V el overstått sommer. Leder i medlemskontakt nr 2, utgitt i mai hadde også overskrift krevende tider. Det som har skjedd siden forrige leder er at utviklingen har gått helt feil retning. Krigen i Ukraina går videre i all sin brutalitet og råskap, som nesten ikke er mulig å ta inn over seg. Det ser også ut til at denne krigen kan bli langvarig, og derved sette de vestlige land på en krevende prøve. Sanksjonene mot Russland biter også godt i de vestlige land. Energiprisene stiger til nivåer ingen hadde sett for seg. Alt blir dyrere, dette kommer til å få store konsekvenser. Vinteren vi står foran kan bli meget krevende for bedrifter og enkeltpersoner. Dog er Norge i en situasjon hvor statens finanser er meget gode, og vi vil komme oss gjennom dette. Vi er nødt til å fortsette og gjerne øke vår hjelp til Ukraina. Vi kan ikke la et land angripe og ta seg til rette på en så brutal måte som Russland gjør. Det handler om våre verdier og sikkerhet.
Forsvaret seniorforbund er opptatt av Forsvarssaken, og vi er nå mener at Forsvaret må styrkes. Vi må innse at Norge må selv være i stand til å ivareta sin egen sikkerhet i større grad enn i dag.
Vi har lagt bak oss trygdeoppgjøret, og det som i mai så ut til å være et oppgjør vi kunne leve med. Den voldsomme prisstigningen vi nå ser, gjør at både lønns og trygdeoppgjør gir en redusert kjøpekraft til de aller fleste i Norge. Så er vår jobb å peke på prisstigningen og legge det inn i neste års oppgjør. Våre møter med Regjeringen er nå utvidet fra 2-4 møter i året. Vi skal inn i det første møtet nå i september. Vi vil selvfølgelig benytte den anledningen til å legge grunnlaget for neste års Trygdeoppgjør og krav til Statsbudsjettet fra 2024.
Med høsten starter aktiviteten opp igjen i Forbundet. Aktivitet for medlemmene er viktig for å beholde og ikke minst rekruttere nye medlemmer. Det gjøres et meget godt arbeide på rekrutteringssiden. Og utviklingen fra i våres med at vi for første gang på flere år ikke mister flere enn vi nyrekrutterer fortsetter. Takk til alle ildsjeler for dette gode og viktige arbeidet.
Flere avdelinger feirer 40 års jubileum i år og neste år. Det viser at Forsvarets seniorforbund er relevante og gir gode tilbud til våre medlemmer. Fortsett dette gode arbeidet. En utfordringen vi har er at det er noen steder krevende å få frivillige til å påta seg styreverv. Får man ikke på plass et styre, faller avdelingen sammen veldig fort. Dette selv om mange medlemmer ønsker fortsatt drift i avdelingen. Jeg vil derfor oppfordre alle til å vurdere å melde seg til verv.
Jeg ønsker dere alle en god høst.
Medlemskontakt utgis av Forsvarets seniorforbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo
Jan Erik Thoresen
Dette produktet er trykt
etter svært strenge miljøkrav
og er Svanemerkt, CO2-nøytralt
og 100 prosent resirkulerbart.
Grafisk produksjon:
07 Media as www.07.no
J eg har lært et nytt ord i sommer. Kanskje er jeg litt sen til å lære så det burde vært oppdaget før. Men i sommer har ordet dukket opp fått innhold.
Store deler av sommeren har vært tilbrakt i Nordland, nærmere bestemt i Bodø regionen. Jeg skal være varsom med å gi uttrykk for hvor det er vakrest i landet vårt. Men det har vært naturopplevelser som for meg nesten mangler sidestykke, selv om jeg har bodd ti år på vakre Vestland.
Å sitte på Mjelle-stranda i den grårosa fine sanden og lytte til Terje Nilsens vise om Mjelle med Lofotveggen rett foran, det er ubeskrivelig vakkert. Eller å seile over Vestfjorden mot vakre Værøy og Røst, det er minner som ikke vil gå i glemmeboken. Og i dette planter, trær og vekster som pryder naturen.
Og så har midt i det vakre dårlig nyheter flere ganger daglig blitt presentert – skogbranner, tørre elver og lite vann i magasiner, klimakrise, trussel om økologisk havari på vår klode.
Og det var her ordet økosorg kom inn. Ordet dekker noe mange av oss har kjent på lenge, bekymring for de klimatiske endringer i verden.
Det er mange som er skremt og som kjenner på bekymring, ja på økosorg. Ungdom som kvier seg for å få barn og som opplever at den eldre generasjon har tatt fra neste generasjon en bærende framtid.
Som besteforeldre kjenner vi på bekymringen for framtida for våre barnebarn. For vi har forsynt oss grådig, det kommer ikke vår generasjon bort fra. Og vi har visst lenge hvor det kan ende. Den yngre generasjon minner oss stadig om økosorg og den skyld som er knyttet til den og som ser ut til å være økende.
Økosorg er en sorg uten rituelle handlinger som vi ellers har når noen i vår krets dør. Derfor må vi håndtere den uten rituell hjelp som en normal reaksjon, en normal smerte ved å tape noe så avgjørende som klima, natur og økologisk balanse i verden. Det er balansen mellom levende organismer som mennesker, planter, dyr og deres miljø som gir verden dens eksistens.
Og så kommer vi ikke utenom utfordringen: Hva kan vi bidra med?
Nye regler i folketrygda og offentlig tjenestepensjon
Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I 2011 ble folketrygdas pensjonsregelverk endra for å ta hensyn til at vi lever lenger enn tidligere. Den gjelder for alle i Norge født i 1954 eller etter. I 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte født i 1963 eller etter.
Pensjonsregler er ikke som trafikkregler. I trafikken kan ei gate være enveiskjørt i dag, mens den blir åpna for vanlig trafikk i morgen. Pensjon er noe du opparbeider deg gjennom et langt liv, og derfor må reglene endres gradvis.
Ordninger for å gjøre overgangen mindre brå
Stortinget innførte overgangsordninger for at endringene skal være minst mulig brå mellom årskulla. Konsekvensen blir at pensjonen får flere deler som påvirker hva du får når du blir pensjonist.
Det er ulike deler i pensjonen etter når du er født. Under ser du generelle eksempler på det for personer født i 1958, 1963, 1980 og cirka 2000:
For en person født i 1958 er pensjon grei skuring. Det er to deler som til sammen utgjør alderspensjonen:
folketrygda og offentlig tjenestepensjon. De har delvis nye og delvis gamle regler i folketrygda, og har derfor et tillegg som kalles individuell garanti. Garantien er at de skal få opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen.
En person som er født i 1963, har nye regler i folketrygda og for offentlig tjenestepensjon. Folka i dette årskullet har jobba i flere år før 2020 og har derfor tillegg som skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mindre brå. Det betyr at de kan ha opptil seks deler i pensjonen sin som vil påvirke utbetalinga.
En som er født i 1980 har enklere regelverk enn de som er eldre. Dette årskullet har ingen tillegg eller overgangsregler.
oen, men ikke alle, har jobba før 2020. Det kan være opp mot fire forskjellige deler i pensjonen for de født i dette årskullet.
For de som er født på 2000-tallet, blir det grei skuring igjen.
Denne gruppa har ikke med seg opptjening før 2020 og vil derfor kun ha tre deler i pensjonen som skal brukes til å beregne hva de får utbetalt.
66 prosent av sluttlønn gjelder ikke for de født i 1963 eller etter
Du lurer kanskje på hvorfor det er kun eksemplet med født i 1958 som har et «individuelt tillegg»?
Det er den individuelle garantien jeg skrev om tidligere. Den forsvant da Stortinget vedtok nye regler for
offentlig tjenestepensjon for de født i 1963 eller etter, og som ble innført fra og med 2020.
Det betyr at ingen født i 1963 eller etter har en garanti om å få 66 prosent av sluttlønn i samlet alderspensjon fra folketrygda og offentlig tjenestepensjon. Alle år i jobb skal gi deg pensjonsopptjening. Jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon.
Pensjonskalkulatoren vår gjør alt enklere for deg!
Forvirra? Heldigvis trenger du ikke å vite absolutt alt om hva som gjelder for deg.
Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker deg
M ange mennesker, og særlig eldre, blir hver dag utsatt for utspekulerte svindelforsøk. Det kan være via telefon, e-post, internett og andre steder. Misbruk av tillit kan også innta helt andre former og mange har hørt historier om såkalte «Nigeria-brev», hvor man bes oppgi sine bankopplysninger, tilsyne- latende for å kunne motta en stor arv eller gevinst.
– Du blir kontaktet på en dating-/facebookside av en fremmed som tilsynelatende ønsker å bli bedre kjent med deg. Det etableres god kontakt før vedkommende begynner å be om penger til ulike formål; reparasjoner, bruksgjenstander, til sykehusopphold for familiemedlemmer, flybilletter e.l. Dette er en trist form for svindel hvor det ofte er sterke følelser involvert og hvor offeret i det lengste håper å tro på svindleren.
Anbefaling: Ikke send penger eller gaver.
Disse går til kriminelle nettverk. Kontakt Politiet.
– Du blir oppringt fra et norsk telefonnummer, men personen på andre siden snakker gebrokken engelsk og ønsker å hjelpe deg med datatrøbbel. Etter hvert blir du bedt om å oppgi passord til datamaskinen. Denne informasjonen kan vedkommende benytte til å finne frem til betalingsinformasjon på datamaskinen, som i gjen kan misbrukes til tømming av bankkonto.
Anbefaling: Legg på med en gang.
– Du får gjennom bekjente høre om en svært lukrativ investeringsmulighet i et selskap som benytter seg av ny og avansert teknologi til å skape enorm avkastning – en avkastning som kommer til gode for alle de som er «smarte» nok til å kaste seg på tidlig. Av og til kan du lese at kjente personer som Olav Thon anbefaler
investeringen. Du griper muligheten med begge hender, og satser kr 500 000. Etter hvert blir du litt skeptisk fordi dette virker for godt til å være sant og du får ikke lenger kontakt med selskapet og du leser i avisene at
«kjendisene» tar avstand fra markedsføringen og finner til slutt ut at dette var et såkalt pyramidespill.
Anbefaling: Send aldri penger til ukjente rådgivere eller andre.
– Du mottar tilsynelatende en melding fra en bekjent på
Facebook eller på andre sosiale medier, hvor vedkommende
anbefaler deg å investere eller å trykke på en
lenke i meldingen. Det kan da være at din bekjents kontaktliste
er blitt hacket/misbrukt og at det er noen andre
som utgir seg for å være vedkommende. Tilsvarende kan
noen ha fått tilgang til din kontaktliste og utgir seg for å
være deg.
Anbefaling: Er du i tvil så bør du kontakte vedkommende
og avklare om meldingen er fra din bekjent. Ved svindel
bør du enten slette kontoen din eller få hjelp fra Facebook
e.l.
– Du mottar en melding om at det er en avslørende video
eller et bilde av deg som verserer på internett. Du oppfordres
til å trykke på lenken i meldingen og bedt om å
installere en programvare for å avspille videoen eller
bildet. Andre ganger mottar du en melding om at pakken
er underveis og du kan spore denne ved å trykke på
lenken, eller det kan rett og slett være en video om høytider
som du anbefales å se på.
Anbefaling: Trykk ikke på lenken og last aldri ned
videoen.
En felles betegnelse for den seneste trenden blant svindlere er informasjon-styveri. Svindlere skaffer seg informasjon som hun eller han kan utnytte for å skaffe seg penger.
– Du mottar en e-post som tilsynelatende kommer fra Skatteetaten, og hvor du blir bedt om å oppdatere dine personlige opplysninger i deres registre. Kanskje du blir forespeilet et raskere oppgjør av tilgodehavende skatt etter tidligere oppgjør. Eller kanskje truer e-posten med strafferenter på restskatt hvis du ikke oppgir personlig informasjon. Til slutt ender du opp med å gi fra deg informasjon som du selv kanskje ikke tenkte var sensitiv, men som faktisk gir svindleren adgang til å utnytte deg for penger.
Anbefaling: Oppgi aldri privat informasjon (passord,
personnummer e.l.) på telefon, sms eller på e-post.
– I den senere tid har det også dukket en ny variant som i størst grad påvirker ansatte i lønns- og regnskapsavdelinger, hvor det tilsynelatende kommer en e-post fra øverste leder hvor vedkommende ber om at et betydelig beløp overføres til en fremmed konto. Den pliktoppfyllende medarbeider gjør som hun eller han blir bedt om, men det viser seg senere at meldingen var falsk og pengene er borte. En annen variant er at lønns- og regnskapsavdelingen tilsynelatende får en melding fra en ansatt som opplyser om at han har byttet bank og fått nytt kontonummer, med det resultat at lønnen forsvinner til svindlerne.
Anbefaling: Vær skeptisk til alle meldinger om endringer som er uvanlige.
En felles betegnelse for den seneste trenden blant svindlere er Informasjonstyveri. Svindleren skaffer seg informasjon som han eller hun senere kan utnytte for å skaffe seg penger. Bankkort kan i visse tilfeller bli brukt til å handle på internett. Svindleren må da kjenne til de uthevede sifrene på fremsiden av kortet ditt, samt den tresifrede koden på baksiden.
BankID-passord kan benyttes til å ta opp forbrukslån i banker eller fra andre kredittilbydere. Både pass og bankkort med bilde kan i tillegg brukes av andre til å utgi seg for å være deg i helt andre sammenhenger – såkalt identitetstyveri. Følgene av dette kan være vanskelige å se for seg, og det er vanskelig å forhindre misbruk når tyveriet først har skjedd.
Du bør derfor være svært forsiktig med å dele slik sensitiv informasjon. Eksempler på type informasjon som du aldri bør gi fra deg til noen, er følgende:
Særlig BankID-svindel har de siste årene blitt mer og mer utbredt, og en kan jevnlig lese om uskyldige ofre i avisen. BankID er ganske enkelt en måte å identifisere seg på – en moderne variant av personlig å møte opp i banken med pass. Måten det fungerer på er mer konkret at du ved innlogging – for eksempel i nettbanken, som om den var en faktisk safe – blir spurt om å oppgi et passord og en flersifret kode fra en såkalt kodebrikke, en liten elektronisk duppeditt som lager nye og tilfeldige koder hver gang du trykker på knappen.
Med BankID får brukeren mulighet til blant annet å ta opp lån, tegne abonnementer og sende inn skattemelding (tidligere kalt selvangivelse). Dette er nok grunnen til at mange nordmenn har lært seg å like BankID; den gjør at vi kan ta opp forbrukslån uten å måtte bruke tid på å fysisk gå i banken og fylle ut en søknad på papir. Det sier seg da selv at konsekvensene av å miste kontrollen på BankID-en sin er tilsvarende katastrofal.
For å unngå svindel er det viktig med kunnskap og det anbefales at du snakker med dine nærmeste om temaet. Dersom du har blitt svindlet, så betyr det oftest enten at noen har tatt pengene dine, enten direkte eller ved at du er påført en låneforpliktelse overfor en bank eller en vareleverandør. Det første du uansett må gjøre, er å anmelde forholdet til politiet. Politiet vil da forsøke å forfølge saken direkte overfor den personen som har svindlet deg. Dessuten er det viktig overfor ditt forsikringsselskap at du kan dokumentere anmeldelsen.
Du vil samtidig ha et rent personlig erstatningskrav overfor svindleren. Problemet er imidlertid at svindleren, hvis du i det hele tatt lykkes i å finne han, ofte vil ha brukt opp pengene, eller ikke lenger ha penger til å betale deg tilbake. Pengene vil derved anses tapt.
I noen tilfeller kan man forsøke å holde banken ansvarlig. Etter dagens regler er det imidlertid ikke tvilsomt at en person som aktivt har delt, eller unnlatt å skjule, sitt passord og/eller kodebrikke til BankID, selv må bære eget tap som følge av svindelen – også når det er en ektefelle eller samboer som er svindleren. Når den svindelrammede derimot har tatt aktive skritt for å unngå at ektefellen eller samboeren får tilgang til nevnte hemmelige informasjon, er det mer usikkert om tapet skal bæres av den svindlede selv.
Dersom banker eller leverandører krever deg for penger etter at noen har gitt seg ut for å være deg, kan det være fornuftig å kontakte en advokat som kan hjelpe deg å rydde opp i kravene.
Avslutningsvis er det viktig å minne om at tillit er en viktig del av våre liv, og at vi nok ikke kan leve gode liv uten den. Samtidig må alle være bevisste på at det er mange måter vi kan utsettes for svindel i hverdagen. Vi kommer uansett langt ved å holde fast ved det kloke ordtaket om at når noe ser ut til å være for godt til å være sant, så er det normalt det. Det er også et ufravikelig prinsipp om at vi ikke deler vår mest personlige informasjon med noen andre – heller ikke våre partnere, barn eller hjemmehjelpen.
Deler av artikkelen har tidligere vært utgitt i 2020 i tidsskriftet Vi over 60 LB-2018-192525 https://www.forskningsdagene.no/artikler/ tillit-mer-verdt-enn-oljen-vr!t-724 https://www.online.no/sikkerhet/ sikkerhetstips-nytt-aar/
R egjeringen og Høyre har blitt enig om at etter- reguleringen fra 2021 bare skal gjennomføres med halvparten av avviket på lønnsveksten i fjor. Dette var FSF og de andre organisasjonene uenig i med litt forskjellig begrunnelse. Gitt den økte prisveksten som har vært det siste året på nødvendige varer som strøm, mat og drivstoff, er det uheldig at regjeringen kun velger å kompensere for lønnsvekst og ikke for prisvekst.
Stortinget har besluttet at det skal være trygde- drøftinger der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. FSF er glade for at underreguleringen på 0,75 pst av lønnsveksten nå er borte. Vårt primære krav er fortsatt at all form for underregulering av alderspensjoner fjernes, noe som imidlertid synes å være en tapt sak.
Forsvarets seniorforbunds krav i årets trygdeoppgjør, sammen med Unio, FFO, LO, Akademikerne, YS og Senior Norge, var at det skal tas hensyn til et negativt avvik i lønnsveksten på 1,1 pst og et negativt avvik i prisveksten på 0,7 pst, ref det som ble lagt til grunn i trygdedrøft- ingene i fjor og det endelige resultatet av disse. Begge avvikene skal regnes inn med 50 pst vekst slik at avviket for lønnsveksten teller 0,55 pst og avviket for prisveksten teller 0,35 pst. Samlet avvik blir da 0,9 pst.
Stortinget har besluttet at det skal være trygdedrøftinger der pensjonene reguleres med gjenommsnitt av lønn- og prisvekst.
Nevnte organisasjoner viste også til at regjeringen i Prop. 41 L åpner for at også avviket på pris kan tas inn i drøftingene. Stortingsflertallet gikk ikke inn for dette. Det står referert i Innst. 194 L at «Departementet har ingen prinsipielle motforestillinger mot at avvik i prisveksten for 2021 hensyntas i 2022, men mener fortsatt at forenklingshensyn klart taler for å se bort fra dette i 2022». Denne argumentasjonen er tynn. Det er unnlatende at stortings-flertallet ikke vil etterregulere for prisveksten når Stortinget i fjor la om reguleringen av løpende pensjoner til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Etterregulering for avvik på både lønnsvekst og prisvekst vil vært en naturlig følge av at regulering av løpende pensjoner ble lagt om til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst i fjor.
FSF har derfor, sammen med de nevnte organisasjonene, utarbeidet en protokolltilførsel som argumenterer for at det også skulle vært etterregulert for avviket på prisveksten i fjor.
Årets trygdeoppgjør innebærer at grunnbeløpet (G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner, en økning på 4,77 pst fra 1. mai. På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 4,84 pst. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G.
Alderspensjon under utbetaling får en økning på 4,12 pst på årsbasis (fra 2021 til 2022). Fra 1. mai er økningen på 3,53 prosent.
E n meget innholdsrik og inspirerende lederkonferanse ble gjennomført på Linne hotell i Oslo 3. – 4. mai. Med glød og engasjement fra både innledere, foredragsholdere og aktive medlemmer har det vært en meget god lederkonferanse, sa Jan Erik Thoresen, leder FSF i sin oppsummering.
Dag 1 - Et meget spennende og innholdsrikt innledningsforedrag ved Forsvarssjefen. Han ga oss et innblikk i Forsvarets status, utvikling og utfordringer på en meget god måte. FSJ berørte områder som pandemien, Afghanistan og krigen i Ukraina. Vi leverer godt når det gjelder daglige operasjoner sa FSJ. Forsvarets fokus i de kommende år vil være avskrekking og å ha god beredskap for krise og krig. Han poengterte avslutningsvis at Forsvarets seniorforbund er en viktig ressurs for FSJ på mange måter. FSJ tok seg god tid til å besvare spørsmål fra en meget aktiv forsamling.
Deretter fortsatte agendaen med viktigheten av å drive godt eldrerådsarbeide både kommunalt og fylkeskommunalt ved nestleder i forbundet, Per Anders Volden. Det er særdeles ulike opplevelser av hvordan eldrerådene fungerer i de ulike fylkene og kommunene, og om de f eks blir kurset ifm vervene sine. Regionrepresentant Aage Willy Jonassen oppsummerte dette agendapunktet på en særdeles god måte.
Dag 2 - Jan Erik Thoresen innledet dagen ved å si noe om FSFs utfordringer og satsningsområder. Han hadde søkelys på medlemsutvikling (rekruttering og medlemspleie), frivillighetsarbeide (involvere seg og ta verv), opprettholde god kontakt med myndighetene og digitalisering av medlemskontakt (hva betyr dette for våre medlemmer og hvilken løsning skal forbundet velge under LM 2023?).
Leder presenterte deretter vinnerne av vårens vervekampanje, der hver vinner får et gavekort på 1000 kr.
Vinnerne er:
Svein Erling Smolan FSF Trondheim, Anna Margrete Aune FSF Ørland, Magnar Næss FSF Hamar, Stein Yngve Hartz FSF Bodø og Jan Bauger FSF Halden/Sarpsborg. Det gratuleres!
Neste innlegg var ved Knut Nordbø, leder for rekrutteringskomiteen. Komiteen skal blant annet inspirere avdelingene til å jobbe for å beholde eksisterende medlemmer og å rekruttere nye. Komiteen har utarbeidet forslag til 9 satsningsområder. De har blant annet søkelys på oppdatering og utvikling av vervemateriell, skape større synlighet i media lokalt og sentralt og å øke å få på plass bedre medlemsfordeler. Det var stort og godt engasjement i salen under dette temaet, som også var hovedtema under årets konferanse.
Etter lunsj fikk vi et inspirerende foredrag av lege og forsker Kjetil Høye. Temaet var «glede, glød og galskap om lykke og livstilfredshet». Hans engasjement og faglige dyktighet skapte stor entusiasme og latter i salen.
Avslutningsvis ble det informert om markering av FSF 40 år i 2023 ved Jan Erik Thoresen, orientering om valgkomiteens arbeide frem mot Landsmøte i 2023 ved Arild Dregelid, status på arbeidet med forbundets strategi- og handlingsplan ved Tom G L Svendsen og informasjon om det kommende trygdeoppgjøret ved leder.
En stor takk til samtlige deltakere for stor delaktighet og gode innspill i forbindelse med årets lederkonferanse.
Mats Zuccarello, Bjarte Myrhol, Sander Sagosen og Henrik Lundqvist: Hva i all verden er det ved konseptet til den norske boligutvikleren og BFO-partneren, Ambera, som gjør at de tiltrekker seg denne typen ambassadører?
Norske Ambera er en boligutvikler som snur opp-ned på forholdsvis inngrodde oppfatninger om hva boliger for voksne 55+ skal være, med sitt banebrytende konsept «Boliger med fellesskap».
– Vi ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, og inngår derfor partnersamarbeid med bedrifter, organisasjoner og idrettslag der vi gjennom vår virksomhet kan gjøre en forskjell, sier grunnlegger av Ambera, Jan Olav Frestad.
I praksis betyr dette at Ambera gir tilbake en prosentvis del av provisjonen ved salg av boliger til medlemmer av idrettsklubber, organisasjoner og deres nettverk. På denne måten gis det viktige tilskudd til diverse organisasjons- og klubbkasser.
I Norges Seilforbund går for eksempel provisjonen fra Ambera til å styrke kvaliteten på seiling blant barn og ungdom. I Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, disponeres tilskuddene av det enkelte lokallag kjøperen tilhører, og går til viktig veteranrettet arbeid her. Og bl.a. i Drøbak Golfklubb går midlene uavkortet til prosjektet Golf Grønn Glede, som er et tilrettelagt golftilbud hvor målet er å gi deltagerne mulighet til å være aktiv etter egne forutsetninger og ønsker, samtidig som det sosiale aspektet ivaretas.
– Jeg falt pladask for det konseptet som Ambera står for, sier Bjarte Myrhol.
– Jeg ble Ambera-ambassadør fordi jeg ønsker å gi noe tilbake til håndballen. For hver bolig som blir solgt gjennom mitt nettverk, gir Ambera 2% av kjøpesummen tilbake. Det er viktige inntekter for en håndballklubb, sier han.
Ambera har en klar visjon som setter mennesker i fokus, og hvor arbeid som tilgodeser barn og unge derfor inngår som en viktig del av selskapets målsetting. Gjennom disse donasjonene ønsker Ambera å støtte det mangfoldige dugnadsarbeidet i Norge.
– På denne måten kan vi bidra med viktige pengestøtte til grasrota i idretten, og også alle andre arenaer og tiltak som fremmer fellesskap og motarbeider ensomhet i enhver form, sier Frestad.
Da hockeystjernen Mats Zuccarello ble spurt om å være ambassadør for Ambera var svaret enkelt.
– Ledelsen i Ambera imponerte meg. Det er en samling dyktige mennesker, alle med forskjellig bakgrunn og kompetanse. De har sett at mange konsepter som starter opp i USA også blir store når de før eller siden kommer til Europa.
Gjennom Zuccarellostiftelsen arbeider Mats Zuccarello målrettet for et samfunn der alle barn og unge som ønsker å drive med idrett og fysisk aktivitet skal ha mulighet til dette, og her er Ambera en viktig bidragsyter.
– Med samarbeidspartnere som Ambera arbeider vi ganske enkelt for et samfunn der ingen barn skal stå igjen alene på sidelinjen, sier han.
– Jeg har bodd mange år i USA nå og sett hvordan «communities» som Amberas rundt om i hele USA skaper samhold og trygghet. Amerikanere har en helt unik måte å sosialisere seg på gjennom idretten, men også gjennom nabolag. Jeg mener land som Sverige og Norge har mye å lære akkurat her.
Og akkurat nabolagene står sentralt i Ambera. Voksne over 55 i dag ønsker seg nemlig et aktivt, sosialt liv med høyt aktivitetsnivå. Amberas «Boliger med fellesskap»-konsept er et direkte svar på dette.
– Vi vet at fellesskap er bra for helsa. Derfor er det et paradoks at ensomhet er en av de største faktorene ift. dårlig helse i et av verdens rikeste land. I dagens samfunn opplever stadig flere ensomhet, selv om de har familie og venner rundt seg, sier Frestad.
– Vi tar et samfunnsansvar ved å motarbeide kjedMats somhet og ensomhet blant godt voksne, gjennom å sette sosialt samspill og fellesskap mellom mennesker først i alle våre boligprosjekter. Vi ser at aktive voksne har store helseeffekter av å bo i boliger med felleskap: de deltar oftere i sosiale arrangementer, trener oftere, treffer familien oftere og har rett og slett bedre livskvalitet enn før, avslutter han.
Såkalte «samfunn for aktive voksne» er et kjent fenomen i USA, og Ambera er primus motor for innføringen av boformen i Europa. Deres første prosjekt, Ambera Duquesa, blir Europas første boligprosjekt skreddersydd for voksne 55+ i Spania.
En utfordring har meldt seg, noe som vil bli et satsningsområde for FSF: medlemsbladet Medlemskontakt blir sendt ut sammen med F (Forum) og betalt av Forsvaret. Fra juni 2023 blir F heldigitalt, og Forsvaret vil ikke lenger dekke våre kostnader til forsendelse. I tillegg øker utgiftene til trykking, da vi alt to ganger i 2022 har fått varsel om økte papirkostander. For å møte dette må FSF vurdere og bestemme hva vi gjør.
Som det ble lagt fram både på siste forbundsstyremøte og på lederkonferansen i mai er mulighetene/alternativene for FSF som følger:
Kostnadene per blad er: redigering 28 000 kr. per blad, trykking 40-60 000 kr. per blad, pluss porto i overkant av en million kr i året. Forsendelse dekkes pr i dag av Forsvaret.
Som en forberedelse til dette må avdelingene igjen gå gjennom medlemsregisteret og prøve å finne ut om de som i dag ikke er registrert med e-postadresser likevel har det.
Denne saken legges fram på FSM 1/23, der forbundskontoret presenterer alternativer med sin anbefaling. Så behandler styret det, og legger dette fram på LM 2023 for beslutning. Vi imøteser også medlemmenes innspill, forslag og kommentarer. Send det som e-post til post@fsforb.no, eller i posten til Forsvarets seniorforbund, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.
Leder Jan Erik Thoresen sekretariatsleder Iren Isfeldt deltok på Regjeringens møte med pensjonistorganisasjonene mandag 20. juni om statsbudsjettet 2023. Så godt som alle våre krav ble nevnt av regjeringen. FSF ser ut til å bli ansett for å være en ryddig og konstruktiv pensjonistorganisasjon, som får gehør med sine krav og argumenter hos regjeringen. Kravene kan du lese på vår hjemmeside www.forsvaretsseniorforbund.no.
Det er for tiden stor fare for å bli lurt av e-poster du tror er fra noen du kjenner, men som likevel ikke er det! Vi på forbundskontoret og de fleste andre vil aldri be deg om å kjøpe/betale noe på nett, delta i et lotteri eller spørre dere om telefonnummer, for å nevne noen måter dette nå gjøres. Sjekk alltid hvilken e-postadresse slike meldinger kommer fra ved å holde musen over e-postadressen, og du vil normalt finne en fremmed e-postadresse. Ta kontakt med oss på en annen måte om du er i tvil. Du finner vår kontaktinformasjon både i dette bladet og på vår hjemmeside.
Alle som har e-post registrert i StyreWeb og smart-telefon kan nå laste ned medlemskortet i Forsvarets seniorforbund i GNIST-appen. Du som er ikke-digital må fremdeles ta vare på betalt faktura for medlemskapet og framvise den som bevis på medlemskap, alternativt ha bankkontoutskrift som viser dette.
I revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen å avvikle Eldreombudet fra sommeren 2023. I tillegg foreslår Regjeringen å kutte i Eldre-ombudets budsjett for 2022.
Forbundskontoret er uenig i dette. Vi fremmet denne saken ekstraordinært på møtet med Regjeringen mandag 20. juni i forbindelse med krav til Statsbudsjettet for 2023. Forsvarets seniorforbund krevde at Eldreombudet opprettholdes og uten kutt i budsjettet for 2022. Ombudet må få virke over noen år og deretter evalueres, før evt. nedleggelse tas opp til vurdering.
Alle som verver nye medlemmer i tidsrommet 1. september til 30. november vil være med i trekningen av 5 gavekort på kr 1000,-Trekningen vil foregå før jul.
Forsvarets Seniorforbund er en partipolitisk uavhengig
medlems- og interesseorganisasjon, og i 2023 feirer vi
40 års arbeid som sentral samfunnsaktør!
For å markere dette har Atlungstad Håndverksdestilleri utviklet en egen norsk fatmodnet akevitt,
«Atlungstad Seniorakevitt».
Produktet blir lansert på Vinmonopolets bestillingsutvalg 2. november 2022.
«Atlungstad Seniorakevitt» er en vel-
lagret og kompleks akevitt med et avdempet og balansert krydderpreg fra karve og anis, og lang ettersmak med vanilje og eiketoner. En velbalansert og smakfull akevitt til etter måltidet og til hygge når stunden tilsier det.
Atlungstad Seniorakevitt Varenummer 14786301 70 cl – 40% vol. Pris: kr 499,90
MK 4/22 kommer ut uke 49.
Det er ønskelig at avdelingene bidrar med stoff til Medlemskontakt. Frist for innsending av stoff er 3 uker før bladet er i postkassene.
Leder Jan Erik Thoresen,
mobil 488 97 060,
e-post jet@fk.fsforb.no
Nestleder Per Anders Volden,
mobil 483 58 035,
e-post pavo@fk.fsforb.no
Sekretariatsleder Iren Isfeldt,
mobil 926 03 257,
e-post iren@fk.fsforb.no
Virksomhetskontroller
Halvor Døhlen,
mobil 408 87 284,
e-post halvor@fk.fsforb.no
Informasjons- og kommunikasjons-
leder Knut Nordbø,
mobil 904 78 597,
e-post knut@fk.fsforb.no
Leder i FSF avd. Trondheim, Bjørn Gurihus, var på besøk og overrakte blomster og hilsninger. Jubilanten er frisk både i kropp og sjel, og de hadde en god prat. Hun følger med på det som skjer i verden, og husker utrolig godt hendelser tilbake i tid. Berit F. Engøy satte stor pris på både besøk, blomster og hilsninger, både fra avdelingen i Trondheim og fra forbundskontoret.
E n meget flott feiring og hyllest til vårt æresmedlem Anne Marie Gjessing i Sjømilitære Samfund i Horten, som fylte 90 år 26. august. Vel 50 personer var tilstede og forbunds- kontoret var representert med nestleder, Per Anders Volden.
Anne Marie ble utnevnt til æresmedlem i 2007 i den gang Forsvarets pensjonistforbund (FPF). Her kan nevnes at hun har lagt ned et betydelig arbeid for forsvarets pensjonister både lokalt og på sentralt nivå. Hun kom inn i styret i Forsvarets pensjonistforbund Horten i 1994, først som styremedlem og deretter som nestleder og leder i avdelingen fra 2002. I tillegg var hun medlem av Landsstyret fra 1997 til 1999 og nestleder i FPF fra 1999 til 2001 som første kvinne.
I tillegg kan det nevnes at hun fra 1995 var leder for reise- komiteen og FPF Horten var kjent for å ha mange flotte og lange turer. Det står respekt for det arbeide hun har lagt ned for Forsvarets seniorforbund.
Anne Marie har ikke vært redd for å ta på seg oppgaver. Hun har vært medlem i det kommunale eldrerådet og leder i borettslaget og sameiet. Det kan også nevnes at hun har sittet åtte år i bystyret. Hun er en ildsjel.
Forsvarets seniorforbund setter meget stor pris på og takker deg Anne Marie for det arbeidet du har gjort for forbundet gjennom mange år.
Medlemskontakt nr 1/2010 | «Du blir berørt av pensjonsreformen» |
Medlemskontakt nr 2/2010 | «Du får flere valgmuligheter» |
Medlemskontakt nr 3/2010 | «Enker og enkemenn skal likebehandles» |
Medlemskontakt nr 4/2010 | «Avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt» |
Medlemskontakt nr 1/2011 | «Pensjon og inntekt» |
Medlemskontakt nr 2/2011 | «Regulering av pensjon» |
Medlemskontakt nr 3/2011 | «Etterbetaling av ektefellepensjon» |
Medlemskontakt nr 4/2011 | «Alderspensjon etter særaldersgrense» |
Medlemskontakt nr 1/2012 | «Reform av uførepensjon i folketrygden» |
Medlemskontakt nr 2/2012 | «Levealderen påvirker pensjonen din» |
Medlemskontakt nr 3/2012 | «Særalderspensjon og ny jobb» |
Medlemskontakt nr 4/2012 | «Hvilken type pensjon har du» |
Medlemskontakt nr 1/2013 | «Forvirrende debatt om tjenestepensjon» |
Medlemskontakt nr 2/2013 | «Populære seniorkurs i Forsvaret» |
Medlemskontakt nr 3/2013 | «Utenlandstjeneste og pensjon» |
Medlemskontakt nr 4/2013 | «Ny uførepensjonsordning fra 2015» |
Medlemskontakt nr 1/2014 | «Regulering, levealdersjustering og individuell garanti» |
Medlemskontakt nr 2/2014 | «Dette er ektefellepensjon» |
Medlemskontakt nr 3/2014 | «Dette er overføringsavtalen» |
Medlemskontakt nr 4/2014 | «Dine plikter som medlem i Statens pensjonskasse» |
Medlemskontakt nr 1/2015 | «Hjelp Statens pensjonskasse å bli bedre» |
Medlemskontakt nr 2/2015 | «Uføretrygden og særaldersgrenser» |
Medlemskontakt nr 3/2015 | Medlemskontakt nr 3/2015 |
Medlemskontakt nr 4/2015 | «Uførepensjon med påfølgende særalderspensjon» |
Medlemskontakt nr 1/2016 | «Ny jobb samtidig med særalderspensjon» |
Medlemskontakt nr 2/2016 | «Redusert lønn og tjenesteplikt» |
Medlemskontakt nr 3/2016 | «Fra permisjon til pensjon – hva må du tenke på» |
Medlemskontakt nr 4/2016 | «Ingen artikkel fra SPK» |
Medlemskontakt nr 1/2017 | «Pensjonist og førstegangs boligkjøper» |
Medlemskontakt nr 2/2017 | «Joda, eksen kan få ektefellepensjon etter deg» |
Medlemskontakt nr 3/2017 | «Offentlig AFP» |
Medlemskontakt nr 4/2017 | «Jobbe etter 67 år?» |
Medlemskontakt nr 1/2018 | «Levealderen påvirker pensjonen din» |
Medlemskontakt nr 2/2018 | «Overføringsavtalen» |
Medlemskontakt nr 3/2018 | «Uførepensjon: Hvordan påvirkes økonomien din hvis du blir ufør?» |
Medlemskontakt nr 4/2018 | Sekstiseksprosenten |
Medlemskontakt nr 1/2019 | Dine plikter som medlem i SPK |
Medlemskontakt nr 2/2019 | Dette skjer med din alderspensjon ved 67 år |
Medlemskontakt nr 3/2019 | Regler for ny offentlig tjenestepensjon er vedtatt |
Medlemskontakt nr 4/2019 | Ny offentlig tjenestepensjon |
Medlemskontakt nr 1/2020 | Født i 1963 eller senere? Omtrent slik blir pensjonen din |
Medlemskontakt nr 2/2020 | Taper alle offentlig ansatte pensjon hvis de jobber etter fylte 67 år? |
Medlemskontakt nr 3/2020 | Du må betale to prosent av lønna di til oss selv om du jobber etter 67 år. Hva får du igjen for det? |
Medlemskontakt nr 4/2020 | Født i 1954 eller etter? Da vil du merke endringer i særalderspensjon og etterlattepensjon fra 2021 |
Medlemskontakt nr 1/2021 | Født i 1963 eller senere? Omtrent slik blir pensjonen din |
Medlemskontakt nr 2/2021 | Ny pensjonskonto gjeld ikkje offentleg tenestepensjon |
Medlemskontakt nr 3/2021 | Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for? |
Medlemskontakt nr 4/2021 | Gift, partner eller samboer – rettigheter ved dødsfall |
Medlemskontakt nr 1/2022 | Du som er født mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din |
Medlemskontakt nr 2/2022 | Pensjonsmytene du som er født i 1963 eller senere kanskje tror på |
Medlemskontakt nr 3/2022 | Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere |
Telio – 15% rabatt på bredbåndstelefoni fra Telio I tillegg til allerede gode priser får du som medlem i Forsvarets seniorforbund enda lavere priser på abonnement, med 15% rabatt på fasttelefonavtale hos Telio.
Telio har levert bredbåndstelefoni siden 2003 og tilbyr telefontjenester både i Norge, Danmark og Sveits. Vi leverer IP-telefoni til faste lave priser over hele landet, hvor du kan ringe til fast- og mobiltelefoner både innenlands og uten-lands. Vi tilbyr fire forskjellige abonnement tilpasset ditt forbruk.
Les mer om våre abonnementstyper og bestill via www.telio.no, eller vi hjelper deg gjerne via telefon 55 10 60 32 (hverdager kl .08.00 - 18.00)
CityMaid Hjemmeservice AS Forsvarets seniorforbund har inngått en rammeavtale med CityMaidHjemmeservice som foretrukket leverandør av renhold til våre medlemmer i Sør Norge.
Ta direkte kontakt med CityMaid Hjemmeservice:
Oslo, Akershus, Østfold, Drammen: Tlf. 48 31 58 60
Bergen m/omegn: Tlf. 48 31 58 62
Stavanger m/omegn: Tlf. 48 31 58 64
Ved bestilling oppgi kode FSF2018Telio
Nordic Choice Hotels Hotels Choice Commercial Service AS (NCCS) og Forsvarets seniorforbund har inngått en avtale hvor NCCS er valgt som hovedsamarbeidspartner for hotelltjenester.
Rabattsatser på 10% og 12% på hotellets ordinære prisnivå på ca 200 hoteller i Norge, Sverige, Danmark og BaltikumReservasjon via www.choice.no eller tlf. nr. 22 33 42 00.
Aksess & Daylight as Firmaet tilbyr profileringsartikler mm.
Se info på www.adprofil.no eller ta kontakt på tlf. 64 98 05 10.
Montér. Leverandør av byggvarer mm. Rabatter for Forsvarets seniorforbunds medlemmer.FSF medlemmer som kan dokumentere medlemskap, gis rabatt nårde handler i Montér sine butikker. Rabatten er forskjellig fravaregruppe til varegruppe og gjelder kun ved kontant salg.
Ved større innkjøp oppnås spesialpris etter avtale med butikksjefen ihvert enkelt tilfelle. Oppgi kundenummer 103001084.
DekkTeam DekkTeamRabatter for FSF medlemmer på dekk, felger, kjettinger, batterier og dekkhotell.Flere detaljer og priser, se Medlemsfordeler på FSF hjemmeside
For mer info om DekkTeam, avdelinger og utsalgssteder se: www.dekkteam.no, eller ring 80033558.
Mekonomen Det gis 30% rabatt på veiledende priser i våre butikker.Medlemmet må oppgi kontonummer 405710 eller Forsvaretsseniorforbund. På forespørsel må medlemskort forevises.
Kontoen kan brukes i alle butikker i Norge.
Kun kontantoppgjør/kontantkort. Kredittkort kan IKKE benyttes.
Liv Barkost | 24. aug | Stjørdal |
---|---|---|
Rolf Berge | 3. juli | Stjørdal |
Johan Larsen | 6. juli | Oslo |
Kjell Bratlie | 7. juli | Lillestrøm |
Aud Ingebjørg Horvei | 7. juli | Elverum |
Arnfinn Rukke | 9. juli | Råde |
Ulf Rudolf Isaksen | 9. juli | Moss |
Harald Tvilde | 13. juli | Voss |
Inger Dagny Holum | 14. juli | Oslo |
Arne Madsen | 20. juli | Drøbak |
Turi Kielland Lorentzen | 23. juli | Oslo |
Per Anton Enghaug | 5. aug. | Moss |
Harald Nordgård | 9. aug. | Stjørdal |
John Johansen | 11. aug. | Lillestrøm |
David Øygarden | 12. aug. | Oslo |
Olav Snoen | 14. aug. | Bodø |
Ingfrid Strat | 14. aug. | Hønefoss |
Lars Strusshamn | 15. aug. | Sandnes |
Turid Steiro | 19. aug. | Elverum |
Øystein Tullerud | 25. aug. | Oslo |
Anne Marie Gjessing | 26. aug. | Horten |
Randi Øvergård | 31. aug. | Bardu |
Ernst Lofstad | 31. aug. | Horten |
Torny Isefjær | 8. sept. | Stjørdal |
Andreas Dalstø | 8. sept. | Bergen |
Astrid Oline Eide | 9. sept. | Moss |
Per Fosse | 10. sept. | Voss |
Ilse Knoph | 27. sept. | Gaml. Fredrikstad |
Bjørn Pedersen | 30. sept. | Vang på Hedmarken |
Bjørn Saastad | 1. juli | Sandefjord |
Marie Olea Nerli | 2. juli | Bardu |
Birgit Irene Boyesen | 4. juli | Råholt |
Liv Johanne Halvorsen | 7. juli | Borgheim |
Harald Olav Ellefsen | 7. juli | Horten |
Marit Opdal | 10. juli | Uggdal |
Jorunn Bastøe | 11. juli | Horten |
Jon-Anders Myrvang | 17. juli | Stjørdal |
Mathias Ian Holstad | 19. juli | Moss |
Erik Hernes | 23. juli | Lillestrøm |
Aud Kemp-Hansen | 25. juli | Harstad |
Karin Astrid Alhaug Kjeverud | 1. aug. | Løten |
Karin E Strømberg | 1. aug. | Jessheim |
Tore Røstad | 2. aug. | Eidsvoll Verk |
Berit Sanne | 3. aug. | Skedsmokorset |
Roy Magnus Andersen | 3. aug. | Strømstad i Sverige |
Steinar Overrein | 4. aug. | Stjørdal |
Arne Birger Isaksen | 7. aug. | Kristiansand S |
Roar Vold | 28. aug. | Hønefoss |
Rolf Nilsen | 28. aug. | Leirsund |
Torunn Karlsen Hojem | 31. aug. | Stavanger |
Per Sønvisen | 2. sept. | Bjerkvik |
Berit Kari Asp | 2. sept. | Skedsmokorset |
Audun Martin Spjell | 9. sept. | Bodø |
Oddmar Fedreheim | 11. sept. | Bjerkvik |
Gudmund Heide Larsen | 11. sept. | Kristiansand S |
Sven Oskar Olsen | 11. sept. | Kristiansand S |
Jan Walter Nyengen | 13. sept. | Lillehammer |
Arne Karstad | 14. sept. | Oslo |
Inger Eriksen | 16. sept. | Sørreisa |
Kjell Ivar Maudal | 20. sept. | Drammen |
Kjell Nitter | 21. sept. | Tverlandet |
TverlandetAnne-Lise Rønnes | 23. sept. | Trondheim |
Ragnhild Engen | 25. sept. | Lillehammer |
Inge Høiland | 26. sept. | Lillehammer |
Astrid E Krane Sundheim | 26. sept. | Bardu |
Gjertrud Risjord Hals | 26. sept. | Bodø |
Karin Aaserud Olsen | 27. sept. | Hønefoss |
Turid Tangen | 27. sept. | Rygge |
Arild Harald Thøgersen | 28. sept. | Sørumsand |
Reidar Bjåland | 30. sept. | Rygge |
Erling M. Erstad | 1. juli | Hønefoss |
Tove Drolsum | 13. juli | Halden |
Otto Ragnar Indstø | 15. juli | Lødingen |
Tommy Willassen | 16. juli | Bodø |
Anna Petra Jensen | 18. juli | Sortland |
Bjørg Solbakken Olsen | 19. juli | Fåberg |
Per Lamøy | 20. juli | Lakselv |
Terje Normann | 20. juli | Skjetten |
Even Eid | 23. juli | Lillestrøm |
Jan Rune Lavik | 26. juli | Lillehammer |
Holger Hansen Vilter | 28. juli | Bodø |
Sølvi Myhren | 5. aug. | Elverum |
Stein Stegen | 5. aug. | Bodø |
Karl Johan Lund | 6. aug. | Sandnes |
Åge Amundsen | 8. aug. | Hønefoss |
Brita Haugland | 9. aug. | Hurdal |
Ellen-May Haugen | 10. aug. | Sandvika |
Arne Hustvedt | 10. aug. | Larvik |
Margit Hagen Hjelset | 13. aug. | Jessheim |
Liv Anne Rønsen Hellin | 15. aug. | Råholt |
Dag Arne Altenborn | 31. aug. | Eidsvoll Verk |
Johan Janssen | 8. sept. | Råholt |
Laila Lystad | 11. sept. | Brårud |
Per Eirik Melgård | 11. sept. | Bodø |
Ove Sandli | 12. sept. | Larvik |
Agnar Olsen | 12. sept. | Bøn |
Asbjørg Troseth | 13. sept. | Stjørdal |
Olav Drivstuen | 13. sept. | Stjørdal |
Torill Flekstad Svendsen | 14. sept. | Kristiansand S |
Birger Gimse | 17. sept. | Trondheim |
Steinar Pedersen | 19. sept. | Bodø |
Gerd Hauglien | 22. sept. | Hurdal |
Anne Britt Hjelmås Fasteland | 23. sept. | Skulestadmo |
Jan Tore Olsrud | 24. sept. | Våler i Solør |
Gunn Helen Daatland | 25. sept. | Loddefjord |
Tor Stephansen | 26. sept. | Lakselv |
Kristin Kristensen | 10. jul. | Vestfossen |
Karl-Øyvind Bråten | 22. jul. | Andenes |
Nina Corneliussen | 3. aug. | Råholt |
Tore Peter Leikarnes | 10. aug. | Hønefoss |
Trude Beate Olsen | 12. aug. | Larkollen |
Odd Arne Kristiansen | 13. aug. | Inndyr |
Frank Ludvigsen | 14. aug. | Sortland |
Trond Lundberg | 18. aug. | Hagan |
Merethe Strand Hamborg | 26. aug. | Stjørdal |
Helge Ryen | 5. sept. | Hamar |
Nils Bjørn Søndrol | 9. sept. | Stavanger |
Helga Guri Hagebråten | 12. sept. | Ulnes |
Stein Joar Elverum | 13. sept. | Elvarli |
Marit Sæteraas | 16. sept. | Trondheim |
Lillian Røst | 18. sept. | Stjørdal |
John Håkan Birkeli Mårtensson | 20. sept. | Godvik |
Leder Kjell A. Ingebrigtsen
Vigvollåsen 12/37
4635 Kristiansand S
979 80 439
agder@fsforb.no
Leder Karl-Øyvind Bråten
Fridtjof Nansens gate 100 B
8480 Andenes
913 58 619
andoey@fsforb.no
Leder Lars Terje Sætre
Vatnaneset 23
5174 Mathopen
911 84 348
bergen@fsforb.no
Leder Jan Lundli
Vassdalsveien 425
8530 Bjerkvik
412 73 564
bjerkvik@fsforb.no
Leder Kjell Magne Lutnes
Parkveien 55, H0402
8005 Bodø
900 96 826
bodoe@fsforb.no
Leder Eirik Davidsen,
Rortunet 4,
3470 Slemmestad,
930 16 971,
drammen@fsforb.no
Leder Arne Druglimo
Olav Duunsveg14
2407 Elverum
911 66 652
elverum@fsforb.no
Leder Tor Olav Berbu
Langbråten 36
2063 Jessheim
920 48 061
gardermoen@fsforb.no
Leder Bjørnar Nyborg
Balders vei 20
1751 Halden
476 15 020
haldensarpsborg@fsforb.no
Leder Trond Vangen
Pilegrimsvegen 194
2338 Espa
911 83 642
hamar@fsforb.no
Leder Johanne Pedersen
Skoleveien 9 B
9407 Harstad
995 45 133
fsfharstad@fsforb.no
Leder Ola Langholen
Høgbergvegen 14
2436 Våler i Solør
468 85 797
haslemoen@fsforb.no
Leder Trond Nauf
Løkkegata 23
3183 Horten
930 96 902
horten@fsforb.no
Leder Øystein Figenschau
Bakkeveien 26
9360 Bardu
77181486/950 36 259
indretroms@fsforb.no
Leder Ole Sannes
Teglverksvn 8
3517 Hønefoss
414 56 708
ingenioervaapnet@fsforb.no
Leder Arne K Karlsen
Frydenlundsgate 7 A
2010 Strømmen
975 45 949
kjeller@fsforb.no
Interimsstyre
kongsberg@fsforb.no
Leder Kåre Lødding
Multeveien 1
2209 Kongsvinger
400 34 634
kongsvinger@fsforb.no
Leder Hans P. Hansen
Elvestien 1
7605 Levanger
905 26 316
levangerverdal@fsforb.no
Leder Einar Brusveen
Bekkefaret 4
2613 Lillehammer
926 13 304
lillehammer@fsforb.no
Leder Judith Annie Brandmo
Beredskapsveien 112
9360 Bardu
970 49 681
midttroms@fsforb.no
Leder Ragnar Olsen
Drevvassvegen 516
8672 Elsfjord
906 72 064
mosjoen@fsforb.no
Leder Ingvill Eidsvåg
Edvard Griegs allé 10
0479 Oslo
488 82 647
oslo@fsforb.no
Leder Tor Reidar Boland
Meieriveien 35
9700 Lakselv
920 94 833
porsanger@fsforb.no
Leder Jan Egil Lyng
Viksveien 7
3530 Røyse
905 53 839
ringerikehole@fsforb.no
Leder Barbro Heløe Frøisland
Joavegen 187
4055 Sola
934 37 672
rogaland@fsforb.no
Leder Nils Tangeland
Parkveien 22
1580 Rygge
69261688/971 36 284
rygge@fsforb.no
Leder Hans Sigurd Iversen
Gunnar R Andersens gt. 133
3259 Larvik
928 27 926
stavern@fsforb.no
Leder Roy Corrin Grøttheim
Kanefartsvegen 30
7712 Steinkjer
916 64 224
steinkjer@fsforb.no
Leder Bjørn Gurihus
Øvre Stavsetsvei 29
7026 Trondheim
908 65 744
trondheim@fsforb.no
Leder Per-Erik Eriksen
Vesterålsgate 98
8400 Sortland
76122055/470 14 090
vesteraalen@fsforb.no
Leder Tor Kjølberg Munkelien
Nedre Ulven ved 108
2720 Grindvoll
924 59 912
vestoppland@fsforb.no
Leder Ole Johan Sanden
Høydalane 17
5705 Voss
478 13 719
voss@fsforb.no
Leder Ole Myrbekk
Værnesgata 15
7503 Stjørdal
900 98 914
vaernes@fsforb.no
Leder Terje Halvorsen
Vipeveien 13
7130 Brekstad
411 92 476
oerland@fsforb.no
Leder Lasse Haughom
Vadsøgata 1, 01-01,
9950 Vardø
454 15 617
oestfinnmark@fsforb.no
Leder Harald Olav Blakseth
Homlenveien 36
2072 Dal
416 99 745
oevreromerike@fsforb.no