Sommeren 2021 var det klart for workshop med Zoe og Anders. Vi var ni kursdeltakere som over to dager skulle lære om tang og tare av dem, og dessuten lage vår egen festmiddag, hvor disse havets grønnsaker skulle være sentrale ingredienser i hver eneste rett.

Å ankomme Træna

Turen går med båt. Den 19. juli var en ruskete dag på kysten, og hurtigbåtene gikk ikke ut på Trænhavet. Bølgene var rett og slett for høye og vinden for sterk. Men bilfergen gikk. For landkrabber var det en litt ubehagelig overfart, med høye bølgetopper og dype daler, men ifølge de lokale var ikke dette noe å skrive hjem om. Personalet fortalte om den gangen i vinter da de måtte rekke over med koronavaksiner før vaksinene ble dårlige. «Det var nu litt sjø den gangen.» Men det hadde gått bra, det også. Og hva gjør vel litt vind og bølger, når du møtes av synet av den flotte øya i havgapet?

Innseilingen til Husøy er i smult farvann. I bakgrunnen fjellene på øya Sanna.

Lengst til høyre den berømte Trænstaven, 338 m.o.h. Et besøk til Sanna, med steinalderhula Kirkhelleren, anbefales. Der har det vært bosetning i tusenvis av år. Arkelogiske utgravninger pågår.

Utsikten fra kaia på Træna kaffebryggeri. Bak bebyggelsen på bildet ligger kaia hvor man ankommer Træna.

Tangkurs

Dagen etter, den 20. juli, møttes vi på Træna kaffebrenneri som Anders driver. Kaffebrenneriet ligger på ei gammel brygge med rustikk maritim stemning og by på varmt ly for vind og regn. De har deilig friskmalt kaffe som ikke står en tomme tilbake for flotte kaffebarer i de større byene. Pokemonfigurer og gamle fiskegarn dekorerer vegger og tak. Vi ble hilst velkommen av Zoe, som ga oss en innføring i tangens vekstsesong og -rytme, og litt om hva vi kunne forvente. Den planlagte båtturen ut på holmene kunne det dessverre ikke bli noe av, på grunn av dårlig vær, men vi skulle gå noen kilometer til ei vik hvor det skulle være greit å få sanket litt forskjellig. Zoe og Anders stilte også med firmaets egen tang, slik at vi ikke skulle mangle noe til kurset. Vi fikk smakebiter av forskjellige retter de hadde tilberedt og vi fikk se – og smake – eksempler på en del forskjellige arter, som sukkertare Saccharina latissima, grisetangdokke Vertebrata lanosa, fingertare Laminaria digitata, butare Alaria esculenta og søl Palmaria palmata.

Etter innføringen gikk vi i samlet tropp bort til vika lenger inn på øya, i retning den karakteristiske tanngarden av fjell på øya Sanna, som er det ikoniske bildet av Træna.

Tangen vi sanket ble lagt til tørk på store trerammer med netting i for å tørkes over natten. Den skulle vi få med hjem!

Husk brodder! Det hjelper godt på sleipt og glatt underlag.

Grisetang med grisetangdokke.

På kvelden ble det tent i badstua, og alle som ville, kunne være med der – om de hadde losji på Husøya. Selv hadde jeg losji på en av de andre øyene og fikk ikke vært med på laget den første kvelden, for jeg måtte Grisetang med grisetangdokke. rekke siste båt! Heldigvis ble det fest den andre kvelden også!

Tangworkshop og alt som fermenteres kan

Zoe og Anders hadde fått forsterkning av Rasmus, en dansk student som hjalp til på kurset og også hadde fermentering som hobby. Han hadde lagd flere omganger kombucha av forskjellige ville blomster og bær, som vi fikk smake på.

Vi fikk også smake en rekke sauser og smakstilsetninger, alle umamibomber som egentlig ikke er ment å spise alene. Spesielt interessant var garum, en fermentert fiskesaus som ble brukt til absolutt alt i det gamle Romerriket. Romerne brukte ansjos, mens vår garum var lagd på kreps. Intenst, men svært spennende! Mye av det vi ellers fikk servert var japanskinspirert.

Etter all inspirasjonen fikk vi i oppgave å tilberede et festmåltid i grupper. Alle grupper skulle lage en krabbesalat, alle rettene og sausene skulle inneholde tang, og vi fikk hver vår hovedingrediens, ris, spagetti og potet, å jobbe med. Det ble også kjøpt inn litt grønnsaker. Ellers kunne vi sanke ville planter vi eventuelt fant og bruke av hjertens lyst.

Ingen av oss hadde prøvd å lage mat med tang og tare før, i alle fall ikke i noen utstrakt grad. Vi gikk til verks med alt vi hadde av oppfinnsomhet og pågangsmot. Tang og tare er ikke så vanskelige ingredienser å jobbe med. Resultatet ble faktisk meget godt!

En av sausene som falt spesielt godt i smak var en pesto bestående av sesamfrø, sukkertare, hvitløk og olivenolje. Man begynner med å riste sukkertare i tørr panne. Det skal ikke være for høy varme på, og man skal passe på og vende taren med stekespaden. Etter noen minutter kommer det plutselig en ny og veldig sterk aroma fra pannen. Da er taren ferdigristet, og man tar den av varmen.

Deretter knuser man sesamfrø og hvitløk i morter og tilsetter olje etter behag. Vi hadde en mild olivenolje, og det fungerte aldeles utmerket. Man strør så på knust ristet sukkertare og smaker til med litt salt. Enkelt, men veldig smakfullt!

Etter festmiddagen ble det fyrt opp i badstua igjen, og Anders og Rasmus var kveldens bartendere. Vi skulle få gin og tonic med kombucha og søl!

Tusen takk til Zoe, Anders og Rasmus for en flott opplevelse på Træna!

Tallerken med spaghettigruppas samlede innsats.

Dadler med sukkertare, kokos, rødkløver og mjødurt fra risgruppas dessertmester.

Rasmus, Zoe og Anders takker for en flott helg.

Spaghettigruppas bidrag til festen.

Gin tonic med kombucha og søl. Og solen går aldri ned!