Hjem
NUMMER 1 - 2019 Organ for Norske Vinklubbers Forbund
  • NYHETER
  • VIN OG POLITIKK
  • THE LAND OF MILK & HONEY
  • HVIT BORDEAUX
  • GALICIA
  • DRONNING BARBERA AV ASTI
  • SMAKEAPPEN
  • S.A. PRÜM
  • BARTOLO MASCARELLO
innhold
Bulletin nr 1-2019

Innhold

  • Leder 4
  • Vinmonopolets januarnyheter 6
  • Hvilke viner passer til politikk? 7
  • The land of Milk & Honey 9
  • Test av hvit Bordeaux 10
  • Hvilke oster passer til hvit Bordeaux? 11
  • Galicia 12
  • Dronning Barbera av Asti 13
  • Smakeappen 15
  • Mineralsk? 16
  • Ny generasjon S.A. Prüm 17
  • Bartolo Mascarello 18
  • Meridiana, Malta 19
  • Planeta - banebrytende på Sicilia 21
  • Engelske musserende vin 22

Den som venter på noe godt kan ha ventet forgjeves

Jeg har ingen stor kjeller, knapt 250 fl asker ligger i hyllene. Flasker som er akkumulert over lang tid og som er resultat av gunstige kjøp på Vinmonopolet, bursdags- og julegaver og spesielt gode taxfree handler. Ja, så man jo ikke glemme alle de gode vinene kjøpt hos produsentene på ferieturer. Alt i alt antakelig en vinkjeller ikke ulik den man fi nner hos mange andre.

Mange av disse fl askene er viner jeg ikke har «tatt meg råd til» å åpne, årsakene er mange, men det skal det nå bli slutt på. Ikke alle vinene egner seg like godt for lagring, noe jeg smertelig erfarte for et par uker siden. Jeg hadde endelig bestemt meg for å åpne en Bordeaux jeg fi kk til min 50-årsdag. I over ti år hadde jeg sett på den, vurdert den, men stadig tenkt at akkurat den skal jeg spare til en spesiell anledning. Men i løpet av de årene den lå der, så fant jeg aldri en anledning som var spesiell nok, inntil for kort tid siden.

Forventningene var store da fl asken ble åpnet en romjulskveld, og skuffelsen desto større da vinen kom i glasset. Defi nitivt en nedtur uten sidestykke, fargen var fortsatt rød med en litt murstein i randen, med det var også det eneste som var positivt. Vinen var fl at og smakløs, ferdig snakket. Jeg lot den få noen sjanser til, og sjekket den jevnlig ut over kvelden, men her var alt håp ute.

Dersom det er noen moral i dette, så er det kanskje å la være å vente på en spesiell anledning. Gi litt blaffen i anledninger, praktisere «karpe vinen» og rett og slett nyte øyeblikket?

Det har i alle fall jeg bestemt meg for.

Truls Aasterud, redaktør

Norske Vinklubbers Forbund - styret

President:
Kristian Gahre, tlf. 90 15 26 66, e-mail: kristian.gahre@nvkf.no

Visepresident:
Jan Fredrik Tveten, tlf. 99 59 94 59, e-mail: jan.fredrik.tveten@nvkf.no

Styremedlemer:
Truls Aasterud, tlf. 48 17 10 35, e-mail: truls.aasterud@nvkf.no
Tanya Kopytina, tlf. 93 80 63 72, e-mail: tanya.kopytina@nvkv.no
Anne Merete Lien, tlf. 92 61 04 33, e-mail: anne.merete.lien@nvkf.no
Hallvard Stavnes Mørck, tlf. 97 07 50 67, e-mail: hallvard.stavnes.morck@nvkf.no
Sidsel Kronstrand, tlf, 98 64 54 03, e-mail: sidsel.kronstrand@nvkf.no

leder
Presidenten har ordet

Kristian Gahre

Kristian Gahre

Godt nytt vinår

Det ble et nytt aktivt år i regi av NVkF. Vårt kjære Bulletin er litt bedre og for første gang kommet ut med 6 nummer. Vi følger nå nyhetsslippene til Vinmonopolet slik at bladet og innholdet blir enda mer aktuelt. Vi håper at du som medlem setter pris på dette. Bladet skal fortsatt ha samme høye kvalitet på innhold og aktualitet i inneværende år.

Vi registrerer at hjemmesidene blir mer populære og det har vært en stor økning i antall besøkende siste året. Det er gledelig. Korte, informative og innholdsrike artikler. Gjerne kombinert med gode anbefalinger ser ut til være noe du som medlem setter pris på. Dette konseptet vil vi jobbe videre med og forbedre løpende gjennom året.

I fjor hadde vi 27 arrangementer inklusiv 3 arrangementer hos medlemsklubber. Med klubbesøk så treffer vi enda fl ere i hele landet. Vi vil jobbe med å utvikle dette konseptet videre i år. Totalt var 19 eller over to tredjedeler av arrangementene fulltegnet. Vi søker hele tiden å ha en blanding av smakinger med nye viner og distrikter, nye konsepter og arrangementer som har vist seg å være populære. Med en slik miks, må vi forvente at ikke alle arrangementene blir fulltegnet. Hvis du som leser dette har noen ønsker eller tema som du savner er det bare å si ifra. Vi er åpne for å prøve noe nytt, og noe du eller din klubb har lyst til å smake. Bare send beskjed til oss info@nvkf.no Vi ser frem til å høre fra deg.

Vinåret 2018

Den korte oppsummeringen av 2018 er at det var et meget godt vinår, godt over det normale. Spesielt gjelder dette for Europa. Nær sagt alle vinproduserende land i Europa snakker en om rekordavlinger og ikke nok med det; - det ser ut som om vinene holder en meget høy kvalitet også. I Tyskland, Frankrike og Italia er det mange som ser på 2018 som den beste årgangen noensinne. Dette lover godt, og vi gleder oss til de første fl askene kommer på markedet i løpet av våren.

De europeiske vinbøndenes hyllest av 2018 står i motsetning til de norske kornbøndenes klagestorm. De norske bøndene har høylytt klagd på varmen og tørken. Avlingen har vært katastrofal lave, budskaper måtte slaktes på grunn av formangel osv. Ja, virkelig ille har det vært for dem.

Jeg har fundert over hvorfor det kan være så stor forskjell fra to relativt like landbruksprodukter (druer og korn) uten å komme frem til noen konklusjon. Håper at noen av NVkFs medlemmer på en enkel og grei måte kan forklare hvorfor.

Inntil det blir oppklart – Ønsker dere alle et nytt godt og spennende vinår!

Advertisment
image
Alsace
Vinmonopolet lanserer en serie med fem etiske viner.
Vinmonopoletsjanuarnyheter
Nyhetsslippet på Vinmonopolet i januar er som vanlig ikke av de største. I basis-, parti- og testutvalget lanseres det 68 produkter, mens 815 nyheter får plass i bestillingsutvalget. Dette er ikke det meste spennende nyhetsslippet med ujevn kvalitet på vinene. Her er notater på 23 av basisvinene som ble lansert 11. januar.
Tekst: Heidi Jaksland Kvernmo

ETISKE VINER

Vinmonopolet starter 2019 med å lansere fem viner i en kategori de kaller etisk vin. Dette er viner som kommer fra vingårder som har sertifi sering fra Fairtrade, Fair for Life eller andre sertifi seringsordninger for etisk handel. Vinmonopolet krever sikre og trygge arbeidsforhold for arbeiderne på vingårdene og jobber selv aktivt med dialog og kompetansebygging for å sikre at produktene produseres på en rettferdig måte

De etiske vinene som lanseres i januar kommer fra Argentina, Chile, Sør-Afrika og Bulgaria og er enkle viner som alle koster under 130 kroner.

Pico a Pico Sauvignon Blanc 2017 Varenr. 10496801 – Kr 118,50 Central Valley, Chile

Stikkelsbær, nesler og høy på duft. Middels fyldig, smak av melon, stikkelsbær og ananas, innslag av grønne urter. Fint syrebalansert med frisk avslutning.

79 poeng

Leva Chardonnay Muscat 2017 Varenr. 10560701 – Kr 114,40 Thracian Valley, Bulgaria

Svært aromatisk bulgarsk muscat med duft av roser, parfyme og smågodt. Overraskende frisk i munnen, middels fyldig med smak av tropisk fruktcocktail og hermetisk fersken. Brukbar lengde.

77 poeng

Seriti Chenin Blanc 2018 (PET) Varenr. 10590601– Kr 111,- Swartland, Sør-Afrika

Aromatisk hvitvin med duft av fersken og gul melon. Rund og fyldig med smak av gul, moden frukt. Syren er på den moderate siden, men en saftig, eplepreget ettersmak redder det inn.

77 poeng

Bousquet Malbec Merlot 2018 Varenr. 10553501 – Kr 120,- Mendoza, Argentina

50 % malbec, 50 % merlot. Dufter av plomme, fruktkake og mokka. Rund vin med bløte tanniner, saftig frukt, mørke plommer og kirsebær på smak. Enkel og god.

79 poeng

Black Granite Grenache Shiraz 2017 Varenr. 10496901 – Kr 125-Coastal Region, Sør-Afrika

Kokt frukt, kunstig jordbærsyltetøy på duft. Samme ufriske syltetøypreg i munnen, hint av røyk og krydder. Syrlig og spiss fi nish.

73 poeng

ATLANTERHAVSVINER

Neste post ut i Vinmonopolets nyhetslansering har merkelappen Atlanterhavsviner, eller vinos atlanticos som man kan se de omtalt som i internasjonal vinpresse. Det er gjerne viner fra Galicia i det nordvester hjørnet av Spania og Portugals kystnære områder som går under dette begrepet, men også viner fra Frankrikes kyst kommer inn under Atlanterhavsparaplyen.

Felles for vinene er påvirkningen fra Atlanterhavet som moderere temperaturene og gjør vekstsesongen lengre. Vinene er friske og saftige, ofte med et lite saltpreg og lavere alkohol.

Forchetière Muscadet Cotes de Grand Lieu Sur Lie 2017 Varenr. 10576401 – Kr 119,90 Loire, Frankrike

Nøytral duft, salt sjø og sitrus. Middels fyldig med saftig syre, mangler litt på konsentrasjon, på smak epler og mandler med gjærtoner fra 18 måneder på bunnfall. God friskhet hele veien.

85 poeng

Portal do Fidalgo 2017 Varenr. 1032901 – Kr 168,- Vinho Verde, Portugal

Fersken og mandler på duft. Pent fyldig med litt fedmefølelse i munnen. Grapefrukt, sitrus, hint av fersken på smak. Litt grønn og urtete i avslutningen.

85 poeng

Ramon Do Casar Nobre Godello 2017 Varenr. 10560901 – Kr 239,90 Ribeira, Spania

Mandel, gule vinterepler, streif av hvite blomster (liljer) på duft. Krydret smak med hvit fersken og sitrus. God lengde med saftig, balansert avslutning.

87 poeng

Regina Viarum Mencia 2017 Varenr. 10562201 – Kr 182,90 Ribeira Sacra, Spania

Pepper og mørk frukt på duft. Middels fyldig, saftig vin med krisp syrlighet, moden skogsbærfrukt, blåbær, krekling og tyttebær på smak. Litt urter. God lengde med tørr avslutning.

87 poeng

Ronsel do Sil Vel’uveyra Mencia Varenr. 10560801 – Kr 179,90 Ribeira Sacra, Spania

Mørk frukt, skogsbær og et lite hint av trelim på duft. Fyldig og rund, saftig frukt, lekker syrlighet, smak av skogsbær, urter og rød lakris med sursøt jordbæraktig ettersmak.

88 poeng

Colares Chitas 1999 Varenr. 3963301 – Kr 299,90 Colares, Portugal

Mursteinsrød. Utviklet og kompleks duft av fi ken, litt sviske, rulletobakk, gammelt treverk og kamfer. Rund i munnen med nedslipte tanniner, plomme, nype og sursøt saus på smak, tørr, treaktig ettersmak. Kompleks og fl ott vin.

90 poeng

Arenae Colares Tinto 2009 Varenr. 10663402 – Kr 297,80 for 50 cl Colares, Portugal

Fyldig vin, litt utviklet. Rød frukt blandet med gammelt fat, rognebærgele og rips, fi n dybde. Velbalansert med faste tanniner, god konsentrasjon og syrlighet. Tørr ettersmak. Dyr.

87 poeng

OVERSJØISK PINOT NOIR

Pinot noir står også på januarmenyen til polet. Dette er fl otte viner og må sies å være av de bedre i dette slippet.


Lethbridge Pinot Noir 2017 Varenr. 10570401 – Kr 319,90 Geelong, Australia

Mørke bær og eukalyptus på duft. Pent fyldig, frisk og innbydende pinotfrukt i munnen. Kirsebær, rørt jordbær, knuste bringebær, hint av fat og noe jordlig. God lengde.

89 poeng

Ocean Eight Pinot Noir 2017 Mornington Peninsula, Australia Varenr. 10529201 – Kr 349,70

Røde og mørke bær, rød lakris og varm jord på duft. Saftig og delikat frukt, jordbær, kandisert appelsinskall, fatsødme og vanilje. God konsentrasjon og dybde. Flott frukt på denne.

90 poeng

B. Kosuge Hirsch Vineyard Sonoma Coast Pinot Noir 2015 Varenr. 10636101 – Kr 514,40 California, USA

Dempet nese, litt lukket. Kommer seg med luft. Røde bær, rørte bringebær, moreller og fat. God fylde, faste, småkornede tanniner, saftig syrlighet. Fersk, fi n frukt. Lang.

90 poeng

Hirsch Vineyards San Andreas Fault 2016 Varenr. 10277201 - Kr 515,20 California, USA

Duft av jordbær, fat og smør. Saftig syre, god fylde, moden frukt, morellkompott, jordbærsyltetøy og fat. God lengde med fi ne kryddertoner fra fatet som blander seg med frukten.

89/90 poeng

ØVRIGE VINER

Terravignata Verdicchio di Matelica 2017 Varenr. 3584601 – Kr 142,80 (test) Marche, Italia

Mineralsk og mandelpreget duft. Mineralske strofer i munnen, pent fyldig, rund, syre på den moderate siden, men balansert. Smak av pære og sitrus. God vin.

86 poeng

Hexamer Schlossböckelheimer Porphyr Riesling 2017 Varenr. 416101 – Kr 147,70 (test) Nahe, Tyskland

Floral og sitrusduftende riesling. Saftig i munnen. Sødmefull med sine 17 gram sukker men sødmen er utmerket balansert mot den friske syren. Eplepreget og delikat.

87 poeng

Yealands Land Made Sauvignon Blanc 2017 Varenr. 945801 – Kr 145,- Marlborough, New Zealand

Typeriktig og ekspressiv sauvignon blanc fra Marlborough. Klar og presis fruktkarakter av tropisk frukt, fersken, ananas og stikkelsbær. Dempet vegetalsk preg, fi n friskhet og pen lengde.

87 poeng

Undurraga VIGNO 2015 Varenr. 10576501 – Kr 249,- Maule, Chile

Mørk vin som dufter av mørke bær, svart oliven og urter. Konsentrert og tett frukt i munnen. Store, modne tanniner. Smak av bjørnebær, solbær, plomme, lakris, mandeldråper og grønn paprika. God.

89 poeng

Groszer Wein Eisenberg 2017 Varenr. 10586301 – Kr 174,90 Burgenland/Østerrike

Hagebær-mix og lett jordlig duft. Frisk, slank, syrlig og bærpreget i munnen. Middels fyldig med smak av rips, syrlige kirsebær, tørkede laurbærblad og urter. Saftig og god.

86 poeng

Toni Hartl Blaufränkisch Leithaberg 2015 Varenr. 10601701 – Kr 251,- Burgenland/Østerrike

Tydelig fat kommer fram på duften, kommer så mer marsipan og kirsebær. Konsentrert og mørk frukt i munnen, plomme, urter og fat med friske, syrlige kirsebær i fi nish.

87 poeng

Viberti Giovanni Barolo Buon Padre 2013 Varenr. 2097301 – Kr 328,90 (test) Barolo, Piemonte

Litt rustikk og animalsk barolo som åpner med tjære, røyk, trøffel og kirsebær på duft. Fast, tørr og tanninrik vin som snerper godt. God konsentrasjon og fi n saftig syre. Smak av lakris, røyket kjøtt og kirsebær på smak. Tøffi ng som trenger litt mer tid.

89/90 poeng

Taurasi
Foto: Stortinget
Hvilke viner passer
til politikk?
Mange har skrevet bøker om vin. Vin og mat. Vindistrikter. Dyre viner. Dårlige viner. Vi har vinspalter i aviser. Vinblogger. Vinbøker og ikke minst all verdens vintilbehør.
Tekst: Sommelier og tidligere stortingsrepresentant Bengt Morten Wenstøb

Du kan fi nne endeløse bokhyller med vinbøker i bokhandelen. Du kan gå på utallige vinkurs og du kan betale for vinreiser og mat. Alt har det til felles at noen har funnet et tema de ønsker å formidle til andre.

Jeg har truffet mange som produserer egen vin. Gjerne fra egen vingård. Felles for de alle er en pasjon for det man dyrker og stolthet når vinen er på fl aske. Det er liten grad av snobberi. Mange av de med godt humør og selvironi.

Som den vingårdseieren jeg traff på vinmesse i Oslo som da jeg spurte han om han hadde gode viner, svarte et klart nei og fulgte opp med, de er elendige. Så fortsatte han, du kan sammenligne min vin med de andre så vet du hva god vin er. Men hva kan jeg da bruke vinene dine til, spurte jeg. De passer utmerket til sex og begravelser, var svaret.

Et ukjent område man ikke har utforsket i vinens verden er hvilke viner som passer til politikk. Som tidligere medlem av parlamentet, men også utdannet sommelier mener jeg å ha en viss innsikt i vin og politikk.

Det mest naturlige er å se på hvilke viner som passer til de partiene som er representert på Stortinget.


La oss begynne med Arbeiderpartiet.
Til Arbeiderpartiet passer det best med Bordeaux. Som kjent er Bordeaux avhengig av om man har mye Cabernet Sauvignon eller Merlot drue. Cabernet utvikler kraftige viner som gjerne kan sammenlignes med tyngden LO utøver på Arbeiderpartiet. Men mykheten Merlot-druen representer er også en side av partiet. Arbeiderpartiet har alltid hatt utfordringer med å fi nne balansen mellom blokkene. Derfor kan Bordeaux utfylle de begge.

Det mest naturlige valget til Høyre er Cremant.
Partiets konservative tradisjon skulle tilsi Champagne, men partiet har etter hvert utviklet seg til å bli et folkeparti med velgere fra alle samfunnslag. Mens Høyre tidligere bestod av høfl ige og dannede mennesker kan man nå se både tabloide meninger og spisse replikker. Kanskje Cava eller Prosecco kan passe bedre i fremtiden. Kanskje den tradisjonelle champagnemetoden må erstattes med ståltanker.

Ikke la deg lure av Fremskrittspartiet
Mange har lett for å la seg lure til å drikke feil vin til Fremskrittspartiet. For mange er det åpenbare valget Blue Nun eller Reiler, men ikke la deg lure. Det fi nnes fl ere verdikonservative dannede mennesker i Frp med utsøkt vinsmak, men som ikke alltid kommer tydelig frem i det offentlige ordskiftet. Men Frp er ikke like tradisjonsrik som Høyre. Derfor bør valget være en vin fra den nye verden. Et valg kan være en Chardonnay fra Australia. Australia er ikke opptatt av den strenge vinlovgivningen vi har i Europa, men baserer seg på prinsippet om at er vinen god så drikker man den.

Senterpartiet er et tradisjonsrikt parti
Senterpartiet er et tradisjonsrikt parti som ønsker å ta vare på dyrkbar mark. Samtidig er de skeptisk til at EU skal øve innfl ytelse på norsk landbruk. Vel, her må man søke viner som produseres i Norge. Et naturlig valg kan være Egge gård. Her produserer det alkohol på norske tradisjoner og matvarer. Egge gård produserer både eplebrennevin og akevitt. Noe som skulle passe godt til Senterpartiet. Det skal være kraftig og uttrykksfullt.

Selvfølgelig rødvin til SV
Så var det Sosialistisk Venstreparti hvor et selvsagt valg er rødvin, men ikke hvilken som helst rødvin. Her vil jeg anbefale Barolo. Denne vinen er kraftig til å begynne med, men blir mildere med årene. Sosialistisk Venstreparti ble stiftet på NATO motstand, men samarbeider nå gjerne med Arbeiderpartiet. Men italienske Barolo’er kan også være kraftfulle etter mange år på fl aske. Slik kan det også være i Stortingssalen. Slipper man den rette årgangen Barolo ut av fl asken i Stortingssalen kan det bli svært så livlig.

Bare alkoholfritt for KrF?
Som politisk observatør ser man fort at Kristelig Folkeparti har en venstre og høyre side og deler gjerne partiet i to i forhold til valg av regjeringspartner. Slik er også vinens verdens delt i to mellom rødt og hvit, der rosé er i midten. Nå er den viselige vinverden delt slik at det fi nnes både rosévin med og uten alkohol. Men la deg ikke lure til å tro at Krf velger bare alkoholfritt. Sannheten er nok at den alkoholholdige rosé velges når man er på utenlandsopphold for partiet.

Venstre er vanskelig
Venstre kan være et parti det er vanskelig å velge vin til. Partiet har hele vinens verden i sine rekker. Fra rød til hvit. Fra alkoholholdig rosé til øl og brennevin. Men også alkoholfritt. Skal man forsøke å fi nne noe som passer må det være kraftig, gjerne fra utlandet, men det må ha norske røtter. Da vil ofte valget bli Bache- Gabrielsen Cognac. Men hvordan det skal kunne matches til en middag er en annen sak. Men Venstre har overasket før. Senest når de gikk inn i regjering.

Så var det Miljøpartiet De Grønne.
En nykommer i vinens verden, dog med tydelige preferanser. Partiet er gjerne et urbant fenomen med tydelige prinsipper man ikke rokker ved. Vinvalget må være i ett med naturen og ha minst mulig kunstige tilsetninger. Det vil da være riktig å velge nakenvin. Meinklang baserer seg på holistiske prinsipper og biodynamisk tradisjon. Med skrukork på fl askene viser man også at man ikke er motstander av all moderne forandring til det bedre.

Korrekt og kraftig til Rødt?
Rødt er en nykommer i norsk politikk. Med sin klare motstand mot EU og NATO bør man ikke velge viner fra den gamle verden som Europa representer og heller ikke USA. Med et klart og tydelig budskap om kamp for de undertrykte er Fairtrade-viner de mest aktuelle. Chile og Argentina produserer gode og kraftige rødviner som egner seg godt til grillet kjøtt en sommerkveld, mens man leser høyt fra en politisk korrekt poesibok.


Noe å drikke til Trontalen?
Stortingsåret starter gjerne med Trontalen. En høytidelig stund i Stortingssalen med representanter fra alle deler av norsk samfunnsliv. Talen fremføres av Kongen selv, men det er regjeringens politikk som presenteres. I denne anledning er førstevalget gjerne noe tradisjonsrikt. Gjerne Bollinger champagne selv om noen kanskje foretrekker kongeakevitt.


Hva passer til Statsbudsjettet?
Likeså sikkert som at Trontalen presenteres av Kongen er det at statsbudsjettet noe senere presenteres av Finansministeren. Valg av vin til statsbudsjettet er ofte litt vrient med sitt vekslende innhold avhengig av den til enhver tid sittende regjering. Årets budsjett kan gjerne smakes til med en fl aske Riesling. Budsjettet har et snev av friskhet, men også syrlighet vil mange hevde. Man skal være varsom med å servere dessertvin da fl ere hevder å ikke fi nne desserten i budsjettet.


Ikke glem Stortingspresidentet!
Når man skal matche viner til politikk må man ikke glemme den personen med nest høyest rang i landet, Stortingspresidenten. I denne stillingen ligger det myndighet og autoritet. Kraft og symbolmakt. Har kan det være naturlig og servere den klassiske, norsk rødvin. Eller hva med en fl aske Vinho Verde med mye friskhet i duft og smak.

Advertisment
image
The land of Milk & Honey
image
Utenfor vineriet har Flam plantet noen får rader med Malbec som skal testes ut.
The land of
Milk & Honey
For nesten 2000 år siden gjorde Jesus vann om til vin i Israel. I dag har landet lite vann, men mye spennende vin.
Tekst og bilde: Liora Levi

Landet hvor det i bibelske tider ble sagt at det ”fl øt av melk og honning” (2. Mosebok 3:8) hadde riktig nok mye melk fra geiter, kuer og sauer, men honning derimot var det ikke så mye av. Det spekuleres i om man med honning kan ha ment søt daddel- eller fi kensaft, eller rett og slett druesaft aka vin. Og i mange år var vinene som ble laget i Israel akkurat det, søte. Det ble produsert vin til kiddush som er bønnen som fremføres av hjemmets overhode i jødiske familier under sabbathen og andre jødiske høytider. Dette var svært ofte viner av lav kvalitet og med lite spenst og struktur.

Druen var en av de syv utvalgte landbruksproduktene som skulle ofres til Gud under høytiden Shavuot (Pinse) og har derfor i alle år hatt høy status og vært viktig for området. På slutten av 1800-tallet begynte så smått jødene å vende tilbake til det hellige landet etter diasporaen. De forsøkte å etablere seg og starte gårdsbruk, men både de klimatiske og landskapsmessige utfordringene var store, enten var det ørken eller så var det for steinete eller for myrlendt. Først i 1910 ble den aller første kibbutzen opprettet.

Selv før kibbutzene var et faktum var vinproduksjonen i gang. Det første kommersielle vineriet i Israel ble oppført allerede i 1890 av Baron Edmond de Rothschild (eier av Lafi te Rothschild) i byen Rishon Le Zion. To år senere ble enda et vineri startet i Zichron Ya’acov og vinene fra de to gikk under navnet Carmel Winery. Helt frem til i dag er dette Israels største vinprodusent, et kooperativ vel og merke. Helt frem til 2015 var de enorme industrielle lokalene i Rishon le Zion i bruk og intet mindre enn tre israelske statsministre har på ulike tidspunkter i livene sine jobbet for Carmel Wineries (David Ben Gurion, Levi Eshkol og Ehud Olmert). Byen Rishon Le Zion har i årenes løp krøpet nærmere og nærmere inn på produksjonslokalene og i dag omkranses Carmel av høye boligblokker med utsikt rett ned i den enorme bakgården. (Undertegnedes tante bodde her en periode).


Israels vinregioner

Etter mange år med drening av myrland og rydding av mark har Israel i dag fem vinregioner å vise til: Galilee (Upper Galilee, Lower Galilee, Golan Heights), Shomrom (Mount Carmel, Sharon Plain, Shomron Hills), Samson (kyststripen sørøst of Tel Aviv, Judean Lowlands, Judean Foothills), The Judean Hills og Negev.

Judean Hills og Upper Galilee ansees som de kvalitativt beste regionene og her er det mange små boutique wineries som holder hus. Det var først på 1980-tallet at man begynte å bry seg om hvordan vinene faktisk ble laget og grep ble tatt for å lage høykvalitetsviner. Mange små garasje-vinerier så dagens lys på denne tiden og selger i dag vinene sine kun til de beste restaurantene i landet samt en liten andel eksport som hovedsakelig går til de jødiske lokalsamfunnene i London, Paris og New York.

Brorparten av vinprodusentene i Israel produserer vinene sine iht kosher-lovgivningen. Dette innebærer blant annet at kvinner ikke har adgang i vineriet, det vil si at de har ikke lov til å komme i berøring med utstyr eller vin før den er ferdig tappet og klar for salg. Religiøse lover ligger til grunn for disse reglene og i Israel er dette helt normalt og ukomplisert i kosher-vineriene. En annen mer komplisert regel er at kun religiøse mannlige jøder får lov til å lage selve vinen. Dette betyr ikke nødvendigvis at personen som lager vinen kan lage vin eller har noen utdannelse i faget, men han er den ”ureligiøse” vinmakeren sine hender. Det er ikke noe krav om at et vineri skal være kosher, men for å sitere en vinprodusent i Judean Hills, Golan Flam – Å produsere mer enn 300.000 fl asker vin er vanskelig uten å være kosher.

En stor del av markedet som etterspør vin fra Israel ønsker kosher-viner og da vil det økonomisk sett være ugunstig å produsere store mengder vin uten å følge disse reglene. Selv produserte hans familie ”ikke-kosher- vin” frem til 2010 før de innså at med veksten de hadde produksjonsmessig ville det ikke lønne seg å fortsette uten å være kosher.

Jordsmonnet i Israel varierer alt ettersom hvor man befi nner seg i landet. Om man skal generalisere så fi nner man mye vulkansk jordsmonn i nord, sandholdig og terra rossa ved kysten, også i høylandet fi nner vi terra rossa samt kalkstein pluss loess i sør.


Tzora Vineyards tilhører kibbutzen med samme navn.

”The Judean Hills Quartet”.

På en reise i Israel nylig ble hele åtte vinprodusenter besøkt og et utall viner smakt. I Judean Hills fi nnes en liten mengde med småprodusenter hvor fi re stykker utmerker seg og kalles ”The Judean Hills Quartet”. Tre av disse er familiedrevne eiendommer, mens den siste tilhører en kibbutz. Sistnevnte, Tzora, har produksjonslokalene sine inne på selve kibbutzen sin eiendom, mens vinmarken deres, Shoresh, (de har kun én stor vinmark på 20 hektar) ligger et lite stykke unna. Det jobbes nå med å ferdigstille et nytt, mer moderne vineri nærmere vinmarken. Her produseres både røde og hvite viner i tillegg til at kibbutzen også lager nydelig olivenolje. Israels eneste Master of Wine, Eran Pick, er vinmaker og daglig leder hos Tzora, men det var den Sør-Afrikansk-fødte Shula Solomon som fortalte historien om Tzora og vinene deres. Hun har vært ansatt ved vineriet i mer enn 20 år og er involvert i mer eller mindre alle aspekter ved driften. Spennende å høre om hvordan kollektivet virkelig arbeider sammen for å produsere vinene.


Domaine de Castel

Hos Domaine de Castel møtte vi Ilana Ben-Zaken. I 2015 besøkte jeg også vineriet som siden den gang både har fl yttet til nye fl otte, state-of-the-art lokaler og også fått en nytt ansikt utad. Forrige gang var det Eli Ben-Zaken, Ilanas far, som viste oss rundt. Han ble født i Egypt, vokste opp og utdannet seg i Italia og England, før han reiste videre til Israel. I mange år drev han restaurant før han plantet vinstokker og startet vinproduksjon på hobby-basis uten noen formell utdannelse innen faget. Domaine du Castel ble en pioneer innen kvalitetsvin i Israel og i dag har de om lag 30 hektar vinmark plantet på 750 meters høyde og produksjonen ligger på rundt 300.000 fl asker i året. Elis tre barn, Ilana og hennes to brødre Ariel og Eytan står i dag for driften mens far er delvis pensjonert, ikke pga alder, men fordi han vil nyte friheten av ikke å ha alt ansvaret lenger. Historien om Domaine du Castel er som hentet ut av en Hollywood-fi lm. En kjent matglad personlighet i Israel sendte 1992-årgangen (den aller første) til Serena Sutcliffe MW, den gang vinansvarlig hos Sotheby’s og oppmuntret henne til å smake. Ikke bare likte Serena vinen, hun sendte til og med en fax (ja, en fax!) til Eli og fortalte ham at det var den beste israelske vinen hun noen gang hadde smakt. Først da innså Eli at dette kunne være en business han kanskje kunne leve av. Det produseres rødvin i Bordeaux-stil og hvitvin i Burgund-stil hos Castel.


De lager fl asker i både små og store formater hos Domaine du Castel som er en av Israels eldste boutique-vinerier.

Flam Winery

Vårt neste besøk var hos Flam Winery som jeg så vidt allerede har vært inne på. Moren og de to sønnene etablerte seg i 1998 som vinprodusenter og produksjonslokalene deres og den lille hyggelige terrassen utenfor vinbutikken ligger rundt 300 meter over havet. Her har de også noen få rader med malbec-druer som det eksperimenteres med, men hovedandelen av vinmarkene fi nner vi på 650 høydemeter. Far i huset var i 35 år sjefsvinmaker hos det berømte Carmel-vineriet, så guttene hadde mer eller mindre vokst opp med vin og ønsket å lage sitt eget lille imperium. De skulle rask innse at dette skulle bli en tålmodighetsprøve. Hos Flam skulle vi møte Gilad, men det viste seg at han måtte reise bort så i stedet fi kk vi treffe Golan. At de to var brødre var det ingen tvil om og etter at Golan hadde spurt om vi kjente til reglene i et kosher-vineri fi kk vi lov til å se oss omkring i vineriet. Den religiøse vinmakeren Josi (Golan sine ”hender”) fulgte oss nøye hele veien, muligens usikker på om to norske damer faktisk klarte å holde fi ngrene av fatet. Flam lager intet mindre enn åtte ulike viner, men det var syrahen som utmerket seg. En friskhet i frukten og konsentrasjon vel verdig en hvilken som helst kvalitetsvin fra Nord-Rhône.


Sphera

Siste stopp for dagen var hos Sphera. To ting som er uvanlig her er at vineriet ikke er kosher og det andre er at dette er den eneste produsenten i Israel som kun lager hvitvin. Og hvilke hvitviner! Det lages fl ere blender av hvite druer som er overraskende bra, men det som overrasket oss mest var chardonnayen og rieslingen. 2017-årgangen av rieslingen hadde vi smakt ved en tidligere anledning, men denne var nå utsolgt og helt tom på lager. Så vi fi kk smake en tankprøve av 2018 som var suveren. Ikke bare det, men etter en lang prat med ekteparet Sima og Doron og etter at historien om hvordan rieslingen ble til fi kk vi faktisk også smake første årgang av vinen som ble produsert i 2013. De fl este tenker nok at riesling fra Israel burde være overmodent og fl abby og at petroleumspreget er på vei allerede etter et år på fl aske. Den gang ei, 2013 årgangen var ren, frisk, begynte så vidt å få et ørlite streif av petroleum, - en magisk vin. I likhet med mange av pioneerene i Israels vinmaking er også Doron selvlært og han startet vineriet i 2012 sammen med sin kone Sima som er et av de mest bedårende menneskene jeg har møtt. En sånn person som man instinktivt liker og som blir din venn på et øyeblikk.

Sphera er den eneste vinprodusenten i Israel som kun lager hvitvin.

Kerem Montefi ore

Neste dag besøkte vi Kerem Montefi ore midt i gamlebyen Jaffa, vegg-i-vegg med Tel Aviv. Dette var naturligvis ingen vingård, men et smakerom hvor eieren Arnon Geva viser frem sine viner. Mitt reisefølge hadde truffet ham før og da vi ankom var datteren hans også tilstede. Det skulle vise seg at vi hadde felles kjente, Arnon er nemlig eksmannen til Ilana Ben-Zaken. Vinindustrien i Israel er nok ikke så veldig stor nei. Etter en tidlig start på dagen med et ti-talls viner smakt, satte vi oss i bilen og kjørte nordover. Israel er ikke mer enn 424 km fra nord til sør og 114 km bredt så en tur til nord er ikke mer enn noen timers kjøring. Å kjøre i Israel er for øvrig et kapittel for seg. Det går fi nt an å leie bil og kjøre rundt på egen hånd, MEN vær klar over at få israelere bruker blinklysene sine så om du ikke er ekstremt årvåken så er det lett gjort å havne i en ulykke. Just saying.

Arnon Geva lager vin i Judean Hills men har et lite «tasting room» i Jaffa. Han har nærmere 30 års fartstid i vinbransjen i Israel.

Golan Heights Winery

Vi var på vei til en av landets aller største vinprodusenter, Golan Heights Winery, som produserer ca. 6 millioner fl asker årlig. Det lages veldig mange ulike viner under forskjellige brands, blant annet to som vi fi nner i Norge. Yarden og Gamla er kjente navn for de som har drukket vin fra Israel tidligere. Før var det kun Chardonnay fra Yardon og Cabernet Sauvignon fra Gamla tilgjengelig, men nylig har disse fått selskap av en Sangiovese og en musserende vin, begge fra Gamla. Hos Golan Heights smakte vi 13 viner på rekordfart før vi måtte reise videre i full fart for å rekke dagens siste besøk hos Pelter Winery som ligger mindre enn 5 km fra grensen mot Syria. Her ble vi ønsket velkommen av Tal Pelter, eier og vinmaker. Han driver det man kan kalle et garasjevineri. Selv om bygget er litt større enn en garasje så er det feelingen man får når man kommer inn i lokalene. Side om side med betong- og ståltanker stod det fl ere bord hvor man kunne slå seg ned og nyte litt vin sammen med lokale oster laget på geitemelk. Tal fortalte at det var en fem-barns mor som laget alle ostene av egne geiter, etter hvert kom det frem at fem-barns moren faktisk var hans kone og de fem barna også tilhørte ham. Om det var problemer i heimen eller ei vites ikke, men at Tal synes det var hyggelig med besøk var helt tydelig. Undertegnede kjørte bil og spyttet selvsagt ut alle smaksprøver og selskapet var gravid så Tal sørget for å svelge hver eneste slurk han smakte sammen med oss slik at ingenting gikk til spille virket det som. Det var en særdeles blid vinmaker som vinket farvel et par timer senere etter at vi hadde fått smake et tyvetalls viner samt egenprodusert gin og arak laget på dadler.


Haifa

Det tok halvannen time å kjøre til Haifa, en stor kystby i nord og Israels tredje største by totalt sett. Det er mer enn 80% jøder bosatt i Haifa, men det er også en god andel arabere hvorav de fl este er kristne, men det er også et lite muslimsk samfunn, det fi nnes drusere og noen bahaier. Alle disse menneskene lever sammen i harmoni og selv om det er jødiske og arabiske bydeler er det mer og mer vanlig at velstående arabiske familier fl ytter inn i de jødiske strøkene. Den største turistattraksjonen i Haifa er det kjente Bahai-tempelet med sine vakre hager. Rett nedenfor tempelet ligger den fl otte Boulevard Ben Gurion og bydelen ”The German Colony” som fører helt ned til havnen med massevis av herlige restauranter, kaféer, boutique hoteller og butikker. I desembermåned er gaten et syn for guder, det er lysdekorasjoner overalt og davidstjerner, hilal (den kjente arabiske halvmånen) og kors fi nner man side om side.

Hos Golan Heights Winery fi kk vi smake veldig mange viner, et høydepunkt var Yarden 1997 Cabernet Sauvignon som hadde lagret veldig godt.

Tulip Winery

Neste morgen stod et siste besøk på programmet og dette besøket var helt unikt. Som tidligere nevnt så ble Israel bygget opp av kibbutz-samfunn og i Kfar Tikva (Håpets Landsby) ligger Tulip Winery. Kfar Tikva ble etablert i 1964 som en type kibbutz, men dette var et helt spesielt sted som tok seg av unge og voksne mennesker med utviklingsog følelsesmessige funksjonshemminger. Her fi kk disse menneskene leve fullverdige liv hvor de alle måtte bidra på ulike måter til felleskapet med det de var i stand til. Tanken bak prosjektet var at hver enkelt person bør bli gitt muligheten til å oppnå sitt potensiale uavhengig av deres begrensninger. De som bor her er fra 20 til 80 år og noen timer hver dag tilbringes på arbeid, noe som gir hverdagen en struktur og regelmessighet. Ved å ha en jobb utvikles også ansvarsfølelsen og de sosiale ferdighetene, man bidrar med noe viktig, noe som betyr noe for andre. I dag fi nnes det en stearinlysfabrikk, en kennel, ulike verksteder for kunst og håndverk samt alle de jobbene som må gjøres for å få landsbyen til å fungere. Med andre ord, det er mange jobber som må gjøres. Noe slikt var aldri blitt gjort før og selv i dag er denne organisasjonen en frivillig organisasjon som er avhengig av gavmilde donasjoner fra privatpersoner og ulike stiftelser. I dag teller landsbyen 225 sjeler, hvorav 140 av disse er sosialarbeidere.

Roi Itzhaki en ung israeler ville lære alt om vin slik at han etter hvert kunne starte sitt eget vineri. Han hadde sett seg ut en mentor, Dr. Yair Margalit, som drev Israels første boutique winery. Etter en tid sammen ga mentoren studenten sin et gratis tips ”Don’t even think about opening a winery” lød rådet. Hvorpå Roi selvsagt sporenstreks bestemte seg for å gjøre akkurat det.

I 2003 kom en uredd 25 år gammel idealist til Kfar Tikva og fi kk audiens hos det lille samfunnets overhode. Han fortalte at han ønsket å starte et vineri i Kfar Tikva for å skape fl ere arbeidsplasser og lage gode viner. Han fi kk tildelt 50 kvadratmeter og to av landsbyens borgere til å hjelpe seg. 15 år senere blomstrer Tulip Winery og 45 av den lille byens beboere jobber her. De har vokst til å bli Israels største boutique winery (sammen med Domaine du Castel) og produserer nærmere 300.000 fl asker vin årlig. Under vårt besøk fi kk vi smakt oss gjennom hele porteføljen på 14 viner sammen med Roi og vinmakeren David Bar-Ilan, til stadighet akkompagnert av høylytt skryting av eselet i innhegningen utenfor. Midt i smakingen kommer Maria bort til oss og vil hilse på, hun bor i Kfar Tikva og en av hennes oppgaver hos Tulip er å brette boksene som vinfl askene pakkes i. Hun smiler og er veldig nysgjerrig på hvem vi er og hvor vi kommer fra før hun etter hvert rusler tilbake til nabobordet og fortsetter å jobbe.

Besøket var ment å vare en time eller to. Da vi var kommet gjennom alle vinene, historiene om Kfar Tikva og Tulip samt utallige andre spørsmål lurer David og Roi på om vi ikke har lyst til å bli til lunsj, de skal grille litt. Dette høres unektelig fristende ut og vi skal til å takke ja i det vi oppdager at det korte besøket vårt allerede har vart i nærmere fi re timer! Det er på tide å sette snuta sørover igjen mot Tel Aviv om vi skal nå frem før det blir mørkt. I bilen på vei tilbake til storbyen er det stille, det mange tanker og inntrykk som skal fordøyes etter noen dager med fl ere vinbesøk utenom det vanlige og med håp om at mange fl ere av disse skjulte vinskattene etter hvert fi nner veien til Norge.

Til info går det direkte fl y til Israel på onsdager og lørdager med Norwegian.

Hos Golan Heights Winery fi kk vi smake veldig mange viner, et høydepunkt var Yarden 1997 Cabernet Sauvignon som hadde lagret veldig godt.


Vinmaker David Bar-Ilan og eier Roi Itzhaki hos Tulip Winery.
Israelske viner i Norge
For øyeblikket er det kun fem viner fra Israel tilgjengelig i Norge. To av disse (Barkan Special Reserve Merlot og Barkan Reserve Cabernet Sauvignon) er for tiden utsolgt og den musserende fra Gamla har jeg ikke smakt.

Yarden Chardonnay 2016, Galilee, kr. 209,90 VP 5223101 (bu)

Rik duft av tropiske frukter med innslag av voks og nøtter. Smaker av mango, fersken og gule epler samt mandariner med toner av vanilje og noe smør. Fyldig og rik hvitvin som passer til retter av fet fi sk, svin og fjærkre.

Gamla Cabernet Sauvignon 2015, Galilee, kr. 199,90 VP 4212801 (bu)

Innslag av mørke bær og frukter med toner av fat og vanilje. Smaker av treverk, noe plommer og søt frukt. Tørre tanniner og stram utgang. Bruk til retter av storfe og annet rødt kjøtt.

Gamla Sangiovese, Galilee, kr. 199,90 VP 8272701 (bu)

Aroma av røde bær og tobakk. Smaker av søte jordbær med innslag av treverk og fat. Noe streve tanniner og et lett jordlig preg i fi nish. Egner seg godt til gryteretter med storfe og lam.

Hvit Bordeaux
Hvit Bordeaux
Personlig mener jeg at de hvite vinene fra Bordeaux får alt for liten oppmerksomhet. Ikke fordi de alltid er «verdens beste viner», men fordi de er deilige og fortsatt er ganske greit priset, selv om de dyreste kryper oppover i pris her også. Godt går de til mat også.
Tekst: Jan Fredrik Tveten

Smakingen denne gangen dekket et stort spenn i årganger; fra 2006 til 2017 og pris; fra like over hundrelappen til i regionen av 4 hundrelapper. Rundt den prisen smakte vi både enkeltfl asker og Bag-in-Box.

Det var også et stort spenn i smak på vinene. Fra de lette friske, unge og ‘’grønne’’ vinene basert på mye Sauvignon Blanc til de litt mer krydrede vinene med noe mer Semillion. Panelet likte begge stiler, men ser man på poengene kom viner med mer Semillion bedre ut enn de med mye Sauvignon Blanc. Det var også en dragning mot å like viner med litt alder; ikke nødvendigvis de eldste, men 2 års modning gjorde vinene godt.

Alle de smakte vinen falt faktisk i smak, i alle fall om man tar prisen med i beregningen. Noen stakk seg riktignok ekstra positivt ut. Ch. Picque Caillou 2015 til 389,90 fi kk 91 poeng foran to viner med 90 poeng; La Sémillante de Sigalas 2015 og Ch. Couhins-Lurton 2006 til henholdsvis 289,90 og 389,90. Tre pene viner, men i den øverste enden av prisskalaen.

Snakker man om verdi for pengene kan Grand Enclos du Chateau de Cerones 2016 til 219,90 og 88 poeng være en kandidat, om enn ikke et «kupp». Både Grand Bateau Blanc 2016 til 168,- og Chateau Suau Bordeaux Blanc 2017 til 1 krone mer fi kk 85 poeng og da begynner det å komme ned på et greit nivå i kroner og øre.


Konklusjon

Sammen med vinene ble det denne gangen spist den «nye tacoen»; sushi i utvalg. Til rene sushi-biter med ris og fi sk passet Sauvignon baserte viner best, så lenge de ikke hadde for mye stikkelsbær i aromaen og smaken. Til Maki, med mer sammensatte smaker klarte mange viner seg fi nt, men kanskje aller best de som var basert på mer Semillion.

Vinene ble som vanlig testet "halvblindt" i fl ighter av 2 eller 3 viner basert på sammenlignbare typer, årganger og områder. Vinene var således ikke hemmelige.

Vinene ble denne gang smakt av Anne Merete Lien, Sidsel Kronstrand, Tanya Kopytina, Hallvard Stavnes Mørck, Kristian Gahre , Truls Aasterud samt Jan Fredrik Tveten, som også førte smaksnotatene.


Ch. Picque Caillou Blanc 2015

Produsent: Ch. Picque Caillou
Område: Bordeaux
Importør: Silenus
Art.nr.: 10048701
Pris kr. 389,90 Drue: 20% semillon, 80% sauvignon blanc Lys, klar gul Pen konsis gulfrukt Moden fi n sitrus. Slank, pen frukt Slank og klar vin med lang pen avslutning.

91 poeng
La Sémillante de Sigalas 2015

Produsent: Sigalas
Område: Bordeaux,
Importør: Interbrands Norway
Art.nr.: 10295501
Pris kr. 295,00 Drue: 97% semillon, 3% sauvignon blanc Pen, klar gul. Flott farge Varm gulfrukt. Moden eple, noe sitrus og honning. Tropisk islett Fyldig balansert frukt, med pent urtepreg. Litt kort i ettersmaken etter en pen fyldig og balansert innledning. Men allikevel, veldig god vin

90 poeng

Ch. Couhins-Lurton 2006

Produsent: Andre Lurton
Område: Bordeaux, Pessac-Léognan
Importør: Excellars
Art.nr.: 10012201
Pris kr. 389,90 Drue: 100% Sauvignon blanc Klar, fi n gul. Syrlig frukt; gul, lett stikkelsbær. Meget god frukt og syre. Svakt oksidativt preg (modenhet som kler vinen) Balansert og lang vin. Moden og drikkbar nå.

90 poeng
Château du Seuil Graves Blanc 2016

Produsent: Château du Seuil
Område: Graves - Bordeaux
Importør: Bonum Beverages
Art.nr.: 5177101
Pris kr. 245,10 Drue: Sémillon 70%, Sauvinon Blanc 30% Lys farge Nydelig, lett frukt. Pen sitrus. Litt tropisk, men ikke mye Syrlig, pen frukt; grønne epler, fl oral, rose? Moden sitrus Pen fylde, lett og pen. Litt lav syre? Sitter lenge i munnen

88 poeng

Les Chênes de Bouscaut blanc 2016

Produsent: Chateau Bouscaut /Sophie Lurton & Laurent Cogombles
Område: Graves, Pessac-Leognan
Importør: IB Fine Wines
Art.nr.: 10439701
Pris kr. 316,00 Drue: Sémillon 60%, Sauvignon Blanc 40% Pent grønnskjær i det gule Urter og tropisk frukt, varm sitrus, noe pære God, middels fet frukt, varm sitrus Pen balanse, lang og fyldig.

89 poeng
Château Latour-Martillac Blanc 2014

Produsent: Château Latour-Martillac
Område: Bordeaux, Pessac-Léognan
Importør: Moestue Grape Selection
Art.nr.: 3047801
Pris kr. 422,00 Drue: Muscadelle 3%, Sauvignon Blanc 65%, Sémillon 32% Klar, fi n gul. Gul, fyldig frukt. Moden, fyldig, syrlig frukt. Honning og mandler i avslutningen Skarp og presis vin med en syrlig tilnærming. Bra matvin

88 poeng

Grand Enclos du Chateau de Cerones 2016, Graves

Produsent: Grand Enclos de Cerons
Område: Bordeaux, Graves
Importør: LaMarc Wines AS
Art.nr.: 7400101
Pris kr. 229,90 Drue: Sauvignon Blanc 35%, Sauvignon Gris 5%, Sémillon 60% Lys strågul. Ung frisk duft av stikkelsbær og sitrus med litt tropisk frukt i slutten. Slank og mineralsk, moden sitrus, stikkelsbær. Harmonisk og balansert. Mye frukt og fi n syre i avslutningen. Mot lang ettersmak. Delikat og tiltalende vin

88 poeng
Clos des Lune d'Argent 2016

Produsent: Clos des Lunes
Område: Bordeaux
Importør: Silenus
Art.nr.: 10035901
Pris kr. 249,90 Drue: Sémillon 70%, Sauvignon Blanc 30% Pen klar farge. Lukket på nesen, men med antydning av eple og sitrus Moden pen smak, noe pære sammen med eple. Litt slank, men pent balansert

87 poeng

Chateau Valoux Blanc 2016

Produsent: Chateau Valoux (Sophie Lurton & Laurent Cogombles)
Område: Bordeaux, Graves, Pessac-Leognan
Importør: IB Fine Wines
Art.nr.: 10422301
Pris kr. 265,00 Drue: 20% Sauvignon Blanc, 80% Semillon Klar, gylden gul Varm, fl ott sitrus og gul frukt. Tropisk frukt Full i munnen. Grønne epler og svak honning. Relativt kraftig smak og fylde

87 poeng
Ch. de Rochemorin Blanc 2013

Produsent: Andre Lurton
Område: Bordeaux, Pessac-Léognan
Importør: Excellars
Art.nr.: 9768701
Pris kr. 239,90 Drue: 100% Sauvignon Blanc Grønnskjær i vinen. "Kattepiss" og stikkelsbær. Syrlige, grønne epler. Syrlig grønn eple. Bra syrlig balanse. God vin til grønne grønnsaker??

85 poeng

Le G de Guiraud 2017

Produsent: Ch. Guiraud
Område: Sauternes
Importør: Vinhuset NoFra
Art.nr.: 9773901
Pris kr. 199,90 Drue: Sémillon 50%, Sauvignon Blanc 50% Pen gul farge Fin gul frukt med innslag av urter og mynte Flott munnfull med moden frisk gulfrukt Fyldig og balansert. Pen vin.

87 poeng
Ch. La Louvière 2011

Produsent: Andre Lurton
Område: Bordeaux, Pessac-Léognan
Importør: Excellars
Art.nr.: 4404101
Pris kr. 400,90 Drue: 10% Semillon, 90% Sauvignon Blanc Klar, fi n, middels gul Pen sitrus, og varm moden eple, snev av honning Rund og fi n frukt uten for mye syre. Sødmefull frukt i avsluttning Balansert og fi n min, men kanskje litt lav syre.

85 poeng

Grand Bateau Blanc 2016

Produsent: Ch. Beychevelle / Barriére Fréres
Område: Bordeaux
Importør: ProVino
Art.nr.: 7339901
Pris kr. 175,90 Drue: Sauvignon Blanc 100% Klar, fi n gul Fyldig, fi n duft av eple og sitrus Syrlig fi n og fyldig frukt. Balansert og pen vin

85 poeng
Château des Matards - Cuvée Tradition Blanc 2017

Produsent: Vignobles Terrigeol
Område: Bordeaux
Importør: North Wine & Spirits
Art.nr.: 10339001
Pris kr. 169,90 Drue: 90% Sauvignon Blanc, 10% Muscadelle Lys pen gul Fin gul fruktig duft. Litt rikere Pen munnfull av gul frukt, fi n bitterhet Middels lang og pent balansert smak.

84 poeng

Chateau Suau Bordeaux Blanc 2017

Produsent: Chateau SUAU
Område: Bordeaux
Importør: Birkedal Hartmann Norway
Art.nr.: 10099101
Pris kr. 169,00 Drue: 80 % Sauvignon Blanc, 20 % Semillon Pen, klar gul Flott, klar frukt. Litt urter. Noe tropisk frukt Middels fyldig gulfrukt. Eple og varm sitron Fin syre og balanse

85 poeng
Dourthe No I Blanc 2016

Produsent: Dourthe
Område: Bordeaux
Importør: Vinetum
Art.nr.: 1281901
Pris kr. 177,00 Drue: 100% Sauvignon Blanc Lys gul farge Moden rik frukt. Lett syrlig frukt. Litt i ubalanse mot det syrlige

84 poeng

Yvon Mau Semillion Sauvignon 2016

Produsent: Yvon Mau
Område: Bordeaux
Importør: Einar A. Engelstad
Art.nr.: 3733701
Pris kr. 149,90 Drue: Sauvignon Blanc 40%, 60% Semillon Lys, klar gul. Fin moden frukt. Noe sitrus og drops. Middels fyldig frukt, syrlig eple Litt kort og syrlig

82 poeng
Aubrade le Prestige 2017

Produsent: Earl Vignobles Lobre JC
Område: Entre-deux Mers
Importør: Vinhuset NoFra
Art.nr.: 3593806
Pris kr. 399,90 (BIB, 3 liter) Drue: Muscadelle 15%, Sauvignon Blanc 70%, Sémillon 15% Lys gul Sitrus og noe eple. Sødme Søt frukt, (Over-)modent eple. Enkel. Noe friskhet Enkel, grei vin

79 poeng

Ch. d'Haurets Bordeaux Blanc 2017

Produsent: Vignobles Ducourt
Område: Bordeaux
Importør: Silenus
Art.nr.: 10048401
Pris kr. 139,90 Drue: 96% Sauvignon Blanc, 3% Muscadelle, 1% Semillon Pen gul, Frisk stikkelsbær Frisk, tiltalende stikkelsbær, mineralsk Grei vin med pen syre. Ung og frisk

81 poeng
Ch. d'Haurets Bordeaux Blanc 2017

Produsent: Vignobles Ducourt
Område: Bordeaux
Importør: Silenus
Art.nr.: 10035606
Pris kr. 459,90 (BIB 3 liter) Drue: 96% Sauvignon Blanc, 3% Muscadelle, 1% Semillon Pen gul, Litt dau i duften. Ikke så frisk som fl askeversjon Metalisk og veldig syrlig. Meget "slank" vin Litt for syrlig

77 poeng

Ch Bonnet 2016

Produsent: Andre Lurton
Område: Bordeaux
Importør: Excellars
Art.nr.: 282501
Pris kr. 129,90 Drue: Muscadelle 10%, Sauvignon Blanc 65%, Sémillon 25% Pen, klar, lys gul Syrlig eple, grønn drue Syrlig, men pen frukt. Urter Litt (for) slank og kort

81 poeng
S&C Le Petit Grenet Blanc 2016

Produsent: S&C Vignerons
Område: Bordeaux
Importør: Signature Wines AS
Art.nr.: 10357101
Pris kr. 164,90 Drue: 100% Sauvignon Blanc Klar, lett gul Litt naturvinduft (gjær) Ufrisk i munnen Kan umulig være korrekt fl aske. Ikke poengsatt

0 poeng

Ch. Chasse-Spleen Blanc 2013

Produsent: Ch Chasse-Spleen
Område: Bordeaux
Importør: Vinhuset NoFra AS
Art.nr.: 9772601
Pris kr. 299,90 Drue: 35% Sauvignon Blanc, 65% Semillon Moden gul farge. Lettere oksidert stil? Varm i duften. Litt ufrisk frukt Oksidert? Kan ikke gi poeng for denne

0 poeng
Hvilke oster passer til hvit Bordeaux?
Sainte-Maure de Touraine.
Hvilke viner passer til
hvit Bordeaux?
Jeg må innrømme at i osteverden er det gjerne andre vinområder enn Bordeaux som dominerer, enten det gjelder hvite eller røde. Unntaket er selvsagt de søte som er klassisk sammen med blant annet Roquefort, men i dag handler det om ost til tørre hvite bordeauxviner.
Tekst og bilde Jan Peter Aursnes, Osteperler.no

Bordeaux er ikke et utpreget osteområde. Jeg sier ikke at ysting er fraværende, men de har ikke noen kjente oster, så vi må lete andre steder for passende kombinasjoner. Det betyr at den klassiske kombinasjonsregelen «drikk lokalt» ikke gjelder her.

Det som da blir avgjørende er druesammensetningen og hvordan den passer til ostene. Med det bakteppet viser det seg jo at her er det fl ere muligheter. Sauvignon blanc og Semillon er de to hoveddruene i hvit bordeaux selv om noen viner har innslag av andre druevarianter.

La oss starte med noen oster der de lokale foretrekker hvit tørr bordeaux til sine oster. Rocamadour, av og til også benevnt som Cabécou de Rocamadour er en fantastisk perle av en geitost som kommer fra området Lot i Occitanie. Navnet har den fra byen hvor den kommer fra. Middelalderby som klorer seg fast til fjellsiden og ligger i pilegrimsleden til Compostela di Santiago.

Osten veier bare rundt 35 gram, så det er en munnfull. Men hvilken ost. Smak av melk og hasselnøtter, modnes i fi re uker så den har kraft. Fire uker er lenge for små geitoster som denne. En vin med overvekt av Sauvignon blanc, men med en god dose Semillon vil fungere fi nt.

Drar vi oss litt lenger sørvest, opp i Pyreneene, i områdene Béarn og Pays Basque, så fi nner vi mange fl otte faste/halvfaste sauemelksoster. De fl este vil fungere godt til klassisk hvit Bordeaux, gjerne med litt alder. Imidlertid er det to oster jeg vil framheve fordi de normalt er tilgjengelig i Norge - ikke i supermarkedene, men i ostespesialene. Den første er Ossau-Iraty navnet er etter Ossau-dalen i Béarn og Iraty-fjellene i fransk Baskerland. En halvfast ost som lagrer godt med en modning på minimum 90 dager. Også her drar smaken i retning av hasselnøtter.

Den andre som er verd å nevne er Abbaye de Bellocq. Som navnet tilsier er dette en klosterost, ystet på klosteret Abbaye de Notre Dame de Bellocq i Pays Basque. Denne modnes lenger, minst seks måneder og har en noe mer søtlig, karamellisert smak enn Ossau-Iraty. Begge ystes for øvrig av melk fra den rødnesete Manech-sauen.

Dersom du nå ikke får helt angst av at jeg introduserer en tredje ingrediens, så kan jeg nevne at lokalt så kombinerer de gjerne disse ostene med kirsebærsyltetøy, og altså klassisk hvit Bordeaux.

Imidlertid fi nnes det andre oster som godt kan kombineres med hvite bordeauxviner. Det er et vell av chèvre å få tak i, ikke helt sesong ennå, selv om noen store produsenter både lurer naturen og bruker dypfryst melk for å kunne yste hele året. Mot slutten av februar begynner sesongen å komme i gang igjen og da får du mer ekte vare. En ny norsk variant er Snøball fra Bos ysteri på Jæren. Den vant Super Gold under World Cheese Awards i Bergen i november og er litt større enn Bos øvrige oster. Litt mer masse gir mer fylde. Fantastisk, skrukkete skorpe for øvrig, typisk melkesopp som er så vanlig på disse ostene. Her passer det fi nt med en vin med noe mer Sauvignon blanc. En annen i samme kategori, men ikke form, er franske Sainte-Maure de Touraine, sylinderformet og kjent for rugstrået som er trukket gjennom osten. På det strået er det for øvrig trykket navnet på osten, hvem som har produsert den og at den har AOP-beskyttelse. Gjør det ikke det, så er den ikke ekte.

Bordeaux har en nær tilknytning til Storbritannia og det skulle være underlig om ikke det fantes britiske oster som fungerer fi nt med hvit Bordeaux. Det gjør det og la oss starte med kanskje verdens mest berømte ostetype; Cheddar. Cheddar kan imidlertid variere, så du skal være påpasselig med hvem som har produsert osten. Montgomery’s er en fantastisk gårdsprodusent i Somerset. Tilhører en gruppering som kaller seg West Country Farmhouse Chesemakers og har geografi sk opprinnelsesbeskyttelse (PDO) for side cheddaroster. Av rå kumelk. Minimum 12 måneders modning, men eldre oster er også tilgjengelig. Mild og fl ott ost med noen gresstoner. Her bør du velge en vin med Semillon-dominans.

Siden vi først er på øyriket kan vi ta med en annen territorial, som de kalles de ostene som har navn etter et grevskap eller område. Cheshire er nok ikke så kjent i Norge, men den er antatt å være Storbritannias eldste ost med aner tilbake til romertiden og nevnt i engelske Domesday book. Har visse likhetstrekk med de faste ostene fra Auvergne, som for eksempel Cantal og det er jo et typisk britisk trekk da å trekke den konklusjonen at Cheshire ble brakt dit av korsfarerne og franskmennene har kopiert. Det kan jo godt være. Ikke dermed sagt at franskmennene er enig. Cheshire kan for øvrig være både hvit og blå, men her er det snakk om den hvite. Det er for øvrig sagt om Cheshire Blue at: “it is not made, it happens”. Det er ikke tilfellet lenger, men det er en annen historie. Til Cheshire bør du velge en vin som er noe mer dominert av Sauvignon blanc.

Det fi nnes selvsagt andre oster som kunne være verd å nevne, men vil avslutte med fondue. Det er jo tiden for å kose seg med noe varmende, og fondue er veldig sosial spise. Det går selvsagt an å bruke noen av de ostene som er nevnt over i tillegg til klassiske alpeoster. Til fondue hører for øvrig godt brød. Vinmessig kan du faktisk velge om du vil ha en noe enklere stil à la Entre-Deux-Mers eller løfte nivået med en tradisjonell hvit fra områdene Graves og Pessac-Léognan.

Ossau-Iraty.
Abbaye de Bellocq.
Cheshire.
GALICIA
Sainte-Maure de Touraine.
GALICIA
Det grønne vinområdet i Nordvest Spania
Tekst og bilde Jan Peter Aursnes, Osteperler.no

Galicia er Spania`s vakreste vinregion med et utrolig fl ott landskap bestående av fjell, skråninger, skoger, elver og ikke minst kystlinjen til Atlanterhavet. Noe som gjør det nesten magisk å komme fl yvende inn til Galicia. Det mest spektakulære området er Ribeira Sacra, hvor alle vinplantene er dyrket i oppbygde terrasser i de bratteste skråninger opp fra områdets elver.

Vinregionen Galicia deles inn i fem hovedområder som alle har sitt eget D.O. (Denominacion de Origen). Det er Ribeira Sacra, Valdeorras, Monterrei, Ribeiro og det kanskje mest kjente Rias Baixas. Hver av disse deles videre inn i fl ere underområder.

Mangfoldet av drue-typer er stort i Galicia. Mest populære hvite druer er albarino, godello, treixadura, loureira, caino branco, torrontes, dona branco, caino branco og lado. Mens mencia, souson, tempranillo, brancellao, caino tinto, caino bravo, bastardo, garnacha tintureira, loureira tinta, og merenzao dominerer av de røde druer.

Enda mer forvirrende kan det være at enkelte druer har ulike navn i enkelte av de fem D.O. – godello druen for eksempel, kalles verdello i Monterrei mens de fi re andre regionene bruker det opprinnelige navnet godello. Tempranillo brukes i tre D.O. men går under navnet arauxa i Valdeorras og Monterrei.

I den senere tid har imidlertid hver av de fem hovedområdene valgt ut noen drue-sorter som sitt satsning-område. I Ribeira Sacra er det den røde druen mencia og den hvite albarino som er prioritert. Derfor smakte vi mest mencia rødviner i dette området, i tillegg til enkelte andre en-drue og blandingsviner.

Vintestingen av mencia avslørte mange rødvinsstiler fra de mest delikate, lette og fl orale til mer fyldige, strukturerte og eikelagrede utgaver i den andre enden av skalaen.

Et spekter av vinstiler som gjør at disse rødviner er anvendelige til mange forskjellige typer mat.

Bodegas Regina Viarum sin 2017 Mencia var særdeles delikat med fl orale bjørnebær og blåbær i aromabildet, lett fylde og forfriskende syre. Mens Adega Tolo Do Xisto sin enkeltvinmarks Mencia Os Conventos 2015 var en nydelig elegant rødvin med tiltalende krydret nese av mørke bær og vanilje. Medium fyldig med lange fi ne tannin og godt integrert eik.

Ribeira Sacra sin dramatiske topografi gir forskjellige mikroklimatiske forhold som gjenspeiles i druekvaliteten. Helningen på de bratteste vinmarkene er hele 85% rett opp fra elven, noe som gir et meget spesielt landskap. På grunn av det bratte terrenget må absolutt all jobbing i vinmarken gjøres for hånd.


Terrasse vinmarker i Ribeira Sacra
Drueplukking i Ribeira Sacra

Det brukes omtrent ikke kjemikalier under vindyrkningen i området, fordi vinplantene har en høy alder og har dermed fått dype røtter, som gjør at de ikke trenger så mye tilsetninger. Grunnen til at vinplantene er så gamle er at de ikke har hatt vinlusen phylloxera i dette området. Jordsmonnet som mencia druen dyrkes i er skifer, mens de hvite drueplantene er mer plantet i granitt jord.


Druesmaking for å lære om modningsgrad på ulike druer

Valdeorras som ligger øst for Ribera Sacra er blant de minste områdene sammen med Monterrei. Det er kun 42 vingårder her, med en mengde små vindyrkere som gjennomsnittlig dyrker 1 hektar vinmark hver. De høyeste vinmarkene her ligger opptil 700 meter over havet. Klimaet er veldig kaldt på vinteren og meget varmt på sommeren. Derfor hjelper høyden godt på de varmeste sommerdager; for hver hundre meter opp en vinmark er, så senkes temperaturen med 1 grad celsius.

Det er den hvite godello druen og røde mencia som er i fokus i Valdeorras, men Caino er også unik i dette området. Godello var den druen som imponerte meg mest under en ukes rundreise i Galicia. Så nå har Albarino druen som lenge har vært en favoritt, fått konkurranse. Godello er en høykvalitets drue som er rik og aromatisk. Den deler albarino sin svake aprikos, nektarin karakter, men har en mer silkeaktig tekstur. Druen dyrkes også i Portugal hvor den kalles gouveio og noen ganger verdelho do Dao, men den er forskjellig fra den riktige verdelho som dyrkes på Madeira.

Smakingen i Valdeorras var sentrert på godello og det var utrolig mange fl otte viner av høy kvalitet som ble presentert. As Sortes Val do Bibei 2017 fra Rafael Palacios var min aller høyest rangerte godellovin. En rik, kraftig hvitvin med en nydelig kremaktig munnfølelse og en forfriskende syre. En elegant vin som kan minne om en Meusault i stil.

Andre produsenter som utmerket seg med godello viner var Avancia, Terrina, O Luar do Sil, Quinta da Peza, Bodega Jesus Nazareno og Bodega Santa Maria. Bodega Roandi presenterte en interessant musserende vin på godello druen, laget med den tradisjonelle metoden (Champagnemetoden).

Monterrei fi nner vi helt sør i midtre del av Galicia på grensen til Portugal. Det er den minste og yngste av de fem D.O. selv om vindyrking har foregått i mer enn 200 år. Det var nemlig i Monterrei de aller første vinstokker ankom Galicia med romerne.


Vinsmaking og lunsj i en gammel seilbåt i Rias Baixas
Vinsmaking i Valdeorras
Blekksprut tapas til Treixadura hvitviner
Braisert Dielam servert til Mencia rødvin
Lunsj og vinsmaking i Magdalene kirken i Ribeiro

Bevisene er en mengde gamle gjæringskar for vin (lagares) som er hugget inn i fjellet. D.O. Monterrei har laget et kart over disse slik at man kan gå tur i området og utforske de. Et av stedene har de også laget en oldtids vinpresse i tilknytning til gjæringskaret. Det er gitt ut en bok med oversikt over alle gjæringskar i området, skrevet av Luis og sønnen Alejandro Paadin.

Som nevnt tidligere så er det verdello (godello) som er den viktigste hvite drue i Monterrei. Når de gjelder røde druer lages det rene mencia viner, men aller mest blandingsviner med druene arauxa (tempranillo) bastardo (merenzao) og caino. Adega Abeledos produserer en attraktiv krydret rødvin (mencia, caino, arauxa) med røde og mørke bær. Bodegas Ladairo lager en rikere utgave med tiltalende skogs-bunn og mørke bær. Med lange fi nkornede tannin og fi nt integrert eik og alkohol.


Vinmarker i Ribeira Sacra sett fra en elvebåt

Ribeiro-området ligger mellom Ribeira Sacra og Rias Baixas. Det er lite i areal, men kommer på andreplass angående produksjonsliter og sine 114 vingårder. Treixadura er den ledende druen i Ribeiro. Den var tidligere mest brukt i blanding med andre druer, men satsingen fremover skal gå mer mot en ren treixadura. Druen er hvit med en delikat, sitrusduft og frodig fylde. Den dyrkes også i Portugal sin Vinho Verde region hvor den går under navnet trajadura.

Smakingen avslørte imidlertid at det var blandingsvinene som briljerte. Vina Costeira 2017 fra Vina Costeira med hele fem druer treixadura, torrontes, albarino, godello og loureiro var elegant laget. Mens Antonio Montero sin «Autor» 2017 med fi re av disse druene (ikke godello) var meget tiltalende og mineralsk. Andre ypperlige vinprodusenter med treixadura-blandinger var Bodega Y Vinedos Pazo de Casanova, Coto de Gomariz og Bodegas Cunqueiro.

Når det gjelder rødviner i Ribeiro så dominerer druene brancellao og souson. Ofte blir de blandet med druer som caino (tinto, bravo eller longo), ferron og mencia. Den aller beste var Coto de Gomariz sin elegante, vellagde Abadia de Gomariz 2013. Også produsentene Xukia mar bande Pivida, Adegas Joaquin Vazquet og Adegas Celme lager fremragende rødviner. Den siste av disse viste en interessant blandings-rødvin med kun druene souson og brancellao.

Rias Baixas området ligger helt ut til Atlanterhavet og er det største av alle. Det deles inn i fem underområder som er fra øverst og nedover Ulla Valley, Salnes Valley, Soutomaior, Contado do Tea og O Rosal. I Ulla Valley er det granitt jordsmonn som dominerer med litt skifer. Mens det i de fi re andre områdene er skifer som er mest utbredt med en mindre andel leire og sand.

I Rias Baixas er det albarino druen som er dronningen, men det lages også en del blandingshvitviner med albarino. Da blandes den med caino branco, treixadura, loureira (marques) og godello. Bodegas Palacio de Fefi nanes sin Albarino de Fefi nanes III Ano 2015 var en stålende albarino. Rik og kompleks med multiple lag i bouquet av blomster, aprikos og nektarin. Med en kremaktig tekstur og en forfriskende mineralsk avslutning. Ellers var albarino vinene fra Fillaboa, Granbazan, Pazo de Villarei, Notas Frutales de Albarino og Lagar de Fornelos glimrende.

Et nytt satsningsområdet i Galicia er tradisjonelt laget musserende viner. De to beste av de var i Rias Baixas med albarinodruen. En av de fi kk vi smake på gala middagen siste kvelden - Valtea Cuvee Especiale Brut Nature 2014 som har fått en god autolytisk karakter etter 36 måneder på lees i fl asken før omtapping. Bouquet av ristet brød, brioche med kremaktig mousse og linear mineralsk fi nish. Den ble servert med vinblader fylt med en lokal type krabbe.

Vinturismen blomstrer for tiden i de spektakulære omgivelsene i Galicia. De har lagt godt til rette for dette med tilgang til produsentbesøk, museum, vinbarer, restauranter og elvecruise for at besøkende skal kunne se deres dramatiske vinmarker i de mest eventyrlige omgivelser.

Gammelt gjæringsfat hugget inn i fjellet med en restaurert vinpresse
Treixadura druer
Valtea Albarino Musserende vin
Dronning Barbera av Asti
Tenuta Montemagno satser på barbera i Monferrato.
Dronning Barbera av Asti
Det er oktober i Piemonte. Vinmarkene viser seg fram i vakre høstfarger. Solen varmer, men lufta er skarp. På vingårdene i Asti-området skvises mørkerød juice ut av de nyplukkede barberadruene og store ståltanker får en siste omgang rengjøring før de skal ta imot årets nye vin.
Tekst og foto: Heidi Jaksland Kvernmo
De beste barberavinenen kommer fra Asti-provinsen.
Piemontes vinmarker byr på vakre høstfarger i oktober.

Consorzio Barbera d’Asti e Vini del Monferrato har invitert på pressetur for å fortelle om den nye DOCG Nizza, det pågående forskningsprosjektet Barbera d’Asti 2.0 og barberadruens fortreffelighet.

– Historien, kulturen, maten, jordsmonnet og alle de lokale druene er viktige for å forstå Piemonte, sier sommelier Andrea før det skjenkes i glassene for dagens første smaking. – Man kan ikke forstå vin fra Italia hvis man ikke forstår landet, fortsetter han, og gir oss en skoletime med barbera på timeplanen.

Barbera dyrkes over hele Italia og er den femte mest plantede druesort i landet. Likevel har barbera aldri vært nummer en i Piemonte. Jo da, den okkuperer størst areal og det produseres over 21 millioner fl asker med barbera hvert år, men den har aldri fått den samme anseelsen som nebbiolo.

Tidligere ble barbera sett på som en hverdagsvin, en lett og simpel vin som ble produsert i store kvanta, en vin som arbeiderne drakk som tørstedrikk eller til en enkel brødbit etter jobb. Nå er holdningene endret. Skiftet kom på 80-tallet med bedre kloner, tynning for å senke avkastningen, selektering av druer og høsting på rett modningstidspunkt. I kjelleren har det blitt jobbet med ulike fatlagringsregimer og malolaktisk gjæring for å mildne barberas skarpe syre. Det er fortsatt et stort spenn i kvalitet og pris, men generelt er kvaliteten høyere enn før.

Barbera er en medgjørlig drue. Den gir gode, stabile avlinger og er motstandsdyktig mot sykdommer. I vinkjelleren er den også enkel å ha med å gjøre for vinmakeren og gir alt fra ukompliserte, fruktige viner til fyldige, fatpregede varianter som kan være både komplekse og lagringdyktige.

Barbera er utpreget fruktig, har frisk syre og lite tanniner. Den er rik på anthocyaniner, stoffet som gir den fl otte rødfi olette fargen.


Barbera er den mest dyrkede druen i Piemonte.
Mørkerød juice skvises ut av årets barberadruer hos L’Armangia.

Anthocyaniner sies å være en av de sunne elementene i vin og fungerer som en antioksidant.

De beste barberavinene kommer, etter undertegnedes mening, fra Asti-området. Her dyrkes barbera i de mest gunstige vinmarkene, i motsetning til områdene rundt Alba der de beste vinmarkene som regel er beplantet med nebbiolo. Jordsmonnet er mer sandholdig, og de beste vinene her får en overfl od av knuste bringebær og sursøte kirsebær, en delikat syrlighet som gir vann i munnen, en ungdommelig friskhet og en bittersøt ettersmak. Nærmere Alba er jorda mer leiredominert og frukten blir modnere, mørkere og mer plommeaktig med toner av lakris og lær.

Barbera d’Asti fi kk sin DOCG-klassifi - sering i 2008 og omfattet 160 kommuner i provinsene Allessandria og Asti. Colli Astiani, Nizza og Tinella regnes som spesielt gode områder og har siden 2000 vært lovdefi nert som egne underområder med strengere produksjonsregler.

I 2014 ble Nizza forfremmet til en egen DOGC. Området er varmere enn andre steder og druene her har spesielt god kvalitet og modning. Nizza består av 18 kommuner i Asti-provinsen. For å bli godkjent som Nizza DOCG må vinene være 100 prosent barbera, alkoholinnholdet må være minimum 13 % (13,5% hvis det er en navngitt vinmark på etiketten), maksimumavkastningen er lavere enn for Barbera d’Asti DOCG og lagringskravene er høyere med minimum 18 måneder, der seks måneder må være på fat. For Nizza Riserva er lagringskravene 30 måneder, der 12 måneder må være på fat.


Barbera d’Asti 2.0

Heving av kvalitet kommer ikke av seg selv. For omlag et år siden ble det satt i gang studier for å kartlegge den sensoriske profi len av barbera fra Astiområdet. Studien er initiert av Consorzio Barbera d’Asti e Vini del Monferrato og utføres i samarbeid med ønologer og forskere fra universitetet i Torino.

Inspirert av hvordan terroir påvirker pinot noir i de ulike cru’ene i Burgund, skal denne undersøkelsen se nærmere på de mange ulike vinmarkene og fi nne ut hvilke karakteristikker barbera gir akkurat her.

Astiområdet er stort med hele 5300 hektar vinmarker. For å fi nne de mest representative vinmarkene ble det foretatt undersøkelser av jordsmonn, vinplantens alder, høyde over havet og aspekt på vinmarken. Deretter ble det gjort analyser av klimatrender, jordstruktur og druenes modningskurve. Neste steg var å høste en liten del druer fra de utvalgte vinmarkene og lage små porsjoner vin av disse for å fi nne sammenhengen mellom vinmarken og vinens smaksprofi l. Et testpanel har også smakt seg gjennom over hundre viner som allerede er på markedet.

– Dette er et ambisiøst prosjekt, sier konsortsiets president Filippo Mobrici. – Når vi konkluderer om noen år vil vi virkelig ha grunnlag for å verdsette barbera som dronningen av piemontesisk vin.


Fremtiden

Hva vil så skje videre med barbera? Noe som ser ut som en liten trend er viner laget på tørkede druer. Slike appassiemento-versjoner av barbera blir mer som en kopi av viner produsert på samme måte fra Veneto. Selv om det sikkert fi nnes gode eksempler på slike viner er jeg ikke imponert av vinene vi smakte på denne turen. Det er forståelig fra et markedssyn at produsentene vil ha en del av ripassokaka, men timingen er dårlig og det kommer for sent. Den globale trenden beveger seg mot lettere og friskere viner med lavere alkohol.

For barbera er forøvrig den høye alkoholen en utfordring. Alkoholprosent på 14,5 -15 % er ikke uvanlig. Det fremmer ikke druekarakteren på noen måte og er heller ikke behagelig å drikke. Med utfordringen klimaendringene fører med seg og stadig høyere alkoholnivåer er dette et område produsentene ikke kan ignorere.

Men alkohol og tørkede druer til side, det er svært mye positivt i arbeidet som gjøres med barbera for tiden. Vinprodusentene er stolte av vinene sine, det gjøres mye bra på forskningsfronten og satsingen på kartlegging av smaksprofi ler i området vil gjøre barbera til en mer spennende drue å utforske for vininteresserte i årene fremover.

OMG, - det er OMA!
Ole Martin Alfsen på besøk hos Golia vinklubb
Tenuta Montemagno satser på barbera i Monferrato.
OMG, - det er OMA!
Kjendiskokken Ole Martin Alfsen har jobbet mer med vin enn mat, men nølte med å produsere sin egen vin. Heldigvis ombestemte han seg, og 14. november kunne man nyte resultatet i Golia vinklubb.
Av Barnebordet vinklubb

F or mange er OMA-vinene gamle kjenninger, og særlig med tanke på at forrige smaking hos Golia Vinklubb var viner fra Romania, befant vi oss denne kvelden i mer kjente farvann. I disse italienske vinene møter vi på velkjente druer som Nebbiolo og Barbera, men også mer ukjente (i det minste for Barnebordet) druer som Roero Arneis og Carricante.

Kvelden åpnet med en rosévin. Tidligere har Ole Martin produsert en ‘rødvinsrosévin’, men han ønsket å produsere en type som var mindre kraftig. Det har han lykkes med. Rosévinen vi fi kk servert var lett og god som aperitif, men uten at den ble for enkel: Det var lukt av makrell, jord, mineralsk, solbær. Litt ulukt i begynnelsen som forsvant raskt med luft. Smak av rips, bringebær, syltetøy og urter og fi n lang ettersmak.

Neste vin ut var OMA Roero Arneis 2017. Arneis-druen krever god plassering, og vin laget på Arneis kan ikke (merk: bør ikke) lages veldig billig. For Ole Martin har det tatt år å fi nne riktige folk å jobbe med om denne vinen. Han ønsker å jobbe med folk som jobber så rent som mulig. En solid vin, dette også, med tørket banan og røde epler på nesen. Smak av lime og grønne epler. Perlende syre, tørr og fresh og ganske lang og behagelig.

Vi fortsatte på hvitvin med OMA Etna Bianco 2017. På lukt var det blant annet tropisk frukt og sitrus, eller, som sidemannen meldte, gompedrops. På smak ble det fulgt opp med tropisk frukt, og mineralitet og lang konsentrasjon. Mens de fl este av oss var enige om at dette var en bra fi n, var det delte meninger om hvor god den var. For noen var ikke dette en favorittstil, mens andre noterte følgende: ‘Digg! Løp og kjøp! Eller test annen hvit Etna i samme prisklasse?’. Med forbehold om at annen hvit Etna også kan være like god, var det altså enighet om at dette var en kvalitetsvin, om enn ikke alles foretrukne vinstil.

Vi smakte også fi re røde viner i OMAs sortiment. OMA Barbera d’Alba 2016 hadde duft av mørke bær, kakao og svidd treverk. Smaken var saftig, med mye frukt, syrlige bær og rips. OMA Langhe Nebbiolo 2015 var typisk Nebbiolo på nesen, litt lukket med treverk og te. I heftet vi fi kk utdelt om vinene ble lukten beskrevet som ‘høstløv’. Jeg sa meg instinktivt enig i beskrivelsen, men som det ble påpekt av en av mine naboer på bordet: hva lukter egentlig høstløv? Er ikke det bare råttent? Svar skyldig har jeg notert meg å lukte på høstløv neste gang sjansen byr seg. På smak var det solbær, treverk og moreller.

OMA Barbaresco 2012 hadde duft av roser, te, krydder og kakao. På smak var det te, urter og sjokolade. Vinen hadde en del tanniner og middels syre.

Siste vin vi fi kk servert var OMA Etna Rosso 2016. Den var ganske lukket på nesen, men når den åpnet seg ble den mer parfymert med blomster og bær. Den hadde smak av rips og mørke bær og var saftig og fi n. Mineralsk, krydret med fi n lengde. En skikkelig god vin som falt i smak på Barnebordet.

Kvelden ble avsluttet med en gjenganger på Golia vinklubb: Kjetils gryte. Vi spurte Ole Martin om han hadde noen kommentarer til gryta. Uten å gå konkret inn på hans kommentarer, så lærte vi følgende: Still aldri et spørsmål du ikke vil ha svar på. Tross konstruktiv matkritikk i beste «4-stjerners Middag» stil, var stemningen god, og selv med chili i gryta var det godt å drikke mer av Langhe Nebbioloen til maten.

OMG, - det er OMA!
Jon Trygve Hegnar er primus motor for Smakeappen, en ny app for den vininteresserte.
Smakeappen
Smakeappen er en app for smarttelefonen, hvor du registrerer viner, gir karakter og deler dette blant venner og interesserte. Smakeappen lanseres nå for et bredt vininteressert publikum.
Tekst: Truls Aasterud, screenshots

S makeappen er utviklet av vininteresserte mennesker, med Jon Trygve Hegnar i spissen. Med seg på laget har han også Svein Lindin, som for ikke lenge siden meldte overgang til Hegnar Media KapitalVin. Jon Trygve har solid vinfaglig bakgrunn fra Norsk Vinfagskole og studerer nå til WSET Diploma.

Om ikke målsettingen for Smakeappen er totalt verdensherredømme, så ønsker Jon Trygve at Smakeappen skal være medvirkende til at den gjengse nordmann kan opptre med litt mer selvsikkerhet på Vinmonopolet, på restaurant og ellers hvor vin er involvert. At den også er med på å gjøre vinmessebesøket langt mer behagelig, er selvfølgelig heller ikke til å kimse av. En annen mer beskjeden målsetting er, i følge Jon Trygve, «å revolusjonere nordmenns forhold til vin».


Smakeappen kommer med mange funksjoner:

  • Scan strekkoden og få info om mer enn 20 000 produkter på sekundet
  • Se profesjonelle sommelierers ratinger
  • Se folkets rating og gi din egen karakter
  • Skriv et personlig notat om vinen
  • Tag hver vin med inntil tre forskjellige emojis
  • Lag egne favorittlister
  • Få full oversikt over kommende vinmesser og utvalget på messene
  • Søk med avanserte fi ltre lanseres senere i 2019

Messekatalogen har du snart på telefonen

Ifølge Jon Trygve er Smakeappen det ideelle hjelpemiddelet når du er på f.eks. en vinmesse. I dag får du gjerne utlevert en fyldig papirkatalog hvor det er meningen at du skal bla deg fram til riktig utstiller, fi nne vinen, nedtegne dine vurderinger og poengsum, samtidig som du sjonglerer både glass, penn og telefon - for du skal jo selvfølgelig registrere den på «wishlist» på Vivino. Etter vinmessen skal du huske på å ta med deg katalogen hjem, - men det er utrolig mange brukte kataloger som ligger igjen rundt om i lokalene, bare spør en av de som må rydde opp etterpå. Og hvis du faktisk husket å ta med deg katalogen, kommer du til å ta den med på Vinmonopolet for å spørre etter akkurat den / de vinene som var dine favoritter?

De store og uhåndterlige messekatalogenes dager kan nå være talte. - Vi tar det fysiske smaksheftet du vanligvis får utdelt, og putter det inn i appen, sier Jon Trygve entusiastisk. - Vi testet det på noen vinmesser i 2018, og vi ser oss aldri tilbake.

Kort fortalt så legges alle vinene som skal være med på en messe, inn i appen, registrert under messens navn. Deretter kan du enkelt navigere fra bord til bord, smake viner og gi de et poeng. Du kan også skrive inn dine kommentarer og smaksnotater. Du oppretter raskt og enkelt forskjellige favorittlister, og du kan, om ønskelig, legge inn en bestilling til Vinmonopolet direkte fra appen, - med levering til ditt nærmeste pol!

Senere vil det komme funksjoner som forenkler arbeidet for arrangører av vinmesser, for eksempel at arrangøren enkelt kan følge med på hva gjestene syns om vinene, og det å kåre «folkets favoritt» på messen er gjort i det øyeblikk messen stenger.


Flere bruksområder

I tillegg er Smakeappen en mat & vin-guide hvor du får deg “fasiten” på hva du bør drikke til over 100 klassiske matretter.

Med Smakeappen kan du også scanne en vin, se hvor god den er, og deretter lagre vinen i en av favorittlistene dine. Så kan du bygge et “vinbibliotek” akkurat som Spotify- listene dine for musikk.


Hva er forskjellen på Smakeappen og Vivino?

Vivino er i dag en av de mest benyttede, kanskje den mest benyttede, app for håndtering av vin. Jon Trygve, som har jobbet i Vivino, blir ivrig når vi spør han om hva som er forskjellen på Smakeappen og Vivino. - Godt spørsmål! Alt er faktisk annerledes, svarer han, og fortsetter: - For det første scanner du strekkoden på en fl aske, ikke etiketten. Da får du nemlig opp riktig vin 100% av gangene. Dette er unikt for Norge hvor vi har strekkode på alt.

For det andre går ratingen fra 1 til 10 stjerner (ikke 1 til 5). Det gjør at du mye lettere klarer å skille en god fra en dårlig vin og scoren er mer nøyaktig.

I tillegg ser du hva alle sommelierer i Norge synes om vinen, som en egen rating. Så her får du ikke bare høre én ekspert mener, men snittet av alle ekspertene. Det tror jeg er første gang i Norge!

Når du laster ned appen fra Google play eller App Store, så må du angi om du er en sommelier eller ikke. Det gjelder noen særskilte retningslinjer for disse. Sommelierene har en poengskala som går fra 0 til 100, mens vi «vanlig dødelige» opererer innenfor skalen 1 til 10.


Oversikt over kommende vinmesser

Smakeappen har allerede gjort avtale med over 40 vinmesser for 2019. I appen ligger en oversikt over alle messene, slik at du lettere kan planlegge dine messebesøk.


Hva er målet med Smakeappen?

Personlig synes jeg det er synd at det drikkes så mye dårlig vin i Norge hvor vi har tilgang på så mye godt, sier Jon Trygve. - Jeg tror mange vinjournalister ubevisst bidrar til dette. De snakker et språk som er uforståelig for mange.

Det jeg vil er å gi den gjengse nordmann litt selvsikkerhet på Vinmonopolet. Hvor fl aut er det ikke å være på date med en søt jente, og åpenbart ikke vite hva du driver med når du får vinkartet?

Og selv om jeg snakker mest om vin nå, håper jeg dere får med at appen fungerer like godt for alkoholfritt. Målet er ikke at vi skal drikke mer, heller mindre og bedre!

Smakeappen er helt gratis - og tilgjengelig nå i januar fra Google Play og App Store.

Mineralsk?


Mineralsk?
Hva mener vi med mineralsk vin? Utrykket som har blitt ett mange elsker å hate. Hvorfor?
Tekst og foto Christer Byklum

H ar man smakt en skikkelig crisp chablis som nærmest oser av skolekritt eller en riesling fra Mosel hvor skiferen nærmest hopper ut av glasset er det nærliggende å snakke om mineralsk duft og eventuelt smak. Eller en gammel moden bordeaux, eller en noe yngre, men modnende syrah fra Nord-Rhône som får jernaktige aromaer mot blod, rypebryst eller velhengt kjøtt. Så er spørsmålet, er det steingrunnen man faktisk smaker? Er det mer jern eller kalk henholdsvis i vinene over enn i andre som gjør at de smaker slik, og dufter, eller er det mer tilfeldig?

Det er ikke godt å si, men det er et faktum at enkelte viner lukter av jordsmonnet i området de er fra. Om man får en riesling blindt som virkelig lukter skifer må den ikke være fra Mosel, man må kjenne litt på syre, letthet og kropp også, men den er ofte herfra. Og enkelte ganger kan en og samme produsent lage viner fra forskjellige typer skifer ettersom hva som er i dennes vinmarker, og rødskifer som da har farge av oksidert jern kan i noen tilfeller smake mer mot det støpejern lukter. Noen argumenterer for at stein ikke kan lukte noe da den er en kompakt masse som ikke fordamper. Her tenker jeg man blir noe for teknisk, for plukker du opp en skiferstein, en kalkstein og en granittstein, så lukter de forskjellig og av forskjellig intensitet. Om det er ørsmå støvpartikler eller bakterier som lever på steinen kan ikke jeg nok om, men de lukter helt klart forskjellig. Og de lukter forskjellig om de er våte eller tørre, kalde eller varme.

Men de aller fl este som snakker om mineraler i en vin, snakker om en aroma-assosiasjon, på lik linje med at det ikke er epler, jordbær, lær eller sjokolade i en vin. I enkelte mineralvann kjenner man noen smaker og egenskaper som kan komme av mineraler i vannet, noen er fl atere, noen er friskere, noen har en slags salttone, noen er svakt bitre. Man kjenner det knapt om man setter seg og drikker vann fra en fl aske. Men har du tatt to glass av en type mineralvann, og så bytter variant til en annen kilde så er det gjerne en forskjell. Noen ganger er den knapt merkbar, noen ganger tydeligere. To viner fra samme område kan også ha en slik forskjell. Men er det så mineraler i vin?

Vel, en plante må ha en rekke mineraler for å vokse, få fart på fotosyntesen og overleve. Alt som råtner i naturen tilbakefører byggesteinene det var laget av i levende form. Uten nitrogen blir det stusselig eller helt fraværende grønn vekst, mens en rik tilgang på nitrogen fører til ekstrem grønn vekst som kan få dødelig utfall for planten når vinteren kommer og den har vokst for mye uten å rekke å modne den nye veden (grenene) før frosten kommer. Moden ved er da den nye kvisten går fra å være grønn til å få mer barklignende «hud» som gjerne blir grovere bark enda litt senere. Da først er planten klar for vinterens tøffe utfordringer. Fosfor er viktig for røtter, blomster og frukter og mye av dette gir rik blomstring. Men er det mye nitrogen bruker planten heller kreftene på vekst av blader og stilker.

Kalium må alt levende ha for å lagre næring. Magnesium og jern er viktig for grønne blader og dermed fotosyntesen. Og det er enda fl ere mineraler planter trenger for å fungere optimalt. Ser man gule fl ekker eller helt gule blader i en ellers grønn busk tyder ting på at det kanskje er noe jern- og eller magnesium-mangel i jorden. Dette får innvirkning på plantens fotosyntese som er plantens mat og næringskilde, samt det som er motoren for at druene skal modnes på vinplanten som forhåpentligvis skal gi oss ett herlig glass å nyte noe tid senere.

Men er det rester i druen av dette jernet som gir denne jern og blodtonen i enkelte viner? Vel, det vet vi jo ikke enda, vin er fortsatt en så kompleks og sammensatt drikk at vi ikke helt vet hva som gir de forskjellige elementene i en vin. Vin hevdes å være så komplekst at en blindsmaking av vin er noe av det mest krevende vi kan be vår egen hjerne om å utføre. Planten har i alle fall tatt opp i seg en mengde mineraler for å i det hele tatt vokse, og den har trengt mineraler for å danne druene. Det er sprøtt om den klarer å skille disse mineralene ut av selve mosten i druen. Ett menneske sløser daglig med resursene i næringen vi tar til oss. Vi klarer knapt å lagre vitaminer for eksempel, så hvert toalettbesøk er tap av en rekke ubrukte næringsstoffer, også mineraler, i tillegg til avfallet. Drueplanten er neppe bedre.

Vinspråket er neppe den beste måten å beskrive ting på, men det er et fagspråk som både har feil og mangler, men som er godt nok til at andre som kan språket vet hva man snakker om. Som med andre mer fl ytende uttrykksformer som kunst, vil det være noen avvik i hvordan man tolker utrykk. Man må derfor sette seg inn i hva som vanligvis menes med utrykkene for å forstå hva som menes fra avsenders side. Det er ikke nødvendigvis så vanskelig, men det er fagsjargonger man må forholde seg til. De fl este skribenter, produsenter og samlere som snakker om en mineraltone snakker om assosiasjonen, ikke om at det er mineraler i vinen. Selv om de muligens også er i den gitte vinen. En vinbeskrivelse er en opplysningsrekke som knekker en rekke koder om hvor vinen er i sitt løp i livet. Og to notater kan være nesten helt like selv om vinene er forskjellige. Men er det så enormt stor forskjell på all vin? Nei, det er ikke alltid det, og det fi nnes plenty med notater som er rene oppdiktninger.

Når noen ramser opp femten forskjellige aromaer i en vin og senere konkluderer med at den var enkel er det noe som skurrer. Hvor fi kk du all den kompleksiteten fra om vinen var enkel? Enkelte har lange lektyrer og notater om enkle viner, men klarer ikke beskrive langt mer komplekse viner i samme grad (og det er vanskeligere) men med noen litt underlige resultater som konklusjon. Noen viner har en tydelig adresse, andre har ingen adresse overhode. Noen kan man fi nne frem til blindt via først en tydelig hovedadresse, vinen roper Mosel og riesling med ropert, men for å fi nne eksakt hvilken vinmark det er, er det kanskje bare ørsmå nyanser og ens egen erfaring som gjør at man kan si at dette er en 1983 Dr. Loosen Erdener Treppchen Riesling Auslese. Klassisk kjølig cabernet og merlot duft, Bordeaux. Friskheten og tanninstrukturen forteller om Médoc, ingen fi oler, neppe Margaux, litt for grov i strukturen for Saint-Julien, kanskje ikke nok sedertre for Pauillac, samt at den lille salt sjøtonen kan være Saint-Estephemineraler.

Kvaliteten er høy, det utelukker normalt sett en del navn, ikke søt nok og rik nok for Cos, litt for bringebærfrisk for Montrose, da er det nok Calon Ségur, om det ikke er Montrose i en kjøligere årgang da? Her er det detaljnivåer av elementene i en vin man jobber med. Og noen ganger stemmer dette spot on, andre ganger er det skivebom og vinen var en pøbel fra Pomerol. Som sagt, blindsmaking er noe av det mest krevende du kan be hjernen din om å utføre. Men er det så mineraler i vin?

Ja, forskning viser at det er ørsmå mengder. Ett glass rødvin inneholder i prosent av kroppens daglige dose rundt 4% magnesium, 1% hver av kalsium, kobber og zink, 4% jern, 3% fosfor og 10% mangan samt 5% kalium. Hvitvin inneholder mindre, med 3% magnesium og rundt 1 prosent av jern, kalsium, kalium, fosfor og zink. Om dette er nok mineraler til at man kan smake og lukte dem skal ikke jeg begi meg ut på. Og dette vil variere noe med druesorter og voksesteder, men det er helt klart mineraler i vin. Men de mineralene de fl este av oss snakker om er assosiasjoner til jordsmonn, at noe lukter kalkaktig, og det viser seg at druene har vokst i vinmarker med mye kalk. At noe lukter skiferaktig, og voila, det er faktisk skifer i vinmarken. Jerntoner i vinen, jøss, det er rødt jordsmonn der druestokkene stod, med andre ord, jern. Joda, det er viner laget av druer fra slike vinmarker som ikke viser noen spor til slike aromaer, men de er da nesten alltid mindre interessante også. Terracotta er en mineralsk assosiasjon man fi nner enkelte steder, noen viner lukter faktisk sand (en og annen colares for eksempel, og de vokser på sand…) eller leire.

Mineraler i vin er med andre ord litt komplekst, det er mineraler i vin som kanskje aldri beskrives eller oppleves, men som andre ganger muligens oppleves og dermed kan være en del av beskrivelsen. Samt assosiasjoner til jordsmonn og jordlige egenskaper som merkelig ofte samsvarer med faktiske forhold i vinmarken. Men all chablis lukter ikke kalk, all mosel lukter ikke skifer. Men mineralitet som utrykk har aldri vært noe å kaste på båten for mange, samtidig som det har vært et yndet diskusjonsobjekt for andre. Mineralitet i vin er neppe så dødt som enkelte skal ha det til.


Ny generasjon S.A. Prüm


Ny generasjon S.A. Prüm
Ny generasjon og nye koster hos Mosel-produsenten S.A. Prüm. Det er kanskje litt tidlig å si, men vi mener det er en liten stilendring etter at datteren Saskia overtok det formelle ansvaret etter sin far Raimund i 2017. Vinstilen er nå litt friskere og litt tørrere.
Tekst og bilde Kristian Gahre

Pirüm familien kan spore sine aner innen vinproduksjon i Mosel helt tilbake til Kelternes tid, i år 1156. Få kan skilte med like lang tradisjon. Navnekombinasjonen S.A. Prüm har vært en familietradisjon siden slutten av syttenhundretallet. Først ute var Sebastian Alois Prüm, 1794-1871. Deretter hans barnebarn som fi kk samme navn, 1877-1959. Nå har hans barnebarn igjen fått initialene S.A. Prüm, Saskia Andrea. Navnet Saskia er fornavnet til maleren Rembrandts andre kone. Hennes far Raimund sin favoritt maler. Det var en fordel at det var Saskia som fi kk initialene og ikke hennes søster. Hun er revisor og er ikke noe spesielt interessert i vin. Saskia er også den første damen i ledelsen av fi rmaet.

Saskia har sin ønologi utdannelse fra Gaisenheim og har gått sin læretid hos Weingut Robert Weil i Rheingau og Weingut Dr. Bürklin Wolf i Pfalz før hun vendte nesen hjem for å jobbe sammen med sine foreldre. I 2017 overtok hun familiebedriften som nå er på 15 hektar og med et årlig volum på rundt 150.000 fl asker. De dyrker kun riesling fra noen av de beste vinmarkene i den midtre delen av Mosel. Deres beste vinmark er parsellen på 4,6 hektar i Wehlener Sonnenuhr. Jordsmonnet i denne parsellen er Devon skifer. Eksponeringen er perfekt med syd – syd-vest vinkling. Denne vinmarken het tidligere Lammerterlay. Men etter at Jodocus Prüm, broren til Saskias olderfar, bygde et solur der i 1842 fi kk det navn til Sonnenuhr. Den opprinnelige marken var kun på 8 hektar. I 1954 ble marken utvidet til 40 hektar. Prüm har vinmark både i den opprinnelige delen og i den nye marken.

I Graacher Himmelreich som er en annen berømt vinmark, med jordsmonn bestående av grå og blå skifer har de 2,4 hektar. I Graacher Domprobst, med samme jordsmonn har de 1 hektar. I tillegg har de vinmarker i Bernkastel og i det vulkanske jordsmonnet til Ürziger Würzgarten. Sistnevnte er ekstrem steil. På det bratteste er helningen opp mot 70 grader.

Saskia mål med å være vinmaker er å lage vin i med en litt tørrere stil som fremhever frukten og ikke minst jordsmonnet. Vinene må ha en tydelig adresse og vise hvor den kommer fra. Hun har stor respekt for de beste vinprodusenter fra Bourgogne og ønsker å gjøre som dem, ved å gi vinene et tydelige preget fra sitt opprinnelsessted. Vi vil nok merke dette i tiden som kommer.

Det skal bli spennende å følge med Saskia videre på ferden.


Prüm Solitär Riesling trocken 2017 Varenr.: 127601 Kr. 139,90

100% riesling, syre 7,7%, sukker 6,7 gr. og 11,5% alkohol. Lett tiltalende duft av sitrus, mineraler og grønne epler. Slank, frisk og med god fruktsødme av søt sitron, limeskall og gule modne epler. Balansert. Middels lang ettersmak. Passer til lette fi ske- og skalldyrretter uten for kraftig tilbehør, salater og kyllingretter. Godt kjøp til prisen.

85 poeng.


S.A. Prüm Graacher Himmelreich, Riesling Spätlese 2016

Varenr.: 376901 Kr. 189,50 100% riesling, syre 6%, sukker 63,5 gr. og 7% alkohol. Delikat duft mineraler, lime, eple samt litt honning. Rik god munnfølelse, balansert sødme med moden sitron og sitrus, litt tropisk frukt, aprikos, fl orale toner og et snev av honning. Lang fi n og fruktig ettersmak. Balansert og delikat Passer til modne faste oster, gjerne med litt kompott, syltetøy eller honning ved siden av.

86 poeng

Bartolo Mascarello
Bartolo Mascarello
Jeg tørker skoene diskret på dørlisten og går noen forsiktige steg inn i rommet. Et stort klassisk skrivebord i mørk tre dominerer. Klokken tikker stille i bakgrunnen. En vase med friske blomster står i hyllen. Jeg setter meg ved det store skrivebordet. Stolen skraper, og jeg ser unnskyldene bort på et bilde som står på bordet. Bartolo Mascarello. Legenden fra Barolo. Jeg sitter ved det gamle skrivebordet hans.
Tekst og bilde André Brattland

P iemonte handler i mange måter om tradisjoner og respekt for kultur. Mange av vingårdene i området har gått i arv i generasjoner. Den kanskje aller største hærfører av klassisk Barolo idag, Maria Teresa Mascarello, eier av Cantina Bartolo Mascarello møter meg på innsiden av den legendariske mørke porten som ligger midt i knutepunktet for vin – i landsbyen Barolo. Det er stille her. Noen småfugler kvitrer. Det ringer inne i mellom i en telefon. Lyden er klar. Det høres prat fra innsiden av det ene huset og det klirrer i et par kasseroller. Forklaringen skal komme senere. –No Barriques, just classic style, ler Maria Teresa. Tonen er satt, mens vi tusler rundt mens hun peker og forteller. Her har Mascarello-familien drevet med vin siden 1919 i minst tre generasjoner.

-Mitt arbeid er ikke en trend, men resultat av et arbeid i fl ere generasjoner. Jeg gjør som min bestefar Giulio og min far Bartolo. Jeg følger en idé og følger den livet ut. Jeg endrer ikke fi losofi en på grunn av internasjonal vinpresse eller trender. Hun tar en pause. Småfuglene holder pusten også. -Du veit, trender endrer seg, veit du. Hvert 20 år kanskje. Bare se på hva som skjer nå. De moderne produsentene kommer tilbake for å kjøpe større fat. Nå er vi plutselig alle blitt tradisjonalister igjen. Maria ler. Fuglene kan kvitre igjen.


Mascarello-familien bor i stille og rolige omgivelser midt i landsbyen Barolo.

Idag har Cantina Bartolo Mascarello blitt en av verdens mest ettertraktede produsenter. Det har dessverre også nesten blitt umulig å få tak i vinene hennes. -Det er ikke mulig å få ny allokering nå. Vi arbeider bare med gamle klienter forteller Maria Teresa. Stemmen hever seg og hun forteller engasjert at fl ere av kundene har handlet vin av både bestefaren og faren. – Jeg er glad i disse relasjonene, sier Maria Teresa før hun fortsetter. –Vennlig relasjoner. Det er vår sikkerhet. De tror og stoler på oss. De påvirkes ikke av poenger eller nye trender.

Etterspørselen etter vinene hennes vokser stadig, men det gjør ikke produksjonen. – Min bestefar hadde 5 hektar med vinmark. Det samme hadde min far. Jeg ser ikke noen grunn til at jeg skal ha mer selv. For hvilken grunn? Spør hun. Jeg tror ikke hun venter et svar på sitt eget spørsmål. Å utfordre seg selv? Jeg prøver meg. Den spedbygde kvinnen med det lett krøllete håret ser på meg. Det kan se ut som hun tenker litt. – Nei, målet og utfordringen er å ha den beste kvaliteten hvert år. Jeg vil heller si til kundene at vi ikke har mer vin enn å lempe på kvaliteten. Den økonomiske balansen er viktigst. Den psykologiske balansen er allerede her. Hun ler hjertelig. – Nei. Jeg trenger ingen ny utfordring. Det er det samme for meg, ler hun.

Maria Teresa lager viner på Nebbiolo, Dolcetto, Barbera og Freisa. Totalproduksjonen er på 30 – 35 000 fl asker og ca halvparten av vinene er hennes sagnomsuste Barolo som inneholder druer fra fi re vinmarker. I tillegg lager hun ca. 1000-1200 magnum-fl asker av Baroloen. Hun sier seg veldig fornøyd med de få hektarene hun besitter. Den største parsellen ligger i kommunen La Morra med 1,2 hektar fra Rocche dell’Annunziata. De tre øvrige vinmarkene ligger innenfor Barolo med 1 hektar i Cannubi, 0,5 hektar vinmark i Rué og 0,3 hektar i San Lorenzo. Sistnevnte vinmark var inntil nylig hennes eldste vinmark med over 70 år gamle vinstokker. «Var» tenker jeg. Maria Teresa kan røpe en ganske så interessant nyhet for de som er glad i hennes Baroloer.


Flotte vinmarker omkranser Barolo.

I 2015 tok Mascarello opp alle de gamle vinstokkene i San Lorenzo-marken og lot jordsmonnet få hvile i et par år. I 2017 ble nye vinstokker plantet her med første årgang ventet i 2019. -De første fi re årene vil vi nok bruke druene til vår Langhe Nebbiolo, sier hun og forteller at replantinger er en stor investering. Så kommer hun med den andre store nyheten. Nesten litt beskjedent kan Maria Teresa fortelle at hun har fått mulighet til leie 0,4 hektar vinmark i Monrobiolo Di Bussia med leiekontrakt i de neste 14 årene. Marken ligger også i Barolo- appellasjonen i nedre kant av den større Bussia-marken innenfor kommunegrensene til Monforte d´Alba.

-Jeg var veldig heldig, sier hun med oppriktighet i stemmen. – Det er vanskelig å fi nne gode parseller, men en hyggelig nabo hjalp til. Disse parsellene ligger nære hennes egne marker der hun idag dyrker Freisa. Hun forteller også at timingen var perfekt. – Vinstokkene i San Lorenzo ble tatt opp i februar, og i april 2015 kom låneavtalen i orden. Det er jo ikke alltid naboer er hyggelige, så det var veldig fl ott at tilbudet kom. Absolutt, ler hun. Det grå håret rister litt.

Svalt og mørkt, tenker jeg. Sekunder etter går lyset på og Maria Teresa kommer tilbake. Vi er i vineriet. En tredje stor nyhet åpenbarer seg raskt. En ny presse som ble tatt i bruk fra 2015-årgangen. Jeg trenger ikke ikke å si noe, hun skjønner tankene mine og er raskt ute. -Den nye pressen hjelper meg slik at jeg kan lage enda mer delikat stil på vinene mine og pressen gir meg mer fl eksibilitet. Jeg tilpasser meg teknologien, men prosessen er alltid den samme som bestefar og min far gjorde. Hun tenker raskt og fortsetter. -Husk at også utstyret som bestefar og far tok i bruk var en evolusjon i sin tid. Men jeg endrer ikke identiteten på vinene mine for å tilfredsstille det amerikanske eller japanske markedet. Absolutt ikke. Maria Teresa ser på meg, nesten litt spørrende. Hun virker litt nysgjerrig på om jeg synes å ta i bruk denne teknologien er for mye. Overhodet ikke. Tenker jeg. Så er vi ferdig med den saken og vi snur oss rundt.

-Her foregår fermenteringsprosessen. Hun peker på betongtankene og forteller at alle druene utenom Freisa, som fermenteres i ståltanker, starter prosessen i disse tankene. Her er det ingen system for temperaturkontrollert fermentering. Betongen er tykk og naturell. Det passer fi nt til vinene mine, sier Maria Teresa. Hun pumper over to ganger om dagen og maserasjonstiden varierer normalt i mellom 30 til 50 dager. Det kommer litt an på årgangen, forteller hun. I den veldig varme 2017-årgangen holdt det med kun 21 dager, mens i 2016 varte skallkontakten i 45 dager. -Du må forstå materialet. Du må forstå naturen.

Vi snakker litt om klimaendringene. Også Maria Teresa er av den oppfatning at de siste 20 årene har vært spesielt gode og konsistente. Hun forteller at på 50, 60 og 1970-tallet var det gjerne to gode årganger i tiåret, mens resten av årgangene var middels eller direkte dårlige. Idag opplever vinbøndene større variasjoner under innhøstingsperioden. – Å høste i oktober er nå blitt et unntak. En normal vekstsesong eksisterer ikke lengre. Maria Teresa sukker lavt, men hun opplever ikke de nye tidene for krevende. -Mye er endret, men vi har god erfaring i å takle utfordringene nå, sier hun. Vi må vise mer fl eksibilitet. Er det varmt, kutter vi for eksempel ikke bladene.

Maria Teresa ser også en annen fordel. Bartolo Mascarello lager som nevnt ingen enkeltvinmarks-viner og alle druene fra de fi re ulike parsellene vinifi seres sammen. -Det hjelper meg til å fi nne god balanse i vinene, uansett årgangsforskjeller forteller hun. Har det vært mye sol og varme er for eksempel de sørvendte parsellene i Cannubi mer utsatte, og hun kan selektere nøye i marken for å ta bort de uønskede druene.


Mascarello bruker tradisjonelle store slavonske fat - såkalte botti.
Mascarello har fortsatt eldre årganger liggende i deres bibliotek.

Vi går videre inn i vineriet. Her det store slavonske fat som gjelder. Tradisjonelt og på sin måte vakkert. Fatene har ulik størrelse. Noen fat er på 35 hektoliter, mens andre er både 40 og 50 hektoliter store. Baroloene ligger på disse fatene i tre år. Hun forteller at mange spør om det er en strategi bak de forskjellige størrelsene på fatene. -Det har kun praktiske årsaker. Om fatene er runde eller ovale gjør ikke noe med vinen. Jeg lager vin på en normal måte. Vi snakker litt om bruken av amphora som har blitt en ny trend igjen. Jeg er tradisjonell produsent, men jeg trenger ikke å gå tilbake til romertiden av den grunn. Hun ler igjen.

Vi fortsetter. Her er det gamle fl asker overalt. Både fra 1950 og 1960-tallet står det på lappene som henger over de støvete fl askene. Mascarello-familien har fortsatt holdt av svært ettertraktede viner i deres private bibliotek. Vin som nesten ikke kan måles i penger, tenker jeg. Hun forteller at enkelte av viner ikke har etikett, men at de trolig i hvertfall er minst 50 år gamle.

Hun åpner døren ut til gårdsplassen. Det knirker og solstråler slippes forsiktig igjennom av det trauste skylaget. Det er på tide å smake vinene og vi går til hennes eget kontor. Det klirrer i noen kjeler lengre bort i gangen. Maria Teresa går for å hente fl asker til smakingen. Jeg tusler inn på Bartolos gamle kontor.

Med ett er det prating på italiensk i bakgrunnen. Kontoret fylles med duft av italiensk hjemmelaget mat. Det er hennes mor som står i døren. Det er matlaging på gang. Det var her lyden av kjeler kom fra for noen minutter siden. –Hva hun lager? Det prates på italiensk igjen. «Ah», sier Maria Teresa. Moren skal lage gryte med kanin bakt i urter etter tradisjonell oppskrift. Det lukter godt og mor Mascarello smiler før hun går videre. Maria Teresa tar med viner inn. Barolo 2013 og 2014 blir åpnet mens vi snakker om Piemontes framtid og mer om de seneste årgangene.

Maria Teresa viser bekymring for regionens framtid. -Jeg skjønner ikke politikken, sier hun lett oppgitt og legger til at det har vært stor forandring de siste 15 årene. Da ble det laget 6 millioner fl asker Barolo, nå tror hun produksjonen har økt til 14 millioner fl asker. Hun forteller at områder der det før var plantet skog eller frukttrær blir idag gjort om til vinmarker.

-Det er ingen god måte å bevare landskapet og appellasjonen på. Hun har heller ikke noe til overs for at Barolo selges på tyske supermarkeder til under 10 euro og hun er redd for at den verdien som er skapt over generasjoner blir ødelagt. Hun rister også lett på hodet når vi snakker om prisene på vinmarkene og det seneste salget av 0,5 hektar vinmark i Cerequio / Brunate til 2 millioner euro (ca 19-20 millioner norske kroner). -Det er jo umulig som ung vinmaker å kjøpe gode parseller nå, sukker hun.

Maria Teresa heller vinene. Det virker som bekymringene i rommet med ett er borte. – Jeg er veldig fornøyd! Vi snakker om den kommende årgangen av hennes viner som lanseres i Norge. Barolo 2014. -For meg er det en god Barolo som gir et godt uttrykk av en kjøligere årgang. Hun forteller at vinene ikke har den samme struktur og konsentrasjon som 2013-årgangen, men hun synes vinene er friske med et bra syrenivå og delikate tanniner som sammen gir en bra balanse i vinene. Men resultatet var ikke gitt på forhånd.

-I 2014 var vi i krig med naturen fl ere ganger sier Maria Teresa. Hun forteller at det startet allerede på våren med regn og mildvær som tidlig gav sykdom i markene. Insekter begynte også tidlig å ødelegge drueklaser. Hun påpeker at det ikke var en, men to store haglbyger under vekstsesongen som satte dype spor i vinmarkene. -Jeg måtte selektere druer veldig nøye i 2014 sier hun og forteller at produksjonen var 40% lavere en normalt.

Vi smaker oss igjennom vinene. Delikat og raffi nert som få. 2013-årgangen er alt du kan tenke deg av en Barolo med herlig fruktkvalitet og struktur. 2014-årgangen er ikke langt unna den heller. Dette er Nebbiolo av ypperste kvalitet og som kan konkurrere med hvilken som helst annen vinprodusent i verden om å smykke seg som elegansens mor. Det er en grunn til at disse vinene er så ettertraktet, tenker jeg mens sansene hyler av glede.

Det er på tide å takke for meg og vi utveksler de normale høfl ighetsfrasene. Duften av kaningryte øker. Tradisjonell stil. Akkurat som vinene. Vi går ut i gårdsrommet, mens det igjen klirrer i kjeler. Sola stiger sakte, men sikkert på himmelen. Det kommer til å bli en fl ott dag. Jeg trykker hånden til Maria Teresa. Legenden. Som sin bestefar. Som sin far. Jeg går ut den mørke porten og ut i landsbyen Barolos rolige sjarme.

Meridiana, Malta


Meridiana, Malta
Den italienske vingiganten Antinori har investert i en rekke vinhus, i en rekke land. Det satses på vingårder i både nye og gamle vinland over en lav sko. Ett av vinhusene Antinori har bidratt til å bli en suksesshistorie er det maltesiske Meridiana, et vinhus med røtter tilbake til det glade 80-tall.
Tekst og bilde: Mona Haugen-Kind

Det var Mark Miceli-Farrugia og Bordeaux-ønologen Denis Dubourdieu som gikk sammen om å starte Meridiana i 1987, etter at Denis hadde brukt et par år på å overbevise Mark om potensialet til vinmaking på Malta. De fi kk med seg ønologen Roger Aquilina og startet vinproduksjon med mål om å lage viner fra Malta i verdensklasse!

I 1989, etter å ha eksperimentert med forskjellige druetyper og vinstokker, kjøpte de eiendommen de fortsatt bruker i dag. 19 hektar i Ta` Quali, en tidligere fl ybase fra andre verdenskrig, med utsikt til de ikoniske bymurene til byen Mdina.

Vinhuset ligger midt på Malta, og siden øya ikke er så stor har de derfor noe påvirkning fra havet.

Allerede i 1992 er vinhuset Antinori involvert fi nansielt, Mark valgte å samarbeide både økonomisk og teknologisk med Marchese Piero Antinori for å komme i gang med vinhuset sitt, da det ikke var noe økonomisk støtte til vinhus og vinmaking lokalt på Malta på dette tidspunktet. (Dette skulle dog komme med EU-medlemskapet i 2004)

Antinori er en av de eldste vinmakingsfamiliene, ikke bare i Italia, men i verden.

Giovanni di Piero Antinori ble medlem i Vinmakerforeningen i Firenze så tidlig som i 1385 og det var de som skapte supertoskaneren Tiganello i 1971 og dermed et globalt økonomisk og kulturelt fenomen.

Tilbake på Malta ble vinmarkene på eiendommen i Ta`Quali plantet i 1994 og 1995 men henholdsvis Chardonnay, Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah. De har også en liten vinmark nærmere havet, plantet med vermentino. Totalt har de 19 hektar.

Selve huset på vingården ble bygget i 1996, det er bygd i en karakteristisk lokal stil med beige kalkstein, i tradisjonell oppbygging med en "mur" rundt en indre gårdsplass. Det er utrolig vakkert både på takterrassen hvor de tørker druer i den fl otte utsikten, samt smake vin i pittoreske omgivelser, man føler nesten at man har hoppet noen hundre år tilbake i tid. Men en må ikke la seg lure av den gamle maltesiske stilen, vinhuset er med høyteknologisk utstyr og luft- og temperaturkontrollerte rom. I kjelleren har de 200 franske barriquefat.

De hadde sin første innhøsting i 1995 og solgte sine første årganger av både hvit og rødvin i 1996.

Siden da har de økt produksjonen til ca 140.000 fl asker årlig, men vinene (i dag 9 ulike) er så populære at noen av de blir utsolgt før de i det hele tatt er produsert. De har noe vin som de sparer til vinsmakinger og nichemarkeder samt et par private klienter og 98% av vinene blir solgt på Malta.

Vinhuset tar gjerne i mot besøk, såfremt man booker først, de har også eventer som bryllup, fi rmafester osv. Absolutt verd et besøk om en er på Malta og har lyst på et lite vinkulturelt avbrekk, i tillegg til vinsmaking får en også smake deilige lokale råvarer til med ulike oster, spekemat osv.

Antinori eide fra starten 50% av aksjene, i 2012 tok de over fl ere før de til slutt i 2015 tok over alle. vinhuset eier nå godt over 2000 hektar i ulike land som Chile, Ungarn, USA, Romania og selvfølgelig Italia. De satser fullt og holdent på at vinhusene de investerer i fortsetter å produsere den beste vinen de kan, og støtter opp med teknologi og økonomiske ressurser. De setter ikke navnet sitt på fl askene og til tross for å ha investert utallige euro er de fortsatt ydmyke i sin fremtoning.

Vin på Malta har følgende klassifi seringer: IGT Malta, DOK Malta og DOK Gozo.

Meridiana selger to hvitviner i basislinjen sin: Isis DOK og Astarte DOK. Isis er oppkalt etter den føniske gudinnen for fi skere, dette er en frisk og fruktig Chardonnay, med godt preg av tropisk frukt og grei syre.

Astarte er oppkalt etter den føniske fertilitetsgudinnen. Den er produsert på Vermentino, en vin med en delikat nese av tropisk frukt, fl orale toner og sitrus. God syre.

Rødvinslinjen består av Melqart DOK, Bel DOK, Nexus DOK og Celsius DOK. Også disse oppkalt etter føniske guder og symbolikk på vinhusets fi losofi . Alle er lagret på fat og i fl aske før salg.

Melqart er en Cabernet Sauvignon og Merlot blend, en vin preget av modne bær og krydder på nesen, rik bærpreget smak og silkemyke tanniner i en lang fi nish. Bel er produsert på Syrah og har det klassiske pepperpreget til druen, sammen med god og mørk bærfrukt, skogsbær og svisker. Nexus er en Merlot, her fi nner vi deilige kirsebær og plommer på nesen, rik smak med fi n struktur, lette tanniner og lang ettersmak. Celsius er en Cabernet Sauvignon Reserve, denne har blitt lagret lengre på fat enn de andre vinene. En fyldig, kompleks og god vin med deilige toner av solbær og mokka, runde tanniner og en lang ettersmak.

I 2008 lanserte Meridiana en ny linje, i en mer casual stil med navn "Fenici". Fenici er selvfølgelig en tributt til fønikerne som spredte vinmaking i området, og ikke minst ga Malta sitt spesielle semittiske språk.

Fenici White DOK er en blend av Vermentino, Chardonnay og Viognier, en frisk og fruktig vin med preg av tropisk frukt, fl orale toner og sitrus, god balanse. Fenici Rosè er produsert på Cabernet Sauvignon og Syrah, en frisk og balansert rosè med godt bærpreg, god syre og fl orale toner.

Fenici Red DOK er en Merlot og Syrah blend, en lett rødvin med deilige bær, krydder og hint av fat på nesen, medium fylde og god frukt på smak.

Baltis DOK er oppkalt etter solgudinnen, naturligvis tenker man når man ser den fl otte og gyldne fargen. Denne er produsert på tørkede Moscatodruer og Girgentina er kun lagd i 2 årganger foreløpig (2012 og 2016). En vin med deilig preg av tørket frukt, sultana rosiner, fi ken og moden sitrus, deilig smak av honning og tørket frukt, lang ettersmak med balansert syre.

Vinene til Meridiana selges over hele Malta, så skulle en befi nne seg på de maltesiske øyer er det absolutt verd å plukke med seg en fl aske eller to.

Huset på vingården ble bygget i 1996, i en karakteristisk lokal stil med beige kalkstein, med en "mur" rundt en indre gårdsplass.
Banebrytende på Sicilia
Banebrytende på Sicilia
Angelo Pumilia er lykkelig kjøkkensjef på hotellet til en av Sicilias største vinprodusenter, Planeta. Vi er på La Foresteria i Menfi , ikke langt fra de overdådige greske templene i Agrigento, sør på øya.
Tekst Jon Berg, bilder produsenten/importøren

P laneta er banebrytende som vinprodusent på Sicilia. Siciliansk vin var tidligere ensbetydende med intetsigende masseproduksjon, og ble ofte brukt for å gi mer fylde og alkohol til tynnere viner lenger nord i Italia.

Planeta laget først vin av franske druesorter, og det gjorde de så bra at de fi kk internasjonal oppmerksomhet. Deres forsiktig eikede chardonnay fi kk gode kritikker og et stort publikum blant annet i USA. Dette gjorde at mange fi kk øynene opp for siciliansk vin, og etter Planeta kom en rekke kvalitetsprodusenter. I dag kommer noen av verdens mest karaktersterke og oppsiktsvekkende viner fra Sicilia.

Nå lager Planeta 2,5 millioner fl asker årlig; en av vinene, den røde La Segreta Rosso, står for brorparten. Her blandes franske og originale sicilianske vindruer.

Angelo er lykkelig, fordi Planeta gir en sikker jobb i et usikkert jobbmarked her på øya. Planeta sysselsetter også grønnsaksbønder, vinmakere, kokker, resepsjonister, rengjørere på hoteller og restauranter og mekanikere. Og Planeta er blitt vel så kjent for sine olivenoljer som vinene.

Bedriften har vingårder fl ere steder på Si cilia. De høster druene og lager vinen samme sted som den produseres. Dette skal sørge for at produktet i størst mulig grad refl ekterer vokseområdet. Planeta ønsker å vise verden mangfoldet på Sicilia, og hvordan druenes egenskap, smak og duft endres etter jordsmonn og høyde over havet.

En av gårdene er Il Baglio ved Menfi , med bygninger fra 1500-tallet. De har ominnredet den gamle stallen til et staselig, stort spisested. Kjøkkenet er ute i det fri, og hvert år, tredje søndag i mai, arrangeres folkefest her, der Angelo griller kjøtt og koker grønnsaker, og det er rikelig med vin til alle. Det kommer gjerne tusen mennesker, det er matstasjoner over det hele.

Det er aldeles stille når vi besøker stedet, og vi tas mot av selveste Chiara Planeta, en av arvingene etter den opprinnelige spanske Señor Planeta, som kjøpte eiendommer i Sicilia på 1600-tallet. Den gang var det bare grønnsaker på jordene, Planeta startet med vin først i 1985.

Chiara er en stillferdig dame, med inngående vinkunnskap.

- Vi planter mer og mer lokale druer, og vinene blir forskjellige etter hvor vi er i Sicilia. Vi kjøper også opp små vingårder, for å få mer spesifi kke viner i vår varebeholdning, forteller hun. Planetas slagord er da også "Hvert jordsmonn, sin vin."

- Målet vårt er miljøvennlig produksjon gjennom hele linjen. Vi ønsker å lage viner som er i balanse og er harmoniske. Vi ønsker ikke å provosere, å lage aggressive eller rare viner. Vi skal hele tiden levere topp kvalitet. Samtidig må vi vurdere markedet, og se hva kundene liker, sier Chiara.

Hun forteller at Planeta lagrer noen av vinene lenge før de sendes på markedet, for eksempel deres syrah.

- Vi vil ikke at de skal drikkes før de er modne, sier hun.

I skrivende stund er det 17 ulike Planeta- viner på Vinmonopolet. Viner av de stedegne sicilianske druene dominerer, som de røde nerello mascalese, nocera, frappato og nero d'avola, og de grønne carricante, grecanico og grillo.

Man skulle tro at det varme klimaet på Sicilia gir kraftige, mørke rødviner. Men, neida. De gode produsentene dyrker vinstokkene opp i fjellene, slik at vinene er friske og saftige og med preg av røde bær, som bringebær og jordbær. Nesten som en burgund. De hvite er også syrefriske, med et anstrøk av tropisk frukt. Deres chardonnay er virkelig en perle, spesielt når dekantert og servert i store burgundglass.

Chiara geleider oss tilbake til kjøkkenet, der Angelo har sin fulle hyre med å traktere de nyhøstede artisjokkene. Han renser de lilla grønnsakene, og lager et hulrom i dem. Han legger dem i en stor bolle med sitronvann, han tar dem opp og fyller dem med paprika, persille, brødrasp og mynte, hvitløk og løk. Så blir de bakt i ovnen. Han lager også pastarør med artisjokksaus, og en artisjokksalat. Planetas hvite viner passer utmerket til.

Om kvelden er vi tilbake i Menfi . Vi sitter igjen rundt det store bordet i restauranten. Det er kvelden for gourmetmiddagen, der Angelo får vist seg fram med ulike fantasifulle fi skeretter, blant annet innbakt fl yndre, gnochetti laget av kikertmel med agurksaus, posjert fi sk med syrlig salat.

Kveldens samtaletema er tomatsaus, essensen av Sicilia.

-Tomatsesongen er kort, derfor er det veldig viktig å lage god tomatsaus i september som vi kan ha over vinteren, sier Angelo. Det blir iltert ved bordet, alle har sin egen oppskrift og framgangsmåte. Og alles metode er den beste, og i hvert fall mors oppskrift er den absolutt beste.

Angelo: - Kok hele lokale cherrytomater i ti til femten minutter. Ikke tilsett noe. Sil av skall og kjerner. Fyll i kokte glass. Forsegl.

Christina: Nei, nei. De skal kokes i to timer, så sile av. Atter andre skal ha urter i, noen skal ha løk og selleristang og sånn fortsetter det.

Det er et ritual hver høst, hele landsbyen kan gå sammen om å koke tomatsaus, som så forsegles i glass.

Så kom Angelos spagetti med tomatsaus, sausen oppbevart i glass siden september. Intens søt tomatsmak. Essensen av Sicilia samlet på en tallerken.

image
På vinmarken Buonivini dyrkes Nero d'Avola og Moscato di Noto for å lage Santa Cecilia, Moscato Secco og Passito di Noto

Planeta Etna Rosso: Art.nr. 10205001 Kr. 199,20
Laget på 100 prosent nerello mascalese. Håndplukkede druer, gjæres i eikefat og stålfat. har skallkontakt i 14 dager, og lagres så 6-8 måneder i stål- og 50 hektoliter eikefat.

Engelsk musserende vin
Engelsk musserende vin
De siste årene har musserende vin fra England blitt mer og mer vanlig både i Norge og resten av verden. Vi er blitt fortalt at årsaken til denne suksessen skyldes global oppvarming og at jordsmonnet i Champagne, den kjente kalkryggen, strekker seg fra Champagne over den engelske kanalen til Syd-England. Stemmer dette?
Tekst og bilde Kristian Gahre

Dmakingen denne gangen dekket et stort spenn e engelske vinhusene som vi er blitt kjent med de siste årene ligger spredt fra hverandre og over et stort område, stort sett syd for London. Helt fra Kent i øst via East Sussex, West Sussex og faktisk helt bort til Cornwall. ”Vinområdet” i England er ikke slik vi kjenner vinområder fra andre land. Vi er kjent med at vinmarkene og vinhusene ligger tett i tett og helt inn til hverandre. I England derimot ligger de spredt og langt fra hverandre. Litt som norske fjellgårder, med en gård her og en gård der, og gjerne med fl ere mil mellom hverandre. Jordsmonnet til de engelske vinprodusentene varierer således mye fra den ene til den andre. I en stor undersøkelse som nylig ble publisert av forskere ved University of East Anglia ble det undersøkt de beste forholdene for å plante vinstokker i England og Wales. De avdekket at 35.000 hektar kan egne seg til vindyrking. Områdene eller counties som engelskmennene kaller det, ligger i hele Syd-England. De beste områdene var overraskende nok Essex og Suffolk. Det vil si nord-øst for utløpet av elven Themsen. I dag fi nner vi de mest kjente vinområdene syd for London og utløpet av Themsen, i Kent og Sussex.

Det tørre ,varme og mer stabile klimaet i Essex og Suffolk er ifølge forskerne godt egnet til vindyrking og spesielt musserende viner. I dag utgjør produksjon av musserende langt over halvparten av all produksjon i England. Produksjonen er fortsatt lav, selv om det har vært litt vinproduksjon i England siden 1100 tallet. Som alltid er det prestene som satte i gang det hele. Altervin har vært og er viktig for kirken.

Vinproduksjonen har siden siste tusenårsskifte hatt en rivende utvikling i England, og de forventer en dobling av produksjonen i løpet av kort tid. Denne undersøkelsen er med på å sette ytterligere fart i produksjonen.

Det har vært noen kritiske røster til undersøkelsen. Spesielt fra produsentene i Kent. De mener at Kent, med sitt kalkholdige jordsmonn, tilsvarende det en fi nner i Champagne, er utmerket for produksjon av musserende vin. Champagnehuset Taittinger valgte jo nettopp å etablere seg i Kent pga. jordsmonnet. Den fremste kritikeren til undersøkelsen er produsenten Hush Heat Winery i Kent.

Det er ikke bare Champagnehuset Taittinger som har etablert seg i England. De får nå følge av Champagnehuset Pommery som har valgt å etablere seg i Hampshire.

Det er ingen lovmessige regulering for musserende viner fra England. De fl este følger stort sett de samme bestemmelsene som de har i Champagne. En lovmessig regulering vil nok tvinge seg frem etter hvert.

At interessen for engelske bobler er stor vises på Vinmonopolet ved at de har hele 46 forskjellige varenummer med musserende viner fra England en kan velge mellom. Noen av de beste produsentene som høster gode kritikker både i Norge og internasjonalt er Nyetimber, Ridgewiev og Gusborne.


Besøk av Red Johnson

I høst var Red Johnson på besøk i Oslo. Han er sønn av den kjente vinjournalisten og forfatteren Hugh Johnson. Red har valgt samme bransje som faren, men i en litt annen retning. Han har samlet en rekke engelske produsenter av alkohol (øl, vin og brennevin) som han selger og markedsfører i utlandet. I Oslo hadde han med seg et par meget gode musserende viner som det er verdt å få med seg.


Digby Fine English NV Brut Varenr. 10097201 Kr. 369,90

Ganske ulik de andre vinhusene i England da de er negociant. Det vil si at de kjøper druer fra produsenter for å lage sin egen vin. Navnet Digby er en hyllest til oppfi nneren eller designeren av den moderne vinfl asken. Digbys første årgang var 2009.

I 2017 var de med i blindtest arrangert av Steven Spurrier hvor engelske musserende viner skulle måle seg mot Champagne. Steven Spurrier er han som stod bak den berømte blindsmakingen i 1976 hvor røde viner fra California ble matchet mot de beste røde fra Bordeaux. I blindtesten om musserende viner kom Digby Brut 2010 på en femteplass. Meget hederlig plassering og foran kjente Champagner som Dom Perginon 2009 og Krug Grande Cuvée NV. www. the-buyer.net/tasting/wine/spurrier-judgement/


Digby Fine English NV Brut består av 40% pinot noir, 35% chardonnay og 25% pinot meunier. 12 gr. restsukker.

Duft av modne epler, brioche og autolyse med litt stålmineralitet. Frisk og med god mousse. Balansert syre. Smak av kalk og modne røde epler. Mot lang ettersmak med et fi nt sitruspreg i slutten av smaksbildet. Fremstår som relativ tørr, tross 12 gr. sukker. Syren balanserer det hele. En typisk matvin til litt rike retter med smør eller kremet saus eller litt spicy asiatiske retter
86 poeng


Bolney Vuvée Rose Brut Varenr. 1009501 Kr 349,90

Bolney ble etablert i 1972 i West Sussex og er et av de eldste musserende husene i England. Eier rundt 40 hektar. Vil doble produksjonen de neste 3-5 årene.

Vinen består av 100% pinot noir. Har ligget 32 måneder på bunnfall og har 12 gr. syre.

Frisk tiltalende duft av jordbær med et tydelig mineralsk preg. Smaksbildet et friskt og preges av jordbær og god fruktsødme. Mye jordbær i en lang ettersmak. God fylde og rikhet. Passer som aperitiff eller til fi sk og skaldyrretter som ikke har for kraftig saus.
87 poeng

image
Red Johnson hadde med seg to gode eksempler på engelske bobler da han besøkte Oslo.