Til stede på avdukingen og medaljeseremonien var også H K H kronprins Haakon, og foruten stortingspresidenten, statsministeren, var også utenriksminister Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, forsvarsgrensjefene og pårørende til stede. Det ble en meget verdig avduking av veteranmonumentet, og da også offisiell åpning av ny minnelund med minnetavle over falne etter 2. verdenskrig, samt en evig ild. Så la oss samtidig håpe at man finner en verdig løsning på plassering av bautaene i den gamle minnelunden utenfor Forsvarsmuseet, over falne under 2. verdenskrig.

Krigskorset m/sverd er den høyeste utmerkelse, og ble overrakt av Kong Harald, og forsvarssjef Eirik Kristoffersen overrakte de resterende medaljer. Det ble en høytidelig, stolt og verdig avduking og medaljetildeling på Akershus festning denne dagen!

På grunn av koronapandemien ble medaljeseremonien 8. mai i år og i fjor utsatt. Derfor fikk de som skulle blitt dekorert med medalje 8. mai 2020 og 8. mai 2021, overrakt sin medalje på denne dagen. Medaljene som ble overrakt var regjeringens Krigskors med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren og Krigsmedaljen. I tillegg ble Forsvarets medalje for Edel Dåd, Forsvarets innsatsmedalje med rosett og Forsvarets innsatsmedalje overrakt.

I tillegg har forsvarssjefen besluttet å tildele dekorasjoner til ytterligere fem soldater. Medaljene skulle i utgangspunktet bli overrakt på frigjørings- og veterandagen 8. mai. På grunn av korona-pandemien vil det ikke bli gjennomført en medaljeseremoni i år. Medaljemottakerne får dermed medaljene sine neste år.

Her er alle medaljemottakerne; Major Knut Andreas Flydal er tildelt Krigskorset med sverd for på særlig fremragende måte å ha utmerket seg ved ledelse i kamp under en hendelse i Syria 2017, i den internasjonale koalisjonen mot ISIL. Flydals tapperhet og ledelse var avgjørende for den gode måten han og avdelingen løste oppdraget og hendelsen på

Orlogskaptein Jostein Mattingsdal, fra Sjøforsvaret, er tildelt Krigsmedaljen for innsats i Afghanistan i 2017. Han mottar medaljen på bakgrunn av et angrep fra opprørere i Kabul, samtidig som NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og USAs forsvarsminister Jim Mattis besøkte den afghanske hovedstaden. Selv om opprørerne ikke var mange, var de meget godt forberedt. Under kompliserte omstendigheter måtte Mattingsdal overta både operasjonell og taktisk kommando på stedet. Han mottar dekorasjonen på grunn av måten han ledet operasjonen på, samtidig som han utsatte seg selv for betydelig personlig fare.

Ledende menig Joakim Henriksen Stafne, fra Sjøforsvaret, er tildelt Forsvarets medalje for edel dåd. Som 18-åring, i førstegangstjeneste, på vei til Haakonsvern etter permisjon, overmannet han en truende mann med øks på Bergensbanen. Stafne brukte erfaring fra trening i Forsvaret til å frata mannen øksen, og fikk roet ned situasjonen til politiet ankom. Med fare for eget liv medvirket han til å forhindre tap av menneskeliv. Han mottar dekorasjonen fordi han gjennom sin fremragende situasjonsforståelse og anvendelse av militære ferdigheter avvæpnet mannen og fikk kontroll på situasjonen.

Kaptein Sjur Rasmus Rockwell Djupedal, fra Hæren, og Løytnant Thomas Andersen, fra Luftforsvaret, er tildelt Forsvarets innsatsmedalje. De to mottar medaljen på bakgrunn av en hendelse i Juba, i Sør-Sudan, sommeren 2016. I denne perioden forverret sikkerhetssituasjonen i byen seg alvorlig, og mange mennesker ble drept i kampene. Andersen og Djupedal mottar dekorasjonen fordi de utviste lederskap over det en kan forvente i en svært vanskelig og uoversiktlig situasjon, hvor lederskapet og systemet ellers brøt sammen.

De to siste personene som er tildelt medaljer tilhører Forsvarets skjermede personell, noe som gjør at detaljer om personene og deres oppdrag ikke offentliggjøres. Disse er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett og Forsvarets innsatsmedalje.

Chief Warrant Officer 5 Brian Michael Edwards er tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren for innsatsen under en operasjon i Afghanistan i 2019. Hans mot, dyktighet, profesjonalitet og erfaring gjorde, sammen med meget sterk vilje til å lykkes, at det risikable oppdraget ble løst på en svært god måte.

Oberstløytnant Marius Kristiansen er tildelt Krigsmedaljen for på særlig måte å ha utmerket seg ved personlig tapperhet og ledelse under kamp i internasjonale operasjoner i Afghanistan i 2014. Kristiansen har ved flere anledninger over tid utvist klokskap og integritet ved veiledning av afghanske partnere. Han har tatt gode beslutninger under sterkt press og vært avgjørende i flere situasjoner.

Oberst Lars William Lilleby er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for innsats over det forventede under et meget farefullt og utfordrende oppdrag i Afghanistan i 2014. Hans ledelse og snarrådighet var en inspirasjon, og var avgjørende for at flere personer ble brakt i sikkerhet.

Sersjant Thomas Mikael Bogholm Nystad er tildelt Forsvarets innsatsmedalje med rosett for innsats over det forventede under et meget farefullt oppdrag i Afghanistan i 2008. Hans mot og handlekraft bidro til at en såret medsoldat ble brakt i sikker dekning mot fiendtlig beskytning.

Fenrik Jon Vidar Rønningen er tildelt Forsvarets innsatsmedalje for innsats over det forventede under et meget farefullt oppdrag i Libanon i 1998. Hans mot, handlekraft og snarrådighet var avgjørende for å berge en tjenestehund i sikkerhet under kraftig beskytning.

FRIGJØRINGSLUNSJ I DEN NORSKE OPERA

Dagen startet med frigjøringslunsj på Den Norske Opera med Statsminister Erna Solberg som vert. H M Kong Harald, H K H Kronprins Haakon, prinsesse Astrid, fru Ferner og representanter fra det offisielle Norge, deltok på dette velregisserte arrangementet. Heldigvis fikk mange gjenlevende krigsveteraner og tidsvitner oppleve dette. Krigsveteranen Trygve Hansen var også fløyet hit fra USA, der han bosatte seg etter krigen. Flere av de er malt av Vebjørn Sand og er utstilt på Roseslottet. Statsministeren tok imot og ønsket hver enkelt velkommen til Den Norske Opera, og gardister fra HM Kongens Garde sørget for litt ekstra pomp og prakt. Lett underholdning ble det også tid til i løpet av lunsjen.

H K H Kronprins Haakon holdt en tale der han sa at krigen har satt dype spor i enkeltmenneskers og familiers liv gjennom flere generasjoner, og har bidratt til å definere verdiene vi har bygget landet vårt på etter 1945. Kronprinsen sa også at det ofte er de dekorerte heltenes historie som fortelles når krigshistorie skrives, men at krigen har flere aspekter, blant annet ufrivillige deltakere og berørte. Her i dag er det samlet mange tidsvitner, inkludert faren min og tanten min. Hver og én av dere er på en personlig og unik måte merket av krigen, sa han. Kronprinsen avsluttet med å si at han på vegne av Kongefamilien og hele det norske folk vil takke for alt dere har gitt, for alt dere har ofret, for at vi kan leve i et fritt land.

Statsminister Erna Solberg (H) sa i sin meget gode tale, blant annet at andre verdenskrig er den største tragedien som har rammet Norge i moderne tid.

DE FIKK OGSÅ OPPLEVE ROSESLOTTET

Etter det flotte arrangementet på Den Norske Opera, ble de hedrede transportert med et titalls maxitaxier opp til Vebjørn Sands livsverk Roseslottet på Frognerseteren, som han har etablert sammen med sin bror Eimund Sand. Her ble de møtt av Vebjørn Sand, og hver og en av de hedrede tatt imot og fulgt inn av hver sin krigsskolekadett. Eldstemann var 103 år, så det tok litt tid å få alle inn og på plass foran scenen, der Marinemusikken spilte.

Offisersbladet tok bilde av alle de hedrede når de ankom, og de var overveldet over det de fikk oppleve denne dagen. Forsvarsminister, Forsvarssjef, stabssjef i Forsvarsstaben, forsvarsgrensjefene og direktøren for Hjemmefrontmuseet var av de som deltok på Rose-slottet. Både Forsvarsministeren og Vebjørn Sand holdt meget gode taler på Roseslottet - Oslos tak.

Det er ikke mange gjenlevende krigsveteraner og tidsvitner igjen, og da blir Roseslottet en meget viktig historieforteller til våre nye generasjoner. La oss håpe på økonomisk støtte og et politisk vedtak, som kan føre til at Roseslottet blir permanent. Dette er kunstnerisk og genial historiefortelling, og ikke minst en turistattraksjon. Her er noen bilder fra arrangementet i Den Norske Opera og fra Roseslottet.

ETABLERINGEN OG DRIFT AV VETERAN MØTER VETERAN (VMV)

I 2013 var det signaler om at det var ønskelig med en alternativ veteranorganisasjon som fokuserte mer på aktivitet. Så da Per Christian «Pekka» Jacobsen, Trond Werner, Kjell Erik Kalbakk tok et initiativ, ble VMV etablert. Målet har vært og er fortsatt å binde sammen veteraner fra ulike misjonsområder, aldersgrupper og livssituasjon. Vårt mål er å skape positive møteplasser der veteraner møter veteraner, sier nåværende styreleder Kenneth Lysell til Offisersbladet.

VMV fikk i starten 160.000,- kroner av Forsvarets Veterantjeneste (FVT), for å drifte en liten del av dagens lokale (Lommedalen), samt til noen få treff i året. Her har «Pekka» vært selve drivkraften. Etter å ha fått til mye for lite økonomi, var dette ifølge Lysell noe FVT ønsket å satse videre på. Bevilgningene har jevnlig økt etter det. Lokalet i Lommedalen ble før VMV ble etablert, brukt av MC gruppen (også ledet av «Pekka»), inntil VMV overtok lokalene. I dag har VMV to årsverk fordelt på en heltidsstilling («Pekka»), og flere mindre prosjektstillinger. Styret i dag består av styreleder Kennet Lysell og nestleder og hardtarbeidende lønnet Per Christian «Pekka» Jacobsen, samt styremedlem Einar Østli.

SPONSORER OG STØTTESPILLERE

digvis har gode sponsorer og økonomiske bidragsytere i Gjensidigestiftelsen, Sønstebys Minnefond, Eckbos legater, Steensland Stiftelse, og Hans Herman Horns stiftelse. I tillegg får vi gaver fra enkeltpersoner, gaver på bursdagsinnsamlinger på Facebook og grasrotandelen gjennom norsk tipping, sier arbeidsjernet «Pekka», og legger til at VMV dessverre ikke har en stor sponsor av godis. Det er noe vi ønsker. Normalt handler vi i Sverige, men Covid har satt en stopper for det, forteller han. Altmuligmannen «Pekka» passer på å si at når VMW griller for avdelingene, er det som oftest avdelingene selv som betaler for maten vi griller. Dette gjør det mulig for oss å grille for avdelinger som også har personell som ikke har vært i intops, sier grillsjefen.

FRIVILLIGE

Vi har heldigvis veldig mange frivillige over hele landet. I sommer har vi faktisk hatt frivillige på alle aktivitetene. Dette er som en stor dugnad, og er grunnen til at vi kan få til så mye som vi gjør, sier «Pekka» (ganske beskjedent fra ildsjelen som jobber døgnet rundt for veteranene, og ikke har hatt egen ferie på mange år). Med glimt i øyet nevner han et eksempel fra familiedag i Lommedalen, med baking av 17 kaker! VMV har også et ønske om å etablere et veteranenes hus i Oslo-området, og håper å få til det i samarbeid med Oslo kommune og andre bidragsytere.

De har plass til og ønsker seg flere frivillige, så enten du er veteran, familiemedlem, eller bare ønsker å bidra for å skape noe positivt for veteraner og deres familier, så ta kontakt med VMV. Vi har normalt mellom 10 og 15 arrangementer i måneden, men under Covid har vi sentrert dette til sommerferien hvor det har vært lavere smitte. Derfor ble det over 25 arrangementer, i tillegg til at frivillige og jeg har grillet rundt ved avdelingene. Vi klarte det fordi 60 frivillige stilte opp natt og dag for at veteranfamilier skulle få positive opplevelser i sommer, kunne «Pekka» fortelle.

Det at Forsvaret bevilger penger og at så mange frivillige stiller opp er en anerkjennelse av våre veteraner og deres familier sin innsats. I sommer hadde vi 2700 barn og voksne registrert på våre aktiviteter, i tillegg til alle de vi møter når vi griller ute ved avdelingene, eller ved avreise/ hjemkomst fra intops, sier han stolt. Mat er velferd, og da er det lettere å få i gang den gode samtalen, sier Per Christian «Pekka Jacobsen. Det er ingen tvil om at han på mange måter er drivkraften og synligheten i VMV.

Jeg har sett VMV kjøre kortesje med hjemkomne veteraner fra flyplassen til stedet der de serverer grillmat, mineralvann og ikke minst har hyggelig og avslappet samvær. VMV møter opp ved avdelinger sommer som vinter i leir eller ute i felt, og trakterer personellet med hamburgere, pølser, brus og kanskje litt godis. Det er rett og slett imponerende hva de får til, og hva de har tid til! Jeg har hatt mange samtaler med «Pekka», før jeg endte opp med å skrive denne artikkelen, og han var alltid på farten til enten grilling, eller til Lommedalen, der utstyr skulle pakkes, rydding i lokalet, eller henge opp telt til tørk. VMV er alltid til stede for veteraner og deres familier, og de fortjener virkelig all støtte de kan få. Burde de ikke få ytterlige en stillingshjemmel eller to til sitt gode arbeid og tilstedeværelse for vårt personell. Og nå har jeg ikke nevnt alle de samtaler «Pekka» har med veteraner i løpet av en uke. Veteraner som trenger noen å snakke med.

IMPONERENDE MANGE AKTIVITETER

Dette har VMV arrangert i løpet av sommeren (antallet er i parentes): Tusenfryd (200), Rypetoppen (50), Dyreparken Kr.Sand (100), fallskjerm tandem (30), Bjørneparken (100), Zipline og rappelering Holmenkollen (60), Zipline Vikersund (50), klatreparkern i Bø (100), Badeland i Bø (100), aktivitetsdag på Tjømø (fritt), ridning på Rundhaug gård Målselv (24), klatrepark Helgøya Ringsaker (100), sykkeltur Rallarveien (20), Snyfjellet gård og smådyrspark Senja (200), Via Ferata Loen (30), Via ferata Romsdalsstigen (40). Om ikke dette er nok, så har de også arrangert turer til Hunderfossen, klatreparken Voss, akvariet i Bergen, alpakkavandring i Sørum, rafting i Sjoa, paintball i Vestby og besøk på Myra gård Bardufoss, i tillegg til alle grill-seansene «Pekka» har hatt ute ved avdelingene, samt alle sosiale samlinger på Veteranhuset.

Takk for alt dere gjør Veteran møter Veteran, og lykke til videre!

Kabul, 2015. Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg er på inspeksjon hos Resolute Support Mission. Med seg har han pressen. Den norske intervjuer kollega Tormod Overland og meg. På Aftenpostens spørsmål om hvor lenge jeg tror det er til Afghanistan har en robust hær og vi kan trekke koalisjonsstyrkene ut av landet og avslutte treningsmisjonen, så svarer jeg: “Det bør som et minimum gjøres om 25 år, det vil si en generasjon. Vi trenger nye offiserer og soldater med et nytt verdisett og vestlig kunnskap, som er lojale til hæren såvel som sentralmakten”.

Samme dag får Stoltenberg det samme spørsmålet, hvorpå han svarer: “Afghanerne er allerede nå klare til å ta kampene selv”. Hvilket på ingen måte var sant. Ikke til forkleinelse for han, for dette har han åpenbart fått fra ledelsen av treningsmisjonen. Hvordan de konkluderte med dette allerede for seks år siden er et mysterium.

MANGLENDE KUNNSKAP

Jeg var rådgiver innenfor logistikk med fokus på fem forsyningsklasser. De jeg trente var offiserer fra oberst til generalmajor, alle i femti-seksti årene. De var trette av krigen som hadde vart i 40 år og de færreste hadde grunnleggende kunnskap om faget logistikk. De kom på plass som en del av klanen til sjefen. I løpet av de seks månedene jeg holdt på der så byttet dem sjefene og folkene hans fire ganger. Mange var motiverte for å lære, men de forsvant. På enkelte kontorer var oberster satt til å lage te, ellers benket de på en sofa og leste i Koranen.

På hvert kontor stod det datamaskiner, mesteparten i et hjørne dekket til med et klede. Noen få ble brukt til å spille Kabal. Det var altså ingen elektronisk kontakt mellom avdelinger, alt som skulle godkjennes kom per papir, måtte ha en hurv med underskrifter. Denne byråkratiske runddansen kunne ta to måneder.

Så ja, det må en generasjon til, for disse karene burde fases ut hvis dette skal fungere ordentlig. Analfabetisme gjennomsyret avdelingene.

Oberster samlet for leksjon. De var sjefens utvalgte og forsøkte etter beste evne å skaffe seg kunnskap om agområdet slik at de kunne være til nytte. Overføringen av kunnskap ble også en utfordring fordi det ble gjort via tolker som heller ikke hadde militær kunnskap (Foto: Privat)

Forfatteren er tidligere yrkesoffiser og har vært rådgiver og ledet treningen av de militære og politistyrkene i Irak og vært rådgiver til ANA sin generalstab i Afghanistan.

NYE UNIFORMER

Den afghanske hæren skulle få nye uniformer. Først ble det innvilget midler. Afghanerne gikk til den billigste kinesiske produsenten de kom over og kjøpte uniformer som bleknet i første vask. De var helt ubrukelige og status en vårdag i 2015 var at mange avdelinger ikke engang hadde uniformer.

USA produserte 560 000 uniformer som etterhvert begynte å bli klare. Jeg gikk da til obersten som ledet PBU-avdelingen og ba ham lage en plan for mottak, for nå dundret det snart inn 100 000 uniformer om gangen på paller i enorme C-17 fly.

“Finn ut hvilke korps som har det største behovet og sørg for å pushe uniformene dit” sa jeg til ham. Mannen med de uvanlig sterke brillene svarte: “Ja men det tar jeg når de kommer”.

“Nei, du kan ikke det. Du må ha en plan. Det er ikke noe lagringsfasiliteter for dette i Kabul. Push på!” svarte jeg. Han bare gjentok det han først sa. Afghanerne tar nemlig ikke i noe hvis de ikke har det fysisk. Planen uteble. “La oss drikke te”, sa han.

Treningen av afghanerne foregikk i ubevoktede soner. Angrepene kunne komme fra hvor som helst. Teamene var derfor godt oppsatt med sikringssoldater (Guardian Angels) ved siden av tolker som støttet treningen. (Foto: Privat)

RIKTIG AMMUNISJON

Vi prøvde å lære afghanerne å planlegge operasjoner i såkalte “bokser” som var avgrensninger på kart. Så alle forsyninger skulle dimensjoneres etter hvordan man skulle operere i denne boksen. De trengte mer ammunisjon til en operasjon i Helmand. Når jeg da spurte obersten som var ansvarlig om å komme opp med behovet for dette så fikk jeg en lang liste over ammunisjon til våpen som de ikke skulle bruke der. Jeg spurte hvorfor han hadde laget denne irrelevante oversikten og fikk som svar: “Vi har noe ledig lagringskapasitet i et ammunisjonslager i fjellanlegget”.

Afghanerne forsøker å toppe ammunisjonslagrene vel vitende om at denne tilførselen fra koalisjonen en gang kommer til å opphøre. For afghanerne har nemlig overlevd i flere tusen år på å være samlere.

Dette er to eksempler på kulturkollisjoner. Det å endre “mind set” kan ikke gjøres på noen få år og i tillegg få mennesker og avdelinger til å virke sammen. Vi må mene det når vi sier at vi skal trene dem opp. Vi må lære å forstå deres kultur, deres måte å tenke på. Spørre dem: “hvem er du, hva kan du og hvor holder du til?”

Som i Irak som i Afghanistan så er man normalt lojale til en krigsherre eller klanhøvding. De vil aldri yte motstand mot elementer fra sine klaner. Det betyr ikke at de er feige men de vil neppe ha sin egen familie utradert, for det kan fort bli straffen. Sentralmakten spiller ingen rolle ute i det rurale Afghanistan.

Så veteraner skal holde hodet høyt hevet. Utrolig mye god kunnskap ble formidlet til afghanerne men utfordringen med å jobbe i et kulturelt minefelt var enormt. Og uttrekningen kom altfor tidlig hvis målet var å lykkes!

Offisersbladet tok turen til Forsvarsmateriell (FMA) på Kolsås, og prosjektleder major Eirik Horst, for å høre litt mer rundt dette. Han kunne fortelle at rammeavtalen er på 4.000 våpen, der det i første omgang kjøpes inn 1.000 FN Minimi MK 3, med mulighet for ytterligere 3.000. Norge føyer seg nå inn i rekken av 45 nasjoner som bruker dette våpenet, blant andre NATO-land som Frankrike, England, Nederland og Belgia. Rammeavtalen har ifølge Horst en verdi på inntil 350 millioner kroner, en avtale som også inneholder reservedeler, tilbehør, dokumentasjon og opplæring. Horst forteller at FMA i starten av prosjektet kvalifiserte fem leverandører, hvorav bare tre leverte våpen for testing. Testingen som ble foretatt i 2019/2020, besto av en brukertest, samt en teknisk test som inneholdt blant annet en belastningstest.

FN MINIMI 7.62 Mk3 Tactical.

Det ble til slutt FN Herstal som kom seirende ut, fordi de totalt sett scoret best på pris, leveringsbetingelser og ytelse. Vekt, ergonomi og stridsutholdenhet har vært kjernekravene til Forsvaret, sier prosjektleder Eirik Horst. Adskillelse/ sammensetting og vedlikehold er gjenkjennbart i forhold til Minimi 5,56 mm, som har vært i bruk i Forsvaret siden 2010.

FN MINIMI Standard Right.

Leveransen av de første 1.000 Minimi 7.62x51 mm til FMA starter i løpet av inneværende år, og Horst mener at våpnene vil være ute hos sluttbrukerne ved Forsvarets avdelinger i løpet av 2022.

KORT TIDSFRIST

Leverandørene har kun fått seks uker på å komme med sitt tilbud. Dette er i følge Offisersbladets kilder oppsiktsvekkende kort tidsfrist. FMA sikter på å signere kontrakten i april 2022. Offisersbladet har vært i kontakt med FMA, men de holder kortene tett inntil brystet, og ønsket ikke å gi ytterligere informasjon. Kilder Offisersbladet har snakket med er forundret over at krav om kort leveransetid skal være avgjørende, selv om vi snakker om såkalt «hyllevare», der det ikke er behov for en testfase. Spørsmålet som kan stilles, er hvilken pris man til slutt ender opp med, når tid for leveranse er førsteprioritet?

LEVERANSEN

Innkjøp av bærbart luftvern (manpads) er kostnadsberegnet til 3-400 millioner kroner, og skal leveres fra 2022. I leveransen er utskytningsenheter, passive sensorer, missiler, reservedeler til to års drift. Oppfølging, testutstyr, opplæring og simulatorer skal også være inkludert i leveransen.

BRUKERNE

Det er Hæren som nå skal få bærbart luftvern. Det vil ifølge flere dokumenter si Brigade Nord, nærmere bestemt satsningen på Finnmark Landforsvar (FLF). Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), skal være en prioritert avdeling for tildeling av «manpads». Ytterligere priorteringer/tildelinger er foreløpig ukjent.

POTENSIELLE LEVERANDØRER

Heller ikke dette ville FMA gå ut med, men ifølge våre kilder, skal det i alle fall være tre aktuelle kandidater, derav MBDA med sin «Mistral», Saab med sin RBS 70, og Raytheon med sin «Stinger». To av disse systemer har vært, eller er i bruk i dag. Hæren har brukt Robot 70, før den ble faset ut, Sjøforsvaret bruker «Mistral» på sine kystkorvetter og minerydder-fartøyer, og «Stinger» systemet har amerikanske styrker brukt under allierte øvelser i Norge i en årrekke.

Det systemet man til slutt velger, skal etter intensjonen kunne integreres med Hærens kampluftvern. Her dukker det opp flere spørsmål. Er alle disse systemene fullt ut integrerbare med fremtidig kampluftvern? Er sensoren/radaren plassert i soldathøyde, eller høyere, slik som f.eks Saab sin Giraff radar? Hvor mobile blir slike systemer inkl sensoren/ radar?

BFO/Offisersbladet var selvfølgelig på Evenes denne dagen, for å overvære grunnstennedleggelse for P-8 hangaren, men også for å være vitne til at de to første av åtte F-35 ankom Evenes for å øve over en 14-dagers periode, under det de kaller øvelse «Falcon Deploy». Det øves på QRA-oppdraget som de overtar for våre F-16. De skal også bli mer kjent med å operere ut fra Evenes, som ifølge skvadronssjef 332 skvadron oberstløytnant Tron Strand, er litt annerledes enn Ørland, med andre innflygningsrutiner på grunn av topografien.

VELKOMMEN TIL EVENES

Alle gjester og presse fikk se de to første F-35 flyene lande, og takse helt bort til de fremmøtte. Det var ingen ringere en luftvingsjefen 132 luftving sel, oberst Øivind Gunnerud, og skvadronsjef 332 skvadron oberstløytnant Tron Strand, som hadde æren av å være de første. Begge ga uttrykk for at de hadde gledet seg til viktig øving på QRA-oppdrag ut ifra Evenes. De ble møtt av Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, sjef Forsvarsstab viseadmiral Elisabeth Natvig, sjef Luftforsvaret generalmajor Rolf Folland, sjef 133 Luftving oberst Erik Guldvog med flere, når de steg ut av hver sin F-35.

ØVELSE «FALCON DEPLOY»

Øvelse «Falcon Deploy» er en av flere øvingsperioder som skal gjennomføres i tiden før de overtar QRA-oppdraget fra F-16 i januar 2022, og da skal operere fra Evenes. Under øvelse «Falcon Deploy», deltar 8 F-35 fra 332 skvadron på Ørland, i tillegg teknikere, administrativt personell, luftvern og luftrom-kontrollører, til sammen rundt 200 personell.

På Evenes bygges det på harde livet, men forlegningskapasiteten har foreløpig ikke mulighet til å forlegge alle under en slik øvelse, i tillegg til de som allerede jobber på basen og i 133 Luftving (P-8). Det helt nye Sure Hotel Best Western, var derfor fullbooket av militært personell og ukependlende arbeidere.

GRUNNSTEN-NEDLEGGELSE FOR P-8 HANGARBYGGET

Det har vært, og er mange følelser rundt etableringen av maritim overvåking/P-8 Poseidon på Evenes, og nedleggelsen av Andøya, og den debatten tar jeg ikke i denne artikkelen. Dere får her kun en gjenfortelling av hva jeg så, og hvordan jeg opplevde Evenes.

Ved ankomst var det lett å se den enormt hektiske byggeaktiviteten. Lokale entrepenører og firmaer i regionen må være veldig glade i Forsvarsbygg. Det sprenges i fjell, lages veier, bygges en mengde administrative bygg, samt kvarter, og ikke minst alt arbeid som foregår rundt P-8 området i sydenden av rullebanen. Det var også en annerledes opplevelse å erfare hvor stort område dette blir, og hvordan bygninger og annen EBA i plassert i terrenget, uten innsyn fra vei og sivil flyterminal. Plasseringen av P-8’s hangar-fasiliteter i sydenden av rullebanen med tanke på turbulens fra bygget i innflygingen, er fortsatt en «het potet», men det 700.000 kvadratmeter store området imponerte.

GODT SAMARBEID OG GOD DIALOG

Før Forsvarsministeren gravde ned grunnstenen, talte Ordføreren på Evenes Terje Bartholsen, som roste Forsvaret, Forsvarsbygg, Vianor, entrepenørene med flere, for samarbeidet. Direktøren i Forsvarsbygg Thorbjørn Thoresen sa at dette markerer byggestart for det største nybygget med tilhørende operative flater til Forsvarets bruk på nye Evenes flystasjon.

Han takket Forsvarsstaben og Luftforsvaret for det gode samarbeidet, samt den meget gode dialogen med vertskommunen Evenes, samt Tjeldsund kommune. Han takket også Avinor og alle andre samarbeidspartnere i regionen. Sjef Luftforsvaret Rolf Folland holdt også en positivt ladet tale, før Bakke-Jensen med sin Nordnorske humor sa;

- Vi snakker om mye i Nord-Norge, men veldig sjelden hvor trangt det er. Jeg vet ikke hvor mange leserinnlegg jeg har lest og svart på, om hvor lite plass det er på Evenes. Dette er altså en av de største etableringene i landsdelen noen gang, sa Bakke-Jensen, før han plasserte grunnstenen i gropa, satte seg opp i gravemaskinen og under veiledning, gravde grus over grunnstenen. Han passet også på å understreke at dette var en større gravemaskin enn den Erna Solberg har prøvd ved en annen anledning. Da gjenstår det å se hvor bra dette kommer til å bli, for det ser veldig bra ut foreløpig, for flystasjonen som for ikke mange tiår siden ble nedlagt fordi den var operativt ubrukelig.

I disse dager avsluttes det norske styrkebidraget i Afghanistan. Samtidig gjør norske soldater og sanitetspersonell fortsatt en fantastisk innsats på feltsykehuset og på flyplassen i Kabul – til siste slutt.

En innsats som reflekterer det norske soldater har stått for og bidratt med i nesten tyve år.

Når vi ser fasiten etter tjue års engasjement, stiller både veteraner og politikere spørsmålet: Var den norske innsatsen i Afghanistan forgjeves?

Mitt svar på dette spørsmålet er et klart nei. Angrepet på World Trade Center 11. september 2001 var et angrep på et NATOland. Angrepet utløste Atlanterhavspakten artikkel 5; et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle. Vi stadfestet prinsippet om en for alle, alle for en.

Gjennom hele perioden har oppdragene i Afghanistan vært hjemlet i folkeretten og menneskerettighetene.

I 2001 var sivilbefolkningen i Afghanistan under Talibans terrorvelde. Et regime der jenter og kvinner i praksis ikke hadde noen rettigheter – ikke engang retten til liv. Men også menn led under dette regimet, med utstrakt bruk av vold, tortur og grusomme avstraffelsesmetoder.

Norske soldater ryddet veibomber slik at sivilbefolkningen kunne ferdes trygt. Norske soldater stanset selvmordsbombere og forhindret terrorangrep slik at afghanske liv ble spart. Norske soldater ga den afghanske sivilbefolkningen innsikt i de mulighetene som ligger i våre demokratiske verdier. En hel generasjon afghanere har fått mulighet til utdannelse, også jenter og kvinner, som tidligere ble nektet skolegang.

Min påstand er at norske soldater ga den afghanske sivilbefolkningen rom for et håp om en bedre fremtid. Norske soldaters innsats har utgjort en positiv forskjell for det afghanske folk.

Uansett hvordan tilbaketrekkingen blir vurdert av andre har våre soldater grunn til å være stolte over innsatsen sin. De løste de oppdragene norske myndigheter ga dem, og de har utvist profesjonalitet og mot. Ingen norsk Afghanistan-veteran skal måtte stå med bøyd hode etter å ha utført de oppdragene han eller hun ble satt til av norske myndigheter. Vi skal ta vare på våre veteraner fra Afghanistan. Vi sto bak dem da vi sendte dem ut. Vi står bak dem når de kommer hjem. De som måtte trenge ekstra oppfølging skal få det.

Fredag avduker vi det nasjonale monumentet over dem som har gjort tjeneste i internasjonale fredsoperasjoner. At avdukingen av veteranmonumentet skjer akkurat nå mener jeg nettopp understreker den stoltheten vi alle føler over våre veteraner fra internasjonale operasjoner. Ikke minst skal monumentet tjene som et minne over dem som ga sitt liv i tjeneste for Norge.

Mitt ønske er at dette monumentet, med sin utforming og med Den evige flamme som et sterkt symbol, nettopp skal gi anerkjennelsen vi ønsker å vise dem. Vi skal aldri glemme hva de har gjort og gjør for oss, uavhengig av hvordan operasjonene blir vurdert i ettertid, og uavhengig av de politiske valgene som lå bak.

Jeg er stolt av våre veteraner fra internasjonale operasjoner. I disse tider er jeg ikke minst stolt av våre veteraner fra Afghanistan.

De litt yngre i salen fikk seg overraskelse, når de fikk høre om sin fremtidige pensjon, som etter de nye beregningsreglene, blir betydelig mindre enn det de har trodd de skulle få! Spørsmålene fra de ansatte var mange, for pensjon er vanskelig å bli klok på. Ragnar Dahl, forklarte i løpet av dagen også hvordan BFOs egenutviklede pensjonskalkulator fungerer. Ved å legge inn noen få data om deg selv, inklusive lønnsforhold, regner den ut din fremtidige pensjon.

Av andre temaer som ble forklart og diskutert, var tvangskonvertering, men ikke minst BFOs kamp for at befalets variable tillegg (ATF), skal være en del av pensjonsgrunnlaget. Forsvarets ansatte er nå de eneste i Staten som ikke får dette. Forsvarssjefen ønsker det, men Forsvarsdepartementet instruerer Forsvarsstaben til ikke å gå inn for dette. Det blir for dyrt sier FD! Kanskje byråkratene politisk ledelse i Myntgata 1 bør huske sine festtaler, der det blir sagt at personellet er Forsvarets viktigste ressurs, eller hva?

Når det gjelder leiren som vi best husker som HV-skolen på Dombås, så fremstår den i dag som en flott og veldrevet leir. Krigshistorien henger på plass i salen og ivaretas med spesielt fokus på Shetlands-Larsen og Linge kompaniet. Med sine over 40 ansatte gjennomfører HVSKS en rekke kompetansehevende kurs i løpet av et år, og etter BFOs besøk, var de klare til å motta alle HVs ny-tilsatte for en grundig innføring om HVs organisasjon, oppdrag, distrikter/områder og drift. Det var dessuten betryggende å se alle de gode smittevernstiltakene ved avdelingen.

Skiltet ved innkjøringen.

HV skolen Dombås er en velholdt og veldrevet leir.

SJEF HVSKS OBERSTLØYTNANT OVE MORTEN RANUM

Ranum orienterte BFO delegasjon om HVKS sine oppgaver, som er å utdanne 1000-1300 elever sentralt og desentralisert, være ansvarlig for trenings- og utdanningsprogram, gjennomføre Fag- og nivådannende kurs, samt sørge for/bidra til prioritering og standardisering.

Ranum har også mange tanker rundt dette med kulturbygging og utvikling av arbeidsmiljø. Han tenker primært på HVSKS, men kan vel så godt være gode tanker for de fleste avdelinger i Forsvaret. Ranum har nemlig ikke like stor tro på at store samarbeidsseminarer med alle ansatte, er det beste midlet for utvikling av et godt arbeidsmiljø. Han har derimot tro på, og som han sier, erfaring med at godt arbeidsklima og sunn avdelingskultur bygges og vedlikeholdes best gjennom et kontinuerlig arbeid.

Han forklarer at en leder må starte med meg selv og deretter påvirke organisasjonen daglig gjennom de han er satt til å lede, og da gjennom verdibasert ledelse. Hvordan gjøres dette da Ranum?

-Jeg starter med meg selv, skriver ned hva jeg konkret legger i Forsvarets kjerneverdier. Deretter spør jeg meg om jeg er fornøyd med min egen etterlevelse av verdiene og det jeg ønsker å stå for. Er mine handlinger og avgjørelser basert på respekt, ansvar og mot og ikke på f.eks intoleranse, hovmod, misunnelse, sinne, latskap, egen vinning osv. Her vil det være avgjørende å være ærlig med seg selv for å få en positiv utvikling, og jobbe med dette kontinuerlig over tid, sier han.

Han forteller at han så gjennomfører det samme i ledergruppen. Resultatet diskuteres så i makkerpar for deretter å presenteres i gruppen. Etter å ha tatt rede på oss selv, rettes oppmerksomheten på avdelingen. Etterlever vi kjerneverdiene og hva ønsker vi eventuelt å korrigere i forhold til kultur og arbeidsmiljø. På lik linje med at jeg har pålagt meg selv å kontinuerlig jobbe med kultur og arbeidsmiljø, pålegger jeg mine avdelingssjefer å gjøre det samme, men de velger metoden selv, sier en engasjert sjef HVSKS.

Skolesjefen på Dombås har også mange tanker rundt utvikling av samarbeid mellom tillitsvalgte/organisasjonene og ledelsen. Han kunne fortelle at samarbeidet mellom de tillitsvalgte og ledelsen over tid var preget av slitasje. Ranum valgte derfor å kalle inn alle tillitsvalgte til et uformelt møte, for å ta rede på hva som var utfordrende og mulige tiltak for å bedre samarbeidet. Resultatet ble at vi satte oss på “skolebenken” sammen, under kyndig veiledning fra sentral ekspertise, nemlig BFO med Ragnar Dahl i spissen.

Vi forpliktet oss til et oppfølgingsmøte med BFO etter ca 6-8 måneder, for å sikre oss at ikke første møtet bare ble en «happening». I tillegg gjennomfører jeg nå kvartalsvis det vi kaller klimamøte. Her møtte jeg alle tillitsvalgte og HVO uformelt og uten referatføring. Hensikten er at vi sammen tar en statussjekk på arbeidsklimaet. Det handler i bunn og grunn om å oppføre seg som folk og ønske hverandre det beste, avslutter Ranum.

BFOs «delegasjon» på Dombås var forhandlingsleder Ragnar Dahl, BFOs HTV i Heimevernet Inge Øyen, nytilsatt forhandlingsleder Dag Stutlien, og undertegnede. Takk for at vi fikk komme og ble tatt så vel imot.

Ragnar i sitt ess.

Ragnar i samtale med sjef HV skolen Dombås.

Sjef HV skolen Dombås, oberstløytnant Ove Morten Ranum.

NOE REDUSERT PROGRAM

Sjef Hæren og Den Norske Atlanterhavskomité var verter, og inviterte til innlegg og debatt om Totalforsvaret. Årets program var noe redusert i forhold til tidligere gjennomføringer. Ettervirkninger av pandemien er kanskje årsaken til at det var begrenset antall plasser i Ridehuset, og at de to dagene ble «streamet» ut til de interesserte. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen innledet og åpnet årets Summit med litt selvros for styrkingen av Hæren i Nord i Langtidsplanen, og understreket viktigheten av god beredskap innen totalforsvarsrammen, samt i den sammenheng viktigheten av sivilt militært samarbeid, før han forlot Ridehuset.

SJEF HÆREN

Generalmajor Lars Lervik ledet videre inn i årets Summit, ved å vise til storøvelsen Trident Juncture i 2018 som et godt eksempel og en test på sivilt militært samarbeid innenfor totalforsvarsrammen. Læringskurven ble bratt, spesielt på logistikksiden under øvelsen. Lervik presiserte at man er avhengig av god dialog med alle involverte etater, god informasjonsutveksling og tilstrekkelig med øving. Som et eksempel på Totalforsvaret og samfunnsberedskap, roste Lervik eksempelvis Heimevernet for støtten til grensevakthold under pandemien.

INVITERTE INNLEDERE TIL DEBATT

Fra Storbritannia holdt Professor Sir David Omand et innlegg om etterretning, de farer som truer oss og viktigheten av å dele kunnskap og etterretningsinformasjon. Sir David har vært i toppen av britisk etterretnings-hierarki. Han la stor vekt på de stadig økende digitale trusler vi står overfor, og at det må bevilges cyberforsvarsmidler. Her må vi være proaktive! Også Sir David presiserte viktigheten av støtte fra sivilsamfunnet. Etter Sir Davids innlegg, inviterte årets moderator Håkon Haugsbø til et ordskifte på scenen mellom sjef Hæren og Sir David, også med Q&A fra de som fulgte programmet.

På skjermen fikk vi oppleve en meget tydelig sjef i NATOs hovedkvarter i Brunssum, den tyske firestjerners generalen Jörg Vollmer. Han gikk rett på sak, og sa at NATO er i kontinuerlig konflikt. Han nevnte kontinuerlige russiske cyberangrep, spionasje, desinformasjon, elektronisk krigføring, og viste til Krim og Ukraina. NATO jobber hardt med å øke beredskap, øke tilstedeværelse og forsvare oss mot disse truslene. Vi må bli flinkere til «All domain training», forbedre og standardisere infrastruktur innen NATO, sa en sterk og klar sjef Brunssum, som ser frem til øvelse «Cold Response» i Norge i 2022.

Den første dagen ble avsluttet med den høytidelige utdelingen av årets RAM-priser.

Uformell og god spørsmål/svar runde med foredragsholderne.

RESPEKT 2021

Tildeles Kommandérsersjant Ebbe Næss, Ingeniørbataljonen/ Brigade Nord
Kommandérsersjant Ebbe Næss har i rollen som bataljonssersjant og medmenneske vært en rollemodell og etterlevd kjerneverdien respekt langt ut over det som kan forventes. Næss har etter en tragisk dødsulykke fulgt opp og ivaretatt pårørende og involverte soldater på en verdig og respektfull måte. I tiden etter ulykken og fram til i dag, har han sørget for at ingen har falt utenfor og vist en beundringsverdig respekt og tilstedeværelse for de involverte. Ved å alltid være tilgjengelig og gi av seg selv har dette vært en stor personlig belastning for han. En pris han har vært villig til å betale for å ivareta de involverte. Kommandérsersjant Ebbe Næss er et forbilde for Hæren og har etterlevd Hærens kjerneverdi RESPEKT på en fremragende måte.

ANSVAR 2021

Tildeles Visekorporal Andreas Husevåg Hereid, Hans Majestet Kongens Garde
Visekorporal Andreas Husevåg Hereid har vist utpreget ansvarsglede og lederskap i sin tjeneste som lagfører under sin førstegangstjeneste i Hans Majestet Kongens Garde. Hereid har som ung leder vist en modenhet og ansvarsfølelse langt ut over det som kan forventes. Gjennom sin utpregede ansvarsfølelse har han utviklet og fulgt opp sine medsoldater innenfor alle områder, også de han ikke har det formelle ansvaret for. Han har aktivt bidratt til å gjøre både undergitte og overordnede bedre, og vært et eksempel på hvilken positiv effekt unge ledere kan ha på sin avdeling. Visekorporal Andreas Husevåg Hereid er et forbilde for Hæren og har etterlevd Hærens kjerneverdi ANSVAR på en fremragende måte.

Prismottakerne fra venstre: Major Edit Mutamuliza Alnes, visekorporal Andreas Husevåg Hereid og kommandersersjant Ebbe Næss. Foto: Hæren.

MOT 2021

Tildeles major Edit Mutamuliza Alnes Stridstrenbataljonen/ Brigade Nord
Major Edith Mutamuliza Alnes har utvist stort mot og tatt ansvar for å ta opp utfordrende problemstillinger i den offentlige debatten. Alnes har vært en tydelig og modig stemme i krevende debatter rundt blant annet likestilling, kvotering, mobbing og seksuell trakassering. Hun har våget å utrykke sine meninger i temaer der mange er uenige med henne. Dette motet har vært en døråpner for andre til å kunne ytre sine meninger, samt hevet takhøyden i de krevende og offentlige diskusjonene. Kaptein Edith Mutamuliza Alnes er et forbilde for Hæren og har etterlevd Hærens kjerneverdi MOT på en fremragende måte.

AVSLUTNINGEN

Sjef Hæren, Lars Lervik innledet siste kvelden med å si at Forsvaret er Totalforsvaret i bunnen. Store forflytninger av avdelinger og materiell over større strekninger er kun mulig med støtte fra sivile aktører. Han understreket videre viktigheten av å ha lik situasjonsforståelse. Lervik mener pandemien og den tragiske rasulykken i Ask/Gjerdrum har styrket Totalforsvaret, der Forsvaret bidro med sine kapasiteter og samarbeidet godt med sivile etater. Han stilte likevel spørsmålet om vi har god nok situasjonsforståelse i møte med vanskelige samfunnsutfordringer/ kriser.

Innlegget til direktøren i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) Elisabeth Sørbøe Aarsæther, sjef HV generalmajor Elisabeth Michelsen (på link fra Porsanger) og beredskapsdirektør i Politidirektoratet Tone Vangen, underbygget flere av sjef Hærens tanker om Totalforsvaret og samfunnssikkerhet. De var alle innom viktigheten av god kommunikasjon mellom etatene, godt samarbeid og behovet for felles situasjonsforståelse. Sjef HV presiserte viktigheten av samvirke og trianglet HV-politi-Statsforvalter. Hun understreket viktigheten av å ha et godt rammeverk, godt sivilt/militært samarbeid, og ikke minst bli bedre på samarbeid mellom forsvarsgrenene. Tone Vangen i Politidirektoratet ønsker seg et komplett planverk, som omfatter hele krisespekteret og samvirket i så vel fred som krise/krig. Også denne kvelden ble det gjennomført en spørsmål/svar runde. Vel gjennomført, men vi savner et litt større Army Summit arrangement på festningen.

Selve markeringen ble gjennomført søndag den 29 september 2021. Selv om myndighetene åpnet landet dagen før, var markeringen innenfor gjeldende covid-regler når invitasjoner til markeringen ble sendt ut.

Markeringen startet med en enket lunsj hvor det var lagt opp til 40 spisegjester. Toastmaster var pensjonert brigader Øyvind K Strandman.

Sjef Luftforsvaret, gen.maj Rolf Folland, holdt første tale under nevnte lunch. Han drog forsamlingen gjennom en overordnet historisk reise fra opprettelsen av 331 skv på Island 25 april 1941 og fram til i dag. Første tokt for 330 skv var 23. juni 1941. Videre ble det nevnt at 330 skv mistet 23 mann og 12 fly i perioden 1941 til 1943. Derfor har Luftforsvarets tradisjon der krigsmenn samles til et godt måltid mat, hvor en utbringer en skål for våre falne kamerater, en ekstra tradisjonell og sterk betydning for 330 skv. Det var 330 skv som 8 mai 1945 fløy delegasjonen fra England til Norge ifm kapitulasjon i 1945. Fergeforliset i Skagerak i 1966 var det som fikk norske myndigheter til å bestemme seg for å anskaffe egne redningshelikopter. I 1970 ble det bestemt å anskaffe 10 stk Sea King. De første ble levert i 1973 og som de første baser var Sola Ørland og Bodø operative m fra mai 1973. Banak kom etter august samme år. I oppstarten og fram til 2004 var det times beredskap. Fra 2004 ble første base som var Sola satt på 15 min utkallingstid. Dette medførte en endring fra Hjemmevakt (Beredskapsvakt) til tilstedevakt. Her ble basene gradvis satt på 15 min. Siste base var Rygge på plass i 2008, og Florø ble etablert som detasjement i 2009.

Neste taler under lunchen var oberst Tord Aslaksen sjef RHT.

Han trakk fra 330 skv plass i det norske folk. Alle vet at 330 skv vil forsøke å redde deg hvis en havner i en ulykke. Det sitter i ryggmargen til det norske folk at 330 skv berger liv. Flytype endrer seg, vi bytter nå ut Sea King med Sar Queen, men menneskene som opererer redningshelikopteret er de samme. En utrolig dedikert og kompetent gruppe mennesker som har ett fokus å berge liv, ikke bare til havs, men også på land.

Oberst Aslaksen avsluttet med følgende: For alt dere er, og alt dere gjør.

Sjef 330 skv obersløytnant Svein Tore Pettersen var siste taler ut. Han valgte å tas oss med i ett mer framtidig perspektiv. 330 skv er veldig fornøyd med Sar Queen pr i dag har de en beredskapsgrad på 99 %, som skyldes en god maskin, dyktig og dedikert personell. Maskinen har flere og bedre sensorer i seg, større rekkevidde osv. I media har det vært stor fokus på downwash fra maskinen da den er vesentlig tyngre en Sea King. Dette fokus har beskrevet downwash for dramatisk. Alle helikopter har denne utfordring, og en tilpasser seg dette med å justere på innflyging, vindretning og vindstyrke osv. AW101 Sar Queen er en meget god maskin og et betydelig bidrag til økt sikkerhet for det norske folk.

Organiseringen av Redningshelikoptertjenesten som en egen BRA (Luftving) har også vist seg å ha gitt en betydelig positiv effekt for driften av redningshelikoptertjenesten.

Etter lunch og en liten pause, forflyttet forsamlingen seg til en noe større sal med plass til ca 100 personer. Der startet et historisk seminar som LMS-Rogaland hadde invitert til, men som var en del av markeringen.

Etter lunch og en liten pause, forflyttet forsamlingen seg til en noe større sal med plass til ca 100 personer. Der startet et historisk seminar som LMS-Rogaland hadde invitert til, men som var en del av markeringen.

Videre holdt oberst (p) Per Erik Solli, Nord Universitet et meget interessant foredrag som hadde tema «Fra verdenskrig og ubåtjakt til kald krig og jagerfly.»

Neste foredrag som omhandlet Albatross tiden ved 330 skv, ble holdt av brigader (p) Jan Erik Larsen, tidligere navigatør på Albatross ved 330 skv og 333 skv.

Siste foredrag under seminaret gjaldt Sea King tiden og dagens 330 skv. Dette foredrag skulle være et samspill mellom sjef 330 skv oberstløytnant Svein Tore Pettersen og kaptein (p) Dag Jostein Andresen, tidligere redningsmann ved 330 skv. Da Andresen for anledningen ikke kunne stille, ble hele foredraget gjennomført av Pettersen.

Her fikk vi en god beskrivelse av utviklingen for spesielt Sea King og fram til i dag. Her ble en minnet om en del større ulykker som har preget utviklingen av redningstjenesten. Ikke alle husket at 330 skv i periode 1995 til 1998 hadde hatt prøvedrift på Vigra.

Det kan nevnes at hel 45.000 mennesker er assistert eller reddet av 330 skv. 194.000 timer er fløyet med Sea King. Når dette kommer på trykk er både antall mennesker assistert eller reddet og flytimetallet økt.

Sjef 330 skv oppsummerer at personellet er viktigste årsak til suksessen. De er:
– Dedikerte
– Profesjonelle
– Rause
– Sammensveiset
– Står opp for hverandre
– Hjerte utenpå uniformen

Etter foredragene vanket det gaver og oppmerksomheter til jubilanten. Samtidig så ble det delt ut noen markeringer til ildsjeler i LMS -Rogaland.

En meget vellykket markering, der sjef Luft stilte med lunch, og LMS Rogaland med seminar. Og til begge arrangement var LMS teknisk arrangør.

CYBERLAND

Arrangøren av cyberkonferansen er Cyberland, som er Norges ledende klynge innenfor cyber- og informasjonssikkerhet, består av partnere innenfor akademia, næringsliv, samt Cyberforsvaret. Bak Cyberland står Innlandet fylkeskommune, Gjøvikregionen Utvikling og Lillehammerregionen Vekst, i samarbeid med Statsforvalteren i Innlandet, NTNU og Cyberforsvaret.

Det var ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholm og fylkesordfører Innlandet Even Aleksander Hagen som ønsket de nærmere 150 deltakerne velkommen til Cybersikkerhetskonferansen. På grunn av Covid-19 restriksjoner, valgte over 200 å følge konferansen digitalt. Både statsminister Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (på videolink) holdt sine åpningstaler på videolink. Solberg sa at vi får stadig flere muligheter i det digitale rom, men også stadig flere utfordringer/ trusler. Samarbeid er avgjørende når trusler rammer på tvers av etatene. Vi har bevilget 1,6 milliarder kroner for arbeid med cybersikkerhet, sa statsministeren. Forsvarsministeren presiserte at Norge er et av verdens mest digitaliserte land. Han kom inn på hacker-angrepet på Stortinget, men sa også at vi i dag heldigvis har evnen til å oppdage, analysere og identifisere «angriperne».

Under temaet «Trussel og sårbarhet» holdt sjef Operasjoner i E-tjenesten Brigt Vaage, avdelingsdirektør PST Knut Svenungsen, leder av Nasjonalt cybersikkerhetssenter Bente Hoff, og Politidirektør Benedicte Bjørnland, meget gode innlegg, der de var innom problemområdene stormaktenes evne og ønske om spionasje, desinformasjon/»fake news», påvirkning som kan svekke demokrati og stabilitet i samfunnet. Svenungsen fra PST pekte ut Kina og Russland som de mest aktive her. Bente Hoff var i sitt innlegg bekymret for systemsårbarheten, ikke minst i perioden hvor vi har vært mye på hjemmekontor. Alt fra avanserte angrep til sms/mail-kampanjer og falske Facebookprofiler, fører til datainnbrudd som kan koste oss dyrt. Noen bedrifter har fått virus som låser hele deres datanettverk, og det kreves løsepenger for å låse det opp igjen.

Full sal med over 160 deltakere på Cybersikkerhets-konferansen.

Politidirektør Benedicte Bjørnland (på videolink) debatterte datakriminalitet og kriminelle nettverk som bruker avansert teknologi, kryptering og «dark web» for å kommunisere og drive sin ulovlige virksomhet. Hun var alvorlig bekymret for den økende mengde løsepengesaker. Her er det viktig at Politiet, PST, E-tjenesten og Nasjonalt cybersikkerhetssenter samarbeider godt, sa Bjørnland.

Det er ikke mulig å referere alle de 21 foredragsholderne under denne konferansen, men ett av høydepunktene var faktisk innlegget til gravejournalist i E24 Jonas Alsaker Vikan, med temaet;

«Slik gjorde vi én milliard hackede passord om til 600.000 våpen som kan brukes til å angripe nordmenn i alle samfunnssektorer».

Vikan jobbet over en lengre periode for å få tilgang til hackede passord, som ligger ute på «darknet». Han fikk tilgang på én millIiard passord, analyserte, sorterte og systematiserte passordene, og resultatet var skremmende!
Han satt plutselig med 600.000 passord tilhørende alt fra privatpersoner, topppolitikere, polititopper, ledere i næringslivet osv. Med disse passordene kunne han, hvis han hadde hatt onde hensikter, skaffet seg til gang til all personlig informasjon, bankkontoer, Facebook-side, mailkonto og mye mer. Dette kunne igjen blitt brukt til økonomisk svindel, desinformasjon og spionasje. Hver enkelt av oss må bli flinkere til å tenke sikkerhet og beskytte oss i den digitale verden vi lever i var budskapet. Vikan understreket at han hele tiden holdt ansvarlige myndigheter underrettet under prosessen.

SJEF CYBERFORSVARET GENERALMAJOR INGE KAMPENES

Det var Kampenes som oppsummerte hele Cyberkonferansen, takket sponsorene Cyberland, Politiet, Forsvaret, Statsforvalter Innlandet, NINU, Telenor og DSB, før han ønsket deltagerne vel hjem.

I en kommentar til Offisersbladet, sier Kampenes at konferansen hadde et godt oppbygget program. Mange av temaene er kjent for oss i Cyberforsvaret, men det har vært interessant å få bekreftet det gode samarbeidet vi har mellom de ulike etatene. Det gjelder også hvilke erfaringer de har, og hva de gjør for å motvirke cyberangrep og cyberkriminalitet. Cyberforsvaret stanser daglig mindre angrep på våre systemer, men større aktørers virusangrep og/eller forsøk på spionasje er noe sjeldnere og ofte vanskelig å oppdage, sa Kampenes.

SKIPSVERFTET VARD/FINCANTIERI

Verftet Vard har lang erfaring med å bygge fartøy til både E-tjenesten og til Kystvakta. De har tidligere bygget Marjata 3 i 1993, KV Svalbard i 2002 og Marjata 4 i 2015. Verftet fikk kontrakten for bygging av Jan Mayen-klassen i 2018, og etter en omfattende design og engineeringsperiode i Norge på nesten to år, med tilhørende modelltester, analyser og simuleringer (SINTEF), startet skrogproduksjonen i april 2020.

FØRSTE SKROG I JAN MAYEN-KLASSEN

BFO/Offisersbladet møtte som eneste militær fagpresse på skipsverftet Vard/Fincantieri i Tomrefjorden Møre og Romsdal den 6. september. Det ble orientert om de nye Kystvaktfartøyene, av prosjektleder i Forsvarsmateriell kommandørkaptein Odd Magne Nilsen, og prosjektleder i Vard, Roar Gjerde. Til stede var også den nyutnevnte skvadronssjefen for disse nye helikopterførende fartøyene, kommandørkaptein Odvin Nilsen. Ikke minst fikk vi se det nyankomne skrog 910, som dagen før ankom Vard for ferdigstillelse, etter flere ukers tauing fra Vard sitt verft i Romania.

Skrog 910, som har fått navnet KV Jan Mayen, var overraskende stort og strømlinjeformet, og er faktisk både lengre og bredere enn våre fregatter. Nå skal det ferdigstilles, og Vard bruker nesten uten unntak norske leverandører, og det er ifølge oversikten svært mange! Nå skal 4-500 arbeidere jobbe med ferdigstillelsen av KV Jan Mayen, og dette medfører også til at næringslivet i regionen vil få et betydelig løft.

AVANSERTE SYSTEMER OG SENSORE

Av de litt tyngre og avanserte systemer som fartøyet skal få, er blant annet et ildlednings system fra svenske Saab, hoved-radar av typen TRS-3D fra tyske Hensoldt, og Kongsberg Maritime leverer sonarer av typen SS1221, en aktiv skrogmontert sonar som i hovedsak er utviklet for antiubåtkrigføring. Jan Mayenklassen kan for øvrig levere drivstoff til helikoptre mens de er i lufta («helicopter in flight refueling»).

FASES UT ETTER 40 ÅRS TJENESTE

Nordkapp-klassens KV Nordkapp, KV Senja og KV Andenes som har vært i tjeneste siden 1981, fases nå ut og nye Jan Mayen-klassens KV Jan Mayen, KV Bjørnøya og KV Hopen overtar etter hvert som de blir ferdige og operative. KV Jan Mayen er først ut, og er beregnet å komme i tjeneste i løpet av 2022, de to siste innen 2024.

Investeringen i Jan Mayen-klasse Kystvaktfartøy, er ifølge prosjektleder i Forsvarsmateriell kommandørkaptein Odd Magne Nilsen, av de største maritime materiellinvesteringene, med en kostnads-ramme på rundt 6,8 milliarder kroner. Oppdraget på denne anskaffelsen har Forsvarsmateriell fått direkte fra Forsvarsdepartementet.

Setnesmoen ligger like sør for Åndalsnes sentrum i Møre og Romsdal. Denne tradisjonelle og velstelte leiren har de senere år blitt godt kjent, da innspillingene av den svært populære TV-serien «Kompani Lauritzen» har foregått her. Setnesmoen er også en av få norske leirer med golfbane rett på utsiden av leirgjerdet. Etter ankomst Setnesmoen på ettermiddagen, og en hyggelig velkomst av sjef HV-11, oberstløytnant Knut Are Bakke, ble det tid for undertegnede til å teste klatreturen opp til Rampestreken, og videre opp til toppen. La meg si det slik, at jeg skjønner hvorfor flere av deltagerne i Kompani Lauritzen måtte ha hjelp opp, eller svimte av, for det er bratt opp dit! Etter en natts søvn på brakka, der ferdighetene med å re opp seng kom til rette, fikk jeg etter frokost, en rask prat med Geir Aker, fenriken i Kp Lauritzen, som ankom Setnesmoen for oppstart av opptak til årets sesong.

STOR ANSVARSTEIG

Det var tid for kontorbesøk hos sjef HV-11, der Bakke orienterte om et HV-11 som har et stort og utfordrende ansvarsområde, med høye fjell, fjorder, ferjer, tuneller, smale veier, havner, oljeog gassinstallasjoner og 8 flyplasser. All denne infrastrukturen i distriktets 40 kommuner skal kunne sikres og forsvares. Til dette har sjef HV-11 oberstløytnant Knut Are Bakke 16 heimevernsområder med rundt 2400 soldater og innsatsstyrke Archery med rundt 200 soldater i sitt distrikt. Nå har HV-11 også mottatt nye feltkjøretøy, og får stadig mer moderne materiell. Noe som bidrar til økt operativitet. Vi er godt fornøyd med dagens materiellstatus, men ønsker oss som mange andre at våre soldater får de uniformsartiklene de skal ha og tilstrekkelige ressurser til å få trent både HV-områdene og innsatsstyrken årlig sier Bakke.

SJEF HV-11 SITT OPPDRAG ER

– Etablere og opprettholde situasjonsforståelse i eget ansvarsområde
– Sikre viktig infrastruktur
– Bevokte viktige transport- og forsyningsakser
– Ivareta sivilt-militært samarbeid
– Battle Space Management i eget ansvarsområde
– Være forberedt på mottak av allierte forsterkninger

NOEN UTFORDRINGER RUNDT DETTE KNUT ARE BAKKE?

Sjef HV-11 kunne fortelle at vi med dagens sikkerhetspolitiske situasjon må være forberedt på vedvarende høy aktivitet fra fremmed etterretning, samt at hybride trusler kan være det mest aktuelle i HV-11 sitt ansvarsområde. Det er krevende å etablere og vedlikeholde situasjonsforståelse overfor hybride trusler, men en av Heimevernets styrker er et stort lokalt nettverk som kan oppdage og rapportere om «unormaliteter». Hybride trusler kan likevel føre til korte varslingstider og være utfordrende å forsvare seg mot.

Av andre utfordringer vi kan stå overfor kan klimaendringer med mer ekstremvær og fare for flom, ras og skred nevnes. Dette er hendelser der heimevernet må være forberedt på å bidra med bistand til det sivile. I tillegg har vi, som alle andre, fått erfare hvor utfordrende det er å trene og operere med en langvarig pandemi pågående.

Bakke presiserer at å være sjef HV-11 er en utforende, spennende og lærerik jobb, der samarbeidet med Statsforvalter og Politimester i rammen av Totalforsvaret på regionalt nivå er en viktig del av jobben. På lokalt nivå er det områdesjefene i Heimevernet som på tilsvarende måte samarbeider med kommunale beredskapsråd og lokale beredskapsaktører.

HVORDAN INNVIRKER DET Å HA KOMPANI LAURITZEN I DIN LEIR?

Til det svarer Bakke at det normalt ikke er noe problem i det hele tatt. Foregående år har de så å si hatt leiren helt for seg selv. I år har vi hatt en del egen aktivitet i leiren samtidig med innspillingen, men dette har blitt løst gjennom jevnlige koordineringsmøter med produksjonsselskapet. Vi har imidlertid måttet informere alt eget personell om å respektere at det ikke er tillatt å ta kontakt med, ta selfie med eller filme noen av aktivitetene eller deltagerne i kompani Lauritzen for å unngå lekkasjer før det skal sendes på TV. Det gjelder i leir så vel som utenfor, sier Bakke.

Etter den gode samtale med sjef HV-1, gjensto bare å takke for at Offisersbladet fikk komme på besøk i en veldrevet leir i flotte naturomgivelser.