Norsk Gartnerforbund (NGF) har jobbet mye for å få på plass et lærlingeløp de siste årene, og endelig er ordningen godkjent og på plass. Det betyr imidlertid ikke at utfordringene rundt utdanning i til gartnernæringen er løst, men vi er ett skritt nærmere. Og nå er altså aller første lærling på plass på Huseby Gård i Lier, der Amund og Hans-Albert Huseby har tilbudt plass for henne de neste to år. Det vil si – for at hun skal få så bred opplæring som mulig skal hun også innom andre gartnerier i denne perioden. Huseby Gård driver med grønnsaker på friland, så for å få veksthuserfaring skal hun etter planen også jobbe hos «nabo» Per Osmund Espedal. I tillegg skal hun få litt erfaring fra anleggsgartnerbransjen, og da har Steen og Lund tilbudt seg å være vertsbedrift.

Hun skal likevel være knyttet opp mot Huseby Gård i hele perioden.

-For oss var det helt naturlig å ta imot lærling, for både vi trenger rekruttering. Ikke bare vi, men næringen som helhet. Ungdom som skal ta over hjemme trenger utdannelse, og ettersom gartneriene blir stadig større trenger vi også stadig flere mellomledere og dyktige medarbeidere i flere funksjoner. Ingen næring overlever uten faglig påfyll. Dessuten ser vi en dreining i markedet for utenlandsk arbeidskraft, som gjør at vi kanskje må tenke litt annerledes i årene som kommer, fastslår Amund Huseby, som også mener lærlingeordningen er riktig valg. – Før hadde «alle» jobbet hjemme fra de var små, og dermed fått praktisk erfaring før de begynte på skolen. Slik er det gjerne ikke lengre, og da er det bra å få det gjennom lærlingeordningen, mener han.

For å få til rekruttering og lærlinger må de finnes et skoletilbud i nærheten av der ungdommene er. Derfor har Opplæringssenter for Naturbruksfag i Viken (ON) i samarbeid med Buskerud artnerforening og Lier vgs planer om å starte opp gartnerlinje på det som tidligere het Statens Gartnerskole Jensvoll, nettopp her i Lier. I dag er den en del av Lier VGS.

-Ja, vi har jobbet nokså effektiv, sammen med NGF, om å få til et gartnerutdanningstilbud på Lier VGS. Det gjenstår å få Viken Fylkeskommune tent på ideen, men vi har tro på at det skal lykkes. Det er mange gartnere i Lier, så plasseringen burde være ideell. Og selv om Jensvoll i sin tid hovedsakelig var rettet mot blomsterproduksjon i veksthus, er det fortsatt mange som tenker på den som «gartnerskolen », sier Alf Erik Finsrud, daglig leder ved ON.

Han har tro på at de skal være i gang allerede høsten 2021. Da ønsker han at elevene skal knyttes opp mot praksisplass fra første år, og at praksisen er en vekslingsmodell, ikke 2+2, slik blant annet Gjennestad ønsket og myndighetene har vedtatt. Men først må altså tilbudet gjennom mølla i administrasjonen i fylkeskommunen, inkludert høringer etc, og så skal saken til politisk behandling i fylkestinget før den eventuelt blir en realitet.

-Det er mulig jeg er vel optimistisk, men jeg mener vi bør ta høyde for totalt 60 elever i systemet når vi kommer i gang, altså 15 elever pr år, sier Finsrud, som mener at det neppe vil by på problemer å finne nok og gode praksisplasser.

Enn så lenge er altså Lisa nokså unik som lærling i gartnerfaget. «Skoledelen» av gartnerutdanningen tok hun hjemme i Agder, på Lyngdal VGS, samt påbygning ved landbruksskolen.

-Jeg har ikke landet på akkurat hvilken stilling jeg sikter meg inn på når jeg er ferdig med praksisen. Jeg vet bare at jeg trives med å jobbe som gartner, og jeg trives med praksisen er på Huseby Gård. Så får vi heller se hva fremtiden bringer, smiler Lisa.

Som lærling er hun innenfor utdanningssystemet, og har derfor krav på de lån og stipender som tilbys gjennom lånekassen. I tillegg har hun krav på en lønn som til sammen i løpet av de to årene skal være minst 300000 kr, pluss feriepenger. Denne lønnen utbetales progressivt, slik at hun tjener mer på slutten enn i begynnelsen. Det er lærlingebedriften som betaler ut lønnen, men de mottar et tilskudd på 3.300 kroner pr måned fra Staten.

Kravet til lærlingebedriften er at de skal ha et visst omfang, de skal ha en leder med faglig erfaring, og en «god nok» økonomi. Ellers skal de sørge for at lærlingen får oppfølging og varierte oppgaver, og jobber minst 37,5 timer i uka.

Så får vi se da. Kanskje vi har et kull med kommende gartnere ved Lier VGS om et år?

Figur 1. I dette feltet var det planta eple (‘Raud Aroma’) innført frå Nederland. Halvanna år etter planting var det over 20% utgang på grunn av Phytophthora. Inni stammebasis og større røter var plantevevet sterkt misfarga (brunraudt) og finrøter var fråverande. Rogaland september 2019. Foto: Venche Talgø

Noreg ligg langt mot nord, er omgitt av mykje hav og har eit relativt kjøleg klima. Dette gjer at naturleg spreiing av plantesjukdomar inn til landet er avgrensa. Introduksjon av nye sjukdomsorganismar kan difor hovudsakleg tilskrivast menneskleg aktivitet, spesielt den store importen av plantemateriale med rotklump som, avhengig av storleiken på plantene, kan innehalda titals kilo med jord.

Dei fleste biotiske sjukdomar som rammar planter skuldast soppinfeksjonar, men også mange mikroorganismar innan det såkalla gule riket (Chromista), bakteriar og virus kan gi omfattande skade (Talgø et al. 2019).

Til dømes høyrer slekta Phytophthora (Phyto = plante og phthora = øydeleggjar) til Chromista. Dette er ei slekt som inneheld mange artar som kan gi store skadar på både lauv- og bartre. Undersøkingar ved NIBIO av buskar og tre (lignosar) frå fleire europeiske land i 2018 og 2019 på oppdrag frå Mattilsynet, synte at heile 19 Phytophthora- artar kom med jordklumpar på plantene (Pettersson et al. 2020). Dette til trass for at all importen kom med plantesunnheitssertifikat frå eksportlanda. Figur 1 syner døme på angrep av Phytophthora i importerte epletre (Talgø et al. 2020).

Innan soppsjukdomar er til dømes utbrot av almesjuke (Ophiostoma ulmi og Ophiostoma novo-ulmi) og askeskotsjuke (Hymenoscyphus fraxinea) velkjente for mange frå grøntanlegg og skog/naturområde. Som døme på soppsjukdomar vel vi her å presentera nærare ein sjukdom på solbær som vart oppdaga på Austlandet i 2018 (Stensvand et al. 2019). Angrepa var då omfattande og etter alt å døma forsterka av at plantene var svekka på grunn av uvanleg varmt og tørt vêr. Sjukdomen som er årsaka av soppen Phomopsis ribicola, fører til visne skot ( Figur 2). Spesielt kan angrepa vera sterke ved bruk av mekanisk hausting, fordi det ofte fører til omfattande sårskadar som dermed lett vert ein inngangsport for soppen.

Bakteriesjukdomar ser ut til å vera eit aukande problem på lignosar. Ikkje minst har bakteriekreft, årsaka av Pseudomonas syringae, ført til alvorleg skade i kirsebær, plomme, andre Prunus-arter og eple i Noreg. Det vert stadig gjort funn i importerte planter. I grøntanlegg har vi mellom anna registrert store skadar av P. syringae pv. aesculi på hestekastanje (Aesculus hippocastanum) (Perminow et al. 2020). Bakteriar kan som andre skadegjerarar, og som nemnt under stein- og kjernefrukt over, fylgja importen. Dette såg vi eit tydeleg døme på i 2019 på ei eik (Quercus sp.) som vart planta sentralt på området til det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Eika, som var 30 år gamal og importert frå Tyskland, skranta raskt (Figur 3) og måtte fjernast. Det vart gjort funn av Lonsdalea quercina, ein bakterie som har gitt alvorleg sjukdom på ulike artar av eik i USA og Spania (Biosca et al. 2003). Så langt er bakterien rapportert frå fleire europeiske land, ofte knytt til problem med sjuke eiketre der det er vanskeleg å finna ein direkte skadeårsak, på engelsk kalla «Acute Oak Decline».

Angrep av virus førekjem sjeldnare på lignosar enn urteaktige planter og er som regel mest av kosmetisk betydning sjølv om fotosyntesen kan verta redusert. Til dømes kan bladverket på rogn (Sorbus aucuparia) få spesielle mønster ved angrep av rogn-ringflekkvirus (Mountain ash ringspot-associated virus) (Mielke & Muehlbach 2007) og osp (Populus tremula) ved angrep av Aspen mosaic-associated virus (von Bargen et al. 2020) (Figur 4).

I tillegg til nye, invaderande artar, har vi periodevis sett oppbløming av allereie kjente skadegjerarar som tidlegare ikkje har vorte rekna som problematiske. Neonectria neomacrospora kan stå som eit døme på slike organismar. Soppen vart stadfesta på skadd edelgran (Abies spp.) på 1950-talet på Vestlandet, men vart ikkje noko problem før omlag 60 år seinare då det nærast oppstod ein epidemi i Sør-Noreg. Sidan vart soppen stadfesta i fleire europeiske land og hamna på «EPPO Alert list» som er ein oversikt over planteskadegjerarar som potensielt kan gjera stor skade (EPPO 2020). Ikkje minst har N. neomacrospora øydelagt for millionbeløp i dansk juletreproduksjon. Epidemien kan etter alt å døma sjåast i samband med klimaendringar (mildare og fuktigare). I parkar og anlegg i heile Sør- Noreg har N. neomacrospora spesielt gått ut over unge og eldre tre av koloradoedelgran (Abies concolor) (Figur 5). Også den nære slektningen N. ditissima som er årsak til frukttrekreft i kjernefrukt og fleire nærståande treartar, trivest i fuktig og skiftande vêr og har gitt aukande skadar i norsk fruktproduksjon.

Figur 2. Daude greiner i solbær årsaka av Phomopsis ribicola. Greinbitane til høgre var fulle av sporehus av soppen og var godt synlege utan lupe. Foto: Norsk Landbruksrådgiving (venstre) og Venche Talgø (høgre)

Det er avgjerande å halda smittetrykket nede for å få bukt med plantesjukdomar. I tillegg er det viktig å eliminera faktorar som svekkar plantene. Det siste inneber at ein brukar artar, sortar og proveniensar som er tilpassa veksestaden i tillegg til optimal næringsforsyning, godt ugrasreinhald og andre kulturtekniske tiltak som styrkjer plantene og reduserar faren for infeksjon.

Vi er spesielt urolege for den stadige introduksjonen av Phytophthora-artar via importen. I område som vert infiserte, er det ikkje mogleg å verta kvitt smitten på grunn av danning av kvilesporar som kan overleva mange år i jorda utan vertplanter. Plantehel sesertifikatet er tydelegvis ingen garanti for smittefrie planter, og det er urealistisk å tru at den globale plantehandelen let seg stoppa. I Noreg har vi avgrensa med aktuelle areal for til dømes frukt- og bærproduksjon, så det er svært viktig å halda desse frie for Phytophthora. Dessverre ser vi alt i dag at jordbærproduksjonen på friland er vanskeleg, fordi raud marg (P. fragariae) er svært utbreidd, noko som ikkje minst har tatt seg opp etter at det vart opna for innførsle av jordbærplanter.

Dagens importkontroll utgjer berre ein visuell inspeksjon utført av importørane. Dersom det ikkje er synlege symptom på plantene (noko det ofte ikkje er, då lauvfellande planter vert importerte utan bladverk), vil ikkje ein visuell inspeksjon avsløra Phytophthora eller andre mikroorganismar. Dei går dermed «under radaren», fordi det er umogleg å oppdage mikroorganismar i jord utan laboratorieanalysar. Dessutan vert det ikkje stilt kunnskapskrav til importørane når det gjeld planteskadegjerarar, berre ei tilråding om å ta eit kurs på 1-2 dagar ved NIBIO. Plantesjukdomar omfattar store fagfelt som krev inngåande kunnskapar innan sopp, bakteriar, virus, skadedyr eller nematodar for sikker diagnostisering.

Vi har tidlegare presentert kva ulike aktørar bør gjera for å redusera faren for introduksjon og spreiing av Phytophthora (Pettersson et al. 2020), og gjentek her i store trekk dei same råda. Ein del av dette går på tvers av dagens regelverk/interesser. Mange av desse momenta vil også avgrensa spreiing av andre skadegjerarar:

Styresmaktene må:

• Berre gi importløyve til aktørar som kan syna til at dei har høgt kvalifiserte kontrollørar.
• Innføra ein karanteneperiode for importerte planter på linje med det vi har på dyresida for å verne om norsk dyrehelse.
• Forby at privatpersonar fritt kan innføra fem planter kvar når dei er på reise (jfr. kor strengt det er ved import av dyr).
• Støtta utvikling av betre testmetodar for å avsløra Phytophthora ved import og utvikla effektive tiltak ved funn. Det er også behov for å gjennomføra smitteforsøk med til dømes alle dei importerte Phytophthora-artane for å kunna fastslå skadepotensialet for norsk flora.

• Stilla krav til planteprodusentane om levering av sjukdomsfritt plantemateriale.
• Vera viljuge til å betale for plantemateriale som er sjukdomsfritt (det er langt dyrare å få eit anlegg infisert enn dei kronene ein sparer per plante).
• Gå bort frå kravet om meterhøge tre («instant landscaping») i grøntanlegg og heller satsa på anlegg der publikum kan fylgja med på den naturlege veksten og utviklinga av trea. Dette vil gjera det mogleg å gå bort frå produksjon i jord på friland (sjå under «Norske planteprodusentar »).

• Byggja opp relevant kunnskap for å kunna gjennomføra importkontrollen på forsvarleg vis, inkludert regelmessig prøvetaking til laboratorieanalysar.

For å hindra stadig introduksjon av framande, invaderande artar, må norsk produksjon styrkjast. Dessverre slit fleire norske planteskular også med smitte av mellom anna Phytophthora, fordi dei har tatt inn både halv- og ferdigfabrikata med smitte. Importen til planteskulane er delvis eit kostnadsspørsmål og delvis for å kunne tilby kundane eit godt utval av produkt. Det bør difor innførast strenge hygienetiltak i norsk planteproduksjon, til dømes:

• Utgangsmaterialet (frø, stiklingar, småplanter) må vera fritt for alvorlege sjukdomar (kontrollert).
• Dyrking i jord på friland og/eller i potter på bakken (dvs. rotkontakt med jordsmonnet på staden) bør på sikt leggjast ned på grunn av smittefaren, sjølv om opphøgd dyrking eller dyrking på faste flater vanskeleggjer produksjon av så store tre som ofte vert nytta i anlegg i dag. Fordelen vil vera at både planteprisen og kostnadane til transport og planting vil gå ned. Mange skogplanteskular både i inn- og utland har sterkt redusert rotsjukdomar etter at dei gjekk over til pluggbrett/ potter på fast dekke eller på oppheva rammer (Figur 6). Infisert jord på friland kan, i motsetnad til fast dekke/ rammer, vanskeleg reingjerast for smitte. Damping kan vera eit alternativ på lett jord, men sjølv då er det vanskeleg å ikkje dra med seg smitta jord til andre område i planteskulen (kantar, køyrevegar o.a.) på maskiner og utstyr som vert brukt.
• Vatningsvatn må ikkje hentast frå opne vassdrag - seinast i 2019/2020 påviste vi Phytophthora i to norske planteskular der vatnet høvesvis kom frå ei Phytophthora- infisert elv (Figur 7) og ein innsjø.
• Ureint vekstmedium er også ei potensiell smittekjelde.

Det kan lesast meir om generell planteskulehygiene i Talgø et al. (2008), mellom anna at det er svært viktig at alt utstyr og arbeidsflater er frie for sjukdomssmitte. Vidare må planteavfall destruerast på forsvarleg vis, til dømes samlast i ein lukka konteiner/behaldar og sidan gå til forbrenning. Vi har ofte sett døme på opne komposthaugar inne på planteskuleområde, noko som fører til stor fare for smittespreiing. Det er også svært viktig at importerte planter vert haldne klart avskilt frå eigen produksjon inntil ein er sikker på at dei er sjukdomsfrie.

Biosca, E.G., González, R., López-López, M., Soria, S., Montón, C., Pérez-Laorga, E. & López, M.M. 2003. Isolation and characterization of Brenneria quercina, causal agent for bark canker and drippy nut of Quercus spp. in Spain. Phytopathology 93:485-492.

EPPO 2020. Neonectria neomacrospora (anamorph: Cylindrocarpon cylindroides) https://www.eppo.int/ACTIVITIES/ plant_quarantine/alert_list_fungi/neonectria_ neomacrospora

Mielke N & Muehlbach H-P. 2007. A novel, multipartite, negative-strand RNA virus is associated with the ringspot disease of European mountain ash (Sorbus aucuparia L.) Journal of General Virology 88: 1337–1346.

Perminow, J.I.S, Brurberg, M.B. & Talgø, V. 2020. Bakteriesjukdommer på trær i Norge. I Timmermann et al.: Skogens helsetilstand i Norge. Resultater fra skogskadeovervåkingen i 2019. NIBIO RAPPORT 6 (119):67-74. Pettersson, M., Brurberg, M.B. & Talgø, V. 2020. Importerte grøntanleggsplanter er ofte infiserte med Phytophthora. Park & anlegg 19(8): (under trykking)

Stensvand, A., Brurberg, M.B., Talgø, V. & Mogan, S. 2019. Greindød i solbær (Phomopsis ribicola). Norsk Frukt og Bær 22 (4):26-27.

Talgø, V., Pettersson, M., Brurberg, M.B., Børve, J. & Stensvand, A. 2020. Skade av Phytophthora i eple. Gartneryrket 118(5):44-48.

Talgø, V., Pettersson, M., Perminow, J.I.S., Magnusson, C., Blystad, D-R. & Brurberg, M.B. 2019. Norsk natur trues av fremmede plantesjukdommer. Naturen 6:287-296.

Talgø, V., Toppe, B., Stensvand, A., Pundsnes, T., Haugse, S. & Hilmersen, I. 2008. Planteskulehygiene. Bioforsk Tema 3(3):30 s.

von Bargen, S., Kubrusli, R.A., Gaskin, T., Fürl, S., Hüttner, F., Blystad, D-R, Karlin, D.G., Jalkanen, R. & Büttner, C. 2020. Characterisation of a novel Emaravirus identified in mosaic-diseased Eurasian aspen (Populus tremula). Annals of Applied Biology 176:210-222.

Fremmede arter er på frammarsj. Stadig flere planter reiser over landegrensene og har med seg blindpassasjerer i form av frø, insekter og mikroorganismer. I mange tilfeller har man ikke forutsett i hvor stor grad de kan spre seg, overføre sykdommer og fortrenge stedegne planter.

FN har viet 2020 til å være internasjonalt år for plantehelse, som en del av FNs globale bærekraftmål for en bedre klode innen 2030. Plantevern er også vern om livet. God plantehelse bidrar til mindre sult og fattigdom, og til bedre miljø og økonomisk utvikling i fattige deler av verden.

Som landets største og eldste organisasjon for hageglade med 21 000 medlemmer, snakker Hageselskapet på vegne av mange hagefolk i Norge. Ikke bare våre medlemmer og de som følger oss, men mange er opptatt av det samme som oss: Kortreiste produkter, dyrking, gjenbruk og minst mulig bruk av plantevernmidler. Og vi bryr oss om biologisk mangfold i hagen, med fugler, humler, frosker og pinnsvin som gjester. Det er mye god helse i hagearbeid. Hageselskapets mål er også god plantehelse i norske hager.

Hageselskapet har over flere år hatt en kampanje mot «hagerømlinger»: Hageplanter som skaper problemer når de forviller seg over gjerdet og ut i naturen. Vi gir hageeieren kunnskap for å holde hageplanter innenfor hagegjerdet. Våre 260 hagelag har lange tradisjoner for planteloppemarked, med kjøreregler for håndtering av jord for å unngå å spre sykdom og skadegjørere i lokalmiljøet. Vi tømmer ikke hageavfallet over veien.

I 2016 kom forbudet mot innførsel, omsetning og planting av 17 hageplanter. Noen av disse var det for mange sårt å måtte gi slipp på. Fra 2021 står ytterligere 11 planter på forbudslista. Vår tilnærming har vært å foreslå 52 gode alternativer til de forbudte plantene. Planter som har like gode egenskaper, like flotte farger og som gjør like mye av seg i hagen.

Bør import av planter i jord fra friland forbys også i Norge? Et spørsmål også Gartnerforbundet har tatt opp tidligere.

Vi bevisstgjør hageeiere om ansvaret for å følge lovverket når man kjøper planter i utlandet eller nettbutikker. Vi har lenge gjort oppmerksom på risikoen for sykdom og skadelige insekter. Vi advarer mot nettbutikker med sider på norsk, som likevel kan selge planter produsert i utlandet.

Det hviler et ansvar på den enkelte når man kjøper planter fra utlandet. Men ansvaret for importert elendighet er et stort samfunnsproblem, som bare kan løses når flere går sammen, finner løsninger og fordeler ansvar. Det kan ikke legges på vanlige hagefolk alene.

Vår forventing er at planter for salg i Norge skal være trygge og sykdomsfrie. Når vi snakker med norske planteprodusenter, hører vi ofte hjertesukk om mange og strenge produksjonskrav. Sesongen er kort, norske lønnskostnader er naturlig nok høye og regelverket er innfløkt.

Samtidig som man holder sine egne strengt i ørene, ruller konkurransen inn over grensene. Lass på lass med masseproduserte planter. Det stilles krav og foretas kontroller, men som NINA (Norsk institutt for naturforskning) har kartlagt, følger det mange nisser med på lassene.

Vi deler bekymringen for at norsk planteproduksjon vil tape i konkurransen fra hagesenterkjeder og dagligvarebutikker som tilbyr billige importplanter. Kortreiste, norske produkter som er produsert trygt og har høy kvalitet, har vanskelig for å hevde seg i denne konkurransen.

Når rimelige produkter er tilgjengelige i butikken, blir de solgt. Når utenlandske planter er billigere enn norske, er valget ofte gitt. Når planter ikke er godt nok merket med opprinnelsesland og produksjonsmetode, får ikke forbrukeren anledning til å ta reelle valg.

Tuja er blitt en populær hageplante. Jorden som fulgte med importen, førte blant annet til at brunskogsneglen fikk fotfeste her i landet. Bør det komme et forbud mot import av panter med jord, spør Hageselskapet. (Foto: Hageselskapet)

Vi vet at norskproduserte planter er mindre utsatt for sykdommer og reduserer behovet for giftige plantevernmidler. Mange norske produsenter setter sin stolthet i god plantekvalitet. Vår oppfordring er at de blir enda flinkere til å gi god kundeinformasjon: Opplys om at planter er produsert i Norge og følger norsk lovverk. Fortell om de gode egenskapene. Gjør det enklere å velge for dem som ønsker å kjøpe norsk.

I år fikk vi for første gang påsketulipaner med samme kvalitetsmerke som vi kjenner fra hjemmeproduserte matvarer: «Nyt Norge». Det er et tiltak vi ønsker velkommen. Vi håper gartnerne og MatMerk vil fortsette å bygge ut merkeordningen til å gjelde all norsk planteproduksjon som oppfyller de strenge kravene.

Hageselskapet ønsker å framsnakke norske planter som det tryggeste valget for å ta vare på miljøet og gi plantene god helse. Da vil de gi hageeieren glede og nytte i lang tid, og truer ikke naturmangfoldet.

Vi vet at norske planteprodusenter alene ikke kan dekke etterspørselen. Men vi vil ta til orde for at planter ikke er bruk og kast. Det enorme tilbudet av hurtigdyrkede importplanter for alle sesonger og merkedager, gir en forventing om at planter ikke er ment å skulle ha noe særlig lang levetid.

En slik holdning betyr at man kjøper ferdig drevne vårplanter i potte, som kastes når de er avblomstret og erstattes av sommerblomster, som kastes og erstattes av høstpotter. Oliventrær og palmer som ikke overlevde vinteren, kastes om våren.

Mange tror kanskje at planter som selges i norske hagesentre automatisk passer for norske forhold. Men en plante fra England merket som frostbestandig, kan gå en tøff vinter i møte her til lands.

Å stille strenge produksjonskrav her hjemme og samtidig åpne for import i stor skala med lave utsalgspriser og stor risiko for skadelige blindpassasjerer, er et dilemma vi alle må tørre å sette under lupen og snakke om.

Hvordan skal planteimport drives? Holder det med stikkprøver, eller skal alt kontrolleres? Trenger vi karanteneplikt? I enkelte land er det ikke lenger tillatt å importere planter med jord. Bør import av planter i jord fra friland forbys også i Norge?

Vi er også bekymret over at importert halvfabrikata, som blir ferdigdyrket her hjemme, ender opp med merkelappen «norsk». Har vi regelverk som fanger opp alle varianter av import for videreforedling?

Regjeringen la nylig fram sin tiltaksplan «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer». Ett av tiltakene er å utrede tiltak ved innførsel av planter og jord for å hindre at skadelige blindpassasjerer følger med. Et annet tiltak er tettere samarbeid mellom myndigheter som driver med tilsyn og grensekontroll. Dette er gode og nødvendige tiltak.

Vår oppfordring er at sektormyndighetene også ser dette i sammenheng med avgiftsnivået. Transportkostnadene langveisfra kan være forbausende lave målt i kroner, men like fullt settes et miljøavtrykk. Mangler det kanskje en miljøavgift, eller to?

Det må stilles strenge krav til grossister og salgsledd som opererer i Norge. Obligatorisk merking vil hjelpe kunden til å gjøre gode valg i butikken. Norske produkter er konkurransedyktig på kvalitet. Et fornuftig avgiftsnivå for import vil gi konkurransedyktige priser.

Hagefolk ønsker god kvalitet og god informasjon. Derfor heier vi på norske produkter. Når forholdene blir lagt til rette, vil gartneren bidra til å oppfylle hageselskapets visjon om bedre livskvalitet for folk og vekster ved å tilby sunne, hjemlige planter som lever lenge i hagen.

Svaret er – masse! Men, det skal jeg komme tilbake til. Først mer om rapporten. Utvalget fikk som mandat å legge fram en langsiktig plan for styrket innovasjon, vekst og økt norskandel for grøntproduksjoner: grønnsaker, frukt, bær, poteter, og planteskole- og prydplanter. I tillegg skulle utvalget vurdere markedsmuligheter og ulike markedskanaler, innovasjonsbehov, potensial for produkt- og sortsutvikling, bærekraftige løsninger i produksjonen, samt rekruttering.

Utvalget landet en ambisjon for grøntsektoren – «fem om dagen», altså at man skal nå myndighetsmålet om fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær per dag. Fristen ble satt til 2035. Videre landet man en ambisjon om at norskandelen skal øke med 50 prosent. Ambisjonen var satt! Neste steg var hvordan man skal klare å innfri denne ambisjonen.

Når man snakker om en ambisjon om «fem om dagen» kan det virke som man har glemt planteskoler og prydplanter. Det har man ikke. Denne delen av grøntnæringen har det samme behovet for å styrke etterspørselen etter norske produkter.

Grøntutvalget slo fast at en varig, bærekraftig økning i norskandelen må være etterspørselsdrevet. Det innebærer et retningsskifte med mer innsats på innovasjon, produktutvikling og å utvikle et norsk særpreg fremfor en hovedinnsats rettet mot produktivitetsforbedring. For å lykkes presenterte grøntutvalget seks anbefalingsområder:

• Øke etterspørselen hos forbrukerne og i markedskanalene
• Utnytte innkjøpskraften i offentlig sektor
• Utvikle bærekraftsystem som tydelig konkurransefortrinn
• Styrke produsentøkonomi og rekruttering
• Øke kvalitet, styrke produktutvikling og utvide sesonger
• Samordne strategisk satsing på forskning og innovasjon

I tillegg anbefalte utvalget å opprette et Forum for norsk grønt for å sikre at satsingen i sektoren skjer på en helhetlig måte.

Hvert av de seks anbefalingsområdene har sine tilhørende tiltak. Hvordan er så disse seks anbefalingsområdene fulgt opp etter at rapporten ble lagt fram i mars? Jordbruksoppgjøret våren 2020 var «annerledes» på grunn av koronasituasjonen, men man tok likevel stilling til utvalgets videre arbeid.

I vår ble det over jordbruksavtalen, som en oppfølging av punkt én, satt av penger innenfor nasjonale tilretteleggingsmidler til et forprosjekt for å utvikle et prosjekt med mål og konkrete tiltak for å oppnå økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt. Det er utlyst et forprosjekt med søknadsfrist 28. oktober.

Anbefalingsområde to er fulgt opp ved at Digitaliseringsdirektoratet utarbeider en handlingsplan for grønne og innovative offentlige anskaffelser. Et prioritert område i denne handlingsplanen er mat og matsvinn.

Anbefalingsområde tre er, som anbefalingsområde én, fulgt opp med utlysning av et forprosjekt i regi av produsentorganisasjonene og faglaga for å utvikle bærekraftstrategi og bærekraftkompetanse. 28. oktober er søknadsfrist her også.

Anbefalingsområde fire er fulgt opp ved at 120 mill. kroner av IBU-ordningen (investering- og bedriftsutviklingsmidlene i landbruket) er øremerket til investeringer innen grøntproduksjonene.

Anbefalingsområde fem er fulgt opp med øremerking av forskningsmidler til grøntformål, og en utredning om status og behov innen lager og pakkeri. Herunder skal man se særskilt på behov for modernisering, innovasjon og lagringsteknologi.

Anbefalingsområde seks er fulgt opp med at partene, staten og jordbruksorganisasjonene, anbefaler at næringsaktørene i grøntsektoren i løpet av 2020 oppretter et Forum for norsk grønt.

Og sist, men ikke minst, rapporten vil brukes som utgangspunkt for vurderinger og videre oppfølging i årene som kommer.

I årene som kommer er det sentralt at næringsaktørene i alle verdikjedene i grøntsektoren går sammen om å følge opp anbefalingene fra grøntutvalget og at myndighetene understøtter dette gjennom virkemiddelutformingen. Etterspørselen etter norske grønt-produkter må opp, skal ambisjonene kunne realiseres. Det skjer ikke gjennom kun å gjøre mer av det samme som vi gjør i dag, og man trenger å utvikle et sterkere norsk særpreg. Dette skjer best når alle ledd i verdikjedene tar eierskap til ambisjonen om «fem om dagen» innen 2035.

Verdikjedene må ha bedre kunnskap om forbrukerne. Kunnskap om den norske forbrukeren danner grunnlag for innovasjonsaktivitet bakover i verdikjeden. Det er et stort potensial i å levere produkter som utvikler og utnytter det norske særpreget. Et eksempel er at nordmenn drar på hytta i helga. Da trenger man produkter som kan konsumeres i bilen, uten søl og kliss, og gjerne produkter som er tilpasset enklere tilbereding mens man er på hytta.

En økning av norskandelen handler også om at norsk landbruk opprettholder og styrker sitt omdømme. Regelverksbrudd i grøntsektoren svekker norsk landbrukets omdømme på lik linje med en dyretragedie. Grøntsektoren og øvrige deler av norsk landbruk sitter på samme tofte, i samme båt, med hver sin åre, og da er man avhengig av hverandre for å bevege seg framover.

Landbruksdirektoratet følger opp arbeidet på flere områder.

Vi er både sekretariat for forskningsmidlene for jordbruk og matindustri, og forvalter nasjonale tilretteleggingsmidler. Arbeid innenfor disse områdene er en viktig del av oppfølgingen av grøntutvalgets rapport. I tillegg overvåker vi markeds- og prisutviklingen i grøntsektoren. Vi kommer i årene framover til å gi statusrapporter om utviklingen og gi anbefalinger til Landbruks- og matdepartementet om virkemiddelutformingen, for å understøtte målsettingen om «fem om dagen» og ikke minst; økt forbruk av norske grønnsaker, frukt, bær, poteter, og planteskole- og prydplanter.

De fleste (alle?) veksthusprodusenter overlater gjødslingen til leverandørene. Disse bygger sine oppskrifter på bred erfaring, men de har i utgangspunktet salg og fortjeneste (fornøyde kunder) som mål. Derfor kan deres velfungerende råd ha negative konsekvenser i naturmiljøet, for næringens omdømme og til en viss grad økonomien til den enkelte produsent.

Det jeg hevder her, er at gjødslingspraksis i veksthusnæringen bygger på et svakt faglig grunnlag, og at det går bra takket være plantenes fantastiske evne til å tilpasse seg til ulikt jordsmonn og ymse næringsløsninger. Jeg skulle ønske at vår gjødslingspraksis var forskningsbasert og tilpasset plantenes virkelige behov. Se faktaboks om svenske forsøk.

Fylkesmannen i Rogaland og Vestfold og Telemark har undersøkt forurensede vann og bekker der cyanobakterier (blågrønnalger) danner «giftig spinatsuppe». «Alltid, når vi finner slike forhold, er det et veksthus i nærheten», sa en embetsmann til meg. Det var en spissformulering, men åpnet øynene mine for et viktig poeng: Tidligere var det utette gjødselkjellere som fikk skylda. Nå er det vi som er de skyldige. Målingene viser ekstremt høye fosforverdier i avrenningen fra veksthus. Jeg er vet dette fordi jeg er styreleder på Gjennestad og våre veksthus har lenge vært i søkelyset. Til det tross for at vi resirkulerer næringsløsningen! I praksis er det så store lekkasjer fra våre teoretisk lukkede system at vi er en betydelig forurenser. Slik kan vi ikke ha det, og vi arbeider på mange nivå for tette hull og finne bedre løsninger. En viktig strategi er å gjødsle riktigere. Det skal denne artikkelen handle om.

Planter må ha mange ulike næringsstoffer, men det er ett som utmerker seg ved å øke veksthastigheten. Det er nitrogen (N). Stoffet kan sammenlignes med hastighetsregulatoren på samlebåndet. Når veksthastigheten øker, må plantene ha økt tilgang på de andre næringsstoffene også. Ellers kan det oppstå alvorlig misforhold og vi kan se mangelsymptomer.

Det er interessant å tenke over at vi veldig sjelden ser mangelsymptomer i naturen. Det skyldes at plantene tilpasser seg vekstforholdene, og regulerer veksthastigheten til det eller de næringsstoffene som er minimumsfaktoren.

I naturen er det vanligvis tilgangen på nitrogen eller fosfor (P) som begrenser veksten. I vår del av verden er det nitrogen, men i eldre jord og tørrere strøk er det oftest fosfor. Derfor er planter, fra naturens side, vant til å tilpasse veksthastigheten til nitrogen eller fosforinnholdet. Ved å analysere næringsinnholdet i blader, kan vi finne ut hvilket av de to, N eller P, som begrenser veksten. Hvis P-innholdet er mindre enn 8% av N-innholdet, er det fosfor som er begrensende.

Når vi lager en gjødselblanding, ønsker vi å styre veksthastigheten med nitrogen. Vi vil at N er minimumsfaktoren i gjødselblandinga. Vi får til det ved å tilføre rikelig av alle andre næringsstoffer. Siden næringsstoffer er forholdsvis billig, og plantene er tilpasningsdyktige, vil de fleste gjødselblandingene inneholde mye mer næringsstoffer enn plantenes egentlige behov. I de gjødselblandingene jeg har sett i norske veksthus, er forholdet mellom N og P som 100 til 20. (P-innholdet er 20% av N-innholdet).

Planter er opportunister. Det betyr at om det er rikelig av et næringsstoff, benytter de sjansen og tar opp mer enn de behøver. Vi kaller det et luksusopptak, og det er særlig kalium, kalsium og magnesium vi kan finne mye av i plantene. Bladanalyser kan dermed føre til en feilslutninger: Det plantene inneholder mye av, må vi tilføre mye av for å få god vekst.

Når det gjelder fosfor, er opptaket litt annerledes. Dette er et energikrevende opptak, og plantene er flinke til å begrense P-opptaket til det de har behov for. Det er derfor typisk at plantene ikke tar opp mer fosfor selv om fosforinnholdet i jorda eller næringsløsningen økes ut over behovet. Derimot finner vi ofte en sammenheng mellom P- og N-innholdet i plantene.

Denne kunnskapen gir oss en nøkkel til løsningen av fosforforurensningen fra veksthus. Vi må redusere fosforinnholdet i næringsløsningen til det plantene faktisk har behov for. Det er gjort mange forsøk som viser at fosfor ikke vil begrense veksten før P utgjør mindre enn ca. 10% av N.

Hva er årsaken til at gjødselleverandørene har så mye P i blandingene? Jeg har spurt, uten å få gode svar. Jeg tror årsaken kan være at mange gode forsøk med vekstnæring er gjort i mineralske vekstmedier som inneholder mye jern og/eller kalsium. Det fører til at fosforet kan bli bundet og vanskelig tilgjengelig for plantene. Slike vekst medier brukes ikke i Norge, men anbefalinger fra Israel, Nederland og andre steder kan bli overført ukritisk til norske forhold. Dessuten er P billig, og fosforforgiftning er nesten et ukjent begrep. Derfor oppleves det som en ekstra forsikring å ha i litt ekstra. (Etter dette avsnittet ville det vært nyttig om noen gjødselleverandører svarer med en faglig begrunnelse for det høye P-innholdet i dagens gjødselblandinger, eller en erkjennelse av at de leverer det som funker – ikke det som er optimalt med tanke på både planter og miljøet)

Tabell 1. Kolonne A angir de mengdeforhold som gir planter optimal vekst. Alle verdier er relativ vekt i forhold til nitrogen. Kolonne B angir når næringsinnholdet er så lavt at det hemmer plantenes vekst. Verdiene kan brukes ved vurdering av bladprøver ved mistanke om næringsmangel. (Kilde: Tom Ericsson et al., Precicion Fertilization, www.sterf.org)

* Gode data mangler, ** Svært lavt behov. Kan utelates ved gjødsling fordi jord eller ikke helt rene gjødselkjemikalier inneholder nok.

Veksthusgartnere er sunt skeptiske, og vil sikkert ikke endre gjødselblanding sin uten solid dokumentasjon. Dessuten kan noen tenke at «mine spesielle» agurker eller surjordsplanter eller julestjerner kan ha et særlig behov for fosfor. Jeg tror ikke de er spesielle. Derimot tror jeg på forskere som hevder at alle planter har tilnærmet samme behov for næringsstoffer – samme gjødselblanding. Erfaringene fra veksthusproduksjon støtter vel en slik erkjennelse? Vi kan dyrke svært mange ulike planter med samme gjødseloppskrift. Når vi endrer i næringsløsning eller ser forskjeller fra gartneri til gartneri er det sjelden begrunnet med planteart, men heller tilpasninger til råvannets kvaliteter (pH, kalsiuminnhold, jern etc.) Ute på friland varierer jordsmonnet og klima mye. Der er det behov for noe forskjellige gjødselslag, særlig med tanke på økonomisk optimalisering. På næringsrike jordarter er det ikke behov for å tilføre alle næringsstoffene.

I høst har NMBU, med støtte av NLR, NGFs medlemmer og skogplanteskolene, søkt Norges forskningsråd om penger til et fireårig prosjekt der målet er å vise at plantene våre kan vokse like godt med mindre fosfor i næringsløsningen. På denne måten kan vi redusere fosfor-forurensningen fra veksthus og planteskoler uten å måtte investere i dyrt renseutstyr og tette resirkuleringssystemer. Se faktaboks.

Jeg er glad for at en samlet næring støtter denne forskningen, og håper prosjektet vil bli finansiert og gjennomført på en god måte. Det norske fagmiljøet har behov for ny kunnskap om gjødsling - både i veksthus og på friland.

Pollinerende insekter er ikke bare bier og humler (som også er en bie). Sommerfugler, fluer og biller gjør også en viktig jobb. Forskjellige planter har forskjellig utforming og trenger derfor hjelp av forskjellige typer av insekter. Noen planter krever insekter med lang tunge og noen krever de som er gode til å kravle rundt på blomsten. I Norge har mer enn 800 eller 22 % av alle truete eller nær truete arter en betydelig andel av sine bestander i dagens jordbrukslandskap eller i restene etter tidligere tiders jordbrukslandskap (Fjellstad m.fl. 2010). Det er kanskje derfor spesielt viktig å se på tiltak for de pollinerende insektene i slike områder. I dag snakkes det mye om begrepet «økologisk intensivering». Det betyr at man gjør tiltak for å bruke fornybare ressurser, minimere bruk av energikrevende kunstgjødsel og på andre måter prøver å tilnærme sin drift til naturlige økologiske prosesser. I dette inngår tilrettelegging for pollinerende insekter.

Tilrettelegging for pollinerende insekter er først og fremst tiltak man gjør fordi man ønsker å være del av «naturdugnaden». Men naturlig nok viser studier at økt innsats for de pollinerende insektene gir økte avlinger av produksjoner som er avhengig av pollinering. Det er også vist at jo større mangfold av insekter man har desto større effekt får man. Store monokulturer kan fungere som en barriere for insektene til å komme seg videre, så skal man få mest uttelling for innsatsen kan det være en fordel å vurdere om tidligere store områder kan deles, og om man kan lage korridorer med insektvennlige planter mellom produksjonsarealene.

Fler og fler forbrukere ønsker at maten og varene de kjøper skal være mest mulig natur- og miljøvennlig. Tilrettelegging for pollinerende insekter er derfor også et viktig markedsføringstiltak for bedriften opp mot konsumentene.

1. Bli med og kartlegg: Norge trenger mye kunnskap om hvilke insekter vi har og hvor de er. De som jobber i grønne omgivelser er tett på og kan følge med. Det er mulig for alle å registrere de insektene man finner i Artsobservasjoner. Artsdatabanken bruker Artsobservasjoner til sitt kunnskapsgrunnlag, som igjen er myndighetenes grunnlag for beslutninger.

2. Finn verdifulle områder på eiendommen: Insektene krever mat, bosted og korridorer for å komme seg videre til andre gode leveområder. Derfor er kantarealer og striper mellom jorder ekstra viktig. Gammel kulturmark er også viktig å holde i hevd. Kartlegging og planlegging er avgjørende. Hovedregel er at jo mer sammensatt desto bedre. Det vil si jo flere forskjellige planter man legger opp til med et spenn i blomstringstid, og jo flere arealer med kort avstand man kan få til desto bedre er det. Mange mindre arealer nært hverandre kan fylle samme funksjon som et stort areal (eller bedre). Da kan områdene også bli mer variert ift mat og bosteder.

3. Unngå plantevernmidler og gjødsling på arealer der insektene allerede har flyttet inn. For å få RMP midler (se nedenfor) er det et krav at plantevernmidler og gjødsling unngås på tilrettelagte arealer og det forutsettes også implisitt i flere tilskuddsordninger. Forskrift om plantevernmidler (2015) pålegger at man skal sette seg inn i og anvende generelle regler for integrert plantevern i produksjonen. Grunnen til at plantevernmidler ikke skal brukes er sannsynligvis opplagt. Gjødsling på arealer der insektene lever og frodes vil endre artssammensetningen i planter fra de som ønsker næringsfattig jord til rik jord, og det er bland artene som ønsker næringsfattig jord vi ser det største utvalget av planter som insektene foretrekker.

1. Regionalt miljøprogram (RMP) Fylkesvise ordninger som behandles av kommunen. Alle landbruksforetak som er berettiget til produksjonstilskudd kan søke. RMP er delt i åtte miljøtemaer: Kulturlandskap, Biologisk mangfold, Kulturminner kulturmiljøer, Friluftsliv, Avrenning til vann, Utslipp til luft, Plantevern og Miljøavtale. Det er fylkene som lager sine regionale miljøprogram og utefra dette gjør man en prioritering av tilskuddssatser. Søknadsfrist 2020 var 15. september. Dette kan variere fra år til år og fylke til fylke.

Instruksjonsvideo til hvor du finner søknad og hvordan søknaden fylles ut finner du her: http://guidecloud.se/landbruksdirektoratet/188.guide

2. Tilskot til naturarv og kulturlandskap (Kap. 1420 post 81):
Tilskot til tiltak for ville pollinerande insekt

Forvaltes av Miljødirektoratet og man søker gjennom deres elektroniske søknadssenter: https://soknadssenter.miljodirektoratet.no/

Søknaden skal rettes til det fylke man bor i. Målgruppe for ordningen er grunneiere, privatpersoner, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner. Tiltak man kan få tilskudd til er: Restaurering av leveområder, skjøtsel, etablering av leveområde (for eksempel areal for yngling, matsøk og skjul), fjerning av fremmede organismer, tilpassa driftsform i jordbruket og informasjon. Søknadsfrist 2020 var 15. januar.

3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-midler)
Kommunene lager retningslinjer/tiltaksstrategier og behandler/innvilger tilskudd. Det er først og fremst skjøtselstiltak som dekkes av ordningen. Du kan lese mer om tilskuddsordningen i rundskriv 2020-12: https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/spesielle-miljotiltak/om-tilskudd-til-spesielle-miljotiltak-ijordbruket/regelverk

Det finnes mye god informasjon om hvordan man gjør og hva man skal tenke på.

NLR har skrevet en informativ artikkel om insekter og hvordan man kan tilrettelegge landbruksareal. Artikkelen finner du her: https://viken.nlr.no/fagartikler/pollinerende-insekter/

NIBIO har laget en oppskrift på etablering av blomstereng i Innlandet: https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2652002/ NIBIO_POP_2020_6_16. pdf? sequence=1&isAllowed=y

https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/3965/Pollinerende-insekter-gir-bonden-storre-avlinger

http://www.kore.no/wp-content/uploads/2015/07/kunnskapsstatus-forinsektspollinering-i-norge.pdf

Skadedyr på planter omfatter midd, insekter, snegler og nematoder, men også smågnagere og andre pattedyr kan forårsake planteskader. De finnes naturlig i Norge, men enkelte er karanteneskadegjørere og fremmede arter fra andre land. Her gis en oversikt over hvilke skadedyr som er beskrevet i Plantevernleksikonet. Vi gir også eksempler på hvilke skadedyr-artikler som bør oppdateres, og hvilke nye skadedyr- artikler som bør publiseres i leksikonet. Du får i tillegg tips om hvordan du søker etter skadedyr i Plantevernleksikonet, og hvordan du skriver ut og lagrer artikler om skadedyr.

Angrep av skadedyr i plantekulturer i veksthus, plasttunnel, på friland og innendørs kan få store konsekvenser. De forårsaker estetiske og funksjonelle skader på plantene, bl.a. svekket prydverdi og avlingstap. Skadedyr kan også forårsake store økonomiske tap for samfunnet og næringa. Tiltak for å utrydde alvorlige skadedyrangrep av Tuta absoluta i 2017 og Liriomyza huidobrensis i 2002 ble estimert til ca. 50 millioner kroner hver. Enkelte skadedyrarter kan være vanskelige å bekjempe, fordi deres biologi og levevis kan gjøre det vanskelig å gjennomføre effektive tiltak. De kan bl.a. leve skjult eller de kan utvikle resistens som medfører at tilgjengelige plantevernmidler ikke fungerer. Det er derfor behov for god kunnskap om mange små detaljer for å iverksette riktige tiltak.

Skadeinsekter og -midd med stikkende og sugende munndeler suger plantesaft som gir misfarging og ofte deformerte blader. Skadedyr med bitende og gnagende munndeler lager ofte lett synlige gnagskader. Små (unge) larver lever ofte i grupper og lager «vindusgnag» dvs. at de gnager på bladundersiden, slik at et tynt lag overhud blir stående igjen. Eldre larver og voksne biller kan forårsake størst skade, ettersom de gnager huller på blader og stengler, og kan spise opp hele plantedeler. De kan også bore seg inn i frukter og blomsterknopper. I enkelte tilfeller er skadedyr vektorer for virus, bakterier og sopp, som kan forårsake sekundær skade på plantene.

Forskere i NIBIO med kulturansvar og kunnskap om skadedyr og skadedyrmidler, er involvert som tekstforfattere i Plantevernleksikonet. Informasjonen i skadedyrartiklene er basert på nasjonal og internasjonal forskning og vitenskap, tilpasset norske forhold. Det innebærer litteratursøk, studier i klimarom og laboratorier, eller større forsøk og kartlegginger i felt. For hvert skadedyr er det et kort sammendrag, eventuell bildevisning med ett eller flere bilder, og tekst med informasjon om blant annet utbredelse, utseende, biologi, livssyklus, skadevirkninger og aktuelle bekjempelsestiltak. Avslutningsvis er det ofte oppsummering av aktuell litteratur.

Det er totalt 1170 artikler i Plantevernleksikonet, hvorav 589 artikler omtaler skadedyr. Det omfatter familier, slekter og arter innenfor flere skadedyrgrupper, f.eks. bladlus, mellus, sikader, skjoldlus, sugere, teger, trips, sommerfugler, tovinger (som f.eks. fluer og gallmygg), planteveps og biller, men også midd, nematoder, snegler og jordrotter.

• NIBIO har oppdatert 58 skadedyr-artikler hittil i 2020. Her er et lite utvalg:
• Liriomyza-arter
• Hageoldenborre (Phyllopertha horticola)
• Gammafly (Autographa gamma)
• Granbarkbille (Ips typographus)
• Flekkvingefruktflue (Drosophila suzukii)
• Myrstankelbein (Tipula paludosa)
• Sibirsk edelgranlus (Aphrastasia pectinatae)

I tillegg har enkelte skadedyr-artikler, bl.a. om grå knoppvikler, eplespinnmøll og slyngminermøll, fått nye bilder.

Vi har fokusert på oppdatering av artikler som er fra 2009, ettersom flesteparten av artiklene i Plantevernleksikonet er fra dette årstallet. Deretter er planen å oppdatere artikler som ble publisert i perioden 2010-2013. Vi oppdaterer også artikler fra seinere årstall, hvis vi tilfeldig oppdager feil eller mangler.

Det er publisert 10 nye skadedyr-artikler i Plantevernleksikonet hittil i 2020:

• Acleris variana (karanteneskadedyr)
• Acleris gloverana (karanteneskadedyr)
• Nemorimyza maculosa (karanteneskadedyr)
• Hvitpuppeminerflue (Chromatomyia horticola)
• Flekkbåndsnegl (Cornu aspersum)
• Stripet orebladbille (Galerucella lineola)
• Pilebladbille (Phratora vitellinae)
• Råteborebille (Anobium pertinax)
• Myk borebille (Ernobius mollis)
• Stripet borebille (Anobium punctatum)

Bilder og tekst på sistnevnte 5 skadedyrartikler er hentet fra tjenestene «Skoghelse i bilder» og «Skogskader.no». Her er det mange skogskadegjørere som etter hvert skal flyttes til Plantevernleksikonet.

I de seneste årene er det varslet om skadedyr som tidligere ikke har vært et problem, men som plutselig har forårsaket store angrep. Eksempler er høstbørstespinner (Orgyia antiqua) i et parkanlegg på Vestlandet. Næringa frykter dessuten angrep av brunmarmorert breitege (Halyomorpha halys) i flere hagebrukskulturer. Det er også andre problematiske skadedyr som er «nye» for Norge og som bør publiseres i leksikonet.

Det er planlagt flere «Samlinger» med ulike kulturgrupper med skadegjørere i Plantevernleksikonet. Per i dag er det kun to «Samlinger» om henholdsvis skadegjørere i eple og i potet. Se egen meny nederst på forsiden i leksikonet. Det er også ønskelig å lage «Samlinger» med karanteneskadegjørere (fra ulike vedlegg i Plantehelseforskriften). Her skal flere artikler om karanteneskadegjørere oppdateres og publiseres i Plantevernleksikonet.

Videre bør det publiseres en enkel nøkkel for identifisering av larver til f.eks. tovinger, biller, planteveps og sommerfugllarver. Riktig identifikasjon av ulike skadedyrgrupper, fortrinnsvis på tidlig stadium før de blir voksne, har stor betydning for å vite hvilke tiltak som skal iverksettes.

Plantevernleksikonet kan besøkes både på PC, nettbrett og smarttelefon (figur 1). Søk fungerer best i nettlesere som Microsoft Edge, Firefox eller Chrome. Plantevernleksikonet virker ikke optimalt i Explorer, som er utdatert og erstattet av Edge.

På forsiden i Plantevernleksikonet finnes et søkefelt for kulturer og vokseplasser og et søkefelt for organismer (figur 2). Sistnevnte felt (til høyre) brukes ved søk etter skadedyr. Ved å klikke i organismefeltet vil du få opp en liste over alle skadegjørere i leksikonet. Det er dessverre ikke mulig å sortere på kun skadedyr i denne lista. Du må derfor vite det norske eller det latinske navnet på det aktuelle skadedyret du er på jakt etter. Bruk fageksperter, f.eks. Planteklinikken ved NIBIO for å identifisere arten, hvis du er usikker.

Når du søker i organismefeltet, får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av det norske eller latinske skadedyrnavnet. I Plantevernleksikonet brukes vanligvis historisk og vitenskapelig aksepterte organismenavn fra vårt fagmiljø. I databasen lagres synonymnavn for å få bedre søketreff på hver organisme. Foran navnet til alle skadegjørere er det et rødt surt ansikt, ettersom de er fiendene og skurkene i planteverden. Nyttedyra er merket med grønt smileansikt ettersom de er heltene og nyttig allierte ved bekjempelse av planteskadegjørere. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å komme videre til omtale av skadedyret.

En annen søkemetode er å søke i feltet for «Kulturer og vokseplasser». Når du søker i dette feltet får du opp en dynamisk liste med treff på hele eller deler av det norske navnet på kultur og/eller vokseplass. Klikk på navnet i søkeresultatlista for å få oversikt over aktuelle organismer i den omsøkte kulturen. Disse vises i kolonnen under «søk i organismer».

Dersom du har litt kunnskap om taksonomi så er det mulig å finne skadedyr i organisme-boksene under søkefeltene. Leksikonartikler om skadedyr og nyttedyr finnes via boksen «Dyreriket». Navn og taksonomi i Plantevernleksikonet bør være mest mulig korrekt, men det er krevende å holde tritt med foreslåtte nye navn og taksonomi. Vi mener det er viktigere å bruke ressurser på å publisere og oppdatere artikler i Plantevernleksikonet. Lesere som er interessert i navn og taksonomi henvises til f.eks. EPPO, CABI, Artsnavnebasen, osv.

Det er også mulig å søke etter aktuelle skadedyr i vanlige søkemotorer som f.eks. Google. Skriv i anførselstegn: «plantevernleksikonet & …» det aktuelle navnet på skadedyret. Da vil du få lenke til artikkelen i leksikonet, hvis organismen er omtalt her.

I artikkeltekstene er det innimellom rød skrift. Dette er faguttrykk, hvor du kan se en definisjon ved å klikke eller peke på ordet. Det er enkelte setninger med lenker med blå skrift. Hvis du klikker på den blå skrifta, så vil du bli koblet til en nettside med den aktuelle informasjonen.

Du kan lage din egen artikkelsamling om skadedyr ved å klikke på ikonet «Legg til i mitt leksikon». Dette ikonet finnes til høyre for omtalen av skadedyret, sammen med utskriftsmenyen (figur 3 og 4). Artiklene i «Mitt leksikon» kan lagres og skrives ut som papirutgave (pdf ). Det er viktig å merke seg at lagring av artikkelsamlinger i «Mitt leksikon » gjelder kun på samme nettleser og i samme nettverk. Du bør derfor lagre artiklene i «Mitt leksikon» i egne filmapper. Da kan du lese artiklene når det måtte passe deg, uavhengig av sted og nettilgang.

I menyen «Bøker» finnes bokserien “Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk” (bind 1-5). Her er tekster om biologi og tiltak mot planteskadegjørere, inkludert skadedyr i ulike kulturer.

Omtale av hver enkelt skadegjører finnes som lenker til aktuelle artikler i Plantevernleksikonet. Boktekstene er sammenhengende og søkbare. Trykk «Ctrl+f» og skriv aktuelle søkeord, f.eks. «skadedyr» og klikk videre til aktuell informasjon.

Tekstene og bildene i Plantevernleksikonet publiseres og revideres kontinuerlig, men det er over 1170 artikler i Plantevernleksikonet, og en utfordring å holde all informasjon oppdatert. Det er derfor ønskelig med tilbakemelding hvis brukere oppdager feil eller mangler. Det er også ønskelig med tilbakemelding om utfordringer som brukerne har med evt. søk etter informasjon i Plantevernleksikonet. Nederst på forsiden i leksikonet er det kontaktinformasjon til ansvarlige i NIBIO. Hovedmålet er at Plantevernleksikonet skal være et praktisk oppslagsverktøy for bønder, gartnere, rådgivere, hageeiere, og andre som har interesse for plantehelse.

Det er mange fine bilder av skadedyr i Plantevernleksikonet, men for enkelte arter mangler vi gode illustrerende bilder. Vi ønsker derfor å motta bilder av skadedyr som kan brukes i Plantevernleksikonet. Det bør være bilder av god kvalitet, hvor skadedyret er identifisert, eller kan identifiseres til art av fageksperter. Det kan være bilder av skadedyr som angriper blomster, blad, skudd, frukt eller røtter. Bilder av skadesymptomer på ulike vertsplanter og plantedeler er også ønskelig. Det er behov for bilder av ulike stadier av skadedyret, f.eks. egg, larver, nymfer, pupper og voksne individer. Eksempler på gode bilder er vist i figur 5-8. Bilder som publiseres i Plantevernleksikonet vil bli kreditert med fotografens navn og evt. firma. Bilder kan sendes på epost til Erling Fløistad, NIBIO (erling.floistad@ nibio.no), med nødvendige opplysninger som f.eks. artsnavn på skadedyret og plantekultur.

Det publiseres en artikkelserie i GY om nytteorganismer, skadedyr, ugras og plantesykdommer i Plantevernleksikonet, og om plantevernmidler i Plantevernguiden (se tekstboks). Vi oppfordrer alle til å ta en titt i Plantevernleksikonet, søke opp aktuelle organismer, lese tekstene og se på bilder. Det er både gratis og lærerikt.

Kilder
Plantevernleksikonet 2020. https://www.plantevernleksikonet.no/
Plantevernguiden 2020. https://www.plantevernguiden.no/
Handlingsplanprosjektet «Plantevernguiden
og Plantevernleksikonet» - 2020.
https://www.landbruksdirektoratet.no/no/miljo-og-okologisk/klima-og-miljoprogrammet/prosjekter-pvm/informasjon-opplaering-og-riktig-bruk/plantevernguiden- og-plantevernleksikonet

Grøntsektoren mot 2035 -sammen for økt etterspørsel og mer norsk er tittelen på rapporten fra det rådgivende utvalg for innovasjon, vekst og økt norskandel. Utvalget besto av aktører fra verdikjeden, avtalepartene og virkemiddelapparatet. Norsk Gartnerforbund var en stor pådriver i forkant, og en aktiv part i arbeidet. Rapporten ble overlevert Landbruksog matministeren i mars i år. På GARTNER 2020 var planen å sette søkelys på dette temaet. Vi forberedte oss, og gledet oss til vårt årlige arrangement som samler næringen og byr på faglig påfyll og sosialt samvær. Programmet, med topp foredragsholdere, skulle dreie seg om satsingen på grøntsektoren. Noen av foredragsholderne bidrar i GY for å dele noe av det de hadde tenkt å si, og det er jeg glad for. Selv om pandemien dessverre satte en stopper for selve seminaret i år, er det slett ingen grunn til ikke å ta tak i mulighetene som ligger foran oss.

Nå må vi handle offensivt for å få til vekst og strekke oss mot målene i rapporten. Hvordan skal vi få det til? De seks anbefalingene fra utvalget peker på mange ulike veier til målet. En ambisjon om vekst på 50% av norsk frukt og grønt, blomster og planter krever handling. Det bør være en god plan og den bør være godt koordinert. Vi trenger god samhandling i hele verdikjeden. Vi trenger også politisk forståelse og myndighetenes støtte med tilrettelegging av rammebetingelser som gir oss muligheter. Ikke minst, trenger vi en koordinert og planmessig samhandling innad i næringen. Vi kjenner alle til det sammensatte bildet, med konkurranseforhold og markedsmekanismer, men hver og en er en viktig brikke. Sammen blir vi sterkere og får større gjennomslagskraft.

Det er nå lyst ut midler til to temaer i utlysningen av nasjonale tilretteleggingsmidler: «Økt etterspørsel etter norsk frukt og grønt» og «Bærekraftstrategi for grøntsektoren».

Begge disse temaene er viktige og svært omfattende områder. Det er grunnleggende viktig at forbrukerne ser og velger norsk. Det er også helt nødvendig at all vår virksomhet alltid er tuftet på bærekraft. Dette er en god start!

Utvalget har konkludert med at hverken en vekst i totalmarkedet eller en vekst i norskandel vil komme av seg selv. Kjernepunktet er at veksten i norskandelen må skapes gjennom etterspørselsdrevet innovasjon og mangfold i tilbudet, basert på innsikt i hva norske forbrukere ønsker nå og i framtiden.

Jeg tror ikke det er en løsning, men heller et sett av tiltak som må til for å få til en drastisk endring som 50%-ambisjonen tilsier. Jeg tror det er mulig, men det kommer til å kreve at det er en god plan og en felles vilje i alle ledd. Det krever kunnskap og klokskap og det krever langsiktige planer. Gartnerforbundet vil være en tydelig medspiller og en spiss for å få dette til. Vi vil kommunisere klart og tydelig overfor politikere, myndigheter og omverdenen hvilke kvaliteter som finnes i norsk produksjon og hvorfor vi er viktige. Vi vil gjøre en forskjell!

Rapporten vil trolig legge premissene for videre satsing innenfor grøntsektoren i årene som kommer. Forhåpentligvis vil oppfølgingen etter dette arbeidet resultere i økt teknologisk utvikling, lønnsomhet, bærekraft og rekruttering. Jeg tror at tiden er inne. Det er nåværende ministers rapport, og hun ønsker sikkert å se resultater av satsingen. NGF skal delta i «Forum for norsk grønt», som er en direkte oppfølging etter utvalgets arbeid. Nå gleder jeg meg til å gjøre mitt for at vi skal lykkes i de høye ambisjonene vi har satt oss. La oss mobilisere!

Nomaco Norge vil fortsatt ha fokus på få varemerker og fagkunnskap. Vi skal ha en klar miljøprofil hvor fosilfritt utstyr vil være fokus.

I dag har Nomaco Norge varemerkene TP flishuggere, Raymo Gressklippere og FSI stubbefresere. Vi vil fra nå også kunne tilby våre samarbeidspartnere og kunder Melex EL-arbeidskjøretøy – som Nomaco AB Sverige i mer enn 30 år har distribuert i hele Norden med stor suksess. Melex har i mange år vært et ledende merke på Elektriske nyttekjøretøy til det offentlige i Sverige og Danmark. I den forbindelse øker vi også med 1 årsverk som skal ansettes nå i disse dager.

TP flishuggere

I praksis betyr navnendringen ingen ting for våre kunder. Vi har det samme fokus, de samme lokaliteter og de samme forhandlere og de samme leverandørene. Vi vil også drive videre i akkurat samme form som tidligere. Vi får bare mange flere muligheter med å tilhøre et større «team». Fellesfunksjoner som for eksempel markedsføring, transport, innkjøp o.l. vil bli ivaretatt på en mer profesjonell og rasjonell måte. Geir Bentestuen vil fortsatt være daglig leder i Norge og vil fortsette den jobben som er blitt gjort til nå, akkurat på lik linje som vi har gjort før. Vi vil så snart som mulig etablere en ny nettside www.nomaconorge.no.

Vi kommer helt klart til å ha en god miljøprofil da mange av produktporteføljen er batteridrevet. Vi vil ha fokus på få varemerker og bli sterke på disse, så målet er ikke å bli størst, men å være best på fagkunnskap.

Rolf begynte sin forskerkarriere som vitenskapelig assistent på Njøs forskningsstasjon i januar 1973, og var der til han begynte som forsker på Statens forskningsstasjon Kvithamar i august 1983. På Njøs fungerte han også en periode som stasjonsleder. Han hadde sin arbeidsdag på Kvithamar til han gikk av med pensjon etter fylte 70 år i 2016, men han videreførte sin forskning livet ut. Han har nærmere 50 års tjeneste som forsker innen jord- og hagebruk bak seg. Rolf var en aktiv deltager og bidragsyter i de forskjellige epoker som både norsk landbruk og landbruksforskning gjennomgikk i løpet av denne perioden. Han ble rekruttert til Kvithamar for å styrke bærforskningen og bærdyrkingen i Trøndelag. Dette var i etterkant av St. meld nr. 14 Om landbrukspolitikken (1976-77), der et av hovedmålene var å øke produksjonen i norsk landbruk, ikke minst innen bær- og grøntsektoren. En politisk ramme for forskning og kunnskapsformidling som passet Rolf godt. Rolfs genuine interesse for det praktiske landbruket og evne til å bruke praktiske problemstillinger som grunnlag for sine vitenskapelige arbeider, kjennetegnet på mange måter hele Rolfs forskerkarriere. Forskningen skulle være til nytte. Samtidig som han var engasjert i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter og opptatt med utarbeidelse av vitenskapelige artikler, omsatte han sine kunnskaper i praksis gjennom omfattende og tett samarbeid med bærprodusenter, særlig i Midt-Norge. Han har en omfattende publisering, både av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler.

Rolfs forskningsområder var plantefysiologi, stressfysiologi, planteernæring og dyrkingsteknikk, hovedsakelig innen dyrkete og ville bær. Denne grunnleggende forskerkompetansen brukte han i betydelig grad i forskning der målsettingen var å skape noe nytt og bedre. Han bidro i starten av sin karriere i utviklingen av nye sorter i bringebær, og står bl.a. bak sorter som Stiora og Varnes. Etter at ansvaret for planteforedling i Norge ble overtatt av Graminor omkring tusenårsskiftet, var han særlig opptatt av dyrkingsteknikk og dyrkingstekniske innovasjoner. Sammen med bærprodusenter i regionen gjennomførte han tidlig på 2000-tallet forsøk med maskinell høsting av bringebær. I samarbeid med internasjonale forskere og lokale bærprodusenter gjennomførte han også et større forsøk med dyrking av bær i tuneller der også bruk av kunstig lys (LED) ble brukt for å teste forlengelse av vekstsesongen.

Som forsker hadde Rolf et stort nettverk, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Han var en kjent person innen sitt fagområde, også internasjonalt, og en ofte brukt samarbeidspartner i søknads- og prosjektarbeid, både pga. sin kompetanse og sin positive holdning.

Rolf trivdes både i naturen og blant folk. Han var jeger og laksefisker, spilte golf og gikk turlangrenn. Han hadde også sterkt tilknytning til de steder han hadde et forhold til, hjemtraktene i Nord-Norge, Gol som var hjemstedet til hans kjære Olga, og ikke minst Stjørdal der han sammen med Olga og deres sønn Dag Hallvard hadde sitt hjem i 40 år.

Rolf var ukuelig optimist, og en engasjert og aktiv bidragsyter i det faglige og sosiale livet på Kvithamar og i NIBIO. Han var en fornøyelse å samarbeide med, alltid positiv og på nysgjerrig leting etter nye problemer å løse.

Vi lyser fred over Rolf Nestbys gode minne.

Inger Martinussen, Erik Revdal og Olav
Arne Bævre, NIBIO