Hun har vokst opp med masse kontakt over grensen, og stadig er det en naturlig del av livet for en grenseboer som henne. Også historisk har det vært mye kontakt.
Kaffekopper og noen julekaker kommer på bordet. Det er ikke vanskelig å få denne erfarne og engasjerte kvinnen i gang. Vi har lyst til å få et innblikk i hva hun tenker om det nordiske.
– Det nordiske samarbeidet blir ikke bedre enn når vi aktivt møtes – vi må skape møteplasser. Finner vi ikke disse så forvitrer det nordiske samarbeidet. Vi må sammen med våre nordiske søsterorganisasjoner jobbe aktivt for å utvikle gode møteplasser. Her trenger vi en felles strategi.
Språk er særdeles viktig, men hun trekker fram samferdsel, klima, krig/forsvar og pandemi som viktige saker å ha høyt oppe på dagsordenen i det nordiske samarbeidet. – Ukrainakrigen og ytre trusler gir nå en åpning til å på ny se på felles utviklingsmuligheter, og nye måter å samarbeide på i det nordiske.
Undersøkelser blant ungdom om hva Norden betyr for dem er ganske nedslående lesning, blikket er i liten grad rettet mot de nordiske landene. – Dette dreier seg mye om språket – engelsken har tatt over i stor grad. Derfor er det viktigere enn noen gang å møtes med våre egne språk – da bedres språkforståelsen. Her har vi en stor oppgave foran oss blant de unge, understreker Åsa.
– Pandemien blottla mye som ikke fungerte. Det ga et underlag for å pushe det offentlige så man bedre forstår sivilsamfunnets rolle. Samarbeidet over grensene krakelerte under pandemien. Når ikke sivilsamfunnet fungerer så blir det utfordrende også for myndighetene.
Åsa kommer stadig tilbake til problemene under pandemien. – Politikerne forsto bare grensehandelen, og ikke all kommunikasjon mellom mennesker ved grensen, som ble rammet. Veldig mange fikk det vanskelig, vi har et hverdagsliv med masse kontakt – også historisk. Pandemien har satt sine spor. Det er mange som pendler over grensen, det er trafikk hele tiden. Det skapte store problemer, familier ble splittet. Mange var ytterst frustrerte. Det hele ble veldig strikt håndtert av myndighetene – det skapte mange skjebner. Fungerer ikke sivilsamfunnet er det også tøft for myndighetene. Foreningen Norden reagerte og fikk oppslag i mediene. I Halden er 40 prosent av arbeidstakerne fra Sverige. Det er viktig at vi i grenseregionene forstår hverandre og at det er en smidighet.
Under pandemien var det mulig å arbeidspendle over grensen, mens det ellers var bom stopp. Gikk du på skole over grensen var det umulig å ta seg over. Åsa tar fram et stort dokument. Det er en fotobok, en norsk fotograf har fotografert de stengte veiene, store og små, langs hele grensen under pandemien. Koronaen, understreker hun, har virkelig satt sine spor. – Pandemien var en vekkerklokke, nå må vi ta med oss erfaringen den har gitt oss i videre analyser og forbedre samarbeidet over de nordiske grensene.
Åsa Torstensson har et langt politisk liv bak seg. Allerede som 15-åring gikk hun inn i Centerns ungdomsforbund (søsteraprti til norske Senterpartiet). Hun var ordfører i Strømstad i fire år før hun ble valgt inn i Riksdagen fra Västra Götaland fylke i 1998. Hun har vokst opp med foreningsliv – og beskriver seg selv som en hyperaktiv deltaker i dette. Fire perioder ble hun valgt inn i Riksdagen – 16 år. I 4 år, fra 2006 til 2010 var hun infrastrukturminister i regjeringen til Fredrik Reinfeldt. Her hadde hun ansvar for transportpolitikk og infrastrukturspørsmål, IT-politikk samt postkommunikasjon, tele- og radiokommunikasjon. Som Riksdagsmedlem satt hun fire år i Nordisk råd. Hun er utdannet sosionom og har arbeidet en hel del med ungdom.
Nå er Åsa valgt som styreleder i svenske Foreningen Norden for to nye år. – Det viktigste nå er å bidra til å få flere med i foreningen og det nordiske arbeidet slik at vi blir hørt. Dessuten å styrke sivilsamfunnet – og ikke minst å «fange» den nye generasjonen. De som er mest aktive i organisasjonen i dag er de som ble med etter andre verdenskrig. Vi må gjøre et krafttak for å skape en inngang for den yngre generasjonen og det de er opptatt av. Dette er en «voksen» organisasjon som nå må ta seg av nåtiden. Vi er den sivile røsten og må lobbe mot politikere – peke på bristene som gjør at det nordiske ikke fungerer optimalt i dag. Sivilsamfunnet trenger en ny gnist, og det skjer ikke over natten, understreker hun. I dag har foreningen i Sverige nærmere 7000 medlemmer.
Foreningen Norden er en partipolitisk uavhengig medlemsforening som arbeider for å styrke og utvikle et folkelig nordisk samarbeid for alle som bor i Norden. Et mer sammensveiset Norden vil gi flere muligheter for alle og medføre at de nordiske landene får en sterkere stemme på den globale arenaen.
Foreningen Norden er en nordisk kulturbærer. Siden 1919 har
de vært en pådriver for nordisk samarbeid. Foreningen skaper
møteplasser og formidler kunnskap om nordisk språk, historie og
samfunnsforhold, samt bidrar til å bygge ned grenser i Norden.
Foreningen Norden organiserer både enkeltpersoner, organisasjoner,
bedrifter, skoler, bibliotek og kommuner som vil styrke og
utvikle den nordiske samfølelsen.
Foreningen Norden har over 6 000 medlemmer i Norge.
Sammen med våre søsterforeninger i de andre nordiske landene
og selvstyrte områder har vi rundt 30 000 medlemmer.
Foreningen Norden består av rundt 60 lokallag i Norge, og de
samarbeider med en rekke andre organisasjoner og bedrifter.
Over 200 skoler og biblioteker er også medlemmer i foreningen.
Norden.no