D et lukter kaffe og nybakte bakverk. Mikka Haglund sitter på W.B. Samson, en av hennes favorittkafeer i Oslo. Stedet er omkranset av varme og klassisk arkitektur, en vakker bit av hovedstaden. Bak disken damper kaffemaskinen rytmisk, og en lav summing av samtaler fyller rommet.

– Svart kaffe med en skvett havremelk, kanskje?

Mikka Haglund er 31 år gammel, født og oppvokst i det lille tettstedet Mora i Sverige. Et sted som er mer kjent for målgangen i Vasaloppet og de tradisjonelle Dalahestene. Hun flyttet til Oslo i 2013 for å jobbe, men det som skulle være et kort opphold, ble til hennes nye hjemsted. Det var også her hun fant golf. Noe som skulle vise seg å bli redningen senere i livet.

– Jeg kom hit som de fleste svensker, for å tjene penger og oppleve noe nytt, men jeg ble værende. Jeg begynte å studere, fant gode venner, en fin jobb og etter hvert Magnus, forteller hun.

Kjæresten traff hun gjennom datingappen Tinder under koronapandemien.

– Tinder, ja! Jeg hadde et golfbilde på profilen min, det funket bra, ler hun varmt og kikker ned i kaffekoppen med et lurt smil.

2024 ble et år Mikka aldri kommer til å glemme. «Uten tvil det tøffeste året i mitt liv», som hun selv kaller det. Heldigvis inneholdt det mange høydepunkter også.

DRØMMEREISEN. Som ung likte hun alltid å prøve nye ting. Friminuttene i skoletiden var fylt med fotball, basketball og bordtennis. Gaming og skateboard var hun også innom. Golf kom inn i livet hennes første gang i 2015. Den største forskjellen fra tidligere interesser er at denne forble.

– Jeg ble virkelig bitt av basillen. Jeg slukte alle videoene til YouTube-kanalen «Me and My Golf».

Men hobbyen ble raskt nedprioritert da hun flyttet til Frankrike et år for å utforske Alpene på ski. Det var først da hun møtte Magnus, at golfinteressen blomstret for alvor.

– Han har spilt golf hele livet og fikk meg raskt hektet igjen. Golf ble en viktig del av forholdet vårt, noe vi kunne dele sammen, sier hun.

Helgene ble ofte brukt sammen på golfklubber i nærområdet. Noen ganger gikk turen til Sverige eller andre utland for å få nye opplevelser på fairwayen. Bildene på Instagram-kontoen ble grønnere og grønnere, og der delte hun flittig om egen golfreise. Målet var å spre ordet om idretten og inspirere andre til å plukke opp køllene.

– Føler du deg som en golfinfluencer?

– Er det lov å si både ja og nei? Jeg kan si at jeg ikke definerer meg som en influencer med tusenvis av følgere og som lever av det. Men jeg tror og håper at jeg inspirerer kvinner til å begynne med golf, både gjennom GN Golf og ved å dele.

Den største opplevelsen kom da de dro på sin første store golfferie sammen til Skottland og ikoniske St Andrews. I juli 2023 var Mikka overbevist om at dette var turen der Magnus skulle fri.

– Alt var perfekt – de fantastiske golfbanene, oss to og på begges drømmereise. Jeg husker jeg tenkte «han kommer til å fri. Hvis ikke nå, så aldri», forteller hun med latter i dag.

Men dagene gikk, og selv etter utallige runder i golfens hjemland, uteble frieriet.

– Hver gang vi var på et nytt vakkert sted, holdt jeg pusten litt og tenkte «skjer det nå?»

Frieriet kom, men det skulle bli under helt andre omstendigheter enn Mikka hadde sett for seg.

FELLESSKAPET. Midt oppi golfeventyret var det noe som plaget henne. Hun så på Magnus og vennene hans. Der var det et golf-miljø som han kunne ta del i. Selv om det var veldig hyggelig da Mikka spilte med han og hans venner, var det noe som manglet.

– Jeg manglet det miljøet han hadde. Det fantes jentegjenger, men det var som regel folk som har spilt hele livet og er veldig gode, forteller hun.

Hun ønsket et sted for «oss som har det som hobby og begynte i voksen alder.»

Gjennom jobben hadde hun erfaring fra å bygge communities, eller fellesskap og mikrosamfunn. Derfor startet hun Girls Night Golf. Et samlingspunkt for kvinner som ønsket å spille med likesinnede i alder, nivå og livssituasjon.

– Jeg var jo selv med i en løpegruppe og tenkte: Herregud, dette kan man gjøre med golfen også!

Ganske raskt kom det interesse fra flere hold. Blant annet Thomas Amundsen fra simulatorsenteret Fornebu Golf.

– Han syntes det var dritkult at jeg delte min golfreise, og ville bidra med å inspirere flere kvinner. Og da kom ideen som i dag er GN Golf.

Gjennom året arrangeres det treninger, turneringer, sosiale eventer samt andre offisielle og uoffisielle hendelser som bygger oppunder golfinteressen. Hovedsakelig på Fornebu på vinterstid og gjennom sportssjef Emilie Kvamme på Bærum GK i sesongen.

– Interessen eksploderte. Fra en håndfull på første trening til over 400 unike deltakere nå, forteller Mikka stolt.

GN Golf handler om inkludering og glede. Kvinner med ulike bakgrunner finner sammen, bygger relasjoner og nyter golfen. Uten press.

– Fellesskapet har overgått alle mine forventninger. Å se hvordan dette har vokst gir meg enorm glede, sier hun.

VENDEPUNKTET. Midt i alt det gode kom sjokket. I fjor vår, like etter 30-årsdagen, oppdaget hun en kul i brystet.

– Den var hard, unormal. 30-årene startet ikke akkurat på den måten jeg hadde håpet på, for å si det sånn, sier hun.

Diagnosen var trippel negativ brystkreft, en aggressiv variant som krevde intensiv behandling. Samtidig fikk hun vite at hun hadde genfeilen BRCA1, noe som økte sjansene betydelig for kreft. For kvinner med dette genet er sannsynligheten for å få kreft mellom 50 og 85 prosent.

– Moren min fikk også kreft da hun v ar relativt ung, bare 40 år, men de testet henne aldri for genfeilen den gangen, noe jeg synes er merkelig, mener hun.

Etter at Mikka ble diagnostisert, testet de moren også, og det viste seg at hun også har den samme genfeilen.

– Det er viktig å vite at denne genfeilen kan arves fra både far og mor, og at det ikke bare er kvinner som kan videreføre den, forklarer hun.

Verden ble snudd opp ned.

– Jeg følte meg selvsagt urettferdig behandlet av livet, men jeg visste at jeg ikke kunne la kreften ta kontrollen. Det var en tøff situasjon, men jeg innså raskt at den ikke blir bedre av å sitte og føle synd på seg selv, sier hun alvorlig.

– Jeg måtte ta ansvar for min egen lykke og aktivt velge å gjøre ting som gjorde meg glad.

Tusenvis av spørsmål dukket opp i hodet. Kan jeg få barn? Må jeg gå på cellegift? Hvor lenge er jeg borte fra jobb? Hva med alle prosjektene jeg holder på med? Hva med Girls Night?

– Man blir bare så matt. Man tror aldri noe sånt vil skje med en selv.

– Hvordan håndterte du det? Hva var det første du gjorde etter beskjeden?

– Det var litt morsomt faktisk, forteller hun med et ironisk smil den dag i dag.

– På det tidspunktet hadde Julie Aamnes, en av dem jeg ble kjent med gjennom Girls Night, og jeg, startet podkast. Og vi skulle ha proffspiller Maiken Bing Paulsen som gjest.

Jeg vurderte å avlyse, men bestemte meg likevel for å gjennomføre innspillingen.

– Jeg måtte bare fokusere på noe annet enn kreften. Jeg fikk ikke gjort noe mer med den akkurat da.

– Den skulle ikke stoppe mitt liv, sier hun bestemt.

FRISTEDET. En stund var golfbanen hennes mentale redningsplanke under behandlingen. Selv i de tøffeste periodene med cellegift fant hun energi og glede ved å spille.

– Hva betydde golf for deg i den perioden?

– Golf er en sport som tilpasser seg den som spiller – uavhengig av fysisk kapasitet eller dagsform. Man kan delta på egne premisser og fortsatt oppleve mestring og glede.

– I en tid preget av mye usikkerhet ble golf et slags anker for meg. Det ga struktur i hverdagen og minnet meg på hvem jeg var utenfor sykdommen.

Underveis i samtalen sjekker Mikka mobilen. Der er listen over alle runder hun har spilt de siste årene. Tallet for 202 4 stoppet på 40 – mens hun gikk på cellegift.

– Så jeg spilte veldig mye faktisk. Og det er jeg veldig takknemlig for at jeg klarte, for jeg trodde ikke jeg skulle klare det.

ROSA SLØYFE. Gjennom GN Golf fikk hun uvurderlig støtte og vennskap. Spesielt gripende var Rosa Sløyfe-løpet, et årlig løp som arrangeres i Norges storbyer til inntekt for brystkreftsaken og for å øke oppmerksomheten til kampene som kjempes i de tusen hjem.

Noen av Mikkas venninner hadde i hemmelighet samlet en stor gruppe venner fra forskjellige miljøer. Alle ikledd J.Lindebergklær med GN Golf-logo og rosa kapser.

– Folk fra golfen, fra løpegrupper, fra jobb. Alle var samlet. Det var så fint. Det var dritkult, minnes Mikka.

Hun hadde blitt «lurt» til å ta en lunsj med kjæresten Magnus før løpet startet. Der sto de alle sammen, klar til å støtte sin venninne.

– Det var den beste overraskelsen jeg kunne få.

Cellegiftbehandlingen var nettopp gjennomført, og pilene pekte for første gang på en stund oppover. Et snaut år etter den livsendrende beskjeden var Mikka kreftfri.

MISTET PERSONLIGHETEN. Det er et halvt år siden. Like etter løpet opererte hun bort brystene og brystvev med et håp om at kreften ikke skal komme tilbake. Det var en tung periode.

– Magemusklene var helt ødelagt, og jeg ble så fort sliten. Da jeg var ute og gikk tur, gikk pensjonister forbi meg. Det sier jo sitt, forteller hun.

Nesten verre var at hun ikke fikk spilt golf. Istedenfor satt hun hjemme og så på sosiale medier at venner og venninner nøt de siste ukene med grønt gress utendørs.

– Jeg fikk alt av golf opp i halsen. Midt i en tid vi planla nyttårsturneringen. Det var en veldig vanskelig periode.

Men det var ikke bare derfor fraværet fra fairwayen var ille.

– De siste årene har jeg identifisert meg med golf, for det har vært en stor del av min hverdag og min personlighet. Jeg følte jeg mistet meg selv, forteller hun.

– Hvordan ser du på året 2024 nå?

– Det ble et år jeg aldri kommer til å glemme. Det var uten tvil det tøffeste året i mitt liv, med kreftdiagnose og behandling. Samtidig var det også et av de fineste. Jeg og Magnus kjøpte leilighet sammen og forlovet oss. I en så sårbar tid blir det ekstra tydelig hva som er viktig for en selv – og hvor dyrebart livet er.

– Hva med 2025?

– Vet du hva? Det trenger egentlig ikke å skje noen verdens ting. Jeg må bare lande litt, ta inn alt som har skjedd. Planen er å ta det med ro.

– Klarer du det da? Du virker som en person som liker å gjøre ting?

– Det er planen. Men kjenner jeg meg selv rett, blir det nok både nye prosjekter, spontane eventyr og kanskje en liten livskrise, svarer hun med et smil.

HÅRDILEMMAET. Utenfor kafévinduet går det mot vår. Store boblejakker er byttet ut med lettere yttertøy. De første banene på Østlandet har nettopp åpnet.

– Hvordan er formen nå? Er du klar for en ny sesong?

– Veldig klar.

Både Mikka og Girls Night Golf har store planer for 2025 og den videre fremtiden. Selv skal hun fra 15 til singelhandicap, og fellesskapet skal fortsette veksten.

– I år skal vi lage en ordentlig medlemsmodell – for å skape enda mer tilhørighet, forklarer hun.

I dag finnes fellesskapet kun på Østlandet. Når sesongen er over i høst, håper hun de har vokst til enda flere steder i landet.

På hjemmebane er det også nok å holde i. Kvelden før Mikka barberte bort håret og begynte på cellegift, gikk «endelig» Magnus ned på ett kne og fridde. Men bryllupsplanleggingen lar vente på seg litt til. Hovedsakelig på grunn av et unikt dilemma:

– Vi må vente til håret mitt vokser ut igjen etter cellegiften. Samtidig må vi passe på at Magnus fortsatt har noe hår igjen! ler hun.