AV Mariell Halstensen

Når det kommer til fysisk tilstedeværelse og engasjement som ikke sanker «likes», er myten at vi som er født senere enn 1990 bør få strykkarakter. Denne myten må opp til ny vurdering! BFO sendte ut en særskilt invitasjon til medlemmer under 28 til årets høstkonferanse. Mange av BFOs unge medlemmer har bidratt med et brennende engasjement, kloke tanker og innspill: Og det med et ungdommelig pågangsmot som roper varsko om en spennende og lys fremtid for BFO og deres medlemmer.

DISKUSJONER

Høstkonferansen åpner for toveiskommunikasjonen over tid. Resultatet blir gnistrende og gode diskusjoner som starter i plenum, fortsetter ved middagsbordet og i baren, og avsluttes gjerne med en felles forståelse på hotellrommene. Gjennom helgen har mange store og små spørsmål blitt reist og diskutert. «Hvilke utfordringer møter man som ung i dagens forsvar?» har vært et av hovedspørsmålene. For at BFO skal treffe medlemmene der de er i livet, er det viktig å vite hva som opptar dem her og nå. Hva fungerer, og hva fungerer ikke? Tilbakemeldinger og spennende diskusjoner gir BFO en unik innsikt i hva de unge medlemmene anser som viktig, og hvor skoen trykker.

Det er under seanser som denne at direkte kommunikasjon med medlemmene viser seg være spesielt nyttig. BFO får muligheten til å motta en direkte tilbakemelding fra medlemmene. Slik som mange har lært på befal- eller krigsskoler er tilbakemelding en gave man kan velge å åpne, eller ikke åpne. BFO velger å åpne den! Forbedringspotensialet er tilstede, og BFO skal gjøre alt de kan for at de unge medlemmene skal bli fornøyd med måten vi kommuniserer og hva vi kommuniserer. Ettersom alle forslagene fra idèCafeen ble både tegnet og skrevet ned på duker, har BFO sin kommunikasjonsrådgiver fått ny tapet på kontoret. Tusen takk.

FAGLIG PÅFYLL

Under årets Høstkonferanse fikk vi besøk av Sersjantmajor Øystein Mjelle. Etter å ha fullført sersjantmajorutdannelse ved US Army Sergeants Major Academy i El-Paso, har han førstehåndskjennskap til ordning for militært tilsatte (OMT). Denne ordningen berører mange av våre medlemmer. Noen er frustrert og ser begrensninger med den nye ordningen, mens sersjantmajoren er mer positiv. Mjelle illustrerer OMTs viktighet på en enkel måte ved å se på offisers- og spesialistkorpset som en bolt og en mutter. To ting som settes sammen fungerer bedre sammen, enn hver for seg. Det er tydelig at dette er et tema som engasjerer, med mange gode og reflekterte spørsmål fra salen. Til slutt måtte Mjelle brekke av for å slippe parkeringsbot.

DE VIKTIGE KVELDENE

Høstkonferansen startet allerede torsdag for KAFO, men fredag kveld var vi endelig fulltallige. Et julepyntet O’learys var fylt med Forsvarets fremtid. Den lune stemningen skapt av gjester og fantastiske konferansierer skapte varme, latter og glede i vinterkulden. Det ble servert ekte amerikanske hamburgere med god drikke til. Det gikk ikke mange minuttene før latteren runget i lokalet. Spesielt konkurransen tone for tone, med påfølgende intimkonsert holdt av vår egen Magnus Bokn skapte mye entusiasme.

Lørdagen var det duket for festmåltid med skåler, latter og sang. Nettverksbyggingen var godt i gang, og praten og latteren satt løst. Mange nye og gode bekjentskaper ble stiftet. Under følger bilder fra kvelden som viser dyp diskusjon om skattefradrag.

BFO TENKER NYTT

Endringer i Forsvaret påvirker oss alle. Etter utdanningsreformens inntog vil ungdomsorganisa- sjonen BESO fases ut. Høstkonferansen har tradisjonelt sett vært KAFO og BESO sin arena. En arena hvor de har møtes, diskutert, debattert og gjennomført valg. Fra nå av blir det en endring i fremtidige høstkonferanser. Med BESO sin bortgang trues ungdomsdemokratiet i BFO. I frykt for å miste engasjerte, dyktige og unge medlemmer har BFO måtte tenke nytt: Vi lanserer «BFO ung»!

BFO UNG

BFO Ung er et nytt konsept i BFO, laget for å samle og ivareta unge medlemmer under 28 år, på tvers av grad og gren. Tross forskjellig farge på uniformen har denne gruppen mennesker mye til felles. Det kan være seg bolig, bil, lønn, skatt og behov for kompetansepåfyll, for å nevne noe. BFO ung ønsker å fylle en kunnskapsrolle som vil gi merverdi til unge medlemmer i BFO. Dette gjøres ved å avholde kurs/infokvelder hvor du som ungt medlem kan få svar på det du lurer på knyttet til din livssituasjon. Konseptet gir også deg de samme gode vilkårene som kadettpakken, selv om du ikke er kadett ut det året du fyller 28 år. BFO vil samle de unge krefter - BFO ung er verktøyet for å få dette til.

ÉN FOR ALLE – ALLE FOR ÉN

Trident Juncture var det NATO kaller en «High Visibility Exercise». Den var stor og kommuniserte dette til både medlemsland og omverdenen. Målet med øvelsen var å samøve NATOstyrkene, slik at de er interoperable og effektivt og raskt kan rykke ut om artikkel 5 i NATOpakten utløses.

ØVELSEN BLE LEDET FRA NAPOLI, MEN MED GOD NASJONAL STØTTE FRA FOH

Øvelsen ble ledet fra NATO-hovedkvarteret i Napoli der admiral Foggo er sjef. Admiral Foggo er sjef for de amerikanske sjøforsvarsstyrkene i Europa og Afrika – og sjef for NATOs felles styrkekommando i Napoli (JFCNP). Kommandoen utfører alliansens militæroperasjoner og øvelsen planlegges og styres da også fra JFCNP.

– Norge er et viktig alliansemedlem, og strategisk plassert i Nord-Atlanteren. Øvelsen har gitt oss mulighet til å trene i et annerledes klima med kaldt og røft vær, sa Foggo.

FORSVARETS OPERATIVE HOVEDKVARTER

Medarbeiderne i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) har brukt mer enn halve tiden sin på samarbeidet med sivile aktører, ikke minst Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter på Reitan/Bodø generalløytnant Rune Jakobsen, understreker at vi aldri vil kunne forsvare landet vårt alene, og må derfor være i stand til å ta imot NATOs hjelp når den kommer. Det har vi fått øvet på under denne øvelsen, sier Jakobsen. Han har også ut- talt at Forsvaret alene aldri vil kunne gjøre alle oppgavene som skal beskytte innbyggerne, og at vi derfor må bruke folk der de er. Dette peker jo etter Offisersbladets mening i retning av Heimevernet, som nettopp er til stede der folk er. HV har etter øvelsen fått meget positive tilbakemeldinger for sin innsats og ikke minst for sin lokalkunnskap. Flere andre norske avdelinger har også fått ros for sin profesjonalitet under øvelsen. Sjef FOH generalløytnant Rune Jakobsen svarer på spørsmål fra Offisersbladet;

Hangarskipet USS Harry Truman.

Hvilken rolle hadde FOH under Trident Juncture, og er du som sjef FOH fornøyd med øvingsutbyttet totalt sett?

– Øvelse TRJE18 er den største øvelsen på norsk jord siden Øvelse Team Work i 1984. Øvelsen ble planlagt og ledet av JFCN, men med tung støtte i alle faser fra FOH og det norske forsvaret for øvrig. Planleggingen hos oss startet for ca 2 år siden, lenge før NATOs planlegging. Dette som en følge av den sværtomfattende Vertslandsstøtten som måtte være på plass for å kunne motta og underholde så store styrker inn til Norge. Vi hadde på forhånd ikke noe etablert konsept for dette, så et Vertslandsstøtte-konsept ble hurtigutviklet i tett samarbeid med Totalforsvaret. Stabsoffiserer fra FOH har vært sentrale i alle faser av planleggingen, og det er mange som har tilbragt mye tid i Napoli, Stavanger og på Site surveys rundt omkring i Norge. FOH har vært nasjonal “totalprosjekt koordinator”. Sagt på en enkel måte, bidratt til å omsette NATOs øvingsmål til fysiske operasjoner i Norge i tid og rom. Dette har omhandlet mottak, transportplanlegging, koordinering med statlige etater, kommuner, grunneiere og kommunikasjon til og med borgerne. Etablering av nødvendig infrastruktur til administrative og operative formål har krevd mye planlegging og investeringer. Sist men ikke minst, å sørge for at alle nasjonale bidrag ble holdt innenfor den økonomiske rammen som var stilt til rådighet.

– I tillegg til dette har jeg som sjef FOH vært RSOM-commander, inntil JLSG var etablert på Sessvollmoen. Tilsvarende ansvarlig for de siste returtransporter etter at JLSG pakket sammen. Begge oppdrag utført forbilledlig med NLOGS (FLO) som utførende avdeling. Under CPX delen hadde vi på FOH to hatter; en som Rear Area Commander underlagt JFCN og en som sjef Vertslandsstøtte. Øvelse Trident Juncture 2018 ble fra FOHs side løst som en operasjon hvor det ble utviklet en operasjonsordre med oppdrag til alle berørte parter.

Jeg er på hovedkvarterets vegne svært godt fornøyd med øvelsen. Jeg tror de aller fleste av våre øvingsmål ble nådd. Utlendingene synes meget godt fornøyd med støtten, og det synes så langt som at vi har gjort det innenfor rammen av tildelte midler. Nordområdet har igjen fått NATOs oppmerksomhet og øvelsen har vært en fremragende plattform for å videreutvikle det norske Totalforsvaret. Utfordringene var mindre og færre enn forventet. Antall uhell og skader var også færre enn forventet, selv om fraværet av tele i bakken nok vil gi oss utbedringsutfordringer helt frem til sommeren. Jeg vil i denne sammenheng benytte anledningen til å takke lokalbefolkningen i øvingsområdet for deres velvilje og tålmodighet. Dette er behørig kommentert av alle utlendinger jeg har snakket med.

Sett i et totalforsvars-perspektiv, har samarbeidet med sivile etater vært tilfredsstillende i hele øvingsperioden?

– Samarbeidet med de andre totalforsvarsaktørene har vært fremragende. Uten den samlede totalforsvars-innsatsen hadde øvelse TRJE18 ikke vært mulig å gjennomføre. Å motta 10.000 kjøretøy, 250 fly og over 40.000 soldater uten å lamme normal samfunnsaktivitet er en svært krevende logistisk oppgave. Takket være helhet- lig planlegging og aktiv deltakelse fra en samlet samferdselssektor i Norge, støttet av DSB, Politi, veterinær, helse- og tollmyndigheter, lyktes vi med det. Forsvarsbygg og FLO med sine sivile partnere var også svært viktige partnere i alle deler av øvelsen. Til sammen hadde vi på FOH over 36 sivile forbindelsespersoner tilstede gjennom de to øvelsene (FTX/CPX). Dette bidro til en profesjonell gjennomføring, og danner også et svært viktig grunnlag for den evalueringsprosessen som nå starter, og som skal bidra til videreutvikling av Totalforsvaret frem til 2020.

Hans Majestet Kong Harald besøkte Britiske Royal Marines på Værnes 6. november. Foto Kristian Kapelrud Forsvaret.

NASJONAL LOGISTIKKEKSAMEN

Store deler av Norge ble involvert, fra indre Østfold til Nord-Norge, men med hovedtyngde i Østerdalen og Trøndelag. Øvelsen ble spesielt merkbar for sivilbefolkningen nær havner, på flyplasser og med tunge jernbane- og veitransporter i øvingsområdet, særlig på riksvei 3 og E6. For Norges del ble øvelse Trident Juncture en eneste stor logistikk-eksamen. Vi fikk testet vår evne til mottak, videretransport av store mengder militært materiell, samt tilrettelegging, forlegning, forpleining og etterforsyning til over 50.000 soldater med medfølgende materiell. Forsvaret og NATO inngikk kontrakter for rundt 1,5 milliarder kroner med norsk næringsliv i forbindelse med øvelsen. Det ble etablert ca. 35 000 sengeplasser, og eksempelvis servert nesten 2 millioner mål- tider og levert 5 millioner flasker med vann. Det ble også vasket 660 tonn klær under øvelsen. Sivile RORO-fartøy, NSB og sivile transportører hadde også hendene fulle før, under og etter selve feltøvelsen. Det siste materiellet og personellet forlater ikke Norge før langt ut i desember.

SJEF FLO PETTER JANSEN SVARER PÅ SPØRSMÅL FRA OFFISERSBLADET

Hvordan vurderer du som sjef FLO logistikkplanleggingen, logistikk-operasjonene og selve gjennomføringen av Trident Juncture 2018?

– Trident Juncture 2018 har for Norge vært en stor test på vår evne til å yte vertslandsstøtte for våre allierte. Forsvaret, ved FLO, har gjennom flere år bygget opp et supplement til den logistikkapasiteten vi skal ha i den militære organisasjonen. Dette har vi gjort gjennom å knytte til oss strategiske partnere og leverandører av logistikktjenster slik at vi totalt sett har øket vår bemanning fra 4.000 til 40.000 profesjonelle logistikere.

Våre strategiske partnere og utvalgte leverandører har ikke bare et kvantitativt volum, de er også utvalgte fordi de har den kvalitet og kompe- tanse som må til for å ”matche” vår militære kompetanse. Dette er norskeide aktører som dag- lig opererer innenfor sitt fagområde i et marked preget av sterk konkurranse. Et marked hvor det er evnen til å levere som avtalt det måles på. Når dette er sagt, vil jeg si at det samlede apparat som har vært tilgjengelig for denne militært ledede ”operasjonen” er formidabel for Forsvaret også i historisk sammenheng. Planleggingen vi har gjort militært og sammen med de sivile aktørene våre har pga profesjonaliteten på begge sider blitt gjennomført forbilledlig.

Den operative planleggingen som er gjort på FOH og den rollen FST/O har hatt ift øvelsen har vært den avgjørende faktoren for suksessen vi nå ser innen logistikk understøttelse. Den type planlegging og ledelse som er demonstrert fra FOH og FST/O er en forutsetning for at den unike kompetanse vi har bygget opp i Nasjonalt logistikkoperasjonssenter (NLOGS) i FLO kan vitaliseres. NLOGS har kunnet spille på svært dyktige oppdragsgivere slik at man har evnet å vitalisere de strategiske partnere som er integrert i NLOGS gjennom Coordination Cell. Våre strategiske partnere har 24/7 bemanning integrert med NLOGS. Den kompetansen som bemanner Coordination cell er bevist rekruttert opp med en stamme av erfarne tidligere offiserer med svært høy kompetanse og kunnskap om militære operasjoner og logistikk. Dette i tillegg til at de sitter med fullmakter fra sittskap til å ta tidskritiske beslutninger umiddelbart er unikt og avgjørende for Forsvarets samlede beredskap, reaksjonstider og utholdenhet. Gjennom dette systemet, ledet av NLOGS, får Forsvarssjefen tilgjengelig en reell kapasitetsøkning på omlag 35.000 logistikere nasjonalt og internasjonalt.

For å ta i mot 50.000 personell, 350.000 tonn materiell og forflytte disse har vi også sett på den militære strukturen for håndtering og ledelse. NLOGS har under store deler av øvelsen hatt taktisk kommando over logistikkstyrkene og vi har testet ut konseptet med en egen norsk ”Reseption, Staging and Onward Movement (RSOM)” bataljon basert på styrkestruktur elementer fra Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL). I planleggingen og gjennomføringen har vi også benyttet oss av sivilt utviklede systemer som brukes i moderne logistikk. Jeg vil først og fremst fremheve vår bruk av HOBS systemet. HOBS, som står for ”Hostnation support Ordering and Billing System”, har gjort at vi har hatt eksepsjonell kontroll på innmeldte behov, bekreftelse av behov, økonomi og leveranser. Dette har vært avgjørende for planleggingen og gjennomføringen og vil også være svært viktig for det økonomiske oppgjøret.

– Så til spørsmålet ditt om hvordan jeg som sjef FLO vurderer logistikk-planleggingen, logistikkoperasjonene og selve gjennomføringen av Trident Juncture 2018:

Jeg vurderer TRJE18 som en formidabel logistikksuksess for Norge, en bekreftelse på at det vi har bygget opp gjennom de senere år svarer på de politiske ambisjoner og vårt nasjonale behov, at vi har en skalerbar beredskapsorganisasjon som er tilgjengelig og virker og at alt dette er bevist så langt. Når jeg har svart på dette gjenstår et spørsmål og svar; hva er hovedgrunnen til suksessen? Det er uten tvil personellet og kompetansen vi har gjort tilgjengelig og som har levert enestående i gjennom alle faser av ”logistikkoperasjonen” TRJE18.

(Red.anmrk: Svaret er pga plassmangel noe kortet ned av redaksjonen)

TOTALFORSVARSKONSEPTET

All logistikk og evnen til å motta alliert styrker og alliert materiell var nok det viktigste øvingsmomentet under Trident Juncture, men å få øvet og testet totalforsvars-konseptet var også meget viktig. Etter den kalde krigen ble nemlig totalforsvaret lite prioritert. De siste årene har imidlertid Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i samarbeid med Forsvaret revitalisert totalforsvars-konseptet. Politi, helsevesen, Avinor, fylkesmenn og kommuner, NVE, NSB, Statens stråle- vern, Kystverket og det private næringsliv er noen av de viktige parter i totalforsvaret. DSB har ansvaret for å koordinere den sivile delen av totalforsvaret.

NASJONAL HELSEØVELSE BLE GJENNOMFØRT SAMTIDIG SOM TRIDENT JUNCTURE

Offisersbladet har spurt rådgiver i Helsedirektoratet Nina Wavik Ytterstad, som observerte scenarioene.

Hvorfor var Helsedirektoratet på besøk på Trident Juncture 2018?

– Som et ledd i den nasjonale helseøvelsen 2018, hadde Helsedirektoratet i samråd med øvingsledelsen og den nasjonale prosjektledelsen i Helse Stavanger invitert til en overordnet brief og observasjon av hendelse i Orkdal. Målet med øvelsen var å teste samarbeidet mellom sivile og militære helsetjenester. Øvelsen besto av to scenarier:

Et militært område på Grønøra på Orkanger ble angrepet av fiendlige styrker, og en sivil ulykke på Fannrem. Programmet ga delegasjonen en mulighet for innsyn i prehospital håndtering militært og sivilt, triagering («sortering ») og håndtering av traumer og ledelse i beredskapssituasjoner.

Var dere fornøyd med hva dere så, og opplevde dere eventuelt noen utfordringer?

– Det er et enormt arbeid som legges ned, både i forberedelse og gjennomføring av en nasjonal helseøvelse. Det å få anledning til å følge med på hvordan en hendelse med masseskade håndteres av helsetjenesten, gir mulighet for refleksjon og ettertanke. Den kommende evalueringen for denne øvelsen, vil synliggjøre styrker og svakheter som både militær og sivil helsetjeneste vil få en mulighet til å iverksette tiltak overfor. Personlig synes jeg det var spennende å se hvor realistisk en øvelse kan være, «klargjøring» av skadested/markører og ikke minst få innsyn i den utfordringen helsepersonell står overfor ved triagering (hastgradsvurdering) av skadde pasienter. Samtidig er jeg trygg på at Norge har et helsevesen som gjør sitt ytterste for redde liv.

Trident Juncture 2018 er også en totalforsvarsøvelse, der utrykningsetatene og sykehusene var involvert i øvelsen. Her fra en simulert ulykke med masseskade. Foto: Forsvaret

CPX-ØVELSEN VAR VEL SÅ VIKTIG!

Offisersbladet besøkte Jørstadmoen 20. november under CPX-øvelsen. Dette er en stabsøvelse av Trident Juncture som gjennomføres etter at selve feltøvelsen er avsluttet. En avansert «TØUT» på høyeste nivå, der hovedkvarteret i Napoli, FOH, stab/ledelse i det Tysk/Nederlandske korpset (NATO Response Force NRF), samt DSB og andre sivile etater, får testet sine evner til å takle en rekke kompliserte scenarioer. I tillegg til det rent taktiske med egne og fiendtlige styrkers troppebevegelser, må de fortløpende løse utfordringer som regionale strømbrudd, hacking av servere, lokale terrorangrep, nasjonalt epedemiutbrudd, forurens- ning av drikkevannskilder, kidnapping av personer som sitter på sensitiv informasjon, veier/broer som er stengt pga ras eller flom og hindrer fremrykning osv. CPX-øvelsen er også en siste test for det tysk/nederlandske korpset/NRF, for å se om de er «Combat ready» og klare til å bli satt på beredskap. Et NATO evaluerings-team er til stede under øvelsen og overvåker/kontrollerer.

CPX-øvelsen ansees som vel så viktig som selve felt-øvelsen, for her kan scenarioene kjøres fortløp- ende, uten øvingsmessige hensyn til sivilsamfunnet. Det blir dermed mer intenst og realistisk, hva angår stressnivået som ledere og staber ville opplevd i en skarp situasjon.

Under demo-dagen på Byneset utenfor Trondheim, ble det realistisk med simulerte mineeksplosjoner rett før amfibielanggangen. Foto Offisersbladet.

ULYKKER OG SKADER

Under en slik stor øvelse, er det dessverre ikke til å unngå at ulykker inntreffer og at det oppstår skader på materiell og på eiendommer. Etter Trident Juncture er det i skrivende stund innrapportert ca 800 skadetilfeller (eiendom og miljø), flere mindre skader på militære kjøretøy langs veiene, samt det tragiske dødsfall (tysk soldat påkjørt av sivil bil langs vei). Og så kom den triste hendelsen med KNM Helge Ingstad på vei hjem fra øvelsen, som endte med totalforlis. Heldigvis ingen alvorlige fysiske skader på personellet ombord.

Med unntak av ulykkene, er det avslutningsvis absolutt på sin plass å gratulere FOH, FLO, DSB og våre avdelinger for meget god planlegging og deltagelse av det som ser ut til å være en meget vellykket storøvelse. Det er imidlertid vanskelig å la være å kommentere at Bodø flystasjon var den flystasjonen med klart størst flyaktivitet, og som fikk ros av de allierte for sine mottaks- og operasjonskapasiteter, samt Andøya som hadde stor alliert og norsk MPA-aktivitet. Andøya fikk også ros for de samme kapasiteter. Litt skuffende var det også at norske F-35 ikke kunne fly på den store DV-dagen fordi det blåste for mye.

BFOs Hovedtillitsvalgt Luftforsvaret Lars Erik Jamtli stiller spørsmål til admiral Foggo og sjef Luftforsvaret generalmajor Tonje Skinnarland under en pressekonferanse i Bodø.

Dette spørsmålet er det nok mange som stiller seg etter nok en fantastisk vellykket øvelse for deltakende NATO luftstyrker i Bodø. Mange av de lokalt ansatte i Bodø synes situasjonen er vemodig og sliter med å forstå valget med å nedlegge Bodø Flystasjon som faktisk har landets beste infrastruktur for mottak av allierte. Det er unektelig litt spesielt at de to flystasjonene som er bestemt nedlagt i Nord-Norge er de eneste som er vertsavdelig for NATOs flystyrker under denne øvelsen. BFO var tilstede under mediadagen på Stasjonsgruppe Bodø under NATO øvelsen Trident Juncture 2018 (TRJE 18) som varte fra 25. oktober til 7. november.

Mediadagen åpnet med NATOs øverste sjef for øvelsen, Admiral James Foggo, Sjef Joint Force Command Napoli og Sjef Luftforsvaret, General Tonje Skinnarland holdt korte innlegg. De var begge svært fornøyd med øvelsen og Norge som vertsland for øvelsen fikk en fantastisk tilbakemelding fra NATO sjefen. Også General Skinnarland skrøt av Bodø og de øvrige vertsavdelingene i Luftforsvaret. På spørsmål om hvordan vi skal erstatte infrastrukturen i Bodø slik at vi også i fremtida kan øve med tilsvarende luftstyrker i Nord-Norge svarte General Skinnarland at dette blir sett på og at hun tror det også vil være mulig å stasjonere mange fly på Evenes.

BFO benyttet anledningen til å spørre Admiralen hvorfor Storbritannia ikke deltar med flere kampfly i luftdelen av øvelsen og egentlig ikke har deltatt på luftsiden i øvelser i Norge med kampfly på mange år. Admiral Foggo svarte at det nok var fordi Storbritannia foretar en stor utskifting av kampflyparken i tillegg til innfasing av et helt nytt hangarskip. General Skinnarland forklarte videre at man har samtaler med Storbritannia med sikte på å inngå et utstrakt teknisk og operativt samarbeid når det kommer til bruk av F35 og P8 som både Norge og Storbritannia skal ha i fremtiden.

Etter at sjefene hadde holdt sine innlegg ble mediene tilbudt busstur rundt på flystasjonen hvor man kunne ta bilder og snakke med representanter for de forskjellige nasjonene. BFO valgte å ta en prat med representanter for de besøkende fra Italia og Canada.

Oberst Danielle Porelli er detasjementsjef for den Italienske deployeringen til Bodø under NATO øvelsen TRJE 18 som består av ca 300 mann. De er i Bodø med fire Eurofighter og seks Tornado jagerfly, 1 G550 CAEW som er en liten AWACS, samt en B-767 tanker.

De synes Bodø er en litt for liten by for å holde en så stor militær øvelse fordi inntrykket er at Bodø har liten hotellkapasitet. Oberst Porelli er imponert over at byen har så mange besøkende i tillegg til militærøvelsen. De har det veldig bra i Bodø selv om de synes det er kaldt, mye vind og vått her. I tillegg synes de det er dyrt i Norge. Han sier også at de har hatt meget god og verdifull trening her i Bodø under øvelsen siden de klimatiske forhold er helt forskjellig fra det de er vant til.

Oberst Porelli forteller videre at Italienerne har hentet fly og personell fra Eurofighter (EF) basene Trapani på Sicilia, Gioia del Colle nær Bari, og Grosetto i Toscana. Dette blir gjort for at alle flyavdelingene skal få standardisert trening og erfaring fra denne store NATO øvelsen. Tornadoene (PA-200) SEAD/IDS er normalt stasjonert i Ghedi i nærheten av Brescia, nord i Italia. Italienerne skal beholde Tornado til 2026 da de skal bli avløst av F-35.

BFO tok også en prat med Kaptein Rosseau som var en av offiserene i det canadiske detasjementet. Han forteller at Canada har reist til Bodø med 8 F-18 jagerfly og en CC-150 Polaris som er et multirolle fly som tar 190 passasjerer. Flyet kan også brukes som tanker, til frakt av last, VIP, og medisinsk evakuering. De Canadiske F18 er normalt stasjonert i Goose Bay som ligger i Labradorområdet langt nord i Quebecprovinsen, mens Cargo flyet er stasjonert i Trenton øst av Toronto.

Rosseau fortalte at han kommer fra byen Gatineau nær hovedstaden Ottawa, men er stasjonert i Greenwood på Nova Scotia. Det canadiske personellet kommer fra hele Canada og de trives kjempegodt i Bodø. Han forteller at treningsutbytte for det canadiske personellet har vært svært godt.

De har vært på noen velferdsturer rundt om i Bodøområdet som blant annet inneholdt grottebesøk. Rosseau liker fjellene og naturen rundt Bodø spesielt godt og håper på å få se mer av dette før de reiser hjem. Han forteller videre at F-18 flyene begynner å bli gamle og at diskusjonene om å erstatte dem er begynt i Canada, men at ingen avgjørelse er tatt enda.

PENSJONSAVTALEN OG SÆRALDERSGRENSER

I pensjonsavtalen av mars 2018 så framgår det ikke hvordan den nye pensjonsordningen skal virke for ansatte med særaldersgrenser, men den sier i et eget punkt at det i fremtiden vil være behov for stillinger i offentlig sektor med særaldersgrenser. Hvilke stillinger og hvilke grenser som skal gjelde er ikke en del av pensjonsavtalen. Dette skal tas opp etter at reglene for ny offentlig tjenestepensjon er avklart. Avtalen sier også at de som må gå ut av arbeidslivet grunnet særaldersgrense ikke skal komme dårligere ut sammenlignet med andre grupper. De som har særaldersgrense etter dagens regler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet.

Personer som pr 1/1 2020 har 10 år eller færre til særaldersgrensen skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl.85-årsregelsen, videreføres. Personer som har mer enn 10 år til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler.

Offentlig tjenestepensjon skal samordnes med pensjon fra folketrygden. De nye samordningsreglene sier hvordan tjenestepensjon skal beregnes sammen med pensjon basert på de nye opptjeningsreglene i folketrygden som innfases gradvis for de som er født mellom 1954 og 1962. 1954-kullet blir 67 år i 2021 og reglene er nødvendige for å kunne beregne pensjonen deres.

DETTE BETYR DE NYE SAMORDNINGSREGLENE:

• De nye reglene styrer hvordan offentlig tjenestepensjon skal beregnes sammen med alderspensjon fra ny folketrygd.
• Fra 2019 vil SPK kunne beregne offentlig tjenestepensjon for dem som er født etter 1953.

HVORFOR SAMORDNES PENSJONEN?

Alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon er frem til 1.1.2010 en ytelsespensjon, som utgjør 66 prosent av sluttlønnen din, i samlet pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon. Dette gjelder før levealdersjustering og når du har full opptjening i tjenestepensjonsordningen. For å beregne netto tjenestepensjon må alderspensjon fra folketrygden trekkes fra. Men det er ikke faktisk folketrygd som trekkes fra, men en beregnet folketrygd.
Denne beregningen kalles for samordning. I praksis skjer samordningen ved at pensjon fra folketrygden betales fullt ut, mens tjenestepensjonen reduseres med samordningsfradraget. Forskjellen mellom 66 prosent av lønnen og samordningsfradraget, utgjør det du får du i alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon. De nye samordningsreglene sier hvordan offentlig tjenestepensjon skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden når denne er beregnet etter nye regler.
For å forstå måten å samordne pensjon på, bør du derfor kjenne litt til prinsippene for de nye opptjeningsreglene i folketrygden:
I ny folketrygd tjener du en alderspensjon med 18,1 prosent av inntekten inntil 7,1 G (687.869 kroner) og pensjonen samles i en pensjonsbeholdning. Årlig pensjon beregnes ved hjelp av delingstall som kan forstås som det antall år et bestemt årskull forventes å leve. Når offentlig tjenestepensjon skal samordnes med ny folketrygd, blir begrepet pensjonsbeholdning i ny folketrygd sentral.

DAGENS SAMORDNING

Med dagens samordningsregler blir fradraget for folketrygdens ytelser ofte lavere enn det som faktisk utbetales fra folketrygden. Det er fordi deler av folketrygden er samordningsfri, noe som gir opphav til de såkalte samordnings fordelene. Med samordningsfordelene blir samlet pensjon mer enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget (før levealdersjustering).

DE NYE SAMORDNINGSFORDELENE

Verdien av samordningsfordeler skal videreføres, men det løses på en ny måte. Siden offentlig tjenestepensjon skal samordnes med nye folketrygden, som opptjenes i en pensjonsbeholdning, tar samordningen utgangspunkt i denne.

Slik skal verdien av samordningsfordelene videreføres:

• Et kronebeløp på 2,5 G utbetales som et direkte påslag, uavhengig av samordningen. Dette beløpet tilsvarer 242.208 kroner for dem som har full tjenestetid. Det skal regnes om til pensjon og levealdersjusteres ved hjelp av delingstallene. Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået mest for personer med lav inntekt. Det sikrer dessuten at de som er født etter 1954 får utbetalt noe tjenestepensjon. Samordningsfordelen som andel av samlet pensjon, avtar med inntekt.
• 2 prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden skal holdes utenom samordningen. Denne samordningsfordelen løfter kompensasjonsnivået for alle, men utgjør mest i kroner for de som har høy inntekt.

UTFORDRINGENE STÅR I KØ

I påslagsordningen skal alle opptjeningsår bidra til høyere alderspensjon. På denne måten vil personer med mange opptjeningsår, få høyere pensjon, enn de med færre opptjeningsår. Dette innebærer at ansatte med ordinær aldersgrense får høyere alderspensjon enn ansatte med særaldersgrense med pliktig fratreden siden de kan stå lenger i jobb og dermed tjene opp pensjonsrettigheter i flere år i folketrygden. De fastsatte satsene for årlig opptjening er fremforhandlet med utgangspunkt i «normale» yrkeskarrierer med ordinære aldersgrenser og satsene sikrer at de får et rimelig pensjonsnivå. De er altså ikke tilpasset yrkesgrupper i Forsvaret eller politi. Desto lavere aldersgrensene er, jo mindre mulighet har ansatte i vår yrkesgruppe til å tjene opp i den nye påslagsordningen. Hvis ansatte som må gå av på særaldersgrense ikke finner seg annet pensjonsgivende arbeid, vil også dette påvirke opptjening i folketrygden. I dagens ordning sikrer bruttoprinsippet at ansatte med særaldersgrense ikke får lavere livsvarig pensjon på grunn av kort opptjening i folketrygden. I den nye offentlige tjenestepensjonsordningen skal pensjonen ikke ses i sammenheng med alderspensjonen fra folketrygden, men være et eget tillegg til denne.

KOMPENSASJON ELLER DÅRLIGERE PENSJON

Dette innebærer at skal ansatte med pliktig fratreden på særaldersgrense oppnå det som pensjonsavtalen sier, så må disse kompenseres for mindre opptjening i folketrygden, enn ansatte med ordinære aldersgrenser. Den neste utfordringen vi støter på er levealdersjusteringen. Dette ble innført ved pensjonsreformen i 2011 grunnet at vi stadig lever lengre og at pensjonsutgiftene øker tilsvarende, slik at noen grep måtte tas. Samtidig ble det innført fleksible uttaksregler, slik at man kunne velge å stå lenger i arbeid, for å kompensere virkningen av levealdersjusteringen. Dette kan ikke ansatte med særaldersgrense benytte seg av og virkningen blir motsatt for disse. Dagens løsning med individuell garantiordning har sikret en samlet pensjon på minst 66 % etter levealdersjustering. Denne garantien fases ut fom -59 kullet og forsvinner helt med -68 kullet. For ansatte med særaldersgrense, som går inn i den nye offentlige tjenestepensjonen, vil det ikke finnes noen individuell garanti som sikrer et livsvarig pensjonsnivå av en viss størrelse. Siden de ikke kan velge avgangstidspunkt, vil levealdersjusteringen føre til et stadig lavere livsvarig pensjonsnivå.
Så kan man jo si at dette løser vi ved at dette personellet avslutter sitt arbeidsforhold i stillingen med særaldersgrense og finner seg arbeid et annet sted hvor de kan fortsette opptjening i folketrygden. Ja, dette er riktig, men det er en årsak til at det har vært særaldersgrense. Sikkerhet og stor belastning både fysisk og psykisk er blant disse. Noe som gjør at det kan tenkes at det er vanskelig for disse å starte opp i nytt arbeid. Samtidig så kan det være krevende å finne nytt arbeid i en alder av 60 år da godt voksne kan være mindre attraktive på arbeidsmarkedet. Forskning viser at skjæringspunk- tet for hvor du blir mindre attraktiv for arbeidsgiver er 56,2 år. Hva gjør vi da?

Ift denne utfordringen så er det flere tiltak som kan løse dette for de med særaldersgrense

• Ansatte med særaldersgrense får en annen levealdersjustering enn andre
• Alderen for pliktig fratreden kan øke i takt med levealderjusteringen
• Alderen for overgang til alderspensjon i kombinasjon med folketrygd kan øke i takt med levealdersjusteringen (forutsetter at det blir en tidligpensjonsordning)
• En høyere opptjening i takt med levealdersjusteringen
• Ingen levealdersjustering

Det er flere større eller mindre forslag i høringsnotatet som vil kunne påvirke vår særalderspensjon uten at vi skal gå nærmere inn på dem i denne omgangen.

INGEN SÆRREGLER FRAMLAGT SÅ LANGT

Det som er helt klart slik høringsnotatet nå sier, er at det ikke foreligger særregler for personer med særaldersgrenser. Lovforslaget er utformet som om det gjelder alle, uavhengig av aldersgrense. Samtidig er det sagt at det hvis nødvendig må Departementet komme tilbake med lovforslag om supplerende eller alternative regler i lovproposisjonen før sommeren 2019. BFO er av den klare mening at hvis det ikke kommer store endringer i lovforslaget som foreligger er det ikke til å unngå at slike tiltak må iverksettes for å unngå at vår yrkesgruppe blir pensjonsavtalens store tapere.

Offisersbladet møtte Christian Slinning på Fornebu i det enorme bygget til Equinor med rundt 2000 ansatte. Etter legitimasjonskontroll og utlevering av besøkskort, ble vi sluset inn i dette svært moderne bygget. Tanker dukket opp i hodet, og en av de var; «Det er penger i Kongeriket». Etter å ha fått en kopp kaffe fra kaffeautomaten, gått noen trapper opp, fått plass i god stol med utsikt over den store foajeen, var vi i gang.

Jeg får først høre hvordan det hele startet, og Christian forteller. Det begynte med HVungdom, så utskrevet sersjantkurs 1993, tjeneste i Libanon, Krigsskolen 96-98, tjeneste ved HMKG, KFOR III, KS 2 i 2001-2003, tjeneste i E-bataljon (inkl deployeringer til Balkan og Afghanistan), jobb ved Etterretningstjenesten og Forsvarets Sikkerhetsavdeling (FSA). Han har vært kompanisjef i intops og i Garden, og NK i E-bataljon.

Han fikk tilbud om stabsskole 2, men sluttet i Forsvaret desember 2012, etter 6 måneders permisjon uten lønn. Han sa opp slik at plassen på Stabsskole 2 kunne frigis. Det skal også sies at Christian Slinning i perioden 2003 til 2009 studerte delemner i Islamske studier, sikkerhet og metodologi, samt tok en master i konflikt, sikkerhet og multikulturell kommunikasjon.

Christian forteller at det som fikk han til å slutte, var en kombinasjon av tanken på hybeltilværelse i Nord, og med familien i Sør, samt at fortsatt tjeneste nødvendigvis ville kunne innebære enda flere deployeringer til internasjonale operasjoner. Slik tjeneste ble etter hvert litt tyngre, når man hadde etablert seg med familie og barn. Kontinuerlig intops-tjeneste passer nok best for ungkarer, sier Christian med et smil. Han har tross alt 9 kontingenter i utlandet bak seg. Dessuten var han, som han sier nærmere 40 år når han valgte å slutte, og ferdig med operativ tjeneste på tropp- og kompanisjefsnivå. Tjeneste og karriereutvikling etter bataljonsnivået, appellerte ikke til Christian i samme grad som den tjenesten han hadde fått. Så etter en lang vurdering kom han frem til at om han ville prøve noe annet, så måtte han prøve nå. Det var i desember 2012.

Christian startet for seg selv i 2012, med teamleder-trening, organisasjonsutvikling, i tillegg til å holde foredrag rundt disse temaene. Han startet i Hartmark Consulting i januar 2013, der han jobbet med organisasjons- og lederutvikling. Christian jobbet der et halvt år, før han ble rekruttert til Statoil (nå Equinor) som regional sikkerhetsrådgiver for Midt-Østen og Nord Afrika (Regional Security Advisor for Middle East and North Africa) med arbeidsplass på Fornebu, der arbeidsspråket er engelsk. Etter et halvt år fikk han stillingen som Deputy Head of Security and Emergency Response (DPI), og var det fra februar til mai 2014.

Christian ledet deretter en avdeling som heter Corporate Security Governance and Support fra juni 2014 til desember 2016. Fra januar 2016 til januar 2017, jobbet han ett år midlertidig som Security Assurance Manager for In Amenas and In Salah Gas. Der fikk han ansvaret for å sikre Statoils virksomhet i Algerie/In Amenas og Salah Gas, med en sikkerhetsstyrke på 60 profesjonelle der nede.

Fra januar 2017 klatret han videre oppover karrierestigen, og ble Head of Global Security Support i Equinor, med en rekke undergitte over hele verden. Jobben går enkelt forklart ut på å lede avdelingen, foreta sikkerhets- og trussel/ risikovurderinger rundt Equinors lokasjoner rundt om i verden. Equionor har rundt 20.000 ansatte world wide.

Du har gått raskt oppover i «gradene» i Equinor, er det vanlig?
- I Equinor får du muligheter med basis i hva du leverer og hvordan du leverer.

Har du i din nåværende jobb hatt nytte av din militære utdanning og erfaring, og i så fall hvordan?
– Det er enkelt. Du kan ledelse, du kan ansvar, du kan respekt, og du kan mot. Du vet hvordan du skal ta vare på folka dine, og balansere det opp imot oppgaveløsning. Det viktigste er kanskje det med å ha respekt for ditt personell, og det å tørre å ta beslutninger. Etter flere deployeringer til internasjonale operasjoner, får man også en bedre kulturforståelse. Det er jo akkurat det samme det handler om her. Du må forstå oppdraget, kjenne ditt personell, og løse det du er satt til å utføre. Verdigrunnlaget i Equinor er svært likt det vi har i Forsvaret.

Har du flere fra Forsvaret i din organisasjon?
– Ja, halvparten av min avdeling er eks-militære, blant annet norske, britiske, australske og amerikanske med variert forsvarsbakgrunn. Alle har «mind-settet» til en militær. De får et oppdrag, og mottar med at dette løser vi! De har gjennomføringskraft. «Yes we can!».

Vi avslutter praten og er skjønt enige om at militært lederskap fungerer meget bra, og at militær tankegang i de fleste tilfeller er direkte overførbart til sivilt næringsliv. Før jeg leverer mitt gjeste-adgangskort, passer Christian på å understreke alt det positive han har fått lov til å oppleve i Forsvaret i de årene han tjenestegjorde. Variasjonen, utfordringene og ikke minst kameratskapet!

Denne artikkelen blir som en reise gjennom en uendelig omstillingsprosess med tallrike politiske beslutninger som har kostet Forsvaret milliarder. En omstilling som har vært, og er svært belastende for ansatte i et stadig mindre forsvar.

LANGTREKKENDE ARTILLERI-ILD

Forsvarets overkommando på Huseby Norges svar på Pentagon.

I 1970 ble Forsvarsstaben nedlagt og Forsvarets overkommando (FO) opprettet og samlokalisert med Forsvarsdepartementet (FD). Bygget på Røa/Huseby ble med sin spesielle arkitektur raskt kalt «Det norske Pentagon». Daværende Forsvarssjef admiral Hauger-Johannessen sa i sin åpningstale;

«Våre statsmakter har nå fått realisert sine ønsker om en integrert og slanket forsvarsledelse i nær kontakt med den politiske administrasjon. Det har krevd 25 års uendelig sløseri av evner og arbeid etter den andre verdenskrig for å oppnå dette».

«SKILSMISSEN»

Samlokaliserings-lykken varte ikke lenge, for i 1985 kom avgjørelsen (Stprp nr 1) om å flytte FD tilbake til sentrum! Om dette var et resultat av flere års høylytt krangel og uenighet mellom Forsvarssjef Bull Hansen og Forsvarsminister Johan Jørgen Holst skal være usagt, men det kan ha påvirket den politiske beslutningen om FDs flytting fra dette etter manges mening meget velfungerende bygg. Flyttingen til Myntgaten 1 skulle bare koste 10 millioner kroner, men endte til slutt opp med en prislapp på over 100 millioner!

«TVANGSEKTESKAPET»

I desember 1999 foreslo Bondevik-regjeringen en samlokalisering på Huseby igjen, men etter regjeringsskifte i mars 2000, ble dette lagt på is. Året etter foreslo regjeringen Stoltenberg å nedlegge FO, opprette Forsvarsstab (FST) og integrere FD og FST i det som skulle kalles Integrert Strategisk Ledelse (ISL). Dette var prosjekt ISL-1. Forslaget ble vedtatt sommeren samme år. Daværende Forsvarssjef general Sigurd Frisvold var meget skeptisk til ISL og ikke minst til flytting fra Huseby, som han mente var helt unødvendig bruk av ressurser. Et syn Befalets Fellesorganisasjon støttet fullt ut. Til grunn for ISL planen, lå det nok et klart behov fra FD om sterkere styring av Forsvaret. Stortinget vedtok i 2002 selve integreringen (ISL-2) og i 2003 var FST opprettet og samlokalisert med FD på Akershus festning. I 2006 sto det nye ombygde, påbygde og restaurerte ledelsesbygget på Akershus festning ferdig, og den integrerte og samlokaliserte løsningen ISL kunne endelig realiseres.

HØY PRISLAPP

ISL bygget i Glacisgaten på Akershus festning.

Alt har en prislapp, så også et nytt ISL ledelsesbygg. Det er svært vanskelig å få rede på de eksakte tall, noe som er forståelig når man ser på pengebruken! Prisen på selve ISL-bygget ble til slutt over 600 millioner kroner, flytteutgifter (IKT mm) 100 millioner, ekstrautgifter midlertidig flytting 25 millioner. På toppen av dette kom årlige utgifter til leie av lokaler i Oslo på over 64 millioner (i 2017 er årlig leieutgifter iflg Aftenposten rundt 80 millioner). Dette på grunn av manglende plass i Myntgaten 1 og det nye ISLbygget.

FORSVARSSJEFEN STYRER SAMMEN MED SINE GENERALINSPEKTØRER

Om vi ser litt tilbake og på Stprp nr 55 (2001- 2002) «Gjennomførings prp for omlegging av Forsvaret 2002-2005».

«Regjeringen Stoltenberg legger stor vekt på at det skapes en forsvarsledelse der både fellesinteressene og de mer forsvarsspesifikke synspunkter blir fremmet og ivaretatt ut ifra et mest mulig helhetlig perspektiv».

Så står det videre: «Ved å la generalinspektørene inngå i det øverste ledelsesnivået sammen med lederne for de viktigste styringsprosessene for Forsvaret, legges det til rette for en god strategisk ledelse med evne til tverrprioritering og effektiv utnyttelse av ressursene, samtidig som lederne for forsvarsgrenene sikres en synlig rolle».

I årene frem til 2008, styrte Forsvarssjefen med sin stab og sine generalinspektører ved sin side. Tett daglig dialog og kommunikasjon sikret godt samarbeid også mellom forsvarsgrenene. Dyktige stabsoffiserer og generalinspektører førte også til god påvirkning inn mot politisk ledelse.

DET POLITISKE KUPPET!

Regjeringen Stoltenberg II.

Det gode samarbeid og den gode påvirkningen Forsvarets ledelse hadde inn mot politisk ledelse og embetsverket i FD, falt tydeligvis noen tungt for brystet, for nå kom Stprp nr 48 (2007- 2008), der det heter;

«Regjeringen ønsker å videreføre hovedtrekkene i den eksisterende ledelsesmodellen, med enkelte endringer. Disse endringene er primært rettet mot å forbedre departementets evne til å ivareta behovet for helhetlig strategisk planlegging og effektiv styring av sektoren»

Allerede her skinner det vel godt igjennom at FD med sitt embetsverk kanskje har begynt å føle seg «truet» av dyktige påvirkningsdyktige offiserer, og derfor ønsker å drive etter «Vi vet best»-prinsippet. Så kom da også konklusjonen litt lenger ned;

«For å legge til rette for en styrket strategisk oppfølging, samt etablere en tydeligere ledelsesstruktur i Forsvaret, vil generalinspektørene og deres stabsfunksjoner, som i dag ligger i Forsvarsstaben, lokaliseres til de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet..»

Vips – så vedtok Stortinget at generalinspektørene skulle flytte ut innen 1. august 2009. Forsvarssjefen skulle da bli sittende igjen som et «gissel» med en sterkt redusert stab. Daværende Forsvarssjef general Sverre Diesen frarådet i et brev til Statsråden (28. januar 2008) denne flyttingen. Han påpekte at utflytting av GI’ene sto i sterk kontrast til de siste 5 års utvikling i retning av en integrert forsvarsledelse. Diesen påpekte at ISL-modellen var et grunnleggende prinsipp for beslutningen om å oppføre et nytt ledelsesbygg til nærmere en milliard kroner. Han viste også til sitt innspill til vår-prp. 2002 kapittel 4.1 der det sto;

«GI’ene får større avstand til sentrale beslutningstakere i Forsvaret. Modellen vil ha en svakere evne til strategisk styring, og GI’ene rolle som rådgivere blir redusert. Videre vil det bli en viss fare for forsvarsgrenvis sektorisering». (Stikk i strid med begrunnelsen for å opprette FO/ Huseby med samlokalisering med FD i 1970).

Fun fact: Regjeringen Stoltenberg argumenterte og besluttet integrering i 2002, og argumenterte og besluttet utflytting i 2008!

FORSVARSSJEFEN MISTET MULIGHETEN FOR KONTROLL OVER FORSVARETS EBA

I 2002 ble Forsvarsbygg etablert, direkte underlagt FD. Forsvaret skulle ikke lenger styre vedlikehold og nybygging selv, og måtte plutselig betale leie/husleie på all EBA. Forsvarsbygg har blitt en stor etat med nesten 1400 ansatte, og svært mange stiller seg spørsmål om dette er en innsparing, og om vedlikeholdet av Forsvarets EBA-masse har blitt bedre? Mange mener også at etableringen av Forsvarsbygg har blitt dyrere for Forsvaret, og ikke minst at Forsvarssjefen her er fratatt muligheten for fullstendig kontroll over egen etat.

General Sigurd Frisvold Forsvarssjef fra 1999 til 2005.

FORSVARSSJEFEN MISTER MULIGHETEN FOR KONTROLL PÅ MATERIELLINVESTERINGENE

I 2016 ble Forsvarsmateriell (FMA) etablert, også direkte underlagt FD. FMA har rundt 1300 ansatte, og består av fem divisjoner: landkapasiteter, maritime kapasiteter, luftkapasiteter, IKTkapasiteter og felles-kapasiteter. FMA skal fore- ta materiellinvesteringer og forvalte materiellet til Forsvaret. Dermed mistet Forsvarssjefen kontrollen over materiellinvesteringene også, og dermed en større del av sitt budsjett.

FORSVARSSJEFEN MISTER MYE AV PÅVIRKNINGSMULIGHETEN I LANGTIDSPLANEN FOR FORSVARET

Nå starter FD arbeidet med neste Langtidsplan som skal gjelde for perioden 2021-2024. Kommende Langtidsplan skal fremlegges Stortinget i 2020. Det nye er at FD denne gang har gitt Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI som er direkte underlagt FD) oppgaven om å gjøre grunnlagsarbeidet for å vurdere ulike konseptuelle retninger for fremtidens norske forsvar. Nå skal Forsvarssjefen riktig nok sitte i FFI’s arbeids- og styringsgruppe som skal jobbe med grunnlagsarbeidet. Men her tør jeg påstå at FD nå har «bukta i begge ender». For FFI er direkte underlagt FD, og kan her få direkte føringer på hva som skal vektlegges.

Forsvarssjefen mister etter min vurdering den direkte påvirkningen og «hands-on» denne gang en del av sin påvirkningsmulighet.

Forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen.

Forsvarsminister Frank Bakke Jensen har i det siste flere ganger uttalt at han lar de kloke hoder gjøre forarbeidet som fører frem til en politisk beslutning. La oss håpe han inkluderer Forsvarssjefen m/stab i begrepet «de kloke hoder».

ER OMORGANISERING KOSTEFFEKTIVT ELLER KUN ET KOSTNADS-SLUK?

Flytting av generalinspektøren for Hæren m/ stab til Bardufoss, og generalinspektøren for Sjøforsvaret til Bergen, ble stipulert med et investeringsbehov på 72 millioner kroner. Så mente FD og innleide «forstå-seg-påere» at flyttingen ville gi en årlig innsparing på 13 millioner kroner, knyttet til personellinnsparinger. Fakta ble (ifølge McKinseys sluttrapport i 2015) selvfølgelig noe helt annet. Hærstaben økte med 34 årsverk, Sjøforsvarsstaben med 54 årsverk, Luftforsvarsstaben med 35 årsverk og Forsvarsstaben med 182 årsverk (hvorav 38 årsverk skyldtes 38 personer overført fra FD/ FST/O), og FD økte med 56 (egentlig 94, for de flyttet over FST/O til FST). Til sammen en økning på 361 årsverk! På toppen av dette kom totalkostnadene rundt nybygg av Hærens ledelsesbygg på Bardufoss med nærmere 100 millioner kroner, samt kostnadene for flytting av HV-stab til Elverum, INI-stab (nåværende Cyber) til Lillehammer og Kystvakt til Sortland. Her renner hundrevis av millioner ut. Sjekk

DET KOSTER Å STOKKE OM PÅ LOKALISERING AV FORSVARETS OPERATIVE LEDELSE!

Operasjonsrommet på FOH Reitan.

St.prp. nr 45 (2001-2002) foreslo Regjeringen at forsvarskommandoene FKN og FKS skulle legges ned, og at det innen 31. desember 2003, skulle etableres et nasjonalt fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) på Jåttå, og landsdelskommando Nord (LDKN) til Reitan og landsdelskommando Sør (LSKS) til Trondheim. Kostnad – 1 milliard kroner. I St.prp. 42 (2003-2004), anbefales LDKS nedlagt og LDKN på Reitan lagt inn under FOHK på Jåttå som en krisestyringskommando. I St.prp. nr 48 (2007-2008) anbefales FOHK og LDKN sammenslått og lokalisert til Reitan ved Bodø, og at Forsvarets operative hovedkvarter opprettes der (FOH). Kostnad stipulert til 452 millioner, men reell sum ble over 800 millioner kroner, fortsatt løpende. Den personellmessige belastningen er også stor, men vanskelig å kostnadsberegne.

EN LANG REKKE BESLUTNINGER OG KONTRABESLUTNINGER TIL EN HØY PRIS!

Sola flystasjon ble i St.prp. 45 (2000-2001) besluttet å bli hovedbase for Forsvarets maritime helikoptre, 334 skv (fregatt), 337 skv (Kystvakt), samt fortsatt base for 330 skv redningshelikoptre. Sola flystasjon med tilstøtende sivil helikopter-aktivitet, skulle gi store synergier. Kostnad 350.400 millioner kroner. Ikke mange år etter kom St.prp. nr 48 (2007-2008), der det ble besluttet å gjøre Bardufoss flystasjon til hovedbase for Forsvarets helikoptre. Kostnad 350-400 millioner kroner. Investeringer i nybygg rakk å komme opp i rundt 700 millioner kroner, før beslutningen om å flytte 339 skvadronens Bell helikoptre til Rygge, og etablere 334/337 skvadronens helikoptre på nybygd base på Haakonsvern, til nærmere 300 millioner kroner. Blant de litt større flytte- og omorganiseringsprosjektene kan nevnes flytting av Mågerø med LKVS til nærmere 300 millioner (da er Progsenteret «glemt»).

Ørland Hovedflystasjon har blitt en utgiftsbombe av dimensjoner. I 2012 vedtok Stortinget å nedlegge daværende Bodø Hovedflystasjon og videreføre Ørland Hovedflystasjon som enebase for våre kampfly. Det ble da oppgitt en kostnad på 5 milliarder kroner, inklusive etableringen av QRA på Evenes. I 2014 er overskridelsene allerede på 3-4 milliarder (allerede nå dyrere enn om Bodø hadde blitt videreført!). I 2016 måtte det over Stasbudsjettet bevilges ytterligere 8,4 milliarder friske kroner, og kostnadene rundt Ørland ble da oppe i 13,5 milliarder. I april 2016 var totalsummen 18 milliarder kroner, og senere i april finner man ut at man på grunn av plasshensyn og støy, må kjøpe ut Hårberg skole fra Ørland kommune, bygge nytt forsynings-lager og nye boenheter, til sammen nærmere 650 millioner til slutt.

I april 2017 innser Forsvarsdepartementet at vi må ha sheltere til våre nye kampfly (og ikke telt). Frem til alle våre F-35 er på plass, skal det bygges 48 sheltere til en samlet sum på ca 9 milliarder kroner. Denne summen vil bli enda høyere når fly-operative flater også skal på plass. Her skal vi minne oss selv på at både Bodø og Andøya allerede har denne typen hangarer/sheltere.

Nå har totalsummen for Ørland Hovedflystasjon kommet opp i svimlende 28 milliarder kroner.

Sjef Luftforsvaret Tonje Skinnarland tar imot besøk på Ørland av Vice Admiral Mathias W Winter Norsk F 35 i bakgrunnen. Foto Helge Hopen.

Skal vi tørre å spå noe om sluttsummen, så skulle det ut ifra kostnads-kurven hittil, kunne se ut til at Ørland Hovedflystasjon vil kunne koste totalt nærmere 35-40 milliarder kroner innen 2025! Hva hadde totalsummen blitt om Forsvarsdepartementet/Forsvaret hadde gått for delt løsning Bodø/Ørland?

Værnes ble nedlagt som flystasjon og base for Luftforsvaret i 2002 (St.prp. nr 45 2001- 2002). Flyskolen ble flyttet til Bardufoss og rekruttskolen til KNM Harald Hårfagre på Madla. Så gjenoppstår Værnes i 2018 som Luftforsvarets Skolesenter med ledelse for alle fagskolene. Luftforsvarets skolesenter på Kjevik besluttes nedlagt. Investeringsbehovet på Værnes ble beregnet til nærmere 300 millioner kroner. Sluttsummen vites ikke i skrivende stund.

Andøya flystasjon er vedlagt nedlagt, og maritim overvåking med nye P-8 Poseidon skal legges til Evenes. Andøya er som kjent en veletablert stor base for våre P-3 Orion overvåkingsfly, og mye brukt av allierte maritime overvåkingsfly. Flystasjonen har en mengde sheltere over et stort baseområde, og har også tverrgående rullebane som sikrer landing under alle vindforhold. Andøya flystasjon var og er også foreløpig tiltenkt en viktig rolle for støtte til, og mottak av allierte støtte. En nedleggelse står i grell kontrast til det som står i Prp. 151 – Kampkraft og bærekraft):

«Luftforsvaret skal kraftsamles rundt baser med stor operativ stridsverdi for egne og allierte styrker, og med geografisk spredning som muliggjør operasjoner i alle deler av landet. De av Luftforsvarets baser som er forutsatt brukt i krise og væpnede konflikter, skal utvikles med økt sikring og beskyttelse».

Den operative betydningen av Andøya flystasjon kom tydelig frem under tidenes NATO-øvelse «Trident Juncture 2018». Viktige forsyninger ble flydd inn til Andøya, og våre allierte valgte Andøya flystasjon som beste base for maritim overvåking!

Evenes er nå valgt som base for QRAberedskapen (F-35), og samtidig som ny base for våre fremtidige fem nye maritime overvåkingsfly av typen P-8 Poseidon. Evenes ble som Luftforsvarets flystasjon redusert til mobstatus i 1993, og ble lagt ned i 2004. Det var nok flere grunner til det, både operativt og strategisk, i og med at kald krig perioden var over. Men kanskje også fordi Evenes blant flygerne ble opplevd som uegnet, på grunn av nivåforskjellene fra sheltere til rullebane, noe som førte til at våre jagerfly og transportfly risikerte å skli sidelengs nedover mot rullebanen på vinterstid. Innflygingsforholdene var også vanske- lige i mørket og ved tett skydekke/snøvær, i tillegg til at muligheten for å utvide de flyoperative flatene er begrenset.

Nå skal Evenes gjenoppstå som «Fugl Phøniks», og bli base for QRA (Quick Reaction Allert) med F-35, samt for våre nye maritime overvåkingsfly P-8 Poseidon. Det sies at dette vil ha en kostnadsramme på rundt 5 milliarder kroner. Men det ligger store utfordringer i forhold til behovet for mye EBA, utvidelse av flyoperative flater, nivåforskjeller i terrenget, AVINOR og uenighet om bruk av type avisingsvæske for F-35 og P-8 på vinterstid, sivil flytrafikk og armerings-sikkerhet, samt sikkerhetsavstander for oppbevaring sprengbart materiale. Hva vil alt dette koste til slutt? Blir det et nytt Ørland i forhold til totalkostnader?

P 3 Orion i hangar på Andøya flystasjon og crew etter fullført oppdrag.

De personellmessige kostnader ønsker jeg avslutningsvis å si noe om. Det er jo uttalt i en rekke festtaler de siste årene at det er Forsvarets viktigste ressurs. Det siste året har vært snakket lite om dette. Lojale og dyktige soldater, befal og offiserer, utfører alltid sine plikter og oppgaver etter beste evne. Men etter de mange personellmessige nedskjæringene, uten nødvendigvis å redusere oppgaver og ambisjonsnivå, er nå arbeidsbelastningen for enkelte svært høy. Det opparbeides titusenvis av avspasseringstimer totalt, timer som man rett og slett ikke får tid til å avspasere. Ofte må disse timene kompenseres/utbetales. Til sammen blir dette mange årsverk.

Forsvarsbygg sine planer for Evenes.

Men det har også en kostnad for de det gjelder. En kontinuerlig omstilling fører til usikkerhet og frustrasjon over tid. Noen ganger kan lange fraværsperioder fra familien og økende frustrasjon føre til familiebrudd. Noen velger å slutte i Forsvaret, noe som fører til et kompetansetap. Bare i Luftforsvaret var dette så tidlig som i 2014 i følge LST/P, beregnet til en kostnad på 100 millioner. Og hvor mange årsverk har ikke gått med til de mange ulike prosjektgrupper og plangrupper i hele perioden? I kjølvannet av en rekke nedleggelser og opprettelser av avdelinger, kommer enorme flytteutgifter (for personellet). For ikke å snakke om utgiften til pendling, med fri forlegning og forpleining.

Konklusjonen er dessverre at omorganiseringen de siste årene har ført til at forsvarsbudsjettet har blitt unødvendig tappet for milliarder. Milliarder som kunne vært brukt på operativ virksomhet, og til å skape reell kampkraft og reell forsvarsevne. Ingen av de tidligere forslag fra Forsvarsdepartementet har klart å løse Forsvarets kjerneproblem, nemlig den doble ubalansen mellom politisk ambisjonsnivå og bevilgninger for å nå dette, samt ubalansen mellom investeringer og drift. Og når det er svært vanskelig å se noen strategisk «rød tråd» i beslutningene, går det ut over Forsvarets troverdighet.

PS! Og nå har jeg ikke pirket på feilinvesteringer, slik som 10 milliarder til bygging og drift av kystfort i perioden 1990-2000, anskaffelsen av rakettsystemet MLRS på 2000-tallet til 1,5 milliarder (har stått på lager i snart 15 år), samt bygging av ny messe og kaserne på Bolærne og Mågerø få år før nedleggelse! Og slik kunne jeg fortsatt.

Under intens ildgivning fra fiendens stridsvogner, reorganiserer løytnant Will Thacker infanteritroppen sin. Enheten2 hans tilhører Royal Irish Regiment, men er i noen dager utvidet med en tropp fra Nord-Østerdal heimevernsområde. Området inngår i Opplandske HV-distrikt 05 – kjent som «Birkebeinerdistriktet».

SINKE

Denne formiddagen under Trident Juncture, fortsetter den norske brigaden fremrykkingen sørover. Ved tettstedet Elvål i Østerdalen har enheter fra den britiske brigaden, ispedd birkebeinere, gått i stilling på et jorde like sør for broen. Skulder ved skulder gjør briter og nordmenn sitt beste for å sinke angriperne nordfra.

IMPONERT

I fremste linje utveksler løytnant Will Thacker informasjon med sin norske kollega i HV-05 troppssjef Audun Strand.

Løytnanten har sin militære utdanning fra Befalsskolen for infanteriet i Trøndelag med påfølgende plikttjeneste i 2. bataljon i Brigaden i Nord-Norge. I tillegg utenlandstjeneste med to kontingenter i Kosovo. Og siden Heimevernet. Han er intet mindre enn imponert over britenes profesjonalitet og er glad for samarbeidet.

– Det er en utrolig artig opplevelse å ha en miksa tropp. Dette er jo høyst uvanlig for oss i Heimevernet. Men vi lærer mye. Jeg har blant annet vært til stede på ordremøter både på kompaninivå og troppsnivå i den britiske enheten, og disse gjennomføres særdeles profesjonelt.

Løytnant Strand mener at britenes profesjonalitet virker inn på nordmennene, når den miksede enheten gjør seg klar til strid.

– Jeg ser hvordan mine soldater hever seg ganske mange hakk når de skjønner hvem de skal løse oppdrag sammen med. Dette er jo en helt annen setting enn skytebanetjeneste på Tynset med egne HV-soldater som markører. NATO-øvelsen har derfor gitt langt mer uttelling enn jeg hadde håpet på forhånd, understreker læreren fra Koppang lenger nord i dalføret.

SITUASJONSFORSTÅELSE

Hva synes løytnant Will Thacker om samarbeidet med Heimevernets lokale kvinner og menn?

– Det har selvsagt en effekt på bakken å kunne forsterke forsvaret av dette stedet og helt essensielt for å øke forsvarsevnen vår. Videre er lokalkunnskapen særdeles verdifull. De er lommekjente og får informasjon fra lokalbefolkningen, noe vi benytter i operasjonene, poengterer løytnanten.

INTERESSANT

De to geværmennene Erling Nesteby fra Tynset og Erland Østgård fra Tolga synes det er interessant å samarbeide med NATO-kolleger.

– Vi snakker om alt fra hva slags utstyr de har til hvor de opererer utenlands. Det er interessant å høre soldatenes historier, forteller billakkerer Nesteby og ingeniør Østgård.

LOKALKUNNSKAP

Nils Eidet er sjef for «folkeforsvaret» nord i Østerdalen. Kapteinen er ikke i tvil om verdien av å operere sammen med en utenlandsk avdeling over flere dager.

– Jeg var i utgangspunktet svært spent på hvordan dette skulle gå; det at norske HVsoldater skulle samarbeide med yrkessoldater. Etter min mening har dette fungert veldig bra. HV-området har lært mye, både av planlegging, stridsteknikk og taktikk. Og sist, men ikke minst har jeg som sjef fått tilført mye kunnskap personlig, fremhever kapteinen, som til daglig er gårdbruker i Tolga.

– På den annen side er jeg godt fornøyd med hvordan vi bruker lokalkunnskapen vår til å bygge et godt situasjonsbilde for våre allierte samarbeidspartnere.

SNAKKIS

– Oppsummert vil jeg si at vi kan leve lenge på øvelsen, og etter hvert som erfaringene synker inn hos den enkelte, tror jeg Trident Juncture blir en snakkis i Nord-Østerdalen heimevernsområde i ettertid.

Geværsoldatene Erling Nesteby fra Tynset og Erland Østgård fra
Tolga løser oppdrag side om side med allierte infanterister.

Data fra Ukraina konflikten viser at artilleri forårsaker ca. 85 % av alle tap på begge sider. Mens ukrainere generelt har brukt artilleriet med betydelig effektivitet i forsvarsstriden, er det på russisk side at vi ser noen trender som er viktige å merke seg. Det er blant annet den økende russiske vekten på beskytning med fler rørs rakettartilleri.

M270 MULTIPLE LAUNCHER ROCKET SYSTEM

M270 MLRS ble innført i U.S. Army i 1983. M270 var designet og optimalisert for å bekjempe store overflatemål under den kalde krigens situasjon. Våpensystemet, som avfyrte 230 mm raketter fra en beltedrevet vogn, er i bruk av mange nasjoner og NATO-styrker. 12 M270 til den norske hæren skulle nyttes for målbekjempelse på dypet og ildstøtte til manøveravdelingene. Da M270 ble vist frem i 1998, ble rakett skytset kalt «hærens storslegge». Prosjektet omfattet foruten M270 forbedret utgave med navigasjonssystem, også beredskapsammunisjon, øvingsammunisjon, logistikkopplegg, verkstedutrustning, og dokumentasjon. Ammunisjon av forskjellige typer skulle anskaffes over hele prosjektets løpetid basert på tilgjengelighet på markedet og operative behov. Oppgradering av rakettskytsene var planlagt til 2004 og leveranser av bomblets-ammunisjon i 2003.

CONVENTION ON CLUSTER MUNITIONS (CCM)

CCM er en internasjonal traktat som forbyder bruk, overføring og lagring av klaseammunisjon, en type eksplosiv våpen som sprer “bomblets” over et område. Konvensjonen ble vedtatt 30. mai 2008 i Dublin. Den trådte i kraft 1. august 2010. Per september 2018 har 108 stater signert traktaten, Norge inklusive og 104 har ratifisert eller tiltrådt den. Russland, Kina, USA og mange flere har ikke signert traktaten. I Hærens rakettartilleri var kun cargo-granater med bomblets anskaffet i prosjektet. Da denne ammunisjonen ble forbudt, ble de norske M270 satt på lager. Pr. 1998 var prosjektets total ramme 2,8 milliarder kroner for dette våpensystemet, men materiell for kun ca. 1,5 milliarder ble kjøpt inn før man valgte å stoppe prosjektet. Nå er det tilgjengelig langtrekkende ammunisjonstyper med større rekkevidde, ildkraft og presisjon som ikke bryter med CCM.

CHUNMOO MLRS vist under DX Korea 2018 på Hanwha Corporations stand. Den 239 mm styrte raketten (øverst), Det større missilet (nedenfor) er betegnet KTSSM: Koreansk taktisk bakke-til-bakke missil, et høy eksplosiv styrt ballistisk missil. Hittil er missilet avfyrt fra en fast våpendel. Foto: Walter Christian Håland

CHUNMOO Ready for fire. Foto: Walter Christian Håland

OPPGRADERING AV M270 MLRS)

MLRS ble nyttet til støtte for Operation Iraqi Freedom i mars/april 2003.

Den amerikanske hæren plasserte en $ 22,1 millioners ordre for M270-oppgraderingssett og hadde oppgraderte M270A1 MLRS og ATACMS (Army Tactical Missile System) i februar 2011. I mai 2011 plasserte den finske hæren en ordre på $ 45,3 millioner for å oppgradere sine 22 M270 slik at presisjonsstyrte raketter kan nyttes. Italia oppgraderte sine MLRS til MLRS improved. Frankrike oppgraderte sine M270 for bruk fra februar 2014 for å nytte 227 mm M31 høyeksplosive (HE) unitary warhead Guided MLRS. Oppgraderingen var nødvendig etter Frankrikes ratifikasjon av CCMase, som utelukket Frankrikes eksisterende ammunisjon for M270. Den tyske hæren har brukt M270 siden 1990, betegnet MARS - Mittleres Artillerieraketensystem. Etter 2010 er MARS systemet blitt optimalisert og videre tilpasset «network centric operations» generelt og for operasjonell ildgivning (MARS II). MARS II er et system som med bruk av styrte artilleri raketter, gir ønsket effekt mot mål med nødvendig presisjon og rekkevidde under de fleste værforhold. Gjennom oppgraderingen til MARS II og bruken av «Guided Multiple-Launch Rocket System» oppnås en rekkevidde på >70 km og høy presisjon. Ildkraften er avfyring av 12 raketter innen ca. 60 sekunder Det kan velges mellom flere typer av raketter avhengig av mål, og med optimalisert sub-ammunisjon. En type rakett med et stridshode betegnet SMArt (Suchzünder-Munition-Artillerie”) er testet men er ikke i anskaffelse. Alle MARS II er utstyrt med det nye «Electrical Launch Drive System/ Electronic Positioning System » utviklet av KMW, som muliggjør en hurtig posisjonering av våpensystemet og erstatter det tidligere vedlikeholds intensive hydrauliske. Et nytt helautomatisk og ozonfritt brannslokkingssystem for motorrommet ivaretar automatisk brannovervåking og brann kontroll. Denne oppgraderingspakken brukes i Tyskland og Italia.

CHUNMOO avfyring av den høy-eksplosive 239 mm styrte artilleriraketten. Foto: Hanwha

CHUNMOO MRLS

CHUNMOO (koreansk ~ «dekker himmelen») er det nye, neste generasjons fler kaliber rakett artilleri system. Det kan avfyre styrte (guided) 230 mm-klasse raketter og ikke styrte (unguided) 130 mm-klasse raketter. CHUNMO MLRS består av en utskytningsenhet og våpenbærer. Våpenbæreren er et hjulkjøretøy system som sammen med ammunisjon etterforsynings kjøretøy har høy mobilitet og stridsutholdenhet. CHUNMOO kan raskt kjøre inn til en posisjon trygt utenfor rekkevidde av fiendens artilleri, skyte ut rakettene og treffe fienden med nøyaktig og kraftfullt ild, for deretter raskt å kjøre vekk. En full salve kan bli avfyrt direkte fra kjøretøykabinen, eller fjernstyrt via kablet fjernkontroll til kjøretøyet. Republikken Koreas Armé (RoKA) var brukeren av M270 (fortsatt i bruk), men den sørkoreanske regjeringen tildelte en utviklingskontrakt til Hanwha i 2009 for å utvikle en ny generasjon MLRS. Utviklingen av CHUNMOO ble, under RoKA ledelse, ferdigstilt i 2013, og serie produksjonen startet i 2014. Beskyttelse og enkelhet var for RoKA viktige prinsipper i utviklingen av systemet. CHUNMOO er nå levert til RoKA og Koreas Marine Corps. Mer enn 200 enheter har blitt bestilt (med leveranser som fortsatt er i gang). De to typer raketter som CHUNMOO kan per i dag avfyre har forskjellig rekkevidde.
– 239 mm styrte raketter (med 2 magasiner, 6 raketter i hver).
– 130 mm ikke styrte raketter (med 2 magasiner, 20 raketter i hver)
Beholderne med raketter er forseglet og kan lagres uten vedlikehold i en årrekke. Chunmoo er også klargjort for integrering av alle typer ammunisjon fra andre leverandører, så lenge kommunikasjonsprotokollene blir gjort tilgjengelig. Det betyr at systemet ikke begrenser brukeren til én leverandør av ammunisjon.

VÅPENDELEN

Våpendelen for raketter og missiler har kapasitet for 2 magasiner. Den har hydraulisk innrettingssystem med digitalt styringssystem. Våpendelen er selvladende og for lossing av tomme magasin. Avfyringsintervallet for 239 mm styrt rakett er 5 sekunder (1 minutt for 12 raketter). For 130 mm ikke styrt rakett er det 0,5 sekunder (20 sekunder for 40 runder).

230 MM-KLASSE STYRT RAKETT

Den høy eksplosive 239 mm artilleri raketten med lang rekkevidde, har nøyaktig styring basert på Inertial Navigation System INS/GPS & GLONASS med en CEP på 15 m. Den har to typer detonasjons funksjoner, anslag og forsinkelse, som operatørene kan bestemme i henhold til måltype. Anslags detonasjons modus er for anti-personell eller for å ødelegge installasjoner. Forsinkelsesfunksjon er for å detonere inne i bygninger eller bunkers. Maksimal rekkevidde er 80 km. CHUNMOO har hurtigladesystem for de to magasinene med seks raketter inne i hver. Rakettenes høye treff nøyaktighet øker også sikkerheten til nærliggende egne styrker/objekter som skal spares.

Ammunisjons kjøretøyet som med fire magasiner med raketter sørger for etterforsyning til to CHUNMOO. Foto: Hanwha

130 MM-KLASSE IKKE STYRT RAKETT

130 mm-raketten er en ikke styrt artillerirakett. Magasinene er lastet med 20 raketter hver. Det høy eksplosive stridshodet har en mengde kulefragmenter slik at raketten kan ødelegge målet mer effektivt. Raketten er av typen “on targettrajectory correctable munitions” ved at det nyttes luft bremse skiver.

De utløses over målet hvor effekten i sluttfasen skal være. Rakettens maksimale rekkevidde er

VÅPENBÆRER

Våpenbæreren er et (8X8) hjulkjøretøy som opereres med et mannskap på 3. Kjøretøyet har uavhengig fjæring og CTI (Central Tire Inflation System) samt evne til å kjøre med punkterte hjuldekk (run-flat tire). Beskyttelse er i henhold til STANAG nivå II (forside, side, øvre, bakre) og kjernefysisk, biologisk og kjemisk beskyttelse (kjøretøy kabinen har kollektiv beskyttelse). Dimensjonene er ca. 8 m i lengde, 3 m i bredde og 4 m i høyde. Kampvekten er 31,0 tonn. Kjøretøyet har en 450 hk Doosan motor (produsert i Korea) og en Allisontransmisjon. Maks. hastighet er over 80 km/t og kjøretøyet har en kjørerekkevide på 450 km langs vei. Den kan kjøre opp en stigning på 60 % og i en helling på 20 %. Kjøretøyet er utstyrt med et navigasjonssystem. Ildkontrollsystemet er koblet til C4Inettverket. CHUNMOO-systemet er eksportert til et Midtøsten-land (spesifikt til hvilket land er konfidensielt). CHUNMOO våpendelen kan også bli montert på andre kjøretøy enn Hanwha kjøretøyet.

AMMUNISJONS ETTERFORSYNINGS KJØRETØY

Ammunisjons etterforsynings kjøretøyet opereres av et mannskap på 3. Kjøretøyet er basert på samme chassis som våpenbæreren med samme beskyttelse og spesifikasjoner. Kjøretøyet har en integrert hydraulisk ledd kran med maksimal nyttelast/maks. lengde: henholdsvis 2,5 tonn/6 m. Lastekapasiteten er 4 magasiner (for 2 CHUNMOO med en last). Lade kontrollen er manuell eller via kablet fjernkontroll. Lastetid er garantert til 7 minutter eller mindre (ble demonstrert under DX Korea 2018 på 2 minutter).

NYE MULIGHETER (UNDER UT VIKLING, KLAR INNEN 3 ÅR)

KTGMS missilet (koreansk taktisk bakke-til-bakke missil) har en maksimal rekkevidde med to typer missiler på 170 km/300 km. Basis missilet har en rekkevidde på 170 km. Ved å redusere stridshodets vekt oppnås en rekkevidde på 300 km. Stridshode typen er HE fragmentering/thermobarisk og styringen er INS/GPS & GLONASS. Våpendelen bærer en beholder med ett missil. CHUNMOO II vil ha en maksimal rekkevidde på 180 km. Våpendelen vil bære en beholder med to missiler. Stridshode type er HE fragmentering/ thermobarisk & område nedholdende stridshode. Missil styringen er INS/GPS & GLONASS.

Bruk av GLSDB (Ground Launched Small Diameter Bomb) til CHUNMOO er under diskusjon. GLSDB er en løsning med lang rekkevidde presisjons ild som utvider kapasiteten til CHUNMO. GLSDB er designet for å møte utviklingsbehovene til dagens og morgendagens væpnede styrker. GLSDB er i stand til å utføre sving og høyde forandringer og bekjempe en rekke mål, fra harde til ikke harde, og tilfører en ny og utvidet dimensjon til kapasiteter for målbekjempning. Det styres ved avansert anti-jam GPS/INS. GLSDB består av to velkjente (Combat proven) produkter: M26/GBU-39. Med GBU-39 kan man planlegge fra hvilken retning og vinkel den skal angripe (360 grader). Rekkevidde 150 km i «pekt» retning, men samtidig kan den nå mål 115 km til siden, eller 70 km bakover. Ganske bra «footprint» (Nøyaktighet CEP50 er < 1m, rekkevidde150 km). Stridshode med gjennom trengende detonasjon og fragmentering, har elektronisk brannrør av laser SDB varianten og har kapasitet til å bekjempe bevegelige mål. Saab & Boeing har demonstrert kapasiteten til GLSDB under en test skyting hvor våpenet suksessfullt fanget opp og engasjert et bevegelig mål på en avstand på 100 kilometer.

Se: https://youtu.be/kP883020gE0.

AMERIKANSK M270 VS KOREANSK CHUNMOO

Produksjonen av M270 ble avsluttet I 2003. I 2006 ble M270 oppgradert til å skyte styrte raketter. Rekkevidde for henholdsvis M26A1/ A2: 45 km, M30/31: 70 km, ATACMS: 165 eller 300 km. I 2012 ble det inngått en kontrakt for å forbedre panserbeskyttelsen og glassvindu samt å forbedre ildkontrollen til HIMARS standard. CHUNMOO er verdens nyeste og mest moderne MLRS. Enkelthet er det viktigste prinsippet ved bruk av CHUNMOO som er utviklet av Hanwha Defense under ledelse av RoKA med lang og meget god M270 erfaring. CHUNMOO er et fler kaliber våpen system. Rekkevidde for henholdsvis 130 mm raketten: 36 km, 239 mm raketten: 80 km, KTGMS: 170 km/300 km. CHUNMOO mannskapets beskyttelsesgrader er iht. STANAG Level II med NBC beskyttelse. Også ammunisjons kjøretøyet har den samme beskyttelsen.

OPPGRADERING AV MLRS M270 VS ANSKAFFELSE AV CHUNMOO

En oppgradering av de lagrede M270 MLRS vil antakelig koste noen hundre millioner kroner. Denne forfatteren har ingen forutsetning for å trekke en konklusjon om hva som vil være riktig, å oppgradere gamle eller anskaffe nye MLRS. Den beregningen tar Forsvarsmateriell seg av. Forsvarsmateriell vil antagelig og helt riktig legge økt vekt på driftskonsekvenser og livsløpskostnader. Sett i et kostnad-nytte-perspektiv, kan det være mer lønnsomt å bruke relativt mer midler i investeringsfasen av nye MLRS, hvis dette medfører at totalkostnadene reduseres. I tillegg kan salg av våre M270 innbringe midler som kan investeres i nye MLRS. Til oppgradert M270 eller CHUNMOO må det anskaffes ny ammunisjon til Norge og da betyr ikke kostnadene til ammunisjon noe for valget av MLRS. Det er et potensiale for samarbeid med Nammo på ammunisjon og med KONGSBERG på FCS og annet. Hanwha har allerede et meget godt logistikksamarbeid med Norge.

I Ukraina-konflikten er russiske MLRS-systemer i høy grad nyttet til beskytning av ukrainske avdelinger med ødeleggende effekt. Her russisk 9K58 Smerch MLRS som har en avfyr- ingsenhet med tolv rør for 300 mm raketter med en rekkevidde fra 70 til 90 km. https://www.youtube.com/watch?v=fYnBmxjfld4. Foto: Ministry of Defence of Russia, CC-BY-SA

POTENT BESKYTTER AV VIKTIGE KAPASITETER

Systemet S-400 utvikles, produseres og opereres av Russland. Luftvernsystemet anses også å være svært aktuelt med tanke på eksport til ulike andre land. S-400 kan definitivt by på store problemer for Norge og NATO i Nord, for S-400 er ansett til å være verdens mest avanserte, høyteknologiske og beste luftvern. Det er utviklet av Russland for å kunne beskytte seg mot alle tenkelige trusler i luftrommet. De ønsker først og fremst å beskytte viktig infrastruktur, militære kapasiteter og militærbaser. Systemet er også med på å beskytte Russlands svært viktige strategiske kapasiteter, som befinner seg på Kola halvøya, hvor også nordflåten har sin tilhørighet.

S-400 er i masseproduksjon i Russland og er for tiden i en innføringsfase. Det deployeres nå over hele landet, også i stort antall i den Russiske nordflåten. Da den Russiske nordflåten i all hovedsak ligger i umiddelbar nærhet til Norge, nærmere sagt i nærheten av Finnmark fylke, så er dette absolutt å anse til å være av stor betydning for Norge og NATO i Nordområdene.

Systemet er svært potent og gjør det svært vanskelig F-35 og norske missiler å komme inn i luftrommet som er beskyttet av S-400.

EFFEKTIVT OG MED SVÆRT LANG REKKEVIDDE

S-400 er det luftvernet som har lengst rekkevidde i verden i dag, med en rekkevidde på hele 400km+. Parallelt med at S-400 produseres og fases inn, utvikles det nå allerede neste generasjons russiske luftvern (S-500). S-500 vil få betydelig lengre rekkevidde når dette er ferdig utviklet. Det vil også få bedre ytelse og kapasitet mot ballistiske missiler, i tillegg til en enda bedre mulighet til å slå ut fly med stealth-egenskaper. Det forventes at Russland etter hvert vil kunne ha et luft- vern med opp mot 600 km rekkevidde. Dette sammen med dagens S-400 vil utvilsomt gjøre Russland nærmest uslåelig innenfor luftvern.

Vi er vitne til en enorm deployering av det nye luftvernet, og Russland har allerede produsert systemer til over 39 bataljoner. Det vil si 328 launchere som hver har 4 missiler. Det Norske luftvernet av typen «NASAMS» med AMRAAM Extended Range missiler, har per i dag kun ca 1/10 av rekkevidden til S-400. USA og andre NATO-land har i dag ikke luftvern med samme kapasitet som S-400, som også kan ta ut ballistiske missiler.

I et eventuelt krigsscenario, tror man at Russland først vil slå ut fienden og erobre land- områdene. For å deretter plassere ut S-400 på flere strategiske plasser, for å opprette en såkalt «nektelsesboble ». Dette gjør at motpartens luftforsvar i form av ulike kampfly, bombefly, helikopter, droner og missiler ikke kan operere i områdene som er beskyttet av S-400. En russisk kommandør har i et intervju uttalt at dersom Amerikanerne flyr i Russisk –og/eller Syriskkontrollert luftrom, så vil de få seg en stor overraskelse over effektivt dette luftvernet er med tanke på å slå ut fly med stealth-teknologi.

S-400 i stilling.

Avfyring av S-400.

Det mobile S-400 systemet under en parade på den Røde Plass i Moskva.

FREMTIDENS LUFTVERN

Russland plasserer S-400 på alle områder de ønsker å beskytte. Noe man ser på Krimhalvøya og i Syria. Norge bør gjøre en rekke mottiltak for å kompensere for at Russland har skaffet seg et overlegent luftvern. Anskaffelsen av langtrekkende luftvern bør fremskyndes, samtidig som vi må modernisere og forbedre ytelsene til dagens luftvern. Ett alternativ er det Amerikanskproduserte langtrekkende stealthkryssermissilet «JASSM», for bruk på F-35. Missilet har tett på 1000km rekkevidde og har også stealth-egenskaper, og kan ta ut mål på dypet. En eventuell anskaffelse av «Tomahawk- kryssermissiler » til fregattene, med en rekkevidde på hele 2.500 km, ville økt vår slagkraft betydelig. Og at Hæren med sin økte tilstedeværelse i de Nordligste områder, må få et effektivt luftvern på plass snart, er innlysende.

KONTROLL OVER BASER OG VIKTIGE INSTALLASJONER

Kontroll over våre baser, garnisoner og andre viktige installasjoner er selvfølgelig viktig i krise og krig. Andøya er et slikt eksempel, fordi man tror dette området vil kunne være en perfekt og høyst sannsynlig plass for utplassering av S-400, som derfra vil kunne dekke store deler av det viktige luftrommet i Nord. Nå ser det ut til at avgjørelsen om å nedlegge Andøya flystasjon, ikke er reverserbar, og at MPA-kapasiteten flyttes inn i landet til Evenes. USA/NATO har heldigvis et ønske om å fortsatt drive MPA-aktivitet ut ifra Andøya i fremtiden. La oss håpe at de også plasserer effektivt luftvern på basen.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

RUSSISKE DRAPSMISTANKER

Etter en serie drap og mistanker om drap, der mordene på journalist Anna Politkovskaya og politikeren Boris Nemtsov er de mest kjente i vest, sitter mistankene løst i Russland. Da viseriksadvokat Saak Karapetyan og tre andre omkom i en helikopterulykke 3. oktober, dukket det straks opp en rekke teorier. Karapetyan holdt i flere brennbare saker, blant annet giftdrapsforsøket på Sergey og Julya Skripal, forretningsmannen Boris Berezovskys mistenkelige død og drapet på Alexander Litvinenko med det radioaktive stoffet Polonium-2010 tilbake i 2006. Alle disse tre sakene inntraff i England. Helikopteret med Karapetyan, en Airbus AS350, styrtet i Russland. De fire var på vei til en jakttur og den offisielle versjonen er at helikoptret var overlastet og været dårlig.

Saak Karapetyan.

Sergey og Julya Skripal.

Men det mener ikke den modige journalisten Sergey Dorenko. Han hevder at etterforskerne skjuler to skuddsår i pilotens legeme og skuddtreff i et hovedrotorblad. Dette er blitt forsøkt bortforklart med at jaktammunisjon skal ha eksplodert i brann etter krasjet, men noe sånt vil som kjent ikke forårsake skuddsår eller vanlige skuddmerker i gjenstander. Etterforskerne hevder dessuten at det ikke ble funnet skuddsår eller treff, og Dorenkos kilder er unektelig uklare. En anonym blogger som kaller seg «Nezygar Telegram», visstnok med tilknytning til Kreml, har skrevet at Karapetyans død har løst mange vanskelige problemer. Velkommen til tåkeheimen.

Tåken ligger også over Skripal-saken. Russiske kilder har til nå lansert over 30 forskjellige, mulige forklaringer. Sergeys niese, Victoria Skripal, sitter hjemme i Russland og antyder at Sergey er død. Hun har snakket med sin kusine Julya på telefonen og kan ikke godt hevde at hun er død. Den britiske versjonen, som etter alt å dømme er riktig, er at begge overlevde og befinner seg i dekning. Det virker som om russiske myndigheter prøver å bruke Victoria som brekkstang for å komme i kontakt med Sergey og Julya. Russerne har fremmet en rekke krav om å få delta i etterforskningen. Dette er selvsagt avvist fordi drapsforsøket fant sted på britisk territorium. Julya har dessuten britisk statsborgerskap.

De to som fra britisk side er hovedmistenkte og som har fremstått på russisk TV og bedyret sin uskyld, synes nå å være identifiserte. «Turist» Alexander Petrov er egentlig en doktor Alexander Mishkin, mens «turist» Ruslan Boshirov etter alt å dømme, men ikke helt sikkert, er oberst i GRU (russisk militær etterretning) Anatoliy Chepiga, som tidligere er tildelt dekorasjonen «Helt av den Russiske Føderasjon» for Spetsnaz (spesialstyrke) krigstjeneste. Begge har forøvrig reist mye rundt i Europa gjennom en årrekke for å gi de falske passene deres best mulig autentisitet. Se ikke aldeles bort fra at den ene eller begge kan ha vært en tur eller to i Norge.

Britene gir seg nok ikke i denne saken. Den første politimannen på åstedet, Nick Bailey, ble som kjent også forgiftet, men overlevde. Det gjorde også Charlie Rowley, som ved en tilfeldighet fant flakongen som var blitt brukt til å spraye giften Novichok på dørhåndtaket der Sergey og Julya bodde. Den lå i en søplekasse. Det interessante her er at flakongen lå i en tilsynelatende ekte, men dyktig forfalsket, emballasje for parfymen Premier Jour fra produsenten Nina Ricci. Selve flakongen var også tilsynelatende ekte. Dette førte til at Rowleys venninne, Dawn Sturgess, sprayet litt på armen for å lukte. Hun døde.

GRU PÅ TRYNET!

Men det er mer! I forbindelse med Skripal-saken gikk GRU skikkelig på trynet i Haag, Nederland, da fire GRU-offiserer ble håndfast fersket med leiebilen søkk full av elektronisk «kloss hold» hacke- og lytteutstyr, utenfor hovedkvarteret til OPCW (Organisation for Prohibition of Chemical Weapons), der man var i gang med «back-up» analyse av Novichok giften som var blitt brukt i Skripal-attentatet. De fire hadde vært rimelig uvørne, og analyser av all elektronikken deres avslørte blant annet navn, personlige opplysninger og mobiltelefonnummer til over 300 GRU-agenter!

Hackingutstyret i bilen GRU offiserene brukte.

Det har vært litt kritikk i Nederland fordi de fire ble skysset direkte hjem til Moskva, og ikke stilt for retten, men med alle flausene deres er det nok rimelig å anta at de fire heller ville ha tilbragt noen år i nederlandsk fengsel enn å måtte stille på teppet hjemme i GRUs hovedkvarter mens saken deres var blodfersk.

Blant informasjonen som ble tappet av elektronikken deres fremgikk at de hadde vært involvert i planting av malware i WADAs computere mens granskingen av russisk doping foregikk. De hadde også forberedt en operasjon mot et sveitsisk laboratorium som også skulle analysere Novichok-giften fra Skripal-saken. Og for ordens skyld, de fire klønene heter Evgenniy Serebriakov, Oleg Sotnikov, Alexey Minin og Aleksey Morenets. Og her er det ingen tvil om at dette er de riktige navnene. Lykke til videre i karrieren!

De to mistenkte fra GRU i drapsforsøket på Skripal.