Mental bevissthet

Mental bevissthet

– Noe av det viktigste for meg som sjef er at avdelingen er best mulig mentalt forberedt for å kunne løse vårt militære oppdrag. Derfor må den årlige treningen være realistisk og gjenspeile hva HV-området faktisk skal gjøre i en skarp situasjon!
Tekst/foto: Ola K. Christensen
– Noe av det viktigste for meg er å få folk til å tenke selv. Det være seg i min rolle som lærer i skoleverket eller som områdesjef i Heimevernet.

Som sjef for Sandefjord HV-område er Keren R. Wergeland særdeles opptatt av den mentale beredskapen hos mannskaper og befal; det at hver eneste kvinne og mann ikke er det minste i tvil om hva hun eller han skal gjøre når det smeller. At nestlagføreren, personelloffiseren, geværsoldaten, troppssersjanten, sjåføren og alt det øvrige personellet i HV-området tilsvarende et kompanis størrelse vet hva som forventes av dem og hva de skal beherske – dersom det utenkelige skjer. Hvis revisoren, kokken, bilmekanikeren, læreren, rørleggeren og bonden kalles ut for med våpen i hånd å forsvare sine medborgere i lokalmiljøet sitt.

STRIDSTEKNIKK OG SAMHOLD

Derfor er naturlig nok den årlige, men korte treningen på noen få dager av stor verdi – kort og godt en avgjørende læringsarena for repetisjon og videreutvikling av grunnleggende kunnskaper, ferdigheter og ikke minst sosialisering og relasjonsbygging; et sted for praktisk mestring som også skal bidra til å gjøre den enkelte soldat og befalet samt avdelingen mest mulig mentalt robust. For krigens krav er ufravikelige – også for en territoriell organisasjon som Heimevernet.

PEDAGOGISK MERSMAK

Kaptein Wergeland startet sin militære karriere i 2002 – i Østerdalen – på det som engang lød navnet Befalsskolen for Hærens kampvåpen. Etter året på infanterilinjen, bar det til Trøndelag som instruktør ved Heimevernets utdanningssenter Værnes (HVUV), som utdannet både soldater og befal spisset mot HVs behov.

– Å undervise gav meg mersmak og var nok mye av grunnen til at jeg er blitt lærer, forteller 40-åringen fra Oslo og ramser opp studier innen idèhistorie, religionsvitenskap og språk som spansk, fransk og engelsk.

– Som områdesjef i Heimevernet er jeg områdesjef 365 dager i året og ikke bare de gangene jeg trekker i uniform. Det handler blant annet om å tenke beredskap; altså være mentalt forberedt.

Det gjør jo noe med folks motivasjon når de får bedre utstyr – det være seg uniform som håndvåpen.

SKREKKBLANDET FRYD

Men pliktåret på HVs høyborg for utdanning gav også «grønn» mersmak, og hun ble innrullert som troppssjef med grad av løytnant i Grønland HV-område i Oslo og Akershus HV-distrikt 02. Etter tretten år som troppssjef ble hun i september 2020 beskikket til områdesjef.

– Om det var stas? La meg heller kalle det skrekkblandet fryd, for jeg føler på et stort ansvar. Den tynger litt ekstra den siste stjerna, for å si det sånn. Jeg er jo militær sjef i Sandefjord med ansvar for tryggheten til mange mennesker, så dette er absolutt ikke noe jeg tar lett på, fremhever Keren, som også er styremedlem i den landsdekkende medlemsorganisasjonen Heimevernssamfunnet.

PERSONLIG EIERSKAP

Noe av det viktigste for sjefen i Sandefjord HV-område er som nevnt innledningsvis at enheten er best mulig mentalt forberedt med tanke på det militære oppdraget. For henne innebærer det at den enkelte under årlig trening og annen aktivitet blant annet klarer å løfte blikket og tenke at «dette gjør vi sammen – vi drar lasset i fellesskap i samme retning for noe større enn oss selv – vi verner om samfunnsverdier og normer». Dette er en del av den mentale bevisstgjøringen og forberedelsen.

– Hvordan vi gjør det er etter min klare overbevisning å trene så reelt som mulig på oppdraget vårt på det aktuelle stedet; at vi gjennomfører forskjellige type driller slik at samtlige vet hva de skal gjøre i en skarp situasjon og at de kan gjøre jobben som forventes – og dermed få et personlig eierskap til sin rolle og selve oppdragsløsningen som lag, som tropp og som område. Sist, men ikke minst må det være kvalitet i det vi gjør, for vi kan ikke ha folk som ikke fungerer!

Andre stikkord i hennes lederskap er informasjonsflyt, samarbeid og samhold. – Den enkelte skal uansett funksjon og nivå i Sandefjord HVområde ha best mulig informasjon til enhver tid. Området skal preges av gode samarbeidsforhold og et godt samhold – mellom meg og mine troppssjefer, mellom troppssjefer og lagførere – og at lagføreren har et godt forhold til laget sitt, poengterer områdesjef Wergeland.

UTENFOR BOKSEN

Kapteinen kan ikke få skrytt nok av den svært så allsidige sivile bakgrunnen soldater og befal innehar – les: kunnskap, kreative idèer og innovasjon – som tilføres det grønne miljøet og som medfører at det tenkes utenfor den tradisjonelle militære boksen. Dessuten er alt av personell i Sandefjord avbildet og der sivil kompetanse og ferdigheter som eksempelvis språk er nedtegnet, herunder også interessefelt – ikke minst med tanke på å plassere rett person på rett sted i avdelingen.

PÅ HJEMMEBANE

– Det at sivil kompetanse settes sammen med militære ferdigheter i kombinasjon med kunnskapen om nær teig, altså vår hjemmebane, gjør at jeg har stor tro på Heimevernet. Og legg til forsvarsvilje. Husk at utgangspunktet for organisasjonen vår var at den ble startet fordi folk reiste seg i kampen mot okkupasjon og tyranni.

Kaptein Keren R. Wergeland tilbringer mye tid foran sin PC – også når det ikke er årlig trening eller annen pågående HV-aktivitet. – Over nettet utveksler jeg og staben informasjon for å holde oss mest mulig oppdatert samt holde kontakten og utvikle samholdet.

Jeg er områdesjef fordi jeg er villig til å dø for de verdiene vi har i dette landet vårt.