Tittel: FATTORIA ZERBINA I ROMAGNA

TEKST & FOTO EGIL ANDREAS AASHEIM

Dette er en sort som har evnen til å akkumulere mye sukker (14 % potensiell alkohol er vanlig), samtidig som den bevarer et høyt syrenivå.

Men det har også vært en markant utvikling det siste tiåret med å løfte frem Romagna Sangiovese som en kvalitetsvin med rett til å sette navnet på underområdet på etiketten. Romagna er delt inn i tolv underområder, fra Imola i nordvest til Rimini i sørøst, og siden 2011 har man kunnet sette navnet på underområdet på etiketten, for eksempel Imola, Marzeno eller Predappio.

 Man kommer ikke utenom den grønne druesorten albana når man befinner seg i vinregionen Romagna. Albana regnes som regionens egne lokale drue, og den dyrkes nesten utelukkende her. Dette er en sort som har evnen til å akkumulere mye sukker (14 % potensiell alkohol er vanlig), samtidig som den bevarer et høyt syrenivå. Dette gjør albana svært velegnet til å fremstille søte, botrytiserte viner, og det er disse variantene som virkelig har gitt albana-vinene et navn. Betegnelsen er Romagna Albana Passito DOCG.

Et navn man ikke kommer utenom når man befinner seg i Romagna, er vinbonden Cristina Geminiani. I rundt 30 år har hun vært den ledende produsenten i dette området og drivende i det forbedringsarbeidet som kjennetegner regionens vinbønder. I 1987 overtok hun driften på familiegården Fattoria Zerbina, og har siden den gang ikke sett seg tilbake. Det var farfaren til Cristina som kjøpte gården, i 1966. Han var opprinnelig en industrimann fra Milano som hadde hatt en drøm om å drive en vingård for seg selv, og med Fattoria Zerbina ble drømmen realisert. De første årene produserte Fattoria Zerbina en tradisjonell og nokså middelmådig albana – må det innrømmes. På den tiden var det så som så med teknologi i vinkjellerne, og for å få produsert en akseptabel vin av albana, var det normalt å ha en god del restsødme i vinen, men kombinert med høye avkastninger fikk man et resultat som ikke var så mye å skrive hjem om.

 Da Cristina overtok driften i 1987, hadde hun med seg en vinutdannelse fra Bordeaux i bagasjen, og i Frankrike hadde hun lært hvordan man skal lage botrytisert dessertvin av høy kvalitet. Allerede fra starten hadde hun ambisjonen om å lage en botrytisert albana av topp kvalitet, og dermed var den legendariske Scacco Matto født – en vin som regnes som en av Italias beste dessertviner. Den dag i dag er Scacco Matto en sentral del av Cristinas identitet som vinbonde. Men andre prosjekter ble også startet.

På midten av 1990-tallet ble det plantet nye vinmarker, og mange av plantene ble trimmet som små busker, kalt alberello. Cristina anser at denne formen for trimming egner seg godt for sangiovese. Dyrkingen av albana som er ment for tørre hvitviner, ble også lagt om. Albana krever et annet jordsmonn enn sangiovese for å kunne vise sine beste sider, man trenger mer vann i grunnen, men også et større og kraftigere løvverk. De tørre albana-vinene til Fattoria Zerbina er en oppvisning i eleganse, ren frukt og tydelig mineralitet. Druene dyrkes slik at de kan plukkes med 12,5 % i potensiell alkohol, og Cristina er påpasselig med å beskytte druene godt fra direkte sollys. Albana har en klar ulempe ved at skallet inneholder mye tanniner som kan gi de tørre vinene en nokså rustikk karakter.

I rundt 30 år har Cristina Geminiani vært den ledende produsenten i Romagna og drivende i det forbedringsarbeidet som kjennetegner regionens vinbønder.

 Noe av det som kjennetegner Cristinas prosjekt som vinbonde, er hennes søken etter forbedringer og moderne tilnærming til det tradisjonelle. Som nevnt ble albana tradisjonelt fremstilt i stilen amabile (halvsøt), og da Cristina la om mye av produksjonen på 1990- tallet, forsøkte hun å skape noe tilsvarende med importerte druer, nemlig chardonnay, sauvignon blanc og gewürztraminer. Vinen skulle få navnet Tergeno Ravenna IGT. Tanken var å få frem et alternativ til albana. Resultatet sto ikke helt i stil til forventningene, men ga god erfaring, og Cristina tok prosjektet videre med albana. I dag består albana-vinen Tergeno av 70 % tørr hvitvin av friske druer, blandet med 30 % søt vin av sent innhøstede druer med botrytis. Med denne vinen har med andre ord Cristina fremstilt en tradisjonell Albana i moderne innpakning. Restsødmen er 20 gram per liter.

– Dette er min måte å hedre regionen på, sier Cristina. Jeg ser på dette som en del av hele sirkelen til albana, der Ceparano representerer den tørre stilen, Tergeno den halvtørre, mens Scacco Matto representerer den edelsøte. 

Man merker fort på Cristina at hun har en innstilling til sitt arbeid som ikke tillater middelmådighet eller at man kutter svinger. Samtidig er hun hele tiden åpen for å tenke nytt om driften, både i vinmarken og i kjelleren. Når jeg spør Cristina om hva hun selv vil legge vekt på som de viktigste grepene hun har gjort for å forbedre og fornye driften ved Fattoria Zerbina, trekker hun frem tre elementer:

 – Siden jeg overtok har vinkjelleren blitt kraftig modernisert med bedre teknologi, som temperaturkontroll og lukkede gjæringstanker samt arbeid med mikro-vinifikasjon. I tillegg har jeg bygget opp et laboratorium der vi kontinuerlig eksperimenterer med forbedringsforsøk, før vi eventuelt skalerer opp til full produksjon. I vinmarken har jeg endret på trimmingen av sangiovese-plantene. Plantene trimmes ad alberello og plantes tett i vinmarken. Dette gir noe større bær, og resultatet blir mer en raffinert og mindre rustikk vin. Det er slik jeg vil ha min sangiovese: lett å drikke, lett å like. Til slutt har jeg gjort noen viktige endringer med selve vinifikasjonen. Druene gjærer ved 25 °C, mot 32 °C tidligere, og jeg knuser ikke bærene før gjæringsprosessen starter. I tillegg har jeg byttet ut barriques med tonneaux (større fat).

Da Cristina overtok driften på Fattoria Zerbina i 1987, hadde hun med seg en vinutdannelse fra Bordeaux i bagasjen, og i Frankrike hadde hun lært hvordan man skal lage botrytisert dessertvin av høy kvalitet.

 – Da jeg kom tilbake til Romagna etter endt utdannelse i Bordeaux, var jeg full av ideer om hvordan jeg kunne overføre produksjonen for hvitvin til min egen vingård. Jeg hadde jo utviklet en stor interesse for både tørr hvitvin og ikke minst edelsøt dessertvin under studieoppholdet. Men for rødvinen var det mindre som var direkte overførbart. Produksjon av vin fremstilt av sangiovese har lite til felles med hvordan de gjør det i Bordeaux. Istedenfor har jeg brukt min egen erfaring og det jeg har lært fra produksjonen på min egen vingård, til å utvikle det uttrykket som jeg selv ønsker for Romagna Sangiovese. Jeg har blant annet vært så heldig å kunne smake på enormt mange viner og lært av dette. Tanken om å få frem underområdene er også et resultat av dette. Vi begynte å jobbe med denne ideen allerede i 1985, jeg og noen av de andre produsentene i området. Jeg hadde på den tiden en vin som hadde betegnelsen Pietramora Vino da Tavola di Marzeno, og dette var jo min beste vinmark. Hvorfor skulle jeg ikke kunne selge denne vinen som en Romagna Sangiovese Marzeno, som jo er det underområdet der vinmarken Pietramora ligger? Deretter startet et møysommelig arbeid med å få etablert disse betegnelsene inn i regelverket. Det tok over 20 år, og først med årgang 2009 kunne vi sette underområdet på etikettene.

Jeg ser på dette som en del av hele sirkelen til albana, der Ceparano representerer den tørre stilen, Tergeno den halvtørre, mens Scacco Matto representerer den edelsøte.

Men når jeg spør Cristina om hva hun tenker om denne utviklingen sett med markeds-føringsbrillene på, innrømmer hun at markedskommunikasjonen er utfordrende.

 – Vi må jo innrømme at Romagna ikke på langt nær er så kjent som enkelte andre vinregioner i Italia. Vi må først få frem at vi har Romagna Sangiovese, og så kan vi begynne å snakke om underområdene. Dette må vi ta ett steg om gangen, og vi må være tålmodige. Det som imidlertid gir meg optimisme, er at de forskjellige underområdene virkelig har forskjellige distinkte uttrykk, så ved å la vinene snakke for seg gjennom å arrangere smakinger, får vi frem budskapet. 

Som de fleste av Italias andre vinregioner, merker også vinbøndene i Romagna effekten av klimaendringene. Dette kan arte seg på forskjellige måter, og i Romagna er det først og fremst perioder med høye temperaturer og lengre tørre perioder som skaper de største utfordringene. Som med alt annet er det tilpasning til endrede betingelser som gjelder, og hva tenker Cristina om tilpasninger, hva har hun selv gjort?

 – Det første året vi virkelig merket at noe var i ferd med å endre seg ved klimaet, var sommeren 1997. Jeg hadde allerede begynt å plante om vinmarkene til alberello, og det viste seg at plantene tålte både varme og tørke mye bedre med denne formen for trimming. Neste sommer jeg merket meg, var 2001. Da tenkte jeg at vi ville være nødt til å innføre dryppvanning med slanger, men det var først og fremst 2003 som ble en avgjørende årgang for å tilpasse driften etter klimaendringene. Alle husker vel 2003, gjør de ikke?

– Siden den gangen har jeg lagt om til økologisk vitikultur, og det hjelper. Blant annet planter jeg bønner og andre belgfrukter mellom radene, og disse bidrar både med nitrogen til jorden samt at jorden holder bedre på fuktigheten. Disse vekstene vendes også ned i jorden og bidrar dermed som jordforbedring av topplaget. Jeg lar også løvverket utvikle seg mer enn før og fjerner mindre blader under modningen enn jeg gjorde tidligere. Det foregår også utvikling og eksperimentering med tilpasning av kloner og bedre rotstokker, i regi av universitetet i Bologna.

I mai i år fikk denne delen av Italia like mye nedbør på 3-4 dager som normalt faller i løpet av et helt år. Hele landsbyer sto under vann, og flere vinmarker forsvant rett og slett, grunnet jordras. Fattoria Zerbina ble forskånet fra det verste, men også de mistet en del av en vinmark grunnet jordras. Da jeg besøkte vingården nå i sommer, hadde de dagen før også blitt rammet av en kraftig haglskur som gikk hardt ut over deler av vinmarkene. 

Vi må jo innrømme at Romagna ikke på langt nær er så kjent som enkelte andre vinregioner i Italia. Vi må først få frem at vi har Romagna Sangiovese, og så kan vi begynne å snakke om underområdene.

– I den ene vinmarken mistet jeg 50 % av årets høst, og det tar jo flere år før plantene henter seg inn etter så kraftige ødeleggelser. Jeg har heller ikke forsikring mot hagl. På 27 år har jeg ikke opplevd haglvær i vårt område, så dette er helt unormalt. Sammen med kraftigere regn og mer flom, ser jeg på dette som et uttrykk for endringer i klimaet som vi kanskje må venne oss til.

 Avslutningsvis lurer jeg på hva Cristina selv tenker om fremtidsutsiktene, og hva er hennes ambisjoner, både for seg selv og for regionen hun representerer? 

– Mitt personlige mål er å fortsette arbeidet med å utvikle meg og samtidig sette et eksempel for mine kolleger i området. Hvis jeg fortsatt klarer å påvirke andre slik at regionen som helhet fortsetter den gode utviklingen, vil jeg være fornøyd med mitt bidrag. For Romagna som vinregion må jeg si at vi må jobbe med å bli mer synlige i markedet. Det holder ikke om en av oss er til stede i et marked. Vi må være en gruppe produsenter sammen i et marked, om vi skal bli lagt merke til blant vinkonsumentene. Romagna er først og fremst kjent som en turistregion, med badebyene langs Adriaterhavet, og ikke som en vinregion, så vi må gjøre mye av denne jobben selv.

 Jeg kontaktet Cristina igjen, noen uker etter mitt besøk, blant annet for å høre hvordan det gikk med vinmarkene hennes. Det viste seg å være hell i uhellet med alt vannet som kom i mai, for dette hadde Cristina utnyttet til å gi de haglskadde plantene ekstra pleie, og det viste seg at de hadde hentet seg inn mer enn noen hadde kunnet håpe på. Men det hadde virkelig vært et strev i vinmarken, for de hadde vært nødt til å klippe bort alle skadde blader med håndsaks. For meg står dette frem som et typisk eksempel på hvordan Cristina tenker. Skal man tilpasse seg for å få det beste ut av hva man har til rådighet, må man ha evnen til å tenke nytt og være innovativ. Med et slikt lederskap er jeg sikker på at Fattoria Zerbina vil bevare sin ledende posisjon blant Romagnas vinbønder og samtidig være et eksempel til etterfølgelse for alle som ønsker å utvikle seg!