– Vi ser at det har vært en jevn økning med de som er i trettiårene. Det er kanskje som er mest bekymringsfullt, sier generalløytnant Gjerde (55).

Sjef Forsvarsstaben har ryddet et vindu i en fulltegnet kalender for Offisersbladet. Hun blar seg gjennom ark og studerer tallene som viser at unge ansatte slutter i Forsvaret. Det er ikke ukjent, ifølge Gjerde. Likefullt er det noe av det som står høyest på dagsorden, å finne tiltakene for å beholde ansatte lenger enn det Forsvaret klarer i dag.

STERK KONKURRANSE OM ANSATTE

I 2023 var det 695 som sluttet før de gikk av med pensjon. I 2022 var antallet som sluttet enda høyere. Brorparten av de som slutter i Forsvaret nå er mellom 25-36 år.

Hvordan vil du beskrive personellsituasjonen i Forsvaret?

– Vi er heldige, og rekrutter svært godt til Forsvaret både blant spesialister og offiserer.

Det er også fortsatt veldig populært å gjennomføre førstegangstjenesten. Vi har et fantastisk utgangs- punkt, men vi opplever som resten av samfunnet at det er sterk konkurranse om arbeidskraften.

MÅ GJØRE «KRAFTIGE GREP»

Gjerde sier at Forsvaret har fylt opp personell- strukturen slik den er bestemt å skulle være, ifølge gjeldende langtidsplan for Forsvaret. Dermed har Forsvaret «nok ansatte» ved ut- gangen av 2023. Det er kanskje vanskelig å forstå med nyhetsoppslag om fartøy som ligger til kai som følge av manglende beset- ninger, og en arbeidsbelastning som opp- leves for krevende av mange i Forsvaret.

– Vi mangler kompetanse på enkelte områder og noen steder er det bekymringsfullt.

Er det et problem for Forsvaret at flere hundre har sluttet de to siste årene?

– Det er noe vi er nødt til å håndtere fordi vi ser «hull» som gjør det vanskelig for en del avde- linger å løse oppdrag og gir stor arbeidsbelast- ning for de ansatte. Vi er også opptatt av hvor- dan det vil se ut framover – om to, fem og ti år. Vi er nødt til å ta noen kraftige grep for å sikre at vi har den riktige kompetansen og nok personell i årene framover.

– Vi må beholde personellet, bygge kompetan- se og opprettholde den gode rekrutteringen.

Gjerde mener at det er mulig for Forsvaret å vinne tilbake mange dem som har sluttet. I 2023 sluttet 695 i Forsvaret.

«GÅR SÅ DET SUSER»

Ifølge Gjerde er det en stadig hardere kamp mellom offentlig sektor og nærings-livet om å få tak i folk med riktig kompe-tanse. Det merkes særlig innenfor noen områder og fagfelt i Forsvaret.

– Vi er i den situasjonen blant annet med teknikere, og de som jobber innenfor IKT. Mange ansatte i Forsvaret går til forsvarsi-ndustrien. På grunn av sikkerhetssitua-sjonen går det så det suser der. Den industrien er også viktig for oss, og jeg forstår at de også må bygge opp når det kreves.

VIL RE-REKRUTTERE ANSATTE

Gjerde mener at det er mulig for Forsvaret å vinne tilbake mange dem som har sluttet. De som har funnet en annen arbeidsgiver har ikke nødvendigvis lukket døra til Forsvaret for godt.

– Hoveddelen av de som slutter mener at jobben i Forsvaret var meningsfull og viktig og gir uttrykk for at det kan være aktuelt å komme tilbake. Det gir jo oss håp om at vi kan få tilbake en del av de vi har utdannet selv og som har gjort en god jobb for oss.

Hvordan skal man klare å re-rekruttere ansatte som ikke oppfattet Forsvaret som attraktivt nok?

– Hvis det er grunnen til at de slutter må vi gjøre noe med årsakene til det. Det kan jo være at de synes pendlerordninger, boliger eller lønn var for dårlige. Da må vi gjøre vi noe med det og om informere om det. Jeg tror at det er veldig viktig at vi holder kontakten med de som er ute av Forsvaret, og viser de hvilke muligheter som finnes. Vi må vise tidligere ansatte, også de som er i permisjon, at vi tenker på dem og verdsetter den kompetansen de opparbeider seg ute.

– Hvis vi ikke klarer å fortelle om alle de spen- nende utdannings- og jobbmulighetene som finnes, da tror jeg vi mister mange unge vi kunne ha beholdt.

Sterk konkurranse fra sivil sektor er en grunn til at folk slutter. Hvilke andre årsaker er viktige?

– Det handler blant annet om lønnsforhold. Med tanke på utdanningen i Forsvaret har, er lønnen ganske konkurransedyktig. Nå skal det sies at mange jobber veldig mye for den lønna. En annen faktor er å kombinere jobb og familie. Måten Forsvaret opererer, innebærer en del fra- vær fra hjemmet. Vi har et beordringssystem og en del av personellet vårt må flytte. Det opp- leves av flere som krevende, sier Gjerde.

PENSJON OG PILOTPROSJEKT

FFI har kartlagt sluttårsaker i Forsvaret siden 2016. Tallene og informasjonen i undersøkelsene kan hjelpe Forsvaret når de skal prioritere til- tak. Ifølge Gjerde blir det viktig å studere år- sakene til at ansatte i Forsvaret slutter. Og de må studeres nøye, sier hun. Da er det større sannsynlighet at Forsvaret treffer med tiltakene.

– Noe av det viktigste for mange er å få en mer stabil lønn og trygghet rundt pensjon. Derfor har vi stor tro på å legge mest mulig av variable tillegg inn i fastlønn (slik at det blir pensjonsgiv- ende journ. anm.). Det er et av områdene lønns- insentivprosjektet har jobbet med en stund.

Det Gjerde peker på har vært en viktig sak for blant andre Befalets Fellesorganisasjon og andre fagforeninger i en årrekke, nemlig at ATF-tillegg som fartøytjeneste, vakt og øving skal gi opptjening til pensjon.

– Når det blir fortalt at vi har nok folk, da skjønner jeg at folk rister på hodene når de opplever hverdagen som stressende, sier Gjerde.

IKKE HELT I MÅL

Offisersbladet har tidligere vist til tilfeller der an- satte i Forsvaret har over halvparten av årsinn- tekten i såkalte variable tillegg, uten at det fører til en høyere pensjon ved slutten av arbeidslivet.

– Jeg håper og tror vi kan sette i gang et pilot- prosjekt hvor vi tester ut dette her i løpet av året for enkelte avdelinger, selv om det ikke er avklart enda sier Gjerde og fortsetter: – Håpet er at vi kan lykkes med det, og gjøre det for en stor del av våre ansatte. Da vil de få pen- sjon på variable tillegg. Det vil gi de en bedre forutsigbarhet i lønn. Det vil også føre til at vi blir tvunget til å planlegge bedre for aktiviteten vår. Det tror jeg er riktig og viktig for Forsvaret.

Så det er enkelte grupper da som vil ha opptjening til pensjon på variable tillegg?

– Vi er ikke helt i mål med dette, da dette er noe lønn- og insentivprosjektet fortsatt jobber med, men jeg tro at de kommer til å foreslå det som ett av tiltakene.

MER PENGER I POTTEN

Har Forsvaret selv myndighet til å bestemme at variable tillegg skal gi opptjening til pensjon?

– Det er Stortinget som vedtar pensjon for stats- ansatte. Det er noen kostnader forbundet med det, og det regnes det på nå, sier Gjerde som tror at det kan bli litt dyrere enn tidligere antatt.

Før har det blitt anslått at pensjon på variable til- legg vil koste rundt 300 millioner kroner hvert år.

– Og om vi har full handlefrihet?, sier Gjerde og tar en pause:
– Dette prosjektet ledes nå av Forsvarsdeparte- mentet (FD), Og jeg opplever at FD, Forsvaret og arbeidstagerorganisasjonene jobber godt sammen for å finne gode løsninger for personellet vårt.

Må man redusere aktiviteten i Forsvaret, eller går det på bekostning av noe annet hvis dette skulle bli en realitet?

– Det er for tidlig å si, men jeg tror vi må legge noe mer penger i potten, sier Gjerde som ikke tror det vil påvirke øvelse- eller aktivitetsnivået i Forsvaret.

VIL GÅ GJENNOM REGELVERK

I denne utgaven av Offisersbladet kan du lese om Carina-Therese Vinterdal som har intervjuet offiserer i Hæren (se side16). Der pekte offiserene på manglende handlefrihet til å ta beslut-ninger og stor arbeidsbelastning.

Gjerde mener det er viktig å lytte til unge ansatte som forteller om det som er vanskelig i Forsvaret – og Forsvaret må bli mindre «rigid» i regelverket.

– Vi ønsker å gå gjennom alt av regelverk, alt av særavtaler og se på hvor vi kan gi større handlefrihet. Re-rekruttering er et stjerneeksempel på det hvor vi har hatt folk som har hatt lyst til å begynne i Forsvaret igjen, men vi bruker så lang tid på å vurdere de at de har funnet seg noe annet i mellomtiden. I tillegg til flere utdanningsplasser er det å forenkle muligheten til å komme tilbake noe av det viktigste vi må gjøre.

Begrepet «red to green converter» (røde varsellamper blir grønne, journ. anm.), at forståelsen av et problem forandrer seg på vei opp i hierarkiet i Forsvaret, blir nevnt som et problem. Er det en god nok forståelse blant ledelsen hvor «skoen» trykker?

– Jeg tror vi forstår det ganske godt. Jeg snakker en god del med unge kolleger og det de forteller om hverdagen ute er jeg veldig godt kjent med. Vi har mye funksjonelt fravær, og det er mange utlyste stillinger der det er for få søkere. Jeg forstår utålmodigheten ute.

– Samtidig er det sånn at vi har så mange ansatte som det er planlagt at vi skal ha, men vi har de ikke alltid der vi trenger dem. Når det blir fortalt at vi har nok folk, da skjønner jeg at ansatte rister på hodene når de opplever hverdagen som stressende eller at de mangler viktige funksjoner i avdelinger og fartøyer sliter med å ha besetninger oppe.

– Vi må ikke tenke så rigid. Det er viktigere at vi beholder flinke folk og klarer å forespeile dem de mulighetene som ligger i Forsvaret, sier Gjerde

MISTET TROEN PÅ SYSTEMET

I 2023 publiserte Forsvarets forskningsinstitutt en rapport om de som sluttet eller gikk ut i ulønnet permisjon. Der ble det sett nærmere på hva som var den viktigste grunnen til at ansatte i Forsvaret sluttet i 2021 og 2022, ifølge dem selv. Manglende karrieremuligheter og dårlige lønnsbetingelser ble rangert som de to viktigste årsakene.

Misnøye med personalforvaltningen var den tredje viktigste sluttårsaken.

– Hva tenker du om det?

– Det kan være et resultat at vi har tatt ganske store grep med tanke på personalforvaltning og ennå ikke nådd de målsettingene vi har satt oss. Jeg skal ikke konkludere med at det er sånn, men tror det er en av grunnene.

14 prosent svarte at de også hadde «mistet troen på systemet».

– Det er litt uklart hva som legges i det, men det opplever jeg som veldig alvorlig og veldig leit. Vi har vært gjennom en periode meg mange endringer som har skapt motvilje. Vi må ta folkene våre på alvor; vi må lytte i omstillingsprosesser og ellers, og vi må bli enda bedre med intern kommunikasjon, sier Gjerde.

Det kan jo fort være en del som fortsatt jobber i Forsvaret også har mistet troen på systemet...?

– Vi som arbeidstagere må ha tro på det vi driver med og ser betydningen av oppgavene våre og måten vi gjør det på. Vi skal jo være en organisasjon som trygger den norske befolkningen. Hvis våre egne ikke tror på det vi gjør da er vi helt ute å kjøre.

– Jeg møter hver dag folk som ønsker seg til Forvaret eller i Forsvaret som tror på det de gjør, har tro på samfunnsoppdraget og opplever det som en god og meningsfull tjeneste. Heldigvis viser flere av våre målinger blant ansatte at Forsvaret er en god organisasjon å jobbe i, med meningsfylt arbeid og med verdier lik deres egne, sier Gjerde og viser til Forsvarets medarbeiderundersøkelse som viser at nesten sju av ti sier at Forsvaret er en «god organisasjon å arbeide i». – Det er viktig i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i nå.

MÅ IKKE VÆRE SÅ RIGIDE

Tiden med Gjerde nærmer seg slutten. En ny avtale i kalenderen skal hukes av. Et lite øyeblikk i generalløytnantens karriere som strekker seg tilbake til 1987. Da gikk hun på befalsskole. Forsvaret har endret seg, masse. Men noe er fortsatt likt, sier Gjerde

Har du vurdert å slutte i Forsvaret?

– Det var på den tiden da jeg fikk barn. Da hadde jeg jobbet i Infanteribataljonen med et høyt aktivitetsnivå og internasjonal tjeneste, noe jeg synes var superspennende. Da tenkte jeg: «Dette er ikke mulig å kombinere med et familieliv».

– Som godt voksen offiser er jeg opptatt av at vi må fortelle unge kvinner og menn at Forsvaret er mulig å kombinere med et godt familieliv også. Da må vi være mye mer fleksible med tanke på livslange karrierer. Før var det sånn, og til en viss grad er det sånn fortsatt: Du tar kompanisjefstjenesten på et bestemt sted i karrieren, du tar stabsskolen og mye av den karrierefremmende tjenesten. Det sammenfaller ofte med den perioden man etablerer en familie.

– Vi må ikke tenke så rigid. Det er viktigere at vi beholder flinke folk og klarer å forespeile dem de mulighetene som ligger i Forsvaret.

– Dette er alarmerende tall. Tilstrekkelig med personell er helt avgjørende for å gjennomføre en helt nødvendig videre styrkning av Forsvaret, uttaler Hårek Elvenes til Offisersbladet.

– Det er en stor utfordring at Forsvaret mister ansatte. Forsvaret trenger flere folk for å løse de store utfordringer vi står overfor i dag, følger forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) opp.

695 SOM FORSVANT

I flere artikler har Offisersbladet satt søke- lyset på ansatte som slutter i Forsvaret. Bare 2023 var tallet for det som blir omtalt som tilfeldig avgang 695. Det betyr at ansatte slutter før de går av med pensjon. I 2022 var det 826 som forlot Forsvaret ved tilfeldig avgang og tallene fra Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) viser at det i all hovedsak er ansatte i alders-gruppen 25-36 år som forsvinner.

Prognoser fra Forsvarets forskningsinstitutt viser at Forsvaret vil mangle offiserer om bare to år (les sidesak).

IKKE ATTRAKTIVT NOK

Nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Lars Ullensvang, er bekymret for konse-kvensene ved at så mange slutter i Forsvaret.

Det skaper problemer som bare vil vokse seg større med tiden.

Han viser til at den tilfeldige avgangen bidrar til at belastningen øker på en allerede presset personellsituasjon.

– Antallet som slutter viser at Forsvaret ikke oppleves å være attraktiv nok for å velge en militær karrierevei. Det hjelper derfor lite å rekruttere bra og øke utdanningskapasiteten dersom det ikke nå blir gjort kraftige grep for å beholde det personellet vi har, sier Ullensvang.

Han er også bekymret for de langsiktige konse- kvensene ved personellflukten fra Forsvaret.

– Å utdanne en bataljonssjef, eller en sjef på fregatt, tar 20 år. Når vi i dag opplever at det ikke finnes søkere til disse stillingene, er det et tydelig tegn på at strukturen allerede er for liten. Konsekvensene av å mangle alle de vi mister nå vil dermed først bli synlige om flere år, når vi ikke lenger har hverken folk eller kompetanse, sier Ullensvang.

TILTAK FOR Å BEHOLDE FLERE

Offiserbladet har også tatt kontakt med medlemmer av Utenriks- og forsvars-komiteen på Stortinget for å høre hvilke tiltak de mener er viktige for å beholde flere.

– For det første må vi ta bedre vare på folk. Personellet jobber i dag enorme mengder overtid – etter tall fra 2021 jobber så mange som én av fire 140 prosents stilling. Dette sliter ut folk, så vi må få flere inn for å redu- sere slitasjen på alle, sier Rødt Bjørnar Moxnes.

Han mener at det også må bli opptjening til pensjon på variable tillegg.

– Når staten ikke betaler pensjon for øvelser, vakt, fartøytjeneste, blir de som skal forsvare oss pensjonstapere. En rettferdig og trygg pensjon kan gjøre en yrkeskarriere i Forsvaret mer attraktiv.

Forsvarsminister Gram peker blant annet på tiltak for å heve kvaliteten på bygningsmas-sen i Forsvaret.

– Dårlig vedlikehold, gammel bygningsmasse og sprengt kapasitet går ut over arbeidsmiljø og livskvalitet.

Gram viser også til at lønn kan være et virkemiddel for å beholde flere.

– Partene er også med på å utrede hvilke muligheter som finnes for forbedringer og alternative løsninger for lønns- og insentiv-systemet , inkludert en likere praktisering av lønnsutviklingen på tvers av sektoren.

Les flere saker og reaksjoner på BFO.no

Med forsvarssjef Eirik Kristoffersen på første rad, la Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) fram rapporten Forsvarsanalysen 2024 i februar. Den viser at Forsvaret vil mangle offiserer i nær framtid.

Om to år er det ikke nok offiserer til å dekke behovet for ansatte med krigsskole som eksisterende langtidsplan for Forsvaret legger til grunn, ifølge FFI. Og utviklingen vil bli synligere senere:

«En fremskriving av dagens struktur gitt dagens utdanningsvolum og de historiske sluttratene viser at Forsvaret i 2028 vil ha ca. 500 færre offiserer enn offiserstillinger sammenlignet med personellbanen som ligger til grunn for langtidsplanen», heter det i Forsvarsanalysen.

I RIKTIG REKKEFØLGE

– For Forsvaret blir det ekstra sårbart fordi vi utdanner dem selv. For meg blir det vik- tigste å lukke det gapet som er beskrevet med tanke på offiserer. Det er det som tar lengst tid. Deretter så er det viktig å legge til rette for bedre fag- og funksjonsut-danning og befalsutdanning for spesialist-ene våre.

– Og til slutt må vi fylle opp med verne-pliktige. Vi må ikke gjøre det i motsatt rekkefølge. Da vil vi fortsatt være i ubalanse, sa forsvarssjef Eirik Kristoffersen under fremleggelsen.

FORSKET PÅ FORSVARET

Kari Røren Strand i FFI har forsket på hvor- for ansatte slutter i Forsvaret. Hun viser til at Forsvaret er vant med å tape spesialister. Der har Forsvaret «trening med avgang», og antallet spesialister som sluttet før var høyere.

Likevel er det krevende å stadig utdanne nye, sier Strand.

– Det sliter likevel på personellet og utdan- ningsinstitusjonene og drive med kontinu-erlig opplæring, sier Strand og peker på at Forsvaret mister kompetanse ved at folk slutter.

– Frivillig turnover blant offiserene er mer utfordrende fordi Forsvaret nå står midt i det at de store kullene fra åttitallet går av med pensjon, fortsetter hun.

Hun viser imidlertid til at antallet som slutter eller bytter jobber i sivil sektor er større enn i Forsvaret.

Skal Forsvaret tåle det samme som sivil sektor med antall som slutter?

– Nei, på ingen måte. Når man utdanner eget personell da kan man ikke tåle samme turnoverrate som det sivile. Strand mener at Forsvaret kan gjøre flere grep for å beholde ansatte lengre.

– Det handler om å ha en personalpolitikk som tar hensyn til Forsvarets utfordringer: Det handler om hvor Forsvaret er lokalisert, og om utfordringer å kombinere jobb med familieliv og fritid. Ansatte i Forsvaret er også opptatt av karriereutvikling og lønn. Man må ha et lønnsnivå som oppleves anstendig, sier Strand.

Det sier stabssoffiser Carina-Therese Vinterdal (40) som har forsket på hvorfor ansatte vil slutte i Forsvaret.

Hun blar seg fram i en bunke ark som viser tankeskyer, figurer og hel rekke tall. Foran majoren ligger masteroppgaven hun leverte fra seg i 2023 – som ble vurdert til å være den fremste ved Stabsskolen det året. Stabs- soffiseren som nå jobber ved Forsvarets kompetansesenter for logistikk og operativ støtte (FKL), undersøkte «turnoverintensjon» blant offiserer i Hæren. Med andre ord, hun så nærmere på hvorfor offiserer i Hæren vurderte å slutte og hvilke begrunnelser som lå bak tanken om å forlate Forsvaret.

Av 22 hun intervjuet, fortalte 16 av dem at de synes det var vanskelig å se for seg Forsvaret som arbeidsgiver i fremtiden.

– Hvor mange av de jeg har intervjuet som har sluttet er jeg usikker på. Jeg tror det er tre. Rundt 28 prosent av offiserene i Hæren var i mars 2023 på aktiv leting etter jobb utenfor Forsvaret, fortsetter Vinterdal.

– Det er klart det er høye tall, men det viktige oppi alt dette er å peke på hvorfor det er blitt sånn, slik at vi kan gjøre noe med det.

MÅ TA TAK

Masteroppgaven om «turnoverintensjon», er ikke den første Vinterdal har levert. Tidligere har hun forsket på hva som motiverer hundespesialister i Forsvaret.

– Jeg har jobbet 20 år i Forsvaret og har hørt misnøye blant kolleger og tidligere kolleger, og jeg har sett at folk har sluttet i Forsvaret. Samtidig ble jeg nysgjerrig på hvorfor det virket å være misforhold mellom statistikk på antall som slutter i Forsvaret, og det inntrykket jeg satt med. Det hadde jeg lyst å se nærmere på, forklarer Vinterdal om arbeidet med masteroppgaven som startet da hun gikk på Stabsskolen 2022.

Nå mener hun det haster med å ta tak i problemene som offiserene hun har intervjuet i oppgaven, har pekt på: Det er et misforhold mellom opplevde jobbkrav og jobbressursene de har til rådighet. Ifølge funnene i oppgaven til Vinterdal, kan det føre til at ansatte slutter i Forsvaret.

– Krevende jobber bidrar til jobbengasjement så lenge det finnes jobbressurser for å kunne etterleve de høye jobbkravene. Dersom denne «understøttelsen» uteblir, blir det i overkant belastende, sier Vinterdal.

Ifølge majoren pekte oppgaven i retning av at jobbkravene som stilles oppleves, for krevende. Selv om mye er motiverende i jobben er det ikke tilstrekkelig. De organisatoriske jobbressursene som burde vært der er ikke der, ifølge Vinterdal.

– Høye jobbkrav som ikke støttes av tilstrekkelig jobbressurser kan føre til utbrenthet, svekket jobbengasjement og føre til at man føler seg urettferdig behandlet. Siden turnoverintensjonen blant utvalget var høyt, indikerer det at offiserene ikke er helt fornøyd med arbeidsgiveren sin.

IKKE EN ENKELT ÅRSAK

IKKE EN ENKELT ÅRSAK Ifølge Vinterdal er det er vanskelig å sette fingeren på rotårsaken til hvorfor offiserer i Hæren vurderer å slutte.

– Uansett hvor mye vi vrir og vender på det så må Forsvaret beholde sine ansatte og ansatte må være trent og rustet for oppgavene som blir pålagt – i fred, krise og krig. Det er her den politiske innsatsen må rettes. Fra mitt perspektiv står vi nå i en situasjon som vi kjenner igjen fra andre sektorer. Det er for høyt ambisjonsnivå, og med dagens bemanning klarer vi ikke å ta igjen etterslepet av oppgaver.

– Det etterslepet har oppstått som en konsekvens av manglende samsvar mellom politiske ambisjoner og evne. Det fører til økt belastning over hele linja.

LITE KOMPETANSE OG ØKT RISIKO

Som en konsekvens av personellsituasjonen var det flere av offiserene som var bekymret for at det kan føre til økt risiko i Forsvaret, sier Vinterdal.

– Flere av offiserene jeg intervjuet, forteller at de sitter med et enormt ansvar: De har ansvar for å løse oppdrag med personell som ikke har tilstrekkelig utdanning, erfaring – eller begge deler.

– Man tar risiko hele veien fordi man ansetter folk midlertidig – fordi det ikke er nok personell å ta av i Forsvaret med rett kompetanse og erfaring. Og før Hæren dro i gang med lagførerskolen hadde ikke lagførere – som i praksis sitter med ansvaret for de med lavest kunnskap i hele organisasjonen – en tiltenkt utdanning engang. Denne manglende forståelsen synes jeg er noe av det skumleste vi holder på med om dagen.

ETTERLYSER TILTAK

Ifølge Vinterdal har det store konsekvenser at erfarne ansatte med mye kompetanse velger å slutte i Forsvaret. Hun ønsker en erkjennelse av at militær erfaring og utdanning, er vanskelig å erstatte, kanskje vanskeligere enn i andre sektorer som ikke har som målsetting å virke i krise og krig.

– Vi er nødt til å sette inn tiltak. Flere av offiserene forteller i intervjuet at folk får sammenbrudd på jobb som følge av at det er altfor mye å gjøre. Det kan virke som om dette går under «radaren» på et vis. I profesjoner med sterk profesjonsidentitet tar det ofte lang tid med høy belastning på seg selv og familien før de tar valget om å slutte.

– Hvem er det som sitter med løsningene på problemene i Forsvaret?

– For det første må det komme en erkjennelse om at det kreves en viss mengde utdanning for å jobbe i Forsvaret i vår profesjon. Du skal være leder i fred, krise og krig. Det er krevende, og det må anerkjennes på politisk nivå. Dette vet vi som jobber med dette til daglig meget godt.

– Jeg opplever at utdanningsreformen er et eksempel på at det mangler en erkjennelse av det, sier Vinterdal og sikter til reformen fra 2017 som hadde satt mål av seg «å redusere kostander samtidig som man skulle heve kvaliteten på utdanningen».

– Utdanningsreformen skulle bidra til rett kompetanse på rett plass. Der er vi ikke nå, sier Vinterdal.

LØSNINGEN ER HR-STRATEGI

Ifølge Vinterdal må Forsvarets ledelse og politikerne på banen for å tilrettelegge for at flere ser for seg å bli værende i Forsvaret.

For å vite hvilke tiltak som må til, må det jobbes systematisk over lengre tid, sier Vinterdal.

– Når man skal utvikle en HR-strategi blir man på lik linje som operasjonsplanlegging, tvunget til å drive selvransaking for deretter å finne de best egnede tiltakene for å adressere problemet man står overfor.

– Deretter må planen formidles, og alle sjefer på alle nivå må kjenne sin plass og hvilken rolle, ansvar og myndighet man har. Dette er ikke tilfelle nå slik jeg ser det. En HR-strategi skal bidra til å få rett person på rett plass med rammevilkår som bidrar til at de er i stand til å gjøre en god jobb.

Nåværende HR-strategi i Forsvaret (fra 2015) har mange gode målsettinger, men ingen tiltak, sier Vinterdal.

– Jeg tviler dermed på at rolle, ansvar og myndighet er klinkende klart mellom Forsvarsstaben, Forsvarets personell- og vernepliktssenter og de respektive DIFene (driftsavdelinger).

FAMLER I BLINDE

Hun mener at mangelen på en slik prosess kan føre til at Forsvaret famler i blinde når de treffer tiltak. Det er fordi effektene av dem ikke er målbare siden de ikke er operasjonalisert opp mot en HR-strategi med tydelige mål og midler.

– Hvis målet til Forsvaret er å heve kvaliteten på utdanningen slik det ble hevdet, da kan man ikke fjerne lengden på utdanningen.

Er det ikke politisk vilje til å opprettholde nødvendig kvalitet, da får man heller kutte på noe annet. Kanskje antall strukturele-menter? En slik uttalelse er helt sikkert kontroversiell, men det koster å opprett-holde troverdige militære strukturer, sier hun.

ETTERLYSER AUTONOMI

benytte Forsvarets medarbeiderunder-søkelse mer systematisk, men det forut-setter at målrettede tiltak er iverksatt.

– Hvilke tiltak ville du ha fremmet, og hvem har ansvaret?

– Forsvarsstaben og Forsvaret personell- og vernepliktssenter (FPVS) må løfte blikket fra forvaltningssporet knyttet til personell, til strategisporet. Det burde vært gjort for lenge siden. Spill DIF-ene gode, gi sjefene autonomi til å løse de problemene de har.

Til politisk nivå; det er faktisk et stort problem at vi har lik «turnoverrate» (antall som slutter) som sivile. Det krever veldig mye å hanke inn militær kompetanse og erfaring. Øk produksjonen av kompetanse og gi utdanningsinstitusjonene forutsetning til dette, og anerkjenn behovet for lagførerskolen som per i dag er et initiativ fra Hæren.

– Offiserene du har intervjuet sier at det å jobbe i Forsvaret kan være altoppslukende og går på bekostning av livet utenfor arbeidsplassen...

– Ja, men det er ikke sånn at øvelser svekker jobbengasjementet. Da får du trent med dine kolleger på hva du faktisk skal gjøre. Det er en sterk driver for den indre motiva-sjonen hos offiserene jeg har intervjuet. Uten slike arenaer forsvinner essensen av det å jobbe i Forsvaret; å være i stand til å løse oppdrag i fred, krise og krig.

– Konsekvensene av å gjøre feil i forbindelse med kaldt vær er store. Du kan pådra deg frost- og kuldeskader og materiellet kan slutte å fungere hvis du ikke mestrer situasjonen eller har forberedt deg for dårlig. Klarer du å gjennomføre operasjoner i arktiske strøk, da kan du gjøre det hvor som helst. Det sier Vegard Flom som er ny sjef for Forsvarets vinterskole.

Det er en stilling den tidligere gardesjefen har besatt i drøyt en måned, siden starten av februar.

Han mener at norske og allierte styrker som har tilbrakt brorparten av vinteren i Troms i forkant av øvelsen Nordic Response, skal være forberedt på det som møter dem under den store øvelsen. Allerede før jul i fjor begynte de første kursene for de allierte slik at kompetente instruktører kunne utdanne egne avdelinger når de kommer til Norge.

MYE Å LÆRE

De allierte forberedelsene kommer blant annet som følge av kunnskapen og treningen som formidles ved Forsvarets vinterskole og NATOs kunnskapsbrønn for kaldværsoperasjoner: Centre of Excellence – Cold Weather Operations (COE – CWO).

– Vi er akkreditert som eneste «Centre of Excellence » i NATO for dette, og vi gjennomfører en rekke kurs for Forsvaret og NATO. I tillegg utvikler vi doktriner og konsept for kaldværsoperasjoner som kommer til nytte for oss og allierte. Det norske Forsvaret har lang kunnskap og ekspertise i å gjennomføre operasjoner i arktiske områder, og vi kanskje best i NATO på dette området, sier Flom som i tillegg til å være sjef for Vinterskolen er direktør i COE – CWO.

Han mener samspillet mellom Forsvarets vinterskole og NATO COE- CWO utnytter kompetansen som finnes i Forsvaret på best mulig måte for våre allierte, som fortsatt har noe å lære av norske soldater i førstgangstjenesten.

– En blir stolt når vi ser at når utenlandske soldater må trekke ned fra fjellet på grunn av dårlig vær, blir våre vernepliktige igjen – fordi de mestrer situasjonen.

OVER HUNDRE ÅR

Forsvarets vinterskole ble etablert i 1923 for 101 år siden. Historien skriver seg likevel enda lenger tilbake med Skyte- og infanterivinterskolen i 1861. Flom peker på at en av de store tragediene i norsk forsvarshistorie synliggjorde betydningen av Forsvarets vinterskole.

– Etter Vassdalen-ulykken fikk vi en større relevans enn tidligere da Forsvaret tok tak i vintertjeneste på en bedre måte. Det var helt klart at en sånn ulykke ikke skulle skje igjen, sier Flom om skredulykken da 16 soldater mistet livet 5. mars 1986.

Ifølge Flom er skredkursene og ferdselskurs i skredutsatt terreng to av områdene som vinterskolen har ekspertise i.

– Det handler om å kartlegge hvor det er trygt å bevege seg, hvor man kan rykke fram og når det er lurt å snu, sier Flom som understreker at vinterskolen har en viktig rolle i at øvelsen Nordic Response blir avviklet på en trygg og god måte.

Han viser at det gjøres ved å etablere felles nordiske skredgrupper som jobber med sikkerhet og «daily safety signal» (daglige sikkerhetssignaler med informasjon om forhold som vær, føre og trafikk i øvelsesområdet) til alle deltagerne på øvelsen.

ULIKE FORUTSETNINGER

– Det handler ikke bare om å være til stede og å overleve i kaldt og utfordrende vær. Du må kunne gjennomføre oppdraget og bruke været til din fordel, sier Knut Hummelvoll.

Han sitter foran skjermen mens sola gnistrer på utsiden av fjellhytta ved Leirvassbu i Jotunheimen rundt 1400 meter over havet hvor han er kursleder for NATO Avalanche Warning Course med seks forskjellige nasjoner som deltakere. Det er nesten for fint vær å drive vintertrening, og det er for fint til å sitte inne. Men det kan snu fort, som utallige på fjelltur med eller uten uniform har opplevd før.

Om noen dager skal major Hummelvoll og flere andre av de ansatte ved Vinterskolen reise nordover for å levere skredvarsler til utenlandske og norske soldater slik at de kan unngå farlig skredterreng.

Det skjer når rundt 20.000 norske og internasjonale soldater gjør vidda og fjellheimen i Troms og Finnmark til sitt operasjonsområde i forbindelse med Nordic Response.

– Det er forskjell på soldater, hvor de kommer fra og hvordan de håndterer været og vinteroperasjoner. En fra Florida har ulik forutsetning sammenlignet med en som er fra Minnesota eller Alaska. Likevel er kompetansen i Norge fremst på dette området. Amerikanerne kjører jo stort sett bil uansett hvor de skal, sier Hummelvoll.

REISER TIL NORGE

Han er en av 22 ved vinterskolen og NATOs kaldværssenter som skal styrke ferdighetene til allierte soldater i vinterkrig. De gjennomfører kurs innenfor en rekke områder i vinterkrigføring og kaldværsoperasjoner. De sender også rådgivere til operasjonelt nivå både i Norge og i NATO, samt at de har personell til stede i sikkerhetsapparatet rundt øvelsen.

– Noe av det viktigste vi gjør er å utdanne og kurse utenlandske stabsoffiserer. De tar med kunnskapen hjem som instruktører etter å ha blitt sertifisert her. På den måten er det veldig mange som drar nytte av det de har lært. Hummelvoll trekker fram britene som «veldig dyktige» og lærenemme, og soldater fra Øst- Europa er «robuste». Finnene og svenskene er på nivå med norske soldater med tanke på å håndtere vinter og kaldværsoperasjoner.

Ved innlemmelsen av Finland og Sverige i NATO er det store muligheter for et tettere samarbeid, sier han.

– Det har vi alt å vinne på, og vi har allerede god kontakt og samarbeid med «Vinterenheten » i Försvarsmakten.

ØKT INTERESSE FOR FAGFELTET

Vegard Flom ved Forsvarets vinterskole forteller at Forsvaret og NATO får mye igjen for innsatsen som legges ned ved skolen. Hummelvoll og de ansatte ved vinterskolen gjør en jobb som er svært viktig for Forsvaret, og de får imponerende mye ut av ressursene de har til rådighet, ifølge Flom.

– Det er enorm pågang fra NATO for å komme hit for å lære mer, og vi ser at det er flere allierte som er godt i gang med å etablere strategier for å kunne gjennomføre operasjoner i Arktis, sier Flom.

Han mener betydningen kunnskapen og kompetansen ved Forsvarets vinterskole og Centre of Excellence – Cold Weather Operations, vil bli større framover. – Allerede nå må vi si nei til mange av henvendelsene som kommer til oss, sier Flom.

SPENT SIKKERHETSPOLITISK SITUASJON

Det kommer blant annet som følge av den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i etterkant av Russlands invasjonen av Ukraina.

– Russlands økonomiske framtid ligger i Arktis, og det er fortsatt uoverensstemmelser om områder som ligger nært Norge, sier Flom. Han viser til at NATO har styrket sitt arktiske fokus med å etablere et mer komplett JFC (Joint Force Command) Norfolk med ansvarsområdet i nord. – I lys av det har vi sett at ønsket om å komme til Norge, og lære av oss for å få kaldværskompetanse, har økt blant NATO-allierte, sier Flom.

– Planen var aldri å gjøre noen karriere i Forsvaret. Jeg skulle i førstegangstjenesten, men hadde ingen idé om hva jeg skulle gjøre etter det. Men jeg trivdes og sendte en åpen søknad der jeg hadde førstegangstjenesten, og fortsatte ved FOH. Jeg ble anbefalt å søke krigsskolen, og jeg kunne ikke takke nei da jeg ble tilbudt skoleplass.

– Det samme gjaldt da jeg kom inn på befalsskolen også; «jeg kan ikke takke nei til det».

Dalhaug (27) har nettopp holdt et foredrag under et seminar i regi av Militært Kvinnelig Nettverk. Overfor Offisersbladet forteller hun at det var litt tilfeldigheter som har ført til at hun har vært i Forsvaret i snart ti år. Til forsamlingen i Fanehallen presenterte hun funnene Dalhaug og en medstudent kom fram til da løytnanten var kadett ved Luftkrigsskolen og skrev bacheloroppgave.

Kulturen er viktig

Oppgaven så på likestilling og mer spesifikt «ubevisste fordommer knyttet til kjønn» i Forsvaret. Det er fortsatt litt å jobbe med i Forsvaret, selv med prosjekter som tar for seg språkvask og tiltak for et mer inkluderende forsvar, sier Dalhaug.

– Kulturen og hvordan man blir møtt er viktig. At man opplever at det er et inkluderende arbeidsmiljø betyr noe. Enkelte synes kanskje det er banalt å henge seg opp i uttrykk som «alle mann», når vi i stedet kunne sagt «alle kvinner og menn», men språk betyr noe.

Et fellesskap

Dalhaug er i Luftforsvaret og jobber som A7 ved 134 Luftving på Rygge flystasjon. Det betyr at hun har et hovedansvar for planlegging og koordinering av øvelser og trening ved luftvingen. Hun sier at en av grunnene til at hun har blitt i Forsvaret er miljøet.

– Selv om det er et mannsdominert miljø i Forsvaret har jeg følt på et samhold som jeg ikke tror du opplever i andre sivile jobber. Man forstår hverandre, og vi står overfor de samme utfordringene.

– Jeg har også mange av vennene mine i Forsvaret, som også gjør at jeg har ønsket å bli værende.

Mentalt og fysisk sliten

Dalhaug forteller at hun var ute av Forsvaret en periode – i ulønna permisjon. Det var en selvpålagt pause – hvor hun egentlig burde tatt en sykmelding som følge av at påkjenningen på arbeidsplassen var stor, forteller hun.

– Jeg var rett og slett mentalt og fysisk sliten på grunn av det jeg holdt på med før. Jeg trengte virkelig en pause, sier Dalhaug om perioden da hun skulle etablere et fagmiljø for elektronisk krigføring på F-35 ved Ørland flystasjon.

– Jeg kjente på mindre og mindre mestring, og jeg kom på en måte ingen vei og jeg hadde ansvaret for et fagfelt som jeg kan veldig lite om, som er lite utbredt i Forsvaret, forklarer Dalhaug.

Ser etter andre veier

Til tross for at Dalhaug har blitt værende i Forsvaret siden tenårene, ser hun likevel ikke for seg å bli til hun trer ut av arbeidslivet.

Så hvorfor det?

– Jeg har ikke satt meg inn i alle sider ved den nye pensjonsordningen, men det ser jo ikke akkurat lyst ut for oss som jobber i Forsvaret. Jeg synes at det er trist at det bare er grunnlønna som er pensjonsgivende. Jeg har ikke lyst til å være minstepensjonist. Personellpolitikken i Forsvaret har ikke alltid vært så god. Det er også noe som gjør at det ikke frister å bli for lenge i organisasjonen.

– Hva kunne Forsvaret gjort for å beholde flere som deg, i din aldersgruppe?

– Det er flere som har sluttet i Forsvaret, blitt ansatt på nytt i en sivil stilling og får høyere lønn selv om de gjør akkurat den samme jobben. Da er det noe som skurrer...

–Trivsel betyr mye, men når alt kommer til alt, hvis du ikke føler at du får betalt for den jobben og innsatsen du legger ned, når det et punkt hvor du tenker at det kanskje ikke er verdt det lengre.

Dalhaug er også bekymret for at personellsituasjonen svekker Forsvarets evne til å løse oppdrag, og gjennomføre øvelser.

– Da blir vi ikke klar til strid fordi da får vi ikke øvd på det vi skal. Vi blir færre folk, men skal gjøre den samme jobben om ikke mer. Det er mer motiverende å være i en avdeling der du får trent på det du skal være god på.

TORSDAG 29/2
- OPPDRAG INFIL LONDON

Endelig var dagen her! Fra flere hjørner av FHS, men med gode grunnpunkt på veien, herunder BIT Gardermoen, kom hele gjengen seg omsider til «The Big Smoke» (London, red. anm.). Her skal man ikke bare kjøre, men også GÅ på venstre side av veien til noe forvirring for flokken fra Norge.

Etter innsjekk, møttes vi for oppstart av landsstyremøtet i 12. etasje med utsikt over selveste Tower Bridge! I tillegg til Landsstyrets faste medlemmer er to styremedlemmer fra hvert lokalstyre representert.

Med mange nye fjes ble første møtet startet med en god gammeldags navnerunde før en intro til helgens opplegg. Kl. 20 var det endelig duket for turens første middag på Gaucho like ved hotellet. En sulten gjeng ble raskt mette og klare for senga og morgendagens begivenheter etter et langvarig, men veldig godt måltid.

FREDAG 01/3
– OPPDRAG FAGLIG OG HISTORISK OG KULINARISK PÅFYLL

Rise and shine!
I dag ble det bagel i hånda på vei til Northwood og MARCOM HQ. Det er en oppgave i seg selv å lede 25 nordmenn til «the tube» og riktig plattform og retning, men omsider var vi ute av storbyens rush og på vei mot Northwood. Phu!

Ved porten ble vi møtt av norske major Morten Stokke, som viste oss rundt. MARCOM, Allied Maritime Command, er NATOs maritime hovedkvarter med har ansatte fra 22 ulike NATO-nasjoner.

Det var spennende å høre hvordan de jobber og hva som rører seg der i disse dager.

På tur tilbake tittet også sola frem - deilig! Tilbake i London ble ettermiddagen «well spent» med shopping og sightseeing, før vi samlet oss til et indisk festmåltid på Dishoom. Det var store sharing plates med variert, smakfull og litt sterk mat.… men som engelskmennene sier ble vi «chuffed to bits!» (forsynte og fornøyde, red.anm.). Cheers!

LØRDAG 02/3
– OPPDRAG FORBERED KONGRESS OG (SIGHTSEEING)

Good morning! Dagens agenda er utvalgsarbeid og sightseeing i London by.

Med en ivrig og uthvilt gjeng fikk vi arbeidet effektivt og laget et godt opplegg for KAFO Kongress i midten av april. En stor gjeng på tur gjør seg godt.

Etter lunsj spredte vi oss for alle vinder, hvor enkelte dro på fotballkamp, noen på museumsbesøk og andre på joggetur innom Londons beste bakerier.

Fritiden brukes slik vi selv ønsker, men huskeregelen er at vi alltid makrer oss opp!

Senere på kvelden tok vi på oss finstasen og møttes for en siste flerretters middag over broen. Etter kjent prosedyre ble i gode og mette i dag også.

SØNDAG 03/3
– OPPDRAG RTB (RETURN TO BASE)

Fancy a cuppa? Ingen frokost i London uten en kopp English breakfast tea og som siste dag i storbyen må man som kjent gjøre alt man ikke enda har rukket.

I dag startet vi dagen rolig med møte for å gjøre «finishing touches» på arbeidet fra i går. Så var vi dessverre ved veis ende for denne gang. 25 fornøyde, mette og litt mer opplyste kadetter skal nå hjem og ta fatt på studiehverdagen igjen, heldigvis med et par flere minner å se tilbake på når PBP, koding og militærteori går litt trått.

Vi vil takke BFO for en fantastisk tur med både av faglig, historisk og ikke minst kulinarisk innhold

Cherio!

BILDEQUIZ - hvilket land?

1: Hvilket lands flagg?

2: Omriss av hvilket land?

3: Merkevare fra hvilket land?

4: Fra hvilket land?

5: Hvilket land?

ALLMENNKUNNSKAP

1. Hvilket grunnstoff har det kjemiske symbolet O?
2. I hvilket år landet Neil Armstrong på månen?
3. Hva står forkortelsen «www» for i en nettadresse?
4. Hvem skrem romanen «1984»?
5. Hva er den teoretiske temperaturen kalt «absolutt null» målt i Celsius?

SPORT

1. Hvilket land vant VM i fotball for herrer i 2018?
2. Hvilken Grand Slam-turnering spilles på grusdekke?
3. Hvem ble verdensmester i sjakk i 1972, kjent for å bryte den sovjetiske dominansen?
4. Hva kalles det når man i golf bruker ett slag mindre enn par på et hull?
5. Hvilken syklist vant Tour de France fem ganger på 90-tallet?

KLARE ADVARSLER

Forsvarskommisjonen var svært klar med sine anbefalinger i 2023 om en raskere og kraftigere økning av bevilgninger til oppbygging av Forsvaret. Forsvarssjefen er klar på det haster. Nå har E-tjenesten, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), i tillegg malt et alvorlig og dystert sikkerhetspolitisk bilde i fremleggingen av sine trusselvurderinger den 12. februar i år.

USIKRE TIDER

Forsvaret har riktig nok i senere tid fått noen tilleggsbevilgninger (også fra Nansen-fondet). Vi mottar stadig nytt materiell, samtidig som mer er under bestilling og produksjon. Noe av dette blir nødvendigvis erstatningsmateriell, da Norge har donert store mengder materiell og ammunisjon til Ukraina. Situasjonen blir ikke bedre, når Donald Trump, som mulig ny president i USA, har uttalt at NATO-land som ikke innvilger nok til eget forsvar (les: mer enn 2% av BNP), akter han ikke å forsvare. Han sa faktisk at Russland bare kunne angripe de. Norge kunne i så fall vært i faresonen, for vi er godt under 2% i dag.

POLITISK VILJE TIL STYRKING?

Et betimelig spørsmål er om våre politikere har forstått behovet for en raskere oppbyg-ging av vårt forsvar? Og når kommer personellstyrkingen? Det er akutt behov for flere offiserer, spesialister og soldater til å betjene vårt materiell, samt for å dekke opp det store antallet som går av med pensjon, eller velger å slutte før den tid (se artikkel i denne utgave).

SJEF LANDKAPASITETER

Turen gikk til Kolsås Base, der jeg møtte sjef FMA/Landkapasiteter, brigader Tomas Beck, og ble ønsket velkommen til det han kalte “hamsterhjulet”. For allerede i dag har de mer enn nok å gjøre med pågående og kommende materiellprosjekter.

For Forsvarsmateriell er ifølge Beck en av Norges største offentlige anskaffelsesorga-nisasjoner, som eksempelvis i 2023 inve-sterte i materiell for 21 milliarder kroner, og i 2024 skal investere for 25 milliarder kroner. I tillegg anskaffer Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) driftsmateriell for 15 milliarder.

Nå diskuteres ifølge Beck om disse anskaffelsene i FLO, skal overføres til FMA, og det medfører at FMA totalt sett får en investerings-portefølje på rundt 40 milliarder kroner i året. Landkapasiteter representerer en del av denne porteføljen.

Beck forteller at hans avdeling egentlig burde hete Land- og felleskapasiteter, da mye av materiellet han anskaffer, er felleskapasiteter, eksempelvis lastevogner, kjemikalier, drivstoff, ammunisjon, kontormate-riell og personlig bekledning/utrustning etc.

For å dekke hele spekteret fra innhenting av tilbud på materiell, vurderinger, testing, evaluering, til kontraktsinngåelse, har sjef Landkapasiteter 360 medarbeidere. Han er organisert med en liten stab, en prosjekt-avdeling, kontraktsavdeling, to tekniske avdelinger (landsystemer og felles-systemer), og teknisk støtteavdeling.

Hovedprosessene for FMA er å fremskaffe nytt materiell, samt opplæring og kontroll med avdelingenes forvaltning av materiellet, blant annet vedlikehold. I tillegg jobber seksjoner med utfasing av materiell, og eventuelle donasjoner, slik som til Ukraina.

Rundt 30 % av personellet i Landkapasiteter har offisersutdanning, resten er sivilt ansatte.

Her er noe av det sjef Landkapasiteter orienterte om, av det materiellet vi har fått, og det vi er i ferd med å få, men er det tilstrekkelig?

Jacob Tvedt Gelius

Mye av æren for at ting har blitt så bra som det er, skal tilegnes vår mann i fokus i dag, Hans Henrik Bierke. Hans Henrik er 28 år gammel og har bakgrunn som instruktør i Vakt og sikring, samt at han har vært PT for Actic og Optimal prestasjon, i tillegg til å være Crossfit-Coach. Han har tidligere gått 2-årig Befalsskole, og har en bachelorgrad i trening, helse og prestasjon. Hans militære karriere startet i 2014, hvor han de seks første årene jobbet som instruktør, før han startet som idrettsbefal for fire år siden. Hans Henrik sitter i dag som sjef for idretten på Rygge, og har vært fast ansatt der i to år nå.

Idretten på Rygge legger hver uke ut en treningsplan som viser all aktivitet som foregår, inkludert det som omtales som ukas økt. Her gjennomføres det økter med trening mandag til fredag hver uke, med blant annet drop-in for fysiske tester, fellesøkter for ansatte, spinning, svømming og innebandy. Fellesøktene er også skalert slik at de skal treffe alle de ansatte ved avdelingen, med blant annet lavterskeløkter og «økter for de tøffeste». Følg Idretten Rygge på Facebook eller Instagram for mer informasjon, og sleng deg med på en økt når du er i nærheten! Jeg og Hans Henrik gjennomførte en slik fellesøkt sammen med flere av de ansatte, da jeg besøkte avdelingen i februar. Sjekk ut økta her i artikkelen og test den ut selv.

INTERVJU MED HANS HENRIK;

– Hva er dine tanker knyttet til militær idrett og trening i Forsvaret i dag?

For det første er militær idrett og trening svært viktig for alle soldatene vi har inne i Forsvaret. Det handler om beredskap og at vi skal være klare når det trengs. Minimums-kravene finnes av en grunn, og når de først er satt, må det legges til rette for fysisk trening. Det må også legges til rette for kompetanseheving innenfor fagfeltet blant soldater og ansatte. Kravene er viktige, og det er tydelige likhetstrekk mellom MIT og idrettsviten-skapen. Foruten om dette så er også MIT en viktig faktor for helsen til personellet vårt. «Skjer jo ingenting om man ikke består de fysiske testene», hører jeg flere av de ansatte si. Det kan godt hende, men der må man ansvarliggjøre seg selv også, samt tenke på helseperspektivet. For det er en sterk sammenheng mellom de fysiske minste-kravene og god helse. Fagfeltet er også det med størst overføringsverdi til det sivile. 95% av MIT-pensumet er overførbart til sivil treningslære. Jeg ønsker også at vi kan bruke fagfeltet til å bygge allsidighet og robusthet blant ansatte og soldater. Der har jeg stor tro på at crossfitrelaterte øvelser, som er funksjonelle for personellet, gir stor verdi. Det å bruke slik trening som en base, og få inn enda flere funksjonelle apparater på de ulike idrettsanleggene i Forsvaret tror jeg vil være viktig. Flere avdelinger tar etter Rygge, og ser at treningseffekten og trenings-gleden som skapes her er stor. Denne funksjonelle treningen har størst overførings-verdi til Forsvaret, spesielt med tanke på allsidighet og robusthet. Det å utvikle alle de fysiske egenskapene som smidighet, hurtighet, utholdenhet, styrke og koordi-nasjon, gir allsidighet. Deltakerne som trener får også økt motivasjon, sett opp mot kun å trene styrke eller utholdenhet.

– Hva kunne man eventuelt gjort annerledes med MIT som fagområde i Forsvaret?

Jeg mener at man burde få samlet MIT-fagfeltet i samme fagsøyle, slik at dette ikke står under tre ulike grener med forskjellige tilnærminger. Det vil være en stor fordel å få samlet alt under en paraply, sånn at fagplan og innhold er likt for alle, med eventuelle individuelle tilpasninger i de ulike avde-lingene. Jeg savner også en åpenhet for nye treningsformer, og treningsmetoder for militært personell. Vi må ha et større fokus på å utdanne kompetent personell, istedenfor at vi setter begrensninger på aktivitet. Risiko vil alltid være tilstede ved gjennomføring av aktivitet, og dette må vi møte med kompetanseheving. Vi må utdanne flere befal og instruktører som kan ivareta MIT-funksjonen i egen avdeling.

– Hva er øvelsen alle i Forsvaret må kunne?

Det ble gjennomført en studie hvor man skulle avdekke en soldats mest kritiske arbeidsoppgaver under strid. Der kom man frem til at dette var å flytte sårede, bevege seg over en vegg, kunne skape kontinuerlig kampkraft over lengre tid, bytte raskt fra stilling A til B og løfte tyngre objekter. De fysiske testene vi har i Forsvaret dekker dette til en viss grad. Min anbefaling til ansatte og soldater er å legge inn øvelser som trener styrke i bein, styrke i vertikale trekk, samt styrke i vertikale og horisontale press. Eksempler på slike øvelser er beinpress, knebøy og utfall for førstnevnte. Nedtrekk og pullups for trekkbevegelsen, samt skulderpress og brystpress med manualer for pressbevegelsene. Men generelt sett vil jeg si at det viktigste for en soldat i Forsvaret er å kunne løpe og gå med sekk. Det er helt essensielt at man klarer å flytte seg langt med egen kropps-vekt, samt noe ekstern vekt i tillegg.

– Hva preger din hverdag på jobb i Forsvaret?

Som idrettsbefal vil jeg si at det er at MIT som fagfelt blir nedprioritert. Idrettstjenesten prioriteres ikke høyt nok i Forsvaret, og dette ser man tydelig i budsjettene som legges frem. «Personellet er vår viktigste ressurs» har sjefen sagt, men da må vi prioritere helsa gjennom trening, både fysisk og psykisk. Det å få flere folk i gang med treningen er noe som også preger hverdagen, da det krever tid og energi fra idrettstjenesten. Dørstokkmila er lang for mange. Men så vet vi at det å purre på kravene ikke motiverer til økt trening. Så der skal vi jobbe effektivt med å finne gode løsninger som motiverer både ansatte og soldater, slik som vi prøver med fellesøktene. For det er vårt store ønske, at folk skal være med.

– Har du noen tips til hvordan man kan komme i gang med treningen?

Sett deg en plan og noen mål med treninga. Her kan det være fint å fylle ut en ukeplan og en gjøremålsliste. Lag en avtale med en venn, slik at du forplikter deg til noe. Sett det i felleskalenderen som et fast møte, slik at du viser at du skal benytte deg av de to timene med fysisk aktivitet man har krav på i uka. Vær bevisst det at å bygge en treningsvane ikke kommer av seg selv. Vær tålmodig og bevisst at dette tar noen uker, men når vanen er på plass er det mye lettere å komme seg på trening ukentlig. Husk også at treningsgleden er en viktig faktor, finn den treningsformen som gir glede og energi. Man blir ikke glad i trening over natta, men vent litt og se progresjonen komme. Dette kan du gjøre gjennom å logge treninga og se resultatene. Progresjon gir motivasjon og treningsglede!

Oppklaringsdronene- og flyene russerne bruker over Ukraina er de samme vi må forvente at kan bli brukt nær eller i norsk luftrom, hvis Kreml skulle finne på å øke presset mot oss. Alexander Mladenov, velkjent ekspert på alt russisk som flyr, er ikke spesielt imponert, skriver han i Air Forces Monthly februar 2024.

En årsak er effektivt ukrainsk luftvern som tvinger bemannede ISR (Intelligence, Surveillance, Reconnaissance) fly ut av ukrainsk luftrom. Sanntid ISR med bemannede plattformer forekommer nesten ikke, men det har vært en klar økning i slik oppklaring med droner.

Vanligste bemannede fly var først velkjente og gamle Sukhoi Su-24 «Fencer» i MR versjon, i ELINT (Electronic Intelligence) rolle med 1980-talls SRS-13 «Tangazh» i pod under skroget. De antas særlig å ha jaktet på ukrainske langtrekkende varslingsradarer og luftvernsystemer. Per i dag opererer russernes flyvåpen 20-30 slike «Fencer-E» og marinen en håndfull.

Fra 2022 kom også Sukhoi Su-34 «Fullback» med «Sych» standard BKR-3 pods i ELINT versjon. Med datalink kan denne kommunisere med bakkestasjoner ut til 500 km. BKR-3 finnes også i EO/IR (Electro-optic/ Infra-red) versjon, og SAR (Synthetic Aperture Radar) versjon med rekkevidde ut til 300 km. Videre har russerne brukt Iljushin Il-20M «Coot» og A-50U «Mainstay», med tap av så vidt det fremgår tilsammen tre fly.

Orion MALE (Medium Altitude Long Endurance) fra Kronstadt Group i St. Petersburg brukes både i oppklaring og i væpnet versjon. Orion kan føre en nyttelast på opptil 200 kg, den kan fly i 24 timer men effektiv rekkevidde oppgis til bare 250 km. Topphøyde oppgis til 7.500 m. Den kan føre forskjelligartet, ikke spesifisert SIGINT (Signals Intelligence), ELINT og radar utrustning. Vel kjent er imidlertid mye brukte MOES EO/IR, utviklet av NPK SPP, med to varmesøkende sensorer, et TV-kamera og en laser avstandsmåler/målfatter. Orion er nettverket og integrert med Strelets-M C3 (Command, Control, Communications) bakkestasjon.

Her brukes Orion til målangivelse for artilleri, kampfly, helikoptre og andre, væpnede, droner. Orion kan også føre Kh-BPLA laser beamriding presisjonsmissiler (visstnok en versjon av Kornet) med en rekkevidde på ti kilometer.

Mer brukt er imidlertid Forpost og Forpost-R (Russian), hovedsakelig av marinen. Forpost er lisensbygde og noe modifiserte israelske IAI Searcher II droner, med EO/IR sensorer for taktisk ISR rolle. De kan fly i 18 timer med en rekkevidde på 250 km. Operasjonshøyde oppgis til 5700 meter. Sensoren er en meget god israelsk MOSP-3000, imidlertid markert nedgradert før leveranse fra Israel, uten laser avstandsmåler/målfatter.

Israel innførte eksportforbud på droner til Russland i 2019. Forpost-R versjonen fører imidlertid en betydelig forbedret Schwabe GOES-540 EO/IR sensorpakke. Den veier 30 kg og har også gyrostabilisert TV-kamera og laser avstandmåler/målfatter. Indikasjoner er at Forpost-R kan bli utstyrt med radar i pod og eventuelt ELINT/SIGINT med rekkevidde ut til 250 kilometer og frekvensområde 1-18GHz.

Mest brukt er den teknologisk moderate Orlan-10 fra Special Technology Centre i St. Petersburg. Den brukes i ISR rolle med dag- TV og natt-varmesøker som karakteriseres som ikke spesielt imponerende. Orlan-10 er imidlertid billig og hevdes å også kunne lokalisere taktiske radioer på bakken, avlytte mobiler og i en grad utføre jamming. Orlan-10 kan imidlertid bare føre 5 kg nyttelast. Den kan fly i 10-16 timer og opererer normalt i 7000 meter høyde. Rekkevidde til bakkestasjoner 120 kilometer. Orlan-30 er en større versjon med nyttelast på 10 kg. Trolig har russerne mistet over 200 Orlan over Ukraina. Lignende droner i bruk er Granat 3, 4 og 4M og Eleron 3, 10 og T28.

ZALA 421-16E2 taktiske droner har med betydelig effekt blitt brukt til å målrette Lancet «loitering» presisjonsvåpen, mot artilleri, radarer, bakkebasert luftvern og parkerte fly etc.. Mladenov mener kombinasjonen Lancet/ZALA har ødelagt «hundrevis» av mål. ZALA har elektrisk motor og kan fly i fire timer og opererer i en høyde på 4900 meter.

Det er alminnelig antatt at mens ukrainerne tidligere hadde et klart overtak i bruk av droner, spesielt taktiske droner, har styrkeforholdet nå jevnet seg ut eller tippet over i russisk favør.

– I en verden der sikkerhetstruslenene i nordområdene er i endring, er ubemannede MQ-4C Triton, skapt for vidstrakte maritime miljøer. Det kan gi Norge den mest kapable vedvarende domenebevisstheten. Det sier Rho Cauley Bruner i Northrop Grumman til Offisersbladet. Hun er sjef for Triton programmet i det store amerikanske selskapet som har utviklet det ubemannede flyet.

Northrop Grumman viser til at MQ-4C Triton kan overvåke et område på størrelse med Kina i løpet av 24 timer.

I SAMSPILL MED P-8A

Så langt har to land kjøpt opp Triton, som er en videreutvikling av RQ-4 Global Hawk. I USA har Triton nylig gått i operativ tjeneste for den amerikanske marinen, og Australia har bestemt seg for å anskaffe enda et Triton, det fjerde i rekken.

For både USA og Australia vil MQ-4C Triton operere i samspill med det bemannede maritime overvåkingsflyet P-8A Poseidon. Da kan man dra nytte av utholdenheten og overvåkingskapasiteten til Triton, mens plattformer som P-8A kan fokusere på anti-ubåtoperasjoner, ifølge Northrop Grumman.

Forsvaret har fem P-8A. Spørsmålet er nå om Norge følger USA og Australia, og får det som produsentene i Northrop Grumman har omtalt som et «Unblinking eye» – et alltid våkent øye.

Sjef for det australske luftforsvaret RAF mener Triton har mye å tilby Australia, som i likhet med Norge har enorme havområder å overvåke.

– Triton styrker Australias evne til å overvåke og innhente informasjon ved at det tilfører et sanntidsbilde som fører til god situasjonsforståelse, sa Robert Chipman, skriver Australian Defence Magazine.

KAN KOMPLEMENTERE SATELLITTER

Bruner i Nothrop Grumman forteller at Triton er et såkalt «HALE» (high-altitude, long-endurance) fartøy.

– Det kan fly i en høyde på opptil 50 000 fot, som er betydelig høyere enn kommersiell luftfart eller «MALE« (medium-altitude, longendurance) fly. Driftshøyden gjør også at mange avanserte sensorer kan utnyttes optimalt.

– I norske interesseområder som nordområdene er været ofte utfordrende. Fordelen er at Triton flyr over været. I tillegg vil det gi en økning i etterretningsbildet sammenlignet med for eksempel satellitter som kan bli forstyrret av atmosfæriske forhold i nord, sier Bruner.