Hva er bærekraftig sanking? Og hvorfor er det viktig?
Om sanking av en gitt art på et gitt sted til en gitt tid er bærekraftig er i høyeste grad situasjonsavhengig. Hvordan man sanker bærekraftig er en skjønnsmessig vurdering der man tar utgangspunkt i biologisk og økologisk forståelse av en art. I disse tider hvor natur og klima er av økende interesse og sammenhengen mellom dem er anerkjent, ønsker de aller fleste av oss å bidra til at alt liv og dets betingelser består.
Kunnskapsgrunnlag og erfaring
Planter er grønne, stillestående fotosyntetiserende organismer som består av strukturer vi kaller for rot, stengel, blad så vel som andre ting. Hvordan disse strukturene ser ut og hvordan disse strukturene interagerer med miljøet rundt kan likevel være forskjellig. Biologisk og økologisk forståelse er derfor et godt utgangspunkt for å kunne ta en skjønnsmessig vurdering av om sankingen av en art er bærekraftig. Artens struktur, funksjon, formering, hvor og hvordan den vokser, hvor lenge den lever, hva slags organer den har og dens interaksjoner med sitt miljø er alle viktige faktorer å være klar over. Kunnskap om grunnleggende botanikk blir derfor en forutsetning for å kunne sanke bærekraftig. Denne informasjonen kan innhentes fra ulike hjelpemidler som for eksempel floraer og på artsdatabanken.no.
For å ta gode skjønnsmessige vurderinger benytter sankeren sin erfaring og kunnskap om artens biologi og økologi. Formålet er å finne terskelen for hvor mye man kan hente ut av en spesifikk, viltvoksende art fra et gitt sted på et gitt tidspunkt uten at det truer biomangfoldet i sankeområdet. Spørsmål som er verdt å stille seg selv før man sanker kan være: Er bestanden frisk? Er arten utbredt eller ei? Hvor mye kan jeg plukke? Kanskje et av de viktigste, men også vanskeligste spørsmålene som ikke nødvendigvis har et entydig svar er: Hvor mye kan jeg ta med meg fra naturen uten å belaste bestanden og økosystemet?
Nyttevekster versus sopp og frukt
Hvilke konsekvenser høsting har avhenger av hva du høster fra planten. Å høste frukt fra en plante, for eksempel blåbær (Vaccinium myrtillus), hemmer ikke plantens videre vekst eller reproduksjon, akkurat som at sanking av soppens fruktlegeme ikke skader soppens videre vekst. I motsetning til å sanke frukt og sopp, vil man skade eller drepe planten når man sanker andre plantedeler. Generelt er det dårlig praksis å rive med seg hele planten med rot, om man bare trenger bladene eller blomsterknoppene. Høst heller det du trenger med kniv og saks. Det som blir igjen av planterester på området kan være føde for andre organismer eller brytes ned slik at næringsstoffene blir resirkulert.
Plantens voksemåte og sankingens økologiske påvirkning
Plantens voksemåte og struktur har betydning for hvor godt den tåler sanking og hvilke økologiske påvirkninger det har. Om en art er ettårig, toårig, flerårig eller er en fremmedart har betydning for hva og hvor mye vi kan ta.
Både ettårige og toårige planter produserer mange frø og disse fungerer som en buffer for overlevelse i vekstområdet. Man kan derfor som regel sanke planten uten at det er kritisk for overlevelsen av bestanden. Hos ettårige planter gjør det heller ingenting om man rasker med seg roten, ettersom planten kun lever én sesong. Meldestokk (Chenopodium album) er et eksempel på en ettårig plante som produserer mange frø, er vanlig og er ansett til å være livskraftig av Artsdatabanken. Sanking av en slik plante vil derfor ha liten risiko for bestandens overlevelse og for økologisk påvirkning ved sanking. Både ettårige og toårige planter har kort generasjonstid, altså gjennomsnittstiden det tar for en art fra den vokser opp til den setter frø.
Jo lengre generasjonstid, desto mer forsiktige må vi være med høstingen. Flerår-ige planter er arter med lang generasjonstid.Det er grunn nok til å være litt ekstra føre var. Flerårige planter hvor roten er av interesse skal man ha en ekstra varsomhet med. Roten er essensiell for at planten skal kunne vokse opp år etter år. Alle ville løk hører til her, også ramsløk (Allium ursinum), i den grad man sanker roten.
Gul: Middels risiko for økologisk påvirkning ved sanking. Man kan sanke, men det er en potensiell fare for spredning av fremmedarter eller en potensiell fare for å svekke en truet art.
Lysegrønn: Lav risiko for økologisk påvirkning ved sanking. Oppmerksomhet ved sanking av fremmedarter i frukt eller av arter med taksonomisk usikkerhet. Mørkegrønn: Lav risiko for økologisk påvirkning ved sanking.
Fremmedarter er arter som ikke naturlig hører til i norsk flora og ofte fortrenger hjem- Fremmedarter er arter som ikke naturlig hører til i norsk flora og ofte fortrenger hjemnye områder ved menneskelig aktivitet, bevisst eller ubevisst. Fremmedarter med svært høy risiko for videre spredning kjennetegnes ved at de har effektiv frøspredning og/eller et rotsystem som lett etablerer seg på nye steder. Her er derfor regelen: Plukk så mye du kan uten å spre planten videre! Et tips for å forhindre ytterligere spredning er å plukke blomsterdelene før den setter frø.
Sankingens økologiske påvirkning I samarbeid med Norges sopp- og nyttevekstforbund undersøkte Nicolas Giraud når og om sanking i Norge ikke er bærekraftig, og hvilke sankepraksiser som truer artsmangfoldet. Figuren under er et flytskjema hentet fra hans masteroppgave: “Sustainable foraging and wild edible plants in Norway: a biocultural approach”, som kan brukes for å vurdere sankingens økologiske påvirkning. Artene kategoriseres etter ulike farger fra rød til grønn som betyr henholdsvis høy og lav økologisk påvirkning. En kategorisering av arter med hensyn til sankingens økologiske påvirkning kan benyttes når man skal vurdere om en sankeaktivitet er bærekraftig.
Det velkjente og gode føre-var-prinsippet
Fra et miljøperspektiv er bærekraftig sanking viktig for å bevare funksjonene i et økosystem. Planter er primærprodusenter og er en uunnværlig del av alt liv på jorden. Vegetasjonen fikserer karbondioksid og produserer oksygengass, og er føde for mange organismer i økosystemet. Ettersom vi ikke alltid har god nok oversikt over de intrikate interaksjonene mellom organismene og deres miljø i et system, og hvilke økosystemtjenester de utfører, er det viktig å ivareta systemet som helhet. Vi bør være føre var. For å utnytte ressurser på en bærekraftig måte, må vi sørge for å ikke forstyrre dette systemet. I praksis vil dette være å høste slik at det er nok igjen til dyrene som livnærer seg av planten, nok plantedeler som kan brytes ned i miljøet og nok til at bestanden kan fortsette å vokse og reprodusere seg. Vi må unngå ressurslekkasje ut av systemet, slik at artsmangfoldet og økosystemet kan bestå.
Bevare for fremtidens generasjoner
En annen grunn til å sanke bærekraftig er at hjemlige arter skal kunne bevares for fremtiden. Den største trusselen for artsmangfold er arealendringer, ikke høsting eller sanking av sopp og nyttevekster. Mange arter på rødlisten er vurdert truet fordi utbredelsen deres er begrenset, først og fremst fordi naturtypen disse artene trives i er blitt er truet. Selv om det vanligvis ikke er sankingen som er utløsende årsak til at en arts bestand er under press, bør vi sanke på en måte som ikke forsterker presset ytterligere. Vi bør høste på en måte som sikrer at bestanden er stor nok til å kunne fortsette å vokse og reprodusere seg i fremtiden.
Naturen er for alle
I tillegg til å opprettholde livsgrunnlaget for andre arter og bidra med essensielle økosystemtjenester, er naturen også viktig for oss på andre måter. Å gå på tur er en essensiell del av vår kultur. Vi bør ta hensyn til at også andre ønsker å nyte synet av det vi sanker og være gode naturforvaltere som ivaretar både artsmangfold og rekreasjonsmuligheter. Sank derfor ikke mer enn at området beholder sin sjarm.
Poenget med å sanke på en bærekraftig måte er at det skal stå en livskraftig bestand igjen etter at vi har vært der. Et bevisst forhold til hvordan vi forvalter naturen gagner både oss og miljøet i sin helhet. Om vi sørger for å sanke på en forsvarlig måte opprettholder vi livsbetingelsene til hjemmehørende arter og våre muligheter til matauk og rekreasjon i generasjoner. De aller fleste ønsker å utnytte naturressurser på en bærekraftig måte. Utfordringen er å finne ut akkurat hvordan man kan utnytte ressursene med minimal økologisk påvirkning. Kanskje kan de fem gode rådene vi presenterer her være nyttige å ha med i kurven.
Med ønsker om en fortreffelig og bærekraftig sanketur. Denne artikkelen er en smakebit på en omfattende veileder som blir tilgjengelig på Norges sopp- og nyttevekstforbunds nettsider. Der vil dere finne en mer omfattende begrunnelse for hva som ligger bak veilederen for bærekraftig sanking, samt innføring i grunnleggende fysiologi og økologi. Å ta gode avgjørelser for å sanke bærekraftig er situasjonsavhengig, så de generelle rådene som kommer her er kun til veiledning.
Kilder:
Fem gode råd for bærekraftig sanking
For å oppsummere har vi fem gode råd til deg som skal ut og sanke i naturen. Ved å ta i bruk disse rådene ønsker vi at du skal få med deg smakfulle nyttevekster hjem i kurven samtidig som naturen bevares for fremtidens generasjoner. Hvordan man sanker bærekraftig er en skjønnsmessig vurdering der man tar utgangspunkt i biologisk og økologisk forståelse av en art. Hva slags sankepraksis som er bærekraftig er altså situasjonsavhengig, og en vurdering som kan gjøres best av deg som sanker, om du tar med deg noen gode, grunnleggende verdier med deg i kurven.
- Plukk arter du kjenner til.
- Orienter deg om sankeområdet befinner seg i et verneområde og hvilke eventuelle forskrifter som gjelder.
- Sjekk om bestanden ser frisk og grønn ut og om den vokser i rene omgivelser.
- Vurder artens voksemønster, utbredelse og økologiske tilstand: Er arten vanlig? Eller vokser den mer spredt? Er den på rødlista? Er det en fremmedart? Bruk egen erfaring og tilgjengelig informasjon på artsdatabanken.no.
- Ta bare det du trenger og la noe stå igjen til artens og andre arters livsgrunnlag.
I tillegg foreslår vi følgende tommelfingerregel: En tredel kan sankes: En del kan sankes, en del skal være igjen for andre arters livsgrunnlag og den siste delen for regenerering av bestanden. Dette er absolutt ingen fasit, bærekraftig sanking er en skjønnsmessig vurdering. Husk kniv og saks, og god sanketur!