N å håper de at næringsrettet industriforskning får større oppmerksomhet. Teknisk direktør og sjef på Rainpowers turbinlaboratorium i Trondheim, Henning Lysaker, mener at selskapet så langt har fått mye igjen for deltakelsen i HydroCen.

– Vi er fornøyd med den brede tverrfagligheten senteret og prosjektene har hatt. Vi har fått dypere innsikt i problemstillinger rundt anleggene og vassdragene der våre maskiner skal fungere, og hvilke premisser og rammebetingelser våre kunder opererer under. Det er verdifullt for oss når vi treffer beslutninger om vår egen utvikling, sier Lysaker.

Han fremhever også senterets funksjon som en felles møteplass for industrien, kraftselskapene og regulantene, i tillegg til forskningsmiljøene og akademia.

– Her lærer vi å forstå hverandres språk og behov. Normalt ville dette også vært en svært verdifull rekrutteringsarena for oss, men de siste årene har dessverre markedssituasjonen vært slik at dette arbeidet har blitt satt på vent, sier han.

Ønsker næringsprioritering

Når HydroCen nå er inne i den andre halvdelen av senterets åtte leveår, håper Lysaker at senterledelsen retter større oppmerksomhet mot industrien og prioriterer den næringsrettede forskningen enda mer.

Han viser til at senteret har et formulert mål om å bidra til en økt omsetning hos turbin-leverandørene med i størrelsesorden 150 millioner kroner. Omregnet til arbeid, blir dette et sted mellom 50 og 100 nye industriarbeidsplasser.

Bransjen bruker mye av sine utviklingsmidler inn mot HydroCen. Det er nå mindre midler til utvikling mellom kraftverkseierne og leverandørene.

– Da er det viktig at senteret fokuserer på å få til prosjekter som kan skape norske arbeidsplasser. Vi håper at vi vinner gehør for prosjekter basert på de frie midlene som kan bidra til at industribedriftene kan utvikle produkter i tråd med kundenes behov, og dermed skape flere arbeidsplasser, sier Lysaker.

Må styres fra ledelsen

Han uttrykker forståelse for at HydroCen, i likhet med de andre FME-ene, er en viktig finansieringskilde for forskningen og de akademiske miljøene, mens den andre tunge grupperingen av partnere, kraftselskapene, har størst oppmerksomhet rettet mot prosjekter og tiltak som bedrer deres inntjening.

– Satt opp mot disse to, er leverandørindustrien dessverre en lettvekter i de interne organene der beslutningene fattes. Vi opplever likevel at vi har gehør for argumentet om at så vel kraftselskapene som forskningsmiljøene og akademia profiterer på en sunn leverandørindustri. Og hvem klarer vel å argumentere mot nye industriarbeidsplasser? spør Lysaker

Likevel mener han at dette må styres ovenfra og ned. – I de besluttende organene er det «kjøttvekta» som rår. Det er demokratiet i praksis, og helt naturlig. Men det er en ledelsesoppgave å påse at alle intensjonene med HydroCen blir nådd, også det klare målet om å bidra til en omsetningsøkning i leverandørindustrien, understreker han.

Gode fellesprosjekter

For Rainpowers del, peker Lysaker på blant annet måleteknikk, reguleringsteknikk og materialtesting som gode fellesprosjekter der industribedriftene kan ha fordel av å samarbeide med hverandre og med de øvrige partnerne i senteret.

– Vi er i gang med et prosjekt for å se på forbedret metodikk for måling av virkningsgraden på peltonturbiner, sier han, og legger til at Rainpower også bidrar med en nærings-PhD inn i prosjektet. Denne stipendiaten skal blant annet jobbe med prosjekter som knytter sammen modellturbinen ved Vannkraftlaboratoriet og Smartgridlaboratoriet (se egen sak). Rainpower finansierer også en 20 prosent professor II-stilling som veileder for blant annet denne stipendiaten.