Hjem
INNHOLD

Innhold

  • 5 Leder
  • 6 Styrelederens hjørne
  • 8 Å møte barn som sørgende
  • 9 Kranseopplesing
  • 10 2018 NFDA international Convention & Expo
  • 11 Buskerud Begravelsesbyrå jubilerer
  • 12 John Haugland – Dagens navn i Sandefjord Blad
  • 13 Bedre sammen - ledernettverk i gravferdsbransjen
  • 14 Likhet koster - kremasjonsavgiften må bort
  • 15 Generalforsamling i EFFS 2018
  • 15 Uriktig om begravelsesbyråene
  • 18 Velkommen til landsmøte i Virke Gravferd 2019
  • 21 Suksess å samle flere
  • 20 Høstmøte i vakre Hardanger
  • 22 Turøy-ulykken

En riktig god jul
og et godt
nytt år ønskes våre
lesere!

8
12
25


Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd
Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo
Tlf.: 22 54 17 00
E-post: virkegravferd@virke.no | vwww.virke.no

Utgivelser:
mars, juni, oktober
og desember

Layout/Design:
Sidsel Eide, Virke
Forsidefoto: Tor Erik H. Mathiesen/VG

Trykk:
LOS Digital


* GravferdsNytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

LEDER
Skivebom
Konkurransedirektør Lars Sørgards kronikk «En verdig avslutning » i Dagens Næringsliv 2. november, overrasket ikke bare gravferdsbransjen, men også mange utenfor bransjen reagerer sterkt på den manglende rolleforståelsen konkurransedirektøren viser.

Er konkurransedirektøren ukjent med utviklingen som har skjedd i gravferdsbransjen de senere årene og har han ikke forstått konkurransesituasjonen vi nå ser i de største byene?


Kronikken fremstiller etterlatte som en uvitende kundegruppe som lett blir et bytte i kontakt med grådige gravferdsbyråer. Påstanden «byråene vil være i en relativt bekvem posisjon sett fra deres ståsted», beskriver på ingen måte situasjonen. Dagens etterlatte er en bevisst kundegruppe som i de fleste tilfeller har søkt informasjon på byråets hjemmeside før de tar kontakt.


Prislistene ligger lett tilgjengelig på byråenes hjemmesider og kunden kan selv bestille hele eller deler av gravferden i ro og mak skulle de ønske det. I byrået møter de gravferdskonsulenter som uoppfordret, i det første møtet, gir kunden et kostnadsoverslag.


Netthandel fører til endring for mange bransjer. Den nye generasjonen etterlatte bestiller høyst sannsynlig varer og tjenester på nett. Gravferdsbransjen møter endringen godt forberedt, men i motsetning til varer og tjenester er en gravferd noe vi svært sjeldent bestiller enten det er på nett eller ikke. I snitt er vi ansvarlig for å sørge for en gravferd én eller to ganger i livet.


En gravferd har i mange tiår vært basert på tradisjonelle valg. Man gjorde det som var «vanlig» på hjemstedet. Det er ikke lenge siden 98 prosent av oss valgte kirkelig gravferd. Den gangen var innholdet i seremonien styrt av tradisjonelle salmer og valg av musikk. En gudstjenestelig handling som ga lite rom for personlige ønsker. Nå påvirkes vi i større grad av trender utenfra. Vi lever i et sekularisert samfunn. Dette påvirker våre valg. Den tradisjonelle seremonien i kirken erstattes oftere av en humanetisk seremoni, en helt egenkomponert livssynsåpen seremoni eller ved å velge bort hele seremonien. En kistebegravelse krever et gravsted, men ved kremasjon kan etterlatte velge mellom et gravsted, felles minnelund, askespredning eller velge å gjøre asken om til en diamant.


Erfaringene i bransjen viser at mange søker informasjon på nett, noen kjøper deler eller hele gravferden på nett, men de aller fleste ønsker å snakke med kvalifiserte gravferdskonsulenter for å avklare ønsker og muligheter for gravferden.


Konkurransedirektøren viste til prisopplysningsforskriften som alle som driver salg av varer og tjenester skal forholde seg til. Gravferdsbransjen er nevnt i et eget kapittel som spesifiserer en minimums- og en maksimumsløsning i hvert enkelt byrå. Den reviderte forskriften trådte i kraft 1.1.2013, og var på det tidspunkt mer aktuell enn den er i dag. De fleste byråene har laget en egen, langt enklere og bedre, prisinformasjon til forbrukerne på sine hjemmesider.


I Virke Gravferd har vi kontinuerlig fokus på å gi våre medlemmer kompetansepåfyll slik at de er rustet til å møte økt konkurranse i bransjen – og vi ønsker nye aktører velkommen i felleskapet.


Alt dette ser vi frem til å fortelle konkurransedirektøren mer om, når han kommer på besøk til Virke over nyttår.

Gunnar Hammersmark
Bransjedirektør
Virke Gravferd
Ansvarlig redaktør:
Gunnar Hammersmark
e-post:
gh@virke.no
Redaksjonskomité:
Gunnar Hammersmark
Jan Willy Løken
Gunhild Melbø Tajet
Styret:
Jan Willy Løken (leder)
Gunhild Melbø Tajet (nestleder)
Andreas Rustad Hansen
Tom Sletsjøe
Vanja Grønhaug
Kristin Lian (vara)
Selma Puntervoll (vara)
Sekretariat:
Gunnar Hammersmark
Virke Gravferds etiske utvalg:
Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara)
Jarle Skjennum, Oslo
Anita Undal (vara)
Arnfinn Finmark, Stathelle
Sivert Dyrkorn (vara)
Kvalitetssikringsutvalg:
Randi Borgen Mikalsen
Kristin Lian
John Haugland


www.virke.no/gravferd
STYRELEDERENS HJØRNE
STYRELEDERENS HJØRNE
Knask, knep og minner som lever videre
I oktober og november ble Halloween markert, med skumle kostymer, ønsker om knask og trusler om knep – over hele landet. Den amerikanske tradisjonen har begeis-tret de barnlige blant oss. Men vi bør ikke glemme den opprinnelige markeringen av å minnes de døde.

For selv om Halloween opptar flere av oss i stadig større grad, skal vi ikke glemme Allehelgensaften. Å minnes de som ikke lenger er blant oss, og å snakke åpent og sant sammen om døden, kan være godt og viktig.


I en tid der til og med sorg kan digitaliseres, er vi i bransjen opp-tatt av at vi må ta vare på hverandre og snakke sammen - å dele opplevelser og minner om dem vi har mistet. Stadig flere opplever at det fint å bruke digitale kanaler til å minnes de som ikke er her, men møter mellom mennesker, ansikt til ansikt, oppleves gode og mer styrkende. Et hjerte på sosiale medier kan tross alt ikke erstatte varmen fra en klem.


De som har mistet noen de er glade i, tenker på og minnes disse ofte, kanskje hver dag. De minnes en kjær søster, en tilstedevæ-rende far, en varm mor, et umistelig barn, en god venn og en klok bror. Men også minnene om en masete mor, innpåsliten bror og streng far lever videre. Vi har plass til begge deler.


Livet. Sorgen. Savnet. Ingenting er enten eller. Det er både og. I livet, enten vi er i november, desember, eller juli – for den saks skyld – opplever vi sorg og glede. Surt og søtt. Gode minner, stort savn. Vi som jobber med begravelser har mye kunnskap om hva etterlatte trenger. I en tid der mennesker fort blir redusert til konsumenter ser vi at stadig flere setter pris på seremonien – i en stadig mer utvidet forstand – som ramme rundt sorgen og som et minne i seg selv.


Vi vil ikke nødvendigvis bort fra halloween, men vi vil tilbake til allehelgensdag. Det å kunne minnes de døde, snakke sammen om døden og åpne opp for savnet, gjør oss sterkere rustet både alene og sammen. Derfor ønsket vi velkommen til både knask, knep – og minner som lever videre.


Å møte barn som sørgende
Å møte barn som sørgende
Vi som arbeider med sorgstøtte til barn og ungdom, får mange av deres egne historier om hvordan de opplevde begravelsen til et søsken eller forelder. Det er ofte varme, såre og gode historier om en spesiell dag, som gjerne ble finere enn fryktet. Hvilke hensyn bør en tenke på når barn er nære etterlatte ved et tap?

ELINE GRØLLAND RØKHOLT

Bakgrunnsforståelse for barn som sørger

Sorg er å pendle mellom å være tapsorientert, og det å være orientert mot andre ting i hverdagen (Stroebe og Schut,1999). En sunn sorgprosess består av en individuell pendling mellom tap og hverdag. Barn pendler kanskje fortere enn voksne i dette. I det ene øyeblikket er de svært berørt av situasjonen, men de i det neste øyeblikket kan distrahere seg selv med helt hverdagslige ting. Dette gjør barn for å holde seg innenfor sitt eget toleransevindu.


Gravferdskonsulenter møter ofte på det fagfeltet betegner som individets «toleransevindu » (Nordanger og Braarud, 2014). Når en situasjon er for krevende for oss, kan vi falle ut av dette toleransevinduet og bli enten hyperaktive eller svært introverte eller nærmest «fryste». Det gjelder å holde alle innenfor sitt vindu. En god måte å bidra til dette på, er at det ytre er i orden og oversiktlig.


For barn består tap av en nær person av en rekke øyeblikk og hendelser, som til sammen utgjør deres tapshistorie (Bugge og Røkholt, 2009). Tapshistorien er alt de har erfart, sett, fått vite, eller forstår. Det kan også være en tapshistorie med mange hull, der barnet har fått lite innsyn i det som har hendt, og deltar på få aktive måter i ritualer og seremonier knyttet til dødsfallet.


Barns forståelse er helt avhengig av voksne som bidrar til å konstruere barnets tapshistorie så sannferdig som mulig. Grusomme detaljer kan utelukkes, men hovedbudskapet må være sannferdig. Barn og unge hjelp til å sortere og bearbeide små og store overveldende hendelser og følelser, som først virker umulig å begripe. De trenger informasjon som er klar og utvetydig, og at de voksne som informerer er åpne for alle spørsmål barn måtte ha. Svar de heller med et ærlig «vet ikke» om noe som er usikkert. Svar gjerne «dette skjønner jeg at du trenger et svar på fra noen som kan svare» dersom barn spør om problematiske ting som du ikke har svaret på.


Abstrakt forståelse for døden som fenomen utvikles etter alder (Johnsen, 2011). Det å forstå at døden er irreversibel, opphør av funksjoner, universelt for alt levende, og umulig å forhindre kan i grunnen forståes fra fireårsalderen. Å i tillegg forstå kausalitet, årsaker som fører til død, og tanker om hva som er etter døden, som til sammen utgjør en mer fullverdig abstrakt


I forståelsen av barn kan vi forenklet si at små barn undervurderes og ungdom overvurderes i forhold til hva de tåler og forstår på en god måte. Det er også slik at små en gang skal bli store, og da kan det være av avgjørende betydning at det finnes bilder og dokumentasjon på at de selv deltok ved et signifikant tap. «Se, der sitter jeg på mammas arm og er baby i pappa sin begravelse», kan barn fortelle med stolthet i møte med oss som jobber med sorgstøttearbeid (Sorgpodden, 2018).

Praktiske aspekter i møte med barn og unge

I møte med barn og unge, er det hensiktsmessig for voksne å minne seg selv på betydningen av gode øyeblikk. FN’s barnekonvensjon §13 kan være en god ramme å arbeide etter i både konsultasjon og seremonier. Den sier angående barns ytringsfrihet; «Denne retten skal omfatte frihet til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer av ethvert slag uten hensyn til grenser, enten det skjer muntlig, skriftlig eller på trykk, i kunstnerisk form eller gjennom en hvilken som helst uttrykksmåte barnet måtte velge». Hvilket betyr at barn skal kunne søke og motta opplysninger om det som gjelder deres tap, og at de skal kunne uttrykke seg muntlig, skriftlig, kunstnerisk eller på hvilken som helst annen måte barnet måtte velge. Det gir et stort handlingsrom for både barn og voksne.

Et møte begynner allerede på vei inn i lokalet. Fysiske miljøer har innvirkning på barn og unges subjektskapning. Hvordan viser lokalet at barn er ventet og velkomne? Hvordan er det å komme inn til deres kontor, og hva kan barn «hvile blikket på» inne hos dere? Tilgjengelige barneleker kan virke støtende i andre konsultasjoner, men det går an å ha leker som ikke ser ut som leketøy, tegnesaker lett tilgjengelig i en forståelse av døden som fenomen, oppnås tidligst rundt syvårsalderen. Men det er vesentlig å understreke at når barn får egne konkrete erfaringer med død og tap i sitt eget hverdagsliv, vil deres hverdagslige forståelse av død inntreffe i mye tidligere alder. Barn på knappe to år som mister en forelder ved død, vet godt at deres avdøde forelder ikke kommer i barnehagen for å hente. Små barn kan derimot uttrykke seg grammatisk feilaktig å si «pappa leker» i stedet for «jeg lekte med pappa før». Dette er mer et uttrykk for språklig umodenhet, heller enn manglende innsikt i at egen pappa er død. Dette gjelder også for barn som har fått forberedelse og deltatt i alle små og store øyeblikk knyttet til tapet. skuff, eller en fin skulptur av et dyr eller noe annet nøytralt og rolig, som barn kan feste blikket på (se bildet, «klode» av Elisabeth Helvin). Med noe godt å se på kan barnet styre fokuset sitt mot noe nøytralt, når samtalen i konsultasjonen tematiserer emner som kan være svært krevende. Da får de en mulighet til å pendle fokuset sitt mellom samtalens innhold, og tegnesakene eller figurene som er på bordet. Et godt tips er å ha vedlikeholdte, fine tegnesaker klare, hvite A4-ark eller små søte kort man kan tegne og skrive hilsen i. Som figurer på bordet kan man ha speilstener (se bilde), eller pusleoppgave i treverk.


Å ha konkrete illustrasjoner er også en god måte å samle oppmerksomheten på. For forklaring til små barn kan en gjerne bruke et utvalg laminerte kort eller bilder som viser ulike situasjoner dere skal igjennom. «Når de minste sørger» er et hefte laget med midler fra Extrastiftelsen i samarbeid med LUB, som gir råd for tilrettelegging med små barn. Her finnes også en konkret tegning av et seremonirom som kan benyttes ved forberedelser. Ved tap av søsken har vi på samme måte laget «Søskenfortellinger » hvor barn kan tegne sin egen hjertebeskjed til søskenet de har mistet. Informer gjerne de voksne i konsultasjonen om at det er lov å tegne på kransebånd eller tips om andre måter barn og unge kan få delta på. Som fagpersoner slutter vi ikke å la oss imponere over hvordan byråer rundt om har tilrettelagt på de fineste og varmeste måter både der barn er død, og der barn er etterlatte.


I planleggingen av en seremoni er det avgjørende for barn å få avklart hva situasjonen betyr for dem selv, og hva de kan, skal, vil, må eller ønsker å gjøre i denne krisens øyeblikk. Hvor skal jeg sitte, hvor skal vi gå, hva skjer i hvilken rekkefølge i gravferdsseremonien? Hvordan kan barnet få bidra med å bestemme, velge, eller være til nytte? Å få være til nytte på en frivillig, forberedt måte, styrker etter vår erfaring barnets egenverdsfølelse. Men det betinger nettopp at barnet opplever handlingen som frivillig og ønsket, at de er godt forberedt eller har fått øve, og at barnet vet at det er helt lov å trekke seg hvis de likevel ikke orker når øyeblikket faktisk presenterer seg. Det kan også være viktig å justere barnets forventninger. For eksempel når en går igjennom programmet, kan det være lurt å nevne også til lesekyndige barn at «i seremonien er det ikke sikkert du kan sangene, men det gjør ikke noe, du kan nynne eller bare høre på, faktisk er det ikke så lett for alle voksne å høre ordene i sangen heller». Da er de forberedt på det når situasjonen kommer.


Det viktigste i møte med barn og barnefamilier er imidlertid å spørre «hva er viktig for dere?» og være genuint interessert i hvordan akkurat de vil ha det. Vår erfaring med barns beretninger, er at begravelsesbyråene er bedre på akkurat dette, enn mange andre yrkesgrupper vi møter. Å bli fulgt som etterlatt på en god måte gjennom seremonier ved livets slutt, har betydning for barnets videre bearbeiding av eget tap.



Referanser

Bugge, K.E., & Røkholt, E.G. (2009)
Barn og ungdom som sørger
Bergen: Fagbokforlaget


Johnsen, I.H. (2011)
Barns forståelse av døden
Impuls, 64(1), 44-49


Nordanger, D.Ø, & Braarud, H.C, (2014)Regulering
som nøkkelbegrep og toleransevinduet
som modell i en ny traumepsykologi
Tidsskrift for norsk psykologforening, 51, 531-536.


Stroebe, M. & Schut, H. (1999)
The dual process model of coping with bereavement:
Rationale and description Death Studies, 23 (3), 197-224


Røkholt, E.G., Bugge, K.E., & Schrader, L. (2014).
Når de minste sørger. Hefte utgitt av Landsforeningen uventet barnedød.


Røkholt, E.G., Bugge, K.E, Sandanger, H., Sandvik, O. (2018) Sorg. 2. utg. Fagbokforlaget


Røkholt, E.G. (2012) Søskenfortellinger Hefte utgitt av Landsforeningen uventet barnedød Sorgpodden (2018), episode om barn og sorg, last ned på www.lub.no

Eline Grølland Røkholt
Speilsteiner

Enhet for sorgstøtte, del av Kliniske fellesfunksjoner på Akershus universitetssykehus møter barn, unge og voksne som har mistet et nært familiemedlem, og som har behov for sorgstøtte i spesialisthelsetjenesten. Enhet for sorgstøtte har ca 4,1 årsverk og tilbyr både individuell oppfølging og sorggrupper.


Skulptur ”Klode” av kunstneren Elisabeth Helvin.
Kranseopplesing
Kranseopplesing
Kjære prestekolleger og gravferdskonsulenter
Kan vi ikke samarbeide for å begrense (eller aller helst avskaffe) opplesingen av bånd i gravferder? Jeg trodde at denne skikken var på retur. Men etter å ha hatt mange gravferder i det siste og en periode nylig som vikarprest, opplever jeg at utviklingen går motsatt vei. Du skal vel lese opp båndene, er en vanlig oppmodning fra både gravferdskonsulenter og pårørende.

Etter min mening er opplesing av sløyfer og bånd i gravferd en uskikk. Jeg opplever det som en slags ”fesjå” og utstilling hvor det skal synliggjøres hvem som har gitt krans eller blomster med bånd. Offentlig forskjellsbehandling er en nærliggende tanke, og det aner meg at noen kan sitte under gravferden å sammenlikne både størrelse og pris på det som blir lest opp.


Noen sier at det er hyggelig at det blir lest opp hvem som gir oppmerksomhet slik at de nærmeste får vite hvem som tenker på dem. Men de pårørende får jo med seg hjem alle hilsnene i etterkant. Mange har sendt blomster til hjemmet før gravferden, men de blir ikke lest opp offentlig. Og hvorfor leses bare kranser eller blomster med bånd opp? Hva med alle de som har gitt buketter med eller uten kort? Hvorfor skal ikke de få navnet sitt lest opp?


Jeg har opplevd at familier som ga blomster og kort i stedet for bånd har lurt på hvorfor ikke deres kondolanse ble lest opp. Og gravferdskonsulenter har fortalt meg om den samme reaksjonen fra de som fulgte familiens oppfordring om å gi til et veldedig formål.


Flere og flere skriver i dødsannonsen at «like kjært som blomster er en gave til……». Jeg har i lang tid undret meg over hvorfor navnet til de som har gitt en generøs gave til det veldedige formålet ikke blir lest opp når de som har gitt krans eller blomst med sløyfe får navnet sitt opplest.


I kirken er vi opptatt av at alle er like og at det ikke må være forskjellsbehandling. I tidligere tider hadde velstående personer framtredende plasser i kirkerommet, mens de som var lavere på den sosiale rangstigen måtte sitte langt bak eller på galleriet. Dette er heldigvis avskaffet. På samme måte er jeg opptatt av at vi fortsatt må få bort alle former for sammenlikning og forskjellsbehandling. Derfor opplever jeg at sløyfe-opplesing har utviklet seg til å bli en uting som både kan framheve det store framfor det som ikke er like prangende, samtidig som det i noen tilfeller kan ta bort ordene og stemningen som minnetalen kan ha skapt.


Der jeg var vikarprest er det vanlig at presten leser opp. Etter samtale med preste-kolleger rundt omkring i landet har jeg forstått at det er store lokale forskjeller. Noen steder er det gravferdskonsulentene som leser opp, og andre steder leser de pårørende selv.


Jeg opplever at dersom jeg på en god måte forklarer pårørende dette i sørgesamtalen så er de som oftest helt enige. Her kan både gravferdskonsulenter og prester samarbeide om at skikken med opplesing av bånd må begrenses eller helst avskaffes. Dersom de pårørende ønsker det så kan jeg gjerne lese opp fra de aller nærmeste; ektefelle, foreldre, barn og barnebarn. Men alle de andre kransene og blomstene bør stilltiende og uten muntlige ord få lov til å uttrykke medfølelse under gravferden kun i kraft av sitt nærvær.

VIKARPREST, FOREDRAGSHOLDER OG FORFATTER PER ANDERS NORDENGEN
2018 NFDA international Convention & Expo
Tempelet, sannsynligvis den mest kjente bygningen i Salt Lake City.

Salt Lake City, USA

2018 NFDA international Convention & Expo
I år var det Salt Lake City som sto for tur til å ha den store amerikanske begravelsesmessen som arrangeres av NFDA, National Funeral Directors Association.

TEKST: JAN BYRMO, FOTO: CAROLINA BYRMO


Salt Lake City er virkelig et annerledes sted der mormonene virkelig har satt sitt preg på byen. Det mest påtakelige er deres Tempel, sannsynligvis en av de mest hemmelige bygninger i verden, der ingen utenforstående får komme inn. Der finnes også Tabernaklet og Konferanse Centere med sine 21 000 sitteplasser. Det sies at dette er verdens største konsertlokale hvis man ser bort i fra idrettsarenaer.


Messen ble innviet slik seg hør og bør med pomp og prakt og en av hovedtalerne var ingen ringere enn USAs tidligere First Lady Laura Bush. Hennes tale inneholdt alt fra dagens familiesituasjon til hvordan det var å leve i Det Hvite hus og hennes gode relasjoner med stabspersonalet. Hun har fortsatt god kontakt med noen av dem.


Noen av de nyheter og trender som dominerte på messen var sosiale medier, produkter laget med laserteknikk og holdbarhet.


«Alfie» har skapt en sosial minneside der venner kan skrive ned minner og andre ting om den avdøde. Bedriften er lokalisert i Barcelona, men prøver nå å innta det amerikanske markedet med hjelp av innleid personale fra Silicon Valley.


«Coasson Inc» presenterte sin nye trailervogn for Cadillac. Dette var nok en av nyhetene som vekket mest interesse på messen med tanke på alle mennesker som flokket seg ved deres monter. Den samme bedriften viste også sitt nye produkt «Urnark ». En meget eksklusiv trekonstruksjon som skal brukes til å vise fram og beskytte urner, kanskje også for å gjøre det mere likt en kiste.


«AP Laser «hadde konstruert en ny lasermaskin som er i stand til å gravere det meste. Det unike med denne maskinen er at den ikke har underdel. Dette gjør at man i prinsipp kan plassere hva som helst på en lastepall og rulle dette inn under maskinen. Her ble blant annet vist prøvegraveringer på kistelokk, urner og gravsteiner med mer.


Den for skandinaver kjente bedriften « Love Urns» viste sine nye urner med krystaller fra Tsjekkia. Bedriften holder til i Texas med tilvirkning i India. Urnene er produsert i trå med kundenes ønsker.

USAs tidligere First Lady Laura Bush holder åpningstalen.
Urnark er også et nytt produkt fra Coasson som vekket stort interesse.

Inngangshallen i «Salt Palace Convention Center».

«The Steppers» er et meget interessant produkt som brukes for å hente avdøde. Det er en type sekketralle som fungerer både opp og ned i trapper.


«Body Sealer» har vært på markedet i 2 år. Den er laget av et meget spesielt stoff og selges på rull. Man klipper av riktig lengde, plasserer den døde kroppen på stoffet og lager en slags pose ved å varme endene sammen med en spesialtang. Posen kan åpnes og lukkes og holder som bevismateriale.


«Abel Casket» lager en unik kiste. Joseph T. Ledinh, mannen bak selskapet har arbeidet i 15 år med å designe biler på Hondas designsenter i Los Angeles. Kisten er laget av plywood og skal etter alle kunstens regler være holdbar. Ikke noen skruer, ikke metall, kledd med organisk bomullsstoff på innsiden. Den holds sammen av en treplugg og fargene er vannbaserte.


Det er åpenbart at personen bak dette produktet har tegnet biler tidligere.


Neste år vil dette arrangementet bli holdt i Chicago.

Den meget eksklusive trailervognen laget av Coasson Inc.


En lasermaskin fra AP Laser som kan gravere det meste, både steiner og kister med mere.
Et eksempel på hva AP Laser kan gjøre med en stein.
Tanner Lewis presenterer noen av hans populære porselensprodukter (bildet til høyre).
Katie Hill fra Mortuary Lift demonstrerer «The Stepper».
Body Sealer, med det meget spesielle posestoffet å legge kropper i.
Funeral Home Gifts har unike produkter med bilder av den avdøde.
Selskapet Memory Glass med smykker helt i glass.
Love Urns nye krystallurne.
Et vanlig produkt i USA er en Burial Vaults Casket. En slags plast - og stålkasse som man senker kisten ned i.
Buskerud Begravelsesbyrå jubilerer
Beate og Svein W. Kollen (midten) startet Buskerud Begravelsesbyrå i 1968. Sønn og sønnesønn, Svein-Thomas Kollen og Alexander Kollen har siden kommet inn i Virksomheten.
Buskerud Begravelsesbyrå jubilerer
Lørdag 20. oktober var alle ansatte i Buskerud Begravelsesbyrå med gjester samlet til feiring av byråets 50 års jubileum. Deriblant 3 generasjoner Kollen med gründeren selv tilstede.

Det var 30. september i 1968 at Beate og Svein W. Kollen startet Buskerud Begravelsesbyrå i Drammen. Ingen lett oppgave den gangen i konkurranse med det som til da hadde vært byens eneste begravelsesbyrå i hele 97 år, Drammen Begravelsesbyrå.

Byrået vokste sakte og sikkert frem, og ble etter noen år godt etablert i Drammen med kontor på begge sider av elven. I 1990 tok 2. generasjon, Svein-Thomas Kollen, over driften.

Det ble etablert en avdeling i Mjøndalen, og noen år senere i Modum.

Med årene har byrået vokst med flere etableringer i tillegg til å kjøpe opp andre begravelsesbyråer. Byrået overtok i 2014 Eiker Begravelsesbyrå i Hokksund og i 2017 Borgersen Begravelsesbyrå i Kongsberg.

I jubileumsåret har Buskerud Begravelsesbyrå 20 ansatte og 7 kontorer fordelt på 6 kommuner. Byrået tar årlig hånd om mer enn 900 begravelser og er med det et av landets aller største begravelsesbyråer.

Buskerud Begravelsesbyrå står også som eier av tre blomsterbutikker i distriktet med til sammen 14 blomsterdekoratører ansatt. I tillegg er byrået 50 % deleier av Buskerud Monument Arthur Berntzen AS, et stenhuggeri sentralt i Drammen.

For to år siden kom også 3. generasjon inn i byrået. Aleksander Kollen er markedsansvarlig i byrået, og vil etter hvert føre tradisjonen som en lokaleid familiebedrift videre.


Dagens navn i Sandefjord Blad

John Haugland

Dagens navn i Sandefjord Blad
Han driver en av byens gamle familiebedrifter. I tillegg legger han mer enn gjennomsnittlig mye arbeid ned i byens musikkliv.

TEKST OG FOTO: KNUT NORDHAGEN


John driver til daglig Bøes begravelsesbyrå sammen med sin kone. Han har arbeidet i denne familiebedriften siden 1989. Det skulle bli kjærligheten som først førte kristiansanderen til Sandefjord. Opprinnelig skulle han starte på studier til fysioterapeut, og den gangen hadde han behov for flere studiepoeng og så etter relevant praksis.

Praksis ble fast jobb

Planen var derfor å jobbe ett år i byrået. Han fant med tiden arbeidet meningsfylt og fortsatte, mens han likevel gjorde ferdig studiene sine.

– Da svigerfar trengte hjelp i byrået startet jeg igjen i familiebedriften, forteller han.

For et par uker siden fylte John 50 år. For mange er dette et punkt i livet for refleksjon.

– Da tenker man både tilbake og frem, sier han.

Man unngår ikke å bli preget av en såpass spesiell jobb som dette, kan han fortelle. Av og til kjenner han at jobben får en litt stor plass i livet. Samtidig minner jobben han stadig på hvor uforutsigbart livet er.

– Man blir takknemlig for dagene man får, sier han.

Gjennom møter med folk i sorg, erfarer han at det de fleste ønsker seg er å få en vanlig hverdag tilbake. Å dele både jobb og familie har så langt ikke vært vanskelig, men har fungert veldig bra.

– Her kan vi være på jobb til alle døgnets tider, så alle i familien vet hvordan det er, sier han.

Mye kor og musikk

Med denne jobben kan man ha behov for å drive med noe annet ved siden av, og John har alltid brukt mye tid og energi på å holde på med musikk i flere former.

– Musikk er bærebjelken i livet for å holde motet oppe, sier han, og legger til: – musikk når ofte lengre frem til folk enn ord.

I mange år har han dermed lagt ned mye arbeid med ulike kor. Her opplever han gleden over hva man kan få til i et fellesskap. Han har ledet Sing-in barnekor i 10 år, i tillegg har han jobbet med familiekor og ungdomskor i flere år. Nå har han fått ansvaret for det relativt nye koret «Sønner av døtre».

Han vokste opp i en familie som tilbragte mye tid i kirker og bedehus, og han har spilt piano siden seksårsalderen. Senere ble det klassisk, mens han i ungdomstiden jobbet mer med besifring. Han skulle gjerne ha spilt mer i band på den tiden, men det har han tatt litt igjen i voksen alder.

Trening og natur

Han setter pris på det meste av musikk, så lenge innholdet er ektefølt formidlet, som han uttrykker det. Mange kor har travle dager i tiden før jul, og han har flere konserter på kalenderen i tiden fremover.

– Musikk har gitt meg en god balanse i livet, sier han.

John finner også stor glede i ulike former for trening. Han spiller fotball med noen venner, i tillegg til å drive med sykling og løping i skogen.


Bedre sammen
Bedre sammen
– Flere og flere ser behovet for erfaringsutveksling på tvers i en tidvis ensom lederrolle, sier nettverksleder Anne-Grethe Skofterød.

HANNE VALDØ, VIRKE KOMMUNIKASJON


–Jeg skulle gjerne hatt dette før, det er en utrolig god arena å dele erfaringer, problemer og diskutere løsninger i, forklarer en av deltakerne i nettverket.

Vi befinner oss i Virkes lokaler i Oslo. Et titalls nettverksdeltakere i Virke Gravferd har samlet seg for å delta på nettverkssamling. Nettverkssamlingene skjer xx i året, og ledes av en nettverksleder. Deltakerne, som alle er ledere i gravferdsbransjen, har bare positivt å si om verdien av å samles på denne måten.

-Jeg har stor nytte av at jeg kan prate med noen, for jeg har ingen arena for det i jobben. Dette forumet er viktig for meg.

En annen nettverksdeltaker fyller inn;

– Ja, man er jo alene og litt ensom i lederrollen.

Nettverkene blir organisert som samtalegrupper rundt mange av oppgavene moderne ledelse innebærer. De fleste har vært der siden starten, mens noen har kommet til etterhvert.

–Jeg var skeptisk i starten. Spesielt når jeg så at en konkurrent satt i samme rom. Men jeg opplever ikke at det har vært et problem. Nå føler jeg at man kan dele alt. Kjennskap gir heldigvis trygghet.

Å knekke en nøtt sammen er gull verdt

– Ved å delta her slipper jeg å gjøre de samme feilene som de andre har gjort, her lærer vi av hverandre. Vi deler praksis, og gode ideer kan vi ta med tilbake i jobben.

Deltakerne er enige. Å dele utfordringer og vurderinger med andre gir verdifull input til en tidvis ensom arbeidshverdag.

Alle deltakerne i nettverket underskriver en taushetserklæring, og den gjensidige tilliten deltakerne imellom gir trygghet til å dele.

– Her kan man snakke med noen i samme situasjon som en selv. Her kan man snakke om de tingene man ikke kan snakke om med sine medarbeidere og de som er rundt deg om.

– Det å høre hvordan både større og mindre bedrifter løser utfordringer man selv står i, er en stor verdi.

– Ikke minst å få et godt kollegium man kan ringe til hvis man står fast. Det å kunne ta opp telefonen og få råd til å knekke en nøtt man står midt oppe i, det er gull verdt, sier en annen deltaker.

De andre nikker. Det blir sagt noe morsomt, og forsamlingen bryter ut i latter. De uformelle relasjonene er også viktige.

– De uformelle relasjonene er vel så viktige. Det å kunne ta opp smått og stort med hverandre har en stor verdi.

Anne-Grethe Skofterød, nettverksleder Virke

Om ledernettverk i gravferdsbransjen
  • Enkel tilgang på ny kunnskap og erfaring
  • Profesjonell sparring og personlig utvikling
  • Det faglige innholdet utvikles i tråd med deltakernes ønsker
  • Virke administrerer og tilrettelegger
  • Nettverket har sin egen nettverksleder og nettverkskoordinator som sikrer en profesjonell håndtering og fasillitering av møtene. tre heldagsmøter i året
  • Samlingene legges i samsvar med andre arrangement i regi av Virke Gravferd
  • Nettverket har rullerende opptak.

Pris for en syklus(ett år) med tre heldagsmøter og to minikonferanser er NOK 11.900,- eks mva. I tillegg får du et gratis dagskurs hos Virke. Vil du vite mer? Ta kontakt med Kristin Bjørke Knudsen kbk@virke.no

Likhet koster – Kremasjonsavgiften må bort
Likhet koster – Kremasjonsavgiften bort
Ulikhetene når det gjelder begravelsesform må bort. Hvorfor skal det koste noe for en kremasjon mens en kistebegravelse er gratis?

Svaret er egentlig ganske enkelt: I gravferdslovens § 10 er det slått fast: «For kremasjon kan det kreves avgift». I 2014 kom NOUen «Lik og Likskap». Hva skjedde i kjølvannet etter at kulturminister Thorhild Widwey (H) fikk den overlevert? Ingenting! Hun låste den 240 sider store utredningen inn skapet. Rett og slett inn i et «likskap».

I 2015 overtok partikollega Linda Hofstad Helleland som kulturminister. Hun var mest opptatt av nøkkelkortet til sitt nye kontor, mens NOUen fortsatte å samle støv i «likskapet».

Nå er det på tide at vår nye kulturminister, Trine Skei Grande (V) tar tak og finner fram utredningen som det var håp og ønske om at skulle utjevne ulikhetene når det gjelder kremasjon og kistegravlegging.

Kremasjon er fortsatt ikke likestilt med kistegravlegging, verken økonomisk eller juridisk.

Så var det lovverket da: Gravferdslovens hovedprinsipp (§1) er at: «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn». Dette harmonerer overhodet ikke med virkelighetens verden og NOUens tilnærming til sakens kjerne. Hvilken respekt er det når man for en kistebegravelse slipper å betale, mens man for en kremasjon må ut med flere tusen kroner?

For dem som ut fra sitt livssyn ønsker kremasjon, er kremasjonsavgiften en merkostnad. De som velger kistebegravelse slipper denne avgiften.

Kremasjon og kistebegravelse MÅ nå likestilles. Denne ulikheten må vi komme til livs. Vi kan ikke ha det slik at enkelte ser seg nødt til å velge bort kremasjon, på grunn av den ekstrabelastningen man risikerer å få. I enkelte kommuner ligger faktisk denne avgiften så høyt som opp mot 10.000 kroner.

Grelle eksempler finnes over hele Norge. Dette er en ulikhet og urettferdighet som rammer dem som har lite fra før. Og hva med alle pengene som brukes for å produsere slike utredninger?

– Liker vi det?

ALF BERGIN

Generalforsamling i EFFS 2018
Vakre Zaragoza viser seg fra sin beste side i oktober.
Generalforsamling i EFFS 2018
Den europeiske sammenslutningen av gravferdsbransjen (EFFS) avholdt sin generalforsamling i Zaragoza, Spania i slutten av oktober. Den spanske organisasjonen PANASEF hadde invitert oss til å delta sammen på deres kongress.

TEKST: GUNNAR HAMMERSMARK


EFFS er blitt en viktig møteplass hvor utviklingen i bransjen diskuteres. Nye trender og teknologisk utvikling påvirker bransjen, og erfaringsutveksling på dette nivå gir innsikt i en utvikling bransjen må forholde seg til, på godt og vondt.

Det er store forskjeller i måten gravferdsbransjen utøver sin virksomhet på i Europa, men vi opplever en endring, med økt konkurranse og samarbeid over grensene, spesielt innen EU.

Hva jobber så EFFS med om dagen? Her er noen av sakene som styret har jobbet med den senere tid.

Europeisk standard for god gravferdsskikk (EN15017

En revisjon av standarden som første gang ble laget i 2006 har tatt mye tid, og er en grundig prosess ledet av det østeriske standardiseringsinstituttet (Austrian Standard). Mange komiteer i har deltatt i dette arbeidet. Utkastet har vært på høring i alle land, og alle innspillene ble behandlet på forrige møte i Wien i september. Teksten er nå klar, og prosessen med å få den godkjent i formelle kanaler er i gang. Trolig vil dette arbeidet være fullført første halvår 2019. Den nye standarden vil være fundamentet for den kvalitet som legges til grunn i Europa.

«Schengen for the Deceased»

Målet her er å få mer felles standard på rutiner og krav til transport av døde over landegrensene. Dagens praksis er svært forskjellig, som skaper mye unødig arbeid og fordyrer transporter. Vi utførte i mai 2018 en spørreundersøkelse blant våre medlemmer i EFFS for å få en full oversikt på krav som finnes, og det videre arbeid vil være å utarbeide et forslag på felles rutiner og regler innen Schengen.

Digitalt bibliotek i EFFS

Daniele Fogli fra Italia leder en arbeidsgruppe som vil samle all relevant statistikk og informasjon for gravferdsbransjen i et digitalt bibliotek. Han presenterte modellen på hvordan biblioteket er bygget opp, og hadde allerede fylt inne mye innsamlet informasjon. Det ferdige biblioteket blir tilgjengelig på EFFS sine hjemmesider.

God stemning rundt bordet.

Omdømmeundersøkelse fra Finland

Petri Forsius presenterte en nylig gjennomført omdømmeundersøkelse som den finske bransjeorganisasjonen hadde gjort. Resultatet var svært godt, og tilliten til bransjen er på et høyt nivå.

Vi fikk også være tilstede på en panelsamtale om utvikling i bransjen i Europa, og fikk et innblikk i noen av utfordringene som bransjen i andre land opplever. Stikkord her er nye online selskaper som tilbyr deler av gravferdsoppdraget, online-brokere som formidler byråtjenester på vegne av byråer de har inngått avtale med, og forsikringsselskaper som selger pre-paid funerals og som forhandler knalltøft med begravelsesbyråer om å utføre oppdraget til lavest mulig pris. Marginene tilfaller forsikringsselskapet, ikke kundene.

Etterlatt inntrykk etter dagene i Zaragoza; faglig svært nyttig, og i tillegg knytter man kontakter med mange hyggelig bransjefolk. Vi fikk også en omvisning i byen og på et stort kommunalt begravelsesbyrå med eget krematorium, stor gravplass og kapell

Neste års generalforsamling finner sted i Paris, i forbindelse med den utstillingen FUNEBRÈ 2019.


John Haugland, Bøe begravelsesbyrå, svarer på kronikken «En verdig avslutning» av konkurransedirektør Lars Sørgard:

Uriktig om begravelsesbyråene
Det er med forundring jeg leser kronikken om gravferdsbransjen, fra direktøren for Konkurransetilsynet, Lars Sørgard (DN 2. november1).

Han gir et uriktig bilde av begravelsesbyråene, synes jeg. Vi er helt enige om at pårørende i en vanskelig situasjon fortjener best mulig hjelp til lavest mulig pris. Det jobber vi for hver eneste dag. Men at gravferdsbransjen er lite fremtidsrettet og lite konkurransedrevet, er grunnleggende feil. Vi gjør mye for å utvikle oss i takt med at livsstil, livssyn og teknologiske muligheter er i endring. Det må vi for å tilby pårørende et godt produkt.

Jeg tror måten vår lille bedrift blir drevet på er et av mange eksempler. Bøe begravelsesbyrå er en 70 år gammel familiebedrift i Sandefjord. Vårt ønske er å bidra til at de pårørende får tatt avskjed med sine kjære slik de ønsker det. Folks ønsker blir mer og mer individuelle og personlige, som igjen gir en økende variasjon i gravferden. Derfor tilbyr vi service og tilgjengelighet hele døgnet, hver dag året rundt. Kombinert med digitale løsninger for planlegging og bestilling av gravferd. I tillegg kommer oppdatert hjemmeside familien kan bruke aktivt i planleggingen av en gravferd. «Live streaming» av gravferd, digitale minnesider og lignende er andre muligheter.

Det blir derfor helt uakseptabelt når konkurransedirektøren skriver om de nye aktørene som en slags redning for mangfold og rimeligere gravferd. Men ikke misforstå, vi ønsker konkurranse og nye utfordrere hjertelig velkommen, slik vi har gjort i generasjoner. Jeg håper konkurransedirektøren vil lære mer om bransjen, og han er herved hjertelig velkommen både til oss i Sandefjord – og til Virke Gravferd – et bransjefelleskap hvor både nye og gamle aktører samles, inkludert de nye nettbyråene.

Velkommen til landsmøte i Virke Gravferd 2019
Velkommen til landsmøte i Virke Gravferd 2019
Sarpsborg 23.-26. mai
Sett av datoen allerede nå!
  • Årsmøte med viktige saker til behandling
  • Stor utstilling
  • Aktuelle faglige temaer
  • Utflukt til Halden festning fredag kveld
  • Spennende artister
  • Stort badeland på hotellet

MEDLEMSENDRING

Trysil Begravelsesbyrå AS

Storvegen 12, 2410 Trysil er besluttet oppløst 26. oktober 2018


BESTILLING AV ID-KORT

ID-kort

kan bestilles hos Virke Gravferd ved å sende en e-post til gh@virke.no. Kortet inneholder fargebilde med hvit bakgrunn, navn på begravelsesbyrå og på den ansatte. Pris på ID-kort er kr 150,- (eks mva) Kortholder med klips kr 25,- (eks mva). Kortholder med snor kr 35,- (eks mva).


Meny til minnesamvær, kanskje?
Gravlysautomat på gravplass i Trelleborg

Møtekalender Virke Gravferd
Høstmøte i vakre Hardanger
Høstmøte i vakre Hardanger
Siste helgen i september arrangerte lokalavdelingen Vest sitt høstmøte på Ullensvang hotell i vakre Hardanger. Lokalavdelingen SørVest var så heldige å bli invitert med. Tilstede var 70 stk, hvorav 50 av disse var gravferdskonsulenter med ledsagere. Det var 10 sponsorer med

CHRISTINA STANGELAND HANSSEN, STYRELEDER I VIRKE GRAVFERD SØRVEST


Vi hadde en innholdsrik helg med mye godt faglig påfyll, god mat og fantastisk underholdning. Selv om været ikke var med oss, sitter vi igjen med mange flotte inntrykk fra helgen.

Helgen ble startet med en overveldende buffet og gode «takk for sist» samtaler i baren på fredags kvelden.

Lørdags morgen startet vi tidlig med møter. Vi fikk en god oppstart på dagen med minikonsert før Gunnar Hammersmark tok opp stafettpinnen. Han hadde et informativt foredrag om forslaget til revisjonen av den nye standarden for god gravferdsskikk. Det var ingen kontroverser som kom frem under dette foredraget, og endringene ble godt mottatt av de som var tilstede.

Marianne Straume fra Klinikk for krisepsykologi holdt så et seminar om «Umiddelbar sorg hos foreldre og barn». Hun fortalte om sine opplevelser i psykiatrien etter ulykker, terrorhandlinger og plutselig dødsfall. Det var et fint foredrag som åpnet opp for spørsmål og svar, og som gjør oss mer rustet til å komme inn i familier etter et dødsfall - og hvilke reaksjoner som kommer hos barn.

Advokatene Robert Neverdal, Greta Skauge Garmann og Roar Berge fra Harris Advokatfirma stod for siste delen av det faglige påfyllet. De snakket for det meste om dødsbo og de forskjellige formene rundt dette. De kom også inn på en del lovendringer som er inne på høring i disse tider. Både i pausen og etter foredraget stod vi som gravferdskonsulenter i kø for å få rådgivning og info.

Alt i alt var dagen fullpakket med masse godt faglig påfyll. Og det hele ble flott sydd sammen med de sangene og tonene til Andre Søfteland og Vidar Eldholm.

Pausene ble også flittig brukt til å gå på standene til sponsorene og for å sjekke ut produktene deres.

Høstmøtet ble avsluttet med en fantastisk god middag og med sang og dans i baren etterpå. Her var det «SPLINT», bandet til Arvid Søreide, som spilte opp.

På søndagen satt vi alle igjen med en god opplevelse av en herlig helg sammen. Der vi både har fått faglig påfyll, blitt bedre kjent innad i bransjen og ikke minst har hatt det gøy sammen.

Takk til styret i lokalavdelingen Vest som stod for dette flotte arrangementet.

Suksess å samle flere
Suksess å samle flere
De lot seg imponere av alt håndverket som fortsatt legges i produksjon av kister, og det ble gode diskusjoner om ny «Standard for god gravferdsskikk». Det sosiale får også en ekstra dimensjon når flere lokallag går sammen om høstmøte

TORE HUUSE ØWRE – TORE@BEGRAVELSEN.NO


Det var Oslo og omegn som inviterte naboforeningene Buskerud-Vestfold, Østfold og Hedmark-Oppland med på felles høstmøte.

- Planen var at Oslo og omegn, Vestfold, Buskerud og Østfold skulle ha felles høstmøte, når vi fikk til bedriftsbesøk hos Trostrud-Freno på hjemmebane hos Hedmark- Oppland-avdelingen var det naturlig å invitere også de med, sier Kristin Lian.

Det ble et tett og godt program med mye faglig, men også tilhørende kulturopplevelser og sosialt samvær.

Kisteproduksjon fortsatt et håndverk

Lørdag formiddag tok nesten 80 forventningsfulle bransjemennesker plass på guidet busstur fra Gjøvik til Lena. Der var staben til Trostrud-Freno, som gladelig hadde sagt ja til å ta en helgedag på jobb for å vise fram produksjonen og aktiviteten i full drift.

- Det er så hyggelig å ha besøk og få vist fram litt av det vi driver med. Selv om mange prosesser har blitt automatisert, er det fortsatt mange arbeidsoppgaver som utføres for hånd. Det virker som om mange ble litt overrasket over hvor mye håndverk det faktisk er i produktene vi leverer, sier en fornøyd vert, salgssjef Ola Lyftingsmo.

Sterke meninger om ny standard

Etter bedriftsbesøk og lunsj var det satt av tre timer til gjennomgang av forslaget til «Standard for god gravferdsskikk» som er ute til høring. Målet er å vedta en ny standard på Landsmøtet i Sarpsborg i mai.

- Ikke uventet ble det spesielt stort engasjement rundt transport og begrepet «rekonstruksjon». Vi fikk mange klare tilbakemeldinger, og vi regner med at både lokallagene og de enkelte byråer sørger for gode og tydelige tilbakemeldinger i sine skriftlige høringsuttalelser, sier Gunhild Melbø Tajet. Hun leder arbeidet med ny standard, og var den som presenterte forslaget på Gjøvik.

Høringsfristen går ut 30. november.

- Vi håper så mange som mulig benytter muligheten til å komme med innspill skriftlig nå, slik at vi får tid fram til Landsmøtet med å få på plass en ordlyd de aller fleste kan stille seg bak og få vedtatt Standarden. Vi ønsker oss like mye bekreftelse på det folk mener den nye standarden treffer bra på, som ting man mener bør endres, sier Melbø Tajet.

Frister til gjentakelse

Vertskapet ved Annexstad gård litt sør for Gjøvik kunne lørdag kveld ønske velkommen til festmiddag i litt andre omgivelser enn man gjerne er vant til. Etter en kort innføring i historien til gården, tok alle plass i andre etasje på låven. Det ble servert god mat og gode historier, og mange bekjentskap ble styrket for godt samarbeid i framtida.

- Vi må vel kunne si det ble vellykket. Vi vet jo at Landsmøtet er en viktig arena for å møtes og utveksle erfaringer, og med fire lokallag samlet blir det en form for «minilandsmøte». Dette gav mersmak og vi håper vi kan få til lignende samarbeid i årene som kommer også, sier Lian.

MERSMAK: Kristin Lian i Virke Gravferd Oslo og Omegn inviterte til felles høstmøte med Buskerud-Vestfold, Østfold og Hedmark-Oppland, og med nesten 80 engasjerte bransjemennesker gav møtet mersmak.
GEORGS GAVE: Ny som utstiller på høstmøtet var Jannike Mittet. Samme uke lanserte hun og ektemannen Roy organisasjonen «Jacobs gave», som skal hjelpe mennesker som mister barn.
MUNTERT: Harald Schee (fra venstre), Gunhild Melbø Tajet og Jacob Svensson i munter passiar.
Turøyulykken
Turøyulykken
Denne høsten er det 2,5 år etter Turøy-ulykken, der vi og flere begravelsesbyråer i Bergensområdet bistod med båretransport av de 13 omkomne.

TEKST: ERIK TEFRE SKIPLE


Fredag 29. april 2016 klokken 10.05 tok et Airbus H225 Super Puma-helikopter av fra Bergen lufthavn Flesland mot oljeplattformen Gullfaks B. Det var først på returreisen at det skjebnesvangre inntraff, da det like før klokken 12 styrtet, på vei fra Nordsjøen til fastlandet. Helikopteret var utenfor Turøy i Fjell kommune da hovedrotoren plutselig løsnet, og utfallet var katastrofalt. 13 personer om bord, hvorav to piloter og elleve passasjerer, omkom.


Kriminalteknisk seksjon, Vest politidistrikt. Forklaring: Briefing av mannskap i hangar på Bergen Lufthavn Flesland

Vi her på Vestlandet er fortrolige med helikoptertrafikk til og fra oljefeltene, og de fleste kjenner en eller flere som arbeider i oljenæringen. Turøy-ulykken var den første helikopterulykken i norsk oljevirksomhet siden 1997, da 12 mennesker omkom i en helikopterstyrt på vei fra Brønnøysund lufthavn til et oljeproduksjonsskip i Norskehavet. Den gang omkom 12 mennesker da et helikopter styrtet på vei fra Brønnøysund lufthavn til oljeproduksjonsskipet «Norne» i Norskehavet.

Denne fredags formiddag ble brannvesenet først varslet fra bekymrede beboere på Turøy som meldte om plutselig røykutvikling, og første melding lød «gressbrann». Underveis til Turøy ble imidlertid alarmen endret til «Arbeidsulykke». Som førstemann på stedet beskriver brannvesenet ulykkesstedet som et katastrofeområde, døde mennesker spredt på de vanligvis nakne fjellknausene. Det brant kraftig, og helikopterdeler lå spredt rundt. Det store skroget av helikopteret som lå i sjøen levnet dem liten tvil om ulykkens omfang.

Ikke så uvanlig på en fredag gjennomførte vi også flere gravferder denne dagen, og på vei tilbake til kontoret fra den første brøt det inn på radioen i bilen en kort nyhetsmelding om helikopterstyrt på Turøy utenfor Bergen. Vi som bor her vet av erfaring at de helikoptrene som trafikkerer den ruten er av en viss størrelse med hensyn til antall passasjerer, og det var derfor ikke vanskelig å tenke seg til at ulykkens omfang kunne være av den verste sort. Det var således naturlig å planlegge for verst tenkelige scenario. Første tre timer etter helikopterstyrten ble vi kontaktet av Politiet. Meldingen lød at 13 personer var antatt døde. På dette tidspunkt var selve ulykkesstedet på Turøy fremdeles svært kaotisk, både med tanke på pågående brann og en vrimmel av vrakdeler, og det ville ta tid både å få oversikt og å få samlet de avdøde. Politiet måtte gjøre foreløpige undersøkelser på øyen, og den ble derfor avstengt. På dette tidspunkt hadde vi allerede tatt kontakt med bransjekolleger i Virke og medlemsbyråer i Bergensområdet.

Ut over ettermiddagen var kontakten med kriminalteknisk avdeling viktig, og de bragte på bane å bringe de avdøde bort fra Turøy til en lukket hangar på Bergen lufthavn Flesland. Dette ville sikre arbeidsro med den initielle fasen av identifiseringsarbeidet. De avdøde ble av Politiet og Forsvaret samlet sammen og sendt i 3 puljer med Forsvarets Bell-helikoptre fra Turøy til helikopterterminalen på Flesland. Dette var fordelaktig på flere måter, fordi man fikk fraktet de avdøde bort fra det ennå uoversiktlige ulykkesområdet, Politiet kunne i en lukket hangar begynne å samle de avdøde og starte det møysommelige identifiseringsarbeidet. Dette var også praktisk med tanke på transport, all den tid Turøy er et svært lite sted. Vi gav tidlig innspill til Politiet om at dersom det var praktisk mulig, så ønsket vi å gjennomføre transport av de avdøde i samlet kortesje, i stedet for enkeltvis. 13 bårebiler, 13 avdøde. Tidligere denne dagen var vi i kontakt med våre kolleger i ulike begravelsesbyrå i Bergen, og evnen og viljen til å stille mannskap og bårebiler til disposisjon var upåklagelig. Man skal ikke undervurdere det gode kollegaskapet oss medlemsbyråer imellom.

Vi samlet oss i hangaren og Politiets innsatsleder holdt en kort briefing før en mer praktisk gjennomgang. På dette tidspunkt var kriminalteknikerne ferdig med sine initielle undersøkelser, og de avdøde ble lagt i nummererte katastrofeposer. Vi la de avdøde på bårer som ble suksessivt bragt ut i bårebilene. Det var tydelig at det var fagfolk innenfor gravferd som her stod for arbeidet, både med tanke på praktiske hensyn og utstyr, men også og ikke minst en verdig og koordinert gjennomføring.

Etter at de avdøde var bragt i de respektive bårebilene gjorde vi klar til kortesje; 13 bårebiler og 5 uniformerte polititjenestebiler. Klokken nærmet seg midnatt og det var blitt mørkt – den visuelle effekten av 13 lysende kors akkompagnert av blålys gjorde tydelig inntrykk langs den 20 minutter lange ruten.

Ved ankomst på Gades institutt hadde vi på forhånd planlagt praktiske foranstaltninger med sikkerhetsavdelingen på Haukeland sykehus. Tilkomst til sykehusets bakside der rettsmedisin og akuttmottaket er lokalisert var derfor på forhånd avstengt med vakter, og kjølerommene på Gades var tidligere den dagen tømt og klargjort. Politiets innsatsleder satte stab ved rettsmedisin, og vi organiserte det slik at én og én bårebil kjørte opp mot inngangen, der vi bar avdøde ut og bragte dem inn på kjølerommene. Etter at siste båren var bragt inn ble vi takket av Politiet, og vi samlet oss for en gjennomgang kolleger imellom - som en god avslutning for dette arbeidet der vi alle virket i godt samspill.

Vi rekvirerte busser fra Avinor til å skjerme innsyn mot bårebiler fra utenlandsterminalen på Bergen Lufthavn Flesland. Foto: Erik Tefre Skiple
Oppstilte bårebiler klare til å enkeltvis bringe de døde ut i bårebilene. Foto: Kriminalteknisk seksjon, Vest politidistrikt
I bakgrunnen skimtes et av Forsvarets Bell-helikoptre som ble benyttet for å frakte de døde fra ulykkesstedet på Turøy til Flesland. Foto: Erik Tefre Skiple

Fakta

Planlegging og koordinasjon av oppdraget ble utført av Erik Tefre Skiple og Frode Mikkelsen ved Hauglandshella Begravelsesbyrå.

Videre bidro Abbedissen Begravelsesbyrå, Dahls Begravelsesbyrå, Koba Christensen Begravelsesbyrå, Solstrands Begravelsesbyrå og Åsane Begravelsesbyrå med båretransporten av de 13 omkomne.