Valg av sort er avgjørende for å lykkes med bærproduksjon. Med et optimalt sortsvalg vil plantene ha best mulig konkurranseevne mot skadegjørere og ugras under de gjeldende dyrkingsforhold. Stadig nye sorter blir markedsført internasjonalt, og flere foredlingsprogram utvikler sorter med bedre resistens mot viktige skadegjørere. En god sort reduserer behovet for plantevernmidler, har god vinteroverlevelse og sikrer høy, jevn og forutsigbar avling med god bærkvalitet.

10 solbærsorter ble plantet i et feltforsøk på NIBIO Apelsvoll i 2017, og vekst, avling, bladsykdommer, blomstring- og høstetidspunkt, og innholdsstoff i bæra ble registrert i åra 2019-2022. Sortene ble i 2016 valgt ut som lovende, enten til industriformål, eller til friskkonsum, av ‘Sortsgruppe Ribes’ som består av representanter fra dyrking, planteproduksjon, rådgiving og forskning. Sortene/seleksjonen var: ‘Ben Tron’ (referansesort), ‘Ben Hope’, ‘Ben Tirran’, JHI 9163-5, ‘Augustus’, ‘Gjest’, ‘Joniniai’, ‘Almiai’, ‘Tihope’ og ‘Mortti’. Tabell 1 viser en oversikt over sortene.

Figur 1. Dager i mai til begynnende blomstring (A), antall dager fra blomstring til bærmodning (utviklingstid) (B), og dager i august til bærmodning (C) i fire år for 10 solbærsorter dyrket på NIBIO Apelsvoll.

Blomstring: ‘Joniniai’, ‘Ben Tron’ og ‘Mortti’ startet blomstringen tidligst i alle år, mellom 14. og 21. mai (Figur 1A). Sortene ‘Almiai’ og ‘Augustus’ var ‘halv-tidlige’ med begynnende blomstring ca. 21. mai, mens ‘Tihope’, ‘Gjest’, ‘Ben Tirran’, ‘Ben Hope’ og JHI 9163-5 var senest, og blomstret fra 22. til 24. mai. I gjennomsnitt for alle sortene var blomstringen tidligst i 2019, ca. 18. mai, og senest i 2020 og 2021, med begynnende blomstring ca. 23. mai.

Utviklingstid: Antall dager fra blomst til modne bær varierte i gjennomsnitt fra 79 til 89 dager, men det var store variasjoner mellom årene. ‘Augustus’ hadde kortest utviklingstid, dernest ‘Almiai’, ‘Joniniai’, ‘Ben Tron’ og ‘Gjest’ (84 dager i snitt), ‘Mortti’ og ‘Tihope’ (ca. 86 dager) mens JHI 9365-5, ‘Ben Hope’ og ‘Ben Tirran’ hadde lengst modningstid med 89 dager i gjennomsnitt (Figur 1B). Utviklingstiden varierte mye mellom år, og i snitt for alle sortene var det 79 dager i 2021, mot 94 dager i 2019

Bærmodning: ‘Augustus’, ‘Joniniai’ og ‘Ben Tron’ var tidligst høstemodne, ca. 8. august, mens ‘Almiai’, ‘Gjest’, ‘Mortti’ og ‘Tihope’ var høsteklare 4 til 7 dager senere (ca. 14. august). JHI 9163-5, ‘Ben Hope’ og ‘Ben Tirran’ modnet seinest, ca. 21. august (Figur 1C). Alle sortene var sent høstemodne i 2019 med høstetidspunkt rund 21. august, mot 9. august i 2021.

Bladsjukdommer: Det var liten forskjell mellom sortene i forsøksperioden, men større sjukdomsforekomst på sortene i enkelt år. Spesielt mye sjukdom var det i 2022, for øvrig et år da det ikke ble sprøytet forebyggende mot sjukdom. I tillegg var det noe overvintringsskade hos enkelte sorter i feltet i 2022 (spesielt på sorten ‘Gjest’).

Vokseform: Mest opprett vekst hadde sortene ‘Augustus’ og JHI 9163-5, mens sortene ‘Joniniai’ og ‘Alimai’ hadde mest nedliggende vekst. ‘Gjest’ og ‘Augustus’ hadde de høgeste buskene i forsøket.

Tabell 1. Oversikt over solbærsortene som var med i sortsforsøket.

Figur 2. Avlingskomponenter som avlingsmengde (*skala 1-9, der 9 er størst avling) (A), klasestørrelse (B), bærstørrelse (C), og kartfall (D) hos 10 solbærsorter i 2019-2022.

Avlingsnivået hos sortene ble vurdert visuelt på en skala fra 1-9 der 9 ble vurdert til størst avling. Klase- og bærstørrelse ble vurdert ved telling av antall bær på fem klaser fra tre av buskene for hver sort (totalt 15 klaser/sort), og videre veiing av disse bærene for å finne gjennomsnittsstørrelse.

Avling: ‘Ben Hope’ og ‘Ben Tron’ fikk høgest poeng i de fire årene det ble vurdert avling, med hhv. 7,6 og 7,5 (skala 1-9) (Figur 2A). Derimot hadde ‘Ben Tron’ størst variasjon i avling mellom år (fra 6,0 til 8,3). ‘Augustus’ fikk i snitt lavest poeng med 6,0. Sortene ‘Almiai’ og JHI 9163-5 var mest avlingsstabile i forsøksårene. I snitt ble avlingene bedømt lavest i 2019 og størst i 2020.

Klasestørrelse: ‘Ben Tron’ og ‘Ben Hope’ hadde de største klasene med 7 bær i snitt pr. klase (Figur 2B). ‘Mortti’, ‘Gjest’ og JHI 9163-5 hadde også god klasestørrelse med hhv. 6,9, 6,9 og 6,8 bær/klase. ‘Joniniai’ hadde færrest antall bær per klase med 4,6 bær/klase i snitt. ‘Almiai’ og JHI 9163-5 var sortene med minst variasjon i klasestørrelse, mens ‘Ben Tron’ og ‘Joniniai’ hadde størst variasjon mellom år.

Bærstørrelse: I forsøksperioden hadde ‘Almiai’ de største bæra med 1,4 gram/bær. (Figur 2C). ‘Mortti’ hadde de minste bæra med 0,8 g/bær. I snitt for alle sortene var bærstørrelsen størst i 2019 med 1,5 g og minst i 2020 med 0,8 g.

Kartfall: Hvor mange kart og bær som drysser av buskene før de høstes er av stor interesse, og i forsøket varierte dette en god del mellom sortene. ‘Mortti’ hadde i snitt minst kartfall med 14%, mens ‘Ben Tirran’ og ‘Ben Hope’ hadde mest (25%) (Figur 2D). ‘Ben Tron’ hadde imidlertid størst variasjon i kartfall med hhv. 10% i 2021 og 37% i 2020.

I årene 2019-2021 ble oppløst sukker (°Brix) og total syre målt 5-6 ganger for vurdering av rett høstetidspunkt. Dette ble gjort hver andre til tredje dag i perioden rundt bærmodning.

Sukker/syre-forhold: De norske sortene ‘Augustus’ og ‘Gjest’ hadde sammen med ‘Ben Tron’ det høgeste sukker/syre-forholdet i alle årene i forsøket; fra 9,3 til 9,7. Lavest lå de skotske sortene ‘Ben Tirran’ og JHI 9163-5 (fra 4,9 til 5,3).

Oppløst tørrstoff: Sortene ‘Augustus’, ‘Mortti’, ‘Ben Tirran’ og ‘Tihope’ hadde alle °Brix ved høsting på over 18 i snitt for alle år. Bæra fra ‘Ben Tron’, ‘Ben Hope’, ‘Joniniai’ og ‘Gjest’ hadde °Brix fra 16 til 18, mens JHI 9163-5 og ‘Almiai’ hadde fra 15,4 til 16 i °Brix.

Det er et potensial for økt norsk produksjon av solbær, både som råmateriale til industri og til friskkonsum. Bæra har høgt innhold av helsegode forbindelser, og har interesse som basis for utvikling av nye produkter. Solbær egner seg godt i økologisk produksjon. Klimatilpassa sorter som er vinterherdige, motstandsdyktige mot skadegjørere, og som har en vekst og bærkvalitet som er tilpassa dyrkingsformålet er viktig for en stabil og økt norsk produksjon. Sortene ‘Ben Tron’ (referansesort), ‘Ben Hope’, ‘Ben Tirran’, JHI 9163-5, ‘Augustus’, ‘Gjest’, ‘Joniniai’, ‘Almiai’, ‘Tihope’ og ‘Mortti’ ble prøvedyrket i felt i fire år. Alle sortene viste god overvintringsevne, med lite vinterskade i forsøksperioden. Unntaket var ‘Gjest’ som hadde større vurdert skade i 2022. Spredning i blomstringstid mellom sortene var ca. 10 dager. Dyrking av sortene ‘Ben Tron’, ‘Augustus’ og ‘Ben Hope’ eller JHI 9163-5 kan derfor sikre spredning i blomstringsperioden. Alle sorter var sterke mot bladsykdommer. ‘Ben Tron’, JHI 9163-5, ‘Augustus’ og ‘Gjest’ ble vurdert å ha mest opprett vekst, mens ‘Almiai’ var mest nedliggende. ‘Ben Tron’ og ‘Ben Hope’ ble vurdert til å ha størst avling i alle år, men alle sortene ble vurdert å ha godt avlingspotensial. Sortene ‘Ben Tron’, JHI 9163-5, ‘Augustus’ og ‘Mortti’ er valgt ut i samarbeid med NLR og dyrkere, for å testes videre i storskalafelt for industriformål hos dyrkere i prosjektet RibesMax. ‘Almiai’ blir testet videre i et dyrkingssystem (espalier) for friskkonsumformål.

Arbeidet er finansiert av FFL/JA (352855) gjennom prosjektet ‘RibesMax’.

Sadojevic, M., Sønsteby, A. (2024). Klimatilpassa sorter for en stabil og økt norsk produksjon av solbær. NIBIO Rapport, 10(1) 2024. 36s. https://hdl.handle. net/11250/3110499.