PARAGOLFENS TALSMANN:
KENTA TAR GREP
TIL HICKORYGOLF // SOLBRILLER FOR 18 HULL // MINITEST: LYD PÅ BANEN
10
Heldigvis er det langt fra Saudi-Arabia og milliardsummene til grasrotgolfen i Norge, skriver redaktør Tom Erik Andersen.
14
17 år har det gått siden Tigers røde piké og Marius’ røde bukser matchet under premieseremonien på Royal Liverpool.
30
Hvert år forsvinner hundretusenvis av baller i norske vannhindre. Dette selskapet har bygget forretning på å hente dem opp.
39
På én måte er det lettere for golf å bli klimavennlig. En forsker ved UiO kan ha løsningen for hvordan man får det til.
16
Vi er nesten 130 000 golfere i Norge, men ingen spiller mer enn disse.
42
Kent Daniel Danielsen har satt seg ett stort mål for sesongen – Special Olympics World Games.
51
I denne utgaven av Golfskolen får du tips om hvordan du kommer deg over, under og rundt hindringene vi finner på banen.
76
Sommeren er her for fullt – vi har testet solbriller og bærbare høyttalere for sommerens golfrunder.
82
Skogsbaner har sin egen sjarm. Vår banepatrulje har spilt tre av dem man finner på Østlandet, siden sist.
65
Brassie? Mashie? Niblick? En av golfens voksende trender er å spille med 100 år gammelt utstyr. Bli med Claus og Henrik på hickorygolf!
ISSN: 0809-1439
Nr. 3/2023 – 68. årgang
4 utgivelser pr. år
0840 Oslo
www.norskgolf.no
Tom Erik Andersen
tomerik@norskgolf.no
Mobil: 905 19 658
Nicolai Landmark
nicolai@norskgolf.no
Mobil: 905 46 701
Anne Hoftun Knudsen
anne@norskgolf.no
HS Media
anita.lindberg@hsmedia.no
Mobil: +47 971 77 068
September 2023
Aleksander Ottersen Mile
Lars Otto Bjørnland
Aleksander Ottersen Mile
Benjamin A. Ward
Erik Øysæd
Ellen Aabech
Norsk Golf er et uavhengig magasin. Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. Norsk Golf arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 2240 5040, e-post: pfu@np-nr.no.
Sjelens speil
S om vi alle vet, snur det fort i golf. Da vi startet planleggingen av denne magasinutgaven i april, hadde Viktor Hovland nettopp kommet til kort i en ny majorturnering, og PGA-touren var fortsatt i bitter strid med LIV Golf.
Noen uker senere har Hovland vunnet sin største seier noensinne. Og PGAtouren har åpnet døra for det saudiske oljefondet.
«Vi fant ut at det beste var å gå videre sammen,» forklarte de tidligere erkefiendene, Jay Monahan og Yasir Al- Rumayyan, på direktesendt tv. Like overbevisende som når tvangsekteskap feires som romantisk bryllup.
Sannheten er at autoritære Saudi-Arabia igjen har fått viljen sin med penger. De investerer nå vanvittige summer i mange idretter og land, med fotball-VM som det store målet. Motivasjonen for å erobre idrettsverdenen er makt, innflytelse og støtte fra alle som ikke er så nøye med menneskerettigheter.
Vil de ha noe, kjøper de det.
Heldigvis er det langt fra Riyadh til Sandnes hvor Monne Dybwad (73) gikk 245 18-hullsrunder i fjor. Og til Solastranden der Grethe (52) siden 1998 har ført inn 3241 runder, 3894 birdier og 35 eagler i et Excel-ark.
Reportasjen fra grasrota av Golf-Norge er en hyllest til de mest aktive spillerne i landet, hverdagsheltene som lever i hver eneste klubb i kongeriket.
I kontrast til de vulgære pengene i internasjonal toppidrett er det godt å se at norske klubber tar ansvar for miljø og mennesker, henter opp hundretusenvis av baller fra dype tjern og legger til rette for at også paragolfere som Kent Daniel Danielsen skal nå sine mål. Det er bærekraft i praksis.
Passende nok handler også Golfskolen i denne utgaven om å ta vare på det man har og komme seg ut av trøbbel. Av samme grunn fylles ikke utstyrsseksjonen med nye, fancy køller, men tradisjonsrik hickorygolf. Her kan du bli med entusiasten Claus Mæland til Skottland og inn på verkstedet til Larvik-pro Henrik Björelind hvor gamle køller får nytt liv, og sjelen speiler seg i lakken.
God golfsommer!
Tom Erik Andersen
Ansvarlig redaktør // Norsk Golf
Gratulerer med dagen!
D en 28. mai fylte Norges Golfforbund 75 år. En anselig alder selv om NGF fortsatt blir å regne for ungdom sammenlignet med våre eldste golfklubber Oslo, Borregaard og Bergen som alle er nærmere 100 år.
Det var også disse klubbene, sammen med nedlagte Høsbjør, som etter krigen bestemte seg for at man kunne ha god bruk for et forbund som kunne arbeide for «å høyne golfspillets nivå, øke interessen for golfsporten og legge til rette for et utvidet samarbeid mellom klubbene, representere norsk golf utad, arrangere NM, samt opprette en ankeinstans for avgjørelse av spilletekniske tvister».
I løpet av 75 år har det vært litt av en reise. Vi startet med fire golfklubber og 793 medlemskap i 1948. Nå er vi 172 klubber og 129 000 medlemskap. Og vi vokser. Vi har tatt steget fra en eksklusiv idrett forbeholdt de få til en inkluderende idrett for de mange. Vi har fått oppleve Tutta som pioner og frontfigur i internasjonal golf, og i disse dager har Viktor Hovland tatt over stafettpinnen. Kan det bli bedre?
Svaret er ja. Vi kan bli bedre på å tilrettelegge for at enda flere barn og unge ser på golfen som sin idrett nummer én. Vi er fortsatt ikke der at alle klubber har et aktivitetstilbud til barn. Jeg kjenner ingen fotballklubb eller håndballag som ikke tilbyr
organisert trening for barn og unge. Eller som har satt av tid på anlegget til de minste. La oss gjøre noe med dette – sammen.
Vi kan forbedre kvinners plass i golfen på alle plan – enten vi snakker anleggstilpasning, turneringer, arbeidsplass eller styreverv. Mens vi i Golf-Norge blir flere, taper kvinnene andel. Vi må passe på at vi i gode tider gjør en ekstra innsats for å få med alle.
I en verden som krever stadig mer av oss, kan vi i enda større grad sikre gode og trygge arbeidsforhold for alle som jobber i golfbransjen. Og vi kan iverksette tiltak for at golfen skal bli en bærekraftig virksomhet og idrett de neste 75 årene.
Og ikke minst – vi må samarbeide. Relasjoner kan aldri bli gode nok, enten vi snakker golfere imellom, medlemmer og klubb eller klubb og forbund.
Vi har kommet langt på 75 år, men sammen kan vi komme veldig mye lenger. Det skal vi klare.
Gratulerer med dagen til hele Golf-Norge!
Egil Hatling
President // NGF
ØYEBLIKKET
Marius Thorp var bare 18 år da han ble applaudert fram til premiebordet på Royal Liverpool av selveste Tiger Woods.
D enne sommeren returnerer The Open Championship til Royal Liverpool, like vest for den engelske havnebyen, mest kjent for sitt røde fotballag. Men i juli 2006 var det andre idrettsmenn enn tatoverte og overbetalte fotballstjerner som satte farge på byen. Tiger Woods i sin røde piké. Marius Thorp i sine røde bukser.
Bærumsgutten var bare 18 år. Året i forveien hadde han kvalifisert seg til den 135. utgaven av The Open ved å vinne European Amateur. Han ble dermed den fjerde nordmannen til å delta i turneringen noensinne. Og han skulle markere seg for mer enn spreke klær.
– Det er ganske utrolig at en amatør klarer cuten i et stort mesterskap mot de beste i verden. Jeg tar av meg hatten for ham, for denne banen er veldig vanskelig, sa Tiger Woods etter to Thorp-runder under par (71, 71).
Og da nordmannen slo tilbake etter en mer trøblete tredjerunde, var også medspilleren imponert.
– Han er åpenbart et stort talent. Det er opp til han selv hvor fort han kan nå verdenseliten, uttalte Tom Watson, som fire ganger tidligere hadde vunnet mesterskapet.
Med en ny runde på 71 slag endte Marius Thorp på par totalt. Han avsluttet drømmeuken på 48. plass og som vinner av Silver Medal, medaljen som deles ut til turneringens beste amatør.
– Jeg er fornøyd med spillet mitt og har fått
masse god erfaring, selv om jeg ikke har puttet så
godt, sa Thorp selv.
Kongenav Golfbox
Ved siste opptelling var vi 129 000 golfspillere i Norge. Ingen av oss spiller mer enn Monne Dybwad (73).
I proshopen på Bærheim Golfpark i Sandnes ønskes vi varmt velkommen med et lurt smil.
– Monne, ja. Han spiller mye golf!
Vi er her for å møte spilleren i Norge med flest registrerte handicaptellende 18-hulls golfrunder i 2022. Monne la inn 245 runder i Golfbox i løpet av fjoråret. Smak på tallet. Det er 4410 hull, 857 timer på banen og cirka 3,4 millioner skritt.
Vi dro til Sandnes for å bli kjent med mannen.
STARTEN. Monne Dybwad (73) har spilt golf siden 2015. Da han og kona flyttet til Sandnes fra Nord-Norge tidlig på 2000-tallet, var ikke golf et aktuelt tema. Men etter et besøk på Ogna Golfklubb hvor en kompis hadde hytte, begynte ballen å rulle.
– Jeg prøvde å spille, men var nok ikke særlig interessert. Kjerringa derimot, hun likte golf, og vi fant ut at vi skulle begynne begge to.
Etter et langt arbeidsliv i økonomibransjen og en kommende pensjonisttilværelse tok Monne med seg kona på golfkurs. De første årene ble det lite golf, og etter hvert sluttet kona å spille.
Monne måtte tre inn i pensjonistenes rekker før golfen skulle få nok oppmerksomhet.
– Jeg traff mange hyggelige mennesker her oppe, og jeg trenger å komme meg ut i frisk luft hver dag. Kombinasjonen av de to tingene gjorde at golfbanen var et perfekt sted.
Og her er Monne ofte. Det må han, dersom han skal forsvare antall spilte runder de siste årene.
– Jeg har alltid likt å være aktiv. I dag startet jeg dagen med en sykkeltur på morgenen, så blir det 18 hull her i formiddag, og så får vi se hva resten av dagen bringer.
Med 300 mil på sykkel i fjor og utallige turer i skog, mark og fjell i tillegg til golfen holder 73-åringen seg frisk og sprek.
– Golf er ikke en hobby lenger. Det er en nødvendighet for å kunne ha et greit liv. Sykling og gåtur er fint, men golfen gir mange ekstra dimensjoner.
Det skal vi komme tilbake til.
UT PÅ RUNDEN. Vi er på første tee med Monne og dagens tre golfkompiser. Stemningen er god, kommentarene sitter løst, og det er en glad gjeng som slår ut på hull 1.
Monne slår ut fra blått. Ballen legger seg klar av vannhinderet midt mellom utslaget og greenen.
– Den var fin! roper Monne da en av de andre slår et fint innspill mot flagget.
Spillepartner Gust Helland minnes da han ble kjent med Monne. For Monne satte en støkk i han første gang de møttes på golfbanen og bestemte seg for å gå sammen.
– Monne spiller flest runder, sier Gust.
– Men han banner mest også!
For nordlendingen Monne er nettopp det. Nordlending. På hull 2 står vi i roughen da Monne skal slå sitt innspill. Det ender i bannskap og nordnorske kraftuttrykk.
– Det går fort over da, sier han da temperaturen har senket seg noen hakk, og smilet er tilbake.
– Det blir på en måte det neste slaget som blir viktig ganske raskt. Og resultatet er faktisk ikke det viktigste for meg. Jeg er engasjert og glad når det går bra. Men æ e jo nordlænding da!
EN MEDSPILLER. Monne viser seg å være en god medspiller der han går med gruppen sin, heier og oppmuntrer de andre. I tillegg er han sitt eget muntrasjonsråd.
– Monne er fin, for han spiller sin egen golf, men han spiller golf med oss andre også. Det er en bra egenskap og gjør at runden blir enda gøyere, sier Gust.
På hull 7 gjør Monne seg klar på blå tee, mens de andre går til de gule klossene. En av dem er uheldig med utslaget.
– Bra drive, men du trenger enda et slag for å komme forbi meg, sier Monne med en ertende tone.
– Kanskje du skal spille fra blått, du også?
Monne snur seg mot oss og blunker.
– Jeg må jo trekke litt i dem, sier han og ler.
Det fordeles par, birdies og bogeyer mellom gruppa, og stemningen er fortsatt god på hull 9. Men hvordan får han klemt inn alle rundene?
Monne har noen tanker om hva som skal til.
– Du må først og fremst ha tid, og det er selvsagt enklere når du er pensjonist. Men har du lyst nok, har du også tid. I tillegg bør du trives med å være ute, møte mennesker og prioritere å komme deg ut. Har du disse tingene på plass, klarer du å spille mange runder i året, forsikrer han.
Det er viktig for Monne å registrere alle runder han spiller. Men antall slag og poeng bryr han seg lite om, og handicapet går opp og ned gjennom sesongen.
– Det er mange som kun registrerer de gode rundene, men det aller beste er selvsagt å føre alt av runder i Golfbox.
SISTE NI. Etter noen brødskiver og et par energibarer er det nesten som vi ser en ny Monne. Slagene sitter enda bedre, humøret er på topp og kosefaktoren høy.
– Helvete, skriker Monne igjen.
Vi er tilbake til realitetene og den nordnorske bannskapen, men som vanlig er det smil og latter lenge før neste slag.
Hull 15 gir gode minner for Monne. Her fikk han hole-in-one i fjor etter et nydelig slag med nierjernet. Fra utslaget er det 114 meter til hullet, og Monne kunne hele veien nyte synet av ballen som trillet rett i hullet.
På hull 18 har Monne slått seg fram og har 83 meter til pinnen.
– Denne lengden har jeg stålkontroll på, sier han og legger innspillet to meter fra pinnen.
Putten sitter for enda en stabil par.
OPPSUMMERING. Da runden er ferdigspilt, samles Monne og gjengen til den obligatoriske kaffekoppen og oppsummeringen. De er alle enige om at dagen var fin. De er fornøyde med både vær, bane og hverandres selskap.
– Det aller viktigste med golfen er at det gir meg struktur og rutine. Jeg har noe jeg skal til et gitt tidspunkt, og jeg vet at jeg møter hyggelige mennesker her. Det gir meg mye både sosialt, fysisk og psykisk.
Vi er i mai. Monne har nettopp registrert sin
18-hullsrunde nummer 68 i 2023.
Disse spilte flest runder i 2022:
Topp 15, 9-hullsrunder (Alle)
Topp 15, 18-hullsrunder (Alle)
KVINNER – Topp 15, 9-hullsrunder
KVINNER – Topp 15, 18-hullsrunder
Tallknuseren
Siden 1998 har Grethe Byrkjedal (52) spilt 3241 golfrunder med 3894 birdier. Tallene har hun lagt inn i et Excel-ark hjemme.
P å listen over kvinner med flest registrerte hcp-regulerende runder i 2022 finner vi Grethe Byrkjedal. Ikke bare er hun langt foran neste kvinne på listen, men hun er også spilleren på årets lister med lavest handicap.
På Solastranden har det skjedd mye de siste årene. Nytt klubbhus og sammenslåing med Sola Golfklubb har gitt nye muligheter. Men én ting er fortsatt det samme.
– Det kan fort være 3–4 køller opp eller ned i denne vinden, sier hun med en erfaren tone.
Men for Grethe og spillepartnerne som er vant til å spille linkslignende golf helt ut mot jærstrendene, er ikke vinden så sterk. Den oppleves bare som utfordrende.
STATISTIKEREN. Grethe har spilt golf siden 1998 da hun ble invitert med av en kollega.
– Det tok litt tid å bli ivrig, forteller hun. – Men etter hvert gikk jeg all-in.
Og all-inn, det er det ingen tvil om. Med et gjennomsnitt på over 200 18-hullsrunder i året er det ikke tid til så mye mer enn jobb og golf.
– Når sesongen starter, sier jeg til familien at vi ses til vinteren, ler Grethe.
Hun har sitt daglige virke i energibransjen, i en jobb som handler om system, analyse og strategi. De evnene har hun tatt med seg til golfbanen.
– Jeg har et Excel-dokument med statistikk fra 1998 fram til i dag. Her står alle rundene jeg har spilt, og jeg har oversikt over mange deler av spillet mitt. Jeg vet for eksempel at jeg gikk 1780 runder før jeg fikk min første hole-in-one, ler Grethe.
I 2021 stoppet det på 243 runder, og ingenting tyder på at det skal bli færre i år. Det har Grethe full kontroll på i sitt Excel-dokument som totalt teller 3241 runder – med 3894 birdier og 35 eagler.
RUNDE 96. På første utslag er Grethe klar for sesongens runde nummer 96. Utslaget går langt og midt i fairway på tross av at vindpølsa på vei mot hull 1 står rett ut.
– Vi leker ikke golf, smiler Grethe. – Så her gir vi ikke hverandre putter, og vi spiller etter reglene til punkt og prikke. Det er den beste treningen.
– Men vi har det gøy, tuller og ler likevel. Hull 4 er 214 meter. Grethe slår en ny praktfull drive og har 33 meter igjen til pinnen.
– I svingen min er jeg aller mest opptatt av opptrekket mitt. Spesielt med wedgene. Jeg vet hva jeg skal gjøre for å slå 33 meter.
Pitch´en stopper en meter unna. Birdieputten stryker hullkanten, og et par noteres på scorekortet.
– Her er det plass til noen birdies snart, smiler Grethe og går målrettet mot hull 5.
FORHOLDET TIL GOLF. For noen år siden ble Grethe Byrkjedal alvorlig skadet i en ulykke. En bil kom over i hennes kjørebane, og krasjen var uunngåelig. Grethes venstre bein ble kvestet.
– Hadde jeg ikke begynt med golf før ulykken, hadde jeg fort blitt sittende, sier hun.
Opptreningen tok nesten to år.
– Det gikk nesten fire år før jeg klarte å spille en hel 18-hullsrunde igjen. Jeg vil si at golfen reddet meg, og erfaringen tilførte også golfen min en helt ny verdi.
Hun lar blikket vandre over fairwayene og det maleriske landskapet.
– Gleden ved golf er enorm. Den er viktig for meg. Golf er gøy, holder meg i aktivitet, holder meg i form og er sosial.
Men Grethe har også krav til egen golf.
– Jeg har forventninger til meg selv. Målet er å bikke over på plussiden i handicap.
Hull 7 er et par 3-hull på 103 meter som spilles parallelt med stranden og dermed kraftig sidevind.
Grethe ser an vinden. Tenker litt. Tar opp en kølle fra bagen. Vurderer igjen. Bytter kølle og går opp på tee.
Grethe slår og venter at vinden skal dytte ballen inn mot flagget. Den lander til venstre for greenen.
En god chip og putt sikrer et nytt par.
– Det nytter ikke å slå en draw når du egentlig vil slå en fade, sier Grethe med et smil.
NM FOR SENIOR. Solastranden ligger like ved Sola Flyplass, og mens Grethe og medspillerne venter på gruppen foran på hull 9, lander og letter helikoptre på vei til og fra Nordsjøen.
– Vi skal spille NM senior i Bodø flere av oss. Det blir moro, forsikrer Grethe og mimrer tilbake til NM Senior i 2022.
– Vi var på Kjekstad Golfklubb, og jeg lå i toppen helt til jeg kom til et par 3-hull mot slutten av siste runde. Da dro jeg utslaget mitt ut i lyngen og endte med trippelbogey.
Det endte med 2. plass, og derfor er spenningen stor foran årets mesterskap.
– Det er tid for revansje, lover Grethe.
Chippen og putten på hull 10 er gode. En birdie noteres på scorekortet.
– Mange tenker at dette er en enkel bane, sier hun. – Det er flatt, ikke så lange hull og den er enkel å gå. Vi går 18 hull på litt over to timer hvis vi har flyt. Men banen er ikke så enkel som alle tror, og det er vinden som sørger for det.
På siste ni skifter banen karakter fra linkspreg til mer skog og med mindre vind i spill. Men på avslutningshullet er den utfordrende vinden tilbake, den står rett imot.
Grethe slår en ny god drive.
– Én ting er sikkert. Man blir aldri utlært i dette spillet, sier Grethe Byrkjedal og runder av med et fint par.
Nå skal hun hjem og oppdatere Excelarket.
Som konsulent i Luftforsvaret var Bjarne Eikeland (76) Norges ivrigste golfer med 336 runder i året. Som pensjonist må han støvsuge mer hjemme.
F orrige gang jeg ble intervjuet, handlet saken om det samme som i dag. I Finansavisen lød overskriften «Norges ivrigste golfer». Jeg hadde 336 runder det året.
I fjor la Bjarne inn 176 runder i Golfbox.
– Ser du de bunkerne der borte, spør han og peker på et par gresskledde forhøyninger på Solastranden.
– Der var forhåndslagringen til amerikanerne. Jeg var heldig. I Luftforsvaret hadde vi obligatorisk tid til fysisk trening, og den fikk jeg bruke på golf. Derfor sluttet jeg på jobben klokken 14 to dager i uken og dro til golfbanen. Det var skikkelig luksus.
Livet ble annerledes som pensjonist.
– Da måtte jeg bidra mer i husarbeidet hjemme. Min oppgave ble å støvsuge og spille golf, smiler Bjarne.
– Han har alltid «hjemmebanesprett», kommenterer spillepartner Andreas.
– Og det viser seg i antall hole-in-ones.
Hele seks ganger har Bjarnes ball funnet veien til koppen fra utslaget.
– Det er selvfølgelig flaks, men det hjelper med en rolig sving og å ha kontroll på lengdene, sier han.
Med golfen holder Bjarne seg ung og klar.
Jobben i Equinor krever sitt. Men så fort sjansen byr seg, drar Mette Brodtkorb (52) til golfbanen.
M ed 105 handicaptellende 18-hullsrunder i 2022 er hun på Golfboxlistene. Vi treffer henne på Solastranden hvor stemningen er god, og latteren sitter løst.
– For meg er golf terapi, forteller Mette.
– Det er uvurderlig å komme ut hit, møte andre mennesker og få ut stress og press fra hode og kropp. Sånn sett er golfen unik.
Mette er entusiastisk til alt hun driver med.
– Jeg går all-in på det jeg brenner for. Jeg har spilt håndball, squash og er glad i turer i fjellet. Jeg gjør ikke ting halvveis.
Nå har håndball og squash måttet vike.
– Jeg spiller så ofte jeg kan. Som oftest sammen med mannen min. Dette er en fin aktivitet å gjøre sammen.
Han var ikke like gira som meg i starten, men nå er han like gira som meg, ler Mette.
I dag slår hun ut med to venninner, og alle er klare for en utfordrende runde i sterk vind.
– Tidligere har jeg vært håndballtrener. Hadde jeg visst hva golfen gjorde med selvtillit, mestring og verdier, hadde jeg tatt med ungdommen hit. På golfbanen lærer du mye om å forholde deg til andre, og du utvikler deg selv.
På hull 17 har hele gruppen slått seg inn på greenen. Mettes ball ligger fem meter fra flagget.
– En av oss må vel gå av med birdie her, sier hun forventningsfullt.
Og det er Mette som skal få æren. En ordentlig god langputt midt i hullet, til stor applaus fra spillepartnerne.
Han spiller gjerne i Spania. Men Andreas Hoshovde (66) liker seg aller best hjemme med tjommiene på Sola.
J eg ble introdusert til golf da jeg studerte i USA, men da jeg kom hjem til Norge, var det lite inspirerende å fortsette. Det var så mange krav med «grønt kort», teori og praktisk prøve. I 2000 startet jeg sammen med kona og har spilt mye siden den gang.
Andreas er sivilingeniør fra Bergen. I perioden han jobbet offshore, ble det mye tid til golf i de ukene han ikke var i Nordsjøen.
– For meg er golf en fysisk aktivitet som gir både utfordring og glede. Det sosiale er definitivt viktig. Å gå utpå her og få frisk luft er helt spesielt. Kanskje litt for mye frisk luft, ler Andreas og hinter til den sterke vinden som venter på dagens runde.
Han kom nettopp hjem fra Spania.
– Det er fint å spille golf der, men det er alltid godt å komme hjem hit til Sola og spille med gutta.
Og gjengen som møtes jevnlig på en av de to golfbanene til Sola Golfklubb, er viktig for Andreas.
– Tjommier er viktig, sier han på kav bergensdialekt. – Det er noe helt eget å ha en gjeng å spille med, og den gjengen som spiller her, er gull for meg.
– Det blir alltid noen små konkurranser. Vi spiller om en vaffel eller noe annet godt i klubbhuset.
Andreas har et klart mål for sesongen.
– Vi har alle lyst til å bli bedre. Målet mitt for sesongen er å bli singelhandicapper. Og klare å holde meg der.
Opp fra dypet
Bare i år har Golfballdivers hentet opp over 300 000 baller fra vannet på norske baner. Det er ikke bare en god forretningsidé.
D Det er litt grumsete der nede, men innimellom møkka skinner de gjennom.
Filip Blendström har nettopp kommet opp av vannhinderet som vokter den tolvte greenen på Østmorksløyfen på Losby Golfklubb. Meshbagen som henger fast i Blendströms belte, er fylt til randen og inneholder flere hundre golfballer. Noen har ligget der i flere år, andre var helt ferske ut av boksen. Dette var hans sjette fulle bag for dagen. På dette ene hullet. Hver eneste ball var en gang eid av en golfer som hadde en drøm om å legge innspillet sitt helt inntil koppen for en tap-in.
Filip slenger fra seg meshbagen før turen straks går ned i vannhinderet igjen. Først må han innom den grønne John Deere Gator'en for tanken med komprimert luft er tom. I motsetning til vanlig dykking, trenger ikke Filip og de andre å tenke på overflatetid før ferden går under overflaten igjen. Dammen er knapt to meter dyp på det meste og trykket er tilnærmet lik som det er på bakkenivå.
Men et lite pust i bakken hjelper på mellom nedstigningene.
– Hvor lenge har du holdt på med det her?
– Det blir vel fjerde året med dette, tror jeg. Dykking har jeg drevet med i mange år, men det var først i 2019 jeg ble med i Golfballdivers, forteller svensken.
Det svenske selskapet markerer sitt femårsjubileum i år. Her til lands har de gjort oppdrag siden 2021, med Fana Golfklubb i Bergen som en av de første kundene. Siden det har de vokst seg til å ha samarbeidsavtaler med drøyt 35 norske golfklubber og blitt offisiell partner med Norges Golfforbund.
300 000 GOLFBALLER. Det er antallet det svenske selskapet har hentet opp av vannene på norske golfbaner hittil i 2023. Haga, Losby, Oslo, Kragerø, Bjaavann, Nøtterøy og Arendal er blant banene som har hatt besøk i år, men gjennom hele sesongen kan du se dykkere i tørrdrakt med lufttank på ryggen på en golfbane nær deg.
– Dykkerne våre er godt trent i både å ikke forstyrre spillet på banen og i sikkerhet. Du trenger ikke å være redd for å treffe dem på innspillet ditt, sier Mike Lønne, norgesansvarlig i Golfballdivers.
Dansken kom opprinnelig til Norge for å spille profesjonell håndball i Rogaland for seks år siden, men for ti måneder siden begynte han i jobben som «key account manager». Nå har han bidratt til at selskapet har samarbeid med over fem hundre klubber i åtte land.
– Det er lignende selskaper som gjør dette i Storbritannia og i Tyskland, men jeg tror vi er den største aktøren som dykker etter golfballer i Europa – i alle fall i Nord-Europa, forklarer Lønne.
I løpet av fjoråret plukket Golfballdivers fem millioner golfballer opp fra vann i de forskjellige samarbeidslandene.
– Det er absolutt et marked for denne tjenesten, men det er ikke bare derfor vi gjør dette, sier Lønne mens dykkeren er på vei ut i vannet igjen, før han fortsetter:
– Vi er alle enige om at golfballer ikke hører hjemme i naturen. Mottoet vårt er tross alt at «alt skal finnes», og det forsøker vi så langt det lar seg gjøre.
KORTREISTE BALLER. En av viktigste skillene mellom Golfballdivers og den lokale selgeren som plukker baller mens han går tur i skogen med hunden i «out of bounds»-området på din hjemmebane, er hva som skjer med ballene etter de er samlet inn. Istedenfor å ta med fangsten hjem og skrubbe bort skitt og møkk med en sliten oppvaskbørste i grønnsåpe, tar Filip, Mike og resten av mannskapet med seg fangsten til hovedkvarteret i Varberg i Sverige. I den sjarmerende byen, som hovedsakelig er kjent for lange strender og spa-hotell i verdensklasse, har nemlig selskapet investert flere millioner i et sorteringsog vaskeanlegg som forvandler de brukte lake-ballene så nært tilbake til opprinnelig standard som mulig. Ballene går igjennom en trestegsprosess hvor første steg er en grundig vask.
– Deretter får de en kjemisk behandling som virkelig får bort alt smusset. På den andre siden er de nesten så gode som nye – bortsett fra de som har ligget såpass lenge i vannet at de har fått skader. Selve kjemikaliene blir så filtrert ut av vannløpet og brukt om igjen på neste runde, forklarer Lønne.
Ballene som kommer seg helskinnet gjennom dette steget, blir med til siste steg som er å sortere etter merke, modell og tilstand.
– Generelt deles de inn i fire kategorier hvor A og B er premiumballer som Titleist Pro V1, Callaway Chromesoft og lignende, mens D er trenings- og rangeballer som egner seg bedre på treningsfeltet enn på banen, forteller han.
Ballene som er plukket i Norge, blir så tilgjengelige på det norske markedet via egen nettbutikk.
– Enten du er privatperson eller en klubb som ønsker å selge baller i proshopen, kan du kjøpe kortreiste baller som har vært i norske vannhindre.
– Hva skjer med de som ikke er fine eller gode nok?
– Der tar heldigvis produsentene over stafettpinnen. Leverandørene tar tilbake sine egne baller som resirkuleres eller brukes om igjen på en annen måte. Ingenting går rett i den vanlige avfallsbøtta, understreker Lønne.
MIKE LØNNE, GOLFBALL DIVERS
DAGLIG LEDER – LOSBY GK
VINN-VINN-VINN SITUASJON.
For noen år
siden publiserte det Danske Golfforbundet
en forskningsartikkel som forteller at det tar
mellom 100 og 1000 år før en golfball blir
naturlig brutt ned. Kombiner det tallet med
hvor mange baller som blir mistet hvert år,
så kan man få en vag idé om hvor mange golfballer som forsøpler naturen i dette øyeblikk.
På veien siver mikroplasten, gummien
og metallene som ballene er bygd opp av, sakte,
men sikkert ut i vannhindrene og naturen.
Det er vanskelig å beregne akkurat hvor mye
forurensing golfballer står for i den naturlige
floraen og faunaen. At golfballer er forbruksvare
er det derimot få som sår tvil om. Ei heller
at det kommer til å havne flere golfballer i
norske vannhindre i fremtiden.
Ifølge Mike Lønne er både golfklubber og spillere i Norge motiverte for å gjøre sin del av jobben for å bekjempe forsøpling og miljøskader.
– Miljø er lengre fremme i pannebrasken hos nordmenn enn i resten av Europa, mener han.
En av dem som har benyttet seg av tjenesten Golfballdivers tilbyr, er daglig leder Per Kristoffersen hos Losby GK.
– Mike og resten av gjengen er profesjonelle som gjør en virkelig god jobb, forteller han.
Dette er andre gang Kristoffersen får besøk av dykkerne etter en positiv opplevelse sist.
– Dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon for alle parter. Ballene forsvinner fra et sted de ikke skal være, Golfballdivers får varer de kan selge videre, og klubben får noen til å gjøre en krevende jobb for seg.
Rent praktisk betaler faktisk det svenske selskapet for å få lov til å dykke etter ballene, mot at de eier fangsten i ettertid.
– For oss som har vann rett foran flere greener,
er det spesielt viktig å «være på ballen»
og bli kvitt problemet når anledningen byr
seg, sier Kristoffersen med et smil.
Golf er en ressurskrevende idrett. For at idretten skal rigges for fremtiden, må ressursbruken kuttes og banene i seg selv bli mer miljøvennlige. En forsker ved UiO kan ha løsningen.
G olfindustrien er ikke immun mot klimaendringene, og den opplever allerede en rekke utfordringer. Alt fra vannmangel til kraftig nedbør og flom har allerede begynt å komme, skriver Michael Bekken, postdoktor på Instituttet for Geofag ved Universitetet i Oslo i en forskningsrapport for R&A. Han har forsket på krysningspunktet mellom bærekraft, klimaendringer og golfindustrien i flere år. Både i USA og nå i den norske hovedstaden. Hans konklusjon er at hele samfunnet, inkludert golfen, må være motivert for å begrense de verste konsekvensene av klimaendringene ved å redusere utslipp av klimagasser.
Heldigvis kan golfbaner bidra til å begrense klimaendringene både ved å redusere utslipp og maksimere karbonbinding på banen. Og Bekken har identifisert flere området hvor golf kan gjøre begge disse tingene.
Bla om for å se oversikten over de forskjellige problemområdene og hvordan utslippet kan kuttes. Nøkkelord er elektrifisering og kortere transportetapper.
TEE OG GREEN: Det som er starten og slutten på hvert hull, er det området som dekker minst areal på en golfbane. Samtidig er det dette området hvor det brukes mest tid og ressurser, hvorav mye av det er gjødsling. Forskning viser at nitrogenbasert gjødsel ofte er overbrukt på et globalt nivå, mens i Norge er det mindre. Dette skyldes på grunn av EU-lovgivning som forbyr en del produkter som inneholder mye nitrogen. Til tross for det mener forsker Michael Bekken at bruken av gjødsel og plantevernmidler bør reduseres.
– I noen tilfeller kan effektiv bruk av nitrogenbasert gjødsel faktisk bidra til å redusere klimagassutslipp. Men en av ulempene ved bruk av dette middelet er at gassen nitrogendioksid blir frigjort som en del av prosessen. Dette kan utgjøre en betydelig del av golfbaners klimagassutslipp hvis det brukes for mye, forklarer han.
FAIRWAY: Fairway er det stedet man aller helst ønsker å finne fra tee. Det er en stor del av banen og derfor et område som krever mye stell. På en gjennomsnittlig golfbane dekker fairway omtrent 29 prosent av arealet, men ifølge en svensk forskningsrapport står vedlikehold av fairwayene for nesten 50 prosent av klimagassutslippene i forhold til resten av spilleområdet.
På den andre siden av skalaen kan fairwayen også bli bedre til å binde karbon. De aller fleste plantene på en golfbane binder og lagrer karbon gjennom fotosyntesen. Dette blir så omgjort til organisk materiale som bidrar til at karbondioksid ikke siver ut i atmosfæren. Dessverre forsvinner en stor del av denne effekten dersom baner velger å lufte eller vertikalskjære fairwayene sine. Lufting kan rett og slett redusere en golfbanes evne til å binde karbonet og dermed slå positivt ut i klimagassregnskapet.
ROUGH: Karbonbinding skjer overalt på en golfbane, spesielt der gresset får være i ro så lenge som mulig. Roughen er det området på banen som krever minst vedlikehold og får være mest i fred. Karbonbindingen kan bli enda mer effektiv dersom man legger igjen det nyklipte gresset etter å ha gått over med klipperen.
GRESSKLIPPERE: Alle de tre områdene ovenfor krever jevnlig klipping. I dag bruker de aller fleste golfbaner store drivstoffdrevne maskiner for å holde gresset på ønsket nivå. Om det er ett sted hvor norske golfbaner kan kutte ned på utslippet sitt, er det ved å bytte til elektriske og autonome klippere. I hvert fall på rough og fairway.
– Den mest effektive måten for norske golfbaner å redusere klimagassutslipp på er å begynne å bruke elektriske gressklippere. Dette er det punktet jeg anbefaler for "alle", understreker Michael Bekken.
Det svenske selskapet Husqvarna leverer maskiner til golfbaner over hele verden, med stort fokus i Norden. Ifølge dem kan en golfbane redusere klimaavtrykket sitt med opptil 83 prosent ved å bytte fra fossildrevne klippere til elektriske og autonome klippere.
SAND: De originale golfbanene i verden var linksbaner langs kysten i Skottland. Her grodde gresset naturlig på det ondulerte området mellom strendene og jordene sauene beitet på. Dyrene holdt gressveksten kort nok for at en golfball kunne rulle på green, og sanddynene fungerte som naturlige hindringer i landskapet. Det er denne naturlige hindringen bunkere kommer fra, men sanddyner som finnes langs kysten i Storbritannia, kommer ikke naturlig overalt.
Spesielt ikke i Norge.
Bekkens forskning viser at utvinning og transport av store mengder sand til bruk i bunkere og toppdressing kan utgjøre en betydelig del av golfbaners klimagassutslipp. Dette gjelder spesielt for golfbaner som bruker toppdressing på fairwayer.
– For golfbaner som bruker toppdressing på fairwayer, er det mest effektive tiltaket for å minimere utslipp å redusere mengden toppdressing som brukes, forklarer Bekken.
– Imidlertid bruker få norske golfbaner denne prosedyren, og for disse banene er det mest effektive tiltaket for å minimere utslipp å gå over til elektrisk vedlikeholdsutstyr.
VANN: Vann er en essensiell del av en golfbane. Både som hinder på banen, men ikke minst som ressurs for å holde gresset i live. I utgangspunktet er ikke vannmangel et stort problem for norske baner i dag, men allerede har man opplevd perioder med tørke på norske golfbaner (noen som husker sommeren 2018?). Dette er utelukkende en konsekvens av klimaendringene, og hyppigheten av tørkeperioder i Norge vil stige i fremtiden. I perioder med tørke vil det være viktig å være effektiv med vannbruken.
ENERGI: Som med alle idrettsanlegg kreves det strøm for å drifte golfbaner. I Norge er kraftproduksjonen hovedsakelig bygd opp av vannkraft og er dermed relativt miljøvennlig. På global basis står kull og gass for 58 prosent av kraftproduksjonen.
I et forsøk på å bli mer selvforsynte av fornybar energi er det flere golfklubber verden over som begynner å etablere solcellepaneler på sine egne bygg. Imidlertid, i Norge, siden nesten all elektrisitet produseres med vannkraft, har elektrisiteten her et veldig lavt karbonavtrykk.
– I Norge ville jeg ikke bekymret meg for om jeg bør installere solcellepaneler. Det vil ikke bidra til å redusere karbonutslippene dine fordi strømmen du får fra nettet, allerede er lavkarbonstrøm.
– For at en golfbane skal være karbonnegativ gjennom hele levetiden (200 år), må de redusere utslippene sine med fire ganger dagens nivå, sier Bekken.
– Så det er håp?
– Absolutt, men du må redusere klimagassutslippene! Det er potensial for karbonbinding på en golfbane, så ved å maksimere den effekten og drive banen på en ressursvennlig måte kan golf være klimapositiv gjennom hele sin levetid.
KARBONBINDING – En naturlig form for karbonlagring hvor CO2 blir omgjort til organisk materiale i jorden gjennom fotosyntesen.
***TOPPDRESSING – Å toppdresse er å strø grov sand utover gress. Dette gjøres for å gjøre jorden luftigere, sikre tettere vekst og redusere andelen ugress.
***LUFTING (aeration) – Prosessen hvor man lager små hull i gresset for å gi plass til røttene å gro.
***VERTIKALSKJÆRING – En variant av luftin g, men hvor kniver stikker dypere enn ved vanlig lufting.
***KLIMAGASSREGNSKAP – Forskjellen mellom klimagassutslipp og karbonfangst.
***KARBONNEGATIV – At man blir såpass miljøvennlig at man fanger opp mer karbon enn man slipper ut. Altså enda bedre enn karbonnøytral.
Når du leser dette, er Kent Daniel Danielsen (35) i Berlin. Kanskje står han på en pall og synger nasjonalsangen.
D et er ikke lenge til avreise nå, bare noen uker. Og jeg gleder meg veldig. Så her må det trenes!
Han står i det røde skuret oppe ved driving rangen på Nes Golfklubb i Vormsund. Med ny caps fra Puma, solbriller fra Evil Eye og køller fra Titleist. Alt sponset, selvfølgelig. For det lønner seg å bli god i golf. Og det er lenge siden Kent Daniel Danielsen ble det. Nesten like lenge som kompisene har kalt ham Kenta.
KAMERATSKAPET. – Jeg er egentlig fra Mogreina, men vi flytta til Jessheim for å komme nærmere skolen og kompisene mine. Det har funka bra det, forteller han.
Null mobbing. Fin oppvekst. Gode kamerater. De har hengt sammen hele veien, passet på hverandre, støttet hverandre: Simen, Andreas, Henrik og Kristoffer. I dagene før intervjuet med Norsk Golf har Kenta svinget rundt på Kragerø Resort på treningsleir med Simen og Georg. Hatt det moro. Senket noen par – og litt til.
Det er en fin dag for solbriller.
– Men det må trenes nå, sier Kenta der han står på driving rangen, trykker brillene mot neserota og stiller inn siktet mot det vaiende flagget.
ARENAEN. Special Olympics World Games er verdens største idrettsarrangement for mennesker med utviklingshemming. Her møtes utøvere på alle ferdighetsnivåer for å trene og konkurrere i 30 ulike idretter, deriblant golf.
– Jeg spilte fotball først, men det var kjedelig, for jeg satt mest på benken og så de andre spille, sier Kenta.
På tribunen satt mor og far og vred seg på de gamle plankene. Vekslet blikk, pustet tungt, så på klokka. Fem minutter igjen. Kenta fortsatt på benken.
– Etter hvert ble vi bare sinte foreldre, innrømmer Kai Åge Danielsen. Han er en viktig del av Team Kenta som pappa og caddie, og sjåfør som i dag.
– Men da vi tok med Kenta på golf, endret hele situasjonen seg. Her fant han en arena hvor også han kan lykkes. Og han blomstret umiddelbart.
OPPSTARTEN. Det var nettopp her på Nes GK det startet. Kenta var kanskje tolv. Han husker ikke helt, det er ikke viktig. Det viktige er at han tok Veien til Golf og raskt ble god. Veldig god. Han raste ned i handicap.
– Jeg hadde veldig bra sving og riktig utstyr den gangen, forklarer han når rangebøtta er tom og vi har satt oss ned ved kafeteriaen.
Det er komplisert, men Kenta forteller gjerne om kromosomet han mangler.
– Det heter velocardiofacialt syndrom, forkortet VCFS. Og det gir meg en diagnose som kalles F70 og DiGeorges syndrom, eller kromosom 22q11-syndrom.
– Det høres vanskelig ut?
– Det er vanskelig, sier Kenta.
Kort fortalt gir det en forsinket motorisk, tale- og språkutvikling. Og på spekteret ligger Kenta et sted mellom lav normalfunksjon og lettere utviklingshemming. Uten at han bryr seg så mye om det.
– Jeg føler meg som en helt vanlig person, så det går fint. Jeg er sosial. Jeg jobber. Jeg spiller golf. Jeg er på treningssenter.
– Vi har alltid vært opptatt av at Kenta skal få leve mest mulig som alle andre, skyter pappa inn.
Derfor ble det også golf. Og da sønnen først blir ivrig og deretter god, ble det forsakelser og kilometer på telleren. Nå skal de sammen til Berlin i juni. Senere i sommer venter para- EM i Nederland.
– Hvis jeg kommer med, tillegger Kenta.
– Hvordan finansierer dere det?
– Det er ikke så mye penger i paragolf. En kompis av pappa sponser litt, og så må man jo lage en spleis selv da, få inn noen penger.
Spleis-aksjonen starteti vinter. Kjære alle venner, bekjente, golffans og tilhengere! Støtt ParaGolfer Kent! Målet var femten tusen. Resultatet var én giver. Hundre kroner.
PENGENE. – Det er ikke lett å være parautøver i Norge, innrømmer Kenta.
Det kan faren underskrive på.
– Én ting er å være med på det som skjer innenlands, det koster ikke så mye. Men skal du være med på det som skjer i regi av EDGA, de internasjonale turneringene, krever det noe helt annet, sier Kai.
– Vi forsøker å hente inn det vi kan av støtte. Og Kenta har selv vært flink i markedsarbeidet. Han er god på data, fikser alt på nett og er ikke redd for å spørre. Det kommer godt med, understreker faren, og gir sønnen en god klapp på skulderen.
Under en jobbdag traff Kenta en tilfeldig kar fra Øvre Romerike Handicapforbund, som oppfordret ham til å søke om støtte. Og Kenta fikk utløst noen sårt tiltrengte midler.
– Jeg håper jo at golfforbundet og de norske klubbene vil bidra litt mer etter hvert. I Sverige er det mye mer støtte til parautøverne. De ligger noen år foran oss der og har det meste betalt, opplyser Kenta.
Synes du ikke det er urettferdig?
Det er jo det, svarer han kjapt, men blik ket flakker mot faren i nabostolen.
For dette har de snakket om på forhånd.
Tidligere i uka hadde Kenta bedt om spørsmålene til intervjuet. Han ville forberede seg skikkelig. Og hjemme ved tastaturet skrev han seg varm.
Nå sitter han med utskriften i hendene.
Et brettet papir med redigerte notater.
– Jeg synes han tok i litt mye, sier faren.
Kenta sier ingenting. Ikke før jeg spør om hva som gjør ham irritert, kanskje sinna. Han stikker papirlappen ned i lomma.
– Jeg er alltid blid og hyggelig, smiler han. Men det stemmer ikke helt. For det går rykter om en turnering på Elverum for noen år siden hvor Kent Daniel Danielsen ble så forbannet at han knekte kølla.
– Stemmer det, sier Kenta.
– Jeg kan bli virkelig sinna ute på banen. Men å knekke køller har jeg sluttet med. Det kan jeg ikke gjøre nå, med de nye køllene fra Titleist.
KAMPEN. Du skal være bra sterk for å kjempe for et normalt liv hvis du blir født med et kromosom for lite, også i Norge. Som utviklingshemmet har du rettigheter som hører til, men veien fram kan være lang.
– Vi kjempet omtrent til siste dag, sier far Kai.
– Den øvre grensen for å bli «ung ufør» er 26 år. Da lukkes døra. Og likevel trenerte NAV saken igjen og igjen. Det var helt håpløst. Kenta er født med en alvorlig og varig diagnose som utvilsomt klassifiserer som «ung ufør». Men de returnerte søknaden igjen og igjen, mente noe var feil. De ville teste ham på alle mulige måter. Og til slutt rant nesten tiden ut.
Over sju år ble Kenta sendt rundt til ulike oppdragsgivere og bedrifter for å «testes» i ulike jobber. På hvert nytt sted møtte han nye folk, nye omgivelser og oppgaver som ikke passet. Foreldrene så hvordan stresset plaget den unge gutten.
En dag ringer telefonen. Det er Kenta. Han står alene i et blomsterbed ved T-banestasjonen på Økern. Faren må hente ham.
– Han ante ikke hva han skulle gjøre. De hadde bedt ham om å plante blomster, men bare satt ham av og kjørt derfra. Da var det nok for meg.
– Hva gjorde du?
– Jeg ringte dem, sier faren. – Til NAV.
– Jeg sa at nå kontakter jeg den beste advokaten jeg kan få tak i, så får vi ta det derfra. Da ga de seg til slutt. Men det var tunge år. Det var tungt for Kenta, tungt for oss. Du kan bli ødelagt av et sånt byråkrati.
LÆRINGEN. Kenta og familien forsøker å snu på det nå. De tenker at alt de har vært gjennom, er læring. Og selv om det har vært tøffe perioder også etterpå, har Kenta funnet sin plass i samfunnet. De trygge kameratene fra Jessheim er der fortsatt. Golfen har gitt ham mestringsfølelse. Og nå jobber han også.
– Jeg har vært på jobb i dag, sier Kenta.
Tre ganger i uka finner du ham på plan 2 på Jessheim Storsenter, som butikkmedarbeider på «Sommer og Vinter – Sporty Mote».
Arbeidsdagen er ikke lenger enn at parautøveren får tid til å trene før Special Olympics i juni.
– Jeg tok selv kontakt med Jan-Are (Larsen) i Titleist for å spørre om å bli sponset. Vi hadde et møte på Teams, og dagen etter fikk jeg kontrakt med Footjoy og Titleist. De sa ja med en gang, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg hadde størst framgang i de åra da køllene mine var tilpasset.
– Hva skjedde?
– Jeg begynte å kjøpe køller selv.
– På nettbutikker?
– Ja. Og da gikk det sånn!
Kenta gjør en stupebevegelse med hånden, slik fotballdommere gjør når de mener at spissen har filmet. Eller fore-caddier ved greenen vil fortelle deg at innspillet gikk i vannet.
– Det har bare gått nedover etter det. Ikke handicapet altså, det har gått oppover. Jeg var nede i fire, fem som junior. I dag er jeg oppe i elleve. Men jeg har troa på at det retter seg nå, med de nye køllene.
RUNDENE. Både Kenta og faren innrømmer at det er flere fordeler med å holde seg unna nettbutikkene.
For penger har vært noe av det vanskeligste å håndtere for Kenta i overgangen fra barn til voksen, i løsrivelsen fra foreldrene og på veien til et selvstendig liv.
– Vi vil at Kenta skal stå støtt på egne bein. Og da er det forståelig at han selv ønsker å styre sin egen økonomi, at han sier fra seg vergen. Men det har jo vært en utfordring. Det har jo det, sier faren og søker øyekontakt med sønnen for bekreftelse.
Kenta nikker sakte bak solbrillene.
– Det har vært noen runder, sier han stille, godt gjemt under bremmen og speilglasset fra Puma og Evil Eye.
Faren sprekker opp i et smil.
– Ja, det har du helt rett i, Kenta! Det har definitivt vært «noen runder».
Men framover skal rundene handle om golf. Det er både Kenta og faren enige om. Som utøverrepresentant for Special Olympics har han tatt på seg et spesielt ansvar. Et ansvar han er stolt av.
– Det viktigste å fortelle er at alle kan spille golf, uansett hvilket utgangspunkt du har. Det er det jeg ønsker å få fram. Ingen skal være redde for å prøve. Jeg håper at flere vil teste ut golf.
– Hvordan bør utviklingshemmede tas imot på golfklubben?
– Det er ikke så mye som skal til, sier han.
– Det holder å prate med dem, hjelpe dem i gang. Være sosiale og greie, med alle som kommer.
– Vi har opplevd golfen som veldig inkluderende. Det skal godt gjøres å finne en idrettsaktivitet som er bedre egnet for alle, tillegger faren.
– Hvor lenge vil du satse på golf da?
Kenta tenker seg om, drar litt på det.
– Det får vi se på, svarer han. – Men jeg håper jo at de nye køllene hjelper da. Jeg prøvde den nye TSR-driveren på Larvik GK og slo over 220 meter. Så spillet mitt blir nok bedre igjen nå.
– Og trening er kanskje enda viktigere?
Pappa Kai nikker i bakgrunnen.
– Stemmer det, sier Kenta. – Trening er viktig. Så jeg får prøve å legge inn noen flere økter framover. På rangen, banen og spinningen. Litt hjemmetrening, kanskje. Og litt styrke i tillegg. Det er mye jeg burde gjort, he-he.
PREMIEN. Uansett hvordan det går i Berlin, har Kent Daniel Danielsen vunnet den største premien i golf. Kjærligheten til spillet, opplevelsene og vennskapet. På Nes GK får han hjelpen han trenger av både klubben og trenerne.
– Hva er styrken din som golfspiller?
– Jeg er veldig flink med puttingen. Og med driveren, som går rett nesten hele tiden. Kanskje innimellom til høyre eller venstre.
– Det skjer for oss alle, sier jeg.
– Det gjør vel det, sier Kenta og slipper blikket ned på klokka, som om flyet til Berlin er like rundt hjørnet. For han gleder seg enormt.
– Du spiller vel for å vinne?
– Stemmer det, sier Kenta. – Det er det som er drømmen min. Og skal jeg klare å vinne en medalje, må jeg først klare å holde konsentrasjonen. Jeg må fokusere på golfen, ikke på andre ting. Jeg har lett for å dette ut.
– Hva er vinnersjansene?
– Jeg har sjekket litt opp, sier Kent Daniel Danielsen og smiler sitt aller lureste smil.
– Tidligere har det deltatt utøvere med
ulik grad av utviklingshemming. Så vi får
se. Kanskje er jeg den eneste i min klasse,
he-he.
Paragolf er for personer med funksjonsnedsettelser. Nesten alle kan spille golf, og spilte du før du ble funksjonshemmet, kan du spille igjen! Du kan starte tidlig eller sent i livet, og golfens handikapsystem gjør at nybegynnere og etablerte spillere kan spille sammen.
Klassifisering er en måte å sette i system og gjøre konkurranser for funksjonshemmede rettferdige. Som i bryting og boksing, hvor utøvere kategoriseres basert på vekt, blir utøvere med funksjonssnedsettelse delt i klasser basert på grad av funksjonsnedsettelse i forhold til den enkelte idrett.
- 1. Alle som ønsker å bli klassifisert skal fremlegge legeerklæring fylt ut av fastlegen, og i enkelte tilfeller er det nødvendig å fremlegge en spesialisterklæring.
- 2. Klassifiseringen foretas av et team bestående av to klassifisører (lege og fysioterapeut), gjennom en samtale og noen enkle standardiserte tester. I enkelte tilfeller vil klassifisørene også observere spilleren under trening og/eller spill.
- 3. Klassifiserte spillere får et klassifiseringskort med personlige modifikasjoner og/eller dispensasjoner. Disse gjelder for alt spill i Norge inkl. handicaptellende runder, turneringer med og uten handicap, herunder mesterskap.
Ta kontakt med inkluderingskonsulent Gøril Hansen i NGF på tlf 995 76 525 eller send e-post til paragolf@golfforbundet.no.
TEKST: Jonas Lilja-Tverdal, Emilie H.R. Kvamme og Nicolai Landmark // FOTO: Benjamin A. Ward
Kom deg ut av trøbbel!
Gjør tjukkroughen til din venn!
Dersom du ligger i tjukkroughen, er det absolutt første du må gjøre, før du i det hele tatt tenker på hvilken kølle du skal velge, å se hvordan ballen din ligger, og hvordan gresset gror rundt den. Det vil være stor forskjell mellom å slå i gress som vokser mot deg eller fra deg. Fargen på gresset vil også gi deg god informasjon før du bestemmer deg for hvilken type slag du skal slå. Grønt gress betyr mest sannsynlig at det er fuktighet i det, noe som gjør det tyngre å slå køllen igjennom.
Den vanskeligste situasjonen er om ballen ligger i tjukt og grønt «motgress» (at gresset vokser over ballen). Da er det en del ting du må tenke på. Først og fremst må man ha en bredere oppstilling enn vanlig og et noe mer åpent kølleblad. Dette er for å gi deg selv plattformen til å slå et kraftigere slag uten at køllehodet lukker seg helt i trefføyeblikket. Rent svingteknisk er det viktig å ha en bratt nedsving, for målet er å forsøke å treffe ballen før du treffer roughen rundt. Det vil neppe skje, men det er viktig å svinge som om det er målet.
Har du «medgress», er det ikke like viktig med stor hastighet for å tvinge køllehodet gjennom gresset, men åpnere kølleblad og bredere oppstilling kan være til nytte her også.
Slik slår du rundt en hindring
Har det noen gang skjedd med deg at du slo et godt utslag, men ballen rullet akkurat nok ut til en av sidene slik at du har trær mellom deg og flagget? Da er det godt å vite hvordan man skal slå rundt hindringen. Først må du avgjøre om det trengs en draw (venstreskru) eller en fade (høyreskru). Uansett hvilken skru du skal slå, får du dette til ved å endre på køllebladet og svingsporet ditt. Dette gjør du ved å sikte på to «forskjellige» steder.
Køllebladets vinkel avgjør retningen for hvordan ballen starter ferden sin, så det er viktig å sørge for at denne holder deg klar av hindringen.
Det er føttene og kroppen som avgjør hvor mye skru du får. Ønsker du en draw (venstreskru), må du dermed sikte enda lenger til høyre enn det køllebladet gjør. Da tvinges frem et svingspor som kommer innenfra og ut. Gjør du alt riktig, vil du få en ballflukt som starter ut til høyre, men som skrur venstre tilbake mot målet ditt.
Hvis situasjonen er snudd på hodet, og du skal slå en fade, er prinsippene akkurat det samme. Den eneste forskjellen er at føttene og kroppen da sikter til venstre for hinderet. Målet er nå å skape et svingspor som kommer utenfra og inn, og det er denne som lager høyreskruen.
Ta straffen din
Køllene dine setter pris på ikke bli brukt fra steinrøysa, og det samme gjør scorekortet ditt. Svært ofte lønner det seg heller å «ta et straffeslag» og droppe seg bort fra hinderet enn å hente frem noe magi man har sett på TV.
Regelen for dropping av uspillbar ball er å droppe seg ut til siden eller bakover innenfor to køllelengder. Du vil da få ett straffeslag.
Toe down!
Da kan det være lurt å legge noe om på chippeteknikken sin og heller forsøke å treffe tåen på køllebladet. Måten man gjør det på, er ved at du stiller deg mye nærmere ballen, retter opp oppstillingen betraktelig og griper om køllen mye lenger ned. Målet er at hælen (der skaftet og køllebladet møtes) ikke skal være nær bakken. Selve svingen skal være nærmere en putt enn en chip. Det som vil skje da, er at du vil treffe ballen ordentlig fremfor å duffe eller toppe den, og du vil komme deg inn på green.
– Når skal du droppe, og når skal du slå?
Å komme til en bunker og se at ballen din ligger plugget langt nedi sanden gjør vondt. Å bruke to–tre slag på å komme seg ut av bunkeren er enda verre. Du kan velge å slå ballen som den ligger, men husk at du også kan dømme ballen uspillbar og droppe den. Enten i en køllelengdes radius (ikke nærmere hullet) eller så langt tilbake du vil i flagglinjen. Da vil du få ett straffeslag.
Dersom du har lyst til å «gå for det», er det tre viktige ting å huske. Først og fremst må du ha en kølle med nok loft (en S-wedge, 58o eller en 60o er nok). Deretter må du grave deg enda dypere ned i sanden med føttene, og til slutt må du slå til med all den kraften du har. Ikke stopp svingen idet du treffer sanden.
Slik unngår du leppa på fairwaybunkeren
Noen ganger går det helt fint, og du kan fremdeles gå for greenen (bare husk å ta en kølle ekstra for man mister ofte lengde når man slår fra sand). Andre ganger ruller ballen såpass nærme kanten at man mister muligheten til å gå for det kortklipte gresset på green. Da er det bedre å «ta straffen sin» og kun fokusere på å slå seg ut av sandkassen istedenfor å risikere å havne i leppen. Bytt ut sekserjernet med en pitching-wedge og fokuser kun på å komme opp og ut av bunkeren.
Over eller under?
Noen ganger vil vi få ballen høyt opp i luften, mens andre ganger vil vi slå lavt. Enten man skal over en hindring, under en gren eller ta vinden ut av spill, lønner det seg å vite hvordan man tvinger ballen til å gjøre slik man vil. For å holde ballbanen så lav som mulig er det hovedsakelig to ting å tenke på: minimere loften/ vinkelen på køllebladet og minimere farten.
Dette gjør man ved å holde hendene lenger frem mot venstrefot (hvis du er høyrespiller) både i oppstilling og i slagøyeblikket. Den andre viktige tingen å tenke på for å holde ballen lavt er farten, og det får du til ved å ha kort baksving (3/4-sving) og kort avslutning. Tenk at hendene aldri skal over skuldrene hverken før eller etter balltreffet. I tillegg kan du teste ut litt forskjellige ballplasseringer som for eksempel langt frem, midt i eller langt bak i oppstillingen for å se hva som passer deg best.
Dersom du vil at ballen skal høyt opp i været, er det også tre ting du må tenke på, og på mange måter er de tre rake motsetninger av det forrige slaget. For å legge til loft må du først og fremst vurdere om du skal bruke en annen kølle, for eksempel en pitching-wedge istedenfor et nierjern. Du bør også plassere ballen noe nærmere venstre fot (hvis du er høyrespiller). For å få ballen opp i luften må man ha fart. Derfor er det viktig at du slår full sving med masse kraft. Det siste du må tenke på, er gjennomsvingen. I motsetning til det lave slaget, hvor målet var å holde avslutningen kort, skal du nå tenke at hendene dine skal være så høyt som mulig. Da tvinger du svingen og kroppen til å gjøre det de må, for å få ballen over det treet som er i veien. Lykke til!
Kontroller innspillene dine på ujevnt underlag
Dette er fordi man vil få en flatere sving enn vanlig, og køllehodets vinkel vil påvirke hvor mye til venstre ballen vil gå. (Husk! Jo høyere kølle du har, f.eks. P-wedge eller nierjern, jo mer til venstre vil den skru.) Det viktigste man gjør når man skal slå et slikt slag, er å strekke ut beina noe mer, altså stå litt høyere, og sikt til høyre for målet ditt.
Står du i motsatt situasjon, med ballen under føttene, kan du igjen snu prinsippene på hodet. Ballen vil få naturlig høyreskru (for høyrespillere), og du må derfor sikte noe til venstre for målet ditt. Én siste viktig ting å huske på er å ha ekstra fokus på balansen. Står man i nedoverbakke, er det lett å miste kontrollen, så ha gjerne litt mer bøy i knærne enn vanlig og tenk på balansen gjennom hele svingen. En positiv nyhet med denne situasjonen er at ballen vil skru mindre til høyre enn den hadde gjort om du sto i en like bratt bakke med ballen over føttene.
Bruk hellingen til din fordel
En golfbane er som regel ondulert. Det gjelder enten du er midt i fairway, i rough eller rundt green et sted. Stort sett er det kun på utslagene du står på et vannrett underlag i løpet av 18 hull. Men det betyr ikke at de resterende slagene trenger å bli altfor vanskelige. Enten du står i oppoverbakke eller nedoverbakke, er det to ting du trenger å huske på.
Det første er at du skal så i samme grad som bakken du står på. Forsøk å ha samme vinkel på skuldrene som du har på beina. Da bruker du bakken til din fordel fremfor at du jobber imot underlaget du står på.
Den andre tingen du bør tenke på, er køllevalg. Dersom du står i oppoverbakke, vil køllehodet få naturlig høyere loft enn om du står på et flatt sted. Så dersom du vanligvis ville brukt et syverjern, vil det lønne seg å bruke et sekserjern istedenfor. Står du i nedoverbakke, bør du gå over til et åtterjern for at innspillet ditt ikke skal gå for langt.
Lytt til slagmønsteret ditt
Ved å føre statistikk får du et overblikk over hvor slagene dine vanligvis ender opp, og hva du bør gjøre for å hindre store blemmer på scorekortet. Viser det seg at når du ikke finner fairway fra tee, går ballen i skogen til høyre? Det kan gi deg en pekepinn på at du heller bør sikte mer til venstre. Havner du ut til en av sidene når du forsøker å nå green på et langt innspill? Legg deg heller opp for å ha kontroll på det neste slaget.
Dersom du har ført statistikk over flere runder, er det lettere å se trender i eget spill. Det kan gi deg gode innspill ute på banen, men også for hva du bør trene på når du står på drivingrangen.
SPESIAL
SPESIAL
TILBAKE TIL
FREMTIDEN
På et verksted i Larvik lukter det impregnering, lakk og lær. Her inne har Henrik Björelind bygd sin egen lille tidsmaskin.
D
et ble som en lek igjen, som å starte på nytt. Det ble plutselig
moro å gjøre par igjen.
PGA-pro Henrik Björelind står ved arbeidsbenken på
Larvik GK. Det er her inne han reparerer og justerer det
moderne utstyret til over 1200 medlemmer i Vestfoldklubben.
Men når arbeidsdagen er over, nye VTG-kurs er
gjennomført, juniortreningen avsluttet, møtene rundet av og
kundens ødelagte Callaway-driver har fått nytt grafittskaft –
trekker han seg inn i sin tidsmaskin og skrur tiden tilbake.
JOBB OG HOBBY. – Som pro her i Larvik holder jeg et godt øye med alt det nye, og jeg er for eksempel tilhenger av utviklingen med økte lengder. Men på fritiden foretrekker jeg hickorygolf. Det er hobbyen min, forklarer den blide svensken og understreker at det handler like mye om køllemakeriet som selve spillet.
Han henter fram sin egen «spillebag» som teller sju køller. Trekker først opp putteren, en klassisk bladmodell med en liten pipe støpt inn i køllehodet.
– Alle køllemakerne i Skottland hadde sin egen logo. Denne er laget av min egen favoritt, Tom Stewart, som kom til St Andrews i 1894 for å lære av de store gutta.
I dag er den lille pipa i logoen et av de mest ettertraktede varemerkene blant hickoryentusiaster.
– Jeg liker logoen, og samtidig er det kult å vite at han laget køller for flere av de gamle mesterne, som Bobby Jones og Harry Vardon. Du kan få tak i mallets også, men jeg foretrekker bladmodellen. Jeg liker det opprinnelige, det klassiske, forklarer Henrik og trekker opp neste kølle i bagen. En niblick.
– Den kan sammenlignes med en sandwedge, men har ingen bounce. Den har også Stewarts logo, som du ser. Og originalt skaft fra Tom Morris. Du ser logoen der!
Han peker mot det brune gullet.
– Er den verdt mye? spør jeg.
– Ja, den er nok ganske lettsolgt, sier Henrik.
– Jeg ville kanskje fått et par tusen for den. Men jeg har ingen planer om å selge den. Mange vil nok mene at jeg burde hatt denne hjemme på veggen og ikke i bagen min. Men jeg har en til, ganske lik, som jeg har tatt godt vare på. Den henger på veggen. Og derfor spiller jeg med denne. Jeg har justert den til 55 grader.
TI GRADERS GAP. «Golf Club Machine – alters loft and lie of irons» står det å lese på skiltet. Den gamle maskinen har vært med svensken lenge. PGA-pro utdanningen tok han i Skottland, praksisen gjennomførte han i Monifieth. Og det var her han lærte faget, den gamle skolen. Kunnskapen som gjør at han i dag kan reparere og renovere hickorykøller. Forvandle dem fra veggpynt til spillbart utstyr. Ta dem fra loppemarked og ut på banen.
Ut av bagen trekker han sin «mashie niblick» på 45 grader, en «mashie» på 35 og et «mid iron» på 25.
– 45 grader er som en pitching wedge i dag. Jeg har valgt 10 grader mellom hver kølle for å ha en fornuftig gapping, forklarer «Henke» før han trekker ut det lengste jernet i bagen.
– Et virkelig klenodium, sier han.
Et tynt og smalt «driving iron» med bare 15 graders loft. I feil hender, best egnet til å smøre brødskiver.
– Den gjør en god jobb i vind, forsikrer proen.
– I antall grader tilsvarer den et enerjern og er selvsagt vanskelig å slå med. Så den kan de fleste droppe. Du har alltids denne trekøllen – wooden eller «brassien» – som duger til litt av hvert. Navnet har den fått av messingplaten på undersiden som beskytter køllehodet mot bakken. Den har mer loft enn en driver, rundt 13–14 grader, og benyttes både fra tee og et gunstig fairwayleie.
UNDER FEM TUSEN. – De fleste settene jeg formidler, har maks seks køller, men gjerne fem også. Det holder, mener Henrik Björelind.
For rett under fem tusen kroner kan du realisere drømmen om et personlig hickorysett.
– Jeg har levert et titalls køller til medlemmer her i klubben. Men dette er ikke noe jeg prøver å tjene mye penger på. Det er en hobby. Og i en hektisk jobbkalender begrenser det seg selv. Men det hender at jeg kommer over litt utstyr som jeg kjøper inn, og jeg har kontakter i Sverige som kan fikse. Med litt ventetid løser det seg alltid.
– Hvem henvender seg?
– Det er som i golfen ellers, svarer han og beklager situasjonen.
– Jeg skulle gjerne sett flere kvinner i golf, også med hickory. Men bestillingene kommer oftest fra menn, eller bare menn, som gjerne har spilt i en del år. Som har kommet et stykke på vei, men søker ny utfordring. Kanskje er de lei av det moderne utstyrsjaget, stablefordpoeng og handicapmas. De vil bare ha det litt moro igjen, og har plukket opp interessen for spillets idé og historie.
En gang i uka forsøker hickorygjengen i Larvik å slippe alle tanker, legge igjen stål og grafitt hjemme, og bare sveipe rundt med de gamle trekøllene.
– Det høres befriende ut?
– Det er også det, erkjenner «Henke».
ROMANTISK OG TIDLØST. Det ukentlige synet av fire golfvenner med sixpence, enkle bærebager, smil i munnviken og en pegg bak øret på en solfylt ettermiddag i sommerlige Larvik tegner et romantisk og tidløst maleri. Et kontrastfylt bilde til det moderne golfstresset, hvor starttider må bookes en uke i forveien, tourbager fylles med regntøy og bananer, drivere pensjoneres etter to år og peggene er av plast.
Men frustrasjonene blir du ikke kvitt.
– Om det er vanskelig? Hvis vi snakker om wooden, er det enorm forskjell fra dagens utstyr, innrømmer Larvik-proen og legger trykk på «enorm».
– Køllehodet er lite. Det gir mindre energi til ballen og stor geareffekt om du ikke treffer i senter. Det betyr kortere slag og mer skru. Men jernene flyr lengden sin ganske bra. Den store forskjellen er at du får mindre spinn. Det gjør det vanskelig å kontrollere lengdene. Og missene dine blir straffet hardt.
For mye har skjedd siden 1935. I dag er de gamle køllemakerne byttet ut med ingeniører og 3D-printere. Det forskes og freses med millimeterpresisjon, helt opp til grensen av det lovlige.
– Noe ble borte på veien, sier Henrik Björelind.
– I hickorygolf må du tenke mer ute på banen. Du må forstå greenområdene
bedre. Vurdere hvor du skal lande for å redde par eller
en god score. I fairway for å rulle ballen inn? På siden for å gjøre en upand-
down? Du må tenke som på en god, gammel linksbane.
«Vondt i hendene
– men godt i hjertet»
G olf er vanskelig. Det er de fleste av oss enige i. Og resten juger. Likevel er det stadig flere som finner gleden av å bytte ut moderne, tilgivende utstyr med hundre år gamle hickorykøller for å spille golf slik de gamle mesterne gjorde det.
Vi fikk låne reservesettet til Henrik Björelind. I ballrenna en solfylt kveld våget jeg meg ut med to klare beskjeder fra Larvikproen: Bruk myke baller og hold deg unna rangematter.
Jeg gikk altså rett på tee. Av med det strikkede headcoveret, to prøvesvinger. Så rappet jeg til med brassien, den «store» trekølla.
– Å herregud!
Det var som å slå med en planke. Enklere å svinge enn totom- fire, men nådeløst hardt i balltreffet. Ballen gikk skjevt, men oppsiktsvekkende langt i forhold til følelsen. Godt var det ikke. Og jeg fant ikke sweet spot på forsøk to og tre heller.
Ikke før jeg i fairway hentet fram jernene. En niblick, en mashie, et mid-iron. Alle fløy de ballen overraskende langt. Og plutselig følte jeg den naturlige gleden av å svinge de gamle køllene. Det første greentreffet fra 145 meter var magisk. Et par-3 på 136 meter gikk som en lek.
To store prøvelser gjensto. Først putteren. En bladmodell, uvant lett og vinglete. Laget av en skotsk køllemaker lenge før Karsten Solheim hjemme i sin egen garasje fant opp Ping Anser, med vektfordelingsprinsippet som revolusjonerte putterne for alltid. Det tok tid før ballen trillet i hullet.
Så kom den virkelige testen: Det tynne bladet med «1-iron» gravert inn i stålet. Er du vant til synet av moderne, supertilgivende jern, blir du ikke akkurat fylt av selvtillit over ballen. Og det ble ikke jeg heller. Men vår opplevelse av hickorygolf forble den samme også etter slagene med det hundre år gamle enerjernet.
I skogene nord for Drammen har Robert Trent Jones skapt et mesterverk som mange fortsatt ikke har oppdaget.
Holtsmark
– Mesterskapsbanen
for alle
Holtsmark Golf har uten tvil blitt en av Norges fineste baner og om du ikke har spilt den enda, bør du absolutt ta turen i løpet av sesongen. Den Robert Trent Jones-tegnede banen som snegler seg gjennom skogene ved Sylling i Lier kommune, egner seg for flere typer spillere. Enten du er lav-handicapper som ønsker å bryte par, eller en høy-handicapper som er av de nyere i golfen. Norgesmesterskapet i 202o ble arrangert på Holtsmark, i tillegg har de vært vertskap for flere internasjonale turneringer de siste årene.
Selve banen åpner med et langt og rett par 5 som er fullt å nå på to om du har lengde i bagen. Allerede på fjerde tee har du kommet til banens signaturhull, et kort par 4 som måler 315/238 meter. Om du tør kan du gå for greenområdet eller legge deg ut i fairway for et sikkert innspill. Det er flere naturlige høydepunkter i løpet av runden, enten det er slående vakre par 3-hull eller lengre krevende hull hvor du må tenke taktisk for å komme deg best mulig til green.
De siste årene har det stort sett vært strålende forhold på Holtsmark. Gode fairwayer, jevne greener og rough på et passelig vanskelig nivå.
Avslutningshullet er det klasse over. Et langt par 5-hull som sakte og sikkert tar deg med tilbake til klubbhuset. 520/420 meter som snirkler seg mellom trær og bunkere på veien. Verdig avslutning.
Det er få svake hull på banen, men noen er nesten litt for vanskelige. Hull 13 og 14 kan for eksempel unødig straffe gode utslag.
På papiret er hull 7 banens vanskeligste, og det med god grunn. Et lang par 5, 517/460 meter, på ondulert fairway som ender opp i en liten green. Pass opp for out-of-bounds til venstre og rødt område til høyre for den lille greenen.
Skogsbane.
Det er mye skog i Sylling, så ta gjerne med et par ekstra om du har.
700 kroner på hverdager. 800/900 kroner for primetime hverdager/helg. (NB! I sommer kjører Holtsmark en kampanje i forbindelse med sitt 20-årsjubileum. Gjester kan fra og med 24. juni booke så mange starttider de vil i hele juli. I tillegg er det sterkt redusert pris på green-fee i hele juli.)
- Ofte veldig gode forhold.
- Mesterskapsbane som også passer gjennomsnittsgolferen.
- Legger opp til en god balanse mellom å spille taktisk og spille dristig.
- God atmosfære i klubbhuset.
- Kan være unødig vanskelig til tider.
- Må gå mye opp og ned for å komme til hullene.
Det er nok av hindringer rundt på Kjekstad GK. «Bommer» du på skogen, er det nok av vann og bunkere som kan fange opp ballen din.
Naturskjønne
Kjekstad
Å gå 18 hull på Kjekstad er som å gå en god tur i skogen. Det er langt til motorveier, bebyggelse og andre distraksjoner vi finner rundt våre hjem og arbeidsplasser. Selve banen er som mange norske skogsbaner – trang og vanskelig fra tee. Men med sin naturskjønnhet er det få ting som distraherer deg i de dype skoger.
Det tar heldigvis fire hull før du virkelig kommer deg inn i furuskogen, så du har en liten time på å avgjøre om du «har dagen» fra tee eller ikke. Når det er sagt, trenger man ikke nødvendigvis å gå hardt ut med driver på hvert eneste hull. På mange hull kan man score godt med et jern, hybrid eller wood fra tee. Det er «bare» tre par 5-hull, og du møter alle sammen på de første ni. Det lengste av dem er «Langbakken» som er på friske 447 meter i oppoverbakke.
På grunn av sin utforming forplikter man seg til 18 når man slår ut på Kjekstad. Rundingen fra front-nine og back-nine, som ofte er i nærheten av der man starter, er faktisk plassert lengst unna klubbhuset. Der finner man til gjengjeld en kiosk som serverer kaffe, drikkevarer, pølser og vafler – alt man trenger for å begi seg ut på den lange veien tilbake til start. Om du ikke har spilt Kjekstad, kan det anbefales på det varmeste.
Hull 16. Par 4-hull på 315/260 meter. Et estetisk vakkert hull hvor man både kan slå over skogen for å korte ned veien til green eller slå seg sikkert ut i svingen på dog-legen. Vær obs på vannet på utslaget!
Hull 2. Et kort par 3-hull på 99 meter. Et av banens enkleste, men fremstår litt som et nødhull.
Hull 13. Par 4-hull på 331/263 meter. Det er «bare» indeks 4, men dette par 4-hullet krever et taktisk godt utslag som må unngå trær til venstre og vann til høyre. Innspillet på omtrent 140–150 meter går mot en opphøyd, tverrlagt og ondulert green.
Skogsbane.
Som på mange skogsbaner er det lurt å ha flere baller på lur enn man forventer. Til gjengjeld kan man sikkert finne mange i skogen om du havner der selv.
550 kroner for hverdager og 600 kroner for helg/helligdager.
- Vakre omgivelser.
- Gode og informative guider på hver eneste tee. Veldig nyttig for førstegangsspillere.
- God atmosfære ved klubbhuset.
- Som regel gode og jevne forhold.
- Tidvis noe uoversiktlig å komme seg fra hull til hull.
- «Umulig» å hoppe av, så det er 18 hull eller ingenting.
Når du denne greenen på to, er du tøff – og dumdristig. En del av banens «Amen Corner».
Skjeberg
– Olavs lekegrind
For litt over tusen år siden grunnla Olav den Hellige tettstedet Borg så langt opp han kom i Glomma før han ble stoppet av Sarpefossen. Dette har med tiden blitt Sarpsborg, og bare ti minutters kjøring fra dagens sentrum finner man Skjeberg Golfklubb. Skogsbanen spiller på områdets historie i hullnavnene og i elementene som blir til vanskelige hindringer. På hull 4 for eksempel, et kort dog-leg par 4, må du slå over ruinene til gamle Hævingen Gård som lå på området så tidlig som 1600-tallet. De aller fleste hullene er trange, og man bør være sikker fra tee for å score godt, men det er absolutt mulig å gå en god runde på Skjeberg – selv om du ikke har spilt den før.
Hull 12, 13 og 14 er banens svar på «Amen Corner». Før du kommer på tolvte tee, blir du møtt med en utfordring.
«For tusen år siden utfordret Olav den Hellige de hedenske gudene, i dag er det din tur. Foran deg venter Fenrisulven, Migardsormen og Loke. Tør du?».
De tre hullene består av to par 5 og et drivebart par 4. Like stor risiko som belønning om du prøver å gå for det på alle tre hullene.
Hull 10 og 11 spilles mot hverandre med få hindringer i veien, så med en slice eller en hook kan ballen fort ende opp på feil fairway der noen sikter inn innspillet sitt.
Mange om beinet for denne tittelen for denne banen er flere steder lang og trang. En åpenbar kandidat er hull 6 hvor man enten må ta «Tiger line» over trærne eller risikere et langt innspill mot opphøyd green. (Hullet er for tiden under ombygging, så det spilles i dag som par 3 med provisorisk green.)
Skogsbane.
Hvor mange har du? Bør ha en del ekstra i bagen for du kommer til å finne skogen fra tee.
475 kroner for hverdagene, 595 kroner for helg og helligdager. 11 hull for 370 kroner.
- Vakre omgivelser.
- Flere hull kan spilles på flere måter.
- Lærer en del om området på de 18 hullene.
- Jevnt over gode forhold
- Krever stødig spill fra tee, hvis ikke blir banen vanskelig.
- Noen lange transportetapper mellom hullene.
Marco Simone Golf & Country Club
Spesial: Golf på italiensk
Italia har utviklet seg til å bli et fantastisk reisemål med et bredt spekter av tilbud til golfentusiastene. Her starter vi en presentasjon av landets viktigste golfdestinasjoner fra nord til sør. Italia har lange golftradisjoner og kan skilte med høyt rangerte baner og flere spennende anlegg av nyere dato. Italy Golf & More hjelper deg med å sette sammen en drømmeferie i golfens tegn.
For første gang i golfhistorien er Italia vert for Ryder Cup, og dermed får landet sin rettmessige og definitive anerkjennelse som golfdestinasjon. Med italienske fremskritt i sporten vokser interessen i Italia og med det også golftilbudet.
Fra Alpene i nord til Sicilia i sør er det over 400 golfbaner, og av disse er nesten 150 mesterskapsbaner. Tilbudet, som er omfattende og variert, holder høy kvalitet og byr på store opplevelser.
Det er enkelt å få med seg både verdenskultur og genuint folkeliv under et opphold i landet, og det lokale kjøkkenet får man på kjøpet. En golfreise til Italia er alt annet enn bare golf – dersom man ønsker det. Og vil du helst få maksimalt ut av golfen: Velkommen til et land med et allsidig golftilbud!
Om tre måneder går cupen av stabelen. Planlegg golfferien og bli ekspert på golfens Roma – kanskje til og med før første utslag på Ryder Cup!
Her følger en introduksjon til golfens Italia, og vi starter i Romas region Lazio:
I Lazio, regionen som har Roma i sitt midte, er golf en sann helårsfornøyelse takket være regionens geografi og klima. Her finner du baner som er designet av internasjonalt anerkjente arkitekter i et unikt kulturhistorisk landskap, der eldgamle skatter kan kombineres med landsbyer og steder som de færreste av oss har rukket å oppdage.
Ti av regionens klubber har minst 18 hull. Sju av dem ligger som en krans rundt Roma, og én av dem – Marco Simone Golf & Country Club – kommer i rampelyset i september 2023 som arrangør for Ryder Cup.
Klubbens hjerte er slottet Marco Simone, et 1400-tallsgods som ligger et steinkast fra de Unesco-listede hagene Villa d’Este og Villa Adriana. Takket være motedesigneren Laura Biagiotti er slottet regionens best bevarte gods fra renessansen. Biagiotti forelsket seg i det gamle bygget, kjøpte det og investerte i en omsorgsfull restaurering.
Rundt slottet går det to baner med utsikt mot Peterskirkens kuppel i Vatikanet, og i 2019 ble disse supplert med et anlegg som er designet av Jim Fazio, og som omfatter to 9-hullsbaner med høy bunkertetthet.
Siden du befinner deg nordøst for Roma, tar du selvsagt turen innom Parco di Roma Golf & Country Club, som er anlagt i tilknytning til det bynære naturreservatet Parco di Veio.
Terre dei Consoli Golf Club
Frokost i Roma (Foto: Kaspar Grinvalds/Shutterstock)
Castelgandolfo Golf & Country Club
Klubben Roma Acquasanta ble grunnlagt så tidlig som i 1903 og er Italias aller eldste. Den har en fin klassisk bane med 18 hull, en fantastisk beliggenhet langs den antikke veien Via Appia, to tusen år gamle akvedukter og sauer på beite. Den flankeres av 9-hullsbanen Archi di Claudio GC, som er et fint supplement.
Et lite stykke sørover ligger vindistriktet Castelli Romani med sine koselige landsbyer. Romerne tar gjerne turen hit for å spise søndagsmiddag med familien. Her ligger Castelgandolfo Country Club, en hyggelig utfordring på 18 hull – designet av Robert Trent Jones Sr. – i et vulkankrater med tre vann og 93 bunkere. Og hvorfor ikke kombinere den med 18 hull på Fioranello GC, som er tegnet av David Mezzacane og ligger i vakre landlige omgivelser?
Nærmere havet og ikke langt fra Ostia med sine arkeologiske utgravninger ligger GC Parco de’ Medici. Banen, som ble anlagt i 90-årene med 27 hull, er omgitt av frodig beplantning og ligger på et eksklusivt Sheraton-anlegg.
Ikke langt fra Fiumicino, flyplassen i Roma, finner du Olgiata GC med sine mesterskapsbaner (totalt 27 hull), prosjektert i 60-årene av engelskmannen Kenneth Cotton. Her venter en naturskjønn, kupert golfopplevelse som delvis finner sted i en pinjeskog.
Det er her etruskernes rike begynner. Hvis du følger i fotsporene deres nordover, kan du gjøre et stopp ved de arkeologiske utgravningene som den svenske kongen Gustav VI Adolf deltok i. Deretter kommer du til pavenes historiske by Viterbo og den vakre innsjøen Bracciano.
Husk å bestille starttid på Terre dei Consoli GC, som er designet av Robert Trent Jones Jr. Banene har inspirerende naturhinder rundt i alt 27 hull og kommer garantert til å gi humøret et løft.
Utenfor Viterbo ligger også det italienske golfforbundets offisielle hjemmebane, Golf Nazionale. Klubben har vært vert for en rekke prestisjefylte konkurranser med en bane som bølger frem i skyggen av hundre år gamle eiketrær. Også her har mesterarkitektene Fazio og Mezzacane satt sitt preg. Lengter du etter havluft? Ta et stopp ved Tarquinia Country Clubs 9-hullsbane!
Hele regionen er rik på varme kilder, og en støl golfkropp kan nyte godt av et lindrende opphold på et spa-hotell – kanskje i Viterbo, eller hvorfor ikke i Fiuggi? Fiuggi ligger i regionens sørlige innland og byr på 18 hull som ble anlagt allerede i 1928, i tillegg til et klassisk kurhotell med moderne spa og vakre, maleriske omgivelser.
Bogliaco Golf Club
Des Iles Borromées Golf Club
Boogogno Golf Club & Resort
Le Robinie Golf Club & Resort
Piemonte, nordvest i Italia, er en stadig tilbakevendende favoritt for golfere, og enkelte klubber har fast plass på ekspertenes topp 10-lister – for sin skjønnhet kombinert med det høye tekniske nivået. Det er ingen tilfeldighet at Italian Open gjentatte ganger er lagt til nettopp Piemonte.
Golf er godt forankret i den piemontesiske folkesjelen. I Piemonte begynte sportens historie allerede i 1898, da to nærboende grever sammen anla en bane i Novara. Den gangen var det Italias andre bane noensinne. I dag er regionen nummer to i Italia når det gjelder antall baner. Her finner du 52 klubber, 36 baner med 18 til 36 hull, 19 baner med 9 hull og 15 treningsbaner fint fordelt over hele regionen. Grevenes klubb, som er utvidet og i dag går under navnet Castelconturbia, er en av klubbene i toppsjiktet.
Med sin varierte natur har Piemonte et utmerket tilbud til både erfarne spillere og nybegynnere. Tilbudet spenner fra Europas høyest beliggende 18-hullsbane i vinter-OL-byen Sestriere, mer enn 2000 meter over havet, til det pittoreske innsjøområdet i nord, som er kjent for sine historiske villaer og parker. Derimellom ligger regionens gjestfrie hovedstad Torino. Byen er omgitt av en rekke kongelige slott og jaktvillaer fra 1600- og 1700-tallet, som nå flankerer byens golfbaner. Torino er også hjembyen til brødrene Molinari, begge vinnere av Ryder Cup. Klubben Torino La Mandria, der de startet sin karriere, er anerkjent for sin bærekraftprofil. Royal Park I Roveri er også vel verdt et besøk.
På vei nordover mot innsjøområdet passerer man frukt- og rismarker ved foten av fjellene, og den som liker baner i engelsk stil, gjør trolig et stopp for å ta en runde i klubben Biella Le Betulle eller i Le Fronde, som er bygd på Alfred Nobels gamle eiendommer. Vel oppe ved innsjøen er Des Iles Borromées en klassiker. Den er åpen mot sør, ligger på en høyde og har utsikt over vannet, akkurat som den flotte golfresorten Bogogno.
Hvis man vil ta turen til andre baner – Villa Carolina, Margara, La Margherita, Cherasco – har man gleden av å passere Langhe, Monferrato og Roero, de verdensberømte og Unesco-vernede vindistriktene med stedsnavn som Alba, Barolo og Asti.
Piemonte er et gastronomisk mekka. Regionen huser 46 stjernebestrødde kokker, og ikke under noen omstendigheter reiser man sulten hjem etter en golfferie her. Kanskje tar du turen i den hvite trøffelens velduftende høstmåneder?
Gardasjøen (Foto: Bresciatourism)
Med over 70 baner, hvorav 28 er teknisk avanserte med 18, 27 eller 36 hull, er Lombardia en region som holder det den lover: variert golf i et spennende landskap og rikelig med kulturopplevelser. Lombardia er den regionen i Europa som har flest oppføringer på Unescos verdensarvliste, innsjøområdet er usedvanlig innbydende, og flyplassene ved Milano og Bergamo gjør at Lombardia er den desidert enkleste regionen å dra til med køller i bagasjen.
Ved Comosjøen, et steinkast fra Milano, finner du noen av de mest berømte historiske klubbene med en ytterst eksklusiv aura. Ett eksempel er Circolo Golf Villa d’Este, som startet som en privat klubb for luksushotellet med samme navn i Cernobbio ved innsjøen. En lang rekke kongeligheter, filmstjerner og industrimagnater har kastet glans over banen gjennom de nesten hundre årene som har gått siden åpningen. Et annet eksempel er klubben Menaggio e Cadenabbia, som ble etablert allerede i 1907 i engelsk stil, og som er Italias nest eldste. Den ligger høyt med fantastisk utsikt over innsjøen. Vil du ha avveksling, kan du besøke både de nærliggende banene Golf Club Monticello, Pinetina Golf Club og Barlassina Country Club og andre baner i området.
Litt lenger øst ligger Gardasjøen, som med sitt milde mikroklima gjør det mulig å spille golf tolv måneder i året. Sitrontrær og olivenlunder er synlige beviser på det herlige middelhavsklimaet. Her er det en rekke golfresorter av høy internasjonal klasse, for eksempel den vakkert beliggende Arzaga Golf Club. Her ligger også det prisbelønte Chervò Golf Hotel Spa & Resort, med et luksuriøst spa og gastronomi med regionale toner. Gardagolf Country Club spenner over 1100 dekar og lar deg spille 27 hull mellom festninger og slott i Valtenesis kuperte terreng. Golf Club Bogliaco er en umåtelig populær bane ved Gragnanos høyder, og Franciacorta Golf Club gir deg nærkontakt med vinmarkene som produserer kvalitetsbobler nær den vakre Iseosjøen.
Vestover ved grensen til regionen Piemonte åpner terrenget seg ved Maggioresjøen – med muligheter til å spille på en rekke konkurransebaner innenfor en radius på rundt to mil. Lange tradisjoner preger Golf Club Varese, og fra Golf dei Laghi får du øye på Monte Rosas fjellmassiv. Men det er Le Robinie Golf Club som kan skilte med den aller mest unike banen, som er prosjektert av Jack Nicklaus personlig.
Rundt Milano – metropolen som syder av farger og liv – ligger det en rekke golfbaner i fredelige, landlige omgivelser, som Golf Club Villa Paradiso, og klubber med en herlig engelsk atmosfære, som Golf Club Zoate og Golf Crema Resort. Her finner du også noen av Italias virkelig prestisjefylte baner, som Golf Club Milano, som snirkler seg frem i den historiske parken Parco di Monza.
I neste nummer fortsetter vi golfreisen til andre deler av Italia.
Tilbakeblikk: 1973 – NGF 25 år
I slutten av mai rundet Norges Golfforbund 75 år. Det fikk oss til å lete i arkivene, og blant de historiske godbitene fant vi denne utgaven av Golfentusiasten fra jubileumsåret 1973 – da forbundet feiret sin 25-årsdag.
I tidsskriftet leser vi om forløpet til etableringen. Det var Oslo GK, stiftet tilbake i 1924, som våren 1947 tok initiativet til å samles. Den 20. august møttes representanter fra Bergen GK, Høsbjør GK og verten Oslo GK på Bogstad for å «snakke om sakene». Og det ble ikke bare med praten. Et interimstyre ble oppnevnt med mandat til å forberede stiftelsen av et golfforbund. «Dette styret lå ikke på latsiden,» rapporterer Golfentusiasten.
Norges Golfforbunds fødselsdag ble 28. mai 1948. Men det var uten fanfarer og ballonger. På den første generalforsamlingen møtte bare fire herrer: Alf Monrad Aas, Cato Aall, Jacob Treider og Einar Bergsland. «Ære være dem for at de ikke ble kvalt av manglende entusiasme, men stiftet golfforbundet med lover og det hele,» skriver forbundsorganet.
Det går en rød tråd gjennom de første protokollene at «flere baner og klubber» var forutsetningen for Golf-Norges videre utvikling og eksistens. Trondheim GK kom til i 1952, Stavanger GK i 1956, Vestfold GK i 1958, Ibestad GK i 1968 og Bærum GK i 1973. Med bærumklubbens innmeldelse rundet det totale medlemstallet 3000 spillere.
Til tross for at det første styret tidlig tok opp tanken om en tilknytning til den øvrige norske idrett, skulle det gå mange år fra stiftelsesdatoen før norske golfledere foreslo at også golfsporten hører hjemme i idrettens familie, i Norges Idrettsforbund. «At så mange så på en inntreden i NIF som en fare er i dag ufattelig,» understreker Golfentusiasten i sin jubileumsutgave fra 1973.
Først på generalforsamlingen i 1963 ble det vedtatt
å søke om medlemskap, og året etter ble NGF offisielt
medlem av NIF. I den forbindelse ble også navnet
endret fra Norsk Golfforbund til Norges Golfforbund.
BACK NINE //
LESERNES
regelspørsmål!
Trenger du en dommer for å avgjøre en god diskusjon? Er du selv i tvil ute på banen? Send inn ditt regelspørsmål til redaksjon@norskgolf.no. Vår ekspert, Thore Wilhelmsen, svarer deg.
Jeg er i tvil om følgende situasjon: Tre spillere ligger på greenen, én ball foran hullet og to baller bak. Når jeg skal chippe meg inn på greenen, ber jeg den som ligger foran hullet om å markere ballen. De øvrige bak hullet ber jeg om å bli liggende. Er det nå gjort endringer slik at jeg ikke kan be de to bak hullet om å la ballene bli liggende inntil jeg har slått inn på greenen?
THORE SVARER: Her bryter du en regel som mange ikke vet om. Dette kalles populært for «backstopping» eller «stoppball» og betyr at en ball som ligger på greenen, kanskje kan stoppe din ball hvis du slår for hardt og bommer på hullet. Hvis du og en annen spiller avtaler dette, får dere begge den generelle straffen. I ditt tilfelle får dere straff alle tre. Hvis dere i tillegg skulle vite at det ikke er lov og bevisst avtaler å bryte regelen, er dere alle diskvalifisert.
Finnes det noen regel som sier at man kan grunne køllen i bunker, eller er det straffeslag uansett ved grunning?
THORE SVARER: Du har ikke lov til å grunne køllen under en prøvesving i bunkeren, foran eller bak ballen før et slag, og ei heller dra køllen i sanden i starten av baksvingen. Dette anses som å teste forholdene i bunkeren. Generell straff, regel 12.2b: To straffeslag i slagspill og tapt hull i matchspill. NB! Du må gjerne lene deg på kølla, legge ei kølle ned i sanden eller sette ned en bag så sant du ikke gjør det for å teste forholdene i bunkeren.
Hvis man slår ballen over et vannhinder og den lander på motsatt side, men triller/spretter tilbake i vannet, hvilken side skal man droppe da?
THORE SVARER: Vannhinder er det som nå heter straffeområde. Vi har gule og røde, og forskjellen er droppemulighetene. I rødt er det tre alternativer:
1) Med ett straffeslag kan du slå en ny ball fra stedet du slo fra.
2) Fritak i flagglinjen: Gå bakover så langt du vil på en linje
som går fra flagget og gjennom punktet der ballen gikk ut i
straffeområdet.
3) Sideveis fritak (bare mulig i rødt): Droppe innenfor to køllelengder
fra punktet der ballen gikk ut i straffeområdet, men
ikke nærmere hullet.
Konklusjon: Ja, i røde straffeområder kan du droppe på greensiden når ballen rullet tilbake og ut i straffeområdet. Men ballen kan ikke droppes på et punkt nærmere hullet enn der den gikk ut i straffeområdet. Hvis dette ikke er mulig, må du bruke et av de to andre alternativene.
To spillere slår ballene sine samtidig på greenen, og på vei mot hullet krasjer de. Hva skjer da? Skal de spilles fra der de ligger, slås på nytt, eller hva?
THORE SVARER: Her treffer hver ball et såkalt fremmedelement, og da sier regelen – 11.1b(2) – at når ballen er spilt fra puttinggreenen, skal slaget slås på nytt. Her må da begge gå tilbake for å slå sine putter om igjen, uten straff. Hvis spillerne ikke slår slaget på nytt, men for eksempel slår fra der ballene kom til ro, får de den generelle straffen, at slaget de slo teller.
Se for deg følgende situasjon: Jeg slår ut fra tee, og ballen lander dårlig i et lite spillbart område. Kan jeg velge å se bort fra denne førsteballen og si at «den bruker jeg ikke, jeg slår en ny en»?
THORE SVARER: Dette er en klassiker. Du har slått en ball ut i trøbbel og tenker at det blir vanskelig å slå videre derfra. Da kan du enkelt og greit si «ny ball» og slå et nytt slag fra tee. Men husk at det koster et straffeslag, og dermed slår du ditt tredje slag. Metoden kalles «fritak med straff for slag og lengde».
Vinner Memorial i omspill etter å ha vist alle hva han er laget av på de siste ni hullene under svært krevende omstendigheter. Den største seieren i karrieren. Man begynner snart å gå tom for lovord for Ekeberg-mannen.
Den nye proffen viser allerede at hun hører hjemme på det øverste nivået. Bare 13 dager etter at hun vant det nasjonale collegemesterskapet, vant hun i sin første LPGA-turnering noensinne. Det er første gang siden 1951 en debutant vinner i LPGAdebuten.
Golfboomen er fortsatt i gang! I forhold til samme tidspunkt i fjor har det kommet ytterligere 1500 medlemmer, og de kommer fra nye steder. Dette magasinet blir sendt ut til 5000 flere husstander enn det forrige nummeret. Velkommen til alle nye!
I starten av juni brøt nyheten om at PGA, DP og PIF skal etablere et nytt samarbeid. Dermed er stridsøksen i golfkrigen begravet. Men PGA-kommisjonæren gikk imot på det aller meste han har sagt de siste to årene i konflikten mot LIV Golf. Begrepet «hyklersk» har blitt brukt for å beskrive han de siste ukene.
Som følge av det nye samarbeidet mellom PGA, DP og PIF vil det naturligvis komme større premiepenger i toppen av herregolfen. Nelly Korda og de andre proffene på LPGA og LET er på sin side ikke nevnt i samme åndedrag ennå. Dermed kan det antas at distansen mellom premiepengene for herrene og damene er i ferd med å vokse ytterligere.
Denne våren har vært lang. Så sent som i mai snødde det på Østlandet, og flere baner måtte utsette sine planlagte åpningsdatoer. Da Norsk Golf gikk i trykken (i midten av juni), var det fremdeles baner som ennå ikke hadde åpnet i Oslo-regionen.
-
Det er dokumentert at det ble
spilt golf på Musselburgh Links
like øst for Edinburgh så tidlig
som i 1672. Det er dog rapportert
at Dronning Mary av Skottland
spilte på banen så tidlig som i
1567. Uansett så er det verdens
eldste golfbane!
-
Ekteparet Cathie og Jonathan
Weaver har rekorden for flest
baner spilt i løpet av ett år. Den
står på 449 forskjellige baner
(gjennomsnittlig 8,6 nye baner
per uke).
-
Åtte land. Det er rekorden for
det høyeste antall golfrunder spilt i forskjellige land på ett
døgn. Belgierne Kasper De Wulf
og Alexander Hautekiet spilte i
Italia, Slovenia, Østerrike, Tyskland,
Frankrike, Luxembourg,
Nederland og Belgia i løpet av
24 timer.
-
Matteo Manassero er den yngste
vinneren på Europa-touren
(nå DP World Tour). Han vant
Malaysian Open i en alder av 17
år og 188 dager i 2011.
-
Tiger Woods misset ikke en cut
mellom januar 1998 og mai 2003.
På de drøye fem årene klarte
han 142 cuter på rad.
QUIZ //
Hva vet du om The Open Championship?
- Hvilken bane har arrangert turneringen flest ganger?
- Det rulleres for hvilken bane som får lov til å arrangere turneringen. Hvor mange baner er det på denne «roteringen»?
- Hva heter trofeet spillerne kjemper om?
- Hva slags karakteristikk har alle banene The Open spilles på?
- Hvem har rekorden for flest seire, og hvor mange har han?
- Jack Nicklaus har tre seire, men hvor mange andreplasser har han?
- Hvem holder rekorden for laveste score til par?
- Gary Player holder rekorden for flest deltagelser. Hvor mange har han?
- Hvor mange bunkere havnet Tiger Woods i da vant på St Andrews i år 2000?
- Duellen mellom Tom Watson og Jack Nicklaus i 1977 var legendarisk. Hva ble duellen døpt?
- Hvor mange nordmenn har deltatt i The Open?
- Hva er det beste resultatet en nordmann har fått i turneringen?
- Henrik Stenson vant på Royal Troon i 2016 etter en intens duell. Hvem spilte han mot?
-
Hvilket år ble Marius Thorp beste amatør
og mottok dermed The Silver Medal?
(Hint: Se på side 14.)
-
Hvem vant på St Andrews i 1995?
(Hint: Han er kjent for å ha en unik sving.)
- Hvem vant sist Royal Liverpool arrangerte The Open?
SVAR
- Old Course på St Andrews
- Ti
- The Claret Jug
- Alle er linksbaner
- Harry Vardon med seks titler
- Syv
- Henrik Stenson og Cameron Smith (–20)
- 46 (alle på rad mellom 1956 og 2001)
- Null (!)
- Duel in the Sun
- Fem (Tore Chr. Sviland, Per Haugsrud, Lars Petter Brovold, Marius Thorp og Viktor Hovland)
- T4. Viktor Hovland i 2022.
- Phil Mickelson
- 2006
- John Daly
- Rory McIlroy (2014)
