424 forsvarsansatte skal etter dommen nå få utbetalt Skoletillegg for de siste 5,5 år eventuelt frem til overgang til ny stilling uten undervisningsplikt. Dette er en del av lønnen de forsvarsansatte opprinnelig har fått gjennom særavtale og derigjennom har hatt i sine arbeidsavtaler, men som Forsvaret har stoppet utbetaling av under henvisning til at retten til tillegget opphørte med opphør av særavtalen.

HAR KRAV PÅ TILLEGG

De forsvarsansatte og deres organisasjoner Befalets fellesorganisasjon (BFO) og Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) har aldri akseptert dette, og har helt fra oppsigelse i 2016 av særavtalen som opprinnelig ga tillegget, gjort gjeldende at de ansatte som har hatt dette tillegget fortsatt har krav på det, så lenge de står i undervisningsstillingene som tillegget var koblet til.

Nesten 5,5 år siden siste utbetaling av tillegget og ca. 2,5 år siden stevning ble tatt ut for Oslo tingrett i juli 2020, har Borgarting lagmannsrett nå avsagt dom som gir de 424 saksøkerne fullt medhold i dette.

Undervisningstilleggssaken ble underveis stanset i trekvart år før tingrettsbehandlingen, i påvente av Høyesteretts behandling av Grefsenhjemmet-saken. I tillegg til lønnsvilkåret må Forsvaret overholde vilkåret om maksimal leseplikt/undervisningsplikt overfor saksøkerne som er en arbeidstidsbestemmelse for å sikre nok tid til for- og etter-arbeid for undervisning. Dommen i Borgarting lagmannsrett ble forkynt fredag 2. desember med ankefrist i januar – en viktig dom.

Leder BFO Jens B Jahren og Forbundsleder i NOF Torbjørn Bongo er veldig fornøyd med avklaringene gjennom dommen.

– DETTE ER EN RIKTIG OG VIKTIG DOM!

Dommen bekrefter at lønnsbetingelser ikke blir borte av seg selv. Den ene parten kan ikke bare si opp en tariffavtale og legge til grunn at lønn umiddelbart forsvinner fra de ansattes ansettelseskontrakter, uttaler Jahren og Bongo. Skal man endre bestående arbeidsavtalevilkår gjennom tariff-avtale, må man inngå en ny kollektiv avtale som bestemmer nettopp dette.

Arbeidsgiver prøvde seg her på en ensidig oppsigelse, fremfor samarbeid om ny avtale, og da havnet vi her. Vi håper dette er en vekker for Forsvaret og at partene ved neste korsvei møtes til forhandlingsbordet på vanlig måte, fortsetter de.

Dommen viser klart hva som var hensikten og innholdet i undervisningstillegget, avslutter Jahren.

BOMMET PÅ KILDEBRUK

Saken er ført i retten av advokat (H) Oddvar Lindbekk fra Norman & co som har representert de 424 forsvarsansatte medlemmer fra både Befalets fellesorganisasjon og Norges offisers- og spesialistforbund. Advokat Lindbekk mener dommen er godt skrevet. Dette er en meget god og godt skrevet dom. Der tingretten både bommet på kildebruk, særlig ved feil forståelse av Evju, og endte opp med å lage sin egen rettsregel i strid med Grefsenhjemmetdommen, avsier lagmannsretten en dom fullt ut i tråd med den rettsregelen som ble knesatt av Høyesterett i juni i fjor, sier Lindbekk. Dommen er lett å lese og vitner om at lagmannsretten ikke bare har forstått den rettslige problemstillingen til prøving, men også landskapet rundt, og dermed har håndtert de ulike spørsmålene i saken.

En ting man må kunne skille fra hverandre i disse sakene er forskjellen på rettsreglene knyttet til «tariffavtalers ettervirkning» eller «ettervirkning av tariffavtale» på den ene siden, og såkalt «individuell ettervirkning av tariffavtaler» på den andre siden. Dette skillet har ikke skapt noen utfordringer for lagmannsretten, avslutter Lindbekk.

FORSVARET ANKER DOMMEN TIL HØYESTERETT

I januar ble det klart at Forsvaret anker saken. Lars Omberg, forhandlingsleder tariff og Rune Rudberg, fungerende leder i Befalets Fellesorganisasjon, skriver;

Det er nå klart at skoletillegg dommen fra Borgarting Lagmannsrett er anket til Høyesterett. Anke ble levert av regjeringsadvokaten på vegne av Forsvaret. Vår advokat har nå tre uker på seg til å gi tilsvar. Skoletillegg-dommen fra Lagmannsretten skal så behandles av ankeutvalget til Høyesterett, som bestemmer om den slipper gjennom til behandling i Høyesterett.

Saksbehandlingstid på saker som slipper gjennom ankeutvalget i Høyesterett var i 2022 på mellom 6-7 måneder.

Vi vil komme tilbake med mer informasjon når det er laget tilsvar i saken, og vi har gjennomgått grunnlaget for anken nærmere.

MODERNE FREGATTER, MEN IKKE UTEN UTFORDRINGER

Fem fregatter og seks NH90 helikoptre til en totalkostnad på 21 milliarder kroner. Det var den største materiellanskaffelsen noensinne i Forsvaret. Den viktige anti-ubåt kapasiteten som NH90 helikoptrene skulle representere, kom imidlertid aldri på plass, og ble som et skandaleprosjekt terminert av Forsvarsdepartementet i 2022.

Våre fregatter ble bygget på verftet Navantia Ferrol i Spania, som ellers i løpet av byggeperioden holdt på å gå konkurs. Det ble forsinkelser, og kontraktsprisen økte også betydelig. Ved endelig mottak, fikk de pennantnummerne F 310 (Fridtjof Nansen), F 311 (Roald Amundsen), F 312 (Otto Sverdrup), F 313 (Helge Ingstad) og F 314 (Thor Heyerdahl). Som kjent, mistet vi F 313 Helge Ingstad i 2018, etter kollisjonen med tankskip i Øygarden.

De gjenværende fire fregattene har utført sine oppdrag på en god måte, også internasjonalt. Men har seilt, og seiler fortsatt uten den viktige antiubåt kapasiteten som eksempelvis NH 90 ville representert. Hangarene på fregattene måtte etter mottak bygges om for å kunne operere med NH 90. I dag håper man på en hurtiganskaffelse av et kapabelt anti-ubåt helikopter. Aktuelle kandidater kan være Sikorsky sitt Sea Hawk, eller eksempelvis Super Lynx fra Agusta Westland. Det gjenstår å se.

OFFISERSBLADETS BESØK OM BORD PÅ KNM OTTO SVERDRUP

I midten av desember tok Offisersbladet turen til Haakonsvern base, der jeg etter avtale skulle ut og seile med KNM Otto Sverdrup. Planen var å gi leserne et inntrykk av livet om bord på en fregatt, og hva både offiserene, vervede og lærlinger/vernepliktige jobber med om bord under seiling, ofte kalt en maurtue av aktivitet. Nå ble det ikke slik. For når besetningen fra KNM Thor Heyerdahl overtok KNM Otto Sverdrup etter lengre tids vedlikehold, var det svært mye som måtte gjøres før de kunne bli seilingsklare.

KNM Otto Sverdrup lå sammen med to andre fregatter og en lang rekke andre fartøyer, klare for nye oppdrag. KNM Roald Amundsen var ute på oppdrag. Det var mye som måtte gjøres før KNM Otto Sverdrup kunne bli seilingsklar, så det ble dessverre ingen tur til havs, men derimot en god mulighet for samtaler med forskjellige kategorier tjenestegjørende om bord, riktig nok til kai på Haakonsvern.

Det var hektisk aktivitet om bord og på kaia. Vel om bord, var det godt å se at juletreet var på plass i hangaren, og litt diskré julepynt i byssa, hadde de også fått lov til. Litt overraskende var det imidlertid å oppdage at besetning/mannskap ikke har internettdekning om bord. Det er jo ren velferd i ledige stunder. På runden rundt på fregatten disse to dagene, fikk vi dessverre ikke snakket med maskinmesteren ombord, for han var svært opptatt med det motor- og maskinmessige, før planlagt avgang.

FREGATTSJEFEN OM UTDANNINGSLØP OG TJENESTE

Vi ble med sjefen ombord kommandørkaptein Lars Ole Høknes til hans kvarter «kontor», nærme broen. På spørsmål om veien til å bli fregattsjef, forteller Høknes at han startet med befalsskole, og så tre år på Sjøkrigsskolen operativ Marine. I Bergen, en av Norges fineste byer, tilføyer han med et smil. Han er klar på at Sjøkrigsskolen har en meget god blanding av teori og praksis med mye seiling, i tillegg til øving i navigasjons-simulator. Du kommer ut fra Sjøkrigsskolen med en bachelor i militære studier, med fordypning i nautikk for oss på operativ Marine. Så går du i lære på bro, til du blir fortrolig med, og trygg på oppgavene med det å være vaktsjef. Et strukturert løp med flere sertifiseringer, som ender opp med en klarering som selvstendig vaktsjef. En jobb du har noen år. Så følger langkurs maritime operasjoner (1 år), innenfor et krigføringsområde. Deretter noen års tjeneste om bord på fregatt som krigføringsoffiser, man har ansvar for sensorer og våpen, på den kamp-plattformen en fregatt er.

Høknes forteller videre at det tjeneste-messig er fornuftig med annen tjeneste for å bygge bredde. Det være seg undervisningstjeneste, skoletjeneste, eller ved stab. Etter det kommer offiseren tilbake som operasjonsoffiser (avd. leder operasjon). Neste trinn på karrierestigen er tjeneste som nestkommanderende. Med glimt i øyet sier fregattsjefen at hvis du er heldig, har flaks, eller er dyktig, så får du gå et sjefskurs. Etter det, må du konkurrere deg til en sjefsjobb. Hele dette utdanningsog tjenesteløpet tar mellom 15-20 år.

På spørsmål om integrering med F-35 og P-8, samt bakkebaserte systemer, sier Høknes at fregattene historisk sett har hatt meget god integrering med F-16, over blant annet Link-16. Vi har en liten vei å gå med full integrering mot våre F-35 og P-8’er, men vi er på god vei. Det er et prioritert område. Samøving og kommando & kontroll med våre allierte, har alltid gått meget godt, sier han. Når det gjelder samhandling med Hæren, så kommer de sterkt på banen med innføring av luftvern. Det er komplementære kapasiteter, så her vil vi sørge for et fremtidig godt samarbeide, sier fregattsjefen.

Et uunngåelig spørsmål var seiling uten den viktige anti-ubåt kapasiteten NH-90 skulle ha vært på våre fregatter. Her var Høknes rask med å påpeke at KNM Thor Heyerdahl, som han opprinnelig er sjef på, der henger det en crest fra 334 skvadron, som bekrefter at KNM Thor Heyerdahl er NH-90 fregatt. Det var vi som hadde ansvaret for implementering av NH-90. Men de stakk jo på dagen i juni, når avgjørelsen om å kansellere hele NH-90 prosjektet var tatt. Det var dagen før vi skulle ut på anti-ubåt øvelse ved Island. Det føltes litt tragisk der og da, for vi var på vei til å bli gode på denne kapasiteten.

Men vi skal fortsatt øve helikopterlanding, nå med sivile helikoptre, for å beholde nivået på befal og mannskap som har dette ansvarsområdet, sier Høknes. Vi er klare når nytt helikopter skulle komme. Da blir det selvfølgelig et lengre lerret å bleke for å bruke et nytt helikopter taktisk. Når det gjelder den viktigste jobben en fregattsjef har, svarer han at det er en floskel, men uansett så er det å utføre oppdraget og ta vare på folket mitt, sier han, og tilføyer at dette er komplementært, for med topp motiverte befal og mannskap, så løser man oppdraget. På slutten av samtalen kom vi inn på levetiden til fregattene og hva erstatningen blir, når de skal fases ut i 2040. Høknes er rimelig klar på at med dagens kraftige værforhold til havs, og med tanke stridsutholdenhet i perioder opptil en måned, så må man ha Nansen-klassen helikopterbærende størrelse på våre fregatter i fremtiden. Personellutfordringene var også umulig å ikke kommentere, så spørsmålet ble, hva er utfordringene i dag? Kommandørkaptein Høknes forteller at Sjøforsvaret/Marinen i dag ikke har problemer med rekruttering, men sliter med å beholde personell over tid. Vi må kanskje bli bedre på «beholde-tiltak», og da også rerekruttering, for den kompetansen vi har mistet underveis, tar det tid å opparbeide på nytt. Skulle Fagmilitært Råd anbefale en personellstyrking, så er disse faktorene viktig for å lykkes, sier han.

Høknes har også søkelys på at besetningen skal oppleve en viss forutsigbarhet i forhold til tjeneste og det familiære. På sommeren kjører eksempelvis fire uker til havs og fire uker fri. Høknes avslutter med å si at han skulle ønske at han kunne hatt en lønnsramme på rundt fem lønnstrinn, slik at han i et beholde-perspektiv, kunne belønne dyktighet og ekstra god innsats.

KAPTEIN SUSANN HABBESTAD ER LOGISTIKKOFFISER (PAY) OMBORD

Susann har stillingen som PAY om bord på fregatt, begrepet PAY springer ut fra begrepet «Paymaster». Susann er fregattsjefens rådgiver innen personell, økonomi, logistikk, sanitet og forpleining. Hun er eneste om bord med Luftforsvars grad kaptein, for Susann har gått teknisk befalsskole i Luftforsvaret og jobbet med bakkeutstyr på Ørlandet (første kvinnelige bakkeutstyrsspesialist). Hun kom senere inn på Luftkrigsskolen, men tok to år med logistikk på Sjøkrigsskolen. Hun har tjeneste som logistikkansvarlig på Luftforsvarets skolesenter på Kjevik, og senere i Luftforsvarsstaben på Rygge med kontroll og analyse/ virksomhetsstyring. Hun har også vært i Kabul som logistikkrådgiver. Når hun i 2022 fikk tilbud om to års midlertidig beordring som PAY på fregatt, takket hun ja. Da hadde BFOs sekretariat i Oslo hatt gleden av å ha Susann som rekrutteringsansvarlig i et drøyt halvår.

På fregatten har hun ansvar for 20 personer, spesialister OR 2-4, vernepliktige, lærlinger, vernepliktig akademiker, befal og offiserer. Kravet for å være PAY er at man må ha økonomi og ressursstyring fra Sjøkrigsskolen og minimum fire år forvaltningstjeneste, og for å nå kapteinsnivå, minimum seks års tjeneste. Susann gir i løpet av samtalen klart uttrykk for at hun trives veldig godt i den allsidige og til tider hektiske jobben som PAY. Hun holder imidlertid alle muligheter åpne for en retur til Luftforsvaret i 2024, men det vil tiden vise, sier hun med glimt i øyet. Pendling er over tid slitsomt, så jeg kunne tenkt meg en stilling nærmere Oslo, og etter hvert fått med meg Stabsskolen, sier Susann. Hun avslutter med å si at hun nok selv må ta kontakt med Luftforsvaret, for å høre om videre karriereplaner. For slik det er i dag, er alle sin egen P-off og karriere/tjenesteplanlegger.

LØYTNANT SIMEN STRANDVOLD SYSTEMOFFISER OG BFO ATV

Simen er i dag systemoffiser undervanns- krigføring på kampsystemer, sonar og torpedo mv. Karrieren begynte når Simen gikk direkte fra videregående og inn på gjennomgående fire-årig Sjøkrigsskole, med oppstart på befalsskolen på Madla, og så tre og et halvt år på Sjøkrigsskole/ Bergen. Etter fullført Sjøkrigsskole, kom han som fersk løytnant ut på fregatt. Der er det fire tjenesteområder, overflatekrigføring, undervannskrigføring, luftkrigsføring og teleteknisk. Det ble undervannskrigføring, og påfølgende systemkurs, og inn i tjeneste som systembefal.

Etter ytterligere kompetansepåfyll og et års tjeneste, ble Simen systemoffiser under vann. Det var to til tre år tidligere enn normalt på grunn av personellmangel oppover i systemet. Så jeg er tidlig i løypa, sier Simen. Neste trinn på karrierestigen er stillingen som våpenteknisk offiser (VTO), men da må jeg ha vært kapteinløytnant i minst ett år, men det er jo 5-6 år til sier Simen.

Simen Strandvold har fire befal, tre matroser, samt vernepliktige som han har ansvar for. I det daglige er det en halvpart personellforvaltning og en halvpart systemjobbing. På spørsmål om manglende helikopterkapasitet i kampen mot ubåter, sier den unge systemoffiseren at det er en kapasitet han gjerne skulle hatt, da det representerer en meget god tilleggskapasitet for en fregatt på ubåtjakt.

Simens tillitsmannsrolle startet når han startet sin fregatttjeneste. Han tok vervet som vara-ATV først (i to år), og ble for et år siden valgt til ATV. Han forteller at rollen som tillitsmann er veldig lærerik, for man får være med i beslutningsprosesser, samt fungerer som en medspiller og rådgiver for avdelingsledelsen i personellsaker. Men det krever at man leser seg opp på lover, regler, avtaler og bestemmelser, samt får kompetansepåfyll på seminarer og samlinger i BFO-regi, sier BFOs ATV på KNM Otto Sverdrup. Simen trives godt, og er glad for tobesetningssystemet, da det gir forutsigbarhet også i forhold til kjæresten hjemme.

BELINDA MIKKELSEN LEDENDE VISEKONSTABEL I MASKINROMMET OG BFO ATV

Belinda er BFO arbeidstillitsvalgt, men til daglig jobber hun med vedlikeholdsrutiner og reparasjoner i maskinrommet, i tillegg til å være røykdykkerleder. Hun har grunnleggende konstabel utdanning, og er maskinkonstabel, ledende visekonstabel (OR3).

På spørsmål om hva hennes oppgaver er, svarer Belinda at det er å utføre vedlikeholdsrutiner på fremdriftssystemene om bord, samt reparasjoner i forbindelse med feil som måtte dukke opp. I tillegg til dette, er hun også er røykdykkerleder på aktre havaristasjon, der de også driver med trening og øving på ulike krig - og havariscenarioer sammen med resten av fartøyet. Det er også mulig å inneha andre tilleggsverv om bord, der hun nå for tiden er en del av fartøyets sikkerhetsorganisasjon.

Belinda forteller at det ikke nødvendigvis er spesifikke krav til stillingen hun har, men at det er en fordel å ha ett praktisk fagbrev i bunn. Dette gir ett godt utgangspunkt for den praktiske forståelse av systemene om bord. Det er forskjellige kurs du trenger for stillingen, men disse får du som en del av opplæringen, sier hun.

Belinda trives i stillingen sin som ledende visekonstabel. Om bord er ingen dager like, og vi får utfordret oss på en god måte. Det er godt samhold både på jobb og i fritid. Hun er motivert, og forteller at hun ser for seg å fortsette i noen år til i fregatt-tjeneste, men kanskje få seg en jobb på land etter hvert.

Hun er BFO-tillitsvalgt om bord, og sier at hun i utgangspunktet bare forhørte seg om det var mulighet for å bli tillitsvalgt som konstabel da hun syntes det virket som en spennende rolle, og en rolle som hadde passet henne. Så mannskapet fant ut at det var en god ide og ha en egen tillitsvalgt for konstablene om bord på KNM Otto Sverdrup, og vips, så ble hun tillitsvalgt. Belinda trives meget godt som tillitsvalgt, for å jobbe for andres og egen trivsel om bord er noe hun setter høyt. Det er viktig å vite hvilke rettigheter vi har, i vår gradsrekke starter vi som oftest som ganske unge og uvitende om hvilke forskjellige rettigheter og krav vi har på arbeidsplassen vår, fortsetter hun.

CHRISTIAN SJØLI, VISEKONSTABEL OG KOKK OM BORD

Christian har to år i kokke-lære, et halvt år i sivil jobb, og så 18 måneders førstegangs-tjeneste på fregatt som kokk. Etter førstegangstjenesten tok han en pause fra livet i uniform, men kom tilbake mars 2021. Som kokk er han på lik linje som de andre kokkene, sammen med stuerten med å sette menyer. Men primært gjør han «kokke-ting» som baking av brød og tilbereding av mat, som på et fartøy er ren velferd. Det lille ekstra er blant annet baking av boller på onsdager, og god dessert tirsdag, torsdag og søndag. Avhengig av om de ligger til kai, eller seiler, starter dagene med frokostforberedelser ved fem-seks-tiden, etterfulgt av lunsj og middagsproduksjon, men også nattvakt. Men vi har skiftordning, der vi bytter på hvem som lager frokost, lunsj, og middag, samt hvem som har nattvakt. Med andre ord døgnkontinuerlig drift, forteller Sjøli. Vi har en variert lunsjmeny, alltid med en varmrett, og til middag, skal det være fisk to dager i uken. Grønnsaker er også viktig sier han.

På slutten av samtalen kommer det frem at kokkene om bord er litt frustrerte over lønnsnivået i forhold til andre tilsvarende gradsnivå, med tanke på at kokkene tross alt har et fagbrev. Men han trives uansett godt, og med tiden håper han på «opprykk » til stuert. Han kunne derfor tenkt seg å ta grunnleggende befalsutdanning, for en videre karriere innen sitt fagfelt. Om det å bo på firemanns-lugar, sier han at det er trangt og med lite privatliv. Men det blir en vanesak, vi har jo en gardin vi kan dra for bikka, sier Sjøli som ser for seg en fremtid som kokk i Marinen.

MARTIN SUNDE VISEKONSTABEL, MASKINASSISTENT OG RØYKDYKKER

Martin har mekanisk bakgrunn/ fagbrev, noe som er et krav for å kunne utføre jobben sin i maskinrommet. Han jobbet sivilt som industrimontør, og var godt vant med å lese tekniske beskrivelser og tegninger, før han søkte seg inn i Marinen. Det kommer godt med når jeg nå driver vedlikehold og reparasjoner i maskinrommet nå. Jeg støtter maskinisten i den daglige driften, sier han. Til å utføre jobben, har maskinassistentene et rikholdig utvalg av verktøy. Han forteller at under oppdraget i USA, med hangarskipsgruppen USS Harry Truman, måtte de utføre relativt store reparasjoner underveis, uten videre problemer. Noen deler måtte kjøpes fra land, men vi fikk helikopterstøtte til å få delene om bord. Hvis vi ikke klarer å reparere selv, og heller ikke får tak i deler, så kjøper vi oss fag-ekspertise til å gjøre jobben. For det viktigste er tross alt å løse oppdraget, sier Martin.

Martin Sunde er også utsjekket som røykdykker og røykdykkerleder om bord. Det stilles relativt strenge krav til fysisk skikkethet for å være røykdykker, og man må ikke ha vært røykdykker for å være røykdykkerleder, for hans oppgave er å kontrollere røykdykkerne og være bindeleddet opp imot havarisentralen om bord. Men de fleste røykdykkerledere har vært røykdykkere selv. For å bli røykdykkerleder, må man for øvrig ha spesialiseringskurs. En røykdykkerleder har ansvar for all brannsikkerhet om bord, at alt materiell er til stede og fungerer, og at alle rømningsveier fungerer.

Martin forteller videre at det øves jevnlig på brann og røykutviklingsscenarioer om bord, i tillegg til at de har øvingsområde og fasiliteter for dette på Haakonsvern. Martin Sunde har nå tre år bak seg som visekonstabel og trives godt. Han er T-35 kontrakt, og ser for seg å jobbe i Marinen frem til han fyller 35 år, og kanskje lenger. Jeg trives som spesialist, avslutter Martin.

GODE MARITIME BIDRAG I 2021/22

Flaggkommandøren tar imot redaktøren og BFOs ATV i Marinen John Strømseng på sitt kontor, der vi får hans tanker om dagens og fremtidens norske marine. Gimmingsrud starter med å si at Marinen i 2022, på operativ side har levert veldig godt. KNM Fridtjof Nansen ble sendt til USA sommeren 2021, og i 2022 opererte de i Middelhavet som en del av hangarskipsgruppen USS Harry Truman. Tilbakemeldingene fra Amerikansk side var udelt positive, med god integrasjon i hangarskipsgruppen sier Gimmingsrud. Så sendte vi minerydderen KNM Hinnøy til NATOs stående minerydderstyrke, også med meget gode tilbakemeldinger. I tillegg har Marinen gjennomført en rekke allierte og norske øvelser og operasjoner.

Vi har også hatt flere fartøyer gjennom FOST, den engelske marinens sertifiseringsprogram. Logistikkfartøyet KNM Maud, var et av fartøyene som besto FOST, og ble i august 2022 deployert til NATOs stående styrke SNMG. KNM Roald Amundsen deltok for øvrig også i SNMG. Vi har hatt og har, fortsatt utfordringer med det skipstekniske kontrollsystemet på KNM Maud, men det er stabilt og sikkert nok til at vi kan bruke det. I tillegg nevner Gimmingsrud at Marinen har hatt tilstedeværelse i Nordsjøen i forbindelse med trusler mot oljeinstallasjoner og rørledninger, samt at våre ubåter har vært kontinuerlig i nord. Vi har utrolig dyktige folk, og de har levert svært godt i året som har gått, sier sjef Marinen.

Sjef Marinen, flaggkommandør Trond Gimmingsrud her sammen med sjefsmester Elin Blikra Erichsen, under en inspeksjon av Kystjegerkommanoden i Trondenes leir.

TEKNISKE OG PERSONELLMESSIGE UTFORDRINGER

På teknisk side strever vi med for mange driftsavbrudd og tid som går med til det. Vi har også for høy omløpshastighet på personellet vårt, det byttes stilling for ofte, og vi har for lav stå-tid, men vi rekrutterer fortsatt godt, sier han. Når det gjelder personellslitasje, så forteller Gimmingsrud at det jobbes for å få til to besetnings-løsning på flere fartøyer. Dette for å gi personellet forutsigbarhet og mer familietid, noe som etter hans mening helt klart vil øke stå-tiden. En to besetnings-løsning er også etter sjef Marinens mening, en måte å «kjøpe» seg bedre tilgjengelighet, på lik linje med andre beredskaps-etater, som med skiftordninger til enhver tid har personell tilgjengelig, for å respondere når det er behov.

Vi kommer inn på hvordan Marinen tidligere har tenkt knyttet til styrkeproduksjon, og Gimmingsrud forklarer. Verdien har tidligere ligget i hvor mange fartøy man klarte å ha klar innen en gitt beredskapstid. Slik sikkerhetssituasjonen er nå, så har det mer å si at vi ved behov kan følge russiske fartøy, at vi kan delta i allierte operasjoner når de skjer på utsiden av vår kyst, og at vi kan overvåke i Nordsjøen. Hva klarer vi å yte til enhver tid, og med riktig bemanning, sier han.

SAMVIRKE OG KAPASITETER

Vi samvirker meget godt med våre allierte under NATO-oppdrag og øvelser, internasjonalt og nasjonalt. Når det gjelder Marinens operative samvirke med Luftforsvaret, forteller Gimmingsrud at det jobber de mye med. Vi har kommet i gang med å samarbeide med P-8 Poseidon, og F-35 har vi jobbet mye med, noe vi er fornøyde med. Disse kapasitetene er taktisk viktige, samt at de bidrar til økt situasjonsforståelse, og helhetlig maritim overvåking, sier han. Mangelen på maritimt helikopter om bord på våre fregatter ble vi enige om ikke å utbrodere. Her mangler nemlig fregattene en kritisk kapasitet til undervannskrigføring, noe det er skrevet mye om.

Sjef Marinen flaggkommandør Trond Gimmingsrud takket for Offisersbladets besøk. Foto: Offisersbladet

FREGATTENES LEVETID OG EVENTUELL LEVETIDSFORLENGELSE

Her er beslutningene ifølge Gimmingsrud ikke tatt enda, enten vi snakker om levetidsforlengelse, eller erstatning av fregattene en gang i fremtiden. Det som ligger i planen, er at det skal gjøres en levetidsforlengelse, der man bytter ut en rekke komponenter som er utslitt, eller som har blitt ukurant på grunn av mangel på reservedeler. I tillegg ble det etter havariet med KNM Helge Ingstad, klart at det må gjøres forbedringer med tanke på sikkerhet, eksempelvis forbedringer på lensesystemene.

I dag er det bare Norge som har Nansen-klassen fregatter, KNM Maud, Oksøy- og Alta-klasse mineryddere, Skjold-klassen kystkorvetter og Ula-klassen ubåter. Ved å velge unike systemer blir det kostbare innkjøp, samt utfordrende, tidkrevende og kostbart vedlikehold, og ikke minst en rekke systemer å drive opplæring på sier sjef Marinen, som har to hovedutfordringer, nemlig det å beholde personellet over tid, samt teknisk status på fartøyene.

Når vi kommer inn på hva som skal erstatte våre fregatter en gang i framtiden, så er sjef Marinen klar. Fregatt mot fregatt. For å ha stridsutholdenhet over lengre tid til havs, med de kraftige værforholdene vi har i våre havområder, samt ha en god anti-ubåtkapasitet, er det kun fartøy av fregattstørrelse som gjelder, sier Gimmingsrud. Fregatter er imidlertid svært kostbare, og det vil være begrenset hva Norge kan anskaffe. For å få et tilstrekkelig volum bør man derfor i tillegg anskaffe et større antall standardfartøyer som kan løse oppdrag både for Kystvakten og Marinen. Standardisering på ulike systemer om bord vil gi store gevinster på opplæring, vedlikehold, reservedeler og dermed kostnader. Det er vårt forslag for å klare å opprettholde et fornuftig volum uten å måtte følge kostnadskurven for militære kampfartøyer, sier Gimmingsrud. Når det gjelder ubåter, så er den beslutningen tatt, og Marinen ser frem til å motta de nye ubåtene selv om det er et stykke inn i fremtiden.

Han legger avslutningsvis til at det etter KNM Helge Ingstad ulykken, har vært jobbet med å forbedre sikkerhetskulturen. De siste målinger viser en stor forbedring.

Takk til sjef Marinen for klar tale og tanker om dagens og framtidens norske marine.

Olavsvern sto ferdig i 1968, med en prislapp på fire milliarder kroner, i hovedsak betalt med NATO-midler. Selve anlegget er på 25.000 kvadratmeter, lagt under 274 meter fjell, med egen tørrdokk, verksteder, kontorer og ammunisjonslagre.

Den svært dyktige tidligere forsvarssjef admiral (p) Haakon Bruun-Hanssen, har med sin brede tjeneste-erfaring fra Marinen og tidligere sjef for Forsvarets Operative Hoved-kvarter (FOH), uttalt til NRK, at Forsvaret ved å gjenbruke Olavsvern, vil få mest mulig igjen for de pengene som har vært investert der i årenes løp.

Olavsvern ble som kjent lagt ned i 2009, og i 2013 solgt til private for 38 millioner kroner, der ordføreren i Tromsø var en av dem. Med på kjøpet fulgte det med store mengder bunkersolje, så den reelle «kjøpesummen» ble mye mindre enn de 38 millionene. En gibort-pris!

Faksimile fra Offisersbladet nr. 3 • 2008

I dag har selskapet WilNor Governmental Services kjøpt seg opp som hovedeier og administrerer Olavsvern. Offisersbladet har vært i kontakt med ledelsen i WilNor Govermental Services. De bekrefter at Olavsvern under deres kontroll har fått et betydelig vedlikeholds-løft, og i dag er fullt ut operativ, så også forlegninger og annen EBA. WilNor bekrefter overfor Offisersbladet at flere NATO-land i dag bruker basen, blant andre det Nederlandske forsvaret, som eksempelvis har øvd ilandsetting av styrker. Franske og Amerikanske marinestyrker har også benyttet Olavsvern.

Tidligere forsvarssjef Harald Sunde har også en gjenåpning av Olavsvern på sin ønskeliste. Han har uttalt til NRK at Olavsvern er et helt spesielt anlegg, fordi det har stor kapasitet sikret inne i fjellet. Det har adgang både sjøveien og landveien. Han mener at basens beliggenhet, midt i et strategisk viktig område, er et argument for gjenåpning. Han legger også til at med Sverige og Finland som fremtidige NATO-land, så er korteste veien for NATOforsterkninger som skal til Finland, via Norge. Derfor trenger Norge kystnær infrastruktur som kan ta imot og videresende utstyr, kapasi-teter, avdelinger og forsyninger inn i det området, sier Sunde til NRK.

DET ER LOV Å VÆRE SMART OG TA KLOKE AVGJØRELSER

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har ingen planer om å gjenåpne/kjøpe tilbake Olavsvern. Hadde det vært en idé med en liten revurdering? Burde forsvarssjefen vurdere behovet ut ifra dagens sikkerhetssituasjon, økt interesse, aktivitet og overvåkenhet i våre havområder?

Ved å ta tilbake Olavsvern, kunne våre ULA-klasse ubåter, som ofte opererer i Nord, brukt Olavsvern, når det er behov for mannskapsbytte/ hvile, eller behov for eventuelle reparasjoner, i stedet for å måtte returnere helt til Haakonsvern?

Andre NATO-lands ubåter, fartøy og marinestyrker har også et ønske om å bruke Olavsvern. Er det økonomi det står på, så kan jo forsvarssjefen spare en milliard eller to på å kansellere den håpløse flyttingen til Værnes av Luftforsvarets Skolesenter på Kjevik.

Med en slik innsparing kunne Olavsvern i Forsvarets eie, blitt driftet i veldig mange år fremover. Om ikke Forsvaret vil vurdere å kjøpe tilbake Olavsvern, ville man med en Kjevik-innsparing kunne dekket leien til WilNor i mange tiår.

Det er lov å være smart, selv om kanskje FD, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell og de som tidligere gikk inn for nedleggelse av Olavsvern, blåser kaldluft nedover ryggen på forsvarssjefen.

Foto: WILNOR

Det er ingen skam å snu i vedtaket om å flytte Forsvarets virksomhet på Kjevik til Værnes.

I langtidsplanen til Forsvaret er flytting av virksomheten på Kjevik til Værnes opprettholdt. BFO har vært kritiske til flyttingen helt siden vedtaket kom i 2016. Det er fortsatt ikke noe som tyder på at dette er en god idé. De fleste forutsetninger som lå til grunn når beslutningen ble fattet er ikke lenger til stede eller er vesentlig endret. Forsvaret og Luftforsvaret har over tid hatt store utfordringer med å understøtte egen drift med teknisk personell. Kjevik har over lang tid levert en teknisk utdannelse med høy kvalitet tilpasset Forsvarets særegenhet. Skolesenteret ved Kjevik leverer i dag mye av det Forsvaret har bruk for når det gjelder teknisk utdannelse. Det er liten tvil om at denne utdanningen settes kraftig under press ved en flytting, og det er godt kjent for beslutningstakere på alle nivå.

DYRERE ENN ANTATT

I tillegg til at en flytting raskt kan forverre en allerede kritisk situasjon med tilgang på teknisk kompetanse, mener vi at en flytting ut fra den informasjonen vi nå har ikke er mulig innen de kostnadsrammene som den opprinnelige beslutningen hviler på. Tidligere har det blitt pekt på at en samlokalisering på Værnes, og nedleggelse av Kjevik, ville føre til en innsparing på én milliard kroner i løpet av 20 år. Våre tillitsvalgte i Luftforsvaret påpeker imidlertid at dette regnestykket ikke lenger går opp. I stedet for en besparelse i drift vil Forsvaret risikere å ende opp med overskridelser i milliardklassen.

Vår tillitsvalgte som har god kjennskap til prosessen, slår fast at det ikke lenger er en god grunn til å tvinge flyttingen gjennom. Den bør stoppes eller utsettes i minst ti år. Det er ikke mulig å etablere en teknisk utdanning innen de rammene som ligger til grunn. Det vil blant annet være manglende undervisningsfasiliteter, tilgang på hangarer for skolevirksomhet og grunnleggende infrastruktur for de som skal jobbe på Værnes. Flyttingen fra Kjevik til Værnes bør utsettes. I kort vil en etablering innebære en stor kostnad som er mulig å unngå ved å bli på Kjevik. Dette er EBA-midler (eiendom, bygg og anlegg) som kan brukes til andre sårt tiltrengte EBA-prosjekter i Forsvaret. Pengene som forsvinner ved en unødvendig flytting fra Kjevik, bør i stedet brukes til å utbedre dårlige boforhold eller sørge for tilstrekkelig kvarter og boliger på andre steder.

IKKE PLASS PÅ VÆRNES

Det er også nå en erkjennelse av at det ikke er plass eller tilgjengelig EBA på Værnes. Det innebærer at det nok engang vil bli slik at forsvarspersonell som skal være med på en flytting må bo eller ha kontorene i midlertidige bygninger. Det samme som vi ser gang på gang, som i forbindelse med utbyggingen av Evenes, og det er ikke en holdbar situasjon. Det kan føre til at enda færre har et ønske om å bli med på denne flyttingen. Det gjør det også vanskeligere å bygge en ny god teknisk utdannelse enn det allerede er.

ET KOSTNADSSLUK

Ansatte på Kjevik har gjennom mange år gjort en god jobb med å få fram risikoen ved en flytting og hvilke konsekvenser dette kan ha. Det har vært saklige innlegg og beskrivelser, det har først og fremst vært en kamp for en god teknisk utdannelse og ikke en kamp om å bli på Kjevik. Det er ingen som så langt kan vise til at flytting fra Kjevik vil styrke den tekniske utdanningen. Flytting vil ergo være et nytt kostnadssluk som kunne vært unngått.

• Sikkerhetspolitisk situasjon er kraftig forverret siden 2016.
• Kostnadene til vedlikehold 2017- 2029 på Kjevik er kraftig overdrevet av Forsvarsbygg (FB)! Av de 318 millionene som FB stipulerer, har Kjevik halvveis i løpet kun brukt 10 % av det. Et påstått innsparings- potensiale på en milliard kroner i et 20-års perspektiv, er derfor feil!
• Ingen ledig EBA på Værnes, så alt må bygges nytt. Ser vi på de enorme overskridelsene på Ørland og Evenes, så vil utbygging av skolesenter på Værnes inklusive bolig/ kvarter, kunne beløpe seg til 2-3 milliarder kroner.
• Investeringsbudsjettet er fullt ut disponert frem til 2029. Hvor skal pengene tas fra?
• Kjevik base er hovedplattformen for Heimevernet i Agder, og for mottak av allierte styrker.
• Kjevik kan fungere som en spredningsbase, etter sjef Luftforsvarets tanker om spredning av kampfly ved krise/krig. Vi har ikke råd til å legge ned flere baser/flystasjoner nå.
• Vi må utdanne våre egne teknikere, spesialister og befal til Luftforsvaret. Outsourcing av tekniker- og spesialistutdanning er risikabelt.
• Det er ca 40.000 m2 bygningsmasse på Kjevik, og verdien er beregnet til drøye 2 milliarder kroner. FB skriver i sitt innspill til FMR at en avhending av leiren vil kunne gi 70-80 millioner i inntekt. Dårlig business, vi husker godt Olavsvern.

Alt i alt synes jeg at alle piler peker mot en nedleggelse av Kjevik, og flytting av Luftforsvarets Skolesenter til Værnes. Nå må FD, FST og LST ta til fornuft og anbefale at flyttingen fra Kjevik stanses i påvente av en ny og grundig vurdering, slik at Stortinget kan få et riktig grunnlag for et endelig vedtak.

Allerede i 1947 ble de første HVkursene gjennomført på Dombås. Heimevernet overtok offisielt stedet i 1948, med all etterlatt bygningsmasse fra okkupasjonsmakten og et øvingsterreng nesten uten begrensninger, takket være velvillig befolkning og eiere av skog og utmark. Det var daværende forsvarsminister Jens Christian Hauge som sto for åpningen av skolen den 27. juni 1948. I bygningene på Heimevernets Våpenskole Dombås merkes arven etter Milorg og Kompani Linge.

Skolesjef oblt Ove Ranum og hans sjefssersjant Trond Sakshaug.

Offisersbladet møtte Karl-Henrik Fossmann og Ola K. Christensen på Dombås i januar i år. Med boka «Kortreist beredskap – Heimevernet 1997-2021» i friskt minne, var de på Dombås for å intervjue militært og sivilt ansatte ved skolen.

Kortreist Beredskap er for øvrig en velskrevet og lettlest bok med god kronologi, gode historiske fakta, og personlige beretninger fra tjenesten. I tidsepoken som boka beskriver, skjer det en rivende utvikling og modernisering av Heimevernet. Men boka forteller også om HV-ungdom, utvekslinger, kultur og militær idrett, i tillegg til at den er krydret med gode bilder, samt noen røverhistorier og spenstige sitater. Resultatet er at boka blir meget lesbar og interessant.

På skolesjefens kontor, sammen med skolens sjefssersjant, gir oberstløytnant Ove Ranum uttrykk for at han er glad for at han har en så dyktig sjefssersjant som Trond Sakshaug. Ranum ønsket ikke oppmerksomhet på seg selv, men heller på Sakshaug, som med sin krigsskoleutdanning og 31 års tjeneste, hvorav 17 år i Heimevernet HV-01, representerer et kompetanseløft ved skolen. Sakshaug konverterte til OR-søylen når OMT ble innført, og ble da HV-01 sin første sjefssersjant. Sakshaug har vært en runde i Irak på OR-9 nivå. Han kom til Heimevernets Våpenskole sommeren 2022, og forteller at det er nytt og spennende med nytt tjenestested, samt å jobbe ved en skoleavdeling, med en profesjonell og høyere gradsstruktur

Skolesjef Ove Ranum skyter så inn at skolen har over 70 forskjellige fagkurs, troppeførerkurs, i tillegg til utviklingsavdelingen, som blant annet jobber med våpenutvikling, reglement og veiledning. Et eksempel på effektiviteten til utviklingsavdelingen, er materiellinvesteringsprosjektet rundt anskaffelsen av maskingeværet FN Minimi MK3 7,62 mm til Heimevernet. Fra prosjektinitiering via konseptfase, planleggingsfase, kontraktsignering, mottak og utlevering, samt utdanning, tok det ett år! Gjennomsnittstiden på materiellprosjekter i Forsvaret er 7-9 år. Våpenskolen er et kompetansesenter.

På spørsmål om følgene av en redusert bevilgning for 2023, svarer skolesjefen Med en reduksjon på tildeling av midler, må vi kutte drastisk ned på antall kurs i 2023, sier Ranum, men han må forholde seg lojalt til en slik reduksjon, og den prioriteringen høyere sjef gjør, selv om han ikke er enig. Sjefssersjanten derimot er noe mer spisset i sin uttalelse. Han sier at et nedtrekk ved så vel HV-distriktene, som ved Våpenskolen, på sikt vil føre til en lavere kompetansebeholdning. Resultatet er lavere kvalitet på soldatutdanningen. Noe som ikke er bra med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i Europa i dag, sier Sakshaug. Offisersbladet tilføyer at Heimevernet får svært mye ut av det relativt lille budsjettet de har. Et nedtrekk på rundt 150-200 millioner kroner i 2023, vil få store konsekvenser. Nedtrekksbeløpet er som en pølse i slaktetida, ser man forsvarsbudsjettet under ett.

Både Ranum og Sakshaug er opptatt av å ha en viss forutsigbarhet i forhold til økonomi og planlegging av kursvirksomhet. De vi kaller inn til kurs er tross alt viktige samfunnsborgere, som i meget god tid må planlegge og koordinere sitt fravær fra jobb og familie. Budsjett nedtrekk gjør langtidsplanlegging og forutsigbarhet vanskelig, sier de begge. Sjefssersjant Sakshaug er tydelig på at det finnes disponible midler i Forsvarets og/ eller Heimevernets organisasjon, og da bør utdanning og øving av personellet prioriteres. Det er god beredskap! Skolesjefen presiserer at det i løpet av de 10 siste årene, har skjedd en voldsom utvikling i Heimevernet. Vi har fått bedre bevæpning, nye kjøretøy, og nytt samband. Nå mangler vi bare at vi får kledd opp soldatene med ny personlig bekledning (PBU).

Vi har stolte tradisjoner her på Dombås. Siden oppstarten er det produsert 76.000 befal på Dombås, hvorav 3.600 utenlandske offiserer. I 2019 snakket vi imidlertid med daværende sjef Heimevernet Eirik Kristoffersen, og ønsket at skolens navn også synliggjorde utvikling og opplæring på våpen, samt ivaretok arven fra Milorg og Lingekompaniet. Så i april 2021 skiftet skolen navn fra Heimevernets skole- og kompetansesenter til Heimevernets våpenskole, avslutter oberstløytnant Ove Ranum.

Offisersbladet takker for et hyggelig og interessant todagers opphold ved en veldrevet Våpenskole, i godt vedlikeholdte lokaler, og et kompetansetungt miljø. Her trives både sivilt og militært ansatte, noe også kjøkkenpersonalet skal ha litt av æren for.

Vinner av veteranprisen er stadig tjenestegjørende i Forsvaret og har nylig deltatt i FN-operasjonen MINUSMA i Mali. I innstillingen av Dybwad som én av finalekandidatene til veteranprisen het det blant annet:

De tre andre nominerte til veteranprisen var forbundet Veteran møter veteran, Geir Olav Stamnes og Jan Edgar Nilsen.

Befalets fellesorganisasjon gratulerer vinneren og samtlige finalekandidater for innsatsen som har bidratt til økt oppmerksomhet om veteraner og internasjonal tjeneste.

Av John Berg, major (R)

Forsvarsanalytiker

MARINEKORPSET VS. KINA

Som tidligere meldt i spalten, utvikler USAs Marinekorps nå et «øyhopping» konsept for operasjoner på øyer i farvann som trues av Kina. «Øyhopping» er et begrep hentet fra andre verdenskrig, da korpset gikk i land på øy etter øy i det vestlige Stillehavet, ofte under meget harde kamper, og slik steg for steg nærmet seg Japan. Det nye EABO («Expeditionary Advanced Base Operations») konseptet går ut på å landsette kompanigrupper med blant annet sterkt luftvern, landbaserte sjømålsmissiler og F-35B STOVL og C (Short Take-Off Vertical Landing og hangarskipversjonene) fly. Stridsvogner og annet tungt er som kjent skrapet. Hvis nødvendig skal styrken raskt kunne flytte til en annen øy eller trekkes ut for reorganisering og hvile.

Dette krever sterk støtte fra små og lette og nær stealthy amfibiefartøyer, for flytting inn og ut igjen, og for forsyninger. Fartøyene bør være mest mulig like sivile fartøyer som trafikkerer farvannene. US Navy planlegger raskest mulig å anskaffe «flere dusin» slike fartøyer.

MAGTF (Marine Air-Ground Task Force)

Konseptet er i utvikling og kan nå beskrives som mobilitet, og å unngå fiendens sterke sider for å utnytte hans svake med hensynsløs besluttsomhet. Korpsets MAGTF (Marine Air-Ground Task Force) grupper er en organisatorisk fleksibel og selvstendig («scalable self-contained») styrke med kommandoledd, luft- og bakkestyrker og logistikk. Fra øyer vil marinekorpsets EABO kunne utøve eller støtte A2/AD over betydelige havområder. Enkelte MC-22 tiltrotor og CH-53 og UH/AH-1 helikopterskvadroner forsvinner. Det blir imidlertid betydelig taktisk løftekapasitet igjen. Inn kommer mer langtrekkende presisjonsild, droner, mobilt luftvern og lettere, mer mobilt infanteri. Spredning er en viktig del av konseptet som også bygger på at øyer kan erstatte fartøyer som basis for operasjoner.

Sjef US Navys 7. Flåte, viseadmiral Karl Thomas, har beskrevet marinekorpsets F-35B STOVL flyenes operasjoner som et «hub-and-spoke» (nav og eiker) konsept. Flyene kan delta med en MAGTF i en EABO og ved behov fly tilbake til et hangarskip eller assault skip (altså en «hub») for vedlikehold, og deretter fly ut igjen til kanskje en annen MAGTF (fly ut etter en annen «spoke»). Operasjonene kan støttes fra hangarskip av Advance Hawkeye fly for overvåking og varsling, kommando og kontroll og av Growler fly for elektronisk krigføring. Det er Kina som er i fokus og det pekes på at de aktuelle havområdene utgjør ca. 65 prosent av verdenshavene. Sjefen for Marinekorpset, general David Berger, har imidlertid sagt at konseptet også kan anvendes i det europeisk krigsteatret, for å avskrekke russiske flåteoperasjoner i «High North» farvannene. (David Axe, Warships International Fleet Review sept 2021, Roy Choo, Combat Aircraft feb 2023)