D et er et anerkjent prinsipp at avtaler skal holdes og at gjeld skal betales. Av den grunn har man beslagsregler som sier at en kreditor normalt kan ta beslag i ethvert formuesgode som tilhører en skyldner og som kan omgjøres i penger. Dersom en hytte, som har vært i familiens eie i en årrekke, overføres til en sønn som sliter økonomisk, vil sønnens kreditorer straks de får kunnskap om overføringen ta pant i hytten og realisere denne. Foreldrenes ønske om at deres hytte skulle forbli i slekten og komme kommende generasjoner til gode, gleder i stedet sønnens kreditorer. Dersom sønnen har stor gjeld, for eksempel på grunn av en tidligere konkurs, risikerer man dessuten at reduksjonen i sønnens gjeldsbyrde heller ikke gir særlige forbedringer totalt sett for vedkommende.

Enda verre kan situasjonen være hvor sønnen med økonomiske problemer mottar eller arver hytten i fellesskap med sine søsken. Også i et slikt tilfelle vil sønnens kreditorer ta pant i sønnens andel av hytten og deretter begjære andelen solgt. Dersom hans søsken ikke har økonomi til har råd til å kjøpe andelen, vil kreditor kunne kjøpe andelen og deretter kreve «sameiet» oppløst, hvoretter hytten blir tvangssolgt og går ut av familiens eie.

For å unngå slike situasjoner kan naturligvis foreldre la være å gi eller testamentere midler til et barn med stor gjeld eller som sliter med rusproblemer eller lignende. Vedkommende kan dessuten selv avslå gaven eller gi avkall på arv, og på den måten unngå kreditorbeslag. Det finnes imidlertid et alternativ, som er relativt lite kjent, men som fremgår av dekningslovens kapittel 3 om private beslagsforbud.

Det fremgår av disse reglene at den som vederlagsfritt overdrar verdier/gjenstander ved gave eller testament, kan bestemme at de overdratte verdier skal være unntatt fra kreditorbeslag på mottakerens hånd. Det er imidlertid en forutsetning at giveren/testator tar et uttrykkelig forbehold i forbindelse med overdragelsen. Det er altså ikke slik at den som mottar en gave eller arv, selv kan bestemme at gjenstanden skal være beslagsfri for kreditorene. Giver/testator må dessuten være reell eier av den gjenstand som overdras. Dersom gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo, kan vedkommende ikke bestemme at det skal være et beslagsforbud for den delen som «tilhører» førstavdøde.

Loven skiller mellom private beslagsforbud for eldre og ny gjeld.

Et vanlig tilfelle er at foreldre ønsker å hjelpe en sønn eller datter med et sted å bo, gjerne i forbindelse med studier eller ved samlivsbrudd, og gir bort en leilighet i gave. Dersom foreldrene er kjent med at barnet har stor gjeldsbyrde, ønsker de å unngå at leiligheten blir tvangssolgt for å dekke gjelden. De bestemmer derfor at leiligheten skal være beslagsfri overfor eksisterende kreditorer. Disse vil for øvrig normalt ha gitt lån uten å ta hensyn til mulig kommende arv eller gaver, og har derfor ingen berettiget grunn til å forvente at en slik gave eller arv skal dekke gjelden.

Den som mottar en leilighet eller hytte hvor giveren/arvelateren har bestemt at det skal være beslagsforbud overfor eldre gjeld, kan imidlertid fritt disponere over leiligheten eller hytten. Dette innebærer at eiendommen både kan selges og pantsettes, noe som kan medføre at beslagsforbudet bortfaller over tid. Beslagsforbudsklausulen vil således i utgangspunktet ikke begrense arvingens rett til å råde over arven. Mottaker kan fortsatt bruke opp pengene, eller selge gjenstander.

Det er også anledning for giver å bestemme beslagsforbud selv om det ytes delvis vederlag, forutsatt at den beslagsfrie delen utgjør mer enn 50 % av gjenstandens verdi. I så tilfelle kan det kun tas forbehold om beslagsforbud for den forholdsmessige andelen av gjenstanden. Det samme gjelder eventuell verdistigning, som således også kommer kreditorene til gode.

For å unngå at mottaker av en leilighet eller hytte selger denne til dekning av sin gjeld, kan giver/testator bestemme at gjenstanden også skal være beslagsfri overfor nye kreditorer, altså overfor framtidig gjeld. I et slikt tilfelle må giver/testator samtidig bestemme at mottakeren ikke har anledning til å selge eller pantsette gjenstanden.

Dette vil imidlertid ofte bære preg av umyndiggjøring av mottaker og benyttes som regel bare i de tilfellene mottaker ikke evner å ta vare på verdiene og for eksempel sliter med rus- eller psykiske problemer.

Selv om det er bestemt at formuesgodet er beslagsfritt, kan kreditorer som har krav som er oppstått i direkte sammenheng med gjenstanden, for eksempel krav på elektrisitet og skatt, kreve tvangssalg for sitt krav. Det samme gjelder eventuelle erstatningskrav som mottaker har pådratt seg etter mottakelsen av formuesgodet, forutsatt at vedkommende har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt. Dersom en sønn har mottatt en beslagsfri hytte og senere blir erstatningsansvarlig for eksempel ved skade oppstått i forbindelse med promillekjøring, vil skadelidte kunne kreve dekning også i en beslagsfri gjenstand.

Normalt kan ikke den som gir arv båndlegge den delen av arven som er arvingens pliktdel. Et unntak finnes imidlertid i arveloven § 53 hvor det fremgår at arvelateren kan båndlegge pliktdelen frem til livsarvingen fyller 25 år når arvelateren mener at dette vil være til det beste for arvingen. Har arvelater en stor formue, kan han eller hun benytte seg av regelen om maksimum 15 G i pliktdel og dermed fritt båndlegge den delen av arven som overstiger dette beløpet.

Forbeholdet om beslagsfrihet må tas enten ved testament eller «på annen måte». I førstnevnte tilfelle må forbeholdet tas i et gyldig og gjeldende testament, mens det i gavetilfellene bør foreligge et gavebrev som inneholder et klart forbehold som tas «senest ved overdragelsen». Normalt vil et beslagsforbud på en eiendom gjelde i mottakers levetid, men det er ingenting i veien for å tidsbegrense beslagsforbudet og man kan også gjøre dette gjeldende for mottakers barn – altså slik at forbudet gjelder i to generasjoner.

Dersom eiendelens avkastning skal være beslagsfri, må dette fremkomme særskilt i testamentet eller i gavebrevet. Dersom en beslagsfri bolig inneholder en hybel som leies ut, vil kreditorene kunne ta utlegg i leieinntektene med mindre også disse er unntatt fra beslag. Det samme gjelder om et gårdsbruk er overført med beslagsforbud og har inntekter fra gårdsdriften.

Dersom det foretas påkostninger på en beslagsfri eiendom, må man først se hen til hvordan påkostningene er finansiert. Dersom midlene stammer fra beslagsfrie midler, vil eiendommen fortsatt i sin helhet være beslagsfri. I motsatt fall kan kreditorene ta dekning i en forholdsmessig andel av verdien. Vanlig vedlikehold likestilles ikke med påkostninger.

For at beslagsforbudet skal kunne stå seg overfor kreditorene må dette ha rettsvern. Dette gjelder uavhengig av hvorvidt beslagsforbudet gjelder eldre eller framtidig gjeld. I forhold til fast eiendom, må således beslagsforbudet tinglyses i grunnboken på den aktuelle eiendom. Dersom forbudet også gjelder framtidig gjeld, må det dessuten fremgå at mottakeren ikke har anledning til å selge eller pantsette gjenstanden. Det er derfor viktig i skjøtet eller gavebrevet å presisere om beslagsforbudet gjelder eldre eller framtidig gjeld eller begge deler.,

I forhold andre formuesgoder som for eksempel en bil eller andre gjenstander, så må det utarbeides en spesifisert liste over hvilke gjenstander som omfattes av beslagsforbudet og så må denne listen tinglyses i Løsøreregisteret. I slike tilfeller beholder mottakeren rådigheten over gjenstanden.

Når det gjelder penger, verdipapirer og enkle fordringer, er det et tilleggskrav, altså i tillegg til tinglysing, at disse må overføres til en tillitsmann, samt at den som er skyldner i forhold til en enkel fordring må gis varsel om at betaling kun kan skje til tillitsmannen.

Når det gjelder beslagsforbud fastsatt i et testament, så kan dette normalt ikke kunne etableres før testator er død. Testator kan jo så lenge han eller hun er i live trekke tilbake eller endre sitt testament. Rettsvernet må imidlertid bringes i orden før eller senest samtidig med at boet overtas til privat skifte eller før offentlig skiftebehandling av boet er avsluttet.

Når en giver/testator bestemmer beslagsforbud, skal vedkommende alltid oppnevne en bank, advokat eller i visse tilfeller statsforvalter, som tillitsmann. Tillitsmannen skal føre regnskap og forvalte de midler som overleveres vedkommende, samt føre tilsyn med de gjenstander som er i mottakers besittelse.

Det hender at det oppstår behov for endringer etter at en beslagsfri gjenstand er mottatt og både giver, mottaker og tillitsmann kan anmode stiftelsestilsynet om endringer eller opphevelse. Det er i så tilfelle en forutsetning at en endring må skje i pakt med «gavens ånd og mening». Et vedtak om oppheving fra Stiftelsestilsynet kan sendes til Kartverket for sletting fra grunnboken.

Det hender også at det er behov for å bytte ut en beslagsfri gjenstand, for eksempel om mottaker av en beslagsfri eiendom har behov for å flytte. Vedkommende kan i slike tilfeller be tillitsmannen om å bistå til å avhende eiendommen og benytte midlene til å kjøpe en ny eiendom og i den anledning besørge tinglysing av beslagsforbudet på den nye eiendommen.

Dersom tillitsmannen råder over beslagsfrie penger er det vedkommende som bestemmer når og hvor mye som skal utbetales til dekning av mottakerens nødvendige utgifter. Høyesterett har for øvrig uttalt at det ikke er støtende i en gjeldsordningssak at debitor ikke søker om opphevelse av ordningen for å kunne betale sine kreditorer.

Det tinglyses hvert år om lag 100 private beslagsforbud i Norge, hvilket tyder på at ordningen er lite kjent blant folk flest. Hensett til at inkassobransjen i Norge i 2020 har om lag 114 milliarder kroner til innfordring fordelt på 9,7 millioner inkassosaker, er det lite tvilsomt at mange kreditorer får hel eller delvis dekning når skyldneren mottar arv eller gave. Dette vil normalt også være positivt for mottaker som på den måten kan redusere sin gjeldsbyrde og få en «ny start». På den annen side er det mange som er i «bunnløs» gjeld og hvor testator eller giver burde bestemme at gaven eller arven bør være beslagsfri, særlig i de tilfeller hvor det er flere søsken som gis eller som arver en eiendom i fellesskap.

D a general Arne D. Dahl etablerte Nedrevann leir etter krigen, som seinere ble Porsangmoen, var det nok etter en nøye militærtaktisk vurdering. Han skriver selv at etter «mange personlige vurderinger måtte det bli et sted på Karasjokveien.» Da Sovjet i 1989 gikk i oppløsning kom Garnisonen i Porsanger (GP) i fokus. GP sto i fare for total nedleggelse. Forsvarsminister Johan Jørgen Holst AP proklamerte fred og den kalde krigens slutt. En rask nedbygging av forsvaret begynte. Verneplikten ble uthulet og forsvarssjef Diesen la opp til et profesjonelt forsvar. I tillegg ble Norge med på en rekke utenlandsoperasjoner under mottoet, «det som er bra ute er også bra hjemme.» Spørsmålet som nå må stilles er om politikerne har lært noe på veien til Putins invasjon av Ukraina?
«Realiteten forteller oss nå at den historiske klokken er rund.»
Har politikerne fått med seg alle feilgrep som er begått? Nedbygging av Hæren til et ekspedisjonskorps, nedlegging av Olavsvern, nedbygging av beredskapslagre for ammunisjon, drivstoff og mat. Forutsetningen for det nye forsvaret var at det ikke eksisterte noen militær trussel mot Norge. Utviklingen har vist noe annet. Advarslene har stått i kø. Under G8 møtet i St. Petersburg juli 2006 kom Putin med sterke anklager mot Vesten og at Russland skulle bli verdensledende i energispørsmål. Allerede da brukte han dette som et politisk våpen mot Ukraina. Nå har Polen, Romania og Finland fått smake svøpen fra Kreml. Da forsvarsminister Anne Grete Strøm Erichsen AP holdt nyttårstale i det militære samfunn den 7. januar 2007 kom hun med spådommer som er blitt en realitet. «Vi står nå overfor et selvbevisst Russland, som åpenbart tar sikte på en ny stormaktsrolle gjennom klassisk maktpolitikk.» Ministeren forsto nok ikke sjøl at hun traff spikeren på hode.

27.august 1973. Kong Olav foretar åpning av Halkavarra skytefelt. FOTO: Geir Wulff/Sagat.

Politikerne har nå delvis våknet opp, men om de har lært noe er vrient å se. Finnmark skal igjen forsvares, og oppbyggingen på Porsangmoen er i gang. Men det mangler penger, for hva er vel 3,5 milliarder når forsvaret mangler det meste. Disse kronene er ikke engang nok for å bygge opp GP og Banak flystasjon. Banak flyplass er helt unik for forsvaret av Finnmark og bør nå utbygges og rustes opp til fast stasjonering av egne og kunne ta imot allierte stridskrefter. Russland og tidligere Sovjets trusler er vi blitt vant med. En helt ny militær situasjon for Norge kommer nå som Finland og Sverige blir medlem av NATO. Derfor må Banak og Porsangmoen utbygges til å bli det nye og største militære tyngdepunktet i nord. Her ligger et øvingsfelt som er Europas beste hvor soldatene får de beste realistiske treningsforhold i en barsk natur, som herder kvinner og menn til å mestre de vanskeligste forhold som de vil kunne møte hvis det måtte kreves av dem.

Lakselv 2022

O nsdag 12. mai 1982 ble det arrangert et pensjonisttreff på Bodø Hovedflystasjon med formål å etablere en pensjonistforening for Forsvarets personell i Saltenområdet.
Representanter for Bodø Hovedflystasjon og Forsvarets Overkommando deltok på dette første møtet, og foreningen ble formelt etablert 12. oktober 1982.

I 1983 var foreningen i Bodø med å stifte Forsvarets Pensjonistforbund med hovedsete i Oslo, og var en sentral deltager i starten. I år var det tid for å feire 40-års jubileum.

For at alle foreningens medlemmer skulle få en smakebit av historien og ikke minst det daglige sosiale liv og aktivitet før og nå, ble det laget et jubileumshefte som gikk ut til alle medlemmene.

Høydepunktet var selve jubileumsmiddagen lørdag 15. oktober på befalsmessa i Bodin leir. Den ble først og fremst viet foreningens medlemmer gjennom et flott middagsarrangement.

Fra venstre: Wencke Lutnes, representant Forsvarets operative hovedkvarter Oberst Håvard Berg-Olsen med kone Berit Berg-Olsen, Leder FSF Bodø Kjell Lutnes, Irene Krutnes og varaordfører Ola Smeplass. FOTO: FSF Bodø

Gjester og medlemmer ble ønsket velkommen i Ridderhallen. Her ble det raskt god stemning.

En flott pyntet spisesal dannet rammen rundt et riktig gourmetmåltid levert av kjøkkenet fra Bodin leir. Det startet som seg hør og bør med Kongens skål ved oberst Berg-Olsen fra FOH. Leder FSF Bodø Kjell Lutnes fortalte om foreningens indre liv og takket for støtten fra Bodø hovedflystasjon og FOH gjennom 40 år. Bodø-Oktetten bidro med flere kunstneriske innslag og for anledningen en 40-års jubileumssang. Videre fulgte det hilsningstaler fra kommunen ved varaordfører Ola Smeplass og fra FSF sentralt ved Jan Erik Thoresen. Oblt. Hennig Hansen Homb takket for maten og minnet om det gode samarbeidet som vil bli videreført i årene som kommer.