D et er bare én venninne og døtrene som vet at hun ble svindlet. Det begynte en vårdag i mai med at en mann ringte henne og utga seg for å være fra Økokrim.

– Om vi skal prate om dette, må vi møtes face to face, sier hun til Finansfokus på telefon. Hun går med på å fortelle historien med den betingelse at hun skal anonymiseres til «kvinnen i 70-årene».

Ti dager senere sitter vi på en kafé på et sted på Østlandet. Det er en lang historie hun skal fortelle, mens det regner i bøtter og spann utenfor.

– Jeg bestemte meg til slutt for å gå ut med dette. Jeg mener det er viktig at andre får vite hva det gjør med en som utsettes for denne type svindel. Fordi er det noe de kan, så er det å manipulere.

Hun er spesielt opptatt av at bankene skal få kjennskap til historien, slik at de skal skjønne hvor stor belastning det er for kunden, og håper at de skal være på lag med kunden i disse sakene.

Kvinnen har ikke fortalt til noen hvor mye penger det er snakk om, men hentyder at det dreier seg om flere hundre tusen kroner.

– Jeg vil helst glemme dette. Det er om å gjøre å være opptatt med noe. Blir jeg sittende alene, så begynner jeg å klandre meg selv. Hvorfor ringte det ikke noen bjeller? Jeg kjenner på skam, blir flau, sint på meg selv. Det er alle mulige slags følelser som dukker opp.

Petter Dines Olsen, ansvarlig for dem som jobber med svindelsaker i HELP forsikring, forteller at følelsen av skam er typisk for svindelofrene. De har sterk skyldfølelse, og vil helst ikke fortelle det til noen, heller ikke de nærmeste. I alle fall vil de ikke fortelle det til mediene. Det synes han samtidig er synd, fordi han tror det er viktig at disse historiene kommer frem.

– Mange beskriver det å bli utsatt for svindel gjennom sosial manipulasjon som å ha vært i en gissel-situasjon. Så tror de at de skal få hjelp av banken etterpå. Dette gjelder gjerne eldre mennesker som har vært gode kunder i mange år, men i stedet så føler de seg mistenkeliggjort. Det å ikke få hjelp fra banken, forsterker skamfølelsen, sier Dines Olsen.

De som har forsikring i HELP, får også tilbud om psykolog etter å ha blitt svindlet.

«Svindel gjennom sosial manipulering ser fortsatt ut til å være den mest lønnsomme metoden for kriminelle. Svindelmetodene gjøres stadig mer troverdige gjennom forbedret språk, mer overbevisende innhold og stemmeforfalskning», skrev Finanstilsynet i en pressemelding i mai.

Mai ja, det var da kvinnen i 70-årene fikk telefonen fra en person som utga seg for å være fra Økokrim. Det var sol og vår, hun var ute og gikk en tur da det ringte.

– Personen som presenterte seg fra Økokrim, sa jeg var utsatt for svindel, og at jeg måtte komme meg hjem så fort som mulig for å få ordnet opp.

Hun kommer seg raskt hjem. Kan dette være sant, er det virkelig Økokrim? Hun googler telefonnummeret, og får treff på en kvinnelig ansatt i Økokrim. Da hun forteller det til personen når han ringer opp igjen, sier han på dialekt fra Stavanger-området, at det er bra at hun sjekket det opp. Det er mye svindel der ute. Nå vet hun at hun ikke blir lurt. Når det gjelder denne type saker, bruker de telefonnummeret til en kvinnelig ansatt i Økokrim, sier han.

– Jeg trodde på ham, han hørtes seriøs ut. Og med det er hele balletten i gang.

Personen som utga seg for å være fra Økokrim, satte henne deretter over til det som skulle være sikkerhetsansvarlig i banken der hun hadde sparepenger og et lån.

– Sikkerhetsansvarlig fortalte meg at problemet var at de hadde en utro tjener i banken som misbrukte identiteten min, og var i ferd med å svindle meg. De hadde akkurat begynt å etterforske saken, og derfor var det så viktig at jeg ikke snakket med noen. Eller gikk ut.

– Hvor lenge snakket du i telefonen?

– Jeg vet ikke helt. Jeg husker ikke alt det de sa, men det strakk seg til langt utpå kvelden. Og det fortsatte i flere dager. Det som er så rart, er at jeg ble som en robot. Jeg var ikke meg selv. Tiden bare forsvant, og jeg ble mer og mer sliten og nedtrykt.

Dagen etter ba han henne overføre pengene til en såkalt «trygg og sikker konto». Hun vil ikke fortelle det eksakte beløpet, det har hun heller ikke fortalt til noen andre. Det dreide seg om flere hundre tusen kroner.

– Jeg fikk et kontonummer, det skulle være i DNB. Det var det tryggeste, sa han til meg. Siden problemet var at det var en utro tjener i banken min, kunne pengene ikke stå der.

Vi går tilbake i historien, til en gang på 50-tallet. Da all kontakt med banken foregikk nettopp fysisk i banken. Det var ingen BankID som kunne misbrukes, heller ikke kredittkort. Hun forteller om den gangen hun var liten jente og var med faren inn i selveste Norges Bank. Det gjorde et uutslettelig inntrykk.

– Jeg husker hvor spent jeg var på å komme innenfor denne ærverdige bygningen. Det var masse gitter, solide tjukke vegger, og vakter. Jeg ble så imponert, og følte meg på et vis både liten og stor samtidig i møtet med denne viktige banken. Jeg kjente meg trygg.

Alt det hun følte da av trygghet og beundring, er det motsatte av det hun kjenner på nå. Økokrim skulle vise seg å bare være «krim», og sikkerhetssjefen en profesjonell svindler. Banken har ikke villet tilbakebetale pengene hennes. Nå er saken sendt til Finansklagenemnda som avgjør tvister mellom banker og privatkunder.

-– Når det ringer noen som utgir seg for å være fra Økokrim, eller en sikkerhetssjef fra en bank, så er det lettere at noen fra min generasjon tror på det og gjør som de sier. Vi er vant til å se opp til autoriteter og ha tillit til at de vil deg godt. At vi kan stole på dem, og at det beste derfor er å ikke stille for mange spørsmål.

Etter hvert som det ble flere samtaler med den sikkerhetsansvarlige, begynte hun å føle seg mer og mer uvel.

-– Truet han deg?

– Det var ikke nødvendig Han hadde allerede klart å manipulere og hjernevaske meg. Jeg tenkte ikke klart lenger. Jeg var så sliten og begynte å føle meg syk. Jeg skulle ikke få gå ut eller snakke med noen. Det kjentes som å være i fengsel i eget hjem. Jeg måtte jo være forsiktig, fordi det var en utro tjener i banken.

Kvinnen er opptatt av å få frem hvor gode svindlerne er til å hjernevaske. Hun har ikke tall på hvor mange ganger hun er forsøkt svindlet på SMS eller epost. Blant annet har hun fått falske eposter fra Kripos. Også kjærlighetssvindel er hun blitt utsatt for mange ganger, men hun har aldri bitt på.

– Datteren min sa at hun ikke trodde jeg var et svindeloffer. Hun oppfatter meg hverken som godtroende eller naiv.

Men denne gangen satt hun i saksa, helt fullstendig. Det var noe med denne sikkerhetsansvarlige, noe med stemmen, det var som han visste alt om henne. Etter at hun overført pengene til den såkalte «sikre kontoen », så fortsatte det. Han fikk henne til å ta kontakt med samme bank for å ta opp et lån på en bil. Hun klarer ikke å forklare hvordan han fikk henne til å gjøre akkurat det.

– Jeg sammenligner det med en robot som blir programmert, sier hun, og veiver opp og ned med armene, for å understreke følelsen av at det er noen andre der som drar i trådene.

– Du tenker ikke lenger selv, du bare utfører de ordrene du er blitt programmert til. Jeg visste ikke lenger opp-ned på meg selv. Han fikk meg til å lyve for banken om dette lånet. Det måtte jeg, fordi det var en utro tjener i banken.

På dette tidspunktet valgte hun likevel å ikke følge ordrene hans, men tok telefonen da datteren ringte. Datteren kjente ikke moren sin igjen. Hvorfor var hun så sliten og rar? Hvem var denne sikkerhetsansvarlige som hadde fått henne til å overføre penger til en sikker konto? Og så dette billånet, hva var det? Mannen til datteren tok affære, da han skjønte svigermoren var utsatt for svindel. Han ringte og snakket med bankene først, og så ringte hun selv for å få sperret alt. Men flere hundre tusener var for lengst forsvunnet.

– Jeg har penger i annen bank som jeg var blitt lurt til å overføre penger fra. Heldigvis hadde sikkerhetssystemene i denne banken oppfattet at noe ikke stemte, og stoppet transaksjonen. Det er jeg takknemlig for. Jeg mener bankene må legge ned stor innsats for å motvirke svindel.

Nå klandrer banken henne for å lyve om billånet. Det de ikke skjønner er hvorfor hun løy, at hun var ikke seg selv, og at hun ikke lenger hadde tillit til banken på grunn av den såkalte utro tjeneren.

– Nå kjennes det som om banken legger all skyld på meg. Det er meg som er skurken, ikke svindleren. Jeg blir både frustrert og lei meg på grunn av det.

Hun kom på at hun hadde advokatforsikring gjennom LO-forbundet sitt, og tok kontakt med HELP Forsikring da hun skjønte hun ikke fikk pengene tilbake.

Neste steg var å anmelde saken til politiet. På politistasjonen fikk hun beskjed om at hun måtte skrive ned så detaljert som mulig det som hadde skjedd. Det brukte hun lang tid på.

– Han i skranken sa at dette skal vi ta alvorlig, svindel er et stort problem i dag. Men allerede neste dag fikk jeg beskjed om at saken var henlagt på grunn av bevisets stilling.

Det kan hun ikke skjønne. Betyr det at de ikke tror på historien hennes likevel? Hun har også konfrontert en bekjent som jobber i politiet med det. Han har sagt at slik han ser det, er det flere spor å følge i saken. Han er flau og fortvilet på vegne av politiet som har henlagt saken.

– Hva er vitsen med å bruke energi på å anmelde en sak, når politiet bare henlegger den? Jeg er vokst opp i en generasjon der det var mer tillit. Så det er nok derfor svindlerne ringer til oss eldre, fordi de vet det er lettere å lure oss.

Nå sliter hun veldig med å ha tillit til noen som helst.

– Det er den lovlydige borger som får svi, mens skurken får gå. Når autoritetene begynner å mistenkeliggjøre den som er blitt svindlet, sitter jeg igjen med en stor bismak i munnen.

H ei, jeg er fra Kripos. BankIDen din er stjålet, og for at du ikke skal miste pengene dine må du overføre dem til en «sikker og trygg konto». Den eldre damen som mottok telefonen, overførte 400 000 kroner til en såkalt «sikker konto». Like etterpå snakket hun med datteren som mente vedkommende ikke var fra Kripos, men en svindler, og kontaktet raskt bank og politi. Det var for sent; pengene var forsvunnet.

Historien over er en gjenfortelling av den første saken om såkalt «sikker konto»-svindel som ble behandlet i Finansklagenemnda i april. Nemnda behandler tvister mellom forbrukere og finansforetak, og den eldre kvinnen klaget DNB inn for nemnda, fordi de ikke ville dekke tapet. Selv om nemnda ga kvinnen medhold i sak «FinKN 2024–309», har ikke DNB villet tilbakebetale pengene.

Marianne Uppman, leder for avdeling Bank, finans, verdipapirfond og inkasso i Finansklagenemnda, forteller at de første sakene om såkalt «sikkerkonto »-svindel, kom inn til Finansklagenemnda i fjor høst. Så langt i år har de fått inn over 50 saker der denne svindelmetoden er brukt.

– Den første saken Finansklagenemnda behandlet innenfor denne type svindel, ble satt med full nemnd og var den første såkalte «sikker konto»- saken som nemnda behandlet. Nemndas flertall ga forbrukeren medhold. Etter dette har nemnda behandlet flere saker om «sikker konto»..

– Det er sjeldent at en bank ikke retter seg etter nemndas avgjørelse, men DNB har i saken som ble behandlet, valgt å ikke akseptere nemndas avgjørelse, sier Uppman.

Finansfokus har kontaktet DNB for å spørre hvorfor de ikke har villet akseptere avgjørelsen.

«På prinsipielt grunnlag har vi ikke akseptert avgjørelsen i FinKN- 2024–309, fordi vi mener at det ville vært ønskelig med en rettsavklaring på dette området, med tanke på presedens for fremtidige saker. DNB ønsker ikke å møte kundene våre i retten, og det skal mye til for at vi går til et slikt steg», skriver Ståle Ulvin Galberg, pressekontakt i DNB, i en epost.

Jusprofessor ved UiO, Marte Eidsand Kjørven, som leder forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og Digitale Identiteter, peker på at jussen ikke alltid er helt klar på om banken eller kunden må bære tapet etter svindel. Men det hun reagerer mest på, er hvor dårlig det kommer frem at det gjerne ikke er banken, men kunden selv, som må ta støyten.

– I mai sendte NTB ut en pressemelding om at bankene ble svindlet for én milliard i fjor, noe som ble gjengitt både i Aftenposten og Dagens Næringsliv. Det er ikke riktig, fordi en stor andel av dette tapet er det kundene som har måttet ta.

Hvor mye? Det vet vi ikke. Tallet er hentet fra Finanstilsynets ROS-analyse om svindel i 2023 (se fakta). Den viser omfanget av svindel, men ikke om det er kunden eller banken som bærer tapet.

Kjørven viser til en rapport fra det Europeiske finanstilsynet der det kommer frem at kundene bærer rundt 80 prosent av rapportert tap etter svindel. Kjørven har bedt om innsyn i tallene som er rapportert inn fra Norge, men har foreløpig ikke fått svar.

I 2022 kom Høyesterett frem til i den såkalte «Olga»-svindel-saken, at det er banken som må bære tapet i tilfeller der svindleren lurer til seg BankID-koder og passord. Men svindelmetodene utvikler seg. En vanlig svindelmetode i dag er at «Olga», som ble brukt som navn for å vise at de fleste ofrene er eldre kvinner, lures nå til å overføre penger til en «sikker konto». Saken Høyesterett tok stilling til i 2022, løser ikke spørsmålet om det er kunden eller banken som må bære tapet ved denne typen «sikker konto»-svindel.

– Vi løper etter, og prøver å slukke branner, men er konstant på etterskudd ettersom svindlerne finner nye metoder. Kanskje må vi ha en ny runde i Høyesterett, men i mellomtiden har sikkert svindelmetodene endret seg på nytt, sier Kjørven. Hun mener problemet er så stort at det er på tide det settes ned et utvalg som ser nærmere på svindelproblematikken.

Det var Forbrukerrådet som førte saken for kunden i «Olga-saken», og vant frem i Høyesterett. Juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet, Thomas Iversen, mener jussen også er på kundens side ved «sikker-konto» - svindel.

– «Sikker konto» -svindel er trenden nå. I disse sakene opplever vi at kunden ofte kommer mellom barken og veden. De er blitt svindlet av profesjonelle kriminelle, men føler seg sviktet av banken sin som mener de selv har ansvaret.

Iversen mener bankene nå må bruke Finansklagenemndas avgjørelse i DNBsaken som rettesnor, og tilbakebetale kundene beløpet de er blitt svindlet for.

Petter Dines Olsen, fagansvarlig i HELP Forsikring for de advokatene som jobber med svindelsaker, er enig med Iversen. Det var HELP som representerte kvinnen som ble svindlet for 400 000 kroner i saken i Finansklagenemnda. Flere teleselskaper har samarbeid med HELP om forsikring ved digital svindel.

Selv har Dines Olsen merket en stor økning av denne type saker.

– «Olga-svindel» og «sikker konto» -saker løser seg som oftest til kundens fordel, når vi tar saken. Men hva med dem som ikke har advokatforsikting, og ikke har råd til advokat? De som blir møtt med svar fra banken som de ikke forstår, som føler på skam og bare gir opp? Jeg tror mørketallene er store.

Han tror ikke bankene har tatt inn over seg helt hvor profesjonelle svindlerne er, og hva det gjør med folks mentale helse.

Telenor stoppet en halv milliard svindelforsøk bare i første kvartal i 2024. Ida Edholm, svindelekspert i Nordea, sier at de ikke kan gå ut med tall, men kan røpe at frem til sommeren i år hadde de dobbelt så mange telefonsvindeltilfeller som i løpet av hele fjoråret.

– Svindlerne er blitt mer profesjonelle. Tidligere var det mest svindel på SMS og epost, nå bruker de telefonen og gir seg ut for å være fra bank eller politi. De kan også gjenskape stemmer til familiemedlemmer. Til tross for informasjons- og sikkerhetstiltak, så klarer de å snakke kundene rundt. Det er en kjempeutfordring at de er så gode på manipulasjon.

Det er spesielt de de eldre som rammes. Halvparten av alle svindelofre er over 60 år.

Utfordringen med å forebygge svindel, er at reglene for taushet og personvern er svært strenge. Det problemet var det flere som pekte på under et foredrag om telefonsvindel som Edholm deltok på under Arendalsuka.

– Dersom politi, telefonselskaper og banker seg imellom hadde hatt større mulighet til å utveksle informasjon, kunne vi lettere oppklart sakene. Alle er svært forsiktige og redde for å bryte reglene. Vi trenger å få klargjort handlingsrommet innenfor det lovverket vi har, og se på om det er deler av regelverket som må endres for å gjøre det lettere å dele informasjon.

Nordea jobber konstant med forebygging, som gjennom felleskampanjen «No Way – du lurer ikke meg» fra Finans Norge og nettstedet www.svindel.no Nå besøker Nordea eldresentre og håper å nå ut til så mange eldre som mulig.

– I Sverige har de et eget telefonnummer en kan ringe for dem som er i tvil om de er utsatt for svindel, kanskje kunne det vært en idé i Norge også, sier Edholm.

– Flertallet i Finans-klagenemnda har avgjort at det er banken som skal bære tapet ved sikker svindel-saker.

Hvorfor hender det at dere mener kunden har ansvaret?

– Det er komplekse forhold, og innenfor «sikker konto»-svindel er det mange variasjoner. Vi er enige med mindretallet i Finans-klagenemnda i disse sakene. Der kunden selv har foretatt og godkjent transaksjonen, mener vi det ikke er bankens ansvar å erstatte tapet. Vi er enige med DNB i at det hadde vært en fordel å få avklart dette ansvaret rettslig, da vi mener Finansklagenemnda går for langt i sin tolkning av loven på dette området, sier Edholm.

Politiinspektør og fagleder for forebygging i Økokrim, Fredrik Lykken, viser til tall fra Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet om at 25 prosent av alle anrop fra utlandet til Norge i mai, ble stoppet som mulige svindelforsøk.

– Vi ser en voldsom økning i antall bedragerier generelt, også telefonsvindel. Politiet mottok 26 000 anmeldelser for svindel i fjor. Svindel har blitt et stort samfunnsproblem.

I 2023 var oppklaringsprosenten bare 24 prosent.

Selv har han fått føle svindlernes manipulasjonsmetoder på kroppen. Han har ikke tall for hvor mange ganger folk har ringt ham og spurt han om han har ringt dem? Da har han kunnet fortelle at det nok er svindlere som har tatt i bruk hans telefonnummer.

– Saken har gitt meg innsikt i hvor vanskelig det kan være for enkelte ofre å få en slik samtale fra svindlere, og samtidig hente frem i pannebrasken informasjon de har fått fra banker, politiet eller andre. De blir rett og slett så stresset eller redde at tillært informasjon blir glemt.

Han er bekymret for at svindel som dette, gjør at tillitten til politiet og samfunnet kan brytes ned. Han mener alle tilfeller med sosial manipulasjon viser at det må satses på tiltak som gjør at ofre ikke blir kontaktet. Her samarbeider Økokrim både med banker og teleselskaper.

– Hvem er svindlerne?

– Noen sitter i utlandet, men vi ser også at mange svindlere opererer fra Norge. Dette er både enkeltaktører, men også kriminelle miljøer og kriminelle nettverk.

Det opprettes nå en ny bedragerienhet på Gjøvik som skal utvikle teknologi for å forebygge og avdekke digitale bedragerier, og kunne jobbe med større etterforskninger.

– Vi må se saker i sammenheng og jobbe med forebygging. Vi må snakke med befolkningen og oppfordre folk til å sette seg inn i råd fra politiet og bankene for å unngå å bli svindlet. Svindlerne er svært gode på sosial manipulasjon. Alle kan bli lurt og alle må være på vakt, sier Lykken.

På spørsmål om hvor mange slike saker som henlegges, så har Finansfokus blitt vist til Riksadvokaten, men vi har foreløpig ikke fått svar.

D et har blitt fryktelig enkelt å endre bilder og dokumenter nå, sier Vera Sønsthagen, leder for utredning hos Gjensidige i Norge.

Hun ser at antall saker med forsikringssvindel øker, og at beløpene er høyere enn før.

– Dette er en trend som fortsetter fra 2023, og det er mer enn noensinne nå.

Tall fra Finans Norge støtter denne påstanden. For første halvår 2022 var det 446 svindelsaker innen skadeforsikring. I år er tallet økt til 692. Det er en økning på over 50 prosent.

– Selv om vi kanskje har blitt flinkere til å avdekke svindel, tror jeg også at det er flere som prøver seg, sier Sønsthagen.

På reise og innbo ser Gjensidige at mange er kreative når de leverer inn bilder og dokumenter.
– Vi ser egentlig alt. Fra kvitteringer som er forfalsket fra, kanskje laget i Word til elektroniske kvitteringer der kunden har endret beløpet fra fem til 25 000. Det finnes også tjenester på internett der du kan laste ned falske dokumenter, skreddersydd til ditt svindelbehov. Alt fra legejournaler til reisekvitteringer og lønnslipper kan manipuleres, sier Sønsthagen.

– Det er stor forskjell på pris på småelektronikk. Du kan få en TV til 5 000 men den kan like gjerne koste 25 000. Min hypotese er at den digitale kompetansen øker hos unge, og det er enkelt å gjøre disse endringene. Når det er enkelt.er det lettere at det brister også i moralen.

Gjensidige får tusenvis at dokumenter i skadesaker. Med FDS har det blitt mulig å gå gjennom svært store mengder data.

– Før var vi avhengige av øyne på dokumenter som skulle kontrolleres. Nå går vi maskinelt gjennom svært mange dokumenter. Det hjelper oss å avdekke mer. FDS deler dokumentene inn i grønne, blå og rød. De rød er det nesten helt sikkert noe galt med, mens de blå er ting vi bør se litt ekstra på, sier Sønsthagen.

FDS er utviklet av Detect System i Danmark. Systemet sjekker svært mange ulike parametere når det plukker ut et dokument som sannsynligvis er blitt forfalsket.

– Vi har fremdeles en manuell kontroll på det systemet plukker ut, for å verifisere.

– Hvordan reagerer folk når de blir konfrontert med svindel?

– Det er veldig forskjellig. Noen legger seg flate og erkjenner, andre tviholder forklaringen og kan ikke forstå hvordan dette har skjedd, sier Sønsthagen.

Faktum er at svindel får store konsekvenser for kunden hvis den oppdages. Hele erstatningen bortfaller.

– Hvis du plusser på 2 000 kroner på en jakke i en koffert du mister, taper du ikke bare de 2 000 kronene. Du får ingen erstatning i det hele tatt. I tillegg sier vi opp kundeforholdet med to ukers frist. Hovedregelen er også at vi politianmelder svindel. Det er ekstra alvorlig hvis kunden har bedrevet dokumentforfalskning. Da har du overtrådt en grense. Å anmelde og fortelle om konsekvensene vil være preventivt, sier svindelsjefen, som ikke tror folk er klar over hva de risikerer hvis de blir tatt.

– Dette tror jeg særlig gjelder de unge.

Som svindeljeger må du tenke som en svindler.

– Vi må ha antennene ute og se hvordan teknologi og lignende utvikler seg. Dette er en kontinuerlig prosess, sier Sønsthagen, som får stadig flere kolleger.

– Vi har bemannet opp og videreutviklet datasystemene. Det er også utlyst nye stillinger på utredning. Det er i hovedsak folk med politibakgrunn som har disse jobbene. Det er god gammeldags etterforskning som gjelder. Det handler i stor grad om å prate med folk, sier Sønsthagen, som selv også har bakgrunn fra politiet.

– Men det er lenge siden, ler hun.

D et er jo første arbeidsdag, og da er det alltid litt høye skuldre. Men måten jeg er blitt tatt imot på, har gjort at jeg egentlig har følt meg velkommen og ivaretatt fra første sekund, sier Tobias Olsen.

Han er en av de nyansatte i Oslo, og skal gi råd til privatpersoner, holdingsselskap og bedrifter på forvaltning. Prosessen fra han sendte inn søknaden til han stilte opp på sin aller første arbeidsdag hos Nordea i august, har vært rask og smidig.

– Det å bytte jobb er jo ikke noe du tar lett på. Du skal også sette deg inn i den typen jobb du eventuelt har lyst til å søke på. Opplevelsen jeg har hatt der, har vært veldig, veldig bra. Jeg har fått god informasjon hele veien og opplever hele søknadsprosessen som veldig ryddig.

– Jeg hadde tatt et valg om at jeg ønsket å flytte etter sommeren, og kom i kontakt med Fredrik Fjeld, leder for Nordeas Oslo/Romerike Relasjonshus, i vår. Deretter hadde vi en prat, og en prat til, og så var det egentlig ganske “bankers” etter det, sier han.

HR og ledere i Nordea har hatt full trøkk med rekrutteringsprosessene gjennom sommeren. I Oslo er det ansatt 20 personer gjennom utlyste stillinger. I tillegg kommer 35 kunderådgivere fra Danske Bank som kommer inn dørene på Nordeahuset den 15. november.

– Vi har mange intervjuer om dagen. Derfor har vi som er ledere jobbet mye i sommer. Ferie har det ikke blitt så mye av, for dette er viktig for oss. Vi skal ta vare på alle kundene som kommer, så vi har prioritert å gjøre oss ferdige med ansettelsene i august, sier Fredrik Fjeld.

Under prosessen har HR-avdelingen også bevisst ønsket å finne ulike profiler som styrker mangfoldet.

– Nordea har mange nasjonaliteter og ulike profiler. Ønsket om å ha ulike profiler er noe vi også har lagt vekt på i disse ansettelsene. Vi ønsker å få inn noe nytt, for det er jo slik vi får nye innspill og utvikler oss, sier HR-direktør i Nordea, Hanne Hambo Eiken.

På landsbasis ansettes det rundt 50 i utlyste stillinger, i tillegg til de 250 rådgiverne som kommer fra Danske Bank.

– Vi har fått i litt over 700 søknader, noe vi er veldig fornøyde med. Det er et mye større trykk enn det vi er vant med. Det tror jeg har litt å gjøre med at vi også har blitt mer synlige, og at vi er tydelige med våre ambisjoner om å vokse, sier Hambo Eiken.

Etter pandemien var det en rolig periode i arbeidsmarkedet, men nå tror HR-sjefen at folk igjen tør å flytte på seg om de ser spennende muligheter. Hun er gledelig overrasket over de mange søkerne som er erfarne innenfor bransjen og Nordeas marked.

– Veldig mange kommer fra andre banker, men vi har også fått mange nyutdannede med mastergrad som ønsker å starte karrieren hos oss. De vi ansetter nå, er en god miks. Samtidig er jo sertifiseringer et krav for å kunne holde på med rådgivning mot kunder, så vi har vært tydelige på at vi gjerne ville ha kandidater som er ferdig sertifiserte. Selvfølgelig lærer vi opp alle som blir ansatt, men det er helt klart en fordel hvis de har autorisasjonen fra før, sier Fredrik Fjeld.

Å få på plass 300 nye rådgivere på noen få måneder er ikke hverdagskost. For HR-teamet er dette en av de største ansettelsesprosessene de har hatt.

– Spesielt innen rådgivning tror jeg faktisk ikke jeg har vært med på en så stor ansettelsesprosess i løpet av de 40 årene jeg har vært ansatt i banken, sier Hambo Eiken.

Det er mye som skal på plass. Hun er opptatt av at nyansatte skal oppleve at Nordea har ventet på dem når de tropper opp på sin aller første arbeidsdag i banken. Alt skal være på plass, også små detaljer som en drikkeflaske og noen ballonger på pulten som gjør at folk føler seg velkomne.

– Så er det viktig at oppmerksomheten ikke bare er der de to første dagene. Vi følger opp nyansatte ofte, blant annet gjennom Nordea-dagene, der vi samler alle nye. Da får de bygge nettverk og ser at de ikke er helt alene om å være nye, men at det faktisk er ganske mange andre i samme båt. Ofte er det 40–50 stykker fra ulike områder som treffes. Nordea har 30 000 ansatte. Vi har en kompleks organisasjon, som kan virke overveldende i starten.

Hambo Eiken tror dessuten aktivitetsbaserte plasser inkluderer folk enda mer. Ved å sitte ved siden av forskjellige personer hver dag, går det raskere å bli kjent med folk.

– 50 + 250 er jo en spennende prosess for oss, og det er en prosess vi har stor respekt for.

Vi er veldig oppmerksomme, for vi ønsker at ansettelsen skal fungere godt for alle parter. Vi ønsker at de nyansatte skal komme så fort som mulig inn i jobben, og føle seg vel og godt ivaretatt. Det er jo da du kan gjøre en god jobb.

Det er mange som er i sving med å forberede alt til alle som skal komme. PC, telefon og systemer skal være klargjort. Vi vil også å sende en liten velkomstpakke. Før de nyansatte starter kommer de jo ikke inn på Nordeas intranett, men vi har et eget rom for nyansatte hvor de kan lære litt om Nordea før oppstart slik at de ikke er helt blanke den første dagen.

D et er det viktigste funnet i Finansfokus’ arbeidslivsundersøkelse som ble gjennomført i juni blant 1 000 medlemmer i Finansforbundet. Men selv om det har vært en betydelig reduksjon i antall trusler mot de ansatte, så skaper en ny trend bekymring.

Tidligere kom et flertall av truslene fra misfornøyde kunder som har kjent de tøffe, økonomiske tidene på kroppen. Det viste den forrige under-søkelsen som ble gjennomført i 2022. Årets undersøkelse viser en ny trend: Nå er det flere ansatte som opplever trusler fra ledere og kolleger, enn fra kundene. Det viser seg også at unge er mer utsatt for slike hendelser enn eldre, men det er lik fordeling mellom kjønnene.

Forbundsleder Vigdis Mathisen synes det er bekymringsfullt at flere ansatte nå opplever grov trakassering, vold og trusler fra egne ledere og kolleger, enn fra kundene. Dette vil hun følge opp i møter med bedriftenes tillitsvalgte, verneombudene og Finans Norge.

– Trenden vi ser i denne undersøkelsen, vil det være viktig å følge med på videre. Det er alvorlig at flere ansatte nå opplever å bli truet av ledere og kolleger på egen arbeidsplass. Sam- tidig er det veldig gledelig at færre ansatte nå opplever å bli truet av kundene, sier Mathisen.

Hun legger til at forbundet også har sett rapporter som viser en økning i antall trusler fra kundene mot ansatte. Det er naturligvis positivt hvis denne negative utviklingen nå har snudd.

I undersøkelsen kommer det frem at bare halvparten av de ansatte som er blitt utsatt for grov trakassering, vold eller trusler har hatt oppfølgingssamtale med sin leder.

– Det er ikke godt nok. Jeg forventer at de situasjoner som blir registrert blir fulgt opp. Belastningen for den enkelte er alvorlig. Alle som rammes, har krav på solid oppfølging fra sin arbeidsgiver og et godt og trygt arbeidsmiljø.

Min bekymring går også på om det er stor grad av underrapportering på dette området. Hvis ansatte som blir truet ikke opplever å bli tatt på alvor, kan det være en grunn for å la være å rapportere slike uønskede hendelser neste gang det skjer.

Finansfokus’ arbeidslivsundersøkelse avdekker også at bare et fåtall av hendelsene blir rapportert til Arbeidstilsynet eller politiet.

– Dersom hendelsene er av en grov art, så forventer jeg en god oppfølging inklusive rapportering til Arbeidstilsynet eller politiet. Det er ikke akseptabelt at bare halvparten av dem som er blitt rammet av grov trakassering, vold eller trusler på arbeidsplassen får den oppfølgingssamtalen de har krav på. Begge disse utfordringene må vi løse på en langt bedre måte.

I første omgang vil Finansforbundet diskutere funnene i arbeidslivsundersøkelsen med de tillitsvalgte og verneombudene. Forbundet ønsker mer kunnskap om hvordan disse hendelsene blir håndtert i bedriftene. I neste omgang vil forbundet også drøfte funnene nærmere med Finans Norge for å se om det er nødvendig med felles tiltak.

I årets undersøkelse er det spesielt fire forhold som har utviklet seg negativt og gir grunn til bekymring sammenlignet med tilsvarende undersøkelse i 2022:

Unge er mer utsatt for grov trakassering, trusler eller vold på arbeidsplassen.

Grov trakassering, trusler eller vold fra leder og kolleger øker.

De færreste hendelsene blir meldt til Arbeidstilsynet eller politiet.

Bare halvparten av dem som har blitt utsatt for grov trakassering, trusler eller vold på arbeidsplassen, har hatt oppfølgingssamtale med sin nærmeste leder.

Dette går frem av svarene som er gitt av dem som har opplevd grov trakassering, trusler eller vold på arbeidsplassen i 2022 og 2024. Den virkelig gode nyheten er fortsatt at det totale antall trusler mot ansatte i finansnæringen er halvert de siste to årene.

H elt ut av det blå kommer drapstruslene fra en av hennes mangeårige kunder i banken. I en av epostene er det et bilde av en rotte som har fått kappet av hodet. Ved siden av rotta ligger en svær kniv. Det er tydelig at drapstruslene er alvorlig ment.

I kaoset som oppstår, klarer hun å beholde roen og varsler nærmeste leder med en gang. Hun får beskjed om å innrapportere hendelsen og bestemmer seg samtidig for å gå på jobben som normalt. Men ingenting blir normalt for May Tove denne fine dagen i april. Hun føler hele situasjonen som veldig ubehagelig.

Denne dagen skal May Tove jobbe i en av bankens avdelinger i en annen by. Da hun kommer på jobben, velger hun å være åpen å fortelle sine kolleger hva som hadde skjedd og får veldig god støtte internt i banken.

–Vår HR-avdeling tar selvfølgelig også dette på alvor. Jeg får tilbud om profesjonell hjelp, men velger å takke nei, selv om jeg syntes at drapstruslene var veldig ubehagelige. HR-sjefen og PM-direktøren var tydelige på at jeg burde anmelde drapstruslene til politiet. Litt senere på dagen fikk vi anmeldt hendelsen. Min arbeidsgiver var selvfølgelig også i kontakt med politiet. De viste seg å være veldig fleksible, da jeg fikk lagt inn anmeldelsen via telefon og ikke ved fysisk oppmøte, som egentlig er deres rutine, forteller May Tove.

Etter endt arbeidsdag, skulle hun normalt reist hjem. Men siden mannen hennes var ute på fem ukers fiske i Barentshavet, var det ingen å komme hjem til. Døtrene på 19 og 27 år var heller ikke hjemme. Derfor tilbrakte hun de første nettene etter drapstruslene hos gode venner og prøvde å tenke minst mulig på hva hun har opplevd.

–Drapstruslene skapte en frykt som gjorde noe med meg. Jeg var veldig redd for at kunden skulle bryte seg inn i huset vårt, for å gjøre alvor av truslene. Derfor var jeg spesielt oppmerksom på uvanlige lyder om natten. Jeg lot døra til soverommet være åpen. I tillegg slo jeg av varmepumpen, slik at jeg kunne høre knirken i gulvet, dersom kunden plutselig skulle dukke opp. Jeg lå mye våken den første tiden og følte meg absolutt ikke trygg i eget hjem, forteller May Tove.

Politiet brukte noen dager på å finne kunden som hadde drapstruet henne. Det viste seg at vedkommende var psykisk ustabil og bodde ikke lenger i byen, men politiet kunne berolige henne med at kunden ikke hadde noen planer om å komme tilbake til byen.

–Jeg slo meg til ro med denne beskjeden og var glad for at vedkommende ikke lenger bodde på hjemplassen til min. Banken fulgte opp saken ved å vurdere kundeforholdet. Der fikk jeg mulighet til å gi min vurdering og tilbakemelding.

Kunden i 50-årene som kom med drapstruslene, hadde møtt May Tove kun én gang i banken tidligere. Det skjedde i 2018, og det var et helt normalt kundebesøk. Hun var også i kontakt med kunden i februar i år, uten noen form for problemer.

Kun fire måneder etter drapstruslene, skjer det som ikke skulle skje: Vedkommende som ville drepe May Tove er tilbake. Hun kjenner et sterkt ubehag og føler ny uro for hva som nå vil skje.

–En fredag på vei hjem fra jobb, får jeg vite av bekjente at vedkommende er tilbake i byen. Jeg måtte jo dra hjem, men blir litt beroliget da politiet forteller at kunden ikke mente noe med de drapstruslene han hadde sendt meg. Politiet mente det bare var tomme trusler. Dette var noe han hadde gjort, fordi vedkommende hadde utfordringer med psykisk helse. Det måtte jeg stole på, sier May Tove.

På denne bakgrunnen velger politiet å henlegge saken, kun fem uker etter hendelsen. Nå må May Tove leve med at hun når som helst kan treffe kunden på gaten. Men hun har likevel et godt kort på hånden: Mens May Tove har et krystallklart bilde av vedkommende som kom med de forferdelige drapstruslene, husker han neppe hvordan hun ser ut.

-Etter det jeg har opplevd, er det nå stor oppmerksomhet i banken om hvordan psykisk helse påvirker vår hverdag, enten vi er ansatte eller kunder. Finansforbundet har også flere gode kurs, som jeg absolutt vil anbefale. Vi kan aldri bli dyktige nok til å håndtere krevende situasjoner som måtte oppstå. Mange kunder føler seg også ekstra presset i den dyrtiden vi lever i. Dessverre ser jeg at det er lettere å komme med trusler mot ansatte nå, enn tidligere, forteller May Tove.

Hun understreker at dersom ansatte opplever ubehagelige hendelser fra kundene, så er det viktig at dette blir varslet videre til ledelsen og verneombudene. Hennes arbeidsgiver har gode rutiner for å varsle om uønskede hendelser. Terskelen for å rapportere slike hendelser har heldigvis blitt lavere. Hun mener at slik må det være for alle arbeidsgivere for at de skal vite hva som foregår og sette inn tiltakene som er nødvendig.

–Nå har det gått fem måneder siden jeg fikk drapstruslene. Den ubehagelige hendelsen dukker fortsatt opp i mitt hode, men jeg lar ikke dette på noen måte prege resten av livet mitt. Ingen skal skrive slike trusler og vi skal ikke ta lett på en slik situasjon. Jeg er fortsatt på vakt og kjenner litt på frykten. Derfor møter jeg aldri en kunde i banken, uten på forhånd å vite hvem det er.

A dvokatene i Finansforbundet får nå flere henvendelser enn tidligere fra ansatte som opplever trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Heldigvis er det er fåtall som opplever alvorlige trusler og vold, men utviklingen bekymrer likevel advokat Behrens, som har 25 års fartstid i Finansforbundet.

– Dersom du er blitt utsatt for vold eller trusler fra kolleger, skal dette rapporteres til nærmeste leder med en gang. Hvis det er lederen som har utført disse handlingene, så må du kontakte HR-ansvarlig i bedriften. Slike alvorlige saker skal også rapporteres til Arbeidstilsynet og meldes til politiet.

Behrens legger til at alle har krav på et trygt og godt arbeidsmiljø. Det er et klart lederansvar å ta tak i slike problemer, og det kan medføre straffeansvar ikke å gjøre noe.

– Det er stadig flere medlemmer som tar kontakt med oss etter å ha blitt utsatt for trakassering og mobbing på arbeidsplassen. De to første dagene etter ferien fikk forbundets advokater tre saker fra medlemmer som hadde opplevd trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Utviklingen går dessverre i feil retning.

Nå er det heldigvis stor oppmerksomhet på disse utfordringene. I mange virksomheter arbeides det bevisst for å skape et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Behrens påpeker at det viktigste bedriftene kan gjøre, er å tak i disse utfordringene på et så tidlig tidspunkt som mulig. Trakassering, mobbing, vold og trusler må ikke utvikle seg til en negativ spiral.

– Hvis du som ansatt opplever å bli holdt utenfor arbeidsmiljøet på din arbeidsplass, kan det være fordi du er blitt trakassert eller mobbet av leder eller kollega. Dersom dette pågår over lang tid, kan det føre til langtidssykmelding. Derfor er det en utrolig viktig lederoppgave å sørge for at alle ansatte blir godt integrert i arbeidsmiljøet.

– Vi ser nå en trend i samfunnet og ikke bare i finansnæringen. Det er tøffere tider og mange ansatte opplever at presset på hver enkelt øker, også i finans. Det samsvarer med funn i Finansfokus’ arbeidsmiljøundersøkelse. Her gir de ansatte uttrykk for misnøye med økt arbeidsbelastning.

– Hva tror du årsaken til dette er?

– Årsaken er sammensatt, men vi ser at konkurransen mellom bedriftene er blitt sterkere. Det gir seg blant annet utslag i mer prestasjonsbasert kultur med flere målinger og intensiver på arbeidsplassene. Dette øker konkurransen mellom de ansatte.

Behrens legger til at terskelen for å varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassene, har sunket. Det samme har tålegrensen blant medarbeiderne. Hvor mye hver enkelt godtar av trakassering og mobbing på arbeidsplassen, er individuelt. Det er også ansatte som kvier seg for å rapportere slike hendelser til arbeidsgiver, i frykt for at dette kan slå tilbake på den ansatte på et senere tidspunkt. I arbeidslivsundersøkelsen kommer det frem at bare halvparten av dem som er blitt utsatt for trakassering, vold eller trusler på arbeidsplassen, har fått oppfølgingssamtale med sin nærmeste leder. Det liker Behrens dårlig.

– Det er både urovekkende og sterkt klanderverdig at ansatte som er blitt utsatt for en alvorlig hendelse, ikke får den oppfølgingen de har krav på fra sin nærmeste leder,

– Hvis du har opplevd trakassering, mobbing, vold eller trusler på din arbeidsplass, så må du snakke med noen du stoler på. Vår erfaring er at forbundets tillitsvalgte og virksomhetenes verneombud kan være meget gode samtalepartnere i slike situasjoner og bidra til å finne løsninger. Det samme gjelder gode kolleger.

Behrens erfaring er at jo raskere ansatte som er blitt utsatt for slike hendelser, får hjelp, jo lettere er det å finne gode løsninger i samarbeid med HR i bedriften. Det mest vanlig er at ansatt eller leder blir omplassert til en annen avdeling. I noen alvorlige tilfeller mister lederen sitt personalansvar. I andre tilfeller er løsningen for den ansatte å avslutte arbeidsforholdet.

H AMAR: Tåken ligger tett over mjøsbyen. Fra de store panoramavinduene på det romslige hjørnekontoret er det vanligvis en fantastisk utsikt over Norges største innsjø. I dag kan du knapt ane at den ligger der. Klokken er halv åtte, tidlig for et skrivende B-menneske, men midt i blinken for dagens intervjuobjekt, som gjerne starter arbeidsdagen mellom seks og sju. Vi har tatt turen til Andre siden, som de sier på vestsiden av Mjøsa. Her treffer vi Klara Lise Aasen, som tok over konsernsjefstolen i SpareBank 1 Østlandet i april.

Jeg vet at Aasen er 74-modell. Dermed har hun enten blitt eller skal bli 50 i år. Hva tenker hun om det?

– Det tenker jeg ikke mye på, smiler hun og ler. Det gjør hun ofte, skal det vise seg, smiler og ler altså.

– Pulsklokken påstår at min fysiske alder er 20 år!

Hun henter frem Garminappen og viser meg. Jo, visst, fysisk alder 20 år. Slett ikke verst.

– Jeg jogger og løper, men det er kort og sakte. Det er ikke på et høyt nivå, påstår hun.

Senere i intervjuet kommer det frem at småturene hun løper er på sju, åtte kilometer. Småtur der altså. Jeg blir nesten andpusten bare av tanken på å løpe så langt. Samtidig kommer den dårlige samvittigheten og påpeker at jeg faktisk burde jogge.

Men i skrivende stund har ikke Klara Lise blitt 50. Hun er en ordentlig gavepakke. Julaften 1974 ble hun født, og storesøster og mor og far på Skreia fikk årets julegave. Skreia ligger forresten på rett side, skal du tro totningene. Det er en liten bygd i utkanten av Toten. Mange steder kan du se over til Andre siden, der hun nå styrer over 1 200 ansatte. Beklager hvis dette blir mye lokalgeografi, men totningene har en greie med dette. Denne artikkelen blir for øvrig skrevet på Raufoss, et annet tettsted på Toten, så jeg er heller ikke helt uten lokal forankring. Men nok om det.

For det er lenge siden Klara Lise bodde på Skreia. Og hun har flere hjem. Hun bor i et rekkehus på Haslum i Bærum og har nå også kjøpt seg en leilighet sentralt i Hamar. Så nå pendler hun mellom Hamar og Haslum, med noen dagers jobbing på bankens kontor i Oslo.

– I tillegg kaller jeg fremdeles Skreia for hjem, sier Aasen. Det vil si hun sier ikke jeg, hun sier je, som de gjør på Toten. For litt dialekt holder hun på. Det går i je, itte og vaks opp.

Hun har to jenter, 20 og 21 år. Den eldste bor hjemme etter ferdig bachelor og tar et jobbeår, den yngste studerer på NTNU. Ungene har hun hatt 50/50 noen år etter skilsmissen.

– Kunne du tatt denne jobben for fem år siden, da jentene var mindre?

– Ja, det tror jeg. Det er lettere å ha denne type jobb når ungene er store, men det har vært mye reising, også da ungene var mindre, og de har en far som stiller opp. Vi bor bare noen hundre meter fra hverandre på Haslum. Jeg har alltid jobbet mye, så det er de vant med. Det har blitt fornuftige, fine jenter av dem likevel, sier Aasen, som påpeker at hun i all hovedsak jobber på ukedagene.

– Det må være ordentlig krise hvis jeg skal jobbe i helgen.

Siden hun startet i jobben 1. april, har hun vært innom 30 av bankens 37 kontorer, og hun har besøkt fire av fem Totens Sparebank lokasjoner.

– Jeg er opptatt av å bli kjent med folk, det har vært helt supert, og jeg har blitt veldig godt tatt imot. Det å møte folk fysisk er verdifullt. Det er lettere å få vite hvordan de har det, og hva de bryr seg om da. Det gir meg innsikt i hva som fungerer og ikke, uten at det har gått gjennom fire ledernivåer. Samtidig blir de kjent med meg. Det er bra at folk forstår hvem de har som leder på topp.

Og nå kommer vi inn på en av Aasens kjepphester: Kommunikasjon. Hun har sofaprat en gang i kvartalet, der hun gjerne tar inn en gjest i sofaen i auditoriet. Dette kan de ansatte enten se live i auditoriet på Hamar eller via stream. I tillegg skriver hun bloggen Kompass en gang i uken. Det kan være informasjon om hva som skjer, og hvordan de skal spisse strategien fremover.

– Jeg liker veldig godt å skrive, og det går nesten ikke å informere for mye. Ting må repeteres også, slik at alle får det med seg. Avstanden fra toppledelsen til medarbeiderne må reduseres. Beslutningene vi tar, har konsekvenser for folkene rundt oss, det være seg ansatte eller kunder. Jeg er opptatt av å være nær, det gir bedre ledelse og styring.

Da Aasen begynte i jobben, var banken hennes midt i en fusjon med Totens Sparebank. I disse dager ble det klart at Finanstilsynet godkjenner fusjonen, etter at Konkurransetilsynet godkjente fusjonen før sommeren.

– Det var en lettelse. Vi får ingen vanskelige vilkår å forholde oss til og kan fortsette vår prosess. Totens driver effektivt og har flinke folk. Hvis de gjør noe skikkelig bra, må vi få det ut over hele konsernet.

Banknorge er i en fusjonsbølge. Mange har spådd at de små tvinges til fusjon. Likevel er det de store, med SRBank og SpareBank 1 Sørøst-Norge, samt Sparebanken Vest og Sparebanken Sør som er de mest dominerende i år.

Hvorfor er det de store og ikke de små som slår seg sammen?

– Det handler mye om reguleringer. I begge disse tilfellene er den ene parten en standardmetodebank. Ved å gå inn i en IRB-bank trenger du mindre egenkapital bak utlånene. Totens er også en standardbank og vil få fordeler av at vi i hovedsak er IRB, sier Aasen. Beklager hvis det blir litt bankteknisk her, men det handler til syvende og sist om at det er lettere å drive riktig prising av risiko hvis du har en IRB-bank.

Det norske finanstilsynet elskes sjelden av norske banker. Også Aasen synes tilsynet generelt sett er for strenge på lokale tilpasninger av EU-regelverk.

– Finanstilsynet setter på både belte og bukseseler. Vi får ikke utøve godt bankhåndverk når Finanstilsynet skal ha bremsene på hele tiden og at vi har strengere lokale tilpasninger enn EU, er vanskelig å forsvare. Jeg ser ikke et risikobilde som forsvarer et så strengt regime. Våre risikomodeller sier at vi må ha en kapitaldekning som er fokusert på risiko i porteføljen. Tilsynet har derimot satt gulv-krav som sier 20 prosent på boliglån, og har høringsrunde om å sette den opp til 25 prosent. Det er ingenting i våre data som viser at det er nødvendig. Resultatet kan bli at du tar inn kunder du kanskje ikke burde, for å få bedre marginer, men da også høyere risiko. Tilsynets holdning er med på å undergrave litt av tilliten hos norske banker. Norge kjører en strengere tolkning av regelverk enn land vi sammenligner oss med. Dette gjør det mindre attraktivt å ha hovedkontor i Norge.

Jeg har pratet med flere i forkant av intervjuet og ingen har hatt noe negativt å si om Klara Lise. Er hun så ordentlig som det virker?

– Jeg er en helt vanlig person med enkle vaner. Du får det du ser. Jeg har det morsomt i hodet mitt og bekymrer meg ikke som hobby, slik som mange damer gjør. Jobben er på mange måter hobbyen min, og det gjør meg ikke noe å jobbe mye og hardt. God innsats gir resultater. Samtidig har jeg lav terskel når jeg er fornøyd med andre ting, som hus og klær. Jeg kan ikke huske sist jeg handlet klær. Jeg har heller ikke behov for noe stort og fint hus. Da jeg hadde ledergruppen i Nordea på besøk hjemme var det noen som lurte på om dette var et «temporary home», sier hun, mens latteren triller.

– Er det viktig for deg å tjene godt?

– Jeg hadde ljuget hvis jeg påsto at det ikke er fint å tjene godt. Jeg har ikke noe høyt forbruk, men liker å ha det trygt. Det er viktigere for meg at vi har et skattesystem som gjør det bedre for dem som har lite, enn at jeg skal få utbetalt mye mer.

Likevel har hun nok til salt i grøten og vel så det. Da hun ble elbileier, ble BMW-en betalt kontant.

– Jeg liker veldig godt å kjøre bil, og nå har jeg kommet over rekkeviddeangsten også. Det har blitt mange mil mellom de ulike kontorene. Da koser jeg meg med podkaster og ringerunder til venner og familie.

Da Klara Lise fikk tilbud om jobben i SpareBank 1 Østlandet hadde hun vært 3 måneder i ny jobb hos DNB.

– Jeg hadde nettopp begynt i DNB og det var skikkelig vanskelig å si opp. Men denne jobben trigget meg virkelig. Jeg ringte faktisk styreleder og sa jeg var interessert. Jeg sto allerede på blokka over mulige kandidater, fortalte headhunter. De to før meg var 14 og 25 år i stillingen. Det er ingen selvfølge å sitte så lenge. Som toppleder må du levere, og risikerer å måtte gå på dagen hvis du mister styrets tillit. Det lever jeg fint med.

BERGEN/OSLO: Det er midten av august. Brann spiller en av sine viktigste kamper for året. De må slå skotske St. Mirren for å ta seg videre i Conference League. Oppgjøret i Skottland endte 1–1, og alle forventer at bergenserne skal ta seg videre til siste playoffkamp. På tribunen treffer vi Bjarte Falkanger, regiondirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, sammen med Stig Standal Taule, hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i banken. De er begge ihuga Brann-supportere.

– Jeg synes det er utrolig kjekt og helt riktig at Spare-banken Vest er generalsponsor for Brann. Det er to sterke merkevarer som går hånd i hånd på Vestlandet, sier Taule.

Falkanger stemmer i og sier han er stolt over at arbeidsgiveren bidrar med store pengesummer inn i Brann-systemet.

– Det gjør meg ekstra stolt når arbeidsgiveren min støtter noe som betyr mye for meg personlig også. Spesielt det at banken er med og gjør en forskjell, sier han

Brann er ett av de 16 lagene i mennenes Eliteserien som i 2022 mottok til sammen rundt 150 millioner kroner fra i alt 14 av landets banker, mens de ti lagene i kvinnenes Toppserien mottok rundt 15 millioner kroner fra totalt åtte banker. Bankenes bidrag utgjør dermed anslagsvis 27 prosent av den samlede sponsorkaken til fotballeliten på totalt 566 millioner kroner. Dette ifølge beregninger Finansfokus har gjort, med utgangspunkt i tall fra Sponsor Insight, et analyse- og rådgivningsselskap spesialisert på blant annet sponsing.
– Alle større sponsorobjekt har en banksponsor. SpareBank 1-gruppen er samlet sett Norges største fotballsponsor, sier daglig leder Vegard Arntsen i Sponsor Insight.

Ifølge Arntsen ble det i 2022 brukt nær 5,8 milliarder kroner på reklame og sponsing i Norge. Prognosen for 2023 er på 6,1 milliarder kroner. Hele landets fotballaktivitet – både landslag, elite- og breddeaktiviteter – står for anslagsvis tredjeparten av dette beløpet – altså rundt to milliarder kroner.

De 16 lagene i Eliteserien for menn hadde samlede sponsorinntekter på rundt 520 millioner kroner i 2022. De ti lagene i Toppserien for kvinner hadde samlede sponsorinntekter på om lag 46 millioner kroner.

Bankene og fotballklubbene holder kortene tett til brystet når Finansfokus spør om konkrete beløp til lagene i Eliteserien og Toppserien. De økonomiske sidene ved samarbeids- og sponsoravtalene er konfidensielle. Jens Haugland i Norsk Toppfotball har ingen samlet informasjon om sponsormidlene til de enkelte klubbene basert på næring.

En kan trygt regne med at SpareBank1 Nord-Norge, Sparebanken Vest og SpareBank1 Midt-Norge topper toppserienes sponsortabell.

Disse tre er de eneste med hovedsponsoravtale for mer enn ett lag i toppdivisjonene. SpareBank1 SNN har slike avtaler med både Bodø/Glimt og Tromsø IL i Eliteserien. Sparebanken Vest har avtaler med Brann i Eliteserien og med Brann og Arna Bjørnar i Toppserien. SpareBank1 SMN har hovedsponsoravtaler med Rosenborg både i Eliteserien og Toppserien.

I den andre enden av sponsortabellen er det én bank med kun én hovedsponsoravtale, og det i Toppserien. Det dreier seg om Aprila Bank, som er hovedsponsor for Vålerengas kvinnelag.

Verken SpareBank1 SNN eller Aprila Bank bryter konfidensialiteten, men gir likevel Finansfokus noen tall for idrettog fotballsponsingen.

SpareBank1 Nord-Norge opplyser at det i 2023 totalt gikk om lag 146 millioner kroner til nordnorsk idrett, gjennom «Samfunnsløftet» og bankens forskjellige sponsoravtaler.

Aprila Bank kan fortelle at det samlet sett ytes «noen få millioner kroner» i året til sponsing av idrett på NRK.

BERGEN/OSLO: Sparebanken Vest ga før jul i fjor Brann 43 millioner kroner i støtte til oppgradering av klubbens stadion og treningsanlegg. Dette rettet opp noe av skjevheten mellom kvinne- og herre-fotball, og gjør at Branns kvinnelag kan trene og spille kamper på samme bane som mennene.

Kampanjen «Jenter vil mer» er et av de tydeligste tegnene på at det finnes norske banker som ønsker å bidra til å løfte kvinnefotballen økonomisk og sportslig.

– Dette handler om å skape like muligheter for kvinnelige og mannlige fotballspillere og er et viktig signal til alle unge jenter som drømmer om å nå langt innenfor verdens mest populære idrett. De skal kjenne at vi tror på dem, og at vi tar drømmene deres på alvor, sier Jan Erik Kjerpeseth, konsernsjef i Sparebanken Vest,

Støtten – 43 millioner kroner hver fra Sparebanken Vest og investoren Trond Mohn – gjør at Brann kan legge nye spilleflater med såkalt hybridgress både på Brann Stadion og på sine to treningsbaner på Nymark.

Hybridgresset er mer slitesterkt enn det gresset som lå, og vil gjøre det mulig for flere lag enn tidligere å trene og spille kamper på Stadion. Dette betyr at Branns kvinne- og herrelag kan trene og spille kamper på samme bane.

Kommunikasjonsdirektør Hanne Dankertsen forteller til Finansfokus at Sparebanken Vest i fjor høst tok initiativ til kampanjen «Lagløftet – Jenter vil mer», der målet er å gi flere klubber muligheten til å løfte tilbudet og satsningen på jentefotballen, gjennom å gi støtte til treningsleirer, trenerkompetanse og fotballdager.

Sammen med Norges Handelshøyskole gjennomførte banken en undersøkelse blant spillere, foreldre og trenere i fotballklubber på Vestlandet. Undersøkelsen viser blant annet at jenter i fotballen opplever lavere forventninger fra omverdenen enn de har til seg selv. Både foreldre og trenere undervurderer deres ønske om å utvikle seg som fotballspillere.

– Sammen med Sportsklubben Brann, Arna Bjørnar Fotball og Sogndal Fotballklubb ønsker vi å løfte satsingen på jentefotballen. Vi vil vise at jenter kan – og vil – mer enn det omverden gir dem kred for, sier Sparebanken Vest i en pressemelding.

I løpet av noen få måneder delte Sparebanken Vest ut seks millioner kroner til over 300 lokale jentelag. I kjølvannet av «Jenter vil mer»-prosjektets suksess, kom finansieringen av de nye kamp- og treningsarenaene.

Brann-kaptein Cecilie Redisch Kvamme er glad for støtten til oppgraderingen av Stadion og treningsbanene. Hun ser frem til å få de samme mulighetene som Brann-herrene.

– Jeg er utrolig stolt over å være en del av en klubb som går foran og kjemper for like muligheter for kvinner og menn. At vi nå skal trene og spille kamper regelmessig på Brann Stadion er bare helt fantastisk. Det sender et utrolig viktig signal til unge jenter der ute. Jenter vil mer, og nå blir de også tatt på alvor – akkurat som guttene, sa Kvamme ved lanseringen av prosjektet.

Presidenten i Norges Fotballforbund, Lise Klaveness, fremholder at dette løftet er uhyre viktig for kvinnefotballen.

– Som liten drømte jeg om å spille i Brann-drakt. Det rakk jeg aldri. I dag kan jenter heldigvis både drømme og få muligheten til å spille i den røde drakten på Branns Stadion. Med dette historiske løftet får vi en reell likestilling ved at jentene både kan spille kamper på stadion og ha samme treningsfasiliteter. En reell likestilling mellom lagene, like muligheter for jenter og gutter til å drømme om Brann-spill. Dette er ikke bare et løft for hele vestlandsfotballen. Med disse grepene setter Brann en ny standard for hele norsk fotball, sa Klaveness ved lanseringen av baneprosjektet.

D et er et paradoks at ansatte i banker og forsikringsselskaper er så trege til å ta i bruk generativ kunstig intelligens som ChatGPT og CoPilot i hverdagen. Selskapene som de jobber i, bruker nemlig allerede kunstig intelligens i bedriftssystemene, basert på maskinlæring.

Tre funn fra undersøkelsen viser den lave bruken (se graf):

– Halvparten av medlemmene bruker KI av og til eller sjeldent, nesten en firedel bruker aldri KI.

– De som bruker KI, føler ikke at de har nok kunnskap til å velge hvilke KI-verktøy som skal brukes.

– Generelt har arbeidsoppgavene for de fleste blitt lite påvirket av KI de siste tre årene.

Undersøkelsen er gjennomført av og blant Finansforbundets medlemmer. Totalt har 1025 medlemmer svart.

Administrerende direktør Liv Dingsør i Digital Norway synes ikke funnene er så overraskende. En tilsvarende undersøkelse som Tekna presenterte under Arendalsuka 2024, viste det samme blant deres medlemmer.

– Bruk av KI har generelt to store barrierer: Den ene er mangel på kompetanse. Den andre er evnen til å se mulighetsrommet i egen virksomhet, altså hva nye verktøy faktisk kan bidra til, sier hun.

Den lave bruken kan også ha sammenheng med at det ikke er etterspørsel etter KI fra ledelsen eller kundene.

– Å heve den digitale kompetansen til de ansatte er bedriftens ansvar. Men det ligger også et ansvar på den enkelte arbeidstaker å koble sin fagkompetanse til bruk av KI på en smart måte. Men da må du forstå mulighetene i teknologien, sier Dingsør.

Finansforbundet, NITO og Negotia samarbeider med Digital Norway om kursing av medlemmene i kunstig intelligens. Det startet med en veiviser i 2022 og er utvidet til en rekke korte kurs som er tilgjengelige på digitalnorway.no.

Advokat Ida Flaatten i Finansforbundet har sett mye på reguleringer av KI. Hun sier at bedriftene ikke må undervurdere forarbeidet som kreves for å ta i bruk generativ KI. For eksempel blir CoPilot fra Microsoft integrert i programvarepakkene mange bedrifter allerede bruker.

– CoPilot baserer seg på alle dataene som de ansatte i bedriften har tilgang til i 365-universet. Her er det viktig å teste internt før du ruller ut verktøyet. Ellers risikerer du at CoPilot bruker data den ikke skal, sier Flaatten.

Hun mener reguleringer vil hjelpe bedriftene og ikke være til hinder for innovasjon.

– En klar, tydelig og god regulering vil gjøre landskapet oversiktlig både for dem som skal utvikle, og for dem som skal ta i bruk kunstig intelligens. Da kan vi lettere vite hva som er innenfor og utenfor, sier hun.

I SpareBank 1 SR-Bank bruker mellom 15 og 20 prosent generativ KI i hverdagen, altså omtrent den samme andel som medlemmene i Finansforbundet rapporterer i undersøkelsen.

Leder for innovasjon Ramtin Matin skriver i en e-post til Finansfokus at banken jobber aktivt med å heve kompetansen og for å få ansatte til å ta i bruk generativ KI. Det krever endringsledelse og god forankring i organisasjonen.

– Når den enkelte ansatte selv må ta initiativ til å lære seg KI-systemer, vil det være et element av motstand. Derfor er det viktig at de rette incentivene eksisterer for å gjøre det attraktivt for den ansatte, slik at de kan svare på spørsmålet «what’s in it for me?», sier han.

Matin spår at bruken av generativ KI vil øke kraftig de neste 12 månedene.

– Mange banker er «Microsoft-hus» og bruker en stor del av deres verktøy. Når CoPilot sakte, men sikkert rulles ut i organisasjoner, vil adopsjonen øke drastisk, fordi det da blir integrert i mange av de mest brukte verktøyene vi sitter med store deler av dagen. Så her er det bare å glede seg, sier Matin.