Hjem
INNHOLD
INNHOLD

9

REDAKTØREN HAR ORDET

Det har vært et spesielt, men svært oppløftende golfår. Her er redaktør Magnus Sveens siste ord i 2020.


15

PROFF MOT AMATØR

Hva skjer hvis hobbyspilleren bytter utslag med proffen? Vi inviterte Espen Kofstad til Miklagard for å teste.

14


11

VIKTOR HOVLAND

Han er allerede en verdensstjerne. Vi tok en prat med Viktor Hovland for å oppsummere et minneverdig år.


17

GOLFSKOLEN

Ikke gå i vinterdvale. De neste månedene har du sjansen til å legge grunnlaget for et stort golfår i 2021.


24

UTSTYR

Vi har testet ut musikkspiller på banen, lettspilte wedger og den nye fairwayfinneren fra Callaway m.m.


34

NYE DRIVERE

Annethvert år slipper Titleist sine nye drivere. TSi-modellen henter teknologi fra verdensrommet.


38

GOLFHISTORIE

På 1800-tallet kunne golfregler innebære uanede krav til spillernes evner, skriver Jens N. Engelstad.


42

SPØRSMÅL OG SVAR

Lyst på noen golfnøtter? Som vanlig serverer vi leserne 18 spørsmål av ulik vanskelighetsgrad.

37

ISSN: 0809-1439
Nr.6 2020 – 65. årgang
Digital utgave
6 utgivelser pr. år

Ullevaal Stadion
0840 Oslo
www.norskgolf.no

ANSVARLIG REDAKTØR
OG DAGLIG LEDER

Magnus Sveen
magnus@norskgolf.no
Mobil: 410 20 789

JOURNALISTER

Tom Erik Andersen
tomerik@norskgolf.no
Mobil: 905 19 658

Christian Døvle
christian@norskgolf.no
Mobil: 940 57 641

GRAFISK DESIGN

Anne Hoftun Knudsen
anne@norskgolf.no

ANNONSER

Everysport Media Group
michael.kowalski@esmg.se
Mobil: +46 72 - 388 68 54

SPØRSMÅL VDR. ABONNEMENT

anne@norskgolf.no

NESTE UTGAVE

Mars 2021


FORSIDEBILDE

GettyImages

MEDARBEIDERE

Martin Dahl
Aleksander Ottersen Mile
Ann-Sophie Stene
Ellen Aabech

NORSK GOLF ER MEDLEM AV

Norsk Golf er et uavhengig magasin. Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. Norsk Golf arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 2240 5040, e-post: pfu@np-nr.no.

Leder
Leder

Drømmen om 2021

Da vi skulle stille klokka én time tilbake den 25. oktober, beklaget næringsminister Iselin Nybø på det sterkeste at 2020 ble enda en time lengre. «Det har allerede vært et svært krevende år for veldig mange», sa Venstre-statsråden.


N å er vi godt uti november og kan begynne å se frem mot 2021. Og drømme om hvordan livet skal bli.

Drømme om at bestemor kan gi barnebarnet en klem igjen. At vi kan stå skulder til skulder på konsert og synge den samme sangen som sidemannen din. Høre jubelen fra publikum når favorittlaget ditt scorer i tippekampen. 17. mai-tog fulle av glade barn. Stappfulle restauranter, innsjekkingskø på Gardermoen, golfreisen til Skottland vi egentlig skulle tatt i år.

Nå er det ingenting som er sikkert. Men helsedirektør Guldvog har nettopp gått ut og sagt at en vaksine nå er på trappene, og børsene gikk rett til himmels. Samtidig stenges treningssentre, kinoer og teatre. Julebordssesongen som for mange restauranter er selve livslinen, er allerede kansellert. Noen gode nyheter langt der framme står i sterk kontrast med tiltakene som trer i kraft fortløpende.

I golfen fikk vi en god øvelse i dette i vår. Den milde, grønne vinteren gjorde at mange baner for lengst hadde åpnet da man måtte stenge ned igjen i mars. Samtidig som de fleste fulgte påleggene fra myndighetene, ble det jobbet frem et regelsett vi alle kunne enes om slik at det skulle være mulig å spille golf og samtidig ta hensyn til smittevern.

Etter hvert som året gikk, håpet steg og smitten sank, ble det også sluppet opp på restriksjonene.

Nå er de på vei tilbake.

Det har vært en historisk eksplosjon i antall medlemskap i norske golfklubber. Per 31. oktober var det 112 655 medlemskap – en økning på utrolige 14,6 prosent fra året før.

Enda mer utrolig er økningen i antall bestilte runder i Golfbox: I 2019 ble det bestilt 942 000 runder. I 2020 har det tallet økt til vanvittige 1,7 millioner. For første gang er vi flere golfspillere som er under 50 år enn over.

Men den store økningen betyr også at det er flere som skal ivaretas nå som gressklipperne er parkert, og kulden legger seg over landet. Hvordan kan vi få med oss så mange som mulig over i 2021? Og ikke minst, hvordan gjør vi det dersom det gjeninnføres strenge restriksjoner på hvordan vi skal oppføre oss og hvor vi kan være?

Jeg oppfordrer alle til å følge godt med på hva slags muligheter vi har i vinter. Smittevernstiltakene vil variere utifra hvor i landet du befinner deg. Det viktigste er at vi holder smitten nede.

Magnus Sveen

Redaktør // Norsk Golf

Hvor er dette?

Klubben ble stiftet 27. august 1992. Tre år senere ble de første seks hullene åpnet, og i 1998 sto banen ferdig med sine atten utfordrende hull. Hvert år besøkes banen av over to tusen gjestespillere, mange av dem kommer langveisfra – også fra utlandet – for å oppleve stedets fantastiske natur og den krevende mesterskapsbanen mellom fjellene. I likhet med i resten av landsdelen er det usnobbete og jovialt her, med fokus på aktivitet og trivsel. Hvor er vi?

Send ditt forslag på e-post til redaksjon@norskgolf.no. Merk mailen med «Hvor er dette» i emnefeltet. Husk å skrive din adresse også i e-posten. Vinneren får et dusin Z Star Pure Whiteballer fra Srixon med Norsk Golf-logo. Riktig svar i forrige utgave var Arendal og Omegn GK. Vinneren var Christian Steen. Vi gratulerer!

Bare begynnelsen
REPORTASJE

Bare
begynnelsen

Han har allerede rukket å gjøre det norske golfpublikummet bortskjemt. Og det beste av alt: Han har mye mer å gå på. Vi slo av en prat med Viktor Hovland for å oppsummere et minneverdig 2020.
TEKST: Christian Døvle // FOTO: Getty Images

H enrik Bjørnstad etterlot seg et stort tomrom da han la golfbagen i garasjen for godt i 2010. Til tross for at Bjørnstad sjelden figurerte nær toppen av leaderboardene, satt det en horde av norske golfere og fulgte med på leaderboardene på pgatour. com, uke etter uke.

I en årrekke var vi sulteforet på internasjonale toppresultater på herresiden, og etter at Jordan Spieth ikledde seg den grønne jakka på Augusta National i 2015, begynte vi i redaksjonen å diskutere: «Tror dere vi NOEN gang får se en nordmann i The Masters?» Konklusjonen vår var nei.

Spol seks år frem i tid, og Norge har ikke bare hatt en nordmann med i The Masters: Viktor Hovland er i ferd med å etablere seg som en av golfverdens mest populære stjerner. Han har tatt sin første PGA Tour-seier, han kvalifiserte seg til sesongfinalen Tour Championship, navnet hans har blitt fast inventar på førstesiden av leaderboards, og norske golfentusiaster har gått fra å krysse fingrene for klarte cuter til å bli ørlite grann skuffet over 25.-plasser. Det er vel ikke så rart at vi fortsatt må klype oss litt i armen med jevne mellomrom?

I skrivende stund har Viktor Hovland nettopp tatt fatt på 2020/2021-sesongen. Der har han fortsatt der han slapp, og spilt inn rundt fire millioner kroner på sine tre første turneringer. Mye tyder på at vi fortsatt har mye å glede oss til i månedene og årene som kommer. Og nå har også kompisen Kristoffer Ventura endelig begynt å få opp farten!


Seieren i Puerto Rico Open gjorde Hovland til tidenes første norske PGA Tour-vinner og sikret ham arbeidstillatelse på touren i minst to år til.

Det blir mer golf enn damer i huset vårt, for å si det sånn!

– Viktor, gratulerer med en fantastisk debutsesong på PGA-touren. Hvordan vil du oppsummere 2020?

– Jeg har ikke mye å klage over. Jeg har tatt min første seier, og jeg klarte å komme meg til sesongfinalen på East Lake. Det som kanskje har vært aller kulest, har vært at jeg til tross for alt dette føler jeg har veldig mye å forbedre. Hvis jeg bare blir litt bedre til å putte, litt bedre rundt green og får enda litt mer lengde fra tee, er jeg ikke langt unna å kjempe om seier mye oftere. Det gir meg masse motivasjon å vite at jeg har så mye å gå på.

– Har innstillingen din endret seg etter at du tok din første seier i Puerto Rico i februar?

– Egentlig ikke. Det som påvirker selvtilliten min, er hvorvidt jeg føler at jeg slår ballen bra eller ikke. Før uken jeg vant i Puerto Rico, følte jeg at jeg hadde god mulighet til å vinne. Jeg slo ballen bra da, og startfeltet var ikke like sterkt som i andre turneringer. Jeg prøver å ta med meg den samme offensive tankegangen til turneringer hvor alle de beste spiller. Jeg har fått nok bekreftelser til å vite at jeg har det som skal til for å vinne igjen.

– 2020 har vært et år utenom det vanlige på mange måter. Siden touren startet opp igjen i sommer etter koronapausen, har dere konkurrert uten publikum. Hvordan har det vært?

– Det er litt som å være tilbake til tiden som junior og amatør! Ikke misforstå meg: Jeg er utrolig privilegert som kan konkurrere foran masse publikum hver uke, men det har vært overraskende deilig med så få folk på banen. Det er ikke så mye styr og andre «utenomsportslige» forpliktelser før og etter rundene. Man bare møter opp på banen, trener og spiller, og så er det tilbake til hotellet. Det er deilig bare å kunne konsentrere seg om golfen.

– Hva har vært den viktigste lærdommen din i ditt første halvannet år som proff?

– At jeg må slappe litt mer av ute på golfbanen og være mer tålmodig. Noe av det første jeg la merke til her ute, var at de beste spillerne ikke lar seg stresse hvis de har en dårlig start på runden. Selv om de starter med noen tidlige bogeyer, stoler de på at de er gode nok til at birdiene vil komme etter hvert. Jeg har hatt en tendens til å bli litt stressa når jeg starter dårlig. Da har jeg gått vekk fra «game-planen» og spilt litt for aggressivt for å forsøke å «presse» frem birdiene. Da ender man ofte opp med bare å gjøre enda flere feil.

– Mange av dine PGA Tour-kollegaer har bosatt seg i varme strøk i Florida. Noe av det første du gjorde i fjor etter at du spilte inn dine første sjekker, var å kjøpe deg hus i Stillwater i Oklahoma hvor du gikk på college. Er du fortsatt fornøyd med den avgjørelsen?

– Jeg trives veldig godt med å bo her. Dette er mitt fjerde år i Stillwater, jeg kjenner mange, og det føles virkelig som et hjem. Når jeg er ute på touren, er det alltid kult å besøke storbyer rundt omkring i USA, men jeg merker også veldig godt hver gang jeg kommer hjem, hvor mye jeg setter pris på stillheten og roen som er her. Jeg setter pris på å komme tilbake til et sted hvor det er så rolig, og hvor jeg bare kan slappe av. Det eneste som er dritt, er været. For to uker siden var det 28 grader her. Nå er det på nippet til å snø, og om noen dager er det meldt 20 grader igjen. Akkurat det kunne jeg ha vært foruten.

– Du bor med to av dine gamle lagkamerater, Zach Bauchou og Austin Eckroat. Vi tar det for gitt at du som den eneste PGA Tour-spilleren i residensen også er husets herre?

– Siden jeg reiser så mye, er de veldig ofte i huset uten meg. Så lenge de holder det litt reint, er jeg fornøyd! Det blir mer golf enn damer i huset vårt, for å si det sånn!

– Apropos gamle lagkamerater: Kristoffer Ventura har endelig begynt å finne rytmen på PGA-touren etter en tøff start. Hva tenker du om det?

– Det er veldig gøy å se, og ikke en overraskelse i det hele tatt. Jeg vet jo godt hva han er god for. Han har veldig mye god golf i seg, men klarte ikke å få det ut i starten på PGA-touren. I likhet med veldig mange andre trengte han litt tid på å føle seg komfortabel her ute. Jeg tror det gjorde veldig mye for mentaliteten da han endelig fikk sin første topp-10-plassering. Jeg er overbevist om at han kommer til å fortsette å gjøre det veldig bra fremover.

– Hvordan synes du ditt eget spill har utviklet seg gjennom året?

– Jeg hadde en ganske tung periode i sommer hvor jeg ikke slo ballen som jeg ville, men nå i høst har det begynt å komme seg veldig. Ball-strikingen min er ganske solid (årets underdrivelse, journ. anm). Ikke magisk, men ganske stabil. På og rundt green gjør jeg gradvis forbedringer. Det eneste som har vært veldig ustabilt, har vært puttingen. Den ene dagen kan det være veldig bra, og så den neste dagen føles det nesten umulig å senke en putt. Det har vært frustrerende.


Henrik Stenson har i en årrekke vært Skandinavias største golfstjerne. Nå er det 23 år gamle Hovland som er den beste.

Åpningsrunden av The Players Championship ble den siste turneringen med publikum før koronautbruddet.

Hvis man ikke henger med i utviklingen, er man en utdøende art.

– Det har ofte vært putteren som har stukket kjepper i hjulene for dine vinnersjanser. Tror du putting er den delen av spillet som er vanskeligst å forbedre?

– Nei, heller motsatt. I hvert fall i mitt tilfelle. Jeg vet at jeg har god statistikk på det lange spillet, men at forbedringspotensialet er stort på greenene. Teknikken min når jeg putter, er bra, og jeg føler jeg har ganske god lengdekontroll. Mye av det jeg sliter med, henger sammen med at jeg ikke er så god på å lese greener. Det er noe jeg kommer til å fokusere mye på i treningen fremover, og jeg har nettopp begynt med aimpoint for å lese greener. Resultatene har vært lovende så langt.

– Du har ligget nær bunnen av nærspillsstatistikken også, men ser ut til å ha løftet den delen av spillet ganske betraktelig etter å ha begynt å jobbe med den legendariske Pete Cowen?

– Jeg har forbedret meg, men jeg vil ikke si det har vært store steg. Hovedforskjellen er at jeg gjør færre idiotiske feil hvor jeg duffer en chip og bommer green. Teknikk- og slagmessig har jeg ærlig talt ikke tatt så store steg i nærspillet som jeg skulle ønske. Det jeg jobber med nå, er å bruke bouncen på wedgene mer og eksperimentere med å endre grepet på chipper. Det er bare noen små tekniske justeringer. Det handler om ikke å stresse, men stole på at man blir litt og litt bedre hver dag når man trener på det.


Putteren har vært Hovlands akilleshæl så langt som proff.

– Hvor bevisst forhold har du til statistikk når du analyserer ditt eget spill?

– Jeg vil si jeg har et veldig bevisst forhold til det. Strokes-gained-statistikken til PGAtouren gir jo et veldig klart svar på hva som er styrkene og svakhetene dine i forhold til de andre spillerne. Jeg bruker ikke bare stats til å se hvor jeg kan forbedre spillet mitt, men også i banestrategien min. Jeg vet at jeg pleier å tjene mange slag med driveren, og da vet jeg at det lønner seg for meg å velge driver mer enn de fleste andre spillere. Det handler om å forsøke å tjene slag der hvor man har sine styrker. Og hvis jeg har misset en green på «feil» side med lite green å jobbe med, tar jeg heller straffen min og slår meg safe litt forbi flagget i stedet for å gamble fordi jeg vet at statistikken tilsier at den trygge løsningen er den smarteste. Er det noe jeg har lært av å analysere statistikk, er det at man ikke behøver å bli en bedre golfspiller for å skyte lavere scorer.

– En spiller som har tatt statistikkanalyse til det ekstreme, er Bryson De- Chambeau. Han har vært årets snakkis i golfverden med sitt ekstreme lengdeprosjekt, og flere spillere har begynt å følge etter. Hva synes du om utviklingen han har satt i gang?

– Det er ganske sykt. For bare et par år siden var man en «bomber» hvis man hadde en ballhastighet på rundt 180 mph, som Rory McIlroy og Dustin Johnson. Bryson har tatt det opp til 190–200. Man har ikke noe annet valg enn å forsøke å følge etter. Jeg sier ikke at man trenger så ekstreme lengder, men når man vet hvor stort konkurransefortrinn lengde er, gjør man dumt i ikke å forsøke å jakte ekstra meter selv også. Hvis man ikke henger med i utviklingen, er man en utdøende art, og man må hele tiden forsøke å forbedre seg.


Hovland henter inspirasjon fra Bryson DeChambeau og forsøker å henge med i jakten på ekstra meter på utslagene.

Det er uaktuelt å gjøre det samme hver dag og bare se de andre rundt deg bli bedre.

– Du har selv hentet litt inspirasjon fra ham?

– Ja, jeg forsøker å henge med selv og få litt mer lengde. I tillegg til et nytt styrketreningsprogram har jeg puttet et lengre skaft i driveren, noe som har gitt meg litt mer hastighet uten at jeg har trengt å gjøre noe spesielt med svingen. Jeg prøver også å svinge fortere og fortere, og jeg begynner gradvis å få mer lengde enn jeg hadde før. Nå er det ikke slik at jeg skal slutte med det jeg har holdt på med frem til nå, og gå helt «crazy» som Bryson. Golfsvingen er et langsiktig prosjekt, og hvis jeg klarer å øke hastigheten litt hvert år fremover, vil det kunne gi stor avkastning.

– Du fortalte tidligere i år at du hadde pratet med Bryson om hans filosofi. Hvordan er egentlig delingskulturen blant spillerne på touren? Deler man på sine hemmeligheter, eller holder de fleste kortene tett til brystet?

– Det er nok veldig individuelt. Vi snakker jo mye sammen på innspillsrunder om hvordan man gjør ulike ting, og mange er spesielt behjelpelige med de yngre spillerne. Men hvis du er avhengig av tips fra konkurrentene dine, har du ikke så mye her ute å gjøre! Man må finne sin måte å gjøre ting på. Det føler jeg at jeg har klart.

– Tidligere i år byttet du svingtrener. Er det vanskelig å finne balansegangen mellom å forsøke å bli bedre og samtidig beholde det som allerede funker?

– Jeg er alltid keen på å bli bedre. Jeg elsker den prosessen i golf hvor man alltid er på jakt etter noe, hvor man alltid leter etter noe man kan forbedre. Det er uaktuelt å gjøre det samme hver dag og bare se de andre rundt deg bli bedre. Det er ikke noe alternativ å ikke prøve å forbedre seg. Hvis du ikke forsøker å forbedre og utvikle deg, kan du bare glemme å klare å holde følge på dette nivået!


Sammen til verdens ener
PROFILEN
Sammen til verdens ener
Silje Torvund Ohma (17) og Mia Sandtorv Lussand (17) har delt det meste siden begge lå i barnevogn. Også drømmen om å bli best i verden.
TEKST: // FOTO: Tom Erik Andersen

D et er tidlig morgen på Vear utenfor Tønsberg. I den hvite rekken av leiligheter er det bare ett sted det er lys i vinduene.

– Treningen starter klokken åtte. Normalt drar vi 07.20, forklarte Mia på Messenger kvelden før.

Nå ryddes eplejuice, melk, sukker og havregryn av bordet. Tallerkener og glass settes i maskinen. Bager og skolevesker står klare i gangen. Mia slår av lyset på kjøkkenet, Silje tar badet og soverommet.

Før de går ut i høstmørket, teller de på fingrene og sjekker en siste gang at alt er med. Lukker døra, vrir om låsen, går ned trappa. Inn i boden, ut med sparkesyklene.

På de våte, mørke veiene forsvinner de to Fana-jentene inn i morgentåken. De håper det er veien til verdenstoppen.


FANA-JENTENES FREMMARSJ. Alle som følger med i norsk juniorgolf, er kjent med begrepet «Fana-jentene». Den driftige bergensklubben har fostret talenter på løpende bånd, og jentene har preget hvert landslagsuttak og resultatlistene i flere sesonger. På det meste har Fana-jentene vært fem og seks i toppen. Men de siste par årene har det meste handlet om de to yngste.

Begge er blitt klubbmestere i Fana, norgesmestere for junior og vinnere av Srixon Tour sammenlagt. Begge har representert Norge over hele Europa. De har reist sammen, bodd sammen, trent sammen.

I fjor satte Mia banerekorder i Arendal og Kvinesdal med 66 og 69 slag. I år gjorde Silje det samme med to gnistrende 65-runder på Kongsvingers og Gamle Fredrikstad.

På hver eneste bane, i inn- og utland, følges som regel jentene av to stolte fedre som møttes på yrkesskolen i Odda tilbake i 1986.

Vi fikk ikke alltid lov å være med da de mente vi var for små. Men så trente vi heller på egen hånd. Det gjorde vi allerede på barneskolen, trente ekstra.

I høst flyttet Mia og Silje til Tønsberg for å begynne på Wang. De bor sammen i et hybelhus på Vear. Klokka 07.20 er de pakket og klare for avreise. Med elektriske sparkesykler kjører de til dagens første treningsøkt på Vestfold GK. En lang dag med trening og skole venter.

BLE GODE VENNER. – Vi var bare 16 år da vi traff hverandre på skolen i Odda, forteller Tor Ove Lussand på telefonen fra Bergen.

– Jeg ble kjent med han der, på skolen. Tore Inge Ohma ble en god venn. Vi skilte lag noen år etter videregående. Jeg flyttet inn til Bergen, han kom etter. Vi hang sammen i ungdomstiden, fikk kjærester og etter hvert unger. Utrolig nok har vi alltid gått bra sammen til tross for at han er United-supporter, og jeg er Liverpool-fan.

Mia Sandtorv Lussand og Silje Torvund Ohma ble født med 14 dagers mellomrom i oktober 2003. Jentene sov i barnevogn side om side. Delte ferier, bleier og mat. Tidlig ble de trillet til golfbanen.

– Det var Tore som dro meg med til Fana Golfklubb. Han startet litt før meg, og da vi begge ble hektet, var det naturlig å ta med jentene dit. I starten var det mest for å få spilt golf selv, så ærlige skal vi være. Det er jo et kjent pappatriks og var definitivt en del av motivasjonen, innrømmer Lussand.

– Men relativt fort ble også jentene våre interessert i golf.


– Vi får trent mye her, og opplegget på Wang er bra, forteller Mia og Silje. Hver dag terpes detaljene som skal ta dem til verdenstoppen. For ambisjonene er høye.

STARTEN PÅ ALT. – Hvor gamle var vi?

De ser på hverandre. Silje er den som trekker på skuldrene.

– Fem år kanskje? Vi startet på knøttetreningen sammen. Det var et godt jentemiljø i Fana allerede da, og som de yngste hang vi oss på de eldre jentene. Vi fikk ikke alltid lov å være med da de mente vi var for små. Men så trente vi heller på egen hånd. Det gjorde vi allerede på barneskolen, trente ekstra.

Vi er kommet til Vestfold Golfklubb. Sparkesyklene står parkert inntil klubbhusveggen. Det er kaldt i lufta, og tåken henger fortsatt tykk over driving rangen der jentene varmer opp til dagens første økt sammen med de andre Wang-elevene.

Golftrener Morten Hagen nikker fornøyd.

– Det betyr selvfølgelig mye å få spillere som Mia og Silje inn i gruppa, sier han.

– Vi hadde gode spillere her fra før, men de to Fana-jentene setter en standard for trening og konkurranser som gjør at andre hever seg. Det løfter hele nivået. I tillegg får vi en tettere link mellom jentene og trenerne i Team Norway.

Samtidig var tiden inne for å øke avstanden til de to fedrene og familiene på den hjemlige siden av fjellene.

– Tiden var moden, sier Tor Ove Lussand.

– Både Mia og Silje planlegger å dra videre til college i USA. Da er to års prep i Tønsberg en fin mellomstasjon og gir god trening på det å bo alene. For oss er det en ekstra trygghet å vite at de er to som ville dette. I tillegg følger Wang opp på en fin måte også utenfor skolen. Det hadde ikke vært like lett å slippe dem rett fra mors kjøkken over til Statene.

Daglig er familiene fortsatt i kontakt med jentene via telefon og meldinger.

– Vi slipper dem ikke, forsikrer han.

– Vi har aldri pushet jentene på trening, men har fulgt dem opp og lagt til rette. Fra tidlig alder reiste vi mye til Spania om vinteren og dro ut for å konkurrere når andre ble hjemme. Det var helt bevisst. Det sier seg selv; du blir ikke god i golf hvis du går halve året uten gress, og du blir ikke god på ski i Afrika.

Gjentatte ganger har Lussand repetert for ledelsen i klubb og forbund at tre parter må stille opp dersom norske talenter skal utvikle seg til toppspillere.

– Ingen golfklubb i Norge har et godt nok opplegg for dem som vil satse. Det holder ikke. I Fana fikk jentene god hjelp av blant andre Hans Åberg som da var pro i klubben. Men klubben utgjør bare én tredel av det som trengs. Team Norway må ta sin ene tredel. Og vi som foreldre må ta den siste. Hvis ikke, har du ikke sjans.

Det betyr selvfølgelig mye å få spillere som Mia og Silje inn i gruppa .Vi hadde gode spillere her fra før, men de to Fana-jentene setter en standard for trening og konkurranser som gjør at andre hever seg. Det løfter hele nivået.
Morten Hagen, Wang


MIA SANDTORV LUSSAND

Fana GK og Team Norway
Norgesmester junior 2019
★ 7. oktober 2003


FAVORITTSPILLER:

– Jeg liker Justin Thomas godt. Han er kul. I tillegg er det veldig inspirerende og motiverende å se hva Suzann Pettersen fikk til. Tutta er et forbilde for oss andre.



SILJE TORVUND OHMA

Fana GK og Team Norway
Norgesmester junior 2020
★ 20. oktober 2003


FAVORITTSPILLER:

– Jeg er enig med Mia her. Samtidig har jeg også sansen for Rory McIlroy. Med bergensdialekt klarer jeg knapt å si navnet hans. Men jeg er fan av ham for det.



PUSHER HVERANDRE. Tilbake på driving rangen i Vestfold står Mia og Silje og slår ball på ball inn i tåkehavet. Hvert eneste slag er en konkurranse med seg selv og den andre. Høy draw. Lav fade. Rett slag. Draw igjen. Alltid innenfor den angitte sonen. De gir og tar poeng fra hverandre.

– Det er først den siste tiden at de har begynt å trene ordentlig sammen, sier Morten Hagen mens han følger ballene inn i den hvite evigheten.

– De har trent masse hver for seg, ofte samtidig og på samme sted, men i det siste har de dratt mer nytte av hverandre.

Ordene til Hagen blir hengende i lufta. Først etter treningen, når jentene har dusjet og skiftet, og setter seg inn i den ventende bussen som frakter Wangelevene til skolen, hentes de ned igjen.

– Selv om vi har kjent hverandre hele livet, har vi ikke alltid vært veldig nære venner, sier Silje Torvund Ohma.

– Vi har sett hverandre mye på golfbanen, men hjemme i Bergen har vi venner på hver vår kant som vi har vært mer sammen med. Mia nikker bekreftende.

– Det var først i fjor at vi begynte å bli skikkelig close. På grunn av golfen har vi tilbrakt mer og mer tid sammen. Vi har reist sammen, bodd på hoteller sammen og konkurrert sammen. Og gradvis har vi vokst nærmere hverandre. Det viser seg nok også i treningen.


TO FAMILIER, ULIKE VANER. For første gang bor altså de to Fana-jentene hjemmefra. Under samme tak på Vear har de etablert nye rutiner. Noen har de også med seg fra oppveksten i Bergen.

– Vi kommer fra to forskjellige familier med ulike vaner. Jeg prøver ikke å pirke, forklarer Silje.

– Det er viktig, fastslår Mia.

– Vi er forskjellige og gjør ting litt ulikt, det må vi tolerere. Er det store ting, sier vi fra. Små ting må vi la passere. Silje nikker for å vise at hun er enig.

– Det kan ta litt tid før det går seg til. Vi pratet gjennom det før vi flyttet inn. Vi ble enige om at fellesområder som kjøkken og stue skulle være rene og ryddige. Og det har vi klart.

– Det har vi klart, bekrefter Mia. – Og samtidig er det greit å ha hvert vårt soverom. Jeg er kanskje litt mer opptatt av å ha det ryddig der.

De ler en kort latter sammen.

– Joda, men jeg har kontroll, sier Silje.

– Og jeg synes at rommene godt kan være litt personlige. Jeg har mye klær, men jeg har rot i systemet.

– System i rotet, retter Mia.

– Rot i systemet eller system i rotet, hva heter det? Det fungerer for meg i hvert fall. Og jeg har jo en plan.

– En plan har du, nikker Mia.

– Og du er flink til å planlegge før vi går i butikken også. Du er nøye med kronene og hva vi skal kjøpe av mat. Der kan jeg være mer impulsiv.

– Men du er god på å lage mat da, sier Silje.

– Jeg tar mer de enkle oppgavene. Rydder inn og ut, dekker bordet og sånn.

Når foreldrene ringer for å sjekke at jentene får i seg nok mat, kan de fortelle om sunne ris- og pastaretter, salater og ordentlige middager. Men også tacofredager og kos.

– Tacofredag må vi ha, fastslår Silje.

– Eller tacotorsdag, sier Mia.

– Haha, det er sant. Er vi ikke hjemme på fredag, blir det tacotorsdag.

– Og is går ned, sier Silje.

– Og litt smågodt går ned.


Etter den første økta kjøres golfgruppa til skolen i egen buss. Undervisningen er allerede i gang når jentene kommer.

Vi golferne har litt slakk på tiden. Banen ligger jo et stykke unna, og lærerne vet at vi kommer litt sent til undervisningen etter skoletreningen.

SKOLE OG NY TRENING. Det knaser i grus når Wang-bussen ruller inn foran skolen. Mia og Silje henger skoleveskene over skulderen. I klasserommet er undervisningen allerede i gang. De sniker seg inn og finner pultene nærmest døra.

– Vi golferne har litt slakk på tiden, forklarer Mia når vi tar opp praten igjen etter timen.

– Banen ligger jo et stykke unna, og lærerne vet at vi kommer litt sent til undervisningen etter skoletreningen. Det er bra opplegg her. Vi får trent masse og har god oppfølging på skolearbeidet. Vi er veldig fornøyde så langt. Silje nikker på hodet.

– Vi er veldig fornøyde, sier hun. Når skoledagen er over, tar de bussen tilbake til golfbanen for dagens andre økt. På korte høstdager har hver eneste time med dagslys verdi. Det jobbes teknisk, taktisk, fysisk og mentalt.

Først i kveldsmørket retter de sparkesyklene hjemover til hybelen, låser opp boden og setter syklene til lading.


DEN LANGE VEIEN. Fortsatt er det altfor tidlig å si hvor langt de kan klatre i det fjellet som toppidrettssjef Øyvind Rojahn bruker som illustrasjon på den norske modellen.

– Det er flere veier til toppen i internasjonal golf, forfekter Rojahn og legger fram sitt fjellbilde med tilhørende løypekart.

– Noen veier til toppen er raskere og brattere, andre lengre og mer kronglete. Uansett hvilken sti du går, møter du hindringer og utfordringer underveis, men også hjelpere. Å bli golfspiller på toppnivå er et langt løp som krever masse arbeid og mental utholdenhet.

Jentene ser meg i øynene.

– Jeg vil bli best i verden, sier hun.

– Det vil jeg også, sier Silje.

Så langt har de to Fana-jentene gått de første milene sammen, som venner, klassekamerater og treningspartnere, men også konkurrenter.

– De har en ekstrem vinnervilje begge to, fortalte Tor Ove Lussand i telefonsamtalen tidligere på dagen.

– Begge vil spille bra, begge vil stå øverst til slutt. Og da er det ikke så rart at det også har vært litt smågruff enkelte ganger, men ikke mer enn at begge bruker skuffelsene som motivasjon til å trene hardere. På den måten drar de hverandre framover. De vet at de er best hvis de slår den andre. Jeg er sikker på at jentene unner hverandre seire og framgang. Men i enkelte turneringer, når begge er med og den ene spiller dårlig, er det naturligvis krevende å glede seg over den andres storspill akkurat der og da.

– Og hva med fedrene?

– Hehe, det går bra. Vi er fortsatt gode venner og spiller golf sammen når det er fint vær. Akkurat nå har jeg ni i handicap og han er på ti, så du kan godt skrive at jeg er bedre i golf, du må få med det.

– Hvor viktig er det for deg å slå han?

Pappa Lussand tenker seg godt om før han setter ord på familiekampen.

– Det er ikke så viktig. Det er mye viktigere at Liverpool slår United, enn at jeg slår han i golf.


Vi jobber langsiktig begge to, og det viktigste er ikke nødvendigvis den ene turneringen, men at vi utvikler oss videre.

STORT SETT VENNER. – Silje er nok mer opptatt av fotball enn meg, men jeg kommer fra en Liverpool-familie og har forstått at kampene mot United betyr litt ekstra, sier Mia, som har det verre med nederlagene på golfbanen.

– Hvordan takler du at Silje vinner?

– Jeg er jo glad for det, sier hun. – Men jeg trener jo for å vinne og når det ikke går så bra, blir jeg skuffet. Jeg har fått høre noen ganger at jeg ser sur ut, men den jeg er sur på, er jo meg sjøl. Og da tenker jeg mest på det.

Silje føler det samme.

– Det er naturlig å bli litt irritert, sier hun.

– Vi vet jo hva den andre vil og når vi stiller opp i turneringer, vil begge vinne. Samtidig kommer vi fort over det hvis det ikke går så bra. Vi jobber langsiktig begge to, og det viktigste er ikke nødvendigvis den ene turneringen, men at vi utvikler oss videre.

Ingen vet hvor høyt Mia Sandtorv Lussand og Silje Torvund Ohma kan klatre i fjellet, eller hvor lenge de vil gå den samme løypa. På toppen av rankingen er det uansett bare plass til én.

– Den plassen kan jeg ta, sier Mia og ser smilende bort på Silje som protesterer.

– Da får vi bytte på! Ta annenhver uke!

– Så dere tenker virkelig på det? Bli verdensener i golf?

Spørsmålet rekker å synke, bli tyngre og mer alvorlig.

– Det er jo drømmen, sier Silje til slutt.

– Og vi legger opp hverdagen etter den drømmen, sier Mia. – Det er derfor vi har kommet hit, og derfor vi vil videre til USA. Og vi kan godt dele på den plassen en dag også.

Eksperimentet
REPORTASJE

Eksperimentet
Hvor mye har gode utslag å si for golfscoren din? Hvor mange slag hadde jeg brukt om jeg bare slo litt lenger og stort sett rett hver gang? Jeg bestemte meg for å gjennomføre et lite eksperiment.
TEKST: Magnus Sveen // FOTO:Norsk Golf og Getty Images

D riving is for show, putting is for dough, er et gammelt ordtak. Altså, det er på greenen det gjelder, lange driver er kun for å tøffe seg og vise seg fram. Men alle som har spilt en golfrunde med folk som slår mye lenger enn en selv, vet hvordan det føles å trekke opp et femmerjern for å nå greenen på et par 4-hull, mens partneren din drar opp et åtterjern.

Så jeg fikk en idé: Hva om jeg får med meg en proffspiller, og så bytter vi ball etter at vi har slått utslaget? Jeg fikk med meg Espen Kofstad på eksperimentet. Vi slår hvert vårt utslag, og så skal jeg fullføre hullet på Espens ball, mens han skal fullføre hullet på min.

Hva skjer med scoren min? Og hvordan vil det gå med scoren til Espen? Vi fikk oss et par overraskelser, for å si det slik.


FRA «GUL» TEE PÅ MIKLAGARD. Vi møttes på Miklagard i gnistrende høstvær og bestemte oss for kjørereglene. Vi spiller fra «mitt» teested, altså det som tilsvarer «gul» tee de fleste steder. Vi skal slå utslagene slik vi ville slått dem om vi skulle spille på vår egen ball, altså ikke ta noen råsjanser eller gjøre tullete ting bare fordi partneren skal overta ballen.

I spillende stund hadde jeg 8,7 i handicap. Min personlige bestenotering på Miklagard er på 80 slag. Det er omtrent det beste jeg kan spille. Jeg har som regel minst ett hull i løpet av en runde der det blir dobbelbogey eller verre, og selv om jeg spiller på mitt beste og hanker inn mange stablefordpoeng, er det som regel alltid et hull eller to som ødelegger scoren.

Så med det i bakhodet: hvor mange slag vil jeg bruke på denne runden? Og hva ville skje med Espens score når han plutselig må finne seg i å spille mine utslag?

Jeg får æren av å starte ballet på hull 1 og slår så bra drive jeg kan slå. Likevel slår Espen sin ball 50 meter forbi min, slik at jeg har en liten chip inn til greenen, mens han må slå 115 meter fra roughen.


Før runden: Både proff og amatør er spent på utfallet.

Jeg slår en grufull førsteputt og ender opp med å treputte for bogey, mens Espen sikrer par. Da er vi i gang.

Det viser seg at for Espen utgjør det ikke noen spesiell forskjell å spille på mine utslag. I og med at han vanligvis spiller fra teesteder som er mye lengre bak, ender han opp med å ha ganske lik distanse inn på andreslaget som det han vanligvis har. For meg er det derimot ganske annerledes. Jeg har ofte 60–70 meter inn, noe som tilsvarer mindre enn fulle slag – som setter nærspillet mitt på prøve.

Birdiene lar vente på seg for min del, mens herr Kofstad ruller i to stykker på front nine. Det skal sies at jeg driver veldig bra til meg å være denne dagen, og bommer kun én fairway på de første ni. Men selv om jeg driver opp mot mitt beste, ligger jeg fremdeles 40 meter bak Espen nesten hver gang. På Miklagards hull 6 kommer endelig et par 5-hull der jeg skal få muligheten til å gå for greenen på to. Det tilhører sjeldenhetene at jeg kan gjøre det, men nå har jeg knapt 200 meter igjen og trekker opp treerwooden.

Den topper jeg, så ballen fyker som et prosjektil i knehøyde og borrer seg inn i en fairwaybunker 70 meter foran meg i stedet. Bye bye eagle-putt. Nå må jeg heller jobbe for å redde par – noe jeg heldigvis klarer.

Når vi runder og gjør en opptelling, er stillingen som følger: Espen Kofstad ligger -2, mens jeg ligger 3 over. En god score for min del, men jeg kjenner også meg selv så godt at hvis jeg har spilt såpass bra i starten, vil det sannsynligvis snu på back-nine.

Og når det gjør det, går det ikke bare utover meg, det går utover Kofstad også.


Kofstad måtte slite med både rough og dårlige lies i løpet av runden. Magnus fikk det langt enklere.

Espen Kofstad er en av tidenes beste norske golfspillere. Han har tre proffseiere, vunnet Challenge Tour sammenlagt og har representert Norge i OL.

Her senkes putten for en totalscore på 77. Den beste scoren Magnus noen gang har oppnådd – takket være Espen Kofstad.


AVKLEDD PÅ PAR 3. Vi går i gang med de siste ni på Miklagard, og nå skjer det ting som gir store utslag på resultattavla i løpet av noen få minutter.

På hull 13 kommer nemlig min første elendige drive, den er for sikkerhets skyld out of bounds, og jeg må slå en ny ball. Det betyr at Espen nå skal spille på min andre ball og nå må jobbe kraftig for å redde par.

Espen har bommet fairway for første gang i dag, men ballen ligger fint, bare en halv meter ut i roughen og jeg har nok et godt utgangspunkt på dette par 5-hullet. Men nå surrer jeg fælt. Slår ballen i bunkeren, deretter langt over greenen og ut på en sti, så kort tilbake mot flagget. Her kom dobbelbogeyen som jeg hadde trodd jeg kanskje kom til å unngå. Og det var selvsagt bare min skyld.

Kofstad må notere seg for en dobbel han også, før vi går opp på det neste hullet, et par 3-hull.

Fra 146 meter sender Espen i vei en tynn stripe som lander halvannen meter fra pinnen. En enkel birdieputt. «Tusen takk», sier jeg. Så er det min tur til å slå.

Balltreffet med sjuerjernet er så dårlig at ballen går 40 meter kort og havner nede i noe gjørmete grums. Her har ikke Espen slått mange slag fra tidligere. Og mens jeg ruller i birdien, står golfproffen og stønner og bærer seg nede i dumpa.

Det blir en bogey her også, og nå begynner matchen mellom oss å bli ganske jevn.

Når vi kommer til det attende hullet, har jeg «ødelagt» for Espen på nok et par 3- hull, og det skal vise seg at det er her de største utslagene kommer i løpet av en runde. For der jeg er fornøyd bare jeg treffer greenen, har Kofstad gitt meg meget gode birdieputter på hvert eneste par 3- hull. Han er maks 5meter fra flagget og gjerne så nærme som 1,5 meter.

Mens han, stakkar, må ut i bunkere, rough og det som verre er, for å redde seg inn.

Når vi avslutter runden, er fasiten 76 slag for Espen Kofstad. Og 77 slag for meg.

77 slag. Det ville vært den beste golfrunden jeg har spilt i hele mitt liv, med god margin.

– Du gjorde det ikke så vanskelig for meg da du traff fairwayer hele tiden, men det sluttet du jo med etter hvert, ler Kofstad og sikter til flere dårlige lies og ballen jeg slo OB på par 5-hullet.


TEE IT FORWARD. Konklusjonen etter eksperimentet vårt må likevel være denne:

Tee it forward. Både for min egen del og for mange flere med meg.

Med mine 8,7 i hcp er jeg langt fra noen god spiller. Men jeg er samtidig bedre enn veldig mange andre glade amatører der ute. Og vi har alle én ting til felles: Vi spiller banene for lange. Hva er vitsen med å lange jern inn på par 4-hull og aldri kunne gå for greenen på to slag på par 5-hullene?

Ligger det for mye stolthet, for mye machokultur, for mye automatikk i at vi automatisk velger det som en gang het «gul tee»?

For én ting er sikkert: Det er mye morsommere å få par enn bogeys. Det er morsommere å ha en eagleputt en gang i blant og å kunne spille til lavere scorer. Det gir mestringsfølelse, og det øker golfgleden.

Legg igjen stoltheten hjemme, og spill banen litt kortere neste gang. Du kommer ikke til å angre.

GOLFSKOLEN

TEKST Team Norway-coach Jonas Lilja-Tverdal med Christian Døvle // FOTO Aleksander Ottersen Mile

Bygg en sving i vinter!

Vinterdvale? Nei takk! De neste månedene er tiden der du skal legge grunnlaget for at 2021 skal bli ditt beste golfår noensinne. Team Norway-coach Jonas Lilja-Tverdal hjelper deg på vei!

GOLFSKOLEN
Før du starter innendørssesongen, burde du få hjelp av en pro til å sjekke de grunnleggende elementene i golfsvingen: grep, oppstilling, ballplassering og sikte. Dette er avgjørende å ha på plass for at du skal ha utbytte av det du leser på de neste sidene.

SVNG //

Slå jernkøllene bedre

Noe veldig mange sliter med, er det å få et godt balltreff med jernkøllene. En av de viktigste grunnene til at folk sliter med dette, er fordi man må slå ned på ballen for å få den opp i luften, noe som oppleves som lite intuitivt. Hvis du ønsker å slå ned på ballen, må du se på både oppstillingen din og hvordan kroppen beveger seg i nedsvingen. Når du stiller deg opp, kan du tenke deg at brystknappene på skjorta skal være rett over navlen. Hvis du vinkler overkroppen for mye bakover i oppstillingen, blir det vanskelig å slå ned på ballen i nedsvingen. Målet er å treffe ballen før bakken, og for å få til det må svingbuens laveste punkt være foran ballen i retning målet. Se for deg at svingbuen er en rokkering, og køllehodet følger denne buen i nedsvingen. Rokkeringens laveste punkt skal være litt foran ballen som illustrert på bildet. I nedsvingen er en av de vanligste feilene jeg ser, at underkroppen beveger seg mot målet, mens overkroppen henger igjen og detter bakover (bilde 3 og 4). Fra disse posisjonene er det nesten umulig å slå ned på ballen. En god øvelse er å sette en stol foran deg (bilde 2). I nedsvingen skal du føle at både overkroppen og hoftene beveger seg mot denne, samtidig som du roterer rundt mot målet. Hvis du klarer å unngå å «falle» bakover, blir det mye lettere å sende køllen ned mot ballen på riktig måte. På neste side viser jeg deg to øvelser som gjør det lettere å få til dette.

GOLFSKOLEN
SVING //

To gamle klassikere

Dette er to tidløse øvelser som hjelper deg å bevege kroppen på riktig måte i nedsvingen for å skape mer fart og et mer solid balltreff. Den første (bilde 1 og 2) går ut på å svinge rolige svinger med samlede ben. Dette tvinger deg til å stå sentrert og la kroppsrotasjonen styre svingbevegelsen slik at du ikke mister balansen.

Den andre øvelsen (bilde 3, 4 og 5) hjelper deg med å starte nedsvingen på riktig måte med underkroppen først før bevegelsen forplanter seg oppover i resten av kroppen – akkurat på samme måte som når du kaster en ball. Sving tilbake med samlede bein som vist på bildet, men start nedsvingen med å ta et skritt frem. Øvelsen vil forhåpentligvis gjøre det veldig tydelig for deg hvordan du kan bruke kroppen effektivt for å skape fart og flytte vekten fremover i nedsvingen.


SVNG //

Få underarmen til å jobbe riktig

Denne øvelsen vil hjelpe deg med å forstå hvordan venstrearmen skal rotere på riktig måte gjennom svingen. Start med å snu køllen rundt slik at du holder akkurat på nedsiden av køllehodet med kun venstrehånda (for høyrehendte spillere). Still deg opp og gjør svinger med kun venstre arm, der du føler at underarmen roterer mot klokka på vei gjennom svingen. Sving til en fullstendig finish. Øvelsen kan gjøres på starten av treningsøkten som oppvarming eller hjemme i stua.

GOLFSKOLEN
SVING //

Sjekk ditt eget skaftplan

Svingfeil i nedsvingen din er som oftest en konsekvens av hva du har gjort i baksvingen. Hvis du vil legge grunnlaget for en god nedsving, bør du ha en baksving der skaftet er «på plan» – her illustrert ved en siktepinne. Når du har svingt halvveis tilbake og venstrearmen er parallell med bakken, bør hendene dine være foran brystkassa og skaftet være vinklet slik at det peker omtrent ned på ballen som vist på bildet. Hvis skaftplanet er brattere eller flatere, vil kroppen kompensere senere i svingen i et forsøk for å få skaftet tilbake på riktig plan. Dette fører til ustabile resultater. Sving foran et speil eller få en venn til å sjekke at du er på plan i denne posisjonen i baksvingen!


SVING //

En solid takeaway

Kroppen reagerer intuitivt på posisjonen på køllebladets posisjon gjennom svingen. Hvis kroppen for eksempel registrerer at du har et veldig åpent eller lukket kølleblad på vei ned mot ballen, vil den forsøke å «justere» seg tilbake til en nøytral posisjon. Køllebladets posisjon påvirker derfor i stor grad også hvordan kroppen din beveger seg. Som nevnt på forrige side er dette vanskelig å gjøre noe med i nedsvingen hvor alt skjer i høy hastighet, men i baksvingen er det mye lettere å sørge for at du gjør det riktig. En av de vanligste feilene jeg ser golfere gjøre i oppstillingen, er at de har helt stive armer før de skal slå. Dette gjør det vanskelig å svinge tilbake på riktig spor. Vær avslappet i armene, og jeg ser gjerne litt mer bøy i høyrearmen slik at høyre skulder faller ned litt. Fra denne posisjonen er det mye lettere å starte baksvingen på en god måte. Når kølleskaftet er parallelt med bakken, burde køllehodet være foran hendene dine som vist på bildet. Køllebladet er i en nøytral posisjon hvis det har omtrent den samme vinkelen som ryggraden din.


SVING //

Slik starter du nedsvingen

Et av spørsmålene jeg blir stilt oftest, er «hvordan starter man nedsvingen?». Fra topposisjonen er det første som skjer, at trykket i føttene begynner å bevege seg mot venstre. En veldig vanlig feil når man begynner å flytte trykket over mot fremre fot, er at man blir for aktiv med hendene og får et svingspor som går for langt mot venstre («utenfra og inn»-svingspor), noe som er den perfekte oppskriften på en slice. Når du er på toppen av baksvingen, bør du forsøke å kjenne følelsen av at hendene slapper av og «faller» rett ned mens du roterer raskt mot målet. Dette gjør det lettere å få køllen på riktig plan i nedsvingen, noe som fører til rettere og lengre slag.

GOLFSKOLEN
TRENING //

Manipuler ballbanen

Simulatorer er perfekte verktøy til trening om vinteren. Bruk dem til mer enn bare 18-hullsrunder! På den digitale driving-rangen kan du trene på å slå ulike skruer. Her er et tips til en konkurranse du kan spille mot en venn: Velg din favorittskru og slå den mot målet på simulator-rangen. I mitt tilfelle er det en fade som skrur fra venstre mot høyre. Ettersom ballen skrur høyre, må jeg starte ballen til venstre for målet. Jeg kan få to poeng for hvert slag: ett poeng hvis jeg klarer å starte ballen på riktig side av mållinjen (venstre med min fade) og ett poeng for riktig skru mot målet – uavhengig av hvor mye den skrur. Hvis dere vil, kan dere ha med et tredje poeng for nærmest målet. Velg ulike køller fra slag til slag og spill førstemann til 18 poeng. Deretter kan dere kjøre ny konkurranse hvor dere skrur motsatt vei.

Lengdekontroll

Når man står på driving-rangen, er man ofte veldig opptatt av hvordan ballen skrur og hvilken retning den har, men glemmer litt å tenke på lengden. På simulatorer får du opp lengden etter hvert slag, og det bør du utnytte til å jobbe med lengdekontrollen. Spill match mot en venn eller flere venner der dere «caller» en distanse før hvert slag. Den som kommer nærmest, går én opp. Deretter velger dere en ny avstand og fortsetter.


TRENING //

Ballstartsøvelse 1

Det hjelper lite å være god på å lese greener hvis du ikke klarer å slå ballen på riktig linje. Derfor er det å trene på ballstart noe av det viktigste du kan gjøre når du trener putting. Dette kan du like gjerne gjøre hjemme på stueteppet som i golfhallen. Denne øvelsen går ut på å sette opp en port en halv meter foran ballen, der bredden på porten (vær kreativ med ting du finner i bagen for å lage en port) skal være akkurat litt bredere enn ballen. Målet er naturligvis å slå ballen uten å treffe sidene. Det er køllebladets vinkel i balltreffet som bestemmer utgangsretningen på ballen. En siktestrek på ballen som går i forlengelse av siktelinjen på putteren, kan gjøre det mye lettere for deg å starte ballen på riktig linje. Når du trener, kan du gjerne få en venn til å filme deg med slowmotion- funksjonen på mobilkameraet ditt. Video av svingen vil gi deg umiddelbar tilbakemelding på hvordan balltreffet ditt ser ut.

TRENING //

Ballstartsøvelse 2

Dersom du ikke klarer å slå ballen gjennom portene, er en enklere ballstartsøvelse å slå to baller på én og samme gang med putteren. Dersom ballene følger hverandre og ruller i samme retning, vet du at køllebladet har vært noenlunde «square» i balltreffet.


TRENNG //

Finn balltreffet med wedgen

Ute på golfbanen foretrekker mange spillere at ballen sitter høyt oppe i roughgresset fremfor å ligge på kortklipt fairwaygress på korte innspill. Grunnen til dette er at mange sliter med å treffe ballen ordentlig med wedgene. Hvorfor ikke bruke vinteren på å finne balltreffet med wedgen? Veldig ofte når folk slår wedger, forsøker de å slå bratt ned på ballen med store divots/torver. Tren heller på at du skal «børste» matten med køllehodet i balltreffet. I balltreffet skal skaftet peke rett opp med hendene rett over ballen. Dette vil gi mer stabile balltreff, en mer forutsigbar ballbane og mer backspinn og stopp i ballen når den lander på green. I balltreffet skal skaftet peke omtrent rett opp. Ta gjerne og film deg selv forfra med slow-motion-kameraet for å kontrollere at du får til dette. Fikser du dette, er det bare å glede seg til fairwaygress igjen!

UTSTYR

UTSTYR

DISKO PÅ GREENEN

Musikk på golfbanen. Ikke alle er like imponert over at flere får øynene (eller ørene) opp for den muligheten. Uansett om du er for eller imot musikk på golfbanen, så dukker det rett som det er opp nye golfhøyttalere som lar deg nyte din favorittmusikk mens du banker i birdieputten. Eller dundrer driven inn i skogen.
TEKST // Martin Dahl

B ushnell Wingman er en golfhøyttaler. Men den er også noe mer. Når jeg tenker på Bushnell, er ikke det første som slår meg musikk, men avstander. Lasere og GPS. Bushnell har lenge vært ledende på avstandsmåling, spesielt på lasermålere. Men de har fått med seg at mange ønsker litt liv og røre på banen. Da ble Wingman til.

Selvfølgelig har Bushnell kombinert musikk med avstander. Høyttaleren kobler seg til telefonen din via blåtann og kan på den måten gi deg avstander til midten, foran og bak på greenen. Disse blir lest opp av en valgfri stemme når du trykker på knappen på fjernkontrollen. Fjernkontrollen er en enkel liten rund sak på størrelse med en poker-chip som inneholder én knapp.

Å sette opp Wingman første gangen er enkelt. Du trenger bare å laste ned Bushnell-appen til telefonen din og koble til via blåtann. Da er du klar. Den må naturligvis lades først, men da holder den i 10 timer. Det skal holde fint til 36 hull eller en veldig drøy 18 hulls-runde.

Wingman har en innebygget, kraftig magnet som lar deg feste den til for eksempel golftralle eller golfbil. Går du med bagen på ryggen, får den fint plass i lommen på bagen.

Du trenger ikke å bruke Wingman som et mobilt diskotek om du heller vil høre fuglekvitter enn pop på banen. Du kan velge å bruke den kun som en caddie som gir deg distanser. Velger du likevel å spille musikk, er lyden i høyttaleren overraskende bra. Den har mer enn nok trøkk for å lage god stemning i flighten din, og muligens også plage andre spillere rundt på banen. Et trykk på fjernkontrollen, som du for eksempel har i lommen, demper musikken og gir deg avstander fra der telefonen din befinner seg. Holder du knappen inne, spiller den av en lydeffekt du selv kan bestemme. For eksempel klapping. Ganske artig, i hvert fall de første gangene.


Veiledende pris: 1999 kroner
*) All produktomtale i Norsk Golf er utelukkende basert på redaksjonelle vurderinger. Alt innhold er underlagt Norsk Golfs kvalitetskrav og redaktøransvar.

UTSTYR

LETTSPILTE
WEDGER

FRA CALLAWAY

For ikke så altfor lenge siden lanserte Cleveland en cavity back-wedge. Nå kommer også Callaway med tilsvarende. Mack Daddy CB er deres nye wedge som skal hjelpe deg med nærspillet. Selv om du ikke treffer ballen helt som planlagt.
TEKST // Martin Dahl


E r det en ny trend vi ser? Ja, det kan virke sånn. Det har i lang tid vært fokus på å gjøre jernkøller så lettspilte som mulig, mens wedgene har liksom blitt litt glemt. Der har vi tviholdt på bladkølle-designet som ikke gir oss noe slækk i det hele tatt de dagene vi ikke er helt i rute med balltreffet.

Heldigvis har produsentene våknet. Callaways bidrag til bedre nærspill heter altså Mack Daddy CB, der CB står for Cavity Back. Det er uthulingen bak slagflaten som gjør at man kan flytte vekt ut mot kantene. Det gjør at køllen blir mer lettspilt.

Mack Daddy CB har et litt større hode og tykkere topplinje enn de “vanlige” Mack Daddy wedgene, men de har samme JAWS-riller. På sand- og lob-wedgen dekker rillene hele flaten slik at du får spinn i ballen uansett hvor du treffer.

CB-wedgen kommer med to forskjellige såler. I wedgene med lavere loft er det moderat med bounce. Disse oppfører seg nærmest som jernkøller. Køllene med høyere loft, fra 54 grader og opp, har også mer bounce for å gi tilgivenhet ut av bunkere, tykk røff og lignende. De har en såkalt modifisert W-Grind som har en lavere kant foran slik at du kan åpne opp bladet og slå de lekre finesseslagene.

For å kjøpe deg en potensiell ny bestevenn rundt greenene må du ut med 1399 kroner. Da kan du velge mellom stålskaft eller grafittskaft med et grep som er noe lengre enn vanlig. Det lar deg gripe køllen enda lenger ned uten å havne på metallet.


Veiledende pris: 1399 kroner
Loft: 46, 48, 50, 52, 54, 56, 58 og 60 grader
UTSTYR
UTSTYR

FAIRWAY
FINDER FRA CALLAWAY


Utility-jern er kommet for å bli. De er meget populære hos de aller fleste golfere i dag og brukes ofte som “fairway finders” eller når du skal nå et par 5-hull på to slag. På de store, profesjonelle tourene finner man utility-jern i nesten hver eneste bag.
TEKST // Martin Dahl


N ye X-Forged UT er Callaways nye versjon, rettet spesielt mot bedre spillere. Det hule køllehodet inneholder massevis av teknologier arvet fra andre køller i Callaways sortiment. Slagflaten er designet av kunstig intelligens og kalles Flash Face Cup. Den skal gi høy ballhastighet på kryss og tvers av hele flaten. Stålet de har brukt, er smidd, og det hule hodet er injisert med bittesmå uretankuler. Denne komboen skaper godfølelsen i balltreffet.

For å få kontroll på ballbanen har de montert på en tungstenvekt i bakkant. Det litt lengre køllebladet med den brede sålen gir mer tilgivenhet så du kan slå ballen høyt og langt, uten nødvendigvis å treffe midt i senter.

X-Forged UT lar deg bytte ut toer-, treer- eller firerjernet i bagen din. Standardskaftene er stålskaftet Project X U eller grafittskaftet Project X HZRDUS Smoke Black HY. I enden sitter det et Golf Pride Z grep. Naturligvis har Callaway muligheten til å spesialtilpasse til deg om du har andre behov enn det du finner i butikkhyllene.


Veiledende pris: 2899 kroner
Loft: 18, 21 eller 24 grader

UTSYR
UTSTYR

KONGEN HAR BLITT MYK

Når man ikke lenger er fornøyd med følelsen til smidde køller, hva gjør man da? Man bruker Metal Injection Molding, eller MIM.
TEKST // Martin Dahl

M IM er en ny prosess for å lage køllehoder som Cobra tidligere kun har brukt i sine wedger. Nå har de utvidet prosessen til å omfatte jernkøller. Vips så kom Cobra King Tour MIM til verden.


Hvordan fungerer MIM? Jo, først males stålet ned til et pulver. Nesten som mel. Så blandes melet med voks slik at det minner om tannkrem. Deretter presses kremen inn i en støpeform med et voldsomt høyt trykk før den varmes opp til 1340°C. Voksen smelter og forsvinner, mens stålet bindes sammen.

I denne prosessen dannes massevis av mikroskopiske hull i stålet. Det er dette som gjør at følelsen blir så myk. Faktisk mener Cobra at MIM føles mykere enn smidde køller. Fordi hodene støpes og ikke smis, kan de formes akkurat som Cobra ønsker. Dette kan gi store fordeler i forhold til for eksempel tilgivende egenskaper. Det skal King Tour ha bøtter av til tross for sin lille kompakte form.

I det kompakte hodet, som gjerne foretrekkes av bedre spillere, har de altså klart å kombinere tilgivenhet og følelse på en helt ny måte, ifølge Cobra. For å flytte tyngdepunktet til rett bak slagflaten har de lagt inn en tungstenvekt i tåa, og bak slagflaten finner vi en plate med et vibrasjonsdempende materiale. Den er der for at lydbølgene skal treffe de frekvensene gode spillere trives med.

Disse tingene blir i sum en kompakt, lettspilt og formbar kølle med masse god følelse. En blank finish i krom setter prikken over i-en.

Køllen kommer som standard med KBS $-Taper Lite skaft og Lamkin Crossline grep. I enden av grepet sitter som vanlig Cobra Connect. Den kan du koble opp til Arccos appen så den automatisk samler inn data fra slagene dine.

Veiledende pris: 10 999 kroner (5-PW)


UTSTYR
UTSTYR

PUTT JUSTIN THOMAS I BAGEN


Et design som har vunnet tolv ganger på PGA-touren, må jo være verdt å dele med resten av verden? Det tenkte i hvert fall Scotty Cameron, så nå kan du få den samme putteren som Justin Thomas bruker, i din egen bag.
TEKST // Martin Dahl

P hantom X5.5 fra Scotty Cameron er designet etter samme spesifikasjoner som putteren Justin Thomas har brukt i snart fem år. Etter å ha startet karrieren sin med en klassisk bladputter, en Newport 2, ønsket han å prøve noe nytt. Bare for å ha noe annet å se på i noen uker. Han kikket rundt hos Scotty Cameron og fant en Futura X5 som han likte hodefasongen på. Et kompakt mallethode. Etter litt diskusjoner frem og tilbake sveiset de på en liten hals som passer et svingspor som har litt bue.

– Dette var et veldig kult prosjekt å jobbe med Scotty på. Første gang jeg så 5.5 putteren, la jeg merke til hvor pent den ligger bak ballen, sier Justin Thomas. – I begynnelsen ville jeg bare ha noe nytt å se på, men her er vi fire år senere, og jeg bruker den fortsatt. Vi kan vel si at den fungerte ganske bra.

Phantom X5.5 blir sluppet i kun 2020 puttere på verdensbasis og koster deg den nette sum av 9990 kroner. Den kommer med et sementgrått Pistolero Plus grep og et unikt headcover.


Veiledende pris: 9990 kroner
Lengde: 34,5 tommer
UTSYR



SETT LITT
FARGE
PÅ VINTER’N

Hvorfor ikke sette litt ekstra farge på den mørke tiden? Den nye versjonen Soft Feel Brite fra SRIXON kommer i tre freske, matte farger. Den røde, oransje eller grønne fargen gjør det lettere å finne ballen også. En oppdatert FastLayer-kjerne og tynnere skall gir deg en solid ballfølelse på de lange slagene samt en mykere følelse rundt greenen. Veiledende pris er 299 kroner.


NYE KULER

TITLEIST ga i begynnelsen av oktober nye versjoner av Pro V1 og Pro V1x til spillere på PGA touren. Dette er siste steg i valideringsprosessen, hvilket betyr at det ikke er lenge før det kommer en lansering slik at vi dødelige også kan få tak i de oppgraderte modellene. Vi følger spent med.


UTSTYR
UTSTYR


UTVID

SESONGEN

N Ikke mye er verre på golfbanen enn å fryse på fingrene. Vel, kanskje en og annen dobbelbogey, men hvis det er ordentlig kaldt en dag, har FOOTJOY en vinterhanske som består av fleece og vannavvisende lær. Da beholder du ikke bare varme på hendene, men også et grepa tak. StaSof Winter koster 699 kroner.

Skulle du være så uheldig å møte et skikkelig regnvær på runden, kan det være masse hjelp i en god regnhanske. Den hjelper deg med å holde et mykt grep selv om den er dryppende våt. RainGrip koster 259 kroner.



UTSTYR

TAYLORMADE + ARCCOS = SANT

TAYLORMADE følger Cobra og Ping ved å annonsere at også de har inngått partnerskap med ARCCOS. Foreløpig er dette dessverre bare noe de over dammen får glede av, men vi kan vel anta at dette spres utover de amerikanske landegrenser etter hvert?



UTSTYR

KONSEPTET LEVER VIDERE


Gir du ingeniørene hos Titleist løyve til å skape noe nytt, koste hva det koste vil, ender du opp med CNCPT.
TEKST // Martin Dahl


C NCPT. Nei, Elon Musk har ikke fått enda et barn. Det er bare en fancy måte å skrive konsept på. Titleist sitt nye konsept er en del av et pågående prosjekt de har, der de prøver å redefinere hva som er mulig å få til med en jernkølle. Ingeniørene har fått frie tøyler og tilgang til nye, sjeldne materialer. Fra tidligere finnes CP-02, en bladkølle med minimalt med offset. Denne har ingeniørene hos Titleist nå komplimentert med CP-03 og CP-04. To jernkøller som består av en blanding av støpt og smidd materiale for å generere masse ballhastighet og tilgivenhet.

CP-03 skal ifølge Titleist gi deg en perfekt balanse mellom kraft og kontroll, mens CP-04 er snekret sammen for å være et fartsmonster, med høy presisjon. Alle de tre modellene som nå er tilgjengelige er designet så de sømløst kan kombineres i hvilken som helst sammensetning.

Begge de nye køllene har det Titleist mener er den tynneste slagflaten i golf. De kaller den L-face insert og gir deg heftig ballhastighet og høyere ballbane. Grunnen til at de kan lage den så tynn, er at de bruker en sjelden supermetallblanding som skal være ekstremt sterk. I de hule hodene har de også tatt i bruk ekstreme mengder tungsten. Så mye at nesten halvparten av vekten i de lengste jernene består av det tunge metallet. Det gjør at de kan fordele vekt veldig presist i køllehodet, noe som skaper mer stabilitet.

Mye spennende teknologi her, men det koster. Skal du fylle bagen med hele konseptet, la oss si treerjern til og med pitching wedge, må du spa opp intet mindre enn 40 000 kroner. Det bør vanke noen ekstra birdies til den prisen.


Veiledende pris: 5000 kroner per jern

UTSTYR
TEKNOLOGI FRA

VERDENSROMMET

Kliss nytt materiale i slagflaten, bedre aerodynamikk, oppdatert utseende, lyd og følelse. Titleist har funnet frem stjernekikkerten og skapt to nye drivere.
TEKST // Martin Dahl

D et nye materialet de har funnet, heter ATI 425 Aerospace Titanium. Et solid materiale som blant annet skal være brukt på Mars Roveren. Bilen som kjører rundt på planeten Mars. Ved å bruke dette materialet kunne de lage slagflaten på en helt ny måte og dermed skape høyere ballhastighet og etter sigende den lengste Titleist driveren til nå. Designet på slagflaten fremhever midten på køllebladet og hjelper deg med å stille deg opp riktig ved adressering.

De to nye driverne de har laget i Titleist Speed Project, heter TSi2 og TSi3. Begge har en hodestørrelse på 460cc og et minimalistisk, rent design. Loft og lie kan justeres i halsen, og begge har mulighet til å endre svingvekt. De oppfører seg likevel litt forskjellig og passer derfor til litt forskjellige spillere.

TSi2 er den mest lettspilte varianten av dem. Den moderne, lange formen på hodet har høy vridningsstabilitet og gir deg en høy ballbane med lav spinn. TSi2 er laget for dem som ønsker høy fart i en lettspilt kølle, og som ikke nødvendigvis treffer midt i øyet hver gang.

TSi3 er laget for spillere som ønsker mer kontroll over ballbanen, og som har et solid og konsistent balltreff. Den mer klassiske, runde og kompakte hodeformen mange elsket i litt eldre Titleist-drivere, er tilbake i TSi3, og bak på hodet sitter det en skinne som lar deg justere tyndgepunktet i driveren. TSi3 gir en noe mer penetrerende ballbane enn TSi2.

Titleist har gjort et utvalg av skaft som standard som skal passe for de aller fleste spillere. De har også inngått partnerskap med Graphite Design og innført et premiumkonsept. Velger du premium, må du ut med et par tusen kroner ekstra.


Veiledende pris: 5999 kroner (Premium 7999 kroner)

UTSTYR
UTSTYR

GAMMEL STORHET FORNYET

Et samarbeid mellom designere og tourspillere har resultert i Wilsons nye modell. En videreføring av gamle toppmodeller, krydret med nyere teknologi.
TEKST // Martin Dahl

W ilsons nye jernkøller er designet og produsert med tanke på hvordan de beste spillerne i verden liker verktøyene sine. Ikke bare i forhold til utseendet, men også hvordan de virker. Sammen med Staff-spillerne sine på touren har de utviklet nye Staff Model CB.

Wilson sier de hele tiden jobber med å utvikle de beste og mest respekterte køllene i verden. Det er jo mye å bite over. De nye køllene er derfor basert på en miks av Tour V6 og Staff Model Blade-jernene. To meget respekterte jernkøller på tourene. Blant annet har disse vært i hendene på spillere som Padraig Harrington og Kevin Streelman de siste årene.

Den smidde jernkøllen har et utseende ved adressering som er tilpasset gode spillere og et enkelt og rent design. Den har også en ny teknologi som de kaller Tri-Brace Stabilizer. Høres flott ut, men det er bare en ekstra “kobling” mellom topplinjen og midten av slagflaten. Den skal gi bedre overføring av energi til ballen samt forbedret lyd og følelse. De 20 grammene med tungsten som er lagt inn i tåen, hjelper deg med stabilitet i balltreffet selv om du skulle være litt ute å sykle i balltreffet.

CB har en relativt raus cavity for å være en kølle til bedre spillere. Men i dette hulrommet har de integrert det de kaller Impact Mass Area. Rett og slett ekstra masse bak slagflaten som gjør at køllen føles som noe i nærheten av en bladkølle, men har tilgivelsen til en cavity back. Ikke en dum oppskrift.

Wilson Staff Model CB er dekket av en skinnende blank krom og kommer som standard med True Temper Dynamic Gold-skaft. Grepene er Golf Pride Tour Velvet, og standardsettet består av 4-PW.


Veiledende pris: 8600 kroner (4-pw)
REISE
REISE

La Grande Bastide byr på utsikt mot Grasse, Opio og Châteauneuf de Grasse.

Frankrike har over 600 golfbaner. Mange av dem ligger i nærheten av Nice, Grasse og Valbonne og byr på knallgrønne forhold stort sett året rundt. Da frister det så klart å drømme seg bort mens vi venter på tilsvarende grønne norske reiseråd.
TEKST: Ann-Sophie Stene // FOTO: Ann-Sophie Stene, La Grande Bastide

F ra Nice flyplass tar det rundt tretti minutter å kjøre til Grasse og landsbyen Le Rouret. Der sjekket vi inn på trestjerners Hôtel du Clos som oser av provencalsk sjarm og gjestfrihet. Med bare tolv rom, dog utstyrt med et bittelite basseng, er hotellet midt i blinken for gjenger på tur som vil spille forskjellige golfbaner hver dag. Dem fins det nemlig flust av i området, og den første vi besøker, ligger nesten i gåavstand – nemlig Golf de la Grande Bastide.


DEN FLATE KJEMPEN LA GRANDE BASTIDE. Banen er designet av Cabell Robinson, tidligere ansatt hos Robert Trent Jones Senior. Det du ser, er det du får – La Grande Bastide kjennetegnes av brede fairways og greener vel voktet av bunkere. Vannhinderne befinner seg hovedsakelig på backnine, men det åpne parklandskapet bidrar til at det skal godt gjøres å miste en ball under runden. For de som evner å løfte blikket fra utfordringene på bakkeplan, bys det på vakker utsikt mot Grasse, Opio og Châteauneuf de Grasse i fjellsidene over banen.


Vann i spill på hull 15 på La Grande Bastide.

Hull 18 på La Grande Bastide.

Hôtel du Clos har tolv rom fordelt på tre bygninger og oser av provencalsk sjarm.


ÅPNET I 1992. La Grande Bastide åpnet i 1992 og har hatt tid til å sette seg. På frontnine er hull 4, et par 5-hull, det mest utfordrende fordi en skjult, smal grøft foran den opphøyde greenen overrasker oss førstegangsseilere stort når vi endelig får øye på den. På backnine er det hull 15 og 18, begge par 4-hull, som er vanskeligst, fordi vann på både høyre og venstre side av begge fairways må unngås. Det er det definitivt ikke alle som klarer, hvilket vi ser fra orkesterplass på klubbhusterrassen etter våre egne miserer bare minutter tidligere.


WORKSHOP MED DUFT AV HIMMEL. Når en først tar turen til Grasse, er et dypdykk inn i duftens verden et must. Det kan gjøres ved å besøke parfymemuseet som ligger i Grasse sentrum. Selv valgte vi å delta på workshop hos Galimard, et av byens største parfymehus. I løpet av en og en halv time lærte vi masse om duft, ble guidet gjennom langt over 100 essenser og fikk sågar blande vår egen eau de toilette som endte opp på en snasen parfymeflaske vi fikk med hjem som suvenir.


    1 Vann utgjør fare på hull 18 på Saint Donat. 2 Saint Donat er kupert, og flere av hullene er omgitt av høyreiste trær. 3 På Saint Donat dukker et slott opp mellom hull 10 og hull 11. 4 Restauranten L’Auberge du Vieux Chateau rommer fem hotellrom og er omringet av slottsruiner fra 1600-tallet. 5 Menyen på L’Auberge du Vieux Chateau. 6 Franske spesialiteter som foie gras, lammeskank, ostefat og sjokoladebomber er bare noe av det som trylles frem på kjøkkenet på L’Auberge du Vieux Chateau. 7 Parfymehuset Galimard tilbyr artige workshops der en får prøve seg fram og lage sin egen duft.

KUPERT OG VARIERT PÅ SAINT DONAT. Golf Country Club De Saint Donat er designet av Robert Trent Jones Junior, og den 6031 meter lange par 71 banen åpnet i 1993. Stikkord for hva som venter, er fine spilleforhold, til tider meget kupert terreng og varierte utfordringer. Elven La Mourachonne kommer i spill på seks av hullene, og på spaserturen mellom hull 10 og 11 dukker det sågar opp et lite slott.

Runden starter mykt med et par 4-hull som bare heller svakt mot venstre. På hull 2, et par 4-hull, begynner de smarte å ane hva som venter; La Mourachonne lurer til venstre, mens busker lokker til seg baller på høyre. På hull 3 er det vinn eller forsvinn: Par 3-hullet er banens vanskeligste og smykker seg med både La Mourachonne og trær.


Hull 10 på Saint Donat, et vakkert par 3 hull med vann på høyre side.


Backnine på Saint Donat er mer kupert enn frontnine. Minneverdige hull er hull 15, et langt par 5 som spilles i nedoverbakke før en krysser La Mourachonne og sikter mot greenen på toppen av en bakke. Hull 16 er et kort par 3-hull der greenen venter på en egen liten øy, og på hull 17 må elven krysses ikke bare én – men to ganger. Også på hull 18 kommer vann i spill før en naturlig nok ender opp ved klubbhuset. Der fins det proshop og uteservering – om en ikke går for revansje og tar en ekstrarunde på klubbens 9-hullsbane.


AVSTIKKER TIL PROVENCALSKE CABRIS. Med leiebil er det lett å hive seg rundt på kveldene for å oppleve mer av distriktet. Vi dro til Cabris, fire kilometer fra Grasse. På toppen av landsbyen ligger nemlig L’Auberge du Vieux Chateau à Cabris som serverer fransk gourmetmat og har panoramautsikt over Rivieraen. Stedet ligger side om side med slottsruiner fra 1617 og er omgitt av trange smågater og massevis av fortausrestauranter. Banen Golf de Claux Amic ligger to kilometer unna, men hotellet som tilhører L’Auberge du Vieux Chateau, har bare fem rom. Klarer man å kapre til seg ett av dem, fås til gjengjeld trolig en overnatting av de sjeldne.

Flybillettene ble betalt av Norwegian.


GOLFBANER:

GOLF DE LA GRANDE BASTIDE
www.golfgrandebastide.com

GOLF COUNTRY CLUB
DE SAINT DONAT
www.golfsaintdonat.com

GOLFPAKKER I PROVENCE
www.provencecotedazurgolf.com

REISEINFORMASJON:

TURISTRÅDET I PROVENCE
www.cotedazurfrance.fr

FLYSELSKAPET NORWEGIAN
www.norwegian.no

HOTELL:

HÔTEL DU CLOS, LE ROURET
www.hotel-du-clos.com

RESTAURANTER:

L’ AUBERGE DU VIEUX CHATEAU À CABRIS
www.aubergeduvieuxchateau.com

LE BISTRO DU CLOS
www.bistro-du-clos.com

GOLFHISTORIE
GOLFHISTORIE

Klær som flyttbar hindring

TEKST // Jens N. Engelstad

N eida, vi snakker ikke om #metoo. Men tenk deg at du slicer ballen over en bakkekam, og når du kommer frem til ballen, ligger den på en skjorte som ligger til tørk og bleking på banen. I dag ville du gjort kort prosess: løftet ballen, fjernet skjorten og droppet ballen på samme sted og så spilt videre uten straffeslag. Det har imidlertid ikke alltid vært så enkelt, og særlig midt på 1800-tallet kunne enkelte golfregler innebære uanede krav til spillernes evner. Så også når kvinner fant det for godt å vaske, tørke og bleke klær på golfbanen.

I golfens barndom i Skottland ble det spilt på friarealer, som regel i konkurranse med mange andre aktiviteter. Det kunne til tider være ganske folksomt på banen som den gangen kunne strekke seg over et sammenhengende friområde, normalt definert som friareal (public land). Først i R&A reglene i 1899 finner man en definisjon på «banen», stort sett som vi kjenner den i dag, nemlig: «Begrepet «out of bounds» skal bety hvor som helst utenfor banens nærmere definerte eller anerkjente grense.» I mange år ble den definisjonen benyttet også av de aller fleste andre golfklubber i Skottland og England.

På slutten av 1700-tallet og 1800-tallet florerte det et mangfold av forskjellige regelsett. Utover på 1800-tallet lagde ofte klubbene sine egne regler med utgangspunkt i St Andrews reglene, mens noen klubber i all hovedsak allerede over tid hadde benyttet seg av St Andrews reglene. I første halvdel av 1800-tallet var det stor forvirring over begrepene loose impediment, impediment og hindring. Når det gjaldt klesvask på banen, var det primært forståelse av hindringer som midt på 1800-tallet medførte spennende utfordringer for husfreden mellom mann og kone.

Første gang et regelsett omtalte en «hindring» var i 1838 da The Burgess Golfing Society (verdens eldste golfklubb stiftet i 173 5– som i 1929 var første bane som kunne føye til Royal) implementerte følgende regel: «Alle flyttbare hindringer kan fjernes så fremt ballen ikke flytter på seg, men dersom ballen skulle ligge på klær, kan klærne bli trukket vekk fra under ballen.» Det ble ikke sagt noe om hvordan i all verden klesplaggene skulle kunne bli trukket vekk uten at ballen flyttet på seg, men det var sikkert noen som ble gode på den teknikken.

Banen deres, Bruntsfield Links, var dog ikke det eneste området der det ble spilt golf, og de lokale kvinnene benyttete banen til å tørke og bleke sine klær på.

I 1842 føyde St Andrews til en setning i sine regler om at flyttbare hindringer ikke kunne bli løftet eller flyttet, men da med følgende unntak: «Når ballen ligger på klær eller innenfor én køllelengde fra en vaskebalje, kan klærne trekkes vekk fra under ballen, og vaskebaljen kan flyttes.» Etter dagens regelverk ble da både klesplagg og vaskebaljen definert som flyttbare hindringer. Men det var fortsatt en betydelig utfordring forbundet med å fjerne klær som lå til tørk og bleking, uten at ballen flyttet på seg når ballen lå på konas klesvask. Historien sier intet om de problemer det skapte for familiefreden når en skitten ball ble liggende på hennes nyvaskete klesvask, og ikke minst når golferen prøvde å trekke klesplagget raskt vekk fra under ballen uten at ballen griset det til. I 1858 introduserte R&A endelig følgende tillegg til regelen: «… og når ballen ligger på klær, kan den løftes og droppes bak klesplagget.» Vaskebaljen skulle deretter være en flyttbar hindring, mens klærne ble definert som en uflyttbar hindring. Husfreden ble dermed gjeninnført på St Andrews. Privilegiet med å kunne bleke klær på The Old Course levde fortsatt videre, også etter at out of bounds ble innført i 1899, og frem til i dag. Det gjelder imidlertid kun for innbyggerne i St. Andrews, men praktiseres ikke lenger. Det gjelder også æresinnbyggere av St. Andrews, hvilket Bobby Jones oppdaget da han ble utnevnt til det i 1958. Men han hadde sikkert ikke behov for å benytte seg av dette unike privilegiet.



HULL 19
hull 19
FOTO: // Getty Images

Etter en tung start på PGA Tour-karrieren er Kristoffer Ventura endelig i ferd med å finne rytmen. Her med broren Federico som overtok jobben som caddie tidligere i år. Siden da har dollarene rullet inn for den norsk-meksikanske duoen. Brødrene ser nesten ut som to dråper vann. Det samme gjør disse to bildene, men det mangler fem ting på bildet til høyre. Ser du hva?

Send ditt forslag til: redaksjon@norskgolf.no

Vinneren premieres med et dusin Z Star XV-baller fra Srixon. Vinneren i forrige utgave ble Ronny Bergvik. Vi gratulerer!

UP & DOWN
UP& DOWN
1. Kristoffer Ventura
PGA Tour-karrieren startet med åtte missede cuter på elleve turneringer for Kristoffer Ventura. Nå har han endelig begynt å vise det samme spillet som sikret ham to seirer på Korn Ferry Tour i fjor.
2. Kristoffer Reitan
En annen Kristoffer som har funnet tilbake til formen, er Venturas klubbkamerat Reitan. Etter å ha slitt kraftig etter at europatouren startet opp igjen etter koronapausen, svarte Reitan nylig med femteplass, hans beste plassering i karrieren. Forhåpentligvis var det bare en forsmak på hva vi har i vente.
3. Bryson DeChambeau
Si hva du vil om Bryson DeChambeau og hvordan han har påvirket golfsporten, men man kan ikke gjøre annet enn å ta av seg hatten for hvor metodisk og dedikert han går til verks for å forbedre spillet sitt – og forandre golfsporten i samme slengen. Mon tro hvor langt en gjennomsnittlig PGA Tour-spiller slår ti år frem i tid?
1. Donald Trump
Den avtroppende presidenten fikk i høst avslørt sine selvangivelser i New York Times. De viste at han har tapt nesten tre milliarder kroner på sine golfanlegg de siste årene. Det største tapsprosjektet har vært Trump National Doral i Miami i Florida, som han har tapt 1,5 milliarder på siden oppkjøpet i 2012.
2. Hettegenserdebatten
Det vakte oppsikt (utrolig nok) da Tyrrell Hatton og Rory McIlroy nylig dukket opp på turneringer med hettegenser. Vi sier som deres PGA Tour-kollega Harold Varner III skrev på Twitter: Det faktum at golfere bekymrer seg over en hettegenser, er akkurat hva som er galt med golfsporten.
3.Kong vinter
Brace yourself. Winter is coming. Heldigvis har vi flust av innendørssentra som hjelper oss å holde ut til våren!

Måneden i
sosiale medier

  • 1. Internett hadde det gøy da Donald Trump spilte golf samtidig som det ble offisielt at Joe Biden vant presidentvalget. (@Golf_Gods)
  • 2. Når Stewart Cink tar av seg capsen, ser det ut som om han har på hjelm. (@golfrabble)
  • 3. Denne gutten vant definitivt halloween! (@varygolf)
  • 4. En ganske nøyaktig beskrivelse av hvordan hjernen fungerer når man står i fairway og skal slå seg inn mot green. (@golf_gods)
  • 5. Klar tale! (@pgamemes)
  • 6. Mang en golfkarriere har blitt reddet av en god avslutning. (Men hvorfor er det alltid slik at man bare avslutter med birdie på ordentlige møkkarunder?) (@pgamemes)
QUIZ

QUIZ //

FOTO: Getty Images

Hvor mange golfspørsmål klarer du?

  1. Hvor mange køller kan du ha i bagen under en golfrunde?
  2. Hva kalles hull 11, 12 og 13 på Augusta National?
  3. Hvor lenge kan du lete etter ball som er på avveie?
  4. I hvilken amerikansk stat ble Tiger Woods født?
  5. Hvilken golfspiller var kjent som «The Golden Bear»?
  6. I hvilket år kvalifiserte Suzann Pettersen seg til LPGA-touren første gang?
  7. Hva heter svensken som la opp i 2008 og av mange regnes som tidenes beste på kvinnesiden?
  8. En ball som hviler mellom flaggstangen og hullkoppen er hullet ut, riktig eller feil?
  9. I hvilket land skal Ryder Cup 2022 spilles?
  1. Hvilken major har Rory McIlroy fortsatt ikke vunnet pr. 10. november 2020?
  2. I hvilket år deltok golfkommentator Per Haugsrud i The Open?
  3. Hvem satte i 1945 ny rekord med å vinne 18 turneringer på PGA Tour?
  4. I hvilket år ble NGF stiftet?
  5. Hvem ble den første til å spille inn over en million dollar på PGA Tour?
  6. Hvor mange medlemskap er registrert i norske golfklubber per 1. november 2020?
  7. Hvilken golfer oppfant den moderne sandwedgen?
  8. Er det flest golfspillere over eller under 50 år i Norge?
  9. Hvem var første nordmann som deltok i US Open?


SVAR
  1. 14
  2. Amen Corner
  3. Tre minutter
  4. California
  5. Jack Nicklaus
  6. Q-school i 2002, første sesong i 2003
  7. Annika Sörenstam
  8. Det er riktig
  9. Italia
  10. The Masters
  11. I 1997 på Royal Troon
  12. Byron Nelson
  13. 28. mai 1948
  14. Arnold Palmer i 1967
  15. Ca. 112 000
  16. Gene Sarazen i 1930
  17. For første gang er det flest under 50 år (november 2020)
  18. Kristoffer Reitan i 2018 på Shinnecock Hills, New York