ÅRETS TEST:
HOVLANDS GREP:
BRYSON PÅ NORSKE BANER
JENTENE KLINER TIL
INGENIØRENES KAMP
SESONGSTART 2021:
Når Theodor (17) åpner golfsesongen,
høres det over hele Oppegård
Proshopene og nettbutikkene er fylt opp med årets nyheter på utstyrsfronten. Vi har testet årets drivere!
Norsk Golfs redaktør mener golfsportens styrende organer bør være forsiktige med å innføre restriksjoner på golfutstyr
2020 ble året hvor Bryson DeChambeau endret seg selv først – og golfsporten deretter.
Når 17 år gamle Theodor svinger løs med driveren, smeller det over hele Oppegård.
I «gamle dager» fikk man høre at man ikke skulle slå så hardt da man begynte med golf. Slik er det ikke lenger.
Siden tidenes morgen hadde driveren vært ganske lik seg selv. Amerikaneren Gary Adams skulle endre alt.
Golfens styrende organer forsøker febrilsk å bremse utviklingen i slaglengder. Det har utviklet seg til en av de mest betente debattene i golfverdenen.
Med skråblikk ser vi nærmere på det som har skjedd i golfens verden siden sist.
18 golfrelaterte spørsmål fra 2020 – hvor godt har du fulgt med?
Vi ser på seks viktige ting Viktor Hovland har gjort for å få mer slaglengde.
ISSN: 0809-1439
Nr. 1/2021 – 66. årgang
4 utgivelser pr. år
Ullevaal Stadion
0840 Oslo
www.norskgolf.no
Magnus Sveen
magnus@norskgolf.no
Mobil: 410 20 789
Tom Erik Andersen
tomerik@norskgolf.no
Mobil: 905 19 658
Christian Døvle
christian@norskgolf.no
Mobil: 940 57 641
Anne Hoftun Knudsen
anne@norskgolf.no
Everysport Media Group
michael.kowalski@esmg.se
Mobil: +46 72 - 388 68 54
Martin Dahl
Jørn-Are Haugli Johansen
Aleksander Ottersen Mile
Benjamin A. Ward
Norsk Golf er et uavhengig magasin. Det er ikke tillatt å kopiere fra magasinet uten avtale. Norsk Golf arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettferdig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norges Presseforbund og som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål. Adresse: Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo, tlf. 2240 5040, e-post: pfu@np-nr.no.
Utstyret blir bedre og bedre. Køllene mer kraftfulle og presise, ballene går lenger og rettere, mens banene stort sett er de samme rundt om i verden. Nå vil golfsportens styrende organer endre reglene. Det bør de være veldig forsiktige med.
D ebatten har rast siden tusenårsskiftet. Hva skal vi gjøre for å bremse utviklingen? For etterhvert som lengdene har økt, år etter år, øker også bekymringene for at banene har blitt utdaterte og «forsvarsløse». Og siden det er billigere og enklere å sette en stopper for den teknologiske utstyrsgaloppen enn å bygge nye baner, har man nå kommet med forslag til endringer som skal gjøre slagene kortere og sporten vanskeligere. Igjen.
Men for hvem?
Dersom R&A og USGA får gjennom sine forslag (som du kan lese mer om på side 92–95 i denne utgaven) vil det først og fremst gå ut over deg og meg. Og det føles unektelig litt snodig at fordi Bryson DeChambeau har gått opp 20 kg og plutselig slår ballen 400 yards, skal en med 20 i handicap få bli straffet med vanskeligere utstyr.
For golfen er vanskelig nok som den er. Undersøkelser viser at de fleste av oss spiller baner som er for lange, og at vi med fordel kunne spilt fra et utslagssted lenger fram. De fleste har problemer med å slå rett, og trenger all hjelp de kan få med å få ballen til å fly.
Da blir det skivebom å forandre reglene for en hel idrett fordi den absolutte verdenseliten skaper hodebry for de som setter opp banene på PGA Touren.
Man gjør jo ikke sånn andre steder. Tenk om man skulle endre reglene i langrenn slik at det skulle bli mer slitsomt for 'hvermannsen' å gå på ski – fordi Johaug er så god.
Spesielt i den tiden golfsporten nå er inne i. Rekrutteringen går til værs over hele kloden, folk strømmer til golfen. Noen har gjenoppdaget sporten under pandemien, mens veldig mange prøver for første gang – og skal nå lære seg å elske denne sporten.
Da trenger vi ikke at de som styrer butikken skal gjøre det vanskeligere. Rory McIlroy og Lydia Ko treffer ballen uansett.
For resten handler det om å gjøre sporten så morsom og tilgjengelig som mulig. Et virus har gitt golfen historisk vekst verden over.
Redaktør// Norsk Golf
Denne 18-hullsbanen på Østlandet
er bare tolv år gammel og
ligger i et av fylkene i Norge med
flest golfbaner per spiller. Parkog
skogsbanen er designet av
Peter Chamberlain og ligger i et
åkerlandskap en fem til ti minutter
lang kjøretur utenfor sentrum
av denne sommerbyen. På bildet
ser du banens avslutningshull, et
krevende par 4-hull med vann
i spill både på utslaget og innspillet.
Hvor er vi?
Send ditt forslag på e-post til
redaksjon@norskgolf.no.
Merk
mailen med «Hvor er dette» i
emnefeltet. Husk og skriv din
adresse også i e-posten. Vinneren
får et dusin Z Star Pure Whiteballer
fra Srixon med Norsk Golflogo.
Riktig svar i forrige utgave
var Voss GK. Vinneren var
Tom-Snorre Skaret. Vi gratulerer!
2020 ble et merkelig år. Aldri før har vi opplevd at samfunnet har blitt snudd på hodet så til de grader.
M idt oppe i alt dette er det likevel noen lyspunkt. For mens Norge og verden har slitt seg gjennom 2020, har Golf-Norge opplevd en eventyrlig vekst som man må langt tilbake for å finne maken til. Antall medlemskap økte med over 16 prosent fra 2019. Antall bestilte golfrunder med hele 92 prosent.
Så å si alle våre 180 golfklubber melder om medlemsvekst – og dette er fantastisk hyggelig!
Vi kan altså konkludere med en fantastisk 2020- sesong, og vi kan helt sikkert takke pandemien for det. Da myndighetene tidlig i april anbefalte utendørs fysisk aktivitet i grupper på inntil fem personer, forutsatt at man holdt avstand, kunne de like gjerne sagt «spill golf». Og nettopp det har veldig mange gjort.
I tillegg hjelper det selvfølgelig at en mann som Viktor Hovland så til de grader har inntatt verdenstoppen. Med to seire på PGA Tour og kåringen av «Årets mannlige sportsprestasjon» av NRKs seere, er det klart at vi har fått et kjempeløft, også når det kommer til å synliggjøre golf som idrett. Han kjemper helt i toppen hver eneste helg!
Og som ikke det er nok, tyder mye på at golfens popularitet vil fortsette å stige, også i 2021. Nå krysser vi fingrene for at vinteren har stelt pent med golfbanene, og at vi får en gunstig vår som resulterer i tidlige og gode forhold for alle som elsker golf.
Det er gode utsikter for golf nå, og den må vi bruke. For det kommer et ansvar med så mange nye golfere og økt trengsel på banene. Er det noe historien har lært oss, er det at medlemmer kan forsvinne like fort som de kom. Derfor må vi passe på alle medlemmer, spesielt våre nye golfvenner.
All statistikk tilsier at mange slutter etter to til tre års medlemskap. Hovedårsaken er en kombinasjon av at man ikke mestrer golfen og at man ikke finner seg til rette. Tallene viser at vi for første gang har en større økning blant unge voksne enn blant eldre. Det er bra, for dette er morgendagens golfere. Men tallene fra 2020 viser også at det er de mellom 20 og 35 som er minst fornøyd med det produktet vi leverer dem. Det sier meg at vi må ta ekstra godt vare på disse. Vi må være lydhøre for hva slags golf de vil spille. For hvordan de ønsker å gå kledd, for hva de legger i det å spille golf, og for hva vi kan gjøre for at de opplever golfen som en sosial arena for seg og sine venner. Klarer vi det, skaper vi livslange medlemskap som kommer alle til gode.
Hver og en av oss har en unik mulighet til å bruke 2021-sesongen til å videreføre den nasjonale dugnaden vi alle nå tar del i. Vi skal ta hensyn til hverandre, og vi skal se de som trenger det mest. For oss er det de nyeste medlemmene i alle landets golfklubber.
Så dersom du bruker litt lenger tid på runden fordi noen hakker litt ekstra i ballen foran deg, spør pent om du kan få gå forbi. Si hei til jentene med hettegenser og jeans som kommer slentrende inn fra runden, selv om du aldri ville kledd deg sånn. Tenk at den høylytte latteren fra guttegjengen på terrassen er et tegn på trivsel, glede og samhold – noe som kommer hele golfen til nytte. Selv om det kanskje forstyrret deg litt i den avgjørende putten. Dette er også golf, og vi er veldig heldige som får utøve denne fantastiske idretten i en tid der alt annet er preget av nedstengning og motgang.
Pass god på deg selv der ute – det går mot lysere tider!
President // NGF
H vordan hadde det egentlig sett ut hvis Bryson DeChambeau hadde pegget opp på en herredag på gul tee på en bane nær deg? Det var spørsmålet Norsk Golf-kollega Christian Døvle stilte seg en oktobermorgen i fjor. Bryson DeChambeaus ekstreme slaglengder var for lengst blitt en av golfverdens store snakkiser. På TV så vi amerikaneren smadre golfballen flere hundre meter av gårde, og på trening hadde han nylig passert den magiske 400-yards grensen for første gang.
Saken ble en av de mest leste på norskgolf.no i fjor.
LANGT UT I SKOGEN. Med hjelp av Google Maps' satelittfunksjon tegnet vi opp De- Chambeaus carry-lengde på en rekke av Golf-Norges mest kjente golfhull. For å gjøre PGA Tour-stjernens vanvittige slaglengder mer sammenlignbare med lesernes eget spill, målte vi opp fra det som er golfbanens mest spilte utslagssted; gul tee.
Deretter var det bare å rope «fore!»
Visualiseringen viste at Bryson måtte ha dratt fram bærplukkeren etter sin første drive i Kragerø. På Fana GKs niende ville han ikke ha vært langt unna treningsgreenen bak driving-rangen. Og avslutningen på Tyrifjord GK ville trolig endt med en walk-of-shame mot parkeringsplassen bak klubbhuset.
Men Bryson James Aldrich DeChambeau fra Modesto i California ville neppe ha brydd seg nevneverdig. Fra ung alder har han gått sine egne veier. Tidlig utmerket han seg både på skolebenken og på idrettsarenaen. Som seksåring kunne han avansert hoderegning, og han begynte samtidig å lære seg grunnleggende algebra.
Men talent?
– Jeg hater det ordet, sa Bryson DeChambeau da Norsk Golf intervjuet ham i Orlando i 2016.
– Ingen er født med talent i noe. Det folk kaller talent, er bare en ferdighet som de har mestret gjennom hardt arbeid, forklarte han.
Fra ung alder har Bryson DeChambeau gått sine egne veier. De siste par åra har han lagt på seg nesten 20 kilo muskler for å slå så langt han kan.
KOMETKARRIERE. Da hadde Bryson nettopp avsluttet en kometkarriere på college. I 2015 ble han bare den femte spilleren i historien som vant to av verdens mest prestisjetunge amatørturneringer, U.S. Amateur og den individuelle tittelen i det nasjonale collegemesterskapet, i én og samme sesong.
Sponsorene kastet seg over DeChambeau idet han entret PGA Tour-sirkuset. Han signerte raskt en lukrativ avtale med Microsoft, og han ble Cobra Puma Golfs ansikt utad sammen med Rickie Fowler og Lexi Thompson.
I dag står han foreløpig med sju seire på PGA Touren. Underveis har den tidligere fysikkstudenten aldri sluttet å utforske utstyr og teknikk for å slå lengre. Hans ukonvensjonelle stil og grep har ved flere anledninger utfordret sportens normer og retningslinjene fra USGA og R&A, golfens beskyttende organer.
Men størst bølger ble det da amerikaneren la om trenings- og matvanene i 2020.
OPP I VEKT. Da Bryson DeChambeau sto igjen som den soleklare vinneren av US Open på Winged Foot i september i fjor, seks slag foran Viktor Hovlands college-kompis Matthew Wolff, startet en ny tidsregning i golf: Før og etter Bryson.
Vinnerbildene av Bryson, der han løfter begge armene mot himmelen etter å ha satt den avgjørende putten, vil for alltid markere et tidsskille i internasjonal golf. Har du lagt på deg over 15 kilo under pandemien, vil vi nødig anbefale den Puma-skjorta i størrelse XL med horisontale striper. Men for Bryson var stripene bare en bekreftelse på arbeidet han har lagt ned det siste året.
Den ekstreme forvandlingen var for lengst dokumentert i verdenspressen. Og vektøkningen skyldtes ikke ufrivillige korona-kilo. For Bryson DeChambeau var hver kilo en plan.
– Vet du hva? For åtte måneder siden bestemte jeg meg for å bli større fordi jeg vet det vil gi meg en fordel, forklarte han i løpet av sommeren.
– Kan jeg slå ballen over 400 yards i carry, vil det gi meg en enorm fordel. Så det ble prosjektet mitt. Jeg har spist mat og trent mye, og jeg er blitt sterkere og sunnere for hver dag som går.
Bryson starter treningsdagen med golf. Hver dag avsluttes med styrketrening, uten unntak. Mat og søvn er resten av planen.
STYRKE HVER DAG. De to siste åra har DeChambeau jobbet tett med Greg Roskopf fra Muscle Activation Techniques for å utvikle både styrke og mobilitet. De siste tolv månedene er jobben intensivert. Bryson DeChambeau har brukt mer tid på å bygge opp en symmetrisk kjernemuskulatur. Under Roskopfs motto – You're only as strong as your weakest link – har han bygd opp hver eneste muskel i kroppen.
Hver dag avsluttes med styrketrening, uten unntak. Den eneste hvilen han trenger, er søvn.
– Hadde jeg trent styrke om morgenen, kunne jeg ikke spilt golf etterpå, forklarer han til Men's Health.
– Derfor spiller jeg golf om dagen og trener styrke om kvelden. Det er min måte å pleie smerter og «vondter» på.
På internett ble det mye fokus på dietten. Egg, bacon, kjøtt, poteter og sju(!) proteinshaker om dagen.
– Kaller du meg feit?
Bryson smilte sitt bredeste smil.
– Jeg har prøvd keto-diett og alt det der, men har funnet ut at så lenge jeg holder meg til et 2:1-forhold på karbohydrater og protein, så fungerer det greit for meg. Det er naturligvis annerledes om du vil ned i vekt, men jeg går 12-13 kilometer hver dag, og legger bare på meg muskler, ikke fett.
Resultatene taler for seg. I andre halvdel av 2020 vant Bryson DeChambeau to ganger på PGA Tour, inkludert sin første major med god margin. Samtidig satte han ny rekord for gjennomsnittlig driving-lengde i en enkeltsesong med 323,8 yards – nesten 25 meter lengre enn snittet på touren.
Det fikk selv de andre stjernene til å måpe.
EKSTREMT IMPONERT. – Det er vilt, helt utrolig, sa Rory McIlroy etter Charles Schwab Challenge i juni.
Nord-iren var verdensener, hadde nettopp gått sisterunden sammen med Bryson, og var hoderystende over det han nettopp hadde sett ute på Colonial Country Club. Med sine trær, doglegs og strategiske bunkere skulle banen være naturlig sikret, men DeChambeaus driver gjorde Colonial forsvarsløs. Han slo over trærne, kuttet doglegs.
– Det var et poeng for meg å vise at denne banen er gammel og utdatert, sa Bryson DeChambeau.
Han avsluttet turneringen med en snittlengde fra tee på 340,4 yards. I motvinden på det ellevte hullet blåste han Bridgestoneballen 35 meter lengre enn McIlroy.
Rory så på caddien, caddien så på Rory.
– Det er ekstremt imponerende det han holder på med, og det er nok av baner hvor han vil dra stor nytte av det, poengterte McIlroy på pressekonferansen etterpå.
– Bryson vil slå lengre, og har virkelig gått inn for det. Han har alltid tenkt utenfor boksen og prøvd ting som er litt annerledes. Det er godt mulig at vi andre må følge etter.
Rickie Fowler delte de samme tankene, og var allerede i gang. I den tre måneder lange pandemipausen hadde Fowler lagt inn seks ukentlige økter med styrke- og mobilitetstrening i tillegg til golfen.
– På flere av øktene brukte jeg en 20 kilos vektvest, og gud hjelpe meg; så mye ekstra har jeg ikke lyst til å dra med meg rundt på banen, forsikret Fowler og la til:
– Men Brysons forvandling har definitivt hatt stor effekt for ham. Vi er alle imponerte, og det interessante er å finne balansepunktet, når svinghastigheten blir så høy at det går ut over presisjonen.
Også de andre spillerne skvatt da Bryson DeChambeau passerte 185 mph i ballhastighet. Nå nærmer han seg 200 mph, og både farten og lengdene øker.
VIKTORS VALG. Så langt har DeChambeau, med få unntak, vist beundringsverdig kontroll på det som tilsynelatende er en ukontrollert sving, han slår seg omtrent ut av skoene.
– Jeg synes det er veldig interessant, sier Jim Furyk, som i mai 2020 rundet 50 år og aldri vil komme i nærheten av DeChambeaus fart, kraft og lengder.
– På TV i forrige uke slo Bryson ut med en ballhastighet på 185 mph. Dustin Johnsen hadde nettopp slått ut før ham med 177 mph, og det fikk meg til å skvette i stolen. Dustin er atletisk, stor og sterk, og slår langt. Kan du drive med 8 mph høyere ballhastighet enn Dustin, har du gode sjanser, sa veteranen lakonisk.
Flere spillere har de siste månedene kastet seg på «Bryson-bølgen» for å maksimere sine slaglengder, også Viktor Hovland.
– Det er ganske sykt. For bare et par år siden var man en «bomber» hvis man hadde en ballhastighet på rundt 180 mph. Bryson har nå tatt det opp til 190-200. Man har ikke noe annet valg enn å følge etter. Hvis man ikke henger med i utviklingen, er man en utdøende art, sa Hovland i et større intervju med Norsk Golf i fjor høst.
To måneder senere var han hjemme på juleferie.
– Jeg skal ta med meg driveren og en vott ut i hagen, og bare slå den så hardt jeg kan for å få litt eksplosivitet tilbake. Det er det første som forsvinner når man sitter inne i to uker. Man merker at man ikke er like rask i kroppen som når man spiller mye, sa Hovland da.
For trening og diett i jakten på høyere hastigheter har vært oppskriften også for den norske golfkometen. I tillegg har Viktor nå et lengre skaft i driveren. I skrivende øyeblikk er han nummer 58 på statistikken over de lengstslående på PGA-touren. Med et snitt på 301,9 yards er han fortsatt 22 yards, cirka 20 meter, bak DeChambeau.
Før Masters i fjor høst eksperimenterte amerikaneren, også kjent som «den gale professoren», med driverskaft på 48 tommer. Og på laboratoriene til utstyrsprodusentene i Carlsbad forsker ingeniørene på nye metaller og kompositter, skaft og design, som kan øke lengdene ytterligere.
I FEIL RETNING. Ikke alle liker utviklingen. I golfsportens styrende organer, hvor alle regler vedtas, har man lenge vært bekymret for de økte slaglengdene.
I mai 2002, etter at stadig større drivere hadde nådd markedet og Tiger Woods egenhendig hadde forandret golfen, satte USGA og R&A på bremsene.
Til nå har verken maksgrenser for trampolineeffekt eller køllehoder stoppet fartsfesten. En studie med navnet Distance Insights Project, ble ferdig i fjor vår. Konklusjonen var at de stadig lengre slagene må stoppes.
Rapporten fastslo at lengre slag, lengre baner og lengre spilletid tar golfsporten i feil retning, og at lengdekjøret ikke er nødvendig for at golf fortsatt skal være «utfordrende, morsomt og bærekraftig» i tiden som kommer.
Og det gjelder ikke bare de beste i verden. Også vanlige klubbgolfere slår for langt.
BESKYTTER FERDIGHETENE. – Utstyrsutviklingen har ført til at snittlengdene øker for hvert år. Mange baner presses til å øke lengden på hullene for å holde på sin egen attraktivitet, og i det lange løp tror vi ikke denne utviklingen er bra for golfsporten, forklarte USGA-president Mark Newell. Han fikk støtte av R&A-sjefen Martin Slumbers.
– Noe av det viktigste å beskytte i golfen er balansen mellom teknikk og kraft, ferdigheter og teknologi. Vi er nødt til å se på løsninger, sa han.
I virkeligheten handler det om regelendringer. I februar sendte USGA & R&A ut sine forslag som nå er på høring hos sentrale aktører i bransjen. Blant de foreslåtte endringene er en lokal regel der turneringsarrangører kan bestemme at spillerne ikke kan ha køller med lengre skaft enn 46 tommer i bagen, med unntak av putteren.
Om reglene endres, vil det gjelde for både proffene og hobbygolferne.
– Vi er forpliktet til å beholde ett sett med golfregler, forklarer USGAs nestleder Thomas Pagel.
– Vi mener det er noe av det flotte med golfsporten
som knytter oss alle sammen. Vi spiller
med det samme utstyret på de samme golfbanene
med de samme reglene. Ingen annen
sport gjør det, og det ønsker vi å beholde.
DeChambeau driver nå ballen 403,1 yards i lufta – uten rull(!). Det tilsvarer 368 meter. Vi målte opp DeChambeaus carry-lengde på en rekke av Golf-Norges mest kjente golfhull ved hjelp av Google Maps’ satelittfunksjon. Hold deg fast!
Par 5 (463 meter)
Med tanke på den store høydeforskjellen
fra tee til green på
Stiklestad GKs utsiktspunkt
kunne DeChambeau potensielt
hatt en PUTT for albatross på
dette hullet.
B ryson DeChambeau har vært en av golfverdens største snakkiser etter at han påbegynte sitt lengdeøkingsprosjekt for halvannet år siden. Med oppsiktsvekkende økning i muskelmasse og svinghastighet har amerikaneren blitt tourens lengstslående spiller.
Her hjemme i Norge på Oppegård Golfklubb er det imidlertid en 17 år gammel juniorspiller som slår like langt som ham.
Og han trenger ikke helle i seg ni proteinshaker hver dag for å få det til. Med sine 202 centimeter på strømpelesten og 104 kilo på vektskåla ser Theodor Billington Takman ved første øyekast ut som han er bygd mer for basketballbanen enn fairwayene.
Han har likevel klart å få kontroll på sine lange lemmer og bruker nå sin ekstreme fysikk til å skaffe seg et konkurransefortrinn på golfbanen som mange misunner ham.
Under en treningsøkt rett over nyttår satte han ny personlig rekord på Trackman. Etter å ha klint til med driveren viste monitoren en ballhastighet på vanvittige 205 miles per time – cirka 330 kilometer i timen.
For å sette det i perspektiv pleier long-hittere som Dustin Johnson, Rory McIlroy og Brooks Koepka å ha en ballhastighet på rundt 180-185 mph med driveren.
Det er det Theodor slår med treerwooden sin. – Det var moro med ny pers! Det er et resultat av utrolig hardt og målrettet arbeid, både i gymmen og på «matta». Helt siden jeg begynte med golf i 2014, har Magnus Ohlsson og jeg jobbet masse med å utvikle farten min, smiler Theodor til Norsk Golf.
Ohlsson, som er hovedtrener på Oppegård Golfklubb og for mange kjent som Viktor Hovlands trener før han flyttet til USA, beskriver utviklingen til Theodor gjennom vinteren som «fenomenal».
– Han er en stor gutt som det er umulig ikke å legge merke til når han er på golfbanen. Det er ganske oppsiktsvekkende å se hvor langt han slår nå, konstaterer Ohlsson.
Når Theodor fyrer løs med driveren i andre etasje på Oppegård GKs klubbhus, rister det i både gulv og vegger.
STRUKTURERT ARBEID. Theodor forteller at han på ålreite treff slår ballen 315 meter i lufta og 340 meter totalt med rull. Svinghastigheten hans ligger i overkant av 140 miles per time (!).
– Hvordan reagerer folk som ikke har spilt med deg før, når de ser deg slå med driveren for første gang?
– Hehe, det er klart det er en del som sperrer opp øynene. Spesielt når jeg spiller med litt eldre menn og damer på klubben. Men samtidig burde det kanskje ikke være et veldig stort sjokk heller, med tanke på størrelsen min.
Med et handicap på +0,3 sier det seg selv at Theodor har ganske god kontroll på retningen også. Det har ikke alltid vært tilfellet når kroppen har vokst i en voldsom fart.
– Høyden min begynner endelig å stabilisere seg. På det verste var det ganske utfordrende å kontrollere svingen. Ikke alle kroppsdeler vokser i samme tempo, og det påvirker svingen mer enn man tror, forteller Theodor.
Til tross for at Takman bare er et par konsonanter unna å være en vandrende Trackmanreklame, er det en Flightscope-radar han har stående hjemme i garasjen når han trener.
Den gjør at han kan få tall på hvordan hastigheten hans utvikler seg fra uke til uke. Der har han tilbragt utallige timer de siste årene, og den strukturerte treningen blir stadig mer raffinert.
– Skal du bli god i noe, må du gjøre det mye. Veldig mye. Jakten på økt fart er veldig målrettet. På starten av vinterhalvåret trener jeg mye tung styrke. Deretter fokuserer jeg mer på teknikktrening gjennom desember, mens på nyåret konsentrerer jeg meg mer om å skape så mye hastighet som mulig.
Frem til nyttår var Theodors personlige rekord på 199 miles per time i ballhastighet. Dermed var målet på nyttårsaften å bryte 200-barrieren innen døgnet var omme.
Utrettelig stod han og dunket hundrevis av driver inn i nettet, men til sin store frustrasjon klarte han ikke å nå målet.
Resultatet ble i stedet en ødelagt driver – for øvrig den fjerde driveren han har slått i stykker de siste fire årene. Med et 47 tommer langt skaft i sin nye Callaway Epis Speed-driver, klarte Theodor endelig å slå rekorden rett over nyttår. Og det så til de grader.
– Fart er veldig ferskvare. Nå som jeg jevnlig klarer å slå over 200 miles per time med driveren, har plutselig mine kontrollerte «softe» driver en ballhastighet høyt på 190-tallet.
– Slår du lenger, slår du også skjevere, men det betyr også at du har mer kontroll på de lengdene som andre spillere sliter med. Når jeg øker makshastigheten som kroppen min klarer å svinge, innebærer det også at hastigheten på de kontrollerte svingene med alle køllene i bagen øker.
STORT KONKURRANSEFORTRINN. Magnus Ohlsson sier han jobber målrettet med slaglengde hos alle sine juniorspillere på Oppegård. All statistikk tilsier nemlig at slaglengde er en stor fordel. Og det er åpenbart at Ohlssons filosofi fungerer. Til tross for klubbens beskjedne størrelse kvalifiserte alle spillerne i hans treningsgruppe seg til Srixon Tour-finalen på Kragerø i fjor.
– Fart og kontroll på køllebladet er de to tingene man trenger i golfsvingen. Da må man jobbe for å skaffe seg gode forutsetninger. Det har vi gjort i fem-seks år nå i vår treningsgruppe. Jeg synes det er veldig kult at Bryson DeChambeau kommer og bryter gamle tradisjoner og viser hvor stor fordel lengde er, på samme måte som Tiger Woods gjorde da han slo gjennom.
– Det er i grunn veldig logisk. Jo kortere du har til flagget, desto lettere er det å komme nærme pinnen. Og jo nærmere du er pinnen, desto flere putter vil du senke. Du sparer også flere slag hver runde ved å kunne nå alle par 5-hull på to slag, du får mer kontroll ut fra roughen, og ikke minst så er det en stor fordel å kunne bruke to–tre køller mindre enn de andre spillerne når du slår inn mot green fra samme avstand.
Med sine smale fairwayer og tettgrodde skog er det mange baner i Norge hvor Theodor ikke får brukt driveren så mye som han skulle ønsket. Det betyr likevel ikke at han ikke får bruk for lengdene sine på disse banene.
Heller tvert imot.
– Slaglengden min gjør at jeg får mange flere verktøy i bagen. Når andre spillere kanskje føler seg tvunget til å dra frem driveren eller wooden, kan jeg slå ut med et jern og vite at jeg likevel ikke vil ha så langt inn til greenen.
Og de lange jernkøllene har han god trening på å slå. Den lengste køllen han får lov til å bruke på Oppegård GKs 200 meter lange driving-range, er firerjernet. Det slår han akkurat kort nok til at det smeller inn i toppen av gjerdet på motsatt side av rangen.
Theodor er bare 17 år gammel, men er bygd som en viking. Han måler 204 på strømpelesten og veier 104 kilo.
STADIG YNGRE I TOPPEN. Magnus Ohlsson tror utviklingen med stadig økte slaglengder blant toppspillere bare kommer til å fortsette i årene fremover.
Bedre køller, baller som skrur mindre, og teknologiske hjelpemidler som Trackman, gjør at spillere kan jakte mer fart uten å ofre for mye presisjon.
– Takket være teknologien som finnes i dag, kan spillere lære seg å kjenne golfsvingen sin til minste detalj og få kontroll på svingsporet og køllebladet. Det gjør at de ikke lenger slår de samme enorme slicene og hookene som vi hadde da jeg var ung.
Ohlsson tror utviklingen vil føre til at snittalderen i verdenstoppen vil fortsette å synke de neste årene. Før i tiden ble midten av 30-årene regnet som golfspillerens «gullalder», men det er ikke lenger tilfellet.
– Det er lettere å skape fart når du er 20 enn når du er 30, og det er mange spillere som er klare til å vinne på PGA-touren allerede når de er ferdige på college. Se bare på Viktor, Matt Wolff, Collin Morikawa og Jon Rahm de siste årene. Jeg tror utviklingen er uunngåelig.
Theodor legger ikke skjul på at en spiller som Viktor Hovland gjør at han og andre juniorer i Norge våger å drømme større. Og spesielt når man har den samme treneren som Hovland hadde for bare noen år siden.
– Magnus er den største golfnerden jeg vet om, og det føles veldig trygt å være i hans hender. Man vet jo at hans metoder fungerer.
For Theodor er det neste store målet å komme seg inn på et bra college etter at han er ferdig på Wang Toppidrettsgymnas i Oslo. Deretter håper han på å klare å leve av golfen en dag.
For å klare det understreker han at det må veldig mye mer enn bare slaglengde til.
– Jeg må utvikle alle delene av spillet mitt mye. Jeg hadde ikke den beste sesongen på Srixon Tour i fjor, men jeg føler jeg er i ferd med å ta ganske store skritt.
– Jeg har lyst til å bli så god som mulig, og se hvor
langt det kan ta meg.
Det er ikke vanskelig å se at dette kommer til å gå langt. Se hvordan han lader opp kraften på høyre side med en full oppvridning i både under- og overkroppen. Legg også merke til lengden på baksvingen og hvordan kølleskaftet er godt forbi parallelt. Et perfekt utgangspunkt før han slipper løs kraften.
D et er torsdag, og simulatoranlegget på Bogstad fylles opp av små, sprudlende jenter med hvert sitt golfsett. Og hvert sitt munnbind. Sånn har det blitt. Vanligvis er det mer enn dobbelt så mange, men som følge av viruset er jentegruppa «Birdies» delt opp i mindre puljer på fem, slik at de skal kunne få trent gjennom vinteren uten at smittevernsreglene brytes. Og for at de skal bli litt bedre for hver uke som går fram mot sesongstart.
– Vi deler opp treningene i temaer, sier trener Jørgen Sevilhaug. Annenhver uke er vi nede i treningslokalet ved drivingrangen og trener på nærspill og fysiske øvelser. Og annenhver uke er vi her.
Sevilhaug slår ut armene og ser seg rundt i det som nå kalles Golfland. Oslo er stengt ned, men de som er med i toppidrettssatsingen til NGF, får trene her. I tillegg til barn under 20 år. Ved en simulator står proffspiller Stina Resen og terper på teknikk med treneren sin. I et annet hjørne skimter vi en dypt konsentrert Oscar Bach som slår ball etter ball inn i lerretet.
Birdie-jentene? De skal gjøre det morsomste de vet. Nemlig å slå så hardt de kan. Nærspill den ene uka. Fart, kraft og lengde den andre.
– Her spiller det ingen rolle om det går rett. Vi skal bare øve oss på å slå så hardt vi kan og treffe ballen.
DEN VIKTIGE LENGDEN. De siste årene har det blitt mer og mer åpenbart – slår du langt, har du større sjanse til å bli god enn dersom du ikke gjør det. Og kanskje er jenter litt spesielt forsiktige med å klinke til. Derfor jobbes det målrettet med nettopp fart og lengde helt fra den spede begynnelse her.
– Du ser forskjell på gutter og jenter. Jentene er kanskje litt mer opptatt av det skal se fint ut, og litt mer opptatt av at de ikke skal dumme seg ut.
Det er det ingen tegn til på Bogstad denne torsdagen. Spredd utover tre Trackman-simulatorer er det longdrive- konkurranse. Først skal man snu driveren opp ned, slik at skaftet peker ned mot bakken. Ti prøvesvinger i full fart, så det svisjer og svosjer i lufta. Så snur man kølla riktig vei og prøver å slå like fort som i prøvesvingene.
– Oi! Nå gikk den mye lenger! Vi ser på øynene at det gjemmer seg et bredt glis bak munnbindet. For dette slaget gikk TI METER lenger enn det forrige. Det gir mestringsfølelse.
– Å lære seg å svinge så fort man klarer i ung alder,
er kjempeviktig. Det er ikke så farlig om det går skjevt,
presisjonen kan vi fikse på senere, sier Jørgen.
NYTT TESTMILJØ INNENDØRS. Lesere av utstyrsguiden vet at den pleier å gjennomføres i samarbeid med Svensk Golf i Spania hver vinter. Dette har av åpenbare grunner vært umulig å få til denne gangen. Å la et gjennomfrossent testpanel slå tusenvis av baller på norske og svenske ranger ville heller ikke gitt noen særlig verdi for leserne. Dormy i Barkarby utenfor Stockholm tok heldigvis testerne imot med åpne armer. På grunn av tidvis innreisenekt og generelle oppfordringer om ikke å reise utenlands, har Norsk Golf ikke reist til Sverige. Tallene og resultatene dere får presentert her, er med andre ord utført av våre svenske kollegaer. Alle slag i årets test er registrert på en Trackman 4, noe som gjør at vi sitter med mer data enn noensinne. Vårt blandede panel er som alltid ryggraden i testingen. Årets elleve spillere har handicap fra 0-25 og svinghastigheter mellom 68 og 112 mph. Oversatt til slaglengder er det mellom 155 og 273 meter.
HOLDER DET Å LESE GUIDEN, ELLER BØR JEG TESTE SELV? Vi anbefaler alltid å teste nye køller før du kjøper. Den enkle grunnen til det er at vi alle er forskjellige, og ved å teste først slipper du å gjøre en dårlig investering. Dessuten er muligheten for å skreddersy køller etter din unike sving bedre enn noensinne. Bruk guiden, ja, som en guide. En veileder. Vi vet at du antagelig ikke har tid til å teste alt av utstyr selv, og at det bare er et begrenset antall proshopper som har et så stort sortiment som vi har testet her. Å slå gjennom alt tar veldig lang tid, så la denne guiden dytte deg i riktig retning.
SLIK LESER DU GUIDEN. For hver kølle summerer vi kort den mest interessante teknologien bak modellen. Deretter, under «Norsk Golf sier», får du informasjon fra testredaksjonen basert på innsikt fra panelet og data fra TrackMan som vi har analysert. Til slutt, under «For hvem?», gir vi en veiledning rundt hvilke spillere driveren kommer til å passe best for. Også her tungt basert på tall fra TrackMan.
HARDE FAKTA. Når du tester nye køller, finnes det et helt uunnværlig verktøy. En bra launch-monitor. Uten å måle resultatene kommer du aldri til å kunne avgjøre hvilken driver som faktisk går lengst. Vi har benyttet oss av den markedsledende TrackMan 4. Du har sikkert sett mange proffer på drivingrangen som bruker nettopp denne. Over 1000 av verdens beste spillere har kjøpt en egen Track- Man til bruk under trening. Alle de store utstyrsprodusentene er også flittige brukere av TrackMan-teknologi. Med hjelp av avansert radarteknologi, opprinnelig fra det militære, kombinert med høyhastighetskamera, måler den hvordan køllen svinges og hele ballens flukt. Ut av dette får vi mer enn 25 interessante verdier. Ballhastighet, spinn, utgangsvinkel, landingsvinkel, carry og totallengde er noen av dem.
Vi har brukt skikkelige baller under testing for å få mest mulig riktige tall. Vi har benyttet oss av TaylorMade TP5. En femdelt ball med uretanskall.
Pris: 5199 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
Et lavt tyngdepunkt langt bak i hodet og mot hælen er vanligvis oppskriften for spillere med lave svinghastigheter og problemer med slice. Med B21 tenker Callaway litt annerledes. Her har de plassert tyngdepunktet lenger frem. Dette reduserer spinn og gjør at ballbanen rettes ut, noe som igjen fører til lengre, rettere slag. B21 har samtidig litt offset og vekt mot hælen som hjelper til med å lukke køllehodet i balltreffet. Dette skal motvirke slice.
Slicerne i årets panel liker Big Bertha B21. Allerede etter et par slag uttrykker en av dem sin spontane glede på denne måten: «Med denne kan jeg gi på litt ekstra uten at det føles ut som jeg mister ballen til høyre». Panelet er generelt overrasket og fornøyd med følelsen i balltreffet og lyden. Dette er bedre enn det vi vanligvis ser i de tilgivende driverhodene.
Denne køllen er laget for å hjelpe slicere. Og det gjør den. Vår data viser tydelig at treffbildet flyttes mot venstre (for høyrespillere). Fra omtrent 5–10 og opp til hele 20 meter. Dette er også den driveren som gjennomgående genererer meste lengde i årets test.
Pris: 5199 kroner
Loft: 10,5° og 12,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
Dameversjon av B21 med lettere hode og skaft, mer loft og lavere svingvekt. Dette er for å gjøre ting enklere for golferne med aller lavest svinghastighet. Begge modellene kommer med Callaways teknologier som Jailbreak (dog ikke årets siste variant «Jailbreak A.I. Speed Frame») og AI slagflate. Den er laget ved hjelp av maskinlæring for å generere maksimal ballhastighet over større deler av flaten.
Den tydelige trekantformen (som også tvillingbroren B21 har) tar oss tilbake til Fusionmodellen fra 2015. Ved første øyekast tenker vi at her har det ikke skjedd så mye. Men der tar vi feil, det har det. Både Reva og B21 leverer. B21 retter ut ballbaner for dem i panelet med middels svinghastighet. Reva gjør det samme for dem med litt lavere svinghastighet. Når TrackMans lengder presenteres kommer det latter fra spillerne. Av glede.
Samme målgruppe som B21 driveren, men Reva retter seg mer mot spillere med lav svinghastighet. Under 70 mph. For spillere som trenger lettere skaft og køllehode for å generere fart og høyde i ballbanen.
Pris: 5999 kroner
Loft: 9° og 10,5°
Justerbar: Loft, lie og tyngdepunkt
Epic Max LS retter seg mot spillere som har høy svinghastighet, eller som har behov for å få ned spinntallet sitt. Samme tilgivende egenskaper som søskenet Epic Max, men LS-modellen har tyngdepunktet litt lenger frem for å holde spinnen nede.
På forhånd var dette en av de mest interessante driverne i testen. Vanligvis har Callaways lavspinnmodeller (Sub Zero) vært rettet mot en veldig snever målgruppe. Denne gangen har Callaway tatt utgangspunkt i en tilgivende modell. Ved å ta noen designgrep som å gjøre hodet mer kompakt og flytte tyngdepunktet, har de skapt en driver som spinner mindre. Panelet merker at Max LS er mer håndterbar enn tidligere Sub Zero-modeller. Lyden er lik Epic Max, men i en mer tiltalende innpakning.
I utgangspunktet til spillere med høye svinghastigheter (over 100 mph) som sliter med for høye spinntall til å få maks ut av driveren. Siden Max LS er et knepp mer tilgivende enn Epic Speed kan den fungere svært bra for dem som sprer balltreffet sitt litt utover slagflaten.
Pris: 5999 kroner
Loft: 9°, 10,5°, 12°
Justerbar: Loft, lie og tyngdepunkt
Tredje generasjon Epic er her. Nå med ny utforming av Jailbreak-teknologien, «Jailbreak AI Speed Frame», der stavene bak slagflaten nå er koblet sammen for å gi enda mer energi tilbake til ballen. Max-modellen er Epic-seriens mest lettslåtte og tilgivende driver. Den hjelper til med ballhastighet og ballstart. Epic Max skal passe alle svinghastigheter og spillertyper.
Med Epic Max setter Callaway, i likhet med andre produsenter, retningen for hvilken type driver de aller fleste skal ha i bagen. Man skal nemlig ha en driver som er snill mot dårlige treff, som ikke krever spesielt mye av spilleren og gir deg masse selvtillit. Epic Max får høye karakterer av de fleste i panelet, spesielt i kategoriene 'tilgivenhet' og 'følelse'. Som en i panelet uttrykker seg: «Dette er en solid presterende, trygg og god venn».
Det er veldig lett å se at svært mange kommer til å like denne driveren. Generelt har panelet høy ballhastighet og solide lengder. Stabile spinntall og lengder selv når treffet ikke er det beste gjør denne til en veldig tilgivende driver.
Pris: 5999 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft, lie og tyngdepunkt
En modell som ikke er for hvermannsen? Ja, Epic Speed er laget for de beste spillerne. Med tyngdepunktet langt frem i hodet for lavere spinn, nyutviklet Flash Face for høy ballhastighet og den nye Jailbreak-teknologien legger den opp til lange driver med mulighet for å forme slagene i større grad.
Dette er ikke en erstatter for Callaways tidligere Sub Zero-modeller. Trenden i bransjen er nå at de aller minste hodene med superlav spinn og mindre tilgivende slagflater er på vei bort. Epic Speed er helt klart tøffere å hanskes med enn sine søsken, og feilmarginene er små. Panelets beste spillere får godt betalt for de bra slagene og de liker den presise følelsen. Epic Speed er en av driverne i testen med høyest ballhastighet, så den lever godt opp til navnet sitt.
Du burde helt klart være en spiller som finner midten av slagflaten ganske regelmessig for å få maks ut av Epic Speed. Er du så heldig å gjøre det, vil du bli belønnet med høye ballhastigheter og lange slag, samt en solid følelse i balltreffet.
Pris: 4699 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft og lie
Fjorårsmodellen lever videre i 2021. Mavrik-driveren har opphøyd kjøl i bakkant og er utformet for å minske luftmotstand. Slagflaten Flash Face SS20 er laget med maskinlæring.
Har det skjedd noe siden i fjor? Niks. Mavrik er forsatt en super driver som likes godt av golferne i panelet med høy svinghastighet. Sammenlignet med Epic Speed synes de Mavrik er litt snillere, men at den krever noe mer av deg enn Epic Max og Mavrik Max. Selv om Mavrik ikke har siste skrik innen teknologi, sliter vi med å se store forskjeller i dataen opp mot de aller nyeste.
I fjorårets test skrev vi at Mavrik-driveren leverte en bra balanse mellom tilgivende egenskaper og lengder. Det gjelder fortsatt, og den presterer aller best for spillere med svinghastighet fra 85 mph og oppover. Sammenligner du med arvtakeren Epic Speed, gir Mavrik noe høyere spinntall.
Pris: 4699 kroner
Loft: 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft, lie og tyngdepunkt
Har ikke samme optimale, aerodynamiske form som Mavrik. Her hviler bakdelen nærmere bakken. Kan gjøres mer draw-vennlig ved å plassere en 14-gramsvekt i hullet ved hælen.
Akkurat som Mavrik, presterer Mavrik Max fortsatt bra i årets test. Samtlige spillere i panelet med lavere svinghastigheter liker Mavrik Max både på lengde og tilgivende egenskaper. Panelet synes det er vanskelig å skille Mavrik Max fra den nye Epic Max på hvordan den ter seg. Epic Max er nok likevel ett knepp mer tilgivende og gir noe høyere ballhastigheter. Utseendet deler likevel gruppen i to, der den ene delen liker utseendet på Epic Max bedre.
Som Epic Max er Mavrik Max en modell som passer svært mange. De som svinger aller hardest, foretrekker antagelig Epic Max LS, men Mavrik Max måler seg lett mot Big Bertha B21 for dem som leter etter tilgivende modeller.
Pris: 3799 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12°
Justerbar: Nei
Lettslått, tilgivende og fartsfylt driver som ble lansert allerede i 2019. Med «Turbo» refererer de til slagflaten med varierende tykkelse som skal gi høyere ballhastigheter over hele flaten. Driveren har en forhøyet slagflate (Hi-bore), mens resten av kronen er lavere. Dette gir lavere tyngdepunkt, bedre aerodynamikk og høyere ballstart.
Panelet reagerte på den høye lyden i treffet i fjor. Det gjør også årets nye medlemmer. Men i år som i fjor, ingen klager på resultatet. Tvert imot. Det er store smil på de fleste når det snakkes om lengdene de får og de tilgivende egenskapene. En snill, prisgunstig, lang og høylytt kompis å ha i bagen.
Først og fremst: du må like den høye lyden. Launcher HB Turbo leverer bra til en veldig bred målgruppe på tvers av svinghastigheter og svingtyper. Gir generelt lavere spinntall enn andre drivere i samme prisklasse, som Wilson D9, Wilson Launch Pad og Cobra F-Max Airspeed OS.
Pris: 3499 kroner
Loft: 10,5° og 11,5°
Justerbar: Nei
Antislice-driver for spillere med lav svinghastighet. F-Max Airspeed ble lansert i 2019, men lever fortsatt nå i 2021. Hodet er hælvektet, og den har offset for å fremprovosere en drawskru. Driveren veier kun 270 gram. Ved å kappe vekt i hode, skaft og grep gjør de alt for å gi mest mulig hastighet til golfere som svinger køllene med lavere fart.
Myk og god følelse i balltreffet. «Jeg får ikke helt samme lengder som med de andre, men jeg liker å svinge denne køllen. Den gjør det enkelt å få ballen i spill», mener en fra panelet. At Cobra overbeviser i antislice-kategorien for spillere med lave svinghastigheter, er ikke noe nytt. Panelet, selv de som ikke er i målgruppen, er enige om at den presterer bra, til tross for at den ikke er like spennende å se på.
En antislicedriver som ikke kommer til å fjerne slicen, men som helt klart kan hjelpe deg å minimere skaden. Passer aller best til spillere med svinghastigheter under 85 mph.
Pris: 4999 kroner
Loft: 9° og 10,5°
Justerbar: Ja, loft, lie og tyngdepunkt
Cobra legger til optimalisert vektplassering, Radial Weighting, til sitt speed-konsept. Det betyr at vekt er blitt plassert ut på strategiske steder, langt ut fra køllens tyngdepunkt. Dette skal øke hastighet og tilgivende egenskaper. Standardmodellen King Radspeed, med mer vekt langt frem mot slagflaten, er laget for spillere med svinghastigheter nord for 100 mph. Kronen i karbon er nå 13 gram lettere, slik at mer vekt kan flyttes til der det trengs mest.
En av årets vanskeligste? Ja. I hvert fall ifølge vårt panel, som er enige om at dette ikke er en driver for dem med varierende balltreff. Spillere i panelet med høy hastighet og bra treff får som forventet mye ut av den, og setter pris på det ærlige balltreffet.
Se hit om du svinger kjappere enn 100 mph, har et stabilt balltreff og trives med en driver som gir lav spinn. Spesielt om du flytter vekten mot slagflaten, er dette en «spin killer». Kan gi deg skikkelig lange slag, men ikke forvent noe som er supertilgivende.
Pris: 4999 kroner
Loft: 9° og 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft og lie
King Radspeed XB, der XB står for Xtreme Back, har mer vekt plassert bakover i hodet for å gjøre den mer lettspilt. Den faste 20-gramsvekten gjør XB meget tilgivende. Her skal de med varierende balltreff og de som trenger mer spinn og høyde, få mer lengde.
Radspeed XB viser hvorfor tilgivenhet og følelse kan være motsatser. Panelet har vanskelig for å definere hvor på slagflaten de traff. Men det blir fort glemt når de ser lengdene og ballflukten. Den lettspilte konstruksjonen gjør nok noe med hvordan driveren føles, men det er lysår forskjell mellom denne og King Radspeed på hvor tilgivende de er.
Radspeed XB gir i snitt bra lengde og oppleves virkelig lettspilt. Denne bør du teste opp mot for eksempel B21, Epic Max, G425 Max, ZX5, Sim2 Max, TSi2 eller D9.
Pris: 4999 kroner
Loft: 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft og lie
En drawvektet driver som motvirker slice. I hælen sitter en 10-gramsvekt for at køllehodet enklere skal lukke seg i balltreffet. En draw-driver som medlem av Speedfamilien til Cobra, er nytt i år.
Dette er et hyggelig tillegg til Cobras driverportefølje siden XD lindrer slice uten å bruke offset (som i F-Max Airspeed OS). Offset er nemlig ikke alle like glad i. Oppfører seg veldig likt Radspeed XB, men med mer hjelp til å rette ut den skumle slicen.
For dem som trives med Radspeed XB, men også kunne trengt litt hjelp til å lukke køllebladet i balltreff for å roe ned slicen. Gir lavere spinntall enn F-Max Airspeed OS, noe som for en del spillere gir lengre slag. Spesielt for de som svinger litt raskere.
meter kortere SLO panelmedlemmene i snitt sammenliknet med den nye driveren de slo lengst med. panelmedlemmene hadde i snitt en 4,5 år gammel driver i bagen i dag. Den eldste driveren var fra 2005, og den leverte 16 meter kortere slag enn den beste av årets drivere.
så mange meter skilte det i snitt for paneldeltakerne mellom den driveren de slo henholdsvis lengst og kortest. Den minste differansen noen i panelet hadde var 16 meter, den største var 35 meter.Det lønner seg med andre ord å finne riktig driver !
FOR HVERT SLAG registrerer Track- Man 26 forskjellige målepunkter for treff og ballbanen. Dette ga totalt 55 536 datapunkter å analysere.
Pris: 4299 kroner
Loft: 11,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
Ping slipper drivere til damer hvert tredje år. G Le2 er inne i sin andre sesong og er laget for dem med lave svinghastigheter. Som SFT-modellen er G Le2 hælvektet for å motvirke slice. Det store køllehodet på 460 cc er lettere enn G425-modellene, noe som hjelper til med å få opp farten.
Ping har gjort en utmerket innsats med konstruksjonen til G Le2. Panelet liker den høye ballbanen og den gode hjelpen de får med ballhastigheten. G Le2 oppleves veldig tilgivende, men det er delte meninger rundt den lilla fargen. Kanskje flere ville hatt denne i bagen dersom den hadde hatt et mer nøytralt utseende? Dette er nemlig en veldig bra driver som burde passe svært mange spillere som trenger hjelp med å få ballen opp og av gårde.
En knalldriver for deg med lavere svinghastighet opp til omtrent 80 mph. Kan sammenlignes med Callaway Big Bertha Reva, TaylorMade Kalea og Wilson Launch Pad.
Pris: 5299 kroner
Loft: 9° og 10,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
Å tilby tre drivermodeller med større individuelle forskjeller enn tidligere var et av utgangspunktene til den nye G425- serien. LST er den mest lavtspinnende modellen. Et litt mer kompakt hode som er 15 cc mindre enn sine søsken. Det 445 kubikkcentimeter store hodet retter seg mot bedre spillere og skal generere 200 rpm mindre spinn enn sine forgjengere og 500-700 rpm mindre enn G425 Max.
«Krever litt mer fart enn jeg kan levere, men den belønner mine gode treff med en fin, lav og penetrerende ballbane som ruller en evighet». Som med tidligere LSTmodeller oppleves den som mer tilgivende enn man skulle tro. Spillere med høy svinghastighet opplever at forskjellen Ping ville oppnå, absolutt er tilstede. De får mer ut av LST enn av årets MAX, både på lengde og kontroll. I tidligere modeller har ikke forskjellen vært like stor.
Til deg som trives med en tilgivende driver, men som får mer ut av lave spinntall. Best for dem med svinghastighet over 95 mph.
Pris: 5299 kroner
Loft: 10,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
Dette er G425-seriens antislicedriver. Vekt mot hælen hjelper deg å lukke køllebladet i trefføyeblikket. Å omfordele vekt er en balansegang der hvert eneste gram som blir flyttet på, kan ha negative konsekvenser for stabiliteten. På SFT har de satt en fast vekt på hele 23 gram langt bak og mot hælen. Dette mener Ping at ikke påvirker MOI eller stabilitet i forhold til G425 Max. SFT gir nok enda mer hjelpen mot slice enn når Maxen er satt opp med draw-innstillingen.
Å tilby et rent alternativ for slicere, uten å gi avkall på hverken design eller prestasjon som standard- og lavspinnmodellene har, er noe Ping har gjort veldig bra over lang tid. Også med G425 SFT. Dette merkes spesielt godt blant panelets slicere som får et tydelig bedre resultat med denne enn med Max-modellen. Bra jobba, Ping!
Panelet er enige. Dette er markedets beste antislicedriver. Selv om Big Bertha B21 har blitt en tøff konkurrent i år. G425 SFT passer for et bredt spenn av svinghastigheter. Den passer svært godt for dem som ønsker hjelp med slicen uten å se ned på en kølle med offset.
Pris: 5299 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft, lie og tyngdepunkt
I 2018 lanserte Ping sin mest tilgivende driver noensinne, G400 Max. I fjor kom G410 Pluss, som var Pings første driver med flyttbar vekt. Nå kombineres de to i G425 Max. Driverhodet har blitt rundere i formen og vokst med fem kubikkcentimeter. Nå er det 460 cc. G425 har en 26-grams vekt som kan stilles i tre forskjellige innstillinger uten å påvirke de tilgivende egenskapene. Draw, nøytral eller fade. G425 skal være syv prosent mer tilgivende enn G410 Plus ifølge Ping.
En av testens mest selvtillitsbyggende drivere. Samtlige i panelet har noen lovord på lur om G425. Noen av dem liker ikke utseendet, men alle liker hvor hjelpsom den er. Både på hastighet og ved at mindre gode slag får mer ut av seg enn de kanskje fortjener. «En genuin, trygg og pålitelig arbeidshest». Den flyttbare vekten på hele 26 gram er imponerende og gir tydelig forskjell avhengig av hvor du setter den.
Denne kommer vi til å se i golfbager både på hjemmeklubben og ute på touren. Den utmerker seg med stabile resultat både på spinntall og lengde, selv om balltreffene skulle være litt på bærtur. En veldig tilgivende driver.
Pris: 5499 kroner
Loft: 9,5° og 10,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
En ny krone med enda mer karbonfiber enn den forige modellen, har frigjort mer vekt som Srixon har kunnet omplassere langt bakover og ned. Resultatet er ifølge Srixon deres mest tilgivende driver noensinne. En ny slagflate og den nye teknologien «Rebound Frame» gir høyere hastigheter enn før. Blandingen av fleksende og faste deler gjør at slagflaten oppfører seg som en trampoline.
Vi håper at denne høyt presterende driveren blir lagt merke til hos landets golfere. Hele panelet er enige om at Srixon har gjort store fremskritt i både utseende og følelse. De ser samtidig at de får et klart bedre resultat enn det deres svinger og balltreff skulle tilsi. Det er et godt tegn på at en driver virkelig er tilgivende.
En driver som fungerer fra de laveste svinghastighetene og opp til rundt 95 mph. Svinger du hardere, er ZX7 muligens et bedre alternativ. Den utmerker seg i årets test når det kommer til tilgivende egenskaper. Her er det høy klasse.
Pris: 5849 kroner
Loft: 9,5° og 10,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
ZX7 har samme tilgivendende egenskapene og har gjennomgått samme forandringene som søskenmodellen ZX5. Vektfordelingen er det som skiller de to modellene. ZX7 har lavere spinn, noe som passer best til gode spillere med høye svinghastigheter.
Mens mange andre produsenter har klart å skape et tydelig skille på modellene sine, opplever ikke panelet den største forskjellen mellom ZX5 og ZX7. Begge er like tilgivende og gir solide resultater. Spillerne med høy ballhastighet kunne, om noe, ønske seg å få skvist ut enda litt mer ballhastighet enn hva ZX7 klarer sammenlignet med konkurrentene. Samtidig må vi ikke glemme hvor tilgivende den er.
Spillere med handicap i det lavere sjiktet og høy svinghastighet burde gi ZX7 en sjanse. Spesielt om du liker et klassisk utseende uten for mye dill og ser etter en bra balanse mellom prestasjon og tilgivende egenskaper.
Pris: 3499 kroner
Loft: 12°
Justerbar: Nei
Tilgivende driver fra 2019. Bak slagflaten finner vi i bunn og grunn samme teknologi som de brukte i forgjengeren og M2-driveren fra 2015, nemlig «Speed Pocket», en utskåret kanal. Den er justert noe siden den gang, men TaylorMade har først og fremst fokusert på å fjerne og omplassere vekt for å gi høyere ballhastighet og ballbane enn forgjengeren.
Da denne ble lansert, fantes det masse teknologi TaylorMade kunne stappet inn i dette køllehodet. Men det gjorde de ikke. Nå har det også kommet en god del ny teknologi i SIM og SIM 2- drivere som ikke finnes i Kalea. Men det gjør ikke så mye. Kalea leverer likevel for spillere med lav svinghastighet og gir god uttelling takket være den lave vekten. En av testens enkleste og mest letthåndterte drivere.
Passer for lave svinghastigheter under 75 mph. For dem som trenger en lettspilt driver, og som liker et relativt kort skaft på 43,5 tommer.
Pris: 5299 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft og lie
De fartsgenererende og aerodynamiske egenskapene fra fjorårets SIM-serie finnes fortsatt i SIM2. Fokuset i år har vært å legge på tilgivende egenskaper ved å redesigne hodet med mer karbon i sålen og kronen. Det gjør at mer vekt kan plasseres lenger bak for mer MOI (treghetsmoment). SIM2 Max er seriens mest tilgivende driver, og den har en 24 grams tungstenvekt lengst bak. Dette øker MOI-tallet og gir en høyere ballflukt med mer spinn i ballen.
«Sporty utseende som jeg liker. Som en blanding mellom en tennisracket og kompresjonstights». Ja, TaylorMades drivere stikker seg ut i utseende, og det deler panelet på midten. Prestasjonen til SIM2 Max er de aller fleste likevel fornøyde med. Lyden og treffet er en positiv opplevelse sammenlignet med andre «Max»-modeller i testen. De tilgivende egenskapene, spesielt for dem med middels svinghastighet, gjør at man kan stole på SIM2 Max.
En av driverne i årets test som klarte å levere bra resultater for stort sett hele panelet. Klart mer tilgivende enn søskenmodellen SIM2. SIM2 MAX er konstruert for å gi høyere svingtall, men de blir ikke så høye at det går utover lengden. Dette viser seg i gode lengder for mange i panelet.
Pris: 5299 kroner
Loft: 8°, 9° og 10,5°
Justerbar: Ja, loft og lie
Samme egenskaper og teknologier som i søskenmodellen SIM2 Max. SIM2 er en videreutvikling av fjorårets fartskanon SIM og er skapt for de beste spillerne med høy svinghastighet. Ballhastigheten blir generert av en smidd slagflate som dessuten skal være mer tilgivende enn forgjengeren. Mye takket være at den er tolv prosent større.
Fjorårets SIM-driver var utvilsomt en suksess for TaylorMade. At de skulle overgå seg selv på et år, er vel ikke å forvente. SIM2 presterer knallbra for panelets raskeste svinger, og den får gjennomgående skryt for den distinkte lyden. Fargen er det delte meninger om. Forskjellen mellom SIM2 og SIM2 Max er større i år enn i fjor med SIM. SIM2 er nok i år blitt et knepp vanskeligere sammenlignet med Max-modellen.
For deg med høy svinghastighet over 100 mph. Og et bra balltreff. Har du det, kan dette være en lekkerbisken av en driver. Har du ikke fart i kroppen, blir det vanskelig å skape en effektiv ballflukt med denne.
Pris: 5299 kroner
Loft: 9°, 10,5° og 12°
Justerbar: Ja, loft og lie
Antislicedriver med vekt mot hælen. Med SIM2 Max-D har TaylorMade, som andre produsenter, fokusert på å flytte tyngdepunktet mot hælen uten å forsake de tilgivende egenskapene eller hastighet. En redesignet indre struktur som tillater dem å flytte om på vekt hjelper til å oppnå dette. Uten å ødelegge spinntallene. Max-D har også seriens største slagflate.
Panelet liker at SIM2 Max-D ikke skriker antislice når ballen adresseres. Få klarer å skille denne fra SIM2 Max. Spillerne i panelet som vanligvis jobber litt mot den fryktede slicen, ser klare tendenser i at ballen ender opp lenger til venstre (for høyrespillere) enn med søskenet SIM2 Max.
Helt klart en tilgivende driver, og det er tydelig at den korrigerer slice. Kan sammenlignes med Callaway Big Bertha B21, Cobra Rad Speed XD eller Ping G425 SFT. Hvilken du velger, avgjøres antagelig mest ut fra utseende. Den godt likte følelsen i balltreffet kan være det som avgjør i favør SIM2 Max-D.
Pris: 5999 kroner
Loft: 9°, 10° og 11°
Justerbar: Ja, loft og lie
En videreutvikling av Titleist Speed Project som ble lansert i 2018. Den største forskjellen er et nytt, sterkere og mer elastisk materiale i slagflaten. Dette skal ifølge Titleists være deres «heteste» slagflate noensinne. En annen forbedring sammenlignet med TS-modellene er at aerodynamikken har blitt bedre, og den skal nå gi 15 prosent mindre luftmotstand.
«Føles helt fantastisk å slå med. Jeg er bare tilskuer, køllen gjør jo all jobben for meg. Herlig!». Denne testpersonen er ikke alene om å strø om seg med gode ord om TSi2. Uansett svinghastighet eller handicap, TSi2 får jevnt over høy score i alle kategorier av panelet. Mange har den med blant sine tre favoritter. En skikkelig bra kombinasjon av tilgivenhet, fart og følelse. Pen å se på er den også.
Den driveren i testen som treffer bredest. Passer så godt som alle spillerkategorier. Veldig stabile resultater både på lengde og spinn, selv med ustabile treff, gjør den veldig tilgivende. Leverer også lengste carry av alle drivere i testen.
Pris: 5999 kroner
Loft: 8°, 9° og 10°
Justerbar: Ja, loft, lie og tyngedpunkt
Mens den mer tilgivende TSi2 skal passe de fleste spillere, er TSi3 skapt for dem som er et knepp bedre og svinger litt hardere. Justerbarhet og lavere spinn er i fokus. Bakpå sitter det som standard en 8-gramsvekt som kan settes i fem posisjoner for å endre ballflukten.
TSi3 får som søskenet sitt gode skussmål av vårt panel. Der TSi2 tiltaler de fleste, blir det tydelig at de med litt dårligere balltreff får det litt vanskeligere med TSi3. Det mer kompakte køllehodet gir ikke akkurat samme selvtilliten og straffer deg hardere når treffene svikter. Spillere med bedre balltreff ser ut til å foretrekke følelsen i TSi3 over TSi2. Tommel opp for å ikke døpe posisjonene for vektjustering draw eller fade.
En solid driver for den dyktige spillere. Du bør nok svinge med høyere fart enn 100 mph for å få mest mulig ut av TSi3.
Pris: 3499 kroner
Loft: 9° og 10,5° og 13°
Justerbar: Nei
Hundrevis av ulike design ble simulert før Wilson fant den optimale slagflaten som både gir tilgivende egenskaper og maksimal lengde. Også kronen har vært gjennom en utvikling og består nå av tre lag med kevlar og karbon. Dette har redusert vekten og lyden i forhold til den forrige modellen, D7.
«Denne fremstår mer premium enn den er. Kanskje ikke helt samme fart som noen av konkurrentene, men jevnt over er jeg positivt overrasket. Svært lettslått, denne krever ikke mye av meg». Når det kommer til metalwoods, gjør Wilson det de er kjent for. En meget kompetent driver til en meget ryddig pris. Til tross for små trekk her og der, er panelet enige om at dette er enda et steg i riktig retning for Wilson.
Leverer spinn over gjennomsnittet i testen. Det gjør at den passer aller best i hendene til en spiller med litt lavere svinghastighet. Under 85 mph. Dette er en lettvekter, og det kan bidra til å finne litt ekstra fart i svingen.
Pris: 2699 kroner
Loft: 10,5° 13° og 14°
Justerbar: Nei
Antislicedriver som ble lansert i fjor. Launch Pad er lett, kun 272 gram totalt. Ved å ta bort den justerbare halsen har Wilson kunnet plassere 13 gram ekstra vekt i hælen for å motvirke slice. En tydelig offset og et skaft som er to grader mer upright, gir enda mer slicemotvirkende egenskaper.
I antislice-segmentet er Launch Pad en meget konkurransedyktig driver. Først og fremst for dem med lave svinghastigheter. Konstruksjonen hjelper godt til med å rette ut slice, men panelet mener at de godt kunne tenkt seg litt mer lengde på slagene.
Konstruert med lave svinghastigheter i tankene. Fra omtrent 75 mph og nedover. For denne målgruppen kommer Launch Pad til å gi fin ballflukt. Mye takket være den lette vekten og plasseringen av tyngdepunktet. Du må også trives med å se ned på et hode med offset.
Pris: 8249 kroner
Loft: 8,5°, 9,5° og 10,5°
Justerbar: Nei
Vi starter med uttalen: «Sek-si-oh». Det eksklusive, japanske merket lager alle driverne sine for hånd og med dyre materialer. XXIO har i utgangspunktet spesialisert seg på å tilby køller i lettvektsmaterialer. Dette for at spillerne med aller lavest svinghastighet kan få hjelp med ballhastighet og høyde på slagene. X-modellen retter seg derimot mer mot gode spillere som har litt høyere svinghastigheter.
«Dette kjennes nesten ut som juks. Jeg trenger knapt å anstrenge meg. Veldig lettslått». At XXIO lager ekstremt tilgivende drivere er tydelig, og de aller fleste i panelet opplever at de får masse hjelp. Mangelen på justerbarhet trekker noe ned. Da må man satse på at skaft og loft som finnes, passer deg som hånd i hanske for at den ganske saftige investeringen skal være verdt det. Men finner du riktig kombo til deg, får du en skikkelig pålitelig driver.
Selv om denne modellen er for bedre spillere, er det fortsatt de tilgivende egenskapene som stikker seg frem. En skikkelig snill driver når vi ser på tallene fra TrackMan. Gir også gode ballhastigheter for panelet.
Pris: 8249 kroner
Loft: 10,5°, 11,5° og 12,5°
Justerbar: Nei
Tynne lag gir lett vekt. I XXIO er for eksempel sålen kun 0,45 millimeter tykk. Å spare vekt er XXIOs fokus, og det gjennomsyrer 11-driveren. Det gjør at mange gram kan plasseres langt bak i hodet for tilgivende egenskaper og høy ballbane. Men eksklusiviteten stopper ikke i køllehodet. Skaftet er nøye utviklet, og i hver grep-ende i X og 11 sitter det messingvekter, opptil ni gram. Dette skal gi ekstra fartshjelp.
«Jeg liker å slå langt, og det gjør jeg med denne. Veldig følsom og lett å svinge. Hva sa du at skaftet veide?». Skaftet som denne testpersonen hadde, veier kun 37 gram. Det er ekstremt lett. I dette tilfellet passet det spilleren perfekt, og XXIO 11 leverte det den lovet. Prislappen kan være litt avskrekkende, men egenskapene til denne driveren er et kjempepluss.
Som med alle drivere må du finne en skaft- og loftkombinasjon som passer deg. De som har best sjanse for å gjøre det med XXIO 11, har svinghastigheter fra omtrent 75 mph og nedover.
H vordan har vi kommet frem til det, tenker du kanskje? Generelt sett var Titleist TSi2 den driveren som fikk best tilbakemeldinger fra panelet. Dessuten var det den som havnet på flest topp-3-lister.
E n sommerdag for snart 43 år siden gikk Gary Adams til sin lokale bank i McHenry, Illinois. Under armen bar han en mappe med tegninger, og på banksjefens kontor brettet han dem ut, pekte og forklarte.
– Dette vil endre alt, sa 35-åringen, som ba om et lån for å virkeliggjøre planene.
I minuttene som fulgte ble det stille. Gjennom de høye kontorvinduene kastet solstrålene et kritisk lys på det store eikebordet med papirene.
Banksjefen flyttet brillene lengre ut på nesa for å granske tegningene. Til slutt løftet han blikket over brillekanten.
– Hvor mye trenger du, Mr. Adams?
– Jeg trenger noen dollar, svarte han.
– Jeg skal starte firma, leie lokale, hyre inn folk. Jeg vil vokse, bygge fabrikk, lage et av de største merkene i bransjen. Og til det trenger jeg 24 000 dollar. Du kan ta huset mitt i pant, som garanti. Har vi en avtale?
Banksjefen vippet tilbake i stolen mens spørsmålet ble hengende i den tette kontorlufta. I ettertid har långiveren fortalt at han ble mer overbevist av den unge entreprenørens pågangsmot enn av ideen.
Til slutt nikket han og smilte.
– Hvor mange produkter har du?
– Bare ett, sa Gary Adams.
DET HARDESTE TREET. Spoon, mashie, jigger og niblick. Golfsportens historiebøker forteller om mange navn. Noen køller forsvant underveis, og ingen er mer populære enn driveren. Det største og lengste våpenet i bagen. Big dog. Big stick. Kanonen. Storslegga. Driveren har alltid bare hatt én oppgave; å drive ballen lengst mulig nedover fairway.
De gamle køllemakerne i Skottland brukte det sterkeste og hardeste treet de kunne finne, og etter hvert som spillet spredte seg til resten av verden, ble persimmon det dominerende materialet.
Det edle treverket hadde rett og slett de beste egenskapene for å tåle kraftutvekslingen i en god drive og stresset av de gjentatte slagene. Driveren var en «wood», en trekølle.
I flere hundre år forfinet køllemakerne det samme konseptet. De la riktignok til vekter og plater for å stabilisere og øke holdbarheten, men jakten på mer lengde skjedde først og fremst på andre områder, som i utviklingen av nye balltyper og skaft, hvor treverk ble avløst av stål.
Helt fram til tampen av 1970-tallet og enda en god stund spilte verdens beste spillere, som Jack Nicklaus, Tom Watson og Lee Trevino, med trekøller fra tee. De nye stjernene, Nick Faldo og Seve Ballesteros, gjorde det samme.
Men noe helt nytt var på vei.
EN DRISTIG IDÉ. Som sønn av en PGA-pro fattet Gary Adams en tidlig interesse for golf. Han fikk sin første jobb ved driving rangen på den lokale klubben. Gjorde det godt som selger i proshopen. Men over tid vokste det fram et indre ønske om å gjøre noe eget. Gapet i markedet så han i butikkhyllene.
Hjemme i McHenry, den lille byen med bare 25 000 innbyggere noen mil nordvest for Chicago, hadde Gary Adams gjort en oppdagelse. De nye tolags-ballene som hadde overtatt for tradisjonelle balata-baller, gikk lengre med jernene, men ikke med trekøllene.
En driver i metall, var en dristig idé. Men den unge entreprenøren hadde innsikt i sporten og klokkertro på konseptet.
Han visste at utstyrsprodusenter som Wilson, Spalding, MacGregor og Ping var godt etablert. Han visste at spillerne nødig ville bytte ut sine fininnstilte persimmon-drivere. Han visste at økt lengde neppe ville overbevise markedet alene, at utseende og følelse også var viktig. Men han tvilte aldri.
En driver i metall hadde åpenbare fordeler. Persimmon-hodene ble laget i ett helt stykke tre. De var små av størrelse, vanskelige å spille med, og bare de aller beste fant sweet spot gjentatte ganger på en god dag.
Hvis Adams kunne støpe et hode med et tomt rom innvending, med metallvegger som var sterke nok og lette nok, kunne vekten plasseres slik han ville. Og metallveggen ville både ha trampolineeffekt og være mer tilgivende. Ballen ville gå lengre og rettere. En golfspillers drøm.
Det var drømmen Gary Adams presenterte for banksjefen i McHenry i 1978. Året etter startet han TaylorMade Golf Company med ett eneste produkt å selge; en driver i rustfritt stål, med 12 graders loft og et navn det luktet svidd av.
Pittsburgh Persimmon ble verdens første «metallwood». Og da Lee Trevino vant den første majoren med metalldriver i PGA-mesterskapet i 1984, så verden seg aldri tilbake. Siden den gang har skogen av persimmon-trær stort sett fått vokse i fred, mens andre områder er forvandlet for alltid.
En arbeider på verkstedet til Tom Morris i St. Andrews tilpasser et køllehode. I mange tiår var det et håndverk i tre som ble nedarvet fra generasjon til generasjon.
Lenge var det de tradisjonelle køllemakerne i Skottland som styrte utviklingen av nye golfkøller. Med introduksjonen av metalldrivere flyttet tyngdepunktet seg raskt til Carlsbad i USA, hvor ingeniørene skulle ta over.
BYEN SOM VOKSTE. Fram til midten av 80-tallet var Carlsbad en søvnig kystby, fem mil nord for San Diego i California. I perioden fram til årtusenskiftet ble det lille stedet forvandlet til golfutstyrets verdenshovedstad.
Kjører du bilveien fra flyplassen i Los Angeles sørover på Interstate 5, er det fortsatt lite som minner om et golfmekka når du svinger av til Carlsbad. Men reklameplakatene og bygningene langs motorveien skjuler flere av golfens mest eksklusive merkevarer.
Her finner du Titleist, Cobra, Callaway, Odyssey og TaylorMade. Flere av dem etablerte seg i området omtrent samtidig.
I 1984, fem år inn i sitt TaylorMadeeventyr, hadde Gary Adams nettopp solgt selskapet til den franske skiprodusenten Solomon. Sammen med sine nye sjefer vedtok han å flytte produksjonen fra Illinois til solfylte California. Valget falt på Carlsbad, hvor tilgangen på tomter og arbeidskraft var stor.
Et par år tidligere hadde Ely Callaway vært på visning i samme område. Etter å ha tjent gode penger i vin- og tekstilbransjen, hadde forretningsmannen åpnet øynene for golf. Først kjøpte han en liten aksjepost i Hickory Sticks USA. Deretter stiftet han Callaway Golf i 1982.
– Store tomter, lett å få tak i folk. Jeg likte det jeg så, og været var jo magisk, sa Ely Callaway da han ble bedt om å forklare valget av Carlsbad.
Et snaut tiår senere var navnet hans verdenskjent i golfmiljøet. Callaways brede og folkelige profil slo godt an i markedet. Og i 1991 sa det plutselig pang.
Mange av de største stjernene reiser jevnlig til Carlsbad for å teste nytt utstyr. Adam Scott tilhører stallen til Titleist. Foto: Titleist
TJUKKE BERTHA. Callaway Big Bertha fikk navnet sitt fra en tysk kanon, utviklet i 1917 av Baron von Krupp. Den tyske kanonen hadde spilt en viktig rolle for de germanske troppene under første verdenskrig. Av kjærlighet hadde baronen oppkalt vidunderet etter sin egen frodige datter. Men «Dicke Bertha» skulle først og fremst bli husket som ei golfkølle.
– Vi likte historien, og syntes det var et søtt navn på verdens største driver, forklarte Callaway ved lanseringen.
Med sine 190 kubikkcentimeter (cc) i rustfritt stål var Big Bertha enorm. På det tidspunktet visste ingen at driverne skulle fortsette å ese ut, at USGA og R&A i 2004 skulle sette en maksgrense for driverhoder på 460 cc. Eller hvor mye de ledende utstyrsprodusentene var villige til å spytte inn i våpenkappløpet.
– Om jeg ser på de andre som rivaler? Ely Callaway bare lo av spørsmålet.
– Jeg hater dem! De er fiender! Men under det fleipende hatet lå en felles kjærlighet for golf og det innovative. Fram mot årtusenskiftet skulle Tjukke Bertha skyte Callaway helt til toppen av fjellet. Og i samme periode eksploderte det.
I 1997, da en ung Tiger Woods utklasset alle og vant sin første major med tolv slags margin i The Masters, var over 5000 mennesker engasjert på golffabrikkene i Carlsbad. Og da Nike entret racet med sportens nye gullkalv på alle plakater, tok det helt av.
Enorme summer ble pumpet inn i forskning og utvikling, laboratorier og roboter. Væpnet personell patruljerte fabrikkområdene. Og ideene ble voktet som kronjuveler.
DET BANKENDE HJERTET. I dag er golfutstyr en business som globalt omsetter for tre milliarder dollar i året, eller rundt 25 milliarder kroner.
Carlsbad er fortsatt det bankende hjertet. De velutstyrte driving rangene ligger ikke mer enn en god drive fra hverandre øst for Palomar-flyplassen, hvor stjernene lander i sine private jetfly for å teste ut det aller siste. Phil Mickelson og Xander Schauffele er ofte hos Callaway. Dustin Johnson og Rory McIlroy besøker TaylorMade. Og Rickie Fowler setter til kursen til Cobra.
Flere ganger har golfsportens beskyttende organer satt foten ned for å stagge ingeniørenes kappløp. Men reglene for trampolineeffekt, hodestørrelse og skaftlengde har ikke vært nok. De nyeste driverne går alltid lengre og rettere, om enn litt mindre enn reklamen lover.
Verken Gary Adams eller Ely Callaway har fått oppleve utviklingen de siste 20 åra. Begge vant folks hjerter med hver sin ikoniske driver. Begge måtte gi tapt for kreften; Adams døde i 2000, Callaway året etter.
Men i Carlsbad lever arven videre. Og jakten på flere meter er like evig som gamle intervjuer på internett.
– Mange tror at utviklingen av golfkøller en dag vil stoppe opp, sa Ely Callaway i en reportasje med Los Angeles Times i 1998.
– Men jaget etter det perfekte vil alltid
ta oss videre. Det finnes alltid en ny løsning.
Vi er fortsatt lysår unna den ideelle
driveren.
1979: Nystartede TaylorMade sjokkerer verden med verdens første driver i stål, Pittsburgh Persimmon
1984: Lee Trevino vinner PGA-mesterskapet og blir den første vinneren av en major med en driver i metall.
1990: Mizuno er først ute med et lettere metall, Ti-110, en driver i titan.
1991: Callaway slipper «Verdens største driver», originale Big Bertha. Stålkanonen på 190 cc tar verden med storm.
1995: Callaway og TaylorMade slipper nye drivere på 250 cc. Sistnevnte med Bubble Shaft.
1996: Tiger Woods signerer sin første kontrakt med Nike. Våpenkappløpet eskalerer
1999/2001: Industrien koker. Nye drivere på 300, 350 og 400 cc lanseres av flere i bransjen.
2002: Golfens myndigheter innfører en grense for lovlig trampolineeffekt.
2004: USGA & R&A setter maksstørrelsen på et driverhode til 460 cc.
2005: TaylorMade lanserer R7 Quad, den første driveren med utskiftbare vektskruer.
2008: Callaway slipper drivere med iMix, det første systemet for enkelt skaftbytte
2011: Titleist, Adams og Srixon leverer systemer for å justere loft og lie på driverne.
2016: Nike slutter med kølleproduksjon og trekker seg ut av våpenkappløpet.
M ed sin kirurgiske presisjon med driveren er det få spillere som har vært bedre fra tee enn Viktor Hovland, siden han slo gjennom på PGA-touren for et halvannet år siden.
Nå er han i ferd med å gjøre det viktigste våpenet i bagen sin enda farligere ved å kombinere presisjon med enorm kraft.
Hovland begynte for noen måneder siden å jobbe målrettet med sin nye trener Jeff Smith for å øke slaglengdene sine, og utviklingen hans siden da kan mildt sagt beskrives som oppsiktsvekkende.
Frem til i høst klarte Hovland sjelden å komme over 170 miles per hour (274 kilometer i timen) i ballhastighet med driveren før han begynte den strukturerte fartstreningen med Jeff Smith. I dag er det noe Hovland klarer lekende enkelt, og under en treningsøkt rett før dette magasinet gikk i trykken, «perset» Hovland med en svinghastighet på 123 mph og en ballhastighet på 184 mhp. Det er på Rory McIlroy og Dustin Johnson-nivå.
Vi har tatt en nærmere titt på hva han har gjort for å få det til!
Når du forsøker å øke svinghastigheten, må du presse yttergrensene av hva kroppen klarer. Når Hovland dedikerer en treningsøkt til å øke farten sin, svinger han nesten ut av skoene. Her er ikke det viktigste for ham å ha perfekte tekniske posisjoner med golfkølla, holde balansen i finishen eller slå ballen i fairway. Formålet er ene og alene å svinge så raskt som mulig, og øke maks-potensialet for hvor mye fart kroppen hans klarer å generere. Kontrollen kan komme senere. Det finnes også populære treningsredskaper for å trene på fart, for eksempel «SuperSpeed»-pinnene, som består av tre køller med et metallstykke i enden av skaftet. Den ene køllen er litt tyngre enn en vanlig golfkølle, den andre veier det samme, og den tredje er lettere. Mange spillere trener målrettet med disse for å utvikle mer fart.
Har du lagt merke til hvordan Bryson DeChambeau nesten virker litt småstresset når han står over ballen på tee? Og hvor rask BAKsvingen hans har blitt? Når Viktor Hovland har lagt ut videoer på sosiale medier fra sine hastighetstreninger i vinter, har man tydelig kunnet se hvor mye raskere baksvingen hans også har vært – en god del raskere enn den er ute på banen i turnering. Det høres kanskje rart ut, men økt baksvinghastighet kan faktisk bidra til raskere hastighet i nedsvingen.
– En raskere baksving fører ofte til økt «x-factor-stretch», som er forskjellen på underkroppen og overkroppen i nedsvingen. Det vil si at armene og overkroppen fortsatt er på vei «bak» i svingen når underkroppen har startet «ned»- rotasjonen, forklarer NGF-trener Jonas Lilja-Tverdal. Sasho MacKenzie, professor i sportsbiomekanikk, er blant dem som har forsket på effekten av en raskere baksving:
– Noen trenere snakker om fordelene ved en langsom baksving, men det kan gå på bekostning av farten en atletisk spiller klarer å generere. En raskere baksving aktiverer muskulaturen i større grad i overgangen til nedsvingen, noe som kan resultere i høyere svinghastighet, sier MacKenzie i et intervju med Sports Illustrated.
Viktor Hovland er nærmest ugjenkjennelig sammenlignet med da han flyttet til USA fem år siden. Valpefettet er omgjort til muskler, og som noen nylig poengterte på Twitter: «Sorry, Paul Casey, men Viktor Hovland har vippet deg ned fra førsteplassen i kåringen «PGA-tourens beste underarmer». Er det noe alle langtslående spillere har til felles, er det evnen til å skape mye kraft og hastighet. Dermed er det ikke til å komme utenom at det må løftes vekter, men ikke all styrketrening bidrar til raskere sving, så hvis du vil følge i Viktor og Brysons fotspor, bør du oppsøke hjelp fra din lokale pro og/eller fysiske trener for å se hva du bør gjøre. For noen vil det riktige være å fokusere på hastighet. For andre vil det være fokus på å bygge opp styrken. For den stivere og stølere gjennomsnittsgolferen er det kanskje mobilitetstrening som vil være det viktigste.
Den gjennomsnittlige lengden på driverskaft som selges i butikkene, er på cirka 45,5 tommer. Gjennomsnittslengden på driverskaft på PGA-touren har imidlertid pleid å være rundt 44,5 tommer. Det kortere skaftet kan gi spilleren en følelse av mer kontroll, og ettersom de beste spillerne allerede slår mer enn langt nok, har de heller prioritert flere fairwaytreff fremfor noen meter ekstra. Etter at Bryson DeChambeau begynte å eksperimentere med lengre driverskaft, har imidlertid mange begynt å følge etter. Viktor er én av dem. Han fortalte Norsk Golf nylig at det lengre skaftet har gitt ham mer hastighet uten at han har trengt å gjøre noe spesielt med svingen, og siden han allerede er en av de mest presise spillerne på touren, har han «råd» til å koste på seg litt mer spredning på slagene. Som han selv sier: «Det er ofte bedre å ha en pitching-wedge inn fra roughen enn et åtterjern fra fairway».
Hvis du har sett noen av svingvideoene som er lagt ut av Viktor på Instagram når han trener på å slå langt, har du kanskje registrert at svingen hans ser litt annerledes ut sammenlignet med den mer kontrollerte svingen han bruker i turnering. I tillegg til den åpenbare forskjellen i tempo gjør han noen tekniske justeringer for å gi seg selv best mulige forutsetninger for å svinge raskere. Hans venstre hæl løftes så vidt på toppen av baksvingen, et tegn på at han har «sluppet opp» hoften, slik at både underkroppen og overkroppen kan roteres så langt som mulig tilbake. Trykket samles opp på hele høyresiden, og kølla svinges så langt tilbake at den går forbi parallell med bakken.
Det er vanskelig å vite om svinghastigheten din utvikler seg i riktig retning hvis du ikke kjenner svingen din ordentlig. Viktor bruker Trackman målrettet for å følge sin utvikling i sving- og ballhastighet. Svinganalyseverktøy som Trackman og GC Quad, hjelper deg ikke bare med å analysere hvordan svingen din er, men med hjelp fra en pro kan du også få svar på hvordan du kan optimalisere svingen for å få enda bedre resultater med den svinghastigheten du har i dag. Mange hobbygolfere kunne fått mange titalls meter ekstra lengde fra tee med en mer effektiv sving uten å øke svinghastigheten. Svingspor, vinkel på køllebladet i balltreffet, kvaliteten på balltreffet og hvorvidt du slår opp eller ned på ballen, er noen faktorer som har veldig mye å si for hvor langt du klarer å slå.
I nærmere to år har golfens styrende organer United States Golf Association (USGA) og Royal and Ancient Golf Club of St Andrews (R&A) studert hvor langt golfballen flyr.
Studien, med navnet «Distance Insights Project», ble ferdig i fjor vår. Konklusjonen var at de stadig lengre slagene må stoppes.
Rapporten fastslo at lengre slag, lengre baner og lengre spilletid tar golfsporten i feil retning, og at lengdekjøret ikke er nødvendig for at golf fortsatt skal være «utfordrende, morsomt og bærekraftig» i tiden som kommer.
USGA-sjefen understreker at lengdene også har endret kravet til ferdigheter på en negativ måte. De strategiske utfordringene er blitt mindre, og slagrepertoaret hos spillerne er redusert. Og det gjelder ikke bare de beste i verden. Også vanlige klubbgolfere slår for langt.
– Utstyrsutviklingen har ført til at snittlengdene øker for hvert år. Mange baner presses til å øke lengden på hullene for å holde på sin egen attraktivitet, og i det lange løp tror vi ikke denne utviklingen er bra for golfsporten, sa USGApresident Mark Newell i fjor.
På grunn av korona-pandemien har foreslåtte tiltak latt vente på seg i kjølvannet av rapporten. Nå er forslagene til regelendringene som skal ut på høring, offentliggjort.
– Vi er nå i gang med løsningsfasen. Det er en kompleks sak, og dette kommer ikke til å bli lett. Men dette er en sak som har vært aktuell i golfen i over et århundre. Vi er fast bestemt på at dette er en sak som må løses, sier USGA-sjef Mike Davis. Forslagene USGA og R&A nå ønsker tilbakemelding på fra utstyrsprodusenter og andre interessenter, er som følger:
1 Kortere driverskaft og bruk av lokale regler i turneringer
Etter at Bryson DeChambeau gikk over til å
teste ut driverskaft på 48 tommer, har flere
spillere fulgt etter med forlengede køller, blant
andre Viktor Hovland.
Nå foreslår USGA å foreslå en lokal regel der
turneringsarrangører kan bestemme at spillerne
ikke kan ha køller med lengre skaft enn
46 tommer i bagen.
USGA og R&A ønsker også tilbakemeldinger
på andre måter som turneringsarrangører kan
benytte seg av lokale regler for å implementere
«spesifikke utstyrsstandarder på, som vil
resultere i kortere slaglengder» (for eksempel
golfballer som flyr kortere).
2 Oppdatering av metoden for å teste golfballer
Golfballprodusentene har i dag som standard
at baller testes med ti graders drivere som blir
svunget i 120 mph, og måler hvor raskt ballen
flyr ut fra slagflaten. USGA og R&A foreslår at
baller fremover skal testes med ulike utgangsvinkler
(fra 7,5 til 15 grader med driveren) og med
varierende mengde backspinn (2200 til 2500 rpm)
3 Redusering av trampolineeffekten på driverne
Hvor eksplosiv slagflaten på driveren er, kalles
«CT» («characteristic time»). Dagens regler
begrenser driverens CT til 239 mikrosekunder,
altså hvor lenge ballen kan være i kontakt med
slagflaten i balltreffet. Utstyrsprodusentene blir
nå bedt om å gi tilbakemelding på hvilken effekt
det vil ha på slaglengde hvis CT reduseres med
seks mikrosekunder – altså at trampolineeffekten
reduseres.
Forslagene sendes nå ut på høring, men det er ikke
ventet at det blir noen endringer i regelverket med
det første. Ifølge golf.com er det tvilsomt at det
blir foreslått noen regelendringer før minst ett
år frem i tid, spesielt siden det potensielt er mye
penger i spill for utstyrsprodusentene som alltid
er på jakt etter noen ekstra meter for å kunne
selge nye køller hvert år.
R ory McIlroy har aldri vært redd for å si hva han mener. Det fikk golfens ledere merke da nord-iren ble spurt om tiltakene for å bremse utviklingen av slaglengdene på touren.
– Dette er definitivt ikke noe som behøver å skje. Jeg føler at R&A og USGA ser på golfsporten gjennom en ørliten trang linse som gjelder 0,1 prosent av alle golfspillere.
– Ja, så klart flyr ballen langt med spillere på toppnivå som har denne sporten som levebrød. 99,9 prosent av spillere gjør ikke det. De ønsker ikke at ballen skal ballen fly kortere. De trenger hjelp til å få ballen i luften og fly lenger, tordnet McIlroy.
Nord-iren peker på at golf har hatt en utrolig vekst på verdensbasis i 2020. Han mener USGA og R&A fokuserer på helt feil ting i en periode der de heller burde rettet ressursene sine mot å få sporten til å vokse.
– Denne pandemien har vært så bra for golfsporten, og faktum er at USGA og R&A fokuserer på feil ting. De har brukt millioner av dollar på denne rapporten om slaglengde, noe jeg mener ikke kommer til å endre sporten i det hele tatt. Det kan hende de innfører nye reguleringer på utstyrsprodusentene, men utstyrsprodusentene kommer til å finne nye måter å omgå dette på. Det er så gode de er.
– De millionene av dollar de har brukt på den rapporten, burde ha blitt brukt på grasrotnivå i golfsporten. Golf opplever en oppsving, og vi trenger flere unge i sporten, og vi trenger flere minoriteter i sporten. Det er SÅNN vi kan fortsette å utvikle golfen de neste 100 årene. Ikke ved å se på ballen og driveren!
– Jeg kommer sikkert i trøbbel for å si dette, men dette stinker av selvforherligelse. Ja, de (USGA og R&A) er golfsportens portvoktere, men deres jobb er å sørge for at golfsporten fortsetter å blomstre hundre år frem i tid, og dette er ikke måten å gjøre det på.
– Måten å gjøre det på, er å få folk til sporten
ved å gjøre golf mer tilgjengelig. Hvis man hele
tiden skal prakke masse regler på folk, blir det
ikke tilgjengelig.
QUIZ //