STOR ORGANISASJON

NATO AGS-basen ligger på Secilia, der for øvrig USA i flere år har hatt sin “UAV-base” for overvåking av Middelhavs-området. AGS står for Alliance Ground Surveillance. Dette er overvåking/etterretning over store landområder fra ubemannede fly i høyder opptil 60.000 fot. I dag jobber det ca 300 offiserer/sivile jobber i NATO AGS. På sikt når alt er på plass, vil bemanningen ligge på rundt 600. Mye av personellet skal jobbe med å analysere mottatt materiale, flere med bakgrunn fra E-tjenesten. Det er selvfølgelig også større stabs- og logistikkenhet på plass, i tillegg til operatører/ flygere, koordinerings- og vedlikehold/ rep-enheter.

MEGET FORSINKET

Planleggingen av NATO AGS startet allerede i 1995, men den første av totalt fem Global Hawk RQ-4D, ankom ikke før under BFO og Offisersbladets besøk, flere år forsinket. AGS-basen er etablert på Italiensk side av Sigonella-basen, med hangarer og store områder med EBA-fasiliteter. Prefabrikerte moderne brakker etter intops-modellen, med kontorer, ops-rom, server-rom, møterom, vakt-rom osv. Området er inngjerdet og med streng adgangskontroll. Den Italienske basen bar for øvrig preget av forfall, men den Amerikanske delen er nybygget og ryddig, med moderne infrastruktur. To forskjellige verdener med andre ord.

“SPLEISELAGET”

Norge er en av de opprinnelige 15 nasjonene som er med på “spleiselaget”, og som kan anmode NATO om overvåkings-tid over norsk territorium eller nærområder. Av NATOs 29 nasjoner, er 20 nasjoner representert på Sigonella. Hver og en av de 15 opprinelige nasjonene har fått gjenkjøpsytelser for sin investering i NATO AGS. Det medførte ifølge SNR oberstløytnant Ronny Sørby at materiell fra en rekke land ble levert til AGS, med påfølgende utfordringer med å få disse systemene til å fungere sammen. De mobile enhetene (ved deployering) er levert av Airbus Defence and Space, faste installasjoner er levert av Italiensk næringsliv. Kongsberg har levert SMARF (System Master Archival \Retrieval Facility) som er en stor data-server hvor alt vi produserer blir lagret. Denne skal utveksle data med NATO’s Common Shared Dataserver (CSD), kunne Sørby fortelle.

Første «touchdown» på Sigonella. Foto: NATO AGS.

HVEM BESTEMMER?

Det er SACEUR som gjennom NATO har oppdragsgivende autoritet over NATO AGS. Forsvarets Operative Hovedkvarter kan på anmodning og hvis situasjonen tilsier det, få “current” situasjonsbilde over vårt territorium/nærområde, men på NATOs premisser. Ronny Sørby presiserte følgende:

AGS er NATOs første egne innhentingskapasitet (unntatt AWACS, som kun kontrollerer luftrom). Inntil nå har NATO vært avhengig av å spørre nasjonene. NATO har ventet lenge på egen kapasitet, som de selv bestemmer bruken av!

Slik Offisersbladet forstår det, vil ikke NATO AGS på langt nær dekke Norges behov for nasjonal overvåking i dag, eller i fremtiden. Andre regioner vil etter all sansynlighet ha høyere prioritet, dessuten sliter systemene per i dag med å sende “current” overvåking nord for den 70. Breddegrad

FREMTIDIG NORSK AGS-KAPASITET?

NATO AGS kan i et “drømmescenario” med et tilstrekkelig forsvarsbudjett, bli et godt supplement til en ønsket fremtidig norsk AGS-kapasitet. Da kanskje med en tilsvarende type UAV, eksempelvis MQ-4C Triton. Da kan Luftforsvaret i fremtiden bruke den erfaringen norsk personell har opparbeidet seg innen NATO AGS-organisasjonen, inn i en eventuell fremtidig norsk AGS-kapasitet. Oberstløytnant Ronny Sørby, tror per idag ikke at Luftforsvarets ledelse har en plan for dette. Les artikkelen om en slik kapasitet og økt situasjonsforståelse i denne utgave.

FFI gjorde seg mange tanker om AGS allerede i en utredning i 2002. For 17 år siden understreket de viktigheten av interoperabilitet, samordning og integrering, og pekte på muligheter, men også det som faktisk er noe av utfordringene i dag:

«Selv om målet er en felles NATO AGS ressurs, vil det være behov for samarbeid med nasjonale systemer. Dette betyr at det vil eksistere flere typer sensorer og at en kombinasjon av disse vil bli brukt. Det arbeides med å finne løsninger som gjør at de forskjellige systemene kan samarbeide. Ulike bakke- stasjoner koples sammen i et felles nett der informasjonen fra de forskjellige systemene vil kunne samordnes, integreres og presenteres på aktuelle kommandoplasser. CAESAR prosjektet satser på å kople sammen de forskjellige systemene via bakkestasjo- nene. Et fremtidig AGS system eiet og drevet av NATO vil måtte koples sammen med andre NATO-systemer og nasjonale systemer via en felles plattform. Hvis et fremtidig norsk UAV system skal knyttes sammen med andre bakkeovervåknings- systemer som vil bli benyttet i NATO systemet, er det vel naturlig å følge det som skjer i AGS prosjektet»

BFO ORIENTERTE DET NORSKE PERSONELLET

Tor Gunnar Framnes er ansvarlig for BFO Utland, og holder tett kontakt med de aller fleste BFOmedlemmer som tjenestegjør i utlandet, så også de åtte på Sigonella. BFO/Offisersbladet fikk en utfyllende orientering om tjenesten, organiseringen og oppdraget i NATO AGS, holdt av oberstløytnant Skjalg Romundset. Deretter var det tid for Framnes til å holde sin omfattende brief om alle aktuelle og pågående saker som BFO jobber med. Det ble også satt av mye tid til orientering rundt forsikringsordninger, lønnsforhandlinger og pensjon. Informasjonsbehovet var tydeligvis stort, for spørsmålene var mange. I løpet av dagen ble vi også vist rundt på basen, både den Italienske og Amerikanske delen. BFO samlet også alle som kunne komme til middag på kvelden. Det ble et meget interessant opphold på Sigonella, og mye detaljert informasjon om organisasjonen NATO AGS. Såpass mye at det var umulig å få med alle detaljer i denne artikkelen. En stor takk til Ronny Sørby som tilrettela besøket og tok godt vare på oss!

STRATEGISKE TILTAK

De baltiske landene har vært NATO-medlemmer siden 2004. De har i nyere tid og i stadig økende grad gitt uttrykk for bekymring for økt Russisk aggresjon, og at det som skjedde i Ukraina også kan skje de. I verste fall en Russisk invasjon. Russlands stadig økende markeringsbehov har endret trusselbildet i Europa, noe som førte til at NATO under toppmøtet i Warszawa i 2016 besluttet å forsterke sitt nærvær i Baltikum og Polen. Et rent strategisk krigsforebyggende og beroligende tiltak, kanskje spesielt rettet mot de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen. I 2017 var NATOforsterkningene på plass i Baltikum og i Polen under betegnelsen EFP (Enchanced Forward Presence).

Da de baltiske landene ikke har eget luftforsvar til å forsvare eget luftrom, har også denne kapasiteten på rundgang blitt ivaretatt av NATO-land. Det kalles «Air Policing» og er en QRA (Quick Reaction Alert) med jagerfly, mobile radarenheter og luftvern. Norge har i flere perioder hatt dette oppdraget med sine F-16 jagerfly.

PANSERBATALJONEN OG TELEMARK BATALJON DELER PÅ NATO-OPPDRAGET

Da NATO ønsket at Norge skulle stille med en kompani/eskadronsstørrelse avdeling med tyngre pansrede stridskjøretøy, var det naturlig at PBN og TMBN delte på oppdraget. Det norske bidraget inngår i en stor tyskledet bataljon. Sommeren 2019 tok Panserbataljonen over «vakta» i Litauen, og Setermoværingen rittmester Kenneth B. Hol deployerte med sin eskadron+ (eskadronsstridsgruppe) til Litauen, nærmere bestemt en tidligere Sovjetisk base/leir i Rukla, der to luftlande-regimenter holdt til. Den norske eskadronsstridsgruppen inngår som ett av tre manøver-element i den tungt oppsatte tyskledede bataljonen.

TUNGT OPPSATT

En eskadronsstridsgruppe består av eskadronen med sine 5 Leopard2 A4 stridsvogner, 1 bergepanser, 1 bropanser/brolegger, 5 CV 90 stormpanservogner, 7 M113 vogner (sanitet, rep.lag, kommandoplass og artilleri), samt flere TT-vogner (transport av tyngre kjøretøy), og en rekke mindre og lette terreng/feltkjøretøy.

STØTTE-ELEMENTER I EN ESKADRONSSTRIDSGRUPPE

I en eskadronsstridsgruppe er det i tillegg støtteelementer som ingeniør med blant annet gravemaskiner, sanitet (også med lege), militærpoliti (MP), ildstøtte (JTAC), logistikk (CS «Combat Support»/ammunisjon/drivstoff/teknikere etc.). Til sammen nærmer de seg 200 soldater/befal. Støtte-elementene kommer fra hele Brigade Nord. Det er en betydelig og kostnadskrevende logistikk- operasjon å få alt materiell ned til operasjonsområdet i Rukla!

FORSVARSSJEFEN OG SJEF FOH HAR INSPISERT DET NORSKE BIDRAGET I RUKLA

Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen besøkte det norske personellet en uke før sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) generalløytnant Rune Jakobsen tok turen til Rukla. FOH er som kjent operativt og administrativt ansvarlig for all nasjonal operativ virksomhet og planlegging, så også internasjonale deployeringer/ operasjoner. Med seg til Rukla hadde sjef FOH med seg sin MA, oberstløytnant Skirstad og major Hernes som er ved J3/Int Ops ved FOH. Offisersbladet var heldig og fikk koble seg på denne turen, og fikk dermed et innpass som ellers ikke hadde vært mulig å få til. Det ble «office visit» hos den tyske bataljonssjefen, den Litauiske brigadesjefen, besøk ved eskadronens stridsvogner i øvingsfeltet (inkl strids- rasjon) og samtaler med personellet der.

PABRADE -ET ENORMT SKYTEFELT UTENFOR VILNIUS

Vi fikk også en helikopter-tur (Dolphin) til det enorme skytefeltet i Pabrade. Der ble vi transportert med varierte utenlandske pansrede feltkjøretøy ut for å møte det norske JTAC-personellet, som akkurat da ledet BK-ild på målet. En meget profesjonell gjeng med et «Joint»-oppdrag. De kunne stolt fortelle sjef FOH at de leder ild fra alle nasjonene, og om noen dager skulle de lede F-16 angrep mot mål i skytefeltet. Det hele topper seg når de også får anledning til å lede B-52 bombefly inn mot mål. Det er det svært få som får oppleve.

Styrkesjef rittmester Kenneth Hol sørget for en meget god time for time-oppfølging under hele besøket, men det skal også gis honnør til den norske SNR i Rukla, major Erlend Floer, for svært god og presis planlegging og tilrettelegging under hele tredagers-oppholdet i Litauen.

STATUS OG TILBAKEMELDINGER

Hensikten med et slikt besøk er primært å få status på, og innsikt i vertsnasjonens tilrettelegging av øvingsområder, forlegning, garasje/ verksted/parkeringsområder, forpleining etc. Men vel så viktig, hvordan avdelingen med tildelte ressurser evner å utføre sitt oppdrag i den tyskledede bataljonen. Viktig er også status på materiell, ammunisjon, logistikk/etterforsyning, samt stemningen blant personel- let med tanke på så vel mestringsfølelse som velferdstiltak. Tilbakemeldingene og status ble flittig notert, og blir sikkert gjenstand for koordinering og eventuelle korrigeringer. Det være seg blant annet ikke- optimale lagringsforhold for ammunisjon og reservedelstilgang eksempelvis for å holde M-113 vognene gående.

ROSENDE OMTALE

Det skal nevnes at sjef FOH fikk ubetingede svært gode tilbakemeldinger fra den tyske bataljonssjefen, men også fra den Litauiske brigadesjefen, på hvordan vår eskadronsstridsgruppe utfører sitt oppdrag, og hvor disiplinerte de er. De er også meget imponert over klartiden på vår avdeling. Fra «alarmen » går, er vårt personell ferdig lastet opp og klar til avmarsj på en time. De andre avdelingene bruker opp til 6-7 timer. Bataljonen består av i tillegg til Norge, avdelinger fra Tyskland (Framework Nation), Nederland, Belgia, Tsjekkia (Litauen er fasilitator).

NORGE VANT NESTEN STRIDSVOGNS- SKYTEKONKURRANSEN

I konkurranse mot profesjonelle soldater fra Spania, USA, Frankrike, Polen, Storbritannia, Italia, og Tyskland med mange års erfaring, kom en av de norske stridsvognene på 2. plass totalt, med 290 av 300 oppnåelig poeng. Dette med en av de eldste og minst oppdaterte stridsvognene! Det norske laget var raskest av totalt 29 lag fra ovennevnte nasjoner. Kun én bom (3 poeng) skilte de fra førsteplassen. Det som imponerte de fleste var det faktum at halvparten av dette mannskapet var ferdig med førstegangstjeneste i sommer!

Norge stilte med 5 lag i konkurransen som ble avholdt i Latvia, hvorav tre ble blant de ti beste. Det hele går ut på å kjøre en stridsløype på raskest mulig tid, og samtidig bekjempe utvalgte mål underveis. Offisersbladet gratulerer alle lagene med strålende innsats!

Link til video om skytingen: https://www.facebook.com/Norwegianarmy/ videos/942894339401664/https://www.facebook. com/Norwegianarmy/videos/942894339401664/

Oppsummert var det interessant og ikke minst gledelig å få møte dyktige, motiverte og fornøyde profesjonelle soldater under solid ledelse i dette norske EFP-oppdraget i Litauen/Rukla. De er fornøyde med forlegning, forpleining og velferdstiltak, men de fleste sa spøkefullt at de ikke skal spise kylling på lang tid. For det får de nesten til alle måltider.

Gledelig var det også å oppleve en sjef FOH som tok seg god til å snakke med personellet, og som tar seg tid til en slik oppfølging av vårt personell ute. Personellet var også svært fornøyde med at Forsvarssjefen besøkte de uken før. Det handler jo om ivaretagelse, å bli sett og å bli satt pris på. I den anledning vet jeg at vårt personell der nede ikke helt forstår hvorfor de etter 6 måneder i NATO-oppdrag, borte fra familie, kjærester og venner, ikke vil få medalje for sin innsats, når alle de andre nasjonene i EFP i Baltikum og Polen får det.

VELKOMMEN!

Forsvarsminister Frank Bakke Jensen åpnet Veterankonferansen på hotell Caledonien, der han blant annet hyllet alle veteraner, og alle som jobber og er engasjert i veteransaken. Han snakket varmt om veteraner helt fra krigen og frem til i dag, og nevnte også statens nylige unnskyldning til partisanene, som ble gitt under markeringen av frigjøringen av Finnmark. Han skrøt av det gode arbeidet og oppfølgingen som veteraner i dag får, og tillot seg å spøke med at han etter sin tjeneste i Libanon og hjemkomst, brukte mer tid i tollen enn utsjekk, innlevering og dimittering. Han avsluttet med «God vakt kjære venner!»

DE GODE SAMTALENE

Veterankonferansen er en meget god møteplass, men er primært en fagkonferanse for de som driver veteranarbeid/oppfølging og anerkjennelse av vete- raner fra internasjonale operasjoner, noe sjef Brigade Nord brigader Lars Lervik utfordret i sitt innlegg på formiddagen første dag. Lervik er nemlig av den oppfatning at veteranbegrepet bør utvides til også å omfatte de som har gjort sin førstegangstjeneste og/eller har flere års tjeneste her hjemme. Han snakket for øvrig også om det klare ansvaret han som sjef har når han sender sine soldater ut på farlige oppdrag, under oppholdet og helt til de er tilbake.

STERK HISTORIE

Den sterkeste historien hadde imidlertid sersjantmajor Rune Wenneberg, når han tok oss tilbake til Afghanistan med temaet «Å få teamet opp på hesten igjen etter en brutal hendelse». Han opplevde som sjef IED-ulykken med CV 90 vognen der «Jokke» døde. Sjokket, vakuumet, uvirkeligheten, egne reaksjoner, samtidig som han skulle ivareta sine soldater og samtidig ha ansvaret for fortsatt å være profesjonelle i pågående oppdrag. Møtet med «Jokkes» familie i etterkant var også svært tøff for han.

SERIØS IVARETAGELSE

Det beste og mest tankevekkende innlegget sett i et ivaretagelses-perspektiv, ble holdt av flottiljemester Per Kristian Bruun fra Kystjegerkomman- doen (KJK). Hans avdeling har måttet tåle store tap i Afghanistan, og har derfor satset seriøst på ivaretagelse og oppfølging, ikke minst overfor hjemmeværende familie. Bruun understreket viktig- heten av å ha en familiekoordinator ved avdelingen. En som de hjemmeværende kan kontakte når de trenger en samtale, eller trenger hjelp til noe. At HR omstillingen kuttet stillinger som familiekoordinatorer var uforståelig for KJK, og de frigjorde en annen stillingshjemmel og beholdt sin familiekoordinator! Et lite «ballespark» til HR-sjefen må man kunne si. Ordningen er svært verdsatt i avdelingen. De ansatte og deres familier fortjener god oppfølging sa han. Med andre ord et eksempel til etterfølgelse! HR-medarbeidere i Forsvaret i dag er redusert til langt under et minimum! (red.anmrk).

Det er dessverre ikke mulig å nevne alle de gode foredragsholderne og de gode samtalene på scenen i en artikkel som denne, men når flere tjenestegjørende veteraner, statssekretærer, psykologer, professorer, seniorforskere, ekspedisjons- sjefer, fylkesmann i Oslo og Viken, norske og utenlandske avdelingssjefer kommer og foredrar/for- teller sin historie, oppleves det at veteransaken har fått prioritet.

FESTKONSERT VETERANPRIS OG FESTMIDDAG

Tradisjonen tro ble det i år også festkonsert og en festmiddag på konferansens første dag. Festkon- serten ble avholdt i Kristiansand Domkirke, med Den Kgl Marines Musikkorps og, domkirkekoret og hele Sørlandets egen Helene Bøksle som solist. En verdig og flott konsert.

Veteranprisen ble også delt ut under festkonserten. I år gikk prisen til Roy Helge Olsen. Veteraninspektør generalmajor Finn Kristian Hannestad delte ut prisen under festkonserten i Kristiansand Domkirke. Det er syvende år at denne prisen deles ut. I år kom det inn hele 64 forslag. Det ble valgt ut fire finalister blant personer eller organisasjoner som har nedlagt et særlig betydningsfullt arbeid for å fremme veteransaken. Roy Helge Olsen kommer fra Lindesnes, men bor i Kristiansand. Olsen har tjenestegjort i fire kontingenter i Libanon, på 80- og 90-tallet. Engasjementet startet etter at han kom hjem fra tjenesten i Libanon, og så at ivaretagelse og oppfølging av veteranene ikke var god. Olsen er i dag styremedlem i NVIO avd. Kristiansand. Han uttalte at han deler prisen med mange støttespillere.

Selve festmiddagen på hotellet ble som vanlig en suksess, med god mat og drikke og meget god og stilfull servering fra hotellets svært mange servitører. Sjef Forsvarets Veterantjeneste generalmajor Hanne- stad holdt også en god tale under middagen, der han understreket familieperspektivet i ivaretagelsen, samt den stadig økende anerkjennelsen veteranene har fått for sin innsats.

TETT PROGRAM – PROFESJONELT GJENNOMFØRT

Hovedtemaene under årets konferanse var:

– Ansvar og belastninger ved tjeneste i internasjonale operasjoner

– Ivaretakelse, oppfølging og betydningen av soldatens nærmeste familie

– Kommunal ivaretakelse: metode, effekter og oppfølging

Programmet er tett på en slik konferanse og det er naturligvis mange foredragsholdere. Forsvarets Veterantjeneste skal virkelig ha honnør for et svært profesjonelt og sømløst opplegg, for de over 300 deltagerne i år. Konferansier var som vanlig den profesjonelle Siri Lill Mannes. Hele konferansen ble «streamet», og i tillegg hadde de et eget studio bak i salen, der foredragsholdere satt i et lite studio til det de kalte «Debrif – med Kjell Sigvart Heltorp», Her satt noen av foredragsholderne fra konferansen og snakket om noen av aktuelle temaene som ble tatt opp under konferansen. Dette ble også «streamet » på Facebook-siden til Forsvarets Veterantjeneste. Hotell Caledonien skal også få ros for sin service og tilrettelegging under konferansen, hvor også kaffe, frukt og kakebiter alltid var klart i rikelige mengder i pausene. Både veteraner, veteranarbeidere/organisasjoner og foredrags- holder jeg snakket med, var meget fornøyde med årets veterankonferanse.

Den 6. november er en merkedag for forsvarets nye jagerfly. Under en seremoni på Rygge flystasjon, med inviterte gjester og pressen tilstede, fortalte sjefen for Luftforsvaret at hun samme dag hadde meldt til forsvarsledelsen at F-35 har nådd sin første operative evne (Initial Operating Capability – IOC). Det betyr at flyet nå kan settes inn i skarpe beredskapsoppdrag eller i internasjonale operasjoner.

Gjennom lang tid har F-35 gjennomgått et om- fattende program for å nå denne statusen, og det siste som gjensto før det kunne bli operativt, var å vise evnen til å deployere flyene til en ny fremskutt base. Det er for å vise at flyene kan opereres fra andre steder enn hjemmebasen, og er et av kravene for å oppnå IOC.

RYGGE GJENOPPSTÅR

Jagerfly i luften over Østlandet er blitt en sjeldenhet, etter at det meste av aktiviteten er flyttet til Ørlandet. Men den første uka av november har mange rettet blikket mot himmelen, når de nye flyene har tordnet over hodene på dem. F-35 lager mye støy, som er ganske annerledes enn de gamle F-16 flyene.

For nå har Rygge igjen vært sentrum for jagerflyaktivitet, når 332 skvadronen i ni dager har testet ut sin fremskutte evne. Det er ikke bare flyene som er utplassert, men hele det operative støtteapparatet med utstyr og personell.

- Dette er en enorm logistisk oppgave, og nesten vanskelig å forestille seg, sier skvadronssjefen, oberst- løytnant Ståle Nymoen, som er veldig fornøyd med resultatet, og den jobben Rygge flystasjon gjorde. Det betyr at Rygge i realiteten har gjenoppstått som base, som kan understøtte kampflyoperasjoner.

«GAMECHANGER»

- F-35 er en «gamechanger», med en operativ evne som vil få eventuelle angripere til å tenke seg grundig om før de innlater seg på noe, sa generalinspektøren da hun presenterte flyets nye status.

- Det som gjør F-35 unikt og femtegenerasjon, er en kombinasjon av lavsignatur, som gjør det i stand til å operere innenfor radardekning uten å bli sett – en formidabel sensorpakke som gir oversikt over omtrent alt du kan tenke deg. Alt er fusjonert i cockpit – slik at du får en unik situasjonsforståelse, som også kan deles med andre aktører. Og det tredje er integrerte våpen med lang rekkevidde og høy presisjon, sier sjef Luftforsvaret til Offisersbladet.

Når hun sier denne milepælen også er startskuddet for et femtegenerasjons forsvar er det fordi flyet har helt nye kapasiteter som innebærer at man må endre hele Luftforsvaret, forsvarets tenkning og måten vi samvirker og bruker F-35 på, for å få full effekt.

- Dette er et nettverksbasert forsvar der F-35 skal samvirke med andre forsvarskapasiteter, for eksempel Sjøforsvaret, Hæren og spesialstyrkene. Flyet er en effektor, og samtidig en kontroll/ kommandokapasitet. I et slikt nettverk og den ene kan være sensor for den andre som våpenbærer og vise versa. F-35A representerer en enorm kampkraft. Det betyr at de som tenker å påvirke oss vurderer det som for kostbart, og lar være.

Celebre gjester, veteraner og pressen var invitert til å feire denne milepælen. Mange har sett frem til denne dagen. (Foto Raymond Dalen/Offisersbladet)

GODT EGNET TIL VINTERFORHOLD

332 skvadronen på Ørland har vært igjennom en grundig test-, opplærings- og treningsperiode, og gjort nyttige erfaringer. Blant annet er de overrasket hvor bra flyet fungerer under vinterforhold.

- Det er mange ting, men ta en så enkel sak som understellet. På F16 sitter hjulene tett sammen midt under flyet, mens her sitter hjulene langt fra hverandre. Det gjør flyet langt mindre følsomt for kraftig sidevind og glatte rullebaner, sier skvadronssjef Nymoen, som ikke legger skjul på at det er ganske rått å fly F-35.

- Nå var ikke F-16 vanskelig å fly, men dette er enda enklere. Det gir deg så stor oversikt at du har kan konsentrere deg om de taktiske avgjørelsene. Du trenger ikke bruke hjernen din på å flytte sensorer rund omkring, så du har mye større mentalt overskudd. Selve flygingen er ikke så forskjellig fra F16, bortsett fra at det er mye sprekere – det er helt vanvittig å mestre det.

Men mye av treningen har foregått i simulator. Ikke minst fordi man ikke ønsker å avsløre hvor rått flyet egentlig er, og hva det er i stand til å gjøre.

FULLT OPERATIVT I 2025

Generalmajor Skinnarland fremholder at denne første operative evnen er en stor milepæl, men at det absolutt ikke er målet.

- Dette markerer også startstreken for et langdistanseløp mot full operativ kapasitet i 2025. Da skal vi ha alle flyene med våpen og alt integrert på plass. Personellet skal ha øvd mye og være fullt trent for å få full effekt av dette formidable flyet. Det er siktemålet, og det er hardt arbeid frem dit. På veien skal vi også ha etablert en full fremskutt QRA-base på Evenes, sier hun

- Nå har vi operativ beredskap, og det første oppdraget vi skal gjøre for NATO om noen få måneder, er å deployere til Island, for å ivareta Island Air Policing, som er et rotasjonsoppdrag som NATO-land deler på. Det ser vi veldig frem til, avslutter hun.

FORHANDLINGENE OM SÆRALDERSPENSJON ER UTSATT

Det var for kort tid og stor avstand mellom partene til at man klarte å komme frem til enighet om en ny ordning for de yrkesgruppene som er omfattet av en særaldersgrense. Partene er enige om at fristen for å bli enige er utsatt til 31.januar 2020.

Om lag én av fire offentlig ansatte har særaldersgrenser. Mens den ordinære aldersgrensen for å gå av med pensjon er 70 år, har personer i stillinger med særaldersgrenser plikt til å gå av ved enten 65 år, 63 år eller 60 år.

AVTALEN FRA 3.MARS 2018

FDet er avtalen fra 3.mars 2018 punkt 10 som legges til grunn for forhandlingene, her står det:

«Dette punktet gjelder alderspensjon til personer med aldersgrenser 60, 63 eller 65 år. Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at det også i fremtiden vil være behov for at stillinger i offentlig sektor skal ha særaldersgrense. Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper. De som har særaldersgrenser etter dagens regler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet».

Aldersgrenser
«Pensjonsavtalen regulerer ikke hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette må avklares i en senere prosess. Dersom det skjer endringer i aldersgrensen, skal personer som på det tidspunktet er ansatt i en stilling med særaldergrense og som har ti eller færre år igjen til den tidligere aldersgrensen, beholde de ordninger som da gjelder».

Personer født før 1963
«Arbeidstakere i stillinger med særaldersgrense som er født før 1963, beholder dagens regler, dvs. særaldersgrensen og retten til særalderspensjon frem til 67 år.

Tilpasninger for personer født i 1963 eller senere. Regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen.»

Dette punktet i avtalen ble omformulert gjennom egen avtale 15.desember 2018, slik at de som er født i 1963 fortsetter med dagens ordning frem til de fyller 67 år. Hva som skjer fra fylte 67 år er en del av forhandlingene som vil skje over nyttår.

Dette var nødvendig for å sikre de som er født i 1963 og som ønsket å bruke 85- års regelen for å gå av ved fylte 57 år i 2020. Det var ikke tid nok til at Stortinget kan vedta ny ordning innen 1.januar 2020. Tidligste tidspunkt for at dette kan skje er sommeren 2020. Deretter trenger pensjonskassene tid til å utarbeide/ etablere nytt verktøy for å ivareta nytt system.

10 år eller færre år igjen fra 1.1.2020
«Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85- årsregelen, videreføres».

10 år eller mer igjen fra 1.1.2020
«Personer som har mer enn ti år til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler. Mulige tilpasninger kan for eksempel være en forhøyet opptjeningssats, videreføring i bruttoordningen med mer. Ulike årskull og ulike aldersgrenser kan ha ulike regler».

Annen tekst i punkt 10
«Partene skal på dette grunnlaget, snarest etter inngåelsen av denne avtalen, utrede og avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og opptjening i påslagsmodellen.

Løsningene skal kunne virke fra 2020. Partene er enige om at dette arbeidet ikke gir føringer for det senere arbeidet med å vurdere hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense, jf. avsnittet om aldergrenser over».

Ovenstående er grunnlaget for pågående forhandlinger.

FORHANDLINGER OM PENSJONSGIVENDE TILLEGG

I dag så har forsvaret den desidert dårligste pensjonsavtalen i offentlig sektor og det har vi hatt i mange år. Det er først i senere år vi har tilegnet oss nok kunnskap til å fremme kravet, et krav som først ble relevant da partene i Hoved tariffoppgjøret gjorde endringer i vedlegg 5 (fjernet tak og gulv, hhv kr 6 000.- og kr 66 000.- dvs nå er det ingen begrensning på hvor mye som kan være pensjonsgivende. Enn så lenge er vi ikke enige med Forsvarssjefen, men han gir noen signaler som gir grunn til betinget optimisme. Vår tilnærming her er at det som omfatter vakt, øving, seiling skal være pensjonsgivende.

PENSJON I INTERNASJONAL TJENESTE 2006-2012

I Offisersbladet nr. 1/2018 beskrev vi hvordan personell som var ute i intops i perioden juni 2006 til de som reiste ut før 1.juli 2012 fikk sin pensjon beregnet. De beregninger SPK foretar, kan i noen tilfeller medføre at pensjonsgrunnlaget går ned. Det er i de situasjonene hvor oppjustert pensjonsgrunnlag sammenliknet med sluttlønn er omtrent den samme – her må den enkelte sjekke ut med SPK eller BFO.

SPK endret sin praktisering av reglene i pensjonslovens § 15 med virkning for de som reiste ut etter 1.juli 2012, dvs du må ha hatt pensjonsgrunnlaget i den midlertidige stillingen i minst 2 år for å få det som pensjonsgrunnlag.

SPK beregner alderspensjonen etter sluttlønnsprinsippet, om du har hatt tidligere høyere lønn i 2 år eller mer, blir pensjonen høyere enn om den kun var beregnet på sluttlønn.

SPK gjør tre operasjoner når de beregner pensjonen din:

1) De sjekker om du tidligere har hatt høyere lønnet stilling enn dagens sluttlønn i mer enn to år sammenhengene. (I perioden juni 2006 og for de som reiste ut før 1/7 2012 holdt det med en måned, som ble ganget med 12 mnd)

2) Dersom du tidligere har hatt høyere enn sluttlønnen, G-regulerer SPK den høyere lønnen opp til dagens nivå

3) Deretter vekter vi den oppregulerte lønnen og sluttlønnen mot opptjeningen.

EKSEMPEL PÅ PENSJONSBEREGNING INTOPS

Pensjonsgruppa ønsker alle våre lesere en riktig fin jule og nyttårsfeiring. Lad batteriene med de du er glad i.

Siden august 2016 har Norges militære representant i NATOs militærkomite levd tett på alliansen og ikke minst på de enkelte medlemslandene. Men 31. desember forlater han imidlertid sitt kontor i hovedkvarteret i den belgiske hovedstaden og debarkerer Forsvaret for godt; da er nemlig førti års «seilas» for konge, folk og fedreland ved veis ende.

AMERIKANSK HANGARSKIP

Han er altså militært sett lite bekymret for forholdet til vår største allierte, viseadmiral Ketil Olsen, og utdyper det slik:

– Amerikanerne er mer militært til stede i vår del av verden, og vi har sett hangarskip i norske farvann for første gang på tredve år. USA bruker i år ca. 4,6 milliarder dollar på European Deterrence Initiative (EDI), og noe av dette brukes som kjent i Norge. Rent profesjonelt har vi tettere kontakt med amerikanske militære enn det vi har hatt på veldig mange år, poengterer 59-åringen.

REAKSJONSEVNE OG UTHOLDENHET

Han mener at hvis man er bekymret for retorikken fra president Donald Trump om hvorvidt amerikanerne kommer Europa til unnsetning, ja så fins det ingen bedre garanti enn å være flinkere til å ta vare på seg selv som nasjon.

– Det er derfor helt åpenbart for meg at det å gjøre Forsvaret vårt robust og godt, tjener oss i alle sammenhenger. Noe av det NATO virkelig etterspør, går på utholdenhet og på reaksjonsevne, så det beste Norge kan gjøre og som gir mest troverdighet i alliansen, er at vi som nasjon evner å ta vare på oss selv så godt som mulig. Det er det som virkelig gjelder.

– Vi må først og fremst ta vare på og beskytte egen befolkning, som er hovedoppgaven vår. Men videre sikre oss at vi får kontakt med og får noe tilbake fra våre allierte, men kanskje med USA som den fremste.

STORBRITANNIA

Ketil Olsen er helt klar på at Norge trenger et sterkere fotavtrykk i Europa; med andre ord finne en nasjon som vi i større grad kan nærme oss og samarbeide tettere med.

Ett av viseadmiralens oppdrag – både fra forsvarssjefen og fra politisk ledelse i Norge – er å holde en særlig kontakt med de tyngre medlemslandene som USA, Storbritannia, Nederland og Tyskland samt Frankrike.

– At USA er vesentlig for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, er alle enige om. Men det er viktig for Norge å ha et fotavtrykk i Europa også.

– Nå har vi det tysk-nederlandske korps, hvor vi er inne, og Norge deltar i Enhanced Forward Presence i Litauen. Når det gjelder Storbritannia, ser jeg store muligheter for et utvidet samarbeid i tiden framover på luftsiden om F-35 og P-8 Poseidon.

– Men vi må altså finne tilbake igjen til Royal Navy, tenker jeg, selv om vi gjør en del også i dag med både fregatter og korvetter på «Flag officers sea training» i Storbritannia. Og vi ser jo nå et Storbritannia som kommer mer tilbake og spør Norge og ønsker å gjøre mer sammen med oss. Det tror jeg er et veldig godt signal.

– Hva tar du med deg hjem i «skipssekken» når du forlater «NATO-skuta»?
– Respekten for viktigheten av det internasjonale og beundring og respekten for den kompetansen som ligger hos andre nasjoner. Det er lett som nordmann å slå seg på brystet, ikke sant? Vi tror at vi er så innmari spesielle og det er vi egentlig ikke; vi er en liten nasjon – men derfor må vi spille på de fordelene vi har. Jeg tar altså med meg tilbake en utrolig respekt for andre nasjoner og andre kulturer.

– På den annen side: i hovedkvarteret er det mange dyktige nordmenn som markerer seg faglig på en veldig ordentlig måte, så Norge blir lagt merke til positivt.

EVIG TAKKNEMLIG

– Sist, men ikke minst tar jeg med meg hjem en ting til. Jeg hadde nemlig aldri vært der jeg er i dag uten min kone som har vært villig til alltid å stille opp, og den jobben Suzann har gjort her nede er helt unik. Jeg vil påstå at hun i hvert fall har en 50 prosents stilling i perioder – som er ulønnet og hvor hun stiller opp sammen med meg, enten det er på mottakelse eller det er charity – eller det er å delta på andre arrangementer hvor Norge på denne måten blir synlig. Jeg er henne evig takknemlig for det!

Rådet til forsvarssjefen er mer av det vi allerede har. Mer volum, og det er det lett å være enig i. Forsvaret har jo blitt for lite. I den anbefalte strukturen, alternativ A, ser ut til at grensjefer får alt de har pekt på - og det er veldig tradisjonelt. Et spørsmål som dukker opp er hvem som argumenterer for de gode fellesløsningene, de kapasitetene som styrker helheten, men som vil måtte prioriteres på bekostning av antall fartøy, helikopter eller stridsvogner.

FMR har ingen tydelige nye konseptuelle tanker, og ingen synlige spor av å ta i bruk ny teknologi. Som Henry Ford skal ha sagt; ingen ønsket seg en bil, de ville ha en raskere hest. I trusselvurderingene sies det at en av årsakene til at Norge må ha et mer robust forsvar er ny teknologi som cruise missiler og langtrekkende våpen. Vårt svar er tradisjonelle virkemidler.

USAMMENHENGENDE FRA 2015 TIL 2019

Et område som det er lite fokus på, er bruken av ubemannede plattformer, med unntak av at Sjøforsvarets Hugin, og prosjekt med ubemannet minesøk fortsetter - og det er bra. Men hva med store UAVer slik som forsvarssjefen foreslo for fire år siden? Nå er det ikke et eneste ord om disse systemene i rådet som ble avlevert.

I 2015 var det en tydelig satsning hvor man kunne lese; «Forsvaret utvikler et gjennomgående, enhetlig etterretningssystem fra strategisk til taktisk nivå, der sensorer, analysekapasitet og kompetanse videreutvikles og styrkes. Satsingen inkluderer flere, bedre og mer fleksible sensorer som satellittbaserte overvåkingssystemer, ubemannede luftsystemer og nye etterretnings- og overvåkingsfly. »

Nå endte prosessen med en politisk prioritering med å anskaffe fem P-8A. Det var riktig og bra, men er det iht det behovet som den gangen ble identifisert. Det er også interessant at kystradarkjeden som nå avvikles, hadde som premiss at ubemannede systemer skulle fases inn.

Forsvarssjefen kommenterte forrige langtidsplan i Prop 151S (2016) blant annet ved å fremheve at Forsvarets kapasiteter innen etterretning, overvåking og rekognosering ble fornyet og styrket med regjeringens forslag, det vil si P-8. «Anskaffelsen av nye maritime patruljefly viderefører maritim overvåkingskapasitet og evnen til antiubåtkrigføring, men proposisjonen legger i mindre grad enn det jeg anbefalte opp til at Forsvaret skal utnytte de muligheter som åpner seg ved bruk av ubemannede farkoster. Den teknologiske utviklingen på dette området er stor og fremtidsrettet, og teknologien er godt egnet for etterretning, overvåkning og rekognosering ».

Offisersbladet undres derfor over at det nye Fagmilitære Rådet ikke engang nevner UAVer i en langtidsplan som strekker seg til 2028 og forbi.

FFI’S TYDELIGE ANBEFALING

FFI’s grunnlagsrapport fra februar i år beskriver, nok en gang, hvordan høytflyvende droner med lang utholdenhet er en mulig løsning for å styrke evnen til overvåking i Nord-områdene. I tillegg vil det frigjøre de maritime patruljeflyene til andre oppgaver og dermed indirekte øke evnen til undervannsovervåking- og krigføring. Tidligere har FFI skrevet at ubemannede plattformer vil kunne gi mye bedre tilstedeværelse og sensordekning enn det vi har råd til å opprettholde med bemannede systemer. FFI har skrevet at mellomstore og store UAV-er vil være en betydelig ressurs for etterretning og målfatning langt fra egne styrker, med særlig vekt på å gjøre Forsvaret i stand til å utnytte de nye kampflyene og langtrekkende våpen på en mest mulig effektiv måte. Bruk av både store og små UAV-er som bærer av kommunikasjonsutstyr blir også viktig framover, og kan bidra til å opprette nettverk lokalt eller tilby langdistansekommunikasjon. Som FFI tidligere har uttalt til Forsvarets forum; En kombinasjon av Triton og P-8, slik som US Navy vil være dyrt for Norge, men potensiellt billigere og bedre enn kun P-8.

KONSEPTLIKHET MED VÅRE ALLIERTE

Triton og P-8 er designet for å operere sammen. US Navy sitt konsept er å la Triton overvåke de store havområdene og sette inn P-8 der det er spesifikke utfordringer eller behov som P-8 er spesialisert for. En annen stor maritim nasjon som Australia følger etter og investerer i både P-8 og Triton. Etter det Offisersbladet forstår, ser Japan på det samme. Det er en ressurseffektiv måte å holde kontroll på store havområder, samtidig som man har en troverdig effektor.

For et lite land som Norge er system- og konseptlikhet viktig for å kunne operere sømløst med vår viktigste allierte. Da kan vi følge opplæring, utdanningsløp og oppdateringsprogram. Når US Navy innfaser P-8 og Triton bør vi derfor følge etter fullt og helt. Det er for øvrig verd å merke seg at amerikanernes EP-3, US Navys etterretningsversjon av P-3, blir erstattet av Triton – ikke P-8.

Northrop Grummans MQ4 C Triton overvåker enorme havområder 24 timer i døgnet. Foto US Navy graphic.

SKEPSIS I LUFTFORSVARET

Luftforsvaret er skeptiske til store UAVer. Det har de alltid vært. De snakker fortsatt om lav modenhet til tross for at Global Hawk har vært operativt siden 1990, og de mener at store UAVer er sårbare fordi de ikke har selvforsvarssystemer – akkurat som C130 og P-8. I Ole Jørgen Maaø og Harald Høibacks nylig utgitte bok i forbindelse med Luftforsvarets 75 års jubileum, beskriver de Luftforsvarets skepsis til droner og sier at det eneste ubemannede i Luftforsvaret er kontoret for ubemannede systemer (humor).

Hadde Luftforsvaret lagt til grunn en tilsvarende skepsis til teknologi i kampflyprosjektet er det vanskelig å se for seg at de hadde konkludert med et 5. generasjons kampfly, men i stedet kjøpt Gripen – eller nye F-16. Det er for eksempel utviklet og testet teknologier og konsepter hvor ubemannede systemer lytter til sonarbøyer og rapportere avvik tilbake til land. Dersom det fanges opp signaler sendes et bemannet fly ut på tokt. Med en høytflyvende UAVen kan den lytte på flere sonarfelt samtidig – og i parallell kan den for eksempel sende et ugradert situasjonsbilde til Kystvakta eller Hoved- redningssentralen, eller være relé for skjult kommunikasjon med F-35 eller spesialstyrkene. Men hvorfor stoppe der? Et av de verdensledende selskapene som utvikler sonarbøyer er britiskamerikanske Ultra Electronics. De har over flere år utviklet sonarbøyer som kan slippes fra UAVer - i stort antall. Da kan P-8 få ytterligere avlastning.

BEMANNING

Bemanning er et annet argument som blir benyttet mot store UAVer ettersom ubemannede systemer (heldigvis) ikke er ubemannet. Det skal være mennesker i loopen. Feilslutningen er at mange sammenligner bemanningen av et slikt system i Norge med innfasingen av NATO AGS (som for øvrig Offisersbladet besøkte nå nylig. Se artikkel). NATO AGS er en ny NATO kommandostruktur som består av omkring 600 mann. Norge skal ikke sette opp noen parallell kommandostruktur til det vi har i dag. I tillegg kan vi skyte inn at ingen NATO-kommando kan bli beskylt for å ha «lean manning». For Norge vil et slikt system bli en integrert del i 333 skvadronen og data-analyse vil gjennomføres av de som allerede har det ansvaret i dag.

Våre skvadroner har alltid hatt «lean manning» sammenliknet med tilsvarende tyske eller amerikanske MPA skvadroner. Det operative Triton «crewet» består av fire personer og slik Offisersbladet har fått vite, kan tre av operatørene være dobbelt-hattede crew-medlemmer fra P-8. «Mission commander» bør nok være en selvstendig rolle hvor vedkommende har flyverbakgrunn. Kanskje en ypperlig jobb for flyvere som ønsker å tilbringe mer tid på landjorda i slutten av en karriere?

Dobbelthattingen gir fleksibilitet og effektivitet. Med for eksempel to operative Triton, ville ikke bemanningen øke noe dramatisk for 333 skvadronen. Det ville vært interessant om FFI hadde gjennomført en analyse på et slikt bemanningskonsept, som en videreføring fra det arbeidet de gjorde i 2015/16. Den gangen beregnet de bemanningen for en full Triton skvadron (uten P-8 strukturen) og konkluderte med at det ville være mulig å operere 24/7/365 med 120 mann totalt. Litt forskjellig fra skremmebildet på 600.

KLARER LUFTFORSVARET GAPE OVER MER?

Det er mange systemer som skal fases inn i Forsvaret de nærmeste årene, særlig i Luftforsvaret. Det kan være en forklaring hvorfor ubemannede systemer ikke foreslås faset inn, men husk at FMR peker mot 2028 og forbi. Om Forsvaret skulle prioritere store UAVer, så vil i realiteten et slikt system ikke bli faset inn før etter at F-35 og P-8 er operative på grunn av anskaffelsesprosesser og leveringstid. Det er også greit å peke på at en stor UAV ikke er «nok et system til Luftforsvaret », men et system til hele forsvarsstrukturen, akkurat som at P-8 ikke er et system som støtter Luftforsvaret, men primært Marinen og Etterretningen.

Hvorfor ikke utvide P-8 samarbeidet med Storbritannia til å inkludere 3-4 Triton?

SIKKERHETSPOLITISK

Norge ønsker å være NATO i Nord, av flere grunner. En av dem er å kunne dimensjonere nærværet av allierte. Norge har god grunn til et nærvær i våre nære interesseområder som aksepteres av Russland. Dersom vi ikke leverer det våre allierte har behov for, vil de være til stede selv. Et vedvarende nærvær fra USA eller UK kan eskalere utenfor vår kontroll. Alle parter er derfor tjent med at Norge har en selvstendig evne til solid og vedvarende overvåking i Nordområdene.

KILDER

FFI-rapport 2019 19/00328
FFIs magasin VITEN, utgave 2/2016.
Prop 151S
FMR 2015
FMR 2019
Forsvarets Forum 2016
Luftled 2/2016

ARTILLERI OG EGENBESKYTTELSE

Hæren har nå mottatt sine første nye artilleriskyts (To K-9 og en K-10 ammo-carrier), som leverer tung artilleri-ild i målet på den tradisjonelle måten. En utfordring er imidlertid trusselen fra motstanderens kortdistanse bakke til bakke rakettsystemer som f.eks. Russlands Iskander (NATO-kallenavn SS-26 STONE), som Russland nå har plassert ut nær vår grense i Nord. Disse er utenfor artilleriets rekkevidde, og Hærens nye mobile luftvern er naturligvis for primært å beskytte mot kampfly, bombefly, helikoptre UAV’er/droner. Behovet for kapasiteter som kan slå ut fiendtlige trusler inne på dypet, er helt klart til stede. Egenbeskyttelse er også evnen til å ta ut potensielle trusler. For å finne aktuelle mål inne i fiendens territorium vil man være avhengig av satellitt-teknologi, store eller mindre UAV’er/droner, og ikke minst «targeting» (personell inne i fiendtlig territorium som finner og peker ut mål). Våre F-35 kan sikkert levere sine våpen på utpekte mål, men ønsker man ikke å risikere denne svært kostbare «kamp-plattformen », eller at den ressursen ikke er disponibel, kan GLSDB være løsningen.

HØY PRESISJON – LANG REKKEVIDDE

GLSDB er i dag i stand til å treffe mål innenfor en radius på en meter, på inntil 150 km avstand i skyte-retningen, 115 km hvis målet til sidene og 70 km bakover. Dette gir et effektområde som kan dekke hele Finnmark. Ved riktig utplassering, kan GLSDB true motstanderens utskytningsramper et godt stykke inn på deres territorium og deres A2/D2 område. På grunn av flyge-egenskapene, kan den manøvrere seg frem til mål som ikke en vanlig artillerigranat kan nå, eksempelvis inn åpningen på et shelter, eller under en bro.

AVANSERT TEKNOLOGI

GLSDB er laser (SAL - semi active laser)- og GPS basert, og har gjennomgått omfattende tester i USA (Eglin) og i Sverige (Vidsel Nord-Sverige), og nå senest på Andøya Test Center, der den traff målet 130 km unna. «Launcheren» var der montert i en 20-fots container. Tester har vist at denne flygende bomben også er i stand til å treffe bevegelige mål.

Det foregår en kontinuerlig utvikling av GLSDB, som f.eks. kobling til link 16, bedre ytelse på rakettmotor med utvidet rekkevidde til 200 km+, anti stridsvogns-kapasitet og mulighet for stridshode med 180.000 tungsten-fragmenter som kan volde stor skade på både materiell og personell.

LAV KOST – GJENBRUK AV MLRS-VOGNENE?

GLSDB er en videreutvikling av 2006 teknologien i Boeings GBU-39B, som våre F-16 i dag kan bære. Nammo har ansvaret for rakettmotoren (M26 gjenbruk på de gamle, eller nye/videreutviklede), og Saab Technology står for produksjon av utskytningsrampene/ pod-containerne, samt justeringer, sluttmontering av komplett system med til sammen seks GLSDB. Det spennende her, er at våre lagrede MLRS-vogner (i Bjerkvik) kan hvis vi ønsker det, brukes til å avfyre GLSDB. Det ville i så fall vært «gjenbruk» i praksis. Systemer som HIMARS og Chunmoo er også kompatible.

Konseptet med at GLSDB-systemet også kan container-baseres, er meget interessant, da dette vil være svært mobilt, i tillegg til at det kan forhåndsplasseres på strategisk viktige plasser. Systemet kan også forhåndsprogrammeres mot utvalgte mål. Saab uttaler at de har som mål å levere langdistanse presisjonsammunisjon til en overkommelig investe- ringssum. Prisen for et komplett «launcher» sett med seks GLSDB rakettbomber, er stipulert til et sted mellom 1-1,5 millioner dollar.

GJØRE ALLIERT TRENING MULIG

– Forsvarsbygg har en viktig rolle med å planlegge, bygge og drifte de eiendommer, bygg og anlegg som er nødvendig for at alliert øvingsvirksomhet i Norge skal kunne gjennomføres på en effektiv og god måte. Vi er til for Forsvaret og våre allierte, og vi er derfor glade for at vi nå kan sette i gang arbeidet og at vi har inngått kontrakt med Harald Nilsen AS, uttaler Prosjektleder Alliert øvelse og trening i Forsvarsbygg; Tore Reiersen.

Han fortsetter: – Vår jobb er å sørge for at norske soldater og våre allierte kan gjøre sin viktige jobb: Øve på forsvaret av Norge. Det er et oppdrag vi er stolte av.

FLYTTER FRA ÅSEGARDEN TIL SKJOLD LEIR

1000 nederlandske marinesoldater som i dag har Åsegarden som sin vinterlokasjon, skal flyttes midlertidig til Skjold. Planen er at nederlenderne skal være på plass på Skjold i januar 2020. På sikt er planen at de skal flyttes til Hegglia leir.

LEIREN UTVIDES OG OPPGRADERES

– Når infrastrukturen er på plass, skal Wilnor Govern- mental Services AS, som er strategisk leverandør til Forsvaret blant annet innenfor «Host Nation Support », og deres underleverandør, Stord Innkvartering AS, på oppdrag fra Forsvarsbygg, bygge og leie ut fire nye forlegninger, og kjøkken og spisesal til oss, forklarer han. Stord Innkvartering AS skal levere 4 kaserner med cirka 1000 senger, og en messe som skal kunne betjene alle soldatene i leiren. Det er videre under planlegging lagerbygg, garasjer og ulike sikkerhetsinstallasjoner som gjerde og vaktlokale. – For å få dette til har vi ryddet skog, og skal nå opparbeide grusflater og legge nødvendig teknisk infrastruktur og fundamenter, forklarer Reiersen. I oppdraget til Harald Nilsen ligger også betong- og grunnarbeider. Vi har stramme tidsfrister; nederlenderne skal være på plass tidlig neste år, så vi har bare tida og vegen. Gjennom godt samarbeid med entreprenører og Forsvaret skal vi få dette til, avslutter Reiersen.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

«DER LAND MØTER VANN»

Svenskene øker nå antall Stridsbåt 90 fra 76 fartøyer til 94. Planen er å videreføre den eksisterende 1. Amfibiebataljon, også kalt «Victoriabataljonen », som opererer hovedsakelig i skjærgården rundt Stockholms-regionen, og bygge opp en 2. Ambibiebataljon på vestkysten, sentrert rundt Göteborg, for å forsvare kyst og skjærgård og slik bidra til å holde Sveriges vestlige sjøveis forsynings- og forsterkningslinjer åpne. Det fremgår her at svenskene regner med vestlige forsterkninger i krise og krig.

Samtidig videreutvikles amfibiestyrkene slik at hovedvekt flyttes fra strid på kystnært land til strid ute i skjærgården. Ambisjonen er forsvar «der land møter vann» fra «Ålandsforträngningen» til Svinesund; der utsøkt høflige svensker diskret unnlater å nevne hvordan det i dag står til med kystforsvaret nord for Svinesund. (Trolig kan kysten nord for Åland være noe nedprioritert fordi den er litt mer oversiktlig enn lengre sør, med færre øyer og holmer.)

En samlet moderniseringsplan omfatter levetidsforlengelse for de 76 eksisterende stridsbåtene og bygging av 18 nye, og blant annet innføring av digitalisert stridsledelse og samband og moderne sensorer, alt selvsagt med datalink, og å flytte støttevåpnene fra nåværende hovedsakelig transport på fartøy og ildgivning fra land og til i hovedsak fast plassering på fartøy. Ved å ha støttevåpnene på fartøy, blant annet gyrostabiliserte bombekastere, vil man oppnå betydelig økt mobilitet og fleksibilitet, og raskere ildgivning.

De to nye amfibiebataljonene vil bli noe mindre enn nåværende «Victoriabataljonen». Bataljonene planlegges med en personellstyrke på ca. 720 fordelt på fem kompanier. Et «ledningskompani » (stabskompani) med ca. 90 personell skal holde samband med høyere ledd og ledd i naboteig, og lede bataljonens strid. Et «underhållskompani » (logistikk) med ca. 110 personell vil blant annet anvende «multifunktionella (muligens mobiliserte) transportfärjor». Et «verkanskompani » (støttekompani) med ca. 180 personell vil operere med «dimensionerande vapen»; kontrollerbare miner, middelstunge sjømålsmissiler, alternativt et større antall lette sjømålsmissiler og, såvidt det fremgår, luftvern.

Et «amfibieskyttekompani » med ca. 210 personell skal ta og holde terreng (altså såvidt det fremgår i skjærgården), dekke støttevåpnene og selv bekjempe landmål med missiler, bombekastere og andre, ikke spesifiserte våpen. Kpet skal kunne bekjempe panserkjøretøyer. Et «kustjägarkompani» med ca. 180 personell skal hovedsakelig drive oppklaring, målangivelse og målfatning og lede ild fra bataljonen og samvirkende fartøyer, fly, artilleri etc.. Kpet skal organiseres og utrustes slik at troppene (antall ikke oppgitt) skal kunne operere selvstendig. Kpet vil derfor være oppsatt med relativt mange av stridsbåtene, og mange sensorer. Svenskene har også tre luftputefartøyer.

De to bataljonene, også kalt «amfibieförband 2030», inngår i en ambisiøs plan der mulige andre ledd vil kunne være en «amfibieledning», hvis antall bataljoner blir tre eller flere. Videre, mens de planlagte bataljonene betegnes som «sjörörliga» (sjømobile) kan det også bli opprettet «markrørliga» amfibiebataljoner med blant annet middelstunge missiler mot sjø- og landmål, samt selvstendige «kustjägarkompanier», og ledd med «bevakningsbåtar » for å delta i bekjempning av undervannsmål samt fartøykontroll i skjærgård. Det fremgår også at de svenske amfibiestyrkenes viktigste nåværende, og sannsynligvis fremtidige, samarbeidspartner er kystjegerbataljonen i finske Nylands brigad, og at det samarbeides også med britiske og amerikanske amfibiestyrker. (Oberstløytnant Fredrik Hesselman m.fl., Tidsskrift i Sjöväsendet nr. 5/2019)

Det interessante scenario blir dermed hvordan svenskenes mobile kystforsvar skal agere hvis en angriper setter seg fast i farvannene Hvaler; nettopp for å sperre Sveriges, og hele Østersjøregionens, sjøveis forsynings- og forsterkningslinjer for kortere eller lengre tid.

En refleksjon kan ellers være at helikoptre synes å være fraværende i planene. Det kan skyldes at den svenske skjærgården ikke er så øy- og holmerik som lange strekninger av norsk skjærgård, og at den ikke har så mange midlere og større øyer som vi har. Paddeflate Öland blir trolig dekket av det øvrige forsvaret og Gotland får nå egne forsvarsstyrker. Dessuten har svenska flygvapnet langt flere og større taktiske helikoptre enn oss.

MER OM «PODMOSKOVYE»

I forrige spalte ble spionubåten «Losharik» og moderfartøyet «Podmoskovye » omtalt. Som nevnt tyder bilder på at «Podmoskovye» er en ombygd Oscar II. Kilder holder imidlertid hardnakket på at bildene viser feil fartøy og at den er en ombygget, skrogforlenget Delta IV, altså en tidligere strategisk atomubåt som i opprinnelig versjon førte interkontinentale, ballistiske raketter.