For å øke muligheten for at bjørnebær skal bli en suksess hos norske forbrukere, og for en vellykket dyrking av bjørnebærlangskudd i potter i tunnel, er sortsvalg et av de viktigste temaene. ‘Loch Ness’ har vært den dominerende sorten i Europa siden den ble lansert i 1989. Sorten har god avling og egner seg godt til tunnelproduksjon, men er imidlertid ikke en vinner når det gjelder smak. Derfor er det et ønske om å finne nye sorter som har likt eller høyere avlingspotensial, og bedre smak og bærkvalitet. ‘Loch Tay’ ble lansert i Skottland i 2002, og i 2022 ble ‘Sweet Royalla’ lansert i Belgia, begge sortene med høyt avlingspotensial og bedre smak enn ‘Loch Ness’. ’Loch Ness’, ‘Loch Tay’ og ‘Sweet Royalla’ ble testet i tunnel på NIBIO Apelsvoll i 2022. I 2024 ble det i et samarbeid med BAMA testet tre nummersorter (seleksjoner) fra Spania: Berryneo 25259, Berryneo 110751 og BAB 212, en skotsk nummersort Bramble 18-5 og sorten ‘Von’ fra USA.

I 2022 ble plantene pottet i 7,5 l potter fylt med grovrevet torv den 29. april og plassert i en åpen plasttunnel for bærproduksjon. Plantene ble ikke toppet. To planter med to skudd per plante ble brukt som høsterute, og med tre gjentak. Skuddavstand var 25 cm. I 2024 ble plantene pottet i 7,5 l potter fylt med en blanding av trefiber og torv den 8. mai, toppet på ca. 160 cm og plassert i en åpen plasttunnel for bærproduksjon. To planter med fire skudd per plante ble brukt som høsterute, og med tre gjentak. Skuddavstand var 25 cm. I begge åra ble plantene vannet daglig igjennom sesongen med gjødselvann med en fullstendig næringsløsning (EC 1,8 – 2,2; Calcinit/Pioner Basis Rød) via et dryppvatningssystem. Ingen planteverntiltak ble gjort. I begge åra ble avling og bærstørrelse registrert 1-3 ganger per uke igjennom sesongen, og registrering av plantearkitektur ble gjort etter avsluttet høsting i begynnelsen av oktober. I 2024 ble smak og aroma på bæra evaluert etter en skala fra 1-9, der 1-3 er dårlig/vond smak, 4-6 er middels smak (5 er akseptabel/ gjenkjøp) og 7-9 er bra/god smak. I 2024 ble planter av ‘Loch Tay’ og ‘Sweet Royalla’ med ett skudd per potte brukt som kantplanter i forsøket. Avling ble ikke registrert, men bæra ble brukt som referanse i smaksvurderingene.

Figur 1. Ukentlig (A, B) og akkumulert avling (C, D; g per plante) og bærstørrelse (g/ bær; E, F) hos bjørnebærsorter dyrket som langskudd i potter i plasttunnel på NIBIO Apelsvoll i 2022 og 2024.

Tabell 1. Salgbar (g/skudd og kg/plante) og utsortert (g/skudd) avling, antall bær per skudd, bærstørrelse (g/bær), og dager til høsting og til 50% avling hos bjørnebærsorter dyrket i plasttunell på NIBIO Apelsvoll i 2022 og 2024.

Størst avling ble registrert i 2022 med et gjennomsnitt på 5,2 kg/plante, sammenlignet med 4,2 kg/plante i 2024 (Tabell 1). Avlingen i 2022 varierte fra 5,8 til 4,8 kg/ plante hos henholdsvis ‘Loch Ness’ og ‘Sweet Royalla’. I 2024 hadde Berryneo 25259 høyest avling med 5,4 kg/plante, mens Bramble 18-5 hadde lavest med kun 2,7 kg/plante. Andelen utsorterte bær var høyere i 2024 og var størst hos Bramble 18-5 med 96 g utsorterte bær per skudd. Antall bær per skudd var også høyere i 2022 (247) enn i 2024 (103), og den varierte fra 282 bær/skudd hos ‘Loch Tay’ i 2022 til 79 bær per skudd hos Bramble 18-5 i 2024. Berryneo 25259 hadde de største bæra (12,4 g) etterfulgt av ‘Loch Ness’ (12,1 g), mens Bramble 18-5 hadde de minste bæra (8,5 g).

‘Loch Tay’ i 2022, og Berryneo 110751 og ‘Von’ i 2024, var sortene som hadde kortest utviklingstid med 84 dager fra planting til høsting, mens Bramble 18-5 hadde lengst med 111 dager. Høstestart var en uke tidligere i 2022 med første modne bær hos ‘Loch Tay’ og ‘Sweet Royalla’ i uke 30 (25.7.), etterfulgt av ‘Loch Ness’ en uke senere (Figur 1A, C). I 2024 hadde Berryneo 110751 og ‘Von’ tidligst høstestart i uke 31 (29.7.), men Berryneo 110751 nådde 50% avling to uker tidligere enn ‘Von’ (Tabell 1). Bramble 18-5 hadde første modne bær 4 uker etter de tidligste sortene, i slutten av august, noe som betyr at sorten trengte nesten fire måneder fra planting til høstestart (Figur 1B, C). Bærstørrelsen hos sortene var ganske stabil i begge år, men hos Berryneo 110751 og BAB 212 avtok imidlertid bærstørrelsen noe i andre halvdel av sesongen (Figur 1E, F).

Berryneo-sortene skåret best på smak, etterfulgt av ‘Loch Tay’ (Figur 2). Det var kun ‘Von’ som hadde smak lavere enn akseptabel (lavere enn 5 på en skala 1-9). Figur 3 viser utseende på bæra i 2024.

Det var kun Berryneo 25259 og ‘Von’ som hadde færre enn 20 knopper, mens ‘Loch Tay’ i 2022 og BAB 212 i 2024 hadde flest knopper per skudd (henholdsvis 27 og 26). Andel bærende knopper per skudd var noe høyere i 2022 (80%) sammenlignet med 2024 (76%), og var høyest hos ‘Loch Tay’ i 2022 og Berryneo 25259 i 2024 (henholdsvis 87 og 86 %). ‘Von’ hadde lavest andel bærende knopper med kun 57%. Sortene i 2022 hadde i gjennomsnitt lengre lateraler (64 cm) enn sortene i 2024 (51 cm). Laterallengde varierte mellom 72 cm hos ‘Loch Ness’ og 33 cm hos Berryneo 110751. Det var betydelig forskjell i antall bær per lateral mellom åra. ‘Loch Ness’ hadde flest bær per lateral (14), mens Bramble 18-5 hadde kun 5.

Ved avsluttet høsting i 2024 hadde den tidligste nummersorten, Berryneo 110751, i gjennomsnitt kun 9 blomster/ kart per skudd som ikke ble høstet, mens Bramble 18-5, den seneste sorten, hadde 112. Til tross for at ‘Von’ hadde tidlig høstestart, var det ved avsluttet høsting fortsatt en betydelig mengde kart igjen på skudda som ikke rakk å modne (57). Det ble ikke registrert antall kart ved avsluttet høsting i 2022.

Figur 2. Smak og aroma hos seks bjørnebærsorter dyrket i plasttunnel på NIBIO Apelsvoll i 2024. (Smak og aroma ble vurdert på en skala fra 1-9, der 1 er dårligst, og 5 er vurdert som grense for ‘akseptabel’).

Tabell 2. Antall knopper per skudd, internodielengde (cm), % bærende knopper, laterallengde (cm), antall bær per lateral og antall blomster/kart per skudd som ikke ble høstet hos fem bjørnebærsorter dyrket i plasttunnel på NIBIO Apelsvoll i 2022 og 2024.

Bjørnebærplanta har en uryddig vekst, med mange forgreininger fra basis og oppover skudda. Knopper på disse skudda vil blomstre og gi bær i sesongen. Veksten er sortsavhenging, der sorter som ‘Von’ er opprett og uten forgreninger, har ‘Sweet Royalla’ mange forgreininger. I 2022 brukte vi et plantesystem med 2 skudd per plante, mens plantene i 2024 hadde 4 skudd per plante, men med lik plantetetthet i begge åra. Importerte langskuddplanter av bjørnebær blir levert med 4-6 skudd per plante. I dette forsøket fjernet vi ekstra skudd for å standardisere forsøksrutene. Dette er ikke praksis hos bærprodusentene på grunn av en høy pris på importerte langskuddplanter.

Det var forskjeller i avling per skudd i de to åra, men med mindre forskjeller når man beregner avling per plante. Plantene i 2024 hadde færre bærende knopper (spesielt ‘Berryneo 25259 og ‘Von’), og kortere lateraler med færre bær. Plantekvalitet og sortsforskjeller kan nok forklare noe av avlingsforskjellene her. Norsk Landbruksrådgiving gjorde avlingsregistreringer hos dyrkere i ‘Loch Ness’ i 2019 (Vintland 2020) og i ‘Loch Tay’ i 2020 (Henriksen og Vintland 2021). De rapporterer lignende avlinger som her i 2024. En normal avling hos sorten ‘Sweet Royalla’ er fra 6-7 kg per plante (pers. komm. Stanislav Strbac).

En høyere andel utsorterte bær i 2024 skyldes gråskimmelangrep som først startet hos Bramble 18-5. Det ble også gjort nøyaktigere sortering av stygge bær i 2024, sammenlignet med 2022, hvor kun de råtne bæra ble sortert ut.

Bramble 18-5 hadde en veldig sen høstestart i 2024. Et høyt antall kart hang fortsatt igjen på skudda ved avsluttet høsting, og viser at sorten har et større avlingspotensial, men at bæra ble utviklet for sent. Bramble 18-5 er en skotsk seleksjon, som er utviklet og selektert i et klima som er ganske likt det vi har i Norge, så det var ikke forventet at sorten skulle være så sen. Dette kan henge sammen med klimaet under planteoppalet i Nederland i 2023. Seleksjonen er tidligere testet i Skottland og har vist lovende resultat, spesielt for smak og holdbarhet.

Resultatene fra sortstestingen viser at det er flere seleksjoner/sorter på markedet som kan være aktuelle i tunnelproduksjon hos oss. For å avklare om disse kan konkurrere med etablerte sorter når det gjelder avling og bærkvalitet, er det behov for videre testing.

‘RobustRubus’ er finansiert av FFL/JA (326688) og Grofondet (200033).

Vintland, A. 2020. Nye muligheter for produksjon av bjørnebær. Norsk frukt og bær, 1: 16-17.

Henriksen, J.K. og Vintland, A. 2021. Bjørnebær i substrat og potter og i matjord i tunnel. Forsøksmelding Bær, Norsk Landbruksrådgiving, 6-8.

Figur 3. Bær fra seks bjørnebærsorter dyrket i plasttunnel på NIBIO Apelsvoll i 2024 (BN 11: Berryneo 110751; BN 25: Berryneo 25259). Foto: Anita Sønsteby.