Den 18. mai ble det klart at Regjeringen får Langtidsplanen – Proposisjon 62S «Vilje til beredskap – evne til forsvar» (Prop. 62S), i retur fra Stortinget. Etter høringen forrige uke ble det nok klart for flere partier at dette ikke var en plan som kunne passere. Nå var det flere partier som raskt etter fremleggelsen 17. april gikk åpent ut og kritiserte innholdet i Prop 62S, og allerede da ble det snakket om å returnere denne – altså ompuss.

BFO er her helt på linje med kritikken fra Stortinget. Prop 62S er for dårlig, og planen øker risikoen for at våre interesser kan bli truet. BFO har spilt inn flere forslag som vil styrke langtidsplanen, og denne artikkelen vil si noe om dette. Jeg må skuffe de som vil lese om flere fartøy, stridsvogner og helikoptre – det finner dere ikke her - dessverre. Fordi denne planen har langt mer alvorlige svakheter enn hvor mange enheter man skal ha av ulike slag.

Prop 62S skulle vært besluttet i Stortinget 17. juni i år. Det skjer ikke. Nå vil Forsvarets fremtid bli diskutert til høsten, og forhåpentligvis avklart før jul. Problemet med Prop. 62S er at den er ubalansert og lite konkret. Imidlertid har planen en sannferdig sikkerhetspolitisk analyse, og dette er et viktig utgangspunkt for å finne de gode løsningene. Analysen beskriver et sikkerhetspolitisk bilde preget av usikkerhet innenfor en rekke områder. Bakteppet for planen er et stadig mer utydelig bilde; Russland styrker sitt arktiske fokus samtidig med at Putin har en dalende popularitet (sist gang det var så lavt invaderte han Krim), Kina blir bare sterkere (enda mer etter Corona-krisen) og USAs videre utenrikspolitiske kurs er vanskelig å forutse (Presidenten vil ha gjenvalg, men populariteten er ikke god nok). Samtidig med dette ser man et Europa hvor land etter land – i økende grad, fokuserer på seg og sitt.

DET GAMLE SCENETEPPET HAR FALMET I HISTORIENS SKARPE LYS

Prop 62S beskriver dette. Imidlertid, problemet er at forslagene til løsninger ikke svarer på utfordringsbildet, ressursene kommer for sent til å styrke dagens lille forsvar og dokumentet er svært lite konkret i beskrivelsene av ressursbruk og tidsfastsettelse.

Pengene er denne planens største problem, og dette skinner tydelig gjennom når løsningene presenteres. Samtidig har ikke dette problemet blitt mindre på grunn av Covid-19 og de kostnadene dette skaper. Regjeringen har forsøkt å løse dette med å presentere en plan over åtte år – ikke fire som før, og maskere med utydelighet det faktum at «de store pengene» først kommer fra 2024. Bildet oppsummerer egentlig min forståelse av regjeringens økonomiske plan. Men; Hva er det som skal skje i 2024 som innebærer at Forsvaret plutselig skal få en kraftig budsjettøkning? Samtidig med at nasjonale inntekter går ned og andre utgifter opp? Det er foreskrevet en vekst som skal øke kraftig fra 2024, men hvordan denne utvikler seg år for år, samt hvordan den fordeles, er ikke tatt inn.

DETTE ER VANSKELIG Å FORSTÅ - OG TRO PÅ

Regjeringen er konkrete på to økonomiske områder, og begge er problematiske for utvikling av operativ evne. Det er foreslått at investeringsandelen av budsjettet vil ligge på 30 prosent i snitt for planperioden. Samtidig planlegges det med at Forsvarssektoren skal effektiviseres med i overkant av 500 millioner pr år de neste fire år – Forsvaret skal altså selv finansiere 25 prosent av regjeringens foreslåtte budsjettvekst. Et særskilt effektiviseringskrav på et sted mellom 500 og 700 millioner årlig virker så urealistisk at det i praksis vil føre til at Stortinget ikke får den opptrappingen av budsjettmidlene som regjeringen lover. Effektiviseringskravet kan kun tas av driftskapitlet, og dette er – for Forsvaret, allerede blitt «trimmet» gjennom flere år, samtidig som det er dette som er nøkkelen til Forsvarets videre utvikling på alle områder. Allerede i dag er det ubalanse mellom investering og drift. Konsekvensen av en videre-føring er at man ikke kan ta investeringene i bruk, man forhindrer strukturendringene og reduserer muligheten til å øke den operative evne som forventet. Dette hemmer utviklingen all den tid det er driftsbudsjettene som utvikler Forsvarets operative kapasitet – dag for dag.

Når planen returneres til Regjeringen, bør Stortinget være tydelig i sin forventning om endringer i planens økonomi; Mer til driftskapitlet tidlig i perioden og en opptrappingsplan som er troverdig. Effektivisering skal skje, men ikke i det omfang som nå er skissert.

Det haster å få økt budsjettene. Forsvarets utgangspunkt er «mindre bra» både når det gjelder antall ansatte og materiellet man har, og samtidig er nærområdet vårt truet på en helt annen måte enn tidligere. Flere fiskere bryter internasjonale avtaler, flere er interesserte i å utforske mulighetene for gevinst, Russland flekser muskler i Arktis, allierte – til tross for mer eller mindre permanent tilstedeværelse i Norge, gjør egne endringer som også påvirker NATO. Og under alt dette ligger en udefinerbar valutabombe. Dette skjer i dag, ikke i fremtiden.

Personellet er den viktigste faktoren for å få til en endring til det bedre, dersom man får økt budsjettet. «Alle» peker på dette, også analysene i Prop. 62S.

Det er et sterkt misforhold mellom oppgavene som MÅ løses og antall ansatte, og utviklingen har gått i feil retning inneværende periode. Selv om problemene pakkes pent inn (Funksjonelt fravær¹, turnover, …) så handler dette i bunn og grunn om en etat som begynner å bli småsliten, preget av opphopning av ubrukte avspaseringstimer og feriedager, utstrakt bruk av OT, ansatte som må dekke flere funksjoner og utslitte unge ansatte. Når Prop. 62S heller ikke svarer opp for Forsvarets største problem i det daglige – hvordan beholde de unge ansatte, er dette en plan som ikke vil skape nevneverdig endring i fra dagen i dag.

FFI har publisert en rapport² (2019) som adresserer problemet og som skisserer hva som skal til for å bedre situasjonen. Kort oppsummert er årsakene; Manglende karriere- og utviklingsmuligheter, manglende anerkjennelse og misnøye med lønn og/eller insentiver. T-35 oppleves ikke som tilstrekkelig trygt til at spesialisten vil satse på Forsvaret. Tjenestestedets lokalisering og tjenestens art, som for mange medfører mye fravær fra familie og venner.

Dette er ikke noe nytt – BFO har påpekt dette siden 2014 og foreslått en rekke løsninger.

Løsningene ligger i hendene til FD, men det vil koste penger på driftskapitlet; Forsvarets insentivstruktur bør tilpasses Forsvarets behov, og det er viktig med en familiepolitikk som legger til rette for en god balanse mellom jobb, familieliv og barn.

Ubalansen mellom oppgaver og ansatte har overslagseffekter på familien og de ansattes mulighet til et liv på utsiden av leirgjerdet. Dette må da løses gjennom flere ansatte – nå. Behovet for å komme i en rimelig balanse er ca 300 årsverk. Så kan man snakke om å bygge ut Forsvaret videre. Dette er ikke beskrevet i nevneverdig stor grad i langtidsplanen.

Stortinget bør kunne forvente at den reviderte langtidsplanen inneholder vesentlig flere ansatte tidlig, og at Regjeringen i handling viser at de vil beholde de ansatte i lengre tid enn i dag.

Forsvarets utdanningssystem må dimensjoneres for å tilfredsstille Forsvarets behov og ansattes forventninger om videre utvikling. En forutsigbar arbeidsfremtid hvor det er mulighet for utvikling «hver dag», er motiverende. Når man derimot legger opp til en løsning hvor kun 17 prosent³ av en kategori skal tilbys etter- og videreutdanning, så er det ikke annet å forvente enn at ansatte ser seg om etter andre alternativer. Spesialistene har et noe bedre tilbud, men her er både volum og utdanningens lengde noe som burde vært vurdert. Dessverre er Prop 62S lite presis i sin beskrivelse av dette med unntak av en foreslått «modernisering av fag- og funksjonsutdanning ». I klartekst ønsker FD å få fullmakt til å fortsette effektiviseringen etter samme spor som utdanningsreformen etablerte for krigsskole- og befalsutdanningen. Spådommen er at dette vil medføre flere fellesløsninger, økt bruk av sivil kompetanse, mer bruk av fjern_ undervisning, færre ansatte pr elev osv. Er det virkelig den type medisin Forsvaret trenger i dag, spesielt når planen er vekst?

BFO mener at Prop. 62S gir en for ensidig og unyansert beskrivelse av Forsvarets utdanningssystem. Dette gjelder på kvalitativt og hvor vesentlig utdanning (og utvikling) er for enhver militær avdeling. Det er en reell risiko for at de foreslåtte løsningene innebærer at man mister profesjonens identitet og ikke lenger har fokus på de ekstreme ferdigheter, holdninger og oppofrelse må ligge til grunn for å overleve i strid og vanskelige situasjoner. Samt at kunnskap som i stor grad er basert på mesterlære og empiri, vil bli erstattet med «sivil teori» foredratt av akademikere uten profesjonsforankring eller erfaring. Den foreslåtte styrkingen av flere avdelinger – f.eks. Forsvarets operative hovedkvarter, betinger at man har ansatte med kompetanse. Offiserer og spesialister med riktig bakgrunn er allerede i dag en knapp ressurs, og regjeringens plan vil ikke korrigere dette på kort eller mellomlang sikt.

Stortinget må derfor kreve endringer i langtidsplanen som sikrer en oppbygning av Forsvaret hvor også kompetansebehovet blir ivaretatt.

Utdanningsinstitusjonene må gis flere ressurser tidlig i perioden slik at man har tilgang på nyutdannede om ett til fire år og sikrer at våpenskolene, samt andre med ansvar for utvikling, får kapasitet og kompetanse til å sikre kvalitet i avdelingene.

BFO mener at Forsvarets fremste og umiddelbare behov er flere faste ansatte. Dette er også premisset for å realisere styrkeoppbyggingen i Prop 62S. Dessverre er det ikke samsvar mellom økningen i antall avdelinger og bemanningen som må til⁴. BFO mener at det må ansettes vesentlig flere enn de foreslåtte 550, og det må skje tidlig i perioden. Bruk av reservister og økt antall vernepliktige kan være et verdifullt bidrag inn i allerede etablerte og trente avdelinger, men de kan ikke dekke Forsvarets behov for tilgjengelige og kompetente ansatte i det daglige. Det er disse som skaper både utvikling og reaksjonsevne.

Det er ansatte som kan videreutvikle avdelingene og Forsvarets operative evne, reservister og vernepliktige kan sørge for volum.

I vårt skriftlige innspill til Utenriks- og Forsvarskomiteen bestemte vi oss for å foreslå konkrete løsninger. Disse er gjengitt ordrett under;

Økonomien er grunnlaget for de andre endringene all den tid det er budsjettene som styrer utvikling og gir muligheter. BFO mener;

• Rammen bør økes opp mot kr 500 millioner pr år, dels øremerket nødvendig økning i antall ansatte.
• Effektiviseringskravene er for høye og må justeres ned. Forsvaret er allerede en effektiv organisasjon, vekst vil medføre behov for økte staber og det er Forsvarets driftskapittel som er nøkkelen for vekst og utvikling. Det blir derfor «feil medisin» å vedta mål som i praksis blir krav om innsparing.

Investeringer: Det er foreslått en stor satsning på investeringer, synliggjort gjennom at 30 prosent av budsjettet vil bli benyttet til dette. Imidlertid kan ikke BFO se at man har beskrevet prosjekter som ivaretar oppbyggingen av Forsvaret fullt ut;

• Det må være samsvar mellom de strukturelle utviklingsplanene og beskrivelsen av materiellinvesteringene. Invester slik at soldathverdagen blir meningsfull og motiverende.
• Sørg for tilstrekkelige rammer for driften slik at utdanningsprogram kan følges (f.eks. ammunisjon).
• Sørg for at god (nok) EBA og treningsfasiliteter er på plass når avdelingene skal øke eller etableres.
• Prosjektering og konseptuell utvikling av Marinen må starte tidlig i perioden. Personell og kompetanse er den aller viktigste faktoren for å sikre et etterrettelig forsvar. De ansatte er Forsvarets viktigste ressurs, og det må være balanse mellom oppgavene som skal løses og ansatte som kan løse disse. BFO mener;
• Minimum 500 nye ansettes innen 2023 og minimum 1000 faste ansatte ved utgangen av planperioden. Dette ligger fortsatt under Forsvarssjefens foreslåtte minimumsløsning.
• Styrke Forsvarets evne til å utdanne flere til den fremtidige strukturen tidlig.
• Fag- og funksjonsutdanningen må prioriteres opp, ikke ned slik det gis inntrykk av i LTP.

Stortinget bør sikre at revisjonen av Langtidsplanen løser disse grunnleggende problemene.

For de som har lest hit; det er lite begeistring for den fremlagte planen. Den leverer ikke nevneverdig de første fire årene. Og en LTP har en varighet på fire år.

Planen – slik den er i dag, fremstår ubalansert og unyansert på flere viktige områder. Det er ikke samsvar mellom (i) beskrevet risiko og foreslått løsning, (ii) antall ansatte og foreslått styrkeoppbygging, (iii) investering og drift. Nå har Stortinget gitt Regjeringen en mulighet til å lage en balansert plan for Norges sikkerhet. Det aller viktigste nå er å sikre en økonomi som (i) dekker en rask opptrapping, (ii) er forutsigbar og (iii) skaper balanse mellom oppgavene og organisasjonen.

Statsminister og forsvarsminister har sagt at Prop 62S er en plan som “viderefører et forsvar i balanse”. Nå får regjeringen mulighet til å faktisk gjøre akkurat det.

¹ «Funksjonelt fravær» blir i Forsvaret benyttet for å beskrive kortere og middels langt fravær fra stillingen man har. Dette inkluderer rettighetspermisjoner, sykefravær og utdanning/kurs – det siste har økt kraftig siden 2018 da utdanningen av befal ble endret.
² https://publications.ffi.no/nb/item/asset/ dspace:6460/19-00386.pdf
³ Dette gjelder offiserers mulighet til å få en militær masterutdanning.
⁴ En rekruttutdanning i Hæren som skal kunne utdanne 12-1500 vernepliktige pr kontingent, vil kreve 110-120 ansatte – helst med erfaring og trygghet i rollen som spesialist og offiser (tall fremkommer ved å sammenligne med dagens «gardeskole» på Terningmoen).

ØVELSE «COLD RESPONSE» BLE PÅ GRUNN AV CORONA-PANDEMIEN KANSELLERT RETT FØR OPPSTART AV SELVE FELTØVELSEN. HVORDAN VURDERER DU ØVINGSUTBYTTET TOTALT SETT?

Mange av øvingsmålene var allerede nådd før selve feltdelen av øvelsen. Hæren fikk øvd systemet for alliert mottak, fremføring av allierte styrker og integrering av disse i våre avdelinger. Alle Hærens underavdelinger fikk øvd samvirke med allierte og andre partnernasjoner. De allierte hadde i stor grad vært tilstede i Troms over lengre tid og drevet vintertrening og samvirketrening med de norske vertsavdelingene, som forberedelser til øvelsen. Dette handler om å videreutvikle vår evne til å operere sammen under de krevende vinterforhold som er her i nord. Disse øvingsmålene ble i stor grad nådd uavhengig av at man startet en avvikling av øvelsen noe tidligere enn planlagt. Selv om avviklingen startet tidligere, er det et viktig poeng at både norske og allierte avdelinger forble ute på feltøvelsen hele den planlagte perioden. Det ble vurdert som mer hensiktsmessig å fortsette øvelsen med redusert ambisjon, fremfor å trekke disse hurtig tilbake til garnisonene. Dette ville medført opphoping av mye personell i påvente av de strategiske transportene av avdelingene ut fra Troms og Norge. Det ville ikke vært hensiktsmessig på grunn av koronasituasjonen. Logistikken var planlagt og ikke mulig å endre. I den hensikt å unngå opphopning av personell i påvente av redeployering, ble det vurdert som mer hensiktsmessig å fortsette feltdelen av øvelsen med justert ambisjon. Hæren fikk totalt sett et godt øvingsutbytte av «Cold Response».

HVILKE KORONA-TILTAK HAR VÆRT IVERKSATT VED AVDELINGER OG STABER, OG HVILKE KONSEKVENSER HAR DETTE FÅTT FOR DAGLIG DRIFT OG NØDVENDIG UTDANNING OG ØVINGSAKTIVITET?

Hæren var tidlig ute med å iverksette tiltak. 3. mars ble det utgitt ordre som regulerte bestemmelser for karantene og isolasjon, forenklet servering i messene, føringer for personlige forebyggende tiltak som håndvask, unngå kontakt, hostehygiene, avstand til andre, stenging av treningsfasiliteter og andre fellesarealer. I tillegg har reise og fysisk møteaktivitet vært sterkt begrenset og bruken av video- og telefonkonferanse har økt betydelig. Disse tiltakene opprettholdes fortsatt. Aktivitetene foregår nå i størst mulig grad avdelingsvis og man søker å holde avdelinger adskilt fra hverandre, slik at vi unngår potensiell smitte på tvers av avdelinger. Flere av avdelingene og stabene har etablert smitteskiller på bygg, mellom bygg, og etablert skiftordninger slik at vi opprettholder redundans om noen blir smittet eller må i karantene. Dette er selvfølgelig mer tungvint enn normalsituasjonen og vi har selvfølgelig gjort tilpasninger på endel aktivitet, for eksempel ved innrykk av nye soldater.

HVORDAN HAR KORONA-TILTAKENE PÅVIRKET DEN NØDVENDIGE OG PÅLAGTE BEREDSKAPEN?

På mange måter kan man si at korona-tiltakene har økt Hærens beredskap i perioden. Det meste av reiseaktivitet har blitt innstilt eller er sterkt redusert. Hærens avdelinger er på plass i sine kjerneområder med høy tilgjengelighet. Det drives trening, utdanning og øving og man har gjort tiltak for å opprettholde operativ evne, for å kunne løse våre samfunnsoppdrag og være klare til å støtte sivilsamfunnet ved behov i forbindelse med koronasituasjonen.

Generalmajor Eirik Kristoffersen sjef Hæren.

HVORDAN HAR PERSONELLET TAKLET, OG TAKLER DE STRENGE KORONA-TILTAKENE, SLIK SOM KARANTENE, ISOLASJON, VANSKELIGHETER MED AVDELINGSVIS UTDANNING, PERMNEKT, SAMT STRENGE TILTAK I KANTINE, MATSAL OG MESSER?

Hele det norske samfunnet må forholde seg til mange av de samme tiltakene. På lik linje med samfunnet forøvrig er det klart at det er utfordrende for personell og avdelinger å stå med disse tiltakene over tid. Når det er sagt, er mitt inntrykk at Hærens personell har vært tålmodige, løsningsorienterte og har vist god forståelse for at vi i Hæren må gjøre alt vi kan for å opprettholde vår operative evne. Vi må fortsette å løse våre samfunnsoppdrag under krisen som Norge og verden forøvrig står midt oppe i nå.

HVA ER DIN VURDERING AV LANGTIDSPLANEN SOM NÅ ER LAGT FREM – KONSEKVENSER FOR DIN FORSVARSGREN PÅ KORT OG LANG SIKT?

Jeg håper vi får et bredt forankret politisk forlik slik at langtidsplanen er forutsigbar for utviklingen av Forsvaret. Jeg er fornøyd med den fortsatte satsningen i Finnmark og at NATOs styrkemål er lagt til grunn for utviklingen av Brigade Nord. Videre er jeg fornøyd med at rekrutt-utdanningen trekkes ut av de operative avdelingene og legges til Terningmoen. En av de store utfordringene er at bemanningsøkningen er lavere og skjøvet lengre ut i tid enn det behovet tilsier. Dette innebærer at samtidighetsutfordringene knyttet til å løse Hærens operative leveranser i nasjonale operasjoner, alliert mottak og operasjoner utenfor Norge, vil vedvare i flere år fremover. På personell og investeringssiden er Hæren i posisjon til å forskuttere mye av det som foreslås. Spesielt kan vi ansette folk raskt. Det er mange som ønsker å jobbe i Hæren, det ser vi på søkertallene. På investeringssiden kan utvikling av eiendom bygg og anlegg iverksettes raskt og mye av materiellet vi trenger handler om å kjøpe mer av det vi allerede har.

Generalmajor Eirik Kristoffersen

Sjef Hæren

ØVELSE «COLD RESPONSE» BLE PÅ GRUNN AV CORONA-PANDEMIEN KANSELLERT RETT FØR OPPSTART AV SELVE FELTØVELSEN. HVORDAN VURDERER DU ØVINGSUTBYTTET TOTALT SETT?

Kansellering av siste del av «Cold Response» reduserte øvingsutbyttet i liten grad for Sjøforsvaret og våre allierte maritime enheter. De var i «felt» fra dag en. Vi hadde på det tidspunktet oppnådd flere øvingsmål og var godt i gang med andre. Blant annet viser samhandlingsøvelsene og den viktige styrkeintegrasjonen med britene og nederlenderne at vi opererer godt sammen med våre allierte på sjøen.

Størst betydning fikk kanselleringen for amfibielandsettingen til nederlenderne, men man må huske på at en vesentlig del av øvelser er planarbeidet som pågår i staber og om bord. Dette arbeidet hadde pågått i lang tid før selve øvelsen og gir også et meget verdifullt utbytte.

Oppsummert så har både norske, britiske og nederlandske sjøstyrker fått et godt øvingsutbytte av CR20, selv om siste del av øvelsen ikke ble gjennomført.

HVILKE KORONA-TILTAK HAR VÆRT IVERKSATT VED AVDELINGER OG STABER, OG HVILKE KONSEKVENSER HAR DETTE FÅTT FOR DAGLIG DRIFT OG NØDVENDIG UTDANNING OG ØVINGSAKTIVITET?

Våre oppdrag forblir like viktige. Sjøforsvaret skal håndtere myndighetsutøvelse med Kystvakten i hele vårt ansvarsområde, vi skal levere i de stående maritime styrkene, vi skal levere beredskap i nord, vi skal ha enheter klar for oppdrag samtidig som vi må styrkeprodusere slik at vi er klar i morgen også. Kort og godt skal vi sammen med resten av Forsvaret løse våre oppdrag og ta vare på våre kvinner og menn. På kort sikt medfører situasjonen at noe planlagt aktivitet blir endret, forlenget, kansellert eller utsatt. Det betyr for noen at de står lenger i operasjoner enn det som var planlagt, at øvelser og kurs utsettes eller avlyses, at noe personell settes i karantene, at mange ikke får reise hjem som planlagt og at mange andre inntar hjemmekontor. Vernepliktige har fått redusert sitt velferdstilbud og for mange har dette medført en vesentlig begrensning i sosial omgang med andre. Sjøforsvarets enheter seiler og øver like mye.

For å sikre Forsvarets operative evne, besluttet Regjeringen å gjennomføre rekruttskolen i april som planlagt, men tilpasset den krevende tiden vi er inne i. KNM Harald Haarfagre har sammen med Sjøforsvarets Sanitet utarbeidet en plan for gjennomføring av innrykk og rekruttskole, og utarbeidet en liste over mange tiltak som har redusert sannsynligheten for smitte betydelig. De største smitteverntiltakene ved KNM HH kan oppsummeres med; at samtlige rekrutter er testet, og personell med positiv nese/svelg test og personell med positive symptomer er blitt isolert fra øvrige. Personell som har vært i nærheten av mistenkt smittet personell ble satt i karantene. Samtlige rekrutter har fått landlovsnekt gjennom hele rekruttskolen (8 uker). Ansatte har fått begrenset bevegelsesfrihet. Avdelingssoldater har hatt landlovsnekt foruten ved bytte av turnus. Bespisning og undervisning har skjedd fra flere store plasthaller på tilsammen 4.300 kvm. Hver kaserne har sin plasthall, og slik har vi oppretthold separasjon mellom kaserner, tropper og rom.

Utdanninger har blitt noe tilrettelagt og tar mer tid å gjennomføre, men ambisjonen er at vi fortsatt skal utdanne rekrutter med gode holdninger, ferdigheter og kunnskaper.

HVORDAN HAR KORONA-TILTAKENE PÅVIRKET DEN NØDVENDIGE OG PÅLAGTE BEREDSKAPEN?

Korona-tiltakene har i liten grad påvirket beredskapen i Sjøforsvaret. Vår COVID-19 ordre har hatt som hensikt å opprettholde operativ evne og beredskap i Sjøforsvaret, blant annet ved å redusere risikoen for at personell som er smittet av koronaviruset, kommer inn på Sjøforsvarets fartøyer, avdelinger og baser. For å lykkes med dette har vi valgt å være restriktive og iverksatt strenge tiltak. Vi fikk da tidlig identifisert og isolert de aktuelle smittetilfellene. En operativ plangruppe, bredt sammensatt av både operative og medisinskfaglig personell, har fortløpende vurdert situasjonen og anbefalt revisjoner til ordren. Plangruppen opprettholder sitt arbeide frem til vi har så god kontroll på koronasituasjonen at det ikke lengre er behov.

HVORDAN HAR PERSONELLET TAKLET, OG TAKLER DE STRENGE KORONA-TILTAKENE, SLIK SOM KARANTENE, ISOLASJON, VANSKELIGHETER MED AVDELINGSVIS UTDANNING, PERMNEKT, SAMT STRENGE TILTAK I KANTINE, MATSAL OG MESSER?

Personellet har taklet dette forbilledlig. Et eksempel er situasjonen med et fartøy som fikk påvist smitte ombord, med påfølgende mer enn dobling av planlagt varighet på seilas (KV Bergen). Besetningen har vært meget fleksible og hatt fokus på å løse oppdrag på tross av en krevende situasjon med mye usikkerhet.

Et annet eksempel er vernepliktige sanitetsgaster på sykestuene, som ikke ønsket å reise hjem på perm av frykt for ikke å kunne komme tilbake å bidra, grunnet karantene. Jeg synes dette viser en dugnadsånd vi skal være stolte av. Det er klart at å havne i karantene/isolasjon har vært en ny og uvant opplevelse for flere. Dette har vi hatt en proaktiv tilnærming til, med sysselsetting av denne gruppen med bestemte aktiviteter, samt også fokus på kunnskapsbygging med bruk av våre fagpersoner for å undersøke hvilken effekt dette har på den enkelte.

HVA ER DIN VURDERING AV LANGTIDSPLANEN SOM NÅ ER LAGT FREM – KONSEKVENSER FOR DIN FOSVARSGREN PÅ KORT OG LANG SIKT?

Ny LTP bygger på gjeldende plan. Satsningen på Forsvaret fortsetter. Den legger opp til en ytterligere styrking av reaksjonsevne, beredskap og økt tilstedeværelse i nord. Ny LTP vektlegger en langsiktig balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi, men jeg merker meg at Regjeringen har lagt seg på et lavere ambisjonsnivå enn det som forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd.

Ny LTP adresserer utfordringene med redusert operativ evne i overgangen fra gammelt til nytt materiell. Minefartøyene og Ula-klasse ubåter forlenges til nye kapasiteter er klar til innfasing, Skjoldklasse korvett oppdateres og videreføres til 2030 og det planlegges med en omfattende midtlivsoppdatering av fregattene. Dette er meget bra.

Jeg mener samtidig at Sjøforsvarets struktur er svekket i forhold til gjeldende LTP (Prop. 151 S 2015–2016) ved at regjeringen ikke tar en konkret beslutning om erstatning av KNM Helge Ingstad og fremtidig fartøysstruktur. Dette kompenseres delvis av videreføring av Skjold-klassen, men Skjoldklassen har ingen evne til å drive antiubåtkrigføring. Redusert antall fregatter vil påvirke Forsvarets evne til å drive antiubåtkrigføring. Jeg mener at det blir viktig å komme i gang med arbeidet som skal fastsette endelig innretning av overflatekampstrukturen så fort som mulig.

Jeg merker meg også at Regjeringen anbefaler en bemanningsøkning i Forsvaret som er lavere enn det forsvarssjefen anbefalte. Bemanningssituasjonen i Sjøforsvaret er utfordrende, og dette vil videreføres i neste langtidsplanperiode.

Kontreadmiral Nils Andreas Stensønes

Sjef Sjøforsvaret

ØVELSE «COLD RESPONSE» BLE PÅ GRUNN AV CORONA-PANDEMIEN KANSELLERT RETT FØR OPPSTART AV SELVE FELTØVELSEN. HVORDAN VURDERER DU ØVINGSUTBYTTET TOTALT SETT?

Øvelse Cold Response var relativt godt i gang da avgjørelsen om styrt avvikling av øvelsen ble tatt. Luftforsvarets styrker var godt forberedt, med egne styrker deployert til øvingsområdet, samtidig som vi var vertskap og understøttet besøkende utenlandske avdelinger ved egne baser. Utbyttet av planlegging- og gjennomføring av øvingsaktivteten frem til øvelsen måtte avsluttes var god. Vi planlegger med at resterende øvingsmål tas ved senere øvingsaktivitet i løpet av året.

HVILKE KORONA-TILTAK HAR VÆRT IVERKSATT VED AVDELINGER OG STABER, OG HVILKE KONSEKVENSER HAR DETTE FÅTT FOR DAGLIG DRIFT, BEREDSKAP OG OPERASJONER, OG HVORDAN HAR KORONATILTAKENE PÅVIRKET DEN NØDVENDIGE OG PÅLAGTE BEREDSKAPEN?

Luftforsvaret har gjennomført en rekke smitteverntiltak i forbindelse med korona-pandemien. Disse tiltakene oppdateres og tilpasses fortløpende, i takt med utviklingen av situasjonen både i samfunnet og i Forsvaret og Luftforsvaret. Målet har hele tiden vært å opprettholde evne til operasjoner, beredskap og støtte sivile myndigheter. Det har vært viktig med kontinuerlig målrettet innsats for å motvirke smitteutbredelse i storsamfunnet og i egne rekker. Luftforsvaret har hele tiden vært i stand til å opprettholde stående beredskap og operasjoner, eksempelvis luftovervåking og kampflyberedskap for suverenitetshevdelse, helikopterberedskap for søk, redning og kontraterror, EODberedskap, maritim overvåkning og informasjonsinnsamling. I tillegg fullførte vi NATO Air Policing oppdraget på Island og vi har fortsatt utdanning og styrkeproduksjonen i alle våre avdelinger med nødvendige smittevernstilpasninger. Luftforsvarets avdelinger er alltid beredt til å bistå sivile myndigheter i krisesituasjoner. I forbindelse med Koronakrisen er flere av Luftforsvarets helikoptre og transportflyene forberedt til å kunne bistå med lufttransport av smittede personer i en kuvøseløsning.

Vi har måttet utsette og delvis kansellere noe av øvingsaktiviteten vi hadde planlagt utover våren, grunnet behovet for å bidra i fellesdugnaden med å motvirke smitteutbredning. Vår øvingsaktivitet utenlands har eksempelvis måttet kanselleres. Luftforsvaret har ved egen sjefslege og gjennom Forsvarets sanitet hatt god oversikt og kontroll med arbeidet, både internt og opp mot føringer og råd som fortløpende gis.

HVORDAN HAR PERSONELLET TAKLET, OG TAKLER DE STRENGE KORONA-TILTAKENE, SLIK SOM KARANTENE, ISOLASJON, VANSKELIGHETER MED AVDELINGSVIS UTDANNING, PERMNEKT, SAMT STRENGE TILTAK I KANTINE, MATSAL OG MESSER?

Det har vært og er en annerledes situasjon for de fleste. De ansatte og vernepliktige har håndtert situasjonen på en svært god måte og har vært flinke til å tilpasse seg situasjonen. Det unormale er begynt å bli rutinen, samtidig som der er viktig å fortsatt holde fokus oppe på smitteforebygging. De ansatte som har kunne jobbe hjemmefra har gjort det, og vi har benyt– tet digitale plattformer for samhandling. Pendlere har i en lang periode begrenset antall hjemreiser for å redusere smitterisiko. Vi er avhengig av å ha personell fysisk på jobb, og har derfor etablert strenge rutiner og spredning av styrken for å kunne opprettholde drift.

Våre vernepliktige inne til førstegangstjeneste har i perioden 12 mars til 1 mai blitt holdt tilbake i leir for å unngå potensiell smittespredning i samfunnet og inn til avdelingene våre. Ansvarsfølelsen og dugnadsånden som har rådet hos våre soldater er imponerende. De har vært flinke til å ta vare på hverandre og finne kreative løsninger for å holde motivasjonen oppe. Alle sjefer har hatt høyt fokus på det psykososiale og tilrettelagt for gode velferdstilbud og så meningsfylt tjeneste som mulig. Fra mai har Luftforsvarets avdelinger startet en gradvis og kontrollert avvikling av permisjoner og pendlerreiser igjen.

HVA ER DIN VURDERING AV LANGTIDSPLANEN SOM NÅ ER LAGT FREM – KONSEKVENSER FOR DIN FORSVARSGREN PÅ KORT OG LANG SIKT?

Regjeringens anbefaling ligger betydelig lavere enn Forsvarssjefens råd, men innebærer likevel en videre satsning på Forsvaret og styrking av den operative evnen. For Luftforsvaret betyr regjeringens anbefaling en videreføring av omfattende modernisering gjennom allerede vedtatte anskaffelser og basestruktur fra inneværende langtidsplan.

Investeringer som F-35, P-8, AW101, NH90 og radarer til luftromsovervåking fortsetter som planlagt. Det er også positivt at regjeringen anbefaler anskaffelse av nye helikopter til erstatning for Bell 412, tilpasset spesialstyrkenes behov.

Samtidig er det svært bekymringsfullt at satsningen på luftvern er for liten i volum og blir skjøvet ut i tid. Dette medfører at Luftforsvarets kampbaser og F-35 fortsatt er sårbare for angrep. Dette medfører en stor risiko for den samlede forsvarsevnen.

Luftforsvarets største utfordring er tilgang på tilstrekkelig antall personell med riktig kompetanse for å løse våre oppdrag på gitt ambisjonsnivå. Det er positivt at det legges opp til fortsatt styrking av reaksjonsevne og utholdenhet, men det bekymrer at helt nødvendig personellmessig oppbygging er for liten og kommer sent.

Regjeringens anbefaling legger i utgangspunktet opp til balanse mellom ambisjon, struktur og økonomi. Det er helt avgjørende at Stortinget er villige til å finansiere den strukturen som vedtas – både når det gjelder investeringer og drift for å få det vi skal ha til å virke. Reell operativ evne betinger at vi har tilstrekkelig personell med riktig kompetanse, tilgjengelig materiell gjennom robuste logistikk- og vedlikeholdsløsninger, at vi kan operere fra beskyttede baser og at vi har fleksible og robuste kommando og kontroll-løsninger som gjør oss i stand til å samvirke med andre styrker både nasjonalt og internasjonalt.

Generalmajor Tonje Skinnarland

Sjef Luftforsvaret

ØVELSE «COLD RESPONSE» BLE PÅ GRUNN AV CORONA-PANDEMIEN KANSELLERT RETT FØR OPPSTART AV SELVE FELTØVELSEN. HVORDAN VURDERER DU ØVINGSUTBYTTET TOTALT SETT?

Andre uken i mars var spesiell for oss alle. Mandag var Forsvaret klar til å gjennomføre øvelse Cold Response 20 (CR20), onsdag ble øvelsen stoppet før den egentlig var begynt, torsdag stengte Norge ned og tidlig lørdag morgen var Utrykningseskadronen til HV-02 på plass på Oslo Lufthavn for å bistå sivile myndigheter. Pandemien var et faktum og Norge var i krise.

Forsvaret var raskt ute med tiltak mot spredningen av koronaviruset. Hæren isolerte personell i Skjold Garnison allerede før vi kjente omfanget av det som skulle bli en pandemi. Dette var en modig og riktig avgjørelse som også påvirket Forsvarets videre håndtering av situasjonen. Øvelse CR20 var planlagt som en viktig øvingsarena for flere av Heimevernets avdelinger og samvirke med Hæren skulle ha hovedprioritet. I forkant av øvelsen ble det gjennomført koordinering og samhandling med spesielt fokus på operasjoner i Troms og Finnmark. Dette har vært et verdifullt bidrag til videreutviklingen av våre planer, men både områder og innsatsstyrker som var planlagt med på feltøvelsen fikk begrenset treningsutbytte. Derimot gikk støtte til alliert mottak og sikring av nasjonale og allierte troppeforflytninger som planlagt både før og etter den perioden feltøvelsen var planlagt.

HVILKE KORONA-TILTAK HAR VÆRT IVERKSATT VED AVDELINGER OG STABER, OG HVILKE KONSEKVENSER HAR DETTE FÅTT FOR DAGLIG DRIFT, BEREDSKAP OG OPERASJONER, OG HVORDAN HAR KORONATILTAKENE PÅVIRKET DEN NØDVENDIGE OG PÅLAGTE BEREDSKAPEN?

Koronasituasjonen medførte store endringer av driften av Heimevernet sett opp mot opprinnelig plan. Allerede 11. mars utsatte jeg alle trening, øving og kursvirksomhet i Heimevernet. Tiltaket har vært viktig for å redusere mulig smittespredning og for å hindre unødvendig belastning på det sivile samfunnet i en krevende tid. Opprinnelig mål var å trene hele strukturen på 40.000 soldater i år, den ambisjonen har vi forlatt. Det har vært jobbet bra med å redusere de operative konsekvenser av pandemien, og aktivitet som vi har kunnet gjennomføre uavhengig av korona har stått i fokus. Samtidig er HV en militær organisasjon med krav til beredskap og operativ evne. Helt nødvendig aktivitet er nå sakte på vei tilbake innenfor gjeldende smittevernstiltak, og går alt i henhold til planen er kurs, trening og øving godt i gang i løpet av tidlig høst.

Heimevernet er et fleksibelt landsdekkende system som kan brukes til mange forskjellige oppgaver i rammen av totalforsvaret. Myndighetene bestemte tidlig i denne krisen at anmodning om bistand fra Forsvaret primært skal gå via to instanser, Politidirektoratet (POD) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Heimevernsstabens territori-elle operasjonssenter (HVST-TOS) har hatt liaisoner fra begge instanser under krisen, og sammen med HV distriktene og vår områdestruktur er det gjort en kjempeinnsats som totalt sett har utviklet vårt samarbeid i totalforsvaret på alle nivå under krisen.

I skrivende stund yter HV fortsatt bistand til politiet på grensen. I perioden har mange soldater vært utkalt til ekstraordinær tjeneste. Innledningsvis var det mye fokus på fritak og gripbarhet. Ekstraordinær tjeneste som følge av en fredstidskrise skulle ikke ramme andre samfunnskritiske instanser, og listen over hvem som var samfunnskritisk ble utvidet. Her har vi gjort mange erfaringer vi kan ta med oss videre, og jeg vil berømme god dialog med Forsvarets personell og verneplikts senter (FPVS) hele veien. Jeg opplever at både gripbarheten, motivasjon og viljen i Heimevernet til å støtte samfunnet er meget god. Soldatene ønsker å bidra og gode løsninger finnes lokalt. Skulle tiden fremover kreve mer av oss er vi fortsatt klare til å bidra, og med rammene som gjelder for denne fredstidskrisen er fortsatt nærmere 80 % av HV tilgjengelig- fortsatt en formidabel ressurs.

HVORDAN HAR PERSONELLET TAKLET, OG TAKLER DE STRENGE KORONA-TILTAKENE, SLIK SOM KARANTENE, ISOLASJON, VANSKELIGHETER MED AVDELINGSVIS UTDANNING, PERMNEKT, SAMT STRENGE TILTAK I KANTINE, MATSAL OG MESSER?

De rene smittevernstiltakene som er innført i Heimevernet har løftet vårt fokus og økt vår kompetanse om dette viktige temaet. Heimevernets tiltak for å hindre spredning av viruset har blitt utviklet i tett dialog med Forsvarets Sanitet og basert på de råd myndighetene til enhver tid har gitt. Personellet har vist stor forståelse og lojalt fulgt opp de tiltak som har blitt innført. Jeg har selv sittet i isolasjon og flere har vært pålagt karantene. Slike inngripende tiltak kan absolutt være krevende. Det har vært viktig å legge til rette for at personellet har fått muligheten til å jobbe hjemmefra og håndtere konsekvensene av både stengte skoler og barnehager. Cyberforsvaret har gjort en formidabel innsats for å understøtte dette. Erfaringene med utstrakt bruk av teknologi som eksempelvis nettmøter i alle former, har også bidratt til mer effektiv bruk av tid og reduksjon i kostnader brukt på reise.

HVA ER DIN VURDERING AV LANGTIDSPLANEN SOM NÅ ER LAGT FREM – KONSEKVENSER FOR DIN FORSVARSGREN PÅ KORT OG LANG SIKT?

Overordnet er målet et beredskapsklart (BK) Heimevern, et Heimevern som er oppfylt med personell med riktig kompetanse som trener og øver årlig, utrustet med nødvendig og riktig utstyr, og med oppdaterte planer på alle nivå. Vårt mål er et BK HV innen 6.desember 2021 – vår 75 års dag. I inneværende langtidsplan (LTP) har fokus vært på å få det vi har til å virke bedre. For HV innebærer utgitt LTP en videreføring av dagens struktur, fortsatt modernisering med fokus på å få det vi har til å virke enda bedre, samt en videreutvikling av Heimevernets innsatsstyrker. Vi skal videre fokusere på utvikling av kapasiteter i kystsonen og videreutvikling av totalforsvaret.

Det er også betryggende å se at Hæren blir styrket i LTP. Heimevernet er spesielt avhengig av Hærens evne til å produsere mannskaper og befal. Nettopp tilgangen til kvalifisert personell i fremtiden er en av mine fremste bekymringer. Forsvarets utdanningssystem tar per i dag ikke nok høyde for produksjon til styrkestrukturen i Forsvaret. Heimevernet har om lag 500 ansatte og de øvrige 39500 er vernepliktige befal og mannskaper i styrkestrukturen. HV er derfor helt avhengig forsvarsgrenenes styrkeproduksjon gjennom et bærekraftig produksjonssystem, noe som vil bli enda viktigere med det økte fokuset på bruk av reservister som LTP legger opp til.

Generalmajor Elisabeth Gifstad Michelsen

Sjef HV

Det har vært en annerledes senvinter og vår for Forsvaret, så vel som for Cyberforsvaret. COVID- 19-krisen traff Forsvaret i forkant av Cold Response, da de første tilfellene av viruset dukket opp i Norge og i Forsvaret etter vinterferien.

Cyberforsvaret fattet sine første tiltak knyttet til COVID-19 i slutten av februar. 29 februar kom vi til erkjennelsen at pandemien som hadde begynt sine herjinger også kom til å treffe Norge, og at det kom til å bli en utfordring for Forsvaret. Vi besluttet tidlig å begrense aktiviteter som kunne lede til økt smittefare, og at det for Cyberforsvaret som organisasjon ville være nødvendig å gjøre tiltak for å understøtte Forsvarssjefens prioriteringer om å skjerme Forsvarets operative evne, og være forberedt på å støtte det norske samfunnet dersom det skulle vise seg nødvendig.

I dagene som fulgte begynte vi å innføre de første skjermingstiltakene rundt våre avdelinger og de baser hvor Cyberforsvaret er lokal koordinerende myndighet. Cyberforsvaret er en organisasjon med små og sårbare fagmiljøer hvor sykdom raskt kan lede til at sentrale funksjoner blir lammet. Cyberforsvaret iverksatte tidlig en kartlegging av disse miljøene og gjorde nødvendige grep for å skjerme miljøene mest mulig for smittefare.

Cyberforsvaret strammet derfra gradvis inn forebyggende tiltak i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger. Dette har ledet til en økt belastning på enkelte personellgrupper, spesielt vernepliktige mannskaper og personell under utdanning. Men også for ansatte generelt. Innskrenking i velferdstiltak, permisjoner og treningsområder har vært nødvendig for å redusere fare for smittespredning. Cyberforsvarets ansatte og mannskaper skal berømmes for den forståelsen de har utvist i møte med tiltakene som har blitt iverksatt.

Det er samtidig verdt å fremheve at det er forholdsvis enkelt å gjøre innskrenkinger i møte med en situasjon som en global pandemi. Forsvarets sanitet og Forsvarets operative hovedkvarter skal berømmes for de retningslinjer og prioriteringer som er gitt ut. Det mest krevende i slike situasjoner viser seg ofte å være hvordan man skal oppheve slike tiltak. Det er ofte langt mer krevende.

Cyberforsvaret har gjennom COVID-19-krisen så langt evnet å opprettholde sine operative leveranser og understøttelsen av Forsvaret. I tillegg har CYFOR, sammen med Forsvarsmateriell, forsert flere tjenesteleveranser for å understøtte Forsvarets behov for personellspredning og arbeid på ugraderte plattformer hjemmefra. I sum har Cyberforsvaret håndtert krisen godt og bidratt til å opprettholde og understøtte Forsvarets virksomhet i en krevende situasjon.

OM CYBERFORSVARET OG COLD RESPONSE

At pandemien skulle treffe Forsvaret midt oppe i vinterøvelsen var selvsagt uheldig. Selv om alle skulle ønsket at øvelsen gikk som normalt så er det viktig å fremheve at for de fleste avdelinger i Forsvaret så ble øvingsutbyttet fra Cold Response godt.

Cyberforsvarets understøttelse av Cold Response kan kort oppsummeres til tre forhold. IKT-understøttelsen av operasjoner og virksomhet, CIS-støtte til de øvende avdelingene samt cybersikkerhetstiltak som en del av styrkebeskyttelsen av øvelsen som helhet og de øvende avdelingene. På de fleste områdene er understøttelsen av øvings- og treningsaktiviteter en operasjon for Cyberforsvaret, og slik var det også med Cold Response.

Det betyr i praksis at det meste av øvingsutbyttet for Cyberforsvaret ligger i forberedelser, planlegging, tilrettelegging og avvikling av øvingsaktiviteten. På disse områdene hadde Cyberforsvaret solid utbytte. I tillegg kom håndteringen av COVID-19 inn som et ekstra moment som ga merverdi fra et ledelsesperspektiv når Cold Response gikk inn i fasen med kontrollert nedtrapping og avslutning av øvelsen.

For Cyberforsvarets del var ikke understøttelsen av Cold Response avsluttet før den siste avdelingen var tilbake i garnison, og således fikk vårt personell på noen områder større og mer langvarig effekt enn planlagt.

Det er selvsagt enkelte øvingsmomenter som ikke ble trent. Når det er sagt er det like fullt slik at kombinasjonen av Cold Response, den styrte avslutningen av øvelsen og den generelle håndteringen av COVID-19-krisen har gitt Cyberforsvaret et betydelig utbytte.

Den samlede situasjonen gjennom mars måned har gitt betydelig erfaring til Cyberforsvarets taktiske ledelse, våre sjefer på alle nivåer og de operative avdelingene våre. Våre initielle vurderinger tilsier at Cyberforsvaret står styrket tilbake i etterkant av årets hendelser.

OM CYBERFORSVARET OG LANGTIDSPLANEN FOR FORSVARET

Rammevilkårene for Langtidsplanen erkjenner en trussel og et behov for utvikling som er i tråd med Cyberforsvarets vurdering. Behovet for en videre modernisering og digitalisering av Forsvaret ligger til grunn, og Langtidsplanen erkjenner de nye truslene som både hybride/sammensatte operasjonsformer, digitale trusler og den militære kapabilitetsutviklingen utgjør for Forsvaret i dag og i fremtiden.

Erkjennelsen av behovet for å styrke evne til både defensive og offensive operasjoner i cyberdomenet legges som en ramme for Forsvarets videre utvikling, og regjeringen fremhever behovet for å styrke tangerende funksjoner som elektronisk krigføring, informasjonsoperasjoner og strategisk kommunikasjon.

Samtidig erkjenner Langtidsplanen også behovet for nytenking knyttet til Cyberforsvarets virksomhet. I dette ligger en forståelse for behovet for å styrke strategisk samarbeidet mellom Forsvaret og sivil sektor og næringslivet,

Det er Cyberforsvarets vurdering at Langtidsplanen legger et godt grunnlag for å videre utvikle Cyberforsvaret og de funksjonene Cyberforsvaret er avhengig av videre. Planen legger opp til en styrking av IKT- og CISunderstøttelsen av Forsvarets operasjoner, og en styrket evne til å beskytte Forsvarets operasjoner mot nye digitale trusler.

Generalmajor Inge Kampenes

Sjef Cyberforsvaret

Kristoffersen er født og oppvokst i Bjerkvik i Nordland, og har en lang og variert bakgrunn fra Forsvaret. Den startet i 1989 - i Hæren. I 1999 begynte han i Forsvarets Spesialkommando/ Hærens jegerkommando, etterfulgt av flere kontingenter i Afghanistan, både som skvadronssjef og operasjonsoffiser. Kristoffersen har tidligere vært sjef for Fjernoppklaringseskadronen, Forsvarets Spesialkommando, og sjef for Heimevernet, og nå sjef for Hæren siden 2019. I 2014 mottok Kristoffersen Forsvarets likestillingspris. Den nye forsvarssjefen har blitt tildelt flere dekorasjoner for sin aktive tjeneste for Norge, blant annet krigskorset med sverd for sitt lederskap i Afghanistan i 2007-2008.

BFO GRATULERER!

Kristoffersen har vist gjennom sin lange karriere i Forsvaret at han er i stand til å løse komplekse oppgaver, er handlekraftig og fremtidsrettet. Egenskaper som er viktige å ta med seg inn i jobben som ny forsvarssjef. Leder Jens B Jahren og resten av Befalets Fellesorganisasjon ønsker å gratulere den påtroppende forsvarssjefen, og ser frem til et godt og tett samarbeid i årene som kommer. Et godt samarbeid er viktigere enn noen gang, i en sikkerhetspolitisk usikker tid.

INTERVJU MED EIRIK KRISTOFFERSEN

Uken før utnevnelsen besøkte BFO Kristoffersen på Bardufoss for å få en status i Hæren. Dette intervjuet finner du også i denne utgaven, i tillegg hærsjefens oppsummering på tidligere innsendte spørsmål fra Offisersbladet. Rett etter seremonien i Forsvarsstaben i Glacisgaten i forbindelse med utnevnelsen som ny forsvarssjef, fikk Offisersbladet i kamp med de riksdekkende mediene, anledning til å stille noen spørsmål. Her er svarene:

HVA VAR DET FØRSTE DU TENKTE PÅ NÅR DU FIKK SPØRSMÅ- LET OM DU VILLE BLI NY FORSVARSSJEF?

Jeg måtte prate med forloveden min, Linn Therese. Vi ble fort enig. Jeg flytter for øvrig inn i Forsvarssjefens representasjonsbolig på Akershus festning når den tid kommer.

HVA ER DINE KOMMENDE PRIORITERINGER SOM FORSVARSSJEF?

Jeg ønsker ikke å komme med noen programerklæring, men ønsker å bygge videre på det gode arbeidet Haakon Bruun-Hanssen har gjort, men det er mange ting å ta tak i, blant annet en videre omstilling, samt å bygge mer kampkraft.

HVA TENKER DU OM SAMARBEID MED ORGANISASJONENE OG DE TILLITSVALGTE?

Jeg tenker at trepartssamarbeidet er viktig, og at jeg ønsker å videreføre dette gode samarbeidet.

HAR DU HATT NOEN FORBILDER?

Ja, jeg kan nevne min bestefar, som rodde ut med min onkel da tyskerne bombet Bjerkvik. Generalene jeg jobbet med i Afghanistan, samt at jeg må nevne general George Marshall og det han sto for. Han var en statsmann.

HVORFOR EN MILITÆR KARRIERE?

Jeg hadde egentlig tenkt å bli sivilingeniør og begynte faktisk der også. Men så var det Libanon som trakk, og jeg sluttet på NTNU og dro til Libanon. Dette ga mersmak og jeg søkte Krigsskolen. Det ble karrierevalget.

Det er en grunn til at hverken Danmark eller USA har lykkes i å drifte modulære fartøyer. Sverige har sine Visby korvetter, som ikke er modulære men svært multirolle i designet. Danskenes Flyvefisken er flotte fartøyer og fungerte veldig bra til sitt bruk. Utfordringen og erkjennelsen er at når utstyret først er montert (endog sveiset fast), så ble det slik. Selv om det er såkalt «plug and play» moduler som skal byttes, så er det likevel en del utstyr og systemer som skal kommunisere og virke sammen. Dette er ikke som en USB stikke på din PC, dette er mer komplisert. Det ene er at det systemtekniske skal fungere, det andre er at mannskapet skal kunne operere det, over tid, i et stridsmiljø.

UTDANNINGSLØP OPERATIV OFFISER

Å utdanne en operativ offiser til å bli en dyktig minerydder tar tid. Etter Sjøkrigsskole over 3 år, så skal offiseren ha fartstid for å løse sertifikater og samtidig kunne ivareta tildelte ansvarsområder om bord. Være seg samband, artilleri, navigasjon m.m. På en minerydder i dag må den operative offiseren gjennom flere typekurs før en får bygge seg erfaring med fartøyet og krigføringsområdet.

Når offiseren har nok erfaring til å etter hvert kunne bekle stillingen som operasjonsoffiser eller nestkommanderende og senere skipssjef, må en gjennom et Langkurs for Maritime Operasjoner (1 år), der halve året er spesialisering innenfor sitt krigføringsområde – her minekrig. Tilsvarende er det for de andre fartøysklassene/ kapasiteter som korvetter, fregatter, ubåter, kystjegere og marinejegere.

Du sender ikke en Minerydder til frontlinjen for å nedkjempe en fiende.

Det vil altså ikke være en «quickfix» at for eksempel en skipssjef i det ene øyeblikket rydder Trondheimsleden for miner, og det neste øyeblikket deltar i offensive operasjoner som korvett. Til det er kompleksiteten for stor. Et mineryddingsfartøy, med noe mer bestykning enn dagens fartøyer, kan utføre overvåking og suverenitetshevdelse.

-Med mer bestykning kan en også være mer effektiv i selvforsvar. Men, du sender ikke en Minerydder til frontlinjen for å nedkjempe en fiende.

PERSONELLKREVENDE

Norge er et lite land, med relativt få innbyggere. Allerede i dag har vi store problemer med å bemanne og få øvd den forsvarsstrukturen vi har. Fartøyer låner personell fra hverandre, for å få gjennomført viktige oppdrag. Med dagens «Lean-manning» konsept i Sjøforsvaret, hvor en person har flere ansvarsområder og oppgaver vil det være en utfordring å kunne øve opp et mannskap i et modulbasert konsept.

Utskytning av sjømålsmissil.

Kapteinløytnant Viggo Holm.

Vanguard multirolle multifunksjonsfartøy fra Kongsberg Defence & Aerospace.

Vanguard multirolle multifunksjonsfartøy fra Kongsberg Defence & Aerospace.

ET MODULBASERT FARTØYSKONSEPT ER SVÆRT PERSONELLKREVENDE Å DRIFTE

Eksempel: Du skal ut på et mineryddingsoppdrag. Da trenger du våpenteknisk personell som skal drifte og vedlikeholde dette utstyret ombord. Både på dekk og i operasjonsrom. Du skal ha operative offiserer som skal planlegge og gjennomføre operasjonen i henhold til gjeldende doktriner og taktikk innenfor domenet. Du skal ha øvd på det, og dette skal du kunne gjøre over lang tid.

Når du er ferdig med mineryddingsoperasjonen (som man for øvrig så å si aldri blir), så er det naturlig å omvæpne fartøyet til en slags korvett, helst med anti-ubåt kapasitet. Da trenger du våpenteknisk personell til missiler, sonarer og torpedoer på både dekk og i operasjonsrom. Dette kan vanskelig gjøres med samme personell som ryddet miner! Og, er det de samme operative offiserene som også her skal planlegge og gjennomføre operasjonen i henhold til gjeldende doktriner og taktikk innenfor dome-net? Til det er oppgaven for komplisert! Og da blir det få igjen av mannskapet som er ombord “hele tiden”.

Et fartøy med sitt mannskap bruker mye tid på å øve opp til, og opprettholde, riktig kamp-kraftnivå. Dette går i sykluser på 2-3 år for små fartøyer, noe lengre for en fregatt. Det bedrives kontinuerlig terping og opplæring på systemer, prosesser og rutiner, og det øves kontinuerlig. Da har en, hvis en er heldig, hatt det samme personellet om bord over tid, slik at relasjoner og kommunikasjon er øvd og testet. Derfor er det norske Sjøforsvaret et av verdens beste og en ettertraktet samarbeidspartner i NATO. Øvelser og tester dokumenterer dette over tid.

IKKE KAPASITET - PERSONELL ELLER ØKONOMI

Norge har ikke kapasitet til å kunne drifte et modulbasert fartøyskonsept. Forsvaret har ikke personell til å drifte dagens struktur. Ergo har ikke Forsvaret nok personell til å kunne drifte et modulbasert fartøyskonsept som er sterkt personellkrevende. For Norge er et modulbasert fartøyskonsept ikke et forsvarlig konsept.

Artikkelforfatteren Viggo Holm, kapteinløytnant, tidligere skipssjef på minerydderen KNM Otra. Har seilt minerydder siden 1991 og frem til sommeren 2010, kun avbrutt av skolegang. Har senere tjenestegjort som minekrigsoffiser i Norwegian Task Group (NorTG) staben.

BESØKET

Til tross for strenge korona-tiltak, fikk Offisersbladet anledning til også å avlegge Sambandsbataljonen et besøk under sitt opphold i Troms i mai. Der møtte vi bataljonssjef oberstløytnant Marte Burchardt, som geleidet oss inn til sitt kontor med behørig avstand mellom oss. Kaffekanna var klar på bordet, sammen med en stor flaske med antibac. I løpet av halvannen time fikk vi et meget godt innblikk i Sambandsbataljonens organisering og tjeneste, samt de visjoner bataljonssjefen har. Sjokolade fikk vi også, av typen Mars. Ikke helt uten grunn, for den symboliserer nemlig bataljonens verdier; Mot – Ansvar – Raushet – Stolthet!

LITT OM BATALJONSSJEFEN

Marte Burchardt er født i Bodø, men vokste opp på Harestua nord for Oslo, med sine foreldre som begge er fra Narvik. Hun gikk befalsskolen for Hærens samband i 1996/97, Krigsskolen 1999/01, og Forsvarets stabsskole 2016/17. Hun har variert tjeneste fra E-batal jonen, Hærstaben, FSK, Cyberforsvaret og Brigade Nord, og har blant annet vært G-6 i Brigaden og sjef for kommandoplassavdelingen i CIS TG. Burchardt har også vært adjutant for GIH, og har to deployeringer til Afghanistan bak seg.

BATALJONSSJEFEN - DAGLIG TJENESTE OG TANKER I TIDEN

Burchardt kunne fortelle at det er stort fokus på OMT om dagen, der det blant annet satses på å få til lengre stå-tid blant OR-personellet. Innføring av OMT er et løft for avdelingen, og det er bra at spesialistene nå får mulighet til å få en yrkeskarriere. Hun mener OR-personellet spesialistene må ha en god tjenesteplan. En variert, spennende og kompetansegivende tjeneste er også noe av det bataljonssjefen anser som viktig i den sammenheng. Sambandspersonell finnes ved alle avdelinger, både nasjonalt og i internasjonale operasjoner. Burchardt avgir gledelig sitt personell for kortere perioder for å gi de mer erfaring, samt å bygge kompetanse. Dette ser hun på som viktig kompetanseutveksling, samtidig som det er rekrutterende og kan føre til økt stå-tid.

Mine faglig dyktige ansatte i bataljonen gjør det lettere å være bataljonssjef sier hun, men passer også på under samtalen å rose sine vernepliktige. Jeg har motiverte, disiplinerte og dyktige vernepliktige, sa hun med en viss stolthet og glimt i øyet. Ellers bekrefter Burchardt at to innrykk i året (august og januar) fungerer svært bra. Bataljonen har da til enhver tid operative vernepliktige. Vi erfarer også at den eldste kontingenten tar imot ny kontingent på en veldig god måte, og lar de bli en del av laget/avdelingen, samt deler sin kunnskap og erfaring. Dette er gledelig, og er med på å bygge opp nødvendig kompetanse raskere, sa en fornøyd bataljonssjef.

Noe av det som er under konstant vurdering, er hvordan Sambandsbataljonen skal takle den stadig større etterspørselen om støtte fra bataljonen. Vi er dimensjonert for å understøtte Brigade Nord, men må i tillegg ofte støtte allierte styrker som øver i Norge. Dette presser vår kapasitet til det ytterste sier Burchardt. Samtidig foregår det vurderinger rundt hvordan Sambandsbataljonen skal utnytte sine ressurser, nå som Brigade Nord i stadig større grad blir mekanisert. Mekaniserte avdelinger beveger seg raskere i stridsfeltet, og dette setter større krav til planlegging og gjennomføring av sambandsoperasjoner, sa en optimistisk bataljonssjef.

SAMBANDSBATALJONEN

Sambandsbataljonen har til sammen rundt 550 ansatte og vernepliktige, som med moderne teknologi og spesialkunnskap, sørger for at brigadesjefen kan føre kommando og ha kontroll over sine avdelinger. Bataljonen er en viktig støtteavdeling, og understøtter Brigade Nords evne til kommando og kontroll under høyintensitet operasjoner. Sambandsbataljonen har sitt hovedsete i Heggelia leir, men de vernepliktige er for øvrig forlagt i Rusta leir.

Denne nå så teknologitunge bataljonen har sine aner tilbake til 1953, da som sambandskompaniet i Brigaden i Nord-Norge. I 1996 hadde den vokst, og ble sambandsbataljonen i 6. divisjon. I dag er bataljonen selve «nerve-systemet» i Brigade Nord. Den har tradisjonelt vært organisert med en bataljonsstab og tre sambandskompanier. Men fra 2017 ble bataljonen omstrukturert, og kompaniene fikk konkrete spesialiseringsområder. Kompaniene ble nå til Telekompaniet, Radiokompaniet (inkl Trentroppen), og Kommandoplasskompaniet. For å kunne utføre sine oppgaver på, og langt utenfor «alfarvei», har bataljonen naturligvis en rekke lette og tyngre hjul- og beltegående kjøretøy.

Telekompaniet etablerer Brigadens taktiske datakommunikasjonsnettverk. De benytter i stor grad Forsvarets beltevogner (BV206), men også M113. I Telekompaniet finner vi i tillegg til kompaniledelsen, lagførere/nestlagførere, systemoperatører, vognførere, skyttere og kp.ass/tr.ass.

Radiokompaniet etablerer Brigadens stridsledelsessamband. Også disse er oftest etablert langt fra offentlige veier. Kompaniet har av den grunn også BV206, og M113 for å kunne løse sitt oppdrag. Trentroppen som er underlagt Radio-kompaniet, har som oppgave å støtte bataljonen med logistikkoppdrag. Dette innebærer eksempelvis flytting av kommandoplasser, eller etterforsyning av materiell til kompaniene. Her brukes Scania lastevogner. Trentroppen har også et rep.lag som støtter andre lag i bataljonen med reparasjoner og vedlikehold av materiell. Der finner vi mekanikere, elektrikere og de som kan vise til god teknisk og mekanisk innsikt.

Kommandoplasskompaniet er det kompaniet som etablerer Brigadens kommandoplasser, slik at Brigadesjefen har alternative steder å kunne lede fra. De skal etablere datanettverk, ordne strømforsyning, og sørge for varme i lokalitetene i den kalde årstiden. I oppdraget ligger også ansvar for beskyttelse av kritisk personell, samt adgangskontroll. Slike kommandoplasser er i dag containerbasert, og kompaniet har derfor en rekke tunge og lette kjøretøy.

Offisersbladet takker for dette interessante og lærerike besøket! Og takk for sjokoladen :-)

VIKTIG LOGISTIKK

Med meg til Rustad leir/Bardufoss hadde jeg BFOs «anker» og frikjøpt tillitsvalgt i Nord, oberstløytnant Tore Halvorsen. Vi ble tatt vel imot av bataljonssjef oberstløytnant Bård Andersen, og etter litt bading i antibac, fikk vi en god orientering og innføring i de varierte oppgavene stridstrenbataljonen har opp imot Brigade Nord, samt til allierte avdelinger som øver i «teigen». Bård Andersen presiserer at hoved-oppdraget er understøttelse av Brigade Nord, som blant annet innebærer taktisk logistikk innenfor alt fra tungtransport av materiell, drivstoff, ammunisjon, EOD, vann og proviant, samt bergetjeneste og reparasjoner. Soldatene i bataljonen har daglige leveranser til brigaden i nord og i sør. Dette er eksempelvis bergingsoperasjoner, transport, ammunisjons-utleveringer og støtte til politiet ifm eksplosivrydding. Med andre ord mye av «ryggraden» i Brigade Nords operasjoner, ikke minst med tanke på utholdenhet i strid. Bataljonssjef Bård Andersen ønsker også å få med at bataljonen avgir personell og materiell til internasjonale operasjoner.

FIRE KOMPANIER (+ETT?)

Bataljonen som har rundt 230 ansatte og 340 vernepliktige, og er organisert med fire kompanier, der Kp1 er helprofesjonelt med kun befal og vervede som støtter Telemark bataljon, og en del av hurtig reaksjonsstyrke (HRS). Kp2 støtter 2. bataljon, Kp3 støtter Panserbataljonen, og Kp4 støtter Kp 1, 2 og 3, i tillegg generell støtte til Brigade Nord. Bård Andersen kunne fortelle at bataljonen opplever positiv vekst og satsning ifm at 2.bataljon skal mekaniseres.

KOMPETANSE OG OPPLÆRING

For å kunne bedrive kampstøtte til Brigade Nord, er Stridstrenbataljonen oppsatt med mye tungt materiell, slik som eksempelvis de mange TT-vognene (tungtransportvogner), tankvogner med mere. TT-vognene tar seg av transport av eksempelvis Leopard 2 stridsvogner og CV 90 vogner ut i operasjonsområdet eller til skytefeltet, og kan ha en totalvekt på godt over 70 tonn. De nye feltvognene som er på vei inn, vil runde en totalvekt på over 100 tonn. Dette krever spesialkompetanse! Bataljonen har derfor stort fokus på sertifisering for arbeid innen flere fagfelt. For å kunne operere dette tunge materiellet på norske veier, kreves forskjellig grader av sivile sertifikater. Mye av den praktiske opplæringen skjer i bataljonen, men den mer teoretiske delen, samt oppkjøring og sertifisering skjer i samarbeid med sivile instanser. Bård Andersen ønsker å fremheve det gode samarbeidet med FLO/FKL når det gjelder utdanning og kurs. Dette spesielt innen reparasjon og berging.

DAGLIG DRIFT OG COVID-19

Til tross for koronapandemien, har tjenesten innenfor leirgjerdet gått tilnærmet som normalt, med enkle smitteverns-regler, sier bataljonssjefen. Når det gjelder kurs som skjer i samarbeid med sivile aktører utenfor leirgjerdet, har det vært strenge smitteverns-regler. Men som en «bonus», har vi kommet langt hva gjelder soldatutdanning. Samtidig har vi fått unna mye etterslep på vedlikehold på grunn av ledig kapasitet på verkstedene under pandemien, kunne Bård Andersen fortelle. Ser vi tilbake på kanselleringen av øvelse «Cold Response 2020», så fikk bataljonen tross alt et godt øvingsutbytte, da mye av vår jobb lå i planlegging før øvelse, utkjøring/ logistikk ut til øvingsområdet, og hjemtransporten etter kanselleringen, sa en fornøyd bataljonssjef.

REKRUTTERE OG BEHOLDE!

Stridstrenbataljonen har i dag to soldatinnrykk i året, noe som sørger for forutsigbar kontinuerlig utdanningstakt og operativitet ved avdelingen. I dag har b ataljonssjefen et fokus på både å rekruttere og beholde, men kanskje særlig på å beholde. Å rekruttere til variert tjeneste i det store fagfeltet logistikk, har vist seg å være gjennomførbart, men å beholde er noe mer utfordrende. En naturlig forklaring på at personell i OR-søylen slutter for tidlig, er ifølge bataljonssjefen at personellet opparbeider seg meget god kompetanse innen logistikk/transport (diverse sertifikater). Samtidig ønsker den enkelte seg videre utdanning og utvikling. Han ønsker og gjøre noe med det han mener er for lav stå-tid, og mener å kunne få de til å være lengre i tjeneste ved i tillegg til god og variert tjeneste, legge opp et utdanningsløp med årvise kvalifiserende utdanning/kurs og tilhørende sertifiseringer i et fem til seks-års løp. Derfor søker bataljon å legge til rette for diverse relevante fagbrev og utdanning i tjenesten.

Offisersbladet takker for den gode mottagelse i Rustad leir, for god innføring i bataljonens oppdrag og tjeneste, samt omvisning i den store leiren med store mengder kjøretøy og tungt materiell! Lykke til videre!

KONSEKVENSER VED ENDRING AV SÆRALDERSGRENSER FOR PERSONELL I FORSVARET.

Forsvarsdepartementet begynte allerede i 2015 å se på særaldersgrenser i Forsvaret. Bakgrunnen var signalene om at Forsvaret i fremtiden selv måtte dekke kostnaden med særaldersgrense rent pensjonsmessig fra 1.januar 2017.

Arbeids- og sosialdepartementet varslet tidligere i år at de ville sende ut en høring på konsekvenser ved bortfall av plikten til å fratre. Skrivet førte til at Forsvarsdepartementet (FD) sendte ut et skriv til etatene i forsvarssektoren og ba om en tilbakemelding.

Som ved et trylleslag var argumentene om et aldrende befalskorps og et økt behov for yngre medarbeidere borte. Det er krevende når man endrer oppfatning som følge av økonomi og ikke operative behov.

BFO har besvart de 3 spørsmålene fra Forsvarsdepartementet (FD) i et eget skriv (3 sider). DIFene har også besvart spørsmålene og er kritiske men ikke avvisende. Kortsvaret på de 3 spørsmålene fra FD er:

• 1.

  Omfanget av særaldersgrenser på departementets ansvarsområde. Det er ikke nødvendig med en kvantitativ beskrivelse, det sentrale er å kartlegge hvilke grupper som har særaldersgrense.

  Plikten gjelder alt militært personell i Forsvarssektoren. Selv T-35 har en aldersgrense på 60 år, men har en plikt til å fratre ved fylte 35-38 år. Konsekvensene for T-35 blir følgelig mindre rent praktisk. Utfordringen er at desto flere som skal stå lenge i stilling, så må det tilføres flere årsverk, kutte i bunn eller konvertere sivile årsverk til militære. Det siste anses nærmest som en umulighet i det omfanget det her er snakk om.
• 2.

  Eventuelle særskilte lov- eller avtalefestede begrensninger på muligheten til å utføre visse arbeidsoppgaver etter en viss alder

  I dag gjelder Forsvarsloven, Statsansatteloven, Aldersgrenseloven og internasjonale bestemmelser ift. å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner etter fylte 55 år. Når det gjelder stillinger i NATO-strukturen kan man tjenestegjøre frem til aldersgrensen for stillingen. Her bør Forsvarsdepartementet se til aldersgrensen for militære styrker fra medlemslandene i NATO.
• 3.

  Virksomhetens mulighet til å tilpasse arbeidsoppgavene eller tilby alternative arbeidsoppgaver, dersom det er nødvendig.

  Forsvaret har siden 2001 brukt milliarder av kroner for å redusere alderssammensetningen i Forsvaret gjennom innvilgelse av sluttpakker, hovedsakelig i perioden 2001-2005. Forsvaret har muligheten til å forlenge tilsettingsforholdet for personell i dag ved å innvilge ett og ett år inntil 5 år i samsvar med aldersgrenseloven. Forsvaret har hatt en svært restriktiv policy. Hæren sier at frem til 2024 er det forventet at det årlig er ca. 80 militært Hær-ansatte som går av på redusert lønn eller pensjon iht. gjeldende særaldersgrense. Frem til 2024 vil dette utgjøre inntil 320 ekstra personer og før målgruppen fyller 70 år vil dette utgjøre mellom 620-700 personell. Sånn ca. tilsvarende for øvrige forsvarsgrener.
  BFO har spurt FD om hvordan man skal implementere en slik ordning og svaret var – reduksjon av inntaket i bunn. Altså helt motsatt av den satsningen forsvaret har sett siden 2001.
  BFO mener bortfall av plikten til å fratre er et ønske om å øke særaldersgrensen uten at hensynta personellet. Vi vil anta at hensikten først blir synlig når partene skal sette seg til forhandlingsbordet å forhandle om særalderspensjon. Et helt klart brudd på avtalen fra 3/3-2018.

BFO finner det utfordrende at ASD, etter bruddet om særalderspensjon, ønsker å omgå avtalen inngått mellom partene 3.mars 2018 om særalderspensjon og særaldersgrense. Intensjonen synes å ha til hensikt å avklare virksomhetenes mulighet til å ivareta personell dersom aldersgrensen økes.

BFO opplever at problemstillingen er et ønske om å fjerne en bestemt setning i aldersgrenseloven og denne setningen har bidratt til den pensjonsordningen særalderspensjonistene har i dag.

Det er sannsynlig at å fjerne plikten til å fratre vil gi regjeringen større handlingsrom til å øke aldersgrensen uten samtidig at personellet blir kompensert pensjonsmessig ved å stå lengre i påslagsmodellen. Forutsetningen for å endre særaldersgrensen var at vi først skulle bli ferdig med særalderspensjon med referanse til pensjonsavtalen fra 3.mars 2018. I dag foreligger ingen ny pensjonsavtale og etter BFOs skjønn er det derfor ikke mulig å forutsi konsekvensene pensjonsmessig for den enkelte ift. til ulike muligheter.

Etter BFOs skjønn har ikke departementet evnet å forklare hvorfor man ønsker å fjerne plikten til å fratre. Vi antar derfor at besvarelsene fra driftsenhetene fort kan bli besvart på feil grunnlag.

BFO er kritisk if til å fjerne plikten til å fratre eller endre særaldersgrensene uten at dagens pensjonsnivå videreføres og den ansatte får pensjonsmessig gevinst i påslagsmodellen i samsvar med særaldersgrensene for vår yrkesgruppe, i pensjonsavtalen fra 3.mars 2018.

INNFØRING AV EN NY PENSJONSKONTO

Egen pensjonskonto skal etter planen innføres fra 1. januar 2021 i privat sektor. Vi tar det med her fordi mange fordelsmedlemmer har jobb i det private og vil bli omfattet av ordningen. Om lag 1,4 millioner nordmenn har private innskuddspensjonsordninger. Det er så langt bygget opp nærmere 280 milliarder kroner i aktive innskuddspensjonsordninger hos nåværende arbeidsgiver og i pensjonskapitalbevis. Det nye nå er at den enkelte arbeidstakers pensjonskapitalbevis skal samles ett sted. Denne samlingen av pensjonskapital skal bidra til at den ansatte får mer pensjon for pengene.

For militært ansatte som har sluttet og jobber i det private, vil opptjening av pensjon i privat sektor komme i tillegg til pensjonen fra SPK. For de som er født i 1963 og senere, er det diskusjon om man skal samordne deler av offentlig og privat tjenestepensjon, noe som ikke var et tema i tidligere diskusjoner. Dette er en betydelig endring fra den bruttoordningen vi hadde frem til 1.1.2020.

For militært personell som går av med pensjon og fortsetter som pensjonister, vil ovenstående ikke ha noen innvirkning på egen pensjon.

NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Det er innført store endringer i regelverket for offentlig tjenestepensjon de siste årene. Selv om ikke alt er fullstendig avklart, er det liten tvil om at endringene har medført store konsekvenser for både den enkeltes rettigheter og for arbeidsgivers kostnad. Det er flere «etablerte sannheter» og myter knyttet til offentlig pensjon. Veldig mye av dette ble omtalt i siste utgave av Offisersbladet i tabellen på side 37

HER ER SVAR PÅ NO EN SPØRSMÅL VI HAR FÅTT SIDEN SISTE UTGAVE:

HVA BETYR OPPTJENINGEN I FOLKETRYGDEN KONTRA SPK?

Så lenge de variable tilleggene ikke er pen-sjonsgivende i SPK, vil militært personell eksempelvis som tjener 1.2 mill kr, få pensjonsmessig uttelling for kr 708 992, mens han betaler 8.2 % av all inntekt over skatteseddelen, dvs. han sponser staten med kr 40 123.- pr år uten å få en eneste pensjonsmessig gevinst selv.

HAR VI GÅTT FRA EN YTELSESORDNING TIL EN INNSKUDDSORDNING?

Mange har lurt på om vi har tilnærmet oss den private innskuddsløsningen. Det har vi IKKE gjort. Vi har fortsatt en ytelsesordning, men istedenfor å ta utgangspunkt i en sluttlønn, er det nå opptjente rettigheter fra 31.12.2019 og opptjent pen- sjon i en påslagsmodell fra 1.1.2020 som bygges opp i en beholdning som legges til grunn for den livsvarige ytelsen. Innskuddsordninger i privat sektor varer ofte bare i 10 år.

Beholdningen du har reguleres hvert år i samsvar med reguleringen av folketrygdens grunnbeløp. Pga av ulike pensjonsordninger (ytelsesbasert og innskuddsordninger, kan man ikke samle sine pensjonsrettigheter i en ordning.

KAN JEG FORTSATT TA UT FLEKSIBEL ALDERSPENSJON?

I utgangspunktet finnes det et utall muligheter for uttak av pensjonen fleksibelt, felles for de fleste er at det ofte ikke lønner seg rent økonomisk. Dette blir et individuelt spørsmål som tar utgangspunkt i din økonomiske situasjon på tidspunktet du ønsker å ta ut pensjon. Tidligste tidspunkt for uttak av pensjon er ved fylte 62 år. Her er vårt råd, kontakt BFO før du begynner å ta ut, vi har hatt til dels svært mange saker der medlemmet føler seg lurt.

HVORFOR KAN JEG IKKE TA UT SÆRALDERSPÅ- SLAGET VED FYLTE 62 ÅR?

Dette tillegget er en del av forhandlingene og som var en av årsakene til at det ble brudd. Staten mente at de med særaldersgrense 60 år skulle ha 6 % i særalderspåslag, utbetalt fra fylte 67 år. Det er uklart hvordan ordningen er ment å virke.

En av tingene som ordningen skulle sikre var manglende opptjening i NAV. BFO mener også at prosenten nødvendigvis vil måtte variere med hvor lang tid du har opptjent pensjon og hvor lang tid du har igjen til pensjonsalder.

HVA KAN JEG GJØRE VED MANGLENDE OPPTJENING I SPK?

Når det gjelder muligheten til å stå utover fylte 60 år bør dette være en mindre utfordring, gitt de signalene vi får fra FD og staten mht. å øke særalders-grensene. Det er aldersgrenseloven som regulerer arbeidsgivers mulighet til å la personell med særaldersgrense stå utover tiden. Denne gir deg mulighet til å stå 5 år lengre i stilling utover særaldersgrensen, men Forsvaret praktiserer denne regelen svært strengt og helt motsatt av hva FD har beskrevet i sine rapporter.

BFO mener at Forsvaret i prinsipp har de virkemidlene som trengs for å la personellet stå lengre i arbeid for å motvirke levealdersjusteringen, men regjeringen ønsker tydeligvis å øke aldersgrensen uten at den enkelte skal få noen pensjonsmessig gevinst selv.

HVA GJØR DU DERSOM PENSJONSGRUNNLAGET ER FEIL?

Mange opplever at det pensjonsgrunnlaget som er oppgitt på SPK.no ikke samsvarer med det pensjonsgrunnlaget man mene å skulle ha. Tjeneste i intops og tidligere høyere lønn i 2 år eller mer enn sluttlønnen vil først beregnes når man sender pensjonsmelding til SPK. BFO har et svært godt samarbeid med FPVS/PLA og vi bidrar med å avklare det reelle pensjonsgrunnlaget før du går av med pensjon. Ta gjerne kontakt med oss, dersom du mener at ditt pensjonsgrunnlag er feil.

HVA OM DU OPPDAGER EN FEIL ETTER AT DU HAR GÅTT AV?

I utgangspunktet gjelder normale foreldelsesfrister, disse er 3 år. Dersom du kan påvise at du ikke visste om foreldelsesfrist eller saken du klager på, kan fristen utvides med 1 år. Det er egne regler for pensjonsforeldelse. Når det gjelder etablering av pensjonskonto så er det ingen foreldelse. Krav om etter innbetaling er 3 år. Når det gjelder foreldelsesfristen på pensjon er den generelle fristen 10 år.

KAN JEG GÅ AV MED PENSJON OG FORTSETTE Å JOBBE I DET PRIVATE?

Enn så lenge er dette mulig, men regjeringen ønsker å endre praksisen slik at man får en avkortning ift. pensjon. Dvs. de vil innføre et fribeløp før avkortning mot pensjon. Dette er ikke avklart enda, men i utgangspunktet vil slike ordninger gjøre det mindre attraktivt å fortsette i arbeidslivet.

EKSEMPEL PÅ TENKT BEREGNING:

Du er født 1.januar 1966 og det betyr at du er 54 år pr 1.januar 2020 og har 6 år igjen til du er 60 år. Du begynte i forsvaret sommeren 1996. Din første lønn fikk du i august 1997. Alle født i 1963 og senere skal en oppsatt pensjonsrett pr 31.12.2019.

Pr denne datoen hadde du 22 år og 7 måneders opptjening i SPK. Pr desember 2019 hadde du en årslønn på kr 652 000.-. Du har ikke tidligere hatt tjeneste i intops eller høyere lønn i 2 år enn lønnen i desember 2019.

Ny pensjonsordning med folketrygd, tjenestepensjon, og et særalderspåslag er omtalt i forrige utgave side 37.

LOKAL LØNN OG VARIABLE TILLEGG

Vi har gått til brudd i de lokale lønnsforhandlingene for 2019, herunder krav om at alle pensjonsgivende tillegg skal være pensjonsgivende fra 1.januar 2020 med utgangspunkt i Hovedtariffavtalens vedlegg 5.

Arbeidsgiver ved Brigader Jan Erik Thoresen proklamerte på samarbeidsseminaret i LOhuset i 2018 at de ønsket en fastlønn, men var ikke stemt for at de variable tilleggene skulle være pensjonsgivende. Han sa vel mer eller mindre det som i dag er i lederlønnen for oberster og høyere. Se på tabellen nedenfor og du ser at Forsvaret her har kr 66 mill i variable tillegg og hele 2.3 mrd som ikke er pensjonsgivende. Politiet har 627 mill i variable pensjonsgivende tillegg og kr 220 mill som ikke er pensjonsgivende. Man skal i sannhet si at Forsvarssjefen er opptatt av å utnytte personellet som blir de desidert største pensjonstaperne i offentlig sektor.

Taper vi kampen i Statens lønnsutvalg, er neste skritt mest sannsynlig arbeidsretten. Vinner vi ikke fram der, bør avtalen sies opp til bortfall. Personellet taper for mye i pensjon ift. andre offentlig ansatte. Det har aldri vært meningen at personellet skulle øke operativ evne på bekostning av egen pensjon/livsinntekt.

Pensjonsgruppa ønsker alle en riktig god sommer.

Flere marinestyrker, men også politistyrker, har i senere år rustet opp med slike systemer. Et blikk over til USA og vår europeiske nabo, Nederland, viser hvorfor denne trenden skal vies oppmerksomhet også i Norge. For fem år siden besluttet USAs Combat Terrorism Technical Support Organisation (CTTSO) å utvikle et undersjøisk ryddefartøy for improviserte bomber (IED, Improvised Explosive Devices) sammen med Saab, sier Wikøren. CTTSO er en organisasjon som samarbeider med regjeringer om utvikling av innenriksforsvaret. Avtalen omfatter tre undervannssystemer som per i dag brukes av blant andre USAs sjøforsvar i Norfolk/Virginia og FBI i Los Angeles/California.

PREMIERE I EUROPA

«Undervannsteknologi får økt internasjonal betydning i alle tenkelige konfliktscenarier, symmetriske og asymmetriske» – det er Heinz Schulte, styremedlem i Deutsches Maritimes Institut i Bonn overbevist om. Han mener at alle dimensjoner av «undervannsclusteret», deriblant ubåter, torpedoer, sjøminer, sonarer og fjernstyrte undervannsfarkoster (ROV, Remotely Operated Vehicle), inngår i fremtidige militære og asymmetriske operasjoner.» Ikke minst på grunn av denne utviklingen, har Nederland i april i år bestemt seg for undervannsrobotsystemet Sea Wasp fra Saab, som første europeiske stat. Spesielt havner som Rotterdam er utsatt for stor terrorrisiko. Skulle Rotterdam være nødt til å stenge i 24 timer, ville det få enorme økonomiske konsekvenser for hele Nord-Europa, og selve havnen ville vært relativt lett å angripe.

Undervannssystemer for eksplosivrydding er ikke bare interessante i Nederland, men også i Norge. En felles intensjonserklæring mellom de to landene, og langtidsplanen til den norske regjeringen fra 17. april, fremhever betydningen av et tett samarbeid mellom Nederland og Norge. Her står det at alliert tilstedeværelse, treninger og øvelser innenfor og nære Norge, samt forsvarsplaner er av grunnleggende betydning, mener Dag Wikøren.

«FIT FOR MISSION»

Offisersbladet får vite at Sea Wasp ble designet som et helmobilt undervannssystem som kan operere i havner, innsjøer, elver og andre vannveier. Det orienterer seg ved hjelp av kamera og sonar. Rekkevidden varierer og er avhengig av den integrerte sonaren, der den maksimale rekkevidde som kan oppnås, er 100 m. Operatøren er forbundet med ROV-en via en 160 meter lang glassfiberkabel for å styre og kommunisere med ROV-en. Ved hjelp av veipunkter på kartet og med en hastighet på litt over 2,5 knop navigerer det bare 75 kilo tunge undervannsfartøyet til det angitte stedet. Det registrerer og unngår automatisk hindringer under vann. Seks frihetsgrader gir full bevegelsesfrihet og gjør det mulig å manøvrere og operere under vann. Erfaringene viser at Sea Wasp klarer å lokalisere, identifisere og uskadeliggjøre eksplosiver selv under trange og vanskelige forhold som f.eks. sterk strømmer. Eksplosivene uskadeliggjøres ved hjelp av EOD-disruptorer (EOD, Explosive Ordnance Disposal).

Systemer som har flere mulige bruksområder og der misjonsmodulen lett kan byttes ut, har en avgjørende fordel. Systemmodularitet var et av de viktigste konseptene ved utvikling av den svenske undervannsroboten. Grunnkonstruksjonen skreddersys og tilpasses effektivt til kravene i det enkelte oppdraget f.eks. ved å utvide med nyttelast.

I samarbeid med den enkelte kunden er det mulig å integrere nye funksjoner og egenskaper etter hvert som behovene oppstår, og dermed holde tritt med utviklingen ved nye undervannstrusler.

DET MARITIME NORGE

På grunn av sin geografiske beliggenhet, den lange kysten og sin umiddelbare nærhet til Arktis bør Norge tenke «Maritime Domain Awareness» – kunnskapen om og sikring av sine interesser i maritime områder. Ved siden av klassiske midler så som maritime patruljefly (MPA) – bemannet eller ubemannet – kan man regne med at også undervannssystemer vil få økt betydning i norske sikkerhets- og beredskapsplaner.

I denne sammenhengen egner ROV-ene seg ikke bare til militæroperasjoner i mineryddingsstyrkene til Forsvaret, men kan også brukes av politiets eksplosivryddingsenheter ved undervannsinnsats. Dag Wikøren, ansvarlig Country Manager hos Saab Norway, legger til: «På grunn av fartøyets små dimensjoner og lavt plassbehov på land, dets manøvrerbarhet og relativt lave vekt, er Sea Wasp meget egnet til IED-operasjoner i havner eller også til eventuelt selvforsvar av skip». Atypiske eksplosiver (IED, Improvised Explosive Device) er som oftest godt skjult og vanskelige å identifisere.

MENNESKE OG MASKIN

Frem til i dag blir det stadig oppdaget sjøminer fra andre verdenskrig i norske farvann. De lokaliseres og uskadeliggjøres av minedykkere – i en krevende og ofte farefull prosess. Offisersbladet har for få år siden vært med på slik minerydding i Oslofjorden i området utenfor Horten. Hundrevis av miner ble droppet fra engelske bombefly fra 1940-45. Vi fikk se minedykkerne som festet ladninger på oppdagede miner, og sprengte de. Over 40 meter vannsøyle rett til værs når ladningen og minen eksploderte! Men det vil helt klart være mindre risiko å bruke ubemannede undervannssystemer til dette arbeid. Til syvende og sist er sikkerheten under operasjonen kanskje en av de viktigste fordelene med robotsystemer.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

USAS ARKTISKE STRATEGI

I 2019 utarbeidet USA en oppdatert arktisk strategi. US Navy la frem sitt «Arktiske Utsyn» i januar 2019, deretter fulgte US Coast Guard (USCG) i april og sluttelig USAs Forsvarsdepartement med sin «Arktisk Strategi» i juni 2019. Strategien sikter på å bygge ut USAs kapasiteter i regionen, men den forutsetter også «rulesbased » internasjonalt samarbeid, blant annet i Arktisk Råd og spesielt med Canada. Den peker rent generelt på mulige «problematic strategic trends» i Arktis. Amerikanerne har merket seg den russiske styrkeoppbyggingen i nord og at Kina har definert seg som en «nær-arktisk» stat.

Det er USCG, som er en egen forsvarsgren, men som ikke ligger under Forsvarsdepartementet, men under Department of Homeland Security, og som dermed har myndighet som de væpnede styrker ikke har, som er ansvarlig for generell amerikansk håndhevelse i regionen. I utgangspunktet bygger USA på at i den grad sommerisen trekker nordover slik at Nordøstpassasjen langs Russlands nordkyst åpnes for trafikk, åpnes også Nordvestpassasjen langs nordkysten av Canada og USA (Alaska) i større grad enn hittil. Begge ruter munner ut i Stillehavet via Beringstredet. Seilingsledene i Nordvestpassasjen er imidlertid mer kompliserte, med øyer, sund og grunne farvann. (Les om Roald Amundsen, som var førstemann som seilte igjennom Nordvestpassasjen, med skuta Maud.) De kompliserte kystfarvannene åpner for at både USA og Canada opererer med grunnlinjer for utmåling av territorialgrensen som ikke er allment akseptert.

US Coast Guard Polar Sea.

USS Connecticut har brutt opp gjennom isen i Arktis.

USCG har i dag to isbrytere, verdens sterkeste, Polar Star og Polar Sea. Men førstnevnte heiste flagget så tidlig som i 1976 og sistnevnte er i opplag.

Videre har CG forskningsskipet Healy, som var det første overflatefartøy som nådde Nordpolen uten assistanse fra andre fartøyer. Dette er for få og for foreldede fartøyer, som ikke kan ivareta de mangeartede oppgavene fremtiden krever. Nå planlegges et moderne multirolle Polar Security Cutter konsept, i form av tre store multi-rolle isbrytere som ikke bare skal kunne bryte is, men også utføre alle CGs oppgaver, senere fulgt av opptil tre lignende men noe mindre fartøyer. De tunge fartøyene vil bli på ca. 33.000 tonn fullastet, med 45.000 hk. Målestokk for kapasiteten er at fartøyene skal kunne åpne McMurdosundet i Antarktis hver vår (høst hos oss) for å kunne etterforsyne McMurdobasen med tyngre utstyr som ikke kan flys inn. Amerikanerne tenker globalt.

Landgangsfartøyet Alexander Nikolaev Ivan Rogov Class.

US Navy har også en stadig økende rolle i Arktis. Dette ble demonstrert på tradisjonelt vis senest på den flernasjonale øvelsen Ice Exercise (ICEX) 2020. To US Navy atomdrevne angrepsubåter (SSN), USS Connecticut og USS Toledo, brøt opp gjennom polisen ved teltleiren Ice Camp Seadragon, som fungerte som midlertidig KO for ubåtoperasjoner og «under-is» navigasjon. Det fremgår at ubåtøvelser under isen anses som stadig mer påkrevet, og prioriteres deretter.

Samtidig planlegger russerne å øke antallet store landgangsfartøyer fra ett til tre. Det ene gjenværende Ivan Rogov-klasse fartøyet vil bli supplert med to nye amfibiske angrepsskip på over 20.000 tonn. Russerne hevder at de to fartøyene vil overgå den franske Mistral-klassen. Den russiske marinen hadde som kjent inne bestilling på to Mistral, men fartøyene ble rammet av embargoen etter okkupasjonen av Krim i 2014. De ble deretter solgt til Egypt. De russiske Mistral’ene skulle kunne ta opptil 16 helikoptre hver. En plan om å produsere 32 Kamov Ka-52K angrepshelikoptre, en «navalized» versjon av landbaserte Ka-52, ble terminert. Nå ser det imidlertid ut til at de to nye fartøyene vil få Ka- 52K, som blir et meget kapabelt angreps-helikopter. Kjølstrekking for det første av de to nye fartøyene skal ha funnet sted i mai. Hvor russerne har tenkt å gå i land fremgår ikke.

US NAVY I TRØBBEL

Det gjelder å prioritere med klokskap, og president Trumps mur mot Mexico (og muligens kloden rundt, hva vet vi) tapper forsvarsbudsjettene for penger. US Navy’s plan om å øke antall fartøyer fra 295 til 355 vil neppe la seg gjennomføre, slik utsiktene er i dag. Det er spesielt to løsninger som i senere tid er kommet inn i debatten. Den ene er et antall ubemannede fartøyer av varierende størrelse. Slik vil man spare utgifter til personell, og personell er like dyrt i USA som i Norge. Ubemannede fartøyer med særlig kapasitet vil imidlertid bare la seg realisere på lang sikt.

Det andre er «mini» hangarskip for å erstatte nåværende Nimitz-klasse 95.000 tonnere med fartøyer på størrelse med «assault» fartøyene av Wasp-klassen (41.000 tonn) og den nye Americaklassen (45.000 tonn). Dette vil i såfall bli mindre fartøyer enn britenes nye HMS Queen Elizabeth og HMS Prince of Wales (65.000 tonn) hangarskip. Foreløpig står imidlertid planen om fire nye 100.000 tonns Ford-klasse hangarskip, USS Gerald R. Ford, USS John F. Kennedy, USS Enterprise og et fjerde planlagt som ennå ikke har fått navn.

Hangarskipet HMS Queen Elisabeth.