Svendsen-utvalgets rapport er nå ute til høring. Fristen for å gi innspill til Forsvarsdepartementet er satt til 3. desember. Rapporten er viktig på mange måter da den er relativt fristilt fra ulike rammer som skal påvirke de ulike forslagene. Den ligger utenfor den vante «tenkeboksen». Imidlertid mener jeg – og flere med meg, at det er flere særegenheter ved Forsvaret som gjør det særdeles vanskelig å kunne overføre positive og suksessfulle erfaringer fra privat sektor og gjenskape dette i en såpass spesiell «virksomhet ».

Jeg skal forsøke – på en side, å forklare hvorfor virksomhetsforståelsen blir så vesentlig når man skal vurdere Forsvarets bemanning – sett fra utsiden.

Forsvarets ansatte tilhører en egen profesjon. Dette er det forsket på, og man kan lese mer om hvorfor man kan hevde dette i Pacem (2015)¹⁾. Den militære profesjon er et fastpunkt – «et tidsløst og urokkelig rasjonale som handler om militærmaktens egentlige utgangspunkt, evnen til å drive krig i nasjonens interesse» (Johansen 2013). Det er vel denne «krigen» som i stor grad skifter karakter; intensiteten, symmetrien, på Jorden eller i Cyberspace, ulike virkemidler (eller effektorer) og sårbarheter – det er her man opplever at skiftene skaper nye utfordringer som må møtes militært. Imidlertid er det ikke slik at man forlater eller kan snu seg vekk fra tidligere tiders trusler, det har bare oppstått nye som kommer i tillegg til – ikke istedenfor. Det er vel dette forenklede perspektivet som ligger bak uttrykk som «økende kompleksitet» og mindre «oversiktlige stridssoner». Det er ikke sikkert at fortidens offiserer deler denne analysen – jeg tror at krig og ufred alltid har vært preget av kompleksitet og i liten grad kontroll – målt i sin tid. Med dette bakteppet, må man forstå, utvikle og dyrke profesjonsutøveren. Som kirurgen har sin arena for utøvelse, har den militære ansatte sin.

Rhino B. Johansen (2013, 2015) beskriver grunnlaget for den militære profesjonsutøver slik; (i) Det foreligger et særegent, spesifikt og unikt verdigrunnlag og etikkodeks, som må aksepteres og etterleves. Forsvaret har i en slik sammenheng en lang tradisjon for så vel beskrivelse som utøvelse av etiske standarder. (ii) Yrkesgruppen kjennetegnes av spesialisert og til dels esoterisk faglig kompetanse. Dette er tilsynelatende gjeldende for Forsvaret der seleksjon, utdanningssystem og praksis kun kan skje innenfor egen organisasjon og etter interne krav og behov²⁾. (iii) Det er et identifisert ansvar og en forpliktelse overfor samfunnet som ingen andre har, definert for Forsvaret og militært ansatte gjennom voldsmonopolet. (iv) De militært tilsatte identifiserer seg med hverandre og den rollen en posisjon i yrkesgruppen bærer med seg. Dette handler om å oppfatte seg som «jeg er» i stedet for «jeg jobber som/med». Man er offiser og soldat – det er mer et kall enn en jobb. (v) Forsvarets militært tilsatte har en eksklusiv rett til å utføre profesjonens oppgaver. Det vil si at det er kun soldater som kan utøve militær makt lovlig.

Frem til 2015 har den militære profesjonsutvikling skjedd gjennom egne utdanninger hvor profesjonen selv (Forsvaret) i stor grad har fått bestemme innholdet og innretningen på utdanningene. Dette endret seg kraftig gjennom utdanningsreformen hvor man fra Forsvarsdepartementet ble pålagt økt sentralisering av styring, faglig innhold og innretning samtidig med en kraftig reduksjon i antall ansatte. Endringene ble gjort på så vel befalsskolene som på Krigsskolene og masterstudiet. Dermed ble selve fundamentet for profesjonsutviklingen kraftig svekket – særlig på områdene som faktisk er uvurderlige. Stortingsmelding 14, som omhandler kompetanse for en ny tid i Forsvaret, peker på eksempler som sikkerhetspolitikk, kulturforståelse, språk, teknologi, logistikk og ledelse som avgjørende i krise og militære operasjoner. Og dette er også riktig, men det kan ikke gå på bekostning av behovet for å bevisstgjøre og utvikle den enkeltes etiske og moralske kompass. For det er i bunn og grunn dette som skal sørge for at profesjonsutøveren handler rett i kaos og usikkerhet hvor man må handle raskt.

Dette kompasset er vel så viktig i Cyberspace som det er på bakken, i lufta eller på sjøen.

Samfunnet forventer – og krever, at Forsvaret både skal sørge for sikkerhet og opptre «riktig». Dette gjelder for alle de sårbarheter man har som nasjon. Så kan man selvfølgelig stille seg et spørsmål om det er Forsvaret som skal ordne alt – jeg tror at man ikke nødvendigvis skal gi Forsvaret ansvaret for å beskytte befolkningen og samfunnsinteressene «for alt» i Cyberspace. Faktisk er det en distinkt rollefordeling mellom Politi og Forsvar når det gjelder å håndtere terror på norsk jord – kanskje bør man også ta en diskusjon om det samme når det gjelder digitale anslag? Svendsen-utvalget tenderer til å legge dette ansvaret på Forsvaret iallfall – på lik linje med flere politikere og samfunnsdebattanter. Imidlertid, dersom det er slik at Forsvaret SKAL håndtere dette også, må samfunnet erkjenne at oppdragsporteføljen, kompetansebehovet, kompleksitet og ressursbehovet har økt – og handle deretter. Man kan åpenbart ikke legge Kystvakten til kai for å tette hull i det digitale nettet. Sikkerheten må sikres i alle domener – samtidig.

På samme måte som for soldaten med våpen i hånd, må også «den gode hacker» være etisk bevisst når man utfører sine oppgaver. I dagens samfunn ligger antageligvis den «etiske og moralske listen» høyere enn før. Samtidig er man mindre villig til å ta risiko som innebærer tap av liv eller anseelse. Forsvaret skal både løse oppgavene og samtidig ta vare på de ansatte. Det er dette profesjonen handler om. For fullt ut å kunne forstå hva det innebærer – personlig og som en del av noe større enn deg selv (kallet), mener jeg at profesjonens egen utdanning må styrkes – ikke bygges ned.

Svendsen-utvalgets anbefalinger om å bruke flere sivile inn i Forsvaret vil – helt naturlig, svekke profesjonsidentiteten dersom man ikke samtidig sørger for en internalisering gjennom videre utdanning. Men det var ikke egentlig en del av grunnlaget for utvalgets oppdrag – som var å kunne spare penger på en (opplevd) kostbar profesjonsutdanning. Svakheten i utvalgets rapport ligger i en mangel på diskusjon av profesjonens (betimelige) berettigelse og hvilke konsekvenser som oppstår dersom man «siviliserer» Forsvaret.

Jeg sier ikke at dagens sivilt tilsatte står utenfor eller ikke identifiserer seg med profesjonen. Imidlertid kan ikke sivile – på lovlig vis, løse selve kjernen i oppgavene; beordre andre til å ta liv eller risikere sitt eget for å beskytte Norges interesser. Det er profesjonsutøverens oppgave og dont.

Dersom profesjonsutøveren kommer dit at «det å være soldat kun er en jobb» - da har Norge tapt.

• 1) http://pacem.no/wp-content/uploads/2015/07/6Johansen.pdf
• 2) Dette er jo absolutt under press hvor utdanningsreformen OG Svendsen-utvalget har representerer pressorer.

FORSINKELSER

Det er ikke å legge skjul på at det har vært forsinkelse i prosjektet. Det er mange årsaker til dette, blant annet en rekke særkrav fra Norge, som naturligvis tar ekstra tid å inkorporere i et fra før avansert system. Her skal det imidlertid sies at Norges versjon av AW-101, med de modifikasjoner som er gjort, har fått betegnelsen 612, og lanseres til andre land som et vellykket, svært moderne og velutstyrt redningshelikopter.

Covid-19 pandemien og vanskeligheter rundt sertifiseringen av AW-101 har forsinket leveransene i det siste. Men det skal også sies at en tidligere produksjonsforsinkelse også skyldes at Norge klarte å havarere det først mottatte helikopteret, som da måtte bygges opp igjen på fabrikken i Yeovil. At Justisdepartementet er bestiller og Luftforsvaret operatøren, har vel heller ikke ført til en smidigere anskaffelses-prosess.

SVÆRT FORNØYD SKVADRONSSJEF

Sjef 330 skvadron oberstløytnant Svein Tore Pettersen uttalte at redningshelikopteret Sar Queen er bedre enn sin forgjenger på de aller fleste områder, med andre ord et stort løft for beredskapen, mener Pettersen, som har flydd Sea King i over 30 år. Skvadronssjefen uttaler til Forsvarets Forum at Sar Queen har potensiale til å redde flere liv. Det kan fly lengre og raskere, det er større og kan bære en tyngre last. Sensorkapasiteten har også tatt et stort sprang sammenlignet med det aldrende Sea King. Skvadronssjefen understreker at skvadronen kommer til å ha Sea King helt frem til alle er utfaset årsskiftet 2022-23.

Forsvarets Verksted, Bjerkvik (FVB) er gitt en nøkkelrolle i alt som har med det nye «Thunder»- artilleriet å gjøre. Verkstedet kraftsamler all kompetanse om det nye våpenet og skal ha tett samarbeid med Artilleribataljonen. Uten dette vil den neppe kunne utnytte alle de nye mulighetene som er tilgjengelig. Og uten det tette samarbeidet med kanonprodusenten Hanwha i Sør Korea ville FVB ikke ha vært der det er idag. «Thunder»- kjøpet skaper en typisk win-win situasjon.

Et varig resultat av kanonprosjektet generelt og etableringen av «Center of Excellence» spesielt er at det har ført til en viktig utbygging av verkstedet.

– Utbyggingen fører til at Artilleribataljonen på Setermoen får tilgang på en mye bedre teknisk utdanning og vedlikehold av materiellet, som bidrar til å øke det nye artilleriets levetid, sier ob.lt. Einar Berntsen.

KOREANSK «KOLONI»

Etter gjenkjøpsforpliktelsene, som tilsvarer verdien av kontrakten, startet Hanwha i 2018 prosessen med å bygge opp et «Center of Excellence» der nøkkelenheten er en simulator i FVB. Da kartla leverandøren verkstedets kompetanse som var overførbar fra det gamle kanon-systemet M109 til «Thunder». Hanwha gjennomførte kurs og kompetanseheving både i Sør Korea og gjennom leverandørkurs i Bjerkvik, der det nesten er grodd opp en liten koreansk «koloni» med instruktører for å støtte innføringen av systemet, gjennomføre monteringsarbeid og opplæring innenfor de ulike fagområder. I høst har Hanwha et 15-manns team i Norge. De siste reiser ikke hjem igjen før mai 2021. Evalueringen av kanonleveransen vil da være over.

– I tillegg til gjenkjøpsforpliktelsene leverte koreanerne ekstra utstyr som Forsvaret ikke behøvde å betale for, bl.a. den rådyre simulatoren og motorprøvestasjon, som koreanerne monterer i det nye verkstedbygget. Det stod ferdig i november etter 1,5 års byggetid, opplyser Nils Inge Træen, den overordnede prosjektleder i Forsvarsmateriell.

En ting å merke seg er at verdien av det nye verkstedbygget ligger godt under 10 prosent av verdien av simulatoren.

Endelig har også Artilleribataljonen hatt et 20- talls mannskaper på kurs i flere uker i Sør Korea for å bli tekniske instruktører hjemme, pluss lære effektiv bruk av «Thunder»-systemet. De første skyteprøvene skal gjennomføres ved Setermoen i slutten av november for taktisk trening av ildledere og kanonmannskapene. Tidligere i høst gjennomførte Forsvarsmateriell ballistisk testing i Østerdalen av «Thunder».

K9 kommer til Bjerkvik tekniske verksted for kontroll.

TEKNOLOGIOVERFØRING

I flere perioder har verkstedet hatt medarbeidere i Sør Korea for å sette seg inn i teknologien Teknologioverføringen fra Hanwha betyr at FVBj om fire år sitter med 90 prosent av fabrikkens kompetanse på «Thunder»-artilleriet. For Forsvaret vil dette være viktigst, sier verkstedets lokale prosjektleder Karl A Karlsen til Offisersbladet.

At man er et «Center of Excellence» betyr en rekke ting: «Flåtestyring» skal sikre materiell og jevn slitasje, teknisk brukerutdannng skal sikre rett bruk, utdanning av teknikere skal sikre vedlikeholdet av materiellet og kontroll på og tilgjengelighet på reservedeler til enhver tid. Verkstedet får et hovedansvar med å utdanne vognmannskapene. Allerede denne høsten starter man opp med tre kurs for 20 mann i hver bolk, altså 60 mann. Slike kurs vil heretter skje årlig. Til dette formålet har FVB 5 «Thunder»-vogner og Samsung simulatoren til disposisjon. Simulatoren er straks operativ. I nabolaget ligger historiske 100 år gamle Elvegårdsmoen skyte- og øvingsfelt der offiserer og soldater får teste sine nyvunne ferdigheter i realistiske omgivelser.

Det nye artilleriet markedsføres under det norskklingende navnet VIDAR. Det er ikke for å tekkes det norske Forsvaret, men står for «Versatile InDirectArtillerysystem»

I 2019 startet Norge og Finland et «Thunder»- samarbeid der det ventes viktige synergieffekter. Finland har kjøpt 40 kanoner av denne typen, mens Norge har opsjon på å kjøpe omtrent like mange som kjørte i land i Forsvarets havn i Bogen i høst.

LØSAMMUNISJON
– ET «PROBLEMBARN»

Løsammunisjon spredd rundt i våre øvingsområder er en miljømessig forsøpling. Den er dessuten kostbar, og er ikke ufarlig ved uvettig bruk. Kjært barn har mange navn. Løsammunisjonen som har vært i bruk i mange år, også kjent som rødplasten eller rødfisen, ligger dessverre i tonnevis rundt omkring i våre øvingsområder. Dessuten har vel noen og enhver vært forbannet over klikk og forkilinger ved bruk. Logistisk sett er det også fordelaktig å slippe store lagerbeholdninger av løsammunisjon.

GRÜNDEREN

Oppfinneren og gründeren Botten gikk i «tenkeboksen » for flere år siden for å komme opp med alternativ til bruk av løsammunisjon. Steffen Botten har sin bakgrunn som rekrutteringsoffiser i spesialstyrkene, og har holdt en lav profil inntil systemet E-blanks var utviklet og patentet sikret. Botten har hatt permisjon uten lønn det siste året, og sluttet i Forsvaret i august 2020. Med seg har han hatt forskjellige investorer og dyktige ingeniører for å få produsert og testet frem prototyper på systemet. Systemet har flere varianter, da det skal passe til flere typer håndvåpen som er i bruk i dag. Innovasjon Norge gikk inn med økonomisk støtte, og flere investorer har vært med i startfasen. I dag har Green Ammo én solid investor, som «tilfeldigvis» også har tjenestebakgrunn fra spesialstyrkene.

MEGET POSITIV UTVIKLING

I 2019 var utviklingen kommet langt, og troen på konseptet var stor. Green Ammo hadde knyttet til seg dyktige lokale firmaer som kan produsere de forskjellige komponentene i systemet. Med seg har han sjefsingeniør Erik Boye Abrahamsen, som konstruerer og lager tekniske tegninger på systemet, men Steffen Botten innså også raskt at han trengte profesjonell hjelp til ledelse, forhandlinger og markedsføring, når E-blanks systemet skulle ut på det nasjonale og internasjonale markedet. I november 2019 fikk han med seg Rolf Inge Roth som administrerende direktør i Green Ammo. Roth kom fra en sjefsstilling i kraftindustrien i Nord, men har lang forsvarserfaring, blant annet som sjef Marinejegerkommandoen.

Steffen Botten sier til Offisersbladet at USA og Storbritannia er meget interesserte i E-blanks systemet, i tillegg til positiv interesse og samtaler med en rekke andre nasjoner verden over, blant andre i Europa, Østen og Sør-Amerika.

«PETTER SMART» LØSNING MED STORT POTENSIALE

E-blanks er nå et patentert system som ved hjelp av teknologi, ingeniørkunst og elektronikk, kan simulere skuddsmellet, rekylen, munningsglimtet og klikk. Systemet baserer seg på bruken av soldatens eget håndvåpen. E-blanks systemet kommer i en boks inneholdende elektronisk sluttstykke, batterimagasin og munningsglimt-enhet, i tillegg følger det med en batterimagasin-lader. Originalt sluttstykke og magasin byttes ut med elektronisk sluttstykke og batterimagasin, og munningsglimtenheten tres på munningen. Denne enheten står i kontakt med elektronisk sluttstykke og avgir et lysglimt når skuddet avfyres.

Systemet er enkelt å montere, og er testet over lang tid under tøffe forhold, sommer som vinter. Batteriet/magasinet er bygget for å kunne avfyre 250.000 skudd/smell i løpet av levertiden. Man kan kun avfyre det antall «skudd» som originalt magasin kan fylles med, så må batterimagasinet ut og fylles opp igjen ved å trykke enkeltvis på digital bryter til batterimagasinet er fylt opp. Så det kjente «bytt magasin – lad våpen!» og «klikk!» kan øves. Kutt i bruk av løsammunisjon er på sikt en innsparing, og ikke minst miljømessig riktig. Bonusen er at et slikt system også kan brukes innendørs, og ikke medfører noen sikkerhetsmessig fare. Det betyr utvidede øvingsmuligheter.

Videreutvikling av systemet Green Ammo er nå i sluttfasen av utviklingen av versjon 2 av E-blanks systemet, som blant annet skal gi enda mer rekyl ved avfyring. Steffen Botten forteller at systemet nå også utvikles til å omfatte pistoler og tyngre våpen som eksempelvis 12,7 mm. Så E-blanks har utvilsomt et stort utviklings-potensiale. Det er ikke vanskelig å se flere likhetstrekk med den norske suksessen Prox Dynamics (senere oppkjøpt av FLIR) og nanodronen «Black Hornet», som jo ble en stor suksess når de kom inn på det Amerikanske markedet.

E-Blanks systemet er testet under tøffe vinterforhold. Foto: Green Ammo.

SAMARBEIDSPARTNERE – TESTING NASJONALT OG INTERNASJONALT

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) var tidlig med i utviklingsprosjektet, også i forhold til testing. I tillegg hadde US Marines, US Army og avdelinger i Britiske styrker testet systemet med positive tilbakemeldinger. Green Ammo’s E-blanks system er også tatt ut blant mange til å bli testet i U.S. Army Maneuver Battle Lab, Army Expeditionary Warrior Experiment (AEWE) i Fort Benning i 2021. Green Ammo med sitt E-blanks system har også et tett samarbeid med Saab Training and Simulation, for å inkorporere E-blanks i Saab sine systemer.

E-BLANKS PRODUKTET VANT MILJØPRIS I USA

Allerede i 2016, i en tidlig utviklingsfase, fikk Green Ammo en miljøpris i USA! Det er jo ingen ulempe for vurdering av systemet, og et eventuelt fremtidig salg til USA. Her er deler av teksten i forbindelse med tildelingen.

E-BLANKS™ AWARDED GLOBAL SUSTAINABILITY PRODUCT OF THE YEAR

PHILADELPHIA – December 13, 2016 – Today, the Business Intelligence Group named Electronic Blanks (E-blanks™) the Government Sustainability Product of the Year, in the 2016 Sustainability Awards program. The Sustainability Awards honor those people, teams and organizations who have made sustainability an integral part of their business practice or overall mission. E-blanks. It aims to simultaneously improve Government Customers’ training and reduce environmental impact and logistical footprints. E-blanks™ is a patented system that can genuinely replace the need to fire blank and live ammunition in support of training. Despite huge advances in Government simulation solutions, nobody has effectively and realistically simulated ammunition electronically, until now. E-blanks™ never has a projectile leaving the barrel of the weapon, or a spent casing ejected, or any smoke or carbon released into the environment – a truly 0% carbon footprint product. It is 100% electronic and simulates ammunition performance and characteristics. This solution can replace millions of rounds of ammunition being fired each year. This brings clear sustainability benefits to Customers and the wider environment we live in.

Offisersbladet takker for et hyggelig møte og for informasjon om et meget spennende produkt, og ønsker Green Ammo lykke til videre!

Vi har en forsvarssjef som ser ut til å få tid til alt - en forsvarssjef som har valgt å være til stede i det offentlige rom. Det er noe uvant, men ikke desto mer hyggelig. Onsdag den 7. oktober, besøkte han Roseslottet, en kunstinstallasjon godt beskrevet i artikkel i denne utgaven. Vebjørn Sand sørget for en personlig omvisning og orientering om denne monumentale og viktige kunstinstallasjonen, som handler om Norges okkupasjonshistorie. Vebjørn Sand er sammen med sin bror Eimund Sand kunstnerisk ansvarlig, og har en dyp innsikt i denne triste del av vår historie. Men Eirik Kristoffersen har også stor innsikt i krigs- og okkupasjonshistorien, og kjenner faktisk mange av de portretterte tidsvitnene og deres historier, samt historien bak de mange maleriene som Vebjørn Sand har malt.

BLE STOLT OG OVERRASKET

Når Eirik Kristoffersen ankom Frognerseteren, fikk Vebjørn Sand overrekt boken «Jegerånden», før omvisningen. Men etter halvannen time med dype inntrykk og samtaler underveis, fikk «guttungen fra Bjerkvik en overraskelse. Vebjørn Sand viste nemlig frem en skisse til et fremtidig maleri. Motivet er den meget omtalte hendelsen der Kristoffersens bestefar ror ut mot de allierte skipene som bombarderte Narvik, og holder opp et lite barn som tegn på at de må stoppe beskytningen, fordi det er sivile i byen. Det var nemlig Kristoffersens onkel som var barnet! Dette er et dramatisk motiv, og jeg bare må male det, sa Vebjørn Sand til en stolt Eirik Kristoffersen.

Einar Holst Clausen

HØRINGSSVAR FRA UNIO, LO OG YS

Samordnet høringssvar til Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) om bortfall av fratredelsesplikten. BFO sine innspill er innarbeidet i høringssvaret. Her er kort oppsummert hovedpunktene i høringssvaret på det som berører oss i stort:

• Organisasjonene vil påpeke at å fjerne plikten til å fratre, er det samme som at særaldersgrensene fjernes.
• Pensjonsavtalen av 3. mars 2018 mellom ASD og partene, slår fast at det fortsatt vil være behov for særaldersgrenser i offentlig sektor.
• ASD har hevdet i forhandlingene at bare er de som har fratredelsesplikt som skal få en særlig kompensasjon. Med høringsforslaget tar man bort denne plikten.
• Høringsforslaget legges fram uten et godt faktagrunnlag for beslutningen.
• Høringsforslaget oppfattes som et forsøk på å omgå en forhandlingsløsning. Regjeringen bruker lovendringsforslag for å styrke sin forhandlingsposisjon.
• Høringsforslaget baseres i stor grad på politiske mål og antakelser, ikke forskning og kunnskap.
• En fjerning av fratredelsesplikten vil fremtvinge individuelle vurderinger av den enkeltes arbeidsevne og dermed flere uverdige avslutninger av yrkesliv.
• Liten omtale av hvilke utfordringer og muligheter arbeidsgiverne har for å tilrettelegge for eldre arbeidstakere.
• Særaldersgrensen for, politi, prehospitale tjenester og brann- og redningstjenesten er hjemlet i lov om særaldersgrenser § 2 bokstav b). For disse gruppene betyr det at det er fastsatt en lavere aldersgrense av hensyn til samfunnets sikkerhet. Arbeidet stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Å fjerne plikten til å fratre strider mot formålet med paragrafen - hensynet til publikums sikkerhet- fordi det er plikten til å fratre som gir samfunnet beskyttelsen, ikke muligheten til å fratre. Det samme gjelder Forsvaret, se nedenfor.
• Behovet særaldersgruppene har for å kompensere for levealdersjusteringen ved å jobbe lengre fremheves. Dette skaper rekkefølgeproblemer (høna eller egget).
• På sikt vil et forslag om økt valgfrihet som høringsforslaget innebærer, endre særaldersgrensene fra å være en plikt til å gå av - til en opplevd plikt til å fortsette. Og uten at dette er vurdert i en større sammenheng verken for arbeidstakere med særaldersgrense eller for de tjenestene disse gruppene representerer for samfunnet.

Forsvaret er unntatt høringen

• Høringsnotatet unntar forslag til endringer i retten til å jobbe ut over aldersgrensen i forsvarssektoren. Dette begrunnes med regjeringens langtidsplan for forsvarssektoren der det sies at særaldersgrensene skal endres, samt planlagt helhetlig gjennomgang av de overordnede rammene for militært tilsatte.
• Forsvarets aldersgrense er regulert i Forsvarsloven. Særaldersgrensen er i stor grad definert ut fra aldersgrenselovens regel om stillingen stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper (beskrevet ovenfor – BFO merk).
• Bortfall av plikten til å fratre uten virksomhetens vurdering av den enkelte stilling, kan gi betydelige samfunnsmessige konsekvenser ved at Forsvaret i framtiden vil ha en alderssammensetning, en fysisk og medisinsk standard som vil kunne redusere Forsvarets operative evne.
• Forsvarsdepartementets egne undersøkelser viser at ca. 50 % av personellet ved fylte 59 år ikke lenger er fysisk eller helsemessig skikket til deltakelse i internasjonale operasjoner. Bortfall av plikten til å fratre, vil derfor kunne innvirke negativt på Forsvarets operative evne og derved kunne rokke ved Forsvarets samfunnsoppdrag.

BFOs merknad

BFO er mer opptatt av et akseptabelt pensjonsnivå fremfor hvor lenge man kan eller må jobbe. Å kompensere for levealdersjusteringen er vel å lure folk. Her snakker vi om tjenestepensjon og det eneste man oppnår foruten full lønn er at delingstallet blir mindre for hvert år du blir eldre.

Det neste er at du opparbeider deg pensjon i NAV, noe som lå som en garanti i gammel ordning, nå blir pensjonsbeholdningen samordnet med oppsatt pensjon opptjent til og med 31/12-2019, så blir resten av pensjonsbeholdningen delt med et delingstall.

BFO tror Forsvaret skal få utfordringer mht å finne tilstrekkelig antall stillinger for de som velger å fortsette. Forsvaret har allerede i dag anledning til å forlenge tjenesten utover aldersgrensen med ett og ett år begrenset til 5, men det er en svært restriktiv bruk. Hva nå, om det blir opp til den enkelte?

MEDIENE ER EKSPERTER PÅ Å SKREMME FOLK

Hvem har ikke sett de store skrifttypene; Ikke gå i pensjonsfella, Sånn får du bedre pensjon, NAV holder tilbake viktig info om pensjon osv.

Vi lar oss også lure, og blir irritert hver gang vi må erkjenne at media har oppnådd hensikten – vi kjøpte en avis - fordi du er redd for å tape i pensjon. Med unntak av den lovpålagte underregulering av pensjoner som tas ut på 0.75 % og faren ved å ta ut fleksibel alderspensjon, så vil du i god tid bli varslet dersom noe skjer med din pensjon via brev fra NAV.

Den siste artikkelen i Dagbladet omhandlet nettopp fleksibel alderspensjon. Den pensjonsbeholdningen du har på uttakstidspunktet levealdersjusteres med delingstallet på uttakstidspunktet (høyere desto yngre du er). Den fleksible alderspensjonen vil du ha resten av livet, kun regulert for trygdeoppgjør minus 9,75 %.

Ved fylte 67 år, skal pensjonene samordnes, dvs sum NAV og SPK skal være 66 %. SPK regner som om du ikke har tatt ut fleksibel alderspensjon. Differansen som kan være opp til 100 000 +- pr år er livsvarig. Så har du 30 000.- i pensjon fra SPK, tar ut fleksibel alderspensjon på kr 20 000.- (som levealdersjustert på uttakstidspunktet), hadde du ventet til du fylte 67 år ville denne vært på 28 000.-

Dvs i 5 år har du kr 50 000.- pr mnd. Ved fylte 67 år blir pensjonene samordnet og litt forenklet går du fra kr 50 000.- pr mnd til kr 22 000.- pr mnd. Ta kontakt med BFO om du er usikker på dette – kan koste deg dyrt!

TRYGDEOPPGJØRET

Trygdedrøftingene som ble utsatt som følge av koronapandemien, er gjennomført. Grunnbeløpet i folketrygden øker med 1,5 prosent fra 99 858 kroner til 101 351 fra 1. mai 2020. Til grunn for reguleringen ligger en lønnsvekst på 1,7 prosent, det samme som i lønnsoppgjøret i front-faget.

– Pensjonene følger lønnsutviklingen i samfunnet i gode og mindre gode tider. I en utfordrende tid, hvor en viser moderasjon i lønnsoppgjøret, vil også pensjonistene bli påvirket. Pensjonistene får en årlig økning i pensjonen på 1,2 prosent.

Alderspensjon under opptjening, uføretrygd og andre ytelser som er regulert gjennom grunnbeløpet får en inntektsøkning på 1,50 prosent fra 1. mai, mens årlig økning blir 2,01 prosent.

Alderspensjon under utbetaling får en økning i pensjonen på 0,74 prosent fra 1. mai, mens årlig økning blir på 1,2 prosent. Neste år forventer regjeringen en reallønnsnedgang på 1.3 % Da kommer pensjonistene til å tape enda mer, om ikke tiltak iverksettes – eks sier at lønnsveksten beregnes til aldri å bli under 0.75 %

Eks:

En pensjonist født i 1958 begynte å jobbe i 1976 (første lønn), han hadde et sluttpoengtall (summen av de 20 beste inntektsårene delt på 20) på 5.0 Han har 15 år med lønn før 1992 og 28 år etter 1991. Han har vært pensjonist i 2 år. Han er gift, men har ingen barn under 18 år. Siste års G-beløp er kr 99858.- nytt G-beløp er kr 101 351.- Hvordan beregnes pensjonsøkningen fra 2019 til 2020?

99 858.- x 5.0 x 15/40 x 45* % = kr 84 255.- pluss 99 858.- x 5.0 x 25**/40 x 42* % = 131 064.- I tillegg kommer grunnpensjon på 1 G (minus 10 % om man er gift/samboende), dvs at han har krav på 99 858.- x 90/100 = kr 89872.- Totalt får han kr 305 191.- Han er født i 1958, så han slipper unna levealdersjusteringen.

Med nytt grunnbeløp blir regnestykke nøyaktig som over med man bytte kr 99 858.- med kr 101 351.- Han vil da ha en folketrygdpensjon på kr 309 754.- dvs en økning på kr 4 563.- Denne summen skal levealdersjusteres. Som pensjonist før fylte 67 år har han pensjon fra SPK – pensjonsgrunnlag kr 506 755.- vil pensjonen øke med 0.74 % dvs kr 3750.

Differansen mellom kr 4563.- og 3750.- tilfaller statskassen, som følge av at det er summen av NAV og SPK som gir 66 % pensjon. Urettferdig, feil osv. Vi vet ikke, vi har sjekket og sjekket men får ikke et konkret svar.

TILBAKEMELDING FRA FØRNØYDE MEDLEMMER ER ALLTID HYGGELIG

Av Per-Ronny Johansen

Jeg tok kontakt med BFO for å få kvalitetssikret utregningene fra SPK ift hva min særalderspensjon på 60 år ville bli, samordnet med pensjon fra en annen offentlig pensjonskasse.

Det har fra SPK side vært den del forskjellige svar ift hvilken saksbehandler en har hatt kontakt med. Erfaringen er dessverre også at noen av dem har jeg oppfattet som veldig bastante i svarene, sånn er det bare. De siste utregningene som jeg mottok, var etter regler som jeg selv var nødt til å vise til.

Min erfaring fra BFO sin håndtering er at jeg fikk en rask behandling/ hjelp og gode vurderinger på problemstillingen. Dette gjør at en føler seg tryggere på beslutningen og de økonomiske konsekvensene av å gå av på særalderspensjon ved fylte 60 år når en fortsatt er i jobb i annen stilling utenfor Forsvaret. Saksbehandlere tar også kontakt etter arbeidstid hvis de ikke har vært tilgjengelig på dagtid.

Jeg har vært i samtaler med andre pensjonsrådgivere som har dette som profesjon, men svarene har vært noe diffuse, manglende oppfølging etc.

Jeg har også stilt spørsmål til andre aktører i Forsvaret, men en treffer sjelden en på telefon som kan svare. Svaret er at en må sende en mail med spørsmålene så vil jeg få kontakt med riktig enhet. Men dette blir borte i saksmengden, en blir kun en brikke i systemet, purringer etc. Fra BFO har jeg fått rask respons selv om de har hatt behov for å diskutere internt i organisasjonen.

I neste utgave tar vi for oss hva som skjer dersom du blir syk og må over på uførepensjon, herunder hva som skjer frem til fylte 67 år. Frem til da, ta vare på deg selv og hverandre.

STORHET – FORFALL
– RESTAURERING

Samfundsbygningen var tilbake i historien Hortens storstue. Sakte men sikkert førte mangelen på penger til et begynnende forfall. Det er flere grunner til forfallsperioden. En ting er mangelen på økonomi, men tyskernes bruk av bygningen i 1940-45, Marinens reduserte bruk/støtte, etter at Marinens hovedbase flyttet til Haakonsvern på 60-tallet, er også medvirkende.

At Forsvarsdepartementet i senere tid også trakk sin økonomiske støtte til utvendig vedlikehold, førte også til en ytterligere anstrengt økonomi, manglende vedlikehold, og forfall. Her finnes for øvrig en klar parallell til Forsvarsdepartementets skjødesløse behandling, manglende vedlikehold på Den Gamle Krigsskole Tollbodgata 10 i Oslo. Det historiske paleet fra 1600-tallet, som FD lot forfalle i 20 år, og nå historieløst nok skal selges på det åpne markedet.

EN NY ÆRA FOR SAMFUNDSBYGNINGEN

Ved årtusenskiftet fikk man samlet en investorgruppe for å få midler til restaurering og tilbakestilling av Samfundsbygningen til det originale. Svært viktig var det også å få faglig og økonomisk støtte fra Vestfold fylkeskommunes kulturavdeling. Dette arbeidet pågikk over flere år, og resultatet er en praktbygning med stor historisk verdi. Nå har Samfundsbygningen med stolthet igjen fortjent navnet Hortens storstue.

Etter at Marinen/Sjøforsvaret flyttet til Haakonsvern på 60-tallet, ble Samfundsbygningen åpnet for utleie til sivile. Men etter hvert var tiden inne for å tenke nytt. I 2004 overtok Torill Krosvollen Thorsen og Stig Thorsen driften av Samfundsbygningen, med selskaps-utleie, overnatting, restaurant og arrangementer, og har til den dag i dag, sammen med sine ansatte vært et utmerket vertskap. Torill har bred erfaring fra hotellbransjen og Stig har solid økonomisk bakgrunn. I 2017 fikk de et utvidet ansvar, da et konferansehotell sto ferdig på eiendommen. Dette står det en investorgruppe bak, men det er Torill og Stig som drifter det. Offisersbladet fikk en omvisning, og ble imponert over store saler, mindre møterom, flotte fellesområder, og ikke minst fine hotellrom. Samtidig som det flotte konferansehotellet sto ferdig i 2017, gikk Sjømilitære Samfund over til å bli en stiftelse.

HVORFOR IKKE EN HOTELLAVTALE MED FORSVARET?

Forsvaret er i dag kun en potensiell «kunde» på lik linje som alle andre.

I møte med Offisersbladet, uttrykker både leder av stiftelsen Per Skjegstad, og vertinnen Torill, en viss forundring over at dette forsvarshistoriske stedet og Hotell Sjømilitære Samfund ikke er på hotellavtalen til Forsvaret?

Av en eller annen grunn er de nemlig ikke på avtalen, og forsvarsansatte og Forsvarets avdelinger kan ifølge regelverket/bestemmelsene derfor ikke booke seg inn der. Dette er uforståelig og trist.

Her kan man ha konferanse for over 100 deltagere og overnattingsmuligheter i 47 rom i splitter nye lokaler, i tillegg til 8 historiske rom i 2. etasje i Samfundsbygningen.

Frokost, lunch og middag kan inntas hos det hyggelige vertskapet i forsvarshistoriske lokaler.

Festsalen er dessuten et skue for seg selv, og samtidig støtter man opp om bevaring og videreføring av marine- og forsvarshistorie!

Nei, Forsvarets politiske og militære ledelse bør virkelig revurdere sitt uforståelige fravær, og FLO som vel administrerer hotellordningen, bør ta tak i dette. Vær med og støtt opp under dette forsvarshistoriske stedet.

Både avgåtte forsvarssjef admiral Haakon Bruun-Hanssen og sjef FLO Petter Jansen har ifølge Offisersbladets kilder uttalt at Hotell Sjømilitære Samfund skal inn på hotellavtalen, så hvorfor skjer det ikke noe?

Jeg unner nemlig alle et hyggelig opphold i Hortens storstue, samtidig som man da støtter Marinens/Forsvarets kulturarv.

HISTORIEN
– SJØMILITÆRE SAMFUND

Sjømilitære Samfund (SMS) er en ideell faglig organisasjon stiftet 4. desember i 1835 på Fredriksvern/Stavern, for å arbeide for et godt og troverdig sjøforsvar. Sjømilitære Samfunds formål er å virke for Sjøforsvarets tarv og utvikling, å fremme medlemmenes interesse for militære, militærvitenskapelige og militærtekniske emner, samt fremme kameratskap og korpsånd blant dem. Foreningen utøvde dette ved å samarbeide med andre organer og ved å samle medlemmene til foredrag, diskusjoner og selskapelig samvær. Foranledningen var “Plan for utvikling av den nye norske krigsflåte”, angitt ved Kgl. res. av 19.3.1822, hvor skjærgårdsflåten ble foreslått erstattet med en havgående flåte. Hovedargumentet var erfaringene som ble høstet under Napoleons-krigene.

Da marinens hovedbase offisielt var flyttet fra Fredriksvern/Stavern i 1864, til Karljohansvern i Horten, flyttet SMS med. De holdt de første årene til i leide lokaler, men etter noen rundhåndede bidrag fra medlemmer og andre bemidlede (eksempelvis Grev Wedel Jarlsberg), sto Samfundsbygningen klar i 1883, med flotte saler, bibliotek, billiardrom, barlokaler og 8 rom i 2. etg, slik at offiserer på besøk slapp å bo på hotell i Horten by. Kjøkkenet lå da i kjelleren.

I Sjømilitære Samfund har kameratskap og korpsånd blitt styrket ved fagmilitære sammenkomster. Sjømilitære Samfund har også innsett verdien av sosiale sammenkomster, hvor årlig stiftelsesmiddag og juleball har vært hovedingrediensene. Kombinasjonen av fagmilitære sammenkomster og sosialt samvær har skapt et samhold mellom medlemmene, og er av uvurderlig betydning for Sjøforsvaret (off. kilder).

DEPLOYERING – EN VIKTIG ØVELSE

Med seg hadde de en Luftvernstridsgruppe fra Ørland, for luftvern er helt avgjørende for å beskytte kampflyene når de står på bakken. Kontroll og varsling på Sørreisa og Ørland, samt Awacsflyet ut fra Ørland, bidro med luftromskontroll under øvelsen. FOH/NAOC var selvfølgelig inne med ledelse av operasjonene. Elementer fra Sjøforsvaret, Heimevernet og FLO deltok også på øvelsen. Med andre ord en relativt stor og kompleks øvelse, som ikke bare foregikk over Østfold, men over hele Sør-Norge, og noe enda mer Sør for oss.

Offisersbladet tok turen til Rygge base 24. september, på den 14 dagers lange øvelsens siste dag, for å snakke med sjef 134 Luftving oberst Kristian Lyssand, sjef 331 skvadron (F-16) oberstløytnant Erik «Folder» Brettingen, og sjefen for Luftvernstridsgruppen oberstløytnant og bataljonssjef Luftvernbataljonen på Ørland Per Steinar Trøyte. Det var tid for en liten oppsummering av de erfaringer de har gjort seg under denne viktige øvelsen.

MEGET FORNØYDE MED UTBYTTE AV ØVELSEN

Offisersbladet møtte en meget tilfreds gjeng på Rygge, og først ute var sjef 134 Luftving oberst Kristian Lyssand. Han er sjef på Luftforsvarsbase Rygge og stasjonsgruppe Gardermoen 335 skvadron med C130 transportfly, og 717 skvadron med DA-20 Jet Falcon. Under seg har han også Forsvarets elektroniske krigføringssenter (FEKS), og Special Operations Air Task Group (SOATG), som flyr med sine Bell 412 helikoptre.

Lyssand sier dette har vært nok en god øvelse for å øve Luftforsvarets beredskap og deployeringsevne, samt vår evne her på Rygge til å understøtte kampflyskvadroner og luftvern som deployerer hit. I tillegg har det for min del vært en meget god øvelse på å utføre kommando og kontroll i egne avdelinger, men også opp imot Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) og National Air Operation Center (NAOC). Luftvingsjefen sier at dette var en god test på det planverket de har. Testen er bestått, men underveis i øvelsen har vi sett at noen punkter kan justeres, for å gjøre det enda bedre neste gang. Lyssand presiserer også at dette ikke bare er en Luftforsvarsøvelse, men samtidig en Forsvarsøvelse. For som han sier, vi øver sammen med, og er avhengig av støtte fra blant andre Cyberforsvaret, Heimevernet, Forsvarets Logistikkorganisasjon, Forsvarsbygg og Politiet. Slike øvelser er helt nødvendig for å øve nytt personell og opprettholde vår evne til å være en beredskapsbase, men også som vertsbase for allierte flystyrker, presiserte Kristian Lyssand.

Sjef 134 Luftving oberst Kristian Lyssand. Foto Forsvaret.

Luftvernsystemet NASAMS er et «must» for å sikre kampfly-baser og kampflyoperasjoner. Foto: Forsvaret

SJEFEN FOR LUFTVERNBATALJONEN PÅ ØRLAND, OBERSTLØYTNANT PER STEINAR TRØITE

Bataljonssjefen var på øvelse «Falcon Response» der stridsgruppe 2 «Clapper», med sitt ny-oppgraderte luftvernsystemet NASAMS III og 54 profesjonelle soldater, etablerte seg på Rygge, før F-35 og F-16 kampflyene ankom basen fra henholdsvis Ørland og Bodø. Oppdraget var klart, å beskytte Rygge Base og våre kampfly, så lenge de operer fra basen.

Luftvernstridsgruppen besto av tre utskytningsplattformer, to ildledningslag, kommandoplass, et logistikkelement og et reparasjonslag som yter teknisk støtte. Hvert ildledningslag består av radar, EO/IR-sensor (elektrooptisk/infrarød), samband og kommando- og kontrollsentral.

Bataljonssjef Per Steinar Trøite orienterte Offisersbladet raskt om hva som er nytt med NASAMS III. Systemet har fått ny radarsoftware, oppgraderinger av kommandosentralen og på utskytningsrampen (launcheren), og et nytt kommunikasjonssystem basert på IPteknologi. Kort fortalt et raskere og mer effektivt system, sa Trøite. Han kunne også fortelle at det som kalles HML («High Mobility Launcher») er inne i siste testfase, og vil bli tilført Luftvernbataljonen om ca et år. Det er Humvee-feltvogner med spesialtilpasset ramme/stativ med plass til fire AIM-120 Amraammissiler. Disse går lett inn i transportfly og kan være raskere på plass i innsatsområdet, og er raskere klar til avfyring, sa en meget fornøyd bataljonssjef.

Det Luftvernbatteriet som deltok på øvelsen i år, er ikke det samme som i fjor. På den måten får flere denne nyttige øvingserfaringen, sa Trøite, og tilføyde at de har hatt meget god trening under øvelsen på Rygge med samvirke, og at de fikk øvet på et komplekst scenario, med både F-35, F-16 og Bell helikoptre i operasjonsområdet. Med et fornøyd smil fortalte han også om den pågående oppbyggingen av en Luftvernbataljon på Evenes.

SJEF 331 SKVADRON OBERSTLØYTNANT ERIK «FOLDER» BRETTINGEN

F-16 skvadronen fra Bodø deltok med ni F-16 under øvelse «Falcon Response» 2020. Vi fløy med seks av dem, og hadde tre i reserve, opplyste Brettingen. Skvadronssjefen fortalte at de lærer mye av å operere sammen med F-35. Vi kan eksempelvis agere som fiendtlig kampfly, for å gi F-35 pilotene virkelighetsnær øving på luftkamp. Men oftest øver vi sammen med F-35. Våre nye kampfly vil jo flere år frem i tid delta på øvelser med allierte, eller Nordiske 4. generasjons kampfly, sa Brettingen. Øvelse «Falcon Response» har således gitt et godt øvingsutbytte, mener skvadronssjefen.

Brettingen mener deployeringsøvelser som denne er svært viktig, for å teste vår evne til rask forflytning til en annen base, med det som trenges av vedlikeholds-materiell etc. Det er også bra at vi får øvd personell som ikke deltok på denne øvelsen i fjor, sa han. En annen ting som skvadronssjefen nevnte, var fordelen med å øve på høsten i Østlandsområdet, da det vanligvis er noe lengre dager og bedre flyforhold. Det gjør at vi får øvd mer, sa Brettingen. Litt vemodig kanskje, men på slutten av samtalen kom det frem at det naturligvis blir stadig færre F-16 piloter, da mange konverterer over til F-35. Men så er det bare 15 måneder igjen til vi ikke lenger får se våre F-16 over norsk luftrom.

331 skvadrons F-16 på rekke og rad. Meget godt vedlikeholdt og fulle av kampkraft!

Sjef 331 skvadron oberstløytnant Erik «Folder» Brettingen.

331 skvadron fikk fløyet mye under «Falcon Response» 2020.

KARLJOHANSVERN

Kong Carl Johan mente Fredriksvern verft i Stavern var for lite, og bestemte å flytte verft og fartøybygging av Marinens fartøy til Horten, da kalt Horten verft. Det skulle bygges orlogsskip. Året var 1818, og etter etablering og oppbygging, ble det første fartøyet sjøsatt i 1828, en fregatt. Horten verft ble til Marines Hovedværft, helt til Kong Oscar den I døpte verftet til Karljohansvern (etter sin far) i 1854. I årene 1852- 1859 ble det anlagt tre kanonbatterier (Tivolibatteriet, Møringabatteriet, og Hortenstangen) og to mindre fort (Norsk Løve og Citadellet). Verftet hadde i 1850 overtatt som hovedbase for Marinen, og forble det helt frem til 1963-68, da Haakonsvern overtok stafettpinnen.

Karljohansvern har i senere tid vært standkvarter for Østlandet sjøforsvarsdistrikt - Sjøforsvarsdistrikt Sør, som ble nedlagt i 2002. I 2002 ble Befalsskolen for kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg slått sammen med Befalsskolen for marinen (BSMA) og samlokalisert på Karljohansvern, som BSS (Befalsskolen for Sjøforsvaret). I 2010 vedtok imidlertid Stortinget at BSS skulle flytte til Bergen innen 1. august 2010. Karljohansvern er godt ivaretatt, og kan fremdeles fungere som sjømilitær base ved en eventuell krise og krig.

MARINEMUSEET

Karljohansvern er i dag som en reise tilbake i Sjøforsvarets/Marinens historie. Kommandantbolig, befalsboliger, mannskapskaserner, verksteder, dokk/havn, gamle befestninger med mere, ligger der fortsatt som bevis på en storhetstid på Karljohansvern. Praktbygget til Sjømilitære Samfund er også et eksempel på det. Det er utrolig mye sjømilitær historie innenfor dette området. Fra første verdenskrig ble det produsert ammunisjon, miner og torpedoer på Karljohansvern. Flyhistorie er det også, for helt Nord på området (Møringa), ble det bygget flyfabrikk i 1913 (til marinens Flyvevæsen), ett år etter at premiærløytnant Dons foretok den første flygningen i Norge. Han var i utgangspunktet offiser på ubåten Kobben.

Alt dette og mere til, kan man oppleve ved et besøk på Marinemuseet! Denne store mursteinsbygningen, som overlevde alliert bombing i krigsårene, inneholder Marine- og sjøforsvarhistorie fra A til Å. Før man går inn i det som må være ett av de største museene i Europa, blir man møtt med synet av en kobben-klasse ubåt, som det er mulig å gå inn i. På rekke og rad står flere versjoner av kanontårn, samt tårnet på Norges eldste ubåt.

Vel inne i museet kan jeg bare si at dette må oppleves. Det er imponerende at man har klart å samle inn og bevare, så mange gjenstander, uniformer, våpen, hele offisersmesser fra eldre ubåt og fra krigsskip, for å nevne noe! De har faktisk også klart å fange historien helt frem til moderne tid. Det må settes av meget god tid til et besøk på Marinemuseet, for det er svært interessant, og mye å hvile øynene på. Det er også mulig å få omvisning av dyktige omvisere med lang erfaring fra tjeneste i Sjøforsvaret/ Marinen. La bildene gi dere et inntrykk av dette flotte museet.

Bildene fra denne fantastiske samlingen av sjømilitær historie taler for seg selv!

Det foregår russiske farvannsundersøkelser i dette området og Norge kan stå overfor et nytt forsvarsscenario. Det er ikke bare Finnmark som kan være i faresonen.

– Det er en viss fare for at det russiske forsvaret blir mer «foroverlent» og kan ønske å sette seg fast med langtrekkende luftforsvarsmissiler og sjømålsmissiler på utvalgte øyer i Nordland og Troms i tilfelle en øst-vest konflikt, sier 1. amanuensis Håkon Lunde Saxi, Forsvarets Høgskole, til Offisersbladet.

ANTI ACCESS/AREA DENIAL (A2/AD)

Med langtrekkende missiler utplassert på øyer lenger vest vil Russland kunne nekte NATOstyrker tilgang til de nordlige havområdene samtidig som man gir basekomplekset på Kola bedre beskyttelse.

– Russland vurderer nok mulighetene for å styrke forsvaret av Kolahalvøya med å besette norske øyer i vest i tilfelle krise eller krig med Vesten. Det er vanlig i Norge å anta at i et slikt scenario vil Russland se fordeler med også å besette deler av Finnmark. Men har Russland kapasitet til å gjøre begge deler? Man bør huske at Russland har begrenset militær kapasitet sammenlignet med hva Sovjetunionen hadde. De landmilitære styrker på Kola utgjør bare ca. 10.000 soldater, mens de under den kalde krigen hadde flere divisjoner der.

For Norge er det uansett problemer å forsvare de store områdene i nord med relativt små styrker. Finnmark er på størrelse med Danmark. Kombinasjonen de lange avstander og små styrker legger føringer for den norske forsvarsstrategien.

MISSILER ELLER SOLDATER?

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen har argumentert for at Norge bør satse på langtrekkende presisjonsvåpen fremfor landmilitære styrker. Det er enklere å forflytte ild enn styrker hurtig over store avstander. Også ved FFI finnes det miljøer som argumenterer for et slikt konsept. Tanken er å gjøre det kostbart å ta seg til rette på norsk territorium uten å møte fienden «symmetrisk » – altså å kjempe mot konvensjonelle landstyrker med egne landstyrker. Mot dette står imidlertid de som mener at det er avgjørende at Norge har landmilitære styrker på bakken for eksempel i Finnmark. Siden 2014 har Norge forsøkt å styrke sin landmilitære tilstedeværelse i Finnmark. opplyser Saxi.

Ofte må våre to F16 på QRA på beredskap i Bodø identifisere eller avskjære Russiske bombefly og jagerfly nær våre grenser. Foto: Forsvaret.

FORSVARET AV FINNMARK

Hæren har økt evnen til å føre landkrig i Finnmark. Kavaleribataljonen i Porsanger, garnisonen i SørVaranger og HV er forsterket. Nye våpen er på vei til Brigade Nord, eksempelvis kampluftvern av type NASAMS til Hæren. Det diskuteres også å utruste HV i Finnmark med bærbare luftforsvarsmissiler (MANPADS)

Når kommer disse våpnene til Hæren og HV?
– Jeg vet ennå ikke. Her er to ulike systemer under anskaffelse, eller diskusjon. Hæren skal få kampluftvern i Brigade Nord. Det er under innfasing. Disse består av NASAM oppsatt på HUMWEE. Det er diskusjon om HVs innsatsstyrker i Finnmark kan/bør utrustes med bærbart luftvern. Hvor denne saken står vet jeg ennå ikke. Forsvaret har også ønsket seg en ekstra brigade.

Når kan brigadeønsket realiseres og hvor vil den bli plassert?
– FFI anbefaler i sitt innspill til Langtidsplanen at om Forsvaret skulle satse på en kontrollambisjon i Finnmark, måtte man ha to brigader. En av dem i Vest Finnmark. Forsvarssjefen anbefalte imidlertid en ny brigade i Sør-Norge. Den hadde en annen innretning og utrustning. For eksempel skulle den være motorisert heller enn mekanisert. Forøvrig er det nå veldig klart at det ikke blir to brigader, men kun en styrking av Brigade Nord med en ekstra kampbataljon, samt full-mekanisering av den eksisterende brigaden.

BÆRBART LUFTVERN

Hvor langt er prosessen mot bærbart luftvern kommet?
– Det diskuteres om HVs innsatsstyrker i Finnmark kan/bør utrustes med bærbart luftvern. Om det skjer vil de anskaffe såkalte MANPADS, for eksempel av typen FIM-92 Stinger.

Hvordan vurderer du spesialstyrkene og Kystjegerkommandoen i dette bildet?
– De er små, men viktige enheter, har høy kvalitet, forflytter seg raskt og vil telle i kystnære strøk i Nord Norge.

Saxi setter forsvarsdebatten inn i en historisk ramme, og sier:

«Den nye norske debatten om forsvaret av Finnmark, i det siste supplert med Lofoten og Vesterålen, har sitt utgangspunkt i en utvikling som startet på 1960-tallet da Sovjetunionen bygget opp basekomplekset på Kola. Moskva ønsket å beskytte basene og ubåtene mot USA og NATO. Det russiske konseptet gikk under navnet Bastionforsvaret. I det store bildet gjaldt det sovjetisk ønske om å sikre kontrollen over Barentshavet og havområdene mellom Grønland, Island og Storbritannia.

På norsk side fryktet mange at Bastionforsvaret innebar at Sovjetunionen i en konflikt ville ta kontroll over norske nordområder for å nekte NATO- bruk av dem. Debatten ble revitalisert på 2000-tallet i takt med russisk gjenopprustning og den økende konfrontasjonen mellom Russland og Vesten og kom gradvis tilbake som en del av norsk forsvarsplanlegging. Etter Russland aggresjoner mot Ukraina og annekteringen av Krim i 2014, fikk debatten et mer akutt og offentlig preg i Norge».

SIMULERTE RUSSISKE ANGREP PÅ VARDØ OG BODØ

De simulerte russiske angrepene mot norske mål har skjedd mot radaranlegget i Vardø og Bodø flystasjon, uttaler major Brynjar Stordal, pressetalsmann FOH til Offisersbladet.

– Etterretningstjenesten ser på dette som en måte å signalisere misnøye med norsk og alliert aktivitet i de aktuelle områdene. Disse simulerte angrepene finner imidlertid sted i internasjonalt luftrom, så det er jo aktivitet som de har anledning til å gjennomføre i henhold til internasjonalt regelverk. Norge monitorerer slike aktiviteter på normal måte.

Når det gjelder russisk aktivitet/interesse for Lofoten og Vesterålen er det PST som er ansvarlig for å følge dette opp på norsk jord, sier Brynjar Stordal.

Etter dette oppslaget, har flere landsdekkende aviser, også på lederplass kjørt denne saken! Tidligere statssekretær i FD Oddmund H. Hammerstad (H) går imot salget av T-10, og mener at Forsvarsministeren må hjelpes ut av det hjørnet han har malt seg inn i. Svein Solhjell i Fortidsminneforeningen har også et langt innlegg om den omfattende historien til Tollbugata 10. Selv byrådsleder i Oslo Raymond Johansen gikk hardt ut mot salget av T-10.

All media-oppmerksomheten har nå ført til at politikere fra flere partier ønsket mer informasjon om historien til Den Gamle Krigsskole, og salget av Tolbudgata 10 (T-10). Kadettene Fredrikke Løvenskiold og Brage Bolstad-Andreassen, som i tillegg er tradisjonsbærere på Krigsskolen, fikk også en kronikk på trykk, noe som blant annet førte til at de på forespørsel viste frem T-10 til politikere fra Frp.

ET KULTURHISTORISK FADERMORD

Dette var Major Per Kleivens overskrift i sin kronikk i Dagens Næringsliv, som beskrev meget godt galskapen ved å selge T-10, og som virkelig startet debatten. Han innledet med;

«Forsvarsdepartementet velger å selge bygningen «Den Gamle Krigsskolen» grunnet pengemangel. En over 200 år gammel bærebjelke i norsk statsdannelse brytes og en levende kulturhistorie gis et banesår».

Og videre dette viktige budskapet;

«Krigsskolen er Norges eldste utdannelsesinstitusjon, etablert i 1750. Den er det første akademiske lærestedet i Norge hvor kriterier for opptak ikke var bestemt av arv eller ble diktert fra København. På denne måten manifesterer Krigsskolen sentrale norske verdier som frihet, åpenhet og meritokrati. «Den Gamle Krigsskolen» er i samme liga som Stortinget, Eidsvollsbygningen og Slottet hva gjelder symbolikk for nasjonen. Den Gamle Krigsskolen» har huset Hæren og Krigsskolen siden før Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll».

Og med en god porsjon humor og ironi skriver Per Kleiven videre;

«Norge vil miste en historisk, nasjonal grensepåle ved å be Krigsskolen marsjere ut porten. Det blir som å helle ut innholdet i en god, vellagret Bordeaux og etterpå hevde at tomflaske og etikett bærer verdien videre»

Kleiven sitt forslag om at kulturnasjonen Norge kunne tenkt så stort at et renovert, oppusset bygg kunne leveres tilbake til den norske Hærens 400-års jubileum i 2028, synes Offisersbladet er et meget godt forslag!

Det er også viktig å presisere at Krigsskolens Venner de siste årene har jobbet meget bra for T-10 saken! De har hatt flere innspill i media, samt mange møter med FD. De har «samlet» inn nærmere 10 millioner kroner, og ønsker at en stiftelse skal drifte T-10 videre. I det ligger det blant annet at T-10 overdras gratis til stiftelsen. Krigsskolens Venner med sin stiftelse kunne da drevet T-10 profesjonelt videre, og i samarbeid med Krigsskolen, og også åpnet det mer for samfunnet for øvrig. Dette sa FD nei til.

Offisersbladet har flere ganger det siste tiåret hatt artikler om FD’s og Forsvarsbygg sitt totalt manglende vedlikehold av T-10. Derfor velger jeg denne gang primært å referere til noe av det som har stått på trykk i det siste.

KADETTENE MENER DETTE ER NORGESHISTORIEN PÅ BILLIGSALG

Offisersbladet møtte kadettene Frederikke Løvenskiold og Brage Bolstad-Andreassen på Krigsskolen/ Linderud i oktober. Nettopp fordi de er tradisjonsbærere og forfattere av kronikken rundt salget av Den Gamle Krigsskole. Men først, her er deres kronikk i VG;

«Tollbugata 10 er ikke bare et forsvarsbygg i hjertet av Oslo. Det er et symbol og en bærebjelke for en 217 år gammel rettferdighetshistorie om den eldste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge. Tollbugata 10, den gamle Krigsskolen, minner oss om fotsporene til de som gikk her før oss. De som kjempet, de som ofret alt for Norge og friheten. Friheten for at du og jeg kan mene det vi vil, stemme på den vi vil og elske den vi vil. Friheten er ikke noe vi har fått gratis. Det er lett å glemme i fredstid. Tollbugata 10 er en påminner om Norges forsvarshistorie for hele det norske samfunn.
Likevel har Forsvarsdepartementet, tidligere denne måneden, besluttet at de skal ta fra oss Tollbugata 10. Selge det til høystbydende på det åpne markedet. De velger å selge vår historie. Hvem som helst kan kjøpe det. Det er skummelt at våre myndigheter skal tillate og selge en viktig del av vår felles forsvars- og kulturarv på denne måten. I 1802 fikk vi det i gave. Like etter flyttet vi inn – vi bodde her, vi sov her, vi lærte soldatyrket. Vi lærte å kjempe for Norge – for friheten, åpenheten og rettferdigheten. Det har vi gjort i over 200 år, og det gjør vi fortsatt».

DYKTIGE OG REFLEKTERTE KADETTER

I samtale med kadettene og tradisjonsbærerne Fredrikke Løvenskiold og Brage Bolstad-Andreassen, sier kadett Løvenskiold at hun er forundret over at den pågående debatten rundt Tollbugata 10 ikke har kommet før nå, i tolvte time før et eventuelt salg. Dette er ikke en sak FD og Forsvarsbygg kan avgjøre alene, det er en sak av nasjonal betydning, og derfor en sak for Stortinget, sier Løvenskiold. Bolstad-Andreassen og Løvenskiold mener at Tollbugata 10 har vært for lukket for allmenheten, og at det er grunnen til at folk ikke har noe forhold til dette historiske bygget i kvadraturen. Bygget må åpnes mer for befolkningen, med omvisninger og muligheten for å arrangere firma- og/eller private arrangementer, som brylluper, konfirmasjoner og lignende. Kanskje også ha en form for servering på dagtid og catering-mulighet ved arrangementer på dag eller kveldstid? Alt koordinert i forhold til Krigsskolens egne arrangementer.

Tradisjonsbærerne minner om suksesshistorien Krigshospitalet ved Akershus festning, som FD/ Forsvarsbygg ville avhende. Løsningen ble heldigvis at en stiftelse overtok, fikk et lån på 100 millioner kroner, som gikk til renovering. I dag driftes bygget profesjonelt, og leies tilbake til Forsvaret. Lånet er i dag nedbetalt. Dette bør kunne være et eksempel til etterfølgelse, sier de to reflekterte og engasjerte kadettene. Her kan Offisersbladet også komme med et godt eksempel, nemlig stiftelsen som driver Sjømilitære Samfund med hotell og konferanse-fasiliteter på Karljohansvern i Horten, også kalt Hortens storstue. Også her ble den ærverdige bygningen overdratt til stiftelsen, og drevet profesjonelt videre. Med investorer fikk de i senere tid også bygget et stort konferansehotell på eiendommen. Altså nok et eksempel på at slike løsninger er til det beste for alle parter.

BFO GÅR STERKT IMOT SALG AV T-10

I en kommentar til Offisersbladet, sier leder BFO at T-10 helt til det siste har vært et bygg som har vært levende gjennom aktiv bruk av unge mennesker som starter på sin karriere i Forsvaret. Selv om det er Hæren og Krigsskolen som har vært hovedbruker, har T-10 blitt brukt av hele Forsvaret, derfor har svært mange et forhold til T-10. FD har i denne saken mistet gangsyn og perspektiver, sier Jens Jahren.

FORSLAG TIL STORTINGET?

Ifølge Offisersbladets kilder, mener FrP at Den Gamle Krigsskole er et unikt kulturminne, som bør beholdes av Forsvaret og brukes til sitt opprinnelige formål som Krigsskole, og at Forsvaret da betaler vanlig husleie. Ifølge kildene, mener FrP at FD’s behandling av T-10 som en eiendomsforvaltningssak, er helt feil. Kostnadene til bevaring av dette kulturminnet bør dekkes av Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet. Dette hevder også Senterpartiet v/Navarsete og Sem-Jacobsen, i Dagsavisen 22. september.

Forbedringene ligger i at vestene er lettere, enklere og mer fleksible. De gamle vestene som ble tatt i bruk fra 2007, har gjentatte ganger vist sin effektivitet i Afghanistan. Veien mot en sikrere tilværelse for Ola soldat i kamp ble åpnet da Forsvarsmateriell underskrev en kontrakt på inntil 480 millioner kroner med Equipnor i august. Dette er et selskap i NFM Group. Kontrakten går over fem år med ytterligere 10 års opsjon. Bedriften, som ligger i Ski, hadde brukt 4,5 år og store beløp på å utvikle det nye produktet. Samtidig ble det også signert en 15 årlig forsknings- og utviklingskontrakt (FOU) mellom FFI og NFM Technology, et datterselskap i NFM Group, som skal sikre at soldatene får et kontinuerlig oppgradert system for soldatbeskyttelse, opplyser daglig leder Geir Ruud i Equipnor.

TUNG KERAMISK PLATE

Kjernen i soldatbeskyttelsen er den ballistiske platen, ca. 1 kg. tung, som skal knuse og stoppe innkommende prosjektiler med forskjellige lag bestående av keramikk og forskjellige ballistiske fibre, for eksempel Kevlar. Tallet på fibre og sammensetningen av dem varierer etter Forsvarets behov. Forsvaret spesifiserer hvilke kuler og deres hastighet platen skal stoppe. Mannshøye skap i Equipnors testlaboratorium inneholder stabler av diverse fibre som kan kombineres i utformingen av platen. Detaljene i disse spesifikasjonene er naturlig nok konfidensielle. «Offisersbladet » får streng beskjed om å gjemme bort kameraet. Med den ballistiske platen i hånden, bringes tankene tilbake til rustningene i riddertiden. Innenfor platen skal soldaten ha en myk lett splintvest.

I Equipnors bygning på Ski har bedriften en testbane der man tester hva de forskjellige platene tåler av skudd fra ulike våpen og kulenes hastighet. På verkstedsbordet ligger ca. ett dusin plater med pene inngangshull, men store hull på innsiden, omtrent midtveis i platen. Men ingen kuler har gått tvers igjennom alle lagene. På testskytebanen i tilknytning til laboratoriet måles hastigheten på kulene med laser. I målet står en figur med samme konsistens som en menneskekropp. Foran plasseres de forskjellige platene som skal testes. Når prosjektilet treffer platen, etterlater den en liten rund fordypning i «kroppen» bakenfor. For en soldat i felt med Equipnor kampvest kan det kanskje gå et par ribbein og etterlate et pent blåmerke hvis han rammes av et skudd, men soldater dør ikke av slikt.

Det er ikke nok at Equipnors laboratorium godkjenner de forskjellige platene. Kunden forlanger også at en uavhengig tredjepart verifiserer testingen til slutt. Hvem tredjeparten er, bestemmes ofte av kunden selv, forsikrer Geir Ruud.

I konsernet produserer og utvikler NFM uniformer og bæresystemer i Polen og Ukraina, mens hjelmer og plater produseres i Ski. Equipnor er et salgshus mot politi og forsvar i Norge. Vestene kan bygges opp til også å beskytte armer, lyske og hals. Det produseres dessuten et stort antall lommer til forskjellige formål som kan hektes på kampvesten. Utformingen gir stor fleksibilitet.

– I mange år har vi jobbet mot spesialstyrkene. Kystjegerkommandoen på Trondenes bruker vårt utstyr og bildene av kystjegerne i aksjon er gull verdt i vår markedsføring, sier Ruud.

Equipnors første stridsvest til venstre og etterfolgeren i 2020.

I FORKANT

Prosjektleder orlogskaptein Tor Inge Thun i Forsvarsmateriell fremhever at kontrakten bidrar til å gi Forsvaret økt operativ kapasitet. NFM Group og Equipnor ligger helt i forkant av den teknologiske utviklingen innen bærevestsystemer og soldatbeskyttelse. Med dette systemet vil Forsvaret få et komplett vestsystem som henter det beste fra operative erfaringer og all erfaring leverandøren har. Modulariteten i kampsystemet bidrar samtidig at vesten enkelt kan justeres og tilpasses forskjellige bruksområder. Kontrakten er en milepæl i Forsvarsmateriells beklednings- og beskyttelsesprosjekt. Produksjonsstart blir i første kvartal 2021 og den første leveransen ventes tidlige samme år, sier orlogskaptein Thun.

Covid-19 epidemien har skapt 2020 til ulykkenes år over hele kloden. Men ikke for NFM Group. Før kontrakten med Forsvarsmateriell, undertegnet man en 5-års rammekontrakt med Frankrike til en verdi av 400 millioner kroner. Leveransen gjelder modulære ballistiske stridsvester som er en videre utvikling av vester man har levert til Frankrike siden 2017.

4 HV-SOLDATER

Geir Ruud opplyser at NFM Group er blant verdens tre store innen dette segmentet. Starten på eventyret var da de fire HV-soldatene – Walter Øverland, Tor Bakke, Toivo Horvei og Carl Sejersted Bødker – ble lei av HVs Grunnutrustning (GRU). Det måtte gå an å lage noe bedre! Resultatet ble «Soldat 2000»-programmet, eller populært kalt «Fiskevesten».

I 1996 ble Equipnor etablert ved Haakonsvern for å levere til Marinen, mens NFM ble etablert på Ski samme år. I 2009 fusjonerte de to. Hovedkvarteret er på Ski. I 2015 opprettet man et datterselskap i Sverige. Konsernet har ca. 500 ansatte, derav c. 30 i Norge. Konsernets totalomsetning var på 671 millioner i 2019. Equipnors andel var 168 millioner kroner i Norge.

PROSJEKTET – PLANLEGGINGEN

I 2020 er det 80 år siden Tyskland angrep Norge, og 75 år siden frigjøringen i 1945. Det mente kunstnerne Vebjørn og Eimund Sand burde markeres, og da med en historisk, kunstnerisk og pedagogisk kunstinstallasjon, der også humanismen og enkeltindividet står sentralt. Idéen og planleggingen av dette store prosjektet startet allerede i 2017, og ble senere til etableringen av Stiftelsen Roseslottet 2020, med et bredt sammensatt styre. Et stort prosjekt som dette krever voldsomt mye planlegging, såvel kunstnerisk som med innhenting av historiske fakta. Museer, enkeltpersoner og diverse organisasjoner har bidratt underveis, og generalløytnant Kjell Grandhagen kom tidlig med som mentor i prosjektet. Tips om å kontakte Kjell Grandhagen som mentor, fikk jeg i samtale med Fabian Stang kunne Vebjørn Sand fortelle Offisersbladet.

Vebjørn og Eimund Sand forteller også Offisersbladet at planleggingen og oppbyggingen har vært meget krevende, så også med økonomi/ finansiering. Det har vært en økonomisk «rollercoster » for å finansiere de 50 millionene Roseslottet kostet, sier Vebjørn. Eimund Sand orienterte om deres bruk av en rekke spesialister underveis i prosjektet, blant annet til produksjon av de nesten 30 meter høye tremastene med tilhørende «seil». Å produsere, montere og sikre de fem mastene krever ekspertise. Men jeg har selv blant annet skåret ut lamellene i seilet med tapetkniv, og jobbet mye med de faste installasjonene, blant annet de geometriske figurene, forteller Eimund. Han forteller med stor entusiasme at Grekerne skapte en pedagogikk for å skolere borgerne i fri tenkning og fri tale, geometrien sto sentralt. Derfor viser Roseslottet frem geometriske installasjoner som peker på antikkens frie kunster og renessanse-humanistenes fascinasjon av de geometriske formenes harmoni. Vår visjon av menneskeverdet kulminerer i hoved-konstruksjonen i midten av Roseslottet: «De ufødtes stjerne». Ved stjernen kan publikum lese Verdenserklæringen om menneskerettighetene, sier Eimund.

ET MALE-MARATON

Vebjørn Sand har i tre år før Roseslottet sto ferdig, malt døgnet rundt for å få ferdig de rundt 30 portrettmaleriene og nesten 100 andre større malerier. I løpet av samtalen kom det tydelig frem at Roseslottet har blitt hans livsverk. Nå prøver stiftelsen å forlenge utstillingsperioden med ett år. På grunn av koronasituasjonen har det jo vært meget strenge restriksjoner på hvor mange besøkende vi har kunnet ta imot, sier Vebjørn.

Dronebilde av Roseslottet. Foto: Sandbox

ROSESLOTTET I ALL SIN PRAKT

Å få oppleve denne kunstinstallasjonen er virkelig en opplevelse, og ikke minst lærerik. Flere besøkende som Offisersbladet snakket med, kunne fortelle at de har besøkt Roseslottet flere ganger, ikke minst på kvelden, da hele installasjonen er vakkert opplyst. Flere sa at man må komme hit flere ganger for å få tid til å la alle inntrykkene synke inn. Roseslottet er ikke bare en kunstinstallasjon, men også et pedagogisk prosjekt med formål å fortelle historien om okkupasjonen av Norge og om de grunnleggende prinsippene for demokrati, rettsstaten og humanismen som ble satt ut av kraft. Mange skoleklasser har da også besøkt Roseslottet. Roseslottet er en nøytral fremstilling, der enkeltindividets valg står sentralt. Med kunstnerisk kløkt har brødrene Sand med denne installasjonen klart å illustrere et klart nei til intoleranse, rasisme og antisemittisme.

MARKANTE LYSENDE KONSTRUKSJONER

Sentralt plassert på Roseslottet, og synlig helt fra Oslo, står de fem høye mastene med tilhørende «gull-seil». De symboliserer de fem krigsårenes kamp for frihet og demokrati. En søyle på 26 meter danner et «lysende seil» for å hedre krigsseilerne og Marinen. To like høye konstruksjoner formet som et tre og et fjell, hedrer motstandskampen fra Sør-Norge til Nord-Norge. En søyle formet som et tversnitt av en flyvinge og en halvdel av en fjærpenn peker på Luftforsvaret, den sivile motstanden og den illegale pressen. Den siste installasjonen Kongebjerka, står sentralt i midten.

Eimund Sand er kunstneren bak de ikke-maleriske installasjonene. Her i arbeidet med de store «seilene».Foto: Sandbox.

VELKOMMEN INN!

Når man går inn gjennom porten til Roseslottet befinner man seg i en kunstpark som er 75 m i diameter og med en borgmur av store malerier. Når man starter på den spennende runden dukker en stor hvit rose opp, laget av metall og glassfiber. Det er «Den hvite rose» (Der weisse rose), som symboliserer gruppen av tyske opposisjonelle med samme navn. Den står som et eksempel på menneskers kamp mot undertrykkelse. Man går i en sirkel og får 250 meter med opplevelser. Gangstien markerer en historisk vandring fra antikken frem til i dag, og slutter ved en visjon av fremtiden.

Roseslottet er et meget stort prosjekt som har hatt mange samarbeidspartnere, støttespillere og bidragsytere, både offentlige og private, sier Vebjørn Sand. Han nevner imidlertid at Forsvarsdepartementet og Kulturdepartementet støtter prosjektet, i tillegg til at Oslo kommune og Bymiljøetatens støtte har vært avgjørende.

Her er utdrag av hva Kjell Grandhagen sa til fremmøtt presse ett år før åpningen av Roseslottet:

Talen til den da kreftsyke Grandhagen, oppsummerte hele grunntanken bak dette flotte kunstprosjektet rundt vår okkupasjonshistorie og alle menneskeskjebnene. Datoen for lanseringen og pressemøtet var ikke tilfeldig - 9. april. Noen uker etter døde Kjell Grandhagen, og fikk dessverre ikke gleden av å se Roseslottet ferdig installert:

«Det skulle gå fem lange år med okkupasjon og lidelse før Norge igjen ble fritt den 8. mai 1945. Roseslottet vil derfor sette fokus på følgende tre områder: 5 år med krig og okkupasjon, de lidelser dette medførte og hvordan kjente og ukjente hverdagshelter reiste seg til kamp mot uretten. Hvordan grunnleggende samfunnsverdier som demokrati og menneskerettigheter ble frarøvet oss. Hvor viktig det er i tiden fremover å holde disse verdiene i hevd, og kjempe mot dem som motarbeider dem – både her hjemme og ute i verden».

«Det spesielle ved Roseslottet er at installasjonen skal stå oppe i 13 måneder – gjennom fire årstider – og er et kombinert kunstprosjekt og pedagogisk prosjekt, der ulike kunstformer skal synliggjøres og læring stå i sentrum. Vi mener å ha funnet Oslos vakreste sted til installasjonen».

«Et lite steinkast fra Frognerseteren T- banestasjon - innretter vi et 75x75 meter stort område med et hundretalls. storformat malerier, som skal stå ute i vær og vind. Roseslottet inneholder også andre elementer som skal inspirere de besøkende til refleksjon over krigens grusomheter – men også minne oss om at det viktigste for oss som lever i dag er å sørge for at noe lignende aldri kan skje igjen. Det kan vi bare få til gjennom at vi odler våre grunnleggende samfunnsverdier, og ikke tar dem for gitt».

«Jeg for min del er ingen krigshistoriker. Da jeg ble spurt om å gå inn som mentor for Vebjørn og Eimund i prosjektet, var det derfor ikke fordi jeg skulle tilføre hverken historisk eller kunstnerisk kompetanse. Men etter 43 år i Forsvaret vet jeg litt om krig og konsekvensene av krig. Og siden jeg ble pensjonist for 3 år siden har jeg reflektert mye over i hvilken retning både det internasjonale samfunn, og vårt eget lille norske, nå beveger seg. Jeg mener det er grunn til uro. Vi ser en utvikling mot mer autoritære styresett i mange land der ute. Vi ser at trosfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet er under press. Vi ser økt fremmedfrykt, anti-semittisme og rasisme vinne frem. Og vi ser at sannheten – selve bærebjelken i demokratiet – trues av systematisk løgn og falske nyheter. Den internasjonale rettsorden forvitrer under presset fra nasjonalisme og proteksjonisme. Kjære venner – man behøver slett ikke være hysteriker for å se paralleller til det som ledet frem mot den andre verdenskrig. Det er dette Roseslottet skal sette søkelyset på».

«Det skal lyse opp over Oslo i nesten 400 dager, og hver dag kunne minne oss om at vi fortsatt har en kamp å kjempe. Men vi skal også minnes historien selv. Også den gang – for 79 år siden – var det nemlig mange som stilte opp i kampen for det gode, mot det onde. De skal vi hedre. Mange av dem har blitt æret på ulike måter opp gjennom etterkrigsårene – bøker er fulle av historier om det de utrettet. Vi har valgt, i stedet, også å fokusere på den delen av dem, hvis navn sjelden er nevnt i historiebøkene. Mellom 20 og 30 hverdagshelter – eller tidsvitner – om man vil, får sine portretter som en del av Roseslottet-installasjonen, ledsaget av deres beretninger om hvordan de opplevde krigen og okkupasjonsårene. Og rundt omkring på Roseslottet-området vil nærmere 100 malerier i formater på 3x4 og 4x6 meter fortelle om krigen og okkupasjonstidens ulike sider – slik menneskene opplevde dem. Vi vil få se norske styrker i kamp – til lands, til sjøs og i luften. Vi vil få se den sivile og militære motstanden. Vi vil få illustrert anti-semittisme og utryddelsen av jødene. Vi vil møte russiske og serbiske krigsfangers lidelser. Vi vil se heltemot, svik og kollaborasjon. Og vi vil se de ulike sidene ved hverdagslivet til ganske alminnelige mennesker».

«Den kunstneriske friheten tillater en fortetting av situasjoner, som kanskje både i tid og rom i realiteten utspant seg noe annerledes. Dette er altså ingen «fotoutstilling», men en samling illustrasjoner - der hver enkelt har sitt budskap å fortelle. Som nevnt er det altså viktigheten av å bevare fokuset på våre grunnleggende samfunnsverdier – og det å holde dem i hevd – som har vært den viktigste drivkraften for oss i prosjektet».

«Nei, kjære venner, Roseslottet er ingen mediejippo, intet pompøst markeringsprosjekt, ingen kommersiell businessidé. Det er en flott, verdig, moderne kunstinstallasjon, som gjennom 13 måneder vil glede Norges befolkning – unge som gamle. Og som vil minne oss om et kapittel i historien vi håper vi aldri vil oppleve igjen. Men først og fremst skal Roseslottet minne oss om de verdiene i samfunnet vårt vi må verne om – og aldri ta for gitt».

Kjell Grandhagen
9. april 2019
Storstuen på Frognerseteren

(Red anmrk: Kjell Grandhagen døde 3. mai 2019)

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

BRITENE OPPLØSER ROYAL MARINES?

Royal Marines 3 Commando Brigade.

Ikke siden Tony Blair har en britisk statsminister fått så mye militær pepper som Boris Johnson, og minst like mye piper rundt ørene på hans rådgiver Dominic Cummings. Bakgrunnen er lekkasjer til britisk presse som kan tyde på at de to blant annet planlegger å oppløse Royal Marines 3. Commando Brigade og skrape alle landgangsfartøyer.

Bakgrunnen er følgende: Britene hadde lenge sine periodiske SR (Strategic Review) studier, senere SDSR (Strategic Defence and Security Review). Mest kjent er Blairs SDSR 2010, der han blant annet skrapet Nimrod maritime patruljeflyene og de hangarskip- og assault ship baserte Harrier STOVL kampflyene. Nå ved årsskiftet raste Boris Johnson ut med et løfte om å erstatte neste SDSR med en genial ISDFPR (Integrated Security Defence and Foreign Policy Review), et inkluderende og anvendelig navn som vekker mistanke om at store forsvarsreduksjoner skal gjemmes bort i mye rart, vagt og svakt. Også aktverdige ting som britisk utviklingshjelp skal det være planer om å putte inn i regnestykkene, i den hensikt å skjule reduksjoner i de væpnede styrker, skal vi tro lekkasjer til The Times. En sjømilitær kommentator, Iain Ballantyne, skriver friskt at dette kan gå mot et forsvar som vil være like mye verd som en brannmur laget av sjokolade. Det er Dominic Cummings som antas å stå bak. Han har vist seg som en av disse, ikke ukjente, «ekspertene» som preker at de militære ikke forstår noe og ikke klarer å fornye seg, og at det som nå gjelder er «Space» og «Cyber». Det er jo for så vidt riktig, men ikke til erstatning for andre kapasiteter.

Planen Johnson og Cummings nå hevdes å leke med, går som nevnt ut på å oppløse Royal Marines 3.

Storbritannias Nimrod maritimt patruljefly.

Dette synet blir historie nå.

Commando Brigade og skrape landgangsfartøyene, og videre å skrape hele flåten av mine-jaktfartøyer uten å vente på erstatninger i form av ubemannede kapasiteter som ligger i fremtiden. De pønsker angivelig også på å redusere hæren med 19.000 personell og kutte i Royal Air Force’s flåte av transportfly. Og trolig mye mer.

Hva som egentlig ligger i planen om å «oppløse» 3. Commando Brigade er foreløpig uklart. Men kanskje innebærer det i det aller minste å omorganisere til selvstendige bataljoner, muligens færre bataljoner og noen selvstendige kompanier etc., noe som vil åpne for å kutte mye i støtte slik at hele styrken blir lettere; og mindre slagkraftig, fleksibel og anvendelig noe Johnson og Cummings utvilsomt vil kalle mer slagkraftig, fleksibel og anvendelig. Hvordan styrkene så skal deployeres i forskjelligartede scenarioer, synes ikke å fremgå. Ei heller hvordan det vil gå med Royal Marines’ helikopterstøtte, og SBS (Special Boat Service). Statsminister Boris Johnson skal nå ikke bare finansiere «etter- Brexit» epoken, som angivelig skal gjøre Storbritannia til en global økonomisk makt (men med reduserte kapasiteter til å forsvare oversjøiske britiske interesser og delta der ute i alliert håndhevelse). Han skal også, som alle andre, finansiere konsekvensene av pandemien. Så nå får vi se. (The Times div. utg., Iain Ballantyne, Peter Hore, Warships International Fleet Review sept 2020)

F-35A - FORTSATT RÅDYR I DRIFT

Nye, offisielle tall fra USA viser at det nye kampflyet vårt, F-35A, fortsatt er rådyrt i drift. Det var i høring i Kongressen, Representantenes Hus, Armed Services Committee 7. mars 2018 at generalløytnant Jerry Harris fra US Air Force, sa at F-35A på det tidspunktet hadde en flytimepris på 50.000 dollar. USAF håpet å komme ned på 35.000 dollar om noen år, sa han. På det store flyshowet på Le Bourget, Paris Air Show, året etter sa Lockheed Martins visepresident og sjef for F-35 programmet, Greg Ulmer, at man nå allerede var nede i 35.000 dollar per time og på vei videre ned til 25.000 dollar.

Men den gang ei. Tall som nå er kommet ut fra den kanadiske kampfly-konkurransen, der produsentene må holde seg rimelig nær fakta, viser at Lockheed Martin der har oppgitt en flytimepris på «omtrent» 40.000 dollar, altså 5.000 dollar høyere per time enn det Ulmer flagget på Le Bourget året før. Fortsatt står man imidlertid på at man skal ned til 25.000 dollar, nå tidfestet til 2025. Men dette er ikke konkurrenten Boeing enig i. Boeing oppgir til kanadierne at deres F/A-18E/F Block III Super Hornet har en flytimepris på 18.500 dollar; og ut av USAFs offisielle regnskaper har Boeing også hentet flytimeprisen per i dag på konkurrenten F-35A. Den er offisielt 45.000 dollar. Med en dollarkurs på 9 kroner blir det 405.000 kroner. Det skulle ikke være til å snakke seg bort fra.

F 35 US Air Force.