Sikkerhetsprinsippet N –1 har lenge vært gjeldende de fleste steder i det norske kraftsystemet. Det vil si at om en transformatorstasjon eller en innmatningslinje faller ut, skal de lokale områdene likevel være sikret elektrisk kraft via andre transformatorstasjoner eller ledninger.

Tettstedet Spydeberg i Indre Østfold har vært et av unntakene fra N –1-prinsippet. Spydeberg har vært en galvanisk «halvøy». Inntil nå har en gammel, tremastet 47 kV-ledning avgrenet fra ledningstraseen mellom Kykkelsrud Fossumfoss kraftverk (FKF) og Melleby vært den tynne livlinen Spydeberg-beboere har hatt til sivilisasjonen.

I tillegg er Spydeberg en isolert øy av gammelt 11 kV distribusjonsnett, mens omkringliggende distribusjonsnett er 22 kV.

Historiske årsaker

– 11 kV-øya kan ha historiske årsaker, funderer byggeleder Svenn-Ole Knold hos Elvia.

– Noen mener det stammer fra de tider da de lokale everksjefene bestemte spenningsnivået. Da var det enkelte som slett ikke ville ha den samme spenningen som nabokommunene, ler han.

Prosjektleder Per Kristian Furuheim leder prosjektet med ombyggingen av transformatorstasjonen i Spydeberg, som opprinnelig ble bygd midt på 1960-tallet. Der var det tidligere bare én felles effektbryter, og skillebrytere mot hver transformator. Nå har de fått et helt nytt utendørs bryteranlegg med komplette bryterfelt mot begge linjekursene og transformatorfeltene.

Inne i transformatorstasjonen har de bygd om transformatorcellene og fått nye transformatorer, deriblant en treviklingstransformator (11/22/47 kV). Det er også satt opp et nytt 22 kV apparatanlegg og tilkoblet en 22 kV kabelforbindelse til Melleby transformatorstasjon for redundans mot distribusjonsnettet via treviklingstransformatoren.

Driftes som 47 kV

Ledningen mot FKF og Melleby transformatorstasjoner skal fortsatt driftes på 47 kV, men er dimensjonert for 132 kV.

– Den er bygget etter vår standard, slik at vi har tilgjengelig beredskapsmateriell. Og så er vi eventuelt en gang i fremtiden klare til å bytte spenningsnivå, hvis den dagen kommer, sier Furuheim.

Selv om nettselskapene nå er i startfasen inn i en digital tidsalder, er den nye transformatorstasjonen designet med konvensjonelle løsninger.

– Dette blir ikke en digital transformatorstasjon, slik vi forstår begrepet i dag. Den er alminnelig instrumentert med de nødvendige sensorene. Målertransformatorene er fremdeles analoge, og internkommunikasjonen og -signaler går gjennom kabel. Stasjonen ble prosjektert allerede for tre-fire år siden. Da var ikke synet på digitalisering i Elvia kommet så langt som nå, sier Furuheim.

Prosjektleder Kristine Mamen Antonsen har ledet prosjektet med å bygge den nye ledningen på 1,6 km til avgreiningspunktet Tunby, som nå på det nærmeste er ferdig.

– Det gjenstår litt oppryddingsarbeid, og den eksisterende tremastlinjen fra sekstitallet skal saneres, sier hun.

Ferdig et halvår før

Antonsen forteller at stasjonsog ledningsprosjektet nå faktisk blir ferdig et halvt år før opprinnelig planlagt.

– Vi startet med grovprosjekteringen for tre-fire år siden. Da var lastsituasjonen en annen enn i dag. For et år siden fikk vi beskjed fra driftssentralen om at vi måtte få alt på plass før denne vinteren vi nå har foran oss. Med god hjelp fra velvillige og dyktige leverandører, som omprioriterte og sto på litt ekstra, har vi klart det.

Nattjobb

Prosjektleder Bjørn Stephen Pettersen hos entreprenørselskapet Nett-Tjenester AS, som har bygd om transformatorstasjonen, sier det har vært en spesiell erfaring å bygge om en stasjon samtidig som den har vært i full drift. – Å flytte et gammelt kontrollanlegg med full drift fra en etasje til en annen, krever både rutine og konsentrasjon fra montørene og test-ingeniørene. Men det har gått bra, sier han.

Pettersen forteller om en kald novembernatt mellom søndag og mandag i fjor vinter, da de hadde absolutt alle mann i sving med å rive den gamle forsyningen på 47 kV inn til stasjonen og etablerere nytt provisorisk kabelanlegg.

– Da hadde vi bare fem timer på oss, og hadde ikke råd til å gjøre en eneste feil. Vi måtte ta strømmen i hele Spydeberg, og en eneste feilkopling ville ført til en total mørklegging i mange timer ut over det vi hadde lovet. Heldigvis holdt gutta konsentrasjonen oppe i vinterkulda, og vi fikk koplet Spydeberg på nettet igjen til avtalt tid, sier han.

Stigetrøbbel

Det er brukt monopol-master i galvanisert stål.

– Vi hadde litt utfordringer med adkomststigen i masta, som stoppet litt for langt under jordtråden. Vi fikk etter hvert en løsning med en leider på den andre siden av masta. Det ga bedre arbeidsforhold for montørene, sier byggeleder Per Kristian Furuheim fra Elvia.