Bulletin 02-2018
Hjem
NUMMER 3 - 2018 Organ for Norske Vinklubbers Forbund
innhold
Bulletin nr 3-2018

Innhold

  • Alsace 5
  • Test av Alsace Grand Cru 6
  • Årets festmiddag 8
  • Årsmøtets vinmesse 9
  • Vet Jordan hvordan? 10
  • Burgund 2015 og 2016 11
  • Peru og Bolivia 13
  • Boekenhoutskloof 14
  • Limoux – Frankrikes ukjente kvalitetsområde 15
  • Calvados – det glemte eplebrennevinet 16
  • Besøk og middag hos Ruinart 17
  • CCC 13 år 18
  • Ny stjerne i Jura 19
  • Frem fra den røde skyggen 20
  • Et bratt vineventyr 21
  • Behagelig bistro i Oslo 22
  • Baron Philippe de Rothschild 23
  • Maison Vincent Girardin 24
  • Vinmonopolets mai-nyheter 25

Ny utgave av Bulletin

Velkommen til Bulletin nr. 3-2018. Her vil du fi nne mye godt lesestoff, som f.eks. vårt Alsace-tema med bidrag fra Christer Byklum samt styrets test av Grand Cru fra distriktet. Videre kan du lese litt om NVkFs årsmøtemesse og -middag i Fredrikstad. Mai Tjemsland besøkte Peru og Bolivia i påsken, og deler sine opplevelser med oss. Vårt siste tilskudd på skribentfronten, Annika Groven, spør seg om Jordan vet hvordan, Ann J. Samuelsen har vært på omvisning og middag hos champagnehuset Ruinart, og Heidi Jaksland Kvernmo tar for seg den nye stjernen i Jura. For å nevne noen.

Nye hjemmesider

NVkF har nå lansert nye hjemmesider, - adressen er den samme www.nvkf.no, og jeg anbefaler dere alle å besøke sidene jevnlig. Vi holder en høy frekvens, i år har vi publisert i gjennomsnitt en ny sak hver tredje dag. Fredagene kommer Geir Salvesen med sitt vintips for helgen, og i tillegg har vi faste bidragsytere som jevnlig publiseres.

Nytt medlemsarkiv

Samtidig med at vi lanserer nye hjemmesider, så lanserer vi også et helt nytt medlemsarkiv. Fordelen med det nye medlemsarkivet, er at det er helt integrert med våre nye hjemmesider. Systemet gir oss mange fordeler, og vi vil holde dere informert om hva som skjer.

Ny konkurranse

På årsmøtet ble undertegnede utfordret til å arrangere en konkurranse for å øke medlemsklubbenes deltakelse i Bulletin og på hjemmesidene. Kort fortalt vil vi fra og med 1. mai registrere innsendte bidrag, og den klubben som får fl est bidrag publisert, vinner et gavekort fra Vinmonopolet pålydende kr. 1000,-. Så herved er oppfordringer brakt videre til dere alle.

Truls Aasterud, redaktør

Norske Vinklubbers Forbund - styret

President:
Kristian Gahre, tlf. 90 15 26 66, e-mail: [email protected]

Visepresident:
Jan Fredrik Tveten, tlf. 99 59 94 59, e-mail: [email protected]

Styremedlemer:
Truls Aasterud, tlf. 48 17 10 35, e-mail: [email protected]
Tanya Kopytina, tlf. 93 80 63 72, e-mail: [email protected]
Anne Merete Lien, tlf. 92 61 04 33, e-mail: [email protected]
Hallvard Stavnes Mørck, tlf. 97 07 50 67, e-mail: [email protected]
Sidsel Kronstrand, tlf, 98 64 54 03, e-mail: [email protected]

www.vinskap.com www.vinskap.com
leder
Presidenten har ordet

Kristian Gahre

Kristian Gahre

Våren er her – endelig

Vi har nå nettopp avviklet årets viktigste møte – årsmøtet til NVkF. Fredrikstad var i år vertskap og vi ble tatt i mot med et fantastisk fl ott vårvær. Årets første ordentlige vårdag. Rammen og velkomsten kunne ikke være bedre. På fjorårets årsmøte inviterte et par karer fra Fredrikstad NVkF til å legge neste årsmøte til Plankebyen. En invitasjon vi ikke kunne si nei til. Vi liker entusiasme og engasjement. Årsmøtet ble avviklet på Litteraturhuset. I år var samarbeidspartner på vinsiden ”Vingalleristene”. Vingalleristene består av Interlope, JP Wine, Nebbiolo Wines, Sana Valore, Sønnavin, Terra Wines og Tramontane. De hadde tatt med seg et meget fl ott utvalg av viner til vinmessen. De fortjener en stor takk for at de ville dele noen av de gode fl askene med oss. Tror mange av oss fi kk oss noen nye ”vinvenner” som vi skal smake mer på utover året. Tusen takk til dere alle.

Takk for god innsats Bengt

Bengt M. Wenstøb takket av som styremedlem etter 4 år. Bengt kontaktet oss høsten 2013 da han var nyvalgt Stortingsrepresentant. Han ønsket å fylle fritiden med litt frivillig arbeid mens han var i Oslo. Hva var da mer naturlig enn å kontakte forbundet og si at han gjerne kunne bidra og å sitte i styret til NVkF. Vi tok imot det initiativet og han ble valgt inn våren 2014. Bengt er en humørspreder, har alltid en lun kommentar og snakker på både inn- og ut pust. I tillegg har han gjort en glimrende jobb i styret hvor han bl.a. har bidratt aktivt for å øke aktivitetsnivået, skrevet mange artikler i Bulletin og på nettsidene samt svart på alle offentlige høringer som vi er blitt en del av. At han nå ønsker å prioritere mer tid med familien og barna har vi full forståelse for. Vi håper at våre veier krysses mange ganger igjen i tiden som kommer. Takk for innsatsen Bengt og lykke til videre sammen med familien og på Høyskolen i Østfold.

Sidsel, velkommen skal du være

Våre nye styremedlem, Sidsel Kronstrand ønskes hjertelig velkommen. Hun kommer fra Drammen og er veldig interessert og nyfi ken på alt som har med vin, mat og reiser å gjøre. Vi har truffet henne på en rekke av våre arrangementer de siste årene. Alltid smilende og i godt humør. Allerede før hun ble valgt inn i styret spurte hun om det var noe hun kunne bidra med. Herlig innstilling. Vi gleder oss til å bli bedre kjent med deg Sidsel.

Vårens primører

En annen ting jeg ser frem til om våren er at det begynner å spirer og gror overalt. Nå er det like før årets ferske grønnsaker eller primører kommer på markedet. Det er alltid et høydepunkt. Spesielt når aspargesen kommer på markedet. Det blir ingen vår uten tyske hvite aspargeser. Gjerne som tilbehør til kjøtt eller fi sk, men aller helst som hovedrett. Bare asparges og hollandaise. Mmmm. Selvsagt sammen med tysk riesling eller sylvaner. Når en får det på tallerkenen smiler verden til en. Bare prøv – du vil bli fort hektet! Må bare advare om det.

Husk: Biodyvin og Oslo Vin- og Matmesse

I begynnelsen av juni inviterer vil til to spennende messer. For første gang i Norge og Nord-Europa arrangeres Biodyvin i Oslo 4. Juni og NVkF er samarbeidspartner. Her kan du smake utelukkende biodynamiske viner fra Europa. Dette blir spennende og garantert meget bra. Noen dager senere, 6. juni, er det tid for den årlige Vin- og Matmessen i Oslo. Bare gled deg, og husk å melde deg på før det blir fullt!

Vi håper å se mange av dere på disse to eller noen av de andre arrangementene nå i vår.

Snart - God sommer!

Kristian

www.austrianwine.com
Alsace
Alsace
Alsace har vært tysk og fransk om hverandre i lang tid. I dag kan man møte familier hvor tre generasjoner snakker hvert sitt språk, fransk, tysk og den lokale alsacedialekten som ikke er helt ulik sveitsertysk. Alsace minner også mer om Tyskland når man besøker området i dag.
Tekst og foto Christer Byklum

Trange smug, små kanaler, brosteinsbelagte gater og bindingsverkshus, gjerne med noen spisse tårn. Noen av landsbyene i Alsace minner mer enn litt om landsbyer i vinproduserende områder i Tyskland. Og står man i vinmarkene bølger de seg bortover landskapet i relativt myke konturer fra nord til syd. Man ser for seg denne tynne stripen av vinregion som en øst og sydøstlig helling a la Burgund, men nei, man følger riktignok Rhinen som renner et stykke unna sine banker, men Vosgesfjellene har daler som kommer ut i vinbeltet så mange av de kjente vinmarkene ligger i en av disse dalsidene i mer sydlig retning og blir dermed brattere enn Burgund og minner på nytt om Tyskland. Rangen de Thann er Frankrikes bratteste vinmark. Så bretter vinmarkene seg over høydedraget og fortsetter ned mot neste lille dal.

Men vi har også maten. Her er det veldig tysklignende mat med fermenterte salater og varianter av surkål, pølser er vanlig over alt. Men det er mer likehetstrekk fortsatt. Dette er eneste region i Frankrike hvor druen kan nevnes med navn på etiketten på klassifi serte viner. Så man kjøper en Riesling Grand Cru herfra. Og riesling er bare en av druene som drar en til Tyskland i tankene. Gewürztraminer høres heller ikke spesielt fransk ut. Men vi har også fransk innslag med pinot gris og pinot noir. Man vet at det var vindyrking fra i alle fall rundt år starten av vår tidsregning, alt i år 58 før vår tidsregning hadde romerne etablert et vitikulturelt senter her. Når man står i vinmarkene i Alsace og skuer vestover ser man en fjellrygg i det fjerne. Det er Schwarzwald i Tyskland man ser. Man er bare en time eller to med bil unna Pfalz og Mosel. Alsace er lengre syd enn Mosel, det er ikke utenkelig at Alsace har produsert vin enda noe lengre, men vi vet ikke.

image

Det var tyske bosetninger som ble værende her da romernes overherredømme etter hvert ble mindre og mindre mektig. Vi ser det i bynavnene også i dag. Men de tyske stammene skulle måtte kjempe om dette frodige landskapet i århundrer. Alt på 500-tallet kom de første frankiske kongene, Clovis var en av dem, på erobringsferd. Som konge over frankerne ble denne folkegruppen starten på frankerrike, dagens Frankrike. Clovis merovingiske etterkommere kristnet Alsace og området ble styrt av frankerne. Alt i 842 nevnes Strasbourg. Alsace ble en del av Mellomfrankia og ble styrt av den helligromerske keiseren Lothar I. Lothar var barnebarn av Karl den store eller Charlemagne som vi i vinverden oftere liker å kalle ham. Med hans franske navn. Årsaken til det er nok vinmarken oppkalt etter ham. I dag blir man tørst av navnet. Området fi kk navnet Lotharingia som så ble Lorraine. Hertugdømmet Lorraine varte ikke så lenge på egenhånd, det ble slått sammen med området øst for Rhinen, altså Tyskland igjen fra 880. Nå ble det hertugdømmet Schwaben.

Under Hohenstauferne som keisere på 1100 og 1200-tallet opplevde Alsace en gullalder og området ble styrt av ministerier styrt av ikke adelige statsansatte. Tanken var at disse som ikke hadde en gudgitt posisjon skulle være mindre tilbøyelige til svik mot keiseren. I adelsslektene var det en evig maktkamp om de beste posisjonene. Og troskapen endret seg med hvem som så ut til å vinne maktkampen mellom kongeslekter eller hertugslekter. Greve Rudolf av Habsburg mente seg forbigått. Men han oppnådde kanskje ikke det herredømmet han selv ønsket da han fi kk avsatt biskopen av Strasbourg som kontrollerte det hele. Nei, Strasbourg ble i 1262 en fristat under keiseren og kunne styre selv. Strasbourg ble raskt en av de rikeste og mektigste byene i hele regionen. Og eksporten gikk langs alle land Rhinen grenser mot og til England og Skandinavia. Svartedauden samt den betydelige nedkjølingen i klimaet fra rundt 1350 i hele Europa, stoppet suksessen for Alsace og Strasbourg. Det endte med at Alsace som region ble solgt til Charles, hertug av Burgund i 1469. Og Alsace var burgundersk, ikke en del av Frankrike, riktig enda. Burgund var en egen nasjon, riktig nok under den frankiske kongen, men i dette øyeblikket i historien lå Burgund an til å vinne makten over dagens Frankrike. Det kunne kanskje ha hett Bourgogne i dag om ikke denne samme Charles skulle bli litt vel vågal og dø i et slag uten arvinger som en ung mann. Charles var både rikere og mektigere enn den frankiske kongen på dette tidspunktet, men som så mange ganger i historien. Vinnerne skriver historien, Charles var dumdristig. Hertugen av Burgund hadde ingen arvinger og kongen av Frankrike som selvsagt var en fjern slektning krevde Burgund etter hans død. Og der var Alsace fransk igjen.

I 1473 kjøpte Johann Kremer vinmark i Ribeauville i Alsace, men han var kjøpmann fra Köln. Dette er en av de første gangene vi har et privat navn som eier av vinmark her. Som i Burgund var det overklassen, men mest av alt klostrene som eide vinmarker og produksjonen var stor. Det hevdes pinot noir spredte seg til Tyskland og Østerrike fra stiklinger fra munkeklostre i Alsace hvor man hadde hentet druemateriale fra Burgund. I 1477 berømmer hertug Rene av Lorraine vinkvaliteten fra Alsace og spesielt riesling som druesort. I middelalderen var vinene fra Alsace ofte hetviner blandet med urter. Köln eksporterte vin til England og Skandinavia, samt Nederlandene, Men vi vet ikke om viner helt fra Alsace var en del av dette, men det er trolig. Selv vikingene seilte opp Rhinen helt opp mot Alsace. Vinproduksjonsarealet var vesentlig større i Alsace under 1500-tallet enn det er i dag. Räuschling nevnes i Kintzheim i 1348 og er en de eldste kildene vi har til Riesling.

Men Haut Alsace skulle bare åtte år senere, i 1477, havne under Habsburgene igjen, og med det bli tysk. Sydlige Alsace havnet fra 1515 under Sveits hvor det ble værende frem til 1798. Men alt i 1639 ble det på nytt bråk, de spanske Habsburgerne hadde begynt å tafse på Nederland og Alsace Lorraine var plutselig blitt en del av spanjolenes herredømme i all hemmelighet. I 1646 solgte de området (Haut Alsace) til den franske kronen. Området ble styrt av Franske konger men språket til befolkningen var nå tysk. Befolkningen var i all hovedsak protestanter og Alsace var det eneste området som slapp unna katolisismens inntog i Frankrike. Den franske revolusjonen i 1798 delte Alsace opp i Haut- og Bas-Rhin. Alsace ble på nytt tatt da tyske og russiske tropper sammen med Østerrike kom stormende inn over Frankrike. Tsaren av Russland var blitt dypt fornærmet over Napoleon som han først hadde tenkt å la være i fred, for han beundret hans egenskaper som militærfører. Men Napoleon syntes han møtte ett barn i tsaren og tenkte han skulle ta Russland. Han nådde Moskva som russerne selv brant ned slik at det ikke var noe å erobre.

image
image
image

image

Men med dette vågale spillet fi kk han en tsar som fi ende. Og det skulle vise seg at denne tsaren ikke var så mye dårligere med sin hær enn Napoleon. Og han fi kk med seg en nesten kapitulert tysk-romersk keiser på laget. Det var en formidabel hær som kom. Men Alsace ble raskt gitt tilbake til Frankrike, denne styrken skulle fjerne Napoleon, ikke ta Frankrike. I 1871 (Frankrike tapte slaget mot kongedømmet Prøysen) ble Alsace så tysk på nytt. I 1918 fransk. Det vil si, Alsace-Lorraine var en egen republikk i noen uker i 1918 før franske tropper tok området tilbake. Så ble Alsace okkupert av tyskerne igjen under andre verdenskrig. I 1500 år har Alsace altså vært tysk, eller fransk, om hverandre.

Alsace som vinregion er en miks av tysk og fransk. Vi har grand cru klassifi serte vinmarker men det er også lov med druesort på etiketten. Riesling er knepent den mest dyrkede druesorten med 21,9% av vinmarksarealet. Pinot blanc følger opp med 21,2 og ganske overraskende, gewürztraminer hele 19,4 hakk i hel der altså. Pinot gris dekker 15,4% av arealet mens rødvinsproduksjonen som nesten hovedsakelig er pinot noir, iallfall på kvalitetsvin, er bare 9,9%. Alsace er med andre ord skikkelig hvitvinsdistrikt. Sylvaner står for 7,5% og muscat 2,3. Det gir 2,4% igjen til andre druesorter. Står det druesort på etiketten må hundre prosent av inneholdet være den druesorten. Edelzwicker og Gentil inneholder en blanding av druesorter. Det lages tørre og søte viner, Vendange Tardives er mellomsøte viner mens Selection de Grains Nobles er søte viner. Men sjelden så søte og syrlige som de søteste tyske. Crémant d’Alsace står for hele 22% av produksjonen under AOC viner i regionen. Det brukes tradisjonell metode til denne.

Alsace Grand Cru er bare fi re prosent av produksjonen og det er druene riesling, pinot gris, muscat og gewürztraminer som er tillatt. Disse vinene går fra noen av verdens fremste viner, kanskje spesielt av riesling, til overraskende intetsigende saker. Her er produsent mer avgjørende enn vinmark. Riesling er gjerne eplepreget og mer gulfruktig her enn i Tyskland, litt fyldigere enn i Østerrike men de beste viser fortsatt en lineær stil med fi nt terroirpreg og elegant mineralitet. Pinot gris kan bli noe slapp og gulfruktig og miste litt fokus og heller bli en «quaffer» enn egentlig raffi nert og spennende. Muscat sliter med noe av det samme, aromamessig veldig druepreget og blomsteraktig, nesten litt søt selv når den er tørr. Gewürztraminer kan være relativt fokusert og defi nert som fra Weinbach, søtladen og såpeaktig som fra en del av de større husene eller rik og rosepreget. Men denne druesorten kan, om den er god nok, bli svært så spennende med alder. Femten til tredve år på langs og den er nesten ikke til å kjenne igjen fra hotellsåpepreget litt for mange av disse har i ungdommen. Men det gjelder å kjøpe de riktige husenes gewürztraminer for en slik positiv utvikling.

Som destinasjon er Alsace svært vakkert. Idylliske landsbyer ligger på rekke og rad, noen fl ottere enn andre. Vinmarkene bølger seg som sagt i landskapet og man ser noe nytt av det nær sagt, rundt hver sving. Zürich eller Basel er kanskje de to letteste destinasjonene å fl y til, eventuelt Strasbourg, men det er ca. en time og førtifem minutter fra Zürich og en halvtime kortere fra Basel til hjertet av Alsace. Alsace har også en lokal pizzavariant som er smakfull. Det er vanligvis relativt lett å få besøk hos produsentene og Alsace ligger fortsatt litt i bakleksa som destinasjon og produkt for mange, så man har fortsatt området noenlunde for seg selv store deler av året.

Alsace
Foto: Anders Christiansen
Alsace – velsmakende retur
Alsace er defi nitivt et av de klassiske vinområdene i Europa. Området ligger i Frankrike, like ved grensen mellom Frankrike og Tyskland og har sågar skiftet nasjonalitet fl ere ganger. Det dyrkes primært hvite druer til hvitvin og noe musserende i området, men på grunn av populariteten til Pinot Noir på verdensbasis er det økt fokus på denne druen.
Tekst Jan Fredrik Tveten, foto Dreamstime

Til denne smakingen var temaet de beste vinene i Alsace, de såkalte Grand Cru.

Alsace er Frankrikes tørreste vinområde og er som sagt nabo med Tyskland. Det vises i de friske, smaksrike hvitvinene med og uten sødme. Det sies at i Alsace lages det tysk vin på fransk måte, og det stemmer nok ganske bra. Det henger sammen med druene som brukes, men også med områdets historie og plassering.

Det lages som sagt primært hvite viner. De er tørre, men med mye fruktsødme. I tillegg lages det to typer søte viner; Vendange Tardive som er sent innhøstet og Selection Grains Noble som er laget på druer med Botrytis.

Vinene i Alsace lages på det som kalles de syv søstre, altså de syv beste druesorter fra Alsace. Grønne; Riesling – kalles også kongen av Alsace, Gewürztraminer – kalles dronningen av Alsace, Muscat, Sylvaner, Pinot Blanc, Pinot Gris og den røde Pinot Noir. I tillegg er det 3 "hjelpedruer"; Chardonnay, Chasselas og Auxerrious. Disse navnene blir bare stort sett "mumlet" i Alsace eller ikke nevnt i det hele tatt.

Jordsmonnet i Alsace varierer, men enkelte druer trives bedre her enn andre. Kongen, som nevnt, blant dem er Riesling, som vi kjenner fra den tyske siden av grensen. I Alsace gir druen, på sitt beste aromatiske, friske viner. Vinene er tørre og som regel litt fyldigere og med mer moden fruktighet enn de tyske.

Gewürztraminer er druen mange elsker eller hater. De dårlige smaker bare "gammel dame parfyme", mens de gode har sjenerøs fruktighet og dybde med aromaer ingen andre druer kan etterlikne: aprikos, litchi, roser og krydder. Vinene kan være fra tørre til søte, og ved lagring blir de gjerne mindre søte og mindre aromatiske.

Generelt er bruk av eikefat begrenset i Alsace. Det er vinenes fruktpreg som skal framheves, og dette gjelder både for rød og hvit vin.


Alsace Grand Cru
Grand cru er – som i fl ere av Frankrikes klassiske vinområder – det høyeste kvalitetsnivået. I Alsace er det med noen få unntak bare fi re druer som er tillatt i grand cru-vinmarker: Riesling, Gewurztraminer, Pinot Gris og Muscat. Og i de fl este tilfeller må vinen inneholde bare én av disse druene. NB: Det er 1 GC vinmark med Sylvaner – Zotzenberg

Et viktig poeng er at Alsace bare har to kvalitetsnivåer: «Alsace» og «Alsace grand cru». Mye veldig god vin er dermed bare merket «Alsace» (og det lages middelmådig vin også i grand cru-vinmarker). De siste årene har det blitt tillatt å angi utvalgte kommuner eller enkeltvinmarker på etiketten også utenfor grand cru-områdene.

Det er 51 Grand Cru Vinmarker i Alsace. 25 ble utnevnt i 1983 og 25 i 1992. Den aller siste kom i 2007.


Smakingen
Det var meget hyggelig å komme tilbake til Alsace på dette nivået. Selv om vi kun fi kk smakt en Gewürtztraminer og resten Riesling fi kk vi noe å diskutere.

Alle vinene fremstod som fi ne og meget 3-2018 11 anvendelige, men som alltid var det noen som skiller seg ut.

Vi fant at de forskjellige stilene alle kunne passe til fl ere typer mat. Noen viner var av den lette, sitrusdrevne stilen, noen var mer fl orale og krydret og til slutt var enkelte kraftige fruktplugger med bra krydder, skikkelige munnfuller.

Aller best ut kom 'Domaines Schlumberger Riesling Saering' sammen med 'Ostertag Muenchberg'. Begge disse fi kk 90 poeng, men prisen differensierte disse til fordel Saering; 270,- kontra 410,-.

Moltès Zinnkoepfl é Riesling kom like bak med 89 poeng. Med en pris på 255,- fremstår også denne sammen med Saering som gode kjøp.


Alsace og mat
Surkål og fett svinekjøtt er den tradisjonelle maten. Men der tyskerne lager fi nstemt hvitvin med lav alkohol og noe sødme, er klassisk Alsace-vin beintørr, sterk og smaksrik. Likevel: Som i mange av verdens vinområder skjer det også her en utvikling.

Tørr Riesling fra Alsace kan passe godt til krabbe, fi sk med fet smørsaus, spekeskinke, ribbe eller grillet svin. Hummer og østers er også god mat til de fyldigste vinene.

Aromatisk Gewurztraminer med litt sødme passer til oster, spesielt Munster eller andre kittoster, fondy inkludert. Sterk asiatisk mat, som kinesisk eller thai, kan gi spennende aromakombinasjoner. De søteste vinene er best for seg selv.


Konklusjon
På grunn av "tidsklemma" hadde panelet ikke tid til å lage passende mat til disse vinene. De ble derfor prøvd mot innkjøpt sushi. På tross av at Alsace Grand Cru ikke tradisjonelt nevnes i samme åndedrag som andre typiske forslag til sushi, fungerte dette utmerket. Kanskje aller best fungerte det til biter med Wasabi, soya, ponsu eller andre smakstilsetninger.

Vinene ble som vanlig testet "halvblindt" i fl ighter av 2 eller 3 viner. Vinene var ikke hemmelige, men priser ble ikke oppgitt for ikke å forlede poenggiving.

Vinene ble denne gang smakt av Anne Merete Lien, Tanya Kopytina, Halvard Stavnes Mørck, Kristian Gahre, Truls Aasterud og Jan Fredrik Tveten.


Smaksnotater

Domaines Schlumberger
Riesling Saering Grand Cru 2014
  • Produsent: Domaines Schlumberger
  • Importør: Momentum Wines
  • Art.nr.: 4283601 Pris kr. 269,90 Drue: Riesling Mørkere gul Gule plommer og modne gule epler Kraftig gul frukt. "Varm" Lang og kraftig vin med særpreg.
90 poeng
Moltès Zinnkoepfl é
Riesling Grand Cru 2016
  • Produsent: Moltès
  • Importør: Salud AS
  • Art.nr.: 7873001 Pris kr. 255,40
  • Drue: Riesling Pen gul farge Lett frukt, eple. Frisk Frisk, syrlig frukt Lang spenstig syre. Balansert. Frisk og fl ott vin.
89 poeng
Dom Gresser Mounchberg
Grand Cru Riesling 2014
  • Produsent: Domaine Rémy Gresser
  • Importør: Naturlig Vin: Falchenberg&Nærlie
  • Art.nr.: 8295801 Pris kr. 399,20
  • Drue: Riesling Klar gul Flott gul frukt, lett fersken Pen syrlig frukt som gir en god, middels frukttyngde i munnen. Flott og balansert vin, med fremtreden syre. Fin matvin
89 poeng
Dom Gresser MounchbergOstertag Muenchberg
Grand Cru Riesling 2016
  • Produsent: Ostertag
  • Importør: Moestue Grape Selections
  • Art.nr.: 1255101 Pris kr. 409,90
  • Drue: Riesling Pen middels gul Flott duft av gul frukt; fersken. Nydelig gul frukt. Fersken, pære, plomme. Tropisk og akasie. Fyldig munnfølelse Lang fl ott ettersmak. Nydelig vin. Kraftig vin, til krydrete retter
90 poeng
Riesling Grand Cru
Pfersigberg 2016
  • Produsent: Domaine Emile Beyer
  • Importør: Selected Wines AS
  • Art.nr.: 2154901 Pris kr. 389,90
  • Drue: Riesling Fin full farge Pære på duft, noe plomme. Kraftig, lukket, melne epler. Pen mineralitet Fin og balansert, men kanskje noe kortere. God til ikke for kraftig mat, med sin slanke syrlige stil
89 poeng
Domaines Schlumberger
Riesling Grand Cru Kessler 2014
  • Produsent: Domaines Schlumberger
  • Importør: Momentum Wines
  • Art.nr.: 8264505 Pris kr. 569,90
  • Drue: Riesling Gul farge Varm, fl ott sydfrukt Syrlig fi n frukt, tydelig mineralpreg (skifer) og syrlig eple Syrlig, lang, relativt balansert vin
88 poeng
Wolfberger Riesling
Grand Cru Eichberg 2015
  • Produsent: Wolfberger
  • Importør: Vinetum
  • Art.nr.: 7641401 Pris kr. 250,-
  • Drue: Riesling Lett gul. Pen gul frukt, eple, plomme. (Veldig) moden ananas uten at det overdøver Middels gul frukt. Varme, modne epler, plomme Pent balansert og ganske lang. Noe restsødme
86 poeng
Turckheim Riesling Grand
Gru Brand 2013
  • Produsent: Cave de Turckheim
  • Importør: Bibendum AS
  • Art.nr.: Pris kr. 259,90
  • Drue: Riesling Lett gul. Syrlig, kraftig fruktstikk av eple og plomme, tropisk Veldig syrlig frukt. Litt ubalansert mot det syrlige, men lang i ettersmak vin
84 poeng
Domaines
Schlumberger Riesling Kitterle Grand Cru 2012
  • Produsent: Domaines Schlumberger
  • Importør: Momentum Wines
  • Art.nr.: 7513501 Pris kr. 299,90
  • Drue: Riesling God, fyldig gulfarge Krydret gulfrukt Varm plomme, tropisk Litt ubalansert uten å bli helt plump.
82 poeng
Zinck Riesling Grand
Cru Goldert 2014
  • Produsent: Phillippe Zinck
  • Importør: Best Buys International AS
  • Art.nr.: 9448901 Pris kr. 319,90
  • Drue: Riesling Kraftig mørk gul Varm gul frukt, plomme, umoden banan Syrlig, pen frukt; eple, lett pære Pent balansert vin mot det syrlige. Ukonsentrert
85 poeng
Dopff & Irion Château de
Riquewihr Grand Cru Schoenenbourg 2010
  • Produsent: Dopff & Irion
  • Importør: Engelstad
  • Art.nr.: 4250601 Pris kr. 279,90
  • Drue: Riesling Middels kraftig gul farge Gode toner av eple og plomme Fyldig moden frukt, plomme, eple Moden, søt frukt; litt ubalansert.
84 poeng
Zinck Gewurztraminer
Grand Cru Goldert 2012
  • Produsent: Phillippe Zinck
  • Importør: Best Buys International AS
  • Art.nr.: 7962901 Pris kr. 319,90
  • Drue: Gewürztraminer Lys gul Rosevann, lychee Tropisk frukt og rosevann; syrlig frukt Ganske god balanse og lengde. Søtlig, uten å bli helt ubalansert
82 poeng
Praelatenberg Grand
Cru 2012
  • Produsent: Fernand Engel
  • Område: Fernand Engel
  • Importør: eWine AS
  • Art.nr.: 500001 Pris kr. 259,00
  • Drue: Riesling Middels kraftig gul Lukket på duft, men det kommer frem litt eple, honning, akasie, hvite fersken Kraftig smak av veldig moden frukt. Lang, balansert og kraftig, men mangler noe syre. Litt sødmefull fi nish
84 poeng
Loberger Alsace Grand Cru
Riesling Spiegel 2015<
  • Produsent: Domaine Loberger
  • Importør: Sønnavin AS
  • Art.nr.: 8284701 Pris kr. 350,00
  • Drue: Riesling Ganske kraftig gul. Lett plomme, varm sitrus Middels fyldig, krydret gulfrukt Krydret pen vin med fi n balanse. Også noe restsødme
84 poeng
Marc Kreydenweiss
Kastellberg Grand Cru Riesling 2009
  • Produsent: Domaine Marc Kryedenweiss
  • Importør: Engelstad
  • Art.nr.: 5842801 Pris kr. 392,90 Drue: Riesling Oksidert
Ikke vurdert
Gustave Lorentz Altenberg de
Bergheim Vielles Vigne Grand Cru 2010
  • Produsent: Gustave Lorentz
  • Importør: Interbrands Norway AS
  • Art.nr.: 9180801 Pris kr. 299,90
  • Drue: Riesling Middels gul. Pen gul frukt. Eple Syrlige, grønne epler. Moden Litt for syrlig til å være helt i balanse.
83 poeng
www.wineandbarrels.com
Årets festmiddag
image
Ingar Grønstad introduserte vinene med stor innlevelse

Årets festmiddag Det ble en fl ott og minneverdig festmiddag på Litteraturhuset og Fabel Restaurant i Fredrikstad.
Tekst Kristian Gahre, foto Truls Aasterud

Vi ble møtt med et glass østerriksk vin, Pitt Nat. Conversion Rosé 2016. En spontangjæret ung og frisk naturvin. Førstgangsgjæring på fl aske slik at den får noen deilige bobler. En frisk og tiltalende aperitiff med smaker av røde bær og lett perlende. En god start på festkvelden.

Vi var 65 festkledde og feststemte som fylte hele den avskjermede delen av restauranten. Det skapte en fi n uformell ramme rundt middagen – en femretters meny med tilhørende viner. Vi skulle smake det beste fra sjø og land sammen med viner som var nøye utvalgt og smakstilpasset av vinimportør Ingar Grønstad og kjøkkensjefen på Fabel. Menyen fi kk munnen til å løpe i vann – dette lovet godt.

Vi startet med stekt sjøkreps sammen med J.B. Becker Wallufer Walkenberg Riesling Spätlese trocken 2015 fra Tyskland. Sjøkrepsen ble lekkert presentert og var perfekt stekt og hadde en saftig sødmefullkjerne. Den mineralske rieslingen med gul frukt og tørr fi n fi nish passet fi nt sammen med krepsen. En god start som lovet godt for resten av kvelden.

Neste vin var ingen ringere enn pavens hverdagsvin, Gaudio Bricco Mondalino Grignolino 2015 fra Italia. Tanninene i vinen renset fi nt opp fettet til confi tert andelår. Den unge friske vinen med smaker av kirsebær og anis passet godt sammen med det saftige andelåret.

Til neste rett smakte vi, i mine øyner, Østerrikes beste rødvinsdrue, Blaufrankisch, Pittnauer Heideboden 2015. En frisk ung vin med et balansert og rikt smaksbilde av røde bær, bringebær og urter. Tørr fi n mineralsk avslutning. En nydelig vin som hadde fortjent en annen rett enn kveite (hellefi sk). Hellefi sken var saftig og delikat anrettet med litt fl aksalt på toppen. Personlig får jeg ikke de røde bæraromaene i vinen til å passe sammen med fet fi sk. Hver for seg var vinen og fi sken nydelige.

En kraftfull Viberti Giovanni Barolo Buon Padre 2013 ble helt i neste glass. En vin med et tett og komplekst smaksbilde av kirsebær, mandelkjerner og sopp. Her var det spenst og dybde, samt en lang konsentrert ettersmak. Sammen med kalvemørbraden med sjy og pastinakkpuré var dette kveldens beste mat og vin kombinasjon. Her stemt det meste.

Vi avsluttet det hele med J.B. Beckers Rauenthaler Wülfen Riesling Auslese 1989 som skulle ledsages en ostetallerken med chevre, morbier og comté, samt søt kompott og brød med mye frukt. En utfordring å fi nne en vin som passer til tre så ulike oster. Ikke helt vellykket kombinasjon.

Vi koste oss og nøt et godt måltid både på vin og matsiden. Rettene var lekre og fl ott presentert. Servitørene var effektive og passet godt på oss utover kvelden. At ikke alt tilbehøret til rettene passet helt sammen når maten skulle matches sammen med vin ødela ikke helhetsinntrykket.

En stor takk til Interlope og Ingar Grønstad samt Fabel Restaurant for samarbeidet. Det ble en fl ott kveld hvor mat og vin fi kk stå i fokus. Vi koste oss.

årsmøtets vinmesse
image
Deltakerne på messen fi kk god tid til å fordype seg i de mange gode vinene.
Vingalleristene slo an tonen på
årsmøtets vinmesse
Årsmøtehelgen i Fredrikstad startet med en mini-vinmesse i andre etasje på Litteraturhuset. Vingalleriet stod for arrangementet, og sju av vingalleristene var tilstede: Interlope, JP Wine, Nebbiolo Wines, Sansa Valore, Sønnavin, Terra Wines og Tramontane.
Tekst Anne Merete Lien, foto Truls Aasterud

For både årsmøtedeltakerne og de eksterne messedeltakerne var det populært å starte med champagne, det merket nok både Terra Wines og Tramontane som kunne tilby to fl otte eksemplarer av sorten. Det var ellers et meget bra utvalg av gode viner vi fi kk smake og det er alltid hyggelig å slå av en prat med de som står bak bordene. De deler av sin kunnskap om vinene, kommer gjerne med både mat- og reisetips i tillegg mens vi smaker og noterer.

Det ble diskutert ivrig rundt bordene, jeg befant meg plutselig i en artig diskusjon om sherry (etter å ha smakt en fi n amontillado) og det ble mimring tilbake til da det var sherry vi fi kk servert som aperitif i fi ne selskaper.

Det var i det hele tatt en lun og koselig stemning i salen, ikke noe stress. Vi hadde gjerne hatt plass til fl ere deltakere, særlig fra Fredrikstad-distriktet, men de som var tilstede fi kk i alle fall smakt seg igjennom vinlisten i ro og fred. Og av de jeg snakket med bak bordene fi kk jeg høre at deltakerne både var veldig interesserte og stilte masse spørsmål - og at de absolutt visste hva de snakket om!

Vet Jordan
image
Deltakerne på messen fi kk god tid til å fordype seg i de mange gode vinene.

Vet Jordan hvordan?
I februar 2018 besluttet vi oss for å reise til kongedømmet Jordan selv om alle sa “er det ikke veldig urolig der, da?”. Midtøsten har vel alltid vært urolig, så hvis man har en gammel drøm om å se Petra, et av verdens syv underverk utnevnt av UNESCO, så må man jo bare dra!
Tekst og bilde: Annika Groven

Neste tanke var “Jordansk vin, fi nnes det?” og jeg tenkte at det må det jo siden fl ere av nabolandene produserer vin. Libanon er mest kjent for sitt ikon-vinhus Château Musar, startet i 1930 av legenden Serge Hochar, og Château Ksara ble grunnlagt lenge før, i 1857. Israel har mange vinhus og på Tzora Vineyards fi nner vi vinmaker Eran Pick som i 2016 ble Israels første Master of Wine. Til og med i Syria lages det vin til tross for den tragiske krigen.

Ikke engang vinekspert og forfatter Hugh Johnson nevner Jordan i sin årlige Pocket Wine Book som for hvert år blir tykkere og tykkere og i 2018-utgaven er på hele 336 sider. Boken forteller sine lesere om all verdens vinland og Hugh skriver om vin fra det østlige Middelhavs-området og nevner Kypros, Tyrkia, Israel og Libanon, men ikke Jordan.

Han skriver dog at en vinelsker fra 2000 år siden ikke ville bli forbauset over å fi nne vin fra dette området i Midt-Østen. Vår kunnskapsrike guide i Jordan fortalte at vinen som ble servert til Jesu siste måltid sies å ha vært vin fra Umm Qais i det nordlige Jordan som den gang gikk under navnet Kaanan. Nattverden refererer til vin som Kristi blod.

Vi kan også lese i Bibelen om bryllupet i netopp Kaanan hvor Jesus gjorde vann om til vin. I det gamle testament kan vi lese at Noah, da han gikk ned fra Arken, plantet en vinmark. Vin skal visstnok være nevnt i Bibelen 441 ganger!


Hvordan var vinen i dette området på Jesu tid?

Arkeologer har funnet mugger med inskripsjoner som «vin laget av sorte rosiner», «røkt vin» og «meget mørk vin». Mens det var vanlig i antikken å vanne ut vinen, så hadde man en forkjærlighet for rik og konsentrert vin i Jerusalem. Mye kan tyde på at vinen var en slags foreløper til dagens Amarone ved at man brukte delvis tørkede druer, enten ved at de fi kk henge på vinstokkene lenger eller at de ble tørket i solen.

I tillegg tilsatte man gjerne både frukt som granateple og krydder som safran, kanel og alrune, sistnevnte en rot med en form som minner om et menneske. Man kan altså tenke seg at vinen servert til det siste måltid smakte litt som vår gløgg.


Hvordan var vinen i dette området på Jesu tid?

I tillegg ble ofte kvae brukt som konserveringsmiddel, noe man jo fortsatt bruker i Hellas i sin Retsina. En annen parallell er vinen romerne kalte Passum, en søt vin som man tror har sitt opphav i det gamle Kartago som var en fønikisk koloni i nord-Afrika, dagens Tunisia.

Det er dessverre ikke funnet noen omtaler om drue-typer og det var kanskje ikke av interesse på samme måte som i dag. Hvis vinens vugge sto i Georgia for omtrent 7000 år siden, var det kanskje saperavi som ble dyrket også i Kaanan? Eller var det kanskje shiraz fra Persia, dagens Iran? Uansett, så anses jo saperavi å være urmoderen til shiraz.

Alt ligger til rette for vindyrking i store deler av Midt-Østen i dag. Det er gunstig klima, vinmarker i høyden, moderne teknologi og vinmakere med internasjonal utdannelse og erfaring. Mange land i Midt-Østen lager mye bedre viner i dag enn de gjorde bare for 10 år siden. En fascinerende region for vin-historikere, men en ny region for mange av dagens vin-elskere.


Vin fra Jordan; antikk og moderne

Googler man Jordan og vin, kan man lett havne andre steder i verden enn i dette lille landet som ligger inneklemt mellom Israel i vest, Syria i nord og Irak og Saudi Arabia i øst. Vi fi nner nemlig Jordan Wine Estate i Stellenbosch i Sør-Afrika og Jordan Vineyard & Winery i California i USA. Jordan har altså ikke noen kystlinje mot Middelhavet og selv om landet regnes som en del av Midt-Østen, omtaler FN beliggenheten offi sielt som Vest-Asia. Navnet Jordan kommer fra den berømte Jordan-elven som dessverre i dag ser mer ut som en bekk.

Vin dyrkes mest helt nord i landet, nord for hovedstaden Amman, mot den syriske grensen grunnet klima og jordsmonn. Rett sør for Amman går The Great Desert Highway helt ned til Røde Havet og det er mest fjell og sand å se.

Jordan produserte berømt vin i antikken. Den gamle romeren Plinius den Eldre, som døde i Vesuvs utbrudd i år 79 etter Kristus, skrev i sin bok Historiae Naturalis om vin og nevnte «Vino Petriae», altså vin fra Petra.

Petra var en gang en blomstrende handelsby langs kamel-karavanruten fra Asia til den arabiske halvøy. Petra ble bygget av nabatéene, arabiske nomader som var fl inke handelsfolk. De kom til området noen hundre år før vår tidsregning og hadde sin storhetstid rundt år 0. Den gangen var det mye frodigere i området enn det er i dag og meget gode forhold for vindyrking. Petra var et stort og viktig knutepunkt for karavanene som kom med krydder og silke fra Østen og de trøtte handelsmennene trengte mat og vin. Man kan si Petra var en slags den tidens skysstasjon. Omtrent hundre år etter Kristus tok transport sjøveien over og Petra ble mindre viktig. Flere jordskjelv rammet Petra og stedet var lenge bortglemt av andre enn beduinene.

I dag kan man fortsatt se reliefer med druer og vinglass blandt annet på den mest kjente fasaden på Al-Khazneh, egentlig graven til kong Aretas III. Det er et imponerende syn man aldri glemmer, hugget ut i rosa sandstein og kjent fra fi lmen «Indiana Jones and the Last Crusade».

I det nærliggende området kalt Lille Petra kan man også se beviser for at vin var viktig. I en grotte kalt Det Malte Hus, som antageligvis ble brukt som spisesal, kan man fortsatt tydelig se fresker i taket som viser vindruer.

Etter at både romerne og korsridderne hadde forlatt Jordan og landet ble islamisert, sov vinproduksjonen en Tornerose-søvn i mange hundre år og de eneste druene som ble dyrket var spisedruer.

Det var ikke før på 1950-tallet at vinproduksjonen tok fart igjen, og fortsatt er det ikke mange som arbeider med vin i dette landet hvor 95% av befolkningen er muslimer. Vin er «haram», som på arabisk betyr forbudt i motsetning til «halal» som betyr tillatt.

Som i Norge, må man til en form for Vinmonopol for å kjøpe alkohol.I Jordan heter de «Liquor Store». Det kan også være greit å vite at de fl este hoteller ikke serverer øl, vin eller sprit, det er opp til hvert hotell å bestemme om de ønsker å selge alkohol eller ei.

Vin er ikke rimelig i disse vinbutikkene, man må gjerne ut med tilsvarende 2-350 kroner for en fl aske. På hotell og restaurant koster det gjerne det dobbelte, hvis de selger vin, da...

Havnebyen Aqaba har en tax free-ordning, så her er vin litt rimeligere å kjøpe enn ellers i Jordan.

Man må passe på lagring og årgang, hvis det er 45 grader varmt i butikken så må man bare fi nne seg en annen butikk. Bestiller man vin på restaurant, er det lurt å bli med til vinskapet for å unngå at det åpnes en støvete sauvignon blanc fra 2006 eller det som verre er.

image
Hvitvin og blekksprut på Royal Jordanian Yacht Club

Vinhuset Haddad ble grunnlagt i 1953 av visionæren Mudieb M. Haddad og det hele begynte som Eagle Distilleries Company som laget arak, et anis-destillat som spes ut med vann og blir hvitt som Pernod eller ouzo.

I 1975 leide Nasri og Samir Haddad inn italienske vinmakere til å hjelpe dem å bygge det første moderne vineriet i Jordan. I begynnelsen av 2000-tallet ble Haddad-familien regnet som trendsettere for jordansk vin og plantet italienske, spanske og franske drue-typer i det rike, vulkanske jordsmonnet. De første riktig vellykkede vinene var av chardonnay og cabernet sauvignon. I dag lager man vin under to fi rmanavn, Mount Nebo og Jordan River. Mount Nebo var for øvrig fjellet der Moses i følge det gamle testament skal ha klatret opp og sett utover det utlovede land Kaanan, dagens Jordan.


Fra huset Haddad smakte vi:
Jordan River Mafraq Plateau Reserve Pinot Grigio 2016, 13,5%:

Aromaer av ananas, fersken, sitrus og appelsinblomster. En nydelig og velbalansert vin med friske, tropiske smaker og lang ettersmak.


Haddad Family Mount Nebo Cardinal Rouge Dry 2013. 13,5%:

Flaskefeil. Helt kokt og vi var enige i at den smakte gamle sandaler; enda en feillagret vin, dessverre.


Jordan River Merlot 2016, 13,5%:

Dypt rubinrød, aromaer av modne plommer og vanilje, frisk, fruktig og ren i stilen med medium tanniner. En riktig bra merlot som kan ta opp kampen med noen av de beste fra både her og der.


Jordan River Cabernet Sauvignon 2016, 13,5%:

Dypt blårød på farge, duft av mørke rød bær som solbær og blåbær. Druetyperiktig, bra balanse mellom frukt og syre, ganske bløte tanniner. En god og vellaget cabernet sauvignon.


Jordan River Shiraz 2015, 13,5%:

Mørk rubinrød, aromaer av bjørnebær og krydder. Kompleks, masse smak av mørke bær og frisk stil. Kunne godt ha vært en god, australsk shiraz! Ville være fl ott følge til grillet kjøtt. Den beste rødvinen vi smakte i Jordan.


Bulos Zumot begynte å arbeide med vin i Amman i 1954. Han hadde en drøm om igjen å sette Jordan på kartet som en produsent av viner i verdensklasse. I dag er det hans sønn, Omar, som driver vinhuset. Omar er vinmaker og lærte faget i et kloster i Ardèche i Frankrike dit han ble sendt som ung. Han er veldig innovativ og importerte over 34 druetyper fra Frankrike og Italia for å fi nne ut hvilke som ville gi best resultat. Han plantet vinranker i sju forskjellige områder i landet. Han mener at hans viner blir ekstra bra fordi vinrankene blir sunne og sterke da de må arbeide hardt for å fi nne vann i dette landet med en av verdens laveste vannreserver.

Hans viner går under navnet Saint George etter kirken nær deres første vingård i byen Madaba. Her ligger vinmarkene på over 600 meter over havet og klimaet er kjølig. Han bruker franske eiketønner fra Chassin i Bourgogne til sine røde viner.

Saint George-vinene er økologiske og sertifi sert av sveitsiske IMO. De har fått mange priser, blandt annet har hans chenin blanc og merlot fått sølv-medaljer i Paris på Vinalies Internationales. Saint George-vin ble også første vin fra Jordan nevnt av Hachette’s 1000 Vins du Monde.

Produksjonen er på rundt 300.000 fl asker årlig og nesten alle blir konsumert lokalt av turister og jordanere, mange av de på hoteller og restauranter.

image
Fresker i taket i Lille Petra vitner om dyrking av druer i forhistorisk tid.
image
To familie-fi rmaer utgjør det meste av Jordans kommersielle vin-verden
image
Viner fra Jordan
Fra huset Zumot smakte vi:
Saint George Muscat 2016, 12%:

En nydelig, tørr muscat med behagelig lav alkohol. Delikat med fl orale aromaer som kaprifol og appelsinblomster samt hvite fersken. Bra syre og lang ettersmak.

Den beste hvite vi prøvde i Jordan og på en bar som må være en av verdens kuleste, The Cave Bar i Petra. Den blir nevnt som en av «20 bars you have to drink in before you die» og er i en 2000 år gammel grotte-grav.


Saint George Gewürztraminer 2016, 12%:

Ikke veldig aromatisk eller druetypisk gewürztraminer, men frisk og fruktig stil med bra syre og balanse.


Saint George Pinot Grigio 2016, 13%:

Aromaer av pære, melon, sitrus og sitrus-skall. Frisk syre og god balanse, lang ettersmak.


Zumot Machareus Chardonnay Sauvignon Blanc 2016, 13,5%:

Første moderne, jordanske hvitvin hvor to druetyper er kombinert. Aromaer av ananas, grapefrukt og pære. Tropisk frukt og litt smør, kunne gjerne vært litt friskere med litt mere syre. Passet dog utmerket til fritert blekksprut!


Saint George Chardonnay 2106, 13,5%:

Delikate aromaer av grapefrukt, ananas og fersken med et meget lett eikepreg. Kompleks og rund struktur, bra balanse og lang ettersmak. Fungerer til både fi sk, sjømat og kylling.


Saint George Merlot Rosé 2016, 13,5%:

Dyp rosa på farge. Aromaer av jordbær, frisk stil, med bra syre og frukt.

Denne drakk vi en kveld på Hotel Kempinski i Aqaba hvor de var fl inke på vin og hadde et bra vinkart.


Saint George Cabernet Sauvignon Pinot Noir 2011, 13,5%:

Dette var den første jordanske vinen vi fi kk tak i og smakte. Vår skepsis til årgangen viste seg dessverre å stemme, vinen kunne drikkes, men hadde mistet det meste av frukten sin der den sto lett nedstøvet på hyllen i «The Liquor Store». En ganske uvanlig drue-blend og Omar Zumot ble møtt med mye skepsis når han først lagde denne vinen.


Saint George Shiraz 2015, 14,5%:

Flaskefeil. Hadde nok dessverre blitt lagret for varmt denne også.


Hvordan får den nysgjerrige Bulletin-leser så tak i en fl aske jordansk vin? Vel, det er dessverre ikke så enkelt da produksjonen er liten og eksporten minimal, så jeg anbefaler å reise til Jordan og smake vinene der! Det er et spennede land med utrolig mye å by på av både spesiell natur og arkeologiske severdigheter. Det er en opplevelse å ta et bad i Døde Havet med 30% salt eller i Røde Havet med sine 4%. I Oslofjorden er det omtrent 2,5%.

I Jordans eneste havneby Aqaba er det helt perfekt å sitte på uteserveringen med utsikt over Røde Havet på Royal Yacht Club Restaurant med en kjølig fl aske jordansk hvitvin og fritert blekksprut. En helt unik opplevelse er å ri kamel og overnatte ute i Wadi Rum-ørkenen, kjent fra storfi lmen og om den britiske diplomaten kalt Lawrence of Arabia, og nyte et glass jordansk vin under den fantastiske stjernehimmelen!

image
Man kan fortsatt se reliefffer med druer og vinglass på den kjente fasaden på Al-Kazneh.
årsmøtets vinmesse
image
Burgund 2015 og 2016
Så langt i år har jeg smakt rundt 800 viner fra Burgund fra henholdsvis 2015 eller 2016-årgangen. Hvor bra er de to årgangene som nylig er sluppet eller på vei ut i markedet?
Tekst og foto Christer Byklum

Burgund seiler i en kvalitetsmessig medvind for tiden og det dukker stadig opp nye navn i mylderet av produsenter. Det er ikke bare de samme gamle som lager vin i toppsjiktet lengre. Populariteten til Burgund har nådd tidligere helt uante høyder med påfølgende eksplosiv prisvekst. Enkelte toppviner koster både fi re og fem gangeren av hva samme vin kunne skaffes for bare syv åtte år siden. Og mange viner koster minst det dobbelte. Det gjelder faktisk langt på vei de fl este. Kun noen standhaftige har mer edruelige prisøkninger. Med 2015 tok hysteriet helt av, ikke ulikt hvordan det var i 2005 og 2009. Men til helt andre priser som sagt. I dag snakker langt færre om nettopp 2005 og 2009. De litt varmere årgangene. 2015 var også en varm årgang. Mange får seg nok en overraskelse etter det kjølige utrykket som manifesterte seg mellom 2010 og 2014 med crispere rødbærsfrukt.

Rød 2015har en ny dybde, de er mørkere i fruktutrykket, mørke bær er vanlig i notatene, vinene er fyldige og rikere med en tydelig tanninstruktur, noen minner nesten om Bordeaux. Men heldigvis har de bevart syren slik at de oppleves som friske. Densiteten i vinene borger for langt liv i kjelleren, noe dagens burgundkjøpere sjelden tar seg tid til. Jeg tipper mange skuffes, fordi de ikke lar vinene få jobbe på sine premisser. Man får ikke lokket så mange 2005ere opp nå heller, ei heller 2009ere. 2015-kjøperen må smøre seg med tålmodighet. De hvite er også i en stram men rikere liga. Og det overrasker mer. Varme hvite årganger slår ikke alltid til men det er faktisk en del syre bak konsentrasjonen og fylden i 2015 hvit burgund. Men de er også til dels ekstremt trange og mange har vært vanskelige og lite generøse i utrykket så langt. Jeg tror dette er viner som vil overraske mange fremover. Det er nok ingen 2014, men det er kanskje ikke så langt unna heller, bare annerledes. 2015 på beggesider er fyldige og rike, store viner. Under fl ere middager eller luncher i Burgund siste året tas 2003 frem for å vise utviklingen til en lignende årgang som 2015. Det er nok enda en ting som vil overraske mange. 2003? Den supervarme årgangen der? Vel, jeg fulgte ikke 2003 i sin ungdom i Burgund, i alle fall ikke tett nok til å kunne si for mye om hvordan de var. 2004 var første årgang jeg smakte ganske mye av i sin ungdommelighet. Men det som overrasker meg når 2003 hvitt dukker opp for tiden er hvor syrlige de har blitt, hvor mye mer balanserte og detaljerte de nå fremstår. Den utviklingskurven hadde jeg aldri sett for meg. Mange av de røde går samme vei men her er fl ere av vinene mer utviklet enn ventet. En 2002 eller 2000 ved siden av er ofte yngre i utrykket på fruktkvaliteten, mindre fi ken og jordlig, såkalt skogbunn.2015 er det bare å vente med, over hele linja. Det aller meste er mer konsentrert og trangt enn vanlig. Hva da med 2016? Jo, det er en spennende, men dessverre veldig, og da snakker vi virkelig liten årgang for mange. Drouhin høstet 17 kilo druer i Bâtard-Montrachet. 17 kilo! Haglskadene her var store. Frostskadene også. Druene som overlevde ble konsentrerte men beholdt en livlig syre som skapte forfriskende og svært delikate røde med en utrolig fi n konsentrasjon og noe mer rødbærsfruktig pinot noir karakter enn den eldre broren, men fortsatt dybde i frukten. Mange av de røde er ekstremt forførende. Leskende som de beste fra 2014 men spiller på fl ere strenger.


De hvite står ikke så mye tilbake de heller, men mangler jevnt over noe av konsentrasjonen vi fi nner i 2014 og 2015. Men de som har klemt til i 2016 og høstet på riktig tidspunkt slik at syren er der men også konsentrasjonen har laget svært fl otte hvite. Det var for så vidt samme triks man måtte benytte i 2015. Nå lages det vidunderlige viner i hver årgang bare man leter på de riktige adressene. Aldri har Burgund laget mer fl ott vin enn i dag, selv med lavere utbytter grunnet en kranglete natur lager stadig fl ere fl ott vin. Jeg husker for ti pluss år siden da vin fra produsenter man ikke hadde hørt om som regel smakte grønnsåpe blandet med tynn ripssaft. Slike viner er i dag til dels svært sjeldne selv når man bestiller ukjent produsent fra lite kjent appelasjon.


Det er sjelden en årgang smaker så fl ott så tidlig som 2016 gjør, som den også gjorde i Bordeaux. Men strukturen i vinene samt konsentrasjonen bør medføre at også disse tåler et langt liv i kjelleren. De beste er kanskje til og med bedre og mer langlivede enn 2015 men generelt vil 2015 nok holde hakket lengre og være bedre. Men for den som elsker crisp rødbærsfrukt ville jeg kanskje holde en knapp på 2016. 2016 har en lekenhet over seg som er noe helt utrolig besnærende og forførende. De lesker fra første sekund. De er sjeldent vanskelige å spytte ut. Rett og slett. Grand Jours de Bourgogne var rent ut oppkvikkende å besøke med slike viner. Man får energi til å fortsette når vinene er så leskende som disse er. Selv med rike 2015 innimellom. Hva da med 2017? Joda, det har blitt smakt noen av denne årgangen også alt. Her har jeg smakt vesentlig færre, de beste er strålende, Domaine de Lambrays Clos des Lambrays er ganske så spektakulær, om ikke helt på nivå med 2016. Generelt vil jeg si årgangen er noe lettere hele veien selv om noen titalls viner er for lite til en helhetlig vurdering. Men kvaliteten er god, det er ikke konsentrasjonen til 2015 og 2016 i det jeg har smakt så langt. Kanskje noe mot 2012 men kanskje hakket lettere. 2014 føles mer rødbærscrisp.


Fordelen er at, med unntak av Chablis, men det er ikke chablis jeg tar for meg her, produksjonen er normal. Det er nesten full pott over alt og noen har til og med rekordavling. Derfor kjenner man også i enkelte viner at man burde har sortert litt mer bort. Men mang en produsent trenger fl asker å selge og det kan ha gått litt utover konsentrasjon og fruktkvalitet. Som sagt, jeg har smakt for få viner til å kunne si at dette er et sikkert karaktertrekk også. Denne tendensen fi nnes også lengre ned i hierarkiet i 2016, enkelte villager også hos noen bedre navn savner litt futt og fart. Og hos noen er det deklassifi sert såpass mye fra premier cru at det er villagene som stråler mens man tenker litt, var det alt? Om enkelte premier cru. Burgund er nå som alltid, kjenn dine produsenter. Kjøp dine favoritter, de har nok gjort det som skal til for at du skal like vinene deres også i år. Og generelt er dette to årganger å kjøpe. 2016 tipper jeg må kjøpes mens den slippes, her vil man kanskje ikke se igjen vinen i annenhåndsmarkedet, i alle fall ikke til vettuge priser.


Det vil kanskje gjelde 2015 også, det var betydelig mindre 2015 i butikkene i Beaune nå i mars enn bare tilbake i november i fjor. Men la nå endelig de 2015 du har fått tak i ligge lenge nok, så du ikke åpner dem midt i kverulanttiden. Kranglete burgundere sjarmerer ingen, og disse kommer nok til å være der en lengre periode. Husk, mange 1990er drikker strålende nå, selv som village. Ingen hast der altså. God jakt.

image
Mange interessante viner å smake
image
Domaine de Lambrays Clos des Lambrays er ganske så spektakulær
alt
Peru og Bolivia
image
Peru og Bolivia
Påsken i år var en fantastisk ukestur til Peru og Bolivia arrangert i samarbeid med Cees van Casteren MW, Wines of Bolivia, vinhusene Tacama og Santiago Queirolo i Peru. Vi var en heldig utplukket gruppe på 10 personer fra Norge, UK, Holland, New Zealand, Australia, Canada. Det var første gang i Peru og Bolivia for de fl este, vinfaglig veldig interessant og en tur som var av «ones in the lifetime». Høydepunktene fra turen og vinene følger!
Tekst Mai Tjemsland, MW

Første dag kjørte vi sørover fra Lima til Ica Valley der første besøk var Tacama. Eier og vert Jose Antonio Olaechea fulgte oss i bussen og gav nyttig informasjon om Peru som vinland og Pisco produsent. Overraskende kjørte vi milevis i ørkenlandskap som strakte seg fra lavere liggende Sierra som tilhører Andes og til sjøen. Vegetasjon var det kun i områder og smådaler der vanningssystem var satt i drift, ellers sand så langt en kunne se. Tidligere var bomull viktigste jordbruksartikkel, enkel å dyrke og med lite arbeid. Faktisk fortalte Jose Antonio at Lima er verdens tørreste by etter Kairo. Vinproduksjonen i Peru består av over 80 % av en søt bordvin, tilsatt opptil 120 g med sukker og ulike aroma som sitrus og kanel. Denne heter Borgogna og 4-5 av de største vinfi rma lever av å stort sett kun produsere denne vinen.


Druedyrkningen i Peru regner en med startet i 1531 da Fransisco de Carabantes via Kanariøyene hadde tatt med seg vinplanter derfra. Den første vinmarken Tacama ble så etablert i Ica dalen og videre ble vinplanter tatt med til andre Sør-Amerikanske land som Argentina og Chile. På 1700-tallet var vinproduksjon en viktig næring i de ulike dalene mot kysten syd for Lima. Men i denne perioden innførte det spanske kongehuset forbud mot eksport av vin fra Americas for å beskytte egen spanske vinproduksjon og dette var starten på at peruvianerne begynte å destillere vin til sprit. Navnet Pisco kommer fra utskipingshavna med samme navn.

Både vin- og Pisco-produksjon møtte mye motgang de neste århundrer både fra fl ere store jordskjelv, tørkeperioder, fl om og plantesykdommer som Phylloxera som utslettet mesteparten av de 40.000 hektar med vinmarker i 1880. Og med tillegg av politisk ustabilitet, og en uheldig jordbruksreform i 1969, ble mange vinmarker lagt brakk eller erstattet av andre jordbruksprodukter som for eksempel bomull og asparges.


I dag fi nnes det ca 11000 hektar med vinmarker og de største produsentene er Santiago Queirolo, Tacama, Tabernero, Vista Alegre og Ocucaje. De viktigste om- rådene for vindyrkning er i dag kystområder og daler syd av Lima, Ica, Arequipa, Moquegua og Tacna lengst i sør. Den kjølige Humbolt-strømmen som holder stabilt 16 grader gir kalde netter til ellers varme dager i ørkenlignende landskap så kunstig vanning fra kanaler fra Andes eller brønner er helt nødvendig.

Vi fi kk en herskapelig mottakelse av Tacamas egne dressurhesterase og som gav oss et fl ott rideshow etter å ha fulgt oss i parade inn til hovedhuset. Tacama er nå privat eid i 3 generasjoner etter at vingården både har vært eid av kirken og senere av Staten i hovedsak for sprit produksjon. De har i dag ca. 250 hektar vindruer som både brukes til kvalitetsvin og til Pisco.

image
Vinas Queirolo har totalt ca 1700 ha vinmark. Foto Diego Montoya

Sauvignon Blanc er den viktigste hvite druen og Tacamas Dona Ana 2017, der 80% var gjæret og modnet i eik, gav en fl ott aromatisk vin med salt mineralsk fi nish. Blanco de Blancos, også Sauvignon Blanc 2017 og ueiket, var fresh og aromatisk med blanding av urter og lime. Derimot ble Chardonnay Dona Ana for eikepreget og en del av de andre hvite for bitre. Gran Tinto laget på Malbec, Petit Verdot og Tannat er den mestselgende kvalitetsvinen i Peru men litt for rustikk og stilkete etter min smak. Derimot var både Seleccion Especial Petit Verdot 2017 og Seleccion Especial Malbec 2017 fl otte viner, ren i frukt, ueiket og med fl ott struktur. Også toppvinene Don Manuel Petit Verdot 2016 og Don Manuel Tannat 2016 var smaksrike og behagelige viner til tross for en del eikebruk.

Vi smakte også de ulike Pisco fra Mosto Verde som er destillat av søtere, ikke ferdig gjæret most og en «fi nere» variant Pisco. Alkoholnivået er rundt 43 % og de lager både endrue Pisco og blenden Acholado som består av druene Moscatel, Quebranta, Torontel, Italia og Albilla. Pisco må modnes i ståltanker i minst 3 måneder før de kan sendes ut på markedet. Pisco druene deles inn i kategori av ikke-aromatiske druer: Quebranta som tidligere var den mest plantede druen, Mollar/Tinta Negra Mole, Negra Criolla/Mission/ Pais. De aromatiske druene er: Albilla, Moscatel, Italia, Torontel og Uvina. Ellers så blir Pisco bedre dekket senere i artikkelen.


Hos Santiago Queirolo hadde vi smaking på deres resort i Ica dalen og besøk i vinmarkene med solnedgang. De er Perus største vin- og Pisco-produsent med ca 1700 ha vinmarker fordelt i tre ulike daler. De bruker minimalt med sprøytemiddel og mesteparten av vinmarkene ligger på 5-700 meter over havet. Vi smakte en leskende Malbec Intipalka 2017, men generelt er vinstilen ganske rustikk og ujevn i kvalitet og topp cuveene hadde generelt for mye eik. Intipalka blend Cabernet Sauvignon og Petit Verdot 2016 var en rik fruktig vin der eikebruken var helt greit integrert. Over 80% av vinproduksjonen deres er av den søte aromatiserte bordvinen og sammen med Pisco er disse produktene viktigste inntekt til fi rmaet. Over en fantastisk lunch på El Mercado i Lima smakte vi en fresh og lettere urtepreget Intipalka Sauvignon Blanc som harmonerte veldig bra med lekker Ceviche av Sole, hav abbor med Pequilla-saus, tunfi sk med peppersoya og en typisk peruviansk rett av en gul potetkake lagvis med marinerte reker og avocado. I tillegg smakte vi også en Intipalka Syrah 2017, typisk pepperpreget med rike, rene fruktaromaer som balanserte fl ott med ovnsbakt and, palmehjerter og avocado pure. Etter mye mat og seks desserter…. hjalp det på med en Pisco Don Santiago Mosto Verde Quebranta på 42 % som minte om en nøytral ren Grappa.


Før vi skulle forlate Peru og dra videre til Bolivia hadde vi en større Piscosmaking for å lære forskjell i stil og smak på bruk av de ulike druene. Quebranta varianter ga mindre aroma, men i retning av tørkede frukter, litt appelsinskall, eple og aprikos. Urvina gav mer eksotiske fruktaroma, var mer parfymert og gav også litt aroma i retning av kakao og sjokolade. Italia er aromatisk i retning av sitrus, kandisert appelsinskall og honning med en ganske delikat og elegant munnfølelse. Pisco på Torontel var mer fl oral med hint av også anisetteblomster, mens Albilla var mer nøytral med aroma av generelt tørket frukt. De blandede Acholado Piscoene lages enten som en destillat av valgte druer eller fra en innhøstning av ulike druer som vokser sammen i vinmarkene og gjæres sammen, kallet «fi eld blends». Blandings- piscoene er lette å like, de gir mer kompleksitet og smak. Kvaliteten på Pisco er jevnt over god med gode eksempel både fra Tacama, Ciorporacion Rico, Bodegas y Vinedos Tabernero, Alberto di Laura, Vina de Pitis, Antonio Biondi, Monte Grande, Miguel Gilberto Mirez Crisostomo, Villa Natalia, Vitivinicola Don Salvattore , Villa Natalia og Grupo Moquillaza.


I Bolivia skulle vi besøke fl ere områder med høytliggende vinmarker både i Tarija, Santa Cruz og La Paz. Vinproduksjonen startet gradvis fra rundt 1550 av spanske innvandrere fra Peru og ikke minst kirken med sine prester. Utviklingen gikk ganske sent og de opprinnelige druene var Moscatel of Alexandria og Negra Criolla/Mission/ Pais. Det opprinnelige oppbindingssystemet for vinplanter var at de klatret på store peppertre som også beskyttet vinplantene for uønskede insekter og når plantene hadde klatret i høyden med bedre luftsirkulasjon var de også mindre utsatt for fuktighet og muggsopp. I de høytliggende dalene kan temperaturen mellom dag og natt variere hele 30 grader og dette gir ekstra friskhet og syre til vinene. På slutten av 1500-tallet ble det funnet enorme kilder av sølv rundt byen Potosi som så i en periode ble verdens rikeste by. På 1700-tallet var byen med sine 200.000 innbyggere faktisk større enn den gang både London og Paris og med en enorm velstand blomstrer vinproduksjonen opp både i Cinti og Tarija sammen med destillering av Muscat de Alexandria som ble kallet Singani. Dessverre kom Pylloxera også her og mesteparten av vinmarkene i Bolivia døde ut til nye resistente planter ble innført på 1960-tallet. Den tyske familien Kohlberg var en av de de viktigste familiene til igjen å få fart på vinproduksjonen i landet. Tarija har nå ca 2400 hektar med vinmarker på en høyde mellom 1600 til 2150 moh, Los Cinti ca 300 hektar på høyde mellom 2250- 2500 moh, Santa Cruz/Saimapalta og Valle Grande ca. 100 ha på 1750 til 2050 moh, og så forskjellige smådaler rundt Potosi, La Paz og Ciochabamba har til sammen rundt 200 ha med høyde på opptil 3200 moh. Mange vinhus er små «boutique» hus og de totalt rundt 3500 hektar er fordelt på ca 65 ulike produsenter.


Klimatisk er det ikke nok regn de fl este områdene til å klare sommersesongen uten vanningssystem og de høytliggende vinmarkene får ofte nattefrost også om vinteren. I Cinti fi nnes enda en del mindre vinmarker med de gamle vinplantene som støttes av trær og fl ere av disse er mellom 150 og 200 år gamle og bærer ca. 20 til 25 kilo frukt enda årlig. I tillegg til dyrkning av Muscat d’Alexandria for Singani er det mest rødvinsdruer som dyrkes, nesten 80 %, og så litt til hvitt, litt rose, dessertviner, musserende og hetvin.

Turen gikk så videre til Samaipata i Santa Cru- området der viner fra små familieeide vinhus ble smakt. Uvairenda med sin serie 1750 (vinmarkene ligger på samme høyde), viste en lett ueiket stil Syrah, en urtepreget Torrontes og en leskende ueiket Tannat. «Hus-stilen» deres er å lage ueikede viner på rødt og hvitt, men etter ønske fra lokale restauranter som vil ha en eiket stil, så lager de også to eikede varianter som bare ble for mye.

Lille Bodegas Magnus med 9 hektar vinmarker viste en urtepreget, pent eiket Cabernet Sauvignon fra 2014, og en blend på Syrah og Cabernet Sauvignon også fra 2014. I tillegg en god, lettkrydret og leskende interessant Sangiovese. Det at vinhusene er små med liten produksjon og antakelig lite moderne utstyr, gjør dessverre at for mange hadde en for oksidert og rustikk stil med for varierende kvalitet til å være interessante for andre enn lokalmarkedet. Men de vil gjerne lære og få tilbakemelding så med litt hjelp vil bedre og jevnere viner kunne lages for et supert utgangspunkt i klima og druer er der.

Tyske immigrantfamilien og pionerbedriften i moderne tid Kohlberg i Tarija er av en slik størrelse at de kan leve bra av vinproduksjonen og kan også eksportere. Det var en livlig, gjestfri familie som nå drives av tre søskenbarn, Eric, Helmut og Frans. De har 147 hektar med rundt 20 ulike druesorter og viste jevnt over en solid og god kvalitet på vinene sine.

image
Tacamas egne dressurhester møtte oss.

Det offi sielle fi rmanavnet er Bodegas y Vinedos La Cabana. De har mange ulike pris- og brandsnivå som fungerer fra Cabernet Sauvignon Reserva 2016 til en frisk og delvis aromatisk Ugni Blanc, Stelar 2017. Noen av toppvinene lages i veldig lite antall som Kohlberg Iconon Tempranillo 2016 og Kohlberg Iconon Cabernet Sauvignon 2016 kun laget i rett under 1000 fl asker, fl ott balansert, ikke overeiket og solgt stort sett lokalt.

Firmaet Aranjuez er også en av markedslederne innen vin, etablert i 1976 og med 200 hektar egne vinmarker pluss tilleggskjøp av druer fra andre. De har spesialisert seg på elegante og balanserte Tannat viner og vunnet fl ere priser for disse, men viste også en kjempegod Cabernet Franc med elegant urtebladpreg og fl ott moden frukt. Campos de Solana viste både en fruktig, men kompleks Malbec og en Cabernet Sauvignon, begge 2017. Granier-familien eier også destilleriet Casa Real som produserer Bolivias mest ledende Singani Brand (Red Label, Black Label og Don Lucho). Det eldste destilleriet og vinhuset i Bolivia er Los Parrales/Bodega Kulhmann og produserer i tillegg til vanlig vin og fl otte rene Singani, musserende vin Altosama laget på Charmat metoden.


Vi hadde også en Singani smaking med veldig jevn kvalitet og stil for de ulike brands. Til forskjell fra Pisco så kan en tilsette vann i Singani, den lagres i 6 mnd på nøytrale beholdere og den er alltid destillat på Muscat d’Alexandria. Druene dyrkes på høytliggende vinmarker fra minimum 1600 til 3000 moh høyde i dalene ved Tarija, Cinti, Potosi og La Paz der forørvig verdens høystliggende fl yplass Los Alto ligger på 4080 over havet! Singani drikkes enten ren, med eller uten is, eller brukes i drinker som populære Chufl ay laget på ingefærøl. Det er ulike varianter av destillering, der det vanligste er å destillere en gang til tre ganger som en vi smakte fra Tierre Alta. Alle har aroma i retning av sitrus, appelsin zest, og vi smakte Singani fra Los Parrales, Casa Real, Singani 63, Sausini, Cepa de Oro, Ocho Estrellas, Puruva, La Concepcion, San Pedro til to eikede varianter Casa Real Don Lucho Oro og Siete Barricas som kun var en produksjon av 7 fat. De eikede variantene var klart mer krydret med kremet munnfølelse. Singani skal ikke ha preg av fusel oljer, som heller ikke Pisco skal ha så første del av destilleringene er bortimot 80 % ren for å brenne bort uønsket aroma.

Det ble tid til også besøk på en kaffeplantasje og lunsj i de eldgamle vinmarkene der vi ikke drakk vin, men lokalt øl! Og det laget på Quinoa og en variant på rå kaffebønner, veldig freshe øltyper og godt etter mye vinsmaking…


Turen ble avsluttet med en meget spesiell smaking som fokuserte på viner fra høytliggende vinmarker i Bolivia og nabolandet Argentina. De viktigste faktorer som påvirker druer dyrket på 1500-3000 moh er at de utsettes for mer UV stråling som modner druene bedre, de modnes seint siden det er større forskjell på dag og nattetemperatur og er ofte plantet i skråninger som stimulerer planten til å få dyptgående røtter. I tillegg er druene ofte små med tykkere skall som gir ekstra konsentrasjon på mosten. Mer konsentrasjon og modning gir også mer potensial for høyere alkohol og noen kunne virke litt brennende når de hadde rundt 15%. Men de var stort sett alle veldig fl otte viner, markant fresh syre som balanserte veldig rik og konsentrert frukt, noen litt for mye eikepreget med det er jo Americas stilen. Det er vanskelig å trekke ut noen, men Bolivia klarte seg på topp og nevnes kan Campos Collection de Altura 2013 Petit Verdot, Campos Ester Ortiz Petit Verdot 2015, begge der druer er dyrket på ca. 2000 meters høyde, Aranjuez Origin Tannat også på ca. 2000 høyde i Bolivia til Pasacana 2010, en blend på Malbec, Syrah og Cabernet Sauvignon fra Miamara i Jujuy i Argentina på grensen til Bolivia. Det er ikke rimelige viner, men helt overkommelige i forhold til en hårreisende dyr kinesisk som verken hadde kvalitet eller var spesielt interessant i forhold til prisen.


Så til slutt var turen over, jeg hadde ikke blitt høydesyk i La Paz, men blitt renset av onde ånder av indianere og fått påfyll av nye gode og satt på fl yet tilbake til Lima for videre å dra til Europa og tenkte på Sør-Amerika som et utrolig interessant kontinent som vi drikker for lite vin fra, hører for lite om, men som hadde vel så bra potensial som Europa engang til å bli verdens ledende innen vin. Det vil ta tid, men her er mye bra å bygge på!

image
Her vokser 200 år gamle vinstokker på et molle peppertre
image
Dyp konsentrasjon når artikkelforfatteren tester vin.
image
lokalt øl laget på Quinoa og kaffebønner smakte godt etter mye vinsmaking.
Boekenhoutskloof
image
Boekenhoutskloof
Den første helgen i februar hadde Marc Kent fra Boekenhoutskloof tatt den lange turen fra Sør-Afrika til Norge, nærmere bestemt hadde han installert seg på Latter i Oslo med et godt utvalg viner. Her tok han i mot vinjournalister med stort engasjement, og hvis man var heldig fi kk man han helt for seg selv.
Tekst og bilde: Mona Haugen-Kind

Marc Kent er både partner og vinmaker hos Boekenhoutskloof og mange ser på han som en fl aggbærer for sør-afrikansk vin. Planen var egentlig å bli jagerfl ypilot, men skjebnen skulle ha det til at han ble forelsket i vin istedet. Etter å ha vokst opp i et hjem hvor de ikke drakk vin for så å bli introdusert til vinens verden i vinkjelleren på restauranten han jobbet på, var han ikke i tvil: han skulle jobbe med vin.

Han tok så en 3-årig utdannelse i kjellerteknologi i Stellenbosch og plutselig fi kk han mulighet til å være med å kjøpe en vingård med røtter tilbake til 1700-tallet: nemlig Boekenhoutskloof, ca. 40 minutter nordøst for Cape Town. Dette gjorde han i 1994 sammen med en gruppe vinentusiaster som ønsket å restaurere den gamle vingården og starte et nytt vingårdsplantingprogram. I 1996, året de etablerte vinhuset, produserte de sin første vin, ca. 6000 fl asker, i dag produserer de ca. 3 millioner. I vinhusets logo ser man 7 stoler, de er lagd av boekenhout, et bøketre som har blitt benyttet siden 1700-tallet, stolene er en hyllest til håndverkerne som skapte skjønnhet ut av naturlige råvarer, akkurat som vinmakerne.

Jeg snakker litt med Marc om hva Sør-Afrika betyr i den globale vinverdenen, han mener at mange har glemt at det har vært vinproduksjon der siden 1700-tallet og at det derfor er et gammelt vinproduserende land i likhet med mange europeiske. Dette er også selvfølgelig på grunn av den politiske situasjonen i landet, som lettet i 1994. På verdensbasis er Sør-Afrika den 9. største vinprodusenten og klimaet er ganske likt det i Middelhavet. Som i mange andre vinregioner er dette med miljø et stort tema, han uttrykker stor bekymring om den nåværende vannsituasjonen som rammer Cape Town og områdene rundt, vinmarkene kommer til å være preget i mange år sier han. Og problemet er ikke løst, det blir verre for hver dag som går. Vinhuset markedsfører seg ikke som økologisk, selv om det meste av vinproduksjonen er det, de vil heller bruke tiden og innsatsen på miljøet. De har blant annet et prosjekt for å bevare de lokale pinnsvinene de har kalt opp to av vinene sine etter.

Når Kent får spørsmål om hvordan han vil beskrive sør-afrikansk vin (inkludert sine egne) beskriver han de som tydelig terroirpreget, varmt klima, rike og kraftige viner med mange nyanser. Han forteller også at de ikke tilsetter syre i sine viner og setter sin lit til den naturlige syren.

"Vi vet hva god vin smaker, derfor lager vi nettopp det!" er hans svar på spørsmålet om hvordan deres vin skiller seg ut fra andre viner fra samme region. Det er ingen hemmelighet at han er sterkt inspirert av Frankrike som vinland, spesielt druen Syrah (som han nekter å kalle Shiraz) brukes mye i vinene til Boekenhoutskloof. Men selv om det brukes mye franske druer og kombinasjoner på vingården søker han også inspirasjon i andre land, blant annet Portugal hvor han for tiden drar rundt i søken etter gode druer og viner.

Boekenhoutskloof bruker kaldfermentering på hvitvinene sine, unntatt Sèmillon, den blir behandlet som en rødvin, bare uten den malolaktiske gjæringen. Det skaper utrolig spennende karakter på vinen, en strukturert og lagringsdyktig hvitvin med personlighet. De hvite vinene får "vanlig" gjær i produksjonen, rødvinene er de derimot mer eksperimentelle med. De produseres med villgjær og spontangjæres. Alle de røde premiumvinene til vinhuset blir produsert i sement og Marc sier at han kunne tenke seg å bruke sementkar til alle vinene deres, han er utrolig imponert over kvaliteten på vinene produsert i det materialet. Han forteller at det blir en mer naturlig prosess for vinen og det gir utslag i smaken.


"I’m making drinking wine, not tasting wine" -Marc Kent.

Porcupine Ridge Sauvignon Blanc

er den andre vinen vinhuset produserte i 1997, oppkalt etter at "det var så mange pinnsvin på den åssiden" som Marc så enkelt sier. Dette er 2017-årgang og den er produsert på Sauvignon Blanc med ørlite Semillon. Vinen har en aroma av tropisk frukt, melon, sitrus, stikkelsbær og gress. Den er rund og balansert på smak, kompleks med god frukt og fi n syre, sitter godt. Mye vin for pengene.


Porcupine Ridge Syrah 2016 er en ren Syrahvin, 2/3 er lagret på fat. Den har en fi n aroma av røde og mørke bær, litt krydder og pepper. Den er rund i kantene med integrerte tanniner og hint av fat. Halvlang og fast ettersmak.


Boekenhoutskloof Semillon 2013 kom på Vinmonopolet i mars, den ble tidligere produsert på 95% Semillon og 5% Sauvignon Blanc, de 5% siste prosentene skal nå byttes ut med Muscat. 95% av vinen har ligget 13 måneder på nye fat på lav temperatur.

Vinen har en nydelig utviklet aroma, delikate toner av hvit steinfrukt, sitrusblomst, mineraler og hint av voks. Den er elegant og balansert på smak, frisk og fyldig med mineraler i en lang avslutning. Denne drikkes godt nå, men blir fl ott med et par års lagring også.


Vinologist Chenin Blanc 2017 er en del av den nye Vinologist serien lansert i januar, et klassisk eksempel på det vinmakeren nevner som "drikkevin". Meget aromatisk nese, eple pære, sitrus og hvit steinfrukt samt et hint av urter. Frisk og medium fyldig med godt fruktpreg, fi n syre og et delikat krydderpreg.


Vinologist Syrah 2016 er en 100% Syrah hvor 70% av vinen er lagret på brukte eikefat. Vinen har en rik aroma av røde og mørke bær, fl orale toner, saftig mørk frukt, krydder og hint av tobakk.

Den har et godt krydderpreg også på nesen i god kombinasjon med mørk bærfrukt og blomster. Tørr pepperfi nish. Dette er en ekte kjøttvin.


Boekenhoutskloof Cabernet Sauvignon 2015 har eksistert siden 1996, den består av 82% Cabernet Sauvignon og 8% Cabernet Franc. Har vært lagret på nye franske eikefat i 27 måneder.

Vinen har en rik og kompleks aroma av mørke bær, krydder, treverk, eucalyptus og tobakk. Den er kompleks og rik på smak, fyldige toner av mørk frukt, lang og god ettersmak. Meget velbalansert. Verd pengene.


Boekenhoutskloof Syrah 2014 har vært lagret 18 måneder på fat, så klaret med eggehvite før i nye måneder på fat. Druene har blitt plukket over en to-ukers periode, for å gi mer kompleksitet med forskjellig modningsgrad.

Vinen har en kraftig, krydret aroma, klassisk pepperlukt i kombinasjon med mørke frukter, blomster og mineraler. Den er frisk og kompleks på smak, god frukt og fi nt krydderpreg, godt integrerte tanniner. Kan gjerne lagres et par år for utvikling, men drikkes meget godt nå også.


The Chocolate Block 2016 ble lagd for første gang i 2002, den har høstet stor popularitet verden over, blant annet i Norge. Visstnok en bestselger i Sveits. Den er produsert på hovedsakelig Syrah, men også Grenache, Cinsault og Viognier, lagret 18 måneder på fat.

Vinen har en god og intens aroma av mørke bær, fl orale toner, krydder og pepper. Den er rik på smak med moden, mørk frukt, god struktur med integrerte tanniner og lang ettersmak. En elegant og fl ott sør-afrikaner, godt kjøp.

image
image
Limoux
image
Stemningsfullt og vakkert er landskapet i Limoux og omegn. Foto: Patrick Castagnas
Limoux - Frankrikes ukjente område for kvalitetsviner
-Jøje meg, er ikke dette en topp hvit burgunder, da, tenkte jeg da jeg stod og smakte på vinene fra en av over 30 Chardonnay-produsenter tilhørende vinkooperativet Sieur d’Arques. Nei, det var «bare» dråper fra en av de ukjente vinbøndene fra det ukjente Limoux.
Tekst: Geir Salvesen

Limoux – hvem har egentlig hørt om det stedet? Og hvor ligger det, egentlig? Mens de fl este andre vinområdene i Frankrike for lengst er blitt berømte og har store skarer av fans, er dette fortsatt et nesten helt ukjent område – og en landsby.

Hvor det ligger? I Languedoc-Roussillon. Sør for byen Toulouse. Ikke langt unna fjellkjeden Pyreneene som skiller Frankrike fra Spania. Selve Limoux-området består av sjarmerende, bølgende åser, som her og der reiser seg til klippeformasjoner. Og hele tiden med vinstokker i bakkeskråninger, i bakgårder, nede på slettene. Ja, overalt.


Musserende En av fl ere pussigheter er denne: Languedoc er mest kjent for rustikke rødviner. Men: Limoux er blitt mest kjent for sine musserende viner. Og det kan være her noe av kimen til anonymiteten ligger, fordi de er delt opp i tre slag. Pluss stillvinene. Som hverken er rustikke eller grove, men burgunder-lignende. I hvert fall gjelder det hvitvinene.

  • Blanquette de Limoux er den mest kjente musserende vinen. Laget på den lokale hvitvinsdruen Mauzac – som igjen stiller langt fremme i å være berømt for å være ukjent.
  • Blanquette Methode Ancestrale. Altså den gamle måten å lage Blanquette på hvor det er lavere alkohol, en del restsukker som gjør den søtlig og som også er laget på Mauzac-druen.
  • Cremant de Limoux. Denne appellasjonen ble skapt i 1990, fordi man skjønte at Mauzac kanskje var vanskelig å forstå for et internasjonalt publikum. Her er det en overvekt av Chardonnay, med noe Mauzac eller Chenin Blanc. Denne smaker mer som vi er vant til fra Bourgogne og deres Cremant de Bourgogne. Det er mer munnvekt med Chardonnay.

    • Så var det de stille vinene

  • Limoux Blanc. Som stort sett er Chardonnay og Chenin Blanc pluss noen typiske sør-rhône-varianter.
  • Limoux Rouge. Som kan være alt fra Pinot Noir til Grenache og andre sørfranske varianter.

    • Og som om ikke dette er intrikat nok: Limoux Blanc er delt opp i fi re forskjellige terroirer. Og det er her det begynner å bli virkelig morsomt – og ikke bare vanskelig. For det er her kjernen til noe av det aller beste herfra ligger:

  • Terroir Méditerranéen
  • Terroir Océanique
  • Terroir Haute-Vallée
  • Terroir D’Autan


Forskjellig jordsmonn

De har forskjellig jordsmonn, forskjellig mikroklima. Og de gir forskjellig smak – stort sett fra Chardonnay-druen. Litt grovt kan vi si at Autan gir fi ne, sjarmerende, blomsteraktige duftnoter og en ganske kraftfull smak, Océanique har miks av steinfrukt og mineraler og er fast i stilen, Méditerranéen har steinfrukt og fylde og mye smak, mens Haute-Vallée er den skarpeste i dobbelt forstand med mineraler og sitrusnoter på duft og smak. Haute-Vallée – som ligger inntil Pyreneene - er nok det området hvor man kan fi nne høyest kvalitet.

Jeg var invitert av Sieur d’Arques til deres spesialsmakning i forbindelse med Toques & Clochers-messen hvor ca 70 viner fra de fi re terroir’ene og fra ca 30 produsenter ble smakt før de gikk inn i blandingene fra dette store kooperativet. Den store landsbyfesten ble dessverre avlyst i år på grunn av terroraksjonen samme helg i Carcassonne-området.

Veldig mange av disse Chardonnay’ene lå på 87 poeng – og oppover – i mine vurderinger. De aller beste på 90 poeng. Og et par på 91. Navn som ingen utenfor nabolaget der trolig har hørt om – som Josiane Kasianow med Clocher de Pauligne Terroir Océanique, Thierry et Patrice Cathala med La Serpent fra Haute-Vallée og Michel Tine med Clocher de Gaja et Villedieu – var bare noen av høydepunktene. Et fat med La Serpent satte for øvrig auksjonsrekord med over 10.000 Euro på messens auksjon.

Litt trist å tenke på at disse vinene ikke blir vinifi sert og solgt separat, stedet for å inngå i en ellers kvalitetsmessig svært sterk miks i kooperativet. Men her har vi å gjøre med forbannelsen rundt det å være anonym. Få har hørt om Limoux-viner, så inntil videre er det slik det er. I tillegg kan det nok være snakk om det psykologiske rundt det at enkelte dyrkere skulle hentes ut og oppgraderes med egne merker og produksjonslinjer.

Det var for øvrig så sent som i 1993 at Chardonnay (og Chenin Blanc) ble godkjent innenfor appellasjonen.


Blanquette bedre enn Prosecco

Mest kjent er jo Limoux for sin Blanquette. Kooperativet kaller sin Blanquette for Première Bulle – den første boblen. Det blir hevdet at de aller første musserende vinene i Frankrike ble laget i klosteret Saint Hilaire i 1534, lenge før Dom Perignon holdt på i kjelleren sin oppe i Champagne. I Frankrike har de lite peiling på riktige glasstyper, og det var først da jeg kom hjem igjen til Norge og prøvde den en gang til i skikkelige glass, Zalto, at jeg oppfattet noe dybde og kompleksistet i en vin som ellers aromamessig ligger rundt Prosecco-sjiktet, men som i motsening til Prosecco-vinene fra Italia ikke har så mye sukker. Blanquette er jo mye mer interessant enn Prosecco i min munn.

Men aller best er Cremant. Den dagen de får lov til å blande inn Pinot Noir, kan det bli virkelig interessant her.

image
Gamle reklameplakater fra kooperativet. Foto: Geir Salvesen
Neste fase

Limoux har «stjålet» omtrent alle druene i Frankrike, bortsett fra Alsace-variantene – og Pinot Noir. Men jeg er overbevist om at Pinot Noir en dag vil fremstå som en fl ott vinkandidat fra disse områdene, spesielt Haute-Vallée hvor det allerede i dag er noen få plantinger som lager kjølige, transparent og rene vinstiler. Til lav pris. Jeg smakte på fl ere gode Pinot’er i kjølig Bourgogne-stil.

Men disse kan bare klassifi seres utenfor systemet og de lokale myndighetene har ennå ikke godkjent Pinot Noir som typeriktig for dette området.


Sieur D’Arques

Det store kooperativet, hvor mer enn 200 vinbønder bidrar, har fi re viner på det norske markedet. Alle i bestillingsutvalget.


222501 Sieur D’Arques Première Bulle Brut 2015, Languedoc, Frankrike. Kr 165,30, Karakter: 5, Poeng: 84

Musserende vin. Sjarmerende, druefrisk og blomsteraktig – innslag av gule epler, sitrus og kjeks. Laget litt i Prosecco-stil, men uten alt sukkeret. (9g pr liter). Aperitiff.


7967701 Sieur D’Arques Grande Cuvée 1531, Languedoc, Frankrike. Kr 206,70. Karakter: 5, Poeng: 86

Ganske Champagneaktig i karakter, denne musserende vinen som er laget på 100 prosent Chardonnay. I og med at området har meget bra Chardonnay, vises det også i denne tapningen. Kjeks, epler, fersken og steinfrukt og pen mineralitet i denne. 7,5 g sukker.


7765901 Toques et Clochers Méditerranéen 2013, Languedoc, Frankrike. Kr 180,10. Karakter: 6, Poeng: 87

Dette er nok det aller beste kjøpet fra Sieur D’Arques. Hvor får man ellers en super Chardonnay, lagret, til og med til denne prisen? Grønngul på farge, duft av fjellsmør og urter, litt i fersk Meursault-retning, smaken er middels slank, ren, med vedholdende kalkmineralitet og kjølig – men moden - steinfrukt. Dette er veldig bra. Universalvin til sjømat.


7782501 Terroir de Vigne et de Truffe Réserve 2014, Languedoc, Frankrike. Kr 206,50, Karakter: 6, Poeng: 87

Dette er en druemiks fra fi re forskjellige druer. En slags Rhône-møter-Boordeaux- variant med Grenache, Syrah, Cabernet Sauvignon og Merlot. En fl ott og litt utviklet vin som faktisk har et anstrøk av krydder og trøffel. Jeg drakk den til en trøffelpasta, og det fungerte 100 prosent. Den har også litt saftighet fra Grenache og Syrah-druene. Kan også brukes til kjøtt og ellers god som all round.


Languedoc

Languedoc-Roussillon er ellers et svært interessant område – både å reise i og jakte vin i. Det er litt «off Broadway»-følelse mange steder. Maten er lite sofi stikert. Men både natur og stedlig vin er veldig interessant.

I mainyhetene på Polet er det fl ere som satser på Languedoc og her er det Pic-St. Loup som leder an prismessig og prestisjemessig.

En av dem som har gjort mye for Languedoc er Gerard Bertrand. Han har viner i alle priskategorier, også de aller billigste.

Her er et godt kjøp fra ham:


Her er et godt kjøp fra ham:

Bra billigvin som starter som en Rhône-variant med fokus på Grenache og Syrah, plommefrukt, mørke bær, soft smak med dempede tanniner. Middels til god fylde og nok saftighet. Basisutvalget.

Limoux er blitt mest kjent for sine musserende viner.

image
Dette er en av de moderne Chardonnayvinene fra Limoux. Denne er å få i Norge for tiden. Foto: Geir Salvesen
image
Première Bulle. Foto: Vinmonopolet.
image
Gerard Bertrand er en som setter Languedocområdet på vinkartet. Foto: Juan Vargas
image
Ingen tvil om hva som lages her. Sprudleviner og Chardonnay. Foto: Geir Salvesen
Calvados
image
Calvados
- Det glemte eplebrennevin
Har du hygget deg med en utsøkt middag i Frankrike kan ofte et glass Calvados som avslutning være en god ide.
Tekst Bengt Morten M. Wenstøb, foto Dreamstime.com, Vinmonopolet.

Det sies at navnet Calvados kommer fra et fartøy fra den spanske armada med navnet El Calvador som forliste i en storm. Når fartøyet forliste feiret man med eplesprit. Dette utviklet seg til en stor fest som mange i Frankrike fi kk høre om.

Det fi nnes tre appellation Calvados: Calvados, Calvados Pays d’Auge og Calvados Domfrontais.

  • Appellation Calvados står for mesteparten av produksjonen av Calvados. I dette området blir gjerne eplene kolonnedestillert.
  • Appellation Calvados Pays d’Auge står for en fjerdedel av Calvados produksjonen. I dette området går gjerne eplene gjennom en dobbelt pot destillasjon.
  • Appellation Calvados Domfrontais står for en svært liten del av Calvados produksjonen. I dette området tilsettes også pærer og gjennomgår en destillasjon i en kolonne tradisjon.

Calvados kan bli svært gammel og tradisjonen er at etiketten gjenspeiler den yngste årgangen. Noe som i praksis betyr at en 20 år gammel Calvados også kan inneholde både 30 og 40 år gammel Calvados.

Epler setter selvfølgelig smak til Calvados, men det aller viktigste er fatlagring, som runder av smaken.

Calvados deles gjerne inn etter årgang og kan ha benevnelsene XXX eller VS som er to år gammel. Old , reserve eller Vieux som er tre år gammel. VO, VSOP eller Vieille Reserve som er fi re år gammel og Napoleon, Hors D’age eller Age Inconnu som er seks år gammel.

Calvados kan også ha betegnelsen XO, men da er det ofte svært gammelt fatlagret brennevin.

Det er også forsøkt laget eplebrennevin i Norge, men det er nok neppe på det nivået Calvados kan presentere. Men vi får se hva fremtiden kan bringe.

Det fi nnes fl ere gode leverandører av Calvados til Vinmonopolet, en av de er Chateau du Breuil.

For de som har lyst til å lære å kjenne Calvados anbefaler jeg en rimeligere utgave før man velger de riktig gamle. Da vil man også bli kjent med kvalitet og merke forskjell på pot og kolonne tradisjonen. De rimelige utgavene er nok skarpere i spritsmaken enn de dyrere, som er mer avrundet pga lang fatlagring.

Et godt alternativ til de som har lyst til å prøve Calvados kan jeg anbefale Chateau du Breuil Fine Calvados. Dette er en Calvados som kommer fra Pays d'Auge. Den har smak av eple, krydder og fat med vanilje og ikke minst god fylde. Kan gjerne serveres som en aperitiff eller som en avslutning på et kraftig måltid.

Selv velger jeg oftere en god Calvados enn et glass Cognac etter et godt måltid med venner. Mange ville kanskje valg motsatt. Det viktigste er at det blir en god opplevelse.

Skal du virkelig koste på deg en utsøkt Calvados kan jeg anbefale en 20 år gammel Ch. du Breuil Réserve des Seigneurs X.O. Riktignok er prisen tett opp til 700,- på vinmonopolet, men du får en fantastisk god opplevelse av fransk eplebrennevin.

Besøk og middag hos
image
Besøk og middag hos
Champagne Ruinart
Har du hygget deg med en utsøkt middag i Frankrike kan ofte et glass Calvados som avslutning være en god ide.
Tekst og foto: Ann J Samuelsen

Champagne Ruinart ble grunnlagt av Nicolas Ruinart så tidlig som i 1729 og er det første champagnehuset. Ruinart etablerte den første kjeller i de berømte Butte St- Nicaises romerske kalkgruver, hvor fl ere kjellere har tunneler som binder disse historiske gruvene sammen. Dette er varemerket til seks champagnehus, men det er Ruinart sin kjeller som er den mest praktfulle.

I 1963 solgte familien Ruinart sitt fi rma til det som i dag er LVMH gruppen. Ruinart’s tilgang til druer og vinproduksjon gjøres derfor i samarbeid med Möet & Chandon og Dom Perignon, som er del av samme gruppe. Frederic Panaiotis, som tidligere jobbet for Veuve Cliquot, har styrt Ruinart sin kjeller siden 2007.

Frederic Panaiotis forteller videre at den aromatiske friskheten i deres champagne, betyr at to viktige elementer må fungere i en reduktiv stil. For å oppnå dette bruker Ruinart kun ståltanker og ikke eiketønner under tilberedning av base-viner. De har et tett oppsyn med oksygenet gjennom hele vinproduksjonen, i tillegg til å bruke ung reservevin (mindre enn to år gammel).

Smakingen hos Ruinart var et høydepunkt med deres utsøkte line-up av Blanc de Blancs Champagne som var NV (ikke årgang), 2004, 2002, 1998, 1996 og 1993. Basevinen til NV var fra 2013 og reservevinen tilsatt fra 2012/2011. Første R de Ruinart NV var frisk og delikat med aromaer av sitrus, hvite blomster og kremaktige toner. Den andre NV var i magnumfl aske og var mer toasty og brødaktig med mer fylde. Basevinen fra denne var fra 2012 og reservevinen fra 2011/2010.

Deretter gikk smakingen over til prestige- serien Dom. Ruinart, Blanc de Blancs vertikalsmaking. Først ut var 2004-årgangen som har en Chablis-lignende karakter. En elegant og strukturert champagne med en kjeks og kremaktig munnfølelse. En champagne som har vært åtte år med bunnfallet i fl asken før om-korking og den har en fi nt balansert dosage på 5.5 gram/l. For Dom. Ruinart sine årgangsviner brukes det kun chardonnay fra Grand Cru vinmarker og de blander chardonnay fra forskjellige Cote des Blancs landsbyer (Avize, Cramant, Chouilly, Le Mesnil-sur-Oger) samt fra Montagne de Reims (Sillery, Puisieulx, Verzy, Verzenay og Mailly).

Normalt brukes det 60-70 prosent chardonnay fra Cote des Blancs og resten fra Montagne de Reims. Chardonnay fra Montagne de Reims tilfører en ekstra dimensjon som fyller ut midtpartiet i Ruinart sine viner. I den kjølige 1996 årgangen ble det derfor brukt mest druer fra Montagne de Reims vinmarkene, for å redde den syrlige årgangen.

Den neste champagne i den vertikale smakingen var 2002. En årgang med karakteristikker som en Chassagne Montrachet. I en rikere og mer teksturert champagne stil med en toasty, brioche og smøraktig munnfølelse. I de utfordrende 2003 og 2005 årgangene laget Ruinart ingen årgangs-champagne. Den neste som kommer på markedet var derfor 2006 årgangen, som er en sjarmerende årgang som vil utvikle seg raskere enn andre årganger, ifølge Panaiotis.

Vi fortsatte videre med 1998 årgangen, som var utfordrende på grunn av at det var varmere enn normalt for området. En champagne som var nøtteaktig med en tiltalende honningtone i bouquet, en rik munnfølelse som ender i en frisk avslutning. Det er nesten som om denne vinen har kreert «sin egen infl uens av eik».

1996 var et kaldt år som ga årets champagne en skarp syre. Derfor smakte denne champagnen som om den egentlig var yngre enn 1998 årgangen. Dom. Ruinarts 1996 har en fi n mineralitet med toasty og kjeksaktig bouquet med en lineær forfriskende avslutning. Den har 10 gr./l i dosage, men sødmen merkes ikke på grunn av det naturlig høye syrenivået i årgangen.

image
Ruinart har en storslagen vinkjeller.
image
Gåselever med pære og chuntney
image
Sea bass med beter, kandisert sitrusfrukt samt en emulsjon av fersk ost.
image
Røkt fasan med braisert margbein
image
Shortbread med røde frukter

Den siste champagne i den vertikale line- up var 1993 som er gyllen i farge med honning og smørbukk-karamell i bouquet med hint av oksidativt revet eple. Frederic Panaiotis var ikke fornøyd med den fl asken! Han forslo derfor å åpne en magnum fl aske av 1993 årgangen som vi skulle få smake før middagen. En avgjørelse vår gruppe var meget fornøyd med, for det viste seg at magnum fl asken av 1993 var helt perfekt!

Etter den storartede smakingen ble vi guidet ned i Ruinart sin berømte vinkjeller. Den er hele 8 km lang og i tre nivåer; det første er 5 meter ned, neste nivå er 20 meter og den siste delen er hele 40 meter ned under bakken. I Champagne sin hovedby Reims er der mer 100 km med slike kalk-aktige dype kjellere som kalles Crayeres. Disse dateres tilbake til det 15de århundre da gravingene ble påbegynt og fullført i det 1700 århundre.

Champagne er en utmerket matvin og burde derfor blitt anvendt mye mer gjennomgående i et måltid. Det rike utvalget av champagne i dagens marked bidrar til at det fi nnes en champagne for omtrent hvilken som helst rett. Dette har Ruinart som et fi rma gjort en fantastisk jobb med ved å presentere dette budskap i det globale markedet. De samarbeider med de aller beste restauranter og vinkelnere verden over. Ruinart har en konkurranse som de holder i Skandinavia, resten av Europa, UK, USA, Australia og Kina. Der konkurrerer vinkelnere i en blind-smaking, hvor de må lage den best mulige matkombinasjon til hver vin de tester. Vinner av hver nasjon får i premie en ukes besøk til Ruinart. Det omfattende arbeidet Ruinart utfører i samarbeid med verdens beste vin-kelnere, bidrar betydelig til en bedre formidling av hvor fantastisk matvennlig champagne er.

Under middagen fi kk vi selskap av Oliver Livoir som er Ruinarts event manager. Til aperitiff fi kk vi servert fersk tunfi sk anrettet på et lite stykke ristet brød med creme fräche og urter, den ble presentert sammen med Dom. Ruinart 1993 i magnum utgave. En super fl aske med sin toffee, kjeks og nøtteaktige honning bouquet. En svært kompleks champagne som fremdeles har en frisk syrestruktur.

Forretten var «semi cooked» gåselever med pære og chuntney som fi kk selskap av Ruinart «R» i Jeroboam fl aske (3 liter). Drueblandingen var 40 prosent chardonnay, 57 prosent pinot noir og 3 prosent meunier. En fl ott kombinasjon med dens pære- og eple-aromaer blandet med et krydret innslag og en rund brødlignende ettersmak.

Neste rett var stekt sea bass med hvite rødbeter, kandisert sitrusfrukt samt en emulsjon av fersk ost. En sofi stikert kombinasjon med en magnum av Dom. Ruinart Blanc de Blancs 2004 med en delikat struktur. Denne fl asken var friskere med tydeligere sitruskarakter og bedre kremaktig munnfølelse enn den 75cl fl asken vi smakte tidligere under vinsmaking sekvensen.

Til hovedrett fi kk vi en enestående røkt fasan med braisert margbein, kremaktige hasselnøtter og en sangria reduksjon. Den passet brilliant sammen med en magnum Dom. Ruinart Rose fra 1990. En rose champagne som var relativt utviklet i bouquet med en jordlignende kryddertone samt en ettersmak i retning av nøtter og tørket aprikos. En superb kombinasjon av aromaer og smaker!

Desserten Matcha te shortbread med røde frukter som ble servert sammen med en frisk og fruktig NV Ruinart Rose med saftig rød frukt, ristet brød og tiltalende kremtoner i avslutning.

En minnerik middag, smaking og omvisning med et utsøkt utvalg av Ruinarts raffi - nerte og komplekse champagner.

Christiania Champagne Club
Christiania Champagne Club
feiret 13-årsjubileum 5. mars 2018

56 sprudlende medlemmer fra Norske Vinklubbers Forbunds største vinklubb møttes på vakre Nedre Foss Gård for å feire sammen. Christiania Champagne Club (CCC) lider ikke av triskaidekafobi, altså redsel for tallet 13, men velger å tenke som en del land i Østen og ser på det som et lykketall. Det er også tallet for forandring og gjenfødelse og vi har jo hørt om Lucky Thirteen!

Kveldens utvalgte champagne-hus var Leclerc Briant fra Epernay og Martin Paulsen fra importøren Autentico var på plass for å fortelle om huset og champagnene. Av de 4 vi smakte var den første kanskje den aller mest spesielle og spennende – Abyss har blitt lagret på 60 meters dyp i havet utenfor kysten av Bretagne. Vi følte vi kunne smake et lett saltstenk!

Nedre Foss Gård, populært kalt NFG, gjenoppsto nylig som Fugl Føniks fra asken etter den tragiske brannen i desember 2016. De serverte en fl ott og velsmakende 3-retter hvor vi begynte med kongekrabbe, fortsatte med klassikeren Toast Pelle Janzon oppkalt etter en svensk operasanger og avsluttet med en nydelig anderett som passet veldig godt til Brut Rosé.

Tenk som tiden går! Siden starten på Pascal i Henrik Ibsens gate i 2005 har CCC møttes 41 ganger og smakt og lært om ca 150 forskjellige champagner. Medlemmene kommer ikke til å måtte si som den kjente, britiske økonomen John Maynard Keynes sa på sitt dødsleie i 1946: «The only thing I regret is that I did not drink enough champagne! »


Annika Groven Grunnlegger og leder av CCC

image
www.wineandbarrels.com www.wineandbarrels.com
Ny stjerne i
Ny stjerne i Jura
Tekst: Heidi Jaksland Kvernmo
image

Det begynte etter sigende med en fl aske vin på en restaurant i Paris i 2007. Guillaume d' Angerville ba om å få en vin blindt slik han ofte gjorde. Den eneste regelen var at vinen ikke skulle være fra hjemdistriktet Burgund. Han smakte vinen og mente kelneren måtte ha misforstått. Det her var da vitterlig en svært god chardonnay fra Burgund? Det var det ikke. Det var riktignok en chardonnay, men den kom fra Jura. Vinen, en fl aske Tissot Chardonnay Arbois Les Bruyères 2005, ble øyeåpneren som skulle føre til tilblivelsen av Domaine du Pélican.

Men vent litt. D’Angerville? Jura? Vi tar et skritt tilbake.

Burgundprodusent Domaine Marquis d'Angerville holder til i Volnay og er et av de mest berømte domainene i Burgund. Domainet har rundt 15 hektar vinmarker som består av hele åtte premier cru-marker i Volnay. Juvelen i kronen er Clos des Ducs der d’Angerville er monopol-eier. Gamle vinstokker, lave avlinger og en forsiktig, delikat eikebruk er beskrivende stikkord for denne produsenten. Domaine Marquis d'Angerville ble tatt over Guillaume d'Angerville i 2003 etter farens død. Francois Duvivier, ønolog med eksamen fra universitetet i Dijon, ble ansatt i 2005 og tok fatt på omlegging til biodynamisk produksjon. Hele domainet er nå sertifi sert biodynamisk.

Prisene på vinmark i Burgund er svært høye og mange produsenter ser seg om etter andre vinmarker og prosjekter utenfor Burgund. Underlig nok har det lille nabodistriktet Jura gått under radaren. Jura ligger ikke så langt fra Burgund. Rundt en times kjøretur fra Volnay i retning Sveits så er man der. Jordsmonnet i Jura er ikke ulikt Burgund med mye sedimentert leire og kalkstein. Jura har dog mer leire og et mylder av ulike geologiske forekomster.

For over 65 millioner år siden var området dekket av sjø. Da sjøen trakk seg tilbake kollapset grotter og hulrom og sedimenter, sand og stein ble blandet. Alpene reiste seg og trykket Jurafjellene mot Burgund. Jura- produsent Stephan Tissot har beskrevet det som at landskapet foran Alpefjellene har blitt skrukkete, akkurat som når man knytter neven og bøyer den mot håndleddet. Da blir det masse små bakketopper i ulike retninger mellom håndleddet og hånda. Dette gjør topografi en mer kompleks enn i Burgund og man får soleksponering fra mange ulike retninger. Det er også mye større regnfall i Jura siden tunge skyer stanger mot fjellene og slipper ned regnet sitt her.

Fra 2008 begynte letingen etter passende vinmarker, men det var ikke lett forteller Guillaume d’Angerville til Drinks Business i desember 2016. Vinmarker som kunne tilfredsstille alle preferanser i jordsmonn, aspekt og klimatiske forhold var ikke enkelt å fi nne. Det var enten for kaldt, for vått eller geologen Hérody satte foten ned.

I 2012 fi kk d’Angerville-teamet endelig napp og kjøpte Château de Chavanes i Montagny-les-Arsures med fem hektar biodynamiske vinmarker. Senere kom det til fem hektar av usprøytede vinmarker i nærheten og i 2014 fi kk de overta ytterligere fem hektar fra Jacques Puffney som nylig pensjonerte seg etter lang og tro tjeneste i Juras vinverden. De 15 hektarene ligger alle under 2 km fra eiendommen, noe som forenkler en biodynamisk tilnærming. Francois Duvivier har kontroll på vinmarker og kjeller her også.

Pelikannavnet og etiketten er inspirert av byvåpnet til Arbois som forestiller en pelikan som mater sine tre unger med blod den har hakket fra sitt eget bryst og inskripsjonen Sic his quos diligo - slik gjør jeg for de som jeg elsker. Pelikanen og ordene har en religiøs betydning der den oppofrende pelikanen som blør i hjel for sine barn er et symbol på Jesus.

Guillaume d’Angerville har i fl ere intervjuer bedyret at prosjektet skal være et Jura-prosjekt og ikke et burgund-prosjekt. Det har derfor vært viktig å benytte seg av lokal ekspertise og lokale druer i tillegg til pinot noir og chardonnay. Sin opprinnelse i Jura til tross, det ligger et burgundersk slør over vinene, mye på grunn av den nennsomme eikebruken og delikate vinmakingen som Marquis d’Angerville er kjent for. Det er grunn til å tro at Domaine du Pélican vil vise enda mer Jura-typisitet i fremtidige årganger når man har blitt bedre kjent med vinmarkene og lokale forhold.

image
Francois Duvivier har kontroll på vinmarker og kjeller

Viner

Domaine du Pélican Arbois Savagnin Ouillé 2015 Varenr. 1102501 - kr 335,-

Ordet ouillé brukes i Jura for å fortelle at dette er en vin der fatene toppes opp med vin underveis og ikke er laget i den oksidative stilen man ofte fi nner i Jura. Duvivier sier savagnin blir en av de viktigste druesortene hos Domaine du Pélican i fremtiden. Først og fremst i ouillé-stil. I 2015 laget de også en Vin Jaune.

Ordet ouillé brukes i Jura for å fortelle at dette er en vin der fatene toppes opp med vin underveis og ikke er laget i den oksidative stilen man ofte fi nner i Jura. Duvivier sier savagnin blir en av de viktigste druesortene hos Domaine du Pélican i fremtiden. Først og fremst i ouillé-stil. I 2015 laget de også en Vin Jaune.

Savagnin Ouillé 2015 har rik duft av gul frukt, litt fat, sopp, brent smør og hint av smørkarameller. Fyldig og bløt i munnen men strammer til med slank syre, konsentrert vin med smak av grapefrukt og sitrus, salte mandler, nøtter, sopp, eple og epleskrott. Lang ettersmak med stor fi nesse og kompleksitet. Etter hvert kommer det mer mineraler og en eplefrisk syre som stikker av som en smal strek bakover i halsen. Flott vin med stor dybde som klokker inn på 92 poeng.

Domaine du Pélican Arbois Chardonnay 2015 Varenr. 1087401 - kr 335,-

Den mest burgunderske av Pélican-vinene. Rett etter åpning er den reduktiv med snev av soppkraft og blikkboks på duft før den kommer ut av skallet og byr på sitrus, gule epler og nøtter. Fin tyngde i munnen med innsmigrende munnfølelse, gule epler, hint av noe tropisk som ananas, litt smør og vanilje. Syren er ikke slående i denne årgangen, men frisk og god med en elegant letthet over smaksbildet. Lang. Ung vin som vil by på mer etter noen år i kjelleren. 90 poeng for nå

Domaine du Pélican Arbois Poulsard 2015 Varenr. 7714401 - kr 348,-

Den lokale druen poulsard har tynt skall og gir lyse og lette viner med lite tannin. Lys ripsaftfarget. Middels intensitet på duft, her gis det ikke ved dørene. Dempet byr den på kirsebær og rips, blomsterjord og nytt skinn. Lett, frisk og saftig i munnen, smak av vannmelon, sorbet og kirsebær med et streif av rød pepper. Knapt merkbare tanniner som bare gir et friskt bitt og en svak tørrhet bak i munnhulen før vinen svelges. Svært delikat og elegant vin med moderat konsentrasjon og god lengde. 88 poeng

Domaine du Pélican Arbois Trois Cepages 2015 Varenr. 1102901 - kr 335,-

D’Angerville ønsket ikke å lage en ren pinot noir som han gjør i Burgund og har blandet inn trousseau og poulsard i sin Trois Cepages. Elegant, lett og frisk, saftig stil der pinot kommer fram med villbringebær og livlig syre, støttet av jordbærfruktigheten til trosseau, og ripspreget hos poulsard med et dryss av mineraler og svakt eikekrydder på toppen. Utrolig delikat og fl ott vin der vinmakeren har fått de tre ulike druesortene til å vise fram sin egenkarakter samtidig som de leker fi nt sammen. 92 poeng

Domaine du Pélican Arbois Trois Cepages 2014 (magnum) Varenr. 3778105 - kr 689,90

Åpner med streif av krydder, villjordbær, bergamott og fi oler. På mange måter en nebbioloaktig duft, men med et mye mer sensuelt rødbærspreg. Middels fyldig med god konsentrasjon, fatet kommer tydelig frem og demper frukten noe i åpningen, før en fersk og ripsmakende syre løfter frukten frem igjen. Røde bær på smak, syrlige jordbær, kirsebær, jordlige toner, litt jern. Elegant og superfresh, men ikke så juicy i bærpreget som 2015. 90 poeng

image
Christiania Champagne Club
image
Frem fra den røde skyggen...
Rød Bordeaux er noe selv de minst kunnskapsrike vinentusiaster kjenner til. Hvitvin fra regionen derimot er det mange som verken har smakt eller har noe forhold til. De vet ikke hva de går glipp av!
Tekst og foto Liora Levi
image
Street life i Bordeaux
image

Bordeaux har en vinhistorie som strekker seg nesten 2000 år tilbake i tiden. Den første nedtegnelsen om vin fra regionen stammer fra år 310 e.Kr. I år 1200 og fremover begynner regionen å vokse seg stor med Graves som subregionen med størst produksjon. Her går man ut i fra at selv om hovedandelen av vinen var rød så ble det allerede produsert hvitvin i Sauternes og Cérons, dog den gang uten edelråte. Bevisst vinproduksjon ved hjelp av botrytis-infi serte druer på kommersiell basis kom først i gang etter Middelalderen. Midt på 1600-tallet blomstret vinproduksjonen for hvitvin, men den gangen var fokus på enkle hvitviner ment som base for hollendernes geneverproduksjon.

Regionen teller i dag i overkant av 110.000 hektar med vin fordelt på rundt 50 appellasjoner. Den desidert største av appellasjonene er Bordeaux AOC med enkle rødviner fra hele regionen, deretter kommer Bordeaux Supérieur som har noe mer konsentrasjon og lavere utbytte i produksjonen. Mindre enn 5% av vin fra Bordeaux kommer fra de store og berømte eiendommene som har satt regionen på kartet for connaisseurer.

Men la oss konsentrere oss om de hvite vinene. I dag er det Pessac-Leognan i Graves som er mest kjent for sine tørre hvitviner. En av grunnleggerne bak appellasjonen Pessac-Leognan (1987) er André Lurton, den uendelig store Lurton-familiens ”pater familias”. Som eldste sønn i en morløs søskenfl okk på fi re, fi kk han overta barndomshjemmet Château Bonnet i Entredeux- Mers, hvor han fremdeles bor. I hele sitt voksne liv strebet han etter å fi nne de beste terroirene og å lage de beste vinene. Familien har mange eiendommer i Bordeaux som i dag teller mer enn 630 hektar fordelt på Entre-Deux-Mers, Pessac-Leognan og Graves, men også i Margaux og området rundt Saint-Emilion lager Lurton vin. Selv om Bordeaux-viner generelt er blandingsviner av ulike druer fokuserer Lurton familien på ren sauvignon blanc i sine toppviner som produseres på slottene familien eier i Pessac.

Men det er ikke bare i Pessac det lages hvitvin. Også i Medoc produseres det litt hvitvin, blant annet av kjente slott som Château Margaux. Dennes Pavillon Blanc du Château Margaux er svært anerkjent, men da Medoc ikke har noen hvitvinsappellasjon selges vinen som Bordeaux AOC. En stor andel av de hvite kommer dog fra appellasjonen Entre-Deux-Mers hvor vinene med etiketter som bærer dette navnet må være hvite og tørre, mange av enklere kvalitet.

De strenge AOC reglene tilsier at hvitvin fra Bordeaux kun kan lages på druene sémillon, sauvignon blanc, muscadelle og sauvignon gris. Det plantes allikevel små mengder med ugni blanc, colombard og hvit merlot som brukes i de helt enkle Bordeaux AOC-vinene. Noe uventet var sémillon-druen den mest plantede av alle druesorter, både røde og hvite, tidlig på 1970-tallet i Bordeaux. I dag er druen ikke på langt nær så viktig, men den utgjør fremdeles som regel 80% av blenden av de edelsøte vinene fra Sauternes, Barsac og omegn.

Mesteparten av all Bordeaux-vin som lages i dag er produsert av store kommersielle kooperativer under appellasjonen Bordeaux AOC og rundt 90% av denne produksjon er rødvin. Det er en forsvinnende liten andel med rosévin som lages, bittelitte granne Crémant de Bordeaux og resterende er søt og tørr hvitvin. Felles for disse vinene, forutenom de søte, er at de er ment for tidlig konsum. Ingen lagring er nødvendig, eller fordelaktig, vinen skal nytes friske og unge.

Når det gjelder smaksprofi l på de tørre hvite vinene kan vi dele disse i to. Du har de lette, friske og fruktige på den ene siden og på den andre siden fi nner vi den mer rike stilen med en kremet munnfølelse. Førstnevnte er som regel hyggelig priset, mens viner i den mer fyldige stilen ofte kommer fra Pessac-Leognan og har en stivere prislapp. Smaksmessig så vil den fruktige stilen ofte ha aromaer av grapefrukt, lime, stikkelsbær, noe nyslått gress og hvite blomster. Den rikere varianten vil ha sitrus som heller mer mot appelsin eller ovnsbakt sitron/lemon curd, honning, ingefær og bakte gule epler. Grunnen til at de dyrere vinene er rikere er at de har fått et kort eller langt opphold på eikefat, dette er et fordyrende ledd, men som også gjør at vinen får dette runde, mer kremede preget og mer kompleksitet.

Og hva spiser man til hvit Bordeaux? Avhengig av hvilken av stilene man velger har man en rekke ulike matretter som vil matche vinen. Med tanke på at man fi nner noe gress og grønne toner i de enklere vinene vil også en enkel matrett være på sin plass. Salater, gjerne ispedd asparges eller chevré, skalldyr naturell som reker og krabbe, mager hvit fi sk eller sushi. Siden sauvignon blanc er en drue med forholdsvis høy syrligheten så vil retter med noe fylde og kremethet også passe bra til vinen, en caesar salat vil være godt, eller asaparges med hollandais. Den noe rikere varianten vin vil nyte godt av litt kraftigere matretter. Eksempelvis vil en kylling- eller svinerett med kremet saus passe bra, eller også fi sk med sitrusbasert saus, gjerne ovnsbakt.

Det er fl ere grunner til å utforske hvit Bordeaux om du ikke allerede elsker vinene. Bordeaux er mest kjent for sine rødviner og disse er det høy forespørsel etter. Så dersom en vinprodusent faktisk vier noe av sin dyrebare mark til å plante hvite druer så tar de også produksjonen seriøst. Det er kun 8% av all vinen i Bordeaux som er tørr og hvit så det som lages og kommer til Norge er ofte bra. Og ikke bare det, men prisene er fremdeles innenfor rimelighetens grenser. Du kan få enkle friske viner til 130 kroner og har du lyst til å bevege deg opp i toppskiktet med de hvite fra Pessac-Leognan er det allikevel ikke mange hundrelappene du må ut med. Noen unntak vil det selvsagt være, men skal du ha en toppvin fra Burgund må du ut med minimum 500 kroner, fra Bordeaux får du fantastiske viner for 250-300 kroner og oppover. Et røverkjøp med andre ord!

Bordeaux er uansett en fantastisk region og et fl ott sted å feriere. Det går direkte fl y i sommerhalvåret med Norwegian eller man kan fl y via Paris med Air France. Noen dager i Bordeaux by med besøk på det fl otte vinmuseet Cité du Vin, østers og enkel hvitvin langs elven, late middager på de mange gode restaurantene er et must. Og deretter leie bil og kjøre rundt i vinland anbefales på det sterkeste. Både St. Emillion med sin status som Unesco World Heritage Site og kystbyen Arcachon hvor det dyrkes østers og du fi nner Europas høyeste sanddyne er vel verdt et besøk. Lei en sykkel og få litt mosjon og frisk luft mens du betrakter vinmarkene på nært hold før det er tid for aperitiff på en av de mange uteserveringene.

image
image
282501 (basis) Château Bonnet 2016, Bordeaux, Frankrike, kr. 129,90

Frisk aroma av hvite blomster, freshe grønne toner, sitrus og noe mineralitet, god oppfølging på smak. Lett og enkel, fi n nybegynnervin. Blanding av de tre tillatte druesortene.

9773901 (bu) Le G de Château Guiraud 2016, Bordeaux, Frankrike, kr. 179,90

Dufter av sitron og gule epler. Frisk og ren i munnen med smak av lett kremet sitrus og bakte epler. God fylde, men samtidig bra syre og friskhet.

7975301 (bu) Château Couhins- Lurton 2004, Bordeaux, Frankrike, kr. 399,80

Streif av petroleum i nesen. Dyp konsentrasjon av lett modnende bakte gule epler, kremet sitrus, hvite blomster og noe eksotisk frukt. Flott kompleksitet og modning, god lengde.

7339901 (bu) Grand Bateau Blanc 2016, Bordeaux, Frankrike, kr. 159,90

Lett aroma av eksotisk hvit stenfrukt, blomster og gress. Saftig smak av sitron, lime, urter, fersken og stikkelsbær. Medium lengde.

7400101 (basis) Grand Enclos du Ch. de Cerons 2015, Bordeaux, Frankrike, kr. 200,-

Delikat aroma av hvite blomster, streif av urter og sitrus. Frisk smak av urter, fersken, pasjonsfrukt og lime. Hint av hylleblomst i avslutningen. God syre og lengde.

10012201 (bu) Ch. Couhins-Lurton 2006, Bordeaux, Frankrike, kr. 390,40

Intense aromaer av hvite blomster og stenfrukt. Kremet i munnen med konsentrerte smaker av bakt sitrus og hvite fersken.

1213601 (bu) Ch. Ferran Entre-Deux- Mers Haut Benauge 2015, Bordeaux, Frankrike, kr. 169,90

Aromatisk nese med streif av gule epler, honning og voks. Noe fyldig med rund smak av varmebehandlet sitrus, bakte epler og et lett bittert preg i fi nish.

5177101 (bu) Château du Seuil Graves Blanc 2016, Bordeaux, Frankrike, kr. 205,-

Rene toner av urter, gress og nesle. Hvite blomster og sitrus. Delikat munnfølelse med smak av lime, hvit fersken og tørr mineralsk utgang. God syre og friskhet i fi nish.

10012401 (bu) Ch. La Louviére 2008, Bordeaux, Frankrike, kr. 390,40

Dufter av hvite blomster, sitrus og kjølig frukt. Nydelig smak av smaksrike søte sitroner, kremet munnfølelse, hvit fersken, hylleblomst og syrefrisk avslutning

418001 (bu) Château Bonnet Sauvignon Blanc Sémillon Resérve 2010, Bordeaux, Frankrike, kr. 169,90

Rik intens aroma med toner av kandisert sitrus, gule blomster og sødmefull tropisk frukt. Lett syrlig med streif av vanilje og eik. God konsentrasjon og lengde.

9768701 (bu) Château de Rochemorin 2013, Bordeaux, Frankrike, kr. 239,90

Dyp aroma av tropisk frukt og bakt sitrus, streif av honning. Smaker av grapefrukt, sitroner og ren mineralitet og syre. God friskhet og lengde, nydelig fruktkonsentrasjon.

4404101 (bu) Château La Louvière 2011, Bordeaux, Frankrike, kr. 389,90

Sødmefull kandisert sitronskall, hvite blomster og noe hvit stenfrukt. Konsentrerte frukttoner og fl ott syrestruktur. God lengde og lett bitter ettersmak.

Et bratt vineventyr ved de
image
Et bratt vineventyr ved de
italienske alpene
Det er så bratt at du må holde deg fast for ikke å falle nedover i buskene som bærer druer ved navn gewürztraminer. Vi er i Alto Adige helt nord i Italia, åstedet for noen av landets ypperste hvite viner. Her regjerer Elena og hennes døtre.
Tekst Jon Berg, bilde fra importør og produsent
image
Elena walch med side to døtre, Julia og Karoline
image
Vinstokker hos Guilio Ferrari.

Navnet gewürztraminer kommer faktisk fra byen Tramin, like ved Bolzano i Sør-Tyrol, eller Alto Adige som er det italienske navnet. Gewürz betyr krydder, og vinen fra denne druen har et umiskjennelig eksotisk krydderpreg, men også aroma av roser. Det er en liten, rosa-oransje drue som også er velkjent fra Alsace.


Her har det blitt laget vin siden 1000-tallet

Vi står på toppen av vinmarkene sammen med Julia Walch, datter av den kjente vinmakeren Elena Walch, som etter å ha giftet seg inn i vinslekten, snudde opp ned på måten man tidligere hadde laget vin på her. Walch lager moderne viner, med lavere utbytte, og mindre eikepreg enn det som var vanlig der i gården. Vinene er fruktige og syrlige, en nydelig balanse.

«Det er mye arbeid med disse druene. De må plukkes for hånd siden det er så bratt, og så bruker vi ikke kunstgjødsel eller kjemikaler. Og helt minimalt med svovel. Naturen går sin gang. Vi vil lage druer som uttrykker sitt voksested», forklarer Julia, smilende, energisk.

Vinen bærer Elena Walch sitt navn, men hun overlater nå mer og mer av arbeidet til sine to døtre, Julia og Karoline, og de er nå femte generasjons vinmakere. De hvite vinene er i fl ertall, deres chardonnay, for eksempel, har en herlig, pirrende syre, og en forførerisk ferskensmak.


Elena forteller om et spennende eksperiment hun holder på med

-Vi lagrer noen av vinene tre kilometer inn i en gammel sølvgruve, 2000 meter over havet. Det er femti prosent luftfuktighet. Vi vil teste om vinen smaker annerledes enn om den er lagret her på gården, sier den myndige og elskelige Elena.

Og ja, vinen smaker defi nitivt annerledes. Den er lite utviklet, fordi det er helt mørkt og kaldt, og den høye luftfuktigheten gjør at korken ikke tørker inn og dermed holder seg helt tett. Vinen kan lagre lenger og dermed utvikles det mer komplekse smaker, om man kan vente.

Alto Adige er et av Italias minste vinområder, det utgjør bare én prosent av landets produksjon. Det er også Italias nordligste vindistrikt. Det ligger like sørøst for den sveitsisk-østerrikske grensen. Klimaet er perfekt for vindyrking, med over 300 soldager i året og de ruvende alpene i nord, som beskytter vinmarkene mot kalde luftstrømmer.

Viner herfra er relativt sjelden å se i Vinmonopolets hyller, men totalt er vel 130 viner å få tak i gjennom bestillingsutvalget. Avkastningen er lav på mange av vinene som eksporteres og dermed blir prisen ganske høy, gjerne over 200 kroner.

Det dyrkes en myriade av italienske, franske og tyske druer. Pinot blanc, sylvaner, riesling, sauvignon blanc, og ikke minst chardonnay. Vinene er mineralske, syrlige, og med de varme somrene får vi fylde og modenhet. Det lages også mye rødviner, da ofte med de lokale druesortene schiava og lagrein, men også de klassiske franske cabernet sauvignon, merlot og pinot noir.

Det er et mangfoldig vinområde å utforske. Det er elegante viner, smakfulle og karaktersterke.

Vi beveger oss nedover i Brennerpasset, mot Trento. Ferrari, ikke bilen, men mannen Giulio Ferrari lot seg begeistre av champagne for godt over hundre år siden og mente at man kunne lage tilsvarende vineri Trento. Og ja, her er det så høyt og kaldt at chardonnay-druene får den nødvendige syren til god musserende vin. Og det er god kalkjord. Giulio var barnløs og overlot driften til en vinhandler i byen, Bruno Lunelli, og det er hans familie som driver vineriet den dag i dag. Med stor suksess. Vinen blir dessverre fra tid til annen sprutet over vinnerne av sykkelrittet Giro d’Italia. Dessverre, fordi meget god vin går til spille. Men det er bra for markedsføringen.

Ferrari-vinene er laget på champagnemetoden, med andregangsgjæring på fl aske. Vinene ligger på bunnfallet i to til ti år og gjør at de på sitt beste dufter brioche og nøtter som en moden champagne.

Ferrari har en storslått park med et slott i midten, åpen for besøkende, og en Michelin- stjernerestaurant så å si midt i vinmarken. Her styrer kjøkkensjef Alfi o Ghezzi, som har jobbet med selveste Gualtiero Marchesi, kokkenes kokk i Italia, han regnes som det moderne kjøkkenets far i Italia. Berømt for sin risotto.

Alfi o lager da også risotto. Den jobber han iherdig med til den får den rette kremete konsistensen. Han rører for harde livet, og på toppen spruter han over et lag med en rosa, perlende saus ved hjelp av en spumafl aske. Sausen, bestående av rosa Ferrari og gelatin, brer seg elegant over den hvite risottoen.

Retten ledsages selvsagt av Ferrari-rosé, laget på 40 prosent chardonnay og 60 prosent pinot noir. Den har preg av røde epler og bringebær, med en rund og deilig mousse.

Menyen er bygget rundt Ferrari. I maten og til maten. Det smelter sammen, noen ganger bokstavelig talt.

Vi får også smake deres toppvin, oppkalt etter gründeren selv. Den heter da Ferrari Giulio Riserva, og koster 799 kroner på Vinmonopolet. Druene kommer fra den vestvendte vinmarken Maso Pianizza. Vinen tilbringer hele ti år på bunnfallet i fl asken, og utvikler da naturligvis komplekse, rike, modne aromaer. En fantastisk intens og frisk vin. Den er såpass god at vi foretrekker å drikke den uten noe særlig matfølge, kanskje bare litt italiensk fennikelsalami.

I Trentino-Alto Adige fi nner vi store viner i et storslått landskap. Vel verdt å utforske.

image
Ferrari-vinene er laget på champagne-metoden, med andregangsgjæring på fl aske.
Behagelig
image
Behagelig bistro
Sentralt på idylliske Kampen i Oslo ligger Kampen bistro. Vi besøkte stedet en hustrig lørdagskveld, inne var det godt og varmt. Vi ble plassert på et fi remannsbord midt i lokalet. Derfra hadde vi utsikt til baren der stamgjestene etter hvert fl okket til, mot det åpne kjøkkenet og mot dagens mat- og vinmeny på tavlene. Fra høyttalerne strømmet alt fra ska til Beatles til country, men aldri med påtrengende lydnivå.
Tekst og bilde Hallvard Stavnes Mørck
image
På Kampen Bistro fi nnes det ikke noe jåleri eller hvite duker, og lokalet bærer et hjemmekoselig nittitallspreg.
image
På Kampen Bistro fi nnes det ikke noe jåleri eller hvite duker, og lokalet bærer et hjemmekoselig nittitallspreg.
image
På Kampen Bistro fi nnes det ikke noe jåleri eller hvite duker, og lokalet bærer et hjemmekoselig nittitallspreg.
image
På Kampen Bistro fi nnes det ikke noe jåleri eller hvite duker, og lokalet bærer et hjemmekoselig nittitallspreg.

Kampen Bistro lever godt opp til bistronavnet sitt. Her er det ikke noe jåleri eller hvite duker, og lokalet bærer et hjemmekoselig nittitallspreg med innredning i ulike tresorter og dempet belysning. Bestikk og servietter stod klart i treesker på bordene. Vann måtte vi skjenke selv fra Ikea-karafl ene, som raskt ble fylt opp igjen av servitørene etter hvert som de ble tømt.

Utover kvelden fyltes lokalet mer opp. En gjeng dresskledde mannfolk hadde tydeligvis noe å feire og fl ere vennegjenger satt spredt utover lokalet. Noen av kveldens gjester brukte lørdagskvelden på jobb, og satt med datamaskin på bordet.

Menyen er enkel og oversiktlig. Valget stod mellom to forretter, to hovedretter og ost eller dessert til slutt. Tre retter var fi nt priset til kroner 469,-. For vegetarianere ville valget av hovedrett blitt vanskeligere, her fantes ingen kjøtt- eller fi skefri hovedrett. Vi bestemte oss for å gå for hver våre retter, og fulgte vår servitørs anbefalinger til vin, de fl este hentet fra dagens vinmeny.

For å åpne kvelden gikk vi for hvert vårt glass bobler. Menyen kunne by på tre musserende viner på glass, to Prosecco og én Cava. Min Prosecco fra Belfi Colfondo var en ufi ltrert, biodynamisk spontanfermentert amforavin med et fl oralt, fruktpreget og mineralsk uttrykk. Bordfølget gikk for Cava fra Mont Michel, en mer tradisjonell variant.

Til forrett kom gravet laks med pepperrotkrem og lakserogn. Retten minnet om en coleslaw og pepperroten gjorde ikke mye av seg. Smakene satt likevel godt, selv om lakserognen forsvant litt mot den fete kremen og rødløken. Rikelig med god gravet laks veide godt opp. I glasset fulgte en riesling fra Schatzel i Rheinhessen. En frisk, fl oral og tropisk vin med et hint restsødme, som stod seg godt til den noe fete retten. Mitt følge var storfornøyd med sin rett, en blomkålsuppe med syltet rødkål og krutonger, ledsaget av en hvit Côtes du Rhône fra den anerkjente produsenten Guigal.

Hovedretten for meg var en braisert høyrygg med en smaksrik jordskokkpure og rikelig med poteter, aspargesbønner og brokkoli. Kjøttet var saftig og mørt, sausen rik og god. Vinfølget var en Côtes du Rhône fra produsenten J.L. Chave. En god rustikk vin til en rustikk rett. For henne kom sitronbakt kveite med en hvit druemiks fra Luigi Baudana i Piemonte.

Etter forrett og hovedrett var vi begge allerede ganske mette, men likevel klarte vi ikke motstå ostefatet. Alternativet var posjert pære. Til osten foreslo servitøren en portvin av ukjent opphav eller en Pineau des Charantes. Sistnevnte er en sterkvin fra vest-Frankrike, laget på delvis fermenterte vindruer og forsterket med Cognac. Uoppfordret fi kk vi tilbud om å fordele vinene på to halvglass til hver, og det takket vi følgelig ja til. Ostefatet bestod av Tallegio, Morbier, Fourme d’Ambert og Saint Albray, samt frøknekkebrød og fikenmarmellade.

Vi var egentlig stappmette, men det fristet fremdeles å utforske vinmenyen videre. Vinmenyen er ikke lang og er sterkt dominert av den gamle verden, særlig Italia. USA, Australia, Portugal og Sør-Afrika glimrer med sitt fravær. Vinene ligger mellom 500 og 700 kroner, om lag 2.5 til 3 ganger polpris. De fl este rød- og hvitvinene kan man få på glass, totalt 23 å velge mellom. Det er tydelig at Kampen Bistro har lett etter gode viner innenfor sin priskategori, og mange av vinene framstår som gode kjøp. Ønsker du derimot å fl otte deg med dyrere, eldre eller snålere viner vil du ikke fi nne mye å velge mellom på menyen.

Etter å ha kost oss med Pinot Noir fra Chacra Barda i Argentina og Renaud Irancy i Burgund, og Langhe Nebbiolo fra Massolino og lokal druemiks fra Guimaro Mencia i Ribiera Sacra i Spania, vandret vi endelig godt fornøyde ut i den kjølige vårkvelden.

Som nabolagsrestaurant er det lite å utsette på Kampen Bistro. Her kan du få et solid måltid med gode viner til en rimelig penge. Servicen er det heller ingenting å utsette på. Det er tydelig at det er mange som setter pris på dette stedet, Kampen Bistro har holdt det gående helt siden 2001. Det håper vi de fortsetter med. Ønsker du imidlertid «fi ne dining» eller å bla i et bibel-lignende vinkart, bør du imidlertid vurdere et annet sted.

Baron Philippe de Rothschild
image
Regntunge byger over Ch. Mouton. Foto: Baron Philippe de Rothschild SA.

Baron Philippe de Rothschild
Innenfor vinverden er det av og til slott, vingårder, eksentriske eiere eller vinmakere som får legendestatus og som er kjent over hele verden. Dette er mennesker eller slott som forbindes med høy kvalitet, en lang og tradisjonsrik historie, innovative grep, og kanskje en dose galskap. En av de aller største vinnavnene i historien er Baron Philippe de Rothschild, et hus som har viderført tradisjon med innovativt arbeide de siste 150 årene. Her kan du lese historien bak de berømte vinene.
Tekst: Andrè Brattland, botti.no
image
Det berømte modningsrommet hos Mouton Rothschild som stod klart så tidlig om 1926 og kunne romme over 1000 franske eikefat. Foto: Baron Philippe de Rothschild SA.

For en kort stund tilbake hadde hovedstaden besøk av Florent Fresse, eksportmanageren til Baron Philippe de Rothschild SA, som loste byens vin-entusiaster igjennom historien til sagnomsuste Baron de Rothschild og viste fram de svært berømte vinene som selskapet har i sin portefølje.

Fresse kunne fortelle at opphavet til den berømte Rothscild-familien kommer fra kjøpmannen Amschel Meyer som drev forretninger fra huset «Zum Roten Schild» (Det røde skjoldet) i Tyskland, nærmere bestemt i Frankfurt. Amschel, som tidlig så muligheten til å ekspandere forretningene, sendte fi re av sine fem barn som ambassadører til forskjellige byer rundt i Europa. James ble sendt til Paris, Carl til Napoli, Samolon til Wien, og Nathan til London. På midten av 1800-tallet dro sistnevntes sønn Nathaniel til Paris for å arbeide med sin onkel James i bankindustrien. Han så tidlig muligheter for å kunne satse på vinindustrien som en investering og kjøpte i 1853 Brane-Mouton i Pauillac, et slott og eiendom som på 1700-tallet var eid av Marquis Nicolas-Alexander de Segur som også tidligere hadde en hånd på både Ch. Lafi te og Ch. Latour. Nathaniel endret navnet på eiendommen til Mouton-Rothschild og under den berømte klassifi seringen av 1855 ble slottet tildelt status som 2. Grand Cru Classé. Onkelen James fulgte etter i 1868 og kjøpte den like berømte eiendommen Ch. Lafi te som tross samme priser hadde akkurat fått status som
1. Grand Cru Classé.

Men livet for Nathaniel og hans barn var i Paris, og familien var sjelden eller aldri i Bordeaux selv. Dette endret seg ikke før på slutten av første verdenskrig da Philippe Rothschild, barnebarnet til Nathaniel ble sendt til Bordeaux for å forsette studiene i trygghet fra krigens voldsomheter. Phillipe oppdaget eiendommen som på det tidspunkt var enkelt drevet, og så potensiale for utvikling. Vinmarkene lå oppe på «the Grand Plateau«, i en liten helling ned mot Gironde-munningen i Pauillac, som gav en mulighet for naturlig drenering i markene. Vinmarkene har et helt spesielt jordsmonn av dypt gruslag, steiner, og sand som ligger under kalkstein. Dypere nede fi nnes både leire, mergel og mer kalkstein som er med på gir vinens særpreg med dens fl otte konsentrasjon og kompleksitet.

Etter noen få år fi kk Philippe overtalt faren Henri til å kunne overta eiendommen og han tok fatt på oppgaven med stor entusiasme og startet like så godt med å innføre en aldri så liten revolusjon i Bordeaux. I vår tid tas det som en selvfølge at vinene hos de kjente produsentene tappes på eiendommen, men slik var det ikke tidlig på 1900-tallet. Her var det vanlig at vinene ble solgt og levert i eikefatene til Negociantene som tappet vinen på fl aske før de solgte vinene videre.

Fresse forteller at Philippe endret dette tankesettet da han i 1924 bestemte seg for å modne vinene på eikefat i egen kjeller og tappe vinene selv. Han ville ha kontroll på kvaliteten og ikke minst ektheten av vinene. Dette var året for endringer, og 1924 var også første året Philippe knyttet Mouton-Rothschild tettere mot kunsten og fi kk kunsteren Jean Carlu til å tegne etiketten, dog gikk Philippe raskt tilbake til en mer ordinær variant fram til slutten av siste verdenskrigs dager. I 1926 stod deres nye kjeller klar og kunne romme over 1000 franske eikefat som var meget uvanlig på denne tiden.

I familiens ånd som forretningsmann så Phillipe muligheten til å kunne ekspandere og i 1933 stiftet han selskapet «Baron Philippe de Rothschild SA», som etterhvert skulle bli en vinverdens mest anerkjente selskap. En enklere vin ble også introdusert i Moudet-Cadet som idag har AOC-status. Samme år kjøpte Philippe Ch. d´Armailhac, (daværende Mouton d`Armailhac) en eiendom som lå bare 50 meter fra Mouton og som hadde parseller som nærmest satt fast med Mouton. Dog var det ikke slott på eiendommen, men med på kjøpet kom det en fi n park med på kjøpet. Jordsmonnet her er i følge Fresse ganske så lik Mouton og er fordelt på tre ulike platåer der to har grusholdig jordsmonn mens Pibran-platået er kjent for jordsmonn med leire og kalk. Det er også mye steiner som holder varmen og deler dette med jorden under de kjøligere nettene.

Den andre verdenskrig ble brutal for familien. Philippe hadde på 30-tallet fått datteren Philippine med Elisabeth de Chambure, en kvinne han etterhvert skilte seg fra. Da krigen raste måtte Philippe fl ykte fra Frankrike og tok tilhold i Storbritannia, mens Philippine ble igjen i Paris sammen med sin mor. Tragisk nok ble moren Elisabeth arrestert og døde i konsentrasjonsleir, mens datteren ble reddet av mennesker rundt familien. Da andre verdenkrigs herjinger hadde opphørt ville Philippe hedre frigjøringsåret med en spesiell etikett på deres sagnomsuste 1945-årgang. En «V» ble plassert øverst på etiketten, og siden dette året har alle etiketter vært endret og ulike kunstnere, både kjente og ukjente, har fått æren av å prege vinen med sin kunst. De mest berømte etikett-skaperne er blant annet navn som som Picasso, Dali og Andy Warhol.

Den kanskje aller største endringen for denne delen av Rothschild-familien kom i 1973. Philippe hadde over lang tid kjempet for at Mouton-Rothschild skulle ha samme status som sin kjente familie og eierne av Ch. Lafi te, og han mente at eiendommen ble urettferdig behandlet i 1855 da prisene på den tiden var tilnærmet lik f.eks Lafi te. Onde tunger mener at Mouton-Rothschild ble bevisst oversett på grunn av deres engelske knytninger. Etter lang ferd nådde Philippe målet i 1973 og Mouton-Rothschild ble som eneste eiendom løftet opp til 1 Grand Cru Classé, en historisk endring av klassifi seringen uten sidestykke, som sier litt om Philippes posisjon innenfor vinverden. (Kun totalt tre endringer er gjort siden klassifi seringen av 1855 og utover Moutons opprykk er dette Ch. Cantemerle som fi kk status ett år forsinket i 1856, samt Ch. Malescot St. Exupérys overtakelse av Ch. Dubignon.)

Philippe forsatte med å ekspandere selskapet på 70-tallet og begynte å se etter investeringer både i Frankrike og i utlandet. Ch. Clerc Milon, en eiendom som familien Clerc disponerte etter den franske revolusjonen, ble kjøpt i 1970 og bestod da av beskjedne 16 hektar vinmark. Dette var i sterk kontrast til klassifi seringen i 1855 da eiendommen fi kk tildelt 5. Grand Cru Classé status og eide på dette tidspunkt hele 30-40 hektar vinmark. Philippe arbeidet hardt for å gjenkape Clerc Milons storhet og over mange år kjøpte han opp mange av de orginale vinmarkene fra 1800-tallet og tilsammen eier de nå 250 plotter med tilsammen ca 40 hektar vinmark. Fresse forteller at jordsmonnet er stort sett av sandholdig grus over et lag med leire og kalkstein. Vinstokkene er også veldig gamle til å være plassert i Médoc, med et gjennomsnitt på ca 55 år gamle vinstokker.

Philippe så også etter andre markeder å erobre og kultvinen «Opus One» så overraskende nok dagens lys på tidlig 80-tall da den amerikanske vinlegenden Robert Mondavi og Philippe de Rothschild startet et samarbeid sammen i Oakville, California. Målet var å lage en av de beste amerikanske vinene laget på Bordeaux-blend fra Napa Valley. Et nytt vineri stod klart i 1989 og etter få år laget de en kultvin som raskt ble solgt for en uhørt høy penge.

Ut over 80-tallet ble også datteren Philippine mer involvert i bedriften. Hun hadde fram til nå hatt en egen karriere som skuespiller i Paris, men samarbeidet mer og mer med faren Philippe fram til hans død i 1988. Philippine med sin sjarme og sterke personlighet viderførte sin fars innovative tankesett og evne til hardt arbeid de neste 25 årene.

I 1994 inngikk Philippine et samarbeid med den fl otte Sauternes-produsenten Ch. Coutet som er det eldste og største vinslottet i Barsac. Eierne, familien Baly, ønsket å samarbeide på den tekniske og ikke minst kommersielle siden og Baron Philippe de Rothschild SA står den dag i dag for distribusjon av søtvinene som visstnok den tidligere amerikanske presidenten Thomas Jefferson skal ha hyllet for å være verdens beste Sauternes.

I 1996 fortsatte Philippine ekspanderingen og det internasjonale samarbeidet med oppstarten av vinen Almaviva i Chile sammen med produsenten Concha y Toro. Vinmarkene til Almaviva ligger i Puento Alto, Maipo Valley og er kjent for sine steinete jordsmonn, varme dager og kalde netter, noe som passet fi nt til denne vinen basert på Carbernet Sauvignon. Vinmakeren for Almaviva Patrick Leon holdt allerede hånden over Mouton Rothschild og Opus One og var svært erfaren herremann.

Philippine var heller ikke redd for å følge følelsene sine. I 1998 kjøpte hun opp eiendommen Domaine de Baronarques som ligger ved Limoux i Languedoc. Eiendommen med 110 hektar, derav 43 hektar vinmark, var tidligere eid av munker og Philippine ble forelsket i stedet på 90-tallet. Eiendommen ligger på vestsiden av Languedoc og har et litt annet jordsmonn med leire og kalkstein enn tradisjonell Languedoc, som gjør at Merlot-druen trives godt her. Det er ganske varmt og tørt i området, men vinmarkene får hjelp av en fi n bris fra Pyreneene og havet. Rothschild-familien dyrker nå 50% Merlot, 20% Cabernet Franc / Cabernet Sauvignon, og tilsammen 30% Syrah og Malbec. Druene vinifi seres hver for seg.

Philippine knyttet også utover sin tid som leder Mouton Rothschild enda nærmere kunsten og mange kunstverk står idag utstilt på eindommen i Pauillac. Også under hennes ledelse tok hun grep for å øke kvaliteten på vinene fra Ch. Clerc Milon med nye vinerier og moderne teknikker.

Også hos Mouton-Rothschild ble det gjort replantinger og arbeid i markene. Idag består eiendommen av rundt 90 hektar vinmark der det er plantet ca 80% Cabernet Sauvignon, ca 15% Merlot og resten Cabernet Franc og Petit Verdot. I gjennomsitt er vinstokkene ca 50 år gamle, mens enkelte plotter har vinstokker som faktisk er over 100 år gamle. På grunn av replantingene ble Petit Verdot tatt bort fra blenden i store deler av 2000-tallet, samt at Cabernet Franc druen var også fraværende fra 2006 til 2010. Familien begynte også en renovasjon av vineriet som ble ferdigstilt i 2013. Vinifi seringen foregår i 64 store temperaturkontrollerte eikeliggere og maloaktisk gjæring forgår i ståltanker. Vinen modnes i 100% nye barriques i gjennomsnitt 19-22 måneder.

Philippine frontet selskapet fram til hennes uventede død i 2014. Hennes 3 barn, Philippe, Julien og Camille ser ut til å føre skuten stødig videre, med hennes sønn Philippe i førersetet med utdannelse fra Harvard og erfaring innenfor bankindustrien. Idag ser vi at familien har begynte å ta innovative grep med eksempel Ch. d´Armailhac som vil bare gjøre vinene herfra enda mer spennende i framtiden. Så er det spennende å se hvilke nye eventyr familien vil fortsette med i framtiden.

Fresse avsluttet sin fortelling om Rothschild- familien med en utvidet smaking av noen av deres viner. Her kan du lese smaksnotatene samt smaksnotater på andre viner fra deres portefølje som fortsatt er tilgjengelig i Norge.



Denne artikkelen er tidligere publisert på Botti.no, gjengitt med opphavsmannens tillatelse. Her fi nner du også mange grundige smaksnotater, se http://www.botti.no/baron- de-philippe-Rothschild-smaksnotater/

Ch. Mouton Rothschild – ta til høyre! Foto: Andrè Brattland
Domaine de Baronarques som Philippine forelsket seg i på 90-tallet. Foto: Baron Philippe de Rothschild SA.
Den legendariske Philippine og familien samlet noen år før hennes død i 2015. Foto: Baron Philippe de Rothschild SA.
Maison Vincent Girardin
Maison Vincent Girardin
Maison Vincent Girardin er et av husene i Bourgogne som leverer solide varer, nesten uavhengig av kvalitetsnivå og årgang. Vi har smakt noen knall kjøp i 200-kroners klassen fra Vincent Girardin.
Tekst Kristian Gahre, foto Vinmonopolet

Maison Vincent Girardin lager både egne viner fra egne vinmarker samtidig som de kjøper inn kjøper inn vin fra andre produsenter som selges under deres merkenavn. De er med andre ord både produsent og négociant (vinhandler). Huset er ganske nytt, etablert så sent som i 1980 av 19 år gamle Vincent Girardin. Vincent Girardin var ikke helt uten tilknytting til vin. Familien til Girardin kan spore sine aner som vinprodusent helt tilbake til 1700-tallet i Santenay. Han startet beskjedent med 2 hektar med egen vinmark. Med store ambisjoner og fokus på kvalitet på både hvite og røde viner fra Côte de Beaune vokste selskapet. Han kombinerte veksten med å kjøpe opp vinmarker og å kjøpe druer fra produsenter (négocian) som hadde samme kvalitetsfi losofi som han. I dag eier de rundt 20 hektar med egne marker. I tillegg kjøper de druer fra rundt 50 forskjellige vinmarker og produsenter.


Tidlig på 2000-tallet ble Erik Germain ansatt som vinprodusent av Girardin. Det markerte en endring i stilen. Fra da av fokuserte de enda mer på kvalitet fra de klassiske vinmarkene. I 2012 solgte Vincent Girardin selskapet til sin partner, Nié. Heldigvis ble alle nøkkelpersoner med Eric Germain i spissen, værende med videre.


I dag lager de vin fra ni av de beste vinmarkene i Côte de Beaune som Meursault, Puligny Montrachet, Chassagne Montrachet, Saint Aubin, Santenay, Savigny Les Beaune, Aloxe Corton, Volnay og Pommard. De har fem viner har Grand Cru klassifi sering, 41 viner er klassifi sert som 1er Cru eller villages. Et stort antall kvaliteter å holde styr på for vinmakeren. Det er vel få som kjenner Burgund og Côte de Beaune bedre enn han.

Alle vinene dyrkes nå etter bærekraftige prinsipper. I perioden 2007-2010 eksperimenterte de med biodynamiske prinsipper. De landet på sin egen defi nisjon hvor de følger disse prinsippene. Det vil si at både deres egne vinmarker og de druene de kjøper fra deres faste samarbeidspartnere følger samme prinsipper:

  • Ikke bruk av insekts- og plantemidler.
  • Dyp pløying.
  • Bruk av lokal naturkompost.
  • Høy oppbinding av vinbusker for å forbedre fotosyntesen.
  • Manuel innhøsting og selektering i vinmark og vinkjeller.
  • Størst mulig grad av naturlig gjæring.
  • Bruk av moderne utstyr og tradisjonelle vinifi kasjonsmetoder for å fremme hver vins sitt jordsmonnkarakteristikk.
  • Lang gjæringsprosess ved bruk av druenes egen naturlig gjær.
  • Lang modning på bunnfall i fransk eikefat hvor en liten andel er nye fat.
  • Bruk av månefasekalender i alle deler av fremstillingsprosessen og helt frem til vinen blir tappet på fl aske.

Det medfører at vinene ikke er sertifi sert biodynamisk, men dyrkes i hovedtrekk etter de samme prinsippene.


Noen smaksnotater av de fl askene som er tilgjengelig på det Norske markedet.

I 2012 solgte Vincent Girardin selskapet til sin partner, Nié. Heldigvis ble alle nøkkelpersoner med Eric Germain i spissen, værende med videre.

Bourgogne Chardonnay Terroir Noble 2014

# 1049901 kr 209,90 Basis kat. 3 2014 klassisk godt år for hvite burgundere. Kanskje den beste årgangen på 10 år. God modenhet med mye frukt, syre og mineraler før druene ble plukket. Blend fra 3 forskjellige kommuner. Ikke noe fra Chablis. Smaksnotater: Gul frukt, nøtter, mineraler, sitrus i avslutningen. Fin lengde. Litt bitterhet og grapefrukt i avslutningen. Halvfet i stilen. God enkel hvit burgunder som forsvarer prisen godt. Kan godt lagres noen år. Passer til fi sk og skalldyr med fete sauser

86 poeng – meget godt kjøp.

Meursault Les Tillets 2015

# Kun Horeca kr 519,90 BU Lieu ditt. Parsellen ligger på toppen av fjellet (liten bakke), 280 moh. Bare 10% ny eik. Smaksnotater: Litt lukket, sitrus og mineraler. Konsentrert, rikt, slank. Mer Puligny Montrachet i stilen med smaker av sitrus og søte- og modne sitroner. Sitter lenge. Lett bitterhet i avslutningen. Raffi nert og fi n i smaksbildet. Lett toasted med litt nøtter, brød og smør.

90 poeng
Saint-Romain Vieilles Vignes 2015

# 3921801 kr 279,90 BU 2015 var en mer vanskelig årgang. Varierer stort fra område til område. Vil bli en stor årgang for de som får den til. For de røde var det en meget stor årgang. Nå ser det ut som om de hvite blir minst like gode som 2014. Smaksnotater: Duft av fl oral, smør og fat. Rik, slank og konsentrert. Smaksbildet preges av gul frukt, grapefrukt, mineraler, fl oral og lett parfymert. Sitter godt og lenge Vil passe fi nt fi sk og hvit kjøtt

87 poeng
Meursault Blagny 1er Cru 2014

# 7330201 kr 599,90 BU Ny appellation og merke for Vincent Girardin. Ligger på toppen av fjellet. Smaksnotater: Duft av sitrus, konsentrasjon og kompleksitet. Smaksbildet er balansert, mineralsk med tydelig toner av sitrus. Slank elegant og sofi stikert. Meget mineralsk. Sitter utrolig godt. God nå og om 20 år. Passer til fi sk og sjømat- spesielt til sjøkreps må den være nydelig.

91 poeng – godt kjøp

Saint-Aubin 1er Cru En Remilly 2015

# 7332201 kr 409,90 BU Ligger ganske nærme Le Montrachet, avstanden er bare ca. 500 m. Smaksnotater: Mineralsk, slank, konsentrert og med mye sitrus i smaken. Litt kandisert sitrus i avslutningen. Lang slank ettersmak. Ren fl ott og konsentrert frukt. Nydelig sitrus i ettersmaken. Sitter lenge. Dette er et knallkjøp til prisen.

89 poeng – er på grensen til 90 poeng

Meursault 1er Cru Perrières 2014

# 7332301 kr 742,00 BU Kommer fra en av de 3-4 beste 1.er cru i Meursault. Litt feter i stilen. Fatbruken er harmonisk og balansert. Gir en fetere og kraftigere stil. Litt røyktoner / toastet smak. Smaksbildet går i retning av smør, nøtter og litt popkorn. Mineraler og sitrus som sitron og appelsin i ettersmaken. Konsentrert og fet i stilen. Passer til fi sk med smørsaus.

92 poeng
Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts 2014

# 7332101 kr 709,90 For en duft. Frisk ren sitrus, mineraler, med et hint av smør og et tiltalende fl oralt preg. Rik, utrolig kompleks, spesielt i rikt er midtparti. Fint saltpreg på slutten. Ettersmaken varer utrolig lenge. Dette er Puligny Montrachet på sitt beste. Veldig gamle vinstokker – 60 år. Lang – meget lang ettersmak. Den er så frisk og god. Kan drikkes nå og om 20 år.

93/94 poeng
Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Blanchots 2015

# 10068301 kr 710,00 Kommer på BU 4. mai Nytt vinområde for Vincent Girardin. Ligger rett over veien for Le Montrachet (Grand Cru markene). Bare en liten vei mellom dem. Dette er Eric Germains personlige favoritt. Mye frukt, gul frukt, litt spicy toner og fl oral. Smaksbildet sitter lenge. Komplekst midtparti. Mer mot appelsiner. Nydelig syre og konsentrasjon Tåler det mest fra skalldyr, fi sk og kalv

93 poeng – kan en si at det at det er et meget godt kjøp når prisen er over 700?

Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts 2013

# 3922001 kr 636,00 Litt rikere og feter i stilen. Mye sitrus, søt sitron og appelsiner. Drikker godt nå. Litt honning i slutten av smaksbildet. Floral og mineraler. Balansert og rik. Meget fl ott fruktbilde. Passer til fi sk med sauser, hummer med mer.

92 poeng
Chassagne-Montrachet 1er Cru Clos du Cailleret 2011

# 3778401 kr 599,90 Ligger helt syd i Chassagne og på bunnen av fjellsiden. Rik med mye gul frukt. Et tydelig Chassagne preg med litt fet mineraluttrykket. Smaken sitter lenge. Floral, gul frukt, hasselnøtter. Fet og rikt smaksbilde som bare sitter. Nydelig syre og balanse 2011 – er undervurdert i hvitt

93 poeng
Puligny-Montrachet 1er Cru Les Referts 2011

# 3778201 kr 599,90 Slank mineraler. Mye sitrus. Fortsatt ung. Mye frukt. Sitter lenge. Konsentrert, kompleks og god. Ganske lik 2014 i smaksbildet, men med litt søt sitrus i avslutningen. Lett bitterhet og litt sødmefull frukt. Mot honning og nøtter

93 poeng – godt kjøp

Bourgogne Pinot Noir Terroir Noble 2015

# 9111501 kr 214,00 Dufter av bringebær, blåbær og bjørnebær samt litt fl oral. Mye frukt, lett krydder. Godt kjøp til prisen. Saftig og god smak av røde bær. Antydning til lær, anis og urter. Litt sopp. Mellomlang ettersmak. Litt sødme ful frukt i avslutningen. En vin som passer godt Netfl ix (gode fi lmer) i følge vinmaker Eric Germain!

87 poeng
Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Chaumées 2015

# 10068201 kr 662,00 Kommer på BU 4. mai Kommer fra et kalkrikt jordsmonn. Kun bruk av 10% ny eik. Smak av mineraler, kalk, sitrus, gul frukt, smør. Fet og god i stilen. Integrert fat. Konsentrert og kompleks. Godt og presist fruktbilde

91 poeng
Volnay Santenots 2015

# kr 560,00 BU 6. Juli Kommer fra Meursault. Mye leire i jordsmonnet og ganske feminin i stilen. Myke gode tanniner. Mye frukt, kompleksitet og balansert. Frisk, fruktig og saftig. Elegant og frisk i stilen. Mineraler. Litt avslepne tanniner. Dette er bra

89 (90) poeng
Maison Vincent Girardin
image
Alto Adige eller Syd-Tirol er ett av områdene som vies oppmerksomhet i Vinmonopolets basisslipp. Her er en av de pittoreske vinmarkene i området. Foto: Geir Salvesen
Mye for de spesielt interesserte i
Vinmonopolets maislipp
Vil du: Ha verdens beste Kerner? Prøve beintørr prosecco laget på gamlemåten? Sample Troussard-druens fortreffelige transparens? Vel, da har du kommet til rett sted, fordi Vinmonopolets maislipp byr på litt smale spesialiteter. Men vi trenger jo å teste nye ting, gjør vi ikke? Her er 18 godbiter. Pluss noen bestillingstopper.
Tekst Geir Salvesen

Selvsagt ville det være lett å avfeie dette slippet med at Polet ikke helt treffer strømningene. Det er i hvert fall ikke slike varer folk fl est går og kjøper. Men faktisk kjøper man noen av hovedtrendene her, når både rosévin øker kraftig – 12 prosent så langt i år, og musserende også går opp.

Så gjør Polet det litt inviklativt for kundene – men mer interessant for bredden, vil jeg mene – ved å gå opp nye stier. F. eks musserende fra New Zealand og Tasmania. Eller hva med Pinot Noir fra Alto Adige? Blauburgunder, som den heter der – og i Tyskland. Der fi kk jeg meg en liten overraskelse. To gode varianter i slippet. Min favoritt derfra var Kollerhof Blauburgunder. Og for meg ukjente Nössing med sin Kerner på hvitvinssiden.

Fatgjærede Champagner er også en ny satsing. Interessant bekjentskap for dem som bare kjenner de spisse, syrlige variantene, vil jeg tro.

En storsatsing er hele fem versjoner av Prosecco Col Fondo. Det er «gamlemåten» å lage Prosecco på. At man ved et feiltak fi kk annengangsgjæring på fl aske når våren kom. Denne Col Fondo-metoden gir tørre viner, men bare perlende mousse. Og ulempen er at lav alkohol – på rundt 11 volumprosent – gjør vinene magre. Litt for magre, etter min smak, men vil du ha en tørr Prosecco-variant som gir deg god samvittighet på sukkerfronten (mange av dem er jo stinne av sukker), så kan dette være noe å prøve. Regn med litt sopp og urter også i smaksbildet. Ikke alle er klare heller, men det er ingen ulempe for smaken.


Bestillingsutvalget. En drøss av gode nyheter

Men det er i bestillingsutvalget man fi nner den store mengden interessante årgangsendringer og nykommere. Her skal vi bare se på noen få i den lavere og midlere prisklassen.



Nyheter i Basisutvalget

MUSSERENDE
8330301 Leclere 5 generation , Champagne, Frankrike Kr 395,- Karakter: 6, Poeng: 89

Denne vinen er fatfermentert, og det gir en kremete, krydret fylde, ekstra dyp farge. Og er et utmerket eksemplar på denne stilen. Mer en matvin enn en aperitiffvin. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, skalldyr. Importør: Hans A.Flaaten Vins Fins


7345101 Nyetimber Classic Cuvee Storbritannia Kr 388,90 Karakter: 5, Poeng: 88

Helt utmerket, krisp, korrekt, kalkmineralaktig britisk musserende som er middels fyldig, pære, eple og sitrus i smaksbildet. Men mangler kanskje litt konsentrasjon i bunnen. Passer til: Fisk, aperitif. Importør: Winning Brands AS


10013301 Josef Chromy Non Vintage Tasmanian Sparkling Cuvee Tasmania, Australia Kr 199,90 Karakter: 6, Poeng: 86

Dyp gul, veldig godt trøkk i denne, ca 50/50 Chardonnay/Pinot Noir, har akkurat den lille ekstra konsentrasjonen i epleretning, miks av gule og røde epler, og et rent og kjølig smaksbilde. Passer til: Fisk, skalldyr, aperitif. Importør: LaMarc Wines AS


8348101 Cecilia Brut NV Marlborough, New Zealand Kr 175,- Karakter: 5, Poeng: 84

Litt transparent, forsiktig, elegant og absolutt ingen usmak. Svakt kjeksaktig, med svakt rødmende farge. Litt rødt epleskall. Passer til: Fisk, aperitif. Importør: Heyday Wines AS


10083701 Ca' dei Zago Prosecco Col Fondo 2016 Veneto, Italia Kr 195,80 Karakter: 4, Poeng: 83

Spontanfermentert, litt uklar på farge, kjeks, sitrus og et kjølig - men også svakt kremete - smaksbilde. Kort fi nish. Passer til: Skalldyr, aperitif. Importør: Moestue Grape Selections AS

HVITE VINER
10085401 Manni Nössing Kerner 2016 Trentino-Alto Adige, Italia Kr 225,- Karakter: 6, Poeng: 87

Kanskje den beste Kerner-vinen jeg har smakt. God dybde og konsentrasjon, sømløst, plomme- og ferskenaktig smaksbilde med passe konsentrasjon og friskhet. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, skalldyr, pizza / pasta. Importør: Vinarius AS


8019901 Nals Margreid Penon Pinot Bianco 2017 Trentino-Alto Adige, Italia Kr 165,- Karakter: 6, Poeng: 85

Ypperlig Pinot Bianco med god munnvekt, konsentrasjon og samtidig friskhet. Litt oljete og fyldig i stilen, fersken i et langt og harmonisk smaksbilde. En fulltreffer. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, skalldyr, pizza / pasta, bbq/grillmat. Importør: Stenberg & Blom AS


10082301 Dreissigacker Silvaner Trocken 2017 Rheinhessen, Tyskland Kr 149,90 Karakter: 5, Poeng: 83

Bra trøkk i den, prisen er heller ikke noe å si på. Men det er jo veldig nøytralt i alle retninger. En vin som er en vin, men som har begrenset med smakstagger. Svakt krydret, litt pære og fersken og mineralitet. Passer til: Grønnsaker, fi sk, lyst kjøtt, skalldyr, pizza / pasta. Importør: Fondberg AS


10076401 René Clément Chablis Bonne Bouteille 2017 Burgund, Frankrike Kr 190,30 Karakter: 5, Poeng: 85

Lys grønn, harmonisk og småsjarmerende Chablis med et friskt, svakt, litt vegetalt preg uten at det blir for grønt og umodent, grønne og gule epler, litt mineralitet. Litt sjø. Ikke for spiss slik at man kan også nyte den for seg selv. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr, aperitif. Importør: Exciting Wines AS


3567901 Cuatro Rayas Verdejo 2017 Rueda, Spania Kr 124,90 Karakter: 6, Poeng: 83

Nøytral på duft med litt steinrøyk og streif av lakris i aromabildet, tiltalende småfedme i smaken, som kan skilte med litt fersken og plommer. Hvis du vil ha en nøytral vinstil som er rimelig og vellaget, er dette noe for deg. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr. Importør: Heyday Wines AS


1696901 Reichsrat von Buhl Deidesheimer Riesling Trocken 2016 Pfalz, Tyskland Kr 179,40 Karakter: 5, Poeng: 85

Substansrik, knastørr Riesling med høy syre, mineraler, svakt fl yktig petroleumsnote og et pent, tørt smaksforløp med epler, lime og sitrus. Passer til: Fisk, skalldyr, aperitif. Importør: Star WineConsult


10077606 André Brunel Le Mistral Chardonnay 2017 Méditerranée, Frankrike Kr 419,90 Karakter: 6, Poeng: 82

Ganske dyp gul på farge, korrekt og bra ferskenfruktighet i denne Chardonnay'en som også kan skilte med litt krydder, mineralitet og et streif av sitrus. Generøs frukt som mange vil like. Veldig billig og mye for pengene. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr, pizza / pasta, salat. Importør: PREMIUM WINES AS

RØDE VINER
10021601 Kollerhof Alto Adige Blauburgunder 2015 Lombardia, Italia Kr 251,- Karakter: 6, Poeng: 88

Kjølig og bra Pinot Noir som har det beste fra to verdener: 1. nok modenhet. 2. nok kjølighet i frukten. Miks av modne mørke og røde bær, litt krydder og fat, helt utmerket italiensk vri på denne druen. Passer til: Lyst kjøtt, svinekjøtt, lam og sau, småvilt og fugl. Importør: Blend Wines AS


8225401 Gottardi Sü dtiroler Blauburgunder 2014 Trentino-Alto Adige, Italia Kr 259,90 Karakter: 5, Poeng: 87

Ganske burgunderlignende Pinot Noir som har tydelig fatpreg, men uten å virke uttørrende. Ganske raffi nert rødbærsfrukt a la Chambolle-Musigny. Ganske rik og krydret. Fast i stilen. Og solid lengde. Mange vil nok være overrasket over nivået på denne italienske Pinot'en. Passer til: Svinekjøtt, lam og sau, storfe, storvilt. Importør: NON DOS AS


8293901 Obermoser St. Magdalener Classico 2016 Trentino-Alto Adige, Italia Kr 177,60 Karakter: 5, Poeng: 85

Laget på Schiava-druen. Transparent, fi n vinstil med mørk, moden, leskende frukt, har vært på fat, men lite preg av det. Konsentrert med mørke og røde bær, pen syre. Passer til: Lyst kjøtt, svinekjøtt, lam og sau, pizza / pasta. Importør: Wine 4 You AS


10063801 Ratte Trousseau 2016 Jura, Frankrike Kr 299,90 Karakter: 5, Poeng: 87

Ganske stoffrik, mørk transparent i lilla retning, kjøtt og lakris i smaken med solid lengde. Tobakk også. Passer til: Svinekjøtt, lam og sau, storfe. Importør: Blend Wines AS


ROSÉVINER
10097501 Artajona Garnacha 2017, Navarra, Spania. Kr 139,90, Karakter: 5, Poeng: 83

Funklende rød, en vin som ligner litt på en frisk og transparent rødvin med svake tanniner, men også sødmefulle bær. Bringebær og kirsebær. En vin som er ypperlig til wienerschnitzel og kalv, f. eks. Pizza også. Passer til: Lyst kjøtt, svinekjøtt, pizza / pasta. Vinum AS


10099001 Dreissigacker Pinot Noir Rosé 2017, Rheinhessen, Tyskland. Kr 154,90, Karakter: 5, Poeng: 83

Lys på farge, ellers en vellykket tysk rosévin med syrligsøt bærfrukt, miks av hvite rips og kirsebær, mest hvite rips på smak. Det er en kjølig stil i den, men innenfor grensen. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, svinekjøtt, aperitif. Importør: Fondberg AS

Fem toppkjøp i Bestillingsutvalget

10089101 Juhfark 2016 Somló, Ungarn Kr 175,- Karakter: 6, Poeng: 89

Ny på det norske markedet. Fantastisk dybde på denne, med utviklet, kraftig, røykaktig steinfrukt, mineraler i massevis, og solid konsentrasjon. En vin som sier veldig mye. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr, pizza / pasta, krydret/ asiatisk/spicy, bbq/grillmat. Importør: Chaeos Wine & Spirits AS


2043201 Ca'Rugate Soave Classico Monte Alto 2015 Veneto, Italia Kr 199,90 Karakter: 6, Poeng: 87

Monte Alto har den lille ekstra lengden, stein også. Plommer og kjernebitre sluttelementer, nøytral fruktighet. Passer til: Fisk, skalldyr, aperitif. Importør: Gaia Wine & Spirits AS


8094701 Delamotte Blanc de Blanc 1999 Champagne, Frankrike. Kr 1949,- Karakter: 6, Poeng: 96

En av de beste jeg har smakt på lange tider. Gyldengul, kraftig, krydret, modne epler, sitrus, utviklet, veldig lengde, mineraler, men er fortsatt ung. Utrolig bra. Helt i toppdivisjonen. Matsjampis, egentlig. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, aperitif. Importør: Red & White AS


9240801 Ch. La Mascaronne 2017 Provence, Frankrike Kr 179,90 Karakter: 6, Poeng: 88

Dette er en av de litt ukjente topproséene fra Provence, med skikkelig terroirpreg, laget på svært steinaktig jordsmonn. Flott, moden, roseaktig frukt med underliggende mineralitet, både elegant og konsentrert på samme tid. Importør: LaCave AS


3310901 Feudi di San Gregorio Greco di Tufo 2017 Campania, Italia Kr 150,- Karakter: 6, Poeng: 86

Superbe Greco fra Campania med fi n, svakt røykaktig, mineralitet under plommelignende, moden - men allikevel frisk frukt. Litt stein i fi nish også. Passer til: Fisk, lyst kjøtt, skalldyr, aperitif. Importør: Fondberg AS

Noen eksklusive Champagner er det også. Spesielt godt kjøp er Delamotte 1999 som går utenpå det meste. Salon er som vanlig dyrest med en prislapp på oppunder 5300 kroner. Foto: Geir Salvesen
Nyheter i mars
image