B ERGEN: Jeg er på Norway Fintech Festival (NFF). Det er slutten av april. Jeg er noen timer forsinket og står lett forvirret i inngangen til Media City Bergen og studerer dagens program. Natten før jeg skulle ta morgenflyet fra Oslo til Bergen, dekket værgudene Østlandet med en halvmeter nysnø. Resultatet ble trafikkaos og en rekke innstilte flygninger. Heldigvis fikk Norwegian meg over fjellet, dog et par tre timer forsinket.

BYGGE APP: På 30 timer skal det lages en ny og nyttig app. Her sitter Eivind Rebnord og Iver Hexeberg (t.v.) dypt konsentrert i programmeringens hemmeligheter.

NFF, er du min BFF (best friend forever), når jeg skal finne ut av status i fintech? Du prøver virkelig hardt i alle fall. Programmet er intensivt og nesten overveldende. 60 innlegg over to dager fordelt på seks ulike rom. Her må det beinhardt prioritering til. Det er tydelig at noen temaer går igjen.

Krypto er i vinden, så hardt at det nesten blåser tokens og coins over Bergen disse dagene. Totalt er det sju foredrag om krypto og blockchain. Jeg må innrømme at jeg ikke har fulgt ordentlig med på temaet. Men i Bergen er det tydelig at det skjer ting på området.

Første innlegg jeg havner på, står Taylor Ryan, General Partner i Layer-ThreeVentures, for. Det fylles opp i The Core, lokalet som ligger som et nav i Media City. Ryan er som en levende ordmitraljøse. Det går fort og på engelsk, han snakker på både ut- og innpust.

– Krypto vil ha massiv påvirkning på Norden de neste fem til ti årene. Her er det et stort potensial. Bare 1,3 prosent av innbyggerne i Norden eier kryptovaluta, hevder han.

– Hvor mange av dere her har krypto, spør Ryan.

Andelen som rekker opp hånden er mye større enn 1,3 prosent. Ikke så uventet. Vi er tross alt på en fintechfestival.

Som en vekkelsespredikant messer Ryan videre.

– Mange har penger til å investere i krypto nå, men få gjør det. Terminlogien gjør det vanskelig. Ord som blockchain og web3 støter folk unna. Web3 er desentralisert internett, noe som er veldig interessant og sexy, samtidig som det kan dra inn penger. Vi er fremdeles i en veldig tidlig fase.

En bitte liten pust i bakken, så gønner Ryan videre.

– Det er inflasjon i Europa, renter går opp, og det er vanskelig å finne gode investeringer. Krypto er svaret, her er det gode muligheter til å la pengene vokse.

Så kommer det en god dose stammespråk. Staking, stable coins, yield farming. Jeg aner ikke hva det betyr, men jeg får samme feeling som når en dyktig selger prøver å pushe på meg noe jeg ikke trenger. Samtidig våkner gambleren i meg. Er det fremdeles mulig å bli rik raskt på krypto?

– Heisan, hva gjør dere her?

Jeg stikker hodet inn i et mørkt rom fylt av store skjermer med noen enkle tekster. Det som for meg ser ut som teknisk utstyr, ligger og slenger på en benk. To unge menn og én kvinne sitter bøyd over en laptop.

– Vi er her for fintech challenge, svarer han som viser seg å hete Eivind Rebnord. Sammen med Ingrid Larsson og Iver Hexeberg skal han på 30 timer lage et ferdig, brukbart produkt. Dette skal være basert på lavkode, generativ AI og være relevant for finans.

Foreløpig har de satt i gang to chatboter som prater med hverandre. Fin måte å ta brainstorming på, mens man selv spiser popcorn.

– I siste versjon av Chat GPT kan man tildele den ulike roller. Da kan den gjennom å stille spørsmål og svar frem og tilbake resonere seg frem til svar. Samtidig lager den en oppsummering på slutten. Helt genialt, sier Rebnord.

Selv lurer jeg litt på hva lavkode er. Bestemmer meg for å spørre Chat GPT.

«Lavkode er en måte å lage apper eller programvare på ved hjelp av et grafisk brukergrensesnitt i stedet for tradisjonell kode. Det gjør det mulig for folk som ikke har mye programmeringskunnskap, å bygge apper raskt og enkelt.»

Det høres jo enkelt og greit ut. Får stole på at GPT-en vet hva den snakker om. Så får vi se på slutten av festivalen hva Rebnor og kollegene i Avio får til på 30 timer.

I SR-Banks stand treffer vi en gammel kjenning, som har klare meninger rundt innovasjonskraften i norsk banknæring, eller snarere mangel på kraft.

– Det har skjedd svært lite radikal innovasjon de siste 20 årene. Bankene har stort sett de samme produktene. Strukturelt har vi sett en del konsolideringer, men det bidrar heller ikke til økt innovasjon, snarere tvert imot, sier Ramtin Matin, head of innovation i SR-Bank.

Som innovasjonsleder etterspør han mer innovasjon i næringen.

– Det har vært en stor grad av digital innovasjon i Norge, men mye av dette kommer fra fremoverlente offentlige løsninger, som gjør at bankene kan automatisere løsninger som innhenting av lønnsopplysninger og lignende. Altinn har eksempelvis gjort det smidig for bankene og sluttbrukerne. Hvis også banknæringen skal bli ordentlig innovativ, må vi tørre å satse. Da jeg flyttet til Norge for ti år siden, var Norge langt fremme. I Danmark brukte man fortsatt papirlapper med koder på, mens man her hadde full digitaliserte autentiseringsløsninger med fungerende mobil- og nettbank. Siden har det ikke skjedd all verden.

Han tror finans har et potensial til å bli en eksportnæring, men da må bransjen bli langt mer fremoverlent.

– Banker er rigget for å opprettholde dagens drift. Ting fungerer bra, kundene er fornøyde, bankene tjener godt med penger og opererer med lav risiko. Da blir incentivet for innovasjon borte. Utenlandske investorer er tungt inn i norsk finans fordi de ønsker en del av utlånene i norsk eiendom, der det nesten ikke er tap. Det gir en mangel på risikovilje. Spørsmålet er om norske banker bør innovere, eller om de skal satse på det trygge. Hvis bransjen får i gang innovasjonsmiljøene og ikke bare nøyer seg med å få stabile avkastinger, er det gode muligheter til å bli en eksportbransje. Spørsmålet er om eierne vil prioritere dette, sier Matin, som mener at innovasjon trives best under trange rammer, men frie tøyler.

– Mange kjører en tohendig driftsmodell, der noen har drift og andre ser på innovasjon og forretningsutvikling. Det lykkes i varierende grad. Begge har eiere og konsernledelse de skal rapportere til, og da er det fort gjort at de prosjektene som leverer stabil og trygg avkasting i dag, får mest oppmerksomhet, sier Matin.

Finansforbundets egen Ingeborg Frøysnes fant også en plass i Atlantis, arrangementets hovedsal. Da under temaet “Norwegian Fintech and the rise of Wealth Management”. Vi prater med henne noen dager etter festivalen.

– Vi ser at kapitalforvaltning har hatt jevn vekst og har gjort det godt. Da ble spørsmålet hvorfor norske fintech-selskaper er så gode på kapitalforvaltning, sier Frøysnes, som ser flere grunner til dette.

– Norge har, med Oljefondet i spissen, vist at vi gode på kapitalforvaltning. Nå ser vi flere fintechselskaper som ønsker å gjøre dette feltet enklere å forstå. Duvi har som ambisjon å gjøre pensjon enkelt. Dette er et område som har vært og er uoversiktlig for de fleste. Her er det også nye forretningsmuligheter, da man sparer opp til pensjon allerede fra man fyller 13 år. Ved å forenkle får folk mulighet til å få et mer bevisst forhold til pensjonen sin, sier Frøysnes.

Med dette kommer hun inn på kjernen av mange fintech-ideer. Det å være brukervennlige.

– Disse selskapene er brukersentrerte. Kron er et eksempel på hvordan man gjør fondssparing enkelt og forståelig. Gode bruker-opplevelser senker terskelen for å prøve. Tradisjonelt har nordmenn forvaltet sparepengene sine i eiendom, nå ser mange på andre muligheter, sier Frøysnes.

Det hotteste innen tech det siste året har vært generativ AI, gjerne manifestert gjennom verktøy som Chat GPT og Dall-E. På festivalen fikk vi en god dose av dette, jeg skal ikke ta med så mye av dette her, da GPT dekkes fyldig i en annen artikkel.

– Vil du ta den røde eller den blå pillen? Vil du bli i denne verden eller gå ned i kaninhullet?

Med kaninhullet er det snakk om GPT, og innleder Thordur Arnason fra Frog, er ikke i tvil om at alle kommer ned i dette kaninhullet, enten man vil eller ikke. Slik sett blir parallellen til The Matrix svak. Neo hadde tross alt et valg. Rød eller blå pille. Vi kommer ikke unna.

– Dette er noe alle må forholde seg til. Tidligere hadde vi et par dager til å tenke oss om, før vi måtte handle. Det er ikke situasjonen nå, dette foredraget blir omtrent utdatert i snakkende stund. Det er ingen vei tilbake. For en måned siden slapp Open AI GPT-4. Denne har klart alle SAT-eksamener. Eksempelvis fikk den et resultat på 77 prosent på sommelier-eksamen, sier Arnason.

Det er tett med folk rundt scenen. GPT trigger. Selv noterer jeg at det går helt fint å høre med GPT for vintips. Kan være greit, for det vet jeg alt for lite om. Men tilbake til Arnason, som fortsetter med nok en filmanalogi.

– Dette er en everything everywhere all at once-teknologi. 56 prosent av alt vi gjør, vil kunne gjøres raskere, bedre, smartere og automatisert, sier islendingen. Det går fort og energisk. Det er underholdende, litt opprivende og spennende.

– Det blir som en jetpack for hjernen, som tar deg dit du vil, i rekordfart. I fjor lagde jeg en kokebok med hjelp av AI. Det tok 12 uker å skrive og illustrere den. Rett nok med mat som ikke finnes og oppskrifter funnet på av en AI. I dag ville det tatt meg maks én dag. På én dag kan jeg nå selv kode det et team trengte en hel uke på for en måneds tid siden.

Samtidig kommer Arnason med en advarsel.

– De fleste av oss har brukt Chat GPT på jobb. Ikke gjør det! De tar dine og andres data og trener modellen. Være obs på hva som skjer rundt dataene du fôrer modellen med.

Vi er helt på slutten av festivalen. Eivind Rebnord står på scenen og skal presentere det han og hans kolleger har fått til på 30 timer. Resultatet har de kalt Explain AI. Et verktøy som lar deg lime inn tekst og så får du en sammenfatning av denne. Du kan selv velge hvilket nivå sammenfatningen skal være på, barneskole eller høyskole. Det kan mates inn 50 sider tekst i verktøyet.

– Det kan eksempelvis brukes til å forklare forsikringsdokumenter og lignende, der det er tung og lang tekst, sier Rebnord.

Han demonstrerer på noen av DNBs milelange vilkårstekster. Det ser ut til å fungere bra. Kanskje jeg skal teste det på mine forsikringsdokumenter? Sannsynligvis kommer jeg aldri til å gjøre det, men det kan kanskje gjøre eksamenslesing og lignende mye enklere, tenker jeg, mens folket glir ut av salen, mette av inntrykk.

H va skjer nå, tenkte jeg. Jeg hadde ikke tenkt tanken på at jeg kunne bli dårlig, sier Tunhøvd.

Arbeidsgiver DNB fulgte forbilledlig opp. Nærmeste leder ringe og hørte hvordan det gikk, det ble mest snakk om Gerda som person og lite snakk om jobb. Det ble lag til rette med et opplegg der hun kunne komme på jobb og være med på det hun hadde lyst og ork til.

– Dette var veldig bra for meg i denne prosessen. Det ble mange turer der jeg gikk og hørte på fuglene og funderte på hva jeg skulle gjøre resten av arbeidskarrieren, sier Tunhøvd, som gradvis kom tilbake i full stilling.

– Det at noen brydde seg var veldig viktig.

Tunhøvd er en utålmodig sjel som syntes hun burde være fullt tilbake etter fire måneder. Beskjeden fra arbeidsgiver og lege var klar. Ta det rolig, la oss bygge stein på stein.

– Alle sier at de skal raskt tilbake, men glemmer at kroppen gjerne har gitt signaler over flere år. Vi har så lett for å være i hamsterhjulet, der det er mange morsomme og spennende arbeidsoppgaver. Det overskygger evnen til å sette foten ned og ta ordentlig pause. Man må spørre seg selv hva som er viktig i livet. Hadde jeg ikke tatt en ordentlig pause og reflektert, ville det tatt mye lengre tid før jeg var tilbake.

Nå har hun et litt annet forhold til balansen mellom jobb og fritid.

– Jeg har blitt flinkere til å si nei uten å få dårlig samvittighet, og jeg planlegger kalenderen bedre. Før var jeg tilgjengelig uansett. Nå skiller jeg bedre mellom jobb og fritid, sier Tunhøvd.

På veien tilbake til jobb var DNBs sykefraværsteam viktig. De fulgte henne tett opp og hadde møter både med henne og leder for å finne ut hva som var best for henne og hvordan hun skulle kunne komme tilbake på jobb.

– Jeg ble møtt på en god måte, der de var opptatt av hva som var bra for meg. De var også gode samtalepartnere på veien tilbake, sier Tunhøvd, som etter endt sykemelding selv begynte i sykefraværsteamet.

– Erfaringen fra da jeg var sykmeldt, og jobben jeg gjorde underveis med meg selv, ga meg lyst til å jobbe med dette, sier hun.

DNBs fagteam sykefravær består av tre personer i tillegg til Tunhøvd. Siri Enger Stensrud, Espen Dahl Svendsen og Jorunn Berland. Sammen har de lang og solid erfaring i arbeidslivet, med bakgrunn både fra ledelse og som tillitsvalgte.

– Vi har nytte av at vi har vært ute en vinternatt før, sier Berland.

Teamet på fire ha ansvar for hele DNB og dekker et stort geografisk område, så det blir en del reising også. Ved fire ukers sykefravær skal de inn i saken.

– Vi kan komme inn tidligere, men senest etter fire uker. Da skal vi bistå leder og medarbeider med oppfølging, sier Stensrud.

– Hver sak vi jobber med, handler om to personer: Leder og medarbeider. Vi holder i prosessen. Selv om du har vært leder lenge, er det ikke sikkert du har full oversikt over hvordan man følger opp sykmeldte. Det er mange ting å passe på. En leder har så mange oppgaver at det er fint at vi kan komme inn og bistå. Målet er å skape rammer og tydelighet. Det betyr mye både for medarbeidere og ledere, sier Berland.

– Det er viktig å understreke at medarbeideren har et eget ansvar for egen helse. I det ligger også å ta vare på helsen, gjerne komme seg ut i frisk luft. Det er også medarbeideren som skal eie prosessen. Hvor er jeg og hvor jeg vil, må hen selv styre, sier Tunhøvd.

Å komme tilbake etter et langt sykefravær er en prosess uten fasitsvar.

– Hver person er unik, og da må vi ha individuelle løp. For å få det til, er tillit i samtalene vi har, veldig viktig, sier Berland. De ansatte i sykefraværsteamet har heller ingen krav på å få vite noen diagnose.

– Det gjør det enklere hvis vi vet årsaken til at folk er syke. Foreløpig er det vel bare én eller to som ikke har fortalt meg årsaken til sykemeldingen, sier Stensrud.

Totalt har rundt 2 000 mennesker vært innom systemet siden oppstarten i 2012. Flere har vært innom flere ganger. De tre siste årene har 1 052 medarbeidere fått bistand til avklaring, hvorav 191 har gått ut av konsernet, resten er tilbake i sin jobb eller ny jobb internt. I tillegg har man halvert antall ansatte på AAP.

I teamet ser de at mange kommer ut i arbeidslivet med høye forventninger til seg selv. De skal prestere godt både på jobb og på hjemmebane samtidig som de skal realisere seg selv.

– Mange stiller for høye krav til seg selv, noe som fungerer dårlig i lengden. Når du er 30, tenker du ikke på at du skal holde et helt arbeidsliv der du kanskje skal jobbe til du er 70. Det kan fort ende i en krasj. I disse tilfellene har vi god hjelp av våre coacher, både til å avdekke og bevisstgjøre den enkelte rundt disse tingene. Vi har også selvledelseskurs som kan hjelpe med å prioritere hva som er viktig og ikke. Vi ser at årsakene til sykemeldingene stadig oftere henger sammen med det mentale, ikke det fysiske. Mange er vant til et høyt tempo og å lykkes, da blir kanskje fallhøyden større når det butter imot, sier Berland.

Jo lenger du er borte fra jobb, jo vanskeligere er det å komme tilbake. Derfor er det viktig å beholde kontakten med arbeidsplassen også når du er sykmeldt.

– Du kan være 100 prosent sykmeldt og likevel være med på avdelingsmøter, eller komme inn og ta en kaffe eller en lunsj. Det å beholde kontakten med kolleger er ganske viktig. Som sykmeldt har du også en aktivitetsplikt. Vi utfordrer gjerne på hva du kan være med på, sier Stenerud.

Dagens finansbransje er høykompetent med store krav til leveranser. Dette gir også utfordringer.

– Vi har for få plasser for dem som kan jobb litt. Det er vanskelig å finne oppgaver for dem som skal begynne å jobbe 10 eller 20 prosent. De må gjerne ha oppgaver som kan avsluttes samme dag for ikke å få for mye stress og falle tilbake, sier Tunhøvd.

I nærværsarbeidet blir også samtalen viktig.

– Med fokus kun på fravær, kan vi bli sett på som negative. Vi ønsker å finne ut hva som gjør at den enkelte går på jobb og hvordan hen kan mestre det. Vi ønsker å finne en struktur for at de kan være på jobb, sier Stensrud.

– Samtidig ser vi at mange vil raskt tilbake. Da blir jobben vår å holde litt igjen, sammen med leder. Det er verre å få smell nummer to, sier Berland, som fremhever lederne som en viktig part i arbeidet.

– Der det er tillit mellom leder og ansatt, er det lettere å få til en god dialog og finne gode løsninger, sier hun.

E r du yrkesaktiv, er du på LinkedIn, slår Vigdis Lamberg fast. Hun er daglig leder i Karriereakademiet, med lang fartstid som mentor og bedriftsrådgiver, og forfatter av Karriereboken.

Grunnen til at hun er så kategorisk, oppsummerer hun i tre punkter:

– Jobben er en viktig del av identiteten for mange, og LinkedIn er et fantastisk forum for å oppdatere seg. Veldig mange flinke folk deler nyttig informasjon, ofte med kommentarer eller korte oppsummeringer. I tillegg finner du arrangementer, utdanninger og kurs. Når du følger folk eller virksomheter som er relevante for deg, får du en skreddersydd liste med nyheter og fagstoff hver eneste dag. Det er gull verdt, og bør være en daglig rutine for alle. Det gjør jobben morsommere, sier Lamberg.

– Et profesjonelt nettverk er viktig, enten du vil holde deg oppdatert, er interessert i å skifte jobb eller karriere, eller du skal rekruttere. Bygg nettverk med venner og kjente, kolleger, tidligere kolleger og kunder. Terskelen for å ta kontakt med noen du ikke kjenner på LinkedIn er lav – nettopp fordi det er profesjonelt, og ikke privat. De som bidrar med kommentarer og delinger blir lagt merke til, sier Lamberg.

– Konkurransen om de spennende jobbene er hard, og en oppdatert LinkedIn-profil er en konkurransefordel. Ofte blir den sjekket samtidig med søknad og CV. En LinkedIn-profil er merkevarebygging både for arbeidstakere og for virksomheter, sier Lamberg.

– Hvis du er aktiv på LinkedIn, vil du også legge merke til virksomheter som er flinke til å skape interesse for det de holder på med. Du oppdager kanskje selskaper du ikke ville vært oppmerksom på, og kan opprette kontakt. Bare 20 prosent av de ledige stillingene i markedet lyses ut – å være aktiv på LinkedIn gjør at du lettere finner de 80 prosentene som ikke er lyst ut, sier karriereveilederen.

Vigdis Lamberg trekker frem Nicolai Tangen, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management – bedre kjent som Oljefondet – som et eksempel på god bruk av LinkedIn. Han er den topplederen i Norge med desidert flest følgere, og med fire poster i uken, også blant de mest aktive.

Tangens poster kan deles i fire kategorier: Én gang i uken snakker han frem kolleger – name and fame. Én gang i uken handler det om selskapsspesifikke ting, som årsrapporter og resultater. Én gang i uken; en bok, film, oppskrift eller annet inspirerende. Den fjerde kategorien er et slags wildcard. Alt sammen kort og konsist, med maks tre linjer tekst.

V i møter henne i finansnæringens høyborg på Solli Plass i Oslo. Det er en iskald og regntung dag i slutten av april. Tre minutter før avtalt tid stormer hun inn i resepsjonen etter et møte på Stortinget. Det sure været legger ingen demper på den varme velkomsten vi får. Etter en rask tur på kontoret, kommer hun smilende tilbake til møterommet med egen lunsj; tre tørre, halve rundstykker med pålegg.

I likhet med krokodillene, er hun tydeligvis ikke redd for å gape over for mye. Men å spise rundstykker samtidig som du blir intervjuet var ikke noen god idé. For vanligvis tar hun ikke munnen for full. Derfor forblir rundstykkene urørte. Da øyner vi sjansen til å stille det første spørsmålet, slik at hun likevel får litt å tygge på.

- Hvorfor takket du ja til stillingen som ny administrerende direktør i Finans Norge?

- For meg er dette muligheten til å kombinere det jeg har jobbet med i hele mitt arbeidsliv. Dette er en stilling jeg synes både er viktig og interessant. Jeg har vært åtte år i Finansdepartementet i ulike roller, 12 år i DNB og har hatt noen styreverv og noen jobber i fintech.

- Så dette er den ultimate drømmejobben?

- Ja, da jeg var statssekretær fra 2020 – 2021 fikk jeg kjenne litt på det å være i rampelyset. Å ha både forretnings- og samfunnsperspektiv har alltid trigget meg. Derfor kommer denne jobben høyt opp på listen.

- Trengte du lang betenkningstid før du takket ja til stillingen?

- Nei, jeg var jo umiddelbart interessert, men det var en grundig, effektiv og god prosess som startet med intervjuer av flere kandidater.

Kari Olrud Moen fikk tidlig interesse for store tall. Det førte henne til sivil-økonomutdanning ved NHH i Bergen. Senere fikk hun en MBA fra UC Berkeley.

- Du har jo hatt en lang rekke topp-lederstillinger. Hva er det som får deg til å takke ja til nye utfordringer?

- Det grunnleggende er å gjøre nytte for meg, bidra der jeg ser jeg kan utgjøre en forskjell. Nå har jeg blitt mer og mer opptatt av å bidra til samfunnsutviklingen, ikke “bare tjene penger”. Finansbransjen er et interessant sted å være med en bred og mangfoldig agenda. Stikkordene er verdiskaping, bærekraft, motarbeide økonomisk kriminalitet og digital inkludering.

- Hvilke tre ord beskriver best dine personlige egenskaper?

- Rolig, samarbeidsorientert, langsiktig. Det er det første jeg kommer på.

Siden hun er oppvokst på en gård på de brede bygder på Hedemarken, nærmere bestemt i Ringsaker, så er det mye som taler for at det neppe blir noen stor revolusjon med den nye sjefen i Finans Norge.

- I utgangspunktet vil ikke folk merke noen forskjeller fra en dag til en annen. Jeg kjenner mange i Finansforbundet som jeg har jobbet godt sammen med i mange år. Vi har gode systemer og prosesser for samarbeid. Det er en stor fordel for meg og det er jeg veldig glad for. Derfor skal jeg ikke snu opp ned på alt.

1. januar i år ble Finans Norge en ny landsforening i Næringslivets Hovedorganisasjon og den tredje største.

- Å bli medlemmer av NHO understreker at finansnæringen er en viktig del av verdiskapingen som skjer i samfunnet og i næringslivet generelt. Selv om det er viktig å være en del av det store felleskapet, så er det ikke slik at Finans Norge skal bli borte. Vår jobb mot myndighetsapparatet, Finansdepartementet, Finanstilsynet og Norges Bank, skal fortsette som i dag.

- Hvilke utfordringer ser du med at Finans Norge nå er en del av NHO?

- Den største utfordringen er at vi må sette grenser for oss selv på hvor vi skal engasjere oss. Det er jo nesten ingen grenser for hva finansnæringen er involvert i. Derfor må vi velge bort områder, og våge å være spisse i måten vi engasjerer oss på. Dette må vi jobbe med bevisst, og ikke tro at det gir seg selv.

For snart fire år siden fylte Kari Olrud Moen 50 år. Da gav hun seg selv en litt spesiell bursdagsgave: Et ukelangt kurs i kunstig intelligens på Stanford University i California.

- Dette var det beste KI-kurset som ble tilbudt ved Stanford og i Silicon Valley. Når jeg ser tilbake på det som har skjedd de siste årene, føles det som jeg er helt utdatert. Tempoet i KI-utviklingen har virkelig vært en øyeåpner for meg.

Men tross alt er hun heldig som har topp tech-kompetanse “inhouse”. Mannen Halvor er partner i Deloitte Consulting og leder for skytransformasjon i Norge og Norden. Han hjelper klienter med å løse komplekse strategi- og prosessrelaterte problemstillinger, samt teknologiorienterte utfordringer.

- Alle bransjer jakter på teknologene og spesialistene. Hvordan skal finansnæringen vinne kampen om de kloke hodene?

- Jeg tror kombinasjonen av en næring som har en viktig samfunnsrolle og er i front på digital utvikling, er attraktiv for de kloke hodene.

Hennes forgjenger, Idar Kreutzer, satt i 10 år i direktørstolen. I løpet av disse årene har det skjedd en enorm utvikling i finansnæringen i godt samarbeid med andre aktører. Selv har hun gått litt i tenkeboksen for å finne ut av hvilket fotavtrykk hun skal sette.

- Jeg opplever at finansnæringen tar et mye større samfunnsansvar når det gjelder bærekraft, digital inkludering og bekjempelse av svindel. Det handler ikke bare om harde regulatoriske krav, men også om mykere verdier. Jeg vil være med å forsterke denne utviklingen og ønsker utfordrere og nye ideer velkomne. I tillegg er jeg svært opptatt av dialog og samarbeid med myndighetene. Jeg ønsker en solid, lønnsom finansnæring som jobber til beste for hele samfunnet. Det er min programerklæring.

- Har digitaliseringen gått for raskt når 600 000 ikke takler den digitale hverdagen?

- De som ikke henger med, vil si at utviklingen har gått for raskt. Man blir jo veldig opptatt av å være innovativ og skape de gode løsningene. Da er det ikke alltid like spennende å tenke på dem som ikke henger med. Jeg opplever at det nå jobbes mer intensivt enn tidligere både fra bankene, forsikringsselskapene og myndighetene.

Kari Olrud Moen er normalt ingen morgenfugl. Men 13. mars 2000, dagen etter at pandemien stengte ned Norge, våknet hun kl. 0430. Da var det bare å starte arbeidsdagen som statssekretær i Finansdepartementet.

- Det var en ekstrem situasjon og slik kan man ikke drive lenge, men vi tåler det jo noen måneder. Situasjonen var annerledes da vi fikk den internasjonale finanskrisen i mars i år. Jeg kjente at jeg fikk igjen noen av de samme vibrasjonene fra pandemien. Jeg følte igjen på usikkerheten og hva som skjer, før myndighetene tok grep, slik at ikke hele finansnæringen raste sammen.

Som toppsjef i Finans Norge skal det ikke mye til før du er midt i begivenhetens sentrum. Selv spøker hun med at hun har hatt en egen evne til å havne midt oppe i store internasjonale kriser når hun bytter jobb.

- Jeg har fleipet litt med det. Det var noen dager jeg tenkte at skal vi få en slik krise med en gang jeg har fått en ny jobb? Da jeg ble statssekretær for Jan Tore Sanner i Finansdepartementet i slutten av januar 2020, fikk vi pandemien noen få uker senere. Da jeg begynte som administrerende direktør i Finans Norge 1. mars, fikk vi en internasjonal finanskrise og Silicon Valley-bank revnet. Det var stor usikkerhet den første uken da krisen begynte å spre seg til Credit Suisse. De sorte hullene ble hel digvis tettet ganske fort av myndighetene. Dermed fikk vi en langsiktig krise, og ikke en heldramatisk krise som rammet hele finansnæringen.

- Var du på noe tidspunkt bekymret for at den internasjonale krisen også kunne ramme norske banker?

- Trygg kan du jo aldri være, men det jeg var veldig trygg på var at vi i Norge er bedre stilt enn de fleste andre land. Vår finansnæring er både solid og likvid. Vi har store reserver, men du har jo ingen garanti. I skrivende stund har enda en amerikansk storbank fått problemer og er blitt satt under offentlig administrasjon.

Når Kari Olrud Moen skal hente nye krefter og inspirasjon, går gjerne turen på ski til fjells eller til den idylliske familiehytta. Hunden, en Shetland sheepdog, døtrene på 18 og 22 år og mannen Halvor er gjerne med.

Det har blitt mange turer i inn- og utland, men krokodille-safarien i Australia glemmer hun aldri. Lite visste hun for 25 år siden at hun selv kunne blitt førstesideoppslaget i løssalgsavisene, selv om hun har svært lite til overs for tabloide overskrifter.

– Kva liker du ved jobben din?

– Mange ting! Eg liker at eg jobbar med mykje forskjellig., og at eg får vere med på ting. Eg får også vere med å påverke både stort og smått, lokale forhold og det som er langt unna, det som er nært i tid og det som er langt fram. Dessutan er det utruleg givande å jobbe på ein arbeidsplass som er så raus.

Klykken meiner at ho ser dette på fleire nivå.

– Banken gjer mykje for lokalsamfunnet, men for meg handlar det enda meir om kvardagen: Før eg går inn ytterdøra, må eg gjere meg klar. For dei er klare! Dei er blide, seier god morgon, slår av ein prat, byr på seg sjølve og hugsar meg, sjølv om eg er ny. Då må eg gjere det same.

– Er det noko du ikkje liker ved jobben?

– Det som kanskje er mest vanskeleg, er at eg ikkje veit kven eg skal spørje om ting. Når andre ikkje veit kven dei skal spørje, spør dei jo meg, og då må eg finne ut av det. På min veg har eg gått meg vill; det er mange etasjar, dører og trapperom. Likevel er det mange som peikar meg i rett retning.

Klykken har utdanning innan pedagogikk. Eigentleg ville ho forske på mobbing blant jenter, slik vart det ikkje.

– Såg du føre deg at du skulle jobbe i bank?

– Nei, aldri! Eg er ikkje god med tal. Men eg brukar å dobbel- og trippelsjekke, og då går det bra. Det er svært mange her i banken som ikkje har økonomibakgrunn. Ein bank er ikkje det den var; vi treng alle typar kunnskap.

Ho synest det er spennande å vere med på møte i styret og konsernleiinga og få eit innblikk i ting som skjer, både i og utanfor banken.

– Eg liker det eg ser. Slagordet til banken er «For Nord-Norge», og det stemmer verkeleg. Folka som jobbar her er så entusiastiske, dei brenn for kundane, Nord-Noreg og framtida. Det smittar.

V i er fornøyde med resultatet, det er innenfor rammen av det alle andre har fått. Det ble også en grei fordeling etter vi kom i kontakt igjen etter bruddet. Sammenlignet med tilbudet som lå på bordet da vi brøt forhandlingene, har vi fått et bra oppgjør med gjennomslag for viktige prinsipper for oss. Særlig vil jeg nevne at vi fikk en høyere andel generelt tillegg som gis til alle, og en kombinasjon av kronetillegg og prosenttillegg. Dette treffer medlemmer på alle nivåer, sier Mathisen.

Finansforbundet og landsmøtet har vedtatt at man skal kjempe for å få størst mulig sentrale tillegg. Finans Norge ønsker at mesteparten av lønnspotten skal fordeles lokalt ute i bedriftene.

Det så lenge ut til at Finansforbundet og Finans Norge måtte ha hjelp av Riksmekleren for å komme i mål med årets lønnsoppgjør. I begynnelsen av mai ble det brudd i forhandlingene. Da var stemningen langt fra god.

– Vi valgte å bryte tarifforhandlingene, fordi vi møtte en motpart som var lite villig til å forhandle. Tidligere har vi vært vant til å komme i havn med de frivillige forhandlingene. Nå var det noe helt nytt som møtte oss. Vi kjente kort og godt ikke igjen vår motpart, og det måtte vi også konfrontere dem med. Dette var vårt første tariffoppgjør etter at Finans Norge ble en del av NHO 1. januar i år, sa Mathisen til Finansfokus da bruddet var en realitet.

Resultatet ble at saken ble sendt til Riksmekleren, som satte meklingsdato til 5. juni. Finansforbundet hadde varslet at de ville ta ut 20 000 medlemmer i streik, hvis meklingen ikke førte frem. Siste gang finans streiket var i 2006.

– Hvordan kom dere i gang med forhandlingene igjen?

– Det er alltid noen bakveier hvor man snakker sammen. Arbeidsgiver-siden måtte ha fått tro på at det måtte være mulig å komme frem til en løsning uten å måtte vente fire uker på mekling. Det er ikke så mange arbeidstakerorganisasjoner som har så lang tid mellom brudd og mekling. Det vanlige er to uker. Det skaper usikkerhet rundt mulig konflikt over lang tid, og da blir kanskje villigheten til å søke løsninger større, sier forbundslederen.

Rammen i oppgjøret havnet på 5,2 prosent, som er det samme som de fleste andre fikk. 2,65 prosent av dette gis som et generelt tillegg som alle får. Det generelle tillegget er minimum 18 000 kroner. Det innebærer at folk med lav lønn får et prosentmessig høyere tillegg.

I finans har ofte mye av lønnsutviklingen skjedd via lokale tillegg. Også i år skal det gjennomføres lokale lønnsforhandlinger, der resten av rammen skal fordeles. Imidlertid skal det tas hensyn til bedriftens lønnsevne i disse forhandlingene.

– Næringen leverer rekordresultater, og med dette oppgjøret er det stort rom for bedriftene å gi gode lønnstillegg til mange av våre medlemmer.

Årets tarifforhandlinger handlet utelukkende om lønn. Neste år er det hovedoppgjør, der alle tariffavtalene er på bordet. Det blir det første hovedoppgjøret der Finans Norge er en del av NHO. Mathisen håper årets konflikt viser arbeidsgiverne at Finansforbundet er forberedt på konflikt hvis det blir nødvendig.

– Årets oppgjør ha vist at Finansforbundet er i stand til å stå på kravene, når vi mener det er fornuftig. Det gir signaler til arbeidsgiverne om at vi ikke gir oss uten kamp, hvis vi mener det er riktig og viktig for våre medlemmer. Jeg regner med at dette har gått hjem til arbeidsgiverne, og at de forstår at vi er forberedt på det som måtte komme. Samtidig er det litt deilig å føle at man er en fagforening. I år har vi virkelig forstått hvorfor vi er her, og det er vesentlig at organisasjonen også fikk kjenne på dette, avslutter Mathisen.