hjem

leder
Leder

Krevende tider II


JAN ERIK THORESEN LEDER

V el overstått sommer. Leder i medlemskontakt nr 2, utgitt i mai hadde også overskrift krevende tider. Det som har skjedd siden forrige leder er at utviklingen har gått helt feil retning. Krigen i Ukraina går videre i all sin brutalitet og råskap, som nesten ikke er mulig å ta inn over seg. Det ser også ut til at denne krigen kan bli langvarig, og derved sette de vestlige land på en krevende prøve. Sanksjonene mot Russland biter også godt i de vestlige land. Energiprisene stiger til nivåer ingen hadde sett for seg. Alt blir dyrere, dette kommer til å få store konsekvenser. Vinteren vi står foran kan bli meget krevende for bedrifter og enkeltpersoner. Dog er Norge i en situasjon hvor statens finanser er meget gode, og vi vil komme oss gjennom dette. Vi er nødt til å fortsette og gjerne øke vår hjelp til Ukraina. Vi kan ikke la et land angripe og ta seg til rette på en så brutal måte som Russland gjør. Det handler om våre verdier og sikkerhet.

Forsvaret seniorforbund er opptatt av Forsvarssaken, og vi er nå mener at Forsvaret må styrkes. Vi må innse at Norge må selv være i stand til å ivareta sin egen sikkerhet i større grad enn i dag.

Vi har lagt bak oss trygdeoppgjøret, og det som i mai så ut til å være et oppgjør vi kunne leve med. Den voldsomme prisstigningen vi nå ser, gjør at både lønns og trygdeoppgjør gir en redusert kjøpekraft til de aller fleste i Norge. Så er vår jobb å peke på prisstigningen og legge det inn i neste års oppgjør. Våre møter med Regjeringen er nå utvidet fra 2-4 møter i året. Vi skal inn i det første møtet nå i september. Vi vil selvfølgelig benytte den anledningen til å legge grunnlaget for neste års Trygdeoppgjør og krav til Statsbudsjettet fra 2024.

Med høsten starter aktiviteten opp igjen i Forbundet. Aktivitet for medlemmene er viktig for å beholde og ikke minst rekruttere nye medlemmer. Det gjøres et meget godt arbeide på rekrutteringssiden. Og utviklingen fra i våres med at vi for første gang på flere år ikke mister flere enn vi nyrekrutterer fortsetter. Takk til alle ildsjeler for dette gode og viktige arbeidet.

Flere avdelinger feirer 40 års jubileum i år og neste år. Det viser at Forsvarets seniorforbund er relevante og gir gode tilbud til våre medlemmer. Fortsett dette gode arbeidet. En utfordringen vi har er at det er noen steder krevende å få frivillige til å påta seg styreverv. Får man ikke på plass et styre, faller avdelingen sammen veldig fort. Dette selv om mange medlemmer ønsker fortsatt drift i avdelingen. Jeg vil derfor oppfordre alle til å vurdere å melde seg til verv.


Jeg ønsker dere alle en god høst.

Medlemskontakt utgis av Forsvarets seniorforbund Postboks 1550 Sentrum 0015 Oslo


Ansvarlig redaktør:

Jan Erik Thoresen

Opplag: 4400
Adresser og telefonnummer:
Leder Jan Erik Thoresen
tlf: 23 09 33 56/488 97 060
e-mail: jet@fk.fsforb.no
Nestleder Per Anders Volden tlf: 23 09 39 19/483 58 035
e-mail: pavo@fk.fsforb.no
Sekretariatsleder Iren Isfeldt
tlf: 23 09 32 33/926 03 257
e-mail: Isfeldt@iren@fk.fsforb.no
Virksomhetskontroller
Halvor Døhlen
mobil 408 87 284
e-mail: halvor@fk.fsforb.no
Informasjons- og kommunikasjonsleder
Knut Nordbø,
mobil 904 78 597
e-mail: knut@fk.fsforb.no
innhold
s. 07
s. 08
s. 09
INNHOLD

  • 06 Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere
  • 07 Hvordan beskytte seg mot svindel?
  • 08 Trygdeoppgjøret 2022
    - Ingen etterregulering for prisvekst
  • 09 Lederkonferansen 2022
  • 12 Ambera
  • 13 Nytt fra forbundskontoret
  • 14 Æresmedlemmer
  • 16 Oversikt over artikler fra Statens pensjonskasse i medlemskontakt
  • 17 Medlemsfordeler
  • 19 Hvem fyller år!
  • 20 Forsvarets seniorforbund
    – Avdelinger
Redaksjonen avsluttet 02.09.2022
Stoffrist nr 4/22 er 18.11.2022

Design: En Idé AS, Britt Steinseth

Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart.

Grafisk produksjon: 07 Media as www.07.no

TIL ETTERTANKE
TIL ETTERTANKE

Økosorg


ARNE SVILOSEN Feltprost/ oberst emeritus

J eg har lært et nytt ord i sommer. Kanskje er jeg litt sen til å lære så det burde vært oppdaget før. Men i sommer har ordet dukket opp fått innhold.

Store deler av sommeren har vært tilbrakt i Nordland, nærmere bestemt i Bodø regionen. Jeg skal være varsom med å gi uttrykk for hvor det er vakrest i landet vårt. Men det har vært naturopplevelser som for meg nesten mangler sidestykke, selv om jeg har bodd ti år på vakre Vestland.

Å sitte på Mjelle-stranda i den grårosa fine sanden og lytte til Terje Nilsens vise om Mjelle med Lofotveggen rett foran, det er ubeskrivelig vakkert. Eller å seile over Vestfjorden mot vakre Værøy og Røst, det er minner som ikke vil gå i glemmeboken. Og i dette planter, trær og vekster som pryder naturen.

Og så har midt i det vakre dårlig nyheter flere ganger daglig blitt presentert – skogbranner, tørre elver og lite vann i magasiner, klimakrise, trussel om økologisk havari på vår klode.

Og det var her ordet økosorg kom inn. Ordet dekker noe mange av oss har kjent på lenge, bekymring for de klimatiske endringer i verden.

Det er mange som er skremt og som kjenner på bekymring, ja på økosorg. Ungdom som kvier seg for å få barn og som opplever at den eldre generasjon har tatt fra neste generasjon en bærende framtid.

Som besteforeldre kjenner vi på bekymringen for framtida for våre barnebarn. For vi har forsynt oss grådig, det kommer ikke vår generasjon bort fra. Og vi har visst lenge hvor det kan ende. Den yngre generasjon minner oss stadig om økosorg og den skyld som er knyttet til den og som ser ut til å være økende.

Økosorg er en sorg uten rituelle handlinger som vi ellers har når noen i vår krets dør. Derfor må vi håndtere den uten rituell hjelp som en normal reaksjon, en normal smerte ved å tape noe så avgjørende som klima, natur og økologisk balanse i verden. Det er balansen mellom levende organismer som mennesker, planter, dyr og deres miljø som gir verden dens eksistens.

Og så kommer vi ikke utenom utfordringen: Hva kan vi bidra med?

adv-fp
image

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon

img
Rådgiver i fagseksjonen i pensjonerings- området, Lars Martinsen. FOTO: SIVERT ALMVIK/SPK
… men i en periode nå har vi flere regelverk å forholde oss til. Imens gjør vår pensjonskalkulator det enkelt for deg å se hvor lenge du må jobbe for å få det livet du vil ha som pensjonist.

kommer til å bli enklere

Den korte versjonen
  • Vi har en pensjonskalkulator som viser deg hvor lenge du må jobbe for å få det livet du ønsker deg som pensjonist.
  • Tidligere var offentlig tjenestepensjon enkelt. Du fikk en samlet utbetaling fra folketrygda og den offentlige pensjonskassen som du var medlem av, på opp mot 66 prosent av sluttlønn.
  • I 2011 kom det nye regler i folketrygda. Stortinget så at pensjonssystemet trengte en reform fordi vi lever lenger og lenger.
  • I 2020 fikk vi nye regler for offentlig tjenestepensjon som spiller på lag med de nye reglene i folketrygda.
  • Ved begge endringene ble det innført ulike regler, en rekke overgangsregler og noen ekstra tillegg for å sikre at endringene i pensjonen blir minst mulig brå fra ett årskull til et annet.
  • Det har gjort at noen årskull har opp mot fem pensjonselementer i tillegg til utbetalinga fra folketrygda, mens andre har bare to.
  • Det blir mindre komplisert med tiden. Jo yngre du er, jo enklere blir offentlig tjenestepensjon.


Den lange versjonen

Nye regler i folketrygda og offentlig tjenestepensjon
Det har skjedd store endringer i det norske pensjonssystemet. I 2011 ble folketrygdas pensjonsregelverk endra for å ta hensyn til at vi lever lenger enn tidligere. Den gjelder for alle i Norge født i 1954 eller etter. I 2020 ble det innført nye regler for offentlig tjenestepensjon for alle offentlig ansatte født i 1963 eller etter.

Pensjonsregler er ikke som trafikkregler. I trafikken kan ei gate være enveiskjørt i dag, mens den blir åpna for vanlig trafikk i morgen. Pensjon er noe du opparbeider deg gjennom et langt liv, og derfor må reglene endres gradvis.

Ordninger for å gjøre overgangen mindre brå
Stortinget innførte overgangsordninger for at endringene skal være minst mulig brå mellom årskulla. Konsekvensen blir at pensjonen får flere deler som påvirker hva du får når du blir pensjonist.

Det er ulike deler i pensjonen etter når du er født. Under ser du generelle eksempler på det for personer født i 1958, 1963, 1980 og cirka 2000:


Ulike deler i pensjonen etter når du er født

For en person født i 1958 er pensjon grei skuring. Det er to deler som til sammen utgjør alderspensjonen:
folketrygda og offentlig tjenestepensjon. De har delvis nye og delvis gamle regler i folketrygda, og har derfor et tillegg som kalles individuell garanti. Garantien er at de skal få opp mot 66 prosent av sluttlønna i samla alderspensjon fra folketrygda og tjenestepensjonen.


En person som er født i 1963, har nye regler i folketrygda og for offentlig tjenestepensjon. Folka i dette årskullet har jobba i flere år før 2020 og har derfor tillegg som skal gjøre overgangen fra gammel til nytt regelverk mindre brå. Det betyr at de kan ha opptil seks deler i pensjonen sin som vil påvirke utbetalinga.


En som er født i 1980 har enklere regelverk enn de som er eldre. Dette årskullet har ingen tillegg eller overgangsregler.
oen, men ikke alle, har jobba før 2020. Det kan være opp mot fire forskjellige deler i pensjonen for de født i dette årskullet.


For de som er født på 2000-tallet, blir det grei skuring igjen.
Denne gruppa har ikke med seg opptjening før 2020 og vil derfor kun ha tre deler i pensjonen som skal brukes til å beregne hva de får utbetalt.


66 prosent av sluttlønn gjelder ikke for de født i 1963 eller etter
Du lurer kanskje på hvorfor det er kun eksemplet med født i 1958 som har et «individuelt tillegg»? Det er den individuelle garantien jeg skrev om tidligere. Den forsvant da Stortinget vedtok nye regler for offentlig tjenestepensjon for de født i 1963 eller etter, og som ble innført fra og med 2020.

Det betyr at ingen født i 1963 eller etter har en garanti om å få 66 prosent av sluttlønn i samlet alderspensjon fra folketrygda og offentlig tjenestepensjon. Alle år i jobb skal gi deg pensjonsopptjening. Jo lenger du jobber, jo mer får du i alderspensjon.



Pensjonskalkulatoren vår gjør alt enklere for deg!
Forvirra? Heldigvis trenger du ikke å vite absolutt alt om hva som gjelder for deg. Bruk pensjonskalkulatoren vår for å se hvor lenge du må jobbe for å få den pensjonen du ønsker deg

Hvordan beskytte seg mot svindel?

Hvordan beskytte seg mot svindel?

Norge er et av de land i verden hvor man generelt er veldig tillitsfulle overfor våre medmennesker. Tilliten kan imidlertid misbrukes og Norge er et svært populært land, også blant svindlere. I denne artikkelen ser vi nærmere på ulike typer svindel og gir noen tips om hvordan man kan unngå å bli utsatt for slik kriminalitet.
AV: Advokat Erik Råd Herlofsen,
partner i advokatfirma SBDL
img
FOTO: Per Anders Volden

M ange mennesker, og særlig eldre, blir hver dag utsatt for utspekulerte svindelforsøk. Det kan være via telefon, e-post, internett og andre steder. Misbruk av tillit kan også innta helt andre former og mange har hørt historier om såkalte «Nigeria-brev», hvor man bes oppgi sine bankopplysninger, tilsyne- latende for å kunne motta en stor arv eller gevinst.

Noen andre eksempler på utspekulerte svindel- metoder er følgende:

– Du blir kontaktet på en dating-/facebookside av en fremmed som tilsynelatende ønsker å bli bedre kjent med deg. Det etableres god kontakt før vedkommende begynner å be om penger til ulike formål; reparasjoner, bruksgjenstander, til sykehusopphold for familiemedlemmer, flybilletter e.l. Dette er en trist form for svindel hvor det ofte er sterke følelser involvert og hvor offeret i det lengste håper å tro på svindleren.

Anbefaling: Ikke send penger eller gaver.
Disse går til kriminelle nettverk. Kontakt Politiet.


– Du blir oppringt fra et norsk telefonnummer, men personen på andre siden snakker gebrokken engelsk og ønsker å hjelpe deg med datatrøbbel. Etter hvert blir du bedt om å oppgi passord til datamaskinen. Denne informasjonen kan vedkommende benytte til å finne frem til betalingsinformasjon på datamaskinen, som i gjen kan misbrukes til tømming av bankkonto.


Anbefaling: Legg på med en gang.

– Du får gjennom bekjente høre om en svært lukrativ investeringsmulighet i et selskap som benytter seg av ny og avansert teknologi til å skape enorm avkastning – en avkastning som kommer til gode for alle de som er «smarte» nok til å kaste seg på tidlig. Av og til kan du lese at kjente personer som Olav Thon anbefaler investeringen. Du griper muligheten med begge hender, og satser kr 500 000. Etter hvert blir du litt skeptisk fordi dette virker for godt til å være sant og du får ikke lenger kontakt med selskapet og du leser i avisene at «kjendisene» tar avstand fra markedsføringen og finner til slutt ut at dette var et såkalt pyramidespill.

Anbefaling: Send aldri penger til ukjente rådgivere eller andre.

– Du mottar tilsynelatende en melding fra en bekjent på Facebook eller på andre sosiale medier, hvor vedkommende anbefaler deg å investere eller å trykke på en lenke i meldingen. Det kan da være at din bekjents kontaktliste er blitt hacket/misbrukt og at det er noen andre som utgir seg for å være vedkommende. Tilsvarende kan noen ha fått tilgang til din kontaktliste og utgir seg for å være deg.

Anbefaling: Er du i tvil så bør du kontakte vedkommende og avklare om meldingen er fra din bekjent. Ved svindel bør du enten slette kontoen din eller få hjelp fra Facebook e.l.


– Du mottar en melding om at det er en avslørende video eller et bilde av deg som verserer på internett. Du oppfordres til å trykke på lenken i meldingen og bedt om å installere en programvare for å avspille videoen eller bildet. Andre ganger mottar du en melding om at pakken er underveis og du kan spore denne ved å trykke på lenken, eller det kan rett og slett være en video om høytider som du anbefales å se på.

Anbefaling: Trykk ikke på lenken og last aldri ned videoen.


En felles betegnelse for den seneste trenden blant svindlere er informasjon-styveri. Svindlere skaffer seg informasjon som hun eller han kan utnytte for å skaffe seg penger.

– Du mottar en e-post som tilsynelatende kommer fra Skatteetaten, og hvor du blir bedt om å oppdatere dine personlige opplysninger i deres registre. Kanskje du blir forespeilet et raskere oppgjør av tilgodehavende skatt etter tidligere oppgjør. Eller kanskje truer e-posten med strafferenter på restskatt hvis du ikke oppgir personlig informasjon. Til slutt ender du opp med å gi fra deg informasjon som du selv kanskje ikke tenkte var sensitiv, men som faktisk gir svindleren adgang til å utnytte deg for penger.

Anbefaling: Oppgi aldri privat informasjon (passord, personnummer e.l.) på telefon, sms eller på e-post.


– I den senere tid har det også dukket en ny variant som i størst grad påvirker ansatte i lønns- og regnskapsavdelinger, hvor det tilsynelatende kommer en e-post fra øverste leder hvor vedkommende ber om at et betydelig beløp overføres til en fremmed konto. Den pliktoppfyllende medarbeider gjør som hun eller han blir bedt om, men det viser seg senere at meldingen var falsk og pengene er borte. En annen variant er at lønns- og regnskapsavdelingen tilsynelatende får en melding fra en ansatt som opplyser om at han har byttet bank og fått nytt kontonummer, med det resultat at lønnen forsvinner til svindlerne.

Anbefaling: Vær skeptisk til alle meldinger om endringer som er uvanlige.

Informasjonstyveri

En felles betegnelse for den seneste trenden blant svindlere er Informasjonstyveri. Svindleren skaffer seg informasjon som han eller hun senere kan utnytte for å skaffe seg penger. Bankkort kan i visse tilfeller bli brukt til å handle på internett. Svindleren må da kjenne til de uthevede sifrene på fremsiden av kortet ditt, samt den tresifrede koden på baksiden.

BankID-passord kan benyttes til å ta opp forbrukslån i banker eller fra andre kredittilbydere. Både pass og bankkort med bilde kan i tillegg brukes av andre til å utgi seg for å være deg i helt andre sammenhenger – såkalt identitetstyveri. Følgene av dette kan være vanskelige å se for seg, og det er vanskelig å forhindre misbruk når tyveriet først har skjedd.

Du bør derfor være svært forsiktig med å dele slik sensitiv informasjon. Eksempler på type informasjon som du aldri bør gi fra deg til noen, er følgende:


  • Fødsels- og personnummer.
  • Bilde av personalia i pass.
  • Informasjon fra bankkort, herunder særlig den tresifrede CVC-koden på baksiden av kortet.
  • Passord som brukes til innlogging på internettsider - unngå bruk av enkle passord og bruk helst en totrinnsverifisering (en ekstra «sikkerhetsnøkkel»).
  • BankID-passord og pinkode – unngå bruk av vanlige passord og tallkombinasjoner.
Særlig om BankID-svindel

Særlig BankID-svindel har de siste årene blitt mer og mer utbredt, og en kan jevnlig lese om uskyldige ofre i avisen. BankID er ganske enkelt en måte å identifisere seg på – en moderne variant av personlig å møte opp i banken med pass. Måten det fungerer på er mer konkret at du ved innlogging – for eksempel i nettbanken, som om den var en faktisk safe – blir spurt om å oppgi et passord og en flersifret kode fra en såkalt kodebrikke, en liten elektronisk duppeditt som lager nye og tilfeldige koder hver gang du trykker på knappen.

Med BankID får brukeren mulighet til blant annet å ta opp lån, tegne abonnementer og sende inn skattemelding (tidligere kalt selvangivelse). Dette er nok grunnen til at mange nordmenn har lært seg å like BankID; den gjør at vi kan ta opp forbrukslån uten å måtte bruke tid på å fysisk gå i banken og fylle ut en søknad på papir. Det sier seg da selv at konsekvensene av å miste kontrollen på BankID-en sin er tilsvarende katastrofal.

Hva skal du gjøre hvis du har blitt utsatt for svindel?

For å unngå svindel er det viktig med kunnskap og det anbefales at du snakker med dine nærmeste om temaet. Dersom du har blitt svindlet, så betyr det oftest enten at noen har tatt pengene dine, enten direkte eller ved at du er påført en låneforpliktelse overfor en bank eller en vareleverandør. Det første du uansett må gjøre, er å anmelde forholdet til politiet. Politiet vil da forsøke å forfølge saken direkte overfor den personen som har svindlet deg. Dessuten er det viktig overfor ditt forsikringsselskap at du kan dokumentere anmeldelsen.

Du vil samtidig ha et rent personlig erstatningskrav overfor svindleren. Problemet er imidlertid at svindleren, hvis du i det hele tatt lykkes i å finne han, ofte vil ha brukt opp pengene, eller ikke lenger ha penger til å betale deg tilbake. Pengene vil derved anses tapt.

I noen tilfeller kan man forsøke å holde banken ansvarlig. Etter dagens regler er det imidlertid ikke tvilsomt at en person som aktivt har delt, eller unnlatt å skjule, sitt passord og/eller kodebrikke til BankID, selv må bære eget tap som følge av svindelen – også når det er en ektefelle eller samboer som er svindleren. Når den svindelrammede derimot har tatt aktive skritt for å unngå at ektefellen eller samboeren får tilgang til nevnte hemmelige informasjon, er det mer usikkert om tapet skal bæres av den svindlede selv.

Dersom banker eller leverandører krever deg for penger etter at noen har gitt seg ut for å være deg, kan det være fornuftig å kontakte en advokat som kan hjelpe deg å rydde opp i kravene.


Avslutningsvis er det viktig å minne om at tillit er en viktig del av våre liv, og at vi nok ikke kan leve gode liv uten den. Samtidig må alle være bevisste på at det er mange måter vi kan utsettes for svindel i hverdagen. Vi kommer uansett langt ved å holde fast ved det kloke ordtaket om at når noe ser ut til å være for godt til å være sant, så er det normalt det. Det er også et ufravikelig prinsipp om at vi ikke deler vår mest personlige informasjon med noen andre – heller ikke våre partnere, barn eller hjemmehjelpen.

FAKTA

Deler av artikkelen har tidligere vært utgitt i 2020 i tidsskriftet Vi over 60 LB-2018-192525 https://www.forskningsdagene.no/artikler/ tillit-mer-verdt-enn-oljen-vr!t-724 https://www.online.no/sikkerhet/ sikkerhetstips-nytt-aar/

Trygdeoppgjøret 2022 - Ingen etterregulering for prisvekst

Trygdeoppgjøret 2022 - Ingen etterregulering for prisvekst

AV: Per Anders Volden - nestleder FSF
img
Leder Jan Erik Thoresen legger frem FSF sine krav. FOTO: Per Anders Volden

R egjeringen og Høyre har blitt enig om at etter- reguleringen fra 2021 bare skal gjennomføres med halvparten av avviket på lønnsveksten i fjor. Dette var FSF og de andre organisasjonene uenig i med litt forskjellig begrunnelse. Gitt den økte prisveksten som har vært det siste året på nødvendige varer som strøm, mat og drivstoff, er det uheldig at regjeringen kun velger å kompensere for lønnsvekst og ikke for prisvekst.

Stortinget har besluttet at det skal være trygde- drøftinger der pensjonene reguleres med gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. FSF er glade for at underreguleringen på 0,75 pst av lønnsveksten nå er borte. Vårt primære krav er fortsatt at all form for underregulering av alderspensjoner fjernes, noe som imidlertid synes å være en tapt sak.

Forsvarets seniorforbunds krav i årets trygdeoppgjør, sammen med Unio, FFO, LO, Akademikerne, YS og Senior Norge, var at det skal tas hensyn til et negativt avvik i lønnsveksten på 1,1 pst og et negativt avvik i prisveksten på 0,7 pst, ref det som ble lagt til grunn i trygdedrøft- ingene i fjor og det endelige resultatet av disse. Begge avvikene skal regnes inn med 50 pst vekst slik at avviket for lønnsveksten teller 0,55 pst og avviket for prisveksten teller 0,35 pst. Samlet avvik blir da 0,9 pst.

Stortinget har besluttet at det skal være trygdedrøftinger der pensjonene reguleres med gjenommsnitt av lønn- og prisvekst.

Nevnte organisasjoner viste også til at regjeringen i Prop. 41 L åpner for at også avviket på pris kan tas inn i drøftingene. Stortingsflertallet gikk ikke inn for dette. Det står referert i Innst. 194 L at «Departementet har ingen prinsipielle motforestillinger mot at avvik i prisveksten for 2021 hensyntas i 2022, men mener fortsatt at forenklingshensyn klart taler for å se bort fra dette i 2022». Denne argumentasjonen er tynn. Det er unnlatende at stortings-flertallet ikke vil etterregulere for prisveksten når Stortinget i fjor la om reguleringen av løpende pensjoner til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Etterregulering for avvik på både lønnsvekst og prisvekst vil vært en naturlig følge av at regulering av løpende pensjoner ble lagt om til et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst i fjor.

FSF har derfor, sammen med de nevnte organisasjonene, utarbeidet en protokolltilførsel som argumenterer for at det også skulle vært etterregulert for avviket på prisveksten i fjor.

Årets trygdeoppgjør innebærer at grunnbeløpet (G) øker fra 106.399 kroner til 111.477 kroner, en økning på 4,77 pst fra 1. mai. På årsbasis er veksten i grunnbeløpet, uføretrygd og pensjon under opptjening, 4,84 pst. Alderspensjon under opptjening og uføretrygd øker i takt med veksten i G.

Alderspensjon under utbetaling får en økning på 4,12 pst på årsbasis (fra 2021 til 2022). Fra 1. mai er økningen på 3,53 prosent.

Lederkonferansen 2022

Lederkonferansen 2022

AV: Knut Nordbø FSF
FOTO: Per Anders Volden

E n meget innholdsrik og inspirerende lederkonferanse ble gjennomført på Linne hotell i Oslo 3. – 4. mai. Med glød og engasjement fra både innledere, foredragsholdere og aktive medlemmer har det vært en meget god lederkonferanse, sa Jan Erik Thoresen, leder FSF i sin oppsummering.

Dag 1 - Et meget spennende og innholdsrikt innledningsforedrag ved Forsvarssjefen. Han ga oss et innblikk i Forsvarets status, utvikling og utfordringer på en meget god måte. FSJ berørte områder som pandemien, Afghanistan og krigen i Ukraina. Vi leverer godt når det gjelder daglige operasjoner sa FSJ. Forsvarets fokus i de kommende år vil være avskrekking og å ha god beredskap for krise og krig. Han poengterte avslutningsvis at Forsvarets seniorforbund er en viktig ressurs for FSJ på mange måter. FSJ tok seg god tid til å besvare spørsmål fra en meget aktiv forsamling.

Deretter fortsatte agendaen med viktigheten av å drive godt eldrerådsarbeide både kommunalt og fylkeskommunalt ved nestleder i forbundet, Per Anders Volden. Det er særdeles ulike opplevelser av hvordan eldrerådene fungerer i de ulike fylkene og kommunene, og om de f eks blir kurset ifm vervene sine. Regionrepresentant Aage Willy Jonassen oppsummerte dette agendapunktet på en særdeles god måte.

Dag 2 - Jan Erik Thoresen innledet dagen ved å si noe om FSFs utfordringer og satsningsområder. Han hadde søkelys på medlemsutvikling (rekruttering og medlemspleie), frivillighetsarbeide (involvere seg og ta verv), opprettholde god kontakt med myndighetene og digitalisering av medlemskontakt (hva betyr dette for våre medlemmer og hvilken løsning skal forbundet velge under LM 2023?).

Leder presenterte deretter vinnerne av vårens vervekampanje, der hver vinner får et gavekort på 1000 kr.

Vinnerne er:

Svein Erling Smolan FSF Trondheim, Anna Margrete Aune FSF Ørland, Magnar Næss FSF Hamar, Stein Yngve Hartz FSF Bodø og Jan Bauger FSF Halden/Sarpsborg. Det gratuleres!

Neste innlegg var ved Knut Nordbø, leder for rekrutteringskomiteen. Komiteen skal blant annet inspirere avdelingene til å jobbe for å beholde eksisterende medlemmer og å rekruttere nye. Komiteen har utarbeidet forslag til 9 satsningsområder. De har blant annet søkelys på oppdatering og utvikling av vervemateriell, skape større synlighet i media lokalt og sentralt og å øke å få på plass bedre medlemsfordeler. Det var stort og godt engasjement i salen under dette temaet, som også var hovedtema under årets konferanse.

Etter lunsj fikk vi et inspirerende foredrag av lege og forsker Kjetil Høye. Temaet var «glede, glød og galskap om lykke og livstilfredshet». Hans engasjement og faglige dyktighet skapte stor entusiasme og latter i salen.

Avslutningsvis ble det informert om markering av FSF 40 år i 2023 ved Jan Erik Thoresen, orientering om valgkomiteens arbeide frem mot Landsmøte i 2023 ved Arild Dregelid, status på arbeidet med forbundets strategi- og handlingsplan ved Tom G L Svendsen og informasjon om det kommende trygdeoppgjøret ved leder.

En stor takk til samtlige deltakere for stor delaktighet og gode innspill i forbindelse med årets lederkonferanse.

img
Forsvarssjefen Eirik Kristoffersen øverst og lege Kjetil Høye holdt inspirerende foredrag på Lederkonferansjen.
adv-Solgruppen
image

adv-Solgruppen
image

Med Ambera får FSF noe tilbake
Med Ambera får FSF noe tilbake

Mats Zuccarello, Bjarte Myrhol, Sander Sagosen og Henrik Lundqvist: Hva i all verden er det ved konseptet til den norske boligutvikleren og BFO-partneren, Ambera, som gjør at de tiltrekker seg denne typen ambassadører?

Norske Ambera er en boligutvikler som snur opp-ned på forholdsvis inngrodde oppfatninger om hva boliger for voksne 55+ skal være, med sitt banebrytende konsept «Boliger med fellesskap».

– Vi ønsker å gi noe tilbake til samfunnet, og inngår derfor partnersamarbeid med bedrifter, organisasjoner og idrettslag der vi gjennom vår virksomhet kan gjøre en forskjell, sier grunnlegger av Ambera, Jan Olav Frestad.

Viktige tilskudd til store og små prosjekter

I praksis betyr dette at Ambera gir tilbake en prosentvis del av provisjonen ved salg av boliger til medlemmer av idrettsklubber, organisasjoner og deres nettverk. På denne måten gis det viktige tilskudd til diverse organisasjons- og klubbkasser.

I Norges Seilforbund går for eksempel provisjonen fra Ambera til å styrke kvaliteten på seiling blant barn og ungdom. I Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner, disponeres tilskuddene av det enkelte lokallag kjøperen tilhører, og går til viktig veteranrettet arbeid her. Og bl.a. i Drøbak Golfklubb går midlene uavkortet til prosjektet Golf Grønn Glede, som er et tilrettelagt golftilbud hvor målet er å gi deltagerne mulighet til å være aktiv etter egne forutsetninger og ønsker, samtidig som det sosiale aspektet ivaretas.

Felleskap mot ensomhet

– Jeg falt pladask for det konseptet som Ambera står for, sier Bjarte Myrhol.

– Jeg ble Ambera-ambassadør fordi jeg ønsker å gi noe tilbake til håndballen. For hver bolig som blir solgt gjennom mitt nettverk, gir Ambera 2% av kjøpesummen tilbake. Det er viktige inntekter for en håndballklubb, sier han.

Ambera har en klar visjon som setter mennesker i fokus, og hvor arbeid som tilgodeser barn og unge derfor inngår som en viktig del av selskapets målsetting. Gjennom disse donasjonene ønsker Ambera å støtte det mangfoldige dugnadsarbeidet i Norge.

– På denne måten kan vi bidra med viktige pengestøtte til grasrota i idretten, og også alle andre arenaer og tiltak som fremmer fellesskap og motarbeider ensomhet i enhver form, sier Frestad.

En «no-brainer» For Mats Zuccarello

Da hockeystjernen Mats Zuccarello ble spurt om å være ambassadør for Ambera var svaret enkelt.

– Ledelsen i Ambera imponerte meg. Det er en samling dyktige mennesker, alle med forskjellig bakgrunn og kompetanse. De har sett at mange konsepter som starter opp i USA også blir store når de før eller siden kommer til Europa.

Gjennom Zuccarellostiftelsen arbeider Mats Zuccarello målrettet for et samfunn der alle barn og unge som ønsker å drive med idrett og fysisk aktivitet skal ha mulighet til dette, og her er Ambera en viktig bidragsyter.

img
Mats Zuccarello og Ambera-grunnlegger Jan Olav Frestad. FOTO: Zuccarellostift

– Med samarbeidspartnere som Ambera arbeider vi ganske enkelt for et samfunn der ingen barn skal stå igjen alene på sidelinjen, sier han.

– Jeg har bodd mange år i USA nå og sett hvordan «communities» som Amberas rundt om i hele USA skaper samhold og trygghet. Amerikanere har en helt unik måte å sosialisere seg på gjennom idretten, men også gjennom nabolag. Jeg mener land som Sverige og Norge har mye å lære akkurat her.

Gir godt voksne mennesker bedre livskvalitet

Og akkurat nabolagene står sentralt i Ambera. Voksne over 55 i dag ønsker seg nemlig et aktivt, sosialt liv med høyt aktivitetsnivå. Amberas «Boliger med fellesskap»-konsept er et direkte svar på dette.

– Vi vet at fellesskap er bra for helsa. Derfor er det et paradoks at ensomhet er en av de største faktorene ift. dårlig helse i et av verdens rikeste land. I dagens samfunn opplever stadig flere ensomhet, selv om de har familie og venner rundt seg, sier Frestad.

– Vi tar et samfunnsansvar ved å motarbeide kjedMats somhet og ensomhet blant godt voksne, gjennom å sette sosialt samspill og fellesskap mellom mennesker først i alle våre boligprosjekter. Vi ser at aktive voksne har store helseeffekter av å bo i boliger med felleskap: de deltar oftere i sosiale arrangementer, trener oftere, treffer familien oftere og har rett og slett bedre livskvalitet enn før, avslutter han.

Såkalte «samfunn for aktive voksne» er et kjent fenomen i USA, og Ambera er primus motor for innføringen av boformen i Europa. Deres første prosjekt, Ambera Duquesa, blir Europas første boligprosjekt skreddersydd for voksne 55+ i Spania.

Les gjerne mer om Ambera på ambera.com.


NYTT FRA FORBUNDSKONTORET
NYTT FRA FORBUNDSKONTORET
Medlemsbladet Medlemskontakt

En utfordring har meldt seg, noe som vil bli et satsningsområde for FSF: medlemsbladet Medlemskontakt blir sendt ut sammen med F (Forum) og betalt av Forsvaret. Fra juni 2023 blir F heldigitalt, og Forsvaret vil ikke lenger dekke våre kostnader til forsendelse. I tillegg øker utgiftene til trykking, da vi alt to ganger i 2022 har fått varsel om økte papirkostander. For å møte dette må FSF vurdere og bestemme hva vi gjør.

Som det ble lagt fram både på siste forbundsstyremøte og på lederkonferansen i mai er mulighetene/alternativene for FSF som følger:

  1. Vi går helt digitalt
  2. Fortsetter som før
  3. Fortsetter som før, men kutter rekrutterings- utgaven (nr. 1) og sender også dette kun til medlemmene. Da kutter vi kraftig ned på forsendelsesutgifter, og noe på trykking.
  4. Sende ut fysisk blad til alle, men redusert antall utgaver og/eller antall sider, eller en kombinasjon av disse alternativene
  5. Sende bladet digitalt til de som har e-post, og bladet fysisk til de som ikke er digitale i det hele tatt, i forvissning om at disse år for år vil bli færre.

Kostnadene per blad er: redigering 28 000 kr. per blad, trykking 40-60 000 kr. per blad, pluss porto i overkant av en million kr i året. Forsendelse dekkes pr i dag av Forsvaret.

Som en forberedelse til dette må avdelingene igjen gå gjennom medlemsregisteret og prøve å finne ut om de som i dag ikke er registrert med e-postadresser likevel har det.

Denne saken legges fram på FSM 1/23, der forbundskontoret presenterer alternativer med sin anbefaling. Så behandler styret det, og legger dette fram på LM 2023 for beslutning. Vi imøteser også medlemmenes innspill, forslag og kommentarer. Send det som e-post til post@fsforb.no, eller i posten til Forsvarets seniorforbund, Postboks 1550 Sentrum, 0015 Oslo.


Statsbudsjettet 2023

Leder Jan Erik Thoresen sekretariatsleder Iren Isfeldt deltok på Regjeringens møte med pensjonistorganisasjonene mandag 20. juni om statsbudsjettet 2023. Så godt som alle våre krav ble nevnt av regjeringen. FSF ser ut til å bli ansett for å være en ryddig og konstruktiv pensjonistorganisasjon, som får gehør med sine krav og argumenter hos regjeringen. Kravene kan du lese på vår hjemmeside www.forsvaretsseniorforbund.no.

Svindel-e-post

Det er for tiden stor fare for å bli lurt av e-poster du tror er fra noen du kjenner, men som likevel ikke er det! Vi på forbundskontoret og de fleste andre vil aldri be deg om å kjøpe/betale noe på nett, delta i et lotteri eller spørre dere om telefonnummer, for å nevne noen måter dette nå gjøres. Sjekk alltid hvilken e-postadresse slike meldinger kommer fra ved å holde musen over e-postadressen, og du vil normalt finne en fremmed e-postadresse. Ta kontakt med oss på en annen måte om du er i tvil. Du finner vår kontaktinformasjon både i dette bladet og på vår hjemmeside.

Medlemskort i GNIST

Alle som har e-post registrert i StyreWeb og smart-telefon kan nå laste ned medlemskortet i Forsvarets seniorforbund i GNIST-appen. Du som er ikke-digital må fremdeles ta vare på betalt faktura for medlemskapet og framvise den som bevis på medlemskap, alternativt ha bankkontoutskrift som viser dette.

Eldreombudet i revidert nasjonalbudsjett

I revidert nasjonalbudsjett foreslår Regjeringen å avvikle Eldreombudet fra sommeren 2023. I tillegg foreslår Regjeringen å kutte i Eldre-ombudets budsjett for 2022.

Forbundskontoret er uenig i dette. Vi fremmet denne saken ekstraordinært på møtet med Regjeringen mandag 20. juni i forbindelse med krav til Statsbudsjettet for 2023. Forsvarets seniorforbund krevde at Eldreombudet opprettholdes og uten kutt i budsjettet for 2022. Ombudet må få virke over noen år og deretter evalueres, før evt. nedleggelse tas opp til vurdering.

FSF iverksetter ny
vervekampanje for høsten 2022.

Alle som verver nye medlemmer i tidsrommet 1. september til 30. november vil være med i trekningen av 5 gavekort på kr 1000,-Trekningen vil foregå før jul.

FSF blir 40 år
- det markeres med egen akevitt!

Forsvarets Seniorforbund er en partipolitisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon, og i 2023 feirer vi 40 års arbeid som sentral samfunnsaktør! For å markere dette har Atlungstad Håndverksdestilleri utviklet en egen norsk fatmodnet akevitt, «Atlungstad Seniorakevitt».
Produktet blir lansert på Vinmonopolets bestillingsutvalg 2. november 2022. «Atlungstad Seniorakevitt» er en vel- lagret og kompleks akevitt med et avdempet og balansert krydderpreg fra karve og anis, og lang ettersmak med vanilje og eiketoner. En velbalansert og smakfull akevitt til etter måltidet og til hygge når stunden tilsier det.


Atlungstad Seniorakevitt Varenummer 14786301 70 cl – 40% vol. Pris: kr 499,90



Medlemskontakt i 2022

MK 4/22 kommer ut uke 49.
Det er ønskelig at avdelingene bidrar med stoff til Medlemskontakt. Frist for innsending av stoff er 3 uker før bladet er i postkassene.


Kontaktinformasjon til forbundskontoret:

Leder Jan Erik Thoresen,
mobil 488 97 060,
e-post jet@fk.fsforb.no

Nestleder Per Anders Volden,
mobil 483 58 035,
e-post pavo@fk.fsforb.no

Sekretariatsleder Iren Isfeldt,
mobil 926 03 257,
e-post iren@fk.fsforb.no

Virksomhetskontroller
Halvor Døhlen,
mobil 408 87 284,
e-post halvor@fk.fsforb.no

Informasjons- og kommunikasjons-
leder Knut Nordbø,
mobil 904 78 597,
e-post knut@fk.fsforb.no


ÆRESMEDLEMMER
ÆRESMEDLEMMER
Vårt æresmedlem
Berit Falkberget Engøy
fylte 95 år 2. august 2022.

Leder i FSF avd. Trondheim, Bjørn Gurihus, var på besøk og overrakte blomster og hilsninger. Jubilanten er frisk både i kropp og sjel, og de hadde en god prat. Hun følger med på det som skjer i verden, og husker utrolig godt hendelser tilbake i tid. Berit F. Engøy satte stor pris på både besøk, blomster og hilsninger, både fra avdelingen i Trondheim og fra forbundskontoret.


Anne Marie Gjessing 90 år – 26. august 2022

E n meget flott feiring og hyllest til vårt æresmedlem Anne Marie Gjessing i Sjømilitære Samfund i Horten, som fylte 90 år 26. august. Vel 50 personer var tilstede og forbunds- kontoret var representert med nestleder, Per Anders Volden.

Anne Marie ble utnevnt til æresmedlem i 2007 i den gang Forsvarets pensjonistforbund (FPF). Her kan nevnes at hun har lagt ned et betydelig arbeid for forsvarets pensjonister både lokalt og på sentralt nivå. Hun kom inn i styret i Forsvarets pensjonistforbund Horten i 1994, først som styremedlem og deretter som nestleder og leder i avdelingen fra 2002. I tillegg var hun medlem av Landsstyret fra 1997 til 1999 og nestleder i FPF fra 1999 til 2001 som første kvinne.

I tillegg kan det nevnes at hun fra 1995 var leder for reise- komiteen og FPF Horten var kjent for å ha mange flotte og lange turer. Det står respekt for det arbeide hun har lagt ned for Forsvarets seniorforbund.

Anne Marie har ikke vært redd for å ta på seg oppgaver. Hun har vært medlem i det kommunale eldrerådet og leder i borettslaget og sameiet. Det kan også nevnes at hun har sittet åtte år i bystyret. Hun er en ildsjel.

Forsvarets seniorforbund setter meget stor pris på og takker deg Anne Marie for det arbeidet du har gjort for forbundet gjennom mange år.

adv Forsvaretsseniorforbund
image

Oversikt over artikler fra Statens pensjonskasse i medlemskontakt
Oversikt over artikler fra Statens pensjonskasse i medlemskontakt
Medlemskontakt nr 1/2010 «Du blir berørt av pensjonsreformen»
Medlemskontakt nr 2/2010 «Du får flere valgmuligheter»
Medlemskontakt nr 3/2010 «Enker og enkemenn skal likebehandles»
Medlemskontakt nr 4/2010 «Avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt»
Medlemskontakt nr 1/2011 «Pensjon og inntekt»
Medlemskontakt nr 2/2011 «Regulering av pensjon»
Medlemskontakt nr 3/2011 «Etterbetaling av ektefellepensjon»
Medlemskontakt nr 4/2011 «Alderspensjon etter særaldersgrense»
Medlemskontakt nr 1/2012 «Reform av uførepensjon i folketrygden»
Medlemskontakt nr 2/2012 «Levealderen påvirker pensjonen din»
Medlemskontakt nr 3/2012 «Særalderspensjon og ny jobb»
Medlemskontakt nr 4/2012 «Hvilken type pensjon har du»
Medlemskontakt nr 1/2013 «Forvirrende debatt om tjenestepensjon»
Medlemskontakt nr 2/2013 «Populære seniorkurs i Forsvaret»
Medlemskontakt nr 3/2013 «Utenlandstjeneste og pensjon»
Medlemskontakt nr 4/2013 «Ny uførepensjonsordning fra 2015»
Medlemskontakt nr 1/2014 «Regulering, levealdersjustering og individuell garanti»
Medlemskontakt nr 2/2014 «Dette er ektefellepensjon»
Medlemskontakt nr 3/2014 «Dette er overføringsavtalen»
Medlemskontakt nr 4/2014 «Dine plikter som medlem i Statens pensjonskasse»
Medlemskontakt nr 1/2015 «Hjelp Statens pensjonskasse å bli bedre»
Medlemskontakt nr 2/2015 «Uføretrygden og særaldersgrenser»
Medlemskontakt nr 3/2015 Medlemskontakt nr 3/2015
Medlemskontakt nr 4/2015 «Uførepensjon med påfølgende særalderspensjon»
Medlemskontakt nr 1/2016 «Ny jobb samtidig med særalderspensjon»
Medlemskontakt nr 2/2016 «Redusert lønn og tjenesteplikt»
Medlemskontakt nr 3/2016 «Fra permisjon til pensjon – hva må du tenke på»
Medlemskontakt nr 4/2016 «Ingen artikkel fra SPK»
Medlemskontakt nr 1/2017 «Pensjonist og førstegangs boligkjøper»
Medlemskontakt nr 2/2017 «Joda, eksen kan få ektefellepensjon etter deg»
Medlemskontakt nr 3/2017 «Offentlig AFP»
Medlemskontakt nr 4/2017 «Jobbe etter 67 år?»
Medlemskontakt nr 1/2018 «Levealderen påvirker pensjonen din»
Medlemskontakt nr 2/2018 «Overføringsavtalen»
Medlemskontakt nr 3/2018 «Uførepensjon: Hvordan påvirkes økonomien din hvis du blir ufør?»
Medlemskontakt nr 4/2018 Sekstiseksprosenten
Medlemskontakt nr 1/2019 Dine plikter som medlem i SPK
Medlemskontakt nr 2/2019 Dette skjer med din alderspensjon ved 67 år
Medlemskontakt nr 3/2019 Regler for ny offentlig tjenestepensjon er vedtatt
Medlemskontakt nr 4/2019 Ny offentlig tjenestepensjon
Medlemskontakt nr 1/2020 Født i 1963 eller senere? Omtrent slik blir pensjonen din
Medlemskontakt nr 2/2020 Taper alle offentlig ansatte pensjon hvis de jobber etter fylte 67 år?
Medlemskontakt nr 3/2020 Du må betale to prosent av lønna di til oss selv om du jobber etter 67 år. Hva får du igjen for det?
Medlemskontakt nr 4/2020 Født i 1954 eller etter? Da vil du merke endringer i særalderspensjon og etterlattepensjon fra 2021
Medlemskontakt nr 1/2021 Født i 1963 eller senere? Omtrent slik blir pensjonen din
Medlemskontakt nr 2/2021 Ny pensjonskonto gjeld ikkje offentleg tenestepensjon
Medlemskontakt nr 3/2021 Hva er individuell garanti, og hvem gjelder det for?
Medlemskontakt nr 4/2021 Gift, partner eller samboer – rettigheter ved dødsfall
Medlemskontakt nr 1/2022 Du som er født mellom 1963 og 1970 kan få tillegg i pensjonen din
Medlemskontakt nr 2/2022 Pensjonsmytene du som er født i 1963 eller senere kanskje tror på
Medlemskontakt nr 3/2022 Offentlig tjenestepensjon kommer til å bli enklere
Artiklene finnes også på vår hjemmeside «www.forsvaretsseniorforbund.no» under arkfane «Faglig» og «Artikler fra Statens pensjonskasse og Forsvarets seniorforbund».
MEDLEMSFORDELER
MEDLEMSFORDELER

Telio – 15% rabatt på bredbåndstelefoni fra Telio I tillegg til allerede gode priser får du som medlem i Forsvarets seniorforbund enda lavere priser på abonnement, med 15% rabatt på fasttelefonavtale hos Telio.

Telio har levert bredbåndstelefoni siden 2003 og tilbyr telefontjenester både i Norge, Danmark og Sveits. Vi leverer IP-telefoni til faste lave priser over hele landet, hvor du kan ringe til fast- og mobiltelefoner både innenlands og uten-lands. Vi tilbyr fire forskjellige abonnement tilpasset ditt forbruk.

Les mer om våre abonnementstyper og bestill via www.telio.no, eller vi hjelper deg gjerne via telefon 55 10 60 32 (hverdager kl .08.00 - 18.00)


CityMaid Hjemmeservice AS Forsvarets seniorforbund har inngått en rammeavtale med CityMaidHjemmeservice som foretrukket leverandør av renhold til våre medlemmer i Sør Norge.

Ta direkte kontakt med CityMaid Hjemmeservice:
Oslo, Akershus, Østfold, Drammen: Tlf. 48 31 58 60
Bergen m/omegn: Tlf. 48 31 58 62
Stavanger m/omegn: Tlf. 48 31 58 64
Ved bestilling oppgi kode FSF2018Telio


Nordic Choice Hotels Hotels Choice Commercial Service AS (NCCS) og Forsvarets seniorforbund har inngått en avtale hvor NCCS er valgt som hovedsamarbeidspartner for hotelltjenester.

Rabattsatser på 10% og 12% på hotellets ordinære prisnivå på ca 200 hoteller i Norge, Sverige, Danmark og BaltikumReservasjon via www.choice.no eller tlf. nr. 22 33 42 00.


Aksess & Daylight as Firmaet tilbyr profileringsartikler mm.

Se info på www.adprofil.no eller ta kontakt på tlf. 64 98 05 10.

BRUK DINE MEDLEMSFORDELER!
BRUK DINE MEDLEMSFORDELER!

Montér. Leverandør av byggvarer mm. Rabatter for Forsvarets seniorforbunds medlemmer.FSF medlemmer som kan dokumentere medlemskap, gis rabatt nårde handler i Montér sine butikker. Rabatten er forskjellig fravaregruppe til varegruppe og gjelder kun ved kontant salg.

Ved større innkjøp oppnås spesialpris etter avtale med butikksjefen ihvert enkelt tilfelle. Oppgi kundenummer 103001084.


DekkTeam DekkTeamRabatter for FSF medlemmer på dekk, felger, kjettinger, batterier og dekkhotell.Flere detaljer og priser, se Medlemsfordeler på FSF hjemmeside

For mer info om DekkTeam, avdelinger og utsalgssteder se: www.dekkteam.no, eller ring 80033558.


Mekonomen Det gis 30% rabatt på veiledende priser i våre butikker.Medlemmet må oppgi kontonummer 405710 eller Forsvaretsseniorforbund. På forespørsel må medlemskort forevises.

Kontoen kan brukes i alle butikker i Norge.
Kun kontantoppgjør/kontantkort. Kredittkort kan IKKE benyttes.



Du kan også lese mer om dine medlemsfordeler på vårhjemmeside; www.forsvaretsseniorforbund.no
HVEM FYLLER ÅR
HVEM FYLLER ÅR!

100 år

Liv Barkost 24. aug Stjørdal
Rolf Berge 3. juli Stjørdal
Johan Larsen 6. juli Oslo
Kjell Bratlie 7. juli Lillestrøm
Aud Ingebjørg Horvei 7. juli Elverum
Arnfinn Rukke 9. juli Råde
Ulf Rudolf Isaksen 9. juli Moss
Harald Tvilde 13. juli Voss
Inger Dagny Holum 14. juli Oslo
Arne Madsen 20. juli Drøbak
Turi Kielland Lorentzen 23. juli Oslo
Per Anton Enghaug 5. aug. Moss
Harald Nordgård 9. aug. Stjørdal
John Johansen 11. aug. Lillestrøm
David Øygarden 12. aug. Oslo
Olav Snoen 14. aug. Bodø
Ingfrid Strat 14. aug. Hønefoss
Lars Strusshamn 15. aug. Sandnes
Turid Steiro 19. aug. Elverum
Øystein Tullerud 25. aug. Oslo
Anne Marie Gjessing 26. aug. Horten
Randi Øvergård 31. aug. Bardu
Ernst Lofstad 31. aug. Horten
Torny Isefjær 8. sept. Stjørdal
Andreas Dalstø 8. sept. Bergen
Astrid Oline Eide 9. sept. Moss
Per Fosse 10. sept. Voss
Ilse Knoph 27. sept. Gaml. Fredrikstad
Bjørn Pedersen 30. sept. Vang på Hedmarken

Bjørn Saastad 1. juli Sandefjord
Marie Olea Nerli 2. juli Bardu
Birgit Irene Boyesen 4. juli Råholt
Liv Johanne Halvorsen 7. juli Borgheim
Harald Olav Ellefsen 7. juli Horten
Marit Opdal 10. juli Uggdal
Jorunn Bastøe 11. juli Horten
Jon-Anders Myrvang 17. juli Stjørdal
Mathias Ian Holstad 19. juli Moss
Erik Hernes 23. juli Lillestrøm
Aud Kemp-Hansen 25. juli Harstad
Karin Astrid Alhaug Kjeverud 1. aug. Løten
Karin E Strømberg 1. aug. Jessheim
Tore Røstad 2. aug. Eidsvoll Verk
Berit Sanne 3. aug. Skedsmokorset
Roy Magnus Andersen 3. aug. Strømstad i Sverige
Steinar Overrein 4. aug. Stjørdal
Arne Birger Isaksen 7. aug. Kristiansand S
Roar Vold 28. aug. Hønefoss
Rolf Nilsen 28. aug. Leirsund
Torunn Karlsen Hojem 31. aug. Stavanger
Per Sønvisen 2. sept. Bjerkvik
Berit Kari Asp 2. sept. Skedsmokorset
Audun Martin Spjell 9. sept. Bodø
Oddmar Fedreheim 11. sept. Bjerkvik
Gudmund Heide Larsen 11. sept. Kristiansand S
Sven Oskar Olsen 11. sept. Kristiansand S
Jan Walter Nyengen 13. sept. Lillehammer
Arne Karstad 14. sept. Oslo
Inger Eriksen 16. sept. Sørreisa
Kjell Ivar Maudal 20. sept. Drammen
Kjell Nitter 21. sept. Tverlandet
TverlandetAnne-Lise Rønnes 23. sept. Trondheim
Ragnhild Engen 25. sept. Lillehammer
Inge Høiland 26. sept. Lillehammer
Astrid E Krane Sundheim 26. sept. Bardu
Gjertrud Risjord Hals 26. sept. Bodø
Karin Aaserud Olsen 27. sept. Hønefoss
Turid Tangen 27. sept. Rygge
Arild Harald Thøgersen 28. sept. Sørumsand
Reidar Bjåland 30. sept. Rygge

Erling M. Erstad 1. juli Hønefoss
Tove Drolsum 13. juli Halden
Otto Ragnar Indstø 15. juli Lødingen
Tommy Willassen 16. juli Bodø
Anna Petra Jensen 18. juli Sortland
Bjørg Solbakken Olsen 19. juli Fåberg
Per Lamøy 20. juli Lakselv
Terje Normann 20. juli Skjetten
Even Eid 23. juli Lillestrøm
Jan Rune Lavik 26. juli Lillehammer
Holger Hansen Vilter 28. juli Bodø
Sølvi Myhren 5. aug. Elverum
Stein Stegen 5. aug. Bodø
Karl Johan Lund 6. aug. Sandnes
Åge Amundsen 8. aug. Hønefoss
Brita Haugland 9. aug. Hurdal
Ellen-May Haugen 10. aug. Sandvika
Arne Hustvedt 10. aug. Larvik
Margit Hagen Hjelset 13. aug. Jessheim
Liv Anne Rønsen Hellin 15. aug. Råholt
Dag Arne Altenborn 31. aug. Eidsvoll Verk
Johan Janssen 8. sept. Råholt
Laila Lystad 11. sept. Brårud
Per Eirik Melgård 11. sept. Bodø
Ove Sandli 12. sept. Larvik
Agnar Olsen 12. sept. Bøn
Asbjørg Troseth 13. sept. Stjørdal
Olav Drivstuen 13. sept. Stjørdal
Torill Flekstad Svendsen 14. sept. Kristiansand S
Birger Gimse 17. sept. Trondheim
Steinar Pedersen 19. sept. Bodø
Gerd Hauglien 22. sept. Hurdal
Anne Britt Hjelmås Fasteland 23. sept. Skulestadmo
Jan Tore Olsrud 24. sept. Våler i Solør
Gunn Helen Daatland 25. sept. Loddefjord
Tor Stephansen 26. sept. Lakselv

Kristin Kristensen 10. jul. Vestfossen
Karl-Øyvind Bråten 22. jul. Andenes
Nina Corneliussen 3. aug. Råholt
Tore Peter Leikarnes 10. aug. Hønefoss
Trude Beate Olsen 12. aug. Larkollen
Odd Arne Kristiansen 13. aug. Inndyr
Frank Ludvigsen 14. aug. Sortland
Trond Lundberg 18. aug. Hagan
Merethe Strand Hamborg 26. aug. Stjørdal
Helge Ryen 5. sept. Hamar
Nils Bjørn Søndrol 9. sept. Stavanger
Helga Guri Hagebråten 12. sept. Ulnes
Stein Joar Elverum 13. sept. Elvarli
Marit Sæteraas 16. sept. Trondheim
Lillian Røst 18. sept. Stjørdal
John Håkan Birkeli Mårtensson 20. sept. Godvik
FORSVARETS SENIORFORBUND • AVDELINGER
FORSVARETS SENIORFORBUND • AVDELINGER
Forbundet for alle seniorer som har eller har hatt tilknytning til Forsvaret

FSF – Agder

Leder Kjell A. Ingebrigtsen
Vigvollåsen 12/37
4635 Kristiansand S
979 80 439
agder@fsforb.no

FSF - Andøy

Leder Karl-Øyvind Bråten
Fridtjof Nansens gate 100 B
8480 Andenes
913 58 619
andoey@fsforb.no

FSF - Bergen

Leder Lars Terje Sætre
Vatnaneset 23
5174 Mathopen
911 84 348
bergen@fsforb.no

FSF - Bjerkvik

Leder Jan Lundli
Vassdalsveien 425
8530 Bjerkvik
412 73 564
bjerkvik@fsforb.no

FSF - Bodø

Leder Kjell Magne Lutnes
Parkveien 55, H0402
8005 Bodø
900 96 826
bodoe@fsforb.no

FSF – Drammen

Leder Eirik Davidsen,
Rortunet 4,
3470 Slemmestad,
930 16 971,
drammen@fsforb.no

FSF - Elverum

Leder Arne Druglimo
Olav Duunsveg14
2407 Elverum
911 66 652
elverum@fsforb.no

FSF - Gardermoen

Leder Tor Olav Berbu
Langbråten 36
2063 Jessheim
920 48 061
gardermoen@fsforb.no

FSF - Halden/Sarpsborg

Leder Bjørnar Nyborg
Balders vei 20
1751 Halden
476 15 020
haldensarpsborg@fsforb.no

FSF - Hamar

Leder Trond Vangen
Pilegrimsvegen 194
2338 Espa
911 83 642
hamar@fsforb.no

FSF - Harstad

Leder Johanne Pedersen
Skoleveien 9 B
9407 Harstad
995 45 133
fsfharstad@fsforb.no

FSF - Haslemoen

Leder Ola Langholen
Høgbergvegen 14
2436 Våler i Solør
468 85 797
haslemoen@fsforb.no

FSF - Horten

Leder Trond Nauf
Løkkegata 23
3183 Horten
930 96 902
horten@fsforb.no

FSF - Indre Troms

Leder Øystein Figenschau
Bakkeveien 26
9360 Bardu
77181486/950 36 259
indretroms@fsforb.no

FSF - Ingeniørvåpnet

Leder Ole Sannes
Teglverksvn 8
3517 Hønefoss
414 56 708
ingenioervaapnet@fsforb.no

FSF - Kjeller

Leder Arne K Karlsen
Frydenlundsgate 7 A
2010 Strømmen
975 45 949
kjeller@fsforb.no

FSF - Kongsberg

Interimsstyre
kongsberg@fsforb.no

FSF - Kongsvinger

Leder Kåre Lødding
Multeveien 1
2209 Kongsvinger
400 34 634
kongsvinger@fsforb.no

FSF - Levanger/Verdal

Leder Hans P. Hansen
Elvestien 1
7605 Levanger
905 26 316
levangerverdal@fsforb.no

FSF – Lillehammer

Leder Einar Brusveen
Bekkefaret 4
2613 Lillehammer
926 13 304
lillehammer@fsforb.no

FSF - Midt-Troms

Leder Judith Annie Brandmo
Beredskapsveien 112
9360 Bardu
970 49 681
midttroms@fsforb.no

FSF - Mosjøen

Leder Ragnar Olsen
Drevvassvegen 516
8672 Elsfjord
906 72 064
mosjoen@fsforb.no

FSF - Oslo

Leder Ingvill Eidsvåg
Edvard Griegs allé 10
0479 Oslo
488 82 647
oslo@fsforb.no

FSF - Porsanger

Leder Tor Reidar Boland
Meieriveien 35
9700 Lakselv
920 94 833
porsanger@fsforb.no

FSF - Ringerike/Hole

Leder Jan Egil Lyng
Viksveien 7
3530 Røyse
905 53 839
ringerikehole@fsforb.no

FSF – Rogaland

Leder Barbro Heløe Frøisland
Joavegen 187
4055 Sola
934 37 672
rogaland@fsforb.no

FSF - Rygge

Leder Nils Tangeland
Parkveien 22
1580 Rygge
69261688/971 36 284
rygge@fsforb.no

FSF - Stavern

Leder Hans Sigurd Iversen
Gunnar R Andersens gt. 133
3259 Larvik
928 27 926
stavern@fsforb.no

FSF - Steinkjer

Leder Roy Corrin Grøttheim
Kanefartsvegen 30
7712 Steinkjer
916 64 224
steinkjer@fsforb.no

FSF - Trondheim

Leder Bjørn Gurihus
Øvre Stavsetsvei 29
7026 Trondheim
908 65 744
trondheim@fsforb.no

FSF – Vesterålen

Leder Per-Erik Eriksen
Vesterålsgate 98
8400 Sortland
76122055/470 14 090
vesteraalen@fsforb.no

FSF – Vestoppland

Leder Tor Kjølberg Munkelien
Nedre Ulven ved 108
2720 Grindvoll
924 59 912
vestoppland@fsforb.no

FSF - Voss

Leder Ole Johan Sanden
Høydalane 17
5705 Voss
478 13 719
voss@fsforb.no

FSF - Værnes

Leder Ole Myrbekk
Værnesgata 15
7503 Stjørdal
900 98 914
vaernes@fsforb.no

FSF - Ørland

Leder Terje Halvorsen
Vipeveien 13
7130 Brekstad
411 92 476
oerland@fsforb.no

FSF - Øst Finnmark

Leder Lasse Haughom
Vadsøgata 1, 01-01,
9950 Vardø
454 15 617
oestfinnmark@fsforb.no

FSF - Øvre Romerike

Leder Harald Olav Blakseth
Homlenveien 36
2072 Dal
416 99 745
oevreromerike@fsforb.no


Oppdatert: 25.08.2022
adv Forsvaretsseniorforbund
image