– Egentlig burde vi være ganske bekymra, for pensjon er livslønnen vår når vi går av, og den nye ordninga er dårligere enn den forrige, sier Ragnar Dahl.

Foran en liten forsamling uniformskledde menn og kvinner i Istindportalen på Bardufoss, forteller Dahl om konsekvensene ved den ny tjenestepensjon for dem med særalder i offentlig sektor. Det er knappe to uker siden resultatet ble kjent. Siden da har Dahl som er forhandlingsleder i Befalets Fellesorganisasjon, mottatt flere titalls telefoner og holdt en rekke digitale foredrag om pensjon. Folk er usikre på hvordan det rammer dem, og mange er skuffa over resultatet forteller, Dahl.

Han viser en rekke bilder på kinolerretet som skal illustrere hvordan det rammer de ulike aldersgruppene.

– BEGYNN Å SPARE

Det er fortsatt plikt til å gå av, det er normert aldersgrense for særalder; de som er født i 1973 de kan gå av på 61, de som er født i 1983 kan av på 62 og de som er født i 1993 de må stå i til de blir 63 – fordi statistikken viser at folk lever lenger.

Da må folk jobbe lenger.

Og den prosentvise pensjonsutbetalingen kryper trolig langt ned på 50-tallet for dem som er født på 1980-tallet og senere.

– Det er klart at folka er forbanna over å måtte stå flere år lenger i arbeid enn det de var forespeilet tidligere. Ordningen er dårlig, og den blir enda dårligere for de yngre aldersgruppene.

– Begynn å spare til pensjon nå!, sier Dahl til forsamlingen i Istindportalen.

MÅ JOBBE LENGER FOR MINDRE

En av dem som blir berørt av den nye pensjonsordningen er oversersjant (OR6) Joakim Grønstrand. 32-åringen er sikkerhetsleder ved Maritim helikopterving og har jobbet på Bardufoss siden 2017. Grønstrand er usikker på hvordan den nye ordningen vil slå ut for ham – forutsatt at han jobber i Forsvaret fram til pensjonsalder.

Det som er sikkert, er at Grønstrand må jobbe fram til han nesten er 63 år. Da får han en pensjon på rundt 54 prosent av snittet han har hatt i pensjonsgivende inntekt i alle yrkesaktive år.

– Jeg forstår at min aldersgruppe må jobbe lenger og at vi sitter igjen med en dårligere pensjon enn tidligere – men det er mye rundt den nye pensjonsordningen jeg fortsatt sliter med å forstå.

Grønstrand forteller at det er mange som føler at den nye pensjonsordningen rammer yngre hardest, og at den er urettferdig.

Det synes Grønstrand også.

Pensjon vil likevel ikke være en enkeltstående årsak hvis han en gang skulle velge å jobbe med noe annet – utenfor Forsvaret.

– Det er ordninger som har blitt borte; for min del var det et rekruttere- og beholdetillegg. De yngre ser jo at T35 skal fases ut, og det er omstillinger. Jeg opplever at Forsvaret blir en mindre attraktiv arbeidsplass når goder fjernes.

– Det er masse folk som slutter og det kommer til å bli krise framover.

En dag senere er Ragnar Dahl på Gardermoen. Han holder en pensjonsbrif for rundt 60 tillitsvalgte på Quality hotell Gardermoen. Dahl går gjennom de nye reglene og deltakerne kjenner i større grad konsekvensene ved den nye pensjonsordning. De har måttet svare ansatte på sin arbeidsplass om hvordan det slår ut for den enkelte, i kraft av å være hoved- og arbeidsplasstillitsvalgte (HTV og ATV). De føler også på frustrasjonen over å måtte jobbe lengre for en lavere pensjonsutbetaling. Det å være tvunget til å slutte ved «plikt til å avtre», rammer bare forsvarsansatte.

Og med mulighet til bare å tjene én G (grunnbeløpet i folketrygden 118.620 kroner) før det blir «avkortning», gjør det vanskelig å ha en ekstra inntekt som bidrar til en romsligere økonomi når man er ferdig med Forsvaret.

For Egil Daltveit (53) kjenner på en følelse av svik når han får en langt dårligere pensjon enn han var forespeilet. Det påvirker hvordan hans egen økonomiske situasjon blir når han pensjoneres, og der gjør det vanskelig å hjelpe datteren i boligmarkedet.

– Hvis jeg bare hadde vært født noen måneder tidligere ville jeg kommet godt ut av det, sier Daltveit oppgitt.

Han er født i august 1970 og blir påvirket av en rekke forandringer: Han kan ikke tjene mer enn én G etter pensjon. I så fall trekkes 66 prosent av pensjonen hvis inntekten overstiger grensen fra fylte 65 år. Den tidligere nevnte 85-års regelen fases også ut for ham.

Han har vært i Forsvaret siden 1989 da han startet på befalsskolen, og tok senere utdanning ved Krigsskolen – og han har høyere stabsutdanning og mastergrad fra US Army Command and General Staff College i USA, og han har i tillegg tatt sivile studier.

Nå jobber han i investeringsavdelingen i Forsvarsdepartementet hvor han har ansvar for bakkebasert luftvern. Hvor lenge han kommer til å fortsette i uniform er usikkert, sier Daltveit.

Pensjonsordningen kan være det som fører til et nytt kapittel i arbeidslivet – utenfor Forsvaret, ifølge oberstløytnanten.

– Å tjenestegjøre i Forsvaret har ikke bare vært en jobb – det å være militær og offiser handler om mer enn det; det handler om hvem jeg er.

– Jeg har aldri sett etter en jobb på utsiden av Forsvaret, men jeg har fått tilbud der jeg kunne fått en mye høyere lønn. Men sikker pensjon har vært viktig for meg, så jeg har blitt – i visshet om at jeg hadde en god pensjonsordning. Hadde jeg visst at det skulle bestemmes at min pensjon skulle bli vesentlig dårligere kun fire år før jeg kunne gå av, ville jeg trolig ha sluttet for lenge siden. Nå er jeg redd for at mange av de yngre i Forsvaret vil gjøre nettopp det, sier Daltveit.

Han forteller at han har blitt i Forsvaret, og hatt en karriere som blant annet har inneholdt tjeneste i utlandet over mange år både i operasjoner, i utdanning, men også som forsvarsattache i Beograd, på grunn av de verdiene han forbinder med Forsvaret.

Og vissheten om en god og trygg pensjonstilværelse har bidratt til at han har blitt i Forsvaret.

– Min økonomiske langtidsplan har vært å ta ut tidligpensjonen jeg har tjent opp i rundt 40 år i Forsvaret fra jeg må fratre ved 60 år. Samtidig kunne jeg utnytte restarbeidsevnen min til å ta meg en jobb.

Dette ville ført til at jeg kunne gi datteren vår en start i boligmarkedet.

– Det vil trolig ikke være mulig med den pensjonsordningen som er vedtatt nå, sier Daltveit.

– Men jeg håper at den nye gjennomgangen av reglene for oss som har plikt til å gå av på særaldersgrense vil føre til at situasjonen blir noe bedre, legger han til.

– Hva er det som skaper mest bekymring knyttet til pensjonsordningen?

– Det er et stort brudd ved arbeidslinja, sier Daltveit og sikter til målsettingen om at flest mulig skal bidra lengst mulig i arbeidslivet.

– Det er så kraftig avkortning i pensjonen at man straffes for å jobbe samtidig som man har plikt til å fratre Jeg er ganske sikker på at jeg kan bidra mer til samfunnet etter at jeg er pliktig til å slutte i Forsvaret, men det blir i så fall straffet med at to tredjedeler av det jeg måtte tjene blir trukket.

Daltveit mener at den nye pensjonsordningen legger uhensiktsmessige store hindre for at forsvarsansatte bidrar i arbeidslivet etter at de må gå av på særalder.

Det oppleves som en straff.

Tonje Walle Skraastad (26) er usikker på hvor lenge hun vil fortsette å være i Forsvaret. Hun jobber nå i Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) i J6- avdelingen (sambandsavdelingen) med cybersikkerhet.

Hun utdannet seg i Forsvaret fra 2017-2020 ved Cyberingeniørskolen. Hun har tidligere jobbet i Cybersikkerhetssenteret i Cyberforsvaret. Slik den normerte aldersgrense slår ut for henne, må hun jobbe i Forsvaret fram til hun er rundt 64 år før hun kan gå av med pensjon på særalder.

Det er likevel ikke et lengre bidrag i arbeidslivet som skaper størst uro for Skraastad.

– Jeg blir bekymret av det vi har hørt om og jeg har ikke tatt stilling eller tenkt noe særlig på pensjon tidligere. Jeg er ung og har ikke jobbet så lenge, men jeg hører jo fra de som er litt eldre som blir påvirket av dette i umiddelbar framtid.

– Det lover ikke godt.

Skraastad forteller at hun er fornøyd med utdanningen hun har tatt i Forsvaret, og jobben hun har i fjellanlegget på Reitan. I et arbeidsmarked der teknologisk kompe tanse og utdanning er ettertraktet, vet hun at det finnes muligheter utenfor Forsvaret.

– Det er ikke sikkert at trivsel er nok i lengden. Det kommer kanskje til et punkt hvor man må tenke mer langsiktig, sier Skraastad.

Hun viser til at pensjonsordningen har skapt stor usikkerhet, blant kolleger og for egen del. Det er ikke sikkert at plikten til å fratre fjernes, og selv om det skulle blitt opptjening til pensjon på variable tillegg, er ikke det gitt at det er nok til å bli værende i Forsvaret.

– Det er jo ingen garanti for at det vil skje heller. Min mulighet for å bygge opp et godt pensjonsgrunnlag, blir i så fall mindre.

– Hvor lenge skal man vente på at det blir pensjonsopptjening på variable tillegg, og plikten til å fratre fjernes?, sier Skraastad.

Daltveit og Skraastad er begge tillitsvalgte på sine arbeidsplasser. Daltveit forteller at den nye pensjonsordningen gjør at han tenker på å slutte i Forsvaret. Og han er ikke alene, sier Daltveit.

– Om lag halvparten av de medlemmene jeg har snakket med i Forsvarsdepartementet, har sagt rett ut: «Nå er det nok. Nå søker jeg en sivil jobb i stedet». I likhet med mange andre offiserer i Forsvaret, er dette folk som er godt kvalifiserte og svært attraktive på det sivile arbeidsmarkedet, sier Daltveit.

– Forsvaret har slik jeg ser det ikke råd til å miste disse folkene – og særlig ikke de som er yngre enn meg, fortsetter han.

Tilbakemeldingene fra Daltveit understøttes også av en medlemsundersøkelse gjennomført av Norges offisers- og spesialistforbund. Der svarte fire av ti spurte forsvarsansatte at de vurderer å slutte som følge av pensjonsordningen.

– Vi har ikke råd til å miste sånne som deg, sier Daltveit og viser til Tonje Skraastad som er tidlig i sitt arbeidsliv.

– Uten folkene som Tonje her risikerer vi ikke å få noe ut av alt materiellet vi kjøper, sier 53-åringen.

Tonje Skraastad ser ikke nødvendigvis for seg å bli i Forsvaret fram til hun går av med pensjon. For ytterligere å understreke alvoret at Forsvaret kan miste mange kompetente unge ansatte, er at Forsvaret er et midlertidig stoppested til en sivil jobb, sier Skraastad.

– De aller fleste sikter på en sivil jobb innen tre-fem år. Mange tenker at de får erfaring fra Forsvaret som er nyttig, men at det ikke er et sted de kan være for «alltid».

– En fjerdedel av kullet mitt er ikke lenger ansatt av Forsvaret.

Hun forteller at hun har vurdert å ta en offisersutdannelse og bli i Forsvaret en stund til – men hun har blitt mer og mer usikker.

– På grunn av pensjon begynner jeg å tenke annerledes.

– Pensjon ække lett, sier Ragnar Dahl.

Det er Joakim Grønstrand enig i. Forhandlingsleder Dahl er nettopp ferdig med å holde pensjonsbrifen i Istindportalen på Bardufoss.

Grønstrand sitter fortsatt med en usikkerhet hvordan den nye ordningen vil slå ut for ham.

– Det var fint å lese at forsvarssjefen skulle gjøre sitt for at vi får den beste pensjonen som overhodet mulig, sier Grønstrand og sikter til en melding som gikk til alle militært tilsatte i Forsvaret.

Da handlet det om opptjening til pensjon på variable tillegg, sier Grønstrand.

– En stor del av inntekten til oss i Forsvaret består av tillegg. Når man ikke tjener til pensjon på tillegg i forbindelse med vakt og øvelser, så oppleves det urettferdig når man for eksempel vet at politiet har det inkludert.

Ifølge Grønstrand har Forsvaret vært en fleksibel arbeidsgiver som har gitt ham muligheter – og 32-åringen har vært både i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Grønstrand har befalsskole som han senere har bygget på i Forsvaret med videre befalsutdanning. Han blir i Forsvaret – i hvert fall en stund til – men det er vanskelig å se for seg at han er i uniform fram til han blir 63 år.

– Vi har vært gjennom mange omstillinger og nedleggelser, og vi har mistet tillegg. Pensjon ble sett på som et gode. Når det endres til noe dårligere oppleves det som vi sitter igjen med mye mindre og med dårligere betingelser enn før.

– Vi er nødt til å gjøre Forsvaret attraktivt igjen.

– For gruppene som har særaldersgrenser er den grunnleggende utfordringen at selve særaldersgrensen ikke uten videre er i tråd med arbeidslinja. Pensjonsordningene for de med de laveste aldersgrensene er svært kostbare, og disse gruppene oppnår et godt pensjonsnivå ved en klart lavere alder en øvrige arbeidstakere.

– Min vurdering er at det da er rimelig at det må være begrensninger for hvor mye man kan tjene ved siden av full pensjon.

Det skriver statssekretær i Arbeidsog inkluderingsdepartementet Tomas Norvoll (Ap) til Offisersbladet. Departementet har blitt forelagt kritikken fra forsvarsansatte i forbindelse med den nye pensjonsordningen.

G-GRENSE

Det er ikke sikkert at det blir mulig å tjene mer enn 1 G uten avkortning (redusert pensjon ved arbeidsinntekt, red. anm.) etter at man har gått av med pensjon, svarer Norvoll. Det betyr om man får inntekt fra arbeid enten det er fra offentlig eller privat sektor som overstiger rundt 118.000 kroner blir det en avkortning av alderspensjonen.

Det har vært et av punktene forsvarsansatte er svært kritiske til.

– Vil regjeringen vurdere å oppjustere beløpet (1G) ved arbeidsinntekt etter pensjon før det blir avkortning?

– Med dagens regler kan det være økonomisk langt mer gunstig å forlate en stilling med særaldersgrense for å ta seg annet arbeid i privat sektor sammenlignet med å fortsette i stillingen med særaldersgrenser eller ta annet arbeid i offentlig sektor. For offentlig sektor er det viktig å beholde spesialiserte og høykompetente arbeidstakere så lenge som mulig. Forsvarsansatte har imidlertid fortsatt en plikt til å fratre ved aldersgrensen og er derfor i en spesiell situasjon.

– Nettopp derfor er regjeringen og partene enige om å gjennomføre en prosess for å avklare særregler, herunder eventuelle særskilte regler for avkortning, for dem som til enhver tid har pliktig fratreden ved aldersgrensene.

VENTE OG SE

I denne utgaven av Offisersbladet har leder i YS Stat, Jens Jahren, utrykt bekymring for at den nye pensjonsordningen kan svekke beredskapen. Det kan blant annet gjøre det vanskeligere å beholde og rekruttere ansatte i for eksempel politiet og Forsvaret, sier Jahren.

Det er ikke nødvendigvis statssekretær Norvoll enig i.

– De reglene som nå er avtalt, gir et klart bedre livsvarig pensjonsnivå enn de reglene som gjelder nå, skriver Norvoll og viser blant annet til særalderspåslaget til ansatte i Forsvaret som «løfter kompensasjonsnivået med 7,7 prosentpoeng»

– Det tror jeg vil bidra til å beholde kompetanse i disse viktige operative yrkene. Jeg synes derfor vi bør avvente denne prosessen før vi konkluderer på hvordan dette vil slå ut for beredskapen i Norge, skriver Norvoll.

Han viser til at «prosessen» i forbindelse med vurdering av pliktig fratreden og avkortning avsluttes innen 1. juli 2024.

Særlig de som har stått lenge i Forsvaret og ikke er omfattet av sikringsregel vil bli hardt rammet av den nye pensjonsordningen. Han frykter mange vil velge å slutte.

– I ytterste konsekvens setter dette en del yrker i en situasjon hvor det blir krevende å opprettholde beredskap og sikkerhet, sier Jahren.

For noen uker siden satt den tidligere lederen i Befalets Fellesorganisasjon i YS sin forhandlingsdelegasjon om ny pensjonsordningen for ansatte i offentlig sektor med særalder. Der møtte YS regjeringen ved statsråd Marte Mjøs Pedersen (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Jahren var én av dem som representerte forsvarsansatte tilsluttet BFO og mange tusen andre i offentlig sektor med særalder.

Å kalle det forhandlinger er likevel er upresist da arbeidstakersiden ikke hadde stort annet alternativ enn å godta avtalen som ble lagt på bordet, sier Jahren.

Det forelå ingen tvisteløsninger og mye var allerede gjort gjennom avtalen om ny offentlig tjenstepensjon i 2018, forteller Jahren.

Å gå til brudd var heller ikke et alternativ. Da kunne ordningen blitt enda verre, fortsetter leder av YS Stat

«SVIK» OG KRAFTIGE REAKSJONER

– Jeg har stor forståelse for dem som har kort tid igjen til det har sett på som en opparbeidet rettighet og en del av vilkårene de har vært ansatt på i 25-30 år, ser på det (penjonsordningen) som et svik som rokker ved deres planer, sier Jahren.

Han viser til at mange har sett for seg å gå av ved fylte 57 år som var i tråd med såkalte 85-årsregelen (da alder og tjenestetid i Forsvaret til sammen utgjør 85 år, red.anm).

– At det ble så korte overgangsordninger for dem det gjelder, visste vi at ville skape misnøye og kraftige reaksjoner, sier Jahren.

Han mener regjeringen burde vært villige til å innrette ordningen på en annen måte slik at den ikke ville slått like ille ut for enkelte aldersgrupper. Det kunne vært romsligere overgangsordninger, sier Jahren.

KAN SVEKKE BEREDSKAPEN

– Dette treffer jo de operative yrkene; politi, brann- og redning, ambulanse og Forsvaret. Forsvaret er det jo allerede store problemer knyttet til å beholde kompetanse, sier Jahren.

– I tillegg skal Forsvaret vokse de neste årene, fortsetter han.

– Er pensjonsordningen dårligere for ansatte i Forsvaret enn for andre sammenlignbare grupper?

– Nei, det er det samme resultatet for de som har særalder i offentlig sektor. Det slår litt ulikt ut med tanke på de yrkesgruppene som har særalder på 65 eller 63. Det er viktig å understeke at det å få på plass en løsning som var langsiktig og varig, som ivaretok det livsvarige pensjonsgrunnlaget, det har vært viktig. Det gjelder også for de som jobber i Forsvaret.

KAN MISTE ANSATTE

Jahren viser til at det er en del som fortsatt er omfattet av den tidligere ordningen for særalder og kan gå av på 57 år. De som derimot er født 1970, har imidlertid en annen ordning.

– Det er ganske mange som kan gå i løpet av noen år som kan gå av på den tidligere ordningen. Faren er at de som er født senere (fra 1970), som opplever dette som et stort svik, de kan fort tenke seg å gjøre noe annet. De sitter med mye kompetanse og de har gode muligheter utenfor Forsvaret.

– Denne avtalen som nå foreligger støtter ikke opp under økt evne til å beholde eller å rekruttere personell.

– Hvilke muligheter har man til å gjøre en pensjonsordning som mange opplever som dårlig, litt bedre?

– De som har plikt til å fratre og tilsatt etter Forsvarsloven, der er det en liten åpning for å se på reglene. Da kan man se på økt beløp før avkortning (beløpet man kan tjene uten at det trekkes i pensjon – nå er grensen 1 G – cirka 118. 000 kroner i året), opptjening og antall år i særalderstilling.

– Gitt det synet regjeringen har vist tror jeg det blir krevende å få noe ut av en sånn prosess. Vi skal selvsagt prøve.

ETTERLYSER OPPTJENING PÅ TILLEGG

Jahren sier også at det blir viktig å få opptjening på variable tillegg – særlig for de yngre årskullene. I den nye pensjonsmodellen (Ny offentlig tjenestepensjon) fra 2020 tjener man opp til pensjon for hvert eneste år i arbeidslivet. Det er i motsetning til den tidligere modell der grunnlaget kommer av hvilken lønn du hadde da du ble pensjonist (sluttlønn).

– De vil ha all sin opptjening til pensjon i den nye pensjonsmodellen fra 1. januar 2020, vil det vi stor innvirkning på det pensjonsgrunnlaget de kan gå av med. Jeg er skuffa at man ikke har innsett at det må på plass ennå.

– Jeg tenker å studere sivilingeniør, men jeg tror det er mulig at jeg blir lenger i Forsvaret. Når man først skal i førstegangstjenesten, er det ikke dumt å ha litt lederutdanning i samme slengen.

– Det ser jo fint ut på en sivil CV, sier Herman Kvam Nygård (19).

Tenåringen fra Lillestrøm sitter lent opp mot et tre og hviler ut etter å ha brukt de siste to timene på å drille fremrykking i ulendt terreng like utenfor Rena leir. Medsoldat Erik Johannessen får føtter og hender sjekket, mens han forteller om sine planer.

18-åringen fra Bergen vurderer å ta fagbrev som elektriker.

– Jeg tar tingene litt som det kommer. Og de planene jeg hadde kan jo endre seg. Jeg får jo se hvordan jeg synes dette blir framover, men jeg har det jo bra enn så lenge. Det å lede det virker jo gøy.

– Så får vi se om det er for alle, sier Johannessen og setter opp et bredt glis.

84 BLIR MED VIDERE

Soldatene og de aspirerende lagførerene Offisersbladet møter i et øvingsområde utenfor Rena, er selektert på bakgrunn sesjonsresultater. De kunne gjennomført en vanlig førstegangstjeneste, men valgte i stedet Lagførerskolen

Det forteller major George Detsis som er sjef for Lagførerskolen.

– Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) har undersøkt hvem som scoret høyt på fysiske kriterier og allminnelig evnenivå. Så valgte de «kremen» av de som skal inn til førstegangstjeneste, og spurte om de ønsker å ta en lederutdanning i Forsvaret.

– De som er her nå svarte ja, sier major Detsis.

Han legger fram hvordan den nye Lagførerskolen skal utdanne lagførere i et større volum enn tidligere – som ikke belaster Hærens avdelinger.

Tanken er at Hæren avsier færre ansatte til en lagførerutdanning i årene framover.

– Vi kan hente inn elever fra videregående skoler eller førstegangstjenesten. Hvis vi bare skulle tatt inn ansatte, da hadde vi tømt Hæren, sier Detsis.

Han forteller at 84 av de 163 soldatene som øver sine ferdigheter i skogen under observasjon og veiledning av instruktører, blir med videre.

– De andre som ikke kommer videre, fortsetter førstegangstjenesten i Hæren. Det som er nytt, er at vi har lagt på 18 uker med fagutdanning. Kravet om å være ansatt i Forsvaret er ikke lenger til stede. Enten så har du basisferdighetene fra før ved gjennomført førstegangstjeneste, eller så er det slik du ser av de som er under utdanning nå, som gjør dette i stedet for førstegangstjenesten, sier Detsis.

Han viser til at soldatene må ta et veivalg i utdanningen på nyåret.

– De som blir med videre skal velge en faglinje; logistikk, manøver, samband, sanitet ingeniør, artilleri og Militærpoliti, sier Detsis.

– De er fortsatt under min «paraply» og det er jeg som har personellansvaret, selv om det er fagskolene ved Hærens våpenskole som leder fagutdanningen.

«Pang, pang, pang!»

Soldatene simulerer at de skyter. Etter drøyt to timer med å ta grop, kaste en granat som ikke sprenger og voktet seg for ikke å bli eksponert mot dypet, avtar gradvis entusiasmen. Det er likevel en synlig forbedring at elementene ved øvelsen sitter litt bedre, forteller instruktørene. I makkerpar speider soldatene over åskammen, så kommer tilbakemeldingen fra Amanda Almaas. Hun forklarer hva som har skjedd:

– Det soldatene har gjort her er å gjennomføre 3-Alpha-leksjon og de har lært å ta grop. De har gjort det steg-for-steg med et granatkast som har resultert i bekjempet fiende, forteller Almaas.

Hun påpeker at læringskurven er bratt for de ferske soldatene som nylig gjennomførte rekrutten.

Tropssersjant ved Lagførerskolen Håkon Westli går nærmere åskammen og peker på hva soldatene må jobbe mer med:

– Nå vi skal begynne å skyte i nedoverbakke senker vi våpenet litt for mye. Konsekvensen da er at vi bare skyter rett i bakken. Det er et enkeltmannansvar og det må vi sørge for at går i orden, sier Westli før han finner veien til neste soldat.

«Lagførerskolen utdanner Hærens fremtidige korporaler til en livslang karriere i Hæren. Du lærer ikke bare hvordan å være leder i Forsvaret, men også å ta vare på deg selv og menneskene rundt deg i krevende situasjoner».

Det heter det i beskrivelsen av Lagførerskolen på Forsvarets egne sider. Noen kilometer unna lagsteltene og soldatdrillene i skogen, forbereder major Detsis for å besøke soldatene under uttaket.

Om lagførere blir værende i Hæren som en del av spesialistsøylen fram til pensjon, er ikke sikkert. Men de må i hvert fall holde på dem en stund, mener Detsis.

– Vi ønsker at de som starter på Lagførskolen skal bli så lenge som mulig. Det koster ganske mye å utdanne vognkommandører til CV90. De som starter utdanningen her, er garantert en jobb og de starter som korporaler. På sikt ser vi også for oss at det blir et pliktår etter utdanningen, sier Detsis.

Han mener utdanningsløpet som det nå er lagt til rette for ved Lagførerskolen, skal sørge for at de som går ut i jobb etter endt utdanning er trygge i sin nye rolle. Han skryter av sine underordnede ved Lagførerskolen og sier at de går foran som rollemodeller for elevene ved Lagførerskolen. Det er viktig for å ivareta elevene og gjøre dem best mulig forberedt på det som venter.

– Når elevene går fra Lagførerskolen nå, skal de være i stand til å fungere i den funksjonen de har i avdeling. Dette er et stort løft for Hæren, da korporalene kommer ut i avdeling med mer kunnskap, erfaring og fagekspertise enn tidligere.

Tilbake i skogen ved Rena leir har soldatene nettopp hatt eksamen. De har testet det de har lært i løpet av dagen. Ropet «pang» har litt erstattet med smellet fra rødplast. Instruktørene observerer, som troppssersjant Westli.

– Jeg skulle gjerne ha lært dem så mye som mulig, men med tanke på den korte tiden vi har til rådighet, synes jeg progresjonen de viser har vært god, sier troppssersjant Westli:

– Vi må også være ærlige med oss selv, og erkjenne at vi ennå ikke er gode nok til å gå lagsnivå ennå – vi må gå på enkeltmannsferdigheter noen timer til, fortsetter han.

Herman Kvam Nygård og Erik Johannessen har lagt fra seg våpnene like ved et lagstelt.

Flere av dem visste lite om Forsvaret før de møtte til rekrutten, men felt- og soldatlivet har tilsynelatende gitt mersmak.

– Jeg hadde fryktet at det var mye mer fysisk krevende og autoritært enn det har vært – med fysisk avstraffelse, sier Herman Kvam Nygård.

– Hva tenker du om å bli med videre i Forsvaret?

– Jeg har vært innstilt på å studere så fort som mulig, men jeg ser jo også at det er mulig å bli i Forsvaret også. Det valget får jeg ta en gang i løpet av våren – om jeg kommer inn på lagførerskolen.

Det er kanskje et paradoks da titusenvis av russere og ukrainere dør i krigen som fortsatt raser; men Sverre Diesen sier at eksistensielle kriger mellom industrialiserte land, ikke lenger er sannsynlige. I hvert fall ikke i de tilfellene der partene vet at krigen blir total – og de økonomiske og menneskelige kostnadene vil bli enorme.

Sjefsforskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nettopp holdt et foredrag i forbindelse med utgivelsen av boka «Krig, konflikt og militærmakt » i Gyldendals lokaler i Oslo. Overfor Offisersbladet utdyper Diesen hvorfor han mener at fullskala kriger mellom stormakter tilhører fortiden.

IKKE VERDT PRISEN

Diesen: Det har primært å gjøre med den faren atomvåpen representerer for gjensidig utslettelse. En eksistensiell krig, selv med konvensjonelle våpen, mellom atommakter er ekstremt farlig, fordi en slik krig som den ene part er i ferd med å tape gjør det tilnærmet rasjonelt å bruke et kjernevåpen for å nullstille situasjonen. Bortsett fra kostnader og risiko er det også svært usikkert hva det politiske utfallet egentlig vil bli av en slik krig. Også i de situasjonene der man kan være rimelig sikker på hva det militære utfallet vil bli – fordi eksistensielle kriger har en tendens til å frigjøre politiske og sosiale krefter som man egentlig ikke var klar over eller oppmerksom på.

Det fører til at slike kriger ikke lenger kan sies å være et rasjonelt virkemiddel for politikken.

Offisersbladet: Du sier at Russland regnet med at krigen i Ukraina skulle være over i løpet av noen dager, og Ukraina har forberedt seg i mange år på at Russland kunne invadere. Hva ville konsekvensene vært hvis Ukraina ikke hadde dimensjonert sitt forsvar for en stor krig?

Diesen: Det ville vært svært uklokt av dem. På grunn av Ukrainas beliggenhet og med tanke på landets historie måtte Ukraina regne med at Russland kunne prøve å erobre dem, og at russerne ville tro at det ikke ville føre til en krig som var eksistensiell for Russland – helt i motsetning til den trusselen vi står overfor i Norge. Det er jo ingen seriøs trusselvurdering i dag som går ut på at Russland vil forsøke å angripe og annektere hele Norge. Poenget er at det ikke finnes et universelt svar på hva som er et godt forsvar. Det som utgjør et godt forsvar er helt avhengig av konteksten; den politiske, den militære og en rekke andre faktorer. Det norske forsvarsproblemet er grunnleggende forskjellig fra det ukrainske med hensyn til praktisk talt hver eneste forutsetning av betydning for hva som er et godt forsvar.

Offisersbladet: Det sikkerhetspolitiske bildet er jo ikke statisk – det kan jo endre seg?

Diesen: Det jo sagt at historien gjentar seg, likevel kopierer aldri historien seg selv. Jeg tror for eksempel at atomvåpnenes inntreden i verden er irreversibel – de vil ikke bli «avoppfunnet». Atomvåpnene vil fortsette å være et grunnleggende premiss for totale kriger og krigføring, og gjøre slike kriger mellom atommakter politisk meningsløse. Det er med andre ord ikke slik at det som er et godt forsvar for en tid eller ett sted i verden, vil være det for alle andre steder, og heller ikke på samme sted til andre tider. Konteksten for hva som er et godt forsvar handler om hvor man befinner seg i verden, hva de sikkerhetspolitiske utfordringene er og hvilken tid vi lever i. For 200 år siden var Sverige vår fiende. Det er de åpenbart ikke i dag, og det endrer jo forutsetningene for hvordan vi innretter vårt forsvar.

Offisersbladet: Det kan jo være at Russland tegner opp kartet på nytt og at det blir en annen sikkerhetspolitisk situasjon og blikket til Russland vendes andre steder. Det kan være at Putin faller som kan føre til et mer ustabilt Russland. Hvordan vil det kunne påvirke Norge?

Diesen: Det vil være avhengig av hva slags Russland som stiger frem, men det vi kan si ganske sikkert er at Russland kommer til å være annerledes. Russland kommer ikke til å bli et vestlig land og russerne kommer sannsynligvis til å bevare en verdensanskuelse som er grunnleggende ulik vår, og som innebærer at sikkerhet og strategi er et nullsum-spill i deres øyne. Det betyr at Russland bare kan være sikkert hvis andre er redd dem.

Dette i motsetning til oss i Vesten som ser på strategi som et variabelsumspill: Hvis vi setter oss ned og snakker sammen og forstår hverandre, blir begge parter sikrere. Det er en av de grunnleggende forskjellene på Russland og Vesten.

Russerne er mer opptatt av å være fryktet enn å være likt. Med tanke på Norges plassering vil vårt sikkerhetsproblem så langt vi kan se framover være knyttet til vårt naboskap med Russland, men det betyr ikke at trusselen vil være eksistensiell, som under den kalde krigen.

Offisersbladet: Rapportene til forsvarssjefens fagmilitære råd og Forsvarskommisjonen tegner et bilde et forsvar som har åpenbare svakheter: Det handler blant annet om materiell og at Forsvaret har personellutfordringer. Hvordan tolker du konklusjonene i rapportene som peker på behovet for en storstilt investering i Forsvaret?

Diesen: Først og fremst tror jeg de økonomiske forutsetningene i begge disse dokumentene er urealistiske. Jeg tror vi gjør lurt å legge til grunn det regjeringen har lagt frem som er en plan for hvordan budsjettene kan heves til to prosent av BNP (bruttonasjonalprodukt). Det er det absolutt beste Forsvaret kan regne med. Selv det er bare mulig å nå ved å regne de 7, 5 milliarder kroner per år i såkalte Nansen-penger til Ukraina som en del av forsvarsbudsjettet. Det er jo åpenbart ikke en reell styrking av forsvarsbudsjettet, men det er likevel så langt regjeringen er villig til å strekke seg. Det tror jeg ikke det blir noen forandring på, enten vi har en regjering ledet av Arbeiderpartiet eller Høyre. Hvis budsjettene blir hevet til to prosent av BNP kan vi finansiere et forsvar i dagens størrelse på en ordentlig måte, men ikke noe mer enn det. Det som er problemet i dag er ikke budsjettets størrelse, men det er det faktum at politikerne konsekvent vedtar et større forsvar enn de finansierer.

Resultatet blir da at Forsvaret er nødt til å tilpasse seg dette ved å hente penger der de har kortsiktig handlefrihet: Og hvor er det? Det er på ammunisjon, det er på drift, øvelser og personell. Vedlikehold utsettes, det tæres på beredskapslagre og man går ned på personell. Hva får vi da? Da får vi nettopp den form for akkumulering av de svakhetene vi har i dag og som Forsvarskommisjonen og FMR peker på. Det grunnleggende problemet er ikke at budsjettet er for lite, men at Forsvaret er større en det budsjettet gir rom for å drifte og modernisere. Så kan man spørre seg om hvorfor forsvarssjefen gir det rådet han gjør? Noe av problemet er at politikerne ikke vil gi forsvarssjefen en klar økonomisk ramme. I forbindelse med de siste fagmilitære rådene til forsvarssjefene Kristoffersen og Bruun-Hanssen, har forsvarssjefen nærmest blitt oppfordret til å tenke fritt. Da har vi selvfølgelig fått forslag og råd som koster langt mer enn regjeringen i realiteten er villig til å bruke, men der politikerne likevel vedtar et forsvar som er en slags mellomting. Hvis politikerne vegrer seg for å gi forsvarssjefen en økonomisk ramme, bør han etter mitt skjønn si at; «Statsråd, det gir ingen mening å be om et slikt råd uten at du forteller meg akkurat hvor mye penger jeg kan bruke. Så skal jeg fortelle hva som er den beste måten å bruke disse pengene på».

Vi hadde hatt et bedre forsvar og en vesentlig høyere forsvarsevne enn vi har i dag, med et forsvar som hadde vært mindre enn i dag, men som hadde vært i økonomisk balanse mellom drift og investeringer. Det skyldes at omtrent halvparten av forsvarsevnen, kjøper vi med de siste 4-5 prosentene av budsjettet. Når det er disse 4-5 prosentene vi må sløyfe fører det til færre øvelser som gjør at ferdighetene går ned, materiellet blir ikke vedlikeholdt, vi har ikke ammunisjon og vi ikke har drivstoff. Selvfølgelig svekkes forsvarsevnen da langt mer enn den prosentvise underdekningen tilsier.

Offisersbladet: FMR og Forsvarskommisjonens utredning er knapt en statusrapport som ikke har en politisk betydning?

Diesen: Det har den betydning at det blir lettere for regjeringen å gjøre de prioriteringene som må til for å øke selv til to prosent. Det hadde vært vanskeligere hvis ikke forsvarskommisjonen hadde vært der og sagt; «Egentlig burde vi ikke øke med 25 milliarder kroner; vi burde øke med 70», som var det kommisjonen foreslo. Sånn sett har det en betydning. Forsvarskommisjonen har på mange måter forsøkt å uttrykke alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen målt i kroner, men det betyr ikke at det er politisk vilje til å bruke så mye penger på Forsvaret.

Offisersbladet: Du har tidligere pekt på ulikhetene mellom et forsvar bestående av vervede og vernepliktige. Hvilken tanker har du om verneplikten i sin nåværende form – i lys av å få mest mulig ut av de pengene man har?

Diesen: Verneplikt er grunnleggende et grunnlovsbeskyttet fortrinn i arbeidsmarkedet. Etter mitt skjønn har det ingenting med forsvarsvilje eller oppslutning om Forsvaret å gjøre. Det kan det ikke føres noe statistisk eller noe annet kunnskapsbasert bevis for. Det betyr at balansepunktet mellom hvor du bruker vernepliktige og hvor du bruker vervede bør styres av funksjonelle og økonomiske hensyn. Der hvor det beredskapsmessig og kompetansemessig er mulig og ønskelig å bruke vernepliktige, gjør vi det.

Der hvor de samme hensynene eller rene kost-nytte betraktninger tilsier at det er fordelaktig å bruke vervede, der bør vi gjøre det.

Offisersbladet: Færre vernepliktige og flere profesjonelle soldater?

Diesen: Ikke nødvendigvis færre vernepliktige. Men du kan for eksempel si at fremfor å bemanne Heimevernet med mannskaper som først har gjort førstegangstjeneste i forsvarsgrenene, kan man beslutte at HVs årlige behov på rundt 5000 mannskaper tas direkte inn til en egen førstegangstjeneste som er rettet mot Heimevernets oppgaver.

Bare der har du 5000.

I tillegg har du andre deler av Forsvaret, som Garden og grensevakten i Hæren. Der har du 2000 til. Så har du besetningsmedlemmer i Kystvakten og Marinen som ikke er kritiske for fartøyets operative status, du har vakt og sikring rundt alle våre garnisoner og leire. Du kan fint skrive ut like mange vernepliktige som i dag. Nå er imidlertid den operative nytteperioden til vernepliktige i de mest kompetansekrevende delene av Forsvaret helt nede i en fjerdedel av tjenestetiden.

Tenk deg hvis vi skulle utdanne polititjenestemenn i tre år og ansette dem som konstabler i ett år, før vi sa dem opp og begynte på nytt igjen. Det er det vi driver med i Forsvaret fordi vi ikke har tatt inn over oss at verneplikt er et system laget for å skape en stor, trenet reserve i form av et mobiliseringsforsvar. Vi har avskaffet mobiliseringsforsvaret, men beholdt produksjonsapparatet som vi så prøver å hente ut en stående kapasitet av. Vi bruker en hammer til å prøve å skru inn en skrue.

Det er selvfølgelig en forferdelig sløsing med samfunnets ressurser.

Offisersbladet: Så verneplikt har ikke noe å si for viljen til å forsvare et land eller kunnskapen om det?

Diesen: Nei. Det finnes det som sagt intet grunnlag for å hevde – det er rett og slett en festtale. Og selv om det var riktig, så hjelper ikke det når verneplikten bare gjelder én av åtte ungdommer. Hvis politikerne mente at verneplikt var viktig for forsvarsviljen og Forsvarets forankring i befolkningen, måtte de jo ha hatt en eller annen tanke om hva man skal gjøre for å påvirke også de andre syv. Men spør man dem om det, får man ikke noe svar. Festtalene om verneplikten er i realiteten bare en form for forsvarspolitisk liturgi uten særlig substans.

Offisersbladet: Du har jo land som Israel, omgitt av fiender med en følelse av en overhengende trussel: Finnes det situasjoner der det er rettferdiggjort med en ustrakt bruk av verneplikt? Kan det da ha en effekt på forsvarsviljen med verneplikt?

Diesen: Definitivt. Israel er et land som lever på krigsfot, omgitt av fiender på alle kanter, med et knøttlite territorium. For Israel ville det være helt meningsløst å satse på noe annet enn et vernepliktsbasert mobiliseringsforsvar. De landene som har beholdt verneplikten er jo nettopp de landene som også har beholdt mobiliseringsforsvaret, fordi det da er funksjonelt. Det er jo der Norge representerer unntaket; vi har kvittet oss med mobiliseringsforsvaret, men beholdt verneplikten som det primære bemanningsprinsippet. Israel, Finland og Sveits – det er tre land i Europa som alle har beholdt både verneplikt og mobiliseringsforsvar. De har trukket den logiske konsekvens av trusselvurderingen og hvor de befinner seg – selv om det for Sveits nok er mer et spørsmål om tradisjon og historie. Sveits er jo egentlig ikke truet av noen i dagens verden, der er nok dette mer et spørsmål om kultur og identitet – «Sveits har ingen hær, Sveits er en hær» som det heter.

Men vi er jo ikke der lenger i Norge at Forsvaret spiller en stor rolle i nasjonsbyggingen. Det er neppe slik i vår tid at folk føler seg mer eller mindre norske avhengig av om de har gjort militærtjeneste eller ikke.

Offisersbladet: Men uten verneplikten hvordan hadde det slått ut på rekrutteringen og ansettelser i Forsvaret?

Diesen: Det er ikke snakk om å greie seg uten når vi først har verneplikt. Vi ville vært bra dumme hvis vi avskaffet den, vi får den aldri igjen. Mitt poeng er at nettopp av den grunn vil det være en fordel av rekrutteringsmessige årsaker å ha muligheten til å kalle inn 8000-10.000 ungdommer hvert år, eksponere dem for en militær hverdag og få dem interessert i å bli i Forsvaret.

Men det betyr jo selvfølgelig at når vi tar inn folk til førstegangstjeneste så bør vi kalle inn dem som primært vil være interessert i å verve seg eller ta sikte på en karriere som spesialistbefal, der førstegangstjenesten er det naturlige rekrutteringsgrunnlag. Da må vi slutte å kalle inn alle «kvikkasene » som tar sikte på en akademisk utdannelse og ser på Forsvaret som et års egenutvikling før de skal begynne på universitet eller høgskole. Vi må i stedet ta inn praktikerne – fiskerne, bøndene, håndverkerne, mekanikerne, yrkessjåførene – ikke ungdommer som vil bli høyesterettsadvokater og overleger.

Forsvaret bør ikke se det som en oppgave å tilby selvrealisering på statens bekostning for plussvariantene i ungdomskullene.

Offisersbladet: Forsvaret smykker seg ofte med at det er «kremen av norsk ungdom» som kalles inn, det er «flinkisene». Er det et problem at Forsvaret sikter for høyt med tanke på hvem de kaller inn?

Diesen: Det er en fullstendig meningsløs praksis. Vi kaller nokså konsekvent inn dem som sannsynligvis har minst interesse av å bli i Forsvaret. Skal ny militær ordning fungere må vi begynne å rekruttere til spesialistordningen gjennom førstegangstjenesten. Offiserer bør vi rekruttere direkte fra videregående skole slik man rekrutterer offiserer i alle andre land, det er ingen grunn til å gjøre det på en annen måte i Norge. Vi har med andre ord ikke tatt inn over oss at når vi innfører en spesialistordning, har det også konsekvenser i andre deler av systemet. Vi kan ikke fortsette å gjøre de samme tingene som vi gjorde da vi hadde et enhetsbefalssystem.

Det er kanskje et paradoks da titusenvis av russere og ukrainere dør i krigen som fortsatt raser; men Sverre Diesen sier at eksistensielle kriger mellom industrialiserte land, ikke lenger er sannsynlige. I hvert fall ikke i de tilfellene der partene vet at krigen blir total – og de økonomiske og menneskelige kostnadene vil bli enorme.

Sjefsforskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har nettopp holdt et foredrag i forbindelse med utgivelsen av boka «Krig, konflikt og militærmakt » i Gyldendals lokaler i Oslo. Overfor Offisersbladet utdyper Diesen hvorfor han mener at fullskala kriger mellom stormakter tilhører fortiden.

Den politiske veteranen og fylkesordføreren i Trøndelag, Tore O. Sandvik, åpnet konferansen og var meget klar på en rekke forsvars- og samfunnskritiske saker. Sandvik var blant annet skeptisk til bruk og mulig misbruk av kunstig intelligens, for å ramme sivil infrastruktur/kraftforsyning, og til potensiell bruk på autonome stridskjøretøyer. Han påpekte den store politiske ustabiliteten, med fokus på Nordområdene og handelspassasjen. Trøndelag er et hovedområde for lagring av alliert materiell og mottak av alliert støtte. Logistikken for videre utplassering (også eventuelt til Sverige og Finland) er i dag for dårlig, og behovet for luftvern må forsterkes.

For å få til dette, kreves tøffe prioriteringer, sa en engasjert fylkesordfører.

Før Sveriges tidligere forsvarsminister Peter Hultquist fikk ordet, tok sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) Tor Bukkvoll forsamlingen gjennom utviklingen og status for krigen i Ukraina. Ukrainsk fremgang har gått saktere enn forventet, og Ukraina er helt avhengig av langvarig støtte fra Vesten, mener Bukkvoll.

Han sier at Russland har tapt nærmere halvparten av sine landstridskrefter, men at det må et regimeskifte til for å kunne stanse krigen. Han mener at faren for et angrep på Norge er betydelig mindre, men at faren for at NATOs artikkel 5 i Europa blir utløst har økt.

Peter Hultquist var klar på at Russland og Vesten har fundamentalt forskjellig verdenssyn og kultur. Putin ønsker seg tilbake til det gamle Sovjetunionen. Sverige så ingen annen mulighet enn å søke NATO-medlemskap i et nordisk forsvarsperspektiv, sa Hultquist. Det nordiske forsvarssamarbeidet blir nå enda viktigere (NORDEFCO). Arktis og Østersjøen er fokusområder for NATO- og nordisk samarbeid, sier han. Den tidligere forsvarsministeren er dessuten ikke så opptatt av to prosentmålet for forsvarsbudsjettet, men heller hvor effektivt forsvaret er, og hvor effektivt det ledes. Europa må holde sammen, og ikke neglisjere økt spionasje og forsøk på destabilisering, avsluttet han.

Søreide mener at Vesten historisk sett ikke har fulgt godt nok med i den interne politiske utviklingen i Russland. Hun kom inn på Russlands sterke interesser i Arktis, og også hun presiserte viktigheten av gode logistikkog forsyningslinjer for mottak av alliert materiell og personell, via luft, land og sjøveien. Vi har nå unike muligheter for norsk, svensk og finsk forsvarssamarbeid, sa Søreide.

Søreide og Hultquist var enige i at en kraftig styrking av Forsvaret vil kreve en sterk tverrpolitisk enighet, og at det vil koste! En viktig uttalelse fra Søreide var at forsvarsplanleggingen må bli mer langsiktig.

Søreide svarte også på spørsmål fra Offisersbladet:

– Hva mener du når du sier at vi må ha lengre langtidsplanlegging?

– Langtidsplanlegging er en krevende øvelse der man må ha flere tanker i hodet samtidig og over lang tid, tilpasset et trusselbilde i negativ utvikling. Vi skal bygge forsvarsevne i det korte perspektivet, og sørge for at dagens forsvarsstruktur har tilstrekkelig reaksjonsevne, kampkraft og utholdenhet. Men vi skal også planlegge morgendagens struktur og fase inn nye kapasiteter som skal kunne holdes relevante i 30-40 år, inkludert nok ressurser midler til personell, drift, reservedeler, oppgraderinger og øving og trening. Langtidsplanlegging foregår altså i et 10-, 20- og 30-årsperspektiv samtidig. En av mine største bekymringer for den kommende langtidsplanperioden er at det vil være enkelt å skaffe støtte til en opptrapping i det korte perspektivet, men langt mer krevende å opprettholde den samme støtten til å finansiere strukturen over de tidsperspektivene vi snakker om her. Uten balanse mellom struktur, oppgaver og økonomi i et 20-30-årsperspektiv, vil forsvarsevnen raskt reduseres og vi vil komme tilbake til situasjonen på 90- og begynnelsen av 2000-tallet.

– Tror du det politiske Norge ta rapporten til Forsvarskommisjonen til etterretning og følge opp de anbefalte bevilgninger?

– Forsvarskommisjonen beskriver et sikkerhetspolitisk alvor vi ikke har sett på svært lenge. Kommisjonen kommer med en rekke anbefalinger for å møte dette alvoret, inkludert et betydelig økonomisk løft. Regjeringens ansvar er nå å fremme forslag om konkrete tiltak for å styrke forsvarsevnen de kommende årene, gjennom behandlingen av ny langtidsplan for forsvarssektoren. Høyre har gjentatte ganger oppfordret regjeringen til å komme til Stortinget før fremleggelse av selve langtidsplanen, så det kan jobbes med et så bredt forlik som mulig om både betydelig økte økonomiske rammer og innretningen av framtidens forsvarsstruktur. Et forlik må kunne stå seg over skiftende regjeringer og stortingsflertall. Regjeringen har omsider bekreftet at den vil komme til Stortinget før framleggelsen.

– Hva er ditt syn på den kritiske personellsituasjonen i Forsvaret, med sviktende rekruttering, for lav stå-tid og underbemanning? – Det må åpenbart gjennomføres flere tiltak for å beholde personell i Forsvaret. Det er for mange som slutter for tidlig, og veldig mange av dem har verdifull kompetanse og erfaring. Et av flere tiltak er også å øke inntaket til befals- og offisersutdanningen, slik at mål om å øke antall ansatte i Forsvaret de neste årene kan nås. Jeg forventer at regjeringen nå går gjennom dette helhetlig i forbindelse med den nye langtidsplanen.

Forsvarssjefen ga forsamlingen en kort status i Forsvaret i dag, og beskrev det globale verdensbildet med at vi har et USA som ønsker å beholde freden, et Kina som ønsker å revidere, og et Russland som ønsker å utvide sitt territorium. Han koblet dette opp imot oppbyggingen av vårt eget forsvar, og brukte det uttrykket han også brukte i sin tid som sjef for Hæren; «Vi må tenke stort og handle raskt».

Offisersbladet fikk anledning til å stille noen tilleggsspørsmål til Kristoffersen.

– Hva er dine vurderinger rundt personellsituasjonen i dag, med for kort stå-tid, sterk personellmangel innen enkelte kategorier, og er sterk misnøye med at variable tillegg ikke er med i grunnlaget for pensjonen til militært personell?

– Folkene våre er det viktigste for Forsvaret. Vi trenger å beholde flest mulig, lengst mulig. Jeg ser på området personell og kompetanse som en av de største utfordringene for Forsvaret fremover. Derfor er det viktig å ha så klare rammebetingelser som mulig. Forsvaret rekrutterer svært bra, men jeg skulle gjerne beholdt folk lengre. Folk med utdanning og erfaring fra Forsvaret er attraktive i dagens arbeidsmarked, også utenfor Forsvaret. Vårt handlingsrom ligger både i de råd jeg gir til politisk ledelse, men også hvilke insentiver vi i Forsvaret må ha for å ivareta og beholde folk.

Vi må få avklart både hva de nye pensjonsreglene betyr for våre folk, samt hvor mye av inntekten som skal være pensjonsgivende.

– Luftvern er avgjørende i enhver stridssituasjon. Når kan vi få et tilstrekkelig luftvern, og hva er tilstrekkelig for å beskytte våre baser og det norske folk i en krig?

– Jeg skrev i mitt fagmilitære råd til politisk ledelse at Forsvaret mangler tilstrekkelig luftvern til å beskytte militære mål og sivile samfunnsfunksjoner samtidig. Min anbefaling er å øke volumet på eksisterende luftvern med kort og mellomlang rekkevidde slik at vi kan gjøre nettopp det. Videre er min anbefaling å investere i nye luftvernsystemer med lang rekkevidde som også kan forsvare mot ballistiske missiler.

TIDSLINJAL PENSJONSUTVIKLING

Regjeringen nedsatte en pensjonskommisjon i 2001, som skulle levere en bærekraftig alderspensjon i folketrygden. Kommisjonen ble ledet av tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen. Rapporten dannet grunnlag for Stortingets vedtak i 2009 om en ny folketrygd som fikk virkningsdato i 2010 og 2011. Det er endringer i folketrygden som er grunnlag for alle endringer innenfor offentlig og private pensjonsordninger de siste årene. Vi starter tidslinjalen fra 2009.

28/5-2009	Ny alderspensjon i folketrygden vedtas. Opptjeningsregler, levealdersjustering, fleksibelt uttak fra 62 år og nye regler for regulering av pensjon vedtas. Hovedendringen i ordningen er at man opptjener pensjon i en beholdning, som skal deles på et levealdersjusteringstall ved uttak. Dette prinsippet legges til grunn for videre utvikling av pensjonsordningene.
4/6-2009	Videreføring av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. Partene blir enige om at dagens regler for offentlig tjenestepensjon (bruttoordningen – sluttlønnsprinsippet) og AFP i offentlig sektor videreføres med nødvendige tilpasninger.
7/7-2009	Tilpasning av tjenestepensjonsordninger i privat sektor. Finansdepartementet gir Banklovkommisjonen i oppdrag å utrede og foreslå endringer i lov om foretakspensjon, i lov om innskuddspensjon og i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
14/12-2010	Tilpasning av tjenestepensjonsordningene i privat sektor til pensjonsreformen vedtas.
15/12-2011	Stortinget vedtar ny uføretrygd og alderspensjon til tidligere uføre. Nye beregnings- og avkortingsregler samt regler for pensjonsopptjening som ufør vedtas.
10/12-2013	Ny tjenestepensjonslov i privat sektor. Stortinget vedtar ny tjenestepensjons-lov med virkning fra 1.januar 2014.
4/3-2014	Ny uføreordning for offentlig ansatte. Stortinget vedtar ny uføreordning tilpasset ny uføretrygd fra folketrygden. Uføreordningen legges om fra en bruttoordning til en nettoordning, der ytelsen gis som et direkte tillegg til uføretrygden i folketrygden, uavhengig av størrelsen på folketrygdytelsen.
3/3-2018	Avtale om ny pensjonsordning for offentlig sektor. Avtalen inneholder 11 punkter og danner grunnlaget for St.prp.nr 87 L (2018-2019).
5/6-2019	Stortinget vedtar St.prp.nr 87 L (2018-2019) om ny offentlig tjenestepensjon. Følger opp avtalen fra 3.mars 2018 med LO, YS, UNIO og Akademikerne. Partene ble ikke enige i 2018 og stortinget vedtar midlertidige regler frem til en langsiktig avtale er fremforhandlet. Disse går av på den tidligere ordningen ved at de får 66 % av sluttlønnen inklusive faste avtalte pensjonsgivende tillegg frem til fylte 67 år. De midlertidige reglene gjelder helt frem til Stortinget har vedtatt den langsiktige avtalen (avtalen vi inngikk 25.august 2023).
10/12-2020	Stortinget vedtar nye etterlatte ytelser
1/6-2021	Stortinget vedtar bortfall av plikten til å fratre på særaldersgrensen og rett til å fortsette til 70 år for de med særaldersgrense 60, 63 og 65 år i offentlig sektor. Ordningen gjaldt ikke Forsvaret.
29/6-2021	Forsvarsdepartementet fremmer et forslag om bortfall av plikten til å fratre for militært personell, med arbeidsgiverstyrte avgangsmekanismer. Ordningen gikk ut på at Forsvaret kunne tilby personell med feil kompetanse, en sluttpakke på fra 1.7- til 2.3 mill kr for selv å velge å avslutte tilsettingsforholdet. Dette ble avvist av Stortinget. Forsvaret er således eneste yrkesgruppe med en pliktig avgang på særaldersgrensen.
6/6-2022	Prosessavtale. Partene ble enige om hvordan vi skulle gå frem for å sike en endelig avtale om særalderspensjon, for de med særaldersgrense 60, 63 og 65 år.
25/8-2023	Partene inngår avtale om pensjonsregler for personer med særaldersgrense som er født i 1963 og senere. Avtalen besto av en innledning, et punkt om langsiktige løsninger (fra 1970), regler om tidligpensjon og særalderspensjon for de med særaldersgrense 65, 63 og 60 år, samt et punkt om evaluering.

PENSJON = UTSATT LØNN

Pensjon er et spleiselag mellom deg selv og arbeidsgiver. Du betaler folketrygdavgift og pensjonsinnskudd til Statens pensjonskasse. Arbeidsgiver betaler en betydelig høyere del. Innskuddene sikrer at du sparer opp pensjon både i folketrygden og i Statens pensjonskasse.

Din pensjon utgjør grovt sett 1/3 av din livsinntekt. Når du går av på 60 år har du ca 20 år igjen å leve. Det er disse årene du skal leve av pensjon og egne oppsparte midler.

Pensjon er beskrevet i Hovedtariffavtalen i Staten (HTA) I avtalen er det vedlegg 4 og 5 som omtaler pensjon for variable tillegg. Vedlegg 4 gjelder de som er født før 1963 og vedlegg 5 gjelder for de som er født i 1963 og senere.

Det er vedlegg 5 som danner grunnlaget for at Arbeidstidsbestemmelsene i Forsvaret (ATF) skal bli pensjonsgivende. Vi er overbevist om at ATFen om noe tid vil bli pensjonsgivende, men vi er usikre i hvilken form, omfang og fra hvilket tidspunkt den blir pensjonsgivende. Dette arbeidet er nå tatt inn i lønnsprosjektet i FD.

Når ATFen blir pensjonsgivende, vil den nye pensjonsavtale også bli bra for de yngre årskullene - uten dette, er ny avtale alt for dårlig for våre medlemmer.

PENSJONSFORHANDLING UTEN TVISTELØSNING

BFO er underlagt YS Stat som hovedsammenslutning, som igjen, sammen med YS Kommune og Spekter er underlagt YS Hovedorganisasjon. Det var mellom hovedorganisasjon og regjeringen forhandlingene skjedde. BFO deltok i forhandlingsutvalget, som besto av 9 personer.

Regjeringen skulle fremforhandle en pensjonsavtale som omfattet særalderspensjon for 200 000 ansatte i offentlig sektor (stat, fylke og kommune). De fleste av disse hadde særaldersgrense 65 år og det var naturlig at regjeringen ønsket å forhandle med denne aldersgruppen som utgangspunkt, de andre særaldersgruppene ble en del av avtalen, korrigert for forskjellig tid fra særaldersgrensen og frem til fylte 67 år. Det var det nye tillegget, særalderspåslaget ved fylte 67 år, som ble hovedutfordringen.

I slike forhandlinger finnes ingen tvisteløsninger. Ble vi ikke enige, kunne regjeringen fremmet sitt forslag til Stortinget, som så ville vedta ordningene. I slike forhandlinger har man ikke streikerett, så her ble det argumenter og utholdenhet som ble avgjørende.

Pensjonsreformen (folketrygden) som ble vedtatt i 2009, dannet grunnlaget for tilpasning av tjenestepensjon (nå tidligpensjon) til folketrygdens måte å tjene opp og utbetale pensjon på. I 2018 fremforhandlet vi en avtale, som besto av 12 punkter, forhandlingene 25.august dreide seg kun om punkt 10 i avtalen. Resten ble for det meste tatt i stortingsproposisjon 87 L (2018-2019).

Vi ble ikke enige om særalderspåslaget og det ble brudd. En konsekvens av det var at vi måtte innføre midlertidige regler for å ivareta de som kunne gå av med 85-årsregelen i 2020 (de som var født i 1963). Den midlertidige avtalen omfattet også senere kull helt frem til Stortinget vedtar den nye ordningen, ventelig sommeren 2024. Disse går av på den gamle ordningen og derfor må de som har gullpensjon fra intops, fortsatt være forsiktig mht økt lønn.

ULIK MULIGHET FOR OPPTJENING

Stortinget vedtok 1.6.2021 bortfall av plikten til å fratre stillingen på særaldersgrensen og innførte en rett til å jobbe frem til 70 år for alle med særaldersgrenser, med unntak av Forsvaret. Dette gir store utfordringer for militært personell, som ikke kan motvirke de negative konsekvensene av levealdersjusteringen.

Dette var årsaken til at Forsvaret fikk inn en særtekst, som sa at partene erkjenner at de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen står i en særstilling. Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet (AID) og de øvrige avtalepartene skal gjennomføre en prosess for å avklare særregler for de som har pliktig fratreden ved aldersgrensen. Prosessen skal være avsluttet innen 1.juli 2024.

I disse forhandlingene vil Forsvarsdepartementet og Forsvaret vil være representert på arbeidsgiversiden i forhandlingene.

NY PENSJONSORDNING FRA ÅRSKULL 1963 OG SENERE

Den nye ordningen er tilpasset opptjeningsreglene i folketrygden, dvs du opptjener pensjon i beholdninger som ved uttak deles på antall år du antas å ha igjen å leve. Dette kalles påslagsmodellen. Du tjener altså opp pensjon mnd for mnd (normalt pr. år) både i folketrygden (Nav) og SPK (tidligpensjon).

Plansjen om ny modell, offentlig tjenestepensjon, nedenfor, inntreffer normalt ved fylte 67 år. Frem til fylte 67 år vil man ta ut tidligpensjon, som er 66 % av pensjonsgrunnlaget, normalt siste pensjonsgivende lønn før avgang på tidligpensjon, gitt at man er kvalifisert til tidligpensjon.

Folketrygdens grunnbeløp - forklaring
I plansjen nedenfor brukes grunnbeløp i folketrygden (G). Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år. Pr. i dag er G på kr 118 620.- dvs at 7.1 G = kr 842 202.- og 12 G = kr 1 423 440.-

Tidligpensjon frem til fylte 67 år

Forklaringer til plansjen ovenfor.

Ved overgang fra en pensjonsordning til en ny pensjonsordning, inntreffer det samme som om du hadde sluttet før aldersgrensen.

Alt du hadde opptjent i pensjon i SPK pr. 31.desember 2019, ble utregnet og satt inn i en beholdning som en oppsatt pensjon. Opptjeningstiden øker fra minst 30 år og til inntil 40 år (avhengig av hvor mange år du har igjen fra 2019 og til du er 60 år). Denne pensjonsbeholdningen låses til du tar den ut, tidligst ved fylte 62 år, men normalt ved fylte 67 år.

Oppsatt pensjon vil i mange tilfelle føre til et pensjonsmessig tap. Økt opptjeningstid, fra 30 og inntil 40 år, vil for de som har vært i intops i perioden utreise etter 1.7.2006 og utreise før 1.7.2012, og som iht regelverket har hatt en nedgang i lønn, vil tape inntil 25 % av den tidligere høyere lønnen. Dette gjelder også de som tidligere har hatt en midlertidig stilling med høyere lønn i minst 2 år. Dette er i tilfelle en ordning BFO er svært uenig i. Vår forståelse er basert på samtaler med SPK og YS.

Påslagsmodell innføres: Fra 1.1.2020 starter man opptjening i en påslagsmodell, både i folketrygden (Nav – rød boks) og i tjenestepensjonsordningen (tidligpensjon – blå boks) i SPK. Du opptjener pensjon i beholdninger med de prosentsatser som er vist i figuren ovenfor. Beholdningene blir lønnsregulert med lønnsoppgjøret, så lenge du jobber, og oppjustert med G-beløpet i folketrygden fra du tar ut tidligpensjon (57-60 år) og frem til fylte 67 år. Ved fylte 67 år skal beholdningene levealdersjusteres ved bruk av delingstall (antatt år igjen å leve).

Særalderspåslag: Dette er det nye elementet i påslagsmodellen (brunfarget boks. Vi avtalte 25/8-2023 at dette skulle være på 7.7 % av pensjonsbeholdningen du har i SPK. Dette vil normalt beregnes på det tidspunktet du tar ut tidligpensjon (eks 60 år). Dette særalderspåslaget blir lønnsjustert med grunnbeløpet i folketrygden frem til fylte 67 år, men det kan også bety at du får 7.7 % av den lønnsregulerte tidligpensjonen i SPK ved fylte 67 år. Resultatet blir omtrent det samme.

Kvalifikasjonsregler og de er like for alle årskull fra 1963. For å få fullt livsvarig særalderspåslag, må du ha tjenestegjort i en særaldersstilling i minst 30 år og du må ha i løpet av de siste 15 årene før aldersgrensen (60 år), eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon (67 år), ha stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år.

Særalderspåslaget blir avkortet dersom du tar deg jobb utover 5 år etter særaldersgrensen og fortsetter å jobbe 5 år etter særaldersgrensen. Tjener du over 1 G blir særalderspåslaget i grovt avkortet med 1/3 pr år til null. og tjener over 1 G. I grovt avkortes det livsvarige særalderspåslaget med 1/3 for hvert år ned til null.

Det er 3 muligheter for en livsvarig avkorting.

• Du tar ut tidligpensjon med et pensjonsgrunnlag på kr 500 000, tar jobb og tjener kr 600 000.- For hvert år. Etter 5 år reduseres særalderspåslaget med formelen: Inntekt over 1 G delt på 3 ganger pensjonsgrunnlaget. Særalderspåslaget nulles ut over 3 år.
• Du fortsetter å jobbe i Forsvaret eller annen virksomhet uten å ta ut tidligpensjon. Nå blir særalderspåslaget redusert med 1/36 del pr mnd over 3 år.
• Du tar ut tidligpensjon og ved samordning av oppsatt pensjon og levealdersjustering av beholdningene ved fylte 67 år, og du finner ut at du må ta en ekstrajobb for å spe på pensjonen din. Du tjener over en G og regnestykket blir som i punkt a.

I alle tilfellene ovenfor er det livsvarige særalderspåslaget kr 38 500.- pr år. Dette skal du ha i 18 år. Ved å jobbe utover 64 år, må du altså tjene opp så mye at du ved siden av å spe på pensjonen din må spare kr 693 000.- som du skal fordele utover gjenværende leveår.

Da skal du ha en rimelig god lønn og evne å sette til side penger for å oppveie tapet ved full avkorting av særalderspåslaget.

Ved fylte 67 år, blir oppsatt pensjon samordnet med opptjeningen i folketrygden og levealdersjustert. Opptjening i folketrygden, tidligpensjon og særalderspåslag blir levealdersjustert med delingstallet. Det er summen av dette som gir deg din pensjon.

Eksempel - avkorting av tidligpensjon pga manglende opptjening

PENSJON FOR DE SOM ER FØDT I 1963-1969

Eksempel på avkorting av pensjon for årskullene 1963-1969

PENSJON FOR DE SOM ER FØDT I 1970 OG SENERE

Vår tolkning av tidligpensjon for de som er født i 1970 og senere, jf ovenstående, er at dersom de ikke oppfyller kvalifikasjonskravene, må de enten stå utover særaldersgrensen på 60 år, eller få en oppsatt pensjon som utbetales tidligst ved fylte 62 år. Uten pensjon vil nok de fleste ta seg ny jobb, men husk avkorting av særalderspåslaget fra fylte 65 år.

Eksempel på tidligpensjon for de som er født i 1970 og senere

Fleksibelt uttak av folketrygd og oppsatt pensjon fra fylte 62 år – alle årsklasser

LEVEALDERSJUSTERING

Når du tar ut pensjonen ved fylte 67 år, blir pensjonsbeholdningene levealdersjustert med det antall år du antas å ha igjen å leve. Tidligpensjon blir ikke levealdersjustert før ved fylte 67 år+.

Når ditt årskull fyller 61 år, beregnes delingstallet for ditt årskull, ved at man vurderer mange faktorer og ser hvor mange i ditt årskull som har gått bort de siste 10 årene. Så bruker man de samme indikatorene og beregner hvor mange som skal dø. Summen av dette gir levealderstallene. Så beregner Nav prognoser for levealdersjusteringstallene 40 år frem i tid.

Du finner prognosene ved å Google delingstall, da kommer du inn på Navs hjemmesider. Gå nederst på siden, der finner du delingstall og forholdstall. Velg delingstall og se hvor lenge du har igjen å leve.

Prognoser for delingstall for årskullene 1963-2040
(her utklipp fra 1970-74)

La oss si at du er født i januar og du ønsker å ta ut fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år. Prognosen sier at du har 21.10 år igjen å leve. For en som er født i 1974 så vil han leve 0.6 år lengre enn deg.

La oss si at du har en beholdning i Nav (folketrygden) på 4 millioner (de fleste vil ha mellom 4 og 5 mill kr ved fylte 62 år. Her har du en beholdning på kr 4 mill.

Her ser vi at personen født i januar 1979 vil ha kr 45 306, 16 mer i pensjon resten av livet, ved å vente med å ta ut pensjonen fra Nav til fylte 67 år. Personen født i januar 1974 vil ha kr 42 554,19 mer i året.

Ser vi på en som er født i januar 1993, vil han få kr 165 837,48 dersom han tar ut pensjonen ved fylte 62 år. Han vil få kr 199 401, 80 dersom han venter med uttaket til 67 år, hvilket er kr 35 478.- mindre enn han som var født i 1970.

OPPSUMMERING, FORKLARINGER OG BEGREPER

Grunnbeløpet i folketrygden (G-beløpet) brukes til å beregne og regulere både pensjoner, forsikringer og trygdeytelser. G-beløpet endres hvert år 1.mai og beregnes som gjennomsnittet av de to siste års lønns- og prisvekst. I dag er grunnbeløpet (G) kr 118 620.-

Folketrygden (Nav). Alle tjener opp til pensjon gjennom folketrygden ved at man betaler 7.9 % av all inntekt over skatteseddelen opp til 7.1 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Folketrygden sikrer deg sykepenger, yrkesskadeerstatning, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og en pensjon mm. Pensjonsmessig sparer du opp 18.1 % av all inntekt opp til kr 842 202.- dvs kr 152 439.- som settes i en beholdning (bankboks) gitt at du har inntekt over 7.1 G. Du har opptjening hvert år, og den totale beholdningen vil bli lønnsregulert i samsvar med økningen av folketrygdens grunnbeløp (G-beløp).

Statens pensjonskasse (SPK). Du tjener også opp pensjon i SPK ved at du innbetaler 2 % av all inntekt som skal medregnes i beregningen av pensjonen. Her kan du få en yrkesskade-erstatning.

85-årsregel: De som kan gå av på 85-årsregelen (sum alder og tjenestetid er 85 år ved fylte 60 år), kan gå av inntil 3 år før særaldersgrensen og får derved tidligpensjon i inntil 10 år gitt at de tilfredsstiller kvalifikasjonskravene til tidligpensjon, beskrevet ovenfor.

Normert aldersgrense. Dette er et begrep som ble innført ifm evalueringen av folketrygden i 2020. Man fant ut at man levde lengre enn det man trodde i 2009. Fremfor å justere levealdersjusteringstallene forslo man i folketrygden at man skulle øke opptjeningstiden med 1 år for hvert 10ende år, regnet fra 1963-kullet. Vi regner med at Stortinget vil vedta dette og da blir dette også gjort gjeldende for tidlig pensjon. Vi antar at normert aldersgrense blir gradvis innført fra årskull 1970.

Oppsatt pensjon. Oppsatt pensjon er et begrep som benyttes om du slutter i Forsvaret før særaldersgrensen, inklusive 85-årsregelen. Da vil opptjeningstiden øke fra 30 år og inntil 40 år. Med 29 års opptjening fra et pensjonsgrunnlag på 500 000, vil avgang før oppnådd særaldersgrense innebære et betydelig tap i pensjon.

Eksempelvis om du har kr 500 000.- i pensjonsgrunnlag, slutter ved fylte 49 år (oppsatt pensjon), kontra 60 år (tidligpensjon) med like lang opptjeningstid (29 år). Slutter du før aldersgrensen får du kr 239 250.- slutter du på aldersgrensen får du kr 319 000.-

Oppsatt pensjon kan tas ut fra fylte 62 år.

Oppsatt pensjon ny ordning: Den samme virkningen skjer ved overgang fra en pensjonsordning til en annen (sluttlønnsprinsipp til påslagsmodell), så lenge du er født i 1963 eller senere. Med en økt nevner, kan dette medføre et betydelig pensjonstap for de med gullpensjon eller to år i stilling med tidligere høyere sluttlønn enn på sluttidspunktet.

Tidligpensjon for de som er født i 1963-69
En tidligpensjonsordning på 66 % av pensjonsgrunnlaget videreføres for de som har rett til tidligpensjon etter gjeldende regler. De kan jobbe fullt i privat sektor uten avkorting, men får pensjonen avkortet krone for krone dersom tilsatt i en offentlig stilling.

Disse årskullene vil også etter vårt skjønn har rett på særalderspåslaget, men må følge de samme kvalifikasjonsreglene for de som er født i 1970 og senere (se nedenfor).

Tidlig pensjon for de som er født i 1970 og senere. Tidligpensjon, særalderspensjon, tjenestepensjon betyr det samme - nytt begrep er tidligpensjon. Tidligpensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget.

For å få full tidligpensjon må man ha minst 30 år i særaldersstilling, kortere tid, betyr forholdsvis avkorting, eks: dersom du kun har 15 års opptjening i særaldersstilling, blir brøken 15/30.

I tillegg må de som er født i 1970 og senere i løpet av de siste 15 årene før aldersgrensen, eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon, ha stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år.

Dersom du tar ut tidligpensjon, så kan du begynne å jobbe i privat eller offentlig sektor, imidlertid avkortes tidligpensjon med 66 % av all pensjonsgivende inntekt over 1 G. Med pensjonsgivende inntekt oppfatter vi det til å være arbeidsinntekt.

Særalderspåslag. Dette er nyskapningen i pensjonsavtalen. Gjelder etter vårt skjønn alle som er født i 1963 og senere.

Særalderspåslaget utgjør 7.7 % av pensjonsgrunnlaget du har i pensjonskassen ved uttak av tidligpensjon, evt ved fylte 67 år.

Dette er noe uklart, men uansett så vil pensjonsbeholdningene G-reguleres i samsvar med endringer i folketrygdens grunnbeløp (evt lønnsoppgjør om du fortsetter å jobbe).

For å få særalderspåslag må du i løpet av de siste 15 år før aldersgrensen (60 år), eller før fratreden med rett til uttak av alderspensjon (67 år), ha stått i en stilling med særaldersgrense i minst 10 år.

For å få fullt særalderspåslag må du ha minst 30 års opptjening i en særaldersstilling.

Særalderspåslaget er et livsvarig påslag og gis normalt på det tidspunktet tidligpensjon opphører, men kan i enkelte tilfeller gis fra fylte 62 år. Fare! Dersom du fortsetter å jobbe 5 år etter særaldersgrensen, vil det livsvarige påslaget bli redusert med ca 1/3 pr år til 0 kr. Det er 3 måter særalderspåslaget kan bli avkortet på:

• Du slutter i Forsvaret, tar ut tidligpensjon og tar deg jobb i privat eller offentlig sektor. Fra det året du fyller 65 år, blir det livsvarige særalderspåslaget redusert med ca 1/3 pr år til kr o.-
• Du fortsetter å jobbe i en særaldersstilling i Forsvaret og fortsetter i samme jobb. Når du passerer 5 år etter særaldersgrensen, vil særalderspåslaget bli redusert med 1/36 del pr mnd i 3 år.
• Den siste muligheten er at du tar ut tidligpensjon når du kan og har denne frem til du fyller 67 år. Pensjonen blir samordnet og levealdersjustert og du finner ut at dette er ikke nok å leve av. Du tar en jobb i kassa på Rema med en lønn på kr 100.- over gjeldende grunnbeløp. Særalderspåslaget vil bli redusert med ca 1/3 pr år til 0 kroner.

Levealdersjustering skjer ved at du tar delingstallet (antall år du har igjen (antatt)å leve og deler på beholdningen, se plansjen ovenfor.

Avslutning

Når det gjelder tjenestepensjon/særalderspensjon/tidligpensjon (betyr det samme) og særalderspensjon, ta kontakt med BFO før du går av med 85-årsregelen eller før du fyller 60 år. Husk avkortning av særalderspåslaget, dersom du jobber og har en inntekt på over 1 G 5 år etter særaldersgrensen, ta kontakt med BFO, når du er 64 år.

I neste utgave av Offisersbladet, skal vi presentere forskjellige eksempler, utfordringer og veien fremover.

– Forslaget til forsvarsbudsjett fra regjeringen gir gode og riktige signaler og prioriteringene er fornuftige, men styrkingen er på et minimum av det som er nødvendig. Når man trekker fra prisvekst og inflasjon samt støtten til Ukraina viser budsjettet en reel økning på ca 4,2 milliarder for 2024.

Det sier Stutlien som ble orientert om forslag til forsvarsbudsjettet for 2024 fredag 6. oktober.

Til tross for en foreslått styrking av forsvarsbudsjettet, mener Stutlien at det er nødvendig med en enda sterkere satsing på personellet i Forsvaret.

Det er også et behov for å erstatte materiell og ammunisjon som har blitt donert til Ukraina.

Og det må skje raskt, sier Stutlien.

– BFO ønsker en enda sterkere satsing på personell og kompetanseheving samt personellnær EBA. Det er viktig i en tid hvor kampen om kompetanse i samfunnet er stor.

– Å vente på Langtidsplanen for Forsvaret (LTP) gjør at vi mister viktig tid på å utdanne og rekruttere personell. I tillegg bør gjenanskaffelse av kritisk materiell og ammunisjon iverksettes med en gang og ikke avvente en LTP-prosess.

OVERSOLGTE BUDSJETTET

En som ikke lar seg imponere over satsingen er Høyre-politikeren Hårek Elvenes.

– Regjeringen har oversolgt forsvarsbudsjettet. Stortinget står samlet bak støtten til Ukraina, men dette styrker ikke den nasjonale forsvarsevnen, skriver Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes i en e-post til Forsvarets forum.

Elvenes har tidligere uttalt til Offisersbladet at han forventer en markant økning av forsvarsbudsjettet allerede fra neste år. Han pekte også på behovet for å utdanne flere for å styrke personellsituasjonen i Forsvaret:

– Man må legge opp til en overproduksjon av personell for å ha en buffer for å stå imot avgangen – fordi avgangen vil alltid være der. Forsvaret vil ikke være i stand til å matche lønningene i det sivile – det har man aldri vært, og det kommer man aldri til å bli.

FLERE SOLDATER

– Regjeringen fortsetter å prioritere folkene i Forsvaret også i dette budsjettet. Vi fortsetter å forsere oppbemanningen og det tas flere grep på utdanningssiden. Vi får på plass midlertidige tiltak allerede til neste år for å øke utdanningskapasiteten og vi har startet arbeidet med å se på permanent økning av utdanningskapasiteten.

Det skriver forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) i en pressemelding.

Det står videre at regjeringen blant annet legger opp til 200 flere årsverk i Forsvaret, 100 flere utdanningsplasser, 38 flere kadetter samt «styrket drift til Forsvarets høyskole og økt satsing på bolig, kaserner og kvarter».

Saldert budsjett for 2024 er nå på 90, 8 milliarder kroner – en økning på 15 milliarder kroner fra inneværende år. Imidlertid går halvparten av økningen til Ukraina. Og justert for blant prisstigning og kompensasjoner, er den reelle økningen 4,2 milliarder kroner.

Min jobb handler i stor grad om å reise rundt til de ulike avdelingene og leirene i landet vårt. Først og fremst for å følge opp BFO-medlemmer, samt å sørge for at de er oppdatert på nye og relevante regelverk og avtaler. Som tidligere elev ved Idrettsbefalsutdanningen til Sjøforsvaret (gamle «Gymnastikkskolen») er alltid treningsbaggen pakket og med som fast følgesvenn på alle reisene. Nå skal jeg kombinere to av mine store lidenskaper, nemlig de mellommenneskelige relasjonene og trening. Jeg vil derfor i perioden videre besøke idrettsanleggene rundt omkring og gjennomføre kombinerte idrettsøkter og intervjuer med personell tilknyttet fagområdet Militær idrett og trening. Bli med på en spennende reise hvor man blir kjent med kollegaer rundt i Forsvaret, og kanskje plukker opp ny motivasjon og giv knyttet til egen trening!

Første stoppested er Sessvollmoen garnison og SMTA (Sessvollmoen militære treningsanlegg). Der blir det en økt med Thomas Malmo som jobber som hovedinstruktør i faget militær idrett og trening (MIT) ved Forsvarets Befalsskole. Thomas er 33 år og startet sin militære karriere i 2009 ved Befalsskolen for artilleriet. De påfølgende årene jobbet han som kanonkommandør i Batteri Nils, og som NK-tropp i samme batteri. Høsten 2013 startet han på sivile studier hvor han først gjennomførte en bachelor i bevegelsesvitenskap med påfølgende praktiskpedagogisk utdanning. Deretter fulgte han opp med en Master of Science (MSc) in Exercise Physiology (trenings-fysiologi) ved NTNU i Trondheim.

INTERVJU MED THOMAS MALMO

– Hva er dine tanker knyttet til militær idrett og trening i Forsvaret i dag?

Jeg synes det er spennende å se på hva vi faktisk velger å gjøre militært, sett opp mot idrett og trening. Det er mange som dropper treningen fordi man ikke har tid, kanskje fordi man ikke har forståelsen knyttet til hvor god effekt korte og intensive økter gir. Det å bare gå ned på treningsrommet og løfte tungt noen repetisjoner. Det kan alle klare på under 45 minutter. Det er ikke nødvendig å bruke flere timer på treningen, i hvert fall ikke hvis dette bare medfører at man forskyver treningen.

I Forsvaret trenger vi å øke kunnskapen knyttet til militær idrett og trening, samt at vi trenger folk med kompetanse. Det er det vi forsøker å gjøre noe med på Befalsskolen, gjennom å stille spørsmålene; «Hva trenger vi å lære elevene?», «Hva er behovet ute i avdelingene?». Jeg er veldig spent på hva arbeidsgruppen som skal se på den røde tråden fra GKU videre til GBU og deretter VBU-løpene sier. Jeg mistenker at den røde tråden mangler, og at det er mye utdanning som foregår likt flere steder. Repetisjon er bra det, men vi forringer kvaliteten på utdanningssystemet vårt hvis vi ikke evner å lære bort det som det faktisk er behov for at elevene lærer. Jeg er dessverre redd for at MIT som fagområde nedprioriteres i stor grad, over store deler av Forsvaret. Alle er enige om at det er viktig, men når det kommer til stykket, så får det ikke prioritet. Når noe må tilpasses eller fjernes, så er det plutselig ikke så viktig likevel.

– Hva kunne man eventuelt gjort annerledes med MIT som fagområde i Forsvaret?

Jeg tror det kunne vært lurt å se på hvilke verktøy som vi er dårlige på å implementere i Forsvaret. Det virker som at vi er redde for å innføre nye øvelser, som anses som «farlige» helt uten grunn. Min mening er at det ikke finnes noen farlige øvelser, og at det er mye mer skummelt hvis vi skaper bevegelsesfrykt hos vernepliktige, elever og ansatte. Vi har en tendens til å gjennomføre det som er lett, i stedet for å bruke tid på kompetanse og implementering av funksjonelle bevegelser og øvelser. Markløft og knebøy bør være en naturlig del av treningshverdagen til enhver i Forsvaret, men mer eksplosive elementer bør også inn, sånn som power cleans. Egentreningstiden som er avsatt hver uke for de ansatte burde brukes på å øke kompetanse og ferdigheter!

– Hva er øvelsen alle i Forsvaret må kunne?

Markløft, definitivt.

– Hva preger din hverdag på jobb i Forsvaret?

Det at det er usikkerhet knyttet til å vite retningen på det vi holder på med på Befalsskolen, sett opp mot militær idrett og trening som fag. Hva skal produktet være? Hvordan skal den røde tråden følges opp? Det er krevende å føle at man vet hva man vil på Befalsskolen, og gjennomfører utdanningen deretter, og samtidig kjenne på at den røde tråden mangler videre i utdanningsløpene. Det virker noe tilfeldig hvor interessert man er til å følge opp fagområdet ute i de forskjellige grenene og avdelingene. Det er så mye potensiale i det å lære opp ansatte fra alle grenene i det som er det grunnleggende innenfor fysisk kapasitet og yteevne, for deretter å la grenene spesifisere og utdanne videre innenfor det som er relevant og funksjonelt. Men så er det den røde tråden da…

– Har du noen tips til hvordan man kan komme i gang med treningen?

Struktur og disiplin er nøkkelordene. For en som ikke har trent så mye tidligere handler det om å lage seg en helt enkel plan. «Hva vil du oppnå denne uken, og eventuelt neste uke?». Det handler om å få inn øktene på 45 minutter, kanskje 1 time. For når man smått kommer i gang med disse øktene, så lager man samtidig rutiner. Når rutinen er skapt handler det ikke lenger om motivasjon, men nevnte struktur og disiplin. Motivasjon er en følelse som kommer og går, disiplin derimot er en egenskap du kan lære deg å mestre. For all del, motivasjon er fint det, men hvis det er snakk om varig endring trenger man mer enn motivasjon. Det kan også være lurt å finne seg en treningsmakker, en som kan holde deg ansvarlig for at det som er avtalt og planlagt faktisk gjennomføres.

NYE FREGATTER TAR TID

Det er langt frem til nye norske fregatter, men det bør kanskje være like godt først som sist å henge seg på et internasjonalt og fremtidsrettet prosjekt, for å spare penger og få et modent, utprøvd produkt. Da er det flere å velge mellom og valget bør skje i det åpne rom, slik at alle kort kommer på bordet.

Britenes Royal Navy seiler mer i våre farvann, atomdrevne ubåter unntatt, enn noen andre allierte. For tiden strever britene med sin nye Type 26 fregatt, City-klassen, der første av åtte fartøyer, HMS Glasgow, snart burde være klar. Men britene mangler penger, og krangler om deres ferske Defence Command Paper 2023 (DCP 2023) egentlig innebærer noen reell budsjettøkning. Samtidig er byggingen av Type 26, en multirolle fregatt med meget sterk antiubåt (AU) kapasitet, i trøbbel, grunnet en kombinasjon av alt for mye byråkrati, dårlig prosjektstyring og ekstremt høye krav. Mens vårt Forsvarsmateriell (FMA) har ca. 1.500 ansatte, har britenes noenlunde tilsvarende Defence Equipment & Support (DE&S) 11.500. I Parlamentet er det med noe spydighet påpekt at Israels tilsvarende har 300. Sånt handler om effektivitet, og organisatorisk om å skyve mest mulig lengst mulig utover i retning spiss ende. Byggingen av HMS Glasgow, fra første «steel cut» til intitiell operativ status (IOC) er nå beregnet til 11 år.

De ekstreme kravene har imidlertid mye av «skylden». Et eksempel er gearkassen, som ble sterkt forsinket med den følge at første fartøy, altså HMS Glasgow, først ble sveiset sammen for så å bli skåret opp igjen for å få «skubbet inn» gearkassen. Forsinkelsene i Type 26 prosjektet er per i sommer kostnadsberegnet til 233 millioner pund. Men Type 26 tegner helt klart til å bli verdens mest stillegående fregatt i AU rolle.

Også Australia og Canada bygger versjoner av Type 26, og til overmål er det australske prosjektet i tilsvarende trøbbel som Royal Navys, grunnet overadministrasjon og dårlig prosjektstyring. Men med tiden vil Type 26 forhåpentlig være et utprøvd produkt til langt lavere stykkpris.

Britene jobber også med en Type 31 fregattklasse, som faktisk er basert på den danske Iver Huitfeldt-klassen fregatter.