– Vi har et ganske enkelt, men samtidig komplekst oppdrag. Vi skal drive oppholdende strid slik at fienden bruker tid på oss. Hensikten er å tilrettelegge for at Brigade Nord skal kunne forberede seg på å ta over fronten og drive fienden tilbake.

Vårt viktigste oppdrag under øvelsen er å hale ut tid og forsinke fremrykningen til «rød side». Det er et virkelighetsnært scenario og noe vi trolig ville

gjort i en reell strid, sier Holten (25). Han er løytnant og troppssjef i Pansret Oppklaring, som tilhører Kavalerieskadron 2 i Porsanger bataljon.

Han og resten av troppen har reist fra Finnmark for å delta i striden i Indre- Troms under Joint Viking 2025. Han er klar til å rykke ut på kort varsel så snart rød side iverksetter sitt angrep.

– Vi må ikke glemme at Russland er den dimensjonerende trusselen med tanke på hvordan Forsvaret er bygget opp og hvordan vi trener, sier han.

Holten forteller at det er viktig å trene så realistisk som mulig for å få utbytte av øvelsen.

– Vi simulerer alt av skudd og treff med lasersystemet SAAB. Det bidrar til å gjøre øvelsen og kamphandlingene mer realistiske. Da får vi tilbakemeldinger på når vi treffer og om vi blir truffet, sier Holten, som uteksaminerte fra Krigsskolen i 2023.

Han ser for seg at han blir i Forsvaret – akkurat som faren, oberstløytnant Torstein Holten, som er sjefsprest i Hæren.

– Jeg stortrives i Forsvaret, og det er givende å dyrke faget sitt, få muligheten til å jobbe med dyktige mennesker og å bidra til at vi sammen kan løse oppdrag.

– For meg er det å være i Forsvaret på mange måter et kall, sier Holten.

Forsvarets høgskole og krigsskolene tilbyr mange utfordringer. Som kadett skal man gå gjennom en profesjonsutdanning som skal ruste en for fremtidens utfordringer som offiser. Det handler om å oppsøke og eksponeres for utfordringer og lære av erfaringene man gjør seg. Mitt utdanningsløp går mot slutten, og det samme gjør vervet som leder KAFO, derfor ønsker jeg å bruke min spalte på å reflektere (som vi har lært på Luftkrigsskolen) over noen viktig erfaringer jeg har dannet meg til nå.

På KAFO kongress april 2024 fikk jeg vervet som leder KAFO. Det var et verv jeg fikk som førte med seg skrekkblandet fryd. Leder KAFO var en rolle jeg så på med æresfrykt av flere grunner. En av de var ansvaret rollen medførte, en annen faktor var at jeg følte jeg hadde store sko å fylle. Tidligere ledere for KAFO var personer jeg så på som svært ressurssterke, fryktløse og kunnskapsrike. Likevel gledet jeg meg. Jeg så frem til å gyve løs på fagforeningsarbeid og følte meg klar for en ny utfordring.

Som Leder KAFO er man tillitsvalgt for alle kadetter i BFO. Dette innebærer en rekke ansvarsområder og arbeidsoppgaver. Blant annet er man ansvarlig for saksarbeid i KAFO, oppfølging av KAFOs lokalstyrer og man er bindeleddet mellom KAFO og BFO. Nå som jeg står på slutten av perioden som leder ser jeg på disse arbeidsoppgavene som enkle. Hvorfor? Fordi jeg har dyktige makkere i kjernestyret, et engasjert landsstyre, velfungerende lokalstyrer, og BFO som ønsker å støtte KAFOs arbeid.

Jeg er stolt over alt KAFO har fått til i året som har gått. Mai 2024 satte landsstyret seg tre mål: kommunikasjon, synlighet og kompetanse. Det er mål landsstyret vurderte som oppnådd under styrets siste møte i februar. Lokalstyrene har arbeidet for å optimalisere KAFOs informasjonskanaler lokalt. Kommunikasjonsutvalget i landsstyret har bidratt til å blant annet løfte både KAFO og BFOs Instagram. Og alle skolene har gjennomført tillitsvalgtkurs, for å nevne noe.

Det jeg er mest stolt over er å se engasjement og dugnadsånd i KAFOs lokalstyrer. I KAFOs årsberetning for 2023-2024 nevner tidligere leder KAFO Mads Øyum at man ikke må ta fagforeninger for gitt. Det finnes land der det ikke eksisterer fagforeninger for militært tilsatte. Fagforening er viktig, men det er den tillitsvalgte som gjør jobben. Uten tillitsvalgte vil det være umulig for fagforeningen å nå ut til alle medlemmene.

Hvor vil jeg med alt dette? Å ta på seg ansvar og utfordringer kan være skremmende, men det er nettopp i disse øyeblikkene vi vokser mest. Gjennom rollen som leder KAFO har jeg lært at det å tørre å gripe muligheten, selv når det virker overveldende, kan føre til viktige erfaringer og personlig utvikling. Ved å ta sjansen åpner man døren til nye ferdigheter og styrket selvtillit. I beste fall får man seg en real utfordring og mange nye erfaringer.

Jeg ønsker å avslutte med å takke alle tillitsvalgte i KAFO for innsatsen foregående år. En spesiell takk til landsstyret og makkerne mine Martin Nordvang (nestleder) og Hilde Johansen (sekretær) for et fantastisk styreår. Søk verv i KAFO, det er givende!

Takk for meg, og takk for tilliten.

I dagens teknologiske verden blir cybermakt et stadig viktigere tema. Men hva er egentlig cybermakt? Hvorfor er dette et område som stadig er mer i vinden, og hvorfor er det viktig at Forsvaret fokuserer på dette? Vi er to tredjeårskadetter fra FHS Cyberingeniørskolen ved Jørstadmoen leir som i løpet av vår tid under utdanning har fått belyst viktigheten av cybermakt, og hvorfor dette er et av de store fokusområdene i dagens digitale verden. Vi ønsker gjennom denne artikkelen å belyse noen viktige momenter knyttet opp mot temaet.

I de siste årene har cybermakt gått fra å være et teknisk sidefelt, til å bli en sentral del i moderne forsvar. Selve begrepet cybermakt har mange definisjoner, men kan overordnet ses på som en stats evne til å utøve makt gjennom cyberdomenet. Da i form av offensive- og defensive cyberoperasjoner, å beskytte kritisk infrastruktur, eller brukes for å påvirke eller avskrekke aktører via digitale hjelpemidler. Det er viktig å understreke at det ikke bare er en stat som kan utøve cybermakt. Organisasjoner, cyberkriminelle og andre aktører er også ute etter å oppnå cybermakt i cyberdomenet. Man kan altså bruke digitale virkemidler til å både beskytte egne kapasiteter, samt utnytte sårbarheter hos en aktør. Viktigheten av cybermakt framlegges også i Forsvarets nye langtidsplan; «Forsvarsløftet – for Norges trygghet». Her legges det vekt på at regjeringen ønsker å modernisere og effektivisere Forsvarets IKT-infrastruktur og digitale grunnmur. I tillegg ønsker Forsvaret å investere i droner, styrke og forbedre sjø-, luft- og landkapabiliteter, samt modernisere sambandsløsninger^[1]. Skal dette skje, trenger vi et godt støtteapparat som kan både bruke og beskytte disse kapabilitetene.

Et viktig og stadig mer relevant område innenfor militærmakt er hybride trusler. I nyere tider har man sett en stor økning i slike trusler, blant annet i form av strategisk sabotasje av kritisk infrastruktur. Cyberdomenet er intet unntak for disse truslene, og det vil derfor være viktig å ha fokus på hvordan man kan håndtere slike trusler i framtida. Rapporten til Microsofts «A Year of Russian Hybrid Warfare in Ukraine» belyser hvordan en stat kan bruke en kombinasjon av cyberoperasjoner, informasjonskrigføring og militære angrep for å destabilisere en annen stat. Konkrete eksempler er hackergruppa «Sandworm», som i samarbeid med den russiske etterretningstjenesten (GRU) har laget destruktiv skadevare. Dette inkluderer «FoxBlade» og «Caddy- Wiper», som hadde til hensikt å hemme den ukrainske regjeringa og de ukrainske mediene^[2]. Denne metoden for krigføring rammer ikke bare de militære avdelingene, men også sivilbefolkningen og samfunnskritiske tjenester. Viktigheten av dette understrekes av Forsvarets langtidsplan, som handler om at totalforsvaret skal fungere i både fred, krise og krig.

Kunstig intelligens (KI) har blitt en del av den globale maktkonkurransen, noe som understrekes i Norges «Strategi for kunstig intelligens for forsvarssektoren». USA har pekt ut både Kina og Russland som sentrale aktører innen militær KI-utvikling, og frykten for at disse landene skal overgå vestlige teknologiske kapabiliteter er økende. Et eksempel på hvordan teknologiske fremskritt kan skape store markedsendringer, er da Nvidiaaksjen sank drastisk etter at Kina oppnådde teknologiske gjennombrudd med Deepseek^[3]. Denne hendelsen kan sammenlignes med sjokket USA opplevde da Sovjetunionen sendte Sputnik i verdensrommet på 50-tallet. For Norge, som et lite land, er det viktig å henge med i den teknologiske utviklingen som KI har før til, da KI en stadig mer sentral del i samfunnet. Skal Norge kunne henge med i den digitale utviklingen, er det viktig å ansette personell som har god teknisk forståelse og kan kombinere deres tekniske kompetanse med militære operasjonsmiljøer i alle de ulike domene. Det vil derfor være viktig å fortsette å fokusere på teknisk utdanning, samt rekruttering på områder som kombinerer teknisk IKT-kompetanse med tradisjonell militærkunnskap. For at Forsvaret skal forbli beredskapsklart og operativt, må det utvikles områder der man kan håndtere det raske teknologiske skifte og forstå hvordan cybermakt kan passe inn i det store strategiske militære bildet.

Dokumentene nevnt ovenfor illustrerer at cybermakt ikke lenger kan ses på som en tilleggskapasitet. Det er et relevant maktmiddel, en trussel mot samfunnskritiske tjenester – og samtidig et fundament for en robust forsvarsstruktur. Investeringer i nye IKT-systemer og tilsetning av teknisk personell framheves derfor som en nødvendighet for å utvikle Norges evne til å møte hybrid krigføring og utviklingen av KI. Cyberdomenet er kommet for å bli. For at Forsvaret skal fortsette å være framme i skoen, er det essensielt at vi tar i bruk cybermakt som en fullverdig kapasitet.

Kilder:

BILDEQUIZ – HVILKEN LOGO?

1:

2:

3:

4:

5:

JORDKLODEN

1. Hva kalles laget som befinner seg mellom kjernen og jordskorpen på planeten vår?
2. Hvilken planet er jordklodens nærmeste nabo i retning sola?
3. Hva heter naboen i motsatt retning (bort fra sola)?
4. Tror forskerne at jorden er 2,5, 3,5, 4,5, 5,5, 6,5 eller 7,5 millarder år gammel?
5. Stillehavet er det største av verdenshavene, men hva heter det nest største?

NORGE UNDER ANDRE VERDENSKRIG

1. Hvilken norsk motstandsmann hadde dekknavnet ”Nr. 24”?
2. Hva het tyskernes største fangeleir i Norge under Andre verdenskrig?
3. Hvem var rikskommissær i Norge under okkupasjonen?
4. Hvilken dato 1945 var det Norge endelig ble fritt igjen etter fem år med okkupasjon? (Frigjøringsdagen.)
5. Hvilket annet navn ble brukt om avdelingen ”Norwegian Independent Company No. 1” (NORIC 1)?

Sjef Hæren,
generalmajor Lars Lervik:

«Behovet for autonome systemer er definitivt til stede både nå og i fremtiden, og er egentlig kun begrenset av hvor raskt teknologien modnes for operativ bruk i de ulike domenene. De største fordelene med autonomi er nok at vi kan fjerne soldatene våre fra de mest risikofylte oppgavene i tillegg til de mest repetitive, slik at vi kan utnytte mannskapene våre til å gjøre de tingene mennesker gjør og vil fortsette å gjøre bedre enn maskiner».

Sjef Sjøforsvaret,
kontreadmiral Oliver Berdal:

«Autonome systemer har gjort sitt inntog innen maritim krigføring, både som defensiv og offensiv kapasitet. Fordelen med autonome systemer er blant annet vesentlig mindre størrelse enn bemannede plattformer, mulighet for betydelig skalering til lavere kostnad, og ikke minst at systemene kan operere steder der mennesker ikke kan operere trygt. En annen klar fordel for Forsvaret er at vi kan oppnå tilstedeværelse, økt situasjonsforståelse og stor operativ effekt uten å måtte være til stede med bemannede plattformer. I dag bruker Sjøforsvaret blant annet HUGIN; en autonom undervannsfarkost (AUV) som benyttes til minejakt.

Det er gjort forsøk med autonome overflatefartøy i ulike størrelser. Det er viktig å skille mellom ubemannede farkoster som blir fjernstyrt av mennesker, ubemannede farkoster som følger en preprogrammert rute, og sist, men ikke minst, farkoster som har full autonomi – herunder at de forholder seg til det oppdraget de er programmert til og selv tilpasser ferden og handlingene underveis. Den siste kategorien krever mye teknologi og utvikling, og det er nok på dette området at den mest spennende utviklingen vil skje i årene fremover (ref. selvkjørende biler).

Sjøforsvaret kommer i fremtiden primært til å bruke ubemannet teknologi inne i minefarlig område, og nettopp det å få på plass de ulike verktøyene vi trenger i den verktøykassen er et av de prosjektene som nå skal realiseres.

Herunder både ubemannede farkoster til å detektere miner samt utstyret som skal til for å uskadeliggjøre minene.

Deler av teknologien har vi god erfaring med allerede, og denne forbedres stadig, og deler av teknologien er i utvikling. I forhold til minejakt og minesveip vil vi spille på ubemannede farkoster både over og under vann. Utfordringen med autonome systemer er fortsatt rekkevidde og utholdenhet, men det gjøres fortløpende store fremskritt. En annen utfordring som gjør seg gjeldende, særlig under vann, er utfordringer knyttet til effektive kommunikasjonssystemer».

I en tid hvor vi jevnlig eksponeres for virkelighetsnære klipp fra krigen i Ukraina, ser vi stadig nye eksempler på hvor avgjørende nærkampferdigheter kan være.

Et nylig viralt klipp viste to soldater i en intens knivkamp med døden til følge. Dette illustrerer hvor brutal denne formen for kamp er. I videoen ser vi hvordan den ene soldaten først sikrer seg en dominant kroppsposisjon, før han påfører motstanderen tilstrekkelig skade til å vinne kampen. Slike scener understreker betydningen av å mestre et bredt spekter av nærkampteknikker.

Når vi ikke har tilgang til egnet våpen, når avstanden blir for liten, eller når forholdene ikke tillater skyting vil slagteknikker kunne bidra til et vellykket utfall. I denne utgaven av Brytepunktet skal jeg fokusere på slagteknikker og med slagteknikker mener jeg slag, albuer, knær, skalling og spark. Med utgangspunkt i at nærkamp kan oppstå under et bredt spekter av omstendigheter, skal vi se på hvordan effektive slagteknikker kan bygges inn i en systematisk treningsuke.

Målet er å gjøre den enkelte soldat, og den fremtidige nærkampinstruktør, bedre rustet til å håndtere uforutsigbare situasjoner, hvor improvisasjon og raske beslutninger kan avgjøre utfallet. Gjennom strukturert trening, god teknikk og et robust mindset skaper vi soldater som effektivt kan krige selv når våpenet feilfunksjonerer.

HVORFOR TRENE SLAGTEKNIKKER?

Det finnes situasjoner i militære operasjoner der bruk av slagteknikker, spark eller albuer er nødvendig for å skape rom, distrahere eller aggressivt angripe en fiende. Effektive slag krever ikke bare god teknikk, men også koordinasjon, eksplosivitet og riktig taktisk vurdering.

Ved bruk av slagteknikker kan du:

1. Skape avstand:
   Ofte trenger man å skape en åpning for å kunne trekke seg ut av en situasjon eller for å kunne trekke sekundærvåpen.
2. Distrahere motstanderen:
   Et presist og raskt slag kan få motstanderen ut av balanse, mentalt og fysisk, og åpne mulighetsrommet ditt til å gå videre til andre teknikker, for eksempel en nedtakning.
3. Bygge psykisk robusthet:
   Det ligger mye mental trening i å slåss stående. Du må være forberedt på å ta imot slag, håndtere smerte, og samtidig klare å tenke taktisk og holde hodet kaldt.

– Det har slått meg flere ganger at grunnen til at jeg i Forsvaret er jo først og fremst at jeg liker soldatyrket. Jeg identifiserer meg selv mer som soldat enn offiser eller general eller forsvarssjef.

– Det er soldatyrket som ligger hjertet nærmest.

Det sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen i podkasten BFO Befaler. Generalen var gjest i desember og fortalte om hva det betyr å være soldat, og hva han ser på som de største utfordringene for Forsvaret.

«DET LEGITIME MAKTMIDLET TIL STATEN»

Offisersbladet: Hva betyr egentlig dette her med å identifisere seg som soldat?

Kristoffersen: Som soldater er vi det legitime maktmidlet til staten. Det vi som har fått tilliten og myndigheten til å til både bære våpen og utføre de handlingene som kreves for å forsvare landet vårt.

I fred, krise og krig er det samfunnsoppdraget vi som soldater har; å forsvare Norge og de verdiene vi står for.

I tillegg er de helt grunnleggende tingene som gjelder for alle soldater. Det er å være i brukbar fysisk form, å kunne behandle de våpensystemene som vi skal bruke, de «verktøyene» vi skal operere. De ferdighetene må vi ha. Vi må kunne både bevege oss og vi må være i stand til å bruke våpen. I tillegg må vi kunne kommunisere og jobbe sammen i et i et lag eller en tropp – i et større fellesskap.

Det er kunnskaper, ferdigheter og holdninger.

OM PERSONELL I FORSVARET

Offisersbladet: Hvilke avvik er de viktigste å «lukke» de to neste årene?

Kristoffersen: De mest opplagte avvikene er å lukke gapene i personell og kompetanse. Da jeg begynte i Forsvaret i 1988, var det veldig store kull på befalsskolen og krigsskolene. Året før det var de enda større. Vi har en hel generasjon på min alder, eller som er litt eldre som nå begynner å nærme seg pensjonsalder i Forsvaret. De store kullene blir pensjonert de neste fem-seks årene.

Generasjonen min ble ikke fulgt opp med like store kull senere. Det er vanskelig å gjøre noe med hvis vi ikke klarer å re-rekruttere flere av de som har sluttet. Vi har økt utdanningskvotene betydelig de siste årene om gjøre at vi kommer til å få et veldig ungt forsvar. Om femseks år vil du se en helt annen alderssammensetning i Forsvaret der det vil være veldig mange unge flinke folk som har kommet inn. De må erstatte veldig mange erfarne folk på veldig kort tid.

Det er en utfordring vi står i, så å få lukket dette personellgapet er det aller viktigste for Forsvaret fremover.

Behovet for både personell, men også kompetanse være større i lys av langtidsplanen.

Vi skal styrke både personell- og kompetanseområdet. Det blir ikke noe enkel jobb, men jeg er ganske optimistisk i forhold til det som jeg ser (i Forsvaret . journ. anm.)

DEN STØRSTE «VERKEBYLLEN»

Offisersbladet: Det er jo også noen faktorer som er litt ute av Forsvarets kontroll.

Det kommer jo til å gå en rettssak knyttet til pensjonsgivende såkalte variable tillegg (dommen faller i mars 2025, journ. anm.)

Det er også endringer i pensjonsordningen som gjør at man for eksempel må stå lenger i en særstilling for å få full opptjening til pensjon. Man føler at det er ikke er samarbeid for å legge forutsetningene til rette for vekst i Forsvaret. Er det frustrerende å se?

Kristoffersen: Ja, jeg kalte pensjonssaken den største verkebyllen, og det er det fortsatt. Og det er jo ikke bare en sak det som du sier.

Det er stor politisk vilje til å ta finne en løsning på hvor mye av lønna som skal være pensjonsgivende.

Og det er jo mitt klare budskap er jo at det er jo at mest mulig av det. Det er på en tjeneste skal jo være pensjonsgivende.

Jeg skjønner at overtid som er pålagt ikke nødvendigvis pensjonsgivende, men seilingsdøgn øvingsdøgn og så videre: Det er jo forutsigbare ting som skjer, og som er en del av jobben.

PS. Du kan høre hele samtalen med forsvarssjefen i BFO Befaler på bfo.no eller Spotify

– Jeg håper jo i fremtiden en gang at spørsmålet om vi skal ha kvinner i Forsvaret og problematisering rundt det, blir helt absurd. Det er jo en slags drømmesituasjon eller drømmetilstand for fremtiden, og absolutt en viktig sak for Militært kvinnelig nettverk.

Det sier Mathilde Fogstad Saubrekka i podkasten BFO Befaler. Hun ble valgt til ny leder av MKN i januar, og tok over ledervervet etter Amanda Bergh Schjelderup.

MKN er et nettverk for alle militært tilsatte kvinner i Forsvaret, forklarer Saubrekka.

– Det har som formål å styrke Forsvarets arbeid med likestilling og karrierepolitikk, og det er et nettverk som ønsker å skape sterkt samhold mellom militært ansatte kvinner i Forsvaret.

I 2024 ble også nettverket tildelt YS likestillingspris for sitt mangeårig arbeid for likestilling i Forsvaret.

Saubrekka: Det var jo en fantastisk anerkjennelse av den den jobben som er gjort gjennom snart 36 år Jeg må jo si at rent sånn personlig, så følte jeg på at den prisen definitivt var mest til de som banet vei fra start, da nettverket ble jo opprettet i 1989. Jeg tror at de damene der de møtte en litt annen hverdag enn det vi heldigvis gjør nå i dag.

ØNSKER FLERE KVINNER VELKOMMEN

Offisersbladet: Det har blitt pekt på at ved innføringen av for eksempel allmenn kjønnsnøytral verneplikt og inntreden av kvinner i Forsvaret, har man i større grad flere å velge mellom. Man kan velge mellom de beste. Ved at kvinneandelen i Forsvaret har økt, gjør det Forsvaret bedre?

Saubrekka: Ja, jeg tror det. Jeg tror at det er en verdi i mangfold. Jeg tror at det er en verdi i det at vi har forskjellig måter å tenke på, at vi har forskjellige perspektiver, forskjellige opplevelser. Det er jo ikke kun knyttet til representasjon av begge kjønn. Det er jo knyttet til langt mer enn som så, når vi snakker om mangfold. Og jeg tror at ved det å løse komplekse oppgaver og oppdrag, så er mangfoldet verdifullt.

KVINNER OG FORSVARSEVNE

Under episoden ble også en tidligere episode av BFO Befaler diskutert, nemlig da oberstløytnant Harald Høiback gjestet BFO Befaler. Han argumenterte for at en stadig større kvinneandel (på bekostning av menn journ. anm.) kan svekke stridseffekten på grunn av fysiske forskjeller mellom menn og kvinner.

Offisersbladet: Hvordan har du det opplevd debatten knyttet til kvinner i Forsvaret?

Saubrekka: Han argumenterer ut ifra dersom fysisk styrke er det avgjørende i landsstriden, så vil det å erstatte en godt trent mann med en godt trent kvinne svekke forsvars- eller stridsutholdenheten. Og det stemmer jo det. Ingen bestrider det, tror jeg.

Jeg mener likevel det er unyansert. Vi lever ikke i en verden der vi velger mellom disse to. Kvinner kommer i alle mulige former og fasonger, akkurat som også menn gjør. Ikke alle menn i Forsvaret er fysisk overlegne alle kvinner i Forsvaret.

Når vi skal debattere det, så må man ha med flere nyanser, flere aspekter vi må ha med oss kompleksiteten i det vi driver med, og den store variasjonen i jobber og stillinger hvor fysisk styrke ikke er det som utelukkende er avgjørende for suksess eller ikke.

Jens Jahren er leder i YS Stat. Den tidligere lederen i Befalets Fellesorganisasjon har sittet tett på prosessen som ledet fram til ny offentlig tjenestepensjon for ansatte i staten. Det ble klart etter at regjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap), presenterte den nye pensjonsordningen for Forsvaret i januar 2025. Den innebærer blant annet at plikten til å fratre ved fylte 60 år forsvinner for alle militært tilsatte, og at fribeløpet for inntekt etter pensjon fra Forsvaret økes til 2,7 G (Grunnbeløpet i Folketrygden).

Det betyr at forsvarsansatte som går av med tidligpensjon kan tjene rundt 335 000 kroner før de får en avkortning på pensjonen på 66 prosent av det som overstiger fribeløpet.

I podkasten BFO Befaler forteller Jahren de nye reglene for offentlig tjenestepensjon kan by på utfordringer med å nå målsetningene om økt antall ansatte i Forsvaret.

FJERNET PLIKTEN TIL Å FRATRE

Jahren: Det ligger noen fallgruver i disse nye pensjonsordningene i forbindelse med re-rekruttering, for det er jo blant annet noen kvalifikasjonsregler her: For å kvalifisere til tidligpensjon, må du vært ti av de siste 15 årene i særaldersstilling. Du må ha 30 år i særaldersstilling for å få full opptjening. Det å fjerne plikten til å fratre vil kunne avhjelpe det, men det vil ikke avhjelpe fullt ut. Noen vil jo faktisk måtte stå utover den aldersgrensen for å få en full opptjening eller være kvalifisert for tidlig pensjon.

Offisersbladet: Hvordan ser du på muligheten for at man skal lykkes med den opptrappingsplanen som ligger til grunn (i langtidsplanen, journ. anm.)?

Jahren: Mye av personellopptrappingen ligger jo faktisk ganske nært i tid.

Det er jo faktisk de første årene mye av personellopptrappingen skal komme, og det er jo krevende i seg selv. Og i en tid hvor alle skriker etter både kompetanse, personell og arbeidskraft, så gjør det det mer krevende.

Derfor må vi ha et bredt virkemiddelapparatet på plass for å lykkes.

Og her har jo ikke akkurat pensjonsordningen hjulpet. Jeg håper at man klarer å beholde disse dyktige medarbeiderne som blir truffet litt ekstra hardt av pensjonsordninger gjennom å ha god dialog, og kanskje legge noe på bordet som gjør at de faktisk vil bli da.

Offisersbladet: Hva kan man legge på bordet?

Jahren: Det er lønn, insentiver, fleksibilitet og karrieremuligheter.

VENTER PÅ HØYESTERETTSDOM

I en dom fra Gulating lagmannsrett 16. mai 2024 konkluderte lagmannsretten at vakt- og fartøystjeneste gir opptjening til pensjon. Dommen ble anket av Statens pensjonskasse, og saken ble behandlet av i Høyesterett 25. og 26. februar. I løpet av mars konkluderer Høyesterett, og en dom kan få store konsekvenser for framtidig pensjonsopptjening, sier Jahren.

Jahren: Denne saken mener jeg da kunne vært løst internt i forsvarssektoren mellom partene på et tidligere tidspunkt. Hvis man får med all inntekt i en innskuddsordning, hvor det er såpass store summer som er variabel inntekt i Forsvaret, vil jo det ha en positiv betydning. Det er ingen tvil om det.

Men, det er gjerne sånn at hvis partene får lov til å diskutere det her sammen, så kan man ofte finne gode løsninger. Men nå har man overlatt det til rettsapparatet, og det er jo forså vidt fair. Da får man den løsningen, og det er jo ikke helt sikkert heller at en rettslig avgjørelse fra høyesterett i denne saken lander alle problemene.

– Jeg føler at jeg vokste opp i Midtøsten på mange måter, sånn at jeg flyttet dit da jeg var 19. Da hadde jeg sånn veldig sterk utreisetrang, og jeg ville oppleve masse, og jeg synes at Norge var grusomt kjedelig.

Det sier Hanne Eggen Røislien som er rådgiver for forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Hun er også forfatter av boka «Alt er tapt» som har kommet tett på israelske soldater. Røislien er en av de fremste ekspertene på det israelske forsvaret Israel Defense Forces (IDF).

I podkasten BFO Befaler fortalte hun om betydningen IDF har i det israelske samfunnslivet, og hvordan terroraksjonene 7. oktober 2023 og den påfølgende invasjonen av Gaza har påvirket Israel og israelske soldater.

MER ENN BARE FORSVAR

Røislien: I Israel har IDF fått en helt egen rolle som er mye større enn bare å være et forsvar. For soldatene er det at de er med på å bevare Israel og opprettholde Israel helt avgjørende for at de blir, og at de tåler og mestrer det de skal stå i. En ting de sier selv er at «Uten oss så slutter Israel å eksistere». Så vises det til en brutal forhistorie med holocaust hvor der de viser til at jødene da ikke hadde sin egen hær. «Nå har vi det, og vi skal sørge for at det ikke skjer igjen», sier de.

Det «lugger» naturlig nok hos mange når jeg gjengir sånne uttalelser når vi vet hvor utrolig brutal krigen i Gaza har blitt.

Det er likevel avgjørende for at styrkene klarer å opprettholde motivasjonen dag etter dag, uke etter uke, og år etter år.

ET VENDEPUNKT: ANGREPET 7. OKTOBER

7. oktober 2023 gjennomførte Hamas et koordinert overraskelsesangrep på Israel. Rundt 1200 ble drept i terroraksjonen og rundt 200 ble tatt som gisler. Røislien forteller at det var et vendepunkt for mange i Israel.

Offisersbladet: Når det skjedde, hva tenkte du da?

Røislien: Jeg tror mange av oss som har hatt Midtøsten som et «anker» som så dette på TV tenkte at: «Nå endrer alt seg». Den første erkjennelsen var at nå blir ingenting som før. IDF begynte å massemobilisere og det begynte å fylles opp med en svær «grønn masse» (soldater journ. anm.) rundt Gaza. Men de gikk ikke inn, de ble hengende rundt Gaza. Det var et svar på hvorfor de ventet med å gå inn; det var at de planla noe som var mye større.

Hvordan israelske soldater begrunner og legitimerer sin egen atferd i en krig som endrer verden, så synes jeg det er interessant å høre hva det er.

Offisersbladet: Israel har jo vært i en situasjon der man føler seg kringsatt av fiender og landet har vært utsatt for terrorhandlinger som har tatt livet av sivile og soldater, man har blitt beskutt av raketter. Det er tilfluktsrom i store deler av Israel. Likevel var det som skjedde 7. oktober noe helt annet?

Røislien: Det som endret alt var at Hamas gjorde det som veldig mange har fryktet, men som likevel ikke skulle være mulig. IDF har jo på mange måter gjort Gaza til et fengsel. Det er ti meter betong oppover, men også ned i bakken. Og Israel kontrollerer også luftrommet til Gaza. Israel har også en av verdens største og sterkeste etterretningstjenester i tillegg. Det tok jo litt tid for israelere å forstå hvordan dette var mulig. At en så heldigital nasjon med et sterkt cyberforsvar klarte å bli overmannet av et helanalogt angrep med hangglidere og mopeder, da sto de litt ribbet tilbake.

Mens Assad-regimet brøt sammen i Syria, seilte to russiske frakteskip, Sparta og Ursa Major, til den russiske Tartusbasen i landet, åpenbart for å evakuere militært materiell. Fregatten Admiral Gorskov og tankeren Yelnia gikk fra Tartus og la seg avventende i det østlige Middelhavet. Korvetten Merkuriy seilte ut og det gjorde også Kilo-klasse (forbedret versjon) ubåten Novorossijsk.

Avhengig av hvilken holdning det nye syriske regimet til slutt lander på, kan vi muligens se slutten på Den russiske flåtens 52 år lange permanente nærvær i landet. Flåtens aktivitet var spesielt stor etter 2015, da russerne engasjerte seg sterkt i kampen mot IS og annen fundamentalisme, men også mot demokratiske opprørere i regionen, og blant annet bedrev hensynsløs bombing av sivile. Blant annet ankom stadig russiske landgangsfartøyer fra Svartehavet via Bosporusstredet med materiell, personell og forsyninger.
Foruten Novorossijsk, nylig heloverhalt i Kronstadt i Finskebukten, hadde også Kilo-ubåten Krasnodar base i Tartus, men den har lenge ligget i Kronstadt til langvarig heloverhaling. Foruten fregatten Admiral Gorskov besto flåten også av fregattene Admiral Golovko og Admiral Grigorovitsj, overvåkingsfartøyer og tankere. På vei fra Tartus besøkte foran nevnte korvetten Merkuriy Algerie, åpenbart i et salgsfremstøt, før den gikk sammen med tankeren General Skobelev inn i Østersjøen.

Israelske angrep

Straks regimet falt, rettet israelske flyog flåtestyrker energiske angrep mot syriske militære ressurser. Blant annet ble minst seks av ni eller ti gamle Osaklasse missilbåter straks ødelagt, så også en Petja III-klasse fregatt og fem Tir-klasse FAC (Fast Attack Craft) med C-802 sjømålsmissiler. Operasjon Arrow of Bashan skal ha vært den største i sitt slag i Israels historie. I Sør-Syria deltok også panser og spesialstyrker. Da opprørerne, som opprinnelig hadde erklært at de aktet seg ikke bare til Damaskus, men også til Jerusalem, tok SSRC (Scientific Studies and Research Center) i Al-Safira ved Aleppo, ble dette og et forskningssenter under det syriske forsvarsdepartementet bombet.

I SSRC ble flere hundre mellomdistanse ballistiske missiler og kapasitet til å utstyre dem med kjemiske og mikrobiologiske stridshoder ødelagt. Flystasjonene Hama, Kuweires og Aleppo internasjonale lufthavn ble bombet. Her ble blant annet forholdsvis moderne russiskbygde Pantsir S1E kort rekkevidde luftvern ødelagt. Alle Pantsir S1E systemene rundt Damaskus skal også ha blitt ødelagt, sammen med et tilsynelatende bare delvis montert Kub/SA-6 middels rekkevidde luftvernbatteri. Et betydelig antall fly og helikoptre ble ødelagt.

Flere enn 350 tokt

Det var også store ødeleggelser av andre, lignende mål og av hærmateriell. Det israelske flyvåpenet oppga å ha fløyet mer enn 350 tokt, de fleste med F-15I Ra’am og F-15A/B/C/D Ba’az kampfly.

Nordkommandoens CAOC styrte angrep mot 130 mål, med Hermes 450 Zik væpnede droner og F-16D kampfly. Det ble også gitt luftstøtte til spesialstyrken 5101. Avdeling fra Sayeret Shaldag som sammen med hæravdelinger, panser og infanteri, rykket inn i Sør-Syria for å opprette den nå velkjente buffersonen mellom Golanhøydene og resten av Syria.

Her utspant det seg scener som er karakteristiske og belyser den kompliserte i situasjonen i Midtøsten, tross de enorme ødeleggelsene israelerne har forårsaket: Befolkningen, spesielt druserne, skal angivelig ha ønsket israelerne velkommen, i frykt for angrep nordfra fra tyrkiskstøttede ekstremister.

Tyrkia fordømte som kjent de israelske angrepene. President Bashar Al-Assad med familie rømte til Moskva i et Iljushin Il-76T transportfly fra det syriske flyvåpenet.

Stengte Bosporusstredet

Da Russland angrep Ukraina i februar 2022, stengte Tyrkia som kjent Bosporusstredet for krigførende.

Fregatten Admiral Grigorovitsj tilhører opprinnelig Svartehavsflåten men ble slik stengt ute derfra, mens de to søsterfartøyene Admiral Makarov og Admiral Essen er stengt inne i Svartehavet og opererer nå fra Novorossijsk. Innestengt er også et antall Kilo-klasse ubåter, per i dag trolig seks.

Før krigen opererte disse fartøyene tett sammen med fartøyene fra Tartus.

Kilder:
Iain Ballantyne, Cem Devrim Yaylali, Michael Nitz, Warships og International Fleet Review feb 2025, Air Forces Monthly feb 2025

Årets lønnsoppgjør er et mellomårsoppgjør. Det betyr at det bare skal forhandles om lønn, og ikke bestemmelser i tariffavtalene om for eksempel arbeidstid, pensjon eller andre rettigheter. Men lønn kan være vanskelig nok, ikke minst fordi flere faktorer påvirker oppgjøret.

For det første opplever mange at det fortsatt er dyrtid. I YS Arbeidslivsbarometer svarer 16 prosent at de sliter økonomisk. Og det er de yngre som sliter mest. Nesten 60 prosent av arbeidstakerne har tatt grep for å håndtere dyrtiden.

Funnene i YS Arbeidslivsbarometer gjenspeiles i de siste rapportene fra NAV: Det er en betydelig økning av husholdninger som trenger økonomisk hjelp. Det er ikke arbeidsledighet som er problemet, men kostnadene. Lønna strekker rett og slett ikke til. Derfor er det viktig at vi får til oppgjør som gir reell lønnsvekst. Økt lønn er det viktigste tiltaket for de som rammes hardest av dyrtida.

NHO-BEDRIFTENE MANGLER ARBEIDSKRAFT

For det andre står vi overfor en situasjon med mangel på arbeidskraft og utskyvning fra arbeidslivet.

NHOs Kompetansebarometer estimerer at bedriftene manglet 34 000 personer med riktig kompetanse i 2024. Andre tall viser det samme: Norsk arbeidsliv mangler folk. Det fører til to ting: De som er i jobb må jobbe enda mer og virksomhetene må redusere sin aktivitet.

Samtidig som landet mangler arbeidskraft, blir stadig flere syke eller uføre. De nyeste tallene fra Nav beskriver en vekst i andelen uføre og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er sterkt urovekkende.

YS MÅ DELTA I DISKUSJONEN OM NORGES ALLIANSER

Det tredje som slår inn i årets oppgjør er den svært ustabile internasjonale situasjonen. Trump-administrasjonen i USA gir klare signaler om at de ønsker å snu opp ned på den verdensorden som har vært gjeldene siden freden i 1945. Det vi opplever nå er et foreløpig klimaks i en lang rekke forutgående hendelser og endringer som har pågått gradvis over år.

I sum står vi overfor et ganske så dystopisk bilde, som i disse dager forsterkes nesten fra dag til dag, time for time som følge av Trumps utspill og den nye administrasjonenes politikk. Denne utviklingen må også YS forholde seg til. Vi må delta i diskusjonen om Norges allianser med andre land og hvilke organisatoriske fellesskap vi er medlem av.

GRIPER RETT INN I ÅRETS OPPGJØR

Dyrtid, mangel på arbeidskraft og en ustabil internasjonal situasjon griper rett inn i årets oppgjør. Vår oppgave er å ivareta både våre enkeltmedlemmer og bidra til en sunn norsk økonomi. Derfor er våre krav ambisiøse, men ansvarlige.

YS krever reallønnsvekst for våre medlemmer i 2025. I årets lønnsoppgjør forlanger vi vår del av verdiskapingen, slik at arbeidstakernes andel igjen kommer opp på et historisk normalt nivå. Tendensen til økt ulikhet må snus, og lønnsforskjellene mellom kvinner og menn må reduseres.

I tillegg stiller vi oss bak frontfagsmodellen. Samlet lønnsvekst for arbeidere og funksjonærer i konkurranseutsatte næringer skal over tid være retningsgivende for lønnsutviklingen for hele arbeidslivet. Men anslaget for lønnsveksten i frontfaget må være troverdig.

YS mener frontfagsmodellen må praktiseres fleksibelt, og ikke hindre tilpasninger i lønnsstruktur og endringer i relative lønninger, blant annet for å sikre rekruttering og at områder ikke sakker akterut i lønnsutviklingen. I privat sektor må det dessuten føres reelle, lokale forhandlinger i den enkelte virksomhet. Forhandlingene må være basert på virksomhetens økonomiske situasjon, produktivitet, konkurranseevne og fremtidsutsikter. De ansatte skal sikres en rettferdig andel av verdiskapningen.

YS krever også at offentlig sektor må sikres et lønnsnivå som gjør det mulig å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell, slik at det blir levert gode tjenester og viktige beredskaps- og sikkerhetshensyn blir ivaretatt.

– De første dagene blir de mest kritiske og poenget er at vi skal yte motstand og reaksjonsevne fra første stund. Da må vi få noen fly i luften, og skape noen effekt fremfor å vente på den store komplekse responsen, sier Oberst Ole Marius Tørrisplass, sjef på Ørland (132 Luftving).

Det tegnes et bilde i luften, og man forstår hvor viktig det er med et tett nordisk luftkontroll-samarbeid, Ikke minst fordi NATO-styrker kan trenge litt tid før de kommer til unnsetning.

Det er et imaginært, futuristisk, men plausibelt scenario Tørrisplass belyser, under årets Nordiske Luftmaktseminar på luftkrigsskolen i Trondheim.

Obersten mener at «fancy» konsepter og «fancy» teknologi, ikke holder dersom vi ikke klarer å overleve de første dagene. Vi trenger et overlevelseskonsept, er hans visjon.

STOLER PÅ NATO

Overfor Offisersbladet utdyper sjefen på Ørlandet flystasjon at han stoler på NATO, men at det derimot ikke er sikkert de klarer å ta beslutninger hurtig nok, dersom en situasjon oppstår.

– Det kan ta litt tid å samles om hvordan man skal håndtere det. Så vi er nødt til å være i stand til å håndtere starten på krisen selv. Og hvis vi kan klare å gjøre det i samarbeid med de andre nordiske landene er det my bedre, sier Tørris-plass.

– Finnes det en norsk plan utviklet i samarbeid med Norden?

– Det jobbes aktivt for å skape et felles konsept rundt Nordisk luftmakt. Det handler om samarbeid på mange områder, hvordan vi samarbeider når vi flyr i luften, understøttelsen av hverandres fly, bruk av hverandres baser og bruk av hverandres luftrom. Vi skal ta vekk disse barrierene som står i veien for samarbeid. Det handler for eksempel om felles graderingsnivå, planverk og kommunikasjonssystemer. Enkle ting som å dele graderte informasjoner til hverandre. Vi kan dele planer og vi har slik samme forståelse av virkeligheten.

NY ADMINISTRASJON I USA

– I det sikkerhetspolitiske bildet er det litt usikkerhet rundt USAs forpliktelser til Europa, så vi må rett og slett spille på flere hester samtidig. Ikke i stedet for, men i tillegg til, NATO. Det pågår parallelt. Norden er en helt åpenbar samarbeidspartner, men ikke viktigere enn NATO. Med de nordiske landene deler vi kulturell bakgrunn og strategiske interesser og vi er der sammen. Vi er i utgangspunktet satt opp for å slåss sammen. Det må vi utnytte når alle er blitt del av NATO. Andre viktige partnere som vi samarbeider med jevnlig på luftsiden er Storbritannia, USA og Nederland.

– Har luftforsvaret et spesielt samarbeid med USA og Storbritannia?

– Ja, fordi vi deler noe av den samme teknologien. Både USA og Storbritannia har i tillegg strategiske interesser i vår region. Og vilje til å håndheve sine interesser der. For oss er det Nord-atlantiske samarbeidet naturlig.

– Hvordan er den nye virkeligheten etter at vi mistet buffersonen (Sverige og Finland) som vi har hatt inntil nå?

– Den nye virkeligheten er mer krevende. Det kom en trusselvurdering nylig som forklarer konfrontasjonen mellom Vesten og Russland. Russland har teknologi og måter å operere på som kan utfordre oss på mange forskjellige måter.

Cyberangrep, sabotasje ser vi indikasjoner på allerede. De har våpen som kan ramme veldig langt. De kan treffe store deler av vårt territorium på kort varsel. For oss betyr det at vi må være klar hele tiden.

– Det kan bli forhandlet fred mellom Trump og Putin?

– Nettopp, så da vil jo Russland fremdeles kunne si at de oppnådde sine målsettinger. Det er Ikke noe tvil nå om at Russland er nede i en bølgedal nå med tanke på militær styrke. De er svekket, og det krever tid å bygge seg opp igjen. En våpenhvile vil gi dem denne pausen. Men er det ingen ting som tyder på at denne konfrontasjonen mellom Russland og Vesten er på vei bort. Uansett om det ikke innebærer en fullskala krig mellom Russland og Vesten; må man være forberedt på disse hybride metodene.

Hvis Russland skulle vinne den krigen, så vil det åpenbart være problematisk. Åpenbart fordi det innebærer at de får bekreftet at metoden virker. Det kan ikke skje. Men det er og problematisk hvis det nå blir en fred som Ukraina ikke ønsker og de vil måtte avgi territorium, utdyper Tørrisplass.

– Hvis du tenker helt uten filter, frykter du Russland?

– Jeg frykter ikke en storkrig, jeg tror ikke det er i Russlands interesse. Men jeg frykter vi kan bli påvirket på andre måter. At vi kan bli utsatt for metoder (hybrid- og lavintensitets-krigføring) som ligger under en fullskala krig i langt større grad enn før.

Ingen kjenner til det endelige utfallet eller følgene av kommende forhandlinger om en mulig fred i Ukraina.

Det er likevel følgene av forhandlingene de nordiske landene må være forberede seg på.

Hvordan får man Finland og Sverge inn i NATO-doktrinene og hvordan drive luftoperasjoner på en annen måte enn det man har gjort tidligere; og hva vil det bety for samarbeidet i Norden og for Norge?

Offisersbladet fikk også stilt stabssjefen for det finske luftforsvaret, general Aki Puustinen, spørsmål under luftmaktseminaret:
– Hovedutfordringen blir bemanningen på F-35 ut fra vårt ståsted, og få det juridiske rammeverket på plass for samarbeidet. Men jeg ser fram til det, og det ser bra ut så langt.

– Jeg tror det var et godt valg å søke om medlemskap i NATO, men det er masse arbeid å bli innlemmet i alle NATOstrukturene og prosedyrene, men det blir også mye bedre for oss å være del av det. Vi kan bidra og komplementere NATO, delta i planer og operasjoner.

Jeg tror vi er sterkere sammen og vi være klare for å kjempe sammen om det blir nødvendig, sier Puustinen.

– STERKT KNYTTET TIL NATO

Sjef i Luftforsvaret i Norge Øyvind Gunnerud svarer på spørsmål fra Offisersbladet:

– Slik situasjonen er i USA med ny ledelse, bør vi bli mindre knyttet til NATO med tanke på det nordiske samarbeidet?

– Vi er alle sammen sterkt knyttet til NATO og det har bare blitt mer siden Finland og Sverige ble medlemmer. Det er en helt klar forpliktelse med et godt nordisk samarbeid i NATO og en vinn-vinn oss alle.

– Hva blir den største utfordringen i samarbeidet?

– Det er å bygge videre på det vi allerede gjør av samarbeid, spesielt siden 2009, da vi brøt litt ned disse luftromsgrensene mellom våre land. Og på luftsiden har vi samarbeida veldig tett. Nå er Finland og Sverige med i NATO, vi jobber med å sammen få etablert et NATO-luftoperasjonssenter i Norge for NATO. Å få det arbeidet på plass blir en stor og viktig ting de nærmeste tiden. (Combined Air Operation Center - CAOC) skal styre luftveis operasjoner på vegne av sjefen for lufttidskreftene i NATO. Og da må vi ha våre nasjonale interesser inn, fordi det blir plassert i Norge. Vi blir vertslandet for det og må stå for oppbygging og implementering, IKT, infrastruktur. og bemanning med støtte av de allierte. Men vi må ta den største bemanningsdelen i dette senteret.

«Russland krever en ny «inndeling» av kontinentet i innflytelsessfærer, noe europeerne har brukt de siste tre tiårene på å unngå, skriver den britiske tenketanken Royal United Services Institute (RUSI).

Der jobber forskere tett med den britiske hæren, allierte og partnere for å evaluere hvordan oppnå fordeler i løpet av det neste tiåret.

De studerer og vurderer blant annet en motstanders evner, trening og operasjoner. Målet er å forstå hvordan nåværende konkurrenter og mulige fiender kan utgjøre utfordringer i fremtiden.

NATOS STYRKER OG SVAKHETER

Under Luftmaktseminrate ble temaet ble belyst av professor og flyver Justin Bronk fra RUSI.

– Sammen har vi «cutting edge technology», sier professor Justin Bronk.

Han belyser muligheter ved F-35, som han mener arbeider briljant i forhold til hva det er ment til å gjøre. Men til syvende å sist, når maskinen er i luften, er det ikke teknologien som teller mest, men det hvordan vi trener folkene våre for å få mest mulig ut av teknologien.

Han mener både russerne og kineserne får mindre ut av egen teknologi. Teknologi og teknologisk overlegenhet er likevel ikke avgjørende, er hans konklusjon.

– Svakhetene er manglende kostnadseffektivitet, som at våpnene vi har er dyre og eksklusive, fordi hver liten del er ut av proporsjoner dyre. Det betyr at vi enten må bruke mye mer penger, eller så må vi spesialisere oss på å prioritere.

ET EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE

Professor Bronk løfter fram Finland som et land som lykkes i forhold til størrelsen. Landet er godt utrustet og har en overbevisende doktrine – uten å bruke overdrevent med penger på forsvaret (2.2 prosent av BNP).

Han forklarer grunnen til at Finland er godt utrustet er at de ikke brukte de siste tjue årene på å kjempe andres kriger.

– Hva er den største trusselen innen NATO- samarbeidet?

– Den største utfordringen er et scenario der USA ikke er i stand til å svare raskt nok ved russisk aggresjon, og dette er noe som gjør russiske angrep mer sannsynlig. Hvis det samtidig skjedde noe på Stillhavssiden, ville USA rette fokus ditover. Og vi ville ikke være i stand til å forsterke opptrappingen. Så dette handler om at Europa må bli i stand til å forsvare seg selv på en adekvat måte, sier Bronk til Offisersbladet.

– Jeg mener at vi gjennomgående er kompetente på dette området. Likevel har vi en vei å gå i kompetansebyggingen og viljen til å gjøre dette ordentlig, både på nivå én som jeg representerer, og på nivåene under, sier generalløytnant og sjef Forsvarsstaben Ingrid Gjerde.

– Å styrke kompetansen – hva innebærer det?

– Det handler om å forstå Hovedavtalen og tilslutningsavtalene og lovgivning – altså spillereglene i arbeidslivet. Kompetanse handler også om erfaring – at vi deler konkrete saker. Selv om jeg kan hovedavtalen eller tilslutningsavtalen ser jeg mange ganger at jeg har en tvil om hvordan det skal brukes i ulike saker. Hvis vi skal bli mer kompetente må vi bygge erfaring og dele erfaringer.

MEDBESTEMMELSE I ARBEIDSLIVET

Gjerde var en deltagerne under Samarbeidsseminaret ved Scandic hotell på Gardermoen i januar. Der møttes partene i arbeidslivet for å utveksle erfaringer og kunnskap om arbeidslivet i Forsvaret, og for å styrke partssamarbeidet mellom arbeidsgiver (Forsvaret), arbeidstakerorganisasjoner og staten.

– Det å nå målene er det viktigste for oss, det å løse oppgavene våre og nå de politiske målsetningene. Hvis vi skal klare det må vi ha med folkene våre. Derfor er medbestemmelse den viktige dimensjonen her, og at vi lytter til medarbeiderne samtidig som vi fremmer våre syn, sier Gjerde.

ARBEIDSGIVERS STYRINGSRETT

Et av temaene under samarbeidsseminaret var blant annet Forsvaret som arbeidsgiver og bruken av styringsretten. Det handler om arbeidsgivers rett til å organisere, lede, fordele og kontrollere arbeidet, samt å ansette og si opp arbeidstakere.

Ifølge Gjerde er det bare unntaksvis det er nødvendig å benytte seg av styringsretten.

– Det handler jo også om at vi gir god informasjon til arbeidstakerne slik at de har forståelse for det vi tenker og at når vi beslutter noe, at de reelt er med på det og at vi da får forankret beslutningene på en god måte.

– Min holdning er at vi går inn i enhver drøfting eller forhandling med det for øyet at vi skal ha reell medbestemmelse for å komme til gode felles løsninger. Av og til kan det være riktig å bruke styringsretten, rett og slett for å komme i mål.

Ved LANDCOM i Izmir, et internasjonalt operasjonelt hovedkvarter, har jeg fått verdifull erfaring som ikke blir tilstrekkelig anerkjent av Forsvaret. Arbeidet her er betydelig annerledes enn det jeg opplever i «normal» tjeneste på mitt nivå i Norge.

Etter fire år i et multinasjonalt miljø har jeg opparbeidet meg realkompetanse som ikke verdsettes på samme måte som kompetansen som tilegnes hjemme ved avdelingen.

Dette reiser spørsmål om hvordan vi vurderer og anerkjenner erfaringene til personellet vi har ute i PE (Peacetime Establishment) spesielt når det gjelder OR.

I løpet av min tid i utenlandstjeneste har jeg ønsket å gjennomføre VBU (videregående befalsutdanning). Det er merkelig at andre nasjoner aktivt sender sine offiserer og befal på nivådannende kurs og utdanning mens de er i PE, mens Norge ikke gjør det samme.

Hvorfor får ikke vi muligheten til å utvikle vår kompetanse mens vi er ute?

VERDIFULL ERFARING

Det er tydelig at det er en systemisk mangel på forståelse for den verdifulle erfaringen som tilegnes i et internasjonalt stabsmiljø. Til tross for at jeg har forsøkt å få godskrevet min kompetanse, har jeg ikke lykkes. Dette kan i verste fall føre til frafall blant flere på samme nivå. Det er ikke bare min oppfatning; mange deler denne bekymringen, spesielt de som er utenfor norske landegrenser.

Det er en gjennomgående følelse av at vi i Forsvaret ikke helt forstår eller anerkjenner arbeidet som gjøres utenfor Norges grenser.

Det er på høy tid at vi re-evaluerer hvordan vi vurderer realkompetanse.

Vi må anerkjenne verdien av erfaringer fra både inn- og utland, og tilrettelegge for at ansatte kan fortsette sin utvikling gjennom kurs og utdanning, selv når de er i PE. Dette vil ikke bare anerkjenne den kompetansen som allerede er opparbeidet, men også styrke vårt forsvar på lang sikt. Noe som i dagens geopolitiske situasjon burde være en stor prioritert.

AVGJØRENDE FOR SUKSESS

Som General Patton sa: “The soldier is the army. No army is better than its soldiers. The soldier is also a citizen. In a democracy, they are a part of the government.”

Patton minner oss om viktigheten av soldatenes kompetanse og erfaring, og hvordan disse bidrar til helheten i militæret. Å anerkjenne og utvikle soldatenes ferdigheter og erfaringer er avgjørende for vår suksess.

23. juli 2011 var jeg ansatt som kommentator i E24, og skulle altså kommentere sjokket landet vårt befant seg i.

Saken jeg skrev er pinlig å lese i ettertid. Den var en sentimental hyllest til politiet, som hadde gjort en heltemodig innsats ifølge geniet Ørjasæter. Jeg tok det faktisk for gitt at politiet hadde gjort alt riktig. Derfor skrev jeg som om det var et faktum. Så høy var tilliten til politiet, fra min side.

Omtrent slik folk har tillit til Forsvaret i dag? Forsvarets oppbygging i tråd med langtidsplanen har skapt lite debatt. Som om alle tar det for gitt at Forsvaret selv er i stand til å forvalte pengene effektivt og at operativ evne vil øke i takt med pengebruken. Men er det tilfelle?

KUNNE VÆRT STOPPET

Bildet av den synkeferdige røde gummibåten ble fasiten etter 22. juli. Gjørv-kommisjonens rapport avslørte den gule lappen som forsvant i kaoset på telefonsentralen, en lapp med nummeret på bilen til Breivik. Han kunne vært stoppet før han nådde kaia ved Tyrifjorden dersom politiets mottak hadde fungert. Og de politifolkene jeg hyllet i min E24-kommentar, hadde foretrukket å vente på ordre, framfor å rekvirere båtene til campingfolket, de som på sin side satte livet til for å redde ungdommer.

Er Forsvaret like dårlig rustet for å stoppe et aggressivt Russland, som politiet var til å stoppe en massakre på ungdommen på sommerleir? Det vil jeg anta.

ET BEDRE FORSVAR?

Forsvarets langtidsplan gir en enorm økning i bevilgningene til Forsvaret. Men blir den operative evnen tilsvarende styrket? Det vet vi ikke. Forsvarets operative evne måles i dag kun av Forsvaret selv, til tross for at Forsvarskommisjonen sterkt anbefalte et uavhengig tilsyn. Ja, Forsvarskommisjonen satte faktisk et uavhengig tilsyn som betingelse for at økte bevilgninger skulle gi en tilsvarende bedring i operativ forsvarsevne. Tilsynet kom aldri.

To forhold bekymrer meg ved Det norske forsvaret: Det første er Forsvarets evne til å bruke penger og folk på riktig måte. Det andre er mangelen på kriseforståelse, og det gjelder samfunnet som helhet, ikke bare Forsvaret.

Hvordan skal et forsvar som har blitt eksperter på nedbygging gjennom tre tiår, plutselig håndtere vill vekst? Høsten 2024 fant Riksrevisjonen det «sterkt kritikkverdig» at forsvarsektorens investeringer ikke er bedre organisert og gjennomført.

På IFS-(Institutt for forsvarsstudier) konferansen til Forsvarets høgskole høsten 2024 pekte Berit Svendsen, tidligere Telenorsjef, på at ståtid i stilling for offiserer over brigadernivå er på 1,7 år. Svendsen ledet et utvalg som i 2020 beskrev hvordan Forsvaret kan heve kompetansen internt, og da med særlig fokus på teknologi-jobber.

For meg er det en gåte hvordan ledere kan levere gode resultater hvis gjennomsnittlig tid i stillingen er 1,7 år. Det tar jo ett års tid bare å bli kjent med utfordringene. Forsvarets kultur for rokkering av ledere er vanskelig å forstå for folk utenfra.

EN AKILLESHÆL

Svendsen-utvalget mente IT-området har vært en akilleshæl i flere år med manglende styring og uklare ansvarsforhold. Dette er et område der Forsvaret ikke har råd til å være dårlig organisert. Flinke IT-utviklere er mangelvare i alle sektorer, men kanskje særlig i staten der det relativt sett lave lønnsnivået er en ekstra barriere. Kompetansebehovs- utvalget har i sine NOU-er pekt på at IT-utviklere og sykepleiere er de to gruppene på bachelor-nivå det vil være størst mangel på i årene framover.

Forsvaret må altså konkurrere med private bedrifter, kommuner og andre statlige virksomheter om de beste IT-folkene. Samtidig som hybrid krigføring blir en stadig større trussel, og russerne forstyrrer GPSsignaler i Finnmark på daglig basis. Hvor er kriseforståelsen i samfunnet for øvrig?

KAMP OM KOMPETANSE

For at noen, i dette tilfelle Forsvaret, skal få flere dyktige folk må andre sektorer avgi dyktige folk. Hvilke sektorer melder seg frivillig til å avgi dyktige IT-utviklere?

Nå drysser pengene over Forsvaret, det skal bygges og hamres og kjøpes inn utstyr over en lav sko. Men fortsatt har vi altså ikke fått et uavhengig tilsyn for Forsvaret. Og kriseforståelsen i det norske folk er fullstendig fraværende.

Den dagen Kirkenes invaderes østfra sitter idiotene klar i norske aviser og hyller offiserenes tapre motstand, slik jeg sommeren 2011 hyllet politiet. Vi har jo tillit til Forsvaret i dette landet. Den røde gummibåten bør minne oss om at tilliten kan bli for høy. Ubegrunnet tillit er vår største trussel innenfra.