B ERGEN: For forsikringsbransjen gir det mening å tenke sirkulært. Forebygging av skade er allerede en del av forsikringsselskapenes forretningsmodell, og de siste årene har flere forsikringsselskaper blitt mer opptatt av reparasjon og gjenbruk når skaden har skjedd.

– Hvis noen har fått en bilskade ønsker vi nå å reparere, benytte brukte bildeler og bruke digitale verktøy i mye større grad enn vi gjorde før. Da kjøpte vi gjerne ny bildeler, vi kondemnerte flere biler, og det var mye mer sløsing, sier bærekraftspesialist Linn Beathe Hæreid i Tryg.

REPARERER OFTERE: Biloppretter Anders Vindenæs er glad i å reparere biler. AutoIn Bilskadesenter får stadig oftere i oppgave å reparere fremfor å skifte ut.

På fire år har forsikringsselskapet økt andelen brukte bildeler fra én til fem prosent. Tidligere ble det bare vurdert brukte deler på biler som var eldre enn fem år, men nå bruker de også brukte deler på nyere biler.

– I tillegg har vi kuttet totalskadegarantien. I stedet for å vrake fullt brukbare biler, legger vi heller ned ressurser i å utbedre og reparere. Det blir like bra, og vi slipper å få en ny bil inn i omløp – som egentlig er det mest forurensende vi kan gjøre. Vi må få det vi allerede har, til å vare mye lenger, sier Hæreid, og viser til den triple bunnlinjen: - Det er bra for både Tryg, kundene og planeten.

Linn Beathe Hæreid har tatt oss med til AutoIn Bilskadesenter i Bergen for å vise hva sirkulær økonomi kan bety i praksis for forsikringsbransjen. Bilskadesenteret velger langt oftere enn før å rette opp skader og benytte brukte deler fremfor nye. Det skyldes langt på vei at de største kundene, forsikringsselskapene, etterspør dette.

Ofte kan det være en fordel å reparere en skade fremfor å skifte til nye deler, forklarer avdelingsleder Stig Otto Berntsen. Det hender han blir overrasket over hvor store bulker en dyktig biloppretter kan rette opp. Han viser frem en bil som har fått en kraftig trykk i bakskjermen.

– Hadde vi skiftet hele bakskjermen, måtte vi sveiset her, her og her, peker han. – Det hadde skapt en del uromomenter og økt faren for rust. Reparasjon er mer skånsomt for bilen, og det gir oss høyere fortjeneste, sier han.

– Og denne kunden slipper sannsynligvis å betale egenandel, skyter Linn Beathe Hæreid inn.

En annen god grunn til å reparere, er at det ofte er den raskeste løsningen. Pandemi og krig har ført til lange leveringstider på enkelte bildeler, så i dag er det ekstra aktuelt å tenke sirkulært.

Jakten på brukte deler har også gitt bilskadesenteret noen nye oppgaver. For å få lettere tilgang til brukte deler, har de inngått avtale med Grønvolds bildemonterting. Tidligere opplevde de ofte å få tilsendt deler som hadde skader, derfor har de lagt vekt på at deler må kvalitetssikres før de sendes.

Sånn må det være, mener Linn Beathe Hæreid i Tryg.

– Overgangen til sirkulærøkonomi vil åpne opp for flere spennende fagutfordringer og skape lokale arbeidsplasser. Vi vil stille nye krav og forvente samarbeid om smart ressursbruk, sier hun.

TRIPPEL BUNNLINJE: Linn Beathe Hæreid er opptatt av å finne løsninger som gir gode resultater for både Tryg, kundene og planeten.

Det samme skjer i byggebransjen. I det siste har Tryg gått inn for å redusere ressursbruken ved skader i boliger og bygg.

– Med smart håndverk kan ressursbruken bli lavere. Vannskade er et typisk eksempel der det var vanlig å skifte ut alt. Nå har flere håndverkere blitt flinkere til å tørke materialene og gjenbruke der det er mulig. Det kan også gi kortere ventetid for kunden, sier Hæreid.

Barkebiller, pandemi og krig har ført til knapphet på blant annet eikeparkett, og har gitt ekstra insentiver til å finne alternative løsninger og gi byggematerialer et lengre liv.

– Vi må kutte sløseriet og ta vare på det vi har, konkluderer Hæreid, og legger til at det aller viktigste forsikringsbransjen gjør, er å forebygge skader.

– Klimakrisen treffer oss midt i magen. Det blir flere og heftigere skader, det ser vi på bunnlinjen. Vi må gjøre kundene oppmerksomme på farer og mulige tiltak. Hvis vi ikke klarer å forebygge klimaskader, vil forsikring bli voldsomt dyrt. Vi må prise inn klimarisiko i forsikringspremiene, sier hun.

B ERGEN: Den første strategien Norge fikk for sirkulærøkonomi, kan nesten leses som en resirkuleringsstrategi, sier Lars Jacob Tynes Pedersen. – Men sirkulær økonomi handler om så mye mer enn resirkulering, legger han til.

– Vi har lenge sagt at det handler om å slanke, bremse og lukke økonomien, sier Sveinung Jørgensen.

De to synes det har tatt lang tid fra sirkulær økonomi ble oppfattet som et fancy begrep for resirkulering, til at de fleste nå forstår at det handler om en storstilt omstilling av hele økonomien, med redusert forbruk og økt gjenbruk, reparering, oppgradering og til slutt resirkulering på alle områder.

– Hele det økonomiske systemet er rigget for den lineære økonomien og bruk av ikke-fornybare ressurser. Når det skal rigges om til en sirkulær økonomi, vil mange bedrifter få nye roller, og finans skal inn i alt, sier Jørgensen.

FRA OLJEPLATTFORMER: Fundament og gangbro fra oljeplattformer kan få nytt liv i byutviklingen. Her er et forslag for Dokken i Bergen. (Illustrasjon: Vill Arkitektur)

Jørgensen og Pedersen har selv vært med på å utvikle et selskap som «oppsirkulerer » brukt stål til nye produkter. Selskapet ble en realitet takket være støtte fra Sparebanken Vests stiftelse Agenda Vestland. Det var hardt arbeid å få banken til å forstå forretningsmodellen. I fremtiden ser de for seg at finansbransjen tvert imot skal bli en pådriver for sirkulære forretningsmodeller, ved å stille krav til bedriftene og prosjektene de finansierer.

– De kan blant annet kreve en plan for produktenes etterliv. Det gjøres allerede, men kan gjøres i mye større grad og på flere områder, mener Jørgensen.

Han mener også at finansnæringen bør ta initiativ til at bedrifter skal samarbeide om utnyttelse av ressursene. Ofte kan en bedrifts avfall bli en annen bedrifts ressurs, og finansnæringen kan være den som ser disse mulighetene, og kobler sammen bedriftene.

– Finansnæringen kan få alle til å hoppe, sier han.

– Det spesielle med finans er at den sitter på nøkkelen til å få til atferds- og systemendring, sier Pedersen.

Skal finansnæringen ta styringen, krever det økt kompetanse, innovasjon og nye produkter. Jørgensen og Pedersen har de siste årene sett et kraftig oppsving i kunnskapstørsten i næringen.

De to holder ofte foredrag for bedrifter. På NHH holder de masterkurs og etter- og videreutdanningskurs i bærekraft og sirkulær økonomi. De beskriver masterkurset i bærekraftige forretningsmodeller som en kuriositet, da de startet det i 2014. De første årene hadde de 30–40 studenter. De siste årene har det vært fulltegnet med 500 studenter fra alle fagområder. De har også opplevd en eksplosjon i interessen for foredrag og etter- og videreutdanning.

– For noen år siden forventet vi nesten å få kastet tomater på oss når vi sa «k-ordet». Nå har finansnæringen tatt inn over seg at de må forholde seg til klima, bærekraft og sirkulær økonomi. Vi merker på spørsmålene vi får, at de er langt fra mål. De vet foreløpig ikke hva de skal gjøre, men de er innstilt på å tilpasse seg, sier Jørgensen.

D ette er ikke et ideologisk prosjekt for Rabobank. De gjør det fordi de tjener penger på det. De mener at dette er fremtiden, og de vil ligge fremst, sier miljøøkonom og bærekraftkonsulent Marie Storli.

Er det ett råd hun skal komme med til norske banker, er det å etablere egne avdelinger for sirkulær økonomi – etter modell fra Rabobank.

– Hvis det stadig er nye saksbehandlere som møter de sirkulære foretakene, kan jeg skjønne at det er vanskelig å forstå forretningsmodellen. Men hvis det er de samme saksbehandlerne som tar seg av sirkulære lånesøknader, vil de opparbeide seg kunnskap og innsikt i de sirkulære forretningsmodellene, sier hun.

– Det er en stor utfordring at sirkulære bedrifter ikke får lån, fordi bankene ikke skjønner potensialet som ligger i den sirkulære strukturen.

Storli har bidratt til rapporten «Finansnæringens rolle som pådriver for sirkulær økonomi» som Finansforbundet og Circular Norway ga ut i vår.

I arbeidet med rapporten klarte hun ikke å finne norske banker som har egne avdelinger med sirkulær kompetanse.

– Hvis en aktør bestemmer seg for å bli best på dette i Norge, er det ikke vanskelig å ta en ledende posisjon, sier hun.

Rapporten inneholder et sirkulært veikart for finansnæringen. Forslaget om egne bankavdelinger for sirkulær økonomi er med i veikartet. Veikartets forslag om sirkulære mulighetsskapere er også inspirert av Rabobank. Siden 2014 har Rabobank organisert Circular Business Challenge, et program der bedrifter med sirkulære ambisjoner kan dele ideer og løsninger. Hittil har over 50 bedrifter fått hjelp til å realisere ideene sine gjennom programmet.

Her hjemme har regjeringen som mål at Norge skal bli et foregangsland innen grønn, sirkulær økonomi. Skal det skje, har vi en lang vei å gå. Mens Nederlands økonomi er 24,5 prosent sirkulær, er den norske bare 2,4 prosent sirkulær, ifølge «Circularity Gap Report Norway» utarbeidet av Circle Economy og Circular Norway.

– Norske myndigheter må tørre å sette konkrete mål for hvor sirkulære vi skal bli. De må følge det opp ved å måle utviklingen år for år. Videre må de selv begynne å leve etter sirkulære prinsipper ved å investere i sirkulære løsninger og bruke innkjøpsmakten sin, sier Circular Norways leder for strategi og forretningsutvikling Alexander Christiansen.

I 2016 satte Nederland sitt mål om å bli 50 prosent sirkulær innen 2030 og 100 prosent sirkulær innen 2050. Deretter laget de krav og planer for ulike bransjer i samarbeid med bransjene selv.

– Dette satte kursen for bankene. De så behovet for å utvikle de produktene og tjenestene som faktisk trengtes for å få til overgangen fra lineær til sirkulær økonomi, sier Christiansen.

Det konkrete prosentmålet er også blitt et nyttig verktøy for de bankene som er pådrivere for sirkulær økonomi, forklarer Marie Storli.

– De jobber aktivt opp mot myndighetene for å få endret skattetrykk og reguleringer og bruker 50 prosentmålet som en brekkstang, avslutter hun.

ØNSKER KOMPETANSE: – Når Finansforbundet snakker om bærekraft, får vi stadig spørsmål om sirkulær økonomi. Derfor prøver forbundet nå å løfte temaet på agendaen, sier nestleder Arne Fredrik Håstein.

– Næringen må forstå
lineær risiko

Norsk finansbransje har ennå ikke oppdaget mulighetene som ligger i sirkulære forretningsmodeller – og risikoen med de lineære, mener Finansforbundet og Circular Norway.

F inansnæringen som pådriver for en sirkulær økonomi» – det er ikke en beskjeden tittel Finansforbundet og Circular Norway har valgt på rapporten de har laget om sirkulær økonomi i finansnæringen. Foreløpig kan ikke finansnæringen kalle seg en pådriver, for noen oppleves den nok heller som en brems for sirkulære forretningsmodeller. Nå håper nestleder i Finansforbundet Arne Fredrik Håstein at rapporten kan være det viktige første steget.

– Finansforbundet har jobbet med bærekraft ganske lenge. Vi har sett en hunger etter mer kompetanse, og det dukker stadig opp spørsmål om sirkulær økonomi. Med denne rapporten ønsker vi å løfte det opp på agendaen og sette i gang en debatt om hvordan finans kan spille en rolle i utviklingen av sirkulær økonomi, sier han.

– Norske myndigheter har ambisjoner om at Norge skal bli et foregangsland i sirkulær økonomi. Skal dette skje, må finansnæringen på banen, sier rapportens hovedforfatter Alexander Christiansen i Circular Norway.

For to år siden beregnet Circular Norway at den norske økonomien er 2,4 prosent sirkulær. Det er langt svakere enn både den europeiske og den globale økonomien.

– Med den nye rapporten ønsker vi å få frem hvorfor Norge er så langt bakpå, og hva vi kan gjøre for å omstille oss til en sirkulær økonomi. Kapital spiller en hovedrolle. Den må vris til å støtte opp under sirkulære forretningsmodeller, sier Christiansen.

Rapportens sirkulære veikart for finansnæringen inneholder 20 konkrete råd til finansnæringen. Flere av rådene handler om lineær risiko. Det er en risiko som i stor grad blir glemt, når kapital skal plasseres og lån skal innvilges, tror Christiansen.

– Lineær risiko er et nytt tankesett for finansnæringen i Norge, sier han.

Han tror at begrepet kan være med på å klargjøre sirkulær økonomi for finansnæringen, og at det kan bidra til fortgang i omstillingen til sirkulær økonomi i finans.

– I det øyeblikk finansnæringen begynner å ta lineær risiko med i vurderingen, vil den bli bedre i stand til å finne de sirkulære løsningene. Forretningsmodeller med høy lineær risiko utnytter knappe ressurser, prioriterer salg av nye produkter med kort levetid og unnlater å optimalisere ressursbruken. Samtidig forventer kundene sirkulære produkter, og vi vet at det vil komme nye krav i lovverket, sier han.

I dag opplever mange bedrifter med sirkulære forretningsmodeller at det er vanskelig å få finansiering fordi de blir sett på som usikre. Christiansen tror det skyldes at løsningene deres ikke passer inn i den tradisjonelle måten å vurdere risiko og verdi på.

– Sirkulære forretningsmodeller bidrar til verdiskaping i hele verdikjeden, før bruk, ved bruk og etter bruk, men inntektsstrømmene er annerledes i sirkulære forretningsmodeller. De passer ikke med bankenes modeller. Ta for eksempel et selskap som skal leie ut parkdresser. Hva er restverdien for en parkdress etter ett år? Mange vil si null, men om dressen er laget av kvalitetsmaterialer kan den leies ut i flere sesonger, den kan repareres og kunderelasjonen har verdi. Slike forretningsmodeller må bankene forstå, sier han.

I dag er det usedvanlig vanskelig å spå om hvordan ting vil utvikle seg i global politikk. Dermed må vi alle også ta høyde for at verdensøkonomien kan gjøre uventede vendinger. Det er mer turbulent nå enn på mange ti-år, takket være spenninger som har fått vokse seg sterkere opp gjennom årene, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika. Han peker først på koronaen, som fremdeles påvirker verden i høyeste grad, med lockdown i mange kinesiske byer.

– Om vi får noen flere nedstengninger her til lands, vil bare tiden vise. Nye nedstengninger vil imidlertid neppe skape like mange forstyrrelser som tidligere. Vi har jo tilvendt oss perioder med sterke begrensninger i livsutfoldelse. Norske myndigheter står klare med kontanthjelp. Oppsummert kan vi si at nordmenn har lært seg til å leve med koronafaren, sier han, før han kommer inn på krigen som kanskje preger oss mest nå.

– Vi kan ikke kan vite hvordan krigen i Ukraina utvikler seg, hvor og når Putin skyter neste gang. Alle regner med at freden snart melder seg, men krig er uforutsigbar. Et stalltips blant gamle militære, er at Putin vil falle ved en eventuell fred. Men en lite ærefull fred for russerne kan ende galt. Ikke godt å vite hva som etterfølger Putin; en ny Hitler eller en ny Willy Brandt, sier Andreassen.

Krig og pandemi ga sterke mottiltak fra myndighetenes side, med høye inflasjonstall som resultat.

– I dag har vi politikere som umulig kan vite hva de holder på med. Farene for feilslått politikk er unormalt stor, når utfordringene er helt nye og vanskelig å spå utfallet av. Sjeføkonomen understreker at Norge som regel har profitert på krig.

– Vi var ett av verdens rikeste land før krigen og håver nå inn på grunn av økte olje- og gasspriser, sier han, og fortsetter: – Det er nærmest som om verdens rikeste mann Jeff Bezos vant i Lotto.

Samtidig som noen sektorer går for fullt på grunn av krigens virkninger på råvarepriser, vil andre bedrifter rammes av nettopp dette.

– Krigen fører til en del leveranseproblemer, og det er litt odde hvilke bedrifter som rammes av disse. Her må bankene være på alerten. Særlig kunder med byggeprosjekter må følges tett opp. Banker må vise at de har ting under kontroll. Da må bankene også være forberedt på at det kan komme en del dårlig nytt. Kanskje er disse tidene de rette for å utsette en del prosjekter.

I Sørumsand ble nettopp et prosjekt med 70 leiligheter kansellert på grunn av stor usikkerhet. Flere vil forhåpentligvis følge.

En annen ting ved disse prosjektene er hvem som sitter med risikoen ved kostnadsøkninger.

– Er det kjøper eller entreprenør som har ansvar for ekstraordinære kostnader? I en del prosjekter kan det være dagsbøter hvis ting ikke blir ferdige. Da er det tungt hvis det skyldes leveringsproblemer på materialer. Dette kan velte mindre entreprenører og håndverkere.

Samtidig som bankene må være mer obs på risiko, kan de ikke stramme inn for hardt.

– Bankene har et ansvar for å holde ting i gang. De er som jordmødre som skal være fødselshjelpere og holde liv i barnet. De må være rause med kreditter og utsatte avdrag, omtrent som under koronaen. Forskjellen nå er at det er tilfeldig hvilke bedrifter som rammes, og at myndighetene ikke har noen tiltakspakker. Norges Bank kommer til å gjøre vondt verre med sine unødvendige og samfunnsskadelige renteøkninger. Det gjør motgangen mye mer krevende enn den var under pandemien.

Andreassen tror ikke vi vil få noen krasj i boligmarkedet.

– Vi ser at mange flytter ut av bykjernen til eneboliger og rekkehus. Nå har vi hatt sterkest prisutvikling i området rundt Oslo og andre storbyer, mens hovedstaden selv har hatt landets svakeste prisvekst det siste året. Det bygges få boliger nå etter påske, og kostnadene ved å bygge nytt har steget kraftig det siste året. Det bidrar også til å holde oppe prisene på brukte boliger. Det er unormalt liten fare for krakk i boligprisene nå. Å eie bolig i Norge er nesten en garanti for at du blir rik, før eller senere.

Fjellhyttemarkedet kan derimot få seg en smell.

– Det var veldig mange som skulle kjøpe seg hytte under koronaen. Nå åpner ting seg opp, og man synes kanskje ikke det var så kjekt likevel å tilbringe alle ferier på fjellet. Med økt rente og høye strømpriser er det ikke hyggelig å sitte på store hyttelån. Det er bygget veldig mange hytter, og leiemarkedet på fjellet er ikke spesielt bra, så det er ingen cashflow av betydning ved utleie heller. Jeg tror nyere fjellhytter i prisleiet 5 til 15 millioner vil være svært utsatt for prisfall. Det er et problem, både for hyttebyggerne og eierne. Dette er noe som kan ramme mange sparebanker som er store på finansiering av hyttebygging. Anekdoter tilsier at allerede mye har stoppet opp på poppissteder som Hafjell, Kvitfjell og Norefjell.

Norges Bank har signalisert kraftige rentehevinger for å få bukt med en løpsk inflasjon. Også andre sentralbanker vil bruke rentevåpenet mot prisstigning. Det tror ikke Andreassen nødvendigvis er så lurt.

– Det kan bli vel mye tran. Sentralbankene har ingen kokebok med en krystallklar oppskrift for hva som bør gjøres i denne situasjonen. Sentralbankene beveger seg i flokk, lager sine historier, som de prøver å selge til befolkninger som visdom. Egentlig har de ingen fasit for hva som er klok politikk, og dermed vil de også tidvis gå litt feil, sier Andreassen, som vil ha litt ydmyke sentralbanker som går forsiktig frem.

– Dagens høye inflasjon kommer i stor grad av manglende leveranser og økt etterspørsel etter dette og hint, på grunn av krigen. Men inflasjonen er forbigående og vil bli erstattet av deflasjon. Prisene på mangt og meget vil jo kollapse bare freden melder seg på de ukrainske slagmarker. Jeg savner stoiske sentralbankfolk som kan sitte i ro mens krigen raser og korona truer. Se det hele litt an. Spesielt nå som finansmarkedene skjelver, sier Andreassen, som ser at 2022 og kanskje også neste år blir utfordrende for norske banker.

– Bankhåndverk i år blir en øvelse i risk management. Vi vet ikke hvordan krigen går, og heller ikke hvordan freden etter hvert utfolder seg. Det har skjedd før, at fredsavslutninger har gått riktig galt. Freden i Versailles i 1918 var jo opptakten til en ny krig 20 år senere. Når en ser litt stort på det, var både 1. og 2. verdenskrig i sum våre oldeforeldres 30-årskrig. En skal heller ikke ta for gitt at dagens krig i Ukraina lar seg avslutte før 2050, avslutter Andreassen.

N orsk finansbransje står midt i den kompetansekampen som preger hele arbeidsmarkedet etter pandemien. Banker og forsikringsselskaper må også ty til innleie av folk for å få dekket sine jobb-behov.

Bjørn Wiik, kommersiell direktør i bemanningsbyrået Adecco Group, melder om pågang fra både eksisterende og nye kunder innen bank, finans og forsikring.

– Det er ekstremt mange forespørsler fra selskaper vi ikke tidligere har jobbet med, sier Wiik.

I følge Finn.no ble det totalt utlyst 3 721 nye stillinger innenfor bank, finans og forsikring i perioden januar til og med mars 2022, noe som er en økning på cirka 70 prosent fra samme periode i fjor.

Bank, finans og forsikring havner på 14. plass på listen over bransjene med flest stillingsutlysninger på Finn.no i første kvartal 2022. På topp ligger helse og omsorg, bygg og anlegg, butikk og varehandel, barn, skole og undervisning, samt Industri og produksjon, i denne rekkefølgen.

I utleiebyrået Adecco viser kommersiell direktør Bjørn Wiik til Statistisk Sentralbyrå som melder at en må 14 år tilbake i tid, for å finne like lav arbeidsledighet som nå.

– Det kommer ikke til å endre seg med det første, sier Wiik, og peker blant annet på at den fremvoksende batteribransjen vil komme til å trenge svært mange IT-folk, som må hentes fra eksisterende stillinger i etablerte selskaper eller fra utdanningsstedene.

– Her blir det behov for 10 000 IT-folk i løpet av kort tid, ifølge prognosene, sier Wiik. Han kaller det «kandidatenes marked » og peker på mange trender som samles i kampen om alt for få jobbsøkere.

Det handler om spesifikke ting som at firmaer som trodde de kunne automatisere kundestøtten, nå opplever at de må ha mennesker i førstelinjen. Det handler også om at svenskene har dratt hjem, noe som har skapt stor etterspørsel i servering og lignende virksomheter.

– Hele Europa opplever det samme. Først trodde vi det handlet om opphenting etter pandemien, men dette ville kommet uansett, sier Bjørn Wiik.

Konserndirektør People i Storebrand, Tove Selnes, forteller at mange nye kolleger er på vei inn.

– Vi merker at det er noe færre søkere på stillingene enn tidligere, men vi har fortsatt godt tilfang av kandidater til de fleste stillingene, sier hun.

Hun rapporterer om spesiell stor rift om teknologene og har i tillegg inntrykk av det blir vanligere med hyppige jobbskifter.

– Mange virksomheter går godt og har stort behov for arbeidskraft. Jobbsøkere har mye å velge i ettersom norske bedrifter generelt gjør det bra. Samtidig har arbeidsmarkedet blitt mer dynamisk, og vårt inntrykk er at folk bytter jobb oftere enn tidligere, sier Selnes.

I likhet med Sivertsen i Intrum, satser også Selnes i flere kanaler, ikke minst i mer eller mindre formelle nettverk.

– For å sikre oss den rette kompetansen annonserer vi i målrettede kanaler, søker aktivt gjennom LinkedIn Recruiter og er til stede på ulike student- og alumniarrangementer. Vi bruker også eget nettverk og har en egen tipskanal for ansatte. Faktisk kan en stadig større andel av ansettelsene våre spores tilbake til tips fra medarbeiderne våre, sier Selnes.

HR-direktør Arnhild Sivertsen i Intrum (tidligere Lindorff) peker på to år med pandemi som hovedårsaken til presset i markedet.

– Det er praktisk sett lettere å gå i et jobbintervju med en ny potensiell arbeidsgiver på Teams enn å måtte forlate kontoret i to timer som var tilfellet før pandemien. Den nye hybride arbeidshverdagen stiller også svært høye krav til lederne i forhold til å være tett på sine medarbeidere. Dette er lederkompetanser som tar noe tid å utvikle. Dette i kombinasjon med prisøkningen vi ser i hele verden på svært mange viktige varer, gjør nok at mange også fristes til å bytte jobb for å få høyere lønn, sier hun.

Selv om Intrum ikke er blant bedriftene som har hatt det største behovet for påfyll av folk, følger HR-direktøren markedet tett. På spørsmål om hvilke kanaler som gir best uttelling, svarer hun nettverk og relasjoner, og i tillegg ligger også mer formelle verktøy klare i verktøyskuffen hennes.

– I det markedet vi opplever nå, er nettverk og relasjoner det som fungerer aller best. Vi har gjennom de siste månedene gjort flere viktige ansettelser via relasjoner. I tillegg benytter vi oss av både byråer, sosiale kanaler og tradisjonelle annonser, men vi opplever at det i alle disse kanalene er en svært tøff kamp om de beste hodene, sier Sivertsen.

Sollid har tidligere jobbet som revisor og rådgiver.

– Revisjon var ikke noe for meg, men rådgivningen var spennende. Muligheten til rådgivning er begrenset innen revisjon. Nå får jeg jobbe som rådgiver internt i en virksomhet, i stedet for å gå fra prosjekt til prosjekt hos forskjellige kunder. Som compliancerådgiver er det ønskelig at en kontroll skal oppleves som et samarbeid, der vi søker forbedringspotensial sammen med dem som blir kontrollert. Vi har mulighet til å bistå med forbedringsarbeidet i etterkant av kontrollen, men vi må selvsagt ikke bryte vår uavhengighet. Mye av jobben handler om å bidra i prosesser og optimalisere dem, uten at det går på bekostning av det regulatoriske. Personlig brenner jeg ikke for det juridiske, men å utvikle gode prosesser.

Jobben innebærer at han er mye ute i organisasjonen og prater med ansatte i ulike avdelinger, for å se etter løsninger på tvers.

– Vi skal selvfølgelig passe på, men for meg er målet å få en dialog med dem du skal kontrollere, og dermed blir vi en samarbeidspartner snarere enn vaktbikkje. Ved å forstå virksomheten kan vi optimalisere kundeopplevelsen samtidig som vi reduserer risikoen for banken.

Når man jobber med compliance er det lett å tenke seg at man kan komme i klem mellom regelverket og forretningsmessige hensyn.

– Det er en trelinjemodell som skal sikre vår uavhengighet. Vi kontrollerer førstelinjen. Over oss har vi intern og ekstern revisjon. I tillegg rapporterer vi direkte til daglig leder og styret, og vi kan gå direkte til styret uten å informere daglig leder. Compliancelederen kan heller ikke bli oppsagt uten at det blir besluttet av styret, sier Sollid.

Totalt er de fire som jobber med compliance i SNN.

– Hvordan holder du deg oppdatert faglig?

– Vi har et internt nettverk i Spare- Bank 1-alliansen. Viktigst er regulatoriske oppdateringer og tilsynsrapporter fra Finanstilsynet.

Selv jobber han mest med IKT-forskriften, som tilsynet har ekstra søkelys på nå.

– Vi skal sørge for at IKT-systemene er trygge og robuste. Tilsynet er særlig bekymret for ransomware, databrudd og lekkasjer. I tillegg er det fokus på utkontraktering. De fleste finansforetak har satt ut oppgaver til tredjeparter der finansforetakene fremdeles har ansvaret, selv om oppgaven gjennomføres av andre. I disse tilfellene må vi følge opp leverandørene og ha gode internkontroller, avslutter Sollid.

D en maidagen Finansfokus dukker opp på kontoret til YS’ nye sjeføkonom Merete Onshus satt hun med nesen i fersk statistikk over utviklingen av norsk inflasjon. Så snart hun hadde fått satt sammen sin vurdering av tallene, var det å forberede seg til et hovedstyremøte.

– Jeg begynner å skjønne hva jobben går ut på, sier den 48 år gamle gudbrandsdølen, bare noen måneder etter at hun hoppet fra Finansdepartementet til fagbevegelsen.

Skjønt hoppet? Hun syklet. En av tingene den pedalglade samfunnsøkonomen liker best ved jobben, er at det er god plass til sykler i garasjen under YS-huset på Grønland i Oslo.

Merete Onshus kom som nittenåring fra Ringebu til Blindern for å bli økonom. Da tittelen var på plass, ble det fem år i Konkurransetilsynet og så 18 i Finansdepartementet.

Den vakre dalen mellom de bratte fjellsidene er fortsatt en del av livet hennes, i form av bruksrett til en hytte, kontakten med mor og sansen for dialekt- særheter.

– Vet du hvilken lyd som kommer om du kaster en stein ut i Vågåvatnet, spør hun etter at intervjueren har prøvd seg med et hjelpeløst forsøk på slå over i noen gudbrandsdalske strofer.

– Eh, nei?

– Pehlupp, med den tydelige h-lyden som også kan høres når en innfødt uttaler Otta som Ohtta.

Det ble også samtalens eneste skrøne. Til saken.

– Hvorfor forlot du vårt viktigste departement?

– Etter 18 år i Finansdepartementet tenkte jeg at jeg kanskje lærer mer i en ny jobb enn det jeg kan lære av å være i departementet ett år til, sier hun på spørsmål om hvorfor hun søkte YSjobben.

En tydelig forbindelse finnes likevel. Som utreder og saksbehandler i byråkratiet, jobbet hun nemlig lenge med både inntektsfordeling, skatt, makroøkonomi og arbeidsmarked.

– Jeg har blant annet vært svært opptatt av sammenhengen mellom arbeid og fordeling. Det å ha jobb er den viktigste forsikringen mot fattigdom.

Hun har analysert arbeidsmarkedet og laget makroanalyser, som igjen inngikk i større analyser om norsk økonomi. I et eget sekretariat jobbet hun med delingsøkonomi og så blant annet på beskatning i lys av teknologi og innovasjon.

– Der jobbet jeg forresten med Roger Schjerva, som nå er min sjef her.

– Det ble aldri bankjobb på deg?

–Nå har jo jeg jobbet mest i skjæringsfeltet mellom politikk og økonomi, både i Finansdepartementet og nå i YS. Det vil si: i tillegg til å følge med på tall for sysselsetting og ledighet, kan jeg også være med i tenkningen rundt hva man eksempelvis kan gjøre for å inkludere flere i arbeidslivet. Det synes jeg er spennende. Så det har ikke bydd seg noen anledning til å jobbe i bank, kanskje siden jeg ikke er noen typisk makroøkonom.

– Men bonusene her i YS er kanskje ikke så feite?

– Nei, kanskje ikke selve bonusene.

– Hva er den største forskjellen mellom departements- og YS-jobben?

– Jeg er mer selvstendig her. Jeg har gått fra å være en brikke i et stort maskineri til å ta beslutninger og stå for egne vurderinger, råd og uttalelser. Det er mer autonomi her, og det følte jeg meg moden for etter mange år i arbeidslivet.

– Hva slags råd er det du gir? Det handler kanskje særlig om krav i oppgjørene?

– Det handler for eksempel om å belyse hva som skjer i økonomien dersom lønnsveksten blir for høy. Det har jo vært svært aktuelt i år. Hvis lønnsveksten hadde tatt av, så hadde det bidratt til press i økonomien, ikke minst fordi ledigheten er helt nede – under to prosent.

– Er det ikke fare for at oppgjørene blir for lave slik at det ikke blir noen reallønnsoppgang i det hele tatt?

– Det er en risiko for at man har tatt for lite i. Men når økonomien utsettes for forstyrrelser, gir det en regning som til syvende og sist må betales av noen. Situasjonen nå er spesiell. Først fikk vi en pandemi som har tappet mange bedrifter for reserver. Etter pandemien fikk vi høy prisvekst på råvarer og energi. Det er også vanskelig for bedriftene. Så kom krigen i Ukraina som har bidratt til enda dyrere råvarer internasjonalt.

Samtidig beskriver Onshus en bratt gjeninnhenting etter pandemien, og veldig lav arbeidsledighet.

– Hvis lønns- og prisveksten blir for høy nå, får vi det igjen i form av høyere renter. Derfor har det en nedside også for arbeidstakerne å kreve for høye lønnstillegg i dag. Alt dette preger årets lønnsoppgjør, og det ligger ikke an til stor vekst i reallønnen.

– Er jobben din å være bremsekloss?

– Ja, det vil jeg nok ofte bli oppfattet som. Men jeg forsøker å gi så gode råd jeg kan ut fra den fagbakgrunnen jeg har. Lønnsdannelsen skal bidra til at interessene i arbeidslivet er i balanse. Vi skal ha så høy lønnsvekst at arbeidstakerne får sin rettmessige del av den økonomiske veksten. Men vi kan ikke ha høyere lønnsvekst enn økonomien tåler. Det er en vanskelig balanse. Men får vi til dette, får vi mer stabilitet i økonomien, og vi vil også klare å ha høyere sysselsetting over tid. Norge har hatt høyere sysselsetting enn mange andre land vi kan sammenligne oss med, og vi har jo også hatt god reallønnsvekst over tid.

– Dessuten er du kanskje frontfagmodellens talsperson i organisasjonen?

– Jeg har i hvert fall en rolle i å forklare hvordan modellen fungerer og fordelen med den. Den største fordelen med frontfagmodellen er å få til et samarbeid slik at vi kan holde høy sysselsetting over tid. Og det har vi klart.

– Dere makroøkonomer dukker jo opp daglig i nesten alle medier om dagen. Ikke minst får vi høre at renten kanskje går i taket. Fortell oss vanlige dødelige hvordan vi skal forholde oss til økonomenes spådommer.

– Økonomiske prognoser bygger på forutsetninger, og disse forutsetningene kan endre seg. Nå for tiden er verdensøkonomien svært uforutsigbar.

I tillegg til usikkerhetsmomentene hun har nevnt, legger hun til den kinesiske null-covid-strategien som bremser Kinas vekst.

– Økte priser på råvarer og energi kjøler i seg selv ned økonomien, og demper behovet for renteøkninger. Det er jo dessuten omstridt blant makroøkonomer hvor mye renteheving det er behov for i Norge. Flere peker på at den importerte prisveksten ikke er noe Norges Bank kan gjøre noe med, og at prisøkningene ikke har rot i norsk økonomi.

– Hender du at du som økonom gir råd om for eksempel en bekjent bør gå inn i boligmarkedet eller ikke på et bestemt tidspunkt?

– Aldri! Og når jeg har tatt slike beslutninger selv, har jeg lukket øynene og vært livredd.

Men å gi råd til forhandlere og andre i YS om norsk økonomi, det slipper hun ikke unna.

B ERGEN: Banktjenester i Spania er dyre og tungvinte. De har ligger milevis etter oss digitalt. For nordboere som er vant med å kunne ordne ting selv på nett, er det som å gå flere tiår tilbake i tid, forteller Hegrenes.

Flere spanske banker tar over 2 400 kroner året for en bankkonto. I tillegg kreves det personlig oppmøte i en filial for å åpne konto og årlig due diligence for å holde kontoen åpen. Tjenestene er selvsagt ikke på norsk. Irritasjonen ble så stor at han startet Bueno, et fintech-selskap som tilbyr banktjenester til nordmenn og nordeuropeere som eier bolig i Spania.

– Vi skal ikke være kundenes hovedbank, men banken de bruker i Spania, sier Hegrenes, som har fått med seg Tom Rimestad på laget. Rimestad har lang fartstid blant annet i Skandiabanken og var også med å starte opp BRAbank.

– Det er fremdeles store befolkningsgrupper som ikke er digitalisert i Sør- Europa. Bankene forventer at kundene skal bruke filialene deres. Den store digitaliseringsbølgen har ikke nådd Spania ennå, og nå kommer vi tidlig inn i det som blir en megatrend, også sør i Europa, sier Rimestad.

I dag eier to millioner utlendinger bolig i Spania. Tar du med Frankrike og Portugal passerer markedet 2,9 millioner boligeiere med 100 000 nysalg per år.

– Dette gir et markedsgrunnlag på størrelse med hele det norske boligmarkedet i antall boligsalg per år og årlig omsetning, forteller Hegrenes.

Bueno er en ren digital tjeneste, foreløpig tilgjengelig på norsk og engelsk. Selskapet tilbyr ubegrenset bruk av konto og kort for 990 kroner per år.

– Utlendinger som er vant til at ting fungerer bedre, er lavthengende frukter for oss. Vi tilbyr en mye billigere tjeneste – på deres eget språk, sier Rimestad.

Bueno er fremdeles i oppstartfasen,og har så langt blitt godt mottatt av kundene.

– Vi har til og med noen spanske kunder som setter pris på gode digitale tjenester, forteller Hegrenes.

Bueno ble en realitet gjennom samarbeid med HUBUC, en spansk finansiell ‘Banking as a Service’-leverandør, og deres partner SEFIDE, en spansk e-pengeleverandør lisensiert av Banco de España.

– Vi har ingen egen lisens, men setter sammen systemer og løsninger fra andre leverandører. Dette gjør løsningen fleksibel og skalerbar med lave kostnader for selskapet. Vi konsentrerer oss om frontend, sier Hegrenes.

Å finne spanske samarbeidspartnere var ikke helt enkelt.

– Det var utfordrende å finne noen som hadde tilgang til det spanske banksystemet, men det løste seg til slutt. Vi ser de samme problemene i andre land, der de også har sine egne systemer som de verner om, sier Hegrenes.

– Handler dette om teknologi eller uvilje?

– Begge deler. Mange steder sitter de med utdaterte regnskapssystemer som ikke kan kommunisere med nyere teknologi. I tillegg opplevde vi en viss uvilje fra bankene, sier Rimestad.

Mye av oppstarten er gjort med egeninnsats og egne midler i tillegg til om lag 5,5 millioner fra eksterne investorer. Bueno er allerede operative i Spania, men skal etablere seg i Frankrike og Portugal i løpet av året.

– Det vil øke markedsgrunnlaget vårt markant, sier Hegrenes.

I fjor fikk Finansforbundet utarbeidet en rapport om fintechnæringen. Nå har man gjort en oppfølging for å se hvordan ting har utviklet seg. Den nye rapporten viser at antall fintechselskaper øker kraftig, samtidig som ingen er avviklet eller gått konkurs.

– Et nystartet firma har en forventet levetid på fem år i snitt, så jeg tok det for gitt at noen av dem vi så på i fjor, var borte. Fasit viser at alle er videre som juridiske enheter. Mange er også godt kapitalisert, og dette fremstår som et attraktivt segment for mange investorer, sier Bjørn Harald Hansen. Han er partner og en av grunnleggerne av Ontogeny Group, som har gjennomført begge undersøkelsene for Finansforbundet.

De har sett en oppgang fra 120 selskaper til 171 fra 2019 til 2020. Fra disse 171 tok de bort 24 selskaper på grunn av manglende regnskapsdata og null i omsetning samt alle de digitale bankene. Da sto man igjen med 128 selskaper. Ut fra dette utvalget er det en oppgang fra 70 selskaper, noe som gir en oppgang på 58 nye selskaper som er med i analysen.

– Vi ser at betalingstjenester har lyktes best, selv om det også er en sterk vekst i andre segmenter. Totaluniverset hadde en omsetning på omkring 4,1 milliarder, der betalingsformidling står for omtrent to milliarder. Det er en vesentlig økning fra året før, sier Hansen.

Flere tjener også penger eller har redusert driftsunderskuddet.

– I fjor hadde sektoren et negativt driftsresultat på nesten 900 millioner. Det er redusert til i overkant av 600, forteller Hansen og fortsetter: – Vipps reduserte underskuddet betydelig, samtidig som de har et akkumulert negativt driftsresultat på 700 millioner kroner. Vi ser også at Swipe og MeaWallet reduserer underskuddet. Fiken og Buypass er modne selskaper som har tjent penger over tid.

Hansen ser også at gjeldsgraden har sunket kraftig.

– Mange selskaper har fått tilført mye egenkapital, både fra finansielle og industrielle investorer. Egenkapitalen er økt fra fire til fem milliarder på ett år, noe som viser en betydelig økning i investeringsviljen.

De fleste selskapene er små. 88 av utvalget hadde omsetning på under fem millioner, 28 mellom fem og 30, 11 selskaper omsatte for mellom 30 og 250 millioner, mens bare Vipps rundet milliarden.

– Det er spennende å se hva som skjer fremover, og hvem som etter hvert begynner å tjene penger.

– Er det noen selskaper du ser som spesielt lovende?

– Signicat, Vipps og Firi har alle fått en betydelig omsetningsvekst. Firi er et godt oppkapitalisert selskap med positiv utvikling av driftsinntektene. Det er også et ungt selskap som har hatt en strålende utvikling ut fra levealder, sier Hansen, som peker på at det ofte er de som har store, solide eiere som lykkes.

– Det er få gründerbedrifter som begynner fra bunnen, som lykkes. Vi ser at de som får det best til, har solide eiere og kommer fra en sterk base, enten med kapital, teknologi eller kunder.

Firi er også en del av en større trend, der Norge har fått en kryptonisje. Sammen med Arcane og Norwegian Blockexchange skal de gjøre det lettere å forvalte og plassere penger i ulike kryptovalutaer. Alle selskapene hadde driftsunderskudd i 2020. Kryptovault leverer blant annet 3D-modellering og analyser knyttet til utvikling av datasentre. Det var det eneste kryptoselskapet som gikk med overskudd.

Med 128 selskaper i utvalget er det klart at mange ikke vil lykkes. Skalering er det store problemet for de fleste.

– De fleste kommer ikke til å overleve, og det er mye investorpenger som vil gå tapt. Noen selskaper kan bli kjøpt opp, og noen få vil vokse seg større. Men vi ser en veldig positiv trend, der Norge nå har fått et slagkraftig fintechmiljø. Det er fremdeles er det noen utfordringer. Mange av tjenestene som utvikles, må knyttes mot de etablerte aktørene for å lykkes. De trenger kundetilgang og mer informasjon enn det som ligger åpent. Da er det også nærliggende å tenke at noen av disse blir kjøpt opp, avslutter Hansen.