporterte videre at det var sikkert at russiske aktører prøvde å påvirke Underhusvalget i 2019 ved å slå stort opp stjålne offentlige dokumenter. Selv om det er vanskelig å vite hvilken virkning slik påvirkning har, kan ikke myndighetene ta lett på at en fiendtlig stat blander seg inn i demokratiske prosesser.

Den mest kjente russiske hacking skjedde i 2016 under det amerikanske presidentvalget da man gikk massivt mot demokratene og Hillary Clinton ved bl.a. å offentliggjøre et stort antall hackede E-poster. Det er fortsatt omdiskutert om hvilken virkning påvirkningen hadde.

HACKINGEN AV STORTINGET

– Hackingen av Stortinget var en veldig alvorlig affære idet den var et direkte angrep på hjertet i norsk demokrati. Det var derfor klokt at Utenriksdepartementet tydelig kritiserte Russland for hackingen. Kritikken kom så snart bevisene lå på bordet. Egentlig gikk det ganske raskt å fastslå at russerne stod bak. Hvis Norge ikke hadde hatt sikre bevis, ville Utenriksdepartementet ikke tatt den politiske risikoen ved å kritisere Kreml offentlig, sier ob.lt. Geir Hågen Karlsen, hovedlærer i strategisk kommunikasjon, Forsvarets Høgskole.

Hva ønsker Moskva å oppnå med slik hacking?
– Selv om Stortinget ikke har mye tilgang på sensitiv og gradert informasjon er det en sentral aktør i utformingen av den politiske prosessen. Da er det viktig å vite hva partiene er uenige om og slik at de kan komme inn tidlig for å påvirke utfallet. Saker som partiene er enige om er vanskeligere å påvirke.

Et annet formål er å finne kompromitterende saker som kan skape strid mellom partiene. Denne metoden brukte Russland under presidentvalget i USA i 2016. Jeg er i sterk tvil om at dette eventuelt kan lykkes, trolig vil politiske motstandere og mediene være tilbakeholdne med å utnytte hacket materiale da de kan bli beskyldt for å gå russernes ærend.

For det tredje kan hackingen skaffe sensitive personopplysninger som kan brukes til press hvis det oppdages for eksempel rusproblemer, helseplager, økonomiske problemer etc. hos politikerne, forklarer oberstløytnanten.

SLÅR TILBAKE

Geir Hågen Karlsen fremhever at vestlige land begynner å slå tilbake mot russiske cyberangrep. Før Kongressvalgene i USA i 2018 ga president Trump ordre om angrep på en trollfabrikk i St. Petersburg. I juni i år gjorde sikkerhetskomiteen i det britiske Underhus det klart at Storbritannia ville kunne gjengjelde cyberangrep med cyberangrep og bruke alle midler for å slå slike angrep tilbake.

Russerne er imidlertid ikke verdensmestere i cyberkrig:

– Årlig gir amerikansk etterretning Senatet en sikkerhetsrapport. I den siste rapporten fremgikk det at russiske cyberangrep kan slå ut kritisk infrastruktur med noen timers varighet. Kina kan gjøre dette med dagers eller ukers varighet. Russland er en regional makt med svak økonomi. Kina er en voksende global makt med sterk økonomi, sier oberstløytnanten.

Obertløytnant Geir Hågen Karlsen

NY E-LOV FRA 2021

Norges nye etterretningslov som trer i kraft 1. januar 2021 vil gjøre etterretningstjenesten bedre i stand til å følge den teknologiske utviklingen, øke evnen til å avdekke og motvirke digitale angrep, spionasje, sabotasje, terror og andre trusler. Den vil bl.a. også gjøre det mulig å følge datastrømmen som krysser grensen, noe som kan gi indikasjoner på illegal virksomhet.

– Sjefen for E-tjenesten antydet at det omfattende dataangrepet på Helse Sørøst kunne ha blitt stanset hvis Etterretningstjenesten den gang hadde hatt denne loven. Dataangrepet var så omfattende at det tydelig indikerte at en statlig aktør stod bak. Kanskje også hackingen av Stortinget kunne ha vært stoppet. Dagens cyberforsvar beskytter ikke sivile institusjoner.

Den påtroppende E-sjefen er tidligere sjef Sjøforsvaret, kontreadmiral Nils Andreas Stensønes.

President Toomas Hendryk Ilves i Estland sa etter det massive russiske cyberangrepet på sitt land i 2007 at cyberangrep burde kunne utløse NATOS Artikkel 5 på samme måte som et militært angrep. Kan dette være veien å gå i ekstreme tilfeller?
– Da må det skape betydelige ødeleggelser, f.eks. skade styringsproblemer i samferdselen slik at tog kolliderer og fly styrter. Eller at det blir andre materielle ødeleggelser og tap av liv og helse. Hvor den juridiske grensen går er jeg usikker på.

EN STERK INDUSTRIKLYNGE

TDG består i dag av 24 bedrifter i regionen, og til sammen representerer de kompetanse som det er behov for både sivilt og militært. Sammen står de sterkere er også tanken bak en slik «industriklynge». Flere av bedriftene har hatt leveranser til Forsvaret, som f.eks CHSnor i Moelv, som oppgraderte og klargjorde over 100 CV9030N vogner til Hæren. Rådgiver og mentor i TDG, tidligere forsvarssjef general Harald Sunde, sier i samtale med Offisersbladet at TDG er en bevisstgjøring på at sivil/militært samarbeid kan være lønnsomt, samt et godt eksempel på et totalforsvarskonsept, og samfunnsberedskap. Noe som ifølge sjefen for TDG Mette Foss Dalseg er mye av tankegodset de har. Offisersbladet møtte de begge i Raufoss Industripark tidlig i november i år.

SIVILT/MILITÆRT SAMARBEID

De siste årene har Forsvaret inngått flere avtaler med sivile aktører, som på taktisk og strategisk nivå leverer sine tjenester til forsvaret. Wilnor er et godt eksempel, der de blant annet lagrer og transporterer beredskapscontainere til Heimevernet, samt er ansvarlig for å bygge store midlertidige leire i forbindelse med større allierte øvelser i Norge. Her benyttes sivil kompetanse, slik at Forsvarets egne ressurser kan utnyttes bedre, og mer rettet inn mot de operative behov.

En kilde Offisersbladet har vært i kontakt med sier at vedlikehold av Forsvarets systemer, det være seg land, sjø og luft, har forskjellig grensesnitt mellom hva Forsvaret selv gjør og hva som overlates til industrien. Det synes ikke å være en rød tråd i dette, men snarere en funksjon av historien og den kompetanse og kapasitet forsvaret til enhver tid besitter. Vedlikehold av sjø, og luftsystemer gjennomføres i stor grad gjennom avtaler med industrien, og tall fra noen år tilbake, tilsa at mellom 60 % og 75% ble satt ut i eksterne kontrakter. Dette er ikke tilfelle for landmateriell. Her er det indikasjoner på at så lite som 15% settes ut.

Kilden sier videre at flere studier er gjennomført med tanke både på interneffektivisering generelt og vedlikeholdstjenesten spesielt. Sentrale konklusjoner her er at man i større grad må benytte seg av industrien for vedlikehold. Videre introduserer Meld. St. 9 (2015–2016) levetidsstøtte for militære land-, sjø- og luft- systemer som det 8. «teknologiske kompetanseområdet». Og videre, Forsvaret har knyttet til seg flere små og mellomstore bedrifter (SMB’er) for å få støtte i krise/krig. For å øke slike avtalers verdi og kvalitet bør SMB-ene også delta i daglig vedlikehold og drift av materiellet og få hovedansvar for høyere linjes vedlikehold, renovering og ombygging av systemer. Dette vil være med å øke robustheten i den nasjonale beredskapen, sier Offisersbladets kilde.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde orienterer Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum og SP’s representant i Utenriks- og Forsvarskomiteen Liv Signe Navarsete om TDG under et besøk i Raufoss Industripark i november. De andre er journalister som lager en sak fra besøket.

CHSNOR ER ET GODT EKSEMPEL INNEN TDG

CHSnor as holder til i Moelv Næringspark, og utfører komplette oppgraderinger av komplekse forsvarsprodukter som kan omfatte fullstendig demontering, inspeksjon (inkl. NDT), sveising og overflatebehandling. Anskaffelse av alle komponenter og deler, installasjon av elektronisk utstyr, nedlasting og testing av programvare, testing på delsystemnivå og sluttprøving på systemnivå. CHSnor er for oss mest kjent som firmaet som i samarbeid med BAE Hägglunds oppgraderte, testet og verifiserte mer enn 100 CV9030N MK III til Hæren.

CHSnor har en fullt utstyrt service- og vedlikeholdsseksjon som kan utføre arbeid på materiell fra Forsvaret, så vel som på sivilt utstyr. Offisersbladet erfarer at Forsvaret ikke i nevneverdig grad benytter seg av den solide CV9030 kompetansen som CHSnor besitter, i forhold til vedlikehold og reparasjoner av disse vognene. Dette forundrer Harald Sunde, og flere med han. Offisersbladet utfordrer herved FLO til å forklare og begrunne hvorfor ikke spesielt Hæren benytter seg av et slikt militært/sivilt samarbeid?

USAS UBÅTER I TROMSØ ER MER SPESIELT ENN LESEREN ANER

Besøkte ubåten USS Seawolf Tromsø som et ganske så delikat signal til russerne; etter å ha vært inne i Kvitsjøen på etterretningsoppdrag uten at Nordflåten oppdaget det? Spørsmål stilles av internasjonal ekspertise, men først: USS Seawolf (SSN-21) og USS Connecticut (SSN-22) er helt spesielle ubåter. Og den tredje i denne klassen, USS Jimmy Carter (SSN-23), med sine opptil 50 spesialsoldater og mye annet ombord, overgår dem begge.

Utvikling og bygging av USS Seawolf forløp hverken problemfritt eller til budsjett. Men etter 15 lange år, planleggingsfasen inkludert, heiste den ca. 9.200 tonns (neddykket) ubåten endelig flagget i juli 1997. Seawolf ble imidlertid ikke operativ før i 1999. USS Connecticut fulgte halvannet år etter mens det tok fem, seks år før den tredje og siste i klassen, USS Jimmy Carter, med en mer enn to tusen tonns ekstra skrogseksjon, kunne seile ut.

Seawolf-klassen hevdes å kunne gjøre 35 knop (65 km/t) neddykket. Det er meget fort; men mer interessant er at ubåtene hevdes å kunne gjøre 20 knop (37 km/t) neddykket og uten å generere mer enn ubetydelig støy. Dette anses som eksepsjonelt, og trolig er det ingen andre ubåttyper som klarer dette per i dag. Det er som kjent støy som oftest avslører en ubåt.

De tre fartøyene hevdes å kunne dykke ned mot 600 m, men 300 m er nok en mer realistisk maks operativ dybde. De er mer enn vanlig manøvrerbare. De driver hovedsakelig med etterretning og andre typer hemmelige operasjoner. Inntil nylig har det vært kjent at Seawolf har tilhørt Stillehavsflåten mens Connecticut har seilt i Atlanteren; men nå har altså også Seawolf begynt å seile i Atlanteren. Det kan ses som litt spesielt, for selv om US Navy i senere år har økt aktivitetene i Atlanteren er hovedtendensen i dag at kapasiteter overføres til farvannene nær Kina.

Ubåtene i Seawolf-klassen er spesielt egnet til å operere under den arktiske isen. De er robuste, høyderorene (små «vinger») er montert forut, de kan slås inn i skroget og propellen er beskyttet av en sirkelformet «trakt». Besetningen oppgis til 123.

HVA GJORDE SEAWOLF I TROMSØ?

Det hevdes å være litt spesielt at USAs 6. Flåte sendte ut pressemelding på dette anløpet. Seawolf oppgis for tiden å tilhøre Ubåtgruppe 8, Task Force 69. Sist den var her hos oss var i 2015. Det antas at ubåten denne gangen opererte i arktiske farvann over en tid, før den anløp Tromsø. Blant forhold som nevnes som mulig foranledning for årets arktiske operasjoner er at russernes nyeste strategiske ubåt, Boreij-klasse (noen ganger kalt Dolgorukij-klassen, etter det første fartøyet) Knyaz Vladimir, i sommer og høst har utført sjøprøver i Barentshavet - og i godt bevoktede Kvitsjøen. Det er også blitt utført tester med kryssermissiler, og mest trolig med den atomdrevne monstertorpedoen Poseidon. Og dermed sitter de som har litt rede på sånt og legger to og to sammen; og se ikke bort fra at de får svar i nærheten av fire:

Vi får anta at et av de norske e-fartøyene Marjata og Eger, eller begge, kan ha operert i Barentshavet på denne tiden, i full åpenhet. Så kan også Seawolf ha vært der, til og med inne i Kvitsjøen. Det er mulig US Navy har sikre, så sikre som de kan få blitt, indikasjoner på at russerne i så fall ikke oppdaget Seawolf. Så sendte Navy’en ut pressemeldingen om anløpet i Tromsø for å signalisere: «Vi var der. Tro ikke at dere kan skjule noe for oss.» Alternativt kan også Connecticut ha vært i farvannene, hvis den var ute og seilte; i alle fall stiller kanskje russerne seg det spørsmålet. Det kan jo hende at hvis de har hentet inn indikasjoner på én ubåt, så fikk de nå vite at det kanskje var to. Kanskje. Og hvor var Jimmy Carter?

Det er to grunnleggende svakheter i gjengse norske reaksjoner, også på flere sentrale hold, på sånt som dette. Den ene er forestillingen om at når russerne gjør én ting, svarer USA og deretter svarer russerne osv. Vi får en opptrapping og økende spenning. Her overser man at partenes tenkemåter langt fra er speilbilder av hverandre; tvert imot tenker de svært forskjellig. De gjennomfører sine konsekvensanalyser, og reaksjoner eller ikke reaksjoner følger forskjellige løp og kan like gjerne resultere i stabilisering som i opptrapping. Det er slett ikke slik at når konfrontasjonen kommer opp på et høyere nivå, øker spenningen. Tvert imot; et høyere nivå kan like gjerne, eller mest sannsynlig, resultere i økt stabilitet. En helt annen side av saken er hva russerne vil at vi nordmenn skal mene om sånt. Russerne har naturligvis analysert meget nøye de forenklede norske oppfatningene vedrørende «avskrekking» og «beroligelse».

Videre er det ikke slik at økt aktivitet i våre nære farvann nødvendigvis påfører oss økt spenning, eller stabilitet, isolert sett. Våre nærområder er viktige ikke bare for vår sikkerhet, men også for Storbritannias, Islands, Grønlands, Canadas og USAs sikkerhet. De har full rett til å operere her for å ivareta sin sikkerhet, og den samlede aktiviteten har generelt sett som mål økt samlet stabilitet i Arktis, og dermed også for oss. Se sammenhengen!

HVOR BLE DET AV SEAWOLF?

Fra Tromsø seilte Seawolf mer eller mindre direkte til den store britiske basen for atomdrevne ubåter, Faslane ved Clyde. Her ble ubåten vesentlig lenger enn i Tromsø og mannskapet fikk gå i land, i kontrollerte former. Bra for Faslane-områdets utelivsbransje som selvsagt sliter med pandemi-restriksjoner. Seawolf kom til Faslane kort etter britiske øvelser nord av Skottland, der det kan ha vært en russisk ubåt i nærheten for å samle etterretning. Denne kan i så fall ha blitt skygget av Seawolf; som muligens anløp Faslane for å signalisere: «Dere oppdaget oss ikke her heller.» Faslane og flere andre baser i området er viktige, og de ligger i Skottland. Men hvor er Seawolf nå? Kanskje tilbake i Stillehavet. Fra Faslane kan den ha seilt nordover igjen, inn under den arktiske isen og ut Beringstredet.

BRENNVIKTIG PROBLEMSTILLING

Det burde være vel kjent at russerne, også russiske ubåter som Losharik, opererer på NATO-lands og andre lands kyster, spesielt i nord, og viser interesse for undervanns-installasjoner, blant annet for kablene for datatrafikk som alle samfunnene er så avhengig av. Videre er det kjent at Seawolf-klassen har kapasiteter til å avsløre sånt og til å kontre og at spesielt Jimmy Carter antas å kunne utføre blant annet reparasjoner. Det går tregt med å plassere denne problemstillingen i norsk forsvarsdebatt.

Svensker og Finner satser. Svenskene planlegger en formidabel utbygging av sine kystjegerstyrker. Norge moderniserer vår lille kystjegerstyrkes overvåkingskapasiteter, men det er mest for konvensjonell krigføring og bare i mindre grad for hybridkrig. Mens svenskenes kystjegere får betydelig økt slagkraft, blir vår slagkraft noe redusert. Norge er nå på nippet til å velge den tyske Type 212CD som erstatning for våre gamle Ula-klasse ubåter. Svenskenes A26 har ikke fått være med og konkurrere om kontrakten. Hva er forskjellen på Type 212 og A26? Type 212 er et 20 år gammelt konsept med mye ny teknologi mens A26 er et nytt, fremtidsrettet konsept med enda mer moderne teknologi, og én viktig forskjell er at A26 blir overlegen i evne til hybridkrig operasjoner på kysten. Der ubåter som Type 212 tradisjonelt har torpedorør og sensorer i baugen, har A26 i tillegg et stort rom med plass til dykkere og andre spesialstyrker, undervanns-roboter og annet. Type 212 har en begrenset kapasitet med dykkere osv., blant annet gjennom torpedorørene. A26 er verdens første taktiske ubåt i klasse ca. 2.000 tonn og mindre som får en helt annen og overlegen kapasitet. Dette er fremtiden. Men sånt vil ikke Norge ha.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

ISRAEL ØVER I TYSKLAND

Israelsk F16 øver sammen med Tysk Eurofighter i Tyskland.

Tiden går, og for første gang har israelske kampfly landet i Tyskland og deltatt på øvelse. Seks israelske F-16C/D (israelsk navn Barak) var i sommer i landet for å øve sammen med Luftwaffes Eurofightere, fra Nörvenich flystasjon mellom Køln og Aachen, der tyskerne 31 Skvadron «Boelcke» (etter en jagerflyhelt fra første verdenskrig) holder til.

De israelske flyene ankom 17. august og deltok i første uke i Øvelse Blue Wings 2020. Deretter var de med på MAGDAYS (Multinational Air Group Days). Med i hele operasjonen var også tre israelske C-130J Hercules transportfly,et KC-130H Hercules tankfly og et G550 CAEW (Conformal Airborne Early Warning) fly. Med, uten at det fremgår om de landet på tysk jord, var også ytterligere en KC-130H og tre KC-707 tankfly.

Det ble også gjennomført en «Memory for the Future» flyging over konsentrasjonsleiren Dachau, som var i virksomhet helt fra kort etter Hitlers maktovertakelse 30. januar 1933 og til den ble erobret av amerikanerne sent i april 1945, og over Fürstenfeldbruck lufthavn ved München, sistnevnte til minne om de 11 israelske OL-deltagerne som ble myrdet her i et palestinsk «Svart September» terrorangrep under sommer- OL i 1972. Denne flighten besto av den israelske G550’en, to israelske F-16 og to tyske Eurofightere. I G550’en satt sjefene for det israelske og det tyske flyvåpenet.

Øvelsen var en milepæl, men spranget var kanskje ikke så stort som det rent umiddelbart kan se ut til. Tyske kampfly har deltatt på øvelser i Israel, og de to landene har deltatt sammen i flernasjonale øvelser i gresk luftrom. Tyskland har levert ubåter til Israel, og har for en betraktelig del stått for finansieringen.

US-UKRAINA ØVER

Og mens israelere og tyskere øver sammen, fortsetter jevnt og trutt de amerikansk-ukrainske samøvelsene, i sommer en ny «Sea Breeze» øvelse i Svartehavet. Med var i alt åtte nasjoner, og Norge sto på listen, rett nok i meget beskjeden rolle.

Øvelsen, som på grunn av pandemien var redusert og ikke omfattet landstyrker, hadde to hovedkvarterer, et ukrainsk i Odessa og et amerikansk ved Rota-basen i Spania. Foruten de tre nevnte landene deltok Tyrkia, Bulgaria, Georgia, Romania og Spania. Totalt deltok 20 fartøyer og 20 fly og helikoptre.

En tid etter, og midt under den fransk-tyrkiske krisen, seilte det franske etterretningsskipet FS Dupuy De Lome gjennom stredene og inn i Svartehavet, blant annet for å kikke nærmere på den største russiske øvelsen på en del år, Øvelse Kavkaz 2020. Her skal ialt 150.000 personell ha vært involvert, foruten fra Russland også fra Kina, Kazakstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Uzbekistan og Pakistan. Øvelsen gikk også i Det kaspiske hav. Samtidig gjennomførte USA og Georgia øvelse Noble Partner 2020, med deltakelse også fra Polen og Storbritannia, sistnevnte med blant annet det hydrografiske forskningsfartøyet HMS Enterprise. Som om ikke alt dette var nok, seilte US Navy’s Aegis og anti-ballistisk missile kapable Arleigh Burke-klasse jager USS Roosevelt i Svartehavet, for å øve mer generelt med allierte og venner. Noen som fremdeles mener at det foregår mye og komplisert i våre farvann?

Og hvis man er bekymret fordi russerne snakker ørlite hardt til oss, i anledning øvelser, får man kanskje merke seg at generalløytnant Sergeij Rudskoij satt og regnet på tingene og uttalte at NATO-lands fartøyer frem til og med september hadde seilt 33 prosent mer i Svartehavet enn i samme periode i 2019, NATO luftovervåking hadde økt med 40 prosent, og med hele 61 prosent nær Krimhalvøya. Dette syntes han visst ikke noe om. (Vladimir Trendafilovski, Air Forces Monthly nov 2020, Usman Ansari, Cem Devrim Yaylali, Warships International Fleet Review nov 2020)

Logo Excercise Sea Breeze.

RUSSERE PÅ KYSTEN?

Litt bekymret for kysten vår? Russerne satser som kjent betydelig på virksomhet påtagelig nær andre lands kyster. Og helst under vann, der man som kjent ikke kan se «den grense». Russiske JSC Burevestnik har nå utviklet en «undervanns scooter», Sprut, som kan trekke kampdykkere med en fart på opptil 4,5 knop og over en distanse på opptil 10 nautiske mil (18,5 km). Sprut kan ta med dykkere, eller kombinasjonen en dykker eller to og last, ned til 60 meter, men veier bare 35 kg. Sprut skal dessuten være såpass billig at den i påkommende tilfelle kan forlates som forbruksvare. (Dmitrij Fedjushko, Jane’s International Defence Review nov 2020)

Den Russiske undervanns scooteren er såpass hemmelig at det ikke finne offentlige bilder av den.