E n gjennomgang av regnskapstallene for de åtte entreprenørselskapene (med årsomsetning over 250 millioner kroner) i perioden 2020-2022 er lite oppløftende lesning (se tabell), og understøtter det som Energiteknikk tidligere har skrevet om den negative utviklingen i markedet for entreprenørtjenester, spesielt bygging av kraftnett.

Det største entreprenørselskapet, Nettpartner, sliter økonomisk. 5. september ble det sendt varsel om permitteringer og nedbemanning som omfatter 50 av selskapets 470 ansatte. En betydelig del av disse er montører som vil bli permittert.

Også Laje har vært nødt til å kutte i bemanningen det siste året, med 55 ansatte. Frost Kraftentreprenør har også gått til dette drastiske skrittet, det nordnorske selskapet har minsket staben med et 40-talls ansatte.

– Vi kan ikke sitte og vente på oppdrag som ikke kommer, sier adm. direktør Vibeke Strømme i Nettpartner til Energiteknikk. Foto: Nettpartner

Et paradoks

Toppledere som Energiteknikk har intervjuet, peker på som et paradoks at elkraftentreprenørene blir sulteforet med oppdrag og må gi slipp på verdifull kompetanse, mens de politiske signalene er at det må bygges kraftnett i et tempo og omfang vi aldri før har sett her i landet. – Alle snakker om det grønne skiftet og elektrifiseringen, at det må bygges ut store mengder kraft og mye nett innen 2030. Men entreprenørene opplever en helt annen virkelighet, og vi kan ikke sitte og vente på oppdrag som ikke kommer, sier adm. direktør Vibeke Strømme i Nettpartner til Energiteknikk.

Måtte tilføres kapital

Elkraftentreprenøren gikk i fjor med et underskudd på 18,7 millioner kroner, av en omsetning på 1,3 milliarder kroner. Og det ser ikke bra ut for 2023, resultatet etter 1. halvår er på minus 24,4 millioner kroner, som er en betydelig forverring sammenlignet med resultatet for tilsvarende periode i 2022, et år som altså viste røde tall. I sommer fikk Nettpartner tilført 40 millioner kroner i frisk kapital fra sine to eiere, Fredrikstad Energi og Å Energi.

Størst underskudd i 2022 hadde Laje, med 73,6 millioner kroner, til tross for at omsetningen i økte til 654,5 millioner kroner fra beskjedne 21,4 millioner kroner året før, mye som følge av sammenslåingen av Laje-selskapene til ett konsern. Laje har gått gjennom en smertefull omstilling det siste året, blant annet med en kraftig nedbemanning.

Men også Otera Infra gikk med betydelig underskudd i fjor, 38,6 millioner kroner, etter at selskapet de to foregående årene hadde marginale overskudd, dette til tross for at selskapet økte sine driftsinntekter betydelig fra 2020.

Noen klarer seg bedre

Infratek Norge skiller seg positivt ut, med et årsresultat på 24,8 millioner kroner i fjor. Men i 2020 var resultatet tre ganger større, og det er blitt betydelig svekket de to siste årene, til tross for en økning i omsetningen i 2022 på 100 millioner kroner fra året før. Også Kraftmontasje klarer seg godt, selv om årsresultatene har vært beskjedne.

Eviny Solutions er den eneste av de åtte entreprenørene som har forbedret sitt resultat siden 2020, fra underskudd den gangen på 21,4 millioner kroner til et overskudd på 4,7 millioner kroner i fjor.

Av de fire selskapene som kan vise til overskudd, har Infratek og Nett-tjenester den høyeste resultatgraden, 2,7 prosent, tett fulgt av Kraftmontasje med 2,5 prosent, mens Eviny Solutions har 1,2 prosent.

Må tilpasse seg markedet

– Vi er nødt til å tilpasse bemanningen til markedet for oppdrag og de rammeavtalene vi har. Samtidig jobber vi målrettet internt for å bli enda mer kostnadseffektive, blant annet med omorganisering i divisjon distribusjonsnett, sier Nettpartnersjefen.

I fjor var entreprenørmarkedet preget av svært få oppdrag. Selv om Strømme foreløpig ikke merker noe av veksten som skulle komme som følge av det grønne skiftet, sier hun at det er blitt litt flere oppdrag de siste månedene.

– Vi velger å se optimistisk på fremtiden, men det haster å få endret rammevilkårene for nettselskapene, slik at de blir stimulert til å investere i nettet, sier Strømme.

Kuttet kraftig i staben

Laje gikk med kraftig underskudd i 2022, og ble nødt til å gjennomføre en betydelig nedbemanning. Daglig leder Anders Granheim forklarer dette med at de tidligere Laje- og Nettservice- selskapene ble fusjonert i konsernet i fjor, noe som avdekket flere tapsprosjekter og medførte økte kostnader. Det var også inngått rammeavtaler som ikke lot seg kompensere for den kraftige økningen i materialpriser, blant annet som følge av krigen i Ukraina.

– Vi klarte ikke å tilpasse oss tidsnok til det sviktende entreprenørmarkedet i 2022, sier Granheim.

I tillegg til en nedbemanningsprosess hvor det ble 55 færre for å få ned lønnskostnadene, ble det i fjor høst gjennomført en omfattende omorganisering av selskapet. Blant annet er lokasjonen i Østfold lagt ned.

– Vi begynner å få kontroll, april var den første måneden vi fikk i pluss siden 2021. Det var fortsatt et betydelig underskudd 1. halvår, men vi har forventninger om at vår kraftige snuoperasjon skal gjøre at vi går fra minus 74 millioner kroner til null ved utgangen av 2023, sier Granheim.

Føler seg ført bak lyset

Laje-sjefen uttrykker sterk frustrasjon over myndighetene i forhold til det som skjer, han føler seg ført bak lyset. – Vi gjør alt vi kan for å bygge et selskap for å levere infrastrukturtjenester inn i det grønne skiftet, men som ingen vil betale for.

Elkraftentreprenørene må avgi dyktige fagfolk til andre fagområder, til bygging av vei og jernbane. Vi har stort fokus på å rekruttere lærlinger, men dette blir utfordrende når vi må nedbemanne og mister fagfolkene som skal lære disse opp. Vi er inne en utvikling som bør være bekymringsfull med tanke på beredskapen og hvordan Norge skal kunne møte det grønne skiftet, sier Granheim.

Sparer seg til fant

– Vi som driver med oppdrag i kraftnettet, opplever at tilstanden blir dårligere ettersom nettet blir eldre. Det er myndighetene som bestemmer rammevilkårene for nettselskapene, og jeg har forståelse for at disse møter tøffe krav om å levere solid økonomi til kommunale eiere som forventer store utbytter. Nettselskapene konkurrerer om å være mest mulig effektive. Men dette fører til at reinvesteringene i nettet holdes på et minimum. Jeg er redd for at nettselskapene sparer seg til fant, sier Granheim.

– Ser du lyspunkter fremover, og når tror du det snur?

– Det er vanskelig å svare på. Jeg har levd i troen i mange år, og blitt skuffet hver gang. Men jeg tror bunnen i entreprenørmarkedet ble nådd i fjor, og at det langsomt vil gå fremover. Vi kommer nok godt ut i 2024 før det skjer noe, men mye avhenger av om det blir endringer i nettregimet og rammebetingelsene for nettinvesteringer, sier Laje-sjefen.

Kraftmontasje går godt

Kraftmontasje på Vestnes i Møre og Romsdal er det entreprenørselskapet som skiller seg klart ut ved at driften går bra, med et overskudd på 11 millioner og en kraftig økning i omsetningen i fjor, til 465 millioner kroner, i forhold til året før.

– Vi treffer godt med vår strategi ved å gå mot de større prosjektene både i kraftnettet og i samferdsel. Vi har full ordrebok ut året og et godt stykke inn i 2024, sier daglig leder Øystein Søraas.

Søraas opplyser at Kraftmontasje retter seg mot prosjektoppdrag, de opererer ikke med rammeavtaler som mange av sine konkurrenter. Om lag halvparten av oppdragene er for nettselskaper, innbefattet Statnett, mens den andre halvparten er innen samferdsel, i hovedsak anlegg for lys i vei- og jernbanetunneler.

Også Kraftmontasje opplevde fjoråret som spesielt krevende, og selskapet unngikk så vidt permitteringer på slutten av året og utover vinteren der det skortet på oppdrag.

Opplever økt etterspørsel

– Vi ser positive bevegelser i vårt marked for entreprenørtjenester, og opplever økt etterspørsel i år, etter et nokså labert marked i 2022, sier adm. direktør Helge Rysjedal i Eviny Solutions.

Han er ikke bekymret for aktiviteten på sikt. Ordrebøkene er tilfredsstillende, og det er ikke på tale med nedbemanning.

Eviny Solutions holder til i Bergen, og har i hovedsak Vestlandet som sitt nedslagsfelt. Rysjedal tror dette gjør situasjonen lettere enn for selskapene på Østlandet, der det har vært et tydelig fall i investeringene i distribusjonsnettet. Han viser til at Statnett har mye byggeaktivitet på Vestlandet, noe som bidrar til flere oppdrag i underliggende nett.

Utviklingen bekymrer

Også Rysjedal er bekymret over utviklingen for elkraftentreprenørene og over mangelen på oppdrag, som gjør at flere må gå til oppsigelser og permitteringer. – Vi kan veldig raskt få en underkapasitet, fordi vi vil mangle fagfolkene som skal bygge alt nettet man snakker så høyt om. Det er en alvorlig problemstilling for energinasjonen Norge.

Vi elkraftentreprenører leder ikke an i dansen, kundene må ha et behov for å bygge nett, og vi kan ikke beslutte et marked. Men vi kan bli flinkere til å gå i dialog med nettselskapene om deres behov og planer for nettutbygging, for å drøfte felles utfordringer og finne løsninger sammen. Her har vi mye å lære av bygge- og oljebransjen, sier Helge Rysjedal.

I slutten av august lanserte Fornybar Norge sitt veikart mot 2030 for fornybarnæringen, som har fått navnet Handlekraft.

Ett av punktene i veikartet var at nettselskapene ikke må «straffes» for å bygge nett for tidlig. Med dagens inntektsramme- regulering lønner det seg å vente og heller ha nett på plass for sent enn for tidlig, ble det hevdet.

NM i effektivitet

Distriktsenergi har klaget over det samme, men på Arendalsuka advarte RME-direktør Tore Langset mot at endringer kan gi overinvestering (se sak side 12). Nå ser det imidlertid ut til at kraftbransjen har klart å overbevise energiminister Terje Aasland (Ap) om at endringer må til.

– Vi må inn og se på grunnlaget for investeringer, om det er mulig for nettselskapene å investere raskere. Det er det, selvfølgelig. Men de vil gjerne konkurrere i NM i effektivitet og få maks avkastning av den investeringen de gjør. Vi er nødt til å se på hvordan en kan bygge en infrastruktur som strømnettet er på en forutsigbar måte for samfunnet, men uten at vi velter unødige kostnader på strømkundene, sa Aasland fra scenen.

Mindre justeringer

Energiministeren dro noen historiske linjer for å belyse problemstillingen.

– Før vi fikk energiloven var det slik at ingeniører rundt omkring i nettselskapene overdimensjonerte kraftledningene. Mye av begrunnelsen for at vi fikk energiloven var at vi skulle ta ut den investeringen som allerede var gjort i blant annet infrastrukturen. Og det har vi gjort, til de grader. Det har blitt en backlash, og nå prøver vi å rette opp noe av det. Vi må se på investeringsmotivasjonen for nettselskapene, og der har vi god dialog nå om mulige mindre justeringer for å komme mye bedre opp i tempo, sa Aasland.

God dialog

Det blir altså ikke snakk om noen revolusjon.

– Vi ser på om vi skal tune litt på parameterne så kanskje det lønner seg å investere noe mer i takt med det som er industriens og samfunnets behov. Og det tror jeg er nødvendig, og det har vi god dialog om nå. Det å forenkle og forbedre konsesjonsprosessene er ikke nok for å møte behovet, fordi behovet er stort, og vi trenger å gjøre ting raskt, sa Aasland.

Astrup enig

Høyres Nikolai Astrup ga i debatten uttrykk for at han er enig, men understreket at det må balanseres.

– Med tanke på hvor mye som skal investeres, er det et ganske godt potensial for å gjøre feilinvesteringer, og når vi snakker om nett, er det ganske dyre saker. Så vi må jo forvalte skattebetalernes penger på en mest mulig fornuftig og rasjonell måte. Men det er mye som tilsier at det er ganske rasjonelt å gi dem noe større handlingsrom til å tenke fremover enn de har hatt til nå, sa Astrup.

«Forlik» med Høyre

– Der ligger det an til et forlik, Nikolai, for der er vi helt enige, sa energiministeren.

– Det må være god samfunnsøkonomi til grunn for dette. Men vi kan ikke unnta nettselskapenes eget ansvar for å investere. Det er et ansvar nettselskapene har i dag. De skal utvikle nettinfrastrukturen og sørge for at den er på plass når behovet er der. Hvis ikke, skal de uten opphold gå i gang med både planlegging og investering, sa Aasland.

Taus om detaljer

Overfor Energiteknikk påpeker Aasland at målet er at nettselskapene ikke skal holde tilbake helt nødvendige investeringer.

– Jeg har hatt en dialog med bransjen om hva de mener rundt det, og de har kommet med noen innspill. Denne diskusjonen holder vi nå på med, jeg vil ikke si konkret hva vi ser på, men vi ønsker å få både planutvikling og investeringstakten i nettselskapene mer parallelt med det som er behovet for nettilknytning i industri og næringsliv og i samfunnet for øvrig. Vi ser om det er parametere innenfor nettreguleringen som det er naturlig å gjøre noen justeringer av, som følge av at det går for trådt med investeringene i nett i forhold til den utviklingen vi har i samfunnet.

Uklar tidsplan

Aasland vil ikke sette noen dato for når det nye regelverket skal være på plass.

– Vi har en dialog med bransjen, og så må jeg komme tilbake igjen til det når jeg er ferdig med det, sier energiministeren.

N asjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har påpekt at en del av de kritiske infrastrukturene, som strøm og telekommunikasjon, må dimensjoneres for krise og krig. Dette var tema på et seminar under Arendalsuka i august.

– I dag har vi en kraftforsyning som er dimensjonert for en dyp fred. Vi trenger nå gå gjøre dette mye mer motstandsdyktig for å levere også i en mer spisset sikkerhetsmessig situasjon. Det betyr en helt annen arkitektur og tilnærming i det som skal bygges fremover, og så må vi ha mer kompetanse på styringssystemer og de skarpere hendelsene som vi må være forberedt på at kan komme i cyberdomenet, sammenfatter NSMs direktør Sofie Nystrøm i et intervju med Energiteknikk.

– Bevisstheten både hos kraftlagene og i befolkningen må opp. Vi kan ikke tro at vi skal opererer slik vi gjør nå i all overskuelig fremtid. Planene må ta innover seg at vi både har innsidetrusler, risiko, personellutfordringer og cyber, og at en medarbeider kan ta med seg en USB-minnepinne og putte det inn i servere. Hvordan jobber vi helhetlig med sikkerhet for å sikre verdikjeden som til slutt kraftlaget har ansvar for, sier Nystrøm.

Sikrest at Statnett eier

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund oppfordret i sitt innlegg bransjen til å passe på cybersikkerheten.

– Vi må ta innover oss at ambisjonsnivået på havvind for Norge har systemiske virkninger. Vi har fått i oppdrag av departementet å lage et forslag til design av konsesjonsprosess og hvilke regler som skal gjelde. Da er sikkerheten veldig viktig. Så viktig som havvind kan bli, er det heller ikke uvesentlig hvem som eier infrastrukturen. Det gjelder både på ledningssiden og på produksjonssiden.

– Vi har vært veldig tydelig i vår tilrådning at i hvert fall det vesentlige, selve havnettet, bør eies av Statnett. Produksjonen kan vi ha en samtale om. Det går politikk i det, jeg skal ikke gå inn i det. Men å sørge for at vi har kontroll på dette, og at vi ikke risikerer at man sitter der og vifter med armene og ikke har ordentlig kontroll over noe som er systemisk kritisk viktig for Norge, sa Lund.

Ikke sjakk matt

– Innenfor olje- og gassinfrastruktur har man hatt til dels privat eierskap, påpeke ordstyreren.

– Ja, så dette er ikke nødvendigvis et innlegg mot privat eierskap. Men ha det temaet på bordet, slik at man stiller seg slik at man ikke blir sjakk matt for å ivareta nasjonale interesser hvis utviklingen skulle gå på en annen måte enn det man tror nå. Dette er langsiktige ting, sa Lund.

Beate Sander Krogstad, konserndirektør for transformasjon og digitalisering i Statnett, påpekte at leverandørene kan være et svakt ledd.

– Vi har levd i en uskyldighetens tidsalder. Det har vært en enorm globalisering. Jeg tror – og det smerter meg litt å si – at i vår sektor så trenger vi å ha nære leverandører og tenke mer europeisk, og ikke så mye internasjonalt, sa Krogstad.

Kjetil Lund (NVE) (f.v.), Beate Sander Krogstad (Statnett), Sofie Nystrøm (NSM) og Nils Klippenberg (Siemens) diskuterte cybersikkerhet i kraftsektoren i Arendal onsdag. Foto: Øyvind Zambrano Lie

Skumle oppkjøp

Sofie Nystrøm i NSM fortalte at de ser en økning i sikkerhetstruende oppkjøp og eierskapstematikk.

– Noen ganger er det enklere å bare kjøpe et softwareselskap eller en aksjepost, enn å hacke det. Russland og Kina er svært aktive, vi skal ikke være naive og tro at et frontselskap som tilsynelatende ser helt greit ut og som er i Spania eller et europeisk land, er den endelige slutteieren. Dette er en kjempeproblemstilling som vi jobber veldig mye med.

– Spørsmålet er hvilket eierskap vi skal ha på den aller viktigste infrastrukturen i fremtiden. Noen ganger slipper vi inn leverandører som er gode og trygge, og så etter hvert kommer aksjeposter inn fra Kina og Russland. Dette har en enorm kompleksitet som vi ser inn i teknologi- og verdikjedene våre som vi må ha stor overvåkenhet for. Det er store mørketall allerede i dag, sa Nystrøm.

Farlig fragmentering

– I et land som Norge er det enormt viktig å ha nasjonale tunge kompetansemiljøer som klarer å designe arkitekturen i kraftnettet, både til havs og til lands, på en måte som er enhetlig, og hvor vi har en robust sikkerhet rundt det. At ting er veldig fragmentert, er alltid en sikkerhetsrisiko, sa Beate Sander Krogstad.

– Noe av det jeg bekymrer meg mye for, er når vi sitter med ting vi tenker er veldig sikre fordi vi har låst det inn i et rom. Det blir fort en stor usikkerhet, for etter hvert har du ikke kompetanse på det, ikke tilfang i et leverandørmarked, sa Krogstad.

Balansere risiko

Hun understreket imidlertid at man bør balansere risikobildet fram til man får et veldig robust og sikkert kraftnett.

– I reguleringen er vi ganske strengt regulert med hensyn til teknologibruk. Hvis man tvinges til å sitte på alt selv, all kompetanse og spesiell teknologi, tror jeg ikke vi har kraft nok til å få til endringene. Vi er nødt til å prøve oss litt frem med hensyn til å bruke sky og bruke teknologi i denne reisen. Alt er ikke likt. Noen ting er mye mer kritisk enn andre, påpekte Krogstad.

Acer

– Viktigheten av internasjonalt, nordisk og europeisk samarbeid, om dette, kan nesten ikke understrekes sterkt nok. Det norske kraftsystemet er og kommer til å være tett integrert med resten av Europa, sa Kjetil Lund.

Han påpekte at gjennom Acer får Norge økt forståelse for trusselbildet.

– Det er i vår interesse å være med på utformingen av regelverk, standarden og kravene som blir stilt, og bidra inn, sa Lund.

-D agens regulering belønner ikke de selskapene som er framme i skoa. Det lønner seg fortsatt å sitte litt stille i båten, foreta investeringen i siste øyeblikk, og ikke gå foran og gjøre nettet klart til å rulle det ut og håpe at noen skal koble seg på, sa Distriktsenergis daglige leder Knut Lockert i en debatt på Arendalsuka i midten av august.

Distriktsenergi fikk før sommeren DNV til å lage en rapport om temaet.

– De sier det samme som oss. Denne reguleringen er litt tilbake i skoa, sa Lockert.

– Bremser elektrifiseringen

Rapporten konkluderer med at nettselskapene ikke stimuleres til å investere før kundenes behov er forbi «the point of no return». Nettselskapene risikerer å bli sittende med for mye nettkapasitet hvis kundens planer ikke realiseres. Inntektsrammene fastsettes nå slik at kostnadene av slike eventuelle overinvesteringer må dekkes av lokale nettkunder gjennom høyere nettleie eller at eiere får svakere kapitalavkastning.

Resultatet er at elektrifiseringen bremses ned, ifølge rapporten. Det kan bli svært kostbart for kunder og for eier av nettselskapet dersom en legger til rette for vekst i strømforbruk eller kraftproduksjon, og veksten likevel uteblir.

– Nærmer oss en krise

Den økonomiske reguleringen premierer økonomisk forsiktighet, ifølge DNV-rapporten.

Mekanismer for utjevning av nettleie kan redusere virkningene for kundene i de selskapene som er for tidlig ute eller for optimistiske med tanke på farten i energiomstillingen.

Et annet forslag er å redusere den såkalte normandelen, slik at en mindre andel av nettselskapenes tillatte inntekt avhenger av hvor effektiv selskapet beregnes å være sammenlignet med andre selskaper. Med en lavere normandel, kan selskapene være litt mer proaktive når de foretar investeringer, uten at eierne risikerer å miste avkastningen.

– Jeg vil påstå at vi nærmer oss en form for krise her. Fra nord til sør er det kunder som ikke får kommet seg på nettet, men må finne et annet sted å gjennomføre prosjektene eller bare avvente og legge dem ned. Da kan det hende man skal være villig til å tenke litt utenfor boksen i tilnærmingen til løsningene vi kommer med, sa Lockert.

Avviser forslaget

Direktør for Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i NVE, Tore Langset, var uenig med Lockert. Han minnet for det første om at køen både handler om at NVE har mange saker å behandle og begrenset saksbehandlerkapasitet, at noen av prosessene må være omfattende for å være legitime, og at kraftbransjen ikke har søkt konsesjoner i tide.

– Jeg er enig i at nettselskapene bør ligge frempå. Det tror jeg trygt de kunne gjort selv med den reguleringen vi har, sa Langset.

– Jo tidligere du bygger nett i forhold til når behovet oppstår, desto høyere kostnader får du, fordi du ikke har noen flere kunder å fordele kostandene på. Dermed må kundene som allerede er knyttet til nettet, betale for at det står kobber og stål ute i naturen og forvitrer uten at noen har bruk for det. Det er klart det har en kostnad. Å gi nettselskapene mer penger, betyr ikke at det er gratis. De får ikke noe penger fra oss, de får det fra kundene, som ikke har sagt at de har noe behov annet enn det de har fra før av, sa RME-sjefen.

Får betalt

Han påpekte videre at reguleringen i det regionale distribusjonsnettet tar utgangspunkt i anleggene som faktisk er bygget, uavhengig av om det kommer kunder eller ikke.

– Det er ingen grunn til å si at det er ulønnsomt å bygge i forkant fordi det ikke kommer kunder. Det er like lønnsomt eller ulønnsomt å bygge et anlegg hvor det kommer kunder umiddelbart som å bygge det fem år for tidlig. Det har ingen betydning for hvilken inntekt selskapet får. De får inntekt ut fra anleggene de faktisk har bygget. Det er fordi anleggene er konsesjonsbehandlet og man har fått tillatelse til å bygge dem. Konsekvensen er imidlertid at de eksisterende kundene må betale for et anlegg de ikke har bruk for. Er noen villig til det, så er det fullt mulig, sa Langset.

Pekte på Statnett

Videre viste han til at Statnett har hatt en regulering som ligner på kostnadsdekning i over 20 år.

– Er de frempå? Det er jo der problemet er størst. Det er ikke regulering som har vært utfordringen. Utfordringen har vært at de ikke har forutsett at verden skulle utvikle seg i det tempoet det gjorde, og det tar lang tid å få på plass det som er nødvendig for å få kundene på nett, sa Langset.

– Det er ingen sak i verden å gi insentiver til investeringer i reguleringen. Men det blir veldig kostbart, for det er ikke mulig å treffe de insentivene som sikrer at det bare er det som bør bygges som blir bygget. Det blir like lønnsomt å bygge alt enten man trenger det eller ikke.

– Man sier at nå er det behov for så mye investeringer og at man da må slakke opp på kravene til effektivitet. Det tenker jeg er feil tenkt. Hvis du skal investere hundre milliarder kroner nå, som kundene skal betale på i femti år, er det ekstra viktig at det som blir bygget, blir bygget kostnadseffektivt. sa Langset.

Lokal nytte

– Nytten av å gjøre investeringer i et lokalt nettselskap, ligger lokalt. Da må den som skal gjøres avveiningen om det skal investeres, også møte kostnaden. Jeg tror de aller fleste er enige om at hvis kommunen som er ansvarlig for å bygge kommunale veier kunne sende regningen til staten, ville ikke veiene i distriktet sett ut slik de gjør nå. Det gjelder også for nettinfrastruktur.

Lading av ferger grisgrendte strøk i Nord-Norge ble trukket fram som et ønsket tiltak som en endring i regelverket kan gjøre utløse. Langset ser at en slik løsning kunne vært fint i enkelte tilfeller.

– Men det vil ikke gjelde bare for det vi ønsker skal bygges, det vil gjelde alt. Absolutt alt blir like lønnsomt da, og det tror jeg blir fryktelig ulønnsomt for samfunnet, sa Langset.

S tasjonen bidrar til å styrke forsyningssikkerheten og øke kapasiteten i regionalnettet sør-øst i Oslo, understreker Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i sitt vedtak.

Stasjonen skal bygges på nordsiden av Liåsen på Klemetsrud, tett opp til Grønmo gjenvinningsanlegg. Elvia skal eie og drifte deler av stasjonsanlegget. Det nye stasjonsområdet vil være på om lag 18 dekar, hvorav 16 dekar gjerdes inn. Statnett får også tillatelse til å bygge en ny permanent adkomstvei.

Samtidig får Elvia tillatelse til å bygge en ca. 1,2 km lang luftledning frem til den nye stasjonen.

Får bygge i marka

Den nye stasjonen er lokalisert innenfor markagrensa, og vil ifølge NVE «legge beslag på deler av et viktig og lett tilgjengelig nærturområde».

– Saken har vekket engasjement i lokalmiljøet, blant annet på grunn av påvirkningen på friluftslivsinteressene, og fordi stasjonsplasseringen er innenfor markagrensa. Etter grundige vurderinger er vi trygge på at det alternativet vi nå gir konsesjon til, samlet sett er det beste, sier Tor Carlsen, seksjonssjef i NVE, i meldingen.

Negativ påvirkning

Stasjonen vil ifølge NVE påvirke opplevelseskvalitetene negativt og dominere landskapsbildet nordvest i området. Det er imidlertid en fordel at stasjonsområdet plasseres tett på Grønmo gjenvinningsanlegg, slik at større tekniske inngrep i området samles.

Flere høringsparter har vært opptatt av at det burde utredes alternativer som ikke berører friluftsinteresser, og alternativer som ikke er innenfor markagrensa. Statnett har i en tidlig mulighetsstudie sett på i alt elleve plasseringsalternativer for stasjonen, både alternativer innenfor og utenfor markagrensa.

Men ifølge NVE er det lite sannsynlig at det lar seg gjøre å finne nye plasseringer utenfor markagrensa som ikke tidligere er vurdert, og som er åpenbart bedre.

N TNU, SINTEF og HydroCen la på Arendalsuka fram en rapport som viser et stort potensial for utbygging av mer effekt i vannkraftsystemet.

NTNU-professor Leif Lia advarte imidlertid om at utbyggingene ikke vil skje om ikke regelverket for kraftbeskatning endres. Problemet er at mange av prosjektene vil flytte inntekter fra en kommune til en annen, og slik gjøre prosjektene uspiselige for vertskommunene.

– Flere av prosjektene som er drøftet i rapporten, fører vannet tilbake til det opprinnelige vassdraget. Men skattereglene følger jo kraftproduksjonen. Så det betyr å rappe store kraftinntekter fra én kommune og lempe dem tilbake til der de egentlig hører hjemme. Det er ikke skattesystemet vårt forberedt på. Det vil bli en enorm motstand mot å gjøre et miljømessig fantastisk godt tiltak, fordi skatten følger kraftproduksjonen og ikke vannet, sa Lia.

Mister betydelige inntekter

Et annet problem er at pumpekraftverk fører til direkte bortfall av inntekter til kommunene og fylket der pumpekraftverket blir liggende. Kraftverkets eiere vil derimot tjene på den økte kraftprisen.

– Pumpekraftverket bruker energi, som reduserer konsesjonsavgift og konsesjonskraft, forklarte Lia.

I tillegg til eiendomsskatt, får kommuner og fylkeskommuner det vesentlige av sine kraftinntekter gjennom konsesjonskraft der kraftverkene ligger.

– Kjempehinder

– Kommunen hvor kraftverket ligger, vil miste en betydelig del av sine inntekter, utdyper Lia overfor Energiteknikk.

– Disse tingene er et kjempehinder for å få til utbygginger. Det er teknikaliteter som politikerne må ordne opp i, slik at gammeldagse ordninger ikke blir liggende å blokkere den lokale aksepten for nye, gode miljøprosjekter. Dette er slike ting jeg tror alle partiene egentlig er enige om, men vi må bare få gjort det, sier Lia.

Frp vil ordne opp

Frps Terje Halleland, som deltok i paneldebatten, tok utfordringen på strak arm.

– Jeg tror vi må være forberedt på en del slike endringer i åpenbare feil i skatteordninger og systemer. Dette er egentlig lavthengende frukter, så jeg skal gjøre mitt til at vi får tatt opp og behandlet så raskt som mulig, slik at vi kan få full effekt av disse tiltakene, sa Halleland.

Ordførerne har advart

– Hvor stort hinder tror du disse ordningene kan være?

– For eksempel i Sira-Kvina, som er mest offensiv for ombygging av pumpekraft i dag, er ordførerne og kommunestyrene i området svært klar over det fenomenet. Det er egentlig disse som har oppdaget det for oss og poengtert det, sier Lia til Energiteknikk.

– Hvilke prosjekter er det snakk om?

– Rosskrepp og Tjørhom, pluss at vi tror de har begynt å jobbe litt med Tonstad igjen også.

– Det er signalisert fra disse kommunene at dette må ordnes opp i. Kommunene ønsker jo naturlig nok ikke å gi fra seg skatteinntekter, sier Lia.

Må knyttes til kontantstrømmen

– Har du noen løsning på det?

– Skatteinntektene må knyttes til kontantstrømmen i større grad enn til netto energiproduksjon. Nå er ikke jeg skattejurist eller finansmann, men jeg poengterer dette fordi jeg ser at det hindrer de teknisk gode løsningene. Så må de som kan skattesystemet, formulere dette.

– Men du tror det lar seg løse?

– Ja, det er nødt til å la seg gjøre.

– For hvis ikke, blir det ingen utbygging?

– Nei, det blir ingen utbygging, dette er et hinder, sier Lia.

Vil ikke svare

Energiteknikk har spurt både Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet om regjeringen ser behovet for å endre regelverket i tråd med det Lia sier, og om når slike endringer eventuelt vil skje.

Siden det er et skattespørsmål, faller det under Finansdepartementets ansvarsområde.

«Departementet kommenterer ikke eventuelle fremtidige endringer i skattereglene», svarer Finansdepartementet via sin kommunikasjonsavdeling.

U nder koronapandemien var det som kjent i en periode forbud mot å reise, og myndighetene laget lister over kritisk personell og et system for å gi reisetillatelser. Ansatte i KBO-enheter (Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon) kunne komme innenfor kriteriene, men ikke kraftforsyningens leverandører.

«Dette kunne fått store konsekvenser ved alvorlige feilhendelser», skriver REN i et brev til Olje- og energidepartementet som Energiteknikk har fått innsyn i.

«Tilgang til personell med faglig kompetanse til anlegg, system og komponenter som har kritisk betydning for driften av kraftforsyningen, er av største betydning. Spisskompetanse finnes i begrenset grad hos selskapene», skriver REN videre.

REN arbeider med retningslinjer og verktøy, beredskap samt forskning og utvikling. Alle nettvirksomheter med inntektsramme og flere kraftprodusenter er medlemmer i REN, som også er utpekt av NVE som KBO-enhet.

Må vurderes på stedet

Spesialkompetanse for blant annet krafttransformatorer, gassisolerte koblingsanlegg og driftskontrollsystemer finnes ifølge REN stort sett bare hos leverandørene av komponentene og systemene.

For å få en sikker vurdering av hva som må gjøres ved en feil, er en spesialistvurdering nødvendig. Dette må ofte skje på stedet, understreker REN.

Verken store krafttransformatorer, effektbrytere, gassisolerte koblingsanlegg for spenninger over 24 kV eller driftskontrollsystemer produseres i Norge. Ved en alvorlig feilsituasjon som krever spesialkompetanse, må det komme fagfolk fra en leverandør. Ikke alle leverandører har slikt personell i Norge, og må hente disse fra utlandet, påpeker REN.

Beredskapsavtaler lite verdt

KBO-enheter som har utstyr fra leverandører som General Electric, Hitatch og Siemens, har ifølge REN som regel inngått en service- og beredskapsavtale med avtalt prioritet og oppmøtetid.

«I en kritisk situasjon for landet, for eksempel en krig, pandemi, naturkatastrofe eller annet, er disse avtalene lite verdt hvis leverandørenes personell ikke er tilgjengelig. Dette kan skyldes mobilisering eller annen utilgjengelighet fordi leverandører til kraftbransjen ikke er definert som kritisk samfunnsfunksjon », skriver REN.

«REN er av den oppfatning at hvis tilgangen til kritisk personell forhindres, kan det ha uakseptable konsekvenser ved alvorlige feil».

Ser til transportsektoren

Innenfor mange andre samfunnsområder har departementene, slik REN ser det, inkludert hele bransjer med sine leverandører i listene over kritiske aktører.

I regjeringens liste over kritiske samfunnsfunksjoner fra desember 2021 er det for eksempel for transportsektoren listet opp et langt videre utvalg av personellgrupper enn for kraftforsyningen, fremholder REN, og ber om at kraftforsyningen likestilles med transportsektoren på dette området.

«Uten bistand fra leverandørene risikerer KBO-enhetene at det kan bli problemer med forsyningssikkerheten, da nødvendig kritisk personell ikke kan få prioritert plass i barnehage eller skole, eller allerede er mobilisert i Forsvaret, HV- eller Sivilforsvaret», påpeker REN.

«Nøkkelpersonell hos energientreprenørene er helt avgjørende for en samlet norsk beredskap innenfor hele verdikjeden av energidistribusjon. Drifts- og beredskapsavtaler utgjør en stor andel av energientreprenørenes kontrakter. Nøkkelpersonell hos energientreprenører bør etter vårt syn bli klassifisert innenfor driftskritiske yrker», skriver REN videre.

Vil lage oversikten selv

REN mener at det må etableres et sikkert system for å sikre tilgang til kompetent personell i ulike nasjonale beredskapssituasjoner. Systemet må inneholde navn på virksomheter, type kompetanse og navngi det kritiske personellet og liste opp hvilke reisetillatelser den enkelte person skal ha. Systemet bør ifølge REN utvikles i samråd med noen viktige leverandører og store KBO-enheter.

«REN er KBO-enhet og kan påta seg denne oppgaven på vegne av kraftforsyningen», skriver REN.

Ennå ikke vurdert

Energiteknikk har spurt Olje- og energidepartementet om de er enige i det REN skriver i brevet, og at det bør oppdateres et system som REN skisserer og om REN i tilfelle skal få etablere det.

Statssekretær Elisabeth Sæther (Ap) svarer dette i en epost:

«Kraftforsyning er definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Den spesifiserte listen REN henviser til i brevet er et resultat av vurderinger som ble gjort i forbindelse med håndtering av koronapandemien. Vurderingene er gjort med henblikk på hvem som skulle få unntak fra innreiserestriksjoner, og foresatte som kan få tilbud om plass for sine barn i barnehage og barneskole dersom disse er stengt eller har redusert åpnings- og oppholdstid.

Departementet vil understreke at det under pandemien var viktig med en streng tolkning av hvem som skulle defineres som driftskritisk personell innen de samfunnskritiske funksjonene da de ansatte som var omfattet til enhver tid ville få nødvendige unntak fra restriksjoner. Antall personer som omfattes av unntak fra restriksjonene måtte balanseres opp mot tiltakenes formål om å opprettholde samfunnskritiske funksjoner og helsemyndighetenes vurdering.

Olje- og energidepartementet har ikke gjort noen nærmere vurderinger knyttet til brevet fra REN. Brevet er foreløpig ikke besvart».

-V åre foreløpige undersøkelser viser at årsaken til hendelsen på Braskereidfoss kraftverk var at flomlukene ikke åpnet seg på den økende vannføringen i Glomma. Siden lukene ikke åpnet seg, ble avledningskapasiteten for liten, og fyllingsdammen gikk til brudd på grunn av overtopping, sier adm. direktør Kristin Lian i Hafslund Eco Vannkraft AS til Energiteknikk.

Hun legger til at dette var en forventet utvikling ved en slik belastning på fyllingsdammen.

– Vi vet ikke hvorfor flomlukene ikke åpnet seg som de skulle, og har derfor engasjert DNV til å gjennomføre en granskning av dette.

Det er svært viktig for oss å finne ut hvordan dette kunne skje, og finne forbedringspunkter for å forhindre liknende hendelser i fremtiden, sier Lian, som opplyser at granskingen skal være ferdig og rapporten foreligge innen begynnelsen av desember.

Vil ta lang tid

– Når regner dere med at kraftverket kommer i drift igjen? Snakker vi om måneder eller år?

– Det er for tidlig å si. Først må vi få kartlagt det totale omfanget av skadene. Det er mye avansert mekanisk, elektrisk og elektronisk utstyr som vi må kartlegge tilstanden på. Når skadeomfanget er kartlagt, må vi se på hva som skal gjøres.

Arbeidet med å bygge opp igjen kraftverket og dammen er omfattende og vil ta lang tid. Før selve gjenoppbyggingen kan starte, må rehabiliteringen prosjekteres og tekniske planer for dammen må godkjennes av NVE, sier Lian.

Braskereidfoss kraftverk, som ligger i Våler kommune, har en årsproduksjon på 170 GWh. Kraftverket hadde opprinnelig en rørturbin på 18 MW, men i 2016 ble kraftverket utvidet med et nytt bygg som inneholder en rørturbin på 22 MW.

– Hvilke økonomiske konsekvenser ser dere for dere av at kraftverket ikke er i drift, både i form av produksjonstap og opprydning/reparasjoner/nytt utstyr?

– Det er for tidlig å si noe om de økonomiske konsekvensene totalt sett. Kraftverket er forsikret, og vi er i dialog med forsikringsselskapet.

Lian opplyser at det gjennomføres et omfattende og tidkrevende oppryddingsarbeid på anlegget.

– Det jobbes med sanering, rydding og skadebegrensning av både vårt eget personell fra driftsorganisasjonen og eksterne selskap. Blant annet fjerner vi vannet i kraftverket, og jobber med oppbygging av skallsikring og gradvis oppbygging og innmating av strøm. I tillegg til opprydding på anlegget, ryddes det søppel nedstrøms langs elva, sier Lian.

Vannet steg kraftig

Som følge av ekstremværet var det sterkt stigende vannføring i Glomma natt til onsdag 9. august. Normalt skal flomlukene ved kraftverket åpnes etter hvert som vannføringen øker, slik at vannet renner forbi og ikke samler seg opp ovenfor dammen. Dette skjedde ikke.

Vannet begynte dermed å stige, og i løpet av natten flommet vannet over dammen og etter hvert inn i de to kraftstasjonene. Første aggregat stoppet kl. 06:17 og kort tid etter gikk strømmen i kraftstasjonen. Mannskaper kom til kraftstasjonen kl. 06:45, deretter forsvant nødstrømmen, og det var ikke lenger mulig å åpne flomlukene. Hendelsen startet dermed ikke med strømbrudd i nettet, slik det ble vurdert innledningsvis.

Dammen brøt sammen

Kl. 16:30 gikk fyllingsdammen ved siden av kraftverket til brudd. En evalueringsrapport fra 2018 hadde avdekket at denne dammen ikke tålte overtopping. Bruddet i fyllingsdammen ga tilstrekkelig avrenning forbi kraftverket. Tidligere på dagen ble det vurdert å sprenge en av lukene for å slippe gjennom vann, men etter bruddet ble ikke det nødvendig.

Anlegget har tre flomluker, en bunntappeluke og en tømmerluke. Lukene ble undersøkt i vår og funksjonstestet dagen før hendelsen, uten at det ble funnet feil.

Grundig granskning

Hafslund Eco har gitt DNV i oppdrag å gjennomføre den eksterne granskningen for å finne ut hvorfor flomlukene ikke åpnet seg normalt. Formålet med granskningen er å:

1. Dokumentere hendelsesforløpet.
2. Kartlegge direkte og bakenforliggende årsaker til hendelsen, inkludert menneskelige, tekniske og organisatoriske aspekter av betydning for hendelsen.
3. Identifisere anbefalinger for å hindre at lignende hendelser skjer igjen.

Det vil gjennomføres tekniske undersøkelser, dokumentgjennomgang, befaringer og intervjuer. Granskningen skal ledes av Christian Stage fra DNV.

-D ammene er bygd for å kunne tåle langt kraftigere flommer i vassdragene enn det vi hadde i august og i 1995, sier Lars Grøttå, som leder seksjonen Damsikkerhet i NVE.

– Vårt inntrykk så langt er at dette har gått svært bra, når vi ser bort fra dambruddet på Braskereidfoss kraftverk, som jo var et spesielt tilfelle.

Dameierne og kraftverkseiere har gjort en god jobb med å manøvrere anleggene sine, slik at skadene langs vassdragene er blitt minimalisert. Hvis ikke regulantene hadde taklet dette så godt, ville nok skadeomfanget etter flommen blitt langt større, sier Grøttå.

Kritiske hendelser

Han peker på tre situasjoner under flommen som følge av ekstremværet Hans der det ble nødvendig å evakuere folk som bor nær vassdraget av frykt for dambrudd. I tillegg til Braskereidfoss, gjaldt dette Trevatn ved Randsfjorden og Hellefoss ved Hokksund. Dessuten var det frykt for at campingvogner og annet stort drivgods i flomvannet i Begnavassdraget skulle skade Bagnsdammen, den store hvelvdammen i Sør-Aurdal.

– Det gikk jo bra, men vi avventer nå en rapport om disse hendelsene. NVE kommer til å be alle dameierne som ble berørt av ekstremværet Hans, om å bli informert om i deres erfaringer, hvordan de har håndtert flomsituasjonen og om dameierne har opplevd spesielle problemstillinger, ikke minst hvordan beredskapen fungerte. Vi ser også frem til å få rapporten fra den forestående granskningen av Braskereidfoss som Hafslund Eco har satt i gang.

– Det er jo kommet frem at kraftselskapet var klar over at dammen på Braskereidfoss ikke ville tåle overtopping, og det var jo nettopp det som skjedde som følge av at lukene i dammen ikke lot seg åpne. Kan dette tyde på at sikkerheten ved slike dammer, i dettet tilfelle kasse 1-dammer, ikke er god nok?

– Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg inneholder strenge krav til hva dammene skal tåle, også av flom. Damsikkerhetsforskriften gjelder også for klasse 1-dammmer, selv om brudd i slike dammer ikke skal utgjøre fare for menneskeliv, slik konsekvensene er for dammer i klasse 2 til 4. Braskereidfoss ble for øvrig nedklassifisert fra klasse 2 etter at det ble gjort beregninger som viser at et dambrudd ikke vil få konsekvenser for menneskeliv.

Riktig avgjørelse

– Og det skjedde jo heller ikke noe da vannet brøt gjennom deler av demningen, det fikk minimale følger for vannføringen i Glomma nedenfor kraftverket. Dette viser at nedklassifiseringen var riktig.

Seksjonssjefen opplyser at elvekraftverkene jevnt over har små demninger, slik at vannføringen som kommer inn i magasinet, er tilnærmet lik den som kommer ut. Følgelig vil et dambrudd få små konsekvenser for vannføringen. Av landets totalt 4465 dammer ligger 2200 i konsekvensklasse 0 og 800 i klasse 1, altså at brudd ikke skal føre til tap av menneskeliv.

Strenge sikkerhetskrav

Grøttå legger til at damsikkerhetsforskriften stiller strenge krav til damanleggene, disse skal være dimensjonert for å kunne tåle langt større flommer i vassdragene enn vi hadde i august og i 1995. For dammer i konsekvensklasse 2 og oppover skal dammene tåle en tusenårsflom, og de skal kontrolleres mot en påregnelig maksimal flom som er 1,5-2,5 ganger større enn dimensjonerende flom, uten å gå til brudd.

Dameierne er pålagt å oppdatere sine flomberegninger og vurdere sikkerheten i forhold til belastningene på dammen. Slike evalueringer skal gjøres minimum hvert tjuende år for dammer i klasse 1 og minimum hvert femtende år for de øvrige. På den måten vil også effektene av klimaendringene - med økt nedbør og tilsig i vassdragene – kunne bli fanget opp.

Unikt med stengte luker

– For lukedammer som Braskereidfoss, som har fire luker, har vi krav i forskriften om at dameier skal sørge for at dammen tåler en dimensjonerende flomsituasjon (500 årsflom) med svikt i to luker, uten å gå til brudd. Flommen i Glomma i august var langt mindre enn dette, men det helt spesielle med Braskereidfoss var jo at ingen av de fire lukene åpnet seg. Noe lignende har jeg aldri hørt om.

– Men skal ikke lukene kunne styres manuelt?

– Ja, det skal de. Men lukehuset, der lukene kan manøvreres fra, ligger i pilarene i dammen mellom lukene, og når disse ble oversvømt ved at vannet rant over demningen, ble det umulig å komme til for å kjøre lukene.

Vil vurdere regelverket

– Kan det bli aktuelt å endre damforskriften for å sikre at slike luker lar seg åpne?

– Vi må først avvente rapporten fra Hafslund Eco, slik at vi kan få full oversikt over hva som skjedde på Braskereidfoss. Da vil vi vurdere om det er nødvendig å endre vårt regelverk.

Grøttå legger til at dette ikke bare kan gjelde damsikkerhetsforskriften, men også forskriften om kraftberedskap, som skal sikre at kraftforsyningen opprettholdes. Han viser til at det her dreier seg om et kraftverk med en årsproduksjon på 170 GWh som er satt ut av spill i lang tid som følge av at lukene i dammen ikke åpnet seg og kraftstasjonene ble fylt med vann.

Søknader om avvik

Under ekstremværet i august var det hektisk aktivitet døgnet rundt i NVE-bygget på Majorstua. Leder for seksjon Vannkraftkonsesjoner, Carsten Stig Jensen, opplyser til Energiteknikk at de fikk inn inn 10-15 søknader om dispensasjon fra reguleringsreglementet fra regulantene som ville forhåndstappe eller holde igjen vann i magasinene.

Jensen viser til at de større regulantene må forholde seg til visse kjøreregler for regulering av vassdragene.

– Dersom regulantene i en flomsituasjon ser at de kan redusere flomskadene ved å gjøre visse reguleringsmessige grep, kan de søke oss om å få avvike fra reglementet, eller NVE kan pålegge dem om å gjøre det.

I en beredskapssituasjon slik vi hadde det under ekstremværet Hans, er det en løpende dialog mellom regulantene og NVE, både i forhold til prognoser for flomsituasjonen og ulike manøvreringsstrategier. De fleste avvikssøknadene vi fikk inn, ble behandlet innen timer. Disse reguleringstiltakene hadde utvilsomt en stor betydning for å redusere flommen og følgelig skadeomfanget i flere av vassdragene, sier seksjonssjef Carsten Stig Jensen.

I oktober får innbyggere og næringsliv på Gurskøy i Herøy og Sande kommuner i Møre og Romsdal endelig tilfredsstillende forsyningssikkerhet når nettselskapet Linja AS setter i drift en ny 132 kV ledning fra Djupvik til Sandvikskaret.

Det vil si, ledningen skal inntil videre driftes på 66 kV, men utstyret er for det meste tilrettelagt for en framtidig oppgradering til 132 kV.

Bygget vei

Selve ledningen er på «kun» 4,4 km. Men prosjektet inneholder også etableringen av en ny koplingsstasjon på Djupvik, og hovedentreprenøren On Linje AS måtte også utbedre en gammel og bygge en ny vei fram til koplingsanlegget ved Djupvik. Prosjektet omfattet også et forbikoplingsarrangement ved transformatorstasjonen på Håheim i Ulstein kommune, på andre siden av Breisundet mellom Gurskøy og Hareidlandet.

Prosjektansvarlig Åsmund Kleiva Nilsen hos Linja forteller at totalkostnaden på mellom 40 og 50 millioner kroner kan virke voldsom for «bare» 4,4 km ledning. – Men det er inkludert koblingssarrangement på to steder og bygging og opprusting av ca. 800 m vei i ulendt terreng, og alle interne kostnader for planlegging og utvikling av prosjektet, sier Nilsen.

Energimontørene fra On Linje reiste rundt 50 komposittmaster på det 4,4 km lange strekket. Foto: On Linje

Dristig prosjekt

Veien viste seg å være et dristig prosjekt å gi seg i kast med for totalleverandøren On Linje. Det gikk allerede en gammel bygdevei fra bebyggelsen på Djupvik opp til T-avgreiningen på regionalnettet, der koplingsanlegget skulle bygges.

– Men veien var i for dårlig stand til at vi kunne bruke den, forteller prosjektleder Ronny Hestholm hos On Linje til Energiteknikk.

Ny bru

– Vi ville rett og slett kjørt i stykker veien, selv om vi ikke hadde større aksellast på transporten enn hva som var formelt foreskrevet for en slik vei. Løsningen ble å bygge ei midlertidig forsterket bru over den eksisterende brua for å holde oss innenfor belastningskravene, sier Hestholm.

Veien gikk også over en bekk, der de måtte bygge ei ny bru. Veiens dårlige beskaffenhet ble ikke oppdaget før i tolvte time, så det ble noen justeringer og tilpasninger som måtte håndteres underveis i prosjektet.

Slisseboring

Å bygge selve ledningen var enklere for en rutinert og erfaren linjeentreprenør. Hele strekket på 4,4 km bæres av oppunder 50 komposittstolper, der over halvparten er montert med slisseboring i fjell.

– Dette gjør stolpeleverandøren Comrod selv, med sitt patenterte spesialutstyr. Vi har bistått Comrod i dette arbeidet, slik at vi skal kunne gjøre det selv med innleid utstyr til seinere jobber, sier Hestholm.

Han understreker at miljøaspektene og hensynet til den sårbare naturen i området, har hatt høyeste prioritet.

Mye gåing

– Vi har brukt minimalt med ATV-er og annet tungt transportutstyr i terrenget. Nesten alt materiell og utstyr er fløyet inn med helikopter. Mannskapet fikk gå selv fra veien. Selv om strekket var kort, ble det likevel en del «turgåing i terrenget» for gutta. Men det tok de med godt humør, sier Hestholm.

Ved kun seks av mastepunktene var det nødvendig med tyngre utstyr som gravemaskin, som de måtte kjøre inn.

SF₆-fritt

Christer Olerud er markedsansvarlig for høyspenningsprodukter hos Hitachi Energy AS, som har levert brytere og annet materiell til det fjernstyrte koplingsanlegget. Han forteller at miljøprofilen også omfatter deres leveranser.

– Vi har levert blant annet tre kompakte fraskillende effektbrytere uten den uønskede og svært klimapotente gassen SF₆. Vår siste og mest miljøvennlige løsning for utendørsbrytere baserer seg på en blanding av karbondioksid og oksygen som brytermedium for bryteren, sier Olerud.

Han forteller at de siden 2010 allerede har rukket å levere over 50 slike effektbrytere med denne teknologien til norske nettselskaper.

Mer ledning

Åsmund Kleiva Nilsen hos byggherren Linja forteller at ledningsprosjektet ble en fin oppstart for den delen av nettselskapet som tidligere var Mørenett, som så fusjonerte med Linja - som tidligere het SFE Nett.

– I motsetning til våre kollegaer med bakgrunn fra SFE Nett, som har bygget mange kilometer med nye regionalnettsledninger de siste ti årene, har vi som kommer fra Mørenett, Mørenett stort sett konsentrert oss om å oppruste og bygge nye transformatorstasjoner. Da er vi glade for å kunne «øve» oss på et prosjekt som både var av begrenset størrelse, men samtidig med en utfordrende kompleksitet, sier Nilsen

Lærerik kompleksitet

Ronny Hestholm hos On Linje peker på at prosjektets kompleksitet har vært lærerikt, og at samordning mellom flere aktører kanskje er det viktigste læringspunktet i prosjektet.

– Koordinering og samarbeid har vært utfordrende, men jeg synes det har gått veldig greit. Både byggherre og underentreprenører har vært løsningsorienterte når det har oppstått friksjon. Det har i grunnen vært ubetydelig med forsinkelser og uoverensstemmelser, understreker Hestholm.

N orges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har oversendt Olje- og energidepartementet (OED) et forslag for beregningsmodell for energikarakter i en ny energimerkeordning.

På et seminar på Arendalsuka var daglig leder Trygve Mellvang Tomren-Berg i Norsk Fjernvarme kritisk til hvordan NVE i forslaget vil vekte utslippene fra avfallsforbrenning.

– Hvis man bokfører avfallsforbrenning som energiproduksjon, følger det med et utslipp, og da kan man få en dårligere vekting ut fra et miljøperspektiv. Det mener vi er feil. Om fjernvarmen utnytter overskuddsenergi fra avfallsforbrenning, har ingen innvirkning på utslippene fra avfallsforbrenning. Det er ikke behovet for energi som gjør at vi forbrenner avfall. Da synes vi det er synd og litt spesielt at det skal telle i vektingen, sa Tomren-Berg.

OED ga i april i år NVE i oppdrag å utrede mulige primærenergifaktorer som kan benyttes i beregningen av bygningers energiytelse.

I sitt forslag til OED påpeker NVE at fleksibiliteten som ligger i varmesentralens ulike produksjonsmåter i dag, ikke kommer bygningens energimerke «til gode», mens en varmepumpe innenfor den enkelte bygning vil gi betydelig forbedret energiytelse. Denne ulempen for fjernvarmen ønsker NVE å redusere.

NVE påpeker imidlertid også at fjernvarmesystemet har store infrastrukturkostnader og effektbegrensinger som bør hensyntas, og at fjernvarmesystem har varmetap som gjør at fjernvarme «ofte ikke kan kalles energieffektivisering sammenlignet med et lokalt system».

Videre peker NVE på at de ulike fjernvarmesystemene har ulik brenselsmiks. De fleste bruker noe elektrisitet, men ofte for å drive varmepumpe, som spisslast eller til bruk når elprisene er svært lave.

NVE ga Multiconsult i oppdrag å komme med forslag til vektingsfaktorer. For fjernvarme foreslo Multiconsult noe som må sies å være en svært gunstig faktor, nemlig 0,2-0,3.

«Vi velger å allokere utslippene fra avfallsforbrenning til avfallssektoren og null utslipp til distribuert varme», skrev blant annet Multiconsult.

NVE er uenig i Multiconsults forslag, og foreslår at fjernvarme vektes med en mindre gunstig faktor på 0,6, men med mulighet for 0,45 dersom det kan dokumenteres at det brukes minst 70 prosent fornybart i produksjonen eller dersom det er snakk om overskuddsvarme fra industriprosesser, datasentre eller lignende.

I et notat til OED, som Energiteknikk har sett, begrunner NVE hvorfor de er så uenig med Multiconsult.

«Multiconsult [har] lagt til grunn en antagelse om at fjernvarmeselskapene kun utnytter overskuddsvarme fra forbrenningsanlegg for avfall. Dersom dette skulle vært tilfelle, ville det bety at denne overskuddvarmen ellers ville blitt sluppet ut i det fri dersom det ikke var et fjernvarmeanlegg som kunne ta imot varmen. Slik er det ikke. Forbrenningsanlegg og fjernvarme er uløselig knyttet sammen, selv om de noen steder er delt i ulike selskaper. Ved bruk av andre energibærere enn forbrenning av avfall og biobrensel, er varmeproduksjonen en integrert del av fjernvarmeanlegget.

Følgelig er det ikke grunnlag for å behandle avfallsforbrenning annerledes. Fjernvarme med avfallsforbrenning beregnes til å ha omtrent 40 % fossilt brensel. NVE har derfor justert karakteren for fjernvarme slik at avfall som energikilde teller andelsmessig inn i fjernvarmekarakteren », skriver NVE.

Frps Helge André Njåstad er kritisk til at NVEs forslag kategoriserer avfallsforbrenning som delvis fossil varmeproduksjon, og at overskuddsvarmen fra slike anlegg ikke likestilles med overskuddsvarme fra industri.

«Dermed legges det opp til en dårligere energikarakter for moderne og energieffektive bygg som utnytter denne type energi, som vil være veldig uheldig », skriver han i et skriftlig spørsmål til energiministeren. Da Energiteknikk gikk i trykken, var spørsmålet ennå ikke besvart.

Olje- og energidepartementet vil ikke svare substansielt på substansielle fra Energiteknikk om saken, utover at de følger opp NVEs innspill i dialog med direktoratet.