J eg er overveldet over hvor godt mottatt jeg har blitt i DNB, her er det et imponerende engasjement og profesjonalitet. De har gjort et modig valg ved å velge en fargerik 58-åring med solid erfaring og et varmt hjerte, sier Wenche Fredriksen, DNBs nye mangfoldssjef, med et smil.

Mangfold er i tiden og på agendaen til alle bedrifter som tar seg selv på alvor. Det skal til og med være lønnsomt, ifølge rapporten Diversity Wins» fra McKinsey. Så hva innebærer det?

– Mangfold er alt som gjør mennesker og grupper unike og forskjellige fra hverandre. Når alt kommer til alt, handler det om at hver enkelt medarbeider opplever at de blir sett og verdsatt for den de er og kjenner at de hører til, forklarer Fredriksen. Inkludering er et viktig stikkord, det er inkludering som forløser verdien som ligger i mangfoldet.

Vi har gått ned de brede marmortrappene fra resepsjonen i DNBs ærverdige lokaler i Bjørvika og gjennom kantinen. Det kjennes litt som om å være nede i skattekisten til Norges største finanskonsern. Det er i Ålesund, et møterom i kjelleren, Fredriksen forteller historien om hvordan hun endte opp i DNB etter 30 år i Accenture; de siste tolv årene som mangfolds- og inkluderingssjef.

Hun starter med å gå tilbake til 60-tallet der hun vokste opp sammen med tre brødre i et lite fiskerisamfunn i Lofoten. Fredriksen røsket tidlig opp i datidens kjønnsrollemønster ved å nekte å lage mat, dersom de tre brødrene ikke også hjalp til.

Hun kom seg til Oslo, tok utdanning som statsviter, og fikk jobb i det internasjonale konsulentselskapet Accenture. Det var få nordlendinger med arbeiderbakgrunn der, enda færre kvinnelige nordlendinger. Men her var hun altså; Wenche Fredriksen 27 år, mektig imponert over konsulentbransjen og med et solid flink pike-kompleks.

– Jeg passet ikke helt inn og brukte mye krefter på å forsøke å gjøre det. På ett av mine første prosjekter, fikk jeg tilbakemelding om å justere dialekten min for at jeg skulle virke mer profesjonell.

Fredriksen klatret gradene i Accenture helt til hun fikk barn nummer to.

– Etter å ha møtt lettveggen flere ganger med kortere sykemeldinger, møtte jeg nå virkelig veggen – og det smalt helt vanvittig. Jeg var ute av drift og sykmeldt i tre år og ble en slags case med en tykk mappe i Nav.

Det tok ti år før hun var for fullt tilbake i jobb igjen. Samtidig som hun var deltidsufør, begynte å hun å snakke åpent i Accenture om sine erfaringer.

– Mange syntes det var ubehagelig at jeg tok det opp. Men jeg bestemte meg for å endre på holdningene om at psykisk helse var tabu. Jeg skulle aldri jobbe et sted hvor min erfaring som utbrent, ikke ble sett på som en verdifull kompetanse.

Etter hvert ble hun en etterspurt foredragsholder. Nå omfavner hun den vanskelige tiden, fordi den har gitt henne riktig ballast og erfaringer for å jobbe nettopp med mangfold og inkludering.

– Det at jeg har egne livserfaringer har gjort meg troverdig. En ting er å referere til fakta og forskning, men å kunne fortelle historier som treffer hjertet, det er noe helt annet, sier Fredriksen, som opplever at hennes historie gjør at andre tør å åpne seg. I bunn og grunn er det få såkalte A4-mennesker i denne verden når en graver litt under overflaten.

Det har blitt mye kaffe og prat for Wenche Fredriksen siden hun ble DNBs mangfoldssjef i januar. Dette med mangfold er ikke noe en kan tre nedover hodet på folk, derfor må hun først bli kjent med hva som rører seg blant ledere, ansatte og tillitsvalgte i Norges største finanskonsern.

Hun roser DNB for å ha jobbet godt med likestilling. På ledernivå er det 40 prosent kvinner. Mangfoldsarbeid starter ofte med likestilling og så utvides agendaen til å omfatte flere områder.

– Talentet er likt fordelt i verdens befolkning, likevel styres verden fortsatt av hvite menn fra en viss klasse. Representasjon og rollemodeller som ligner en selv er viktig, vi trenger alle å kjenne oss igjen i dem som lykkes på arbeidsplassen.

– For ti år siden snakket ingen om mangfold og mangfoldsledelse. Nå snakker alle om det, sa Loveleen Rihel Brenna, ifølge en reportasje i DN. Hva tenker du om utsagnet?

– Om vi snakker om Norge, så stemmer det, det har ikke vært prioritert. De to siste årene har det imidlertid vært et ras av utlysninger til denne type stillinger. Jeg har fått mange henvendelser fra selskaper som lurer på hvordan de skal ta tak i temaet.

Selv er hun glad for å ha jobbet i et internasjonalt selskap med 650 000 ansatte hvor mangfold og inkludering lenge har vært høyt oppe på agendaen.

Men det er mange fallgruver, som at det fort kan bli tomt prat og lite handling. Mange er også redde for å gjøre feil – noe som resulterer i at de aldri kommer i gang.

Derfor mener hun det er viktig å bygge kompetanse og etablere et språk som gjør det trygt å snakke om sensitive temaer som etnisitet og LHBT+. En bør være tålmodig og se på det som en reise. Det å være menneske innebærer også å ha fordommer, det tar tid å bli bevisst over – og håndtere – disse.

– Hva tenker du er neste steg på veien i DNBs mangfoldsarbeid?

– Vi jobber i disse dager med en ny strategi for mangfold og inkludering. Vi vil fortsette å jobbe med likestilling, samtidig som vi vil utvide mangfoldsagendaen. Arbeidet med inkludering og mangfoldsledelse skal også styrkes. Sist, men ikke minst, skal vi mobilisere hele organisasjonen i arbeidet med mangfold og inkludering, sier Fredriksen, som understreker at hun ikke skal bli DNBs nye mangfoldsmaskot. Her må det jobbes på alle plan.

– Jeg kan bare si at jeg gleder meg til denne reisen! Jeg er en «late bloomer, but watch me», avslutter Fredriksen.