På Karup flystasjon jobber 3500 mennesker. Militærbasen er tilholdssted for det danske luftforsvarets helikoptre, flyverskolen og luftromsovervåkning. I tillegg er Karup, som ble bygget av tyskerne under 2. verdenskrig, det operative hovedkvarteret for den danske hæren og luft- og sjøforsvaret.

Oppi i mylderet av funksjoner og militære kapasiteter, på den enorme basen på 3000 mål, eller drøyt 4000 fotballbaner, finner vi også et lite norsk bidrag.

Forsvarets teknikere, avionikere og operativt personell skal sørge for at innfasingen av Norges neste maritime helikopter Seahawk blir best mulig gjennom utvekslingen NOME (Norwegian Maritime Helicopter Exchange).

– Vårt opphold i Danmark vil kunne forkorte innfasingen av Seahawk med måneder eller kanskje år. Det er det ikke noe tvil om.

SKAL OPPRETTHOLDE KOMPETANSEN

Det sier oberstløytnant Kjetil Bjørkum. Han er norsk stedlig sjef (Senior National Representative – SNR) for det norske bidraget som er lokalisert på Karup og i Aalborg.

Bjørkum mener at det er viktig med et tett samarbeid Danmark for å få mest mulig ut av Seahawk når det skal ut i tjeneste for Kystvakten.

– De nordiske landene er så små og lite robuste hver for seg at vi har mye å hente innenfor utdanning og logistikk. Vi har en vei å gå før vi er samkjørte på operativ drift, men vi bør styre mot det. På sikt kan vi kanskje operere sømløst mellom en dansk fregatt og en norsk Seahawk.

– Det er ikke noe tvil om at et tettere nordisk samarbeid er veien å gå, sier oberstløytnanten.

Bjørkum som kom til Karup i april 2023, forteller at hovedoppdraget, og meningen ved å flytte drøyt 20 ansatte i fra Bardufoss til Danmark, er å opprettholde maritim helikopterkompetanse.

– Da NH90-kontrakten ble kansellert, hadde vi ikke lenger noen maritime helikoptre. Det er en kompetanse som er tidkrevende å bygge, og som mye annen kompetanse er det ferskvare. Hvis man slutter med maritime helikopteroperasjoner over noen år, tar det lang tid å bygge opp igjen.

KANSELLERT PÅ SOMMEREN

Fredag 10. juni 2022, hadde regjeringen fått nok. Håndbrekket ble dratt opp, og NH90-prosjektet ble parkert for godt. NH90 leverte ikke etter forventningene og det var heller ikke håp om snarlig bedring, ifølge regjeringen.

– Det er en alvorlig avgjørelse, men uansett hvor mange timer personellet jobber, og uansett hvor mange deler vi bestiller, så vil ikke NH90 kunne møte Forsvarets behov. Basert på en omforent anbefaling fra forsvarssektoren, har regjeringen besluttet å avslutte innfasingen av NH90, og gitt Forsvarsmateriell oppdrag om å heve kontrakten med leverandøren, uttalte forsvarsminister Bjørn Arild Gram i en pressemelding.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen fulgte opp og uttalte: – Det er ikke noe håp om at dette her kan komme i lufta til en fornuftig pris. Det er et helikopter som aldri har levert, sa Kristoffersen, ifølge Forsvarets forum.

Overfor medier som Nettavisen uttalte forsvarssjefen i 2022 at en flytime med NH90 var estimert til å koste 600.000 kroner, en pris som ikke var «akseptabel», uttalte Kristoffersen da.

I tillegg til den harde dommen fra forsvarssjef og forsvarsminister, hadde Riksrevisjonen svingt pisken over anskaffelsen og innfasingen av NH90, flere år tidligere. Varsellampene blinket flere år før kontrakten ble hevet.

• Det er store forsinkelser i både leveranse og innfasing.
• Helikoptrene har så langt gitt få flytimer, har lav tilgjengelighet og svært begrenset operativ virksomhet.
• Helikoptrene har et stort vedlikeholdsbehov og meget høye driftskostnader.

Det konkluderte Riksrevisjonen allerede i 2018, og skrev videre at: «Leverandøren har en stor del av ansvaret for forsinkelsene, men Forsvarsdepartementet, Forsvarsmateriell og Forsvaret har heller ikke fulgt opp anskaffelsen godt nok».

«MANGLENDE BEMANNING»

I tillegg ble det pekt på svikt i planleggingen og manglende bemanning i Luftforsvaret og FLO/FMA.

Anskaffelsen av NH90 kom også skjevt ut fra starten da forutsetningene for nytt maritimt helikopter var at det skulle velges et helikopter med kjent teknologi fra en leverandør med «dokumentert driftssikkerhet».

Slik var det ikke med leverandøren av NH90.

«NH90 eksisterte bare som prototyp og NHI hadde ingen produksjon å vise til», skrev Riksrevisjonen i sin rapport.

På tross av kritikken av NH90, og problemene med å nå målsettingene om mer flytid, var det likevel utvikling i prosjektet, forteller Bjørkum

VAR UTE PÅ OPPDRAG

– Vi hadde faktisk et helikopter på fartøy med Kystvakten. Det kom tilbake dagen før det ble besluttet å kansellere kontrakten. Da gikk vi fra å drive operativt med materiell og personell, til ikke å ha noe å gjøre. Det skjedde over natta. For de aller fleste kom det som en overraskelse når beslutningen ble tatt om å kansellere NH90-kontrakten, sier Kjetil Bjørkum som da var skvadronssjef på 337.

– Det var ingen som hadde sett for seg at det skulle skje så brått.

Så falt valget på et nytt helikopter som skulle levere det NH90 ikke klarte.

Ni måneder etter at NH90 var kansellert, i mars 2023, ble det klart: MH-60R Seahawk fra Sikorsky skulle løse oppdraget for Forsvaret og Kystvakten.

«VELPRØVD SYSTEM»

Oberstløytnant Bjørkum mener det er en trygghet med at de nå får et helikopter som har vært flere år i tjeneste for en rekke land. Danmark har driftet helikoptrene sine siden 2016. De sitter med erfaring som Norge kan dra nytte av, mener Bjørkum.

– Særlig på den tekniske siden av å drifte helikopteret i hele vedlikeholdsspekteret, er det vi lærer her svært betydningsfullt, sier Bjørkum.

– Hva får man med Seahawk som man ikke hadde med NH90?

– Jeg tror vi ikke skal sammenligne de to flymaskinene. Med Seahawk får vi en høyst kapabel flymaskin som kan levere det Kystvakten har bruk for.

– Nå kjøper vi et velprøvd system som mange land har. Vi har kjøpt noen tilleggsprodukter som også Danmark har. Vi har ikke kjøpt noe som er særnorsk. Det vil forhåpentligvis gi noen fordeler med tanke på deleproblematikk fordi det vil alltid være noen andre som opererer de samme systemene, sier Bjørkum.

– Det ble jo brukt et begrep som «hyllevare» med tanke på fordelen ved Seahawk?

– Hyllevare er et dårlig begrep å bruke om flymaskiner da mange deler og systemer ikke kan anskaffes andre steder enn fra produsenten av helikopteret, og er produsert spesifikt for den enkelte typen helikopter. Men dersom man mener at ”hyllevare” beskriver et helikopter anskaffet uten særegne norske modifikasjoner, så passer det med innkjøpet av MH60R.

– Men dette betyr ikke at det ikke skal vedlikeholdes. De fleste helikoptre krever forholdsvis mye vedlikehold, også Seahawk, men vi har kontroll på mengden vedlikehold som er nødvendig på Seahawk og kan lage systemer for å ivareta dette, sier Bjørkum.

VIL KREVE BETYDELIG VEDLIKEHOLD

I en vedlikeholdshangar står tre danske Seahawk på fase-ettersyn.

Vedlikeholdsregimet i Danmark er formet av USA. Det samme vil gjelde de norske Seahawkene, forklarer Kennet Mathiassen (25).

Han er tekniker på Seahawk og til tross for sin unge alder, har han flere år med erfaring på NH90.

– Vedlikeholdskonseptet på helikopteret er jo tilpasset amerikanerne og vi er på langt nær så store som dem. Det betyr at vi vil skru mer per flytime enn det de gjør fordi de vil ha muligheter til å bruke flytimene bedre enn oss.

– NH90 var «fly-by-wire», sier Mathiassen og viser til at NH90 ble styrt via en elektrisk ledning, ikke en mekanisk kobling med stag og kontrollkabler.

– Det er jo ikke Seahawken. Her går det jo kontrollkabler fra cockpit hele veien tilbake til halen som innebærer at vi må utføre «waier tension» (måle spenning i kablene, journ. anm.), sier Mathiassen.

– Blir det mindre å gjøre for dere med Seahawk enn det var med NH90?

– Ikke i det hele tatt. Daginspeksjonene er mer omfattende enn på NH90. Det kommer til å kreve folk dette også, og vi kan ikke ha noe færre folk enn det vi hadde på NH90 – det vil ikke gå. Dette er jo et aluminiumskrog mens NH90 var kompositt. Det fører til mer skroginspeksjoner og du må være mye mer bevisst fordi det blir lettere sprekker på et aluminiumskrog, sier Mathiassen.

BLIR KJENT MED SEAHAWK

Til tross for at Seahawk vil kreve betydelig vedlikehold, er likevel det er fordel at Forsvaret har sendt sine egne til Danmark, mener Mathiassen. Nå bygger de erfaring for innfasing og drift av de norske Seahawkene.

– Bare det at vi har personell her over flere år og jobber med plattformen og blir kjent med den, det er av stor betydning, sier Mathiassen.

– Industrien var fryktelige treige med å oppdatere systemene på NH90. Med amerikanerne virker det som det er mer systematikk og lettere å oppdatere. Ifølge tilbakemeldinger fra danskene, er det mer brukerstyrt, sier Rune Løvås, som er avioniker.

– Hvis de ønsker nye funksjoner eller snarveier i software så får de det. Vi har mye større muligheter til å ligge i forkant med Seahawk enn det vi fikk til med NH90, fortsetter han.

FRA TESLA TIL VOLVO 240

En drøy times biltur nordover fra Karup, ved Flyvestation Aalborgs helikopterverksted, er det en håndfull norske teknikere og avionikere. De sørger for det tunge vedlikeholdet av danske Seahawk og tilhører Vedlikeholdsskvadronen.

Flymaskinene er strippet ned til det mest grunnleggende, nærmest et tomt helikopterskrog. Rotorer er fjernet og det meste av maskinvare er borte fra helikopteret.

Når et Seahawk har tre år og seks måneder i tjeneste, må det inn til tungt vedlikehold.

Da vil det ta noe tid før det igjen er i lufta for det danske luftforsvaret.

– Det er jo litt som å gå fra Tesla til en Volvo 240. Det er «back to basics» med vaier og trinser, sier tekniker og stabssersjant (OR7) Svein Vidar Nilsen og sikter til overgangen fra NH90 til Seahawk.

– Det vi holder på med her handler i bunn og grunn å lære mest mulig om maskinen for så å korte ned tiden det vil ta før vi får tatt de i bruk for Norge. Med NH90 var det en læringsprosess hele veien der vi selv måtte finne ut av ting, fortsetter han.

FLEST MULIG FLYTIMER

Det tekniske personellet ved Aalborg tror at Seahawk vil vise seg å være en større suksesshistorie enn NH90. Det betinger likevel at det blir lagt til rette for at det nok personell som kan drifte systemet, mener personellet i Aalborg.

– Med tanke på det tunge vedlikeholdet av helikopteret, ser vi at det er like omfattende som på NH90, sier Per-Bjørnar Carlsen som er sivilt tilsatt tekniker ved Vedlikeholdskvadronen.

– Jeg håper det ikke er en forventning til at Forsvaret skal redusere antall teknikere i forhold det vi var på NH90. Det ser ut som Seahawk har samme behov for vedlikehold, sier Carlsen.

Bekymringen til de norske bakkepersonellet i Aalborg, viser seg også i antall operative flytimer NH90 utførte på vegne av Kystvakten. Antallet gikk stadig nedover i årene som ledet fram til kanselleringen av NH90-kontrakten. Fra toppåret 2019 der NH90 fløy 178 timer på vegne av Kystvakten, sank det betydelig i årene framover.

I 2022, samme år som NH90 kontrakten ble kansellert, var helikoptrene operative i 33 timer, viser Kystvaktens årsrapport fra 2022.

– Det er mange flinke folk vi har mistet i løpet av de siste årene. Og vi har også slitt med å beholde ansatte. Med færre folk blir det naturligvis mer å gjøre på de som blir igjen, sier Truls Indal som i likhet med Carlsen er sivilt tilsatt i Forsvaret.

OPERATIVT OG TEKNISK PERSONELL

Tilbake på Karup viser Fredrik Enoksen Offisersbladet vei på basen. På et murbygg er det festet et skilt: «MH-60R simulator». Det er totalt fotoforbud, men ikke flyforbud inne i cockpiten som står plantet på det som ligner stylter for å simulere helikopterets bevegelse i lufta. Instrumentene er også identiske med de som er om bord et Seahawk.

Offisersbladets utsendte får også prøvd flygerferdighetene over Færøyene. Det går bra – en stund.

Etter et par mislykkede forsøk på å ta helikopteret ned på rullebanen, går skjermen i rødt. Flymaskinen har tippet fremover og deiset i bakken.

– Vi må sørge for at programmene pilotene om bord bruker, er vedlikeholdt og fungerer. Vi holder brief for dem før og etter at oppdraget er over, forklarer Enoksen som er en del av det operative miljøet som skal understøtte oppdraget Seahawk skal utføre.

Enoksens jobb er å bidra i planlegging, utførelse og etterbehandling av luftoperasjoner med Luftforsvarets forskjellige flytyper – såkalt «mission support».

– Oppdragsporteføljen med Seahawk blir veldig lik den vi har hatt med NH90. Det handler om å bistå til at pilotene har de beste forutsetningene for å løse oppdraget, sier Fredrik Enoksen.

Han er én av fem nordmenn i Danmark som jobber med understøttelse av Seahawks framtidig jobb for Kystvakten. Han kom til Danmark i 2023 og skal være her fram til 2027. Han vet ennå ikke hva som venter ham når han etter hvert skal ta meg seg familien tilbake til Norge.

– Det er jo det som er spennende. Om jeg kommer til å jobbe med Seahawk da eller om jeg blir omstilt til en annen stilling.

– Vi vet jo ikke helt hvordan vi kommer til å løse oppdraget for Kystvakten når det skal starte, men vi bidrar jo i FMA og IKT Luftforsvaret for å fortelle dem hvordan danskene gjør det, og hvordan vi ser for oss at det er best å gjøre det, sier Enoksen.

GODT SAMARBEID MED DANSKENE

Utenfor en av hangarene på Karup står Kjetil Bjørkum ute med Offisersbladet. Et Seahawk er i lufta, og en pilot skal sjekkes ut og godkjennes for oppdrag for det danske forsvaret.

Ifølge Bjørkum har den lille norske styrken på den store danske basen, tilpasset seg hverdagen. Danskene er nesten som nordmenn, og dermed også lette å samarbeide med. Folk forstår hverandre, sier oberstløytnanten.

– Mitt inntrykk er at folk trives her, både på jobben og i fritiden. Veldig mange har jo med familien her, sier Kjetil Bjørkum.

Han kom til Karup i april 2023, med kona og tre barn i alderen 12-17 år. Den fjerde (20 år) er i Norge og studerer.

– De er i overkant vant til å være på flyttefot. Vi har vært en del i USA, og ungene er vant med å gå på internasjonal skole som de gjør her også.

– Får du en tur bak spakene på et Seahawk mens du er her?

– Det er altfor lenge siden jeg selv har flydd et helikopter, sier Bjørkum som har vært pilot om bord Bell 412 i Norge og sjekket ut på Black Hawk i USA.

– Det tror jeg alle piloter som ikke har gjort det på en stund vil føle. Det kan jo hende at jeg får meg en tur her, men vi får se og det er ikke der vi bør prioritere flytida først.

– Den belastningen det er å dra ut på internasjonale oppdrag er like tøff for familien hjemme, som for den som reiser ut. Så dette er en viktig satsning fra Forsvaret, sier sjefen på Bæreia, oberstløytnant Arnstein Rune Hestnes.

Det setter familien Øvereng-Bakk pris på. Når pappa Ola (48) var i Syria for sju år siden ble Linda (41) alene med ansvaret for deres tre barn Jon Mathias (12), Isolde (11) og Maud (9). Men Linda mener det kunne vært verre.

– Vi er heldige som bor på Rena og har et nettverk av familier som skjønner dette livet. Men det er tøft, man går i en slags boble, forteller Linda.

EN HEKTISK HVERDAG

Ola har vært deployert til Bosnia og Kosovo og har vært fem ganger i Afghanistan, og jobber i dag som prosjektkoordinator i Forsvaret. Selv om han ikke er i krigen lenger, er det fortsatt mange reisedøgn løpet av året. Familien har vært flere turer til Bæreia. Ola ser på veteransenteret som en kompensasjon for tiden han er borte fra familien, det blir en annerkjennelse til hele familien, forteller han.

– Noe av det største for meg er når barna sier at det er fordi jeg er så mye borte, at de får lov til å være der. En jobb i Forsvaret krever mye fra hele familien. Vi har alle sammen satt pris på Bæreia, sier Ola.

Men trives barna der? «Hallo, det er Bæreia!», bryter yngste datter Maud inn, og barna ramser opp alt de har får vært med på, som skisenteret, tur til Liseberg, bowling, riding og badeturer.

– Vi er en aktiv familie med unger som driver med masse aktiviteter, så det å kunne komme til dekket bord betyr mye for oss. Og det er veldig god mat der, forteller Ola.

ET SENTER FOR ALLE

Oppholdet på Bæreia er gratis og Forsvaret dekker reisen dit for de som bor langt unna.

Ola forteller at mange kollegaer tror at Bæreia bare er for de med utfordringer. Han har tenkt det samme selv.

– Jeg hører fortsatt at mange tror det ikke er for dem, for de strever jo ikke med noe. Men det er jo et tilbud til alle, ingen takker deg for å ikke bruke det, sier Ola.

Det eneste kravet er at du er veteran eller er i familie med en veteran fra internasjonal operasjon eller tjeneste.

– Veteraner med spesielle behov, er den viktigste gruppen selvfølgelig. Men nå kommer det en ny bølge unge veteraner fra Afghanistan med familier, og dette er et vel så viktig tilbud til dem, mener Ola.

Møtene med andre familier og veteraner har betydd mye for familien Øvereng-Bakk, de har fått et større nettverk og barna får mer forståelse for verden de lever i.

– De historiene de deler gjør inntrykk. Det kan være de tøffeste kara som sliter, og den gleden de får når de leker og tuller med barna, det betyr mye for meg, sier Linda.

FREDFULLE DAGER

Det er stille og rolig når vi sjekker inn på Bæreia. Noen gjester holder seg for seg selv, andre tar en kaffe og slår av en prat på biblioteket. Sven-Erik Marthinsen (56) har hatt fem kontingenter i Libanon og trives godt på Bæreia. Han reiser hit tre ganger i året med kona. Han synes flere unge burde ta seg en langhelg på stedet.

– For meg er dette en avslapningsplass. Du har ingen ansvar eller krav, du kan bare slappe av å roe ned, sier Marthinsen.

Selv føler ikke Marthinsen han har pådratt seg noen skader fra tjenesten, og syntes media sitt søkelys på PTSD etter utenlandstjeneste kan være uheldig hvis veteranbegrepet blir synonymt med skader. Han påpeker at de fleste tross alt har det fint. Men tiden i Forsvaret sitter i ryggmargen, og det er godt å kunne prate med noen som skjønner sjargongen.

– Det har vært en såpass spesiell del av livet, det er noe jeg aldri glemmer. Dette er med meg på godt og vondt. Her kan man også mimre og fleipe litt, det var jo masse morsomme episoder i Forsvaret også, forteller Marthinsen.

KRIGSHISTORIEN SITTER I VEGGENE

Veteransenteret ble bygget i 1959 og het tidligere Krigsinvalidhjemmet, drevet av Krigsinvalideforbundet. Det ble startet for å ivareta skadde etter andre verdenskrig.

Initiativtakeren og lederen for foreningen var motstandsmannen med ni liv, Jan Baalsrud, som på mirakuløst vis overlevde flukten fra tyskerne gjennom Nord-Troms. Baalsrud sovnet inn på Bæreia i 1988. I 2008 tok Forsvaret over driften av veteransenteret.

– Det kunne vært drevet av det sivile eller veteranorganisasjonene, men dette er en del av Forsvaret. Det er et tydelig signal om at vi tar vare på våre egne, sier Hestnes.

HJERTET AV BÆREIA

Du kan komme som du er, og flere av gjestene kan være ensomme og setter pris på god mat og omsorg. Det er ingen behandling på huset, men skal du jobbe på Bæreia er det en kvalitet som vektlegges mer enn noe annet; at du er et medmenneske. Resepsjonistene Nora Marie Skjæret (57), Bente Sandnes (54), Ann Kristin Nicolaisen (53) og Berit Rommenstad (61) har fått høre mye på Bæreia. De anser seg selv som sykepleiere, bartendere, vaskehjelp, kontordamer, psykologer og kosetanter.

– De vil gjerne prate om alt og ingen ting. Det er ofte på kvelden historiene som er vanskelige kommer. Det er mange historier som gjør inntrykk, forteller Bente.

Når skuldrene senkes, kommer historiene til overflaten

En resepsjonist, kokk eller renholder kan få høre en livshistorie fordi de var der når veteranen var klar for å dele. Dette blir beskrevet som «Bæreia-effekten». Resepsjonistene har også ansvar for tjenesten «Forsvarets åpne dør» og svarer på telefoner og e-post om alt veteranrelatert. Men noen samtaler kan være tøffe.

– Vi kan ofte få selvmordstelefoner, det er tøft. Man må stille masse spørsmål og prøve finne ut hvor de er, så vi kan ordne hjelp. Det har heldigvis gått bra til nå, forteller Bente.

Ofte blir løsningen et opphold på veteransenteret, så kan de hjelpe dem videre derfra.

– Det å bli sett og få medaljene sine, at staten og forsvaret viser tydelig at vi setter pris på den innsatsen du har gjort, det er utrolig viktig, det er forebyggende, og det skulle bare mangle, sier Arntstein Hestnes (t.v). Her er han med Tommy Tomteberget.

– Vi driver jo ikke med behandling, men kan gi råd og veiledning videre inn i systemet, legger Nora Marie til.

Det er 80 prosent større sjanse for å få utfordringer etter du slutter i Forsvaret. Sjefssersjant Tommy Tomteberget er også fungerende sykepleier på huset og har nylig publisert en studie hvor alle som svarte beskrev samhold og brorskap som noe av det viktigste i tjenesten.

– Det er jo sånn militæret er oppbygd, vi bruker hjernens ønske om tilhørighet og felleskap. Den mekanismen er så sterk, at det blir et stort savn når de kommer hjem igjen, sier Tomteberget.

Han forteller at når fellesskapet bråslutter og de som var viktige før tjenesten – familie og venner – ikke klarer å fylle tomrommet, går flere på et dobbelt tap. Her spiller veteransenteret en viktig rolle i å etablere og reetablere nettverk for både veteraner og familien.

– Det er noen som har sagt litt på spøk at det var her kjerringa fant ut at «det var jo ikke bare jeg som var gæren». Familien er viktig, de er nærmeste støttespillere og de har ikke alltid fått så mye oppmerksomhet, forteller Tomteberget.

EN LITEN, MEN VIKTIG GRUPPE

Ifølge Afghanistanundersøkelsen så har veteraner generelt en bedre helse og bedre arbeidsdeltakelse enn befolkningen ellers. Rundt 10 prosent vil få en eller annen angstrelatert lidelse etter en internasjonal operasjon.

– Statistikk er utrolig viktig for å sette riktig tiltak der det trengs. Men statistikk kan også være sårende for de som er skadet. Her på senteret er vi opptatt av enkeltindividet og hvordan samfunnet tar vare på disse, sier Hestnes.

Oberstløytnant Arnstein Rune Hestnes ser store fremskritt i behandlingen av veteranene siden Libanonveteranenes tid, men mener det fortsatt gjenstår mye arbeid.

– Vi har gått fra null oppfølging til dagens tilbud, men vi er ikke ferdig. Det er viktig at kommunene kjenner veteranenes behov, særlig for de som møter utfordringer, sier Hestnes.

En av de viktigste jobbene til veteraninspektøren er å informere kommuner og sivilt hjelpeapparat.

Hestnes ønsker raskere behandling av PTSD, mange veteraner opplever lang ventetid og kvaliteten på hjelpen varierer i kommunene.

– Det er vondt å se at folk blir stående på ventelister, og hvor tilfeldig hjelpen fra fastlege og lokalt DPS kan være. Personlig skulle jeg ønske det var en pakkeløsning for PTSD, avslutter Hestnes.

PS!
Forsvarets åpne dør for veteraner og veteranfamilier er betjent hverdager klokken 08.00–15.00 og kan nåes på telefon 80085000 mail: veteraner@mil.no

– Jeg hadde ingen anelse om hva jeg gikk til. Jeg måtte lære meg det meste på veien, og det var få eller ingen å spørre om hjelp hvis jeg lurte på noe.

– På godt og vondt var jeg min egen sjef.

Tor Morten Kjelgum er idrettbefal ved Sessvollmoen militære treningsanlegg (SMTA). Det har han vært siden 2022.

Treningsanlegget på Sessvollmoen, som ligger en kort kjøretur unna Gardermoen, er stengt da Offisersbladet er på besøk. Gulvet i treningshallen er forberedt for et nytt dekke, treningsapparater er skjult av plast, det er hull i taket, og det er musefeller på gulvet. Alle tiltakene, til og med musefella, skal sørge for at treningstilbudet blir bedre om mer innbydende for brukerne.

– Det var et anlegg som manglet mye da jeg kom, det gjør det jo fortsatt. Jeg kunne nok valgt en roligere tilnærming til jobben som idrettsbefal, men det er viktig for meg å bidra til endring og få ting gjort. Jeg vil gjøre min del av jobben, nå som det er min vakt, sier Kjelgum.

PÅPEKER FLERE AVVIK

I januar 2024 gjennomførte Forsvarsmateriell en inspeksjon ved SMTA. Da hadde Kjelgum etterlyst og bedt om dokumentasjon på det han oppdaget av mangler og svakheter over lengre tid.

I rapporten som ble ferdigstilt i januar 2024, ble det pekt på flere avvik.

Ifølge rapporten er det rundt 60 000 brukere og 1500 faste brukere av SMTA i året. I tillegg til fast personell i leiren, brukes anlegget i forbindelse med Forsvarets opptak og seleksjon (FOS), av Telemark bataljon, Heimevernet, politi, og kurs og testing i forbindelse med innrykket til Hæren.

Hundrevis bruker treningsmulighetene i skogen, og antallet som tar i bruk treningsanlegget har også økt den siste tiden, forteller Kjelgum. Det har ført til økt påkjenning på det gamle anlegget og et større behov for utbedringer.

Det viser også rapporten fra Forsvarsmateiell: «Anlegget har for liten kapasitet til å oppfylle brukerbehovene, profesjonalitet og forsvarssjefens intensjon for MTA (militært treningsanlegg, journ. anm.). Landkapasiteter anbefaler en oppgradering av materiellpark, midlertidig løsning for forbedringer og planlegging av ny EBA (eiendom, bygg, anlegg) for å møte dagens og fremtidens behov for SMTA», heter det i rapporten.

I rapporten ble det blant annet vist til at SMTA og treningsbygget fra 1995 har:

• For lav innetemperatur i hallen (Ned til 10 grader celsius)
• For dårlig ventilasjonsanlegg, samt sopp og setningsskader i bygget
• Lite og lav kvalitet på treningsapparatene

I tillegg ble det pekt på at antall ansatte og personell som fulgte opp SMTA ikke var tilstrekkelig.

«I en leir på størrelse 1250-1500 personer anbefales 6-7 idrettsbefal, 12-14 idrettsoldater og 2 kontorlærlinger. Ved SMTA finnes 1 idrettsbefal (drift, EBA, rutiner) 1 idrettsbefal (faglig utvikling og materiell) og 4 idrettssoldater. Ressursgapet er betydelig for SMTA», konkluderes det i rapporten.

HANDLER OM FORSVARSEVNE

Selv om det er mye som må forbedres, er Sessvollmoen på vei til å tilby et treningstilbud for ansatte og vernepliktige ved garnisonen. Det er igangsatt et arbeid med garderober, nytt gulvdekke, nytt ventilasjonssystem, og det militære treningsanlegget skal forhåpentligvis få en mesanin, en halv ny etasje, for å få større kapasitet.

– For 350-500 millioner kroner kunne vi gjort svært mye, vi kunne tilbudt de ansatte i Forsvaret et mye bedre og ikke minst et skikkelig profesjonelt anlegg og tilbud. Det gir økt kampkraft. Å tilby et godt treningstilbud handler i bunn og grunn om forsvarsevne. Jeg håper vi på SMTA kan være med å gi avdelingen på Sessvollmoen profesjonell støtte i arbeidet med å opprettholde og vedlikeholde kampkraften.

Kjelgum forteller at grunnen til at han velger å si i fra om det han mener er kritikkverdige forhold, er todelt. For det første har Militær idrett og trening blitt nedprioritert over en rekke år. Konsekvensen er dårligere bygningsmasse, trangere økonomisk handlingsrom og færre som jobber med fagfeltet.

For det andre; Kjelgum er bekymret for tendensen der han erfarer at soldater i førstegangstjeneste og ansatte i Forsvaret gjør det dårligere på fysiske tester. Han viser til at det hvert år hentes ut data for å ha kontroll på om ansatte og vernepliktige består fysisk krav i henhold til stilling.

De to siste årene har pilene pekt ned med tanke på en nedadgående fysisk form ved Sessvollmoen. Det som imidlertid har økt, er belastningsskader blant rekrutter og vernepliktige.

Det kan gi utslag i svekket stridsevne, forteller Kjelgum.

IKKE KOMPETENT NOK

– Vernepliktige og ansatte trenes i dag av personell som ikke har kompetanse eller riktig utsjekk. Ville man akseptert at hvem som helst gir opplæring, utdanning eller trening på krigsskolene våre? Man ville heller aldri sluppet til hvem som helst uten utdanning eller opplæring på skytebanen. – Men det gjør man når det kommer til vårt fagfelt, sier Kjelgum

Idrettsbefalet mener imidlertid det er mulig å snu trenden ved at de større grad utdannes flere innenfor idretts- og treningsfaget, samt at de militære treningsanleggene rustes opp. Da bør Forsvaret se vestover – til Bergen, ifølge Kjelgum.

– Fagfeltet militær idrett og trening har blitt underfinansiert og oversett over en rekke år. Det begynner vi å merke konsekvensene av. Det er uttalt at personellet er Forsvarets viktigste ressurs, så hvorfor bruker ikke Forsvaret mer på nettopp Forsvarets viktigste ressurs? Jeg håper det er mulig å løfte ambisjonsnivået fra det vi har, og strekke oss etter der de virkelig har fått det til, som på Haakonsvern, sier Kjelgum.

«TRAIN AS YOU FIGHT»

En av dem som var sentrale i å realisere planene ved Sjøforsvarets base i Bergen, var orlogskaptein og idrettsinspektør i Sjøforsvaret André Ringdal.

– Det var en lang prosess som strekker seg mange år tilbake i tid, men i bunn og grunn handlet det om at anlegget ikke holdt en god nok standard – hverken byggteknisk eller med tanke på treningstilbudet som var på basen, forteller Ringdal: – Ved et tilfelle hadde vi en besetning fra en amerikansk ubåt på besøk på Haakonsvern som ønsket å trene styrke. De snudde i døra og valgte å trene om bord ubåten i stedet. Det forteller jo litt om hvordan de oppfattet treningsmulighetene da, sier Ringdal.

I Sjøforsvarets beskrivelse av anlegget på Haakonsvern, som ble ferdigstilt i 2011, heter det blant annet:

«MTA er ikke et tradisjonelt idrettsanlegg, men et militært treningsanlegg som er basert på prinsippet «Train as you fight». På MTA skal Sjøforsvarets personell kunne trene og øve realistisk og sikkert på ferdigheter som kreves i militære situasjoner.»

Det hadde en kostnadsramme på 350 millioner kroner.
– Det er klart det var mye penger da, men jeg mener det var verdt det. Det er mye sant i utsagnet «Først former vi våre anlegg, så former anleggene oss» og her på Haakonsvern er det rundt 4000 som har arbeidsplassen sin. Haakonsvern er Forsvaret i miniatyr. Dette er ikke bare noe de ansatte nyter godt av, det gjør Forsvaret òg, sier Ringdal

MÅ PRIORITERES HØYERE

Idrettsinspektøren for Sjøforsvaret som har blitt tildelt Sjøforsvarets fortjentsmedalje fordi han «løftet fagfeltet til et nivå som er lagt merke til langt utenfor egen forsvarsgren », mener i likhet med Kjelgum at fagfeltet har blitt nedprioritert over flere år.

Nå er det kanskje muligheter for å snu trenden, sier Ringdal.

– Vi har bygget ned kompetansen knyttet til militær trening og idrett i lang tid. Tidligere på 2000-tallet hadde vi rundt 150 idrettsoffiserer i Forsvaret. I dag er det rundt 40-50 som jobber med fagfeltet i Forsvaret.

– Nå som vi står overfor en langsiktig satsing på Forsvaret gjennom langtidsplanen, mener jeg at det bør være mulig å styrke satsingen på militær idrettog trening. Kanskje det er rom for å bruke én milliard for å styrke kompetansen og heve standarden på treningsanleggene i Forsvaret, sier Ringdal.

– Hvis vi ikke finner rom til det nå, når skal vi da få det til?, spør Ringdal retorisk.

SVØMMEANLEGG OG NÆRKAMP

På Sessvollmoen er det et titalls soldater som har fysisk aktivitet. De løper, tar burpees og strekker ut. Kjelgum viser fram leiren og forteller om mulighetene for et langt bedre treningstilbud for de som jobber eller besøker garnisonen.

I tillegg til selve idrettsbygget fra 1995 som trenger et ansiktsløft, er det det store muligheter for å utvikle SMTA videre, sier Kjelgum. Det må bli anledning til å trene nærkamp i egnede lokaler, det må kjøpes inn mer utstyr og materiell som vedlikeholdes – og kanskje det også er rom for et militært svømmeanlegg, håper Kjelgum.

– For at dette skal bli et godt tilbud for vernepliktige og ansatte i Forsvaret, må vi utvide kapasiteten. Vi må ha bedre mer og bedre materiell og utstyr – og utvikle EBA. Det er helt nødvendig for å skape treningsglede og en mer profesjonell holdning til fagfeltet militær idrett og trening.

– Da kan vi ivareta personellet på en langt bedre måte enn i dag, sier Kjelgum.

KI- OG SPACEUTVIKLINGEN

KI er i bruk over alt i dag, i søkemotorer, i selvkjørende biler, i medisinsk teknologi og ikke minst i sosiale medier. Noen av leserne har sikkert også kjennskap til ChatGPT og KI-genererte avatarer. Forsvars- og våpenindustrien har for lengst sett utnyttelsespotensialet og nytteeffekten av KI i utviklingen i så vel planlegging som gjennomføring av operasjoner, men også innen logistikk og anskaffelsesprosesser. Forsvarsmateriell (FMA) og Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO), antas å kunne ha nytte av KI-teknologi i investeringsplanlegging og prosjektgjennomføring, da slik planlegging og gjennomføring har vist seg å være meget tidkrevende, kanskje alt for tidskrevende, på grunn av byråkrati og mangel på menneskelige ressurser.

Hva mener Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)?

FFI forsker også på dette, og skriver på sin nettside; «Det har skjedd flere positive endringer de seneste årene som fremmer muligheten til å ta i bruk KI i både FLO og FMA. Samlet finner vi likevel mange gjenstående utfordringer som kan hindre KIsatsinger fra å lykkes, spesielt i stor skala. Vi mener at modenheten for KI per dags dato samlet sett er lav. Basert på funnene i modenhetsevalueringen, identifiserer vi fire viktige forbedrings-områder: (1) strategisk styring, (2) organisering og kompetanse, (3) eksperimentering og innovasjon og (4) teknologisk understøttelse og data. Parallelt med innsats innen forbedringsområdene anbefaler rapporten også økt eksperimentering med KI allerede i dag for viktig kunnskapsbygging og erfaringslæring».

Og i en rapport, sier de følgende om nytteeffekten for eksempelvis FMA; «Vi foreslår anvendelser av kunstig intelligens som kan være relevant for Forsvarsmateriell. Vi mener anvendelsene har lave investeringskostnader, kan bindes opp til konkrete forbedringsområder i FMA, og kan piloteres uten ny omfattende datainn-samling, økt kvalitet i infrastruktur eller kordinering med andre etater. Vi finner anvendelser som oppfyller disse kriteriene, og sannsynliggjør at de er teknologisk modne, ved å vise til eksempler fra virksomheter som har tatt teknologien i bruk. Det gjelder tre områder: Informasjonsinnhenting, støtte i ressursstyring og kvalitetsstyring i kravspesifikasjonsprosessen».

Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) forsker blant mye annet på bruk av dronesvermer, med innebygget KI, som kommuniserer med hverandre, og fordeler oppdrag seg imellom. Mikro- og mellomstore satellitter, samt høytflygende droner, overvåker enorme land- og havområder, og kan støttet av KI, analysere store mengder data på svært kort tid, og sende dette til beslutningstakere. I USA forskes det på pilotløse kampfly. De ønsker eksempelvis innen 2028 å ha de første av 1000 pilotløse kampfly på plass, styrt av KI.

Fremtidens KI-støttede radarsystemer kan detektere og kategoriserer innkomne trusler lynraskt. Kongsberg har også utviklet, og BAE System integrert det de kaller Integrated Combat System (ICS), som vil forbedre situasjonsbevisstheten på slagmarken betydelig for kampkjøretøyer. Her deles kritiske data i sanntid, ved bruk av KI/algoritmer.

Norsk Sjømålsmissil (NSM) har KI/algoritmer i seg som etter avfyring kan gjenkjenne og verifisere at det er et fiendtlige fartøy, og så sikte seg inn på dem. Men her har jo personell på fartøyet som avfyrer missilet allerede vurdert at det er et fiendtlig fartøy, og det er en ekstra sikkerhet. Sjøforsvaret ser også på autonome fartøy til minesøk, der fartøyet ved hjelp av algoritmer selv søker et gitt område, kan finne miner, kategorisere dem og markere GPS koordinatene etc. Her følger operatører med på søkene.

Det er stilt spørsmål til sjef FOH, alle forsvarsgrensjefene, sjef Cyberforsvaret. Luftforsvarets egen Space-avdeling er også med. Her får du deres mening rundt temaet.

Spørsmål til sjef Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH), viseadmiral Rune Andersen: