Kondis Hjem
Slik velger du
riktige løpesko
All deltakerinformasjon
til Sparebank 1 SMN
Trondheim Maraton
Løypekart
med innlagte
severdigheter
Velkommen til en bærekraftig løpefest
FOTO: Kjell Thore Leinhardt

Adv:Teamkondis
Adv:Garmin
Leder:Kjære løper!
image

Norsk organisasjon for kondisjonsidrett og Den Norske Maratonklubb


Kondis
Post- og besøksadresse:
Sognsveien 75 A, 0855 Oslo
Telefon: 22 60 94 70
Internett: kondis.no
E-post: kondis@kondis.no


Ansvarlig redaktør:
Marianne Røhme
Tlf.: 415 09 061
E-post: marianne.rohme@kondis.no


Ansvarlig utgiver:
Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton


Annonser:
Trond Hansen, tlf.: 412 78 472
E-post: trond.hansen@kondis.no


Kontakt arrangør:
Bedriftsidretten Midt-Norge
Ingvald Ystgaardsvei 3A
7047 Trondheim


image

Prosjektansvarlig:
Morten R. Eliassen
post@trondheimmaraton.no


Kjære løper!


Foto: Bjørn Johannessen

Når dette skrives, er det tre måneder til årets Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton. Verden og covid-19 ser ut til å gå i riktig retning. Alt burde da ligge til rette for at årets løp blir av den normale sorten lik de vi husker FØR 12.3.2020.

Personlig håper jeg veldig på at det blir som før. Jeg har aldri løpt løp i Trondheim før, men i år stiller jeg på startstreken. Ekstra moro er det at Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton bare er noen år yngre enn meg selv.

Jeg skal i hvert fall holde formen ved like – og kanskje fikse en liten formtopp til september slik at jeg nærmest vil fly gjennom gatene i Trondheim. Og som Øystein «Pølsa» Pettersen ville ha sagt det: «Jeg gleder meg som en gærning.»

Jeg vet også at det finnes massevis av gode løpere utenfor Oslo, så det blir helt sikkert ikke lett å holde tritt med alle trønderne, men jeg skal prøve.

Kanskje er det DU som står ved siden av meg på startstreken første lørdagen i september? Kanskje er det DU som er den jeg må slite med hele veien rundt og aldri blir kvitt? Og kanskje er det DU som faktisk ender opp med å legge undertegnede i støvet bak seg opp oppløpssiden?

Det er egentlig helt ok altså – og jeg lover å gratulere deg etterpå uansett. Kanskje får du til og med et godt gammeldags håndtrykk?

Det viktige er at vi alle får en bra opplevelse, uansett distanse og tid. Det å løpe løp skal være gøy. Faktisk til og med om det kan bli noen meter underveis hvor man angrer på at man stilte til start. Slik vil det alltid være. Løping kommer litt an på dagsformen. Men husk da at det alltid er noen som har det bittelitt verre, og at følelsen ETTER at du har fullført, gjør at det litt vonde underveis og den litt haltende gangen etterpå, er verdt det uansett.

In the end er det også kun deg selv du skal sammenligne deg med. Det vil alltid være viktig å være en legende i sitt eget liv.

Jeg kan siden jeg aldri har løpt i Trondheim, ikke si noe som helst om løypa. Annet enn at det helt sikkert vil være asfalt, noen svinger, en del flater OG helt sikkert noen bakker av ymse vanskelighet. Husk at de bakkene skal tas på strak arm. Si til deg selv at det er du som eier bakken og ikke omvendt. Og er det først en bakke, så vil det alltid også være en nedoverbakke som følger.

Lykke til med forberedelser, husk at det må trenes litt. Og så sees vi til start!


image-signature

President i Kondis



Velkommen til Trondheim
ORD FRA ORDFØREREN

Foto: Trondheim Kommune


Velkommen til Trondheim

Signingsbyen. Kunnskapsbyen. Matbyen. Velkommen til Norges eldste by hvis vi skal tro arkeologene, etter at nye funn har gjort oss eldre enn vi trodde at vi var.

Som dere skjønner, Trondheim er byen for det lange løp. Derfor klinger det godt at vi også har Norges eldste maraton, startet av byens studenter i 1969. I dag er det en stor folkefest for hele byen og alle tilreisende. Vi er stolte av våre tradisjoner. Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton er en av dem.

Dere som er med og løper, får oppleve mye av vakre Trondheim på relativt kort tid. Jeg håper at dere har muligheten til å se enda mer av byen utenfor konkurransen. Trondheim har mye å by på, både av severdigheter og opplevelser. Og at vi nå er blitt en internasjonalt anerkjent matby, taler for at dere kan fylle på tanken med kvalitetsdrivstoff etter endt maraton.

Jeg ønsker dere alle, utøvere og publikum, lykke til med årets maraton. Håper dere får flotte dager i byen vår.



Rita Ottervik
Ordfører i Trondheim

Adv:Norskfjellfestival
Småstoff VM maraton 2019: I følge den nye studien gir Nike Vaporfly mellom 1,2 og 4 minutts framgang på maraton for kvinner
Småstoff

2.24.44 ble bestetida i Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton i 2019. Den var det Ebrahim Abdulaziz som stod for, mens Theresa Lyng-Jørgensen ble beste kvinne på 2.59.49.


Ny studie om Vaporfly-effekten på maraton


VM maraton 2019: I følge denne studien gir Nike Vaporfly mellom 1,2 og 4 minutts framgang på maraton for kvinner på elitenivå og mellom 2,1 og 4,1 minutts framgang for mannlige eliteløpere dersom en sammenligner med tradisjonelle sko. (Foto: Bjørn Johannessen)

FIKK FRAMGANG: I en undersøkelse gjort ved Cornell-universitetet i New York prøvde forskerne å finne ut om maratonløpere på høyt nivå fikk framgang når de bytta fra tradisjonelle sko til Nike Vaporfly.

308 menn som hadde løpt maraton under 2.24 og 270 kvinner med maratontid under 2.45, var med i studien. Av disse klarte forskerne å finne 71 menn og 56 kvinner som bytta fra vanlige sko til Vaporfly i perioden fra 2015 til 2019.

75,4 prosent av mennene og 71,4 prosent av kvinnene som bytta sko, fikk framgang. Da forskerne hadde foretatt statistisk analyse av alle resultatene, kom de fram til at menn kunne forvente en framgang på mellom 1,5 og 2,9 prosent og kvinner mellom 0,8 og 2,4 prosent på maraton ved å bytte til de nye skoene.

Studien viser også at de som løp i Vaporfly, i snitt løp bedre på andre halvdel av løpet enn de som brukte konvensjonelle sko.

Forskerne drøfta også om forskjellen mellom de to gruppene kunne skyldes at de som ikke fikk framgang i større grad lot være å investere i nye og dyre sko, men konklusjen deres var at siden alle deltakerne i undersøken var eliteutøvere, var det utenkelig at de ikke ville bruke de beste skoene som var tilgjengelige. Det ble heller ikke funnet noen signifikant forskjell i treningsmengden mellom de to gruppene som kunne forklare forskjellen i fart.


Smitteverntiltak: Det var mange startpuljer i halvmaratonløpet. I denne starten ser vi blant annet vinneren Sverre Solligård med nr. 564 og fjerdemann Øystein Kvaal Østerbø med nr. 511. Vi ser også Hilde Aders i rød trøye. (Foto: Kjell Thore Leinhardt)

Trondheim Skogsmaraton gikk som planlagt

Mange løp ble avlyst i fjor på grunn av koronakrisa. Trondheim Skogsmaraton ble imidlertid arrangert 4. oktober med 583 fullførende deltakere under gode smitteverntiltak.

DELTAKERREKORD: Deltagelsen var imponerende med 583 fullførende på halvmaraton og 72 på 10 kilometer. I 2019 – da løpet inngikk i bedriftskarusellen – var det 286 som fullførte halvmaraton.

I herreklassen var det tøff konkurranse, men Sverre Solligård fra Svorkmo vant på sterke 1.15.57 i en svært krevende løype. Det ble også klar ny løyperekord. På de neste to plassene fulgte Bratsberg-løperne Øyvind Utengen og Luke Campbell på 1.18.43 og 1.19.56. Bak denne trioen fulgte o-løper Øystein Kvaal Østerbø på 1.20.32.

Anne Nevin fra Strindheim IL vant kvinneklassen på 1.29.47, litt bak tiden hun vant på i 2019 (1.28.29). Nærmest Anne kom Maren Lie fra NTNUI med 1.30.58, og på tredjeplass kom ultraløper og dobbelt maratonvinner i Oslo Maraton, Hilde Aders fra Kvæfjord IL med 1.35.53.


Mange trenger trening som beskyttelse mot angst og depresjon


Sterkere: Trening bidrar til å gjøre deg både psykisk og fysisk sterkere. (Foto: Bjørn Johannessen)

NYTTE AV TRENING: Det er de som er sårbare for psykiske plager som har mest å tjene på å trene. Det går fram av undersøkelsen om psykisk helse som NTNU og Kondis har gjennomført blant 1307 Kondismedlemmer i forbindelse med koronanedstengingen. Undersøkelsen har fått støtte fra Stiftelsen Dam og viser at det er de med minst motstandskraft mot psykiske plager som har mest igjen for å være fysisk aktive.

Det å ha ressurser til å møte utfordringer i livet på en robust måte forebygger mental uhelse. Psykisk motstandskraft og det å ha støtte fra familie og sosialt nettverk er i tillegg til god mestringstro faktorer som trumfer det meste når det gjelder psykisk helse. Da har du trolig stor motstandskraft mot psykiske plager, og du vil tåle mye stress og ytre belastning uten at det går alt for hardt inn på deg.

– I undersøkelsen blant Kondismedlemmer fant vi store sammenhenger mellom motstandskraften deres mot psykiske plager og psykiske symptomer på for eksempel depresjon. De som hadde høy motstandskraft, var mindre deprimerte uavhengig av hvor mye de trente eller om de hadde økt, redusert eller holdt treningsmengden uforandret etter at Norge ble stengt ned 12. mars 2020, forteller psykolog og førsteamanuensis Audun Havnen som er prosjektleder og faglig ansvarlig for studien i samarbeid med førsteamanuensis Linda Ernstsen ved NTNU.

Selv om motstandskraft er viktig for å tåle psykiske påkjenninger, har trening fortsatt en stor betydning for folkehelsa.

– Vi fant i undersøkelsen at de som reduserte aktiviteten etter koronanedstengingen, hadde høyere nivå av symptomer på angst og depresjon. Her så vi også at de yngre var mer utsatt enn de eldre i undersøkelsen, sier Audun som hadde med deltakere fra 18 til 81 år i undersøkelsen med en gjennomsnittsalder på 49 år.

Forskerne fant også at kvinner var mer utsatt enn menn for å utvikle symptomer på angst, men de fant ingen forskjell mellom kjønnene når det gjaldt symptomer på depresjon.

Denne delen av undersøkelsen konkluderer med at det er viktig å trene og ta vare på hverandre selv om muligheten for sosial kontakt blir mindre.

– Det gjør godt for den psykiske helsen å være fysisk aktive sammen med andre. Når de samtidig gir hverandre sosial støtte og oppmuntring, vil de kunne bygge opp selvfølelsen og dermed også evnen til å tåle psykisk press og stress fra omgivelsene, sier Audun.


1097 personer løp 5-kilometeren i 2019


Mindre angst og depresjon blant Kondis-medlemmer


Foto: NTNU

FORSKET PÅ KONDISMEDLEMMER: Forskerne Audun Havnen og Linda Ernstsen ved NTNU (bildet) har publisert flere artikler fra forskningsprosjektet der Kondis-medlemmenes psykiske helse og fysisk aktivitet har blitt undersøkt.

Det var vesentlig mindre angst og depresjon blant Kondis-medlemmer etter at myndighetene stengte ned Norge for å få kontroll på spredningen av koronaviruset i fjor sammenlignet med tidligere tall fra gjennomsnittsbefolkningen. Undersøkelsen viste også at Kondismedlemmer sov bedre enn gjennomsnittsbefolkningen.

Undersøkelsen er gjennomført med midler fra Stiftelsen Dam og ble nylig publisert i tidsskriftet Sleep Medicine.

Velkommen til et bærekraftig arrangement
SPAREBANK 1 SMN TRONDHEIM MARATON

Velkommen til et bærekraftig arrangement

Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton er ikke bare et løp, men et arrangement som går gjennom hele året hvor idrettsglede og folkehelse står i fokus. Når så løperne kommer til byen for å løpe, skal de få en flott tur gjennom byen og oppleve Trondheim i praksis.

Av Marianne Røhme
Trondheim Maraton 2019: Morten Rasch Eliassen og sønnen Matheo (4 år) under Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton forrige gang det ble arrangert. (Foto: Kjell Thore Leinhardt)


Første helga i september er det løpefest i Trondheim. Da arrangeres Norges eldste maratonløp – Trondheim Maraton, men dette er bare 1 av 365 løpedager arrangøren av Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton tilbyr.

– Vi er opptatt av å være et arrangement for alle hvor alle, uansett ambisjoner, kan være med på festen. Vi tilbyr alt fra barneløp til 5-kilometer og maratonløp. Her kan en løpe alene eller sammen med venner og gode kollegaer. Vi har også stafett for de som ønsker å stille til start som lag, forteller Morten Rasch Eliassen som er avdelingsleder i Bedriftsidretten Midt-Norge og ansvarlig for arrangementet. Han legger til at Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton er et arrangement som passer svært godt enten er der for å være sosial, oppleve byen eller sette pers i en rask løype.

Flere bærekraftige mål

Arrangøren er opptatt av at Trondheim Maraton skal være et bærekraftig arrangement som bidrar på en god måte til byen også utenom selve løpsdagen.

– Vi arrangerer treninger gjennom hele året. Disse er nivåtilpasset slik at det er tilbud til alle. Vi har også en egen gågruppe for de som ønsker å gå istedenfor å løpe. Denne har blitt svært populær og har økt til 400 deltakere siden den ble etablert for noen år siden, sier Morten som er opptatt av å bidra godt til folkehelsearbeidet i kommunen gjennom hele året.

– Det er mange ulike motivasjonsfaktorer for å trene, og det er viktig at vi bruker vår kompetanse fra idretten til å nå ut til hele befolkningen, sier han.

Morten forteller videre at de har satt seg flere bærekraftige mål både innen miljø, helse og inkludering.

– Vi arbeider med å få med barnehager til å plukke plast i byen. Kommunen kan da melde fra til oss hvor det er behov for å plukke plast, så kan vi gjøre avtale med barnehager som plukker plasten.

Deretter kan vi dra til Utoplast for å se at de lager medaljer til barneløpet vårt av plasten vi har plukket. Dette er en svært viktig bevisstgjøring hos generasjonen som skal ta over etter oss, sier han.

Trondheim Maraton er også opptatt av å inkludere folk som kommer flyttende til Trondheim og gi dem en arena for å bygge sosiale nettverk.

– Vi tilbyr dem å være med som funksjonærer på arrangementet vårt på ulike vis. Vi har mange arbeidsoppgaver som skal løses, alt fra å stå på drikkestasjon til å være løypevakter som viser løperne veien i kryss og ved veiskiller. De trenger ikke å kunne norsk for å gjøre mye av dette. Det er nok å vite hva oppgavene går ut på, forteller Morten.

Et annet viktig område er å bidra til å redusere den økonomiske terskelen for å kunne drive idrett.

– Vi ønsker at det skal være mulig for alle å drive idrett uansett hvordan den økonomiske situasjonen i heimen er. Derfor ønsker vi å arrangere klesbyttedager hvor det blir mulig å kjøpe svært rimelig treningstøy brukt. På den måten reduserer vi svinnet og vi gjør det mulig for alle å kunne drive med idretten de er glad i uten at det koster all verden, sier han og legger til at dette også kan være et skoleprosjekt i jobbtrening.

– Vi har tenkt å engasjere skoleklasser til å drive klesbyttedagen for oss. Da får de jobbtrening samtidig som de kan tjene seg noen kroner, sier Morten.

Koronasituasjonen

Koronasituasjonen gjør at det er usikkerheter rundt hvordan løpsdagen blir, men arrangøren har stor tro på at det blir løp.

– Vi planlegger ut ifra alle scenarier. Det kan bli alt fra et tilnærmet vanlig arrangement til et arrangement som går over langt lengre tid enn tidligere. Vi må opp på tiltaksnivå 4 før vi vet med sikkerhet at vi kan arrangere. Vi er ikke der i dag, men vi har tro på at vi kommer dit innen september, sier Morten.

Det er samme arrangør som står bak Trondheim Maraton som arrangerte Trondheim Skogsmaraton med 583 deltakere i oktober i fjor.

– Vi har gode erfaringer med å arrangere løp i koronatida, og vi planlegger å arrangere Trondheim Maraton innenfor gode smittevernregler til høsten, sier han og legger til at de vurderer å stenge av torget slik at det ikke blir tilgang for publikum, og at publikum blir henvist til egne partier langs løypa med plassbegrensning. Det vil også bli økt vakthold for å sikre gode smittevernforhold.

Opplev Trondheim

Morten lover å legge til rette for at de som kommer for å løpe Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton skal få en svært god opplevelse.

– Det blir ikke aktuelt å flytte løypa ut av sentrum. Vi må planlegge ut ifra at løypa skal gå i bykjernen slik at deltakerne får se alt det flotte som Trondheim har å by på. De skal få se på nært hold bryggerekka i Kjøpmannsgata, kaiområdet Dora, industriområdet og arbeiderklassebebyggelsen på Svartlamon, Piren og Rockheim, Munkholmen, Bakklandet, Nidarosdomen, Kristiansten Festning, Studentersamfunnet og NTNU. Vi skal også en tur innom idylliske Ilsvika. Det er dette som er Trondheim Maraton. Vi kan ikke flytte arrangementet for å gjøre det enklere for oss selv, sier en bestemt løpsarrangør.

Alt du trenger å vite til Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton
DELTAKERINFORMASJON

Alt du trenger å vite til Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton

Nedenfor finner du deltakerinformasjonen for arrangementet, men på grunn av koronapandemien kan det komme flere endringer i tida framover. Våre nettsider vil hele tida være oppdatert. Sjekk derfor alltid www.trondheimmaraton.no.

Løpeglede: Det viktigste er ikke å vinne, men å kose seg underveis. Spenn på deg løpeskoene og bli med på løpefesten du også! (Foto: Bård Tilseth)


DRIKKESTASJONER

Kjeldsberg Kaffe
Skansen
Spektrum
Torvet (passering + målgang)

STARTNUMMERUTDELING

Startnummerutdelingen kommer til å være på Thon Hotel i Søndre gate og på Torvet. Nedenfor finner du oversikt over datoer for startnummerutdeling på de to stedene. Sjekk nettsiden for nøyaktig tidspunkt.

Thon Hotel Søndre gt.:

6. august
13. august
20. august
27. august

Torvet:

3. og 4. september


Stafett: Er dere flere som slår dere sammen og løper Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton som et stafettlag, er dere mange som deler på opplevelsen og danner felles minner. (Foto: Marianne Røhme)
TEAMMARATON OG FAMILIESTAFETTEN

Stafettpinner er pakket i samme konvolutt som startnumrene til laget. Det er viktig at første løper medbringer stafettpinnen til start. Denne skal følge laget fra start til mål. Ved målgang skal denne leveres inn.

VESKEOPPBEVARING

Detaljert informasjon om bagasjeoppbevaring finner du pa www.trondheimmaraton.no.

PREMIERING

Alle deltakere i Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton får medalje. Den flotte medaljen har et kjent og flott motiv fra Trondheim, nemlig Lykkens Portal, Gamle Bybro.

PREMIEUTDELING

Vi premierer beste dame og herre i alle distanser – 1., 2. Og 3. Plass. Info om premieutdeling vil komme på nettsiden og annonseres på arenaen.

FARTSHOLDERE

Fartsholdere på 10 km, halvmaraton og helmaraton. Se nettside for mer informasjon for tider. Alle fartsholdere løper med et stort synlig flagg på ryggen.

MANGE GODE TILBUD FRA LÖPLABBET

Löplabbet kommer til å ha egen salgsstand i forbindelse med arrangementet med mange gode tilbud. Her kommer de til å ha med gode Hyperice Hypervolt massasjepistoler og Z-roller.

Hypervolt GO er en liten og meget stillegående massasjepistol som du enkelt kan ta med deg i bagen på reise eller til trening. Massasjepistolen gir kraftige vibrasjoner som hjelper til med oppvarming før en treningsøkt, eller til restitusjon etter. Hyperice Hypervolt BT er et massasjeapparat fra Hyperice som har bluetooth så du kan pare den med din mobiltelefon.

De kommer også til å selge sportsnæring og bodyglideprodukter.


Stive muskler: Det kan være godt å få massert stive muskler etter et løp. På Löplabbets salgsstand får du god oversikt over flere egnede produkter.
Løypekart for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton
LØYPEKART

Løypekart for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton

Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton er Norges eldste maratonløp og går gjennom historiske områder i sentrum av Trondheim. Trykk på bildene vi har plassert langs løypa, og du vil se hver av severdighetene i stort format. Gled deg til en fantastisk reise på historisk grunn.



1

Olav Tryggvasson: Olav regnes som grunnleggeren av Nidaros (Trondheim) i 997 ifølge sagaenes kronologi. I kjernen av start- og målområde, midt på Torvet, ser du han speide utover mot Munkholmen. Foto: Kjell Thore Leinhardt


2

Solsiden: Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) var en verkstedbedrift for skipsproduksjon i Trondheim. Verftet ble grunnlag i 1872 og nedlagt i 1983. Verftet har levert en rekke skip til Hurtigruten. Mye av det nedlagte verftet kan sees når du løper over «Blomsterbrua» over til butikk og restaurantområdet Solsiden på andre siden. Foto: Kjell Thore Leinhardt


3

Svartlamoen: Området som i dag kalles Svartlamoen har eksistert siden 1850-tallet hvor området var hjemsted for mindre bemidlede, som for eksempel fiskere og husmenn. På denne tiden fantes det en strand ned mot fjorden, som har gitt navnet til Strandveien som eksisterer den dag i dag. Vår løype går rett igjennom området. Foto: Kjell Thore Leinhardt


4

Dora: Dora er opprinnelig to tyske ubåtbunkere i Trondheim fra andre verdenskrig. Dora 1 ble påbegynt i mai 1941 og ferdigstilt i juli 1943. Her løper du rett ved den massive muren på bygningen. Rått! Foto: Kjell Thore Leinhardt


5

Rockheim: Rockheim skal samle inn, ta vare på og videreformidle norsk populærmusikk fra 1950-tallet og frem til i dag. Rockheim ligger på Brattørkaia i Trondheim. Bygningen sees fra ulike views når du løper. Foto: Kjell Thore Leinhardt


6

Munkholmen: Munkholmen heter Nidarholm i Snorre og ble brukt som rettersted. Fram til reformasjonen var Nidarholm kloster på øya. I sommersesongen er øya nå et populært utfartssted, med muligheter for bading og soling. Foto: Kjell Thore Leinhardt


7

Kristiansten festning: Når du løper langs elva kan du se opp mot Kristiansten Festning som ligger i høyden rett fram. Festningen ble bygget i 1681-1685, og har museum, omvisninger og sesongåpen kafé. Foto: Kjell Thore Leinhardt


8

Bakklandet: Bakklandet var Trondheims første forstad, og den første bebyggelsen på Bakklandet kom midt på 1600-tallet. Etter å ha løpt langs elva et stykke, går løypa opp til veien Øvre Bakklandet før den svinger over Gamle Bybro i retning sentrum. Om du snur deg og ser bak deg når du er midt på brua, er det dette bildet du ser. Foto: Kjell Thore Leinhardt


9

Bryggerekka: Den flotte og ikoniske bryggerekka kan sees fra Lykkens Portal, Gamle Bybro når du nærmere deg målgang i Munkegata. Foto: Kjell Thore Leinhardt


10

Nidarosdomen: Nidarosdomen, egentlig Nidaros domkirke, i Trondheim er Norges mest sentrale kirke i kraft av å være Olav den helliges gravkirke. Den er i dag en luthersk domkirke og menighetskirke og betraktes som Norges nasjonalhelligdom. Foto: Kjell Thore Leinhardt


11

Thon Hotell, deltakerhotellet: Dette moderne hotellet i en steinbygning fra 1908 ligger i sentrum, fem minutters gange fra Trondheim sentralstasjon og elleve minutters gange fra Nidarosdomen fra 1000-tallet. Foto: Kjell Thore Leinhardt

Maratonkjempen Thomas Stordalen
PSYKISK HELSE

Maratonkjempen Thomas Stordalen

I august og september tenker Thomas Stordalen å løpe 30 maratonløp på 30 dager. Et av løpene løpes under Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton og et annet dagen etterpå i samme løype. Målet er å rette oppmerksomheten mot psykisk helse.

Tekst: Jon Ilseng, Foto: Marianne Røhme
Forventning: For noen ville det å løpe 30 maratoner for økt fokus på psykisk helse være en tung bør å bære. Slik er det ikke for Thomas Stordalen. Han gleder seg.


Man kan trygt kalle Thomas Stordalen en maratonkjempe. Med sine nesten 110 kilo og 198 centimeter ruver han godt over de fleste andre som bedriver denne idretten. Og mens andre lange løpere ser mest ut som stankelbein, ligner Stordalen heller på en bamse.

Ikke mange med en slik fysikk løper på tider ned mot tre timer på maraton. Men det er ikke lenger tida som opptar bamsen fra Kongsberg, Odda, Skien og Porsgrunn, og som er bosatt i Oslo. Nå er målet om å løpe en maraton på under 3 timer byttet ut med målet om 30 maratoner. På 30 påfølgende dager.

– Det er ikke lenger tider og det å løpe raskt som motiverer meg. Nå vil jeg gjøre noe som er litt større. Noe som betyr noe. Og den saken som står hjertet mitt nærmest, er psykisk helse.

Løping som medisin

Da den nye virkeligheten traff verden 12. mars 2020, bestemte Thomas seg for at han skulle bruke dette året til noe positivt.

– Jeg skulle vise meg selv hvor sterk jeg var, sier han. – Jeg skulle utgjøre en forskjell.

Å være sterk er noe Thomas kjenner godt til. Eller kanskje enda bedre – å være svak. Sårbar. Ja, til tider syk. Og ikke minst hvor viktig forholdet mellom fysisk aktivitet og psykisk helse kan være. De som følger @thomasstordalen på Instagram, vet at han har vært veldig åpen rundt sine problemer.

– Jeg har selv slitt med angst og depresjoner opp gjennom årene, og dette vet jeg mange sliter med der ute. Den dagen jeg kunne stå opp og være frisk fra mine psykiske problemer – da skulle jeg gjøre alt jeg kunne for å inspirere andre. Sånn har jeg alltid tenkt. Og den dagen er i dag. Nå har jeg kontroll på dette. Nå skal jeg bruke resten av løpelivet til å inspirere andre. Koblingen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse er i 2020 viktigere enn noen gang, og for meg har løpingen betydd ekstremt mye for at jeg i dag er blitt mer eller mindre frisk, sier han.

«30 på 30 dager»

Og det er det dette prosjektet handler om – å inspirere andre til å trene, for å få bedre psykisk helse. Prosjektet skulle egentlig blitt gjennomført sommeren 2023, som en 10-årsmarkering av det livsstilvalget Thomas gjorde i 2013 da han begynte å løpe. Mens pandemien har satt en stopper for mange løpedrømmer, har det også åpnet for egne prosjekter, slik som dette.

«30 på 30 dager» er egentlig del to av et større prosjekt. Første del ble unnagjort på sensommeren i 2020. Da løp den store mannen syv maratoner på syv dager. Det ga tydeligvis mersmak. For mens fjorårets prosjekt tok en uke, så tar dette en hel måned. Får han noen ganger høre at han er gal?

– Dersom noen sier at jeg er gal, så tenker jeg: «Da er du endelig kommet hjem, Thomas. Når folk synes du er gal.» Lik det eller ei, samfunnet trenger noen gærninger som meg, både kvinner og menn som gjør ting ingen andre gjør. Det å skille meg ut fra de som allerede skiller seg ut, er et mål for meg, sier han.

Løp 6000 kilometer i 2020

For Thomas Stordalen er slettes ikke gal. Snarere tvert imot har han akkurat blitt frisk. Og heldigvis fungerer også kroppen hans som den skal. I 2020 fraktet han sine 110 kilo drøyt 6000 kilometer i løpet av året. Det er imponerende 16 kilometer hver dag i 365 dager. Legger man til at han sleit med en strekk i låret før Hamburg Maraton, et løp det for ordens skyld ikke ble noe av, så er dette utrolig sterke tall for en fyr i full jobb.

– Målet er å løpe mye fremover. Minimum 100 kilometer i uka, men som regel blir det en del mer. Jeg løper nesten bare i rolig tempo. Både tempoøkter og intervaller har jeg nærmest kuttet helt ut, sier han.

Thomas beskriver ellers treningen sin som «ikke noe hokuspokus». Og med kun rolige økter så er det vanskelig å være uenig. Slik var det ikke høsten 2019. Da hadde Thomas Stordalen en skikkelig rekke med gode løp, og det ble pers på halvmaraton samt 5- og 10-kilometer, alt i løpet av en måned om høsten.

Thomas er helt klar på at den formen han har nå, ikke er i nærheten av den han hadde da – til tross for 6000 kilometer nedlagt det siste året. Som det sies – man blir god på det man trener på.

Det er samtidig påfallende hvor lave skuldre og avslappet forhold han har til sin egen trening. Det er først etter at jeg har spurt han tre ganger, at han bruker ord som «jxxlig mye» om sin egen treningsmengde.

Og det er jo slik vi kjenner han – en som bruker store ord. En som forteller om angstanfall, pers på 5000 meter, oppkast etter en hard treningsøkt eller ørkenløp i Sahara med samme positive iver. Thomas Stordalen er alltid mye. Og sånn sett er det kanskje logisk at nettopp han setter i gang et slikt prosjekt. Tretti maratoner i løpet av 30 dager på ettersommeren er jo litt i meste laget for de fleste av oss.

Periodisering er en kjent måte å trene på. Ingrid Kristiansen snakker gjerne om A-A-B eller 2:1, der to uker er harde, og en uke er rolig. Dette er et prinsipp Thomas følger nå også. To tøffe uker, så en rolig, og så gjenta syklusen. En tøff uke kan være over 150 kilometer. Gjerne opp mot 200 kilometer. En rolig rundt 100 kilometer. I snitt har han løpt 140 kilometer i uka de siste 12 ukene. Det er egentlig ikke så viktig akkurat hvor mye det blir. Så lenge det blir mye. – Jeg har det best med meg selv når jeg er disiplinert og løper og trener mye, sier maratonkjempen.

Dette er ikke første gang Thomas Stordalen slår skikkelig på stortromma. I 2016 satte han seg et mål om å bli første nordmann som gjennomførte alle de fire store ørkenløpene. Det gikk så mye på trynet i en sanddyne at man kunne høre fallet 100 miles unna. Også på Eiger Ultra Trail 101 kilometer i 2019 gikk det galt nærmest i første motbakken. Hva som skal til for å at dette prosjektet mislykkes, er et spørsmål han ikke engang ønsker å besvare. Her skal han bare lykkes.


Mye trening: Det er mye trening som ligger bak før prosjektet starter. I vår har Thomas løpt i snitt 140 kilometer i uka. Her er han ved Sognsvann i Oslo.
Elsker det monotone

Så la oss heller prate litt om løypevalget for dette prosjektet. For det meste er det traseen til Oslo Maraton som løpes, noe som vil si akkurat samme løype omtrent hver dag. Riktignok er løypa gjort om litt ved at den tunge runden over St. Hanshaugen er byttet ut med et flatt strekke bortover mot Sørenga.

Thomas ønsker imidlertid å legge inn noen løp også og har valgt seg Holmestrand Maraton og Trondheim Maraton. I tillegg vil han løpe løypa til Nordmarka Skogsmaraton en dag. Kanskje legger han også inn et maratonløp i Skien hvor han vokste opp, men det har han ikke helt bestemt seg for ennå. All de andre løpene gjennomføres i Oslo. På hverdagene starter han klokken 7, mens det blir klokken 9 på lørdager og søndager.

Thomas sier han elsker det monotone og trygge, og at han trives godt i Oslo sentrum. Dessuten er han enkelt tilgjengelig for pressen ved å befinne seg i sentrum av hovedstanden under gjennomføringen av prosjektet.

– Det er ikke det fysiske her som blir den største utfordringen. Det er det mentale. Også da jeg løp syv maratoner i fjor sommer, kjente jeg litt på det, spesielt tredje dagen. Da jeg kom i mål, hadde jeg fremdeles fire igjen. Jeg var ikke en gang halvveis! Men så gikk det seg til neste dag.

For fire år siden løp Jimmy Vika 20 maratoner på 20 ulike steder på 20 dager. Også han var innom og løp et av løpene under Trondheim Marton. For en normal mosjonist høres jo dette veldig slitsomt ut, men visstnok var ikke det fysiske så ille. Ifølge Thomas, som naturligvis har forhørt seg med Jimmy, så var det på det mentale plan jobben virkelig måtte gjøres. For oss som synes 10 x 1 km er mye å gape over, så kan man prøve å tenke seg hvilken mental oppgave det er å stå opp en morgen vel vitende om at du skal løpe maraton hver dag i en måned.

Dette er mitt OL

Noen «mentale delmål» før sommeren blir det helt sikkert. Thomas liker å gjennomføre stunt, tilsynelatende helt ut av det blå. Som da han plutselig løp strekningen Tønsberg – Oslo i fjor høst. Slikt blir man sterk av, både i hodet og beina. Men uansett hvor viktig det mentale er, så er det viktig å stille til start også i best mulig fysisk form. Og ingen kan beskylde Thomas Stordalen for ikke å ta oppgaven på alvor.

– Jeg kutter ut godis i fire måneder nå og er blitt avholds. Jeg ønsker å bli skikkelig veltrent og gjennomtrent. «30 på 30» blir mitt OL, og da kan jeg ikke slurve med verken kosthold eller livsstil. 100 prosent renhet, hver eneste dag! Både før, under og etter en maraton er det dessuten viktig å få i seg nok næring. Med en maraton hver dag i 30 dager blir dette noe av det viktigste. Jeg gikk ned 5 kg den uken jeg løp syv maratoner på syv dager. Jeg kommer til å få litt hjelp av en ernæringsfysiolog her som vil bidra i forkant og underveis.

Noe stort støtteapparat er det derimot ikke snakk om.

– Dette er et prosjekt jeg gjør alene, for meg selv og som jeg skal eie helt selv. Men jeg har mange venner og bekjente som kommer til å støtte, heie og gi support så det blir helt topp. Og jeg har én eller to som jeg nok kommer til å ha mer dialog med underveis enn andre, for moralsk og mental støtte. Jeg er selvsagt åpen for at dette kan endre seg underveis. Men jeg har ikke behov for et stort og massivt apparat rundt meg. Løp, spis, sov. Gjenta i 30 dager!

At folk som gjør slike prosjekter gleder seg, er kanskje ikke noe overraskende. Man gjør vel neppe noe slikt dersom man ikke vil. Det er likevel fascinerende å høre folk glede seg til noe, vel vitende om den smerten de kommer til å oppleve. Folk som tør å se utfordringen inn i hvitøyet og oppriktig talt føle glede ved det de skal gjøre. Å gjøre noe for en «greater cause» hjelper muligens på motivasjonen?

Gruer seg aldri til en løpetur

– Det jeg gleder meg mest til er uten tvil det å skape engasjement, fokus og positivitet rundt psykisk helse og fysisk aktivitet. Det er det dette prosjektet handler om. Dette prosjektet kommer til å få mye oppmerksomhet, og jeg skal jobbe mot både kjendiser og politikere på høyt nivå i forkant. Tenk deg den folkebevegelsen det blir i hele landet! Målet mitt er at flest mulig skal trene 30 minutter hver dag disse 30 dagene, jeg løper maraton. Hvis jeg klarer å løpe 4-5 timer hver dag i 30 dager, klarer alle der ute å gjøre en eller annen fysisk aktivitet i 30 minutter hver dag i disse 30 dagene. Det blir et utrolig positivt fokus på bevegelse og bedre mental helse gjennom å bevege seg, sier han.

– Er det noe du gruer deg til?

– Jeg gruer meg ikke til noen ting. Det blir sjukt fett og utfordrende hver eneste dag. Det er tross alt bare løping. Og jeg gruer meg sjelden til en løpetur, avslutter den store mannen med det store hjertet.

Er du i Oslo, Trondheim eller Holmestrand når han løper, så ser du han nok. En stor, svett og blid mann som løper den samme lange runden hver dag. Og ønsker du å hive deg med på en etappe, er du sikkert velkommen. Du finner Thomas i sosiale medier.


image Litt om Thomas Rudi Stordalen

image

Alder: 43 år
Sivilstatus: Singel
Yrke: Operativt ansvarlig Sykehuspartner HF
Idrett: Løping
Trener: Min egen trener
Meritter: Har egentlig ingen meritter å vise til som er verdt å nevne. Jeg samler verken på startnummer eller medaljer og har sluttet å telle løp jeg har vært med på. Jeg bare løper!
Perser:

  • 18.18 på 5 km (2019)
  • 38.50 på 10 km (2019)
  • 1.26.56 på halvmaraton (2019)
  • 3.05.54 på maraton (2020)

Treningsuke i juni

Mandag: 10 kilometer morgenøkt. 10 kilometer ettermiddagsøkt.

Tirsdag: 15 kilometer.

Onsdag: 12 kilometer morgenøkt. 10 kilometer ettermiddagsøkt.

Torsdag: 20 kilometer. 10 kilometer rolig pluss 10 kilometer tempo.

Fredag: 14 kilometer.

Lørdag: Langtur 30-35 kilometer.

Søndag: Langtur 30-35 km.

Adv:Ivarformosminnelop
Ikke alle løpesko passer for alle
VALG AV LØPESKO

Ikke alle løpesko passer for alle

Det finnes mange gode løpesko, men ikke alle sko passer for alle, ifølge løpeskoekspert Henrik Nordtug hos Löplabbet. Her forklarer han hva du må se etter når du kjøper løpesko til dine bein.

Av Henrik Nordtug
Ekspert: Henrik Nordtug begynte å løpe for 12 år siden for å se hvor fort han kunne klare å løpe på mellomdistanse. Nå er han fortsatt aktiv på nasjonalt nivå på baneløp og butikksjef på Löplabbet Lade i Trondheim. (Foto: Löplabbet)


Skal du løpe en distanse under SpareBank 1 SMN Trondheim Maraton, er du forhåpentligvis godt i gang med forberedelsene. Treningen mot løpet må gjøres enten det er ditt første løp eller du har løpt konkurranser i årevis.

Selv om treningen stort sett har handlet om det samme i moderne tid, så har det vært en stor utvikling på skofronten de siste årene. Her kan du lese om, og forhåpentligvis bli klokere på, hva som er viktig når du skal velge skoene som skal være med deg på mange økter gjennom forberedelsene til løpet.

Noen enkle prinsipper

Uansett hvor langt du skal løpe, så er det noen prinsipper som gjelder i skovalget. Skal du løpe en distanse som krever at du forbedrer den muskulære utholdenheten din, lønner det seg å bruke en sko som er skånsom og riktig til deg, ditt steg og din trening. Det finnes utrolig mange gode sko der ute, men ingen sko passer for alle, og ikke alle sko passer for deg og ditt bruk.

En god sko skal ha en såle som er riktig til deg, og aller viktigst, du skal glede deg til å dra ut for å løpe med dem. En god sko skal bidra til en god løpsfølelse og forhåpentligvis mange mil med løpeglede.

For oss i Löplabbet er trygg treningsglede viktig. Vi ønsker å hjelpe deg å finne den skoen som blir best til din bruk. Derfor tar vi oss tid til å spørre og grave for å finne ut av behovet ditt. Vi ser også på steget ditt når du løper for å finne ut hvilke sko som vil passe for deg.

Prøv flere par sko

Med lettere sålematerialer kan produsentene lage sko med tykkere såler enn før, uten av skoene blir tunge å løpe med. Dette gjør at du får nok støtdemping og komfort på lange løpeturer, noe som er viktig. Hvor mye demping du skal ha, avhenger av flere ting, men det viktigste er at du får prøvd flere alternativer for å kjenne hva du synes er best å løpe med.

Tre kategorier sko til løping på harde underlag

De siste årene har det vært en rivende utvikling i skobransjen. Både på treningssko og konkurransesko har det skjedd mye med sålene på skoene. Materialene er både lettere og mer energieffektive. Det finnes flere såleprofiler å velge mellom, og enkelte modeller har karbonplater for å gi best mulig respons i frasparket.

For løping på harde underlag kan vi se litt på tre kategorier av sko: mengdetreningssko, lettere treningssko og konkurransesko.

Mengdetreningsskoene er de mest skånsomme for beina. Dette er sko som prioriterer støtdemping og/eller stabilitet for å gi deg en komfortabel såle å løpe de rolige turene på. Du kan selvfølgelig løpe intervaller og raskere økter med dem også, men det er ikke der disse skoene kommer mest til sin rett.

En lettere treningssko skal fortsatt være snill med beina dine, men her er vekten lavere, og skoene er mer egnet også for raskere løpeturer, intervaller og konkurranser.

Når startnummeret skal på, er det imidlertid konkurranseskoene som er de raskeste. Tidligere var konkurransesko forbehold de mest erfarne løperne som hadde nok mil i beina til å tåle de tynne lette sålene selv på lange løp. En moderne konkurransesko derimot er veldig snill med beina, gir en suveren løpsfølelse og er særdeles lette.

Maksimalistisk trend

En trend for mengdetreningsskoene de siste årene er overdimensjonerte såler eller maksimalister. Disse høye sålene med veldig myke sålematerialer gir mye støtdemping på relativt lav vekt, men jo tykkere såle, jo mindre kontakt med underlaget. Såletykkelsen alene sier ikke noe om hvor god dempingen er, og det finnes et stort spenn i såletykkelser selv på de skoene med aller mest støtdemping.

Paradoksalt nok er det dog sånn at de høyeste sålene ofte har lavere vekt fordi sålematerialene er veldig luftige. For å få den samme dempingen med tynnere såle brukes materialer med noe høyere vekt. Hva du liker best, er opp til deg. Belastningen på beina innenfor de mest dempa skoene er uansett så lik at det er den skoen som passer deg og steget ditt best, som er nøkkelen. Denne typen sko passer utmerket til rolige langturer og restitusjonsøkter. Løper du mye intervaller finnes det dog sko som passer bedre til den bruken.

Temposko

De lette treningsskoene har i tillegg til den lave vekten egenskaper som gjør de bedre på økter der du skal opp i tempo. Sålematerialene er mer responsive, og de har en lavere såleprofil som gir mer kontakt med underlaget og bedre smidighet.

I denne kategorien sko er det også mange modeller å velge mellom. Her er det om å gjøre å finne den rette miksen mellom nok avlastning og en løpsfølelse som innbyr til morsomme økter. De raskere øktene gir jo en del belastning på beina, så skoene skal være snille nok til at du kan løpe en del kilometer med dem, men lette nok til de raskere øktene. Sko i denne kategorien har en stor oppside med at de er morsommere å løpe med, men på de dagene du skal løpe lenger enn du er vant med, eller på dager der du er sliten etter forrige økt, kan de gi litt tøffere belastning enn de rene mengdetreningsskoene.

Konkurranseskoene har hatt størst utvikling

Det er blant konkurranseskoene det har vært størst utvikling de siste årene. Der disse skoene tidligere har vært ganske tøffe for beina, har det nå kommet mange modeller på markedet som har både mye støtdemping og en løpsfølelse som innbyr til fart og moro. Moderne konkurransesko har mellomsåler i materialer som gir vesentlig mer enegiretur enn tidligere. Dette kombinert med karbonplater som stiver av skoene gir en kombinasjon av støtdemping og fartsfølelse som er meget god.

Konkurransesko nå er såpass skånsomme for beina at de fint kan brukes som treningssko også uten at belastningen blir så stor, men for å holde vekten på skoene nede brukes det materialer som er mindre slitesterke, så de vil ikke tåle lite mye bruk som en treningssko vil gjøre. Når du skal velge konkurransesko, er det obligatorisk å ta turen opp på mølla og prøveløpe, for dette er sko som skal gi det store ekstra på løpsfølelsen.

Vi hjelper deg

Innenfor de forskjellige kategoriene finnes det mange alternativer fra de forskjellige merkene. Når du har bestemt deg for hvilken kategori sko du er ute etter, hjelper vi deg gjerne med å finne din neste treningspartner. Vi ønsker å bidra til at du får en løpesko som du gleder deg til å dra ut å løpe med, og som hjelper deg på vei til målstreken under SpareBank 1 SMN Trondheim Maraton.

Adv:Knarvikmila
Karbon or not karbon
KONDIS TESTER


Karbon or not karbon

Det siste året har jeg hatt et spesielt behov for å teste ut alle disse skoene med karbonplate. Det har vist seg litt vanskelig å få tak i alle de forskjellige modellene. Og på meg virker det som om alle de forskjellige merkene mer eller mindre har lagt seg på linja om lav tilgjengelighet.

Av Tim Bennett

Egentlig er det vel bare Hoka sine modeller du får tak i uten så mye styr. Prismessig virker det jo også som om karbon gjør sko dyrere – ganske mye dyrere også.

Da karbonhysteriet begynte satt jeg i sofaen og leste om disse fantastiske skoene med den plata i såla, mens jeg pusset mine gode, gamle lavprofilsko Adidas Takumi Sen. Disse har gitt meg de fleste gode og raske opplevelser i løp. Men nettet snører seg jo til, og til slutt krøp jeg til korset og fikk tak i mine første karbonsko. Og siden har det altså balla på seg.

Asfaltsko

Etter at jeg nå har testet så mange forskjellige karbonsko, så er nesten det å løpe i sko uten karbon blitt litt «kjedelig». Det kan nok skyldes at jeg nå tror at så fort jeg får på meg karbonsko, så løper jeg automatisk bedre. Det er nok ikke helt sånn da – heldigvis. Det er fortsatt garantert fullt mulig å løpe fort uten karbon, bare så det er sagt.

Jeg har også merket meg at flere og flere av de skoene som lages i dag, ikke nødvendigvis er bra på grus. Sånn er det selvsagt også med karbonskoene. For karbonsko lages nok primært med tanke på at de skal brukes på svart, ny asfalt, så ha det litt i bakhodet. Noen av modellene er testet på grus også, og slitasjen der er klart mye større enn på asfalt. Nesten så jeg angrer på at de er prøvd på grus faktisk.

Konkurranser og intervall

Karbonskoene er nok laget slik at det primære bruksområde er konkurranser og intervall. Altså ikke en typisk slitesko som skal tåle mil etter mil på langturer. Når en ser hvor mye disse skoene koster, så skulle en jo tro at de tåler mye juling. Sånn er det nok ikke.

Mine sko er uansett brukt til alt mulig. Jeg liker å løpe mine rolige langturer på 25-30 kilometer med karbonsko. Litt sånn psykologisk også fordi en sko med karbon gir litt mindre slitasje på foten. Det har jeg merket meg – derfor brukes ofte karbonskoene på langturer.

Bruk også klassiske løpesko

Dette gir en ny problemstilling etter hvert, nemlig det at foten får mindre å gjøre når det er karbonsåle. Over tid kan det igjen gi deg svakere føtter. Ergo så er nok karbonsko mest for konkurranser og intervaller. Så husk å bruke «vanlige» sko også! Dette er også en påminnelse til meg selv.

Når du kommer til den konkurransen hvor du har tenkt å sprenge din egen lydmur, det er da karbonskoene skal frem. Ganske enkelt fordi en sånn sko gir deg litt ekstra hjelp.

Doping?

Blir da karbonsko «doping»? Jeg vet ikke helt altså. Jeg har tenkt litt på det og kommet fram til at karbon definitivt vil hjelpe ganske mange der ute når tider skal presses ned. Men igjen så går det også på hvert enkelt individ sin løpestil. For vi er alle forskjellige og løper deretter også. Kanskje kan karbonsko være bra for de ikke fullt så raske løperne ved at de får bedre opplevelser underveis og mindre slitasje – som fører til bedre tider. Det tenker jeg er helt ok!

Karbonsko er et fremskritt, tenker jeg. Og det største problemet, som jeg ser, er faktisk tilgjengelighet. Den må nok bli bedre.

I forhold til rangering av sko, så er det sånn at Nike i mine øyne fortsatt er det alt annet sammenlignes mot. Det jeg umiddelbart kan si, er at flere merker nå nærmer seg Nike. Det er bra!

Vær oppmerksom på at utvalget av skomodeller på markedet kan ha endret seg noe etter at denne testen ble laget.


Nike Vaporfly 4%

Nike Vaporfly 4 % var skoen som startet den moderne «karbonrevolusjonen» i løpesko da den ble lansert i 2017. Vi tar den med i denne testen av historiske årsaker, selv om den for lengst er ute av produksjon og borte fra butikkhyllene.

Vaporfly 4% har jeg løpt to maraton med – begge i Bergen City Maraton. Vaporfly 4% var skoen med ZoomX, versjon 1. For meg ble nok den versjonen litt i mykeste laget og kontakten med underlaget ble litt deretter også. Og der de andre Nike-modellene får deg til å løpe fortere, så ble Vaporfly 4 % litt sittende igjen i myra. Kontakten med underlaget ble for mykt og jeg lettet liksom ikke med den. Selv ikke den lave vekten (203 gram i størrelse 43) hjalp. Så Vaporfly 4 % ble brukt til to maraton på 3.20-tallet – og ikke noe annet.

I fjor vår fant jeg faktisk frem den skoen igjen og brukte den til rolige løpeturer, type lang. Der funket den veldig bra. Problemet var bare at sålen på den modellen ikke var av det holdbare slaget. Men jeg fikk noen gode turer altså. Droppet på 10 mm er nok nærmere normalen for meg, tror jeg.

Vekt: 203 gram
Dropp: 10 mm
Pris: 2550 kr


New Balance Fuelcell TC

New Balance Fuelcell TC er en tung sko. 257 gram i størrelse 42,5. Noe som egentlig er for mye i min verden. Så den skoen skal nok ikke de superraske bruke til maraton. Skoen har 8 mm dropp, er helt nydelig å ha på foten og dermed veldig behagelig å løpe med. Særlig har den vært super til lange turer på grusveier i marka. Men altså: Det er ingen rask sko. Og karbonplaten, eller sålen for den saks skyld, gir deg lite ekstra.

Her kommer også mitt innspill i forhold til hva en karbonsko egentlig er bra på. Komfort er greia. Jeg mener ganske bestemt at karbonsko gir mer komfort! Du kan løpe lenger mer komfortabelt med en karbonsko er mitt utsagn.

Det er nok kombinasjonen såle + karbon som gjør det. Såla på Fuelcell er litt anonym, men den funker til de lange, komfortable turene. Det gir lite slitasje på beina selv om det blir 30 km. Et lite pluss med modellen er at den blir bedre jo lenger du løper med den.

New Balance har også en lettere utgave, Fuelcell RC Elite, som nok kan være et alternativ til maraton for de raskere løperne.

Vekt: 257 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2000 kr


New Balance Fuelcell RC Elite

Fuelcell RC Elite er en ganske lett sko (211 gram i størrelse 42,5) og mye lettere enn Fuelcell TC. Denne modellen er noe helt annet enn sistnevnte. Sålen er ikke like glatt, faktisk mer ruglete, og det gjør at jeg tenker den kan være god på grus også. Jeg er litt usikker på om jeg syns en så ruglete såle er like kul på asfalt, men det kan være jeg venner meg til. Skoen sitter godt på foten. Kanskje bitte litt trang - særlig i forfot. Skummet i mellomsålen er akkurat passe mykt og gjør at du føler det går sakte selv om du har ganske høy fart.

Jeg tenker at RC Elite nok er en ren maratonsko. Skal du løpe for eksempel i 10-kilometerfart på under 4 min/km, så føler jeg at skoen blir treg. Hele steget tar litt lenger tid. Derfor passer skoen best på maraton.

Totalt sett er jeg litt skuffet. Jeg tenkte dette skulle være en lett og kvikk sko som tvinger deg opp i høy fart, men den leverer faktisk ikke helt der. Så altså: bruk denne på maraton!

Holdbarheten på skoen føles også som den er litt over snittet. Der er den i samme gate som lillebroren TC.

Vekst: 211 gram (i str. 42,5) Dropp: 9 mm Pris: 2500 kr


Hoka Carbon X

Heller ikke Hoka Carbon X er noen lettvekter (247 gram i størrelse 43). Den har litt lavere dropp (4 mm) og er mykere på underlaget. Men dette er en sko for de lange, rolige turene. Jeg har nesten konsekvent brukt denne på de løpeturene hvor jeg føler at beina trenger en skånsom sko. Så for meg er Carbon X definitivt ikke en sko å løpe fort med. Jeg tror faktisk ikke jeg klarer det. Dette fordi det er for mye såle og for mykt mellom fot og underlag.

Men Carbon X er den klart beste «koseskoen». Det betyr at jeg kan løpe og kose meg, uten å bekymre meg for at beina blir såre. For meg som løper sånn ca. hver eneste dag i uka, så er en sånn sko gull verdt.

Det er også verdt å merke seg at Carbon X har blitt oppgradert og erstattet av Carbon X 2.

Vekt: 247 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 2100 kr


Nike Vaporfly Next% og Nike Alphafly Next%

Så kommer vi til de modellene som skiller klinten litt fra hveten.

Her er jeg veldig i tvil om hvilken som egentlig er best. Alphafly er jo skoen som en viss Kipchoge brukte da han løp under 2 timer på maraton høsten 2019. Den skoen var nok enda litt mer modifisert, og kanskje faktisk ulovlig. Det vet egentlig bare Nike.

Jeg har løpt ca. 100 km med den skoen. Og det er den første skoen jeg noen gang har stått i kø for å få tak i!

Alphafly er tung. I min størrelse 30 gram tyngre enn Vaporfly Next%, det vil si 230 gram. Prisen er også tyngre – 3200 kr. Hvilket er mye for en sko.

For å overgå Vaporfly i energy return, er Alphafly i tillegg utstyrt med zoom air pods i forfot. Ved riktig bruk skal de gi deg enda litt mer energy return. Det betyr nok at du må treffe bedre på forfot.

Jeg slet skikkelig med å få skoen på meg, så forbered deg på litt tid der. Den er nemlig trang å komme inn i, så de to hempene som skoen er utstyrt med er der for en grunn. Men når du vel har fått på deg skoen, så sitter den bra uten at det blir trangt. Overdelen i atomknit sitter bra uten at foten har for mye bevegelse sideveis. Overdelen på Vaporfly er litt fastere, men fortsatt god nok.

Alphafly har lavere dropp, 4 mm vs. 8 mm på Vaporfly.

Alphafly, som finnes både i dame- og herremodell, har samme karbonplate som Vaporfly, men blir gradvis tykkere / stivere for hver størrelse. Så jeg med mine 43 i størrelse kommer ganske høyt opp.

Første løpetur var sånn sett ganske interessant. Jeg merket jo helt klart forskjellen og syntes skoen ble litt ustabil – eller wobbly, som en kompis av meg mente. Og jeg er litt usikker på hva det kan bety for de med litt skjøre ankler. Jeg har også det, men så langt har det gått greit.

Noe av moroa med Vaporfly er jo farten. Du løper liksom fort bare du får den på beina. Sånn virker det i hvert fall! Alphafly virker derimot egentlig ikke sånn, men gjør faktisk det samme uten at du merker det. Min første tur med de var en sånn opplevelse. Skoen var litt wobbly og virket tung, men ettersom kilometerne gikk, så løp jeg allikevel klart fortere med den i forhold til andre løpesko – selv på en rolig tur. Farten var altså relativt «høy» - uten at jeg egentlig gjorde noe for det. Kilometertidene ble plutselig mye bedre. Selvsagt litt den der jomfruturen med nye, freshe sko, men allikevel fortere.

Sist helg løp jeg 30 km med den, med innlagte intervaller underveis. En kompis av meg løp med samme sko og jeg fikk «gleden» av å se han løpe bakfra. Han er raskere må vite, så jeg ble nokså lett fraløpt. Men jeg fikk se steget hans bakfra, noe som var interessant. Han løp renere og med et mye bedre steg gjennom hele bevegelsesmønstret. Jeg har egentlig aldri sett han løpe penere. Ikke sånn at du nødvendigvis løper fortere med et pent steg, men kraften blir nok riktigere brukt, tenker jeg.

Jeg føler at Alphafly er litt «ulv i fåreklær». Den ser tung og litt klumpete ut, men så fort du kommer i gang kjenner du at den fungerer. Allikevel er jeg fortsatt litt i tenkeboksen på om den er like god på maraton som Vaporfly. Nike selv mener at den er en mer rendyrket maratonsko enn Vaporfly.

Men å løpe for eksempel 10 km med Alphafly mener jeg er litt bortkastet. Det er liksom ikke der den vil fungere optimalt.

Vaporfly vet jeg funker, for jeg løp vel min letteste maraton noensinne med den i Amsterdam høsten 2019, for øvrig min maraton nr. 97. Det var en kjærlighetshistorie fra start til mål. Jeg løp siste 21 kilometer fire minutter raskere også. Og hadde absolutt ikke et eneste sekund med antydning til ømme eller såre bein. Og i dagene etterpå kjente jeg absolutt ingenting til maratonløpet. Jeg løp for så vidt ikke fortere enn 3.27, men allikevel.

Grunnen til det er garantert karbon + ZoomX-sålen. Alphafly har altså karbon + ZoomX + zoom air. Kan det da egentlig bli dårligere?

Jeg må nok løpe en maraton først for å få en fullstendig sammenligning der. Noen sier også at den litt høyere vekten gjør at valget fort blir Vaporfly. Men husk at Alphafly har litt bedre energy return og dermed blir den enda litt bedre for beina.

Vaporfly har i senere tid også kommet i en ny utgave, kalt Next% 2, men det er i hovedsak kun overdelen som har blitt endret.

Nike Vaporfly Next%
Vekt: 200 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2950 kr

Nike Alphafly Next%
Vekt: 230 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 3200 kr


ON Cloudboom

ON er et sveitsisk merke som jeg egentlig ikke hadde tenkt noe særlig på. Det jeg har testet av de har liksom ikke virket verken bra eller komfortable, selv om jeg har sett at ganske gode utøvere har brukt merket.

Ergo hadde jeg ingen forhåpninger om denne skoen, og første tur var rett og slett en ganske dårlig opplevelse. Det spesielle med ON er sålen som består av x antall elementer med hull i. Disse presses sammen når du treffer underlaget. ON kaller det for clouds (skyer). Du lander mykt og får en eksplosiv takeoff. Og noe av essensen er mest mulig tid i lufta ved hjelp av skyene.

Første turen var som sagt dårlig. Andre turen var mye bedre, uten at jeg helt kan si hvorfor. Kanskje fordi skoen etter min målestokk er «tung», hele 239 gram i str 43, som gjorde at jeg var skeptisk. Men skoen er faktisk ganske ok. Og speedboardplaten av karbon, kombinert med skyene, kommer veldig til sin rett i høy fart. Sålen er også avrundet og gjør at du ruller raskere gjennom steget. Meshen på skoen er veldig behagelig og sitter godt rundt foten.

Jeg tror også sålen tåler ganske mye slitasje, og skoen kan nok i litt større grad brukes på grus og lignende enn de modellene som er helt glatte. Totalen er at skoen er gøy å løpe med. Dog er jeg litt usikker på om den holder seg like bra på en maraton, litt fordi jeg oppfatter sålen som litt hard. Men 10 til 21 km vil fungere bra.

Vekt: 239 gram (i str. 43)
Dropp: 9 mm
Pris: 2200 kr


Adidas Adizero Pro

Adizero Pro var en god start for Adidas på markedet for karbonsko. Skoen veier 238 gram i størrelse 42,5. Den har 10 mm dropp, som er ganske normalt i Adidas-sammenheng. Min første tur med den var på 35 km. Umiddelbart ikke en sånn wow-feeling, men etter noen kilometer fungerte den heldigvis bedre. Jeg tror kanskje jeg ville ha prøvd å få skoen i helt riktig størrelse – ikke for romslig. Meshen på skoen er så bra og føles tight uten å gnage eller føles stram. Meshen er uten tvil et stort pluss. Hælkappen er myk, men sitter mer enn godt nok. Plasseringen av skolissene kan faktisk også justeres til en bedre passform, så test gjerne ut det.

Foamen er Boost og Lightstrike. Det funker. Boost gjør at sålen ikke føles så hard som for eksempel på Adios 5 som er den skoen jeg føler er nærmest å sammenligne med. Adios 5 har også boost, men sammensetningen er litt forskjellig, og Adizero Pro er mer behagelig.

Etter å ha brukt skoen på flere turer føler jeg at den kommer mer til sin rett også. Den blir bedre og bedre.

Det viktigste er at karbonplaten dekker hele skoen, men den er kanskje ikke like stiv som på andre modeller. Det har ingen stor betydning slik jeg ser det.

238 gram gjør den ikke til en superlett konkurransesko, men den føles ikke så tung. I hvert fall ikke i forhold til Adios 5. Men vekten gjør at jeg nok mest vil bruke denne skoen på halv- og helmaraton. På kortere distanser vil jeg ha en sko som kjennes raskere. Konklusjonen min er at Adidas leverer bedre enn jeg fryktet. De har brukt litt tid på den, tenker jeg, og det er bra. Prisen er også helt ok.

Vekt: 238 gram
Dropp: 10 mm
Pris: 1950 kr


Adidas Adizero Adios Pro

Endelig leverer Adidas! Denne skoen er mye bedre enn Adizero Pro. For der Adizero Pro var litt daff, så er denne morsommere å løpe med. Skoen har karbonplate bak og karbonstaver i forfot. Sånn omtrent en stav per tå. Dette skal gjøre energitapet enda mindre. Adidas om det altså, men det kjennes ganske ok ut.

Den store forskjellen er uansett skummet - som er Lightstrike PRO. Den er tjukk, men superlett. Ikke noe boost-materiale i det hele tatt. Det kjennes som om boosten bare hadde ødelagt.

Overdelen er Celermesh her også, som på Adizero Pro. Og Celermesh er perfekt. Mykt, behagelig og luftende. Adios Pro sitter også veldig godt på foten og virker ikke så løs som Adizero Pro gjør.

Totalt sett virker dette som en sko Adidas har brukt litt mer tid på. Den har mer kvalitet. Sålen er helt glatt, så det skal bli spennende å se over tid hvordan den slites. Høyden gjør at skoen kan virke litt ustabil, men det samme synes jeg om Nike Alphafly også. Relativt lett er den også: 227 gram i størrelse 42,5. Altså ganske lik Alphafly i vekt, men Adios føles ganske mye lettere å løpe med. Den er også ganske mye billigere. På distanse tenker jeg 21 og 42 km er perfekt. Noen vi helt sikkert bruke den på 10 km også, men der syns jeg skoen blir for høy og gjør at følelsen med underlaget blir dårligere.

Vekt: 227 gram (i str. 42 2/3)
Dropp: 8 mm
Pris: 2149 kr


Saucony Endorphin Pro

Denne hadde jeg gledet meg masse til. Den veier 217 gram i størrelse 43 med en dropp på 8 mm. Altså ganske lett i vekt. Men jeg syns den virker tung og litt treig. Kule farger, men hele skoen virker kjedelig. Når jeg sier kjedelig, mener jeg at den ser ut som en helt vanlig løpesko. Ikke noe fancy, selv om den har karbonplate.

Heldigvis er ikke dette en motekonkurranse – det er løpinga som er det viktige. Min første løpetur med denne var faktisk en maraton. Ikke noe wow her heller, men mer som en Volvo: driftsikker, stabil og fungerer. Skoen hadde akkurat samme egenskaper på samtlige 42 km og var bunnsolid å løpe med. Den tåler helt klart god fart og har bra komfort. Og best av alt: Slitasjen på beina var lav!

Jeg merket ingenting underveis eller etterpå i forhold til ømme legger og såre bein. Så karbonsålen funker. Skummet i skoen er akkurat passe hardt og stabilt. Det er ikke mye slingring, så steget blir rent og jevnt hele tiden. Overdelen er grei nok. Veldig tradisjonell, med kanskje en aning stivere hælkappe enn andre modeller i denne testen. Skoen er ganske bred i forfoten også, noe som gjør den god på en maraton.

Denne skoen tar deg garantert gjennom en maraton på en bra måte. Du får ingen overraskelser i noen retning. Den gjør jobben sin liksom, og er kanskje den tryggeste modellen for maraton av alle jeg skriver om i denne artikkelen. Det betyr nok også at den kan levere bra på fart i en maraton. Men den mangler altså morsomheten. Det betyr kanskje ikke så mye på en maraton?

Vekt: 217 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2500 kr


Skechers Speed Elite

Skechers er et amerikansk merke, med Meb Keflezighi som trekkplaster gjennom mange år. Skechers er nummer 3 på det amerikanske markedet, så det er mange som bruker det. Jeg har hatt noen Skechers-modeller før, og det har vært lette, raske og komfortable sko. Derfor var det litt spennende å få tak i denne for å teste!

Dette er helt klart den letteste skoen av de alle. Den veier 165 gram i størrelse 42,5 og har et dropp på 4 mm.

Men denne skoen er absolutt ikke for alle. Mest fordi den har så lav vekt at den krever en del å løpe med. Den har ikke den vanlige karbonsålen som dekker hele skoen heller. Her er det mer snakk om «winglets» på forfot. Altså nærmest vinger på ytterside og innerside av forfot. Foamen er ikke supermyk, men mer akkurat passe. I og med at skoen er så lett, så føles den også litt mer ustabil. Den lette vekten gjør at du tvinges fremover, og da kommer karbonvingene til sin rett så det suser!

Hælkappa er det som kanskje mange vil reagere på. Den er der, men den er veldig myk og føles veldig lav. Så akkurat den krever litt tilvenning. Så ta på skoen ordentlig. Overdelen er syntetisk og lett – kanskje ikke så pustende, men god nok.

Dette er definitivt en konkurransesko. Du løper ikke tre timers rolige turer med denne. Til det er den totale komfortfaktoren litt lav.

Men skal du løpe fort, så er det bare å klinke til! For med den lette vekten og at du tvinges forover, så blir det høy fart de luxe. Speed Elite tenker jeg, for oss vanlig dødelige, vil funke best på 5 til 21 km.

Skal du løpe maraton med den, så kan det gjøre litt vondt, tror jeg. Men er du en «rask» maratonløper som er vant til å løpe mye, og dermed har bein som er herdet, så vil den være bra. Jeg tenker jeg prøve den på maraton, men resultatet kan bli hva som helst – og det vil kjennes, vinger eller ei.

Vekt: 165 gram
Dropp: 4 mm
Pris: 2600 kr


Asics Metaracer Tokyo

Asics har jeg ikke brukt på mange år, og det måtte en karbonsko til for at det skulle skje. Men det skjedde med et smell altså. For Metaracer – det er en bra sko det! Det tok meg 37 sekunder å like denne. Alt er sånn jeg vil en ordentlig løpesko skal være. Den er lekker å se på, friske farger, lav profil og bare oser fart!

Den veier 199 gram i størrelse 42,5 med et dropp på 9 mm. Begge deler perfekt for en sko som skal gi deg store opplevelser underveis. Jeg har allerede brukt skoen på halvmaraton, og den fungerte 100 prosent fra start til mål.

Den er lett å løpe med, særlig med den lave profilen. Skummet er akkurat passe hardt slik at du kjenner spretten i overgangen til neste steg. Sålen er sikker som banken på asfalten, og dermed kan du gjøre hvert enkelt steg fullt ut uten å være redd for at skoen skal svikte – selv når det regner. Overdelen er suveren og sitter godt rundt foten. Meshen er også pustende sånn at beina ikke føles innestengte heller. Hælkappen på denne er også relativt myk, men det føles som det sitter godt uansett.

Og ut av det jeg har skrevet over, så har jeg faktisk ingen minuser med denne skoen. Min mening er at med den lave vekten og karbonplaten, så er den perfekt for halvmaraton. Brukes den riktig der, så er de gode tidene rett rundt hjørnet. Men den kan også fungere på maraton, vil jeg tro, fordi den til tross for lav profil og vekt har en demping som er holdbar også over to timer. Prisen er heller ikke sånn avskyelig.

Vekt: 199 gram
Dropp: 9 mm
Pris: 2100 kr


Brooks Hyperion Elite 2

Brooks Hyperion Elite 2 er, etter min høyst personlige mening, den skoen som er nærmest Nike. Kanskje en drøy påstand, men jeg mener nå det uansett.

Skoen veier 215 gram i størrelse 43 og har et dropp på 8 mm. Skummet er altså ikke fullt så hardt, litt mer oppbygd og levert med en teknologi som heter «Rapid Roll». RR gjør at steget ditt blir mer effektivt og raskere gjennomført, noe som også minner litt om stegavviklingen på Nike Vaporfly Next %.

Overdelen er lett, pustende og behagelig rundt foten. Brooks selv mener også at skolissene er avanserte. Der er jeg egentlig ikke så imponert. Men for meg så holder det med at skolissene ikke går opp. Hælkappen er kanskje aningen strammere enn øvrige modeller – faktisk også der ganske lik Nike, men bitte litt mykere.

Jeg har prøvd modellen på langtur – i vekslende fart – og den holder mål. Men ikke bruk denne skoen på grus. Det fortjener den ikke og vil uansett fort bli slitt.

I forhold til distanse, så tenker jeg halvmaraton og maraton. Kanskje mest på maraton da det er der den virkelig kan leve opp til forventningene. Jeg skal definitivt prøve den på maraton. Og tenker altså at denne skoen er ganske så nær Nike Next % i kapasitet. Så hvis du vil ha et alternativ til Next %, så kjøper du Hyperion Elite 2!

Vekt: 215 gram
Dropp: 8 mm
Pris: 2600 kr

Adv:Kondis medlemsannonse
Adv:Kondis medlemsannonse
Trene sammen eller alene?
SOSIAL TRENING

Trene sammen eller alene?

Vi blir sterkere, gladere og trener mer når vi gjør det sammen.

Av Ane Korsvold
Fellestrening: Ei god treningsøkt blir som regel enda bedre når en kan gjøre den sammen med likesinnede. Her er det Kondistreninga i Årnes som er på vei ut på treningstur. (Foto: Marianne Røhme)


Det er godt dokumentert at fysisk aktivitet bidrar til bedre helse, både fysisk og mentalt. Det har positiv effekt på stressnivå, blodtrykk og blodsukkerregulering, og kan forebygge muskel- og skjelettlidelser, depresjon og angstlidelse.

Et interessant spørsmål er om det å trene sammen med andre gir en tilleggsgevinst. Blir treningsutbyttet større og motivasjonen sterkere? Og i en tid med vintermørke og sosiale begrensninger; kan et samhold i treninga gi bedre mental helse og forkorte dørstokkmila?

Forpliktelse øker treningsmengden

Mulighetene til å trene sammen med andre er mange, det være seg gruppetimer på treningssenter, private avtaler eller i organiserte klubber og idrettslag. Felles for dem er at de medfører en form for forpliktelse, enten fordi vi melder oss opp til timer, avtaler fra gang til gang eller har mer faste treningstider. Forpliktelsen gjør det lettere å opprettholde treningsmengden, for terskelen for å droppe ei treningsøkt er høyere sammenlignet med når man gjør avtaler med seg selv. I tillegg lokker de sosiale øktene med komplimenter og heia-rop, som «Dette klarer du», «Kom igjen nå» og «Bra jobba». Litt mer fristende enn et klapp på egen skulder.

Flere studier viser at treningsmengden er større blant personer som trener sammen med andre, sammenlignet med de som trener alene. Og ikke bare trener de mer, men de gjennomfører også de planlagte øktene i større grad. Dette er blant annet illustrert i en amerikansk studie fra 2011 der 25 inaktive personer deltok i et 30 uker langt treningsprosjekt. De første seks ukene bygde de seg opp og ble vant med treningsbelastningen, og deretter trente de seks dager i uka. Resultatet var lavere vekt og kolesterol, økt muskelmasse og O2-opptak, og deltakerne hadde utsatt utviklingen av hjerte- og karsykdom med i snitt 3,6 år. Gledelig, men ikke oppsiktsvekkende utvikling gitt at deltakerne var inaktive i utgangspunktet. Da var det mer overraskende å se at så mange som 98,8 % gjennomførte samtlige treningsøkter, som er imponerende siden de ble satt på en relativt høy treningsmengde over lang tid.

Köhler-effekten øker treningsutbyttet

En artikkel fra 2019 viser ytterligere fordeler ved det å trene sammen. Studien fulgte 97 personer i to uker, og det ble funnet en klar sammenheng mellom opplevd gruppedynamikk og rapportert utmattelse og fornøydhet. Jo mer samhørighet med andre, jo mer innsats under økta og glede etterpå.

Vi presser oss selv hardere når vi trener sammen med andre enn det vi gjør alene. Dette er kjent som Köhler-effekten, som kan ligne et konkurranseelement. Ingen vil være det svakeste leddet i ei gruppe. Fenomenet er blant annet demonstrert i en studie publisert i Journal of Sport and Exercise Psychology, der deltakerne skulle utføre planken i to ulike settinger; alene og sammen med en partner. Partneren var manipulert til alltid å være bedre enn deltakeren. Deltakerne økte tiden sin med imponerende 24 % da de gjennomførte øvelsen sammen med en annen. Vil du ha best mulig utbytte av ei treningsøkt, kan det altså lønne seg å trene sammen med noen du anser som hakket raskere eller sterkere enn deg selv.

Uavhengig av kapasiteten til treningskameraten(e) kan sosial trening føre til at vi prøver øvelser vi ikke hadde tort alene, eller vi får gjort øvelser som krever mer enn én person. Dette gjør treningen mer variert, artig og inspirerende.

Det må legges til at sosial trening også har sine bakdeler. Treningsutbyttet blir ikke stort om vi gjemmer oss bort i et hjørne i en sal eller sløser bort tid på skravling. Det er heller ikke bra om stoltheten blir så stor at vi presser oss for hardt og risikerer feilbelastning og skader.

Bedre livskvalitet og mindre stress

En amerikansk studie publisert i 2017 viser at sosial trening ikke bare har fysiske fordeler, men også psykiske. Studien er ikke stor av størrelse, men funnene er interessante. Forskerne rekrutterte 69 medisinstudenter, en gruppe de hevder er utsatt for et høyt stressnivå og som ofte rapporterer lavere livskvalitet enn andre. Studentene deltok i et 12-ukers treningsprogram, med tre ulike strategier. Noen deltok på en ukentlig gruppetime, og kunne ellers trene så mye de ville. Andre fikk kun trene alene, eller med maksimalt to andre. En tredje gruppe fungerte som kontroller, som ikke fikk lov til å trene annet enn å gå eller sykle transportetapper.

Da perioden var over, viste det seg at deltakerne i fellestreningsgruppen hadde trent i snitt tre timer per uke, mens individualistene hadde trent i snitt fire timer per uke. Kontrollene hadde naturlig nok tilnærmet ingen aktivitet.

Selv om individualistene hadde trent litt mer, var det de som trente sammen med andre som hadde best effekt av treningen. De rapporterte store forbedringer i både mental (12,6 %), fysisk (24,8 %) og emosjonell helse (26 %), og en betydelig reduksjon i opplevd stressnivå (-26,2 %). Bortsett fra en 11 % forbedring i mental helse hos individualistene, så man ingen endringer hverken hos dem eller i kontrollgruppa. I utgangspunktet var det ingen forskjeller på hvordan deltakerne vurderte sin mentale og fysiske helse, eller opplevde stressnivå. Det var heller ingen forskjeller i fysisk form mellom deltakerne i de tre gruppene, så effektene ser ut til å skyldes gruppetreningsprogrammet i seg selv.

Mentale fordeler

At fysisk aktivitet og psykisk helse henger sammen, ble demonstrert i første del av et forskningsprosjekt mellom NTNU og Kondis, der nesten 1300 Kondis-medlemmer besvarte et spørreskjema tilbake i juni 2020. Andelen med symptomer på angst eller depresjon var betydelig lavere blant Kondis-medlemmene sammenlignet med tidligere funn i befolkningen ellers. Spørreundersøkelsen kan ikke forklare kausaliteten (årsakssammenhengen), bare slå fast at det er en sammenheng mellom aktivitetsnivå og mental helse.

Forfattere av studier jeg har lest, trekker fram flere aspekter ved det å trene sammen med andre, som kan forklare sammenhengen mellom sosial trening og mental helse. Det sosiale aspektet kan ha en terapeutisk effekt, enten vi får luftet tanker på en løpetur, eller trent av oss bekymringer i en sal. I mange tilfeller møter vi personer med samme utgangspunkt, livssituasjon og mål som oss selv, og vi kan føle oss som en del av flokken. Treningen blir morsom og engasjerende, for eksempel fordi det brukes musikk og koreografi. Sist, men ikke minst, så bidrar kontakten med andre til at vi smiler mer, og vi får en større utskillelse av endorfiner enn det vi får fra treninga alene.

Krevende forhold for sosiale treningsdyr

Hvor sosiale vi er som treningsdyr, varierer. Noen foretrekker å være ensomme treningsulver, noen er 100 % avhengig av en eller flere treningspartnere, men flesteparten befinner seg nok et sted imellom, der de veksler mellom alenetrening og fellesøkter.

For de to siste gruppene har det siste året vært utfordrende. På grunn av stengte treningssentre, restriksjoner på avstand, gruppestørrelser og antall nærkontakter, har mange måttet avlyse treninger eller tenke alternativt. Jeg skal ikke spekulere i den langsiktige virkningen koronapandemien vil ha på vår fysiske form, men det er utvilsomt viktig at vi opprettholder en form for treningsrutine.

Det er gledelig å se at en stor del av Kondis-medlemmene har greid dette. Da første runde av tidligere nevnt spørreundersøkelse ble sendt ut i juni 2020, svarte hele 64,3 % at de hadde beholdt samme aktivitetsnivå, og 21,9 % at de hadde trent mer de siste tre-fire månedene. Jeg håper tallene står seg i dag også, og basert på det som er skrevet i denne artikkelen; at noe av treningen gjøres sammen med andre. For selv om det er noen begrensninger, er det mulig å gjennomføre trening med andre på en trygg og lovlig måte.

Mange er aktive brukere av treningsapper, og under pandemien har tilgangen på digitale treningsøkter økt. Selv om dette ikke kan erstatte fysiske møter, har noen forskere sett at treningsapper med en form for gruppeaktivitet stimulerer til økt deltakelse og større utbytte. Det kan dreie seg om direktesendte treningsøkter, posting av bilder og tekst etter å ha trent, og utveksling av kommentarer og heiarop.

I tillegg til å ta i bruk digitale løsninger kan vi utnytte det største treningssenteret av dem alle: naturen. Der har vi mulighet til å holde forsvarlig avstand, både innad i gruppa og til andre vi måtte møte. Trenger du enda flere grunner til å komme deg ut, serveres de her: ingen kostnad, døgnåpent, lett tilgjengelig, variasjon, frisk luft, dagslys og naturopplevelser.


image Om artikkelforfatteren

image

Ane Korsvold (f. 1991) jobber som klinisk ernæringsfysiolog hos Oppfrisk i Trondheim. Hun er glad i alt som byr på frisk luft og økt puls, men på øverste hylle står løping i terrenget og skiturer i fjellet. Hun forsøker å inspirere til et sunt kosthold og en aktiv hverdag på Instagram, med kontoen @drivstofftanker.

Bruker Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton som ledestjerne for å få ansatte i aktivitet
HVERDAGSTRENING

Bruker Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton som ledestjerne for å få ansatte i aktivitet

Som hovedsamarbeidspartner bruker Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton som et mål for å motivere de ansatte til å holde seg fysisk aktive gjennom hele året. Det ser ut til å virke.

Blåkledd: Det var over 600 blåkledde Sparebank 1-ansatte som deltok sist Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton ble arrangert. (Foto: Sparebank 1)


Sist Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton ble arrangert for to år siden, bar løypa preg av bankens 600 blåkledde ansatte. Den voldsomme mobiliseringen ga inspirasjon til å motivere enda flere til å stille på startstreken, og målet ble satt til 1000 deltakende ansatte for fjorårets versjon av løpet.

Men så kom pandemien. Det ble vanskelig å gjennomføre arrangementer som planlagt, og det er ikke sikkert det blir noe enklere i år heller.

– Jeg må ærlig innrømme at det kan bli vanskelig. Det er fortsatt usikkert hvordan løpet blir med tanke på smittevernet, og vi må bare se det an. Men målet er i alle fall å klare å få med like mange som i 2019 – og gjerne enda flere hvis det lar seg gjøre, sier Stein Bugge, prosjektleder for Bedre Form i Sparebank 1 SMN-konsernet.

Skaper en kultur for fysisk aktivitet

Initiativet Bedre Form er konsernets måte å motivere de ansatte til nettopp å komme i bedre form og ta vare på sin egen fysiske helse. Det være seg gjennom rabatt på treningsstudio eller aktiviteter som gå- og løpegrupper gjennom året.

– På den måten blir aktivitetene gjennom året et naturlig oppspill til Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton, forteller Stein.

Maratonen blir dermed et mål å jobbe mot, en ledestjerne for trening i hverdagen. Det er viktig for bedriften fordi ansatte i god fysisk form gir lavere sykefravær og høyere prestasjonsnivå.

– Det er bra å skape en kultur om at det er viktig å holde seg i form blant de ansatte. Først og fremst fordi det forebygger livsstilssykdommer, men også fordi vi vet at ansatte som er i god fysisk form også presterer bedre på jobb, sier Stein.

Jobber for å få med «sofagjengen»

Den største utfordringen er som hos bedrifter flest – det å få med seg de som ikke er så aktive fra før. Bedre Form er et tilbud som skal favne alle, enten man trener, trimmer eller mosjonerer.

– Det er som regel slik at treningstilbudene treffer dem som allerede er aktive, og så greier vi ikke å engasjere de som kanskje trenger det – sofagjengen som jeg kaller dem, sier Stein.

Men skal konsernet i det hele tatt være i nærheten av å engasjere alle og enhver, så er det helt essensielt å ha et godt fellesskap og en lav terskel på aktivitetene i bunnen. Moralen er at litt er mye bedre enn ingenting.

– Da må vi gjøre ting sammen, ha ulike grupper og fokusere på at dette er for alle. I 2019 hadde vi for eksempel veldig mange som gikk maratonløypa og som var med på stafettversjonen, og det er et godt tegn. Det må vi prøve å gjøre i år også, sier Stein.

Adv:Nordmarka Skogsmaraton
Bastian Fjelnset lever livet for to
ORGANDONASJON

Bastian Fjelnset lever livet for to

For tre år siden veide Bastian Fjelnset 48 kilo, leveren virket ikke og han ville bare dø. Nå stiller han til start i Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton.

Av: Marianne Røhme
Oppfordring: Bastian oppfordrer alle til å si til sine nærmeste at de er organdonorer. «Si det for å bli det» er mottoet. (Foto: Jannicke Hustad)


Bastian er født med en sjelden leversykdom – gallegangsatresi som er en misdannelse der gallegangene mellom lever og tarm er mer eller mindre tette. Sykdommen rammer tre til seks personer i Norge i året. For å kunne leve med sykdommen måtte han som spebarn gjennom en operasjon som hadde en svært stor risiko. Sansynligheten for å dø av operasjonen var på hele 95 prosent. Sjansen for å dø uten operasjonen var på 100 prosent.

– Foreldrene mine valgte å ta sjansen på operasjonen. Jeg overlevde mot alle ods, men jeg har hele livet levd med leverskade og har måttet regelmessig inn til sykehus for undersøkelser og behandling, forteller Bastian.

Leveren sviktet helt

For tre år siden sviktet leveren fullstendig. Bastian hadde vært på tur med tung sekk en lørdag, og følte ikke han restituerte seg særlig godt etterpå. Han bestemte seg for å dra inn til sykehuset over helga for å sjekke seg. Tilfeldighetene ville ha det til at hans far også skulle inn til sykehuset for en kontroll samme dag, så Bastian kunne sitte på med ham.

Ikke langt fra sykehuset ble plutselig Bastian alvorlig syk og spydde masse blod.

– Min far kjørte bilen opp på fortauet utenfor sykehuset, og sprang inn og hentet en rullestol som han brukte til å frakte meg opp til avdelingen der jeg skulle til undersøkelse. Egentlig burde vi dratt rett til akkutten, men det tenkte vi ikke over, sier Bastian.

De ansatte på avdelingen forstod alvoret og fikk sendt bud på akkutteamet som tok over behandlingen. Bastian ble lagt i narkose og sendt til overvåkning hvor han ble i tolv dager. Deretter kom han tilbake til avdelingen sin.

Bastian var imidlertid ikke bra, og etter en utredning på Rikshospitalet i Oslo ble han satt på listen over de som ventet på å få transplantert lever.

– På det tidspunktet var jeg svært nedkjørt og oppgitt over situasjonen. Jeg ga beskjed om at jeg ikke ønsket noen ny lever, men spurte om de ikke heller kunne hjelpe meg å dø. Det ville de ikke, sier han.

For Bastian var det et møte med onkelen som ble vendepunktet.

– Jeg og onkelen min har hatt svært mye kontakt opp gjennom livet mitt. Det er bare ti års aldersforskjell, og vi har hatt mange fine opplevelser sammen. Uten at noen visste det skrev vi to en hemmelig avtale der vi avtalte at vi etter dette skulle dra på minst to turer sammen i året. Dette kunne være fjellturer i Norge eller utlandet, sydenturer eller andre opplevelser. Det ga meg et ønske om å leve videre. Det var faktisk vendepunktet for meg, sier han.

Etter ni måneder i kø for å få en ny lever, ble Bastian lagt på operasjonsbordet for levertransplantasjon.

– Jeg fikk en utrolig fin lever. Jeg tror det må ha vært en sprek person som har eid den tidligere. Jeg kjente raskt at jeg ble bedre og at overskuddet kom tilbake. Jeg bruker medisiner som skal hindre at jeg frastøter organet, men jeg trenger svært lite medisiner i forhold til det som er vanlig, sier han.

Startet opptreningen

Bastian startet tidlig opptreningen og kom raskt i bedre form.

– Jeg så ut som og følte meg som en levende død før operasjonen. I dag er jeg i kjempeform, sier han og legger til at han iallfall er i god form i forhold til hvordan det var.

Bastian ser at det fortsatt er lenge igjen til han kan kalle seg en rask løper.

– Jeg har som mål å løpe 10-kilometeren i Trondheim Maraton på rundt 65 minutter nå i september. Jeg har også et stort ønske om å få bedre kondis etter hvert, og til neste år håper jeg å komme under timen på 10-kilometeren eller kanskje jeg kan klare å løpe halvmaraton, sier en optimistisk løper.

I dag trener han fem til seks ganger i uka.

– Jeg har tre løpeøkter i uka, to styrketreninger og én tur i skogen eller på fjellet med sekk. Noen pleier ikke regne det å gå noen timer med 20 kilos sekk på ryggen som trening, men jeg kaller det trening, sier han.

Bastian pleier å legge inn en rolig langtur på minst én time og to intervalløkter i uka. Intervallene kan for eksempel være fem ganger fire minutter den ene dagen mens den andre intervalløkta, litt seinere i uka, kan være kortintervaller som tyve intervalldrag der han løper 45 sekunder fort og 15 sekunder pause eller 10 intervalldrag på to minutter.

Når Bastian tar styrkeøvelser gjennomfører han basisøvelser som knebøy, markløft, hang-ups og brystpress hver gang, mens han sper på med andre øvelser i tillegg ut ifra hva han har lyst til.

Til vanlig arbeider han som PT på Impuls treningssenter på Melhus i tillegg til å være frivillig i Den norske turistforening og for Stiftelsen Organdonasjon. Sistnevnte er veldedig samarbeidspartner med Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton, og i tillegg til å fronte organdonorsaken i Trondheim Maraton reiser Bastian også rundt til skoler og underviser.

Han har også turlederkurs for DNT og kan arrangere turer både i Norge og utlandet.

– Jeg liker å arbeide for å få med folk på tur. I DNT har jeg spesialkurs for tilrettelagte turer og pleier å arrangere turer for blinde og svaksynte, sier han.

Bastian har også arrangert en trening for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton og har planer om å arrangere en til når det åpnes opp etter koronanedstenging.

Gleder seg til Trondheim Maraton

Nå gleder Bastian seg til å stille til start i Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton med et viktig budskap på t-skjorta. Han håper at mange vil bli med og løpe for organdonasjon og bidra til oppmerksomhet rundt en sak som reddet livet hans.

– Jeg gleder meg til å være med på folkefesten. Det blir nok helt utrolig, sier han.

Bastian kan følges på Instagram hvor han har profilen @bastipaatur


PT: Bastian arbeider som PT på Impuls treningssenter på Melhus. (Foto: Impuls)

Dette er Stiftelsen Organdonasjon

Stiftelsen Organdonasjon ble etablert i 1997 og har som formål å bidra til å bedre tilgangen på organer for transplantasjoner. Dette gjør de ved å informere allmennheten om hva organdonasjon er, og ved å formidle hvor viktig det er at vi alle tar stilling til organdonasjon mens vi lever.

Stiftelsen Organdonasjon har som visjon at alle som trenger det skal få et organ.

De er pådrivere overfor helsevesen og myndigheter for å sikre at nødvendige ressurser stilles til disposisjon for å redde liv.

Adv:Kondis Hafjell
Viser gjerne fram byen
AMBASSADØRER

3 av 39: Solfrid Hagen (foran med caps), Kenneth Røstad (nr. 3 f.v.) og Eva Holøyen (nr. 3. f.h.) er tre av 39 ambassadører i Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton. Alle tre setter stor pris på den sentrumsnære løypa hvor severdighetene ligger på rekke og rad. (Foto: Kjell Thore Leinhardt)

Viser gjerne fram byen

Solfrid Hagen, Eva Holøyen og Kenneth Røstad viser gjerne fram byen de er så glade i. De er alle ambassadører for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton, og de kan ikke få rost arrangementet og den sentrumsnære løypa godt nok.

Av Marianne Røhme

– Dette er virkelig et arrangement for alle, hvor det finnes en distanse og utfordring for mennesker på alle løpsnivåer, helt fra nybegynnere til garvede maratonløpere, sier Solfrid, og Eva og Kenneth samtykker.

– At Trondheim Maraton er for alle, er jeg et godt eksempel på. Jeg løper ikke fort, men jeg digger den entusiasmen og folkelivet dette representerer, sier Kenneth.

Har vært med flere ganger

De har alle tre vært med flere ganger og løpt alt fra korte distanser til maraton. I år er det på’n igjen. Solfrid har meldt seg på trippelen hvor hun skal løpe våde fem og ti kilometer i tillegg til halvmaraton.

– Planen var å skulle løpe 36 kilometer i Trondheim denne dagen. Nå kan det se ut til at planene blir endret og at jeg kun stiller som fartsholder på halvmaraton for å hjelpe de som skal komme i mål på under to timer, sier hun.

Kenneth planlegger å løpe enten 10 kilometer eller Teammaraton, mens Eva stiller som heiagjeng.

– Jeg har i lengre tid hatt en skade i en fot som nå har utviklet seg til droppfot. Jeg får derfor ikke løpt, men vil gjerne være med som heiagjeng. Jeg vil ikke gå glipp av den herlige stemningen som er rundt arrangementet, sier Eva.

Har fått trent godt

Eva har ikke fått trent noe annet enn lett styrke to ganger i uka i det siste på grunn av skaden, mens Kenneth og Solfrid er i god rute mot arrangementet.

Kenneth trener tre til fire økter hver uke hvor en til to er løpetrening. Resten er sykling, svømming, styrke og squash. Noen skiturer blir det også vinterstid.

– Jeg trener allsidig og lystbetont. Jeg tok et valg for tre til fire år siden om at jeg måtte ta grep om helsen og gjøre noe med livsstilen min. Jeg hadde stor framgang gjennom endret kosthold, mye trening og god oppfølging av Fysmedklinikken. Det var min fysioterapeut der som utfordret meg til å løpe halvmaraton i Trondheim Maraton. Det ble min første deltakelse i 2018. Dette var en tid da jeg trengte noe å trene mot. Jeg sendte da noen ord om meg selv til sjefen for Trondheim Maraton, Morten Rasch Eliassen. Han likte tydeligvis litt positiv galskap og plutselig var jeg blitt ambassadør for arrangementet. Det var stort, sier Kenneth.

Også Solfrid og Eva synes det er stort å få være ambassadører for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton. De er begge svært glade i Trondheim og bidrar gjerne til å kaste lys over arrangementet.

– Jeg søkte om å få være ambassadør etter en utlysning i 2018. Jeg tenkte dette var en fin måte å kombinere løpeglede og det å fronte et arrangement i byen jeg bor i og er stolt av, sier Solfrid.

Det har blitt mye løping på Solfrid, men ettersom det på grunn av koronarestriksjonene har vært få løp å trene mot, har det blitt litt mer tilfeldig trening.

– Jeg har trent mer etter innfallsmetoden og ikke fulgt noe treningsprogram i vinter. Det har ført til at jeg har løpt litt over terskel på omtrent alle øktene og lagt inn svært lite intervalløkter og rolige langturer. Nå har jeg nettopp hoppet på et skreddersydd treningsprogram hvor målet er å komme under 20 minutter på fem kilometer og 40 minutter på 10-kilometer, sier Solfrid som trener nesten hver dag.

Hun har nå to intervalløkter i uka. Den ene kan være bakkeintervaller, mens den andre kan for eksempel være 10 x 800 meter eller et testløp. Dagen etter bakkeintervallene kjører hun en rolig langtur på 80 minutter, mens hun løper en veldig rolig restitusjonstur dagen etter å ha løpt testløp eller 800-metersintervaller. Hun har videre to rolige turer i uka på 30 eller 40 minutter, og en dag er helt treningsfri. Hun legger også inn en styrkeøkt i uka.

Gleder seg

Nå gleder alle tre seg til løpefesten i Trondheim den 4. september. Kenneth og Solfrid satser på å løpe, mens Eva er forberedt på å være heiagjeng.




Sparebank 1 SMN Trondheim Maratons ambassadører

Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton har i skrivende stund 39 ambassadører rundt om i hele landet, og det blir stadig flere.

Av Hanne Formo

Det høres kanskje mye ut å ha 39 ambassadører, men som løpsgeneral Morten Rasch-Eliassen sier: «Folkehelsen er vårt største fokus. Vi ønsker å bidra til at Norge blir litt sprekere og at folk flest kommer seg i form til å kunne mestre hverdagen.»

Folkefest

Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton er en folkefest. Dette er et løp hvor alle kan delta. Vi ønsker å ha med deg som kanskje trenger å komme i gang med trening, og deg som trener litt og er fornøyd med det. Vi vil ha med deg som synes det er gøy å finne på noe sosialt med venner og kolleger, og deg som håper på en liten pers på en av distansene. Sammen er vi Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton.

Vil du løpe en god tid på 42,2 km, så har vi ei relativt lettløpt løype i forhold til mange andre maratonløp i Norge. Mange har løpt gode tider hos oss.

Hvem er ambassadørene?

Ambassadørene våre er deg og meg i alle livsfaser i livet. Uten joggeskoene på finner du oss nemlig overalt. Vi er blant annet tungtransportsjåfører, kontorister, bønder, sykepleiere, førskolelærere og ingeniører. Vi er i mange forskjellige livsfaser i livet. Noen får barn, mens andre ser de flytter ut. Noen liker å løpe raskt, noen liker å løpe langt, andre både løper og går, men alle har en lidenskap for løping og å holde seg i form.

Vi vet hvilken effekt det har å trene mot et mål og oppleve mestring ved å nå det. Vi vet også hvilken effekt det har på livet å være i god form. Dette ønsker vi at alle skal få oppleve, og det er det vi ønsker å dele med deg. Medambassadør Ida Schive beskriver dette slik:

«Personlig vinner jeg hver gang en mållinje krysses. Jeg løper sakte, men kommer aldri sist. Tror mange er redde for nettopp det. Det er et viktig budskap at man skal ikke være redd, selv om man ikke når pallplass.»

Du finner oss på sosiale medier, vi tar med oss folk rundt og løper i løypa og framsnakker generelt arrangementet blant venner og bekjente. Ser du noen i den blå jakka med logoen på, er du hjertelig velkommen til å slå av en (løpe)prat. Bli med oss og vinn et løp gjennom den flotte byen vår!


Ambassadør: Hanne Formo har vært med i ambassadørteamet til Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton fra starten av. (Foto: privat)
Hvor forskjellig er det å løpe på mølle kontra å løpe ute?
MØLLE- VS. UTELØPING

Hvor forskjellig er det å løpe på mølle kontra å løpe ute?

Er det egentlig så mye verre å velge tredemølla på en regnværsdag? Her er noen forhold du bør du tenke på når du skal velge mellom mølleløping og en løpetur ute.

Av Magnus Håmsø
Liten forskjell: Så lenge det er barmark og ikke blåser alt for mye ute, er ikke forskjellen på å løpe på vei ute og på tredemølle inne særlig stor. (Foto: Bjørn Johannessen og Marianne Røhme)


Du skulle ha dratt på joggetur, men regnet står sidelengs. Da er veien til tredemølla kort. Men er det egentlig så stort nederlag å ty til løsninger innendørs, spør fysioterapeut Magnus Håmsø hos Movon i denne artikkelen.

Myten om motbakke på mølle

At du bør ha minst én prosent motbakke på mølla for å simulere utendørs løping, er nærmest opplest og vedtatt flere steder. Men hvorfor er det blitt slik?

For de aller fleste av oss spiller det nemlig ingen rolle.

Mer motbakke gjør det selvsagt tyngre å løpe, og det krever dermed mer energi, men forskjellene er minimale sammenlignet med en joggetur ute.

Denne myten stammer nok i stor grad fra en studie som A.M. Jones og J.H. Doust presenterte i 1996. De så på trente løpere som testet ulik bakkegrad på tredemølle, mellom 0 og 3 prosent i fem ulike hastigheter fra 10,5 til 18 kilometer i timen. Energiforbruket ble sammenlignet med hva de samme løperne fikk da de løp i flat løype utendørs.

Konklusjonen? Løperne brukte i de fleste hastighetene mer energi ute enn på mølle med 0 prosents stigning. 1 prosent bakke på mølla var nærmest forbruket utendørs.

Det er denne konklusjonen som mest sannsynlig har dannet grunnlaget for myten om at du må ha stigning på tredemølla for å få den samme effekten som utendørs løping.

Jeg kaller det en myte fordi Jones og Doust er ikke de eneste som har gjort slike studier. Jayme R. Millers metaanalyse i 2019 konkluderer med at flat mølle er tilsvarende uteløping, i alle fall opp til 16 kilometer i timen. Over 18 kilometer i timen, fant ikke Jones og Doust heller nevneverdige forskjeller mellom 0-3 prosents motbakke på mølle og utendørs løping.

Og så må vi modifisere påstanden litt. For å teste laktat, altså syre, bør du over 1 prosents stigning for å få mer like resultat ute og på tredemølle. For å evaluere maksimalt oksygenopptak, spiller det mindre rolle. Du må altså justere tredemølla ut fra målet med økta hvis du ønsker å gjøre det mest mulig likt løping utendørs.

Det føles tyngre på mølle

Vi er mange som tenker at det er kjedeligere å løpe på tredemølle enn ute. Og det er ingen myte. For ja, det føles faktisk tyngre.

Dersom du ikke får se farten på mølla, vil du si stopp på en lavere hastighet enn du egentlig er i stand til å holde ute. Millers nevnte meta-analyse fant også ut at de fleste velger lavere tempo på tredemølla når de blir bedt om å løpe like fort som ute, dersom de ikke får se hastigheten. De samme løperne treffer bedre hvis de får se hvor fort det går, men synes det føles tyngre enn å løpe ute.

Mest sannsynlig henger dette sammen med luftmotstanden som kjøler deg ned utendørs. I tillegg har du omgivelser ute som kan distrahere deg litt fra arbeidet. Dermed kjenner du ikke like godt på hvor slitsomt det er.

Men husk at selv om det føles tyngre, så er det i alle fall lite som tilsier at du bruker mindre energi hvis du holder deg til samme hastighet som ute.

Nok en myte: «Skyvet»

Du har kanskje også tenkt at tredemølla krever mindre av deg fordi du bare «flyter» på et bånd som drar bakken under deg? Det stemmer ikke.

Bas Van Hooren undersøkte dette i 2020, og konklusjonen er klar: Det betyr ingen verdens ting om det er du som beveger deg over underlaget, eller underlaget som beveger seg under deg. Du må like fullt skyve deg framover for å unngå å skli bakover på mølla, akkurat som du må skyve for å komme deg fremover når du er på løpetur ute. Her ser vi selvsagt bort fra motvind og luftmotstand som du har utendørs.

Underlaget er forskjellig

Det finnes bare veldig små forskjeller i teknikk og belastning mellom løping på mølle sammenlignet med utendørsløping. De fleste forskjellene er så små at de sannsynligvis er irrelevante for de aller, aller fleste.

Men i skaderehabilitering kan det ha noe å si. Forskjellene i belastning handler ifølge en studie gjort av Enrique Colino i 2020 mest sannsynlig om forskjell i hardheten på underlaget og stegfrekvens. De henger i mindre grad sammen med mekanikken av å løpe på et bevegelig underlag.

Selv om det finnes lite forskning på om det er mykere eller hardere å løpe på tredemølle enn ute, vil nok de fleste være enige i at det iallfall er ulikt. Det er stor forskjell på å løpe på mølle og for eksempel kunstgress, løpebane eller asfalt. Det er også stor forskjell mellom både merker og modeller av tredemøller.

Dette kan ha noe å si for skadebehandling. At tredemølla er mykere enn for eksempel betong eller asfalt, gjør at den er mer skånsom og kan tillate at du kommer raskere i gang med løping.

Trolig varierer vi steget vårt i mindre grad på mølle, noe som fører med seg at samme vev blir belastet over lengre tid. Det kan føre med seg utfordringer for enkelte vev å tåle denne belastningen over tid.

Noe å tenke på er også at det er mindre belastning på leggbeinet, men mer belastning for akilles når en løper på mølle. Årsaken til dette er ikke helt kjent, men den reduserte belastningen i leggbeinet kan være relatert til hardheten på underlaget, og den økte belastningen i akilles kan være knyttet til de små forskjellene i muskelbruk og teknikk som man har på tredemølle.

Her er det igjen viktig å minne om at disse små forskjellene vil bety lite dersom man ikke tar de viktigste hensynene som er justering av løpsmengde og hastighet ved løp. Man kan heller tenke seg at man kan tåle litt mer løping på mølle i rehabilitering av en stressfraktur, og tåle litt mindre trening på mølle ved rehabilitering av akillesplager, men det vil i begge tilfeller være viktigst å justere den totale treningsmengden og -intensiteten.


image Om artikkelforfatteren

image

Magnus Håmsø,
(f. 1984) jobber som fysioterapeut og manuellterapeut på Movon (www.movon.no) i Sandnes. Han har de siste ti årene vært ekstra engasjert i løpsteknikk og rehabilitering av løpeskader. En mer dyptgående versjon av denne artikkelen kan finnes på https://movon.no/artikler/tredemolle-vs-utendors-loping. Følg med på https://www.facebook.com/movonsandnes for oppdateringer og nye artikler.
(Foto: privat)

Mange muligheter for treningsoppfølging i pulsklokka
TRENING

Mange muligheter for treningsoppfølging i pulsklokka

– Vi ser innimellom at folk ikke stiller til start fordi de er skadet. Vi i Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton ønsker derfor å spre kompetanse rundt bruk av pulsklokker slik at folk får hjelp til å trene mer riktig og dermed unngå skader.

Det sier Morten Rasch Eliassen som er avdelingsleder i Bedriftsidretten Midt-Norge og leder for Sparebank 1 SMN Trondheim Maraton. De har nå inngått et samarbeid med Polar Nordic, og har fått Polar med på flere konkrete prosjekter.

– Et av prosjektene er et ambassadørprosjekt der vi har utfordret tre av våre ambassadører til å bruke Polarklokken og den nettbaserte løsningen til Polar, Flow, til å planlegge treninga, sier han.

Den ene utøveren skulle prøve å komme under to timer på halvmaraton, en annen hadde som mål å komme under 40 minutter på 10 kilometer, mens den tredje, Kine Holmen, hadde ikke løpt før og fikk en klokke som skulle hjelpe henne med å komme i gang.

Godt fornøyd

Kine er svært godt fornøyd med motivasjonen klokka har gitt henne.

– Hadde du spurt meg for litt over et år siden om hva jeg syntes om løping, ville jeg ha ledd og sagt at jeg heller ville ha badet i slanger enn å løpe. Jeg kunne til nød løpe korte intervaller på tredemølle, men helst ikke det heller. Løping var ikke noe for meg, i alle fall ikke utendørs, ler hun.

Kine hadde prøvd å lære seg å løpe flere ganger, men klarte det ikke.

– Hver gang jeg bestemte meg for å gi løpingen en ny sjanse, så gikk jeg for hardt ut, klarte ikke å regulere farten, noe som resulterte i at jeg var utslitt etter 10 minutter og ga opp. Det skjedde hver eneste gang, sier hun.

Snudde til slutt

Kine valgte likevel å bli med på dette Polarprosjektet, og da merket hun at løpegleden kom til henne.

– Jeg har alltid trodd at en pulsklokke kun målte puls, kalorier og en del andre ting jeg ikke har skjønt meg helt på, men at det også var mulig å sette opp et treningsprogram, ante jeg ikke. Hadde jeg visst at en pulsklokke kunne fungere som en liten personlig trener i klokkeform, og at klokken kom til å bli starten på min løpekarriere, min LØPEGLEDE, så hadde jeg kjøpt en selv for lenge siden, sier hun.

Ved å bruke treningsprogrammet som ligger inne på Polarappen, forteller klokken deg hvor fort (og sakte) og hvor langt du skal løpe.

– Dette har vært til stor hjelp for meg. Jeg hadde aldri vært der jeg er i dag hadde det ikke vært for Polar og treningsklokken min. Jeg har gått fra å være hun som alltid hadde unnskyldninger til å ikke løpe, til å bli hun om løper ute i 16 minusgrader og snøstorm. Og jeg elsker det. Det er klart at man må ha både motivasjon og en dose stahet for å komme over kneika. Dørstokkmila er veldig lang noen dager, men så er det jo en gang sånn at motivasjon ikke er noe som dukker opp ut av det blå. Motivasjon er noe man skaper selv, som kommer via utvikling, fremgang og mestring. Det er ikke sikkert at løping er for alle, men jeg lover at med de riktige forutsetningene og de riktige verktøyene, så er løping for flere enn man skulle tro. Det er jeg et bevis på, sier Kine.


Kom i gang: Kine Holmen syntes det var svært motiverende å bruke pulsklokke da hun skulle komme i gang med løping. (Foto: Privat)
Adv:Kondisløpet Vår 2021