Hjem
INNHOLD

Innhold

  • 4 Leder
  • 5 Styrelederens hjørne
  • 7 Fikk takk fra de pårørende
  • 8 Etisk utvalg: Stell og håndtering av døde
  • 9 – Æ skal aldri slutte. Aldri!!!
  • 10 Har førebudd folk si siste reise i 40 år
  • 11 Nye anbud på transport for Politiet til rettsmedisinsk obduksjon
  • 13 Markerer 50-årsjubileum med kunstutstilling
  • 14 Fagkurs-deltakere – høsten 2018
  • 19 Bransjens viktigste rettesnor – del 2
8
12
18


Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd
Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo
Tlf.: 22 54 17 00
E-post: virkegravferd@virke.no | vwww.virke.no

Utgivelser:
mars, juni, oktober og desember

Layout/Design:
Sidsel Eide, Virke
Forsidefoto:

Trykk:
LOS Digital


* GravferdsNytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

LEDER
Verdig stell
Dette temaet ble omtalt i min leder i 2013. Når jeg velger å hente den frem på nytt er det fordi vi i disse dager har implementert en ny paragraf i utkast til ny standard for god gravferdsskikk som nettopp omhandler stell og nedlegg.

Det er altså fem år siden vi satt fokus på stell av den døde. Vår norske tradisjon på dette feltet har vært preget av et verdig, men enkelt stell. Men også på dette området skjer det en utvikling. Nye preparater og ny kompetanse på utvidet stell og rekonstruksjon utfordrer oss i bransjen. Er vi i ferd med å introdusere nye og litt fremmede tradisjoner som vil kreve mer av gravferdskonsulenten? Gjør vi dette for å tilby et enda mer komplett tilbud til pårørende?

Vi ønsker å legge til rette for at de etterlatte skal oppleve en verdig avskjed med den avdøde. Mange ønsker å se sine kjære, og vi gjør det beste vi kan med enkle midler slik at de etterlatte får en god opplevelse. Noen ganger skjer det raske endringer på en død kropp, som vil kreve et utvidet stell for å oppnå et ønsket resultat før visning. Da kommer det raskt et nytt dilemma å ta stilling til; Hvor mye skal vi pynte på døden, og dens realiteter for å gi pårørende en god avskjed?

Ved brå og voldsom død kan avdøde ha store skader på kroppen og i noen tilfeller betyr det at vi kun kan vise frem en hånd, eller litt hår slik at de etterlatte kan få aksept på at det er deres kjære som ligger i kisten. Men nå har vi også her til lands fått kompetanse på å rekonstruere ødelagte kropper. Jeg har sett hva som er mulig å få til, og det er imponerende arbeid. Men blir det rett når vi endrer på realitetene på denne måten? Pynter vi den brutale virkelighet og gir pårørende et galt inntrykk? Og hvem skal bestemme hva som er rett og galt å gjøre?

Vi i gravferdsbransjen har igjen satt dette temaet på dagsorden og tatt oss tid til å reflektere over disse etiske spørsmål. Vi har etiske regler og standard for god gravferdskikk som ivaretar respekt og verdighet både i forhold til avdøde og til etterlatte. I utkastet til ny standard har vi satt inn en ny paragraf som omhandler stell av døde, og en veileder på hvordan vi skal informere pårørende om mulighetene for stell av den døde. En grunnholdning i bransjen har vært at vi skal informere om valgmulighetene og etterlatte skal velge hva som er rett for dem. Vi mennesker er forskjellige, og velger forskjellig. Vår oppgave er å legge til rette for en verdig avskjed, og en god start i det videre sorgarbeidet.

Vi har i denne utgaven av Gravferdsnytt hentet frem en uttalelse fra Etisk utvalg fra 2014 som behandlet stell og håndtering av døde. Den gir god innføring i alle aspektene om dette viktige temaet.

Gunnar Hammersmark
Direktør i Virke Gravferd
Ansvarlig redaktør:
Gunnar Hammersmark
e-post:
gh@virke.no
Redaksjonskomité:
Gunnar Hammersmark
Jan Willy Løken
Gunhild Melbø Tajet
Styret:
Jan Willy Løken (leder)
Gunhild Melbø Tajet (nestleder)
Andreas Rustad Hansen
Tom Sletsjøe
Vanja Grønhaug
Kristin Lian (vara)
Selma Puntervoll (vara)
Sekretariat:
Gunnar Hammersmark
Virke Gravferds etiske utvalg:
Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara)
Jarle Skjennum, Oslo
Anita Undal (vara)
Arnfinn Finmark, Stathelle
Sivert Dyrkorn (vara)
Kvalitetssikringsutvalg:
Randi Borgen Mikalsen
Kristin Lian
John Haugland


www.virke.no/gravferd
STYRELEDERENS HJØRNE
STYRELEDERENS HJØRNE

For få uker siden åpnet dronningen dørene til sitt nyrestaurerte barndomshjem, på Maihaugen, Lillehammer. I den forbindelse fortalte dronningen om tragedien der hennes storebror, Karl Herman, omkom og forsvant i en ulykke på sjøen i 1936, året før dronningen ble født.

Bearbeidelse av sorg

Dronningens åpenhet er forbilledlig. Hun viser sin følsomhet og sårbarhet, og på den måten bidrar kongehuset nok en gang til å gjøre det enklere å snakke om et vanskelig tema. Vi er privilegerte på mange måter i Norge. Ofte måler vi det i materielle verdier. Men, når dronningen viser vei i bearbeidelse av sorg, kan verdien knapt overvurderes og måles. Det handler om livskvalitet og livsmestring.

Gravferdskonsulentens posisjon og rolle

Som gravferdskonsulenter har vi en unik posisjon i menneskers liv. Vårt menneskesyn, våre holdninger, vår kunnskap og erfaring, former møtene og samtalene med sørgende. Vi er viktige premissgivere i hvordan vi som samfunn og enkeltmennesker håndterer tap, død og sorg. Vi tar opplevelser av død og sorg alvorlig, og vi verken ignorerer eller bagatelliserer. Hvordan vi møter sørgende, kan ha stor innvirkning på hvordan sorgprosessen forløper.


«Tiden leger alle sår», sier vi noen ganger. Skrubbsårene vi fikk på kneet da vi var barn, viste oss viktigheten av at sår må renses for at de skal gro godt. Et arr kan vi leve godt med, men et urenset sår, kan medføre mye smerte, og dermed stjele mye oppmerksomhet og krefter. Jeg tror dette er et godt bilde på viktigheten av å også bearbeide våre sjelelige sår. Dronningens historie forteller det samme.


Bearbeidelse av sorg kan handle om å sette ord på hendelser og følelser som kan være vanskelig å beskrive. Det kan handle om å få stille spørsmål, og kanskje å finne svar, som gjør sorgen lettere å bære. Det kan handle om tillate seg selv å være sint og frustrert, og dermed våge å sette ord på følelser som kan være vanskelige, og som kanskje til og med oppleves forbudte. Det handler selvfølgelig også om å minnes og å sette ord på det gode. Ved å vise åpenhet og sårbarhet, tror jeg vi kan unngå mye selvbebreidelse, skyld og skam. Og vi gis mulighet til i større grad å gi anerkjennelse til oss selv og andre om at vi er gode nok.


Midt i dette landskapet står vi, med hele oss. Vår posisjon gjør at vi lyttes til. Derfor er det viktig at vi er oppriktig opptatte av og vare for behovene til de sørgende. De færreste av oss er terapeuter. Det er det heller ingen krav om. Samtidig skal vi ikke tenke lite om vår rolle i de sørgendes liv. Hva vi sier, gjør og anbefaler, har betydning. Vår hovedoppgave er ofte å skape orden i kaos, noe som blant annet innebærer å legge til rette for en seremoni - en seremoni som nærmest uavhengig av form og innhold, kan være en god katalysator for åpenhet og god sorgbearbeidelse.

Takk

Jeg ønsker å berømme dronningen for hennes åpenhet. Det er lett å tenke at vi taper anseelse og posisjon ved å vise sårbarhet og svakhet. Dronningens historie og åpenhet, viser oss det stikk motsatte. En stor takk til dronningen for det.

Fikk takk fra de pårørende


Journalist Karin E. Svendsen har jobbet i Fagbladet siden starten i 2003. Foto: Kristine Lindebø

Karin E. Svendsen har lest
dødsannonser i 30 år
— så fant hun endelig en god sak

Fikk takk fra de pårørende
«I stedet for blomster kan du donere til ditt lokale sykehjem øremerket oppgradering av generelt dårlig mat og saus».

Journalist Karin E. Svendsen stoppet opp da hun leste teksten i dødsannonsen.

Svendsen har lest dødsannonser nesten hver eneste dag i 30 år, men det er første gang det har blitt en sak ut av denne daglige runden.

– Jeg har brukt veldig mange timer på research, kan du si, ler Svendsen.

Overtalt av kollegaene

Mat på sykehjem er et tema hun syns er veldig viktig, og er innenfor stoffområdet hun skriver om i Fagbladet. Der har hun jobbet siden bladet ble oppretta i 2003, og før det noen år i Basis, som var en av forgjengerne til Fagbladet. Hun har ansvaret for helse- og sosialstoff, som er én av hovedseksjonene til Fagforbundet.

Selv om hun ofte legger merke til interessante ting med dødsannonsene hun leser, er det også første gang hun har sett en med et politisk budskap.

Svendsen tok med seg annonsen på morgenmøtet, og det ble til saken «Olemanns siste vilje: – Pappa drømte om en bedre middag med god saus», om Olemann Heggem, som ofte ringte til dattera og klaget på maten han fikk på sykehjemmet i Oslo.

– Det var litt ubehagelig å ringe før bisettelsen, men kollegaene mine overtalte meg, sier Svendsen.

Fascineres av dødsannonsene

Over 17.000 har lest saken, og i ettertid har Svendsen fått en stor takk fra dattera Henriette Heggem, som mener maten ødela livslysten til faren. Hun intervjuet Heggem etter begravelsen.

– Hun takket for at jeg hadde sett annonsen, og skrev at faren ville ha satt pris på å få litt blest rundt en av sakene han var misfornøyd med på slutten.

Det er ikke sånn at Svendsen har lest dødsannonser for å lete etter saker, hun leser også nekrologer, og syns det er interessant å kikke på navn.

– Det er noe med det at døden henger sammen med livet. Jeg ser på datoene og legger merke til hvilke navn som går igjen for de ulike tiårene. Og ikke minst hvor lenge de lever.

Som oftest er det ganske vanlige navn og ikke veldig oppsiktsvekkende tekster i annonsene, men noen ganger er de så spesielle at hun må klippe dem ut. På korktavla på kontoret hennes henger det en som heller aldri ble en sak, men med et spesielt navn: «Helene Frøken Harepus».

Fagbladet har i dag ni journalister, og seks andre, blant annet redaktører, en sekretær og en uttegner. De er lokalisert sammen med Fagforbundet, som utgir bladet, midt i Oslo sentrum. Det mener Karin Svendsen både har fordeler og ulemper for redaksjonen.

– Her er både politisk ledelse og administrasjon. Jeg er ofte med på avdelingsmøtene til Fagforbundets yrkesseksjon for helse og sosial.

Her får hun ofte ideer til saker, og de er også til god hjelp når hun trenger innspill om kilder eller andre kontakter.

– Men jeg har også nytte av å treffe de tillitsvalgte i yrkesseksjonen, altså politikerne.

Viser den andre siden

En god Fagbladet-sak mener Svendsen handler om rettigheter til dem som jobber, men kan også være om jobben de gjør, eller dem som berøres av den. Selv liker hun saker som er faktaorienterte. Skildringer er bra, men ikke om det blir for mange av dem før det kommer konkret informasjon.

Ifølge henne skriver Fagbladet ofte positive saker og om ting som går bra. Nettopp derfor mener hun saken om Olemann er viktig – den viser den andre siden.

I det siste nummeret av Fagbladet har hun for eksempel en reportasje fra Gloppen omsorgssenter i Sandane, som fikk pris for det beste sykehjemskjøkkenet i 2017. Hun har møtt mange pårørende som ikke er fornøyde med tjenestene, men ikke mange vil stå fram.

– Maten er veldig viktig for de gamle. Det er ikke alltid tilberedning og servering fungerer like bra, men det kommer gjerne bare fram når det har skjedd en skandale, eller når en kjendiskokk skal teste maten.

Dødsannonsen med navnet «Helene Frøken Harepus» ble ingen sak, men Svendsen har hengt den på kontoret sitt. Foto: Kristine Lindebø
Dødsannonsen ble med på morgenmøte i Fagbladet. Foto: Karin E. Svendsen
UTTALELSE FRA ETISK UTVALG

UTTALELSE FRA ETISK UTVALG

Stell og håndtering av døde

Innledning

Etisk utvalg kunngjorde i 2014 en uttalelse som omhandlet stell og håndtering av døde. Bakgrunnen var en henvendelse fra et av Virke Gravferds medlemmer som ønsket en vurdering om to ulike temaer, hvor det ene var rutiner vedrørende stell og håndtering av døde.


Temaet er aktuelt i forbindelse med forslaget til ny standard for gravferdstjenester som er ute på høring blant våre medlemmer, med et ny paragraf 9 om stell av døde.


Her er Etisk utvalgs drøfting, oppsummering og konklusjon. Deretter er grunnlagsmateriale for den drøfting som lå til grunn for etisk utvalg.

Etisk Utvalgs drøfting om stell og håndtering av døde

Byråene har ansvar for å tilby og ivareta behovene rundt stell av døde. Det gjelder å sikre seg nødvendig kompetanse og ha utstyr som er tilgjengelig på området. Dette kan skje ved bruk av eget personell eller ved å legge til rette for at andre utfører selve stellet.


Det er den som besørger gravferden, som tar avgjørelser om hva som skal skje med avdøde.


Grensen for hva byrået kan tillate seg å gjøre synes å gå der byrået går utover det som er ønsket av pårørende. På den andre siden går det også en grense for hva byrået kan tillate seg å la være å gjøre, uten å orientere pårørende om mulighetene.


Det er utvalgets anbefaling at følgende etiske prinsipper legges til grunn for stell av døde;

  • Grunnleggende respekt for avdøde og avdødes legeme.
  • Sette pårørendes behov og ønsker i fokus.
  • Gi åpen og hensynsfull informasjon om praksis og muligheter.
  • Legge til rette for et realistisk møte med døden.
  • Legge til rette for en så god synings-situasjon som praktisk og teknisk mulig.

Det er utvalgets oppfatning at de aktører som er sitert i vår drøfting legger disse prinsippene til grunn for sin praksis og virksomhet.


Det er også utvalgets mening at bransjens yrkesetiske regler og standarden for god gravferdsskikk forplikter medlemsbyråene på å styrke og vedlikeholde sin kompetanse på området.


Det er utvalgets holdning at medlemsbyråenes oppgave ikke først og fremst er å ta vare på tradisjonene, men å sette pårørendes ønsker og behov i fokus.


Etisk Utvalgs oppsummering om stell og håndtering av døde

Den som sørger for gravferden i henhold til norsk lov er forpliktet til å gjennomføre denne på en måte som vil være i respekt for avdødes religion eller livssyn. Den spenningen som synes å være tilstede mellom gravferdslovens § 1 om respekten for avdøde og bransjens yrkesetiske regler om respekten for pårørende, finner vi også mellom gravferdslovens § 1 og § 9 Hvem som besørger gravferden. Det er med andre ord den som besørger gravferden som fatter beslutninger på vegne av avdøde og som bestemmer hvordan avdøde skal stelles.


Vi ser tre ulike nivåer i forhold til stell av døde:

  • Noen dør velstelte og fredelig og behovet synes å være å bevare verdigheten ved å svøpe og legge den døde kroppen i kisten.
  • Noen dør i det noen kaller uverdige omstendigheter og behovet synes å være å stelle den døde kroppen for å gi avdøde noe av sin iboende verdighet tilbake. Det kan virke som om vi har behov for å synliggjøre at den døde er noe mer enn sin egen død.
  • Noen dør på måter der kroppen blir ødelagt og knust. Ved disse tilfellene kan behovet være en rekonstruksjon/utvidet stell, for å få tatt avskjed med avdøde slik at tapet kan bearbeides.

Sosial og helsedirektoratet skriver i sitt brev til departementet at stell av døde ikke er en naturlig del av helsetjenestens oppgaver. Direktoratet anser ikke stell av døde og nedlegging i kiste som helsehjelp. Direktoratet poengterer imidlertid at omsorgen for avdøde vil kunne være en naturlig videreføring av ansvaret for pasienten på sykehuset og særlig for den gamle på sykehjemmet.


Ved dødsfall på sykehuset eller for den gamle på gamlehjemmet har helsepersonell egne rutiner for stell av den døde. Det legges vekt på at stellet skal foregå med verdighet og respekt og at det skal være to personer tilstede. Stellet innebærer i hovedtrekk vasking og pynting av avdøde, men kun når det er nødvendig, og at stell av døde er ikke annerledes enn stell av levende.


I opplæringen legges det vekt på at avdøde skal se pen og velstelt ut. Den avdøde skal pyntes så godt som mulig. «Selv om den døde ikke vil merke kulden, benytter pleierne lunkent vann når de vasker.» Det henvises også til bruk av eget tøy, som er vasket og strøket på forhånd. I prosedyrene henvises det til utstyr som barbermaskin, håndklær, innlegg, neglesaks, kam, børste ol. Det legges videre vekt på å legge til rette for at pårørende, som ønsker det, skal kunne delta i stellet. Disse momentene kan være uttrykk for at det urasjonelle også har en berettiget og legitim plass ved stell av døde.


Videre legges det vekt på viktigheten av å se den døde. At det kan være både godt og vondt, og gjøre gravferdsdagen noe enklere å takle. Det oppfordres til å legge til rette for et realistisk møte med døden, til å ta avskjed med den døde på en ordentlig måte og at man sammen med andre kan gjennomleve og bearbeide tapet. Tanken er at en dødskultur som ivaretar disse funksjonene i større grad fremstår som en menneskevennlig dødskultur, der døden tas på alvor.


Toneangivende fagpersoner med bred erfaring fra stell av døde og sorgarbeid legger vekt på å ivareta en avskjed som er preget av verdighet og respekt. De legger også vekt på at det å se den døde kan gi en bekreftelse som er viktig for å komme videre. Videre fremheves det som uproblematisk å ønske kompetanse rundt utvidet stell av døde og rekonstruksjon velkommen, så lenge dette handler om hva man kan gjøre med skader. Dette fremheves som et område hvor det utvilsomt er et forbedringspotensial.


Det advares imidlertid mot en utvikling som i fremtiden kan gå mer over i det kosmetiske, der målet er å gjøre ting med utseendet som gjør avdøde så lik som mulig slik de var i live. Det pekes på to mulige farer – et urealistisk møte med døden og kommersielle interesser som utnytter pårørende i en følelsesmessig labil situasjon.


En av fagpersonene påpeker også at det ikke er alt det er nødvendig for pårørende å få tilbud om å være med på. Det vises til at en del av vaskingen nedentil skjer mens pårørende venter utenfor. Deretter deltar pårørende i det avsluttende stellet. Man legger vekt på å informere åpent, varsomt og inkluderende. Bruken av begrepet; «Vasking nedentil» er en hensynsfull omskrivning og nok til at pårørende forstår hva det dreier seg om.


I Gravferdsnytt leser vi at byråene gjør det beste de kan med enkle midler. Utfordringene kan oppstå når stellet av den døde krever noe mer enn disse enkle midlene. Det kan være at byråene forventer mer av helsevesenet når det gjelder stell av døde, enn det som i realiteten er pålagt av myndighetene.


I enkelte situasjoner kan det også tenkes at det vi definerer som stell etter norsk tradisjon kan komme i konflikt med pårørendes ønsker og tradisjoner. Det kan være at pårørende ønsker noe mer.


Myndighetene anser gravferd for å være et privat ansvar. At pårørende selv tar ansvar for kostnadene sikrer både valgfrihet og kostnadseffektivitet.


Allmenne utviklingstrekk påvirker og blir synlige i håndteringen av døden. Norsk gravferdspraksis endrer seg over tid. Gravferdsforvaltningen oppfordres til å legge til rette for variasjoner og at det ikke er et mål å verne særlig om norske tradisjoner. Det tilføyes imidlertid at det vil ha verdi at endringer på dette området tar tid.


Så langt utvalget kjenner til er Thanatopraksis i Trondheim de eneste som har kompetanse på rekonstruksjon i Norge. Deres informasjon fokuserer i stor grad på pårørendes behov for å få tatt avskjed med avdøde slik at tapet kan bearbeides. Det å rekonstruere etter store hodeskader for å muliggjøre syning gir mulighet til å ta avskjed ansikt til ansikt. Fokuset er på sorgprosessen, at fantasien – som ofte er verre enn virkeligheten – kan erstattes med en så god syningsopplevelse som mulig.


Videre ser vi at forsikringsselskapene i mange tilfeller dekker rekonstruksjon, unntatt ved selvdrap. Det at flere forsikringsselskaper velger å dekke kostnadene for rekonstruksjon er en indikasjon om at dette kan ha en viktig funksjon for pårørende. Thanatopraksis beskriver at de legger stor vekt på samtale med pårørende og på informasjon. Både om skader, hva som kan gjøres og om kostnader.


Bransjens yrkesetiske regler pålegger norske gravferdsbyråer å respektere pårørendes tradisjoner. Pårørende skal orienteres om forventede kostnader, markedsføringen skal være saklig og man skal ha yrkesmessige kunnskaper på et høyt nivå.


Gjennom standarden pålegger medlemsbyråene seg selv å kunne levere og bistå med alle tjenester det kan bli behov for i forbindelse med gravferd. Det er pårørendes behov som skal stå i fokus. Byrået har forpliktet seg på å ivareta pårørendes interesser og yte best mulig veiledning og service uten å påvirke til andre valg. Medlemsbyrået kan ikke nekte å yte profesjonell hjelp på grunn av utenforliggende hensyn.


Kompetanse er grunnleggende for å drive et gravferdsbyrå og medlemsbyråene har pålagt seg selv å delta på kurs og opplæring for å holde seg a jour med utviklingen. Byråets ansatte skal tilføres relevant kompetanse.


Byrået skal markedsføre sine tjenester på en verdig og tilbakeholden måte, uten overdreven selvhevdelse og særlig påtrengende informasjon.

Etisk Utvalgs konklusjon om stell og håndtering av døde

Så lenge byrået har gitt åpen informasjon om praksis og muligheter og så lenge stellet av den døde ikke forhindrer et realistisk møte døden eller har til hensikt å utnytte de sørgende i en labil følelsesmessig situasjon, så vil utvidet stell og rekonstruksjon ikke være i strid med bransjens etiske regler.


Utvalget er enig med brevskriver om at styret i Virke gravferd bør sette temaet om stell av døde på dagsorden i bransjen. Stell av døde er en så viktig og vesentlig del av vår yrkesutøvelse at det kanskje er nødvendig med en egen standard / veileder på dette området.


Virke Gravferd Etisk utvalg 11. april 2014

–Æ skal aldri slutte. Aldri!!!
–Æ skal aldri slutte. Aldri!!!
Til daglig jobber Glenn Ruben Olsen på Inko AS. Enten på Stangnes som assistent på lastebilen, eller i Samasjøen hvor han hjelper til med fruktpakkinga. Og i løpet av hans vel 25 år i bedriften har han prøvd det meste av oppgaver.

Glenn Ruben jobber én dag i uken hos Nathanielsen Begravelsesbyrå

Glenn Ruben er en kjent person i bybildet. Alle vet hvem han er, og han kjenner «halve byen». En stødig kar, som deltar på de fleste av byens aktiviteter. Selv spiller han på Harstad Tigers og i bandet Rockefår. Og vi som har forskjellige ærender i byens kirker, har møtt på Glenn i sin rolle som ministrant. Og, siden han har så mange kjenninger, har han også vært tilstede i mange begravelser gjennom årene.


Og nå på nyåret fikk han seg en annen, ekstern arbeidsplass: Nathanielsen Begravelsesbyrå.


Glenn jobber der én dag i uka, noen ganger to, og hjelper Andreas, Hege og Terje med å få arbeidsoppgavene unnagjorte på en effektiv og diskrét måte.


Dette kom i stand som en følge av at Glenn ønsket seg litt andre oppgaver. Glenn har vært en venn av bedriften gjennom mange år, gjennom naturlige møtepunkter i kirker og begravelser. Inko AS og Nathanielsen Begravelsesbyrå fant fort en samarbeidsform som passet alle parter.


Noen av arbeidsoppgavene er av rutinemessig karakter; kopiering, vedlikehold av bårebilen og litt rydding her og der. Mens andre oppgaver krever diskresjon. Glenn er ofte med ut i kirker og lokaler for å forberede begravelser; han pynter kirkerommet, tenner lys, legger duker på bordene, deler ut sanghefter. Hele tiden med empati og gode tanker til de pårørende. Og de pårørende synes det er godt og rørende å se at Glenn Ruben utfører et såpass spesielt og viktig arbeid.


– Jeg har et stort ansvar, sier Glenn.


Og Andreas Rustad Hansen bekrefter dette.


– Han er en person som er pålitelig og pliktoppfyllende. Og utrolig snill. Viktige egenskaper å ha i en slik posisjon, som assistent i et begravelsesbyrå.


– Hva har Glenn Ruben betydd for arbeidsmiljøet?


– Hadde vi visst hvor mye Glenn betyr for arbeidsmiljøet, visst da hva jeg vet nå, hadde vi gjort dette for mange år siden! Vi har lært MYE av å ha Glenn i arbeidsmiljøet. Det har gått over all forventning, understreker Rustad Hansen.


Han fortsetter:


– Vi jobber mye med følelser, det er sånn sett et følelsesmessig belastet yrke. Glenn tilfører mye godt humør, og hans inklusjon har gjort et godt arbeidsmiljø enda bedre. Han kan løfte vår sinnsstemning. Vi blir minnet på det psykososiale arbeidsmiljøet; Vi blir mer bevisst på å ta bedre vare på hverandre i hverdagen.


– Enn du, Glenn Ruben, hva synes du om den nye arbeidsplassen din?


– Hege, Andreas og Terje er gjeve folk.


– Og Alf-Johan!


– Æ trives så godt! Masse å gjøre, og spennende arbeidsoppgaver.


– Æ skal aldri slutte!!!


– Aldri!!!

Til daglig jobber Glenn Ruben Olsen på Inko AS.
HJELMELAND BEGRAVELSESBYRÅ

HJELMELAND BEGRAVELSESBYRÅ

Har førebudd folk si siste reise i 40 år
Det starta med drosjekøyring, men frå 1978 vart det begravelsesbyrå på heiltid for familien Hjelmeland på Eid.

Odd Kåre Hjelmeland driv i dag Hjelmeland Begravelsesbyrå som dekkjer heile Nordfjord. Han fortel at det var mora og faren, Martha og Odd, som starta verksemda for 40 år sidan:


–Ja, det var dei som starta det heile. Pappa køyrde drosje på Eid, og han hadde fire-fem bilar til disposisjon. Han og mamma køyrde ofte ut kistene som den lokale snikkaren hadde laga. Det var som regel ein fast person i heimesjukepleien som stelte den døde og som la han eller ho i kista, fortel Odd Kåre Hjelmeland. Etter kvart ville familien til snikkaren at Martha og Odd skulle vidareføre arbeidet, og slik vart det til at Hjelmeland Begravelsesbyrå vart stifta. Odd Kåre og søstera Ann Inger hjalp til når det var behov, men i 1988 tok Odd Kåre over byrået på heiltid, berre 21 år gamal.


Skulle eigentleg studere

– Eg skulle eigentleg studere meir, men slik vart det ikkje, seier Odd Kåre med eit smil. Det vart lange dagar på jobb, men foreldra og søstera hjalp til om han trengde det.


Byrået har heile tida hatt kontor på Eid, og då han flytta til Stryn hadde han først kontor heime før han fekk offentleg kontor i Midtby tidleg på 2000-talet. Dei siste ti åra har han drive byrået frå Sentrumsgården aust i Tonningsgata i Stryn sentrum.


Krevjande, men også givande

Hjelmeland fortel om eit krevjande, men også eit givande yrke der han har opplevd det meste.


– Eg jobba mykje åleine i mange år fram til 1999 då Bjørn Solvik byrja. Å få med Bjørn vart ein heilt ny kvardag for meg, han hadde erfaring frå ambulanse og Røde Kors, og han hadde godt kjennskap til det å hjelpe folk i ei tung tid, fortel Hjelmeland, som også tilsette Tone Lise Loen i 2012 slik at dei no er tre personar ved kontoret.


– Eg må få lov til å skryte av dei tilsette, dei gjer ein uvurderleg jobb og eg hadde ikkje greidd dei utan dei, fortel Hjelmeland.


– Vi har vakt 24 timar i døgnet gjennom heile året, så det er godt å vere fleire å dele vaktene med, seier Hjelmeland, som saman med Bjørn og Tone Lise set yrkesstoltheita høgt:


– Eg er stolt og glad for at vi er opptekne av å ha høg yrkesstoltheit, med verdigheit og respekt i jobben vi gjer for pårørande. Den dagen vi sluttar å bry oss, ja då er det på tide å slutte, vi har ein viktig jobb, og vi skal gjere så godt vi kan, fortel Hjelmeland tankefullt. -Ingen personar er like, og vi gjer det vi kan for å kome alle ønskjer i møte og om å gjere kvar gravferd så unik som muleg.

Glad i jobben

Hjelmeland understrekar at det ikkje berre er tungt og trist i denne jobben. -I samtalar med pårørande kan vi både smile og le, og vi møter mange flotte menneske. Det er ein fantastisk jobb på den måten at ein blir sett pris på. Det gir mykje tilbake, og det å hjelpe folk i ein sårbar situasjon følest veldig meiningsfullt, seier Hjelmeland.


– Folk har opplevd og tenkjer på livet og døden på så mange ulike måtar, det gjer også eg. Til eldre eg blir desto meir innser eg at det er viktig å ta vare på helsa, og at ein har tid til familie og vener. Det har ikkje alltid vore lett å finne balansen mellom familieliv med kone og fire born og samstundes ta vare på og utvikle firmaet, men det har heldigvis gått bra.


Om nokon av dei fire borna ein dag kjem til å ta over familieverksemda veit han ikkje:


– Dei held på med utdanning, så får framtida vise om nokon av dei vil overta. Eg skal i alle fall ikkje legge nokon føringar på det. Det er eit spesielt yrke, og det er som å gå opp til eksamen kvar einaste dag.


Nye anbud på transport for Politiet til rettsmedisinsk obduksjon i hele landet
Nye anbud på transport for Politiet til rettsmedisinsk obduksjon i hele landet
Som en konsekvens av Politireformen hvor antall politidistrikt er redusert fra 18 til 12 har Politiets fellestjenester utarbeidet nye anbudskriterier som skal gjelde for hele landet. Slik Virke Gravferd har forstått dette vil allerede inngåtte avtaler gå ut kontraktstiden, men opsjon for forlengelse av avtalen vil ikke bli aktuelt. Da vil nye avtaler tre i kraft.

Noen av kriteriene:

  • Alle politidistrikt skal inngå avtale. Et politidistrikt kan bestå av flere regioner, og det kan søkes på flere regioner. Det kan ikke søkes på deler av en region, men en leverandør kan ha underleverandører som til sammen kan dekke en region.
  • Det skal benyttes likpose og båre. Kun i tilfeller hvor transporten må gjøres med båt eller fly kan enkel kiste benyttes. Dette skal avklares med politiet i hvert tilfelle, og de betaler kisten.
  • Alle personer som skal delta i ordningen for byrået må ha utvidet politiattest.
  • Returtransport til hjemsted som overstiger avstand til hentested skal inngå i søknadsgrunnlag for transportrefusjon etter NAV sine kriterier.
  • All dialog med etterlatte skal gjøres av Politiet.

Virke Gravferd har mottatt følgende informasjon fra PFT:

Politiets fellestjenester (PFT) vil på vegne av politiet kunngjøre anskaffelse av tjeneste av båretransport til rettsmedisinsk obduksjon. Dette er tjenester politiet får bistand til av begravelsesbyråer i dag. Tjenesten er av et slikt økonomisk omfang at politiet er pålagt å kunngjøre tjenesten med bakgrunn i Lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Det finnes enkelte avtaler i dag, men målet er å få utvidet antallet og å få etablert tydelige avtaler med gode samarbeidspartnere. PFT har hatt et løpende samarbeid med Virke Gravferd.


Det vil bli kunngjort 12 anskaffelser, én pr. politidistrikt. De kunngjøres på doffin. no (statens kunngjøringsplattform), og tilbud skal leveres i politiets elektroniske konkurranseverktøy (KGV) gjennom Doffin. Alle leverandører kan registrere seg som bruker på Doffin. Alle dokumenter vil være tilgjengelig når kunngjøringene er tilgjengelig i Doffin.


Beskrivelse av hvordan levere tilbud vil fremkomme av konkurransegrunnlaget.


Kunngjøringene er planlagt å skulle være tilgjengelig i uke 41. I samarbeid med Virke Gravferd avholdes det leverandørmøte 19.10.2018 kl. 09.00-10.00. Dette gjennomføres via Skype, men interesserte kan også møte i PFTs lokaler i Fridtjof Nansens vei 14 på Majorstua. Formålet er å beskrive anskaffelsen og krav til tilbudene via Skype.


Møtekalender Virke Gravferd
BUSKERUD BEGRAVELSESBYRÅ
UTSTILLINGEN BLE EN SUKSESS: 10 etablerte kunstnere fra Buskerud Bildende kunstnere stilte med sine verk under 50-årsjubileet.

BUSKERUD BEGRAVELSESBYRÅ

Markerer 50-årsjubileum med kunstutstilling
Tanken var å markere vårt 50-årsjubileum på en måte som kunne gi noe tilbake til lokalmiljøet i distriktet vårt.

Samtidig har vi vært støttespiller for Superselma-prosjektet et par års tid, og kombinasjonen med å å støtte en god sak føltes bra. Superselma-prosjektet, en fantastisk organisasjon som skaper LYSGLIMT i en ellers tung og vanskelig hverdag for barn som er rammet av kreft. Superselma har fått mye oppmerksomhet lokalt, så vel som nasjonalt, og ble i 2015 stemt frem som årets navn i Drammens Tidende.


Vi fikk med oss kunstneren Morten Halvorsen som også er styremedlem i Buskerud Bildende Kunstnere. Han tente på idèen og var vår fagmann på prosjektet.


Utstillingen ble en suksess, 10 etablerte kunstnere fra Buskerud Bildende kunstnere stilte opp med sine verk, totalt 48 kunstverk og svært mange tilstede på selve åpningen.


Åpningen ble markert med konsert med det nye stjerneskuddet sangeren Vårin Strand og taler. Super-Selma var representert ved en av initiativtagerne og fortalte om prosjektets opprinnelse. 30 % av salgsprisen på kunstverkene går direkte til SupersSelma-prosjektet. Prisene på verkene varierer fra 1 500 til 38 000 kroner.


Utstillingen fant sted på hjemgården til Herman Wildenvey, Portåsen utenfor Mjøndalen. Portåsen har de senere år omgjort låven til å bli et kunstgalleri, samtidig som de i hovedbygningen har kafè, så er det et yndet sted å besøke.


Vi gratulerer Buskerud Begravelsesbyrå med 50 års jubileet, og med en spennende måte å markere jubileet på!

Hjemgården til Herman Wildenvey, Portåsen utenfor Mjøndalen.
Fagkurs – høsten 2018
Fagkurs – høsten 2018

DELTAKERE PÅ FAGKURS TRINN I HØSTEN 2018

Andre Stokke, Fuglerud Begravelsesbyrå, Anne Berit Høyland, Andås Begravelsesbyrå, Berit Marie Viken, Fjordane Begravelsesbyrå, Bjørn O. Eide, Akasien Begravelsesbyrå , Egil Prestnes Hardanger Og Kvinnherad Gravferdsbyrå , Elin Morken, Nordhordland Begravelsesbyrå ,Erik Krogsvold, Bentzen Moss Begravelsesbyrå , Grethe Bjørnstad Ravneng, Begravelsesbyrået Tore E Nilsen, Heidi Bogevold Fallon, Begravelsesbyrå J E Dufseth, Helene Haugen , Halden Og Omegn Begravelsesbyrå, Haakon Langeli Buskerud Begravelsesbyrå , Jan Magnus Bruennech, Svanholm Begravelsesbyrå, Jarle Brindis, Elverum Begravelsesbyrå, Kristian K. Dragsund, Obed Begravelsesbyrå, Liv Christence Cappelen, Obed Begravelsesbyrå, Monica Berge Fjæra, Ølen Begravelsesbyrå , Per Gunnar Nordbø, Hardanger Og Kvinnherad Gravferdsbyrå, Roger Hokstad, Svanholm Begravelsesbyrå, Sindre A Eskedal, Hviding Begravelsesbyrå, Thomas Aleksander Kollen Buskerud Begravelsesbyrå, Thomas Roksøy Vigdal Begravelsesbyrå, Tina Østerberg, Begravelsesbyrået Kordahl & Toverud, Tor Arne Ødegaard, Bentzen Moss Begravelsesbyrå, Torill Kleiven, Nittedal Begravelsesbyrå Tore Smøttebråten.

DELTAKERE PÅ FAGKURS TRINN II HØSTEN 2018

Alicia Feuerherrn Sanne, Begravelsesbyrået Innlandet, Ann-Helen Dybedal Nilsen, Begravelsesbyrået Tore E Nilsen, Børge Thingbø, Liljegruppen, Cecilie Thoresen Obed Begravelsesbyrå, Geir Henæs, Bentzen Moss Begravelsesbyrå, Hans Magne Kvåle, Sogn Gravferdshjelp, Harald R Fjeldstad, Anitas Blomster Og Begravelsesbyrå, Irene Nummedal, Nummedal Gravferdsbyrå, Jo Kjetil Løsnesløkken, Karmøy Begravelsesbyrå, Jon Børge Frafjord, Imi Tromsø Begravelsesbyrå, Jørgen Strat, Kragerø & Drangedal Begravelsesbyrå, Kjartan Sjur Ringøen, Obed Begravelsesbyrå, Kjell Runar Stige, Begravelsesbyrået Sunnmøre, Mari Jacobsen, Hamar Begravelsesbyrå, Therese H Grønvold, Skien Begravelsesbyrå, Ørjan Andreassen, Imi Tromsø Begravelsesbyrå, Øyvind Jensen, Andås Begravelsesbyrå.


Virke Gravferd Fagkurs Trinn III

Virke Gravferd Fagkurs Trinn III

Vi har endret og justert på innholdet i trinn III basert på bransjens behov. Bli med på to spennende dager med Lise Fimreite Simensen, et av Norges ledende digitale hoder og Eric Løe, salgstrener og foredragsholder med tung erfaring fra consulting og over 10 års ledererfaring.

Fagkurs Trinn III dag 1

Fagkurs Trinn III dag 1 tar for seg den digitale kundereisen. Vi ser nærmere på hvordan kundene bruker digitale plattformer som Google, Facebook og YouTube til å finne informasjon om ulike tjenester og tilbydere. Vi diskuterer hvilket innhold som bør være tilgjengelig på nett for å kunne betjene kundene på en god måte. Du lærer om digital markedsføring, etiske retningslinjer og potensielle fallgruver.

Første del | Digital kundeadferd

  • Den digitale kundereisen
  • Innføring i digitale kanaler - Google, Facebook, YouTube, Instagram m.fl.
  • Hvilken tjenester og informasjon forventer kundene å finne på nett?
  • Øvelse / oppgave
  • v/Lise Fimreite Simensen

Andre del | Markedsføring av begravelsesbyråer på nett

  • Nye konkurrenter på nett
  • Betalt annonsering for begravelsesbyråer
  • Verktøy og nyttige hjelpemidler for å lykkes med digital markedsføring - Kort om Google Analytics, Google Trends og søkeordsverktøy, Facebooks publikumsverktøy m.fl.
  • Potensielle fallgruver og viktige veivalg - Etiske retningslinjer, valg av søkeord, remarketing, personvern m.fl.
  • Hvordan velge riktige samarbeidspartnere (mediebyrå)
  • Øvelse / oppgave

Fagkurs Trinn III dag 2

I Fagkurs Trinn III dag 2 vil det være fokus på god rådgivning og kundebehandling.
Rådgivning og kundebehandling i ekstraordinære situasjoner kan være krevende for en rådgiver i gravferdsbransjen. Kompetanse og innsikt i hvordan man skal håndtere denne samtalen er avgjørende for et godt utfall.
Møte mellom gravferdsbyrå og de pårørende er en kunderelasjon som skal håndteres profesjonelt hvor det etiske er øverst på agenda samtidig som resultater for gravferdsbyrået er vesentlig.

Første del | Rådgivningsteknikk

I denne modulen ser vi på hvilke samtaleteknikker man kan benytte for å oppleves som en troverdig rådgiver. Vi går gjennom tradisjonelle, teknikker for tonefall og ordvalg. Samt ulike måter å presentere gravferdsprodukter og tjenester på en god måte.
v/Eric Løe

Andre del | Konferansesamtalen

Vi vil i denne modulen bruke teknikker vi har lært, og vi vil trene på den viktige konferansesamtalen. Det vil bli lagt frem ulike cases med både enkle og utfordrende familiesettinger. Gjennom diskusjon og øving vil du lære hvordan lede en samtale og være en god rådgiver i en krevende konferansesituasjon.
v/Eric Løe

Som deltaker på dette kurset vil du utsettes for ideer og perspektiver knyttet til kundebehandling, rådgivningsteknikk og samtaleledelse. Summen av oppgaver og innhold er ment å gjøre deg som gravferdskonsulent trygg i din rolle som rådgiver, veileder og samtaleleder ( i møte med kundene).


NYE MEDLEMMER
NYE MEDLEMMER

Jølstad begravelsesbyrå Hadeland

Mohagalia 3, Jaren
Daglig leder: Erland Ekeberg
Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Hedmark og Oppland

Ottadalen begravelsesbyrå

Høynnåkervegen 12, 2680 Vågå
Daglig leder: Emil Rustad
Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Hedmark og Oppland

Bokn & Tysvær begravelsesbyrå

Alvestadkroken 4 A, 5561 Bokn
Daglig leder: Kjell Frode Lie
Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd SørVest

Verd Begravelse AS

Parkveien 12, 0350 Oslo
Daglig leder: Henrik Tveter
Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Oslo & omegn

Vi ønsker velkommen til fellesskapet i Virke Gravferd!


NY NETTBUTIKK

img

Velkommen til Virke Gravferds nye nettbutikk!

I nettbutikken, tilgjengelig fra vår nettside, finner du markedsmateriell, profilartikler og interne trykksaker til bruk i hverdagen. Butikken administreres av LOS Digital, som står for forsendelse og fakturering.

Slik får du tilgang:

Brukernavnet er byråets medlemsnummer i Virke Gravferd og passordet er byråets e-postadresse. Hvis du ikke kjenner medlemsnummeret eller e-postadressen som er registrert kan du ta kontakt med Gunnar Hammersmark.

www.virke.no/gravferd

BESTILLING AV ID-KORT

img

ID-kort kan du bestille hos Virke Gravferd ved å sende en e-post til gh@virke.no Kortet inneholder fargebilde med hvit bakgrunn (passfotostørrelse), navn på begravelsesbyrå og på den ansatte.

Pris på ID-kort er kr 150,- (eks mva)
Kortholder med klips kr 25,- (eks mva)
Kortholder med snor Kr 35,- (eks mva)

Bransjens viktigste rettesnor
Bransjens viktigste rettesnor
Felles kjøreregler. Økt kvalitet. Høyere standard. Rettesnor. Et kvalitetsstempel. Gir trygghet. Grunnverdier som skaper yrkesstolthet. Sikrer høy faglig kompetanse.

AV TORE HUUSE ØWRE – TORE@BEGRAVELSEN.NO


Bransjen er klokkeklar; «Standard for god gravferdsskikk» er grunnfjellet i bransjen. Det er det viktigste verktøyet i hverdagen. Grunnverdiene som ligger i bunn sikrer felles kjøreregler som i sin tur fremmer kompetansebygging, økt kvalitet og skaper yrkesstolthet. Det er en hyggelig spiral. Gjennom et godt rammeverk vokser yrkesstoltheten.


– Det er så mange dyktige gravferdskonsulenter og byrådrivere rundt om i landet. Engasjementet er stort, og det er en glede å lese hva de mener. Det er hele tida et ekte fokus på å levere så gode varer og tjenester som mulig, og det hersker liten tvil om at vi er opptatt av å levere høy kvalitet der verdighet og valgmuligheter for de pårørende står i sentrum, sier bransjedirektør Gunnar Hammersmark.

Gi dine personlige svar

Gunhild Melbø Tajet, Kristin Lian og Jarle Skjennum utgjør sammen med Hammersmark arbeidsgruppa som har jobbet fram det nye forslaget.


De er spente på tilbakemeldingene.


– Vi forstår at den nye standarden som skal vedtas til våren diskuteres rundt om i byråene. Det er bra. Dess flere tilbakemeldinger vi får i høringsrunden nå, dess bedre vil sluttproduktet bli. Det er også flere som har benyttet spørreskjemaet på hjemmesiden vår, og vi tar med oss alle tilbakemeldinger i den videre prosessen. Vi ønsker tilbakemeldinger både på ting man mener må endres, men like viktig er det at folk melder tilbake de tingene de er enig i. Det er alltid greit med bekreftelser på at man har gjort riktig også, sier Hammersmark som gleder seg til behandling i lokalavdelingene utover høsten.

– Besøk virke.no/gravferd

Ordlyden i den oppdaterte «Standard for god gravferdsskikk» ligger på hjemmesiden til Virke Gravferd, og den er sendt ut til lokalavdelingene på høring. Alle spørsmålene i Gravferdsnytt sin rundspørring ligger også som et spørreskjema på hjemmesiden, der alle kan gi tilbakemelding direkte.


– Selv om vi vet at dette er tema rundt om i landet, oppfordrer vi alle til å engasjere seg og ta del i prosessen. Dette er en stor og omfattende fornyelse av rammeverket vårt, og vi ønsker at alle skal føle et eierskap til den nye standarden, sier Hammersmark.



Vi spurte våre medlemmer:
  1. Hva gjør «Standard for god gravferdsskikk» viktig?
  2. I den europeiske standarden for gravferd, settes det krav til kompetanse for å arbeide i begravelsesbyrå. Minimumskrav er 50-timers kurs for ansatte og 100 timer for faglig ledere. Hvordan kan realkompetanse vektes, hvordan skal bransjen håndtere dette i praksis?
  3. «Responstid» er et begrep som ofte brukes, men hva tenker du om responstid? Hva er det, og hvor lang bør den være i vår bransje? Hva er egentlig rimelig responstid I ditt område?
  4. Stell av døde skal være verdig. Hva innebærer det for deg?
  5. Hva skal til for at du vil vurdere å kjøre mer enn ett mors i begravelsesbilen?
  6. Hvor langt skal begravelsesbyråene gå med hensyn til å gi råd, fremfor å informere?
  7. Seremoniform, hvor viktig er det for deg å informere om alternative seremoniformer?
  8. Hvordan er det tilrettelagt for å holde seremoni andre steder enn i kirkene i deres område?
  9. Markedsføring er så mangt. Hvor går grensa for at markedsføring kan bli påtrengende og støtende?
  10. Hva mener du skiller gravferdsbransjen fra andre bransjer når det gjelder markedsføring?
  11. Hvordan kan byråene bidra til å fremme bransjens omdømme?
  12. Noen ønsker anonymitet ved henting på bopel. Hvordan løser man det best sett opp mot kravet om bruk av fastmontert lysanordning på taket?
  13. Hvordan opplever dere transport på vegne av det offentlige, der politiet eller helsevesenet er oppdragsgiver? Er det anbudskjøring eller velger de vilkårlig fra sak til sak? Hva er rutinene i ditt distrikt?
  14. Hva tenker du er gravferdskonsulentens viktigste oppgave om fem år?
  15. Hvilken rolle skal Virke gravferd ha i årene som kommer?
Svanholm gravferd, Trondheim

Lars Svanholm
Svanholm gravferd, Trondheim


1 Dette er en viktig rettesnor for både meg og mine konsulenter, når vi er i tvil om det vi gjør og er med på å forme våre rutiner ovenfor de pårørende og de døde.

2 Jeg mener at kompetanse bør vektes med VIRKE fagtrinnkurs 1, 2 og 3, samt at det burde vært et krav til hospitering for faglige ledere, enten i eget Gravferdsbyrå eller hos kollegaer.

3 Responstid for meg er tiden det tar fra vi får et oppdrag til vi er på stedet. Denne kan variere, ut fra pårørendes ønsker selvsagt, men ut fra mitt hode, bør denne være maksimalt 40 minutter i bynære strøk og litt lengre utenfor. Dette bør defineres i det enkelte område og kunne informeres ut til de pårørende.

4 Dette innebærer for meg at den døde får samme type stell etter døden, som man får når man blir født. (Vask, stell, påkledning). Alle døde bør behandles som om de var sin egen familie. Da er det verdig for meg. Jeg har også lagt inn i vårt opplæringsprogram for stell av døde, Marie Aakres (kreftsykepleier ved St Olavs hospital) tilbakemelding som hun har fått i mange år fra døende kreftpasienter; Stell meg og gjør meg så fin til barn og barnebarn kommer for å ta avskjed med meg. Dette er verdig stell av døde for meg og vårt begravelsesbyrå.

5 Det kommer helt an på situasjonen. Jeg ville aldri kjørt 2 pyntede kister til kirken i samme bil og fakturert familien full pris for begge transporter. Det vil være uetisk og umoralsk, mens i en spesialbygget bil for transport fra et dødssted til stell, ville jeg kunne godtatt dette, hvis prisen gjenspeiler at det blir riktig ovenfor de pårørende. Det vi må ta i betraktning er at de døde ligger mange på kjølerom, side ved side og så lenge de er adskilt på egen båre i eget bårekapell under transporten, side ved side, mener jeg dette er etisk/moralsk forsvarlig og ikke minst forsvarlig med tanke på den miljøvennlige siden av dette, som svært mange ikke tar inn i sin betraktning av hva som er etisk elle uetisk. Jeg har fortsatt til gode å se en undersøkelse om pårørende ønsker at avdøde skal ligge alene på et kapell, bårerom, i en bårebil eller om familien aksepterer de rutiner som er på helse og velferdssenter/ sykehus rundt i Norges land. Dette må vurderes ut fra rutiner, transportlengder, lokaliteter. Jeg tror det er svært vanskelig å få en felles måte å gjøre dette på i Norge.

6 Gravferdskonsulenter bør alltid informere og ikke gi råd før familien ønsker/ber om råd. Jeg mener personlig at alt for mange konsulenter gir råd, som familiene føler seg forpliktet til å følge, da konsulentene ofte formulerer dette som «vanlig». En gravferd og alt rundt bør være individuelle valg som passer familien.

7 Ekstremt viktig. Jeg mener at om du ikke informerer om alternative seremoniformer, så gjør ikke konsulenten jobben sin med å informere. Hvis du ikke spør om seremoniform, fratar du familien et valg – som kanskje i ettertiden vil være vanskelig å akseptere for de pårørende. Hvis familien har tatt et valg på forhånd, skal selvsagt dette følges.

8 Vi har både egne lokaler for seremonier og kommunen har 3-4 gode alternativer. Altså; godt tilrettelagt

9 Det er avhengig av hva du markedsfører. Umulig å si, uten mer konkret.

10 Den spesielle karakteren at du markedsfører noe som de fleste ikke ønsker å ta stilling til, og at mange kan være i en vanskelig situasjon ved dødsfall.

11 Være åpne, ha åpne dager, tilby foredrag til skoler, konfirmanter, arbeidsplasser og andre relevante. Vi i bransjen må tørre å snakke i den offentlige debatten.

12 Det er umulig å være anonym ved hentinger hos oss. Vi har firmaprofilerte klær, biler og utstyr. Bransjen stoler altfor lite på de pårørende når det gjelder valg av byrå. Så lenge bårebilen benyttes, kan ikke henting være anonym hos oss. Vi skal selvsagt ikke fremme vårt byrå på politihentinger eller legge igjen visittkort etc. Dette tar jeg som en selvfølge. Vi kjører alltid hentebiler ved henting i bopel, det vil si en varebil på grønne skilter, som ikke har låseanordninger på taket, men som er spesialbygget på samme måte som en bårebil. Hvis familien ønsker kiste i hjemmet, benytter vi nøytralt fastmontert lysanordning på taket og bårebil.

13 I mitt distrikt er byråene enige om å ha en vaktturnus mellom flere byråer. Dette fungerer for oss helt utmerket og vi har et godt forhold til våre kollegaer. Vi gir pris på hentinger til politiet ut fra vaktliste som blir satt opp fra år til år og vi er i dag 5 byråer som samarbeider i Trondheimsregionen.

14 Den viktigste oppgaven er å finne den «riktige» gravferdsformen og kunne kunngjøre dødsfall på langt flere måter enn i avisen. Gravferdene blir mer personlig og digitalisert. Dette må vi tilpasse oss. Fortsatt blir selvsagt den viktigste delen samtalen og det som utføres for de pårørende, men tradisjoner vil bil utfordret, og vi må følge samfunnsutviklingen.

15 VIRKE gravferd må arbeide for å fremme gravferdsbyråenes interesser ovenfor offentlige myndigheter og gi oss de hjelpemidlene vi trenger for å få integrert lovpålagte regler. Slik som GDPR, prisinformasjon, samarbeidet med NAV etc. VIRKE gravferd bør også være vår «vaktbikkje» som varsler fra når byrå ikke følger lover og regler. Hjelpe til å holde bransjen seriøs, samt være med å utdanne bransjen med kurs og fagtrinnkurs.

Sogn Gravferdshjelp AS, Sogndal

Kjell Grønli
Sogn Gravferdshjelp AS, Sogndal


1 Den skal sikre kvalitet på medlemsbyråenes tjenester. Standarden er en god veiledning på hvordan vi som byrå skal utføre vårt arbeide. Utad skal den være et kvalitetsstempel, og brukerne av medlemsbyråene skal vite at bransjen setter krav til seg selv.

2 Ikke besvart

3 Vi forbinder ikke responstid først og fremst med at vi skal hente ved dødsfall raskest mulig. Responstid for oss er at vi er tilgjengelig hele tiden, at vi kommer til avtalt tid og at alle avtaler holdes og utføres til avtalt tid.

4 Vi skal stelle avdøde med samme respekt som hvis avdøde hadde vært levende. Vi skal stelle avdøde med den respekt som vi ville stelt en død i egen familie. Alt stell skal skje med stor respekt for avdøde og pårørendes ønsker og følelser.

5 I praksis gjør vi ikke det. Vi kan tenke oss situasjoner med flere døde i samme familie og at familien ønsker at kistene skal kjøres i samme bil. Alternativt at politiet ved større ulykke krever at flere transporteres i samme bil.

6 Vi skal alltid gi pårørende god og relevant informasjon slik at de kan gjøre egne valg. Råd kan vi gi etterpå ved spørsmål fra pårørende, eller av praktiske hensyn.ds

7 Det er alltid viktig å spørre om hva slags type seremoni de pårørende ønsker, nettopp for å tydeliggjøre overfor pårørende at det er flere alternativer. Det er ikke alltid de er klar over det.


8 Vi har få gode lokaler for ikke kirkelige seremonier i vårt virksomhetsområde (7 kommuner) Det vil si at det mangler lokaler og det er generelt ikke godt tilrettelagt for alternative seremonier.

9 Vi tar aldri initiativ til kontakt med pårørende. Pårørende selv må ta kontakt med oss. Men vi må være lette å finne ved hjelp av hjemmeside, enkel rubrikkannonse i avis, eller ved hjelp av brosjyre om oss.

10 Det må være at vi aldri tar initiativ til kontakt med pårørende når de har behov for begravelsesbyrå. I andre bransjer kan akkurat det motsatte være riktig, at potensielle kunders behov kartlegges, og at det sendes tilbud på varer og tjenester i forhold til dette.

11 Ved å følge og overholde bransjeforeningens «Standard for god gravferdsskikk».

12 Vi er et lite byrå som ikke har varebil som egner seg for nøytral henting. Vi vil bruke en for eksempel V-klasse bårebil, ikke spesialbil, ta av takmarkeringen før vi ankommer til hentestedet og sette det på plass igjen etter at vi har kjørt fra hentestedet.

13 Det er ikke anbudskjøring. De velger vilkårlig fra sak til sak. Vi vet også at de i en del tilfeller spør pårørende om hvilke byrå de skal tilkalle.

14 Å ivareta pårørendes behov, slik som i dag. Behovene kan ha endret seg i forhold til seremonitype. Forberedelser til gravferd vi sannsynligvis skje i større grad via hjemmeside og internett.

15 Virke gravferd må fortsatt jobbe med gode retningslinjer for bransjen, fortsette med kursvirksomhet for medlemsbyråene, jobbe med relasjonene til offentlige myndigheter og publikum, være en god støttespiller for medlemsbyråer i vanskelige saker, men også sørge for å ha sanksjonsmuligheter overfor medlemsbyråer som ikke følger retningslinjene i Virke gravferd.

Klemmetsby-Firing, Tønsberg

Heidi Klemmetsby
Klemmetsby-Firing, Tønsberg


1 Standard for god gravferdsskikk er viktig for at medlemmene skal ha en felles forståelse for hvordan bransjen skal fremstå. Det er viktig grunnverdier for de interne retningslinjer for utføring av de ulike arbeidsoppgavene og skaper yrkesstolthet. Byrået fremstår som en profesjonell og tillitsfull virksomhet

2 Krav til kompetanse er viktigere enn noen gang. Det kreves av pårørende at de møter konsulenter med høy kompetanse. Det er mye informasjon som ligger tilgjengelig på nettet og derfor må byråene til en vær tid være oppdatert og alltid kunne gi supplerende informasjon og service. Jeg tenker at Vikes gravferd nettkurs, fagkurs trinn 1-2-3, er grunnleggende kompetanse, realkompetanse. Lederutviklingskurs er også viktig. Jeg har tanker om at vårt byrå i tillegg bør ha konsulenter som har noe mer spesialkompetanse på noen områder, for å gi god hjelp og service. Det kan være juridisk kompetanse, gravferdstaler, transport inn og utland, tro –og livssyn og kompetanse på digital kommunikasjon. Det er svært viktig at Virke gravferd opprettholder egne faglige kurs og at bransjen benytter seg av andre relevante kurs i Virke.

3 Begrepet responstid omhandler for vårt byrå den tiden vi er forventet å ankomme dødsstedet for henting. Responstiden defineres ofte av pårørende selv, og hva institusjoner og andre offentlige etater har som forventet responstid fra oss.

4 Stell av døde omhandler det å behandle avdøde med respekt. Bruke de hjelpemidlene vi har slik at vi ikke utsetter kroppen for ekstra unødvendige belastninger. Sørge for at avdøde fremstår som nystelt og ordentlig påkledd. Jeg tenker at det er viktig for et byrå har en felles grunnleggende og definerte retningslinjer for hvordan et verdig stell skal gjennomføres. Det er svært viktig at dette temaet snakkes om- og diskuteres i felleskap i byrået. Det skaper trygget for medarbeideren når de utfører stell, og bevisstgjør verdigheten som skal til enhver tid være tilstede.

5 Transport av to mors i bilen gjør vi ikke. Hvis det så skulle skje, så må det være i en situasjon som det henstilles til at det transporteres med to mors i bilen. For vårt byrå handler dette om verdighet overfor avdøde og pårørende.

6 Det er viktig at vi fokuserer på å gi informasjon om de valgmuligheter som er. I de tilfeller hvor pårørende ber om råd så tenker jeg at vår kompetanse og erfaring gir et godt grunnlag for veiledning som gjør at pårørende lettere kan ta et standpunkt.

7 Vårt byrå oppfatter at pårørende som kommer inn til samtale hos oss har et bevisst forhold til valg av seremoniform. De som er usikre spør gjerne, og oppfatter vi usikkerhet rundt dette, så informerer vi om alternativene. «Gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn», Gravferdsloven §1, kan også være bekreftende og oppklarende for valg av seremoniform.

8 Vi har kapeller og noen få andre nøytrale lokaliteter som kan brukes.

9 Hvert enkelt byrå må selv legge en strategi på profilering og markedsføring ut i fra byråets egne grunnleggende verdier for hvor og når det er passende med markedsføring. Vårt byrå er også opptatt av og følge Virkes gravferds standard for markedsføring, men tolkningene av dette vil jo også være ulikt.

10 Den største forskjellen er at vi markedsfører oss mot mennesker som opplever sorg. Ved et dødsfall er det et spekter av ulike reaksjoner og følelser. Derfor kan vår markedsføring oppfattes svært ulikt, - for noen positivt og for noen negativt. Derfor er vi opptatt av at markedsføringen skal fremstå informativ, ekte -og som gir tillit.

11 Det viktigste ved omdømmebygning er å imøtekomme pårørende for de behov de har, og at oppgavene utføres bedre enn forventet. Pårørende må bli sett og hørt. Åpenhet og kompetanse skaper tillitt og føles trygt og ekte for pårørende.

12 Anonymitet ved henting er vanskelig. Det er viktig at vi som bransje forholder oss til regelverket om bruk av symbol, og at vi derfor forklarer dette. Vårt byrå har mulighet til å bytte symbol på våre biler og derfor velger vi symbol etter situasjon og behov. Vårt byrå har begravelsesbiler som fremstår mer nøytrale enn noen av våre store spesialbygde seremonibiler, og derfor brukes disse bilene hovedsakelig til henting av avdøde.

13 Transport på vegne av det offentlige er på anbud.

14 Gravferdskonsulentenes viktigste oppgave om 5 år er mange av de samme oppgavene som i dag, men vi vil få en klar endring av bruk av de ulike digitale plattformer. Pårørende vil hente inn informasjon, og gjøre valg av tjenester og produkter på nettet. Allikevel vil de ha behov for direkte samtale med gravferdskonsulenten fordi mange pårørende opplever at et dødsfall fremkaller mange ulike følelser, og at de er i en situasjon som er ukjent og kanskje litt uoversiktlig med mange spørsmål. I en sorgsituasjon har man behov for å bli sett og hørt. Derfor trenger de faglig informasjon, en faglig bekreftelse på de tankene de har, og på de valgene de ønsker å ta.

15 Virke gravferds rolle i årene fremover er å være bransjens talerør i det offentlige rom. Virke gravferd skal etterstrebe og opprettholde «standard for god gravferdsskikk» slik at dette blir et godt og tillitsvekkende kvalitetsstempel for medlemmene og bransjen utad. Ha fokus på økt kompetanse, være nytenkende og sørge for at bransjen følger næringslivets utvikling.

Den siste reisen, Oslo

Pia Cyren
Den siste reisen, Oslo


1 Å ha en standard for bransjen er en trygghet for oss som driver byrå. Gode og klare retningslinjer å forholde seg til, slik at man slipper usikkerhet og «synsing». Men det aller viktigste er at det gir en trygghet for kundene våre. De vil kunne være trygge på at byråene har en felles miste krav av hvordan man leverer et oppdrag.

2 Realkompetanse kan selvfølgelig vektes med erfaring, og kursing. Men jeg skulle virkelig ønske at det var mulig for de som ønsker seg inn i bransjen å gå kurs, få sertifisering uten å være ansatt i en bedrift som er medlem av Virke. Slik at det er mulig å lære seg faget på en god måte, og lære seg gravferdsskikk for de som ønsker å starte opp et byrå. Det vil sikre kvalitet også hos nye byråer.

3 Responstid innenfor kontortid er umiddelbar. Responstid utenfor kontortid er innenfor 30 minutter.

4 Stell av den avdøde er viktig å få utført på en god måte. Jeg må innrømme at jeg ikke alltid er like «imponert» over alle som steller og nedlegger. Verdig stell for meg betyr at den ikke skal være preget av «løpebånd» og å få gjort det unna. Hver døde person må behandles med respekt, og gjøres klar på en måte som de pårørende til enhver tid kan ønske å se i kisten, og tenke at den døde er klar til å ta imot sine kjære for en siste gang.

5 Eneste gyldig grunn er om det er familie, eller 2 som skal gravlegges sammen, holde seremoni for begge samtidig. Jeg mener at dobbeltkjøring for å spare tid og penger er et grovt overtramp mot familien til den avdøde. Dette blir sjeldent avklart på forhånd, og familien faktureres som om den avdøde ble kjørt alene i begravelsesbilen. Jeg mener dette neste er på grensen til svindel og burde «forbys» i forhold til God Gravferd skikk.

6 Jeg mener det er viktig å skape trygghet og gi så gode svar vi kan på alle spørsmål. Det betyr også at om det de spør om ikke er vårt felt, så er det riktig å informere om det, og gi de beskjed om hvilken instans de skal kontakte for å få riktige svar.

7 Dette er utrolig viktig, både for kunden og for byrået. Det gir kunden et godtinnblikk i alle muligheter, og gjør ofte at kunden velger annerledes. I dag er det lite kunnskap hos mannen i gata hva alternativene er, så vi må alltid være nøye med å starte med å informere og stille åpne gode spørsmål.

8 Om det er små/mellomstore seremonier så er mulighetene mange. Men er det store seremonier over 400, så er alternativene elendig.

9 Jeg synes at gravferdsbransjen generelt har gitt seg selv for strenge regler rundt markedsføring. Dette skaper igjen lite kunnskap hos mannen i gata om muligheter og rettigheter rundt begravelse. Media i dag gir så mange muligheter, og jeg synes at de bør brukes. Er det lov å si at vi er «dårligst i klassen»?

10 Markedsføring er informasjon om tjenestene vi tilbyr, og om vi var flinkere til å markedsføre oss, så vil også kunnskapen om mulighetene bli større der ute hos folk.

11 Ved å levere gode gravferder og gode opplevelser. Være etterrettelige, tilstede, ha korte responstider, rene biler, oppdatere hjemmesider. Dette er viktig for at de som er våre kunder skal få trygghet, og føle seg ivaretatt. Omdømmet vil vi kunne fremme ved å skape åpenhet og trygghet.

12 Lysanordningen må kunne tas av enkelt.

13 I Oslo er det ordnede former. Men du skal ikke langt ut på bygda før det er virkelig skjevt, og politiet «bruker de de alltid har brukt»

14 Vi er tilretteleggere. Vi er et serviceyrke, og kravene om å være tilstede og å lage helt personlige seremonier blir bare viktigere og viktigere.

15 Virke gravferd sin rolle er samlende. De sørger for god flyt av informasjon og sørger for at selv små bedrifter ivaretas. Jeg tror at i fremtiden så vil Virke ha enda større rolle med å være med å skape nye gravferdsløsninger, alternative gravplasser og alternative seremonier.

Hartvigsen begravelsesbyrå, Tromsø

Geir Hartvigsen
Hartvigsen begravelsesbyrå, Tromsø


1 Tenker det er et godt å viktig verktøy som er med på å holde en høy standard i bransjen vår.

2 Det er fagkurs i dag i Virke gravferd, der har vi har gjennomgang på de ulike områdene som er viktige i den daglige hverdagen vår.

3 Nye ting vil komme inn i bransjen etter hvert og jeg mener det er greit med oppdatert kurs som leder i byråene bør gjennomgå og dele med de ansatte.

4 Realkompetanse er vanskelig å vektlegge. Men uansett hvor lenge man har jobbet i bransjen kan det være greit med oppdaterte kurs.

5 Med responstid tenker jeg at vi i sentrale strøk bør kunne være på stedet innenfor 1 time, uansett tid på døgnet. Men det kan være mange faktorer som spiller inn på hvor lang tid det går, men at vi kommer så fort som vi kan i forhold til ønske. Det er naturlig at vi gir ca. tidspunkt for når vi kan være fremme.

6 Respekten for avdøde skal være på samme måte som med en levende, den skal også gjøres på en slik måte som vil gi de pårørende best mulig opplevelse i tilfelle syning. Alle skal få best mulig stell og vi må ha god samvittighet med den jobben vi gjør. Og at fokuset er 100 prosent på den avdøde.

7 Hovedregel bør være: Det skal ikke kjøres med 2 i bilen uten at pårørende selv ville ha godtatt det. Det kan være ulykker i større omfang som kan gjøre at det blir nødvendig for oppdraget, ved eksempelvis store trafikkulykker med flere døde. Det man velger å gjøre må være av en sånn karakter at man kan stå inne for det.

8 Vanskelig å definere. Det vil være viktig å gi råd, men viktig at det gjøres slik at pårørendes føler at det er deres valg. Vi sitter på en erfaring som pårørende ikke har, og de vil søke råd fra oss. Ofte gis råd som henviser til flere alternativ.

9 Det er viktig at pårørende vet hvilke muligheter som er, men ofte så er de tydelig på hva de ønsker. Vi har fått, og vil om kort tid få, enda flere nye muligheter i Tromsø.

10 Tenker at det er lurt å snu bildet, hvordan ville vi har reagert på byråenes markedsføringen dersom det var vi som mistet det kjæreste vi hadde? Vår jobb starter når folk er på sitt mest sårbare. Så det må vises større forsiktighet.

11 Med alltid å gjøre sin jobb på verdig, profesjonelt og med ryddighet i alle forhold.

12 Her er det flere byrået som har pene verdige biler med grønne skilter. Ellers brukes nøytralt symbol på begravelsesbiler.

13 Her deles det på de byråene som er.

14 Det blir litt mere digitale løsninger, ellers tror jeg det er ganske likt det som er i dag.

15 Fortsette å være den gode organisasjonen den er i dag, som hjelper og kurser bransjen og er vårt talerør til offentlige myndigheter.

Hartvigsen begravelsesbyrå, Tromsø

Vanja Grønhaug
Bodin Gravferd, Bodø


1 Vår bransje er tradisjonell, men i utvikling i takt med samfunnet for øvrig. «Standard for god gravferdsskikk» er viktig fordi den er en rettesnor og sikrer en høy faglig kompetanse og er tuftet på gjeldende lovverk. Det sikrer at vi viderefører god skikk, samtidig som vi kan velge å fornye oss innenfor rammen.

2 Kompetanse skaper trygghet og dette vil vises i vår yrkesutførelse. Virkes kurs i tre trinn inneholder de viktigste temaene vi er innom i vår hverdag. Realkompetanse er vanskelig å vekte, men livserfaring og forskjellig realkompetanse og interesser kan gjøre at vi utfyller hverandre og gjøre hverandre gode i byrået. Det er- og bør være, et utdanningskrav til ledere som igjen skal formidle kunnskap videre i organisasjonen. Det kan gjøres lettere tilgjengelig ved å arrangere kurs desentralisert, men samtidig er kontaktene man knytter på kurs med deltagere fra hele landet uvurderlig. Gravferdsskikk utføres med lokale forskjeller og der kan vi lære mye av hverandre.

3 Det er store lokale forskjeller. Ha en god dialog med politiet (ved politihentinger) og pårørende i de tilfeller det er de som søker vår hjelp. Ved politikjøring er det ofte flere på stedet og ved god dialog trenger vi ikke å binde opp hverandres tid. Har legen vært der? Skal det uføres tekniske undersøkelser? Innenfor en time er rimelig responstid i vårt distrikt.

4 Verdig stell for meg er å behandle den døde på samme måte som jeg ville gjort hvis han/ hun var levende. Som om pårørende stod rett ved meg og jeg skulle forklare det jeg gjør. I noen tilfeller, hvis den døde er ille tilredt vil jeg anbefale rekonstruksjon eller at de etterlatte ikke bør se fordi at – og så forklare hvorfor. Være ærlig.

5 I vår bårebil har vi plass til bare en båre. I seremoni vil jeg bare kjøre en kiste. Men ved en katastrofe eller en hendelse der det er usannsynlig at det er tilstrekkelig å kjøre bare en og en, ville jeg ikke nøle med å kjøre flere sammen. Fortrinnsvis familiemedlemmer, men også andre grupperinger hvis bilen jeg har tilgang på gjør at det ser greit ut.

6 Vi er fagpersoner og det er naturlig at de etterlatte spør om råd. Vi skal informere godt og begrunne rådene vi gir og gi flere alternativ. Kunden skal ta beslutning ut fra disse alternativene slik at vi ikke gir ensidige råd.

7 Det er svært viktig å informere om de forskjellige seremoniformene. Folk har levd forskjellig og ønsker å ha forskjellig avskjed med livet som er levd.

8 I Bodø har vi et livssynsnøytralt seremonirom som alle kan bruke. Det tilpasses etter de forskjellige livssyn og religioner og er mye i bruk. Det har 120 sitteplasser og er i en del tilfeller for lite, og da er det dårlig med alternativer. Vi kan bruke byens konserthus, men leieprisene er svært høye. Folkets hus og andre forsamlingshus vil være alternativene.

9 Bransjen har egne regler for markedsføring. Hvis vi holder oss innenfor rammene som vi selv har utarbeidet og «godkjent» ved å være medlemmer av Virke gravferd skal ikke markedsføringen oppleves som påtrengende eller støtende. I de tilfeller medlemmer av vår bransje ikke forholder seg til rammeverket, flyttes grensene og det kan slå uheldig ut.

10 Å kjøpe tjenester i forbindelse med gravferd er ikke noe man gjør ofte. Døden gjør noe med oss og gjør oss sårbare. De etterlatte har kanskje ikke overblikk nok til å ta beslutninger slik de ellers ville ha gjort og dermed bør vår markedsføring ta hensyn til dette.

11 Hvert byrå bør opptre ryddig og forholde seg til retningslinjer som bransjen selv har utarbeidet for å verne om bransjens omdømme. Vi bør opptre verdig og gjøre en god jobb for de etterlatte.

12 Kjøre uten lys, eventuelt dekke til lysanordningen. Man kan også ha en nøytral hentebil med grønne skilter som er beregnet for formålet.

13 I mitt distrikt oppleves tildeling av politioppdrag svært uryddig og planløst. Jeg ser fram til anbudsrunde eller et samarbeid byråene imellom slik at vi kan få en god løsning for alle parter. Dette arbeidet er påbegynt.

14 Jeg tipper vår oppgave er den samme som i dag. Teknologi og nye plattformer kan endre arbeidsmetodene våre, men jeg tror innholdet vil være det samme.

15 Virke gravferd skal bidra til økt kunnskap blant medlemmene og er bransjens talerør og samarbeidspartner ovenfor offentlige etater. Organisasjonen bør fortsette å bidra til at vi er en samlet og tydelig bransje.